NORSK LOVTIDEND · 17. juni Nr. 835 2014 1280 Norsk Lovtidend Stat Indremedisin Minimumsperiode for...

Nr. 9 – 2014

Side 1279–1435

NORSK LOVTIDEND

Avd. I

Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 9

Utgitt 3. september 2014

Innhold Side

Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet

2014

Juni 20. Ikrafts. av lov 20. juni 2014 nr. 54 om endringer i opplæringslova, privatskolelova og

folkehøyskoleloven (leksehjelp m.m.) (Nr. 842) ...................................................................

1297

Juni 26. Delvis ikrafttr. av lov 20. juni 2014 nr. 29 om endringer i børsloven og

verdipapirhandelloven mv. (Nr. 866) ....................................................................................

1363

Juni 26. Ikrafttr. av lov 20. juni 2014 nr. 30 om kredittvurderingsbyråer (Nr. 867) ........................... 1364

Juni 27. Delvis ikrafttr. av lov 14. desember 2012 nr. 84 om endringer i finanstilsynsloven,

banksikringsloven og foretakspensjonsloven (Nr. 884) ........................................................

1415

Juni 30. Deleg. av myndighet til Skattedirektoratet etter folketrygdloven § 23–2 (Nr. 887) .............. 1417

Forskrifter

2014

Juni 18. Forskrift om tilsyn med ordninger for avtalefestet pensjon (Nr. 837) ................................... 1292

Feb. 13. Forskrift om lengre sensurfrist for førstesemesteremne ved Universitetet i Bergen

(Nr. 845) ................................................................................................................................

1299

Juni 20. Forskrift om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og

allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften)

(Nr. 850) ................................................................................................................................

1301

Juni 20. Forskrift til statsforetakslovens regler om de ansattes rett til representasjon i styre og

bedriftsforsamling mv. (Nr. 851)...........................................................................................

1311

Juni 20. Forskrift om de ansattes rett til representasjon i styrer i interkommunale selskaper mv.

(Nr. 852) ................................................................................................................................

1319

Juni 20. Forskrift til selskapslovens regler om de ansattes rett til representasjon i styrende organer

(Nr. 853) ................................................................................................................................

1323

Juni 24. Forskrift om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer (a-

opplysningsforskriften) (Nr. 857) ..........................................................................................

1346

Juni 24. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog

(Nr. 859) ................................................................................................................................

1355

Juni 24. Forskrift om gjennomføring av kommisjonsbeslutning 2012/462/EU om endring av

vedtak 2002/731/EF, 2002/732/EF, 2002/733/EF, 2002/735/EF og 2006/66/EF og om

oppheving av vedtak 2002/730/EF om tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne

(Nr. 862) ................................................................................................................................

1362


vedtak 2006/679/EF og 2006/860/EF om tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne

(Nr. 863) ................................................................................................................................

1362


vedtak 2006/861/EF, 2008/163/EF, 2008/164/EF, 2008/217/EF, 2008/231/EF,

2008/232/EF, og 2008/284/EF samt beslutning 2011/229/EU, 2011/274/EU,

2011/275/EU, 2011/291/EU og 2011/314/EU om tekniske spesifikasjoner for

samtrafikkevne (Nr. 864) ......................................................................................................

1362

Juni 25. Forskrift om aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år (Nr. 865) ................................... 1363

Mai 9. Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

(Nr. 868) ................................................................................................................................

1364

Juni 25. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege

(Nr. 872) ................................................................................................................................

1376

Juni 26. Forskrift til lov om forvaltning av alternative investeringsfond (Nr. 877) ............................ 1405

Juni 27. Forskrift til tjenestepensjonsloven (Nr. 885) ......................................................................... 1415

Juni 6. Forskrift om krav til bachelor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

(NMBU) (Nr. 888) ................................................................................................................

1417

Juni 6. Forskrift om adgang til å gå opp til eksamen mv. som privatist ved Norges miljø- og

biovitenskapelige universitet (NMBU) (Nr. 889) ..................................................................

1418

Endringsforskrifter

2014

Juni 17. Endr. i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med

yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits (Nr. 835).......................................

1279

Juni 17. Endr. i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for

produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør (Nr. 836) ......................................................

1284

Juni 20. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor (Nr. 839) . 1294

Juni 20. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp (Nr. 840) ....................... 1294

Juni 20. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr

(kjøretøyforskriften) og forskrift om førerkort m.m. (Nr. 841) .............................................

1296

Juni 23. Endr. i forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet og instruks

for fylkesmann og kommune ved utstedelse av autorisasjon for håndtering og bruk av

plantevernmidler (Nr. 843) ....................................................................................................

1297

Juni 24. Endr. i forskrift om særavgifter (Nr. 844) ............................................................................. 1298

Juni 11. Endr. i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (Nr. 846) .......... 1299

Juni 18. Endr. i forskrift om omregningsfaktorer for råvarer til matmel og kraftfôrproduksjon ved

fastsettelse av tollsatser og prisutjevningsbeløp (Nr. 847) ....................................................

1300

Juni 18. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2014

(Nr. 848) ................................................................................................................................

1300

Juni 19. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter rødspette i Nordsjøen og Skagerrak i 2014

(Nr. 849) ................................................................................................................................

1301

Juni 20. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 854) ........................................................ 1328

Juni 23. Endr. i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt (Nr. 855)....................................... 1328

Juni 23. Endr. i forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr,

forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr (Nr. 856) ........

1344

Juni 24. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private

medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter. (Nr. 858)..................................................

1348

Juni 24. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven

(skattebetalingsforskriften) (Nr. 860) ....................................................................................

1361

Juni 24. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, lagring, import og eksport av

oksesæd (Nr. 861) .................................................................................................................

1361



1371

Juni 24. Endr. i forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved

statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale

helseforetak (Nr. 870)............................................................................................................

1372

Juni 24. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre

produkter (produktforskriften) (Nr. 871) ...............................................................................

1375

Juni 25. Endr. i forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger (Nr. 873) ........... 1403

Juni 25. Endr. i utlendingsforskriften (engangsløsning) (Nr. 874)...................................................... 1403

Juni 26. Endr. i forskrift om eiendomsmegling (oppgjør av eiendomshandler) (Nr. 875) .................. 1404

Juni 26. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 876) ................................ 1404

Juni 26. Endr. i forskrift til lov om straffegjennomføring (Nr. 878) ................................................... 1411



1413

Juni 26. Endr. i forskrift om narkotika (narkotikaforskriften) (Nr. 880) ............................................. 1413

Juni 26. Endr. i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater

(Nr. 881) ................................................................................................................................

1414

Juni 26. Endr. i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram (Nr. 882) .............................................. 1414



1415

Juni 27. Endr. i forskrift til foretakspensjonsloven og forskrift om livsforsikring (Nr. 886) .............. 1416

Juni 13. Endr. i forskrift til opplæringslova og forskrift til privatskolelova (Nr. 890) ........................ 1420

Juni 27. Endr. i forskrift om kvoteordningen for melk (Nr. 891) ........................................................ 1420

Juni 27. Endr. i forskrift om tilskot til avløysing (Nr. 892) ................................................................ 1421

Juni 27. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 893) ..................................................................... 1422

Juni 30. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,

næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) (Nr. 894) ...........................

1423

Juni 30. Endr. i forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte (Nr. 895) .................... 1431

Juni 30. Endr. i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket (Nr. 896) ........................................... 1432

Juni 30. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 897) ................................ 1433

Juni 30. Endr. i forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester

(Nr. 898) ................................................................................................................................

1433

Juni 30. Endr. i forskrift om tilvirkning og import av legemidler (Nr. 899) ....................................... 1434

Juni 30. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (Nr. 900) ......... 1434

Juli 1. Endr. i forskrift om nasjonale tekniske krav m.m. for jernbaneinfrastruktur på det

nasjonale jernbanenettet (jernbaneinfrastrukturforskriften) (Nr. 901) ...................................

1435

Diverse

2014

Juni 18. Opph. av forskrift om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr (Nr. 838) ....... 1293

Rettelser

Oversikt over rettelser ......................................................................................... 3. omslagsside

Bestillinger, adresseendringer mv. ...................................................................... 4. omslagsside

17. juni Nr. 835 2014 1279 Norsk Lovtidend

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 3. september 2014 Nr. 9

17. juni Nr. 835 2014

Forskrift om endring i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell

med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. juni 2014 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.

(helsepersonelloven) § 3 andre ledd og § 52. EØS-henvisninger: Direktiv 2013/25/EU. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.

I

I forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med

yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endringer:

I forskriftens vedlegg II, punkt 5.1.1 skal Kroatia føres opp etter Frankrike på listen med følgende omtale:

Hrvatska Diploma «doktor

medicine/doktorica

medicine»

Medicinski fakulteti

sveučilišta u

Republici Hrvatskoj

1. juli 2013

I forskriftens vedlegg II punkt 5.1.2 gjøres følgende tilføyelse:

Schweiz/

Suisse/

Svizzera

Diplom als Facharzt

Diplôme de médecin Spécialiste

Diploma di medico specialista

Eidgenössisches Departement des

Innern und Verbindung der

Schweizer Ärztinnen und Ärzte

Département fédéral de l'intérieur

et Fedération des médecins

suisses

Dipartimento federale dell'interno

1. juli 2002


Hrvatska Diploma o specijalističkom

usavršavanju

Ministarstvo nadležno za

zdravstvo

1. juli 2013

I forskriftens vedlegg II, punkt 5.1.3 skal Kroatia føres opp etter Frankrike på listen med følgende omtale under de

ulike spesialitetene:

Stat Anestesiologi

Minimumsperiode for utdanning: 3 år

Generell kirurgi

Minimumsperiode for

utdanning: 5 år

Tittel Tittel

Hrvatska Anesteziologija, reanimatologija i

intenzivna medicina

Opća kirurgija

Stat Nevrokirurgi


Obstetrikk og gynekologi

Minimumsperiode for

utdanning: 4 år

Tittel Tittel

Hrvatska Neurokirurgija Ginekologija i opstetricija


Stat Indremedisin


Oftalmologi

Minimumsperiode for

utdanning: 3 år

Tittel Tittel

Hrvatska Opća interna medicina Oftalmologija i optometrija

Stat Otorhinolaryngologi

(øre-nese-hals-spesialist)


Pediatri

(barnesykdommer)

Minimumsperiode for

utdanning: 4 år

Tittel Tittel

Hrvatska Otorinolaringologija Pedijatrija

Stat Lungesykdommer


Urologi

Minimumsperiode for

utdanning: 5 år

Tittel Tittel

Hrvatska Pulmologija Urologija

Stat Ortopedi


Patologisk anatomi

Minimumsperiode for

utdanning: 4 år

Tittel Tittel

Hrvatska Ortopedija i traumatologija Patologija

Stat Nevrologi


Psykiatri

Minimumsperiode for

utdanning: 4 år

Tittel Tittel

Hrvatska Neurologija Psihijatrija

Stat Diagnostisk radiologi


Radioterapi

Minimumsperiode for

utdanning: 4 år

Tittel Tittel

Hrvatska Klinička radiologija Onkologija i radioterapija

Stat Plastikkirurgi


Klinisk biologi

Minimumsperiode for

utdanning: 4 år

Tittel Tittel

Hrvatska Plastična, rekonstrukcijska i estetska

kirurgija

Stat Medisinsk mikrobiologi


Medisinsk biokjemi

Minimumsperiode for

utdanning: 4 år

Tittel Tittel

Hrvatska Klinička mikrobiologija


Stat Immunologi


Torakskirurgi

Minimumsperiode for

utdanning: 5 år

Tittel Tittel

Hrvatska Alergologija i klinička imunologija

Stat Pediatrisk kirurgi


Karkirurgi

Minimumsperiode for

utdanning: 5 år

Tittel Tittel

Hrvatska Dječja kirurgija Vaskularna kirurgija

Stat Kardiologi

CMinimumsperiode for utdanning: 4 år

Gastroenterologi

Minimumsperiode for

utdanning: 4 år

Tittel Tittel

Hrvatska Kardiologija Gastroenterologija

Stat Revmatologi


Generell hematologi

Minimumsperiode for

utdanning: 3 år

Tittel Tittel

Hrvatska Reumatologija Hematologija

Stat Endokrinologi


Fysioterapi

Minimumsperiode for

utdanning: 3 år

Tittel Tittel

Hrvatska Endokrinologija i dijabetologija Fizikalna medicina i

rehabilitacija

Stat Nevropsykiatri


Dermato-venerologi

Minimumsperiode for

utdanning: 3 år

Tittel Tittel

Hrvatska Dermatologija i venerologija

Stat Radiologi


Barne- og ungdomspsykiatri

Minimumsperiode for

utdanning: 4 år

Tittel Tittel

Hrvatska Klinička radiologija Dječja i adolescentna psihijatrija

Stat Geriatri


Nefropati

Minimumsperiode for

utdanning: 4 år

Tittel Tittel

Hrvatska Nefrologija

Stat Smittsomme sykdommer


Samfunnsmedisin

Minimumsperiode for

utdanning: 4 år

Tittel Tittel

Hrvatska Infektologija Javnozdravstvena medicina


Stat Farmakologi


Arbeidsmedisin

Minimumsperiode for

utdanning: 4 år

Tittel Tittel

Hrvatska Klinička farmakologija s toksikologijom Medicina rada i športa

Stat Allergologi


Nukleærmedisin

Minimumsperiode for

utdanning: 4 år

Tittel Tittel

Hrvatska Alergologija i klinička imunologija Nuklearna medicina

Stat Kjevekirurgi (medisinsk grunnutdanning)


Tittel

Hrvatska Maksilofacijalna kirurgija

Stat Biologisk haematologi


Tittel

Hrvatska

Stat Stomatologi


Dermatologi

Minimumsperiode for

utdanning: 4 år

Tittel Tittel

Hrvatska

Stat Venerologi


Tropemedisin

Minimumsperiode for

utdanning: 4 år

Tittel Tittel

Hrvatska

Stat Gastroenterologisk kirurgi


Akuttmedisin

Minimumsperiode for

utdanning: 5 år

Tittel Tittel

Hrvatska Abdominalna kirurgija Hitna medicina

Stat Klinisk nevrofysiologi


Kjevekirurgi og

munnhulesykdommer

(grunnutdanning – lege og

tannlege)1

Minimumsperiode for

utdanning: 4 år

Tittel Tittel

Hrvatska


Stat Medisinsk onkologi


(Lagt til ved kommisjonsforordning (EU)

nr. 213/2011 av 3. mars 2011)

Medisinsk genetikk

Minimumsperiode for

utdanning: 4 år

(Lagt til ved

kommisjonsforordning (EU) nr.

213/2011 av 3. mars 2011)

Tittel Tittel

Hrvatska

I forskriftens vedlegg II punkt 5.1.3 gjøres følgende tilføyelse:

Stat Gastroenterologisk kirurgi


Akuttmedisin

Minimumsperiode for

utdanning: 5 år

Tittel Tittel

Norge Gastroenterologisk kirurgi

I forskriftens vedlegg II punkt 5.1.3, endres spesialiteten kjevekirurgi og munnhulesykdommer, til maxillofacial

kirurgi:

Stat Klinisk nevrofysiologi


Maxillofacial kirurgi

(grunnutdanning – lege og

tannlege)1

Minimumsperiode for

utdanning: 4 år

Tittel Tittel

Norge Klinisk nevrofysiologi Maxillofacial kirurgi

1 Utdanning som fører til tildeling av kvalifikasjonsbevis som spesialist i maxillofacial kirurgi (grunnutdanning for leger og tannleger) under

forutsetning av fullført og godkjent medisinsk grunnutdanning (artikkel 24) og i tillegg fullført og godkjent grunnutdanning for tannleger

(artikkel 34).


Stat Kvalifikasjonsbevis Yrkestittel Referansedato

Hrvatska Diploma o specijalističkom

usavršavanju

Specijalist obiteljske medicine 1. juli 2013

I forskriftens vedlegg II, punkt 5.2.2 skal Kroatia føres opp på listen i riktig alfabetisk rekkefølge med følgende omtale:

Stat Kvalifikasjonsbevis Organ som tildeler

kvalifikasjonsbevis

Yrkestittel Referansedato

Hrvatska 1. Svjedodžba

«medicinska sestra

opće

njege/medicinski

tehničar opće njege»

2. Svjedodžba

«prvostupnik

(baccalaureus)

sestrinstva/prvostup

nica (baccalaurea)

sestrinstva»

1. Srednje strukovne

škole koje izvode

program za stjecanje

kvalifikacije

«medicinska sestra

opće

njege/medicinski

tehničar opće njege»

2. Medicinski

fakulteti sveučilišta

u Republici

Hrvatskoj

Sveučilišta u

Republici Hrvatskoj

Veleučilišta u

Republici Hrvatskoj

1. medicinska sestra

opće

njege/medicinski

tehničar opće njege

2. prvostupnik

(baccalaureus)

sestrinstva/prvostup

nica (baccalaurea)

sestrinstva

1. juli 2013



Stat Kvalifikasjonsbe

vis

Organ som

tildeler

kvalifikasjonsbev

is

Attest som

ledsager

kvalifikasjonsbev

is


Hrvatska Diploma «doktor

dentalne

medicine/doktori

ca dentalne

medicine»

Fakulteti

sveučilišta u

Republici

Hrvatskoj

Doktor dentalne

medicine/doktori

ca dentalne

medicine

1. juli 2013



kvalifikasjonsbevis


Hrvatska Svjedodžba

«prvostupnik

(baccalaureus)

primaljstva/sveučiliš

na prvostupnica

(baccalaurea)

primaljstva

– Medicinski

fakulteti sveučilišta

u Republici

Hrvatskoj

– Sveučilišta u

Republici Hrvatskoj

– Veleučilišta i

visoke škole u

Republici Hrvatskoj

Prvostupnik

(baccalaureus)

primaljstva/prvostup

nica (baccalaurea)

primaljstva

1. juli 2013



kvalifikasjonsbevis

Attest som ledsager

kvalifikasjonsbevis

Referansedato

Hrvatska Diploma «magistar

farmacije/magistra

farmacije»

– Farmaceutsko-

biokemijski fakultet

Sveučilišta u

Zagrebu

– Medicinski

fakultet Sveučilišta

u Splitu

– Kemijsko-

tehnološki fakultet

Sveučilišta u Splitu

1. juli 2013

I forskriftens vedlegg III punkt 4 gjøres følgende endring:

4. Kvalifikasjonsbevis som gir adgang til yrkesaktivitet som nevnt i nr. 1, som innehas av borgere i

medlemsstatene og er utstedt av det tidligere Jugoslavia, eller hvis utdanning når det gjelder Slovenia, var påbegynt

før 25. juni 1991, eller når det gjelder Kroatia, utdanningen var påbegynt før 1. juli 2013.

II

Forskriften trer i kraft 20. juni 2014.

17. juni Nr. 836 2014

Forskrift om endring i forskrift om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for

produksjonsfløte og tilvirkningsverdi på smør Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 17. juni 2014 med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror

§ 6, § 7, § 8, § 11 andre og tredje ledd, § 13 og § 14, jf. forskrift 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering

for jordbruksråvarer § 3 nr. 4 og forskrift 29. juni 2007 nr. 832 om prisutjevningsordningen for melk § 4, § 5, § 7, § 8, § 13 og § 14. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.

I

I forskrift 29. juni 2007 nr. 904 om satser i prisutjevningsordningen for melk og satser for produksjonsfløte og

tilvirkningsverdi på smør gjøres følgende endringer:


§ 1 første og andre ledd skal lyde:

Satser for avgifter og tilskudd pr. pris- og biproduktgruppe i prisutjevningsordningen for melk skal være som følger

(positive tall innebærer avgift, negative tall innebærer tilskudd):

Gruppe Sats

Prisgruppe 1 (sure smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet) 1,45 kr/l melk

Prisgruppe 2 (ikke smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet) 1,78 kr/l melk

Prisgruppe 3 (søte smakstilsatte flytende produkter dagligvaremarkedet) 0,00 kr/l melk

Prisgruppe 4 (ferske oster unntatt mysoster dagligvaremarkedet) 1,14 kr/l melk

Prisgruppe 5 (modnede oster og mysoster dagligvaremarkedet) –0,47 kr/l melk

Prisgruppe 6 (geitemelksprodukter dagligvaremarkedet) –0,36 kr/l melk

Prisgruppe 7 (tørrmelk og kasein) –0,92 kr/l melk

Prisgruppe 8 (flytende melkeprodukter industrimarkedet) –1,03 kr/l melk

Prisgruppe 9 (ferske oster unntatt mysoster industrimarkedet) –0,85 kr/l melk

Prisgruppe 10 (modnede oster og mysoster industrimarkedet) –1,18 kr/l melk

Prisgruppe 11 (geitemelksprodukter industrimarkedet) –1,10 kr/l melk

Prisgruppe 12 (oster og geitemelksprodukter merkevareeksportmarkedet) –1,43 kr/l melk

Biproduktgruppe 1 (kremfløteprodukter dagligvaremarkedet) 13,57 kr/l fløte

Biproduktgruppe 2 (smørprodukter dagligvaremarkedet) –4,78 kr/l fløte

Biproduktgruppe 3 (smørprodukter industrimarkedet) –6,87 kr/l fløte

Biproduktgruppe 4 (mysostprodukter dagligvaremarkedet) 2,23 kr/l myse

Biproduktgruppe 5 (mysostprodukter industrimarkedet) 1,55 kr/l myse

Biproduktgruppe 6 (produkter med kjernemelk) 1,50 kr/l kjernemelk

For melk som selges direkte fra primærprodusenter til meieriselskap som ikke er tilknyttet Tine SA og som

anvendes i det uavhengige selskapets foredling, reduseres avgiften eller økes tilskuddet med 0,32 kr/l melk.

§ 2 skal lyde:

§ 2. Satser for fraktutjevning

Satser for innfrakttillegg framgår av vedlegg 1.

Sats for distribusjonstillegg for Nord-Norge (Finnmark, Troms, Nordland) skal være 0,13 kr/l distribuert melk.

Sats for distribusjonstillegg for skolemelk skal være 0,17 kr/l distribuert melk.

§ 3 skal lyde:

§ 3. Sats for produksjonsfløteverdi

Sats for produksjonsfløteverdi skal være 20,00 kr/l fløte.

§ 4 skal lyde:

§ 4. Sats for prognosert tilvirkningsverdi på smør

Sats for prognosert tilvirkningsverdi på smør skal være 48,74 kr/kg smør.

Vedlegg 1 skal lyde:

Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra 01.07.2014

– satser i øre pr. liter innveid melk

Kommune Satser

101 Halden 21

104 Moss 15

105 Sarpsborg 15

106 Fredrikstad 20

111 Hvaler 37

118 Aremark 36

119 Marker 33

121 Rømskog 15

122 Trøgstad 27

123 Spydeberg 34

124 Askim 36

125 Eidsberg 27

127 Skiptvet 28

128 Rakkestad 21

135 Råde 18

136 Rygge 18


Kommune Satser

137 Våler 29

138 Hobøl 32

211 Vestby 32

213 Ski 31

214 Ås 22

215 Frogn 15

216 Nesodden 35

217 Oppegård 15

219 Bærum 15

220 Asker 28

221 Aurskog-Høland 34

226 Sørum 23

227 Fet 26

228 Rælingen 19

229 Enebakk 30

230 Lørenskog 15

231 Skedsmo 16

233 Nittedal 27

234 Gjerdrum 21

235 Ullensaker 24

236 Nes 24

237 Eidsvoll 31

238 Nannestad 30

239 Hurdal 48

301 Oslo 15

402 Kongsvinger 32

403 Hamar 16

412 Ringsaker 15

415 Løten 22

417 Stange 25

418 Nord-Odal 40

419 Sør-Odal 26

420 Eidskog 39

423 Grue 43

425 Åsnes 48

426 Våler 43

427 Elverum 32

428 Trysil 21

429 Åmot 53

430 Stor-Elvdal 58

432 Rendalen 48

434 Engerdal 64

436 Tolga 21

437 Tynset 27

438 Alvdal 39

439 Folldal 45

441 Os 30

501 Lillehammer 30

502 Gjøvik 32

511 Dovre 19

512 Lesja 27

513 Skjåk 24

514 Lom 29

515 Vågå 34

516 Nord-Fron 27

517 Sel 38

519 Sør-Fron 19

520 Ringebu 24

521 Øyer 36

522 Gausdal 35

528 Østre Toten 29


Kommune Satser

529 Vestre Toten 28

532 Jevnaker 41

533 Lunner 39

534 Gran 38

536 Søndre Land 41

538 Nordre Land 45

540 Sør-Aurdal 43

541 Etnedal 44

542 Nord-Aurdal 33

543 Vestre Slidre 32

544 Øystre Slidre 38

545 Vang 49

602 Drammen 25

604 Kongsberg 39

605 Ringerike 48

612 Hole 47

615 Flå 60

616 Nes 49

617 Gol 41

618 Hemsedal 48

619 Ål 62

620 Hol 67

621 Sigdal 64

622 Krødsherad 84

623 Modum 46

624 Øvre Eiker 40

625 Nedre Eiker 28

626 Lier 31

627 Røyken 38

628 Hurum 15

631 Flesberg 131

632 Rollag 66

633 Nore og Uvdal 85

701 Horten 23

702 Holmestrand 18

704 Tønsberg 15

706 Sandefjord 18

709 Larvik 32

711 Svelvik 15

713 Sande 20

714 Hof 30

716 Re 16

719 Andebu 29

720 Stokke 15

722 Nøtterøy 18

723 Tjøme 20

728 Lardal 25

805 Porsgrunn 32

806 Skien 39

807 Notodden 47

811 Siljan 26

814 Bamble 45

815 Kragerø 61

817 Drangedal 63

819 Nome 50

821 Bø 62

822 Sauherad 62

826 Tinn 79

827 Hjartdal 70

828 Seljord 70

829 Kviteseid 74


Kommune Satser

830 Nissedal 74

831 Fyresdal 62

833 Tokke 76

834 Vinje 49

901 Risør 65

904 Grimstad 37

906 Arendal 47

911 Gjerstad 63

912 Vegårshei 15

914 Tvedestrand 43

919 Froland 52

926 Lillesand 28

928 Birkenes 40

929 Åmli 31

935 Iveland 32

937 Evje og Hornnes 26

938 Bygland 20

940 Valle 57

941 Bykle 48

1001 Kristiansand 46

1002 Mandal 37

1003 Farsund 44

1004 Flekkefjord 47

1014 Vennesla 26

1017 Songdalen 20

1018 Søgne 33

1021 Marnardal 35

1026 Åseral 44

1027 Audnedal 40

1029 Lindesnes 40

1032 Lyngdal 48

1034 Hægebostad 51

1037 Kvinesdal 57

1046 Sirdal 45

1101 Eigersund 27

1102 Sandnes 16

1103 Stavanger 19

1106 Haugesund 59

1111 Sokndal 44

1112 Lund 34

1114 Bjerkreim 19

1119 Hå 15

1120 Klepp 15

1121 Time 15

1122 Gjesdal 21

1124 Sola 15

1127 Randaberg 22

1129 Forsand 32

1130 Strand 40

1133 Hjelmeland 51

1134 Suldal 82

1135 Sauda 89

1141 Finnøy 35

1142 Rennesøy 22

1144 Kvitsøy 35

1145 Bokn 55

1146 Tysvær 56

1149 Karmøy 58

1151 Utsira 15

1160 Vindafjord 57

1201 Bergen 21


Kommune Satser

1211 Etne 68

1216 Sveio 62

1219 Bømlo 54

1221 Stord 38

1222 Fitjar 36

1223 Tysnes 56

1224 Kvinnherad 44

1227 Jondal 30

1228 Odda 44

1231 Ullensvang 48

1232 Eidfjord 44

1233 Ulvik 38

1234 Granvin 25

1235 Voss 19

1238 Kvam 18

1241 Fusa 37

1242 Samnanger 37

1243 Os 20

1244 Austvoll 37

1245 Sund 56

1246 Fjell 58

1247 Askøy 15

1251 Vaksdal 35

1252 Modalen 44

1253 Osterøy 39

1256 Meland 36

1259 Øygarden 34

1260 Radøy 38

1263 Lindås 30

1264 Austrheim 40

1265 Fedje 15

1266 Masfjorden 54

1401 Flora 68

1411 Gulen 72

1412 Solund 88

1413 Hyllestad 74

1416 Høyanger 57

1417 Vik 24

1418 Balestrand 37

1419 Leikanger 61

1420 Sogndal 42

1421 Aurland 78

1422 Lærdal 57

1424 Årdal 15

1426 Luster 50

1428 Askvoll 59

1429 Fjaler 66

1430 Gaular 48

1431 Jølster 24

1432 Førde 42

1433 Naustdal 47

1438 Bremanger 78

1439 Vågsøy 63

1441 Selje 58

1443 Eid 34

1444 Hornindal 43

1445 Gloppen 18

1449 Stryn 38

1502 Molde 22

1505 Kristiansund 25

1504 Ålesund 19


Kommune Satser

1511 Vanylven 40

1514 Sande 38

1515 Herøy 35

1516 Ulstein 31

1517 Hareid 30

1519 Volda 22

1520 Ørsta 20

1523 Ørskog 28

1524 Norddal 45

1525 Stranda 41

1526 Stordal 34

1528 Sykkylven 32

1529 Skodje 20

1531 Sula 44

1532 Giske 23

1534 Haram 32

1535 Vestnes 15

1539 Rauma 32

1543 Nesset 36

1545 Midsund 36

1546 Sandøy 40

1547 Aukra 22

1548 Fræna 15

1551 Eide 18

1554 Averøy 32

1557 Gjemnes 17

1560 Tingvoll 30

1563 Sunndal 44

1566 Surnadal 42

1567 Rindal 53

1571 Halsa 34

1573 Smøla 50

1576 Aure 51

1601 Trondheim 15

1612 Hemne 50

1613 Snillfjord 44

1617 Hitra 66

1620 Frøya 74

1621 Ørland 15

1622 Agdenes 30

1624 Rissa 36

1627 Bjugn 19

1630 Åfjord 32

1632 Roan 51

1633 Osen 52

1634 Oppdal 26

1635 Rennebu 15

1636 Meldal 24

1638 Orkdal 28

1640 Røros 58

1644 Holtålen 50

1648 Midtre Gauldal 29

1653 Melhus 22

1657 Skaun 28

1662 Klæbu 23

1663 Malvik 24

1664 Selbu 15

1665 Tydal 30

1702 Steinkjer 21

1703 Namsos 43

1711 Meråker 42


Kommune Satser

1714 Stjørdal 29

1717 Frosta 32

1718 Leksvik 42

1719 Levanger 15

1721 Verdal 15

1724 Verran 37

1725 Namdalseid 34

1756 Inderøy 20

1736 Snåsa 43

1738 Lierne 65

1739 Røyrvik 90

1740 Namsskogan 75

1742 Grong 47

1743 Høylandet 42

1744 Overhalla 47

1748 Fosnes 40

1749 Flatanger 53

1750 Vikna 21

1751 Nærøy 16

1755 Leka 38

1804 Bodø 119

1805 Narvik 46

1811 Bindal 37

1812 Sømna 15

1813 Brønnøy 19

1815 Vega 27

1816 Vevelstad 28

1818 Herøy 21

1820 Alstahaug 15

1822 Leirfjord 16

1824 Vefsn 31

1825 Grane 45

1826 Hattfjelldal 55

1827 Dønna 17

1828 Nesna 26

1832 Hemnes 40

1833 Rana 46

1834 Lurøy 59

1835 Træna 15

1836 Rødøy 70

1837 Meløy 151

1838 Gildeskål 130

1839 Beiarn 121

1840 Saltdal 88

1841 Fauske 95

1845 Sørfold 86

1848 Steigen 72

1849 Hamarøy 51

1850 Tysfjord 15

1851 Lødingen 42

1852 Tjeldsund 28

1853 Evenes 28

1854 Ballangen 57

1856 Røst 15

1857 Værøy 15

1859 Flakstad 89

1860 Vestvågøy 88

1865 Vågan 60

1866 Hadsel 42

1867 Bø 54

1868 Øksnes 45


Kommune Satser

1870 Sortland 32

1871 Andøy 61

1874 Moskenes 15

1903 Harstad 15

1902 Tromsø 39

1911 Kvæfjord 16

1913 Skånland 21

1917 Ibestad 31

1919 Gratangen 35

1920 Lavangen 15

1922 Bardu 31

1923 Salangen 45

1924 Målselv 21

1925 Sørreisa 41

1926 Dyrøy 40

1927 Tranøy 41

1928 Torsken 15

1929 Berg 15

1931 Lenvik 34

1933 Balsfjord 15

1936 Karlsøy 72

1938 Lyngen 35

1939 Storfjord 30

1940 Kåfjord 54

1941 Skjervøy 15

1942 Nordreisa 63

1943 Kvænangen 38

2002 Vardø 15

2003 Vadsø 25

2004 Hammerfest 15

2011 Kautokeino 55

2012 Alta 15

2014 Loppa 15

2015 Hasvik 15

2017 Kvalsund 44

2018 Måsøy 15

2019 Nordkapp 15

2020 Porsanger 62

2021 Karasjok 64

2022 Lebesby 71

2023 Gamvik 15

2024 Berlevåg 15

2025 Tana 15

2027 Nesseby 15

2028 Båtsfjord 15

2030 Sør-Varanger 51

II

Endringene trer i kraft 1. juli 2014.

18. juni Nr. 837 2014

Forskrift om tilsyn med ordninger for avtalefestet pensjon Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 18. juni 2014 med hjemmel i lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som

tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) § 24, jf. § 30. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.

§ 1. Formål

Forskriften skal sikre at administrasjon og finansiering av ordninger for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor

er i samsvar med AFP-tilskottsloven og de godkjente vedtektene for ordningene.


§ 2. Tilsynsmyndighet

Arbeids- og sosialdepartementet fører tilsyn med ordningene.

Departementet kan oppnevne en person til å føre tilsyn med ordninger for AFP etter AFP-tilskottsloven kapittel 4

når ordningene ikke administreres av Fellesordningen for avtalefestet pensjon i privat sektor (heretter kalt

Fellesordningen). Departementet fastsetter en godtgjørelse for tilsynet. Godtgjørelsen dekkes av pensjonsordningen.

§ 3. Tilsyn

Ved utøvelsen av tilsynet kan departementet ta opp ethvert forhold som kan stride mot rammene i AFP-

tilskottsloven, og de godkjente vedtektene for vedkommende ordning. Departementet kan forelegge aktuelle spørsmål

for eksterne instanser til vurdering. Departementet kan, etter å ha forelagt spørsmålet for partene i vedkommende

ordning for AFP, gi pålegg om endringer i drift eller finansiering.

§ 4. Tilsynsmøter

Departementet innkaller Fellesordningen til to årlige tilsynsmøter. Ett tilsynsmøte skal holdes innen utgangen av

april og ett innen utgangen av oktober. Fellesordningens styre og administrasjon skal være representert under

tilsynsmøtene. Både departementet og Fellesordningen kan ta initiativ til møter i tillegg til tilsynsmøtene.

Arbeids- og sosialdepartementet utarbeider referat fra møter med Fellesordningen. Utkast til referat forelegges

Fellesordningen for eventuelle merknader. Referatet skal sendes Fellesordningen og Riksrevisjonen.

§ 5. Rapporter

Som grunnlag for det enkelte tilsynsmøtet skal Fellesordningen utarbeide en rapport som skal inneholde:

– Utviklingen i antall mottakere av AFP og utgiftene til AFP, premieinngang, fondsopplegg og anbringelse av

pensjonsordningens midler.

– En vurdering av risiko og utfordringer knyttet til administrasjon, dekningsgrad for fremtidige forpliktelser,

finansiering, fondsoppbygging og kapitalforvaltning.

– En vurdering av samhandlingen med Arbeids- og velferdsetaten.

– Andre forhold av vesentlig betydning for tilsynet med Fellesordningen.

Rapporten til tilsynsmøtet i september skal i tillegg inneholde:

– Årsregnskap.

– Styrets årsberetning.

– Årlig revisjonsberetning.

Fellesordningen skal oversende den aktuelle rapporten og andre nødvendige saksdokumenter til departementet

minst sju virkedager før tilsynsmøtet avholdes.

§ 6. Opplysningsplikt

Departementet kan kreve at Fellesordningen og Arbeids- og velferdsdirektoratet gir de opplysninger som anses

nødvendige for å utøve tilsynet.

Fellesordningen skal ubedt sende protokoll fra styremøtene i ordningen, og plikter å informere departementet straks

dersom rammebetingelsene endres eller det oppstår risiko eller avvik som har betydning for tilsynet. De samme gjelder

ved behov for endringer i lov og regelverk som Fellesordningen forvalter eller avklaring av rammer og retningslinjer

som departementet har gitt.

§ 7. Krav til dokumentasjon

Den formelle dialogen med Fellesordningen skal være skriftlig og dokumenterbar.

§ 8. Tilsynsperson oppnevnt etter § 2

Tilsynsperson som er oppnevnt etter § 2 andre ledd kan kreve opplysninger etter § 6 første ledd og skal ubedt

sendes styrevedtak i vedkommende AFP-ordning samt oppgaver over antall mottakere av AFP og utviklingen i

ordningens finansiering.

Tilsynspersonen kan ta opp ethvert forhold som kan stride mot rammene i AFP-tilskottsloven og de godkjente

vedtektene for vedkommende ordning, og skal straks gjøre departementet kjent med slike forhold. Tilsynspersonen

skal sende en årsrapport til departementet om tilsynet. Frist for dette er 1. mars.

§ 9. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. juli 2014.

Fra samme tid oppheves forskrift 30. november 2010 nr. 1498 om tilsyn med ordninger for avtalefestet pensjon.

18. juni Nr. 838 2014

Forskrift om opphevelse av forskrift om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 18. juni 2014 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 23 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.

I

Følgende forskrift oppheves:

Forskrift 20. november 1976 nr. 2 om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr.


II

Forskriften trer i kraft straks.

20. juni Nr. 839 2014

Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 20. juni 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5–9 fjerde ledd og § 22–2 andre ledd. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.

I

I forskrift 21. desember 2005 nr. 1656 om stønad til dekning av utgifter til behandling hos kiropraktor gjøres

følgende endring:

§ 7 skal lyde:

Takst Tekst Honorar

K1 Undersøkelse ved igangsetting av et behandlingsopplegg 133 kroner

K2 Behandling hos kiropraktor, per gang 64 kroner

K3a Møtegodtgjørelse med reisetid når kiropraktoren deltar i samarbeid med annet helse-

og sosialfaglig personell som ledd i et behandlings- eller rehabiliteringsopplegg for

enkeltpasienter, herunder i basisteam. Per påbegynte halvtime

312 kroner

K3b Senere per påbegynt halvtime 312 kroner

K4 Telefonsamtale/skriftlig kommunikasjon om enkeltpasient med lege, fysioterapeut i

spesialisthelsetjenesten, kiropraktor i spesialisthelsetjenesten, kommunal helse- og

sosialtjeneste og bedriftshelsetjeneste.

51 kroner

Merknad til takstene K1 og K2:

Takst K1 og K2 kan ikke kombineres i samme konsultasjon. Takst K1 kan kun benyttes en gang per

behandlingsserie. Med behandlingsserie menes det antall behandlinger som er nødvendig for samme

sykdom/skade/lyte.

Takstene kan til sammen utløses maksimalt 14 ganger per pasient per kalenderår.

Merknad til taksten K3a:

Taksten dekker også praksisutgifter. Taksten kan ikke benyttes i forbindelse med samarbeid internt i tverrfaglig

medisinske sentra og lignende. Taksten kan ikke benyttes som godtgjørelse for fast oppsatte samarbeidsmøter, med

mindre det gjelder samarbeid om konkrete pasienter. Samarbeidet kan omfatte diagnostisering, kartlegging av

rehabiliteringsbehov, utarbeiding og oppfølging av rehabiliteringsplan, vurdering av funksjonsnivå, tilrettelegging av

miljø mv. Taksten beregnes for den samlede møte-/reisetid, ikke per pasient. Skyssgodtgjørelse kan kreves i tillegg

etter forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta

undersøkelse eller behandling.

Taksten kan også brukes når møtet foregår over telefon.

Møtet må være planlagt.

Merknad til taksten K4:

Taksten kan ikke benyttes for kommunikasjon med henvisende behandler ved oppstart av behandlingsserien.

II


20. juni Nr. 840 2014

Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 20. juni 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5–12 tredje ledd og § 22–2 andre ledd. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.

I

I forskrift 26. juni 2012 nr. 656 om stønad til dekning av utgifter til jordmorhjelp gjøres følgende endringer:


Kapittel II og kapittel III skal lyde:

Kapittel II. Takster for kontrollundersøkelser under svangerskap og individuell prevensjonsveiledning

Takstene i kapittel II gjelder bare for jordmødre med avtale om kommunalt driftstilskudd eller i kommunal stilling.

«Repetisjon» betyr at taksten kan repeteres flere ganger på samme regning. Står det i stedet et tall, kan taksten

repeteres dette antall ganger i én konsultasjon.

Takst Honorar/

refusjon

Merknad Repetisjon

1a Første gangs fullstendig undersøkelse og veiledning av

gravide samt utfylling av godkjent svangerskapsjournal

Ugyldig takstkombinasjon: 1b, 2

301,– A1 0

1b Svangerskapskontroll

Ugyldig takstkombinasjon: 1a, 2

151,– A1 0

1c Tillegg for veiledning i prevensjon/familieplanlegging

Ugyldig takstkombinasjon: 2

104,– A1 0

1d Tillegg for taking og innsending av prøver til laboratorium


51,– A1 0

2 Individuell prevensjonsveiledning

Ugyldig takstkombinasjon: 1a, 1b, 1c, 1d

100,– A2 0

Merknad A1:

Takst 1a kan benyttes ved første gangs undersøkelse hos jordmor selv om den gravide har vært til første gangs

undersøkelse hos lege. Takst 1a og 1b kan ikke kombineres. Takst 1b kan benyttes ved kontrollundersøkelser under

svangerskapet og ved én kontroll etter fødselen. Taksten kan ikke benyttes ved telefonkonsultasjoner. Takst 1c kan

benyttes inntil én gang per svangerskap. Takst 1d kan benyttes én gang per undersøkelse/kontroll ved innsending av

en eller flere prøver. Taksten kan utløses uten samtidig undersøkelse/kontroll dersom det er behov for prøvetaking

mellom svangerskapskontroller.

Merknad A2:

Takst 2 er en egenandel, og kan benyttes ved individuell prevensjonsveiledning som skjer uavhengig av

svangerskapsomsorg.

Kapittel III. Takster for jordmorhjelp ved fødsel utenfor institusjon

Takst Refusjon Merknad Repetisjon

3a Svangerskapsomsorg i forbindelse med planlagt

hjemmefødsel når arbeidet avsluttes mellom 24. og 36. uke

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4, 6, 7

692,– B1 0

3b Svangerskapsomsorg i forbindelse med hjemmefødsel og

med planlagt hjemmefødsel når arbeidet avsluttes senere

enn 36. uke

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3a, 4, 6, 7

1120,– B1 0

4a Fødselshjelp inntil 24 timer når jordmor forløser den

fødende

Ugyldig takstkombinasjon: 3, 6

6726,– B2, B5 0

4b Tillegg per påbegynt time ut over 24 timer


312,– B2 rep.

6a Vendereis ved «blindalarm» inntil 3 timer


913,– B5 0

6b Tillegg per påbegynt time ut over 3 timer


312,– rep.

7a Nattillegg (i tidsrommet kl. 17.00 til kl. 06.00)


868,– B5 0

7b Lørdags- og søndagstillegg (fra lørdag kl. 00.00 til søndag

kl. 24.00)

Ugyldig takstkombinasjon: 3, 7c

868,– B5 0

7c Høytidstillegg (gjelder 1. nyttårsdag, skjærtorsdag,

langfredag, påskeaften, 1. og 2. påskedag, Kristi

Himmelfartsdag, 1. og 17. mai, 1. og 2. pinsedag, 1. og 2.

juledag fra kl. 00.00 til kl. 24.00, samt pinse-, jul- og

nyttårsaften fra kl. 12.00 til kl. 24.00)

Ugyldig takstkombinasjon: 3, 7b

1040,– B5 0


Merknad B1

Takstene 3a og 3b kan benyttes én gang per svangerskap når jordmor forut for planlagt hjemmefødsel har utført

hovedtyngden av svangerskapskontrollene, enten hjemmefødselen faktisk finner sted eller ikke.

Jordmor med driftsavtale eller kommunal stilling benytter i stedet takst 1b for hver kontroll.

Merknad B2

Takstene 4a og 4b inkluderer nødvendig for- og etterarbeid i forbindelse med fødselen. Dersom planlagt

hjemmefødsel må overføres til sykehus på grunn av komplikasjoner, kan taksten kreves for den tiden jordmor gir

fødselshjelp før overføringen finner sted. Hjemmebesøk før og etter fødselen, vaktberedskap mv. dekkes ikke av

trygden.

Merknad B5

Takstene 7a, 7b og 7c kan beregnes i tillegg til 4a og 6a. Takst 7a kan kreves i tillegg til takst 7b eller 7c når

tidspunktene faller sammen.

II


20. juni Nr. 841 2014

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr

(kjøretøyforskriften) og forskrift om førerkort m.m. Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 20. juni 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13, § 14, § 15, § 16

og § 24, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, delegeringsvedtak 17. mars 1967 nr. 3462 og delegeringsvedtak 29. september 2003 nr. 1196. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.

I

I forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr

(kjøretøyforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 2–5 nr. 4 nytt sjette ledd skal lyde:

Som motorredskap regnes også selvbalanserende elektrisk drevet kjøretøy for transport av én person (føreren).

Innretningen må ha egenvekt ikke over 70 kg (inklusiv eventuelle batterier), bredde ikke over 85 cm og konstruktiv

hastighet ikke over 20 km/t. Med selvbalanserende kjøretøy forstås etthjulet kjøretøy eller tohjulet, tosporet kjøretøy

som har en iboende ustabil likevekt der et hjelpestyresystem sørger for å holde balansen.

§ 26–8 nr. 0 nytt annet ledd skal lyde:

Bestemmelsene i denne paragraf, med unntak av nr. 2.7, gjelder ikke for motorredskap som nevnt i § 2–5 nr. 4

sjette ledd.

§ 26–8 nytt nr. 2.7 skal lyde:

Motorredskap som nevnt i § 2–5 nr. 4 sjette ledd skal være utstyrt med driftsbremseanlegg som gir kjøretøyet en

retardasjon av minst 3 m/s2 .

§ 28–15 nytt nr. 0 skal lyde:

Bestemmelsene i denne paragraf, med unntak av nr. 1.7, 4.3 og 5.3, gjelder ikke for motorredskap som nevnt i

§ 2–5 nr. 4 sjette ledd.


Motorredskap som nevnt i § 2–5 nr. 4 sjette ledd skal ha fast lysende hvitt lys forover. Lykten(e) skal være plassert

symmetrisk om kjøretøyets lengdeakse.


Motorredskap som nevnt i § 2–5 nr. 4 sjette ledd skal ha rødt baklys. Lykten(e) skal være plassert symmetrisk om

kjøretøyets lengdeakse.


Motorredskap som nevnt i § 2–5 nr. 4 sjette ledd skal ha rød refleks (ikke trekantet) bakover, hvit refleks forover

og gul eller hvit refleks på hvert hjul eller på hver side. For- og bakoverrettet refleks(er) skal være plassert symmetrisk

om kjøretøyets lengdeakse. Refleks(er) på hjul skal være synlig til siden.

§ 29–1 nr. 2 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Motorredskap som nevnt i § 2–5 nr. 4 sjette ledd kan alternativt ha signalklokke.


§ 29–1 nr. 2 første ledd nåværende annet til fjerde punktum blir nytt tredje til femte punktum.

§ 30–7 nr. 1 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

For motorredskap som nevnt i § 2–5 nr. 4 sjette ledd stilles det ikke krav om speil.

II

I forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. gjøres følgende endringer:

§ 12–1 overskriften skal lyde:

Alminnelige unntak fra førerkortplikten for traktor, motorredskap, saktegående motorvogn og selvbalanserende

kjøretøy

§ 12–1 nytt tredje ledd skal lyde:

Selvbalanserende kjøretøy som definert i kjøretøyforskriften § 2–5 nr. 4 kan føres av person som har fylt 16 år og

har nødvendig ferdighet.

III


20. juni Nr. 842 2014

Ikraftsetting av lov 20. juni 2014 nr. 54 om endringer i opplæringslova, privatskolelova og

folkehøyskoleloven (leksehjelp m.m.) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. juni 2014 med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 54 om endringer i opplæringslova, privatskolelova og folkehøyskoleloven (leksehjelp m.m.) del IV. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.

Lov om endringer i opplæringslova, privatskolelova og folkehøyskoleloven (leksehjelp m.m.) trer i kraft 1. august

2014.

23. juni Nr. 843 2014

Forskrift om endring i forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet og

instruks for fylkesmann og kommune ved utstedelse av autorisasjon for håndtering og bruk av

plantevernmidler Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 23. juni 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)

§ 21, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884 og forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen § 13, § 14 og § 15. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.

I

I forskrift 13. februar 2004 nr. 406 om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet gjøres følgende

endringer:

I vedlegg 1 kapittel I skal gebyret for «Avvikling av eksamen/utstedelse av autorisasjonsbevis for kjøp og bruk av

plantevernmidler» endres til kr 155.

I vedlegg 1 kapittel I skal gebyret for «Utstedelse av sunnhetsattest, fisk (inkl. tilhørende erklæringer)» endres til kr

300.

I vedlegg 1 kapittel I skal gebyret for «Utstedelse av erklæringer, fisk (der denne blir gitt alene)» endres til kr 300.

Vedlegg 1 kapittel II fotnote 1 skal lyde:

Landbruks- og matdepartementet har fastsatt timesats på kr 125,– jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i

matforvaltningen § 13 tredje ledd.

Vedlegg 1 kapittel II fotnote 3 skal lyde:

Landbruks- og matdepartementet har fastsatt timesats på kr 160,– jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i

matforvaltningen § 13 tredje ledd.

II

I instruks 5. oktober 2005 nr. 1114 for fylkesmann og kommune ved utstedelse av autorisasjon for håndtering og

bruk av plantevernmidler gjøres følgende endring:

Punkt 12 skal lyde:

12. Gebyr


Fylkesmannen og kommunen bemyndiges til å kreve inntil kr 155,– for å dekke kostnader i forbindelse med

avvikling av eksamen/oppgave og autorisasjonsbeviset.

Mattilsynet fakturerer fylkesmannen to ganger årlig med forfall 31. januar og 31. august, for kostnader til

autorisasjonsbeviset (kr 55,– per stykk).

III


24. juni Nr. 844 2014

Forskrift om endring i forskrift om særavgifter Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 24. juni 2014 med hjemmel i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og Stortingets avgiftsvedtak. Kunngjort 26. juni 2014 kl. 16.30.

I

I forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter gjøres følgende endringer:

§ 3–5–3 annet ledd skal lyde:

(2) Retursystemer med høy returandel (95 % eller over), gis fullt fritak for miljøavgift. Ut fra returprosenten som

fastsettes av Miljødirektoratet, fastsetter Toll- og avgiftsdirektoratet avgiftssatsen for retursystemets medlemmer.

§ 3–12–11 oppheves.

Gjeldende § 3–12–12 til § 3–12–16 blir § 3–12–11 til § 3–12–15.

Gjeldende Kap. 3–15 Avgift på båtmotorer oppheves.

Nytt kapittel 3–15 skal lyde:

Kap. 3–15 Avgift på båtmotorer – oppheving av avgiften – overgangsbestemmelser

§ 3–15–1. Refusjon – ubrukte båtmotorer

(1) Forhandler som 1. juli 2014 har ubrukte båtmotorer på lager kan søke om refusjon av tidligere innbetalt avgift.

Med ubrukt båtmotor menes båtmotor som ikke tidligere er benyttet til framdrift av båt, vannscooter eller jetski i

Norge. En båtmotor anses å være på lager så lenge risikoen ikke har gått over på kjøperen, jf. forbrukerkjøpsloven

§ 14 og kjøpsloven § 13.

(2) Det gis refusjon av avgift dersom det framlegges

a) lagerregnskap som viser spesifisert varebeholdning av båtmotorer per 1. juli 2014

b) faktura e.l. som viser at avgift er betalt.

(3) Det kan framsettes kun én søknad om refusjon som sendes tollregionen innen 1. oktober 2014.

§ 3–15–2. Refusjon – retur pga. mangel

(1) Virksomhet som er avregistrert etter § 3–15–3 og som etter 30. juni 2014 får båtmotor i retur, kan søke om

refusjon av tidligere innbetalt avgift.

(2) Det gis refusjon av avgift dersom

a) returen skyldes en kjøpsrettslig mangel som er dokumentert ved selgers skriftlige erkjennelse, avtale mellom

partene, forlik, dom e.l.,

b) båtmotoren er tilbakeført til lageret etter 30. juni 2014 og tilgangsført lagerbeholdningen,

c) det er utstedt kreditnota for vare- og avgiftsbeløp og motorens serienummer framgår av kreditnotaen og

d) båtmotoren er returnert innen to år fra fakturadato.

(3) Søknad om refusjon sendes tollregionen innen 1. oktober 2016.

(4) Dersom vilkårene for refusjon er oppfylt, men tilbakeføring til virksomhetens lager er upraktisk kan

tollregionen samtykke i at båtmotoren i stedet tilintetgjøres. § 2–5 første ledd bokstav a og annet ledd gjelder

tilsvarende.

§ 3–15–3. Avregistrering av virksomhet

Virksomhet som 1. juli 2014 er registrert som avgiftspliktig for båtmotoravgift, skal avregistreres etter at

oppgaveplikten etter § 6–1 første ledd er oppfylt for sjette termin 2014.

§ 4–3–1 annet, tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:

(2) For avgiftsbelagte produkter gis det refusjon tilsvarende betalte avgifter.

(3) Fritaket omfatter fartøy som benyttes til godstransport som er registrert i norsk skipsregister eller skipsregister

i et annet EØS-land.

(4) Den fritaksberettigede skal være registrert i foretaksregisteret, jf. lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av

foretak.


§ 4–3–2 annet, tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:

(2) For avgiftsbelagte produkter gis det refusjon tilsvarende betalte avgifter.

(3) Fritaket omfatter passasjerskip og -ferger som er registrert i norsk skipsregister eller skipsregister i et annet

EØS-land.

(4) § 4–3–1 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 4–3–3 skal lyde:

§ 4–3–3. Erklæring om avgiftsfritak

(1) Den fritaksberettigede skal ved levering avgi erklæring til den registrerte virksomheten om at produktene kun

er til bruk som nevnt i § 4–3–1 og § 4–3–2 og at fartøyet utelukkende brukes til gods- eller passasjertransport i den

fritaksberettigedes næringsvirksomhet. Erklæringen skal avgis av den som om bord er ansvarlig for bunkringen eller

av rederiet. Med rederi menes det selskapet som står ansvarlig for driften av fartøyet. Ved søknad om refusjon skal

erklæring gis til tollregionen.

(2) Erklæringen skal inneholde opplysninger om fartøyets navn, nasjonalitet og registrering, samt levert mengde

olje eller gass og dato for leveringen.

(3) Generelle erklæringer om at fartøyet utelukkende benyttes til gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart

og oppfyller vilkårene i dette kapittelet, kan gis av rederiet, jf. første ledd tredje punktum. Det skal framkomme av

erklæringen at rederiet er kjent med at avgiftsplikten oppstår dersom fartøyet går i annen fart enn det som framgår av

erklæringen. Erklæringen er gyldig for inntil ett år.

(4) Den som avgir erklæring etter denne bestemmelsen, er ansvarlig for at opplysningene er riktige og

fullstendige.

(5) Mottaker av erklæringen skal oppbevare denne i ti år.

(6) Avgift skal innbetales til tollvesenet dersom det etter at erklæring er avgitt, viser seg at vilkårene for fritak

ikke er oppfylt.

II


13. feb. Nr. 845 2014

Forskrift om lengre sensurfrist for førstesemesteremne ved Universitetet i Bergen Heimel: Fastsett av Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen 13. februar 2014 med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 universiteter og høyskoler

(universitets- og høyskoleloven) § 3–9 fjerde ledd. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.

§ 1. For examen philosophicum og examen facultatum skal den ytre sensurfristen i haustsemesteret vere seks veker

i staden for tre veker. Dette gjeld for emne der eksamen vert halden, eller siste innleveringsfrist av mappeoppgåver,

eller liknande arbeid som er grunnlag for karaktersetjinga er 1. desember eller seinare.

§ 2. Forskrifta her trer i kraft straks og gjeld til og med haustsemesteret 2014.

11. juni Nr. 846 2014

Forskrift om endring i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 11. juni 2014 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og

omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 11–2. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 16. desember 2011 nr. 1349 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester gjøres følgende

endring:

§ 3 Egenandelens størrelse ved langtidsopphold skal lyde:

Egenandelen må ikke overstige de reelle oppholdsutgifter. Kapitalutgiftene skal ikke tas med i beregningen av

oppholdsutgiftene. Kommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon.

Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på kroner 7 250 pr. år, kan det kreves betalt 75

prosent årlig. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 prosent. Betalingen skal begrenses slik at

enhver har i behold til eget bruk minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet.

Beboer som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom skal ved beregningen tilstås et fribeløp på kroner 35 000 pr.

år.

Kommunen kan kreve egenandel av barn som har opphold i institusjon. En forutsetning for kommunens

egenandelskrav er at barnet har selvstendig inntekt. Foreldrenes inntekts- og formuesforhold skal holdes utenfor

egenandelsberegningen.


Som inntekt regnes årets inntekter på grunnlag av pensjon, andre løpende trygdeytelser, arbeidsinntekt,

næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter. Avkastning

av erstatning for fremtidige utgifter regnes ikke som inntekt.

Kommunen kan kreve opplysninger om inntektsforhold som er nødvendig for å kunne fastsette egenandelen.

Dersom beboerens økonomiske situasjon endrer seg vesentlig, eller tidligere vedtak viser seg å bygge på uriktige

opplysninger, skal saken tas opp til ny vurdering. Viser skatteoppgjøret for foregående år at det ikke er beregnet riktig

egenandel, skal det skje et etteroppgjør.

Arbeids- og velferdsetaten kan holde tilbake utbetaling av trygdeytelser og andre samordnede ytelser som legges

til grunn for betaling av egenandel etter denne forskrift, jf. folketrygdloven § 22–7.

II


18. juni Nr. 847 2014

Forskrift om endring i forskrift om omregningsfaktorer for råvarer til matmel og

kraftfôrproduksjon ved fastsettelse av tollsatser og prisutjevningsbeløp Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 18. juni 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

§ 9–2 og § 9–3, jf. delegeringsvedtak 21. desember 2007 nr. 1708 og forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer § 21 og § 22. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 30. juni 2009 nr. 954 om omregningsfaktorer for råvarer til matmel og kraftfôrproduksjon ved fastsettelse

av tollsatser og prisutjevningsbeløp skal § 6 lyde:

§ 6. Fastsettelse av referansepris for proteinråvarer

Soyamel med 46 prosent protein er basis referansevare for proteinkraftfôr. Grunnlaget for beregning av

referanseprisen for soyamel fremgår av jordbruksavtalen. Modellen for fastsetting av referansepriser for proteinråvarer

utarbeides av Landbruksdirektoratet og skal gi en referansepris i samsvar med den verdi varen har som energi- og

proteinråvare i kraftfôr til husdyr.

Det fastsettes referansepriser for følgende proteinråvarer:

Proteinråvare Proteininnhold

Erteprotein 50

Fiskemel 71

Hvetegluten 78

Lupiner 38

Maisglutenmel 60

Potetprotein 75

Rapsmel, ekstrahert 35

Solsikkemel 36

Åkerbønner 28

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2014.

18. juni Nr. 848 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 18. juni 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar

(havressurslova) § 11, § 12 og § 16, jf. forskrift 12. desember 2013 nr. 1447 om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2014

§ 9 andre ledd. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 12. desember 2013 nr. 1447 om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2014 gjøres

følgende endringer:


§ 5 andre ledd (ny) skal lyde:

Fartøy som fisker med snurrevad i Nordsjøen kan ha inntil 25 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved

landing.

Gjeldende § 5 andre til sjette ledd blir ny § 5 tredje til sjuende ledd.

§ 5 femte ledd (endret) skal lyde:

Fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse kan ha inntil 20 % bifangst av torsk i de enkelte

fangster og ved landing ved fiske i Nordsjøen med stormasket trål med en minste maskevidde på 120 mm.

§ 5 sjuende ledd (endret) skal lyde:

Fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper, andre enn snurrevad, kan ha inntil 25 % bifangst av torsk i de

enkelte fangster og ved landing. I perioden fra og med 1. juli 2014 til og med 30. september 2014 kan fartøy som fisker

med konvensjonelle redskaper, andre enn snurrevad, ha inntil 35 % bifangst av torsk i de enkelte fangster og ved

landing.

II

Denne forskriften trer i kraft straks.

19. juni Nr. 849 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter rødspette i Nordsjøen og Skagerrak i

2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 19. juni 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar

(havressurslova) § 11, § 12 og § 16, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 18. desember 2013 nr. 1597 om regulering av fisket etter rødspette i Nordsjøen og Skagerrak i 2014

gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd bokstav a) (endret) skal lyde:

I Nordsjøen, det vil si Norges territorialfarvann og økonomiske sone sør for 62° N avgrenset mot øst av en rett linje

gjennom Hanstholmen fyr og Lindesnes fyr, og i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV.

