Geiijordbaer Raiivære på vei til NorgeBritiske forskereønsker å dyrke genmodifiserte jordbær.Arten kan være aktuell for bruk også iNorge. Direktoratetfor naturforvaltning(DN) er meget kritisk.

IV&M BulletinJon K. Berg

Det genmodifiserte jordbæretskal være motstandsdyktig motrotsnutebiller, som er et stortproblem for jordbærdyrkere,ogsa i Norge. Det sprøytes ogvannes mot larvene som leverpa rottene til jordbærplantene.Det innspleisede genet kommer fra en erteplante som dyrkes blant annet i Vest-Afrika,Sorøst-Asia og USA.

Som folge av EOS-avtalen,har DN i Trondheim flitt søknaden til behandling.

— Vi har gitt denne søknaden spesiell oppmerskomshet,fordi den genmodifiserte plan-

ten kan være aktuell ogsa fornorske jordbærdyrkere, sierførstekonsulent Norunn S.Myklebust i DN til N&M Bulletin. Men hun understreker atdet sà langt ikke er kommetnoen søknader om utsettingeller markedsføringav genjordbæret til norske myndigheter.

RetenkeligesiderSokeren innrømmer at det erfire for at det aktuelle genetogsa kan ha innvirkning paandre insekter, edderkopperogtusenbein.

I sinô kommentarer kommer I)N inn pa en rekke betenkelige sider ved det genmodifiseile jordbæret. For eksempelviser direktoratet til at det ofteer en glidende overgang mellom nytte- og skadedyr. l3lantannet har snutebiller en nyttigfunksjon i nedbrytningsprosessen. Virvellose dyr har ogsa enrekke funksjoner som pollenspredere, fode og fortæring avandre dyr. Problemet kan da bliat ogsa nødvendige nyttedyr

holdes borte fra jordhærplantene ved hjelp av det innsplisede genet.

AllergiDN frykter i tillegg at ogsaandre planter kan bli motstandsdykt ige mot billen ved atgenet sprer seg i naturen.

Videre nevner DN faren forat enda flere enn i dag kan bliallergiske mot jordbær, fordibæret endrer karakter.

Til sist spor DN omjordhærene inneholder det helseskadelige genet kanamycinresistens.

DNs kommentarer er foreløpig ikke uttommende. Det vilde først bli hvis det kommersøknad om niarkedsfhring atplanten.

MarkedsføringSokanden om utsetting avj ordbærplanten er stilet til britiskemyndigheter. Men som folgeav EUs direktiv vedrørendegenteknologi, skal ogsa søke-ren sende et sammendrag avsøknaden til alle liU/FØS—land.

Blir søknaden innvilet. kanneste skritt bli a søke om mar—kedsføring av produktet. Da masokeren gjennom en ny runde ialle EU’løS—landene.

UsikkertGenmodifiserte organismeromfultes av FØS—avtalen. Mendet er foreløpig usikkert omNorge til slutt kan nekte at engenmodifisert plante settes utog markedsfores her i landet.Norske myndigheter vet ennaikke hva som eventuelt vil skjeh is vi sier nei til en søknad. Salangt har det ikke kommet noen slike søknader her i landet.

- Men det er klart at hvis ensak er godkjent av alle medlemslandene i EIJ, sa ma detvektige argumenter til for atskal kunne si nei, sier Myklebust.

Det norske lovverket pa dette omradet er unikt fordi detlegger stor vekt pa etikk ogsamfunnsnytte i vurdering avtillatelse av genmodifserte organ i smer.

Nye miljomål for norsk vann

____

- Enok må gi lavere energipriser, mener KRF

Sortér - spar millioner og C02

Små land har mye EU-makt

Leserne har stor tillit til N&M Bulletin

Norsk seier: felles klimamål for Europa

side 3

side 4

side 5

side 7

side 10

side 12

Utgitt av Norges Naturvernforbund

Nr. 14 • 25. august • 1995 • 7. årgang

2 • N&M Bulletin Nr 14. 25. august • 1995 Nr 14. 25. august • 1995 N&M Bulletin • 3

Krangelen om behovet for rensing avkommunale avlopsanlegg i ytre Oslofjordfortsetter. ProfessorJohn Gray kommer nâmed knalihard kritikkmot Havforskningsinstituttets forskningsmetoder.

N&M BulletinJon K. Berg

«Totalt uakseptablet», er et avuttrykkene (iray bruker i et brevtil instituttet.

John (iray er hiologiprofessor ed liniversitetei i Oslo.

Som tidi ieei’e omtalt i Natur& Miljo Bulletin. pagar det enhard strid om behovet tor aense fl itrogenei l’ra kommu

nale avlop langs kysten av ytre

)sloljorden. l-Iovdaktorene erflirskn inesstasjonen Flode i—gen, professor John Gray ogkommunene pLi den ene siden,og Statens forurensningstilsyn(SFT) pa den andre. SFT harEitt støtte fra blant andre NorskInstitutt for Vannforskning(N i a) ogl-lavforskningsinstutlei (I—Il).

StridspunktEt av stridspunktene er ornimiljoet i ytre Osloljord har en—dret seg de siste tiarene. III hartidligere hevdet nettopp det.ved Li vise til at okygeninnhol—det har gatt ned de siste 20 til30 irene.

Proli.Lssor (iray har bestridt

dette, ved ii vise til at maleine—todene endret seg i perioden,og at tallene derfor ikke er sam—menl ignbare. 1—lan mente at alle tallene For 1972 matte for—kastes.

Neste skritt ar at III i enrapport tok bort en (lei ekstreme verdier, som ble karakteri—seil som «apenbare feil». Instituttet aviste dessuten at dethadde skjedd metodeendringeri 1969 eller 1972, slik Grayhevdet.

I et nytt brev til I lavtbrskningsinstituttet giirJohn (irayna hardt ut mot instituttetsmod iii sen nger.— Jeg er veldig overrasketover innholdet i deres rapport,skriver Gray innledningsvis.

UakseptabeltGray skriver videre at His sisteutspi Il er «totalt uakseptaheltstatistisk».

