Hva og hvorfor - uio.no · Hva og hvorfor • Hva –En folkerettslig avtale som skal sikre...

JUS 2111, EØS-rett – Høst 2015

Per Elvestuen, Europautredningen

Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

(http://www.jus.uio.no/europarett)

Senter for europarett, Finn Arnesen, finn.arnesen@jus.uio.no, 22 85 96 13

Hva og hvorfor

• Hva – En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet varer, tjenester

personer og kapital over landegrensene, og like spilleregler

• Hvorfor? – Rom for atskillig uenighet her, men

– Markedstilgang, konkurranseevne og tilhørighet

• Hvorfor et emne i studiet? – Flodbølgemetaforen

– Godt egnet til å diskutere – og illustrere – rettslige problemstillinger

som oppstår også i andre emner.

Opplegget

• Læremidler, og studiet av EØS-retten

• Grunnleggende trekk ved EØS-retten

• Homogenitetsambisjonen, virkemidler og grenser

• Forbudet mot kvantitative importrestriksjoner og tiltak

med tilsvarende virkning som kvantitative

importrestriksjoner

• Virkninger av EØS-strid

Læremidler og studiet av EØS-rett

• Kunnskapskrav – God forståelse av

• Kravene til gjennomføring av EØS-regler i norsk rett

• EØS-reglenes betydning i norsk rett

• Reglene om fritt varebytte i avtalens hoveddel

– Kjennskap til

• Hovedtrekkene ved EU- og EØS-retten

• Institusjoner og beslutningsprosess i EØS

• Generelle hovedtrekk ved forbudene mot hindringer for fri

bevegelighet, og modifikasjonene i disse forbudene

• Læremidler – Sejersted m.fl., EØS-rett, 3. utg. 2011, kapitlene 1 til 9, unntatt

noen avsnitt, og kapitlene 14 til 17

– Fredriksen og Mathisen, EØS-rett, 2. utg. 2014 – dekker det meste

av kunnskapskravene, men ikke når det gjelder fri bevegelighet for

– EU og EØS-retten i Knophs Oversikt over Norges rett, 14. utg.

2014, §§ 14 til 17 – innføring og repetisjon

– Forelesningsmateriale og kursoppgaver

• Studiet av EØS-rett – EØS-rett er nettopp det - «rett»

• les også primærkilder – dvs traktater og rettspraksis

• Forbindelseslinjer til andre fag i JUS2111 – Statsforfatningsrett

• Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid

– Folkerett

• Folkerettens kilder og metode

• Individenes stilling i folkeretten

• Staters ansvar ved brudd på folkeretten

• EØS som særegen internasjonal samarbeidsform

Grunnleggende trekk ved EØS-

retten

• Betydning i et nøtteskall

• EØS-rett er juss

• EØS-avtale og EU-rett – Ambisjonen

– Homogenitetsmålsettingen

– Viktige ulikheter

• EØS i hovedtrekk

EØS-rettens betydning i et nøtteskall

• EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til

nasjonale myndigheter

• Forpliktelsene etter EØS-avtalen er søkt gjennomført i norsk

rett ved bestemmelser som er gitt forrang for andre

bestemmelser i norsk rett

• (Noen) individer og foretak vil som regel nyte godt av

begrensningene, og angripe myndighetsvedtak som ikke

respekterer dem.

• Mens det før langt på vei var et politisk spørsmål hva retten

skulle være («juss er størknet politikk»), er det nå et rettslig

spørsmål hva politikken kan være

Etablering av EØS-rettens innhold er juss –

hvordan (EØS-)jurister argumenterer

• Prinsipielt sett er neppe noen juridiske spørsmål

endelig avklart

• Juss handler om å argumentere overbevisende for

en bestemt regelforståelse og/eller løsning

• Hva gir argumenter overbevisningskraft?

– Autoritet (Avtalens ordlyd og avgjørelser fra organer som

løser spørsmål med endelig virkning mellom partene i en

tvist)

– Formålsrasjonalitet

– Konsistens

– Rettstatsidealer (forutberegnelighet, likhet, osv)

EØS-tolkning, en flerleddet prosess

• Første ledd

– Hva krever EØS-retten av

norsk rett?

• Annet ledd

– EØS-retten i norsk rett?

• Tredje ledd

– Hvordan løser vi eventuelle

konflikter

Hva krever EØS-retten av norsk

• EU-domstolens tolkningsstil er EFTA-domstolens forbilde, og følges også av Høyesterett

• Ordlyden – flerspråklighet (LoR 2015 s. 344 flg.)