II


20. juni Nr. 850 2014

Forskrift om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og

bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 20. juni 2014 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 6–4, § 6–5 og § 6–35, lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) § 6–4, § 6–5, § 6–35 og § 6–37, lov 10. februar 1967 om

behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 28 tredje ledd og lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner

(kommuneloven) § 80a nr. 2. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1. Definisjoner

I denne forskriften menes med

a) ansatt: person som arbeider i selskapet eller er i lovfestet permisjon. Ferievikarer anses likevel ikke som ansatt.

b) hovedstilling: arbeidsforhold hvor det skal arbeides gjennomsnittlig minst 50 prosent av arbeidstiden for ansatte

i heltidsstilling som utfører arbeid av samme art.

c) deltidsstilling: arbeidsforhold hvor det skal arbeides gjennomsnittlig mindre enn 50 prosent av arbeidstiden for

ansatte i heltidsstilling som utfører arbeid av samme art. Når det i denne forskriften kreves et bestemt antall

ansatte, telles hver ansatt i deltidsstilling som en halv.

d) lokal fagforening: fagforening i selskapet eller avdeling av fagforening i selskapet som utelukkende har ansatte

i selskapet som medlemmer, og som er bundet av tariffavtale med selskapet eller arbeidsgiverorganisasjon som

selskapet er medlem av (bedriftsklubb e.l.).

e) kommunalt kontrollert aksjeselskap: aksjeselskap hvor kommuner og fylkeskommuner til sammen eier minst to

tredjedeler av aksjene i selskapet.


§ 2. Næringsmessig avgrensning

Aksjelovens bestemmelser om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling gjelder for alle

aksjeselskaper, med unntak av selskaper som driver bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet,

forlegging av aviser og formidling av nyheter og annet stoff til presse, kringkasting mv. (nyhetsbyråer).

Selskap som driver virksomhet som hører under flere næringer, er omfattet av reglene om ansattes rett til

representasjon med mindre et flertall av de ansatte arbeider i næringer som er unntatt. Det samlede antall ansatte i

selskapet er avgjørende for når de ansatte kan kreve styrerepresentasjon eller når selskapet skal ha bedriftsforsamling.

Det samme gjelder for konserner eller grupper av selskaper som driver virksomhet som hører under flere næringer.

Selskaper som er unntatt etter første ledd kan søke departementet om å opprette bedriftsforsamling.

Kapittel II. Ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling

§ 3. Ansattes rett til styrerepresentasjon og opprettelse av bedriftsforsamling

De ansatte har rett til å velge medlemmer, observatør og varamedlemmer til selskapets styre etter aksjeloven

§ 6–4 første ledd eller allmennaksjeloven § 6–4 første ledd, når selskapet har flere enn 30 ansatte.

De ansatte har rett til å velge medlemmer og varamedlemmer til selskapets styre etter aksjeloven § 6–4 andre ledd

eller allmennaksjeloven § 6–4 andre ledd, når selskapet har flere enn 50 ansatte.

Det skal opprettes bedriftsforsamling dersom selskapet har flere enn 200 ansatte, jf. aksjeloven § 6–35 første ledd

og allmennaksjeloven § 6–35 første ledd.

Dersom en ansatt eller lokal fagforening krever det, skal selskapet legge fram oversikt over antall ansatte i selskapet

slik at det kan avgjøres om vilkårene for representasjon er oppfylt.

§ 4. Fremsettelse av krav om styrerepresentasjon

Krav om styrerepresentasjon etter aksjeloven § 6–4 første og andre ledd og allmennaksjeloven § 6–4 første og

andre ledd må støttes av et flertall av de ansatte, og rettes skriftlig til selskapets styre.

§ 5. Endring og opphør av de ansattes styrerepresentasjon

Utvidelse av de ansattes representasjon som følge av økning i antall ansatte, jf. aksjeloven § 6–4 andre ledd og

allmennaksjeloven § 6–4 andre ledd, skjer når funksjonstiden for de ansattes styremedlemmer, observatører og

varamedlemmer utløper.

Styret kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter aksjeloven § 6–4 første ledd eller allmennaksjeloven

§ 6–4 første ledd skal opphøre dersom selskapet har 30 ansatte eller færre.

Styret kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter aksjeloven § 6–4 andre ledd eller allmennaksjeloven

§ 6–4 andre ledd skal opphøre dersom selskapet har 50 ansatte eller færre.

De ansattes styrerepresentasjon opphører når funksjonstiden for de ansattes styremedlemmer og varamedlemmer

utløper. Representasjon etter aksjeloven § 6–4 første ledd eller allmennaksjeloven § 6–4 første ledd etableres samtidig

med opphør av representasjon etter aksjeloven § 6–4 andre ledd eller allmennaksjeloven § 6–4 andre ledd.

Når det er inngått avtale om ikke å opprette bedriftsforsamling, jf. § 41 kan styret beslutte at ordningen med utvidet

styrerepresentasjon etter aksjeloven § 6–4 tredje ledd eller allmennaksjeloven § 6–4 tredje ledd skal opphøre dersom

selskapet har 200 ansatte eller færre.

§ 6. Opphør av bedriftsforsamling

Bedriftsforsamlingen kan beslutte at den skal opphøre dersom selskapet har 200 ansatte eller færre.

Bedriftsforsamlingen opphører når funksjonstiden for medlemmene som er valgt av de ansatte utløper.

Dersom det er inngått avtale om å avvikle bedriftsforsamlingen, jf. § 41 opphører den når funksjonstiden for

medlemmene som er valgt av de ansatte utløper, men likevel ikke før de ansatte har valgt styremedlemmer,

observatører og varamedlemmer etter aksjeloven § 6–4 tredje ledd eller allmennaksjeloven § 6–4 tredje ledd.

Kapittel III. Regler om valg til selskapets styre

§ 7. Regler om valget

Medlemmer, observatører og varamedlemmer til styret velges av og blant de ansatte i selskapet.

Valget skal være hemmelig og skriftlig. Elektronisk valg anses for å være skriftlig.

Valget skal foregå som flertallsvalg.

Valget skal foregå som forholdstallsvalg dersom minst en femtedel av de som har stemmerett eller lokale

fagforeninger som representerer minst en femtedel av de som har stemmerett skriftlig krever det senest seks uker før

valgdagen.

Valget skal foregå i valgkretser dersom et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et

flertall av de ansatte skriftlig krever det senest syv uker før valgdagen.

§ 8. Stemmerett

De som er ansatt i selskapet på valgdagen har stemmerett.

Ansatte i hovedstilling har en hel stemme. Ansatte i deltidsstilling har en halv stemme.

Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en ansatt i deltidsstilling har stemt, skal valgstyret avrunde

valgresultatet opp til nærmeste hele stemme.


Daglig leder som er styremedlem på aksjonærenes vegne, og ansatte som eier mer enn 10 prosent av aksjekapitalen

i selskapet, har ikke stemmerett.

§ 9. Valgbarhet

Den som velges må være ansatt i selskapet på valgdagen.

For å kunne velges, må vedkommende være myndig og ikke i konkurskarantene etter konkursloven § 142 og § 143.

I selskap som eier norsk skip kan man heller ikke velges uten tilslutning fra alle aksjeeiere hvis deltakelse i styret vil

medføre at skipet ikke lenger er norsk.

Vedkommende kan ikke ha verv som ansatterepresentant i flere selskapers styrende organer samtidig. Dette gjelder

likevel ikke verv i flere styrende organer innenfor samme konsern eller gruppe av foretak.

Den som ikke har stemmerett etter § 8 fjerde ledd, er heller ikke valgbar.

§ 10. Opprettelse av valgstyre

Hvert valg ledes av et valgstyre som opprettes av selskapet sammen med de ansattes tillitsvalgte. Valgstyret skal

bestå av minst tre personer med stemmerett, hvorav en leder. De ansatte og selskapet skal ha minst en representant

hver i valgstyret.

§ 11. Valgstyrets oppgaver

Valgstyret skal fastsette datoen for valget. Valgdatoen skal kunngjøres med en frist på to måneder. Samtidig med

kunngjøringen skal det være tilgjengelig en liste over de som har stemmerett og er valgbare.

Valgstyret skal kunngjøre fristen og vilkårene for å kreve forholdstallsvalg, og fristen og vilkårene for å kreve at

valget skal gjennomføres i valgkretser.

Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, skal valgstyret umiddelbart etter at krav om dette er fremsatt,

kunngjøre en liste over hvem som har stemmerett og er valgbare i hver valgkrets. Valgstyret skal fastsette og kunngjøre

fristen for å fremme krav om forholdstallsvalg i valgkretsene. Fristen kan ikke settes kortere enn en uke etter

kunngjøringen.

Valgstyret skal senest fire uker før valgdagen kunngjøre om valget skal foregå som flertallsvalg eller

forholdstallsvalg, og oppfordre dem som har forslagsrett til å fremme forslag til styremedlemmer, observatører og

varamedlemmer. Dersom valget skal foregå som forholdstallsvalg, kan det foreslås personlige varamedlemmer.

Forslag må være levert valgstyret senest tre uker før valgdagen.

Valgstyret avgjør om forslagene er i samsvar med kravene i loven og forskriften, og undersøker om de foreslåtte

kandidatene er villige til å motta valg. Valgstyrets avgjørelse skal forelegges forslagsstillerne, som må rette eventuelle

mangler straks. De godkjente forslagene skal kunngjøres senest en uke før valgdagen.

Dersom valgstyret finner det hensiktsmessig at valget deles opp, kan det etableres særskilte stemmestyrer. Dersom

valget skal gjennomføres i valgkretser, kan det etableres stemmestyrer i hver valgkrets. Stemmestyrene oppnevnes av

valgstyret blant dem som har stemmerett.

Valgstyret skal utarbeide nødvendige retningslinjer for gjennomføringen av valget.

Valgstyret kan fastsette kortere frister for gjennomføring av valget dersom et flertall av de ansatte eller lokale

fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte og selskapet er enig om dette. Frist for å fremme forslag til

kandidater kan ikke settes kortere enn to uker før valgdagen. Godkjente forslag skal kunngjøres senest en uke før

valgdagen.

§ 12. Utgifter ved valget

Utgiftene til valget dekkes av selskapet.

Kapittel IV. Valgmåter og valgresultat

§ 13. Flertallsvalg

Alle som har stemmerett, har forslagsrett. Forslagsrett har også lokal fagforening.

Et forslag bør inneholde inntil det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges.

Forslaget skal være skriftlig og det skal fremgå hvem som er forslagsstiller. Kandidatenes navn og opplysning om hvor

i selskapet de arbeider skal fremgå av forslaget.

Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i selskapet.

Når de ansatte i allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsallmennaksjeselskaper og kommunalt kontrollerte

aksjeselskaper skal velge to eller flere styremedlemmer, skal forslaget alltid inneholde minst en kandidat av hvert

kjønn. Det samme gjelder aksjeselskaper som er heleide datterselskaper av statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap,

statsforetak og kommunalt kontrollerte aksjeselskap. Dette er likevel ikke et krav dersom et av kjønnene utgjør mindre

enn 20 prosent av de ansatte i selskapet på valgtidspunktet.

Valgstyret skal senest en uke før valgdagen kunngjøre en liste over de foreslåtte kandidatene i alfabetisk rekkefølge.

Det skal fremgå av listen hvem som er forslagsstiller til den enkelte kandidat.

Valgstyret skal utarbeide stemmesedler med de foreslåtte kandidatenes navn i alfabetisk rekkefølge, med

opplysning om hvor i selskapet de arbeider og hvem som er forslagsstiller. Valgstyret skal informere velgerne om

hvordan de skal gå fram for å markere på stemmeseddelen hvem de stemmer på, og det skal fremgå av stemmesedlene

hva som kan føre til at de blir forkastet.


Det skal avgis stemme på inntil det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Det

kan bare stemmes på kandidater som er foreslått. Kumulasjon, oppføring av andre navn enn dem som er foreslått eller

andre oppføringer eller rettelser, skal ikke tas i betraktning ved opptelling av stemmene.

Dersom det er avgitt stemme på flere kandidater enn det antall som skal velges, skal stemmeseddelen forkastes.

§ 14. Fordeling av verv ved flertallsvalg

Styremedlemmer, observatører og varamedlemmer er valgt i den rekkefølge stemmetallene tilsier.

Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.

Dersom det skal velges to eller flere styremedlemmer, og fremgangsmåten for fordeling av styreplassene fører til

at et av kjønnene ikke blir representert i et allmennaksjeselskap, statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap eller

kommunalt kontrollert aksjeselskap, rykker nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn opp i det

omfang som er nødvendig for å sikre slik representasjon. Det samme gjelder aksjeselskaper som er heleide

datterselskaper av statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap, statsforetak og kommunalt kontrollerte aksjeselskap.

Det samme gjelder for varamedlemmer. Dette gjelder likevel dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av

de ansatte i selskapet på valgtidspunktet.

§ 15. Forholdstallsvalg

Forslag til liste må være undertegnet av minst seks personer med stemmerett, eller lokal fagforening.

Forslaget til liste må inneholde like mange navn som det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer

som skal velges. Navnene føres opp i den rekkefølge de foreslås valgt. Det er kun anledning til å stille som kandidat

på en liste.

Kandidatenes navn og opplysning om hvor i selskapet de arbeider må fremgå av forslaget.

Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat på hver liste dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i

selskapet.

Dersom de ansatte i allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsallmennaksjeselskaper og kommunalt

kontrollerte aksjeselskaper, skal velge to eller flere styremedlemmer, skal et forslag alltid inneholde minst en kandidat

av hvert kjønn. Det samme gjelder aksjeselskaper som er heleide datterselskaper av statsaksjeselskap,

statsallmennaksjeselskap, statsforetak og kommunalt kontrollerte aksjeselskap. Det samme gjelder for

varamedlemmer. Dette er likevel ikke et krav dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i

selskapet på valgtidspunktet.

Valgstyret utarbeider stemmesedler i samsvar med godkjente forslag.

Det kan bare avgis stemme på en liste. Kumulasjon eller andre endringer, tilføyelser eller strykninger fører til at

stemmeseddelen forkastes.

§ 16. Fordeling av verv ved forholdstallsvalg

Styrevervene skal fordeles på listene i forhold til det antall stemmer hver liste har fått, på følgende måte: Man fører

opp de kvotienter som fremkommer når hver listes stemmetall deles med 1,4 – 3 – 5 – 7 osv. inntil hvert stemmetall er

delt tilsvarende antall ganger som det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges.

Første medlemsplass tilfaller listen som har den høyeste kvotienten. Neste plass tilfaller listen som har den nest

høyeste kvotienten osv. Dersom det skal velges observatører, tilfaller første observatørplass listen som har den høyeste

kvotienten etter at styremedlemmer er valgt. Dersom flere lister har samme kvotient, avgjøres det ved loddtrekning

hvilken liste vervet skal tilfalle.

Dersom det bare fremkommer ett forslag til liste, er de som er foreslått på denne listen valgt.

Dersom det skal velges to eller flere styremedlemmer, og fremgangsmåten for fordeling av verv fører til at et av

kjønnene ikke er representert i et allmennaksjeselskap, statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap eller kommunalt

kontrollert aksjeselskap, rykker nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn opp i det omfang som er

nødvendig for å sikre slik representasjon. Dersom kandidatene er valgt inn fra forskjellige lister, foretas opprykk av

det underrepresenterte kjønn på listen som den fikk den laveste kvotienten ved valget. Det samme gjelder

aksjeselskaper som er heleide datterselskaper av statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap, statsforetak og

kommunalt kontrollerte aksjeselskap. Dette gjelder likevel dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de

ansatte i selskapet på valgtidspunktet.

§ 17. Valgkrets

Selskapet kan deles inn i like mange valgkretser som det skal velges styremedlemmer og observatører. Alle ansatte

skal tilhøre en valgkrets. De ansatte har bare stemmerett og er bare valgbare i den valgkretsen de tilhører. I tvilstilfelle

avgjør valgstyret hvilken valgkrets en ansatt tilhører.

Valget kan foregå som flertallsvalg eller forholdstallsvalg av og blant de ansatte i den enkelte valgkrets.

Dersom et styremedlem eller en observatør slutter å ha sitt arbeidssted i den delen av virksomheten som tilhører

valgkretsen vedkommende er valgt fra, opphører vervet.

Dersom det i et allmennaksjeselskap, statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap eller i kommunalt kontrollert

aksjeselskap, skal velges to eller flere representanter og valget skal gjennomføres i valgkretser, gjelder følgende

ordning dersom resultatet av valget innebærer at det ikke er valgt representanter av begge kjønn til styret: Kandidaten

eller listen som fikk lavest oppslutning målt i antall stemmer i forhold til antallet stemmeberettigete i den enkelte

valgkrets erstattes av nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn i det omfang som er nødvendig for


å sikre korrekt representasjon. Det samme gjelder for varamedlemmene. Det samme gjelder aksjeselskaper som er

heleide datterselskaper av statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap, statsforetak og kommunalt kontrollerte

aksjeselskap. Dette gjelder likevel ikke dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i

selskapet på valgtidspunktet.

§ 18. Varamedlemmer

Ved flertallsvalg bør det velges så mange varamedlemmer som det skal velges styremedlemmer og observatører,

med tillegg av to.

Ved forholdstallsvalg bør hver liste ha så mange varamedlemmer som den er har styremedlemmer og observatører,

med tillegg av to. Dersom det skal velges personlige varamedlemmer, bør det velges to varamedlemmer for hvert

styremedlem og hver observatør.

Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser bør det i hver krets velges like mange varamedlemmer som det skal

velges styremedlemmer og observatører, med tillegg av to.

I allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsallmennaksjeselskaper og kommunalt kontrollerte

aksjeselskaper, skal det velges varamedlemmer av begge kjønn. Det samme gjelder aksjeselskaper som er heleide

datterselskaper av statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap, statsforetak og kommunalt kontrollerte aksjeselskap.

Dette er likevel ikke et krav dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i selskapet på

valgtidspunktet.

Varamedlemmene innkalles i den rekkefølge de er valgt. Dersom det har vært forholdstallsvalg, innkalles

varamedlemmene fra samme liste som det styremedlem eller den observatør vedkommende skal erstatte. Dersom det

er valgt observatører, skal observatøren rykke opp på styremedlems plass og første varamedlem skal innkalles som

observatør. Dette gjelder likevel ikke dersom det er valgt personlige varamedlemmer.

Dersom et styremedlem varig fratrer sitt verv, blir observatøren eller varamedlemmet som rykker opp på

vedkommendes plass, ordinært styremedlem.

§ 19. Resultatet av valget

Valgresultatet skal føres inn i en valgprotokoll som underskrives av valgstyret. Valgresultatet skal meddeles

selskapets ledelse og lokale fagforeninger ved oversendelse av valgprotokollen. Protokollen oppbevares av selskapet.

De ansatte skal orienteres om valgresultatet.

§ 20. Funksjonstid og møteplikt

Valg skal finne sted annethvert år. Funksjonstiden regnes fra valget og opphører ved avslutningen av den ordinære

generalforsamling det året valgperioden utløper. Dersom de ansatte ikke har valgt nye representanter på dette

tidspunktet, fungerer sittende styremedlemmer, observatører og varamedlemmer inntil nye er valgt. Gjenvalg kan finne

sted.

Styremedlem, observatør og innkalt varamedlem har møteplikt med mindre vedkommende har gyldig forfall.

Når det foreligger særlige forhold, har styremedlem, observatør og varamedlem rett til å fratre før valgperioden er

ute.

Dersom styremedlem, observatør eller varamedlem slutter i selskapet, opphører vervet.

Dersom det foretas suppleringsvalg, fungerer de nyvalgte representantene resten av valgperioden.

§ 21. Suppleringsvalg

Det skal holdes valg på styremedlemmer, observatører og varamedlemmer i valgperioden når det er nødvendig for

å opprettholde de ansattes representasjon i styret.

Suppleringsvalg skal foretas for å fylle de vervene som er igjen når opprykksordningen i § 18 er fulgt.

Valget ledes av det valgstyret som fungerte ved siste ordinære valg. Valgstyret avgjør om valget skal foregå som

flertallsvalg eller forholdstallsvalg.

Valgstyret kan fastsette kortere frister enn de som følger av § 11, men likevel ikke kortere enn to uker før valgdagen.

Kapittel V. Regler om valg til bedriftsforsamlingen

§ 22. Fastsettelse av bedriftsforsamlingens størrelse

Antall medlemmer i bedriftsforsamlingen skal fastsettes senest i første ordinære generalforsamling etter at vilkåret

i aksjeloven § 6–35 første ledd eller allmennaksjeloven § 6–35 første ledd er oppfylt.

I samme generalforsamling velger aksjonærene sine medlemmer og varamedlemmer til bedriftsforsamlingen,

hvorav ett medlem utpekes til å innkalle til første møte i bedriftsforsamlingen.

Ved senere valg til bedriftsforsamlingen, skal aksjonærene i siste ordinære generalforsamling før utløpet av

funksjonstiden for de ansattes medlemmer i bedriftsforsamlingen, fastsette antall medlemmer i bedriftsforsamlingen

og velge sine medlemmer og varamedlemmer, hvorav ett medlem utpekes til å innkalle til første møte i

bedriftsforsamlingen.

Dersom det er tatt initiativ til å inngå avtale om ikke å opprette bedriftsforsamling, eller det er søkt

Bedriftsdemokratinemnda om unntak fra aksjeloven § 6–35 første ledd eller allmennaksjeloven § 6–35 første ledd, kan

generalforsamlingens vedtak og valg utsettes eller foretas med forbehold.

Dersom det likevel ikke inngås slik avtale eller selskapet ikke fritas fra plikten til å opprette bedriftsforsamling,

skal det innkalles til ekstraordinær generalforsamling med mindre nemnda bestemmer noe annet.


§ 23. Observatører

Et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte kan beslutte at det skal

velges observatører til bedriftsforsamlingen. Det kan velges inntil halvparten så mange observatører som de ansatte

har medlemmer i bedriftsforsamlingen, jf. allmennaksjeloven § 6–35 fjerde ledd. Beslutning om hvor mange

observatører som skal velges må meddeles valgstyret senest seks uker før valgdagen.

§ 24. Frist for å avholde valg

Valget bør avholdes slik at de ansattes representanter kan tre inn i bedriftsforsamlingen så snart som mulig, og

senest innen tre måneder etter den ordinære generalforsamlingen.


Medlemmer, observatører og varamedlemmer til bedriftsforsamlingen velges av og blant de ansatte i selskapet.



Valget skal foregå som forholdstallsvalg dersom minst en femtedel eller minst 200 av de som har stemmerett eller

lokale fagforeninger som omfatter minst en femtedel eller 200 av de som har stemmerett skriftlig krever det senest

seks uker før valgdagen.



§ 26. Stemmerett



Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en ansatt i deltidsstilling har stemt, skal valgstyret runde


Daglig leder som er styremedlem på aksjonærenes vegne og ansatte som eier mer enn 10 prosent av aksjekapitalen

i selskapet har ikke stemmerett.

§ 27. Valgbarhet


For å kunne velges, må vedkommende oppfylle kravene i allmennaksjeloven § 6–36, jf. aksjeloven § 6–35 første

ledd andre punktum.






bestå av minst tre personer med stemmerett, hvorav en leder. De ansatte og selskapets ledelse skal ha minst en

representant hver i valgstyret.







kunngjøre liste over hvem som har stemmerett og er valgbare i hver valgkrets. Valgstyret skal fastsette og kunngjøre

fristen for å fremsette krav om forholdstallsvalg i valgkretsene. Fristen kan ikke settes kortere enn en uke etter

kunngjøringen.


forholdstallsvalg, og oppfordre dem som har forslagsrett til å fremme forslag til medlemmer, observatører og






Dersom valgstyret finner det er hensiktsmessig at valget deles opp, kan det etableres særskilte stemmestyrer.

Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, kan det etableres stemmestyrer i hver valgkrets. Stemmestyrene

oppnevnes av valgstyret blant dem som har stemmerett.


Valgstyret kan fastsette kortere frister for gjennomføring av valget dersom et flertall av de ansatte og selskapet er

enig om dette. Frist for å fremme forslag til kandidater kan ikke settes kortere enn to uker før valgdagen. Godkjente

forslag skal kunngjøres senest en uke før valgdagen.






Et forslag bør inneholde inntil det antall medlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Forslaget

skal være skriftlig og det skal fremgå hvem som er forslagsstiller. Kandidatenes navn og opplysning om hvor i selskapet

de arbeider skal fremgå av forslaget.

Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i selskapet.

Valgstyret skal senest en uke før valgdagen utarbeide og kunngjøre en liste over de forslåtte kandidatene i alfabetisk

rekkefølge. Det skal fremgå av listen hvem som er forslagsstiller til den enkelte kandidat.




hva som kan føre til at den blir forkastet.

Det skal avgis stemme på inntil det antall medlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Det kan

bare stemmes på kandidater som er foreslått. Kumulasjon, oppføring av andre navn enn dem som er foreslått, eller




Medlemmer, observatører og varamedlemmer er valgt i den rekkefølge stemmetallene tilsier.



Forslag til liste må være undertegnet av minst 25 personer med stemmerett, eller lokal fagforening.

Forslaget må fremmes i form av en liste som inneholder like mange navn som det antall medlemmer, observatører

og varamedlemmer som skal velges. Navnene føres opp i den rekkefølge de foreslås valgt. Det er kun anledning til å

stille som kandidat på en liste.



selskapet.







delt tilsvarende antall ganger som det antall medlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges.



kvotienten etter at medlemmer er valgt. Dersom flere lister har samme kvotient, avgjøres det ved loddtrekning hvilken

liste vervet skal tilfalle.


§ 35. Valgkrets

Selskapet kan deles inn i like mange valgkretser som det skal velges medlemmer og observatører. Alle ansatte skal

tilhøre en valgkrets. De ansatte har bare stemmerett og er bare valgbare i valgkretsen de tilhører. I tvilstilfelle avgjør

valgstyret hvilken valgkrets en ansatt tilhører.

Valget skal foregå som flertallsvalg av og blant de ansatte i hver valgkrets. Dersom det skal velges flere kandidater

i en krets, kan valget gjennomføres som forholdstallsvalg.

Dersom et medlem eller observatør slutter å ha sitt arbeidssted i den del av virksomheten som tilhører valgkretsen

vedkommende er valgt fra, opphører vervet.


Ved flertallsvalg bør det velges så mange varamedlemmer som det skal velges medlemmer og observatører, med

tillegg av to.

Ved forholdstallsvalg bør hver liste ha like mange varamedlemmer som den har medlemmer og observatører, med

tillegg av to. Dersom det skal velges personlige varamedlemmer, bør det velges to varamedlemmer for hvert medlem

og hver observatør.

Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser bør det i hver krets velges like mange varamedlemmer som det er

skal velges medlemmer og observatører med tillegg av to.

Varamedlemmene innkalles i den rekkefølge de er valgt. Dersom det har vært forholdstallsvalg, skal

varamedlemmene innkalles fra samme liste som det medlem eller den observatør vedkommende skal erstatte. Dersom


det er valgt observatører, skal observatøren rykke opp på medlems plass og første varamedlem skal innkalles som


Dersom et medlem varig fratrer sitt verv, blir observatøren eller varamedlemmet som rykker opp på vedkommendes

plass, ordinært medlem.






Valg skal finne sted annethvert år. Funksjonstiden regnes fra valget og opphører ved avslutningen av den ordinære

generalforsamlingen i det året valgperioden utløper. Dersom de ansatte ikke har valgt nye representanter på dette

tidspunktet, fungerer sittende medlemmer, observatører og varamedlemmer inntil nye er valgt. Gjenvalg kan finne

sted.

Medlem, observatør og innkalt varamedlem har møteplikt med mindre vedkommende har gyldig forfall.

Når det foreligger særlige forhold, har medlem, observatør og varamedlem rett til å fratre før valgperioden er ute.

Dersom medlem, observatør eller varamedlem slutter i selskapet, opphører vervet.

Dersom medlem, observatør eller varamedlem blir valgt til medlem, observatør eller varamedlem i styret, opphører

vervet i bedriftsforsamlingen.



Det skal holdes valg på medlemmer, observatører og varamedlemmer i valgperioden når det er nødvendig for å

opprettholde de ansattes representasjon i bedriftsforsamlingen.




Valgstyret kan fastsette kortere frister enn de som er gitt i § 11, men likevel ikke kortere enn to uker før valgdagen.

Kapittel VI. Bedriftsforsamlingens valg av medlemmer til styret

§ 40. Bedriftsforsamlingens valg av medlemmer til styret

Medlemmene av bedriftsforsamlingen har forslagsrett ved valg av styremedlemmer. De ansattes representanter i

bedriftsforsamlingen kan bare foreslå ansatte til styrevervet.

Den som skal velges, må være myndig og ikke i konkurskarantene etter konkursloven § 142 og § 143.


likevel ikke verv i flere styrende organer innenfor samme konsern eller grupper av foretak.

En tredjedel av bedriftsforsamlingens medlemmer kan kreve at de ansatte skal være representert med inntil en

tredjedel, men minst to, av styrets medlemmer, med tillegg av varamedlemmer.

Halvparten av medlemmene som er valgt av og blant de ansatte, kan kreve at medlemmene til styret velges av de

aksjonærvalgte og de ansattevalgte gruppevis.

Dersom en tredjedel av medlemmene i bedriftsforsamlingen krever det, skal valget foregå som forholdstallsvalg.

De som har foreslått styremedlemmer kan kreve at deres liste skal ha like mange varamedlemmer som listen har

styremedlemmer, med tillegg av to.

Det kan bare avgis stemme på en liste. Endrede eller merkede lister skal forkastes.

Styrevervene fordeles på listene i forhold til det antall stemmer hver liste har fått, på følgende måte: Man fører opp

de kvotienter som fremkommer når hver listes stemmetall deles med 1,4 – 3 – 5 – 7 – 9 – 9,9 – 13 – 13,9 – 17 – 17,9.

Første medlemsplass tilfaller listen som har høyeste kvotient. Neste plass tilfaller listen som har den nest høyeste

kvotienten osv. Dersom flere lister har samme kvotient, avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste vervet skal tilfalle.

Kandidatene velges i den rekkefølge de er ført opp på listene.

Når det velges representanter for de ansatte til styret i allmennaksjeselskaper eller kommunalt kontrollerte

aksjeselskaper som har opprettet bedriftsforsamling, skal begge kjønn være representert. Dersom det er fastsatt i

vedtektene i statsaksjeselskaper og statsallmennaksjeselskaper at bedriftsforsamlingen skal velge medlemmene til

styret, skal begge kjønn være representert når det skal velges to eller flere styremedlemmer blant de ansatte. Det samme

gjelder for varamedlemmer. Kravet til representasjon av begge kjønn gjelder også for aksjeselskaper som er heleide

datterselskaper av statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap, statsforetak eller kommunalt kontrollerte aksjeselskap.

En tredjedel av bedriftsforsamlingens medlemmer kan kreve nyvalg av medlemmer til styret. Bedriftsforsamlingen

skal så snart som mulig foreta valg av styremedlemmer og varamedlemmer. Selskapets styre fortsetter å fungere inntil

bedriftsforsamlingen har valgt styremedlemmer.

Denne paragrafen gjelder ikke for selskap der staten eier alle aksjene med mindre det er fastsatt i selskapets

vedtekter at bedriftsforsamlingen skal velge medlemmene til styret.


Kapittel VII. Avtale om ikke å opprette eller å avvikle bedriftsforsamling og om å etablere felles

representasjonsordning

§ 41. Avtale om ikke å opprette eller avvikle bedriftsforsamling

I selskaper som har plikt til å opprette eller som har opprettet bedriftsforsamling, kan selskapet, et flertall av de

ansatte eller lokale fagforeninger som representerer to tredjedeler av de ansatte inngå avtale om ikke å opprette eller

avvikle bedriftsforsamling.

Avtalen må inngås med forbehold om generalforsamlingens godkjenning dersom generalforsamlingen ikke

tidligere har godkjent en slik ordning.

§ 42. Avtalens innhold

Avtale om ikke å opprette eller avvikle bedriftsforsamling skal være skriftlig og angi hvem som har inngått avtalen.

Det skal fremgå hvilken representasjon de ansatte skal ha etter aksjeloven § 6–4 tredje ledd eller allmennaksjeloven

§ 6–4 tredje ledd.

§ 43. Opphør av avtalen

Dersom en av partene ønsker å avvikle avtalen og i stedet etablere bedriftsforsamling, bør dette gjøres i god tid før

funksjonstiden for de ansattes representanter går ut. De ansattes representanter i styret skal sitte fram til

bedriftsforsamlingen har valgt nytt styre.

§ 44. Avtale om å etablere felles representasjonsordning

Et konsern, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte i konsernet kan

inngå avtale om å etablere en felles representasjonsordning som innebærer at alle ansatte i konsernet er

stemmeberettigede og valgbare ved valg til morselskapets styre eller bedriftsforsamling, jf. aksjeloven § 6–5 og

allmennaksjeloven § 6–5 og § 6–35.

Det samme gjelder for gruppe av foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, jf.

aksjeloven § 6–5 og allmennaksjeloven § 6–5 og § 6–35.


Avtale om å etablere en felles representasjonsordning skal være skriftlig, og angi hvem som har inngått avtalen.

Det kan ikke avtales at de ansatte skal si fra seg rett til representasjon etter aksjeloven § 6–4 og allmennaksjeloven

§ 6–4.

Kapittel VIII. Søknader om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer, om å

etablere felles representasjonsordninger og valgklager

§ 46. Søknad om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer

Dersom reglene i aksjeloven eller allmennaksjeloven om ansattes rett til representasjon i styrende organer, eller

reglene i denne forskriften vil medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av de ansattes

rett til representasjon, kan Bedriftsdemokratinemnda, jf. § 53, gi helt eller delvis unntak fra disse.

Det kan ikke gis unntak fra kravet om kjønnsfordeling i aksjeloven § 20–6 andre ledd og allmennaksjeselskapsloven

§ 6–11a og § 20–6 andre ledd.

Valg av de ansattes representanter utsettes til vedtak er fattet, med mindre nemnda bestemmer noe annet.

Nemnda kan sette vilkår for vedtaket.

Nemnda kan til enhver tid oppheve eller endre vedtaket dersom vilkårene ikke oppfylles eller forholdene endrer

seg.

Unntak fra reglene i aksjeloven, allmennaksjeloven eller denne forskriften gjelder for ubestemt tid med mindre

nemnda bestemmer noe annet.

§ 47. Hvem som kan søke om unntak

Søknad om unntak kan fremmes av selskapet, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening.

Selskapet, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening kan hver for seg søke Bedriftsdemokratinemnda om at et

vedtak blir opphevet eller endret. Slik søknad kan fremmes til enhver tid.

§ 48. Søknadens innhold

Søknaden skal være skriftlig og begrunnet.

Dersom søknaden fremmes av selskapet, skal uttalelse fra lokale fagforeninger vedlegges. Dersom søknaden

fremmes av et flertall av de ansatte eller lokal fagforening skal uttalelse fra selskapet vedlegges.

§ 49. Søknad om å etablere felles representasjonsordning

Tilhører et selskap et konsern eller annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles

ledelse, og vilkårene for å inngå avtale etter § 44 ikke er oppfylt, kan nemnda fastsette særlige ordninger for konsernet

eller gruppen, jf. aksjeloven § 6–5 og § 6–35, og allmennaksjeloven § 6–5 og § 6–35 sjette ledd.




seg.


Nemndas vedtak om felles representasjonsordning gjelder for ubestemt tid med mindre nemnda bestemmer noe

annet.

§ 50. Hvem som kan søke om å etablere felles representasjonsordning

Søknad om å etablere felles representasjonsordning kan fremmes av konsernet, gruppen, et flertall av de ansatte

eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte.

Konsernet, gruppen, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte kan

hver for seg søke om at et vedtak om felles representasjonsordning oppheves eller endres. Slik søknad kan fremmes til

enhver tid.



Dersom søknad fremmes av konsernet eller gruppen, skal uttalelse fra lokale fagforeninger vedlegges. Dersom

søknad fremmes av et flertall av de ansatte eller lokal fagforening som representerer et flertall av de ansatte, skal

uttalelse fra konsernet eller gruppen vedlegges.

§ 52. Valgklager

Valgstyrets vedtak kan påklages til nemnda. Dette gjelder likevel ikke vedtak om stemmerett og valgbarhet.

Selskapet, lokal fagforening og den som har stemmerett har klagerett. Klageren må ha rettslig klageinteresse.

Klage må fremmes innen to uker fra det tidspunkt vedtaket er kunngjort for de ansatte.

Klagen skal leveres til valgstyret som forbereder klagebehandlingen. Reglene i forvaltningslovens kapittel VI

gjelder så langt de passer.

Nemndas vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages.

Kapittel IX. Nemnd til å behandle søknader om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i

styrende organer, om å etablere felles representasjonsordninger og valgklager

§ 53. Bedriftsdemokratinemndas oppnevning og sammensetning

Departementet oppnevner en nemnd som består av tre medlemmer med personlige varamedlemmer. Nemndas

medlemmer har en funksjonstid på tre år.

Lederen med varamedlem skal være nøytral.

Ett medlem med varamedlem oppnevnes etter forslag fra arbeidstakerorganisasjoner med innstillingsrett, og ett

medlem med varamedlem oppnevnes etter forslag fra arbeidsgiverorganisasjoner med innstillingsrett. Innstillingsrett

har de organisasjoner som er nevnt i arbeidstvistloven § 39.

Nemnda kan delegere myndighet etter § 46, § 49 og § 52 til nemndas leder.

§ 54. Saksbehandlingsregler

For nemndas saksbehandling etter § 46 og § 49 gjelder forvaltningsloven.

Nemndas vedtak kan ikke påklages. Departementet kan av eget tiltak beslutte å overprøve nemndas vedtak.

§ 55. Voldgiftsavgjørelse av enkelte tvister

Tvister etter § 1, § 2, § 3, § 5 og § 6 kan bringes inn for nemnda som voldgiftsrett, dersom partene er enige om det

og tvisten ikke faller inn under reglene i § 52 første ledd.

Selskapet og lokal fagforening har søksmålskompetanse.

Dersom tvisten gjelder etablering eller opphør av styrerepresentasjon etter aksjeloven § 6–4 første og andre ledd

eller allmennaksjeloven § 6–4 første og andre ledd, har også de som har forslagsrett etter § 15 første ledd,

søksmålskompetanse.

Dersom tvisten gjelder etablering eller opphør av bedriftsforsamling, har også de som har forslagsrett etter § 33

første ledd, søksmålskompetanse.

Selskapet må være part i tvisten som bringes inn for nemnda som voldgiftsrett.

Når tvisten bringes inn for nemnda, skal det vedlegges skriftlig voldgiftsavtale, jf. lov om voldgift 14. mai 2004

nr. 25 (voldgiftsloven) kapittel 3. Voldgiftsavtalen kan ikke ha særlige regler om nemndas saksbehandling, jf.

voldgiftsloven § 21.

Partene kan ikke avtale at nemnda skal ha en annen sammensetning enn den som følger av § 53.

Partene kan ikke forbeholde seg en rett til å anke nemndas avgjørelse inn for en ny voldgiftsrett.

Nemndas voldgiftsdom skal begrunnes.

For nemndas saksbehandling etter denne paragraf gjelder for øvrig reglene i voldgiftsloven.


Forskriften trer i kraft 1. juli 2014, med unntak av § 53 som trer i kraft 1. januar 2015. Forskrift 18. desember 1998

nr. 1205 om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling

m.v. oppheves med virkning fra 1. juli 2014.

§ 57. Overgangsregler

Den nemnd som sitter på tidspunktet for opphevelse av forskrift 18. desember 1998 nr. 1205 om ansattes rett til

representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling m.v., fungerer ut sin

oppnevningsperiode med den kompetansen som følger av forskriften her.


20. juni Nr. 851 2014

Forskrift til statsforetakslovens regler om de ansattes rett til representasjon i styre og

bedriftsforsamling mv. Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 20. juni 2014 med hjemmel i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak § 20 og § 33 og lov

10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 28 tredje ledd. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.


§ 1. Definisjoner


a) ansatt: person som arbeider i foretaket eller er i lovfestet permisjon. Ferievikarer anses likevel ikke som ansatt.






d) gjennomsnittlig antall ansatte de tre siste regnskapsår: det antall ansatte som fremkommer ved å legge sammen

antall ansatte ved utgangen av de tre siste regnskapsår og dele summe på tre.

e) lokal fagforening: fagforening i foretaket eller avdeling av fagforening i foretaket som utelukkende har ansatte

i foretaket som medlemmer, og som er bundet av tariffavtale med foretaket eller arbeidsgiverorganisasjon som

foretaket er medlem av (bedriftsklubb e.l.).


Statsforetakslovens bestemmelser om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling gjelder for alle

statsforetak, med unntak av foretak som driver bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, forlegging

av aviser og formidling av nyheter og annet stoff til presse, kringkasting mv.

Foretak som driver virksomhet som hører under flere næringer, er omfattet av reglene om ansattes rett til


foretaket er avgjørende for når de ansatte kan kreve styrerepresentasjon eller når foretaket skal ha bedriftsforsamling.

Det samme gjelder for konserner eller grupper av foretak som driver virksomhet som hører under flere næringer.

Foretak som er unntatt etter første ledd kan søke departementet om å opprette bedriftsforsamling.

Kapittel II. Ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling

§ 3. Ansattes rett til styrerepresentasjon og opprettelse av bedriftsforsamling

De ansatte har rett til å velge medlemmer, observatør og varamedlemmer til foretakets styre etter statsforetaksloven

§ 20 første ledd, når foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 30 ansatte.

De ansatte har rett til å velge medlemmer og varamedlemmer til foretakets styre etter statsforetaksloven § 20 andre

ledd, når foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 50 ansatte.

Det skal opprettes bedriftsforsamling dersom foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn

200 ansatte, jf. statsforetaksloven § 33 andre ledd.

Dersom en ansatt eller lokal fagforening krever det, skal foretaket legge fram oversikt over antall ansatte i foretaket



Krav om styrerepresentasjon etter statsforetaksloven § 20 første ledd må støttes av to tredjedeler av de ansatte, og

krav om styrerepresentasjon etter statsforetaksloven § 20 andre ledd må støttes av et flertall av de ansatte. Kravet må

rettes skriftlig til foretakets styre innen 14 dager etter regnskapsårets utløp eller innen tre måneder før det ordinære

foretaksmøte, jf. statsforetaksloven § 39 første ledd.


Utvidelse av de ansattes representasjon som følge av økning i antall ansatte, jf. statsforetaksloven § 20 andre ledd,

skjer når funksjonstiden for de ansattes styremedlemmer, observatører og varamedlemmer utløper.

Styret kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter statsforetaksloven § 20 første ledd skal opphøre dersom

foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt færre enn 30 ansatte.

Styret kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter statsforetaksloven § 20 andre ledd skal opphøre dersom

foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt færre enn 50 ansatte.


utløper. Representasjon etter statsforetaksloven § 20 første ledd etableres samtidig med opphør av representasjon etter

statsforetaksloven § 20 andre ledd.

Når det er inngått avtale om ikke å opprette bedriftsforsamling, jf. § 40 kan styret beslutte at ordningen med utvidet

styrerepresentasjon etter statsforetaksloven § 20 tredje ledd skal opphøre dersom foretaket i de tre siste regnskapsår

gjennomsnittlig har hatt færre enn 200 ansatte.


§ 6. Opphør av bedriftsforsamling

Bedriftsforsamlingen kan beslutte at den skal opphøre dersom foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig

har hatt færre enn 200 ansatte.

Bedriftsforsamlingen opphører når funksjonstiden for medlemmene som er valgt av de ansatte utløper.

Dersom det er inngått avtale om å avvikle bedriftsforsamlingen, jf. § 40 opphører den når funksjonstiden for

medlemmene som er valgt av de ansatte utløper, men likevel ikke før de ansatte har valgt styremedlemmer og

varamedlemmer etter statsforetaksloven § 20 tredje ledd.

Kapittel III. Regler om valg til foretakets styre


Medlemmer, observatører og varamedlemmer til styret velges av og blant de ansatte i foretaket.





valgdagen.



§ 8. Stemmerett

De som er ansatt i foretaket på valgdagen har stemmerett.




§ 9. Valgbarhet

Den som velges må være ansatt i foretaket på valgdagen.

For å kunne velges, må vedkommende ikke være i konkurskarantene etter konkursloven § 142 og § 143.

Vedkommende kan ikke ha verv som ansatterepresentant i flere foretaks styrende organer samtidig. Dette gjelder



Hvert valg ledes av et valgstyre som opprettes av foretaket sammen med de ansattes tillitsvalgte. Valgstyret skal

bestå av minst tre personer med stemmerett, hvorav en leder. De ansatte og foretaket skal ha minst en representant

hver i valgstyret.









kunngjøringen.













fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte og foretaket er enig om dette. Frist for å fremme forslag til


valgdagen.


Utgiftene til valget dekkes av foretaket.







i foretaket de arbeider skal fremgå av forslaget.

Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i foretaket.

Når de ansatte i skal velge to eller flere styremedlemmer, skal forslaget alltid inneholde minst en kandidat av hvert

kjønn. Dette er likevel ikke et krav dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i foretaket på

valgtidspunktet.




opplysning om hvor i foretaket de arbeider og hvem som er forslagsstiller. Valgstyret skal informere velgerne om










Dersom det skal velges to eller flere styremedlemmer, og fremgangsmåten for fordeling av styreplassene fører til

at et av kjønnene ikke blir representert, rykker nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn opp i det

omfang som er nødvendig for å sikre slik representasjon. Det samme gjelder for varamedlemmer. Dette gjelder likevel

dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i foretaket på valgtidspunktet.





på én liste.

Kandidatenes navn og opplysning om hvor i foretaket de arbeider må fremgå av forslaget.

Det bør foreslås minst én kvinnelig kandidat på hver liste dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i

foretaket.

Dersom de ansatte skal velge to eller flere styremedlemmer, skal et forslag alltid inneholde minst en kandidat av

hvert kjønn. Det samme gjelder for varamedlemmer. Dette er likevel ikke et krav dersom et av kjønnene utgjør mindre

enn 20 prosent av de ansatte i foretaket på valgtidspunktet.









høyeste kvotienten osv. Dersom det skal velges observatører, tilfaller første observatørplass listen som har høyest

kvotient etter at styremedlemmer er valgt. Dersom flere lister har samme kvotient, avgjøres det ved loddtrekning




kjønnene ikke er representert i et foretak, rykker nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn opp i det

omfang som er nødvendig for å sikre slik representasjon. Dersom kandidatene er valgt inn fra forskjellige lister, foretas

opprykk av det underrepresenterte kjønn på listen som den fikk laveste kvotienten ved valget. Dette gjelder likevel

dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i foretaket på valgtidspunktet.

§ 17. Valgkrets

Foretaket kan deles inn i like mange valgkretser som det skal velges styremedlemmer og observatører. Alle ansatte







Dersom det i et foretak skal velges to eller flere representanter og valget skal gjennomføres i valgkretser, gjelder

følgende ordning dersom resultatet av valget innebærer at det ikke er valgt representanter av begge kjønn til styret:

Kandidaten eller listen som fikk lavest oppslutning målt i antall stemmer i forhold til antallet stemmeberettigete i den

enkelte valgkrets erstattes av nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn i det omfang som er

nødvendig for å sikre korrekt representasjon. Det samme gjelder for varamedlemmene. Dette gjelder likevel ikke

dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i foretaket på valgtidspunktet.



med tillegg av to.






Det skal velges varamedlemmer av begge kjønn.









foretakets ledelse og lokale fagforeninger ved oversendelse av valgprotokollen. Protokollen oppbevares av foretaket.



Valg skal finne sted annethvert år. Funksjonstiden begynner etter det ordinære foretaksmøtet, og opphører ved

avslutningen av det ordinære foretaksmøtet det året valgperioden utløper. Dersom de ansatte ikke har valgt nye

representanter på dette tidspunktet, fungerer sittende styremedlemmer, observatører og varamedlemmer inntil nye er

valgt. Gjenvalg kan finne sted.



ute.

Dersom styremedlem, observatør eller varamedlem slutter i foretaket, opphører vervet.









Kapittel V. Regler om valg til bedriftsforsamlingen

§ 22. Fastsettelse av bedriftsforsamlingens størrelse

Antall medlemmer i bedriftsforsamlingen skal fastsettes senest i første ordinære foretaksmøte etter at vilkåret i

statsforetaksloven § 33 første ledd er oppfylt.

I samme foretaksmøte velger foretaksmøtet sine medlemmer og varamedlemmer til bedriftsforsamlingen, hvorav

ett medlem utpekes til å innkalle til første møte i bedriftsforsamlingen.

Ved senere valg til bedriftsforsamlingen, skal det siste ordinære foretaksmøtet før utløpet av funksjonstiden for de

ansattes medlemmer i bedriftsforsamlingen, fastsette antall medlemmer i bedriftsforsamlingen og velge sine

medlemmer og varamedlemmer, hvorav ett medlem utpekes til å innkalle til første møte i bedriftsforsamlingen.

Dersom det er tatt initiativ til å inngå avtale om ikke å opprette bedriftsforsamling, eller det er søkt

Bedriftsdemokratinemnda om unntak fra statsforetaksloven § 33 første ledd, kan foretaksmøtets vedtak og valg utsettes

eller foretas med forbehold.

Dersom det likevel ikke inngås slik avtale eller foretaket ikke fritas fra plikten til å opprette bedriftsforsamling,

skal det innkalles til ekstraordinært foretaksmøte med mindre nemnda bestemmer noe annet.


§ 23. Observatører

Et flertall av de ansatte kan beslutte at det skal velges observatører til bedriftsforsamlingen. Det kan velges inntil

halvparten så mange observatører som de ansatte har medlemmer i bedriftsforsamlingen. Beslutning om hvor mange

observatører som skal velges må meddeles valgstyret senest seks uker før valgdagen.

§ 24. Frist for å avholde valg

Valget bør avholdes slik at de ansattes representanter kan tre inn i bedriftsforsamlingen så snart som mulig, og

senest innen tre måneder etter det ordinære foretaksmøtet.


Medlemmer, observatører og varamedlemmer til bedriftsforsamlingen velges av og blant de ansatte i foretaket.



Valget skal foregå som forholdstallsvalg dersom minst en femtedel eller minst 200 av de som har stemmerett eller

lokale fagforeninger som omfatter minst en femtedel eller 200 av de som har stemmerett skriftlig krever det senest

seks uker før valgdagen.



§ 26. Stemmerett

De som er ansatt i foretaket på valgdagen har stemmerett.


Dersom valgresultatet åpenbart avslører hvordan en ansatt i deltidsstilling har stemt, skal valgstyret runde


§ 27. Valgbarhet

Den som velges må være ansatt i foretaket på valgdagen.

For å kunne velges, må vedkommende oppfylle kravene i statsforetaksloven § 34 andre ledd og ikke være i

konkurskarantene jf. konkursloven § 142 og § 143.

Vedkommende kan ikke ha verv som ansatterepresentant i flere foretaks styrende organer samtidig. Dette gjelder



Hvert valg ledes av et valgstyre som opprettes av foretaket sammen med de ansattes tillitsvalgte. Valgstyret skal

bestå av minst tre personer med stemmerett, hvorav en leder. De ansatte og foretakets ledelse skal ha minst en

representant hver i valgstyret.







kunngjøre liste over hvem som har stemmerett og er valgbare i hver valgkrets. Valgstyret skal fastsette og kunngjøre

fristen for å fremsette krav om forholdstallsvalg i valgkretsene. Fristen kan ikke settes kortere enn en uke etter

kunngjøringen.


forholdstallsvalg, og oppfordre dem som har forslagsrett til å fremme forslag til medlemmer, observatører og






Dersom valgstyret finner det er hensiktsmessig at valget deles opp, kan det etableres særskilte stemmestyrer.

Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser, kan det etableres stemmestyrer i hver valgkrets. Stemmestyrene

oppnevnes av valgstyret blant dem som har stemmerett.


Valgstyret kan fastsette kortere frister for gjennomføring av valget dersom et flertall av de ansatte eller et flertall

og foretaket er enig om dette. Frist for å fremme forslag til kandidater kan ikke settes kortere enn to uker før valgdagen.

Godkjente forslag skal kunngjøres senest en uke før valgdagen.


Utgiftene til valget dekkes av foretaket.




Et forslag bør inneholde inntil det antall medlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Forslaget

skal være skriftlig og det skal fremgå hvem som er forslagsstiller. Kandidatenes navn og opplysning om hvor i foretaket

de arbeider skal fremgå av forslaget.

Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i foretaket.

Valgstyret skal senest en uke før valgdagen kunngjøre en liste over de forslåtte kandidatene i alfabetisk rekkefølge.



opplysning om hvor i foretaket de arbeider og hvem som er forslagsstiller. Valgstyret skal informere velgerne om


hva som kan føre til at den blir forkastet.

Det skal avgis stemme på inntil det antall medlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges. Det kan

bare stemmes på kandidater som er foreslått. Kumulasjon, oppføring av andre navn enn dem som er foreslått, eller




Medlemmer, observatører og varamedlemmer er valgt i den rekkefølge stemmetallene tilsier.



Forslag til liste må være undertegnet av minst 25 personer med stemmerett, eller lokal fagforening.

Forslaget må fremmes i form av en liste som inneholder like mange navn som det antall medlemmer, observatører

og varamedlemmer som skal velges. Navnene føres opp i den rekkefølge de foreslås valgt. Det er kun anledning til å

stille som kandidat på en liste.

Kandidatenes navn og opplysning om hvor i foretaket de arbeider må fremgå av forslaget.


foretaket.







delt tilsvarende antall ganger som det antall medlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges.


høyeste kvotienten osv. Dersom det skal velges observatører, tilfaller første observatørplass listen som har høyest

kvotient etter at medlemmer er valgt. Dersom flere lister har samme kvotient, avgjøres det ved loddtrekning hvilken

liste vervet skal tilfalle.


§ 35. Valgkrets

Foretaket kan deles inn i like mange valgkretser som det skal velges medlemmer og observatører. Alle ansatte skal

tilhøre en valgkrets. De ansatte har bare stemmerett og er bare valgbare i valgkretsen de tilhører. I tvilstilfelle avgjør


Valget skal foregå som flertallsvalg av og blant de ansatte i hver valgkrets. Dersom det skal velges flere kandidater

i en krets, kan valget gjennomføres som forholdstallsvalg.

Dersom et medlem eller observatør slutter å ha sitt arbeidssted i den del av virksomheten som tilhører valgkretsen

vedkommende er valgt fra, opphører vervet.


Ved flertallsvalg bør det velges så mange varamedlemmer som det skal velges medlemmer og observatører, med

tillegg av to.

Ved forholdstallsvalg bør hver liste ha like mange varamedlemmer som den har medlemmer og observatører, med

tillegg av to. Dersom det skal velges personlige varamedlemmer, bør det velges to varamedlemmer for hvert medlem

og hver observatør.

Dersom valget skal gjennomføres i valgkretser bør det i hver krets velges like mange varamedlemmer som det er

skal velges medlemmer og observatører med tillegg av to.

Varamedlemmene innkalles i den rekkefølge de er valgt. Dersom det har vært forholdstallsvalg, skal

varamedlemmene innkalles fra samme liste som det medlem eller den observatør vedkommende skal erstatte. Dersom

det er valgt observatører, skal observatøren rykke opp på medlems plass og første varamedlem skal innkalles som


Dersom et medlem varig fratrer sitt verv, blir observatøren eller varamedlemmet som rykker opp på vedkommendes

plass, ordinært medlem.




foretakets ledelse og lokale fagforeninger ved oversendelse av valgprotokollen. Protokollen oppbevares av foretaket.



Valg skal finne sted annethvert år. Funksjonstiden begynner etter det ordinære foretaksmøtet, og opphører ved

avslutningen av det ordinære foretaksmøtet i det året valgperioden utløper. Dersom de ansatte ikke har valgt nye

representanter på dette tidspunktet, fungerer sittende medlemmer, observatører og varamedlemmer inntil nye er valgt.

Gjenvalg kan finne sted.

Medlem, observatør og innkalt varamedlem har møteplikt med mindre vedkommende har gyldig forfall.

Når det foreligger særlige forhold, har medlem, observatør og varamedlem rett til å fratre før valgperioden er ute.

Dersom medlem, observatør eller varamedlem slutter i foretaket, opphører vervet.

Dersom medlem, observatør eller varamedlem blir valgt til medlem, observatør eller varamedlem i styret, opphører

vervet i bedriftsforsamlingen.



Det skal holdes valg på medlemmer, observatører og varamedlemmer i valgperioden når det er nødvendig for å

opprettholde de ansattes representasjon i bedriftsforsamlingen.




Valgstyret kan fastsette kortere frister enn de som er gitt i § 29, men likevel ikke kortere enn to uker før valgdagen.

Kapittel VI. Avtale om ikke å opprette eller å avvikle bedriftsforsamling og om å etablere felles

representasjonsordning

§ 40. Avtale om ikke å opprette eller avvikle bedriftsforsamling

I foretak som har plikt til å opprette eller som har opprettet bedriftsforsamling, kan foretaket, et flertall av de ansatte

eller lokale fagforeninger som representerer to tredjedeler av de ansatte inngå avtale om ikke å opprette eller avvikle

bedriftsforsamling.

Avtalen må inngås med forbehold om foretaksmøtets godkjenning dersom foretaksmøtet ikke tidligere har godkjent

en slik ordning.


Avtale om ikke å opprette eller avvikle bedriftsforsamling skal være skriftlig og angi hvem som har inngått avtalen.

Det skal fremgå hvilken representasjon de ansatte skal ha i tillegg til den representasjonen som følger av

statsforetaksloven § 20 andre ledd.

§ 42. Opphør av avtalen

Dersom en av partene ønsker å avvikle avtalen og i stedet etablere bedriftsforsamling, bør dette gjøres i god tid før

funksjonstiden for de ansattes representanter går ut. De ansattes representanter i styret skal sitte fram til

bedriftsforsamlingen har valgt nytt styre.




stemmeberettigede og valgbare ved valg til morforetakets styre eller bedriftsforsamling, jf. statsforetaksloven § 20

andre og tredje ledd.

Det samme gjelder for gruppe av foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, jf.

statsforetaksloven § 20 fjerde ledd.



Det kan ikke avtales at de ansatte skal si fra seg rett til representasjon etter statsforetaksloven § 20 første og andre ledd.

Kapittel VII. Søknader om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer, om å

etablere felles representasjonsordninger og valgklager


Dersom reglene i statsforetaksloven om ansattes rett til representasjon i styrende organer eller reglene i denne

forskriften vil medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av de ansattes rett til

representasjon, kan Bedriftsdemokratinemnda, jf. § 52, gi helt eller delvis unntak fra disse.

Det kan ikke gis unntak fra kravet om kjønnsfordeling i allmennaksjeloven § 20–6 andre ledd.





seg.

Unntak fra reglene i statsforetaksloven eller denne forskriften gjelder for ubestemt tid med mindre nemnda

bestemmer noe annet.


Søknad om unntak kan fremmes av foretaket, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening.

Foretaket, et flertall av de ansatte eller lokal fagforening kan hver for seg søke Bedriftsdemokratinemnda om at et




Dersom søknaden fremmes av foretaket, skal uttalelse fra lokale fagforeninger vedlegges. Dersom søknaden

fremmes av et flertall av de ansatte eller lokal fagforening skal uttalelse fra foretaket vedlegges.


Tilhører et foretak et konsern eller annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles


eller gruppen, jf. statsforetaksloven § 20 femte ledd.




seg.


annet.






enhver tid.






§ 51. Valgklager


Foretaket, lokal fagforening og den som har stemmerett har klagerett. Klageren må ha rettslig klageinteresse.





Kapittel VIII. Nemnd til å behandle søknader om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i


§ 52. Nemnd til å behandle søknader om unntak mv. og valgklager

Søknad om unntak fra statsforetakslovens regler om ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling,

om å etablere felles representasjonsordninger og valgklager behandles av Bedriftsdemokratinemnda jf. forskrift 20.

juni 2014 nr. 851 om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og

bedriftsforsamling mv. § 53.





Tvister etter § 1, § 2, § 3, § 5 og § 6 kan bringes inn for nemnda som voldgiftsrett, dersom partene er enige om det

og tvisten ikke faller inn under reglene i § 51 første ledd.

Foretaket og lokal fagforening har søksmålskompetanse.

Dersom tvisten gjelder etablering eller opphør av styrerepresentasjon etter statsforetaksloven § 20 første og andre

ledd har også de som har forslagsrett etter § 15 første ledd, søksmålskompetanse.


Dersom tvisten gjelder etablering eller opphør av bedriftsforsamling, har også de som har forslagsrett etter § 33

første ledd, søksmålskompetanse.

Foretaket må være part i tvisten som bringes inn for nemnda som voldgiftsrett.

Når tvisten bringes inn for nemnda, skal det vedlegges skriftlig voldgiftsavtale, jf. lov 14. mai 2004 nr. 25 om

voldgift (voldgiftsloven) kapittel 3. Voldgiftsavtalen kan ikke ha særlige regler om nemndas saksbehandling, jf.


Partene kan ikke avtale at nemnda skal ha en annen sammensetning enn den som følger av forskrift 20. juni 2014

nr. 851 om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling

mv.





Forskriften trer i kraft 1. juli 2014. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 20. desember 1991 nr. 838 til

statsforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i statsforetaks styre og bedriftsforsamling m.v.

20. juni Nr. 852 2014

Forskrift om de ansattes rett til representasjon i styrer i interkommunale selskaper mv. Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 20. juni 2014 med hjemmel i lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper § 10 tolvte ledd, jf. delegeringsvedtak 18. august 2006 nr. 991. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.


§ 1. Definisjoner








d) lokal fagforening: fagforening i selskapet eller avdeling av fagforening i selskapet som utelukkende har ansatte



§ 2. De ansattes rett til å bli representert i styret

Dersom selskapet har 30 ansatte eller færre, har representanter for de ansatte i selskapet tilsvarende møterett i styret

som etter kommuneloven § 26 nr. 1, jf. lov om interkommunale selskaper § 10 sjuende ledd.

