1
bry n. (bryderi, ulempe) ά [tɔ vasanɔ] # (umake, anstrengelse) ό [ɔ kɔpɔs]
# (problem, bekymring, bryderi, hodebry) έ [i ǥnia] / jeg ønsker ikke å være
til bry for dere på noen måte έάέά[ðnlɔ na
saz valɔ s kanna blas] / skaffe noen bry (være til byrde for noen, volde noen besvær)
ίάίά[ðinɔ varɔs/fasaria s kapjɔn] / ta seg bryet/
bryderiet med å… ίό [bnɔ stɔŋ gɔpɔ na] # ά
ό [lamvanɔ tɔŋ gɔpɔ na] : hun tok seg bryet med å lære det utenat ή
όί [bik stɔŋ gɔpɔ na tɔ apɔstiisi] : han tok seg bryet
med å skrive til henne ήόά [bik stɔŋ gɔpɔ na tiz ǥrapsi] /
være bryet verdt ίό [aksizi tɔŋ gɔpɔ] : det er ikke bryet verdt
ίό [ðen aksizi tɔŋ kɔpɔ] : det er verd bryet ίό
[aksizi tɔŋ kɔpɔ]
bry v. (angå, interessere) έ [nðiafrɔ] # (plage, volde bry/bekymring, forurolige
pine, torturere) ί[vasanizɔ] / bry hjernen sin/hodet sitt (for å huske noe)
(legge hodet i bløt) ίόώά [katavasanizɔ tɔ
mjalɔ mu (na imiɔ kati)] / bry seg (bekymre seg) ί[skɔtizɔm] :
hvorfor skulle jeg bry meg? ίώ [jati na skɔtistɔ] / bry seg døyten
om noe (ikke bry seg en døyt om, gi blaffen, gi pokker) ίάά [ð
ðinɔ ðkara/ðkaraki] # (det interesserer meg ikke i det hele tatt) 'έ
ό [ðn mnðiafri kaɔlu] : det bryr jeg meg døyten/katten om!
ό [ðn m kɔfti] : det bryr vel ikke du deg en døyt om! (som om det bryr deg!
det gir vel du blaffen i!) ύά [pɔli pu s njazi] / bry seg om/med (ha
tanke for, bekymre seg over, plage seg med) ά[njazɔm] # ί
[vasanizɔm] # έ [nðiafrɔm] # (være glad i, ta seg av, passe, stelle)
ό[ǥniɔzɔm] # (interessere seg for, like) έ [nðiafrɔm] #
(ta bryderiet med) άό[kanɔ tɔŋ kɔpɔ na] # (ta hensyn til) ά
[lɔǥariazɔ] # (ha respekt for, ta på alvor) ώ [psifɔ] : det eneste hun bryr seg
om, er katten sin όάίά [tɔ mɔnɔ pu njaztin i ǥata
tis] : det er ingenting å bry seg om ίάή [ðn in aksiɔ prɔsɔçis]
# (det er bare en bagatell! det blåser jeg i!) άέά [kati trçi sta
jiptika] : du må ikke bry deg om broren min! άό [mi
lɔǥariazis tɔn aðrfɔ mu] : det skal ikke du bry deg med! (det angår deg ikke! det skal
du gi f. i!) ί [skasila su] : han bryr seg ikke om/bryr seg katten om
hva jeg sier άέ [ðn psifai ti tu lɔ] : han bryr seg veldig lite
om/gir blaffen i dine råd ύίή ίέ [pɔli liǥɔ
prɔsiçi ðini stis simvuls su] : med hensyn til den osten du ikke spiser, hva bryr det deg om den brenner (på tunga)? (dvs.: den osten du ikke spiser, brenner deg ikke på
tunga) (ordtak) όίάί [apɔ pita pu ðn drɔs
ti ð njazi ki an kai] : hva bryr vel du deg om det? έέ [ti s mli
(sna)] : ikke bry deg med å komme (du trenger ikke å komme) ά
ό' [min kanis tɔŋ kɔpɔ naris] # ό' [min pis
stɔn kɔpɔ naris] : spising er det eneste han bryr seg om όά
ίέίΐ [tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ nðiafrt in tɔ faï] /
2
ikke bry seg et jævla dugg om (gi blanke faen i) ίί [ðn mu
kjt karfi] / ikke bry deg med bagateller ίά
[mi varanizs m mikrɔpraǥmata] / ikke bry seg om (overse, overhøre, ignorere)
έandiparrΧɔm] # (blåse i, gi blaffen i) ύ [ðn
asΧɔlum m] # ώ [apsifɔ] # (ta lett på noe, bagatellisere noe) ί
άή [prnɔ kati apsifista] # (ikke like, ikke falle i smak) ά
[ð mu ǥustari] : det bryr jeg meg katten om (det blåser jeg i) ί
[skɔtistika] # ήέά [(ki) ɔ minas çi nja] : han brydde seg ikke
om det jeg sa έή'όί [ðn ðɔs psɔsɔçi sɔti ipa] : ikke bry
deg om det! (det er ikke noe å bry seg om) ά [mi s njazi] : ikke bry deg
om dem! ίί [min asΧɔlismazi tus] : ikke bry deg om han!
ίί [min du ðinis simasia]: ikke bry deg om hva folk sier!
ίίέό [mi ðinis simasia ti li ɔ kɔzmɔs] : ikke bry deg
om meg! έέ [min nðiafrs ja mna] : ikke bry seg om
konsekvensene ώέ[apsitɔ tis sinpis] : ikke bry seg om noens
fornærmelser έέά[andiparrΧɔm tiz vrisis kapju]
/ jeg bryr meg ikke om (det bryr meg ikke) hva folk tenker ' έ
έό [ðn mnðiafri ti skftt ɔ kɔzmɔs] / jeg bryr meg ikke om
sigarer (jeg liker ikke sigarer) άύ [ð mu ǥustarun da pura]
bryderi n. (bry, ulempe) ά [tɔ vasanɔ] # ό [ɔ kɔpɔs] # ό
[i nɔΧlisi] # (oppstyr) ί[i fasaria] # (problem, bekymring, bryderi,
hodebry) έ [i ǥnia] / det er ikke noe bryderi i det hele tatt ί
όό [ðn in kaɔlu kɔpɔs] : det var ikke noe bryderi i det hele tatt
ήάί [ðn bika s kamja fasaria] / hvis det er til stort
bryderi/ubeleilig for dere ίά [an sas in blas] / jeg beklager
bryderiet (jeg ber om unnskyldning for at jeg har vært til bry) ώώ
ό[zitɔ si(ŋ)ǥnɔmi ja tin nɔΧlisi] / lage bryderi ίύ(gi
(noen) bekymringer) [ðinɔ skɔturs] : ikke lag noe bryderi for min skyld (ikke påta
deg ekstra bryderi for min skyld) ίέ [min nɔΧlist ja mna] /
spare noen for bryderiet (med å gjøre noe) άάόόά
ά [vǥazɔ kapjɔn apɔ tɔŋ gɔpɔ (na kani kati)] / unødig bryderi άί
[askɔpi fasaria] / være til bryderi έά [frnɔ anastatɔsi] : jeg
ønsker ikke å være til bryderi for deg έέά [ðn lɔ
na sas frɔ anastatɔsi] / være til bryderi for noen (volde noen besvær) ά
άάίό [vazɔ kapjɔn s (mǥali) fasaria/kɔpɔ] : være til
stort bryderi for noen (volde noen stort besvær, sette noen i stor forlegenhet) ά
άάί[vazɔ kapjɔn s mǥali fasaria]
brygge f.m. (kai) ή [i prɔvlita] # έ [i ksðra] # (brygge, molo,
strandpromenade) ί [i prɔkima] # (kai, perrong) ά [i
apɔvara] # (kai, pir, molo) ά [tɔ murajɔ]
brygge v. (lage øl) άί [ftjaΧnɔ bira] / brygge opp til (ligge i luften, være i
gjære) ά[timazt] : det brygger opp til et eller annet (det ligger noe i
luften) ά ά[kati timazt]
3
bryggearbeider m. (bryggesjauer, havnearbeider) ήά [ɔ rǥatis
apɔvaras] # (havnearbeider, losser) ή [ɔ kfɔrtɔtis]
bryggeplass m. (kaiplass) ώ ύ [ɔ Χɔrɔz limnizmu] # έή
ί [i si paravɔlis pliu] # (dagl.) έ [tɔ rmdzɔ]
brygger m. ό [ɔ ziɔpiɔs]
bryggeri n. ί [tɔ ziɔpiiɔ]
bryggerikunst m. (kunsten å brygge øl, bryggerivesen) ί [ziɔpiia]
bryllupn. (ekteskap, vielse) ά[ɔ ǥamɔs] # (overf. ekteskapelig forbindelse)
ύ [i sizfksi] # (kroning, bekransning) ά[tɔ stfanɔma] / be
noen i (et) bryllup ώά'έά [prɔskalɔ kapjɔn sna ǥamɔ] /
bryllupet deres/bryllupsfeiringa deres var... έάή [i tlsi
tɔn ǥamɔn dus itan] / gå i et bryllup ά'έά [paɔ sna ǥamɔ] / når skal
bryllupet stå? όίά [pɔta jini ɔ ǥamɔs] # όί
[pɔta stfanɔit] : vi har bestemt oss for å ha bryllupet i påsken έ
άά [ðialksam tɔ pasΧa ja tɔ ǥamɔ] / under bryllupet ά
ώ[panɔ sta stfanɔmata] / være i et bryllup (være til stede ved/overvære
en vielse) ί'έά [parvriskɔm sna ǥamɔ]
bryllups- (brude-, brur-, brure-) ό[nifikɔs] # ή[ǥamiliɔs]
bryllupsbankett m. (bryllupsmiddag) ήί [tɔ ǥamiliɔ ðipnɔ]
bryllupsdag m. (årsdag for bryllupet) ήέ [i ǥamilia imra] # έ
ά [i ptiɔz ǥamɔn] / bryllupsdagen vår έά [i ptiɔs
tɔŋ ǥamɔn mas]
bryllupsfest m. (folk.)(fest holdt hjemme hos foreldrene til brura ei uke etter vielsen)
ό [i pistrɔfja]
bryllupsfrokost m. (bryllupsmottagelse, bryllupsbankett) ήί [i ǥamilia
ðksiɔsi]
bryllupssang m. (bryllupsdikt, også brukt som bilde på selve bryllupet) ί [ɔ
imnɔs]
bryllupskake f.m. ήύ [i ǥamilja turta]
bryllupskrans m. έ [tɔ stfanɔ] # άά [tɔ stfani tu ǥamu]
bryllupsmarsj m. (brudemarsj, bruremarsj) ήή [tɔ ǥamiliɔ mvatiriɔ]
bryllupsmiddag m. (bryllupsbankett) ήί [tɔ ǥamiliɔ ðipnɔ]
bryllupsreise f.m. ήί [tɔ ǥamiliɔ taksiði] # (hvetebrødsdager) ή
έ [ɔ minas tu mlitɔs]
bryllupsseremoni m. ήή [i ǥamilia tlti]
bryn n. (øyenbryn) ύ [tɔ friði] / buskete bryn άύ [paçia friðia] #
ύύ [ðasitriΧa friðia] / rynke brynene (skule, se truende ut)
ώ [mutrɔnɔ]
bryne n. (også: slipestein) ό [tɔ akɔni] # (oljebryne, brynestein, slipestein)
ά[tɔ laðakɔnɔ]
bryne v. ί [akɔnizɔ] # (skjerpe, slipe) ί[trɔçizɔ] / få noe å bryne seg på
(ha en vanskelig oppgave foran seg) έήάά [Χɔ mja
ðiskɔli ðulja brɔsta mu]
4
bryning f. (sliping, skjerping, kvessing) ό [tɔ akɔnizma] # ό [tɔ
trɔçizma]
brysk adj. (barsk, avvisende, simpel, grov, udannet, uforskammet)ό [apɔtɔmɔs] #
(brysk, voldsom) ί [viɔs] # (kort, tverr, tørr) ό [ksrɔs] # (avvisende, rå)
ό [åmås] / en brysk måte όό [apɔtɔmɔs trɔpɔs] # ό
[kɔftɔs] # όά [apɔtɔmi simbrifɔra] / et bryskt svar
ή ά [mja ɔmi apandisi] # (en skarp replikk) ή ά [mja
kɔfti apandisi] # (et tvert/tørt svar) ήά[mja ksri apandisi]
bryskhet f.m. (stridbarhet, biskhet, heftighet) ό [i viɔtita] # (skarphet, tverrhet)
ό [i ksirɔtita] # (morskhet, barskhet, grovhet, ruhet, råhet) ύ [i
traçitita]
bryskt adv. (tvert) ό[apɔtɔma] # ό [apɔtɔmɔs] # ά[kɔfta] /
han svarte bryskt άό [apandis apɔtɔma]
brysom adj. (vanskelig, vrien) ύ [ðiskɔlɔs] # (plagsom, anstrengende, sjenerende)
ό[nɔΧlitikɔs] # (tung, irriterende, plagsom) ή [paΧis] /
brysomme unger άά [nɔΧlitika pðja] / ei brysom oppgave
ύό [ðiskɔli ipɔsi]
bryst n. (bryster, brystkasse, barm) ή [ɔ stiɔs] # ή [tɔ stii] # (jur)
ό [ɔ mastɔs] # (barm) ό [ɔ kɔrfɔs] # (favn, armer, skjød)
ά [i aŋgalja] / gi en baby bryst ίή'έό [ðinɔ tɔ stiɔs
sna mɔrɔ] / hun har store bryster [eci megalå stiJås] /
rett i brystet (midt i brystet) ά[katastia] / trykke til sitt bryst (omfavne,
velge, slutte seg til, (ha) tro på) ί [nstrnizɔm] : han trykte den
muslimske lære/sosialismen til sitt bryst ίό
ό [nstrnistik tɔ mɔamanizmɔ/tɔ sɔsializmɔ] / trykke noen til sitt bryst
(omfavne noen, holde noen i sine armer) ίάάά
[sfiŋgɔ kapjɔn stin aŋgalja /stiŋ garðja mu] : han trykket henne til sitt bryst (han
trykket henne inntil seg, han omfavnet henne) έό [tin sfiks stɔŋ
gɔrfɔ tu]
bryst- (torakal, som angår brystkassen) ό [ɔrakikɔs]
brystbarn n. (diebarn) ά [tɔ vizanjarikɔ]
brystbein n. (brystben) έ [tɔ strnɔ]
brystholder m. (BH, bh, behå) ό [ɔ stiɔðzmɔs] # ό [tɔ
stiɔpanɔ] # έ [tɔ sutjn]
brystkasse f.m. ώ [ɔ ɔrakas]
brystlomme f.m. έή [i tspi tu stius]
brystonde n. (brystsmerter) όό [tɔ ɔrakikɔ nɔsima]
brystoperasjon m. (operativ fjerning av brystkjertel, mastektomi) ί [i
mastktɔmia]
brystplate f.m. (brystharnisk, kyrass, hist. ringbrynje) ώ [ɔ ɔrakas]
brystsmerter m.pl. άή [ta stiika nɔsimata]
brystsvømming f.m. ύό [tɔ kɔlimbi prɔsiɔ]
brystvern n. (mil.) έ[i palksi]# έ [tɔ prɔptazma]
5
brystvorte f.m. ή [i ili] # (også: drue; smokk på tåteflaske, patte/spene på dyr)
ώ [i rɔǥa]
bryte v . (avbryte) ό [ðiakɔptɔ] # (overtre, krenke) ά [paraviazɔ] #
ώ [atɔ] # ί [paravnɔ] # (ikke overholde, svikte, forråde)
ί[prɔðinɔ] # ί[prɔðiðɔ] # (brekke, blande med avvikende farge el.
smak) ί [pikilɔ] # ά [spaɔ] # (bringe avveksling i, brekke)ά
[spazɔ] # (kjempe, slåss) ύ [andipalvɔ] # (drive brytesport, slåss, kjempe)
ύ [palvɔ] # (bryte opp, splitte) ώ [ðiaspɔ] # (fys.: lys, bølger)ώ
[ðialɔ] # (avbryte, oppløse) ύ[ðialiɔ] # (gi opp, droppe ut) ί
[ŋgatalipɔ] (overgå, overtrede) [iprvnɔ] / bryte all kontakt med
noen (avbryte all kommunikasjon med noen) όάήά [kɔvɔ ka
pafi m kapiɔn] # όάέά [kɔvɔ ka sçsi m kapjɔn] /
bryte av (skjære av, kutte av) ό [kɔvɔ] # (stoppe opp) ό [ðiakɔptɔ] :
bryte av midt i en setning/tale όόέό
ί[ðiakɔptɔ apɔtɔma sti msi mjas prɔtasis/ɔmilias] / bryte de diplomatiske
forbindelsene med et land ύόέέώ
[ðiariǥniɔ/kɔvɔ tiz ðiplɔmatiks sçsiz m mja Χɔra] / bryte en avtale ί
άώί [paravnɔ/paraviazɔ/atɔ mja simfɔnia] / bryte
en blokade ώέό [ðiaspɔ nan apɔklizmɔ] / bryte en ed/et løfte
ώώ ό [atɔ/apistɔ ɔrkɔ] # ώί ό
[katapatɔ/prɔðinɔ tɔn ɔrkɔ mu] / bryte/heve en forlovelse ύέώ
[ðialiɔ nan aravɔna] # (bryte en forlovelse, slå opp) ά [ksaravɔnjazɔ]
: de har brutt forlovelsen ώύ [ɔ aravɔnas tuz ðialiik] /
bryte en streik άί [spazɔ mja aprjia] / bryte en traktat
ώίύ [katapatɔ /paravn mja siniki] / bryte en
våpenhvile άί [paraviazɔ mja kçiria] / bryte
ensformigheten (bringe avvekslsing inn i noe) άί [spazɔ ti mɔnɔtɔnia]
/ bryte et løfte ώό [atɔ ipɔsçsi] # ίό
[paravnɔ mja ipɔsçsi] # ώί ό [katapatɔ/prɔðinɔ tɔn
ɔrkɔ mu] / bryte fartsgrensa άίόύ[paraviazɔ
iprvnɔ tɔ ɔriɔ taçititas] : De/dere brøt fartsgrensa άό
ύ[paraviasattɔ ɔriɔ taçititas] / bryte folkeretten άή
ό [paraviazɔ ti ðini nɔmimɔtita] / bryte forbindelsen med noen (bryte
med noen) όό έά [ðiakɔptɔ/kɔvɔ tis sçsiz mu
m kapjɔn] : han brøt forbindelsen med alle sine gamle venner έ'ό
ύί [ðikɔps mɔlus tus paljus tu filus] / bryte fram (komme
fram, vise seg) ί[anafnɔm] / bryte gjennom (trenge gjennom,
gjennomtrenge) ώ [ðiaprnɔ] # ύ[ðiizðiɔ] # (sprenge, spalte,
splitte) ώ[ðiaspɔ] : bryte gjennom fiendens linjer ύώ έ
ό)έέ[ðiizðiɔ/ðiaspɔ (msa apɔ) tis Χrikz ǥrams] : vi brøt
gjennom fiendens linjer άέέ [ðiaspasam tis Χrikz
ǥrams] : sola/solstrålene brøt fram gjennom skyene ήέ
6
ύ[ɔ iliɔz ðiapras ta sinfa] # ήέέόύ[ɔ iliɔz
skas msa apɔ ta sinfa] / bryte inn (i en samtale)( blande seg inn/opp i) ύ
[anakatvɔ] # ίέ [bnɔ sti msi] # ώ [ksptɔ s] #
ά [ptaǥɔm s] : hvorfor bryter du stadig vekk inn i samtalen vår?
