Post on 27-Jun-2020
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
1
Avdeling for ingeniørfag
FORPROSJEKTRAPPORT
Prosjektkategori: Bacheloroppgave Fritt tilgjengelig X
Omfang i studiepoeng: 20 Fritt tilgjengelig etter:
Fagområde: Energi og miljø i bygg Tilgjengelig etter avtale
med samarbeidspartner
Rapporttittel: Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
Dato: 10.06.2015 Antall sider: 76 Antall vedlegg: 31
Forfattere:
Jonas Grønnern, Jørgen Jahren Raknes, Nicholas Olafsen og Kristine Margel Bjørkelund
Veileder: Kjetil Gulbrandsen
Avdeling / linje:
Ingeniørfag bygg
Prosjektnummer:
B15B01
Utført i samarbeid med: GK Norge AS
Kontaktperson hos samarbeidspartner:
Espen Aronsen
Ekstrakt:
Miljøhuset GK er i en avsluttende prosess med sin BREEAM-klassifisering for å få BREEAM-sertifisert deres nye kontorbygg på Ryen i Oslo. Oppgaven tar for seg hvor Miljøhuset GK står i forhold til å få avsluttet BREEAM-sertifiseringen. I forbindelse med BREEAM ses det nærmere på hvordan det prosjekterte og målte inneklimaet samsvarer mot gjeldende krav og hvordan det målte energiforbruket samsvarer med det prosjekterte energibehovet.
3 emneord: BREEAM
Inneklima
Energi
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
2
Faculty of Engineering
Project report
Category of Project: Bachelor Project Free accessible: X
Number of stp (1stp=1ECTS): 20
Free access after:
Engineering field: Energy consumption and environmental performance in buildings
Accessible after agreement
with the contractor
Project title:
Miljøhuset GK – Gap analysis: BREEAM, indoor climate and energy
Date: 10.06.2015 Number of pages: 76 Number of attachments:31
Authors:
Jonas Grønnern, Jørgen Jahren Raknes, Nicholas Olafsen og Kristine Margel Bjørkelund
Councellor: Kjetil Novang Gulbrandsen
Department / line:
Faculty of Engineering, Construction Project code:
B15B01
Produced in cooperation with: GK Norge AS
Contact person at the contractor:
Espen Aronsen
Extract:
Miljøhuset GK is in the process of finalizing its BREEAM classification to reach the goal of being a BREEAM certified office building. Our assignment will shed light on Miljøhuset GK`s status in regards to the completion of its BREEAM certification. A thorough comparison and criteria compliance will be made between projected and delivered performance of indoor climates, as well as energy consumption.
3 indexing terms: BREEAM
Indoor climate
Energy
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
3
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
4
Sammendrag
Verdensklimaet har forandret seg markant de siste 50 årene. Hvis denne trenden
fortsetter uten at det gjøres noen tiltak, vil dette ha store konsekvenser for miljø,
helse og økonomi verden over. Bygningsmassen i Norge står for ca. 40 % av
energiforbruket i landet og det er på dette området man har størst
forbedringspotensial til å redusere energiforbruk og klimagassutslipp.
GK Norge sitt nye kontorbygg, Miljøhuset GK er det mest energieffektive
kontorbygget i Norge, bygget etter passivhusstandard. Hensikten med denne
rapporten er å se nærmere på hva som skal til for å oppnå GK Norge sin målsetning
om klassifisering etter BREEAM, prosjektert og målt inneklima mot krav i
BREEAM og Byggteknisk forskrift, og til slutt målt energiforbruk mot det
prosjekterte energibehovet. Det er rettet fokus på inneklima og energiforbruk i
Miljøhuset GK for å se om GK Norge AS sin rolle som totalteknisk entreprenør har
sikret et velfungerende og dynamisk ventilasjonsanlegg, hvor helsen og komforten til
brukerne står i fokus, og energiforbruk minimeres.
Gjennomføringen av rapporten har vært mulig gjennom å hente ut store mengder
loggførte data fra det sentrale driftsstyringsanlegget i bygget og sammenlikne disse
med verdiene fra beregningsprogrammet SIMIEN.
GK Norge hadde en ambisjon om å bygge et miljøvennlig og energieffektivt
kontorbygg og dermed et ønske om å gjennomføre en BREEAM-klassifisering av
Miljøhuset GK. Som en del av oppgaven ble det besluttet at man skulle identifisere
hvilke emner som var godkjente og hvilke emner som gjenstod ut ifra BREEAM. I
innsamlingsprosessen av dokumentasjon viste det seg av ulike årsaker, at
vurderingsgrunnlaget til sertifiseringen ikke var tilstrekkelig nok. Det ble derfor
besluttet at deloppgaven skulle få et annet mål hvor prosjektgruppen skulle lage en
omfattende sjekkliste som skulle forenkle dokumentasjonsinnsamlingen. I tillegg
skulle eventuelle feil og mangler kartlegges slik at sertifiseringen kunne ferdigstilles.
Prosjektering av bygninger er kun en virtuell tilnærming til realiteten, både med
tanke på modellering av ytelse og implementering av miljøklassifiseringssystemer
som BREEAM. Det er derfor interessant å se hvorvidt tilnærmingene gjenspeiler de
faktiske forhold.
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
5
Summary
The world’s climate has changed significantly in the last 50 years. If these changes
continue without appropriate intervention, the ensuing consequences could become
catastrophic for the environment and our economy as well as public health threats on
a global scale. It is estimated that buildings are responsible for 40% of the total
energy consumption in Norway. By improving the energy efficiency of buildings, we
have the greatest potential for reducing energy consumption and national emissions.
GK Norge`s new office building, Miljøhuset GK is the most energy efficient office
building in Norway, in addition to being built to the specifications of the passive
house standard. The purpose of this assignment is to ascertain if GK can achieve
their goal of a BREEAM classification will be conducted, in addition to comparing
projected and actual performance in regards to indoor climate and energy
consumption. We will also determine if building regulations and BREEAM
requirements are met. The main focus will be on whether or not GK`s role as major
technical entrepreneur has secured a well functioning and dynamic ventilation
system, where health and user comfort is prioritised and energy consumption
minimized.
The execution of the assignment was made possible by comparing large amounts of
data from the buildings central control system, and comparing them to the values
calculated by a simulation program called SIMIEN.
GK had an ambition to build an energy efficient and environmentally friendly office
building. To achieve this they decided to use the BREEAM assessment method. As
part of the assignment to identify which categories were in compliance and which
were not, thorough evaluation of existing BREEAM documentation had to be done.
It became apparent early on however, that the basis of the evaluation was insufficient
to assess the level of compliance. It was then determined that the focus of the
assignment would shift towards simplifying the process of document procurement,
by making a checklist of necessary documents for compliance with the BREEAM
assessment rating. In addition, any missing and/or unsatisfactory documentation
would be highlighted to simplify the process.
Planning and building projections will always be a virtual assimilation to the real
thing, both in regards to simulating the performance of buildings and the
implementation of environmental assessment methods such as BREEAM. It is
therefore interesting to investigate whether or not these assimilations relate to a real
life situation.
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
6
Innholdsfortegnelse Forord ................................................................................................................................... 3
Sammendrag ....................................................................................................................... 4
Summary .............................................................................................................................. 5
1. Prosjektbeskrivelse ..................................................................................................... 8 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................ 8 1.2 Problemstillinger ................................................................................................................ 9 1.3 Deloppgavene defineres ................................................................................................... 9 1.4 Prosjektmål ........................................................................................................................... 9
2. Orientering .................................................................................................................. 11 2.1 BREEAM ............................................................................................................................... 11
2.1.1 Hva vurderes etter BREEAM? ............................................................................................ 11 2.1.2 Poeng og minimumskrav ..................................................................................................... 12
2.2 Miljøhuset GK..................................................................................................................... 13 2.2.1 Tekniske data for klimaskallet .......................................................................................... 15 2.2.2 Energimerkeordningen ........................................................................................................ 15 2.2.3 Passivhus .................................................................................................................................... 16 2.2.4 SD-anlegg.................................................................................................................................... 16 2.2.5 Lindinvent og Lindinspect .................................................................................................. 16
3. Breeam pre-analyse Miljøhuset GK. Gap-analyse Miljøhuset GK og Breeam. .............................................................................................................................. 19
3.1 Orientering Pre-analyse Miljøhuset GK ................................................................... 19 3.2 Sjekklisten .......................................................................................................................... 20 3.3 Gap-analyse, BREEAM-sertifisering ........................................................................... 22
Ledelse .................................................................................................................................................... 23 Energi ...................................................................................................................................................... 25 Transport .............................................................................................................................................. 26 Vann ......................................................................................................................................................... 28 Materialer .............................................................................................................................................. 29 Avfall ....................................................................................................................................................... 30 Arealbruk og økologi ........................................................................................................................ 30 Forurensning ....................................................................................................................................... 31
3.4 Videre prosess for Miljøhuset GK ............................................................................... 31 3.5 Diskusjon............................................................................................................................. 37
4. Hvordan samsvarer Miljøhuset GK sitt prosjekterte og målte inneklima mot krav i BREEAM og TEK: ........................................................................................ 42
4.1 Teknisk driftsstart ........................................................................................................... 42 4.1.1 Krav .............................................................................................................................................. 42 4.1.2 Diskusjon .................................................................................................................................... 43
4.2 Luftkvalitet ......................................................................................................................... 44 4.2.1 Krav .............................................................................................................................................. 44 4.2.2 Prosjekterte og målte resultater....................................................................................... 46 4.2.3 Diskusjon .................................................................................................................................... 49
4.3 Termisk ................................................................................................................................ 51 4.3.1 Krav .............................................................................................................................................. 52 4.3.2 Prosjekterte og målte resultater....................................................................................... 53 4.3.3 Diskusjon .................................................................................................................................... 55
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
7
5. Hvordan samsvarer målt energibruk med prosjektert energibruk for Miljøhuset GK? ................................................................................................................ 59
5.1 Avgrensninger ................................................................................................................... 59 5.2 Budsjettert energibehov fra SIMIEN ......................................................................... 60 5.3 Målt energiforbruk hos MHGK .................................................................................... 62 5.4 Diskusjon............................................................................................................................. 65
6. Hovedkonklusjon ...................................................................................................... 68
7. Definisjonsbeskrivelser .......................................................................................... 70
8. Bilde-, tabell-, figur- og formelliste ..................................................................... 72
9. Kildehenvisning ......................................................................................................... 73
10. Vedlegg ....................................................................................................................... 76
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
8
1. Prosjektbeskrivelse
1.1 Bakgrunn
Verdensklimaet har forandret seg markant de siste 50 årene. Siden målinger startet i
1880 var 2014 det varmeste året med en temperatur på 0,69 ○C over snittet for det 20.
århundre. Forskere har kommet frem til at det er mer enn 95 % sikkert at vi
mennesker har forårsaket over halvparten av temperaturøkningen siden 1950-tallet.
Hvis denne trenden fortsetter uten at det gjøres noen tiltak, vil dette ha store
konsekvenser for miljø, helse og økonomi verden over. Problemet er knyttet til
befolkningsvekst, forbruksmønster, energiforbruk og transportbruk [1]. For å få ned
de globale klimautslippene vedtok man i 1997, Kyoto-avtalen. Avtalen omfatter
tallfestede og tidsbestemte reduksjoner i utslippene av klimagasser for
industrilandene [2]. Bygningsmassen i Norge står for ca. 40 % av energiforbruket i
landet. Det er på dette området man har størst forbedringspotensialet for å redusere
energiforbruket og klimagassutslipp [3]. På bakgrunn av dette har vi i Norge
nasjonale krav til byggverk. Direktoratet for byggkvalitet setter krav til at byggverk
skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning
fremmes. I tillegg skal beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall
utføres i samsvar med Norsk Standard (NS). Det settes også krav til inneklima, hvor
rom med varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende
komfort. For byggverk er det i dag frivillige ordninger som i hovedsak tar hensyn til
miljø og helse. En av disse ordningene er BREEAM-klassifiseringen som Miljøhuset
GK (MHGK) sertifiseres etter.
"BREEAM er et helhetlig klassifiseringssystem for bygg og eiendom, som
dokumenterer forskjeller på miljø og helsebelastninger, og som gjør det lettere å
gjøre riktige valg. BREEAM-NOR er en norsk tilpasning, med tilknytning til
relevante standarder og regler innenfor energi og miljøområdet." [BREEAM, 2012
s. 8]
GK Norge (GK) sitt nye hovedkontor MHGK er det første kontorbygget i Norge som
er bygget etter passivhusstandarden og var et pilot-prosjekt med BREEAM for
kontorbygg i Norge. Målet med passivhus er å fremme lavt energiforbruk og
begrense total miljøbelastning som settes i sammenheng med arealeffektivitet,
arkitektonisk kvalitet og god totaløkonomi, både i investeringsfasen og driftsfasen av
bygget. Drift av tekniske anlegg har stor innvirkning på energiforbruket, riktig bruk
av varme/kjøling og ventilasjon er en viktig faktor. Hos MHGK er det satt fokus på
hvordan bygget kan bruke minst mulig energi og at man har en tilfredsstillende og
god termisk komfort ved hjelp av ventilasjonsanlegget. En god sentral driftskontroll
med dyktige sakkyndige som justerer og vedlikeholder anlegget er viktig. Siden
MHGK er prosjektert etter Byggteknisk forskrift (TEK) og Building Research
Establishment’s Environmental Assessment Method (BREEAM) som stiller krav til
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
9
inneklima og energiforbruk, ønsker prosjektgruppen å se om de prosjekterte målene
og de målte resultatene er i samsvar med hverandre.
1.2 Problemstillinger
- Hva skal til for å oppnå GK´s målsetting om klassifiseringen Very Good etter
BREEAM-NOR?
- Hvordan samsvarer Miljøhuset GK sitt prosjekterte og målte inneklima mot krav i
BREEAM og TEK?
- Hvordan samsvarer målt energibruk med prosjektert energibruk for Miljøhuset GK?
1.3 Deloppgavene defineres
Bacheloroppgaven er delt i tre deler, hvor problemstillingene besvares hver for seg.
Først tar oppgaven for seg en helhetlig orientering av hvordan MHGK ligger an i
BREEAM-klassifiseringen per dags dato. Emnene som bygget blir vurdert etter blir
kartlagt etter dagens status. Emner som enda ikke er godkjente anbefales det en
videre prosess, for å få avklart om disse kan bli godkjent. Videre besvares hva
gruppen har bidratt med i sertifiserings-prosessen.
Deretter svarer rapporten på hvordan GK oppnår et godt inneklima via
ventilasjonsanlegget. Det målte inneklimaet blir vurdert opp mot det prosjekterte,
men også mot krav i BREEAM og TEK. For å oppnå et godt inneklima mener
prosjektgruppen at følgende BREEAM-emner er relevante: teknisk driftsstart,
ventilasjonsløsning, emisjoner i materialer, termisk komfort og termisk soning. Det
blir gjort fordypninger i disse emnene.
Oppgaven svarer videre på hvordan målt energibruk samsvarer med prosjektert
energibruk for MHGK. Det prosjekterte energibudsjettet for MHGK er beregnet i
energiberegningsprogrammet SIMIEN. Det målte energiforbruket er hentet fra
MHGK sitt SD-anlegg.
1.4 Prosjektmål
Resultatmål
Resultatmålet i bacheloroppgaven vil være oppdelt. Første mål vil være å kunne
bidra til at MHGK får ferdigstilt BREEAM-sertifiseringen. Det er satt et ønsket mål
fra GK om å oppnå nivå Very Good. Prosjektgruppen vil derfor bidra med å anbefale
en prosess mot ferdigstillelse ved å identifisere gapet mellom hvor MHGK står
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
10
pr. dags dato i BREEAM-klassifiseringen, sammenlignet med hva BREEAM krever
for å oppnå ønsket klassifiseringsnivå for kontorbygget.
Neste mål vil være å fordype seg der MHGK er fremtredende med tanke på
ventilasjonsløsningen og energiforbruket. Rapporten skal identifisere gapet mellom
det prosjekterte og målte, for inneklima og energibruk.
Ved å jobbe med dette vil man kunne oppnå en utdypende kunnskap om BREEAM,
inneklimaet, ventilasjonssystemet og energiforbruket i MHGK på Ryen i Oslo.
Prosessmål
I arbeidsprosessen vil studentene i bachelorgruppen tilegne seg kunnskaper om det å
jobbe i team, følge regler, møtevirksomhet, dokumentasjon, læringsmål, rotasjon på
prosjektfunksjoner og presentasjonsteknikk. Arbeidsoppgaven vil bli lagt opp ved
felles og individuelt arbeid.
Suksesskriterier i prosjektet vil være at oppdragsgiveren er engasjert, at gruppen får
nødvendig dokumentasjon og informasjon til fastsatt tid.
Effektmål
Effektmålene vil være å bidra til gjennomført BREEAM-sertifisering for MHGK,
samt at prosjektgruppen vil sitte igjen med læringsutbytte fra GK med tanke på
hvordan man oppnår et godt inneklima med hovedfokus på ventilasjon.
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
11
2. Orientering
2.1 BREEAM
BREEAM kan forklares i all enkelhet som et helhetlig miljø- og
helseklassifiseringssystem for bygg.
Selv sier BREEAM-manualen [4]: "BREEAM (Building Research Establishment’s
Environmental Assessment Method) er et ledende og mest brukte
miljøklassifiseringssystem for bygg, med over 115 000 sertifiserte bygg og nesten
700 000 registrerte bygg. Det setter standarden for beste praksis for bærekraftig
design, og har blitt selve målestokken når man skal beskrive et byggs miljøytelse. Det
blir delt ut poeng i ti kategorier i henhold til ytelse. Disse poengene blir så lagt
sammen til én samlet poengsum på en skala; Pass, Good, Very Good, Excellent,
Outstanding. Driften av BREEAM blir overvåket av et uavhengig Bærekraftstyre,
som representerer et tverrsnitt av interessenter i byggeindustrien." [BREEAM, 2012
s. 8].
BREEAM tar for seg alle aspekter ved et nybygg, fra prosjekteringsfase frem til
innflyttet bygg.
BREEAM er utviklet i samarbeid med Norwegian Green Building Council (NGBC)
sine medlemsbedrifter. "BREEAM-NOR er utviklet av Norwegian Green Building
Council (NGBC). NGBC tilbyr BREEAM-NOR for aktivt bruk i henhold til tillatelse
og lisensvilkår gitt av BRE Global Ltd., som gir NGBC fullmakt til å utstede, i tråd
med NGBCs revisorer, klassifisering i kvalitetsklassene Pass, Good, Very Good,
Excellent og Outstanding.
BREEAM sine målsettinger:
- Å redusere byggs påvirkning på miljøet
- Å gjøre det mulig å anerkjenne bygg ut ifra dets miljøstandard
- Å tilby troverdig miljøklassifisering og – sertifisering for bygg
- Å stimulere etterspørselen etter bærekraftige bygg"
[BREEAM, 2012 s. 8]
2.1.1 Hva vurderes etter BREEAM?
BREEAM kategoriserer byggets formål, inndelt etter varehandel, kontor, industri og
utdanning. Formålet for bygget gir ulike minimumskrav i BREEAM NOR og
vurderes dermed forskjellig.
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
12
Klassifiseringen av bygget vurderes også innenfor 10 ulike hovedkategorier: Ledelse
(MAN), Helse og Innemiljø (HEA), Energi (ENE), Transport (TRA), Vann (WAT),
Materialer (MAT), Avfall (WST), Arealbruk og økologi (LE), Forurensing (POL) og
Innovasjon.
Hovedkategoriene er igjen delt opp i hovedområder som vist under, hentet fra
BREEAM:
2.1.2 Poeng og minimumskrav
For å oppnå poeng under emnene skal kriteriene under hvert emne være oppfylt og
dokumentert.
Hvor mange poeng bygget kan få i hvert emne varierer, hovedkategoriene har også
forskjellig vektingstall. For eksempel vektes maks oppnådde poeng i
hovedkategorien energi 19 % og maks oppnådde poeng i avfall 7 %. Kategoriene det
tas poeng i har derfor stor betydning for sluttresultatet. Samlet poengscore regnes ut i
et pre-analyseverktøy.
