Nr. 9 – 2014
Side 1279–1435
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 9
Utgitt 3. september 2014
Innhold Side
Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet
2014
Juni 20. Ikrafts. av lov 20. juni 2014 nr. 54 om endringer i opplæringslova, privatskolelova og
folkehøyskoleloven (leksehjelp m.m.) (Nr. 842) ...................................................................
1297
Juni 26. Delvis ikrafttr. av lov 20. juni 2014 nr. 29 om endringer i børsloven og
verdipapirhandelloven mv. (Nr. 866) ....................................................................................
1363
Juni 26. Ikrafttr. av lov 20. juni 2014 nr. 30 om kredittvurderingsbyråer (Nr. 867) ........................... 1364
Juni 27. Delvis ikrafttr. av lov 14. desember 2012 nr. 84 om endringer i finanstilsynsloven,
banksikringsloven og foretakspensjonsloven (Nr. 884) ........................................................
1415
Juni 30. Deleg. av myndighet til Skattedirektoratet etter folketrygdloven § 23–2 (Nr. 887) .............. 1417
Forskrifter
2014
Juni 18. Forskrift om tilsyn med ordninger for avtalefestet pensjon (Nr. 837) ................................... 1292
Feb. 13. Forskrift om lengre sensurfrist for førstesemesteremne ved Universitetet i Bergen
(Nr. 845) ................................................................................................................................
1299
Juni 20. Forskrift om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og
allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften)
(Nr. 850) ................................................................................................................................
1301
Juni 20. Forskrift til statsforetakslovens regler om de ansattes rett til representasjon i styre og
bedriftsforsamling mv. (Nr. 851)...........................................................................................
1311
Juni 20. Forskrift om de ansattes rett til representasjon i styrer i interkommunale selskaper mv.
(Nr. 852) ................................................................................................................................
1319
Juni 20. Forskrift til selskapslovens regler om de ansattes rett til representasjon i styrende organer
(Nr. 853) ................................................................................................................................
1323
Juni 24. Forskrift om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer (a-
opplysningsforskriften) (Nr. 857) ..........................................................................................
1346
Juni 24. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog
(Nr. 859) ................................................................................................................................
1355
Juni 24. Forskrift om gjennomføring av kommisjonsbeslutning 2012/462/EU om endring av
vedtak 2002/731/EF, 2002/732/EF, 2002/733/EF, 2002/735/EF og 2006/66/EF og om
oppheving av vedtak 2002/730/EF om tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne
(Nr. 862) ................................................................................................................................
1362
Juni 24. Forskrift om gjennomføring av kommisjonsbeslutning 2012/463/EU om endring av
vedtak 2006/679/EF og 2006/860/EF om tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne
(Nr. 863) ................................................................................................................................
1362
Juni 24. Forskrift om gjennomføring av kommisjonsbeslutning 2012/464/EU om endring av
vedtak 2006/861/EF, 2008/163/EF, 2008/164/EF, 2008/217/EF, 2008/231/EF,
2008/232/EF, og 2008/284/EF samt beslutning 2011/229/EU, 2011/274/EU,
2011/275/EU, 2011/291/EU og 2011/314/EU om tekniske spesifikasjoner for
samtrafikkevne (Nr. 864) ......................................................................................................
1362
Juni 25. Forskrift om aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år (Nr. 865) ................................... 1363
Mai 9. Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold
(Nr. 868) ................................................................................................................................
1364
Juni 25. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege
(Nr. 872) ................................................................................................................................
1376
Juni 26. Forskrift til lov om forvaltning av alternative investeringsfond (Nr. 877) ............................ 1405
Juni 27. Forskrift til tjenestepensjonsloven (Nr. 885) ......................................................................... 1415
Juni 6. Forskrift om krav til bachelor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
(NMBU) (Nr. 888) ................................................................................................................
1417
Juni 6. Forskrift om adgang til å gå opp til eksamen mv. som privatist ved Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet (NMBU) (Nr. 889) ..................................................................
1418
Endringsforskrifter
2014
Juni 17. Endr. i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med
yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits (Nr. 835).......................................
1279
Juni 17. Endr. i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for
produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør (Nr. 836) ......................................................
1284
Juni 20. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor (Nr. 839) . 1294
Juni 20. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp (Nr. 840) ....................... 1294
Juni 20. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr
(kjøretøyforskriften) og forskrift om førerkort m.m. (Nr. 841) .............................................
1296
Juni 23. Endr. i forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet og instruks
for fylkesmann og kommune ved utstedelse av autorisasjon for håndtering og bruk av
plantevernmidler (Nr. 843) ....................................................................................................
1297
Juni 24. Endr. i forskrift om særavgifter (Nr. 844) ............................................................................. 1298
Juni 11. Endr. i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (Nr. 846) .......... 1299
Juni 18. Endr. i forskrift om omregningsfaktorer for råvarer til matmel og kraftfôrproduksjon ved
fastsettelse av tollsatser og prisutjevningsbeløp (Nr. 847) ....................................................
1300
Juni 18. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2014
(Nr. 848) ................................................................................................................................
1300
Juni 19. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter rødspette i Nordsjøen og Skagerrak i 2014
(Nr. 849) ................................................................................................................................
1301
Juni 20. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 854) ........................................................ 1328
Juni 23. Endr. i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt (Nr. 855)....................................... 1328
Juni 23. Endr. i forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr,
forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr (Nr. 856) ........
1344
Juni 24. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private
medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter. (Nr. 858)..................................................
1348
Juni 24. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) (Nr. 860) ....................................................................................
1361
Juni 24. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, lagring, import og eksport av
oksesæd (Nr. 861) .................................................................................................................
1361
Juni 20. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) (Nr. 869) ....................................................................................
1371
Juni 24. Endr. i forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved
statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale
helseforetak (Nr. 870)............................................................................................................
1372
Juni 24. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre
produkter (produktforskriften) (Nr. 871) ...............................................................................
1375
Juni 25. Endr. i forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger (Nr. 873) ........... 1403
Juni 25. Endr. i utlendingsforskriften (engangsløsning) (Nr. 874)...................................................... 1403
Juni 26. Endr. i forskrift om eiendomsmegling (oppgjør av eiendomshandler) (Nr. 875) .................. 1404
Juni 26. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 876) ................................ 1404
Juni 26. Endr. i forskrift til lov om straffegjennomføring (Nr. 878) ................................................... 1411
Juni 26. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) (Nr. 879) ....................................................................................
1413
Juni 26. Endr. i forskrift om narkotika (narkotikaforskriften) (Nr. 880) ............................................. 1413
Juni 26. Endr. i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater
(Nr. 881) ................................................................................................................................
1414
Juni 26. Endr. i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram (Nr. 882) .............................................. 1414
Juni 27. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) (Nr. 883) ....................................................................................
1415
Juni 27. Endr. i forskrift til foretakspensjonsloven og forskrift om livsforsikring (Nr. 886) .............. 1416
Juni 13. Endr. i forskrift til opplæringslova og forskrift til privatskolelova (Nr. 890) ........................ 1420
Juni 27. Endr. i forskrift om kvoteordningen for melk (Nr. 891) ........................................................ 1420
Juni 27. Endr. i forskrift om tilskot til avløysing (Nr. 892) ................................................................ 1421
Juni 27. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 893) ..................................................................... 1422
Juni 30. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) (Nr. 894) ...........................
1423
Juni 30. Endr. i forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte (Nr. 895) .................... 1431
Juni 30. Endr. i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket (Nr. 896) ........................................... 1432
Juni 30. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 897) ................................ 1433
Juni 30. Endr. i forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester
(Nr. 898) ................................................................................................................................
1433
Juni 30. Endr. i forskrift om tilvirkning og import av legemidler (Nr. 899) ....................................... 1434
Juni 30. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (Nr. 900) ......... 1434
Juli 1. Endr. i forskrift om nasjonale tekniske krav m.m. for jernbaneinfrastruktur på det
nasjonale jernbanenettet (jernbaneinfrastrukturforskriften) (Nr. 901) ...................................
1435
Diverse
2014
Juni 18. Opph. av forskrift om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr (Nr. 838) ....... 1293
Rettelser
Oversikt over rettelser ......................................................................................... 3. omslagsside
Bestillinger, adresseendringer mv. ...................................................................... 4. omslagsside
17. juni Nr. 835 2014 1279 Norsk Lovtidend
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 3. september 2014 Nr. 9
17. juni Nr. 835 2014
Forskrift om endring i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell
med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. juni 2014 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
(helsepersonelloven) § 3 andre ledd og § 52. EØS-henvisninger: Direktiv 2013/25/EU. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.
I
I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med
yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endringer:
I forskriftens vedlegg II, punkt 5.1.1 skal Kroatia føres opp etter Frankrike på listen med følgende omtale:
Hrvatska Diploma «doktor
medicine/doktorica
medicine»
Medicinski fakulteti
sveučilišta u
Republici Hrvatskoj
1. juli 2013
I forskriftens vedlegg II punkt 5.1.2 gjøres følgende tilføyelse:
Schweiz/
Suisse/
Svizzera
Diplom als Facharzt
Diplôme de médecin Spécialiste
Diploma di medico specialista
Eidgenössisches Departement des
Innern und Verbindung der
Schweizer Ärztinnen und Ärzte
Département fédéral de l'intérieur
et Fedération des médecins
suisses
Dipartimento federale dell'interno
1. juli 2002
I forskriftens vedlegg II, punkt 5.1.2 skal Kroatia føres opp etter Frankrike på listen med følgende omtale:
Hrvatska Diploma o specijalističkom
usavršavanju
Ministarstvo nadležno za
zdravstvo
1. juli 2013
I forskriftens vedlegg II, punkt 5.1.3 skal Kroatia føres opp etter Frankrike på listen med følgende omtale under de
ulike spesialitetene:
Stat Anestesiologi
Minimumsperiode for utdanning: 3 år
Generell kirurgi
Minimumsperiode for
utdanning: 5 år
Tittel Tittel
Hrvatska Anesteziologija, reanimatologija i
intenzivna medicina
Opća kirurgija
Stat Nevrokirurgi
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Obstetrikk og gynekologi
Minimumsperiode for
utdanning: 4 år
Tittel Tittel
Hrvatska Neurokirurgija Ginekologija i opstetricija
17. juni Nr. 835 2014 1280 Norsk Lovtidend
Stat Indremedisin
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Oftalmologi
Minimumsperiode for
utdanning: 3 år
Tittel Tittel
Hrvatska Opća interna medicina Oftalmologija i optometrija
Stat Otorhinolaryngologi
(øre-nese-hals-spesialist)
Minimumsperiode for utdanning: 3 år
Pediatri
(barnesykdommer)
Minimumsperiode for
utdanning: 4 år
Tittel Tittel
Hrvatska Otorinolaringologija Pedijatrija
Stat Lungesykdommer
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Urologi
Minimumsperiode for
utdanning: 5 år
Tittel Tittel
Hrvatska Pulmologija Urologija
Stat Ortopedi
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Patologisk anatomi
Minimumsperiode for
utdanning: 4 år
Tittel Tittel
Hrvatska Ortopedija i traumatologija Patologija
Stat Nevrologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Psykiatri
Minimumsperiode for
utdanning: 4 år
Tittel Tittel
Hrvatska Neurologija Psihijatrija
Stat Diagnostisk radiologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Radioterapi
Minimumsperiode for
utdanning: 4 år
Tittel Tittel
Hrvatska Klinička radiologija Onkologija i radioterapija
Stat Plastikkirurgi
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Klinisk biologi
Minimumsperiode for
utdanning: 4 år
Tittel Tittel
Hrvatska Plastična, rekonstrukcijska i estetska
kirurgija
Stat Medisinsk mikrobiologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Medisinsk biokjemi
Minimumsperiode for
utdanning: 4 år
Tittel Tittel
Hrvatska Klinička mikrobiologija
17. juni Nr. 835 2014 1281 Norsk Lovtidend
Stat Immunologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Torakskirurgi
Minimumsperiode for
utdanning: 5 år
Tittel Tittel
Hrvatska Alergologija i klinička imunologija
Stat Pediatrisk kirurgi
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Karkirurgi
Minimumsperiode for
utdanning: 5 år
Tittel Tittel
Hrvatska Dječja kirurgija Vaskularna kirurgija
Stat Kardiologi
CMinimumsperiode for utdanning: 4 år
Gastroenterologi
Minimumsperiode for
utdanning: 4 år
Tittel Tittel
Hrvatska Kardiologija Gastroenterologija
Stat Revmatologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Generell hematologi
Minimumsperiode for
utdanning: 3 år
Tittel Tittel
Hrvatska Reumatologija Hematologija
Stat Endokrinologi
Minimumsperiode for utdanning: 3 år
Fysioterapi
Minimumsperiode for
utdanning: 3 år
Tittel Tittel
Hrvatska Endokrinologija i dijabetologija Fizikalna medicina i
rehabilitacija
Stat Nevropsykiatri
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Dermato-venerologi
Minimumsperiode for
utdanning: 3 år
Tittel Tittel
Hrvatska Dermatologija i venerologija
Stat Radiologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Barne- og ungdomspsykiatri
Minimumsperiode for
utdanning: 4 år
Tittel Tittel
Hrvatska Klinička radiologija Dječja i adolescentna psihijatrija
Stat Geriatri
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Nefropati
Minimumsperiode for
utdanning: 4 år
Tittel Tittel
Hrvatska Nefrologija
Stat Smittsomme sykdommer
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Samfunnsmedisin
Minimumsperiode for
utdanning: 4 år
Tittel Tittel
Hrvatska Infektologija Javnozdravstvena medicina
17. juni Nr. 835 2014 1282 Norsk Lovtidend
Stat Farmakologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Arbeidsmedisin
Minimumsperiode for
utdanning: 4 år
Tittel Tittel
Hrvatska Klinička farmakologija s toksikologijom Medicina rada i športa
Stat Allergologi
Minimumsperiode for utdanning: 3 år
Nukleærmedisin
Minimumsperiode for
utdanning: 4 år
Tittel Tittel
Hrvatska Alergologija i klinička imunologija Nuklearna medicina
Stat Kjevekirurgi (medisinsk grunnutdanning)
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Tittel
Hrvatska Maksilofacijalna kirurgija
Stat Biologisk haematologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tittel
Hrvatska
Stat Stomatologi
Minimumsperiode for utdanning: 3 år
Dermatologi
Minimumsperiode for
utdanning: 4 år
Tittel Tittel
Hrvatska
Stat Venerologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Tropemedisin
Minimumsperiode for
utdanning: 4 år
Tittel Tittel
Hrvatska
Stat Gastroenterologisk kirurgi
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Akuttmedisin
Minimumsperiode for
utdanning: 5 år
Tittel Tittel
Hrvatska Abdominalna kirurgija Hitna medicina
Stat Klinisk nevrofysiologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Kjevekirurgi og
munnhulesykdommer
(grunnutdanning – lege og
tannlege)1
Minimumsperiode for
utdanning: 4 år
Tittel Tittel
Hrvatska
17. juni Nr. 835 2014 1283 Norsk Lovtidend
Stat Medisinsk onkologi
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
(Lagt til ved kommisjonsforordning (EU)
nr. 213/2011 av 3. mars 2011)
Medisinsk genetikk
Minimumsperiode for
utdanning: 4 år
(Lagt til ved
kommisjonsforordning (EU) nr.
213/2011 av 3. mars 2011)
Tittel Tittel
Hrvatska
I forskriftens vedlegg II punkt 5.1.3 gjøres følgende tilføyelse:
Stat Gastroenterologisk kirurgi
Minimumsperiode for utdanning: 5 år
Akuttmedisin
Minimumsperiode for
utdanning: 5 år
Tittel Tittel
Norge Gastroenterologisk kirurgi
I forskriftens vedlegg II punkt 5.1.3, endres spesialiteten kjevekirurgi og munnhulesykdommer, til maxillofacial
kirurgi:
Stat Klinisk nevrofysiologi
Minimumsperiode for utdanning: 4 år
Maxillofacial kirurgi
(grunnutdanning – lege og
tannlege)1
Minimumsperiode for
utdanning: 4 år
Tittel Tittel
Norge Klinisk nevrofysiologi Maxillofacial kirurgi
1 Utdanning som fører til tildeling av kvalifikasjonsbevis som spesialist i maxillofacial kirurgi (grunnutdanning for leger og tannleger) under
forutsetning av fullført og godkjent medisinsk grunnutdanning (artikkel 24) og i tillegg fullført og godkjent grunnutdanning for tannleger
(artikkel 34).
I forskriftens vedlegg II, punkt 5.1.4 skal Kroatia føres opp etter Frankrike på listen med følgende omtale:
Stat Kvalifikasjonsbevis Yrkestittel Referansedato
Hrvatska Diploma o specijalističkom
usavršavanju
Specijalist obiteljske medicine 1. juli 2013
I forskriftens vedlegg II, punkt 5.2.2 skal Kroatia føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale:
Stat Kvalifikasjonsbevis Organ som tildeler
kvalifikasjonsbevis
Yrkestittel Referansedato
Hrvatska 1. Svjedodžba
«medicinska sestra
opće
njege/medicinski
tehničar opće njege»
2. Svjedodžba
«prvostupnik
(baccalaureus)
sestrinstva/prvostup
nica (baccalaurea)
sestrinstva»
1. Srednje strukovne
škole koje izvode
program za stjecanje
kvalifikacije
«medicinska sestra
opće
njege/medicinski
tehničar opće njege»
2. Medicinski
fakulteti sveučilišta
u Republici
Hrvatskoj
Sveučilišta u
Republici Hrvatskoj
Veleučilišta u
Republici Hrvatskoj
1. medicinska sestra
opće
njege/medicinski
tehničar opće njege
2. prvostupnik
(baccalaureus)
sestrinstva/prvostup
nica (baccalaurea)
sestrinstva
1. juli 2013
17. juni Nr. 836 2014 1284 Norsk Lovtidend
I forskriftens vedlegg II, punkt 5.3.2 skal Kroatia føres opp etter Frankrike på listen med følgende omtale:
Stat Kvalifikasjonsbe
vis
Organ som
tildeler
kvalifikasjonsbev
is
Attest som
ledsager
kvalifikasjonsbev
is
Yrkestittel Referansedato
Hrvatska Diploma «doktor
dentalne
medicine/doktori
ca dentalne
medicine»
Fakulteti
sveučilišta u
Republici
Hrvatskoj
Doktor dentalne
medicine/doktori
ca dentalne
medicine
1. juli 2013
I forskriftens vedlegg II, punkt 5.5.2 skal Kroatia føres opp etter Frankrike på listen med følgende omtale:
Stat Kvalifikasjonsbevis Organ som tildeler
kvalifikasjonsbevis
Yrkestittel Referansedato
Hrvatska Svjedodžba
«prvostupnik
(baccalaureus)
primaljstva/sveučiliš
na prvostupnica
(baccalaurea)
primaljstva
– Medicinski
fakulteti sveučilišta
u Republici
Hrvatskoj
– Sveučilišta u
Republici Hrvatskoj
– Veleučilišta i
visoke škole u
Republici Hrvatskoj
Prvostupnik
(baccalaureus)
primaljstva/prvostup
nica (baccalaurea)
primaljstva
1. juli 2013
I forskriftens vedlegg II, punkt 5.6.2 skal Kroatia føres opp etter Frankrike på listen med følgende omtale:
Stat Kvalifikasjonsbevis Organ som tildeler
kvalifikasjonsbevis
Attest som ledsager
kvalifikasjonsbevis
Referansedato
Hrvatska Diploma «magistar
farmacije/magistra
farmacije»
– Farmaceutsko-
biokemijski fakultet
Sveučilišta u
Zagrebu
– Medicinski
fakultet Sveučilišta
u Splitu
– Kemijsko-
tehnološki fakultet
Sveučilišta u Splitu
1. juli 2013
I forskriftens vedlegg III punkt 4 gjøres følgende endring:
4. Kvalifikasjonsbevis som gir adgang til yrkesaktivitet som nevnt i nr. 1, som innehas av borgere i
medlemsstatene og er utstedt av det tidligere Jugoslavia, eller hvis utdanning når det gjelder Slovenia, var påbegynt
før 25. juni 1991, eller når det gjelder Kroatia, utdanningen var påbegynt før 1. juli 2013.
II
Forskriften trer i kraft 20. juni 2014.
17. juni Nr. 836 2014
Forskrift om endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for
produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 17. juni 2014 med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror
§ 6, § 7, § 8, § 11 andre og tredje ledd, § 13 og § 14, jf. forskrift 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering
for jordbruksråvarer § 3 nr. 4 og forskrift 29. juni 2007 nr. 832 om prisutjevningsordningen for melk § 4, § 5, § 7, § 8, § 13 og § 14. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.
I
I forskrift 29. juni 2007 nr. 904 om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og
tilvirkningsverdi på smør gjøres følgende endringer:
17. juni Nr. 836 2014 1285 Norsk Lovtidend
§ 1 første og andre ledd skal lyde:
Satser for avgifter og tilskudd pr. pris- og biproduktgruppe i prisutjevningsordningen for melk skal være som følger
(positive tall innebærer avgift, negative tall innebærer tilskudd):
Gruppe Sats
Prisgruppe 1 (sure smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet) 1,45 kr/l melk
Prisgruppe 2 (ikke smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet) 1,78 kr/l melk
Prisgruppe 3 (søte smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet) 0,00 kr/l melk
Prisgruppe 4 (ferske oster unntatt mysoster dagligvaremarkedet) 1,14 kr/l melk
Prisgruppe 5 (modnede oster og mysoster dagligvaremarkedet) –0,47 kr/l melk
Prisgruppe 6 (geitemelksprodukter dagligvaremarkedet) –0,36 kr/l melk
Prisgruppe 7 (tørrmelk og kasein) –0,92 kr/l melk
Prisgruppe 8 (flytende melkeprodukter industrimarkedet) –1,03 kr/l melk
Prisgruppe 9 (ferske oster unntatt mysoster industrimarkedet) –0,85 kr/l melk
Prisgruppe 10 (modnede oster og mysoster industrimarkedet) –1,18 kr/l melk
Prisgruppe 11 (geitemelksprodukter industrimarkedet) –1,10 kr/l melk
Prisgruppe 12 (oster og geitemelksprodukter merkevareeksportmarkedet) –1,43 kr/l melk
Biproduktgruppe 1 (kremfløteprodukter dagligvaremarkedet) 13,57 kr/l fløte
Biproduktgruppe 2 (smørprodukter dagligvaremarkedet) –4,78 kr/l fløte
Biproduktgruppe 3 (smørprodukter industrimarkedet) –6,87 kr/l fløte
Biproduktgruppe 4 (mysostprodukter dagligvaremarkedet) 2,23 kr/l myse
Biproduktgruppe 5 (mysostprodukter industrimarkedet) 1,55 kr/l myse
Biproduktgruppe 6 (produkter med kjernemelk) 1,50 kr/l kjernemelk
For melk som selges direkte fra primærprodusenter til meieriselskap som ikke er tilknyttet Tine SA og som
anvendes i det uavhengige selskapets foredling, reduseres avgiften eller økes tilskuddet med 0,32 kr/l melk.
§ 2 skal lyde:
§ 2. Satser for fraktutjevning
Satser for innfrakttillegg framgår av vedlegg 1.
Sats for distribusjonstillegg for Nord-Norge (Finnmark, Troms, Nordland) skal være 0,13 kr/l distribuert melk.
Sats for distribusjonstillegg for skolemelk skal være 0,17 kr/l distribuert melk.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Sats for produksjonsfløteverdi
Sats for produksjonsfløteverdi skal være 20,00 kr/l fløte.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Sats for prognosert tilvirkningsverdi på smør
Sats for prognosert tilvirkningsverdi på smør skal være 48,74 kr/kg smør.
Vedlegg 1 skal lyde:
Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra 01.07.2014
– satser i øre pr. liter innveid melk
Kommune Satser
101 Halden 21
104 Moss 15
105 Sarpsborg 15
106 Fredrikstad 20
111 Hvaler 37
118 Aremark 36
119 Marker 33
121 Rømskog 15
122 Trøgstad 27
123 Spydeberg 34
124 Askim 36
125 Eidsberg 27
127 Skiptvet 28
128 Rakkestad 21
135 Råde 18
136 Rygge 18
17. juni Nr. 836 2014 1286 Norsk Lovtidend
Kommune Satser
137 Våler 29
138 Hobøl 32
211 Vestby 32
213 Ski 31
214 Ås 22
215 Frogn 15
216 Nesodden 35
217 Oppegård 15
219 Bærum 15
220 Asker 28
221 Aurskog-Høland 34
226 Sørum 23
227 Fet 26
228 Rælingen 19
229 Enebakk 30
230 Lørenskog 15
231 Skedsmo 16
233 Nittedal 27
234 Gjerdrum 21
235 Ullensaker 24
236 Nes 24
237 Eidsvoll 31
238 Nannestad 30
239 Hurdal 48
301 Oslo 15
402 Kongsvinger 32
403 Hamar 16
412 Ringsaker 15
415 Løten 22
417 Stange 25
418 Nord-Odal 40
419 Sør-Odal 26
420 Eidskog 39
423 Grue 43
425 Åsnes 48
426 Våler 43
427 Elverum 32
428 Trysil 21
429 Åmot 53
430 Stor-Elvdal 58
432 Rendalen 48
434 Engerdal 64
436 Tolga 21
437 Tynset 27
438 Alvdal 39
439 Folldal 45
441 Os 30
501 Lillehammer 30
502 Gjøvik 32
511 Dovre 19
512 Lesja 27
513 Skjåk 24
514 Lom 29
515 Vågå 34
516 Nord-Fron 27
517 Sel 38
519 Sør-Fron 19
520 Ringebu 24
521 Øyer 36
522 Gausdal 35
528 Østre Toten 29
17. juni Nr. 836 2014 1287 Norsk Lovtidend
Kommune Satser
529 Vestre Toten 28
532 Jevnaker 41
533 Lunner 39
534 Gran 38
536 Søndre Land 41
538 Nordre Land 45
540 Sør-Aurdal 43
541 Etnedal 44
542 Nord-Aurdal 33
543 Vestre Slidre 32
544 Øystre Slidre 38
545 Vang 49
602 Drammen 25
604 Kongsberg 39
605 Ringerike 48
612 Hole 47
615 Flå 60
616 Nes 49
617 Gol 41
618 Hemsedal 48
619 Ål 62
620 Hol 67
621 Sigdal 64
622 Krødsherad 84
623 Modum 46
624 Øvre Eiker 40
625 Nedre Eiker 28
626 Lier 31
627 Røyken 38
628 Hurum 15
631 Flesberg 131
632 Rollag 66
633 Nore og Uvdal 85
701 Horten 23
702 Holmestrand 18
704 Tønsberg 15
706 Sandefjord 18
709 Larvik 32
711 Svelvik 15
713 Sande 20
714 Hof 30
716 Re 16
719 Andebu 29
720 Stokke 15
722 Nøtterøy 18
723 Tjøme 20
728 Lardal 25
805 Porsgrunn 32
806 Skien 39
807 Notodden 47
811 Siljan 26
814 Bamble 45
815 Kragerø 61
817 Drangedal 63
819 Nome 50
821 Bø 62
822 Sauherad 62
826 Tinn 79
827 Hjartdal 70
828 Seljord 70
829 Kviteseid 74
17. juni Nr. 836 2014 1288 Norsk Lovtidend
Kommune Satser
830 Nissedal 74
831 Fyresdal 62
833 Tokke 76
834 Vinje 49
901 Risør 65
904 Grimstad 37
906 Arendal 47
911 Gjerstad 63
912 Vegårshei 15
914 Tvedestrand 43
919 Froland 52
926 Lillesand 28
928 Birkenes 40
929 Åmli 31
935 Iveland 32
937 Evje og Hornnes 26
938 Bygland 20
940 Valle 57
941 Bykle 48
1001 Kristiansand 46
1002 Mandal 37
1003 Farsund 44
1004 Flekkefjord 47
1014 Vennesla 26
1017 Songdalen 20
1018 Søgne 33
1021 Marnardal 35
1026 Åseral 44
1027 Audnedal 40
1029 Lindesnes 40
1032 Lyngdal 48
1034 Hægebostad 51
1037 Kvinesdal 57
1046 Sirdal 45
1101 Eigersund 27
1102 Sandnes 16
1103 Stavanger 19
1106 Haugesund 59
1111 Sokndal 44
1112 Lund 34
1114 Bjerkreim 19
1119 Hå 15
1120 Klepp 15
1121 Time 15
1122 Gjesdal 21
1124 Sola 15
1127 Randaberg 22
1129 Forsand 32
1130 Strand 40
1133 Hjelmeland 51
1134 Suldal 82
1135 Sauda 89
1141 Finnøy 35
1142 Rennesøy 22
1144 Kvitsøy 35
1145 Bokn 55
1146 Tysvær 56
1149 Karmøy 58
1151 Utsira 15
1160 Vindafjord 57
1201 Bergen 21
17. juni Nr. 836 2014 1289 Norsk Lovtidend
Kommune Satser
1211 Etne 68
1216 Sveio 62
1219 Bømlo 54
1221 Stord 38
1222 Fitjar 36
1223 Tysnes 56
1224 Kvinnherad 44
1227 Jondal 30
1228 Odda 44
1231 Ullensvang 48
1232 Eidfjord 44
1233 Ulvik 38
1234 Granvin 25
1235 Voss 19
1238 Kvam 18
1241 Fusa 37
1242 Samnanger 37
1243 Os 20
1244 Austvoll 37
1245 Sund 56
1246 Fjell 58
1247 Askøy 15
1251 Vaksdal 35
1252 Modalen 44
1253 Osterøy 39
1256 Meland 36
1259 Øygarden 34
1260 Radøy 38
1263 Lindås 30
1264 Austrheim 40
1265 Fedje 15
1266 Masfjorden 54
1401 Flora 68
1411 Gulen 72
1412 Solund 88
1413 Hyllestad 74
1416 Høyanger 57
1417 Vik 24
1418 Balestrand 37
1419 Leikanger 61
1420 Sogndal 42
1421 Aurland 78
1422 Lærdal 57
1424 Årdal 15
1426 Luster 50
1428 Askvoll 59
1429 Fjaler 66
1430 Gaular 48
1431 Jølster 24
1432 Førde 42
1433 Naustdal 47
1438 Bremanger 78
1439 Vågsøy 63
1441 Selje 58
1443 Eid 34
1444 Hornindal 43
1445 Gloppen 18
1449 Stryn 38
1502 Molde 22
1505 Kristiansund 25
1504 Ålesund 19
17. juni Nr. 836 2014 1290 Norsk Lovtidend
Kommune Satser
1511 Vanylven 40
1514 Sande 38
1515 Herøy 35
1516 Ulstein 31
1517 Hareid 30
1519 Volda 22
1520 Ørsta 20
1523 Ørskog 28
1524 Norddal 45
1525 Stranda 41
1526 Stordal 34
1528 Sykkylven 32
1529 Skodje 20
1531 Sula 44
1532 Giske 23
1534 Haram 32
1535 Vestnes 15
1539 Rauma 32
1543 Nesset 36
1545 Midsund 36
1546 Sandøy 40
1547 Aukra 22
1548 Fræna 15
1551 Eide 18
1554 Averøy 32
1557 Gjemnes 17
1560 Tingvoll 30
1563 Sunndal 44
1566 Surnadal 42
1567 Rindal 53
1571 Halsa 34
1573 Smøla 50
1576 Aure 51
1601 Trondheim 15
1612 Hemne 50
1613 Snillfjord 44
1617 Hitra 66
1620 Frøya 74
1621 Ørland 15
1622 Agdenes 30
1624 Rissa 36
1627 Bjugn 19
1630 Åfjord 32
1632 Roan 51
1633 Osen 52
1634 Oppdal 26
1635 Rennebu 15
1636 Meldal 24
1638 Orkdal 28
1640 Røros 58
1644 Holtålen 50
1648 Midtre Gauldal 29
1653 Melhus 22
1657 Skaun 28
1662 Klæbu 23
1663 Malvik 24
1664 Selbu 15
1665 Tydal 30
1702 Steinkjer 21
1703 Namsos 43
1711 Meråker 42
17. juni Nr. 836 2014 1291 Norsk Lovtidend
Kommune Satser
1714 Stjørdal 29
1717 Frosta 32
1718 Leksvik 42
1719 Levanger 15
1721 Verdal 15
1724 Verran 37
1725 Namdalseid 34
1756 Inderøy 20
1736 Snåsa 43
1738 Lierne 65
1739 Røyrvik 90
1740 Namsskogan 75
1742 Grong 47
1743 Høylandet 42
1744 Overhalla 47
1748 Fosnes 40
1749 Flatanger 53
1750 Vikna 21
1751 Nærøy 16
1755 Leka 38
1804 Bodø 119
1805 Narvik 46
1811 Bindal 37
1812 Sømna 15
1813 Brønnøy 19
1815 Vega 27
1816 Vevelstad 28
1818 Herøy 21
1820 Alstahaug 15
1822 Leirfjord 16
1824 Vefsn 31
1825 Grane 45
1826 Hattfjelldal 55
1827 Dønna 17
1828 Nesna 26
1832 Hemnes 40
1833 Rana 46
1834 Lurøy 59
1835 Træna 15
1836 Rødøy 70
1837 Meløy 151
1838 Gildeskål 130
1839 Beiarn 121
1840 Saltdal 88
1841 Fauske 95
1845 Sørfold 86
1848 Steigen 72
1849 Hamarøy 51
1850 Tysfjord 15
1851 Lødingen 42
1852 Tjeldsund 28
1853 Evenes 28
1854 Ballangen 57
1856 Røst 15
1857 Værøy 15
1859 Flakstad 89
1860 Vestvågøy 88
1865 Vågan 60
1866 Hadsel 42
1867 Bø 54
1868 Øksnes 45
18. juni Nr. 837 2014 1292 Norsk Lovtidend
Kommune Satser
1870 Sortland 32
1871 Andøy 61
1874 Moskenes 15
1903 Harstad 15
1902 Tromsø 39
1911 Kvæfjord 16
1913 Skånland 21
1917 Ibestad 31
1919 Gratangen 35
1920 Lavangen 15
1922 Bardu 31
1923 Salangen 45
1924 Målselv 21
1925 Sørreisa 41
1926 Dyrøy 40
1927 Tranøy 41
1928 Torsken 15
1929 Berg 15
1931 Lenvik 34
1933 Balsfjord 15
1936 Karlsøy 72
1938 Lyngen 35
1939 Storfjord 30
1940 Kåfjord 54
1941 Skjervøy 15
1942 Nordreisa 63
1943 Kvænangen 38
2002 Vardø 15
2003 Vadsø 25
2004 Hammerfest 15
2011 Kautokeino 55
2012 Alta 15
2014 Loppa 15
2015 Hasvik 15
2017 Kvalsund 44
2018 Måsøy 15
2019 Nordkapp 15
2020 Porsanger 62
2021 Karasjok 64
2022 Lebesby 71
2023 Gamvik 15
2024 Berlevåg 15
2025 Tana 15
2027 Nesseby 15
2028 Båtsfjord 15
2030 Sør-Varanger 51
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2014.
18. juni Nr. 837 2014
Forskrift om tilsyn med ordninger for avtalefestet pensjon Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 18. juni 2014 med hjemmel i lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som
tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) § 24, jf. § 30. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.
§ 1. Formål
Forskriften skal sikre at administrasjon og finansiering av ordninger for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor
er i samsvar med AFP-tilskottsloven og de godkjente vedtektene for ordningene.
18. juni Nr. 838 2014 1293 Norsk Lovtidend
§ 2. Tilsynsmyndighet
Arbeids- og sosialdepartementet fører tilsyn med ordningene.
Departementet kan oppnevne en person til å føre tilsyn med ordninger for AFP etter AFP-tilskottsloven kapittel 4
når ordningene ikke administreres av Fellesordningen for avtalefestet pensjon i privat sektor (heretter kalt
Fellesordningen). Departementet fastsetter en godtgjørelse for tilsynet. Godtgjørelsen dekkes av pensjonsordningen.
§ 3. Tilsyn
Ved utøvelsen av tilsynet kan departementet ta opp ethvert forhold som kan stride mot rammene i AFP-
tilskottsloven, og de godkjente vedtektene for vedkommende ordning. Departementet kan forelegge aktuelle spørsmål
for eksterne instanser til vurdering. Departementet kan, etter å ha forelagt spørsmålet for partene i vedkommende
ordning for AFP, gi pålegg om endringer i drift eller finansiering.
§ 4. Tilsynsmøter
Departementet innkaller Fellesordningen til to årlige tilsynsmøter. Ett tilsynsmøte skal holdes innen utgangen av
april og ett innen utgangen av oktober. Fellesordningens styre og administrasjon skal være representert under
tilsynsmøtene. Både departementet og Fellesordningen kan ta initiativ til møter i tillegg til tilsynsmøtene.
Arbeids- og sosialdepartementet utarbeider referat fra møter med Fellesordningen. Utkast til referat forelegges
Fellesordningen for eventuelle merknader. Referatet skal sendes Fellesordningen og Riksrevisjonen.
§ 5. Rapporter
Som grunnlag for det enkelte tilsynsmøtet skal Fellesordningen utarbeide en rapport som skal inneholde:
– Utviklingen i antall mottakere av AFP og utgiftene til AFP, premieinngang, fondsopplegg og anbringelse av
pensjonsordningens midler.
– En vurdering av risiko og utfordringer knyttet til administrasjon, dekningsgrad for fremtidige forpliktelser,
finansiering, fondsoppbygging og kapitalforvaltning.
– En vurdering av samhandlingen med Arbeids- og velferdsetaten.
– Andre forhold av vesentlig betydning for tilsynet med Fellesordningen.
Rapporten til tilsynsmøtet i september skal i tillegg inneholde:
– Årsregnskap.
– Styrets årsberetning.
– Årlig revisjonsberetning.
Fellesordningen skal oversende den aktuelle rapporten og andre nødvendige saksdokumenter til departementet
minst sju virkedager før tilsynsmøtet avholdes.
§ 6. Opplysningsplikt
Departementet kan kreve at Fellesordningen og Arbeids- og velferdsdirektoratet gir de opplysninger som anses
nødvendige for å utøve tilsynet.
Fellesordningen skal ubedt sende protokoll fra styremøtene i ordningen, og plikter å informere departementet straks
dersom rammebetingelsene endres eller det oppstår risiko eller avvik som har betydning for tilsynet. De samme gjelder
ved behov for endringer i lov og regelverk som Fellesordningen forvalter eller avklaring av rammer og retningslinjer
som departementet har gitt.
§ 7. Krav til dokumentasjon
Den formelle dialogen med Fellesordningen skal være skriftlig og dokumenterbar.
§ 8. Tilsynsperson oppnevnt etter § 2
Tilsynsperson som er oppnevnt etter § 2 andre ledd kan kreve opplysninger etter § 6 første ledd og skal ubedt
sendes styrevedtak i vedkommende AFP-ordning samt oppgaver over antall mottakere av AFP og utviklingen i
ordningens finansiering.
Tilsynspersonen kan ta opp ethvert forhold som kan stride mot rammene i AFP-tilskottsloven og de godkjente
vedtektene for vedkommende ordning, og skal straks gjøre departementet kjent med slike forhold. Tilsynspersonen
skal sende en årsrapport til departementet om tilsynet. Frist for dette er 1. mars.
§ 9. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2014.
Fra samme tid oppheves forskrift 30. november 2010 nr. 1498 om tilsyn med ordninger for avtalefestet pensjon.
18. juni Nr. 838 2014
Forskrift om opphevelse av forskrift om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 18. juni 2014 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 23 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.
I
Følgende forskrift oppheves:
Forskrift 20. november 1976 nr. 2 om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr.
20. juni Nr. 840 2014 1294 Norsk Lovtidend
II
Forskriften trer i kraft straks.
20. juni Nr. 839 2014
Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 20. juni 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5–9 fjerde ledd og § 22–2 andre ledd. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.
I
I forskrift 21. desember 2005 nr. 1656 om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor gjøres
følgende endring:
§ 7 skal lyde:
Takst Tekst Honorar
K1 Undersøkelse ved igangsetting av et behandlingsopplegg 133 kroner
K2 Behandling hos kiropraktor, per gang 64 kroner
K3a Møtegodtgjørelse med reisetid når kiropraktoren deltar i samarbeid med annet helse-
og sosialfaglig personell som ledd i et behandlings- eller rehabiliteringsopplegg for
enkeltpasienter, herunder i basisteam. Per påbegynte halvtime
312 kroner
K3b Senere per påbegynt halvtime 312 kroner
K4 Telefonsamtale/skriftlig kommunikasjon om enkeltpasient med lege, fysioterapeut i
spesialisthelsetjenesten, kiropraktor i spesialisthelsetjenesten, kommunal helse- og
sosialtjeneste og bedriftshelsetjeneste.
51 kroner
Merknad til takstene K1 og K2:
Takst K1 og K2 kan ikke kombineres i samme konsultasjon. Takst K1 kan kun benyttes en gang per
behandlingsserie. Med behandlingsserie menes det antall behandlinger som er nødvendig for samme
sykdom/skade/lyte.
Takstene kan til sammen utløses maksimalt 14 ganger per pasient per kalenderår.
Merknad til taksten K3a:
Taksten dekker også praksisutgifter. Taksten kan ikke benyttes i forbindelse med samarbeid internt i tverrfaglig
medisinske sentra og lignende. Taksten kan ikke benyttes som godtgjørelse for fast oppsatte samarbeidsmøter, med
mindre det gjelder samarbeid om konkrete pasienter. Samarbeidet kan omfatte diagnostisering, kartlegging av
rehabiliteringsbehov, utarbeiding og oppfølging av rehabiliteringsplan, vurdering av funksjonsnivå, tilrettelegging av
miljø mv. Taksten beregnes for den samlede møte-/reisetid, ikke per pasient. Skyssgodtgjørelse kan kreves i tillegg
etter forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta
undersøkelse eller behandling.
Taksten kan også brukes når møtet foregår over telefon.
Møtet må være planlagt.
Merknad til taksten K4:
Taksten kan ikke benyttes for kommunikasjon med henvisende behandler ved oppstart av behandlingsserien.
II
Forskriften trer i kraft 1. juli 2014.
20. juni Nr. 840 2014
Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 20. juni 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5–12 tredje ledd og § 22–2 andre ledd. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.
I
I forskrift 26. juni 2012 nr. 656 om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp gjøres følgende endringer:
20. juni Nr. 840 2014 1295 Norsk Lovtidend
Kapittel II og kapittel III skal lyde:
Kapittel II. Takster for kontrollundersøkelser under svangerskap og individuell prevensjonsveiledning
Takstene i kapittel II gjelder bare for jordmødre med avtale om kommunalt driftstilskudd eller i kommunal stilling.
«Repetisjon» betyr at taksten kan repeteres flere ganger på samme regning. Står det i stedet et tall, kan taksten
repeteres dette antall ganger i én konsultasjon.
Takst Honorar/
refusjon
Merknad Repetisjon
1a Første gangs fullstendig undersøkelse og veiledning av
gravide samt utfylling av godkjent svangerskapsjournal
Ugyldig takstkombinasjon: 1b, 2
301,– A1 0
1b Svangerskapskontroll
Ugyldig takstkombinasjon: 1a, 2
151,– A1 0
1c Tillegg for veiledning i prevensjon/familieplanlegging
Ugyldig takstkombinasjon: 2
104,– A1 0
1d Tillegg for taking og innsending av prøver til laboratorium
Ugyldig takstkombinasjon: 2
51,– A1 0
2 Individuell prevensjonsveiledning
Ugyldig takstkombinasjon: 1a, 1b, 1c, 1d
100,– A2 0
Merknad A1:
Takst 1a kan benyttes ved første gangs undersøkelse hos jordmor selv om den gravide har vært til første gangs
undersøkelse hos lege. Takst 1a og 1b kan ikke kombineres. Takst 1b kan benyttes ved kontrollundersøkelser under
svangerskapet og ved én kontroll etter fødselen. Taksten kan ikke benyttes ved telefonkonsultasjoner. Takst 1c kan
benyttes inntil én gang per svangerskap. Takst 1d kan benyttes én gang per undersøkelse/kontroll ved innsending av
en eller flere prøver. Taksten kan utløses uten samtidig undersøkelse/kontroll dersom det er behov for prøvetaking
mellom svangerskapskontroller.
Merknad A2:
Takst 2 er en egenandel, og kan benyttes ved individuell prevensjonsveiledning som skjer uavhengig av
svangerskapsomsorg.
Kapittel III. Takster for jordmorhjelp ved fødsel utenfor institusjon
Takst Refusjon Merknad Repetisjon
3a Svangerskapsomsorg i forbindelse med planlagt
hjemmefødsel når arbeidet avsluttes mellom 24. og 36. uke
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4, 6, 7
692,– B1 0
3b Svangerskapsomsorg i forbindelse med hjemmefødsel og
med planlagt hjemmefødsel når arbeidet avsluttes senere
enn 36. uke
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3a, 4, 6, 7
1120,– B1 0
4a Fødselshjelp inntil 24 timer når jordmor forløser den
fødende
Ugyldig takstkombinasjon: 3, 6
6726,– B2, B5 0
4b Tillegg per påbegynt time ut over 24 timer
Ugyldig takstkombinasjon: 3, 6
312,– B2 rep.
6a Vendereis ved «blindalarm» inntil 3 timer
Ugyldig takstkombinasjon: 3, 4
913,– B5 0
6b Tillegg per påbegynt time ut over 3 timer
Ugyldig takstkombinasjon: 3, 4
312,– rep.
7a Nattillegg (i tidsrommet kl. 17.00 til kl. 06.00)
Ugyldig takstkombinasjon: 3
868,– B5 0
7b Lørdags- og søndagstillegg (fra lørdag kl. 00.00 til søndag
kl. 24.00)
Ugyldig takstkombinasjon: 3, 7c
868,– B5 0
7c Høytidstillegg (gjelder 1. nyttårsdag, skjærtorsdag,
langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag, Kristi
Himmelfartsdag, 1. og 17. mai, 1. og 2. pinsedag, 1. og 2.
juledag fra kl. 00.00 til kl. 24.00, samt pinse-, jul- og
nyttårsaften fra kl. 12.00 til kl. 24.00)
Ugyldig takstkombinasjon: 3, 7b
1040,– B5 0
20. juni Nr. 841 2014 1296 Norsk Lovtidend
Merknad B1
Takstene 3a og 3b kan benyttes én gang per svangerskap når jordmor forut for planlagt hjemmefødsel har utført
hovedtyngden av svangerskapskontrollene, enten hjemmefødselen faktisk finner sted eller ikke.
Jordmor med driftsavtale eller kommunal stilling benytter i stedet takst 1b for hver kontroll.
Merknad B2
Takstene 4a og 4b inkluderer nødvendig for- og etterarbeid i forbindelse med fødselen. Dersom planlagt
hjemmefødsel må overføres til sykehus på grunn av komplikasjoner, kan taksten kreves for den tiden jordmor gir
fødselshjelp før overføringen finner sted. Hjemmebesøk før og etter fødselen, vaktberedskap mv. dekkes ikke av
trygden.
Merknad B5
Takstene 7a, 7b og 7c kan beregnes i tillegg til 4a og 6a. Takst 7a kan kreves i tillegg til takst 7b eller 7c når
tidspunktene faller sammen.
II
Forskriften trer i kraft 1. juli 2014.
20. juni Nr. 841 2014
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr
(kjøretøyforskriften) og forskrift om førerkort m.m. Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 20. juni 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13, § 14, § 15, § 16
og § 24, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, delegeringsvedtak 17. mars 1967 nr. 3462 og delegeringsvedtak 29. september 2003 nr. 1196. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.
I
I forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr
(kjøretøyforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 2–5 nr. 4 nytt sjette ledd skal lyde:
Som motorredskap regnes også selvbalanserende elektrisk drevet kjøretøy for transport av én person (føreren).
Innretningen må ha egenvekt ikke over 70 kg (inklusiv eventuelle batterier), bredde ikke over 85 cm og konstruktiv
hastighet ikke over 20 km/t. Med selvbalanserende kjøretøy forstås etthjulet kjøretøy eller tohjulet, tosporet kjøretøy
som har en iboende ustabil likevekt der et hjelpestyresystem sørger for å holde balansen.
§ 26–8 nr. 0 nytt annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragraf, med unntak av nr. 2.7, gjelder ikke for motorredskap som nevnt i § 2–5 nr. 4
sjette ledd.
§ 26–8 nytt nr. 2.7 skal lyde:
Motorredskap som nevnt i § 2–5 nr. 4 sjette ledd skal være utstyrt med driftsbremseanlegg som gir kjøretøyet en
retardasjon av minst 3 m/s2 .
§ 28–15 nytt nr. 0 skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragraf, med unntak av nr. 1.7, 4.3 og 5.3, gjelder ikke for motorredskap som nevnt i
§ 2–5 nr. 4 sjette ledd.
§ 28–15 nytt nr. 1.7 skal lyde:
Motorredskap som nevnt i § 2–5 nr. 4 sjette ledd skal ha fast lysende hvitt lys forover. Lykten(e) skal være plassert
symmetrisk om kjøretøyets lengdeakse.
§ 28–15 nytt nr. 4.3 skal lyde:
Motorredskap som nevnt i § 2–5 nr. 4 sjette ledd skal ha rødt baklys. Lykten(e) skal være plassert symmetrisk om
kjøretøyets lengdeakse.
§ 28–15 nytt nr. 5.3 skal lyde:
Motorredskap som nevnt i § 2–5 nr. 4 sjette ledd skal ha rød refleks (ikke trekantet) bakover, hvit refleks forover
og gul eller hvit refleks på hvert hjul eller på hver side. For- og bakoverrettet refleks(er) skal være plassert symmetrisk
om kjøretøyets lengdeakse. Refleks(er) på hjul skal være synlig til siden.
§ 29–1 nr. 2 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Motorredskap som nevnt i § 2–5 nr. 4 sjette ledd kan alternativt ha signalklokke.
23. juni Nr. 843 2014 1297 Norsk Lovtidend
§ 29–1 nr. 2 første ledd nåværende annet til fjerde punktum blir nytt tredje til femte punktum.
§ 30–7 nr. 1 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
For motorredskap som nevnt i § 2–5 nr. 4 sjette ledd stilles det ikke krav om speil.
II
I forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. gjøres følgende endringer:
§ 12–1 overskriften skal lyde:
Alminnelige unntak fra førerkortplikten for traktor, motorredskap, saktegående motorvogn og selvbalanserende
kjøretøy
§ 12–1 nytt tredje ledd skal lyde:
Selvbalanserende kjøretøy som definert i kjøretøyforskriften § 2–5 nr. 4 kan føres av person som har fylt 16 år og
har nødvendig ferdighet.
III
Endringene trer i kraft 1. juli 2014.
20. juni Nr. 842 2014
Ikraftsetting av lov 20. juni 2014 nr. 54 om endringer i opplæringslova, privatskolelova og
folkehøyskoleloven (leksehjelp m.m.) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. juni 2014 med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 54 om endringer i opplæringslova, privatskolelova og folkehøyskoleloven (leksehjelp m.m.) del IV. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.
Lov om endringer i opplæringslova, privatskolelova og folkehøyskoleloven (leksehjelp m.m.) trer i kraft 1. august
2014.
23. juni Nr. 843 2014
Forskrift om endring i forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet og
instruks for fylkesmann og kommune ved utstedelse av autorisasjon for håndtering og bruk av
plantevernmidler Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 23. juni 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 21, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884 og forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen § 13, § 14 og § 15. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.
I
I forskrift 13. februar 2004 nr. 406 om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet gjøres følgende
endringer:
I vedlegg 1 kapittel I skal gebyret for «Avvikling av eksamen/utstedelse av autorisasjonsbevis for kjøp og bruk av
plantevernmidler» endres til kr 155.
I vedlegg 1 kapittel I skal gebyret for «Utstedelse av sunnhetsattest, fisk (inkl. tilhørende erklæringer)» endres til kr
300.
I vedlegg 1 kapittel I skal gebyret for «Utstedelse av erklæringer, fisk (der denne blir gitt alene)» endres til kr 300.
Vedlegg 1 kapittel II fotnote 1 skal lyde:
Landbruks- og matdepartementet har fastsatt timesats på kr 125,– jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i
matforvaltningen § 13 tredje ledd.
Vedlegg 1 kapittel II fotnote 3 skal lyde:
Landbruks- og matdepartementet har fastsatt timesats på kr 160,– jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i
matforvaltningen § 13 tredje ledd.
II
I instruks 5. oktober 2005 nr. 1114 for fylkesmann og kommune ved utstedelse av autorisasjon for håndtering og
bruk av plantevernmidler gjøres følgende endring:
Punkt 12 skal lyde:
12. Gebyr
24. juni Nr. 844 2014 1298 Norsk Lovtidend
Fylkesmannen og kommunen bemyndiges til å kreve inntil kr 155,– for å dekke kostnader i forbindelse med
avvikling av eksamen/oppgave og autorisasjonsbeviset.
Mattilsynet fakturerer fylkesmannen to ganger årlig med forfall 31. januar og 31. august, for kostnader til
autorisasjonsbeviset (kr 55,– per stykk).
III
Endringene trer i kraft 1. juli 2014.
24. juni Nr. 844 2014
Forskrift om endring i forskrift om særavgifter Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 24. juni 2014 med hjemmel i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og Stortingets avgiftsvedtak. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.
I
I forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter gjøres følgende endringer:
§ 3–5–3 annet ledd skal lyde:
(2) Retursystemer med høy returandel (95 % eller over), gis fullt fritak for miljøavgift. Ut fra returprosenten som
fastsettes av Miljødirektoratet, fastsetter Toll- og avgiftsdirektoratet avgiftssatsen for retursystemets medlemmer.
§ 3–12–11 oppheves.
Gjeldende § 3–12–12 til § 3–12–16 blir § 3–12–11 til § 3–12–15.
Gjeldende Kap. 3–15 Avgift på båtmotorer oppheves.
Nytt kapittel 3–15 skal lyde:
Kap. 3–15 Avgift på båtmotorer – oppheving av avgiften – overgangsbestemmelser
§ 3–15–1. Refusjon – ubrukte båtmotorer
(1) Forhandler som 1. juli 2014 har ubrukte båtmotorer på lager kan søke om refusjon av tidligere innbetalt avgift.
Med ubrukt båtmotor menes båtmotor som ikke tidligere er benyttet til framdrift av båt, vannscooter eller jetski i
Norge. En båtmotor anses å være på lager så lenge risikoen ikke har gått over på kjøperen, jf. forbrukerkjøpsloven
§ 14 og kjøpsloven § 13.
(2) Det gis refusjon av avgift dersom det framlegges
a) lagerregnskap som viser spesifisert varebeholdning av båtmotorer per 1. juli 2014
b) faktura e.l. som viser at avgift er betalt.
(3) Det kan framsettes kun én søknad om refusjon som sendes tollregionen innen 1. oktober 2014.
§ 3–15–2. Refusjon – retur pga. mangel
(1) Virksomhet som er avregistrert etter § 3–15–3 og som etter 30. juni 2014 får båtmotor i retur, kan søke om
refusjon av tidligere innbetalt avgift.
(2) Det gis refusjon av avgift dersom
a) returen skyldes en kjøpsrettslig mangel som er dokumentert ved selgers skriftlige erkjennelse, avtale mellom
partene, forlik, dom e.l.,
b) båtmotoren er tilbakeført til lageret etter 30. juni 2014 og tilgangsført lagerbeholdningen,
c) det er utstedt kreditnota for vare- og avgiftsbeløp og motorens serienummer framgår av kreditnotaen og
d) båtmotoren er returnert innen to år fra fakturadato.
(3) Søknad om refusjon sendes tollregionen innen 1. oktober 2016.
(4) Dersom vilkårene for refusjon er oppfylt, men tilbakeføring til virksomhetens lager er upraktisk kan
tollregionen samtykke i at båtmotoren i stedet tilintetgjøres. § 2–5 første ledd bokstav a og annet ledd gjelder
tilsvarende.
§ 3–15–3. Avregistrering av virksomhet
Virksomhet som 1. juli 2014 er registrert som avgiftspliktig for båtmotoravgift, skal avregistreres etter at
oppgaveplikten etter § 6–1 første ledd er oppfylt for sjette termin 2014.
§ 4–3–1 annet, tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
(2) For avgiftsbelagte produkter gis det refusjon tilsvarende betalte avgifter.
(3) Fritaket omfatter fartøy som benyttes til godstransport som er registrert i norsk skipsregister eller skipsregister
i et annet EØS-land.
(4) Den fritaksberettigede skal være registrert i foretaksregisteret, jf. lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av
foretak.
11. juni Nr. 846 2014 1299 Norsk Lovtidend
§ 4–3–2 annet, tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
(2) For avgiftsbelagte produkter gis det refusjon tilsvarende betalte avgifter.
(3) Fritaket omfatter passasjerskip og -ferger som er registrert i norsk skipsregister eller skipsregister i et annet
EØS-land.
(4) § 4–3–1 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 4–3–3 skal lyde:
§ 4–3–3. Erklæring om avgiftsfritak
(1) Den fritaksberettigede skal ved levering avgi erklæring til den registrerte virksomheten om at produktene kun
er til bruk som nevnt i § 4–3–1 og § 4–3–2 og at fartøyet utelukkende brukes til gods- eller passasjertransport i den
fritaksberettigedes næringsvirksomhet. Erklæringen skal avgis av den som om bord er ansvarlig for bunkringen eller
av rederiet. Med rederi menes det selskapet som står ansvarlig for driften av fartøyet. Ved søknad om refusjon skal
erklæring gis til tollregionen.
(2) Erklæringen skal inneholde opplysninger om fartøyets navn, nasjonalitet og registrering, samt levert mengde
olje eller gass og dato for leveringen.
(3) Generelle erklæringer om at fartøyet utelukkende benyttes til gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart
og oppfyller vilkårene i dette kapittelet, kan gis av rederiet, jf. første ledd tredje punktum. Det skal framkomme av
erklæringen at rederiet er kjent med at avgiftsplikten oppstår dersom fartøyet går i annen fart enn det som framgår av
erklæringen. Erklæringen er gyldig for inntil ett år.
(4) Den som avgir erklæring etter denne bestemmelsen, er ansvarlig for at opplysningene er riktige og
fullstendige.
(5) Mottaker av erklæringen skal oppbevare denne i ti år.
(6) Avgift skal innbetales til tollvesenet dersom det etter at erklæring er avgitt, viser seg at vilkårene for fritak
ikke er oppfylt.
II
Forskriften trer i kraft 1. juli 2014.
13. feb. Nr. 845 2014
Forskrift om lengre sensurfrist for førstesemesteremne ved Universitetet i Bergen Heimel: Fastsett av Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen 13. februar 2014 med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 universiteter og høyskoler
(universitets- og høyskoleloven) § 3–9 fjerde ledd. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
§ 1. For examen philosophicum og examen facultatum skal den ytre sensurfristen i haustsemesteret vere seks veker
i staden for tre veker. Dette gjeld for emne der eksamen vert halden, eller siste innleveringsfrist av mappeoppgåver,
eller liknande arbeid som er grunnlag for karaktersetjinga er 1. desember eller seinare.
§ 2. Forskrifta her trer i kraft straks og gjeld til og med haustsemesteret 2014.
11. juni Nr. 846 2014
Forskrift om endring i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 11. juni 2014 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og
omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 11–2. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 16. desember 2011 nr. 1349 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester gjøres følgende
endring:
§ 3 Egenandelens størrelse ved langtidsopphold skal lyde:
Egenandelen må ikke overstige de reelle oppholdsutgifter. Kapitalutgiftene skal ikke tas med i beregningen av
oppholdsutgiftene. Kommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon.
Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på kroner 7 250 pr. år, kan det kreves betalt 75
prosent årlig. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 prosent. Betalingen skal begrenses slik at
enhver har i behold til eget bruk minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet.
Beboer som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom skal ved beregningen tilstås et fribeløp på kroner 35 000 pr.
år.
Kommunen kan kreve egenandel av barn som har opphold i institusjon. En forutsetning for kommunens
egenandelskrav er at barnet har selvstendig inntekt. Foreldrenes inntekts- og formuesforhold skal holdes utenfor
egenandelsberegningen.
18. juni Nr. 848 2014 1300 Norsk Lovtidend
Som inntekt regnes årets inntekter på grunnlag av pensjon, andre løpende trygdeytelser, arbeidsinntekt,
næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter. Avkastning
av erstatning for fremtidige utgifter regnes ikke som inntekt.
Kommunen kan kreve opplysninger om inntektsforhold som er nødvendig for å kunne fastsette egenandelen.
Dersom beboerens økonomiske situasjon endrer seg vesentlig, eller tidligere vedtak viser seg å bygge på uriktige
opplysninger, skal saken tas opp til ny vurdering. Viser skatteoppgjøret for foregående år at det ikke er beregnet riktig
egenandel, skal det skje et etteroppgjør.
Arbeids- og velferdsetaten kan holde tilbake utbetaling av trygdeytelser og andre samordnede ytelser som legges
til grunn for betaling av egenandel etter denne forskrift, jf. folketrygdloven § 22–7.
II
Forskriften trer i kraft 1. juli 2014.
18. juni Nr. 847 2014
Forskrift om endring i forskrift om omregningsfaktorer for råvarer til matmel og
kraftfôrproduksjon ved fastsettelse av tollsatser og prisutjevningsbeløp Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 18. juni 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)
§ 9–2 og § 9–3, jf. delegeringsvedtak 21. desember 2007 nr. 1708 og forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer § 21 og § 22. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 30. juni 2009 nr. 954 om omregningsfaktorer for råvarer til matmel og kraftfôrproduksjon ved fastsettelse
av tollsatser og prisutjevningsbeløp skal § 6 lyde:
§ 6. Fastsettelse av referansepris for proteinråvarer
Soyamel med 46 prosent protein er basis referansevare for proteinkraftfôr. Grunnlaget for beregning av
referanseprisen for soyamel fremgår av jordbruksavtalen. Modellen for fastsetting av referansepriser for proteinråvarer
utarbeides av Landbruksdirektoratet og skal gi en referansepris i samsvar med den verdi varen har som energi- og
proteinråvare i kraftfôr til husdyr.
Det fastsettes referansepriser for følgende proteinråvarer:
Proteinråvare Proteininnhold
Erteprotein 50
Fiskemel 71
Hvetegluten 78
Lupiner 38
Maisglutenmel 60
Potetprotein 75
Rapsmel, ekstrahert 35
Solsikkemel 36
Åkerbønner 28
II
Endringen trer i kraft 1. juli 2014.
18. juni Nr. 848 2014
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 18. juni 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 11, § 12 og § 16, jf. forskrift 12. desember 2013 nr. 1447 om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2014
§ 9 andre ledd. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 12. desember 2013 nr. 1447 om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 gjøres
følgende endringer:
20. juni Nr. 850 2014 1301 Norsk Lovtidend
§ 5 andre ledd (ny) skal lyde:
Fartøy som fisker med snurrevad i Nordsjøen kan ha inntil 25 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved
landing.
Gjeldende § 5 andre til sjette ledd blir ny § 5 tredje til sjuende ledd.
§ 5 femte ledd (endret) skal lyde:
Fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse kan ha inntil 20 % bifangst av torsk i de enkelte
fangster og ved landing ved fiske i Nordsjøen med stormasket trål med en minste maskevidde på 120 mm.
§ 5 sjuende ledd (endret) skal lyde:
Fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper, andre enn snurrevad, kan ha inntil 25 % bifangst av torsk i de
enkelte fangster og ved landing. I perioden fra og med 1. juli 2014 til og med 30. september 2014 kan fartøy som fisker
med konvensjonelle redskaper, andre enn snurrevad, ha inntil 35 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved
landing.
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
19. juni Nr. 849 2014
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter rødspette i Nordsjøen og Skagerrak i
2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 19. juni 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 11, § 12 og § 16, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 18. desember 2013 nr. 1597 om regulering av fisket etter rødspette i Nordsjøen og Skagerrak i 2014
gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd bokstav a) (endret) skal lyde:
I Nordsjøen, det vil si Norges territorialfarvann og økonomiske sone sør for 62° N avgrenset mot øst av en rett linje
gjennom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr, og i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV.
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
20. juni Nr. 850 2014
Forskrift om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og
bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 20. juni 2014 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 6–4, § 6–5 og § 6–35, lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) § 6–4, § 6–5, § 6–35 og § 6–37, lov 10. februar 1967 om
behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 28 tredje ledd og lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) § 80a nr. 2. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1. Definisjoner
I denne forskriften menes med
a) ansatt: person som arbeider i selskapet eller er i lovfestet permisjon. Ferievikarer anses likevel ikke som ansatt.
b) hovedstilling: arbeidsforhold hvor det skal arbeides gjennomsnittlig minst 50 prosent av arbeidstiden for ansatte
i heltidsstilling som utfører arbeid av samme art.
c) deltidsstilling: arbeidsforhold hvor det skal arbeides gjennomsnittlig mindre enn 50 prosent av arbeidstiden for
ansatte i heltidsstilling som utfører arbeid av samme art. Når det i denne forskriften kreves et bestemt antall
ansatte, telles hver ansatt i deltidsstilling som en halv.
d) lokal fagforening: fagforening i selskapet eller avdeling av fagforening i selskapet som utelukkende har ansatte
i selskapet som medlemmer, og som er bundet av tariffavtale med selskapet eller arbeidsgiverorganisasjon som
selskapet er medlem av (bedriftsklubb e.l.).
e) kommunalt kontrollert aksjeselskap: aksjeselskap hvor kommuner og fylkeskommuner til sammen eier minst to
tredjedeler av aksjene i selskapet.
20. juni Nr. 850 2014 1302 Norsk Lovtidend
§ 2. Næringsmessig avgrensning
Aksjelovens bestemmelser om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling gjelder for alle
aksjeselskaper, med unntak av selskaper som driver bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet,
forlegging av aviser og formidling av nyheter og annet stoff til presse, kringkasting mv. (nyhetsbyråer).
Selskap som driver virksomhet som hører under flere næringer, er omfattet av reglene om ansattes rett til
representasjon med mindre et flertall av de ansatte arbeider i næringer som er unntatt. Det samlede antall ansatte i
selskapet er avgjørende for når de ansatte kan kreve styrerepresentasjon eller når selskapet skal ha bedriftsforsamling.
Det samme gjelder for konserner eller grupper av selskaper som driver virksomhet som hører under flere næringer.
Selskaper som er unntatt etter første ledd kan søke departementet om å opprette bedriftsforsamling.
Kapittel II. Ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling
§ 3. Ansattes rett til styrerepresentasjon og opprettelse av bedriftsforsamling
De ansatte har rett til å velge medlemmer, observatør og varamedlemmer til selskapets styre etter aksjeloven
§ 6–4 første ledd eller allmennaksjeloven § 6–4 første ledd, når selskapet har flere enn 30 ansatte.
De ansatte har rett til å velge medlemmer og varamedlemmer til selskapets styre etter aksjeloven § 6–4 andre ledd
eller allmennaksjeloven § 6–4 andre ledd, når selskapet har flere enn 50 ansatte.
Det skal opprettes bedriftsforsamling dersom selskapet har flere enn 200 ansatte, jf. aksjeloven § 6–35 første ledd
og allmennaksjeloven § 6–35 første ledd.
Dersom en ansatt eller lokal fagforening krever det, skal selskapet legge fram oversikt over antall ansatte i selskapet
slik at det kan avgjøres om vilkårene for representasjon er oppfylt.
§ 4. Fremsettelse av krav om styrerepresentasjon
Krav om styrerepresentasjon etter aksjeloven § 6–4 første og andre ledd og allmennaksjeloven § 6–4 første og
andre ledd må støttes av et flertall av de ansatte, og rettes skriftlig til selskapets styre.
§ 5. Endring og opphør av de ansattes styrerepresentasjon
Utvidelse av de ansattes representasjon som følge av økning i antall ansatte, jf. aksjeloven § 6–4 andre ledd og
allmennaksjeloven § 6–4 andre ledd, skjer når funksjonstiden for de ansattes styremedlemmer, observatører og
varamedlemmer utløper.
Styret kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter aksjeloven § 6–4 første ledd eller allmennaksjeloven
§ 6–4 første ledd skal opphøre dersom selskapet har 30 ansatte eller færre.
Styret kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter aksjeloven § 6–4 andre ledd eller allmennaksjeloven
§ 6–4 andre ledd skal opphøre dersom selskapet har 50 ansatte eller færre.
De ansattes styrerepresentasjon opphører når funksjonstiden for de ansattes styremedlemmer og varamedlemmer
utløper. Representasjon etter aksjeloven § 6–4 første ledd eller allmennaksjeloven § 6–4 første ledd etableres samtidig
med opphør av representasjon etter aksjeloven § 6–4 andre ledd eller allmennaksjeloven § 6–4 andre ledd.
Når det er inngått avtale om ikke å opprette bedriftsforsamling, jf. § 41 kan styret beslutte at ordningen med utvidet
styrerepresentasjon etter aksjeloven § 6–4 tredje ledd eller allmennaksjeloven § 6–4 tredje ledd skal opphøre dersom
selskapet har 200 ansatte eller færre.
§ 6. Opphør av bedriftsforsamling
Bedriftsforsamlingen kan beslutte at den skal opphøre dersom selskapet har 200 ansatte eller færre.
Bedriftsforsamlingen opphører når funksjonstiden for medlemmene som er valgt av de ansatte utløper.
Dersom det er inngått avtale om å avvikle bedriftsforsamlingen, jf. § 41 opphører den når funksjonstiden for
medlemmene som er valgt av de ansatte utløper, men likevel ikke før de ansatte har valgt styremedlemmer,
observatører og varamedlemmer etter aksjeloven § 6–4 tredje ledd eller allmennaksjeloven § 6–4 tredje ledd.
Kapittel III. Regler om valg til selskapets styre
§ 7. Regler om valget
Medlemmer, observatører og varamedlemmer til styret velges av og blant de ansatte i selskapet.
Valget skal være hemmelig og skriftlig. Elektronisk valg anses for å være skriftlig.
Valget skal foregå som flertallsvalg.
Valget skal foregå som forholdstallsvalg dersom minst en femtedel av de som har stemmerett eller lokale
fagforeninger som representerer minst en femtedel av de som har stemmerett skriftlig krever det senest seks uker før
valgdagen.
Valget skal foregå i valgkretser dersom et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et
flertall av de ansatte skriftlig krever det senest syv uker før valgdagen.
§ 8. Stemmerett
De som er ansatt i selskapet på valgdagen har stemmerett.