ίάώέ [jati ksptajs ðiarkɔs stiŋ guvnda
mas] : jeg må be om at du ikke bryter inn i samtalen vår ύ
έώ [min anakatvs stiŋ guvnda mas s parakalɔ] #
ίέέώ [mi bnis sti msi tis kuvndaz
mas s parakalɔ] : slutt med å bryte inn i samtalen vår άά
έ [paps na ptajs stiŋ guvnda mas] / (overf.) bryte isen ά
ά [spazɔ tɔm baǥɔ] / bryte kull ύά [ksɔrisɔ karvunɔ] /
bryte loven ίάώό [paravnɔ/paravjazɔ/katapatɔ
tɔ nɔmɔ] # (begå et (mindre) lovbrudd, gjøre seg skyldig i en forseelse) ά
ά [kanɔ paravasi] # ώ [paranɔmɔ] / bryte løftet sitt ώ
ό[katapatɔ tɔ lɔǥɔ mu] / bryte løpet (droppe ut) ί [ŋgatalipɔ]
: mange løpere brøt etter en time ίίέύό
ώ [pɔli ðrɔmis ŋgatlipsan istra apɔ mja ɔra] / bryte marmor ύ
ά [ksɔrisɔ marmarɔ] / bryte med (gå imot, stå i strid med) ώ
[andivnɔ] # ώώ [malɔnɔ/tsakɔnɔm m] # (bryte
forbindelsen med/løsrive seg fra (familien, (ang. kolonier:) moderlandet etc.)) ό
ύέό[kɔvɔ tuz ðzmuz mu m(ikɔjnia
mitrɔpɔli klipa] # (skilles fra, slutte å ha forbindelse med) όέέ
[kɔvɔ tis parz/sçsiz m] : bryte med det gamle (bryte opp) ώ
[ksrizɔnɔm] : bryte med en gammel venn ό' έό ί [kɔvɔ mnan
paljɔ filɔ] : det bryter med god kjøpmannsskikk (det er brudd på god
forretningsmoral) ίάή [andivni sta sinalaktika ii] :
det bryter med anstendig moral ίάή [andivni sta Χrista ii]
: han har brutt med alle sine gamle venner έ'όύ
ί [kɔps ap ɔlus tus paljus tu filus] # ά'όά
ί [malɔs mɔlus tus paljus tu filus] / han har brutt med de fleste av vennene sine
έίόί [çi tsakɔi m tus prisɔtrus filus
tus] / bryte ned (i sine enkelte bestanddeler) ύ [analiɔ] # έ
[apɔsintɔ] (knekke, bryte sund) ί [tsakizɔ] / bryte ned all motstand
ίάί[tsakizɔ ka andistasi] / bryte ned et folks moral (kue et
folks vilje) άόόύ [ðamazɔ tɔ frɔnima nɔz lau] : bryte ned
noens moral/motstand/viljestyrke ώίόί
έά[ katanikɔ /tsakizɔ tɔ iikɔ/tin andistasi/ti lisi kapju] / bryte opp
(rykke opp med rot) ώ [ksrizɔnɔ] : han brøt opp og emigrerte til Australia
ώάί [ksrizɔik k mtanastfs stin
afstralia] / bryte opp (dirke opp, åpne med makt) ά [paravjazɔ] # (bryte
seg inn i) ύ* [ðiariǥniɔ] # ή [ðiariΧnɔ] # (sprenge, oppløse)
ώ [ksarrɔnɔ] # (bli avsluttet, avrundes) ύ [linɔm] # (bryte med
det gamle, bryte over tvert) ώ[ksrizɔnɔm] : bryte opp brulegginga i ei
7
gate/på en gårdsplass ώέόή [ksstrɔnɔ na ðrɔmɔ/mja avli] :
bryte opp en gjeng (sprenge en bande) ώί[ksarrɔnɔ mja
simɔria] : bryte opp ei dør/en/et lås/et vindu άόά
έά [paraviazɔ mja pɔrta/mja kliðaria/na parairɔ] : bryte opp et
pengskap/en safe ύέώ[ðiariǥniɔ na Χrimatɔkivɔtiɔ] :
bryte opp et vindu ύέά [ðiariǥniɔ na parairɔ] : bryte opp
fra et sted (riste støvet av sine føtter, emigrere) ίύέί [riΧnɔ
mavri ptra pisɔ mu] / bryte på et språk (snakke med aksent) ώ ά [milɔ
m prɔfɔra] : bryte på norsk (snakke med norsk aksent) ώή
ά [milɔ m nɔrvijiki prɔfɔra] / bryte reglene ίό
[paravnɔ tus kanɔns] / bryte sammen (falle, kollapse) έ [katarɔ] #
ό [ksarjirɔnɔm] # ίά [jinɔm rakɔs] # ά
[sɔriazɔm] # (bli (helt) knust, bli nedbrutt) ί [tsakizɔ] : hun brøt sammen
da hun fikk nyheten άέ[tin dzakisan da na] # (strande, slå feil)
ώ [apɔtlmatɔnɔm] # ί[apɔtiçnɔ] # ά
[apɔtiŋΧanɔ] # ώ [valtɔnɔ] # (knekke(s), brekke(s)) ά[spazɔ] : all
motstand brøt sammen άίέ[ka andistasi katrfs] :
han brøt sammen under tortur έάόή [spas katɔ apɔ
ta vasanistiria] : hun brøt sammen da hun fikk høre om hans død έ
όέάό [katrfs ɔtan ma tɔ anatɔ tu] : hun brøt sammen og
begynte å gråte έά άά [jin rakɔs ki arçis ta klamata]
/ kommunikasjonene/trafikken brøt sammen på grunn av det store snøfallet
ίώόάώ[i siŋginɔnis
ksarrɔikan apɔ tiz mǥals çɔnɔptɔsis] : nedrustningsforhandlingene brøt
sammen ίύό ό
ό[i sinɔmiliz/ðiapraǥmatfsiz ja tɔn afɔplizmɔ apɔtiΧan/ðiakɔpikan] #
ίύ ά [i sinɔmilis afɔplizmu valtɔsan] / bryte seg
fram (streve/kjempe seg framover) ίόύ [aniǥɔ ðrɔmɔ palvɔndas]
/ bryte seg inn (gjøre innbrudd) άά [kanɔ ðiarksi] # ίέί
[aniǥɔ na spiti] # (trenge seg inn, invadere) ά [izvalɔ] : politiet brøt seg
in på rommet hans ίέάό [i astinɔmiki isvalan
stɔ ðɔmatjɔ tu] / bryte stein (arbeide i steinbrudd) ώ [latɔmɔ] / bryte
tausheten όή [ðiakɔptɔ ti siɔpi mu] / bryte ut (om opprør,
sykdom etc.) ώ [kðilɔnɔm] # ή[nskiptɔ] # (vise seg,
manifestere seg) ί [mfanizɔm] # ά [parusiazɔm] #
(om krig, brann, panikk) ώ [ksspɔ] # ί [arçizɔ] # (rømme, stikke av,
skille seg ut) ώ [apɔspɔ] : da brannen/krigen brøt ut όάέ
άό [ɔtan arçis/ksspasi pirkaja/ɔ pɔlmɔs] : de reiste før
epidemien brøt ut έίί [fiǥan prin mfanisti i
piðimia] : det brøt ut (en) koleraepidemi έέί
έ [nskips/ksspas mja piðimia Χɔlras] : det brøt ikke ut noen sykdom
på overfarten/reisa ώάώί[ðn kðilɔik
8
kamja arɔstia stɔ taksiði] : første opprøret brøt ut i mai ώί
ώά [i prɔti andarsia kðilɔik tɔ mai] : like før epidemien brøt ut
ίίί [liǥɔ prin parusiasti i piðimia] : to sauer brøt
ut av flokken όάέό ά[ðiɔ prɔvata
apɔspastikan/kɔpsan apɔ tɔ kɔpaði] / bryte ut i (briste i, plutselig begynne) ί
ά / [arçizɔ ksafnika s/na] # ώ [ksspɔ s] : bryte ut i
ukontrollert latter/i hysteri (få et latteranfall/hysteriske anfall) ώά
έύ [ksspɔ s akratita jlja/s istrizmus] / bryte våpenhvilen
άή ί[paravjazɔ tin anakɔçi/tin kçiria]
brytedrakt f.m. όή [tɔ kilɔta palɔti]
brytegrep n.ήά[i lavi stim bali)]
brytekamp m. ώά [ɔ aǥɔnas palis] # όώ [ɔ palstikɔs
aǥɔnas] # ά [tɔ palma] / ha en brytekamp (konkurrere i bryting)
έά [andimtrim stɔ palma] : de hadde en brytekamp
ήά [andimtriikan stɔ palma]
bryter m. (elektrisk bryter) όί [tɔ ilktrikɔ kumbi] # (strømbryter)
ό [ɔ ðiakɔptis] # (idrett) ή [ɔ palstis] / en topolet/
toveis (strøm)bryter όήέ [ðiakɔptiz ðiplis nrjias] / skru
av bryteren ώάό [sprɔΧnɔ katɔ tɔ ðiakɔpti] / skru en bryter
på/av ίίέό[aniǥɔ/klinɔ nan ðiakɔpti]
brytertavle f.m. (apparattavle) όό [tablɔ ðiakɔptɔn] # ό
ό [tɔ tablɔ m ðiakɔpts]
bryting f.m. (sport) ά [i pali] # ά [tɔ palma] # ώά
[tɔ aǥɔnizma palis] / dobbeltmester i bryting (to ganger mester i bryting) έ
ή ά[ðjɔ fɔrs prɔtalitis stim bali]
brytning m. (omveltning, politisk uro) ά [i anastatɔsi] # ά
[tɔ anastatɔma] # (fysikk/optikk: lysbrytning) ά [i ðialasi]
brytnings- (optikk/fysikk) ό [ðialastikɔs]
brytningsvinkel m. (fys.: refraksjonsvinkel) ίά [i ǥɔnia ðialasis]
bræking f.m. έ [tɔ vlazma]
brød n. ί [tɔ psɔmi] # ά [ɔ artɔs] # (et (helt) brød) έ
[tɔ karvli] # (ringformet brød) ύ [i kulura] # (lite ringformet
sesambrød, sesamkringle) ύ[tɔ kuluri] # (hostie, nattverdsbrød)
άά [ɔ artɔs tiz mtalipsis] / brunt brød ύίmavrɔ
psɔmi] / brød bakt med surdeig (surdeigbrød) ίύ [psɔmi m prɔzimi]
brød med ost på (brød og ost, overf. noe / [Χɔriatikɔ psɔmi] ״όί״ #
hverdagslig, noe en bruker (for) ofte) ύ [tɔ psɔmɔtiri] : vi får nøye oss
med brød og ost til middag έύύί[prpi na
vɔlftum m psɔmɔtiri ja ðipnɔ] / brød med rårand (lite stekt/tungt brød) ό
ί [lasprɔ psɔmi] / den enes brød, den andres død ίόά
ά [tɔ psɔmi tu nɔs ɔ anatɔs tu alu] # άή [ɔ anatɔs
su i zɔï mu] / det daglige brød ύ [ɔ piusiɔs] : tjene til det daglige
9
brød ίύ [krðizɔ tɔn piusɔ] / det hellige brød (hostie,
nattverdsbrød; gjengave) ί [tɔ andiðɔrɔ] / en bakst med brød ά
ώ[furnja karvljɔn] / et stykke brød έί[mja fta psɔmi] /
ferskt/gammelt brød έάί [frskɔ/ bajatikɔ psɔmi] / hvitt brød
(hvetebrød, loff)άίtasprɔ psɔmi] / kjøpe et brød άέί
[aǥɔrazɔ na psɔmi] / rykende ferskt brød (brød rett fra ovnen) όί [zstɔ
psɔmi] / sitte på brød og vann/på vann og brød (som straff) ώί
ό [prnɔ m psɔmi k nrɔ] / skjære ei skive av brødet (skjære ei brødskive) ό
έό έ [kɔvɔ mja fta apɔ tɔ karvli] / stykke oppbløtt brød
ά [i papara] / svart brød ύί mavrɔ psɔmi] / ta brødet ut av
munnen på noen (ta levebrødet fra noen) ίίό όά
[prnɔ tɔ psɔmi apɔ tɔ stɔma kapju] / tørt brød ό[tɔ ksrɔpsɔmɔ] #
(brød uten pålegg) έί [sktɔ psɔmi] / usyret brød άί [azimɔ
psɔmi] / vi måtte greie oss uten brød (vi hadde ikke noe brød) όί
[mas apɔlipstɔ psɔmi] / vårt daglige brød ό ί [tɔ kaimrinɔ
mas psɔmi]
brødbaking f.m. ήύ [i paraskvi tu psɔmju] # (steiking av brød)
ήύ [tɔ psisimɔ psɔmju] # ά [i furnja]
brødblings m. (tjukk brødskive) άί [i kɔmata psɔmi]
brødboks m. έ [i psɔmjra]
brødbutikk m. (bakeriutsalg) ήά [tɔ pratiriɔ artu]
brødfjøl f.m. ίύ [i saniða tu psɔmju]
brødform f.m. (bakeform, kakeform, ovnspanne) ί [tɔ tapsi]
brødfrukttre n. ό [tɔ artɔðndrɔ]
brødfø v. (underholde, ernære) έ[ðiatrfɔ] # (mate, fôre, gi næring til, oppfostre)
έ [rfɔ] # έ [trfɔ] / brødfø en familie έέ [ðiatrfɔ
ikɔjnia] : jeg har en stor familie å brødfø έέάέ [Χɔ na
rpsɔ mǥali ikɔjnia]
brødklede m. (eng. breadcloth) (håndkle/klede til å legge over brøddeigen under heving)
ά [tɔ msali]
brødkniv m. ίύ[tɔ maçri tu psɔmju]
brødkorg f. (brødkurv) άύ [tɔ kalai tu psɔmju] # [i
psɔmjra]
brødkupong m. ίύ [tɔ ðltiɔ psɔmju]
brødpose m. (også: tiggerpose) ά [tɔ psɔmɔsakulɔ]
brødre- (broder-, broderlig -, søster-) ό [aðlfikɔs]
brødrelikhet m. ήό [i aðlfiki ɔmiɔtita]
brødrister m. έ [i friǥanjra] # έi tɔstjra]
brødskalk m. ήύ [i aŋgɔni psɔmju] # (brødbit, overf. ussel lønn)
ό [tɔ ksrɔkɔmatɔ]
brødskive f. έίύ[mja fta psɔmi/psɔmju] # (brødblings, stykke brød)
άί, [tɔ kɔmati psɔmi] / smøre på ei brødskive ίέ
ί ύ [alivɔ mja fta (psɔmi m vutirɔ)]
10
brødskorpe f.m. όύ [i kɔra (psɔmju)] # ύύ [i krusta tu
psɔmju] # (brødskalk, (tørr) brødbit, overf. ussel lønn) ό [tɔ
ksrɔkɔmatɔ]
brødsmule f.m. ί [tɔ psiΧulɔ] # ίύ [i psiΧa psɔmju]
brødutsalg n. (bakervareutsalg) ί [tɔ artɔpɔliɔ]
brøk m. ά [tɔ klazma] # (tall i en brøk) ίί [klazmatiki
arimi] / alminnelig brøk όά [tɔ kinɔ klazma] / brøk som ikke
kan forkortesάά [anaǥɔǥɔ klazma] / den omvendte brøken
ίά [tɔ andistrɔfɔ klazma] / ekte brøk ήά
[tɔ ǥnisiɔ klazma] / ensartede/uensartede brøker (brøker med/uten fellesnevner)
ώώά [ɔmɔnima/trɔnima klazmata] : gjøre brøker
ensartet (finne fellesnevneren) έάώ [trpɔ klazmata s
ɔmɔnima] / forkorte en brøk άά [anaǥɔ klazma] / omgjøring av en
brøk (til desimaltall) ήόά [i trɔpi nɔs klazmatɔs] / uekte brøk
όά [kataΧristikɔ klazma]
brøk- (fraksjonert) ό [klazmatikɔs]
brøkdel m. άέ [tɔ laçistɔ mrɔs] / på/i brøkdelen av et sekund
έό [s ðkata tu ðftrɔlptu]
brøktall n. όό [ɔ klazmatikɔs arimɔs]
brøl n. (hyl, vræl) ό [tɔ ksfɔnitɔ] # (brøling) ό [ɔ vriçimɔs] #
(rauting, brøling) ό [ɔ mikimɔs] # ό [tɔ muŋgritɔ]
brøle v. (ule, hyle) ύ [ɔriɔm] # ά [kravǥazɔ] # (hyle, vræle) ά
[fɔnazɔ] # (skrike, tordne) ί [muŋgrizɔ] # ώ [mikɔm] #
ί [muŋganizɔ] # έ[vruçm] # έ [vriçm] #
ύ[skuzɔ] # (vræle, remje, skråle) ί [garizɔ] # (av latter, sinne, vrede)
ά[urljazɔ] / brøle av latter ώώ [jlɔ ɔrivɔðɔs] #
άόέ[urljazɔ apɔ ta jlja] / brøle av raseri ίό
ύ [muŋgrizɔ apɔ lisa] / brøle (ut) noe έάίύ
[lɔ kɔti uŋgrizɔndas/skuzɔndas] : - dra til helvete! brølte han ή
άύίί [pijn stɔ ðjavɔlɔ muŋgris/ip muŋgrizɔndas]
/ brøle skjellsord (skjelle noen ut) άέ [kravǥazɔ vrisis] / brøle til
(rope til) ά [kravǥazɔ s] # ά [fɔnazɔ s] / brøle ut en
ordre ίήήή [ðinɔ ðiataji m vrɔndri fɔni] # ί
ή ά [ðinɔ mja ðiataji urljazɔndas] # άάά
[ðiatazɔ kati kravǥazɔndas] # έήύ [lɔ mja ðiataji skuzɔndas]
brøler m. (en latterlig/tåpelig feil, grov tabbe) έίά [Χɔnðrɔiðz/jliɔ
laɔs] # (bommert, blemme) ά [i stravɔmara] / jeg ventet ikke en
sånn brøler fra deg! έάίόέ [ttja
stravɔmara ðn din primna apɔ sna]
brøling f.m. (brøl) ό [ɔ vriçimɔs] # (rauting, dønning, drønn fra bølgene)
ό [ɔ mikimɔs] # ά [tɔ muŋganizma] # ύ
[tɔ muŋgrizma] # ό [tɔ muŋgritɔ] # (skriking, skråling, vræling)
11
ά [garizma]
brønn m. (sjakt) ά [tɔ piǥaði] # έ [tɔ frar] / bore/grave en brønn
ίά [aniǥɔ piǥaði] / en djup brønn ύ ά [vai piǥaði] / en
uttørket brønn όά [katastǥnɔ piǥaði] / grave en brønn
ίέά [aniǥɔ na piǥaði] / liten brønn ά [tɔ piǥaðaki] /
renske (opp i)/tømme en brønn ίέά [kaarizɔ na piǥaði] / å gå
ned i brønnen er farlig άάίί [i kaɔðɔs stɔ piǥaði
in pikinðini]
brønn- (kilde-) ί [piǥaðisiɔs]
brønnborer m. ά [ɔ piǥaðas]
brønnbøtte f. άύ [ɔ kuvas piǥaðju]
brønnkarse f.m. ά [tɔ nrɔkarðamɔ]
brønnvann n. (kildevann) ίό [piǥaðisiɔ nrɔ]
brå adj. (plutselig, heftig) ό [apɔtɔmɔs] # ί [raǥðɔs] # (uventet,
plutselig) ό [ksafnikɔs] # ά [aksafnɔs] # (overrumplende) ί
[fniðiɔs] / en brå bevegelse όί[mja apɔtɔmi kinisi] / en brå
krengning av bussen/skipet ήίίί [mja ksafniki
klisi tu lɔfɔriu/pliu] / en brå prisoppgang ίύώ [raǥða
afksisi tɔn dimɔn] / en brå slutt έ όέ [na apɔtɔmɔ tlɔs] / en brå
sving på veien όήό [apɔtɔmi strɔfi stɔ ðrɔmɔ] / et brått fall i
aksjekursene ίώώ [raǥða ptɔsi tɔn aksiɔn]
bråbremse v. (bremse opp plutselig, stanse (bilen/vogna) brått) ώό
ό [stamatɔ (tɔ ɔçima) apɔtɔma]
bråhet f.m. (hastighet) ί [tɔ afniðiɔ]
bråk n. ή [i vɔï] # ή [i vuï] # ό [tɔ vuitɔ] # (drønn, overf.