Dersom selskapet har flere enn 30 ansatte kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør

med varamedlemmer velges av og blant de ansatte, jf. lov om interkommunale selskaper § 10 åttende ledd.

Dersom selskapet har flere enn 50 ansatte kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredjedel men minst to, av

styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte, jf. lov om interkommunale selskaper § 10

niende ledd.

Dersom selskapet har flere enn 200 ansatte skal de ansatte velge ett styremedlem med varamedlem i tillegg til den

representasjonen som følger av foregående ledd. Det kan inngås avtale mellom selskapet og et flertall av de ansatte

eller lokal fagforening som representerer to tredeler av de ansatte om at det isteden skal velges to observatører og

varamedlemmer, jf. lov om interkommunale selskaper § 10 tiende ledd.


Krav om styrerepresentasjon etter lov om interkommunale selskaper § 10 må støttes av et flertall av de ansatte, og

rettes skriftlig til selskapets styre.


Utvidelse av de ansattes representasjon som følge av økning i antall ansatte, jf. lov om interkommunale selskaper

§ 10 niende ledd, skjer når funksjonstiden for de ansattes styremedlemmer, observatører og varamedlemmer utløper.

Styret kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter lov om interkommunale selskaper § 10 åttende ledd

skal opphøre dersom selskapet har 30 ansatte eller færre.

Styret kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter jf. lov om interkommunale selskaper § 10 niende ledd

skal opphøre dersom selskapet har 50 ansatte eller færre.


utløper. Representasjon etter lov om interkommunale selskaper § 10 åttende ledd etableres samtidig med opphør av

representasjon etter lov om interkommunale selskaper § 10 niende ledd.


Styret kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter lov om interkommunale selskaper § 10 tiende ledd skal

opphøre dersom selskapet har 200 ansatte eller færre. De ansattes styrerepresentasjon opphører når funksjonstiden for

de ansattes styremedlemmer, observatører og varamedlemmer utløper.

Kapittel II. Regler om valg til selskapets styre


Medlemmer, observatører og varamedlemmer til styret velges av og blant de ansatte i selskapet.





valgdagen.



§ 6. Stemmerett





Daglig leder som er styremedlem på aksjonærenes vegne har ikke stemmerett.

§ 7. Valgbarhet






hver i valgstyret.









kunngjøringen.















valgdagen.



Kapittel III. Valgmåter og valgresultat





i selskapet de arbeider skal fremgå av forslaget.


Når de ansatte skal velge to eller flere styremedlemmer, skal forslaget alltid inneholde minst en kandidat av hvert

kjønn. Dette er likevel ikke et krav dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i selskapet på

valgtidspunktet.














Dersom det skal velges to eller flere styremedlemmer og fremgangsmåten for fordeling av styreplassene fører til at

et av kjønnene ikke blir representert, rykker nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn opp i det

omfang som er nødvendig for å sikre slik representasjon. Det samme gjelder for varamedlemmer. Dette gjelder likevel

dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i selskapet på valgtidspunktet.





på en liste.


Dersom det skal velges to eller flere styremedlemmer, skal et forslag alltid inneholde minst en kandidat av hvert

kjønn. Det samme gjelder for varamedlemmer. Dette er likevel ikke et krav dersom et av kjønnene utgjør mindre enn

20 prosent av de ansatte i selskapet på valgtidspunktet.










kvotienten etter at styremedlemmer er valgt. Dersom flere lister har samme kvotient, avgjøres det ved loddtrekning




kjønnene ikke er representert, rykker nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn opp i det omfang

som er nødvendig for å sikre slik representasjon. Dersom kandidatene er valgt inn fra forskjellige lister, foretas opprykk

av det underrepresenterte kjønn på listen som den fikk den laveste kvotienten ved valget. Dette gjelder likevel dersom

et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i selskapet på valgtidspunktet.

§ 15. Valgkrets

Selskapet kan deles inn i like mange valgkretser som det skal velges styremedlemmer og observatører. Alle ansatte






Dersom det skal velges to eller flere representanter og valget skal gjennomføres i valgkretser, gjelder følgende

ordning dersom resultatet av valget innebærer at det ikke er valgt representanter av begge kjønn til styret: Kandidaten

eller listen som fikk lavest oppslutning målt i antall stemmer i forhold til antallet stemmeberettigete i den enkelte

valgkrets erstattes av nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn i det omfang som er nødvendig for

å sikre korrekt representasjon. Det samme gjelder for varamedlemmene. Dette gjelder likevel ikke dersom et av

kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på valgtidspunktet.




med tillegg av to.






Det skal velges varamedlemmer av begge kjønn med mindre et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de

ansatte i selskapet på valgtidspunktet.












Valg skal finne sted annethvert år. Funksjonstiden regnes fra valget og opphører når nye representanter er valgt det

året valgperioden utløper. Dersom de ansatte ikke har valgt nye representanter på dette tidspunktet, fungerer sittende

styremedlemmer, observatører og varamedlemmer inntil nye er valgt. Gjenvalg kan finne sted.



ute.

Dersom styremedlem, observatør eller varamedlem slutter i selskapet, opphører vervet.









Kapittel IV. Søknad om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer og

tvisteløsning mv.


Dersom reglene i lov om interkommunale selskaper om ansattes rett til representasjon i styrende organer, eller

reglene i denne forskriften vil medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av de ansattes

rett til representasjon, kan Bedriftsdemokratinemnda, jf. forskrift 20. juni 2014 nr. 851 om de ansattes rett til

representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. § 53, gi helt eller delvis

unntak fra disse.

Det kan ikke gis unntak fra kravet om kjønnsfordeling i lov om interkommunale selskaper § 10 første ledd.




seg.

Unntak fra reglene i lov om interkommunale selskaper eller denne forskriften gjelder for ubestemt tid med mindre

nemnda bestemmer noe annet.










§ 23. Tvisteløsning mv.

Forskrift 20. juni 2014 nr. 851 om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers

styre og bedriftsforsamling mv. § 52 – § 55 gjelder tilsvarende.


Forskriften trer i kraft 1. juli 2014. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 29. august 2006 nr. 1009 om ansattes

rett til representasjon i styrer for interkommunale selskaper.

20. juni Nr. 853 2014

Forskrift til selskapslovens regler om de ansattes rett til representasjon i styrende organer Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 20. juni 2014 med hjemmel i lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og

kommandittselskaper (Selskapsloven) § 2–10 og § 2–13 annet ledd og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker

(forvaltningsloven) § 28 tredje ledd. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.


§ 1. Definisjoner








d) gjennomsnittlig antall ansatte de tre siste regnskapsår: det antall ansatte som fremkommer ved å legge sammen

antall ansatte ved utgangen av de tre siste regnskapsår og dele på tre.

e) lokal fagforening: fagforening i selskapet eller avdeling av fagforening i selskapet som utelukkende har ansatte



Reglene i denne forskriften gjelder også for virksomhet som utøves for enkeltpersoners regning og risiko, jf.

selskapsloven § 1–1 tredje ledd.


Selskapslovens bestemmelser om ansattes rett til representasjon selskapsmøte og styre gjelder for alle selskaper,

med unntak av selskaper som driver bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, forlegging av aviser og

formidling av nyheter og annet stoff til presse, kringkasting mv. (nyhetsbyråer).

Selskap som driver virksomhet som hører under flere næringer, er omfattet av reglene om ansattes rett til


selskapet er avgjørende for når de ansatte kan kreve representasjon i selskapsmøtet eller styret, og når et

kommandittselskap skal ha styre.

Det samme gjelder for konserner eller grupper av selskaper som driver virksomhet som hører under flere næringer.

Kapittel II. Ansattes rett til representasjon i selskapsmøtet og styre

§ 3. Ansattes rett til representasjon i selskapsmøtet og opprettelse av styre

De ansatte har rett til å velge medlemmer og varamedlemmer til selskapsmøtet etter selskapsloven § 2–9 første

ledd dersom selskapet de siste tre regnskapsår har hatt mer enn 30 ansatte.

De ansatte har rett til å velge medlemmer og varamedlemmer til selskapsmøtet etter selskapsloven § 2–9 andre ledd

dersom selskapet de siste tre regnskapsår har hatt mer enn 50 ansatte.

De ansatte skal velge medlemmer og varamedlemmer til selskapsmøtet etter selskapsloven § 2–9 tredje ledd dersom

selskapet siste tre regnskapsår har hatt mer enn 200 ansatte.

Dersom et selskap hvor de ansatte har rett til å velge medlemmer og varamedlemmer til selskapsmøtet har styre,

har de ansatte rett til representasjon i dette.

I kommandittselskaper hvor de ansatte har rett til representasjon i selskapsmøtet, skal det opprettes styre.

Dersom en ansatt eller lokal fagforening krever det, skal selskapet legge fram oversikt over antall ansatte i selskapet


§ 4. Fremsettelse av krav om representasjon i selskapsmøtet

Krav om representasjon etter selskapsloven § 2–9 første ledd må støttes av to tredeler av de ansatte, og krav om

representasjon etter statsforetaksloven § 2–9 andre ledd må støttes av et flertall av de ansatte. Kravet må rettes skriftlig

til selskapsmøtet innen utgangen av mai måned.

§ 5. Endring og opphør av de ansattes representasjon

Utvidelse av de ansattes representasjon som følge av økning i antall ansatte, jf. selskapsloven § 2–9 andre ledd,

skjer når funksjonstiden for de ansattes medlemmer og varamedlemmer utløper.


Selskapsmøtet kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter selskapsloven § 2–9 første ledd skal opphøre

dersom selskapet i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt færre enn 30 ansatte.

Selskapsmøtet kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter selskapsloven § 2–9 andre ledd skal opphøre


Selskapsmøtet kan beslutte at de ansattes rett til representasjon etter selskapsloven § 2–9 tredje ledd skal opphøre


De ansattes representasjon opphører når funksjonstiden for de ansattes medlemmer og varamedlemmer utløper.

Representasjon etter selskapsloven § 2–9 første ledd etableres samtidig med opphør av representasjon etter

statsforetaksloven § 2–9 andre ledd, og representasjon etter selskapsloven § 2–9 andre ledd etableres samtidig med

opphør av representasjon etter statsforetaksloven § 2–9 tredje ledd.

Kapittel III. Regler om valg til selskapsmøtet


Medlemmer og varamedlemmer til selskapsmøtet velges av og blant de ansatte i selskapet.





valgdagen.



§ 7. Stemmerett





Daglig leder som er medlem av selskapsmøtet som deltaker eller på vegne av deltakerne, og ansatte som eier mer

enn en tidel av selskapets nettoformue eller har minst så stor andel i overskudd og underskudd, har ikke stemmerett.

§ 8. Valgbarhet







hver i valgstyret.









kunngjøringen.


forholdstallsvalg, og oppfordre dem som har forslagsrett til å fremme forslag til medlemmer og varamedlemmer til

selskapsmøtet. Dersom valget skal foregå som forholdstallsvalg, kan det foreslås personlige varamedlemmer. Forslag

må være levert valgstyret senest tre uker før valgdagen.











valgdagen.







Et forslag bør inneholde inntil det antall medlemmer og varamedlemmer som skal velges. Forslaget skal være

skriftlig og det skal fremgå hvem som er forslagsstiller. Kandidatenes navn og opplysning om hvor i selskapet de

arbeider skal fremgå av forslaget.

Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat dersom det er mer enn en tredel kvinnelige ansatte i selskapet.







Det skal avgis stemme på inntil det antall medlemmer og varamedlemmer som skal velges. Det kan bare stemmes

på kandidater som er foreslått. Kumulasjon, oppføring av andre navn enn dem som er foreslått eller andre oppføringer

eller rettelser, skal ikke tas i betraktning ved opptelling av stemmene.



Medlemmer og varamedlemmer er valgt i den rekkefølge stemmetallene tilsier.



Forslag til liste må være undertegnet av minst seks personer med stemmerett eller lokal fagforening.

Forslaget til liste må inneholde like mange navn som det antall medlemmer og varamedlemmer som skal velges.

Navnene føres opp i den rekkefølge de foreslås valgt. Det er kun anledning til å stille som kandidat på en liste.


Det bør foreslås minst en kvinnelig kandidat på hver liste dersom det er mer enn en tredel kvinnelige ansatte i

selskapet.





Vervene skal fordeles på listene i forhold til det antall stemmer hver liste har fått, på følgende måte: Man fører opp

de kvotienter som fremkommer når hver listes stemmetall deles med 1,4 – 3 – 5 – 7 osv. inntil hvert stemmetall er delt

tilsvarende antall ganger som det antall medlemmer og varamedlemmer som skal velges.


høyeste kvotienten osv. Dersom flere lister har samme kvotient, avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste vervet skal

tilfalle.


§ 16. Valgkrets

Selskapet kan deles inn i like mange valgkretser som det skal velges medlemmer. Alle ansatte skal tilhøre en

valgkrets. De ansatte har bare stemmerett og er bare valgbare i den valgkretsen de tilhører. I tvilstilfelle avgjør



Dersom et medlem slutter å ha sitt arbeidssted i den delen av virksomheten som tilhører valgkretsen vedkommende

er valgt fra, opphører vervet.


Ved flertallsvalg bør det velges så mange varamedlemmer som det skal velges medlemmer, med tillegg av to.

Ved forholdstallsvalg bør hver liste ha så mange varamedlemmer som den er har medlemmer, med tillegg av to.

Dersom det skal velges personlige varamedlemmer, bør det velges to varamedlemmer for hvert medlem.


velges medlemmer, med tillegg av to.


varamedlemmene fra samme liste som det medlem vedkommende skal erstatte. Dette gjelder likevel ikke dersom det

er valgt personlige varamedlemmer.

Dersom et medlem varig fratrer sitt verv, blir varamedlemmet som rykker opp på vedkommendes plass, ordinært

styremedlem.







Valg skal finne sted annethvert år. Funksjonstiden regnes fra valget og opphører når det er valgt nye representanter

i det året valgperioden utløper. Gjenvalg kan finne sted.

Medlem i selskapsmøtet og innkalt varamedlem har møteplikt med mindre vedkommende har gyldig forfall.

Når det foreligger særlige forhold, har medlem og varamedlem rett til å fratre før valgperioden er ute.

Dersom medlem eller varamedlem slutter i selskapet, opphører vervet.



Det skal holdes valg på medlemmer og varamedlemmer i valgperioden når det er nødvendig for å opprettholde de

ansattes representasjon i selskapsmøtet.





Kapittel VI. Valg av medlemmer til styret

§ 21. Valg av medlemmer til styret

Dersom det er opprettet styre i selskaper som de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt mer enn 30 og 50

ansatte, kan de ansatte kreve å få velge henholdsvis ett styremedlem og en observatør og inntil en tredel, men minst to

av styrets medlemmer og varamedlemmer, jf. selskapsloven § 2–13 annet og tredje ledd og § 3–10 femte og sjette ledd.

Kravet må støttes av henholdsvis to tredeler og et flertall av de ansatte i selskapet, og rettes skriftlig til

selskapsmøtet eller selskapets styre innen utgangen av mai måned.

§ 22. De ansattes valg av medlemmer til styret

Medlemmene til styret velges av og blant de ansatte i selskapet,

For gjennomføringen av valget gjelder bestemmelsene i § 6 til og med § 20 tilsvarende så langt de passer.

Dersom det avholdes samtidige valg til selskapsmøtet og styret, kan det valgstyret som er nevnt i § 9 fungere som

valgstyre for begge valgene. Tilsvarende gjelder ved separate valg til selskapsmøtet og styret.

§ 23. Styrerepresentasjon i selskaper med flere enn 200 ansatte

Dersom det er opprettet styre i selskap som de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 200 ansatte,

skal de ansatte velge ett styremedlem og varamedlem i tillegg til den representasjon som følger av selskapsloven


Et flertall av de ansatte, eller lokale fagforeninger som representerer to tredeler av de ansatte kan meddele selskapet

at man ønsker å inngå avtale om isteden å velge to observatører og varamedlemmer.

Kapittel VII. Avtale om å etablere felles representasjonsordning




stemmeberettigede og valgbare ved valg til morselskapets styre jf. selskapsloven § 2–10 tredje ledd.

Det samme gjelder for gruppe av foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse.



Det kan ikke avtales at de ansatte skal si fra seg rett til representasjon etter selskapsloven § 2–9 og § 2–13.

Kapittel VIII. Søknader om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer, om

felles representasjonsordninger og valgklager


Dersom reglene selskapsloven om ansattes rett til representasjon i styrende organer, eller reglene i denne forskriften

vil medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av de ansattes rett til representasjon, kan

Bedriftsdemokratinemnda, jf. § 33, gi helt eller delvis unntak fra disse.




seg.


Unntak fra reglene selskapsloven eller denne forskriften gjelder for ubestemt tid med mindre nemnda bestemmer

noe annet.










Tilhører et selskap et konsern eller annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles


eller gruppen, jf. selskapsloven § 2–10 fjerde ledd.




seg.


annet.






enhver tid.






§ 32. Valgklager


Selskapet, lokal fagforening og den som har stemmerett har klagerett. Klageren må ha rettslig klageinteresse.





Kapittel IX. Nemnd til å behandle søknader om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i


§ 33. Nemnd til å behandle søknader om unntak mv. og valgklager

Søknad om unntak fra selskapslovens regler om ansattes rett til representasjon i styrende organer og i denne

forskriften, om å etablere felles representasjonsordninger og valgklager behandles av Bedriftsdemokratinemnda, jf.

forskrift 20. juni 2014 nr. 851 om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre

og bedriftsforsamling mv. § 53.





Tvister etter § 1, § 2, § 3 og § 5 kan bringes inn for nemnda som voldgiftsrett, dersom partene er enige om det og

tvisten ikke faller inn under reglene i § 32 første ledd.

Selskapet og lokal fagforening har søksmålskompetanse.

Dersom tvisten gjelder etablering eller opphør av representasjon i selskapsmøte styrerepresentasjon etter

selskapsloven § 2–9 første og andre ledd, § 2–13 andre ledd og § 3–10 tredje ledd, har også de som har forslagsrett

etter § 14 andre ledd, søksmålskompetanse.

Selskapet må være part i tvisten som bringes inn for nemnda som voldgiftsrett.


Når tvisten bringes inn for nemnda, skal det vedlegges skriftlig voldgiftsavtale, jf. lov 14. mai 2004 nr. 25 om

voldgift (voldgiftsloven) kapittel 3. Voldgiftsavtalen kan ikke ha særlige regler om nemndas saksbehandling, jf.


Partene kan ikke avtale at nemnda skal ha en annen sammensetning enn den som følger av forskrift 20. juni 2014

nr. 851 om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling

mv.





Forskriften trer i kraft 1. juli 2014. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 13. desember 1985 nr. 2096 til

selskapslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i styringsorganene.

20. juni Nr. 854 2014

Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 20. juni 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar

(havressurslova) § 16, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og

fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14 og forskrift 22. desember 2014 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 98. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endringer:

§ 48 fjerde ledd oppheves.

§ 48 femte ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 48a (ny) skal lyde:

§ 48a. Slipping av fangst i notfisket etter makrell

I notfisket etter makrell er det ikke tillatt å slippe hele eller deler av fangsten når det er fare for neddreping, jf. § 48

første ledd nr. 3. På selve noten skal det være påmontert en markeringsblåse ved 7/8 av notens lengde. Med «notens

lengde» forstås lengden fra notøre til notøre. Punktet 7/8 av notens lengde skal merkes med en hvit blåse med en

omkrets på minimum 40″. Blåsen skal festes på flåen og være godt synlig og egnet til å reflektere lys.

Ved eventuell slipping av fangst må noten være klargjort for slipping når markeringsblåsen tas om bord. Noten

skal da ha en tilstrekkelig stor utslippsåpning til at makrell kan svømme fritt ut. En påbegynt slippeoperasjon kan

avsluttes også etter at markeringsblåsen er tatt om bord ved at noten lukkes. Noten kan da ikke åpnes igjen.

II


23. juni Nr. 855 2014

Forskrift om endring i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 23. juni 2014 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 5–3, § 5–4,

§ 5–5 nr. 3, § 5–9 bokstav a og c og § 5–12 nr. 4, jf. § 5–11 og § 5–12 og delegeringsvedtak 8. august 2013 nr. 960. Kunngjort 27. juni 2014 kl.

15.30.

I

I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt gjøres følgende endringer:

§ 5–3. Fordringer og gjeld mv.

A. Innskudd og lån i banker, forsikringsselskaper mv.

Overskriften skal lyde:

Anvendelsesområde og definisjoner


§ 5–3–1. Anvendelsesområde

(1) Banker, forsikringsselskaper, hypotek- og kredittforeninger, samvirkelag, spareforeninger, verdipapirforetak

(jf. lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 2–3 første ledd), advokater, finansieringsinstitusjon (jf. lov 10. juni


1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet § 1–3) og andre som har penger til forvaltning, eller som driver

utlånsvirksomhet eller låneformidling som næring, skal uoppfordret gi opplysninger etter reglene i § 5–3–2 til

§ 5–3–6.

(2) Innbetalte beløp på sparebrev og innløste sparebrev behandles som innskudd.

(3) Gebyrer og provisjoner knyttet til et lån, samt garantiprovisjoner til tredjemann behandles som renter.

(4) Det skal gis opplysninger om samtlige innskudd og utlån, herunder formidlede og forvaltede innskudd og

utlån.

(5) Opplysningsplikten omfatter også innskuddskonti og lånekonti som er oppgjort i løpet av inntektsåret.

(6) Opplysningsplikten etter denne paragraf kan begrenses av Skattedirektoratet.

Overskriften «Oppgavepliktens omfang» tas ut.


§ 5–3–2. Definisjoner

(1) Med reell rettighetshaver menes fysisk person som definert i lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking

og terrorfinansiering mv. § 2 nr. 3.


Identifikasjonsopplysninger


§ 5–3–3. Identifikasjonsopplysninger

(1) Opplysningene skal inneholde den opplysningspliktiges navn, adresse og organisasjonsnummer.

Registreringspliktige etter § 5–12 B, skal i tillegg oppgi globalt identifikasjonsnummer (GIIN).

(2) Det skal gis følgende opplysninger om innskyter, låntaker, disponent, og amerikansk reell rettighetshaver

identifisert etter § 5–12 B:

a. navn,

b. adresse med landkode,

c. fødsels-/D-nummer eller organisasjonsnummer,

d. amerikansk landkode på innskyter, disponent og reell rettighetshaver identifisert etter § 5–12 B, og

e. amerikansk identifikasjonsnummer med amerikansk landkode på innskyter, disponent og reell rettighetshaver

identifisert etter § 5–12 B.


Opplysninger om innskuddskonti og lånekonti


§ 5–3–4. Innskuddskonti

(1) Opplysningene skal inneholde:

a. innskuddets kontonummer og kontoens landkode merket etter § 5–12 B. Konti som er aktuelle i forbindelse med

overføring av tilgodebeløp etter skatteavregning, skal i tillegg markeres,

b. innestående beløp inkludert renter ved utgangen av inntektsåret, herunder kassakreditt i kredit og kredittkort

med positiv saldo, og

c. tidfestede renter siste år, jf. skatteloven § 14–2.

(2) Når innskuddskonto merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B er oppgjort i løpet av inntektsåret, skal

også saldo umiddelbart før oppgjørsdag og dato for oppgjørsdag oppgis.

Overskriften «Oppgave over lånekonti» tas ut.

Overskriften «Nærmere om oppgaven» tas ut.


§ 5–3–5. Lånekonti


a. lånets kontonummer,

b. utestående beløp ved utgangen av inntektsåret, herunder renter og innskuddskonti i debet, og

c. tidfestede renter siste år, jf. skatteloven § 14–2 .


Levering av opplysninger



§ 5–3–6. Levering av opplysninger

(1) Opplysningene skal sendes elektronisk til den mottakssentral og i det formatet som Skattedirektoratet

bestemmer. Opplysninger som nevnt i § 5–3–3 til § 5–3–5 gis for hvert kontonummer hvis Skattedirektoratet ikke

bestemmer noe annet. Innen rammen av § 5–3–3 til § 5–3–5 kan Skattedirektoratet hvert år vedta avvik fra

opplysningspliktens innhold tilpasset det medium opplysningene skal gis på.

(2) Skattedirektoratet kan bestemme at den opplysningspliktige skal sende følgeskriv på skjema fastsatt av

Skattedirektoratet.

(3) Opplysningene skal leveres Skattedirektoratet innen 20. januar året etter inntektsåret.

(4) Skattedirektoratet kan bestemme at innskuddskonti merket med amerikansk landkode skal leveres særskilt og

fastsette en annen frist enn den som følger av tredje ledd.

§ 5–3–7 og § 5–3–8 med overskrifter oppheves.

Overskriften i § 5–4 skal lyde:

§ 5–4. Finansielle instrumenter mv.

Overskriften i § 5–4 A skal lyde:

A. Finansielle instrumenter og andre finansielle produkter

Overskriften i § 5–4 A kapittel 1 «Anvendelsesområde» tas ut:

Ny overskrift skal lyde:




(1) Verdipapirregistre, verdipapirforetak og andre som tar del i forvaltningen eller omsetningen av finansielle

instrumenter eller andre finansielle produkter for andres regning som ledd i sin forretningsvirksomhet, herunder

registerførere som nevnt i verdipapirregisterloven § 6–5, skal gi opplysninger etter reglene i § 5–4–2 til § 5–4–9.

(2) Opplysningsplikten omfatter finansielle instrumenter og andre finansielle produkter egnet for

investeringsformål. Finansielle instrumenter og andre finansielle produkter omfatter blant annet omsettelige

verdipapirer, verdipapirfondsandeler, pengemarkedsinstrumenter, derivater og valuta- og råvaretransaksjoner.

(3) Opplysningsplikten omfatter også konti som er avsluttet i løpet av inntektsåret.


(5) Opplysningsplikten etter denne paragraf for andre opplysningspliktige enn verdipapirregistre gjelder bare

amerikansk investor og amerikansk reell rettighetshaver identifisert etter § 5–12 B, og med de begrensninger som

følger av § 5–13–2.



(1) Med verdipapirregister menes foretak med tillatelse til å drive registrering av finansielle instrumenter, jf.

verdipapirregisterloven § 1–3.

(2) Med verdipapirforetak menes foretak som yter en eller flere investeringstjenester som definert i

verdipapirhandelloven § 2–1 på forretningsmessig basis, jf. lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 2–3 første

ledd.

(3) Med verdipapirnummer menes ISIN eller, der ISIN ikke finnes, alternativ instrumentidentifikator (AII) jf.

forskrift 29. juni 2007 nr. 876 til verdipapirhandelloven § 10–39 bokstav b, eller annen kode som identifiserer

instrumentet og dets eventuelle underliggende objekt.



Overskriften i § 5–4 A kapittel 2 «Levering av kontrolloppgaver vedrørende finansielle instrumenter registrert i

verdipapirregister» tas ut.



Overskriften «Aksjer» tas ut.






(2) Det skal gis følgende opplysninger om investor, og amerikansk reell rettighetshaver identifisert etter § 5–12

B:

a. navn,



d. for kontohaver som ikke er skattepliktig til Norge som bosatt, det sted kontohaver oppgir å være skattepliktig,

jf. forskrift 21. mai 2003 nr. 620 om hvilke opplysninger som skal fremgå av verdipapirregister § 9 nr. 5,

e. amerikansk landkode på investor og reell rettighetshaver identifisert etter § 5–12 B, og

f. amerikansk identifikasjonsnummer med amerikansk landkode på investor og reell rettighetshaver identifisert

etter § 5–12 B.

(3) Det skal gis følgende opplysninger om kontoen og det finansielle instrument eller det finansielle produktet:

a. kontonummer eller annen lignende identifikasjon og kontoens landkode merket etter § 5–12 B,

b. kontotype, herunder enkeltkonto eller forvalterkonto,

c. det finansielle instrumentets eller produktets betegnelse og verdipapirnummer,

d. utsteders jurisdiksjon (eventuelt hvilken jurisdiksjon det finansielle instrumentet er utstedt i),

e. valutakode for det finansielle instrumentets eller produktets pålydende og den valuta instrumentet omsettes i, og

f. pålydende og aksjeklasse for aksjer.


Opplysninger om finansielle instrumenter og andre finansielle produkter


§ 5–4–4. Aksjer, egenkapitalbevis og andre egenkapitalinstrumenter

(1) Det skal gis følgende opplysninger om beholdningen spesifisert per verdipapirnummer:

a. beholdning ved utgangen av inntektsåret,

b. skattemessig formuesverdi ved utgangen av inntektsåret, og

c. tidfestet utbytte og kildeskatt i løpet av inntektsåret.

(2) Det skal gis følgende opplysninger om transaksjoner og selskapshendelser spesifisert per verdipapirnummer:

a. aksjer mv. i tilgang/avgang ved

1. kjøp, salg, arv, gave, stiftelse, nyemisjon, konvertering av fordring, likvidasjon, partiell likvidasjon,

fusjon, fisjon og konsernintern overføring, sletting av egne aksjer og fusjon/fisjon med bruk av egne aksjer

2. fondsemisjon, splitt, spleis, skattefri fusjon og skattefri fisjon,

b. inngangsverdi inkludert anskaffelseskostnader,

c. realisasjonsvederlag fratrukket realisasjonskostnader, og

d. endringer i aksjekapital, eventuelt overkurs.

(3) Dersom en eller flere av skattyters konti er avsluttet i løpet av inntektsåret, skal dette angis på

beholdningsoppgaven. Når konto merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B er avsluttet i løpet av inntektsåret,

skal også verdien umiddelbart før avslutning og dato for avslutning oppgis.

Overskriften «Andre finansielle instrumenter» tas ut.


§ 5–4–5. Obligasjoner og andre gjeldsinstrumenter




c. tidfestet avkastning i løpet av inntektsåret og kildeskatt.

(2) Det skal gis følgende opplysninger om transaksjoner spesifisert per verdipapirnummer:

a. transaksjonstype i verdipapirregister, jf. forskrift 21. mai 2003 nr. 620 om hvilke opplysninger som skal fremgå

av verdipapirregister § 12 nr. 2,

b. entydig angivelse av transaksjonen,

c. det nominelle beløp som omfattes av transaksjonen,

d. tidspunkt for anskaffelse, realisasjon og annen overdragelse,

e. inngangsverdi inkludert anskaffelseskostnader, og

f. vederlag ved realisasjon eller annen overdragelse fratrukket transaksjonskostnader.






§ 5–4–6. Opsjoner, terminer og andre derivatkontrakter


a. beholdning ved utgangen av inntektsåret, og

b. skattemessig formuesverdi ved utgangen av inntektsåret.

(2) Det skal gis følgende opplysninger om inngåelse av opsjoner, terminer og andre derivatkontrakter spesifisert

per verdipapirnummer:

a. entydig angivelse av transaksjonen,

b. tidspunkt for inngåelse av kontrakten og bortfallsdato,

c. underliggende objekts mengdeenhet og antall,

d. betalt opsjonspremie eller lignende betaling ved inngåelse av kontrakten,

e. mottatt opsjonspremie eller lignende betaling ved inngåelse av kontrakten,

f. avtalt pris på underliggende enheter, og

g. kurtasje eller andre transaksjonskostnader.

(3) Det skal gis følgende opplysninger om realisasjon eller annen overdragelse om opsjoner, terminer og andre

derivatkontrakter spesifisert per verdipapirnummer:


b. innløsningstidspunkt(er) eller annet realisasjons- eller overdragelsestidspunkt,

c. underliggende objekts mengdeenhet og antall,

d. avtalt pris på underliggende enheter, og

e. vederlag ved realisasjon eller annen overdragelse fratrukket transaksjonskostnader.

(4) Der den opplysningspliktige har informasjon om både inngåelse og senere realisasjon av kontrakten, skal

gevinst eller tap på kontrakten oppgis.




Overskriften «Utlån av verdipapirer» tas ut.


§ 5–4–7. Andre finansielle instrumenter og finansielle produkter




c. tidfestet avkastning i løpet av inntektsåret og kildeskatt.

(2) Det skal gis følgende opplysninger om transaksjoner spesifisert per verdipapirnummer:


b. antall enheter,

c. anskaffelses, realisasjons- eller overdragelsestidspunkt,

d. inngangsverdi inkludert anskaffelseskostnader, og

e. vederlag ved realisasjon eller annen overdragelse fratrukket transaksjonskostnader.

(3) Der den opplysningspliktige har informasjon om både anskaffelse og senere realisasjon av det finansielle

produktet, skal gevinst eller tap på produktet oppgis.




Overskriften «Levering av oppgaver» tas ut.


§ 5–4–8. Opplysninger vedrørende utlån av verdipapirer

(1) Det skal gis følgende opplysninger vedrørende verdipapirlån som nevnt i skatteloven § 9–11 tredje ledd:

a. samlet beholdning av utlånte og innlånte verdipapirer ved utgangen av inntektsåret for den enkelte utlåner og

innlåner,

b. samtlige lånetransaksjoner i inntektsåret,

c. antall og type verdipapirer som er gjenstand for utlån/innlån,

d. mottatt utbyttekompensasjon,

e. registreringsdato for etablering av lånet,

f. registreringsdato for tilbakeføring av verdipapirene,


g. kurs på verdipapiret på registreringsdato, og

h. mottatt vederlag.








(1) Verdipapirregistre skal gi opplysningene som nevnt i § 5–4–3 til § 5–4–8 på magnetbånd eller annet

maskinlesbart medium. Opplysningene skal også inneholde opplysninger om kontrollsummer og antall.

(2) Verdipapirregistre skal sende opplysninger som nevnt i § 5–4–3 til § 5–4–8 til skattyteren, med melding om

at tilsvarende opplysninger vil bli sendt skattemyndighetene. Fristen fastsettes av Skattedirektoratet.

(3) Skattedirektoratet gir nærmere regler om hvordan opplysningene skal formes.

(4) Opplysningene skal leveres til den tid og på det sted Skattedirektoratet bestemmer.

(5) Ved oversendelsen av opplysningene skal det legges ved følgeskriv fastsatt av Skattedirektoratet.

(6) Andre opplysningspliktige enn verdipapirregistre skal gi opplysninger om konti merket med amerikansk

landkode etter § 5–12 B, elektronisk til den mottakssentral og i det formatet Skattedirektoratet bestemmer.

Opplysningene skal leveres til den tid Skattedirektoratet bestemmer. Skattedirektoratet kan bestemme at beløpene skal

summeres, og at det skal opplyses hvor mange skattytere det gis opplysninger om.

Overskriften i § 5–5 D skal lyde:

D. Forsikringsselskapers mv. plikt til å gi opplysninger om utbetalinger på livsforsikringer



(1) Det skal gis opplysninger om alle utbetalinger av livrenter (herunder overlevelsesrenter) og uførerenter.

Opplysningene om livrenter (herunder overlevelsesrenter) skal inneholde skattepliktig eller fradragsberettiget del av

det oppgitte beløp angitt i hele kroner.

(2) Det skal gis opplysninger om alle utbetalinger i henhold til livsforsikring (kapitalforsikring).

(3) Utbetaling av livsforsikring tegnet og betalt av arbeidsgiver til fordel for arbeidstaker, medeier, aksjonær eller

disses nærmeste familie, jf. skatteloven § 10–11 (2) femte punktum, skal angis særskilt.






(2) Det skal gis følgende opplysninger om forsikringstaker og den som beløpet utbetales til:

a. navn,



d. amerikansk landkode på forsikringstaker og den som beløpet utbetales til som er identifisert etter § 5–12 B, og

e. amerikansk identifikasjonsnummer med amerikansk landkode på forsikringstaker og den som beløpet utbetales

til som er identifisert etter § 5–12 B.


§ 5–5–32. Om utbetalinger


a. forsikringsnummer eller avtalenummer og landkode merket etter § 5–12 B,

b. hvilken type forsikring opplysningene gjelder,

c. utbetalt beløp, og

d. utbetalingstype.



(1) Det skal gis opplysninger for hver forsikringstaker og forsikring hvis Skattedirektoratet ikke bestemmer noe

annet. Innenfor rammen av § 5–5–31 og § 5–5–32 kan Skattedirektoratet vedta avvik fra opplysningenes innhold

tilpasset det medium opplysningene skal gis på.


(2) Opplysningene skal gis på maskinlesbart medium og i den form Skattedirektoratet bestemmer.

(3) Den opplysningspliktige skal innsende følgeskriv på skjema fastsatt av Skattedirektoratet for bruk til kontroll

av innsendelsen av opplysningene.

(4) Opplysningene skal leveres samlet til Skattedirektoratet innen 20. januar året etter inntektsåret.

(5) Opplysninger om utbetalinger merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B, skal sendes elektronisk til

den mottakssentral og i det formatet Skattedirektoratet bestemmer. Opplysningene skal leveres til den tid

Skattedirektoratet bestemmer. Skattedirektoratet kan bestemme at beløpene skal summeres, og at det skal opplyses

hvor mange skattytere det gis opplysninger om.

§ 5–5–34 til § 5–5–36 oppheves.

Overskriften i § 5–9 A skal lyde:

A. Forsikring i livsforsikringsselskaper mv.


Anvendelsesområde



(1) Alle selskaper som har tillatelse fra Kongen til å drive livsforsikringsvirksomhet etter lov 10. juni 2005 nr. 44

om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. § 2–1 og § 2–4 første ledd, plikter etter krav fra

skattemyndighetene å levere opplysninger etter reglene i § 5–9–2 til § 5–9–5 om kapitalforsikringer med sparing og

individuelle livrenteforsikringer.

(2) Skattedirektoratet eller den dette gir fullmakt bestemmer hvem som skal levere opplysninger.








(2) Det skal gis følgende opplysninger om forsikringstaker, og enhver annen amerikansk person berettiget i

forsikringsavtalen til å få tilgang til gjenkjøpsverdien eller til å endre avtalens begunstigede, eller enhver annen

amerikansk person navngitt som eier i forsikringsavtalen eller med en personlig rett til utbetalinger etter avtalens vilkår,

identifisert etter § 5–12 B:

a. navn,



d. amerikansk landkode på forsikringstaker mv. som er identifisert etter § 5–12 B, og

e. amerikansk identifikasjonsnummer med amerikansk landkode på forsikringstaker mv. som er identifisert etter

§ 5–12 B.


Opplysningenes innhold


§ 5–9–3. Opplysningenes innhold


a. forsikringsnummer eller avtalenummer og landkode merket etter § 5–12 B,

b. hvilken type forsikring opplysningene gjelder,

c. gjenkjøpsverdi ved utgangen av inntektsåret, og

d. den skattepliktige årsavkastning på sparedelen av kapitalforsikring, jf. skatteloven § 5–20 annet ledd bokstav a.

(2) Når forsikringsavtaler merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B er opphørt i løpet av inntektsåret, skal

også gjenkjøpsverdien umiddelbart før opphør og dato for opphør oppgis.






(1) Opplysningene skal gis på maskinlesbart medium og i den form Skattedirektoratet bestemmer.

(2) Opplysningspliktig skal innsende følgeskriv på skjema fastsatt av Skattedirektoratet for bruk til kontroll av

innsendelsen av opplysningene.

(3) Opplysningene skal leveres samlet til Skattedirektoratet innen 20. januar året etter inntektsåret.

(4) Opplysninger om forsikringer merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B, skal sendes elektronisk til





§ 5–9–5. Dispensasjon

Skattedirektoratet kan gi forsikringsselskap hel eller delvis dispensasjon fra reglene i § 5–9–1 til § 5–9–4, herunder

fastsette alternative innberetningsmedium.

§ 5–9–6 og § 5–9–7 oppheves.

Overskriften i § 5–9 C skal lyde:

C. Innskudd i verdipapirfond og andre investeringsenheter

Overskriften i § 5–9 C kapittel 1 «Anvendelsesområde» tas ut.





(1) Forvaltningsselskaper, verdipapirfond og andre investeringsenheter, skal gi opplysninger etter § 5–9–22 til

§ 5–9–29.

(2) Verdipapirfond og alternative investeringsfond er fritatt fra opplysningsplikten i den utstrekning

opplysningene gis av forvaltningsselskapet.


(4) Opplysningsplikten etter denne paragraf om innskudd i andre investeringsenheter gjelder bare amerikansk

andelseier og amerikansk reell rettighetshaver identifisert etter § 5–12 B, og med de begrensninger som følger av

§ 5–13–3.



(1) Med forvaltningsselskap menes selskap som driver verdipapirfondsforvaltning, jf. verdipapirfondloven

§ 1–2, og foretak som på forretningsmessig basis driver forvaltning av alternativt investeringsfond.

(2) Med verdipapirfond menes selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av

personer mot utstedelse av andeler i fondet og som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller

innskudd i kredittinstitusjon, jf. verdipapirfondloven § 1–2.

(3) Med aksjefond menes i § 5–9–22 til § 5–9–25 et verdipapirfond som eier en eller flere aksjer, jf. skatteloven


(4) Med obligasjonsfond menes i § 5–9–22 til § 5–9–25 et verdipapirfond som etter vedtektene skal plassere

midlene i andre verdipapirer enn aksjer, jf. skatteloven § 10–1 tredje ledd.

(5) Med alternativt investeringsfond menes innretning for kollektiv investering som ikke er et UCITS, jf.

verdipapirfondloven § 1–2 første ledd nr. 4, og som innhenter kapital fra et antall investorer med sikte på å investere

kapitalen i henhold til en definert investeringsstrategi til fordel for investorene.

(6) Med andre investeringsenheter menes juridiske personer og andre sammenslutninger som driver som

forretningsvirksomhet (eller som styres av enhet som driver som forretningsvirksomhet) én eller flere av følgende

aktiviteter for eller på vegne av en kunde:

a. omsetning av pengemarkedsinstrumenter (sjekker, veksler, banksertifikater, derivater mv.), utenlandsk valuta,

børs-, rente- og indeksinstrumenter, omsettelige verdipapirer eller råvareterminkontrakter,

b. individuell og kollektiv porteføljeforvaltning, eller

c. annen form for investering, administrasjon eller forvaltning av midler eller penger på vegne av andre personer.

Andre investeringsenheter omfatter likevel ikke:

a. enheter som mottar innskudd som ledd i ordinær bankvirksomhet eller liknende forretningsvirksomhet,


b. enheter som innehar finansielle aktiva for andres regning som en betydelig del av sin virksomhet, og

c. forsikringsselskap (eller et forsikringsselskaps holdingselskap) som utsteder eller er forpliktet til å foreta

utbetalinger i henhold til en forsikringsavtale med gjenkjøpsverdi eller en livrentekontrakt.

(7) Med andeler menes enhver kapitalinteresse eller overskuddsinteresse, herunder interesse av opprettelse eller

forvaltning av forvaltningsformuer (stiftelser, truster mv.).

(8) Med andeler i andre investeringsenheter menes også andeler som ikke regelmessig omsettes i et etablert

verdipapirmarked, når:

a. verdien av andelene hovedsakelig fastsettes, direkte eller indirekte, under henvisning til aktiva som gir opphav

til kildeskattepliktige betalinger fra amerikansk kilde, og

b. interesseklassen ble opprettet med det formål å unngå identifisering av amerikanske andelseiere og gi

opplysninger om disse etter denne bestemmelse.

(9) Med andelseier i andre investeringsenheter menes enhver person som enten har en kapitalinteresse eller en

overskuddsinteresse i investeringsenheten. Dersom investeringsenheten er en forvaltningsformue anses stifter eller

oppretter, forvalter, person som etter avtale er satt til å overvåke forvaltningen av forvaltningsformuen, og begunstiget

til direkte eller indirekte obligatorisk eller skjønnsmessig utdeling fra forvaltningsformuen som andelseier. Det samme

gjelder enhver annen fysisk person som utøver endelig effektiv kontroll over forvaltningsformuen.



Overskriften i § 5–9 C kapittel 2 «Levering av kontrolloppgaver vedrørende innskudd i verdipapirfond» tas ut.







(2) Det skal gis følgende opplysninger om andelseier, andelsoverdrager og andelsmottaker, og amerikansk reell

rettighetshaver identifisert etter § 5–12 B:

a. navn,



d. amerikansk landkode på andelseier, andelsoverdrager og reell rettighetshaver identifisert etter § 5–12 B, og

e. amerikansk identifikasjonsnummer med amerikansk landkode på andelseier, andelsoverdrager og reell

rettighetshaver identifisert etter § 5–12 B.

(3) Det skal gis følgende opplysninger om kontoen og fondet eller investeringsenheten:

a. fondets eller investeringsenhetens navn,

b. fondets eller investeringsenhetens ISIN-nummer, organisasjonsnummer og globalt identifikasjonsnummer

(GIIN), og

c. kontonummer eller annen lignende identifikasjon og kontoens landkode merket etter § 5–12 B.


Innskudd i verdipapirfond


§ 5–9–23. Opplysninger om beholdning

(1) Forvaltningsselskaper og verdipapirfond skal gi opplysninger til Skattedirektoratet som viser den enkelte

andelseiers beholdning ved utgangen av inntektsåret. Opplysninger skal også innsendes for det år andel realiseres.

(2) For obligasjonsfond skal opplysningene inneholde:

a. antall fondsandeler,

b. fondsandelenes samlede skattemessige formuesverdi, og

c. tidfestet avkastning i løpet av inntektsåret for hver andelseier.

(3) For aksjefond skal opplysningene inneholde:

a. antall fondsandeler,

b. andelenes samlede omsetningsverdi,

c. andelenes samlede skattemessige formuesverdi,

d. det enkelte erverv av fondsandeler:

1. ervervstidspunkt,

2. antall fondsandeler,

3. utdelt utbytte i løpet av året,


4. inngangsverdi,

5. samlet RISK-beløp i eiertiden for erverv før 1. januar 2006,

6. ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år,

7. skjermingsgrunnlag,

8. skjermingsfradrag,

9. skattepliktig utbytte,

10. ubenyttet skjermingsfradrag til fremføring, og

11. trukket kildeskatt i norske kroner av utdelt utbytte til utenlandsk andelseier.

e. andelenes samlede skattepliktige utbytte.

(4) Når konto merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B er avsluttet i løpet av inntektsåret, skal også

verdien umiddelbart før avslutning og dato for avslutning oppgis.


§ 5–9–24. Opplysninger om realisasjon

(1) Forvaltningsselskap og verdipapirfond skal gi opplysninger til Skattedirektoratet om fondsandeler som er

realisert i løpet av inntektsåret.

(2) For obligasjonsfond skal opplysningene inneholde:

a. antall realiserte fondsandeler,

b. realisasjonsvederlag med fradrag for realisasjonsutgifter, samlet og for den enkelte fondsandel,

c. samlet RISK-beløp i skattyterens eiertid for andel ervervet før 1. januar 2006,

d. inngangsverdien uten tillegg for anskaffelseskostnader, samlet og for den enkelte fondsandel,

e. samlede anskaffelseskostnader og samlede realisasjonskostnader, og

f. ervervsdato og realisasjonsdato for den enkelte fondsandel.

(3) For aksjefond skal opplysningene inneholde:

a. det enkelte erverv av fondsandeler:


2. antall fondsandeler,

3. realisasjonstidspunkt,

4. inngangsverdi,

5. samlet RISK-beløp i eiertiden for andel ervervet før 1. januar 2006,

6. realisasjonsvederlag,

7. realisasjonskostnader,

8. ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år som reduserer gevinst, jf. skatteloven § 10–31 første ledd annet

punktum, og

9. skattepliktig gevinst eller fradragsberettigede tap.

b. andelenes samlede skattepliktige gevinst eller fradragsberettigede tap.


§ 5–9–25. Opplysninger ved overdragelse av andel i verdipapirfond ved arv, gave og gavesalg

(1) Ved overdragelse av andel i verdipapirfond ved arv, gave og gavesalg skal verdipapirfondet og

forvaltningsselskapet gi opplysninger til Skattedirektoratet.

(2) Opplysningene om det enkelte erverv av fondsandeler skal inneholde:

a. andelsoverdragers ervervstidspunkt,

b. antall andeler,

c. omsetningsverdien på overdragelsestidspunktet,

d. andelsoverdragers vederlag ved overdragelsen,

e. andelsoverdragers inngangsverdi på andelen,

f. andelsoverdragers eventuelle skjermingsgrunnlag,

g. andelsoverdragers eventuelle ubenyttede skjermingsfradrag til fremføring, og

h. andelsmottakers inngangsverdi ved gavesalg.

(3) I tilfeller hvor arvelater eller giver har flere erverv og flere arvinger eller mottakere, og partene ikke har

bestemt noen annen fordeling, legges det til grunn at det enkelte erverv skal deles på antall mottakere.


Innskudd i andre investeringsenheter

Ny § 5–9–26 skal lyde:

§ 5–9–26. Opplysninger om beholdning

(1) Andre investeringsenheter skal gi opplysninger til Skattedirektoratet som viser den enkelte andelseiers

beholdning av andeler i investeringsenheten ved utgangen av inntektsåret. Opplysninger skal også innsendes for det år

andelene realiseres.


(2) For andre investeringsenheter skal opplysningene inneholde:

a. beholdning,

b. andelenes samlede skattemessige formuesverdi,

c. tidfestet avkastning i løpet av inntektsåret,

d. det enkelte erverv av andeler gjort i investeringsenheten:


2. antall andeler,

3. inngangsverdi tillagt anskaffelseskostnader,

4. eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år,

5. eventuelt skjermingsgrunnlag,

6. eventuelt skjermingsfradrag,

7. ev. ubenyttet skjermingsfradrag til fremføring, og

8. trukket kildeskatt i norske kroner av utdelt avkastning/utbytte til utenlandsk andelseier.

e. andelenes samlede skattepliktige utbytte.

(3) Når konto merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B er avsluttet i løpet av inntektsåret, skal også

verdien umiddelbart før avslutning og dato for avslutning oppgis.


§ 5–9–27. Opplysninger om realisasjon

(1) Andre investeringsenheter skal gi opplysninger til Skattedirektoratet om andeler som er realisert i løpet av

inntektsåret.


a. det enkelte erverv av andeler:


2. antall andeler,

3. realisasjonstidspunkt,

4. inngangsverdi inkludert anskaffelseskostnader,

5. eventuelt samlet RISK-beløp i eiertiden for andel ervervet før 1. januar 2006,

6. realisasjonsvederlag fratrukket realisasjonskostnader,

7. eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år som reduserer gevinst, jf. skatteloven § 10–31 første

ledd annet punktum, og

8. skattepliktig gevinst eller fradragsberettigede tap.

b. andelenes samlede skattepliktige gevinst eller fradragsberettigede tap.


§ 5–9–28. Opplysninger ved overdragelse av andel ved arv, gave og gavesalg

(1) Ved overdragelse av andel ved arv, gave og gavesalg skal investeringsenheten gi opplysninger til

Skattedirektoratet.

(2) Opplysningene om det enkelte erverv av fondsandeler skal inneholde:

a. andelsoverdragers ervervstidspunkt,

b. antall andeler,

c. omsetningsverdien på overdragelsestidspunktet,

d. andelsoverdragers vederlag ved overdragelsen,

e. andelsoverdragers inngangsverdi på andelen,

f. andelsoverdragers eventuelle skjermingsgrunnlag,

g. andelsoverdragers eventuelle ubenyttede skjermingsfradrag til fremføring, og

h. andelsmottakers inngangsverdi ved gavesalg.

(3) I tilfeller hvor arvelater eller giver har flere erverv og flere arvinger eller mottakere, og partene ikke har

bestemt noen annen fordeling, legges det til grunn at det enkelte erverv skal deles på antall mottakere.





(1) Opplysninger om innskudd i verdipapirfond og andre investeringsenheter skal gis samlet innen 10. februar i

året etter inntektsåret for alle skattytere som har hatt andeler i verdipapirfondet eller investeringsenheten.

Opplysningene skal kunne leses maskinelt. Det må opplyses hvor mange skattytere det gis opplysninger om.

(2) Opplysninger om forsikringer merket med amerikansk landkode etter § 5–12 B, skal sendes elektronisk til





(3) Det skal sendes opplysninger som nevnt i § 5–9–22 til § 5–9–25 til skattyteren innen 10. februar i året etter

inntektsåret, med melding om at tilsvarende opplysninger vil bli sendt skattemyndighetene. Skattedirektoratet kan

fastsette en annen frist enn den som følger av første punktum.

(4) Skattedirektoratet fastsetter hvordan opplysningene skal være formet og følgeskriv som skal benyttes ved

kontroll av opplysningene.

Ny overskrift i § 5–12 skal lyde:

§ 5–12. Forskrifter, skjemaer mv. samt finansielle institusjoners plikt til å identifisere finansielle konti med

utenlandske kontohavere mv.

Ny overskrift i § 5–12 B skal lyde:

B. Finansielle institusjoners plikt til å identifisere finansielle konti med amerikanske kontohavere mv.

Ny overskrift i § 5–12 B kapittel 1 skal lyde:

Kapittel 1. Anvendelsesområde og definisjoner



(1) § 5–12 B gjennomfører avtale 15. april 2013 nr. 3 mellom Norge og USA om forbedret internasjonal

overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA (Foreign Account Tax Compliance Act).

(2) Finansielle institusjoner skal identifisere finansielle konti som har amerikanske kontohavere etter kapittel 2,

registrere seg hos amerikanske skattemyndigheter og formidle opplysninger ved formidling av betalinger med

amerikansk kilde etter kapittel 3, og gi opplysninger om betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner etter

kapittel 4.

(3) § 5–12 B gjelder finansielle institusjoner hjemmehørende i Norge etter skatteloven § 2–2, med unntak for

filialer etablert i utlandet. Filialer etablert i Norge av utenlandske finansielle institusjoner omfattes også.

(4) Skattedirektoratet kan begrense pliktene som følger av § 5–12 B.



(1) Med FATCA menes de amerikanske lovbestemmelsene i Hire Incentives Restorement Act (HIRE) som er

alminnelig kjent som Foreign Account Tax Compliance Act med forskrifter.

(2) Finansielle institusjoner er selskaper mv. som driver virksomhet som oppfyller ett eller flere av følgende

vilkår:

a. mottar innskudd som ledd i ordinær bankvirksomhet eller liknende forretningsvirksomhet

(innskuddsinstitusjon),

b. innehar finansielle aktiva for andres regning som en betydelig del av sin virksomhet (forvaringsinstitusjon).

Verdipapirkonto i verdipapirregister (jf. verdipapirregisterloven § 1–3) som føres av ekstern registerfører (jf.

verdipapirregisterloven § 6–5 annet ledd), anses å være innehatt av registerfører, og ikke av verdipapirregisteret,

c. driver som forretningsvirksomhet (eller som styres av enhet som driver som forretningsvirksomhet) omsetning

av pengemarkedsinstrumenter, porteføljeforvaltning eller annen form for investering på vegne av kunde,

administrasjon eller forvaltning av midler eller penger på vegne av andre personer (investeringsenhet), eller

d. er forsikringsselskap (eller forsikringsselskaps holdingsselskap) som utsteder eller er forpliktet til å foreta

utbetalinger i henhold til en forsikringsavtale med gjenkjøpsverdi eller en livrentekontrakt (spesifisert

forsikringsselskap).

(3) Finansielle institusjoner anses som rapporterende finansielle institusjoner, med mindre de er omfattet av fjerde

til sjette ledd.

(4) Som ikke-rapporterende finansielle institusjoner anses fritatte virkelige rettighetshavere og finansielle

institusjoner som anses å overholde gjeldende bestemmelser.

(5) Følgende finansielle institusjoner anses som fritatte virkelige rettighetshavere:

a. offentlige myndigheter, heleide statlige virksomheter, Statens Pensjonsfond utland og Folketrygdfondet,

b. Norges Bank,

c. internasjonale organisasjoner som er gitt immunitet og privilegier i henhold til lov 19. juni 1947 nr. 5, og

d. pensjonskasser, jf. forsikringsvirksomhetsloven kapittel 7, private pensjonsfond opprettet før 1968 jf.

foretakspensjonsloven § 16–2 23. ledd og innskuddspensjonsforetak jf. forsikringsvirksomhetsloven kapittel 8.

(6) Følgende finansielle institusjoner anses å overholde gjeldende bestemmelser:

a. stiftelse, fond, institusjon eller organisasjon, som er fritatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2–32,

b. verdipapirfond og alternative investeringsfond dersom samtlige andeler er innehatt av eller gjennom deltakende

finansielle institusjoner,


c. små finansielle institusjoner med lokal kundebase som:

1. har konsesjon som finansinstitusjon, verdipapirforetak, livsforsikringsselskap, forvaltningsselskap for

verdipapirfond mv.,

2. ikke har fast forretningssted utenfor Norge,

3. ikke søker kontohavere utenfor Norge,

4. alle innehatte finansielle konti er opplysningspliktige etter ligningsloven som innskuddskonti, individuelle

livrenteforsikringer, kapitalforsikringer med sparing eller innskudd i verdipapirfond, jf. § 5–3, § 5–5 nr.

3, § 5–9 bokstav a, og § 5–9 bokstav c,

5. minst 98 prosent av verdiene av finansielle konti innehas av personer bosatt eller hjemmehørende i Norge.

Skattedirektoratet kan bestemme at også personer bosatt eller hjemmehørende innenfor EØS-området skal

tas med i beregningen,

6. ikke diskriminerer eller hindrer amerikanske statsborgere bosatt i Norge fra å ha finansielle konti, og

7. ikke har nærstående finansiell institusjon som ikke er stiftet eller opprettet i Norge, eller som ikke oppfyller

vilkårene over, og

8. overholder § 5–12–24.

d. kredittkortutstedere som anses som finansielle institusjoner bare fordi de tillater at kunden betaler inn et beløp

som overstiger det utestående uten at det overskytende innskudd umiddelbart tilbakeføres til kunden, og som har

rutiner fra 1. juli 2014 for å hindre at slike innskudd overstiger USD 50 000 eller at innskudd som overstiger

USD 50 000 tilbakeføres til kunden innen 60 dager,

e. lokal bank som har norsk konsesjon og som

1. utelukkende driver ordinær bankvirksomhet i det norske markedet ved å motta innskudd og gi lån,


3. ikke aktivt søker kunder utenfor Norge, herunder ikke tillater åpning av finansielle konti via internettside,

4. forvaltningskapitalen ikke overstiger USD 175 000 000, og

5. dersom banken har nærstående finansielle institusjoner, må samtlige finansielle institusjoner være stiftet

eller opprettet i Norge og oppfylle vilkårene listet opp over. Forvaltningskapitalen etter nr. 4 skal samlet

ikke overstige USD 500 000 000.

f. lokal kredittforening som

1. ikke har erverv til formål,

2. mottar innskudd og gir lån til medlemmer, og ikke noe medlem har mer enn 5 prosent av låne- eller

innskuddskapitalen,


4. ikke aktivt søker kunder utenfor Norge, herunder ikke tillater åpning av finansielle konti via internettside,

og

5. den totale forvaltningskapitalen ikke overstiger USD 175 000 000. Dersom kredittforeningen har

nærstående finansielle institusjoner, skal samlet forvaltet beløp ikke overstige USD 500 000 000.

g. finansielle institusjoner, unntatt investeringsenheter etter § 5–12–11 annet ledd bokstav c, som ikke har

finansielle konti med verdi som overstiger USD 50 000, og den totale forvaltningskapitalen ikke overstiger USD

50 000 000. Verdien på alle kundens konti skal summeres dersom det er mulig. Dersom den finansielle

institusjonen har nærstående finansielle institusjoner, skal samlet forvaltningskapital ikke overstige USD

50 000 000.

(7) Med finansiell konto menes:

a. innskuddskonto som er opplysningspliktig etter § 5–3,

b. finansielt instrument eller finansielt produkt som holdes på konto og er opplysningspliktig etter § 5–4,

c. andeler i verdipapirfond og andre investeringsenheter som er opplysningspliktig etter § 5–9 C, unntatt andeler

som regelmessig omsettes i et etablert verdipapirmarked, og

d. livrentekontrakt og livsforsikringsavtale med gjenkjøpsverdi som er opplysningspliktig etter § 5–5 D og § 5–9

A.

(8) Det er likevel ikke nødvendig å anse følgende konti som finansielle konti:

a. konti som tilhører avdøde personer når avdødes testament eller dødsattest inngår i kontoopplysningene,

b. konti som er opprettet for å stille sikkerhet dersom kontoen er opprettet i forbindelse med en dom eller kjennelse,

c. konti som er opprettet bare for å stille sikkerhet i forbindelse med salg, bytte eller leie av fast eiendom eller

løsøre forutsatt at

1. kontoen bare inneholder tilstrekkelige midler til å sikre et krav mot en av partene direkte knyttet til

transaksjonen, eller en lignende betaling, eller med en finansiell eiendel som er deponert i forbindelse med

salg, bytte eller leie av eiendelen,

2. kontoen bare brukes til å stille sikkerhet for kjøperen av en eiendom til å betale salgssummen, selger for

å betale betinget forpliktelse, eller utleier eller leietaker for å dekke skade på den faste eiendommen eller

løsøret som avtalt i leiekontrakten,

3. eiendelene på kontoen inkludert avkastning, skal betales eller på annen måte overføres til fordel for kjøper,

selger, utleier eller leietaker når eiendommen selges, byttes eller overdras, eller leiekontrakten opphører,


4. kontoen ikke er en marginkonto eller lignende konto opprettet i forbindelse med salg eller bytte av en

finansiell eiendel, og

5. kontoen ikke er knyttet til en kredittkortkonto.

(9) Med kontohaver menes:

a. innskyter og disponent etter § 5–3,

b. investor etter § 5–4,

c. forsikringstaker, betalingsmottaker, og enhver annen person berettiget i forsikringsavtalen til å få tilgang til

gjenkjøpsverdien eller til å endre avtalens begunstigede, eller enhver annen person navngitt som eier i

forsikringsavtalen eller med en personlig rett til utbetalinger etter avtalens vilkår, etter § 5–5 D og § 5–9 A, og

d. andelseier, andelsoverdrager og andelsmottaker etter § 5–9 C.