Ansatte i hovedstilling har en hel stemme. Ansatte i deltidsstilling har en halv stemme.
Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en ansatt i deltidsstilling har stemt, skal valgstyret avrunde
valgresultatet opp til nærmeste hele stemme.
20. juni Nr. 850 2014 1303 Norsk Lovtidend
Daglig leder som er styremedlem på aksjonærenes vegne, og ansatte som eier mer enn 10 prosent av aksjekapitalen
i selskapet, har ikke stemmerett.
§ 9. Valgbarhet
Den som velges må være ansatt i selskapet på valgdagen.
For å kunne velges, må vedkommende være myndig og ikke i konkurskarantene etter konkursloven § 142 og § 143.
I selskap som eier norsk skip kan man heller ikke velges uten tilslutning fra alle aksjeeiere hvis deltakelse i styret vil
medføre at skipet ikke lenger er norsk.
Vedkommende kan ikke ha verv som ansatterepresentant i flere selskapers styrende organer samtidig. Dette gjelder
likevel ikke verv i flere styrende organer innenfor samme konsern eller gruppe av foretak.
Den som ikke har stemmerett etter § 8 fjerde ledd, er heller ikke valgbar.
§ 10. Opprettelse av valgstyre
Hvert valg ledes av et valgstyre som opprettes av selskapet sammen med de ansattes tillitsvalgte. Valgstyret skal
bestå av minst tre personer med stemmerett, hvorav en leder. De ansatte og selskapet skal ha minst en representant
hver i valgstyret.
§ 11. Valgstyrets oppgaver
Valgstyret skal fastsette datoen for valget. Valgdatoen skal kunngjøres med en frist på to måneder. Samtidig med
kunngjøringen skal det være tilgjengelig en liste over de som har stemmerett og er valgbare.
Valgstyret skal kunngjøre fristen og vilkårene for å kreve forholdstallsvalg, og fristen og vilkårene for å kreve at
valget skal gjennomføres i valgkretser.
Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, skal valgstyret umiddelbart etter at krav om dette er fremsatt,
kunngjøre en liste over hvem som har stemmerett og er valgbare i hver valgkrets. Valgstyret skal fastsette og kunngjøre
fristen for å fremme krav om forholdstallsvalg i valgkretsene. Fristen kan ikke settes kortere enn en uke etter
kunngjøringen.
Valgstyret skal senest fire uker før valgdagen kunngjøre om valget skal foregå som flertallsvalg eller
forholdstallsvalg, og oppfordre dem som har forslagsrett til å fremme forslag til styremedlemmer, observatører og
varamedlemmer. Dersom valget skal foregå som forholdstallsvalg, kan det foreslås personlige varamedlemmer.
Forslag må være levert valgstyret senest tre uker før valgdagen.
Valgstyret avgjør om forslagene er i samsvar med kravene i loven og forskriften, og undersøker om de foreslåtte
kandidatene er villige til å motta valg. Valgstyrets avgjørelse skal forelegges forslagsstillerne, som må rette eventuelle
mangler straks. De godkjente forslagene skal kunngjøres senest en uke før valgdagen.
Dersom valgstyret finner det hensiktsmessig at valget deles opp, kan det etableres særskilte stemmestyrer. Dersom
valget skal gjennomføres i valgkretser, kan det etableres stemmestyrer i hver valgkrets. Stemmestyrene oppnevnes av
valgstyret blant dem som har stemmerett.
Valgstyret skal utarbeide nødvendige retningslinjer for gjennomføringen av valget.
Valgstyret kan fastsette kortere frister for gjennomføring av valget dersom et flertall av de ansatte eller lokale
fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte og selskapet er enig om dette. Frist for å fremme forslag til
kandidater kan ikke settes kortere enn to uker før valgdagen. Godkjente forslag skal kunngjøres senest en uke før
valgdagen.
§ 12. Utgifter ved valget
Utgiftene til valget dekkes av selskapet.
Kapittel IV. Valgmåter og valgresultat
§ 13. Flertallsvalg
Alle som har stemmerett, har forslagsrett. Forslagsrett har også lokal fagforening.
Et forslag bør inneholde inntil det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges.
Forslaget skal være skriftlig og det skal fremgå hvem som er forslagsstiller. Kandidatenes navn og opplysning om hvor
i selskapet de arbeider skal fremgå av forslaget.
Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i selskapet.
Når de ansatte i allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsallmennaksjeselskaper og kommunalt kontrollerte
aksjeselskaper skal velge to eller flere styremedlemmer, skal forslaget alltid inneholde minst en kandidat av hvert
kjønn. Det samme gjelder aksjeselskaper som er heleide datterselskaper av statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap,
statsforetak og kommunalt kontrollerte aksjeselskap. Dette er likevel ikke et krav dersom et av kjønnene utgjør mindre
enn 20 prosent av de ansatte i selskapet på valgtidspunktet.
Valgstyret skal senest en uke før valgdagen kunngjøre en liste over de foreslåtte kandidatene i alfabetisk rekkefølge.
Det skal fremgå av listen hvem som er forslagsstiller til den enkelte kandidat.
Valgstyret skal utarbeide stemmesedler med de foreslåtte kandidatenes navn i alfabetisk rekkefølge, med
opplysning om hvor i selskapet de arbeider og hvem som er forslagsstiller. Valgstyret skal informere velgerne om
hvordan de skal gå fram for å markere på stemmeseddelen hvem de stemmer på, og det skal fremgå av stemmesedlene
hva som kan føre til at de blir forkastet.
20. juni Nr. 850 2014 1304 Norsk Lovtidend
Det skal avgis stemme på inntil det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Det
kan bare stemmes på kandidater som er foreslått. Kumulasjon, oppføring av andre navn enn dem som er foreslått eller
andre oppføringer eller rettelser, skal ikke tas i betraktning ved opptelling av stemmene.
Dersom det er avgitt stemme på flere kandidater enn det antall som skal velges, skal stemmeseddelen forkastes.
§ 14. Fordeling av verv ved flertallsvalg
Styremedlemmer, observatører og varamedlemmer er valgt i den rekkefølge stemmetallene tilsier.
Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.
Dersom det skal velges to eller flere styremedlemmer, og fremgangsmåten for fordeling av styreplassene fører til
at et av kjønnene ikke blir representert i et allmennaksjeselskap, statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap eller
kommunalt kontrollert aksjeselskap, rykker nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn opp i det
omfang som er nødvendig for å sikre slik representasjon. Det samme gjelder aksjeselskaper som er heleide
datterselskaper av statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap, statsforetak og kommunalt kontrollerte aksjeselskap.
Det samme gjelder for varamedlemmer. Dette gjelder likevel dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av
de ansatte i selskapet på valgtidspunktet.
§ 15. Forholdstallsvalg
Forslag til liste må være undertegnet av minst seks personer med stemmerett, eller lokal fagforening.
Forslaget til liste må inneholde like mange navn som det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer
som skal velges. Navnene føres opp i den rekkefølge de foreslås valgt. Det er kun anledning til å stille som kandidat
på en liste.
Kandidatenes navn og opplysning om hvor i selskapet de arbeider må fremgå av forslaget.
Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat på hver liste dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i
selskapet.
Dersom de ansatte i allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsallmennaksjeselskaper og kommunalt
kontrollerte aksjeselskaper, skal velge to eller flere styremedlemmer, skal et forslag alltid inneholde minst en kandidat
av hvert kjønn. Det samme gjelder aksjeselskaper som er heleide datterselskaper av statsaksjeselskap,
statsallmennaksjeselskap, statsforetak og kommunalt kontrollerte aksjeselskap. Det samme gjelder for
varamedlemmer. Dette er likevel ikke et krav dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i
selskapet på valgtidspunktet.
Valgstyret utarbeider stemmesedler i samsvar med godkjente forslag.
Det kan bare avgis stemme på en liste. Kumulasjon eller andre endringer, tilføyelser eller strykninger fører til at
stemmeseddelen forkastes.
§ 16. Fordeling av verv ved forholdstallsvalg
Styrevervene skal fordeles på listene i forhold til det antall stemmer hver liste har fått, på følgende måte: Man fører
opp de kvotienter som fremkommer når hver listes stemmetall deles med 1,4 – 3 – 5 – 7 osv. inntil hvert stemmetall er
delt tilsvarende antall ganger som det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges.
Første medlemsplass tilfaller listen som har den høyeste kvotienten. Neste plass tilfaller listen som har den nest
høyeste kvotienten osv. Dersom det skal velges observatører, tilfaller første observatørplass listen som har den høyeste
kvotienten etter at styremedlemmer er valgt. Dersom flere lister har samme kvotient, avgjøres det ved loddtrekning
hvilken liste vervet skal tilfalle.
Dersom det bare fremkommer ett forslag til liste, er de som er foreslått på denne listen valgt.
Dersom det skal velges to eller flere styremedlemmer, og fremgangsmåten for fordeling av verv fører til at et av
kjønnene ikke er representert i et allmennaksjeselskap, statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap eller kommunalt
kontrollert aksjeselskap, rykker nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn opp i det omfang som er
nødvendig for å sikre slik representasjon. Dersom kandidatene er valgt inn fra forskjellige lister, foretas opprykk av
det underrepresenterte kjønn på listen som den fikk den laveste kvotienten ved valget. Det samme gjelder
aksjeselskaper som er heleide datterselskaper av statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap, statsforetak og
kommunalt kontrollerte aksjeselskap. Dette gjelder likevel dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de
ansatte i selskapet på valgtidspunktet.
§ 17. Valgkrets
Selskapet kan deles inn i like mange valgkretser som det skal velges styremedlemmer og observatører. Alle ansatte
skal tilhøre en valgkrets. De ansatte har bare stemmerett og er bare valgbare i den valgkretsen de tilhører. I tvilstilfelle
avgjør valgstyret hvilken valgkrets en ansatt tilhører.
Valget kan foregå som flertallsvalg eller forholdstallsvalg av og blant de ansatte i den enkelte valgkrets.
Dersom et styremedlem eller en observatør slutter å ha sitt arbeidssted i den delen av virksomheten som tilhører
valgkretsen vedkommende er valgt fra, opphører vervet.
Dersom det i et allmennaksjeselskap, statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap eller i kommunalt kontrollert
aksjeselskap, skal velges to eller flere representanter og valget skal gjennomføres i valgkretser, gjelder følgende
ordning dersom resultatet av valget innebærer at det ikke er valgt representanter av begge kjønn til styret: Kandidaten
eller listen som fikk lavest oppslutning målt i antall stemmer i forhold til antallet stemmeberettigete i den enkelte
valgkrets erstattes av nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn i det omfang som er nødvendig for
20. juni Nr. 850 2014 1305 Norsk Lovtidend
å sikre korrekt representasjon. Det samme gjelder for varamedlemmene. Det samme gjelder aksjeselskaper som er
heleide datterselskaper av statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap, statsforetak og kommunalt kontrollerte
aksjeselskap. Dette gjelder likevel ikke dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i
selskapet på valgtidspunktet.
§ 18. Varamedlemmer
Ved flertallsvalg bør det velges så mange varamedlemmer som det skal velges styremedlemmer og observatører,
med tillegg av to.
Ved forholdstallsvalg bør hver liste ha så mange varamedlemmer som den er har styremedlemmer og observatører,
med tillegg av to. Dersom det skal velges personlige varamedlemmer, bør det velges to varamedlemmer for hvert
styremedlem og hver observatør.
Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser bør det i hver krets velges like mange varamedlemmer som det skal
velges styremedlemmer og observatører, med tillegg av to.
I allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsallmennaksjeselskaper og kommunalt kontrollerte
aksjeselskaper, skal det velges varamedlemmer av begge kjønn. Det samme gjelder aksjeselskaper som er heleide
datterselskaper av statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap, statsforetak og kommunalt kontrollerte aksjeselskap.
Dette er likevel ikke et krav dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i selskapet på
valgtidspunktet.
Varamedlemmene innkalles i den rekkefølge de er valgt. Dersom det har vært forholdstallsvalg, innkalles
varamedlemmene fra samme liste som det styremedlem eller den observatør vedkommende skal erstatte. Dersom det
er valgt observatører, skal observatøren rykke opp på styremedlems plass og første varamedlem skal innkalles som
observatør. Dette gjelder likevel ikke dersom det er valgt personlige varamedlemmer.
Dersom et styremedlem varig fratrer sitt verv, blir observatøren eller varamedlemmet som rykker opp på
vedkommendes plass, ordinært styremedlem.
§ 19. Resultatet av valget
Valgresultatet skal føres inn i en valgprotokoll som underskrives av valgstyret. Valgresultatet skal meddeles
selskapets ledelse og lokale fagforeninger ved oversendelse av valgprotokollen. Protokollen oppbevares av selskapet.
De ansatte skal orienteres om valgresultatet.
§ 20. Funksjonstid og møteplikt
Valg skal finne sted annethvert år. Funksjonstiden regnes fra valget og opphører ved avslutningen av den ordinære
generalforsamling det året valgperioden utløper. Dersom de ansatte ikke har valgt nye representanter på dette
tidspunktet, fungerer sittende styremedlemmer, observatører og varamedlemmer inntil nye er valgt. Gjenvalg kan finne
sted.
Styremedlem, observatør og innkalt varamedlem har møteplikt med mindre vedkommende har gyldig forfall.
Når det foreligger særlige forhold, har styremedlem, observatør og varamedlem rett til å fratre før valgperioden er
ute.
Dersom styremedlem, observatør eller varamedlem slutter i selskapet, opphører vervet.
Dersom det foretas suppleringsvalg, fungerer de nyvalgte representantene resten av valgperioden.
§ 21. Suppleringsvalg
Det skal holdes valg på styremedlemmer, observatører og varamedlemmer i valgperioden når det er nødvendig for
å opprettholde de ansattes representasjon i styret.
Suppleringsvalg skal foretas for å fylle de vervene som er igjen når opprykksordningen i § 18 er fulgt.
Valget ledes av det valgstyret som fungerte ved siste ordinære valg. Valgstyret avgjør om valget skal foregå som
flertallsvalg eller forholdstallsvalg.
Valgstyret kan fastsette kortere frister enn de som følger av § 11, men likevel ikke kortere enn to uker før valgdagen.
Kapittel V. Regler om valg til bedriftsforsamlingen
§ 22. Fastsettelse av bedriftsforsamlingens størrelse
Antall medlemmer i bedriftsforsamlingen skal fastsettes senest i første ordinære generalforsamling etter at vilkåret
i aksjeloven § 6–35 første ledd eller allmennaksjeloven § 6–35 første ledd er oppfylt.
I samme generalforsamling velger aksjonærene sine medlemmer og varamedlemmer til bedriftsforsamlingen,
hvorav ett medlem utpekes til å innkalle til første møte i bedriftsforsamlingen.
Ved senere valg til bedriftsforsamlingen, skal aksjonærene i siste ordinære generalforsamling før utløpet av
funksjonstiden for de ansattes medlemmer i bedriftsforsamlingen, fastsette antall medlemmer i bedriftsforsamlingen
og velge sine medlemmer og varamedlemmer, hvorav ett medlem utpekes til å innkalle til første møte i
bedriftsforsamlingen.
Dersom det er tatt initiativ til å inngå avtale om ikke å opprette bedriftsforsamling, eller det er søkt
Bedriftsdemokratinemnda om unntak fra aksjeloven § 6–35 første ledd eller allmennaksjeloven § 6–35 første ledd, kan
generalforsamlingens vedtak og valg utsettes eller foretas med forbehold.
Dersom det likevel ikke inngås slik avtale eller selskapet ikke fritas fra plikten til å opprette bedriftsforsamling,
skal det innkalles til ekstraordinær generalforsamling med mindre nemnda bestemmer noe annet.
20. juni Nr. 850 2014 1306 Norsk Lovtidend
§ 23. Observatører
Et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte kan beslutte at det skal
velges observatører til bedriftsforsamlingen. Det kan velges inntil halvparten så mange observatører som de ansatte
har medlemmer i bedriftsforsamlingen, jf. allmennaksjeloven § 6–35 fjerde ledd. Beslutning om hvor mange
observatører som skal velges må meddeles valgstyret senest seks uker før valgdagen.
§ 24. Frist for å avholde valg
Valget bør avholdes slik at de ansattes representanter kan tre inn i bedriftsforsamlingen så snart som mulig, og
senest innen tre måneder etter den ordinære generalforsamlingen.
§ 25. Regler om valget
Medlemmer, observatører og varamedlemmer til bedriftsforsamlingen velges av og blant de ansatte i selskapet.
Valget skal være hemmelig og skriftlig. Elektronisk valg anses for å være skriftlig.
Valget skal foregå som flertallsvalg.
Valget skal foregå som forholdstallsvalg dersom minst en femtedel eller minst 200 av de som har stemmerett eller
lokale fagforeninger som omfatter minst en femtedel eller 200 av de som har stemmerett skriftlig krever det senest
seks uker før valgdagen.
Valget skal foregå i valgkretser dersom et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et
flertall av de ansatte skriftlig krever det senest syv uker før valgdagen.
§ 26. Stemmerett
De som er ansatt i selskapet på valgdagen har stemmerett.
Ansatte i hovedstilling har en hel stemme. Ansatte i deltidsstilling har en halv stemme.
Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en ansatt i deltidsstilling har stemt, skal valgstyret runde
valgresultatet opp til nærmeste hele stemme.
Daglig leder som er styremedlem på aksjonærenes vegne og ansatte som eier mer enn 10 prosent av aksjekapitalen
i selskapet har ikke stemmerett.
§ 27. Valgbarhet
Den som velges må være ansatt i selskapet på valgdagen.
For å kunne velges, må vedkommende oppfylle kravene i allmennaksjeloven § 6–36, jf. aksjeloven § 6–35 første
ledd andre punktum.
Vedkommende kan ikke ha verv som ansatterepresentant i flere selskapers styrende organer samtidig. Dette gjelder
likevel ikke verv i flere styrende organer innenfor samme konsern eller gruppe av foretak.
Den som ikke har stemmerett etter § 26 fjerde ledd, er heller ikke valgbar.
§ 28. Opprettelse av valgstyre
Hvert valg ledes av et valgstyre som opprettes av selskapet sammen med de ansattes tillitsvalgte. Valgstyret skal
bestå av minst tre personer med stemmerett, hvorav en leder. De ansatte og selskapets ledelse skal ha minst en
representant hver i valgstyret.
§ 29. Valgstyrets oppgaver
Valgstyret skal fastsette datoen for valget. Valgdatoen skal kunngjøres med en frist på to måneder. Samtidig med
kunngjøringen skal det være tilgjengelig en liste over de som har stemmerett og er valgbare.
Valgstyret skal kunngjøre fristen og vilkårene for å kreve forholdstallsvalg, og fristen og vilkårene for å kreve at
valget skal gjennomføres i valgkretser.
Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, skal valgstyret umiddelbart etter at krav om dette er fremsatt,
kunngjøre liste over hvem som har stemmerett og er valgbare i hver valgkrets. Valgstyret skal fastsette og kunngjøre
fristen for å fremsette krav om forholdstallsvalg i valgkretsene. Fristen kan ikke settes kortere enn en uke etter
kunngjøringen.
Valgstyret skal senest fire uker før valgdagen kunngjøre om valget skal foregå som flertallsvalg eller
forholdstallsvalg, og oppfordre dem som har forslagsrett til å fremme forslag til medlemmer, observatører og
varamedlemmer. Dersom valget skal foregå som forholdstallsvalg, kan det foreslås personlige varamedlemmer.
Forslag må være levert valgstyret senest tre uker før valgdagen.
Valgstyret avgjør om forslagene er i samsvar med kravene i loven og forskriften, og undersøker om de foreslåtte
kandidatene er villige til å motta valg. Valgstyrets avgjørelse skal forelegges forslagsstillerne, som må rette eventuelle
mangler straks. De godkjente forslagene skal kunngjøres senest en uke før valgdagen.
Dersom valgstyret finner det er hensiktsmessig at valget deles opp, kan det etableres særskilte stemmestyrer.
Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, kan det etableres stemmestyrer i hver valgkrets. Stemmestyrene
oppnevnes av valgstyret blant dem som har stemmerett.
Valgstyret skal utarbeide nødvendige retningslinjer for gjennomføringen av valget.
Valgstyret kan fastsette kortere frister for gjennomføring av valget dersom et flertall av de ansatte og selskapet er
enig om dette. Frist for å fremme forslag til kandidater kan ikke settes kortere enn to uker før valgdagen. Godkjente
forslag skal kunngjøres senest en uke før valgdagen.
20. juni Nr. 850 2014 1307 Norsk Lovtidend
§ 30. Utgifter ved valget
Utgiftene til valget dekkes av selskapet.
§ 31. Flertallsvalg
Alle som har stemmerett, har forslagsrett. Forslagsrett har også lokal fagforening.
Et forslag bør inneholde inntil det antall medlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Forslaget
skal være skriftlig og det skal fremgå hvem som er forslagsstiller. Kandidatenes navn og opplysning om hvor i selskapet
de arbeider skal fremgå av forslaget.
Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i selskapet.
Valgstyret skal senest en uke før valgdagen utarbeide og kunngjøre en liste over de forslåtte kandidatene i alfabetisk
rekkefølge. Det skal fremgå av listen hvem som er forslagsstiller til den enkelte kandidat.
Valgstyret skal utarbeide stemmesedler med de foreslåtte kandidatenes navn i alfabetisk rekkefølge, med
opplysning om hvor i selskapet de arbeider og hvem som er forslagsstiller. Valgstyret skal informere velgerne om
hvordan de skal gå fram for å markere på stemmeseddelen hvem de stemmer på, og det skal fremgå av stemmesedlene
hva som kan føre til at den blir forkastet.
Det skal avgis stemme på inntil det antall medlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Det kan
bare stemmes på kandidater som er foreslått. Kumulasjon, oppføring av andre navn enn dem som er foreslått, eller
andre oppføringer eller rettelser, skal ikke tas i betraktning ved opptelling av stemmene.
Dersom det er avgitt stemme på flere kandidater enn det antall som skal velges, skal stemmeseddelen forkastes.
§ 32. Fordeling av verv ved flertallsvalg
Medlemmer, observatører og varamedlemmer er valgt i den rekkefølge stemmetallene tilsier.
Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.
§ 33. Forholdstallsvalg
Forslag til liste må være undertegnet av minst 25 personer med stemmerett, eller lokal fagforening.
Forslaget må fremmes i form av en liste som inneholder like mange navn som det antall medlemmer, observatører
og varamedlemmer som skal velges. Navnene føres opp i den rekkefølge de foreslås valgt. Det er kun anledning til å
stille som kandidat på en liste.
Kandidatenes navn og opplysning om hvor i selskapet de arbeider må fremgå av forslaget.
Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat på hver liste dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i
selskapet.
Valgstyret utarbeider stemmesedler i samsvar med godkjente forslag.
Det kan bare avgis stemme på en liste. Kumulasjon eller andre endringer, tilføyelser eller strykninger fører til at
stemmeseddelen forkastes.
§ 34. Fordeling av verv ved forholdstallsvalg
Styrevervene skal fordeles på listene i forhold til det antall stemmer hver liste har fått, på følgende måte: Man fører
opp de kvotienter som fremkommer når hver listes stemmetall deles med 1,4 – 3 – 5 – 7 osv. inntil hvert stemmetall er
delt tilsvarende antall ganger som det antall medlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges.
Første medlemsplass tilfaller listen som har den høyeste kvotienten. Neste plass tilfaller listen som har den nest
høyeste kvotienten osv. Dersom det skal velges observatører, tilfaller første observatørplass listen som har den høyeste
kvotienten etter at medlemmer er valgt. Dersom flere lister har samme kvotient, avgjøres det ved loddtrekning hvilken
liste vervet skal tilfalle.
Dersom det bare fremkommer ett forslag til liste, er de som er foreslått på denne listen valgt.
§ 35. Valgkrets
Selskapet kan deles inn i like mange valgkretser som det skal velges medlemmer og observatører. Alle ansatte skal
tilhøre en valgkrets. De ansatte har bare stemmerett og er bare valgbare i valgkretsen de tilhører. I tvilstilfelle avgjør
valgstyret hvilken valgkrets en ansatt tilhører.
Valget skal foregå som flertallsvalg av og blant de ansatte i hver valgkrets. Dersom det skal velges flere kandidater
i en krets, kan valget gjennomføres som forholdstallsvalg.
Dersom et medlem eller observatør slutter å ha sitt arbeidssted i den del av virksomheten som tilhører valgkretsen
vedkommende er valgt fra, opphører vervet.
§ 36. Varamedlemmer
Ved flertallsvalg bør det velges så mange varamedlemmer som det skal velges medlemmer og observatører, med
tillegg av to.
Ved forholdstallsvalg bør hver liste ha like mange varamedlemmer som den har medlemmer og observatører, med
tillegg av to. Dersom det skal velges personlige varamedlemmer, bør det velges to varamedlemmer for hvert medlem
og hver observatør.
Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser bør det i hver krets velges like mange varamedlemmer som det er
skal velges medlemmer og observatører med tillegg av to.
Varamedlemmene innkalles i den rekkefølge de er valgt. Dersom det har vært forholdstallsvalg, skal
varamedlemmene innkalles fra samme liste som det medlem eller den observatør vedkommende skal erstatte. Dersom
20. juni Nr. 850 2014 1308 Norsk Lovtidend
det er valgt observatører, skal observatøren rykke opp på medlems plass og første varamedlem skal innkalles som
observatør. Dette gjelder likevel ikke dersom det er valgt personlige varamedlemmer.
Dersom et medlem varig fratrer sitt verv, blir observatøren eller varamedlemmet som rykker opp på vedkommendes
plass, ordinært medlem.
§ 37. Resultatet av valget
Valgresultatet skal føres inn i en valgprotokoll som underskrives av valgstyret. Valgresultatet skal meddeles
selskapets ledelse og lokale fagforeninger ved oversendelse av valgprotokollen. Protokollen oppbevares av selskapet.
De ansatte skal orienteres om valgresultatet.
§ 38. Funksjonstid og møteplikt
Valg skal finne sted annethvert år. Funksjonstiden regnes fra valget og opphører ved avslutningen av den ordinære
generalforsamlingen i det året valgperioden utløper. Dersom de ansatte ikke har valgt nye representanter på dette
tidspunktet, fungerer sittende medlemmer, observatører og varamedlemmer inntil nye er valgt. Gjenvalg kan finne
sted.
Medlem, observatør og innkalt varamedlem har møteplikt med mindre vedkommende har gyldig forfall.
Når det foreligger særlige forhold, har medlem, observatør og varamedlem rett til å fratre før valgperioden er ute.
Dersom medlem, observatør eller varamedlem slutter i selskapet, opphører vervet.
Dersom medlem, observatør eller varamedlem blir valgt til medlem, observatør eller varamedlem i styret, opphører
vervet i bedriftsforsamlingen.
Dersom det foretas suppleringsvalg, fungerer de nyvalgte representantene resten av valgperioden.
§ 39. Suppleringsvalg
Det skal holdes valg på medlemmer, observatører og varamedlemmer i valgperioden når det er nødvendig for å
opprettholde de ansattes representasjon i bedriftsforsamlingen.
Suppleringsvalg skal foretas for å fylle de vervene som er igjen når opprykksordningen i § 36 er fulgt.
Valget ledes av det valgstyret som fungerte ved siste ordinære valg. Valgstyret avgjør om valget skal foregå som
flertallsvalg eller forholdstallsvalg.
Valgstyret kan fastsette kortere frister enn de som er gitt i § 11, men likevel ikke kortere enn to uker før valgdagen.
Kapittel VI. Bedriftsforsamlingens valg av medlemmer til styret
§ 40. Bedriftsforsamlingens valg av medlemmer til styret
Medlemmene av bedriftsforsamlingen har forslagsrett ved valg av styremedlemmer. De ansattes representanter i
bedriftsforsamlingen kan bare foreslå ansatte til styrevervet.
Den som skal velges, må være myndig og ikke i konkurskarantene etter konkursloven § 142 og § 143.
Vedkommende kan ikke ha verv som ansatterepresentant i flere selskapers styrende organer samtidig. Dette gjelder
likevel ikke verv i flere styrende organer innenfor samme konsern eller grupper av foretak.
En tredjedel av bedriftsforsamlingens medlemmer kan kreve at de ansatte skal være representert med inntil en
tredjedel, men minst to, av styrets medlemmer, med tillegg av varamedlemmer.
Halvparten av medlemmene som er valgt av og blant de ansatte, kan kreve at medlemmene til styret velges av de
aksjonærvalgte og de ansattevalgte gruppevis.
Dersom en tredjedel av medlemmene i bedriftsforsamlingen krever det, skal valget foregå som forholdstallsvalg.
De som har foreslått styremedlemmer kan kreve at deres liste skal ha like mange varamedlemmer som listen har
styremedlemmer, med tillegg av to.
Det kan bare avgis stemme på en liste. Endrede eller merkede lister skal forkastes.
Styrevervene fordeles på listene i forhold til det antall stemmer hver liste har fått, på følgende måte: Man fører opp
de kvotienter som fremkommer når hver listes stemmetall deles med 1,4 – 3 – 5 – 7 – 9 – 9,9 – 13 – 13,9 – 17 – 17,9.
Første medlemsplass tilfaller listen som har høyeste kvotient. Neste plass tilfaller listen som har den nest høyeste
kvotienten osv. Dersom flere lister har samme kvotient, avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste vervet skal tilfalle.
Kandidatene velges i den rekkefølge de er ført opp på listene.
Når det velges representanter for de ansatte til styret i allmennaksjeselskaper eller kommunalt kontrollerte
aksjeselskaper som har opprettet bedriftsforsamling, skal begge kjønn være representert. Dersom det er fastsatt i
vedtektene i statsaksjeselskaper og statsallmennaksjeselskaper at bedriftsforsamlingen skal velge medlemmene til
styret, skal begge kjønn være representert når det skal velges to eller flere styremedlemmer blant de ansatte. Det samme
gjelder for varamedlemmer. Kravet til representasjon av begge kjønn gjelder også for aksjeselskaper som er heleide
datterselskaper av statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap, statsforetak eller kommunalt kontrollerte aksjeselskap.
En tredjedel av bedriftsforsamlingens medlemmer kan kreve nyvalg av medlemmer til styret. Bedriftsforsamlingen
skal så snart som mulig foreta valg av styremedlemmer og varamedlemmer. Selskapets styre fortsetter å fungere inntil
bedriftsforsamlingen har valgt styremedlemmer.
Denne paragrafen gjelder ikke for selskap der staten eier alle aksjene med mindre det er fastsatt i selskapets
vedtekter at bedriftsforsamlingen skal velge medlemmene til styret.
20. juni Nr. 850 2014 1309 Norsk Lovtidend
Kapittel VII. Avtale om ikke å opprette eller å avvikle bedriftsforsamling og om å etablere felles
representasjonsordning
§ 41. Avtale om ikke å opprette eller avvikle bedriftsforsamling
I selskaper som har plikt til å opprette eller som har opprettet bedriftsforsamling, kan selskapet, et flertall av de
ansatte eller lokale fagforeninger som representerer to tredjedeler av de ansatte inngå avtale om ikke å opprette eller
avvikle bedriftsforsamling.
Avtalen må inngås med forbehold om generalforsamlingens godkjenning dersom generalforsamlingen ikke
tidligere har godkjent en slik ordning.
§ 42. Avtalens innhold
Avtale om ikke å opprette eller avvikle bedriftsforsamling skal være skriftlig og angi hvem som har inngått avtalen.
Det skal fremgå hvilken representasjon de ansatte skal ha etter aksjeloven § 6–4 tredje ledd eller allmennaksjeloven
§ 6–4 tredje ledd.
§ 43. Opphør av avtalen
Dersom en av partene ønsker å avvikle avtalen og i stedet etablere bedriftsforsamling, bør dette gjøres i god tid før
funksjonstiden for de ansattes representanter går ut. De ansattes representanter i styret skal sitte fram til
bedriftsforsamlingen har valgt nytt styre.
§ 44. Avtale om å etablere felles representasjonsordning
Et konsern, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte i konsernet kan
inngå avtale om å etablere en felles representasjonsordning som innebærer at alle ansatte i konsernet er
stemmeberettigede og valgbare ved valg til morselskapets styre eller bedriftsforsamling, jf. aksjeloven § 6–5 og
allmennaksjeloven § 6–5 og § 6–35.
Det samme gjelder for gruppe av foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, jf.
aksjeloven § 6–5 og allmennaksjeloven § 6–5 og § 6–35.
§ 45. Avtalens innhold
Avtale om å etablere en felles representasjonsordning skal være skriftlig, og angi hvem som har inngått avtalen.
Det kan ikke avtales at de ansatte skal si fra seg rett til representasjon etter aksjeloven § 6–4 og allmennaksjeloven
§ 6–4.
Kapittel VIII. Søknader om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer, om å
etablere felles representasjonsordninger og valgklager
§ 46. Søknad om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer
Dersom reglene i aksjeloven eller allmennaksjeloven om ansattes rett til representasjon i styrende organer, eller
reglene i denne forskriften vil medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av de ansattes
rett til representasjon, kan Bedriftsdemokratinemnda, jf. § 53, gi helt eller delvis unntak fra disse.
Det kan ikke gis unntak fra kravet om kjønnsfordeling i aksjeloven § 20–6 andre ledd og allmennaksjeselskapsloven
§ 6–11a og § 20–6 andre ledd.
Valg av de ansattes representanter utsettes til vedtak er fattet, med mindre nemnda bestemmer noe annet.
Nemnda kan sette vilkår for vedtaket.
Nemnda kan til enhver tid oppheve eller endre vedtaket dersom vilkårene ikke oppfylles eller forholdene endrer
seg.
Unntak fra reglene i aksjeloven, allmennaksjeloven eller denne forskriften gjelder for ubestemt tid med mindre
nemnda bestemmer noe annet.
§ 47. Hvem som kan søke om unntak
Søknad om unntak kan fremmes av selskapet, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening.
Selskapet, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening kan hver for seg søke Bedriftsdemokratinemnda om at et
vedtak blir opphevet eller endret. Slik søknad kan fremmes til enhver tid.
§ 48. Søknadens innhold
Søknaden skal være skriftlig og begrunnet.
Dersom søknaden fremmes av selskapet, skal uttalelse fra lokale fagforeninger vedlegges. Dersom søknaden
fremmes av et flertall av de ansatte eller lokal fagforening skal uttalelse fra selskapet vedlegges.
§ 49. Søknad om å etablere felles representasjonsordning
Tilhører et selskap et konsern eller annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles
ledelse, og vilkårene for å inngå avtale etter § 44 ikke er oppfylt, kan nemnda fastsette særlige ordninger for konsernet
eller gruppen, jf. aksjeloven § 6–5 og § 6–35, og allmennaksjeloven § 6–5 og § 6–35 sjette ledd.
Valg av de ansattes representanter utsettes til vedtak er fattet, med mindre nemnda bestemmer noe annet.
Nemnda kan sette vilkår for vedtaket.
Nemnda kan til enhver tid oppheve eller endre vedtaket dersom vilkårene ikke oppfylles eller forholdene endrer
seg.
20. juni Nr. 850 2014 1310 Norsk Lovtidend
Nemndas vedtak om felles representasjonsordning gjelder for ubestemt tid med mindre nemnda bestemmer noe
annet.
§ 50. Hvem som kan søke om å etablere felles representasjonsordning
Søknad om å etablere felles representasjonsordning kan fremmes av konsernet, gruppen, et flertall av de ansatte
eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte.
Konsernet, gruppen, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte kan
hver for seg søke om at et vedtak om felles representasjonsordning oppheves eller endres. Slik søknad kan fremmes til
enhver tid.
§ 51. Søknadens innhold
Søknaden skal være skriftlig og begrunnet.
Dersom søknad fremmes av konsernet eller gruppen, skal uttalelse fra lokale fagforeninger vedlegges. Dersom
søknad fremmes av et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte, skal
uttalelse fra konsernet eller gruppen vedlegges.
§ 52. Valgklager
Valgstyrets vedtak kan påklages til nemnda. Dette gjelder likevel ikke vedtak om stemmerett og valgbarhet.
Selskapet, lokal fagforening og den som har stemmerett har klagerett. Klageren må ha rettslig klageinteresse.
Klage må fremmes innen to uker fra det tidspunkt vedtaket er kunngjort for de ansatte.
Klagen skal leveres til valgstyret som forbereder klagebehandlingen. Reglene i forvaltningslovens kapittel VI
gjelder så langt de passer.
Nemndas vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages.
Kapittel IX. Nemnd til å behandle søknader om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i
styrende organer, om å etablere felles representasjonsordninger og valgklager
§ 53. Bedriftsdemokratinemndas oppnevning og sammensetning
Departementet oppnevner en nemnd som består av tre medlemmer med personlige varamedlemmer. Nemndas
medlemmer har en funksjonstid på tre år.
Lederen med varamedlem skal være nøytral.
Ett medlem med varamedlem oppnevnes etter forslag fra arbeidstakerorganisasjoner med innstillingsrett, og ett
medlem med varamedlem oppnevnes etter forslag fra arbeidsgiverorganisasjoner med innstillingsrett. Innstillingsrett
har de organisasjoner som er nevnt i arbeidstvistloven § 39.
Nemnda kan delegere myndighet etter § 46, § 49 og § 52 til nemndas leder.
§ 54. Saksbehandlingsregler
For nemndas saksbehandling etter § 46 og § 49 gjelder forvaltningsloven.
Nemndas vedtak kan ikke påklages. Departementet kan av eget tiltak beslutte å overprøve nemndas vedtak.
§ 55. Voldgiftsavgjørelse av enkelte tvister
Tvister etter § 1, § 2, § 3, § 5 og § 6 kan bringes inn for nemnda som voldgiftsrett, dersom partene er enige om det
og tvisten ikke faller inn under reglene i § 52 første ledd.
Selskapet og lokal fagforening har søksmålskompetanse.
Dersom tvisten gjelder etablering eller opphør av styrerepresentasjon etter aksjeloven § 6–4 første og andre ledd
eller allmennaksjeloven § 6–4 første og andre ledd, har også de som har forslagsrett etter § 15 første ledd,
søksmålskompetanse.
Dersom tvisten gjelder etablering eller opphør av bedriftsforsamling, har også de som har forslagsrett etter § 33
første ledd, søksmålskompetanse.
Selskapet må være part i tvisten som bringes inn for nemnda som voldgiftsrett.
Når tvisten bringes inn for nemnda, skal det vedlegges skriftlig voldgiftsavtale, jf. lov om voldgift 14. mai 2004
nr. 25 (voldgiftsloven) kapittel 3. Voldgiftsavtalen kan ikke ha særlige regler om nemndas saksbehandling, jf.
voldgiftsloven § 21.
Partene kan ikke avtale at nemnda skal ha en annen sammensetning enn den som følger av § 53.
Partene kan ikke forbeholde seg en rett til å anke nemndas avgjørelse inn for en ny voldgiftsrett.
Nemndas voldgiftsdom skal begrunnes.
For nemndas saksbehandling etter denne paragraf gjelder for øvrig reglene i voldgiftsloven.
§ 56. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2014, med unntak av § 53 som trer i kraft 1. januar 2015. Forskrift 18. desember 1998
nr. 1205 om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling
m.v. oppheves med virkning fra 1. juli 2014.
§ 57. Overgangsregler
Den nemnd som sitter på tidspunktet for opphevelse av forskrift 18. desember 1998 nr. 1205 om ansattes rett til
representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling m.v., fungerer ut sin
oppnevningsperiode med den kompetansen som følger av forskriften her.
20. juni Nr. 851 2014 1311 Norsk Lovtidend
20. juni Nr. 851 2014
Forskrift til statsforetakslovens regler om de ansattes rett til representasjon i styre og
bedriftsforsamling mv. Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 20. juni 2014 med hjemmel i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak § 20 og § 33 og lov
10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 28 tredje ledd. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1. Definisjoner
I denne forskriften menes med
a) ansatt: person som arbeider i foretaket eller er i lovfestet permisjon. Ferievikarer anses likevel ikke som ansatt.
b) hovedstilling: arbeidsforhold hvor det skal arbeides gjennomsnittlig minst 50 prosent av arbeidstiden for ansatte
i heltidsstilling som utfører arbeid av samme art.
c) deltidsstilling: arbeidsforhold hvor det skal arbeides gjennomsnittlig mindre enn 50 prosent av arbeidstiden for
ansatte i heltidsstilling som utfører arbeid av samme art. Når det i denne forskriften kreves et bestemt antall
ansatte, telles hver ansatt i deltidsstilling som en halv.
d) gjennomsnittlig antall ansatte de tre siste regnskapsår: det antall ansatte som fremkommer ved å legge sammen
antall ansatte ved utgangen av de tre siste regnskapsår og dele summe på tre.
e) lokal fagforening: fagforening i foretaket eller avdeling av fagforening i foretaket som utelukkende har ansatte
i foretaket som medlemmer, og som er bundet av tariffavtale med foretaket eller arbeidsgiverorganisasjon som
foretaket er medlem av (bedriftsklubb e.l.).
§ 2. Næringsmessig avgrensning
Statsforetakslovens bestemmelser om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling gjelder for alle
statsforetak, med unntak av foretak som driver bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, forlegging
av aviser og formidling av nyheter og annet stoff til presse, kringkasting mv.
Foretak som driver virksomhet som hører under flere næringer, er omfattet av reglene om ansattes rett til
representasjon med mindre et flertall av de ansatte arbeider i næringer som er unntatt. Det samlede antall ansatte i
foretaket er avgjørende for når de ansatte kan kreve styrerepresentasjon eller når foretaket skal ha bedriftsforsamling.
Det samme gjelder for konserner eller grupper av foretak som driver virksomhet som hører under flere næringer.
Foretak som er unntatt etter første ledd kan søke departementet om å opprette bedriftsforsamling.
Kapittel II. Ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling
§ 3. Ansattes rett til styrerepresentasjon og opprettelse av bedriftsforsamling
De ansatte har rett til å velge medlemmer, observatør og varamedlemmer til foretakets styre etter statsforetaksloven
§ 20 første ledd, når foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 30 ansatte.
De ansatte har rett til å velge medlemmer og varamedlemmer til foretakets styre etter statsforetaksloven § 20 andre
ledd, når foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 50 ansatte.
Det skal opprettes bedriftsforsamling dersom foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn
200 ansatte, jf. statsforetaksloven § 33 andre ledd.
Dersom en ansatt eller lokal fagforening krever det, skal foretaket legge fram oversikt over antall ansatte i foretaket
slik at det kan avgjøres om vilkårene for representasjon er oppfylt.
§ 4. Fremsettelse av krav om styrerepresentasjon
Krav om styrerepresentasjon etter statsforetaksloven § 20 første ledd må støttes av to tredjedeler av de ansatte, og
krav om styrerepresentasjon etter statsforetaksloven § 20 andre ledd må støttes av et flertall av de ansatte. Kravet må
rettes skriftlig til foretakets styre innen 14 dager etter regnskapsårets utløp eller innen tre måneder før det ordinære
foretaksmøte, jf. statsforetaksloven § 39 første ledd.
§ 5. Endring og opphør av de ansattes styrerepresentasjon
Utvidelse av de ansattes representasjon som følge av økning i antall ansatte, jf. statsforetaksloven § 20 andre ledd,
skjer når funksjonstiden for de ansattes styremedlemmer, observatører og varamedlemmer utløper.
Styret kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter statsforetaksloven § 20 første ledd skal opphøre dersom
foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt færre enn 30 ansatte.
Styret kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter statsforetaksloven § 20 andre ledd skal opphøre dersom
foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt færre enn 50 ansatte.
De ansattes styrerepresentasjon opphører når funksjonstiden for de ansattes styremedlemmer og varamedlemmer
utløper. Representasjon etter statsforetaksloven § 20 første ledd etableres samtidig med opphør av representasjon etter
statsforetaksloven § 20 andre ledd.
Når det er inngått avtale om ikke å opprette bedriftsforsamling, jf. § 40 kan styret beslutte at ordningen med utvidet
styrerepresentasjon etter statsforetaksloven § 20 tredje ledd skal opphøre dersom foretaket i de tre siste regnskapsår
gjennomsnittlig har hatt færre enn 200 ansatte.
20. juni Nr. 851 2014 1312 Norsk Lovtidend
§ 6. Opphør av bedriftsforsamling
Bedriftsforsamlingen kan beslutte at den skal opphøre dersom foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig
har hatt færre enn 200 ansatte.
Bedriftsforsamlingen opphører når funksjonstiden for medlemmene som er valgt av de ansatte utløper.
Dersom det er inngått avtale om å avvikle bedriftsforsamlingen, jf. § 40 opphører den når funksjonstiden for
medlemmene som er valgt av de ansatte utløper, men likevel ikke før de ansatte har valgt styremedlemmer og
varamedlemmer etter statsforetaksloven § 20 tredje ledd.
Kapittel III. Regler om valg til foretakets styre
§ 7. Regler om valget
Medlemmer, observatører og varamedlemmer til styret velges av og blant de ansatte i foretaket.
Valget skal være hemmelig og skriftlig. Elektronisk valg anses for å være skriftlig.
Valget skal foregå som flertallsvalg.
Valget skal foregå som forholdstallsvalg dersom minst en femtedel av de som har stemmerett eller lokale
fagforeninger som representerer minst en femtedel av de som har stemmerett skriftlig krever det senest seks uker før
valgdagen.
Valget skal foregå i valgkretser dersom et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et
flertall av de ansatte skriftlig krever det senest syv uker før valgdagen.
§ 8. Stemmerett
De som er ansatt i foretaket på valgdagen har stemmerett.
Ansatte i hovedstilling har en hel stemme. Ansatte i deltidsstilling har en halv stemme.
Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en ansatt i deltidsstilling har stemt, skal valgstyret avrunde
valgresultatet opp til nærmeste hele stemme.
§ 9. Valgbarhet
Den som velges må være ansatt i foretaket på valgdagen.
For å kunne velges, må vedkommende ikke være i konkurskarantene etter konkursloven § 142 og § 143.
Vedkommende kan ikke ha verv som ansatterepresentant i flere foretaks styrende organer samtidig. Dette gjelder
likevel ikke verv i flere styrende organer innenfor samme konsern eller gruppe av foretak.
§ 10. Opprettelse av valgstyre
Hvert valg ledes av et valgstyre som opprettes av foretaket sammen med de ansattes tillitsvalgte. Valgstyret skal
bestå av minst tre personer med stemmerett, hvorav en leder. De ansatte og foretaket skal ha minst en representant
hver i valgstyret.
§ 11. Valgstyrets oppgaver
Valgstyret skal fastsette datoen for valget. Valgdatoen skal kunngjøres med en frist på to måneder. Samtidig med
kunngjøringen skal det være tilgjengelig en liste over de som har stemmerett og er valgbare.
Valgstyret skal kunngjøre fristen og vilkårene for å kreve forholdstallsvalg, og fristen og vilkårene for å kreve at
valget skal gjennomføres i valgkretser.
Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, skal valgstyret umiddelbart etter at krav om dette er fremsatt,
kunngjøre en liste over hvem som har stemmerett og er valgbare i hver valgkrets. Valgstyret skal fastsette og kunngjøre
fristen for å fremme krav om forholdstallsvalg i valgkretsene. Fristen kan ikke settes kortere enn en uke etter
kunngjøringen.
Valgstyret skal senest fire uker før valgdagen kunngjøre om valget skal foregå som flertallsvalg eller
forholdstallsvalg, og oppfordre dem som har forslagsrett til å fremme forslag til styremedlemmer, observatører og
varamedlemmer. Dersom valget skal foregå som forholdstallsvalg, kan det foreslås personlige varamedlemmer.
Forslag må være levert valgstyret senest tre uker før valgdagen.
Valgstyret avgjør om forslagene er i samsvar med kravene i loven og forskriften, og undersøker om de foreslåtte
kandidatene er villige til å motta valg. Valgstyrets avgjørelse skal forelegges forslagsstillerne, som må rette eventuelle
mangler straks. De godkjente forslagene skal kunngjøres senest en uke før valgdagen.
Dersom valgstyret finner det hensiktsmessig at valget deles opp, kan det etableres særskilte stemmestyrer. Dersom
valget skal gjennomføres i valgkretser, kan det etableres stemmestyrer i hver valgkrets. Stemmestyrene oppnevnes av
valgstyret blant dem som har stemmerett.
Valgstyret skal utarbeide nødvendige retningslinjer for gjennomføringen av valget.
Valgstyret kan fastsette kortere frister for gjennomføring av valget dersom et flertall av de ansatte eller lokale
fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte og foretaket er enig om dette. Frist for å fremme forslag til
kandidater kan ikke settes kortere enn to uker før valgdagen. Godkjente forslag skal kunngjøres senest en uke før
valgdagen.
§ 12. Utgifter ved valget
Utgiftene til valget dekkes av foretaket.
20. juni Nr. 851 2014 1313 Norsk Lovtidend
Kapittel IV. Valgmåter og valgresultat
§ 13. Flertallsvalg
Alle som har stemmerett, har forslagsrett. Forslagsrett har også lokal fagforening.
Et forslag bør inneholde inntil det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges.
Forslaget skal være skriftlig og det skal fremgå hvem som er forslagsstiller. Kandidatenes navn og opplysning om hvor
i foretaket de arbeider skal fremgå av forslaget.
Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i foretaket.
Når de ansatte i skal velge to eller flere styremedlemmer, skal forslaget alltid inneholde minst en kandidat av hvert
kjønn. Dette er likevel ikke et krav dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i foretaket på
valgtidspunktet.
Valgstyret skal senest en uke før valgdagen kunngjøre en liste over de foreslåtte kandidatene i alfabetisk rekkefølge.
Det skal fremgå av listen hvem som er forslagsstiller til den enkelte kandidat.
Valgstyret skal utarbeide stemmesedler med de foreslåtte kandidatenes navn i alfabetisk rekkefølge, med
opplysning om hvor i foretaket de arbeider og hvem som er forslagsstiller. Valgstyret skal informere velgerne om
hvordan de skal gå fram for å markere på stemmeseddelen hvem de stemmer på, og det skal fremgå av stemmesedlene
hva som kan føre til at de blir forkastet.
Det skal avgis stemme på inntil det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Det
kan bare stemmes på kandidater som er foreslått. Kumulasjon, oppføring av andre navn enn dem som er foreslått eller
andre oppføringer eller rettelser, skal ikke tas i betraktning ved opptelling av stemmene.
Dersom det er avgitt stemme på flere kandidater enn det antall som skal velges, skal stemmeseddelen forkastes.
§ 14. Fordeling av verv ved flertallsvalg
Styremedlemmer, observatører og varamedlemmer er valgt i den rekkefølge stemmetallene tilsier.
Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.
Dersom det skal velges to eller flere styremedlemmer, og fremgangsmåten for fordeling av styreplassene fører til
at et av kjønnene ikke blir representert, rykker nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn opp i det
omfang som er nødvendig for å sikre slik representasjon. Det samme gjelder for varamedlemmer. Dette gjelder likevel
dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i foretaket på valgtidspunktet.
§ 15. Forholdstallsvalg
Forslag til liste må være undertegnet av minst seks personer med stemmerett, eller lokal fagforening.
Forslaget til liste må inneholde like mange navn som det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer
som skal velges. Navnene føres opp i den rekkefølge de foreslås valgt. Det er kun anledning til å stille som kandidat
på én liste.
Kandidatenes navn og opplysning om hvor i foretaket de arbeider må fremgå av forslaget.
Det bør foreslås minst én kvinnelig kandidat på hver liste dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i
foretaket.
Dersom de ansatte skal velge to eller flere styremedlemmer, skal et forslag alltid inneholde minst en kandidat av
hvert kjønn. Det samme gjelder for varamedlemmer. Dette er likevel ikke et krav dersom et av kjønnene utgjør mindre
enn 20 prosent av de ansatte i foretaket på valgtidspunktet.
Valgstyret utarbeider stemmesedler i samsvar med godkjente forslag.
Det kan bare avgis stemme på en liste. Kumulasjon eller andre endringer, tilføyelser eller strykninger fører til at
stemmeseddelen forkastes.
§ 16. Fordeling av verv ved forholdstallsvalg
Styrevervene skal fordeles på listene i forhold til det antall stemmer hver liste har fått, på følgende måte: Man fører
opp de kvotienter som fremkommer når hver listes stemmetall deles med 1,4 – 3 – 5 – 7 osv. inntil hvert stemmetall er
delt tilsvarende antall ganger som det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges.
Første medlemsplass tilfaller listen som har den høyeste kvotienten. Neste plass tilfaller listen som har den nest
høyeste kvotienten osv. Dersom det skal velges observatører, tilfaller første observatørplass listen som har høyest
kvotient etter at styremedlemmer er valgt. Dersom flere lister har samme kvotient, avgjøres det ved loddtrekning
hvilken liste vervet skal tilfalle.
Dersom det bare fremkommer ett forslag til liste, er de som er foreslått på denne listen valgt.
Dersom det skal velges to eller flere styremedlemmer, og fremgangsmåten for fordeling av verv fører til at et av
kjønnene ikke er representert i et foretak, rykker nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn opp i det
omfang som er nødvendig for å sikre slik representasjon. Dersom kandidatene er valgt inn fra forskjellige lister, foretas
opprykk av det underrepresenterte kjønn på listen som den fikk laveste kvotienten ved valget. Dette gjelder likevel
dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i foretaket på valgtidspunktet.
§ 17. Valgkrets
Foretaket kan deles inn i like mange valgkretser som det skal velges styremedlemmer og observatører. Alle ansatte
skal tilhøre en valgkrets. De ansatte har bare stemmerett og er bare valgbare i den valgkretsen de tilhører. I tvilstilfelle
avgjør valgstyret hvilken valgkrets en ansatt tilhører.
Valget kan foregå som flertallsvalg eller forholdstallsvalg av og blant de ansatte i den enkelte valgkrets.
20. juni Nr. 851 2014 1314 Norsk Lovtidend
Dersom et styremedlem eller en observatør slutter å ha sitt arbeidssted i den delen av virksomheten som tilhører
valgkretsen vedkommende er valgt fra, opphører vervet.
Dersom det i et foretak skal velges to eller flere representanter og valget skal gjennomføres i valgkretser, gjelder
følgende ordning dersom resultatet av valget innebærer at det ikke er valgt representanter av begge kjønn til styret:
Kandidaten eller listen som fikk lavest oppslutning målt i antall stemmer i forhold til antallet stemmeberettigete i den
enkelte valgkrets erstattes av nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn i det omfang som er
nødvendig for å sikre korrekt representasjon. Det samme gjelder for varamedlemmene. Dette gjelder likevel ikke
dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i foretaket på valgtidspunktet.
§ 18. Varamedlemmer
Ved flertallsvalg bør det velges så mange varamedlemmer som det skal velges styremedlemmer og observatører,
med tillegg av to.
Ved forholdstallsvalg bør hver liste ha så mange varamedlemmer som den er har styremedlemmer og observatører,
med tillegg av to. Dersom det skal velges personlige varamedlemmer, bør det velges to varamedlemmer for hvert
styremedlem og hver observatør.
Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser bør det i hver krets velges like mange varamedlemmer som det skal
velges styremedlemmer og observatører, med tillegg av to.
Det skal velges varamedlemmer av begge kjønn.
Varamedlemmene innkalles i den rekkefølge de er valgt. Dersom det har vært forholdstallsvalg, innkalles
varamedlemmene fra samme liste som det styremedlem eller den observatør vedkommende skal erstatte. Dersom det
er valgt observatører, skal observatøren rykke opp på styremedlems plass og første varamedlem skal innkalles som
observatør. Dette gjelder likevel ikke dersom det er valgt personlige varamedlemmer.
Dersom et styremedlem varig fratrer sitt verv, blir observatøren eller varamedlemmet som rykker opp på
vedkommendes plass, ordinært styremedlem.
§ 19. Resultatet av valget
Valgresultatet skal føres inn i en valgprotokoll som underskrives av valgstyret. Valgresultatet skal meddeles
foretakets ledelse og lokale fagforeninger ved oversendelse av valgprotokollen. Protokollen oppbevares av foretaket.
De ansatte skal orienteres om valgresultatet.
§ 20. Funksjonstid og møteplikt
Valg skal finne sted annethvert år. Funksjonstiden begynner etter det ordinære foretaksmøtet, og opphører ved
avslutningen av det ordinære foretaksmøtet det året valgperioden utløper. Dersom de ansatte ikke har valgt nye
representanter på dette tidspunktet, fungerer sittende styremedlemmer, observatører og varamedlemmer inntil nye er
valgt. Gjenvalg kan finne sted.
Styremedlem, observatør og innkalt varamedlem har møteplikt med mindre vedkommende har gyldig forfall.
Når det foreligger særlige forhold, har styremedlem, observatør og varamedlem rett til å fratre før valgperioden er
ute.
Dersom styremedlem, observatør eller varamedlem slutter i foretaket, opphører vervet.
Dersom det foretas suppleringsvalg, fungerer de nyvalgte representantene resten av valgperioden.
§ 21. Suppleringsvalg
Det skal holdes valg på styremedlemmer, observatører og varamedlemmer i valgperioden når det er nødvendig for
å opprettholde de ansattes representasjon i styret.
Suppleringsvalg skal foretas for å fylle de vervene som er igjen når opprykksordningen i § 18 er fulgt.
Valget ledes av det valgstyret som fungerte ved siste ordinære valg. Valgstyret avgjør om valget skal foregå som
flertallsvalg eller forholdstallsvalg.
Valgstyret kan fastsette kortere frister enn de som følger av § 11, men likevel ikke kortere enn to uker før valgdagen.
Kapittel V. Regler om valg til bedriftsforsamlingen
§ 22. Fastsettelse av bedriftsforsamlingens størrelse
Antall medlemmer i bedriftsforsamlingen skal fastsettes senest i første ordinære foretaksmøte etter at vilkåret i
statsforetaksloven § 33 første ledd er oppfylt.
I samme foretaksmøte velger foretaksmøtet sine medlemmer og varamedlemmer til bedriftsforsamlingen, hvorav
ett medlem utpekes til å innkalle til første møte i bedriftsforsamlingen.
Ved senere valg til bedriftsforsamlingen, skal det siste ordinære foretaksmøtet før utløpet av funksjonstiden for de
ansattes medlemmer i bedriftsforsamlingen, fastsette antall medlemmer i bedriftsforsamlingen og velge sine
medlemmer og varamedlemmer, hvorav ett medlem utpekes til å innkalle til første møte i bedriftsforsamlingen.
Dersom det er tatt initiativ til å inngå avtale om ikke å opprette bedriftsforsamling, eller det er søkt
Bedriftsdemokratinemnda om unntak fra statsforetaksloven § 33 første ledd, kan foretaksmøtets vedtak og valg utsettes
eller foretas med forbehold.
Dersom det likevel ikke inngås slik avtale eller foretaket ikke fritas fra plikten til å opprette bedriftsforsamling,
skal det innkalles til ekstraordinært foretaksmøte med mindre nemnda bestemmer noe annet.
20. juni Nr. 851 2014 1315 Norsk Lovtidend
§ 23. Observatører
Et flertall av de ansatte kan beslutte at det skal velges observatører til bedriftsforsamlingen. Det kan velges inntil
halvparten så mange observatører som de ansatte har medlemmer i bedriftsforsamlingen. Beslutning om hvor mange
observatører som skal velges må meddeles valgstyret senest seks uker før valgdagen.
§ 24. Frist for å avholde valg
Valget bør avholdes slik at de ansattes representanter kan tre inn i bedriftsforsamlingen så snart som mulig, og
senest innen tre måneder etter det ordinære foretaksmøtet.
§ 25. Regler om valget
Medlemmer, observatører og varamedlemmer til bedriftsforsamlingen velges av og blant de ansatte i foretaket.
Valget skal være hemmelig og skriftlig. Elektronisk valg anses for å være skriftlig.
Valget skal foregå som flertallsvalg.
Valget skal foregå som forholdstallsvalg dersom minst en femtedel eller minst 200 av de som har stemmerett eller
lokale fagforeninger som omfatter minst en femtedel eller 200 av de som har stemmerett skriftlig krever det senest
seks uker før valgdagen.
Valget skal foregå i valgkretser dersom et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et
flertall av de ansatte skriftlig krever det senest syv uker før valgdagen.
§ 26. Stemmerett
De som er ansatt i foretaket på valgdagen har stemmerett.
Ansatte i hovedstilling har en hel stemme. Ansatte i deltidsstilling har en halv stemme.
Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en ansatt i deltidsstilling har stemt, skal valgstyret runde
valgresultatet opp til nærmeste hele stemme.
§ 27. Valgbarhet
Den som velges må være ansatt i foretaket på valgdagen.
For å kunne velges, må vedkommende oppfylle kravene i statsforetaksloven § 34 andre ledd og ikke være i
konkurskarantene jf. konkursloven § 142 og § 143.
Vedkommende kan ikke ha verv som ansatterepresentant i flere foretaks styrende organer samtidig. Dette gjelder
likevel ikke verv i flere styrende organer innenfor samme konsern eller gruppe av foretak.
§ 28. Opprettelse av valgstyre
Hvert valg ledes av et valgstyre som opprettes av foretaket sammen med de ansattes tillitsvalgte. Valgstyret skal
bestå av minst tre personer med stemmerett, hvorav en leder. De ansatte og foretakets ledelse skal ha minst en
representant hver i valgstyret.
§ 29. Valgstyrets oppgaver
Valgstyret skal fastsette datoen for valget. Valgdatoen skal kunngjøres med en frist på to måneder. Samtidig med
kunngjøringen skal det være tilgjengelig en liste over de som har stemmerett og er valgbare.
Valgstyret skal kunngjøre fristen og vilkårene for å kreve forholdstallsvalg, og fristen og vilkårene for å kreve at
valget skal gjennomføres i valgkretser.
Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, skal valgstyret umiddelbart etter at krav om dette er fremsatt,
kunngjøre liste over hvem som har stemmerett og er valgbare i hver valgkrets. Valgstyret skal fastsette og kunngjøre
fristen for å fremsette krav om forholdstallsvalg i valgkretsene. Fristen kan ikke settes kortere enn en uke etter
kunngjøringen.
Valgstyret skal senest fire uker før valgdagen kunngjøre om valget skal foregå som flertallsvalg eller
forholdstallsvalg, og oppfordre dem som har forslagsrett til å fremme forslag til medlemmer, observatører og
varamedlemmer. Dersom valget skal foregå som forholdstallsvalg, kan det foreslås personlige varamedlemmer.
Forslag må være levert valgstyret senest tre uker før valgdagen.
Valgstyret avgjør om forslagene er i samsvar med kravene i loven og forskriften, og undersøker om de foreslåtte
kandidatene er villige til å motta valg. Valgstyrets avgjørelse skal forelegges forslagsstillerne, som må rette eventuelle
mangler straks. De godkjente forslagene skal kunngjøres senest en uke før valgdagen.
Dersom valgstyret finner det er hensiktsmessig at valget deles opp, kan det etableres særskilte stemmestyrer.
Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, kan det etableres stemmestyrer i hver valgkrets. Stemmestyrene
oppnevnes av valgstyret blant dem som har stemmerett.
Valgstyret skal utarbeide nødvendige retningslinjer for gjennomføringen av valget.
Valgstyret kan fastsette kortere frister for gjennomføring av valget dersom et flertall av de ansatte eller et flertall
og foretaket er enig om dette. Frist for å fremme forslag til kandidater kan ikke settes kortere enn to uker før valgdagen.
Godkjente forslag skal kunngjøres senest en uke før valgdagen.
§ 30. Utgifter ved valget
Utgiftene til valget dekkes av foretaket.
§ 31. Flertallsvalg
Alle som har stemmerett, har forslagsrett. Forslagsrett har også lokal fagforening.
20. juni Nr. 851 2014 1316 Norsk Lovtidend
Et forslag bør inneholde inntil det antall medlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Forslaget
skal være skriftlig og det skal fremgå hvem som er forslagsstiller. Kandidatenes navn og opplysning om hvor i foretaket
de arbeider skal fremgå av forslaget.
Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i foretaket.
Valgstyret skal senest en uke før valgdagen kunngjøre en liste over de forslåtte kandidatene i alfabetisk rekkefølge.
Det skal fremgå av listen hvem som er forslagsstiller til den enkelte kandidat.
Valgstyret skal utarbeide stemmesedler med de foreslåtte kandidatenes navn i alfabetisk rekkefølge, med
opplysning om hvor i foretaket de arbeider og hvem som er forslagsstiller. Valgstyret skal informere velgerne om
hvordan de skal gå fram for å markere på stemmeseddelen hvem de stemmer på, og det skal fremgå av stemmesedlene
hva som kan føre til at den blir forkastet.
Det skal avgis stemme på inntil det antall medlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Det kan
bare stemmes på kandidater som er foreslått. Kumulasjon, oppføring av andre navn enn dem som er foreslått, eller
andre oppføringer eller rettelser, skal ikke tas i betraktning ved opptelling av stemmene.
Dersom det er avgitt stemme på flere kandidater enn det antall som skal velges, skal stemmeseddelen forkastes.
§ 32. Fordeling av verv ved flertallsvalg
Medlemmer, observatører og varamedlemmer er valgt i den rekkefølge stemmetallene tilsier.
Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.
§ 33. Forholdstallsvalg
Forslag til liste må være undertegnet av minst 25 personer med stemmerett, eller lokal fagforening.
Forslaget må fremmes i form av en liste som inneholder like mange navn som det antall medlemmer, observatører
og varamedlemmer som skal velges. Navnene føres opp i den rekkefølge de foreslås valgt. Det er kun anledning til å
stille som kandidat på en liste.
Kandidatenes navn og opplysning om hvor i foretaket de arbeider må fremgå av forslaget.
Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat på hver liste dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i
foretaket.
Valgstyret utarbeider stemmesedler i samsvar med godkjente forslag.
Det kan bare avgis stemme på en liste. Kumulasjon eller andre endringer, tilføyelser eller strykninger fører til at
stemmeseddelen forkastes.
§ 34. Fordeling av verv ved forholdstallsvalg
Styrevervene skal fordeles på listene i forhold til det antall stemmer hver liste har fått, på følgende måte: Man fører
opp de kvotienter som fremkommer når hver listes stemmetall deles med 1,4 – 3 – 5 – 7 osv. inntil hvert stemmetall er
delt tilsvarende antall ganger som det antall medlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges.
Første medlemsplass tilfaller listen som har den høyeste kvotienten. Neste plass tilfaller listen som har den nest
høyeste kvotienten osv. Dersom det skal velges observatører, tilfaller første observatørplass listen som har høyest
kvotient etter at medlemmer er valgt. Dersom flere lister har samme kvotient, avgjøres det ved loddtrekning hvilken
liste vervet skal tilfalle.
Dersom det bare fremkommer ett forslag til liste, er de som er foreslått på denne listen valgt.
§ 35. Valgkrets
Foretaket kan deles inn i like mange valgkretser som det skal velges medlemmer og observatører. Alle ansatte skal
tilhøre en valgkrets. De ansatte har bare stemmerett og er bare valgbare i valgkretsen de tilhører. I tvilstilfelle avgjør
valgstyret hvilken valgkrets en ansatt tilhører.
Valget skal foregå som flertallsvalg av og blant de ansatte i hver valgkrets. Dersom det skal velges flere kandidater
i en krets, kan valget gjennomføres som forholdstallsvalg.
Dersom et medlem eller observatør slutter å ha sitt arbeidssted i den del av virksomheten som tilhører valgkretsen
vedkommende er valgt fra, opphører vervet.
§ 36. Varamedlemmer
Ved flertallsvalg bør det velges så mange varamedlemmer som det skal velges medlemmer og observatører, med
tillegg av to.
Ved forholdstallsvalg bør hver liste ha like mange varamedlemmer som den har medlemmer og observatører, med
tillegg av to. Dersom det skal velges personlige varamedlemmer, bør det velges to varamedlemmer for hvert medlem
og hver observatør.
Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser bør det i hver krets velges like mange varamedlemmer som det er
skal velges medlemmer og observatører med tillegg av to.
Varamedlemmene innkalles i den rekkefølge de er valgt. Dersom det har vært forholdstallsvalg, skal
varamedlemmene innkalles fra samme liste som det medlem eller den observatør vedkommende skal erstatte. Dersom
det er valgt observatører, skal observatøren rykke opp på medlems plass og første varamedlem skal innkalles som
observatør. Dette gjelder likevel ikke dersom det er valgt personlige varamedlemmer.
Dersom et medlem varig fratrer sitt verv, blir observatøren eller varamedlemmet som rykker opp på vedkommendes
plass, ordinært medlem.
20. juni Nr. 851 2014 1317 Norsk Lovtidend
§ 37. Resultatet av valget
Valgresultatet skal føres inn i en valgprotokoll som underskrives av valgstyret. Valgresultatet skal meddeles
foretakets ledelse og lokale fagforeninger ved oversendelse av valgprotokollen. Protokollen oppbevares av foretaket.
De ansatte skal orienteres om valgresultatet.
§ 38. Funksjonstid og møteplikt
Valg skal finne sted annethvert år. Funksjonstiden begynner etter det ordinære foretaksmøtet, og opphører ved
avslutningen av det ordinære foretaksmøtet i det året valgperioden utløper. Dersom de ansatte ikke har valgt nye
representanter på dette tidspunktet, fungerer sittende medlemmer, observatører og varamedlemmer inntil nye er valgt.
Gjenvalg kan finne sted.
Medlem, observatør og innkalt varamedlem har møteplikt med mindre vedkommende har gyldig forfall.
Når det foreligger særlige forhold, har medlem, observatør og varamedlem rett til å fratre før valgperioden er ute.
Dersom medlem, observatør eller varamedlem slutter i foretaket, opphører vervet.
Dersom medlem, observatør eller varamedlem blir valgt til medlem, observatør eller varamedlem i styret, opphører
vervet i bedriftsforsamlingen.
Dersom det foretas suppleringsvalg, fungerer de nyvalgte representantene resten av valgperioden.
§ 39. Suppleringsvalg
Det skal holdes valg på medlemmer, observatører og varamedlemmer i valgperioden når det er nødvendig for å
opprettholde de ansattes representasjon i bedriftsforsamlingen.
Suppleringsvalg skal foretas for å fylle de vervene som er igjen når opprykksordningen i § 36 er fulgt.
Valget ledes av det valgstyret som fungerte ved siste ordinære valg. Valgstyret avgjør om valget skal foregå som
flertallsvalg eller forholdstallsvalg.
Valgstyret kan fastsette kortere frister enn de som er gitt i § 29, men likevel ikke kortere enn to uker før valgdagen.