oppstyr) ά [ɔ pataǥɔs] # (ståhei, spetakkel, leven, vilter lek) ά [ɔ
samatas] # (ballade, leven, hurlumhei) ά [tɔ arpaǥma] # (sosial uro,
røre, oppstyr, rabalder, spetakkel) ή [i anataraçi] # (dagl.)ί [i
fasaria] # ό [ɔ ɔrivɔs] # (tumult, slåsskamp) ή [i simblɔki] #
(leven, håndgemeng) ά [tɔ kavǥas] # (støy av mange stemmer, surr, larm)
ύ [i vavura] / be om bråk (være ute etter bråk, yppe til strid) ύ
ά [jirvɔ blaðs] # ώά [zitɔ blaðs] # άύ
ίά [paɔ jirvɔndas (ja) fasaria/kavǥa] : han ber om bråk (han
utfordrer skjebnen) ώί [tɔn drɔi i kasiða tu] / bråk i baren
ή [simblɔki stɔ bar] / bråk som går en på nervene ό
άύ [ɔrivɔs pu spazi ta nvra] / bråket stilnet etter hvert
όόί[ɔ ɔrivɔs kɔpas vamja] / det blir bråk hvis du ikke
holder av kake til henne 'ίή [a Χum
fasaris an ðn dis kratisis kk] / det bråket gjorde meg helt fortumlet '
άήί [malaljas afti i fasaria] / det er bare bråk i den klassen,
så de får ikke gjort noe όάίήάίά [ɔlɔ plaka
in afti i taksi k tipɔta ðulja] / det var sånt bråk at en ikke hørte noe ήό
ίύί[itan tɔsɔ i fasaria pu ðn akujs tipɔta] / du
12
kommer til å få masse bråk hvis… 'όί... [a çis
tu kɔzmu tin fasaria an] / et forferdelig/øredøvende bråk όό [ðinatɔs
ɔrivɔs] # (et leven uten like) έ ό [ðmɔnizmnɔs ɔrivɔs] #
(et bråk som går en på nervene) όό [ksunɔtikɔs ɔrivɔs] /
hvordan kan jeg lese/studere med alt dette bråket rundt meg? ώή
'όόάύ [pɔz na mltisɔ mɔlɔn dɔ ɔrivɔ/samata jirɔ mu]
/ hvorfor alt dette bråket (hvorfor bråker dere sånn)? spurte læreren ίόή
άώά [jati ɔli afti i anastatɔsi rɔtis ɔ ðaskalɔs] / ikke
lag noe bråk! έά [miðn aǥan] : ikke lag sånt bråk! άό
ό [miŋ ganis tɔsɔ ɔrivɔ] / jeg venter ikke noe bråk fra den kanten
έί 'ήύ [ðn prɔvlpɔ fasaris apafti tin
katfinsi] / lage bråk/kvalm/spetakkel ήά [stinɔ kavǥa] # (holde
leven) άίάί [kanɔ patirdi/samata/fasaria] # (stifte uro)
ώέ [ipɔkinɔ taraçs] : han lagde et forferdelig bråk έό
ά [stis fɔvrɔ kavǥa] : lage masse bråk ώ [kataɔrivɔ] : må
dere lage så mye bråk? ίάάόί[in anaŋgi na kant
tɔsɔ fasaria] / stelle i stand bråk (lage oppstyr eller opptøyer) ώή
[ðimiurǥɔ anataraçi] # άίάί [kanɔ istɔris/kavǥa/fasaria]
/ være ute etter bråk (yppe til strid, egle, provosere, være ute etter en slåsskamp)
ά έέάά [amɔlaɔ Χɔ aplɔmnɔ) tɔ zunari
mu ja kavǥa] # ώήά [zitɔ afɔrmi ja kavǥa] # άύ
ί [paɔ jirvɔndaz ja fasaria] : han er alltid ute etter bråk (han er alltid
oppsatt på å krangle) ίώέά[in ðiarkɔs timɔz ja kavǥa]
bråke v. (under lek: støye, holde leven) ίί [pzɔ samatadziðika]
bråkete adj. (høyrøstet, støyende, larmende, drønnende) ώ [vrɔndɔðis] # (rampete,
støyende) έ [ðmɔnizmnɔs] # (stridslysten, kranglete, krakilsk)
ί[kavǥadziðikɔs] # (kranglete, bøllete) ή [kavǥadzis] #
f. ύ[kavǥadzu] / bråkete unger ώά [ɔrivɔði pðja]
bråkmaker m. ό [ɔ taraΧɔpiɔs] # (urokråke, villmann, villbasse)
ά [ɔ kutsavakis] # (avbryter, oppvigler) ό[ɔ ɔrivɔpiɔs]
# (en som stadig avbryter med misbilligende tilrop, klakør) ά [ɔ ŋgatɔs]
# ί [ɔ taraksias] # (kranglefant, polemiker, bølle) ή [ɔ
kavǥadzis] # f. ύ[i kavǥadzu] # (bølle, klåfinger, masekopp)
ί [ɔ fasarias] # (bølle, bråkmaker, slåsskjempe) ή [ɔ
samatadzis] # (urostifter, kverulant) ύ [ɔ anakatɔsuris] # (bølle,
tyrann) ή [ɔ lɔndaris] # ή [ɔ liɔndaris] # (utrivelig type)
ή [ɔ blalis] / bråkmakeren ble arrestert όή [ɔ
taraΧɔpiɔs sinlifi] / taleren satte bråkmakerne på plass ήέ
έύ[ɔ ɔmilitis val sti si tus tus ɔrivɔpius]
bråmoden adj. (fremmelig, veslevoksen) όά [m prɔɔri anaptiksi]
bråsint adj. (hissig, ilter) ύ [ɔksiimɔs] # έ [vksaptɔs] #
έ [vristɔs] # έ[rmɔkfalɔs] # (hissig, oppfarende)
ώ [imɔðis]
13
bråstopp m. όά [tɔ apɔtɔmɔ stamatima]
bråstoppe v. (få bråstopp) ώό [stamatɔ apɔtɔma] / bråstoppe bilen
(stanse bilen/vogna brått) ώόό [stamatɔ tɔ ɔçima apɔtɔma]
brått adv. (med ett) ά [aksafna] # έ [ksafna] # ό [apɔtɔma] #
ό [apɔtɔmɔs] # ά[ksafnika] # ύ [ksafnu] #
ό [ks aprɔɔptu] / han stoppet brått άό [stamatis
apɔtɔma] / han våknet brått (han våknet plutselig) ύό [ksipnis
apɔtɔma] / snu seg brått ίό [strivɔ apɔtɔma]
bu f.m. (bod, skur, brakke) ά [i paraŋga] # ά [tɔ parapiǥma] #
(redskapsbod, hageskur) άή [i paraŋga kipu] # ύ [i kaliva]
ή [i apɔiki] # (lita bu (mindre enn 10 m2) som kan bygges på tomt uten
byggetillatelse) όάόόίί
όίά [mikrɔ spitaki (mikrɔtrɔ apɔ ðka ttraǥɔnikɔn mtrɔn) pu bɔri na
Χtisti stɔ ikɔpðɔ Χɔris aðia]
bud n. (på auksjon o.l.) άή [i prɔsfɔra timis] # (budbringer, budbærer)
ό [ɔ/i aŋgliɔfɔrɔs] # ά [ɔ aŋglɔs] # ό
[i taçiðrɔmɔs] # (postbud, varekjører, ombringer, distributør) έ [ɔ
ðianɔmas] # (budskap) ί [i paraŋglia] # ή [tɔ minima]
# (kontorbud, betjent) ή [ɔ klitiras] # (befaling) ή [i prɔstaji]
# ή[i pitaji] # (formaning, befaling, påbud, ordre, oppdrag) ή [i
ndɔli] / (etikk: guddommelig befaling, rettesnor) ά [tɔ paraŋglma] /
de ti bud έέύ [i ðka ndɔls (tu u)] # (etter Moses)
άή) [ɔ ðkalɔǥɔs tu mɔisi] # (Guds bud/befaling(er))
έ [ta sfata] / det er harde bud (det er en tøff/vanskelig oppgave)
ίή ά[in zɔriki ðulja] / det siste/høyeste budet ί
ά [i tlfta prɔsfɔra] / gi bud (på auksjon) άά
ί [kanɔ prɔsfɔra (s ðimɔprasia)] / han har fått et godt bud på huset sitt
άήάί [tu kann kali prɔsfɔra ja tɔ spiti tu] /
komme med et høyere bud άόά [kanɔ psilɔtri prɔsfɔra] /
moralsk bud (el. befaling) ή ή [i iiki pitaji] / sende bud på legen
έήόέ [stlnɔ minima stɔ jatrɔ (na ri)]
Budapest geo. έ [i vuðapsti]
budbringer m. (budbærer) ό [ɔ/i aŋgliɔfɔrɔs] # ά [ɔ aŋglɔs]
# ά [ɔ prɔaŋglɔs] # ά [ɔ ksaŋglɔs] # έ [ɔ
ðiaŋglas] # ό [i taçiðrɔmɔs] # ή [ɔ kirikas] #
ήή [ɔ kɔmistis pistɔlis] # ήύ[ɔ kɔmistiz
minimatɔs] # ό [ɔ manðatɔfɔrɔs] / gjøken er vårens budbringer
ύίάά[ɔ kukɔs in ɔ prɔaŋglɔs tis aniksis] /
svalene
svalene, vårens budbringere όάά [ta çliðɔnja i
prɔaŋgli tis aniksis]
Buddha (rel. grunnlegger) ύ [ɔ vuðas]
buddhisme m. ό [ɔ vuðizmɔs]
14
buddhist m. ή [ɔ vuðistis]
budrunde m. (på auksjon) ί [i pliɔðɔsia] : var du til stede under budrunden?
ήώί; [isun parɔn stim bliɔðɔsia]
budsjett n. (overslag, estimat) ϋό [ɔ prɔïpɔlɔjizmɔs] / balansere
budsjettet (vise balanse mellom debet- og kreditside) ίϋό
[isɔsklizɔ tɔm prɔïpɔlɔjizmɔ] / budsjettet vedtas i dag ίή
ϋό [iprpsifizt simra ɔ prɔïpɔlɔjizmɔs] / et budsjett i balanse
έϋό [ɔ isɔsklizmnɔs prɔïpɔlɔjizmɔs] / et nullbasert
budsjett έ ϋόήά[na prɔïpɔlɔjizmɔz miðnikiz vasis]
/ sy sammen et budsjett (sette opp et budsjett) ώ έ ϋό
[sinarmɔlɔǥɔ ena prɔïpɔlɔjizmɔ]
budsjettforslag n. έϋύ[i prɔvlpsis tu prɔïpɔlɔjizmu]
budsjettoverskudd n. ίϋό [tɔ pris(v)ma stɔn
prɔïpɔlɔjizmɔ] # όϋύ [tɔ plɔnazma prɔïpɔlɔjizmu]
budsjettunderskudd n. έϋό [tɔ lima stɔn prɔïpɔlɔjizmɔ]
budskap n. (beskjed, moral) ή [tɔ minima] # (melding, varsel, advarsel)
ή[i ðiaminisi] # (bud, nyhet, bekjentgjøring) ί [i aŋglia] #
ά [tɔ aŋglma] # ά [tɔ mandatɔ] # (proklamasjon)
ά [tɔ ðiaŋglma] / den som bringer godt budskap άώ
ή [ɔ aŋglɔs kalɔn iðisɔn] / det triste budskapet om hans død ό
άά [tɔ livrɔ aŋglma tu anatu tu] / formidle et budskap til
άέή [mtavivazɔ na minima s] / hva er stykkets/
skuespillets budskap? ίίήύ ύ[pjɔ in tɔ
ðiðaǥma/minima aftu tu rǥu] / poesi/kunst med et budskap ίέ
ή [piisi/tΧni m minima] / sende et budskap/ei melding til noen έ
ίάά [stlnɔ aŋglia/mandatɔ s kapjɔn]
budtjeneste f.m. (byrå for levering av varer eller brev) ίήά
ώ[i tria ðianɔmis (mbɔrvmatɔn/pistɔlɔn)]
bue m. ό [tɔ tɔksɔ] # (arkit.)(buegang, apsis, korrunding) ί [i apsiða] #
ό [tɔ tɔksɔ] # ί [tɔ psaliðɔma] # (del av en sirkel, sirkelbue)
ήόύ [tɔ tmima kiklu] # (kurve) ύ[tɔ kambili] #
(fotbue) ίέ [tɔ kilɔ tu plmatɔs] # (arkade, hvelv,
støttekonstruksjon) ά [i kamara] # (for strykeinstrumenter, fiolinbue)
ά [tɔ ðɔksari] / bru med to buer έύά [jfira m ðiɔ
kamars] / henge/stå i en bue (danne en bue, bøye seg) ίί [sçimatizɔ
apsiða] / skyte med bue ίό [riΧnɔ m tɔ tɔksɔ] # (såre med en pil)
ύ[tɔksvɔ] / trærne hang i en bue over veien/elva έά
ίάόόά [ta ðndra sçimatizan apsiða panɔ apɔ tɔ ðrɔmɔ/
pɔtami]
bue v. (krøke, krumme, krølle, skyte rygg) ώ [kirtɔnɔ] # (få til å bue ut/ese ut/stå i en
bue) ״ώ״ [turlɔnɔ] # (rope buh, komme med fy-rop) ά
[apɔðɔkimazɔ] # ΐ [juΧaïzɔ] # άέ [apɔðɔkimazɔ m
15
jaçs] # (dagl.) ά [juΧarɔ] / publikum buet ut skuespillerne ό
άύtɔ kinɔ juΧaïs tus iɔpius]
buebru f. (buebro) ήέ [i ɔlɔti jfira]
buegang m. (arkit. apsis, korrunding) ί [i apsiða] # (hvelv, bue) ά [i
kamara] # (overbygget passasje, passasje med hvelv over) όά [ɔ
ɔlɔtɔz ðiaðrɔmɔs] # (søylegang) ά [i stɔa]
buelampe f.m. ίϊύό [i liΧnia vɔltaïku tɔksu]
bueskyting f.m. ί [i tɔksɔvɔlia] # ή [i tɔksftiki]
bueskytter m. (kriger) ή [ɔ tɔksftis] # ό [ɔ tɔksɔtis]
buesveising f.m. (sveising med (lys)buelampe) ό [i ilktrɔsiŋgɔlisi]
buet adj. (bueformet) ή [tɔksɔiðis] # ό [tɔksɔtɔs] # (hvelvet) ό
[apsiðɔtɔs] # ό[kamarɔtɔs] # ό [ɔlɔtɔs] # (buelinjet,
bueformet) ό[kambilɔǥramɔs] # (krokete, buktete) ή
[pikambis] # (om vei: svingete) ή[likɔiðis] # (anat.) ό[skɔljɔs]
/ buete øyenbryn άύ[kambilata/tɔksɔta friðia] / et buet vindu
(buevindu) όά [apsiðɔtɔ parairɔ]
buevindu n. όά [apsiðɔtɔ parairɔ]
buffé m. (skjenk, serveringsdisk, serveringslokale, kantine) έ [ɔ bufs] / alle
strømmet til bufféen έόέ [trksan ɔli stɔm buf] / kald
buffé ύέ [kriɔz bufs] / stående buffé ύέ [jvma bufs]
buffévogn f.m. (restaurantvogn) ό [tɔ vaǥɔni bar]
buffer m. (støtfanger på jernbanevogn) όύ [tɔ tambɔn vaǥɔniu]
buffersone f.m. (nøytral sone mellom to rivaliserende stater) ήώ [i
ðiaΧɔristiki zɔni]
bugne v. (være nedtynget, være for tung, bøye seg under vekten av noe) ί [varnɔ] #
έ[jrnɔ] # ί [lijizɔ] # ί [trizɔ] / bordet bugnet av mat (det
bugnet av mat på bordet) έήάά [tɔ trapzi itan jmatɔ fajita]
έέόά [tɔ trapzi triz apɔ ta fajita] / et epletre
bugnende av/som bugner/bugnet av epler ά άή [milja jmati mila] /
greinene bugnet av frukt άάέύήά
όό [ta klaðja varnan/jrnan/lijizan/itan katafɔrta apɔ tɔŋ garpɔ]
bugnende adj. (nedlesset, bognende, fullpakket) ά [katafɔrtɔs]
buing f.m. (pipekonsert) άϊ [tɔ juΧaïzma] # ό [i prɔŋga]
buk m. ά [tɔ ipɔǥastriɔ] # ά [tɔ stɔmaçi] # (underliv) ά
[i kilja] # έ [ɔ ǥastras]
Bukefalos (Aleksander den stores stridshest, ”med oksehode”) ά [ɔ vukfalas]
bukett m. (bunt, knippe) ό [ɔ ɔrmaɔs] # έ [i ðzmi] # ά [tɔ
matsɔ] # (et knippe, en liten bunt) ά [tɔ matsaki] # (blomsterbukett)
έ [i anɔðzmi] # έάώ [tɔ buktɔ/
matsaki luluðjɔn] # (liten bukett) ά [tɔ buktaki] / en bukett strålende
vakre kvinner έίόόί [naz ǥalaksias apɔ ɔmɔrfz
jinks] / en liten bukett markblomster έάύ [na
16
buktaki aǥriɔluluða]
bukfinne m. όύ [tɔ kiliakɔ ptrijiɔ]
bukgjord f.m. (på hestesele) ήή [ɔ masΧalistiras sajis]
bukhinne f.m. ό [tɔ pritɔnɔ]
bukhinnebetennelse m. (med. peritonitt) ί [i pritɔnitiða]
bukk m. (zool.)(geitebukk, hann av forskjellige dyr) ά [ɔ traǥɔs] # ί [tɔ traji]
# (saubukk, vær) ά [tɔ kriari] # (suebukk/geitebukk som er fører for flokken)
έ [tɔ gsmi] # (gym.) ήή [tɔ faltiriɔ jimnastikis]
(tredelt stativ/understell, tripod) ί [ɔ tripɔðas] / hoppe bukk ί
ά [pzɔ tis kavals] # άά [kanɔ varlakia] : det å hoppe bukk
ά[tis kavals] / sette bukken til å passe havresekken (bokst. sette ulven
til å passe sauene) άύάό[vazɔ tɔ likɔ na filai ta prɔvata]
bukk n. (hilsen) ό [i ipɔklisi] / et dypt bukk άό [vaja ipɔklisi]
# (ærbødig hilsen, knefall, ærbødig hilsen hvor en går ned på kne og lar panna berøre
bakken) ίό [ðafjɔs ipɔklisi] / et stivt, keitete bukk ά
ό [i aǥarbi ipɔklisi]
bukke v. (om dame: neie) ί [ipɔklinɔm] / bukke noen inn/ut (følge noen
inn/ut) ύάέέί [sinɔdvɔ kapjɔn msa/ksɔ m
ipɔklisis] / bukke og skrape for noen (bukke dypt for noen) ά ί
ίά [kanɔ ðafjs ipɔklisis s kapjɔn] # ά ά
ά [kanɔ mtanjs s kapjɔn] # ίόά [im ɔlɔ tmnaðs]
ίόίά [im ɔlɔ ipɔklisis s kapjɔn] / bukke under
ύ[ipɔkiptɔ] # (gå konkurs) ά [vuljazɔ] : bukke under for (dø
av, gi etter for) ύ [ipɔkiptɔ s] : vi kommer til å bukke under med
mindre det kommer et oppsving i forretningene ά
έέ [a vuljaksum an ðn kalitrpsun i ðuljs] / han bukket
og gikk videre ίώ [ipɔkliik k prɔΧɔris]
bukke- (geitebukk-) ί [trajisiås]
bukkeert f. (kikert)ί tɔ rvii] # ί tɔ rɔvii] # (pl.) ί [ta
rviia] # (bukkeertplante) ά [tɔ rviia]
bukkehorn n. (av hjort, rådyr e.l.) έ [tɔ lafɔkratɔ]
bukketorn m. (bot. Lycium) ά [ɔ ramnɔs]
bukking f.m. (neiing, ærbødig hilsen) ό [i ipɔklisi]
buklande v. ώά [prɔzjiɔnɔm m tiŋ gilja]
buklanding f.m. (om fly) ίά [i prɔzjiɔsi m tiŋ gilja] # (landing
uten hjul) ίίύ [i prɔsjiɔsi Χɔris trɔΧus]
bukolisk adj. (landlig, idyllisk, hyrde-, hyrdeaktig) ό [vukɔlikɔs] # ό
[iðiliakɔs]
buksbom m. (bot.) ό [ɔ piksɔs] # ά [tɔ piksari]
bukse f.m. (slacks) ό[tɔ pandlɔni] # ό [tɔ sɔvrakɔ] # (bukse,
underbukse, dametruse) ί [tɔ vraki] / ei ny bukse έύό
[na knurjɔ pandlɔni] / med buksene nede (uforberedt, overrumplet)
όά [m ta pandlɔnja katɔ] / ta noen med buksene nede (ydmyke noen
17
offentlig) άάάά[pjanɔ kapjɔn m ta vrakia katɔ] #
ώά [ksvrakɔnɔ kapjɔn] : bli tatt med buksene nede (bli avslørt)
ώ [ksvrakɔnɔm] : det å bli tatt med buksene nede (offentlig ydmykelse)
ά [tɔ ksvrakɔma] / ta på seg bukse (få på seg buksa, kle på seg)
ώ [vrakɔnɔ] / trekke ned buksene på (overf. ydmyke noen offentlig)
ώά [ksvrakɔnɔ kapjɔn] / uten bukse på (overf. avkledd, fattig,
uforberedt, med buksene nede) ά[ksvrakɔtɔs] / vasket du buksene jeg
hadde på meg i går? έόύ [plins tɔ sɔvrakɔ pu
fɔrusa Χts]
buksebak m. (rumpe, ende, buksebak) ώ[ɔ kɔlɔs] # (skritt på bukse) ά [ɔ
kavalɔs]
buksebein m. (bukselegg) ά [tɔ badzaki]
bukselinning f.m. (livreim, belte) ά [tɔ zɔnari]
bukselomme f.m. έύ [i tspi tu pandlɔnju]
bukseløs adj. ά [ksvrakɔtɔs]
buksepress m. (pers, presset fold eller brett) ά [i tsakisi] / buksepressen din
άύ [i tsakisi tu pandlɔnju su]
buksere v. (slepe, taue) ώ [rimulkɔ] / buksere et skip (ha et fartøy på slep)
ώ έί [rimulkɔ na pliɔ]
bukserpenger m.pl. έύ [ta ksɔða rimulkisis]
bukseseler m.pl. άέ[tɔ zvǥari brtls] # (for menn) έ
ά[i (anðriks) tirands] / elastiske bukseseler έ ά
[lastiks tirands]
bukspyttkjertel m. ά [tɔ paŋgras] / betennelse i bukspyttkjertelen
(pankreatitt) ί [i paŋgratitiða]
bukt f.m. ό [ɔ ɔrmɔs] # ό [ɔ kɔlpɔs] # (vik, havbukt) ά
ό [ɔ alasiɔs kɔlpɔs] # (vik, innløp) ύά [ɔ miΧɔs (alasas)]
