Institutt for Bygg- og energiteknikk Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130

Oslo

Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo

BACHELOROPPGAVE BACHELOROPPGAVENS TITTEL

Digital vareinformasjons påvirkning på flyteffektiviteten i byggeprosesser

DATO

24.05.2017

ANTALL SIDER / ANTALL VEDLEGG

98 / 8

FORFATTER

Shahin Nader Ahmadi, Martin Christiansen, Haakon Elverhøi Koi og Vegard Gran Myhr

VEILEDER

Christoph Merschbrock

UTFØRT I SAMARBEID MED

GS1 Norway

KONTAKTPERSON Alexander Brage Hansen

SAMMENDRAG

Oppgaven har som formål å vurdere digital vareinformasjon som et verktøy for å bedre flyteffektivitet i den norske byggebransjen

ved å redusere sløsing.

Det har blitt sett på utfordringer i dagens byggeprosesser ved kvalitative intervjuer og en litteraturstudie. Digital vareinformasjon granskes i detalj, der det utforskes hvilke løsninger som eksisterer, og hvem som jobber med å utvikle disse. Ut ifra kunnskap

opparbeidet i denne bacheloren, blir dagens prosesser sammenlignet med fremtidige, realistiske prosesser som tar i bruk digital

vareinformasjon

Vi har kommet frem til at digital vareinformasjon vil være et konkurransefortrinn, og er i stor grad hensiktsmessig å benytte.

3 STIKKORD

Byggeprosess

Digital vareinformasjon

Flyteffektivitet

GRUPPE NR.11

TILGJENGELIGHET – Åpen

Telefon: +47 67 23 50 00

www.hioa.no

I

Forord Denne bacheloroppgaven markerer slutten på vårt utdanningsløp i “Ingeniørfag – Bygg” på Høgskolen i Oslo og Akershus. I oppgaven tar vi for oss bygge- og anleggsbransjen slik den er i dag. Vi har sett på hvordan små forbedringer i prosesser, ved bedre utnyttelse av teknologi, kan føre til at næringen oppnår en bedre flyteffektivitet og minsker dens negative påvirkning på miljøet. Vi så på denne oppgaven som en mulighet til å være en del av noe stort, og det var nettopp dette som appellerte til oss som kommende ingeniører. I samarbeid med intern veileder og GS1 Norway satte vi sammen et formål hvor vi valgte å gå nærmere inn på digitaliser vareinformasjon som et essensielt verktøy i bygge- og anleggsbransjen. Denne oppgaven er i hovedsak laget som et overbevisningsverktøy til alle som er skeptiske til åpne plattformer og digitalisering. Gjennom vårt arbeid med oppgaven har vi opparbeidet oss en bred forståelse for dagens byggeprosesser og utfordringene det medfører å gjennomføre et byggeprosjekt. Da vi startet arbeidet med denne oppgaven var vi av den oppfatning at bransjen var digitalisert og at det ville bli vanskelig å komme med gode løsninger til hvordan bransjen kan forbedres. Etter en omfattende litteraturstudie og intervjuer med en rekke interessante personer, lærte vi raskt at det teknologiske gapet mellom dagens bransje og dens potensial er stort. Dette, i samarbeid med god veiledning, bidro i stor grad til vår entusiasme rundt arbeidet med oppgaven. Vi ønsker å rekke en stor takk til vår eksterne veileder fra GS1 Norway, Alexander Brage Hansen, for arbeidet han har lagt ned med å sette opp og delta på intervjuer, komme med konstruktive tilbakemeldinger, samt deling av nyttig litteratur og egne erfaringer. Intern veileder fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Christoph Merschbrock, takkes også for sitt engasjement i oppgaven og for faglige tilbakemeldinger om BIM. En takk rekkes også til Ann Karina Lassen for tips til oppgaveskriving og vinkling av oppgavens formål. Sammen har de alle bidratt til å gi oss alle forutsetninger for å skrive en god oppgave.

Oslo, 24. Mai 2017

_______________________________ _______________________________ Shahin Nader Ahmadi Martin Christiansen

_______________________________ _______________________________ Haakon Elverhøi Koi Vegard Gran Myhr

II

Sammendrag I denne bacheloroppgaven ved Høgskolen i Oslo og Akershus har det blitt gitt i oppgave å vurdere digital vareinformasjon som et verktøy for å bedre flyteffektivitet i den norske byggebransjen. Oppgaven ble utarbeidet på bakgrunn av GS1 Norway sitt ønske om å overbevise aktører i byggebransjen om gevinsten av å digitalisere vareinformasjon. Bakgrunnen for oppgaven har vært rapporter og statistikk som tilsier at byggebransjen har potensial til å øke produktivitet og redusere sløsing. Kartleggingen av potensialet ble utført ved flere kvalitative intervjuer og en omfattende litteraturstudie. I intervjuene utført i denne oppgaven ble kjernepersoner hos relevante aktører i byggebransjen kontaktet. Videre ble nettverksmetoden benyttet for å knytte kontakt med en rekke personer som har bidratt med verdifull informasjon. I litteraturstudien ble det hovedsakelig benyttet ulike kartlegginger og rapporter som primærkilder. Hovedoppgaver har blitt brukt som sekundærkilder. I oppgaven ble det sett på erfaringer som er gjort, og trukket ut ulike utfordringer ved prosesser i dagens byggeprosjekter. Videre har kunnskap om verktøy som er under utvikling og benytter digital vareinformasjon blitt opparbeidet. Det blir så introdusert Lean-metodikk som et verktøy for å kunne måle forbedring i prosesser uten tallfestet data. Avslutningsvis har det blitt utført en sammenligning av dagens byggeprosesser med realistiske, fremtidige og fiktive byggeprosesser, der digital vareinformasjon har en sentral rolle. Både dagens og fremtidens byggeprosesser har blitt illustrert ved bruk av prosesskart, og forbedringspotensial har blitt oppsummert i to tabeller. Basert på de funnene som har blitt avdekket, vil digital vareinformasjon være et viktig verktøy for å bedre flyteffektivitet ved å redusere sløsing i dagens byggeprosesser. Dette skyldes i hovedsak bedre og mer detaljert planlegging, reduksjon av ikke-verdiskapende arbeid og større nøyaktighet i utførelsen av prosesser. På bakgrunn av dette vil bruken av digital vareinformasjon bidra til å øke produktiviteten i dagens byggeprosjekter.

III

Abstract In this bachelor thesis by Oslo and Akershus University College of applied sciences, the task to assess the quality digital product information can serve in terms of product flow efficiency in the Norwegian construction industry has been designed. This report is made through a collaboration between GS1 Norway and the college university. GS1 is currently in a position in which they want to convince key companies in the industry that digitalizing product information can prove beneficial to time and resource efficiency. Statistics and reports suggests that the construction industry has a potential of increasing productivity while reducing waste. The mapping related to this report is based on qualitative research and a comprehensive literature study. The interviews in this thesis were conducted with key professionals in the construction industry, while the literature study is based on various surveys and reports by professionals and other students. Experiences and complications one can identify in modern construction processes has been looked into. Attained knowledge of tools that are currently under development, use of digital product information, and an introduction to Lean as a method of measuring improvements in processes without the use of statistical data, is highlighted throughout the report. Finally, a comparison between today's construction processes with realistic, futuristic and fictive processes have been made – whereas digital product information plays a central role. Process charts illustrates the future and current construction processes, while the potential of improvements are summarized in two charts. Based on our discoveries, digital product information will serve as an important tool in the process of improving flow efficiency by reducing waste in the building processes of today. This effect mainly occurs due to better and further detailed planning, a reduction in non-value generating processes and greater accuracy in executing processes. Ultimately, the discoveries points in a direction that proves that making use of digital product information contributes to enhancing the current productivity level in today's building processes.

IV

Innholdsfortegnelse

DEFINISJONER .............................................................................................................................. 1

TABELLISTE ................................................................................................................................... 2

FIGURLISTE ................................................................................................................................... 2

1. INNLEDNING ............................................................................................................................. 4 1.1 BAKGRUNN FOR VALG AV OPPGAVE ....................................................................................................... 4 1.2 FORMÅL OG FORSKNINGSSPØRSMÅL ...................................................................................................... 7

1.2.1 Formål ..................................................................................................................................... 7 1.2.2 Forskningsspørsmål ................................................................................................................ 7

1.3 AVGRENSING ..................................................................................................................................... 8

2. TEORI ..................................................................................................................................... 10 2.1 FS1: HVORDAN KAN VI MÅLE FORBEDRING? ......................................................................................... 10

2.1.1 Lean ...................................................................................................................................... 10 2.2 MILJØ ............................................................................................................................................. 17

2.2.1 Viktigheten av miljøbevissthet ............................................................................................. 17

3. METODE ................................................................................................................................. 20 3.1 DRØFTING AV METODER .................................................................................................................... 20

3.1.1 Litteraturstudie ..................................................................................................................... 20 3.1.2 Kvalitativ metode.................................................................................................................. 21 3.1.3 Kvantitativ metode ............................................................................................................... 21 3.1.4 Case-studie ........................................................................................................................... 22

3.2 VALGTE METODER............................................................................................................................. 22 3.2.1 Kvalitativ metode.................................................................................................................. 22 3.2.2 Litteraturstudie ..................................................................................................................... 23

3.3 GJENNOMFØRINGEN ......................................................................................................................... 23 3.3.1 Hvordan kan vi måle forbedring? ......................................................................................... 23 3.3.2 Hva er vanlige utfordringer i dagens byggeprosesser? ........................................................ 24 3.3.3 Hva er disse utfordringene i detalj?...................................................................................... 26 3.3.4 Hvordan påvirkes miljøet av disse utfordringene? ............................................................... 27 3.3.5 Hva er digital vareinformasjon? ........................................................................................... 27 3.3.6 Kan digital vareinformasjon bidra til å øke flyteffektiviteten og ha en positiv miljøpåvirkning på dagens byggeprosesser? ................................................................................ 27

3.4 REFLEKSJON OG KVALITETSSIKRING ...................................................................................................... 28 3.4.1 Validitet og reliabilitet .......................................................................................................... 29 3.4.2 Objektivitet ........................................................................................................................... 29 3.4.3 Generaliserbarhet ................................................................................................................. 30 3.4.4 Kildekritikk ............................................................................................................................ 30

4. FUNN ..................................................................................................................................... 31 4.1 FS2: HVA ER VANLIGE UTFORDRINGER I DAGENS BYGGEPROSESSER? ......................................................... 31

4.1.1 Intervjuer med sentrale aktører ........................................................................................... 31 4.1.2 Litteraturstudie ..................................................................................................................... 34

4.2 FS3: HVA ER DISSE UTFORDRINGENE I DETALJ? ...................................................................................... 44 4.2.1 Prosjektering ......................................................................................................................... 44 4.2.2 Byggeplass og logistikk ......................................................................................................... 48 4.2.3 FDV-Dokumentasjon ............................................................................................................. 51

V

4.3. FS4: HVORDAN PÅVIRKES MILJØET AV DISSE UTFORDRINGENE?............................................................... 54 4.3.1 Byggebransjens påvirkning................................................................................................... 54 4.3.2 Det store bildet ..................................................................................................................... 55

4.4 FS5: HVA ER DIGITAL VAREINFORMASJON? ........................................................................................... 55 4.4.1 GS1 Norway – The Global Language of Business ................................................................. 56 4.4.2 buildingSMART ..................................................................................................................... 59 4.4.3 coBuilder ............................................................................................................................... 61 4.4.4 Norsk Byggtjeneste ............................................................................................................... 66 4.4.5 Sammendrag av aktører og definisjon av digital vareinformasjon ...................................... 68

5 DISKUSJON .............................................................................................................................. 70 5.1 FS6: KAN DIGITAL VAREINFORMASJON BIDRA TIL Å ØKE FLYTEFFEKTIVITETEN OG HA EN POSITIV MILJØPÅVIRKNING

PÅ DAGENS BYGGEPROSESSER? ................................................................................................................. 70 5.1.1 Sammendrag ........................................................................................................................ 71 5.1.2 Prosjektering ......................................................................................................................... 73 5.1.3 Byggeplass og logistikk ......................................................................................................... 83 5.1.4 FDV-Dokumentasjon ............................................................................................................. 93

6 KONKLUSJON........................................................................................................................... 96 6.1 VIDERE ARBEID ................................................................................................................................. 98

7 REFERANSE ................................................................................................................................. I

8 VEDLEGG ................................................................................................................................... 1 VEDLEGG A – INTERVJUGUIDE .................................................................................................................... 2 VEDLEGG B – INTERVJU MED BUILDINGSMART ............................................................................................ 4 VEDLEGG C – PRESENTASJONEN TIL ARNE MALONÆS, BYGG21 ....................................................................... 5 VEDLEGG D – INTERVJU MED BYGGMAKKER ................................................................................................. 6 VEDLEGG E – INTERVJU MED BYGGHERRERENS REPRESENTANT PÅ SÆTER TORG .................................................. 7 VEDLEGG F – INTERVJU MED GS1 NORWAY ................................................................................................. 9 VEDLEGG G – KORRESPONDANSE MED COBUILDER ...................................................................................... 11 VEDLEGG H – MAIL FRA BYGGTJENESTE ..................................................................................................... 17

1

Definisjoner

1. Aktører – Enkeltperson, gruppe, selskap eller organisasjon som har en hensikt og et mål med det de gjør (DUbestemmer, u.å).

2. BAE-næringen – Bygge- Anlegg- og Eiendomsnæringen. 3. BEAst – Byggebransjens Elektroniske Virksomhetsstandard (BEAst, u.å-c). 4. BEAst Label – Standarden skal brukes for leveranser til byggeplasser og har som

formål å effektivisere den interne logistikken på en byggeplass (BEAst, u.å-a). 5. BIM – BygningsInformasjonsModell eller BygningsInformasjonsModellering. 6. Burning Platform – En plattform som tvinger aktører å utvikle seg videre. 7. ByggNett Strategi – Kart som viser hvordan Direktoratet for Byggkvalitet gjennom

digitalisering skal bidra til enklere og mer effektive byggeprosesser, større forutsigbarhet og innovasjon i byggsektoren (Byggkvalitet, u.å).

8. Byggherre – Enhver fysisk eller juridisk person som får utført et bygge- eller anleggsarbeid (Arbeidstilsynet, u.å).

9. FDV – Forvaltning, Drift og Vedlikehold. 10. FDVU – Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling. Benyttes ikke i denne oppgaven. 11. Flaskehals – Oppgaver som er unødvendig komplekse, eller fører til at hele

prosjektet forsinkes. 12. Flyteffektivitet – Fokuserer på hvor lang tid man bruker på å identifisere et behov, til

behovet er oppfylt. 13. FS – Forskningsspørsmål. 14. Generalisering – Stille opp allmenne regler på grunnlag av enkelttilfeller

(Bokmålsordboka, u.å). 15. GLN – Global Location Number. Et nummer som brukes til å spesifisere fysiske

lokasjoner digitalt. 16. Ikke-verdiskapende arbeid – Omarbeid, venting, ikke utnyttet tid, avbrudd og

lignende hendelser. 17. Interesseorganisasjon – En organisasjon som har en interesse for prosjektet. 18. Jidoka – En av de grunnleggende pilarene i TPS og betyr “automatisering med et

menneskelig element”. 19. JIT – Just-In-Time. Materialer leveres direkte til montasje. 20. Kaizen – Selve fundamentet i TPS, og betyr “ønsket kontinuerlig forbedring i alle ledd

av organisasjonen fra ledelse ned til fagarbeidere”. 21. Knapphetsøkonomi – Begrensede ressurser legger bånd på menneskets

tilsynelatende ubegrensede ønsker. Knapphetsøkonomi sier at samfunnet ikke har nok produktive ressurser til å oppfylle alle menneskers ønsker og behov (Scarcity, 2016).

22. Ledelsesmetodikk – Ulike metoder for å lede en organisasjon. 23. Ledetid – Total tid fra kunden bestiller tjenesten/produktet til tjenesten/produktet er

levert (SINTEF, u.å). 24. Nødvendig arbeid – Nødvendig arbeid omfatter alt fra det å ordne med stillaser til

det å kappe materialer.

2

25. Omarbeid – Utført arbeid som må gjøres på nytt. 26. Prosjekteringsfasen – Fasen der prosjektet blir prosjektert. 27. Ressurseffektivitet – Ønsker å ha så høy utnyttelse av ressurser som mulig. 28. Samlebåndproduksjon – Arbeidere eller maskiner står fast stasjonært ved en

bestemt arbeidsplass. 29. Standard – Standard dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved

konsensus og vedtatt av et anerkjent organ som gir regler, retningslinjer eller kjennetegn for aktiviteter eller resultatene av dem for å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng ((HSN), 2017).

30. Total faktorproduktivitet – Forholdet mellom verdien på total produksjon og den totale faktorinnsatsen ((HSN), 2017).

31. TPS – Toyota Production System. 32. Uorden – Felles betegnelse for alt fra det å ikke vite hvor verktøyet eller materialer

befinner seg, til det at det er for mye rot på byggeplassen. 33. Verdiskapende arbeid – Tid som går direkte til å tilføre byggeprosjektet verdi, og

bringer prosjektet et skritt nærmere ferdigstillelse.

Tabelliste Tabell 1 - Oversikt over: søkemotor, søkeord og antall treff Tabell 2 - Litteratur fått av GS1 Norway Tabell 3 - Litteratur innhentet ved egen litteraturstudie Tabell 4 - Viser hvor de største utfordringene ligger i dagens byggebransje

Figurliste Figur 1 – Total faktorproduktivitet målt fra 1980-2011 (Damvad, 2013, p15) Figur 2 - Byggekostnader og boligpriser fra 2003 til 2013 (Produktivitetskommisjonen, 2015) Figur 3 - BEAst Label skal sørge for spesifikk informasjon om hvor vareforsendelen skal inne på byggeplassen Figur 4 - TPS-huset (Baudin, 2007) Figur 5 - Syv former for sløsing (Modig & Åhlström, 2014) Figur 6 - Lean på abstraksjonsnivå (Modig & Åhlström, 2014) Figur 7 - Sammenhengen mellom flyteffektivitet og ressurseffektivitet (Modig & Åhlström, 2014) Figur 8 - Varians i global temperatur målt fra år 1880 – 2010 (Hansen, Ruedy, Sato, & Lo, 2010) Figur 9 - Forklaring til figurer i prosesskartene Figur 10 - Bruk av post-it lapper i fremdriftsplanlegging Figur 11 - Anvendelse av arbeidstid i prosent i et byggeprosjekt (P. Josephson & L. Saukkoriipi, 2005) Figur 12 - - Anvendelse av arbeidstid i prosent for håndverksgrupper

3

Figur 13 - Oppsamlingsmetode av produktdokumentasjon (Følgesvold & TNS, 2016) Figur 14 - Oversikt over mest brukte format (Følgesvold & TNS, 2016) Figur 15 - GS1 Norway logo Figur 16 - Viser at alle deler i verdikjeden kan hente den samme informasjonen hele tiden Figur 17 - buildingSMART logo Figur 18 - BIM trekanten Figur 19 - coBuilder logo Figur 20 - BIMifiser dine data, kontroller og del Figur 21 - PDT i GoBIM (14.04.2017) (International, 2016) Figur 22 - Produktliste i GoBIM (13.04.2017) (International, 2016) Figur 23 - Pluggin til Revit (14.04.2017) (International, 2016) Figur 24 - Eksempel på en ferdig utfylt PDT (14.04.2017) (International, 2016) Figur 25 - Byggtjeneste logo Figur 26 - ECOproduct Figur 27 - Oppsummering av påvirkningen på flyteffektiviteten Figur 28 - Oppsummering av påvirkning på miljøet Figur 29 - Prosesskart som viser Bestillingsprosessen Nåtid Figur 30 - Prosesskart som viser Bestillingsprosessen Fremtid Figur 31 - Prosesskart som viser Leveranseprosessen Nåtid Figur 32 - Prosesskart som viser Leveranseprosessen Fremtid Figur 33 - Prosesskart som viser Informasjonsflyt og Samhandling Nåtid Figur 34 - Prosesskart som viser Informasjonsflyt og Samhandling Fremtid Figur 35 - Prosesskart som viser Mottak og Kontroll Nåtid Figur 36 - Prosesskart som viser Mottak og Kontroll Fremtid Figur 37 - Prosesskart som viser Uorden Nåtid Figur 38 - Prosesskart som viser Uorden Fremtid Figur 39 - Prosesskart som viser Mangelfull Kommunikasjon Nåtid Figur 40 - Prosesskart som viser Mangelfull Kommunikasjon Fremtid Figur 41 - Prosesskart som viser FDV-Dokumentasjon Nåtid Figur 42 - Prosesskart som viser FDV-Dokumentasjon Fremtid

4

1. Innledning

1.1 Bakgrunn for valg av oppgave

Et viktig tema i dagens byggebransje er produktivitet og kostnader sammenlignet med andre

bransjer. Dette temaet har sitt opphav i de oppslag og diskusjoner som er knyttet til

produktivitetsutvikling i den norske byggenæringen. Det har vært en økende bekjennelse av

den norske byggenæringene om at det finnes et stort effektiviseringspotensial (Garathun,

2016). Dersom man ser på en sammenligning av bransjene målt ved total faktorproduktivitet

ser man en positiv utvikling for sammenlignende bransjer, mens bygge- og anleggsbransjen

ligger på tilnærmet det samme nivået som det var på starten av 80-tallet (Damvad, 2013).

Målingene tar imidlertid ikke hensyn til hvor kompleks næringen er, endrede

myndighetskrav og større forventninger fra byggherre og forbrukere.

Figur 1 – Total faktorproduktivitet målt fra 1980-2011 (Damvad, 2013, p15)

Det er også betydelig store forskjeller i kostnadseffektivitet mellom ulike prosjekter. Fra

2001 til 2006 gjorde SINTEF, som er et internasjonalt ledende forskningsinstitutt for

bærekraftig utvikling av bygg og infrastruktur (SINTEF, u.å),en undersøkelse der de

undersøkte 122 forskjellige boligprosjekter av relativt lik kompleksitet og størrelse. Det ble

avdekket at gjennomsnittseffektivitet på prosjektene var på 79 % sammenlignet med de

mest effektive prosjektene som ble satt som referanser. Disse referanseprosjektene ble sett

på som 100 % effektive. Det var så store variasjoner at de minst effektive byggeprosjektene

brukte dobbelt så mye ressurser som de mest effektive på å bygge det samme bygget

(Ingvaldsen & Edvardsen, 2007).

5

Figur 2 - Byggekostnader og boligpriser fra 2003 til 2013 (Produktivitetskommisjonen, 2015)

Den manglende utviklingen av produktivitet og effektivitet, sammen med en oppgang i

byggekostnader, har skapt store bekymringer for fremtidens byggenæring.

I år 2013 ble Bygg21 stiftet av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) som er et langsiktig og

bredt samarbeid mellom byggenæringen og statlige myndigheter. Dette ble satt i gang for å

fremme de beste løsningene på utfordringer innen bærekraft, produktivitet og

kostnadsutvikling. Bygg21 sitt overordnede mål er at bygge- og eiendomsnæringen på

egenhånd kan kutte kostnader med 20 % innen utgangen av år 2020 (Bygg21, 2017).

Kontinuerlig forbedring i bransjen og prosjektene er viktig for å bekjempe den drastiske

stigningen i byggekostnader. En produksjonsfilosofi som har som formål å søke etter

kontinuerlig forbedring er Lean. Sentralt i filosofien står flyteffektivitet der reduksjon av

sløsing bidrar til økt flyt i produksjon (Howell, 1999).

I prosjektet “Effektive anleggstransporter og maskintjenester” ble det brukt 20

pilotprosjekter i seks svenske selskaper. Prosjektet testet hvor effektivt det ville være å

benytte seg av BEAst Label, som er en manuell metode for merking av vareinformasjon

(BEAst, u.å-b).

6

I prosjektet kom det frem at det spares mye tid for

håndverkerne ved å sende materialer direkte til riktig plass på

byggeplassen og mottakelse av varer går raskere da alle varene

er merket med interne leveringsplasser på byggeplassen.

Personalet slipper dermed å lete etter varene fordi de er på

rett plass, det forekommer mindre svinn av varer fordi de ikke

forsvinner like lett noe som fører til færre transporter for

leverandørene. Det blir estimert at dette kan spare den

svenske bygge- og anleggsbransjen 8 milliarder svenske kroner

(Hasle, 2016).

GS1 Norway har lenge vært innoverende og skapt muligheter

for globalisering av handel ved å utvikle sine standarder. Blant

annet følger nesten alle strekkoder på produkter i

dagligvarehandelen GS1 Norway sine standarder, som er

designet slik at man enkelt kan handle på tvers av

landegrenser, og likevel kunne utnytte informasjonen som befinner seg i strekkoden.

GS1 Norway ønsker undersøkelser for å kartlegge potensial ved digitalisering av

byggebransjen. Målet er å få en forståelse for hvor mye digitalisering av vareinformasjon vil

bidra til å øke produktivitet i de ulike byggefasene og redusere byggekostnader. I vår

bacheloroppgave har det derfor blitt bestemt, sammen med ekstern veileder fra GS1

Norway og Høgskolen, å fokusere på digital vareinformasjon, da vi selv mener at dette vil

være en sentral del av en digital byggebransje.

Figur 3 - BEAst Label skal sørge for spesifikk informasjon om hvor vareforsendelen skal inne på byggeplassen

7

1.2 Formål og forskningsspørsmål

1.2.1 Formål

I samarbeid med vår eksterne veileder, ble følgende formål utarbeidet:

Å undersøke i hvilken grad det er hensiktsmessig å benytte seg av digital

vareinformasjon i byggeprosesser.

Det var ønskelig å få en forståelse for hvordan digital vareinformasjon kan bidra til å

redusere sløsing av ressurser og tid. Målet er at denne oppgaven skal kunne brukes som et

grunnlag for videre forskning på digitalisering av byggenæringen.

1.2.2 Forskningsspørsmål

For å kunne svare på oppgavens formål har det blitt utarbeidet seks forskningsspørsmål. De

seks spørsmålene har som formål å danne et grunnlag for å kunne gi en helhetlig vurdering

for bruken av digital vareinformasjon i byggeprosesser.

FS1: Hvordan kan vi måle forbedring?

FS2: Hva er vanlige utfordringer i dagens byggeprosesser?

FS3: Hva er disse utfordringene i detalj?

FS4: Hvordan påvirkes miljøet av disse utfordringene?

FS5: Hva er digital vareinformasjon?

FS6: Hvordan kan digital vareinformasjon bidra til å øke flyteffektiviteten og ha en positiv

miljøpåvirkning på dagens byggeprosesser?

Forskningsspørsmålene har blitt utarbeidet på en måte som gjør det mulig for enhver leser,

selv de som ikke har en byggfaglig bakgrunn, å kunne forstå oppgavens resultat og selv

vurdere om de mener det er hensiktsmessig å benytte digital vareinformasjon i

byggeprosesser.

FS1 gir et grunnlag i ledelsesmetodikk og filosofi med utgangspunkt i Lean. Lean sitt opphav,

og den originale tankegangen vil også bli introdusert for å skape en dypere forståelse for

Lean, da det finnes mye variasjoner i ulike definisjoner av Lean. Basert på dette

forskningsspørsmålet vil vi kunne måle forbedring uten tallfestet data ved å sammenligne

byggeprosesser.

8

FS2 vil gi leseren en rask introduksjon for hva som blir oppfattet som ulike utfordringer i

dagens byggeprosesser. Dette er gjort for å gi et helhetlig bilde av hva som skjer under et

byggeprosjekt fra prosjekteringsfasen frem til forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsfasen

(FDV-fasen).

FS3 bygger videre på FS2 ved å gi en dypere forståelse av de ulike utfordringene i dagens

byggeprosesser. Det legges vekt på å få frem konsekvensene og usikkerhetene som oppstår

som en følge av disse utfordringene.

FS4 tar for seg hvordan utfordringene fra FS3 påvirker miljøet.

FS5 forklarer hva som menes med digital vareinformasjon. Det blir tatt hensyn til hvilke

løsninger som i dag blir utviklet, og hvordan de kan brukes. Det blir fokusert på dagens

løsninger, og ikke et futuristisk drømmescenario, for å påpeke at løsningene er lett

tilgjengelige.

FS6 bruker de andre forskningsspørsmålene som et grunnlag for å kunne drøfte hvordan

flyteffektiviteten kan økes i byggeprosesser ved å sammenligne dagens prosesser med

fremtidige. Spørsmålet om hvorvidt miljøutfordringene kan reduseres/elimineres besvares

også her.

1.3 Avgrensing

Oppgaven blir gjennomført med fastsatte grenser for tidsbruk og veiledning.

Bacheloroppgaven har en tidsbegrensning på 20 uker, og utgjør 20 studiepoeng på

bachelorstudiet “Ingeniørfag – Bygg”. En av de største begrensningene rundt arbeidet har

vært mangelfull litteratur som omhandler flere av områdene som var ønskelige å undersøke.

Det har derfor blitt satt noen avgrensninger i forhold til oppgaven, blant annet:

I samtaler med vår eksterne veileder, og sentrale personer i buildingSMART og Bygg21, ble

det opplyst om at den norske byggebransjen henger etter andre bransjer i Norge når det

kommer til bruk av teknologi. Det ble derfor valgt å kun fokusere på det norske markedet.

Det har blitt avdekket lite litteratur som spesifikt omhandler dagens utfordringer i

byggenæringen. Da vi selv har begrensede forkunnskaper om byggebransjen, har det blitt

tatt utgangspunktet i fem nøkkelpersoner fra byggebransjen og studert 19 tekster med stor

variasjon i forhold til tema. Det ble derfor valgt å avgrense oppgaven til å basere dagens

problemer i byggebransjen på dette. Videre ble det gjort et utvalg hvor kun utfordringene

som kan forbedres ved bruk av digital vareinformasjon ble tatt for seg.

9

Det finnes mange fiktive scenarioer som tar for seg hvordan byggebransjen kan være ved

bruk av fremtidig teknologi. Det var ikke ønskelig å se på teknologi som ikke enda er utviklet.

Det ble derfor valgt å se på teknologi som allerede finnes, og som er under utvikling. Dette

mener vi vil være mest interessant for dagens aktører da dette bidrar til å danne et realistisk

bilde av hvordan av byggeprosesser kan bedres ved videre bruk av digitale løsninger.

I denne oppgaven har bestillingsprosessen blitt studert som en prosess som forekommer i

prosjekteringsfasen, selv om bestillinger i praksis ofte utføres i byggefasen. Denne

avgrensningen ble valgt på bakgrunn av diskusjonsdelen, hvor dagens byggeprosess

sammenlignes fremtidens. For å danne grunnlaget for en realistisk sammenligning, var det

essensielt å sammenligne to like faser. Ettersom en fremtidig byggeprosess hvor alle

bestillinger planlegges og utføres i prosjekteringsfasen var ønskelig, ble derfor ikke

bestillinger inkludert som en prosess i byggefasen. Utførelsen av bestillinger i byggefasen har

allikevel blitt illustrert som ved bruk av prosesskart.