Pre-analyseverktøyet er et ferdig oppsatt excel-ark utviklet av BREEAM. I verktøyet
legger man inn grunnleggende data for bygget som skal klassifiseres, i tillegg til
hvilket klassifiseringsnivå man vil oppnå. Verktøyet lister opp alle emnene,
tilgjengelige poeng og minimumskriterier for valgt nivå. Det er mulig å legge inn tre
separate scenarioer i pre-analysen for å kunne vurdere og sammenligne resultatene.
Tabell 1: Oppsummering av BREEAM-kategorier og hovedområder
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
13
Verktøyet regner ut poengscoren til scenarioene i poengsum og prosent, og angir
hvilket nivå scenarioene tilfredsstiller, og om alle minimumskrav er oppnådd for
gjeldende nivå. I stigende rekkefølge er nivåene: Pass, Good, Very Good, Excellent
og Outstanding.
Grenseverdiene for nivåene er som vist under, hentet fra BREEAM.
Poeng blir gitt når man tilfredsstiller ytelseskriteriene for gjeldende emne, under
noen emner er det i tillegg mulig å få innovasjonspoeng. Innovasjonspoeng gir en
ekstra anerkjennelse for et bygg som er innovativt når det gjelder bærekraftig ytelse.
Det legges vekt på å kvalifisere til gitte minimumskrav til nivåene, minstekravene må
være tilfredsstilt for å oppnå klasse og sertifikat. For nivå Very Good må følgende
minstestandarder være oppfylt for å oppnå klassifiseringen: høyfrekvent belysning,
teknisk driftsstart, materialspesifikasjon, brukerveileder, fuktsikring, delmåling av
betydelig energibruk, ventilasjonsløsning for å sikre innendørs luftkvalitet og
forurensing i innemiljø.
Prosjektets godkjente Akkreditert Profesjonell (AP) går tilslutt igjennom all
dokumentasjon og sender den videre til en NGBC-registrert revisor. Revisoren
fungerer som en tredje parts godkjenning, hen lager så en engelsk rapport som
sammen med dokumentasjonen for alle gjeldende emner, sendes videre til BRE i
Storbritannia som har siste ordet hva det gjelder BREEAM-sertifiseringen.
2.2 Miljøhuset GK
Den 23. august 2012 ble MHGK offisielt åpnet og ble med dette Norges første
private næringsbygg bygget etter NS 3701; Kriterier for passivhus og
lavenergibygninger –yrkesbygg [5], og er i dag Norges mest energieffektive
kontorbygg. Bakgrunnen var at GK skulle ha nytt hovedkontor og ville at bygget
Tabell 2: Referanseverdier for BREEAM-NOR
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
14
skulle gjenspeile GK sin filosofi med tanke på inneklima og energiforbruk. MHGK
er lokalisert på Ryen i Oslo. Kontorbygget har ca. 530 arbeidsplasser, fordelt på
13620m2.
Prosjektteamet har bestått av følgende:
- Byggherre: Ryenstubben Invest AS (eies pr dags dato av GK Eiendom AS og
GK Norge AS)
- Arkitekt: Solheim og Jacobsen arkitekter AS
- Hovedentreprenør: BundeBygg AS
- Prosjektledelse: Stor-Oslo Prosjekt AS
- Spesialrådgiver energi: GK Norge AS
- Andre rådgivere: BundeBygg AS (RIB), GK Norge AS (RIV), Lys og Varme
AS (RIE)
- Byggeledelse: Stor-Oslo Prosjekt AS
- Underentreprenører: GK Norge AS (totalteknisk entreprenør)
[6]
Da prosjekteringen av MHGK ble satt i gang var målsetningen kun å oppnå
minstekravet til TEK 10, energimerke C. Beregninger viste at ved en innvestering på
ca. 8 millioner kroner ville man kunne oppnå passivhusstandard, og siden GK
allerede ville bruke bygget som et utstillingsbygg for sine innovative løsninger, ble
passivhus det nye målet.
Beregninger viser at kontorbygget har ca. 1,1 GWh lavere energibehov, og at det
derfor vil bli sluppet ut ca. 434,5 tonn mindre CO2 i året, enn for et tilsvarende bygg i
energiklasse C [7]. Reduksjon av energibehovet, kombinert med subsidier fra Enova
vil gjøre innvesteringen lønnsom i løpet av få år. Energibesparelsen alene utgjør en
innsparing på ca. 900.000 koner i året, dette sammen med tilskuddet fra Enova på 4
millioner kroner, gjør at den investerte summen (8 mill. kr.) vil bli inntjent i løpet av
4-5 år. Målet er at alle brukere av bygget skal nyte godt av det gode inneklimaet samt
at belastningen på miljøet blir redusert. [8][9][11]
For å anerkjenne MHGK, ble det underveis i prosjekteringen bestemt at bygget
skulle BREEAM-sertifiseres med ambisjon om å oppnå Excellent-klassifisering. På
dette stadiet i prosjekteringen var det allerede for sent å tilfredsstille kravene til en
rekke av poengene da de skulle vært hensynstatt tidligere i prosjekteringsfasen. Det
ble derfor tydelig i en tidligfase at målet var for ambisiøst og måtte reduseres til Very
Good. MHGK ble registrert som et BREEAM-prosjekt hos NGBC den 16. Mai
2012, krav som gjaldt ved denne datoen blir derfor gjeldene for bygget. [Vedlegg 1]
MHGK har et lavt energibehov som gjør at man klarer å opprettholde ønsket
innetemperatur ved hjelp av ventilasjonsanlegget og Lindinvent sine aktive
tilluftsventiler gjennom mesteparten av året. Det er kun i de kaldeste periodene i
løpet året ventilasjonssystemet ikke klarer å opprettholde ønsket innetemperatur. I
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
15
disse periodene får man hjelp av varmeelementer som er installert i flere grenstaver
plassert rundt i bygget. Disse er beregnet for å opprettholde temperaturen på de
kaldeste dagene i løpet av vinteren. Varmeelementene er prosjektert til å være aktive
i 2 % av den totale dekningsgraden til romoppvarming.
MHGK kan i fremtiden bli enda mer miljøvennlig da det er klargjort for montering
av solcellepaneler på taket. Panelene blir anskaffet og montert om beregninger viser
at det er lønnsomt. [10]
2.2.1 Tekniske data for klimaskallet
Tabell 3 under, gir en oversikt over klimaskallet til MHGK. [10]
Tabell 3: Klimaskallverdier MHGK
2.2.2 Energimerkeordningen
Et kjennetegn på at MHGK er et
energibesparende bygg er at det har blitt
tildelt den grønne A'en i
energimerkeordningen som vist på bile 1.
Det betyr at bygget bruker under 85
kWh/m2 og under 30 % av oppvarmingen
kommer fra fossilt brensel. [10]
Energimerkeordningen er et tiltak som skal
bevisstgjøre energiforbruket og energikilden
til hvert enkelt bygg. Karakteren er bygd
opp på en slik måte at man får en bokstav
for hvor mye energi et bygg får levert (A-
G), og farge (rød-grønn) for andelen fossilt
brensel som blir brukt til oppvarming. [11]
Bilde 1: Energimerke for MHGK, hentet fra vedlegg 2
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
16
2.2.3 Passivhus
Konseptet passivhus kommer opprinnelig
fra Tyskland, hvor også det første
passivhuset ble bygget i 1990. Navnet
passivhus kommer av at man bruker
passive tiltak for å redusere
oppvarmingsbehovet sammenlignet med
bygg prosjektert etter TEK. De passive
tiltakene er i hovedsak bedre isolerte
yttervegger og vinduer, reduksjon av
luftlekkasjer og kuldebroer,
varmegjenvinning i ventilasjonsanlegget.
Minstekrav for å oppfylle passivhus er vist
på tabell 4, hentet fra Sintef Byggforsk.
Gjeldende standarder for passivhus i
Norge er NS 3700:2013 – Kriterier for
passivhus og lavenergibygninger -
Boligbygninger og NS 3701:2012 – Kriterier for passivhus og lavenergibygninger –
Yrkesbygninger [5]. [13]
2.2.4 SD-anlegg
Brukergrensesnittet til det sentrale driftsstyringsanlegg (SD-anlegg) i MHGK heter
Niagara og drifter alle sentraler og undersentraler i bygget. I Niagara har
driftspersonellet en interaktiv oversikt over alle komponentene i systemet og hvilken
tilstand de er i. Det kan blant annet brukes til å måle mengder, justere på ventiler og
spjeld, samt å overvåke anlegget. I MHGK er EOS (energimåleprogram) og
Lindinspect (kontrollprogram for ventiler og spjeld) integrert i SD-anlegget slik at
det er mulig å hente ut data og iverksette tiltak for å oppnå optimalisert drift.
2.2.5 Lindinvent og Lindinspect
Lindinvent er et Demand Controlled Ventilation (DCV) – system som består av
aktive tilluftsventiler utviklet av Lindinvent AB. Disse styres av et kretskort i
ventilen som ved hjelp av tilkoblede sensorer justerer mengden og/eller temperaturen
på tilluften. Lindinvent kan installeres med trykk-, CO2- og temperatursensorer slik
at systemet tilfører mer friskluft når CO2- og temperaturnivået går over den angitte
grenseverdien. Ventilene over tomme celler (tilhørende personer er på møte o.l.)
stiller seg inn på minimum tilluft. Det skjer fordi sensorer i rommet
(temperatur/tilstedeværelse/CO2) ikke registrerer aktivitet i cellen. Ventilene kobles
opp mot et program som Lindinspect. Lindinspect er som tidligere nevnt et WEB-
basert program som loggfører data tre år tilbake i tid. Andre data som kan loggføres
av Lindinvent-sensorene er: lufthastighet, luftmengde, utetemperatur og
Tabell 4: Minstekrav for passivhus, Byggdetaljblad
473.015
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
17
tilstedeværelse i soner/celler som er i bruk. Den loggførte dataen kan hentes fra en
eller flere ventiler, etasjer, sjakter, spjeld og aggregater. Når ønsket data er valgt kan
man se verdiene i tabeller, diagrammer og grafer. På denne måten kan man finne ut
hvor energien som blir brukt og avdekke eventuelle feil i systemet. Ved hjelp av SD-
anlegget kan man optimalisere energiforbruket og den termiske komforten til
brukerne av bygget. [14]
I disse dager tester GK en mobilapplikasjon for smarttelefoner, hvor man skal kunne
justere lufthastighet og temperatur individuelt i hver celle/sone. Mobilapplikasjonen
vil gjøre det mulig å justere lufthastighet og temperatur mellom en maks og
minimumsverdi som er satt på forhånd.
Under er det forklart hva Lindinvent sin aktive tilluftsventil består av.
- Kretskort som styrer ventilene ut ifra hva sensorene måler og hvordan de er innstilt.
Med kretskortet kan man koble belysning, kjøling og oppvarming, samt dele inn i
soner. Lindinvent-ventilen sender data via nettverk på WEB, lokalt, BUS-system
eller infrarød styring til Lindinspect.
- Justerbare lameller som sørger for konstant, lydløs og jevnfordelt luftstrøm.
Lamellene er designet for å hindre kaldras og skal sikre tilstrekkelig omrøring av
luften i rommet.
- Motor som åpner og lukker lameller for å justere luftmengde.
- Sensor for trykk-, tilstedværelses-, og luftmengdemåling.
- Temperaturfølere både i kanal over ventil og i selve ventilen for måling av
temperaturen i rommet og i kanalene.
- Bevegelsessensor som styrer når lyset slås av og på og/eller når ventilen må øke
tilluften til rommet på grunn av belastning
Bilde 2: Detaljer Lindinvent aktiv tilluftsventil
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
18
Bildet 3 under viser en planoversikt av 1. etasje for MHGK. De fargede rutene på
bildet er plasseringen av Lindinvent – ventilene for denne delen av bygget. Her viser
de temperatur og tilstedeværelse. [14]
Bilde 3: Skjermbilde fra Lindinspect
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
19
3. Breeam pre-analyse Miljøhuset GK. Gap-analyse
Miljøhuset GK og Breeam.
3.1 Orientering Pre-analyse Miljøhuset GK
I denne delen av rapporten fikk prosjektgruppen i samarbeid med GK ved Espen
Aronsen (EA) og BundeBygg (BB) ved Linda Eilertsen (LiE) i oppgave å delta i
prosessen for å ferdigstille BREEAM-klassifiseringen av MHGK. Under
prosjektering av bygget hadde EA ansvaret for energidesign av prosjektet og LiE
prosjektingeniør fra BB. Huset står per dags dato ferdigstilt og begge interessenter
har derfor fått nye arbeidsoppgaver, dette betyr at frem til prosjektgruppen ble
engasjert lå BREEAM-klassifiseringen i hvilemodus.
Prosjektgruppen ble etter møter med GK og BB enige om at deloppgaven skulle
utføres på grunnlag av mottatt dokumentasjon. Den tilsendte dokumentasjonen
beskrev hva som var blitt gjort på prosjektet for å oppfylle kravene i BREEAM, og
kom fra EA (GK) og LiE (BB). Dokumentasjon fra GK bestod i hovedsak av
bekreftende dokumenter på byggets "fasiliteter" og dokumentasjonen fra LiE bestod
av status på klassifiseringen. Til å begynne med var målet at prosjektgruppen skulle
identifisere hvilke emner som var godkjente, hvilke som gjenstod og hva som måtte
til for å ferdigstille sertifiseringen av MHGK. I innsamlingsprosessen viste det seg
tidlig at dokumentasjonen ikke var like tilgjengelig som antatt, ei heller var prosessen
kommet så langt som prosjektgruppen forventet. Etter å ha skaffet seg en foreløpig
status viste det seg at det bare var to emner som var godkjente av revisor pr. dags
dato. Resultatet ble derfor at prosjektgruppen ikke hadde tilgang på all den
nødvendige dokumentasjonen som trengtes for å kunne utføre deloppgaven da
vurderingsgrunnlaget for emnene ville blitt for dårlig. Prosjektgruppen ble derfor
nødt til å endre målet for oppgaven, og ble så enige med GK og BB om å utføre en
pre-analyse for å se nærmere på hvilken klassifiseringsklasse MHGK hadde mulighet
til å oppnå. Pre-analysen skulle gjøres med grunnlag i den foreliggende
dokumentasjonen og muntlig informasjon fra GK og BB, om hva som var blitt gjort
og hva de mente de kunne dokumentere. Det skulle i tillegg lages en sjekkliste for
MHGK på grunnlag av dokumentasjonen som prosjektgruppen hadde mottatt.
Sjekklisten ble laget som et støtteverktøy for BB, som en forenkling av BREEAM
NOR-manualen, til sitt arbeid for å ferdigstille nødvendig dokumentasjonen for de
relevante emnene for kontorbygget. Sjekklisten forklarer hva som kreves av
dokumentasjon og lister opp dokumentasjon som allerede er på plass for hvert enkelt
emne i BREEAM.
Selv om målet i oppgaven ble forandret, skal man ut i fra pre-analyseverktøyet få en
god indikasjon på hvilken klassifiseringsklasse MHGK vil kunne oppnå til slutt. BB
har sendt prosjektgruppen en oversikt over antatt forventet poengsum på alle
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
20
gjeldene emner, som er blitt ført inn i pre-analyseverktøyet. Dette har igjen vært
grunnlag for prosjektgruppens antatte poengscore for bygget, samt å gi en anbefaling
om videre prosess for ferdigstillelsen av BREEAM-sertifiseringen av MHGK.
3.2 Sjekklisten
Sjekklisten Vedlegg 3 ble laget for at LiE skal kunne bruke den som verktøy for
ferdigstillelse av BREEAM-klassifiseringen, som en forenkling av BREEAM NOR-
manualen. Sjekklisten er ment å være så kortfattet som mulig, for best mulig
oversikt. Emner som krever videre utregninger eller videre forklaring i BREEAM,
må dermed slås opp i manualen for å få en helhetlig forståelse av emnet.
Sjekklisten, som vist på bilde 4 på neste side, er bygd opp ved at de aktuelle
hovedkategoriene kommer etter hverandre i rekkefølge, etterfulgt av sine emner.
Hvert emne har en tilhørende tabell med informasjon om:
- Navnet på emnet.
- Sidetall i BREEAM NOR-manualen.
- Tilgjengelige poeng for det aktuelle emnet.
- Minimumskrav i BREEAM som må oppfylles for ønsket klassifiseringsnivå.
- Tildelte(e) poeng (dette feltet står åpent inntil man vet hva man faktisk
oppnår).
Under tabellen for hvert emne er det laget en oversikt over nødvendig
dokumentasjon som må på plass for at MHGK skal tilfredsstille kravene i BREEAM.
Dvs. at det er listet opp krav til dokumentasjon for å få tildelt de tilgjengelige
poengene.
Sjekklisten tar utgangspunkt i kravene som gjelder under "Etter oppføringen" av
bygget ettersom bygget allerede er oppført. Klarer man å vise samsvar mellom
dokumentasjonen og BREEAM-kravene oppnår man poeng. I noen emner kreves det
at bygget skal samsvare med krav som var gjeldende under "design- og
prosjekteringsfasen", disse kravene er derfor også blitt listet opp der det gjelder.
Dokumentasjon vi mottok i skrivende tidspunkt er listet opp i skrifttypen kursiv,
under punktet vi mener at dokumentasjonen hører til. Det vises til dokumentasjonens
navn, etterfulgt av hva filen inneholder/ dokumenterer.
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
21
Ledelse
Man 1 - Teknisk driftsstart, s. 42-46
Oversikt over nødvendig dokumentasjon
Første poeng:
1 og 3:
Idriftsettelsesjournaler/rapporter som bekrefter overvåkningshandlinger utført av det utnevnte
medlemmet av designteamet.
01. Brav Man 1 Brev som bekrefter utnevnelse av
ansvarlig for teknisk driftsstart.
02. Igangkjøring og funksjonskontroll av tekniske installasjoner Rutiner.
03. 78-50 Igangkjøringsprosedyre automasjonssystemer Rutiner. 08. Grensesnitt Grensesnittliste tekniske fag.
Idriftsettelsesjournaler/rapporter som bekrefter handlinger/rollen til teknisk sakkyndig.
2:
En kopi av hovedkontraktprogrammet som understreker idriftsettelses-, ytelsestesting- og
overrekkelsesperioden.
Andre poeng:
1: Bevis (som skissert ovenfor) som bekrefter samsvar med første poeng.
2: Idriftsettelsesjournaler/rapporter som bekrefter prosedyrene for idriftsettelse blir gjennomført i
samsvar med relevante standarder.
3: Idriftsettelsesjournaler/rapporter som bekrefter at idriftsettelsesaktiviteter for BMS/styring ble utført i
samsvar med planen for idriftsettelse/klausulen i spesifikasjonen.
04. AU1=434.001-Igangkjøringsprotokoll Oppstartsprotokoll (utført av og ansvarlig?).
05. BU1=434.002-Igangkjøringsprotokoll Oppstartsprotokoll (utført av og ansvarlig?). 06. CU1=434.003-Igangkjøringsprotokoll Oppstartsprotokoll (utført av og ansvarlig?).
07. CU1=434.004-Igangkjøringsprotokoll Oppstartsprotokoll (utført av og ansvarlig?).
4: En kopi av den sesongmessige tidsplanen for idriftsettelse/programmet.
ELLER
En kopi av brevet som utnevner idriftsettelsessjefen og omfanget av dennes ansvar.
Hovedkategori
Emne og sidetall i BREEAM
Tilgjengelige poeng for
emnet
Klassifiseringsnivå
Poeng som må tas for
å oppnå minimumskrav
i nivået
Poeng oppnådd
Punkter gitt i BREEAM med tilhørende krav
Dokumentasjon som allerede foreligger for emnet
Bilde 4: Sjekkliste BREEAM
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
22
3.3 Gap-analyse, BREEAM-sertifisering
For at prosjektgruppen skulle få oversikt over BREEAM-klassifiseringen av MHGK
ble det utført en gap-analyse, som kan fordeles over to ulike scenarioer:
Første scenario (1): GK og BB sin opprinnelige antatte poengscore, fra tidspunktet
BREEAM ble med i prosjektet.
Andre scenario (2): Prosjektgruppen er engasjert og sjekkliste er utarbeidet og sendt
til BB, som på bakgrunn av denne har tatt en ny gjennomgang av MHGK.
Poengscoren er satt med bakgrunn i dagens status fra BB.