# (lita vik, kil, innløp) ί [ɔ ɔrmiskɔs] # (løkke eller knute på kabel, tau etc.)
ό [ɔ vrɔΧɔs] # ά ύ [i ilia (skinju)] # ί
ώήί [tɔ stripsimɔ (s kalɔðiɔ i skini)] / få bukt med (få kontroll over)
έ [kprnɔ] # έ [lŋΧɔ] # (overvinne, komme over) ώ
[iprnikɔ] # (utrydde) ώ [ksrizɔnɔ] # (få til, overtale) έ
[katafrnɔ] : få bukt med kriminaliteten ώ έ[ksrizɔnɔ tɔ
ŋglima] / slå bukter på seg (slå knuter på seg, snurre seg) ί [tiliǥɔm]
ά [kɔmbɔðjazɔm]
buktaler m. ί [ɔ ŋgastrimiɔs]
buktaleri n. (buktalerkunst) ί [i ŋgastrimiia]
bukte seg v. (slynge seg) ώύ [prɔΧɔrɔ m liǥmus] / ei elv som bukter
seg ήό [likɔiðis pɔtamɔs]
buktende adj. (slangeaktig, buktet, snodd) ή [ɔfiɔiðis]
buktning m. (dreining, vridning, sikksakklinje) ό [ɔ liǥmɔs]
Bukuresti geo. έ [tɔ vukursti]
18
bukvegg m. όί [tɔ kiliakɔ tiΧɔma]
bulder n. ό [tɔ bumbunitɔ] # (buldring, om, drønn, dump lyd) ή [i
vrɔndi] # ό [tɔ vrɔndima] # ό [i ipɔkɔfi] / bulder og brak
ύ [i anabumbula]
buldre v. (tordne, rumle) ώ[vrɔndɔ] # ώ [vrɔndɔvɔlɔ] # ώ
[vrɔndɔlɔǥɔ] # ί [bumbunizɔ] # ί [muŋgrizɔ] # (om
kalkun) ί [ǥluǥlukizɔ] / havet buldret hele dagen ά
ύόέ [i alasa muŋgriz ɔli tin imra] / vi hørte tordenen buldre
langt borte ύόίά [akusam tɔŋ kravnɔ na
muŋgrizi makria]
buldrende adj. (rungende, drønnende, støyende) ώ [vrɔndɔðis]
buldring f.m. (rumling, dur, surr, brus) ή [i vɔï] # ή [i vuï] # ό [tɔ
vuitɔ] # ό [tɔ vrɔndima] # ό [ɔ vrɔndɔs] # ό [ɔ
ɔrivɔs] / buldringen fra det stormende havet όέ
ά [ɔ ɔrivɔs tis furtunjazmnis alasɔs] / tordenens buldring i det fjerne
ή ή/όόύ [i makrini vɔï/ɔ makrinɔs ɔrivɔs tu
kravnu]
bule f.m. (kneipe) ί[tɔ Χamtipiɔ] # ώ [tɔ kataǥɔjɔ] #
(kjellerlokale) ύ [tɔ kutuki]
bule v. (ese, svulme, heve seg, svelle) ό [ðiɔŋgɔnɔm] # ό
[ksɔŋgɔnɔm]
bulete adj. (bolkete) έ [strapatszmnɔs] # έ [Χtipimnɔs]
bulevard m. (allé, aveny, brei gate) ό [i lɔfɔrɔs] # ά [tɔ
vulvartɔ]
bulgarer m. ύ [ɔ vulǥarɔs] # f. ά [i vulǥara]
Bulgaria (geogr.) ί [i vulǥaria] / i Bulgaria ί [sti vulǥaria]
bulgarsk adj. ό [vulǥarikɔs]
bulgarsk m. (språket) ά [ta vulǥarika]
buljong m. (klar buljong) όύ [ɔ zɔmɔs (vɔðinu)] # (kjøttbuljong,
kjøttsuppe) όέ [ɔ zɔmɔs kratɔs]
buljongterning m. ύύ [ɔ kivɔz zɔmu ]
bulk m. (grop, hull, hakk) ύ [tɔ vaulɔma] # ά [tɔ
trakarizma] # ύ [i kavula] # ύ [i lakuva] karosseriet er
fullt av bulker ίίάύ[i karɔsri in jmati lakuvs]
bulke v. ά [kavuljazɔ]
bulket adj. (hakket, tagget, innskåret, ujevn) ό [ðandlɔtɔs] # (bulet, forslått,
medtatt) έ [strapatsarizmnɔs] # έ
[saravaljazmnɔs] # (medtatt, velbrukt) έ[pɔlifɔrmnɔs] / en
bulkete bil έ έ ί [na saravaljazmnɔ aftɔkinitɔ] / en
gammel bulkete hatt έέέ [na pɔlifɔrmnɔ kaplɔ]
bulkskip n. (bulkcarrier) όίύί [tɔ fɔrtiǥɔ pliɔ çiðin fɔrtiu]
bulldogg m. ό [tɔ buldɔg] # (mastiff) ό [ɔ mɔlɔsɔs]
bulldoser m. ό [i buldɔza] # (gravemaskin, muddermaskin) έ [ɔ
19
kskafas] / planere med bulldozer ώό [isɔpðɔnɔ m
buldɔza]
bulle m. ύ [i vula] # (pavelig forordning) ό ά [tɔ papikɔ
ðiataǥma] # ήύ [i papiki vula]
bulletin m. (rapport, meddelelse, rundskriv) ί [tɔ ðltiɔ] # (offentlig meddelelse)
έ [tɔ anakinɔn]
bums adv. (pladask, rett) ί[isa] # ί [isja] / han falt bums ned i hullet έ
ίύ [ps isa stin dripa]
bunad m. (folkedrakt) ήί [i niki nðimasia] / jenter i bunad
ί έί [kɔritsia m niks nðimasis]
bundet adj. (festet, fortøyd) ό [ðtɔs] # (tilknyttet) έ [ðmnɔs] # (holdt i
band, fastbundet, lenket fast) ό [alisɔðtɔs] # έ
[alisiðmnɔs] # (ikke løs) ά [alitɔs] # (affektert, unaturlig, tvungen, sær,
irrasjonell) ύ [afisikɔs] / (overf.) bundet på hender og føtter (uten
handlefrihet) έέό [ðmnɔz m çria k m pɔðja] /
bundet til huset (ute av stand til å forlate hjemmet pga. sykdom e.l.) έ
ί[klizmnɔs stɔ spiti] / føle seg bundet til (føle tilknytning til, ha sterke bånd til)
άέ [sanɔm ðmnɔz m] / hunden var bundet (ikke løs)
ίήά [tɔ skili itan alitɔ] / være sterkt bundet til noen ή
άήώ [anikɔ s kapjɔn psiçi t k sɔmati]
bungalow m. (enebolig) ό [tɔ baŋgalɔu]
bunke m. (haug, stabel) ό [ɔ sɔrɔs] # ά [i armaja] # ά [tɔ
matsɔ] # ί [i stiva] # (porsjon, vareparti) ί [i partiða] #
(knippe, bundel, pakke) έ [i ðzmi] # ά [tɔ pakɔ] # (bunke med stoff
etc.) όά[tɔ tɔpi ifazmatɔs] / en bunke med bøker (en bokbunke)
ίί [mja stiva vivlia] / en bunke pengesedler/brev/skjema (en
seddel-/brev-/skjemabunke) έάάέ [ðzmi
Χartɔnɔmizmatɔn/ǥramatɔn/ŋgrafɔn] / en bunke med pengesedler έάά
ί [na matsɔ/pakɔ Χartɔnɔmizmata] / en ny bunke med ordrer
έίώ [na partiða paraŋgljɔn] / han tok ned bunke etter
bunke med stoffer (en hel haug med stoffruller) έέόό [katvas
na sɔrɔ tɔpja]
bunke v. (legge sammen i bunke) ά [armaiazɔ]
bunker m. (på skip: rom til kull/brensel) ήά [i apɔiki karvunu] # (i
golf: bunker, ellers i sport: hinder) ό [tɔ mbɔðiɔ] # (mil. dekning,
dekningsgrav, beskyttelsesgrav) ί [tɔ ambri] # ό ό [tɔ ipɔjiɔ
ɔçirɔ]
bunkre v. (tanke, fylle drivstoff) άύ [anfɔðjazum m kafsima] #
(ta inn kull, bunkre kull) ύ[anrakvɔ] / fartøyet lå i havn og bunkret
ίήέάόύ [tɔ pliɔ itan
araǥmnɔ stɔ limani k anfɔðiazɔtan m kafsima]
bunn m. έ [ɔ pimnas] # ά [ɔ patɔs] # (bakgrunn, dyp) ά [tɔ
vaɔs] # (rot, årsak) riza, h [i riza] / fiskene sprellet fortsatt omkring på bunnen
20
av båten άύόάά [ta psaria
spartarusan akɔma stɔm batɔ tiz varkas] / i bunn og grunn (på bunnen, innerst inne)
άά [kata vaɔs] # ά [stɔ vaɔs] # (når alt kommer til alt, alt tatt
i betraktning) άάή[stɔ katɔ-katɔ (tiz ǥrafis)] : i bunn og
grunn så er han et anstendig menneske (innerst inne er han et godt menneske, han er god
på bunnen) άάίέά [kata vaɔs in kaɔsprpi
anrɔpɔs] / komme til bunns i (finne ut av, oppklare, løse, forklare) ί
[ðialfknɔ] # ά[ksiΧnjazɔ] # ί[ksakrizɔ]# (undersøke nøye, gå
nøye etter i sømmene) ί [kspsaΧnizɔ] : hvis vi ikke kommer til bunns i
dette... άό [an ðn dɔ ðialfkanum aftɔ] : komme til
bunns i en sak (trenge inn i en sak) ί ό [kspsaΧnizɔ mja ipɔsi]
: komme til bunns i et mysterium ίίέή
[ðialfknɔ/ðifkrinizɔ na mistiriɔ] : komme til bunns i et problem (finne årsaken til
et problem) άίόή [ftanɔ sti riza nɔs prɔvlimatɔs] :
komme til bunns i saken άάέ [ftanɔ stin karðja tu
matɔs] : vi går ikke før vi kommer til bunns i denne saken/i dette problemet
ύίόέό [ðn a fiǥum prin tɔ
ksakrisum aftɔ tɔ ma/prɔvlima] / nå bunnen (sette bunnrekord) έ
ώί [pftɔ stɔ katɔtatɔ simiɔ] : prisene nådde bunnen/satte
bunnrekord έέώί [i tims psan stɔ katɔtatɔ simiɔ]
/ på havets bunn έά [stɔ pimna tis alasas] / slå
bunnen ut av (slå hull på, plukke (argumenter) fra hverandre, overf. ta knekken på)
ώ [kskɔlɔnɔ]
bunnfall n. (grut, berme, også overf.) ά [tɔ katakai] # (mudder, søle, bunnslam,
avleiret dynn) ύ [ɔ vurkɔs] # ά [tɔ katastalaǥma] #
ύ* [i ilis] # (kaffe, vin) ά [i laspi] # (kaffe, te) ό [ta
ipålima] # (i vinfat) ώ [tɔ sɔzma] # (kjemi: utfellingsprodukt) ί
[tɔ izima]
bunnfelle v. (avleire, deponere, legge igjen) έ [napɔtɔ]
bunnfisk m. (srl. på steinete grunn, uer) ό [tɔ ptrɔpsarɔ]
bunnlønn f.m. (minstelønn) ώί [katɔtata imrɔmisia]
bunnløs adj. (veldig dyp) ά [apatɔs] # (avgrunnsdyp) έ [avisalɔs] #
ύ[apimnɔs] / en bunnløs avgrunn έά[avisalɔ Χazma]
# άά [apatɔ Χaɔs] / en såkalt bunnløs innsjø όύ
ί [mja lǥɔmni apimni limni] / bunnløs dumhet ύί
ί [apimni anɔisia/vlakia] / bunnløst hat έί [avisalɔ misɔs]
/ bunnløs uvitenhet έέά[avisala/apimni aǥnia]
bunnmine f.m. (mil.sjøfart) άύ [i narki viu]
bunnpanne f.m. (på bil) ά [i kartr]
bunnpris m. ώή [i katɔtati timi] / selge til bunnpris/for en slikk og
ingenting ώά[kspulɔ pamfina]
bunnslam n. (mudder, søle, avleiret dynn) ύ [ɔ vurkɔs]
bunnsolid adj. (fjellstø) έά [strɔs sa vraΧɔs]
21
bunt m. ά [tɔ matsɔ] # έ [i ðzmi] # ί [i ðzmiða] #
(knippe) ά [i vurlja] # (haug, knippe, bylt) έ [tɔ ðma] / en bunt
med bøker (en haug med bøker) έί [ðma m vivlia] / en liten bunt (et
knippe, en bukett) ά [tɔ matsaki] : en bunt krydderplanter έ
άά [na matsaki mirɔðika] / en strålebunt (lyskjegle) έ
ί [ðzmi aktinɔn]
bunte v. (binde sammen, feste med snor, tre på snor) ά [vurljazɔ] # (lage bunter,
knipper, kornband o.l.) ά [ðmatjazɔ] / bunte tobakksblader ά
ά [vurljazɔ kapna]
bunting f.m. (det å binde i bunter el. knipper) ά [tɔ ðmatiazma]
buntmaker m. (pelshandler, pelsbereder) έ [ɔ kðɔras] # (mannlig)
ά[ɔ ǥunaras] # (kvinnelig) ύ [i ǥunaru]
bur n. ί [tɔ kluvi] # (stort bur, overf. fengsel, svartemarja) ύ [i kluva] /
to løver kom seg ut av burene sine άώόά
[ðjɔ ljɔndaria lfrɔikan apɔ ta kluvja tus]
burde v. (skulle, om: plikt, mål, hensikt, logisk slutning, antagelse) έ [prpi] # (være
nødt til, skylde) ί[ɔfilɔ] # (bli tvunget til å) ύ[ipɔΧrum na] #
(ønske, ville) έ [lɔ] # (må/måtte, bør/burde) [na] / burde ha (skulle helst
ha) 'ύ… [(atan) kalitra na] : du burde ha fortalt meg (om)
det før έ'ί [prp na mu tɔ çs pi nɔritra] #
έίάάόέ [a prp na iΧa kami kati (pu ɔmɔz
ðn kana)] : jeg burde ha gått 'ύί'ά [(atan)
kalitra na pijna/naΧa pai] : jeg burde ha sagt det til han ά'
[kaljɔ na tu tɔΧa pi] / burde ikke barna ha gått og lagt seg? 'ύ
άάύ [ð atan kalitra na pan ta pðja ja ipnɔ] / De/dere bør gå
til... (jeg vil at De/dere skal gå til... (jeg skulle ønske at De/dere ville gå til...) ή
ά [a ila na pat stɔ] / du burde høre på foreldrene dine! ύ
ί[na akus tuz ǥɔnis su] / du burde skamme deg! έ
έ [a prp na drps] / du burde snakke med han '
ήί [a prp na milisiz mazi tu] / du burde være mer forsiktig
ίίό [ɔfiliz na is pjɔ prɔsΧtikɔs] / du bør gå
ύύ [kalitra na fijis] / du bør (helst) være hjemme før elleve
ίίίάίέ [ɔfiliz na is stɔ spiti kata
prɔtimisi prin dis nðka] / som seg hør og bør (behørig, rettmessig) ό
[ðɔndɔs] # ((slik) som skikken er, etter skikk og bruk, ifølge gjeldende praksis) ό
ίέ [ɔpɔs in tɔ imɔ]
bure v. (raute/brøle som en okse, brøle) ί[muŋgrizɔ] / oksen kom burende mot