Store deler av de digitale løsningene som har blitt benyttet i denne oppgaven har til nå vært

lite i bruk i praksis. Det har derfor ikke blitt utført tilstrekkelig nok undersøkelser for å

tallfeste eller måle forbedringen av denne teknologien. For å måle forbedring ble derfor

valgt ved å se på ulike former for ledelsesmetodikk og deretter ta utgangspunkt i disse.

Spesifikt ble Lean valgt for å måle forbedring, ved å se på forbedringen av flyt i ulike

byggeprosesser.

10

2. Teori

2.1 FS1: Hvordan kan vi måle forbedring?

For at oppgavens formål skal kunne utføres, var det nødvendig å finne en måte å måle

forbedringen av å innføre digital vareinformasjon i byggeprosesser. I byggebransjen er det

stor variasjon fra prosjekt til prosjekt. Det finnes ingen, eller begrenset, data som omhandler

hvor stor besparelse man kan oppnå ved å benytte digitalisert vareinformasjon. Det ble

derfor valgt å måle forbedring ved å se på hvordan flyteffektiviteten påvirkes i

byggeprosesser.

Det er store diskusjoner om hvordan man utnytter Lean til det optimale. De organisasjonene

og bedriftene som får mest utbytte av Lean, har sine egne tilnærminger til hvordan de

bruker ulike aspekter av Lean, og hvordan de velger å tolke dem på. Dette er helt essensielt,

da det er store forskjeller i bransjer, og dermed oppstår det ulike behov for

brukstilvenninger. Uansett hvilken måte man velger å tolke Lean på, er man avhengig av å

fokusere på helheten og ikke bare enkelte punkter, og over tid se at resultatene vil komme

(Gemba Academy, 2011).

Lean definerer at det finnes seks ulike prinsipper for å øke flyt i produksjon: Redusere

sløsing, forenkle aktiviteter, øke fleksibilitet, øke gjennomsiktighet, redusere ledetid og

redusere variabilitet (Koskela,1992). Reduksjon av sløsing blir fremlagt som det mest

fundamentale prinsippet for forbedring av flyt. Det ble dermed valgt å kun fokusere på dette

prinsippet.

2.1.1 Lean

2.1.1.1 Lean sitt opphav

Lean Construction, Lean Production, Takt Production, Porsche-Takt eller bare Lean er alle

planleggingsmetodikker som har som mål å kvitte seg med sløsing, og øke flyten i

organisasjoner. Tankegangen bak denne filosofien har sitt opphav fra Toyota Motor

Corporation (TMC) som utviklet Toyota Production System (TPS). TPS ble utviklet for å ta

hensyn til en knapphetsøkonomi etter andre verdenskrig i Japan, og for å kunne konkurrere

med den vestlige bilindustrien der Ford Motor var markedsledende. Toyota bearbeidet et

nytt effektivitetskonsept for å kompensere for manglende finansielle ressurser, landområder

og råmaterialer (Modig & Åhlström, 2014).

11

Taiichi Ohno blir kreditert for tankegangen bak TPS. Sammen med representanter fra

Toyota, reiste Ohno til USA for å lære av de vestlige bilprodusentene for å danne et grunnlag

for en langsiktig satsning. Ohno var spesielt interessert i å studere Ford, på grunn av sitt

rykte for effektiv masseproduksjon. Det var en del forskjeller mellom det japanske og

amerikanske markedet som Toyota måtte ta hensyn til. På bakgrunn av dette måtte Toyota

gjøre noen tilpasninger. Blant annet var etterspørselen i vesten mye høyere, og det var

større tilgang på finansielle ressurser. Dette tillot de vestlige bilprodusentene å fokusere på å

produsere store volumer av én type, og å fokusere på å produsere så mange enheter som

mulig, så billig som mulig. Derimot var det japanske markedet mye mindre, forventningen til

variasjon var høyere og produktene var tilpasset hver enkelt kunde (Howell, 1999). Ohno

forstod at Toyota måtte kunne levere produkter med en gang behovet oppstod hos kunden,

og samtidig ha en høy kvalitet til lave kostnader i et fleksibelt produksjonssystem (Liker,

2004). Selv om Ohno lot seg inspirere av de vestlige produksjonssystemene i utviklingen av

TPS, så han også mange prosesser som kunne forbedres.

Essensen bak TPS er Kaizen, Just-In-Time (JIT) og Jidoka.

Kaizen er selve fundamentet i TPS, og betyr “ønsket kontinuerlig forbedring i alle ledd av

organisasjonen fra ledelse ned til fagarbeidere”. Det handler like mye om å forbedre seg i de

ulike produksjonsprosesser, kundebehandling og i et større helhetlig bilde som vil være en

forbedring for samfunnet (Toyota, 2017). Tanken er at man aldri har en perfekt organisasjon.

Det er alltid små faktorer som kan forbedres, og det er bedre med flere, mindre endringer

enn én større forandring (Soltero & Waldrip, 2002).

Figur 4 - TPS-huset (Baudin, 2007)

12

“If you are going to do kaizen continuously you've got to assume that things are a

mess. Too many people just assume that things are all right the way they are. Aren't

you guys convinced that the way you're doing things is the right way? That's no way

to get anything done. Kaizen is about changing the way things are. If you assume that

things are all right the way they are, you can't do kaizen. So change something!”

(Ohno, u.k)

Jidoka er en av de grunnleggende pilarene i TPS og betyr “automatisering med et

menneskelig element”. Tanken bak Jidoka er å identifisere feil i et tidlig stadium av

prosessen, rette opp feilen og sørge for at feilen ikke oppstår i fremtiden. Slik kan man

unngå å bruke unødvendig tid på feilsøking etter at feilen har oppstått i flere produkter (Gao

& Low, 2014). På det bredeste kan man oppfatte Jidoka som prosjektering av måten folk

arbeider med maskiner på (Baudin, 2007).

JIT er den andre bærende pilaren i TPS-huset, og handler om å produsere og levere kun det

som trengs, nøyaktig når det trengs (Forbes & Ahmed, 2011). JIT skaper flyt i produksjonen,

fjerner lagerbeholdning og frigjør dermed bundet kapital ved å kun produsere det kunden

trenger (Modig & Åhlström, 2014).

TPS sine ønskede resultater er:

- Å sørge for at de ansatte har tilfredsstillende arbeid, får rettferdig behandling og

at de får en sikker og trygg arbeidsplass.

- Å gi kunder biler av høyest kvalitet, til lavest mulig priser til kortest mulig ledetid.

- Å minimere ikke-verdiskapende arbeid og redusere sløsing.

2.1.1.2 De syv former for sløsing

I følge TPS er redusering av sløsing essensielt for å øke flyteffektivitet. Verdiskapende

aktiviteter er aktiviteter som tilfører verdi til kunde eller produksjon. Ikke-verdiskapende

arbeid kan presiseres som det motsatte av dette. Det kan være å flytte på materialer, vente

på materialer på en byggeplass, lete etter materialer eller ikke vite hva man skal gjøre mens

man arbeider (P.-E. Josephson & L. Saukkoriipi, 2005). Sløsing trenger ikke alltid å være

aktiviteter som gjøres. Noen av de mest vanlige formene for sløsing er unødvendige

lagerkostnader, verdiløs lagerbeholdning, dobbeltarbeid, og overproduksjon.

Fellestrekkene for alle planleggingsmetodikker som bygger på TPS, er at de ønsker å øke

flyteffektivitet ved å redusere de syv mest vanlige formene for sløsing. Det er naturligvis

13

forskjeller for de ulike metodikkene ved at de er mer skreddersydd mot spesifikke

organisasjoner, og fokuserer dermed mer på noen områder.

Ifølge (Forbes & Ahmed, 2011) er de syv mest vanlige formene for sløsing:

1. Overproduksjon: Overproduksjon oppstår når det blir produsert mer enn etterspørselen

tillater. Overproduksjon bruker ressurser på å produsere inventar som igjen skaper

bundet kapital og høyere kostnader ved ekstra lagerkostnader, transportkostnader o.l.

2. Bevegelse: Bevegelse som er unødvendig for både verktøy, materialer og informasjon.

Ved å lete, flytte, hente eller måtte gå frem og tilbake, sløser man både tid og krefter i

form av bevegelse (Modig & Åhlström, 2014). Bevegelse kan også føre til skade på

varer/verktøy/materialer som ellers kunne vært unngått.

3. Feil/Avvik: Det er spesielt dyrt å gjøre feil i byggebransjen. Feil eller avvik fører til at man

må utføre reparasjoner, utskiftinger og ekstra kontroller som ikke er verdiskapende. I en

ideell organisasjon har alle i organisasjonen ansvar for å oppdage feil, melde feil og

produsere feilfrie produkter (Modig & Åhlström, 2014).

4. Venting: Venting omfatter arbeidere som må vente på nye ordre, materialer, verktøy,

maskiner eller lignende. Ofte kommer venting av at man venter på at en kjerneoppgave,

som må ha blitt gjennomført for at man kan arbeide videre, ikke er gjennomført

(Womack & Jones, 2010). Uansett hvilken form for venting man har på arbeidsplassen, vil

det være ikke verdiskapende.

5. Lagerbeholdning: Lagerbeholdning kan sees på som usikkerhet, skjulte problemer og

bundet kapital (Modig & Åhlström, 2014). I tillegg fører unødvendig lagerbeholdning til

ekstra lagerkostnader og ekstra arbeid i form av logistikkarbeid (Gao & Low, 2014).

6. Transport: Transport fører til både ekstra kostnader, risiko for skader, svinn, forsinkelser

o.l. På en byggeplass kan transport være at man må transportere tunge og dyre

materialer til de områdene de skal brukes, eller transport av informasjon.

7. Komplekse prosesser: Prosesser som er unødvendig komplekse blir ofte identifisert som

flaskehalser. Ofte gjør man dobbeltarbeid, eller bruker utstyr på en ineffektiv måte

(Modig & Åhlström, 2014).

14

2.1.1.3 Lean – Ulike abstraksjonsnivåer

Det finnes mange forskjellige måter for å forklare hva Lean faktisk er, og det er noe variasjon

i hvordan ulike bøker velger å definere Lean, og hva som er viktig å fokusere på. For å ikke få

for stor variasjon i hvordan Lean defineres i denne oppgaven, ble det tatt utgangspunktet i

boken “Dette er Lean” av Modig & Åhlström (Modig & Åhlström, 2014).

Figur 5 - Syv former for sløsing (Modig & Åhlström, 2014)

Figur 6 - Lean på abstraksjonsnivå (Modig & Åhlström, 2014)

15

Lean deles inn i tre abstraksjonsnivåer: frukt-, pære- og eplenivå og på det laveste

grønt/rødt eplenivå. På fruktnivå kan Lean defineres som en filosofi, felles verdier eller et

tankesett. På pære- og eplenivå blir definisjonen litt mer spesifikk. Det blir da for eksempel

noen forbedringsstrategier som blir bestemt, og det blir mer konkret i forhold til hvilken

bransje det gjelder. På det laveste nivået, grønt/rødt eplenivå, går man enda litt dypere og

definerer Lean som et verktøy eller en metode for eliminering av sløsing.

Hensikten med å dele Lean inn i flere abstraksjonsnivåer er at man lettere kan skreddersy

det for ulike bransjer og organisasjoner. Dersom man for eksempel setter i verk metoder fra

bilproduksjonen på en byggeplass, vil det være vanskelig å forstå at tankegangen bak

metoden også her kan effektivisere prosesser på byggeplassen. Desto mer nøyaktig

forklaring og definisjon av Lean man velger å bruke, desto færre bruksområder får man. Man

må også passe på at man ikke er altfor upresis når man definerer Lean, slik at det ikke blir

altfor abstrakt for å kunne ta det med seg videre og ta det i bruk.

I “Dette er Lean” beskrives det også at det kan bli feil å fokusere for mye på “metoder” og

“hvordan”, og ikke på “målet” og “hvorfor”. Som nevnt tidligere er det viktig å fokusere på

helheten, og dermed er det viktig å forstå hvorfor man gjør de tingene man gjør. Velger man

å definere Lean som metoder og verktøy, ender det ofte opp med at man ser på bruken av

disse metodene og verktøyene som selve målet, istedenfor å se at det faktiske målet er

kontinuerlig forbedring av organisasjonen. Disse metodene og verktøyene vil bidra til

utførelsen av dette. Det er mange organisasjoner som faller i denne fellen, og mister

essensen av hva Lean faktisk er.

Ved å se på denne forklaringen av Lean, kan man se at Lean-prinsippene til en viss grad kan

benyttes i alle bransjer og organisasjoner. Dersom en organisasjon eller bedrift velger å

starte med å se på Lean på fruktnivå, vil det være lett å sette seg inn i hvorfor dette kan

være sunt for bedriften/organisasjonen. Etter at man har forstått essensen bak Lean på

fruktnivå, kan man gå litt dypere og definere metoder som vil fungere i akkurat denne typen

bransje. Det vil ikke alltid lønne seg å bruke de samme metodene som andre bransjer, men

man kan benytte seg av noen, og definere egne, så lenge det samsvarer med tanken bak

Lean på fruktnivå. Ved å se på Lean på denne måten, kan man se at Lean kan implementeres

i alle bransjer og områder, men at det likevel må gjøres særskilte vurderinger for hva som er

relevant i området.

Digital vareinformasjon kan sees på som Lean på grønt/rødt eplenivå. Altså er det et verktøy

som kan brukes for å redusere/eliminere sløsing i byggeprosjekter. Lean ble dermed valgt

16

som et utgangspunkt i det vi mener vil være en bedre måte å utføre prosesser i et

byggeprosjekt, der hovedmålene vil være å redusere de syv former for sløsing.

2.1.1.4 Effektivitetsparadokset – Ressurseffektivitet og flyteffektivitet

Ressurseffektivitet er den vanligste formen for dagens bedrifter og organisasjoner å tolke

effektivitet på. Dette er et tankesett som er en veldig logisk måte å tenke på, og betyr

ganske enkelt at man ønsker å ha så høy utnyttelse av ressurser som mulig. Det vil si at

effektivitet blir målt med følgende formel:

𝐸𝑓𝑓𝑒𝑘𝑡𝑖𝑣𝑖𝑡𝑒𝑡 =𝑇𝑖𝑑 𝑟𝑒𝑠𝑠𝑢𝑟𝑠𝑒𝑛 𝑒𝑟 𝑖 𝑏𝑟𝑢𝑘

𝑇𝑜𝑡𝑎𝑙𝑡 𝑎𝑟𝑏𝑒𝑖𝑑𝑠𝑡𝑖𝑑

En iskrem-pakkemaskin kan benyttes som et eksempel. Dersom den pakker iskrem 22 timer i

døgnet, og står ubrukt 2 timer har man en ressurseffektivitet på 92 %. For å få mest mulig ut

av maskinen er det ønskelig å ha en ressurseffektivitet på 100 % (Modig & Åhlström, 2014).

Flyteffektivitet kan sees på som det motsatte av ressurseffektivitet. Flyteffektivitet fokuserer

på hvor lang tid man bruker på å identifisere et behov, til behovet er oppfylt. Med andre ord

blir det lagt fokus på hvor lang tid det blir brukt på å behandle en “enhet”. Flyteffektivitet til

et produkt kan måles ved følgende formel:

𝐹𝑙𝑦𝑡𝑒𝑓𝑓𝑒𝑘𝑡𝑖𝑣𝑖𝑡𝑒𝑡 =𝑣𝑒𝑟𝑑𝑖𝑠𝑘𝑎𝑝𝑒𝑛𝑑𝑒 𝑡𝑖𝑑

𝑇𝑖𝑑𝑠𝑝𝑒𝑟𝑖𝑜𝑑𝑒

Om man tar for seg bilproduksjon som et eksempel, vil verdiskapende tid være tiden som går

med på å tilføye bilen verdi, mens tidsperioden vil være tiden som går fra start til bilen står

ferdig. Dersom man bruker 60 timer på verdiskapende tid, og det tar 70 timer før bilen står

ferdig har man en flyteffektivitet på 85 %. Det vil si at 15 % av tidsperioden kan kategoriserer

som ikke-verdiskapende tid. Dette kan være tid som går til forflytning av materialer, leting

etter utstyr og venting altså med andre ord sløsing (Modig & Åhlström, 2014)

17

Den perfekte tilstand beskrives som en organisasjon som har høy ressurseffektivitet og høy

flyteffektivitet. Effektivitetsparadokset er paradokset som forhindrer en i å oppnå

optimal flyt- og ressurseffektivitet samtidig. Dette begrunnes med at det vil være umulig å

forutsi etterspørselen, ressursene vil ikke alltid være fleksible, pålitelige eller fullstendig

forutsigbare og man vil alltid oppleve variasjon. Dette spesielt i byggebransjen der hvert

prosjekt er unikt. Organisasjoner som fokuserer for mye på ressurseffektivitet, og ikke på

flyteffektivitet, vil ofte skape økt arbeidsmengde, dobbeltarbeid og økt behov for ressurser.

Det er derfor viktig å fokusere på begge formene for effektivitet, og alltid strekke seg mot

den perfekte tilstand (Modig & Åhlström, 2014).

2.2 Miljø

2.2.1 Viktigheten av miljøbevissthet

Klimaforandringer er et av de største globale problemene på 2000-tallet. De økende

utslippene av drivhusgasser innebærer stigende temperaturer som kan forandre klimaet

(Paroc, u.å). FNs klimapanel anslår en økning i den globale middeltemperaturen på mellom

1,1 oC og 6,4 oC innen år 2100. Skulle anslaget vise seg å være korrekt, vil dette trolig være

den raskeste økningen på 10 000 år (Tekna, 2013). I denne forbindelsen vedtok EU-

kommisjonen i 2008 EUs energi- og klimapakke. En avtale mellom EUs medlemsland som har

som mål å redusere utslipp fra drivhusgasser med 20 %, forbedre energieffektivitet med 20

% og øke bruken av fornybar energi med 20 % innen år 2020 (Rosvold, 2011).

Figur 7 - Sammenhengen mellom flyteffektivitet og ressurseffektivitet (Modig & Åhlström, 2014)

18

Figur 8 - Varians i global temperatur målt fra år 1880 – 2010 (Hansen, Ruedy, Sato, & Lo, 2010)

En økning i den globale middeltemperaturen vil ikke komme uten følger. Selv om enkelte av

konsekvensene er i mindre skala, er mange både omfattende og katastrofale. Både plante-

og dyreliv, så vel som menneskeliv, vil i større eller mindre grad berøres av

klimautfordringene jorden står ovenfor i dag.

Skog

Et viktig hjelpemiddel for å redusere mengden CO2 som slippes ut i atmosfæren er trær.

Trær absorberer CO2 fra luften og lagrer dette midlertidig. Når trær hogges eller brennes,

slippes de lagrede drivhusgassene ut i atmosfæren, og bidrar dermed til økt drivhuseffekt

(Bjerknessenteret, 2015). At det hvert år forsvinner regnskog tilsvarende et område på

størrelse med Bangladesh er derfor uheldig.

Vann

Klimaforandringer fører til store konsekvenser for verdens vannsystemer. Høyere

lufttemperaturer gjør det mulig for luften å lagre større mengder vann. Dette fører til mer

ekstreme regnfall, som igjen øker forekomsten av både oversvømmelser og tørkeperioder

(WWF, 2016). Større mengder CO2 i luften gjør nedbøren syrligere, som skaper uegnede

forhold for enkelte økosystemer.

Både mennesker og dyr er i stor grad avhengig av tilgang på ferskvann. Drenering,

oppdemning, forurensing og innvandrende arter har allerede blitt et problem for mange som

19

en følge av endringen i regnmønstre og mengde (WWF, 2016). Smeltende isbreer som

påvirker økosystemer med ferskvann er også et voksende problem som følge av global

oppvarming (WWF, 2016).

Arktis og Antarktis

Jordens store overflater dekket av is er essensiell for å holde klimaet stabilt, da de

reflekterer tilbake store deler av solens energi og minsker økningen av den globale

middeltemperaturen. I løpet av de siste 100 årene har den gjennomsnittlige

lufttemperaturen i Arktis økt med om lag 5 oC (WWF, 2016). Ved videre temperaturøkning vil

mengden is i både Antarktis og Arktis reduseres drastisk. En slik smelteprosess vil gjøre

enkelte arter utrydningstruet og bidra til økt forekomst av oversvømmelser.

Dyreliv

Både dyr og mennesker har til en viss grad evnen til å tilpasse seg gradvise

klimaforandringer. Problemet med klimaet i dag er at det endres for raskt til at enkelte arter

klarer å tilpasse seg. Mange utrydningstruede arter lever i områder som er sterkt utsatt for

klimaforandringer. Dersom jordas gjennomsnittlige temperatur stiger med mer enn 3 oC, vil

de fleste økosystemer få store problemer (WWF, 2016). Eksperter estimerer 25 % av jordas

arter vil være tilnærmet utrydningstruet innen år 2050 (TNC, u.å).

20

3. Metode

Da kun ett av medlemmene i gruppen har erfaring fra bygge- og anleggsbransjen, var det

viktig å gjøre et omfattende forarbeid med anskaffelsen av en bred forståelse for hvordan

bransjen fungerer i dag. Arbeidet med dette startet med samtaler med ekstern veileder,

hvor han delte store deler av sin erfaring fra bransjen. Vi fikk også tilsendt rapporter som ble

lest nøye igjennom før hvert møte med veilederen. Dette, i samspill med møter med aktører

i bransjen, ga nok bakgrunnskunnskap til å kunne delta i diskusjoner og samtaler med

veileder, noe som i stor grad bidro til å utvikle en videre forståelse for bransjen.

3.1 Drøfting av metoder

En metode er et hjelpemiddel, eller med andre ord, en fremgangsmåte for å kunne nå et

mål, gi en beskrivelse av det man ønsker å undersøke og komme frem til ny kunnskap

(Dalland, 2007).

Å beskrive og redegjøre for den metoden man velger å bruke er viktig, slik at lesere utenfor

fagområdet kan være kritisk til resultatet, etterprøve arbeidet som har blitt gjort og

eventuelt arbeide videre med det.

3.1.1 Litteraturstudie

En litteraturstudie er en måte å forske på hvor man baserer sine funn på eksisterende

litteratur. Forfatteren Helen Aveyard har definert en litteraturstudie på denne måten: “A

literature review is the comprehensive study and interpretation of literature that relates to a

particular topic” (Aveyard, 2014).

Ved å benytte seg av kjente søkemotorer kan man søke etter informasjon fra et bredt utvalg.

Ved å begrense sine søk kan man selv bestemme kildens gyldighet og relevans i forhold til

problemstillingen ved å justere på årstall, litteraturtype, søkeord m.m. Å arbeide på denne

måten er spesielt lønnsomt, da man kan benytte seg av eksisterende litteratur. Man er

dermed i mindre grad begrenset på tid, og kan bruke mer tid på å sikre kvaliteten til

forskningen og dens innhold. Denne metoden er spesielt gunstig dersom man ikke har

tilgang til nødvendige forskningsobjekter, og at problemstillingen allerede har blitt belyst før.

Det er dermed en stor sjanse for at man kan finne all nødvendig informasjon ved å utføre en

litteraturstudie (Øvern, 2014). En litteraturstudie kan være negativ ved at denne

forskningsmetoden er begrenset til å bruke informasjon som eksisterer, som resulterer i at

man ikke får en egen vinkling til forskningen. Det vil si at en litteraturstudie kan oppfattes

21

som subjektiv på grunn av at forsker selv bestemmer hvilken litteratur som skal benyttes, og

hvorvidt denne litteraturen er “god forskning” (Øvern, 2014).

3.1.2 Kvalitativ metode

Kvalitativ metode har liten grad av formalisering og struktur. Sentralt for den kvalitative

tilnærmingen er at man har som mål å skape forståelse, altså oppnå en helhetsforståelse for

problemstillingen eller problemet man har valgt å analysere. Metoden er ikke basert på

tallfestet informasjon, som fører til at det ofte er vanskelig å etterprøve (Holme & Solvang,

1996). Dalland beskriver den kvalitative metoden med følgende ord: “De kvalitative

metodene tar i større grad sikte på å fange opp mening og opplevelse som ikke lar seg

tallfeste eller måle” (Dalland, 2007).

Det er ikke uvanlig at de som ønsker å utføre en undersøkelse ved å bruke en kvalitativ

metode bare har en grov forståelse for temaet tidlig i prosessen. Det er heller ikke uvanlig at

kvalitative metoder har en tendens til å ende opp med et subjektivt resultat.

Kvalitative data og metoder har sine styrker gjennom det at man får frem en totalsituasjon.

Slike helhetsframstillinger åpner for økt forståelse for prosesser og sammenhenger. Både av

hensyn til ressurser og tid, vil en slik undersøkelse konsentrere seg om noen få enheter. Ved

utvelgelse av disse ressursene er man ikke så veldig opptatt av hvorvidt de representerer

gjennomsnittsholdningen i/hos bransjen/folket. Dette er ikke negativt ved at man gjerne

ønsker å få kastet lys over problemstillingen/spørsmålet fra flere synsvinkler. Derimot kan

man ut ifra slik data ikke si noe om hvor ”dekkende” problemforståelsen man har kommet

frem til gjelder for alle andre (Holme & Solvang, 1996).

3.1.3 Kvantitativ metode

Kvantitativ metode har en større grad av formalisering og struktur i forhold til kvalitativ

metode. Sentralt for den kvantitative tilnærmingen er at man ønsker å skape større grad av

kontroll fra forskernes side. Metoden ønsker å forklare resultatet ved statistiske modeller,

og forskerne vet tidlig i prosessen hva som ønskes å bli undersøkt. Metoden er tallfestet og

lite subjektiv, som fører til at det er lett å etterprøve (Holme & Solvang, 1996).

Dalland beskriver den kvantitative metoden med følgende ord: “De kvantitative metodene

tar til sikte på å forme informasjonen om til målbare enheter som i sin tur gir oss muligheter

til å foreta regneoperasjoner, som det å finne gjennomsnitt og prosenter av en større

mengde” (Dalland, 2007).

22

Kvantitative data og metoder har sine styrker gjennom nettopp det at man faktisk får en

dekkende forståelse for problemstillingen. Med andre ord kan man lage en statistisk

generalisering av dataen ved at man bruker fastlagte prosedyrer. På grunn av dette kan man

med en viss sikkerhet si at den problemforståelsen man har kommet frem til gjelder for alle

andre (Holme & Solvang, 1996).

3.1.4 Case-studie

Yin definerer case-studie som: “En undersøkelse av et fenomen i dybden med naturlig

kontekst” (Yin, 2009). Han hevder videre at en case-studie ikke nødvendigvis skal

generalisere, men forsøke å skape ny og forbedret kunnskap om det temaet man ønsker å

undersøke. Den største forskjellen mellom case-studiet og andre metoder er at man

avgrenser forskningen til en organisasjon eller et system. Case-studier er kjent som

forskningsdesign, og ikke en vitenskapelig metode (Bryman & Bell, 2015).

Case-studie stiller sterkt ved at man kan basere seg på et bredt datagrunnlag, slik at man får

muligheten til å bruke ulikt kildemateriale (Yin, 2009). Mange forskere har også meninger

om at denne metoden ikke er like pålitelig som de andre forskningsmetodene. Dette skyldes

at mange mener at undersøkelsene er for fleksible, og at man ikke kan gjenprøve resultatet.

Case-studier er også ekstremt ressurskrevende, og kan følge prosjekter som går over en

lengre tidsperiode som byggeprosjekter o.l.

3.2 Valgte metoder

For å best mulig kunne gjennomføre oppgavens formål: “å undersøke i hvilken grad det er

hensiktsmessig å benytte seg av digital vareinformasjon i byggeprosesser”, var det viktig å

stille noen forskningsspørsmål underveis. Det ble bestemt at å blande en kvalitativ

tilnærming og gjennomføre en omfattende litteraturstudie ville være den beste måten for å

danne et grunnlag for å utføre oppgavens formål.

3.2.1 Kvalitativ metode

Det ble valgt en kvalitativ metode på grunnlag av flere årsaker. En av årsakene var at kun ett

av medlemmene i gruppen har tidligere erfaring fra bygge- og anleggsbransjen. En kvalitativ

metode er dermed et godt valg, da man med dette ønsker å oppnå en helhetlig forståelse

for problemet man har valgt å analysere. Vår eksterne veileder har gjort det lettere å komme

i kontakt med flere kjernepersoner. Dette har gjort det mulig å få kastet lys over formålet fra

flere synsvinkler, og likevel kun prioritere noen få personer for å ta hensyn til tids- og

23

ressursbruk. Den kvalitative metoden tillater også en lavere grad av formalisering og

struktur. Det var derfor mulig å få ny informasjon underveis i intervjuene, og spørre om ting

som ikke var forberedt på forhånd, men som dukket opp underveis. Da man ved den

kvalitative metoden kun konsentrerer seg om noen få enheter, er man ikke opptatt av å

kunne trekke allmenngyldige konklusjoner for hele bransjen. Man kan heller ikke si noe om

hvor dekkende problemforståelsen er for alle.

3.2.2 Litteraturstudie

Å tilføye den kvalitative metoden med en litteraturstudie ble valgt for å sikre god forskning

på den kvalitative metodens svake områder. En litteraturstudie baserer seg på eksisterende

litteratur som sørger for at man kan velge ut informasjon fra et bredt utvalg. Dermed ble

mindre tid og ressurser brukt på å sanke informasjon fra dekkende kilder enn det som ville

blitt brukt ved kun å benytte en kvalitativ metode Det var dermed mulig å få frem mer

gjennomsnittsholdninger i bransjen, fremfor utfallet av kun en kvalitativ metode. Noe som

er essensielt for leseren å forstå når de går i gjennom litteraturstudien, er at et utvalg har

blitt gjort for å begrense de litterære funnene i henhold til oppgaven. Litteraturstudien kan

derfor oppfattes som delvis subjektivt. For å hindre at oppgaven ble basert på subjektive

tilnærminger var det viktig å inkludere flere intervjuobjekter med ulik bakgrunn og erfaring.

Dette ble gjort for å danne et helhetlig og objektivt bilde av dagens byggebransje.

3.3 Gjennomføringen

Denne oppgaven er delt opp i ulike forskningsspørsmål. For å legge til rette for videre arbeid

og repliserbarhet, har det blitt forklart hvordan arbeidet har blitt uført for å kunne svare på

disse spørsmålene.

3.3.1 Hvordan kan vi måle forbedring?

I følge Modig og Åhlström: “Det finnes like mange definisjoner av Lean som det finnes

forfattere til å definere ordet” (Modig & Åhlström, 2014). Det ble dermed tatt konakt

dermed vår eksterne veileder, som anbefalte noen gode bøker. Snøballmetoden ble deretter

benyttet ved å lese bøkenes kilder for å finne annen relevant litteratur. Sekundærmateriale

ble også brukt, som master- og prosjektoppgaver, for å underbygge faktaen fra bøkene som

ble lest.