Kapittel VI. Avtale om ikke å opprette eller å avvikle bedriftsforsamling og om å etablere felles
representasjonsordning
§ 40. Avtale om ikke å opprette eller avvikle bedriftsforsamling
I foretak som har plikt til å opprette eller som har opprettet bedriftsforsamling, kan foretaket, et flertall av de ansatte
eller lokale fagforeninger som representerer to tredjedeler av de ansatte inngå avtale om ikke å opprette eller avvikle
bedriftsforsamling.
Avtalen må inngås med forbehold om foretaksmøtets godkjenning dersom foretaksmøtet ikke tidligere har godkjent
en slik ordning.
§ 41. Avtalens innhold
Avtale om ikke å opprette eller avvikle bedriftsforsamling skal være skriftlig og angi hvem som har inngått avtalen.
Det skal fremgå hvilken representasjon de ansatte skal ha i tillegg til den representasjonen som følger av
statsforetaksloven § 20 andre ledd.
§ 42. Opphør av avtalen
Dersom en av partene ønsker å avvikle avtalen og i stedet etablere bedriftsforsamling, bør dette gjøres i god tid før
funksjonstiden for de ansattes representanter går ut. De ansattes representanter i styret skal sitte fram til
bedriftsforsamlingen har valgt nytt styre.
§ 43. Avtale om å etablere felles representasjonsordning
Et konsern, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte i konsernet kan
inngå avtale om å etablere en felles representasjonsordning som innebærer at alle ansatte i konsernet er
stemmeberettigede og valgbare ved valg til morforetakets styre eller bedriftsforsamling, jf. statsforetaksloven § 20
andre og tredje ledd.
Det samme gjelder for gruppe av foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, jf.
statsforetaksloven § 20 fjerde ledd.
§ 44. Avtalens innhold
Avtale om å etablere en felles representasjonsordning skal være skriftlig, og angi hvem som har inngått avtalen.
Det kan ikke avtales at de ansatte skal si fra seg rett til representasjon etter statsforetaksloven § 20 første og andre ledd.
Kapittel VII. Søknader om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer, om å
etablere felles representasjonsordninger og valgklager
§ 45. Søknad om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer
Dersom reglene i statsforetaksloven om ansattes rett til representasjon i styrende organer eller reglene i denne
forskriften vil medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av de ansattes rett til
representasjon, kan Bedriftsdemokratinemnda, jf. § 52, gi helt eller delvis unntak fra disse.
Det kan ikke gis unntak fra kravet om kjønnsfordeling i allmennaksjeloven § 20–6 andre ledd.
Valg av de ansattes representanter utsettes til vedtak er fattet, med mindre nemnda bestemmer noe annet.
Nemnda kan sette vilkår for vedtaket.
20. juni Nr. 851 2014 1318 Norsk Lovtidend
Nemnda kan til enhver tid oppheve eller endre vedtaket dersom vilkårene ikke oppfylles eller forholdene endrer
seg.
Unntak fra reglene i statsforetaksloven eller denne forskriften gjelder for ubestemt tid med mindre nemnda
bestemmer noe annet.
§ 46. Hvem som kan søke om unntak
Søknad om unntak kan fremmes av foretaket, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening.
Foretaket, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening kan hver for seg søke Bedriftsdemokratinemnda om at et
vedtak blir opphevet eller endret. Slik søknad kan fremmes til enhver tid.
§ 47. Søknadens innhold
Søknaden skal være skriftlig og begrunnet.
Dersom søknaden fremmes av foretaket, skal uttalelse fra lokale fagforeninger vedlegges. Dersom søknaden
fremmes av et flertall av de ansatte eller lokal fagforening skal uttalelse fra foretaket vedlegges.
§ 48. Søknad om å etablere felles representasjonsordning
Tilhører et foretak et konsern eller annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles
ledelse, og vilkårene for å inngå avtale etter § 43 ikke er oppfylt, kan nemnda fastsette særlige ordninger for konsernet
eller gruppen, jf. statsforetaksloven § 20 femte ledd.
Valg av de ansattes representanter utsettes til vedtak er fattet, med mindre nemnda bestemmer noe annet.
Nemnda kan sette vilkår for vedtaket.
Nemnda kan til enhver tid oppheve eller endre vedtaket dersom vilkårene ikke oppfylles eller forholdene endrer
seg.
Nemndas vedtak om felles representasjonsordning gjelder for ubestemt tid med mindre nemnda bestemmer noe
annet.
§ 49. Hvem som kan søke om å etablere felles representasjonsordning
Søknad om å etablere felles representasjonsordning kan fremmes av konsernet, gruppen, et flertall av de ansatte
eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte.
Konsernet, gruppen, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte kan
hver for seg søke om at et vedtak om felles representasjonsordning oppheves eller endres. Slik søknad kan fremmes til
enhver tid.
§ 50. Søknadens innhold
Søknaden skal være skriftlig og begrunnet.
Dersom søknad fremmes av konsernet eller gruppen, skal uttalelse fra lokale fagforeninger vedlegges. Dersom
søknad fremmes av et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte, skal
uttalelse fra konsernet eller gruppen vedlegges.
§ 51. Valgklager
Valgstyrets vedtak kan påklages til nemnda. Dette gjelder likevel ikke vedtak om stemmerett og valgbarhet.
Foretaket, lokal fagforening og den som har stemmerett har klagerett. Klageren må ha rettslig klageinteresse.
Klage må fremmes innen to uker fra det tidspunkt vedtaket er kunngjort for de ansatte.
Klagen skal leveres til valgstyret som forbereder klagebehandlingen. Reglene i forvaltningslovens kapittel VI
gjelder så langt de passer.
Nemndas vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages.
Kapittel VIII. Nemnd til å behandle søknader om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i
styrende organer, om å etablere felles representasjonsordninger og valgklager
§ 52. Nemnd til å behandle søknader om unntak mv. og valgklager
Søknad om unntak fra statsforetakslovens regler om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling,
om å etablere felles representasjonsordninger og valgklager behandles av Bedriftsdemokratinemnda jf. forskrift 20.
juni 2014 nr. 851 om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og
bedriftsforsamling mv. § 53.
§ 53. Saksbehandlingsregler
For nemndas saksbehandling etter § 45 og § 48 gjelder forvaltningsloven.
Nemndas vedtak kan ikke påklages. Departementet kan av eget tiltak beslutte å overprøve nemndas vedtak.
§ 54. Voldgiftsavgjørelse av enkelte tvister
Tvister etter § 1, § 2, § 3, § 5 og § 6 kan bringes inn for nemnda som voldgiftsrett, dersom partene er enige om det
og tvisten ikke faller inn under reglene i § 51 første ledd.
Foretaket og lokal fagforening har søksmålskompetanse.
Dersom tvisten gjelder etablering eller opphør av styrerepresentasjon etter statsforetaksloven § 20 første og andre
ledd har også de som har forslagsrett etter § 15 første ledd, søksmålskompetanse.
20. juni Nr. 852 2014 1319 Norsk Lovtidend
Dersom tvisten gjelder etablering eller opphør av bedriftsforsamling, har også de som har forslagsrett etter § 33
første ledd, søksmålskompetanse.
Foretaket må være part i tvisten som bringes inn for nemnda som voldgiftsrett.
Når tvisten bringes inn for nemnda, skal det vedlegges skriftlig voldgiftsavtale, jf. lov 14. mai 2004 nr. 25 om
voldgift (voldgiftsloven) kapittel 3. Voldgiftsavtalen kan ikke ha særlige regler om nemndas saksbehandling, jf.
voldgiftsloven § 21.
Partene kan ikke avtale at nemnda skal ha en annen sammensetning enn den som følger av forskrift 20. juni 2014
nr. 851 om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling
mv.
Partene kan ikke forbeholde seg en rett til å anke nemndas avgjørelse inn for en ny voldgiftsrett.
Nemndas voldgiftsdom skal begrunnes.
For nemndas saksbehandling etter denne paragraf gjelder for øvrig reglene i voldgiftsloven.
§ 55. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2014. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 20. desember 1991 nr. 838 til
statsforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i statsforetaks styre og bedriftsforsamling m.v.
20. juni Nr. 852 2014
Forskrift om de ansattes rett til representasjon i styrer i interkommunale selskaper mv. Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 20. juni 2014 med hjemmel i lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper § 10 tolvte ledd, jf. delegeringsvedtak 18. august 2006 nr. 991. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1. Definisjoner
I denne forskriften menes med
a) ansatt: person som arbeider i selskapet eller er i lovfestet permisjon. Ferievikarer anses likevel ikke som ansatt.
b) hovedstilling: arbeidsforhold hvor det skal arbeides gjennomsnittlig minst 50 prosent av arbeidstiden for ansatte
i heltidsstilling som utfører arbeid av samme art.
c) deltidsstilling: arbeidsforhold hvor det skal arbeides gjennomsnittlig mindre enn 50 prosent av arbeidstiden for
ansatte i heltidsstilling som utfører arbeid av samme art. Når det i denne forskriften kreves et bestemt antall
ansatte, telles hver ansatt i deltidsstilling som en halv.
d) lokal fagforening: fagforening i selskapet eller avdeling av fagforening i selskapet som utelukkende har ansatte
i selskapet som medlemmer, og som er bundet av tariffavtale med selskapet eller arbeidsgiverorganisasjon som
selskapet er medlem av (bedriftsklubb e.l.).
§ 2. De ansattes rett til å bli representert i styret
Dersom selskapet har 30 ansatte eller færre, har representanter for de ansatte i selskapet tilsvarende møterett i styret
som etter kommuneloven § 26 nr. 1, jf. lov om interkommunale selskaper § 10 sjuende ledd.
Dersom selskapet har flere enn 30 ansatte kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør
med varamedlemmer velges av og blant de ansatte, jf. lov om interkommunale selskaper § 10 åttende ledd.
Dersom selskapet har flere enn 50 ansatte kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredjedel men minst to, av
styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte, jf. lov om interkommunale selskaper § 10
niende ledd.
Dersom selskapet har flere enn 200 ansatte skal de ansatte velge ett styremedlem med varamedlem i tillegg til den
representasjonen som følger av foregående ledd. Det kan inngås avtale mellom selskapet og et flertall av de ansatte
eller lokal fagforening som representerer to tredeler av de ansatte om at det isteden skal velges to observatører og
varamedlemmer, jf. lov om interkommunale selskaper § 10 tiende ledd.
§ 3. Fremsettelse av krav om styrerepresentasjon
Krav om styrerepresentasjon etter lov om interkommunale selskaper § 10 må støttes av et flertall av de ansatte, og
rettes skriftlig til selskapets styre.
§ 4. Endring og opphør av de ansattes styrerepresentasjon
Utvidelse av de ansattes representasjon som følge av økning i antall ansatte, jf. lov om interkommunale selskaper
§ 10 niende ledd, skjer når funksjonstiden for de ansattes styremedlemmer, observatører og varamedlemmer utløper.
Styret kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter lov om interkommunale selskaper § 10 åttende ledd
skal opphøre dersom selskapet har 30 ansatte eller færre.
Styret kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter jf. lov om interkommunale selskaper § 10 niende ledd
skal opphøre dersom selskapet har 50 ansatte eller færre.
De ansattes styrerepresentasjon opphører når funksjonstiden for de ansattes styremedlemmer og varamedlemmer
utløper. Representasjon etter lov om interkommunale selskaper § 10 åttende ledd etableres samtidig med opphør av
representasjon etter lov om interkommunale selskaper § 10 niende ledd.
20. juni Nr. 852 2014 1320 Norsk Lovtidend
Styret kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter lov om interkommunale selskaper § 10 tiende ledd skal
opphøre dersom selskapet har 200 ansatte eller færre. De ansattes styrerepresentasjon opphører når funksjonstiden for
de ansattes styremedlemmer, observatører og varamedlemmer utløper.
Kapittel II. Regler om valg til selskapets styre
§ 5. Regler om valget
Medlemmer, observatører og varamedlemmer til styret velges av og blant de ansatte i selskapet.
Valget skal være hemmelig og skriftlig. Elektronisk valg anses for å være skriftlig.
Valget skal foregå som flertallsvalg.
Valget skal foregå som forholdstallsvalg dersom minst en femtedel av de som har stemmerett eller lokale
fagforeninger som representerer minst en femtedel av de som har stemmerett skriftlig krever det senest seks uker før
valgdagen.
Valget skal foregå i valgkretser dersom et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et
flertall av de ansatte skriftlig krever det senest syv uker før valgdagen.
§ 6. Stemmerett
De som er ansatt i selskapet på valgdagen har stemmerett.
Ansatte i hovedstilling har en hel stemme. Ansatte i deltidsstilling har en halv stemme.
Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en ansatt i deltidsstilling har stemt, skal valgstyret avrunde
valgresultatet opp til nærmeste hele stemme.
Daglig leder som er styremedlem på aksjonærenes vegne har ikke stemmerett.
§ 7. Valgbarhet
Den som velges må være ansatt i selskapet på valgdagen.
Den som ikke har stemmerett etter § 6 fjerde ledd, er heller ikke valgbar.
§ 8. Opprettelse av valgstyre
Hvert valg ledes av et valgstyre som opprettes av selskapet sammen med de ansattes tillitsvalgte. Valgstyret skal
bestå av minst tre personer med stemmerett, hvorav en leder. De ansatte og selskapet skal ha minst en representant
hver i valgstyret.
§ 9. Valgstyrets oppgaver
Valgstyret skal fastsette datoen for valget. Valgdatoen skal kunngjøres med en frist på to måneder. Samtidig med
kunngjøringen skal det være tilgjengelig en liste over de som har stemmerett og er valgbare.
Valgstyret skal kunngjøre fristen og vilkårene for å kreve forholdstallsvalg, og fristen og vilkårene for å kreve at
valget skal gjennomføres i valgkretser.
Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, skal valgstyret umiddelbart etter at krav om dette er fremsatt,
kunngjøre en liste over hvem som har stemmerett og er valgbare i hver valgkrets. Valgstyret skal fastsette og kunngjøre
fristen for å fremme krav om forholdstallsvalg i valgkretsene. Fristen kan ikke settes kortere enn en uke etter
kunngjøringen.
Valgstyret skal senest fire uker før valgdagen kunngjøre om valget skal foregå som flertallsvalg eller
forholdstallsvalg, og oppfordre dem som har forslagsrett til å fremme forslag til styremedlemmer, observatører og
varamedlemmer. Dersom valget skal foregå som forholdstallsvalg, kan det foreslås personlige varamedlemmer.
Forslag må være levert valgstyret senest tre uker før valgdagen.
Valgstyret avgjør om forslagene er i samsvar med kravene i loven og forskriften, og undersøker om de foreslåtte
kandidatene er villige til å motta valg. Valgstyrets avgjørelse skal forelegges forslagsstillerne, som må rette eventuelle
mangler straks. De godkjente forslagene skal kunngjøres senest en uke før valgdagen.
Dersom valgstyret finner det hensiktsmessig at valget deles opp, kan det etableres særskilte stemmestyrer. Dersom
valget skal gjennomføres i valgkretser, kan det etableres stemmestyrer i hver valgkrets. Stemmestyrene oppnevnes av
valgstyret blant dem som har stemmerett.
Valgstyret skal utarbeide nødvendige retningslinjer for gjennomføringen av valget.
Valgstyret kan fastsette kortere frister for gjennomføring av valget dersom et flertall av de ansatte eller lokale
fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte og selskapet er enig om dette. Frist for å fremme forslag til
kandidater kan ikke settes kortere enn to uker før valgdagen. Godkjente forslag skal kunngjøres senest en uke før
valgdagen.
§ 10. Utgifter ved valget
Utgiftene til valget dekkes av selskapet.
Kapittel III. Valgmåter og valgresultat
§ 11. Flertallsvalg
Alle som har stemmerett, har forslagsrett. Forslagsrett har også lokal fagforening.
Et forslag bør inneholde inntil det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges.
Forslaget skal være skriftlig og det skal fremgå hvem som er forslagsstiller. Kandidatenes navn og opplysning om hvor
i selskapet de arbeider skal fremgå av forslaget.
20. juni Nr. 852 2014 1321 Norsk Lovtidend
Når de ansatte skal velge to eller flere styremedlemmer, skal forslaget alltid inneholde minst en kandidat av hvert
kjønn. Dette er likevel ikke et krav dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i selskapet på
valgtidspunktet.
Valgstyret skal senest en uke før valgdagen kunngjøre en liste over de foreslåtte kandidatene i alfabetisk rekkefølge.
Det skal fremgå av listen hvem som er forslagsstiller til den enkelte kandidat.
Valgstyret skal utarbeide stemmesedler med de foreslåtte kandidatenes navn i alfabetisk rekkefølge, med
opplysning om hvor i selskapet de arbeider og hvem som er forslagsstiller. Valgstyret skal informere velgerne om
hvordan de skal gå fram for å markere på stemmeseddelen hvem de stemmer på, og det skal fremgå av stemmesedlene
hva som kan føre til at de blir forkastet.
Det skal avgis stemme på inntil det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Det
kan bare stemmes på kandidater som er foreslått. Kumulasjon, oppføring av andre navn enn dem som er foreslått eller
andre oppføringer eller rettelser, skal ikke tas i betraktning ved opptelling av stemmene.
Dersom det er avgitt stemme på flere kandidater enn det antall som skal velges, skal stemmeseddelen forkastes.
§ 12. Fordeling av verv ved flertallsvalg
Styremedlemmer, observatører og varamedlemmer er valgt i den rekkefølge stemmetallene tilsier.
Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.
Dersom det skal velges to eller flere styremedlemmer og fremgangsmåten for fordeling av styreplassene fører til at
et av kjønnene ikke blir representert, rykker nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn opp i det
omfang som er nødvendig for å sikre slik representasjon. Det samme gjelder for varamedlemmer. Dette gjelder likevel
dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i selskapet på valgtidspunktet.
§ 13. Forholdstallsvalg
Forslag til liste må være undertegnet av minst seks personer med stemmerett, eller lokal fagforening.
Forslaget til liste må inneholde like mange navn som det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer
som skal velges. Navnene føres opp i den rekkefølge de foreslås valgt. Det er kun anledning til å stille som kandidat
på en liste.
Kandidatenes navn og opplysning om hvor i selskapet de arbeider må fremgå av forslaget.
Dersom det skal velges to eller flere styremedlemmer, skal et forslag alltid inneholde minst en kandidat av hvert
kjønn. Det samme gjelder for varamedlemmer. Dette er likevel ikke et krav dersom et av kjønnene utgjør mindre enn
20 prosent av de ansatte i selskapet på valgtidspunktet.
Valgstyret utarbeider stemmesedler i samsvar med godkjente forslag.
Det kan bare avgis stemme på en liste. Kumulasjon eller andre endringer, tilføyelser eller strykninger fører til at
stemmeseddelen forkastes.
§ 14. Fordeling av verv ved forholdstallsvalg
Styrevervene skal fordeles på listene i forhold til det antall stemmer hver liste har fått, på følgende måte: Man fører
opp de kvotienter som fremkommer når hver listes stemmetall deles med 1,4 – 3 – 5 – 7 osv. inntil hvert stemmetall er
delt tilsvarende antall ganger som det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges.
Første medlemsplass tilfaller listen som har den høyeste kvotienten. Neste plass tilfaller listen som har den nest
høyeste kvotienten osv. Dersom det skal velges observatører, tilfaller første observatørplass listen som har den høyeste
kvotienten etter at styremedlemmer er valgt. Dersom flere lister har samme kvotient, avgjøres det ved loddtrekning
hvilken liste vervet skal tilfalle.
Dersom det bare fremkommer ett forslag til liste, er de som er foreslått på denne listen valgt.
Dersom det skal velges to eller flere styremedlemmer, og fremgangsmåten for fordeling av verv fører til at et av
kjønnene ikke er representert, rykker nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn opp i det omfang
som er nødvendig for å sikre slik representasjon. Dersom kandidatene er valgt inn fra forskjellige lister, foretas opprykk
av det underrepresenterte kjønn på listen som den fikk den laveste kvotienten ved valget. Dette gjelder likevel dersom
et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i selskapet på valgtidspunktet.
§ 15. Valgkrets
Selskapet kan deles inn i like mange valgkretser som det skal velges styremedlemmer og observatører. Alle ansatte
skal tilhøre en valgkrets. De ansatte har bare stemmerett og er bare valgbare i den valgkretsen de tilhører. I tvilstilfelle
avgjør valgstyret hvilken valgkrets en ansatt tilhører.
Valget kan foregå som flertallsvalg eller forholdstallsvalg av og blant de ansatte i den enkelte valgkrets.
Dersom et styremedlem eller en observatør slutter å ha sitt arbeidssted i den delen av virksomheten som tilhører
valgkretsen vedkommende er valgt fra, opphører vervet.
Dersom det skal velges to eller flere representanter og valget skal gjennomføres i valgkretser, gjelder følgende
ordning dersom resultatet av valget innebærer at det ikke er valgt representanter av begge kjønn til styret: Kandidaten
eller listen som fikk lavest oppslutning målt i antall stemmer i forhold til antallet stemmeberettigete i den enkelte
valgkrets erstattes av nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn i det omfang som er nødvendig for
å sikre korrekt representasjon. Det samme gjelder for varamedlemmene. Dette gjelder likevel ikke dersom et av
kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på valgtidspunktet.
20. juni Nr. 852 2014 1322 Norsk Lovtidend
§ 16. Varamedlemmer
Ved flertallsvalg bør det velges så mange varamedlemmer som det skal velges styremedlemmer og observatører,
med tillegg av to.
Ved forholdstallsvalg bør hver liste ha så mange varamedlemmer som den er har styremedlemmer og observatører,
med tillegg av to. Dersom det skal velges personlige varamedlemmer, bør det velges to varamedlemmer for hvert
styremedlem og hver observatør.
Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser bør det i hver krets velges like mange varamedlemmer som det skal
velges styremedlemmer og observatører, med tillegg av to.
Det skal velges varamedlemmer av begge kjønn med mindre et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de
ansatte i selskapet på valgtidspunktet.
Varamedlemmene innkalles i den rekkefølge de er valgt. Dersom det har vært forholdstallsvalg, innkalles
varamedlemmene fra samme liste som det styremedlem eller den observatør vedkommende skal erstatte. Dersom det
er valgt observatører, skal observatøren rykke opp på styremedlems plass og første varamedlem skal innkalles som
observatør. Dette gjelder likevel ikke dersom det er valgt personlige varamedlemmer.
Dersom et styremedlem varig fratrer sitt verv, blir observatøren eller varamedlemmet som rykker opp på
vedkommendes plass, ordinært styremedlem.
§ 17. Resultatet av valget
Valgresultatet skal føres inn i en valgprotokoll som underskrives av valgstyret. Valgresultatet skal meddeles
selskapets ledelse og lokale fagforeninger ved oversendelse av valgprotokollen. Protokollen oppbevares av selskapet.
De ansatte skal orienteres om valgresultatet.
§ 18. Funksjonstid og møteplikt
Valg skal finne sted annethvert år. Funksjonstiden regnes fra valget og opphører når nye representanter er valgt det
året valgperioden utløper. Dersom de ansatte ikke har valgt nye representanter på dette tidspunktet, fungerer sittende
styremedlemmer, observatører og varamedlemmer inntil nye er valgt. Gjenvalg kan finne sted.
Styremedlem, observatør og innkalt varamedlem har møteplikt med mindre vedkommende har gyldig forfall.
Når det foreligger særlige forhold, har styremedlem, observatør og varamedlem rett til å fratre før valgperioden er
ute.
Dersom styremedlem, observatør eller varamedlem slutter i selskapet, opphører vervet.
Dersom det foretas suppleringsvalg, fungerer de nyvalgte representantene resten av valgperioden.
§ 19. Suppleringsvalg
Det skal holdes valg på styremedlemmer, observatører og varamedlemmer i valgperioden når det er nødvendig for
å opprettholde de ansattes representasjon i styret.
Suppleringsvalg skal foretas for å fylle de vervene som er igjen når opprykksordningen i § 16 er fulgt.
Valget ledes av det valgstyret som fungerte ved siste ordinære valg. Valgstyret avgjør om valget skal foregå som
flertallsvalg eller forholdstallsvalg.
Valgstyret kan fastsette kortere frister enn de som følger av § 9, men likevel ikke kortere enn to uker før valgdagen.
Kapittel IV. Søknad om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer og
tvisteløsning mv.
§ 20. Søknad om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer
Dersom reglene i lov om interkommunale selskaper om ansattes rett til representasjon i styrende organer, eller
reglene i denne forskriften vil medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av de ansattes
rett til representasjon, kan Bedriftsdemokratinemnda, jf. forskrift 20. juni 2014 nr. 851 om de ansattes rett til
representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. § 53, gi helt eller delvis
unntak fra disse.
Det kan ikke gis unntak fra kravet om kjønnsfordeling i lov om interkommunale selskaper § 10 første ledd.
Valg av de ansattes representanter utsettes til vedtak er fattet, med mindre nemnda bestemmer noe annet.
Nemnda kan sette vilkår for vedtaket.
Nemnda kan til enhver tid oppheve eller endre vedtaket dersom vilkårene ikke oppfylles eller forholdene endrer
seg.
Unntak fra reglene i lov om interkommunale selskaper eller denne forskriften gjelder for ubestemt tid med mindre
nemnda bestemmer noe annet.
§ 21. Hvem som kan søke om unntak
Søknad om unntak kan fremmes av selskapet, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening.
Selskapet, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening kan hver for seg søke Bedriftsdemokratinemnda om at et
vedtak blir opphevet eller endret. Slik søknad kan fremmes til enhver tid.
§ 22. Søknadens innhold
Søknaden skal være skriftlig og begrunnet.
Dersom søknaden fremmes av selskapet, skal uttalelse fra lokale fagforeninger vedlegges. Dersom søknaden
fremmes av et flertall av de ansatte eller lokal fagforening skal uttalelse fra selskapet vedlegges.
20. juni Nr. 853 2014 1323 Norsk Lovtidend
§ 23. Tvisteløsning mv.
Forskrift 20. juni 2014 nr. 851 om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers
styre og bedriftsforsamling mv. § 52 – § 55 gjelder tilsvarende.
§ 24. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2014. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 29. august 2006 nr. 1009 om ansattes
rett til representasjon i styrer for interkommunale selskaper.
20. juni Nr. 853 2014
Forskrift til selskapslovens regler om de ansattes rett til representasjon i styrende organer Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 20. juni 2014 med hjemmel i lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og
kommandittselskaper (Selskapsloven) § 2–10 og § 2–13 annet ledd og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
(forvaltningsloven) § 28 tredje ledd. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1. Definisjoner
I denne forskriften menes med
a) ansatt: person som arbeider i selskapet eller er i lovfestet permisjon. Ferievikarer anses likevel ikke som ansatt.
b) hovedstilling: arbeidsforhold hvor det skal arbeides gjennomsnittlig minst 50 prosent av arbeidstiden for ansatte
i heltidsstilling som utfører arbeid av samme art.
c) deltidsstilling: arbeidsforhold hvor det skal arbeides gjennomsnittlig mindre enn 50 prosent av arbeidstiden for
ansatte i heltidsstilling som utfører arbeid av samme art. Når det i denne forskriften kreves et bestemt antall
ansatte, telles hver ansatt i deltidsstilling som en halv.
d) gjennomsnittlig antall ansatte de tre siste regnskapsår: det antall ansatte som fremkommer ved å legge sammen
antall ansatte ved utgangen av de tre siste regnskapsår og dele på tre.
e) lokal fagforening: fagforening i selskapet eller avdeling av fagforening i selskapet som utelukkende har ansatte
i selskapet som medlemmer, og som er bundet av tariffavtale med selskapet eller arbeidsgiverorganisasjon som
selskapet er medlem av (bedriftsklubb e.l.).
Reglene i denne forskriften gjelder også for virksomhet som utøves for enkeltpersoners regning og risiko, jf.
selskapsloven § 1–1 tredje ledd.
§ 2. Næringsmessig avgrensning
Selskapslovens bestemmelser om ansattes rett til representasjon selskapsmøte og styre gjelder for alle selskaper,
med unntak av selskaper som driver bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, forlegging av aviser og
formidling av nyheter og annet stoff til presse, kringkasting mv. (nyhetsbyråer).
Selskap som driver virksomhet som hører under flere næringer, er omfattet av reglene om ansattes rett til
representasjon med mindre et flertall av de ansatte arbeider i næringer som er unntatt. Det samlede antall ansatte i
selskapet er avgjørende for når de ansatte kan kreve representasjon i selskapsmøtet eller styret, og når et
kommandittselskap skal ha styre.
Det samme gjelder for konserner eller grupper av selskaper som driver virksomhet som hører under flere næringer.
Kapittel II. Ansattes rett til representasjon i selskapsmøtet og styre
§ 3. Ansattes rett til representasjon i selskapsmøtet og opprettelse av styre
De ansatte har rett til å velge medlemmer og varamedlemmer til selskapsmøtet etter selskapsloven § 2–9 første
ledd dersom selskapet de siste tre regnskapsår har hatt mer enn 30 ansatte.
De ansatte har rett til å velge medlemmer og varamedlemmer til selskapsmøtet etter selskapsloven § 2–9 andre ledd
dersom selskapet de siste tre regnskapsår har hatt mer enn 50 ansatte.
De ansatte skal velge medlemmer og varamedlemmer til selskapsmøtet etter selskapsloven § 2–9 tredje ledd dersom
selskapet siste tre regnskapsår har hatt mer enn 200 ansatte.
Dersom et selskap hvor de ansatte har rett til å velge medlemmer og varamedlemmer til selskapsmøtet har styre,
har de ansatte rett til representasjon i dette.
I kommandittselskaper hvor de ansatte har rett til representasjon i selskapsmøtet, skal det opprettes styre.
Dersom en ansatt eller lokal fagforening krever det, skal selskapet legge fram oversikt over antall ansatte i selskapet
slik at det kan avgjøres om vilkårene for representasjon er oppfylt.
§ 4. Fremsettelse av krav om representasjon i selskapsmøtet
Krav om representasjon etter selskapsloven § 2–9 første ledd må støttes av to tredeler av de ansatte, og krav om
representasjon etter statsforetaksloven § 2–9 andre ledd må støttes av et flertall av de ansatte. Kravet må rettes skriftlig
til selskapsmøtet innen utgangen av mai måned.
§ 5. Endring og opphør av de ansattes representasjon
Utvidelse av de ansattes representasjon som følge av økning i antall ansatte, jf. selskapsloven § 2–9 andre ledd,
skjer når funksjonstiden for de ansattes medlemmer og varamedlemmer utløper.
20. juni Nr. 853 2014 1324 Norsk Lovtidend
Selskapsmøtet kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter selskapsloven § 2–9 første ledd skal opphøre
dersom selskapet i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt færre enn 30 ansatte.
Selskapsmøtet kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter selskapsloven § 2–9 andre ledd skal opphøre
dersom selskapet i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt færre enn 50 ansatte.
Selskapsmøtet kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter selskapsloven § 2–9 tredje ledd skal opphøre
dersom selskapet i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt færre enn 200 ansatte.
De ansattes representasjon opphører når funksjonstiden for de ansattes medlemmer og varamedlemmer utløper.
Representasjon etter selskapsloven § 2–9 første ledd etableres samtidig med opphør av representasjon etter
statsforetaksloven § 2–9 andre ledd, og representasjon etter selskapsloven § 2–9 andre ledd etableres samtidig med
opphør av representasjon etter statsforetaksloven § 2–9 tredje ledd.
Kapittel III. Regler om valg til selskapsmøtet
§ 6. Regler om valget
Medlemmer og varamedlemmer til selskapsmøtet velges av og blant de ansatte i selskapet.
Valget skal være hemmelig og skriftlig. Elektronisk valg anses for å være skriftlig.
Valget skal foregå som flertallsvalg.
Valget skal foregå som forholdstallsvalg dersom minst en femtedel av de som har stemmerett eller lokale
fagforeninger som representerer minst en femtedel av de som har stemmerett skriftlig krever det senest seks uker før
valgdagen.
Valget skal foregå i valgkretser dersom et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et
flertall av de ansatte skriftlig krever det senest syv uker før valgdagen.
§ 7. Stemmerett
De som er ansatt i selskapet på valgdagen har stemmerett.
Ansatte i hovedstilling har en hel stemme. Ansatte i deltidsstilling har en halv stemme.
Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en ansatt i deltidsstilling har stemt, skal valgstyret avrunde
valgresultatet opp til nærmeste hele stemme.
Daglig leder som er medlem av selskapsmøtet som deltaker eller på vegne av deltakerne, og ansatte som eier mer
enn en tidel av selskapets nettoformue eller har minst så stor andel i overskudd og underskudd, har ikke stemmerett.
§ 8. Valgbarhet
Den som velges må være ansatt i selskapet på valgdagen.
Vedkommende kan ikke ha verv som ansatterepresentant i flere selskapers styrende organer samtidig. Dette gjelder
likevel ikke verv i flere styrende organer innenfor samme konsern eller gruppe av foretak.
§ 9. Opprettelse av valgstyre
Hvert valg ledes av et valgstyre som opprettes av selskapet sammen med de ansattes tillitsvalgte. Valgstyret skal
bestå av minst tre personer med stemmerett, hvorav en leder. De ansatte og selskapet skal ha minst en representant
hver i valgstyret.
§ 10. Valgstyrets oppgaver
Valgstyret skal fastsette datoen for valget. Valgdatoen skal kunngjøres med en frist på to måneder. Samtidig med
kunngjøringen skal det være tilgjengelig en liste over de som har stemmerett og er valgbare.
Valgstyret skal kunngjøre fristen og vilkårene for å kreve forholdstallsvalg, og fristen og vilkårene for å kreve at
valget skal gjennomføres i valgkretser.
Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, skal valgstyret umiddelbart etter at krav om dette er fremsatt,
kunngjøre en liste over hvem som har stemmerett og er valgbare i hver valgkrets. Valgstyret skal fastsette og kunngjøre
fristen for å fremme krav om forholdstallsvalg i valgkretsene. Fristen kan ikke settes kortere enn en uke etter
kunngjøringen.
Valgstyret skal senest fire uker før valgdagen kunngjøre om valget skal foregå som flertallsvalg eller
forholdstallsvalg, og oppfordre dem som har forslagsrett til å fremme forslag til medlemmer og varamedlemmer til
selskapsmøtet. Dersom valget skal foregå som forholdstallsvalg, kan det foreslås personlige varamedlemmer. Forslag
må være levert valgstyret senest tre uker før valgdagen.
Valgstyret avgjør om forslagene er i samsvar med kravene i loven og forskriften, og undersøker om de foreslåtte
kandidatene er villige til å motta valg. Valgstyrets avgjørelse skal forelegges forslagsstillerne, som må rette eventuelle
mangler straks. De godkjente forslagene skal kunngjøres senest en uke før valgdagen.
Dersom valgstyret finner det hensiktsmessig at valget deles opp, kan det etableres særskilte stemmestyrer. Dersom
valget skal gjennomføres i valgkretser, kan det etableres stemmestyrer i hver valgkrets. Stemmestyrene oppnevnes av
valgstyret blant dem som har stemmerett.
Valgstyret skal utarbeide nødvendige retningslinjer for gjennomføringen av valget.
Valgstyret kan fastsette kortere frister for gjennomføring av valget dersom et flertall av de ansatte eller lokale
fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte og selskapet er enig om dette. Frist for å fremme forslag til
kandidater kan ikke settes kortere enn to uker før valgdagen. Godkjente forslag skal kunngjøres senest en uke før
valgdagen.
20. juni Nr. 853 2014 1325 Norsk Lovtidend
§ 11. Utgifter ved valget
Utgiftene til valget dekkes av selskapet.
Kapittel IV. Valgmåter og valgresultat
§ 12. Flertallsvalg
Alle som har stemmerett, har forslagsrett. Forslagsrett har også lokal fagforening.
Et forslag bør inneholde inntil det antall medlemmer og varamedlemmer som skal velges. Forslaget skal være
skriftlig og det skal fremgå hvem som er forslagsstiller. Kandidatenes navn og opplysning om hvor i selskapet de
arbeider skal fremgå av forslaget.
Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat dersom det er mer enn en tredel kvinnelige ansatte i selskapet.
Valgstyret skal senest en uke før valgdagen kunngjøre en liste over de foreslåtte kandidatene i alfabetisk rekkefølge.
Det skal fremgå av listen hvem som er forslagsstiller til den enkelte kandidat.
Valgstyret skal utarbeide stemmesedler med de foreslåtte kandidatenes navn i alfabetisk rekkefølge, med
opplysning om hvor i selskapet de arbeider og hvem som er forslagsstiller. Valgstyret skal informere velgerne om
hvordan de skal gå fram for å markere på stemmeseddelen hvem de stemmer på, og det skal fremgå av stemmesedlene
hva som kan føre til at de blir forkastet.
Det skal avgis stemme på inntil det antall medlemmer og varamedlemmer som skal velges. Det kan bare stemmes
på kandidater som er foreslått. Kumulasjon, oppføring av andre navn enn dem som er foreslått eller andre oppføringer
eller rettelser, skal ikke tas i betraktning ved opptelling av stemmene.
Dersom det er avgitt stemme på flere kandidater enn det antall som skal velges, skal stemmeseddelen forkastes.
§ 13. Fordeling av verv ved flertallsvalg
Medlemmer og varamedlemmer er valgt i den rekkefølge stemmetallene tilsier.
Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.
§ 14. Forholdstallsvalg
Forslag til liste må være undertegnet av minst seks personer med stemmerett eller lokal fagforening.
Forslaget til liste må inneholde like mange navn som det antall medlemmer og varamedlemmer som skal velges.
Navnene føres opp i den rekkefølge de foreslås valgt. Det er kun anledning til å stille som kandidat på en liste.
Kandidatenes navn og opplysning om hvor i selskapet de arbeider må fremgå av forslaget.
Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat på hver liste dersom det er mer enn en tredel kvinnelige ansatte i
selskapet.
Valgstyret utarbeider stemmesedler i samsvar med godkjente forslag.
Det kan bare avgis stemme på en liste. Kumulasjon eller andre endringer, tilføyelser eller strykninger fører til at
stemmeseddelen forkastes.
§ 15. Fordeling av verv ved forholdstallsvalg
Vervene skal fordeles på listene i forhold til det antall stemmer hver liste har fått, på følgende måte: Man fører opp
de kvotienter som fremkommer når hver listes stemmetall deles med 1,4 – 3 – 5 – 7 osv. inntil hvert stemmetall er delt
tilsvarende antall ganger som det antall medlemmer og varamedlemmer som skal velges.
Første medlemsplass tilfaller listen som har den høyeste kvotienten. Neste plass tilfaller listen som har den nest
høyeste kvotienten osv. Dersom flere lister har samme kvotient, avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste vervet skal
tilfalle.
Dersom det bare fremkommer ett forslag til liste, er de som er foreslått på denne listen valgt.
§ 16. Valgkrets
Selskapet kan deles inn i like mange valgkretser som det skal velges medlemmer. Alle ansatte skal tilhøre en
valgkrets. De ansatte har bare stemmerett og er bare valgbare i den valgkretsen de tilhører. I tvilstilfelle avgjør
valgstyret hvilken valgkrets en ansatt tilhører.
Valget kan foregå som flertallsvalg eller forholdstallsvalg av og blant de ansatte i den enkelte valgkrets.
Dersom et medlem slutter å ha sitt arbeidssted i den delen av virksomheten som tilhører valgkretsen vedkommende
er valgt fra, opphører vervet.
§ 17. Varamedlemmer
Ved flertallsvalg bør det velges så mange varamedlemmer som det skal velges medlemmer, med tillegg av to.
Ved forholdstallsvalg bør hver liste ha så mange varamedlemmer som den er har medlemmer, med tillegg av to.
Dersom det skal velges personlige varamedlemmer, bør det velges to varamedlemmer for hvert medlem.
Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser bør det i hver krets velges like mange varamedlemmer som det skal
velges medlemmer, med tillegg av to.
Varamedlemmene innkalles i den rekkefølge de er valgt. Dersom det har vært forholdstallsvalg, innkalles
varamedlemmene fra samme liste som det medlem vedkommende skal erstatte. Dette gjelder likevel ikke dersom det
er valgt personlige varamedlemmer.
Dersom et medlem varig fratrer sitt verv, blir varamedlemmet som rykker opp på vedkommendes plass, ordinært
styremedlem.
20. juni Nr. 853 2014 1326 Norsk Lovtidend
§ 18. Resultatet av valget
Valgresultatet skal føres inn i en valgprotokoll som underskrives av valgstyret. Valgresultatet skal meddeles
selskapets ledelse og lokale fagforeninger ved oversendelse av valgprotokollen. Protokollen oppbevares av selskapet.
De ansatte skal orienteres om valgresultatet.
§ 19. Funksjonstid og møteplikt
Valg skal finne sted annethvert år. Funksjonstiden regnes fra valget og opphører når det er valgt nye representanter
i det året valgperioden utløper. Gjenvalg kan finne sted.
Medlem i selskapsmøtet og innkalt varamedlem har møteplikt med mindre vedkommende har gyldig forfall.
Når det foreligger særlige forhold, har medlem og varamedlem rett til å fratre før valgperioden er ute.
Dersom medlem eller varamedlem slutter i selskapet, opphører vervet.
Dersom det foretas suppleringsvalg, fungerer de nyvalgte representantene resten av valgperioden.
§ 20. Suppleringsvalg
Det skal holdes valg på medlemmer og varamedlemmer i valgperioden når det er nødvendig for å opprettholde de
ansattes representasjon i selskapsmøtet.
Suppleringsvalg skal foretas for å fylle de vervene som er igjen når opprykksordningen i § 17 er fulgt.
Valget ledes av det valgstyret som fungerte ved siste ordinære valg. Valgstyret avgjør om valget skal foregå som
flertallsvalg eller forholdstallsvalg.
Valgstyret kan fastsette kortere frister enn de som følger av § 10, men likevel ikke kortere enn to uker før valgdagen.
Kapittel VI. Valg av medlemmer til styret
§ 21. Valg av medlemmer til styret
Dersom det er opprettet styre i selskaper som de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt mer enn 30 og 50
ansatte, kan de ansatte kreve å få velge henholdsvis ett styremedlem og en observatør og inntil en tredel, men minst to
av styrets medlemmer og varamedlemmer, jf. selskapsloven § 2–13 annet og tredje ledd og § 3–10 femte og sjette ledd.
Kravet må støttes av henholdsvis to tredeler og et flertall av de ansatte i selskapet, og rettes skriftlig til
selskapsmøtet eller selskapets styre innen utgangen av mai måned.
§ 22. De ansattes valg av medlemmer til styret
Medlemmene til styret velges av og blant de ansatte i selskapet,
For gjennomføringen av valget gjelder bestemmelsene i § 6 til og med § 20 tilsvarende så langt de passer.
Dersom det avholdes samtidige valg til selskapsmøtet og styret, kan det valgstyret som er nevnt i § 9 fungere som
valgstyre for begge valgene. Tilsvarende gjelder ved separate valg til selskapsmøtet og styret.
§ 23. Styrerepresentasjon i selskaper med flere enn 200 ansatte
Dersom det er opprettet styre i selskap som de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 200 ansatte,
skal de ansatte velge ett styremedlem og varamedlem i tillegg til den representasjon som følger av selskapsloven
§ 2–13 tredje ledd.
Et flertall av de ansatte, eller lokale fagforeninger som representerer to tredeler av de ansatte kan meddele selskapet
at man ønsker å inngå avtale om isteden å velge to observatører og varamedlemmer.
Kapittel VII. Avtale om å etablere felles representasjonsordning
§ 24. Avtale om å etablere felles representasjonsordning
Et konsern, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte i konsernet kan
inngå avtale om å etablere en felles representasjonsordning som innebærer at alle ansatte i konsernet er
stemmeberettigede og valgbare ved valg til morselskapets styre jf. selskapsloven § 2–10 tredje ledd.
Det samme gjelder for gruppe av foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse.
§ 25. Avtalens innhold
Avtale om å etablere en felles representasjonsordning skal være skriftlig, og angi hvem som har inngått avtalen.
Det kan ikke avtales at de ansatte skal si fra seg rett til representasjon etter selskapsloven § 2–9 og § 2–13.
Kapittel VIII. Søknader om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer, om
felles representasjonsordninger og valgklager
§ 26. Søknad om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer
Dersom reglene selskapsloven om ansattes rett til representasjon i styrende organer, eller reglene i denne forskriften
vil medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av de ansattes rett til representasjon, kan
Bedriftsdemokratinemnda, jf. § 33, gi helt eller delvis unntak fra disse.
Valg av de ansattes representanter utsettes til vedtak er fattet, med mindre nemnda bestemmer noe annet.
Nemnda kan sette vilkår for vedtaket.
Nemnda kan til enhver tid oppheve eller endre vedtaket dersom vilkårene ikke oppfylles eller forholdene endrer
seg.
20. juni Nr. 853 2014 1327 Norsk Lovtidend
Unntak fra reglene selskapsloven eller denne forskriften gjelder for ubestemt tid med mindre nemnda bestemmer
noe annet.
§ 27. Hvem som kan søke om unntak
Søknad om unntak kan fremmes av selskapet, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening.
Selskapet, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening kan hver for seg søke Bedriftsdemokratinemnda om at et
vedtak blir opphevet eller endret. Slik søknad kan fremmes til enhver tid.
§ 28. Søknadens innhold
Søknaden skal være skriftlig og begrunnet.
Dersom søknaden fremmes av selskapet, skal uttalelse fra lokale fagforeninger vedlegges. Dersom søknaden
fremmes av et flertall av de ansatte eller lokal fagforening skal uttalelse fra selskapet vedlegges.
§ 29. Søknad om å etablere felles representasjonsordning
Tilhører et selskap et konsern eller annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles
ledelse, og vilkårene for å inngå avtale etter § 24 ikke er oppfylt, kan nemnda fastsette særlige ordninger for konsernet
eller gruppen, jf. selskapsloven § 2–10 fjerde ledd.
Valg av de ansattes representanter utsettes til vedtak er fattet, med mindre nemnda bestemmer noe annet.
Nemnda kan sette vilkår for vedtaket.
Nemnda kan til enhver tid oppheve eller endre vedtaket dersom vilkårene ikke oppfylles eller forholdene endrer
seg.
Nemndas vedtak om felles representasjonsordning gjelder for ubestemt tid med mindre nemnda bestemmer noe
annet.
§ 30. Hvem som kan søke om å etablere felles representasjonsordning
Søknad om å etablere felles representasjonsordning kan fremmes av konsernet, gruppen, et flertall av de ansatte
eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte.
Konsernet, gruppen, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte kan
hver for seg søke om at et vedtak om felles representasjonsordning oppheves eller endres. Slik søknad kan fremmes til
enhver tid.
§ 31. Søknadens innhold
Søknaden skal være skriftlig og begrunnet.
Dersom søknad fremmes av konsernet eller gruppen, skal uttalelse fra lokale fagforeninger vedlegges. Dersom
søknad fremmes av et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte, skal
uttalelse fra konsernet eller gruppen vedlegges.
§ 32. Valgklager
Valgstyrets vedtak kan påklages til nemnda. Dette gjelder likevel ikke vedtak om stemmerett og valgbarhet.
Selskapet, lokal fagforening og den som har stemmerett har klagerett. Klageren må ha rettslig klageinteresse.
Klage må fremmes innen to uker fra det tidspunkt vedtaket er kunngjort for de ansatte.
Klagen skal leveres til valgstyret som forbereder klagebehandlingen. Reglene i forvaltningslovens kapittel VI
gjelder så langt de passer.
Nemndas vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages.
Kapittel IX. Nemnd til å behandle søknader om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i
styrende organer, om å etablere felles representasjonsordninger og valgklager
§ 33. Nemnd til å behandle søknader om unntak mv. og valgklager
Søknad om unntak fra selskapslovens regler om ansattes rett til representasjon i styrende organer og i denne
forskriften, om å etablere felles representasjonsordninger og valgklager behandles av Bedriftsdemokratinemnda, jf.
forskrift 20. juni 2014 nr. 851 om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre
og bedriftsforsamling mv. § 53.
§ 34. Saksbehandlingsregler
For nemndas saksbehandling etter § 26 og § 29 gjelder forvaltningsloven.
Nemndas vedtak kan ikke påklages. Departementet kan av eget tiltak beslutte å overprøve nemndas vedtak.
§ 35. Voldgiftsavgjørelse av enkelte tvister
Tvister etter § 1, § 2, § 3 og § 5 kan bringes inn for nemnda som voldgiftsrett, dersom partene er enige om det og
tvisten ikke faller inn under reglene i § 32 første ledd.
Selskapet og lokal fagforening har søksmålskompetanse.
Dersom tvisten gjelder etablering eller opphør av representasjon i selskapsmøte styrerepresentasjon etter
selskapsloven § 2–9 første og andre ledd, § 2–13 andre ledd og § 3–10 tredje ledd, har også de som har forslagsrett
etter § 14 andre ledd, søksmålskompetanse.
Selskapet må være part i tvisten som bringes inn for nemnda som voldgiftsrett.
23. juni Nr. 855 2014 1328 Norsk Lovtidend
Når tvisten bringes inn for nemnda, skal det vedlegges skriftlig voldgiftsavtale, jf. lov 14. mai 2004 nr. 25 om
voldgift (voldgiftsloven) kapittel 3. Voldgiftsavtalen kan ikke ha særlige regler om nemndas saksbehandling, jf.
voldgiftsloven § 21.
Partene kan ikke avtale at nemnda skal ha en annen sammensetning enn den som følger av forskrift 20. juni 2014
nr. 851 om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling
mv.
Partene kan ikke forbeholde seg en rett til å anke nemndas avgjørelse inn for en ny voldgiftsrett.
Nemndas voldgiftsdom skal begrunnes.
For nemndas saksbehandling etter denne paragraf gjelder for øvrig reglene i voldgiftsloven.
§ 36. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2014. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 13. desember 1985 nr. 2096 til
selskapslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i styringsorganene.
20. juni Nr. 854 2014
Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 20. juni 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 16, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og
fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14 og forskrift 22. desember 2014 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 98. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endringer:
§ 48 fjerde ledd oppheves.
§ 48 femte ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 48a (ny) skal lyde:
§ 48a. Slipping av fangst i notfisket etter makrell
I notfisket etter makrell er det ikke tillatt å slippe hele eller deler av fangsten når det er fare for neddreping, jf. § 48
første ledd nr. 3. På selve noten skal det være påmontert en markeringsblåse ved 7/8 av notens lengde. Med «notens
lengde» forstås lengden fra notøre til notøre. Punktet 7/8 av notens lengde skal merkes med en hvit blåse med en
omkrets på minimum 40″. Blåsen skal festes på flåen og være godt synlig og egnet til å reflektere lys.
Ved eventuell slipping av fangst må noten være klargjort for slipping når markeringsblåsen tas om bord. Noten
skal da ha en tilstrekkelig stor utslippsåpning til at makrell kan svømme fritt ut. En påbegynt slippeoperasjon kan
avsluttes også etter at markeringsblåsen er tatt om bord ved at noten lukkes. Noten kan da ikke åpnes igjen.
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
23. juni Nr. 855 2014
Forskrift om endring i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 23. juni 2014 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 5–3, § 5–4,
§ 5–5 nr. 3, § 5–9 bokstav a og c og § 5–12 nr. 4, jf. § 5–11 og § 5–12 og delegeringsvedtak 8. august 2013 nr. 960. Kunngjort 27. juni 2014 kl.
15.30.
I
I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt gjøres følgende endringer:
§ 5–3. Fordringer og gjeld mv.
A. Innskudd og lån i banker, forsikringsselskaper mv.
Overskriften skal lyde:
Anvendelsesområde og definisjoner
§ 5–3–1 skal lyde:
§ 5–3–1. Anvendelsesområde
(1) Banker, forsikringsselskaper, hypotek- og kredittforeninger, samvirkelag, spareforeninger, verdipapirforetak
(jf. lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 2–3 første ledd), advokater, finansieringsinstitusjon (jf. lov 10. juni
23. juni Nr. 855 2014 1329 Norsk Lovtidend
1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet § 1–3) og andre som har penger til forvaltning, eller som driver
utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring, skal uoppfordret gi opplysninger etter reglene i § 5–3–2 til
§ 5–3–6.
(2) Innbetalte beløp på sparebrev og innløste sparebrev behandles som innskudd.
(3) Gebyrer og provisjoner knyttet til et lån, samt garantiprovisjoner til tredjemann behandles som renter.
(4) Det skal gis opplysninger om samtlige innskudd og utlån, herunder formidlede og forvaltede innskudd og
utlån.
(5) Opplysningsplikten omfatter også innskuddskonti og lånekonti som er oppgjort i løpet av inntektsåret.
(6) Opplysningsplikten etter denne paragraf kan begrenses av Skattedirektoratet.
Overskriften «Oppgavepliktens omfang» tas ut.
§ 5–3–2 skal lyde:
§ 5–3–2. Definisjoner
(1) Med reell rettighetshaver menes fysisk person som definert i lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking
og terrorfinansiering mv. § 2 nr. 3.
Overskriften skal lyde:
Identifikasjonsopplysninger
§ 5–3–3 skal lyde:
§ 5–3–3. Identifikasjonsopplysninger
(1) Opplysningene skal inneholde den opplysningspliktiges navn, adresse og organisasjonsnummer.
Registreringspliktige etter § 5–12 B, skal i tillegg oppgi globalt identifikasjonsnummer (GIIN).
(2) Det skal gis følgende opplysninger om innskyter, låntaker, disponent, og amerikansk reell rettighetshaver
identifisert etter § 5–12 B:
a. navn,
b. adresse med landkode,
c. fødsels-/D-nummer eller organisasjonsnummer,
d. amerikansk landkode på innskyter, disponent og reell rettighetshaver identifisert etter § 5–12 B, og
e. amerikansk identifikasjonsnummer med amerikansk landkode på innskyter, disponent og reell rettighetshaver
identifisert etter § 5–12 B.
Overskriften skal lyde:
Opplysninger om innskuddskonti og lånekonti
§ 5–3–4 skal lyde:
§ 5–3–4. Innskuddskonti
(1) Opplysningene skal inneholde:
a. innskuddets kontonummer og kontoens landkode merket etter § 5–12 B. Konti som er aktuelle i forbindelse med
overføring av tilgodebeløp etter skatteavregning, skal i tillegg markeres,
b. innestående beløp inkludert renter ved utgangen av inntektsåret, herunder kassakreditt i kredit og kredittkort
med positiv saldo, og
c. tidfestede renter siste år, jf. skatteloven § 14–2.
(2) Når innskuddskonto merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B er oppgjort i løpet av inntektsåret, skal
også saldo umiddelbart før oppgjørsdag og dato for oppgjørsdag oppgis.
Overskriften «Oppgave over lånekonti» tas ut.
Overskriften «Nærmere om oppgaven» tas ut.
§ 5–3–5 skal lyde:
§ 5–3–5. Lånekonti
(1) Opplysningene skal inneholde:
a. lånets kontonummer,
b. utestående beløp ved utgangen av inntektsåret, herunder renter og innskuddskonti i debet, og
c. tidfestede renter siste år, jf. skatteloven § 14–2 .
Overskriften skal lyde:
Levering av opplysninger
23. juni Nr. 855 2014 1330 Norsk Lovtidend
§ 5–3–6 skal lyde:
§ 5–3–6. Levering av opplysninger
(1) Opplysningene skal sendes elektronisk til den mottakssentral og i det formatet som Skattedirektoratet
bestemmer. Opplysninger som nevnt i § 5–3–3 til § 5–3–5 gis for hvert kontonummer hvis Skattedirektoratet ikke
bestemmer noe annet. Innen rammen av § 5–3–3 til § 5–3–5 kan Skattedirektoratet hvert år vedta avvik fra
opplysningspliktens innhold tilpasset det medium opplysningene skal gis på.
(2) Skattedirektoratet kan bestemme at den opplysningspliktige skal sende følgeskriv på skjema fastsatt av
Skattedirektoratet.
(3) Opplysningene skal leveres Skattedirektoratet innen 20. januar året etter inntektsåret.
(4) Skattedirektoratet kan bestemme at innskuddskonti merket med amerikansk landkode skal leveres særskilt og
fastsette en annen frist enn den som følger av tredje ledd.
§ 5–3–7 og § 5–3–8 med overskrifter oppheves.
Overskriften i § 5–4 skal lyde:
§ 5–4. Finansielle instrumenter mv.
Overskriften i § 5–4 A skal lyde:
A. Finansielle instrumenter og andre finansielle produkter
Overskriften i § 5–4 A kapittel 1 «Anvendelsesområde» tas ut:
Ny overskrift skal lyde:
Anvendelsesområde og definisjoner
§ 5–4–1 skal lyde:
§ 5–4–1. Anvendelsesområde
(1) Verdipapirregistre, verdipapirforetak og andre som tar del i forvaltningen eller omsetningen av finansielle
instrumenter eller andre finansielle produkter for andres regning som ledd i sin forretningsvirksomhet, herunder
registerførere som nevnt i verdipapirregisterloven § 6–5, skal gi opplysninger etter reglene i § 5–4–2 til § 5–4–9.
(2) Opplysningsplikten omfatter finansielle instrumenter og andre finansielle produkter egnet for
investeringsformål. Finansielle instrumenter og andre finansielle produkter omfatter blant annet omsettelige
verdipapirer, verdipapirfondsandeler, pengemarkedsinstrumenter, derivater og valuta- og råvaretransaksjoner.
(3) Opplysningsplikten omfatter også konti som er avsluttet i løpet av inntektsåret.
(4) Opplysningsplikten etter denne paragraf kan begrenses av Skattedirektoratet.
(5) Opplysningsplikten etter denne paragraf for andre opplysningspliktige enn verdipapirregistre gjelder bare
amerikansk investor og amerikansk reell rettighetshaver identifisert etter § 5–12 B, og med de begrensninger som
følger av § 5–13–2.
§ 5–4–2 skal lyde:
§ 5–4–2. Definisjoner
(1) Med verdipapirregister menes foretak med tillatelse til å drive registrering av finansielle instrumenter, jf.
verdipapirregisterloven § 1–3.
(2) Med verdipapirforetak menes foretak som yter en eller flere investeringstjenester som definert i
verdipapirhandelloven § 2–1 på forretningsmessig basis, jf. lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 2–3 første
ledd.
(3) Med verdipapirnummer menes ISIN eller, der ISIN ikke finnes, alternativ instrumentidentifikator (AII) jf.
forskrift 29. juni 2007 nr. 876 til verdipapirhandelloven § 10–39 bokstav b, eller annen kode som identifiserer
instrumentet og dets eventuelle underliggende objekt.
(4) Med reell rettighetshaver menes fysisk person som definert i lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking
og terrorfinansiering mv. § 2 nr. 3.
Overskriften i § 5–4 A kapittel 2 «Levering av kontrolloppgaver vedrørende finansielle instrumenter registrert i
verdipapirregister» tas ut.
Overskriften skal lyde:
Identifikasjonsopplysninger
Overskriften «Aksjer» tas ut.
23. juni Nr. 855 2014 1331 Norsk Lovtidend
§ 5–4–3 skal lyde:
§ 5–4–3. Identifikasjonsopplysninger
(1) Opplysningene skal inneholde den opplysningspliktiges navn, adresse og organisasjonsnummer.
Registreringspliktige etter § 5–12 B, skal i tillegg oppgi globalt identifikasjonsnummer (GIIN).
(2) Det skal gis følgende opplysninger om investor, og amerikansk reell rettighetshaver identifisert etter § 5–12
B:
a. navn,
b. adresse med landkode,
c. fødsels-/D-nummer eller organisasjonsnummer,
d. for kontohaver som ikke er skattepliktig til Norge som bosatt, det sted kontohaver oppgir å være skattepliktig,
jf. forskrift 21. mai 2003 nr. 620 om hvilke opplysninger som skal fremgå av verdipapirregister § 9 nr. 5,
e. amerikansk landkode på investor og reell rettighetshaver identifisert etter § 5–12 B, og
f. amerikansk identifikasjonsnummer med amerikansk landkode på investor og reell rettighetshaver identifisert
etter § 5–12 B.
(3) Det skal gis følgende opplysninger om kontoen og det finansielle instrument eller det finansielle produktet:
a. kontonummer eller annen lignende identifikasjon og kontoens landkode merket etter § 5–12 B,
b. kontotype, herunder enkeltkonto eller forvalterkonto,
c. det finansielle instrumentets eller produktets betegnelse og verdipapirnummer,
d. utsteders jurisdiksjon (eventuelt hvilken jurisdiksjon det finansielle instrumentet er utstedt i),
e. valutakode for det finansielle instrumentets eller produktets pålydende og den valuta instrumentet omsettes i, og
f. pålydende og aksjeklasse for aksjer.
Overskriften skal lyde:
Opplysninger om finansielle instrumenter og andre finansielle produkter
§ 5–4–4 skal lyde:
§ 5–4–4. Aksjer, egenkapitalbevis og andre egenkapitalinstrumenter
(1) Det skal gis følgende opplysninger om beholdningen spesifisert per verdipapirnummer:
a. beholdning ved utgangen av inntektsåret,
b. skattemessig formuesverdi ved utgangen av inntektsåret, og
c. tidfestet utbytte og kildeskatt i løpet av inntektsåret.
(2) Det skal gis følgende opplysninger om transaksjoner og selskapshendelser spesifisert per verdipapirnummer:
a. aksjer mv. i tilgang/avgang ved
1. kjøp, salg, arv, gave, stiftelse, nyemisjon, konvertering av fordring, likvidasjon, partiell likvidasjon,
fusjon, fisjon og konsernintern overføring, sletting av egne aksjer og fusjon/fisjon med bruk av egne aksjer
2. fondsemisjon, splitt, spleis, skattefri fusjon og skattefri fisjon,
b. inngangsverdi inkludert anskaffelseskostnader,
c. realisasjonsvederlag fratrukket realisasjonskostnader, og
d. endringer i aksjekapital, eventuelt overkurs.
(3) Dersom en eller flere av skattyters konti er avsluttet i løpet av inntektsåret, skal dette angis på
beholdningsoppgaven. Når konto merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B er avsluttet i løpet av inntektsåret,
skal også verdien umiddelbart før avslutning og dato for avslutning oppgis.
Overskriften «Andre finansielle instrumenter» tas ut.
§ 5–4–5 skal lyde:
§ 5–4–5. Obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter
(1) Det skal gis følgende opplysninger om beholdningen spesifisert per verdipapirnummer:
a. beholdning ved utgangen av inntektsåret,
b. skattemessig formuesverdi ved utgangen av inntektsåret, og
c. tidfestet avkastning i løpet av inntektsåret og kildeskatt.
(2) Det skal gis følgende opplysninger om transaksjoner spesifisert per verdipapirnummer:
a. transaksjonstype i verdipapirregister, jf. forskrift 21. mai 2003 nr. 620 om hvilke opplysninger som skal fremgå
av verdipapirregister § 12 nr. 2,
b. entydig angivelse av transaksjonen,
c. det nominelle beløp som omfattes av transaksjonen,
d. tidspunkt for anskaffelse, realisasjon og annen overdragelse,
e. inngangsverdi inkludert anskaffelseskostnader, og
f. vederlag ved realisasjon eller annen overdragelse fratrukket transaksjonskostnader.
23. juni Nr. 855 2014 1332 Norsk Lovtidend
(3) Dersom en eller flere av skattyters konti er avsluttet i løpet av inntektsåret, skal dette angis på
beholdningsoppgaven. Når konto merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B er avsluttet i løpet av inntektsåret,
skal også verdien umiddelbart før avslutning og dato for avslutning oppgis.
§ 5–4–6 skal lyde:
§ 5–4–6. Opsjoner, terminer og andre derivatkontrakter
(1) Det skal gis følgende opplysninger om beholdningen spesifisert per verdipapirnummer:
a. beholdning ved utgangen av inntektsåret, og
b. skattemessig formuesverdi ved utgangen av inntektsåret.
(2) Det skal gis følgende opplysninger om inngåelse av opsjoner, terminer og andre derivatkontrakter spesifisert
per verdipapirnummer:
a. entydig angivelse av transaksjonen,
b. tidspunkt for inngåelse av kontrakten og bortfallsdato,
c. underliggende objekts mengdeenhet og antall,
d. betalt opsjonspremie eller lignende betaling ved inngåelse av kontrakten,
e. mottatt opsjonspremie eller lignende betaling ved inngåelse av kontrakten,
f. avtalt pris på underliggende enheter, og
g. kurtasje eller andre transaksjonskostnader.
(3) Det skal gis følgende opplysninger om realisasjon eller annen overdragelse om opsjoner, terminer og andre
derivatkontrakter spesifisert per verdipapirnummer:
a. entydig angivelse av transaksjonen,
b. innløsningstidspunkt(er) eller annet realisasjons- eller overdragelsestidspunkt,
c. underliggende objekts mengdeenhet og antall,
d. avtalt pris på underliggende enheter, og
e. vederlag ved realisasjon eller annen overdragelse fratrukket transaksjonskostnader.
(4) Der den opplysningspliktige har informasjon om både inngåelse og senere realisasjon av kontrakten, skal
gevinst eller tap på kontrakten oppgis.
(5) Dersom en eller flere av skattyters konti er avsluttet i løpet av inntektsåret, skal dette angis på
beholdningsoppgaven. Når konto merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B er avsluttet i løpet av inntektsåret,
skal også verdien umiddelbart før avslutning og dato for avslutning oppgis.
Overskriften «Utlån av verdipapirer» tas ut.
§ 5–4–7 skal lyde:
§ 5–4–7. Andre finansielle instrumenter og finansielle produkter
(1) Det skal gis følgende opplysninger om beholdningen spesifisert per verdipapirnummer:
a. beholdning ved utgangen av inntektsåret,
b. skattemessig formuesverdi ved utgangen av inntektsåret, og
c. tidfestet avkastning i løpet av inntektsåret og kildeskatt.
(2) Det skal gis følgende opplysninger om transaksjoner spesifisert per verdipapirnummer:
a. entydig angivelse av transaksjonen,
b. antall enheter,
c. anskaffelses, realisasjons- eller overdragelsestidspunkt,
d. inngangsverdi inkludert anskaffelseskostnader, og
e. vederlag ved realisasjon eller annen overdragelse fratrukket transaksjonskostnader.
(3) Der den opplysningspliktige har informasjon om både anskaffelse og senere realisasjon av det finansielle
produktet, skal gevinst eller tap på produktet oppgis.
(4) Dersom en eller flere av skattyters konti er avsluttet i løpet av inntektsåret, skal dette angis på
beholdningsoppgaven. Når konto merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B er avsluttet i løpet av inntektsåret,
skal også verdien umiddelbart før avslutning og dato for avslutning oppgis.
Overskriften «Levering av oppgaver» tas ut.
§ 5–4–8 skal lyde:
§ 5–4–8. Opplysninger vedrørende utlån av verdipapirer
(1) Det skal gis følgende opplysninger vedrørende verdipapirlån som nevnt i skatteloven § 9–11 tredje ledd:
a. samlet beholdning av utlånte og innlånte verdipapirer ved utgangen av inntektsåret for den enkelte utlåner og
innlåner,
b. samtlige lånetransaksjoner i inntektsåret,
c. antall og type verdipapirer som er gjenstand for utlån/innlån,
d. mottatt utbyttekompensasjon,
e. registreringsdato for etablering av lånet,
f. registreringsdato for tilbakeføring av verdipapirene,
23. juni Nr. 855 2014 1333 Norsk Lovtidend
g. kurs på verdipapiret på registreringsdato, og
h. mottatt vederlag.
(2) Dersom en eller flere av skattyters konti er avsluttet i løpet av inntektsåret, skal dette angis på
beholdningsoppgaven. Når konto merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B er avsluttet i løpet av inntektsåret,
skal også verdien umiddelbart før avslutning og dato for avslutning oppgis.
Overskriften skal lyde:
Levering av opplysninger
§ 5–4–9 skal lyde:
§ 5–4–9. Levering av opplysninger
(1) Verdipapirregistre skal gi opplysningene som nevnt i § 5–4–3 til § 5–4–8 på magnetbånd eller annet
maskinlesbart medium. Opplysningene skal også inneholde opplysninger om kontrollsummer og antall.
(2) Verdipapirregistre skal sende opplysninger som nevnt i § 5–4–3 til § 5–4–8 til skattyteren, med melding om
at tilsvarende opplysninger vil bli sendt skattemyndighetene. Fristen fastsettes av Skattedirektoratet.
(3) Skattedirektoratet gir nærmere regler om hvordan opplysningene skal formes.
(4) Opplysningene skal leveres til den tid og på det sted Skattedirektoratet bestemmer.
(5) Ved oversendelsen av opplysningene skal det legges ved følgeskriv fastsatt av Skattedirektoratet.
(6) Andre opplysningspliktige enn verdipapirregistre skal gi opplysninger om konti merket med amerikansk
landkode etter § 5–12 B, elektronisk til den mottakssentral og i det formatet Skattedirektoratet bestemmer.
Opplysningene skal leveres til den tid Skattedirektoratet bestemmer. Skattedirektoratet kan bestemme at beløpene skal
summeres, og at det skal opplyses hvor mange skattytere det gis opplysninger om.
Overskriften i § 5–5 D skal lyde:
D. Forsikringsselskapers mv. plikt til å gi opplysninger om utbetalinger på livsforsikringer
§ 5–5–30 skal lyde:
§ 5–5–30. Anvendelsesområde
(1) Det skal gis opplysninger om alle utbetalinger av livrenter (herunder overlevelsesrenter) og uførerenter.
Opplysningene om livrenter (herunder overlevelsesrenter) skal inneholde skattepliktig eller fradragsberettiget del av
det oppgitte beløp angitt i hele kroner.
(2) Det skal gis opplysninger om alle utbetalinger i henhold til livsforsikring (kapitalforsikring).
(3) Utbetaling av livsforsikring tegnet og betalt av arbeidsgiver til fordel for arbeidstaker, medeier, aksjonær eller
disses nærmeste familie, jf. skatteloven § 10–11 (2) femte punktum, skal angis særskilt.
(4) Opplysningsplikten etter denne paragraf kan begrenses av Skattedirektoratet.
§ 5–5–31 skal lyde:
§ 5–5–31. Identifikasjonsopplysninger
(1) Opplysningene skal inneholde den opplysningspliktiges navn, adresse og organisasjonsnummer.
Registreringspliktige etter § 5–12 B, skal i tillegg oppgi globalt identifikasjonsnummer (GIIN).