«Dere har absolutt ingengrunn for a vite hvilke oksygenverdier som er korrekte oghvilke som er ukorrekte. Derekan ikke bare avvise verdiersom er over 120 til 130% oganta at resten av verdiene erkorrekte. (...) Jeg avviser fulltog helt at dere kan velge Li

akseptere eller avvise (le ‘ erdi—ene som til en lbruihes—temt hypotese». skriver (iray idet uvanlig krasse brevet, I lanskonklusjon er at del ikke erpavist noen reduksjon av oksygennivaet i ytre OsIoij ord.

Det lyktes ikke Natur &Miljø l3ulletin i fii kommentarfra II Is forskningsdirektor I 1cmRune Skjoldal.

Kommunene skalinnen fem år fastette

miljomål for kva lite

ten i ferskvann, fjor

der, kystfarvann og

tilligende områder.

Staten skal sikre seg

at målene ikke blir for

svake.

N&M BulletinJon K. Berçj

I 1000 ga Mi ljoverndeparte—mentet Statens Forurensnings—tilsyn (SET) i oppdrag i utar

beide miljomal for Lille storreanntorekomster i Norge. Aret

etter ble Direktoratet lbr natur—Ior\altning (DN) med i arbeidet.

NLi, fem ar etter, Foreliggerdet et tbrslag ha de to etatene.De gar inn for at kommuneneflir storre frihet og Liils\ ar jonmiljok aliteten i \ Linnlorekom—stene og lilligende omrLider.Den statlige delLiljstyringenskal bort, Innen ar 2000 skalkommunene lage egne mii iijo—mai ved hJelp Li\ plan— og byg—ningsloven. Malerie skal ibI—gesav en handlingsplan.

Tyske forskere frykternâ at målesystemenesom overvåker radioaktive utslipp fra atomkraftverk, ikke registrerer alt som slippes ut.

N&M BulletinOle P. Pedersen

Ved alomkralterket i Krüm—mel i den tyske delsiaten Sch—leswig—l lolstein, har det verten merkverdig stor andel aleukemi—tiNHIer. skri\ er DerSpiegel. I elleve ar har lokalelorskere og innbyggere provd Li

linne bevis tor arsaken -— som

Fl i ti il er det statlige sLerlo—ver. slik som lbrurensningslo—ven, som har regulert vann—kvaliteten.

Vern og bruk1t viktig element i den fore—slatt relornien er at kommunene skal avveie mellom erne—og brLiksinteressene. 1 orvalt—ningen av \annlorekomsteneskal pa den maten justeres etterlokale lnm’hold. Bruksinteres—sene kmi være bading. rekreasjon. fritmdsflske eller behovetfor drikkevann. Tiltakene misil sta i sammenheng med hvilke interesser som prioriteres.

Mcii selv om kommuneneila ibr større frihet, tillater ikkestaten at de tra iiLi av kan skalteog valte med vannene som deil. I bunnen ligger prinsippetrri at eksisterende mi ljokval i—tet ikke skal tbrninges. og atlastsatte mi Ijomal bare kanendres ‘ ed kommunale plLmn—vedtak.

MuksiniuleinngrepI (le stall ige uormene det inei’esdet dessuten niaksimalt tillatteinngrep i urorte vanntorekomsten og omrLider som er i okolo—

de tieste tror skyldes i’adioakti—ve utslipp fra atomkrattvei’ket.

«UforklurIige»FunnEorskei’e ved uni ersitetet iOlclenburg nener nialeinstru—mentene, som skal oerval’Leden i’acl ioakt ive mengden uten—lbr kraltverket, ikke far medseg Lille utslipp.

‘Til na er det funnet «ufor—klarlige» ftrekomster a (leti’adioaktive nietLillet C’eriuni141 . som enten stammer traatoinkrLmltverket eller Ira ‘Is er—nobyl - (il ykken.

Forskerne gLir pLI pa letmg

gisk hLdLmnse. Kommunene skalhvert ar rappoilene til statenom li uken grad miljoinalenenas.

Kommunene blir riktignokikke tvunget til Li lage miljomalfor \Linnforekoinstene. Menunnlater (le Li gjore det, gLir degi i P1’ av stLItI støtte til tbrbe—dringstiltak. Og de mi tinneseg i Lit staten da delinerermLilene pLi egenhLind.

UsikkertDet er usikkert om i’etormenbetyr at vLumkvLil iteten i Norge

lbrbedres. Det blir opp til politikerne i den enkelte kominu—nen a avgJøre.

— Mcii en av el’lbktene avretonmen blir i fa i gang endiskusjon bILult lokalpolitiker—ne hvilke vern— og brukerinter—essene som de onsker imtere. hvis de tbr eksempel ønsker i prioritere fritidsf’iske ogbLiding, betyr det at de mi sørgetor at vaunkvLil teten holdermai. Hittil har det vært mangegode onsker. uten at det i tilstrekkelig grad har vLert frikusei’t pLm hva som mm gjøres tor a

en akseptLmbel vannkvalmtet,sier o eningenior Erik i IauLmn iSFT til N&M Bulletin.

etter det flmnlige stoffet Stronti

(ull i omrLmdet rundt krath er—ket. De skal proe LI tinne vtler—ligere he is lbr Lit det slett ikkeer sa trygt Li bo i nærheten Lt\ et

atomkrattverk, slik myndighetene helst vil ha det til.

Takk forstøtten!

ThønderKompen

Komposteri soarrg.4r Året rundt’

Mijerernhrge materialer - -10cm siolasiondeKt ,red IrlerdrIK

T,rmate,iaie,imp,egre,1 ,,,et hen

— Onkel teerroreq

Per 1611 liter hr 1.350,Pro 211 ter kr1.400,

RØROS OG HOLTÅLEN ARBEIOSSAMViRKE AS

Mitsubishi Motols Co

MMC Norge AS ei relekop Motor GropponPonihoke 43 ihisl,rkko, 0516 OnloKo,,Ior: østre Aker vei 62Telefon, 2265 1420For 22649699

STORELVDAL

KOMMUNE

I.andbrukskonioret

nsvorIig redaktør: Jon K. Berg

Kloakkkrangelenfortsetter

Red. sekr: Ole P. PedersenJournalist Jens P. ToldnæsPostboks 2113 GrOnerløkka0505 OsloBankgiro: 1720.05.00717Postgiro: 0803 50 94602E-pOst: <red.naturvern@osionett.no>Telefon:22 71 5520Telefax: 22 71 5640Neste utgave: 8.9.1995.