24

Litteratur av anerkjente forskere innenfor Lean-metodikk har blitt benyttet. Grunnen til

valget av Lean som en metode for å måle forbedring, er at det er en populær form for

effektivitetsmetodikk i produksjonsbransjer, og har nylig blitt tatt i bruk i byggebransjen.

Lean gjør det mulig å kunne måle forbedring uten å vise til konkrete tall. Dette var spesielt

viktig i vår oppgave da det foreligger lite, eller ingen, informasjon som tallfester hvor mye

det koster å utføre ulike prosedyrer med hensyn til Lean-filosofi kontra dagens situasjon.

3.3.2 Hva er vanlige utfordringer i dagens byggeprosesser?

For å forstå hvor hensiktsmessig det er å bruke digital vareinformasjon, er det helt essensielt

at man har en underliggende forståelse for dagens situasjon i byggebransjen. For å bygge

opp denne forståelsen ble det, som nevnt tidligere, valgt å benytte kvalitative intervjuer og

en litteraturstudie.

3.3.2.1 Kvalitative intervjuer

Hensikten med de kvalitative intervjuene var å samle inn erfaring, personlige meninger og

synspunkter rundt de utfordringene som finnes i dagens byggenæring. Målet var å lokalisere

de utfordringene der bruk av digital vareinformasjon kan være nøkkelen til forbedring. Å

utføre personlige intervjuer gjorde det mulig å legge merke til nyanser som ordvalg,

kroppsspråk og tonefall. Dette ble tatt hensyn til under vurdering av intervjuobjektenes

objektivitet.

Informantene ble valgt ut ved nettverksmetoden. Vår veileder fra GS1 Norway startet med å

gi en introduksjon av ulike personer han mente burde brukes som informanter. Disse

informantene henviste videre til andre interessante personer som kunne tilføye oppgaven

mye nyttig informasjon. Totalt ble fem informanter kontaktet. Felles for tre av dem er at de

jobber i organisasjoner som blant annet arbeider med å effektivisere byggenæringen, både

sett fra et økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig synspunkt. I tillegg ble det utført

intervju med bestillingsansvarlig i et byggevarehus, og en byggherrerepresentant. Felles for

dem er at de jobbet i det private, og ville ha et større fokus på det økonomiske.

I forkant av intervjuene foregikk omfattende forberedelser som hadde som mål å danne et

grunnleggende kunnskapsnivå om organisasjonene som skulle intervjues. Det ble også

sørget for å ha en grov forståelse for det som var ønskelig å spørre om, ved å lese ulike

kartlegginger og hovedoppgaver. Det ble så utarbeidet en intervjuguide der spørsmål som

best mulig skulle bidra til å besvare forskningsspørsmålene ble utarbeidet. Enkelte spørsmål

25

ble stilt til alle intervjuobjektene. Disse spørsmålene omhandlet spørsmål som vi mente ville

være relevante for alle intervjuobjektene. Intervjuobjektene hadde ulik bakgrunnskunnskap

og kom fra selskaper med ulike arbeidsområder og målsetninger. Det var derfor nødvendig å

stille noen separate spørsmål til de ulike aktørene rundt deres fagfelt og ekspertise.

Spørsmålene ble ikke sendt til intervjuobjektene i forkant. Tanken bak dette var ønsket om

et “løst” intervju der det kunne stilles andre spørsmål enn de som var forberedt. Målet var at

informantene skulle komme med egne meninger, og dermed snakke litt mer om hva de selv

syntes var viktig uten påvirkning fra spørsmål som ble stilt. Under intervjuene stilte ble det

stilt spørsmål angående deres svar for å bekrefte at informasjonen ble forstått riktig. Til slutt

fikk informantene en kopi av sammendraget av intervjuet som skulle brukes i oppgaven.

Dette ble gjort for å bekrefte at den tilegnede informasjonen var korrekt, og for å få tillatelse

til å bruke denne informasjonen i arbeidet med oppgaven.

3.3.2.2 Litteraturstudie

Etter å ha fullført de kvalitative intervjuene, der nødvendig kunnskap om terminologi og

bransjen generelt ble opparbeidet, startet arbeidet med litteraturstudien. Denne

kunnskapen la til rette for å på best mulig klare å undersøke eksisterende litteratur på

egenhånd.

Litteraturstudien begynte med at v en rekke artikler og rapporter ble utdelt fra vår eksterne

veileder. Dette ga en pekepinn på hvordan lete etter annen litteratur. Deretter startet et

litteratursøk i flere forskjellige databaser. For å avgrense søkene til nyere forskning, ble det

valgt å begrense søkene til litteratur skrevet etter 2005. Dette var ønskelig fordi bransjen er

under kontinuerlig utvikling. Ved å avgrense søkene til nyere forskning ble oppgaven dermed

en mer relevant oppgave i forhold til dagens situasjon. Da kriterier og søkemotorer ble

bestemt, startet ble det søkt etter nøkkelord som: byggebransjen, digitalisering, logistikk,

utfordringer o.l. Litteraturen som så ut til å ha relevant innhold i forhold til oppgaven ble så

utvalgt.

Søkemotorene Google Scholar og Oria ble benyttet, ettersom disse databasene enkelt kan

sorteres etter kriterier. Dette ga en mulighet til å utelukke ulik litteratur basert på disse

avgrensningene. Tabellen under gir en oversikt over søkeord som ble brukt og tilhørende

antall søk. Det var store variasjoner i antall treff. Det viste seg å være problematisk ved for

mange treff, da det ble vanskelig å velge den mest relevante litteraturen.

26

Tabell 1 - Oversikt over: søkemotor, søkeord og antall treff

Søkemotor Søkeord Antall treff

Google Scholar Hvorfor er det lite produktivitet i byggebransjen 376 Hvorfor er byggebransjen lite effektiv 749

Dokumentasjon byggebransjen 880 Vareinformasjon BIM 1

Utfordringer byggebransje 1090 Byggebransje bestillingsprosess 4

Byggebransje svakheter 593

HMS personskader byggebransje 44 Building information modelling automation 67 260

Byggebransje BIM potensial 144 Produktsøk byggebransje BIM 6

Virkeligheten på byggeplass 797

Digital byggeplass 353 Årsaker til forsinkelser på byggeplass 382

Oria Materialer byggeplass 5 Utfordringer i byggebransjen 65 Byggebransjen BIM potensial 10

Manglende informasjon BIM 6

BIM byggebransjen 69 BIM FDV 49

Problemområder byggebransjen 4

All litteratur som ble undersøkt, gjennomgikk en sjekkliste. Først ble sammendraget og

konklusjonen lest. Det ble deretter sjekket om artikkelen kunne bidra til å svare på

forskningsspørsmålene ved å tilføye relevant data. Rapportenes validitet ble også undersøkt.

Om artiklene var verdt å se nærmere på, ble det undersøkt hvilke metoder som hadde blitt

benyttet, og innledning til ulike deler ble lest. Deretter benyttet ble snøballmetoden

benyttet ved å undersøke referanselisten for å finne annen relevant litteratur. Totalt ble 19

typer litteratur utvalgt som ble studert videre i detalj. De ble lest grundig gjennom, og

problemene som dukket opp ble notert. Det ble så utarbeidet en tabell for å enkelt kunne

oppsummere disse funnene, og for å kunne svare på kapittelets forskningsspørsmål.

3.3.3 Hva er disse utfordringene i detalj?

For å skape en bedre forståelse for utfordringene, som ble avdekket i litteraturstudien, ble

de gruppert i ulike prosesser. Dette forenklet prosessen med å undersøke dem i detalj. Dette

er også gjort for å gi leser et dypere innblikk.

For å svare på kapittelets forskningsspørsmål, ble også annen litteratur enn det som ble

27

brukt til å finne hvilke problemer som oftest oppstår benyttet. Dette skyldes at

litteraturstudien hadde som hensikt å undersøke hvilke problemer som oppstår, men ikke

nødvendigvis gå i detalj på disse.

3.3.4 Hvordan påvirkes miljøet av disse utfordringene?

I tillegg til hvordan digitalisering av vareinformasjon påvirker flyteffektivitet, var det ønskelig

å se på hvordan jordas klima påvirkes. Utfordringene som ble avdekket tidligere ligger til

grunn for denne vurderingen. Her vurderes det hvordan de nevnte utfordringene bidrar til

økt forekomst av klimagassutslipp.

3.3.5 Hva er digital vareinformasjon?

I denne delen var det ønskelig å definere hva digital vareinformasjon er. Det ble da valgt å se

på hva ulike aktører arbeider med og hvilke verktøy og løsninger de utvikler som kan være

med på å forbedre bransjen når det kommer til digital vareinformasjon. I forkant av

oppgaven, informerte vår eksterne veileder om aktører som i dag har fokus på digitalisering.

Aktørene som tidligere har blitt nevnt har bidratt til å sørge for at vår tolkning av digital

vareinformasjon ble så presis som mulig. De fikk tilsendt utkast, og tilbakemeldinger og

eventuelle korrigeringer.

3.3.6 Kan digital vareinformasjon bidra til å øke flyteffektiviteten og ha en positiv

miljøpåvirkning på dagens byggeprosesser?

Som nevnt tidligere, var det ingen måte for denne oppgaven å kunne tallfeste hvor stor

forbedring bransjen kunne oppnå ved å benytte digital vareinformasjon. Det ble dermed

valgt å måle dette ved å se på dagens prosesser, og å undersøke om tilhørende utfordringer

kunne løses. Dette har blitt målt ved å se om flyteffektiviteten kan økes ved bruk av digital

vareinformasjon. En potensiell forbedring av byggebransjens påvirkning på miljøet ved å

eliminere/redusere ulike former for sløsing.

Dette ble utført en enkel måte; ved å bruke grunnlaget som lå til grunne etter å ha besvart

FS 2 og 3. Dette ble deretter brukt til å beskrive utfordringer i dagens byggeprosesser som

finnes ved å benytte seg av digital vareinformasjon. Deretter ble grunnlaget fra FS 1, 3 og 5

benyttet for å kunne visualisere hvordan teknologien fra de ulike aktørene, i samarbeid med

digital vareinformasjon, kan bli brukt til å øke flyteffektiviteten og ha positiv påvirkning på

miljøet. Dette ble utført ved å sette opp realistiske, fiktive fremtidsscenarioer, og å beskrive

hvilke former for sløsing som kan reduseres/elimineres.

28

Kapittelet starter med et sammendrag som oppsummerer kapitelets resultater i to tabeller.

De første tabellene sier noe om i hvor stor grad teknologien vil påvirke flyteffektivitet i

byggeprosjekter ved å redusere de ulike formene for sløsing. Den andre tabellen sier noe om

hvor stor påvirkning det vil ha på miljøet. Ved å innlede oppsummeringen med kapittelets

resultat, mener vi det vil være enklere for leseren å forstå vurderingene som ligger til grunn

for utarbeidelse av tabellen.

Mange av de digitale løsningene som benyttes i denne oppgaven er avanserte, og

tidkrevende å forstå. For å best mulig illustrere hvordan disse løsningene kan bidra til å

forbedre fremtidens byggeprosess, har prosesskart tilhørende hver prosess blitt utarbeidet.

Prosesskartene er basert på vår egen oppfatning av dagens og fremtidens byggebransje,

med bakgrunn i teorien og funnene i oppgaven. Ettersom enhver byggeprosess er ulik, vil

det være umulig å lage et prosesskart som er gjenforent med alle prosjekter.

Figur 9 - Forklaring til figurer i prosesskartene

Til slutt blir det beskrevet hvordan de digitale løsningene vil redusere de ulike formene for

sløsing, øke flyten, eller gi en miljøgevinst. De ulike punktene har blitt vurdert fra 0 til 2,

basert på noen kriterier, der 0 betyr ingen/neglisjerbar påvirkning, 1 betyr liten påvirkning

og 2 betyr signifikant påvirkning.

Tabellen og prosesskartene vil gjøre det enklere for leseren å få med seg innholdet i

kapittelet.

3.4 Refleksjon og kvalitetssikring

For å sikre at arbeidet holder høy kvalitet, er det viktig å kunne reflektere over hvor nøyaktig

og troverdig man har arbeidet i forhold til å kunne svare på formålet. Det er viktig å være

kritisk til kilder, og prøve å sørge for at problemforståelsen er den samme for alle i

næringen. Ulike kriterier har blitt satt, og ulike vurderinger har blitt tatt, for å sørge for å

opprettholde denne standarden.

29

3.4.1 Validitet og reliabilitet

I følge det store norske leksikon blir validitet definert som: “validitet, gyldighet; I hvilken

grad man ut fra resultatene av et forsøk eller en studie kan trekke gyldige slutninger om det

man har satt seg som formål å undersøke” (Dahlum, 2015, 4. september).

I denne oppgaven har det ikke vært mulig å arbeide ut ifra statistisk data. Dette er grunnet

at det finnes for lite gyldig data til å kunne trekke konklusjoner basert på dette. På grunn av

begrensninger som tid og andre ressurser har det heller ikke vært mulig å utføre disse

undersøkelsene selv. Dette har ført til at det ble sett på som en nødvendighet å bruke en

kreativ måte for å kunne utføre på formålet. Metoden som ble valgt, bestod av å undersøke

bruken av digital vareinformasjon i prosesser i byggeprosjekter, og hvorvidt disse prosessene

kan oppnå økt flyteffektivitet i henhold til Lean-filosofi. Oppgaven er med andre ord basert

på egne og intervjuobjekters oppfatninger. Dette fører til at leser selv må vurdere om de er

enige i oppfatningen om hvorvidt flyten i byggeprosjekter kan økes ved å forbedre prosesser.

Metodene som har blitt brukt er en litteraturstudie og kvalitative intervjuer. Disse metodene

har ulemper ved at de er subjektive, da forskeren selv bestemmer hvem som skal intervjues,

og hvilke kriterier som settes til den ulike litteraturen. Dette fører derfor til at metodene er

til dels upålitelige ved at alt som har blitt sagt på intervjuene nødvendigvis ikke er gjeldende

for alle tilfeller, da det baserer seg på intervjuobjektets oppfatninger. Litteraturstudie er

også upålitelig da ulik litteratur, med en annerledes problemoppfatning, kan bli valgt basert

på samme eller ulike kriterier. Med andre ord er det en mulighet for at oppfatningen hadde

blitt annerledes dersom det hadde blitt valgt andre intervjuobjekter eller annen litteratur. Vi

mener allikevel at en annerledes problemoppfatning ville ha ledet til samme konklusjon.

3.4.2 Objektivitet

Da vi selv ikke har erfaring fra byggebransjen, har oppgaven blitt basert på intervjuobjekters

oppfatninger og litteraturen som har blitt studert. Studiet har da stor påvirkning fra

enkeltpersoners vurderinger og tolkninger. De kvalitative intervjuene sørger for at oppgaven

ikke får en objektiv tilnærming. Det var merkbart at svarene på spørsmålene som ble stilt

under intervjuene i i stor grad varierte ut ifra intervjuobjektenes rolle i byggebransjen. Dette

var noe vår eksterne veileder hadde gjort oppmerksom på på forhånd. Dersom man spør en

håndverker og en byggeleder om tiden på byggeplass utnyttes, kan man forvente å få

motsigende svar. Fra håndverkeren vil man mest sannsynlig få et svar som tilsier at

byggeplassen har tilnærmet optimal tidsutnyttelse. Dette kan komme som en følge av at en

30

håndverker som fakturerer medgått tid og påslag på alle innkjøp ikke har noe økonomisk

insentiv for å jobbe raskere eller bruke mindre materialer. Derimot vil byggelederen med

større sannsynlighet avgi et svar som i større grad reflekterer til prosjektets virkelige

effektivitet.

Det har blitt forsøkt å bygge opp en objektiv oppfatning ved å supplere intervjuene med

litteraturstudien. Da litteraturen som har blitt brukt er i henhold til våre egne kriterier, ble

dette også subjektivt.

3.4.3 Generaliserbarhet

Resultatet i denne oppgaven gjelder ikke kun for en spesiell case, da det i utgangspunktet

ble tatt hensyn til hele bransjen. I litteraturstudien og de kvalitative intervjuene har det blitt

kastet lys over formålet fra flere ulike synsvinkler. Viktigheten av å kunne trekke

allmenngyldige konklusjoner for hele bransjen har blitt satt til side, ettersom alle prosjekter i

byggebransjen er unike. Oppgavens formål er likevel gjeldende for hele bransjen, da de ulike

synsvinklene sammen utgjør en bred oppfatning av byggebransjens største utfordringer.

Det ble dermed forsøkt å danne et helhetlig bilde av bransjen, og dannet grunnlaget for å

utarbeide tilnærmet allmenngyldige løsninger i FS5 (s. 55). Dette var også en av grunnene til

at bort case-studie ble valgt bort, ettersom man da kun fokuserer på ett enkelt prosjekt.

3.4.4 Kildekritikk

Som nevnt tidligere er vår oppgave hovedsakelig basert på en litteraturstudie og kvalitative

intervjuer. Det er derfor viktig å være kritisk til kildene som informasjonen har blitt hentet

fra. Hver kilde man finner må evalueres for å bestemme dens kvalitet og troverdighet for å

best mulig støtte sin egen forskning (California, 2017). Dette er noe som har stått i fokus

under arbeidet med oppgaven.

31

4. Funn

4.1 FS2: Hva er vanlige utfordringer i dagens byggeprosesser?

Dette delkapittelet ønsker å gi leseren en rask introduksjon for hva som blir oppfattet som

ulike problemer i dagens byggeprosesser. Dette er gjort for å gi et helhetlig bilde av alt som

foregår i et byggeprosjekt fra prosjekteringsfasen frem til forvaltings-, drift- og

vedlikeholdsfasen. Dette grunnlaget av kunnskap er viktig for videre forståelse av og

reflektering rundt disse utfordringene som senere blir belyst i detalj. For å kartlegge hva som

er vanlige utfordringer i byggebransjen ble ulike personer med god innsikt i bransjen

intervjuet. Det ble også utført en litteraturstudie.

Intervjuobjektene er personer som representerer ulike deler av næringen og har alle ulik

bakgrunn og erfaring. Dette har bidratt til mange gode innspill, som har ført til gode svar på

forskningsspørsmålet vårt. I litteraturstudien ble det funnet litteratur som ser på

byggebransjen fra ulike synspunkter. Dette bidro til å danne et helhetlig bilde av

byggebransjen som ikke bare baserer seg på enkeltpersoners meninger og oppfatninger.

4.1.1 Intervjuer med sentrale aktører

4.1.1.1 buildingSMART

Dette intervjuet ble utført som en lang samtale Sigve Martin Pettersen (Vedlegg B, s. 4), som

er prosjektleder i buildingSMART Norge. Intervjuet bestod av to deler. Først forklarte han om

buildingSMART og deres verdier og standarder. Deretter svarte han på spørsmål angående

utfordringene buildingSMART arbeider med å løse i dag.

En av utfordringene de ser på i dag er at det blir benyttet for liten tid til grundig planlegging

av prosjekter. Det er også et problem at digitale verktøy, som gjør det mulig for ulike fag å

arbeide sammen, er lite i bruk. De mener grunnen til at bruken av digitale verktøy er lav

kommer som en følge av lav BIM-kompetanse hos dagens aktører. Dette er vanskelig å gjøre

noe med, ettersom det krever en stor andel ressurser å lære opp alle ansatte. Utfordringer

kan også forekomme da enkelte stillinger kan stå i fare, da teknologien kan utføre mye av

dagens manuelle arbeid, som kalkylearbeid o.l.

En annen utfordring som kommer frem i intervjuet er at bestillinger i dag blir utført hos

leverandører man har god kjennskap til fra tidligere og at man velger materialer ut ifra

tidligere erfaringer. Det kommer også frem at et problem i byggebransjen er at få er villige til

32

å ta det første steget for å prøve å utvikle nye løsninger. Grunnen til dette kan være at

dersom et firma bruker mye tid og penger på å utvikle en løsning, kan resten av bransjen ha

utviklet seg i en helt annen retning. Dermed vil ikke den nyutviklede løsningen være

interessant for resten av bransjen.

4.1.1.2 Bygg21

Bygg21 har gjort omfattende undersøkelser rundt problemer ved utførelser og prosesser i

bygge- og anleggsbransjen. Deres hovedfokus er å fremme beste mulige praksis ved

utførelse av ulike arbeidsoppgaver, der målet er å kutte kostnadene i byggebransjen med 20

% fra år 2013 – 2020. Det var derfor lærerikt å intervjue seniorrådgiver i Bygg21, Arne

Malonæs. Han presenterte Bygg21s bakgrunn og interesseområder ut ifra vedlegg C (s. 5).

Dette ga en innføring i hva de arbeider med og deres største oppdagelser rundt bygge- og

anleggsbransjens utfordringer.

Det de har oppdaget som er problemer i dagens byggebransje er at bestillinger og

fakturering utføres manuelt, enten via e-mail eller telefon. 35 % av mottakskontrollene blir

ikke utført i det hele tatt, mye grunnet at byggebransjen i stor del er bygget på tillit. I

presentasjonen kommer det også frem at det er stort potensial i forbindelse med

planlegging, koordinering, produktdokumentasjon og logistikk i byggeprosjekter.

4.1.1.3 Byggmakker

Byggmakker er en av de store byggevarekjedene i Norge og har et fokus rettet mot å

tilfredsstille entreprenører på en best mulig måte. Det er da interessant å få et bilde av hva

slags syn en forhandler har på digitalisering av bransjen. Dette bidrar til å se på problemer

fra et mer helhetlig perspektiv.

På Byggmakker Skattum avdeling Skui ble en av proffavdelingens selgere (Vedlegg D, s. 6),

Eystein Gøttsching Holte intervjuet. Intervjuet bar preg av at intervjuobjektet hadde en klar

formening om hva han synes om digitale verktøy i byggebransjen. Ettersom intervjuobjektet

arbeider mye med bestillinger var det derfor interessant å få noen synspunkter fra hans side

angående funksjonaliteten til digitale bestillinger. Det kom tydelig frem at intervjuobjektet

ikke ser på dette som hensiktsmessig. Han er av denne oppfatningen ettersom man vil miste

det menneskelige aspektet, som er meget viktig i byggebransjen, mellom de ulike fagene i et

prosjekt.

33

Han nevnte også at for å kunne utnytte digitale bestillinger ved å bestemme materialer ut i

fra spesifikke egenskaper, så må man forstå hva som står i NOBB (s. 66). I NOBB står all

informasjon til hvert objekt. Denne informasjonen mener intervjuobjektet er vanskelig å

forstå.

Det kommer også frem at det sjeldent blir utført kontroll av varer ved mottak på byggeplass.

Dette mener intervjuobjektet er fordi det tar lang tid å utføre. Det vil da være mer lønnsomt

for leverandøren å kjøre lastebilen tilbake til leverandøren for så å dra tilbake med nye varer

hvis de på byggeplassen skulle finne ut at det var feil i leveransen.

4.1.1.4 Byggherrens representant

Dette intervjuet ble det utført som en lang samtale med Per Kristian Hanevold (Vedlegg E, s.

7), som er representant for byggherren for et kombinert kjøpesenter og leilighetsprosjekt på

Sæter torg i Nordstrand. Grunnet Hanevolds stilling og ansvarsområde, var innsikten rundt

bestillingsprosesser og faktiske hendelser på byggeplass begrenset. Han besvarte allikevel

spørsmålene ut ifra hva han hadde observert gjennom sine år i bransjen.

Utførelsen av prosjektet på Sæter torg hadde vært forholdsvis problemfri. I byggingens

sluttfase befant det seg omtrent 200 håndverkere på byggeplassen samtidig. Dette førte til

utfordringer da det krevde mye av byggeledelsen for å på best mulig måte koordinere alle

håndverkerne. Et problem som særlig kan oppstå i forbindelse med dette er situasjoner der

håndverkerne blir stående uten arbeidsoppgaver, noe som øker byggekostnadene og senker

prosjektets effektivitet.

Ettersom de i prosjektet benyttet seg av just-in-time leveranser var det minimalt med svinn,

men rørleggerfirmaet antok at kun de hadde et svinn på til sammen en halv million kroner.

Årsaken til dette var ikke relatert til manglende vareinformasjon, og dette ble derfor ikke

utdypet videre.

Hanevold opplyste om at BIM kun var benyttet i en mindre del av byggeprosessen i dette

prosjektet. Arbeidstegninger ble laget i 2D ved hjelp av BIM. Hanevold mente at mer

omfattende utnyttelse av BIM ikke ville ha ført til høyere gevinst for prosjektet. Muligheten

for å åpne BIM-modeller på mobil ute på byggeplass var et konsept som hadde blitt lagt

frem som et forslag for å unngå tegninger på papir. Hanevolds oppfatning var at utførelsen

av dette i praksis ikke ville være lønnsom da tegningene ville blitt små og utydelige. Til tross

for alt dette, mente han at dette var en utvikling det var umulig å unngå, og at mer bruk av

BIM nok er riktig steg å gå.

34

4.1.1.5 GS1 Norway I intervjuet med Alexander Brage Hansen (Vedlegg F s.4), Senior Industry Development Manager hos GS1 Norway, ble det informert om hva GS1 Norway arbeider for. Hans oppgave er å øke kjennskapen til og bruken av GS1 sine standarder i byggebransjen. Hansen fortalte om hvorfor GS1 Norway vil fotfeste seg i den norske byggebransjen, og hvilken nytte de mener det vil ha for byggenæringen. Det GS1 Norway ser på som store utfordringer i dagens byggebransje er at den er opptatt av robotisering, automatisering og industrialisering, uten å forstå at det først trengs felles grunndata og standarder. På grunn av dette er prosessene ineffektive, og lider av feil og sløseri. Dette er det ifølge GS1 Norway mange som tjener gode penger på. De mener også at ved å ta i bruk GS1 sine standarder vil byggenæringen effektiviseres ved å da utnytte mulighetene av å dele digital informasjon oppover og nedover i verdikjeden. Det blir sett på som et problem at bransjen ikke har noen “burning platform”, som ville ha ført til at bransjen måtte ha utviklet seg. Dette kan komme som en følge av at bransjen har hatt, og har det fortsatt, alt for godt. GS1 Norway mener at det vil være hensiktsmessig å se til andre næringer som dagligvare og helsesektoren. Disse næringene har kommet langt i å ha kontroll på verdikjeden, redusere fare for produktforfalskning og øke sporbarheten. Løsninger de mener må være på plass for å identifisering av: produkter og tjenester (GTIN), steder/lokasjoner og aktører (GLN) og varer/kolli i bevegelse (SSCC).

4.1.2 Litteraturstudie

Etter fullført litteratursøk, var 19 ulike typer litteratur utvalgt som ryggmargen til

litteraturstudien. For å få en bedre oversikt over artiklene, har de blitt indeksert etter året

de har blitt publisert. Tittel, forfatter(e) og type metode som har blitt benyttet er inkludert i

tabellen. Alle artiklene er indeksert fra A-E og fra 1-14. Dette nummeret vil være

kjennetegnet på artiklene videre.

35

Rapporter fra GS1 Norway

Tabell 2 - Litteratur fått av GS1 Norway

Nr År Tittel Forfatter Annet A 2012 Elektronisk handel med

byggevarer Virke hovedorganisasjon

Rapport

B 2015 Byggevarehandelens rolle i dagens og fremtidens BIM-modeller

Helge Kokslien, Verdikjede AS

Rapport

C 2016 Digital samhandling med entreprenører, byggmestre, boligprodusenter og byggevareindustrien

Helge Kokslien, Virke hovedorganisasjon

Rapport

D 2016 Digitalisering av byggebransjen

Atle Følgesvold, Kantar TNS

Rapport

E 2016 Kartlegging av produktsøk og logistikk i prosjekter

Ben Vrakking, Devoteam AS

Rapport

Rapporter fra eget litteratursøk

Tabell 3 - Litteratur innhentet ved egen litteraturstudie

Nr Årstall Tittel Forfatter(e) Metode

1 2007 Ten questions concerning building information modelling

Erik S. Persheim Ziga Turk

Ukjent

2 2011 Konflikter i byggebransjen

Martine Høie Jordet, Odd Ander Amdahl og Carina Sikkeland

Kvalitativ

3 2012 Effektiv bruk av BIM i byggebransjen

Svein Magnus Haaland

Kvalitativ, deduktiv forskningstilnærming, endringsorientert og evaluerende forskningstype, Case-studier

4 2012 BIM – Implementering & tekniske effekter

Andreas Nøkkevangen, Joakim Stenhaug, Henrik Thurmann-Nielsen og Bjarte Tomren

Litteraturstudie og Kvalitative intervjuer

36

5 2013 Integrert FDV-BIM utvikling gjennom byggeprosessen

Elton Wong Arslan Tahir

Kvalitativ

6 2014 SpeedUp: Fleksibilitet i Prosjekter

Petter Mork Litteraturstudie og spørreundersøkelse

7 2015 Nyere gjennomføringsmodellers påvirkning på fremdriftsplanlegging og produktivitet i norsk byggebransje

Martine Godø Aarseth

Litteraturstudie, Case-studie og kvalitative intervjuer

8 2015 Oppfølging av HMS i anleggsprosjekt

Sunniva Wollt-Vindedal

Observasjon

9 2015 10 myter om Lean i byggebransjen

Matias Sandven Moen og Vegard Hjelden

Kvalitativ

10 2016 Avdekking av ikke-verdiskapende aktiviteter i byggeprosjekter ved bruk av verdistrømkartlegging

Rudi André Søråsen

Kvantitativ

11 2016 Tidstyver i byggebransjen

Erik S. Persheim

Kvantitativ og kvalitativ

12 2016 Digitale informasjonssystemer i byggeprosjekter

Frode Gustad Observasjon, litteraturstudie og intervjuer

13 2016 Analyse av presisjon i leveranser til norske byggeplasser

Lars Elling Johnsrud og Jon Lillemyr Steinveg

Litteraturstudie, Kvalitative intervjuer og observasjons-studium

14 2016 Reduksjon av sløsing i produksjon på byggeplass

Marie Mjelve Litteraturstudie og kvalitative intervjuer

37

4.1.2.1 Sammendrag av artikler

Korte sammendrag av all litteratur som er nevnt i tabellene over har blitt presentert

nedenfor, for å få frem hovedessensen av hva de omhandler. Hensikten er at leseren skal få

en oppsummering, slik at de selv kan undersøke litteraturen videre om det måtte være

ønskelig.

A. Elektronisk handel med byggevarer (2012)

I denne rapporten blir alle stegene i en elektronisk handel forklart. Elektronisk handel har

blitt utviklet av byggebransjen for å effektivisere handelsprosessen. For at en slik handel skal

bli utført på en best mulig måte er det viktig at grunnlaget er godt. Dette grunnlaget er god

grunndata. Denne dataen er lagt inn i NOBB, som er en database for hele bransjen. Noe som

er viktig i handelsprosessen er identifisering av byggevarene. Denne identifiseringen bygger

på standarder og strekkoder som kommer fra GS1.