Kapittel 2. Identifisering av finansielle konti som har amerikansk kontohaver


Identifisering av nye finansielle konti med amerikansk kontohaver


§ 5–12–20. Plikt til å undersøke nye finansielle konti der kontohaver er fysisk person

(1) Rapporterende finansielle institusjoner skal ved opprettelse av nye finansielle konti innhente en egenerklæring

fra kontohaver, og vurdere om opplysningene gitt i egenerklæringen er rimelige ut fra andre opplysninger som

innhentes ved kontoopprettelsen. Egenerklæringen skal vise om kontohaver er amerikansk statsborger eller

skattemessig bosatt i USA. Kontohaver som ikke avgir egenerklæring skal alltid anses som amerikansk.

(2) Dersom kontohaver anses som amerikansk, skal den finansielle kontoen og kontohaver merkes med

amerikansk landkode. Kontohavers amerikanske identifikasjonsnummer skal innhentes.

(3) Foreligger det nye relevante opplysninger som indikerer at egenerklæringen er feilaktig, må det innhentes en

ny egenerklæring fra kontohaver etter første ledd.

(4) Rapporterende finansielle institusjoner kan velge ikke å innhente egenerklæring for nye innskuddskonti og

forsikringsavtaler med gjenkjøpsverdi, inntil verdien overstiger USD 50 000 ved utgangen av et inntektsår. Det skal

innhentes egenerklæring innen 90 dager fra denne dato, jf. første og annet ledd.


§ 5–12–21. Plikt til å undersøke nye finansielle konti der kontohaver er juridisk person mv.

(1) Rapporterende finansielle institusjoner skal gjennomføre undersøkelser etter denne paragraf på bakgrunn av

tilgjengelige opplysninger og om nødvendig innhente en egenerklæring fra kontohaver for å fastslå hvorvidt

kontohaver er:

a. en amerikansk juridisk person eller sammenslutning,

b. en finansiell institusjon, eller

c. en annen juridisk person eller sammenslutning.

(2) Dersom kontohaver er en amerikansk juridisk person eller sammenslutning etter første ledd bokstav a, skal

kontohaver anses som amerikansk og kontohavers amerikanske identifikasjonsnummer skal innhentes, med mindre

kontohaver er:

a. et aksjeselskap hvor aksjene omsettes jevnlig i et eller flere etablerte verdipapirmarkeder,

b. et selskap som er medlem av samme utvidede nærstående gruppe som et aksjeselskap hvor aksjene omsettes

jevnlig i et eller flere etablerte verdipapirmarkeder,

c. et offentlig amerikansk organ,

d. en organisasjon som er unntatt fra amerikansk skatteplikt,

e. en amerikansk bank,

f. en forvaltningsformue (trust) for eiendomsinvestering,

g. et regulert investeringsselskap eller en enhet registrert hos den amerikanske Securities Exchange Commission,

h. et felleslegat,

i. en forvaltningsformue (trust) som er fritatt fra amerikansk skatt eller er en veldedig forvaltningsformue (trust),

og

j. en registrert verdipapirmegler.

(3) Dersom kontohaver er en finansiell institusjon etter første ledd bokstav b, skal kontohaver anses som:

a. en deltakende finansiell institusjon dersom den er en norsk eller annen partnerjurisdiksjons finansielle

institusjon, med mindre amerikanske skattemyndigheter har ført kontohaver opp på en liste over ikke-deltakende

finansielle institusjoner, eller

b. en ikke-deltakende finansiell institusjon dersom den ikke er en norsk eller annen partnerjurisdiksjons finansielle

institusjon, med mindre det:


1. verifiseres med kontohavers globale identifikasjonsnummer (GIIN) at amerikanske skattemyndigheter har

ført kontohaver opp på en liste over deltakende finansielle institusjoner,

2. innhentes egenerklæring fra kontohaver om at kontohaver er en sertifisert FFI som anses å overholde

gjeldende bestemmelser (registered deemed-compliant FFI), en fritatt virkelig rettighetshaver (exempt

beneficial owner) eller en unntatt FFI (excepted FFI). Med FFI (Foreign Financial Institution) menes

finansiell institusjon som er hjemmehørende i en annen jurisdiksjon enn USA.

(4) Dersom kontohaver er en annen juridisk person eller sammenslutning etter første ledd bokstav c, skal det

undersøkes om kontohaver skal anses som passiv eller aktiv (passiv eller aktiv NFFE). Dersom kontohaver anses som

passiv, skal det innhentes egenerklæring om den juridiske personens eller sammenslutningens reelle rettighetshaver

identifisert etter hvitvaskingsloven er amerikansk statsborger eller skattemessig bosatt i USA. Den juridiske personen

eller sammenslutningen anses som passiv når ingen av følgende vilkår er oppfylt:

a. virksomheten plikter å trekke kildeskatt for amerikanske myndigheter,

b. mindre enn 50 prosent av virksomhetens bruttoinntekt og aktiva var passiv i foregående kalenderår,

c. selskapets aksjer omsettes jevnlig i et etablert verdipapirmarked eller selskapet er nærstående enhet til slikt

selskap,

d. virksomheten er opprettet i et amerikansk territorium og alle eierne er bosatt i dette territoriet,

e. den er et offentlig organ,

f. virksomheten består i å yte finansielle tjenester til ett eller flere datterselskaper som ikke driver virksomhet som

finansiell institusjon, unntatt når formålet er å erverve eller finansiere selskaper og deretter beholde

eierinteressene for investeringsformål,

g. virksomhet under oppstart investerer kapital i aktiva de første 24 måneder for å drive annen virksomhet enn som

finansiell institusjon,

h. virksomheten er i ferd med å avvikle eller omorganisere sine aktiva når den ikke har drevet

forretningsvirksomhet som finansiell institusjon de siste fem år og ikke skal drive slik virksomhet,

i. virksomheten driver hovedsakelig med finansierings- og sikringstransaksjoner med eller for nærstående enheter

som ikke er finansielle institusjoner, og yter ikke finansierings- eller sikringstjenester overfor noen enhet som

ikke er en nærstående enhet, forutsatt at gruppen bestående av alle slike nærstående enheter hovedsaklig driver

en annen forretningsvirksomhet enn virksomhet som finansiell institusjon, eller

j. den juridiske personen er organisert som en stiftelse (eller lignende person) som drives for rent religiøse,

veldedige, vitenskapelige, artistiske, kulturelle eller utdanningsmessige formål og

1. stiftelsen er regulert og fritatt fra innteksskatt etter lovgivningen i det land den er hjemmehørende,

2. lovgivningen eller stiftelsesdokumentene er til hinder for uttak fra virksomheten til annet enn formålet, og

3. ved eventuell avvikling skal alle eiendeler tilfalle en annen allmennyttig organisasjon eller offentlige

myndigheter.

(5) Anses kontohaver som amerikansk etter annet ledd, skal den finansielle kontoen og kontohaver merkes med

amerikansk landkode. Kontohavers amerikanske identifikasjonsnummer skal innhentes. Anses reell rettighetshaver

som amerikansk etter fjerde ledd, skal den finansielle kontoen og reell rettighetshaver merkes med amerikansk

landkode. Reell rettighetshavers amerikanske identifikasjonsnummer skal innhentes.

(6) Foreligger det nye relevante opplysninger som indikerer at egenerklæringen eller annen dokumentasjon er

feilaktig, skal kontoen undersøkes på nytt etter denne paragraf.


Identifisering av finansielle konti opprettet før 1. juli 2014 med amerikansk kontohaver


§ 5–12–22. Plikt til å undersøke finansielle konti opprettet før 1. juli 2014 der kontohaver er fysisk person

(1) Rapporterende finansielle institusjoner skal gjennomføre elektronisk søk i egne tilgjengelige data innen 30.

juni 2016 for å fastslå om det foreligger følgende indisier:

a. identifikasjon av kontohaver som er amerikansk statsborger eller skattemessig bosatt i USA,

b. utvetydig angivelse av amerikansk fødested,

c. amerikansk post- eller bostedsadresse (herunder amerikansk postboksadresse eller amerikansk c/o-adresse),

d. amerikansk telefonnummer,

e. fast instruks om overføring av midler til en amerikansk konto,

f. fullmakt eller signaturrett er tildelt en person med amerikansk adresse, eller

g. en c/o-adresse eller oppbevaringsadresse er den eneste adressen som er oppført for kontohaver. For konti med

en verdi som ikke overstiger USD 1 000 000, skal en c/o-adresse utenfor USA ikke anses som et indisium.

(2) Dersom ett eller flere av indisiene etter første ledd oppdages i det elektroniske søket eller senere knyttes til

kontoen, skal den finansielle kontoen og kontohaver merkes med amerikansk landkode. Kontohavers amerikanske

identifikasjonsnummer skal innhentes innen 1. januar 2017. Dette gjelder likevel ikke dersom det er innhentet en

egenerklæring fra kontohaver om at kontohaver verken er amerikansk statsborger eller skattemessig bosatt i USA, og

kontohaver dokumenterer og godtgjør dette.


(3) For finansielle konti som har verdi som overstiger USD 1 000 000 30. juni 2014, skal den finansielle

institusjonen innen 30. juni 2015 også:

a) søke etter de amerikanske indisiene i de nyeste relevante dokumenter knyttet til den finansielle kontoen innhentet

de siste fem år, med mindre databasen inneholder tilstrekkelige opplysninger om indisiene og disse er elektronisk

søkbare, og

b) anse kontohaver for enhver finansielle konto tildelt en kundeansvarlig som en amerikansk kontohaver når den

kundeansvarlige har faktisk kunnskap om at kontohaver er amerikansk statsborger eller skattemessig bosatt i

USA. Den finansielle institusjonen skal innføre rutiner som sikrer at kundeansvarlig får opplysninger om

eventuelle endringer etter første ledd.

(4) Rapporterende finansielle institusjoner kan alternativt velge å identifisere finansielle konti med amerikansk

kontohaver etter § 5–12–20.

(5) Rapporterende finansielle institusjoner kan også velge ikke å undersøke innskuddskonti med verdi som ikke

overstiger USD 50 000 per 30. juni 2014 og forsikringsavtaler med gjenkjøpsverdi som ikke overstiger USD 250 000

per 30. juni 2014, inntil verdien overstiger USD 1 000 000 ved utgangen av et intektsår. Kontoen må gjennomgås innen

seks måneder fra denne dato.


§ 5–12–23. Plikt til å undersøke finansielle konti opprettet før 1. juli 2014 der kontohaver er juridisk person mv.

(1) Rapporterende finansielle institusjoner skal innen 30. juni 2016 gjennomføre undersøkelser etter denne

paragraf på bakgrunn av tilgjengelige opplysninger og om nødvendig innhente en egenerklæring fra kontohaver for å

fastslå hvorvidt kontohaver er:

a. en amerikansk juridisk person eller sammenslutning,

b. en norsk eller utenlandsk rapporterende finansiell institusjon eller ikke-rapporterende finansiell institusjon, eller

c. en annen juridisk person eller sammenslutning.

(2) Dersom kontohaver er en amerikansk juridisk person eller sammenslutning etter første ledd bokstav a, gjelder

§ 5–12–21 annet ledd tilsvarende.

(3) Dersom kontohaver er en finansiell institusjon etter første ledd bokstav b, gjelder § 5–12–21 tredje ledd

tilsvarende.

(4) Dersom kontohaver er en annen juridisk person eller sammenslutning etter første ledd bokstav c, gjelder

§ 5–12–21 fjerde ledd tilsvarende.

(5) Rapporterende finansielle institusjoner kan velge å identifisere finansielle konti med amerikansk kontohaver

etter reglene i § 5–12–21 i stedet for de regler som følger av denne paragraf.

(6) Rapporterende finansielle institusjoner kan velge ikke å identifisere finansielle konti med amerikansk

kontohaver etter denne paragraf når verdien ikke overstiger USD 250 000 per 30. juni 2014, inntil verdien overstiger

USD 1 000 000 ved utgangen av et inntektsår. Kontoen må gjennomgås innen seks måneder fra denne dato.

(7) Foreligger det nye relevante opplysninger som indikerer at egenerklæringen eller annen dokumentasjon er

feilaktig, skal kontoen undersøkes på nytt etter denne paragraf.


Små finansielle institusjoner med lokal kundebase


§ 5–12–24. Små finansielle institusjoner med lokal kundebase

(1) Små finansielle institusjoner med lokal kundebase skal fra 1. juli 2014 overvåke hvorvidt de har finansielle

konti innehatt av fysiske personer bosatt utenfor Norge som er amerikanske statsborgere eller skattemessig bosatt i

USA, juridiske personer hjemmehørende i USA (jf. § 5–12–21 annet ledd), ikke-deltakende finansielle institusjoner

eller passive selskaper (passive NFFE) etter § 5–12–21 fjerde ledd med reelle rettighetshavere bosatt utenfor Norge

som er amerikanske statsborgere eller skattemessig bosatt i USA.

(2) Små finansielle institusjoner med lokal kundebase skal identifisere finansielle konti opprettet før 1. juli 2014

med amerikanske kontohavere bosatt utenfor Norge etter § 5–12–22 og § 5–12–23.

(3) Små finansielle institusjoner med lokal kundebase som innehar finansielle konti med amerikansk kontohaver

bosatt eller hjemmehørende utenfor Norge, eller kontohaver som er ikke-deltakende finansiell institusjon, skal:

a. merke finansielle konti med amerikansk kontohaver bosatt utenfor Norge med amerikansk landkode,

b. merke amerikansk kontohaver og reell rettighetshaver bosatt utenfor Norge med amerikansk landkode og

innhente kontohavers amerikanske identifikasjonsnummer,

c. gi opplysninger om betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner etter kapittel 3, og

d. registrere seg hos amerikanske skattemyndigheter.



§ 5–12–25. Plikt til å summere verdien ved vurdering av beløpsgrenser etter dette kapittel

(1) Rapporterende finansielle institusjoner skal summere verdien på alle finansielle konti med positiv verdi

kontohaver har i den finansielle institusjonen og i nærstående finansielle institusjoner, i den utstrekning det er tillatt

og datasystemer knytter de finansielle kontiene sammen og muliggjør slik summering.

(2) For å fastslå om verdien overstiger USD 1 000 000 skal den finansielle institusjonen påse at kundeansvarlig

summerer verdi på alle finansielle konti kundeansvarlig vet eller har grunn til å vite at er direkte eid, kontrollert eller

opprettet (annet enn i en forvalterrolle) av samme person.


Oppbevaring av dokumentasjon


§ 5–12–26. Oppbevaring av dokumentasjon

Rapporterende finansielle institusjoner skal oppbevare dokumentasjon som viser hva som ligger til grunn for å

fastslå kontohavers status etter dette kapittel. Dokumentasjonen skal oppbevares i fem år etter utløpet av det inntektsår

kontohavers status ble vurdert.


Kapittel 3. Registreringsplikt og plikter ved formidling av betalinger med amerikansk kilde


Registrering hos amerikanske skattemyndigheter


§ 5–12–30. Registrering hos amerikanske skattemyndigheter

Rapporterende finansielle institusjoner skal registrere seg hos amerikanske skattemyndigheter for å bli tildelt

globalt identifikasjonsnummer (GIIN) og bli oppført på listen over deltakende finansielle institusjoner. Registreringen

skal foretas etter retningslinjer gitt av amerikanske skattemyndigheter.


Plikter ved formidling av betalinger med amerikansk kilde


§ 5–12–41. Plikter ved formidling av betalinger med amerikansk kilde

(1) Rapporterende finansiell institusjon som skal foreta utbetaling av eller opptre som mellomledd ved en

utbetaling som er kildeskattepliktig i USA til en ikke-deltakende finansiell institusjon, skal gi forutgående finansiell

institusjon i betalingskjeden opplysninger som er påkrevet for å trekke amerikansk kildeskatt og overholde

opplysningsplikten om betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner.

(2) Plikten etter første ledd omfatter ikke:

a. finansiell institusjon som fungerer som «qualified intermediary» etter § 1441 i den amerikanske skatteloven, og

som har valgt å påta seg en trekkplikt etter avsnitt A i kapittel 3 i den amerikanske skatteloven,

b. finansiell institusjon som er et utenlandsk interessentskap, og som har valgt å fungere som trekkpliktig

utenlandsk interessentskap etter § 1441 og § 1471 i den amerikanske skatteloven, og

c. finansiell institusjon som er en trust ikke hjemmehørende i USA, som har valgt å fungere som en trekkpliktig

trust etter § 1441 og § 1471 i den amerikanske skatteloven.


Kapittel 4. Opplysningsplikt om betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner


§ 5–12–40. Opplysningsplikt om betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner

(1) Finansielle institusjoner skal identifisere og gi opplysninger om betalinger i inntektsårene 2015 og 2016 til

ikke-deltakende finansielle institusjoner.

(2) Opplysningene skal vise navn og samlet beløp for hver ikke-deltakende finansiell institusjon.

(3) Finansielle institusjoner har ikke opplysningsplikt for betalinger etter første ledd når de ikke

a. er kjent med grunnlaget for utbetalingen,

b. har kontroll med utbetalingen, eller

c. har eiendeler betalingen knytter seg til i sin forvaring.



§ 5–12–41. Definisjoner i dette kapittel

(1) Betalinger i § 5–12–40 omfatter:

a. rente fra ikke-amerikansk kilde betalt eller kreditert til en finansiell konto,

b. utbytte fra ikke-amerikansk kilde betalt eller kreditert til en finansiell konto,

c. betalinger knyttet til verdipapirlån, gjenkjøpsavtaler, derivatkontrakter eller lignende transaksjoner som direkte

eller indirekte er knyttet til betaling av rente eller utbytte fra amerikanske kilder,

d. betalinger fra en forsikringsavtale med gjenkjøpsverdi eller en livrentekontrakt.

(2) Betalinger knyttet til oppgjør for varer eller ikke-finansielle tjenester anses ikke som betalinger.

(3) En betaling fra en finansiell institusjon til en juridisk person eller sammenslutning som fremstår som en

finansiell institusjon, skal anses som gjort til en ikke-deltakende finansiell institusjon, dersom det ikke er fastslått at

kontohaver eller betalingsmottaker er en deltakende finansiell institusjon etter identifisering av kontohaver etter

§ 5–12 B kapittel 2.



(1) Opplysninger om betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner, skal sendes elektronisk til den

mottakssentral og i det formatet som Skattedirektoratet bestemmer.

(2) Skattedirektoratet kan bestemme at den finansielle institusjonen skal sende følgeskriv og eventuelt gi

opplysninger om at den finansielle institusjonen ikke har foretatt utbetaling til ikke-deltakende finansiell institusjon.

(3) Opplysningene skal leveres til den tid Skattedirektoratet bestemmer.


§ 5–13–2. Overgangsregler for finansielle instrumenter mv., jf. § 5–4

(1) For andre opplysningspliktige enn verdipapirregistre, gjelder opplysningsplikten etter § 5–4 bare i den

utstrekning investor eller reell rettighetshaver er identifisert som amerikansk investor eller reell rettighetshaver etter

§ 5–12 B.

(2) Opplysningspliktige som nevnt i første ledd skal for inntektsåret 2014 bare gi identifikasjonsopplysninger

etter § 5–4–3 første ledd, annet ledd bokstav a, b, c, e og f og tredje ledd bokstav a, samt skattemessig formuesverdi

etter § 5–4–4 første ledd bokstav b, § 5–4–5 første ledd bokstav b, § 5–4–6 første ledd bokstav b, samt § 5–4–7 første

ledd bokstav b. Når kontoen er avsluttet i løpet av inntektsåret skal det gis opplysninger om verdien umiddelbart før

avslutning etter § 5–4–4 tredje ledd, § 5–4–5 tredje ledd, § 5–4–6 femte ledd, § 5–4–7 fjerde ledd.

(3) Opplysningspliktige som nevnt i første ledd skal for inntektsåret 2015 bare gi opplysninger nevnt i annet ledd,

og om avkastning i form av renter, utbytte mv etter § 5–4–4 første ledd bokstav c, 5–4–5 første ledd bokstav c,

§ 5–4–7 første ledd bokstav c, § 5–4–8 første ledd bokstav d og h.

(4) Opplysningspliktige som nevnt i første ledd skal for inntektsåret 2016 og senere bare gi opplysningene nevnt

i annet og tredje ledd, og om brutto salgsproveny etter § 5–4–4 andre ledd bokstav c, § 5–4–5 annet ledd bokstav f,

§ 5–4–6 annet ledd bokstav e og tredje ledd bokstav e, samt § 5–4–7 annet ledd bokstav e.


§ 5–13–3. Overgangsregler for innskudd i andre investeringsenheter, jf. § 5–9 C § 5–9–26 til § 5–9–29

(1) Opplysningsplikten etter § 5–9 C § 5–9–26 til § 5–9–29 gjelder bare i den utstrekning andelseier eller reell

rettighetshaver er identifisert som amerikansk kontohaver eller reell rettighetshaver etter § 5–12 B.

(2) Opplysningspliktige som nevnt i første ledd skal for inntektsåret 2014 bare gi identifikasjonsopplysninger

etter § 5–9–22, samt skattemessig formuesverdi etter § 5–9–26 andre ledd bokstav b. Når samtlige andeler er avhendet

i løpet av inntektsåret skal det gis opplysninger om verdien umiddelbart før omsetning etter § 5–9–26 tredje ledd.

(3) Opplysningspliktige som nevnt i første ledd skal for inntektsåret 2015 bare gi opplysninger nevnt i annet ledd,

samt avkastning i form av renter, utbytte mv. etter § 5–9–26 andre ledd bokstav c.

(4) Opplysningspliktige som nevnt i første ledd skal for inntektsåret 2016 og senere bare gi opplysningene nevnt

i annet og tredje ledd, samt opplysninger om brutto salgsproveny etter § 5–9–27 andre ledd bokstav a nr. 6.

II

Endringene under I trer i kraft straks, med virkning fra og med 1. juli 2014.

23. juni Nr. 856 2014

Forskrift om endring i forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr,

forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 23. juni 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19 og § 23, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.


I

I forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og

bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr gjøres følgende endringer:

Kapittel 2 oppheves.

Vedlegg 1, liste 3 skal lyde:

Liste 3 – Nasjonale sykdommer

Sykdom Mottakelige arter

Fisk Bakteriell nyresyke (BKD,

Renibacterium salmoninarum)

Fastsettes i henhold til egne

handlingsplaner/bekjempelsesplaner.

Infeksjon med Gyrodactylus salaris

Viral nervøs nekrose (VNN)/Viral

encephalo- og retinopati (VER)

Nodavirus

Furunkulose (Aeromonas salmonicida

subsp. salmonicida)

Pankreassykdom (PD, Norwegian

salmon alpha-virus)

Systemisk infeksjon med

Flavobacterium psychrophilum hos

regnbueørret (Oncorhynchus mykiss)

Francisellose (Francisella sp.)

Infeksjon med Lepeophtheirus salmonis

(Lakselus)

Krepsdyr Krepsepest (Aphanomyces astaci)

II

Endringene trer i kraft straks.

24. juni Nr. 857 2014

Forskrift om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer

(a-opplysningsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 24. juni 2014 med hjemmel i lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) § 3, § 4, § 5, § 10 og § 11. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.

Opplysningspliktens omfang

§ 1–1. Hvem forskriften gjelder for

Denne forskrift gjelder for arbeidsgivere som er opplysningspliktig etter a-opplysningsloven § 2.

§ 1–2. Identifikasjon av opplysningspliktige

Det skal gis opplysninger om

a. organisasjonsnummer, fødselsnummer eller D-nummer for den opplysningspliktige og

b. opplysningspliktiges navn.

Opplysningspliktige som ikke har organisasjonsnummer, fødselsnummer eller D-nummer må gi opplysninger om

navn.

§ 1–3. Identifikasjon av inntektsmottaker

Hvis inntektsmottaker i særlige tilfeller ikke har eller kan få fødselsnummer eller D-nummer når opplysningsplikten

etter a-opplysningsloven § 3 inntrer, skal det gis opplysninger om inntektsmottakerens navn og fødselsdato. Det skal

eventuelt gis opplysning om ansattnummer. I tillegg skal det gis opplysninger om internasjonalt nummer for

identifikasjon, samt opplysning om hvilket land som har utstedt nummeret.

§ 1–4. Opplysninger om innsendelsen

Det skal gis opplysninger om

a. et referansenummer for meldingen og

b. hvilken kalendermåned opplysningene gjelder,

c. dato for lønnsutbetaling for arbeidsgiver som leverer opplysninger etter § 3–1 annet ledd.

Dersom meldingen er en erstatningsmelding skal det angis referansenummer for den meldingen som erstattes.


Frist for levering av opplysninger

§ 2–1. Frist for levering av opplysninger

Opplysningene skal leveres senest den 5. i måneden etter utløpet av den kalendermåned opplysningene gjelder.

Opplysninger om føderåd skal leveres senest den 5. januar i året etter inntektsåret.

Faller fristen på en lørdag, søndag eller helligdag utskytes fristen til første påfølgende virkedag.

For arbeidsgiver som leverer opplysninger etter forskriften § 3–1 annet ledd, skal opplysningene gis senest første

virkedag etter den enkelte lønnsutbetaling.

Sted for levering og leveringsmåte

§ 3–1. Hvordan opplysningene skal leveres

Opplysningene skal leveres i den form Skattedirektoratet bestemmer.

Opplysningspliktige som omfattes av avgiftsfritak i folketrygdloven § 23–2 sjette til åttende ledd kan levere

opplysningene på forenklet a-melding.

§ 3–2. Søknad om fritak for elektronisk levering

Skattedirektoratet kan gi tillatelse til at private arbeidsgivere som skal rapportere for to eller færre

inntektsmottakere for en kalendermåned gir opplysninger på papirblankett når det på grunn av særlige forhold vil være

urimelig å kreve elektronisk levering av opplysningene.

Søknad om fritak for elektronisk levering av opplysningene kan fremmes samtidig med levering av opplysninger

på papirblankett.

Fritak for elektronisk levering gjelder så lenge arbeidsgiver oppfyller vilkårene etter første ledd.

§ 3–3. Hvor opplysninger på papirblankett skal leveres

Opplysninger som gis på papirblankett leveres til den mottaksadresse som Skattedirektoratet bestemmer.

Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

§ 4–1. Når tvangsmulkt kan ilegges

Tvangsmulkt kan ilegges når følgende opplysninger ikke er levert innen fristen i a-opplysningsloven § 4, jf.

forskriften § 2–1:

a. organisasjonsnummer, D-nummer eller fødselsnummer for opplysningspliktige,

b. organisasjonsnummer, fødselsnummer eller D-nummer for inntektsmottaker,

c. opplysninger om leveransen etter forskriften § 1–4,

d. opplysninger etter a-opplysningsloven § 3.

Det kan også ilegges tvangsmulkt dersom opplysninger ikke er gitt i den form Skattedirektoratet har bestemt etter

§ 3–1.

§ 4–2. Fastsettelse av tvangsmulkt

Tvangsmulkt skal normalt utgjøre 1/10 rettsgebyr per dag per inntektsmottaker det ikke er gitt pliktige opplysninger

om, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd.

I særlige tilfeller kan dagsatsen settes lavere eller høyere enn det som følger av første ledd.

Tvangsmulkt begynner å løpe fra den dag som fastsettes i vedtaket om tvangsmulkt og løper frem til den

opplysningspliktige har oppfylt sin opplysningsplikt.

§ 4–3. Når overtredelsesgebyr kan ilegges

Overtredelsesgebyr kan ilegges når følgende opplysninger ikke er levert innen fristen a-opplysningsloven § 4, jf.

forskriften § 2–1:

a. organisasjonsnummer, D-nummer eller fødselsnummer for opplysningspliktige,

b. organisasjonsnummer, fødselsnummer eller D-nummer for inntektsmottaker,

c. opplysninger om leveransen etter forskriften § 1–4,

d. opplysninger etter a-opplysningsloven § 3.

Det kan også ilegges overtredelsesgebyr dersom opplysninger ikke er levert i den form Skattedirektoratet har

bestemt etter forskriften § 3–1.

Det skal ikke ilegges overtredelsesgebyr dersom det er påløpt tvangsmulkt for samme forsinkelse.

§ 4–4. Fastsettelse av overtredelsesgebyr

Overtredelsesgebyret skal normalt utgjøre ¼ rettsgebyr per dag forsinkelsen har vart, jf. lov 17. desember 1982 nr.

86 om rettsgebyr § 1 annet ledd.

I særlige tilfeller kan gebyret settes høyere eller lavere per dag enn det som følger av første ledd.

Overtredelsesgebyret beregnes fra og med dagen etter fristen i § 2–1 til den dag opplysningene ble gitt.

Ikrafttredelse

§ 5–1. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2015.


24. juni Nr. 858 2014

Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i

private medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter. Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 24. juni 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

§ 5–5 tredje ledd og § 22–2 andre ledd. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 27. juni 2003 nr. 959 om om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling i private

medisinske laboratorie- og røntgenvirksomheter gjøres følgende endringer:

Forskriftens kapittel II skal lyde:

Kapittel II

– Forkortelser:

Hon. – står for honorar, og angir takstbeløpet i kroner.

Ref. – står for refusjonsandel.

Egen. – står for egenandel.

Merk. – står for merknad.

Rep. – står for repetisjon.

Labrønk. – står for laboratorie- og røntgeninstitutter.

NCRP – Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer.

Regningsid. – står for regningsidentifikasjon.

– Repetisjoner:

0 – betyr at taksten ikke kan repeteres på samme regningskort, dvs. at prosedyre/undersøkelse/behandling

refunderes én gang selv om den gjentas.

50 % – betyr at taksten kan repeteres én gang med halvparten av takstbeløpet.

Rep. – betyr at taksten kan repeteres flere ganger på samme regningskort. Står det i stedet et tall, kan taksten

repeteres dette antall ganger.

Rep. 50 % – betyr at taksten kan repeteres flere ganger, men at det for hver av repetisjonene bare kan beregnes

halv takst.

A. Takster for private medisinske laboratorievirksomheter

Alminnelige undersøkelser

Takst Tekst Egen-

and.

Ref. Merk. Rep.

701a Taking av blodprøver 41,– 0,– 0

Enkel undersøkelse

Takst Tekst Ref. Merk. Rep.

703 Inkubering av objektglass agar (inkl. prøveglass) 5,– 0

Enkle kvantitative og mer tidkrevende kvantitative undersøkelser


704c Mikroskopisk undersøkelse av farget preparat (mikrober eosinofile) 9,– 0

704e Kuldeagglutininer 8,– 0

704f Normotest 5,– 0

704g Bestemmelse av blødningstid eller koagulasjonstid 8,– 0

704j Blod i fæces 9,– 0

704k Trichomonas vaginalis i sekret 5,– 0

704l Mikroskopisk undersøkelse av fæces 5,– 0

Mer krevende kvantitative undersøkelser


705a Blod i fæces (prøve foretatt hjemme med utlevert impregnert materiell

(Minst 3 prøver fra forskjellige dager))

13,– 0

705b Telling av retoculocytter 13,– 0

705c Telling av eosinofile levkocytter 13,– 0

705d Telling av basofilt punkterte erythrocytter 8,– 0

705e Bestemmelse av osmotisk resistens 8,– 0



705f MCV 12,– 0

705g Fremstilling og farging av blodutstryk 11,– 0

705h Prøvetaking til direkte immunfluorescens for chlamydia og herpes 8,– 0

705i Skabbmidd eller sopp 8,– 0

705j Mikroskopisk undersøkelse av tørket/fiksert og farget preparat med

spesifikk fargemetode, både mikrober og eoesinofili

9,– 0

705k Immunologisk CRP-test 8,– 0

Tid- eller spesielt kompetansekrevende undersøkelser


706a Oversiktsmikroskopi av blod i farget preparat eller differensialtelling 19,– 0

706b Undersøkelse av syreforhold/ventrikkelaspirasjon 12,– rep.

706c Ny undersøkelse etter stimulering 6,– 0

706d Administrasjon av belastningsdoser og etterfølgende overvåking,

prøvetaking og utført analyse

26,– 0

706e Tillegg for flere prøver 12,– 0

706f Telling av trombocytter 19,– 0

706g Immunologisk R.A.-test 18,– 0

706h Immunologisk graviditetstest HCG-test 18,– 0

706i Immunologisk test på mikroalbumin i urin 18,– 0

706j Immunologisk test på blod fra nedre del av tarmen 12,– 0

706k Immunologisk test på bakterieantigen (streptokokker) 18,– 0

706l Immunologisk test på virusantigen mononucleose 18,– 0

707a Taking av EKG 13,– 0

707b Tyding av EKG 13,– 0

Tørrkjemiske analyser (reflektometrisk eller fotometrisk avlesning)


708a Glukose (blodsukkertest) 4,– 0

708b Andre analyser av: Kolesterol, triglycerider, kalium, kreatinin, urinstoff,

urinsyre, GGT (gamma gt), ASAT, ALAT, (CK) kreatinin kinese, bilirubin

amylase, LDH Lactosehydrogenase

4,– 5

709 HbA1 c – glykosert hemoglobin for bestemmelse av langtidsglukose 28,– 0

710 Trombotest 18,– 0

Klinisk nevrofysiologi


720a Taking av standard – electroencephalogram (EEG) 34,– rep.

720b Tyding av standard – electroencephalogram (EEG) 25,– rep.

720c Nødvendig medikamentell aktivering 25,– rep.

721 Taking og tyding av spesielt arbeids-/tidkrevende EEG-undersøkelser

(telemetri, videometri, polygradi, kontinuerlig langtidsregistrering med

spesialelektroder, prematur, prematur neonatal-perinatal registrering)

118,– rep.

722 Neurografiundersøkelse og undersøkelse av senresponser og

dekrementreaksjon/elektromyografiundersøkelse (standard EMG,

fibertetthet, singlefibre EMG, kvantitativ EMG, makro EMG)

67,– rep.

723 Evoked responseundersøkelse av sentrale sensoriske eller motoriske baner

(SEP, UER, AER, ECS)

68,– rep.

725 Elektroretinografi 27,– rep.

726 Neurofysiologisk/kvantitativ sensibilitetsundersøkelse eller dynamometri 22,– rep.

Immunhematologi


728a Fullstendig blodtyping etter ABO-systemet 6,– rep.

728b Rh(D)-typing, M-typing, N-typing 4,– rep.

728c Andre typinger med mer kostbare sera 6,– rep.



729a Undersøkelse på irregulære blodtypeantistoffer. Enkel og utvidet

forlikelighetsprøve (for hver ytterligere forlikelighetsprøve samtidig til

samme mottaker regnes 50 % tillegg)

13,– rep.

50 %

729b Mer omfattende immunhematologiske undersøkelser 21,– rep.

730a Direkte antiglobulinreaksjon hos nyfødte 6,– rep.

730b Identifikasjon av antigen med indirekte

hemagglutinasjonsinhibisjonsteknikk (ved titrering regnes 25 % tillegg)

11,– 25 %

730c Identifikasjon og titrering av antistoff med indirekte

hemagglutinasjonsteknikk

14,– rep.

730d Immunelektroforese/immunologisk kvantitering av proteiner 31,– rep.

Medisinsk mikrobiologi


731a Grampreparat eller KOH-preparat som egen undersøkelse 12,– rep.

731b Identifikasjon og karakterisering av bakterier ved serologisk eller

biokjemisk teknikk

13,– rep.

731c Enkle agglutinasjonsundersøkelser på antistoff mot rubella og HBs antigen

IHA, Revers HA, MKR og VDRL

10,– rep.

731d Kuldeagglutinasjon 10,– rep.

731e Hurtigprøve eller titrering 10,– rep.

731f Agglutinasjon med bakterieantigen 10,– rep.

732a Ziehl-Neelsen-preparat som egen undersøkelse 18,– rep.

732b Undersøkelse av malariapreparat tykk eller tynn dråpe 20,– rep.

732c Spirocheter, mørkefelt 14,– rep.

732d Dyrking av bakterier, gjærsopp 18,– rep.

732e Trichomonas 18,– rep.

732f Sterilitetskontroll av dialyse og infusjonsvæsker 14,– rep.

732g Resistensus, lapp-/tablettmetoden 18,– rep.

732h Paul-Bunnels reaksjon 14,– rep.

732i Hemolyse i gel 14,– rep.

732j Latexagglutinasjon for viruspåvisning, hurtigprøve 14,– rep.

732k Antistreptolysintitrering 14,– rep.

732l Antistaflosintitrering 18,– rep.

733 Mer kompliserte og ressurskrevende undersøkelser som f.eks. IHA, KBR og

IH med bakterie-/virusantigen (per antigen). ELISA/RIA/IF. HIV-test

24,– rep.

734a Dyrking av blodkulturer, patologene tarmbakterier, anaerobe bakterier,

mykobakterier, muggsopper, dermatofyter

27,– rep.

734b Steriliseringskontroll av transfusjonsblod 25,– rep.

734c Artsidentifikasjon av koagulasenegative stafylokokker 25,– rep.

734d Poding av egg 25,– rep.

734e Drikkevannsundersøkelse med filter 25,– rep.

734f Fagtyping 25,– rep.

734g Antibiotikakonsentrasjonsbestemmelse 25,– rep.

734h Undersøkelse på protozoer og helminter i fæces med konsentrering 25,– rep.

734i Well-Felix-reaksjon 25,– rep.

734j FTA-ABS 25,– rep.

734k Nøytralisasjonsreaksjon virusantistoff (per antigen) 27,– rep.

734l ELISA/RIA/IF spesifikt 1 gM. Hepatitt C-virus 25,– rep.

734m Antistoffundersøkelse 27,– rep.

735a Særlig kompliserte og ressurskrevende undersøkelser som f.eks. krever bruk

av kostbart utstyr

46,– rep.

735b Dyrking av chlamydia 43,–

735c Mycoplasma/Ureoplasma med artsidentifikasjon 43,– rep.

735d Drikkevannsundersøkelse rør 43,– rep.

735e Arts-/typeidentifikasjon av mycobakterier 43,– rep.

735f Antibiotikakonsentrasjonsbestemmelse med EMIT eller

fluorescenspolarisasjon

43,– rep.

735h Poding på dyr 43,– rep.

735i Toxoplasma 43,– rep.

735j Dye-test 43,– rep.



735k Weils reaksjon 43,– rep.

735l TPI 43,– rep.

735m Elektronmikroskopi 43,– rep.

735n Undersøkelser på protozoer og helminter i fæces med konsentrering og

farging

43,– rep.

738 Serologisk screening som ledd i svangerskapskontroll 24,– rep.

739a HGE med IF-test 155,–

739b HGE med PCR 119,–

Patologi


742a Diagnostisk biopsi eller lite operasjonspreparat (eksisjonsbiopsi) 64,– F2 rep.

742b Større operasjonspreparat eller multiple diagnostiske biopsier 108,– F2 rep.

743a Cytologisk fremstilling og gransking av cervicivaginalutstryk inntil 2 glass 27,– F2 rep.

743b Fremstilling og gransking av andre cytologiske preparater, inntil 4 glass 60,– F2 rep.

743c Væskebasert cytologi 54,–

744 Takst for særlig ressurskrevende spesialundersøkelser som

immunhistokjemi og enzymhistokjemi med flere markører o.a. for de første

2 timer

182,– F2 rep.

745 Annet spesifisert merarbeid per påbegynt halvtime/revisjon, fremstilling og

innsending av innkalt tidligere prøve

32,– F2 rep.

Merknad F2

Takstene innen patologi kan kreves også for prøver og undersøkelser utført av odontolog som har

spesialkompetanse innen oral patologi.

Medisinsk genetikk


748 Kromosomundersøkelser 355,– rep.

Klinisk kjemi og endokrinologi


752a Enkle kvalitative analyser 5,– rep.

752b Enkle fargereaksjoner i urin 4,– rep.

752c Flokkulasjonsresipitatanalyser 4,– rep.

Enkle kvantitative analyser


754 Albumin (fotometrisk bestemmelse), ascorbinsyre, bikabonat, bilirubintotal,

bromid, galaktose, glukose, jern, kalium, kalsium, klorid, kolesterol,

karbamid (urinstoff), kreatin, kreatinin, methemoglobin, natrium,

oksygenmetning, osmolalitet, pH, proteintotal, sulfhemoglobin, uorganisk

fosfaturinsyre

6,– rep.

Mer krevende kvantitative undersøkelser


755 Ammonium, bilirubin-fraksjonert, enzymaktiviteter, fosfolipider, frie

fettsyrer, glyserol, karbomonoksyd, kalsiumionisert kolestrolfraksjon,

lithium, magnesium, melkesyre, pyrodruesyre, TIBC, triglyserider, vitamin

A eller bestemt med fotometrisk metode, graviditetstest i urin inkl.

reagensene

8,– rep.

Kompliserte og mer ressurskrevende analyser


756a Fett i fæces 16,– rep.

756b Nitrogen i fæces 16,– rep.

756c Konkrementanalyse 21,– rep.



756d Kvantitativ bestemmelse av aminosyrer 16,– rep.

756e Nyreclearance 21,– rep.

756f Proteinbunden jod 16,– rep.

756g Totaljod 16,– rep.

756h Spektrofotometrisk undersøkelse av amnionvæske 16,– rep.

756i Syrebasestatus med blodgasser, komplett 16,– rep.

756j Tynnskiktkromatografisk undersøkelse av aminosyrer, glykoseproteiner,

medikamenter

16,– rep.

756k Hormoner bestemt med fotometriske metoder 16,– rep.

Meget kompliserte analyser og/eller analyser som krever meget kostbar apparatur/reagenser


757a Immunologisk kvantitering av enkeltproteiner 26,– rep.

757b Direkte bestemmelse av alkoholer, hormoner, medikamenter, vitaminer

eller andre organiske forbindelser med RIA, EIA, gass- eller

væskekromatografiske metoder

26,– rep.

757c Elektroforetisk separasjon av proteiner inkl. eventuell oppkonsentrering av

materialet

26,– rep.

757d Immunelektroforese 26,– rep.

757e Spormetaller bestemt med atomabsorbasjon 25,– rep.

Særdeles kostbare, kompliserte analyser og tidkrevende funksjonsundersøkelser


758a Belastningsundersøkelser med glukose, insulin o.l. 50,– 4

758b Bestemmelse av hormoner, medikamenter og andre organiske forbindelser

med RIA, EMIT

50,– 4

758c Gass- eller væskekromatografisk metodikk etter forutgående ekstraksjon og

rengjøring av ekstraktet eller forutgående enzymbehandling

50,– 4

758d Bestemmelse av hormoner, medikamenter og andre organiske forbindelser

med RIA, EMIT etter forutgående kromatografisk separasjon

75,– 4

758e Gass- eller væskekromatografisk metodikk etter forutgående

kromatografisk separasjon

75,– 4

758f Særlig tidrøvende og kompliserte hormonanalyser som nødvendiggjør flere

kromatografiske separasjoner samt derivatdannelser for isolering eller

isotopmerking

75,– 4

758g Bestemmelse av aminosyremønster med aminosyreanalysator 69,– 4

Analyser utført samtidig i én prøve med en automatisk analysemaskin


759a For inntil 6 rekvirerte analyser 21,– F4 rep.

759b For inntil 12 rekvirerte analyser 27,– F4 rep.

759c Flere enn 12 rekvirerte analyser 32,– F4 rep.

Merknad F4

Taksten benyttes når laboratoriet tilbyr analysepakker (definerte kombinasjoner av analyser som utføres i samme

prøve med ett analyseinstrument).

Immunologi


791 Påvisning av antistoffer med indirekte immunfluorescensteknikk eller andre

tilsvarende teknikker med merkede antistoffer

8,– rep.

792 Påvisning av antigener i vev med direkte immunfluorecensteknikk eller

andre tilsvarende immunologiske undersøkelser med merkede antistoffer

(histoimmunologisk undersøkelse)

792a Oppsett med 1 antiserum 13,– rep.

792b Tillegg for hvert ytterligere antiserum 4,– rep.


Undersøkelse av lymfocytter fra perifert blod


793a Stimulering av lymfocytter i kultur, lymfocytt-transformasjonstest med 1

antigen eller mitogen

142,– rep.

793b Tillegg for hvert ytterligere antigen eller mitogen 22,– rep.

793c Kvantitering av T– og B-lymfocytter fra perifert blod 26,– rep.

Undersøkelser på L.E.-celler


794a Fremstilling av preparat 7,– rep.

794b Tyding av preparat 11,– rep.

795a Påvisning av antistoffer mot DNA ved FARR-teknikk 18,– rep.

795b Påvisning av antistoff eller antigen ved immundiffusjon 10,– rep.

Serologisk allergiundersøkelse


796a Kvantitering av immunglobulin E med radio-immuno-assay (RIA) eller

enzym-immuno-assay (EIA)

28,– F6 rep.

796b Kvantitering av allergen-spesifikke antistoff med RIA eller EIA 37,– F6 rep.

Merknad F6

Taksten forutsetter rekvirering på eget skjema og utført ved laboratorium med nødvendig allergologisk ekspertise.


797 Påvisning av spermieagglutininer 7,– rep.

Prøver på fagocytose og kjemotakse


798a Nitroblue-tetrazoliumprøve (NBT) uten stimulering 28,– rep.

798b Nitroblue-tetrazoliumprøve (NBT) med endotoxinstimulering 35,– rep.

798c Kvantitativ fagocytoseprøve 86,– rep.

798d Kvantitativ kjemotakseprøve 88,– rep.

Serologisk typebestemmelse av vevforlikelighetsantigener

Prøver på fagocytose og kjemotakse


799a Typebestemmelse for 1 antigen 65,– rep.

799b Tillegg for hvert ytterligere antigen 3,– rep.

799c Tillegg for typebestemmelse av B– og T-lymfocytter 26,– rep.

800a Påvisning av lymfocytotoksiske antistoffer 36,– rep.

800b Identifikasjon av antistoffenes spesifisitet 119,– rep.

800c Tillegg for undersøkelser mot B– og T-lymfocytter 26,– rep.

Andre undersøkelser


800d Særdeles kostbare og kompliserte analyser. Bestemmelse av alkoholer,

hormoner, medikamenter, stoffskifteprodukter og andre organiske

forbindelser med kromatografisk eller immunometrisk metodikk etter

forutgående kromatografisk separasjon. Bestemmelse av aminosyremønster

med aminosyreanalysator.

159,– 0

870 Måling av benmineralinnhold – måling med DXA. Taksten kan ikke

benyttes ved screeningundersøkelser. Taksten kan kun kreves av spesialister

innen endokrinologi, nukleærmedisin, radiologi, revmatologi eller andre

med dokumentert spesialkunnskap innen fagområdet metabolske

bensykdommer. Taksten kan kun kreves 1 gang per år per pasient.

Pasienten kan i tillegg avkreves egenandel iht. takst 899a.

68,– 0

871 Testing for human papiloma virus (HPV) 305,– F7 0


Merknad F7

Takst 871 kan kreves når kriteriene for HPV-testing i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft følges.

B Refusjoner for private røntgenvirksomheter

1 Radiologi

For det samlede antall undersøkelser rekvisisjonen omfatter, kan det kreves én egenandel av pasienten, jf. takst

899a.

Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk diagnostisk prosedyre eller intervensjon er knyttet én og bare én unik

refusjonssats (kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av

radiologiske prosedyrer» (NCRP). Der fremgår det også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i.

Det kan kreves refusjon for de diagnostiske undersøkelser som inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av

radiologiske prosedyrer» (NCRP). Det kan kreves refusjon for de intervensjonsprosedyrer som inngår i NCRP, og som

er plassert i en refusjonskategori. Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved private

røntgeninstitutt av for detaljer, jf. merknad B1.

Et gyldig refusjonskrav må minst inneholde en kode for enten en diagnostisk undersøkelse eller en intervensjon,

jf. merknad B1.

Tabell B1 Refusjonskategorier og satser radiologi

Modalitet Refusjonskategori Kroner Merknad

Røntgen RG1 29 B1

Røntgen RG2 60 B1

Røntgen RG3 551 B1

Computer Tomografi CT1 216 B1



MR MR1 355 B1

MR MR2 386 B1

MR MR3 1070 B1

Ultralyd UL1 37 B1

Ultralyd UL2 63 B1

Ultralyd UL3 116 B1

Intervensjon INT1 109 B1




Takst Tekst Egen. Ref. Mer

k.

Rep.

899a Tillegg for undersøkelse/behandling for pasient fra helseregion hvor

det regionale helseforetaket har avtale med instituttet.

227,– 0,– 0

2 Nukleærmedisin

Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk nukleærmedisinsk prosedyre er knyttet én og bare én unik refusjonssats

(kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon for inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske

prosedyrer» (NCRP). Der fremgår det også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i. Et gyldig

refusjonskrav må i tillegg til en prosedyrekode alltid inneholde en tilleggskode for det radiofarmakum som benyttes.

Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved private røntgeninstitutt for detaljer, jf.

merknad B1.

Tabell B2: Refusjonskategorier og satser for nukleærmedisin unntatt PET

Refusjonskategori Refusjon Merknad

NM 1 353 B1, B2

NM 2 510 B1, B2

NM 3 730 B1, B2

NM 4 828 B1, B2

NM 5 1071 B1, B2


Tabell B3: Refusjonssatser for PET-undersøkelser

Prosedyrekode Kroner Merknad

AA0AL 4040 B1

SC0AL 4587 B1

SJ0AL 5116 B1

SL0AL 5847 B1

ST0AL 5000 B1

SV0AL 5847 B1

SY0AL 5576 B1

AA0AM 8711 B1

SC0AM 8711 B1

SY0AM 8711 B1

Merknad B1:

Se dokumentene på Helsedirektoratets nettsider (www.helsedir.no):

– Kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP)»

– «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP), kodeveiledning for 2014»

– «Regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved private røntgeninstitutt i 2014».

Merknad B2:

For alle undersøkelser unntatt PET-undersøkelser gjelder at utgifter til radioaktive preparater utover kr 50 per

undersøkelse, herunder kostnader til administrering av behandlingsdoser, kan belastes etter regning.

II

Forskriften trer i kraft fra 1. juli 2014.

24. juni Nr. 859 2014

Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 24. juni 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5–7 femte ledd og § 22–2 andre ledd. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.

Kapittel I. Regler

§ 1.

1. Det ytes stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog når undersøkelsen og

behandlingen skjer i forbindelse med sykdom som trygden ellers er stønadspliktig for.

Stønaden ytes etter takstene i kapittel II. Ved behandling av barn og ungdom under 18 år og ved behandling av

pasienter med HIV-infeksjon ytes det stønad etter honorartakstene.

2. Denne forskriften gjelder ikke når en psykolog foretar undersøkelse eller behandling i en helseinstitusjon hvor

vedkommende er ansatt.

§ 2. Det er et vilkår for rett til stønad at undersøkelsen og behandlingen skjer hos psykolog som er godkjent spesialist

i klinisk psykologi. Vilkåret om norsk spesialistgodkjenning gjelder ikke for psykologer fra andre EØS-stater som yter

midlertidige tjenester i Norge, jf. forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning

for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land.

Det er videre et vilkår at medlemmet er henvist fra lege eller fra barnevernsadministrasjonens leder. Dette gjelder

likevel ikke for opptil tre utredende undersøkelser eller samtaler, se merknad til takst 10 a–d og f.

§ 3. Det ytes bare stønad for undersøkelse og behandling hos en psykolog i forbindelse med den samme sykdommen.

Det kan gjøres unntak hvis det foreligger spesielle forhold som tilsier det. Saken må i så fall forelegges

Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer på forhånd.

§ 4. Ved krav om stønad skal medlemmet legge fram spesifisert regning med oppgave over antall undersøkelser eller

behandlinger og dato for disse på blankett fastsatt av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.

Regningen skal være kvittert av psykologen.

§ 5. Psykologen plikter å føre journaler og kartotek for å kunne gi de opplysninger og oversikter som

Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer krever, og plikter for øvrig å følge gjeldende

bestemmelser i folketrygdloven og i forskrifter som er gitt med hjemmel i denne loven.

§ 6. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer kan inngå avtale med en psykolog om direkte

oppgjør, jf. folketrygdloven § 22–2 andre ledd. Stønaden utbetales da direkte til psykologen, som ikke kan kreve av

medlemmet den delen av honoraret som trygden dekker.


§ 7. Hvis medlemmet på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte fram på behandlingsstedet, dekker det regionale

helseforetaket reiseutgiftene for psykologen etter lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2–1a første

ledd nr. 6.

Folketrygden yter reisetillegg i samsvar med reglene og takstene i kapittel II. Reisetillegg utbetales direkte til

psykologen mot innsending av spesifisert regning.

Kapittel II. Takster

Takstene omfatter nødvendig for- og etterarbeid, journalføring etc. Når det gjelder takstene 10 og 21–25, angir

tidsangivelsen den tiden pasienten er til stede ved undersøkelsen/behandlingen. Takstene kan ikke utløses for

undersøkelse eller behandling utført av hjelpepersonell.

Det godtgjøres bare for én konsultasjon per dag. Ved kombinasjon av individuell behandling og enten

gruppebehandling eller psykoterapeutisk familiearbeid på samme dag, kan to konsultasjoner godtas.

Forkortelser:






Repetisjoner:

0 – betyr at taksten ikke kan repeteres i samme konsultasjon.

Rep. – betyr at taksten kan repeteres flere ganger i samme konsultasjon. Står det i stedet et tall, kan taksten repeteres

dette antall ganger i samme konsultasjon.

Ugyldig takstkombinasjon – betyr at taksten ikke kan kombineres med de opplistede takstene i samme konsultasjon.

Takster fra 1. juli 2014

A. Utredende samtaler hos psykolog

B. Undersøkelse hos psykolog

C. Behandling hos psykolog

D. Øvrige takster

E. Undersøkelse eller behandling i pasientens hjem – reisetillegg

Takst Tekst Hon. Ref. Egen. Merk. Rep.

A. Utredende samtaler hos psykolog

10a Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 1 time

Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 11–19, 27,

40, 51, 52.

575 255 320 A1 0

10b Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst ½ time


40, 51, 52.

365 45 320 A1 0

10c Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 2 timer


40, 51, 52.

1105 465 640 A1 0

10d Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 3 timer


40, 51, 52.

1582 622 960 A1 0

10e Tillegg for behandling av akutt psykisk krise pr. gang

Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10a–d og f, 11–

19, 23a–f, 26, 27, 40, 51, 52.

340 340 0 A1 0

10f Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 1 ½

time.


40, 51, 52.

855 376 479 A1 0

Merknad A1

Det er et vilkår at det foreligger henvisning fra lege eller barnevernsadministrasjonens leder. Stønad ytes likevel

for inntil tre undersøkelser eller samtaler uten forutgående henvisning. Taksten kan utløses også der utredende

undersøkelse/samtale er nødvendig i det videre behandlingsopplegget.

Takst 10a–d og f kan også benyttes ved behandling av akutte kriser. Taksten er da ment for førstegangsbehandling

i en særlig akutt situasjon som forårsaker store påkjenninger. Stønad ytes etter honorartakster for inntil tre

behandlinger. Det ytes i tillegg stønad etter takst 10e. Takst 10e kan maksimalt utløses tre ganger ved akutt krise.


Taksten kan ikke brukes ved senere oppfølging etter den akutte fasen. For at taksten skal utløses på nytt, må det oppstå

en ny akutt krise.


B. Undersøkelse hos psykolog

11 Intelligensvurdering/evnevurdering

Ugyldig takstkombinasjon: 23, 24, 31, 32, 33.

1017 1017 0 B1, B2 0

12 Spesielle funksjonsundersøkelser

Ugyldig takstkombinasjon: 23, 24, 31, 32, 33, 40.

434 434 0 B1, B3 Rep.

13 Miljøvurdering

Ugyldig takstkombinasjon: 23, 24, 31, 32, 33, 40.

642 642 0 B1, B4 0

18 Personlighetsvurdering


1315 1315 0 B1, B5 0

19 Nevropsykologisk undersøkelse


1537 1537 0 B1, B6 0

Merknad B1

En av undersøkelsestakstene kan benyttes én gang ved utredende samtale uten henvisning fra lege.

Takstene kan ikke utløses ved utelukkende å bruke informasjon som er innhentet ved bruk av tester som inngår i

andre undersøkelser. Det forutsettes at det settes av egen tid til direkte pasientkontakt for innhenting av informasjon.

Psykologen kan ikke utløse 10-takster eller 20-takster for tid medgått til informasjonsinnhenting til bruk i

undersøkelser som utløser takstene 11–19.

Bruk av takstene 11–19 for testing utført av hjelpepersonell forutsetter at psykologen benytter tid på å tolke dataene.

Psykologen må være tilgjengelig for råd og veiledning. Det er en forutsetning at psykologen har vurdert pasienten og

gitt hjelpepersonellet instruksjon om hvilke undersøkelser som skal foretas. Hjelpepersonell kan bare foreta testing og

scoring på psykologens faste kontor, jf. driftstilskuddsavtalen, ved bruk av takstene.

Merknad B2

Det er det samlede arbeidet med intelligens-/evnevurderingen som honoreres, uavhengig av hvilke

kartleggingsmetoder som benyttes, eller om det benyttes flere kartleggingsmetoder.

Taksten kan benyttes inntil to ganger per kalenderår.

Merknad B3

Taksten gjelder kartlegging av enkeltfunksjoner og kan kun utløses én gang per funksjon som utredes, uavhengig

av om det benyttes flere kartleggingsverktøy.

Taksten kan benyttes inntil fire ganger per kalenderår. Dersom det i særskilte tilfeller er behov for ytterligere bruk

av taksten, må dette begrunnes på regningen.

Merknad B4

Taksten kan benyttes inntil fire ganger per kalenderår.

Merknad B5

Det er det samlede arbeidet med personlighetsvurderingen som honoreres, uavhengig av om det benyttes en eller

flere kartleggingsmetoder eller tester.

Taksten kan benyttes inntil tre ganger per kalenderår.

Merknad B6

For å kunne utløse taksten må det foreligge mistanke om nevropsykologisk/kortikal funksjonssvikt og/eller

hjerneskade.

Taksten kan benyttes inntil to ganger per kalenderår.



21a Psykoterapi av barn, minst 1 time

Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,

52.

685 685 0 C1 0

21b Psykoterapi av barn, minst ½ time


52.

345 345 0 C1 0

21c Psykoterapi av barn, minst 2 timer


52.

1365 1365 0 C1 0




21d Psykoterapi av barn, minst 3 timer


52.

2050 2050 0 C1 0

21e Psykoterapi av barn, minst 1 ½ time


52.

1025 1025 0 C1 0

21f Psykoterapi av barn, minst 2 ½ time


52.

1705 1705 0 C1 0

21g Psykoterapi av barn, kun foresatte til stede, minst 1 time


52.

685 685 0 C1, C5 0

21h Psykoterapi av barn, kun foresatte til stede, minst 1,5

time


52.

1025 1025 0 C1, C5 0

21i Psykoterapi av barn, kun foresatte til stede, minst 2 timer


52.

1365 1365 0 C1, C5 0

22a Psykoterapi, minst 1 time


52.

496 176 320 C2 0

22b Psykoterapi, minst ½ time


52.

348 28 320 C2 0

22c Psykoterapi, minst 2 timer


52.

983 343 640 0

22d Psykoterapi, minst 3 timer


52.

1476 516 960 0

22e Psykoterapi, minst 1 ½ time


52.

734 255 479 0

22f Psykoterapi, minst 2 ½ time


52.

1224 425 799 0

23a Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 1 time

Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 27, 40, 51,

52.

676 356 320 C3 0

23b Psykoterapeutisk familiearbeid, minst ½ time


52.

379 59 320 C3 0

23c Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 2 timer


52.

1283 643 640 C3 0

23d Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 3 timer


52.

1908 948 960 C3 0

23e Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 1 ½ time


52.

970 491 479 C3 0

23f Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 2 ½ time


52.

1596 797 799 C3 0

24a Gruppeterapi, minst 2 timer, inntil 8 deltakere

Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24b, 40.

105 105 0 0

24b Tillegg pr. deltaker

Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24a, 40.

320 0 320 7




24c Gruppeterapi, minst 3 timer, inntil 8 deltakere

Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24d, 40.

191 191 0 0

24d Tillegg pr. deltaker

Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24c, 40.

479 0 479 7

25a Nevropsykologisk behandling, minst 1 time


52.

556 236 320 C4 0

25b Nevropsykologisk behandling, minst ½ time


52.

359 39 320 C4 0

25c Nevropsykologisk behandling, minst 2 timer


52.

1065 425 640 C4 0

25d Nevropsykologisk behandling, minst 3 timer


52.

1600 640 960 C4 0

25e Nevropsykologisk behandling, minst 1 ½ time


52.

799 320 479 C4 0

25f Nevropsykologisk behandling, minst 2 ½ time


52.

1330 531 799 C4 0

26 Psykologisk rådgivning til pasient pr. telefon, minst 15

min.

Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e.

120 120 0 C6 0

27 Tillegg for de 6 første konsultasjonene for nyhenviste

pasienter.

Ugyldig takstkombinasjon: alle bortsett fra 10 a–d og f,

21 a–i, 22 a–f, 23 a–f og 25 a–f.

160 160 0 C7 0

Merknad C1

Taksten gjelder for behandling av barn under 18 år.

Merknad C2

Taksten kan benyttes ved terapeutisk arbeid pr. telefon eller pr. brev ved pågående behandlingsopplegg. Regningen

merkes «pr. tlf.» eller «pr. brev».

Merknad C3

For å kunne benytte taksten kreves minst to personers tilstedeværelse i tillegg til psykologen. Takst 23a–f kan også

benyttes ved behandling av akutt psykisk krise. Taksten er da hovedsakelig ment for førstegangsbehandling i en særlig

akutt situasjon som forårsaker store påkjenninger. Stønad ytes etter honorartakster for inntil tre behandlinger. Det ytes

i tillegg stønad etter takst 10e.

Merknad C4

For å kunne benytte taksten må det foreligge påvist nevropsykologisk/kortikal funksjonsavvik og/eller hjerneskade.

Merknad C5

Taksten kan benyttes når kun foresatte er til stede, og formålet med kontakten er klart terapeutisk i forhold til

behandling av barnet.