Annonser tlf: 2271 9220Annonser fax: 2271 9238Produksjon: Gan Grafisk.Trykket pâ Cycius, 100 prosentresirkulert papir.

Natur & Miljø Bulletin ermedlem av Den norskefagpresses forening, ogtilsluttet Fagpressensredaktorplakat..

Nye niiljøiriålor norsk vann

Bjørn uten vernPolarbjømen er en av 244truede arter liten et Forsvarlig vern i Canada, melderFinancial Post.

Larmende stilihet

4 • N&M Bulletin Ni 14. 25. august • 1995 Nr 14. 25. august • 1995 N&M Bulletin • $

Folk bør få rabattkortsom gjør energienbilligere jo flere enøktiltak du innfører. Detmener Hilde FrafjordJohnson, miljøpolitisktalskvinne for Kristelig Folkeparti.

N&M BulletinOle P. Pedersen

— hva er den viktigste miljø-saken for KRF i tiden somkommer?

— Klima. Pi lang sikt er detjo den saken som virkelig gjelder.

— Hva synes du om klima-meldingen?

Jeg er skuffet. Det er alt forfl og dårlige tiltak, bare noenpene ord om å satse på enok ogalternative energikilder. Derhar jo regjeringen tidligere rasert bevilgningene.

— hvor mye bor Norge redusere sine C02-utslipp?

—. I første omgang må vi nåstabiliseringsmulet. Derfor legger vi nu fram var egen klimapakke for å nu dette. Å lovestore reduksjoner mi, tror jegslår tilbake på oss politikere.

— Men FN skal forhandlefram et forslag til klimaavtale innen 1997. hvilket standpunkt bor Norge ha i forhandlingene?

— Vi bør arbeide for en nedtrappingsplan fra år 2000. gjer

ne over 25 år, hvor sluttresultatet er en vesentlig reduksjon ide globale C01-utslippene. Etforpliktende OECD-tak vilvære det beste.

Utbygjçjernestyrer politikken— Men er det ikke et problemfor dere og velgerne at ingenvil si hvor mye man ønsker aredusere?

— KRF har programfestet atvi skal redusere utslippene med20 prosent innen 2005. Menmed de prognosene vi ser mi,

kan dette bli meget vanskelig.Men vi skal gjøre hva vi kan forå klare det.

— Er det da utrederne ogprognosene som styrer norskklimapolitikk?

— Det største problemet forklimapolitikken er regjeringensoljepolitikk. Så egentlig er detutbyggingssiden som «styrer»,sier Frafjord-Johnson. KRFsklimapakke for å stabilisereutslippene kommer for valget.Tidligere har både Senterpartiet og SV gjort det samme.

Mer burskogvernKRF kommer til å gå inn for

utvidet barskogvern i forholdtil regjeringens forslag. Menbarskogmeldingen blir sammenmed gassmeldingen ikke behandlet før til varen.

KRF-representanten menergassmeldingen erlbrdcfensiv.

— Regjeringen burde gjortmer lbr å legge rammer somgjør det mulig a få mer konvertering til gass fra andre fossilebrensler, Feks. på buss. I Rogaland er det mange som ønskerå gjøre mye. Men de trengerbedre rammevilkår.

KRE kommer til å gå i motbygging av gasskraftverk. Frajord-Johnson varsler ogsa atpartiet vil ga mot at et eventueltkraftverk får fritak fra C02-avgiften.

— Kulldriften på Svalbardhar blant annet betydning fårvare C02-utslipp. Bor kulldriften legges ned?

— Suverenitetsutovelsen erviktigst. Hittil har kulldriftenvært en viktig brikke. Men deter ikke sikkert at det blir tilfellepå lang sikt. Dette er uansett etparadoks i norsk miljøpolitikk.

— Det er vel ikke sa mangestemmer du vinner på å si atdu ønsker il legge ned kull-driften?

Nei, det er nok ikke detlureste jeg kan gjøre. Det vilvære ganske kontroversielt.

— Norge har gått fra tetposisjon til å ligge midt i feltet innen mil jøpolitikken. Erdet fordi det har vært lavtpress fra opposisjonen?

— Det er ikke Stortingets feil.Senterpartiet, KRF og SV utgjør nå en mer samlet miljøop—posisjon enn tidligere. Det miljøpolitiskc presset har økt. Dclviktigste er at situasjonen iArbeiderpartiet har tørandretseg, fra a være rimelig grøntorientert, til å bli partiet «A/SNorge».

Dere står rimelig fritt til åfremme alle gode saker?

Situasjonen gir rom fordemonstrasjonspolitikk, men viakter ikke å være dem somdriver med det.

Energi-rubuttFrafjord-Johnson varsler atKRF ønsker a innibre rabattordninger for folk som gjennomfirer enøk-ti Itak. Partiethar lagt fram en fem-punktsplan får energiøkonomisering.

— På Statoil har man rabatt—kort. Samme prinsipp kan gjennomibres for energiprisen. JoIlere virkemidler, som spare-dusj, du har får å spare energi,jo lavere blirenergiprisen. Detteer frillt iiulig, og stimulererfolk til å gjøre de riktige tingene.

— Regjeringen er helt inkonsekvent i satsingen pa enøk.Først sier regjeringen i Stortinget at det ikke er nødvendig åsatse mer pa enøk, får mankommer et par maneder i etter-kant og sier det helt motsatte iklimameldingen.

Grønn kommisjon

Stortinget nedsatte i Ijor engrønn skattekommisjon, somnettopp skal vurdere hvordanskatter og avgiller kan vris i enmer miljøriktig retning. Fra—Ijord—Johnson har forventninger til arbeidet, som skal væreflrdig til sommeren neste år.