I rapporten kommer det frem hvordan dagens prosesser er. Disse viser seg å være manuelle.

Prosessene innenfor handel det er snakk om er: Artikkelinformasjon, ordre/bestilling,

ordrebekreftelse, plukk, leveranse, fakturering, lossing, varemottak, lagring og salg. Ved å

digitalisere disse prosessene vil man blant annet oppnå reduserte kostnader, høyere

sikkerhet, kortere leveringstid og mindre tid til frakt av byggevarer på arbeidsplass.

B. Byggevarehandelens rolle i dagens og fremtidens BIM -modeller (2015)

Denne rapporten er utviklet som et ønske fra Virke byggevarehandel som ønsker å forstå i

hvilken grad BIM blir benyttet i dagens byggevarehandel. De ser også på hvordan bruk av

BIM potensielt kan påvirke handelen og handelens rolle i verdikjeden. Virke ser at det er

store mangler i tegneverktøy, infrastruktur og produktdokumentasjon, noe som hindrer et

effektivt samarbeid mellom de ulike rollene i et byggeprosjekt. I rapporten kommer det frem

at det de forskjellige rollene ønsker seg bedre grunndata, bedre tilgjengelig produktdata og

dokumentasjon til bruk i BIM-modellene av byggevarehandelen.

C. Digital samhandling med entreprenører, byggmestre, boligprodusenter og

byggevareindustrien (2016)

Denne rapporten skal legge et grunnlag for etablering av felles nordiske standarder for

digital samhandling med det utførende leddet i byggenæringen. Rapporten får frem hvor

stort forbedringspotensialet det er ved å digitalisere den svenske byggebransjen. I rapporten

blir det nevnt at BEAst, som er et firma fra Sverige, har utarbeidet en rapport der de anslår

at de seks største entreprenørbedriftene i Sverige har et potensial til å spare 4.2 milliarder

38

svenske kroner ved å starte med digital samhandling og få en mer effektiv

byggeplasslogistikk. PEAB Sverige har også kommet frem til noe lignende da de, gjennom

sine erfaringstall, sier at man vil oppnå 20 % kortere byggetid og 50 % mindre

håndteringskostnader ved god planlegging, digital samhandling og effektiv

byggeplasslogistikk.

Den norske byggenæringen preges av store variasjoner, dårlig digitalisering og minimal

digital samhandling. Den digitale samhandlingen mellom entreprenører og

Byggevarehandelen er også nesten helt fraværende. Bygg21 har som målsetning, via bruk av

digitale verktøy, å kutte byggekostnadene med 20 % innen 2020. De håper at ved å utnytte

BIM-modeller med mer informasjon kan føre til at Byggevarehandelen blir en mer

profesjonell leverandør til aktuelle aktører.

D. Digitalisering av byggebransjen (2016)

Dette er en kvantitativ spørreundersøkelse som har blitt bestilt av Bygg21. Totalt er det 51

forskjellige selskaper som har vært med på spørreundersøkelsen, der undersøkelsen tar for

seg hvor digitalisert byggebransjen faktisk er i dag. Resultatene avdekker at det er noe

moderat grad av digitalisering, men løsninger som GTIN og GLN benyttes i liten grad av de

fleste. Det fremheves også at en betydelig andel av bestillinger, kontroll og fakturering skjer

manuelt eller via e-post. Mange av bestillingene gjøres i dag hovedsakelig fra byggeplass.

Kontroll av riktig mottakelse av varer utføres nesten alltid manuelt av egne ansatte på

byggeplass. Det viser seg også at de fleste bestiller varer de har kjennskap til fra før av, som

de vet dekker kravene til produktegenskapene. Nærmere halvparten ser et stort potensial

for forbedring av identifikasjon og logistikk i byggeprosjekter. Mangel på IT-systemer ses

også på som en av de største barrierene for utvikling av mer digitale prosesser.

E. Kartlegging av produktsøk og logistikk i prosjekter (2016)

Dette er en kvalitativ undersøkelse som tar for seg fire prosjekter. Hensikten med denne

undersøkelsen er å kartlegge dagens situasjon med hensyn på produktsøk og logistikk.

Undersøkelsen er utarbeidet ved intervjuer og egne observasjoner. Ved denne

undersøkelsen finner forfatteren ut at entreprenører ser på dokumentasjon som en

formalitet som stjeler tid fra andre viktigere prosesser. Via samtaler med ulike aktører

kommer man frem til at den største barrieren som må brytes er at prosjekteringen fortsatt

pågår ved byggestart. En annen barriere som hindrer effektiv fremdrift er at det er vanskelig

å kommunisere på en tilstrekkelig måte.

39

1. Ten questions concerning building information modelling (2007)

I denne artikkelen stiller forfatteren ti spørsmål vedrørende BIM og benytter seg av store

mengder litteratur for å svare på disse spørsmålene. Spørsmålene omhandler hva BIM er,

hvordan BIM vil utvikle seg og BIMs effekt på byggebransjen. Det stilles også spørsmål

vedrørende løfter og fryktede ulemper rundt BIM. Artikkelen har blant annet et kapittel hvor

forfatteren besvarer spørsmål som omhandler viktigheten av standarder i BIM.

2. Konflikter i byggebransjen (2011)

Ut i fra kvalitative metoder har det blitt hentet inn mye informasjon gjennom intervjuer og

rapporter. Oppgaven går i dybden på hvordan konflikter og rettssaker oppstår. Det kommer

frem i oppgaven at konflikter hovedsakelig kommer av for lite planlegging før prosjekt. Det

blir brukt for lite tid på planlegging, noe som resulterer i dårlige avgjørelser senere i

prosjekter, som kan bli kostbare. Det kommer også frem at mange rettssaker har opphav i

dårlig dokumentasjonsarbeid. Bestemmelser som ikke blir dokumentert er også en viktig

faktor, da dette etter lang tid medfører en vanskelig kabal å få orden på. Kommunikasjon er

også noe som kommer frem. Det å si ifra om man ønsker å forandre på noe eller har

oppdaget en feil på byggeplasser er en viktig ting å melde fra til andre parter i et prosjekt

om. Alle skal til enhver tid vite hva som foregår.

3. Effektiv bruk av BIM i byggebransjen (2012)

Denne oppgaven tar for seg effektiv bruk av BIM i byggebransjen, der de tar utgangspunkt i

tre case-studier fra noen av Veidekkes prosjekter. Bakgrunnen for at de ville se på dette var

at byggeindustrien har hatt en gradvis nedadgående kurve de siste 30 årene mens andre

industrier har hatt en motsatt utvikling med tanke på effektivitet. Det blir undersøkt hvilke

utslag BIM gjør på økonomi og effektivitet.

4. BIM – Implementering & tekniske effekter (2012)

Denne oppgaven tar for seg problemer og utfordringer ved implementering av BIM, og

kartlegger effektene som er oppnådd i dag. Grunnlaget for teorien i oppgaven er en

omfattende litteraturstudie, samt kvalitative intervjuer. Det konkluderes til slutt med at BIM

har et stort forbedringspotensial og buildingSMART fremheves som et av selskapene med

stor innflytelse på BIMs fremtidige utvikling.

5. Integrert FDV-BIM utvikling gjennom byggeprosessen (2013)

Dette er en oppgave der forfatterne tar for seg et nytt parkeringshus ved Sykehuset i

Vestfold. Sykehuset i Vestfold er et pilotprosjekt der byggherren vil prøve ut nye metoder

ved bruk av teknologi for å se om dette kan bidra til å effektivisere prosesser og da

40

forhåpentligvis kutte kostnader. Hensikten med oppgaven er å fremme de største

utfordringene som er i dag og foreslå forskjellige metoder for utvikling av en full FDV-BIM

løsning. Ved å lese gjennom denne oppgaven får leseren et innblikk i hvordan man i dagens

byggeprosjekter tenker i forhold til bruk av BIM og å digitalisere prosesser som i dag er

manuelle. Hovedpådriveren for bruk av BIM i dette prosjektet er byggherren som har satt

som krav at all FDV-dokumentasjon skal bli lagt inn i BIM modellen fortløpende slik at man

på en best mulig måte forhindrer at dokumentasjonen blir levert for sent og ufullstendig.

6. SpeedUp: Fleksibilitet i Prosjekter (2014)

Oppgaven ser på hvordan det faktisk er ute i byggebransjen i dag når det kommer til

problemer med effektivitet. Oppgaven ser også på hvilke tiltak som kan gjøres for å få det

bedre ved å ta i bruk BIM. Oppgaven svarer på hva det brukes unødvendig mye tid på, og

oppklarer hvor prosesser stopper opp (flaskehals). Oppgaven viser et oversiktlig resultat

med tydelige diagrammer på hvor problemene ligger og hva som kan være løsningen på

disse problemene. Årsaken til flaskehalser var ifølge flertallet avgjørelser som tas. Ledelse og

koordinering var nummer to på lista. Årsakene til tidstyvene var ifølge undersøkelsen

manglende ledelse og koordinasjon. Klare mål og krav, samt bedre forprosjekt, trekkes ut

som tiltak for å løse problemene.

7. Nyere gjennomføringsmodellers påvirkning på fremdriftsplanlegging og

produktivitet i norsk byggebransje (2015)

Denne oppgaven benytter seg av case- og litteraturstudie, samt spørreundersøkelser for å

svare på problemstillingen: Kan nyere gjennomføringsmodeller innenfor byggebransjen

legge forholdene til rette for effektiv fremdriftsplanlegging og/eller økt produktivitet?

Oppgaven sammenligner dagens gjennomføringsmodeller i bransjen med såkalte

“samarbeidsmodeller” og undersøker problemene bak bransjens negative

produktivitetsutvikling.

8. Oppfølging av HMS i anleggsprosjekt (2015)

I denne oppgaven har forfatterne som hensikt å vise hvordan entreprenører arbeider for å

følge opp HMS-arbeidet under anleggsprosjekt. De har gjennom å være med på et

byggeprosjekt og å jobbe tett med prosjektledelsen, entreprenørfirmaets egne ansatte og

innleide underentreprenører, sett på det praktiske arbeidet på byggeplass. Bakgrunnen for

at de vil se nærmere på dette temaet er at byggebransjen er den bransjen med flest dødsfall,

og man ser derfor at det kreves et økende fokus på HMS i bransjen.

41

9. 10 myter om Lean i byggebransjen (2015)

Denne oppgaven tar for seg hvordan Lean Construction påvirker samarbeidet mellom de

ulike aktørene i byggeprosjekter. Forfatterne har selv kommet frem til ti myter som de

ønsker å undersøke. Ved å undersøke disse har de vist hvordan Lean Construction er en kilde

til å forbedre samarbeidet mellom aktører på byggeprosjekter og dermed øke kundeverdien.

De tar også for seg noen av problemene i dagens byggeprosjekter med tanke på

produktivitet, og hva som er essensielt i alle byggeprosjekter. Blant annet at alt av ressurser

og materiell er på plass i tide.

10. Avdekking av ikke-verdiskapende aktiviteter i byggeprosjekter ved bruk av

verdistrømkartlegging (2016)

Rudi André Søråsen har i samarbeid med Veidekke AS kartlagt sløsing av arbeidstiden ved

byggeprosjektet “Portalen Lillestrøm”. Kartleggingen har blitt gjort via en

verdistrømkartlegging av arbeidsprosesser, og beskriver nødvendige og ikke-verdiskapende

aktiviteter. Funnene i kartleggingen avdekker at opptil 35 % av arbeidstiden går med til ikke-

verdiskapende aktiviteter. De mest kritiske ikke-verdiskapende aktivitetene som ble funnet

er blant annet venting, flytting og leting av arbeidsutstyr og materialer. Arbeidsoppgaver

som må gjøres om (omarbeid) og håndverksfag som var avhengige av at andre håndverksfag

var ferdigstilt før de kunne begynne å arbeide ble også avdekket som kritiske aktiviteter.

11. Tidstyver i byggebransjen (2016)

Erik S. Persheim har i denne masteroppgaven undersøkt hvilke endringer som kunne ha blitt

gjort på byggeprosjektene “Nordviken blokk C og D”, der Martin M. Bakken AS (MMB) har

vært totalentreprenør. Det har blitt gjort en kartlegging av ikke-verdiskapende arbeid og

tidstyver på prosjektet. Undersøkelsen benytter intervjuprosesser og en spørreundersøkelse

av fagarbeidere på prosjektet. De viktigste funnene som kom til syne var at MMB hadde mye

høyere kalkulert tid på ulike arbeidsoppgaver enn det som faktisk var reel tid. Det vil si at det

var et stort potensial i samhandling mellom ulike fagfelt. Det kunne vært mye større

ryddighet på byggeplassen, da mye av tiden gikk med på leting av materialer og verktøy. Det

gikk også mye tid på at arbeiderne faktisk ikke visste hva de skulle, på grunn av uavklarte

arbeidsoppgaver. Konklusjonen til oppgaven viser at MMB har mye å hente på å utføre

planleggingen i større detalj, og involvere fagarbeiderne mer ved å bruke

planleggingsmetodikk som Lean eller Porsche-Takt, da dette vil ha stor gevinst.

42

12. Digitale informasjonssystemer i byggeprosjekter (2016)

Denne oppgaven undersøker informasjonsflyten i byggeprosjekter. Dette er blitt gjort ved å

kartlegge informasjonsflyten i faseoverganger og kommunikasjon mellom roller. De håper at

ved å digitalisere informasjonsflyten kan føre til en forbedring av effektivitet og minimere

kostnadene i byggebransjen. De har gjennomført oppgaven med en litteraturstudie,

dokumentanalyse og brukt egne observasjoner.

13. Analyse av presisjon i leveranser til norske byggeplasser (2016)

Denne oppgaven har som hensikt å få frem kunnskaper om presisjon i leveranser til norske

byggeprosjekter og bidra til å øke presisjonen til leveranser. De har definert en “presis

leveranse” som en leveranse der varene kommer til rett tidspunkt og med riktig mengde.

Forfatterne kommer med opplysninger om hvordan hele leveranseprosessen foregår, derav

hva som er de store utfordringene i dag. Det blir også beskrevet hvor ofte de forskjellige

aktørene i byggeprosjekter har ansvaret for avvikene som opptrer.

14. Reduksjon av sløsing i produksjon på byggeplass

Denne oppgaven fokuserer på sløsing av produksjon på byggeplass, og ser på

sammenhengen mellom sløsing og flyt. Den tar for seg flere typer sløsing som sløsing av tid

og materialer. Senere blir det beskrevet hva arbeidere på byggeplass opplever som de

største problemene som fører til sløsing. De blir også bedt om å komme med et estimat på

hvor mange prosent som blir sløst. Forfatteren prøver også å finne ut om alle vet hva sløsing

og flyt egentlig er, og prøver på denne måten å få frem at definisjonen på disse ordene ikke

er godt kjent og dermed burde blitt utarbeidet. Forfatteren er av denne oppfatningen fordi

ved å ikke vite eksakt hva sløsing er kan føre til usikkerhet og feil.

4.1.2.2 Oppsummering av litteraturstudie

For å få en forenklet oversikt over hvilke problemområder som oftest dukker opp i den

valgte litteraturen, har informasjonen blitt implementert i tabellen under. Tabellen gir en

oversikt over hvilken litteratur som tar for seg de ulike temaene, samtidig som den gir en

rask oversikt over hvor ofte hvert av områdene er diskutert.

43

Tabell 4 - Viser hvor de største utfordringene ligger i dagens byggebransje

Nr.

Prosjektering Byggeplass & logistikk FDV-Dokumentasjon

Bestillin

g

Info

rmasjo

nsflyt

Leveranse

Samh

and

ling

Beregn

ing av tid

Om

arbeid

Ko

mp

etanse

Ven

ting

Uo

rden

Ko

mm

un

ikasjon

og sam

arbeid

Mo

ttak og

kon

troll

Sløsin

g

Op

psam

ling,

form

at og

fyldigh

et,

SUM

A X X X X 4

B X X X X 4

C X X X X X X 6 D X X X 3

E X X X X X X X X X 9 F X X X X X X X X 8

1 X X X X X X X 7

2 X X X X X 5

3 X X X 3

4 X X 2 5 X X X X X 5

6 X X X X X X 6 7 X X X X X X X X 8

8 X 1

9 X 1 10 X X X X X X 6

11 X X X X X X X 7 12 X 1

13 X X X X 4

14 X X X X X X X X X 9

15 X X X X X X X X 8

SUM

13

11

6

9

6

7

10

5

7

10

6

5

12

107

Tabellen viser at det hovedsakelig er tre potensialområder som blir omhandlet i den

gjennomgåtte litteraturen. De tre områdene er: “prosjektering”, “byggeplass og logistikk” og

“FDV-dokumentasjon”. Under hvert av områdene kommer det frem hvilke prosesser som

medfører utfordringer i dagens byggeprosjekter.

44

4.2 FS3: Hva er disse utfordringene i detalj?

I dette delkapittelet sees det nærmere på hvert av funnene som ble gjort under FS2 (s. 31).

Punktene i Tabell 4 har blitt valgt ut og gransket nærmere ved å utforske litteratur som

omhandler selve temaet. Dette er gjort for å få en bedre forståelse for hvorfor disse

punktene blir sett på som utfordringer, og for å granske hvordan prosessene blir gjort i

detalj. Dette vil gi et grunnlag senere for å kunne vurdere i hvor stor grad det er

hensiktsmessig å benytte digital vareinformasjon.

Kapitlene er delt inn i de tre hovedområdene: “prosjektering”, “byggeplass og logistikk” og

“FDV-dokumentasjon". Hovedområdene er gruppert i mindre prosesser.

4.2.1 Prosjektering

Prosjekteringsfasen kan argumenteres for å være den viktigste fasen i et byggeprosjekt.

Likevel blir den nedprioritert som følge av at man har stort engasjement etter å komme i

gang med byggefasen. Bestilling, leveranse og transport har blitt undersøkt som prosesser

under prosjekteringsfasen. Videre har det også blitt undersøkt hvordan samhandling,

informasjonsflyt, manglende kompetanse og digitale verktøy påvirker disse prosessene.

4.2.1.1 Bestilling

For å unngå unødvendige forsinkelser eller svinn i et byggeprosjekt, er det helt essensielt å

ha en god bestillingsprosess. Man er alltid avhengig av å ha riktig materialer til riktig tid på

byggeplassen for kontinuitet i produksjonen. Det virker da logisk at man i

prosjekteringsfasen tilrettelegger for at den ansvarlige for varebestilling får tilgang til

ressurser og en helhetlig oversikt over varer. Til tross for dette, ble det avdekket i FS2 (s. 31)

at engasjementet for å komme i gang med byggingen gjerne går på bekostning av

prosjekteringstiden. Dette går utover bestillingsfasen ved at man får mindre tid enn ønsket

til å ta de beste beslutningene.

Bestillingsprosessen i dag blir i stor grad utført enten manuelt ved at man tar direkte kontakt

med leverandører og forklarer hvilket behov man har, eller via e-post (Tekst D s. 38). Hvis

bestillingsansvarlig ønsker å vite status på leveransen, skjer dette ved å kontakte

leverandøren manuelt (Netland, Lund, Stenrød, & Lindegaard, 2014). Det forventes at

bestillingsansvarlig har god kjennskap til vareregisteret hos ulike leverandører, og at de ofte

velger materialer ut ifra tidligere erfaringer (s. 31).

45

Det er vanlig at bestillinger også gjøres underveis i byggeprosjektet, og da gjerne på

byggeplassen av bestillingsansvarlig. Ofte får ikke leverandør tilstrekkelig informasjon og det

blir krevende å få levert riktige materialer og kvantum (Jarnbring, 1994). Det utføres sjelden

kontroll ved overlevelse, og leverandør leverer gjerne varer på nytt ved feilleveranser (s. 32).

Disse bestillingene blir gjerne veldig små (Nielsen & Bertelsen, 1997).

4.2.1.2 Leveranse

I et byggeprosjekt er leveranse en av hovedaktivitetene som må være velfungerende for å

ikke få unødvendig stopp i byggeprosessen. Dersom en leveranse kommer for sent, eller

inneholder feil kvantum med varer, vil dette skape en dominoeffekt som vil forsinke alle ledd

i prosjektet (Mjelve, 2016).

De mest kjente utfordringene som oppstår i en leveranse kan kategoriseres som: mangelfull

planlegging, planlegging av transport og kommunikasjonsproblemer.

Mangelfull planlegging

Et vellykket prosjekt avhenger av godt forarbeid med god planlegging. Det kom frem i FS2 (s.

31) at mangelfull planlegging er en av årsakene til at leveranser ikke samsvarer med

entreprenøren eller leverandørens ønsker. Som regel har de prosjekterende utstyret til å

kunne planlegge, men det viser seg at det fremdeles er en utfordring. Det hender ofte at

bestillinger skjer for sent, eller at ulike materialer ikke blir bestilt. Dette går utover

leveranser som da ankommer for sent i forhold til det som er ønskelig for å ha god flyt i

produksjonen (Donyavi & Flanagan, 2009).

Den vanligste formen for leveranser kalles en ekspressleveranse (Nielsen & Bertelsen, 1997).

Ekspressleveranser er en felles betegnelse for bestillinger som skjer for sent, der

entreprenør betaler ekstra for at leveransen skal komme så fort som mulig.

Ifølge arbeidstilsynet er manglende koordinering ved planlegging og gjennomføring av

prosjekter én av mange årsaker til ulykker (Arbeidstilsynet, 2013). En studie av ulykker i bygg

og anlegg utført av Den Norske Legeforening (Gravseth, 2006) viser en sammenheng mellom

tidspress og dårlig HMS. Ved dårlig planlegging oppstår det ofte samordningsproblemer

mellom de ulike yrkesgruppenes arbeid på byggeplassen. Forskjellige faggrupper må ofte

vente på hverandre for å komme i gang med sitt eget arbeid, noe som gir de kortere tid til å

utføre arbeidet. Når håndverkerne blir presset på tid, vil de øke tempoet for å bli ferdige til

avtalt tid. Ettersom flere arbeidsgrupper havner i denne situasjonen, øker stressnivået på

byggeplassen som igjen øker sannsynligheten for ulykker.

46

Transport

Et byggeprosjekt er hele tiden avhengig av å ha nødvendige materialer tilgjengelig når det

trengs. Transport har mange variabler som må tas hensyn til som: transportvei, tid,

transportmiddel, ulik tid det tar å losse varer, materialer som må fortolles eller rushtrafikk

(Ahmadian, Akbarnezhad, Rashidi, & Waller, 2014).

Dette gjør at planlegging av transport er en krevende, men viktig, oppgave. Ved transport av

store elementer kreves det store transportmidler og godt planlagt valg av transportvei.

Planlegging av transport er viktig for å oppnå høy produksjonsflyt, men det er en generell

tankegang i byggenæringen at denne prosessen ikke er så viktig. Dette er med på å føre til at

den blir nedprioritert i prosjekteringsfasen (Laitinen, 1993).

Kommunikasjonsproblemer

Leveranseplanlegging er preget av kommunikasjonsproblemer mellom byggeplass og

leverandør (Hadikusumo, Petchpong, & Charoenngam, 2005). Dette fører til feilleveranser,

da leveranser ankommer byggeplass til feil tid, eller med varer som har feil egenskaper.

Som beskrevet i FS2 (s. 31) skjer kontakten mellom leverandør og entreprenør via e-post.

Ofte er kommunikasjon gjennom e-post tungvint, slik at det ikke blir utvekslet spesifikk nok

informasjon. Det oppstår ofte misforståelser mellom aktørene (Norman, Agapiou, Clausen,

Flanagan, & Notman, 1998). I følge tekst D, benytter 97 % av de spurte seg av

tekstbeskrivelse for å angi leveringsadresse og hvor på byggeplassen materialene skal

leveres. Digital leveringsadresse som GLN blir også benyttet, men blir bare brukt av 3 % av

de spurte i undersøkelsen. På større byggeplasser med flere mottakspunkter er det viktig å

få leveransen til riktig sted (Følgesvold & TNS, 2016).

4.2.1.3 Informasjonsflyt og samhandling

Informasjonsflyt og samhandling er viktig i ethvert prosjekt for at alle til enhver tid skal være

oppdatert på hvordan prosjektet tar form. Informasjonen deles mellom alle aktører i

prosjekter i dag som oftest via samtaler, e-post eller direkte kommunikasjon. Dette øker

graden av misforståelser mellom alle aktører, som senere fører til feil i prosjektet (D. A. B.

Vrakking, 2016). Ifølge Kokslien er det i dag mangler på tegneverktøy som har spesifikke

produktegenskaper, som hindrer effektiv samhandling mellom fagene (Kokslien, 2015).

Byggenæringen har nådd et punkt, der det kontinuerlig blir utforsket nye digitale

plattformer for deling av informasjon. Hovedsakelig er det ønsket å lettere kunne formidle

informasjon angående egenskaper til varen i BIM, som hvor varen befinner seg, hvor varen

skal leveres, plasseres eller monteres.

47

Ofte er det dårlig informasjon om hvor materialer befinner seg i verdikjeden. Altså er det

usikre leveringstider pga. dårlig formidlet informasjon mellom produsent, leverandør og

entreprenør.

Fremdriftsplaner som prøver å involvere mange aktører samtidig, benytter seg ofte av

manuelle prosesser som en tavle med post-it lapper, der hver aktør er med på å formidle

informasjon om tidsbruk o.l. (Fauchier, 2013). Karakteristisk for byggenæringen er at det er

liten vekst i bruken av digitale hjelpemidler og stort fokus på menneskelige relasjoner. På

grunn av dette kreves det spesielt stor overbevisning for at teknologiske hjelpemidler skal bli

tatt i bruk (Malonæs, 2016).

Figur 10 - Bruk av post-it lapper i fremdriftsplanlegging(Fauchier, 2013)

4.2.1.4 Manglende kompetanse i BIM

I FS2 (s. 31) kom det frem at det finnes et stort potensial for bruk av BIM i flere

byggeprosesser. I funnene går det mange ganger igjen at manglende kompetanse rundt BIM

er en av hovedårsakene til at BIM ikke blir benyttet i like stor grad som det bør. Det er

eksempler på at det har blitt satt opp BIM-kiosker, som er en stasjonær pc der håndverkerne

har mulighet til å visualisere bygget og hente ut informasjon om modellen, på byggeplass.

Dette blir ikke benyttet pga. lav eller manglende kompetanse (Gustad, 2015).

Aktører ser ikke en umiddelbar grunn til å forbedre de manuelle rutinene som blir benyttet i

dag, og bruker da heller ikke store mengder med økonomiske midler for opplæring av BIM

(Haaland, 2012). I dag utføres også kalkyle- og prisarbeid manuelt, til tross for at det finnes

et stort potensial for mengdeuttak av materialer og prissetting allerede i BIM. Å få et

mengdeuttak utført automatisk fra BIM kunne vært aktuelt ettersom modellen inneholder

korrekt kvantum av materialer. Kompetansen er ikke god nok til å utføre dette, og det blir

derfor sett på som tryggere å utføre mengdeuttaket manuelt (Haaland, 2012).

48

4.2.2 Byggeplass og logistikk

Tabell 4 viser at byggeplass og logistikk er to av de områdene der det oftest oppstår

forsinkelser, sløsing, feil og ikke-optimaliserte prosesser. Det ble med andre ord avdekket at

disse to områdene har et stort forbedringspotensial ved innføring av digital vareinformasjon.

Funnet står i samsvar med en kartlegging som ble gjort i Sverige for å synliggjøre ikke-

verdiskapende arbeid i et byggeprosjekt (P. Josephson & L. Saukkoriipi, 2005). Studiet fulgte

utvalgte håndverkere i til sammen 22 dager, for å undersøke hva som ble gjort i løpet av en

typisk arbeidsdag, og hvor mye av tiden i et prosjekt som gikk med til verdiskapende arbeid.

Prosjektet innebar å bygge nye boliger.

Funnene i kartleggingen kan oppsummeres via denne tabellen:

Verdiskapende arbeid utgjorde kun omtrent 18 % av selve arbeidstiden på byggeplassen.

Nødvendig arbeid som må gjøres for å kunne utføre verdiskapende arbeid, utgjør 25 % av en

arbeidsdag. Dette ses ikke direkte på som sløsing, men mye av denne tidsbruken kan

minimeres ved bedre planlegging, ved f.eks. å bestille riktig lengde på materialer o.l.

Totalt ble det beregnet at 34 % av arbeidstiden gikk til ren sløsing med ressurser og ikke-

verdiskapende arbeid. Dette er aktiviteter som ikke behøves, og som kan elimineres uten

konsekvenser på selve fremdriften av byggeprosjektet.

En annen relevant kartlegging som ble gjort i Norge (Kalsaas, 2010), undersøkte bruken av

arbeidstid ved forskjellige håndverksgrupper. Byggeprosjektet ble utført av Skanska som

entreprenør, og inneholdt en idrettshall, skole og samlingshall. Prosjektet ble kalt Havlimyra

og ligger i Kristiansand.

Figur 11 - Anvendelse av arbeidstid i prosent i et byggeprosjekt (P. Josephson & L. Saukkoriipi, 2005)

49

Funnene i kartleggingen kan oppsummeres via denne tabellen:

“Direct work” er det som i denne figuren omtales som verdiskapende arbeid. I denne

kartleggingen var det noe høyere tid som gikk til verdiskapende arbeid i forhold til

undersøkelsen i Sverige. Resultatet i undersøkelsen konkluderer med at verdiskapende

arbeid utgjør omtrent 49 %, ikke-verdiskapende arbeid utgjør omtrent 17 %, mens

nødvendig arbeid tilsvarer 34 % av tidsbruken på en arbeidsdag.

Området “byggeplass og logistikk” er et veldig bredt og omfattende område. Denne

oppgaven fokuserer på de punktene som ofte gikk igjen i FS2 (s. 31).

4.2.2.1 Mottak og kontroll

Den litteraturen som tok for seg mottak og kontroll har gått i detalj på hvor belastende det

kan være både for kostnader i et byggeprosjekt, og for selve miljøet som blir direkte påvirket

av svinn ved feilleveranser. Med mottak og kontroll menes det hvor varene leveres på en

byggeplass, og hvordan det kontrolleres at det har blitt mottatt riktig mengde eller type

varer.

Ifølge tekst D utføres kontroll ved varemottak oftest manuelt. Det viser seg også at over 1/3

aldri kontrollerer varene som kommer til byggeplassen.

Ifølge tekst D, som er basert på åpne, kvalitative intervjuer og en fysisk gjennomgang av fire

utvalgte byggeplasser, viser det seg at varene ofte blir levert ved inngangen av byggeplassen.

De må deretter fraktes til riktig plass av arbeiderne. Varer blir ikke kontrollert i stor nok grad,

Figur 12 - - Anvendelse av arbeidstid i prosent for håndverksgrupper

50

og skyldes ofte at det er planlagt dårlig tid til varemottak. Dette fører ofte til at feil i

leveranser blir oppdaget for sent, men på grunn av at menneskelige relasjoner er viktig i

byggebransjen vil leverandørene ikke “løpe” fra ansvaret ved feilleveranser. Det blir

avdekket at det er begrenset lagringsplass, som fører til at det blir utført flere små

bestillinger enn nødvendig. Flere leveranser fører til at det blir høyere kostnader, på grunn

av flere utkjøringer, og at det er mindre orden i logistikken på byggeplassen.