meg ύόάί [ɔ tavrɔs ɔrmis panɔ mu
muŋgrizɔndas]
bure inn(e) v. (sl.) (arrestere, hekte, sette i fengsel) ά [buzuriazɔ]
Burgund (hist.) (geo. Bourgogne) ί [i vurǥunðia]
burnus m. (arab. kappe med hette) ί [i glmbia/klmbia] # (badekåpe)
ύ [tɔ burnuzi]
22
bursdag m. (fødselsdag, geburtsdag) έί [i imra jnliɔn] # έ
ί [i ptiɔz jnliɔn] # έ [i jnlia] / feire bursdag
άέά [jɔrtazɔ ta jnlia mu] / når har du bursdag? ό
έέ [pɔt çiz jnlia]
bursdags- (geburtsdags-, fødselsdags-) έ[jnliɔs]
bursdagsgave f.m. (bursdagspresang) ώί [tɔ ðɔrɔ jnliɔn] # έ
ώ [tɔ jnliɔ ðɔrɔ] # (pl.) έώ [ta jnlia ðɔra]
bursdagskake f.m. ύί [i turta jnliɔn]
bursdagsselskap n. ήί [i ɔrti jnliɔn] # άί [tɔ parti
jnliɔn]
bursjoa m. (besteborger, kapitalist) ά [ɔ burzuaz]
bursjoasi n. (bourgeoisi, borgerskap, middelklasse) ί [i burzuazia]
buse v. (storme, brase, ruse, komme pluselig (inn/fram)) ά [izvalɔ] # ή
[nskiptɔ] / buse ut med (”ta ut av ovnen”) ί [ksfurnizɔ] : buse ut
med en hemmelighet (røpe en hemmelighet, slippe katten ut av sekken) ίέ
ό [ksfurnizɔ na mistikɔ] # (skravle, plapre, være løsmunnet) ά
ύ [kanɔ akritɔmiis] # (buse/plapre/plumpe ut med noe) έ
ίά [lɔ apriskpta kati]
busemann m. (fugleskremsel) ά [tɔ skjaΧtrɔ] # (smådjevel, liten djevel, ond ånd)
ό[tɔ ðmɔnikɔ]
business class m. ίtɔ bizns (klas)]
busk m. (buske, buskvekst, kjerr) ά [ɔ amnɔs] # ύ[i funda] #
ό [tɔ Χamɔðnðrɔ] / beskjære en busk ύέ ά [klaðvɔ
na amnɔ] / (om område:) bevokst med busker og småkratt ώ [amnɔðis]
/ en trelignende busk ήά [ðnðrɔiðis amnɔs] / gjennom
buskene άόά [anamsa apɔ tus amnus]
buskap m. (husdyr, bestning, husdyrbestand) έ [ta rmata]
buskas n. (skogkratt, krattskog) ώ [ɔ amnɔnas] # (kratt, småskog)
ά [tɔ rumani]
buskete adj. (buskaktig) ή [amnɔiðis] # (om tre) ώ [amnɔðis]
buskas n. f.m. (skogkratt, skogholt, treklynge) ύ [tɔ ðasiliɔ] # ό
[i lɔΧmi]
buske f.m. (jf. busk) ά [ɔ amnɔs] # ύ[i funda] # ό [tɔ
Χamɔðnðrɔ]
buskete adj. (om øyenbryn) ά [paça] # ό [piknɔs] # (strihåret, lodden)
ύ[ðasimalɔs] # ύ [ðasitriΧɔs] / buskete øyenbryn
άάύ [paçia/pikna friðia] # ύύ [ðasitriΧa friðia]
buss m. ί [tɔ lɔfɔriɔ] (turbuss, innleid buss) ύ [tɔ pulman] /
denne bussen tar 50 passasjerer ίό ίά [tɔ lɔfɔriɔ
aftɔ prni pninda pivats] / det går buss hvert femte minutt ίέ
ίάά [ta lɔfɔria Χun ðrɔmɔlɔjiɔ ka pnd lpta] / en
skranglete gammel buss (ei skranglekasse av en buss) έ έό
23
ί[na ksΧarvalɔmnɔ paljɔ lɔfɔriɔ] # έέί
[na saravaljazmnɔ lɔfɔriɔ] / er dette bussen til …? ίόί
[in aftɔ tɔ lɔfɔriɔ ja] / første bussen til ... ώί[tɔ
prɔtɔ lɔfɔriɔ ja tɔ] / gå av bussen ίόί [katvnɔ apɔ tɔ
lɔfɔriɔ] / gå på bussen (stige på bussen) ίί [anvnɔ stɔ
lɔfɔriɔ] / går denne bussen til Aten? ίό ί
ή[pijni aftɔ tɔ lɔfɔriɔ ja tin aina] / går det (noen) buss til Aten i dag?
άίήή[iparçi lɔfɔriɔ ja tin aina simra] /
hvor går bussen fra? όύάί[apɔ pu kskina tɔ lɔfɔriɔ] /
hvor kan jeg gå på/ta en buss til Pireus? ύώάέί
ά[pu bɔrɔ na parɔ na lɔfɔriɔ ja tɔm bira] / hvor ofte går det buss?
άόάί [ka tɔsɔ prnai lɔfɔriɔ] / komme for seint til/på
bussen (overf. la sjansen gå fra seg, gå glipp av en mulighet) άί [Χanɔ
tɔ lɔfɔriɔ] / neste buss går kl. 18.00 όίάέ[tɔ
pɔmnɔ lɔfɔriɔ prasi stis ksi] / når går bussen til... όύί
ί [pɔt fvji/in tɔ lɔfɔriɔ ja] / reise med buss (ta bussen) ά
ί [paɔ m tɔ lɔfɔriɔ] / sette opp buss/busser ώέί
ί [ðrɔmɔlɔǥɔ na lɔfɔriɔ/lɔfɔria] / ta bussen (reise med buss) ά
ί[paɔ m tɔ lɔfɔriɔ]
buss- ό [lɔfɔriakɔs]
bussbillett m. ήί[tɔ isitiriɔ lɔfɔriu]
busseier m. ύ [ɔ lɔfɔriuΧɔs]
busserull m. (arbeidsbluse, arbeidskittel) ύί [i bluza rǥasias]
bussfil f.m. ίί [i lɔriða lɔfɔriɔn]
bussforbindelse m. (bussrute, bussavgang) ήί[i lɔfɔriaki
siŋginɔnia] : bussforbindelse/bussavgang hver halvtime ή ί
άί[lɔfɔriaki siŋginɔnia ana imiɔrɔ]
bussholdeplass m. (busstopp) άί[i stasi lɔfɔriu]
busskonduktør m. (oppkrever) ά [ɔ ispraktɔras]
busskort n. ήίί[tɔ isitiriɔ ðiarkiaz ja tɔ lɔfɔriɔ]
bussrute f.m. ήή [i lɔfɔriaki ǥrami] # (rutetabell) ί
[tɔ ðrɔmɔlɔjiɔ] / bussruter έέ [lɔfɔriakz ǥrams]
busstasjon m. όί[ɔ stamɔs tɔn lɔfɔriɔn] # ktl]
busstakst f.m. (billettpris) ά [tɔ amaksiatika]
busstopp m. (buss-stopp, bussholdeplass) άί[i stasi lɔfɔriu]
busstur m. (rundreise med buss) ύύ [ɔ jirɔz m pulman] / busstur rundt
i Europa ύώύ[ɔ jirɔs tis vrɔpiz m pulman]
bust f.m. (stritt hår) ήί [i skliri triΧa] # (grisebust) ό [i
ǥurunɔtriΧa] # (bust på en kost) ίύ [i triΧa vurtsas] / reise bust
(bli rasende) ύ[aǥrivɔ] : reise bust mot noen ί'άί
ά [im starmata nandiɔŋ gapju]
buste til v. (gjøre en bustete, rufse til, rote til, ugreie) ύ[anakatvɔ] #
24
ώ[anastatɔnɔ] / buste til noen på håret (ugreie håret til noen)
ύώάά [anakatvɔ/anastatɔnɔ ta malja kapju] #
άά [ksmaljazɔ kapjɔn] / vinden bustet til håret mitt/gjorde meg
rufsete på håret άέ [m ksmaljas ɔ aras]
bustete adj. (rotete) ά [anakatɔs] # (bustete på håret) ά
[anamaljaris] # ά [ksmaljaris] # έ [ksmaljazmnɔs]
# (tjafsete, lodden) ύ[ðasimalɔs] # ύ [ðasitriΧɔs] / bustete
hår άά [anakata malja] / et bustete/tjafsete hode ύά
[ðasitriΧɔ kfali]
bustehode n. (bustenellik, person som er bustete på håret) ά [tɔ anamaljaris]
bustenellik m. (bustehode, person som er bustete på håret) ά [tɔ
anamaljaris]
butare m. (bot. Alaria esculenta) (spiselige tarearter) ίώύ [pikilia
faǥɔsimus fikus]
butikk m. (forretning) ί [tɔ maǥazi] # ά [tɔ katastima] #
(salgslokale, utsalgssted (for brød, bensi etc.)) ή [tɔ pratiriɔ] / butikken
går godt (butikken gjør gode forretninger) ίύά [tɔ maǥazi
ðulvi kala] / (sl.) butikk som tar for høye priser (egent. røverhule) ί
[tɔ listarçiɔ] / bytte butikk (slutte å handle i en bestemt butikk) άί [alazɔ
maǥazi] / en liten butikk (småbutikk) έόά [na mikrɔ katastima] #
έά [na maǥazaki] : de driver/har en liten butikk άέ
ά [kratan na maǥazaki] / gå i/på butikkenάά[paɔ stɔ
katastima] # (gå for å gjøre innkjøp) άώ [paɔ ja psɔnia] / gå i butikker
(tråle butikkene) έά [trΧɔ sta maǥazja] : jeg har gått i butikker
hele formiddagen έά όί[trΧa sta maǥazja ɔlɔ tɔ prɔï] :
jeg har trasket rundt i butikkene hele morgenen og er helt utslitt ύ
ά όόίά [trijiriza ta maǥazja ɔlɔ tɔ prɔïnɔ ki im psɔfja]
/ ha butikk (være kjøpmann/butikkeier) ίά [im katastimatarçis]
# έί [Χɔ maǥazi] / passe butikken (når eieren er borte/ute) έ
ίόίή[prɔsΧɔ tɔ maǥazi ɔtan lipi ɔ iðiɔktitis]
butikkeier m. (butikkinnehaver, kjøpmann) ά [ɔ katastimatarçis] # f.
ά [i katastimatarçisa] # ά [ɔ maǥazatɔras]
butikkfunksjonær m. (ekspeditør, ekspeditrise, butikkdame) ϋά [ɔ/i mbɔrɔϊpalilɔs] # άί [ɔ/i ipalilɔs s maǥazi]
butikkjede m. (forretningskjede) ίώ [i alisiða maǥaziɔn] # ί
ά [i alisiða katastimatɔn]
butikkstrøk n. (sentrumsforretninger)άή[ta kndrika katastimata]
# (handlestrøk, forretningsstrøk) όέό [tɔ mbɔrikɔ
kndrɔ (mjas pɔlis)]
butikktyv m. έύά [ɔ klftis/lɔpɔðitis s maǥazja]
butikktyveri n. άί [klpsia s maǥazi] / han ble snart klar over at det
ble begått mange tyverier i butikken hans ύάί
25
όάύ[sindɔma katalav pɔs stɔ maǥazi tu jinɔtan mǥali rmula] /
han ble tatt for butikktyveri ίέί [tɔm bisan na klvi s
maǥazi]
butikkvindu n. (utstillingsvindu) ή [i prɔiki] # ί [i vitrina] # (pl.)
ί[vitrins] / dekorere et butikkvindu (lage vindusutstilling) ά
ίί[ftjaΧnɔ/stɔlizɔ mja vitrina] / gå og titte i butikkvinduer
(vindus-shoppe) ίί [jirizɔ na ðɔ tiz vitrins] : gå langs ei gate
og kikke i butikkvunduene ά'έόύί
[priðiavazɔ sna ðrɔmɔ Χazvɔndas stiz vitrins]
butt m. (tønne, fat) έ [i varla] # (tønne, fat, kjele, stamp) ύ [i vuta] #
(liten butt, lita tønne) ί [tɔ kaði] # (trekar, så, kolle) έ [tɔ mastlɔ]
(tverrende) : butt i butt (kant i kant, med endene mot hverandre) άά
[kɔnda-kɔnda] / en hundrekilos butt έώ [mja varla tɔn
katɔ kilɔn] / en liten butt med fetaost έίέ [na kaði fta]
butt adj. (stump, sløv, treg, dum) ύ* [amvlinus]
butterfly m. (sport, svømming) ύ [i ptaluða]
by m. ό [i pɔli] / Athen er en veldig gammel by ήίά
ό [i aina in pararça pɔli] / en folketom by (en forlatt by) έ
όŋgatalimni pɔli] / gjøre byen utrygg (slå seg løs, slå hælene i taket, gå på
rangel) ίέ [tɔ riΧnɔ ksɔ] # (sette byen på ende, slå sg løs) ί [tɔ kɔ]
# ίύ [kɔ tɔ plkuði] : vi skal gjøre byen utrygg i kveld!
άάύό [a tɔ kapsum/a kapsum tɔ plkuði
apɔps] / gå på byen ίόέ [vjnå stim bɔli (ja
ðiaskðasi)] : gå ut/på byen en kveld (ta seg en tur på byen for å more seg)
ίέά έ [vjnɔ ksɔ tɔ vraði (ja ðiaskðasi)] / hele
byen snakket om denne skandalen ύϊό'όά[vuïks i pɔli
maftɔ tɔ skanðalɔ] / jeg har hørt at det er en vakker by (det sies at det skal være en
vakker by) έάόίίό [Χɔ akusta ɔti in ɔra pɔli] / jeg liker
byen bedre enn landsbygda 'έόύόή [marsi i pɔli
kalitra apɔ tin ksɔçi] / passere (gå/kjøre) gjennom en by ώέό
ό [prnɔ msa apɔ mja pɔli]
by v. (gi bud, tilby) έ [prɔsfrɔ] # (påby, befale) ά [prɔstazɔ] / by
noen imot (være mot noens natur) άόήά [paɔ kɔndra
stɔ Χaraktira kapju] # (opprøre en) ί [m ksjirɔ] # (virke frastøtende på ,
være avskyelig) ί [siçnɔm] : all mat bydde meg imot da jeg var syk /
by på ώ [krnɔ] # ά [krnaɔ] # (gi, tilby, forsyne) έ [parΧɔ] #
(tilby, by fram) έ [prɔsfrɔ] # (vise, presentere, være forbundet med)
ί [mfanizɔ] # έ [tɔ] # ά [parusiazɔ] : kan jeg by deg
på en drink/sigarett? ώέέόά[bɔrɔ na su
prɔsfrɔ na pɔtɔ/tsiǥarɔ] : han ble ikke bydd på noe å drikke (en drink) έ
έ [min akrastɔs] : (hjemme) kan jeg by deg på noe? ά
άά [as m na s krasɔ kati] : saken/tilfellet byr på noen vanskeligheter
ίίέί [i priptɔsi mfanizi mrikz ðiskɔlis] #
26
όά έί [i ipɔsi prusiazi mrikz ðiskɔlis] :
teknologien byr på nye problemer/reiser nye spørsmål ίέέ
ή [i tΧnɔlɔjia ti na prɔvlimata] / by seg (vise seg, komme)
ά [parusiazɔm] : skulle det by seg en anledning,...