— Det er viktig å få konkretetiltak pa bordet. Jeg tror vi fåret godt verktøy i arbeidet for åsnu skatte- og avgifissystemet.

SkremmendegenerFraljord-Johnson harbnikt myetid pa genteknologi. Ilun erbekymret for utviklingen.

— Vi kan få svært skremniende perspektiver innen genog bioteknologi. Vi ma se nærmere pa importbestemmelsene, men ogsa hva som skjer iNorge. Forbrukerrådets forslagom a merke genmanipulertestoffer er meget bra. Blir forbrukerne kritiske, og lar være åkjøpe varene, virker det ogsaoverfor produsentene.

— Er det for lett å fti tillatelse til å bruke nye stoffer, innenmatvare- eller medisinsk behandling?

— Vi vil nok ofte oppdagevirkningene i etterkant. Men vier relativt flinke i Norge. Etproblem er innføring av produkter fra andre land, hvor kraene til testing og utprøving ermye slappere. Det foregår myesom vi ikke kjenner til.

— Er det ikke vanskelig forNorge å sette foten ned, utenå få med seg EU?

— Vi ma kjempe sammenmed våre alliansepartnere i LE.llvis regjeringen ikke klarerdet, gjorde ikke jobben sin, ogvi får en utvikling vi ikke liker.

Ved å sortere ut våtorganisk matavfall,kan de samlede norske klimagassutslippene reduseres medfire prosent. I tillegggir dette samfunnetet overskudd på 165millioner kroner årlig,viser en ny rapport.

N&M BulletinJens P. Toldnæs

Rapporten fra Statens Foru—rensningstilsyn (SFT), viser atdet er store penge- og miljøgevinster a hente pa å sortere uthageavfall, matavihll og avlillfra næringsmiddelindustrien. Idag blir dtte avfallet får enstor del brent eller deponert,mens alternativet er å bruke dettil dyrefbr, og å komposteredet.

Mercampinçj - menden kanstyresOmfanget av camping i utniarkøker over hele landet, melderNorsk institutt for naturfors—kning (Nina). Erfaringer fraSjodalen i Oppland viser at offentlige reguleringer kan dem—mc opp for dette.

I Sjodalen ble den utstraktecampingen regulert i 1992.

Reguleringen bestod i campingfårbud i en søne pa 100meter fra høved eien gjennomSjodalen og sideveiene til denne. I tillegg ble det opprettetseks såkalte «fjellcamper», medenkel standard og lav avgift.

Reguleringene førte til enkraftig nedgang i campingen.Ninas rapport viser at 30 prosent droppet overnattingene iSjodalen pa grunn av tiltakene.Til sammen sank volumet avcampingtrafikk utenom cam—pingplassene med mellom 40og 50 prosent i høysesongen.Ifølge Nina har ikke campin—gen flyttet til andre omrader.

Ifålge rapporten, «Konsekvensutredning av lbrhud motdeponering/lbrbrenning av vat—organisk avfall», vil dette tiltaket ha størst efftkt nar det gjelder utslippet av klimagasser.

Ved a sortere ut 500 000tonn slikt avfall arlig, kan detotale klimagassutsl ippene iNorge reduseres med tire prosent, hovedsakelig fordi utslippene av metangass fra l’l linge—ne blir laere.

165 millionerSFTs rapport viser at den økonomiske gevinsten totalt er påI 65 millioner kroner, omlag330 kroner for hvert tonn avfall.

Størsteparten utgjores av dereduserte utslippene a’ metan.Rundt 40 millioner kroner får—klares med lavere utslipp avorganisk materiale og nærings—salter, som ibslbr og nitrogen,fra ‘yllingene. I tillegg reduse

res ulempene med vond lukt ogflue- og fugleplager.

Rapporten viser også at deter store muligheter får a redu—sere utslippene av klimagasserytterligere, ved å sortere ut innct organisk nedbrytbart avfall, som trematerialer og pa—p i r.

Gjenvinning økerFra 1993 til 1994 ble mengdengjenvunnet matavfiull fra hus-holdningen i Norge doblet. Likevel blir bare omlag to prosent av det våtorganiske avfal—let gjenvunnet. Mesteparten avdette er fra næringsvirksom—het. Fungerende seksjonssjefSigne Namdal ed SFT skullegjerne sett at utviklingen gikkfortere.— Alle fylkene oppgradererna tillplassene sine, I tterhvertsom dette arbeidet blir fi.rdig,vil gjenvinningsprosenten

6 • N&M Bulletin Nr 14. 25. august • 1995 Nr 14. 25. august • 1995 N&M Bulletin • 7

Takk forstøtten!

vvs dEstqN ASHAUI IV[ NIF IN I NI VVI I- <NP<KINNE ME JEE -- 1_NEEK — III iANI)NKON

Danmarks miljoministerSvend Auken sier Danmark skal være eteksperiment for en ny,økologisk livsstil.

N&M BulletinOle P. Pedersen

Det ‘ar i iniljøvernministerensnatur— og miljøpolitiske redegjørelse ibr Folketinget for touker siden, at Auken kom medsine visjoner for Danmark.

— Natidens miljokrise stikker sa dypt som det danskesamfunnets kri ser i 1814, etterkrigen mot England. i XXO—are—nes lanbrukskrise og I1)3O—are—nes økonomiske depresjon, saAuken i sin redegjørelse, ifølgeden danske avisen Inforniation.

Auken ønsker a bruke begrepet «det økologiske rom»som malestokk for dansk mil—Ji)poi itikk. Begrepet spiller pahvor stor andel av ressursene etmenneske pi jorden kan tileg—ne seg, ir at alle andre mennesker skal kunne ha like mye.

Alternativ Framtid la tidl i—gere i ar fram en rapport om (letøkologiske rommet i Norge.Der gar det fram at dagensforbruk er for høyt i forhold tildet jorda kan tale. For tidenpagir det et europeisk prosjekti 32 land, fr a ‘ urdere deteuropeiske, okologiske rommet. Det anerkjente Wuppert—hal—instituttet for klima, energi og miljø deltar i utrednings—arbeidet.