• Forarbeider

– De opprinnelige traktatene og EØS-avtalens hoveddel: Ikke offentlig kjent

– Sekundærlovginingen. Omfattende forarbeider foreligger, utvikling i EU-domstolens praksis. Større tilbøyelighet til å gjøre bruk av dem nå enn før

– Fortalene til rettsaktene – forarbeidsbruk ofte unødvendig.

Hva krever EØS-retten …

• Rettspraksis

– EU-domstolens bruk av egen praksis ved tolkningen av EU-retten – omfattende bruk

• Men den følges ikke alltid, jf Keck

– EFTA-domstolens bruk av EU-domstolens, og egen, praksis

• EØS 6/ODA 3

• EFTA-domstolens dilemma: Ekko eller selvstendig domstol

– Høyesterett. Særlig om Rt. 2013 side 258, STX

– EU-domstolens bruk av EFTA-domstolens praksis ved tolkningen av EU-retten og EØS-avtalen

Hva krever EØS-retten …

• Regelharmoni/sammenhengsbetraktninger

– Brukes ofte

• Homogenitetsmålsettingen

– Homogenitet og dynamikk ved tolkningen av bestemmelser om

• de fire friheter, konkurranse, statsstøtte og sekundærlovgivning

• avgrensningen av EØS-avtalens virkefelt, sak E-4/04, Pedicel

• Reelle hensyn (godhetsvurderinger av mulige resultater)

– Termen brukes ikke – men både EU- og EFTA-domstolen gjør utstrakt bruk av dem

– Effet utile – hensynet til EF-rettens effektive virkning – brukt i en rekke sammenhenger, også brukt av EFTA-domstolen, jf. sak E-8/07, Nguyen

EØS-retten i norsk rett

• Utgangspunktet: Gjennomføring er nødvendig, og

dermed blir de norske rettskildeprinsippene sentrale

• EØS-l. § 1 – hoveddelen gjelder som lov

• EØS 7

– Forordninger – gjennomføres uendret

– Direktiver – norsk lov eller forskrift tilpasses

• Presumsjonsprinsippets betydning ved fastleggelsen

av norsk rettsregel – Rt. 2000 s. 1811, Finanger I

• Kravet om EØS-konform tolkning, E-1/07, A

Konflikttilfellene

• Situasjonen

• EØS-loven § 2

• EØS-rettens krav

– Sak E-4/01, Karlsson – ikke krav om «direkte virkning»

– Sak E-1/07, Straffesak mot A – plikt til «så langt mulig» å tolke

nasjonale bestemmelser slik at nasjonal rett gir grunnlag for den

regelen EØS-retten krever

• Presumsjonsprinsippet en gang til

– Rt. 2000 s. 1811, Finanger I

EØS-avtale og EU-rett

• Ambisjonen

• Virkemiddel:

Homogenitet

• Viktige ulikheter

Ambisjonen: Utvide det indre

marked

• Begrunnelse på EFTA-siden

– Fellesakten (1986) og revitaliseringen av EF-samarbeidet

– Eneste politisk mulige oppkobling til EF

• Tilvenningsstrategi

• Begrunnelse på EF-siden

– Integrasjon i flere hastigheter

• Venteværelse/forberedelsesleir

– Ingen medlemskapssøknader nå takk

Virkemiddel: Homogenitet, dvs

EØS som EU, oversikt

• Uttrykt homogenitetsmålsetting

• Lojalitetsplikt (EØS art. 3)

• Lik ordlyd i EØS-avtalens som i EUs regelverk

• Håndheving og domstolskontroll

• Tolkningsanvisninger (EØS art. 6, ODA art. 3)

• Kanalisering av tolkningsspørsmål (EØS art. 107, ODA art. 34 og TEUV art. 267)

• Overvåking og eventuell korreksjon av praksis i EU- og EFTA-domstolen (EØS art. 105 nr. 2 og 3)

• Informasjonsordninger (EØS art. 106)

• Endringsmekanisme (EØS art. 97 flg.)

Viktige ulikheter

• EU frem til Ikrafttredelsen av Lisboatraktaten

• Tre «søyler» – EF,

– Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk,

– Politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker

• EØS: Bare saksområder i søyle 1, EF. – Men viktige tilleggsavtaler. Se NOU 2012:2, Utenfor og innenfor

• Etter Lisboa – søylestrukturen borte– Hva er EØS-relevant nå?

• Ikke grunnlag for felles politikker, bare for overtakelse av vedtak

• Ikke grunnlag for tollunion - 3. landsprodukter faller utenfor EØS

• Landbruks- og fiskeriprodukter og –politikk er ikke omfattet, men veterinæravtale og «Foodlaw» har viktige implikasjoner

• EU: Skatte- og avgiftsharmonisering. Ikke i EØS

Homogenitetsambisjonen,

virkemidler og grenser

• Problemet

• Løsning; ordlyd

– Ordlydsendringer;

grenser og

utfordringer

• Løsning; tolkning

– Tolkningsavklaringer;

grenser og

utfordringer

Dynamikkproblemet

• Problemet

– Hvordan sikre homogenitet når EU-retten endrer seg, uten å overføre myndighet til en organisasjon Norge ikke er medlem i?