Merknad C6

Det må foreligge henvisning fra lege.

Taksten omfatter ikke timebestillinger, avbestillinger og enkle forespørsler. Det forutsettes et psykologfaglig

arbeid.

Merknad C7

Taksten kan utløses for de seks første konsultasjonene av nyhenviste pasienter. Taksten kan utløses på nytt dersom

pasienten henvises på nytt og det har vært et opphold i behandlingen på minimum seks måneder.



D. Øvrige takster

31 a Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på

det videre behandlingsopplegg (minst 1 time)

Ugyldig takstkombinasjon: alle.

600 600 0 D1, D2 0

31b Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på

det videre behandlingsopplegg (minst ½ time)


300 300 0 D1, D2 0

31c Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på

det videre behandlingsopplegg (minst 2 timer)


1200 1200 0 D1 0

31d Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på

det videre behandlingsopplegg (minst 3 timer)


1800 1800 0 D1 0

31e Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på

det videre behandlingsopplegg (minst 1 ½ time)


900 900 0 D1 0

31f Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på

det videre behandlingsopplegg (minst 2 ½ time)


1500 1500 0 D1 0

32 Nødvendig samtale med pårørende eller foresatte ved

psykologisk undersøkelse og behandling

Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 40.

525 525 0 0

33a Møtegodtgjørelse med reisetid når psykologen deltar i

samarbeid med helse-, skole- og/eller sosialfaglig

personell som ledd i et behandlingsopplegg for

enkeltpasienter, herunder i samarbeidsmøter i regi av

NAV. Beregnes for arbeid i inntil ½ time. Taksten dekker

også praksisutgifter. Taksten kan ikke benyttes i

forbindelse med samarbeid internt i tverrfaglige

medisinske sentre og lignende

Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 33b.

590 590 0 D3 0

33b Senere pr. påbegynt halvtime

Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 33a.

590 590 0 D3 Rep.

40 Tillegg for undersøkelse/behandling av døve, språksvake

og fremmedspråklige i de tilfeller det er nødvendig med

tolk. Taksten kan utløses en gang per dag per pasient

eller per gruppe.

Ugyldig takstkombinasjon: 12, 13, 31, 33.

220 220 0 0

Merknad D1

Taksten utløses for hver enkelt rådgivning, og ikke for samlet rådgivning. Det må framgå av regningen hvilken

instans/person som har mottatt rådgivning og tidspunktet for rådgivningen. Taksten kan også benyttes til annet arbeid

i forbindelse med innleggelse i institusjon. Taksten kan ikke utløses ved utarbeiding og oversending av epikrise til

henvisende instans.

Merknad D2

Taksten kan også benyttes ved rådgivning overfor behandlingsformidler, dvs. person som i sin stilling skal formidle

et behandlingsopplegg fastsatt av psykologen, for eksempel ansatt i barnehage, skole eller sosial institusjon.

Merknad D3

Taksten kan ikke benyttes som godtgjørelse for fast oppsatte samarbeidsmøter, med mindre det gjelder samarbeid

om konkrete pasienter. Taksten beregnes for den samlede møte-/reisetid, ikke pr. pasient. Hvilke instanser/personer

som har deltatt på møtet og tidspunktet for møtet må framgå av regningen.


E. Undersøkelse eller behandling i pasientens hjem –

reisetillegg

51 Ved undersøkelse eller behandling i pasientens hjem gis

det et tillegg til takstene.

Ugyldig takstkombinasjon: 24, 31, 32, 33

148 148 0 E1 0



E. Undersøkelse eller behandling i pasientens hjem –

reisetillegg

52a I tillegg ytes det reisetillegg etter følgende satser:

Reise pr. km med bil, motorsykkel eller tog.

Ugyldig takstkombinasjon: 24, 31, 32, 33, 52b.

6 6 0 E1 Rep.

52b Reise med annet transportmiddel (herunder til fots) pr.

påbegynt halve time. Ved beregningen slås tiden for

fram- og tilbakereisen sammen.

Ugyldig takstkombinasjon: 24, 31, 32, 33, 52a.

158 158 0 E1 Rep.

Merknad E1:

Beregningsgrunnlaget for reisetillegget er antall tilbakelagte kilometer. Ved beregning av veglengden avrundes

samlet antall kilometer ved fram- og tilbakereisen til nærmeste antall hele kilometer.

Ved sykebesøk på landet i en avstand (tur) av mindre enn 1 kilometer fra psykologens kontor (bolig) ytes ikke

reisetillegg selv om befordringsmiddel er benyttet. Det samme gjelder – med unntak av hjemmebehandlingstillegget –

ved sykebesøk i byer og bymessig bebygde strøk, se § 5 i forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell

m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling.

Kapittel III. Tilskudd til fellesformål for psykologer

Folketrygden yter i perioden 1. juli 2014 til 30. juni 2015 1 704 000 kroner til Fond for videre- og etterutdanning

av psykologer i privat praksis.

Kapittel IV. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. juli 2014. Fra samme dato oppheves forskrift 24. juni 2013 nr. 753 om stønad til dekning

av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog.

24. juni Nr. 860 2014

Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven

(skattebetalingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 24. juni 2014 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) § 1–2. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven

(skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 1–2–2 nytt annet punktum skal lyde:

For erstatnings- og regresskrav ved inntreden gjelder også lovens § 15–2.

§ 2–6–2 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Tollregionen skal kreve inn sakskostnader, erstatnings- og regresskrav ved inntreden tilkjent staten på toll- og

avgiftsområdet ved dom eller i avtale.

II

Forskriften trer i kraft straks, med virkning også for krav oppstått før dette.

24. juni Nr. 861 2014

Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, lagring, import og

eksport av oksesæd Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 24. juni 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og

mattrygghet mv. (matloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 4.1 nr. 7 (direktiv 2003/43/EF). Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 6. oktober 2003 nr. 1242 om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, lagring, import og eksport av

oksesæd gjøres følgende endring:


§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:

Den som eier eller driver en seminstasjon eller et sædlager skal holde Mattilsynet orientert om hvem som er

stasjonsveterinæren ved virksomheten.

II

Endringen trer i kraft straks.

24. juni Nr. 862 2014

Forskrift om gjennomføring av kommisjonsbeslutning 2012/462/EU om endring av vedtak

2002/731/EF, 2002/732/EF, 2002/733/EF, 2002/735/EF og 2006/66/EF og om oppheving av vedtak

2002/730/EF om tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 24. juni 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4, § 5, § 6 og § 16 og forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet

(samtrafikkforskriften) § 3 sjette ledd.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37ab, 37af, 37aca, 37ad og 37ga (beslutning 2012/462/EU). Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.

§ 1. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37ab, 37af, 37aca, 37ad og 37ga (kommisjonsbeslutning 2012/462/EU om endring

av vedtak 2002/731/EF, 2002/732/EF, 2002/733/EF, 2002/735/EF og 2006/66/EF og om oppheving av vedtak

2002/730/EF om tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne) gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som

følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 2. Forskriften trer i kraft 1. juli 2014.

Beslutning 2012/462/EU

For å lese beslutning 2012/462/EU se her:

24. juni Nr. 863 2014


2006/679/EF og 2006/860/EF om tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 24. juni 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei,

tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4, § 5, § 6 og § 16 og forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) § 3 sjette ledd.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37ia (beslutning 2012/463/EU). Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.

§ 1. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37ia (kommisjonsbeslutning 2012/463/EU om endring av vedtak 2006/679/EF og

2006/860/EF om tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne) gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som





24. juni Nr. 864 2014


2006/861/EF, 2008/163/EF, 2008/164/EF, 2008/217/EF, 2008/231/EF, 2008/232/EF, og 2008/284/EF

samt beslutning 2011/229/EU, 2011/274/EU, 2011/275/EU, 2011/291/EU og 2011/314/EU om tekniske

spesifikasjoner for samtrafikkevne Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 24. juni 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei,

tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4, § 5, § 6 og § 16 og forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) § 3 sjette ledd.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37ac, 37ag, 37ah, 37dg, 37dh, 37g, 37k, 37m, 37db, 37di og 37dl (beslutning 2012/464/EU).

Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.

§ 1. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37ac, 37ag, 37ah, 37dg, 37dh, 37g, 37k, 37m, 37db, 37di og 37dl

(kommisjonsbeslutning 2012/464/EU) om endring av vedtak 2006/861/EF, 2008/163/EF, 2008/164/EF,2008/217/EF,

2008/231/EF,2008/232/EF og 2008/284/EF samt beslutning 2011/229/EU,2011/274/EU, 2011/275/EU, 2011/291/EU

og 2011/314/EU om tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som


http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/32012d0462u.pdf






25. juni Nr. 865 2014

Forskrift om aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 25. juni 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

§ 10–6 og § 10–7. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.

§ 1. Virkeområde

Denne forskriften omfatter medlemmer som fyller vilkårene i folketrygdloven § 10–6 Stønad til bedring av

funksjonsevnen i dagliglivet.

§ 2. Aktivitetshjelpemidler – definisjon

Til et medlem over 26 år kan det gis stønad til aktivitetshjelpemidler.

Med aktivitetshjelpemiddel menes et hjelpemiddel, herunder ortopediske hjelpemidler, som er spesielt utviklet for

at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Det kan gis stønad til å bedrive aktivitet alene

eller sammen med andre.

Det gis ikke stønad til hobbyaktiviteter eller til hjelpemidler som omfattes av forskrift 15. april 1997 nr. 318 om

stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner

på arbeidsplassen § 2 tredje ledd, første punktum. Det gis ikke stønad til vanlig sportsutstyr og konkurranseutstyr.

Ved stønad til ortopediske aktivitetshjelpemidler gjelder forskrift 18. april 1997 nr. 336 om stønad til dekning av

utgifter til ortopediske hjelpemidler, brystprotese, ansiktsdefektsprotese, øyeprotese og parykk § 3 og § 4 tilsvarende.

§ 3. Utlånsordning

Aktivitetshjelpemidler lånes ut gjennom hjelpemiddelsentralen. Hjelpemidlet er folketrygdens eiendom og skal

leveres tilbake når det ikke lenger er i bruk.

Ortopediske aktivitetshjelpemidler blir medlemmets eiendom.

Utgifter til innkjøp og reparasjon dekkes av folketrygden innenfor en årlig budsjettramme fastsatt av Stortinget.

§ 4. Egenandel

Medlemmet skal betale egenandel med 10 prosent av kjøpesummen for hjelpemidlet. Egenandelen skal maksimalt

tilsvare 4000 kroner per hjelpemiddel.

§ 5. Spesialtilpasning av ordinært utstyr

Folketrygden dekker fullt ut utgifter til spesialtilpasning av ordinært utstyr.

§ 6. Klageadgang

Vedtak etter folketrygdloven kan påklages til NAV Klageinstans og videre ankes inn for Trygderetten.

Avslag som skyldes manglende budsjettmidler, vil ikke kunne påklages.

§ 7. Annen lovgivning

Retten til ytelser etter denne forskriften faller bort i den utstrekning ytelsene kommer inn under ansvarsområdet til

annen lovgivning, jf. folketrygdloven § 10–8.



26. juni Nr. 866 2014

Delvis ikrafttredelse av lov 20. juni 2014 nr. 29 om endringer i børsloven og verdipapirhandelloven

mv. Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 26. juni 2014 med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 29 om endringer i børsloven og verdipapirhandelloven del XIX, jf. delegeringsvedtak 20. juni 2014 nr. 784. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.

Bestemmelser i lov 20. juni 2014 nr. 29 om endringer i lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven)

og lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) del XIX som gjelder lovens del I til X, del XII til XIV, med

unntak av bestemmelsene i § 13–1 til § 13–6, § 14–3, § 15–1 og § 15–2, samt del XV til XVIII, trer i kraft 1. juli 2014.


9. mai Nr. 868 2014 1364 Norsk Lovtidend

26. juni Nr. 867 2014

Ikrafttredelse av lov 20. juni 2014 nr. 30 om kredittvurderingsbyråer Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 26. juni 2014 med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 30 om kredittvurderingsbyråer § 3, jf.

delegeringsvedtak 20. juni 2014 nr. 784. Kunngjort 27. juni 2014 kl. 15.30.

Lov 20. juni 2014 nr. 30 om kredittvurderingsbyråer trer i kraft 1. januar 2015.

9. mai Nr. 868 2014

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold 9. mai 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3 og § 3–9. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.


§ 1. Virkeområde og øvrig regelverk

Forskriften gjelder alle doktorgradsutdanninger ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

I tillegg til forskriften skal det inngås ph.d.-avtale med hver enkelt ph.d.-kandidat, samt med ekstern institusjon der

hvor dette er aktuelt. Ph.d.-avtalene skal være utformet med utgangspunkt i høyskolens felles mal.

Ph.d.-utdanningene skal inngå i høyskolens kvalitetssystem.

§ 2. Omfang, innhold og målsetting for ph.d.-utdanningen

Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i

samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig

skikk og forskningsetiske standarder.

Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse formulert i tråd med det nasjonale

kvalifikasjonsrammeverket.

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30

studiepoengs omfang.

Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid eller kombinert forsknings- og

utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.

§ 3. Ansvaret for ph.d-utdanningen

Høyskolens styre har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen.

Hver ph.d.-utdanning skal ha et programstyre oppnevnt av rette fakultets dekan. Programstyret har ansvaret for den

faglige gjennomføringen av ph.d.-utdanningen. Prorektor for forskning skal ha møterett i hvert programstyre, samt

holdes løpende orientert om dets arbeid. Programstyret bør dessuten ha et eller flere medlemmer fra utenlandsk

universitet eller høyskole.

Kapittel II. Opptak

§ 4. Vilkår for opptak

For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en femårig mastergrad, jamfør beskrivelsene i

kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Høyskolen kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig

utdanning som grunnlag for opptak.

Høyskolen kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner etter kriterier som er åpent tilgjengelig og i tråd med

høyskolens rekrutteringspolitikk og faglige profil. Høyskolen kan dessuten stille krav til en søkers språklige

ferdigheter, og kreve fremlagt bestått anerkjent språktest som grunnlag for søknaden.

Ph.d.-utdanningen er en organisert forskerutdanning, og kandidaten skal normalt tilbringe ett (1) årsverk ved

Høgskolen i Buskerud og Vestfold (residensplikt). Residensplikten kan fordeles over to–tre perioder. Residensplikten

kan reduseres dersom det kan dokumenteres at kandidaten er i et aktivt forskningsmiljø, og at de faglige krav til

veiledning blir ivaretatt.

Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det

forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med

forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, skal søkeren avvises

§ 5. Søknaden

Søknaden skal inneholde:

– Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket, samt de nødvendige språkkunnskaper

på den enkelte utdanning.

– Prosjektbeskrivelse som i det minste bør omfatte:

– foreløpig beskrivelse av prosjektet

– fremdriftsplan

– finansieringsplan


– dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser

– faglig formidling

– opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter.

– Plan for opplæringsdelen, herunder opplæring som er rettet mot generell kompetanse i samsvar med

kvalifikasjonsrammeverket og eventuelle planer om opphold ved annen institusjon.

– Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø.

– Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan

avklares.

Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller andre

myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig være innhentet og

legges ved søknaden.

Høyskolen fastsetter søknadsskjema og kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon.

Kandidat og hovedveileder skal raskest mulig og senest innen tre (3) måneder etter opptak sammen gå igjennom

prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer. Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema,

problemstillinger samt valg av teori og metode. Programstyret kan utsette denne gjennomgangen til passende tidspunkt

basert på innholdet i det enkelte program.

§ 6. Infrastruktur

Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelse

av hva som er nødvendig infrastruktur for gjennomføring fattes i opptaksvedtaket.

For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom høyskolen og ekstern part i

forbindelse med det enkelte forskningsprosjekt.

§ 7. Opptaksvedtak

Vedtak om opptak fattes av det enkelte programstyre basert på en samlet vurdering av søknaden. Det enkelte

programstyre kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger

opptakskapasiteten.

I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden

plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering.

Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt sett i forhold

til kandidatens finansieringsgrunnlag.

Opptak skal nektes dersom:

– avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen;

– de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at høyskolen ikke bør medvirke i prosjektet;

– søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at

vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen.

Programstyret kan gi betinget opptak også dersom enkelte vilkår for opptak på opptakstidspunktet ikke er oppfylt.

Programstyret skal i slikt vedtak gi søker en tidsfrist som ikke er lenger enn tre (3) måneder for å oppfylle de manglende

vilkår.

§ 8. Ph.d.-avtalen

Opptak til høyskolens ph.d.-utdanning formaliseres ved at det inngås skriftlig avtale mellom ph.d.-kandidat,

veileder(e) og høyskolen. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i studiet og skal sikre at kandidaten deltar

regelmessig i et aktivt forskermiljø, og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt tid.

Høyskolen utarbeider mal for avtale, som skal benyttes ved avtaleinngåelse. Avtaleinngåelse skal skje ved oppstart,

eller senest tre uker etter.

For ph.d.-kandidater med finansiering eller tilsetting ved en ekstern part, skal det inngås egen avtale mellom

kandidaten, høyskolen og den eksterne part.

I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må høyskolens retningslinjer for

slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med ph.d.-

avtalen.

§ 9. Avtaleperiode

Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier. Fakultetet kan gi bestemmelser om maksimaltid for

gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid. Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden

tilsvarende.

Høyskolen kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan programstyret sette

ytterligere betingelser.

Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.-

kandidaten kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til høyskolens infrastruktur. Kandidaten kan

likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden.


§ 10. Avslutning før avtalt tid

Kandidaten og programstyret kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-

utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering,

rettigheter til resultater mv. skal ordnes.

Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal

kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.

Høyskolen kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid. Slik avslutning kan besluttes hvis ett

eller flere av følgende forhold foreligger:

– Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over.

– Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt,

herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport.

– Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten

vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen

skyldes forhold som kandidaten selv rår over.

– Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, herunder fusk som rammes av reglene i

lov om universiteter og høyskoler, § 4–7.

– Opptreden fra en kandidat som bryter med den tillit som må foreligge mellom høyskolen og kandidat under

gjennomføringen, herunder straffbare forhold.

Vedtak om tvungen avslutning fattes av høyskolens klagenemnd, etter innstilling fra programstyret.

Ph.d.-kandidater kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold,

jf. lov om statens tjenestemenn § 9 og § 10, eller avskjediges i henhold til § 15.

Kapittel III. Gjennomføring

§ 11. Veiledning

Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Høyskolen og veilederne skal sammen

sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.

§ 12. Oppnevning av veiledere

Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør

være oppnevnt på opptakstidspunktet.

Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Dersom høyskolen oppnevner ekstern

hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra den gradsgivende institusjon.

Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med

hovedveileder.

Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel «Om ugildhet» (§ 6 til § 10) gjelder for veilederne.

Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én

av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra og/eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater.

Ph.d.-kandidat og veileder kan be programstyret om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke

fratre før ny veileder er oppnevnt. Oppnevning av ny veileder skal skje innen rimelig tid. Fakultetet har ansvaret for

straks å utpeke ny(e) veileder(e) ved langvarig sykdom, permisjon e.l.

Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og

avgjørelse ved høyskolen dersom dette er inngått i ph.d.-avtalen.

§ 13. Veiledningens innhold

Kandidaten skal ha jevnlig kontakt med sin(e) veileder(e) og skal inngå i et aktivt forskningsmiljø.

Veileder skal gi råd og oppfølging av kandidaten i tråd med retningslinjer for dette fastsatt av Universitets- og

høyskolerådet.

§ 14. Opplæringsdelens formål, innhold og omfang

Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme.

Høyskolen har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå

og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et forskningsarbeid, trening i faglig formidling og

innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode.

Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak.

Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato.

Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i lov om universiteter og

høyskoler § 3–5 første ledd.

§ 15. Kandidatens rettigheter ved permisjon

Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge

eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden.


§ 16. Rapportering

Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering til programstyret om kandidatens arbeid og

progresjon. Programstyret fastsetter rapporteringens hyppighet og innhold etter individuell vurdering. Veiledere som

unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.

Høyskolen kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 17. Midtveisevaluering

En midtveisevaluering av ph.d.-arbeidet skal finne sted, normalt i tredje eller fjerde semester. Kandidaten skal

presentere sitt arbeid og bli evaluert av en gruppe på minst to personer som er oppnevnt av programstyret.

Evalueringsgruppen skal ta stilling til ph.d.-arbeidets faglige status og fremdrift, og skal gi tilbakemelding til både

kandidaten, veilederen og programstyret.

Dersom evalueringsgruppen rapporterer om vesentlige svakheter ved forskningsarbeidet, skal det iverksettes tiltak

for å korrigere situasjonen.

§ 18. Krav til Ph.d.-avhandlingen

Avhandlingen skal være et selvstendig forskningsarbeid eller forsknings- og utviklingsarbeid som oppfyller

internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.

Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres

eller offentliggjøres i egnet format som en del av fagets forskningsbaserte kunnskapsutvikling.

Kandidaten plikter å lagre forskningsdata i henhold til høyskolens retningslinjer og på høyskolens forskningsserver.

Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere vitenskapelige arbeider. Dersom

avhandlingen består av flere arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.

Avhandlingens hovedkomponent kan bestå av et nytt produkt eller en systematisert materialsamling eller ha en

annen fremstillingsform (for eksempel lyd, bilde, video, elektroniske fremstillingsformer) der dens teoretiske og

metodiske grunnlag ikke fremgår av produktet selv. I slike tilfeller skal avhandlingen, i tillegg til å fremstille selve

produktet, ha en tilleggsdel. Tilleggsdelen skal være en skriftlig redegjørelse for problemstilling, valg av teori og

metode og vurdering av resultatet i henhold til internasjonale standarder og faglig nivå innen fagområdet.

Høyskolen bestemmer om en avhandling som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse

dersom de individuelle bidragene kan identifiseres.

Dersom avhandlingen eller deler av den er blitt til i samarbeid med andre forfattere eller samarbeidspartnere, skal

ph.d.-kandidaten følge de normer for medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til

internasjonale standarder. Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være

førsteforfatter på minst halvparten av artiklene.

I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere eller samarbeidspartnere, skal det følge en underskrevet

erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid.

Fakultetet bestemmer hvilke språk som kan benyttes i en avhandling.

§ 19. Arbeider som ikke godtas

Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader,

kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere

sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for

arbeid med ph.d.-prosjektet.

Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er

eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Programstyret kan dispensere fra dette kravet dersom ekstraordinære forhold

tilsier det.

Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested.

§ 20. Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må reguleres i avtale. Arbeidsgiverhøyskolens til

enhver tid gjeldende regelverk skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt ph.d.-kandidater med tilsetting ved

høyskolen har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i arbeidsforholdet.

For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom høyskolen,

ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver.

For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom høyskolen og

ph.d.-kandidaten.

Kapittel IV. Fullføring

§ 21. Grunnlag for bedømmelse

Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av følgende obligatoriske godkjente deler:

– vitenskapelig avhandling

– gjennomført opplæringsdel, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse

– doktorgradsprøve bestående av

– prøveforelesning over oppgitt emne

– offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).


§ 22. Tidsbruk fra innlevering til disputas

Høyskolen må bestrebe at tiden fra innlevering til disputas er kortest mulig. Det skal normalt ikke gå mer enn fem

(5) måneder fra innlevering til disputas.

Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig instans ved høyskolen oppmerksom på at innlevering er nært

forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.

§ 23. Innlevering av avhandlingen

Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent.

Som vedlegg til søknaden skal følge:

– Avhandlingen i godkjent format og i henhold til høyskolens bestemmelser i den form og det antall eksemplarer

høyskolen har bestemt.

– Dokumentasjon av nødvendige tillatelser.

– Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd.

– Erklæring om ph.d.-arbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang.

– Erklæring om at ph.d.-arbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon.

Fakultetet kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart at

avhandlingen ikke holde høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité.

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas.

§ 24. Behandling av søknaden

Programstyret behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 23 skal avvises.

§ 25. Oppnevning av bedømmelseskomité

Når programstyret har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevner det en sakkyndig komité på minst

tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og disputasen. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for

komiteens medlemmer. Komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt.

Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at:

– begge kjønn er representert

– minst ett av medlemmene er uten tilknytning til høyskolen

– minst ett av medlemmene ikke har hovedstilling ved norske institusjoner

– minst ett av medlemmene er fast ansatt ved høyskolen

– alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse

– flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer.

Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.

Høyskolen fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den

samlet dekker avhandlingens fagfelt. Programstyret utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til

komiteens medlemmer. Den av komiteens medlemmer som er fast ansatt ved høyskolen er komiteens administrator.

Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen

eller administrere den.

Programstyret kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.

Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige

merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.

§ 26. Innhenting av supplerende opplysninger

Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende

tilleggsinformasjon.

Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.

§ 27. Omarbeiding av innlevert avhandling

Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, anbefale at

programstyret gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en konkret

oversikt over hva kandidaten må omarbeide i skriftlig form.

Tillater programstyret en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som

normalt ikke skal være lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens

endelige innstilling. Vedtak etter denne bestemmelsen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten.

Dersom komiteen finner at omfattende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige

for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen.

§ 28. Bedømmelseskomiteens innstilling

Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling

og eventuelle dissenser skal begrunnes.

Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har mottatt

avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt.


Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes programstyret som forelegger denne for ph.d.-kandidaten.

Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke

ønsker å fremme merknader, skal programstyret snarest underrettes skriftlig om dette.

§ 29. Retting av formelle feil i avhandlingen

Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.-

graden.

Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal

vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres

inn senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje én gang.

§ 30. Høyskolens behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

Programstyret fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.- avhandlingen er verdig

til å forsvares.

Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og programstyret finner å legge den enstemmige innstillingen til

grunn for sitt vedtak, fatter programstyret selv vedtak i samsvar med den enstemmige innstillingen.

Dersom programstyret finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige innstilling skal

legges til grunn, skal programstyret selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye

sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal

forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.

Programstyret fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.

Dersom komiteen avgir delt innstilling og programstyret finner å legge flertallets uttalelser til grunn for sitt vedtak,

fatter programstyret vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling og

programstyret vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan programstyret søke nærmere

avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om

avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning

til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling i den opprinnelige

komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges.

Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.

§ 31. Ny innlevering

En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6)

måneder etter at høyskolen har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.

Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet

verdig til å forsvares.

§ 32. Offentliggjøring av avhandlingen

Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til høyskolen i

godkjent format og i henhold til høyskolens bestemmelser.

Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen

hverken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk.

Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig.

§ 33. Offentliggjøring

Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres

tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens

foreløpige kommentarer.

Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd

avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at høyskolen og eventuelt ekstern part

som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering.

Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner.

Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og

vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi

også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.

§ 34. Prøveforelesning

Etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse, skal ph.d.-kandidaten forelese. Prøveforelesningen er en

selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å

tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.

Tittel for prøveforelesning kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti (10) arbeidsdager før forelesningen. Emnet for

forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen.

Dersom man velger å avholde prøveforelesningen i forbindelse med disputas, oppgir bedømmelseskomiteen tema

for prøveforelesning og forestår selv bedømmingen. Dersom de to prøvene bedømmes separat, oppnevner


programstyret en egen komité for dette som fastsetter tema for prøveforelesningen. Minst ett av

bedømmelseskomiteens medlemmer skal da oppnevnes i forelesningskomiteen.

Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket, med mindre fakultetet godkjenner et annet språk.

Bedømmelseskomiteen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom

prøveforelesningen anbefales ikke bestått.

Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.

§ 35. Disputas

Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og innen to

(2) måneder etter at programstyret har funnet avhandlingen verdig til å forsvares. Tid og sted for det offentlige forsvaret

skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes. Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen,

bedømmer også det offentlige forsvaret.

Det offentlige forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre fakultetet, etter forslag fra bedømmelseskomiteen,

godkjenner et annet språk.

Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og

utpekes av programstyret.

Disputasen ledes av den fakultetet bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør rede for innlevering og bedømmelse

av avhandlingen, og for prøveforelesningen. Deretter redegjør doktoranden for hensikten med, og resultater av, den

vitenskapelige undersøkelsen.

Førsteopponenten innleder opposisjonen andreopponenten avslutter opposisjonen. Fakultetet kan eventuelt

fastsette en annen oppgavefordeling mellom opponentene og mellom doktoranden og førsteopponenten. Etter at begge

opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å kommentere ex auditorio. En av

opponentene avslutter opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen (jf. UHRs anbefalte bestemmelser for

evaluering av norske doktorgrader).

Etter prøveforelesningen og disputasen sender bedømmelseskomiteen innstilling til programstyret der den gjør rede

for hvordan den har vurdert forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal inneholde:

a. komiteens vurdering av avhandlingen

b. komiteens vurdering av prøveforelesningen

c. komiteens vurdering av forsvaret av avhandlingen i en offentlig disputas komiteens vurdering av avhandlingens

nivå i internasjonal sammenheng.

Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal særlig grundig

begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent.

§ 36. Godkjenning av doktorgradsprøve

Programstyret fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av bedømmelseskomiteens

innstilling.

Dersom programstyret ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny

prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk.

Ny prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes så vidt mulig av den samme komité som

den opprinnelige, dersom ikke programstyret har bestemt noe annet.

Dersom programstyret ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt én gang.

Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den

opprinnelige.

§ 37. Kreering og vitnemål

På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent,

kreeres kandidaten til philosophiae doctor.

Vitnemål utstedes av høyskolen. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen kandidaten har

deltatt i. Høyskolen fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet.

§ 38. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)

Høyskolen skal utstede vedlegg til doktorgradsdiplomet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma

Supplement.

Kapittel V. Klage, ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

§ 39. Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om

godkjenning av elementer i opplæringsdelen

Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i

opplæringsdelen, kan påklages etter reglene i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker

Begrunnet klage på vedtak som i første ledd fremsettes skriftlig for klagenemnda ved Høgskolen i Buskerud og

Vestfold. Programstyrets innstilling skal følge klagen som saksfremlegg for klagenemnda.


§ 40. Klage over eksamen i opplæringsdelen

Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter lov om universiteter og høyskoler § 5–2 og

§ 5–3. Behandling av mistanke om fusk eller forsøk på fusk følger bestemmelsene i forskrift om opptak, studier og

eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold og dens utfyllende bestemmelser.

§ 41. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar

Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller

forsvar kan påklages etter reglene i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

Klage på vedtak som i første ledd fremsettes skriftlig for klagenemnda ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Programstyrets innstilling skal følge klagen som saksfremlegg for klagenemnda. Klagenemnda skal prøve alle sider

ved saken. Dersom nemnda finner det nødvendig for sakens opplysning, skal det oppnevnes enkeltpersoner eller et

utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny

eller supplerende sakkyndig vurdering.

§ 42. Fellesgrader og cotutelle-avtaler

Høyskolen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av

avtale om fellesgrader eller cotutelle-avtaler. Dersom slik avtale medfører at en eller flere bestemmelser i denne

forskrift må fravikes, skal avtale fremlegges høyskoledirektør for endelig godkjenning. Fellesgrader skal normalt bare

inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom høyskolen og minst en av de andre

konsortiedeltakere.

Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak,

veiledning, gradstildeling og annet. Samarbeidet organiseres normalt i et konsortium og reguleres i avtale mellom

konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle

konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).

Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d-kandidater.

Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid.

Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas

med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

§ 43. Utfyllende bestemmelser

Høyskoledirektør kan gi utfyllende bestemmelser på administrativt nivå til de enkelte bestemmelser i denne

forskrift.

Dekan kan gi utfyllende bestemmelser for det enkelte program til de enkelte bestemmelser i denne forskrift.


Forskriften trer i kraft 1. juni 2014. Samtidig oppheves forskrift 23. juni 2011 nr. 677 for graden philosophiae

doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Vestfold (HiVe) og forskrift 20. desember 2010 nr. 1870 for graden philosophiae doctor

(ph.d.) ved Høgskolen i Buskerud.

20. juni Nr. 869 2014


(skattebetalingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 20. juni 2014 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav

(skattebetalingsloven) § 5–4 og § 5–6, jf. forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) § 4, § 5, § 6 og § 7. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.

I


(skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 5–6–11 første ledd første punktum skal lyde:

Det skal ikke foretas forskuddstrekk i utbetalinger (refusjon) som kun dekker utgifter som arbeidstakeren har

pådratt seg i forbindelse med utførelse av arbeidet, når utgiftene dokumenteres med kvittering eller annet bilag som

tilfredsstiller kravene i forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring kapittel 5, og dokumentasjonen vedlegges

arbeidsgiverens regnskaper.

§ 5–6–11 første ledd femte punktum skal lyde:

Ved refusjon av bevertningsutgifter skal formålet med bevertningen fremgå, navnet på de personer som

bevertningen omfatter samt navnet på den virksomhet som personen representerer.

§ 5–6–11 første ledd nytt sjette punktum skal lyde:

Elektronisk dokumentasjon tilfredsstiller kravet til bilag når dokumentasjonen er utstedt i et filformat som ikke

enkelt lar seg redigere i allment kjent sluttbrukerverktøy for tekstbehandling, regneark, e-post mv. uten at endringen

fremgår direkte av dokumentasjonen.


§ 5–6–11 tredje ledd første punktum skal lyde:

For at utbetaling til dekning av reiseutgifter med tog ut over ordinær billettpris (for eksempel 1. klasse) eller fly

skal anses trekkfrie etter denne bestemmelsen, må utgiftene legitimeres ved togbillett eller kvittering eller annen

dokumentasjon fra reiseselskap.

§ 5–6–11 tredje ledd annet punktum skal lyde:

For billettløse reiser må utgiftene legitimeres ved en reisebeskrivelse fra reiseselskapet som gir opplysninger om

foretatte reiser, arbeidstakers navn, tid og sted for avreise og ankomst samt pris.

§ 5–6–11 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Dersom reiseselskapet ikke kan levere en reisebeskrivelse om foretatte reiser må det dokumenteres at utgiften er

pådratt for gjennomførte reiser eller bestilte reiser som er betalt ved bestilling.

§ 5–6–11 tredje ledd syvende punktum skal lyde:

I andre tilfelle må utgiftene dokumenteres ved underskrevet reiseregning fra arbeidstakeren, jf. § 5–6–12 tredje

ledd, som angir hvilket transportmiddel som er benyttet og billettpris på strekningen.

II

Endringene trer i kraft med virkning fra 1. juli 2014.

24. juni Nr. 870 2014

Forskrift om endring i forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved

statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale

helseforetak Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 24. juni 2014 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m.

(spesialisthelsetjenesteloven) § 2–1a fjerde ledd, § 4–1 annet ledd og § 5–5 nr. 1 og nr. 2, jf. lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m.

(helseforetaksloven) § 53 nr. 12, lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) § 5–1 siste ledd og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 6–2. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 19. desember 2007 nr. 1761 om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige

helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak gjøres følgende

endringer:

Kapittel 2.1 skal lyde:

2.1 Godkjente egenandeler

Følgende egenandeler er godkjente og inngår i egenandelstak 1, jf. forskrift 18. april 1997 nr. 334 gitt i medhold

av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 5–3:

Takstnummer Egenandel

201b Undersøkelse, behandling eller kontroll utført av relevant

legespesialist, psykologspesialist eller tannlegespesialist, eller som

er utført av leger, psykologer og tannleger uten eller under

spesialisering, spesialist i allmennmedisin, sykepleiere, jordmødre

og audiografer.

kr 320

202 Radiologisk undersøkelse og ultralydundersøkelse ved

billeddannende spesialavdelinger, samt nukleærmedisinske

billedundersøkelser.

kr 227

Merknad 2A Når godkjente egenandeler kan kreves

Egenandel kan kreves når pasienten har vært til undersøkelse, behandling eller kontroll hos lege eller annet

helsepersonell ved poliklinikken. Egenandel kan også avkreves når undersøkelsen, behandlingen eller kontrollen har

vært en ambulant kontakt når vilkårene for øvrig er oppfylt. Egenandel 201b kan kreves selv om det utførende

helsepersonellet ikke er godkjent spesialist.

Merknad 2B Hjelpefunksjon fra annen poliklinikk

Dersom en pasient mottar helsehjelp knyttet til samme sykdom/skade fra ulike poliklinikker på samme dag, kan

pasienten ikke avkreves mer enn én egenandel. Egenandel for røntgen-, ultralyd- og nukleærmedisinsk

bildeundersøkelse ved respektive spesialavdelinger kan likevel kreves.


Merknad 2C Forsinket konsultasjon

Dersom behandling/undersøkelse eller kontroll ved offentlig poliklinikk er forsinket med mer enn én time etter

avtalt tid, og pasienten ikke har fått varsel om forsinkelsen før oppmøte, er det ikke anledning til å kreve egenandel for

tjenesten. Pasienten skal bli informert om årsaken til forsinkelsen. Hvis mulig skal pasienten varsles om forsinkelse

før oppmøte.

Merknad 2D Egenandel ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker

Det skal ikke kreves egenandel for behandling ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker eller ved

ungdomspsykiatriske team, jf. forskriften § 3, pkt. 5.

Merknad 2E Egenandel ved voksenpsykiatrisk poliklinikk

Det kan kreves egenandel for undersøkelse, utredning og behandling ved voksenpsykiatrisk poliklinikk. Egenandel

kan kreves uansett behandlingens varighet og hvilket fagpersonell som yter behandlingen.

Det kan også kreves egenandel av pasienten ved gruppeterapi. Egenandel kan kreves av hver enkelt pasient. Taksten

stiller ikke krav om bestemte kvalifikasjoner for den som skal drive gruppeterapi (ut over de krav som stilles for at

poliklinikken skal være faglig godkjent av fylkeslegen).

Merknad 2F Egenandeler for grupperettet pasientopplæring og poliklinisk rehabilitering

Det kan kun kreves én egenandel per pasient per program innenfor grupperettet pasientopplæring, og for poliklinisk

rehabilitering. Det tverrfaglige programmet er definert som én helsehjelpsepisode, selv om programmet går over flere

dager.

Kapittel 2.2, Merknad 2F skal lyde:

Merknad 2F

For bestilt time som ikke benyttes, det vil si at pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før

avtalt tid, kan pasienten avkreves betaling som i beløp tilsvarer egenandel 201b. Pasienten skal informeres om plikten

til å betale ved uteblivelse. Slik betaling kan kreves av alle pasienter, også av pasienter som er fritatt fra betaling av

egenandel.

Takstnummer Pasientbet.

201c Pasientgebyr for manglende oppmøte/avbestilling kr 320

Kapittel 4 første ledd skal lyde:

(F.o.m. 1. juli 2014.)

I kapittel 4, under overskriften P Voksenpsykiatrisk poliklinikk, ruspoliklinikk skal tabellen lyde:

Takst

nr.

Tekst Ref. P.bet. Merkn.

Hovedtakster

P10 Inntak og førstegangskonsultasjon (pasient og/eller pårørende/foresatte

til stede)

389 P9, P10

P11 Per timeverk ansatte i godkjent fagstilling har utført poliklinisk arbeid 51 P9, P11

P12 Utredning eller behandling (pasient og foresatte/pårørende til stede) 119 P9, P12

P12a Utredning eller behandling (kun pasient til stede) 119 P9, P12

P12b Utredning eller behandling (kun foresatte/pårørende til stede) 119 P9, P12

P13 Oppfølgingsmøte med førstelinjetjenesten (møte/veiledning/konsultasjon

med førstelinjetjenesten om en eller flere navngitte pasienter)

100 P9, P13

P14 Oppfølgingssamtale per telefon med førstelinjetjenesten om navngitt

pasient. Telefonkonsultasjon med pasient

41 P9, P14

Tilleggstakster

P15 Tester (bruk av en eller flere nærmere angitte tester) 338 P9, P15

P16 Gruppe-/familiebehandling 408 P9, P16

I kapittel 4, under overskriften «R laboratorieundersøkelser og prøver» skal takst 701j lyde:

701j Måling av beinmineralinnhold – måling med DXA 68 R3b

Kapittel 4, underoverskrift S Radiologi skal lyde:

S Radiologi

For det samlede antall undersøkelser rekvisisjonen omfatter, kan det kreves én egenandel av pasienten, jf. takst

202.


1 Radiologi

Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk diagnostisk prosedyre eller intervensjon er knyttet én og bare én unik

refusjonssats (kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon for inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av

radiologiske prosedyrer» (NCRP). Der fremgår det også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i.

Det kan kreves refusjon for de diagnostiske undersøkelser som inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av

radiologiske prosedyrer» (NCRP). Det kan kreves refusjon for de intervensjonsprosedyrer som inngår i NCRP, og som

er plassert i en refusjonskategori. Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved statlige

helseinstitusjoner for detaljer, jf. merknad S1.

Et gyldig refusjonskrav må minst inneholde en kode for enten en diagnostisk undersøkelse eller en intervensjon,

jf. merknad S1.

Tabell S1: Refusjonskategorier og satser radiologi

Modalitet Refusjonskategori Kroner Merknad

Røntgen RG1 27 S1

Røntgen RG2 51 S1

Røntgen RG3 500 S1

Computer Tomografi CT1 175 S1



MR MR1 409 S1

MR MR2 464 S1

MR MR3 1 009 S1

Ultralyd UL1 28 S1

Ultralyd UL2 53 S1

Ultralyd UL3 97 S1

Intervensjon INT1 106 S1



Intervensjon INT4 1 969 S1

2 Nukleærmedisin

Hovedregelen er at det til enhver poliklinisk nukleærmedisinsk prosedyre er knyttet én og bare én unik refusjonssats

(kronebeløp). De prosedyrene det kan kreves refusjon for inngår i kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske

prosedyrer» (NCRP). Der fremgår det også hvilken refusjonskategori den enkelte prosedyre er plassert i. Et gyldig

refusjonskrav må i tillegg til en prosedyrekode alltid inneholde en tilleggskode for det radiofarmakum som benyttes.

Se kodeveiledning og regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved statlige helseinstitusjoner av for detaljer,

jf. merknad S1.

Tabell S2: Refusjonskategorier og satser for nukleærmedisin unntatt PET

Refusjonskategori Refusjon Merknad

NM 1 353 S1,S2

NM 2 510 S1,S2

NM 3 730 S1,S2

NM 4 828 S1,S2

NM 5 1 071 S1,S2

Tabell S3: Refusjonssatser for PET-undersøkelser

Prosedyrekode Kroner Merknad

AA0AL 4040 S1

SC0AL 4587 S1

SJ0AL 5116 S1

SL0AL 5847 S1

ST0AL 5000 S1

SV0AL 5847 S1

SY0AL 5576 S1

AA0AM 8711 S1

SC0AM 8711 S1

SY0AM 8711 S1


Merknad S1:

Se dokumentene på Helsedirektoratets nettsider (www.helsedir.no):

– Kodeverket «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP)»

– «Norsk klassifikasjon av radiologiske prosedyrer (NCRP), kodeveiledning for 2014»

– «Regelverk for finansiering av poliklinisk radiologi ved statlige helseinstitusjoner i 2014».

Merknad S2:

For alle undersøkelser unntatt PET-undersøkelser gjelder at utgifter til radioaktive preparater utover kr 50 per

undersøkelse, herunder kostnader til administrering av behandlingsdoser, kan belastes etter regning.

II

Forskriften trer i kraft fra 1. juli 2014.

24. juni Nr. 871 2014

Forskrift om endring i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og

andre produkter (produktforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 24. juni 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og

forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrifter 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og

forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54i (direktiv 93/11/EØF). Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter

(produktforskriften) gjøres følgende endringer:

Ny § 2–33 skal lyde:

§ 2–33. N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer i narresmokker

Det er forbudt å produsere, importere, omsette og bruke narresmokker som er framstilt av elastomere eller gummi

dersom de deler av narresmokken som er framstilt av elastomere eller gummi, avgir mer enn 0,01 mg

N-nitrosaminer/kg materiale eller 0,1 mg N-nitrosamindannende stoffer/kg materiale til en væske brukt i utlekkingstest

(spyttestløsning) i tråd med vedlegg VIII til dette kapittelet.

Tilsyn og analytisk kontroll med denne bestemmelsen skal utføres i samsvar med vedlegg VIII til dette kapittelet.

Nytt vedlegg VIII til kapittel 2 skal lyde:

Vedlegg VIII. Vedlegg til § 2–33 om N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer i narresmokker

I. Grunnregler for å bestemme utlekking av N-nitrosaminer og av N-nitrosamindannende stoffer

1. Væske brukt i utlekkingstester (spyttestløsning)

Væsken som skal brukes i utlekkingstesten, fremstilles ved å løse opp 4,2 g natriumbikarbonat (NaHCO3 ),

0,5 g natriumklorid (NaCl), 0,2 g kaliumkarbonat (K2 CO3) og 30 mg natriumnitritt (NaNO2 ) i 1 liter destillert

vann eller vann av tilsvarende kvalitet. Løsningens pH-verdi skal være lik 9.

2. Prøvevilkår

Materialprøver fra et passende antall narresmokker senkes ned i spyttestløsningen i 24 timer ved en

temperatur på 40° C (± 2° C).

II. Kriterier for metoden for å bestemme utlekking av N-nitrosaminer og N-nitrosamindannende stoffer

1. Utlekking av N-nitrosaminer bestemmes i en delmengde av hver løsning fremstilt i samsvar med grunnreglene

i dette vedlegget punkt I. N-nitrosaminene ekstraheres med diklorometan (DCM) uten frie nitrosaminer og

bestemmes ved gasskromatografi. Utlekking av N-nitrosamindannende stoffer bestemmes i en annen delmengde

av hver løsning fremstilt i samsvar med grunnreglene i dette vedlegget punkt I. De N-nitrosamindannende

stoffene omdannes til nitrosaminer ved syrning av delmengden med saltsyre. Deretter ekstraheres nitrosaminene

fra løsningen med DCM og bestemmes ved gasskromatografi.

II



25. juni Nr. 872 2014

Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 25. juni 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

§ 5–4 fjerde ledd, § 5–25 tredje ledd og § 22–2 andre ledd, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 6–2, lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 5–1 siste ledd og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten

m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 5–5 nr. 1 og nr. 2. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.

Kapittel I

§ 1. Det ytes stønad dersom lege er søkt for sykdom eller mistanke om sykdom, for skade eller lyte, for veiledning i

familieplanlegging, ved svangerskap og ved fødsel. Det ytes ikke stønad til kosmetiske inngrep som ikke er

overveiende medisinsk indisert.

Det samme gjelder ved påregnelige følgetilstander etter slike inngrep.

Det ytes også stønad i forbindelse med cervixcytologiske undersøkelser som utføres etter innkalling som ledd i et

fastsatt screeningprogram.

§ 2.

1. Utgifter til legehjelp hos allmennpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist dekkes etter takstene i

kapittel II. Stønad ytes selv om lege fra andre EØS-stater som yter midlertidige tjenester i Norge, ikke har norsk

lisens, autorisasjon eller spesialistgodkjenning, jf. forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og

spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits.

Stønad ytes etter de takstene som gjelder på behandlingstiden.

2. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer kan inngå avtale med legen om direkte oppgjør,

jf. folketrygdloven § 22–2 andre ledd. Stønaden utbetales i så fall direkte til legen. Legen har da ikke rett til å

kreve av medlemmet den delen av legehonoraret som folketrygden dekker. Helsedirektoratet eller det organ

Helsedirektoratet bestemmer fastsetter nærmere regler for direkte oppgjør. Helsedirektoratet eller det organ

Helsedirektoratet bestemmer kan også inngå avtale med Den norske legeforening om direkte oppgjør mellom

Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer og medlemmer av Den norske legeforening. Slik

avtale erstatter med kollektiv virkning individuelle avtaler med medlemmer av Den norske legeforening.

3. Når lege, herunder turnuslege, mottar lønn fra kommunen for pasientbehandling i kontorpraksis eller ved

legevakt, utbetales stønaden til kommunen. Det samme gjelder for stønad til svangerskapskontroller og

veiledning i familieplanlegging som utføres av lege ansatt i helsestasjon.

4. Det ytes ikke stønad til legehjelp som utføres av en bedriftslege i den fastsatte arbeidstiden. Utgifter til

laboratorieprøver og røntgenundersøkelser som bedriftslegen rekvirerer fra utenforstående laboratorie- og

røntgenvirksomhet, dekkes likevel ved konkret mistanke om sykdom.

5. For å kunne kreve spesialisttakster merket med stjerne (asterisk) er det en forutsetning at legen har inngått

driftsavtale med regionalt helseforetak.

§ 3. Det ytes stønad etter honorartakstene:

1. Ved kontrollundersøkelser under svangerskap, ved fødsel og ved behandling for sykdom i forbindelse med

svangerskap og fødsel, og for en undersøkelse etter fødselen.

2. Ved behandling av skade eller sykdom som går inn under folketrygdloven kapittel 13, jf. lovens § 5–25 og under

lovene om krigspensjonering. For militærpersoner er det likevel et vilkår at legehjelpen ikke gis av militærlege.

3. Ved behandling av et medlem som er innsatt i fengselsvesenets anstalter, dersom legehjelpen gis ved annet

personell enn det som er knyttet til fengselshelsetjenesten.

4. Ved behandling hvor pasientens tilstand er til hinder for at legen kan innkreve egenandelen, f.eks. ved alvorlige

sinnslidelser, behandling etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, akutte større skader, bevisstløshet

og dødsfall. Legen må kort begrunne kravet overfor Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet

bestemmer. I tillegg til behandlingstaksten dekkes også utgifter til bandasjemateriell, infusjonsvæsker, oksygen

og medikamenter som medgår ved behandlingen etter egen spesifisert regning. Dette gjelder ikke når hjelpen

gis ved tilkalt ambulanse.

5. Ved psykoterapeutisk behandling av barn og ungdom under 18 år.

6. Ved behandling av barn under 16 år.

7. Ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer. Med allmennfarlige

smittsomme sykdommer menes følgende sykdommer (jf. forskrift 1. januar 1995 nr. 100 om allmennfarlige

smittsomme sykdommer):

Alvorlig, akutt luftveis-syndrom,

SARS

Kopper Sykdom forårsaket av

enteropatogen

Botulisme Legionellose E.coli (enterohemoragisk)

Chlamydiainfeksjon, genital Lepra E.coli/EHEc, enteroinvasiv

Difteri Meningokokksykdom E.coli/EIEc, enteropatogen

Flekktyfus Miltbrann E.coli/ETEc, enterotoksigen

Gonoré Paratyfoidfeber E.coli/ETEc, enteroaggregativ


Gulfeber Pest E.coli/EAggEC

Hemoragisk feber Poliomyelitt Sykdom forårsaket av

meticillinresistente gule

stafylokokker

Hepatitt A-virusinfeksjon Rabies

Hepatitt B-virusinfeksjon Shigellose Sykdom forårsaket av

multiresistente pneumokokker

Hepatitt C-virusinfeksjon Syfilis

Hepatitt D-virusinfeksjon Tilbakefallsfeber

Hepatitt E-virusinfeksjon Tuberkulose Sykdom forårsaket av

vancomycinresistente

enterokokker

HIV-infeksjon Tyfoidfeber

Kikhoste

Kolera

Det ytes godtgjørelse etter honorartakstene dersom

a. en pasient har grunn til å anta seg smittet med allmennfarlig smittsom sykdom og oppsøker lege for

nødvendig undersøkelse etter smittevernloven § 5–1, eller

b. en lege under konsultasjon får mistanke om at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom og etter

samtykke fra pasienten setter i verk nødvendig undersøkelse etter smittevernloven § 3–5, eller

c. legen har oppfordret eller pålagt pasienten å møte til konsultasjon for allmennfarlig smittsom sykdom for

å foreta undersøkelse som ledd i smitteoppsporing etter smittevernloven § 3–6, eller

d. det er behov for behandling eller kontroll for allmennfarlig smittsom sykdom.

Det ytes ikke stønad til dekning av utgifter til undersøkelser etter denne bestemmelsen uten at pasienten har

grunn til å anta seg smittet eller legen får mistanke om at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom.

Legen skal i pasientens journal begrunne at et eller flere av vilkårene for stønad etter honorartakstene er

oppfylt.

Det ytes stønad etter denne bestemmelse til den som oppholder seg i Norge, selv om vedkommende ikke er

medlem i folketrygden.

8. Ved første legeundersøkelse for personer som søker akutt hjelp etter å ha vært utsatt for vold i nære relasjoner

og/eller seksuelle overgrep. Egenandelsfritaket gjelder uavhengig av om hjelpen søkes ved et overgrepsmottak,

ved vanlig legevakt eller hos fastlege.

§ 4. Ved krav om stønad til legehjelp skal medlemmet legge fram spesifisert og kvittert regning fra legen senest

førstkommende måned etter behandlingsdagen. Regningen må i tillegg til kontaktform, diagnose, tariffnummer, dato

og klokkeslett for de utførte legebehandlingene, inneholde alle opplysninger som er nødvendige for å avgjøre

stønadskravet.

Legen plikter å utstede regning som nevnt på blankett fastsatt av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet

bestemmer.

§ 5. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer skal revidere og kontrollere legeregning som

medlemmet har levert, og utbetale stønaden til medlemmet snarest mulig, og senest en måned etter at regningen er

mottatt.

Stønaden kan ikke innkasseres gjennom legen, ved transport eller ved fullmakt på annen måte.

Hvis et medlem overfor legen har erklært seg ute av stand til å betale den delen av honoraret som stønaden vil

utgjøre, kan Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer etter å ha undersøkt forholdet, utbetale

stønaden direkte til legen.

§ 6. (Ikke gitt.)

§ 7. Når et medlem blir erklært arbeidsufør plikter legen å sende blanketten «Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet

ved sykdom» del A direkte til Arbeids- og velferdsetaten samme dag som legesøkningen har funnet sted. Del B, C og

D av blanketten leveres til medlemmet.

Legen skal på blanketten dokumentere at medlemmet er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som

skyldes sykdom eller skade. Dersom medlemmet ikke er i arbeidsrelatert aktivitet, og dette skyldes medisinske grunner

som klart er til hinder for slik aktivitet, skal legen senest når arbeidsuførheten har vart i 8 uker utstede del II av

«Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom».

«Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom» utstedes på blankett fastsatt av Arbeids- og

velferdsdirektoratet og skal være fullstendig utfylt i samsvar med Arbeids- og velferdsdirektoratets retningslinjer.

Legen skal bygge utstedelse av blanketten på en personlig undersøkelse av pasienten. Dokumentasjon av

arbeidsuførhet bør som hovedregel ikke gis for et lengre tidsrom enn 14 dager om gangen.


§ 8. Hvis medlemmet ikke kan møte fram på behandlingsstedet på grunn av sin helsetilstand, dekker kommunen

reiseutgiftene for allmennpraktiserende lege etter lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

m.m. § 11–1 fjerde og femte ledd. Det regionale helseforetaket dekker reiseutgiftene for privatpraktiserende

legespesialist etter lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2–1a første

ledd nr. 6.

Folketrygden yter reisetillegg, som utbetales direkte til legen mot innsending av spesifisert regning, jf. § 4.

§ 9. (Ikke gitt.)

§ 10. (Ikke gitt.)

§ 11. (Ikke gitt.)

Kodeforklaringer

– * (asterisk)

betyr at takstene er forbeholdt spesialistpraksis (ikke spesialist i allmennmedisin eller samfunnsmedisin). Øvrige

takster kan benyttes av alle leger, jf. dog eventuelle merknader om godkjenningskrav eller liknende.

– Bokstavene d eller k i takstnummerkoden

står for dagtakst eller kvelds-, natt- og helgetakst. For takster uten disse bokstavene skilles det ikke mellom

dag/kveld/natt/helgedag.

– Forkortelser:






– Repetisjoner:

0 – betyr at taksten ikke kan repeteres på samme regningskort, dvs. at prosedyre/undersøkelse/behandling

refunderes én gang selv om den gjentas.

50 % – betyr at taksten kan repeteres én gang med halvparten av takstbeløpet.

Rep. – betyr at taksten kan repeteres flere ganger på samme regningskort. Står det i stedet et tall, kan taksten

repeteres dette antall ganger.

Rep. 50 % – betyr at taksten kan repeteres flere ganger, men at det for hver av repetisjonene bare kan beregnes

halv takst.

Kapittel I A. Legeerklæringstakst på helsetjenesteområdet

Lege kan søke om viktige legemidler på vegne av pasienten. Takst H1 brukes ved legers utfylling av søknad om

dekning av utgifter til viktigere legemidler som ikke omfattes av § 2 i blåreseptforskriften. Søknaden sendes HELFO,

Postboks 2415, 3104 Tønsberg.

Takst Tekst Hon. Merk. Rep.

H1 Utfylling av blankett NAV 05–14.05 152,– H1 rep.

Merknad H1:

Taksten honoreres én gang for hver enkelt refusjonskode, uavhengig av antall legemidler det søkes om.

Taksten er ikke gjenstand for forhandlinger med Den norske legeforening, men reguleres ensidig av Helse- og

omsorgsdepartementet eller det organ departementet bestemmer.

Kapittel II. Takster for allmennpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist

Takster fra 1. juli 2014

A. Enkle pasientkontakter

B. Konsultasjoner og sykebesøk

C. Reisetillegg, ledsagelse av pasient og skyssgodtgjørelse

D. Kvelds-, natt- og helgedagstillegg

E. Prosedyretakster

F. Laboratorieundersøkelser og prøver

G. Radiologi.

A. Enkle pasientkontakter


1ad Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved

personlig frammøte og ved bud. Gjelder ikke når

kontakten/forespørselen resulterer i skriving av resept,

64,– 14,– 50,– A1 0



sykmelding, rekvisisjon eller henvisning, jf. takst 1h.

Ugyldig takstkombinasjon: 1ak, b, c, d, f, g og h, 2, 3, 4,

11, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 612, 621, 622, 623, 624.

1ak Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved

personlig frammøte og ved bud. Gjelder ikke når

kontakten/forespørselen resulterer i skriving av resept,

sykmelding, rekvisisjon eller henvisning, jf. takst 1h.

Ugyldig takstkombinasjon: 1ad, b, c, d, f, g og h, 2, 3, 4,

11, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 612, 621, 622, 623, 624.

84,– 34,– 50,– A1, D1 0

1bd Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved brev

eller telefon. Gjelder ikke når kontakten/forespørselen

resulterer i skriving av resept, sykmelding, rekvisisjon

eller henvisning, jf. takst 1h.


62,– 62,– 0,– A1 0

1bk Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved brev

eller telefon. Gjelder ikke når kontakten/forespørselen

resulterer i skriving av resept, sykmelding, rekvisisjon

eller henvisning, jf. takst 1h.


79,– 79,– 0,– A1, D1 0

1e Taking og undersøkelse av hemoglobin, blodsenkning og

telling av hvite blodlegemer og mikroskopering av

urinsediment.

Ugyldig takstkombinasjon: 1b, f og g, 2, 3, 4, 11, 12, 13,

14, 15, 21, 22, 701a, 217c, 612, 621, 622, 623, 624.

57,– 7,– 50,– 0

1f Telefonsamtale eller skriftlig kommunikasjon om

enkeltpasienter med fysioterapeut, kiropraktor,

kommunal helse- og omsorgstjeneste (pleie- og

omsorgstjeneste, helsestasjon, skolehelsetjeneste), NAV

Sosiale tjenester og bedriftshelsetjeneste, samt med

farmasøyt på apotek og pedagogisk personell i

psykiatritjenester, skole og barnehage. Legen må på

anmodning oppgi hvem/hvilken instans man har vært i

kontakt med.


89,– 89,– 0,– 0

1g Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning per telefon

mellom kl. 23 og 08. Taksten kan bare benyttes under

legevakt i vaktdistrikt uten tilstedevakt.


205,– 205,– 0,– A1 0

1h Skriving av papirresept der e-resept ikke er teknisk mulig

eller medisinsk forsvarlig, utfylling av sykmeldingsattest

del I, rekvisisjon til røntgen og fysioterapi og henvisning

til spesialist på gul blankett fra RTV ved enkel

pasientkontakt. Taksten inkluderer forespørsel,

rådgivning.

Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 8, 1e og 701–743.

59,– 9,– 50,– A1 0

1i Skriving av elektronisk resept.

Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 1e og 701–743.

55,– 55,– A1 0

Merknad A1

Når en enkel pasientkontakt ved frammøte, bud, skriftlig eller per telefon resulterer i skriving av resept,

sykmeldingsattest del I, rekvisisjon til røntgen eller fysioterapeut eller henvisning til spesialist på gul blankett fra

Arbeids- og velferdsdirektoratet, kan takst 1h eller 1i benyttes, men ikke takstene 1a eller 1b.

Taksten kan ikke benyttes:

– ved telefonhenvendelser om timeavtale eller sykebesøk uten samtidig rådgivning

– ved enkel beskjed om prøveresultat uten samtidig rådgivning

– ved telefonsamtale med kolleger

– ved innringing av resept til apotek.


B. Konsultasjoner og sykebesøk

Merknad B1

En konsultasjon innebærer direktekontakt mellom lege og pasient på egnet behandlingssted. Konsultasjonen skal

inneholde en medisinsk vurdering/samtale. Taksten kan ikke kreves refundert med grunnlag i arbeid utført av

hjelpepersonell alene.

Takstene for konsultasjoner/sykebesøk innbefatter

– hemoglobin, blodsenkning, hematokrit

– telling av hvite og røde blodlegemer

– enkel urinundersøkelse og mikroskopi av urin.

Enkle behandlinger som:

– intramuskulære injeksjoner av vanlige medikamenter

– overflateanestesi (OVA)

– fjerning av overflatiske fremmedlegemer i hud og slimhinne

– fjerning av sting i sår

– rensing av små sår

– åpning av overflatisk abscess

– skriving av resept

– henvisninger og rekvisisjoner.

Konsultasjon


2ad Konsultasjon hos allmennpraktiserende lege.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 3, 4, 11 med unntak

av 11e, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 621, 622, 623, 624.

143,– 2,– 141,– B1, B2,

B6

0

2ae E-konsultasjon hos fastlege. 143,– 2,– 141,– B9 0

2ak Konsultasjon hos allmennpraktiserende lege.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 3, 4, 11 med unntak

av 11e og 11f, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 621, 622,

623, 624.