Skepsis ti!biobrenselOrganisasjonen Det økologis—Le rad advarer na mot kraihgsatsing pa biobrensel i [Jan—mark. Men problemet gjelderikke i Norge, sier Naturvern—forbundet.

Danmark sliter med storjor—derosjon, noe som ogsa gar uto er næringsinnholdet i jorden. Kirsten Illicher Frns i Detokologiske rad sier na at øktsatsing pa hiobrensel, spesieltbrenning a halm. vil lor erredenne situasjonen.

I i’ is man tenker iujenn()mde globale iniljoprobleniene,sier det seg selv at man makomme ti I en radikal konk lu—sjon. Det er ikke akseptabelt atar generasjon bruker sa mange ressurser i var del a verden.at det ikke er noen igjen tilandre og til ‘ are barn ogbarnebarn — pi hele kloden,sier den danske miljovernrni—nisteren til lnformaiion.

— Bruk av biobrensler betyrat det fjernes organisk materiale. og dette ‘ il lr erre (leteksisterende jordtapet, skriverhun i den danske i isen Inibr—mation.

Konsulent Tore Brænd iNorges Naturernlbrbund understreker at situasjonen ikkekan o eribres til Norge.

— lier snakker ‘ i oni hio—energi fra norske skoger. lii—veksten her er mye større enn(fet som tas Lit i dag.

Små land kan ha storinnflytelse på miljopolitikken i EU, viser enny rapport fra FridtjofNansens Institutt(FNI).

N&MBuIletini’ Jon K. Berg

Forsker Agnethe DahI ed i Nlhar pa oppdra fra Mi lj i ivern—departementet undersøkt hvorstor makt Danmark og Nederland har o er FUs miijøpoli—

ikk. De to landene er kjent lira sta k)r en ambisiøs Linje iin i Ijosaker.

i lovedinntrykket fra Dahlsundersøkelse er at det er stortrom for nasjonal hand I efri het imi ljospørsnial i li. I)ahi trekker fram en rekke eksempler paat Danmark og Nederland har\ unnet fram med sine stans—punkter.

Dalil har intervj uet flereemhetsinenn (le to landenesin i Iji dorvaltning. Et klart flertall a dciii mener at landenehar oppnadd betydelig inn fly—telse i internasjonalt miljosam—arbeid som et resultat av I JJ—medlemskapet. (evinstene haroerskygget tipeiie 5Oifl flilgea redusert naslonal fri het imiljosiker. mener de.

KonflikterLikevel er det en i-ekke konflikter mellom Nederland og Dan—mark pa den ene siden, og I lipa (len andre. Mellom Danmark og I U er konti iktene utpreget politiske, og (lei er myeoffentlig debatt om de politiskeinalene. I Nederland. derimot,er kontl iktene mer a adm inis—trLil i’, art. det vil si h ordan

L—reguleringer skal glennom—Ibres. lier er det liten oflenthgoppmerksomhet om konilikte—n e.

Der Nederland har søkt kompromiss, har altsa danskene

algt konfrontasjon. Pa dennematen har de to landene utlylthverandre, mener Dah I.

i n ambisios politikk somDanmark fører, trenger støttefor i kunne gjennomføres. Iiforsøk pa a komme fiam tilkompromiss trenger anibisioseforslag slik at in i lj østandardenforbedres. heter det i rapporten«National ireedom øl Aetionin i U I nv i ron men tal I h cy>>.

Marioff-Nortest a•sUnngå driftsstans pga. urenheter (partikler)i Deres hydrauliske systemer.Marioff-Nortest utfører:

-:- TRYKKTESTING “V’. -‘

* HOT OIL FLUSHlNG* ANALYSERING ---——.:::::

* KJEMISK -

RENGJØRING* BOLTE

TREKKING* VIDEO

INSPEKSJON* FORHANDLER _ I,.

PARKER HANIFIN , i

For informasjon angående løsninger for Pereshydrauliske systemer. ta kontakt för reTëranser og tilbudmed:

F,IOInre Jflhflsen En,.,tvrn,udr Svab,rd

ElEv

13,I.,fiiy. -Ofi-ov:

TSrho, 0..:,.., ‘,iI W0

V-,evk 5,1,0

Auken vil leve livet

Kamerateknikk AS

Karl Johansgt 6,

Oslo

ordpolenindustrier ASGREFSEN VEIEN 26. 0482 OSLO

Små land karmye EU-makt

Takk forstøtten!

HIHB’FOCO q.

Spar.bonken

BIENTealeigata 9 - 0180 OsloTelelon 22 42 47 90Tvlefax 22 2088 33

Mees Pierson NVMunkedamsveien 43

9250 Oslo

ScANvI AGENcIE5

Akersgt. i0158 Oslo

- Umulig å nå målDet er umulig å nå FNs målom stabiliserte utslipp avklimagasser, hevder PekkaKaupp ved det finske skogh)rskningsmnstituttet. IfølgeReuter er årsakene økendebefolkning og kraftig veksti utslippene fra Kina og India.

Sporveien har alltidgrønne ruter

Som du sikkert vet, betyr grønne ruter at prisene er

rimeligere enn normalt. Men grønnfargen symbolise

W’WESTAMARIN AS

rer også miljøvern. At,4er miljøvennlig behø

deg. Men har du ‘.

OIVIC er der ledende prodiseni og mar

kedslorer av marrinro u’vdukln 09 ljefl(sif’Ilar yrkesbrakere og f,IJI3spienn€ske, overhele verden

—. det å reise kollektivtver vi neppe forklare

tenkt over hvor sam

funnsøkonomisk kollek- tivtrafikken egentlig er?

Derfor vil du alltid reise - på grønne ruter enten

Sjostjerner, Asteroidea. klasse av pigghudersom har flat, stjerneformet eller femkantetkropp med sugefotter på undersiden avarmene. Munnen sitter midt på undersidenog fører inn til en sekkformet mage. Defleste sjøstjemer er rovdyr som lever avskjell, krabber og andre bunndyr. Noen avartene har så stor regenerasjonsevne at dekan danne en ny stjerne fra en enkelt arm. Inorske farvann finnes ca. 40 av ca. 2000 arter.