• Endringer som skyldes politiske vedtak

– Nye/endrete direktiver og forordninger

– Traktatendringer

– Stikkord: Speilproblemet

• Endringer som skyldes rettslige avklaringer i EU

– EU-domstolen som prejudikatdomstol (også) for EØS?

– Stikkord: Tolkningsproblemet

Løsning; Ordlydsendringer

• Regelhomogenitet mellom EU og EØS krever en

ordning som muliggjør stadige endringer av avtalen

• Struktureringen av avtalen - hoveddel og vedlegg

• Vedlegg endres ved beslutning i EØS-komiteen

(EØS art. 98)

• EØS-komiteens vedtak treffes med enstemmighet

• (Adgang til å ha avvikende lovgivning – EØS art 97)

Ordlydsendringer - oppstrøms

påvirkning av EU-regelverk

• Ved forberedelse av Kommisjonens forslag til

regelverksvedtak: – EØS 99

• Synspunkter fra sakkyndige i EØS-stater

• Gjenpart av forslag

• Deltakelse i komitologiprosesser – EØS 100

• Bredest mulig deltakelse fra sakkyndige i EØS-stater

• Deltakelse i komiteer – EØS 101

påvirkning av EU-regelverk

• EØS- avtalen åpner ikke dører til de fora der de

politiske diskusjonene finner sted – I Europaparlamentet

– I Rådet

• Påvirkning må sikres gjennom å spille også på andre

strenger enn dem EØS-avtalen gir

påvirkning av EØS-regler

• Relevansinnsigelsen (hindre endring) – Geografisk relevans

• offshoredirektivet

• havenergi

– Saklig relevans

• EØS-avtalen art. 8

• Indre marked (EØS del II til V) – forutsettes innlemmet

– Fire friheter, konkurranse og statsstøtte

– Miljø, bl.a, men energi er ikke nevnt særskilt

– Betydningen av EU-rettsaktens hjemmel

– Uttalelser i St.prp. 100 (1991-92)

– Partiell EØS-relevans

påvirkning av EØS-regler

• Tilpasninger ved innlemmelsen i EØS-avtalen

• Reservasjonsretten (vetoretten), jf EØS 93 nr. 2 – Rettsvirkning, EØS 102 nr. 5

– Andre virkninger, utenfor EØS-avtalen

• Hvordan virker reservasjonen? – Reell reservasjon

– Reservasjon for galleriet

– Idiotisk reservasjon

• Alternativet: EØS 97

Ordlydsendringer – grenser og

utfordringer

• Endringer i EU-traktatene

– Einarsson, REC 2002 s. 1

• Forsinkelser i EØS-komiteen

– Jæger, REC 1998 s. 1.

• Ugyldighet i EU – EØS-virkning?

– EU-domstolens avgjørelse i forente saker C-293/12 og C-594/12,

Digital Rights Ireland. Datalagringsdirektivet kjent ugyldig

• EØS-konsekvenser om direktivet hadde vært innlemmet

• EØS-relevansproblemet

Regellikhetsproblem – tolkning

• Sentralisert tolkning

– ODA 31 til 37/TEUV 258 til 281 (258, 259 og 267 mest sentrale i denne sammenheng)

– (EØS 107)

• Tolkningsdirektiver

– EØS 6

– ODA 3

• Informasjonsordninger

– EØS 106

• Korreksjonsmekanisme

– EØS 105

Regellikhetens grenser

• Maglite, REC 1997 s. 127. Ikke tollunion (som i EU) –

konsekvenser for tolkning av direktiv. Smnlgn Silhouette, Sml.

1998 s. I-4799

• Pedicel, REC 2005 s. Vinreklame – forholdet til forbudet mot

alkoholreklame, forholdet til reglene om fri bevegelighet for

tjenesteytelser. Smnlgn Gourmet, Sml. 2001 s. I-1765

• Sveinbjørnsdottir, REC 1998 s. 95 og Karlsson, REC 2002 s.