Ved mottakskontroll mottar den ansvarlige for mottaket en følgeseddel som skal inneholde

all informasjon gjeldende leveransen. Denne følgeseddelen blir lagret i et system, som f.eks.

i en perm, der det er lett å finne tilbake til pakkseddelen. Ifølge Alexander Brage Hansen

(pers. med), Senior Industry Development Manager – Construction hos GS1 Norway blir ikke

dette alltid gjort, og det er derfor usikkerhet rundt om leveransen er korrekt. Som en følge

av at byggeplassen ikke har oversikt over pakkseddelene har de heller ingen mulighet til å

kontrollere om fakturaen stemmer overens med den faktiske leveransen. Dette medfører at

fakturakontrollen som regel gjøres basert på avtalt stykkpris. Hvis kunden bestiller et dyrt

produkt, leverandøren leverer et billig, men fakturerer et dyrt, vil dette ikke oppdages så

lenge fakturaen stemmer med ordre og avtalt pris. Det er også vanskelig for entreprenøren å

vite om antallet er korrekt.

4.2.2.2 Uorden

Uorden blir brukt som en felles betegnelse for usystematisering og rot på byggeplass. En

konsekvens av dette vil være at det blir vanskelig for håndverkerne på byggeplassen å være

effektive, samtidig som materialer og verktøy lagres på feil plass.

På en kaotisk byggeplass vil det være vanskelig å finne materialer eller utstyr som det er

behov for, og det brukes mye unødvendig tid på å lete. Ifølge Josephson, Saukkoriipi (P.

Josephson & L. Saukkoriipi, 2005) og Kalsaas (Kalsaas, 2010) går opp mot 13 % av

arbeidsdagen med til å lete etter verktøy og materialer. I tillegg vil feil lagring av materialer

kunne føre til sløsing, dersom for eksempel materialene ødelegges ved uegnede

lagringsforhold eller blir borte (Formoso, Isatto, & Hirota, 1999). Risikoen for tyveri øker

også dersom det er uorden på byggeplassen.

Å få til en effektiv fremdrift i produksjon krever å ha materialer, brakkerigger og annet

nødvendig utstyr så nærme produksjonsstedet som mulig. Dette kan være spesielt

utfordrende under trange forhold som byggeplass i byer o.l.

51

4.2.2.3 Kommunikasjon og samarbeid

Mangelfull kommunikasjon bidrar til sløsing på to forskjellige måter. Det kan være både

indirekte og direkte. Med problemer ved indirekte kommunikasjon forstår ikke arbeideren

språket som blir kommunisert, mens problemer ved direkte kommunikasjon skjer ved at

arbeideren ikke mottar spesifikke nok beskjeder.

Sløsing via indirekte kommunikasjon er en følge av dårlig språkkompetanse. Ved inngangen

av 2016 var 150 000 østeuropeere i jobb i Norge, mens det i 2003 kun var 6 400 (Bergsli,

2016). Den sterke veksten av arbeidsinnvandring fører til flere skader på byggeplass fordi

innvandrere skader seg mer enn landets egne statsborgere (D. f. arbeidstilsynet, 2014).

Dårlig sikkerhetskommunikasjon, som en følge av språkproblemer, er blant noen av

forklaringene på hvorfor skader opptrer hyppigere på norske byggeplasser i forbindelse med

utenlandske arbeidere. Skader på arbeidsplass er en av de største formene for sløsing, og

kan i verste fall føre til stopp av produksjon.

Direkte kommunikasjon bidrar til sløsing på flere måter. Venting skyldes ofte at

håndverkerne ikke vet hva de skal gjøre, og at det ikke finnes et helhetlig bilde for

produksjonen. I tillegg skyldes ofte omarbeid indirekte, dårlig kommunikasjon. Det er

dermed viktig å ha en god informasjonsflyt nedover i hele strukturen, slik at alle forstår hvor

betydningsfulle alle arbeidsoppgavene er (Josephson & Björkman, 2010).

4.2.3 FDV-Dokumentasjon

FDV-dokumentasjon er en fellesbetegnelse for all dokumentasjon som blir overlevert til eier.

FDV-dokumentasjon skal inneholde all informasjon som er nødvendig for eier å forvalte,

drifte og vedlikeholde. Dette er nødvendig slik at eier kan gjøre endringer på en forsvarlig og

lovlig måte, og for å sørge for at byggets standard kan opprettholdes som da det var nytt

(Byggtjeneste, 2011). Av ulike prosesser som omhandler FDV-dokumentasjon fokuserer

denne oppgaven spesifikt på: innsamlingsmetode, format og fyldighet.

4.2.3.1 Innsamlingsmetode, format og fyldighet

I litteraturstudiet (Tekst D) kom det frem hvilken form for innsamlingsmetode og format som

er mest vanlig å benytte seg av i dag. Resultatene kan oppsummeres med oversikten under.

52

Figur 13 - Oppsamlingsmetode av produktdokumentasjon (Følgesvold & TNS, 2016)

I Figur 13 kommer det frem at det er mest vanlig å hente produktdokumentasjon direkte fra

leverandør. Totalt var det 58 % som “i stor grad” benyttet seg av denne løsningen.

Å hente produktdokumentasjon direkte fra leverandør vil si at selskaper innhenter

dokumentasjonen fra nettsiden til leverandøren eller spør om å få det tilsendt av produsent.

Denne arbeidsmetoden fører ofte til at man venter til prosjektet er ferdig før man velger å

samle inn dokumentasjonen. Enkelte entreprenører ønsker å frata seg ansvaret rundt FDV-

dokumentasjon til andre selskaper. Dette gjør de ved å leie inn selskaper som spesialiserer

seg på dette (B. Vrakking, 2016). Andelen av feil og avvik øker jo større mengde

dokumentasjon som blir samlet inn. Ofte blir det økte kostnader ved at man bruker

arbeidstid utover det planlagte. I verste fall kan konsekvensene av ikke tilstrekkelig

informasjon føre til rettssaker og tap av menneskeliv.

Figur 14 - Oversikt over mest brukte format (Følgesvold & TNS, 2016)

53

I Figur 14 vises det at dokumentasjon i PDF-format er det mest vanlige formatet å benytte

seg av i dag, med totalt 59 % som benytter det “i stor grad”. Det er også 11 % som bruker

papirformat “i stor grad”. Resultatet fra Figur 14 underbygger resultatet fra Figur 13 om at

den mest vanlige formen for innsamling er direkte. Leverandører utleverer dokumentasjon

enten som PDF-fil eller på papir. Dette er uheldig fordi det er vanskelig å forholde seg til

omfattende informasjon i separate filer eller formater. Det fører ofte til at dokumentasjonen

har en tendens til å ikke bli brukt i senere tid (Tahir & Wong, 2013).

En konsekvens av sen innsamling er dårlig fyldighet. Mengde av påkrevd

produktdokumentasjon varierer i stor grad fra prosjekt til prosjekt. Dette har ført til

usikkerhet blant hva som faktisk er nødvendig å dokumentere i ulike prosjekter (B. Vrakking,

2016). Ifølge Alexander Brage Hansen (pers. med), Senior Industry Development Manager –

Construction hos GS1 Norway, vil byggherren som regel hevde at det er en mangel ved

prosjektet hvis ikke dokumentasjonen er komplett, og dermed holde tilbake betaling.

Ettersom entreprenøren ikke har full oversikt over hva som er levert på bygget, vil det være

tilnærmet umulig for dem å hente denne dokumentasjonen. Det vil også være en stor

kostnad for entreprenøren å forsøke å innhente dette. De aksepterer dermed tapet. Dette

medfører at kostnaden kommer tilbake til byggherre i driftsfasen.

Det har blitt et vanlig problem i byggebransjen at det enten blir levert for mye eller for lite

dokumentasjon (Tahir & Wong, 2013). Ved rivning av bygg kommer håndverkere i kontakt

med en rekke ulike materialer. Når materialer knekkes blir det frigjort støv i form av

materialfibre. Dersom materialfibre blir inhalert uten bruk av riktig verneutstyr, kan det føre

til store helsemessige konsekvenser. Asbest er et eksempel på dette. Materialet ble tidligere

hyppig brukt, men ble forbudt da det viste å være kreftfremkallende ved inhalering av

fibrene (Arbeidstilsynet). På grunn av dårlig fyldighet av dokumentasjon har man i dag ikke

kontroll på hvilke bygg som inneholder asbest. Dette fører til at man ved rivning kan støte på

asbestholdig materialer uten å være klar over det. Det er fysisk umulig å kjenne til alle

egenskaper til ulike materialer, og det er derfor viktig med fyldig nok dokumentasjon.

54

4.3. FS4: Hvordan påvirkes miljøet av disse utfordringene?

Dette kapitlet utforsker hvordan byggebransjen påvirker verdens klimautfordringer. I FS2 (s.

31) og FS3 (s. 44) ble det avdekket at dagens byggebransje inneholder mange utfordringer.

Disse utfordringene granskes mtp. hvordan de påvirker klimaet.

4.3.1 Byggebransjens påvirkning

Årsakene til klimaforandringene jorden står ovenfor i dag er mange. Ingen næring står alene

om ansvaret for dette. For noen år siden ble CO2-utslippene fra norsk bygge- og

anleggsvirksomhet anslått å utgjøre 15 % av Norges totale klimautslipp (Tekna, 2017),

hvorav transport, industri, olje og gass stod for den største andelen av utslippene

(Miljødirektoratet, 2016). Tallene tyder på at den norske byggebransjen har et stort

forbedringspotensial mtp. klimagassutslipp.

Transportplanlegging

Det kreves en stor mengde materialer for å gjennomføre en byggeprosess. Disse må fraktes

til byggeplassen. Tiden og distansen fra produksjon til leveranse kan være lang, og ofte

kreves flere ulike transporttyper for å frakte materialene. Som nevnt i kapittelet som

omhandler leveranser til byggeplass (s. 45), blir god planlegging av transport nedprioritert i

mange byggeprosesser. Slike prosjekter må ofte benytte seg av små, spontane bestillinger

for å holde lagerbeholdningen på et nivå som ikke fører til stans i produksjon. Dette

medfører at andelen leveranser til byggeplass øker, og behovet for transport blir større.

Dette er uheldig da transport er den største kilden til klimagassutslipp i Norge. Fra 1990 –

2015 har andelen av utslipp fra transport økt fra 6 – 31 % (Miljødirektoratet, 2017). Dette er

en økning på hele 25 %.

Feilleveranser

I kapittelet som omhandler bestillingsprosesser (s. 44) ble det vist at dårlig

transportplanlegging også medfører en økning i feilleveranser til byggeplass. Da dårlige

rutiner for mottak og kontroll fører til at feil i leveranser ofte blir oppdaget for sent, kan

dette føre til materialsvinn og behov for ekstra leveranser (s. 49). Materialsvinn kan

forekomme som en følge av at byggeplassen har mottatt for mye materialer. Det er ikke

alltid satt av plass til å lagre ekstra materialer på byggeplassen, særlig i prosjekter som

benytter seg JIT-bestillinger (s. 10). I slike tilfeller vil materialene hastelagres eller kastes.

Ved manko av varer i en leveranse, må man bestille nye varer. I likhet med dårlig

transportplanlegging vil dette skape et behov for flere leveranser til byggeplassen, da riktige

materialer må sendes via en ny leveranse.

55

Valg av materialer

I intervjuet med buildingSMART kom det frem at valg av materialer ofte skjer på bakgrunn av

personlig erfaring med materialene og produsenten. Valget faller da ofte på materialer som

er gunstige i forhold til pris og leveransetid, da disse faktorene er avgjørende for et prosjekts

suksess (s. 31).

Å velge materialer og bygningsdeler med lang holdbarhet og liten miljøbelastning i

produksjonen er viktig. Ved å benytte materialer som er lite bearbeidet og som ikke behøver

å fraktes over større distanser, kan man redusere det totale klimautslippet fra

byggeprosessen (Riksantikvaren, u.å).

Materialsvinn

En av årsakene til byggebransjens høye andel klimautslipp er ødelagte/bortkomne

materialer (s. 50). Enhver byggeprosess er avhengig av tilgang på nødvendige materialer.

Dersom materialene som kreves for å sikre kontinuerlig fremgang i et prosjekt ikke

lokaliseres, må man raskt anskaffe disse materialene. Dette problemet øker forekomsten av

leveranser til byggeplass i form av ekspressleveranser (s. 45).

4.3.2 Det store bildet

Dagens klima er under stor påvirkning av stadig økende utslipp av drivhusgasser. Dersom det

ikke gjøres tiltak for å minske fremtidige klimagassutslipp, vil dette føre til katastrofale

konsekvenser for livet på jorden slik man kjenner det i dag. Bygge- og anleggsbransjen må

stå til ansvar for store deler av dette, da næringen utgjør en stor del av jordas totale

klimagassutslipp. Bransjens største utfordring i forbindelse med dette er å minske mengden

transport i forbindelse med byggeprosjekter. For å oppnå dette er det essensielt å forbedre

prosesser rundt transportplanlegging, minske forekomsten av feilleveranser og være

miljøbevisst ved valg av materialer til et byggeprosjekt.

4.4 FS5: Hva er digital vareinformasjon?

Det finnes ikke en konkret definisjon for hva “digital vareinformasjon” er. Dette kapitlets

hensikt er å lage en egen definisjon for hva digital vareinformasjon er. Definisjonen baserer

seg på ulike aktører som jobber med dette i dag, og beskrive deres verktøy og løsninger. Det

legges vekt på at løsningene og verktøyene er i bruk, eller i utvikling, og ikke er et futuristisk

drømmescenario, for å vise at løsningene er lett tilgjengelige.

56

I FS2 (s. 31) og FS3 (s. 44) avdekkes og beskrives det noen av dagens utfordringer. Disse

utfordringene er med på å hindre utviklingen av effektivitet i bransjen. Det vil derfor i dette

kapittelet undersøkes hvilke aktører som arbeider med å løse nøyaktig disse utfordringene i

dag.

4.4.1 GS1 Norway – The Global Language of Business

GS1 Norway er en not-for-profit organisasjon som

arbeider med å levere standarder som skal bidra til å

effektivisere ulike prosesser i verdikjeden.

Handelspartnere rundt om i verden kan ta i bruk disse

standardene for å forenkle handel, logistikk og samtidig

øke informasjons- og vareflyten (GS1, u.å-h).

GS1 Norway har nylig valgt å sette fokus på BAE-næringen, da de ser et stort potensial for

effektivisering av produktsøk, handel, logistikk og dokumentasjon. Ut i fra Direktoratet for

Byggkvalitet (DiBK) sin ByggNett-strategi har de funnet ut at den “splittede verdikjeden fører

til dårlig koordinering mellom aktører, og at aktørene ikke får tilgang på riktig informasjon til

riktig tid” (GS1, u.å-a). GS1 Norway mener at problemene i dagens byggebransje kan løses

ved å bruke deres standarder, og bruke prinsipper fra prosesser i andre bransjer som har vist

seg å være gode.

4.4.1.1 GS1 i Dagligvarebransjen i Norge

GS1 Norway mener byggebransjen kan få stor nytte av mange av deres standarder og

løsninger fra dagligvarebransjen. GS1 Norway har de siste 40 årene vært med på å

effektivisere norsk dagligvarebransje. Denne bransjen er en av de mest effektive i hele

Europa. Ved bruk av deres standarder har dagligvarebransjen kunne forenkle, effektivisere

og forbedre alle prosessene som er i verdikjeden, noe som gagner både bransjen og

kundene.

I en verdikjede er det ulike aktører som leverandører og dagligvarekjeder, som skal

samhandle på en effektiv måte. Dette er krevende ettersom aktørene har forskjellige

forretningsprosesser og systemer. Denne samhandlingen blir effektiv ved at aktørene bruker

GS1 sine standarder som fører til en “konsistent måte å arbeide på og et felles språk i hele

verdikjeden” (GS1, u.å-b).

Figur 15 - GS1 Norway logo

57

4.4.1.2 GS1 sine standarder

GS1 Norway har et stort spekter av ulike standarder som alle har ulike formål. Etter en

samtale med Brage kom det frem at de mest sentrale standardene for oppgavens formål er:

GLN, GTIN, EPCIS, SSCC og EPC.

GLN – Global Location Number

GLN er en global standard som identifisere fysiske lokasjoner. Denne type vareinformasjon

som GLN gagner flere av aktørene, som kunde og leverandør, i handelsprosessen ved at

samspillet blir standardisert og dermed både mer effektive. De helt klare fordelene ved å ta i

bruk denne vareinformasjonen er at transaksjonskostnadene blir redusert og forekomsten

av feilleveranser blir redusert (GS1, u.å-e).

GTIN – Global Trade Item Number

GTIN er et unikt nummer som legges inn i strekkoder som hører til ulike produkter. Brukeren

kan skanne strekkodene med en strekkodeleser for å få opp digitalisert informasjon om det

tilhørende produktet.

Et GTIN er et nummer som kun gjelder det produktet det er festet til. Dette betyr at ingen

produkter kan forveksles med hverandre, noe som forenkler prosesser som bestilling, salg og

håndtering av produkter i verdikjeden (GS1, u.å-f).

SSCC – Serial Shipping Container Code

Ved å ta i bruk SSCC kan man hente ut nyttig informasjon til det produktet SSCC-kollien er

festet til. SSCC brukes for å identifisere produkter med et unikt kollinummer. Denne

standarden gjør det mulig for produsenter, leverandører, transportører og handelspartnere

å spore et produkt gjennom hele verdikjeden. Dette betyr at man, ved bruk av SSCC, kan

spore varer, bedre lagerstyringen og gjøre håndtering under transport mer effektiv (GS1,

u.å-g).

EPCIS – Electronic Product Code Information Services

Standarden gjør det mulig for handelspartnere å dele informasjon om bevegelser og status

på produkter etterhvert som de forflyttes i verdikjeden. EPCIS muliggjør å se hvilket objekt

man observerer, hvor det befinner seg, når produktet befant seg da det ble observert og i

hvilken prosess produktet da var i. Hovedformålet med EPCIS er at de ulike leddene kan dele

hendelsesdata med hverandre, samtidig som den gjør det mulig for forbrukerne å se denne

informasjonen (GS1, u.å-d).

58

Ettersom det har kommet nye og mer omfattende krav til produktinformasjon og sporing av

varer i verdikjeden, er bruk av EPCIS meget gunstig. Grunnen til dette er at denne

standarden gir interessenten ”lovpålagt, nøyaktig og detaljert produktinformasjon” (GS1,

u.å-d).

Figur 16 - Viser at alle deler i verdikjeden kan hente den samme informasjonen hele tiden (GS1)

For at EPCIS skal virke optimalt, må den brukes sammen med en annen GS1-standard som

heter CBV. CBV, som står for “Core Business Vocabulary”, er en standard som viser

informasjonen om de ulike produktene. Dersom man ikke bruker CBV kan man ikke hente

den ønskede informasjonen på en standardisert måte (GS1, u.å-d).

EPC-aktivert RFID-brikker

GS1 Norway definerer EPC slik: ”Er det standardiserte elektroniske formatet for unike

identifikatorer som er knyttet til fysiske produkter eller gjenstander, transportenheter og

lokasjoner” (GS1). EPC inneholder flere formater, der et av formatene gjør det mulig for

RFID-brikker å ta i bruk EPC-teknologien. Dataformatet som blir brukt i EPC er angitt i GS1-

standarden TDS (Tag Data Standard). Denne standarden inneholder en koding for EPC (GS1,

u.å-c).

Når EPC er ferdig kodet, og festet til hver sin RFID-brikke, sendes det ut radiobølger som kan

fanges opp av egne RFID-skannere. Skannerne fanger opp radiobølgesignalene innenfor en

59

radius, avhengig av hvilken skanner man bruker, uten at den behøver å ha en direkte “line-

of-sight” kontakt (GS1, u.å-c).

RFID-brikker kan bidra til bedre kontroll, sikkerhet og lagernøyaktighet. Et eksempel på bruk

av RFID er i en klesbutikk. Brikkene er festet til prislappen på klesplaggene. Ved hjelp av en

skanner kan man skanne alle varene i butikken i løpet av minutter. Det finnes to ulike typer

RFID-skannere. Den ene typen er en håndskanner der man kan bevege seg og skanne alle

enheter som inneholder en RFID-brikke. Den andre typen er en stasjonær skanner som blir

plassert på et ønskelig punkt og skanner alle enheter innenfor en gitt radius. Man får da

kontroll over alle varene, og prosesser som varetellinger foregår raskere og med større

nøyaktighet.

4.4.2 buildingSMART

buildingSMART er en

interesseorganisasjon i BAE-

næringen som arbeider med

å utvikle og implementere

åpne filformater. Det er viktig

for dem at deres teknologiske løsninger er på et åpent format slik at utviklingen skjer i et

brukerstyrt marked. Det er firmaer som har egne avdelinger der de jobber mot samme

løsning som buildingSMART gjør, men de vil ikke ha det på et åpent format ettersom de ikke

vil at andre skal ta nytte av det de har benyttet tid og ressurser på å utvikle.

I byggebransjen kommer det stadig flere krav som krever bruk av digitale verktøy. For å

etterkomme disse kravene er det nødvendig at byggebransjen kommer seg vekk fra

prosesser der det brukes penn og papir. Det burde settes mer fokus på å implementere

digitale verktøy da dette vil forenkle og effektivisere prosessene. buildingSMART har utviklet

tre standarder som skal være med på å digitalisere byggebransjen.

4.4.2.1 BIM og åpenBIM

BIM står for BygningsInformasjonsModellering eller BygningsInformasjonsModell avhengig

av om man snakker om prosessen eller produktet (Statsbygg, u.å). BIM blir i dag oftest brukt

til å prosjektere og visualisere, men det har også potensial til å bli brukt i andre prosesser

som leveranse, bestilling og logistikk på byggeplass (buildingSMART, u.å-c).

Figur 17 - buildingSMART logo

60

Med BIM kan man modellere bygg i flere dimensjoner. 2D-BIM er plantegning, 3D er

modellering digitalt i rommet og er basisen til alle de andre formene for BIM. I 4D-BIM

legges det til informasjon angående tidsplanlegging. I 5D-BIM blir kostnader kalkulert med,

og om man legger til FDV-dokumentasjon får man 6D-BIM (Nordal Linge).

Viktigheten av BIM øker stadig i et mer teknologisert samfunn hvor informasjonsmengden

stadig blir større og mer kompleks. BIM skal hjelpe til å bedre samhandling og

kommunikasjon. Dette bidrar til å gjøre prosessen mer kontrollert og på den måten vil

sløsing, bruk av tid, antall feil og kostnader redusere (Nordal Linge).

Ved å legge inn objekter i BIM kan man få oversikt over informasjonen til de enkelte

materialene. De objektene man legger inn vil få en relasjon seg imellom, og programmet vil

dermed merke om det gjøres endringer. Ved bruk av BIM i prosjekteringsfasen vil man

kunne oppdage eventuelle feil tidlig i prosjektet, som f.eks. om ventilasjonskanalene ikke

passer i bjelkelaget med den dimensjonerende rørstørrelsen. Ved å oppdage disse feilene

allerede i prosjekteringsfasen vil man kunne gjøre endringer uten å bruke like mye penger

som det ville ha kostet om man hadde oppdaget feilen i monteringsfasen (buildingSMART,

u.å-c).

For at alle aktører i et byggeprosjekt kan jobbe sammen, vil det være fordelaktig om de kan

gjøre dette med et valgfritt modelleringsprogram. Dette krever at man benytter seg av et

åpent filformat som buildingSMART har utviklet, nemlig standarden IFC. Ved å dele sine BIM

via denne standarden, samtidig som de benytter seg av IDM og IFD, som er andre standarder

utarbeidet av buildingSMART, arbeider aktørene i åpenBIM (buildingSMART, u.å-c).

4.4.2.2 BIM Trekanten

BIM-trekanten er et visuelt verktøy utarbeidet av buildingSMART. Trekanten viser relasjonen

mellom de tre hovedstandardene som buildingSMART har utviklet. Ved bruk av alle tre,

oppnår man det som har fått betegnelsen åpenBIM.

Figur 18 - BIM trekanten (DAK, u.å)

61

buildingSMART DataModell – IFC

Dagens byggeprosjekter er avhengige av at alle aktører blir enige om å bruke et spesifikt

modelleringsprogram for å kunne samarbeide i samme modell. IFC er et åpent filformat som

sørger for at ulike modelleringsprogram klarer å utveksle geometri og informasjon uavhengig

av hvilket program de måtte bruke. IFC fjerner da begrensningene som oppstår for ulike

fagdisipliner når de blir tvunget til å bruke et felles program (buildingSMART, u.å-a).

buildingSMART Data Ordbok (bSDD) – IFD

Et stort hinder for internasjonalt samarbeid mellom ulike aktører, er at forskjellige land

bruker andre benevninger for å definere detaljer. Eksempelvis kan det være dørbredde.

Noen land definere dørbredde som avstanden mellom ytterkanten på dørkarmene, mens

andre definerer denne som avstanden mellom innsiden av dørkarmene. buildingSMART har

utviklet bSDD, som er en dataordbok for ulike BIM-programvarer. bSDD tar hensyn til slike

ulikheter, og sørger for at informasjonsflyten ikke endrer seg selv ved internasjonalt

samarbeid. Dette medfører at man ikke vil miste data når man overfører sin BIM til en aktør i

et annet land (buildingSMART, u.å-b).

buildingSMART Prosess – IDM

Et av formålene til buildingSMART, er at byggenæringen skal adoptere åpenBIM og integrere

det som en naturlig del i sine prosesser. IDM er en standard som skal sørge for å minske

terskelen for dette ved å dele erfaringer og beskrive nytten av åpenBIM gjennom hele

byggets levetid. IDM kan ses som en oversikt og veiledning for næringen. I praksis vil alle

prosesser og prosjekter ha sin egen unike karakteristikk. Målet er at disse

prosessbeskrivelsene skal være et godt utgangspunkt til videre arbeid og

informasjonsinnhenting spesifikk for den enkelte organisasjon, bruker og det enkelte

prosjekt (buildingSMART, 2011)

4.4.3 coBuilder

coBuilder er en privateid organisasjon

som arbeider med å forenkle samarbeidet

mellom de ulike aktørene involvert i

byggeprosessens mange faser, basert på

strukturert og nøyaktig data. coBuilders

misjon er å utvikle de beste

programvareløsninger for å kunne

Figur 19 - coBuilder logo

62

realisere en papirløs, nøyaktig og automatisert informasjonsflyt mellom alle aktører innenfor

byggenæringen, og samtidig få anerkjennelse som et nettverksknutepunkt for digital

produktdata (coBuilder, u.å-b).

coBuilder har til nå utviklet en rekke verktøy som kan bidra til å gi verden godt konstruerte

og godt forvaltede bygg og fasiliteter. Av disse verktøyene ble goBIM avdekket som den

mest sentrale for denne oppgaven. Det har også blitt valgt å se nærmere på

ProductXchange, PDT og PDS, som er standarder som skal sørge for at goBIM skal fungere

optimalt.

4.4.3.1 goBIM - Digitalisering av produktinformasjon

goBIM-systemet har blitt utviklet for å hjelpe produsenter og leverandører av varer med å

digitalisere informasjon om sine produkter. En av egenskapene til goBIM er at det er

kompatibelt med blant annet bSDD, IFC-formatet og andre åpne verktøy (CoBuilder).

Systemet har også støtte for flesteparten av de største modelleringsprogrammene, og

jobber stadig med å øke støtten til mindre kjente programmer.

PDT og PDS

Som en standard for hvordan vareinformasjon skal digitaliseres, har coBuilder utviklet

“Product Data Templates” (PDT), som er en mal på hvordan produsenter og leverandører

skal fylle produktdata. En ferdig utfylt PDT kalles et “Product Data Sheet” (PDS).

Informasjonen i PDSen kan leses direkte ved bruk av BIM (CoBuilder, 2017a). PDS knyttet til

openBIM sørger for et potensielt godt samarbeid mellom internasjonale aktører, da det ikke

er behov for oversetting og ingen mulighet til å mistolke informasjon. PDS kan også brukes i

forbindelse med ulike digitale områder i næringslivet, som varehandel, nettbutikk, m.m.

(Vedlegg G, s. 11)

Ettersom PDS er digital vareinformasjon, kan den kobles til generiske produkter i BIM. Denne

informasjonen gjør det mulig å benytte BIM til nødvendige kalkulasjoner av pris, BREEAM-

og brannklassifiseringer, samt oppsett av FDV i BIM-modeller.

63

Figur 20 - BIMifiser dine data, kontroller og del

Figuren illustrerer at man som en produsent kan legge sine produktdata inn i goBIM.

Informasjonen gjøres tilgjengelig for ulike BIM-formater og kan enkelt kobles til generiske

produkter i BIM-modellen (coBuilder, u.å-a).

ProductXchange

coBuilder tilbyr et system for å distribuere lovpålagt produktdokumentasjon vedrørende

ytelseserklæringer, sikkerhetsdatablad, monteringsanvisninger, miljødokumenter, BREEAM

og EPD. Systemet heter ProductXchange og baserer seg på goBIM-databasen (CoBuilder,

2017b). Med andre ord er ProductXchange et system hvor du kan dele PDSer med andre

profesjonelle, og et sted der de kan få tilbakemelding på om de har tilstrekkelig informasjon i

henhold til lovverket.

Lars Fredenlund, administrerende direktør i coBuilder, sier dette om ProductXchange:

goBIM brukes av ProductXchange. Alle de store entreprenørene bruker

productXchange når de ønsker å sette fokus på innsamling av produktinformasjon og

kjemikalieinformasjon. ProductXchange er en bransjeløsning hvor man kan samle inn

informasjon fra alle de ulike aktørene som er på en byggeplass. Dette produktet blir

ofte brukt for å løse dokumentasjonsutfordringer (Fredenlund, 2017).

64

4.4.3.2 Hvordan utfylle PDS til bruk i goBIM.

Figur 21 - PDT i GoBIM (14.04.2017) (International, 2016)

Det hele starter med at en produsent/leverandør/entreprenør oppretter en bruker på

goBIM sin nettside. Nettsiden fungerer som en lagringsplattform hvor alle PDSer blir lagret

og kontrollert av coBuilder for at kvaliteten skal være god nok. De som ønsker å legge ut en

PDS i goBIM følger en PDT for å sørge for at informasjonen skal bli lagt inn riktig. PDT

varierer ettersom hva slags type produkt som legges inn (International, 2016).

Figur 22 - Produktliste i GoBIM (13.04.2017) (International, 2016)

65

Den utfylte PDTen legges inn i systemet med alle de andre produktene som har blitt lagt til.