Sjøstjerner; sjøpinnsvin og kråkeboller tarpulsen på havmiøet ved å fungere som etslags miljøtermometer. Der de finnes erdet sunne omgivelser.

Vi som har vårt virke i tilknytning tilhavet forstår hvor viktig det er å ta vare pådet miljøet som er grobunn for alt liv.

NORGES REDERIFORBUNDPostboks 1452 Vika, 0116 Oslo.

Telefon: 22 41 60 80. Telefax: 22 41 50 21.

du velger buss, bane

eller trikk.

Marioff—Nortest a.sTankbåvegen 2 — 4056 Tananger

TILSI 698555—Fax:5l 696714

AS Oslo Sporveier

For 8 hvolrir ml oel og nEr he,l g€’ ralaanrevde’ ei alle a’ korn av motorer bate- ogbarutstvi cm 3 opptre med omla,rke og torsktighet rralurerr.

OMC NOG AlPoEbvks 35533007 Drammen

TvIef om 32898200Teleloks- 3281 0463

ROCKWOOLISOLASJON

Norges ledende totalleverondør av brannsikker byg

ningsisolosjon

RING:

22024000A/S Rockwool

Nydaisveien 21, Fax. 221591 78Poslboke 4215 Torhov. 0401 Oslo

TROMSFYLKFSKOMMIJNE

8 • N&M Bulletin Nr 14. 25. august • 1995 Nr 14 25. august • 1995 N&M Bulletin • 9

KlLDESORTERINGIOSLO

PAPIRPapirbeholdere/containere utpiasseres i stadigflere borettslag og sameier, på kjØpesentre, o.I.

GLASSIgloer på mange sentrale steder i byen.

MATAVFALLsamles inn fra storhusholdninger og gr til grisefôr.

SPESIALAVFALLMiljØstasjoner (utplassert på bensinstasjoner) der

husholdningene leverer spesialavfall gratis.

GJENBRUKSSTASJONERI Brobekkvn. 87 og på Grønmo kan husholdningene

levere inntil 2,5 m3 avfall gratis (må sorteres).

Restavftillet etter sortering tar vi hånd om i våre2forbrenningsanlegg med rØykgassrensing

. og energigjenvinning.

Oslo kommune Renholdsverket— Avd. for miljø og utvikling til. 22 22 71 50

Spesialavfall- og gjenbmksstasjon tif. 22 64 58 98

NSB er Norges største transportbedritt medca. 12500 tilsatte. Konsernstab Helse, miligog sikkerhet skal på vegne av adm. direktørinitiere, koordinere, videreutvikle, overvåke ogkontrollere bedriftens overordnede politikk,tiltak og aktiviteter på områdene helse,arbeidsmiljø, ytre miljø, kvalitet og sikring.

M iljørådgiverVed Konsernstab HMS er det ledig en stillingsom rådgiver på ytre miljø-området.

Miljorådgiveren vil ha ansvar for:* at det etableres og innarbeides mål, tiltak og

aktiviteter, prosedyrer og rutiner som sikrerutvikling av jernbanens miljøvennhighet ogNSB som grønn bedrift.

* at det initieres og gjennomføres prosjekter,utredninger, kampanjer og tiltak som fremmer NSBs miljøpolitiske mål.

* at det gis miljøfaglig bistand til enhetene.* at miljø revisjoner blir gjennomført/fulgt opp.* ekstern kontakt og samarbeid med ytre

miljøfora i inn- og utland.

Krav til søkeren:* samarbeids- og lederegenskaper.* høyere teknisk eller naturvitenskapelig

utdannelse, ev. annen relevant høyereutdanning.

* erfaring fra miljøarbed, revisjonsarbeid ellerutredningsarbeid.

* strategiske og analytiske evner.* evne til selvstendig, systematisk arbeid,

kreativitet og resultatoppnåelse.* gode språkferdigheter (inkl, ett sentralt

fremmedspråk).

Arbeidsplassen er i NSBs hovedadministrasjon, Prinsens gate 7-9, Oslo.Nærmere opplysninger om stillingen vedHMS-sjet Sverre Røed Larsen (tlf. 22367141).Telefax 22367145. X.400: G=sverre; S=roedlarsen; O=konsern; P=nsb; A=telemax: C=no.

Søknad sendes innen 11. september 1995 til:NSB Konsernstab Helse, miljø og sikkerhet0048 Oslo

Samferdselsdepartementet har begynt fortiøpende å legge utsine pressemeldinger på <http:/odin.dep.no/>.

nrSILFAS

Postboks 4123, 2301 HemarSamvirkeorganisasjon for 29.000 norske kubender

Takk for støtten!

Hovedentrepenør for utbyggingen avSkullerud Vannrenseannlegg

iei eKKEn av Norges ledende entrepenorbedrifter

Miljø på nett

I denne spalten presenterer vi natur- og miljørelaterte steder på skogsfondet. Adressen for mer info (portugisisk) er: <http://Internet www.cr-df.rnp.br/--diaJhomedia.htm>.

Støtt RUoniRegnskogsengasjerte mennesker kan nå gi sin støtte til Raoni,kayapé-høvdingen som sammen med Sting opprettet Regn-

NANNESTADALMENNINGENE

2030 NANNESTAD

STØTTER NORGESNATURVERNFORBUND

Det svenske instituttet Swedish Environment Institute treffes nåpå <http://nn.apc.org/sei/>.

NM BulletinEnkelte av våre artikler er tilgjengelig på Internet, via TelepostsScandinavia Online: <http://www.telepost.no/Natur/Welcome.html>. God fornøyelse!