245. EØS-rettslig erstatningsansvar ikke nødvendigvis

sammenfallende med det fellesskapsrettslige (premiss 30). Se

likevel Finanger II, Rt. 2005 s. 1365, pkt. 58

Regellikhet – u/løste problemer

• Sprik EFTA-domstol og EU-domstol

– Finanger, REC 1999 s. 119 – Ferreira, Sml. 2000 s. I-6711 –

Helgadottir, REC 2000-01 s. 246

– EFTA-domstolen i E-9 og E-10/07, L’Oreal – det kreves

tungtveiende grunner for ikke å følge EU-domstolen

Frie varebevegelser

• Oversikt

• Toll og avgifter

• Importrestriksjonsforbud – Utgangspunkt

– Modifikasjoner

– Unntak

– Resonnementsmønsteret

• Eksportrestriksjonsforbud – Utgangspunkt

– Unntak

Frie varebevegelser

• Forbudet mot toll og avgifter med tilsvarende

virkning

• Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter

• Forbudet mot kvantitative importrestriksjoner og tiltak

med tilsvarende virkning, med unntak

• Forbudet mot kvantitative eksportrestriksjoner og

tiltak med tilsvarende virkning, med unntak

Forbudet mot toll og avgifter med

tilsvarende virkning som toll

• Toll/avgift med tilsvarende virkning – hva er det?

– Økonomiske byrder som pålegges en vare fordi den krysser en grense

• Ikke bare landegrenser – sak C-72/03, Carbonati. Men EØS er

ikke en tollunion. Har det betydning?

– Gebyrer. I statens interesse, eller finansiering av EU/EØS-initierte

kontroller?

• Finnes det unntak fra forbudet?

– Nei – men vederlag for tjenester anses ikke som toll.

• Det må dreie seg om vederlag for en tjeneste som kommer

vederlagsbetaleren til gode, og er beregnet ut fra tjenesteytelsens

verdi, sak 132/82, lagerutgifter i forbindelse med grensepassering

Forbudet mot proteksjonistiske

interne avgifter

• Forholdet til EØS art. 10

• Forbudet i EØS 14 første ledd

– ”tilsvarende innenlandske varer”

• Forbudet i EØS 14 annet ledd

– ”indirekte beskytter produksjonen av andre varer”

• Modifikasjoner i forbudet

– Begrunnelsens betydning – linjen til avgifter som politisk

styringsredskap

Importrestriksjonsforbudet

• Hva er en importrestriksjon?

• Utgangspunktet

– Sak 8/74, Dassonville

– Sak 120/78, Cassis de Dijon – lovlig produsert og markedsført i ett

land, uhindret tilgang til markedene i andre land

• Problem – favner dette for vidt?

Modifikasjonene

• Første modifikasjon – Adekvansforbeholdet

– Illustrasjon: se sak C-412/97, ED, og sak C-93/92, Motorradcenter

• Andre modifikasjon – Bestemte former for salg

– Illustrasjon: se sak C-441/04, A-punkt Schmuckhandels, og den

grunnleggende, forente saker C-267/91 og 268/91, Keck

• Tredje modifikasjon – bruksbegrensninger

– C-110/05, tilhengere til mopeder og motorsykler

– Sak C-142/05, Mickelsson og Roos

Resonnementsmønsteret

• Start: Dassonville

• For avledet og indirekte?

• Bestemte former for salg?

• Som påvirker omsetningen av innenlandske og

importerte varer likt, rettslig og faktisk?

• Ja – ikke tiltak med tilsvarende virkning som

kvantitativ importrestriksjon

• Nei – tiltak med tilsvarende virkning som kvantitativ

importrestriksjon

• Bestemte former for salg? – Nei

• Bruksbegrensning?

– C-110/05, tilhengere til mopeder og motorsykler

– C-142/05, Mickelsson & Roos, vannscooterbruk

• En advarsel

Unntaksgrunnlagene

• EØS 13

• Rettspraksis – Sak 120/78, Cassis de Dijon, igjen

• Vilkår: Fravær av relevant sekundærlovgivning

Forskjellen mellom grunnlagene

• Restriksjonens utforming

– Opprinnelsesnøytral?

• Ja – EØS 13 og Cassis-doktrinen

• Nei – bare EØS 13

• Relevante hensyn

– EØS 13 – bare de hensyn som er nevnt i bestemmelsen

– Cassis-doktrinen – også andre ikke-økonomiske hensyn

• Valget når begge grunnlag er anvendelige

Forskjellen mellom grunnlagene -

utforming

Opprinnelses-

baserte

(diskriminerende)

Tiltak

EØS art 13

Opprinnelses-

nøytrale

tiltak

Ikke-diskriminerende

Indirekte diskriminerende

Cassis-doktrinen

Forskjellen mellom grunnlagene -

hensyn

Alle ikke-økonomiske hensyn

Hensyn nevnt i EØS 13, og

klima (sak C-573/12)

Nærmere om EØS 13

• Begrunnelsen for restriksjonen

– ”offentlig moral, orden, orden og sikkerhet, vernet om menneskers og dyrs

liv og helse, plantelivet, nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller

arkeologisk verdi eller den industrielle eller kommersielle eiendomsrett”

– Bestemmelsen skal tolkes strengt; ikke rom for andre hensyn.