254,– 16,– 238,– B1, B2,

B6, D1

0

2bd Tillegg ved konsultasjon hos fastlege for pasient som

ikke er tilknyttet fastlegeordningen. Taksten refunderes

ikke av trygden. Taksten kan ikke kreves ved

øyeblikkelig hjelp, jf. helsepersonelloven § 7.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2ck, 2hd, 3, 4, 11, 12,

13, 14, 15, 21, 22, 621, 622, 623, 624.

110,– 0,– 110,– 0

2cd Tillegg for tidsbruk ved konsultasjonsvarighet utover 20

min per påbegynt 15 min.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2ck, 3, 4, 11 med

unntak av 11e, 12, 13, 101, 102, 110, 215, 217c, 612,

621, 622, 623, 624.

170,– 170,– 0,– B6 rep.

2ck Tillegg for tidsbruk ved konsultasjonsvarighet utover 20


Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 2cd, 3, 4, 11 med

unntak av 11e og 11f, 12, 13, 101, 102, 110, 215, 217c,

615, 621, 622, 623, 624.

168,– 168,– 0,– B6, D1 rep.

2dd Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og

etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i

allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten

gjelder også de 5 første årene etter at legen er godkjent

spesialist i allmennmedisin i Norge første gang.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2dk, 3, 4, 11 med unntak

av 11e, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623, 624.

92,– 46,– 46,– B2, B6 0

2dk Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og





Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2dd, 3, 4, 11 med unntak

av 11e og 11f, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623, 624.

103,– 59,– 44,– B2, B6,

D1

0

2ed Gruppebehandling per pasient for veiledning, instruksjon

i egenbehandling og bygging av selvhjelpsnettverk innen

201,– 60,– 141,– B1, B2 0



en gruppe av pasienter med kroniske sykdommer eller

funksjonshemninger. Varighet 3/4–1 time for gruppe

m/inntil 7 pasienter. Veiledning ved gjennomføring av

trening omfattes ikke av taksten.

Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt 2hd og 2ee.

2ee Tillegg for tidsbruk utover de første 60 minutter ved

gruppebehandling per pasient pasient for veiledning,

instruksjon i egenbehandling og bygging av

selvhjelpsnettverk innen en gruppe av pasienter med

kroniske sykdommer eller funksjonshemninger. Per

påbegynt 15 min utover 60 minutter. Veiledning ved

gjennomføring av trening omfattes ikke av taksten.

Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt 2hd og 2ed.

50,– 50,– 0,– B1, B2 3

2fk Konsultasjon og tillegg for utrykning til kontor ved

øyeblikkelig hjelp under legevakt når skyssmiddel er

benyttet, for første pasient. Det kan i tillegg beregnes

reisetillegg og skyssgodtgjørelse. Taksten kan ikke

benyttes ved tilstedevakt.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 2ak, 2cd, 2ed, 3, 4, 11

med unntak av 11f, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623,

624.

400,– 162,– 238,– B1, D1 0

2gd Tillegg ved konsultasjon hos fastlege for fornyet

vurdering (second opinion) av pasient tilknyttet

fastlegeordningen. Det er en forutsetning for å benytte

taksten at legen sender skriftlig rapport (journalnotat) til

pasientens fastlege. Taksten kan ikke kreves:

– der legen og pasientens lege er i samme

gruppepraksis/kontorfellesskap

– der legen vikarierer for pasientens lege

– under kommunalt organisert legevakt.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2ck, 2hd, 3, 4, 11, 12,

13, 14, 15, 21, 22, 217c, 621, 622, 623, 624.

175,– 175,– 0,– B2 0

2hd Tillegg ved konsultasjon hos fastlege for pasient som er

tilmeldt annen fastlege, herunder asylsøkere som ikke er

tildelt fastlege og borgere av EØS-land som ikke er

medlemmer av folketrygden. Taksten kan ikke kreves:


gruppepraksis/kontorfellesskap


– der legen mottar pasienten under avtalt kollegial

fraværsdekning eller annen samarbeidsordning med

pasientens lege


Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2bd, 2ck, 2gd, 3, 4,

11, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 621, 622, 623, 624.

25,– 25,– 0,– B2 0

2ld Systematisk legemiddelgjennomgang hos fastlege.

Systematisk legemiddelgjennomgang i tråd med

Helsedirektoratets veileder, herunder bruk av relevant

beslutningsstøtte og innhenting av informasjon fra andre

enn pasienten i nødvendig grad (hjemmesykepleie,

pårørende, spesialisthelsetjeneste). Kan kun kreves for

egne listeinnbyggere med behov for langvarig behandling

med fire legemidler eller mer når fastlege finner dette

nødvendig ut fra en medisinsk vurdering. Vurdering av

behov, hvem som er konsultert og iverksatte tiltak skal

fremgå av pasientjournalen. Taksten kan benyttes inntil

en gang pr. kalenderår pr. pasient.

165,– 165,– 0,– B8 0

2p Tillegg til konsultasjonstakst for allmennlege som har

medisinsk doktorgrad eller graden Ph.D. Det er en

forutsetning at legen fortsatt driver forskning eller

forskningsveiledning.

19,– 19,– 0,– 0



2nk Tillegg for utrykning fra legens hjem til kontoret mellom

kl. 23 og 08 for leger i kommuner der interkommunal

legevakt (med tilstedevakt) ikke er etablert. Kan også

kreves ved nødvendig utkalling av bakvakt ved

interkommunal legevakt.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 2ak, 2cd, 2ed, 3, 4, 11

med unntak av 11f, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623,

624.

370,– 370,– 0,– B1, D1 0

*3ad Konsultasjon hos spesialist.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 11, 12, 13, 14, 15, 217c,

621, 622, 623.

320,– 0,– 320,– B1, B2,

B3

0

*3bd Tillegg for tidsbruk ved konsultasjon hos spesialist

utover 20 min per påbegynt 15 min. Taksten kan bare

benyttes av spesialister som er oppført under takstene 4a1

og 4c1.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 4, 11, 12, 13, 101, 102,

110, 215, 217c, 612, 615, 621, 622, 623, 624, 651.

85,– 85,– 0,– rep.

*3c Tillegg for pasient som ikke har henvisning fra lege,

kiropraktor, manuellterapeut eller optiker. Taksten

refunderes ikke av folketrygden.

Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 3a.

170,– 0,– 170,– B3

Merknad B2

For bestilt time som ikke benyttes, dvs. at pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før

avtalt tid, kan pasienten avkreves konsultasjonshonorar. Dette dekkes ikke av folketrygden. Beløpet anses ikke som

godkjent egenandel etter bestemmelser gitt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 5–3. Slik

betaling kan kreves av alle pasienter som er fritatt for betaling av egenandel. Pasienter som bestilte time hos

legespesialist skal informeres om plikten til å betale ved uteblivelse. Dersom behandling, undersøkelse eller kontroll

hos legespesialist er forsinket med mer enn én time etter avtalt tid og pasienten ikke har fått melding om forsinkelsen

før oppmøte, er det ikke anledning til å kreve egenandel for tjenesten. Pasienten skal bli informert om årsaken til

forsinkelsen. Hvis mulig skal pasienten varsles om forsinkelsen før oppmøte.

Merknad B3

For at legespesialisten skal kunne innkreve takster utover 3a og 3c og egenbetalingstakstene 5, 8 og 10a–d, må

pasienten ha henvisning fra lege, kiropraktor eller manuellterapeut. Dette gjelder også ved psykoterapi.

Øyelegespesialist kan i tillegg innkreve takster utover 3a og 3c dersom pasienten har henvisning fra optiker. Det kreves

ikke henvisning ved øyeblikkelig hjelp og nødvendig oppfølging av denne tilstanden. Med øyeblikkelig hjelp menes

arbeid innenfor spesialiteten som ikke kan utsettes til neste dag. En henvisning gjelder til behandlingen for den aktuelle

sykdomstilstanden er avsluttet. Henvisningen skal følge første regningskort for behandlingen. Der

henvisningsopplysningene går frem av regningen, slipper legen å sende henvisningene til HELFO. Kravene til

henvisning gjelder ikke for pasienter hos leger som omfattes av overgangsordningen etter § 2 punkt 1 i forskrift om

rett til trygderefusjon (dvs. leger som hadde refusjonsrett per 1. juli 1998 og er over 70 år per 1. juli 2006) eller for

pasient som hadde et fast etablert pasientforhold til spesialist i gynekologi før 1. juni 2001. Spesialist i pediatri og

barne- og ungdomspsykiatri kan kun utløse takst for behandling av pasienter under 18 år. I særlige tilfeller kan

konsultasjonstaksten likevel benyttes ved behandling av pasienter over 18 år i en overgangsperiode. Grunnlaget for en

slik behandling må i så fall fremgå av diagnose og journalnotat.

Merknad B9

E-konsultasjon innebærer elektronisk kommunikasjon mellom pasient og hans/hennes fastlege eller dennes

stedfortreder. Fastlegen eller dennes stedfortreder skal ha behandlingsansvar for pasienten. Taksten kan kun kreves

ved etablert sykdom/lidelse hos pasienten. Taksten omfatter kun tekstlig kommunikasjon (ikke bilde, lyd, video). E-

konsultasjonen skal være journalverdig, jf. ordinær konsultasjon/sykebesøk. E-konsultasjonen skal inneholde en

medisinsk vurdering og anses sluttført når legen har vurdert henvendelsen og gitt pasienten svar. Eventuelle

tilleggsspørsmål og innhenting av supplerende informasjon fra pasienten er inkludert. Fastlegen, eller dennes

stedfortreder, skal normalt besvare pasientens henvendelse innen 5 arbeidsdager. Legen avgjør om slik konsultasjon

skal tilbys pasientene. Kommunikasjonen skal skje på sikkerhetsnivå 4, jf. Norm for informasjonssikkerhet i helse-,

omsorgs- og sosialsektoren.


*4a1 Tillegg for fullstendig undersøkelse ved godkjent

spesialist i anestesiologi, fysikalsk medisin og

302,– 302,– 0,– B3, B4 0



rehabilitering, hudsykdommer, indremedisin/kirurgi med

tilhørende subspesialiteter, nevrologi, pediatri, psykiatri

(barnepsykiatri), revmatologi, yrkesmedisin og onkologi

(etter henvisning).

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4b, 4c, 11, 13, 14,

15, 217c.

*4b1 Tillegg for fullstendig undersøkelse ved andre godkjente

spesialister (etter henvisning).

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 4c, 11, 13, 14,

15, 217, 621, 622, 623, 624.

202,– 202,– 0,– B3, B4 0

*4c1 Tillegg for fullstendig undersøkelse ved øyeblikkelig

hjelp hos pediater.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 4b, 4c2, 11, 13,

14, 15, 621, 622, 623, 624.

220,– 220,– 0,– B3, B4 0

*4c2 Tillegg for fullstendig undersøkelse ved øyeblikkelig

hjelp hos øvrige spesialister.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 4b, 4c1, 11, 13,

14, 15, 621, 622, 623, 624.

90,– 90,– 0,– B3, B4 0

*4da Genetisk veiledning og utredning ved spesialist, for

første halvtime takst nr. 3a og 4 b1.

*4db Genetisk veiledning og utredning ved spesialist, for hver

påbegynt halvtime etter første.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 11, 12, 21, 22,

217c.

124,– 124,– 0,– rep.

*4e Førstegangs undersøkelse av nyhenvist pasient. Taksten

kan brukes i tillegg til takst 4 a1 eller 4b1.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4c, 11, 13, 14, 15,

217c.

40,– 40,– 0,– B3, B4 0

Merknad B4

Det må foreligge henvisning fra lege, kiropraktor eller manuellterapeut. For øyelegespesialist gjelder dette også

ved henvisning fra optiker. Henvisningen skal følge regningskortet. Der henvisningsopplysningene går frem av

regningen, slipper legen å sende henvisningene til HELFO. Undersøkelsen skal omfatte nøyaktig opptak av

sykehistorie samt fullstendig status presens for den respektive spesialitet. Spesialisten skal sende skriftlig rapport

(epikrise) til henvisende behandler og, under forutsetning om tilsagn fra pasienten eller dennes verge, også til

pasientens faste lege. Rapporten skal redegjøre for diagnose, behandling og vurdering. Takstene 4 a1 eller 4 b1 kan

benyttes inntil én gang per kalenderår (inntil 3 ganger av nevrolog eller psykiater) for samme sykdom/skade/tilstand.

Det kreves ikke henvisning for å benytte takst 4c ved øyeblikkelig hjelp. Ved øyeblikkelig hjelp må problemstillingen

anføres på regningskortet. Regelen om fullstendig undersøkelse og rapport til pasientens faste lege forutsettes fulgt.


5 Utskrift/kopiering av pasientjournal til pasient eller

person som opptrer på vegne av pasient, jf.

pasientrettighetsloven § 5–1 . Taksten refunderes ikke av

folketrygden.


85,– 0,– 85,– B3

7 Tillegg for undersøkelse/behandling av døve, språksvake

og fremmedspråklige i de tilfeller det er nødvendig med

tolk.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2c, 3b, 11c, 12c.

230,– 230,– 0,– 0


8 Ekspedisjonsgebyr Utgifter og arbeid ved forsendelse etter

pasientens ønske av resepter, rekvisisjoner, henvisninger eller

lignende per brev, faks, telefon eller e-post. Taksten dekkes ikke

av folketrygden.

59,– B3 0


Satser for forbruksmateriell


10a Materiellgruppe 1

– Utstyr til gynekologisk undersøkelse, herunder tupfere,

engangsspekulum, etc.

– Utstyr til anoskopi uten lyskilde

– Elastiske bind

58,– B3, B5 rep.

10b Materiellgruppe 2

– Utstyr til spirometri

– Utstyr til EKG

– Utstyr til prøvetaking fra livmorhulen

– Utstyr til rektoskopi/anoskopi m/lyskilde

– Materiell ved sårskift, herunder salvekompresser, bind, sterile

kompresser etc.

89,– B3, B5 rep.

10c Materiellgruppe 3

– Materiell ved mindre kirurgiske inngrep, herunder

suturmateriale, bedøvelsesmidler, bandasjemateriell og øvrig

forbruksmateriell

– Utstyr til kateterisering (ekskl. kateter)

– Glukose/materiell til karbohydratbelastning

123,– B3, B5 rep.

10d Materiellgruppe 4

– Materiell ved større kirurgiske inngrep, herunder

suturmateriell, bedøvelsesmidler, bandasjemateriell og øvrig

forbruksmateriell

– Materiell til behandling/skifting av større sår og skader.

169,– B3, B5 rep.

Merknad B5

Beløpene kan repeteres/kombineres hvis det er gjort flere inngrep/flere prosedyrer.

Pasienten må i tillegg dekke utgifter til materiell eller legemidler som ikke er dekket av de ovenstående fastsatte

honorar som for eksempel gips, spiral, kateter, vaksiner, legemidler, ortoser, etc., etter legens kostnad.

Engangsutstyr som f.eks. sprøyter mv. kan det ikke beregnes ekstra for, da disse utgifter inngår i taksten.

Takstene 10a til 10d refunderes ikke av folketrygden. Folketrygden dekker slike utgifter kun ved tilfeller som går

inn under folketrygdlovens kapittel 13 og denne forskrifts § 3 nr. 4.

Sykebesøk

Merknad B6

Legen har krav på takst for sykebesøk, reisetillegg og skyssgodtgjørelse dersom pasienten på grunn av sin

helsetilstand eller funksjonsevne ikke er i stand til å møte frem på behandlingsstedet, eller når legen vurderer at

sykebesøk er nødvendig for å sikre pasienten forsvarlig helsehjelp. Herunder har legen krav på takst for planlagte

hjemmebesøk til pasienter med kronisk alvorlig sykdom når dette anses nødvendig for å sikre pasienten faglig god

oppfølging. Når legen må rykke ut fra hjemmet til kontoret for øyeblikkelig hjelp, benyttes takst 2fk for første pasient.

Ved sykebesøk hvor flere pasienter tilses samtidig i samme:

– husstand

– pensjonat

– fartøy

– aldershjem mv.

beregnes honorar/refusjon som for sykebesøk og eventuelle reisetillegg og skyssgodtgjørelse bare for én pasient. For

de øvrige godtgjøres det som for konsultasjoner. Takst 11e kan i disse tilfeller benyttes ved kronisk sykdom hos egne

pasienter.

Ved besøk hos pasienter i det hus hvor legen bor, har kontor eller arbeider og på fartøy hvor legen oppholder seg

eller arbeider, beregnes konsultasjonstakst. I større bygninger gjelder sistnevnte regel for sykebesøk bare i den oppgang

hvor legen bor. Det beregnes honorar som for sykebesøk for hver pasient ved behandling av medlem som er innsatt i

fengsel, dersom legehjelpen gis ved annet personell enn det som er knyttet til fengselshelsetjenesten, se forskriftens

§ 3 nr. 3.


11ad Sykebesøk ved allmennpraktiserende lege.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 12, 13, 14,

15, 217c.

247,– 57,– 190,– B1, B6,

B7

0

11ak Sykebesøk ved allmennpraktiserende lege.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ad, 12, 13, 14,

15, 217c.

400,– 96,– 304,– B1, B6,

B7, D1

0



11bd Tillegg for sykebesøk ved fastlege for pasient som ikke

er tilknyttet fastlegeordningen. Taksten refunderes ikke

av trygden. Taksten kan ikke kreves ved øyeblikkelig

hjelp, jf. helsepersonelloven § 7.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11ck, 11e,

12, 13, 14, 155, 217c.

110,– 0,– 110,– B7 0

11cd Tillegg for tidsbruk ved sykebesøksvarighet utover 30



217c, 612, 615.

187,– 187,– 0,– B7 rep.

11ck Tillegg for tidsbruk ved sykebesøksvarighet utover 30



217c, 612, 615.

203,– 203,– 0,– B7, D1 rep.

11dd Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og





Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11dk, 12, 13, 14,

15, 217c.

90,– 58,– 32,– B7 0

11dk Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og





Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11dd, 12, 13, 14,

15, 217c.

108,– 76,– 32,– B7, D1 0

11e Tillegg ved sykebesøk til egne pasienter med kronisk,

alvorlig sykdom. Taksten kan ikke benyttes ved legevakt.

Når sykebesøk foretas etter kl. 16, eller på søn-

/helgedager, dag før disse og på offentlig høytidsdag, kan

for øvrig kveldstakster benyttes.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 3, 4, 11bd, 11id, 12, 13,

14, 15.

500,– 500,– 0,– B7 0

11f Tillegg ved aktivt redningsarbeid ved ulykke,

gjenopplivning, fødselshjelp, prehospital trombolyse ved

akutt hjerteinfarkt samt kritisk syke personer som krever

intensiv behandling og har behov for monitorering av

hjerterytme og O2 -metning.

Ugyldig takstkombinasjon: 2 og 11 unntatt 2ak, 2ck, 2dk,

2fk, 2nk, 11ad, 11ak, 11cd, 11ck, 11dd, 11dk, 11id,

11nk.

320,– 320,– 0,– 0

11gd Tillegg for sykebesøk ved fastlege for fornyet vurdering

(second opinion) av pasient tilknyttet fastlegeordningen.

Det er et vilkår for å benytte taksten at legen sender

skriftlig rapport (journalnotat) til pasientens fastlege.

Taksten kan ikke kreves:


gruppepraksis/kontorfelllesskap



Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11bd, 11ck,

11e, 12, 13, 14, 15, 217c.

150,– 150,– 0,– B7

11hd Tillegg for sykebesøk ved fastlege for pasient som er

tilmeldt annen fastlege, herunder asylsøkere som ikke er

tildelt fastlege og borgere av EØS-land som ikke er

medlemmer av folketrygden. Taksten kan ikke kreves:


gruppepraksis/kontorfelllesskap


50,– 50,– 0,– B7



– der legen mottar pasienten under avtalt kollegial

fraværsdekning eller annen samarbeidsordning med

pasientens lege


Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11bd, 11ck,

11e, 12, 13, 14, 15, 217c.

11id Tillegg for sykebesøk ved avbrudd (øyeblikkelig hjelp) i

ordinær kontorpraksis (kl. 08–16).

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11ck, 11e,

12, 13, 14, 155, 217c.

370,– 370,– 0,– B7 0

11nk Tillegg for sykebesøk mellom kl. 23 og 08 for leger i

kommuner der interkommunal legevakt (med

tilstedevakt) ikke er etablert.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ad, 12, 13, 14,

15, 217c.

370,– 370,– 0,– 0

*12ad Sykebesøk ved spesialist.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12ak, 14, 15,

217c.

320,– 0,– 320,– B1, B6,

B7

0

*12bd Tillegg for sykebesøk utført av spesialist ved avbrudd

(øyeblikkelig hjelp) i ordinær kontorpraksis (kl. 08–16).

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12ak, 14, 15,

217c.

140,– 140,– 0,– B6, B7 0

*12cd Tillegg for tidsbruk ved sykebesøksvarighet utover 30


Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12ck, 13, 14, 15,

217c, 609, 612, 615.

95,– 95,– 0,– B7 rep.

Besøksrunde

Merknad B7

Ved flere sykebesøk under samme reise beregnes reisetillegget på grunnlag av den samlede tid for besøksrunden

fratrukket medgått tid for sykebesøk. Antall besøk, samlet reisetid og sum reisetillegg oppgis på regningskortet for

siste besøk. Regningskortene for den enkelte besøksrunde samles for seg etter dato.


14 Møtegodtgjørelse med reisetid når legen deltar i

tverrfaglige samarbeidsmøter (herunder telefonmøter

med mer enn 2 deltagere og videokonferanse) med helse-

og/eller sosialfaglig personell som et ledd i

behandlingsopplegg for enkeltpasienter, herunder i

basisteam, ved møte i ansvarsgruppe i forbindelse med

legemiddelassistert rehabilitering og i møte om

individuell plan. Taksten kan ikke benyttes i forbindelse

med samarbeid internt i tverrfaglige medisinske sentra og

lignende. Taksten kan ikke benyttes som godtgjørelse for

fast oppsatte samarbeidsmøter, med mindre det gjelder

samarbeid om konkrete pasienter.

Beregnes for arbeid i inntil en halv time og repeteres

deretter per påbegynte halvtime. Taksten dekker også

praksisutgifter. Taksten beregnes for den samlede møte-

/reisetid, ikke per pasient. Legen må på anmodning

opplyse hvem det har vært holdt møte med.

Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 14d.

527,– 527,– 0,– rep.

14d Tillegg for spesialist og allmennlege som har fått

godkjent videre- og etterutdanningsprogram i henhold til

spesialistreglene i allmennmedisin i Norge i løpet av de

siste 5 år. Taksten gjelder også de 5 første årene etter at

legen er godkjent spesialist i allmennmedisin i Norge

første gang.

Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt 14.

83,– 83,– rep.

15a Tillegg for deltakelse i kommunalt organisert legevakt i

Finnmark fylke og kommunene Berg, Bjarkøy, Dyrøy,

720,– 720,– 0,– rep.



Gratangen, Ibestad, Karlsøy, Kvæfjord, Kvænangen,

Kåfjord, Lavangen, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy,

Storfjord, Torsken og Tranøy i Troms fylke, kommunene

Alstahaug, Andøy, Ballangen, Beiarn, Bindal, Bø,

Dønna, Flakstad, Gildeskål, Grane, Hattfjelldal, Herøy,

Leirfjord, Lurøy, Lødingen, Moskenes, Nesna, Rødøy,

Røst, Saltdal, Sømna, Træna, Tysfjord, Vega, Vestvågøy,

Vevelstad, Værøy, Vågan og Øksnes i Nordland fylke,

kommunene Fosnes, Leka, Namsskogan og Røyrvik i

Nord-Trøndelag fylke, Solund kommune i Sogn og

Fjordane fylke og Fedje i Hordaland fylke, per vaktdøgn

mandag-fredag. Godtgjørelsen deles dersom flere leger

deltar i samme vaktdøgn. Ved vaktsamarbeid mellom to

eller flere av de nevnte kommuner utbetales taksten per

kommune.


15b Tillegg for deltakelse i kommunalt organisert legevakt i

kommunene nevnt under 15a per vaktdøgn lør-, søn-,

helge- og høytidsdag.


970,– 970,– 0,– rep.

Merknad B8:

Taksten kan benyttes både i forbindelse med konsultasjon og uten pasienten tilstede. Legen foretar en

skjønnsmessig vurdering av medisinsk behov, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene (fastlegeforskriften).

Plikten vil særlig gjelde pasienter med kroniske og/eller sammensatte lidelser.

Beslutningsstøtte forstås i vid forstand, dvs. ikke kun elektroniske verktøy.

C. Reisetillegg og ledsagelse av pasient og skyssgodtgjørelse

Merknad C0

Vilkår for skyssgodtgjørelse

Skyssgodtgjørelse ytes av kommunen eller det regionale helseforetaket etter forskrift om dekning av utgifter til

transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling. Godtgjørelsen

beregnes etter regulativet for offentlige tjenestemenn. Har legen på grunn av særlige forhold hatt større skyssutgifter,

beregnes godtgjørelsen etter utgifter i henhold til fremlagt regning.

Det beregnes bare reise på billigste måte.

Beregning av skyssgodtgjørelse

Beregningsgrunnlaget for skyssgodtgjørelse er antall tilbakelagte km. Ved beregningen av veilengden avrundes

samlet antall km ved frem- og tilbakereisen til nærmeste antall hele km. Veilengden regnes fra legens kontor (bolig),

men skjer sykebesøket fra et midlertidig oppholdssted, regnes fra dette hvis reisen derfra til pasienten er kortere. Skjer

sykebesøket etter rekvisisjon under en reise, beregnes reisetillegg og skyssgodtgjørelse bare for selve avstigningen.

Skjer sykebesøket under fast kontordagsreise, beregnes reisetillegg og skyssgodtgjørelse bare for den tid og det antall

km som legen reiser ekstra i anledning sykebesøket.

Reisetillegg og ledsagelse

Reisetillegg og skyssgodtgjørelse kan beregnes ved sykebesøk i avstand over 1 km fra legens kontor (bolig) – en

vei.

Ved øyeblikkelig hjelp kan det likevel beregnes skyssgodtgjørelse under 1 km (ikke reisetillegg).

Takst Tekst Hon./ref. Merk. Rep.

21d Reisetillegg, bil/tog/båt eller annet skyssmiddel, herunder til fots,

per påbegynte halve time.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 14, 15, 21k, 21k2.

160,– C0, C1 rep.

21k Reisetillegg, bil/tog/båt eller annet skyssmiddel, herunder til fots,

per påbegynte halve time.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2a, 2b, 2cd, 2dd, 2e, 2g, 2h, 3, 14,

15, 21d.

220,– C0, C1,

D1

rep. 1

21k2 Reisetillegg, bil/tog/båt eller annet skyssmiddel, herunder til fots,

per påbegynte 15 minutter utover første 60 minutter.

150,– C0, C1,

D1

rep.



Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2a, 2b, 2cd, 2dd, 2e, 2g, 2h, 3, 14,

15, 21d.

Merknad C1

Ved bomtur som legen ikke selv er skyld i, godtgjør trygden reisetillegg. Ved bomtur uten navngitt pasient sendes

regning i legens navn.

D. Kvelds-, natt- og helgedagstillegg

Merknad D1

Takstene under:

A: 1ak, 1bk.

B: 2ak, 2ck, 2dk, 2fk, 2nk, 11ak, 11ck, 11dk, 11nk.

C: 21k, 21k2.

Med mindre annet spesielt er nevnt nedenfor, skal dagtakster alltid benyttes når lege foretar konsultasjon eller

sykebesøk i sin legepraksis.

Når legens konsultasjon/sykebesøk finner sted mellom kl. 16 og 08 eller når reisen begynner før kl. 07, og likeså

når konsultasjonen eller sykebesøket finner sted dagen før søn- og helgedager til kl. 08 følgende arbeidsdag, samt på

offentlige høytidsdager, kan legen likevel benytte ovennevnte kveldstakster i følgende tilfeller:

– ved kommunalt organisert legevakt

– ved uforutsette konsultasjoner/sykebesøk som gjelder øyeblikkelig hjelp og i tilfeller som av medisinske grunner

ikke kan utsettes til neste dag, og som legen ikke kan ta i sin ordinære arbeidstid.

Kveldstakster kan ikke benyttes av leger som har åpen praksis i tidsrom som nevnt ovenfor, herunder tilbyr tjenester

i form av sykebesøk o.l.

E. Prosedyretakster

Særskilte kirurgitakster

(Takstene gjelder bare for leger med avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak. Det er en forutsetning for

bruk av vikar at hjemmelshaver selv kan operere og gjøre bruk av takstene.)


*K01a Kataraktoperasjon, inntil 500 operasjoner per kalenderår. Antall

inngrep kan etter søknad til regionalt helseforetak økes noe,

dersom regionalt helseforetak finner dette hensiktsmessig etter

en samlet vurdering av behov og kapasitet. Antall

kataraktoperasjoner per lege skal alltid vurderes i henhold til

legens driftstilskuddprosent og kapasitet til ordinær

øyelegevirksomhet. Benyttes godkjent vikar, gjelder

antallsbegrensningen for hjemmelshaver og vikar til sammen.

Ugyldig takstkombinasjon: alle bortsett fra 3ad.

6 400,– E1 1

*K01d Medisinsk indisert øyelokkoperasjon, 1 øyelokk. Pasienten skal

ha synsfeltforstyrrelser.

2 100,– E1 0

*K01e Medisinsk indisert øyelokkoperasjon, 2 øyelokk. Pasienten skal

ha synsfeltforstyrrelser.

3 200,– E1 0

*K02a Tonsillektomi. Taksten kan benyttes én gang per pasient 7 000,– E1 0

*K02b Adenotomi 3 200,– E1 0

*K02c Paracentese med ventilasjonsrør narkose. Fjerning av

ventilasjonsrør i narkose. Undersøkelse og behandling av barn i

narkose.

2 400,– E1 0

*K02d Adenotomi ved samtidig paracentese med ventilasjonsrør. 3 800,– E1 0

*K02e Tonsillektomi ved samtidig paracentese med ventilasjonsrør. 7 000,– E1 0

*K02f Tonsillektomi ved samtidig adenotomi. 7 000,– E1 0

*K02g Tonsillektomi ved samtidig adenotomi og paracentese med

ventilasjonsrør.

Ugyldig takstkombinasjon: Takstene K02a–K02g er gjensidig

utelukkende. Bortsett fra 3ad er alle takster ugyldige.

7 500,– E1 0

*K05a Diagnostisk artroskopi.

Ugyldig takstkombinasjon: K05b, K05c.

3 000,– E1 0

*K05b Terapeutisk artroskopi i kne.

Ugyldig takstkombinasjon: K05a.

7 000,– E1 0



*K05c Terapeutisk artroskopi i skulder.

Ugyldig takstkombinasjon: K05a.

15 000,– E1 0

Merknad E1

I tillegg til taksten kan legen benytte takst 3ad og takst 10d.

Lønn til assisterende lege er inkludert i takstene, og denne legen kan ikke kreve refusjon fra trygden i forbindelse

med disse operasjonene. Takst 148 (kollegial assistanse) kan kun kreves når assistanse gis av utdanningskandidater.

For øvrig kan K-takstene ikke kombineres med andre takster.

Merknad E2

Når intet særskilt er nevnt, benyttes takstene i det følgende som tillegg til takstene for konsultasjoner og sykebesøk.

I takstene er iberegnet utgifter til desinfeksjonsmidler og alminnelig engangsutstyr i forbindelse med dette. I tillegg

kan legen kreve dekket av pasienten utgifter i henhold til takstene 10a til 10d. Engangsutstyr som f.eks. sprøyter mv.

kan det ikke beregnes ekstra for, da disse utgifter inngår i taksten.

Alminnelige prosedyrer


100 Mindre kirurgiske prosedyrer (listen er uttømmende):

– Anlegging av blodtomhet

– Behandling og instruksjon i behandling av urininkontinens med

elektrostimulering

– Behandling av epistaxis

– Biopsi

– Elektrokauterisering

– Enkel uroflowmetri

– Fjerning av dyptsittende fremmedlegemer i cornea eller

conjunctiva

– Fjerning av fastsittende fremmedlegemer i cornea eller

conjunctiva

– Fjerning av fremmedlegemer i nese, øre og svelg

– Fjerning av tungebånd

– Implantering av medikamentimplantater

– Incisjon av peritonsillær abscess

– Infusjon av plasmasubstitutter eller andre væsker

– Injeksjon av legemidler i ledd, slimpose og seneskjede

– Injeksjonsbehandling av hemorroider

– Intravenøs injeksjon/infusjon av særlig vevstoksisk legemiddel

(f.eks. cytostatika)

– Intravenøs injeksjon av medikament som krever særlig

nøyaktighet

– Kirurgisk fjerning av små svulster, vorter, nævi, del av negl

– Operativ biopsi fra hud og slimhinne

– Paracentese av trommehinnen

– Skifting av store sår

– Skrape/stansebiopsi fra hud/slimhinne (gjelder ikke ved

cytologisk prøvetaking fra slimhinne)

– Sår behandlet med sutur

– Taking og forsendelse eller analyse av arteriell blodgass

– Tamponade v/epistaxis

– Tåreveisbehandling

– Variceinjeksjon

– Venepunksjon og capilær blodprøve på 0,5 ml microtainerrør

på barn under 7 år (ved andre blodprøver av barn kan takst 100

ikke kreves)

– Venesectio

– Ørerensing ved skylling/sug

– Løning av bakre synekier med dillatasjonstampong.

Der flere av de ovennevnte prosedyrer blir utført kan taksten

kreves per prosedyre. Ved injeksjoner kan taksten kun kreves en

gang per ledd, slimpose eller seneskjede.

109,– B1, E2 rep.



101 Individuell, strukturert veiledning ved tidlig intervensjon relatert

til kosthold og/eller fysisk aktivitet for pasienter med høyt

blodtrykk, diabetes 2 eller sykelig overvekt (BMI > 30). Taksten

bygger på undersøkelse av pasientens helsetilstand og omfatter

kartlegging av risikobilde. Det er en forutsetning at legen

benytter program godkjent av Helsedirektoratet, og at det skrives

ut «grønn resept», som alternativ til medikamentell behandling,

med et individuelt tilpasset opplegg for kosthold og/eller fysisk

aktivitet og en plan for pasientens oppfølging. Taksten kan bare

benyttes overfor pasienter som ikke står på medikamentell

behandling for aktuell sykdom. Taksten kan benyttes inntil 3

ganger per pasient per kalenderår. Kan ikke benyttes på legevakt.

Ugyldig takstkombinasjon: 2c, 3b.

150,– E2 0

102 Oppstart (første konsultasjon) av individuell strukturert

røykeavvenning som ledd i behandling av sykdom, etter

anerkjent program. Taksten kan benyttes inntil to ganger per

pasient per kalenderår. Kan ikke benyttes på legevakt.


150,– E2 0

103a Anoskopi. Takst 100 kan benyttes i tillegg ved biopsi.

Ugyldig takstkombinasjon: 140l.

80,– E2 0

103b Gynekologisk undersøkelse ved allmennlege, 80,– E2 0

104 Rektoskopi. Takst 100 kan benyttes i tillegg ved biopsi. 190,– E2 0

105 Større kirurgiske prosedyrer (listen er uttømmende):

– Adekvat åpning av dyp abscess/flegmone

– Behandling av panaritium/paronychia med eksisjon av

nekrotisk vev

– Blodtapping i behandling av hemokromatose eller polycytemi

– Blærepunksjon eller kateterisering ved urinretensjon

– Blæreskyllinger

– Elektrodesikasjon/Curettage av hudtumor

– Finnålsbiopsi (f.eks. a.m. Frantzén) eller punksjonsbiopsi

(f.eks. «tru-cut»)

– Fjerning av fastsittende fremmedlegeme i hud

– Fjerning av fremmedlegeme under hudnivå

– Fjerning av mindre tumor under hudnivå, f.eks. overflatisk

tumor mammae og lymfeknute

– Fjerning av spyttstein

– Kirurgisk fjerning av aterom/stort nævus

– Kirurgisk fjerning av hele neglen (ablatio unguis)

– Kirurgisk fjerning av svulst/aterom/nævus i ansikt

– Ligatur av hemorroider

– Mageskylling ved forgiftninger

– Prøvepunksjon av ledd og pleura for innsending av prøve

– Radikaloperasjon av inngrodd negl (kilereseksjon) 1 tå/finger

– Spinalpunksjon med tapping av spinalvæske til videre

undersøkelse

– Strikkbehandling av hemoroider

– Synovectomi

– Sår behandlet med eksisjon av sårrand og sutur

– Sår som trenger mer inngående sårtoilette på grunn av knusing

eller forurensning

– Tapping av hydrocele, spermatocele og ledd

– Tapping av pleuravæske eller ascites

– Avansert behandling av legg-, fot- og trykksår (kronisk syke

med redusert tilhelningsevne) – Fjerning, men ikke samtidig

innsetting av p-stav

209,– E2 rep. 70 %

106a Gipsing, bandasjering og avstøpning

– Avstøpning/avtrykk for fremstilling av innleggssåle;

zinklimbandasje eller annen leggsårbehandling

– Bandasjering av fractura claviculae. Reponering av

kjeveluksasjon

132,– E2 rep. 70 %



– Immobilisering av frakturer uten dislokasjon som f.eks. fissura

radii/tibiae/antebrachii hos barn

– Midlertidig bandasjering av luksasjoner og brudd i store ledd

og knokler

– Reponering av luksert skulder eller albue

– Skifting av gåbandasjer

– Skifting av små gipsbandasjer på underarm og hånd, og på

ekstremiteter hos barn.

106b Behandling av frakturer som krever reponering i anestesi og ev.

røntgenkontroll før og etter, som f.eks. fract. radii typica.

300,– E2 rep.

*107c Intraarteriell/intrakavernøs injeksjon av medikamenter. 125,– E2 rep. 50 %

108a Diagnostisk ultralyd hos allmennlege for påvisning og

kvantitering av resturin. Indikasjon for undersøkelsen må fremgå

av journal.

109,– E2 0

108b Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved leieusikkerhet ved

termin. Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal.

109,– E2 0

108c Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved blødning i 1. trimester.

Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal.

109,– E2 0

108d Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved mistanke om

blodpropp i ekstremiteter. Indikasjon for undersøkelsen må

fremgå av journal.

109,– E2 0

108e Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved mistanke om sykdom i

galleblære eller hovedpulsåre. Indikasjon for undersøkelsen må

fremgå av journal.

109,– E2 0

108f Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved vurdering av hudnære

sykelige prosesser (abscesser, cyster mv.). Indikasjon for

undersøkelsen må fremgå av journal.

109,– E2 0

109 Årskontroll av diabetes, jf. NOKLUS-skjema. Taksten kan

benyttes inntil én gang per kalenderår.

110,– E2 0

110 Individuell prevensjonsveiledning. Det forutsettes at legen

orienterer om de forskjellige metoder man har til rådighet, slik at

pasienten kan få anledning til å velge den metode som er mest

akseptabel i det enkelte tilfellet. Videre forutsettes det at

pasienten gis den nødvendige legeundersøkelse og instruksjon

vedrørende den aktuelle metode.


140,– E2 0

111 Kryokirurgi. Takst 10c kan kreves én gang selv om taksten

repeteres.

96,– E2 8

Gastroenterologi


*112a Gastroskopi. 650,– E2 0

*112b Tillegg for biopsi. 50,– E2 rep. 5

*114a Sigmoidoskopi (til colon descendens).

Ugyldig takstkombinasjon: 115a.

650,– E2 0

*114c Tillegg for biopsi. 50,– E2 rep. 5

*115a Koloskopi (til ileum).


2 100,– E2 0

*115b Tillegg for biopsi. 50,– E2 rep. 10

*115c Preoperativ fargemerking (tagging) av colonpatologi egnet for

kirurgi.

500,– E2 0

*116 Polyppektomi med slynge/blokking av striktur. 225,– E2 rep.

*120 Absorpsjonsundersøkelse og pusteprøve med isotop. 225,– E2 0

121a Karbohydratbelastning.


150,– E2 0


Indremedisin


*124 Bruk av anerkjente skjemaer for kartlegging av sykdomsaktivitet

ved behandling og oppfølgning av inflammatoriske revmatiske

sykdommer.

60,– E2 1

*125a Ultralydundersøkelse med ekstern probe.

Ugyldig takstkombinasjon: 125b.

125,– E2 Rep 2.

*125b Ultralydveiledet injeksjon i

–ledd, slimposer eller seneskjeder ved inflammatorisk

leddsykdom. Kan kreves av spesialister i revmatologi og

fysikalsk medisin.

–epiduralrom og nerver ved smertebehandling. Kan kreves av

spesialister i anestsiologi.

Ugyldig takstkombinasjon: 125a, 149 og 155.

300,– E2 0

*126 Intravenøs cytostatikabehandling gitt av, eller under oppsyn av,

spesialist i onkologi.

300,– E2 0

*127a Beinmargspunksjon, taking av prøve og utstryking. 200,– E2 0

*127b Farging av preparat. 20,– E2 0

*127c Bedømmelse av preparat.

Ugyldig takstkombinasjon: 127d.

90,– E2 0

*127d Bedømmelse av preparat og vurdering av jernfarging.

Ugyldig takstkombinasjon: 127c.

100,– E2 0

128a Trykkmåling med doppler ved perifer karlidelse. 110,– E2 0

*128c Oscillometri eller transkutan SAO2-måling ved perifere

karlidelser eller lungesykdommer. Taksten kan også brukes av

anestesileger, kirurger, hudleger og pediatere.

90,– E2 0

*129a Arbeids-EKG med gradert belastning ved sykkelergometer/

tredemølle inkl. taking og tyding av EKG.

Ugyldig takstkombinasjon: 707.

430,– E2 0

*129c Ambulant kontinuerlig minimum 24 timers registrering av EKG

på opptaksmedium. Tyding, teknisk assistanse, bruk av utstyr

mv.

Ugyldig takstkombinasjon: 129g.

340,– E2

*129d Fullstendig ekkokardiografisk undersøkelse uten

dopplerundersøkelse. Bruk av taksten krever godkjenning av

sentralstyret. Gjelder ikke for leger som har fått

spesialistgodkjenning i hjertesykdommer etter 1. september

1994.

450,– E2 0

*129e Dopplerundersøkelse med måling av blodstrømshastighet i

hjertet og store kar. Bruk av taksten krever godkjenning av

sentralstyret. Gjelder ikke for leger som har fått

spesialistgodkjenning i hjertesykdommer etter 1. september

1994.

300,– E2 0

129f Ambulant kontinuerlig 24 timers registrering av blodtrykk.

Tyding, teknisk assistanse, bruk av utstyr mv.

367,– E2 0

129g Ambulant kontinuerlig minimum 24 timers registrering av EKG

på opptaksmedium.

Ugyldig takstkombinasjon: 129c, 707.

250,– E2 0

*129h Pacemakerkontroll 250,– E2 0

Kirurgi


*130g Tapping av hydrocele/spermatocele med samtidig sklerosering. 250,– E2 0

*134a Reseksjon av hammertå. 325,– E2 rep.

*134b Avmeisling av eksostose ved hallux valgus o.l. 325,– E2 rep.

*134e Fjerning av osteosyntesemateriell. 325,– E2 rep.

*134f Fasciotomi, tenotomi. 325,– E2 rep.

*137e Sene-/ligament-/kapselsutur. 325,– E2 rep.

*138 Operasjon ved residiv av inngrodd negl. 1 000,– E2 rep.

*139a Uretrocystoskopi. 650,– E2 0



*139b Tillegg for biopsitaking og brenning. 150,– E2 0

*140a Fjerning av ganglion/bursa. 2 000,– E2 0

*140b Artrodese. 2 000,– E2 0

*140c Operasjon av Dupuytrens kontraktur. 2 000,– E2 rep. 50 %

*140d Operasjon av hallux valgus. 2 000,– E2 0

*140e Brokkoperasjon. 2 000,– E2 0

*140f Operasjon av hidrosadenitt. 2 000,– E2 0

*140g Osteotomi. 2 000,– E2 0

*140h Operasjon av sacralcyste. 2 000,– E2 0

*140i Operasjon for entrapment av nerve. 2 000,– E2 0

*140j Operasjon for tennisalbue/epicondylitt. 2 000,– E2 0

*140k Spalting av senekanaler og seneskjeder. 2 000,– E2 0

*140l Hemorroideoperasjon (tilsv. a.m. Milligan).


2 000,– E2 0

*141a Enkel cystometri/uroflowmetri. 260,– E2 0

*141c Kombinert registrering av trykk og flow i nedre urinveier. 650,– E2 0

*141d Ultralydundersøkelse med rektal probe. 230,– E2 0

*142c Dilatasjon av anus/instrumentell sfinkterotomi i adekvat

analgesi.

325,– E2 0

*143a Plastikkirurgiske korreksjoner med lappeplastikk eller

hudtransplantasjon.

450,– E2 rep.

*143c Dobbeltsidig vasektomi for sterilisering.

Pasientbetaling kr 1 200,–. Taksten refunderes ikke av trygden.


E2 0

*143e Fjerning av dyptliggende tumor, f.eks. tumor mammae, lipom,

lymfeknute, ondartede svulster og tumores/lesjoner i ansikt.

680,– E2 rep.

*143f Fjerning av nevrinom. 450,– E2 rep.

*143g Fimoseoperasjon og forhudsplastikk ved forhudsykdommer. 650,– E2 0

*145b Variceoperasjon. 650,– E2 rep.

148 Nødvendig kollegial assistanse utført av lege ved operasjoner per

time.

325,– rep.

Anestesiologi inkludert lokalbedøvelse

Typeinndeling:

OVA: Overflateanestesi ved inndrypping, spray, pensling, installasjon o.a.

F.eks.: conjuntiva, cornea, tåreveier, trommehinne, nese, svelg.

INA: Infiltrasjon (injeksjon), f.eks. hud og slimhinne før biopsi, kirurgi.

Før inngrep i øre, svelg, tåresekk. I frakturhematom, senefester, bursae, seneskjeder.

ANA: Andre anestesi- og analgesiformer som regional intravenøs anestesi. Kryoterapi i smertebehandling.

BLA: Blokk- (lednings-)anestesi. F.eks. perifere av nerver (også interkostalnerver), pleksus, ganglier, ev.

paracervikal blokk.

BLS: Sentrale blokk, epidural, spinal.


149a Lokalbedøvelse og triggerpunktanestesi.

Ugyldig takstkombinasjon: 149b, 149h og 155.

30,– E2 rep. 50 %

*149b OVA i urethra ved skopi eller terapeutisk blokking.

Ugyldig takstkombinasjon: 149a, 149g, 149h og 155.

50,– E2 0

149g BLA av penis, funikkel, 1 ekstremitetsnerve og ved intracelære

inngrep. Paracervikal blokk.

Ugyldig takstkombinasjon: 149b, 149h og 155.

100,– E2 0

149h BLA som omfatter ekstremiteter t.o.m. håndledd/ankel, ev.

pleksus.

Ugyldig takstkombinasjon: 149a, 149b og 155.

175,– E2 0

*150 Tillegg til konsultasjon for nyhenviste pasienter hos anestesilege

tilknyttet multidisiplinær smerteklinikk. Regionalt helseforetak

må ha godkjent klinikken for bruk av taksten, basert på

dokumentasjon av flerfaglighet og internasjonale retningslinjer

(IASP) Ugyldig takstkombinasjon: 4e.

120,– E2 0



*151a Narkose/sedasjon med intravenøse narkosemidler inntil 30 min.

For nødvendige forundersøkelser kan takst 3 og ev. takst 4b

benyttes. Ved tannbehandling gjelder takstene for anestesi kun

når behandlingen godtgjøres av trygden. Taksten gjelder for

spesialist i anestesiologi.

500,– E2 0

*151b Tillegg for tidsbruk per påbegynt 15 min utover 30 min ved

narkose/sedasjon og spinal/epiduralanestesi. For nødvendige

forundersøkelser kan takst 3 og ev. takst 4b benyttes. Ved

tannbehandling gjelder takstene for anestesi kun når

behandlingen godtgjøres av trygden. Taksten gjelder for

spesialist i anestesiologi.

200,– E2 rep.

*151c Legetilsyn ved farmakologisk uttesting av medikament ved

smertebehandling.

150,– E2 0

*152 Bruk av elektronisk overvåkingsutstyr i forbindelse med

intervensjonell smertebehandling.

300,– E2 0

*153b BLS (epidural og spinal). Taksten gjelder kun for spesialister i

anestesiologi og nevrologi.

355,– E2 0

*153d Sympatikusblokader, intravenøs, stellatum osv. Taksten gjelder

kun for spesialister i anestesiologi og nevrologi.

355,– E2 0

*153e ANA, regional, intravenøs, interpleural. Taksten gjelder kun for

spesialister i anestesiologi og nevrologi.

355,– E2 0

*154a Diagnostisk og terapeutisk blokk av perifere nerver. Taksten

gjelder kun for spesialister i anestesiologi og nevrologi. Taksten

kan ikke benyttes ved radiofrekvensbehandling.

100,– E2 rep. 50 %

x 9

154b Instruksjon av TNS, 3 første ganger. 300,– E2 0

154c Instruksjon av TNS, ut over 3 ganger. 100,– E2 0

*155 Annen injeksjon av lokalanestesi. Taksten gjelder kun for

spesialister i anestesiologi, nevrologi, reumatologi og fysikalsk

medisin. Ugyldig takstkombinasjon: 149.

50,– E2 rep. 1

*156 Vurdering og oppfølging av opiodbehandling ved

smertebehandling. Det forutsettes nært samarbeid med fastlege.

200,– E2 0

Allergologi


*176 Epikutane allergiprøver (lappeprøver) per serie à 10 prøver.

Taksten inkluderer utgifter til allergenekstrakt.

100,– E2 rep. 5

177a Perkutane allergiprøver (prikk, rispeprøver med 1–10 ekstrakter).

Taksten inkluderer utgifter til allergenekstrakt.


110,– E2 0

177c Perkutane allergiprøver (prikk, rispeprøver med 11–20

ekstrakter). Taksten inkluderer utgifter til allergenekstrakt.


350,– E2 0

*177d Hyposensibiliserende behandling ved allergi.

Taksten kan benyttes av spesialist i indremedisin, pediatri, øre-

nese-halssykdommer, hudsykdommer og lungesykdommer.

140,– E2 0

*177k Kostholdsprovokasjon hos barnelege ved mistanke om

matallergi.

500,– E2 0

Gynekologi og fødselshjelp


*205a Utredning av urininkontinens. Taksten kan benyttes av urolog. 130,– E2 0

*205b Behandling og instruksjon i behandling av urininkontinens med

elektrostimulering.

90,– E2 0

*207a Hysteroskopi. 1 050,– E2 0

*207b Biopsi ved hysteroskopi. 50,– E2 rep. 2

*207c Fjerning av polypp i livmorhule med hysteroskopi. 225,– E2 0

*208 Kolposkopi. 60,– E2 0

*209 Gynekologisk kryokirurgi. 330,– E2 0



*210 Operativ behandling av cervixdysplasier, laserbehandling og

behandling med thermoslynge.

1 400,– E2 0

*211a Gynekologisk ultralydundersøkelse av gravide og undersøkelse

med abdominalprobe ved mistenkt svangerskapspatologi og ved

gynekologisk problemstilling. Taksten refunderes for inntil 1

ultralydundersøkelse under svangerskap. Ytterligere

undersøkelser refunderes hvis medisinsk indisert.

90,– E2 0

*211b Ultralydundersøkelse av gravide og ultralydundersøkelse med

biofysisk profil ved mistenkt vekstretardasjon (vektestimering,

vurdering av fostervannsmengde og respirasjonsbevegelser).

Taksten refunderes inntil 2 ganger under svangerskap.

Ytterligere undersøkelser refunderes hvis medisinsk indisert.

Taksten kan repeteres 1 gang ved flerlingeundersøkelse.

297,– E2 rep. 1

*211c Ultralydundersøkelse med vaginal probe. 221,– E2 0

*211d Kartlegging av livmorhule med væskesonografi. 440,– E2 0

*211e Dopplerundersøkelse av høyrisikogravide. Taksten kan repeteres

1 gang ved flerlingeundersøkelse. Taksten kan kombineres med

211b.

110,– E2 rep. 1

*212a Cervikal abrasio/portiobiopsier/corpus abrasio. 375,– E2 0

*212b Perineoplastikk. 900,– E2 0

*213 Behandling av spontanabort. 200,– E2 0

214a Innsetting og skifting av spiral og prevensjonsstav i huden.


160,– E2 0

214b Tilpassing/vedlikehold av pessar og østrogenring.


150,– E2 0

214c Endometriebiopsi/cytologisk prøvetaking fra uterinhulen.

Taksten kan ikke kreves ved cervix cytologi.

200,– E2 0

215 Særlig tidkrevende arbeid ved:

– steriliseringssaker, abortsaker og henvisning til amniocentese

(tillegg for konsultasjoner når slike har funnet sted).


220,– E2 0

*216 CTG – registrering i svangerskap «Non-stress-test». 200,– E2, E6 0

217a Første gangs fullstendig undersøkelse og veiledning av gravide

samt utfylling av godkjent svangerskapsjournal.

Ugyldig takstkombinasjon: 4b, 217b, 217c.

160,– E2 0

217b Tillegg for senere graviditetskontroll (kan benyttes inntil 5

ganger i svangerskapet og skal avmerkes på legeregningene med

romertall I til V).

Ugyldig takstkombinasjon: 4b, 217a.

90,– E2 0

217c Graviditetskontroll utført av jordmor. Taksten utløses når

jordmor foretar 2. gangs eller senere graviditetskontroll i

samarbeid med lege, men uten samtidig legekonsultasjon. Det er

en forutsetning at jordmoren er ansatt hos den legen som utløser

taksten, og at Arbeids- og velferdsetaten gis særskilt melding om

ansettelsesforholdet. Taksten kan kombineres med 217b. Ved

samtidig konsultasjon hos lege kan 217c ikke benyttes.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 217a.

125,– E2 0

*217d Tillegg ved undersøkelse av høyrisikosvangerskap. 150,– E2 0

*218 Utredning av infertilitet eller endokrinologiske forstyrrelser.

Taksten kan benyttes av spesialist i gynekologi, urologi og

indremedisin.

230,– E2 0

Hud- og veneriske sykdommer


*250 Undersøkelse av føflekker og andre pigmenterte hudforandringer

med dermatoskop (taksten kan bare benyttes av spesialist i

hudsykdommer, øre-nese-hals, kirurgi og plastikkirurgi).

120,– E2 0

*251 Fotodynamisk behandling (PDT) av basalcellekarsinom (BCC)

og aktinisk keratose (AK). Ved AK bare for pasienter med minst

1 570,– E2 0



10 lesjoner eller med nedsatt immunforsvar. Taksten inkluderer

utgifter til medikament og materiell.

*252 Behandling med dermojet intrakutan injeksjon, per injeksjon. 14,– E2 rep.

*253 Undersøkelse av:

– hud

– hår

– urin (fluorescens).

20,– E2 0

*254 PUVA og UV-B-behandling, per felt. 57,– E2, E9 rep.

*255a PUVA, UV-A og UV-B helkroppsbehandling. 78,– E2, E9 0

*255b Kombinasjonsbehandling. 104,– E2, E9 0

*256a Lokalbad. 32,– E2, E9 0

*256b Helkroppsbad. 52,– E2, E9 0

*256c Påsmøring av medikament på inntil 25 % kroppsflate. 32,– E2, E9 0

*256d Hodebunnsbehandling inkl. innsmøring og vask/påsmøring av

medikament, inntil 25 % av kroppsflate.

52,– E2, E9 0

*257 Fotodokumentasjon av atypiske nevi og premaligne lidelser. Kan

benyttes av hudleger en gang per kalenderår.

70,– E2, E9 0

Merknad E9

Når behandling gis annet sted enn på dermatologens faste kontor, forutsettes det at dermatologen har såvel full

kontroll som det fulle ansvar både over utstyr og for behandling. I den tiden dermatologen ikke er tilstede må

behandlingen overvåkes av fagutdannet personell som har nødvendig kjennskap til lysbehandling. Dermatologen må

ha jevnlig tilsyn med behandlingsstedet. Takst 254, 255 og 256 kan bare brukes av dermatologer. For spesialister

utdannet før 1991 kreves særskilt godkjenning fra sentralstyret for bruk av takstene 254 og 255.

Øre-nese-halssykdommer


*301a Vestibularisundersøkelser/undersøkelse av likevektssansen

inklusiv kalorisk prøve.

120,– E2 0

*301b Vestibularisundersøkelser/taking ved video-nystagmografi. 120,– E2 0

*301c Vestibularisundersøkelser/tyding ved video-nystagmografi. 100,– E2 0

*301d Video-nystagmo-okulografi. 270,– E2 0

*302 Tilpassing av tinnitusmaskerer inkludert veiledning av pasient.

Det forutsettes at legen selv utfører arbeidet.

170,– E2 0

*303 Avstøpning av øregang. 71,– E2 50 %

*306 Punksjon av antrum. 150,– E2 50 %

*307 Mindre, kirurgiske prosedyrer i nesen. F.eks. radiofrekvens,

conchareduksjoner, fjerning av små polypper uten samtidig

bihuleinngrep, diagnostiske inngrep med biopsier fra nesecavitet.

900,– E2 50 %

310 Epistaxis, behandling av pågående blødning med bakre

tamponade.

200,– E2 0

*311a Endoskopisk undersøkelse av nese/bihuler og hypopharynx/

larynx. Tillegg av 50 % hvis begge undersøkelser gjøres

samtidig.


184,– E2 50 %

*311c Stroboskopi.


400,– E2 0

*313 Undersøkelse av nesens bihuler med ultralyd. 68,– E2 50 %

*314 Antroskopi. 300,– E2 50 %

*317b Paracentese med ventilasjonsrør. 500,– E2 50 %

*318a Trommehinneprotese, ett øre. 180,– E2 1

*318b Omfattende rensing av radikalhulen, ett øre. 120,– E2 1

Hørselsmåling


*321 Toneaudiometri med luft- og beinledning. 91,– E2 0

322 Toneaudiometri med luftledning. 40,– E2 0

*323 Taleaudiometri med tre-tall-prøve og enstavelsesord. 105,– E2 0



*324a Utprøving og tilpassing av høreapparat.


240,– E2 0

*324b Utprøving og tilpassing av mer enn ett høreapparat.


290,– E2 0

*324c Instruksjon i bruk av høreapparat.

Ugyldig takstkombinasjon: 324e.

165,– E2 0

*324d Bestemmelse av nytten av høreapparat ved taleaudiometri i fritt

felt, kvantitativt med tallprøven, kvalitativt med enstavelse-

D.B.–ordlister.

70,– E2 0

*324e Oppfølgende kontroll og ytterligere instruksjon i bruken/

eventuell justering av høreapparat.


109,– E2 0

325 Undersøkelse av ett eller begge ører for:

– recruitment

diplakusi; terskelvandring

– impedanseendring tympanometri

bekesyaudiometri. Taksten kan repeteres dersom flere typer

undersøkelser foretas.

82,– E2 rep. 50 %

*326a Uformelle prøver og lekeaudiometri på barn. 130,– E2 0

*326b Uformelle prøver på barn (screeningaudiometri refunderes ikke

av trygden).

31,– E2 0

*328a Elektrisk reponsaudiometri ERA/lydtrykksmåling in

situ/otoakustiske emisjoner.

123,– E2 0

Øyesykdommer


*400 Undersøkelse og behandling hos øyelege.

Ugyldig takstkombinasjon: K01a, b, c, d og e.

148,– E2 0

402 Tonometri hos allmennlege.


120,– E2 0

*403a Shirmers prøve. 60,– E2 0

*403b Sondering av nedre tåreveier fra tåresekk mot nesebein. 350,– E2 0

*404a Fotografering av fremre avsnitt. 40,– E2 1

*404b Fotografering eller digital registrering (SLO) av bakre avsnitt.


82,– E2 50 %

*404c Tillegg for angiografisk undersøkelse av øyebunn. 800,– E2 1

*405a Ultralyd/Pachymetri (én gang per pasient)/Blood

flow/Elektroretinografi.

50,– E2 50 %

*405b Tillegg for autoperimetri/Goldmann. 125,– E2 50 %

*406a Fjerning av chalazion. 500,– E2 50 %

*406b Enkel kirurgi på øyelokk. 500,– E2 50 %

*407 Laseroperasjon. Gjelder ikke refraksjonsanomalier. 915,– E2 50 %

*408a Merarbeid ved undersøkelse av barn under 7 år. 90,– E2 0

*408b Merarbeid ved undersøkelse av barn med lesevansker. 81,– E2 0

*408c Merarbeid ved undersøkelse av utviklingshemmede. 81,– E2 0

*409 Tillegg for bruk av kontaktglass. 30,– E2 50 %

*410 Undersøkelse ved ortoptist ansatt hos øyelege. 370,– E2 0

*411 Tilpassing av svaksyntoptikk/medisinske linser. 100,– E2 0

*412 OCT (optical coherence tomography) av bakre avsnitt.


198,– E2 50 %

Lungesykdommer


501 Inhalasjonsbehandling med bronkolytika tilført kontinuerlig med

nebulisator (minst 5 minutter).

Ugyldig takstkombinasjon: 507b, 507d.

62,– 50 %

*502a Dynamisk spirometri (flow-volume-curve).

Ugyldig takstkombinasjon: 506, 507c, 507d.

202,– 0



*502b Ved gjentatt undersøkelse etter bronkolytisk medikasjon.

Taksten kan repeteres én gang ved bruk av ulike bronkolytika.

Taksten kan også brukes av spesialist i pediatri og øre-nese-hals.

Ugyldig takstkombinasjon: 501, 506, 507c, 507d.

260,– 1

506 Bestemmelse av maksimal ekspiratorisk strømningshastighet

PEF på barn under 7 år.