Scenarioene ble satt i system og poengene ført inn i pre-analyseverktøyet. Vedlegg
4
Pre-analyseverktøyet tillater ikke å definere egne navn på scenarioene, og vil derfor
heretter ha nye navn:
1. Poeng fra pre-analyse (GK og BB sin opprinnelige antatte poengscore)
2. Scenario 1 (BB sin antatte poengscore etter ny gjennomgang)
Resultater fra analysen tabell 5 viser at ved ny gjennomgang av MHGK antar BB en
nedgang i prosentscore fra 63,8 % til 49,6%, som betyr at MHGK har "mistet"
14,2 %. Det betyr i tillegg at BB ikke lengre forventer at MHGK vil bli sertifisert til
et Very Good-bygg, dette kan leses av under feltet "BREEAM-klassifisering" i
nederste felt i ovenforliggende tabell. Det ble derfor viktig å se på hver
hovedkategori for seg selv og vurdere hvor MHGK er gode og vil ta poeng, hvor det
er emner som faller bort og mister poeng, samt hvilke utfordringer MHGK har i
forhold til å oppnå poeng. Hovedkategoriene diskuteres på et overordnet nivå og
hvert emne vil derfor ikke tas i detalj. Resultatet av gap-analysen ble som følger:
Tabell 5: Resultater for poeng fra pre-analyse og scenario 1
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
23
Ledelse
Teknisk driftsstart er en av flere tjenester GK tilbyr til sine kunder og innehar derfor
solid kunnskap, erfaring og rutiner på området. Fokus på teknisk driftsstart sikrer en
riktig og optimal start av gjeldende anlegg i bygget. Dette innebærer protokoller og
beskrivelser for igangkjøring på de forskjellige delene. Teknisk driftsstart vil utdypes
under kap. 4.1. GK har utviklet en brukerveileder for SD-anlegget til brukerne av
bygget. Brukerveiledningen forklarer hvordan bygget driftes på en effektiv måte,
uten at brukerne skal behøve å ha noen form for teknisk kunnskap.
I BREEAM rettes det også fokus på entreprenørens retningslinjer for miljø og
samfunnsansvar på byggeplass slik at byggeplassen blir ledet på en miljømessig og
ansvarlig måte. Her mister man ett poeng, da det ikke kan dokumenteres godt nok ut
i fra kravene i sjekkliste A2 fra BREEAM-manualen. [4:345]
For å score høyt innenfor kategorien ledelse er man avhengig av å ha med BREEAM
tidlig i prosjektet, derfor mister MHGK verdifulle poeng på emner som blant annet
påvirkning fra byggeplass, analyse av levetidskostnader, stedsanalyse og
konsultasjon. Da dette er emner som må sees på i prosjekteringsfasen av bygget. Det
skal i tillegg være engasjert en AP på prosjektet, noe MHGK ikke har. [4:42]
I denne hovedkategorien vil man oppnå 4 av 17 mulige poeng. Dette er en uttelling
på 24 %. I tillegg vil minstekravene til Very Good-nivå for Man 1- Teknisk driftsstart
og Man 4- Brukerveileder oppnås.
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
24
Helse og Innemiljø
Helse og innemiljø er ett av
fokusområdene til MHGK
og innebærer emner som alle
er med å bidra til et bedre
innemiljø og derfor også
poeng i BREEAM-
klassifiseringen. Med sin
ventilasjonsløsning
Lindinvent vist på bilde 5
som baserer seg på
behovsstyrt ventilasjon, har
GK sørget for å tilfredsstille
mange av faktorene som
spiller inn på om man har et
godt inneklima eller ei.
Designet av tilluftsventilene sikrer en god termisk komfort i bygget.
MHGK gjør det også bra på emner som dagslys, utsyn og blendingskontroll, hvor
man oppnår poeng ved at bygget er prosjektert og designet for at brukerne skal få
tilstrekkelig med dagslys. Man har også sørget for at brukerne skal kunne se ut av
bygget for å redusere belastningen på øynene. Ulempen med godt dagslys og utsyn er
at solen vil kunne skinne inn gjennom vinduene og gi unødvendig varme og
blending, det stilles derfor krav til brukerstyrt blendingskontroll. Blendingskontrollen
er gjort ved at det er montert utvendige persienner på byggets øst-, sør- og
vestfasade. Definisjonen av hva som er brukerstyrt blendingskontroll er litt uklar,
men hvis man kan overstyre de utvendige persiennene individuelt for de forskjellige
arbeidsplassene tolker vi det slik at dette er individuell brukerstyring. BB har i tillegg
planlagt å utføre en akustisk test for å sikre at alle relevante områder oppnår de
påkrevde ytelsesstandardene, som igjen vil gi flere poeng.
I tillegg er det gjort valg med tanke på forurensning inne i bygget. Rutiner for ren og
ryddig byggeplass, rengjøring og valg av materialer og produkter er tenkt igjennom.
Det er også gjort tiltak for å redusere risikoen for fuktskader før, underveis og etter at
bygget er ferdigstilt. Men ettersom man ikke hadde BREEAM i tankene under disse
prosessene er ikke nødvendig dokumentasjon ivaretatt eller produsert og kategorien
mister poeng og også minstekrav i forhold til å oppnå Very Good-klassifisering.
MHGK er heller ikke bygget under tak og mister derfor poeng også her.
Et annet emne som ville gitt bygget poeng er "Potensiale for naturlig ventilasjon",
dette er uaktuelt for MGHK som har fastkarm, karm som ikke kan åpnes, på alle
vinduer. [4:83]
Bilde 5: Lindinvent- tilluftsventil hentet fra mottatt dokumentasjon fra
GK
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
25
Termisk komfort og luftkvalitet for MHGK vil utdypes nærmere i kap. 4.
I denne hovedkategorien vil man oppnå 10/19 poeng. Dette er en uttelling på 53 %.
Energi
GK er gode på energi og energieffektivisering av bygg. Dette fører til at MHGK er
gode også i denne hovedkategorien. Her tas det poeng i alle emner utenom heiser og
rulletrapper. Rulletrapper er uaktuelt siden bygget ikke inneholder dette. For heiser
går man glipp av poeng, da det ikke ble vurdert energireduserende heistyper i
prosjekteringsfasen av bygget.
MHGK er designet og prosjektert etter passivhusstandarden for å minimere behovet
for energi til oppvarming og kjøling. Ved å ha et godt isolert og tett bygg vil netto
energibehov bli lavere og MHGK vil dermed oppnå poeng. Netto energibehov til
romoppvarming og kjøling er beregnet
i SIMIEN etter gjeldende standarder
NS 3031 og NS 3701.
Som vist i bilde 6 til høyre har MHGK
en beregnet levert energi på 73 kWh/m2
som gir energimerke A. [Vedlegg 2]
Mengden levert energi utgjør en
prosentvis forbedring i forhold til et
referansebygg med levert energi på 145
kWh/m2, på 49,65 %. Under emnet
energieffektivitet scorer derfor MHGK
hele 9 poeng. [4:132]
I prosjekteringsfasen ble det sett på flere alternativer for energiforsyning, det ble
utført en analyse hvor de til slutt kom frem til den beste løsningen, det mangler i
midlertid dokumentasjon på dette. [5:12]. Energiforsyningen for varmeenergi som er
valgt er to luft til vann-varmepumper, disse varmepumpene skal gi ca. tre ganger så
mye energi i forhold til hva de tilføres 9 og bidrar derfor også til redusering av
energibruk til bygget. Ved hjelp av SD-anlegget på bygget kan man få oversikt over
energibruken til forhåndsgitte poster hentet fra NS 3031:2007-Beregning av
bygningers energiytelse. Metode og data. 15. Postene er romoppvarming og
ventilasjonsvarme, varmtvann, kjøling, vifter og pumper, belysning og teknisk utstyr.
I tillegg er det blitt gjennomført tetthetsprøving for bygget som dokumenterer at man
er godt innenfor krav i NS3701 om lekkasjetall på 0,6, mot MHGK sitt lekkasjetall
på 0,23 [Vedlegg 2]. [4:131]
Bilde 6: Energimerke for MHGK
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
26
I denne hovedkategorien vil man oppnå 17 av 23 mulige poeng. Dette er en uttelling
på 74 %.
Transport
MHGK har adresse Ryenstubben 10, lokalisert 200m i luftlinje fra et av de mest
trafikkerte knutepunktene i Oslo, Ryenkrysset, som betjener blant annet E6 og Ring
3. Lokasjon vist på bilde 7.
Lokasjonen midt i Ryenkrysset gir bygget 300m gange fra hoveddøren til flere lokale
kollektivtilbud, som blant annet T-bane i retning Lambertseter og sentrum/Oslo vest
med avganger hvert kvarter, regionbusser til bydeler i Oslo, samt langdistanse-
busser.
MHGK ligger i tillegg med 700m gange fra Manglerud senter, som tilbyr alle de
lokale service- og tjenestetilbuds fasiliteter som BREEAM setter krav til. Lokasjonen
til bygget ligger derfor til rette for at brukerne av bygget ikke trenger å sette ut på en
Bilde 7: Bilde hentet fra Google Maps, dato: 05.05.2015
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
27
lengre reise for å gjøre nødvendige ærender. Herunder ligger de to eneste emnene
som allerede er godkjent i BREEAM-sertifiseringen, som "lå klart" allerede før
bygget ble satt opp.
MHGK har i dag bilparkeringskapasitet på 121 parkeringsplasser: 100 utendørs og
21 innendørs. Antallet tilfredsstiller kravet for høyeste poengsum for maksimal
parkeringskapasitet, som setter krav til maks en parkeringsplass per fire brukere av
bygget. I tillegg finnes ladestasjoner for EL-biler, med plass til ti el-biler. GK har i
tillegg kjøpt inn fem el-biler som er disponible for de ansatte. 16
BREEAM setter også krav til at MHGK skal ha sykkelparkering for 7 % av brukerne
av bygget, herunder 42 plasser, fordelt på to sykkelparkeringer og med stativ
utformet etter teknisk spesifikasjon etter krav i BREEAM. Sykkelplassene kan
reduseres med 50 % da emnet "Kollektivtransporttilbud" med retningslinjer for gode
kollektivtransport-tilbud har scoret høyeste poeng. Det resulterer i at MHGK kan
redusere antallet sykkelparkeringsplasser til 21 og vil allikevel tilfredsstille kravet.
Vedlegg 5
Bilde 8: Hentet fra Google Maps, dato 05.05.2015
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
28
Poeng som faller bort i denne kategorien grunnes, som vist på bilde 8, at det ikke er
egen gang-/sykkelvei rundt MHGK. Gående og syklister er nødt til å dele vei med
biler og transport med formål for varelevering, og er derfor ikke etter krav i
BREEAM.
Ettersom BREEAM ikke kom inn i prosjektet i en tidligfase ble det ikke laget
mobilitetsplan for bygget. Som også er med på å trekke ned i BREEAM-
klassifiseringen. [4:179]
Kategorien ender derfor opp med en poengsum på 7 av 9 tilgjengelige poeng: 78 %.
MHGK lå allerede lokalisert for å få et godt utfall i denne kategorien.
Vann
Ettersom MHGK primært er et kontorbygg blir det ikke benyttet store mengder vann
i bygget. Hovedsakelig går vannforbruket til kantine, dusjer i garderober og
sanitærutstyr og brannvann. Brannskap er etablert i forbindelse med toalettkjerner.
For hele bygget er det installert én sentral vannmåler med pulsert utgang, som er
plassert ved hovedinntaket til bygget, vist på bilde 9. Vannmåleren er koblet opp mot
byggets SD-anlegg som fortløpende registrerer vannforbruket i bygget.
For å bidra til en årlig reduksjon i vannforbruket er det installert todelt spylekontroll
med maksimalt spylevolum på 6 liter i toalettet, slik at det ikke benyttes
uhensiktsmessig mye vann i bygget.
I uteområdet rundt bygget finnes noe beplantning som blir naturlig vannet av regn.
Dette gir derfor et positivt utfall i klassifiseringen, hvor det gjelder å redusere
vannforbruket til vanningssystemer i henhold til BREEAM.
Bilde 9: Hentet fra dokumentasjon mottatt av GK
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
29
Lekkasjedeteksjon er installert under datagulv samt i rom med vanninntak Vedlegg
5. I henhold til BREEAM vil dette ikke være tilfredsstillende nok, da det ikke vil
være mulig å oppdage lekkasjer i ledningen fra hovednettet og inn til hovedinntaket
på bygget.
I tillegg til lekkasjedeteksjon på hovedinntaket kunne MHGK, for å score høyere
poengsum i denne kategorien, iverksatt noen av følgende tiltak: Installere
magnetventiler ved hver toalettkjerne, som ville oppdaget smålekkasjer i bygningen
og ville forhindret videre større lekkasjer. Man kunne satt begrensninger på
strømningsintensitet i kraner og dusjer i bygget. I BREEAM kan man også få poeng
ved opplagt bærekraftig vannbehandling, som kunne bidratt til gjenbruk av for
eksempel gråvann. Dette vil ikke være aktuelt for et kontorbygg som MHGK.
[4:210]
Kategorien ender derfor på en poengsum på 3 av 9 tilgjengelige poeng: 33 %
Materialer
Tidspunktet BREEAM kom inn i prosjektet vil også her ha innvirkning på
poengsummen. Til tross for at det er benyttet en ansvarlig innkjøper av materialer på
prosjektet, som setter krav til spesifikasjon av innkjøpte materialer, mister allikevel
MHGK automatisk fire poeng da det ikke er utført klimagassberegninger eller LCA
(Life-cycle assessment) Vedlegg 6. LCA er en teknikk for å vurdere
miljøkonsekvenser forbundet med alle stadier av et produkts liv fra vugge til grav.
Ved å vurdere disse resultatene under prosjektering ville man kunnet påvirke valget
av materialer og bygningselementer som ble benyttet i MHGK til en mer
miljøvennlig retning. Ytterligere to poeng kunne vært oppnådd ved gjenbruk av
fasader eller eksisterende bærekonstruksjoner, dette er uaktuelt da tomten stod tom
før oppføring av MHGK.
Kategorien scorer derimot poeng på er at det er blitt gjort fordypning i EPD-
miljødeklarasjoner (Environmental Product Declaration), som er et bekreftende
dokument som rapporterer miljødata av produkter basert på livssyklusvurdering
(LCA) og annen relevant informasjon, for minst ti primære bygningsprodukter.
EPDer er viktige for å ta miljømessige valg av produkter, for en bærekraftig
utvikling. Da MHGK var under bygging ble det klart at dette var en utfordring på
grunn av at få produsenter hadde EPD dokumentasjon på sine produkter. En av
grunnene til det kan være at fokuset på EPDer ikke var like stort som det har blitt i de
senere årene. I tillegg tilfredsstiller produktene kriterier for miljøområder ved EU-
blomst eller Svanemerket Vedlegg 5.
Selve bygningskonstruksjonen er bygget robust og det er utført hensyn til
konstruksjonsdetaljer som lett kan bli skadet, herunder bla fukt- og
levetidsbelastninger. [4:231]
Kategorien ender derfor på en poengsum på 5 av 12 tilgjengelige poeng: 42 %
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
30
Avfall
MHGK fører en god avfallshåndtering i bygget, ved å resirkulere lysstoffrør,
batterier, el-komponenter, batterier, printer-tonere, plast, papp og papir. BREEAM
setter krav til god atkomst til avfallet, slik at nødvendig avfallstransport har
tilstrekkelig mobilitet for en enkel henting. I tillegg kildesorteres kompost fra
kantinen, komposten separeres i eget avkjølt rom med dør rett ut av bygget. Vedlegg
6
For at den nye leietakeren selv skal kunne velge gulvbelegg er det kun lagt
gulvbelegg i utleide lokaler. Legging av gulvbelegg i lokaler som ennå ikke er utleid
vil kunne medføre unødvendig avfall da man ikke vet hva lokalene skal anvendes til
og om gulvbelegget er egnet til det fremtidige formålet. Vedlegg 6
Selv om MHGK er bra på avfallshåndtering i driftsfasen av bygget, ble ikke
avfallshåndtering dokumentert i byggefasen. Herunder er det heller ikke satt krav til
et gitt antall nøkkelfraksjoner med ekstra fokus. Ei heller ble det benyttet resirkulerte
tilslag for å redusere bruken av nye materialer. Poengsummen for denne kategorien
vil derfor reduseres. [4:260]
Kategorien ender derfor på en poengsum på 6 av 7 tilgjengelige poeng: 86 %
Arealbruk og økologi
MHGK vil under denne kategorien ikke score noen poeng, da det ikke ble tatt hensyn
til arealet utover normale byggeregler da tomten ble regulert for bygget. For å
vurdere tomten skulle det vært engasjert en kvalifisert økolog før prosjektet begynte.
Økologen kunne vektlagt økologisk verdi og vern av økologien på tomten. Fokus på
dette stimulerer til å benytte områder som allerede har begrenset verdi for dyreliv og
lavt artsmangfold. Herunder spiller også gjenbruk av tidligere benyttet areal og
forurenset areal inn.
Sjekkliste A4 [4:358] skulle i tillegg vært fylt ut. Sjekkliste A4 definerer om område
har lav økologisk verdi, ved å svare "Ja" eller "Nei" på spørsmål om det blant annet
finnes bekker, myrområde og trær over en meter på tomten. Hvis svaret er "Ja" på et
av spørsmålene kan tomten ikke defineres som område med lav økologisk verdi.
Tomten til MHGK ville kunne besvart "Ja" på tre av ti spørsmål og vil derfor ikke
oppnå poeng. [4:282]
Kategorien ender derfor på en poengsum på 0 av 10 tilgjengelige poeng: 0 %
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
31
Forurensning
Under kategorien forurensing gis det blant annet poeng ved å redusere bidraget til
klimaforandringer som skyldes utslipp fra kuldemedier. MHGK sine kjølemaskiner
bruker kuldemediet R 410A [Vedlegg 8], som ifølge tabell 12.1 i BREEAM-
manualen tilsier en GWP-verdi på 1900 og derfor gis det ikke poeng i denne
kategorien. [4:308]
Det tas også hensyn til NOx-utslipp, her scorer MHGK flere poeng da varmepumper
ikke har slike utslipp, varmen fra varmeelementene i grenstavene og el-kjelen
kommer fra ledningsnettet, som i Norge har et gjennomsnittlig NOx-utslipp på
10mg/kWh [4:379]. Dette utslippet er såpass lite at det kvalifiserer til flere poeng i
BREEAM-klassifiseringen.
Forurensing handler også om lys og støy fra bygget. MHGK tilfredsstiller kravene i
BREEAM til støy- og lysforurensing, på tross for at varmepumpene med tilhørende
aggregat er plassert utenfor bygget.
At aggregatene står utendørs er derimot årsaken til at MHGK ikke scorer godt under
emnet "Forebygge lekkasjer fra kuldemedier", da det ikke vil være mulig å oppdage
lekkasjene fra luft til vann-varmepumpene. Varmepumpene benytter seg av
omkringliggende luft og kan derfor ikke dekkes over, som ville vært nødvendig ved
installering av et lekkasje-deteksjonssystem. [4:305]
Kategorien ender derfor på en poengsum på 5 av 12 tilgjengelige poeng: 42 %
3.4 Videre prosess for Miljøhuset GK
Tilbakemeldingen på sjekklisten bestod av en oversikt over BB sine antatte poeng på
alle BREEAM-emner. Resultatene på tilbakemeldingen ble deretter vurdert i gap-
analysen og etter samtale med veileder har prosjektgruppen på nytt gått igjennom
alle emnene for å se om man finner steder hvor MHGK kan få flere poeng enn det
BB antar. Videre prosess er ment som en faglig tilbakemelding til BB, hvor
prosjektgruppen anbefaler følgende:
Man 13.9, Informasjonsspredning; BB: 0p. Prosjektgruppen mener: 1p.
Informasjonsspredningen er nok i utgangspunktet oversett da dette skulle vært gjort i
prosjekteringsfasen. Vi ser allikevel muligheten til å kunne gjennomføre punktet i
etterkant ved å utføre følgende krav: Prosjektpresentasjon må være publisert, med
info om konsulterte interessenter, konsultasjonsplan gjennomført av en tredje part,
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
32
kopi av feedback og rapport med resultater fra analyse for hver fase
konsultasjonsmetoden er brukt (hentet fra Man13.6).