Som prosjekterende, leverandør eller entreprenør, er dette et sted man kan finne

produktdataen til produkter som er til interesse. Produktdata kan lastes ned på Excel, PDF,

eller BIM-programmer som Revit (International, 2016).

Figur 23 - Pluggin til Revit (14.04.2017) (International, 2016)

I f.eks. Revit, kan man laste ned “goBIM Revit Plugin”. Pluginen gjør det mulig å utveksle

informasjon med goBIM sine nettsider, og lage spesifikke objekter i Revit med

vareinformasjon som har tilknytning til PDSen (International, 2016).

Figur 24 - Eksempel på en ferdig utfylt PDT (14.04.2017) (International, 2016)

66

4.4.4 Norsk Byggtjeneste

Norsk Byggtjeneste er den største

leverandøren av produkt- og

kunnskapsbasert informasjon mellom

aktører i byggenæringen. De setter

standarden for transaksjon og

dokumentasjon i hele verdikjeden, og

tilrettelegger for økt samhandling

(Byggtjeneste).

Norsk Byggetjeneste har en unik posisjon i markedet, da de eies av Byggevareindustriens

Forening (BVI), Bygningsartikel-Grossisternes Forening’s Fond (BGF) og Virke

Byggevarehandel. Dette gir de lett tilgjengelig informasjon både om produkter og lover,

samt hva som er problematisk i dag. De mener blant annet at det er vanskelig å finne

informasjon for forbrukerne på grunn av mye manuelle oppslag og kompliserte

søkeprosesser. Det er også vanskelig å vite om produktdokumentasjonen er oppdatert,

nøytral og etterrettelig (Byggtjeneste, u.å-b).

Ved å innovere og utvikle tjenester, ønsker Byggtjeneste å effektivisere byggenæringen.

Databasen Norsk Byggevarebase (NOBB) og Byggtjenesteportalen er tjenester som skal

tilrettelegge for effektiv transaksjons- og informasjonsutveksling gjennom hele verdikjeden

(Byggtjeneste).

4.4.4.1 Norsk Byggevarebase – NOBB

I databasen NOBB ligger produktinformasjon om alle byggeprodukter. I NOBB lagrer

byggevareprodusenter all nødvendig produktinformasjon og dokumentasjon som er

lovpålagt og som kan være til interesse for aktører. Informasjonen holdes oppdatert, og

tidligere lovbestemmelser er også tilgjengelig. NOBB har en standard for hvordan

informasjonen skal legges inn, for å sørge for at det skal være mulig å videreutvikle

teknologien. Databasen inneholder en mal for å hjelpe produsentene, slik at det blir

tilstrekkelig utfyllende informasjon om produktene.

Byggtjeneste sine egne opplysninger rundt NOBB:

NOBB er byggenæringens felles informasjon og produktportal. Her finner du

produktinformasjon og dokumentasjon – strukturert og standardisert. Med tjenesten

Figur 25 - Byggtjeneste logo

67

NOBB uten pris gis det tilgang til over 900 000 kvalitetssikrede artikler med oppdatert

informasjon kostnadsfritt. All data kan eksporteres og benyttes i eksterne

dataløsninger I NOBB registreres produktdata som grunndata, pris, miljø- og

produktdokumentasjon, bilder og produktegenskaper (Byggtjeneste).

4.4.4.2 ByggDok

Store og omfattende byggeprosjekter må holde styr på hundrevis av forskjellige byggevarer.

Det blir da problematisk å samle inn all nødvendig dokumentasjon og informasjon, selv med

tjenester som NOBB. Norsk Byggtjeneste har utviklet ByggDok som skal sørge for å

automatisk samle inn den nødvendige produktinformasjon fra NOBB.

ByggDok samler inn dokumentasjon fortløpende til ditt prosjekt basert på dine innkjøp via

faktura eller butikk (inkludert elektronisk handel), og systematiserer relevant

dokumentasjon til de ulike stadiene i byggeprosjektet (Byggtjeneste).

4.4.4.3 ECOproduct

Miljøvennlighet har blitt et viktig tema. Utslipp av farlige klimagasser og stort forbruk av

naturressurser forandrer miljøet og livet på jorden. ECOproduct, som er et verktøy utviklet

av byggtjeneste, er med på å klassifisere produkter basert på deres miljøpåvirkning.

ECOproduct vurderer produkter basert på påvirkning av inneklima, miljøskadelige stoffer,

ressursbruk og drivhuseffekt. Hensikten bak ECOproduct er å gjøre det lettere for aktører å

bevisst velge produkter som er fordelaktig for både miljø og klima (Byggtjeneste, 2016).

Verktøyet gjør det lettere å sammenligne produkter, og blir benyttet av BREEAM-NOR som

krav til sertifisering av bygg i forhold til materialvalg.

Figur 26 - ECOproduct (Byggtjeneste, u.å-a)

68

Avdelingssjef for Applikasjoner og IKT, André Ruud mener at det er behov for informasjon på

tre nivåer i BIM:

1. Data for produktsøk og valg av riktige produkter – koble faktiske produkter til

generiske produkter i BIM-modeller

2. Kalkulasjon av ytelser på bygget – krever at man har data på de faktiske varene.

Målsetningen er at dette skal kunne gjøres av modellen når varedata er “importert”

3. Produktdokumentasjon i BIM-modellen gjennom byggefasen, i forvaltningsfasen og i

avhendingsfasen av bygget.

(Vedlegg H, s. 17)

4.4.5 Sammendrag av aktører og definisjon av digital vareinformasjon

Ut ifra de funnene som har blitt avdekket i dette kapittelet, har det nå blitt utarbeidet en

definisjon av hva digital vareinformasjon er. Definisjonen vår er basert på hva ulike aktører i

dag arbeider med.

GS1 Norway

GS1 Norway jobber mot å bedre vare- og informasjonsflyt i verdikjeder. De utvikler

standarder som gjør digital vareinformasjon tilgjengelig i handel og andre prosesser. GS1

Norway gjør nyttig informasjon som lokasjon, vekt, pris, eller annen ønskelig informasjon om

varer, tilgjengelig digitalt.

coBuilder

coBuilder ønsker, i likhet med GS1 Norway, å forenkle samarbeidet mellom de ulike

aktørene involvert i byggeprosessens mange faser, ved å digitalisere vareinformasjon. I

motsetning til GS1 Norway, er coBuilder mer opptatt av å digitalisere hvert enkelt produkt

og komme med detaljert informasjon om produktene som: materialegenskaper, mengde,

pris, BREAAM-karakter, dokumentasjon o.l.

Norsk Byggtjeneste

Norsk Byggtjeneste er en organisasjon som har stor eierside fra byggevarehus. Byggtjeneste

og coBuilder har nøyaktig det samme formålet, altså å digitalisere vareinformasjon for å

bidra til å effektivisere handel.

69

buildingSMART

buildingSMART er en interesseorganisasjon som ønsker å bedre samhandling i

byggeprosjekter. De arbeider ikke direkte med vareinformasjon, men utvikler løsninger der

vareinformasjon står sentralt. Verktøy som IFC og åpenBIM er nødvendige for å optimalisere

informasjonsflyten mellom de digitale løsningene fra GS1, coBuilder og Norsk Byggtjeneste.

Definisjon på digital vareinformasjon

Aktørene jobber ut fra ulike vinkler og problemstillinger, men de har alle det samme

formålet: å bedre tilgjengelig informasjon og samhandling i digitale plattformer.

Med utgangspunkt i en kombinasjon av aktørenes definisjon av digitalisering av

vareinformasjon, har vi laget vår egen definisjon: informasjon tilhørende varer som er

tilgjengelig på digitale plattformer.

70

5 Diskusjon

5.1 FS6: Kan digital vareinformasjon bidra til å øke flyteffektiviteten og ha en positiv

miljøpåvirkning på dagens byggeprosesser?

Ved å bruke fundamentet fra funnene i de andre forskningsspørsmålene, har det blitt

undersøkt hvordan flyteffektiviteten i et byggeprosjekt påvirkes. Utfordringene som ble

avdekket i FS2 (s. 31) har blitt gransket nærmere, og bruke FS3 (s. 44) har blitt benyttet til å

beskrive prosessene i en mer detaljert grad. Deretter har det blitt sett på hvordan

teknologien og de digitale verktøyene fra FS5 (s. 55) vil påvirke flyteffektiviteten og miljøet,

basert på teorien fra FS1 (s. 10) og FS4 (s. 54).

I beskrivelsen av nåtidens og fremtidens byggeprosesser har det blitt innført prosesskart

som er utarbeidet basert på teorien og funnene i denne oppgaven. Disse prosesskartene

danner et visuelt bilde av hvordan prosesser utføres i dag og hvordan de kan bli utført i

fremtiden, ved bruk av de digitale løsningene presentert tidligere (s. 55). Deretter har de to

prosessene blitt sammenlignet, og flyteffektivitetens forbedringspotensial har blitt analysert.

I sammenligningsdelen har en tallfestet karakter blitt tildelt hver av de ulike formene for

sløsing som reduseres. Vektingen vurderer hvor stor påvirkning de digitale løsningene vil ha

på flyteffektiviteten. Løsningenes påvirkning på miljøet vurderes individuelt.

Tallene går fra 0 - 2 der:

0 = Ingen/neglisjerbar påvirkning

1 = Lav påvirkning

2 = Signifikant påvirkning

71

5.1.1 Sammendrag

Her foreligger oppsummeringen av diskusjonsdelens resultat. Hensikten er å gjøre det lettere å forholde seg til funnene i dette kapittelet. I den første tabellen oppsummeres det hvordan flyteffektiviteten påvirkes. Den andre tabellen oppsummerer miljøets påvirkning.

Flyteffektivitet

Figur 27 - Oppsummering av påvirkningen på flyteffektiviteten

Det oppdages en stor reduksjon av feil/avvik for tilnærmet alle de ulike prosessene. Reduksjon av feil og avvik har en ringvirkning som starter i prosjekteringsfasen ved at informasjonsflyt og samhandling blir mer presis og enklere. Det åpner seg for deling av nøyaktig data mellom alle aktørene, som fører til lavere forekomster av feilbestillinger og -leveranser, samt økt nøyaktighet i utførelsen av mottakskontroll. Bruk av digital vareinformasjon fører til en reduksjon av sløsing ved å forenkle komplekse prosesser. Hovedsakelig skyldes dette at manuelle og analoge utførelser vil kunne bli utført digitalt, som fjerner flaskehalser og frigjør arbeidere fra å gjøre ikke-verdiskapende arbeid. Mer nøyaktig data i form av digital vareinformasjon, fører til at man opererer med mer presis informasjon i alle prosesser i et byggeprosjekt. Mer presis informasjon fører igjen til reduksjon av venting og bevegelse, da man kan planlegge i en mer detaljert grad. Graden av reduksjon for overproduksjon, lagerbeholdning og transport kan ses på som neglisjerbar. Årsaken til dette er at disse formene for sløsing er mer relevant for samlebåndsproduksjon.

72

Miljø

Figur 28 - Oppsummering av påvirkning på miljøet

En reduksjon av sløsing via feil og avvik vil ha en positiv påvirkning på miljøet. Mindre materialsvinn, færre feilleveranser og lavere forekomst av omarbeid er alle gevinster som skyldes mer nøyaktig data via digital vareinformasjon. God samhandling tidlig i prosjekteringsfasen gir mulighet til å gjøre materialsøk basert på spesifikke egenskaper. Prosjekterende får mulighet til å velge materialer som er lite bearbeidet eller fraktet over større distanser. Bruken av digital vareinformasjon gjør det enklere å unngå unødvendig lagerbeholdning. Stor lagerbeholdning fører til en hyppigere forekomst av svinn og bortkomne materialer.

73

5.1.2 Prosjektering

5.1.2.1 Bestilling

Nåtid

Figur 29 - Prosesskart som viser Bestillingsprosessen Nåtid

Bestillinger blir i de aller fleste tilfeller utført via enten e-post eller telefon. E-post- og

telefonbestillinger mangler ofte presis nok informasjon til å sende korrekte leveranser. Det

forventes ofte at bestillingsansvarlig har erfaring med en rekke produkter fra noen faste

leverandører, slik at de kan ta raske beslutninger på materialvalg. Dette fører til en tendens

hvor man benytter seg av de samme materialene på flere prosjekter, da man ikke har

kjennskap til alle tilgjengelige materialer. Menneskelige relasjoner er viktig og de ulike

partene er derfor ikke så opptatt av å kontrollere forsendelser eller mottak, da de vet at den

andre parten står for feilen om det måtte oppdages. Dette går utover nøyaktigheten på

bestillinger, og øker både kostnader og svinn. Man er avhengig av å hele tiden ha tilgjengelig

materialer på byggeplass, for å ha en kontinuerlig flyt i produksjonen. Ettersom byggeplasser

har begrenset lagringskapasitet, er man avhengig av mange små forsendelser istedenfor få

leveranser med mye materialer. Bestillinger skjer da underveis i prosjektet, og man er

avhengig av å vite status på produksjon av de bestilte materialene. Bestillingsansvarlig må ta

kontakt med leverandør, som igjen må kontakte produsenten. Dette er tidkrevende og

tungvint, og ofte får man ikke svar før det har gått en stund.

74

Fremtid

Figur 30 - Prosesskart som viser Bestillingsprosessen Fremtid

Ved å bruke den universale BIMen, som benytter IFC-formatet, har alle aktørene tilgang til

modellen. Bestillingsansvarlig får en rekke valgmuligheter når han/hun skal velge ut

materialer, via coBuilder sin integrerte plugin. Man kan gjøre materialsøk basert på kriterier

som dimensjon, u-verdi, brannklasse, pris og andre egenskapskrav fra byggherren.

Byggtjeneste sitt ECOproduct-verktøy hjelper ansvarlig å være bevisst på miljøpåkjenningene

fra de ulike produktene. bSDD gjør det mulig å handle varer internasjonalt, da den passer på

å automatisk oversette egenskapene mellom landegrenser. Entreprenøren sender den

ferdige BIMen til vareleverandøren, via IFC, som en bestilling. Leverandøren har mulighet til

å bruke den i sine egne programvarer da den er på IFC-format. Varehuset kontrollerer

bestillingen, og da BIMen er i 4D, deler de den opp slik at man kan spare plass på

byggeplassen. Leverandøren vil kontinuerlige sende varer når de ser at det trenges i BIMen

som kontinuerlig blir oppdatert. Entreprenøren har full kontroll over hvor varene befinner

seg i verdikjeden, og kan planlegge fremdrift basert på når produktene er ferdig produsert,

da produsent benytter seg av EPCIS.

75

Sammenligning og vurdering

1. Overproduksjon: Ved færre feilbestillinger vil riktige materialer ankomme byggeplass.

Man reduserer dermed forekomsten av feilproduserte og feilleverte varer.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 1

- Miljø: 2

2. Bevegelse: Ved at bestillingsansvarlig hele tiden har oversikt over hvor materialene i

verdikjeden befinner seg, slipper de å kontakte leverandøren for å kjenne til status. Man

eliminerer dermed unødvendig bevegelse av informasjon.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 1

- Miljø: 0

3. Feil/Avvik: Man reduserer feil/avvik ved at alle bestillinger vil ha større nøyaktighet da de

kontrolleres av begge parter. Man unngår å motta feil varer på byggeplassen, som både

er tidssparende og positivt for miljøet ettersom man slipper å sende nye leveranser.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 2

- Miljø: 2

4. Venting: Ved bruk av EPCIS vil man alltid ha kontroll på hvor materialene befinner seg i

verdikjeden, og man kan planlegge fremdrift basert på dette. Forekomsten av a tet

prosjekts fremdrift stopper pga. manglende materialer, minsker også grunnet en

reduksjon av feilleveranser.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 1

- Miljø: 0

5. Lagerbeholdning: Ved forhindring av et prosjekts fremdrift, må materialer lagres

spontant på byggeplass. Lagrede materialer kan da bli ødelagt, og nye materialer må

bestilles. Ved automatiske bestillinger vil dette ikke lengre være et problem ettersom

bestilling da vil inneholde all nødvendig informasjon.

76

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 1

- Miljø: 1

6. Transport: Færre feilleveranser fører til at man ikke trenger å sende ekstra leveranser til

byggeplass for å supplere med manglende materialer.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 1

- Miljø: 2

7. Komplekse prosesser: Bestillingsprosessen kan være kompleks når man ser på hvor

analog den er, og at ting tar lang tid. Ved bruk av disse løsningene vil hele prosessen bli

mer automatisert. Dette fører til at man eliminerer bruk av tid på ikke-verdiskapende

arbeid, som f.eks. å bruke tid på å få kontakt med leverandør, og bruke lang tid på å

sende en detaljert e-post der all informasjon om bestillingen skal ligge.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 2

- Miljø: 0

77

5.1.2.2 Leveranse

Nåtid

Figur 31 - Prosesskart som viser Leveranseprosessen Nåtid

Planlegging av leveranser skjer ofte basert på antagelser, da det i dag blir bestilt via e-post

eller telefon. På grunn av uspesifikk og manglende informasjon hender det ofte at

leveransen ikke blir korrekt. Leverandør sender mail i forveien når varene forlater varehuset,

men har ikke mulighet til å sende nøyaktig informasjon om hvor transportbilen befinner seg,

og når den ankommer byggeplassen. Dette øker tidsrommet for ankomsten, og dermed

usikkerheten til leveransen. Ofte sender bestillingsansvarlig bestillingen for sent, som fører

til at leverandøren må sende en ekspressleveranse. Dette øker kostnadene for

entreprenøren. På større byggeplasser har det vært problematisk med at varene blir levert

til feil lokasjon på selve byggeplassen. Det hender derfor ofte at varebilen må utføre dobbelt

arbeid ved å transportere varen til riktig mottakspunkt. Dersom leveransen ankommer

byggeplassen, og det oppdages ved mottakskontrollen at leveransen inneholder feil

materialer, må sjåføren dra tilbake til leverandøren og hente de ønskede materialene.

78

Fremtid

Figur 32 - Prosesskart som viser Leveranseprosessen Fremtid

Man kan, ved å benytte seg av EPCIS, ha kontroll over hvor varene befinner seg og i hvilken

prosess de befant seg da de sist ble observert. Aktørene på byggeplassen unngår å bruke

unødvendig tid på å vente på leveransen. Ved å arbeide på denne måten, vil de kunne bruke

mer tid på verdiskapende arbeid. GLN koblet med åpenBIM gjør det mulig å koble en unik

lokasjon på materialene, slik at sjåføren vet nøyaktig hvilket mottakspunkt på byggeplassen

det skal leveres materialene til. Man kan være så spesifikk med GLN som man vil. Et

eksempel på dette kan være et skoleprosjekt. Man kan f.eks. feste GLN til skolekjøkkenet. Da

vil sjåføren vite nøyaktig hvor skolekjøkkenet er og kan dermed levere alle materialene på

korrekt sted.

Sammenligning og vurdering

1. Overproduksjon: Ingen/Neglisjerbar påvirkning

2. Bevegelse: Når leveranser blir levert direkte til korrekt lokasjon, ved bruk av GLN, unngår

man unødvendig materialbevegelse. Dette reduserer sløsing av tid da man ikke trenger å

79

flytte materialene lange avstander for montering og mellomlagring.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 2

- Miljø: 0

3. Feil/Avvik: Ved å innføre GLN vil antall feilleveranser blir redusert ved at det blir enklere

for leverandøren å levere varene til rett sted.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 2

- Miljø: 0

4. Venting: Ved å sikre at leveranser ankommer riktig lokasjon på byggeplass, unngår man å

vente på materialer. Ved korrekt leveranselokasjon vil man, ved å benytte seg av Just In

Time, kunne ta i bruk materialene umiddelbart etter en levering.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 2

- Miljø: 0

5. Lagerbeholdning: Ved at sjåføren leverer varene på rett sted på byggeplassen med en

gang unngår man å ha et eget varelager på byggeplass. Dette er spesielt aktuelt ved Just

In Time. Dette reduserer sløsing av tid på å lete frem de aktuelle varene som er lagret,

samt svinn i form av ødelagte materialer.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 1

- Miljø: 1

6. Transport: Ved spesifikke mottakspunkter, unngår man unødvendig kjøring for å lete

etter korrekt lokasjon for leveranse.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 1

- Miljø: 1

7. Kompleks prosess: Leveranseprosessen vil bli mindre kompleks ved at man ikke trenger å

bruke unødvendig mye tid på å ta kontakt med leverandøren for å vite status på

80

produksjon/leveranse. Ved å benytte seg av GLN gjør man også leveransen enklere for

sjåføren, som enklere vet nøyaktig hvor varene skal leveres.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 1

- Miljø: 0

5.1.2.3 Informasjonsflyt og samhandling

Nåtid

Figur 33 - Prosesskart som viser Informasjonsflyt og Samhandling Nåtid

Informasjonsflyt og samhandling gjelder for alle prosessene i et byggeprosjekt. Mange av

prosessene lider i dag av analoge løsninger for deling av informasjon. Informasjon deles

oftest på e-post, telefon eller ved direkte kommunikasjon. Misforståelser oppstår mellom

aktører på grunn av dette, og kan føre til feil senere i prosjekter som en konsekvens av

81

dette. Byggebransjen lider av manglende kompetanse og uenighet i hvilke løsninger som skal

tas i bruk, noe som hindrer effektiv samhandling. Mange ulike arbeidsverktøy og plattformer

krever at aktørene blir enige om å bruke de samme. Dette skaper ofte begrensninger

ettersom verktøyene ikke er like egnet for alle fagene, og heller ikke alle aktørene har like

stor kjennskap til det. Manglende informasjon og dårlig samhandling forekommer ofte som

følger av dette. Det benyttes ofte manuelle strategier der det blir brukt f.eks. post-it lapper

for å planlegge fremdrift, eller ved å revidere byggetegninger for at det skal stemme med de

andre fagene.

Fremtid

Figur 34 - Prosesskart som viser Informasjonsflyt og Samhandling Fremtid

Da aktørene arbeider i en BIM som benytter seg av IFC-formatet, har de enkelt muligheten

til å samarbeide. Aktørene benytter seg av ulike modelleringsprogram, og planlegger

fremdriften i 4D-BIM. Det blir lettere for alle fagene å gjøre endringer i modellen, og å følge

prosjektets fremdrift via kontinuerlig oppdateringer i modellen. Fagene har mulighet til å

kommentere, snakke og diskutere inne i modellen. Ved bruk av digitalisert vareinformasjon i

goBIM (s. 62) eller NOBB, kan bestillingsansvarlig hente ut bestillingslister som allerede

82

inneholder all nødvendig produktinformasjon. Leverandøren blir varslet automatisk og kan

hente bestillingslisten ut fra BIMen. Leverandøren vil også få beskjed dersom det

forekommer endringer i prosjekteringen som fører til en endring i bestillingen av materialer.

Sammenligning og vurdering

1. Overproduksjon: Ved å sende bestillinger via BIM, reduserer man antall feilbestillinger i

et prosjekt. At leverandør og produsent til enhver tid har kontroll på hvilke materialer

som trengs i et prosjekt gjør det mulig å produsere nøyaktig de materialene som trengs.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 1

- Miljø: 2

2. Bevegelse: Aktørene unngår å kontakte hverandre på telefon/e-post, og kan heller hente

informasjon i BIMen. Dette fører til en reduksjon i sløsing av tid.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 1

- Miljø: 0

3. Feil/avvik: Ved å benytte seg av åpenBIM og goBIM vil feil/avvik, som en følge av bedre

informasjonsflyt, bli redusert. Prosjektet vil da redusere sløsing av tid, materialer og

kostnader.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 2

- Miljø: 2

4. Venting: Ved at de mange aktørene i et prosjekt ikke er bundet til å jobbe i programmer

de har liten erfaring med, og heller arbeider via åpenBIM, vil de prosjekterende kunne

arbeide i det programmet de føler seg mest komfortabel med. Dermed går

prosjekteringsfasen fortere.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 1

- Miljø: 0

83

5. Lagerbeholdning: Ingen/neglisjerbar påvirkning

6. Transport: Ingen/neglisjerbar påvirkning

7. Kompleks prosess: Når aktørene samarbeider via samme modell, og dermed slipper å

kontakte hverandre for å få informasjon, vil hele prosjekteringsprosessen effektiviseres

og gjøres enklere for alle parter. Man reduserer da bruk av tid på unødvendig arbeid.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 2

- Miljø: 0

5.1.3 Byggeplass og logistikk

5.1.3.1 Mottak og kontroll

Nåtid

Figur 35 - Prosesskart som viser Mottak og Kontroll Nåtid

84

Mottak og kontroll lider av stor unøyaktighet, dårlig planlegging og dårlig oppfølging. Det er

kun 33 % av varene som ankommer en byggeplass som blir kontrollert. Feil oppdages ofte

for sent som en følge av dette. En av grunnene til at kontroll nedprioriteres er fordi dette tar

lang tid med dagens løsninger, og forsinker de andre prosessene. Mottak er derfor viktig å få

utført raskt, og kan oppfattes som en flaskehals (s. 1) ettersom det er en oppgave som ved

forsinkelse vil utsette hele prosjektet. Dermed oppstår det unødvendig svinn og omarbeid på

byggeplassen. Følgeseddelen blir som regel levert på papir. Følgeseddelen blir vanskelig å

holde styr på over tid ettersom det er ikke prioriteres å lage et oversiktlig system for disse.

Dette blir i dag løst ved at det er en sterk relasjon mellom leverandører og entreprenør som

bygger på tillit. For at denne tilliten skal opprettholdes, løper aldri leverandøren vekk fra

ansvaret ved feil i leveranse. Mangelfull kontroll kan føre til at feil materialer blir montert,

ved at det ikke oppdages. Monterte materialer med uegnede egenskaper kan få fatale

konsekvenser. Over tid resulterer dårlig mottakskontroll i økte kostnader, og sløsing av både

tid og ressurser.

Fremtid

Figur 36 - Prosesskart som viser Mottak og Kontroll Fremtid

Ved å merke alle varene med EPC-aktiverte RFID-brikker, kan man raskt kontrollere om det

er korrekt kvantum og riktige materialer som er blitt mottatt. Ettersom denne prosessen er

rask og enkel vil alle byggeprosjekter ha en kontrollgrad på nærmere 100 %, uten at det

85

skaper forsinkelser for de påfølgende prosessene. Bestillingen som har blitt utført via

åpenBIM inneholder en bestillingsliste som sjekkes mot de mottatte varene.

ProductXchange, som også er koblet til BIMen, sørger for at RFID-skanneren varsler om varer

som krever særskilt håndtering. Forsendelser som har blitt kontrollert og mottatt, blir

automatisk oppdatert i BIMen og tilhørende informasjon om materialer blir automatisk

lagret. Det blir også varslet om informasjon for plassering av varene inne på byggeplassen.

Håndverkerne har mulighet til å skanne SSCCen som ligger i Strekkoden. Slik har de mulighet

til å få GLN til forsendelsen.

Sammenligning og vurdering

1. Overproduksjon: Ingen/neglisjerbar påvirkning

2. Bevegelse: Unødvendig bevegelse av materialer reduseres ved at materialene plasseres

riktig første gangen. I tillegg reduseres bevegelsen av informasjon ved at håndverkerne

slipper å spørre andre hvor varene skal bli plassert. Ved bruk av SSCC, GTIN og GLN

reduseres også faren for at svinn oppstår ved at varene blir skadet ved forflytning på

byggeplassen.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 1

- Miljø: 1

3. Feil/Avvik: Omarbeid reduseres ved at man unngår å montere og motta feil varer slik at

man slipper å sende de tilbake. Man unngår også dobbeltarbeid ved at man senere

slipper å kontrollere om man mottok riktig varer når feil oppstår.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 2

- Miljø: 2

4. Venting: Dagens mottakskontroll kan ses på som en flaskehals, som vil bli eliminert,

ettersom den blir utført raskere da man tar i bruk RFID-skanneren.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 2

- Miljø: 0

86

5. Lagerbeholdning: Usikkerheten ved lagerbeholdning reduseres ettersom man unngår

mellomlagringer på byggeplassen og unødvendige kostnader i form av ekstra

logistikkarbeid. Utfordringer ved uegnede lagringsplasser blir også redusert.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 1

- Miljø: 1

6. Transport: Ingen/neglisjerbar påvirkning

7. Komplekse prosesser: Kompleksiteten i mottak og kontroll vil bli redusert ved at man

ikke trenger å kontrollere leveransen fysisk ettersom alt blir kontrollert automatisk mot

bestillingslisten i BIM.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 2

- Miljø: 0

87

5.1.3.2 Uorden

Nåtid

Figur 37 - Prosesskart som viser Uorden Nåtid

Store mengder av dagen brukes til å lete etter materialer og utstyr på byggeplassen.

Håndverkerne må lete på mellomlagringspunktene der de tror pakkene har blitt plassert

etter mottaket. Når utstyret og materialene til slutt blir lokalisert, må det flyttes til det

området ved der det skal bli brukt eller montert. Det hender at materialer tar skade på

grunn av uegnede lagringsforhold over lengre tid, eller at det oppstår svinn ved at

materialene forsvinner grunnet tyveri eller andre årsaker. Det er ofte trange forhold på

byggeplassene, og det blir ikke tilrettelagt for en effektiv fremdrift. For å ta hensyn til dette i

dag blir det ofte brukt ekstra kostnader på logistikkarbeid. Varer blir lagret mellom de ulike

produksjonsstedene. Det hender at varene blir mellomlagret på feil sted som en følge av at

man ikke vet hvilke materialer man har mottatt.

88

Fremtid

Figur 38 - Prosesskart som viser Uorden Fremtid

Allerede i prosjekteringsfasen ble det satt opp RFID-skannere på byggeplass, og plasseringer

av brakkerigger og større maskinere har blitt plassert med kortest avstand til

produksjonsstedet. Alt utstyret som skal bli brukt har blitt merket med en RFID-brikke. Slik

har alle på byggeplassen kontroll på hvor utstyret befinner seg og om det er i bruk.

Håndverkerne skanner pallens SSCC, og ser hva den inneholder, samt hvilken lokasjon den

har tilhørighet til. ProductXchange sørger for at monteringsanvisninger og

produktdokumentasjon lett kan hentes ved å skanne materialene.

Sammenligning og vurdering

1. Overproduksjon: Ved at man har overordnet kontroll på alle materialer på byggeplass,

unngår man å bestille materialer som senere lokaliseres på byggeplassen og tas i bruk.