ίί [am barusiasti fkria] / en som byr på ei vare (en som
deltar i en budrunde) ό [ɔ pliɔðɔtis] / jeg bød en million for portrettet
έέύέ [prɔsfra na katɔmiriɔ ja tɔ pɔrtrtɔ] /
jeg kunne ikke by høyere enn det ύέόή [ðm
bɔrusa na prɔsfrɔ ipsilɔtri timi] / by over (by høyere) ί [iprakɔndizɔ]
# ώύί [simjɔnɔ kalitri piðɔsi]
by- (urban, bymessig) ό [astikɔs]
bybefolkning m. όό [ɔ astikɔs pliizmɔs]
byboere m.pl. (byfolk) άό [i katiki tɔm bɔlɔn]
bybuss m. όί[tɔ astikɔ (lɔfɔriɔ)]
bydel m. ί [i sinikia] # ίό [i sinikia pɔlis] # (nærmiljø,
nabolag) ά [i jitɔnja] # (bydistrikt som admin. enhet) έ
ί [tɔ ðiamrizma sinikias] # (bydel, fattigkvarter, slum) ά [ɔ
maΧalas] / de sørlige bydelene i Aten (Atens sørlige bydeler) όέ
ή [i nɔtjz jitɔnjs tis ainas] / den tyrkiske bydelen (tyrkerkvarteret)
άά [ɔ tɔrkikɔz maΧalas]
bydels- adj. (forstads-) ό [sinikiakɔs]
bydelsutvalg n. όύ [tɔ sinikiakɔ simvuljɔ]
bydende adj. (kategorisk, myndig, diktatorisk) ό [aftarçikɔs] # ό
[pitaktikɔs] # (kommanderende) ό [prɔstaktikɔs] / i en bydende
tone όό [m aftarçikɔ tɔnɔ] / med en bydende håndbevegelse
ήί [m mja prɔstaktiki çirɔnɔmia] / med en bydende mine
(på en bydende måte) ύό [m ifɔs pitaktikɔ]
byfolk n.pl. (byboere, bybefolkning) άό [i katiki tɔm bɔlɔn] # (byens
befolkning) άό [i katiki tis pɔlis]
bygate f.m. ήήί [i astiki ɔðiki artiria] # όό
[ðrɔmɔs stim bɔli]
bygd f.m. ό [tɔ Χɔriɔ]
bygdefolk n. (folk på landsbygda) όό [ɔ aǥrɔtikɔs pliizmɔs] #
ά [i Χɔriates]
bygdesamfunn n. (landkommuner) έό [aǥrɔtiks kinɔtits]
bygdeutvikling f.m. ήά [i aǥrɔtiki anaptiksi]
bygdevei m. (sidevei) ύόό [ɔ ðftrvɔn/parçiakɔz ðrɔmɔs] #
ύό [i ðftrvusa ɔðɔs]
bygerilja m. άό [andarts tɔm pɔlmɔn]
bygg n. (bot.) ή [i krii] # ά [tɔ kriari] # (arkit.) ί [tɔ
ktizma] / det lange snerpet (de lange agnene) på bygg άάύ
[ta makria aǥana kriariu] / treraders bygg (bot.) άή [i ttrastiΧɔs
krii]
27
bygg- (byggmels-, laget av byggkorn/byggmel) έ [kriarnjɔs] # ί
[kriinɔs]
byggbrød n. άί [tɔ kriarinɔ psɔmi]
bygge- (hus-, bygnings-) ή [ikɔðɔmisimɔs]
bygge v. ί [ktizɔ] # ί [Χtizɔ] # ώ [ikɔðɔmɔ] # (reise, sette opp)
ώ* [anjirɔ] # (konstruere, reise, sette opp, føre opp) ά
[kataskvazɔ] / bygge en vei άέό [ftjaΧnɔ na ðrɔmɔ] / bygge et
hus/en skole ίέίί [Χtizɔ na spiti/sΧɔliɔ] / bygge fabrikker/fly/
hus/ jernbaner/skip/skyskrapere/veier άάά
ίόίό [kataskvazɔ rǥɔstasia/arɔplana/spitia/
siðirɔðrɔmus/plia/ðrɔmus] / bygge/anlegge ny vei όύό [kɔvɔ
knurjɔ ðrɔmɔ] : de skal bygge ny vei til… όύό [a
kɔpsun knurjɔ ðrɔmɔ ja] / bygge ned en fabrikk ώέά [ksilɔnɔ
na rǥɔstasiɔ] / bygge om (ombygge) ά [mtaskvazɔ] / bygge opp
(skape, lage) ώ [ðimiurǥɔ] # (styrke) ώ [ðinamɔnɔ] : bygge opp
en ny hær/stat ώέέόά[ðimiurǥɔ na nɔ stratɔ/kratɔs] :
bygge opp kroppen/helsa/musklene ώώί
[ðinamɔnɔ tɔ sɔma mu/tin ijia mu/tuz miz mu] : bygge opp en ny hær/stat
ώέέόά [ðimiurǥɔ na nɔ stratɔ/kratɔs] / bygge på
(basere seg på) ί [stirizɔ s] # ί [vasizɔm s] / bygge på
(utvide med) έ[prɔstɔ] # (gjøre/lage/bygge høyere) ώ [anipsɔnɔ]
# ώ [psilɔnɔ] # (gjøre større, utvide) ώ [mǥalɔnɔ] # (støtte, bygge
på, basere på) ί [stirizɔ] # (være basert på, basere seg på) : bygge på et hus
ώέί [mǥalɔnɔ na spiti] : bygge på en etasje på et hus (gjøre et hus
en etasje høyere) ώέίά έό [anipsɔnɔ na spiti kata nan
ɔrɔfɔ] : det ble påbygd en ny fløy på sykehuset έέέ
ί[mja na ptriǥa prɔstik stɔ nɔsɔkɔmiɔ] : hans oppfatning bygger
på fakte ώίέό[i ǥnɔmi tu in mliɔmni s
jǥɔnɔta] / et hus bygd på fjell ίέά [spiti Χtizmnɔ s vraΧɔ] /
et samfunn bygd på likhet og demokrati ίέά
όί [mja kinɔnia ikɔðimɔmni panɔ s isɔtita k ðimɔkratia] /
han bygger sin(e) mistanke(r) på... ίί [stirizi tis ipɔpsis tu
s] / hvem bygde det? όέ[pjɔs tɔ ktis] / som bygger på (som har
som fundament) ύ [mljumnɔs] : som bygger på en oppfatning om
(preget av) rettferdighet og likhet ύέύ
ό[mljumnɔs stis nis tiz ðikɔsinis k isɔtitas] / bygge ut (utbygge,
utvikle, videreføre) ώ [aksiɔpiɔ] : bygge ut et område ώ ή
[aksiɔiɔ mja priɔçi] : et utbygd område (et boligområde) έή
[ikɔðɔmimni priɔçi]
byggearbeid n.pl. (oppføring av reisverk, byggeplass) ί [tɔ japi] / gjøre dårlig
byggearbeid ί[psftɔΧtizɔ]
byggeleder m. (arbeidsformann, bas) ό [ɔ rǥɔðiǥɔs]
byggematerialer n.pl. (bygningsartikler, byggevarer) άά [ta ðɔmika ilika] #
28
ά ά [ta ikɔðɔmika ilika] # άώ [ta ilika
ikɔðɔmɔn]
byggeplass m. ήί [tɔ jipðɔ Χtisimɔ] # ί [tɔ japi] # (anleggstomt,
anleggssted) ά [tɔ rǥɔtaksiɔ]
byggeprogram n. όόό [tɔ stǥastikɔ/ikɔðɔmikɔ
prɔǥrama]
byggeprosjekt n. (arkitektonisk prosjekt) ό [tɔ arçitktɔnima] /
byggeprosjekter (byggearbeider) έή [ikɔðɔmiks piçirisis]
byggesett n. ό [tɔ st ja sinarmɔlɔjisi]
byggestil m. (arkitektonisk stil) όό [ɔarçitktɔnikɔz rimɔs]
byggetomt f.m. ό [tɔ ikɔpðɔ] # (tomt egnet for bebyggelse, byggeklar tomt)
ήό [tɔ ikɔðɔmisimɔ ikɔpðɔ]
byggevirksomhet f.m. (arbeider) έ [ta rǥa] / offentlig byggevirksomhet (av veier
og anlegg) όέ [ðimɔsia rǥa]
byggfag n. : byggfagene άέ [ta ikɔðmatika paŋglmata]
bygging f.m. ί [tɔ Χtisimɔ] # ό [i ikɔðɔmisi] # (reising,
oppføring, konstruksjon) έ [i anjrsi] # ή [i kataskvi] /
byggingen av den nye skolen έέί[i anjrsi tu nu sΧɔliu]
/ bygging av nye skoler/veier/skip ήέίόί [i
kataskvi nɔn sΧɔliɔn/ðrɔmɔn/pliɔn] / under bygging όέ [ipɔ anjrsi] :
være under bygging/oppføring ίόέή [vriskɔm ipɔ
anrjsi/kataskvi]
byggmel n. ά [tɔ krialvrɔ] # ύύ [tɔ alvri kriariu]
byggmelsbrød n. έί [kriarnjɔ psɔmi] # ό [tɔ
kriarɔpsɔmɔ]
byggmelskake f.m. ίόά [i pita apɔ kriari]
byggmester m. άί [ɔ mastɔras Χtistis] # (arbedisformann, arbeidsleder)
ά [ɔ prɔtɔmastɔras]
byggryn n. (avskallete byggkorn) έή [i apɔfliɔmni krii] # (til
matlaging: perlegryn) ά, o [ɔ farɔs] # ά [tɔ kiaraki]
byggverk n. ό [tɔ ikɔðɔmima] # ί [tɔ ktizma] # (konstruksjon)
ή [i kataskvi] # (konstruksjon, struktur) ή [i ikɔðɔmi] /
et byggverk uten støttepilarer/strebepilarer/skråstøtter ήό
anipɔstiriΧtɔ ikɔðɔmima] / et enormt byggverk ώή [mja
tratɔðis kataskvi] / et fantastisk byggverk! άό [avmasiɔ
ikɔðɔmima] / et massivt byggverk ύό[vari ikɔðɔmima] / et veldig
merkelig byggverk ύίί[pɔli prirǥɔ ktizma]
bygning f.m. (lokale, forretningslokale, næringseiendom) ί [tɔ ktiriɔ] # ί
[tɔ Χtiriɔ] # (byggverk) ό [tɔ ikɔðɔmima] # (konstruksjon, struktur)
ή [i ikɔðɔmi] / alle disse nye bygningene όέέέ
[ɔls afts i ns ikɔðɔms] / bygninger som er fredet eller registrert som
verneverdige έί [ðiatirita ktiria] / offentlige bygninger ό
ίή[ðimɔsia ktiria/ikɔðɔmimata] / en storslått bygning
29
(herskapshus) έέ [na mǥarɔ] # άό [avmasiɔ
ikɔðɔmima]
bygningsarbeider m. ί [ɔ ktistis] # ό [ɔ ikɔðɔmɔs] # pl.
άώ [i rǥats ikɔðɔmɔn]
bygningsbransje m. (bygningsindustri) έί [i ikɔðɔmiks rǥasis] /
være/arbeide i bygningsbransjen άέί [i ikɔðɔmiks
rǥasis]
bygningsentreprenør m. άώ [ɔ rǥɔlavɔs ikɔðɔmɔn]
bygningsindustri m. (bygningsbransje) έί [i ikɔðɔmiks rǥasis]
bygningsingeniør m. (sivilingeniør) ό ό [ɔ/i pɔlitikɔz miΧanikɔs]
bygningskompleks n. όό[tɔ ktiriakɔ siŋgrɔtima]
bygningsplate f.m. (trefiberplate) ί [i nɔsaniða]
bygningssnekker m. (tømmermann, tømrer) ό [ɔ maraŋgɔs]
bygrense f.m. όό [ta ɔria tis pɔlis] / innenfor bygrensen(e) έ
όό [msa sta ɔria tis pɔlis]
bygsling f.m. (leie, forpaktning) ί [i misɔsi]
bygslingstid f.m. (leieperiode, forpaktningstid) άί [i ðjarkia misɔsis]
bykart n. άό[ɔ Χartis tis pɔlis]
bykjerne m. (bysentrum) έό [tɔ kndrɔ tis pɔlis]
byks n. (hopp, sprang) ή [ɔ piðɔs] / med et byks 'έή [mnam piðɔ]
byliv n. (livet i en by, et urbant liv)ήό[i zɔï stim bɔli] # (et urbant
liv)ήή [astiki zɔï] / bylivets sjarm ήήό [ta
ljitria tiz zɔïs stim bɔli]
byll m. ί[tɔ spiri] # (karbunkel, kveise, kvise) ή [ɔ ðɔiinas] #
ό[ɔ kalɔjrɔs] # ά [tɔ luunari] # (abscess, svull,
materiefylt byll) ό[tɔ apɔstima] # (kjertelbyll) ώ [i vuvɔna] #
ώ [ɔ vuvɔnas]
bylle- ί [vuvɔnikɔs]
byllepest m. ήύ [i vuvɔniki panukla]
bylt m. (bunt) ό [ɔ bɔǥɔs] # ά [tɔ bɔǥalaki] # (haug, knippe, bunt)
έ [tɔ ðma] # έ [i ðzmi] / en bylt med gamle klær έά
ύ [ðma palja ruΧa] / en klesbylt άύ [bɔǥalaki ruΧɔn]
bylte sammen v. (lage en bylt av) άό [kanɔ bɔǥɔs] / hun byltet sammen
klærne sine έύό [kan ruΧa tiz bɔǥɔ]
bymark f.m. (friarealer/friluftsområder (omkring by)) άώύόό [i
prasini zɔni (jirɔ apɔ pɔli)]
bymenneske n. (bymann) ό [ɔ astɔs] # (bydame) ή [i asti] / folk fra
landet lever bedre enn byfolk ίύόύ [i Χɔriki
zun kalitra apɔ tus astus]
bymessig adj. (by-, urban) ό [astikɔs]
bymur mίό [tɔ tiΧɔs (tis pɔlis)] # (pl.) ίό [tɔ tiΧa
(tis pɔlis)] / bymuren/muren rundt byen er 2 km lang ίί
30
όί [i primtrɔs tɔn diΧɔn dis pɔlis in ðiɔ çiljɔmtra]
byområde n. ήή [i astiki priɔçi] # pl. έέ [i astiks
priɔçs] # (distrikt i en by) έό [ɔ tɔmas pɔlis]
byomvisning m. (byvandring med guide) άό[i ksnajisi stim bɔli]
byorkester n. ήά [i ðimɔtiki banda]
byplanlegger m. ό [ɔ pɔlɔðɔmɔs]
byplanlegging f.m. ί [i pɔlɔðɔmia] # ί [i rimɔtɔmia] / drive
med byplanlegging (planlegge en by) ώ[rimɔtɔmɔ]
byport m. ύό[i pili tis pɔlis]
byrd m. (herkomst) ή [i kataǥɔji] # έ [tɔ jnɔs] / av lav byrd
ήή [tapinis kataǥɔjis] / av adelig byrd ύή
[vjnus kataǥɔjis] : av høy byrd ήή [ipsilis kataǥɔjis] : av
kongelig byrd έ [pɔrfirɔjnitɔs]
byrde m. (bør) ό [ɔ fɔrtɔs] # ά [tɔ aΧɔs] # (ansvar, tyngde, vekt)
ά[varɔs] # (økon. byrde, gebyr, avgift, omkostninger) ά [i pivarinsi]
/ lette byrden(e) for noen (også overf.: befri noen for en byrde, velte en stein fra noens
hjerte) ώέάόά [ðjɔΧnɔ na varɔs apɔ kapiɔn] # ώ
άόέά [lafrɔnɔ kapiɔn apɔ na varɔs] / være en stor byrde for
noen (være en kvernstein rundt halsen på noen, være en klamp om foten på noen) ί
άάάά [im varɔs/mǥalɔ varɔs s kapiɔn] / være/bli til
byrde for noen (falle noen til byrde) ίίίάά [im/
jinɔm/ðinɔ varɔs s kapiɔn] : jeg ønsker ikke å være til byrde for noen/falle noen til
byrde έίίάέ [ð lɔ na im/na jinɔ varɔs s
kannan]
byrdefull adj. (økon. belastende) ό [pivarindikɔs]
byrett m. όή [tɔ astikɔ ðikastiriɔ]
byrå n. ί [tɔ ǥrafiɔ] # ί [tɔ praktɔriɔ]
byråd n. (kommunestyre) όύ [tɔ ðimɔtikɔ simvuliɔ] #
(byrådsmedlem) ύ [ɔ simvulɔs] / et medlem av byrådet (en av byrådene)
έόύύ [nas apɔ tuz ðimɔtikus simvulus]
byråkrat m. ά [ɔ ǥrafiɔkratis] / en geskjeftig byråkrat (en byråkrat som
er (litt for) ivrig i tjenesten) έίά [nas tiraniskɔs
ǥrafiɔkratis]
byråkrati n. (pairmølle)ί [i ǥrafiɔkratia]
byråkratisk adj. ό [ǥrafiɔkratikɔs] / byråkratisk mekanisme (byråkratisk
ordning) όό [ɔ ǥrafiɔkratikɔz miΧanikɔs] / byråkratiske
formuleringer (byråkratisk formalisme, stivt språk) έώ
[ǥrafiɔkratikz ðiatipɔsis]
bysantinsk adj. ό[vizandinɔs] / den bysantinske perioden ήή
[i vizandini pɔçi]
Bysants hist.geo. (Det bysantinske rike 395 – 1453) ά [tɔ vizandiɔ]
bysbarn n. (person fra samme by eller sted, medborger) ό [ɔ sinðimɔtis] #
ί [ɔ sindɔpitis]
31
bysentra n.pl. (byer) άέ [ta astika kndra]
bysentrumn.(byens sentrum) έό[tɔ kndrɔ tis pɔlɔs]
bysse f.m. (kjøkken, komfyr) ί [i kuzina]
bysse v. (synge dempet, sulle, nynne (en bånsull)) ί[nanurizɔ] # (bysse kjærlig)
ί[ǥlikɔkimizɔ] # (vogge) ώ [kunɔ] / bysse/synge et barn i søvn
ίέόίάώ[apɔkimizɔ na mɔrɔ
nanɔrizɔndas tɔ/traǥuðɔndas tu] : han bysset barnet i søvn (han vogget barnet til det
sovnet) ύόώή [kunis tɔ mɔrɔ ɔspu kimiik]
byssing f.m. (lulling, vogging, voggevise) ύ [tɔ nanurizma]
bystat m. ί [i pɔlitia] # ό [i pɔli] / bystatene i det gamle Hellas
όίά [i pɔlis tis arças laðas]
byste f.m. (statue som viser menneskehodet og øverste del av overkroppen uten armer)
ή [i prɔtɔmi] # (statue, kvinnebarm, kjoleliv) ύ [tɔ bustɔs] /
det var (plassert) byster i nisjene i hallen ήέέ
ί [ipirksan prɔtɔms stis sɔçs tis usas] / en byste av Ibsen
ήΊ [mja prɔtɔmi tu ipsn] / en marmorbyste ά
ή [marmarini prɔtɔmi] / i en nisje i veggen stod det en byste 'έί
ίήή [sna kilɔma tu tiΧu ipirç mja prɔtɔmi] : i en nisje
stod bysten av hans far άήήά [s mja ǥɔnja
itan i prɔtɔmi tu patra tu]
bystyre n. όύ [tɔ ðimɔtikɔ simvuliɔ]
bystyremedlem n. (kommunestyremedlem/-representant) όύ [ɔ
ðimɔtikɔs simvulɔs]
byte m. (data) έ [i psifiɔlksi]
bytte n. (skifte, endring, forandring) ή [i alaji] # (utskifting, veksling, utveksling,
omskifting, alternering) ή [i nalaji] # (byttehandel, det å bytte (bort))
ά [i tramba] # (rov, bytte for dyr, offer) ά [i bɔra] # (jaktbytte, rov,
krigsbytte, prise) ί [i lia] # (fiskefangst) ύ [tɔ aljvma] # (jaktbytte)
ή [tɔ irama] # ί [i lia] # (krigsbytte, rov, ransutbytte) ά
[tɔ lafirɔ] # (offer) ύ [tɔ ima] # (offer, rov) ά [tɔ
pranalɔma] # (fiskefangst, fiske-knippe, tjuvegods) ά [i baza] # (ransutbytte,
tjuvegods) ά [tɔ pliastikɔ] / bli (et) bytte for (bli et offer for)
ίά (+gen.) [jinɔm vɔra] / bytte av religion (konvertering)
ί [i alaksɔriskia] / dele byttet/tjuvegodset ά
ά [mirazɔ tɔ pliastikɔ] : de delte byttet mellom seg ίί
ύ [mirasan ti lia mtaksi tus] / et bytte for flammene (flammenes rov)
άώ [vɔra tɔn flɔǥɔn] # (offer/et (lett) bytte for flammene)
άύ [paranalɔma pirɔs] / et lett bytte ύύ [fkɔlɔ ima]
# [fΧɔlɔs stɔΧɔs] / foreta/gjøre et bytte άή [kanɔ
andalɔji] / hauken kretset over byttet sitt άάάά
όάόύί [tɔ jraki staikanarɔ /zijastik/zijazɔtan
panɔ apɔ tɔ ima/ti lia tu] / han er et lett bytte for lommetyver ίύύ
ά [in fkɔlɔ ima tɔm bɔrtɔfɔlaðɔn] / løvenes bytte (”løvemat”)
32
άώ [i vɔra tɔn liɔndariɔn] : zebraen ble et bytte for løva
έέύύ [i zvra ps ima tu liɔndariu]
bytte v. (veksle, skifte, endre) ά[alazɔ] # (utveksle) ά [andalasɔ] #
(skifte ut, fornye) ώ [ananɔnɔ] / bytte bort (gjøre byttehandel) ά
ά [kanɔ tramba] : bytte bort klokka si i en sykkel άά ό
'έή[kanɔ tramba tɔ rɔlɔi mu mna pɔðilatɔ] / bytte buss/tog
άίί[alazɔ lɔfɔriɔ/trnɔ] # (bytte transportmiddel)
ά [mtpivivazɔm] # άί [alazɔ siŋginɔnia] :
dere må bytte (buss/tog) i... έά [prpi na alakst stɔ] / bytte
frimerker άάή [kanɔ tramba ǥramatɔsimata] : skal vi
bytte frimerker άάή [kanum tramba ǥramatɔsimata]
/ bytte hånd (bruke den andre hånda; skifte eier) άέ [alazɔ çria] /
bytte innbyrdes (bytte med hverandre, utveksle) έ [andimtatɔ] #
ά [nalasɔ] : hjulene/dekkene på bilen må byttes innbyrdes ά
ήέά [talastiΧa tu aftɔkinitu prpi na nalasɔnd]
/ (i butikken:) bytte noe άά [alazɔ kati] # (få levert noe tilbake/gå tilbake
til butikken med noe) έάά[pistrfɔ kati stɔ katastima] /
bytte noe med (noen)... άά [alazɔ kati m kapjɔn] : han byttet
sykkel med kameraten sin άήόί [alaks tɔ
pɔðilatɔ tu m tu filu tu] / bytte om (rekkefølgen av) bokstavene ί
[mtaǥramatizɔ] / bytte på (ta hver sin tørn, alternere) ά [nalasɔ] : de
to sjåførene byttet på ved rattet/med kjøringa ίά
όή[i ðiɔ ɔðiji nalasɔndan stɔ timɔni/stin ɔðijisi] / skal vi bytte
sykler (jeg får din og du får min) άά ήά [kanum alaksia
ta pɔðilata mas] / bytte plass άέ [alazɔ si] / bytte noe i/med/mot noe
annet άάά ά[kanɔ kati alaksia m kati] : (gjøre byttehandel:)
bytte olivenolje mot poteter άάά [alazɔ laði m patats] / bytte
på å kjøre ώά ή [ɔðiǥɔ kata ðiastimata] # (avlaste noen bak/ved
rattet, ta sin tørn bak rattet) ίάό [andikatastnɔ kapjɔn
stɔ timɔni] #ώάή[vɔiɔ kapiɔn stin ɔðijisi] / bytte
side άά [alazɔ parataksi] / bytte til (bytte ut med) ά [alazɔ
s] / bytte ut ώ[andikaistɔ] # ά[alazɔ] # (bytte om,
utveksle) ά [sinalazɔ] : bytte ut poteter med olivenolje άά
άά [kanɔ alaksia patatz m laði] / i bytte (med) (som vederlag)
ή [is andiparɔçi]
byttehandel m. όό [tɔ andalaktikɔ mbɔriɔ] # (bytte, utveksling)
ή ϊό [i andalaji prɔïɔndɔn] # (ombytting, forbytting, utveksling)
ά [i alaksia] # (dagl.) ά [i tramba] / gjøre byttehandel
(utveksle) ά[andalasɔ] # άά [kanɔ alaksia] # (dagl.)