Brev som bekrefter dato(er) for byggeplassbesøk og prosjekteringsmøter med
deltakelse fra bruker/leietaker. Revisor må i tillegg sjekke nettstedet miljohuset-
gk.no for å sikre oppdatert prosjektinformasjon. [4:72]
Hea 8, Ventilasjonsløsning for å sikre innendørs luftkvalitet; BB: Usikre.
Prosjektgruppen mener: 1-2p.
Prosjektgruppen mener at det bør kunne tas minst ett poeng på grunnlag av GK sin
ventilasjonsløsning. Under punkt 1-3 og 5 i BREEAM har MHGK ingen problemer
med å forholde seg til kravene. Utformingen av luftinntak og avkast er i henhold til
anbefalinger i Byggdetaljer 552.360 17, det oppfordres til å sjekke om de også er i
henhold til NS 13779:2007 18, for å redusere risikoen for fuktinntrenging og annen
forurensing.
Emnet utdypes under kap. 4.2.2.
To poeng kan gis hvis det er mulig å overstyre eventuell nattsenking på en enkel
måte og om det kan dokumenteres at det er utviklet og forberedt kurs for
driftspersonale som omfatter gitte krav i BREEAM. [4:103]
Hea 9, Forurensning i innemiljø; BB: 0p. Prosjektgruppen mener: 1p.
Under dette emnet ligger det et minstekrav for å oppnå nivå VG, klarer man ikke
dokumentere for dette punktet vil MHGK uansett ikke kunne klare å nå sitt mål.
Emnet er derfor kritisk for MHGK.
BB har sendt inn dokumentasjon, men det foreligger ikke egne kontrollplaner/
sjekklister på rengjøringen. Dette utgjør punkt 1 og 2 under første poeng, krav til
poenggivning under dette emnet.
Prosjektgruppen mener at de resterende punktene under første poeng, 3-6 er
tilfredsstilt. Med fokus på materialbruk og produkter benyttet i MHGK, menes det i
tillegg at det vil være mulig å hente inn to poeng, samt et innovasjonspoeng hvis alle
produktkategorier i tabell 5.5 har blitt testet mot og tilfredsstiller de relevante
standardene som er skissert. Dersom punkt 1 og 2 er oppnådd. [4:107]
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
33
Hea 20, Fuktsikring; BB: 0p. Prosjektgruppen mener: 2p.
Prosjektgruppen stiller spørsmålstegn ved dette. Ble det ikke utført fuktmålinger i
byggeprosessen, og var det i tilfellet ikke BB som utførte disse målingene og kan det
være derfor de ikke foreligger?
For å oppnå poeng må det kunne dokumenteres for følgende krav:
- Byggeleders plan for kvalitetssikring
- En kopi av ferdig utfylte sjekklister brukt under byggefasen.
- Prosjekt- og/eller byggeleders oversikt over kritiske verdier for de materialene som
er valgt.
- Dokumentasjon på hvordan uttørking av bygningskonstruksjoner er foretatt i
byggefasen.
- Dokumentasjon som beskriver hvilke fuktmålinger som er foretatt og resultatene fra
disse foretatt i byggefasen.
- Revisors revisjonsrapport og fotografisk bevis. Prosjektleders rapport og
fotografiske bevis dokumenterer samsvar.
Det vi i så fall bare være mulig å oppnå to av tre poeng, da MHGK ikke ble bygget
under et teltbasert tildekkingssystem. [4:128]
Ene 1, Energieffektivitet; BB: 10p. Prosjektgruppen mener: 9p.
Antallet avhenger av registreringsdatoen som er meldt inn til NGBC. Den gjeldende
registreringen, som er satt 16.mai 2012, fastsetter hvilke krav som gjaldt ved denne
datoen. Bygget kan derfor måles opp mot standarden fra 2010 (TEK 10) 19.
Her vil det da bli (73/145) kWh/m2/år *100= 50, 34 som gir – 9 poeng i BREEAM.
[4:131]
Ene 5, Energiforsyning med lavt klimagassutslipp; BB: 2p.
Prosjektgruppen mener: 1-2p.
Prosjektgruppen setter spørsmålstegn ved om de virkelig klarer en reduksjon i
byggets årlige utslipp av CO2-ekvivalenter på minst 15 % i forhold til referansen.
Dette skal beregnes iht. NS 3031. [15]
I første poeng skal det også ha blitt utført en foranalyse i skisseprosjektet av en
energispesialist. Dette bør ikke være et problem for GK så lenge det er gjort på et
tidlig nok tidspunkt. Er dette ikke tilfredsstilt vil det allikevel være mulig å oppnå
poeng. Rapporten må da omfatte en tilleggsbeskrivelse som framhever de lokale
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
34
lav/nullkarbon-energikildene som det ikke er tatt hensyn til på grunn av den sene
vurderingen, og opplyse om hvorfor de ble utelatt. [4:146]
Tra 3, Alternative transportformer; BB: 2p. Prosjektgruppen mener: 3p
Prosjektgruppen er enig i at BB gir MHGK to poeng under dette emnet, det menes i
tillegg at det skal være mulig med et innovasjonspoeng. Etter prosjektgruppens viten
er det oppnådd to poeng under alternativ 1, samsvarende sykkelparkering og
fasiliteter. Klarer man enda et alternativ vil man kunne få innovasjonspoenget.
Alternativ 4, tilbud om ladestasjoner for el-bil for mist 3% av byggets samlede
bilparkeringskapasitet er tilfredsstilt. Dette utdypes tidligere i oppgaven under kap.
3.2 Transport. [4:187]
Tra 4, Sikkerhet for gående og syklende; BB: Usikre. Prosjektgruppen mener:
0p
Prosjektgruppen mener at MHGK ikke vil kunne få poeng. Forklares nærmere under
kap. 3.2 Transport. [4:197]
Wat 1, Vannforbruk; BB: 1p. Prosjektgruppen mener: 1-2p
Prosjektgruppen mener det bør være oppnåelig med to poeng ved å iverksette de to
tiltakene som vil gi størst reduksjon i årlig vannforbruk spesifisert etter BREEAM
punkt 4 a-d. [4:210]
Wat 2, Vannmåler; BB: Usikre. Prosjektgruppen mener: 2p
Prosjektgruppen mener at det ikke skal være noe problem å oppnå ett poeng fra
punkt 1 og 2 i BREEAM ved løsningen som MHGK innehar. Det menes i tillegg at
man kan oppnå et innovasjonspoeng ved å montere vannmåler ved kantine og i
garderobene. [4:214]
Wat 3, Lekkasjedeteksjon; BB: 1p. Prosjektgruppen mener: 0p
Prosjektgruppen mener i midlertid at det per dags dato ikke er mulig for MHGK å
oppnå dette. Som beskrevet under kap. 3.2 Vann, har ikke MHGK lekkasjedeteksjon
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
35
ved hovedinntaket slik som BREEAM krever. Poenget kan derimot anskaffes ved
installering. [4:217]
Mat 5, Ansvarlig innkjøp av materialer; BB: 2p. Prosjektgruppen mener: 1-2p
Prosjektgruppen setter spørsmålstegn ved om det er dokumentert nok i forhold til
krav i BREEAM. I tillegg skal det utføres poengberegninger som anvist. [4:250]
Her må det legges frem bevis for at 80 % av de relevante materialene, som hvert av
de følgende bygningselementene består av, er innkjøpt på en ansvarlig måte.
Materialene er listet opp i BREEAM. I tillegg skal de relevante materialene vurderes
ut fra sertifiseringsnivået- og omfanget som materialleverandørene/-produsentene har
oppnådd. [4:246]
Wst 1, Avfallshåndtering på byggeplass; BB: 3p. Prosjektgruppen mener: 4p
Her mener BB at MHGK scorer full pot med tre poeng. Prosjektgruppen vil allikevel
minne BB om at poengene ikke bare avhenger av gjenvinningsprosent, man er også
nødt til å dokumentere for mengde avfall og materialgjenvinningsfokuset. Skal man
oppnå to poeng er man avhengig av å rapportere inn mål om å redusere mengden
avfall som genereres på byggeplassen. Det skal i tillegg bli identifisert minimum tre
nøkkelavfallsgrupper som har potensial for avfallsreduksjon. Disse blir identifisert i
planleggingsfasen etter Sjekkliste A15b [4:382]. For å få tre poeng skal de samme
kravene oppfylles som under to poeng, poeng en og to må også være oppnådd. I
tillegg settes det krav til minimum tre nøkkelavfallsgrupper, pluss en, avhengig av
hva som er det strengeste alternativet, som er identifisert som avfall som ikke skal til
deponi. [4:265]
Prosjektgruppen mener at dersom MHGK oppnår tre poeng i dette emnet, vil det
også være mulig å ta et innovasjonspoeng. Det vil da settes krav til at alle
nøkkelavfallsgruppene er i fasen før bygging blitt identifisert som avfall som ikke
skal til deponi. Fem nøkkelavfallsgrupper har potensial for avfallsreduksjon og
minimum fem nøkkelavfallsgrupper, eller det antallet som tilsvarer minimumskravet
i lokale forskrifter pluss tre til, og da den løsningen som er vanskeligst, er i
avfallsplanen identifisert som avfall som ikke skal til deponi. Siste krav er at mer enn
90 % av avfall fra byggefasen skal gjenvinnes og/eller gjenbrukes. [4:260]
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
36
Pol 4, NOx-utslipp fra varmekilde; BB: 2p. Prosjektgruppen mener: 3p
Prosjektgruppen mener at det bør være oppnåelig med tre poeng da det ikke er NOx-
utslipp fra varmepumpene eller el-kjelen. Varmen fra varmeelementene kommer fra
strømnettet, som i Norge har et gjennomsnittlig NOx-utslipp på 10mg/kWh, dette
kvalifiserer til tre poeng. [4:316]
Pol 5, Flomrisiko; BB: 2p. Prosjektgruppen mener: 3p.
Prosjektgruppen er enig i at det antagelig er liten flomrisiko i området og at MHGK
derfor vil klare to poeng. Poengene kan dokumenteres ved et skriv fra kommunen
som bekrefter dette. Det tredje poenget kommer av at prosjektgruppen mener det bør
være mulig se på kravene under tilleggspoeng som tar for seg nedbør på tomten.
[4:323]
Pol 7: Begrense lysforurensningen om natten; BB: 0p. Prosjektgruppen mener:
1p.
Det er liten lysreklame på MHGK, derfor mener prosjektgruppen at BB bør se
nærmere på dette emnet. For å få poeng her er det nødvendig å engasjere en
elektroingeniør, som kan bekrefte lysforurensing under 800 cd/m2 (Tabell 12.5 i
BREEAM under E3). [4:335]
Pol 8 Støydemping; BB: 1p. Prosjektgruppen mener: 1p.
Prosjektgruppen er enig med BB i poenggivningen, men vil allikevel presisere at det
må engasjeres en akustisk-konsulent som kan si noe om støynivået til MHGK. Det
kan også hende at bygget vil kunne få poeng her selv om bygget gir fra seg støy. Det
er mulig å se på hvor mye støy som produseres fra Ryenkrysset at bakgrunnsstøyen
allikevel overdøver støy fra MHGK. [4:335]
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
37
3.5 Diskusjon
BREEAM-klassifiseringen av MHGK kan etter at prosjektgruppen ble engasjert nå
fordeles over tre ulike scenarioer, hvor de to første er som beskrevet tidligere:
Første scenario (1): GK og BB sin opprinnelige antatte poengscore, fra tidspunktet
BREEAM ble med i prosjektet.
Andre scenario (2): Prosjektgruppen er engasjert og sjekkliste er sendt til BB, som
har tatt en ny gjennomgang. Poengscoren er oppdatert ut fra dagens status fra BB.
Tredje scenario (3): Prosjektgruppen har fått tilbakemelding på sjekklisten fra BB, og
anbefaler mulig videre prosess for BREEAM-klassifiseringen. Poengscoren er derfor
på grunnlag av dokumentasjonen som prosjektgruppen har mottatt, muntlig
informasjon fra GK og BB, og poeng gitt i videre prosess. For de emnene man ikke
har nok grunnlag har det blitt gjort en realistisk tilnærming for hva MHGK kan klare
å oppnå.
For å vurdere tredje scenario mot de to første, ble også dette scenarioet ført inn i pre-
analyseverktøyet Vedlegg 4. Navn i pre-analyseverktøyet vil nå være:
1. Poeng fra pre-analyse (GK og BB sin opprinnelige antatte poengscore)
2. Scenario 1 (BB sin antatte poengscore etter ny gjennomgang)
3. Scenario 2 (Prosjektgruppens antatte poengscore)
Bildet under er et utklipp fra pre-analyseverktøyet som viser hvordan poengene er
fordelt over de forskjellige kategoriene, i de forskjellige scenarioene.
Hvert scenario har en samlet poeng- og prosentscore, pre-analyseverktøyet i tabell 6
viser også hvilke nivå scenarioene kvalifiserer til:
Tabell 6: Resultater hentet fra Pre-analysevektøy scenario 2
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
38
Prosentkravene for hvert nivå er vist under i tabell 7, hentet fra BREEAM:
Da BREEAM kom inn i prosjektet hadde GK og BB som tidligere nevnt mål om at
MHGK skulle kvalifisere til et Very Good-bygg. Antatte poeng ble satt inn i pre-
analyseverktøyet og vises her under "Poeng fra pre-analysen" som oppnår 63,8 %,
dette er innenfor kravet på ≥55 %. Med satte kriterier kvalifiserte derfor MHGK til et
Very Good-bygg.
Videre viser pre-analyseverktøyet at ved nye antagelser fra BB under "Scenario 1", at
MHGK med en prosent på 49,6 % ikke vil kunne klare Very Good-nivå. BB mener
nå at MHGK kun vil kunne kvalifisere til et Good-bygg.
Etter tilbakemelding på sjekklisten og poeng gitt i anbefalt videre prosess, under
"Scenario 2" viser pre-analyseverktøyet at prosjektgruppen antar at MHGK vil kunne
oppnå 58,8 %, som i prosent kvalifiserer til et Very Good-bygg.
Som nevnt tidligere i rapporten settes det krav til hva som må med som minimum for
å oppnå minstekrav for de ulike nivåene. MHGK klarer mest sannsynlig ikke
minstekravet under emnet Hea 9-Forurensning i innemiljø, der det stilles krav til å
dokumentere for en ren, tørr byggeprosess og regngjøringskvalitet. Sjekklister/
kontrollplaner som dokumenterer dette er ikke utfylt.
Under "Scenario 2" er det antatt at poenget som tilfredsstiller minstekravet ikke vil
kunne dokumenteres for, og er derfor heller ikke gitt i pre-analyseverktøyet. Poenget
er et minstekrav for å kvalifisere til et Very Good-bygg. Da sjekklister/kontrollplaner
ikke er utført mener prosjektgruppen at nettopp på grunn av dette poenget vil GK sitt
mål om en Very Good-sertifisering være avgjørende.
Selv om bygget kan oppnå en prosentscore over ønsket nivå, må det i tillegg
medberegnes en buffer på poengscoren. Bufferen gir rom for at NGBC ikke
godkjenner alle innsendte emner. Med grunnlag i en prosent på 58,8 % under
Tabell 7: Referanseverdier for BREEAM-NOR
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
39
"Scenario 2", med bare 3,8 % buffer betyr det at MHGK ikke kunne mistet mange
emner før det ikke nådde kvalifiseringskravet.
Prosjektgruppen mener på grunnlag av dette at MHGK ikke klarer målet om å bli et
Very Good-sertifisert kontorbygg.
At prosentscoren er så lav som den er kan som nevnt tidligere i rapporten begrunnes
med at BREEAM kom for sent inn i byggefasen, bygget mister mange poeng ene og
alene fordi man ikke kan dokumentere for at nødvendige ytelser er gjort på et
tidligstadige i byggeprosessen. Det vil derfor være urettferdig å si at MHGK er et
Good-bygg. Prosjektgruppen mener derfor det ville være interessant å se hvor
MHGK kunne havnet i sertifiseringen hvis BREEAM hadde kommet inn i bildet på
et tidligere tidspunkt, slik at MHGK kunne fått det BREEAM-sertifiseringsnivået
bygget egentlig fortjener.
Det er derfor innført et fjerde scenario som tar utgangspunkt i at BREEAM var med
fra skisseprosjekt. Ved å ha med BRREEAM fra skisseprosjekt ville man hatt
mulighet til å oppfylle ytelseskriterier som blant annet; foranalyser, oppfølging av
sjekklister, bestemmelser tatt i prosjekteringsfasen, undersøkelser gjort underveis i
byggeprosessen. Oversikten er et antatt bilde av klassifiseringen, men
prosjektgruppen mener allikevel at det er et reelt bilde av hvordan MHGK kunne
havnet ved å ta hensyn til alle ytelseskriterier i BREEAM. Innlagt i pre-
analyseverktøyet Vedlegg 9 får man dette utfallet:
Tabell 8: Resultater fra Pre-analyseverktøy, Scenario 4
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
40
Resultatet man får i et slik tilfelle viser at MHGK ville oppnådd en prosentscore på
81,8 %, som er godt innenfor kravet for en Excellent-sertifisering. Det vil si at hadde
man tatt med BREEAM fra start kunne MHGK i dag ansett seg selv som et
Excellent-sertifisert bygg.
For å identifisere poengforskjellene på hvorfor MHGK antageligvis vil ende opp med
en Good-sertifisering, mot Excellent-sertifiseringen antatt for BREEAM med i hele
prosessen, viser rapporten videre følgende sammenlikning:
Antall tilgjengelige poeng i BREEAM
Fjerde scenario: Hvis BREEAM var med fra start av prosjektet
Andre Scenario: Hva BB antar at MHGK kommer til å ende opp etter ferdigstillelse
av BREEAM-sertifiseringen.
Figur 1: Poeng for kategorier i BREEAM
Figur 1 over Vedlegg 10 tar for seg de forskjellige kategoriene i BREEAM, og
viser tydelige forskjeller under kategoriene ledelse, helse og innemiljø, arealbruk og
økologi og innovasjon.
Som antatt ligger den tydeligste forskjellen under Arealbruk og økologi, hvor
MHGK går fra å ikke ha noen poeng til å kunne oppnå hele seks poeng i fjerde
scenario.
Også under ledelse utgjør dette en forskjell på hele 10 poeng. GK er ledende på det
de gjør og ville ikke hatt problemer med å score nesten full pott under denne
kategorien.
Fjerde scenario innfører man innovasjonskategorien, hvor man tar poeng.
For oppgitte poeng og kommentarer under hvert emne for fjerde scenario se vedlegg
9.
1719
23
9 912
710
1210
1417
20
86
86 6
8
34
10
17
73
5 6
0
5
00
5
10
15
20
25
PO
EN
G
KATEGORIER
Tilgjengelige poeng i BREEAM Hvis BREEAM var med fra start MHGK
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
41
Det er også interessant å se hva disse forskjellene gjør for MHGK totalt. I
diagrammet under vises prosentforskjellen på nivåene (i oransje) mot der MHGK
kunne ha vært og er (i blått).
Figur 2: Prosent for nivåer i BREEAM
81.8
49.6
100
85
70
5545
30
0
20
40
60
80
100
120P
RO
SE
NT
Prosent Prosentkrav
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
42
4. Hvordan samsvarer Miljøhuset GK sitt prosjekterte og
målte inneklima mot krav i BREEAM og TEK:
4.1 Teknisk driftsstart
Prøvedrift og igangsetting av tekniske installasjoner er ment å være overgangen fra
byggeperioden til permanent drift. Denne igangsettingen betegnes som teknisk
driftsstart og skal sørge for at tekniske installasjoner fungerer optimalt, samtidig som
at kunnskap for å drifte anlegget videreformidles til bruker. Driftsstart skal foregå
over en kontraktsfestet periode hvor installasjonene blir funksjonstestet for å oppfylle
byggherrens kravspesifikasjoner med tanke på energibruk og innemiljø, samt å sikre
riktig utbytte av investeringen. Kravene til teknisk driftsstart er per i dag en
kontraktsforpliktelse mellom entreprenøren og byggherren som blir ivaretatt etter NS
8405:2008-Norsk bygge- og anleggskontrakt [20], NS 8407:2011-Alminnelige
kontraktsbestemmelser for totalentrepriser [21] og entreprisekontrakten.