Forbedringspotensial

89

- Flyteffektivitet: 1

- Miljø: 1

2. Bevegelse: Håndverkerne slipper å bevege seg unødvendig for å lete etter materialer og

frakte til bruksområdet. Slik sparer man både tid og krefter. Man reduserer også skader

på verktøy og utstyr som forsvinner. En gevinst av dette vil også være at man kan utføre

færre kranløft, noe som er positivt ettersom kranløft er forbundet med en stor risiko for

skader.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 2

- Miljø: 1

3. Feil/Avvik: Ingen/neglisjerbar påvirkning

4. Venting: Man reduserer tiden som håndverkere bruker på å vente på at materialer blir

plassert der de skal bli brukt. Dette fører til forsinkelser i de ulike fagdisiplinene. F.eks.:

malerne må vente på at elektrikeren blir ferdig før han kan begynne, men elektrikeren

er på etterskudd fordi han har brukt lang tid på å lokalisere materialer og utstyr.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 2

- Miljø: 0

5. Lagerbeholdning: Lagerbeholdningen blir redusert ved at man slipper å plassere varer

på mellomlagring. Man reduserer dermed usikkerhet, lagerkostnader og materialsvinn.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 2

- Miljø: 1

6. Transport: Unødvendig transport av overproduserte materialer unngås ettersom man

alltid har kontroll på materialene som befinner seg på byggeplassen.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 1

- Miljø: 1

90

7. Kompleks prosess: Ingen/neglisjerbar påvirkning

5.1.3.3 Mangelfull kommunikasjon og samarbeid

Nåtid

Figur 39 - Prosesskart som viser Mangelfull Kommunikasjon Nåtid

Det brukes unødvendig ressurser og tid til å sørge for at alle på byggeplassen får med seg

riktig informasjon. Selv om det brukes ekstra ressurser er det fremdeles problemer med

dårlig sikkerhetskommunikasjon. Dette prøver man i dag å løse ved å ansette en byggeleder

med en flerspråklig bakgrunn, slik at HMS-ansvarlig kan være sikker på at informasjonen blir

oversatt riktig. Dette er problematisk ved at man blir avhengig av byggeledere med denne

egenskapen, og begrenser antall mulige kandidater. Det er tidkrevende ved at man

kontinuerlig må oversette alle instrukser eller kontakte byggeleder fysisk eller over telefon.

Dette fører også til at arbeiderne ikke får et helhetlig overblikk over arbeidsoppgavene, noe

som resulterer i feil i produksjonsprosessen.

91

Fremtid

Figur 40 - Prosesskart som viser Mangelfull Kommunikasjon Fremtid

Ved å benytte seg av åpenBIM kan alle arbeidsbeskrivelsene bli oversatt til de nødvendige

språkene ved hjelp av bSDD. Ved å merke materialene med GTIN vil håndverkerne enkelt

kunne skanne disse ved bruk av NOBB- eller coBuilder-skanner og dermed få opp relevant

informasjon som sikkerhetsrutiner for montasje av hvert materiale. I tillegg vil en BIM som

benytter seg av de faktiske materialene som skal benyttes, og ikke bare generiske varer,

sørge for at informasjonsflyten ikke kun går gjennom byggeleder. Denne informasjonen vil

alle ha tilgang til via BIMen, som er tilgjengelig ved å ha en BIM-kiosk på byggeplassen. Slik

kan man sørge for at alle håndverkere får et helhetlig bilde av hele prosjektet.

Sammenligning og vurdering

1. Overproduksjon: Ingen/neglisjerbar påvirkning

92

2. Bevegelse: Ved å ha en BIM-kiosk på byggeplass, slipper de utenlandske håndverkerne å

bevege seg rundt på byggeplass for å finne byggelederen. Dette reduserer sløsing av tid

som går til ikke-verdiskapende arbeid.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 1

- Miljø: 0

3. Feil/Avvik: Man unngår at feil eller avvik oppstår ved at man forbedrer

kommunikasjonen, både direkte og indirekte. Arbeidere vil få et helhetlig bilde av

prosjektet, og vil kunne være mer bevisste på om noe blir montert feil slik at de kan

rapportere fra om dette i en tidlig fase. Materialsvinn reduseres ved at forbedret

kommunikasjon minsker forekomsten av feilmonteringer. Hyppigheten av skader på

byggeplass minskes også som en følge av lett tilgjengelig informasjon om sikkerhet.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 2

- Miljø: 0

4. Venting: Reduserer tid som går til ventingen ved at alle har kontroll på hvilke

arbeidsoppgaver som skal gjøres til enhver tid.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 2

- Miljø: 0

5. Lagerbeholdning: Ingen/neglisjerbar påvirkning

6. Transport: Ingen/neglisjerbar påvirkning

7. Komplekse prosesser: Det at man må kontinuerlig oversette de ulike

arbeidsbeskrivelsene, sikkerhetstiltakene og sørge for å dirigere alle arbeidere, fører til

unødvendig kompliserte prosesser. Dette er en av de beste eksemplene på dobbelt

arbeid, da man kunne unngått disse ved å bruke de forskjellige løsningene.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 2

- Miljø: 0

93

5.1.4 FDV-Dokumentasjon

Nåtid

Figur 41 - Prosesskart som viser FDV-Dokumentasjon Nåtid

Det er vanlig å hente produktdokumentasjon direkte fra leverandør. Totalt benytter 58 %

seg “i stor grad” av denne løsningen. Innsamling av dokumentasjon starter i noen tilfeller alt

for sent. Det blir leid inn selskaper for å ta seg av FDV-dokumentasjon hos enkelte

entreprenører. Jo større og mer kompleks et prosjekt er, desto større blir sannsynligheten

for feil og avvik. Noen aktører benytter papirformat av produktdokumentasjon. Fyldigheten

av dokumentasjonen blir ofte dårligere om man starter for sent med innsamling. Det er ikke

alle prosjekter hvor fyldigheten av FDV-dokumentasjon er tilstrekkelig. Dette betyr blant

annet at man ofte ikke har kontroll over helsefarlige produkter som har blitt brukt i ulike

bygg.

94

Fremtid

Figur 42 - Prosesskart som viser FDV-Dokumentasjon Fremtid

goBIM og NOBB sørger for at vareinformasjon er digital og brukes direkte i BIM. Når man

skal modellere et bygg i f.eks. Revit, modellerer man modellen med faktiske produkter. De

generiske objektene som benyttes i åpenBIM kobles til databasen goBIM eller NOBB, ved å

bruke GTIN som en produktidentifikator, som inneholder all vareinformasjon til faktiske

varer. ByggDoc, som er synkronisert med NOBB-databasen, samler opp nødvendig

dokumentasjon som er koblet til de spesifikke objektene. Når materialene endres,

oppdateres ByggDoc automatisk. Slik forsørger man seg at produktdokumentasjon blir riktig

i forhold til hva som er nødvendig slik at man ikke avviker fra kravet.

95

Sammenligning og vurdering

1. Overproduksjon: Ingen/neglisjerbar påvirkning

2. Bevegelse: All dokumentasjon tilhørende et byggeprosjekt lagres automatisk i BIM. Man

trenger da ikke å oversende utallige sider med dokumentasjon.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 1

- Miljø: 0

3. Feil/Avvik: Det er ikke uvanlig at det har vært rettssaker på grunn av feil eller avvikende

dokumentasjon. ByggDoc reduserer forekomsten av dette betydelig da all

dokumentasjon tilhørende et prosjekt lagres automatisk og systematisk.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 2

- Miljø: 0

4. Venting: Ved å ferdigstille FDV-dokumentasjon på en riktig måte ved bruk av ByggDoc,

slipper man omarbeid og forsinkelser. Man slipper dermed å vente med å overrekke

bygg til kjøper.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 1

- Miljø: 0

5. Lagerbeholdning: Ingen/neglisjerbar påvirkning

6. Transport: Ingen/neglisjerbar påvirkning

7. Komplekse prosesser: Kompleksiteten vil bli redusert ved å gjøre innsamlingen på

enkleste måte ved bruk av ByggDoc. Jobben med FDV-innsamling vil dermed forenkles

mye da dokumentasjonen trekkes direkte ut fra goBIM eller NOBB.

Forbedringspotensial

- Flyteffektivitet: 2

- Miljø: 0

96

6 Konklusjon

Mange av dagens prosesser i et byggeprosjekt medfører sløsing i form av ressurser og tid.

Basert på undersøkelser, kartlegginger og sammenligninger med andre bransjer, er mange

av prosessene i utdaterte og ineffektive. Dette fører til at store deler av tiden i

byggeprosjekter brukes på ikke-verdiskapende aktiviteter. Ved Lean-metodikk ønsker man å

redusere sløsing og dermed øke flyteffektivitet. En mulig løsning for å øke flyteffektivitet i et

byggeprosjekt er digital vareinformasjon: informasjon tilhørende varer som er tilgjengelig på

digitale plattformer.

Basert på erfaringene som under dette arbeidet har blitt opparbeidet, har tre store

hovedområder i byggeprosjekter blitt analysert, der det finnes utfordringer som fører til

sløsing og dårlig flyt. Disse områdene er: prosjektering, byggeplass og logistikk og FDV-

dokumentasjon. Man kan dele områdene i mindre, mer spesifikke prosesser. Felles for disse

prosessene er at de blir utført manuelt/analogt, fører til omarbeid og gir større usikkerhet.

De kan med andre ord oppsummeres som unødvendig komplekse og lite produktive. I tillegg

fører noen av dagens prosesser til unødvendige miljøpåkjenninger i form av materialsvinn,

feilleveranser og omarbeid, som hovedsakelig skyldes feil eller avvik.

Basert på vår sammenligning av dagens og fremtidens byggeprosess har det kommet frem at

man, ved å benytte digital vareinformasjon, vil øke flyteffektiviteten i ulike prosesser ved å

redusere ulike former for sløsing. Det største forbedringspotensialet ligger i reduksjon av

feil/avvik, venting, komplekse prosesser og bevegelse. Dette er sløsing som påvirker nesten

alle byggefaser. Digital tilgjengelig informasjon gjør det mulig å forholde seg til større

nøyaktighet og forenklede prosesser. Antall feilbestillinger og -leveranser minker som en

følge av dette. Ved bruk av åpenBIM med spesifikke materialer, oppnår man bedre og

sikrere informasjonsflyt ved at man slipper å oppdatere alle ledd manuelt i et byggeprosjekt

når noe endres. Kontroll og mottak på byggeplassen vil ikke lengre være en tidkrevende

prosess, som igjen fører til at man slipper å nedprioritere dette. Vareleverandør får tilgang til

informasjon om når det er behov for ulike materialer, og nøyaktige leveransepunkter inne på

byggeplassen. Dernest reduseres nødvendigheten av å gjøre kontinuerlige bestillinger

underveis i byggefasen, og venting på grunn av manglende materialer. Ettersom

håndverkerne slipper å lete etter materialer og flytte det til monteringsområdet, økes tiden

som går med til verdiskapende arbeid. Det blir også frigjort plass på byggeplassen da man

slipper å mellomlagre materialer. Mindre materialer på byggeplassen fører til redusert svinn

og en ryddigere og sikrere arbeidsplass. En åpenBIM med spesifikk informasjon om

materialer inneholder nødvendig dokumentasjon for håndtering og montering på flere språk

og en fremdriftsplan for bygget med arbeidsbeskrivelser for håndverkere. Dette vil direkte

97

redusere tid og bevegelse som går med på å finne byggeleder for informasjon. Når bygget

står ferdig stilt, vil nødvendig FDV-dokumentasjon være samlet opp i systemet. For det

første vil dette forenkle prosessen ved overlevering av bygget, da man slipper å bruke tid og

ressurser på å samle inn denne dokumentasjonen underveis og etter bygging. For det andre

vil det føre til mindre avvik og feil rundt dokumentasjon, som øker sikkerheten og minsker

kostnader for senere drifting, vedlikehold og utvikling. Alle disse faktorene sørger for å øke

flyteffektiviteten i et byggeprosjekt, og redusere sløsing av tid og ressurser.

Ut ifra forskningen som har blitt uført, og funnene som har kommet frem i denne oppgaven,

kan det konkluderes med at det helt klart vil gi store fordeler ved å digitalisere

vareinformasjon. Det kan dermed konkluderes med at det i meget stor grad er

hensiktsmessig å benytte seg av digital vareinformasjon i byggeprosesser.

98

6.1 Videre arbeid

Gjennom vår forskning har digital vareinformasjons påvirkning i ulike prosesser i

byggeprosjekter blitt undersøkt. GS1 Norway holder ofte kurs for interesserte aktører.

Denne oppgaven er utarbeidet som et oversiktlig bilde som GS1 Norway kan benytte som et

overbevisningsverktøy for å hjelpe interesserte aktører til å forstå gevinsten av å benytte seg

av digital vareinformasjon.

I denne oppgaven har byggeprosesser blitt kartlagt, og det har blitt forsket på hva som er

problematisk rundt disse prosessene. Det ble sett nærmere på hvilke verktøy som utvikles av

ulike aktører, som tar i bruk digital vareinformasjon. Realistiske scenarioer ble utarbeidet der

disse løsningene ble benyttet. Avslutningsvis ble disse scenarioene sammenlignet for å

kunne drøfte i hvor stor grad det vil være hensiktsmessig å benytte digital vareinformasjon i

byggeprosjekter. Dette har dannet et grunnlag som kan brukes til videre forskning på

digitalisering av byggebransjen.

I oppgaven har det ikke vært mulig å basere forbedringspotensialet på erfaringstall, da disse

ikke finnes grunnet manglende praksis. Forskning som har kartlagt forbedring ved bruk av

digital vareinformasjon i faktiske byggeprosjekter har dermed ikke blitt benyttet. Det vil

være interessant å sammenligne to tilsvarende byggeprosjekter, der det ene benytter seg av

digital vareinformasjon og den andre dagens metode.

Å ta i bruk digital vareinformasjon vil ha økonomiske konsekvenser. Blant annet vil det koste

penger å lære opp personell ved implementering av nye verktøy, og å få aktører til å bli

enige om å ta i bruk de samme metodene. Fra et økonomisk perspektiv, kan det derfor være

interessant å undersøke om digital vareinformasjon vil lønne seg i det lange løp.

i

7 Referanse (HSN), G. T. Ø. (2017). Produktivitet. Retrieved from https://snl.no/produktivitet Ahmadian, F. F., Akbarnezhad, A., Rashidi, T. H., & Waller, S. T. (2014). Importance of planning

for the transport stage in procurement of construction materials. . 466-473. Arbeidstilsynet. Asbest. Retrieved from

http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78164/ - Om_asbest Arbeidstilsynet. (2013). Tilstandsanalyse i bygg og anlegg. Retrieved from

http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=244408 Arbeidstilsynet. (u.å). Er du byggherre? Retrieved from

http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=227168 arbeidstilsynet, D. f. (2014, 2014). Krav til kommunikasjon og språk på bygge- og

anleggsplassen. Retrieved from http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=246085

Aveyard, H. (2014). Doing a literature review in health and social care: A practical guide: McGraw-Hill Education (UK).

Baudin, M. (2007). Working with machines: the nuts and bolts of lean operations with jidoka: CRC Press.

BEAst. (u.å-a). BEAst Label. Retrieved from http://www.beast.se/standarder/beast-label/ BEAst. (u.å-b). Effektivare-varuförsörjning. Retrieved from

http://www.beast.se/wordpress/wp-content/uploads/2013/11/Effektivare-varuf%C3%B6rs%C3%B6rjning_SBUF_2014.pdf

BEAst. (u.å-c). Om oss. Retrieved from http://www.beast.se/om-beast/ Bergsli, A. T. (2016). Arbeidsinnvandring i tall. Retrieved from

http://www.arbeidslivet.no/Arbeid1/Arbeidsinnvandring/forskning-om-sosial-dumping/

Bjerknessenteret. (2015). Naturens opptak av CO2 og avskoging. Retrieved from http://www.bjerknes.uib.no/artikler/fns-klimapanel/opptak-i-skog

Bokmålsordboka. (u.å). Bokmålsordboka. Retrieved from http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+generalisering&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge

Bryman, A., & Bell, E. (2015). Business research methods: Oxford University Press, USA. buildingSMART. (2011). Retrieved from

https://buildingsmart.no/sites/buildingsmart.no/files/oversikt_buildingsmart_norge_prosess_v0.5_0.pdf

buildingSMART. (u.å-a). buildingSMART Datamodell. Retrieved from https://buildingsmart.no/hva-er-apenbim/bs-datamodell

buildingSMART. (u.å-b). buildingSMART Dataordbok. Retrieved from https://buildingsmart.no/hva-er-apenbim/bs-dataordbok

buildingSMART. (u.å-c). Om buildingSMART Norge. Retrieved from https://buildingsmart.no/bs-norge

Bygg21. (2017). BYGG21-UNDERSØKELSE VISER AT PROSESSENE PÅ BYGGEPLASS ER LITE DIGITALISERT.

ii

Byggkvalitet, D. f. (u.å). Byggnett - En strategi for fremtidens digitale byggsektor. Retrieved from https://dibk.no/globalassets/byggnett/byggnett_rapporter/byggnett-strategi-1.0.pdf

Byggtjeneste. ByggDoc. Retrieved from http://byggtjeneste.no/byggdok/ Byggtjeneste. Informasjon til byggenæringen. Retrieved from http://byggtjeneste.no/om-

byggtjeneste/ Byggtjeneste. NOBB. Retrieved from http://byggtjeneste.no/nobb-norsk-byggevarebase/ Byggtjeneste. (2011). Om FDV-dokumentasjon. Retrieved from

http://byggtjeneste.no/Artikkelbilder/Produkter/Om FDV-dokumentasjon.pdf Byggtjeneste. (2016). ECOproduct. Retrieved from http://byggtjeneste.no/wp-

content/uploads/ECOproduct-metode_NO-1.pdf Byggtjeneste. (u.å-a). EcoProduct. Retrieved from

http://www.byggeportalen.no/EcoProduct - /Home

Byggtjeneste. (u.å-b). Informasjon til byggenæringen. Retrieved from https://www.sintefcertification.no/file/index/3026

California, U. o. (2017). Evaluate the quality and credibility of your sources. Retrieved from http://library.ucsc.edu/help/research/evaluate-the-quality-and-credibility-of-your-sources

CoBuilder. coBuilder sin bruk av bsDD. Retrieved from http://www.cobuilder.no/ordbok-for-bygg-bsdd/

CoBuilder. (2017a). Digitale produktdata er byggets DNA. Retrieved from http://www.cobuilder.no/kvaliteten-betyr-alt-naar-det-kommer-til-digitale-produktdata/

CoBuilder. (2017b). Om oss. Retrieved from http://productxchange.no/om-oss-cobuilders-misjon/

coBuilder. (u.å-a). BIMifiser dine bygningsdata. Retrieved from http://gobim.no/ coBuilder. (u.å-b). Om oss. Retrieved from http://www.cobuilder.no/om-oss/ Dahlum, S. (2015, 4. september). Validitet. Retrieved from https://snl.no/validitet DAK, S. M. (u.å). DAK. Retrieved from https://sirenmossdak.wordpress.com/dak/ Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter: Gyldendal akademisk. Damvad. (2013). Verdiskapingsanalyse av kystskogbruket København: Damvad. Donyavi, S., & Flanagan, R. (2009). The impact of effective material management on

construction site performance for small and medium sized constructions enterprises. Proceedings of the 25th Annual ARCOM Conference. 11-20.

DUbestemmer. (u.å). Ordliste. Retrieved from http://www.dubestemmer.no/ordforklaring Fauchier, D. (2013). Lean Construction Institute’s Last Planner System Scheduling. Forbes, L. H., & Ahmed, S. M. (2011). Modern construction: CRC Press. Formoso, C. T., Isatto, E. L., & Hirota, E. H. (1999). Method for waste control in the building

industry. Paper presented at the Proceedings IGLC. Fredenlund, L. (2017). Muligheter for digitalisering gjennom goBIM. Retrieved from

https://www.youtube.com/watch?v=LIHpdcZ2sNk Følgesvold, A., & TNS, K. (2016). Digitalisering av byggebransjen. Gao, S., & Low, S. P. (2014). Lean Construction Management: Springer.

iii

Garathun, M. G. (2016). Har fått i oppdrag å kutte byggekostnadene med 20 prosent - her er forslagene.

Gemba Academy. (2011). Introduction to Lean Manufacturing - 2011 Edition Retrieved from https://www.youtube.com/watch?v=zUUVy59J_54

Gravseth, H. M. o. L., Johan og Wergeland, Ebba. (2006, 9.2.2006). Risikofaktorer for ulykkesskader i bygge- og anleggsbransjen. Retrieved from http://tidsskriftet.no/2006/02/aktuelt/risikofaktorer-ulykkesskader-i-bygge-og-anleggsbransjen

GS1. EPC/RFID. Retrieved from http://www.gs1.no/support/standardbibliotek/datafangst/epc/rfid

GS1. EPCIS - Deling av hendelsesdata. Retrieved from http://www.gs1.no/support/standardbibliotek/dele/epcis-deling-av-hendelsesdata

GS1. (u.å-a). Bygg. Retrieved from http://www.gs1.no/vare-bransjer/bygg GS1. (u.å-b). Dagligvarebransje. Retrieved from http://www.gs1.no/vare-

bransjer/dagligvare GS1. (u.å-c). EPC/RFID. Retrieved from

http://www.gs1.no/support/standardbibliotek/datafangst/epc/rfid GS1. (u.å-d). EPCIS - Deling av hendelsesdata. Retrieved from

http://www.gs1.no/support/standardbibliotek/dele/epcis-deling-av-hendelsesdata GS1. (u.å-e). GLN (GS1 Lokasjonsnummer). Retrieved from http://www.gs1.no/gln GS1. (u.å-f). GS1 artikkelnummer (GTIN). Retrieved from

http://www.gs1.no/support/standardbibliotek/identifisere/gs1-artikkelnummer-gtin GS1. (u.å-g). GS1 kolliidentifikasjon (SSCC). Retrieved from

http://www.gs1.no/support/standardbibliotek/identifisere/gs1-kolliidentifikasjon-sscc

GS1. (u.å-h). Om oss. Retrieved from http://www.gs1.no/om-oss Gustad, F. (2015). Digitale informasjonssystemer i byggeprosjekter. Hadikusumo, B. H. W., Petchpong, S., & Charoenngam, C. (2005). Construction material

procurement using Internet-based agent system. 736-749. Hansen, J., Ruedy, R., Sato, M., & Lo, K. (2010). 14.12. Retrieved from

https://pubs.giss.nasa.gov/docs/2010/2010_Hansen_ha00510u.pdf Hasle, G. (2016). dyrisk anleggslogistikk. Retrieved from

http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/dyrisk-anleggslogistikk-1678659.ece Holme, I. M., & Solvang, B. K. (1996). Metodevalg og metodebruk (3. utg. ed.). Oslo: TANO. Howell, G. A. (1999). What is lean construction-1999. Paper presented at the Proceedings

IGLC. Haaland, S. M. (2012). Effektiv bruk av BIM i byggebransjen. Ingvaldsen, T., & Edvardsen, D. F. (2007). Effektivitetsanalyse av byggeprosjekter: måle-og

analysemetode basert på referansetesting av 122 norske boligprosjekter fra perioden 2000-2005: SINTEF Byggforsk.

International, c. (2016). BIMify your data with goBIM. Retrieved from https://www.youtube.com/watch?v=XMdhJrnyAvc

Jarnbring, J. (1994). Byggarbetsplatsen materialflödeskostnader [Material Flow Costs on the Building Site].

iv

Josephson, P., & Saukkoriipi, L. (2005). Waste in Construction Projects–Need of a Changed View. Fou-väst, report, 507.

Josephson, P.-E., & Björkman, L. (2010). 31 recommendations for increased profit-reducing waste: Chalmers University of Technology.

Josephson, P.-E., & Saukkoriipi, L. (2005). Slöseri i byggprojekt: behov av förändrat synsätt. Retrieved from

Kalsaas, B. T. (2010). Work-time waste in construction. Paper presented at the Proceedings of the 18th Annual Conference of the IGLC, Technion, Haifa, Israel.

Kokslien, H. (2015). Byggevarehandelens rolle i dagens og fremtidens BIM-modeller. 17. Laitinen, M. (1993). Information flows and delivery of concrete facade elements. Liker, J. K. (2004). The toyota way: Esensi. Malonæs, A. (2016). Kartlegging av produktsøk og logistikk i prosjekter. Miljødirektoratet. (2016). Klimagassutslipp i bygg. Retrieved from

http://www.miljostatus.no/tema/klima/norske-klimagassutslipp/klimagassutslipp-bygg/

Miljødirektoratet. (2017). Klimagassutslipp fra transport. Retrieved from http://www.miljostatus.no/tema/klima/norske-klimagassutslipp/utslipp-av-klimagasser-fra-transport/

Mjelve, M. (2016). Reduksjon av sløsing i produksjon på byggeplass. Modig, N., & Åhlström, P. (2014). Detta är lean: Rheologica Publishing. Netland, H. A., Lund, O. B., Stenrød, K., & Lindegaard, H. J. (2014). Digitale bøyelister - fra

analog til BIM. Nielsen, J., & Bertelsen, S. (1997). Just-In-Time Logistivs in the Supply og Building Materials 9-

11. Nordal Linge, G. Hva er egentlig BIM? Retrieved from http://relasjon.skanska.no/hva-er-

egentlig-bim/ Norman, G., Agapiou, A., Clausen, L. E., Flanagan, R., & Notman, D. (1998). The role of logistics

in the materials flow control process. Construction Management and Economics. 131-137.

Ohno, T. (u.k). Taiichi Ohno Quote. Paroc. (u.å). Klimaforandringer. Retrieved from

http://www.paroc.no/knowhow/energieffektivitet/klimaforandringer Riksantikvaren. (u.å). Miljøvennlige Materialer. Retrieved from

http://www.riksantikvaren.no/Tema/Klimaendringene-og-kulturminner/Hvordan-redusere-klimabelastningene/Miljoevennlige-materialer

Rosvold, K. A. (2011). EU 20-20-20. Retrieved from https://snl.no/EU_20-20-20 SINTEF. (u.å). Om Sintef Byggforsk. Retrieved from http://www.sintef.no/byggforsk/om-oss/

- / Soltero, C., & Waldrip, G. (2002). Using kaizen to reduce waste and prevent pollution.

Environmental Quality Management, 11(3), 23-38. Statsbygg. (u.å). En digital måte å bygge smartere. Retrieved from

http://www.statsbygg.no/Oppgaver/Bygging/BIM/ Tahir, A., & Wong, E. (2013). Integrert FDV-BIM utvikling gjennom byggeprosessen: case: nytt

parkeringshus ved Sykehuset i Vestfold. Universitetet i Agder/University of Agder.

v

Tekna. (2013). Klima og energi. Retrieved from http://bygg.tekna.no/klima-og-energi/ Tekna. (2017). Hvordan redusere CO2-utslipp. Retrieved from

http://bygg.tekna.no/hvordan-redusere-co2-utslipp/ TNC, T. N. C.-. (u.å). Climate Change Threats and Solutions. Retrieved from

https://www.nature.org/ourinitiatives/urgentissues/global-warming-climate-change/threats-solutions/

Toyota. (2017). Toyota Production System. Vrakking, B. (2016). Kartlegging av produktsøk og logistikk i prosjekter. Vrakking, D. A. B. (2016). RAPPORT - Kartlegging av produktsøk og logistikk i prosjekter. Womack, J. P., & Jones, D. T. (2010). Lean thinking: banish waste and create wealth in your

corporation: Simon and Schuster. WWF, W. W. F.-. (2016). The Effects of Climate Change. Retrieved from

https://www.wwf.org.uk/updates/effects-climate-change Yin, R. K. (2009). Case study research: Design and methods. 4 uppl. Thousand Oaks, CA. Øvern, K. M. (2014). Litteraturstudie som metode. Retrieved from

https://www.slideshare.net/higbibl/litteraturstudie-som-metode

1

8 Vedlegg Vedlegg A - Intervjuguide 2 Vedlegg B - Intervju med buildingSMART 4 Vedlegg C - Presentasjon til Arne Malonæs, Bygg21 5 Vedlegg D - Intervju med Byggmakker 6 Vedlegg E - Intervju med byggherrens representant på Sæter Torg 7 Vedlegg F - Intervju med GS1 Norway 9 Vedlegg G - Korrespondanse med coBuilder 11 Vedlegg H - Korrespondanse med Byggtjeneste 17

2

Vedlegg A – Intervjuguide Intervjuobjekt:

- Hvem er du, og hvilken stilling har du? - Hvor jobber du? - Hva ser du på som byggebransjens største utfordringer? - Hva tror du kan være løsningen på disse utfordringene? - Hva tror du er årsaken til at digitale verktøy ikke utnyttes i større grad? - Hva ser du på som fordeler/ulemper ved bruk av digitalisert vareinformasjon?

BuildingSMART

- Hvilke tiltak kan man foreta seg for å minke byggekostnader? - Hvordan utføres bestillinger i dagens byggeprosjekter? - Hvordan prises dagens byggeprosjekter? - Hvorfor tror du BIM er så lite brukt i dag? - Hvorfor er det slik at det tar lang tid å utvikle fremtidige løsninger? - Hvorfor er det slik at det tar lang tid før firmaer benytter av digitale løsninger?

Bygg21

- Hvilke utfordringer er det i dagens byggebransje? - Hva jobber dere med? - Hva er de viktigste funnene deres i de undersøkelsene dere har utført?

Byggmakker

- Hvilke fordeler/ulemper mener foreligger ved bruk av EDI? - Hvorfor bestilles ikke varer ut ifra egenskaper som finnes i NOBB? - Hva er grunnen til at kunden får veil varer? - Utføres det kontroll av varer ved mottak på byggeplass? - Hvorfor tror du det tar tid å innføre digitale verktøy i byggebransjen?

Byggherrerepresentant

- Har dere et eget sted på byggeplass som blir benyttet til lagring av materialer? - Har håndverkerne på byggeplassen til enhver tid kontroll på hvor materialene

befinner seg? - Har dere problemer med at ingen tar imot varer eller at leverandøren ikke vet hvem

som skal ta imot leveransen? - Er det satt krav til egenskapene til materialene som skal brukes? - I hvor stor grad har dere benyttet dere av BIM i hele prosjektet? - Hva mener du om å ta i bruk BIM i større grad enn i dag? - Hvorfor tror du det tar tid å innføre digitale verktøy i byggebransjen? - Hvilke utfordringer ser du ved å bruke BIM til å se på tegninger på byggeplass? - Har dere hatt problemer med at håndverkere ikke visste hva de skulle gjøre?

o Eventuelt hva var årsaken(e) til dette?

3

- Hva er det som oftest svikter i byggeprosjekter? GS1 Norway

- Hvem er du, og hvor lenge har du jobbet i byggebransjen? - Hvor jobber du nå og hvilken stilling har du

Spørsmål: - Hva jobber GS1, og GS1 Norway med? - I følge nettsidene deres, ønsker dere og fotfeste dere i BAE-næringen, hvorfor ønsker

dere det? - Hva ser dere på som store utfordringer i BAE-næringen i dag? - Hvilke av disse utfordringene er det dere ønsker å være med på å forbedre, og hvilke

løsninger tror dere finnes for disse? - GS1 har en stor tilstedeværelse i dagligvare, hvilke av disse løsningene ønsker dere å

ta med dere til BAE? - Hva tror du er årsaken til at digitale verktøy ikke utnyttes i større grad? - Hva ser du på som fordeler/ulemper ved bruk av digitalisert vareinformasjon?