LIVSKRAFTIG SKOGER VIKTIG

Gi trærne en ren fremtid

Fylkeslandbrukskontoreti Oslo og Akershus

SKOGBRUKSSJEFEN IBorre, Tønsberg,

Nøtterøy og Tjøme

SKOGBRUKSETATEN

Ila og LillebySmelteverkPb. 5410 Lade

7002 Trondheim

BKK

Produsent av ren ogfornybar energigjennom 75 år

Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap DAMidtunhaugen 10, Posthoks 383,5051 Nesttun

tif: 55 10 1520, faks: 55 102664

Norsk institutt for skogforskn ingNorwegian Forest Research Institute

Norsk institutt for skorforskning (NISK) er den eneste forskningsInstitusjonen i Norge som har kompetanse pa alle sider avskogressursbegrepet. I dette begrepet ligger sern av kosvstemer.ulike former for bruk as skog og produksjon og utnyttelse avtrevirke.

Det overordnede maI for NISK er å ftwbedre grunnlagetfor en berekraftig. allsidig bruk av skogen i Norge.

5Çor,k ntItuti lot koIorsknin. I1,keseLs 12. 1450 AsTIL: 54)4)000 F.ix: 549429 50

VI lytter gjerne tilforbrukernes ønsker

NORSK RØDT FE

iUNION

— et godt papir

10 • N&M Bulletin Nr 14. 25. august • 1995 Nr 14. 25. august • 1995 N&M Bulletin • 11

Takk forstøtten!

Skogbruksetatcn Ficsberg‘Vi støtter kampen mot sur nedbør.

Voss lidustrier

Sju av ti lesere menerN&M Bulletin i «storgrad)) gir et troverdiginntrykk. Det viser enundersøkelse FireFakta har utført.

N&M BulletinOle P Pedersen

Undersøkelsen ble utført likefør sommei-en. a oppdrag fraN&M Bulletin. 100 abonnen—ter ble spurt hva de mener ommi Ijuavisen.• Ni av ti mener den er higl g

interessant.• Ni av ti mener at bulletinen i

stor eller til en v iss grad giret troverdig inntrykk.

• (ijennomsnittl ig lesetid erover 20 minutter.I lans Øivind Dalby, daglig

leder i Fire Fakta, mener resultatet er meget bra.

Vil lese omklassiskUndersøkelsen viser at tre avfire lesere mener det er megetinteressant i lese om stolT somhandler om vern av natur, planter og dyrearter. I )et er klart

flere enn de som mener detsamme om energi og samlbrd—sel, mens en tredjedel menervart stoff fra utenlandske tidsskrifter er meget interessant.

Nei til Internet?Undersøkelsen viser at atli pro—seilt av leserne ikke er interesserte i a betale for et abonnement via Internet. Bakgrunns—tallene, som riktignok er bygget pa et tynt materiale, viseri in i dl ciii (I at (le som n allerede erI nternet—brukere, godt kan tenke seg et slikt abonnement.

KortavdelingenGrønt nummer

Stor tillit tilN&M Bulletin

Takk for støtten!

VMi

ODDA SMELTEVERKA BOC OROUP COMPANY

VEST-MILJØçir tota11umsin’’ur iniutn az’fiillslmnndh’ring

iSCAINDMIL.Jø AS

.—

i,,ioke iik,zi,Ji,i,,s(i ‘IliIl’iIlçi.lr fr

:i’li1:«i ‘Iji’ , ilJøoIZ’.i/n i fiku’.. !_ (y

‘rvu,’irii.i gir Vi’oi’1iIjo«rlloiiigi’, Å «sililt’.sikreog I «nu, uurrruu.u’uIiktzgc ui.’IiIls1ui i/oiuIguur.

Van’ tu’un’stu’r ur viktige og rikiigu’.I iii ‘il i, fu’Juuisu’ru’ ju,.-

Arbeidsløse fårmiljojobberDanskene vil mi sette ledige avisen Informalion. er mi fitr— nesker kan en rekke oppgaverhender til a utlbre miljoarbemd. slaget klart til a legges ftam tor innen vannlbrsyning, kloakk—

M iljøvernmmnister Svend det danske Folketinget. renovering. opprydning av av—Auken har i lengre tid bebudet Specialarbejdertbrbundetgu tillsdepot. gienbruk, naturen—at Danmark skal bruke arbeids— tidligere i ar ut en rapport som opprett ing. byokologi og kol—løse til a ut ti tre uloste miljø— viste liv i Ike oppgaver som kan lektivtrali kk løses.oppgav er. Ilitlge (len danske løses. Med 40 000 flere men—

• !t’IotiOIu o’ «uunluu’ntiurg • C’uuutuuiuursu’rvicu’av suu’ouuuIuiefruII Mot iuI «i’,’ Inuuuttu’un,g

• Mot tak av i.iuuliolju’ av juruuuluksjouuo_tro liii!, tank og fuut ogJoriuuuksavjall

• 1iuuki’uiok • Sontu’ruuug.’uuuulu’i4g• Siuiuutsuguuug • G/u’nvuu,niiug

• IlUfni • Kjop v si, ulpju’rU

og ovu’rskolsnatu’nuah’

Avfall — ditt problem, vår utfordring

Vest-Miljø AS\!ii.,\i. • «0,1) )oc,.l. I 0 (il , 0)

\,-..l\i ,l.,\,.l,O((,)Kr.l.1.,i,).I;)’.\, .l\i,), le, \s • «.‘‘l5l).,, • tIL ‘7: Ol Il:

Et av norges største trykkerierbidrar aktivt til spredning avinformasjon om vårt miljø.

Kontakt oss!

Gcs

Besøksadr.: Tvetenveien 32 • Postadr.: P8. 32, 0611 OsloTelefon: 226520 10 • Telefax: 22654330

NORGE. 4.,

LAG

KRCHERRengjøringssystemer

Verdens største leverandør avhøytrykksvaskere.Totalleverandør av renholdsmaskpner.Spesialavdeling for ABC - vemeutstyr,feltkjøkken,vannrenseaniegg,feltvaskener etc.

I%M

TEXACO

Hydro Texaco ASDrammensveien 134, 0212 Oslotlf22 124000/fax22 124050

.

.tlftlffax

KARCHERLIVET ER IKKE DET SAMME UTEN

.