• Egnethet

• Proporsjonalitet – kan hensynet varetas med mindre hindrende

tiltak?

• Eksempel på bruk – menneskers og dyrs liv og helse, sak C-

192/01, Beriket mat, sak E-3/00, Kelloggs og sak C-573/12,

Ålands Vindkraft - klimahensyn

EØS 13 siste punktum

• Hva ligger i ordlyden?

– Påminnelse om at tiltaket virkelig skal være begrunnet i de anførte

hensynene?

– Selvstendig betydning?

• Eksempel: Sak 40/82, Sml. 1982 s. 2793,

Julekalkun. Se særlig premissenes pkt. 31 flg.

Cassis-doktrinen

• Bakgrunnen – Vid tolkning av ”tiltak med tilsvarende virkning”

• Behov for å kunne beskytte også andre hensyn enn dem som er nevnt i EØS 13

• Lettere å akseptere vid tolkning av restriksjonsforbudet når unntaksmuligheten utvides?

• Som nevnt: bare anvendelig i forhold til opprinnelsesnøytrale tiltak

• Egnethet, proporsjonalitet og avveining, eksempel (fra annet saksområde): sak C-65/05, Spill

Eksportrestriksjonsforbudet

• Hva er en eksportrestriksjon?

• Utgangspunktet

– Sak 15/79, Groenveld

• Problem – er dette for snevert?

• Utvikling

– Virkningsvurdering – Sak 350/97, Monsees

– Parallellitet – Sak 205/07, Gysbrechts

Tillatte eksportrestriksjoner

• Relevant sekundærlovgivning?

• EØS 13

• Andre?

Virkninger av EØS-strid

• På EØS-plan – Traktatbruddsøksmål

– (Brudd på

statsstøttereglene)

• På nasjonalt plan – Gjennomslag for

EØS-regelen?

– Statlig

erstatningsansvar

Virkninger på EØS-plan; traktatbrudd

• Uformell runde

• Åpningsskriv

– Medlemsstaten gis anledning til å komme med bemerkninger.

– Frist – normalt to måneder

– Skrivet setter rammene for saken

• Begrunnet uttalelse (Reasoned opinion)

– Frist til å etterkomme – men ikke urimelig kort

– Det traktatstridige forholdet må foreligge når uttalelsen avgis

– Uttalelsen snevrer (eventuelt) rammene for saken

• Stevning

• Saken kan når som helst heves av ESA

• Fellende dom – ODA 31; treffe nødvendige tiltak

Virkninger på EØS-plan;

statsstøttesaker

• Støtte kan ikke gis før den er godkjent av ESA – ESAs vedtak kan prøves for EFTA-domstolen

– Støtte som utbetales uten godkjennelse, vil ESA kreve at kreves

tilbakebetalt, jf sak E-7/04, Fesil

– ESA kan også ”fryse” en transaksjon om ESA mener den skulle

vært meldt – Oslo kommunes salg av sykehusboliger,

Snøhvitutbyggingen

• Viktig å følge prosedyrereglene – ESA kan nok være en festbrems, men er ikke nødvendigvis en

partykiller

• Snøhvitutbyggingen, Kårstø og Mongstad, og nå Norcem

Virkninger på nasjonalt plan;

gjennomslag

• Bestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel gjelder

som lov, med forrang for annen norsk lov

• Bestemmelser i norsk rett som tjener til å oppfylle

forpliktelsene etter EØS-avtalen har forrang for

andre bestemmelser i norsk rett

• Norsk rett skal så langt mulig gis et innhold som er i

samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser

Gjennomslag

• EFTA-domstolen i sak E-1/07 – EØS-konform

tolkning

• Presumsjonsprinsippet/reelle hensyn – Ved tolkningen av den enkelte rettskildefaktor