(2) Det skal gis følgende opplysninger om forsikringstaker og den som beløpet utbetales til:
a. navn,
b. adresse med landkode,
c. fødsels-/D-nummer eller organisasjonsnummer,
d. amerikansk landkode på forsikringstaker og den som beløpet utbetales til som er identifisert etter § 5–12 B, og
e. amerikansk identifikasjonsnummer med amerikansk landkode på forsikringstaker og den som beløpet utbetales
til som er identifisert etter § 5–12 B.
§ 5–5–32 skal lyde:
§ 5–5–32. Om utbetalinger
(1) Opplysningene skal inneholde:
a. forsikringsnummer eller avtalenummer og landkode merket etter § 5–12 B,
b. hvilken type forsikring opplysningene gjelder,
c. utbetalt beløp, og
d. utbetalingstype.
§ 5–5–33 skal lyde:
§ 5–5–33. Levering av opplysninger
(1) Det skal gis opplysninger for hver forsikringstaker og forsikring hvis Skattedirektoratet ikke bestemmer noe
annet. Innenfor rammen av § 5–5–31 og § 5–5–32 kan Skattedirektoratet vedta avvik fra opplysningenes innhold
tilpasset det medium opplysningene skal gis på.
23. juni Nr. 855 2014 1334 Norsk Lovtidend
(2) Opplysningene skal gis på maskinlesbart medium og i den form Skattedirektoratet bestemmer.
(3) Den opplysningspliktige skal innsende følgeskriv på skjema fastsatt av Skattedirektoratet for bruk til kontroll
av innsendelsen av opplysningene.
(4) Opplysningene skal leveres samlet til Skattedirektoratet innen 20. januar året etter inntektsåret.
(5) Opplysninger om utbetalinger merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B, skal sendes elektronisk til
den mottakssentral og i det formatet Skattedirektoratet bestemmer. Opplysningene skal leveres til den tid
Skattedirektoratet bestemmer. Skattedirektoratet kan bestemme at beløpene skal summeres, og at det skal opplyses
hvor mange skattytere det gis opplysninger om.
§ 5–5–34 til § 5–5–36 oppheves.
Overskriften i § 5–9 A skal lyde:
A. Forsikring i livsforsikringsselskaper mv.
Ny overskrift skal lyde:
Anvendelsesområde
§ 5–9–1 skal lyde:
§ 5–9–1. Anvendelsesområde
(1) Alle selskaper som har tillatelse fra Kongen til å drive livsforsikringsvirksomhet etter lov 10. juni 2005 nr. 44
om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. § 2–1 og § 2–4 første ledd, plikter etter krav fra
skattemyndighetene å levere opplysninger etter reglene i § 5–9–2 til § 5–9–5 om kapitalforsikringer med sparing og
individuelle livrenteforsikringer.
(2) Skattedirektoratet eller den dette gir fullmakt bestemmer hvem som skal levere opplysninger.
(3) Opplysningsplikten etter denne paragraf kan begrenses av Skattedirektoratet.
Ny overskrift skal lyde:
Identifikasjonsopplysninger
§ 5–9–2 skal lyde:
§ 5–9–2. Identifikasjonsopplysninger
(1) Opplysningene skal inneholde den opplysningspliktiges navn, adresse og organisasjonsnummer.
Registreringspliktige etter § 5–12 B, skal i tillegg oppgi globalt identifikasjonsnummer (GIIN).
(2) Det skal gis følgende opplysninger om forsikringstaker, og enhver annen amerikansk person berettiget i
forsikringsavtalen til å få tilgang til gjenkjøpsverdien eller til å endre avtalens begunstigede, eller enhver annen
amerikansk person navngitt som eier i forsikringsavtalen eller med en personlig rett til utbetalinger etter avtalens vilkår,
identifisert etter § 5–12 B:
a. navn,
b. adresse med landkode,
c. fødsels-/D-nummer eller organisasjonsnummer,
d. amerikansk landkode på forsikringstaker mv. som er identifisert etter § 5–12 B, og
e. amerikansk identifikasjonsnummer med amerikansk landkode på forsikringstaker mv. som er identifisert etter
§ 5–12 B.
Ny overskrift skal lyde:
Opplysningenes innhold
§ 5–9–3 skal lyde:
§ 5–9–3. Opplysningenes innhold
(1) Opplysningene skal inneholde:
a. forsikringsnummer eller avtalenummer og landkode merket etter § 5–12 B,
b. hvilken type forsikring opplysningene gjelder,
c. gjenkjøpsverdi ved utgangen av inntektsåret, og
d. den skattepliktige årsavkastning på sparedelen av kapitalforsikring, jf. skatteloven § 5–20 annet ledd bokstav a.
(2) Når forsikringsavtaler merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B er opphørt i løpet av inntektsåret, skal
også gjenkjøpsverdien umiddelbart før opphør og dato for opphør oppgis.
Ny overskrift skal lyde:
Levering av opplysninger
23. juni Nr. 855 2014 1335 Norsk Lovtidend
§ 5–9–4 skal lyde:
§ 5–9–4. Levering av opplysninger
(1) Opplysningene skal gis på maskinlesbart medium og i den form Skattedirektoratet bestemmer.
(2) Opplysningspliktig skal innsende følgeskriv på skjema fastsatt av Skattedirektoratet for bruk til kontroll av
innsendelsen av opplysningene.
(3) Opplysningene skal leveres samlet til Skattedirektoratet innen 20. januar året etter inntektsåret.
(4) Opplysninger om forsikringer merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B, skal sendes elektronisk til
den mottakssentral og i det formatet Skattedirektoratet bestemmer. Opplysningene skal leveres til den tid
Skattedirektoratet bestemmer. Skattedirektoratet kan bestemme at beløpene skal summeres, og at det skal opplyses
hvor mange skattytere det gis opplysninger om.
§ 5–9–5 skal lyde:
§ 5–9–5. Dispensasjon
Skattedirektoratet kan gi forsikringsselskap hel eller delvis dispensasjon fra reglene i § 5–9–1 til § 5–9–4, herunder
fastsette alternative innberetningsmedium.
§ 5–9–6 og § 5–9–7 oppheves.
Overskriften i § 5–9 C skal lyde:
C. Innskudd i verdipapirfond og andre investeringsenheter
Overskriften i § 5–9 C kapittel 1 «Anvendelsesområde» tas ut.
Ny overskrift skal lyde:
Anvendelsesområde og definisjoner
§ 5–9–20 skal lyde:
§ 5–9–20. Anvendelsesområde
(1) Forvaltningsselskaper, verdipapirfond og andre investeringsenheter, skal gi opplysninger etter § 5–9–22 til
§ 5–9–29.
(2) Verdipapirfond og alternative investeringsfond er fritatt fra opplysningsplikten i den utstrekning
opplysningene gis av forvaltningsselskapet.
(3) Opplysningsplikten etter denne paragraf kan begrenses av Skattedirektoratet.
(4) Opplysningsplikten etter denne paragraf om innskudd i andre investeringsenheter gjelder bare amerikansk
andelseier og amerikansk reell rettighetshaver identifisert etter § 5–12 B, og med de begrensninger som følger av
§ 5–13–3.
§ 5–9–21 skal lyde:
§ 5–9–21. Definisjoner
(1) Med forvaltningsselskap menes selskap som driver verdipapirfondsforvaltning, jf. verdipapirfondloven
§ 1–2, og foretak som på forretningsmessig basis driver forvaltning av alternativt investeringsfond.
(2) Med verdipapirfond menes selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av
personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller
innskudd i kredittinstitusjon, jf. verdipapirfondloven § 1–2.
(3) Med aksjefond menes i § 5–9–22 til § 5–9–25 et verdipapirfond som eier en eller flere aksjer, jf. skatteloven
§ 10–1 tredje ledd.
(4) Med obligasjonsfond menes i § 5–9–22 til § 5–9–25 et verdipapirfond som etter vedtektene skal plassere
midlene i andre verdipapirer enn aksjer, jf. skatteloven § 10–1 tredje ledd.
(5) Med alternativt investeringsfond menes innretning for kollektiv investering som ikke er et UCITS, jf.
verdipapirfondloven § 1–2 første ledd nr. 4, og som innhenter kapital fra et antall investorer med sikte på å investere
kapitalen i henhold til en definert investeringsstrategi til fordel for investorene.
(6) Med andre investeringsenheter menes juridiske personer og andre sammenslutninger som driver som
forretningsvirksomhet (eller som styres av enhet som driver som forretningsvirksomhet) én eller flere av følgende
aktiviteter for eller på vegne av en kunde:
a. omsetning av pengemarkedsinstrumenter (sjekker, veksler, banksertifikater, derivater mv.), utenlandsk valuta,
børs-, rente- og indeksinstrumenter, omsettelige verdipapirer eller råvareterminkontrakter,
b. individuell og kollektiv porteføljeforvaltning, eller
c. annen form for investering, administrasjon eller forvaltning av midler eller penger på vegne av andre personer.
Andre investeringsenheter omfatter likevel ikke:
a. enheter som mottar innskudd som ledd i ordinær bankvirksomhet eller liknende forretningsvirksomhet,
23. juni Nr. 855 2014 1336 Norsk Lovtidend
b. enheter som innehar finansielle aktiva for andres regning som en betydelig del av sin virksomhet, og
c. forsikringsselskap (eller et forsikringsselskaps holdingselskap) som utsteder eller er forpliktet til å foreta
utbetalinger i henhold til en forsikringsavtale med gjenkjøpsverdi eller en livrentekontrakt.
(7) Med andeler menes enhver kapitalinteresse eller overskuddsinteresse, herunder interesse av opprettelse eller
forvaltning av forvaltningsformuer (stiftelser, truster mv.).
(8) Med andeler i andre investeringsenheter menes også andeler som ikke regelmessig omsettes i et etablert
verdipapirmarked, når:
a. verdien av andelene hovedsakelig fastsettes, direkte eller indirekte, under henvisning til aktiva som gir opphav
til kildeskattepliktige betalinger fra amerikansk kilde, og
b. interesseklassen ble opprettet med det formål å unngå identifisering av amerikanske andelseiere og gi
opplysninger om disse etter denne bestemmelse.
(9) Med andelseier i andre investeringsenheter menes enhver person som enten har en kapitalinteresse eller en
overskuddsinteresse i investeringsenheten. Dersom investeringsenheten er en forvaltningsformue anses stifter eller
oppretter, forvalter, person som etter avtale er satt til å overvåke forvaltningen av forvaltningsformuen, og begunstiget
til direkte eller indirekte obligatorisk eller skjønnsmessig utdeling fra forvaltningsformuen som andelseier. Det samme
gjelder enhver annen fysisk person som utøver endelig effektiv kontroll over forvaltningsformuen.
(10) Med reell rettighetshaver menes fysisk person som definert i lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking
og terrorfinansiering mv. § 2 nr. 3.
Overskriften i § 5–9 C kapittel 2 «Levering av kontrolloppgaver vedrørende innskudd i verdipapirfond» tas ut.
Ny overskrift skal lyde:
Identifikasjonsopplysninger
§ 5–9–22 skal lyde:
§ 5–9–22. Identifikasjonsopplysninger
(1) Opplysningene skal inneholde den opplysningspliktiges navn, adresse og organisasjonsnummer.
Registreringspliktige etter § 5–12 B, skal i tillegg oppgi globalt identifikasjonsnummer (GIIN).
(2) Det skal gis følgende opplysninger om andelseier, andelsoverdrager og andelsmottaker, og amerikansk reell
rettighetshaver identifisert etter § 5–12 B:
a. navn,
b. adresse med landkode,
c. fødsels-/D-nummer eller organisasjonsnummer,
d. amerikansk landkode på andelseier, andelsoverdrager og reell rettighetshaver identifisert etter § 5–12 B, og
e. amerikansk identifikasjonsnummer med amerikansk landkode på andelseier, andelsoverdrager og reell
rettighetshaver identifisert etter § 5–12 B.
(3) Det skal gis følgende opplysninger om kontoen og fondet eller investeringsenheten:
a. fondets eller investeringsenhetens navn,
b. fondets eller investeringsenhetens ISIN-nummer, organisasjonsnummer og globalt identifikasjonsnummer
(GIIN), og
c. kontonummer eller annen lignende identifikasjon og kontoens landkode merket etter § 5–12 B.
Ny overskrift skal lyde:
Innskudd i verdipapirfond
§ 5–9–23 skal lyde:
§ 5–9–23. Opplysninger om beholdning
(1) Forvaltningsselskaper og verdipapirfond skal gi opplysninger til Skattedirektoratet som viser den enkelte
andelseiers beholdning ved utgangen av inntektsåret. Opplysninger skal også innsendes for det år andel realiseres.
(2) For obligasjonsfond skal opplysningene inneholde:
a. antall fondsandeler,
b. fondsandelenes samlede skattemessige formuesverdi, og
c. tidfestet avkastning i løpet av inntektsåret for hver andelseier.
(3) For aksjefond skal opplysningene inneholde:
a. antall fondsandeler,
b. andelenes samlede omsetningsverdi,
c. andelenes samlede skattemessige formuesverdi,
d. det enkelte erverv av fondsandeler:
1. ervervstidspunkt,
2. antall fondsandeler,
3. utdelt utbytte i løpet av året,
23. juni Nr. 855 2014 1337 Norsk Lovtidend
4. inngangsverdi,
5. samlet RISK-beløp i eiertiden for erverv før 1. januar 2006,
6. ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år,
7. skjermingsgrunnlag,
8. skjermingsfradrag,
9. skattepliktig utbytte,
10. ubenyttet skjermingsfradrag til fremføring, og
11. trukket kildeskatt i norske kroner av utdelt utbytte til utenlandsk andelseier.
e. andelenes samlede skattepliktige utbytte.
(4) Når konto merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B er avsluttet i løpet av inntektsåret, skal også
verdien umiddelbart før avslutning og dato for avslutning oppgis.
§ 5–9–24 skal lyde:
§ 5–9–24. Opplysninger om realisasjon
(1) Forvaltningsselskap og verdipapirfond skal gi opplysninger til Skattedirektoratet om fondsandeler som er
realisert i løpet av inntektsåret.
(2) For obligasjonsfond skal opplysningene inneholde:
a. antall realiserte fondsandeler,
b. realisasjonsvederlag med fradrag for realisasjonsutgifter, samlet og for den enkelte fondsandel,
c. samlet RISK-beløp i skattyterens eiertid for andel ervervet før 1. januar 2006,
d. inngangsverdien uten tillegg for anskaffelseskostnader, samlet og for den enkelte fondsandel,
e. samlede anskaffelseskostnader og samlede realisasjonskostnader, og
f. ervervsdato og realisasjonsdato for den enkelte fondsandel.
(3) For aksjefond skal opplysningene inneholde:
a. det enkelte erverv av fondsandeler:
1. ervervstidspunkt,
2. antall fondsandeler,
3. realisasjonstidspunkt,
4. inngangsverdi,
5. samlet RISK-beløp i eiertiden for andel ervervet før 1. januar 2006,
6. realisasjonsvederlag,
7. realisasjonskostnader,
8. ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år som reduserer gevinst, jf. skatteloven § 10–31 første ledd annet
punktum, og
9. skattepliktig gevinst eller fradragsberettigede tap.
b. andelenes samlede skattepliktige gevinst eller fradragsberettigede tap.
§ 5–9–25 skal lyde:
§ 5–9–25. Opplysninger ved overdragelse av andel i verdipapirfond ved arv, gave og gavesalg
(1) Ved overdragelse av andel i verdipapirfond ved arv, gave og gavesalg skal verdipapirfondet og
forvaltningsselskapet gi opplysninger til Skattedirektoratet.
(2) Opplysningene om det enkelte erverv av fondsandeler skal inneholde:
a. andelsoverdragers ervervstidspunkt,
b. antall andeler,
c. omsetningsverdien på overdragelsestidspunktet,
d. andelsoverdragers vederlag ved overdragelsen,
e. andelsoverdragers inngangsverdi på andelen,
f. andelsoverdragers eventuelle skjermingsgrunnlag,
g. andelsoverdragers eventuelle ubenyttede skjermingsfradrag til fremføring, og
h. andelsmottakers inngangsverdi ved gavesalg.
(3) I tilfeller hvor arvelater eller giver har flere erverv og flere arvinger eller mottakere, og partene ikke har
bestemt noen annen fordeling, legges det til grunn at det enkelte erverv skal deles på antall mottakere.
Ny overskrift skal lyde:
Innskudd i andre investeringsenheter
Ny § 5–9–26 skal lyde:
§ 5–9–26. Opplysninger om beholdning
(1) Andre investeringsenheter skal gi opplysninger til Skattedirektoratet som viser den enkelte andelseiers
beholdning av andeler i investeringsenheten ved utgangen av inntektsåret. Opplysninger skal også innsendes for det år
andelene realiseres.
23. juni Nr. 855 2014 1338 Norsk Lovtidend
(2) For andre investeringsenheter skal opplysningene inneholde:
a. beholdning,
b. andelenes samlede skattemessige formuesverdi,
c. tidfestet avkastning i løpet av inntektsåret,
d. det enkelte erverv av andeler gjort i investeringsenheten:
1. ervervstidspunkt,
2. antall andeler,
3. inngangsverdi tillagt anskaffelseskostnader,
4. eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år,
5. eventuelt skjermingsgrunnlag,
6. eventuelt skjermingsfradrag,
7. ev. ubenyttet skjermingsfradrag til fremføring, og
8. trukket kildeskatt i norske kroner av utdelt avkastning/utbytte til utenlandsk andelseier.
e. andelenes samlede skattepliktige utbytte.
(3) Når konto merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B er avsluttet i løpet av inntektsåret, skal også
verdien umiddelbart før avslutning og dato for avslutning oppgis.
Ny § 5–9–27 skal lyde:
§ 5–9–27. Opplysninger om realisasjon
(1) Andre investeringsenheter skal gi opplysninger til Skattedirektoratet om andeler som er realisert i løpet av
inntektsåret.
(2) Opplysningene skal inneholde:
a. det enkelte erverv av andeler:
1. ervervstidspunkt,
2. antall andeler,
3. realisasjonstidspunkt,
4. inngangsverdi inkludert anskaffelseskostnader,
5. eventuelt samlet RISK-beløp i eiertiden for andel ervervet før 1. januar 2006,
6. realisasjonsvederlag fratrukket realisasjonskostnader,
7. eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år som reduserer gevinst, jf. skatteloven § 10–31 første
ledd annet punktum, og
8. skattepliktig gevinst eller fradragsberettigede tap.
b. andelenes samlede skattepliktige gevinst eller fradragsberettigede tap.
Ny § 5–9–28 skal lyde:
§ 5–9–28. Opplysninger ved overdragelse av andel ved arv, gave og gavesalg
(1) Ved overdragelse av andel ved arv, gave og gavesalg skal investeringsenheten gi opplysninger til
Skattedirektoratet.
(2) Opplysningene om det enkelte erverv av fondsandeler skal inneholde:
a. andelsoverdragers ervervstidspunkt,
b. antall andeler,
c. omsetningsverdien på overdragelsestidspunktet,
d. andelsoverdragers vederlag ved overdragelsen,
e. andelsoverdragers inngangsverdi på andelen,
f. andelsoverdragers eventuelle skjermingsgrunnlag,
g. andelsoverdragers eventuelle ubenyttede skjermingsfradrag til fremføring, og
h. andelsmottakers inngangsverdi ved gavesalg.
(3) I tilfeller hvor arvelater eller giver har flere erverv og flere arvinger eller mottakere, og partene ikke har
bestemt noen annen fordeling, legges det til grunn at det enkelte erverv skal deles på antall mottakere.
Ny overskrift skal lyde:
Levering av opplysninger
Ny § 5–9–29 skal lyde:
§ 5–9–29. Levering av opplysninger
(1) Opplysninger om innskudd i verdipapirfond og andre investeringsenheter skal gis samlet innen 10. februar i
året etter inntektsåret for alle skattytere som har hatt andeler i verdipapirfondet eller investeringsenheten.
Opplysningene skal kunne leses maskinelt. Det må opplyses hvor mange skattytere det gis opplysninger om.
(2) Opplysninger om forsikringer merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B, skal sendes elektronisk til
den mottakssentral og i det formatet Skattedirektoratet bestemmer. Opplysningene skal leveres til den tid
23. juni Nr. 855 2014 1339 Norsk Lovtidend
Skattedirektoratet bestemmer. Skattedirektoratet kan bestemme at beløpene skal summeres, og at det skal opplyses
hvor mange skattytere det gis opplysninger om.
(3) Det skal sendes opplysninger som nevnt i § 5–9–22 til § 5–9–25 til skattyteren innen 10. februar i året etter
inntektsåret, med melding om at tilsvarende opplysninger vil bli sendt skattemyndighetene. Skattedirektoratet kan
fastsette en annen frist enn den som følger av første punktum.
(4) Skattedirektoratet fastsetter hvordan opplysningene skal være formet og følgeskriv som skal benyttes ved
kontroll av opplysningene.
Ny overskrift i § 5–12 skal lyde:
§ 5–12. Forskrifter, skjemaer mv. samt finansielle institusjoners plikt til å identifisere finansielle konti med
utenlandske kontohavere mv.
Ny overskrift i § 5–12 B skal lyde:
B. Finansielle institusjoners plikt til å identifisere finansielle konti med amerikanske kontohavere mv.
Ny overskrift i § 5–12 B kapittel 1 skal lyde:
Kapittel 1. Anvendelsesområde og definisjoner
Ny § 5–12–10 skal lyde:
§ 5–12–10. Anvendelsesområde
(1) § 5–12 B gjennomfører avtale 15. april 2013 nr. 3 mellom Norge og USA om forbedret internasjonal
overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA (Foreign Account Tax Compliance Act).
(2) Finansielle institusjoner skal identifisere finansielle konti som har amerikanske kontohavere etter kapittel 2,
registrere seg hos amerikanske skattemyndigheter og formidle opplysninger ved formidling av betalinger med
amerikansk kilde etter kapittel 3, og gi opplysninger om betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner etter
kapittel 4.
(3) § 5–12 B gjelder finansielle institusjoner hjemmehørende i Norge etter skatteloven § 2–2, med unntak for
filialer etablert i utlandet. Filialer etablert i Norge av utenlandske finansielle institusjoner omfattes også.
(4) Skattedirektoratet kan begrense pliktene som følger av § 5–12 B.
Ny § 5–12–11 skal lyde:
§ 5–12–11. Definisjoner
(1) Med FATCA menes de amerikanske lovbestemmelsene i Hire Incentives Restorement Act (HIRE) som er
alminnelig kjent som Foreign Account Tax Compliance Act med forskrifter.
(2) Finansielle institusjoner er selskaper mv. som driver virksomhet som oppfyller ett eller flere av følgende
vilkår:
a. mottar innskudd som ledd i ordinær bankvirksomhet eller liknende forretningsvirksomhet
(innskuddsinstitusjon),
b. innehar finansielle aktiva for andres regning som en betydelig del av sin virksomhet (forvaringsinstitusjon).
Verdipapirkonto i verdipapirregister (jf. verdipapirregisterloven § 1–3) som føres av ekstern registerfører (jf.
verdipapirregisterloven § 6–5 annet ledd), anses å være innehatt av registerfører, og ikke av verdipapirregisteret,
c. driver som forretningsvirksomhet (eller som styres av enhet som driver som forretningsvirksomhet) omsetning
av pengemarkedsinstrumenter, porteføljeforvaltning eller annen form for investering på vegne av kunde,
administrasjon eller forvaltning av midler eller penger på vegne av andre personer (investeringsenhet), eller
d. er forsikringsselskap (eller forsikringsselskaps holdingsselskap) som utsteder eller er forpliktet til å foreta
utbetalinger i henhold til en forsikringsavtale med gjenkjøpsverdi eller en livrentekontrakt (spesifisert
forsikringsselskap).
(3) Finansielle institusjoner anses som rapporterende finansielle institusjoner, med mindre de er omfattet av fjerde
til sjette ledd.
(4) Som ikke-rapporterende finansielle institusjoner anses fritatte virkelige rettighetshavere og finansielle
institusjoner som anses å overholde gjeldende bestemmelser.
(5) Følgende finansielle institusjoner anses som fritatte virkelige rettighetshavere:
a. offentlige myndigheter, heleide statlige virksomheter, Statens Pensjonsfond utland og Folketrygdfondet,
b. Norges Bank,
c. internasjonale organisasjoner som er gitt immunitet og privilegier i henhold til lov 19. juni 1947 nr. 5, og
d. pensjonskasser, jf. forsikringsvirksomhetsloven kapittel 7, private pensjonsfond opprettet før 1968 jf.
foretakspensjonsloven § 16–2 23. ledd og innskuddspensjonsforetak jf. forsikringsvirksomhetsloven kapittel 8.
(6) Følgende finansielle institusjoner anses å overholde gjeldende bestemmelser:
a. stiftelse, fond, institusjon eller organisasjon, som er fritatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2–32,
b. verdipapirfond og alternative investeringsfond dersom samtlige andeler er innehatt av eller gjennom deltakende
finansielle institusjoner,
23. juni Nr. 855 2014 1340 Norsk Lovtidend
c. små finansielle institusjoner med lokal kundebase som:
1. har konsesjon som finansinstitusjon, verdipapirforetak, livsforsikringsselskap, forvaltningsselskap for
verdipapirfond mv.,
2. ikke har fast forretningssted utenfor Norge,
3. ikke søker kontohavere utenfor Norge,
4. alle innehatte finansielle konti er opplysningspliktige etter ligningsloven som innskuddskonti, individuelle
livrenteforsikringer, kapitalforsikringer med sparing eller innskudd i verdipapirfond, jf. § 5–3, § 5–5 nr.
3, § 5–9 bokstav a, og § 5–9 bokstav c,
5. minst 98 prosent av verdiene av finansielle konti innehas av personer bosatt eller hjemmehørende i Norge.
Skattedirektoratet kan bestemme at også personer bosatt eller hjemmehørende innenfor EØS-området skal
tas med i beregningen,
6. ikke diskriminerer eller hindrer amerikanske statsborgere bosatt i Norge fra å ha finansielle konti, og
7. ikke har nærstående finansiell institusjon som ikke er stiftet eller opprettet i Norge, eller som ikke oppfyller
vilkårene over, og
8. overholder § 5–12–24.
d. kredittkortutstedere som anses som finansielle institusjoner bare fordi de tillater at kunden betaler inn et beløp
som overstiger det utestående uten at det overskytende innskudd umiddelbart tilbakeføres til kunden, og som har
rutiner fra 1. juli 2014 for å hindre at slike innskudd overstiger USD 50 000 eller at innskudd som overstiger
USD 50 000 tilbakeføres til kunden innen 60 dager,
e. lokal bank som har norsk konsesjon og som
1. utelukkende driver ordinær bankvirksomhet i det norske markedet ved å motta innskudd og gi lån,
2. ikke har fast forretningssted utenfor Norge,
3. ikke aktivt søker kunder utenfor Norge, herunder ikke tillater åpning av finansielle konti via internettside,
4. forvaltningskapitalen ikke overstiger USD 175 000 000, og
5. dersom banken har nærstående finansielle institusjoner, må samtlige finansielle institusjoner være stiftet
eller opprettet i Norge og oppfylle vilkårene listet opp over. Forvaltningskapitalen etter nr. 4 skal samlet
ikke overstige USD 500 000 000.
f. lokal kredittforening som
1. ikke har erverv til formål,
2. mottar innskudd og gir lån til medlemmer, og ikke noe medlem har mer enn 5 prosent av låne- eller
innskuddskapitalen,
3. ikke har fast forretningssted utenfor Norge,
4. ikke aktivt søker kunder utenfor Norge, herunder ikke tillater åpning av finansielle konti via internettside,
og
5. den totale forvaltningskapitalen ikke overstiger USD 175 000 000. Dersom kredittforeningen har
nærstående finansielle institusjoner, skal samlet forvaltet beløp ikke overstige USD 500 000 000.
g. finansielle institusjoner, unntatt investeringsenheter etter § 5–12–11 annet ledd bokstav c, som ikke har
finansielle konti med verdi som overstiger USD 50 000, og den totale forvaltningskapitalen ikke overstiger USD
50 000 000. Verdien på alle kundens konti skal summeres dersom det er mulig. Dersom den finansielle
institusjonen har nærstående finansielle institusjoner, skal samlet forvaltningskapital ikke overstige USD
50 000 000.
(7) Med finansiell konto menes:
a. innskuddskonto som er opplysningspliktig etter § 5–3,
b. finansielt instrument eller finansielt produkt som holdes på konto og er opplysningspliktig etter § 5–4,
c. andeler i verdipapirfond og andre investeringsenheter som er opplysningspliktig etter § 5–9 C, unntatt andeler
som regelmessig omsettes i et etablert verdipapirmarked, og
d. livrentekontrakt og livsforsikringsavtale med gjenkjøpsverdi som er opplysningspliktig etter § 5–5 D og § 5–9
A.
(8) Det er likevel ikke nødvendig å anse følgende konti som finansielle konti:
a. konti som tilhører avdøde personer når avdødes testament eller dødsattest inngår i kontoopplysningene,
b. konti som er opprettet for å stille sikkerhet dersom kontoen er opprettet i forbindelse med en dom eller kjennelse,
c. konti som er opprettet bare for å stille sikkerhet i forbindelse med salg, bytte eller leie av fast eiendom eller
løsøre forutsatt at
1. kontoen bare inneholder tilstrekkelige midler til å sikre et krav mot en av partene direkte knyttet til
transaksjonen, eller en lignende betaling, eller med en finansiell eiendel som er deponert i forbindelse med
salg, bytte eller leie av eiendelen,
2. kontoen bare brukes til å stille sikkerhet for kjøperen av en eiendom til å betale salgssummen, selger for
å betale betinget forpliktelse, eller utleier eller leietaker for å dekke skade på den faste eiendommen eller
løsøret som avtalt i leiekontrakten,
3. eiendelene på kontoen inkludert avkastning, skal betales eller på annen måte overføres til fordel for kjøper,
selger, utleier eller leietaker når eiendommen selges, byttes eller overdras, eller leiekontrakten opphører,
23. juni Nr. 855 2014 1341 Norsk Lovtidend
4. kontoen ikke er en marginkonto eller lignende konto opprettet i forbindelse med salg eller bytte av en
finansiell eiendel, og
5. kontoen ikke er knyttet til en kredittkortkonto.
(9) Med kontohaver menes:
a. innskyter og disponent etter § 5–3,
b. investor etter § 5–4,
c. forsikringstaker, betalingsmottaker, og enhver annen person berettiget i forsikringsavtalen til å få tilgang til
gjenkjøpsverdien eller til å endre avtalens begunstigede, eller enhver annen person navngitt som eier i
forsikringsavtalen eller med en personlig rett til utbetalinger etter avtalens vilkår, etter § 5–5 D og § 5–9 A, og
d. andelseier, andelsoverdrager og andelsmottaker etter § 5–9 C.
Ny overskrift i § 5–12 B kapittel 2 skal lyde:
Kapittel 2. Identifisering av finansielle konti som har amerikansk kontohaver
Ny overskrift skal lyde:
Identifisering av nye finansielle konti med amerikansk kontohaver
Ny § 5–12–20 skal lyde:
§ 5–12–20. Plikt til å undersøke nye finansielle konti der kontohaver er fysisk person
(1) Rapporterende finansielle institusjoner skal ved opprettelse av nye finansielle konti innhente en egenerklæring
fra kontohaver, og vurdere om opplysningene gitt i egenerklæringen er rimelige ut fra andre opplysninger som
innhentes ved kontoopprettelsen. Egenerklæringen skal vise om kontohaver er amerikansk statsborger eller
skattemessig bosatt i USA. Kontohaver som ikke avgir egenerklæring skal alltid anses som amerikansk.
(2) Dersom kontohaver anses som amerikansk, skal den finansielle kontoen og kontohaver merkes med
amerikansk landkode. Kontohavers amerikanske identifikasjonsnummer skal innhentes.
(3) Foreligger det nye relevante opplysninger som indikerer at egenerklæringen er feilaktig, må det innhentes en
ny egenerklæring fra kontohaver etter første ledd.
(4) Rapporterende finansielle institusjoner kan velge ikke å innhente egenerklæring for nye innskuddskonti og
forsikringsavtaler med gjenkjøpsverdi, inntil verdien overstiger USD 50 000 ved utgangen av et inntektsår. Det skal
innhentes egenerklæring innen 90 dager fra denne dato, jf. første og annet ledd.
Ny § 5–12–21 skal lyde:
§ 5–12–21. Plikt til å undersøke nye finansielle konti der kontohaver er juridisk person mv.
(1) Rapporterende finansielle institusjoner skal gjennomføre undersøkelser etter denne paragraf på bakgrunn av
tilgjengelige opplysninger og om nødvendig innhente en egenerklæring fra kontohaver for å fastslå hvorvidt
kontohaver er:
a. en amerikansk juridisk person eller sammenslutning,
b. en finansiell institusjon, eller
c. en annen juridisk person eller sammenslutning.
(2) Dersom kontohaver er en amerikansk juridisk person eller sammenslutning etter første ledd bokstav a, skal
kontohaver anses som amerikansk og kontohavers amerikanske identifikasjonsnummer skal innhentes, med mindre
kontohaver er:
a. et aksjeselskap hvor aksjene omsettes jevnlig i et eller flere etablerte verdipapirmarkeder,
b. et selskap som er medlem av samme utvidede nærstående gruppe som et aksjeselskap hvor aksjene omsettes
jevnlig i et eller flere etablerte verdipapirmarkeder,
c. et offentlig amerikansk organ,
d. en organisasjon som er unntatt fra amerikansk skatteplikt,
e. en amerikansk bank,
f. en forvaltningsformue (trust) for eiendomsinvestering,
g. et regulert investeringsselskap eller en enhet registrert hos den amerikanske Securities Exchange Commission,
h. et felleslegat,
i. en forvaltningsformue (trust) som er fritatt fra amerikansk skatt eller er en veldedig forvaltningsformue (trust),
og
j. en registrert verdipapirmegler.
(3) Dersom kontohaver er en finansiell institusjon etter første ledd bokstav b, skal kontohaver anses som:
a. en deltakende finansiell institusjon dersom den er en norsk eller annen partnerjurisdiksjons finansielle
institusjon, med mindre amerikanske skattemyndigheter har ført kontohaver opp på en liste over ikke-deltakende
finansielle institusjoner, eller
b. en ikke-deltakende finansiell institusjon dersom den ikke er en norsk eller annen partnerjurisdiksjons finansielle
institusjon, med mindre det:
23. juni Nr. 855 2014 1342 Norsk Lovtidend
1. verifiseres med kontohavers globale identifikasjonsnummer (GIIN) at amerikanske skattemyndigheter har
ført kontohaver opp på en liste over deltakende finansielle institusjoner,
2. innhentes egenerklæring fra kontohaver om at kontohaver er en sertifisert FFI som anses å overholde
gjeldende bestemmelser (registered deemed-compliant FFI), en fritatt virkelig rettighetshaver (exempt
beneficial owner) eller en unntatt FFI (excepted FFI). Med FFI (Foreign Financial Institution) menes
finansiell institusjon som er hjemmehørende i en annen jurisdiksjon enn USA.
(4) Dersom kontohaver er en annen juridisk person eller sammenslutning etter første ledd bokstav c, skal det
undersøkes om kontohaver skal anses som passiv eller aktiv (passiv eller aktiv NFFE). Dersom kontohaver anses som
passiv, skal det innhentes egenerklæring om den juridiske personens eller sammenslutningens reelle rettighetshaver
identifisert etter hvitvaskingsloven er amerikansk statsborger eller skattemessig bosatt i USA. Den juridiske personen
eller sammenslutningen anses som passiv når ingen av følgende vilkår er oppfylt:
a. virksomheten plikter å trekke kildeskatt for amerikanske myndigheter,
b. mindre enn 50 prosent av virksomhetens bruttoinntekt og aktiva var passiv i foregående kalenderår,
c. selskapets aksjer omsettes jevnlig i et etablert verdipapirmarked eller selskapet er nærstående enhet til slikt
selskap,
d. virksomheten er opprettet i et amerikansk territorium og alle eierne er bosatt i dette territoriet,
e. den er et offentlig organ,
f. virksomheten består i å yte finansielle tjenester til ett eller flere datterselskaper som ikke driver virksomhet som
finansiell institusjon, unntatt når formålet er å erverve eller finansiere selskaper og deretter beholde
eierinteressene for investeringsformål,
g. virksomhet under oppstart investerer kapital i aktiva de første 24 måneder for å drive annen virksomhet enn som
finansiell institusjon,
h. virksomheten er i ferd med å avvikle eller omorganisere sine aktiva når den ikke har drevet
forretningsvirksomhet som finansiell institusjon de siste fem år og ikke skal drive slik virksomhet,
i. virksomheten driver hovedsakelig med finansierings- og sikringstransaksjoner med eller for nærstående enheter
som ikke er finansielle institusjoner, og yter ikke finansierings- eller sikringstjenester overfor noen enhet som
ikke er en nærstående enhet, forutsatt at gruppen bestående av alle slike nærstående enheter hovedsaklig driver
en annen forretningsvirksomhet enn virksomhet som finansiell institusjon, eller
j. den juridiske personen er organisert som en stiftelse (eller lignende person) som drives for rent religiøse,
veldedige, vitenskapelige, artistiske, kulturelle eller utdanningsmessige formål og
1. stiftelsen er regulert og fritatt fra innteksskatt etter lovgivningen i det land den er hjemmehørende,
2. lovgivningen eller stiftelsesdokumentene er til hinder for uttak fra virksomheten til annet enn formålet, og
3. ved eventuell avvikling skal alle eiendeler tilfalle en annen allmennyttig organisasjon eller offentlige
myndigheter.
(5) Anses kontohaver som amerikansk etter annet ledd, skal den finansielle kontoen og kontohaver merkes med
amerikansk landkode. Kontohavers amerikanske identifikasjonsnummer skal innhentes. Anses reell rettighetshaver
som amerikansk etter fjerde ledd, skal den finansielle kontoen og reell rettighetshaver merkes med amerikansk
landkode. Reell rettighetshavers amerikanske identifikasjonsnummer skal innhentes.
(6) Foreligger det nye relevante opplysninger som indikerer at egenerklæringen eller annen dokumentasjon er
feilaktig, skal kontoen undersøkes på nytt etter denne paragraf.
Ny overskrift skal lyde:
Identifisering av finansielle konti opprettet før 1. juli 2014 med amerikansk kontohaver
Ny § 5–12–22 skal lyde:
§ 5–12–22. Plikt til å undersøke finansielle konti opprettet før 1. juli 2014 der kontohaver er fysisk person
(1) Rapporterende finansielle institusjoner skal gjennomføre elektronisk søk i egne tilgjengelige data innen 30.
juni 2016 for å fastslå om det foreligger følgende indisier:
a. identifikasjon av kontohaver som er amerikansk statsborger eller skattemessig bosatt i USA,
b. utvetydig angivelse av amerikansk fødested,
c. amerikansk post- eller bostedsadresse (herunder amerikansk postboksadresse eller amerikansk c/o-adresse),
d. amerikansk telefonnummer,
e. fast instruks om overføring av midler til en amerikansk konto,
f. fullmakt eller signaturrett er tildelt en person med amerikansk adresse, eller
g. en c/o-adresse eller oppbevaringsadresse er den eneste adressen som er oppført for kontohaver. For konti med
en verdi som ikke overstiger USD 1 000 000, skal en c/o-adresse utenfor USA ikke anses som et indisium.
(2) Dersom ett eller flere av indisiene etter første ledd oppdages i det elektroniske søket eller senere knyttes til
kontoen, skal den finansielle kontoen og kontohaver merkes med amerikansk landkode. Kontohavers amerikanske
identifikasjonsnummer skal innhentes innen 1. januar 2017. Dette gjelder likevel ikke dersom det er innhentet en
egenerklæring fra kontohaver om at kontohaver verken er amerikansk statsborger eller skattemessig bosatt i USA, og
kontohaver dokumenterer og godtgjør dette.
23. juni Nr. 855 2014 1343 Norsk Lovtidend
(3) For finansielle konti som har verdi som overstiger USD 1 000 000 30. juni 2014, skal den finansielle
institusjonen innen 30. juni 2015 også:
a) søke etter de amerikanske indisiene i de nyeste relevante dokumenter knyttet til den finansielle kontoen innhentet
de siste fem år, med mindre databasen inneholder tilstrekkelige opplysninger om indisiene og disse er elektronisk
søkbare, og
b) anse kontohaver for enhver finansielle konto tildelt en kundeansvarlig som en amerikansk kontohaver når den
kundeansvarlige har faktisk kunnskap om at kontohaver er amerikansk statsborger eller skattemessig bosatt i
USA. Den finansielle institusjonen skal innføre rutiner som sikrer at kundeansvarlig får opplysninger om
eventuelle endringer etter første ledd.
(4) Rapporterende finansielle institusjoner kan alternativt velge å identifisere finansielle konti med amerikansk
kontohaver etter § 5–12–20.
(5) Rapporterende finansielle institusjoner kan også velge ikke å undersøke innskuddskonti med verdi som ikke
overstiger USD 50 000 per 30. juni 2014 og forsikringsavtaler med gjenkjøpsverdi som ikke overstiger USD 250 000
per 30. juni 2014, inntil verdien overstiger USD 1 000 000 ved utgangen av et intektsår. Kontoen må gjennomgås innen
seks måneder fra denne dato.
Ny § 5–12–23 skal lyde:
§ 5–12–23. Plikt til å undersøke finansielle konti opprettet før 1. juli 2014 der kontohaver er juridisk person mv.
(1) Rapporterende finansielle institusjoner skal innen 30. juni 2016 gjennomføre undersøkelser etter denne
paragraf på bakgrunn av tilgjengelige opplysninger og om nødvendig innhente en egenerklæring fra kontohaver for å
fastslå hvorvidt kontohaver er:
a. en amerikansk juridisk person eller sammenslutning,
b. en norsk eller utenlandsk rapporterende finansiell institusjon eller ikke-rapporterende finansiell institusjon, eller
c. en annen juridisk person eller sammenslutning.
(2) Dersom kontohaver er en amerikansk juridisk person eller sammenslutning etter første ledd bokstav a, gjelder
§ 5–12–21 annet ledd tilsvarende.
(3) Dersom kontohaver er en finansiell institusjon etter første ledd bokstav b, gjelder § 5–12–21 tredje ledd
tilsvarende.
(4) Dersom kontohaver er en annen juridisk person eller sammenslutning etter første ledd bokstav c, gjelder
§ 5–12–21 fjerde ledd tilsvarende.
(5) Rapporterende finansielle institusjoner kan velge å identifisere finansielle konti med amerikansk kontohaver
etter reglene i § 5–12–21 i stedet for de regler som følger av denne paragraf.
(6) Rapporterende finansielle institusjoner kan velge ikke å identifisere finansielle konti med amerikansk
kontohaver etter denne paragraf når verdien ikke overstiger USD 250 000 per 30. juni 2014, inntil verdien overstiger
USD 1 000 000 ved utgangen av et inntektsår. Kontoen må gjennomgås innen seks måneder fra denne dato.
(7) Foreligger det nye relevante opplysninger som indikerer at egenerklæringen eller annen dokumentasjon er
feilaktig, skal kontoen undersøkes på nytt etter denne paragraf.
Ny overskrift skal lyde:
Små finansielle institusjoner med lokal kundebase
Ny § 5–12–24 skal lyde:
§ 5–12–24. Små finansielle institusjoner med lokal kundebase
(1) Små finansielle institusjoner med lokal kundebase skal fra 1. juli 2014 overvåke hvorvidt de har finansielle
konti innehatt av fysiske personer bosatt utenfor Norge som er amerikanske statsborgere eller skattemessig bosatt i
USA, juridiske personer hjemmehørende i USA (jf. § 5–12–21 annet ledd), ikke-deltakende finansielle institusjoner
eller passive selskaper (passive NFFE) etter § 5–12–21 fjerde ledd med reelle rettighetshavere bosatt utenfor Norge
som er amerikanske statsborgere eller skattemessig bosatt i USA.
(2) Små finansielle institusjoner med lokal kundebase skal identifisere finansielle konti opprettet før 1. juli 2014
med amerikanske kontohavere bosatt utenfor Norge etter § 5–12–22 og § 5–12–23.
(3) Små finansielle institusjoner med lokal kundebase som innehar finansielle konti med amerikansk kontohaver
bosatt eller hjemmehørende utenfor Norge, eller kontohaver som er ikke-deltakende finansiell institusjon, skal:
a. merke finansielle konti med amerikansk kontohaver bosatt utenfor Norge med amerikansk landkode,
b. merke amerikansk kontohaver og reell rettighetshaver bosatt utenfor Norge med amerikansk landkode og
innhente kontohavers amerikanske identifikasjonsnummer,
c. gi opplysninger om betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner etter kapittel 3, og
d. registrere seg hos amerikanske skattemyndigheter.
23. juni Nr. 855 2014 1344 Norsk Lovtidend
Ny § 5–12–25 skal lyde:
§ 5–12–25. Plikt til å summere verdien ved vurdering av beløpsgrenser etter dette kapittel
(1) Rapporterende finansielle institusjoner skal summere verdien på alle finansielle konti med positiv verdi
kontohaver har i den finansielle institusjonen og i nærstående finansielle institusjoner, i den utstrekning det er tillatt
og datasystemer knytter de finansielle kontiene sammen og muliggjør slik summering.
(2) For å fastslå om verdien overstiger USD 1 000 000 skal den finansielle institusjonen påse at kundeansvarlig
summerer verdi på alle finansielle konti kundeansvarlig vet eller har grunn til å vite at er direkte eid, kontrollert eller
opprettet (annet enn i en forvalterrolle) av samme person.
Ny overskrift skal lyde:
Oppbevaring av dokumentasjon
Ny § 5–12–26 skal lyde:
§ 5–12–26. Oppbevaring av dokumentasjon
Rapporterende finansielle institusjoner skal oppbevare dokumentasjon som viser hva som ligger til grunn for å
fastslå kontohavers status etter dette kapittel. Dokumentasjonen skal oppbevares i fem år etter utløpet av det inntektsår
kontohavers status ble vurdert.
Ny overskrift i § 5–12 B kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3. Registreringsplikt og plikter ved formidling av betalinger med amerikansk kilde
Ny overskrift skal lyde:
Registrering hos amerikanske skattemyndigheter
Ny § 5–12–30 skal lyde:
§ 5–12–30. Registrering hos amerikanske skattemyndigheter
Rapporterende finansielle institusjoner skal registrere seg hos amerikanske skattemyndigheter for å bli tildelt
globalt identifikasjonsnummer (GIIN) og bli oppført på listen over deltakende finansielle institusjoner. Registreringen
skal foretas etter retningslinjer gitt av amerikanske skattemyndigheter.
Ny overskrift skal lyde:
Plikter ved formidling av betalinger med amerikansk kilde
Ny § 5–12–41 skal lyde:
§ 5–12–41. Plikter ved formidling av betalinger med amerikansk kilde
(1) Rapporterende finansiell institusjon som skal foreta utbetaling av eller opptre som mellomledd ved en
utbetaling som er kildeskattepliktig i USA til en ikke-deltakende finansiell institusjon, skal gi forutgående finansiell
institusjon i betalingskjeden opplysninger som er påkrevet for å trekke amerikansk kildeskatt og overholde
opplysningsplikten om betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner.
(2) Plikten etter første ledd omfatter ikke:
a. finansiell institusjon som fungerer som «qualified intermediary» etter § 1441 i den amerikanske skatteloven, og
som har valgt å påta seg en trekkplikt etter avsnitt A i kapittel 3 i den amerikanske skatteloven,
b. finansiell institusjon som er et utenlandsk interessentskap, og som har valgt å fungere som trekkpliktig
utenlandsk interessentskap etter § 1441 og § 1471 i den amerikanske skatteloven, og
c. finansiell institusjon som er en trust ikke hjemmehørende i USA, som har valgt å fungere som en trekkpliktig
trust etter § 1441 og § 1471 i den amerikanske skatteloven.
Ny overskrift i § 5–12 B kapittel 4 skal lyde:
Kapittel 4. Opplysningsplikt om betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner
Ny § 5–12–40 skal lyde:
§ 5–12–40. Opplysningsplikt om betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner
(1) Finansielle institusjoner skal identifisere og gi opplysninger om betalinger i inntektsårene 2015 og 2016 til
ikke-deltakende finansielle institusjoner.
(2) Opplysningene skal vise navn og samlet beløp for hver ikke-deltakende finansiell institusjon.
(3) Finansielle institusjoner har ikke opplysningsplikt for betalinger etter første ledd når de ikke
a. er kjent med grunnlaget for utbetalingen,
b. har kontroll med utbetalingen, eller
c. har eiendeler betalingen knytter seg til i sin forvaring.
23. juni Nr. 856 2014 1345 Norsk Lovtidend
Ny § 5–12–41 skal lyde:
§ 5–12–41. Definisjoner i dette kapittel
(1) Betalinger i § 5–12–40 omfatter:
a. rente fra ikke-amerikansk kilde betalt eller kreditert til en finansiell konto,
b. utbytte fra ikke-amerikansk kilde betalt eller kreditert til en finansiell konto,
c. betalinger knyttet til verdipapirlån, gjenkjøpsavtaler, derivatkontrakter eller lignende transaksjoner som direkte
eller indirekte er knyttet til betaling av rente eller utbytte fra amerikanske kilder,
d. betalinger fra en forsikringsavtale med gjenkjøpsverdi eller en livrentekontrakt.
(2) Betalinger knyttet til oppgjør for varer eller ikke-finansielle tjenester anses ikke som betalinger.
(3) En betaling fra en finansiell institusjon til en juridisk person eller sammenslutning som fremstår som en
finansiell institusjon, skal anses som gjort til en ikke-deltakende finansiell institusjon, dersom det ikke er fastslått at
kontohaver eller betalingsmottaker er en deltakende finansiell institusjon etter identifisering av kontohaver etter
§ 5–12 B kapittel 2.
Ny § 5–12–42 skal lyde:
§ 5–12–42. Levering av opplysninger
(1) Opplysninger om betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner, skal sendes elektronisk til den
mottakssentral og i det formatet som Skattedirektoratet bestemmer.
(2) Skattedirektoratet kan bestemme at den finansielle institusjonen skal sende følgeskriv og eventuelt gi
opplysninger om at den finansielle institusjonen ikke har foretatt utbetaling til ikke-deltakende finansiell institusjon.
(3) Opplysningene skal leveres til den tid Skattedirektoratet bestemmer.
Ny § 5–13–2 skal lyde:
§ 5–13–2. Overgangsregler for finansielle instrumenter mv., jf. § 5–4
(1) For andre opplysningspliktige enn verdipapirregistre, gjelder opplysningsplikten etter § 5–4 bare i den
utstrekning investor eller reell rettighetshaver er identifisert som amerikansk investor eller reell rettighetshaver etter
§ 5–12 B.
(2) Opplysningspliktige som nevnt i første ledd skal for inntektsåret 2014 bare gi identifikasjonsopplysninger
etter § 5–4–3 første ledd, annet ledd bokstav a, b, c, e og f og tredje ledd bokstav a, samt skattemessig formuesverdi
etter § 5–4–4 første ledd bokstav b, § 5–4–5 første ledd bokstav b, § 5–4–6 første ledd bokstav b, samt § 5–4–7 første
ledd bokstav b. Når kontoen er avsluttet i løpet av inntektsåret skal det gis opplysninger om verdien umiddelbart før
avslutning etter § 5–4–4 tredje ledd, § 5–4–5 tredje ledd, § 5–4–6 femte ledd, § 5–4–7 fjerde ledd.
(3) Opplysningspliktige som nevnt i første ledd skal for inntektsåret 2015 bare gi opplysninger nevnt i annet ledd,
og om avkastning i form av renter, utbytte mv etter § 5–4–4 første ledd bokstav c, 5–4–5 første ledd bokstav c,
§ 5–4–7 første ledd bokstav c, § 5–4–8 første ledd bokstav d og h.
(4) Opplysningspliktige som nevnt i første ledd skal for inntektsåret 2016 og senere bare gi opplysningene nevnt
i annet og tredje ledd, og om brutto salgsproveny etter § 5–4–4 andre ledd bokstav c, § 5–4–5 annet ledd bokstav f,
§ 5–4–6 annet ledd bokstav e og tredje ledd bokstav e, samt § 5–4–7 annet ledd bokstav e.
Ny § 5–13–3 skal lyde:
§ 5–13–3. Overgangsregler for innskudd i andre investeringsenheter, jf. § 5–9 C § 5–9–26 til § 5–9–29
(1) Opplysningsplikten etter § 5–9 C § 5–9–26 til § 5–9–29 gjelder bare i den utstrekning andelseier eller reell
rettighetshaver er identifisert som amerikansk kontohaver eller reell rettighetshaver etter § 5–12 B.
(2) Opplysningspliktige som nevnt i første ledd skal for inntektsåret 2014 bare gi identifikasjonsopplysninger
etter § 5–9–22, samt skattemessig formuesverdi etter § 5–9–26 andre ledd bokstav b. Når samtlige andeler er avhendet
i løpet av inntektsåret skal det gis opplysninger om verdien umiddelbart før omsetning etter § 5–9–26 tredje ledd.
(3) Opplysningspliktige som nevnt i første ledd skal for inntektsåret 2015 bare gi opplysninger nevnt i annet ledd,
samt avkastning i form av renter, utbytte mv. etter § 5–9–26 andre ledd bokstav c.
(4) Opplysningspliktige som nevnt i første ledd skal for inntektsåret 2016 og senere bare gi opplysningene nevnt
i annet og tredje ledd, samt opplysninger om brutto salgsproveny etter § 5–9–27 andre ledd bokstav a nr. 6.
II
Endringene under I trer i kraft straks, med virkning fra og med 1. juli 2014.
23. juni Nr. 856 2014
Forskrift om endring i forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr,
forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 23. juni 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19 og § 23, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
24. juni Nr. 857 2014 1346 Norsk Lovtidend
I
I forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og
bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr gjøres følgende endringer:
Kapittel 2 oppheves.
Vedlegg 1, liste 3 skal lyde:
Liste 3 – Nasjonale sykdommer
Sykdom Mottakelige arter
Fisk Bakteriell nyresyke (BKD,
Renibacterium salmoninarum)
Fastsettes i henhold til egne
handlingsplaner/bekjempelsesplaner.
Infeksjon med Gyrodactylus salaris
Viral nervøs nekrose (VNN)/Viral
encephalo- og retinopati (VER)
Nodavirus
Furunkulose (Aeromonas salmonicida
subsp. salmonicida)
Pankreassykdom (PD, Norwegian
salmon alpha-virus)
Systemisk infeksjon med
Flavobacterium psychrophilum hos
regnbueørret (Oncorhynchus mykiss)
Francisellose (Francisella sp.)
Infeksjon med Lepeophtheirus salmonis
(Lakselus)
Krepsdyr Krepsepest (Aphanomyces astaci)
II
Endringene trer i kraft straks.
24. juni Nr. 857 2014
Forskrift om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer
(a-opplysningsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 24. juni 2014 med hjemmel i lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) § 3, § 4, § 5, § 10 og § 11. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
Opplysningspliktens omfang
§ 1–1. Hvem forskriften gjelder for
Denne forskrift gjelder for arbeidsgivere som er opplysningspliktig etter a-opplysningsloven § 2.
§ 1–2. Identifikasjon av opplysningspliktige
Det skal gis opplysninger om
a. organisasjonsnummer, fødselsnummer eller D-nummer for den opplysningspliktige og
b. opplysningspliktiges navn.
Opplysningspliktige som ikke har organisasjonsnummer, fødselsnummer eller D-nummer må gi opplysninger om
navn.
§ 1–3. Identifikasjon av inntektsmottaker
Hvis inntektsmottaker i særlige tilfeller ikke har eller kan få fødselsnummer eller D-nummer når opplysningsplikten
etter a-opplysningsloven § 3 inntrer, skal det gis opplysninger om inntektsmottakerens navn og fødselsdato. Det skal
eventuelt gis opplysning om ansattnummer. I tillegg skal det gis opplysninger om internasjonalt nummer for
identifikasjon, samt opplysning om hvilket land som har utstedt nummeret.
§ 1–4. Opplysninger om innsendelsen
Det skal gis opplysninger om
a. et referansenummer for meldingen og
b. hvilken kalendermåned opplysningene gjelder,
c. dato for lønnsutbetaling for arbeidsgiver som leverer opplysninger etter § 3–1 annet ledd.
Dersom meldingen er en erstatningsmelding skal det angis referansenummer for den meldingen som erstattes.
24. juni Nr. 857 2014 1347 Norsk Lovtidend
Frist for levering av opplysninger
§ 2–1. Frist for levering av opplysninger
Opplysningene skal leveres senest den 5. i måneden etter utløpet av den kalendermåned opplysningene gjelder.
Opplysninger om føderåd skal leveres senest den 5. januar i året etter inntektsåret.
Faller fristen på en lørdag, søndag eller helligdag utskytes fristen til første påfølgende virkedag.
For arbeidsgiver som leverer opplysninger etter forskriften § 3–1 annet ledd, skal opplysningene gis senest første
virkedag etter den enkelte lønnsutbetaling.
Sted for levering og leveringsmåte
§ 3–1. Hvordan opplysningene skal leveres
Opplysningene skal leveres i den form Skattedirektoratet bestemmer.
Opplysningspliktige som omfattes av avgiftsfritak i folketrygdloven § 23–2 sjette til åttende ledd kan levere
opplysningene på forenklet a-melding.
§ 3–2. Søknad om fritak for elektronisk levering
Skattedirektoratet kan gi tillatelse til at private arbeidsgivere som skal rapportere for to eller færre
inntektsmottakere for en kalendermåned gir opplysninger på papirblankett når det på grunn av særlige forhold vil være
urimelig å kreve elektronisk levering av opplysningene.
Søknad om fritak for elektronisk levering av opplysningene kan fremmes samtidig med levering av opplysninger
på papirblankett.
Fritak for elektronisk levering gjelder så lenge arbeidsgiver oppfyller vilkårene etter første ledd.
§ 3–3. Hvor opplysninger på papirblankett skal leveres
Opplysninger som gis på papirblankett leveres til den mottaksadresse som Skattedirektoratet bestemmer.
Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr
§ 4–1. Når tvangsmulkt kan ilegges
Tvangsmulkt kan ilegges når følgende opplysninger ikke er levert innen fristen i a-opplysningsloven § 4, jf.
forskriften § 2–1:
a. organisasjonsnummer, D-nummer eller fødselsnummer for opplysningspliktige,
b. organisasjonsnummer, fødselsnummer eller D-nummer for inntektsmottaker,
c. opplysninger om leveransen etter forskriften § 1–4,
d. opplysninger etter a-opplysningsloven § 3.
Det kan også ilegges tvangsmulkt dersom opplysninger ikke er gitt i den form Skattedirektoratet har bestemt etter
§ 3–1.
§ 4–2. Fastsettelse av tvangsmulkt
Tvangsmulkt skal normalt utgjøre 1/10 rettsgebyr per dag per inntektsmottaker det ikke er gitt pliktige opplysninger
om, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd.
I særlige tilfeller kan dagsatsen settes lavere eller høyere enn det som følger av første ledd.
Tvangsmulkt begynner å løpe fra den dag som fastsettes i vedtaket om tvangsmulkt og løper frem til den
opplysningspliktige har oppfylt sin opplysningsplikt.
§ 4–3. Når overtredelsesgebyr kan ilegges
Overtredelsesgebyr kan ilegges når følgende opplysninger ikke er levert innen fristen a-opplysningsloven § 4, jf.
forskriften § 2–1:
a. organisasjonsnummer, D-nummer eller fødselsnummer for opplysningspliktige,
b. organisasjonsnummer, fødselsnummer eller D-nummer for inntektsmottaker,
c. opplysninger om leveransen etter forskriften § 1–4,
d. opplysninger etter a-opplysningsloven § 3.
Det kan også ilegges overtredelsesgebyr dersom opplysninger ikke er levert i den form Skattedirektoratet har
bestemt etter forskriften § 3–1.
Det skal ikke ilegges overtredelsesgebyr dersom det er påløpt tvangsmulkt for samme forsinkelse.
§ 4–4. Fastsettelse av overtredelsesgebyr
Overtredelsesgebyret skal normalt utgjøre ¼ rettsgebyr per dag forsinkelsen har vart, jf. lov 17. desember 1982 nr.
86 om rettsgebyr § 1 annet ledd.
I særlige tilfeller kan gebyret settes høyere eller lavere per dag enn det som følger av første ledd.
Overtredelsesgebyret beregnes fra og med dagen etter fristen i § 2–1 til den dag opplysningene ble gitt.
Ikrafttredelse
§ 5–1. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2015.
24. juni Nr. 858 2014 1348 Norsk Lovtidend
24. juni Nr. 858 2014
Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i
private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter. Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 24. juni 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
§ 5–5 tredje ledd og § 22–2 andre ledd. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 27. juni 2003 nr. 959 om om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private
medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter gjøres følgende endringer:
Forskriftens kapittel II skal lyde:
Kapittel II
– Forkortelser:
Hon. – står for honorar, og angir takstbeløpet i kroner.
Ref. – står for refusjonsandel.
Egen. – står for egenandel.
Merk. – står for merknad.
Rep. – står for repetisjon.
Labrønk. – står for laboratorie- og røntgeninstitutter.
NCRP – Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer.
Regningsid. – står for regningsidentifikasjon.
– Repetisjoner:
0 – betyr at taksten ikke kan repeteres på samme regningskort, dvs. at prosedyre/undersøkelse/behandling
refunderes én gang selv om den gjentas.
50 % – betyr at taksten kan repeteres én gang med halvparten av takstbeløpet.
Rep. – betyr at taksten kan repeteres flere ganger på samme regningskort. Står det i stedet et tall, kan taksten
repeteres dette antall ganger.
Rep. 50 % – betyr at taksten kan repeteres flere ganger, men at det for hver av repetisjonene bare kan beregnes
halv takst.
A. Takster for private medisinske laboratorievirksomheter
Alminnelige undersøkelser
Takst Tekst Egen-
and.
Ref. Merk. Rep.
701a Taking av blodprøver 41,– 0,– 0
Enkel undersøkelse
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
703 Inkubering av objektglass agar (inkl. prøveglass) 5,– 0
Enkle kvantitative og mer tidkrevende kvantitative undersøkelser
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
704c Mikroskopisk undersøkelse av farget preparat (mikrober eosinofile) 9,– 0
704e Kuldeagglutininer 8,– 0
704f Normotest 5,– 0
704g Bestemmelse av blødningstid eller koagulasjonstid 8,– 0
704j Blod i fæces 9,– 0
704k Trichomonas vaginalis i sekret 5,– 0
704l Mikroskopisk undersøkelse av fæces 5,– 0
Mer krevende kvantitative undersøkelser
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
705a Blod i fæces (prøve foretatt hjemme med utlevert impregnert materiell
(Minst 3 prøver fra forskjellige dager))
13,– 0
705b Telling av retoculocytter 13,– 0
705c Telling av eosinofile levkocytter 13,– 0
705d Telling av basofilt punkterte erythrocytter 8,– 0
705e Bestemmelse av osmotisk resistens 8,– 0
24. juni Nr. 858 2014 1349 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
705f MCV 12,– 0
705g Fremstilling og farging av blodutstryk 11,– 0
705h Prøvetaking til direkte immunfluorescens for chlamydia og herpes 8,– 0
705i Skabbmidd eller sopp 8,– 0
705j Mikroskopisk undersøkelse av tørket/fiksert og farget preparat med
spesifikk fargemetode, både mikrober og eoesinofili
9,– 0
705k Immunologisk CRP-test 8,– 0
Tid- eller spesielt kompetansekrevende undersøkelser
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
706a Oversiktsmikroskopi av blod i farget preparat eller differensialtelling 19,– 0
706b Undersøkelse av syreforhold/ventrikkelaspirasjon 12,– rep.
706c Ny undersøkelse etter stimulering 6,– 0
706d Administrasjon av belastningsdoser og etterfølgende overvåking,
prøvetaking og utført analyse
26,– 0
706e Tillegg for flere prøver 12,– 0
706f Telling av trombocytter 19,– 0
706g Immunologisk R.A.-test 18,– 0
706h Immunologisk graviditetstest HCG-test 18,– 0
706i Immunologisk test på mikroalbumin i urin 18,– 0
706j Immunologisk test på blod fra nedre del av tarmen 12,– 0
706k Immunologisk test på bakterieantigen (streptokokker) 18,– 0
706l Immunologisk test på virusantigen mononucleose 18,– 0
707a Taking av EKG 13,– 0
707b Tyding av EKG 13,– 0
Tørrkjemiske analyser (reflektometrisk eller fotometrisk avlesning)
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
708a Glukose (blodsukkertest) 4,– 0
708b Andre analyser av: Kolesterol, triglycerider, kalium, kreatinin, urinstoff,
urinsyre, GGT (gamma gt), ASAT, ALAT, (CK) kreatinin kinese, bilirubin
amylase, LDH Lactosehydrogenase
4,– 5
709 HbA1 c – glykosert hemoglobin for bestemmelse av langtidsglukose 28,– 0
710 Trombotest 18,– 0
Klinisk nevrofysiologi
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
720a Taking av standard – electroencephalogram (EEG) 34,– rep.
720b Tyding av standard – electroencephalogram (EEG) 25,– rep.
720c Nødvendig medikamentell aktivering 25,– rep.
721 Taking og tyding av spesielt arbeids-/tidkrevende EEG-undersøkelser
(telemetri, videometri, polygradi, kontinuerlig langtidsregistrering med
spesialelektroder, prematur, prematur neonatal-perinatal registrering)
118,– rep.
722 Neurografiundersøkelse og undersøkelse av senresponser og
dekrementreaksjon/elektromyografiundersøkelse (standard EMG,
fibertetthet, singlefibre EMG, kvantitativ EMG, makro EMG)
67,– rep.
723 Evoked responseundersøkelse av sentrale sensoriske eller motoriske baner
(SEP, UER, AER, ECS)
68,– rep.
725 Elektroretinografi 27,– rep.
726 Neurofysiologisk/kvantitativ sensibilitetsundersøkelse eller dynamometri 22,– rep.
Immunhematologi
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
728a Fullstendig blodtyping etter ABO-systemet 6,– rep.
728b Rh(D)-typing, M-typing, N-typing 4,– rep.
728c Andre typinger med mer kostbare sera 6,– rep.
24. juni Nr. 858 2014 1350 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
729a Undersøkelse på irregulære blodtypeantistoffer. Enkel og utvidet
forlikelighetsprøve (for hver ytterligere forlikelighetsprøve samtidig til
samme mottaker regnes 50 % tillegg)
13,– rep.
50 %
729b Mer omfattende immunhematologiske undersøkelser 21,– rep.
730a Direkte antiglobulinreaksjon hos nyfødte 6,– rep.
730b Identifikasjon av antigen med indirekte
hemagglutinasjonsinhibisjonsteknikk (ved titrering regnes 25 % tillegg)
11,– 25 %
730c Identifikasjon og titrering av antistoff med indirekte
hemagglutinasjonsteknikk
14,– rep.
730d Immunelektroforese/immunologisk kvantitering av proteiner 31,– rep.
Medisinsk mikrobiologi
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
731a Grampreparat eller KOH-preparat som egen undersøkelse 12,– rep.
731b Identifikasjon og karakterisering av bakterier ved serologisk eller
biokjemisk teknikk
13,– rep.
731c Enkle agglutinasjonsundersøkelser på antistoff mot rubella og HBs antigen
IHA, Revers HA, MKR og VDRL
10,– rep.
731d Kuldeagglutinasjon 10,– rep.
731e Hurtigprøve eller titrering 10,– rep.
731f Agglutinasjon med bakterieantigen 10,– rep.
732a Ziehl-Neelsen-preparat som egen undersøkelse 18,– rep.
732b Undersøkelse av malariapreparat tykk eller tynn dråpe 20,– rep.
732c Spirocheter, mørkefelt 14,– rep.
732d Dyrking av bakterier, gjærsopp 18,– rep.
732e Trichomonas 18,– rep.
732f Sterilitetskontroll av dialyse og infusjonsvæsker 14,– rep.
732g Resistensus, lapp-/tablettmetoden 18,– rep.
732h Paul-Bunnels reaksjon 14,– rep.
732i Hemolyse i gel 14,– rep.
732j Latexagglutinasjon for viruspåvisning, hurtigprøve 14,– rep.
732k Antistreptolysintitrering 14,– rep.
732l Antistaflosintitrering 18,– rep.
733 Mer kompliserte og ressurskrevende undersøkelser som f.eks. IHA, KBR og
IH med bakterie-/virusantigen (per antigen). ELISA/RIA/IF. HIV-test
24,– rep.
734a Dyrking av blodkulturer, patologene tarmbakterier, anaerobe bakterier,
mykobakterier, muggsopper, dermatofyter
27,– rep.
734b Steriliseringskontroll av transfusjonsblod 25,– rep.
734c Artsidentifikasjon av koagulasenegative stafylokokker 25,– rep.
734d Poding av egg 25,– rep.
734e Drikkevannsundersøkelse med filter 25,– rep.
734f Fagtyping 25,– rep.
734g Antibiotikakonsentrasjonsbestemmelse 25,– rep.
734h Undersøkelse på protozoer og helminter i fæces med konsentrering 25,– rep.
734i Well-Felix-reaksjon 25,– rep.
734j FTA-ABS 25,– rep.
734k Nøytralisasjonsreaksjon virusantistoff (per antigen) 27,– rep.
734l ELISA/RIA/IF spesifikt 1 gM. Hepatitt C-virus 25,– rep.
734m Antistoffundersøkelse 27,– rep.
735a Særlig kompliserte og ressurskrevende undersøkelser som f.eks. krever bruk
av kostbart utstyr
46,– rep.
735b Dyrking av chlamydia 43,–
735c Mycoplasma/Ureoplasma med artsidentifikasjon 43,– rep.
735d Drikkevannsundersøkelse rør 43,– rep.
735e Arts-/typeidentifikasjon av mycobakterier 43,– rep.
735f Antibiotikakonsentrasjonsbestemmelse med EMIT eller
fluorescenspolarisasjon
43,– rep.
735h Poding på dyr 43,– rep.
735i Toxoplasma 43,– rep.
735j Dye-test 43,– rep.
24. juni Nr. 858 2014 1351 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
735k Weils reaksjon 43,– rep.
735l TPI 43,– rep.
735m Elektronmikroskopi 43,– rep.
735n Undersøkelser på protozoer og helminter i fæces med konsentrering og
farging
43,– rep.
738 Serologisk screening som ledd i svangerskapskontroll 24,– rep.
739a HGE med IF-test 155,–
739b HGE med PCR 119,–
Patologi
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
742a Diagnostisk biopsi eller lite operasjonspreparat (eksisjonsbiopsi) 64,– F2 rep.