28,– 0

507c Dynamisk spirometri (flow-volume-curve). Taksten kan kun

anvendes av allmennleger.


200,– 0

507d Ved gjentatt undersøkelse etter bronkolytisk medikasjon.

Taksten kan kun anvendes av allmennleger.

Ugyldig takstkombinasjon: 501, 506.

250,– 0

*508 Bestemmelse av statisk lungevolum ved hjelp av body-boks.

Taksten kan benyttes av pediater.

375,– 0

*509 Bestemmelse av lungenes «CO transfer factor». Taksten kan

benyttes av pediater.

240,– 0

*510b Provokasjonsundersøkelse av luftveiene etter standardisert

opplegg. Taksten kan benyttes av pediater.

Ugyldig takstkombinasjon: 510f.

300,– 0

510c Bestemmelse av anstrengelsesutløst luftveisobstruksjon. 200,– 0

510d Bestemmelse av langvarig reversibilitetstest med PEF-

registrering på eget skjema.

200,– 0

*510e Vurdering av ventilasjon eller oksygenmetning – som

gangtest/utholdenhetstest. Taksten kan benyttes av pediater.

300,– 0

*510f Bestemmelse av NO i ekspirasjonsluften. Taksten kan benyttes

av pediater.


200,– 0

Nervesykdommer og sinnslidelser


*600 Full nevrologisk/reumatologisk undersøkelse, herunder samtale

med pasienten. Taksten kan benyttes ved konsultasjon hos

nevrolog, reumatolog, spesialist i fysikalsk medisin og

rehabilitering eller pediater.


545,– 0

*601 Utredning av omfattende og alvorlig sykdom i

sentralnervesystemet (demens, multippel sklerose, pasienter med

kombinasjon av Parkinsons sykdom og mental svikt, samt

ungdom med komplisert epilepsi). Innbefatter omfattende tester,

senere gjennomgang av prøvesvar, innhenting av

komparentopplysninger mv. Kan kun benyttes en gang per

pasient for samme sykdom/lidelse. Taksten kan kun benyttes av

nevrolog.

300,– 0

*605 Nevrologisk undersøkelse ved nevrokirurg, spesialist i

ortopedisk kirurgi, øre-nese-hals-lege eller anestesiolog.


230,– 0

612a Nødvendig samtale med pårørende/foresatt til pasient med

psykiatrisk eller nevrologisk sykdom, kronisk alvorlig sykdom,

terminal sykdom eller rusmiddelproblem, eller pårørende/foresatt

til barn med psykisk utviklingshemming. Grunnlaget for bruk av

taksten må fremgå av diagnose og journalnotat.

Taksten kan kun benyttes ved alvorlig sykdom som for

eksempel:

langt fremskreden hjertesvikt

langt fremskreden lungesykdom

invalidiserende nevrologiske lidelser (som f.eks. langt

fremskreden multippel sklerose eller muskeldystrofi, ikke f.eks.

isjias)

dårlig regulert diabetes og/eller diabetes med alvorlige

200,– 0



senkomplikasjoner

aktiv kreftsykdom slag med betydelig sekvele

alvorlige infeksjonssykdommer (f.eks. HIV-infeksjon)

skader med alvorlige følgetilstander.

Ugyldig takstkombinasjon: 1a, 1b, 2c, 3b, 11c, 12c, 612b, 651.

612b Nødvendig samtale med foreldre/foresatte ved pediatriske (yngre

enn 18 år) problemstillinger knyttet til skoleproblemer, mobbing,

atferdsvansker, innvandrer/flyktningfamilie, søvnproblemer,

enurese/enkoprese, atopiske sykdommer, sykelig overvekt,

anoreksi. Grunnlaget for bruk av taksten må fremgå av diagnose

og journalnotat. Ugyldig takstkombinasjon: 1a, 1b, 2c, 3b, 11c,

12c, 612a, 651.

200,– 0

615 Samtaleterapi ved allmennlege med minst 15 minutters varighet

med pasienter med psykiske lidelser. Samtalen må avvike fra en

vanlig samtale om medisinske problemstillinger, og være av

terapeutisk karakter.

Ugyldig takstkombinasjon: 1b, 3bd, 11c, 12cd, 600, 605, 621,

622, 623, 624.

170,– 0

616 Særlig tidkrevende arbeid ved henvisning til eller innleggelse i

psykiatriske og barnepsykiatriske institusjoner, behandlingshjem,

opptreningsinstitusjoner, smerteklinikk, i kursted for

alkoholikere eller spesialklinikk for narkomane og psykisk

utviklingshemmede (tillegg for konsultasjoner når sådanne har

funnet sted).

250,– 0

617 Bruk av anerkjent skjema for kartlegging av psykiatrisk og/eller

nevrologisk sykdom, ved mistanke om alkoholmisbruk, f.eks.

Alcohol Use Disorders Identification (WHO), og ved kroniske

hodepinetilstander.

60,– 1

618 Overvåket urinprøvetaking av pasient i legemiddelassistert

rehabilitering (LAR).

150,– 0


*621a Psykoterapi minst 1/2 time.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621b,

621c, 621d.

386,– 66,– 320,– B2, B3,

E5, E6

0

*621b Psykoterapi minst 1 time.

Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621a,

621c, 621d.

515,– 195,– 320,– B2, B3,

E5, E6

0

*621c Psykoterapi minst 1 ½ time.


621b, 621d.

774,– 295,– 479,– B2, B3,

E5, E6

0

*621d Psykoterapi minst 2 timer.


621b, 621c.

1035,– 395,– 640,– B2, B3,

E5, E6

0

Merknad E5

Det ytes refusjon etter honorartakstene for behandling av barn under 18 år.

Takst 621a og 621b kan benyttes ved terapeutisk arbeid per telefon under pågående behandlingsopplegg.


*622a Gruppeterapi per gang (det godtgjøres bare for

behandling av inntil 8 personer).


624.

580,– 580,– 0,– B2, B3,

E5, E6

0

*622b Tillegg per person. Repetisjonen gjelder per person, ikke

per time.


624.

320,– 0,– 320,– B2, B3,

E5, E6

rep.

7



*623a Psykoterapeutisk familiearbeid minst 1/2 time.


622, 623b, c, d.

336,– 16,– 320,– B2, B3,

E5, E6

0

*623b Psykoterapeutisk familiearbeid minst 1 time.


622, 623a, c, d.

522,– 202,– 320,– B2, B3,

E5, E6

0

*623c Psykoterapeutisk familiearbeid minst 1 1/2 time.


622, 623a, b, d.

783,– 304,– 479,– B2, B3,

E5, E6

0

*623d Psykoterapeutisk familiearbeid minst 2 timer.


622, 623a, b, c.

1044,– 404,– 640,– B2, B3,

E5, E6

Merknad E6

Taksten inkluderer for- og etterarbeid, og er forbeholdt spesialister i psykiatri eller barnepsykiatri. Trygden yter

godtgjørelse etter taksten også for behandling gitt av leger under psykiatrisk og barnepsykiatrisk spesialutdanning ved

institusjon som teller i hovedutdanningen og under supervisjon og attestasjon av overordnet spesialist.


*624a Tillegg for medisinsk vurdering hos spesialist i psykiatri

eller barnepsykiatri i forbindelse med psykoterapeutisk

arbeid, per gang (for 1/2 time).

Ugyldig takstkombinasjon: 622a, 622b, 624b.

105,– 105,– 0,– E6 0

*624b Tillegg for medisinsk vurdering hos spesialist i psykiatri

eller barnepsykiatri i forbindelse med psykoterapeutisk

arbeid, per gang (for behandling ut over 1/2 time).

Ugyldig takstkombinasjon: 622a, 622b, 624a.

210,– 210,– 0,– E6 0

*625a Grundig personlighetsvurdering av ny pasient hos

spesialist i psykiatri.

1 800,– 1 800,

–

0,– E6 0

*625b Senere personlighetsvurdering av spesialist i psykiatri.

Kan benyttes inntil 2 ganger per kalenderår dersom dette

anses medisinsk nødvendig.

710,– 710,– 0,– E6 0

*626 Tillegg for psykoterapi med barn under 18 år. 150,– 150,– 0,– E6 0

Pediatri


*651a Nødvendig samtale med foreldre/foresatte ved pediatriske

problemstillinger: Skoleproblemer, mobbing, atferdsvansker,

innvandrer/flyktningfamilie, søvnproblemer, enurese/enkoprese,

hodepine, magesmerter, epilepsi, cerebral parese, mental

retardasjon, atopiske sykdommer (for første halvtime). Taksten

kan benyttes av spesialist i barnesykdommer og barnepsykiatri

ved behandling av barn under 18 år. Taksten kan benyttes av

spesialist i hud- og veneriske sykdommer ved behandling av barn

under 18 år med atopiske lidelser.

Ugyldig takstkombinasjon: 3b, 612.

299,– 0

*651b Nødvendig samtale med foreldre/foresatte ved pediatriske

problemstillinger: Skoleproblemer, mobbing, atferdsvansker,

innvandrer/flyktningfamilie, søvnproblemer, enurese/enkoprese,

hodepine, magesmerter, epilepsi, cerebral parese, mental

retardasjon, atopiske sykdommer (for senere påbegynt halvtime).

Taksten kan benyttes av spesialist i barnesykdommer eller

barnepsykiatri ved behandling av barn under 18 år. Taksten kan

benyttes av spesialist i hud- og veneriske sykdommer ved

behandling av barn under 18 år med atopiske lidelser.

Ugyldig takstkombinasjon: 3b, 612.

297,– rep.


Utviklingshemming mv.


660 Merarbeid ved årlig, fullstendig undersøkelse av

utviklingshemmede, demente og pasienter med kroniske

psykoser som behandles med psykofarmaka med behov for

tverrfaglig oppfølging.

Undersøkelsen skal omfatte forhold av sosial, kognitiv og

sansemessig karakter. Taksten kan brukes inntil én gang per år.

450,– 0

F. Laboratorieundersøkelser og prøver

Merknad F0

Taksten kan benyttes av privatpraktiserende lege som gjør slik undersøkelse/prøve på egne pasienter.

Alminnelige undersøkelser


701a Taking av prøver til laboratorieundersøkelse på legens

kontor eller innsending til medisinsk laboratorium.

(Gjelder kun prøver som refunderes av trygden.)

Ugyldig takstkombinasjon: 1e.

50,– 0,– 50,– F0, F1 0

701c Innsending av prøver, utover den første sendeprøven som

omfattes av takst 701a.

21,– 21,– 0,– F0, F1 Rep.

701d Innsending av positiv, inkubert urinprøve. 12,– 12,– F0, F1 0

Merknad F1

Takstene 701a og c inkluderer utgifter til porto, forskriftsmessig prøveglass og emballasje. Takst 701c kan bare

benyttes i kombinasjon med takst 701a, men den kan ikke benyttes når flere prøver av samme materiale samtidig

sendes til samme laboratorium. Takst 701a kan kombineres med alle 700-takstene.


703 Inkubering av objektglassagar (inkl. prøveglass). 15,– F0 0

704j Blod i fæces. 35,– F0 0

704k Trichomonas vaginalis i sekret og «clue cells». 40,– F0 0

705a Blod i fæces (prøve foretatt hjemme med utlevert impregnert

materiell). Minst 3 prøver fra forskjellige dager).

45,– F0 0

705g Manuell fremstilling og farging av blodutstryk.

Oversiktsmikroskopi av blod i farget preparat eller manuell

differensialtelling.

Ugyldig takstkombinasjon: 706f.

50,– F0 0

705h Prøvetaking til chlamydiaundersøkelse. 16,– F0 0

705i Skabbmidd eller sopp. 20,– F0 0

705j Mikroskopisk undersøkelse av tørket/fiksert og farget preparat

med spesifikk fargemetode, både mikrober og eosinofili.

20,– F0 0

705k Immunologisk CRP-test. 42,– F0 0

705l Prøvetaking til direkte immunfluorescens for Herpes. 10,– F0 0

706f Hematologisk analyse med celleteller (trombocyttmåling,

differensialtelling og MCV).


63,– F0 0

706h Immunologisk graviditetstest/HCG-test. 31,– F0 0

706j Immunologisk test for blod fra nedre del av tarmen. 28,– F0 0

706k Immunologisk test for bakterieantigen (streptokokker). 37,– F0 0

706l Immunologisk test for virusantigen (mononukleose). 51,– F0 0

707 Taking og tyding av EKG. 120,– F0 0

Takst 708 gjelder tørrkjemisk analyse

(reflektometrisk/fotometrisk avlesing).

708a Glukose.


21,– F0 0

708b Analyse av ALAT og GT. 27,– F0 1

708c Totalkolesterol. 21,– F0 0

708d Analyse av kreatinin. 27,– F0 0



708e Analyse av kalium. 27,– F0 0

709 HbA1c (glykosylert hemoglobin) for bestemmelse av

langtidsblodsukker.

130,– F0 0

710 Trombotest/INR-test. 69,– F0 0

711 Hurtigtest for påvisning av Helicobacter pylori-infeksjon. 60,– F0 0

712 Kvantitativ måling av mikroalbumin i urin (ikke semikvantitative

målinger).

Ugyldig takstkombinasjon: 706i.

115,– F0 0

Spesielle undersøkelser


*720 Taking og tyding av standard EEG. 160,– F0 0

*722 Neurografiundersøkelse og undersøkelse av senresponser og

dekrementasjon.

Elektromyografiundersøkelse (standard EMG, fibertetthet,

singlefibre EMG, kvantitativ EMG, makro EMG).

162,– F0 rep.

*731a Grampreparat eller KOH-preparat som egen undersøkelse. 7,– F0 rep.

*734a Dyrking av blodkulturer, patogene tarmbakterier, anaerobe

bakterier, mykobakterier, muggsopper, dermatofytter.

37,– F0 rep.

*741 Mikroskopisk sædanalyse ved fertilitetsutredning. Kan ikke

benyttes ved kontroll etter sterilisering.


205,– F0 0

*743b Fremstilling og gransking av cytologiske preparater (unntatt

cervikovaginalt utstryk), inntil 4 glass.


113,– F0 rep.

*744 Mikroskopi av leddvæske med fasekontrastmikroskopi. 150,– F0 0

G. Radiologi

Merknad G1

Taksten kan benyttes av privatpraktiserende lege som gjør slik undersøkelse på egne pasienter. Det er en

forutsetning at røntgenundersøkelsen skjer på legekontoret.

I tillegg til takstene 801–870 kan legen beregne en egenandel fra pasienten, jf. takst 899.


I. Overekstremiteter

801 Finger 22,– G1 1

802 Hånd 34,– G1 1

803 Håndleddsregion 26,– G1 1

804 Underarm 34,– G1 1

805 Albue 26,– G1 1

806 Overarm 34,– G1 1

807 Skulder 34,– G1 1

II. Underekstremiteter

813 Tå 22,– G1 1

814 Fot 34,– G1 1

815 Ankel 36,– G1 1

816 Legg 31,– G1 1

817 Kne 31,– G1 1

818 Lår 44,– G1 1

III. Hals og brystorganer

851 Lunger med 1, 2 eller flere plan 71,– G1 0

*870 Måling av beinmineralinnhold med DXA. Taksten kan ikke

benyttes ved screeningundersøkelse. Taksten kan kreves av

spesialister i endokrinologi, nukleærmedisin, radiologi,

revmatologi og andre med dokumentert spesialkunnskap innen

fagområdet metabolske beinsykdommer. Taksten kan benyttes

inntil 1 gang per år per pasient.

240,– G1 0

IV. Egenandel



899 Tillegg for undersøkelse (egenandel kr 227,–) G1 0

Kapittel III. Tilskudd til fellesformål for leger

Folketrygden yter i perioden 1. juli 2014–30. juni 2015

– 12,2 mill. kroner til Sykehjelps- og pensjonsordning for leger,

– 34,8 mill. kroner til Fond til videre- og etterutdanning av leger (Utdanningsfond I),

– 45,9 mill. kroner til Fond til fremme av allment praktiserende legers videre- og etterutdanning og

privatpraktiserende spesialisters etterutdanning (Utdanningsfond II),

– 26,4 mill. kroner til Fond til fremme av sykehuslegers videre- og etterutdanning (Utdanningsfond III),

– 10,4 mill. kroner til Fond for kvalitet og pasientsikkerhet,

– 36,0 mill. kroner til Fond for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus,

– 14,2 mill. kroner til Allmennmedisinsk forskningsfond.

Kapittel IV. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft den 1. juli 2014. Fra samme dato oppheves forskrift 27. juni 2013 nr. 843 om stønad til

dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege, gitt med hjemmel i folketrygdloven § 5–4 fjerde ledd og

§ 22–2 andre ledd.

25. juni Nr. 873 2014

Forskrift om endring i forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 25. juni 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

§ 8–7. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 7. desember 2012 nr. 1147 om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger gjøres følgende

endringer:

§ 5 oppheves.

Nåværende § 6 blir ny § 5.

II


25. juni Nr. 874 2014

Forskrift om endring i utlendingsforskriften (engangsløsning) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 25. juni 2014 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og

deres opphold her (utlendingsloven) § 38, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

gjøres følgende endring:


§ 8–13. Midlertidig bestemmelse om oppholdstillatelse til lengeværende barn

Det skal gis oppholdstillatelse etter lovens § 38 til barn som har søkt beskyttelse (asyl) etter lovens § 28 og som

per 30. september 2013 hadde minst tre års oppholdstid i Norge. Det er en forutsetning at

a) barnet bor i Norge uten oppholdstillatelse,

b) Norge har returavtale med barnets hjemland, og

c) returavtalen trådte i kraft etter at asylsøknaden ble levert eller barnet ble født i Norge.

Oppholdstiden beregnes fra det tidspunkt søknad om beskyttelse ble levert eller barnet ble født i Norge. Senere

oppholdstid utenfor Norge skal trekkes fra.

Dersom det gis oppholdstillatelse etter første ledd, skal også barnets foreldre og enslige søsken under 18 år gis

oppholdstillatelse etter lovens § 38, med mindre særlige grunner taler imot. Det er et vilkår at vedkommende bor

sammen med barnet.

Oppholdstillatelse etter første og tredje ledd skal bare gis dersom foreldrene medvirker til å avklare sin og barnets

identitet, jf. § 17–7, eller den enslige, mindreårige asylsøkeren selv medvirker til å avklare sin identitet. I tilfeller hvor


barnet reiser uten foreldre, men med andre slektninger, vil ansvaret for å avklare identiteten ligge på disse.

Oppholdstillatelse skal ikke gis til en utlending som kan utvises etter lovens § 66 første ledd bokstav b, c eller e eller

§ 126 annet ledd.

II


26. juni Nr. 875 2014

Forskrift om endring i forskrift om eiendomsmegling (oppgjør av eiendomshandler) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 26. juni 2014 med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling § 1–4, § 3–2 og § 6–9. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 23. november 2007 nr. 1318 om eiendomsmegling gjøres følgende endringer:

§ 1–4 første ledd skal lyde:

(1) Reglene om oppdragsgivers opplysningsplikt om budgivning i § 6–2 tredje punktum, oppdragstakers plikter

ved budgivning i § 6–3, innsyn i budjournal i § 6–4 og reglene i eiendomsmeglingsloven § 6–9 tredje ledd første

punktum kan fravikes ved oppdrag som er omfattet av eiendomsmeglingsloven § 1–4 fjerde ledd.

§ 3–8 skal lyde:

§ 3–8. Klientmidler

Som klientmidler, jf. eiendomsmeglingsloven § 3–2, regnes alle midler som er innbetalt og alle aksjer, obligasjoner,

pantedokumenter, gjeldsbrev, skjøter, eller lignende som er overlevert til et eiendomsmeglingsforetak for oppbevaring.

§ 3–9 oppheves.

Overskriften til § 3–11 skal lyde:

§ 3–11. Disponering av klientmidler

§ 3–11 femte ledd skal lyde:

(5) I tilfeller som nevnt i annet og tredje ledd kan Finanstilsynet sperre klientkontoen eller gi én eller flere

personer disposisjonsrett over denne. Tilsvarende gjelder disposisjonsrett over sikringsobligasjoner og lignende.


§ 6–5. Oppdragstakerens plikter ved gjennomføring av handelen

(1) Megler kan fravike bestemmelsen i eiendomsmeglingsloven § 6–9 tredje ledd første punktum der kjøper og

selger har inngått avtale om dette, forutsatt at forhold på kjøpers side hindrer etablering av rettsvern innen rimelig tid.

(2) Eiendomsmeglingsloven § 6–9 tredje ledd første punktum er ikke til hinder for at kjøper får oppfylt vilkår om

hjemmelsdokument uten tinglysing.

(3) Eiendomsmeglingsloven § 6–9 tredje ledd første punktum er ikke til hinder for avtaler med vilkår som nevnt

i bustadoppføringslova § 47.

II


26. juni Nr. 876 2014

Forskrift om endring i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet 26. juni 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

§ 5–1. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endring:


§ 5–1–2. Vilkår for tollfritak – varetyper og mengder

(1) Innenfor verdigrensene i § 5–1–1 er det for alkohol-, tobakk- og matvarer følgende begrensninger:

a) 1 liter drikk med alkoholstyrke over 22 til og med 60 volumprosent og 1,5 liter drikk med alkoholstyrke over

2,5 til og med 22 volumprosent, eller 3 liter drikk med alkoholstyrke over 2,5 til og med 22 volumprosent,


b) 2 liter øl med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent eller annen drikk med alkoholstyrke over 2,5 til og med 4,7

volumprosent,

c) 200 sigaretter eller 250 gram andre tobakkvarer, eller 1,5 liter drikk med alkoholstyrke over 2,5 til og med 22

volumprosent,

d) 200 blad sigarettpapir,

e) til sammen 10 kg kjøttvarer, ost og fôrvarer. Hunde- og kattemat er ikke omfattet av begrensningen på 10 kg.

(2) I tillegg til varer innenfor verdigrensene i § 5–1–1 kan det tollfritt innføres 600 liter drivstoff i

transportmiddelets normale drivstofftanker. Med normale drivstofftanker menes tanker produsenten har bygd inn i alle

transportmidler av samme type, og hvor drivstoffet brukes direkte til transportmiddelets fremdrift, drift av kjølesystem

eller lignende. For hvert transportmiddel kan det i tillegg innføres 10 liter drivstoff på godkjent reservekanne.

(3) Motorvogn som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner m.m., kan ikke innføres

som tollfritt reisegods.

(4) Kjøp av vare i tollfritt utsalg (tax free) ved ankomst likestilles med innførsel av vare og anses som reisegods.

Den som kommer fra Svalbard og Jan Mayen har ikke adgang til å kjøpe vare i tollfritt utsalg ved ankomst.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2014.

26. juni Nr. 877 2014

Forskrift til lov om forvaltning av alternative investeringsfond Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 26. juni 2014 med hjemmel i lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven)

§ 2–13, § 7–3 og § 7–7 og lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond § 1–1, § 1–3, § 1–4, § 1–5, § 2–1, § 2–2, § 2–3, § 2–4, § 2–6, § 2–7, § 3–1, § 3–2, § 3–3, § 3–4, § 3–5, § 3–6, § 3–7, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 4–1, § 4–2, § 4–3, § 4–4, § 4–6, § 5–2, § 5–3, § 5–4,

§ 6–6, § 7–1, § 7–2, § 8–4, § 10–4 og § 12–1. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1–1. Virkeområde

Forskriften gir utfyllende bestemmelser til lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond.

§ 1–2. Unntak fra anvendelsesområdet til lov om forvaltning av alternative investeringsfond for holdingselskaper

Lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond og tilhørende forskrifter gjelder ikke for

selskaper med eierandeler i ett eller flere andre selskaper, der formålet er å gjennomføre en forretningsstrategi gjennom

datterselskaper, tilknyttede selskaper eller kapitalinteresser og som enten er et selskap som:

a) driver virksomhet på grunnlag av egne aktiva og er notert på regulert marked i EØS, eller

b) har annet hovedformål enn å skape avkastning gjennom å selge datterselskapene eller tilknyttede selskaper.

§ 1–3. Presisering av unntak fra deler av lov om forvaltning av alternative investeringsfond for forvaltere med samlet

forvaltningskapital under visse terskelverdier

Unntaket i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond § 1–4 første ledd gjelder

tilsvarende der forvaltningen skjer indirekte gjennom et selskap som forvalteren er forbundet med gjennom felles

ledelse, kontroll eller en vesentlig direkte eller indirekte eierandel.

§ 1–4. Verdipapirhandellovens og verdipapirforskriftens anvendelse for forvaltere som har tillatelse til å yte

tilleggstjenester

For forvaltere av alternative investeringsfond som har tillatelse til å yte tilleggstjenester etter lov om forvaltning av

alternative investeringsfond § 2–2 tredje og fjerde ledd bokstav a og b, gjelder verdipapirhandelloven § 9–11 til

§ 9–18, § 9–21 og § 10–11 og forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene så langt de passer.

Kapittel 2. Søknad om tillatelse mv.

§ 2–1. Vilkår for tillatelse til forvaltning av alternative investeringsfond

(1) Finanstilsynet skal avslå søknad om tillatelse dersom forholdet til forvalterens nærstående, regler eller

vanskeligheter med å håndheve regler i et tredjeland som gjelder for forvalters nærstående, hindrer et effektivt og

betryggende tilsyn med forvalter.

(2) Finanstilsynet kan bare gi tillatelse til å forvalte alternative investeringsfond etter samråd med kompetent

myndighet i vedkommende EØS-stat dersom søkeren er:

a) datterforetak av en annen forvalter, forvaltningsselskap for verdipapirfond, verdipapirforetak, kredittinstitusjon

eller forsikringsselskap med tillatelse i en annen EØS-stat,

b) datterforetak av et morselskap for foretak som nevnt i bokstav a med tillatelse i en annen EØS-stat, eller

c) kontrollert av de samme fysiske eller juridiske personer som kontrollerer et foretak som nevnt i bokstav a, med

tillatelse i en annen EØS-stat.


§ 2–2. Behandling av søknad om tillatelse

Avgjørelse av en søknad om tillatelse til å forvalte alternative investeringsfond skal meddeles søkeren så raskt som

mulig, og senest innen tre måneder etter at fullstendig søknad er mottatt. Finanstilsynet kan forlenge fristen med inntil

tre måneder dersom det er nødvendig på grunn av særskilte omstendigheter ved saken. Søkeren skal underrettes om

fristforlengelsen.

Kapittel 3. Forvalterens virksomhet

§ 3–1. Nærmerere regler om utkontraktering

(1) Forvalteren kan ikke utkontraktere oppgaver i et slikt omfang at foretaket ikke lenger er å anse som forvalter.

(2) Utkontrakteringen må ikke hindre forvalteren fra å handle i samsvar med investorenes interesser, eller fondet

fra å bli forvaltet i samsvar med investorenes interesser.

(3) Forvalteren skal løpende kontrollere oppdragstakerens utførelse av tjenestene. Forvalteren skal kunne

dokumentere:

a) at oppdragstakeren har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å utføre oppgavene, og at de som faktisk utfører

oppgavene har relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring og hederlig vandel,

b) at oppdragstakeren er valgt på en forsvarlig måte,

c) at forvalteren til enhver tid effektivt kan overvåke oppgavene som er utkontraktert, gi instrukser til

oppdragstakeren og bringe utkontrakteringen til opphør med umiddelbar virkning, dersom det er i investorenes

interesse.

(4) Utkontraktering av porteføljeforvaltning eller risikostyring kan bare skje til oppdragstakere som har tillatelse

eller er registrert til å yte slike tjenester og er underlagt betryggende tilsyn, med mindre Finanstilsynet samtykker til

utkontrakteringen. Dersom oppdragstakeren er etablert utenfor EØS, må det dessuten være etablert tilfredsstillende

samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i oppdragstakerens hjemstat og Norge.

(5) Porteføljeforvaltning og risikostyring kan ikke utkontrakteres til foretak som utfører oppgaver som kan

medføre interessekonflikter mellom oppdragstakeren og forvalteren eller fondets investorer, med mindre oppgavene

kan utføres organisatorisk uavhengig og potensielle interessekonflikter er korrekt identifisert, håndtert og overvåket,

og fondets investorer er underrettet.

(6) Bestemmelsene i første til femte ledd gjelder også der oppdragstakeren utkontrakterer oppgavene videre, jf.

lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond § 3–5 tredje ledd.

§ 3–2. Gjennomføring av verdivurdering for eiendeler tilhørende fond under forvaltning

(1) Verdivurdering av eiendeler som tilhører fond under forvaltning skal foretas av forvalteren selv, eller av en

enhet som nevnt i fjerde ledd. Verdivurderingen skal utføres på en korrekt og uavhengig måte.

(2) Forvaltere som selv foretar verdivurdering skal sørge for at oppgaven er organisatorisk adskilt fra forvalterens

øvrige virksomhet, herunder porteføljeforvaltning. Forvalteren skal gjennom godtgjørelsesordninger og andre tiltak

avhjelpe interessekonflikter og forhindre utilbørlig påvirkning av ansatte som utfører verdivurdering.

(3) Finanstilsynet kan pålegge forvaltere som selv foretar verdivurdering å få verdivurderingen eller

retningslinjene for verdivurdering kontrollert av en enhet som oppfyller vilkårene i fjerde ledd, eller av en revisor.

(4) Dersom forvalteren har gitt en annen enhet i oppdrag å foreta verdivurdering, må oppdragstakeren være

uavhengig av forvalteren, fondet og deres nærstående. Forvalteren skal kunne dokumentere:

a) at oppdragstakeren er underlagt pliktig registrering etter lov, annen rettslig regulering eller retningslinjer for

yrkesutøvelse,

b) at oppdragstakeren har tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner til å gjennomføre verdivurderingen på en effektiv

måte og i tråd med gjeldende regler,

c) at de generelle vilkårene for utkontraktering i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative

investeringsfond § 3–5 med tilhørende forskrifter er oppfylt.

(5) Fondets depotmottaker kan ikke foreta verdivurdering, med mindre verdivurderingen skjer organisatorisk

uavhengig av depotmottakerfunksjonen, potensielle interessekonflikter er korrekt identifisert, håndtert og overvåket,

og fondets investorer er underrettet.

(6) Oppdragstakeren kan ikke utkontraktere verdivurderingsfunksjonen videre.

(7) Forvalteren er ansvarlig for korrekt verdivurdering av fondets eiendeler, beregning av andelsverdi og

offentliggjøring av andelsverdi. Utkontrakteringen påvirker ikke forvalterens erstatningsansvar overfor fondet og

investorene. Oppdragstakeren er erstatningsansvarlig overfor forvalteren for ethvert tap som forvalteren har lidt som

følge av oppdragstakerens uaktsomhet.

(8) Forvalteren skal underrette Finanstilsynet om utkontraktering av verdivurdering. Finanstilsynet kan kreve at

det utpekes en annen oppdragstaker dersom vilkårene for utkontraktering ikke er oppfylt.

§ 3–3. Særlige regler for utenlandske forvaltere som driver virksomhet i Norge gjennom etablering av filial

For forvaltere etablert i en annen EØS-stat som driver virksomhet som nevnt i lov 20. juni 2014 nr. 28 om

forvaltning av alternative investeringsfond § 6–3 eller § 8–2 gjennom etablering av filial, gjelder reglene i loven

§ 3–2 og § 3–3 og forskrifter fastsatt i medhold av disse bestemmelsene.


Kapittel 4. Godtgjørelsesordninger

§ 4–1. Formål med godtgjørelsesordning

Forvalteren skal ha en godtgjørelsesordning som er i samsvar med forvalterens og fondenes forretningsstrategi,

overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Godtgjørelsesordningen skal ikke oppfordre til risikotaking

som er uforenelig med risikoprofilen, vedtektene eller øvrige stiftelsesdokumenter til fond under forvaltning.

Godtgjørelsesordningen skal bidra til at interessekonflikter unngås.

§ 4–2. Etablering av godtgjørelsesordning og krav om godtgjørelsesutvalg mv.

(1) Forvalterens styre skal fastsette og sørge for at foretaket til enhver tid har og praktiserer retningslinjer og

rammer for en godtgjørelsesordning. Godtgjørelsesordningen skal inneholde særskilte regler for:

a) ledende ansatte,

b) ansatte og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for risikoeksponeringen til forvalteren eller

til fond under forvaltning,

c) ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver,

d) ansatte og tillitsvalgte med tilsvarende godtgjørelse som ledende ansatte og risikotakere, som har

arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for risikoeksponeringen til forvalteren eller til fond under forvaltning.

(2) Med godtgjørelse menes det samme som «lønn og annen godtgjørelse» som angitt i allmennaksjeloven

§ 6–16a, herunder resultatavhengig vederlag som nevnt i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative

investeringsfond § 1–2 bokstav d. Forvalteren må påse at variabel godtgjørelse ikke utbetales gjennom eierandeler i

tilknyttede selskaper (indre selskap), eller på annen måte som innebærer en omgåelse av reglene om godtgjørelse.

(3) Forvalterens styre skal regelmessig gå gjennom godtgjørelsesordningen og overvåke praktiseringen og

virkningene av ordningen.

(4) Forvalteren skal minst én gang i året foreta en uavhengig intern kontroll av overholdelsen av regelverket.

Forvalteren skal utarbeide en skriftlig rapport om hver årlige gjennomgang.

(5) Forvaltere som ut fra sin størrelse, størrelsen til fond under forvaltning eller sine virksomhetsområder har en

vesentlig betydning på finansområdet, skal oppnevne et utvalg som på fritt grunnlag kan vurdere foretakets

godtgjørelsesordning (godtgjørelsesutvalg). Utvalget skal forberede alle saker om godtgjørelsesordningen som skal

behandles av styret. Utvalgets leder og medlemmer skal utgå fra forvalterens styre og kan ikke inngå i den daglige

ledelsen hos forvalteren.

(6) Godtgjørelse til ledende ansatte med risikostyrings- og compliancefunksjoner skal underlegges direkte tilsyn

av godtgjørelsesutvalget.

§ 4–3. Godtgjørelse til ledende ansatte

(1) For ledende ansatte som har resultatavhengig godtgjørelse, skal sammensetningen av fast og variabel

godtgjørelse være balansert. Den faste delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at forvalter kan unnlate å

utbetale den variable delen av godtgjørelsen.

(2) Garantert variabel godtgjørelse kan bare benyttes i særlige tilfelle, og utelukkende i forbindelse med

nyansettelser, og begrenset til det første året.

(3) Dersom variabel godtgjørelse benyttes, skal denne baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende

person og resultatene til vedkommende forretningsenhet, fond under forvaltning og forvalter som helhet. Ved måling

av resultater skal nåværende og fremtidig risiko for forvalteren og fond under forvaltning, samt kostnader knyttet til

behov for kapital og likviditet, hensyntas. Grunnlag for variabel godtgjørelse knyttet til resultatene til forvalter og fond

under forvaltning, skal være en periode på minst to år.

(4) Dersom forvaltning av alternative investeringsfond utgjør minst halvparten av forvalterens portefølje, skal

minst halvparten av årlig variabel godtgjørelse gis i form av andeler i de aktuelle alternative investeringsfond, eller i

andre instrumenter som avspeiler det alternative investeringsfondets verdiutvikling.

(5) Minst 40 prosent av den variable godtgjørelsen skal utbetales jevnt over en periode på minst tre år, eller en

kortere periode dersom det aktuelle alternative investeringsfondet har en kortere investeringshorisont. Dersom den

variable godtgjørelsen utgjør et særlig høyt beløp, skal minst 60 prosent utbetales jevnt over en periode som nevnt i

første punktum.

(6) Variabel godtgjørelse skal bare opptjenes eller utbetales for så vidt dette er forsvarlig ut fra forvalterens

økonomiske stilling, og skal reduseres eller bortfalle dersom forvalterens eller fondets økonomiske stilling vesentlig

forverres.

(7) Samlet variabel godtgjørelse skal ikke begrense institusjonens evne til å styrke den ansvarlige kapitalen.

(8) Sluttvederlag ved opphør av arbeidsforhold skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes

slik at manglende resultater ikke blir belønnet.

(9) Ledende ansatte skal ikke ha avtaler eller forsikringer som sikrer mot bortfall av prestasjonsbetinget

godtgjørelse.

(10) Forvalterens pensjonsordninger skal være i samsvar med forretningsstrategier, overordnede mål og de

langsiktige interessene til forvalteren og fond under forvaltning. Ved opphør av arbeidsforhold skal forvalter holde

tilbake skjønnsmessig fastsatte pensjonsbidrag i form av instrumenter som nevnt i fjerde ledd i en periode på fem år.


§ 4–4. Godtgjørelse til ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for risikoeksponeringen til forvalteren

eller fond under forvaltning

Bestemmelsene i § 4–3 gjelder tilsvarende for ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for

risikoeksponeringen til forvalteren eller fond under forvaltning.

§ 4–5. Godtgjørelse til ansatte med kontrolloppgaver

(1) Godtgjørelse til ansatte med kontrolloppgaver skal være uavhengig av resultatet i forretningsområdet som de

kontrollerer.

(2) Bestemmelsene i § 4–3 gjelder tilsvarende for ansatte med kontrolloppgaver.

§ 4–6. Godtgjørelse til ansatte og tillitsvalgte med tilsvarende godtgjørelse som ledende ansatte og risikotakere

Bestemmelsene i § 4–3 gjelder tilsvarende for ansatte og tillitsvalgte med tilsvarende godtgjørelse som ledende

ansatte og risikotakere, som har arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for risikoeksponeringen til forvalteren eller

fond under forvaltning.

Kapittel 5. Særlige regler der fond under forvaltning oppnår kontroll i unoterte selskaper og utstedere

§ 5–1. Utdelingsbegrensninger når fond under forvaltning oppnår kontroll i utstedere og unoterte selskaper

(1) Forvalteren skal i en periode på 24 måneder etter oppnåelse av kontroll som nevnt i lov om forvaltning av

alternative investeringsfond § 4–4 første ledd ikke medvirke til, samt treffe alle rimelige forholdsregler for å forhindre,

utdelinger fra målselskapet, kapitalnedsettelser, innløsning av aksjer og erverv av egne aksjer.

(2) Kravet i første ledd gjelder kun dersom:

a) utdelingen eller ervervet av egne aksjer medfører at målselskapets nettoformue ifølge balansen for siste

regnskapsår blir lavere enn tegnet selskapskapital med tillegg av beløp som etter gjeldende rett eller vedtektene

er avsatt til bundet fond og som ikke kan utdeles. Dersom ikke innbetalt selskapskapital ikke er balanseført, skal

dette trekkes fra tegnet selskapskapital.

b) utdelingen overstiger resultatet for siste regnskapsår, med tillegg av etterfølgende resultat og beløp avsatt til

fond for dette formål, og med fradrag for tap og beløp som i samsvar med gjeldende rett eller vedtekter er avsatt

til bundet fond.

(3) Kravene i første ledd gjelder ikke dersom nedsetting av selskapskapital har som formål å dekke tap eller sette

av beløp til bundne fond som ikke kan utdeles, forutsatt at beløpet ikke er høyere enn 10 prosent av selskapskapitalen.

Kravet i første ledd første punktum gjelder ikke erverv av aksjer i samsvar med nasjonal lovgivning som gjennomfører

direktiv 77/91/EØF artikkel 20 (1) bokstav b til h.

§ 5–2. Plikt til å informere ansatte i målselskapet og investorene i fondet om opplysninger i årsrapport ved oppnåelse

av kontroll i unoterte selskaper

Dersom opplysninger som nevnt i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond § 4–1

tredje ledd er inntatt i fondets årsrapport, skal forvalteren be målselskapets styre om å informere de ansatte innen

fristene som nevnt i samme lov § 4–1 første ledd tredje punktum. Dersom opplysninger som nevnt i lov 20. juni 2014

nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond § 4–1 tredje ledd er inntatt i målselskapets årsrapport, skal

forvalteren informere fondets investorer innen fristene som nevnt i samme lov § 4–1 første ledd tredje punktum.

Kapittel 6. Depotmottakere

§ 6–1. Foretak som kan utpekes som depotmottaker

(1) Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak samtykke til at andre foretak enn nevnt i lov 20. juni 2014 nr. 28 om

forvaltning av alternative investeringsfond § 5–2 første ledd utpekes som depotmottaker for bestemte alternative

investeringsfond, dersom:

a) depotmottakeren er underlagt betryggende offentlig regulering eller bransjeregler og kan stille tilstrekkelige

økonomiske og yrkesmessige garantier for utførelsen av depotmottakerfunksjonen,

b) det alternative investeringsfondet ikke har innløsningsrett for investorene de første fem år,

c) fondet ikke investerer i aktiva som skal oppbevares av depotmottaker etter lov om forvaltning av alternative

investeringsfond § 5–3 tredje ledd og ikke har som investeringsmål å oppnå kontroll som nevnt i samme lov

§ 4–4 første ledd.

(2) Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak samtykke til at forvalteren utpeker en depotmottaker etablert utenfor EØS

dersom:

a) det er etablert tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i depotmottakerens hjemstat,

forvalterens hjemstat og andre EØS-stater hvor fondsandelene skal markedsføres,

b) depotmottakeren er underlagt effektiv og betryggende regulering og tilsyn, herunder kapitalkrav,

c) depotmottakerens hjemstat ikke står oppført av Financial Action Task Force on Money Laundering (FATF) som

ikke-samarbeidende land,

d) myndighetene i forvalterens hjemstat og de EØS-stater hvor det alternative investeringsfondet skal markedsføres

har undertegnet en avtale med myndighetene i depotmottakerens hjemstat om beskatning av inntekter og kapital

og effektiv utveksling av opplysninger i skattesaker, herunder multilaterale skatteavtaler, og som i sin helhet er

i samsvar med standardene fastsatt i art. 26 i OECDs mønsteravtale,


e) depotmottakeren i henhold til avtale er ansvarlig overfor det alternative investeringsfondet og investorene for

tap som nevnt i lov om forvaltning av alternative investeringsfond § 5–4,

f) depotmottakeren uttrykkelig har samtykket i å overholde bestemmelsene om utkontraktering i § 6–3.

§ 6–2. Depotmottakerens oppgaver

(1) I tillegg til oppgaver som nevnt i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond

§ 5–3, skal depotmottakeren:

a) kontrollere at salg, utstedelse, gjenkjøp, innløsning og sletting av andeler eller aksjer i det alternative

investeringsfondet utføres i samsvar med gjeldende lovgivning, fondets vedtekter og øvrige

stiftelsesdokumenter,

b) kontrollere at verdien av andelene eller aksjene i det alternative investeringsfondet beregnes i samsvar med

§ 3–2, lov om forvaltning av alternative investeringsfond § 3–10, fondets vedtekter og øvrige

stiftelsesdokumenter,

c) kontrollere at det alternative investeringsfondet mottar oppgjør for transaksjoner innenfor vanlige

oppgjørsfrister,

d) kontrollere at det alternative investeringsfondets inntekter anvendes i samsvar med gjeldende lovgivning,

fondets vedtekter og øvrige stiftelsesdokumenter.

§ 6–3. Depotmottakerens adgang til å utkontraktere oppgaver

(1) Depotmottakeren kan utkontraktere oppgaver som nevnt i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av

alternative investeringsfond § 5–3 tredje ledd dersom:

a) oppgavene ikke utkontrakteres for å unngå kravene i lov om forvaltning av alternative investeringsfond,

b) utkontrakteringen er saklig begrunnet,

c) depotmottakeren utviser tilbørlig aktsomhet ved utvelgelsen og oppfølgningen av oppdragstaker.

(2) Depotmottakeren skal kontrollere at oppdragstakeren til enhver tid:

a) har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å utføre de utkontrakterte oppgavene,

b) er underlagt regulering, herunder kapitalkrav, tilsyn for oppbevaring av finansielle instrumenter og ekstern,

regelmessig revisjon for å sikre at oppdragstakeren er i besittelse av de finansielle instrumentene som er mottatt

for oppbevaring,

c) oppbevarer det alternative investeringsfondets aktiva atskilt fra oppdragstakers aktiva og depotmottakers aktiva

på en slik måte at disse til enhver tid skal kunne identifiseres som tilhørende depotmottakers kunder,

d) ikke bruker det alternative investeringsfondets aktiva uten forhåndssamtykke fra fondet eller forvalter, og ikke

uten at depotmottakeren er underrettet på forhånd,

e) overholder bestemmelsene i lov om forvaltning av alternative investeringsfond § 5–3 første og fjerde ledd.

(3) Dersom lovgivningen i en tredjestat krever at visse finansielle instrumenter skal oppbevares i depot hos et

lokalt foretak, og ingen lokale foretak oppfyller kravet i annet ledd bokstav b, kan utkontrakteringen likevel skje til

slikt lokalt foretak dersom investorene i det alternative investeringsfondet er informert før investeringen i fondet og

det alternative investeringsfondet eller forvalteren pålegger depotmottakeren å utkontraktere oppbevaringen til slik

oppdragstaker.

(4) Oppdragstakeren kan utkontraktere oppbevaringsoppgavene videre forutsatt at vilkårene i første til tredje ledd

er oppfylt. Reglene i lov om alternative investeringsfond § 5–4 og denne forskrift § 6–4 får tilsvarende anvendelse for

de berørte parter.

§ 6–4. Depotmottakerens adgang til å fraskrive seg ansvar ved utkontraktering

(1) Depotmottakeren kan fraskrive seg ansvaret for tap av finansielle instrumenter som oppbevares av

oppdragstakere etter § 6–3 første og annet ledd dersom:

a) depotmottakerens ansvar er overført til oppdragstakeren ved skriftlig avtale, og avtalen gjør det mulig for det

alternative investeringsfondet, forvalteren eller depotmottakeren å fremsette krav overfor oppdragstakeren i

forbindelse med tap,

b) ansvarsfraskrivelsen er uttrykkelig tillatt og begrunnet i skriftlig avtale mellom depotmottakeren og det

alternative investeringsfondet eller forvalteren.

(2) Depotmottakeren kan fraskrive seg ansvaret for tap av finansielle instrumenter som oppbevares av

oppdragstakere etter § 6–3 tredje ledd, dersom:

a) vedtektene eller øvrige stiftelsesdokumenter for det alternative investeringsfondet uttrykkelig tillater slik

ansvarsfraskrivelse,

b) investorene i det alternative investeringsfondet er informert om ansvarsfraskrivelsen og begrunnelsen for denne

før de foretar investeringen,

c) det alternative investeringsfondet eller forvalteren har pålagt depotmottakeren å utkontraktere oppbevaringen

etter § 6–3 tredje ledd,

d) krav som nevnt i første ledd bokstav a og b er oppfylt.

§ 6–5. Instruks fra forvaltningsselskapet

(1) Depotmottakeren må ikke etterkomme instruks fra forvaltningsselskapet som er i strid med lov, forskrift,

fondets vedtekter eller øvrige stiftelsesdokumenter.


(2) Hvis depotmottakeren mener at en instruks fra forvaltningsselskapet er i strid med lov, forskrift, fondets

vedtekter eller øvrige stiftelsesdokumenter og forholdet ikke rettes innen rimelig tid, skal depotmottakeren varsle

Finanstilsynet om dette.

Kapittel 7. Markedsføring av alternative investeringsfond som ikke er nasjonale fond til ikke-profesjonelle

investorer

§ 7–1. Nøkkelinformasjon

(1) Forvaltere og andre som markedsfører alternative investeringsfond som ikke er nasjonale fond, skal gi ikke-

profesjonelle investorer nøkkelinformasjon før tegning av andeler. Nøkkelinformasjon skal gis skriftlig. Investor har

rett til vederlagsfri kopi av informasjonen.

(2) Nøkkelinformasjon skal gis i et eget dokument.

§ 7–2. Opplysninger i nøkkelinformasjon

(1) Nøkkelinformasjonen skal omfatte følgende:

a) identifisering av fondet,

b) kort beskrivelse av formål og investeringsstrategi, herunder hvilke eiendeler og markeder fondet kan plassere i

samt hvorvidt fondet kan oppta lån eller benytte finansielle instrumenter,

c) informasjon om investors rett til innløsning eller salg av andeler i fondet,

d) presentasjon av historisk avkastning eller antatt avkastning,

e) informasjon om totale kostnader og tilknyttede gebyrer,

f) risiko- og avkastningsprofil, herunder veiledning og advarsler om risiko knyttet til investering i fondet,

g) angivelse av hvor og hvordan prospekt, årsrapport og halvårsrapport er tilgjengelig, på hvilket språk

dokumentene er utformet og at disse dokumentene er kostnadsfritt tilgjengelige.

(2) Nøkkelinformasjonen skal holdes oppdatert.

§ 7–3. Tilslutning til klagenemnd

Forvaltere som markedsfører alternative investeringsfond som ikke er nasjonale fond til ikke-profesjonelle

investorer, skal være tilknyttet en uavhengig, ekstern klageordning.

Kapittel 8. Gjennomføring av forordninger

§ 8–1. Gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 231/2013

Forordning (EU) nr. 231/2013 med utfyllende bestemmelser til europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU når

det gjelder unntak, generelle vilkår for drift, depotmottakere, finansiell giring, gjennomsiktighet i markedet og tilsyn,

gjelder som forskrift.

§ 8–2. Gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 447/2013

Forordning (EU) nr. 447/2013 om prosedyre for forvaltere som ikke trenger, men søker om, tillatelse til å forvalte

alternative investeringsfond etter europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU, gjelder som forskrift.

Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser



§ 9–2. Overgangsbestemmelser

(1) Forvaltere av alternative investeringsfond som ved ikrafttredelsen av lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning

av alternative investeringsfond driver virksomhet som reguleres av loven, må oppfylle kravene i loven og tilhørende

forskrifter fra og med 1. januar 2015, og sende søknad om konsesjon eller opplysninger for registrering til

Finanstilsynet innen samme dato.

(2) Kravet om tillatelse i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond § 2–2 gjelder

ikke forvaltere som ved lovens ikrafttredelse forvalter alternative investeringsfond som ikke gir andelseierne

innløsningsrett, og som ikke gjennomfører ytterligere investeringer etter dette tidspunkt.

(3) Lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond, med unntak av § 4–1, § 4–4 og

§ 4–5, gjelder ikke for forvaltere av alternative investeringsfond der tegningsperioden har utløpt ved lovens

ikrafttredelse, som ikke gir andelseierne innløsningsrett, og hvor fondets levetid utløper senest 22. juli 2016. For disse

forvalterne gjelder heller ikke denne forskriften, med unntak av § 5–1 og § 5–2.

(4) Bestemmelsene i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond § 6–1, § 6–2, § 6–3,

§ 8–1 og § 8–2 gjelder ikke for alternative investeringsfond som markedsføres under et prospekt som er godkjent og

offentliggjort på tidspunktet for lovens ikrafttredelse, under gyldighetsperioden for det aktuelle prospektet.

(5) Inntil 22. juli 2017 gjelder ikke krav til etableringsland for depotmottaker i lov 20. juni 2014 nr. 28 om

forvaltning av alternative investeringsfond § 5–2 fjerde ledd annet punktum for forvaltere av alternative

investeringsfond som ved lovens ikrafttredelse har oppnevnt en kredittinstitusjon etablert i annen EØS stat som

depotmottaker.

(6) Variabel godtgjørelse opptjent i 2014 eller tidligere som utbetales i 2014, omfattes ikke av bestemmelsen i

lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond § 3–6 og denne forskriften kapittel 4. Variabel


godtgjørelse opptjent i 2014 eller tidligere som ikke er utbetalt i løpet av 2014, må tilpasses reglene i loven § 3–6 og

forskriften kapittel 4.

(7) Endringene i verdipapirfondloven og forskrift 21. desember 2011 nr. 1467 til verdipapirfondloven som gjelder

markedsføring av spesialfond til ikke-profesjonelle investorer, gjelder fra 1. juli 2014.

Kapittel 10. Endringer i andre forskrifter

Fra 1. juli 2014 gjøres følgende endringer i forskrift 21. desember 2011 nr. 1467 til verdipapirfondloven:

§ 7–3 første ledd skal lyde:

(1) Spesialfond som bare skal markedsføres til profesjonelle kunder som definert i verdipapirforskriften § 10–2

og § 10–4, er unntatt fra kravet om å utarbeide nøkkelinformasjon i verdipapirfondloven § 8–3 og § 8–4.

§ 7–4 skal lyde:

§ 7–4. Salg og markedsføring av spesialfond

(1) Forvaltningsselskap som vil markedsføre spesialfond til ikke-profesjonelle investorer, må ha tillatelse til slik

markedsføring fra Finanstilsynet.

(2) Ved markedsføring og salg av spesialfond til andre enn profesjonelle kunder som definert i

verdipapirforskriften § 10–2 og § 10–4, gjelder verdipapirhandelloven § 9–11 første ledd nr. 7 og § 10–11 fjerde ledd.

(3) Ved markedsføring av spesialfond skal det fremgå klart at det er tale om spesialfond.

(4) Finanstilsynet kan i særlige tilfeller forby forvaltningsselskap å markedsføre et spesialfond til ikke-

profesjonelle investorer.


§ 7–5. Klagenemnd

Forvaltningsselskap som forvalter spesialfond som markedsføres og selges til andre enn profesjonelle kunder som

definert i verdipapirforskriften § 10–2 og § 10–4, skal være tilknyttet en uavhengig, ekstern klageordning.

§ 9–4 femte ledd oppheves. § 9–4 nåværende sjette ledd blir nytt femte ledd.

26. juni Nr. 878 2014

Forskrift om endring i forskrift til lov om straffegjennomføring Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 26. juni 2014 med hjemmel i lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv.

(straffegjennomføringsloven) § 5 fjerde ledd og delegeringsvedtak 22. februar 2002 nr. 182. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 22. februar 2002 nr. 183 til lov om straffegjennomføring gjøres følgende endringer:

§ 1–1 skal lyde:

Forskriften gjelder for fengselsstraff, varetekt, personer som politiet har pågrepet og samfunnsstraff. For

strafferettslige særreaksjoner gjelder forskriften så langt den passer med forskrift om gjennomføring av forvaring. For

overgangsboliger gjelder forskriften med utfyllende retningslinjer gitt av Kriminalomsorgsdirektoratet.

§ 2–1 annet og tredje ledd skal lyde:

Det delegeres myndighet til lokalt nivå til å innvilge søknad om permisjon fra domfelte som er dømt til

fengselsstraff i mer enn ti år når regionalt nivå eller Kriminalomsorgsdirektoratet tidligere har innvilget ordinær

permisjon og den har vært gjennomført uten svikt.

Det delegeres myndighet til lokalt nivå til å innvilge søknader etter straffegjennomføringsloven § 12, § 13, § 20,

§ 33 og § 35 fra domfelte som er dømt til fengselsstraff i mer enn ti år, men som ikke er idømt sikring eller forvaring

og som etter beslutning av regionalt nivå eller Kriminalomsorgsdirektoratet er overført til fengsel med lavere

sikkerhetsnivå.

§ 2–2 skal lyde:

For å bli fast tilsatt som fengselsbetjent kreves det at den tilsatte har gjennomgått og bestått en nærmere fastsatt

fengselsbetjentutdanning. Kriminalomsorgsdirektoratet gir forskrift om opptak av aspiranter og innholdet i

utdanningen, herunder avleggelse og gjennomføring av eksamen og prøver.

§ 3–11 tredje ledd skal lyde:

Når det gjelder bruk av tvangsmidler og vilkårene for bruk av slike midler, vises det til straffegjennomføringsloven

§ 38. Tvangsmidler skal være godkjent av Kriminalomsorgsdirektoratet før de tas i bruk.


§ 3–13 første og fjerde skal lyde:

Inntekten av det arbeid som utføres i fengslene tilfaller staten. Deltakelse i arbeid, programvirksomhet, opplæring

og andre tiltak innenfor aktivitetsplikten godtgjøres likt. Kriminalomsorgsdirektoratet regulerer årlig dagpengenes

størrelse og fastsetter nærmere vilkår.

Innsatte som av hensyn til helbredstilstand eller arbeidsevne skjønnes uegnet til beskjeftigelse innen fengselets

ordinære virksomhet, skal tilstås et mindre beløp i stønadspenger etter satser som bestemmes av

Kriminalomsorgsdirektoratet, jf. første ledd.

§ 3–30 annet ledd skal lyde:

Domfelte kan i tillegg til korttidspermisjon innvilges et ordinært samlet permisjonsfravær i året (permisjonskvote)

på inntil 18 døgn, med tillegg av nødvendig reisetid. Etter nærmere retningslinjer fra Kriminalomsorgsdirektoratet kan

domfelte i særlige tilfeller innvilges en årlig permisjonskvote på inntil 30 døgn. Permisjonskvoten løper fra første

ordinære permisjon gjennomføres. I overgangsbolig gjelder egne bestemmelser om permisjonskvote.

§ 3–41 overskrift skal lyde:

Løslatelse fra fengselsstraff. Når vedtak skal foreligge

§ 3–41 fjerde ledd oppheves.

§ 3–42 første, annet og tredje ledd skal lyde:

Leder av fengsel skal i samarbeid med friomsorgskontoret fastsette dato for første oppmøte og oppmøtehyppighet

før tidspunktet for løslatelse. Perioden med møteplikt løper fra tidspunktet for første møte ved friomsorgskontoret.

Domfelte skal møte presis.

Lengden på perioden med møteplikt skal normalt være 3 måneder. Ved lengre dommer der det fremstår som

nødvendig for å motvirke ny kriminalitet, kan perioden med møteplikt fastsettes for inntil 1 år. Lengden på perioden

med møteplikt kan settes for en lengre periode enn 1 år dersom hensynet til en sikkerhetsmessig forsvarlig

gjennomføring av prøveløslatelsen gjør det særlig påkrevet. Ved kortere dommer kan perioden med møteplikt fastsettes

for en kortere periode, men ikke under 1 måned. I tillegg til en egen saksbehandler ved friomsorgskontoret, kan det

benyttes annen kontaktperson oppnevnt av friomsorgskontoret.

Det skal utarbeides en gjennomføringsplan mellom friomsorgskontoret og domfelte om det nærmere innholdet i

perioden med møteplikt. Planen kan endres dersom det er nødvendig på grunn av nye opplysninger eller endret

livssituasjon.

§ 3–43 skal lyde:

Perioden med møteplikt kan forlenges med inntil 3 måneder. Regionalt nivå kan fastsette ytterligere forlengelse,

men ikke utover 1 år. I tilfeller der hensynet til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av prøveløslatelsen gjør

det særlig påkrevet, kan regionalt nivå likevel forlenge perioden med møteplikt utover 1 år. Perioden kan ikke forlenges

ut over prøvetidens utløp.

Møtepliktsperioden opphører når

a) den fastsatte perioden utløper, herunder etter forlengelse

b) friomsorgskontoret bestemmer det

c) det avsies dom eller kjennelse som følge av brudd på prøveløslatelsesvilkår, og den nye dommen utelukker

møteplikt

d) oppdraget overføres til annet land.


Friomsorgskontoret skal påse at fastsatte vilkår overholdes og kan pålegge domfelte å gi opplysninger som kan

sikre denne kontroll.


Hvis domfelte nekter å avgi prøve for å avdekke bruk av ulovlige berusende eller bedøvende midler, skal dette

regnes som brudd. Friomsorgskontoret har adgang til å gi en muntlig advarsel hvis den domfeltes brudd ikke er alvorlig,

eller det foreligger særlig formildende omstendigheter.


Varetektsinnsatte og personer som politiet har pågrepet kan overføres til et annet fengsel etter anmodning fra politi-

eller påtalemyndighet dersom det anses påkrevd av etterforskningsmessige hensyn.

§ 5–2 første og femte ledd skal lyde:

Det skal utarbeides en gjennomføringsplan mellom friomsorgskontoret og domfelte om innholdet i

samfunnsstraffen.

Domfelte skal selv dekke reiseutgiftene i forbindelse med gjennomføringen av samfunnsstraffen.

Friomsorgskontoret skal dekke utgiftene dersom domfelte ikke selv har midler.



Friomsorgskontoret har adgang til å gi en muntlig advarsel hvis den domfeltes brudd ikke er alvorlig.

§ 8–1 annet ledd skal lyde:

Kriminalomsorgsdirektoratet gir nærmere retningslinjer til straffegjennomføringsloven og denne forskrift.

II


26. juni Nr. 879 2014


(skattebetalingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 26. juni 2014 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) § 11–5 fjerde ledd. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.

I


(skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endring:

§ 11–5–2 bokstav a skal lyde:

a) Når utbetalingen skjer senere enn 1. juli i inntektsåret, godtgjøres renter med rentesats etter skattebetalingsloven

§ 11–6 annet ledd annet punktum, redusert med 27 pst., beregnet fra 1. juli i inntektsåret og fram til

skatteoppgjøret blir sendt skattyter. Er det innbetalt tilleggsforskudd beregnes renter fra fristen for betaling av

tilleggsforskudd etter § 4–7.

II


26. juni Nr. 880 2014

Forskrift om endring i forskrift om narkotika (narkotikaforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Statens legemiddelverk 26. juni 2014 med hjemmel i forskrift 14. februar 2013 nr. 199 om narkotika (narkotikaforskriften)

§ 4, jf. lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler (legemiddelloven) § 22 og delegeringsvedtak 5. mars 2013 nr. 1461. Kunngjort 30. juni 2014

kl. 15.30.

I

I forskrift 14. februar 2013 nr. 199 om narkotika (narkotikaforskriften) gjøres følgende endringer:

I narkotikalisten tilføyes følgende nye stoffer og nye betegnelser:

Stoffnavn Internasjonal

regulering

Forbudt etter § 5 Unntak og spesielle

bestemmelser

1-Benzylpiperazin (BZP) Forbudt etter § 5

5-IT* Forbudt etter § 5

* Kjemisk betegnelse – se etter tabellen.

Følgende tilføyes under «Kjemiske betegnelser»:

Kjemiske betegnelser:

5-IT 5-(2-aminopropyl)indol

II

Forskriften trer i kraft: umiddelbart.