άά[kanɔ tramba]
bytteverdi m. (innbyttepris) ήί [i andalaktiki aksia]
bytting f.m. (bytte) ή [i andalaji] / bytting av frimerker ή
33
ή[andalaji ǥramatɔsimɔn]
byveterinær m. (kommuneveterinær) ί [ɔ astiktiniatrɔs]
bær n. [tɔ murɔ] # (bærlignende frukt, (f.eks. jordbær))έύ
ά [tɔ murɔiðs frutɔ (paraðiǥmatɔs Χarin fraula)]
bæraktig adj. (bot.)(bærformet, bærlignende) ή [mɔrɔiðis]
bærbar adj. ό [fɔritɔs] / bærbar CD-spiller όCD έ[tɔ fɔritɔ sidi
plir] / bærbar radiotelefon (walkie-talkie) όέ [tɔ fɔritɔ
raðiɔtilfɔnɔ] # όό [tɔ ǥuɔki-tɔki]
bære v. έ [fr(n)ɔ] # (frakte, bringe) ί* [kɔmizɔ] # έ
[katafr(n)ɔ] # (bære, produsere, gi avkastning) έ [apɔfrɔ] # (ha på seg,
være kledd i) ώ [fɔrɔ] # έ [fr(n)ɔ] # ά[vazɔ] # ώ[kratɔ] #
(tåle, motstå) έ [andΧɔ] # (tåle, lide, holde ut, måtte gjennomgå) έ
[ipɔfrɔ] # ύ [ðinɔm] # (ta på seg (en byrde)) ύ [varinɔm] #
(løfte, heve, bære, holde oppe) ά [vastazɔ] # ώ [vastɔ] # ώ
[kratɔ] # ώ [sikɔnɔ] # ώ [siŋgratɔ] # (ta, ta med, bære) ί
[prnɔ] # (bære, dekke, bestride) ύ [kaliptɔ] # ά [katavalɔ] /
bær bagasjen min til drosjen, er De snill ώ άέ
ί[parakalɔ part tis apɔskvz mu stɔ taksi] / bær hverandres byrder! ή
άά [alilɔn ta vari vastazt] / bære ansvar(et) (stilles til ansvar,
påta seg et ansvar) έύ[ipΧɔ fini] / bære ei tung bør/en tung byrde
άέύί [kuvalaɔ na vari fɔrtiɔ] / bære et barn i armene sine
έέό ά[frnɔ na mɔrɔ stin aŋgalja mu] / bære fram
gaver ώ ώ [kuvalɔ ðɔra] / bære frukt (om frukttre) έ
ύ [apɔfrɔ/fr(n)ɔ karpus] # ώ [karpɔfɔrɔ] : mandeltrærne
våre er for unge til å bære frukt ennå έίόέ
ή [i miǥðaljz mas in akɔma mikrz ja na karpɔfɔrisun] : som bærer
(frukt) to ganger i året ί [ðifɔrɔs] : treet bar ikke frukt i år έ
έύέ [tɔ ðndrɔ ðn apðɔs karpus ftɔs] / bære kappa på begge
skuldrene (spille dobbeltspill, tjene to herrer, holde seg til venns med begge parter)
'ί [tɔΧɔ ðipɔrtɔ] / bære kostnaden forbundet med noe ά
ό [katavalɔ tɔ kɔstɔs] se bære utgiftene / bære merker etter έί
[frnɔ iΧni tu] : kroppen hans bar merker etter slag ώέί
ά [tɔ sɔma tɔ fr iΧni tɔn Χtipimatɔn] / bære nag (ha et horn i siden til)
έί [trfɔ pikria] # ώί[ðiatirɔ pikria] / bære navnet (hete)
έόά [fr(n)ɔ tɔ ɔnɔma tu] / bære noe på ryggen ώά
ά [kuvalɔ kati stim blati mu] / bære noen på gullstol ώ
άώ [sikɔnɔ kapjɔn stus ɔmus] # (bære noen triumferende)
έάά [mtafrɔ kapjɔn riamvftika] / bære noen på
ryggen έάά [mtafr(n) ɔ kapjɔn stim blati mu] :
bære en unge på ryggen ίέίάά[prnɔ na
pði (kavala) stim blati mu] : han bar ei kasse på ryggen ύέώ
ά [kuvalus na kivɔtjɔ stim blati tu] / bære noen på skuldrene
34
ώάώ[kuvalɔ kapjɔn stus ɔmuz mu] : bære en unge
på skuldreneίέίάώ[prnɔ na pði kavala stus
ɔmuz mu] : hans beundrere bar ham på skuldrene έ
άώ [i avmasts tu tɔŋ guvalisan stus ɔmus] / bære noens
utgifter ά έά[katavalɔ ta ksɔða kapju] / bære på (ha
med seg, gå med) ώ [vastɔ] # ά [vastazɔ] # ώ[kuvalɔ] #
έ [mtafr(n)ɔ] έί [fr(n)ɔ mazi tu] : han bar på en
kjempediger potetsekk έέάίά [mtfr na trastiɔ saki
patats] : han bærer alltid på en paraply άάέ [panda
vastaï mja ɔmbrla] # άάέί[panda kuvalai tin
ɔmbrla mazi tu] # έάέί [frni panda ɔmbrla mazi tu] :
bære på en hemmelighet άέό [kuvalaɔ na mistikɔ] / bære
(noen) på båre έί [mtafrɔ m/s fɔriɔ] / bære rundt
έ [prifrɔ] / bære seg (gå med overskudd, dekke utgiftene sine) ά
ύάά[vǥazɔ/kaliptɔ/pjanɔ ta ksɔða mu] : butikken bærer
seg/går med overskudd ί άύάέά [tɔ maǥazi
vǥazi/kalipti/pjani ta ksɔða tu] / bære sitt kors (ta sitt kors opp, påta seg noe pinefullt)
ώό [sikɔnɔ tɔ stavrɔ mu] # ίό [rɔ tɔ stavrɔ
mu] / bære tyngden/vekten (av) έά[andΧɔ tɔ varɔs] # ώ
[sikɔnɔ] : kan golvet bære tyngden? (tåler golvet tyngden?) ίά
ώά [bɔri tɔ patɔma na sikɔsi tɔ varɔs] : ti pilarer bærer tyngden av
taket έώάάύάή[ðka
kɔlɔnz vastan/kratan tɔ/siŋgratun dɔ varɔs tis ɔrɔfis] / bære uniform (gå i uniform)
έ ή [frnɔ stɔli] # ώ ή [fɔrɔ stɔli] / bære utgiftene ά
ό[katavalɔ tɔ kɔstas] # έά [frnɔ tin ðapani] : bære
utgiftene for noen (dekke noens utgifter) ά έά[katavalɔ ta
ksɔða kapju] : pålegge noen å bære utgiftene/belaste noen (med) utgiftene ί
άέ[varnɔ kapjɔn ta ksɔða] : hvem skal bære/belastes utgiftene?
ύέ [pjɔn a varinun da ksɔða] / bære vitnesbyrd om
(vitne om, tjene som bevis på) ίά [paristam martis s] / bære
våpen ώέό [kratɔ/fr(n)ɔ ɔpla] #ώ [ɔplɔfɔrɔ] : (alle) de
som bærer våpen όέό [ɔsi frun ɔpla] : i Hellas bærer politiet alltid
våpen ίάάόά [i astinɔmiki kratan panda
ɔpla stin laða] / det får bære eller briste (det får gå som det vil) όέί
[ɔ ti lis az jini] #(enten går det bra, eller så går det nedenom og hjem) ήύ
ήά [i tu ipsus i tu vaus] / isen er for tynn til å bære oss άί
όέή[ɔ paǥɔs inlptɔs k ðn a mas andksi/
kratisi] : isen er for tynn til å bære deg άίύό
ά [ɔ paǥɔs in pɔli lptɔz ja na s vastaksi] / jeg kan ikke bære en slik byrde
(konkret og overf.) ύόά [ð ðinɔm tɔsɔ varɔs] / tror du isen
bærer meg? ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ paǥɔs]
bærebjelke m. (tverrbjelke, drager) ό [i ðɔkɔs] # (drager, tverrstang) ύ
35
[tɔ ziǥɔma]
bærekorg f.m. (til å bære spedbarn i) ύάύ[i kunja (ja ti
mtafɔra mɔru]
bærenett n. (handlenett, ”husmornett”) ίά [tɔ ðiΧti nikɔkiras]
bæreplan n. (teknol.: på fly el. båt) ή [arɔtɔmi]
bæreposem. ά[i tsanda] # ύ[i sakula] # (handlepose)
ύώ [(Χartɔ)sakula ja psɔnja] # άώ[i
tsanda ja ta psɔnja] / har De en bærepose/
handleveske? έά[çt mja tsanda]
bærer m. ό[ɔ aΧɔfɔrɔs] # έ[ɔ pɔrtiris] # (tjener) ά
[ɔ vastazɔs] # (en som bærer, bringer, besørger eller tar hånd om noe) ή
[ɔ kɔmistis] # (brevbærer) ήή [ɔ kɔmistis pistɔlis] # (budbærer,
budbringer) ήύ [ɔ kɔmistiz minimatɔs] # (smittebærer)
έ [ɔ/i fɔras] / vi fikk hjelp av opp til flere bærere ή
άά[maz vɔïisan kambɔsi vastazi]
bærevegg m. (støttepilar, oppstøtting, avstiving) ί [tɔ anditiçizma]
bærmelde f.m. (bot.) (Chenopodium capitatum) ί [tɔ vlitɔ] # ή [tɔ vlitɔ]
bæsj m. (barneord for avføring) ά [i kaka]
bæsje v. (ha avføring) άά [kanɔ kaka]
bøddel m. ή [ɔ ðimiɔs] # (hundefanger, hesteslakter) ό [ɔ bɔjɔs] #
(leiemorder, torturist, plageånd) ή [ɔ vasanistis] # (henretter, iverksetter,
håndhever, utøver) ή [ɔ ktlstis] («(knorte)kjeppbærer», betegnelse på en
væpnet, høyreekstrem banditt) ό [ɔ maŋgurɔfɔrɔs] / bøddelen
gjorde kort prosess med den dødsdømte/den domfelte
ήέήά [ɔ ðimiɔs ktls ǥriǥɔra tɔŋ gataðikɔ]
bøffel m. (bøffelokse) ά [tɔ vuvali] # ύ [ɔ vuvalɔs] # (bøffelku)
ύ [i vuvala] # (også: bison, visent) ί [ɔ visɔn(as)] #
ό [ɔ vɔnasɔs]
bøffel- (bøffelaktig) ί [vuvalisiɔs]
bøffelhud f.m. (oksehud) ίά [tɔ vuvalisiɔ tɔmari]
bøffellær n. (okselær) ίέ [tɔ vuvalisiɔ ðrma]
bøk m. (tresort)(Fagus silvatica) ό [ɔ fiǥɔs] # ά [i ɔksia] # ά [i ɔksia]
# (bøkeved (materialet)) ύά[tɔ ksilɔ ɔksias] / laget av bøk
έό ύά [kamɔmnɔs apɔ ksilɔ ɔksias] / tett bevokst med bøk
άόέ [katafitɔs apɔ ɔksis]
bøke- έ [ɔksnjɔs] # (laget av bøk) έόύά [(kamɔmnɔs)
apɔ ksilɔ ɔksias]
bøkeskog m. άά [tɔ ðasɔs ɔksias]
bøkker m. (tønnemaker) ά [ɔ vajnas] # ά [ɔ varlas] # ά
[ɔ vutsas]
bøkkerverksted n. ά [tɔ varlaðikɔ]
bøkkervirksomhet f.m. (tønnebinderi) ΐ [i varlɔpiia]
bølge f.m. (båre, moteretning, trend) ύ [tɔ kima] # (pl.) ύ[kimata] #
36
(store bølger, havstrøm, havstorm) ά [i trikimja] # (i håret) [ta
vag] / bølgene førte båten mot klippene ύέάά
[ta kimata ptaksan ti varka sta vraça] / bølgene gikk høyt (stemningen blant folk var
opphisset) ή ώόήό [i kini ǥnɔsi/ɔ kɔzmɔs itan s
anavrazmɔ] # ήίήέ[i laïki andiðrasi itan ndɔni] /
bølgene slo mot/over klippene ύέά [ta kimata spazan sta
vraça] / bølgene var høge som fjell ύήά [ta kimata itan (sa)
buna] / bølgenes bevegelse (bølgegangen) ίά [i kinisi tɔn
kimatɔn] / bølger med skumskavler άά [aspra kimatakja] /
bølgene kan være store (det kan være store bølger) άάύ[iparΧun
mǥala kimata] / den nye musikkbølgen έύή [tɔ nɔ kima stɔ
musiki] / det gikk ei bølge av begeistring over landet έύύ
ύώ [na kima nusiazmu plimiris ti Χɔra] / drønnene fra
bølgene (dønningene) ήά [i vɔï tɔŋ gimatɔn] / ei bølge av
kriminalitet (krimbølge) ύήό [kima ŋglimatɔs
ŋglimatikɔtitas] / ei lita bølge (en krusning) ά [tɔ kimataki] / ei stor
bølge (dønning, havbåre) άύ [mǥalɔ kima] / kjempestore bølger (veldig
grov sjø) ώά [trikimjɔðis alasa] / (radio) korte/lange bølger
έά ύ [vraça/makra kimata]
bølge v. (vaie, svulme) ί [kimatizɔ] # ώ[trikimjɔ] / (gå opp og ned,
fluktuere, svinge, variere) ί[anvɔkatvnɔ] # ώ
[afksɔmjɔnɔ] # (lage bølger, rifler eller rynker, pløye, gjennompløye, fure) ώ
[avlakɔnɔ] / en hveteåker som bølger i vinden έάάί
έ[na Χɔrafi stari pu kimatizi m tɔn ara]
bølge- ύ [kimatɔs]
bølgebevegelse m. (krusning, rifling, bølging, bølgedannelse) ό [ɔ kimatizmɔs]
bølgeblikkplate n. όί [ɔ avlakɔtɔs tsiŋgɔs] # ήί
[i avlakɔti lamarina]
bølgebryter m. (molo) ύ [ɔ kimatɔrafstis] # (kai, pir, molo)
ά [tɔ murajɔ] # ί [tɔ kripiðɔma] # ί [ɔ
limnɔvraçiɔnas]
bølgedal m. άύ [ɔ lakɔs kimatɔs]
bølgedannelse m. (rifling, bølging, korrugering, bølgebevegelse, krusning) ό [ɔ
kimatizmɔs]
bølgeformet adj. (bølgete, bølge-) ό [kimatistɔs] # ή [kimatɔiðis]
bølgekam m. (bølgetopp) ήύ [i kɔrifi kimatɔs]
bølgelengde f.m. (også overf.) ήύ [tɔ mikɔs kimatɔs] / vi er ikke på
samme bølgelengde (overf. vi er ikke på bølgelengde) ίίή
ύ [ðn imast stɔ iðjɔ mikɔs kimatɔs]
bølgelinje f.m. ήή [i kimatisti ǥrami]
bølgende adj. (som hever seg eller ruller liksom en bølge) ώήάύ
[pu fuskɔni i kila saŋ gima] # ό [kimatistɔs] # (dagl.) έ
[andariazmnɔs] / bølgende skyer έύ [andariazmna sinfa] /
37
kilometer på kilometer med bølgende landskap έίή
[atliɔta milja kumatistiz jis]
bølgeskvulp n. ί [ɔ pitilɔs] # (krusning, bølgegang) ύ [i ðiakimansi]
# άά [tɔ platajizma tɔŋ gimatɔn]
bølgeskyer f.m.pl. (meterologi: altostratus undulatus) έύ [ta
andarizmna sinfa]
bølgeslag n. (brenning, dragsug) ά [tɔ andimamalɔ] # (tilbakeslag av bølge,
dragsug) ήύ [i pistrɔfi kimatɔs] / lyden av bølgeslag/av bølger
(som slår mot stranda) όά [ɔ krɔtɔs kimatɔn]
bølgete adj. (bølgeformet, bølge-) ό [kimatistɔs] # ή [kimatɔiðis]
bølle m. (pøbel, ramp) ά [ɔ alitaras] # (råskinn, kranglefant) ή [ɔ
kavǥadzis] # f. ύ[i kavǥadzu] # (forbryter, overgriper, banditt,
råskinn) ό[ɔ kakɔpiɔs] # ά [ɔ kanajas] # (bråkmaker,
tyrann) ή [ɔ lɔndaris] # ή [ɔ liɔndaris] # (barsk, brautende
fyr) ή [ɔ psftɔdais] / han ble angrepet av noen bøller έ
άί [tu pitikan kati kakɔpii] / sønnen hennes er en stor bølle ί
άί [in mǥali alitia ɔ jɔs tis]
bøllete adj. (ubehøvlet, udannet, grov) ά [aksstɔs] # ά [vanafsɔs] #
(kranglete, bråkete, krakilsk) ί[kavǥadziðikɔs] # ό[tsaŋgɔs] #
(kranglete, hissig) ή [kavǥadzis] # f. ύ[kavǥadzu] / bøllete/
ubehøvlet oppførsel άά[vanafsi simbrifɔra] / oppføre seg
bøllete mot noen άόά [kanɔ tɔn dzaŋgɔ s kapjɔn]
bønn f.m. (anmodning) ί [tɔ tima] # (appell, inntrengende henstilling)
έ [i klisi] # (trygling, rel. påkallelse) ί [i iksia] # (bordbønn,
andakt, andaktsøvelser) ή [i prɔsfçi] # (rel. bønn, bønn til Gud) έ
[i ðïsi] # (rel. velsignelse) ή [i fçi] / be en bønn ύ[prɔsfΧɔm]
/ en bønn om nåde/skånsomhet έί [klisi ja piikia] # ί
έ [iksia ja lɔs] / en inderlig bønn ήή [ðiakaïs prɔsfçi]