742b Større operasjonspreparat eller multiple diagnostiske biopsier 108,– F2 rep.
743a Cytologisk fremstilling og gransking av cervicivaginalutstryk inntil 2 glass 27,– F2 rep.
743b Fremstilling og gransking av andre cytologiske preparater, inntil 4 glass 60,– F2 rep.
743c Væskebasert cytologi 54,–
744 Takst for særlig ressurskrevende spesialundersøkelser som
immunhistokjemi og enzymhistokjemi med flere markører o.a. for de første
2 timer
182,– F2 rep.
745 Annet spesifisert merarbeid per påbegynt halvtime/revisjon, fremstilling og
innsending av innkalt tidligere prøve
32,– F2 rep.
Merknad F2
Takstene innen patologi kan kreves også for prøver og undersøkelser utført av odontolog som har
spesialkompetanse innen oral patologi.
Medisinsk genetikk
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
748 Kromosomundersøkelser 355,– rep.
Klinisk kjemi og endokrinologi
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
752a Enkle kvalitative analyser 5,– rep.
752b Enkle fargereaksjoner i urin 4,– rep.
752c Flokkulasjonsresipitatanalyser 4,– rep.
Enkle kvantitative analyser
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
754 Albumin (fotometrisk bestemmelse), ascorbinsyre, bikabonat, bilirubintotal,
bromid, galaktose, glukose, jern, kalium, kalsium, klorid, kolesterol,
karbamid (urinstoff), kreatin, kreatinin, methemoglobin, natrium,
oksygenmetning, osmolalitet, pH, proteintotal, sulfhemoglobin, uorganisk
fosfaturinsyre
6,– rep.
Mer krevende kvantitative undersøkelser
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
755 Ammonium, bilirubin-fraksjonert, enzymaktiviteter, fosfolipider, frie
fettsyrer, glyserol, karbomonoksyd, kalsiumionisert kolestrolfraksjon,
lithium, magnesium, melkesyre, pyrodruesyre, TIBC, triglyserider, vitamin
A eller bestemt med fotometrisk metode, graviditetstest i urin inkl.
reagensene
8,– rep.
Kompliserte og mer ressurskrevende analyser
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
756a Fett i fæces 16,– rep.
756b Nitrogen i fæces 16,– rep.
756c Konkrementanalyse 21,– rep.
24. juni Nr. 858 2014 1352 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
756d Kvantitativ bestemmelse av aminosyrer 16,– rep.
756e Nyreclearance 21,– rep.
756f Proteinbunden jod 16,– rep.
756g Totaljod 16,– rep.
756h Spektrofotometrisk undersøkelse av amnionvæske 16,– rep.
756i Syrebasestatus med blodgasser, komplett 16,– rep.
756j Tynnskiktkromatografisk undersøkelse av aminosyrer, glykoseproteiner,
medikamenter
16,– rep.
756k Hormoner bestemt med fotometriske metoder 16,– rep.
Meget kompliserte analyser og/eller analyser som krever meget kostbar apparatur/reagenser
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
757a Immunologisk kvantitering av enkeltproteiner 26,– rep.
757b Direkte bestemmelse av alkoholer, hormoner, medikamenter, vitaminer
eller andre organiske forbindelser med RIA, EIA, gass- eller
væskekromatografiske metoder
26,– rep.
757c Elektroforetisk separasjon av proteiner inkl. eventuell oppkonsentrering av
materialet
26,– rep.
757d Immunelektroforese 26,– rep.
757e Spormetaller bestemt med atomabsorbasjon 25,– rep.
Særdeles kostbare, kompliserte analyser og tidkrevende funksjonsundersøkelser
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
758a Belastningsundersøkelser med glukose, insulin o.l. 50,– 4
758b Bestemmelse av hormoner, medikamenter og andre organiske forbindelser
med RIA, EMIT
50,– 4
758c Gass- eller væskekromatografisk metodikk etter forutgående ekstraksjon og
rengjøring av ekstraktet eller forutgående enzymbehandling
50,– 4
758d Bestemmelse av hormoner, medikamenter og andre organiske forbindelser
med RIA, EMIT etter forutgående kromatografisk separasjon
75,– 4
758e Gass- eller væskekromatografisk metodikk etter forutgående
kromatografisk separasjon
75,– 4
758f Særlig tidrøvende og kompliserte hormonanalyser som nødvendiggjør flere
kromatografiske separasjoner samt derivatdannelser for isolering eller
isotopmerking
75,– 4
758g Bestemmelse av aminosyremønster med aminosyreanalysator 69,– 4
Analyser utført samtidig i én prøve med en automatisk analysemaskin
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
759a For inntil 6 rekvirerte analyser 21,– F4 rep.
759b For inntil 12 rekvirerte analyser 27,– F4 rep.
759c Flere enn 12 rekvirerte analyser 32,– F4 rep.
Merknad F4
Taksten benyttes når laboratoriet tilbyr analysepakker (definerte kombinasjoner av analyser som utføres i samme
prøve med ett analyseinstrument).
Immunologi
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
791 Påvisning av antistoffer med indirekte immunfluorescensteknikk eller andre
tilsvarende teknikker med merkede antistoffer
8,– rep.
792 Påvisning av antigener i vev med direkte immunfluorecensteknikk eller
andre tilsvarende immunologiske undersøkelser med merkede antistoffer
(histoimmunologisk undersøkelse)
792a Oppsett med 1 antiserum 13,– rep.
792b Tillegg for hvert ytterligere antiserum 4,– rep.
24. juni Nr. 858 2014 1353 Norsk Lovtidend
Undersøkelse av lymfocytter fra perifert blod
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
793a Stimulering av lymfocytter i kultur, lymfocytt-transformasjonstest med 1
antigen eller mitogen
142,– rep.
793b Tillegg for hvert ytterligere antigen eller mitogen 22,– rep.
793c Kvantitering av T– og B-lymfocytter fra perifert blod 26,– rep.
Undersøkelser på L.E.-celler
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
794a Fremstilling av preparat 7,– rep.
794b Tyding av preparat 11,– rep.
795a Påvisning av antistoffer mot DNA ved FARR-teknikk 18,– rep.
795b Påvisning av antistoff eller antigen ved immundiffusjon 10,– rep.
Serologisk allergiundersøkelse
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
796a Kvantitering av immunglobulin E med radio-immuno-assay (RIA) eller
enzym-immuno-assay (EIA)
28,– F6 rep.
796b Kvantitering av allergen-spesifikke antistoff med RIA eller EIA 37,– F6 rep.
Merknad F6
Taksten forutsetter rekvirering på eget skjema og utført ved laboratorium med nødvendig allergologisk ekspertise.
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
797 Påvisning av spermieagglutininer 7,– rep.
Prøver på fagocytose og kjemotakse
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
798a Nitroblue-tetrazoliumprøve (NBT) uten stimulering 28,– rep.
798b Nitroblue-tetrazoliumprøve (NBT) med endotoxinstimulering 35,– rep.
798c Kvantitativ fagocytoseprøve 86,– rep.
798d Kvantitativ kjemotakseprøve 88,– rep.
Serologisk typebestemmelse av vevforlikelighetsantigener
Prøver på fagocytose og kjemotakse
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
799a Typebestemmelse for 1 antigen 65,– rep.
799b Tillegg for hvert ytterligere antigen 3,– rep.
799c Tillegg for typebestemmelse av B– og T-lymfocytter 26,– rep.
800a Påvisning av lymfocytotoksiske antistoffer 36,– rep.
800b Identifikasjon av antistoffenes spesifisitet 119,– rep.
800c Tillegg for undersøkelser mot B– og T-lymfocytter 26,– rep.
Andre undersøkelser
Takst Tekst Ref. Merk. Rep.
800d Særdeles kostbare og kompliserte analyser. Bestemmelse av alkoholer,
hormoner, medikamenter, stoffskifteprodukter og andre organiske
forbindelser med kromatografisk eller immunometrisk metodikk etter
forutgående kromatografisk separasjon. Bestemmelse av aminosyremønster
med aminosyreanalysator.
159,– 0
870 Måling av benmineralinnhold – måling med DXA. Taksten kan ikke
benyttes ved screeningundersøkelser. Taksten kan kun kreves av spesialister
innen endokrinologi, nukleærmedisin, radiologi, revmatologi eller andre
med dokumentert spesialkunnskap innen fagområdet metabolske
bensykdommer. Taksten kan kun kreves 1 gang per år per pasient.
Pasienten kan i tillegg avkreves egenandel iht. takst 899a.
68,– 0
871 Testing for human papiloma virus (HPV) 305,– F7 0
24. juni Nr. 858 2014 1354 Norsk Lovtidend
Merknad F7
Takst 871 kan kreves når kriteriene for HPV-testing i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft følges.
B Refusjoner for private røntgenvirksomheter
1 Radiologi
For det samlede antall undersøkelser rekvisisjonen omfatter, kan det kreves én egenandel av pasienten, jf. takst
899a.
Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk diagnostisk prosedyre eller intervensjon er knyttet én og bare én unik
refusjonssats (kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av
radiologiske prosedyrer» (NCRP). Der fremgår det også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i.
Det kan kreves refusjon for de diagnostiske undersøkelser som inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av
radiologiske prosedyrer» (NCRP). Det kan kreves refusjon for de intervensjonsprosedyrer som inngår i NCRP, og som
er plassert i en refusjonskategori. Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved private
røntgeninstitutt av for detaljer, jf. merknad B1.
Et gyldig refusjonskrav må minst inneholde en kode for enten en diagnostisk undersøkelse eller en intervensjon,
jf. merknad B1.
Tabell B1 Refusjonskategorier og satser radiologi
Modalitet Refusjonskategori Kroner Merknad
Røntgen RG1 29 B1
Røntgen RG2 60 B1
Røntgen RG3 551 B1
Computer Tomografi CT1 216 B1
Computer Tomografi CT2 328 B1
Computer Tomografi CT3 704 B1
MR MR1 355 B1
MR MR2 386 B1
MR MR3 1070 B1
Ultralyd UL1 37 B1
Ultralyd UL2 63 B1
Ultralyd UL3 116 B1
Intervensjon INT1 109 B1
Intervensjon INT2 147 B1
Intervensjon INT3 764 B1
Intervensjon INT4 2021 B1
Takst Tekst Egen. Ref. Mer
k.
Rep.
899a Tillegg for undersøkelse/behandling for pasient fra helseregion hvor
det regionale helseforetaket har avtale med instituttet.
227,– 0,– 0
2 Nukleærmedisin
Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk nukleærmedisinsk prosedyre er knyttet én og bare én unik refusjonssats
(kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon for inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske
prosedyrer» (NCRP). Der fremgår det også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i. Et gyldig
refusjonskrav må i tillegg til en prosedyrekode alltid inneholde en tilleggskode for det radiofarmakum som benyttes.
Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved private røntgeninstitutt for detaljer, jf.
merknad B1.
Tabell B2: Refusjonskategorier og satser for nukleærmedisin unntatt PET
Refusjonskategori Refusjon Merknad
NM 1 353 B1, B2
NM 2 510 B1, B2
NM 3 730 B1, B2
NM 4 828 B1, B2
NM 5 1071 B1, B2
24. juni Nr. 859 2014 1355 Norsk Lovtidend
Tabell B3: Refusjonssatser for PET-undersøkelser
Prosedyrekode Kroner Merknad
AA0AL 4040 B1
SC0AL 4587 B1
SJ0AL 5116 B1
SL0AL 5847 B1
ST0AL 5000 B1
SV0AL 5847 B1
SY0AL 5576 B1
AA0AM 8711 B1
SC0AM 8711 B1
SY0AM 8711 B1
Merknad B1:
Se dokumentene på Helsedirektoratets nettsider (www.helsedir.no):
– Kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP)»
– «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP), kodeveiledning for 2014»
– «Regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved private røntgeninstitutt i 2014».
Merknad B2:
For alle undersøkelser unntatt PET-undersøkelser gjelder at utgifter til radioaktive preparater utover kr 50 per
undersøkelse, herunder kostnader til administrering av behandlingsdoser, kan belastes etter regning.
II
Forskriften trer i kraft fra 1. juli 2014.
24. juni Nr. 859 2014
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 24. juni 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5–7 femte ledd og § 22–2 andre ledd. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
Kapittel I. Regler
§ 1.
1. Det ytes stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog når undersøkelsen og
behandlingen skjer i forbindelse med sykdom som trygden ellers er stønadspliktig for.
Stønaden ytes etter takstene i kapittel II. Ved behandling av barn og ungdom under 18 år og ved behandling av
pasienter med HIV-infeksjon ytes det stønad etter honorartakstene.
2. Denne forskriften gjelder ikke når en psykolog foretar undersøkelse eller behandling i en helseinstitusjon hvor
vedkommende er ansatt.
§ 2. Det er et vilkår for rett til stønad at undersøkelsen og behandlingen skjer hos psykolog som er godkjent spesialist
i klinisk psykologi. Vilkåret om norsk spesialistgodkjenning gjelder ikke for psykologer fra andre EØS-stater som yter
midlertidige tjenester i Norge, jf. forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning
for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land.
Det er videre et vilkår at medlemmet er henvist fra lege eller fra barnevernsadministrasjonens leder. Dette gjelder
likevel ikke for opptil tre utredende undersøkelser eller samtaler, se merknad til takst 10 a–d og f.
§ 3. Det ytes bare stønad for undersøkelse og behandling hos en psykolog i forbindelse med den samme sykdommen.
Det kan gjøres unntak hvis det foreligger spesielle forhold som tilsier det. Saken må i så fall forelegges
Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer på forhånd.
§ 4. Ved krav om stønad skal medlemmet legge fram spesifisert regning med oppgave over antall undersøkelser eller
behandlinger og dato for disse på blankett fastsatt av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.
Regningen skal være kvittert av psykologen.
§ 5. Psykologen plikter å føre journaler og kartotek for å kunne gi de opplysninger og oversikter som
Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer krever, og plikter for øvrig å følge gjeldende
bestemmelser i folketrygdloven og i forskrifter som er gitt med hjemmel i denne loven.
§ 6. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer kan inngå avtale med en psykolog om direkte
oppgjør, jf. folketrygdloven § 22–2 andre ledd. Stønaden utbetales da direkte til psykologen, som ikke kan kreve av
medlemmet den delen av honoraret som trygden dekker.
24. juni Nr. 859 2014 1356 Norsk Lovtidend
§ 7. Hvis medlemmet på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte fram på behandlingsstedet, dekker det regionale
helseforetaket reiseutgiftene for psykologen etter lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2–1a første
ledd nr. 6.
Folketrygden yter reisetillegg i samsvar med reglene og takstene i kapittel II. Reisetillegg utbetales direkte til
psykologen mot innsending av spesifisert regning.
Kapittel II. Takster
Takstene omfatter nødvendig for- og etterarbeid, journalføring etc. Når det gjelder takstene 10 og 21–25, angir
tidsangivelsen den tiden pasienten er til stede ved undersøkelsen/behandlingen. Takstene kan ikke utløses for
undersøkelse eller behandling utført av hjelpepersonell.
Det godtgjøres bare for én konsultasjon per dag. Ved kombinasjon av individuell behandling og enten
gruppebehandling eller psykoterapeutisk familiearbeid på samme dag, kan to konsultasjoner godtas.
Forkortelser:
Hon. – står for honorar, og angir takstbeløpet i kroner.
Ref. – står for refusjonsandel.
Egen. – står for egenandel.
Merk. – står for merknad.
Rep. – står for repetisjon.
Repetisjoner:
0 – betyr at taksten ikke kan repeteres i samme konsultasjon.
Rep. – betyr at taksten kan repeteres flere ganger i samme konsultasjon. Står det i stedet et tall, kan taksten repeteres
dette antall ganger i samme konsultasjon.
Ugyldig takstkombinasjon – betyr at taksten ikke kan kombineres med de opplistede takstene i samme konsultasjon.
Takster fra 1. juli 2014
A. Utredende samtaler hos psykolog
B. Undersøkelse hos psykolog
C. Behandling hos psykolog
D. Øvrige takster
E. Undersøkelse eller behandling i pasientens hjem – reisetillegg
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
A. Utredende samtaler hos psykolog
10a Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 1 time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 11–19, 27,
40, 51, 52.
575 255 320 A1 0
10b Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 11–19, 27,
40, 51, 52.
365 45 320 A1 0
10c Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 2 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 11–19, 27,
40, 51, 52.
1105 465 640 A1 0
10d Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 3 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 11–19, 27,
40, 51, 52.
1582 622 960 A1 0
10e Tillegg for behandling av akutt psykisk krise pr. gang
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10a–d og f, 11–
19, 23a–f, 26, 27, 40, 51, 52.
340 340 0 A1 0
10f Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 1 ½
time.
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 11–19, 27,
40, 51, 52.
855 376 479 A1 0
Merknad A1
Det er et vilkår at det foreligger henvisning fra lege eller barnevernsadministrasjonens leder. Stønad ytes likevel
for inntil tre undersøkelser eller samtaler uten forutgående henvisning. Taksten kan utløses også der utredende
undersøkelse/samtale er nødvendig i det videre behandlingsopplegget.
Takst 10a–d og f kan også benyttes ved behandling av akutte kriser. Taksten er da ment for førstegangsbehandling
i en særlig akutt situasjon som forårsaker store påkjenninger. Stønad ytes etter honorartakster for inntil tre
behandlinger. Det ytes i tillegg stønad etter takst 10e. Takst 10e kan maksimalt utløses tre ganger ved akutt krise.
24. juni Nr. 859 2014 1357 Norsk Lovtidend
Taksten kan ikke brukes ved senere oppfølging etter den akutte fasen. For at taksten skal utløses på nytt, må det oppstå
en ny akutt krise.
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
B. Undersøkelse hos psykolog
11 Intelligensvurdering/evnevurdering
Ugyldig takstkombinasjon: 23, 24, 31, 32, 33.
1017 1017 0 B1, B2 0
12 Spesielle funksjonsundersøkelser
Ugyldig takstkombinasjon: 23, 24, 31, 32, 33, 40.
434 434 0 B1, B3 Rep.
13 Miljøvurdering
Ugyldig takstkombinasjon: 23, 24, 31, 32, 33, 40.
642 642 0 B1, B4 0
18 Personlighetsvurdering
Ugyldig takstkombinasjon: 23, 24, 31, 32, 33.
1315 1315 0 B1, B5 0
19 Nevropsykologisk undersøkelse
Ugyldig takstkombinasjon: 23, 24, 31, 32, 33.
1537 1537 0 B1, B6 0
Merknad B1
En av undersøkelsestakstene kan benyttes én gang ved utredende samtale uten henvisning fra lege.
Takstene kan ikke utløses ved utelukkende å bruke informasjon som er innhentet ved bruk av tester som inngår i
andre undersøkelser. Det forutsettes at det settes av egen tid til direkte pasientkontakt for innhenting av informasjon.
Psykologen kan ikke utløse 10-takster eller 20-takster for tid medgått til informasjonsinnhenting til bruk i
undersøkelser som utløser takstene 11–19.
Bruk av takstene 11–19 for testing utført av hjelpepersonell forutsetter at psykologen benytter tid på å tolke dataene.
Psykologen må være tilgjengelig for råd og veiledning. Det er en forutsetning at psykologen har vurdert pasienten og
gitt hjelpepersonellet instruksjon om hvilke undersøkelser som skal foretas. Hjelpepersonell kan bare foreta testing og
scoring på psykologens faste kontor, jf. driftstilskuddsavtalen, ved bruk av takstene.
Merknad B2
Det er det samlede arbeidet med intelligens-/evnevurderingen som honoreres, uavhengig av hvilke
kartleggingsmetoder som benyttes, eller om det benyttes flere kartleggingsmetoder.
Taksten kan benyttes inntil to ganger per kalenderår.
Merknad B3
Taksten gjelder kartlegging av enkeltfunksjoner og kan kun utløses én gang per funksjon som utredes, uavhengig
av om det benyttes flere kartleggingsverktøy.
Taksten kan benyttes inntil fire ganger per kalenderår. Dersom det i særskilte tilfeller er behov for ytterligere bruk
av taksten, må dette begrunnes på regningen.
Merknad B4
Taksten kan benyttes inntil fire ganger per kalenderår.
Merknad B5
Det er det samlede arbeidet med personlighetsvurderingen som honoreres, uavhengig av om det benyttes en eller
flere kartleggingsmetoder eller tester.
Taksten kan benyttes inntil tre ganger per kalenderår.
Merknad B6
For å kunne utløse taksten må det foreligge mistanke om nevropsykologisk/kortikal funksjonssvikt og/eller
hjerneskade.
Taksten kan benyttes inntil to ganger per kalenderår.
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
C. Behandling hos psykolog
21a Psykoterapi av barn, minst 1 time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
685 685 0 C1 0
21b Psykoterapi av barn, minst ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
345 345 0 C1 0
21c Psykoterapi av barn, minst 2 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
1365 1365 0 C1 0
24. juni Nr. 859 2014 1358 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
C. Behandling hos psykolog
21d Psykoterapi av barn, minst 3 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
2050 2050 0 C1 0
21e Psykoterapi av barn, minst 1 ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
1025 1025 0 C1 0
21f Psykoterapi av barn, minst 2 ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
1705 1705 0 C1 0
21g Psykoterapi av barn, kun foresatte til stede, minst 1 time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
685 685 0 C1, C5 0
21h Psykoterapi av barn, kun foresatte til stede, minst 1,5
time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
1025 1025 0 C1, C5 0
21i Psykoterapi av barn, kun foresatte til stede, minst 2 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
1365 1365 0 C1, C5 0
22a Psykoterapi, minst 1 time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
496 176 320 C2 0
22b Psykoterapi, minst ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
348 28 320 C2 0
22c Psykoterapi, minst 2 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
983 343 640 0
22d Psykoterapi, minst 3 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
1476 516 960 0
22e Psykoterapi, minst 1 ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
734 255 479 0
22f Psykoterapi, minst 2 ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
1224 425 799 0
23a Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 1 time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 27, 40, 51,
52.
676 356 320 C3 0
23b Psykoterapeutisk familiearbeid, minst ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 27, 40, 51,
52.
379 59 320 C3 0
23c Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 2 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 27, 40, 51,
52.
1283 643 640 C3 0
23d Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 3 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 27, 40, 51,
52.
1908 948 960 C3 0
23e Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 1 ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 27, 40, 51,
52.
970 491 479 C3 0
23f Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 2 ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 27, 40, 51,
52.
1596 797 799 C3 0
24a Gruppeterapi, minst 2 timer, inntil 8 deltakere
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24b, 40.
105 105 0 0
24b Tillegg pr. deltaker
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24a, 40.
320 0 320 7
24. juni Nr. 859 2014 1359 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
C. Behandling hos psykolog
24c Gruppeterapi, minst 3 timer, inntil 8 deltakere
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24d, 40.
191 191 0 0
24d Tillegg pr. deltaker
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24c, 40.
479 0 479 7
25a Nevropsykologisk behandling, minst 1 time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
556 236 320 C4 0
25b Nevropsykologisk behandling, minst ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
359 39 320 C4 0
25c Nevropsykologisk behandling, minst 2 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
1065 425 640 C4 0
25d Nevropsykologisk behandling, minst 3 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
1600 640 960 C4 0
25e Nevropsykologisk behandling, minst 1 ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
799 320 479 C4 0
25f Nevropsykologisk behandling, minst 2 ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
1330 531 799 C4 0
26 Psykologisk rådgivning til pasient pr. telefon, minst 15
min.
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e.
120 120 0 C6 0
27 Tillegg for de 6 første konsultasjonene for nyhenviste
pasienter.
Ugyldig takstkombinasjon: alle bortsett fra 10 a–d og f,
21 a–i, 22 a–f, 23 a–f og 25 a–f.
160 160 0 C7 0
Merknad C1
Taksten gjelder for behandling av barn under 18 år.
Merknad C2
Taksten kan benyttes ved terapeutisk arbeid pr. telefon eller pr. brev ved pågående behandlingsopplegg. Regningen
merkes «pr. tlf.» eller «pr. brev».
Merknad C3
For å kunne benytte taksten kreves minst to personers tilstedeværelse i tillegg til psykologen. Takst 23a–f kan også
benyttes ved behandling av akutt psykisk krise. Taksten er da hovedsakelig ment for førstegangsbehandling i en særlig
akutt situasjon som forårsaker store påkjenninger. Stønad ytes etter honorartakster for inntil tre behandlinger. Det ytes
i tillegg stønad etter takst 10e.
Merknad C4
For å kunne benytte taksten må det foreligge påvist nevropsykologisk/kortikal funksjonsavvik og/eller hjerneskade.
Merknad C5
Taksten kan benyttes når kun foresatte er til stede, og formålet med kontakten er klart terapeutisk i forhold til
behandling av barnet.
Merknad C6
Det må foreligge henvisning fra lege.
Taksten omfatter ikke timebestillinger, avbestillinger og enkle forespørsler. Det forutsettes et psykologfaglig
arbeid.
Merknad C7
Taksten kan utløses for de seks første konsultasjonene av nyhenviste pasienter. Taksten kan utløses på nytt dersom
pasienten henvises på nytt og det har vært et opphold i behandlingen på minimum seks måneder.
24. juni Nr. 859 2014 1360 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
D. Øvrige takster
31 a Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på
det videre behandlingsopplegg (minst 1 time)
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
600 600 0 D1, D2 0
31b Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på
det videre behandlingsopplegg (minst ½ time)
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
300 300 0 D1, D2 0
31c Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på
det videre behandlingsopplegg (minst 2 timer)
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
1200 1200 0 D1 0
31d Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på
det videre behandlingsopplegg (minst 3 timer)
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
1800 1800 0 D1 0
31e Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på
det videre behandlingsopplegg (minst 1 ½ time)
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
900 900 0 D1 0
31f Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på
det videre behandlingsopplegg (minst 2 ½ time)
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
1500 1500 0 D1 0
32 Nødvendig samtale med pårørende eller foresatte ved
psykologisk undersøkelse og behandling
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 40.
525 525 0 0
33a Møtegodtgjørelse med reisetid når psykologen deltar i
samarbeid med helse-, skole- og/eller sosialfaglig
personell som ledd i et behandlingsopplegg for
enkeltpasienter, herunder i samarbeidsmøter i regi av
NAV. Beregnes for arbeid i inntil ½ time. Taksten dekker
også praksisutgifter. Taksten kan ikke benyttes i
forbindelse med samarbeid internt i tverrfaglige
medisinske sentre og lignende
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 33b.
590 590 0 D3 0
33b Senere pr. påbegynt halvtime
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 33a.
590 590 0 D3 Rep.
40 Tillegg for undersøkelse/behandling av døve, språksvake
og fremmedspråklige i de tilfeller det er nødvendig med
tolk. Taksten kan utløses en gang per dag per pasient
eller per gruppe.
Ugyldig takstkombinasjon: 12, 13, 31, 33.
220 220 0 0
Merknad D1
Taksten utløses for hver enkelt rådgivning, og ikke for samlet rådgivning. Det må framgå av regningen hvilken
instans/person som har mottatt rådgivning og tidspunktet for rådgivningen. Taksten kan også benyttes til annet arbeid
i forbindelse med innleggelse i institusjon. Taksten kan ikke utløses ved utarbeiding og oversending av epikrise til
henvisende instans.
Merknad D2
Taksten kan også benyttes ved rådgivning overfor behandlingsformidler, dvs. person som i sin stilling skal formidle
et behandlingsopplegg fastsatt av psykologen, for eksempel ansatt i barnehage, skole eller sosial institusjon.
Merknad D3
Taksten kan ikke benyttes som godtgjørelse for fast oppsatte samarbeidsmøter, med mindre det gjelder samarbeid
om konkrete pasienter. Taksten beregnes for den samlede møte-/reisetid, ikke pr. pasient. Hvilke instanser/personer
som har deltatt på møtet og tidspunktet for møtet må framgå av regningen.
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
E. Undersøkelse eller behandling i pasientens hjem –
reisetillegg
51 Ved undersøkelse eller behandling i pasientens hjem gis
det et tillegg til takstene.
Ugyldig takstkombinasjon: 24, 31, 32, 33
148 148 0 E1 0
24. juni Nr. 861 2014 1361 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
E. Undersøkelse eller behandling i pasientens hjem –
reisetillegg
52a I tillegg ytes det reisetillegg etter følgende satser:
Reise pr. km med bil, motorsykkel eller tog.
Ugyldig takstkombinasjon: 24, 31, 32, 33, 52b.
6 6 0 E1 Rep.
52b Reise med annet transportmiddel (herunder til fots) pr.
påbegynt halve time. Ved beregningen slås tiden for
fram- og tilbakereisen sammen.
Ugyldig takstkombinasjon: 24, 31, 32, 33, 52a.
158 158 0 E1 Rep.
Merknad E1:
Beregningsgrunnlaget for reisetillegget er antall tilbakelagte kilometer. Ved beregning av veglengden avrundes
samlet antall kilometer ved fram- og tilbakereisen til nærmeste antall hele kilometer.
Ved sykebesøk på landet i en avstand (tur) av mindre enn 1 kilometer fra psykologens kontor (bolig) ytes ikke
reisetillegg selv om befordringsmiddel er benyttet. Det samme gjelder – med unntak av hjemmebehandlingstillegget –
ved sykebesøk i byer og bymessig bebygde strøk, se § 5 i forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell
m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling.
Kapittel III. Tilskudd til fellesformål for psykologer
Folketrygden yter i perioden 1. juli 2014 til 30. juni 2015 1 704 000 kroner til Fond for videre- og etterutdanning
av psykologer i privat praksis.
Kapittel IV. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2014. Fra samme dato oppheves forskrift 24. juni 2013 nr. 753 om stønad til dekning
av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog.
24. juni Nr. 860 2014
Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 24. juni 2014 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) § 1–2. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 1–2–2 nytt annet punktum skal lyde:
For erstatnings- og regresskrav ved inntreden gjelder også lovens § 15–2.
§ 2–6–2 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Tollregionen skal kreve inn sakskostnader, erstatnings- og regresskrav ved inntreden tilkjent staten på toll- og
avgiftsområdet ved dom eller i avtale.
II
Forskriften trer i kraft straks, med virkning også for krav oppstått før dette.
24. juni Nr. 861 2014
Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, lagring, import og
eksport av oksesæd Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 24. juni 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og
mattrygghet mv. (matloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 4.1 nr. 7 (direktiv 2003/43/EF). Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 6. oktober 2003 nr. 1242 om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, lagring, import og eksport av
oksesæd gjøres følgende endring:
24. juni Nr. 864 2014 1362 Norsk Lovtidend
§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Den som eier eller driver en seminstasjon eller et sædlager skal holde Mattilsynet orientert om hvem som er
stasjonsveterinæren ved virksomheten.
II
Endringen trer i kraft straks.
24. juni Nr. 862 2014
Forskrift om gjennomføring av kommisjonsbeslutning 2012/462/EU om endring av vedtak
2002/731/EF, 2002/732/EF, 2002/733/EF, 2002/735/EF og 2006/66/EF og om oppheving av vedtak
2002/730/EF om tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 24. juni 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4, § 5, § 6 og § 16 og forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet
(samtrafikkforskriften) § 3 sjette ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37ab, 37af, 37aca, 37ad og 37ga (beslutning 2012/462/EU). Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
§ 1. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37ab, 37af, 37aca, 37ad og 37ga (kommisjonsbeslutning 2012/462/EU om endring
av vedtak 2002/731/EF, 2002/732/EF, 2002/733/EF, 2002/735/EF og 2006/66/EF og om oppheving av vedtak
2002/730/EF om tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne) gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som
følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2. Forskriften trer i kraft 1. juli 2014.
Beslutning 2012/462/EU
For å lese beslutning 2012/462/EU se her:
24. juni Nr. 863 2014
Forskrift om gjennomføring av kommisjonsbeslutning 2012/463/EU om endring av vedtak
2006/679/EF og 2006/860/EF om tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 24. juni 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei,
tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4, § 5, § 6 og § 16 og forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) § 3 sjette ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37ia (beslutning 2012/463/EU). Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
§ 1. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37ia (kommisjonsbeslutning 2012/463/EU om endring av vedtak 2006/679/EF og
2006/860/EF om tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne) gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som
følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 2. Forskriften trer i kraft 1. juli 2014.
Beslutning 2012/463/EU
For å lese beslutning 2012/463/EU se her:
24. juni Nr. 864 2014
Forskrift om gjennomføring av kommisjonsbeslutning 2012/464/EU om endring av vedtak
2006/861/EF, 2008/163/EF, 2008/164/EF, 2008/217/EF, 2008/231/EF, 2008/232/EF, og 2008/284/EF
samt beslutning 2011/229/EU, 2011/274/EU, 2011/275/EU, 2011/291/EU og 2011/314/EU om tekniske
spesifikasjoner for samtrafikkevne Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 24. juni 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei,
tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4, § 5, § 6 og § 16 og forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) § 3 sjette ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37ac, 37ag, 37ah, 37dg, 37dh, 37g, 37k, 37m, 37db, 37di og 37dl (beslutning 2012/464/EU).
Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
§ 1. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37ac, 37ag, 37ah, 37dg, 37dh, 37g, 37k, 37m, 37db, 37di og 37dl
(kommisjonsbeslutning 2012/464/EU) om endring av vedtak 2006/861/EF, 2008/163/EF, 2008/164/EF,2008/217/EF,
2008/231/EF,2008/232/EF og 2008/284/EF samt beslutning 2011/229/EU,2011/274/EU, 2011/275/EU, 2011/291/EU
og 2011/314/EU om tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som
følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
26. juni Nr. 866 2014 1363 Norsk Lovtidend
§ 2. Forskriften trer i kraft 1. juli 2014.
Beslutning 2012/464/EU
For å lese beslutning 2012/464/EU se her:
25. juni Nr. 865 2014
Forskrift om aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 25. juni 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
§ 10–6 og § 10–7. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften omfatter medlemmer som fyller vilkårene i folketrygdloven § 10–6 Stønad til bedring av
funksjonsevnen i dagliglivet.
§ 2. Aktivitetshjelpemidler – definisjon
Til et medlem over 26 år kan det gis stønad til aktivitetshjelpemidler.
Med aktivitetshjelpemiddel menes et hjelpemiddel, herunder ortopediske hjelpemidler, som er spesielt utviklet for
at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Det kan gis stønad til å bedrive aktivitet alene
eller sammen med andre.
Det gis ikke stønad til hobbyaktiviteter eller til hjelpemidler som omfattes av forskrift 15. april 1997 nr. 318 om
stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner
på arbeidsplassen § 2 tredje ledd, første punktum. Det gis ikke stønad til vanlig sportsutstyr og konkurranseutstyr.
Ved stønad til ortopediske aktivitetshjelpemidler gjelder forskrift 18. april 1997 nr. 336 om stønad til dekning av
utgifter til ortopediske hjelpemidler, brystprotese, ansiktsdefektsprotese, øyeprotese og parykk § 3 og § 4 tilsvarende.
§ 3. Utlånsordning
Aktivitetshjelpemidler lånes ut gjennom hjelpemiddelsentralen. Hjelpemidlet er folketrygdens eiendom og skal
leveres tilbake når det ikke lenger er i bruk.
Ortopediske aktivitetshjelpemidler blir medlemmets eiendom.
Utgifter til innkjøp og reparasjon dekkes av folketrygden innenfor en årlig budsjettramme fastsatt av Stortinget.
§ 4. Egenandel
Medlemmet skal betale egenandel med 10 prosent av kjøpesummen for hjelpemidlet. Egenandelen skal maksimalt
tilsvare 4000 kroner per hjelpemiddel.
§ 5. Spesialtilpasning av ordinært utstyr
Folketrygden dekker fullt ut utgifter til spesialtilpasning av ordinært utstyr.
§ 6. Klageadgang
Vedtak etter folketrygdloven kan påklages til NAV Klageinstans og videre ankes inn for Trygderetten.
Avslag som skyldes manglende budsjettmidler, vil ikke kunne påklages.
§ 7. Annen lovgivning
Retten til ytelser etter denne forskriften faller bort i den utstrekning ytelsene kommer inn under ansvarsområdet til
annen lovgivning, jf. folketrygdloven § 10–8.
§ 8. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2014.
26. juni Nr. 866 2014
Delvis ikrafttredelse av lov 20. juni 2014 nr. 29 om endringer i børsloven og verdipapirhandelloven
mv. Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 26. juni 2014 med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 29 om endringer i børsloven og verdipapirhandelloven del XIX, jf. delegeringsvedtak 20. juni 2014 nr. 784. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
Bestemmelser i lov 20. juni 2014 nr. 29 om endringer i lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven)
og lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) del XIX som gjelder lovens del I til X, del XII til XIV, med
unntak av bestemmelsene i § 13–1 til § 13–6, § 14–3, § 15–1 og § 15–2, samt del XV til XVIII, trer i kraft 1. juli 2014.
9. mai Nr. 868 2014 1364 Norsk Lovtidend
26. juni Nr. 867 2014
Ikrafttredelse av lov 20. juni 2014 nr. 30 om kredittvurderingsbyråer Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 26. juni 2014 med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 30 om kredittvurderingsbyråer § 3, jf.
delegeringsvedtak 20. juni 2014 nr. 784. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.
Lov 20. juni 2014 nr. 30 om kredittvurderingsbyråer trer i kraft 1. januar 2015.
9. mai Nr. 868 2014
Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold 9. mai 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3 og § 3–9. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.
Kapittel I. Innledende bestemmelser
§ 1. Virkeområde og øvrig regelverk
Forskriften gjelder alle doktorgradsutdanninger ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
I tillegg til forskriften skal det inngås ph.d.-avtale med hver enkelt ph.d.-kandidat, samt med ekstern institusjon der
hvor dette er aktuelt. Ph.d.-avtalene skal være utformet med utgangspunkt i høyskolens felles mal.
Ph.d.-utdanningene skal inngå i høyskolens kvalitetssystem.
§ 2. Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen
Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i
samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig
skikk og forskningsetiske standarder.
Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse formulert i tråd med det nasjonale
kvalifikasjonsrammeverket.
Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30
studiepoengs omfang.
Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid eller kombinert forsknings- og
utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.
§ 3. Ansvaret for ph.d-utdanningen
Høyskolens styre har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen.
Hver ph.d.-utdanning skal ha et programstyre oppnevnt av rette fakultets dekan. Programstyret har ansvaret for den
faglige gjennomføringen av ph.d.-utdanningen. Prorektor for forskning skal ha møterett i hvert programstyre, samt
holdes løpende orientert om dets arbeid. Programstyret bør dessuten ha et eller flere medlemmer fra utenlandsk
universitet eller høyskole.
Kapittel II. Opptak
§ 4. Vilkår for opptak
For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en femårig mastergrad, jamfør beskrivelsene i
kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Høyskolen kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig
utdanning som grunnlag for opptak.
Høyskolen kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelig og i tråd med
høyskolens rekrutteringspolitikk og faglige profil. Høyskolen kan dessuten stille krav til en søkers språklige
ferdigheter, og kreve fremlagt bestått anerkjent språktest som grunnlag for søknaden.
Ph.d.-utdanningen er en organisert forskerutdanning, og kandidaten skal normalt tilbringe ett (1) årsverk ved
Høgskolen i Buskerud og Vestfold (residensplikt). Residensplikten kan fordeles over to–tre perioder. Residensplikten
kan reduseres dersom det kan dokumenteres at kandidaten er i et aktivt forskningsmiljø, og at de faglige krav til
veiledning blir ivaretatt.
Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det
forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med
forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, skal søkeren avvises
§ 5. Søknaden
Søknaden skal inneholde:
– Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket, samt de nødvendige språkkunnskaper
på den enkelte utdanning.
– Prosjektbeskrivelse som i det minste bør omfatte:
– foreløpig beskrivelse av prosjektet
– fremdriftsplan
– finansieringsplan
9. mai Nr. 868 2014 1365 Norsk Lovtidend
– dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser
– faglig formidling
– opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter.
– Plan for opplæringsdelen, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med
kvalifikasjonsrammeverket og eventuelle planer om opphold ved annen institusjon.
– Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø.
– Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan
avklares.
Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre
myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og
legges ved søknaden.
Høyskolen fastsetter søknadsskjema og kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon.
Kandidat og hovedveileder skal raskest mulig og senest innen tre (3) måneder etter opptak sammen gå igjennom
prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema,
problemstillinger samt valg av teori og metode. Programstyret kan utsette denne gjennomgangen til passende tidspunkt
basert på innholdet i det enkelte program.
§ 6. Infrastruktur
Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelse
av hva som er nødvendig infrastruktur for gjennomføring fattes i opptaksvedtaket.
For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom høyskolen og ekstern part i
forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt.
§ 7. Opptaksvedtak
Vedtak om opptak fattes av det enkelte programstyre basert på en samlet vurdering av søknaden. Det enkelte
programstyre kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger
opptakskapasiteten.
I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden
plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering.
Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt sett i forhold
til kandidatens finansieringsgrunnlag.
Opptak skal nektes dersom:
– avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen;
– de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at høyskolen ikke bør medvirke i prosjektet;
– søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at
vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen.
Programstyret kan gi betinget opptak også dersom enkelte vilkår for opptak på opptakstidspunktet ikke er oppfylt.
Programstyret skal i slikt vedtak gi søker en tidsfrist som ikke er lenger enn tre (3) måneder for å oppfylle de manglende
vilkår.
§ 8. Ph.d.-avtalen
Opptak til høyskolens ph.d.-utdanning formaliseres ved at det inngås skriftlig avtale mellom ph.d.-kandidat,
veileder(e) og høyskolen. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i studiet og skal sikre at kandidaten deltar
regelmessig i et aktivt forskermiljø, og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid.
Høyskolen utarbeider mal for avtale, som skal benyttes ved avtaleinngåelse. Avtaleinngåelse skal skje ved oppstart,
eller senest tre uker etter.
For ph.d.-kandidater med finansiering eller tilsetting ved en ekstern part, skal det inngås egen avtale mellom
kandidaten, høyskolen og den eksterne part.
I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må høyskolens retningslinjer for
slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med ph.d.-
avtalen.
§ 9. Avtaleperiode
Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier. Fakultetet kan gi bestemmelser om maksimaltid for
gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden
tilsvarende.
Høyskolen kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan programstyret sette
ytterligere betingelser.
Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-
kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til høyskolens infrastruktur. Kandidaten kan
likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden.
9. mai Nr. 868 2014 1366 Norsk Lovtidend
§ 10. Avslutning før avtalt tid
Kandidaten og programstyret kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-
utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering,
rettigheter til resultater mv. skal ordnes.
Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal
kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.
Høyskolen kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid. Slik avslutning kan besluttes hvis ett
eller flere av følgende forhold foreligger:
– Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over.
– Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt,
herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport.
– Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten
vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen
skyldes forhold som kandidaten selv rår over.
– Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, herunder fusk som rammes av reglene i
lov om universiteter og høyskoler, § 4–7.
– Opptreden fra en kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom høyskolen og kandidat under
gjennomføringen, herunder straffbare forhold.
Vedtak om tvungen avslutning fattes av høyskolens klagenemnd, etter innstilling fra programstyret.
Ph.d.-kandidater kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold,
jf. lov om statens tjenestemenn § 9 og § 10, eller avskjediges i henhold til § 15.
Kapittel III. Gjennomføring
§ 11. Veiledning
Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Høyskolen og veilederne skal sammen
sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.
§ 12. Oppnevning av veiledere
Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør
være oppnevnt på opptakstidspunktet.
Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Dersom høyskolen oppnevner ekstern
hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra den gradsgivende institusjon.
Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med
hovedveileder.
Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel «Om ugildhet» (§ 6 til § 10) gjelder for veilederne.
Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én
av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra og/eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater.
Ph.d.-kandidat og veileder kan be programstyret om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke
fratre før ny veileder er oppnevnt. Oppnevning av ny veileder skal skje innen rimelig tid. Fakultetet har ansvaret for
straks å utpeke ny(e) veileder(e) ved langvarig sykdom, permisjon e.l.
Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og
avgjørelse ved høyskolen dersom dette er inngått i ph.d.-avtalen.
§ 13. Veiledningens innhold
Kandidaten skal ha jevnlig kontakt med sin(e) veileder(e) og skal inngå i et aktivt forskningsmiljø.
Veileder skal gi råd og oppfølging av kandidaten i tråd med retningslinjer for dette fastsatt av Universitets- og
høyskolerådet.
§ 14. Opplæringsdelens formål, innhold og omfang
Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme.
Høyskolen har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå
og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et forskningsarbeid, trening i faglig formidling og
innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode.
Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak.
Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato.
Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i lov om universiteter og
høyskoler § 3–5 første ledd.
§ 15. Kandidatens rettigheter ved permisjon
Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge
eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden.
9. mai Nr. 868 2014 1367 Norsk Lovtidend
§ 16. Rapportering
Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering til programstyret om kandidatens arbeid og
progresjon. Programstyret fastsetter rapporteringens hyppighet og innhold etter individuell vurdering. Veiledere som
unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.
Høyskolen kan ved behov kreve særskilt rapportering.
§ 17. Midtveisevaluering
En midtveisevaluering av ph.d.-arbeidet skal finne sted, normalt i tredje eller fjerde semester. Kandidaten skal
presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer som er oppnevnt av programstyret.
Evalueringsgruppen skal ta stilling til ph.d.-arbeidets faglige status og fremdrift, og skal gi tilbakemelding til både
kandidaten, veilederen og programstyret.
Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved forskningsarbeidet, skal det iverksettes tiltak
for å korrigere situasjonen.
§ 18. Krav til Ph.d.-avhandlingen
Avhandlingen skal være et selvstendig forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller
internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.
Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres
eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling.
Kandidaten plikter å lagre forskningsdata i henhold til høyskolens retningslinjer og på høyskolens forskningsserver.
Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere vitenskapelige arbeider. Dersom
avhandlingen består av flere arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.
Avhandlingens hovedkomponent kan bestå av et nytt produkt eller en systematisert materialsamling eller ha en
annen fremstillingsform (for eksempel lyd, bilde, video, elektroniske fremstillingsformer) der dens teoretiske og
metodiske grunnlag ikke fremgår av produktet selv. I slike tilfeller skal avhandlingen, i tillegg til å fremstille selve
produktet, ha en tilleggsdel. Tilleggsdelen skal være en skriftlig redegjørelse for problemstilling, valg av teori og
metode og vurdering av resultatet i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet.
Høyskolen bestemmer om en avhandling som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse
dersom de individuelle bidragene kan identifiseres.
Dersom avhandlingen eller deler av den er blitt til i samarbeid med andre forfattere eller samarbeidspartnere, skal
ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til
internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være
førsteforfatter på minst halvparten av artiklene.
I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere eller samarbeidspartnere, skal det følge en underskrevet
erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid.
Fakultetet bestemmer hvilke språk som kan benyttes i en avhandling.
§ 19. Arbeider som ikke godtas
Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader,
kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere
sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for
arbeid med ph.d.-prosjektet.
Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er
eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Programstyret kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold
tilsier det.
Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested.
§ 20. Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse
Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må reguleres i avtale. Arbeidsgiverhøyskolens til
enhver tid gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved
høyskolen har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet.
For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom høyskolen,
ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver.
For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom høyskolen og
ph.d.-kandidaten.
Kapittel IV. Fullføring
§ 21. Grunnlag for bedømmelse
Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av følgende obligatoriske godkjente deler:
– vitenskapelig avhandling
– gjennomført opplæringsdel, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
– doktorgradsprøve bestående av
– prøveforelesning over oppgitt emne
– offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).
9. mai Nr. 868 2014 1368 Norsk Lovtidend
§ 22. Tidsbruk fra innlevering til disputas
Høyskolen må bestrebe at tiden fra innlevering til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn fem
(5) måneder fra innlevering til disputas.
Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig instans ved høyskolen oppmerksom på at innlevering er nært
forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.
§ 23. Innlevering av avhandlingen
Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent.
Som vedlegg til søknaden skal følge:
– Avhandlingen i godkjent format og i henhold til høyskolens bestemmelser i den form og det antall eksemplarer
høyskolen har bestemt.
– Dokumentasjon av nødvendige tillatelser.
– Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd.
– Erklæring om ph.d.-arbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang.
– Erklæring om at ph.d.-arbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon.
Fakultetet kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at
avhandlingen ikke holde høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité.
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas.
§ 24. Behandling av søknaden
Programstyret behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 23 skal avvises.
§ 25. Oppnevning av bedømmelseskomité
Når programstyret har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevner det en sakkyndig komité på minst
tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for
komiteens medlemmer. Komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt.
Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at:
– begge kjønn er representert
– minst ett av medlemmene er uten tilknytning til høyskolen
– minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved norske institusjoner
– minst ett av medlemmene er fast ansatt ved høyskolen
– alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse
– flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer.
Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.
Høyskolen fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den
samlet dekker avhandlingens fagfelt. Programstyret utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til
komiteens medlemmer. Den av komiteens medlemmer som er fast ansatt ved høyskolen er komiteens administrator.
Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen
eller administrere den.
Programstyret kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.
Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige
merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.
§ 26. Innhenting av supplerende opplysninger
Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende
tilleggsinformasjon.
Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.
§ 27. Omarbeiding av innlevert avhandling
Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, anbefale at
programstyret gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret
oversikt over hva kandidaten må omarbeide i skriftlig form.
Tillater programstyret en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som
normalt ikke skal være lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens
endelige innstilling. Vedtak etter denne bestemmelsen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten.
Dersom komiteen finner at omfattende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige
for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen.
§ 28. Bedømmelseskomiteens innstilling
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling
og eventuelle dissenser skal begrunnes.
Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har mottatt
avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt.
9. mai Nr. 868 2014 1369 Norsk Lovtidend
Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes programstyret som forelegger denne for ph.d.-kandidaten.
Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke
ønsker å fremme merknader, skal programstyret snarest underrettes skriftlig om dette.
§ 29. Retting av formelle feil i avhandlingen
Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-
graden.
Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal
vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres
inn senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje én gang.
§ 30. Høyskolens behandling av bedømmelseskomiteens innstilling
Programstyret fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.- avhandlingen er verdig
til å forsvares.
Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og programstyret finner å legge den enstemmige innstillingen til
grunn for sitt vedtak, fatter programstyret selv vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen.
Dersom programstyret finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal
legges til grunn, skal programstyret selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye
sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal
forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.
Programstyret fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.
Dersom komiteen avgir delt innstilling og programstyret finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak,
fatter programstyret vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og
programstyret vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan programstyret søke nærmere
avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om
avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning
til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige
komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges.
Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.
§ 31. Ny innlevering
En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6)
måneder etter at høyskolen har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.
Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet
verdig til å forsvares.
§ 32. Offentliggjøring av avhandlingen
Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til høyskolen i
godkjent format og i henhold til høyskolens bestemmelser.
Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen
hverken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk.
Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig.
§ 33. Offentliggjøring
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres
tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens
foreløpige kommentarer.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd
avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at høyskolen og eventuelt ekstern part
som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering.
Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner.
Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og
vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi
også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.
§ 34. Prøveforelesning
Etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse, skal ph.d.-kandidaten forelese. Prøveforelesningen er en
selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å
tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.
Tittel for prøveforelesning kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti (10) arbeidsdager før forelesningen. Emnet for
forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen.
Dersom man velger å avholde prøveforelesningen i forbindelse med disputas, oppgir bedømmelseskomiteen tema
for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen. Dersom de to prøvene bedømmes separat, oppnevner
9. mai Nr. 868 2014 1370 Norsk Lovtidend
programstyret en egen komité for dette som fastsetter tema for prøveforelesningen. Minst ett av
bedømmelseskomiteens medlemmer skal da oppnevnes i forelesningskomiteen.
Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket, med mindre fakultetet godkjenner et annet språk.
Bedømmelseskomiteen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom
prøveforelesningen anbefales ikke bestått.
Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.
§ 35. Disputas
Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og innen to
(2) måneder etter at programstyret har funnet avhandlingen verdig til å forsvares. Tid og sted for det offentlige forsvaret
skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes. Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen,
bedømmer også det offentlige forsvaret.
Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre fakultetet, etter forslag fra bedømmelseskomiteen,
godkjenner et annet språk.
Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og
utpekes av programstyret.
Disputasen ledes av den fakultetet bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør rede for innlevering og bedømmelse
av avhandlingen, og for prøveforelesningen. Deretter redegjør doktoranden for hensikten med, og resultater av, den
vitenskapelige undersøkelsen.
Førsteopponenten innleder opposisjonen andreopponenten avslutter opposisjonen. Fakultetet kan eventuelt
fastsette en annen oppgavefordeling mellom opponentene og mellom doktoranden og førsteopponenten. Etter at begge
opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. En av
opponentene avslutter opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen (jf. UHRs anbefalte bestemmelser for
evaluering av norske doktorgrader).
Etter prøveforelesningen og disputasen sender bedømmelseskomiteen innstilling til programstyret der den gjør rede
for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal inneholde:
a. komiteens vurdering av avhandlingen
b. komiteens vurdering av prøveforelesningen
c. komiteens vurdering av forsvaret av avhandlingen i en offentlig disputas komiteens vurdering av avhandlingens
nivå i internasjonal sammenheng.
Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal særlig grundig
begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent.
§ 36. Godkjenning av doktorgradsprøve
Programstyret fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens
innstilling.
Dersom programstyret ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny
prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk.
Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som
den opprinnelige, dersom ikke programstyret har bestemt noe annet.
Dersom programstyret ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang.
Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den
opprinnelige.
§ 37. Kreering og vitnemål
På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent,
kreeres kandidaten til philosophiae doctor.
Vitnemål utstedes av høyskolen. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har
deltatt i. Høyskolen fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet.
§ 38. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)
Høyskolen skal utstede vedlegg til doktorgradsdiplomet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma
Supplement.
Kapittel V. Klage, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
§ 39. Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om
godkjenning av elementer i opplæringsdelen
Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i
opplæringsdelen, kan påklages etter reglene i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker
Begrunnet klage på vedtak som i første ledd fremsettes skriftlig for klagenemnda ved Høgskolen i Buskerud og
Vestfold. Programstyrets innstilling skal følge klagen som saksfremlegg for klagenemnda.
20. juni Nr. 869 2014 1371 Norsk Lovtidend
§ 40. Klage over eksamen i opplæringsdelen
Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter lov om universiteter og høyskoler § 5–2 og
§ 5–3. Behandling av mistanke om fusk eller forsøk på fusk følger bestemmelsene i forskrift om opptak, studier og
eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold og dens utfyllende bestemmelser.
§ 41. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar
Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller
forsvar kan påklages etter reglene i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.
Klage på vedtak som i første ledd fremsettes skriftlig for klagenemnda ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Programstyrets innstilling skal følge klagen som saksfremlegg for klagenemnda. Klagenemnda skal prøve alle sider
ved saken. Dersom nemnda finner det nødvendig for sakens opplysning, skal det oppnevnes enkeltpersoner eller et
utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny
eller supplerende sakkyndig vurdering.
§ 42. Fellesgrader og cotutelle-avtaler
Høyskolen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av
avtale om fellesgrader eller cotutelle-avtaler. Dersom slik avtale medfører at en eller flere bestemmelser i denne
forskrift må fravikes, skal avtale fremlegges høyskoledirektør for endelig godkjenning. Fellesgrader skal normalt bare
inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom høyskolen og minst en av de andre
konsortiedeltakere.
Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak,
veiledning, gradstildeling og annet. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom
konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle
konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).
Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d-kandidater.
Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid.
Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas
med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.
§ 43. Utfyllende bestemmelser
Høyskoledirektør kan gi utfyllende bestemmelser på administrativt nivå til de enkelte bestemmelser i denne
forskrift.
Dekan kan gi utfyllende bestemmelser for det enkelte program til de enkelte bestemmelser i denne forskrift.
§ 44. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juni 2014. Samtidig oppheves forskrift 23. juni 2011 nr. 677 for graden philosophiae
doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Vestfold (HiVe) og forskrift 20. desember 2010 nr. 1870 for graden philosophiae doctor
(ph.d.) ved Høgskolen i Buskerud.
20. juni Nr. 869 2014
Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 20. juni 2014 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven) § 5–4 og § 5–6, jf. forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) § 4, § 5, § 6 og § 7. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 5–6–11 første ledd første punktum skal lyde:
Det skal ikke foretas forskuddstrekk i utbetalinger (refusjon) som kun dekker utgifter som arbeidstakeren har
pådratt seg i forbindelse med utførelse av arbeidet, når utgiftene dokumenteres med kvittering eller annet bilag som
tilfredsstiller kravene i forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring kapittel 5, og dokumentasjonen vedlegges
arbeidsgiverens regnskaper.
§ 5–6–11 første ledd femte punktum skal lyde:
Ved refusjon av bevertningsutgifter skal formålet med bevertningen fremgå, navnet på de personer som
bevertningen omfatter samt navnet på den virksomhet som personen representerer.
§ 5–6–11 første ledd nytt sjette punktum skal lyde:
Elektronisk dokumentasjon tilfredsstiller kravet til bilag når dokumentasjonen er utstedt i et filformat som ikke
enkelt lar seg redigere i allment kjent sluttbrukerverktøy for tekstbehandling, regneark, e-post mv. uten at endringen
fremgår direkte av dokumentasjonen.
24. juni Nr. 870 2014 1372 Norsk Lovtidend
§ 5–6–11 tredje ledd første punktum skal lyde:
For at utbetaling til dekning av reiseutgifter med tog ut over ordinær billettpris (for eksempel 1. klasse) eller fly
skal anses trekkfrie etter denne bestemmelsen, må utgiftene legitimeres ved togbillett eller kvittering eller annen
dokumentasjon fra reiseselskap.
§ 5–6–11 tredje ledd annet punktum skal lyde:
For billettløse reiser må utgiftene legitimeres ved en reisebeskrivelse fra reiseselskapet som gir opplysninger om
foretatte reiser, arbeidstakers navn, tid og sted for avreise og ankomst samt pris.
§ 5–6–11 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Dersom reiseselskapet ikke kan levere en reisebeskrivelse om foretatte reiser må det dokumenteres at utgiften er
pådratt for gjennomførte reiser eller bestilte reiser som er betalt ved bestilling.
§ 5–6–11 tredje ledd syvende punktum skal lyde:
I andre tilfelle må utgiftene dokumenteres ved underskrevet reiseregning fra arbeidstakeren, jf. § 5–6–12 tredje
ledd, som angir hvilket transportmiddel som er benyttet og billettpris på strekningen.
II
Endringene trer i kraft med virkning fra 1. juli 2014.
24. juni Nr. 870 2014
Forskrift om endring i forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved
statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale
helseforetak Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 24. juni 2014 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m.
(spesialisthelsetjenesteloven) § 2–1a fjerde ledd, § 4–1 annet ledd og § 5–5 nr. 1 og nr. 2, jf. lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m.
(helseforetaksloven) § 53 nr. 12, lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) § 5–1 siste ledd og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 6–2. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 19. desember 2007 nr. 1761 om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige
helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak gjøres følgende
endringer:
Kapittel 2.1 skal lyde:
2.1 Godkjente egenandeler
Følgende egenandeler er godkjente og inngår i egenandelstak 1, jf. forskrift 18. april 1997 nr. 334 gitt i medhold
av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 5–3:
Takstnummer Egenandel
201b Undersøkelse, behandling eller kontroll utført av relevant
legespesialist, psykologspesialist eller tannlegespesialist, eller som
er utført av leger, psykologer og tannleger uten eller under
spesialisering, spesialist i allmennmedisin, sykepleiere, jordmødre
og audiografer.
kr 320
202 Radiologisk undersøkelse og ultralydundersøkelse ved
billeddannende spesialavdelinger, samt nukleærmedisinske
billedundersøkelser.
kr 227
Merknad 2A Når godkjente egenandeler kan kreves
Egenandel kan kreves når pasienten har vært til undersøkelse, behandling eller kontroll hos lege eller annet
helsepersonell ved poliklinikken. Egenandel kan også avkreves når undersøkelsen, behandlingen eller kontrollen har
vært en ambulant kontakt når vilkårene for øvrig er oppfylt. Egenandel 201b kan kreves selv om det utførende
helsepersonellet ikke er godkjent spesialist.
Merknad 2B Hjelpefunksjon fra annen poliklinikk
Dersom en pasient mottar helsehjelp knyttet til samme sykdom/skade fra ulike poliklinikker på samme dag, kan
pasienten ikke avkreves mer enn én egenandel. Egenandel for røntgen-, ultralyd- og nukleærmedisinsk
bildeundersøkelse ved respektive spesialavdelinger kan likevel kreves.
24. juni Nr. 870 2014 1373 Norsk Lovtidend
Merknad 2C Forsinket konsultasjon
Dersom behandling/undersøkelse eller kontroll ved offentlig poliklinikk er forsinket med mer enn én time etter
avtalt tid, og pasienten ikke har fått varsel om forsinkelsen før oppmøte, er det ikke anledning til å kreve egenandel for
tjenesten. Pasienten skal bli informert om årsaken til forsinkelsen. Hvis mulig skal pasienten varsles om forsinkelse
før oppmøte.
Merknad 2D Egenandel ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker
Det skal ikke kreves egenandel for behandling ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker eller ved
ungdomspsykiatriske team, jf. forskriften § 3, pkt. 5.
Merknad 2E Egenandel ved voksenpsykiatrisk poliklinikk
Det kan kreves egenandel for undersøkelse, utredning og behandling ved voksenpsykiatrisk poliklinikk. Egenandel
kan kreves uansett behandlingens varighet og hvilket fagpersonell som yter behandlingen.
Det kan også kreves egenandel av pasienten ved gruppeterapi. Egenandel kan kreves av hver enkelt pasient. Taksten
stiller ikke krav om bestemte kvalifikasjoner for den som skal drive gruppeterapi (ut over de krav som stilles for at
poliklinikken skal være faglig godkjent av fylkeslegen).
Merknad 2F Egenandeler for grupperettet pasientopplæring og poliklinisk rehabilitering
Det kan kun kreves én egenandel per pasient per program innenfor grupperettet pasientopplæring, og for poliklinisk
rehabilitering. Det tverrfaglige programmet er definert som én helsehjelpsepisode, selv om programmet går over flere
dager.
Kapittel 2.2, Merknad 2F skal lyde:
Merknad 2F
For bestilt time som ikke benyttes, det vil si at pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før
avtalt tid, kan pasienten avkreves betaling som i beløp tilsvarer egenandel 201b. Pasienten skal informeres om plikten
til å betale ved uteblivelse. Slik betaling kan kreves av alle pasienter, også av pasienter som er fritatt fra betaling av
egenandel.
Takstnummer Pasientbet.
201c Pasientgebyr for manglende oppmøte/avbestilling kr 320
Kapittel 4 første ledd skal lyde:
(F.o.m. 1. juli 2014.)
I kapittel 4, under overskriften P Voksenpsykiatrisk poliklinikk, ruspoliklinikk skal tabellen lyde:
Takst
nr.
Tekst Ref. P.bet. Merkn.
Hovedtakster
P10 Inntak og førstegangskonsultasjon (pasient og/eller pårørende/foresatte
til stede)
389 P9, P10
P11 Per timeverk ansatte i godkjent fagstilling har utført poliklinisk arbeid 51 P9, P11
P12 Utredning eller behandling (pasient og foresatte/pårørende til stede) 119 P9, P12
P12a Utredning eller behandling (kun pasient til stede) 119 P9, P12
P12b Utredning eller behandling (kun foresatte/pårørende til stede) 119 P9, P12
P13 Oppfølgingsmøte med førstelinjetjenesten (møte/veiledning/konsultasjon
med førstelinjetjenesten om en eller flere navngitte pasienter)
100 P9, P13
P14 Oppfølgingssamtale per telefon med førstelinjetjenesten om navngitt
pasient. Telefonkonsultasjon med pasient
41 P9, P14
Tilleggstakster
P15 Tester (bruk av en eller flere nærmere angitte tester) 338 P9, P15
P16 Gruppe-/familiebehandling 408 P9, P16
I kapittel 4, under overskriften «R laboratorieundersøkelser og prøver» skal takst 701j lyde:
701j Måling av beinmineralinnhold – måling med DXA 68 R3b
Kapittel 4, underoverskrift S Radiologi skal lyde:
S Radiologi
For det samlede antall undersøkelser rekvisisjonen omfatter, kan det kreves én egenandel av pasienten, jf. takst
202.
24. juni Nr. 870 2014 1374 Norsk Lovtidend
1 Radiologi
Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk diagnostisk prosedyre eller intervensjon er knyttet én og bare én unik
refusjonssats (kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon for inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av
radiologiske prosedyrer» (NCRP). Der fremgår det også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i.
Det kan kreves refusjon for de diagnostiske undersøkelser som inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av
radiologiske prosedyrer» (NCRP). Det kan kreves refusjon for de intervensjonsprosedyrer som inngår i NCRP, og som
er plassert i en refusjonskategori. Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved statlige
helseinstitusjoner for detaljer, jf. merknad S1.
Et gyldig refusjonskrav må minst inneholde en kode for enten en diagnostisk undersøkelse eller en intervensjon,
jf. merknad S1.
Tabell S1: Refusjonskategorier og satser radiologi
Modalitet Refusjonskategori Kroner Merknad
Røntgen RG1 27 S1
Røntgen RG2 51 S1
Røntgen RG3 500 S1
Computer Tomografi CT1 175 S1
Computer Tomografi CT2 284 S1
Computer Tomografi CT3 491 S1
MR MR1 409 S1
MR MR2 464 S1
MR MR3 1 009 S1
Ultralyd UL1 28 S1
Ultralyd UL2 53 S1
Ultralyd UL3 97 S1
Intervensjon INT1 106 S1
Intervensjon INT2 144 S1
Intervensjon INT3 745 S1
Intervensjon INT4 1 969 S1
2 Nukleærmedisin
Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk nukleærmedisinsk prosedyre er knyttet én og bare én unik refusjonssats
(kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon for inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske
prosedyrer» (NCRP). Der fremgår det også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i. Et gyldig
refusjonskrav må i tillegg til en prosedyrekode alltid inneholde en tilleggskode for det radiofarmakum som benyttes.
Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved statlige helseinstitusjoner av for detaljer,
jf. merknad S1.
Tabell S2: Refusjonskategorier og satser for nukleærmedisin unntatt PET
Refusjonskategori Refusjon Merknad
NM 1 353 S1,S2
NM 2 510 S1,S2
NM 3 730 S1,S2
NM 4 828 S1,S2
NM 5 1 071 S1,S2
Tabell S3: Refusjonssatser for PET-undersøkelser
Prosedyrekode Kroner Merknad
AA0AL 4040 S1
SC0AL 4587 S1
SJ0AL 5116 S1
SL0AL 5847 S1
ST0AL 5000 S1
SV0AL 5847 S1
SY0AL 5576 S1
AA0AM 8711 S1
SC0AM 8711 S1
SY0AM 8711 S1
24. juni Nr. 871 2014 1375 Norsk Lovtidend
Merknad S1:
Se dokumentene på Helsedirektoratets nettsider (www.helsedir.no):
– Kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP)»
– «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP), kodeveiledning for 2014»
– «Regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved statlige helseinstitusjoner i 2014».
Merknad S2:
For alle undersøkelser unntatt PET-undersøkelser gjelder at utgifter til radioaktive preparater utover kr 50 per
undersøkelse, herunder kostnader til administrering av behandlingsdoser, kan belastes etter regning.
II
Forskriften trer i kraft fra 1. juli 2014.
24. juni Nr. 871 2014
Forskrift om endring i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og
andre produkter (produktforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 24. juni 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og
forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrifter 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og
forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54i (direktiv 93/11/EØF). Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter
(produktforskriften) gjøres følgende endringer:
Ny § 2–33 skal lyde:
§ 2–33. N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer i narresmokker
Det er forbudt å produsere, importere, omsette og bruke narresmokker som er framstilt av elastomere eller gummi
dersom de deler av narresmokken som er framstilt av elastomere eller gummi, avgir mer enn 0,01 mg
N-nitrosaminer/kg materiale eller 0,1 mg N-nitrosamindannende stoffer/kg materiale til en væske brukt i utlekkingstest
(spyttestløsning) i tråd med vedlegg VIII til dette kapittelet.
Tilsyn og analytisk kontroll med denne bestemmelsen skal utføres i samsvar med vedlegg VIII til dette kapittelet.
Nytt vedlegg VIII til kapittel 2 skal lyde:
Vedlegg VIII. Vedlegg til § 2–33 om N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer i narresmokker
I. Grunnregler for å bestemme utlekking av N-nitrosaminer og av N-nitrosamindannende stoffer
1. Væske brukt i utlekkingstester (spyttestløsning)
Væsken som skal brukes i utlekkingstesten, fremstilles ved å løse opp 4,2 g natriumbikarbonat (NaHCO3 ),
0,5 g natriumklorid (NaCl), 0,2 g kaliumkarbonat (K2 CO3) og 30 mg natriumnitritt (NaNO2 ) i 1 liter destillert
vann eller vann av tilsvarende kvalitet. Løsningens pH-verdi skal være lik 9.
2. Prøvevilkår
Materialprøver fra et passende antall narresmokker senkes ned i spyttestløsningen i 24 timer ved en
temperatur på 40° C (± 2° C).
II. Kriterier for metoden for å bestemme utlekking av N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer
1. Utlekking av N-nitrosaminer bestemmes i en delmengde av hver løsning fremstilt i samsvar med grunnreglene
i dette vedlegget punkt I. N-nitrosaminene ekstraheres med diklorometan (DCM) uten frie nitrosaminer og
bestemmes ved gasskromatografi. Utlekking av N-nitrosamindannende stoffer bestemmes i en annen delmengde
av hver løsning fremstilt i samsvar med grunnreglene i dette vedlegget punkt I. De N-nitrosamindannende
stoffene omdannes til nitrosaminer ved syrning av delmengden med saltsyre. Deretter ekstraheres nitrosaminene
fra løsningen med DCM og bestemmes ved gasskromatografi.
II
Forskriften trer i kraft straks.
25. juni Nr. 872 2014 1376 Norsk Lovtidend
25. juni Nr. 872 2014
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 25. juni 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
§ 5–4 fjerde ledd, § 5–25 tredje ledd og § 22–2 andre ledd, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 6–2, lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 5–1 siste ledd og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 5–5 nr. 1 og nr. 2. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.
Kapittel I
§ 1. Det ytes stønad dersom lege er søkt for sykdom eller mistanke om sykdom, for skade eller lyte, for veiledning i
familieplanlegging, ved svangerskap og ved fødsel. Det ytes ikke stønad til kosmetiske inngrep som ikke er
overveiende medisinsk indisert.