26. juni Nr. 881 2014

Forskrift om endring i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra

tredjestater Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 26. juni 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)

§ 23 tredje ledd, jf. § 12 og § 19.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 166/2014). Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 19. juli 2010 nr. 1135 om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater gjøres


Til sist i EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) nr. 166/2014.

I § 2 tilføyes forordning (EU) nr. 166/2014 kronologisk til listen over forordningene.

II


Forordninger

I forskriftens informasjonsdel under overskriften «Forordninger» gjøres følgende endringer:

Innledningsteksten skal lyde:

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I, innledende del nr. 7 forordning (EF) nr.

798/2008. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1291/2008, forordning (EF) nr.

411/2009, forordning (EU) nr. 215/2010, forordning (EU) nr. 241/2010, forordning (EU) nr. 254/2010, forordning

(EU) nr. 332/2010, forordning (EU) nr. 925/2010, forordning (EU) nr. 955/2010, forordning (EU) nr. 364/2011,

forordning (EU) nr. 427/2011, forordning (EU) nr. 536/2011, forordning (EU) nr. 991/2011, forordning (EU) nr.



forordning (EU) nr. 437/2013, forordning (EU) nr. 866/2013, forordning (EU) nr. 1204/2013 og forordning (EU) nr.

166/2014. Alle endringene av grunnrettsakten, med unntak av endringene som følger av forordning (EU) nr. 866/2013,

forordning (EU) nr. 1204/2013 og forordning (EU) nr. 166/2014 er innarbeidet i vedlagte konsoliderte versjon.

Nedenfor gjengis også forordning (EU) nr. 866/2013, forordning (EU) nr. 1204/2013 og forordning (EU) nr. 166/2014.

Etter pdf-filen av forordning 1204/2013 legges følgende pdf-filer og tekst inn:

For å lese forordning (EU) nr. 166/2014 (dansk utgave) se her:

Liste over tredjestater, områder eller soner (jf. forordning (EF) nr. 798/2008 sist endret ved forordning (EU) nr.

166/2014):

Både forklaringsteksten om og pdf-filene av de midlertidige sertifikatmodellene for strutsekjøtt for konsum (RAT) og

fjørfekjøtt (POU) som gjaldt frem til 31. januar 2014 tas ut av forskriften.

26. juni Nr. 882 2014

Forskrift om endring i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 26. juni 2014 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3–2 andre ledd og § 11–2 andre ledd og lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme

sykdommer § 1–2 tredje ledd, § 3–8 første og femte ledd og § 7–11 første ledd. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 2. oktober 2009 nr. 1229 om nasjonalt vaksinasjonsprogram gjøres følgende endringer:

I forskriftens hjemmelsfelt skal følgende hjemmelshenvisning fjernes:

lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 3–8 femte ledd.

§ 2 skal lyde:

Kommunen skal tilby og gjennomføre vaksinering mot smittsomme sykdommer, jf. smittevernloven § 3–8.

Befolkningen skal gis nødvendig informasjon om vaksinasjonsprogrammet og kommunens gjennomføring av dette.

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/32014r0166d.pdf

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/sf-20140626-0881-01-01.pdf


§ 4 tredje ledd bokstav a skal lyde:

Følgende vaksiner inngår i programmet:

a) Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, infeksjon med Haemophilus influenzae type b (Hib),

pneumokokksykdom, meslinger, kusma, røde hunder, humant papillomavirus (HPV) og rotavirussykdom.

II


27. juni Nr. 883 2014


(skattebetalingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 27. juni 2014 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav

(skattebetalingsloven) § 11–7 andre ledd. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.

I


(skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endring:


Renten etter § 11–4–5 fastsettes til 0,7 prosent.

II


27. juni Nr. 884 2014

Delvis ikrafttredelse av lov 14. desember 2012 nr. 84 om endringer i finanstilsynsloven,

banksikringsloven og foretakspensjonsloven Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 27. juni 2014 med hjemmel i lov 14. desember 2012 nr. 84 om endringer i finanstilsynsloven,

banksikringsloven og foretakspensjonsloven del IV og delegeringsvedtak 20. juni 2014 nr. 794. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.

Lov 14. desember 2012 nr. 84 om endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven del

III § 4–7a og § 4–7b trer i kraft 1. september 2014.

27. juni Nr. 885 2014

Forskrift til tjenestepensjonsloven Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 27. juni 2014 med hjemmel i lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven)

§ 4–9 første ledd, § 4–15 fjerde ledd, § 5–4 fjerde ledd, § 6–4 fjerde ledd og § 6–10 fjerde og sjette ledd, jf. delegeringsvedtak 13. desember 2013

nr. 1445. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.

§ 1. Alder ved uttak av alderspensjon

(1) Alderspensjon kan tas ut ved fylte 55 år for følgende yrker:

a) Flypiloter.

b) Dykkere.

c) Redningspersonell som tjenestegjør på helikoptre på oljeinstallasjon til havs.

(2) Andre flybesetningsmedlemmer enn piloter kan ta ut alderspensjon ved fylte 60 år.

§ 2. Beregning og utbetaling av alderspensjon

(1) Pensjonsinnretningen kan benytte en teknisk rente i beregningen av alderspensjonsutbetalinger for å endre

utbetalingsprofilen dersom utbetalingsprofilen ellers ville blitt uhensiktsmessig sterkt stigende for alderspensjonistene.

Bruk av en teknisk rente innebærer ingen garanti fra pensjonsinnretningen.

(2) Den tekniske renten skal settes til et forsvarlig nivå, og herunder være tilpasset risikoprofil og forventet

avkastning i kapitalforvaltningen. Nivået på den tekniske renten skal bidra til at:

a) alderspensjonen ikke får en sterkt økende regulering ut over alminnelig lønnsvekst og prisstigning,

b) alderspensjonen sikres i hele utbetalingsperioden og

c) at det ikke skjer urimelig forskjellsbehandling mellom produkter, produktkombinasjoner eller kundegrupper.

(3) Den tekniske renten kan ikke settes høyere enn den høyeste tillatte avkastningsgaranti etter

tjenestepensjonsloven § 5–7 annet ledd annet punktum eller forskrift fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i

tjenestepensjonsloven § 5–7 annet ledd tredje punktum.


(4) Pensjonsinnretningen skal skriftlig opplyse alderspensjonistene om hva en teknisk rente er og om virkningen

av at pensjonsutbetalingene beregnes med utgangspunkt i en teknisk rente. Herunder skal det informeres om risikoen

for at pensjonsutbetalingene reduseres eller blir lavere enn det som følger av den beregnede utbetalingsprofilen. Ved

endring av den tekniske renten skal pensjonsinnretningen skriftlig opplyse alderspensjonistene om nye, beregnede

pensjonsutbetalinger og øvrige virkninger av endringen.

§ 3. Kontoinformasjon til innehaver av pensjonsbevis

(1) Årlig kontoinformasjon skal omfatte opplysning om årets belastning av pensjonsbevisets

administrasjonsreserve.

§ 4. Opplysninger for avtale om pensjonsbevis tilordnet egen investeringsportefølje

(1) Før det inngås avtale om utstedelse av pensjonsbevis tilordnet egen investeringsportefølje, skal

pensjonsinnretningen gi pensjonsbevisinnehaveren skriftlige eksempler som viser hvor stor årlig avkastning en gitt

investeringsportefølje minst må ha for å oppnå bestemte pensjonsytelser, og hvor sannsynlige og usikre de ulike

utfallene er. Det skal tas hensyn til pensjonsbevisinnehaverens alder og kjønn, pensjonsinnretningens vederlag,

dødelighetsarv og engangspremie ved overføring til alminnelig forvaltning ved uttak av alderspensjon. Eksemplene

skal være relevante, realistiske og ikke villedende. Risiko og usikkerhet skal komme klart frem i presentasjonen av

eksemplene.

(2) Finanstilsynet kan gi nærmere regler og retningslinjer om utforming og presentasjon av de opplysninger og

eksempler som skal gis etter første ledd og tjenestepensjonsloven § 6–10.


(1) Forskriften trer i kraft 1. september 2014.

27. juni Nr. 886 2014

Forskrift om endring i forskrift til foretakspensjonsloven og forskrift om livsforsikring Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 27. juni 2014 med hjemmel i lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)

§ 1–3, § 4–7a tredje, fjerde og sjette ledd og § 4–7b annet ledd, jf. delegeringsvedtak 24. november 2000 nr. 1170 og delegeringsvedtak 14. desember 2012 nr. 1231, og lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) § 9–23

annet ledd. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 1. desember 2000 nr. 1212 til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres følgende endringer:

Nytt kapittel 6 skal lyde:

Kapittel 6. Utfyllende bestemmelser ved utstedelse av fripoliser etter foretakspensjonsloven § 4–7a og

§ 4–7b

§ 6–1. Opplysninger for avtale om fripoliser tilordnet egen investeringsportefølje

(1) Før det inngås avtale om utstedelse av fripolise tilordnet egen investeringsportefølje etter

foretakspensjonsloven § 4–7a, skal pensjonsinnretningen gi fripoliseinnehaver skriftlige eksempler som viser hvor stor

årlig avkastning en gitt investeringsportefølje minst må ha for å oppnå bestemte pensjonsytelser, og hvor sannsynlige

og usikre de ulike utfallene er. Det skal tas hensyn til fripoliseinnehaverens alder og kjønn, pensjonsinnretningens

vederlag, risikoresultat og engangspremie ved overføring til alminnelig forvaltning ved uttak av alderspensjon.

Eksemplene skal være relevante, realistiske og ikke villedende. Risiko og usikkerhet skal komme klart frem i

presentasjonen av eksemplene.

(2) Pensjonsinnretningen skal skriftlig opplyse fripoliseinnehaveren om pensjonsinnretningen vil benytte

adgangen i forsikringsvirksomhetsloven § 9–13 annet ledd til å dekke kontraktens andel av negativt risikoresultat ved

fradrag i avkastning tilordnet kontrakten eller i verdien av investeringsporteføljen tilordnet kontrakten.

(3) Finanstilsynet kan gi nærmere regler og retningslinjer om utforming og presentasjon av de opplysninger og

eksempler som skal gis etter første og annet ledd og foretakspensjonsloven § 4–7a femte og sjette ledd.

§ 6–2. Opplysninger for avtale om investeringsvalg knyttet til utstedte fripoliser

(1) Bestemmelsene i § 6–1 gjelder tilsvarende for fripoliser utstedt etter foretakspensjonsloven § 4–7b første ledd.

§ 6–3. Avsetningsgrunnlag ved inngåelse av avtale om investeringsvalg

(1) Dersom pensjonsinnretningen har endret grunnlaget for beregning av kapitalverdier slik at

pensjonsinnretningen må foreta forhøyede avsetninger for tidligere overtatte forsikringer, skal midlene som angitt i

foretakspensjonsloven § 4–7a første ledd tredje punktum og § 4–7b første ledd tredje punktum svare til det nye

avsetningskravet.


Nytt kapittel 7 skal lyde:

Kapittel 7. Beregning og utbetaling av årlig alderspensjon

§ 7–1. Beregning og utbetaling av alderspensjon fra fripoliser

(1) Pensjonsinnretningen kan benytte en teknisk rente i beregningen av alderspensjonsutbetalinger for å endre

utbetalingsprofilen dersom utbetalingsprofilen ellers ville blitt uhensiktsmessig sterkt stigende for alderspensjonistene.

Bruk av en teknisk rente innebærer ingen garanti fra pensjonsinnretningen.

(2) Den tekniske renten skal settes til et forsvarlig nivå, og herunder være tilpasset risikoprofil og forventet

avkastning i kapitalforvaltningen. Nivået på den tekniske renten skal bidra til at:

a) alderspensjonen ikke får en sterkt økende regulering ut over alminnelig lønnsvekst og prisstigning,

b) alderspensjonen sikres i hele utbetalingsperioden og

c) at det ikke skjer urimelig forskjellsbehandling mellom produkter, produktkombinasjoner eller kundegrupper.

(3) Den tekniske renten kan ikke settes høyere enn den høyeste tillatte avkastningsgaranti etter

tjenestepensjonsloven § 5–7 annet ledd annet punktum eller forskrift fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i

tjenestepensjonsloven § 5–7 annet ledd tredje punktum.

(4) Pensjonsinnretningen skal skriftlig opplyse alderspensjonistene om hva en teknisk rente er og om virkningen

av at pensjonsutbetalingene beregnes med utgangspunkt i en teknisk rente. Herunder skal det informeres om risikoen

for at pensjonsutbetalingene reduseres eller blir lavere enn det som følger av den beregnede utbetalingsprofilen. Ved

endring av den tekniske renten skal pensjonsinnretningen skriftlig opplyse alderspensjonistene om nye, beregnede

pensjonsutbetalinger og øvrige virkninger av endringen.

Gjeldende kapittel 6 blir nytt kapittel 8.

II

I forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) gjøres følgende endring:


Kapitlet gjelder ikke for pensjonsavtaler som omfattes av lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning,

pensjonsbevis som omfattes av lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon, og for innskuddspensjonsordninger

som omfattes av forskrift 30. juni 2006 nr. 870 om innskuddspensjonsordninger som skal oppfylle minstekravene i lov

om obligatorisk tjenestepensjon.

III

Forskriften trer i kraft 1. september 2014.

30. juni Nr. 887 2014

Delegering av myndighet til Skattedirektoratet etter folketrygdloven § 23–2 Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 23–2. Kunngjort 30. juni 2014 kl. 15.30.

Departementets myndighet etter folketrygdloven § 23–2 til å fastsette nærmere bestemmelser om offentliggjøring

av statsstøtte i form av redusert differensiert arbeidsgiveravgift delegeres til Skattedirektoratet.

Delegeringen trer i kraft fra og med 1. juli 2014.

6. juni Nr. 888 2014

Forskrift om krav til bachelor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Hjemmel: Fastsatt av styret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 6. juni 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om

universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3. Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.

Kap. 1. Forskriftens virkeområde

§ 1–1. Forskriften gjelder studier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet som fører fram til graden

bachelor.

Kap. 2. Myndighetsbestemmelser

§ 2–1. Graden bachelor tildeles av universitetsstyret.

§ 2–2. Universitetsstyret fastsetter innen hvilke studieprogram graden bachelor kan tildeles.

§ 2–3. Studieutvalget kan fastsette utfyllende bestemmelser til denne forskriften.


Kap. 3. Krav for tildeling av graden bachelor

§ 3–1. Graden bachelor omfatter bestått eksamen i til sammen minst 180 studiepoeng.

§ 3–2. Av de 180 studiepoeng skal 10 studiepoeng være knyttet til et felles innføringsemne (Ex.phil).

§ 3–3. I de 180 studiepoeng skal det inngå en fordypning på minst 80 studiepoeng som skal framgå av

utdanningsplanen.

§ 3–4. Minst 15 studiepoeng bør være knyttet til ett eller flere selvstendige arbeider.

§ 3–5. I tillegg til disse krav kan studieutvalget etter forslag fra undervisningsutvalgene fatte vedtak om obligatoriske

studiepoeng på ulike nivåer innen fagområder, og andre særregler for å få tildelt graden bachelor innen et

studieprogram.

Kap. 4. Vitnemål

§ 4–1. For oppnådd bachelorgrad angis gradens faglige innhold på vitnemålet som

Bachelor i «navn på studieprogram» Studieretning < navn på studieretning >.

§ 4–2. For å få utstedt bachelorvitnemål fra NMBU må eksamen i emner tilsvarende minst 60 studiepoeng være

avlagt ved NMBU.

Emner av inntil 30 studiepoengs omfang, avlagt ved utenlandsk universitet eller høgskole som en del av en

utvekslingsavtale med NMBU, kan inngå i nevnte 60 studiepoengs krav. Tilsvarende vil også kunne være gjeldende

innenfor aktuelle fagfelt, der NMBU har inngått en gjensidig samarbeidsavtale med et annet universitet/høgskole i

Norge.

Minst 60 av studiepoengene som skal inngå i grunnlaget for bachelorgraden, skal ikke være en del av tidligere

oppnådd grad eller yrkesutdanning. De nye emnene må sammen med tidligere emner, eller i tillegg til disse, innebære

at ny grad får et annet faglig tyngdepunkt enn den tidligere graden. Dvs. med en fordypning av minst 80 studiepoengs

omfang, eller programdefinerte emner av minst 120 studiepoengs omfang, innen et annet fagområde enn den tidligere

gradens faglige tyngdepunkt.

Kandidaten må opplyse om eventuelle vitnemål utstedt fra annet universitet eller høgskole.

Kap. 5. Overgangsordninger fra gammelt til nytt gradssystem

§ 5–1. Alle studenter som fra og med høstsemesteret 2003 tilfredsstiller kravene til bachelorgraden og som ikke har

fått utstedt vitnemål for en cand.mag.-grad, skal tildeles bachelorgraden uansett når de startet studiet.

Kap. 6. Klagebestemmelser

§ 6–1. Studenter har klagerett på vedtak i henhold til forvaltningslovens bestemmelser kap. 4. Normal klagefrist er

3 uker.

Kap. 7. Sluttbestemmelser


Forskriften trer i kraft f.o.m. 6. juni 2014.

Fra samme dato oppheves forskrift 15. juni 2006 nr. 1365 om krav til bachelorgraden ved Universitetet for miljø-

og biovitenskap.

6. juni Nr. 889 2014

Forskrift om adgang til å gå opp til eksamen mv. som privatist ved Norges miljø- og

biovitenskapelige universitet (NMBU) Hjemmel: Fastsatt av styret ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 6. juni 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–10 tredje ledd. Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.

Kap. 1. Definisjoner

§ 1–1. Med student menes i denne forskrift en person som er tatt opp til et definert studieprogram eller emne ved

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i samsvar med lov om universiteter og høyskoler § 3–6 og

§ 3–7.

§ 1–2. Med privatist menes en person som går opp til eksamen etter bestemmelsene i lov om universiteter og

høyskoler, § 3–10, uten å være tatt opp til et studieprogram ved NMBU.

§ 1–3. I denne forskrift blir det skilt mellom tre hovedtyper vurdering:

a) Langsgående vurdering (vurdering underveis i undervisningsperioden)

Dette gjelder emner der hele, eller en vesentlig del av, prøvingen skjer underveis i undervisningsperioden,

ved bruk av innleveringsoppgaver osv.


b) Vurdering i form av avsluttende prøve

Dette gjelder emner der prøvingen skjer i form av en avsluttende prøve; skriftlig, muntlig eller på annen

måte.

c) Særskilt eksamen

Dette gjelder emner som normalt har langsgående vurdering, jf. a), men der det i emnebeskrivelsen er fastsatt

at det er anledning til å gå opp til ein særskilt, avsluttende prøve, som kommer isteden for vurdering underveis i

undervisningsperioden.

Kap. 2. Rettigheter

§ 2–1. Privatistenes rettigheter ved NMBU er begrenset til deltakelse i offentlige forelesninger og adgang til å gå

opp til eksamen i samsvar med lov om universiteter og høyskoler. Med forelesning menes formidling av kunnskap til

den samlede studentgruppen i emnet/emnene, og hvor deltakernes egenaktivitet som hovedregel er begrenset til

enkeltspørsmål og kommentarer.

§ 2–2. Det instituttet som har ansvar for emnet/emnene, kan gi privatister adgang til undervisning som ikke er

offentlig. Dette gjelder ikke for veterinær- og dyrepleierstudiet hvor slik adgang ikke gis.

Kap. 3. Oppmelding

§ 3–1. Privatister må søke om eksamensadgang, og om å få melde seg opp til eksamen innen fastsatte frister.

Dokumentasjon av generell og ev. spesiell studiekompetanse må vedlegges oppmeldingen. For privatister gjelder også

at tilsvarende kompetanse som studieplanen angir frem til aktuell eksamen må være bestått og dokumenterbar for å

kunne avlegge eksamen som privatist.

Kap. 4. Eksamensavgift

§ 4–1. Privatister må betale eksamensavgift etter følgende sats:

– i emner med 15 studiepoeng eller mindre: kr 3000,–

– i emner hvor de faktiske utgifter overstiger normen på kr 3000, justeres eksamensavgiften i tråd med

merutgiftene.

Styret kan endre satsen for eksamensavgiften når kostnadene ved eksamensgjennomføringen endrer seg.

§ 4–2. Eksamensavgiften må være betalt innen fastsatt frist. Privatister som ikke har betalt avgiften innen fristen, har

ikke adgang til eksamen. NMBU kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i denne paragrafen.

Kap. 5. Krav for å gå opp til eksamen

§ 5–1. Privatister har normalt ikke anledning til å ta eksamen i emner som har krav om godkjente øvinger,

semesteroppgaver eller andre obligatoriske aktiviteter.

Det instituttet privatisten er tilknyttet, avgjør hvorvidt privatisten skal prøves i kunnskaper og ferdigheter på en

annen måte, enn hva tilfellet er for studenter som er opptatt til et definert studieprogram eller emne. Dette gjelder ikke

for veterinær- og dyrepleierstudiet.

Privatister som ikke oppfyller fastsatte krav har ikke adgang til eksamen.

Kap. 6. Registrering m.m.

§ 6–1. Privatister skal registrere seg og betale alle avgifter som kreves for å kunne gå opp til eksamen ved NMBU.

Privatister som har betalt semesteravgift har rett til studentkort og adgang til de velferdstilbud som gis av

Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) eller Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO).

Kap. 7. Vedtaksmyndighet

§ 7–1. I saker der vedtaksmyndighet ikke er lagt til universitetsstyret, treffes avgjørelser i henhold til denne forskrift

av rektor eller den han/hun gir fullmakt.

Kap. 8. Klage

§ 8–1. Klage på vedtak etter denne forskriften sendes Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Klagefristen

er 3 uker, jf. § 29 i forvaltningsloven.

Kap. 9. Sluttbestemmelser


Forskriften trer i kraft f.o.m. 6. juni 2014.

Fra samme dato opphører forskrift 27. september 2007 nr. 1379 om adgang til å gå opp til eksamen mv. som

privatist ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og forskrift 10. april 2008 nr. 410 om løyve til å gå opp

som privatist til eksamen mv. ved Noregs veterinærhøgskole.


13. juni Nr. 890 2014

Forskrift om endring i forskrift til opplæringslova og forskrift til privatskolelova Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 13. juni 2014 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande

opplæringa (opplæringslova) § 13–7a og lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskott (privatskolelova) § 7–1e. Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgende endringer:

§ 1A–1 første ledd skal lyde slik:

Kommunen skal tilby leksehjelp, jf. opplæringslova § 13–7a, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i

grunnskolen. Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik kommunen avgjer. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven

støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring og gode rammer for sjølvstendig arbeid. Leksehjelpa skal og medverke

til å utjamne sosial ulikskap i opplæringa.

§ 1A–1 tredje ledd skal lyde slik:

Kommunen er ansvarleg for leksehjelpa og vel korleis leksehjelpa skal organiserast.

II

I forskrift 14. juli 2006 nr. 932 til privatskolelova blir det gjort følgende endringer:

§ 2B–1 første ledd skal lyde:

Skolen skal tilby leksehjelp, jf. privatskolelova § 7–1e, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i grunnskolen.

Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik skolen avgjer. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til

læringsarbeidet, kjensle av meistring og gode rammer for sjølvstendig arbeid. Leksehjelpa skal og medverke til å

utjamne sosial ulikskap i opplæringa.

§ 2B–1 tredje ledd skal lyde slik:

Skolen er ansvarleg for leksehjelpa og vel korleis leksehjelpa skal organiserast.

III

Endringene i punkt I og II trer i kraft 1. august 2014.

27. juni Nr. 891 2014

Forskrift om endring i forskrift om kvoteordningen for melk Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 27. juni 2014 med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror

§ 5a og delegeringsvedtak 7. mai 1999 nr. 435. Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk gjøres følgende endringer:

§ 4 tredje ledd første punktum skal lyde:

Disponibel kvote for et enkelt foretak eller fra en enkelt landbrukseiendom kan ikke overstige 900 000 liter melk.

§ 4 siste ledd oppheves.

§ 4 nytt siste ledd skal lyde:

Foretak som fikk beregnet samdriftskvote i kvoteåret 2014 og disponerte én eller flere grunnkvoter fra en annen

produksjonsregion enn der foretaket har sitt driftssenter, kan fortsatt produsere på disse grunnkvotene i den

produksjonsregionen driftssenteret lå i 2014. Enhver som hadde landbrukseiendom med grunnkvote som inngikk i

samdriften i kvoteåret 2014 kan overta denne retten når foretaket opphører, såfremt denne grunnkvoten fortsatt inngår

i foretakets disponible kvote på dette foretakets opphørstidspunkt.

§ 5 oppheves.

§ 6 skal lyde:

§ 6. Lokalforedlingskvote

Ethvert foretak som produserer melk som foredles på, eller i nærheten av, den landbrukseiendommen der melken

produseres kan få beregnet en lokalforedlingskvote på 900 000 liter melk, fratrukket eventuelle grunnkvoter som

foretaket disponerer.

Dersom flere foretak leverer melk til samme foredlingsforetak, kan maksimal lokalforedlingskvote for foretakene

til sammen utgjøre 900 000 liter melk fratrukket summen av grunnkvotene som foretakene disponerer.


§ 7 første ledd første punktum skal lyde:

Ved leveranse ut over disponibel kvote eller lokalforedlingskvote, jf. § 4 og § 6, ilegges den ansvarlige

overproduksjonsavgift etter gjeldende forskrift om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift

på melk.

§ 7 annet ledd annet punktum skal lyde:

Dersom leveransene fra foretakene i driftsfellesskapet samlet sett overskrider produksjonstaket i § 4 tredje ledd,

svares avgiften for den overskytende delen, med mindre avgiftsberegning etter første punktum resulterer i en høyere

avgift.

§ 7 annet ledd tredje punktum oppheves.

Någjeldende fjerde punktum blir nytt tredje punktum og skal lyde:

Har noen av foretakene i driftsfellesskapet en historisk leveringsrett som tilsier et høyere produksjonstak enn

900 000 liter, jf. § 4 tredje ledd legges i stedet dette taket til grunn ved avgiftsberegningen.

Någjeldende femte punktum blir nytt fjerde punktum.

§ 8 første ledd annet punktum skal lyde:

Inntil 80 % av kvotemengden som ønskes solgt, kan avhendes til kjøpere som eier landbrukseiendom innenfor

samme produksjonsregion, jf. § 3.

§ 9 skal lyde:

Kvoteordningen for melk forvaltes av Landbruksdirektoratet.

Frist for søknad om salg av grunnkvote er 1. august. For øvrige endringer i kvoteforhold er fristen 1. oktober.

Endringer i kvoteforhold skal godkjennes av Landbruksdirektoratet og gis virkning fra påfølgende kvoteår.

Konvertering og flytting av grunnkvote kan likevel gis virkning allerede fra godkjenningstidspunktet. Søknad om

endring kan avvises dersom søkeren mangler samtykke fra berørte tredjeparter.

§ 12 skal lyde:

Landbruksdirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra § 4 siste ledd, § 6, § 8 annet ledd og § 9 annet ledd, samt

§ 14.

II

I hele forskriften erstattes «Statens landbruksforvaltning» med «Landbruksdirektoratet».

III

Oppheving av § 4 siste ledd samt endringer i § 8 første ledd, annet punktum og II, trer i kraft 1. juli 2014. Øvrige

endringer trer i kraft 1. januar 2015.

27. juni Nr. 892 2014

Forskrift om endring i forskrift om tilskot til avløysing Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 27. juni 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 18. Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 8. november 2006 nr. 1227 om tilskot til avløysing gjøres følgende endringer:

§ 3 skal lyde:

§ 3. Grunnvilkår

Tilskot etter denne forskrifta kan gjevast føretak som driv vanleg jordbruksproduksjon på ein eller fleire

landbrukseigedomar, dersom verksemda er registrert i Einingsregisteret.

Tilskot etter denne forskrifta kan berre gjevast der avløysaren er minst 15 år, og ikkje har næringsinntekt frå

føretaket eller er ektemake eller sambuar til ein som har næringsinntekt frå føretaket.

§ 4 skal lyde:

§ 4. Avgrensingar som følgje av eigartilhøve og økonomiske interesser mv.

Tilskot etter denne forskrifta kan ikkje gjevast føretak som

a) har sams eigarinteresser og som søkjer tilskot til same produksjon,

b) samarbeider i ein slik grad at dei må reknast for å ha sams økonomiske interesser i produksjonen

(driftsfellesskap) og som søkjer tilskot til same produksjon,

eller

c) heilt eller delvis vert eigd av aksjeselskap eller samvirkeføretak.


Sams eigarinteresser vil liggje føre der føretaket som søkjer om tilskot etter denne forskrifta heilt eller delvis vert

eigd av nokon som har eigarinteresser i andre føretak som søkjer om tilskot til same produksjon. Det same vil gjelde

der føretaket heilt eller delvis vert eigd av andre føretak som sjølve søkjer om tilskot til same produksjon.

Sams økonomiske interesser i produksjonen (driftsfellesskap) vil liggje føre der føretak samarbeider om

produksjonen i ein slik grad at det vert oppnådd stordriftsfordelar. Om det ligg føre sams økonomiske interesser i

produksjonen vil kome an på graden av sams økonomi, maskinpark, driftsopplegg eller arbeidsinnsats mv.

Med tilskot til same produksjon meinest tilskot til husdyr, slik dette er definert i eller i medhald av

jordbruksoppgjeret.

Eit føretak reknast for å vere ramma av avgrensingane i fyrste ledd dersom føretaket etter påbod frå kommunen,

fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet ikkje kan godtgjere at det ikkje ligg føre slike tilhøve.

Tilskot etter denne forskrifta kan ikkje gjevast til skular og andre offentlege og private institusjonar.

§ 5 skal lyde:

§ 5. Tilskot til avløysing ved ferie og fritid

Tilskot til avløysing ved ferie og fritid kan gjevast føretak med husdyrhald. Tilskotet vert fastsett ut frå totalt tal

husdyr som blir disponert av føretaket på det tidspunkt eller i den perioden som er fastsett i eller i medhald av

jordbruksoppgjeret.

For alle føretak gjevast slikt tilskot til dekking av dokumenterte lønsutgifter til avløysar, utgifter til landbruksvikar,

eller utgifter til kjøp av avløysartenester frå eit avløysarlag eller ein avløysarring.

Ved overdraging av verksemd i løpet av året, blir tilskotet fordelt mellom føretaka etter den månaden overdraginga

skjer. Føretaket må melde frå om endringa til kommunen. Maksimalt tilskot vert gjort gjeldande som grunnlag for

tilskot frå og med månaden etter overdraginga av verksemda. Føretak som går inn i samdrift i mjølkeproduksjon i løpet

av året, får behalde tilskotet som vart fastsett pr. 1. januar ut året. Føretak som går ut av slik samdrift i løpet av året får

fastsett nytt avløysartilskot etter søknad pr. 1. januar året etter.

§ 12 1. ledd skal lyde:

§ 12. Søknad og utbetaling

Søknad skal sendast på søknadsskjema fastsett av Landbruksdirektoratet. Søknadsfristen for tilskot til avløysing

ved ferie og fritid er 20. januar. Søknadsfristen for tilskot til avløysing ved sjukdom mv. er 3 månader etter siste dag

som gjev rett til tilskot.

§ 12 4. ledd skal lyde:

Innvilga tilskot vert utbetalt til søkjaren.

§ 13 skal lyde:

§ 13. Administrasjon, dispensasjon og klage

Vedtak om tilskot etter denne forskrifta gjerast av kommunen. Fylkesmannen kan i særskilte høve dispensera frå

reglane i denne forskrifta.

Vedtak som er gjort av kommunen kan klagast til fylkesmannen. Vedtak som er gjort av fylkesmannen kan klagast

til Landbruksdirektoratet.

Landbruksdirektoratet kan gje nærare føresegner til denne forskrifta, herunder nærare krav til dokumentasjon og

rapportering.

§ 14 skal lyde:

§ 14. Opplysningsplikt og kontroll

Føretak som vert gjeve tilskot etter denne forskrifta er pliktig til å gje alle dei naudsynte opplysningar som

kommunen, fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet gjer krav på.

Kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet fører tilsyn med at utbetaling av tilskot etter denne forskrifta

er rett, og kan under dette føreta stadleg kontroll hos føretak som mottek tilskot. Føretaket er pliktig til å yte bistand

ved kontroll.

II

Endringene trer i kraft fra og med 1. juli 2014, med unntak av endringene i § 5 og § 12 4. ledd som trer i kraft fra

og med 1. januar 2015.

27. juni Nr. 893 2014

Forskrift om endring i forskrift om bruk av kjøretøy Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 27. juni 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13, § 14, § 15, § 16,

§ 36 og § 43, jf. delegeringsvedtak 21. mars 1986 nr. 750, delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, delegeringsvedtak 1. april 1993 nr. 286 og

delegeringsvedtak 30. april 2002 nr. 557. Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.


I

I forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy gjøres følgende endring:

§ 1–2 skal lyde:

Definisjonene i vegtrafikkloven og i forskrift 25. januar 1990 nr. 91 om krav til kjøretøy, forskrift 4. oktober 1994

nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) og forskrift 5. juli 2012 nr.

817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil gjelder tilsvarende for denne forskrift.

II

Denne forskrift trer i kraft straks.

30. juni Nr. 894 2014

Forskrift om endring i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,

næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 16 og § 17.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 718/2014).

Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,

næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer:

EØS-henvisningsfeltet skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, kap. II nr. 31j, nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009 som endret ved

forordning (EU) nr. 278/2012, forordning (EU) nr. 51/2013 og forordning (EU) nr. 691/2013), nr. 47, vedlegg II kap.

XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr.

180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning

(EU) nr. 208/2011, forordning (EU) nr. 880/2011, forordning (EU) nr. 563/2012 og forordning (EU) nr. 72/2013), nr.

54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010,


799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kap. I del 3.2 nr. 41 og nr. 47

(forordning (EU) nr. 415/2013), vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc

(forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr.

91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU)

nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014 og forordning (EU) nr. 718/2014).

§ 3 skal lyde:

EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som

endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning

(EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og

forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc

(forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr.


nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014 og forordning (EU) nr. 718/2014) om gjennomføring av

europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 med hensyn til strengere offentlig kontroll ved import av visse

fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse, og om endring av vedtak 2006/504/EF gjelder som forskrift

med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

II


Forordninger

I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler

og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning

(EF) nr. 669/2009:



Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo

(forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning


forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og

vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012 og forordning (EU) nr.


(EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014 og forordning (EU) nr. 718/2014)

med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II til EØS-

avtalen.

Forordning (EF) nr. 669/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 718/2014.

I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:

► M18 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 718/2014 av 27. juni 2014

Artikkel 19 første ledd skal lyde:

► M18

1. Dersom et utpekt innførselssted ikke har det nødvendige utstyr til å foreta den identitetskontrollen og den fysiske

kontrollen fastsatt i artikkel 8 nr. 1 bokstav b), kan denne kontrollen i et tidsrom på ti år fra datoen for denne

forordnings ikrafttredelse foretas på et annet kontrollsted i samme medlemsstat som er godkjent for dette formål

av vedkommende myndighet, før varene frigis for fri omsetning, forutsatt at dette kontrollstedet oppfyller

minstekravene i artikkel 4.

◄ M18

Vedlegg I skal lyde:

Vedlegg I

Fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som skal underkastes en strengere kontroll på det utpekte innførselssted

► M1

► M2

► M3

► M4

► M5

► M6

► M7

► M8

► M9

► M10

► M11

► M12

► M13

► M14

► M15

► M16

► M17

► M18

Fôrvarer og

næringsmidler

(tiltenkt bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer

Opprinnelses-

stat

Risiko Hyppighet av

fysiske

kontroller og

identitets-

kontroller (%)

Tørkede druer

(vindruer)

0806 20 08.06.2000 Afghanistan Okratoksin A 50

(Næringsmidler)

Jordnøtter

(peanøtter), med skall

1202 41 00 12.02.4110;

12.02.4190

Brasil Aflatoksiner 10

Jordnøtter

(peanøtter), uten skall

1202 42 00 12.02.4210;

12.02.4290

Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110


Fôrvarer og

næringsmidler

(tiltenkt bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer

Opprinnelses-

stat

Risiko Hyppighet av

fysiske

kontroller og

identitets-

kontroller (%)

Jordnøtter

(peanøtter),

tilberedt/konservert

på annen måte

2008 11 91;

2008 11 96;

2008 11 98

20.08.1180;

20.08.1191

(Fôrvarer og

næringsmidler)

Jordbær 0811 10 08.11.1001;

08.11.1009

Kina Norovirus &

Hepatitt A

5

(Næringsmidler –

fryste)

Brassica oleracea

(annet spiselig kål,

kinesisk brokkoli)2

ex 0704 90 90 ex 07.04.9099 Kina Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder3

50

(Næringsmidler –

friske eller kjølte)

Pomelos ex 0805 40 00 ex 08.05.4090 Kina Rester av

plantevernmidl

er, analysert

ved multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder4

20

(Næringsmidler –

friske)

Te, også tilsatt

smaksstoffer

0902 09.02 Kina Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder5

10

(Næringsmidler)

Auberginer 0709 30 00;

ex 0710 80 95

07.09.3000;

ex 07.10.8099

Den

dominikanske

republikk

Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder6

10

Bitter melon

(Momordica

charantia)

ex 0709 99 90;

ex 0710 80 95

ex 07.09.9990;

ex 07.10.8099


Fôrvarer og

næringsmidler

(tiltenkt bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer

Opprinnelses-

stat

Risiko Hyppighet av

fysiske

kontroller og

identitets-

kontroller (%)

(Næringsmidler –

friske, kjølte eller

fryste grønnsaker)

Langbønner (Vigna

unguiculata spp.

sesquipedalis)

ex 0708 20 00;

ex 0710 22 00

ex 07.08.2009;

ex 07.10.2209

Den

dominikanske

republikk

Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder6

20

Pepperfrukter (søte

og annet) (Capsicum

spp.)

0709 60 10;

ex 0709 60 99;

0710 80 51;

ex 0710 80 59

07.09.6010;

07.09.6020;

ex 07.09.6090;

07.10.8095;

ex 07.10.8099

(Næringsmidler –


fryste grønnsaker)

Appelsiner (friske

eller tørkede)

0805 10 20;

0805 10 80

08.05.1090 Egypt Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder7

10

Jordbær (friske) 0810 10 00 08.10.1011;

08.10.1023;

08.10.1024;

08.10.1025;

08.10.1030;

08.10.1040

(Næringsmidler)


og annet) (Capsicum

spp.)

0709 60 10;

ex 0709 60 99;

0710 80 51;

ex 0710 80 59

07.09.6010;

07.09.6020;

ex 07.09.6090;

07.10.8095;

ex 07.10.8099

Egypt Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder8

10

(Næringsmidler –


fryste)

Betelblader

(paanblader)

ex 1404 90 00 ex 14.04.9000 India Salmonella9 10

(Næringsmidler)

Pepperfrukter (søte),

hele (Capsicum

annuum)

0904 21 10 ex 09.04.2100 India Aflatoksiner 10


Fôrvarer og

næringsmidler

(tiltenkt bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer

Opprinnelses-

stat

Risiko Hyppighet av

fysiske

kontroller og

identitets-

kontroller (%)


og annet), knust eller

malt (Capsicum

annuum)

ex 0904 22 00 ex 09.04.2200

Pepperfrukter (annet

enn søte), hele

Capsicum annuum)

0904 21 90 ex 09.04.2100

Muskat (Myristica

fragrans)

0908 11 00;

0908 12 00

09.08.1100;

09.08.1200

(Næringsmidler –

tørkede krydder)

Enzymer; tilberedte

enzymer

ex 35 07 ex 35.07 India Kloramfenikol 50

(Fôrvarer og

næringsmidler)

Muskat (Myristica

fragrans)

0908 11 00;

0908 12 00

09.08.1100;

09.08.1200

Indonesia Aflatoksiner 20

(Næringsmidler –

tørkede krydder)

Erter m/belg

(uskallede)

ex 0708 10 00 ex 07.08.1000 Kenya Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder10

10

Bønner m/belg

(uskallede)

ex 0708 20 00 ex 07.08.2001;

ex 07.08.2009

(Næringsmidler –


Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 Marokko Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder11

10

(Næringsmidler –

friske eller kjølte

urter)

Tørkede bønner 0713 39 00 07.13.3900 Nigeria Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder12

50

(Næringsmidler)


Fôrvarer og

næringsmidler

(tiltenkt bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer

Opprinnelses-

stat

Risiko Hyppighet av

fysiske

kontroller og

identitets-

kontroller (%)

Druer 0806 10 10 08.06.1011;

08.06.1019;

08.06.1091;

08.06.1099

Peru Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder13

10

(Næringsmidler)

Vannmelon (Egusi,

Citrullus lanatus) frø

og produkter framstilt

av dette

ex 1207 70 00;

ex 1106 30 90;

ex 2008 99 99

ex 12.07.7090;

ex 11.06.3090;

ex 20.08.9909

Sierra Leone Aflatoksiner 50

(Næringsmidler)

Jordnøtter

(peanøtter), med skall

1202 41 00 12.02.4110;

12.02.4190

Sudan Aflatoksiner 50

Jordnøtter

(peanøtter), uten skall

1202 42 00 12.02.4210;

12.02.4290

Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110

Jordnøtter

(peanøtter),

tilberedt/konservert

på annen måte

2008 11 91;

2008 11 96;

2008 11 98

20.08.1180;

20.08.1191

(Fôrvarer og

næringsmidler)


enn søte) (Capsicum

spp.)

ex 0709 60 99 ex 07.09.6090 Thailand Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder14

10

(Næringsmidler –


Betelblader

(paanblader)

ex 1404 90 00 ex 14.04.9000 Thailand Salmonella9 10

(Næringsmidler)

Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Thailand Salmonella9 10

Basilikum (Holy

basil, Sweet basil)

ex 1211 90 86 ex 12.11.9000

Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000

(Næringsmidler –


urter)

Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Thailand Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

10


Fôrvarer og

næringsmidler

(tiltenkt bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer

Opprinnelses-

stat

Risiko Hyppighet av

fysiske

kontroller og

identitets-

kontroller (%)

ved singelrest-

metoder15

Basilikum (Holy

basil, Sweet basil)

ex 1211 90 86 ex 12.11.9000

(Næringsmidler –


urter)

Langbønner (Vigna

unguiculata spp.

sesquipedalis)

ex 0708 20 00;

ex 0710 22 00

ex 07.08.2009;

ex 07.10.2209

Thailand Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder15

20

Auberginer 0709 30 00;

ex 0710 80 95

07.09.3000;

ex 07.10.8099

(Næringsmidler –


fryste grønnsaker)

Tørkede aprikoser 0813 10 00 08.13.1000 Tyrkia Sulfitter16 10

(Næringsmidler)

Pepperfrukter (søte)

(Capsicum annuum)

0709 60 10;

0710 80 51

07.09.6010;

07.09.6020;

07.10.8095

Tyrkia Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder17

10

(Næringsmidler –


fryste grønnsaker)

Vinblader 2008 99 99 ex 20.08.9909 Tyrkia Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder18

10

(Næringsmidler)

Tørkede druer

(vindruer)

0806 20 08.06.2000 Usbekistan Okratoksin A 50

(Næringsmidler)

Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Vietnam Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

20


Fôrvarer og

næringsmidler

(tiltenkt bruk)

KN-kode1 Norske

varenummer

Opprinnelses-

stat

Risiko Hyppighet av

fysiske

kontroller og

identitets-

kontroller (%)

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder19

Basilikum (Holy

basil, Sweet basil)

ex 1211 90 86 ex 12.11.9000

Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000

Persille ex 0709 99 90 07.09.9920;

ex 07.09.9990

(Næringsmidler –


urter)

Okra ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Vietnam Rester av

plantevern-

midler,

analysert ved

multirest-

metoder basert

på GC-MS og

LC-MS eller

ved singelrest-

metoder19

20


enn søte) (Capsicum

spp.)

ex 0709 60 99 ex 07.09.6090

(Næringsmidler –


1 Når bare visse produkter i en underposisjon skal undersøkes, og det ikke finnes noen særskilt varenummer i tolltariffen, står det «ex» foran

underposisjonen.

2 Arter av Brassica oleracea L. convar. Botrytis (L) Alef var.Italica Plenck, cultivar alboglabra. Også kjent som «Kai Lan», «Gai Lan»,

«Gailan», «Kailan», «Chinese bare Jielan». 3 Særlig rester av: klorfenapyr, fipronil (summen av fipronil + sulfon metabolitt (MB46136) uttrykt som fipronil), karbendazim og benomyl

(summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), acetamiprid, dimetomorf, propikonazol.

4 Særlig rester av: triazofos, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), paration-metyl (summen av paration-metyl og paraokson-metyl uttrykt som paration-metyl), fentoat, metidation.

5 Særlig rester av: buprofezin, imidakloprid, fenvalerat og esfenvalerat (summen av RS & SR isomerer), profenofos, trifluralin, triazofos,

triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)).

6 Særlig rester av: amitraz (amitraz inkludert metabolitter inneholdende 2,4-dimetylanilin-gruppen uttrykt som amitraz), acefat, aldikarb (summen av aldikarb, dets sulfoksid og dets sulfon, uttrykt som aldikarb), karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim

uttrykt som karbendazim), klorfenapyr, klorpyrifos, ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb,

metiram, propineb, tiram, ziram), diafentiuron, diazinon, diklorvos, dikofol (summen av p, ṕ og o,ṕ isomerer), dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), endosulfan (summen av alfa og beta isomerer og endosulfan-sulfat uttrykt som endosulfan), fenamidon,

imidakloprid, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation), metamidofos, metiokarb (summen av metiokarb og

metiokarb sulfoksid og sulfon, uttrykt som metiokarb), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), monokrotofos, oksamyl, profenofos, propikonazol, tiabendazol, tiakloprid.

7 Særlig rester av: karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), cyflutrin (cyflutrin inkludert

andre isomerblandinger (summen av isomerer)), cyprodinil, diazinon, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), etion, fenitrotion, fenpropatrin, fludioksonil, heksaflumuron, lambda-cyhalotrin, metiokarb (summen av metiokarb og metiokarb sulfoksid

og sulfon, uttrykt som metiokarb), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), oksamyl, fentoat,

tiofanatmetyl. 8 Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), klorpyrifos, cypermetrin

(cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), cyprokonazol, dikofol (summen av p, ṕ og o,ṕ isomerer),

difenokonazol, dinotefuran, etion, flusilazol, folpet, prokloraz (summen av prokloraz og dens metabolitter inneholdende 2,4,6-triklorofenol-gruppen, uttrykt som prokloraz), profenofos, propikonazol, tiofanatmetyl, triforin.

9 Referansemetode EN/ISO 6579 eller annen sertifisert metode som er vurdert mot denne i henhold til artikkel 5 i forordning (EF) nr.

2073/2005 (OJ L 338, 22.12.2005, s. 1). 10 Særlig rester av: dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), klorpyrifos, acefat, metamidofos, metomyl og tiodikarb

(summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), diafentiuron, indoksakarb (summen av S & R isomerer).

11 Særlig rester av: klorpyrifos, cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), endosulfan (summen av alfa og beta isomerer og endosulfan-sulfat uttrykt som endosulfan),

heksakonazol, paration-metyl (summen av paration-metyl og paraokson-metyl uttrykt som paration-metyl), metomyl og tiodikarb (summen


av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), flutriafol, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), flubendiamid, myklobutanil, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation).

12 Særlig rester av: diklorvos.

13 Særlig rester av: dinikonazol, etefon og metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl). 14 Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), metomyl og tiodikarb (summen av

metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), triazofos, malation (summen

av malation og malokson uttrykt som malation), profenofos, protiofos, etion, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), triforin, procymidon, formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)).

15 Særlig rester av: acefat, karbaryl, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), karbofuran

(summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat), etion, malation (summen av malation og malokson uttrykt som malation), metalaksyl og metalaksyl-M

(metalaksyl inkludert andre isomerblandinger inkludert metalaksyl-M (summen av isomerer)), metamidofos, metomyl og tiodikarb (summen

av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), monokrotofos, profenofos, protiofos, kvinalfos, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), triazofos, dikrotofos, EPN, triforin.

16 Referansemetoder EN 1988–1:1998, EN 1988–2:1998 eller ISO 5522:1981.

17 Særlig rester av: metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og tiodikarb uttrykt som metomyl), oksamyl, karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), klofentezin, diafentiuron, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat

uttrykt som dimetoat), formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)), malation (summen av

malation og malokson uttrykt som malation), procymidon, tetradifon, tiofanatmetyl. 18 Særlig rester av: azoksystrobin, boskalid, klorpyrifos, ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb,

metiram, propineb, tiram, ziram), endosulfan (summen av alfa og beta isomerer og endosulfan-sulfat uttrykt som endosulfan),

kresoksimmetyl, lambda-cyhalotrin, metalaksyl og metalaksyl-M (metalaksyl inkludert andre isomerblandinger inkludert metalaksyl-M (summen av isomerer)), metoksyfenozid, metrafenon, myklobutanil, penkonazol, pyraclostrobin, pyrimetanil, triadimefon og triadimenol

(summen av triadimefon og triadimenol), trifloksystrobin.

19 Særlig rester av: karbofuran (summen av karbofuran og 3-hydroksy-karbofuran uttrykt som karbofuran), karbendazim og benomyl (summen av benomyl og karbendazim uttrykt som karbendazim), klorpyrifos, profenofos, permetrin (summen av isomerer), heksakonazol,

difenokonazol, propikonazol, fipronil (summen av fipronil + sulfon metabolitt (MB46136) uttrykt som fipronil), propargit, flusilazol, fentoat, cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen av isomerer)), metomyl og tiodikarb (summen av metomyl og

tiodikarb uttrykt som metomyl), kvinalfos, pencykuron, metidation, dimetoat (summen av dimetoat og ometoat uttrykt som dimetoat),

fenbukonazol.

◄M2

◄M3

◄M4

◄M5

◄M6

◄M7

◄M8

◄M9

◄M10

◄M11

◄M12

◄M13

◄M14

◄M15

◄M16

◄M17

◄M18

30. juni Nr. 895 2014

Forskrift om endring i forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte § 2, jf.

delegeringsvedtak 9. mai 2014 nr. 624. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XV nr. 1j (forordning (EU) nr. 651/2014). Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 14. november 2008 nr. 1213 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte skal § 1 lyde:

EØS-avtalen vedlegg XV nr. 1j (forordning (EU) nr. 651/2014) om erklæring av visse støttekategoriers forenlighet

med det indre marked i henhold til artikkel 107 og 108 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte gjelder som

forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

II



30. juni Nr. 896 2014

Forskrift om endring i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 27. juni 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 18.

Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket gjøres følgende endringer:

§ 3 skal lyde:

§ 3. Grunnvilkår

Produksjonstilskudd kan gis til foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere

landbrukseiendommer, dersom virksomheten er registrert i Enhetsregisteret. Foretak som bare søker tilskudd til birøkt

er unntatt fra kravet om at produksjonen må drives på én eller flere landbrukseiendommer.

§ 4 skal lyde:

§ 4. Begrensninger som følge av eierforhold og økonomiske interesser mv.

Produksjonstilskudd kan ikke gis til foretak som

a) har felles eierinteresser og som søker produksjonstilskudd til samme produksjon,

b) samarbeider i en slik grad at de må anses å ha felles økonomiske interesser i produksjonen (driftsfellesskap) og

som søker produksjonstilskudd til samme produksjon,

eller

c) helt eller delvis eies av aksjeselskap eller samvirkeforetak.

Felles eierinteresser vil foreligge der foretaket som søker om produksjonstilskudd helt eller delvis eies av noen som

har eierinteresser i andre foretak som søker om produksjonstilskudd til samme produksjon. Det samme gjelder der

foretaket helt eller delvis eies av andre foretak som selv søker om produksjonstilskudd til samme produksjon.

Felles økonomiske interesser i produksjonen (driftsfellesskap) vil foreligge der foretak samarbeider om

produksjonen i en slik grad at det oppnås stordriftsfordeler. Hvorvidt det foreligger felles økonomiske interesser i

produksjonen beror på graden av felles økonomi, maskinpark, driftsopplegg eller arbeidsinnsats mv.

Med produksjonstilskudd til samme produksjon menes tilskudd til husdyr, tilskudd til grøntproduksjon, og

arealtilskudd til samme vekstgrupper, slik disse vekstgruppene til enhver tid er definert i eller i medhold av

jordbruksoppgjøret.

Et foretak anses rammet av begrensningene i første ledd dersom foretaket etter pålegg fra kommunen,

fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet ikke kan godtgjøre at det ikke foreligger slike forhold.

§ 9 skal lyde:

§ 9. Søknad og utbetaling

Søknad skal fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søknadsfristene er 20. august og 20.

januar. Bestemmelser om reduksjoner i tilskudd ved for sent levert søknad kan fastsettes i eller i medhold av

jordbruksoppgjøret. Foretak som søker produksjonstilskudd må oppgi organisasjonsnummer.

Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.

§ 10 skal lyde:

§ 10. Administrasjon, dispensasjon og klage

Vedtak om produksjonstilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i

denne forskriften.

Vedtak fattet av kommunen kan påklages1 til fylkesmannen. Vedtak fattet av fylkesmannen kan påklages til

Landbruksdirektoratet.

Landbruksdirektoratet kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI.

§ 11 skal lyde:

§ 11. Opplysningsplikt og kontroll

Foretak som ytes produksjonstilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, fylkesmannen

eller Landbruksdirektoratet krever.

Kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet fører tilsyn med at utbetaling av produksjonstilskudd er

riktige, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer foretakets

produksjonstilskudd. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og

måling på de landbrukseiendommer som foretaket disponerer.

II



30. juni Nr. 897 2014

Forskrift om endring i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

§ 8–2 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 25. november 2008 nr. 1256. Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 8–2–1 «Frihandelsavtaler som Norge har inngått» bokstav h skal lyde:

h) frihandelsavtalen EFTA-GCC (Gulf Co-operation Council)

Nåværende § 8–2–1 bokstav h til j blir ny bokstav i til k.

§ 8–4–5 «Tilstrekkelig bearbeiding i Norge – prosessliste» første ledd bokstav h skal lyde:

h) frihandelsavtalen EFTA-GCC (Gulf Co-operation Council) Tillegg 1 og 2 Vedlegg IV


§ 8–4–12 «Opprinnelse som følge av kumulasjon» bokstav h skal lyde:

h) frihandelsavtalen EFTA-GCC (Gulf Co-operation Council) Vedlegg IV, artikkel 2 og 3


§ 8–4–15 «Direkte transport» annet ledd bokstav h skal lyde:

h) frihandelsavtalen EFTA-GCC (Gulf Co-operation Council) Vedlegg IV, artikkel 13

Nåværende § 8–4–15 annet ledd bokstav h til j blir ny bokstav i til k.

II


30. juni Nr. 898 2014

Forskrift om endring i forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og

tjenester Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske

varer, tjenester og teknologi m.v. § 1 og delegeringsvedtak 18. desember 1987 nr. 967. Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester gjøres


§ 8 a) skal lyde:

a) varer oppført på Liste II i utenlandsk eie og som returneres til utlandet etter å ha vært midlertidig innført til

Norge i forbindelse med utstilling og demonstrasjon,

§ 10 skal lyde:

§ 10. Generell overføringslisens

Generelle overføringslisenser for forsvarsrelaterte varer kunngjøres av Utenriksdepartementet. Lisensene kan

benyttes av leverandører i Norge etter forutgående registrering hos Utenriksdepartementet. Generelle

overføringslisenser gjelder bestemte varekategorier, til en kategori eller kategorier av mottakere i EØS og det kan

settes særlige vilkår for lisensene.

Generelle overføringslisenser skal kunngjøres dersom:

a) mottakeren inngår i en EØS-stats væpnede styrker eller en offentlig oppdragsgiver på forsvarsområdet som

foretar innkjøp som utelukkende skal brukes av en EØS-stats væpnede styrker,

b) mottakeren er et foretak som er sertifisert i samsvar med § 13,

c) overføringen gjøres med sikte på demonstrasjon, evaluering eller utstilling,

d) overføringen gjøres med sikte på vedlikehold eller reparasjon, dersom mottakeren er den opprinnelige

leverandøren av de forsvarsrelaterte varene.

§ 13 e) skal lyde:

e) en skriftlig erklæring fra foretaket, undertegnet av den overordnede lederen nevnt i bokstav c), om at det med

behørig aktsomhet, som svar på anmodninger og forespørsler fra Utenriksdepartementet, vil fremskaffe


detaljerte opplysninger om sluttbrukere eller sluttbruk av alle eksporterte varer som er overført eller mottatt i

henhold til en overføringslisens fra en annen EØS-stat,

Vedlegg I skal erstattes med følgende:

Vedlegg I

Liste I – forsvarsrelaterte varer (2014)

Se her for å lese vedlegg I:

II


30. juni Nr. 899 2014

Forskrift om endring i forskrift om tilvirkning og import av legemidler Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v.

(legemiddelloven) § 13, jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521 Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 2. november 2004 nr. 1441 om tilvirkning og import av legemidler gjøres følgende endring:

§ 3–6 åttende ledd skal lyde:

Kravet etter sjette ledd gjelder ikke ved import av virksomme stoffer fra land oppført på liste fastsatt ved EU-

kommisjonens gjennomføringsbeslutning 2012/715/EU, som endret ved gjennomføringsbeslutning 2013/196/EU,

2013/262/EU og 2013/301/EU, ved import av virksomme stoffer som skal inngå i legemidler til klinisk utprøving, ved

import av virksomme stoffer som skal inngå i legemidler til dyr eller ved import av virksomme stoffer som skal inngå

i tilvirkning av legemidler i medhold av lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek.

II


30. juni Nr. 900 2014

Forskrift om endring i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 30. juni 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)

§ 9, § 16 og § 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzy (forordning (EU) nr. 1317/2013, forordning (EU) nr. 36/2014, forordning (EU) nr.

51/2014, forordning (EU) nr. 61/2014 og forordning (EU) nr. 79/2014). Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer gjøres følgende

endringer:

I EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende forordninger til de som har endret forordning (EF) nr. 396/2005:


61/2014 og forordning (EU) nr. 79/2014.

I § 1 tilføyes forordning (EU) nr. 1317/2013, forordning (EU) nr. 36/2014, forordning (EU) nr. 51/2014, forordning

(EU) nr. 61/2014 og forordning (EU) nr. 79/2014 kronologisk til listen over forordningene.

II


Forordninger

Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»

I forordning (EF) nr. 396/2005 om grenseverdier for rester av plantevernmidler gjøres følgende endringer:


Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 396/2005. Dette er grunnrettsakten.

Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 178/2006, forordning (EF) nr. 149/2008, forordning (EF) nr.

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/sf-20140630-0898-01-01.pdf

1. juli Nr. 901 2014 1435 Norsk Lovtidend

260/2008, forordning (EF) nr. 839/2008, forordning (EF) nr. 256/2009, forordning (EF) nr. 822/2009, forordning (EF)

nr. 1050/2009, forordning (EF) nr. 1097/2009, forordning (EU) nr. 304/2010, forordning (EU) nr. 459/2010, forordning







nr. 35/2013, forordning (EU) nr. 212/2013, forordning (EU) nr. 241/2013, forordning (EU) nr. 251/2013, forordning



1317/2013, forordning (EU) nr. 36/2014, forordning (EU) nr. 51/2014, forordning (EU) nr. 61/2014 og forordning

(EU) nr. 79/2014. Endringsforordningene er ikke innarbeidet i grunnforordningen, men gjengis nedenfor.

I oversikten over forordninger som endrer forordning (EF) nr. 396/2005 i pdf tilføyes følgende i kronologisk

rekkefølge:

Se her for å lese forordning (EU) nr. 1317/2013: Uoffisiell oversettelse.





1. juli Nr. 901 2014

Forskrift om endring i forskrift om nasjonale tekniske krav m.m. for jernbaneinfrastruktur på det

nasjonale jernbanenettet (jernbaneinfrastrukturforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 1. juli 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4 jf. forskrift 10. desember 2010 nr. 1568 om jernbanevirksomhet mv. på det nasjonale

jernbanenettet (jernbaneforskriften) § 1–3 ellevte ledd. Kunngjort 1. juli 2014 kl. 15.30.

I

I forskrift 11. april 2011 nr. 388 om nasjonale tekniske krav m.m. for jernbaneinfrastruktur på det nasjonale

jernbanenettet (jernbaneinfrastrukturforskriften) gjøres følgende endring:

§ 3–7 annet ledd annet punktum skal lyde:

Ved bygging eller større endringer av sikringsanlegg skal det benyttes anleggstyper som har grensesnitt mot klasse

A-systemer.

II


____________________________________

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/grafikk/32013r1317u.pdf





Oversikt over rettelser som er inntatt i 2014-årgangen

År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr.

2012 3 464 Forskrift nr. 77 4

2012 13 2263 Forskrift nr. 1157 5

2013 15 2555 Forskrift nr. 1291 5

2013 18 3031 Forskrift nr. 1503 1

2014 1 106 Forskrift nr. 29 2

2014 1 124 Forskrift nr. 39 4

Returadresse:

Lovdata

Postboks 2016 Vika

N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND

Avd. I Lover og sentrale forskrifter

Avd. II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring

Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettsiden

www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.

Bestilling av abonnement

Med post: Samme adresse som over.

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Norden Verden Abonnement for 2014 koster Avd. I kr 1590 kr 2375 kr 3285

Avd. I og II kr 1980 kr 3430 kr 4855

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no – også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.

På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata

Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Tlf. 23 11 83 00

Faks 23 11 83 01

E-post: [email protected]

07 Xpress AS, Oslo. 09.2014. ISSN 0333-0753 (Trykt)

ISSN 1503-8297 (Elektronisk)

2014109

NORSK LOVTIDEND · 17. juni Nr. 835 2014 1280 Norsk Lovtidend Stat Indremedisin Minimumsperiode for...

Documents

Transcript of NORSK LOVTIDEND · 17. juni Nr. 835 2014 1280 Norsk Lovtidend Stat Indremedisin Minimumsperiode for...