– Ved avveiningen av de argumenter de enkelte rettskildefaktorene

gir grunnlag for

• Utslag ved forskjellige typer regler – Kompetanseregler

– Pliktregler

• Partsrelasjonens betydning

Særlig om statens erstatningsansvar

ved brudd på EØS-retten

• Ansvarssituasjoner

• De grunnleggende dommene

• Kravet om at EØS-regelen må gi private rettigheter

• Tilstrekkelig kvalifisert brudd

• Økonomisk tap

• Årsakssammenheng

• Ekvivalensprinsippets betydning

• Tapsbegrensningsplikt

Ansvarssituasjoner

• Lovgivning i strid med EØS-retten slik den er gjort til

norsk rett

– EØS-loven § 2

• Enkeltvedtak i strid med EØS-retten slik den er gjort

til norsk rett

– Presumsjonsprinsippet/gjennomføringslovgivningen –

hjemmelsmangel

Ansvarssituasjoner, forts

• Lovgivning i strid med EØS-retten som utelukkende

folkerettslig forpliktelse

– Stortingets manglende eller mangelfulle gjennomføring, annen

EØS-strid

– Forskriftsregulering

• Enkeltvedtak i strid med EØS-retten som

utelukkende folkerettslig forpliktelse

– Lovbundne vedtak

– Skjønnsutøvelse

Ansvar etter norsk rett

• Skadeserstatningsloven § 2-1, omfatter også

Stortingets virksomhet

• Det ulovfestete organansvaret

• Felles for begge – synes å forutsette uaktsomhet, og

dermed implisitt at rettsvillfarelse kan være

ansvarsbefriende

• Sentral dom: Rt. 2010 s. 291, Vangen eiendom

EØS-ansvaret, de grunnleggende

dommene

• EU-domstolen: C-6/90 og C-9/90, Francovich; C-46

og C-48/93, Brasserie du Pêcheur.

• EFTA-domstolen: E-9/97, Sveinbjørnsdottír, E-4/01,

Karlsson, E-8/07, Nguyen

• Islands Høyesterett: Sveinbjörnsdottír

• Norges Høyesterett: Finanger II, Rt 2005 s. 1365; Rt.

2010 s. 1500, Elkem

Nærmere om sak E-9/97,

Sveinbjörnsdottír

• Ingen bestemmelse om statlig erstatningsansvar ved

feilaktig tilpasning av nasjonal lovgivning

• Ansvaret forankres i EØS-avtalens formål og struktur

–Homogenitet

–EØS-avtalens regler i det vesentlige til individers fordel

–En forutsetning for at EØS-avtalen skal virke etter hensikten, er

derfor at individer kan bygge på de rettigheter EØS-avtalen gir

–Lojalitetsplikten etter EØS-avtalen art. 3

–EØS-avtalen gir hjemmel for erstatningsansvar ved feilaktig

gjennomføring av direktiv

Nærmere om sak E-9/97,

Sveinbjörnsdottír, forts.

• EØS-rettslig plikt til å ha hjemmel i nasjonal rett for

statlig erstatningsansvar ved feilaktig gjennomføring

av direktiver

• Vilkårene (64): direktivet må ta sikte på gi individer

rettigheter, bruddet på forpliktelsen etter EØS-

avtalen må være tilstrekkelig kvalifisert,

årsakssammenheng mellom brudd og tap

Nærmere om sak E-4/01, Karlsson

• Ansvaret er genuint EØS-rettslig, og anvendelsen av

prinsippene for ansvar kan derfor være forskjellige

fra anvendelsen av dem i fellesskapsretten (30)

• Ansvaret gjelder ikke bare ved feilaktig

gjennomføring av direktiver, det gjelder også ved

myndighetsutøvelse i strid med EØS-regler som er

gjennomført

–utvidelse av rettssetningen i Sveinbjörnsdottír

• EØS-ansvaret et minimumsansvar (33)

• EF-domstolens praksis trekkes inn

”Tilstrekkelig kvalifisert brudd”,

EF-retten

• Brudd i seg selv kan være nok

• For øvrig, en helhetsbedømmelse

–Hvor klar og presis er EF-regelen? Er feiltakelsen unnskyldelig? Har

EU-organer bidratt til misforståelsen?

• Illustrative dommer

–Sak C-392/93, British Telecom

–Sak C-224/01, Köbler, premiss 104 flg.

–Sak C-278/05, Robins

”Tilstrekkelig kvalifisert brudd”, EØS-

• Karlsson: Kobling til fellesskapsretten, men

forbehold

• Islands Høyesterett – ikke problematisert i

Sveinbjörnsdottír

• Rt. 2005 s. 1365, Finanger II: Normen som i

fellesskapsretten

– Men det kan virke som Høyesterett bommer på normens innhold

Kort om misforståelser av

nasjonal rett

• Høyesterett i Rt. 2005 s. 1365, Finanger II: Lovgiver

må bære risikoen for misforståelse av norske regler

• Gjelder dette også for andre myndigheter?