4.1.1 Krav
Formål:
"Å stimulere og fremme en koordinert og helhetlig driftsstart av ferdig bygg. Bygget
skal forberedes for driftsfasen med en kvalitet som sikrer optimal ytelse under
faktiske leieforhold, og som også samsvarer med nasjonale retningslinjer og beste
praksis." [BREEAM, 2012 s.42]
For å vise samsvar mot vurderingskriterier for første poeng i Man 1 skal det som del
av den tekniske driftsstarten utnevnes et medlem fra prosjektteamet. Medlemmet har
et overordnet ansvar for installasjoner som ventilasjonsanlegg, varmesystemer og
SD-anlegg med mer, så sant de finnes i bygget.
Byggherrens kontraherte hovedentreprenør har ansvaret for å utarbeide et program
for teknisk driftsstart med angivelse av ansvarsområder og kriterier. Det skal være
satt av tilstrekkelig tid, samt at den overordnende fremdriftsplanen for prosjektet skal
overholdes.
I tillegg skal det utnevnes en teknisk sakkyndig med spesialkompetanse innenfor
teknisk driftsstart for særegne og/eller komplekse systemer. Utnevnelsen skal skje
senest under design- og prosjekteringsfasen. Den teknisk sakkyndige vil tildeles
ansvarsområder som skal bidra til designløsninger, gi innspill til byggeledelse om
organisering og gjennomføring, gi veiledning i installasjonsfasen i tillegg til ledelse
og organisering av teknisk driftsstart mht. testing av prosjektert ytelse og overtakelse.
For å vise samsvar mot vurderingskriterier for andre poeng i Man 1 må første poeng
være oppnådd. Byggets SD-anlegget skal igangsettes etter gitte prosedyrer.
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
43
Prosedyrene omfatter SD-anleggets helhetlige funksjon. Med dette menes all
automatikk, brukergrensesnitt og IT-løsninger, i tillegg til at fysiske komponenter
skal være installert, tilkoplet og fungerende. Det skal utføres målinger av luft- og
vannmengder samt fysiske målinger av romtemperaturer, tilluftstemperaturer og
andre nøkkelparametere som er tilkoplet SD-anlegget. Fremtidig driftspersonell for
bygget skal få nødvendig opplæring for å drifte anlegget.
Utvalgt driftspersonell har etter fullført opplæring et ansvar for å gjennomføre
teknisk driftsstart i en periode på minst 12 måneder. I løpet av denne perioden vil
anlegget utsettes for ulike driftsscenarioer. På denne måten får man optimalisert
anlegget for de ulike årstidene. Optimaliseringen gjøres ved hjelp av
intervjuer/brukerundersøkelser for å avdekke eventuelle problemer. Endringer og
justeringer i driftssystemene skal innlemmes i drifts- og vedlikeholdsmanualene
(FDV). [4:42]
4.1.2 Diskusjon
Teknisk driftsstart er ment å forbedre driftsfasen i bygg med tanke på tekniske
installasjoner. Dette målet oppnås ved å utføre en helhetlig og velkoordinert
driftsstartprosedyre for å sikre den mest optimale driftssituasjonen. Gjennom deres
virksomhet som totalteknisk entreprenør har GK en særegen kompetanse mht. drift
av tekniske anlegg. I prosjekteringsfasen ble det utnevnt et medlem av
prosjektteamet som skulle ha ansvar driftsstarten av de tekniske installasjonene i
bygget i tråd med BREEAM krav. I tillegg ble en oversikt over alle aktiviteter som
skulle utføres under byggingen utarbeidet. Teknisk fagkyndig ble hentet internt i GK
og fikk ansvaret for tekniske installasjoner, leveranser og – driftsstart. [Vedlegg 11]
Dette er en god løsning for å sikre at driftsstarten og den overordnede
fremdriftsplanen blir ivaretatt da den ansvarlige skal ha opparbeidet en
spisskompetanse mht. de aktuelle anleggene. I tillegg vil personen kunne gi innspill
til gjennomføring og organisering i installasjonsperioden og sikre at det blir samsvar
mellom prosjektert og målt ytelse etter retningslinjer i BREEAM. MHGK har
imøtekommet samtlige kriterier for oppnåelse av første poeng mht. teknisk driftsstart
og igangkjøring. All dokumentasjon av igangkjøring er redegjort for, men det skal
nevnes at det finnes mangler iht. dokumentasjon av den tidsfordelte driftsstarten. Feil
og mangler av en slik karakter kan imidlertid korrigeres i ettertid slik at
klassifiseringen kan fullføres. Program for tekniske driftsstart ble som nevnt ikke
fremskaffet til vår gruppe, men det forutsettes at den finnes i arkivene til GK.
For at MHGK skulle oppnå andre poeng måtte det dokumenters at byggets SD-
anlegg fungerte slik det stipuleres i BREEAM. Det vil si funksjonstesting av all
automatikk og brukergrensesnitt samt alle komponenter. Luft og – vannmengder
samt temperaturer skulle måles i tillegg til en rekke ulike nøkkelparametere, da man
til enhver tid kan foreta ytelsestesting via Lindinspect. [29][30]
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
44
4.2 Luftkvalitet
I BREEAM betegnes luftkvalitet innunder emnene Ventilasjonsløsning for å sikre
innendørs luftkvalitet (HEA 8) [4:103] og Forurensning i innemiljø (HEA 9) [4:107]
Ventilasjonsanleggets jobb er å tilføre ny luft og fjerne den gamle forurensede luften.
Nye bygg blir i dag utstyrt med avanserte systemer og løsninger for å sikre et godt
inneklima. En annen viktig faktor er forurensning i inneluft som kommer fra
materialer støv fra byggeprosessen og flyktige organiske forbindelser primært fra
oljeprodukter (VOC). Emisjoner fra bygningsmaterialer, innredning og tekstiler med
mer kan alle være kilder til forurensning av inneluft. Dette kan bidra til
helseproblemer for brukeren som for eksempel kreft og hormonforstyrrelser, i tillegg
til reproduksjons- og nerveskader. Materialer som brukes i dagens bygninger vil
vanligvis ikke utgjøre en helserisiko for mennesker som ikke er plaget med allergi
eller er hyperreaktive. Allikevel er en av fire mennesker rammet av en av de to
lidelsene, og det er derfor viktig at et godt innemiljø sikres ved at gassende
materialer og svevestøv unngås i størst mulig grad. [22][24]25[26][27][28]
4.2.1 Krav
BREEAM
Hea 8 Ventilasjonsløsning for å sikre innendørs luftkvalitet.
Formål:
"Å redusere helserisikoen forbundet med dårlig luftkvalitet innendørs som skyldes
ikke tilfredsstillende ventilasjonsløsning." [BREEAM, 2012 s.103]
For å vise samsvar i forhold til vurderingskriteriene for første poeng i Hea 8, må det
foreligge dokumentasjon på at byggets design vil gi friskluftsmengder i tråd med
gjeldende forskrifter. Kravet i TEK § 13-3 [23], krever:
- Minimum 26m3 friskluft per time, per person, ved lett aktivitet.
- Minimum 2,5m3 friskluft per time, per m2 gulvareal ved bruk av areal.
- Minimum 0,7 m3 friskluft per time, per m2 gulvareal uten bruk.
I tillegg skal utførelser og etterprøving med tanke på luftmengder og luftkvalitet
dokumenteres i en innreguleringsprotokoll.
Hvis bygget inneholder områder eller arealer hvor bruksintensiteten varierer i større
grad, skal det være spesifisert CO2 eller luftkvalitetssensorer som er tilknyttet
ventilasjonsanlegget som gir behovsstyrt ventilasjon i det aktuelle området. Et
eksempel på dette kan være kantine og møterom.
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
45
For å minimere risikoen for at frisk luft kontamineres med brukt luft, skal
friskluftinntak plasseres mer enn 10 meter fra avkast. Luftinntak skal være mer enn
20 meter fra kilder med ekstern forurensning som for eksempel bileksos og utslipp
fra andre bygg. Plassering og utforming av luftinntak og avkast prosjekteres etter
anbefalinger gitt i Byggdetaljer 552.360 og NS13779. FDV-dokumentasjonen for
bygget skal være utarbeidet på norsk og være lett tilgjengelig for driftspersonell.
For å vise samsvar mot vurderingskriteriene for andre poeng i Hea 8 må første poeng
være oppnådd. I tillegg skal brukeren ha mulighet til overstyre nattsenking på en
enkel måte der dette er aktuelt. Videre skal det dokumenteres at det har blitt
utarbeidet og forberedt kurs for driftspersonale, samt at det er utviklet en detaljert
beskrivelse av aktuell ventilasjonsløsning og driftsprosedyrer for denne. Til slutt skal
det foreligge detaljbeskrivelser av FDV som sikrer optimal drift. [4:103]
Hea 9 Forurensning i innemiljø
Formål:
"Å redusere forurensninger i inneluften (svevestøv og kjemiske forbindelser)
gjennom krav til dokumentert godt byggerenhold og valg av materialer og produkter
med dokumentert lave utslipp av flyktige organiske forbindelser og andre kjemiske
signalsubstanser/forbindelser." [BREEAM, 2012 s.107]
For å vise samsvar mot vurderingskriteriene som ligger til grunn for å oppnå første
poeng i Hea 9 må det dokumenteres at anbefalinger gitt i Byggdetaljblad 501.107,
501.108 og NS-EN-INSTA-800 Rengjøringskvalitet - System for å fastsette og
bedømme rengjøringskvalitet er fulgt for henholdsvis ren og ryddig byggeplass og
rengjøringskvalitetsnivå 4. Byggteknisk forskrift § 13-21 [23] krever at bygget skal
rengjøres før overlevering.
Videre skal all interiørmaling og lakk testes og måles for VOC-innhold etter gjeldene
ISO standard og at maksimale grenseverdier for VOC-innhold tilfredsstilles etter "the
Paints Directive 2044/42/EC", samt at all maling og lakk er motstandsdyktig mot
sopp- og algevekst før påføring.
Det settes krav til at helsevennlig interiørmaling brukes i bygget og at den totale
avgassningsmengden (TVOC) fra interiørmalingen skal måles i tre døgn etter
påføring med påfølgende laboratorieundersøkelser etter retningslinjer gitt i SVEFF’s
trade standard eller etter gjeldene ISO standard.
Minst fem av de åtte produktkategoriene (Trepaneler, gulvbelegg, fugemasse med
mer) som er oppført i tabell 5.5 (VOC – Kriterier etter produkttype), skal ha blitt
testet mot og tilfredsstille gjeldende standarder.
Mineralullfibre, steinullfibre og cellulosefibre skal bygges inn slik at spredning av
fibre til inneluften unngås, samt at alt forurensende/støvproduserende arbeid skal
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
46
utføres innkapslet eller foregår i et avgrenset lokale med nødvendig separat
ventilasjon. Verktøy og utstyr med avsugsfunksjon eller mulighet for tilkobling av
punktavsug kan også benyttes etter at bygget er tatt i bruk.
For å vise samsvar mot vurderingskriteriene for andre poeng i Hea 9 må første poeng
være oppnådd. Videre så skal minst seks av de åtte produktkategoriene oppført i
tabell 5.5, ha blitt testet mot og tilfredsstille gjeldende standarder. [4:107]
4.2.2 Prosjekterte og målte resultater
Som nevnt i orienteringen, er ventilasjonsløsningen til MHGK, et behovsstyrt
mekanisk balansert og trykkoptimert Constant Air Volumsystem (CAV) sammen
med et Variable Air Volum system (VAV) med aktive ventiler. Det er plassert et
aggregat på hver fasade i hver av de tre delene bygget er delt inn i, det betyr at
MHGK har totalt 6 aggregater, samtlige av dem er overdimensjonert slik at man får
en lav viftehastighet kalt Specific Fan Power (SFP). SFP faktoren beregnes ved å
dele effekten av viften på mengden tilluft.
Avkast og inntak ble prosjektert mer enn 10 m fra hverandre og 20 m unna
forurensningskilde i henhold til overnevnte krav, Byggdetaljblad 552.360 [17] og NS
13779:2007 [18]. MHGK har i tillegg benyttet et kombinert kull- og partikkelfilter
som heter F7C Cityflow i alle inntak for å fjerne forurensninger. [10][Vedlegg 12]
Ventilasjonsanlegget skal brukes til å varme opp eller kjøle ned MHGK.
Ventilasjonsanlegget benytter reversible luft-til-vann varmepumper og roterende
varmegjenvinnere for å varme opp tilluften. De roterende varmegjenvinnerne har en
virkningsgrad på 80 % ved en SFP faktor på 2,0. På dager hvor utetemperaturen går
ned mot -15 ºC ble det i tillegg prosjektert grenstaver med varmeelementer for å sikre
at temperaturen inne i bygget skal opprettholdes. Går temperaturen under -15○C
stopper varmepumpene og MHGK varmes opp med kun El-kjel. I sommerhalvåret
reverseres varmepumpene slik at de kjøler ned luften i stedet for å varme den opp.
Utenfor driftstiden kan man bruke omluft for å holde varmen i bygget og derfor spare
energi. Dette gjøres ved å benytte den brukte inneluften en gang til ved å sende den
gjennom anlegget på nytt. Det brukes da lite varmeelement som sørger for å
opprettholde temperaturen på omluften. [10][16][8]
CAV systemet sørger for riktig trykk i kanalene slik at tilluftsventilene er innenfor
sitt ønskede arbeidsområde. Det er viktig at trykket i kanalene er riktig, er trykket for
høyt kan anlegget produsere sjenerende støy og hvis trykket er for lavt vil det ikke
være tilstrekkelig omrøring i luften som kan gi dårligere luft. VAV-systemet
bestående av aktive ventiler fra Lindinvent justerer kontinuerlig mengden luft som
blir pumpet inn i cellen. Et VAV – system er et ventilasjonssystem hvor spjeld og
vifter justerer på spjeldåpning og viftehastighet for å optimalisere mengden til- og
avtrekksluft. Alle justeringer som gjøres i systemet blir bestemt av sentraler og
undersentraler etter hva de er innstilt på. Hvor mye friskluft og hvilken temperatur
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
47
luften skal ha bestemmes av sensorer som registrerer tilstedeværelse, CO2,
temperatur og trykk i kanaler. I MHGK er det montert CO2-, temperatur og
tilstedeværelsessensorer i møterommene mens det ikke er CO2 måler i
kontorlandskapet, her er CO2 sensoren i stedet flyttet til fellesavtrekket. I
kontorlandskapet sitter to til fire personer sammen i en celle som overvåkes av
tilstedeværelse og temperatursensor. Hver celle har en tilhørende ventil hvor det er
mulig å justere lufthastigheten og temperaturen på tilluften via Lindinspect. For å
justere på ventilene må man kontakte TTS (Total Teknisk Service), da de har
ansvaret for å opprettholde og optimalisere komforten til brukerne samt foreta
eventuelle endringer på anlegget. I kantineområdene derimot er det ikke aktive
ventiler som bestemmer mengden tilluft, men et smart spjeld som fordeler tilluften til
alle ventilene.
Gjennom Lindinvent sine aktive tilluftsventiler kobles alle sensorer opp mot et felles
BUS-system som logger forandringer i temperatur, CO2, tilstedeværelse og trykk i
kanaler. BUS systemet kobles så til undersentraler som registrerer og sender
informasjonen videre i BUS systemet til hovedsentralen som igjen regulerer
aggregatene, slik at man får ønsket trykk i kanalene. All informasjon kan deretter
leses av på nett i det WEB-baserte programmet Lindinspect. Data blir normalt lagret
i tre år før den blir slettet, om det er noen spesielle hendelser eller situasjoner som
man ønsker å ta vare på kan de bli lagret lenger. [10][31][32][33][34] [35][36]
Luftmengder fra SIMEN ligger innenfor minstekravet til NS 3701 [5] og NS 15251
[24]. Disse luftmengder er beregnet til å være 2,5 m3/m2*h utenfor brukstid og 14
m3/m2*h i brukstiden.
CO2 konsentrasjonen er beregnet av SIMIEN til å ligge på 506 PPM (Parts Per
Million). Videre fører dette til at SIMIEN beregnet en predicted percentage
dissatisfied (PPD) på 5 %, det vil si ca. 10 personer som klager på for høy CO2
mengde i bygget. PPD er en måte å måle en ca. andel misfornøyde personer i et
bygg. (figur 3 s.54). [Vedlegg 13]
I MHGK er det fokusert på å bruke materialer som leverandøren kan dokumentere
lave emisjoner fra. Dette er gjort fordi emisjoner fra materialer er en stor del av
forurensingen til inneklimaet. Emisjoner er gasser som kommer fra alle produkter,
mengden avgassing varierer fra materiale til materiale, men er høyest i starten av
levetiden og avtar med tiden. Alle brukte materialer i MHGK skulle ha EPD eller
lignende dokumentasjon i orden før de ble tatt i bruk.
For å løse dette gikk GK og BB inn i samtaler for å sikre at riktige produkter ble
valgt, og EPD'er ble samlet inn. I dokumentasjonen prosjektgruppen har fått tilgang
til er i alt 19 EPD'er på forskjellige materialer blitt samlet inn. [Vedlegg 14]
Dokumentasjon på renhold i byggeperioden og før overlevering av bygget mangler.
BB kan foreløpig ikke redegjøre for om det finnes sjekklister fra vernerunder som ble
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
48
gått under byggingen, men dette er sannsynligvis i orden. Derimot er rengjøring av
ventilasjonssystemet og bygget generelt ikke blitt dokumentert av renholdsfirma.
[Vedlegg 15]
For å finne svar på om MHGK får tilført tilstrekkelige mengder tilluft sammenlignes
mengden luft målt i Lindinspect mot luften beregnet etter NS 15251 [24]. Standarden
tar hensyn til emisjonsnivå og luftmengder for å oppnå minst mulig andel
misfornøyde. Om kravene til NS 15251 innfris klarer MHGK automatisk kravene
TEK, selv om mengden tilluft kan komme under verdier oppgitt i TEK. Bakgrunnen
for dette er at TEK går ut ifra lavt emisjonsnivå i bygget og andel misfornøyde (PPD)
på <20% noe som tilsvarer kategori 2 i nevnte standard. I NS 15251 kan man derimot
velge svært lavt emitterende materialer, dette gjør at byggets areal [Vedlegg 15] kan
multipliseres med en lavere verdi for tilluftsmengde pr. m2. Resultatet blir derfor en
lavere tilluftsmengde, i og med at kontorene til GK aldri er fulle dvs. at det ikke er
100% tilstedeværelse. Det velges derfor å se om tilstedeværelsen i GK kan settes i
sammenheng med det som står i NS 3701, som sier at kontorbygg har et
gjennomsnitt på 60 %. [5].
Med en tilluftsmengde på 4,3 m3/t*m2 hentet fra vedlegg 16 viser beregningene etter
NS 15251 kategori 1 og lav emisjon (tilfelle A), at ventilasjonsanlegget gir
tilstrekkelig luftmengde til 71 personer (formel 1). Dette tilsvarer en tilstedeværelse
34,5% som er samsvarer med verdier avlest i Lindinspect. Fullstendige beregninger
vises i vedlegg [Vedlegg 18]
Formel 1: Tilstedeværelsesberegning fra NS 15251 [24]
I Lindinspect er det regnet ut snittmengden av frisk luft som ble tilført bygget med
den nevnte metoden under delkapittelet avgrensninger. Resultatet av beregningen
viser at MHGK tilfører 4,3 m3/t*m2 tabell 10 i driftstid og 2,76 m3/t*m2 se tabell 9
utenfor driftstid. Ved lik utregningsmetode ble det regnet ut det gjennomsnittlige
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
49
CO2 nivået for MHGK, bygg C som lå på 512 PPM i driftstid. [Vedlegg 17]
[Vedlegg 19]
4.2.3 Diskusjon
Luftmengdeberegningen gjort i SIMIEN av prosjektgruppen og målinger fra
Lindinspect, viser to store forskjeller i nødvendig tilluftsmengder. Etter SIMIEN sine
beregninger trenger MHGK 14 m3/t*m2 i brukstid noe som er ca.10 m3 høyere enn
hva som er beregnet i rapporten etter NS 15251 [24] med TEK sine verdier (3,98
m3/t*m2) og hva Lindinspect hadde logget (4,3 m3/t*m2). Tallene som er hentet i
Lindinspect og de som er beregnet etter NS 15251 er derimot likere. Her er den målte
luftmengden 4,3 m3/t*m2 og den beregnede til å være 3,98 m3/t*m2.