22124180030322 1241

004550

Salgskontoret

1, 001111 0 ‘OS01,11 (1.I.

‘‘,.,b,,k, ‘‘4.« ,F,•I,,”. «00.1 (1.1,,

IcIcI’’o 2223 vI

510 Bor15’,. 5505 ‘I Oil

i .,r.ic ‘,. 2 ‘l (Il ‘Ol

tiffax

221242221242

0050

NÅ 430 STASJONER - KJEMPEFINT!

HASTEBLAD Ettersendes ikke vedvarig adresseendring.

Returadresse:Natur & Miljø BulletinBoks 2113 Grünerløkka0505 Oslo

12 • N&M Bulletin Nr 14. 25. august • lgg5

Norsk seier: eIIeskliniamål or EuropaDet går mot et fellesvesteuropeisk mål forå redusere utslippeneav klimagassen karbondioksyd (C02). Detblir en viktig seier foroljenasjonen Norge.

N&M BulletinOle P. Pedersen

OECD-landene blir antakeligenige om å utrede en slik løsning pa et forhandlingsmøte iGenéve denne uken. Møtet erde første oftisielle samtalenesiden den store klimakonferansen i l3erlin i april. Malet for denye forhandlingene er a komme fram til en avtale som skalredusere utslippene av C02 iindustrialiserte land.

Norge har lenge ivret for atflere land ma gå sammen for åredusere utslippene sammen, istedet ft)r at hvert enkelt landihrplikter seg til reduksjonerinnen landets grenser. Et fellesOECI)-mål åpner for at Norgekan slippe å redusere sine utslipp, hvis andre land patar segekstra forpliktelser. Prinsippetkalles hyrdefordeling. og skalna utredes nærmere. I Ivis utredningen blir akseptert, er det1lles målet et faktum.

Fru prinsipp tilpraksis— Sjansene thr a få enighet omdette er gode. Prinsippet er allerede slatt låst, men det gjelder a omsette byrdefordel ingeni praktisk handling, og å kartlegge de problemene som kandukke opp. Det sier Atle Fretheim til N&M Bulletin. Fret—heim leder Norges forhand—lingsdelegasjon pa møtet i Ge—

nåve denne uken.Tidligere har Norge ogsa

arbeidet aktivt for a ga gjennomslag for «IHIes gjennomfiring», som betyr at rike landkan kjøpe opp billige klirnatiltak i u—land. Forslaget har møttstor skepsis og sterke protesterfra ti—land og miljoorganisasjo—ner. Derimot skulle det væreuproblematisk får u-landene åakseptere et felles reduksjons—maI innen OECD.

Forhundler omett årFretheim karakteriserer møtetsom en transportetappe. (ienéve-forhandli ngene skal lårst ogfremst sette i gang en (lei utredningsarheid. Antakelig vil utredningsperioden vare i et drøytar, får de fårste reelle forhandlingene kan begynne i sluttenav 1996.

— Vi er opptatt av at utred—

ut, selv om det er viktig, sierFretheim. 1-lan understreker atdet er viktig å ha klart et Ibrslagtil avtale nar klimaa talensneste partskonferanse avholdesi 1997.

Fretheirn mener sporsmale—ne om byrde lbrdeling og fellesgjennomfåring blir viktige forNorge a møtet.

-. OECD vil nok spille ensentral rolle nar det gjelderbyrdeforde I ingen. Vi vet atmange OECD-land er innefor—statt med forslaget. EU stotterogsa prinsippet, påpeker Fret—heim.

— VanskeligFagsjeti Norges Naturvernforbund, Tore Killingland, er ikkeoverrasket over at Norge na serut til a få gjennomslag for etfelles OECD-mai.

— Dette vil være en lårdel for

konstant undergraver Norgeseget maI om å stabilisere ut—slippene.

Killingland frykter at et felles OECD—mål i franitiden kangjøre det svært ‘vanskelig å pa‘virke regjeringens klmmapoh—tikk.

— Det er fare for at dci te laseross ti len forpliktelse som er forsvak i forhold til det miljøettrenger. Samtidig er det posi—ti’vt at man :irbeider med regio—nale maI, fordi det blir et samarbeid mellom likeverdige parter, og ikke mellom rik og fattig, slik Norge har ivret får.

— Men det er to måter agjennomføre regionale mål:enten skal alle landene i omra—det redusere like mye. eller sainnfører man forskjeller fra landtil land. Den tårste løsningener klart den beste, sier Kilhngland.

ningsarbeidet ikke om trekke Norge, fordi Arbeiderpartiet

Miljakulender

21.— 25. august: Environmental radioactivityin the Arctic. Internasjonal konferanse i Oslo,arrangert av bl.a. Statens strålevem. Mer info:6716 2537.22.—25. august: ENS 1995. Stor miljøkonferanse i Stavanger. Mer info: 5187 0050.28. —31. august: Miljö 95. Messe om næringsliv og miljø, Göteborg. Mer info: +46 - 31109 100.31.august—14. september: Bergen kommune arrangerer miljøverksted, bymiljø 95.1. september: Den elektroniske motorveienog miljøinformasjon. Seminar i Arendal, arrangert av Grid, 3703 5650.5. — 6. september: Bo og leve i by. Miljøbykonferanse i Bergen.7. —8. september: Sunne boliger og bomiljø.Seminar arrangert av Sunnere By 95, Bergen

kommune. Mer info: 5556 6340.10. september: Miljømarsjen på Skrim. Merinfo: Hermann Nilsen, 3304 3785.10. — 17. september: Naturvandring, arrangert av Den norske turistforening.11. september: Kommune- og fylkestingsvalg.15. september: Vil genteknologien fremme etbærekraftig landbruk? Åpent møte i Oslo,arrangert av Bioteknologinemda. Mer info:2234 8791.17. september: Rovdyrkonferanse, arrangertav Verdens Naturfond.19. september: Sur nedbør-seminar i Grimstad. Arrangør: Tverrfaglige etatsgrupper forforsuringsspørsmål. Mer info: 3701 7605(Aust-Agder Skogselskap).2. oktober: Stortingets høstsesjon starter.