4

Vedlegg B – Intervju med buildingSMART Her finnes det en lydfil ca.5:50 ; Det vil lønne seg i det lange løp å gjøre seg ferdig med digital bygging før man starter å bygge med tanke på kostnader. Dette er ikke alltid tilfelle. Hvilke tiltak kan man foreta seg for å minke byggekostnadene? Ca mellom 8-9min ; Sigve sier her at man i dag stort sett bestiller varer fra leverandører man har gode kjennskaper til fra tidligere og vet hva man får. Man bestiller da ikke ut i fra egenskaper, men ut i fra personlige relasjoner. Hvordan utføres bestillinger i dagens byggeprosjekter? 9:30 -10:00; “Få til god logistikk i forhold til produktsøk, må få en raskere måte å sammenstill”. Modell som er tagget med bsdd-koder, rask oppsøk i produktdatabasen. 1300-1330: BIM må være koblet til bsdd-koder for å få fornuftig oppslag i produktdatabasen. 14:20; Baserer pris på det man bygger på erfaringstall – Sigve. Holte selger sine erfaringstall for hva ting cirka koster å bygge. Hvordan prises dagens byggeprosjekter? 16:00; Bruk av IFC og BIM krever mye opplæring spesielt for den eldre generasjonen. Hvorfor tror du BIM er så lite brukt i dag? 35:00; “Crossing the Chasm” – Adopsjonsbarriere. Har med at folk lærer ting fort, mens andre lærer ting veldig sakte. 38:45; Må ha mye opplæring for at alle skal kunne lære seg BIM. 42:50; Ingen vil ta det første steget, alle venter til noen andre har funnet løsninger. Hvorfor er det slik at det tar lang tid å utvikle disse løsningene? 46:30; Folk kan starte med å kjøre gravemaskin, men ender med at de investerer i eiendom og blir entreprenører fordi det har gått så bra. De ender da opp i å sitte i styret. Disse vil da føle det unaturlig å starte med BIM fordi det er ikke sånn de startet opp firmaet. Hvorfor er det slik at det tar lang tid før firmaer benytter seg av IKT-verktøy?

5

Vedlegg C – Presentasjonen til Arne Malonæs, Bygg21

- Utfordinger: Det er et betydelig potensial for lavere kostnader og høyere produktivitet i norsk bygge- og eiendomsnæring. Hvilke utfordringer er det i dagens byggebransje? - Bygg21 jobber for at bygge- og eiendomsnæringen skal kunne kutte 20% av kostnader fra 2013 innen utgangen av 2020. Hva jobber dere med? - Bygg21 er med på å identifisere beste praksis og dele denne med andre. De leverer standarder, støtte og verktøy som skal hjelpe norsk byggebransje med å utløse sitt potensial innen bærekraft, produktivitet og kostnadsreduksjon. Hva jobber dere med? - I 2017 og 2018 skal de identifisere beste praksis i følgende seks områder; Næringens rolle i plan- og byggeprosesser, Kunnskap om produktivitet og kostnadsutvikling, kvalitet og bærekraft, samhandling i byggeprosjekter, industrialisering av byggeprosjekter, kompetanse som konkurransefortrinn. Hva jobber dere med? Viktige funn fra undersøkelser . Hva er de viktigste funnene deres i de undersøkelsene dere har utført?

- En betydelig andel av bestilling, kontroll og fakturering skjer manuelt på telefon eller via e-mail. - Materiell bestilles fortløpende gjennom hele prosjektet. - 35% gjennomfører ikke kontroll. - Vanlige utfordringer ved leveranse; Forsinkelse, flytting av varer og å finne igjen varer når de skal monteres. - Produktdokumentasjon kommer som regel i PDF format og samles opp mot slutten. - Digitale verktøy som brukes er sjeldent integrert med hverandre. - Stort forbedringspotensial innen planlegging og koordinering i prosjekter. - 47% ser et stort eller svært stort potensial for forbedring av produktidentifikasjon og logistikk i prosjekter.

6

Vedlegg D – Intervju med Byggmakker Her finnes det en lydfil Fordeler med EDI: slipper håndtering av informasjon Hvilke fordeler mener du det er med EDI? Ulemper med EDI; Hvilke ulemper mener du det er med bruk av EDI? - Får ikke informasjon. - Bruk til info for å gi tilbakemelding til kunden angående det som er bestilt (leveringstid, mengde), bruk til ordrebekreftelse(papir) for å kontrollere og man kan se hva man har bestilt tidligere og da lettere bestille det samme. - Med EDI har man ingen papirer på noe som helst - Må gjøre alt riktig første gangen ca. 03:50; NOBB beskrivelsene til et produkt er vanskelige å forstå. Hvorfor bestilles ikke varer ut ifra egenskaper som finnes i NOBB? 05:50; Skjer av og til at kunden får feil varer. Pga at man skriver feil på ordre (1 gang i måneden), eller “slumsing” av de som jobber på lageret. Hva er grunnen til at kunden får feil varer? 09:15; kunden bestiller feil varer. Hva er grunnen til at kunden får feil varer? 09:50-12:00; Kunden kontrollerer ikke alltid at de får riktige varer, fordi det tar så lang tid for sjåføren å vente noe man ikke har tid til. Bedre at de losser av og kjører, og at de på byggeplass heller ringer senere om det er noe som mangler. Ikke tid til kontroll. Ser lurt ut med kontroll, men det er så inn i helvettes dyrt med 100% kontroll. Utføres det kontroll av varer ved mottak på byggeplass? 11:50-12:40; Haakon foreslår at man lager et system slik at kontroll ikke blir så komplisert, dette mener intervjuobjektet ikke går. Haakon forklarer om RFID-brikker, intervjuobjektet er ikke overbevist. 10:00;” Byggebransjen er en av de få bransjene der man fortsatt kan prate med folk” 14:20; Mye er bygd på tillitt, man kan ikke lyve. Angeånde å lyve om at man ikke har motatt varer man har mottatt. Hvorfor tror du det tar tid å innføre digitale verktøy i byggebransjen? Kommer godt frem i intervjuet at intervjueobjektet er svært negativ til bruk av digitale løsninger.

7

Vedlegg E – Intervju med byggherrerens representant på Sæter torg Her finnes en lydfil Intervjuobjektet er fra den eldre generasjon. Vært byggherrerepresentant i mange år. Ca. 11:00-12:00; Benytter seg av Just in time-prinsippet fordi det er lite plass til lagring. Ønsker å få materialene mest mulig rett på plass. Har dere et eget sted på byggeplass som blir benyttet til lagring av materialer? Ca. 12:45-13:15; Opplever lite tyveri på byggeplass, men det er en egen vekter-tjeneste som sjekker byggeplass etter arbeidstid. Rørlegger-firmaet har et svinn på en halv million kroner. Har håndverkere på byggeplassen til enhver tid kontroll på hvor materialene er? Ca: 14:40; Pakksedler adressert til “Sæter torg” og ikke hvem som bestiller og hvem som tar i mot. Har dere problemer med at ingen tar i mot varer, eller at leverandøren ikke vet hvem som skal ta i mot? Ca: 20:40-21:30; Totalentreprise spesifisert funksjonskrav/kvalitetskrav, ikke spesifisert hvert eneste produkt. TE en viss frihet til å bestemme hvilket produkt man vil. Funksjonskrav/Kvalitetskrav bør være spesifisert så man kan jobbe ut ifra det. Kontrakten sier at man må legge frem forslag til alle materialer/komponenter/løsninger for byggherren før utførelse. Er det satt krav til egenskapene til materialene som skal brukes? Ca 25:00; Brukt 3D til en viss grad, men alt er ikke gjort i den samme BIM-modellen. Ikke en fullstendig BIM-prosjektering. Lagd en del 2D/arbeidstegninger ut ifra det. Ikke noe krav til å bruke BIM. Statsbygg har krav til bruk av BIM i sine prosjekter. Sweco har en egen BIM-avdeling. I hvor stor grad har dere benyttet dere av BIM i hele prosjektet? Ca: 26:30; Tar lang tid med BIM, men er nok fornuftig å ta i bruk BIM. Kan være manglende kompetanse som gjør at det ikke er mer i bruk nå. Hva mener du om å ta i bruk BIM mer enn det gjøres i dag? Ca: 28:30; Byggebransjen er ganske konservativ. Gjør som man pleier, leser knapt beskrivelser. Hvorfor tror du det tar lang tid å implementere teknologiske verktøy i byggebransjen? Ca: 36:40; Liker å ha tegninger på papir. Problemer med digitalisering på tegningsnivå; får et lite utsnitt på en liten skjerm. Går glipp av å se på detaljer i litt større sammenheng. Hvilke utfordringer ser du ved å bruke BIM til å se på tegninger på byggeplass? Ca: 37:40; Høres besnærende ut at man kan ha tegninger på mobilen. Går rundt med tegninger på papir på byggeplass, blir for smått hvis man har tegninger på mobilen. Hvilke utfordringer ser du ved å bruke BIM til å se på tegninger på byggeplass? Ca: 42:00; Sviktet litt når det var mange medarbeidere på byggeplassen. Satte store krav til hva arbeidsledelsen ute på plassen kunne gjøre. Førte til at folk ikke visste hva de skulle gjøre på byggeplassen. Har dere hatt problemer med at håndverkere ikke visste hva de skulle gjøre? Hva var årsaken til dette? Ca: 42:50; Jo flere folk som arbeider samtidig på byggeplass, jo mer kreves av arbeidsledelsen. Ca: 43:00; Der det oftest sviktes i prosjekter hos det utførende leddet er for dårlig planlegging. Kaster seg ut i produksjonen, om å gjøre å komme i gang, blir som det blir. Sånn

8

bør det ikke være. Mest lønnsomt å vente med å starte 1 måned eller 2, heller detaljplanlegge litt mer nøye for da vet folk hva de skal gjøre når man starter. Hva er det som oftest svikter i byggeprosjekter? Ca: 43:45; Typisk byggebransjen -> planlegging er for pingler. Ca: 44:15; Snakkes ikke norsk ute på byggeplassen. Krevende med kulturforskjeller, de er mindre selvstendige, venter til sjefen sier hva de skal gjøre. Språkbarrierer fører til utfordringer innen HMS. Ca: 50:30; Lite lagrede materialer, stor grad at materialene blir montert veldig fort. Ikke vært et problem at materialer har blitt borte som følge av dårlig system på lagring.

9

Vedlegg F – Intervju med GS1 Norway - Hvem er du, og hvor lenge har du jobbet i byggebransjen? [ABH] Alexander Brage Hansen. Har jobbet i byggebransjen siden 1998. Fulltid etter endte studier i 2005. - Hvor jobber du nå og hvilken stilling har du? [ABH] GS1 Norway som Senior Industry Development Manager – Construction, Har ansvar for GS1 Norway sine aktiviteter mot BAE-næringen i Norge. I hovedtrekk skal jeg jobbe for å øke kjennskapen til og bruken av GS1 standarder i byggebransjen.

- Hva jobber GS1, og GS1 Norway med? [ABH] GS1 er en global not-for-profit organisasjon som utvikler, vedlikeholder og tilbyr globale standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt. Den meste kjente GS1 standarden er EAN-13 strekkoden som i dag er obligatorisk på nesten alle varer i norsk dagligvare. Denne standarden er 40 år gammel og er i dag en av verdens mest utbredte og brukte standarder. GS1 er aktive i en rekke bransjer og næringer. GS1 har hovedkontor i Brüssel, er representert i 112 land og har aktiviteter i 150. Totalt jobber det over 4500 mennesker i GS1, vi har over 2.5 millioner medlemmer og hver dag skannes det over 5 milliarder GS1 strekkoder. GS1 Norway er en norsk not-for-profit organinsajon og medlem av GS1. Vi har ansvaret for å øke kjennskapen til, utbredelsen av og bruken av GS1 standarder i det norske markedet. Vi er aktive i bransjer som bestemmes av våre medlemmer/brukere. PT er disse bransjen; Dagligvare, bygg, tekstil, offentlig sektor, teknisk industri. GS1 Norway har hovedkontor i Oslo, 15 ansatte og ca 4500 medlemmer.

- I følge nettsidene deres, ønsker dere å fotfeste dere i BAE-næringen, hvorfor ønsker dere det?

[ABH] Vi mener at BAE næringen har et stort potensiale i å ta i bruk globale, åpne standarder for vare og informasjonsflyt. Vi erfarer at våre standarder er svært utbredt i byggevarehendelen og tilbakemeldingene fra dem er svært positive. Vi mener at resten av næringen kan effektiviseres betraktelig ved å ta i bruk de samme standardene og utnytte mulighetene av å dele digital informasjon og masterdata oppover og nedover verdikjeden.

- Hva ser dere på som store utfordringer i BAE-næringen i dag? [ABH] Liten digital modenhet, felles standarder og deling av informasjon skaper ineffektive prosesser, feil og sløseri. Bransjen er opptatt av robotisering, automatisering og industrialisering men det virker ikke som om de forstår at alt starter med felles grunndata og standarder. Bransjen er generelt konservativ og er preget av mange små bedrifter som har ulike agendaer. I dag tjener mange gode penger på ineffektive prosesser, feil og sløseri og man har kanskje ikke en såkalt «burning platform» som skaper behovet for endring. En håndverker som fakturerer medgått tid og påslag på alle innkjøp har ikke noe økonomisk insentiv for å jobbe raskere eller bruke mindre materialer.

10

- Hvilke av disse utfordringene er det dere ønsker å være med på å forbedre, og hvilke

løsninger tror dere finnes for disse? [ABH] Vi mener at det er noen grunnleggende ting som må på plass og bygger videre fundament for all utvikling. · Globalt unike identifikator for entydig identifisering av o Produkter og tjeneste (GTIN) o Steder/lokasjoner og aktører (GLN) o Varer/kolli i bevegelse (SSCC) · Deling av felles grunndata/masterdata · Elektroniske handelsmeldinger og elektronisk varemottak I tillegg mener vi bransjen kan se til andre næringer som dagligvare og helsesektoren som begge har kommet svært langt i å ha kontroll på verdikjeden og redusere fare for produktforfalskninger og øke sporbarheter.

- GS1 har en stor tilstedeværelse i dagligvare, hvilke av disse løsningene ønsker dere å ta med dere til BAE.

[ABH] · GTIN, GLN, SSCC, elektroniske handelsmeldinger (EDI) og elektronisk varemottak (skanning av varer ved ankomst) · Utveksling av felles masterdata. · Ta i bruk beste praksis fra andre bransjer

- Hva tror du er årsaken til at digitale verktøy ikke utnyttes i større grad? [ABH] Ingen «burning plattform» som skaper behov for endring. Bransjen har hatt og har det fremdeles alt for bra.

- Hva ser du på som fordeler/ulemper ved bruk av digitalisert vareinformasjon? [ABH] Fra GS1 sin side er det ingen ulemper, bare fordeler. Det blir økt effektivitet og reduserte kostnader. For BAE-næringen vil det digitale skiftet føre til at mange aktører faller fra fordi de ikke klarer å oppdatere seg eller sliter med gamle utdaterte IT-systemer. Jeg tror også det digitale skiftet åpner for økt konkurranse på «comodity» produkter som kan kjøpes billig fra utlandet. Det er ikke utenkelig at store internasjonale selskaper som Alibaba, Amazone, Google, Facebook etc på sikt vil overta mye av varehandelen i BAE-næringen. Etter hvert som vi får mer korrekte masterdata vil dette også åpne for robotisering, automatiserte kjøretøy og nye prosesser/produksjonsmetoder. Dette kan på sikt føre til færre arbeidsplasser i det norske markedet hvis vi ikke AS Norge klarer å omstille seg og utnytte de mulighetene som ligger i digitalisering.

11

Vedlegg G – Korrespondanse med coBuilder Hei! Mitt navn er Haakon Koi. Jeg og min gruppe skriver for tiden en Bacheloroppgave om vareinformasjon knyttet til BIM. Derfor har jeg noen spørsmål som hadde vært nyttig å få svar på. Kan dere fortelle litt detaljert rundt hvilke muligheter man kommer til å ha med OpenBIM i årene fremover? Hvilke begrensninger kommer det til å ha? hva blir deres viktigste arbeidsoppgaver for å gjøre dette mulig?

Hei Haakon. Spennende tema dere har valgt dere til Bacheloroppgaven! Temaet rundt vareinformasjon knyttet til BIM er i vinden som aldri før, og flere og flere aktører i BAE-bransjen begynner å forstå viktigheten rundt dette. Under har jeg forsøkt å forklare raskt hva vi tanker rundt dette. «Kan dere fortelle litt detaljert rundt hvilke muligheter man kommer til å ha med OpenBIM i årene fremover?» Temaet åpenBIM er ufattelig stort. Vi i coBuilder jobber med å utvikle såkalte «Product Data Templates» (PDT) som er egenskapsmaler basert på produksjonsstandarder til spesifikke produkt. I slike PDTer har produsenter mulighet til å digitalisere sine produktdata, som i dag ofte ligger i «låste» PDFer. Man kan da, basert på en PDT, trekke ut viktig egenskapsdata, og legge dette inn i en PDT, og digitalisere all informasjon rundt sine produkter. Våre PDTer er basert på en åpen dataordbok som heter buildingSMART Data Dictionary (Les mer). Dette fører til at informasjonen som legges inn i våre PDTer kan eksporteres til alle andre systemer som baserer seg på IFC og åpenBIM. Mulighetene rundt åpenBIM er uendelige. For å nevne noen: Språk blir ikke lenger en terskel. Økt samsvar rundt «As designed» og «As built»-modeller. Sporbarhet Digital dataflyt Sømløse løsninger for varehandel, internsystem, eksport, LCC, miljøregnskap, FM-system osv osv. «Hvilke begrensninger kommer det til å ha? hva blir deres viktigste arbeidsoppgaver for å gjøre dette mulig?»

12

Ærlig talt, så ser vi ikke så mange begrensninger innenfor temaet. Det er så uendelig med muligheter som blir synliggjort om åpenBIM blir veien bransjen går. Men det er klart at det er store utfordringer rundt det å få alle de involverte til å gå samme vei. Vi har allerede rundt 1000 ferdigutviklede PDTer, og vi har flere store aktører både i Norge og utlandet som jobber tett med disse. Utviklingen av verktøyet er fra coBuilder sin side på plass. Men det er mange personer fra mange aktører som har mye makt i denne bransjen – og det gjelder å få alle til å forstå viktigheten med åpenBIM og digital data. Mange tenker mye rundt temaet, og det er viktig at man setter seg ned og kommer frem til løsninger sammen. Her har hele bransjen, samt coBuilder en jobb å gjøre. Dette er noe vi har holdt på med i mange år, og vi merker en stadig økende interesse rundt temaet. Nå er seminarer, kurs, foreningsmøter, diskusjoner osv rundt nettopp åpenBIM og digitaliseringen rundt BAE-bransjen dagligdags, og det kan vi ikke si den var for for eksempel bare ett par år siden. Dette er meget positivt, men det er fortsatt en vei å gå. coBuilder står bak et par blogger som for oss fungerer som en plattform for å kommunisere ut viktige poeng til bransjen. I lenkene under finner du mange synspunkt rundt det dere har valgt å skrive om. http://www.cobuilder.no/kvaliteten-betyr-alt-naar-det-kommer-til-digitale-produktdata/ http://gobim.no/bim-informasjon-eller-interoperabilitet/ http://www.cobuilder.no/aapenbim-standardene-har-blitt-norsk-standard/ Har dere flere spørsmål, så bare si fra. Lykke til! Med vennlig hilsen

Øystein L. Arneberg Takk for gode svar! Jeg har noen flere spørsmål som jeg er litt usikker på rundt det med å koble faktisk vareinformasjon til objekter i BIM. Jeg forstår det slik at PDT er vareinformasjon som har blitt digitalisert slik at den kan kobles eller linkes med BIM. BuildingSMART har et standard bibliotek med ulike objekter (bsDD). Er det slik at PDT blir lagt inn i biblioteket til BuildingSMART ved bruk av deres løsninger?

13

Når man for eksempel skal velge dør i en Revitmodell, får man da opp mange ulike faktiske produkter med all informasjon om produktet direkte i modellen, som kan bli benyttet til nødvendig kalkulasjoner av pris, Breeam, brannklasse og oppsett av FDV i BIM modellen? Fungerer det slik at man velger et faktisk produkt til hvert eneste objekt som festes i Revit? Blir dette brukt i dag eller er den bare under utvikling? På forhånd takk! MVH Haakon Koi Hei igjen. «Jeg forstår det slik at PDT er vareinformasjon som har blitt digitalisert slik at den kan kobles eller linkes med BIM» Her har du misforstått litt. En PDT legger grunnlaget for et Product Data Sheet (PDS). En PDT er en mal for hvordan man skal fylle ut produktspesifikke egenskaper (Geometriske, Drift og Vedlikehold, Produsentopplysninger, Funksjonsdata, Miljø, Ytelse). En utfylt PDT kalles et PDS. Et PDS er digitalisert vareinformasjon som du sier, men det begrenses ikke kun opp mot BIM, men også – som nevnt ut til andre system som varehandel, nettbutikk, interne systemer, eksport, LCC, miljøregnskap, FM-system. Se for deg at du er på utkikk etter en TV, og går inn på prisjakt.no for å kikke. Da har du en database som prisjakt.no baserer seg på med informasjon fra mange forskjellige forhandlere. Du har da mulighet til å velge budsjett, antall tommer på din tv, LCD eller OLED, 3D osv. Dette er digital informasjon som ligger inne på hvert enkelt tv, og gjør handelen mye enklere for forbruker. Hva om slik produktspesifikk informasjon lå inne på byggevarer også? Da er det veldig mange problemer og utfordringer som kan løses! «BuildingSMART har et standard bibliotek med ulike objekter (bsDD). Er det slik at PDT blir lagt inn i biblioteket til BuildingSMART ved bruk av deres løsninger?» Ikke helt rett! Våre PDTer er basert på BuildingSMART Data Dictionary. Her har du en artikkel som forklarer dette bra. «Når man for eksempel skal velge dør i en Revitmodell, får man da opp mange ulike faktiske produkter med all informasjon om produktet direkte i modellen, som kan bli benyttet til nødvendig kalkulasjoner av pris, Breeam, brannklasse og oppsett av FDV i BIM modellen? Fungerer det slik at man velger et faktisk produkt til hvert eneste objekt som festes i Revit? Blir dette brukt i dag eller er den bare under utvikling?»

14

Helt rett. Det er slik det er tiltenkt. VI har utviklet en plugin i Revit som man kan gjennom en kode få tilsendt hele produktbiblioteket til en produsent, og allerede i dag sitte å tagge de generiske produktene i en Revit-modell opp mot ekte produkter. Denne koblingen er direkte knyttet opp mot vårt goBIM system, som da kan spekke opp en BIM-modell med produktspesifikke egenskaper. Dette er en av faktorene som vil hjelpe til å samle begrepene «as designed» og «as built». Dette er under utvikling, men er allerede tatt i bruk hos noen. Ting som jobbes med er det å kunne sette krav til produkter, og auto-tagging, dvs at om man bygger et stort næringsbygg, så skal man ikke behøve å manuelt tagge ett og ett vindu, men man får da et forslag på om feks alle de 90 vinduene på en langvegg skal tagges opp mot et produkt. Med vennlig hilsen Øystein L. Arneberg Seniorkonsulent Tusen takk for god og nyttig hjelp! Nå forstår jeg hvordan det funker. Jeg hadde ikke trodd utviklingen hadde kommet så langt på dette området med vareinformasjon i BIM. Nyttig informasjon og ta med seg videre i oppgaven. Jeg skriver nå en informasjonsdel om hva som blir gjort av ulike aktører til å bedre byggebransjen når det kommer til BIM og vareinformasjon. Har med dette om dere: coBuilders misjon er å forenkle samarbeidet mellom de ulike aktørene involvert i byggeprosessens mange faser, basert på strukturert og nøyaktig data. Målet er å fortsette å være en ledende aktør for digitaliseringen i bygge- og anleggsbransjen. coBuilders goBIM-system hjelper produsenter og leverandører med å digitalisere sine produkter ved å flytte produktinformasjon fra dokumenter til data. Informasjonen legges inn i åpne formater som er basert på BuildingSMART Data Dictionary(bsDD). For at produktinformasjonen skal bli digital, så har coBuilder utviklet «Product Data Templates» (PDT) som er en mal på hvordan produsenter og leverandører skal digitalisere sine produktdata. En ferdig utfylt PDT kalles Product Data Sheet (PDS) og informasjonen som glir rett inn i BIM(CoBuilder 2017). BIM er ikke eneste brukerområdet da PDS kan bli brukt i forbindelse med forskjellige digitale områder i næringslivet som «varehandel, nettbutikk, interne systemer, eksport, LCC, miljøregnskap og FM-system». (Vedlegg:Mail nr.3). PDS knyttet til openBIM sørger for et potensielt godt samarbeid mellom aktører internasjonalt, da det ikke er behov for oversetting og ingen mulighet til å mistolke informasjon. Det er noe som skjer automatisk i openBIM, da PDT er basert på bsDD(CoBuilder).

15

CoBuilder mener OpenBIM er formatet som på sikt kan løse alle oppgavene den globale byggenæringen står ovenfor. Bare openBIM kan skape det momentet og den graden av samhandling, informasjonsflyt og innovasjon som skal til for at man på sikt skal kunne ta full kontroll på byggeprosessene – fra vugge til grav – og bygge en bærekraftig og sunn fremtid. I dag så har coBuilder ca. 1000 ferdige PDSer og blir benyttet av flere store aktører både i Norge og utlandet. På grunn av en bransje med mange forskjellige mektige folk er det vanskelig å få alle til å benytte seg av dette verktøyet. Dette er noe CoBuilder jobber mye med og få folk til skjønne at dette er en god løsning for bransjen. (Vedlegg: Mail nr.2). ProductXchange et av verktøyene CoBuilder tilbyr. Det fungerer som et stoffkartotek som samsvarer med gjeldene lover og forskrifter forbundet med bruk av kjemikalieprodukter. Selve formålet med ProductXchange er at man på en lettest mulig måte kan hente ut “as built” informasjon for alle stadier i byggeprosessen. Dette betyr at alle involverte vil ha en kontinuerlig kontroll gjennom hele prosjektet (CoBuilder 2017). CoBuilder leverer også et verktøy som heter coBuilderPRO. Dette verktøyet kan man enkelt ta i bruk via mobiltelefon eller pc, noe som gjør samlingen av dokumentasjon mye mer oversiktlig og lettere å overlevere til byggherre ved overtakelse. CoBuilderPRO er veldig enkelt å bruke ved at alle produkter automatisk blir lagt inn når underentreprenører handler materialer hos leverandører. Dette verktøyet blir synkronisert med ProductXchange som hjelper til å holde styr på kjemikaler. Om det er noe informasjon som ikke er riktig her så, setter jeg pris på tilbakemelding. MVH Haakon Koi Hei igjen. Det ser bra ut. Eneste du kan endre litt på er de siste punktene rundt ProductXchange og coBuilder PRO. Under finner du er rask forklaring på disse systemene: ProductXchange er ikke bare et stoffkartotek, men et system for å distribuere annen lovpålagt produktdokumentasjon (for eksempel ytelseserklæringer, sikkerhetsdatablad, monteringsanvisnigner, miljødokumenter, BREEAM, EPD osv). ProductXchange baserer seg på goBIM-databasen, der det i dag ligger i overkant av 2 millioner produkter. Det blir gjort en jobb med alle produktene som legges inn i vår database, og dette fører til at brukerne av ProductXchange får tilbakemelding da de mottar produkter som mangler lovpålagt dokumentasjon på et spesifikt prosjekt- coBuilderPRO (PRO) er et FDV innsamling- og overleveringssystem som er synkronisert med ProductXchange (Det vil si at alt man har samlet inn via prosjektet i PXC ligger klart i PRO for overlevering til slutt kunde, samt at man kan laste opp prosjekt spesifikk FDV dokumentasjon (eks. Tegninger, Protokoller, vvs-system informasjon, elektro m.m.).

16

Lykke til videre med oppgaven. Si fra om det er noe dere lurer på. Med vennlig hilsen Øystein L. Arneberg Seniorkonsulent

17

Vedlegg H – Mail fra Byggtjeneste Hei! Mitt navn er Haakon, jeg er 23 år og går siste året på ingeniørstudiet på HiOA. Jeg skriver en bacheloroppgave om vareinformasjon, og har formulert følgende problemstilling: "I hvilken grad er det hensiktsmessig å koble vareinformasjon med BIM?". I den forbindelse lurer jeg på om dere hadde hatt anledning til å sende meg litt utfyllende informasjon, ut over det som står på deres hjemmesider, om hvordan dere jobber, dokumentasjon og NOBB? Det hadde vært til stor hjelp! Mvh Haakon Koi Hei Haakon, Jeg har fått din henvendelse ang. vareinformasjon i BIM. Dette er noe vi og næringen jobber med idt. standardisering av informasjon i BIM gjennom åpne formater (som du kan lese om hos Building Smart Norge), og gjennom europeisk standardisering CEN/TC 442 - dataordbøker som sikrer at data kan utveksles mellom systemer. Videre legger bransjedatabasene NOBB. EFO OG NRF til rette for etablering av produktegenskaper relevante for BIM i varedatabasene. Det er gjort veldig lite i praksis i forhold til informasjon inn i BIM-modeller, men det er en rekke pilotprosjekter som etableres i disse dager rundt temaet. Videre er det store initiativer fra DIBK/Bygg21, Statsbygg/Digibygg, Byggenæringens digitale veikart mm. som blant annet omhandler vareinformasjon inn i BIM. Vi jobber vi nå med å identifisere hvilket informasjonsbehov det er i verdikjeden sammen med vareprodusenter, handel, byggherrer, entreprenører og andre slik at vi kan definere alle produktegenskaper vareprodusentene må legge inn i varedatabasen. Videre utvikler vi løsninger for å få denne informasjonen distribuert ut gjennom integrasjonsløsninger og plugins til BIM -verktøy. BIM er ikke vårt eneste fokus, da det umiddelbare behovet vi ser er e-handel og produktsøk. De samme egenskapene relevante i BIM er også viktige i handelssammenheng slik at man kan sammenligne produkter og velge de som tilfredsstiller krav til fysiske egenskaper, miljøegenskaper eller lignende. Innenfor BIM ser vi at det er behov for informasjon på 3 nivåer:

1. Data for produktsøk og valg av riktige produkter – koble faktiske produkter til generiske produkter i BIM-modeller

2. Kalkulasjon av ytelser på bygget – krever at man har data på de faktiske varene. Målsetningen er at dette skal kunne gjøres av modellen når varedata er «importert»

3. Produktdokumentasjon i BIM-modellen gjennom byggefasen, i forvaltningsfasen og i avhendingsfasen av bygget.

Dette er et meget omfattende tema, jeg kan hjelpe deg med noe mer informasjon hvis du er litt mer konkret på hva du ønsker å belyse.