Videre ble det beregnet at 4,3 m3/t*m2 fra Lindinspect er tilstrekkelig tilluft til 71
personer, noe som tilsvarer en tilstedeværelsesprosent på 34,5 %. Dette er interessant
siden data fra Lindinspect viser at det var en tilstedeværelse på 32,3 % i samme
tidsrom, men beregningen fra NS 15251 har tatt med 100 % tilstedeværelse og er
0,32 m3/t*m2 lavere enn hva Lindinspect har målt. Prosjektgruppen mener dette
kommer av at MHGK også bruker ventilasjonsanlegget til å justere temperaturen i
bygget, slik at ventilasjonsanlegget ikke bare ventilerer bort emisjonene.
Dette forklarer også hvorfor gjennomsnittet for tilluftsmengdene sommer (4625 l/s)
og vinter (4819 l/s) størst og hvorfor høst (3806 l/s) og vår (4016 l/s) er noenlunde
like. [Vedlegg 15] Grunnen til at sommer- og vintertilluftsmengdene er så like er at i
Tabell 10: Temperatur, CO2, tilluft og
tilstedeværelse i driftstid. Tabell 9: Temperatur, CO2, tilluft og
tilstedeværelse utenfor driftstid.
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
50
begge perioder trenger MHGK tilført varme eller kulde, siden byggets temperatur
styres gjennom ventilasjonen påvirkes tilluftsmengden. På høsten og våren ser man
at luftmengdene er mindre, dette kan komme av byggets lave energibehov sammen
med at internlastene krever lite justering med tanke å temperaturer. CO2 nivået i
bygget blir som tidligere nevnt registrert i fellesavtrekkene i hver etasje. Her er det
også blitt hentet ut verdier for de ulike sesongene som igjen er blitt midlet. Resultatet
fra simuleringen i SIMIEN var 506 PPM for hele året, og er så godt som nøyaktig det
samme som verdien registrert i MHGK på 512 PPM.
De resterende kravene i BREEAM som: CO2, plassering av inntak og utkast FDV'er
og kursing mener prosjektgruppen er oppfylt. Det er på grunnlag av at GK har CO2,
temperatur og tilstedeværelse sensorer i møterommene, utkastene og inntakene er
plassert i tråd med NS 13779 og Byggdetalj 552.360 fra Sintef Byggforsk med mer
enn 10m mellom ut- og inntak og 20m fra ekstern forurensning.) I tillegg er FDV'er
for anlegget og optimalt drift, samt en detaljert beskrivelse av ventilasjonsanlegget er
utarbeidet på norsk. Disse kan hentes frem for hver etasje i Lindinspect. Samt at
driftspersonellet i Total Teknisk Service (TTS) som drifter SD-anlegget er kurset og
har erfaring fra å jobbe med ventilasjon.
Dokumentasjon ser igjen ut til å bli et problem for GK når de skal dokumentere
renholdprosessen i byggeperioden etter Byggdetaljene 501.107 og 501.108 samt
NSEN-INSTA-800 som BREEAM krever. BB som var utførende aktør av bygget
ikke fulgt de gitte kravene da verken BB eller GK hadde erfaring med hva BREEAM
krevde på gjeldende tidspunkt. Det ble utført vernerunder i byggeprosessen hvor man
kontrollerte at HMS ble fulgt. Innunder HMS er det krav om at byggeplassen skal
være ryddig. Dette er noe BB undersøker om kan brukes som god nok
dokumentasjon. Også TEK stiller krav til NS-EN-INSTA 800 rengjøring før
overlevering av bygg, her forutsettes det at rengjøring utført, selv om kontrollplaner
og sjekklister mangler. Det sjekkes nå om NGBC godkjenner at disse dokumentene
etterdateres da rengjøring har blitt utført.
Som nevnt tidligere stilles det krav til at mineralullfibre eller lignende bygges inn i
konstruksjonen på en slik måte at fibrene ikke spres til inneluften. Det forutsettes at
BB har bygd etter TEK slik at dette er ivaretatt og derfor innfrir kravene.
BREEAM stiller krav til at maling bruk innendørs blir kontrollert mot TVOC etter 3
dager og at all maling og minimum 5 av 8 produktkategorier i tabell 5.5 [4:108] skal
ha EPD'er. Den dokumentasjonen BB har fått er 19 EPD'er som dokumenterer noen
materialer og produkter, men her gjenstår det mye før de er innenfor kravet.
Prosjektgruppen synes dette er merkelig da BB og GK tidlig gikk sammen og stilte
krav til materialene skulle ha EPD dokumentasjon. Det antas at kravene til EPD'ene
blir oppfylt, men at det gjenstår en del arbeid før all nødvendig dokumentasjon blir
fremskaffet. Grunnen til det kan være at byggeprosessen allerede var i gang da det
ble bestemt at bygget skulle BREEAM-sertifiseres.
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
51
Da bygget stod ferdig måtte GK kontrollere at anlegget leverte riktig mengde og
kvalitet på luften. Gjennom Lindinspect kunne man kontinuerlig følge med på
mengden luft, temperatur, hastighet og CO2-innhold i tilluften. Resultatene av disse
målingene skulle vært ført inn i en innreguleringsprotokoll, denne dokumentasjonen
er det ikke gitt tilgang til. Allikevel mener prosjektgruppen at BREEAM-kravet er
fulgt da det ikke mangler på kunnskap og oppfølging av anlegget da GK holder på
med dette på en dagligbasis, men at det heller er dokumenteringen som er litt for
dårlig.
Videre i kravene fra BREEAM om luftkvalitetssensor i lite brukte rom, plassering av
inntak og utkast, FDV'er på norsk og kursing av driftspersonell i SD-anlegget mener
prosjektgruppen at GK ser ut til å klare alle disse kravene.
4.3 Termisk
Termisk komfort er en betegnelse på at en bruker er tilfreds med sine termiske
omgivelser. Grad av komfort er avhengig av faktorer som aktivitetsnivå, bekledning
og det termiske inneklimaet. I BREEAM går termisk komfort under emnene Termisk
komfort (Hea 10) [4:113] og Termisk soning (Hea 11) [4:117].
Termisk inneklima er et begrep som brukes for å beskrive ulike målbare parametere
som lufttemperatur, luftfuktighet, lufthastighet, samt omkringliggende overflater og
strålingstemperaturer mellom disse. Operativ temperatur er en kombinasjon mellom
luft- og strålingstemperatur og er en metode for å måle det termiske klimaet i forhold
til kroppens opplevde varmekomfort. [37]
PMV-indeksen (Predicted Mean Vote) angir en teoretisk gjennomsnittvurdering av et
termisk klima etter en sjupunkts skala fra "varmt" til "kaldt". Resultatet fra PMV-
beregningen gjør det mulig å beregne eller avlese PPD-indeksen.
PPD-indeksen kan brukes for å estimere om brukerne er tilfreds med sine termiske
omgivelser på en relativt nøyaktig måte. PPD-indeksen vil kunne forutsi den
prosentvise andelen brukere som er misfornøyd med et inneklima ut fra bekledning
og aktivitetsnivå. Siden alle mennesker opplever temperatur og andre påvirkninger
som lufthastighet og stråling fra kalde og/eller varme flater på ulike måter, er det
ikke mulig å ha et inneklima der alle er tilfreds. Et termisk inneklima for et passivhus
kan derfor ha en PPD-indeks på 10 % misfornøyde brukere.
Termisk soning gir brukere mulighet til å påvirke temperaturen i de ulike sonene i
bygget. En sone er et avgrenset område i bygget hvor det befinner seg en eller flere
mennesker. Ved å gi brukere styring over temperaturen i sonen de befinner seg i, vil
de kunne regulere sin egen termiske komfort. [37][38]
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
52
4.3.1 Krav
BREEAM
Hea 10 Termisk komfort
Formål:
"Å sikre, ved hjelp av designverktøy, at man oppnår hensiktsmessige termiske
komfortnivåer for arealer i aktiv bruk." [BREEAM, 2012 s.113]
For å vise samsvar mot de vurderingskriteriene som ligger til grunn for oppnåelse av
første poeng i Hea 10 må det ha blitt utført beregninger av den termiske komforten i
bygget etter PMV – og PPD – indekser i samsvar med NS 7730:2005- Ergonomi i
termisk miljø - Analytisk bestemmelse og tolkning av termisk velbefinnende ved
kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termisk komfort.[39] Videre skal
termisk komfort bestemmes etter nasjonale kriterier med særlig fokus på at innendørs
temperaturvariasjoner på sommer- og vinterstid er i tråd med kriterier gitt i NS-EN
ISO 7730:2005. I tillegg skal det ikke kunne registreres diskomfort ut over det som
stipuleres i de nasjonale kravene.
Byggteknisk forskrift § 13-4 [23] gir anbefalinger om at lufttemperaturen ikke skal
overskride 22 °C ved oppvarmingsbehov.
Termiske komfortnivåer skal i henhold til NS-EN ISO 7730:2005-tillegg A,
tilfredsstille kravene til kategori B, hvor det settes krav til PPD, PMV om hvor mye
det trekker og lignende, for områder som er i bruk.
Byggteknisk forskrift § 13-4 [23] gir anbefalinger om at vertikal
temperaturasymmetri mellom hode og føtter bør ikke overstige 3-4 ºC samt at
daglige temperaturvariasjoner ikke bør overstiger 4 ºC.
For å vise samsvar mot de vurderingskriterier som ligger til grunn for andre poeng i
Hea 10 må det ha blitt utført en termisk modellering i prosjekteringsfasen med mål
om å få til best mulig termisk komfort.
Videre skal denne modelleringen ha en innvirkning på designavgjørelser, som:
prinsipiell bygningsform og plassering, samt intern planløsning. Eksisterende trær og
bygninger med potensielt gunstig skyggende effekt skal også tas med i
modelleringen, i tillegg til risikoanalyser mht. overoppheting. Modelleringen skal
finne det optimale forholdet mellom maksimering av dagslys mht. reduksjon av
energi til belysning og økt kjølebelastningen som følge av dette.
Byggteknisk forskrift § 13-4 [23] gir anbefalinger til operative temperaturer (den
samlede virkningen av lufttemperatur og termisk stråling ut fra aktivitetsnivået). På
dager med høy utetemperatur dvs. den temperaturen som overskrides med 50 timer i
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
53
et normalår, aksepteres det avvik mht. maks temperatur. Ved normale
omstendigheter bør de laveste grensene for operativ temperatur kunne holdes,
forutsatt at det ikke er feil på anlegget eller liknende. I tillegg nevnes en rekke
passive tiltak som kan implementeres for å redusere risiko for overtemperatur, som
for eksempel solskjerming, plassering og/eller utforming av luftinntak med mer.
Områder som er i bruk, dvs. et område/areal som sannsynligvis brukes i 30 minutter
eller mer, skal tilfredsstille lokale kriterier for termisk komfort med særlig hensyn til
at temperaturvariasjonene innendørs på sommer- og vinterhalvåret er i tråd med
komfortkriteriene.
Byggeteknisk forskrift § 13-4 [23] krever at helse og tilfredsstillende komfort
hensyntas mht. termisk inneklima i rom for varig opphold. I rom for varig opphold er
det krav om at minst et vindu eller dør skal kunne åpnes mot det fri. Dette kravet
bortfaller dersom det i arbeids- eller publikumsbygg er uønsket ut fra bruken.
For at modelleringsprogramvaren skal kunne benyttes til simulering i
prosjekteringsfasen må den kunne kjøre en full dynamisk og termisk analyse. [4:113]
Hea 11 Termisk soning
Formål:
"Å fremme brukerkontroller som lar brukerne justere varme-/kjølesystemene i bygget
selv." [BREEAM, 2012 s.117]
For å vise samsvar mot vurderingskriteriene som ligger til grunn for oppnåelse av
første poeng i Hea 11 må varme- /kjølesystemet være utformet slik at brukerne kan
påvirke temperaturen i de forskjellige sonene i bygget. Soningen og dens styring skal
være utformet slik at det er mulig å styre hvert perimeterområde som vil være
innenfor 7 meter fra yttervegg og den sentrale sonen som da er mer enn 7 meter fra
yttervegg.
4.3.2 Prosjekterte og målte resultater
SIMIEN er et beregningsprogram som er designet for å beregne energibehov og
termisk komfort i bygninger med hensyn til TEK og NS 3701. En utdypende
forklaring av programmet gis i kap. 5.2.
Kontroll av termisk komfort ble utført i SIMIEN for å oppnå de beste termiske
forholdene i bygget. I tredje etasje på den sydlige fasaden fant SIMIEN det dårligste
termiske forholdet, denne etasjen ble da dimensjonerende. Grunnen til at det er
dårligst her er fordi syd fasaden er den mest solbelastede fasaden. Her ble det
beregnet en maks temperatur på 25,1 ºC operativ temperatur og 24,4 ºC innendørs
lufttemperatur som vist i tabell 11. Diskomfort blir deretter beregnet på bakgrunn av
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
54
disse resultatene. SIMIEN beregner en maks PPD på 9,8 % som følge av
innetemperaturen som vist på figur 3. [35]
Tabell 11: Dimensjonerende etasje og fasade i bygget etter SIMIEN sommerberegning
Figur 3: Andel misfornøyde i MHGK etter SIMIEN beregningen
SIMIEN beregnet at
innendørs
temperaturvariasjoner til å
være mindre enn 2 ºC,
som vist på figur 4.
MHGK ble prosjektert til
å være inndelt i soner som
strekker seg langs hele
lengden av bygget og ca.
fem meter inn i bygget.
Dette førte til at bygget
ville ha tre soner, en langs
hver yttervegg som vil
bestå av kontorlandskap og en
sone i midten som skal brukes
til kantine, møterom og toaletter. Kontorlandskapet skal videre deles opp i celler.
Hver celle inneholder 2-4 arbeidsplasser og blir lokalisert under hver sin aktive
ventil, som alle kan justeres individuelt i programmet Lindinspect. Hvis brukere av
en celle synes det er kaldt/varmt kan temperaturen og lufthastigheten optimaliseres til
Figur 4: Temperaturvariasjon
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
55
ønsket nivå. Brukerne skal kontakte teknisk sakkyndig for å gjøre endringer på
inneklimaet. I tillegg til dette så er det vurdert en mobilapplikasjon til smarttelefon
som skal gjøre det mulig for brukere å justere temperaturen i sine egne celler.
[10][36][24]
Målt
Verdier for evalueringsåret 2014 som er hentet fra Lindinspect viser at
gjennomsnittstemperaturen for hele C-bygget lå på 21,98 ºC. Temperaturvariasjoner
innendørs er målt til å være < 4 ºC i sommerhalvåret og > 5 ºC på vinterhalvåret.
[Vedlegg 19]
4.3.3 Diskusjon
GK har hatt stort fokus på termisk komfort i MHGK og det er tydelig at dette er et
høyt prioritert tema. Som følge av dette er det gjort beregninger som imøtekommer
den standarden BREEAM [4] legger til grunn for termisk komfort. PPD – indekser
ligger innenfor kravene med en ventet andel misfornøyde brukere på 9,8 % mot
kravet på 10 %. Sommersimulering med tanke på innendørs temperaturvariasjoner er
blitt utført med tilfredsstillende resultat. Dimensjonerende temperatur for sommer
etter tabell A5 i tillegg A for kategori B i NS 7730 [39] er 24,5 ºC ± 1,5 ºC.
Gjennomsnittstemperaturen innendørs i driftstid for sommer 2014 var 22,04 ºC, dette
er ikke innenfor de stipulerte kravene i NS 7730 sågar BREEAM, men det er ifølge
GK ikke registrert diskomfort hos brukerne av MHGK i noe særlig grad på
nåværende tidspunkt. Dette er ikke dokumentert, men påstanden støttes opp av
resultatene fra brukerundersøkelsen [Vedlegg 20][Vedlegg 21] som er utført av Hugo
Hammer, Mads Mysen, Axel Cablé og Kari Thunshelle. Selv om
brukerundersøkelsen bekrefter at brukerne i MHGK i stor grad er fornøyd med sitt
termiske miljø i vinterhalvåret, er det viktig å nevne at brukerundersøkelsen fra ble
utført på vinterhalvåret og at resultatene ikke nødvendigvis gjenspeiler brukernes
tilfredshet i en sommersituasjon. Dette er tydelig da vi i et møte med GK ble fortalt
at de hadde fått noen klager fra brukerne om at det var for lav temperatur i noen av
kontorlandskapene sommeren 2014. Ut ifra de temperaturmålingene vi har hentet ut
for sommeren 2014 er det mulig å se en korrelasjon mellom hva brukerne opplevde
og hva som faktisk er målt. Gjennomsnittlig innendørs lufttemperatur i MHGK i
sommerhalvåret 2014 er som tidligere nevnt 22,04 ºC. Hvis man ser på den
utelufttemperaturen som er registrert av Lindinspect for samme tid, ser man til tider
at denne er meget høy midt på dagen. Dette er noe som igjen bygger opp under
uttalelser fra brukerne om at de opplevde temperaturen i kontorlandskapet som lav,
da 22 ºC kan oppleves som kaldt i forhold til en utetemperatur på over 30 ºC (figur 5)
med tilhørende lett bekledning. Dimensjonerende innendørs lufttemperatur for vinter
er ifølge ovennevnte standard og tabell lik 22,0 ± 2,0 ºC. Når dette sammenlignes
med hva som faktisk er målt for aktuell periode kan man se at anlegget i MHGK
fungerer godt. Gjennomsnittlig innendørs lufttemperatur er 21,95 ºC for denne
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
56
perioden. Gjennomsnittet for kalenderåret 2014 er 21,98 ºC, med en variasjon for de
ulike årstidene på ± 0,20 ºC
Figur 5: Samtidighet ute- og innetemp. juni 2014
I de tilfellene der det har vært registrert diskomfort utover det som tidligere er nevnt,
er dette blitt tatt hånd av TTS umiddelbart ved hjelp av Lindinspect – systemet.
Aktive ventiler og spjeld er også med på sikre fravær av diskomfort med tanke på
vertikal lufttemperaturasymmetri og draught rate (trekk). Ventilene vil sørge for full
omrøring av luften selv om luftbehovet er lite, og i tillegg sikre at ikke
lufthastigheten blir for høy når behovet er stort, dette gjøres ved å holde hastigheten
innenfor det ideelle arbeidsområde til ventilen ved at luftspaltens åpning reguleres
etter luftmengden.
Videre er innendørs temperaturvariasjon utover dagen < 4ºC på sommerhalvåret og i
noen tilfeller > 5 ºC på vinterhalvåret. Disse målingene er hentet kun for følerne i
kontorlandskapene på sørsiden av bygg C, da det er her det vil være størst utfordring
med å holde homogene temperaturer utover dagen i en sommersituasjon (figur 6).
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
57
Figur 6: Høyeste og laveste temperatur for sommermånedene i 2014 hentet fra Lindinspect med merket med
gjennomsnittstemperaturen.
Temperaturvariasjoner som er > 4 ºC bør unngås ifølge TEK, men avviket på
vinterhalvåret kan blant annet forklares med at prosjektgruppen har hentet ut verdier
fra alle landskapene på sørsiden (solpåkjent fasade) i bygg C da det ville ha vært for
tidkrevende å se på alle følerne individuelt (figur 7). Som følge av dette vil ikke de
ulike brukerpreferansene tydeliggjøres, som igjen kan forklare en del av
temperaturspranget da brukerstyringen gjør det mulig for ulike brukere å ha ulik
temperatur i sine kontorceller.
Figur 7: Høyeste og laveste temperatur for vintermånedene i 2014 til 2015 hentet fra Lindinspect med merket
med gjennomsnittstemperaturen.
Termisk modellering ved hjelp av SIMIEN er utført i prosjekteringsfasen for å
imøtekomme krav, men det er tydelig at systemene som styrer det termiske
inneklimaet i MHGK er mer avansert enn det som kan legges inn av inndata i
SIMIEN.