• EF/EFTA-domstolspraksis om spørsmålet foreligger

meg bekjent ikke

Økonomisk tap

• Vilkår for erstatning, men ikke for pådømmelse av

kravet. Saken vil da gjelde om ansvarsgrunnlag

foreligger

• Erstatningsansvaret inntrer når EØS-retten er så

avklart at en unnlatelse av å endre nasjonale regler

utgjør et tilstrekkelig kvalifisert brudd. Mulig at det

også er en ”nådetid” – antydninger om dette i

Karlsson

Kravet til årsakssammenheng

• Årsakssammenheng mellom det tilstrekkelig

kvalifiserte bruddet og tapet

–Normalt uproblematisk

–Særlig om antatt normharmoni-tilfellene

• Situasjonen

• Illustrasjon: Sak C-319/96, Brinkmann

Karlsson – hvor kan ulikheten tenkes

ha betydning?

• Direkte virkning avvist i Karlsson – erstatning mer

aktuelt under EØS-avtalen enn i EU

• Mulig å tenke seg situasjoner der det ville blitt

erstatning etter fellesskapsretten, men ikke etter

–Sekundærlovgivning i strid med EF-traktaten?

–Sekundærlovgivning i strid med grunnleggende prinsipper?

Ekvivalensprinsippets betydning

• Ekvivalensprinsippet er utviklet i EF-domstolens praksis, og innebærer i korthet at krav som bygger på EØS-retten ikke kan være underlagt andre betingelser, materielle og prosessuelle, enn tilsvarende krav i nasjonal rett.

• Dersom det offentliges erstatningsansvar etter norsk rett er objektivt (men se Rt. 2010 side 291), må derfor antakelig det samme gjelde der det skjer brudd på EØS-retten slik den gjelder i norsk rett.

• Annerledes der bruddet består i at EØS-avtalen ikke er gjennomført

• Kritikk av Rt. 2010 side 1500

Enkeltspørsmål;

tapsbegrensningsplikt

• Ved utmålingen av erstatningen, kan det tas hensyn til om skadelidte i passende grad har søkt å unngå skaden eller begrense dens omfang, blant annet ved i rett tid å benytte de rettsmidler som står til disposisjon. Sak C-46 og 48/93, Brasserie du Pêcheur (84)

Effektivitetsprinsippet og

tapsbegrensingsplikt

• Forente saker C-397/98 og C-410/98 Metallgesellschaft, Sml. 2001 s. I-1727:

– Udøvelsen af de rettigheder, som fællesskabsrettens umiddelbart anvendelige bestemmelser tillægger borgerne, ville imidlertid blive gjort umulig eller uforholdsmæssig vanskelig, hvis deres krav om tilbagebetaling eller deres krav om erstatning på grundlag af tilsidesættelse af fællesskabsretten ikke kunne imødekommes eller blev nedsat alene med den begrundelse, at de pågældende ikke havde anmodet om en skattemæssig fordel, som de ikke havde ret til efter den nationale lovgivning, med henblik på at anfægte skattemyndighedernes afslag ved hjælp af de bestående retsmidler og under påberåbelse af fællesskabsrettens forrang og direkte virkning.

Avslutning

• Grunnleggende trekk

• Homogenitet

• Frie varebevegelser

• Virkninger av EØS-brudd

• EØS-rett som skjold og

som våpen

• Nøtteskallet igjen

Grunnleggende trekk

• To-pillar-løsning mht til det institusjonelle

• EØS-rettens virkning i nasjonal rett beror på nasjonal

• Avgrensningen av EØS-avtalens nedslagsfelt er

mindre preget av dynamikk og EU-konformitet enn

tolkningen av de bestemmelsene som speiler EU-

retten

• EØS-rett som EU-rett i de aller fleste situasjoner

Homogenitet

• Lovgivningsprosesser og påvirkningsmuligheter – Påvirkning på EU-lovgivning

– EØS-tilpasning

– Nasjonal tilpasning

– Reservasjon – veto

• Homogenitet ved tolkning og anvendelse – To internasjonale domstoler er ikke dobbelt så bra som én

– Hos oss bestemmer Høyesterett, jf. Rt 2013 s. 258, STX

• Men Høyesterett opererer ikke i et vakuum

Frie varebevegelser

• EØS-avtalen art. 8 – Varekategori (sak C-4/04, Pedicel) og opprinnelse (Rt. 2004 s. 834,

Vannscooter)

• EØS art. 10 – Forbudet mot toll er absolutt – hva er toll?

• EØS art. 14 – Betydningen av begrunnelsen for avgiftsdifferensiering

• EØS art. 11 – Dassonville – adekvans – keck – bruksbegrensninger

• EØS art. 12 – Guysbrechts

• Cassis og EØS art. 13 – Utforming og hensyn

Virkninger av EØS-brudd

• Virkninger på det folkerettslige planet

• Virkninger i norsk rett – Gjennomslag for EØS-regelen?