Det samme gjelder ved påregnelige følgetilstander etter slike inngrep.
Det ytes også stønad i forbindelse med cervixcytologiske undersøkelser som utføres etter innkalling som ledd i et
fastsatt screeningprogram.
§ 2.
1. Utgifter til legehjelp hos allmennpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist dekkes etter takstene i
kapittel II. Stønad ytes selv om lege fra andre EØS-stater som yter midlertidige tjenester i Norge, ikke har norsk
lisens, autorisasjon eller spesialistgodkjenning, jf. forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og
spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits.
Stønad ytes etter de takstene som gjelder på behandlingstiden.
2. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer kan inngå avtale med legen om direkte oppgjør,
jf. folketrygdloven § 22–2 andre ledd. Stønaden utbetales i så fall direkte til legen. Legen har da ikke rett til å
kreve av medlemmet den delen av legehonoraret som folketrygden dekker. Helsedirektoratet eller det organ
Helsedirektoratet bestemmer fastsetter nærmere regler for direkte oppgjør. Helsedirektoratet eller det organ
Helsedirektoratet bestemmer kan også inngå avtale med Den norske legeforening om direkte oppgjør mellom
Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer og medlemmer av Den norske legeforening. Slik
avtale erstatter med kollektiv virkning individuelle avtaler med medlemmer av Den norske legeforening.
3. Når lege, herunder turnuslege, mottar lønn fra kommunen for pasientbehandling i kontorpraksis eller ved
legevakt, utbetales stønaden til kommunen. Det samme gjelder for stønad til svangerskapskontroller og
veiledning i familieplanlegging som utføres av lege ansatt i helsestasjon.
4. Det ytes ikke stønad til legehjelp som utføres av en bedriftslege i den fastsatte arbeidstiden. Utgifter til
laboratorieprøver og røntgenundersøkelser som bedriftslegen rekvirerer fra utenforstående laboratorie- og
røntgenvirksomhet, dekkes likevel ved konkret mistanke om sykdom.
5. For å kunne kreve spesialisttakster merket med stjerne (asterisk) er det en forutsetning at legen har inngått
driftsavtale med regionalt helseforetak.
§ 3. Det ytes stønad etter honorartakstene:
1. Ved kontrollundersøkelser under svangerskap, ved fødsel og ved behandling for sykdom i forbindelse med
svangerskap og fødsel, og for en undersøkelse etter fødselen.
2. Ved behandling av skade eller sykdom som går inn under folketrygdloven kapittel 13, jf. lovens § 5–25 og under
lovene om krigspensjonering. For militærpersoner er det likevel et vilkår at legehjelpen ikke gis av militærlege.
3. Ved behandling av et medlem som er innsatt i fengselsvesenets anstalter, dersom legehjelpen gis ved annet
personell enn det som er knyttet til fengselshelsetjenesten.
4. Ved behandling hvor pasientens tilstand er til hinder for at legen kan innkreve egenandelen, f.eks. ved alvorlige
sinnslidelser, behandling etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, akutte større skader, bevisstløshet
og dødsfall. Legen må kort begrunne kravet overfor Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet
bestemmer. I tillegg til behandlingstaksten dekkes også utgifter til bandasjemateriell, infusjonsvæsker, oksygen
og medikamenter som medgår ved behandlingen etter egen spesifisert regning. Dette gjelder ikke når hjelpen
gis ved tilkalt ambulanse.
5. Ved psykoterapeutisk behandling av barn og ungdom under 18 år.
6. Ved behandling av barn under 16 år.
7. Ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer. Med allmennfarlige
smittsomme sykdommer menes følgende sykdommer (jf. forskrift 1. januar 1995 nr. 100 om allmennfarlige
smittsomme sykdommer):
Alvorlig, akutt luftveis-syndrom,
SARS
Kopper Sykdom forårsaket av
enteropatogen
Botulisme Legionellose E.coli (enterohemoragisk)
Chlamydiainfeksjon, genital Lepra E.coli/EHEc, enteroinvasiv
Difteri Meningokokksykdom E.coli/EIEc, enteropatogen
Flekktyfus Miltbrann E.coli/ETEc, enterotoksigen
Gonoré Paratyfoidfeber E.coli/ETEc, enteroaggregativ
25. juni Nr. 872 2014 1377 Norsk Lovtidend
Gulfeber Pest E.coli/EAggEC
Hemoragisk feber Poliomyelitt Sykdom forårsaket av
meticillinresistente gule
stafylokokker
Hepatitt A-virusinfeksjon Rabies
Hepatitt B-virusinfeksjon Shigellose Sykdom forårsaket av
multiresistente pneumokokker
Hepatitt C-virusinfeksjon Syfilis
Hepatitt D-virusinfeksjon Tilbakefallsfeber
Hepatitt E-virusinfeksjon Tuberkulose Sykdom forårsaket av
vancomycinresistente
enterokokker
HIV-infeksjon Tyfoidfeber
Kikhoste
Kolera
Det ytes godtgjørelse etter honorartakstene dersom
a. en pasient har grunn til å anta seg smittet med allmennfarlig smittsom sykdom og oppsøker lege for
nødvendig undersøkelse etter smittevernloven § 5–1, eller
b. en lege under konsultasjon får mistanke om at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom og etter
samtykke fra pasienten setter i verk nødvendig undersøkelse etter smittevernloven § 3–5, eller
c. legen har oppfordret eller pålagt pasienten å møte til konsultasjon for allmennfarlig smittsom sykdom for
å foreta undersøkelse som ledd i smitteoppsporing etter smittevernloven § 3–6, eller
d. det er behov for behandling eller kontroll for allmennfarlig smittsom sykdom.
Det ytes ikke stønad til dekning av utgifter til undersøkelser etter denne bestemmelsen uten at pasienten har
grunn til å anta seg smittet eller legen får mistanke om at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom.
Legen skal i pasientens journal begrunne at et eller flere av vilkårene for stønad etter honorartakstene er
oppfylt.
Det ytes stønad etter denne bestemmelse til den som oppholder seg i Norge, selv om vedkommende ikke er
medlem i folketrygden.
8. Ved første legeundersøkelse for personer som søker akutt hjelp etter å ha vært utsatt for vold i nære relasjoner
og/eller seksuelle overgrep. Egenandelsfritaket gjelder uavhengig av om hjelpen søkes ved et overgrepsmottak,
ved vanlig legevakt eller hos fastlege.
§ 4. Ved krav om stønad til legehjelp skal medlemmet legge fram spesifisert og kvittert regning fra legen senest
førstkommende måned etter behandlingsdagen. Regningen må i tillegg til kontaktform, diagnose, tariffnummer, dato
og klokkeslett for de utførte legebehandlingene, inneholde alle opplysninger som er nødvendige for å avgjøre
stønadskravet.
Legen plikter å utstede regning som nevnt på blankett fastsatt av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet
bestemmer.
§ 5. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer skal revidere og kontrollere legeregning som
medlemmet har levert, og utbetale stønaden til medlemmet snarest mulig, og senest en måned etter at regningen er
mottatt.
Stønaden kan ikke innkasseres gjennom legen, ved transport eller ved fullmakt på annen måte.
Hvis et medlem overfor legen har erklært seg ute av stand til å betale den delen av honoraret som stønaden vil
utgjøre, kan Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer etter å ha undersøkt forholdet, utbetale
stønaden direkte til legen.
§ 6. (Ikke gitt.)
§ 7. Når et medlem blir erklært arbeidsufør plikter legen å sende blanketten «Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet
ved sykdom» del A direkte til Arbeids- og velferdsetaten samme dag som legesøkningen har funnet sted. Del B, C og
D av blanketten leveres til medlemmet.
Legen skal på blanketten dokumentere at medlemmet er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som
skyldes sykdom eller skade. Dersom medlemmet ikke er i arbeidsrelatert aktivitet, og dette skyldes medisinske grunner
som klart er til hinder for slik aktivitet, skal legen senest når arbeidsuførheten har vart i 8 uker utstede del II av
«Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom».
«Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom» utstedes på blankett fastsatt av Arbeids- og
velferdsdirektoratet og skal være fullstendig utfylt i samsvar med Arbeids- og velferdsdirektoratets retningslinjer.
Legen skal bygge utstedelse av blanketten på en personlig undersøkelse av pasienten. Dokumentasjon av
arbeidsuførhet bør som hovedregel ikke gis for et lengre tidsrom enn 14 dager om gangen.
25. juni Nr. 872 2014 1378 Norsk Lovtidend
§ 8. Hvis medlemmet ikke kan møte fram på behandlingsstedet på grunn av sin helsetilstand, dekker kommunen
reiseutgiftene for allmennpraktiserende lege etter lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester
m.m. § 11–1 fjerde og femte ledd. Det regionale helseforetaket dekker reiseutgiftene for privatpraktiserende
legespesialist etter lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2–1a første
ledd nr. 6.
Folketrygden yter reisetillegg, som utbetales direkte til legen mot innsending av spesifisert regning, jf. § 4.
§ 9. (Ikke gitt.)
§ 10. (Ikke gitt.)
§ 11. (Ikke gitt.)
Kodeforklaringer
– * (asterisk)
betyr at takstene er forbeholdt spesialistpraksis (ikke spesialist i allmennmedisin eller samfunnsmedisin). Øvrige
takster kan benyttes av alle leger, jf. dog eventuelle merknader om godkjenningskrav eller liknende.
– Bokstavene d eller k i takstnummerkoden
står for dagtakst eller kvelds-, natt- og helgetakst. For takster uten disse bokstavene skilles det ikke mellom
dag/kveld/natt/helgedag.
– Forkortelser:
Hon. – står for honorar, og angir takstbeløpet i kroner.
Ref. – står for refusjonsandel.
Egen. – står for egenandel.
Merk. – står for merknad.
Rep. – står for repetisjon.
– Repetisjoner:
0 – betyr at taksten ikke kan repeteres på samme regningskort, dvs. at prosedyre/undersøkelse/behandling
refunderes én gang selv om den gjentas.
50 % – betyr at taksten kan repeteres én gang med halvparten av takstbeløpet.
Rep. – betyr at taksten kan repeteres flere ganger på samme regningskort. Står det i stedet et tall, kan taksten
repeteres dette antall ganger.
Rep. 50 % – betyr at taksten kan repeteres flere ganger, men at det for hver av repetisjonene bare kan beregnes
halv takst.
Kapittel I A. Legeerklæringstakst på helsetjenesteområdet
Lege kan søke om viktige legemidler på vegne av pasienten. Takst H1 brukes ved legers utfylling av søknad om
dekning av utgifter til viktigere legemidler som ikke omfattes av § 2 i blåreseptforskriften. Søknaden sendes HELFO,
Postboks 2415, 3104 Tønsberg.
Takst Tekst Hon. Merk. Rep.
H1 Utfylling av blankett NAV 05–14.05 152,– H1 rep.
Merknad H1:
Taksten honoreres én gang for hver enkelt refusjonskode, uavhengig av antall legemidler det søkes om.
Taksten er ikke gjenstand for forhandlinger med Den norske legeforening, men reguleres ensidig av Helse- og
omsorgsdepartementet eller det organ departementet bestemmer.
Kapittel II. Takster for allmennpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist
Takster fra 1. juli 2014
A. Enkle pasientkontakter
B. Konsultasjoner og sykebesøk
C. Reisetillegg, ledsagelse av pasient og skyssgodtgjørelse
D. Kvelds-, natt- og helgedagstillegg
E. Prosedyretakster
F. Laboratorieundersøkelser og prøver
G. Radiologi.
A. Enkle pasientkontakter
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
1ad Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved
personlig frammøte og ved bud. Gjelder ikke når
kontakten/forespørselen resulterer i skriving av resept,
64,– 14,– 50,– A1 0
25. juni Nr. 872 2014 1379 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
sykmelding, rekvisisjon eller henvisning, jf. takst 1h.
Ugyldig takstkombinasjon: 1ak, b, c, d, f, g og h, 2, 3, 4,
11, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 612, 621, 622, 623, 624.
1ak Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved
personlig frammøte og ved bud. Gjelder ikke når
kontakten/forespørselen resulterer i skriving av resept,
sykmelding, rekvisisjon eller henvisning, jf. takst 1h.
Ugyldig takstkombinasjon: 1ad, b, c, d, f, g og h, 2, 3, 4,
11, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 612, 621, 622, 623, 624.
84,– 34,– 50,– A1, D1 0
1bd Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved brev
eller telefon. Gjelder ikke når kontakten/forespørselen
resulterer i skriving av resept, sykmelding, rekvisisjon
eller henvisning, jf. takst 1h.
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
62,– 62,– 0,– A1 0
1bk Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved brev
eller telefon. Gjelder ikke når kontakten/forespørselen
resulterer i skriving av resept, sykmelding, rekvisisjon
eller henvisning, jf. takst 1h.
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
79,– 79,– 0,– A1, D1 0
1e Taking og undersøkelse av hemoglobin, blodsenkning og
telling av hvite blodlegemer og mikroskopering av
urinsediment.
Ugyldig takstkombinasjon: 1b, f og g, 2, 3, 4, 11, 12, 13,
14, 15, 21, 22, 701a, 217c, 612, 621, 622, 623, 624.
57,– 7,– 50,– 0
1f Telefonsamtale eller skriftlig kommunikasjon om
enkeltpasienter med fysioterapeut, kiropraktor,
kommunal helse- og omsorgstjeneste (pleie- og
omsorgstjeneste, helsestasjon, skolehelsetjeneste), NAV
Sosiale tjenester og bedriftshelsetjeneste, samt med
farmasøyt på apotek og pedagogisk personell i
psykiatritjenester, skole og barnehage. Legen må på
anmodning oppgi hvem/hvilken instans man har vært i
kontakt med.
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
89,– 89,– 0,– 0
1g Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning per telefon
mellom kl. 23 og 08. Taksten kan bare benyttes under
legevakt i vaktdistrikt uten tilstedevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
205,– 205,– 0,– A1 0
1h Skriving av papirresept der e-resept ikke er teknisk mulig
eller medisinsk forsvarlig, utfylling av sykmeldingsattest
del I, rekvisisjon til røntgen og fysioterapi og henvisning
til spesialist på gul blankett fra RTV ved enkel
pasientkontakt. Taksten inkluderer forespørsel,
rådgivning.
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 8, 1e og 701–743.
59,– 9,– 50,– A1 0
1i Skriving av elektronisk resept.
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 1e og 701–743.
55,– 55,– A1 0
Merknad A1
Når en enkel pasientkontakt ved frammøte, bud, skriftlig eller per telefon resulterer i skriving av resept,
sykmeldingsattest del I, rekvisisjon til røntgen eller fysioterapeut eller henvisning til spesialist på gul blankett fra
Arbeids- og velferdsdirektoratet, kan takst 1h eller 1i benyttes, men ikke takstene 1a eller 1b.
Taksten kan ikke benyttes:
– ved telefonhenvendelser om timeavtale eller sykebesøk uten samtidig rådgivning
– ved enkel beskjed om prøveresultat uten samtidig rådgivning
– ved telefonsamtale med kolleger
– ved innringing av resept til apotek.
25. juni Nr. 872 2014 1380 Norsk Lovtidend
B. Konsultasjoner og sykebesøk
Merknad B1
En konsultasjon innebærer direktekontakt mellom lege og pasient på egnet behandlingssted. Konsultasjonen skal
inneholde en medisinsk vurdering/samtale. Taksten kan ikke kreves refundert med grunnlag i arbeid utført av
hjelpepersonell alene.
Takstene for konsultasjoner/sykebesøk innbefatter
– hemoglobin, blodsenkning, hematokrit
– telling av hvite og røde blodlegemer
– enkel urinundersøkelse og mikroskopi av urin.
Enkle behandlinger som:
– intramuskulære injeksjoner av vanlige medikamenter
– overflateanestesi (OVA)
– fjerning av overflatiske fremmedlegemer i hud og slimhinne
– fjerning av sting i sår
– rensing av små sår
– åpning av overflatisk abscess
– skriving av resept
– henvisninger og rekvisisjoner.
Konsultasjon
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
2ad Konsultasjon hos allmennpraktiserende lege.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 3, 4, 11 med unntak
av 11e, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 621, 622, 623, 624.
143,– 2,– 141,– B1, B2,
B6
0
2ae E-konsultasjon hos fastlege. 143,– 2,– 141,– B9 0
2ak Konsultasjon hos allmennpraktiserende lege.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 3, 4, 11 med unntak
av 11e og 11f, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 621, 622,
623, 624.
254,– 16,– 238,– B1, B2,
B6, D1
0
2bd Tillegg ved konsultasjon hos fastlege for pasient som
ikke er tilknyttet fastlegeordningen. Taksten refunderes
ikke av trygden. Taksten kan ikke kreves ved
øyeblikkelig hjelp, jf. helsepersonelloven § 7.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2ck, 2hd, 3, 4, 11, 12,
13, 14, 15, 21, 22, 621, 622, 623, 624.
110,– 0,– 110,– 0
2cd Tillegg for tidsbruk ved konsultasjonsvarighet utover 20
min per påbegynt 15 min.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2ck, 3, 4, 11 med
unntak av 11e, 12, 13, 101, 102, 110, 215, 217c, 612,
621, 622, 623, 624.
170,– 170,– 0,– B6 rep.
2ck Tillegg for tidsbruk ved konsultasjonsvarighet utover 20
min per påbegynt 15 min.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 2cd, 3, 4, 11 med
unntak av 11e og 11f, 12, 13, 101, 102, 110, 215, 217c,
615, 621, 622, 623, 624.
168,– 168,– 0,– B6, D1 rep.
2dd Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og
etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i
allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten
gjelder også de 5 første årene etter at legen er godkjent
spesialist i allmennmedisin i Norge første gang.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2dk, 3, 4, 11 med unntak
av 11e, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623, 624.
92,– 46,– 46,– B2, B6 0
2dk Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og
etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i
allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten
gjelder også de 5 første årene etter at legen er godkjent
spesialist i allmennmedisin i Norge første gang.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2dd, 3, 4, 11 med unntak
av 11e og 11f, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623, 624.
103,– 59,– 44,– B2, B6,
D1
0
2ed Gruppebehandling per pasient for veiledning, instruksjon
i egenbehandling og bygging av selvhjelpsnettverk innen
201,– 60,– 141,– B1, B2 0
25. juni Nr. 872 2014 1381 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
en gruppe av pasienter med kroniske sykdommer eller
funksjonshemninger. Varighet 3/4–1 time for gruppe
m/inntil 7 pasienter. Veiledning ved gjennomføring av
trening omfattes ikke av taksten.
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt 2hd og 2ee.
2ee Tillegg for tidsbruk utover de første 60 minutter ved
gruppebehandling per pasient pasient for veiledning,
instruksjon i egenbehandling og bygging av
selvhjelpsnettverk innen en gruppe av pasienter med
kroniske sykdommer eller funksjonshemninger. Per
påbegynt 15 min utover 60 minutter. Veiledning ved
gjennomføring av trening omfattes ikke av taksten.
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt 2hd og 2ed.
50,– 50,– 0,– B1, B2 3
2fk Konsultasjon og tillegg for utrykning til kontor ved
øyeblikkelig hjelp under legevakt når skyssmiddel er
benyttet, for første pasient. Det kan i tillegg beregnes
reisetillegg og skyssgodtgjørelse. Taksten kan ikke
benyttes ved tilstedevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 2ak, 2cd, 2ed, 3, 4, 11
med unntak av 11f, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623,
624.
400,– 162,– 238,– B1, D1 0
2gd Tillegg ved konsultasjon hos fastlege for fornyet
vurdering (second opinion) av pasient tilknyttet
fastlegeordningen. Det er en forutsetning for å benytte
taksten at legen sender skriftlig rapport (journalnotat) til
pasientens fastlege. Taksten kan ikke kreves:
– der legen og pasientens lege er i samme
gruppepraksis/kontorfellesskap
– der legen vikarierer for pasientens lege
– under kommunalt organisert legevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2ck, 2hd, 3, 4, 11, 12,
13, 14, 15, 21, 22, 217c, 621, 622, 623, 624.
175,– 175,– 0,– B2 0
2hd Tillegg ved konsultasjon hos fastlege for pasient som er
tilmeldt annen fastlege, herunder asylsøkere som ikke er
tildelt fastlege og borgere av EØS-land som ikke er
medlemmer av folketrygden. Taksten kan ikke kreves:
– der legen og pasientens lege er i samme
gruppepraksis/kontorfellesskap
– der legen vikarierer for pasientens lege
– der legen mottar pasienten under avtalt kollegial
fraværsdekning eller annen samarbeidsordning med
pasientens lege
– under kommunalt organisert legevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2bd, 2ck, 2gd, 3, 4,
11, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 621, 622, 623, 624.
25,– 25,– 0,– B2 0
2ld Systematisk legemiddelgjennomgang hos fastlege.
Systematisk legemiddelgjennomgang i tråd med
Helsedirektoratets veileder, herunder bruk av relevant
beslutningsstøtte og innhenting av informasjon fra andre
enn pasienten i nødvendig grad (hjemmesykepleie,
pårørende, spesialisthelsetjeneste). Kan kun kreves for
egne listeinnbyggere med behov for langvarig behandling
med fire legemidler eller mer når fastlege finner dette
nødvendig ut fra en medisinsk vurdering. Vurdering av
behov, hvem som er konsultert og iverksatte tiltak skal
fremgå av pasientjournalen. Taksten kan benyttes inntil
en gang pr. kalenderår pr. pasient.
165,– 165,– 0,– B8 0
2p Tillegg til konsultasjonstakst for allmennlege som har
medisinsk doktorgrad eller graden Ph.D. Det er en
forutsetning at legen fortsatt driver forskning eller
forskningsveiledning.
19,– 19,– 0,– 0
25. juni Nr. 872 2014 1382 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
2nk Tillegg for utrykning fra legens hjem til kontoret mellom
kl. 23 og 08 for leger i kommuner der interkommunal
legevakt (med tilstedevakt) ikke er etablert. Kan også
kreves ved nødvendig utkalling av bakvakt ved
interkommunal legevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 2ak, 2cd, 2ed, 3, 4, 11
med unntak av 11f, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623,
624.
370,– 370,– 0,– B1, D1 0
*3ad Konsultasjon hos spesialist.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 11, 12, 13, 14, 15, 217c,
621, 622, 623.
320,– 0,– 320,– B1, B2,
B3
0
*3bd Tillegg for tidsbruk ved konsultasjon hos spesialist
utover 20 min per påbegynt 15 min. Taksten kan bare
benyttes av spesialister som er oppført under takstene 4a1
og 4c1.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 4, 11, 12, 13, 101, 102,
110, 215, 217c, 612, 615, 621, 622, 623, 624, 651.
85,– 85,– 0,– rep.
*3c Tillegg for pasient som ikke har henvisning fra lege,
kiropraktor, manuellterapeut eller optiker. Taksten
refunderes ikke av folketrygden.
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 3a.
170,– 0,– 170,– B3
Merknad B2
For bestilt time som ikke benyttes, dvs. at pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før
avtalt tid, kan pasienten avkreves konsultasjonshonorar. Dette dekkes ikke av folketrygden. Beløpet anses ikke som
godkjent egenandel etter bestemmelser gitt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 5–3. Slik
betaling kan kreves av alle pasienter som er fritatt for betaling av egenandel. Pasienter som bestilte time hos
legespesialist skal informeres om plikten til å betale ved uteblivelse. Dersom behandling, undersøkelse eller kontroll
hos legespesialist er forsinket med mer enn én time etter avtalt tid og pasienten ikke har fått melding om forsinkelsen
før oppmøte, er det ikke anledning til å kreve egenandel for tjenesten. Pasienten skal bli informert om årsaken til
forsinkelsen. Hvis mulig skal pasienten varsles om forsinkelsen før oppmøte.
Merknad B3
For at legespesialisten skal kunne innkreve takster utover 3a og 3c og egenbetalingstakstene 5, 8 og 10a–d, må
pasienten ha henvisning fra lege, kiropraktor eller manuellterapeut. Dette gjelder også ved psykoterapi.
Øyelegespesialist kan i tillegg innkreve takster utover 3a og 3c dersom pasienten har henvisning fra optiker. Det kreves
ikke henvisning ved øyeblikkelig hjelp og nødvendig oppfølging av denne tilstanden. Med øyeblikkelig hjelp menes
arbeid innenfor spesialiteten som ikke kan utsettes til neste dag. En henvisning gjelder til behandlingen for den aktuelle
sykdomstilstanden er avsluttet. Henvisningen skal følge første regningskort for behandlingen. Der
henvisningsopplysningene går frem av regningen, slipper legen å sende henvisningene til HELFO. Kravene til
henvisning gjelder ikke for pasienter hos leger som omfattes av overgangsordningen etter § 2 punkt 1 i forskrift om
rett til trygderefusjon (dvs. leger som hadde refusjonsrett per 1. juli 1998 og er over 70 år per 1. juli 2006) eller for
pasient som hadde et fast etablert pasientforhold til spesialist i gynekologi før 1. juni 2001. Spesialist i pediatri og
barne- og ungdomspsykiatri kan kun utløse takst for behandling av pasienter under 18 år. I særlige tilfeller kan
konsultasjonstaksten likevel benyttes ved behandling av pasienter over 18 år i en overgangsperiode. Grunnlaget for en
slik behandling må i så fall fremgå av diagnose og journalnotat.
Merknad B9
E-konsultasjon innebærer elektronisk kommunikasjon mellom pasient og hans/hennes fastlege eller dennes
stedfortreder. Fastlegen eller dennes stedfortreder skal ha behandlingsansvar for pasienten. Taksten kan kun kreves
ved etablert sykdom/lidelse hos pasienten. Taksten omfatter kun tekstlig kommunikasjon (ikke bilde, lyd, video). E-
konsultasjonen skal være journalverdig, jf. ordinær konsultasjon/sykebesøk. E-konsultasjonen skal inneholde en
medisinsk vurdering og anses sluttført når legen har vurdert henvendelsen og gitt pasienten svar. Eventuelle
tilleggsspørsmål og innhenting av supplerende informasjon fra pasienten er inkludert. Fastlegen, eller dennes
stedfortreder, skal normalt besvare pasientens henvendelse innen 5 arbeidsdager. Legen avgjør om slik konsultasjon
skal tilbys pasientene. Kommunikasjonen skal skje på sikkerhetsnivå 4, jf. Norm for informasjonssikkerhet i helse-,
omsorgs- og sosialsektoren.
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
*4a1 Tillegg for fullstendig undersøkelse ved godkjent
spesialist i anestesiologi, fysikalsk medisin og
302,– 302,– 0,– B3, B4 0
25. juni Nr. 872 2014 1383 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
rehabilitering, hudsykdommer, indremedisin/kirurgi med
tilhørende subspesialiteter, nevrologi, pediatri, psykiatri
(barnepsykiatri), revmatologi, yrkesmedisin og onkologi
(etter henvisning).
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4b, 4c, 11, 13, 14,
15, 217c.
*4b1 Tillegg for fullstendig undersøkelse ved andre godkjente
spesialister (etter henvisning).
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 4c, 11, 13, 14,
15, 217, 621, 622, 623, 624.
202,– 202,– 0,– B3, B4 0
*4c1 Tillegg for fullstendig undersøkelse ved øyeblikkelig
hjelp hos pediater.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 4b, 4c2, 11, 13,
14, 15, 621, 622, 623, 624.
220,– 220,– 0,– B3, B4 0
*4c2 Tillegg for fullstendig undersøkelse ved øyeblikkelig
hjelp hos øvrige spesialister.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 4b, 4c1, 11, 13,
14, 15, 621, 622, 623, 624.
90,– 90,– 0,– B3, B4 0
*4da Genetisk veiledning og utredning ved spesialist, for
første halvtime takst nr. 3a og 4 b1.
*4db Genetisk veiledning og utredning ved spesialist, for hver
påbegynt halvtime etter første.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 11, 12, 21, 22,
217c.
124,– 124,– 0,– rep.
*4e Førstegangs undersøkelse av nyhenvist pasient. Taksten
kan brukes i tillegg til takst 4 a1 eller 4b1.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4c, 11, 13, 14, 15,
217c.
40,– 40,– 0,– B3, B4 0
Merknad B4
Det må foreligge henvisning fra lege, kiropraktor eller manuellterapeut. For øyelegespesialist gjelder dette også
ved henvisning fra optiker. Henvisningen skal følge regningskortet. Der henvisningsopplysningene går frem av
regningen, slipper legen å sende henvisningene til HELFO. Undersøkelsen skal omfatte nøyaktig opptak av
sykehistorie samt fullstendig status presens for den respektive spesialitet. Spesialisten skal sende skriftlig rapport
(epikrise) til henvisende behandler og, under forutsetning om tilsagn fra pasienten eller dennes verge, også til
pasientens faste lege. Rapporten skal redegjøre for diagnose, behandling og vurdering. Takstene 4 a1 eller 4 b1 kan
benyttes inntil én gang per kalenderår (inntil 3 ganger av nevrolog eller psykiater) for samme sykdom/skade/tilstand.
Det kreves ikke henvisning for å benytte takst 4c ved øyeblikkelig hjelp. Ved øyeblikkelig hjelp må problemstillingen
anføres på regningskortet. Regelen om fullstendig undersøkelse og rapport til pasientens faste lege forutsettes fulgt.
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
5 Utskrift/kopiering av pasientjournal til pasient eller
person som opptrer på vegne av pasient, jf.
pasientrettighetsloven § 5–1 . Taksten refunderes ikke av
folketrygden.
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
85,– 0,– 85,– B3
7 Tillegg for undersøkelse/behandling av døve, språksvake
og fremmedspråklige i de tilfeller det er nødvendig med
tolk.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2c, 3b, 11c, 12c.
230,– 230,– 0,– 0
Takst Tekst Hon. Merk. Rep.
8 Ekspedisjonsgebyr Utgifter og arbeid ved forsendelse etter
pasientens ønske av resepter, rekvisisjoner, henvisninger eller
lignende per brev, faks, telefon eller e-post. Taksten dekkes ikke
av folketrygden.
59,– B3 0
25. juni Nr. 872 2014 1384 Norsk Lovtidend
Satser for forbruksmateriell
Takst Tekst Hon. Merk. Rep.
10a Materiellgruppe 1
– Utstyr til gynekologisk undersøkelse, herunder tupfere,
engangsspekulum, etc.
– Utstyr til anoskopi uten lyskilde
– Elastiske bind
58,– B3, B5 rep.
10b Materiellgruppe 2
– Utstyr til spirometri
– Utstyr til EKG
– Utstyr til prøvetaking fra livmorhulen
– Utstyr til rektoskopi/anoskopi m/lyskilde
– Materiell ved sårskift, herunder salvekompresser, bind, sterile
kompresser etc.
89,– B3, B5 rep.
10c Materiellgruppe 3
– Materiell ved mindre kirurgiske inngrep, herunder
suturmateriale, bedøvelsesmidler, bandasjemateriell og øvrig
forbruksmateriell
– Utstyr til kateterisering (ekskl. kateter)
– Glukose/materiell til karbohydratbelastning
123,– B3, B5 rep.
10d Materiellgruppe 4
– Materiell ved større kirurgiske inngrep, herunder
suturmateriell, bedøvelsesmidler, bandasjemateriell og øvrig
forbruksmateriell
– Materiell til behandling/skifting av større sår og skader.
169,– B3, B5 rep.
Merknad B5
Beløpene kan repeteres/kombineres hvis det er gjort flere inngrep/flere prosedyrer.
Pasienten må i tillegg dekke utgifter til materiell eller legemidler som ikke er dekket av de ovenstående fastsatte
honorar som for eksempel gips, spiral, kateter, vaksiner, legemidler, ortoser, etc., etter legens kostnad.
Engangsutstyr som f.eks. sprøyter mv. kan det ikke beregnes ekstra for, da disse utgifter inngår i taksten.
Takstene 10a til 10d refunderes ikke av folketrygden. Folketrygden dekker slike utgifter kun ved tilfeller som går
inn under folketrygdlovens kapittel 13 og denne forskrifts § 3 nr. 4.
Sykebesøk
Merknad B6
Legen har krav på takst for sykebesøk, reisetillegg og skyssgodtgjørelse dersom pasienten på grunn av sin
helsetilstand eller funksjonsevne ikke er i stand til å møte frem på behandlingsstedet, eller når legen vurderer at
sykebesøk er nødvendig for å sikre pasienten forsvarlig helsehjelp. Herunder har legen krav på takst for planlagte
hjemmebesøk til pasienter med kronisk alvorlig sykdom når dette anses nødvendig for å sikre pasienten faglig god
oppfølging. Når legen må rykke ut fra hjemmet til kontoret for øyeblikkelig hjelp, benyttes takst 2fk for første pasient.
Ved sykebesøk hvor flere pasienter tilses samtidig i samme:
– husstand
– pensjonat
– fartøy
– aldershjem mv.
beregnes honorar/refusjon som for sykebesøk og eventuelle reisetillegg og skyssgodtgjørelse bare for én pasient. For
de øvrige godtgjøres det som for konsultasjoner. Takst 11e kan i disse tilfeller benyttes ved kronisk sykdom hos egne
pasienter.
Ved besøk hos pasienter i det hus hvor legen bor, har kontor eller arbeider og på fartøy hvor legen oppholder seg
eller arbeider, beregnes konsultasjonstakst. I større bygninger gjelder sistnevnte regel for sykebesøk bare i den oppgang
hvor legen bor. Det beregnes honorar som for sykebesøk for hver pasient ved behandling av medlem som er innsatt i
fengsel, dersom legehjelpen gis ved annet personell enn det som er knyttet til fengselshelsetjenesten, se forskriftens
§ 3 nr. 3.
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
11ad Sykebesøk ved allmennpraktiserende lege.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 12, 13, 14,
15, 217c.
247,– 57,– 190,– B1, B6,
B7
0
11ak Sykebesøk ved allmennpraktiserende lege.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ad, 12, 13, 14,
15, 217c.
400,– 96,– 304,– B1, B6,
B7, D1
0
25. juni Nr. 872 2014 1385 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
11bd Tillegg for sykebesøk ved fastlege for pasient som ikke
er tilknyttet fastlegeordningen. Taksten refunderes ikke
av trygden. Taksten kan ikke kreves ved øyeblikkelig
hjelp, jf. helsepersonelloven § 7.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11ck, 11e,
12, 13, 14, 155, 217c.
110,– 0,– 110,– B7 0
11cd Tillegg for tidsbruk ved sykebesøksvarighet utover 30
min per påbegynt 15 min.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 12, 13, 14, 15,
217c, 612, 615.
187,– 187,– 0,– B7 rep.
11ck Tillegg for tidsbruk ved sykebesøksvarighet utover 30
min per påbegynt 15 min.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 12, 13, 14, 15,
217c, 612, 615.
203,– 203,– 0,– B7, D1 rep.
11dd Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og
etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i
allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten
gjelder også de 5 første årene etter at legen er godkjent
spesialist i allmennmedisin i Norge første gang.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11dk, 12, 13, 14,
15, 217c.
90,– 58,– 32,– B7 0
11dk Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og
etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i
allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten
gjelder også de 5 første årene etter at legen er godkjent
spesialist i allmennmedisin i Norge første gang.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11dd, 12, 13, 14,
15, 217c.
108,– 76,– 32,– B7, D1 0
11e Tillegg ved sykebesøk til egne pasienter med kronisk,
alvorlig sykdom. Taksten kan ikke benyttes ved legevakt.
Når sykebesøk foretas etter kl. 16, eller på søn-
/helgedager, dag før disse og på offentlig høytidsdag, kan
for øvrig kveldstakster benyttes.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 3, 4, 11bd, 11id, 12, 13,
14, 15.
500,– 500,– 0,– B7 0
11f Tillegg ved aktivt redningsarbeid ved ulykke,
gjenopplivning, fødselshjelp, prehospital trombolyse ved
akutt hjerteinfarkt samt kritisk syke personer som krever
intensiv behandling og har behov for monitorering av
hjerterytme og O2 -metning.
Ugyldig takstkombinasjon: 2 og 11 unntatt 2ak, 2ck, 2dk,
2fk, 2nk, 11ad, 11ak, 11cd, 11ck, 11dd, 11dk, 11id,
11nk.
320,– 320,– 0,– 0
11gd Tillegg for sykebesøk ved fastlege for fornyet vurdering
(second opinion) av pasient tilknyttet fastlegeordningen.
Det er et vilkår for å benytte taksten at legen sender
skriftlig rapport (journalnotat) til pasientens fastlege.
Taksten kan ikke kreves:
– der legen og pasientens lege er i samme
gruppepraksis/kontorfelllesskap
– der legen vikarierer for pasientens lege
– under kommunalt organisert legevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11bd, 11ck,
11e, 12, 13, 14, 15, 217c.
150,– 150,– 0,– B7
11hd Tillegg for sykebesøk ved fastlege for pasient som er
tilmeldt annen fastlege, herunder asylsøkere som ikke er
tildelt fastlege og borgere av EØS-land som ikke er
medlemmer av folketrygden. Taksten kan ikke kreves:
– der legen og pasientens lege er i samme
gruppepraksis/kontorfelllesskap
– der legen vikarierer for pasientens lege
50,– 50,– 0,– B7
25. juni Nr. 872 2014 1386 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
– der legen mottar pasienten under avtalt kollegial
fraværsdekning eller annen samarbeidsordning med
pasientens lege
– under kommunalt organisert legevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11bd, 11ck,
11e, 12, 13, 14, 15, 217c.
11id Tillegg for sykebesøk ved avbrudd (øyeblikkelig hjelp) i
ordinær kontorpraksis (kl. 08–16).
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11ck, 11e,
12, 13, 14, 155, 217c.
370,– 370,– 0,– B7 0
11nk Tillegg for sykebesøk mellom kl. 23 og 08 for leger i
kommuner der interkommunal legevakt (med
tilstedevakt) ikke er etablert.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ad, 12, 13, 14,
15, 217c.
370,– 370,– 0,– 0
*12ad Sykebesøk ved spesialist.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12ak, 14, 15,
217c.
320,– 0,– 320,– B1, B6,
B7
0
*12bd Tillegg for sykebesøk utført av spesialist ved avbrudd
(øyeblikkelig hjelp) i ordinær kontorpraksis (kl. 08–16).
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12ak, 14, 15,
217c.
140,– 140,– 0,– B6, B7 0
*12cd Tillegg for tidsbruk ved sykebesøksvarighet utover 30
min per påbegynt 15 min.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12ck, 13, 14, 15,
217c, 609, 612, 615.
95,– 95,– 0,– B7 rep.
Besøksrunde
Merknad B7
Ved flere sykebesøk under samme reise beregnes reisetillegget på grunnlag av den samlede tid for besøksrunden
fratrukket medgått tid for sykebesøk. Antall besøk, samlet reisetid og sum reisetillegg oppgis på regningskortet for
siste besøk. Regningskortene for den enkelte besøksrunde samles for seg etter dato.
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
14 Møtegodtgjørelse med reisetid når legen deltar i
tverrfaglige samarbeidsmøter (herunder telefonmøter
med mer enn 2 deltagere og videokonferanse) med helse-
og/eller sosialfaglig personell som et ledd i
behandlingsopplegg for enkeltpasienter, herunder i
basisteam, ved møte i ansvarsgruppe i forbindelse med
legemiddelassistert rehabilitering og i møte om
individuell plan. Taksten kan ikke benyttes i forbindelse
med samarbeid internt i tverrfaglige medisinske sentra og
lignende. Taksten kan ikke benyttes som godtgjørelse for
fast oppsatte samarbeidsmøter, med mindre det gjelder
samarbeid om konkrete pasienter.
Beregnes for arbeid i inntil en halv time og repeteres
deretter per påbegynte halvtime. Taksten dekker også
praksisutgifter. Taksten beregnes for den samlede møte-
/reisetid, ikke per pasient. Legen må på anmodning
opplyse hvem det har vært holdt møte med.
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 14d.
527,– 527,– 0,– rep.
14d Tillegg for spesialist og allmennlege som har fått
godkjent videre- og etterutdanningsprogram i henhold til
spesialistreglene i allmennmedisin i Norge i løpet av de
siste 5 år. Taksten gjelder også de 5 første årene etter at
legen er godkjent spesialist i allmennmedisin i Norge
første gang.
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt 14.
83,– 83,– rep.
15a Tillegg for deltakelse i kommunalt organisert legevakt i
Finnmark fylke og kommunene Berg, Bjarkøy, Dyrøy,
720,– 720,– 0,– rep.
25. juni Nr. 872 2014 1387 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
Gratangen, Ibestad, Karlsøy, Kvæfjord, Kvænangen,
Kåfjord, Lavangen, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy,
Storfjord, Torsken og Tranøy i Troms fylke, kommunene
Alstahaug, Andøy, Ballangen, Beiarn, Bindal, Bø,
Dønna, Flakstad, Gildeskål, Grane, Hattfjelldal, Herøy,
Leirfjord, Lurøy, Lødingen, Moskenes, Nesna, Rødøy,
Røst, Saltdal, Sømna, Træna, Tysfjord, Vega, Vestvågøy,
Vevelstad, Værøy, Vågan og Øksnes i Nordland fylke,
kommunene Fosnes, Leka, Namsskogan og Røyrvik i
Nord-Trøndelag fylke, Solund kommune i Sogn og
Fjordane fylke og Fedje i Hordaland fylke, per vaktdøgn
mandag-fredag. Godtgjørelsen deles dersom flere leger
deltar i samme vaktdøgn. Ved vaktsamarbeid mellom to
eller flere av de nevnte kommuner utbetales taksten per
kommune.
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
15b Tillegg for deltakelse i kommunalt organisert legevakt i
kommunene nevnt under 15a per vaktdøgn lør-, søn-,
helge- og høytidsdag.
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
970,– 970,– 0,– rep.
Merknad B8:
Taksten kan benyttes både i forbindelse med konsultasjon og uten pasienten tilstede. Legen foretar en
skjønnsmessig vurdering av medisinsk behov, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene (fastlegeforskriften).
Plikten vil særlig gjelde pasienter med kroniske og/eller sammensatte lidelser.
Beslutningsstøtte forstås i vid forstand, dvs. ikke kun elektroniske verktøy.
C. Reisetillegg og ledsagelse av pasient og skyssgodtgjørelse
Merknad C0
Vilkår for skyssgodtgjørelse
Skyssgodtgjørelse ytes av kommunen eller det regionale helseforetaket etter forskrift om dekning av utgifter til
transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling. Godtgjørelsen
beregnes etter regulativet for offentlige tjenestemenn. Har legen på grunn av særlige forhold hatt større skyssutgifter,
beregnes godtgjørelsen etter utgifter i henhold til fremlagt regning.
Det beregnes bare reise på billigste måte.
Beregning av skyssgodtgjørelse
Beregningsgrunnlaget for skyssgodtgjørelse er antall tilbakelagte km. Ved beregningen av veilengden avrundes
samlet antall km ved frem- og tilbakereisen til nærmeste antall hele km. Veilengden regnes fra legens kontor (bolig),
men skjer sykebesøket fra et midlertidig oppholdssted, regnes fra dette hvis reisen derfra til pasienten er kortere. Skjer
sykebesøket etter rekvisisjon under en reise, beregnes reisetillegg og skyssgodtgjørelse bare for selve avstigningen.
Skjer sykebesøket under fast kontordagsreise, beregnes reisetillegg og skyssgodtgjørelse bare for den tid og det antall
km som legen reiser ekstra i anledning sykebesøket.
Reisetillegg og ledsagelse
Reisetillegg og skyssgodtgjørelse kan beregnes ved sykebesøk i avstand over 1 km fra legens kontor (bolig) – en
vei.
Ved øyeblikkelig hjelp kan det likevel beregnes skyssgodtgjørelse under 1 km (ikke reisetillegg).
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
21d Reisetillegg, bil/tog/båt eller annet skyssmiddel, herunder til fots,
per påbegynte halve time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 14, 15, 21k, 21k2.
160,– C0, C1 rep.
21k Reisetillegg, bil/tog/båt eller annet skyssmiddel, herunder til fots,
per påbegynte halve time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2a, 2b, 2cd, 2dd, 2e, 2g, 2h, 3, 14,
15, 21d.
220,– C0, C1,
D1
rep. 1
21k2 Reisetillegg, bil/tog/båt eller annet skyssmiddel, herunder til fots,
per påbegynte 15 minutter utover første 60 minutter.
150,– C0, C1,
D1
rep.
25. juni Nr. 872 2014 1388 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2a, 2b, 2cd, 2dd, 2e, 2g, 2h, 3, 14,
15, 21d.
Merknad C1
Ved bomtur som legen ikke selv er skyld i, godtgjør trygden reisetillegg. Ved bomtur uten navngitt pasient sendes
regning i legens navn.
D. Kvelds-, natt- og helgedagstillegg
Merknad D1
Takstene under:
A: 1ak, 1bk.
B: 2ak, 2ck, 2dk, 2fk, 2nk, 11ak, 11ck, 11dk, 11nk.
C: 21k, 21k2.
Med mindre annet spesielt er nevnt nedenfor, skal dagtakster alltid benyttes når lege foretar konsultasjon eller
sykebesøk i sin legepraksis.
Når legens konsultasjon/sykebesøk finner sted mellom kl. 16 og 08 eller når reisen begynner før kl. 07, og likeså
når konsultasjonen eller sykebesøket finner sted dagen før søn- og helgedager til kl. 08 følgende arbeidsdag, samt på
offentlige høytidsdager, kan legen likevel benytte ovennevnte kveldstakster i følgende tilfeller:
– ved kommunalt organisert legevakt
– ved uforutsette konsultasjoner/sykebesøk som gjelder øyeblikkelig hjelp og i tilfeller som av medisinske grunner
ikke kan utsettes til neste dag, og som legen ikke kan ta i sin ordinære arbeidstid.
Kveldstakster kan ikke benyttes av leger som har åpen praksis i tidsrom som nevnt ovenfor, herunder tilbyr tjenester
i form av sykebesøk o.l.
E. Prosedyretakster
Særskilte kirurgitakster
(Takstene gjelder bare for leger med avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak. Det er en forutsetning for
bruk av vikar at hjemmelshaver selv kan operere og gjøre bruk av takstene.)
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
*K01a Kataraktoperasjon, inntil 500 operasjoner per kalenderår. Antall
inngrep kan etter søknad til regionalt helseforetak økes noe,
dersom regionalt helseforetak finner dette hensiktsmessig etter
en samlet vurdering av behov og kapasitet. Antall
kataraktoperasjoner per lege skal alltid vurderes i henhold til
legens driftstilskuddprosent og kapasitet til ordinær
øyelegevirksomhet. Benyttes godkjent vikar, gjelder
antallsbegrensningen for hjemmelshaver og vikar til sammen.
Ugyldig takstkombinasjon: alle bortsett fra 3ad.
6 400,– E1 1
*K01d Medisinsk indisert øyelokkoperasjon, 1 øyelokk. Pasienten skal
ha synsfeltforstyrrelser.
2 100,– E1 0
*K01e Medisinsk indisert øyelokkoperasjon, 2 øyelokk. Pasienten skal
ha synsfeltforstyrrelser.
3 200,– E1 0
*K02a Tonsillektomi. Taksten kan benyttes én gang per pasient 7 000,– E1 0
*K02b Adenotomi 3 200,– E1 0
*K02c Paracentese med ventilasjonsrør narkose. Fjerning av
ventilasjonsrør i narkose. Undersøkelse og behandling av barn i
narkose.
2 400,– E1 0
*K02d Adenotomi ved samtidig paracentese med ventilasjonsrør. 3 800,– E1 0
*K02e Tonsillektomi ved samtidig paracentese med ventilasjonsrør. 7 000,– E1 0
*K02f Tonsillektomi ved samtidig adenotomi. 7 000,– E1 0
*K02g Tonsillektomi ved samtidig adenotomi og paracentese med
ventilasjonsrør.
Ugyldig takstkombinasjon: Takstene K02a–K02g er gjensidig
utelukkende. Bortsett fra 3ad er alle takster ugyldige.
7 500,– E1 0
*K05a Diagnostisk artroskopi.
Ugyldig takstkombinasjon: K05b, K05c.
3 000,– E1 0
*K05b Terapeutisk artroskopi i kne.
Ugyldig takstkombinasjon: K05a.
7 000,– E1 0
25. juni Nr. 872 2014 1389 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
*K05c Terapeutisk artroskopi i skulder.
Ugyldig takstkombinasjon: K05a.
15 000,– E1 0
Merknad E1
I tillegg til taksten kan legen benytte takst 3ad og takst 10d.
Lønn til assisterende lege er inkludert i takstene, og denne legen kan ikke kreve refusjon fra trygden i forbindelse
med disse operasjonene. Takst 148 (kollegial assistanse) kan kun kreves når assistanse gis av utdanningskandidater.
For øvrig kan K-takstene ikke kombineres med andre takster.
Merknad E2
Når intet særskilt er nevnt, benyttes takstene i det følgende som tillegg til takstene for konsultasjoner og sykebesøk.
I takstene er iberegnet utgifter til desinfeksjonsmidler og alminnelig engangsutstyr i forbindelse med dette. I tillegg
kan legen kreve dekket av pasienten utgifter i henhold til takstene 10a til 10d. Engangsutstyr som f.eks. sprøyter mv.
kan det ikke beregnes ekstra for, da disse utgifter inngår i taksten.
Alminnelige prosedyrer
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
100 Mindre kirurgiske prosedyrer (listen er uttømmende):
– Anlegging av blodtomhet
– Behandling og instruksjon i behandling av urininkontinens med
elektrostimulering
– Behandling av epistaxis
– Biopsi
– Elektrokauterisering
– Enkel uroflowmetri
– Fjerning av dyptsittende fremmedlegemer i cornea eller
conjunctiva
– Fjerning av fastsittende fremmedlegemer i cornea eller
conjunctiva
– Fjerning av fremmedlegemer i nese, øre og svelg
– Fjerning av tungebånd
– Implantering av medikamentimplantater
– Incisjon av peritonsillær abscess
– Infusjon av plasmasubstitutter eller andre væsker
– Injeksjon av legemidler i ledd, slimpose og seneskjede
– Injeksjonsbehandling av hemorroider
– Intravenøs injeksjon/infusjon av særlig vevstoksisk legemiddel
(f.eks. cytostatika)
– Intravenøs injeksjon av medikament som krever særlig
nøyaktighet
– Kirurgisk fjerning av små svulster, vorter, nævi, del av negl
– Operativ biopsi fra hud og slimhinne
– Paracentese av trommehinnen
– Skifting av store sår
– Skrape/stansebiopsi fra hud/slimhinne (gjelder ikke ved
cytologisk prøvetaking fra slimhinne)
– Sår behandlet med sutur
– Taking og forsendelse eller analyse av arteriell blodgass
– Tamponade v/epistaxis
– Tåreveisbehandling
– Variceinjeksjon
– Venepunksjon og capilær blodprøve på 0,5 ml microtainerrør
på barn under 7 år (ved andre blodprøver av barn kan takst 100
ikke kreves)
– Venesectio
– Ørerensing ved skylling/sug
– Løning av bakre synekier med dillatasjonstampong.
Der flere av de ovennevnte prosedyrer blir utført kan taksten
kreves per prosedyre. Ved injeksjoner kan taksten kun kreves en
gang per ledd, slimpose eller seneskjede.
109,– B1, E2 rep.
25. juni Nr. 872 2014 1390 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
101 Individuell, strukturert veiledning ved tidlig intervensjon relatert
til kosthold og/eller fysisk aktivitet for pasienter med høyt
blodtrykk, diabetes 2 eller sykelig overvekt (BMI > 30). Taksten
bygger på undersøkelse av pasientens helsetilstand og omfatter
kartlegging av risikobilde. Det er en forutsetning at legen
benytter program godkjent av Helsedirektoratet, og at det skrives
ut «grønn resept», som alternativ til medikamentell behandling,
med et individuelt tilpasset opplegg for kosthold og/eller fysisk
aktivitet og en plan for pasientens oppfølging. Taksten kan bare
benyttes overfor pasienter som ikke står på medikamentell
behandling for aktuell sykdom. Taksten kan benyttes inntil 3
ganger per pasient per kalenderår. Kan ikke benyttes på legevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 2c, 3b.
150,– E2 0
102 Oppstart (første konsultasjon) av individuell strukturert
røykeavvenning som ledd i behandling av sykdom, etter
anerkjent program. Taksten kan benyttes inntil to ganger per
pasient per kalenderår. Kan ikke benyttes på legevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 2c, 3b.
150,– E2 0
103a Anoskopi. Takst 100 kan benyttes i tillegg ved biopsi.
Ugyldig takstkombinasjon: 140l.
80,– E2 0
103b Gynekologisk undersøkelse ved allmennlege, 80,– E2 0
104 Rektoskopi. Takst 100 kan benyttes i tillegg ved biopsi. 190,– E2 0
105 Større kirurgiske prosedyrer (listen er uttømmende):
– Adekvat åpning av dyp abscess/flegmone
– Behandling av panaritium/paronychia med eksisjon av
nekrotisk vev
– Blodtapping i behandling av hemokromatose eller polycytemi
– Blærepunksjon eller kateterisering ved urinretensjon
– Blæreskyllinger
– Elektrodesikasjon/Curettage av hudtumor
– Finnålsbiopsi (f.eks. a.m. Frantzén) eller punksjonsbiopsi
(f.eks. «tru-cut»)
– Fjerning av fastsittende fremmedlegeme i hud
– Fjerning av fremmedlegeme under hudnivå
– Fjerning av mindre tumor under hudnivå, f.eks. overflatisk
tumor mammae og lymfeknute
– Fjerning av spyttstein
– Kirurgisk fjerning av aterom/stort nævus
– Kirurgisk fjerning av hele neglen (ablatio unguis)
– Kirurgisk fjerning av svulst/aterom/nævus i ansikt
– Ligatur av hemorroider
– Mageskylling ved forgiftninger
– Prøvepunksjon av ledd og pleura for innsending av prøve
– Radikaloperasjon av inngrodd negl (kilereseksjon) 1 tå/finger
– Spinalpunksjon med tapping av spinalvæske til videre
undersøkelse
– Strikkbehandling av hemoroider
– Synovectomi
– Sår behandlet med eksisjon av sårrand og sutur
– Sår som trenger mer inngående sårtoilette på grunn av knusing
eller forurensning
– Tapping av hydrocele, spermatocele og ledd
– Tapping av pleuravæske eller ascites
– Avansert behandling av legg-, fot- og trykksår (kronisk syke
med redusert tilhelningsevne) – Fjerning, men ikke samtidig
innsetting av p-stav
209,– E2 rep. 70 %
106a Gipsing, bandasjering og avstøpning
– Avstøpning/avtrykk for fremstilling av innleggssåle;
zinklimbandasje eller annen leggsårbehandling
– Bandasjering av fractura claviculae. Reponering av
kjeveluksasjon
132,– E2 rep. 70 %
25. juni Nr. 872 2014 1391 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
– Immobilisering av frakturer uten dislokasjon som f.eks. fissura
radii/tibiae/antebrachii hos barn
– Midlertidig bandasjering av luksasjoner og brudd i store ledd
og knokler
– Reponering av luksert skulder eller albue
– Skifting av gåbandasjer
– Skifting av små gipsbandasjer på underarm og hånd, og på
ekstremiteter hos barn.
106b Behandling av frakturer som krever reponering i anestesi og ev.
røntgenkontroll før og etter, som f.eks. fract. radii typica.
300,– E2 rep.
*107c Intraarteriell/intrakavernøs injeksjon av medikamenter. 125,– E2 rep. 50 %
108a Diagnostisk ultralyd hos allmennlege for påvisning og
kvantitering av resturin. Indikasjon for undersøkelsen må fremgå
av journal.
109,– E2 0
108b Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved leieusikkerhet ved
termin. Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal.
109,– E2 0
108c Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved blødning i 1. trimester.
Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal.
109,– E2 0
108d Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved mistanke om
blodpropp i ekstremiteter. Indikasjon for undersøkelsen må
fremgå av journal.
109,– E2 0
108e Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved mistanke om sykdom i
galleblære eller hovedpulsåre. Indikasjon for undersøkelsen må
fremgå av journal.
109,– E2 0
108f Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved vurdering av hudnære
sykelige prosesser (abscesser, cyster mv.). Indikasjon for
undersøkelsen må fremgå av journal.
109,– E2 0
109 Årskontroll av diabetes, jf. NOKLUS-skjema. Taksten kan
benyttes inntil én gang per kalenderår.
110,– E2 0
110 Individuell prevensjonsveiledning. Det forutsettes at legen
orienterer om de forskjellige metoder man har til rådighet, slik at
pasienten kan få anledning til å velge den metode som er mest
akseptabel i det enkelte tilfellet. Videre forutsettes det at
pasienten gis den nødvendige legeundersøkelse og instruksjon
vedrørende den aktuelle metode.
Ugyldig takstkombinasjon: 2c, 3b.
140,– E2 0
111 Kryokirurgi. Takst 10c kan kreves én gang selv om taksten
repeteres.
96,– E2 8
Gastroenterologi
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
*112a Gastroskopi. 650,– E2 0
*112b Tillegg for biopsi. 50,– E2 rep. 5
*114a Sigmoidoskopi (til colon descendens).
Ugyldig takstkombinasjon: 115a.
650,– E2 0
*114c Tillegg for biopsi. 50,– E2 rep. 5
*115a Koloskopi (til ileum).
Ugyldig takstkombinasjon: 114a.
2 100,– E2 0
*115b Tillegg for biopsi. 50,– E2 rep. 10
*115c Preoperativ fargemerking (tagging) av colonpatologi egnet for
kirurgi.
500,– E2 0
*116 Polyppektomi med slynge/blokking av striktur. 225,– E2 rep.
*120 Absorpsjonsundersøkelse og pusteprøve med isotop. 225,– E2 0
121a Karbohydratbelastning.
Ugyldig takstkombinasjon: 708a.
150,– E2 0
25. juni Nr. 872 2014 1392 Norsk Lovtidend
Indremedisin
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
*124 Bruk av anerkjente skjemaer for kartlegging av sykdomsaktivitet
ved behandling og oppfølgning av inflammatoriske revmatiske
sykdommer.
60,– E2 1
*125a Ultralydundersøkelse med ekstern probe.
Ugyldig takstkombinasjon: 125b.
125,– E2 Rep 2.
*125b Ultralydveiledet injeksjon i
–ledd, slimposer eller seneskjeder ved inflammatorisk
leddsykdom. Kan kreves av spesialister i revmatologi og
fysikalsk medisin.
–epiduralrom og nerver ved smertebehandling. Kan kreves av
spesialister i anestsiologi.
Ugyldig takstkombinasjon: 125a, 149 og 155.
300,– E2 0
*126 Intravenøs cytostatikabehandling gitt av, eller under oppsyn av,
spesialist i onkologi.
300,– E2 0
*127a Beinmargspunksjon, taking av prøve og utstryking. 200,– E2 0
*127b Farging av preparat. 20,– E2 0
*127c Bedømmelse av preparat.
Ugyldig takstkombinasjon: 127d.
90,– E2 0
*127d Bedømmelse av preparat og vurdering av jernfarging.
Ugyldig takstkombinasjon: 127c.
100,– E2 0
128a Trykkmåling med doppler ved perifer karlidelse. 110,– E2 0
*128c Oscillometri eller transkutan SAO2-måling ved perifere
karlidelser eller lungesykdommer. Taksten kan også brukes av
anestesileger, kirurger, hudleger og pediatere.
90,– E2 0
*129a Arbeids-EKG med gradert belastning ved sykkelergometer/
tredemølle inkl. taking og tyding av EKG.
Ugyldig takstkombinasjon: 707.
430,– E2 0
*129c Ambulant kontinuerlig minimum 24 timers registrering av EKG
på opptaksmedium. Tyding, teknisk assistanse, bruk av utstyr
mv.
Ugyldig takstkombinasjon: 129g.
340,– E2
*129d Fullstendig ekkokardiografisk undersøkelse uten
dopplerundersøkelse. Bruk av taksten krever godkjenning av
sentralstyret. Gjelder ikke for leger som har fått
spesialistgodkjenning i hjertesykdommer etter 1. september
1994.
450,– E2 0
*129e Dopplerundersøkelse med måling av blodstrømshastighet i
hjertet og store kar. Bruk av taksten krever godkjenning av
sentralstyret. Gjelder ikke for leger som har fått
spesialistgodkjenning i hjertesykdommer etter 1. september
1994.
300,– E2 0
129f Ambulant kontinuerlig 24 timers registrering av blodtrykk.
Tyding, teknisk assistanse, bruk av utstyr mv.
367,– E2 0
129g Ambulant kontinuerlig minimum 24 timers registrering av EKG
på opptaksmedium.
Ugyldig takstkombinasjon: 129c, 707.
250,– E2 0
*129h Pacemakerkontroll 250,– E2 0
Kirurgi
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
*130g Tapping av hydrocele/spermatocele med samtidig sklerosering. 250,– E2 0
*134a Reseksjon av hammertå. 325,– E2 rep.
*134b Avmeisling av eksostose ved hallux valgus o.l. 325,– E2 rep.
*134e Fjerning av osteosyntesemateriell. 325,– E2 rep.
*134f Fasciotomi, tenotomi. 325,– E2 rep.
*137e Sene-/ligament-/kapselsutur. 325,– E2 rep.
*138 Operasjon ved residiv av inngrodd negl. 1 000,– E2 rep.
*139a Uretrocystoskopi. 650,– E2 0
25. juni Nr. 872 2014 1393 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
*139b Tillegg for biopsitaking og brenning. 150,– E2 0
*140a Fjerning av ganglion/bursa. 2 000,– E2 0
*140b Artrodese. 2 000,– E2 0
*140c Operasjon av Dupuytrens kontraktur. 2 000,– E2 rep. 50 %
*140d Operasjon av hallux valgus. 2 000,– E2 0
*140e Brokkoperasjon. 2 000,– E2 0
*140f Operasjon av hidrosadenitt. 2 000,– E2 0
*140g Osteotomi. 2 000,– E2 0
*140h Operasjon av sacralcyste. 2 000,– E2 0
*140i Operasjon for entrapment av nerve. 2 000,– E2 0
*140j Operasjon for tennisalbue/epicondylitt. 2 000,– E2 0
*140k Spalting av senekanaler og seneskjeder. 2 000,– E2 0
*140l Hemorroideoperasjon (tilsv. a.m. Milligan).
Ugyldig takstkombinasjon: 103.
2 000,– E2 0
*141a Enkel cystometri/uroflowmetri. 260,– E2 0
*141c Kombinert registrering av trykk og flow i nedre urinveier. 650,– E2 0
*141d Ultralydundersøkelse med rektal probe. 230,– E2 0
*142c Dilatasjon av anus/instrumentell sfinkterotomi i adekvat
analgesi.
325,– E2 0
*143a Plastikkirurgiske korreksjoner med lappeplastikk eller
hudtransplantasjon.
450,– E2 rep.
*143c Dobbeltsidig vasektomi for sterilisering.
Pasientbetaling kr 1 200,–. Taksten refunderes ikke av trygden.
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
E2 0
*143e Fjerning av dyptliggende tumor, f.eks. tumor mammae, lipom,
lymfeknute, ondartede svulster og tumores/lesjoner i ansikt.
680,– E2 rep.
*143f Fjerning av nevrinom. 450,– E2 rep.
*143g Fimoseoperasjon og forhudsplastikk ved forhudsykdommer. 650,– E2 0
*145b Variceoperasjon. 650,– E2 rep.
148 Nødvendig kollegial assistanse utført av lege ved operasjoner per
time.
325,– rep.
Anestesiologi inkludert lokalbedøvelse
Typeinndeling:
OVA: Overflateanestesi ved inndrypping, spray, pensling, installasjon o.a.
F.eks.: conjuntiva, cornea, tåreveier, trommehinne, nese, svelg.
INA: Infiltrasjon (injeksjon), f.eks. hud og slimhinne før biopsi, kirurgi.
Før inngrep i øre, svelg, tåresekk. I frakturhematom, senefester, bursae, seneskjeder.
ANA: Andre anestesi- og analgesiformer som regional intravenøs anestesi. Kryoterapi i smertebehandling.
BLA: Blokk- (lednings-)anestesi. F.eks. perifere av nerver (også interkostalnerver), pleksus, ganglier, ev.
paracervikal blokk.
BLS: Sentrale blokk, epidural, spinal.
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
149a Lokalbedøvelse og triggerpunktanestesi.
Ugyldig takstkombinasjon: 149b, 149h og 155.
30,– E2 rep. 50 %
*149b OVA i urethra ved skopi eller terapeutisk blokking.
Ugyldig takstkombinasjon: 149a, 149g, 149h og 155.
50,– E2 0
149g BLA av penis, funikkel, 1 ekstremitetsnerve og ved intracelære
inngrep. Paracervikal blokk.
Ugyldig takstkombinasjon: 149b, 149h og 155.
100,– E2 0
149h BLA som omfatter ekstremiteter t.o.m. håndledd/ankel, ev.
pleksus.
Ugyldig takstkombinasjon: 149a, 149b og 155.
175,– E2 0
*150 Tillegg til konsultasjon for nyhenviste pasienter hos anestesilege
tilknyttet multidisiplinær smerteklinikk. Regionalt helseforetak
må ha godkjent klinikken for bruk av taksten, basert på
dokumentasjon av flerfaglighet og internasjonale retningslinjer
(IASP) Ugyldig takstkombinasjon: 4e.
120,– E2 0
25. juni Nr. 872 2014 1394 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
*151a Narkose/sedasjon med intravenøse narkosemidler inntil 30 min.
For nødvendige forundersøkelser kan takst 3 og ev. takst 4b
benyttes. Ved tannbehandling gjelder takstene for anestesi kun
når behandlingen godtgjøres av trygden. Taksten gjelder for
spesialist i anestesiologi.
500,– E2 0
*151b Tillegg for tidsbruk per påbegynt 15 min utover 30 min ved
narkose/sedasjon og spinal/epiduralanestesi. For nødvendige
forundersøkelser kan takst 3 og ev. takst 4b benyttes. Ved
tannbehandling gjelder takstene for anestesi kun når
behandlingen godtgjøres av trygden. Taksten gjelder for
spesialist i anestesiologi.
200,– E2 rep.
*151c Legetilsyn ved farmakologisk uttesting av medikament ved
smertebehandling.
150,– E2 0
*152 Bruk av elektronisk overvåkingsutstyr i forbindelse med
intervensjonell smertebehandling.
300,– E2 0
*153b BLS (epidural og spinal). Taksten gjelder kun for spesialister i
anestesiologi og nevrologi.
355,– E2 0
*153d Sympatikusblokader, intravenøs, stellatum osv. Taksten gjelder
kun for spesialister i anestesiologi og nevrologi.
355,– E2 0
*153e ANA, regional, intravenøs, interpleural. Taksten gjelder kun for
spesialister i anestesiologi og nevrologi.
355,– E2 0
*154a Diagnostisk og terapeutisk blokk av perifere nerver. Taksten
gjelder kun for spesialister i anestesiologi og nevrologi. Taksten
kan ikke benyttes ved radiofrekvensbehandling.
100,– E2 rep. 50 %
x 9
154b Instruksjon av TNS, 3 første ganger. 300,– E2 0
154c Instruksjon av TNS, ut over 3 ganger. 100,– E2 0
*155 Annen injeksjon av lokalanestesi. Taksten gjelder kun for
spesialister i anestesiologi, nevrologi, reumatologi og fysikalsk
medisin. Ugyldig takstkombinasjon: 149.
50,– E2 rep. 1
*156 Vurdering og oppfølging av opiodbehandling ved
smertebehandling. Det forutsettes nært samarbeid med fastlege.
200,– E2 0
Allergologi
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
*176 Epikutane allergiprøver (lappeprøver) per serie à 10 prøver.
Taksten inkluderer utgifter til allergenekstrakt.
100,– E2 rep. 5
177a Perkutane allergiprøver (prikk, rispeprøver med 1–10 ekstrakter).
Taksten inkluderer utgifter til allergenekstrakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 177c.
110,– E2 0
177c Perkutane allergiprøver (prikk, rispeprøver med 11–20
ekstrakter). Taksten inkluderer utgifter til allergenekstrakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 177a.
350,– E2 0
*177d Hyposensibiliserende behandling ved allergi.
Taksten kan benyttes av spesialist i indremedisin, pediatri, øre-
nese-halssykdommer, hudsykdommer og lungesykdommer.
140,– E2 0
*177k Kostholdsprovokasjon hos barnelege ved mistanke om
matallergi.
500,– E2 0
Gynekologi og fødselshjelp
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
*205a Utredning av urininkontinens. Taksten kan benyttes av urolog. 130,– E2 0
*205b Behandling og instruksjon i behandling av urininkontinens med
elektrostimulering.
90,– E2 0
*207a Hysteroskopi. 1 050,– E2 0
*207b Biopsi ved hysteroskopi. 50,– E2 rep. 2
*207c Fjerning av polypp i livmorhule med hysteroskopi. 225,– E2 0
*208 Kolposkopi. 60,– E2 0
*209 Gynekologisk kryokirurgi. 330,– E2 0
25. juni Nr. 872 2014 1395 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
*210 Operativ behandling av cervixdysplasier, laserbehandling og
behandling med thermoslynge.
1 400,– E2 0
*211a Gynekologisk ultralydundersøkelse av gravide og undersøkelse
med abdominalprobe ved mistenkt svangerskapspatologi og ved
gynekologisk problemstilling. Taksten refunderes for inntil 1
ultralydundersøkelse under svangerskap. Ytterligere
undersøkelser refunderes hvis medisinsk indisert.
90,– E2 0
*211b Ultralydundersøkelse av gravide og ultralydundersøkelse med
biofysisk profil ved mistenkt vekstretardasjon (vektestimering,
vurdering av fostervannsmengde og respirasjonsbevegelser).
Taksten refunderes inntil 2 ganger under svangerskap.
Ytterligere undersøkelser refunderes hvis medisinsk indisert.
Taksten kan repeteres 1 gang ved flerlingeundersøkelse.
297,– E2 rep. 1
*211c Ultralydundersøkelse med vaginal probe. 221,– E2 0
*211d Kartlegging av livmorhule med væskesonografi. 440,– E2 0
*211e Dopplerundersøkelse av høyrisikogravide. Taksten kan repeteres
1 gang ved flerlingeundersøkelse. Taksten kan kombineres med
211b.
110,– E2 rep. 1
*212a Cervikal abrasio/portiobiopsier/corpus abrasio. 375,– E2 0
*212b Perineoplastikk. 900,– E2 0
*213 Behandling av spontanabort. 200,– E2 0
214a Innsetting og skifting av spiral og prevensjonsstav i huden.
Ugyldig takstkombinasjon: 214b.