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
58
Som en kuriositet ble det forsøkt å finne maks temperaturen i kontorlandskapet i 3.
etasje på den sydlige solpåkjente fasaden (i bygg C) for å sammenligne med
simuleringen i SIMIEN. Denne målingen er imidlertid ikke helt nøyaktig siden det
bare er gjort målinger fra noen få ventiler på bakgrunn av en skjønnsmessig
vurdering. Den er allikevel interessant da den gir oss mulighet til å sammenligne
"worst case" scenarioet som er brukt i SIMIEN. På et cellekontor sør i 3. etasje ble
det målt en maks temperatur for året på 25,1 ºC den 19.5.2014. Sommersimuleringen
fra SIMIEN beregnet en maksimal romlufttemperatur på 24,4 ºC. Dette er en
differanse på 0,7 ºC som er en indikasjon på at det er oppnådd en ytelse som ligger
veldig nærme det som er prosjektert. SIMIEN har også anslått en maksimal operativ
temperatur, denne ble beregnet til 25,1 ºC. Hvorvidt temperaturfølerne i MHGK blir
påvirket av varmestråling fra overflatene i rommet er usikkert, men hvis dette er
tilfellet vil differansen mellom prosjektert og målt temperatur nærme seg null.
Som tidligere nevnt har brukerne i MHGK mulighet til å påvirke temperaturen i de
ulike sonene i bygget. Slik situasjonen er i per i dag, må brukerne sende e-post til
TTS for å få endret på tilluftstemperaturen i sin celle/kontor. Dette kan forhindre at
MHGK får det første poenget mht. Hea 11, da det er en viss risiko for at NGBC
mener at brukeren ikke har god nok tilgang til å justere temperaturen selv. Dette kan
uansett være en god løsning da man på denne måten kan eliminere at enkeltpersoner
med spesielle temperaturpreferanser foretar hyppige og drastiske
temperaturendringer. TTS blir på denne måten en kontrollerende enhet som kan
hindre unødvendig energibruk og at inneklimaet forringes. For å få aksept for dagens
løsning må GK sende inn en teknisk godkjenning slik at de eventuelt får tiltaket
godkjent av NGBC.
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
59
5. Hvordan samsvarer målt energibruk med prosjektert
energibruk for Miljøhuset GK?
Denne deloppgaven er en analyse av det netto energiforbruket som sammenlignes
med prosjektert netto energibehov for MHGK, hvor man ser på avviket mellom disse
for hele kontorbygget. Analysen som blir utført gjøres ved hjelp av
månedstemperaturkorrigering, samt å korrigere for systemvirkningsgrader for
distribusjon og avgivelse til rom. Månedstemperaturkorrigering vil si at temperaturen
blir korrigert for hver enkelt måned, noe som gjør det forholdsvis nøyaktig ved
sammenligning av det prosjekterte. De prosjekterte resultatene kommer fra
energiberegningsprogrammet SIMIEN.
Som utgangspunkt har prosjektgruppen fått tilgang til en analyse av energiforbruket i
MHGK for år 2014. Analysen er gjort i forbindelse med en masteroppgave som skal
leveres 22.juni 2015. Masteroppgaven er utarbeidet av teknisk sjef i GK, Frode
Paulsen (FP). Data som blir presentert fra masteroppgaven er kun resultater fra det
målte energiforbruket. FP har analysert og gjennomgått de forskjellige tilgjengelige
energimålerne på bygget, for å sikre at beregninger blir så korrekte som mulig.
Analysen er gjort ved hjelp av årlig graddagskorrigering som korrigerer for
temperatur for et helt år i tillegg til korrigering for systemvirkningsgrader for
distribusjon og avgivelse til rom. [Vedlegg 22][Vedlegg 23][Vedlegg 24]
Gap-analysen tar for seg det totale energiforbruket samt energiforbruket for de
forskjellige postene som er beskrevet i NS 3031[15]. Energipostene er;
romoppvarming, ventilasjonsvarme, varmtvann, vifter, pumper, belysning, teknisk
utstyr, romkjøling og ventilasjonskjøling. Det blir sett på energiforbruket for hele
kontorbygget inklusiv parkeringskjeller. Resultater som blir sammenlignet med
hverandre er i hovedsak prosjektert energibehov fra SIMIEN og målt energiforbruk
ved hjelp av månedstemperaturkorrigering. Avslutningsvis er resultatene til FP tatt
med for en felles sammenligning.
5.1 Avgrensninger
MHGK har ikke installerte energimålere for alle sine kurser på bygget. Dette kan
resultere i noe avvik i det målte energiforbruket mot det budsjetterte. Dette kommer
av at det kan være forskjellige installasjoner som er koblet til samme energimåler.
Eksempel på dette er energien som går til ladestasjoner til El-biler og utelys. Disse
har ingen egen måler, slik at denne energien kan ligge under energiposter som
belysning og tekniske installasjoner eller oppvarming. Av den grunn vil man få et
avvik for den målte energien mot det budsjetterte. Når det gjelder energien for
ladestasjoner og utebelysning tror GK at denne energien kan ligge under energimåler
for lys/teknisk kjeller, uten at dette er slått fast. Det er i ettertid installert en
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
60
mobiltelefonmast på bygget, som er skilt ut med en egen energimåler. Det vil si at
man er helt sikker på at denne er skilt ut fra målingen i denne delen.
Det er områder i bygget som ikke er utleid og som dermed ikke er i bruk pr. dags
dato. Disse områdene er ca. 355m2 i 5. etasje bygg B og ca. 730m2 i 4. etasje bygg B.
Totalt blir dette et areal på 1085m2 som ikke er i bruk. Disse områdene har en lav
tilluftsmengde på maksimum 500m3/h til sammen, og blir i hovedsak varmet opp av
tilstøtende oppvarmede lokaler. I vinterhalvåret ligger temperaturen på ca. 12-14 ○C,
noe som fører til et lavt energiforbruk for de nevnte områdene [Vedlegg 25]. Det ses
likevel på hele bygget, selv om det totale energiforbruket ville vært noe høyere ved
fullt utleide lokaler.
5.2 Budsjettert energibehov fra SIMIEN
Programmet SIMIEN
De to mest brukte energiberegningsprogrammene i Norge i dag er TEK-sjekk
utarbeidet av Sintef Byggforsk og SIMIEN utarbeidet av ProgramByggerne.
Beregningene som er utført for MHGK er gjort ved hjelp av SIMIEN av GK.
Energiberegningsprogrammet er en norsk programvare som er validert etter NS-EN
15265:2007-Bygningers energiytelse-Beregning av bygningers energibehov til
oppvarming og kjøling ved bruk av dynamiske metoder-Generelle kriterier og
valideringsprosedyrer [40] og som utfører beregninger etter NS 3031. Ut ifra
valideringen tilfredsstiller SIMIEN klassifiseringsklasse B, det vil si at programmet
er innenfor kravet for et maksimalt avvik på ±0,10. Kravet for et slik programmet er
at man minimum skal tilfredsstille klasse C, hvor man maksimalt kan ha et avvik på
±0,15 etter NS-EN 15265. Bruksområdet til SIMIEN er evaluering mot
byggeforskrifter, energimerking, beregning av energibehov, validering av inneklima
og dimensjonering av oppvarmingsanlegg, ventilasjonsanlegg og romkjøling.
Programmet kan også brukes for å finne de beste løsningene for et bygg med tanke
på energieffektivisering og kan totalt kjøre sju forskjellige simuleringstyper. [40][41]
For å få ut realistiske resultater i programmet legges det inn data for det konkrete
bygget som skal beregnes. Innledende i SIMIEN velges klimasted, type bygg og
energikilder. MHGK er et kontorbygg med klimasted i Oslo, som har
energiforsyning fra elektrisitet og luft til vann varmepumpe. I tillegg legges det inn
systemvirkningsgrad for varmebehovet og gjennomsnittlig kjølefaktor, samt mengde
utslipp av CO2 og energipris fordelt på følgende måte som vist i tabell 12 under.
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
61
Dekningsgrad energibehov
Energikilder
Poster Elektrisitet Luft til vann varmepumpe
Romoppvarming 2 % 98 %
Oppvarming av tappevann 45 % 55 %
Varmebatteri ventilasjon 2 % 98 %
Kjølebatteri ventilasjon 0 % 100 %
Lokal kjøling 100 % 0 %
Belysning, utstyr, vifter og pumper 100 % 0 %
Systemvirkningsgard romoppvarming 0,98 3,35
Systemvirkningsgard varmtvann 0,98 3,35
Systemvirkningsgard varmebatteri 0,98 3,35
Gjennomsnittlig kjølefaktor romkjøling 3,00 3,00
Gjennomsnittlig kjølefaktor kjølebatterier 3,00 3,00
CO2-utslipp (g/kwh) 15,00 355,00
Energipris 0,80 0,80 Tabell 12: Dekningsgrad energibehov
Når ovennevnte inndata er lagt inn velger programmet ut følgende standardverdier:
- Lengde- og breddegrad
- Midlere temperatur for sommer
og vinter
- Årsmiddeltemperatur
- Midlere horisontal solflux
- Relativ fuktighet
- Vindhastighet
- Effekt for belysning
- Utstyr og tappevann
- Ventilasjonsmengde
- Varmeavgivelse fra personer
- Romtemperatur
- Driftstid internlaster
- Arbeidstid for brukerne
- Driftstid for ventilasjonen
Neste steg i programmet er å modellere opp bygget, det vil si at bygget blir "tegnet"
opp teoretisk i programmet. Dette gjøres ved å legge inn en detaljert
inndatabeskrivelse som inneholder:
- Rom/sone, fasade
- Tak
- Gulv
- Skillekonstruksjon
- Sonekobling
- Ytterdører
- Vinduer
- Type ventilasjon
- Internlaster
- Oppvarming
- Lokal kjøling
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
62
Med tilhørende spesifikasjon som:
- Arealer
- Lengder
- Høyder
- Tykkelser
- U-verdier
- Infiltrasjon
- Møbler
- Driftsdager
- Kuldebroer
- Grunnforhold
- Solutsatte flater
- Internlaster
For MHGK er det beskrevet ca. 105 punkter med inndata som må på plass, for å ha
all inndata på plass og for å kunne starte simuleringen.
Budsjettert netto energibehov fra SIMIEN
Ut fra dette har SIMIEN utført en årssimulering hvor netto energibehov for MHGK
blir beregnet. På energibudsjettet på tabell 13 under fra SIMIEN, får man ut
energibehovet for de forskjellige energipostene. Årssimuleringen for MHGK finnes i
vedlegg 26.
Ut fra resultatene i energibudsjettet over er energipostene 4 belysning og 5 teknisk
utstyr de to dominerende postene for bygget sammenlignet med de resterende
postene. Dette gir en indikasjon på at bygget kommer godt ut med tanke på
varmetapstallet. MHGK har et totalt varmetapstall på 0,36W/m2K. Kravet for å
tilfredsstille passivhus er ≤ 0,40W/m2K [5.6:8].
5.3 Målt energiforbruk hos MHGK
FP har som tidligere nevnt utført en analyse av energiforbruket på bygget for år
2014, ved hjelp av årlig graddagskorrigering. Metoden korrigerer energiforbruket for
ett år. Det er i denne deloppgaven derfor utført en analyse av energiforbruket for år
2014 ved hjelp av månedstemperaturkorrigering for å få mer korrekte resultater,
Tabell 13: Energibudsjett fra SIMIEN
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
63
siden man her korrigerer for hver måned. I tillegg til at det er korrigert for temperatur
er det også korrigert for systemfaktor for distribusjon og avgivelse til rom, ved bruk
av samme verdier som GK har brukt i sin analyse. [Vedlegg 23]. Analysen av
energibruken ligger i vedlegg [Vedlegg 27]. Resultatene fra GK sin analyse er tatt
med for å sammenligne årlig graddagskorrigering og månedstemperaturkorrigering.
Målt energibruk hos MHGK er beregnet ved hjelp av månedstemperaturkorrigering
etter SINTEF FAG 6, Etterprøving av bygningers energibruk [42:39]. Formel 2
under viser utregning av temperaturkorrigeringsfaktor for hver måned. Den endelige
korrigeringsfaktoren for hver måned er vist i gul kolonne.
For å finne temperaturkorrigeringsfaktor er følgende inndata valgt:
- Basetemperaturen for bygget er satt til 9○C fra tabell B.7 i SINTEF FAG 6.
- Målt utetemperatur er hentet fra MET.NO fra Alna værstasjon i Oslo.
- Normalisert utetemperatur er hentet fra N S 3031 som også SIMIEN bruker.
Formel 2: Temperaturkorrigeringsfaktor
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
64
For å utføre analysen har det blitt eksportert data fra totalt 38 energimålere for.
MHGK sitt SD-anlegg. Bilde 10 under er hentet fra SD-anlegget i EOS til GK hvor
dataene for energiforbruket er hentet. I fanen på venstre side ligger aller målerne for
MHGK. Her er det hentet ut data fra alle de relevante målerne, for så å importere
disse til Excel.
Bilde 10: EOS, hentet fra SD-anlegget til GK
Beregningen av levert netto energiforbruk er gjort ved å summere alle energimålerne
som hører til under samme energipost etter NS 3031 [15]. Deretter blir
energiforbruket summert for hver måned. Det vil si at man får et totalt energiforbruk
for hver energipost i januar, februar, mars osv. Post 1a og 1b romoppvarming og
ventilasjonsvarme er dermed korrigert for temperatur. Energipost 4 belysning og 5
teknisk utstyr er blitt summert i kolonnen for budsjettert energibehov, fordi de har en
felles måler i bygget. Det er ikke valgt å dele disse postene fra hverandre, siden man
da lager seg en usikkerhet ved å splitte de opp. Det er derfor valgt å summere
postene belysning og teknisk utstyr i SIMIEN sitt beregnede energibehov for bygget.
Under postene belysning og teknisk utstyr for MHGK ligger belysning, teknisk utstyr
og varmeelementer. Ladestasjoner for el-biler går mest sannsynlig under tilførsel til
kjeller, men man er i dag ikke helt sikre på hvilken energipost den ligger under. GK
jobber nå med å installere måler for varmeelementene slik at man sikrer eksakte
verdier ved måling og energioppfølging i fremtiden. [Vedlegg 28][Vedlegg 29]. I
tabell 14 under er det kolonner for budsjettert, målt levert og målt korrigert
energibehov for år 2014. I tillegg er det en kolonne hvor man ser avviket på det
målte korrigerte energiforbruket mot det budsjetterte fra SIMIEN. Det er viktig å
merke seg at år 2014 var 0,33○C varmere enn et normalår. Dette er regnet ut fra
formel 2 over.
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
65
Tabell 14: Analyse energibruk Miljøhuset GK 2014
5.4 Diskusjon
Tabell 14 over gir en oversikt over budsjettert energibehov og målt energiforbruk for
MHGK i år 2014. For å forklare avviket blir hver energipost kommentert hver for
seg. Første post er romoppvarming og ventilasjonsvarme.
Energiposten romoppvarming og ventilasjonsvarme har et avvik på +145 %. Den
budsjetterte energien for varmeelementene ligger i denne posten, mens det målte
energiforbruket for varmeelementene ligger under energipost 4 og 5 belysning og
teknisk. Som nevnt tidligere skyldes dette at varmeelementene ikke har en egen
energimåler. [Vedlegg 30] Årsaken til at avviket er på +145 % er noe uklart, FP
mener at årsaken til dette avviket kan være at man har en lavere internlast på bygget,
enn hva som er lagt inn i SIMIEN ved prosjektering. Ved en lavere internlast på
bygget vil man nødvendigvis trenge mer energi fra denne posten for å holde
temperaturen på ønsket nivå. [Vedlegg 22]
Varmtvannet har et avvik på -23 % og vifter +11 % mot det budsjetterte
energibehovet. Ventilasjon- og romkjølingen har et avvik på -1 %. Dette er såpass
små utslag som dermed viser at man har truffet bra med det budsjetterte
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
66
energibehovet mot hva som er brukt av energi for disse postene. Videre kommentarer
rundt disse energipostene er dermed ikke nødvendig. Pumpene har et avvik på
+354 % for bygget. Dette er et markant avvik i forhold til hva som er budsjettert.
Grunnen til dette avviket er noe uklart siden pumpene automatisk starter og stopper
ved behov. Det kan derimot ha en sammenheng med at man som tidligere nevnt har
lavere internlast på bygget enn prosjektert. Ved at man må tilføre mer energi til
romoppvarming, vil dermed også pumpene gå mer enn antatt og dermed bruke mer
energi. Det kan også være andre kilder enn pumpene som tar energi som går på
energimålerne uten at man vet noe mer om dette.
Belysning og teknisk utstyr er en dominerende energipost for bygget. Avviket er på -
33 % i forhold til det budsjetterte energibehovet, noe som er positivt. Grunnen til
avviket kan komme av tilstedeværelsessensorene for belysningen på bygget. Ved at
man har installert disse sensorene vil man ikke bruke unødvendig energi, ved at
belysning står på uten grunn, noe som helt klart kan være en faktor til at man bruker
mindre enn beregnet. I tillegg vil områdene som ikke er utleid mest sannsynlig ha
innvirkning ved denne energiposten, siden områdene ikke enda inneholder
komponenter som datamaskiner og annet teknisk utstyr som bruker energi.
For MHGK er budsjettet for det totale netto energibehovet 1 019 634 kwh/m2år. Det
målt korrigerte energibehovet er totalt 922 848 kwh/m2år. Dette gir et avvik på -9 % i
forhold til budsjettert energibehov. Ved å gjøre simulering i SIMIEN vil det være
noe usikkerhet i forhold til virkeligheten, dette kommer av at programmet tar
utgangspunkt i faste verdier i NS 3031 og at det kan være avvik i modelleringen av
bygget. Denne usikkerheten vil derfor gjelde for samtlige nevnte energiposter.
Årsaker til avviket for det totale netto energibehovet kan komme av forskjellige
grunner. En grunn kan være de områdene som per dags dato ikke er utleid. Disse
områdene er ikke i bruk og bruker dermed minimalt med energi, siden man har en
minimal tilluftsmengde til rommene. Tilluftsmengden er også den eneste energien
disse områdene i hovedsak bruker og vil derfor ha innvirkning på energiforbruket for
alle energipostene. Hvis alle områder i MHGK hadde vært utleid i år 2014 antar
prosjektgruppen at energiforbruket mest sannsynlig ville vært over de budsjetterte
verdiene.
Figur 8 under viser en oversikt med et stolpediagram for netto spesifikt energibehov.
Diagrammet viser budsjettert energibehov fra SIMIEN, målt energiforbruk, målt
korrigert energiforbruk og FP sin målte korrigerte energiforbruk. Ved å se på
diagrammet har man truffet bra med det målte korrigerte energiforbruket mot det
budsjetterte energibehovet for MHGK. Det totale energiforbruket for MHGK er
lavere enn det budsjetterte energibehovet i år 2014.
Ved å sammenligne prosjektgruppens målte korrigerte energiforbruk mot FP`s målte
korrigerte energiforbruk som vist på figur 8, ser man at resultatene for samtlige
energiposter er samsvarer for utenom romoppvarming og ventilasjonsvarme. For
romoppvarming og ventilasjonsvarme er det korrigert for temperatur, og man ser
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
67
derfor er avvik som følge av de forskjellige korrigeringsmetodene som
prosjektgruppen og FP har brukt. Verdiene til prosjektgruppen for romoppvarming
og ventilasjonsvarme er 10,4 kwh/m2, mens FP sine er 16,8 kwh/m2. Dette avviket er
en følge av at prosjektgruppen har brukt månedstemperaturkorrigering, mot FP sin
årlige graddagskorrigering. Månedstemperaturkorrigeringen er en mer nøyaktig måte
å korrigere for temperatur. Prosjektgruppen mener dermed at det totale netto
energiforbruket som gruppen selv har beregnet på 67,8 kwh/m2 er nærmere
virkeligheten enn FP sitt energiforbruk på 73,9 kwh/m2 for år 2014.
Figur 8: Netto spesifikt energibehov
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
68
6. Hovedkonklusjon
For sitt nye hovedkontor Miljøhuset GK, satte GK Norge seg som mål at bygget
skulle klare en Excellent-sertifisering i BREEAM-klassifiseringssystemet. På grunn
av sen igangsetting av BREEAM i prosjektet innså man at målet måtte senkes til
Very Good.