– Statlig erstatningsansvar

• Reservasjon (veto) er ikke brudd på forpliktelsene

etter avtalen – Men kan ha konsekvenser likevel

EØS-rett som skjold

Krav, hjemlet i

norsk rett

Kompetanse,

hjemlet i norsk rett

Kompetanseskranke

hjemlet i EØS-

retten

Frihet, hjemlet i

EØS-retten

EØS-rett som våpen

Posisjon, hjemlet

i EØS-retten

Posisjon, hjemlet i

EØS-retten

• Posisjon, hjemlet

i norsk rett, eller

• Kompensasjon,

hjemlet i EØS-

rett og/eller

norsk rett

Posisjon også i

norsk rett

gjennom-

føring

Gjennom-

føring

EØS-rettens betydning i et nøtteskall

• EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til

nasjonale myndigheter

• (Noen) individer og foretak vil som regel nyte godt av

begrensningene, og angripe myndighetsvedtak som ikke

respekterer dem. I tillegg passer EFTAs overvåkingsorgan på

• Mens det før langt på vei var et politisk spørsmål hva retten

skulle være («juss er størknet politikk»), er det nå et rettslig

spørsmål hva politikken kan være

Noen nyttige nettsider

• EU-domstolen - http://curia.europa.eu/

• EFTA-domstolen - http://eftacourt.int/

• EU-kommisjonen - http://ec.europa.eu/index_en.htm

• ESA - http://www.eftasurv.int/

• Europalov - http://europalov.no/

• EU-regler http://eur-lex.europa.eu/homepage.html

• Lovdata – http://www.lovdata.no

Hva og hvorfor - uio.no · Hva og hvorfor • Hva –En folkerettslig avtale som skal sikre...

Documents

Transcript of Hva og hvorfor - uio.no · Hva og hvorfor • Hva –En folkerettslig avtale som skal sikre...

Linked Data 1 : Hva og hvorfor David.massey@jbi.hio.no KoG31 Uke 6, 2011

Opptrening etter innsetting av skulderprotese · 2018. 2. 1. · Reversert protese - hånd, håndledd –albue - passiv bevegelighet- ledet aktiv - aktiv bevegelighet liggende - øvelser

KOLESTEROLBOKAnktforfh.no/images/uploads/files/Kostholdsboka_for_barn...kolesterol. Her finner du forklaringer på hva kolesterol er, hvorfor du ikke bør ha for mye av det og hva

Innføring ny vergemålslov - Del 1: Hva, hvem og hvorfor?

Klasseledelse og kommunikasjon · Hva mener vi med…? Kan du forklare det på en annen måte…? Kan du komme på andre eksempler…? Hva måtte du ha med der for å lykkes? Hvorfor

Åpenhet i forskning Hva , hvorfor og hvordan?

Hva, hvorfor, hvordan...•Hva er en statsviter i dag? •Hvilke ferdigheter trenger en statsviter i dagens kunnskapssamfunn? •Hvor skal studentene være når de er ferdig? •Hvilket

Hva, hvorfor og hvordan? Knagger til studietur i Danmark · Hva, hvorfor og hvordan? Knagger til studietur i Danmark. Presentasjon ved Ingvill Dahl

FORLIKSRÅDET: HVORFOR, HVORDAN OG HVA SKJER? Til deg ...

Hva Og Hvorfor Arkitektur - 11. mai 2010, Trondheim

Gode pasientforløp – hva innebærer det og hvorfor er dette … · 2020. 2. 4. · Gode pasientforløp – hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Nasjonalt læringsnettverk

Sikkerhetsstyringssystem på Fiskefartøy Hvorfor og hva?

Samskapte løsninger - hvorfor det er nødvendig og hva det kan bety? · 2019-09-06 · nødvendig og hva det kan bety? Perspektiver fra KS Henrik D. Finsrud Fagleder Innovasjon KS.

Hva må vi si farvel til og hva har vi vunnet? - NKUL · 2016-05-19 · Hva vi samler inn (§ 14 og § 28) Hvorfor vi samler det inn (at vi har bruk for informasjonen - § 8) Hva

Endringsledelse - Hvorfor, hvordan og hva med meg?Endringsledelse - Lederens rolle i endring Ingrid Mørk –prosjektleder endringsledelse Presentasjon for innkjøpsledernettverk 30.11.17

Digital dømmekraft - hvorfor, hva og hvordan

Hva fungerer og hvorfor? Mai 2019 - Nokut...Studentaktiv læring og diversitet Hva fungerer og hvorfor? Mai 2019 NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet har tillit til kvaliteten

Vurdering – hva og hvorfor?

Hva og hvorfor fungerer/fungerer ikke, bygg som forventet ......Slik ? Rality check • Hva og hvorfor fungerer/fungerer ikke, bygg som forventet! • Konservative aktører er til

Studenter som slutter Hvorfor gjør de det? og Hva betyr det?