160,– E2 0
214b Tilpassing/vedlikehold av pessar og østrogenring.
Ugyldig takstkombinasjon: 214a.
150,– E2 0
214c Endometriebiopsi/cytologisk prøvetaking fra uterinhulen.
Taksten kan ikke kreves ved cervix cytologi.
200,– E2 0
215 Særlig tidkrevende arbeid ved:
– steriliseringssaker, abortsaker og henvisning til amniocentese
(tillegg for konsultasjoner når slike har funnet sted).
Ugyldig takstkombinasjon: 2c.
220,– E2 0
*216 CTG – registrering i svangerskap «Non-stress-test». 200,– E2, E6 0
217a Første gangs fullstendig undersøkelse og veiledning av gravide
samt utfylling av godkjent svangerskapsjournal.
Ugyldig takstkombinasjon: 4b, 217b, 217c.
160,– E2 0
217b Tillegg for senere graviditetskontroll (kan benyttes inntil 5
ganger i svangerskapet og skal avmerkes på legeregningene med
romertall I til V).
Ugyldig takstkombinasjon: 4b, 217a.
90,– E2 0
217c Graviditetskontroll utført av jordmor. Taksten utløses når
jordmor foretar 2. gangs eller senere graviditetskontroll i
samarbeid med lege, men uten samtidig legekonsultasjon. Det er
en forutsetning at jordmoren er ansatt hos den legen som utløser
taksten, og at Arbeids- og velferdsetaten gis særskilt melding om
ansettelsesforholdet. Taksten kan kombineres med 217b. Ved
samtidig konsultasjon hos lege kan 217c ikke benyttes.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 217a.
125,– E2 0
*217d Tillegg ved undersøkelse av høyrisikosvangerskap. 150,– E2 0
*218 Utredning av infertilitet eller endokrinologiske forstyrrelser.
Taksten kan benyttes av spesialist i gynekologi, urologi og
indremedisin.
230,– E2 0
Hud- og veneriske sykdommer
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
*250 Undersøkelse av føflekker og andre pigmenterte hudforandringer
med dermatoskop (taksten kan bare benyttes av spesialist i
hudsykdommer, øre-nese-hals, kirurgi og plastikkirurgi).
120,– E2 0
*251 Fotodynamisk behandling (PDT) av basalcellekarsinom (BCC)
og aktinisk keratose (AK). Ved AK bare for pasienter med minst
1 570,– E2 0
25. juni Nr. 872 2014 1396 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
10 lesjoner eller med nedsatt immunforsvar. Taksten inkluderer
utgifter til medikament og materiell.
*252 Behandling med dermojet intrakutan injeksjon, per injeksjon. 14,– E2 rep.
*253 Undersøkelse av:
– hud
– hår
– urin (fluorescens).
20,– E2 0
*254 PUVA og UV-B-behandling, per felt. 57,– E2, E9 rep.
*255a PUVA, UV-A og UV-B helkroppsbehandling. 78,– E2, E9 0
*255b Kombinasjonsbehandling. 104,– E2, E9 0
*256a Lokalbad. 32,– E2, E9 0
*256b Helkroppsbad. 52,– E2, E9 0
*256c Påsmøring av medikament på inntil 25 % kroppsflate. 32,– E2, E9 0
*256d Hodebunnsbehandling inkl. innsmøring og vask/påsmøring av
medikament, inntil 25 % av kroppsflate.
52,– E2, E9 0
*257 Fotodokumentasjon av atypiske nevi og premaligne lidelser. Kan
benyttes av hudleger en gang per kalenderår.
70,– E2, E9 0
Merknad E9
Når behandling gis annet sted enn på dermatologens faste kontor, forutsettes det at dermatologen har såvel full
kontroll som det fulle ansvar både over utstyr og for behandling. I den tiden dermatologen ikke er tilstede må
behandlingen overvåkes av fagutdannet personell som har nødvendig kjennskap til lysbehandling. Dermatologen må
ha jevnlig tilsyn med behandlingsstedet. Takst 254, 255 og 256 kan bare brukes av dermatologer. For spesialister
utdannet før 1991 kreves særskilt godkjenning fra sentralstyret for bruk av takstene 254 og 255.
Øre-nese-halssykdommer
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
*301a Vestibularisundersøkelser/undersøkelse av likevektssansen
inklusiv kalorisk prøve.
120,– E2 0
*301b Vestibularisundersøkelser/taking ved video-nystagmografi. 120,– E2 0
*301c Vestibularisundersøkelser/tyding ved video-nystagmografi. 100,– E2 0
*301d Video-nystagmo-okulografi. 270,– E2 0
*302 Tilpassing av tinnitusmaskerer inkludert veiledning av pasient.
Det forutsettes at legen selv utfører arbeidet.
170,– E2 0
*303 Avstøpning av øregang. 71,– E2 50 %
*306 Punksjon av antrum. 150,– E2 50 %
*307 Mindre, kirurgiske prosedyrer i nesen. F.eks. radiofrekvens,
conchareduksjoner, fjerning av små polypper uten samtidig
bihuleinngrep, diagnostiske inngrep med biopsier fra nesecavitet.
900,– E2 50 %
310 Epistaxis, behandling av pågående blødning med bakre
tamponade.
200,– E2 0
*311a Endoskopisk undersøkelse av nese/bihuler og hypopharynx/
larynx. Tillegg av 50 % hvis begge undersøkelser gjøres
samtidig.
Ugyldig takstkombinasjon: 311c.
184,– E2 50 %
*311c Stroboskopi.
Ugyldig takstkombinasjon: 311a.
400,– E2 0
*313 Undersøkelse av nesens bihuler med ultralyd. 68,– E2 50 %
*314 Antroskopi. 300,– E2 50 %
*317b Paracentese med ventilasjonsrør. 500,– E2 50 %
*318a Trommehinneprotese, ett øre. 180,– E2 1
*318b Omfattende rensing av radikalhulen, ett øre. 120,– E2 1
Hørselsmåling
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
*321 Toneaudiometri med luft- og beinledning. 91,– E2 0
322 Toneaudiometri med luftledning. 40,– E2 0
*323 Taleaudiometri med tre-tall-prøve og enstavelsesord. 105,– E2 0
25. juni Nr. 872 2014 1397 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
*324a Utprøving og tilpassing av høreapparat.
Ugyldig takstkombinasjon: 324b.
240,– E2 0
*324b Utprøving og tilpassing av mer enn ett høreapparat.
Ugyldig takstkombinasjon: 324a.
290,– E2 0
*324c Instruksjon i bruk av høreapparat.
Ugyldig takstkombinasjon: 324e.
165,– E2 0
*324d Bestemmelse av nytten av høreapparat ved taleaudiometri i fritt
felt, kvantitativt med tallprøven, kvalitativt med enstavelse-
D.B.–ordlister.
70,– E2 0
*324e Oppfølgende kontroll og ytterligere instruksjon i bruken/
eventuell justering av høreapparat.
Ugyldig takstkombinasjon: 324c.
109,– E2 0
325 Undersøkelse av ett eller begge ører for:
– recruitment
diplakusi; terskelvandring
– impedanseendring tympanometri
bekesyaudiometri. Taksten kan repeteres dersom flere typer
undersøkelser foretas.
82,– E2 rep. 50 %
*326a Uformelle prøver og lekeaudiometri på barn. 130,– E2 0
*326b Uformelle prøver på barn (screeningaudiometri refunderes ikke
av trygden).
31,– E2 0
*328a Elektrisk reponsaudiometri ERA/lydtrykksmåling in
situ/otoakustiske emisjoner.
123,– E2 0
Øyesykdommer
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
*400 Undersøkelse og behandling hos øyelege.
Ugyldig takstkombinasjon: K01a, b, c, d og e.
148,– E2 0
402 Tonometri hos allmennlege.
Ugyldig takstkombinasjon: 400.
120,– E2 0
*403a Shirmers prøve. 60,– E2 0
*403b Sondering av nedre tåreveier fra tåresekk mot nesebein. 350,– E2 0
*404a Fotografering av fremre avsnitt. 40,– E2 1
*404b Fotografering eller digital registrering (SLO) av bakre avsnitt.
Ugyldig takstkombinasjon: 412.
82,– E2 50 %
*404c Tillegg for angiografisk undersøkelse av øyebunn. 800,– E2 1
*405a Ultralyd/Pachymetri (én gang per pasient)/Blood
flow/Elektroretinografi.
50,– E2 50 %
*405b Tillegg for autoperimetri/Goldmann. 125,– E2 50 %
*406a Fjerning av chalazion. 500,– E2 50 %
*406b Enkel kirurgi på øyelokk. 500,– E2 50 %
*407 Laseroperasjon. Gjelder ikke refraksjonsanomalier. 915,– E2 50 %
*408a Merarbeid ved undersøkelse av barn under 7 år. 90,– E2 0
*408b Merarbeid ved undersøkelse av barn med lesevansker. 81,– E2 0
*408c Merarbeid ved undersøkelse av utviklingshemmede. 81,– E2 0
*409 Tillegg for bruk av kontaktglass. 30,– E2 50 %
*410 Undersøkelse ved ortoptist ansatt hos øyelege. 370,– E2 0
*411 Tilpassing av svaksyntoptikk/medisinske linser. 100,– E2 0
*412 OCT (optical coherence tomography) av bakre avsnitt.
Ugyldig takstkombinasjon: 404b.
198,– E2 50 %
Lungesykdommer
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
501 Inhalasjonsbehandling med bronkolytika tilført kontinuerlig med
nebulisator (minst 5 minutter).
Ugyldig takstkombinasjon: 507b, 507d.
62,– 50 %
*502a Dynamisk spirometri (flow-volume-curve).
Ugyldig takstkombinasjon: 506, 507c, 507d.
202,– 0
25. juni Nr. 872 2014 1398 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
*502b Ved gjentatt undersøkelse etter bronkolytisk medikasjon.
Taksten kan repeteres én gang ved bruk av ulike bronkolytika.
Taksten kan også brukes av spesialist i pediatri og øre-nese-hals.
Ugyldig takstkombinasjon: 501, 506, 507c, 507d.
260,– 1
506 Bestemmelse av maksimal ekspiratorisk strømningshastighet
PEF på barn under 7 år.
Ugyldig takstkombinasjon: 507.
28,– 0
507c Dynamisk spirometri (flow-volume-curve). Taksten kan kun
anvendes av allmennleger.
Ugyldig takstkombinasjon: 506.
200,– 0
507d Ved gjentatt undersøkelse etter bronkolytisk medikasjon.
Taksten kan kun anvendes av allmennleger.
Ugyldig takstkombinasjon: 501, 506.
250,– 0
*508 Bestemmelse av statisk lungevolum ved hjelp av body-boks.
Taksten kan benyttes av pediater.
375,– 0
*509 Bestemmelse av lungenes «CO transfer factor». Taksten kan
benyttes av pediater.
240,– 0
*510b Provokasjonsundersøkelse av luftveiene etter standardisert
opplegg. Taksten kan benyttes av pediater.
Ugyldig takstkombinasjon: 510f.
300,– 0
510c Bestemmelse av anstrengelsesutløst luftveisobstruksjon. 200,– 0
510d Bestemmelse av langvarig reversibilitetstest med PEF-
registrering på eget skjema.
200,– 0
*510e Vurdering av ventilasjon eller oksygenmetning – som
gangtest/utholdenhetstest. Taksten kan benyttes av pediater.
300,– 0
*510f Bestemmelse av NO i ekspirasjonsluften. Taksten kan benyttes
av pediater.
Ugyldig takstkombinasjon: 510b.
200,– 0
Nervesykdommer og sinnslidelser
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
*600 Full nevrologisk/reumatologisk undersøkelse, herunder samtale
med pasienten. Taksten kan benyttes ved konsultasjon hos
nevrolog, reumatolog, spesialist i fysikalsk medisin og
rehabilitering eller pediater.
Ugyldig takstkombinasjon: 605.
545,– 0
*601 Utredning av omfattende og alvorlig sykdom i
sentralnervesystemet (demens, multippel sklerose, pasienter med
kombinasjon av Parkinsons sykdom og mental svikt, samt
ungdom med komplisert epilepsi). Innbefatter omfattende tester,
senere gjennomgang av prøvesvar, innhenting av
komparentopplysninger mv. Kan kun benyttes en gang per
pasient for samme sykdom/lidelse. Taksten kan kun benyttes av
nevrolog.
300,– 0
*605 Nevrologisk undersøkelse ved nevrokirurg, spesialist i
ortopedisk kirurgi, øre-nese-hals-lege eller anestesiolog.
Ugyldig takstkombinasjon: 600.
230,– 0
612a Nødvendig samtale med pårørende/foresatt til pasient med
psykiatrisk eller nevrologisk sykdom, kronisk alvorlig sykdom,
terminal sykdom eller rusmiddelproblem, eller pårørende/foresatt
til barn med psykisk utviklingshemming. Grunnlaget for bruk av
taksten må fremgå av diagnose og journalnotat.
Taksten kan kun benyttes ved alvorlig sykdom som for
eksempel:
langt fremskreden hjertesvikt
langt fremskreden lungesykdom
invalidiserende nevrologiske lidelser (som f.eks. langt
fremskreden multippel sklerose eller muskeldystrofi, ikke f.eks.
isjias)
dårlig regulert diabetes og/eller diabetes med alvorlige
200,– 0
25. juni Nr. 872 2014 1399 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
senkomplikasjoner
aktiv kreftsykdom slag med betydelig sekvele
alvorlige infeksjonssykdommer (f.eks. HIV-infeksjon)
skader med alvorlige følgetilstander.
Ugyldig takstkombinasjon: 1a, 1b, 2c, 3b, 11c, 12c, 612b, 651.
612b Nødvendig samtale med foreldre/foresatte ved pediatriske (yngre
enn 18 år) problemstillinger knyttet til skoleproblemer, mobbing,
atferdsvansker, innvandrer/flyktningfamilie, søvnproblemer,
enurese/enkoprese, atopiske sykdommer, sykelig overvekt,
anoreksi. Grunnlaget for bruk av taksten må fremgå av diagnose
og journalnotat. Ugyldig takstkombinasjon: 1a, 1b, 2c, 3b, 11c,
12c, 612a, 651.
200,– 0
615 Samtaleterapi ved allmennlege med minst 15 minutters varighet
med pasienter med psykiske lidelser. Samtalen må avvike fra en
vanlig samtale om medisinske problemstillinger, og være av
terapeutisk karakter.
Ugyldig takstkombinasjon: 1b, 3bd, 11c, 12cd, 600, 605, 621,
622, 623, 624.
170,– 0
616 Særlig tidkrevende arbeid ved henvisning til eller innleggelse i
psykiatriske og barnepsykiatriske institusjoner, behandlingshjem,
opptreningsinstitusjoner, smerteklinikk, i kursted for
alkoholikere eller spesialklinikk for narkomane og psykisk
utviklingshemmede (tillegg for konsultasjoner når sådanne har
funnet sted).
250,– 0
617 Bruk av anerkjent skjema for kartlegging av psykiatrisk og/eller
nevrologisk sykdom, ved mistanke om alkoholmisbruk, f.eks.
Alcohol Use Disorders Identification (WHO), og ved kroniske
hodepinetilstander.
60,– 1
618 Overvåket urinprøvetaking av pasient i legemiddelassistert
rehabilitering (LAR).
150,– 0
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
*621a Psykoterapi minst 1/2 time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621b,
621c, 621d.
386,– 66,– 320,– B2, B3,
E5, E6
0
*621b Psykoterapi minst 1 time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621a,
621c, 621d.
515,– 195,– 320,– B2, B3,
E5, E6
0
*621c Psykoterapi minst 1 ½ time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621a,
621b, 621d.
774,– 295,– 479,– B2, B3,
E5, E6
0
*621d Psykoterapi minst 2 timer.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621a,
621b, 621c.
1035,– 395,– 640,– B2, B3,
E5, E6
0
Merknad E5
Det ytes refusjon etter honorartakstene for behandling av barn under 18 år.
Takst 621a og 621b kan benyttes ved terapeutisk arbeid per telefon under pågående behandlingsopplegg.
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
*622a Gruppeterapi per gang (det godtgjøres bare for
behandling av inntil 8 personer).
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 623,
624.
580,– 580,– 0,– B2, B3,
E5, E6
0
*622b Tillegg per person. Repetisjonen gjelder per person, ikke
per time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 623,
624.
320,– 0,– 320,– B2, B3,
E5, E6
rep.
7
25. juni Nr. 872 2014 1400 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
*623a Psykoterapeutisk familiearbeid minst 1/2 time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 621,
622, 623b, c, d.
336,– 16,– 320,– B2, B3,
E5, E6
0
*623b Psykoterapeutisk familiearbeid minst 1 time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 621,
622, 623a, c, d.
522,– 202,– 320,– B2, B3,
E5, E6
0
*623c Psykoterapeutisk familiearbeid minst 1 1/2 time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 621,
622, 623a, b, d.
783,– 304,– 479,– B2, B3,
E5, E6
0
*623d Psykoterapeutisk familiearbeid minst 2 timer.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 621,
622, 623a, b, c.
1044,– 404,– 640,– B2, B3,
E5, E6
Merknad E6
Taksten inkluderer for- og etterarbeid, og er forbeholdt spesialister i psykiatri eller barnepsykiatri. Trygden yter
godtgjørelse etter taksten også for behandling gitt av leger under psykiatrisk og barnepsykiatrisk spesialutdanning ved
institusjon som teller i hovedutdanningen og under supervisjon og attestasjon av overordnet spesialist.
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
*624a Tillegg for medisinsk vurdering hos spesialist i psykiatri
eller barnepsykiatri i forbindelse med psykoterapeutisk
arbeid, per gang (for 1/2 time).
Ugyldig takstkombinasjon: 622a, 622b, 624b.
105,– 105,– 0,– E6 0
*624b Tillegg for medisinsk vurdering hos spesialist i psykiatri
eller barnepsykiatri i forbindelse med psykoterapeutisk
arbeid, per gang (for behandling ut over 1/2 time).
Ugyldig takstkombinasjon: 622a, 622b, 624a.
210,– 210,– 0,– E6 0
*625a Grundig personlighetsvurdering av ny pasient hos
spesialist i psykiatri.
1 800,– 1 800,
–
0,– E6 0
*625b Senere personlighetsvurdering av spesialist i psykiatri.
Kan benyttes inntil 2 ganger per kalenderår dersom dette
anses medisinsk nødvendig.
710,– 710,– 0,– E6 0
*626 Tillegg for psykoterapi med barn under 18 år. 150,– 150,– 0,– E6 0
Pediatri
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
*651a Nødvendig samtale med foreldre/foresatte ved pediatriske
problemstillinger: Skoleproblemer, mobbing, atferdsvansker,
innvandrer/flyktningfamilie, søvnproblemer, enurese/enkoprese,
hodepine, magesmerter, epilepsi, cerebral parese, mental
retardasjon, atopiske sykdommer (for første halvtime). Taksten
kan benyttes av spesialist i barnesykdommer og barnepsykiatri
ved behandling av barn under 18 år. Taksten kan benyttes av
spesialist i hud- og veneriske sykdommer ved behandling av barn
under 18 år med atopiske lidelser.
Ugyldig takstkombinasjon: 3b, 612.
299,– 0
*651b Nødvendig samtale med foreldre/foresatte ved pediatriske
problemstillinger: Skoleproblemer, mobbing, atferdsvansker,
innvandrer/flyktningfamilie, søvnproblemer, enurese/enkoprese,
hodepine, magesmerter, epilepsi, cerebral parese, mental
retardasjon, atopiske sykdommer (for senere påbegynt halvtime).
Taksten kan benyttes av spesialist i barnesykdommer eller
barnepsykiatri ved behandling av barn under 18 år. Taksten kan
benyttes av spesialist i hud- og veneriske sykdommer ved
behandling av barn under 18 år med atopiske lidelser.
Ugyldig takstkombinasjon: 3b, 612.
297,– rep.
25. juni Nr. 872 2014 1401 Norsk Lovtidend
Utviklingshemming mv.
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
660 Merarbeid ved årlig, fullstendig undersøkelse av
utviklingshemmede, demente og pasienter med kroniske
psykoser som behandles med psykofarmaka med behov for
tverrfaglig oppfølging.
Undersøkelsen skal omfatte forhold av sosial, kognitiv og
sansemessig karakter. Taksten kan brukes inntil én gang per år.
450,– 0
F. Laboratorieundersøkelser og prøver
Merknad F0
Taksten kan benyttes av privatpraktiserende lege som gjør slik undersøkelse/prøve på egne pasienter.
Alminnelige undersøkelser
Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.
701a Taking av prøver til laboratorieundersøkelse på legens
kontor eller innsending til medisinsk laboratorium.
(Gjelder kun prøver som refunderes av trygden.)
Ugyldig takstkombinasjon: 1e.
50,– 0,– 50,– F0, F1 0
701c Innsending av prøver, utover den første sendeprøven som
omfattes av takst 701a.
21,– 21,– 0,– F0, F1 Rep.
701d Innsending av positiv, inkubert urinprøve. 12,– 12,– F0, F1 0
Merknad F1
Takstene 701a og c inkluderer utgifter til porto, forskriftsmessig prøveglass og emballasje. Takst 701c kan bare
benyttes i kombinasjon med takst 701a, men den kan ikke benyttes når flere prøver av samme materiale samtidig
sendes til samme laboratorium. Takst 701a kan kombineres med alle 700-takstene.
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
703 Inkubering av objektglassagar (inkl. prøveglass). 15,– F0 0
704j Blod i fæces. 35,– F0 0
704k Trichomonas vaginalis i sekret og «clue cells». 40,– F0 0
705a Blod i fæces (prøve foretatt hjemme med utlevert impregnert
materiell). Minst 3 prøver fra forskjellige dager).
45,– F0 0
705g Manuell fremstilling og farging av blodutstryk.
Oversiktsmikroskopi av blod i farget preparat eller manuell
differensialtelling.
Ugyldig takstkombinasjon: 706f.
50,– F0 0
705h Prøvetaking til chlamydiaundersøkelse. 16,– F0 0
705i Skabbmidd eller sopp. 20,– F0 0
705j Mikroskopisk undersøkelse av tørket/fiksert og farget preparat
med spesifikk fargemetode, både mikrober og eosinofili.
20,– F0 0
705k Immunologisk CRP-test. 42,– F0 0
705l Prøvetaking til direkte immunfluorescens for Herpes. 10,– F0 0
706f Hematologisk analyse med celleteller (trombocyttmåling,
differensialtelling og MCV).
Ugyldig takstkombinasjon: 706a.
63,– F0 0
706h Immunologisk graviditetstest/HCG-test. 31,– F0 0
706j Immunologisk test for blod fra nedre del av tarmen. 28,– F0 0
706k Immunologisk test for bakterieantigen (streptokokker). 37,– F0 0
706l Immunologisk test for virusantigen (mononukleose). 51,– F0 0
707 Taking og tyding av EKG. 120,– F0 0
Takst 708 gjelder tørrkjemisk analyse
(reflektometrisk/fotometrisk avlesing).
708a Glukose.
Ugyldig takstkombinasjon: 121a.
21,– F0 0
708b Analyse av ALAT og GT. 27,– F0 1
708c Totalkolesterol. 21,– F0 0
708d Analyse av kreatinin. 27,– F0 0
25. juni Nr. 872 2014 1402 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
708e Analyse av kalium. 27,– F0 0
709 HbA1c (glykosylert hemoglobin) for bestemmelse av
langtidsblodsukker.
130,– F0 0
710 Trombotest/INR-test. 69,– F0 0
711 Hurtigtest for påvisning av Helicobacter pylori-infeksjon. 60,– F0 0
712 Kvantitativ måling av mikroalbumin i urin (ikke semikvantitative
målinger).
Ugyldig takstkombinasjon: 706i.
115,– F0 0
Spesielle undersøkelser
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
*720 Taking og tyding av standard EEG. 160,– F0 0
*722 Neurografiundersøkelse og undersøkelse av senresponser og
dekrementasjon.
Elektromyografiundersøkelse (standard EMG, fibertetthet,
singlefibre EMG, kvantitativ EMG, makro EMG).
162,– F0 rep.
*731a Grampreparat eller KOH-preparat som egen undersøkelse. 7,– F0 rep.
*734a Dyrking av blodkulturer, patogene tarmbakterier, anaerobe
bakterier, mykobakterier, muggsopper, dermatofytter.
37,– F0 rep.
*741 Mikroskopisk sædanalyse ved fertilitetsutredning. Kan ikke
benyttes ved kontroll etter sterilisering.
Ugyldig takstkombinasjon: 743b.
205,– F0 0
*743b Fremstilling og gransking av cytologiske preparater (unntatt
cervikovaginalt utstryk), inntil 4 glass.
Ugyldig takstkombinasjon: 741.
113,– F0 rep.
*744 Mikroskopi av leddvæske med fasekontrastmikroskopi. 150,– F0 0
G. Radiologi
Merknad G1
Taksten kan benyttes av privatpraktiserende lege som gjør slik undersøkelse på egne pasienter. Det er en
forutsetning at røntgenundersøkelsen skjer på legekontoret.
I tillegg til takstene 801–870 kan legen beregne en egenandel fra pasienten, jf. takst 899.
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
I. Overekstremiteter
801 Finger 22,– G1 1
802 Hånd 34,– G1 1
803 Håndleddsregion 26,– G1 1
804 Underarm 34,– G1 1
805 Albue 26,– G1 1
806 Overarm 34,– G1 1
807 Skulder 34,– G1 1
II. Underekstremiteter
813 Tå 22,– G1 1
814 Fot 34,– G1 1
815 Ankel 36,– G1 1
816 Legg 31,– G1 1
817 Kne 31,– G1 1
818 Lår 44,– G1 1
III. Hals og brystorganer
851 Lunger med 1, 2 eller flere plan 71,– G1 0
*870 Måling av beinmineralinnhold med DXA. Taksten kan ikke
benyttes ved screeningundersøkelse. Taksten kan kreves av
spesialister i endokrinologi, nukleærmedisin, radiologi,
revmatologi og andre med dokumentert spesialkunnskap innen
fagområdet metabolske beinsykdommer. Taksten kan benyttes
inntil 1 gang per år per pasient.
240,– G1 0
IV. Egenandel
25. juni Nr. 874 2014 1403 Norsk Lovtidend
Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.
899 Tillegg for undersøkelse (egenandel kr 227,–) G1 0
Kapittel III. Tilskudd til fellesformål for leger
Folketrygden yter i perioden 1. juli 2014–30. juni 2015
– 12,2 mill. kroner til Sykehjelps- og pensjonsordning for leger,
– 34,8 mill. kroner til Fond til videre- og etterutdanning av leger (Utdanningsfond I),
– 45,9 mill. kroner til Fond til fremme av allment praktiserende legers videre- og etterutdanning og
privatpraktiserende spesialisters etterutdanning (Utdanningsfond II),
– 26,4 mill. kroner til Fond til fremme av sykehuslegers videre- og etterutdanning (Utdanningsfond III),
– 10,4 mill. kroner til Fond for kvalitet og pasientsikkerhet,
– 36,0 mill. kroner til Fond for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus,
– 14,2 mill. kroner til Allmennmedisinsk forskningsfond.
Kapittel IV. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft den 1. juli 2014. Fra samme dato oppheves forskrift 27. juni 2013 nr. 843 om stønad til
dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege, gitt med hjemmel i folketrygdloven § 5–4 fjerde ledd og
§ 22–2 andre ledd.
25. juni Nr. 873 2014
Forskrift om endring i forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 25. juni 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
§ 8–7. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 7. desember 2012 nr. 1147 om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger gjøres følgende
endringer:
§ 5 oppheves.
Nåværende § 6 blir ny § 5.
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2014.
25. juni Nr. 874 2014
Forskrift om endring i utlendingsforskriften (engangsløsning) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 25. juni 2014 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og
deres opphold her (utlendingsloven) § 38, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)
gjøres følgende endring:
Ny § 8–13 skal lyde:
§ 8–13. Midlertidig bestemmelse om oppholdstillatelse til lengeværende barn
Det skal gis oppholdstillatelse etter lovens § 38 til barn som har søkt beskyttelse (asyl) etter lovens § 28 og som
per 30. september 2013 hadde minst tre års oppholdstid i Norge. Det er en forutsetning at
a) barnet bor i Norge uten oppholdstillatelse,
b) Norge har returavtale med barnets hjemland, og
c) returavtalen trådte i kraft etter at asylsøknaden ble levert eller barnet ble født i Norge.
Oppholdstiden beregnes fra det tidspunkt søknad om beskyttelse ble levert eller barnet ble født i Norge. Senere
oppholdstid utenfor Norge skal trekkes fra.
Dersom det gis oppholdstillatelse etter første ledd, skal også barnets foreldre og enslige søsken under 18 år gis
oppholdstillatelse etter lovens § 38, med mindre særlige grunner taler imot. Det er et vilkår at vedkommende bor
sammen med barnet.
Oppholdstillatelse etter første og tredje ledd skal bare gis dersom foreldrene medvirker til å avklare sin og barnets
identitet, jf. § 17–7, eller den enslige, mindreårige asylsøkeren selv medvirker til å avklare sin identitet. I tilfeller hvor
26. juni Nr. 876 2014 1404 Norsk Lovtidend
barnet reiser uten foreldre, men med andre slektninger, vil ansvaret for å avklare identiteten ligge på disse.
Oppholdstillatelse skal ikke gis til en utlending som kan utvises etter lovens § 66 første ledd bokstav b, c eller e eller
§ 126 annet ledd.
II
Forskriften trer i kraft 1. juli 2014.
26. juni Nr. 875 2014
Forskrift om endring i forskrift om eiendomsmegling (oppgjør av eiendomshandler) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 26. juni 2014 med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling § 1–4, § 3–2 og § 6–9. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 23. november 2007 nr. 1318 om eiendomsmegling gjøres følgende endringer:
§ 1–4 første ledd skal lyde:
(1) Reglene om oppdragsgivers opplysningsplikt om budgivning i § 6–2 tredje punktum, oppdragstakers plikter
ved budgivning i § 6–3, innsyn i budjournal i § 6–4 og reglene i eiendomsmeglingsloven § 6–9 tredje ledd første
punktum kan fravikes ved oppdrag som er omfattet av eiendomsmeglingsloven § 1–4 fjerde ledd.
§ 3–8 skal lyde:
§ 3–8. Klientmidler
Som klientmidler, jf. eiendomsmeglingsloven § 3–2, regnes alle midler som er innbetalt og alle aksjer, obligasjoner,
pantedokumenter, gjeldsbrev, skjøter, eller lignende som er overlevert til et eiendomsmeglingsforetak for oppbevaring.
§ 3–9 oppheves.
Overskriften til § 3–11 skal lyde:
§ 3–11. Disponering av klientmidler
§ 3–11 femte ledd skal lyde:
(5) I tilfeller som nevnt i annet og tredje ledd kan Finanstilsynet sperre klientkontoen eller gi én eller flere
personer disposisjonsrett over denne. Tilsvarende gjelder disposisjonsrett over sikringsobligasjoner og lignende.
Ny § 6–5 skal lyde:
§ 6–5. Oppdragstakerens plikter ved gjennomføring av handelen
(1) Megler kan fravike bestemmelsen i eiendomsmeglingsloven § 6–9 tredje ledd første punktum der kjøper og
selger har inngått avtale om dette, forutsatt at forhold på kjøpers side hindrer etablering av rettsvern innen rimelig tid.
(2) Eiendomsmeglingsloven § 6–9 tredje ledd første punktum er ikke til hinder for at kjøper får oppfylt vilkår om
hjemmelsdokument uten tinglysing.
(3) Eiendomsmeglingsloven § 6–9 tredje ledd første punktum er ikke til hinder for avtaler med vilkår som nevnt
i bustadoppføringslova § 47.
II
Forskriften trer i kraft 1. juli 2014.
26. juni Nr. 876 2014
Forskrift om endring i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet 26. juni 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)
§ 5–1. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endring:
§ 5–1–2 skal lyde:
§ 5–1–2. Vilkår for tollfritak – varetyper og mengder
(1) Innenfor verdigrensene i § 5–1–1 er det for alkohol-, tobakk- og matvarer følgende begrensninger:
a) 1 liter drikk med alkoholstyrke over 22 til og med 60 volumprosent og 1,5 liter drikk med alkoholstyrke over
2,5 til og med 22 volumprosent, eller 3 liter drikk med alkoholstyrke over 2,5 til og med 22 volumprosent,
26. juni Nr. 877 2014 1405 Norsk Lovtidend
b) 2 liter øl med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent eller annen drikk med alkoholstyrke over 2,5 til og med 4,7
volumprosent,
c) 200 sigaretter eller 250 gram andre tobakkvarer, eller 1,5 liter drikk med alkoholstyrke over 2,5 til og med 22
volumprosent,
d) 200 blad sigarettpapir,
e) til sammen 10 kg kjøttvarer, ost og fôrvarer. Hunde- og kattemat er ikke omfattet av begrensningen på 10 kg.
(2) I tillegg til varer innenfor verdigrensene i § 5–1–1 kan det tollfritt innføres 600 liter drivstoff i
transportmiddelets normale drivstofftanker. Med normale drivstofftanker menes tanker produsenten har bygd inn i alle
transportmidler av samme type, og hvor drivstoffet brukes direkte til transportmiddelets fremdrift, drift av kjølesystem
eller lignende. For hvert transportmiddel kan det i tillegg innføres 10 liter drivstoff på godkjent reservekanne.
(3) Motorvogn som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner m.m., kan ikke innføres
som tollfritt reisegods.
(4) Kjøp av vare i tollfritt utsalg (tax free) ved ankomst likestilles med innførsel av vare og anses som reisegods.
Den som kommer fra Svalbard og Jan Mayen har ikke adgang til å kjøpe vare i tollfritt utsalg ved ankomst.
II
Endringen trer i kraft 1. juli 2014.
26. juni Nr. 877 2014
Forskrift til lov om forvaltning av alternative investeringsfond Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 26. juni 2014 med hjemmel i lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven)
§ 2–13, § 7–3 og § 7–7 og lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond § 1–1, § 1–3, § 1–4, § 1–5, § 2–1, § 2–2, § 2–3, § 2–4, § 2–6, § 2–7, § 3–1, § 3–2, § 3–3, § 3–4, § 3–5, § 3–6, § 3–7, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 4–1, § 4–2, § 4–3, § 4–4, § 4–6, § 5–2, § 5–3, § 5–4,
§ 6–6, § 7–1, § 7–2, § 8–4, § 10–4 og § 12–1. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1–1. Virkeområde
Forskriften gir utfyllende bestemmelser til lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond.
§ 1–2. Unntak fra anvendelsesområdet til lov om forvaltning av alternative investeringsfond for holdingselskaper
Lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond og tilhørende forskrifter gjelder ikke for
selskaper med eierandeler i ett eller flere andre selskaper, der formålet er å gjennomføre en forretningsstrategi gjennom
datterselskaper, tilknyttede selskaper eller kapitalinteresser og som enten er et selskap som:
a) driver virksomhet på grunnlag av egne aktiva og er notert på regulert marked i EØS, eller
b) har annet hovedformål enn å skape avkastning gjennom å selge datterselskapene eller tilknyttede selskaper.
§ 1–3. Presisering av unntak fra deler av lov om forvaltning av alternative investeringsfond for forvaltere med samlet
forvaltningskapital under visse terskelverdier
Unntaket i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond § 1–4 første ledd gjelder
tilsvarende der forvaltningen skjer indirekte gjennom et selskap som forvalteren er forbundet med gjennom felles
ledelse, kontroll eller en vesentlig direkte eller indirekte eierandel.
§ 1–4. Verdipapirhandellovens og verdipapirforskriftens anvendelse for forvaltere som har tillatelse til å yte
tilleggstjenester
For forvaltere av alternative investeringsfond som har tillatelse til å yte tilleggstjenester etter lov om forvaltning av
alternative investeringsfond § 2–2 tredje og fjerde ledd bokstav a og b, gjelder verdipapirhandelloven § 9–11 til
§ 9–18, § 9–21 og § 10–11 og forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene så langt de passer.
Kapittel 2. Søknad om tillatelse mv.
§ 2–1. Vilkår for tillatelse til forvaltning av alternative investeringsfond
(1) Finanstilsynet skal avslå søknad om tillatelse dersom forholdet til forvalterens nærstående, regler eller
vanskeligheter med å håndheve regler i et tredjeland som gjelder for forvalters nærstående, hindrer et effektivt og
betryggende tilsyn med forvalter.
(2) Finanstilsynet kan bare gi tillatelse til å forvalte alternative investeringsfond etter samråd med kompetent
myndighet i vedkommende EØS-stat dersom søkeren er:
a) datterforetak av en annen forvalter, forvaltningsselskap for verdipapirfond, verdipapirforetak, kredittinstitusjon
eller forsikringsselskap med tillatelse i en annen EØS-stat,
b) datterforetak av et morselskap for foretak som nevnt i bokstav a med tillatelse i en annen EØS-stat, eller
c) kontrollert av de samme fysiske eller juridiske personer som kontrollerer et foretak som nevnt i bokstav a, med
tillatelse i en annen EØS-stat.
26. juni Nr. 877 2014 1406 Norsk Lovtidend
§ 2–2. Behandling av søknad om tillatelse
Avgjørelse av en søknad om tillatelse til å forvalte alternative investeringsfond skal meddeles søkeren så raskt som
mulig, og senest innen tre måneder etter at fullstendig søknad er mottatt. Finanstilsynet kan forlenge fristen med inntil
tre måneder dersom det er nødvendig på grunn av særskilte omstendigheter ved saken. Søkeren skal underrettes om
fristforlengelsen.
Kapittel 3. Forvalterens virksomhet
§ 3–1. Nærmerere regler om utkontraktering
(1) Forvalteren kan ikke utkontraktere oppgaver i et slikt omfang at foretaket ikke lenger er å anse som forvalter.
(2) Utkontrakteringen må ikke hindre forvalteren fra å handle i samsvar med investorenes interesser, eller fondet
fra å bli forvaltet i samsvar med investorenes interesser.
(3) Forvalteren skal løpende kontrollere oppdragstakerens utførelse av tjenestene. Forvalteren skal kunne
dokumentere:
a) at oppdragstakeren har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å utføre oppgavene, og at de som faktisk utfører
oppgavene har relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring og hederlig vandel,
b) at oppdragstakeren er valgt på en forsvarlig måte,
c) at forvalteren til enhver tid effektivt kan overvåke oppgavene som er utkontraktert, gi instrukser til
oppdragstakeren og bringe utkontrakteringen til opphør med umiddelbar virkning, dersom det er i investorenes
interesse.
(4) Utkontraktering av porteføljeforvaltning eller risikostyring kan bare skje til oppdragstakere som har tillatelse
eller er registrert til å yte slike tjenester og er underlagt betryggende tilsyn, med mindre Finanstilsynet samtykker til
utkontrakteringen. Dersom oppdragstakeren er etablert utenfor EØS, må det dessuten være etablert tilfredsstillende
samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i oppdragstakerens hjemstat og Norge.
(5) Porteføljeforvaltning og risikostyring kan ikke utkontrakteres til foretak som utfører oppgaver som kan
medføre interessekonflikter mellom oppdragstakeren og forvalteren eller fondets investorer, med mindre oppgavene
kan utføres organisatorisk uavhengig og potensielle interessekonflikter er korrekt identifisert, håndtert og overvåket,
og fondets investorer er underrettet.
(6) Bestemmelsene i første til femte ledd gjelder også der oppdragstakeren utkontrakterer oppgavene videre, jf.
lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond § 3–5 tredje ledd.
§ 3–2. Gjennomføring av verdivurdering for eiendeler tilhørende fond under forvaltning
(1) Verdivurdering av eiendeler som tilhører fond under forvaltning skal foretas av forvalteren selv, eller av en
enhet som nevnt i fjerde ledd. Verdivurderingen skal utføres på en korrekt og uavhengig måte.
(2) Forvaltere som selv foretar verdivurdering skal sørge for at oppgaven er organisatorisk adskilt fra forvalterens
øvrige virksomhet, herunder porteføljeforvaltning. Forvalteren skal gjennom godtgjørelsesordninger og andre tiltak
avhjelpe interessekonflikter og forhindre utilbørlig påvirkning av ansatte som utfører verdivurdering.
(3) Finanstilsynet kan pålegge forvaltere som selv foretar verdivurdering å få verdivurderingen eller
retningslinjene for verdivurdering kontrollert av en enhet som oppfyller vilkårene i fjerde ledd, eller av en revisor.
(4) Dersom forvalteren har gitt en annen enhet i oppdrag å foreta verdivurdering, må oppdragstakeren være
uavhengig av forvalteren, fondet og deres nærstående. Forvalteren skal kunne dokumentere:
a) at oppdragstakeren er underlagt pliktig registrering etter lov, annen rettslig regulering eller retningslinjer for
yrkesutøvelse,
b) at oppdragstakeren har tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner til å gjennomføre verdivurderingen på en effektiv
måte og i tråd med gjeldende regler,
c) at de generelle vilkårene for utkontraktering i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative
investeringsfond § 3–5 med tilhørende forskrifter er oppfylt.
(5) Fondets depotmottaker kan ikke foreta verdivurdering, med mindre verdivurderingen skjer organisatorisk
uavhengig av depotmottakerfunksjonen, potensielle interessekonflikter er korrekt identifisert, håndtert og overvåket,
og fondets investorer er underrettet.
(6) Oppdragstakeren kan ikke utkontraktere verdivurderingsfunksjonen videre.
(7) Forvalteren er ansvarlig for korrekt verdivurdering av fondets eiendeler, beregning av andelsverdi og
offentliggjøring av andelsverdi. Utkontrakteringen påvirker ikke forvalterens erstatningsansvar overfor fondet og
investorene. Oppdragstakeren er erstatningsansvarlig overfor forvalteren for ethvert tap som forvalteren har lidt som
følge av oppdragstakerens uaktsomhet.
(8) Forvalteren skal underrette Finanstilsynet om utkontraktering av verdivurdering. Finanstilsynet kan kreve at
det utpekes en annen oppdragstaker dersom vilkårene for utkontraktering ikke er oppfylt.
§ 3–3. Særlige regler for utenlandske forvaltere som driver virksomhet i Norge gjennom etablering av filial
For forvaltere etablert i en annen EØS-stat som driver virksomhet som nevnt i lov 20. juni 2014 nr. 28 om
forvaltning av alternative investeringsfond § 6–3 eller § 8–2 gjennom etablering av filial, gjelder reglene i loven
§ 3–2 og § 3–3 og forskrifter fastsatt i medhold av disse bestemmelsene.
26. juni Nr. 877 2014 1407 Norsk Lovtidend
Kapittel 4. Godtgjørelsesordninger
§ 4–1. Formål med godtgjørelsesordning
Forvalteren skal ha en godtgjørelsesordning som er i samsvar med forvalterens og fondenes forretningsstrategi,
overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Godtgjørelsesordningen skal ikke oppfordre til risikotaking
som er uforenelig med risikoprofilen, vedtektene eller øvrige stiftelsesdokumenter til fond under forvaltning.
Godtgjørelsesordningen skal bidra til at interessekonflikter unngås.
§ 4–2. Etablering av godtgjørelsesordning og krav om godtgjørelsesutvalg mv.
(1) Forvalterens styre skal fastsette og sørge for at foretaket til enhver tid har og praktiserer retningslinjer og
rammer for en godtgjørelsesordning. Godtgjørelsesordningen skal inneholde særskilte regler for:
a) ledende ansatte,
b) ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for risikoeksponeringen til forvalteren eller
til fond under forvaltning,
c) ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver,
d) ansatte og tillitsvalgte med tilsvarende godtgjørelse som ledende ansatte og risikotakere, som har
arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for risikoeksponeringen til forvalteren eller til fond under forvaltning.
(2) Med godtgjørelse menes det samme som «lønn og annen godtgjørelse» som angitt i allmennaksjeloven
§ 6–16a, herunder resultatavhengig vederlag som nevnt i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative
investeringsfond § 1–2 bokstav d. Forvalteren må påse at variabel godtgjørelse ikke utbetales gjennom eierandeler i
tilknyttede selskaper (indre selskap), eller på annen måte som innebærer en omgåelse av reglene om godtgjørelse.
(3) Forvalterens styre skal regelmessig gå gjennom godtgjørelsesordningen og overvåke praktiseringen og
virkningene av ordningen.
(4) Forvalteren skal minst én gang i året foreta en uavhengig intern kontroll av overholdelsen av regelverket.
Forvalteren skal utarbeide en skriftlig rapport om hver årlige gjennomgang.
(5) Forvaltere som ut fra sin størrelse, størrelsen til fond under forvaltning eller sine virksomhetsområder har en
vesentlig betydning på finansområdet, skal oppnevne et utvalg som på fritt grunnlag kan vurdere foretakets
godtgjørelsesordning (godtgjørelsesutvalg). Utvalget skal forberede alle saker om godtgjørelsesordningen som skal
behandles av styret. Utvalgets leder og medlemmer skal utgå fra forvalterens styre og kan ikke inngå i den daglige
ledelsen hos forvalteren.
(6) Godtgjørelse til ledende ansatte med risikostyrings- og compliancefunksjoner skal underlegges direkte tilsyn
av godtgjørelsesutvalget.
§ 4–3. Godtgjørelse til ledende ansatte
(1) For ledende ansatte som har resultatavhengig godtgjørelse, skal sammensetningen av fast og variabel
godtgjørelse være balansert. Den faste delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at forvalter kan unnlate å
utbetale den variable delen av godtgjørelsen.
(2) Garantert variabel godtgjørelse kan bare benyttes i særlige tilfelle, og utelukkende i forbindelse med
nyansettelser, og begrenset til det første året.
(3) Dersom variabel godtgjørelse benyttes, skal denne baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende
person og resultatene til vedkommende forretningsenhet, fond under forvaltning og forvalter som helhet. Ved måling
av resultater skal nåværende og fremtidig risiko for forvalteren og fond under forvaltning, samt kostnader knyttet til
behov for kapital og likviditet, hensyntas. Grunnlag for variabel godtgjørelse knyttet til resultatene til forvalter og fond
under forvaltning, skal være en periode på minst to år.
(4) Dersom forvaltning av alternative investeringsfond utgjør minst halvparten av forvalterens portefølje, skal
minst halvparten av årlig variabel godtgjørelse gis i form av andeler i de aktuelle alternative investeringsfond, eller i
andre instrumenter som avspeiler det alternative investeringsfondets verdiutvikling.
(5) Minst 40 prosent av den variable godtgjørelsen skal utbetales jevnt over en periode på minst tre år, eller en
kortere periode dersom det aktuelle alternative investeringsfondet har en kortere investeringshorisont. Dersom den
variable godtgjørelsen utgjør et særlig høyt beløp, skal minst 60 prosent utbetales jevnt over en periode som nevnt i
første punktum.
(6) Variabel godtgjørelse skal bare opptjenes eller utbetales for så vidt dette er forsvarlig ut fra forvalterens
økonomiske stilling, og skal reduseres eller bortfalle dersom forvalterens eller fondets økonomiske stilling vesentlig
forverres.
(7) Samlet variabel godtgjørelse skal ikke begrense institusjonens evne til å styrke den ansvarlige kapitalen.
(8) Sluttvederlag ved opphør av arbeidsforhold skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes
slik at manglende resultater ikke blir belønnet.
(9) Ledende ansatte skal ikke ha avtaler eller forsikringer som sikrer mot bortfall av prestasjonsbetinget
godtgjørelse.
(10) Forvalterens pensjonsordninger skal være i samsvar med forretningsstrategier, overordnede mål og de
langsiktige interessene til forvalteren og fond under forvaltning. Ved opphør av arbeidsforhold skal forvalter holde
tilbake skjønnsmessig fastsatte pensjonsbidrag i form av instrumenter som nevnt i fjerde ledd i en periode på fem år.
26. juni Nr. 877 2014 1408 Norsk Lovtidend
§ 4–4. Godtgjørelse til ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for risikoeksponeringen til forvalteren
eller fond under forvaltning
Bestemmelsene i § 4–3 gjelder tilsvarende for ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for
risikoeksponeringen til forvalteren eller fond under forvaltning.
§ 4–5. Godtgjørelse til ansatte med kontrolloppgaver
(1) Godtgjørelse til ansatte med kontrolloppgaver skal være uavhengig av resultatet i forretningsområdet som de
kontrollerer.
(2) Bestemmelsene i § 4–3 gjelder tilsvarende for ansatte med kontrolloppgaver.
§ 4–6. Godtgjørelse til ansatte og tillitsvalgte med tilsvarende godtgjørelse som ledende ansatte og risikotakere
Bestemmelsene i § 4–3 gjelder tilsvarende for ansatte og tillitsvalgte med tilsvarende godtgjørelse som ledende
ansatte og risikotakere, som har arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for risikoeksponeringen til forvalteren eller
fond under forvaltning.
Kapittel 5. Særlige regler der fond under forvaltning oppnår kontroll i unoterte selskaper og utstedere
§ 5–1. Utdelingsbegrensninger når fond under forvaltning oppnår kontroll i utstedere og unoterte selskaper
(1) Forvalteren skal i en periode på 24 måneder etter oppnåelse av kontroll som nevnt i lov om forvaltning av
alternative investeringsfond § 4–4 første ledd ikke medvirke til, samt treffe alle rimelige forholdsregler for å forhindre,
utdelinger fra målselskapet, kapitalnedsettelser, innløsning av aksjer og erverv av egne aksjer.
(2) Kravet i første ledd gjelder kun dersom:
a) utdelingen eller ervervet av egne aksjer medfører at målselskapets nettoformue ifølge balansen for siste
regnskapsår blir lavere enn tegnet selskapskapital med tillegg av beløp som etter gjeldende rett eller vedtektene
er avsatt til bundet fond og som ikke kan utdeles. Dersom ikke innbetalt selskapskapital ikke er balanseført, skal
dette trekkes fra tegnet selskapskapital.
b) utdelingen overstiger resultatet for siste regnskapsår, med tillegg av etterfølgende resultat og beløp avsatt til
fond for dette formål, og med fradrag for tap og beløp som i samsvar med gjeldende rett eller vedtekter er avsatt
til bundet fond.
(3) Kravene i første ledd gjelder ikke dersom nedsetting av selskapskapital har som formål å dekke tap eller sette
av beløp til bundne fond som ikke kan utdeles, forutsatt at beløpet ikke er høyere enn 10 prosent av selskapskapitalen.
Kravet i første ledd første punktum gjelder ikke erverv av aksjer i samsvar med nasjonal lovgivning som gjennomfører
direktiv 77/91/EØF artikkel 20 (1) bokstav b til h.
§ 5–2. Plikt til å informere ansatte i målselskapet og investorene i fondet om opplysninger i årsrapport ved oppnåelse
av kontroll i unoterte selskaper
Dersom opplysninger som nevnt i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond § 4–1
tredje ledd er inntatt i fondets årsrapport, skal forvalteren be målselskapets styre om å informere de ansatte innen
fristene som nevnt i samme lov § 4–1 første ledd tredje punktum. Dersom opplysninger som nevnt i lov 20. juni 2014
nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond § 4–1 tredje ledd er inntatt i målselskapets årsrapport, skal
forvalteren informere fondets investorer innen fristene som nevnt i samme lov § 4–1 første ledd tredje punktum.
Kapittel 6. Depotmottakere
§ 6–1. Foretak som kan utpekes som depotmottaker
(1) Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak samtykke til at andre foretak enn nevnt i lov 20. juni 2014 nr. 28 om
forvaltning av alternative investeringsfond § 5–2 første ledd utpekes som depotmottaker for bestemte alternative
investeringsfond, dersom:
a) depotmottakeren er underlagt betryggende offentlig regulering eller bransjeregler og kan stille tilstrekkelige
økonomiske og yrkesmessige garantier for utførelsen av depotmottakerfunksjonen,
b) det alternative investeringsfondet ikke har innløsningsrett for investorene de første fem år,
c) fondet ikke investerer i aktiva som skal oppbevares av depotmottaker etter lov om forvaltning av alternative
investeringsfond § 5–3 tredje ledd og ikke har som investeringsmål å oppnå kontroll som nevnt i samme lov
§ 4–4 første ledd.
(2) Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak samtykke til at forvalteren utpeker en depotmottaker etablert utenfor EØS
dersom:
a) det er etablert tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i depotmottakerens hjemstat,
forvalterens hjemstat og andre EØS-stater hvor fondsandelene skal markedsføres,
b) depotmottakeren er underlagt effektiv og betryggende regulering og tilsyn, herunder kapitalkrav,
c) depotmottakerens hjemstat ikke står oppført av Financial Action Task Force on Money Laundering (FATF) som
ikke-samarbeidende land,
d) myndighetene i forvalterens hjemstat og de EØS-stater hvor det alternative investeringsfondet skal markedsføres
har undertegnet en avtale med myndighetene i depotmottakerens hjemstat om beskatning av inntekter og kapital
og effektiv utveksling av opplysninger i skattesaker, herunder multilaterale skatteavtaler, og som i sin helhet er
i samsvar med standardene fastsatt i art. 26 i OECDs mønsteravtale,
26. juni Nr. 877 2014 1409 Norsk Lovtidend
e) depotmottakeren i henhold til avtale er ansvarlig overfor det alternative investeringsfondet og investorene for
tap som nevnt i lov om forvaltning av alternative investeringsfond § 5–4,
f) depotmottakeren uttrykkelig har samtykket i å overholde bestemmelsene om utkontraktering i § 6–3.
§ 6–2. Depotmottakerens oppgaver
(1) I tillegg til oppgaver som nevnt i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond
§ 5–3, skal depotmottakeren:
a) kontrollere at salg, utstedelse, gjenkjøp, innløsning og sletting av andeler eller aksjer i det alternative
investeringsfondet utføres i samsvar med gjeldende lovgivning, fondets vedtekter og øvrige
stiftelsesdokumenter,
b) kontrollere at verdien av andelene eller aksjene i det alternative investeringsfondet beregnes i samsvar med
§ 3–2, lov om forvaltning av alternative investeringsfond § 3–10, fondets vedtekter og øvrige
stiftelsesdokumenter,
c) kontrollere at det alternative investeringsfondet mottar oppgjør for transaksjoner innenfor vanlige
oppgjørsfrister,
d) kontrollere at det alternative investeringsfondets inntekter anvendes i samsvar med gjeldende lovgivning,
fondets vedtekter og øvrige stiftelsesdokumenter.
§ 6–3. Depotmottakerens adgang til å utkontraktere oppgaver
(1) Depotmottakeren kan utkontraktere oppgaver som nevnt i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av
alternative investeringsfond § 5–3 tredje ledd dersom:
a) oppgavene ikke utkontrakteres for å unngå kravene i lov om forvaltning av alternative investeringsfond,
b) utkontrakteringen er saklig begrunnet,
c) depotmottakeren utviser tilbørlig aktsomhet ved utvelgelsen og oppfølgningen av oppdragstaker.
(2) Depotmottakeren skal kontrollere at oppdragstakeren til enhver tid:
a) har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å utføre de utkontrakterte oppgavene,
b) er underlagt regulering, herunder kapitalkrav, tilsyn for oppbevaring av finansielle instrumenter og ekstern,
regelmessig revisjon for å sikre at oppdragstakeren er i besittelse av de finansielle instrumentene som er mottatt
for oppbevaring,
c) oppbevarer det alternative investeringsfondets aktiva atskilt fra oppdragstakers aktiva og depotmottakers aktiva
på en slik måte at disse til enhver tid skal kunne identifiseres som tilhørende depotmottakers kunder,
d) ikke bruker det alternative investeringsfondets aktiva uten forhåndssamtykke fra fondet eller forvalter, og ikke
uten at depotmottakeren er underrettet på forhånd,
e) overholder bestemmelsene i lov om forvaltning av alternative investeringsfond § 5–3 første og fjerde ledd.
(3) Dersom lovgivningen i en tredjestat krever at visse finansielle instrumenter skal oppbevares i depot hos et
lokalt foretak, og ingen lokale foretak oppfyller kravet i annet ledd bokstav b, kan utkontrakteringen likevel skje til
slikt lokalt foretak dersom investorene i det alternative investeringsfondet er informert før investeringen i fondet og
det alternative investeringsfondet eller forvalteren pålegger depotmottakeren å utkontraktere oppbevaringen til slik
oppdragstaker.
(4) Oppdragstakeren kan utkontraktere oppbevaringsoppgavene videre forutsatt at vilkårene i første til tredje ledd
er oppfylt. Reglene i lov om alternative investeringsfond § 5–4 og denne forskrift § 6–4 får tilsvarende anvendelse for
de berørte parter.
§ 6–4. Depotmottakerens adgang til å fraskrive seg ansvar ved utkontraktering
(1) Depotmottakeren kan fraskrive seg ansvaret for tap av finansielle instrumenter som oppbevares av
oppdragstakere etter § 6–3 første og annet ledd dersom:
a) depotmottakerens ansvar er overført til oppdragstakeren ved skriftlig avtale, og avtalen gjør det mulig for det
alternative investeringsfondet, forvalteren eller depotmottakeren å fremsette krav overfor oppdragstakeren i
forbindelse med tap,
b) ansvarsfraskrivelsen er uttrykkelig tillatt og begrunnet i skriftlig avtale mellom depotmottakeren og det
alternative investeringsfondet eller forvalteren.
(2) Depotmottakeren kan fraskrive seg ansvaret for tap av finansielle instrumenter som oppbevares av
oppdragstakere etter § 6–3 tredje ledd, dersom:
a) vedtektene eller øvrige stiftelsesdokumenter for det alternative investeringsfondet uttrykkelig tillater slik
ansvarsfraskrivelse,
b) investorene i det alternative investeringsfondet er informert om ansvarsfraskrivelsen og begrunnelsen for denne
før de foretar investeringen,
c) det alternative investeringsfondet eller forvalteren har pålagt depotmottakeren å utkontraktere oppbevaringen
etter § 6–3 tredje ledd,
d) krav som nevnt i første ledd bokstav a og b er oppfylt.
§ 6–5. Instruks fra forvaltningsselskapet
(1) Depotmottakeren må ikke etterkomme instruks fra forvaltningsselskapet som er i strid med lov, forskrift,
fondets vedtekter eller øvrige stiftelsesdokumenter.
26. juni Nr. 877 2014 1410 Norsk Lovtidend
(2) Hvis depotmottakeren mener at en instruks fra forvaltningsselskapet er i strid med lov, forskrift, fondets
vedtekter eller øvrige stiftelsesdokumenter og forholdet ikke rettes innen rimelig tid, skal depotmottakeren varsle
Finanstilsynet om dette.
Kapittel 7. Markedsføring av alternative investeringsfond som ikke er nasjonale fond til ikke-profesjonelle
investorer
§ 7–1. Nøkkelinformasjon
(1) Forvaltere og andre som markedsfører alternative investeringsfond som ikke er nasjonale fond, skal gi ikke-
profesjonelle investorer nøkkelinformasjon før tegning av andeler. Nøkkelinformasjon skal gis skriftlig. Investor har
rett til vederlagsfri kopi av informasjonen.
(2) Nøkkelinformasjon skal gis i et eget dokument.
§ 7–2. Opplysninger i nøkkelinformasjon
(1) Nøkkelinformasjonen skal omfatte følgende:
a) identifisering av fondet,
b) kort beskrivelse av formål og investeringsstrategi, herunder hvilke eiendeler og markeder fondet kan plassere i
samt hvorvidt fondet kan oppta lån eller benytte finansielle instrumenter,
c) informasjon om investors rett til innløsning eller salg av andeler i fondet,
d) presentasjon av historisk avkastning eller antatt avkastning,
e) informasjon om totale kostnader og tilknyttede gebyrer,
f) risiko- og avkastningsprofil, herunder veiledning og advarsler om risiko knyttet til investering i fondet,
g) angivelse av hvor og hvordan prospekt, årsrapport og halvårsrapport er tilgjengelig, på hvilket språk
dokumentene er utformet og at disse dokumentene er kostnadsfritt tilgjengelige.
(2) Nøkkelinformasjonen skal holdes oppdatert.
§ 7–3. Tilslutning til klagenemnd
Forvaltere som markedsfører alternative investeringsfond som ikke er nasjonale fond til ikke-profesjonelle
investorer, skal være tilknyttet en uavhengig, ekstern klageordning.
Kapittel 8. Gjennomføring av forordninger
§ 8–1. Gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 231/2013
Forordning (EU) nr. 231/2013 med utfyllende bestemmelser til europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU når
det gjelder unntak, generelle vilkår for drift, depotmottakere, finansiell giring, gjennomsiktighet i markedet og tilsyn,
gjelder som forskrift.
§ 8–2. Gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 447/2013
Forordning (EU) nr. 447/2013 om prosedyre for forvaltere som ikke trenger, men søker om, tillatelse til å forvalte
alternative investeringsfond etter europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU, gjelder som forskrift.
Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
§ 9–1. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2014.
§ 9–2. Overgangsbestemmelser
(1) Forvaltere av alternative investeringsfond som ved ikrafttredelsen av lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning
av alternative investeringsfond driver virksomhet som reguleres av loven, må oppfylle kravene i loven og tilhørende
forskrifter fra og med 1. januar 2015, og sende søknad om konsesjon eller opplysninger for registrering til
Finanstilsynet innen samme dato.
(2) Kravet om tillatelse i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond § 2–2 gjelder
ikke forvaltere som ved lovens ikrafttredelse forvalter alternative investeringsfond som ikke gir andelseierne
innløsningsrett, og som ikke gjennomfører ytterligere investeringer etter dette tidspunkt.
(3) Lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond, med unntak av § 4–1, § 4–4 og
§ 4–5, gjelder ikke for forvaltere av alternative investeringsfond der tegningsperioden har utløpt ved lovens
ikrafttredelse, som ikke gir andelseierne innløsningsrett, og hvor fondets levetid utløper senest 22. juli 2016. For disse
forvalterne gjelder heller ikke denne forskriften, med unntak av § 5–1 og § 5–2.
(4) Bestemmelsene i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond § 6–1, § 6–2, § 6–3,
§ 8–1 og § 8–2 gjelder ikke for alternative investeringsfond som markedsføres under et prospekt som er godkjent og
offentliggjort på tidspunktet for lovens ikrafttredelse, under gyldighetsperioden for det aktuelle prospektet.
(5) Inntil 22. juli 2017 gjelder ikke krav til etableringsland for depotmottaker i lov 20. juni 2014 nr. 28 om
forvaltning av alternative investeringsfond § 5–2 fjerde ledd annet punktum for forvaltere av alternative
investeringsfond som ved lovens ikrafttredelse har oppnevnt en kredittinstitusjon etablert i annen EØS stat som
depotmottaker.
(6) Variabel godtgjørelse opptjent i 2014 eller tidligere som utbetales i 2014, omfattes ikke av bestemmelsen i
lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond § 3–6 og denne forskriften kapittel 4. Variabel
26. juni Nr. 878 2014 1411 Norsk Lovtidend
godtgjørelse opptjent i 2014 eller tidligere som ikke er utbetalt i løpet av 2014, må tilpasses reglene i loven § 3–6 og
forskriften kapittel 4.
(7) Endringene i verdipapirfondloven og forskrift 21. desember 2011 nr. 1467 til verdipapirfondloven som gjelder
markedsføring av spesialfond til ikke-profesjonelle investorer, gjelder fra 1. juli 2014.
Kapittel 10. Endringer i andre forskrifter
Fra 1. juli 2014 gjøres følgende endringer i forskrift 21. desember 2011 nr. 1467 til verdipapirfondloven:
§ 7–3 første ledd skal lyde:
(1) Spesialfond som bare skal markedsføres til profesjonelle kunder som definert i verdipapirforskriften § 10–2
og § 10–4, er unntatt fra kravet om å utarbeide nøkkelinformasjon i verdipapirfondloven § 8–3 og § 8–4.
§ 7–4 skal lyde:
§ 7–4. Salg og markedsføring av spesialfond
(1) Forvaltningsselskap som vil markedsføre spesialfond til ikke-profesjonelle investorer, må ha tillatelse til slik
markedsføring fra Finanstilsynet.
(2) Ved markedsføring og salg av spesialfond til andre enn profesjonelle kunder som definert i
verdipapirforskriften § 10–2 og § 10–4, gjelder verdipapirhandelloven § 9–11 første ledd nr. 7 og § 10–11 fjerde ledd.
(3) Ved markedsføring av spesialfond skal det fremgå klart at det er tale om spesialfond.
(4) Finanstilsynet kan i særlige tilfeller forby forvaltningsselskap å markedsføre et spesialfond til ikke-
profesjonelle investorer.
Ny § 7–5 skal lyde:
§ 7–5. Klagenemnd
Forvaltningsselskap som forvalter spesialfond som markedsføres og selges til andre enn profesjonelle kunder som
definert i verdipapirforskriften § 10–2 og § 10–4, skal være tilknyttet en uavhengig, ekstern klageordning.
§ 9–4 femte ledd oppheves. § 9–4 nåværende sjette ledd blir nytt femte ledd.
26. juni Nr. 878 2014
Forskrift om endring i forskrift til lov om straffegjennomføring Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 26. juni 2014 med hjemmel i lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv.
(straffegjennomføringsloven) § 5 fjerde ledd og delegeringsvedtak 22. februar 2002 nr. 182. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 22. februar 2002 nr. 183 til lov om straffegjennomføring gjøres følgende endringer:
§ 1–1 skal lyde:
Forskriften gjelder for fengselsstraff, varetekt, personer som politiet har pågrepet og samfunnsstraff. For
strafferettslige særreaksjoner gjelder forskriften så langt den passer med forskrift om gjennomføring av forvaring. For
overgangsboliger gjelder forskriften med utfyllende retningslinjer gitt av Kriminalomsorgsdirektoratet.
§ 2–1 annet og tredje ledd skal lyde:
Det delegeres myndighet til lokalt nivå til å innvilge søknad om permisjon fra domfelte som er dømt til
fengselsstraff i mer enn ti år når regionalt nivå eller Kriminalomsorgsdirektoratet tidligere har innvilget ordinær
permisjon og den har vært gjennomført uten svikt.
Det delegeres myndighet til lokalt nivå til å innvilge søknader etter straffegjennomføringsloven § 12, § 13, § 20,
§ 33 og § 35 fra domfelte som er dømt til fengselsstraff i mer enn ti år, men som ikke er idømt sikring eller forvaring
og som etter beslutning av regionalt nivå eller Kriminalomsorgsdirektoratet er overført til fengsel med lavere
sikkerhetsnivå.
§ 2–2 skal lyde:
For å bli fast tilsatt som fengselsbetjent kreves det at den tilsatte har gjennomgått og bestått en nærmere fastsatt
fengselsbetjentutdanning. Kriminalomsorgsdirektoratet gir forskrift om opptak av aspiranter og innholdet i
utdanningen, herunder avleggelse og gjennomføring av eksamen og prøver.
§ 3–11 tredje ledd skal lyde:
Når det gjelder bruk av tvangsmidler og vilkårene for bruk av slike midler, vises det til straffegjennomføringsloven
§ 38. Tvangsmidler skal være godkjent av Kriminalomsorgsdirektoratet før de tas i bruk.
26. juni Nr. 878 2014 1412 Norsk Lovtidend
§ 3–13 første og fjerde skal lyde:
Inntekten av det arbeid som utføres i fengslene tilfaller staten. Deltakelse i arbeid, programvirksomhet, opplæring
og andre tiltak innenfor aktivitetsplikten godtgjøres likt. Kriminalomsorgsdirektoratet regulerer årlig dagpengenes
størrelse og fastsetter nærmere vilkår.
Innsatte som av hensyn til helbredstilstand eller arbeidsevne skjønnes uegnet til beskjeftigelse innen fengselets
ordinære virksomhet, skal tilstås et mindre beløp i stønadspenger etter satser som bestemmes av
Kriminalomsorgsdirektoratet, jf. første ledd.
§ 3–30 annet ledd skal lyde:
Domfelte kan i tillegg til korttidspermisjon innvilges et ordinært samlet permisjonsfravær i året (permisjonskvote)
på inntil 18 døgn, med tillegg av nødvendig reisetid. Etter nærmere retningslinjer fra Kriminalomsorgsdirektoratet kan
domfelte i særlige tilfeller innvilges en årlig permisjonskvote på inntil 30 døgn. Permisjonskvoten løper fra første
ordinære permisjon gjennomføres. I overgangsbolig gjelder egne bestemmelser om permisjonskvote.
§ 3–41 overskrift skal lyde:
Løslatelse fra fengselsstraff. Når vedtak skal foreligge
§ 3–41 fjerde ledd oppheves.
§ 3–42 første, annet og tredje ledd skal lyde:
Leder av fengsel skal i samarbeid med friomsorgskontoret fastsette dato for første oppmøte og oppmøtehyppighet
før tidspunktet for løslatelse. Perioden med møteplikt løper fra tidspunktet for første møte ved friomsorgskontoret.
Domfelte skal møte presis.
Lengden på perioden med møteplikt skal normalt være 3 måneder. Ved lengre dommer der det fremstår som
nødvendig for å motvirke ny kriminalitet, kan perioden med møteplikt fastsettes for inntil 1 år. Lengden på perioden
med møteplikt kan settes for en lengre periode enn 1 år dersom hensynet til en sikkerhetsmessig forsvarlig
gjennomføring av prøveløslatelsen gjør det særlig påkrevet. Ved kortere dommer kan perioden med møteplikt fastsettes
for en kortere periode, men ikke under 1 måned. I tillegg til en egen saksbehandler ved friomsorgskontoret, kan det
benyttes annen kontaktperson oppnevnt av friomsorgskontoret.
Det skal utarbeides en gjennomføringsplan mellom friomsorgskontoret og domfelte om det nærmere innholdet i
perioden med møteplikt. Planen kan endres dersom det er nødvendig på grunn av nye opplysninger eller endret
livssituasjon.
§ 3–43 skal lyde:
Perioden med møteplikt kan forlenges med inntil 3 måneder. Regionalt nivå kan fastsette ytterligere forlengelse,
men ikke utover 1 år. I tilfeller der hensynet til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av prøveløslatelsen gjør
det særlig påkrevet, kan regionalt nivå likevel forlenge perioden med møteplikt utover 1 år. Perioden kan ikke forlenges
ut over prøvetidens utløp.
Møtepliktsperioden opphører når
a) den fastsatte perioden utløper, herunder etter forlengelse
b) friomsorgskontoret bestemmer det
c) det avsies dom eller kjennelse som følge av brudd på prøveløslatelsesvilkår, og den nye dommen utelukker
møteplikt
d) oppdraget overføres til annet land.