Under prosjektgruppens gjennomgang menes det at Miljøhuset GK kan oppnå en
poengscore som tilfredsstiller klassifiseringsnivå Very Good. Likevel rettes det tvil
til at Miljøhuset GK oppnår dette nivået, da dokumentasjon til sjekklister/
kontrollplaner for renhold ikke er utført. Denne dokumentasjonen inngår som
minstekrav for å kunne klare Very Good-nivå. Prosjektgruppen mener derfor at
Miljøhuset GK kun vil oppnå en Good-klassifisering. Prosjektgruppen har utarbeidet
en sjekkliste og anbefalt en videre prosess, som brukes til ferdigstillelse av
sertifiseringen. At bygget får en lavere klassifisering enn målsetningen har
sammenheng med at BREEAM kom for sent inn i prosessen. Det vil være urimelig å
kalle Miljøhuset GK kun et Good-bygg med tanke på byggets ytelser,
prosjektgruppen konkluderer derfor videre med at hvis BREEAM hadde vært med
fra skisseprosjektet ville GK Norge mest sannsynlig nådd sitt opprinnelige mål om
Excellent-sertifisering for Miljøhuset GK.
Når det gjelder inneklimaet ser man at gjennomsnittstemperaturen inne hos
Miljøhuset GK for år 2014 ligger på 22,04 ºC. Prosjektgruppen mener at
temperaturen har vært stabilt, men litt lav under sommerhalvåret da forskjellen
mellom ute- og innetemperaturen var svært stor. I tillegg har temperaturvariasjonene
vært høy i driftstiden under vinterhalvåret i forhold til hva BREEAM og Byggteknisk
forskrift krever. Miljøhuset GK har likevel et godt inneklima da det kommer frem i
en brukerundersøkelse utført på vinterhalvåret, gjort av Hugo Hammer, Axel Cablè,
Mads Mysen og Kari Thunshelle våren 2014. Ut ifra resultatene av undersøkelsen
ligger andelen misfornøyde tett opptil det prosjekterte i SIMIEN (PPD=9,8 %).
Simulering av CO2 nivået ga en verdi på 506 PPM som også er tilnærmet lik den
målte verdien på 512 PPM. Dette viser at det behovsstyrte ventilasjonsanlegget som
brukes til å styre temperaturen i bygget, også fjerner emisjonene og holder
luftkvaliteten på et akseptabelt nivå. Prosjektgruppen konkluderer med dette på
grunnlag av mengden tilluft beregnet etter NS 15251 med 100 % tilstedeværelse og
kravene fra Byggteknisk forskrift som resulterte i at man minimum må ha 3,98
m3/t*m2. Dette gjør at tilluftsmengden på 4,3 m3/t*m2 som er hentet fra Lindinspect,
hvor tilstedeværelsen var på 32,4 %, er høyere enn kravet.
Noen av årsakene til at Miljøhuset GK har godt inneklima er: GK Norge har vært
gode til å drifte SD-anlegget, den behovsstyrte ventilasjonen som styrer temperaturen
er overdimensjonert, bygget etter passivhusstandard og det er stilt strenge krav til
hvilke materialer som er brukt med tanke på emisjoner.
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
69
I energidelen ser man tydelige avvik i energiforbruket i forhold til hva som er
prosjektert for noen energiposter. Disse energipostene er romoppvarming og
ventilasjonsvarme og pumper.
For romoppvarming og ventilasjonsvarme fant prosjektgruppen et avvik på +145 % i
forhold til det prosjekterte energibehovet. Prosjektgruppen er enige i Frode Paulsens
begrunnelse om at det er lavere internlaster på bygget enn hva som er prosjektert i
SIMIEN. Dette resulterer i mer energibruk til oppvarming, for å holde temperaturen
på ønsket nivå. For pumpene finner man det største avviket på +345 % i forhold til
det budsjetterte. Årsaken til dette er noe usikker, men prosjektgruppen mener at
mesteparten av energien kommer av de nevnte lave internlastene, som resulterer i at
pumpene må gå mer for å opprettholde ønsket temperatur i bygget. En annen
mulighet er at det er koblet på ukjente kilder på denne energimåleren, noe man ikke
er helt sikre på.
Miljøhuset GK sitt totale netto har ett avvik på -9 % i forhold til det prosjekterte
energibehovet. Det helhetlige resultatet slår positivt ut, siden det har blitt brukt
mindre energi enn hva som er prosjektert for år 2014. Hovedårsaken til dette er at
deler av bygget ikke er utleid som gjør at disse områdene bruker minimalt med
energi. Selv om de tomme lokalene ikke utgjør en stor andel av de totale arealene, vil
de gjøre utslag på energiforbruket når de blir tatt i bruk. Konklusjonen blir derfor at
Miljøhuset GK sitt totale energiforbruk er tilnærmet likt det prosjekterte. Ved å ha
alle lokalene i bygget i bruk, vil energiforbruket for Miljøhuset GK mest sannsynlig
bli høyere enn det prosjekterte energibehovet.
Oppsummert mener prosjektgruppen at Miljøhuset GK antageligvis ikke oppnår GK
sin målsettingen om Very Good, men at bygget vil oppnå en Good-sertifisering.
Videre oppsummerer konklusjonen med at energipostene romoppvarming og
ventilasjonsvarme har et høyere energiforbruk enn det prosjekterte energibehovet.
Prosjektgruppen mener at dette kan ha sammenheng med at internlastene på bygget
er lavere enn prosjektert, som resulterer i at ventilasjonsanlegget må kompensere for
det tapte varmebidraget fra internlastene. For å klare dette må ventilasjonsanlegget
tilføre mer luft, for å opprettholde ønsket temperatur.
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
70
7. Definisjonsbeskrivelser
AP Akkreditert Profesjonell
BB BundeBygg AS
BRE Building Research Establishment
BREEAM Building Research Establishment’s Environmental Assessment
Method
CAV Constant Air Volume
DR Draft rate
DCV Demand Controlled Ventilation
ENE Energi (emne i BREEAM)
EA Espen Aronsen (kontaktperson fra GK Norge AS)
ENOVA Enova SF er et statsforetak, etablert i 2001, som eies av Olje-
og energidepartementet. Enova skal drive fram en miljøvennlig
omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til
utvikling av energi- og klimateknologi
FDV Forvaltning, drift og vedlikehold
GK GK Norge AS (samarbeidspartner for prosjektgruppen)
GO Golder Associates AS (revisorfirma for BREEAM-
sertifiseringen)
HEA Helse og innemiljø (emne i BREEAM)
INN Innovasjon (emne i BREEAM)
Inneklima Det termiske, atmosfæriske, akustiske, aktiniske, mekaniske,
estetisk og det psykologiske og sosiale miljø
ISO International Organization for Standardization
LE Arealbruk og økologi (emne i BREEAM)
LiE Linda Eilertsen (BREEAM-ansvarlig fra BundeBygg)
MAN Ledelse (emne i BREEAM)
MAT Materialer (emne i BREEAM)
MHGK Miljøhuset GK
NGBC Norwegian Green Building Council
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
71
NS Norsk standard
NS-EN Norsk standard - Europeisk standard
PMV Predicted Mean Vote / Forventet gjennomsnittlig vurdering
POL Forurensning (emne i BREEAM)
PPD Predicted Percentage Dissatisfied / Forventet prosent
misfornøyd
PPM Parts per million
SD-anlegg Sentral driftsstyringsanlegg
Sintef Stiftelsen for industriell og teknisk forskning
SVEFF Sveriges Färgfabrikanters Förening
TEK Byggteknisk forskrift
Termisk komfort “That condition of mind which expresses satisfaction with the
thermal environment”. (ISO 7730)
TRA Transport (emne i BREEAM)
VAV Variable air volume
VOC Volatile Organic Compounds
TVOC Total volatile organic compound
WAT Vann (emne i BREEAM)
WST Avfall (emne i BREEAM)
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
72
8. Bilde-, tabell-, figur- og formelliste
Bilde 1: Energimerke for MHGK, hentet fra vedlegg 2 ............................................ 15
Bilde 2: Detaljer Lindinvent aktiv tilluftsventil ......................................................... 17
Bilde 3: Skjermbilde fra Lindinspect ......................................................................... 18
Bilde 4: Sjekkliste BREEAM .................................................................................... 21
Bilde 5: Lindinvent- tilluftsventil hentet fra mottatt dokumentasjon fra GK ............ 24
Bilde 6: Energimerke for MHGK .............................................................................. 25
Bilde 7: Bilde hentet fra Google Maps, dato: 05.05.2015 ......................................... 26
Bilde 8: Hentet fra Google Maps, dato 05.05.2015 ................................................... 27
Bilde 9: Hentet fra dokumentasjon mottatt av GK..................................................... 28
Bilde 10: EOS, hentet fra SD-anlegget til GK ........................................................... 64
Tabell 1: Oppsummering av BREEAM-kategorier og hovedområder ...................... 12
Tabell 2: Referanseverdier for BREEAM-NOR ........................................................ 13 Tabell 3: Klimaskallverdier MHGK .......................................................................... 15 Tabell 4: Minstekrav for passivhus, Byggdetaljblad 473.015.................................... 16 Tabell 5: Resultater for poeng fra pre-analyse og scenario 1 ..................................... 22
Tabell 6: Resultater hentet fra Pre-analysevektøy scenario 2 .................................... 37
Tabell 7: Referanseverdier for BREEAM-NOR ........................................................ 38 Tabell 8: Resultater fra Pre-analyseverktøy, Scenario 4 ............................................ 39 Tabell 9: Temperatur, CO2, tilluft og tilstedeværelse utenfor driftstid. .................... 49
Tabell 10: Temperatur, CO2, tilluft og tilstedeværelse i driftstid. ............................. 49 Tabell 11: Dimensjonerende etasje og fasade i bygget etter SIMIEN
sommerberegning ...................................................................................... 54 Tabell 12: Dekningsgrad energibehov ....................................................................... 61 Tabell 13: Energibudsjett fra SIMIEN ....................................................................... 62 Tabell 14: Analyse energibruk Miljøhuset GK 2014 ................................................. 65
Figur 1: Poeng for kategorier i BREEAM ................................................................. 40 Figur 2: Prosent for nivåer i BREEAM...................................................................... 41
Figur 3: Andel misfornøyde i MHGK etter SIMIEN beregningen ............................ 54 Figur 4: Temperaturvariasjon ..................................................................................... 54 Figur 5: Samtidighet ute- og innetemp. juni 2014 ..................................................... 56
Figur 6: Høyeste og laveste temperatur for sommermånedene i 2014 hentet fra
Lindinspect med merket med gjennomsnittstemperaturen. ......................... 57
Figur 7: Høyeste og laveste temperatur for vintermånedene i 2014 til 2015 hentet fra
Lindinspect med merket med gjennomsnittstemperaturen. ......................... 57 Figur 8: Netto spesifikt energibehov .......................................................................... 67
Formel 1: Tilstedeværelsesberegning fra NS 15251 [24] .......................................... 48 Formel 2: Temperaturkorrigeringsfaktor ................................................................... 63
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
73
9. Kildehenvisning
[1] Miljøstatus.no (19.01.2015). Klima globalt. Tilgjengelig:
http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klima-globalt/
[2] Miljøstatus.no. (22.05.2015). Kyotoavtalen. Tilgjengelig:
http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klima-globalt/Globale-utslipp-av-
klimagasser/Kyotoavtalen/
[3] Miljøfakta. (2015). Energibruk i bygg. Tilgjengelig:
http://miljofakta.no/politikk/energibruk-i-bygg/
4 BREEAM-NOR. "BREEAM-NOR (Teknisk manual) Norw ver 1.1.pdf",
2012. [Online]. Tilgjengelig: http://ngbc.no/sites/default/files/BREEAM-
NOR%20Norw%20ver%201.1_0.pdf
[5] Kriterier for passivhus og lavenergibygninger – Yrkesbygninger NS 3701,
2012
[6] Enova. "Miljøhuset GK, Oslo", (Funnet 29.05.2015) [Online]. Tilgjengelig
fra:
http://www.enova.no/innsikt/historier/forbildebygg/kontorbygg/miljohuset-
gk/677/1553/
[7] GK Norge AS. "God investering", (Lest: 17.02.2015). [Online]. Tilgjengelig
fra: http://miljohuset-gk.no/miljhuset-gk/god-investering/
[8] GK Norge AS. "GK for et bedre innemiljø". (Lest: 15.02.2015). [Online]
Tilgjengelig: www.gk.no
[9] GK Norge AS. "Noen bygg er viktigere enn andre", (Lest: 17.02.2015).
[Online]. Tilgjengelig: http://miljohuset-gk.no/
[10] Sintef. "Miljøhuset Sintef", (Lest: 15.03.2012). [Online]. Tilgjengelig fra:
http://www.sintef.no/contentassets/1e24314a7b9b41fdb6914e285cf0f8dc/cas
e_description_mhgk.pdf
[11] GK Norge AS. "Hvorfor Miljøhuset", (Lest: 17.02.2015). [Online].
Tilgjengelig: http://miljohuset-gk.no/miljhuset-gk/hvorfor-miljhuset/
[12] NVE. "Om energimerkingen", 2014. [Online]. Tilgjengelig:
http://www.energimerking.no/no/Energimerking-Bygg/Om-
energimerkesystemet-og-regelverket/
[13] Lavenergi programmet. "Hva er et passivhus", (Lest 01.06.2015). [Online].
Tilgjengelig: http://www.lavenergiprogrammet.no/dette-er-
passivhus/category123.html
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
74
[14] Lindinvent AB. "Produktbeskrivning LINDINSPECT-Webbgränssnitt",
(Lest: 09.03.2015). [Online]. Tilgjengelig:
http://www.lindinvent.se/fileadmin/user_upload/produkter/kommunikation_S
CADA/LINDINSPECT/LINSPECT_PB10.pdf
15 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data NS 3031, 2007
16 GK Norge AS. "Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg",
(2012). Tilgjengelig: http://www.moldenaeringsforum.no/site/img/62/GK-
Ramb__ll.pdf
17] Sintef. "Plassering av friskluftinntak og avkast for å minske forurensning"
Byggdetalj 552.360 (1999). [Online]. Tilgjengelig:
http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?documentId=2614§ionId=
2
18 Ventilasjon i yrkesbygninger - Ytelseskrav for ventilasjons- og
romklimatiseringssystemer NS 13779, 2007
19 Bygg teknisk forskrift (Tek 10), 2010
[20] Norsk bygge- og anleggskontrakt NS 8405, 2008
[21] Alminnelige kontrakts bestemmelser for totalentrepriser NS 8407, 2011
[22] Folkehelseinstituttet. "Anbefalte faglige normer for inneklima" 2015.
[Online]. Tilgjengelig: http://www.fhi.no/dokumenter/468437f8f0.pdf
[23] Direktoratet for byggkvalitet "Veiledning om tekniske krav til byggverk
Kapittel 13. Miljø og helse", 2012. [Online]. Tilgjengelig:
https://www.ansatt.hig.no/eskildb/Universell%20utforming/Forelesning%203
%20-%20lyd%20og%20h%F8rsel/TEK%2010%20%A7%2013%20veilednin
g.pdf
[24] Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers
energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk
NS 15251, 2014
[25] Miljødirektoratet. "Oljedamp (VOC)" (Lest 16.03.2015) [Online].
Tilgjengelig: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Luft/VOC/
[26] Statens bygningstekniske etat. "Innføring i byggereglene", 2002. [Online].
Tilgjengelig:
http://netmac1.dibk.no/beweb/info/andre/bokbyggereglene/kap10innemiljo.ht
ml#Tiltak mot innendors luftforurensning
[27] European collaborative action. "Report 19 Total Volatile organic Compounds
(TVOC) in Indoor Air Quality Investigations", 1997. [Online]. Tilgjengelig:
http://www.fhi.no/dav/fb9b469003.pdf
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
75
[28] Inneklima.com. "Isolasjon. Mineralull. Cellulosefiber. Asbest.", (Lest
12.04.2015) [Online]. Tilgjengelig:
http://www.inneklima.com/index.asp?key=Eternit
[29] Tor I. Hoel, " NS6450, prøvedrift av tekniske installasjoner i bygninger",
presentert på Driftskonferansen Oslo 20. november 2014
[30] Kristiansand eiendom, "Overlevering og Prøvedrift Tekniske anlegg",
presentert på Norsk Kommunalteknisk Forening 6-7 feb. 2013 i Asker.
[31] Thunshelle Kari (red.). "Boligventilasjon", Rapport 113 (2002) Byggforsk
[32] Mysen M., Schild P. "Behovsstyrt ventilasjon, DCV - forutsetninger og
utforming". Sintef Fag 13 (2014). Sintef akademisk forlag
[33] Mysen M., Schild P. "Behovsstyrt ventilasjon, DCV - krav og overlevering".
Sintef Fag 11 (2013). Sintef akademisk forlag
[34] Grini C., Wigenstad T. "LECO Behovstilpasset ventilasjon". Prosjektrapport
73 (2011) Sintef byggforsk.
[35] Berntsen Martin. "Luftmengders påvirkning på termisk komfort ved
behovsstyrt ventilasjon", Mastergradsavhandling, Institutt for Energi- og
Prosessteknikk, NTNU, Trondheim, (2014).
[36] Wigenstad T., Shcild P., Klinski M., Simonsen I., "Ventilasjons- og
varmeløsninger i boliger med lavt energibehov". Prosjektrapport 110, (2012).
Sintef byggforsk.
[37] Sintef. "Temperaturforhold og lufthastighet. Betingelser for termisk komfort"
Byggdetalj 421.501. (1999). [Online]. Tilgjengelig:
http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?documentId=193§ionId=2
[38] Health and Safety Executive (HSE). "Thermal comfort", (Lest 08.04.2012).
[Online]. Tilgjengelig: http://www.hse.gov.uk/temperature/thermal/index.htm
[39] Ergonomi i termisk miljø - Analytisk bestemmelse og tolkning av termisk
velbefinnende ved kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termisk
komfort NS 7730, 2005
[40] Bygningers energiytelse - Beregning av bygningers energibehov til
oppvarming og kjøling ved bruk av dynamiske metoder - Generelle kriterier
og valideringsprosedyrer NS-EN 15265, 2007
[41] Programbyggerne, "ProgrammByggerne utvikler teknisk programvare", (Lest
18.04.2015). [Online]. Tilgjengelig: http://www.programbyggerne.no/
[42] SINTEF FAG 6, Etterprøving av bygningers energibruk, METODIKK
Bacheloroppgave – Våren 2015 Miljøhuset GK – Gap-analyse: BREEAM, inneklima og energi
76
10. Vedlegg
[Vedlegg 1] Registreringsdato fra NGBC
[Vedlegg 2] Energimerke sendt Bellona 140812
[Vedlegg 3] Sjekkliste BREEAM Miljøhuset GK
[Vedlegg 4] Pre-analyse_Verktøy_BREEAM _v1.9.2 050215 (2 stykk)
[Vedlegg 5] Miljøhuset GK Sjekkliste BREEAM-NOR 12032015
[Vedlegg 6] Møtereferater
[Vedlegg 7] BREEAM Pre-analyse fra BB 07.01.2013
[Vedlegg 8] Forurensing 1- Kjølemaskiner
[Vedlegg 9] Pre-analyse_verktøy BREEAM med fra start (2 stykk)
[Vedlegg 10] Forskjeller
[Vedlegg 11] Grensesnitt
[Vedlegg 12] Notat tekniske anlegg (fra GK)
[Vedlegg 13] Sommersimulering fra SIMIEN
[Vedlegg 14] Database prosjektering MHGK (GK)
[Vedlegg 15] Tilbakemelding Pre-analyse fra LE MHGK
[Vedlegg 16] Oppsett areal og arbeidsplasser
[Vedlegg 17] Verdier til målte
[Vedlegg 18] Beregning av tilluft
[Vedlegg 19] Beregninger (Co2, Tilluft, Tilstedeværelse og Temperatur)
[Vedlegg 20] Brukerundersøkelse (GK/Hammer)
[Vedlegg 21] Resultater for brukerundersøkelser for vinterhalvåret
[Vedlegg 22] Mail fra Espen Aronsen, 03.06.2015
[Vedlegg 23] Mail fra Frode Paulsen, 21.05.2015
[Vedlegg 24] Mail fra Frode Paulsen, 03.06.2015
[Vedlegg 25] Mail Espen Aronsen 13.05.15
[Vedlegg 26] Årssimulering fra SIMIEN
[Vedlegg 27] Analyse av energiforbruk MHGK
[Vedlegg 28] Mail fra Espen Aronsen, 26.05.2015
[Vedlegg 29] Mail Espen Aronsen 27.05.15
[Vedlegg 30] Mail fra Frode Paulsen, 01.06.2015
[Vedlegg 31] Avtale mellom medlemmene i prosjektgruppen