§ 3–44 skal lyde:
Friomsorgskontoret skal påse at fastsatte vilkår overholdes og kan pålegge domfelte å gi opplysninger som kan
sikre denne kontroll.
§ 3–45 skal lyde:
Hvis domfelte nekter å avgi prøve for å avdekke bruk av ulovlige berusende eller bedøvende midler, skal dette
regnes som brudd. Friomsorgskontoret har adgang til å gi en muntlig advarsel hvis den domfeltes brudd ikke er alvorlig,
eller det foreligger særlig formildende omstendigheter.
§ 4–1 tredje ledd skal lyde:
Varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet kan overføres til et annet fengsel etter anmodning fra politi-
eller påtalemyndighet dersom det anses påkrevd av etterforskningsmessige hensyn.
§ 5–2 første og femte ledd skal lyde:
Det skal utarbeides en gjennomføringsplan mellom friomsorgskontoret og domfelte om innholdet i
samfunnsstraffen.
Domfelte skal selv dekke reiseutgiftene i forbindelse med gjennomføringen av samfunnsstraffen.
Friomsorgskontoret skal dekke utgiftene dersom domfelte ikke selv har midler.
26. juni Nr. 880 2014 1413 Norsk Lovtidend
§ 5–4 tredje ledd skal lyde:
Friomsorgskontoret har adgang til å gi en muntlig advarsel hvis den domfeltes brudd ikke er alvorlig.
§ 8–1 annet ledd skal lyde:
Kriminalomsorgsdirektoratet gir nærmere retningslinjer til straffegjennomføringsloven og denne forskrift.
II
Forskriften trer i kraft straks.
26. juni Nr. 879 2014
Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 26. juni 2014 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) § 11–5 fjerde ledd. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endring:
§ 11–5–2 bokstav a skal lyde:
a) Når utbetalingen skjer senere enn 1. juli i inntektsåret, godtgjøres renter med rentesats etter skattebetalingsloven
§ 11–6 annet ledd annet punktum, redusert med 27 pst., beregnet fra 1. juli i inntektsåret og fram til
skatteoppgjøret blir sendt skattyter. Er det innbetalt tilleggsforskudd beregnes renter fra fristen for betaling av
tilleggsforskudd etter § 4–7.
II
Endringen trer i kraft straks.
26. juni Nr. 880 2014
Forskrift om endring i forskrift om narkotika (narkotikaforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Statens legemiddelverk 26. juni 2014 med hjemmel i forskrift 14. februar 2013 nr. 199 om narkotika (narkotikaforskriften)
§ 4, jf. lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler (legemiddelloven) § 22 og delegeringsvedtak 5. mars 2013 nr. 1461. Kunngjort 30. juni 2014
kl. 15.30.
I
I forskrift 14. februar 2013 nr. 199 om narkotika (narkotikaforskriften) gjøres følgende endringer:
I narkotikalisten tilføyes følgende nye stoffer og nye betegnelser:
Stoffnavn Internasjonal
regulering
Forbudt etter § 5 Unntak og spesielle
bestemmelser
1-Benzylpiperazin (BZP) Forbudt etter § 5
5-IT* Forbudt etter § 5
* Kjemisk betegnelse – se etter tabellen.
Følgende tilføyes under «Kjemiske betegnelser»:
Kjemiske betegnelser:
5-IT 5-(2-aminopropyl)indol
II
Forskriften trer i kraft: umiddelbart.
26. juni Nr. 882 2014 1414 Norsk Lovtidend
26. juni Nr. 881 2014
Forskrift om endring i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra
tredjestater Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 26. juni 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 23 tredje ledd, jf. § 12 og § 19.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 166/2014). Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 19. juli 2010 nr. 1135 om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater gjøres
følgende endringer:
Til sist i EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) nr. 166/2014.
I § 2 tilføyes forordning (EU) nr. 166/2014 kronologisk til listen over forordningene.
II
Endringene trer i kraft straks.
Forordninger
I forskriftens informasjonsdel under overskriften «Forordninger» gjøres følgende endringer:
Innledningsteksten skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I, innledende del nr. 7 forordning (EF) nr.
798/2008. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1291/2008, forordning (EF) nr.
411/2009, forordning (EU) nr. 215/2010, forordning (EU) nr. 241/2010, forordning (EU) nr. 254/2010, forordning
(EU) nr. 332/2010, forordning (EU) nr. 925/2010, forordning (EU) nr. 955/2010, forordning (EU) nr. 364/2011,
forordning (EU) nr. 427/2011, forordning (EU) nr. 536/2011, forordning (EU) nr. 991/2011, forordning (EU) nr.
1132/2011, forordning (EU) nr. 1380/2011, forordning (EU) nr. 110/2012, forordning (EU) nr. 393/2012, forordning
(EU) nr. 532/2012, forordning (EU) nr. 1162/2012, forordning (EU) nr. 88/2013, forordning (EU) nr. 191/2013,
forordning (EU) nr. 437/2013, forordning (EU) nr. 866/2013, forordning (EU) nr. 1204/2013 og forordning (EU) nr.
166/2014. Alle endringene av grunnrettsakten, med unntak av endringene som følger av forordning (EU) nr. 866/2013,
forordning (EU) nr. 1204/2013 og forordning (EU) nr. 166/2014 er innarbeidet i vedlagte konsoliderte versjon.
Nedenfor gjengis også forordning (EU) nr. 866/2013, forordning (EU) nr. 1204/2013 og forordning (EU) nr. 166/2014.
Etter pdf-filen av forordning 1204/2013 legges følgende pdf-filer og tekst inn:
For å lese forordning (EU) nr. 166/2014 (dansk utgave) se her:
Liste over tredjestater, områder eller soner (jf. forordning (EF) nr. 798/2008 sist endret ved forordning (EU) nr.
166/2014):
Både forklaringsteksten om og pdf-filene av de midlertidige sertifikatmodellene for strutsekjøtt for konsum (RAT) og
fjørfekjøtt (POU) som gjaldt frem til 31. januar 2014 tas ut av forskriften.
26. juni Nr. 882 2014
Forskrift om endring i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 26. juni 2014 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3–2 andre ledd og § 11–2 andre ledd og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme
sykdommer § 1–2 tredje ledd, § 3–8 første og femte ledd og § 7–11 første ledd. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 2. oktober 2009 nr. 1229 om nasjonalt vaksinasjonsprogram gjøres følgende endringer:
I forskriftens hjemmelsfelt skal følgende hjemmelshenvisning fjernes:
lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 3–8 femte ledd.
§ 2 skal lyde:
Kommunen skal tilby og gjennomføre vaksinering mot smittsomme sykdommer, jf. smittevernloven § 3–8.
Befolkningen skal gis nødvendig informasjon om vaksinasjonsprogrammet og kommunens gjennomføring av dette.
27. juni Nr. 885 2014 1415 Norsk Lovtidend
§ 4 tredje ledd bokstav a skal lyde:
Følgende vaksiner inngår i programmet:
a) Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, infeksjon med Haemophilus influenzae type b (Hib),
pneumokokksykdom, meslinger, kusma, røde hunder, humant papillomavirus (HPV) og rotavirussykdom.
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2014.
27. juni Nr. 883 2014
Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 27. juni 2014 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven) § 11–7 andre ledd. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endring:
§ 11–6–1 skal lyde:
Renten etter § 11–4–5 fastsettes til 0,7 prosent.
II
Endringen trer i kraft straks.
27. juni Nr. 884 2014
Delvis ikrafttredelse av lov 14. desember 2012 nr. 84 om endringer i finanstilsynsloven,
banksikringsloven og foretakspensjonsloven Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 27. juni 2014 med hjemmel i lov 14. desember 2012 nr. 84 om endringer i finanstilsynsloven,
banksikringsloven og foretakspensjonsloven del IV og delegeringsvedtak 20. juni 2014 nr. 794. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.
Lov 14. desember 2012 nr. 84 om endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven del
III § 4–7a og § 4–7b trer i kraft 1. september 2014.
27. juni Nr. 885 2014
Forskrift til tjenestepensjonsloven Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 27. juni 2014 med hjemmel i lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven)
§ 4–9 første ledd, § 4–15 fjerde ledd, § 5–4 fjerde ledd, § 6–4 fjerde ledd og § 6–10 fjerde og sjette ledd, jf. delegeringsvedtak 13. desember 2013
nr. 1445. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.
§ 1. Alder ved uttak av alderspensjon
(1) Alderspensjon kan tas ut ved fylte 55 år for følgende yrker:
a) Flypiloter.
b) Dykkere.
c) Redningspersonell som tjenestegjør på helikoptre på oljeinstallasjon til havs.
(2) Andre flybesetningsmedlemmer enn piloter kan ta ut alderspensjon ved fylte 60 år.
§ 2. Beregning og utbetaling av alderspensjon
(1) Pensjonsinnretningen kan benytte en teknisk rente i beregningen av alderspensjonsutbetalinger for å endre
utbetalingsprofilen dersom utbetalingsprofilen ellers ville blitt uhensiktsmessig sterkt stigende for alderspensjonistene.
Bruk av en teknisk rente innebærer ingen garanti fra pensjonsinnretningen.
(2) Den tekniske renten skal settes til et forsvarlig nivå, og herunder være tilpasset risikoprofil og forventet
avkastning i kapitalforvaltningen. Nivået på den tekniske renten skal bidra til at:
a) alderspensjonen ikke får en sterkt økende regulering ut over alminnelig lønnsvekst og prisstigning,
b) alderspensjonen sikres i hele utbetalingsperioden og
c) at det ikke skjer urimelig forskjellsbehandling mellom produkter, produktkombinasjoner eller kundegrupper.
(3) Den tekniske renten kan ikke settes høyere enn den høyeste tillatte avkastningsgaranti etter
tjenestepensjonsloven § 5–7 annet ledd annet punktum eller forskrift fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i
tjenestepensjonsloven § 5–7 annet ledd tredje punktum.
27. juni Nr. 886 2014 1416 Norsk Lovtidend
(4) Pensjonsinnretningen skal skriftlig opplyse alderspensjonistene om hva en teknisk rente er og om virkningen
av at pensjonsutbetalingene beregnes med utgangspunkt i en teknisk rente. Herunder skal det informeres om risikoen
for at pensjonsutbetalingene reduseres eller blir lavere enn det som følger av den beregnede utbetalingsprofilen. Ved
endring av den tekniske renten skal pensjonsinnretningen skriftlig opplyse alderspensjonistene om nye, beregnede
pensjonsutbetalinger og øvrige virkninger av endringen.
§ 3. Kontoinformasjon til innehaver av pensjonsbevis
(1) Årlig kontoinformasjon skal omfatte opplysning om årets belastning av pensjonsbevisets
administrasjonsreserve.
§ 4. Opplysninger for avtale om pensjonsbevis tilordnet egen investeringsportefølje
(1) Før det inngås avtale om utstedelse av pensjonsbevis tilordnet egen investeringsportefølje, skal
pensjonsinnretningen gi pensjonsbevisinnehaveren skriftlige eksempler som viser hvor stor årlig avkastning en gitt
investeringsportefølje minst må ha for å oppnå bestemte pensjonsytelser, og hvor sannsynlige og usikre de ulike
utfallene er. Det skal tas hensyn til pensjonsbevisinnehaverens alder og kjønn, pensjonsinnretningens vederlag,
dødelighetsarv og engangspremie ved overføring til alminnelig forvaltning ved uttak av alderspensjon. Eksemplene
skal være relevante, realistiske og ikke villedende. Risiko og usikkerhet skal komme klart frem i presentasjonen av
eksemplene.
(2) Finanstilsynet kan gi nærmere regler og retningslinjer om utforming og presentasjon av de opplysninger og
eksempler som skal gis etter første ledd og tjenestepensjonsloven § 6–10.
§ 5. Ikrafttredelse
(1) Forskriften trer i kraft 1. september 2014.
27. juni Nr. 886 2014
Forskrift om endring i forskrift til foretakspensjonsloven og forskrift om livsforsikring Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 27. juni 2014 med hjemmel i lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)
§ 1–3, § 4–7a tredje, fjerde og sjette ledd og § 4–7b annet ledd, jf. delegeringsvedtak 24. november 2000 nr. 1170 og delegeringsvedtak 14. desember 2012 nr. 1231, og lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) § 9–23
annet ledd. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 1. desember 2000 nr. 1212 til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres følgende endringer:
Nytt kapittel 6 skal lyde:
Kapittel 6. Utfyllende bestemmelser ved utstedelse av fripoliser etter foretakspensjonsloven § 4–7a og
§ 4–7b
§ 6–1. Opplysninger for avtale om fripoliser tilordnet egen investeringsportefølje
(1) Før det inngås avtale om utstedelse av fripolise tilordnet egen investeringsportefølje etter
foretakspensjonsloven § 4–7a, skal pensjonsinnretningen gi fripoliseinnehaver skriftlige eksempler som viser hvor stor
årlig avkastning en gitt investeringsportefølje minst må ha for å oppnå bestemte pensjonsytelser, og hvor sannsynlige
og usikre de ulike utfallene er. Det skal tas hensyn til fripoliseinnehaverens alder og kjønn, pensjonsinnretningens
vederlag, risikoresultat og engangspremie ved overføring til alminnelig forvaltning ved uttak av alderspensjon.
Eksemplene skal være relevante, realistiske og ikke villedende. Risiko og usikkerhet skal komme klart frem i
presentasjonen av eksemplene.
(2) Pensjonsinnretningen skal skriftlig opplyse fripoliseinnehaveren om pensjonsinnretningen vil benytte
adgangen i forsikringsvirksomhetsloven § 9–13 annet ledd til å dekke kontraktens andel av negativt risikoresultat ved
fradrag i avkastning tilordnet kontrakten eller i verdien av investeringsporteføljen tilordnet kontrakten.
(3) Finanstilsynet kan gi nærmere regler og retningslinjer om utforming og presentasjon av de opplysninger og
eksempler som skal gis etter første og annet ledd og foretakspensjonsloven § 4–7a femte og sjette ledd.
§ 6–2. Opplysninger for avtale om investeringsvalg knyttet til utstedte fripoliser
(1) Bestemmelsene i § 6–1 gjelder tilsvarende for fripoliser utstedt etter foretakspensjonsloven § 4–7b første ledd.
§ 6–3. Avsetningsgrunnlag ved inngåelse av avtale om investeringsvalg
(1) Dersom pensjonsinnretningen har endret grunnlaget for beregning av kapitalverdier slik at
pensjonsinnretningen må foreta forhøyede avsetninger for tidligere overtatte forsikringer, skal midlene som angitt i
foretakspensjonsloven § 4–7a første ledd tredje punktum og § 4–7b første ledd tredje punktum svare til det nye
avsetningskravet.
6. juni Nr. 888 2014 1417 Norsk Lovtidend
Nytt kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7. Beregning og utbetaling av årlig alderspensjon
§ 7–1. Beregning og utbetaling av alderspensjon fra fripoliser
(1) Pensjonsinnretningen kan benytte en teknisk rente i beregningen av alderspensjonsutbetalinger for å endre
utbetalingsprofilen dersom utbetalingsprofilen ellers ville blitt uhensiktsmessig sterkt stigende for alderspensjonistene.
Bruk av en teknisk rente innebærer ingen garanti fra pensjonsinnretningen.
(2) Den tekniske renten skal settes til et forsvarlig nivå, og herunder være tilpasset risikoprofil og forventet
avkastning i kapitalforvaltningen. Nivået på den tekniske renten skal bidra til at:
a) alderspensjonen ikke får en sterkt økende regulering ut over alminnelig lønnsvekst og prisstigning,
b) alderspensjonen sikres i hele utbetalingsperioden og
c) at det ikke skjer urimelig forskjellsbehandling mellom produkter, produktkombinasjoner eller kundegrupper.
(3) Den tekniske renten kan ikke settes høyere enn den høyeste tillatte avkastningsgaranti etter
tjenestepensjonsloven § 5–7 annet ledd annet punktum eller forskrift fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i
tjenestepensjonsloven § 5–7 annet ledd tredje punktum.
(4) Pensjonsinnretningen skal skriftlig opplyse alderspensjonistene om hva en teknisk rente er og om virkningen
av at pensjonsutbetalingene beregnes med utgangspunkt i en teknisk rente. Herunder skal det informeres om risikoen
for at pensjonsutbetalingene reduseres eller blir lavere enn det som følger av den beregnede utbetalingsprofilen. Ved
endring av den tekniske renten skal pensjonsinnretningen skriftlig opplyse alderspensjonistene om nye, beregnede
pensjonsutbetalinger og øvrige virkninger av endringen.
Gjeldende kapittel 6 blir nytt kapittel 8.
II
I forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) gjøres følgende endring:
§ 8–1 tredje ledd skal lyde:
Kapitlet gjelder ikke for pensjonsavtaler som omfattes av lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning,
pensjonsbevis som omfattes av lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon, og for innskuddspensjonsordninger
som omfattes av forskrift 30. juni 2006 nr. 870 om innskuddspensjonsordninger som skal oppfylle minstekravene i lov
om obligatorisk tjenestepensjon.
III
Forskriften trer i kraft 1. september 2014.
30. juni Nr. 887 2014
Delegering av myndighet til Skattedirektoratet etter folketrygdloven § 23–2 Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 23–2. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.
Departementets myndighet etter folketrygdloven § 23–2 til å fastsette nærmere bestemmelser om offentliggjøring
av statsstøtte i form av redusert differensiert arbeidsgiveravgift delegeres til Skattedirektoratet.
Delegeringen trer i kraft fra og med 1. juli 2014.
6. juni Nr. 888 2014
Forskrift om krav til bachelor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Hjemmel: Fastsatt av styret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 6. juni 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om
universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3. Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.
Kap. 1. Forskriftens virkeområde
§ 1–1. Forskriften gjelder studier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet som fører fram til graden
bachelor.
Kap. 2. Myndighetsbestemmelser
§ 2–1. Graden bachelor tildeles av universitetsstyret.
§ 2–2. Universitetsstyret fastsetter innen hvilke studieprogram graden bachelor kan tildeles.
§ 2–3. Studieutvalget kan fastsette utfyllende bestemmelser til denne forskriften.
6. juni Nr. 889 2014 1418 Norsk Lovtidend
Kap. 3. Krav for tildeling av graden bachelor
§ 3–1. Graden bachelor omfatter bestått eksamen i til sammen minst 180 studiepoeng.
§ 3–2. Av de 180 studiepoeng skal 10 studiepoeng være knyttet til et felles innføringsemne (Ex.phil).
§ 3–3. I de 180 studiepoeng skal det inngå en fordypning på minst 80 studiepoeng som skal framgå av
utdanningsplanen.
§ 3–4. Minst 15 studiepoeng bør være knyttet til ett eller flere selvstendige arbeider.
§ 3–5. I tillegg til disse krav kan studieutvalget etter forslag fra undervisningsutvalgene fatte vedtak om obligatoriske
studiepoeng på ulike nivåer innen fagområder, og andre særregler for å få tildelt graden bachelor innen et
studieprogram.
Kap. 4. Vitnemål
§ 4–1. For oppnådd bachelorgrad angis gradens faglige innhold på vitnemålet som
Bachelor i «navn på studieprogram» Studieretning < navn på studieretning >.
§ 4–2. For å få utstedt bachelorvitnemål fra NMBU må eksamen i emner tilsvarende minst 60 studiepoeng være
avlagt ved NMBU.
Emner av inntil 30 studiepoengs omfang, avlagt ved utenlandsk universitet eller høgskole som en del av en
utvekslingsavtale med NMBU, kan inngå i nevnte 60 studiepoengs krav. Tilsvarende vil også kunne være gjeldende
innenfor aktuelle fagfelt, der NMBU har inngått en gjensidig samarbeidsavtale med et annet universitet/høgskole i
Norge.
Minst 60 av studiepoengene som skal inngå i grunnlaget for bachelorgraden, skal ikke være en del av tidligere
oppnådd grad eller yrkesutdanning. De nye emnene må sammen med tidligere emner, eller i tillegg til disse, innebære
at ny grad får et annet faglig tyngdepunkt enn den tidligere graden. Dvs. med en fordypning av minst 80 studiepoengs
omfang, eller programdefinerte emner av minst 120 studiepoengs omfang, innen et annet fagområde enn den tidligere
gradens faglige tyngdepunkt.
Kandidaten må opplyse om eventuelle vitnemål utstedt fra annet universitet eller høgskole.
Kap. 5. Overgangsordninger fra gammelt til nytt gradssystem
§ 5–1. Alle studenter som fra og med høstsemesteret 2003 tilfredsstiller kravene til bachelorgraden og som ikke har
fått utstedt vitnemål for en cand.mag.-grad, skal tildeles bachelorgraden uansett når de startet studiet.
Kap. 6. Klagebestemmelser
§ 6–1. Studenter har klagerett på vedtak i henhold til forvaltningslovens bestemmelser kap. 4. Normal klagefrist er
3 uker.
Kap. 7. Sluttbestemmelser
§ 7–1. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft f.o.m. 6. juni 2014.
Fra samme dato oppheves forskrift 15. juni 2006 nr. 1365 om krav til bachelorgraden ved Universitetet for miljø-
og biovitenskap.
6. juni Nr. 889 2014
Forskrift om adgang til å gå opp til eksamen mv. som privatist ved Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet (NMBU) Hjemmel: Fastsatt av styret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 6. juni 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–10 tredje ledd. Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.
Kap. 1. Definisjoner
§ 1–1. Med student menes i denne forskrift en person som er tatt opp til et definert studieprogram eller emne ved
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 3–6 og
§ 3–7.
§ 1–2. Med privatist menes en person som går opp til eksamen etter bestemmelsene i lov om universiteter og
høyskoler, § 3–10, uten å være tatt opp til et studieprogram ved NMBU.
§ 1–3. I denne forskrift blir det skilt mellom tre hovedtyper vurdering:
a) Langsgående vurdering (vurdering underveis i undervisningsperioden)
Dette gjelder emner der hele, eller en vesentlig del av, prøvingen skjer underveis i undervisningsperioden,
ved bruk av innleveringsoppgaver osv.
6. juni Nr. 889 2014 1419 Norsk Lovtidend
b) Vurdering i form av avsluttende prøve
Dette gjelder emner der prøvingen skjer i form av en avsluttende prøve; skriftlig, muntlig eller på annen
måte.
c) Særskilt eksamen
Dette gjelder emner som normalt har langsgående vurdering, jf. a), men der det i emnebeskrivelsen er fastsatt
at det er anledning til å gå opp til ein særskilt, avsluttende prøve, som kommer isteden for vurdering underveis i
undervisningsperioden.
Kap. 2. Rettigheter
§ 2–1. Privatistenes rettigheter ved NMBU er begrenset til deltakelse i offentlige forelesninger og adgang til å gå
opp til eksamen i samsvar med lov om universiteter og høyskoler. Med forelesning menes formidling av kunnskap til
den samlede studentgruppen i emnet/emnene, og hvor deltakernes egenaktivitet som hovedregel er begrenset til
enkeltspørsmål og kommentarer.
§ 2–2. Det instituttet som har ansvar for emnet/emnene, kan gi privatister adgang til undervisning som ikke er
offentlig. Dette gjelder ikke for veterinær- og dyrepleierstudiet hvor slik adgang ikke gis.
Kap. 3. Oppmelding
§ 3–1. Privatister må søke om eksamensadgang, og om å få melde seg opp til eksamen innen fastsatte frister.
Dokumentasjon av generell og ev. spesiell studiekompetanse må vedlegges oppmeldingen. For privatister gjelder også
at tilsvarende kompetanse som studieplanen angir frem til aktuell eksamen må være bestått og dokumenterbar for å
kunne avlegge eksamen som privatist.
Kap. 4. Eksamensavgift
§ 4–1. Privatister må betale eksamensavgift etter følgende sats:
– i emner med 15 studiepoeng eller mindre: kr 3000,–
– i emner hvor de faktiske utgifter overstiger normen på kr 3000, justeres eksamensavgiften i tråd med
merutgiftene.
Styret kan endre satsen for eksamensavgiften når kostnadene ved eksamensgjennomføringen endrer seg.
§ 4–2. Eksamensavgiften må være betalt innen fastsatt frist. Privatister som ikke har betalt avgiften innen fristen, har
ikke adgang til eksamen. NMBU kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i denne paragrafen.
Kap. 5. Krav for å gå opp til eksamen
§ 5–1. Privatister har normalt ikke anledning til å ta eksamen i emner som har krav om godkjente øvinger,
semesteroppgaver eller andre obligatoriske aktiviteter.
Det instituttet privatisten er tilknyttet, avgjør hvorvidt privatisten skal prøves i kunnskaper og ferdigheter på en
annen måte, enn hva tilfellet er for studenter som er opptatt til et definert studieprogram eller emne. Dette gjelder ikke
for veterinær- og dyrepleierstudiet.
Privatister som ikke oppfyller fastsatte krav har ikke adgang til eksamen.
Kap. 6. Registrering m.m.
§ 6–1. Privatister skal registrere seg og betale alle avgifter som kreves for å kunne gå opp til eksamen ved NMBU.
Privatister som har betalt semesteravgift har rett til studentkort og adgang til de velferdstilbud som gis av
Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) eller Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO).
Kap. 7. Vedtaksmyndighet
§ 7–1. I saker der vedtaksmyndighet ikke er lagt til universitetsstyret, treffes avgjørelser i henhold til denne forskrift
av rektor eller den han/hun gir fullmakt.
Kap. 8. Klage
§ 8–1. Klage på vedtak etter denne forskriften sendes Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Klagefristen
er 3 uker, jf. § 29 i forvaltningsloven.
Kap. 9. Sluttbestemmelser
§ 9–1. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft f.o.m. 6. juni 2014.
Fra samme dato opphører forskrift 27. september 2007 nr. 1379 om adgang til å gå opp til eksamen mv. som
privatist ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og forskrift 10. april 2008 nr. 410 om løyve til å gå opp
som privatist til eksamen mv. ved Noregs veterinærhøgskole.
27. juni Nr. 891 2014 1420 Norsk Lovtidend
13. juni Nr. 890 2014
Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova og forskrift til privatskolelova Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 13. juni 2014 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa (opplæringslova) § 13–7a og lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskott (privatskolelova) § 7–1e. Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgende endringer:
§ 1A–1 første ledd skal lyde slik:
Kommunen skal tilby leksehjelp, jf. opplæringslova § 13–7a, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i
grunnskolen. Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik kommunen avgjer. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven
støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring og gode rammer for sjølvstendig arbeid. Leksehjelpa skal og medverke
til å utjamne sosial ulikskap i opplæringa.
§ 1A–1 tredje ledd skal lyde slik:
Kommunen er ansvarleg for leksehjelpa og vel korleis leksehjelpa skal organiserast.
II
I forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til privatskolelova blir det gjort følgende endringer:
§ 2B–1 første ledd skal lyde:
Skolen skal tilby leksehjelp, jf. privatskolelova § 7–1e, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i grunnskolen.
Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik skolen avgjer. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til
læringsarbeidet, kjensle av meistring og gode rammer for sjølvstendig arbeid. Leksehjelpa skal og medverke til å
utjamne sosial ulikskap i opplæringa.
§ 2B–1 tredje ledd skal lyde slik:
Skolen er ansvarleg for leksehjelpa og vel korleis leksehjelpa skal organiserast.
III
Endringene i punkt I og II trer i kraft 1. august 2014.
27. juni Nr. 891 2014
Forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 27. juni 2014 med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror
§ 5a og delegeringsvedtak 7. mai 1999 nr. 435. Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk gjøres følgende endringer:
§ 4 tredje ledd første punktum skal lyde:
Disponibel kvote for et enkelt foretak eller fra en enkelt landbrukseiendom kan ikke overstige 900 000 liter melk.
§ 4 siste ledd oppheves.
§ 4 nytt siste ledd skal lyde:
Foretak som fikk beregnet samdriftskvote i kvoteåret 2014 og disponerte én eller flere grunnkvoter fra en annen
produksjonsregion enn der foretaket har sitt driftssenter, kan fortsatt produsere på disse grunnkvotene i den
produksjonsregionen driftssenteret lå i 2014. Enhver som hadde landbrukseiendom med grunnkvote som inngikk i
samdriften i kvoteåret 2014 kan overta denne retten når foretaket opphører, såfremt denne grunnkvoten fortsatt inngår
i foretakets disponible kvote på dette foretakets opphørstidspunkt.
§ 5 oppheves.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Lokalforedlingskvote
Ethvert foretak som produserer melk som foredles på, eller i nærheten av, den landbrukseiendommen der melken
produseres kan få beregnet en lokalforedlingskvote på 900 000 liter melk, fratrukket eventuelle grunnkvoter som
foretaket disponerer.
Dersom flere foretak leverer melk til samme foredlingsforetak, kan maksimal lokalforedlingskvote for foretakene
til sammen utgjøre 900 000 liter melk fratrukket summen av grunnkvotene som foretakene disponerer.
27. juni Nr. 892 2014 1421 Norsk Lovtidend
§ 7 første ledd første punktum skal lyde:
Ved leveranse ut over disponibel kvote eller lokalforedlingskvote, jf. § 4 og § 6, ilegges den ansvarlige
overproduksjonsavgift etter gjeldende forskrift om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift
på melk.
§ 7 annet ledd annet punktum skal lyde:
Dersom leveransene fra foretakene i driftsfellesskapet samlet sett overskrider produksjonstaket i § 4 tredje ledd,
svares avgiften for den overskytende delen, med mindre avgiftsberegning etter første punktum resulterer i en høyere
avgift.
§ 7 annet ledd tredje punktum oppheves.
Någjeldende fjerde punktum blir nytt tredje punktum og skal lyde:
Har noen av foretakene i driftsfellesskapet en historisk leveringsrett som tilsier et høyere produksjonstak enn
900 000 liter, jf. § 4 tredje ledd legges i stedet dette taket til grunn ved avgiftsberegningen.
Någjeldende femte punktum blir nytt fjerde punktum.
§ 8 første ledd annet punktum skal lyde:
Inntil 80 % av kvotemengden som ønskes solgt, kan avhendes til kjøpere som eier landbrukseiendom innenfor
samme produksjonsregion, jf. § 3.
§ 9 skal lyde:
Kvoteordningen for melk forvaltes av Landbruksdirektoratet.
Frist for søknad om salg av grunnkvote er 1. august. For øvrige endringer i kvoteforhold er fristen 1. oktober.
Endringer i kvoteforhold skal godkjennes av Landbruksdirektoratet og gis virkning fra påfølgende kvoteår.
Konvertering og flytting av grunnkvote kan likevel gis virkning allerede fra godkjenningstidspunktet. Søknad om
endring kan avvises dersom søkeren mangler samtykke fra berørte tredjeparter.
§ 12 skal lyde:
Landbruksdirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra § 4 siste ledd, § 6, § 8 annet ledd og § 9 annet ledd, samt
§ 14.
II
I hele forskriften erstattes «Statens landbruksforvaltning» med «Landbruksdirektoratet».
III
Oppheving av § 4 siste ledd samt endringer i § 8 første ledd, annet punktum og II, trer i kraft 1. juli 2014. Øvrige
endringer trer i kraft 1. januar 2015.
27. juni Nr. 892 2014
Forskrift om endring i forskrift om tilskot til avløysing Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 27. juni 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 18. Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 8. november 2006 nr. 1227 om tilskot til avløysing gjøres følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
§ 3. Grunnvilkår
Tilskot etter denne forskrifta kan gjevast føretak som driv vanleg jordbruksproduksjon på ein eller fleire
landbrukseigedomar, dersom verksemda er registrert i Einingsregisteret.
Tilskot etter denne forskrifta kan berre gjevast der avløysaren er minst 15 år, og ikkje har næringsinntekt frå
føretaket eller er ektemake eller sambuar til ein som har næringsinntekt frå føretaket.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Avgrensingar som følgje av eigartilhøve og økonomiske interesser mv.
Tilskot etter denne forskrifta kan ikkje gjevast føretak som
a) har sams eigarinteresser og som søkjer tilskot til same produksjon,
b) samarbeider i ein slik grad at dei må reknast for å ha sams økonomiske interesser i produksjonen
(driftsfellesskap) og som søkjer tilskot til same produksjon,
eller
c) heilt eller delvis vert eigd av aksjeselskap eller samvirkeføretak.
27. juni Nr. 893 2014 1422 Norsk Lovtidend
Sams eigarinteresser vil liggje føre der føretaket som søkjer om tilskot etter denne forskrifta heilt eller delvis vert
eigd av nokon som har eigarinteresser i andre føretak som søkjer om tilskot til same produksjon. Det same vil gjelde
der føretaket heilt eller delvis vert eigd av andre føretak som sjølve søkjer om tilskot til same produksjon.
Sams økonomiske interesser i produksjonen (driftsfellesskap) vil liggje føre der føretak samarbeider om
produksjonen i ein slik grad at det vert oppnådd stordriftsfordelar. Om det ligg føre sams økonomiske interesser i
produksjonen vil kome an på graden av sams økonomi, maskinpark, driftsopplegg eller arbeidsinnsats mv.
Med tilskot til same produksjon meinest tilskot til husdyr, slik dette er definert i eller i medhald av
jordbruksoppgjeret.
Eit føretak reknast for å vere ramma av avgrensingane i fyrste ledd dersom føretaket etter påbod frå kommunen,
fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet ikkje kan godtgjere at det ikkje ligg føre slike tilhøve.
Tilskot etter denne forskrifta kan ikkje gjevast til skular og andre offentlege og private institusjonar.
§ 5 skal lyde:
§ 5. Tilskot til avløysing ved ferie og fritid
Tilskot til avløysing ved ferie og fritid kan gjevast føretak med husdyrhald. Tilskotet vert fastsett ut frå totalt tal
husdyr som blir disponert av føretaket på det tidspunkt eller i den perioden som er fastsett i eller i medhald av
jordbruksoppgjeret.
For alle føretak gjevast slikt tilskot til dekking av dokumenterte lønsutgifter til avløysar, utgifter til landbruksvikar,
eller utgifter til kjøp av avløysartenester frå eit avløysarlag eller ein avløysarring.
Ved overdraging av verksemd i løpet av året, blir tilskotet fordelt mellom føretaka etter den månaden overdraginga
skjer. Føretaket må melde frå om endringa til kommunen. Maksimalt tilskot vert gjort gjeldande som grunnlag for
tilskot frå og med månaden etter overdraginga av verksemda. Føretak som går inn i samdrift i mjølkeproduksjon i løpet
av året, får behalde tilskotet som vart fastsett pr. 1. januar ut året. Føretak som går ut av slik samdrift i løpet av året får
fastsett nytt avløysartilskot etter søknad pr. 1. januar året etter.
§ 12 1. ledd skal lyde:
§ 12. Søknad og utbetaling
Søknad skal sendast på søknadsskjema fastsett av Landbruksdirektoratet. Søknadsfristen for tilskot til avløysing
ved ferie og fritid er 20. januar. Søknadsfristen for tilskot til avløysing ved sjukdom mv. er 3 månader etter siste dag
som gjev rett til tilskot.
§ 12 4. ledd skal lyde:
Innvilga tilskot vert utbetalt til søkjaren.
§ 13 skal lyde:
§ 13. Administrasjon, dispensasjon og klage
Vedtak om tilskot etter denne forskrifta gjerast av kommunen. Fylkesmannen kan i særskilte høve dispensera frå
reglane i denne forskrifta.
Vedtak som er gjort av kommunen kan klagast til fylkesmannen. Vedtak som er gjort av fylkesmannen kan klagast
til Landbruksdirektoratet.
Landbruksdirektoratet kan gje nærare føresegner til denne forskrifta, herunder nærare krav til dokumentasjon og
rapportering.
§ 14 skal lyde:
§ 14. Opplysningsplikt og kontroll
Føretak som vert gjeve tilskot etter denne forskrifta er pliktig til å gje alle dei naudsynte opplysningar som
kommunen, fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet gjer krav på.
Kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet fører tilsyn med at utbetaling av tilskot etter denne forskrifta
er rett, og kan under dette føreta stadleg kontroll hos føretak som mottek tilskot. Føretaket er pliktig til å yte bistand
ved kontroll.
II
Endringene trer i kraft fra og med 1. juli 2014, med unntak av endringene i § 5 og § 12 4. ledd som trer i kraft fra
og med 1. januar 2015.
27. juni Nr. 893 2014
Forskrift om endring i forskrift om bruk av kjøretøy Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 27. juni 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13, § 14, § 15, § 16,
§ 36 og § 43, jf. delegeringsvedtak 21. mars 1986 nr. 750, delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, delegeringsvedtak 1. april 1993 nr. 286 og
delegeringsvedtak 30. april 2002 nr. 557. Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.
30. juni Nr. 894 2014 1423 Norsk Lovtidend
I
I forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy gjøres følgende endring:
§ 1–2 skal lyde:
Definisjonene i vegtrafikkloven og i forskrift 25. januar 1990 nr. 91 om krav til kjøretøy, forskrift 4. oktober 1994
nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) og forskrift 5. juli 2012 nr.
817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil gjelder tilsvarende for denne forskrift.
II
Denne forskrift trer i kraft straks.
30. juni Nr. 894 2014
Forskrift om endring i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 16 og § 17.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 718/2014).
Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, kap. II nr. 31j, nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009 som endret ved
forordning (EU) nr. 278/2012, forordning (EU) nr. 51/2013 og forordning (EU) nr. 691/2013), nr. 47, vedlegg II kap.
XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr.
180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning
(EU) nr. 208/2011, forordning (EU) nr. 880/2011, forordning (EU) nr. 563/2012 og forordning (EU) nr. 72/2013), nr.
54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010,
forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr.
799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kap. I del 3.2 nr. 41 og nr. 47
(forordning (EU) nr. 415/2013), vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc
(forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr.
91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU)
nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014 og forordning (EU) nr. 718/2014).
§ 3 skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som
endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning
(EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og
forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc
(forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr.
91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU)
nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014 og forordning (EU) nr. 718/2014) om gjennomføring av
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 med hensyn til strengere offentlig kontroll ved import av visse
fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse, og om endring av vedtak 2006/504/EF gjelder som forskrift
med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2014.
Forordninger
I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler
og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning
(EF) nr. 669/2009:
30. juni Nr. 894 2014 1424 Norsk Lovtidend
Innledningsteksten skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo
(forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning
(EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011,
forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og
vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012 og forordning (EU) nr.
1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning
(EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014 og forordning (EU) nr. 718/2014)
med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II til EØS-
avtalen.
Forordning (EF) nr. 669/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 718/2014.
I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:
► M18 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 718/2014 av 27. juni 2014
Artikkel 19 første ledd skal lyde:
► M18
1. Dersom et utpekt innførselssted ikke har det nødvendige utstyr til å foreta den identitetskontrollen og den fysiske
kontrollen fastsatt i artikkel 8 nr. 1 bokstav b), kan denne kontrollen i et tidsrom på ti år fra datoen for denne
forordnings ikrafttredelse foretas på et annet kontrollsted i samme medlemsstat som er godkjent for dette formål
av vedkommende myndighet, før varene frigis for fri omsetning, forutsatt at dette kontrollstedet oppfyller
minstekravene i artikkel 4.
◄ M18
Vedlegg I skal lyde:
Vedlegg I
Fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som skal underkastes en strengere kontroll på det utpekte innførselssted
► M1
► M2
► M3
► M4
► M5
► M6
► M7
► M8
► M9
► M10
► M11
► M12
► M13
► M14
► M15
► M16
► M17
► M18
Fôrvarer og
næringsmidler
(tiltenkt bruk)
KN-kode1 Norske
varenummer
Opprinnelses-
stat
Risiko Hyppighet av
fysiske
kontroller og
identitets-
kontroller (%)
Tørkede druer
(vindruer)
0806 20 08.06.2000 Afghanistan Okratoksin A 50
(Næringsmidler)
Jordnøtter
(peanøtter), med skall
1202 41 00 12.02.4110;
12.02.4190
Brasil Aflatoksiner 10
Jordnøtter
(peanøtter), uten skall
1202 42 00 12.02.4210;
12.02.4290
Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110
30. juni Nr. 894 2014 1425 Norsk Lovtidend
Fôrvarer og
næringsmidler
(tiltenkt bruk)
KN-kode1 Norske
varenummer
Opprinnelses-
stat
Risiko Hyppighet av
fysiske
kontroller og
identitets-
kontroller (%)
Jordnøtter
(peanøtter),
tilberedt/konservert
på annen måte
2008 11 91;
2008 11 96;
2008 11 98
20.08.1180;
20.08.1191
(Fôrvarer og
næringsmidler)
Jordbær 0811 10 08.11.1001;
08.11.1009
Kina Norovirus &
Hepatitt A
5
(Næringsmidler –
fryste)
Brassica oleracea
(annet spiselig kål,
kinesisk brokkoli)2
ex 0704 90 90 ex 07.04.9099 Kina Rester av
plantevern-
midler,
analysert ved
multirest-
metoder basert
på GC-MS og
LC-MS eller
ved singelrest-
metoder3
50
(Næringsmidler –
friske eller kjølte)
Pomelos ex 0805 40 00 ex 08.05.4090 Kina Rester av
plantevernmidl
er, analysert
ved multirest-
metoder basert
på GC-MS og
LC-MS eller
ved singelrest-
metoder4
20
(Næringsmidler –
friske)
Te, også tilsatt
smaksstoffer
0902 09.02 Kina Rester av
plantevern-
midler,
analysert ved
multirest-
metoder basert
på GC-MS og
LC-MS eller
ved singelrest-
metoder5
10
(Næringsmidler)
Auberginer 0709 30 00;
ex 0710 80 95
07.09.3000;
ex 07.10.8099
Den
dominikanske
republikk
Rester av
plantevern-
midler,
analysert ved
multirest-
metoder basert
på GC-MS og
LC-MS eller
ved singelrest-
metoder6
10
Bitter melon
(Momordica
charantia)
ex 0709 99 90;
ex 0710 80 95
ex 07.09.9990;
ex 07.10.8099
30. juni Nr. 894 2014 1426 Norsk Lovtidend
Fôrvarer og
næringsmidler
(tiltenkt bruk)
KN-kode1 Norske
varenummer
Opprinnelses-
stat
Risiko Hyppighet av
fysiske
kontroller og
identitets-
kontroller (%)
(Næringsmidler –
friske, kjølte eller
fryste grønnsaker)
Langbønner (Vigna
unguiculata spp.
sesquipedalis)
ex 0708 20 00;
ex 0710 22 00
ex 07.08.2009;
ex 07.10.2209
Den
dominikanske
republikk
Rester av
plantevern-
midler,
analysert ved
multirest-
metoder basert
på GC-MS og
LC-MS eller
ved singelrest-
metoder6
20
Pepperfrukter (søte
og annet) (Capsicum
spp.)
0709 60 10;
ex 0709 60 99;
0710 80 51;
ex 0710 80 59
07.09.6010;
07.09.6020;
ex 07.09.6090;
07.10.8095;
ex 07.10.8099
(Næringsmidler –
friske, kjølte eller
fryste grønnsaker)
Appelsiner (friske
eller tørkede)
0805 10 20;
0805 10 80
08.05.1090 Egypt Rester av
plantevern-
midler,
analysert ved
multirest-
metoder basert
på GC-MS og
LC-MS eller
ved singelrest-
metoder7
10
Jordbær (friske) 0810 10 00 08.10.1011;
08.10.1023;
08.10.1024;
08.10.1025;
08.10.1030;
08.10.1040
(Næringsmidler)
Pepperfrukter (søte
og annet) (Capsicum
spp.)
0709 60 10;
ex 0709 60 99;
0710 80 51;
ex 0710 80 59
07.09.6010;
07.09.6020;
ex 07.09.6090;
07.10.8095;
ex 07.10.8099
Egypt Rester av
plantevern-
midler,
analysert ved
multirest-
metoder basert
på GC-MS og
LC-MS eller
ved singelrest-
metoder8
10
(Næringsmidler –
friske, kjølte eller
fryste)
Betelblader
(paanblader)
ex 1404 90 00 ex 14.04.9000 India Salmonella9 10
(Næringsmidler)
Pepperfrukter (søte),
hele (Capsicum
annuum)
0904 21 10 ex 09.04.2100 India Aflatoksiner 10
30. juni Nr. 894 2014 1427 Norsk Lovtidend
Fôrvarer og
næringsmidler
(tiltenkt bruk)
KN-kode1 Norske
varenummer
Opprinnelses-
stat
Risiko Hyppighet av
fysiske
kontroller og
identitets-
kontroller (%)
Pepperfrukter (søte
og annet), knust eller
malt (Capsicum
annuum)
ex 0904 22 00 ex 09.04.2200
Pepperfrukter (annet
enn søte), hele
Capsicum annuum)
0904 21 90 ex 09.04.2100
Muskat (Myristica
fragrans)
0908 11 00;
0908 12 00
09.08.1100;
09.08.1200
(Næringsmidler –
tørkede krydder)
Enzymer; tilberedte
enzymer
ex 35 07 ex 35.07 India Kloramfenikol 50
(Fôrvarer og
næringsmidler)
Muskat (Myristica
fragrans)
0908 11 00;
0908 12 00
09.08.1100;
09.08.1200
Indonesia Aflatoksiner 20
(Næringsmidler –
tørkede krydder)
Erter m/belg
(uskallede)
ex 0708 10 00 ex 07.08.1000 Kenya Rester av
plantevern-
midler,
analysert ved
multirest-
metoder basert
på GC-MS og
LC-MS eller
ved singelrest-
metoder10
10
Bønner m/belg
(uskallede)
ex 0708 20 00 ex 07.08.2001;
ex 07.08.2009
(Næringsmidler –
friske eller kjølte)
Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 Marokko Rester av
plantevern-
midler,
analysert ved
multirest-
metoder basert
på GC-MS og
LC-MS eller
ved singelrest-
metoder11
10
(Næringsmidler –
friske eller kjølte
urter)
Tørkede bønner 0713 39 00 07.13.3900 Nigeria Rester av
plantevern-
midler,
analysert ved
multirest-
metoder basert
på GC-MS og
LC-MS eller
ved singelrest-
metoder12
50
(Næringsmidler)
30. juni Nr. 894 2014 1428 Norsk Lovtidend
Fôrvarer og
næringsmidler
(tiltenkt bruk)
KN-kode1 Norske
varenummer
Opprinnelses-
stat
Risiko Hyppighet av
fysiske
kontroller og
identitets-
kontroller (%)
Druer 0806 10 10 08.06.1011;
08.06.1019;
08.06.1091;
08.06.1099
Peru Rester av
plantevern-
midler,
analysert ved
multirest-
metoder basert
på GC-MS og
LC-MS eller
ved singelrest-
metoder13
10
(Næringsmidler)
Vannmelon (Egusi,
Citrullus lanatus) frø
og produkter framstilt
av dette
ex 1207 70 00;
ex 1106 30 90;
ex 2008 99 99
ex 12.07.7090;
ex 11.06.3090;
ex 20.08.9909
Sierra Leone Aflatoksiner 50
(Næringsmidler)
Jordnøtter
(peanøtter), med skall
1202 41 00 12.02.4110;
12.02.4190
Sudan Aflatoksiner 50
Jordnøtter
(peanøtter), uten skall
1202 42 00 12.02.4210;
12.02.4290
Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110
Jordnøtter
(peanøtter),
tilberedt/konservert
på annen måte
2008 11 91;
2008 11 96;
2008 11 98
20.08.1180;
20.08.1191
(Fôrvarer og
næringsmidler)
Pepperfrukter (annet
enn søte) (Capsicum
spp.)
ex 0709 60 99 ex 07.09.6090 Thailand Rester av
plantevern-
midler,
analysert ved
multirest-
metoder basert
på GC-MS og
LC-MS eller
ved singelrest-
metoder14
10
(Næringsmidler –
friske eller kjølte)
Betelblader
(paanblader)
ex 1404 90 00 ex 14.04.9000 Thailand Salmonella9 10
(Næringsmidler)
Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Thailand Salmonella9 10
Basilikum (Holy
basil, Sweet basil)
ex 1211 90 86 ex 12.11.9000
Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000
(Næringsmidler –
friske eller kjølte
urter)
Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Thailand Rester av
plantevern-
midler,
analysert ved
multirest-
metoder basert
på GC-MS og
LC-MS eller
10
30. juni Nr. 894 2014 1429 Norsk Lovtidend
Fôrvarer og
næringsmidler
(tiltenkt bruk)
KN-kode1 Norske
varenummer
Opprinnelses-
stat
Risiko Hyppighet av
fysiske
kontroller og
identitets-
kontroller (%)
ved singelrest-
metoder15
Basilikum (Holy
basil, Sweet basil)
ex 1211 90 86 ex 12.11.9000
(Næringsmidler –
friske eller kjølte
urter)
Langbønner (Vigna
unguiculata spp.
sesquipedalis)
ex 0708 20 00;
ex 0710 22 00
ex 07.08.2009;
ex 07.10.2209
Thailand Rester av
plantevern-
midler,
analysert ved
multirest-
metoder basert
på GC-MS og
LC-MS eller
ved singelrest-
metoder15
20
Auberginer 0709 30 00;
ex 0710 80 95
07.09.3000;
ex 07.10.8099
(Næringsmidler –
friske, kjølte eller
fryste grønnsaker)
Tørkede aprikoser 0813 10 00 08.13.1000 Tyrkia Sulfitter16 10
(Næringsmidler)
Pepperfrukter (søte)
(Capsicum annuum)
0709 60 10;
0710 80 51
07.09.6010;
07.09.6020;
07.10.8095
Tyrkia Rester av
plantevern-
midler,
analysert ved
multirest-
metoder basert
på GC-MS og
LC-MS eller
ved singelrest-
metoder17
10
(Næringsmidler –
friske, kjølte eller
fryste grønnsaker)
Vinblader 2008 99 99 ex 20.08.9909 Tyrkia Rester av
plantevern-
midler,
analysert ved
multirest-
metoder basert
på GC-MS og
LC-MS eller
ved singelrest-
metoder18
10
(Næringsmidler)
Tørkede druer
(vindruer)
0806 20 08.06.2000 Usbekistan Okratoksin A 50
(Næringsmidler)
Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Vietnam Rester av
plantevern-
midler,
analysert ved
multirest-
metoder basert
20
30. juni Nr. 894 2014 1430 Norsk Lovtidend
Fôrvarer og
næringsmidler
(tiltenkt bruk)
KN-kode1 Norske
varenummer
Opprinnelses-
stat
Risiko Hyppighet av
fysiske
kontroller og
identitets-
kontroller (%)
på GC-MS og
LC-MS eller
ved singelrest-
metoder19
Basilikum (Holy
basil, Sweet basil)
ex 1211 90 86 ex 12.11.9000
Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000
Persille ex 0709 99 90 07.09.9920;
ex 07.09.9990
(Næringsmidler –
friske eller kjølte
urter)
Okra ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Vietnam Rester av
plantevern-
midler,
analysert ved
multirest-
metoder basert
på GC-MS og
LC-MS eller
ved singelrest-
metoder19
20
Pepperfrukter (annet
enn søte) (Capsicum
spp.)
ex 0709 60 99 ex 07.09.6090
(Næringsmidler –
friske eller kjølte)
1 Når bare visse produkter i en underposisjon skal undersøkes, og det ikke finnes noen særskilt varenummer i tolltariffen, står det «ex» foran
underposisjonen.
2 Arter av Brassica oleracea L. convar. Botrytis (L) Alef var.Italica Plenck, cultivar alboglabra. Også kjent som «Kai Lan», «Gai Lan»,
«Gailan», «Kailan», «Chinese bare Jielan». 3 Særlig rester av: klorfenapyr, fipronil (summen av fipronil + sulfon metabolitt (MB46136) uttrykt som fipronil), karbendazim og benomyl
(summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), acetamiprid, dimetomorf, propikonazol.
4 Særlig rester av: triazofos, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), paration-metyl (summen av paration-metyl og paraokson-metyl uttrykt som paration-metyl), fentoat, metidation.
5 Særlig rester av: buprofezin, imidakloprid, fenvalerat og esfenvalerat (summen av RS & SR isomerer), profenofos, trifluralin, triazofos,
triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)).
6 Særlig rester av: amitraz (amitraz inkludert metabolitter inneholdende 2,4-dimetylanilin-gruppen uttrykt som amitraz), acefat, aldikarb (summen av aldikarb, dets sulfoksid og dets sulfon, uttrykt som aldikarb), karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim
uttrykt som karbendazim), klorfenapyr, klorpyrifos, ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb,
metiram, propineb, tiram, ziram), diafentiuron, diazinon, diklorvos, dikofol (summen av p, ṕ og o,ṕ isomerer), dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), endosulfan (summen av alfa og beta isomerer og endosulfan-sulfat uttrykt som endosulfan), fenamidon,
imidakloprid, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation), metamidofos, metiokarb (summen av metiokarb og
metiokarb sulfoksid og sulfon, uttrykt som metiokarb), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), monokrotofos, oksamyl, profenofos, propikonazol, tiabendazol, tiakloprid.
7 Særlig rester av: karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), cyflutrin (cyflutrin inkludert
andre isomerblandinger (summen av isomerer)), cyprodinil, diazinon, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), etion, fenitrotion, fenpropatrin, fludioksonil, heksaflumuron, lambda-cyhalotrin, metiokarb (summen av metiokarb og metiokarb sulfoksid
og sulfon, uttrykt som metiokarb), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), oksamyl, fentoat,
tiofanatmetyl. 8 Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), klorpyrifos, cypermetrin
(cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), cyprokonazol, dikofol (summen av p, ṕ og o,ṕ isomerer),
difenokonazol, dinotefuran, etion, flusilazol, folpet, prokloraz (summen av prokloraz og dens metabolitter inneholdende 2,4,6-triklorofenol-gruppen, uttrykt som prokloraz), profenofos, propikonazol, tiofanatmetyl, triforin.
9 Referansemetode EN/ISO 6579 eller annen sertifisert metode som er vurdert mot denne i henhold til artikkel 5 i forordning (EF) nr.
2073/2005 (OJ L 338, 22.12.2005, s. 1). 10 Særlig rester av: dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), klorpyrifos, acefat, metamidofos, metomyl og tiodikarb
(summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), diafentiuron, indoksakarb (summen av S & R isomerer).
11 Særlig rester av: klorpyrifos, cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), endosulfan (summen av alfa og beta isomerer og endosulfan-sulfat uttrykt som endosulfan),
heksakonazol, paration-metyl (summen av paration-metyl og paraokson-metyl uttrykt som paration-metyl), metomyl og tiodikarb (summen
30. juni Nr. 895 2014 1431 Norsk Lovtidend
av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), flutriafol, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), flubendiamid, myklobutanil, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation).
12 Særlig rester av: diklorvos.
13 Særlig rester av: dinikonazol, etefon og metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl). 14 Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), metomyl og tiodikarb (summen av
metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), triazofos, malation (summen
av malation og malokson uttrykt som malation), profenofos, protiofos, etion, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), triforin, procymidon, formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)).
15 Særlig rester av: acefat, karbaryl, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), karbofuran
(summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), etion, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation), metalaksyl og metalaksyl-M
(metalaksyl inkludert andre isomerblandinger inkludert metalaksyl-M (summen av isomerer)), metamidofos, metomyl og tiodikarb (summen
av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), monokrotofos, profenofos, protiofos, kvinalfos, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), triazofos, dikrotofos, EPN, triforin.
16 Referansemetoder EN 1988–1:1998, EN 1988–2:1998 eller ISO 5522:1981.
17 Særlig rester av: metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), oksamyl, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), klofentezin, diafentiuron, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat
uttrykt som dimetoat), formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)), malation (summen av
malation og malokson uttrykt som malation), procymidon, tetradifon, tiofanatmetyl. 18 Særlig rester av: azoksystrobin, boskalid, klorpyrifos, ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb,
metiram, propineb, tiram, ziram), endosulfan (summen av alfa og beta isomerer og endosulfan-sulfat uttrykt som endosulfan),
kresoksimmetyl, lambda-cyhalotrin, metalaksyl og metalaksyl-M (metalaksyl inkludert andre isomerblandinger inkludert metalaksyl-M (summen av isomerer)), metoksyfenozid, metrafenon, myklobutanil, penkonazol, pyraclostrobin, pyrimetanil, triadimefon og triadimenol
(summen av triadimefon og triadimenol), trifloksystrobin.
19 Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), klorpyrifos, profenofos, permetrin (summen av isomerer), heksakonazol,
difenokonazol, propikonazol, fipronil (summen av fipronil + sulfon metabolitt (MB46136) uttrykt som fipronil), propargit, flusilazol, fentoat, cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og
tiodikarb uttrykt som metomyl), kvinalfos, pencykuron, metidation, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat),
fenbukonazol.
◄M2
◄M3
◄M4
◄M5
◄M6
◄M7
◄M8
◄M9
◄M10
◄M11
◄M12
◄M13
◄M14
◄M15
◄M16
◄M17
◄M18
30. juni Nr. 895 2014
Forskrift om endring i forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte § 2, jf.
delegeringsvedtak 9. mai 2014 nr. 624. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XV nr. 1j (forordning (EU) nr. 651/2014). Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 14. november 2008 nr. 1213 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte skal § 1 lyde:
EØS-avtalen vedlegg XV nr. 1j (forordning (EU) nr. 651/2014) om erklæring av visse støttekategoriers forenlighet
med det indre marked i henhold til artikkel 107 og 108 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte gjelder som
forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Forskriften trer i kraft 1. juli 2014.
30. juni Nr. 896 2014 1432 Norsk Lovtidend
30. juni Nr. 896 2014
Forskrift om endring i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 27. juni 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 18.
Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket gjøres følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
§ 3. Grunnvilkår
Produksjonstilskudd kan gis til foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere
landbrukseiendommer, dersom virksomheten er registrert i Enhetsregisteret. Foretak som bare søker tilskudd til birøkt
er unntatt fra kravet om at produksjonen må drives på én eller flere landbrukseiendommer.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Begrensninger som følge av eierforhold og økonomiske interesser mv.
Produksjonstilskudd kan ikke gis til foretak som
a) har felles eierinteresser og som søker produksjonstilskudd til samme produksjon,
b) samarbeider i en slik grad at de må anses å ha felles økonomiske interesser i produksjonen (driftsfellesskap) og
som søker produksjonstilskudd til samme produksjon,
eller
c) helt eller delvis eies av aksjeselskap eller samvirkeforetak.
Felles eierinteresser vil foreligge der foretaket som søker om produksjonstilskudd helt eller delvis eies av noen som
har eierinteresser i andre foretak som søker om produksjonstilskudd til samme produksjon. Det samme gjelder der
foretaket helt eller delvis eies av andre foretak som selv søker om produksjonstilskudd til samme produksjon.
Felles økonomiske interesser i produksjonen (driftsfellesskap) vil foreligge der foretak samarbeider om
produksjonen i en slik grad at det oppnås stordriftsfordeler. Hvorvidt det foreligger felles økonomiske interesser i
produksjonen beror på graden av felles økonomi, maskinpark, driftsopplegg eller arbeidsinnsats mv.
Med produksjonstilskudd til samme produksjon menes tilskudd til husdyr, tilskudd til grøntproduksjon, og
arealtilskudd til samme vekstgrupper, slik disse vekstgruppene til enhver tid er definert i eller i medhold av
jordbruksoppgjøret.
Et foretak anses rammet av begrensningene i første ledd dersom foretaket etter pålegg fra kommunen,
fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet ikke kan godtgjøre at det ikke foreligger slike forhold.
§ 9 skal lyde:
§ 9. Søknad og utbetaling
Søknad skal fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søknadsfristene er 20. august og 20.
januar. Bestemmelser om reduksjoner i tilskudd ved for sent levert søknad kan fastsettes i eller i medhold av
jordbruksoppgjøret. Foretak som søker produksjonstilskudd må oppgi organisasjonsnummer.
Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.
§ 10 skal lyde:
§ 10. Administrasjon, dispensasjon og klage
Vedtak om produksjonstilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i
denne forskriften.
Vedtak fattet av kommunen kan påklages1 til fylkesmannen. Vedtak fattet av fylkesmannen kan påklages til
Landbruksdirektoratet.
Landbruksdirektoratet kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI.
§ 11 skal lyde:
§ 11. Opplysningsplikt og kontroll
Foretak som ytes produksjonstilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, fylkesmannen
eller Landbruksdirektoratet krever.
Kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet fører tilsyn med at utbetaling av produksjonstilskudd er
riktige, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer foretakets
produksjonstilskudd. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og
måling på de landbrukseiendommer som foretaket disponerer.
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2014.
30. juni Nr. 898 2014 1433 Norsk Lovtidend
30. juni Nr. 897 2014
Forskrift om endring i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)
§ 8–2 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 25. november 2008 nr. 1256. Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 8–2–1 «Frihandelsavtaler som Norge har inngått» bokstav h skal lyde:
h) frihandelsavtalen EFTA-GCC (Gulf Co-operation Council)
Nåværende § 8–2–1 bokstav h til j blir ny bokstav i til k.
§ 8–4–5 «Tilstrekkelig bearbeiding i Norge – prosessliste» første ledd bokstav h skal lyde:
h) frihandelsavtalen EFTA-GCC (Gulf Co-operation Council) Tillegg 1 og 2 Vedlegg IV
Nåværende § 8–4–5 bokstav h til j blir ny bokstav i til k.
§ 8–4–12 «Opprinnelse som følge av kumulasjon» bokstav h skal lyde:
h) frihandelsavtalen EFTA-GCC (Gulf Co-operation Council) Vedlegg IV, artikkel 2 og 3
Nåværende § 8–4–12 bokstav h til j blir ny bokstav i til k.
§ 8–4–15 «Direkte transport» annet ledd bokstav h skal lyde:
h) frihandelsavtalen EFTA-GCC (Gulf Co-operation Council) Vedlegg IV, artikkel 13
Nåværende § 8–4–15 annet ledd bokstav h til j blir ny bokstav i til k.
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2014.
30. juni Nr. 898 2014
Forskrift om endring i forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og
tjenester Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske
varer, tjenester og teknologi m.v. § 1 og delegeringsvedtak 18. desember 1987 nr. 967. Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester gjøres
følgende endringer:
§ 8 a) skal lyde:
a) varer oppført på Liste II i utenlandsk eie og som returneres til utlandet etter å ha vært midlertidig innført til
Norge i forbindelse med utstilling og demonstrasjon,
§ 10 skal lyde:
§ 10. Generell overføringslisens
Generelle overføringslisenser for forsvarsrelaterte varer kunngjøres av Utenriksdepartementet. Lisensene kan
benyttes av leverandører i Norge etter forutgående registrering hos Utenriksdepartementet. Generelle
overføringslisenser gjelder bestemte varekategorier, til en kategori eller kategorier av mottakere i EØS og det kan
settes særlige vilkår for lisensene.
Generelle overføringslisenser skal kunngjøres dersom:
a) mottakeren inngår i en EØS-stats væpnede styrker eller en offentlig oppdragsgiver på forsvarsområdet som
foretar innkjøp som utelukkende skal brukes av en EØS-stats væpnede styrker,
b) mottakeren er et foretak som er sertifisert i samsvar med § 13,
c) overføringen gjøres med sikte på demonstrasjon, evaluering eller utstilling,
d) overføringen gjøres med sikte på vedlikehold eller reparasjon, dersom mottakeren er den opprinnelige
leverandøren av de forsvarsrelaterte varene.
§ 13 e) skal lyde:
e) en skriftlig erklæring fra foretaket, undertegnet av den overordnede lederen nevnt i bokstav c), om at det med
behørig aktsomhet, som svar på anmodninger og forespørsler fra Utenriksdepartementet, vil fremskaffe
30. juni Nr. 900 2014 1434 Norsk Lovtidend
detaljerte opplysninger om sluttbrukere eller sluttbruk av alle eksporterte varer som er overført eller mottatt i
henhold til en overføringslisens fra en annen EØS-stat,
Vedlegg I skal erstattes med følgende:
Vedlegg I
Liste I – forsvarsrelaterte varer (2014)
Se her for å lese vedlegg I:
II
Endringen trer i kraft straks.
30. juni Nr. 899 2014
Forskrift om endring i forskrift om tilvirkning og import av legemidler Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v.
(legemiddelloven) § 13, jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521 Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 2. november 2004 nr. 1441 om tilvirkning og import av legemidler gjøres følgende endring:
§ 3–6 åttende ledd skal lyde:
Kravet etter sjette ledd gjelder ikke ved import av virksomme stoffer fra land oppført på liste fastsatt ved EU-
kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2012/715/EU, som endret ved gjennomføringsbeslutning 2013/196/EU,
2013/262/EU og 2013/301/EU, ved import av virksomme stoffer som skal inngå i legemidler til klinisk utprøving, ved
import av virksomme stoffer som skal inngå i legemidler til dyr eller ved import av virksomme stoffer som skal inngå
i tilvirkning av legemidler i medhold av lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek.
II
Forskriften trer i kraft 1. juli 2014.
30. juni Nr. 900 2014
Forskrift om endring i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 9, § 16 og § 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzy (forordning (EU) nr. 1317/2013, forordning (EU) nr. 36/2014, forordning (EU) nr.
51/2014, forordning (EU) nr. 61/2014 og forordning (EU) nr. 79/2014). Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer gjøres følgende
endringer:
I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende forordninger til de som har endret forordning (EF) nr. 396/2005:
forordning (EU) nr. 1317/2013, forordning (EU) nr. 36/2014, forordning (EU) nr. 51/2014, forordning (EU) nr.
61/2014 og forordning (EU) nr. 79/2014.
I § 1 tilføyes forordning (EU) nr. 1317/2013, forordning (EU) nr. 36/2014, forordning (EU) nr. 51/2014, forordning
(EU) nr. 61/2014 og forordning (EU) nr. 79/2014 kronologisk til listen over forordningene.
II
Endringene trer i kraft straks.
Forordninger
Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»
I forordning (EF) nr. 396/2005 om grenseverdier for rester av plantevernmidler gjøres følgende endringer:
Innledningsteksten skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 396/2005. Dette er grunnrettsakten.
Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 178/2006, forordning (EF) nr. 149/2008, forordning (EF) nr.
1. juli Nr. 901 2014 1435 Norsk Lovtidend
260/2008, forordning (EF) nr. 839/2008, forordning (EF) nr. 256/2009, forordning (EF) nr. 822/2009, forordning (EF)
nr. 1050/2009, forordning (EF) nr. 1097/2009, forordning (EU) nr. 304/2010, forordning (EU) nr. 459/2010, forordning
(EU) nr. 600/2010, forordning (EU) nr. 750/2010, forordning (EU) nr. 765/2010, forordning (EU) nr. 893/2010,
forordning (EU) nr. 310/2011, forordning (EU) nr. 460/2011, forordning (EU) nr. 508/2011, forordning (EU) nr.
520/2011, forordning (EU) nr. 524/2011, forordning (EU) nr. 559/2011, forordning (EU) nr. 812/2011, forordning
(EU) nr. 813/2011, forordning (EU) nr. 978/2011, forordning (EU) nr. 270/2012, forordning (EU) nr. 322/2012,
forordning (EU) nr. 441/2012, forordning (EU) nr. 473/2012, forordning (EU) nr. 556/2012, forordning (EU) nr.
592/2012, forordning (EU) nr. 897/2012, forordning (EU) nr. 899/2012, forordning (EU) nr. 34/2013, forordning (EU)
nr. 35/2013, forordning (EU) nr. 212/2013, forordning (EU) nr. 241/2013, forordning (EU) nr. 251/2013, forordning
(EU) nr. 293/2013, forordning (EU) nr. 500/2013, forordning (EU) nr. 668/2013, forordning (EU) nr. 772/2013,
forordning (EU) nr. 777/2013, forordning (EU) nr. 834/2013, forordning (EU) nr. 1138/2013, forordning (EU) nr.
1317/2013, forordning (EU) nr. 36/2014, forordning (EU) nr. 51/2014, forordning (EU) nr. 61/2014 og forordning
(EU) nr. 79/2014. Endringsforordningene er ikke innarbeidet i grunnforordningen, men gjengis nedenfor.
I oversikten over forordninger som endrer forordning (EF) nr. 396/2005 i pdf tilføyes følgende i kronologisk
rekkefølge:
Se her for å lese forordning (EU) nr. 1317/2013: Uoffisiell oversettelse.
Se her for å lese forordning (EU) nr. 36/2014: Uoffisiell oversettelse.
Se her for å lese forordning (EU) nr. 51/2014: Uoffisiell oversettelse.
Se her for å lese forordning (EU) nr. 61/2014: Uoffisiell oversettelse.
Se her for å lese forordning (EU) nr. 79/2014: Uoffisiell oversettelse.
1. juli Nr. 901 2014
Forskrift om endring i forskrift om nasjonale tekniske krav m.m. for jernbaneinfrastruktur på det
nasjonale jernbanenettet (jernbaneinfrastrukturforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 1. juli 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4 jf. forskrift 10. desember 2010 nr. 1568 om jernbanevirksomhet mv. på det nasjonale
jernbanenettet (jernbaneforskriften) § 1–3 ellevte ledd. Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.
I
I forskrift 11. april 2011 nr. 388 om nasjonale tekniske krav m.m. for jernbaneinfrastruktur på det nasjonale
jernbanenettet (jernbaneinfrastrukturforskriften) gjøres følgende endring:
§ 3–7 annet ledd annet punktum skal lyde:
Ved bygging eller større endringer av sikringsanlegg skal det benyttes anleggstyper som har grensesnitt mot klasse
A-systemer.
II
Forskriften trer i kraft straks.
____________________________________
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Oversikt over rettelser som er inntatt i 2014-årgangen
År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr.
2012 3 464 Forskrift nr. 77 4
2012 13 2263 Forskrift nr. 1157 5
2013 15 2555 Forskrift nr. 1291 5
2013 18 3031 Forskrift nr. 1503 1
2014 1 106 Forskrift nr. 29 2
2014 1 124 Forskrift nr. 39 4
Returadresse:
Lovdata
Postboks 2016 Vika
N-0125 Oslo
NORSK LOVTIDEND
Avd. I Lover og sentrale forskrifter
Avd. II Regionale og lokale forskrifter
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Redaksjon: Stiftelsen Lovdata
Manuskripter for kunngjøring
Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettsiden
www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.
Bestilling av abonnement
Med post: Samme adresse som over.
Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.
Norge Norden Verden Abonnement for 2014 koster Avd. I kr 1590 kr 2375 kr 3285
Avd. I og II kr 1980 kr 3430 kr 4855
Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no – også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.
På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.
Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.
Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:
Lovdata
Postboks 2016, Vika 0125 Oslo
Tlf. 23 11 83 00
Faks 23 11 83 01
E-post: [email protected]
07 Xpress AS, Oslo. 09.2014. ISSN 0333-0753 (Trykt)
ISSN 1503-8297 (Elektronisk)
2014109
Top Related