# (en inntrengende henstilling, en brennende appell) έά [nrmi
paraklisi] / han var døv for alle mine bønner έό'όί
[min kufɔs sɔls tis iksiz mu] # (han stilte seg likegyldig til alle mine bønner/
anmodninger) έά'όή [min aðiafɔrɔs sɔlz
mu tis paraklisis] / Herrens bønn (fadervår) ή ή [i kiriaki prɔsfçi]
/ jeg har en bønn (til deg/dere) έά [Χɔ mja paraklisi] / med
hendene foldet i bønn έέή [m ta çria mu ðmna s
prɔsfçi] / oppfylle noens bønn έώάή ά
ά [ðΧɔm/ikanɔpiɔ/kanɔ ðkti tim baraklisi kapju] / si fram en bønn (be
aftenbønn) έή [l(ǥ)ɔ tim brɔsfçi mu]
bønne m. ό [tɔ fasɔli] # (”vanlig bønne”, varietet av hagebønne: snittebønne,
krypbønne) ίό [tɔ kinɔ fasɔli] # (folk. pl.) ό [ta lɔpja] #
(hagebønne, brekkbønne, lat. Phaseolus vulgaris, eng. French bean) ά [tɔ
fasɔlaki] # (snittebønne, brekkbønne) έά [tɔ frskɔ fasɔlaki] #
ά [tɔ amblɔfasulɔ] # (store bønner) ό ί[(fasɔlia)
38
jiǥands] # (bønnevikke, hestebønne) ί [tɔ kuki] # (voksbønner)
ύ [ta barbunja] / friske bønner (grønne bønner) έό
[frska fasɔlja] / grønne bønner έά[frska fasɔlakia] / hvite
bønner άό[(aspra) fasɔlja] # (hvite, store bønner) ά [i
jiǥands] / rense/ta skallet av bønner ίό [ksfluðizɔ fasɔlja] /
strengle bønner (rense bønner for strengler/nerver) ίό [kɔkizɔ fasɔlja]
/ tørkede bønner άό [ksra fasɔlja]
bønnebok f.m. (rel.) ό [tɔ fΧɔlɔjɔ] # ά [tɔ prɔsfçitari] #
(samling med antifoner/vekselsang) ά [tɔ andifɔnariɔ(n)] #
(andaktsbok, tidebok) ύ [i sinɔpsi]
bønnestake m. (stake el. støtte som bønneplanten kan klatre på) ήί
ά [i stiriǥma anariçisis fasɔljas]
bønnestengel m. (bot.) ά [i fasɔlja] # όά [ɔ kɔrmɔs fasɔljas]
bønnesuppe f.m. ά[i fasɔlaða]
bønnevikke m. (bot. Vicia faba)(bondebønne, hestebønne) ύ [ɔ kiamɔs] #
ύ [tɔ lauri] # (dagl.) ί [tɔ kuki]
bønnfalle v. (trygle) ύ [iktvɔ] # ί[ksɔrkizɔ] # άέ [kanɔ
klisi] # ώ [rmɔparakalɔ] # ώ [kliparɔ] # (be
inntrengende, be innstendig, trygle) έ* [ðɔm] # (kreve, søke) ώ[zitɔ] /
bønnfalle noen om hjelp/almisser ώήύόά [zitɔ
vɔïia/limɔsini apɔ kapjɔn] / bønnfalle noen om å vise nåde ύά
ίέ[iktvɔ kapiɔn na ðiksi lɔs] : hun bønnfalt dem om nåde/ om å
vise henne nåde/om å føle medlidenhet med henne όύ
[tus ksɔrkis na tin lipiun] / hun bønnfalt han om å fortelle sannheten
όή [tɔn ksɔrkis na pi tin aliia] / jeg bønnfaller deg om
å... ί [s ksɔrkizɔ na] / mora hans bønnfalt han om å vise
barmhjertighet άάίά [tɔn kliparis i
mana tu na ðiksi splaΧnja]
bønnfallelse m. (ydmyk el. inntrengende bønn, trygling) έ [i ðisi] # ί [i
iksia] # (formaning, henstilling, trygling) ό [ɔ ksɔrkizmɔs]
bønnfallende adj. (bedende) ό [iktftikɔs] # (anmodende, henstillende)
ό [paraklitikɔs] / et bønnfallende blikk ήά [iktftiki
matja] : pl. bønnfallende blikk έέ [paraklitikz matjs]
bønnfallende adv. (bedende) ά [iktftika] # ά [paraklitika]
bønnhøre v. (høre/oppfylle en bønn) ύέ [isakuɔ ðisi] # ύ
ή [isakuɔ tim brɔsfçi kapju] / Gud bønnhørte meg ό
άήά [ɔ ɔs isakus tim brɔsfçi mu]
bør f.m. (last for en person, så mye som en person kan bære) ίόό [tɔ fɔrtiɔ
nɔs atɔmu]
bør v. (pres. av burde) έ [prpi] # (kunne forventes) έ [a prpi] / han
bør være her hvert øyeblikk έίώόά [a prpi na in ðɔ
ɔpu nan]
børs m. ή [tɔ Χrimatistiriɔ] / aksjene/aksjekursene raste nedover/falt
39
kraftig på børsen ίέύή [i aksis/tims
katrakilisan stɔ Χrimatistiriɔ] / børsen/børsindeksen er (på vei) opp
ήάέ[tɔ Χrimatistiriɔ arçis na sinrt] /
spekulere på børsen ώή[krðɔskɔpɔ stɔ Χrimatistiriɔ] /
stemningen på børsen var dyster όήήά [i
atmɔsfra stɔ Χrimatistiriɔ itan varia]
børse f.m. (rifle, gevær) έ [tɔ tufki] # έ [tɔ tifki]
børsemaker m. (våpensmed) ό [ɔ ɔplurǥɔs]
børsepipe f.m. (geværløp) άό [i kani (tu ɔplu)]
børshandler m. (mellommann mellom kjøper og selger) ή [ɔ andikristis]
børskrakk n. (økonomisk nedtur, alvorlig økonomisk krise) ήή
ήί [ɔpiaðipɔt sɔvari Χrimatistiriaki krisi]
børskursliste f.m. (liste med de siste børskursene, omsetning på hver kusrs, børsmeldinger
m.m.) ίώί[tɔ ðltiɔ timɔn Χrimatistiriu]
børsnotering m. ήί [i timi tu Χrimatistiriu] / de siste
børsnoteringene ί έί [i tlfts tims tu
Χrimatistiriu]
børsnotert adj. έίή [pu Χun isaΧi stɔ Χrimatistiriɔ] /
børsnoterte aksjer (aksjer som er noterte på børsen) ίέί
ή [aksis pu Χun isaΧi stɔ Χrimatistiriɔ]
børsspekulant m. όό [ɔ/i Χrimatistiriakɔs krðɔskɔpɔs]
# ή ״ά ״ [ɔ pktis m ta katɔ] # (dagl.) έ [ɔ basis]
børsspekulasjon f.m. ήί [i Χrimatistiriaki krðɔskɔpia] #
(dagl.) έ [i spkula]
børste m. (hår-, negle-, kles-, tannbørste, malerkost) ύ [i vurtsa] / børster (bil)
ύ[i psiktrs] / en liten børste ά [tɔ vurtsaki] / et drag
med børsten (børsting, et strøk med kosten) ά [i vurtsia]
børste v. (koste) ί [skupizɔ] # ά [tinazå] # (koste, strigle) ί
[vurtsizɔ] # (rense) ί [kaarizɔ] / børste bort noe (koste bort noe) ώ
ίάύ [ðjɔΧnɔ/kaarizɔ kati m ti vurtsa] / børste håret
sitt ίά [vurtsizɔ ta malja mu] / børste jakka ί
ά [skupizɔ tɔ sakaki] / børste klærne sine godt (gi klærne en omgang med
klesbørsten) ίάύ [vurtsizɔ kala ta ruΧa mu] / børste
støvet av άό ό [tinazɔ ti skɔni apɔ] : børste/knipse bort et
støvfnugg fra slipset sitt άίόά [tinazɔ mja
skɔnitsa apɔ ti ǥravata mu]
børsting f.m. (soping, kosting, påstryking,) ύ [tɔ vurtsizma] / børstinga tok
en time ύήώ [tɔ vurtsizma pir mja ɔra]
bøs adj. (hard, barsk, sur, grinete) ό [apɔtɔmɔs] # ί [viɔs]
bøsse f.m. (sparebøsse) ά [ɔ kumbaras]
bøte v. (reparere, rette på) ώ [ðiɔrɔnɔ] / bøte med livet ώί
ώ [plirɔnɔ m timima tu] : han måtte bøte med livet ή
ίώ [plirɔs m timima tu sɔi tu] / bøte på (rette på, rette opp,
40
kompensere) ώ [apɔzimjɔnɔ] # ί[apɔkatastnɔ] #
ώ* [apɔkaistɔ] # (avhjelpe, råde bot på, rette på) ύ [rapvɔ]
: bøte på en skade ίά[apɔkatastnɔ zimja] : den økonomiske
krisen må bøtes på ή ίέί [i ikɔnɔmiki krisi prpi
na ðiɔrɔi]
bøtelegge v. (ilegge bot) άό [vazɔ prɔstimɔ] # άό [pivalɔ
prɔstimɔ] # ά[prɔstimarɔ] # άήή [pivalɔ
Χrmatiki pini] # (dagl.) ώ [Χaratsɔnɔ] / bøtelegge noen (idømme/ilegge
noen en bot) άόά [pivalɔ prɔstimɔ s kapjɔn] # ώ
άό [timɔrɔ kapjɔn m prɔstimɔ] : bøtelegge noen for en
overtredelse άάά[prɔstimarɔ kapjɔn ja mja
paravasi]
bøtte f.m. (spann, balje) ά [ɔ kuvas] # ά [ɔ kaðɔs] # (folk.)(spann, pøs)
ίi sikla] / med ei bøtte vann 'έάό [mnaŋ guva nrɔ]
bøtte ned v. (striregne, øse ned) : det bøtter ned έέύ [pfti/
vrçi m tɔ tulumi] / regnet bøttet ned (regnet øste ned) ήέ
ύ [i vrɔçi pft m tɔ tulumi] # έύ [vrç m tɔ tulumi]
# (det striregnet,”det regnet stolbein”) έό [vrç karklɔpɔðara]
bøy m. (kurve, bøyning) ή [i kambi] # ά [i aŋgili]
bøyd adj. (krokete, nebbformet) ό [ǥampsɔs] # (krummet, krum) ό
[kambilɔtɔs] # (krokete, lutende) ό [skiftɔs] # (nedseget, nedbøyd) ό
[lijistɔs] # (gramm.: deklinert, konjugert) ό[klitikɔs] / bøyd av alderdom
(gammel og krokrygget) όόόά [skiftɔs apɔ ta Χrɔnja/jratja]
bøye f.m. (sjømerke, ankerbøye) ύά [i simaðura (aŋgiras)] #
ή [ɔ simandiras] # (flytebøye) όά [ɔ plɔtɔs farɔs] #
(fortøyningsbøye) ύ [i tsamaðura] # (blåse, stumpbøye (med butt topp))
ύ [i kisti] # (livbøye) ίύ [tɔ sɔsiviɔ kulura] # (lysbøye)
ύέάή [i simaðura pu kpmbi fɔtna simata]
bøye vά [kambɔ] # ί [lijizɔ] # (bøye seg, lute, være nedtynget, bugne)
έ[jrnɔ] # (gramm. flektere (deklinere, konjugere)) ί [klinɔ] # (krumme)
ώ [kambilɔnɔ] # ώ[kirtɔnɔ] # ώ [stravɔnɔ] / bøye
av (bli ledet i en annen retning, bli avledet, prelle av) ί [apɔstrakizɔm]
# (overf. gi etter) ί [lijizɔ] # ά [kamptɔm] / bøye ei jernstang
ώίέί [kirtɔnɔ/lijizɔ/stravɔnɔ na siðrɔ] / bøye
hodet (bøye nakken) έίά [jrnɔ/klinɔ tɔ kfali] # (underkaste seg)
ύά [skivɔ tɔ kfali] : bøye hodet av/i skam άύ
άόή [katvazɔ/skivɔ tɔ kfali apɔ drɔpi] : han bøyde hodet for å
komme inn i bilen έάί [jir tɔ kfali tu na
bi stɔ aftɔkinitɔ] : han bøyde hodet i bønn/og ba έέέά
όή [jir/klin/skips tɔ kfali (tu)
prɔsfΧɔmnɔs/k prɔsfçiik] : hun bøyde hodet hans tilbake og kysset han
'ίάί [tu jir pisɔ tɔ kfali k tɔn filis] / bøye kne
41
framfor ίόώ [klinɔ tɔ ǥɔni nɔpjɔn] / bøye knærne ί
ό [lijizɔ ta ǥɔnata] : ikke bøy knærne! ίό [mi lijizis ta
ǥɔnata] / bøye mot (lute mot, helle mot) ί [klinɔ prɔs] / bøye seg (lene
seg) ύ [skivɔ] # (overf. gi etter, la seg overtale) ά [kamptɔm] #
(danne en bue) ίί [sçimatizɔ apsiða] : han/hun bøyde seg for å
komme inn i bilen έ'ί [skips ja na bi staftɔkinitɔ] :
han bøyde seg for å ta opp boka έάί [skips ja na pjasi tɔ
vivliɔ] : kan du bøye deg og ta i golvet? ίύ'ί
ά[bɔriz na skipsis k naŋgiksis tɔ patɔma] / bøye seg for (finne seg i)
ύ [ipɔkiptɔ s] : bøye seg for det uunngåelige ύά
[ipɔkiptɔ stin anaŋgi] # ίάί [ipɔklinɔm brɔsta sti mira]
άί [ipɔtasɔm stɔ mirɔ] / bøye seg for (underkaste seg)
ίό [lijizɔ ipɔ] # ά [ipɔtasɔm] # (akseptere, godta)
έ[apɔðΧɔm] : (bøye seg for et krav, føye seg) ί [nðiðɔ] : folket
bøyde seg mer og mer for pavens krav έέόό
ώά [tɔ nɔs nðið ɔlɔ kprisɔtrɔ stis aksiɔsis tu papa] : hun
bøyde seg for sin fars avgjørelse (hun godtok/slo seg til tåls meds sin fars avgjørelse)
έόέ [apɔðΧtik tin apɔfasi tu patra tis] /
bøye seg under (vekten el. tyngden) ίάό ά[lijizɔ i
kamptɔm ipɔ tɔ varɔs] : greinene bøyer seg under vekten av snøen ά
ίάόάύ [ta klaðja lijizun katɔ apɔ tɔ varɔs tu çɔnju]
: trærne bøyde seg i vinden έέόέ [ta ðndra jrnan
apɔ tɔn ara] : trærne bøyde seg over veien έάίά
ό ό [ta ðndra sçimatizan apsiða panɔ apɔ tɔ ðrɔmɔ] : trærne bøyde seg
under vekten av snøen έέό άύ [ta ðndra
jrnan apɔ tɔ varɔs tu çɔnju] / han prøver å bøye viljen min (han prøver å få meg til å
bøye av/gi etter) ί ίέή [prɔspai na lijisi ti lisi mu]
/ med hodet bøyd over ei bok άέά'έί [mtɔ
kfali skimnɔ panɔ sna vivliɔ]
bøyefasthet f.m. (mek.) ήά [i andɔçi kampsis]
bøyelig adj. (fleksibel) ύ [vlijistɔs] # ύ[fkamptɔs] # (myk, bløt)
ύ [fplastɔs] # ό [malaktɔs] # (gramm.: som kan bøyes,
deklinabel, flekterende) ό [klitɔs]
bøyemuskel m. (anat.) ή [ɔ kamptiras]
bøyereip n. (naut.) (ankerbøyereip, uthaler, innhaler) ί [tɔ armiði]
bøying f.m. (luting, helling framover) ύ [tɔ skipsimɔ]
bøyle m. (ring, krans) έ [tɔ tsrki] # (ring) ί[ɔ krikɔs] # (krans)
ά [i stfani] # ά [tɔ stǥani] # ό[vrɔŋΧɔs]
bøyning m. (bøy, kurve) ή [i kambi] # (nedgang, reduksjon) ά [i kampsi]
# (gramm.) ί[i klisi]
både ... og konj. όό[tɔsɔ... ɔsɔ k] # [k...k] / både A og B
όό [tɔsɔ ɔ alfa ɔsɔ k ɔ vita] / både det ene og det andre
έά [k ta na k tɔ alɔ] / både far og mor kan fransk
42
έέέά [k ɔ patras k i mitra ksrun ǥalika] / de
både snakker og skriver gresk άάά [k milan k
ǥrafun linika] / de kan både engelsk og fransk έάά
[ksrun k aŋglika k ǥalika] / både her og der ώ'ί [ðɔ ki ki] / både
seint og tidlig (til alle døgnets tider) όώ [ɔls tis ɔrs] : han sitte ved
skrivebordet sitt både seint og tidlig ίίόώ[in stɔ
ǥrafiɔ tu ɔls tis ɔrs]
bål n. (bålvarme, varmen fra bålet, likbål) ά [i pira] # ί [i pirsia] # (ild)
ά [i fɔtja] / blåse på bålet (blåse på varmen, puste til ilden) ώά
[fisɔ ti fɔtja] / dø på bålet ίίά [pnɔ pi tis piras] / gjøre
opp bål (tenne på) άά [anavɔ fɔtja] / hun ble dømt til å brennes på bålet
άάά [ðiaðikastik is tɔn ðia piras anatɔn] /
lage bål (forberede/klargjøre et bål) άάά [timazɔ/ftjaΧnɔ
mja fɔtja] / slokke/slukke et bål ήά [zvinɔ mja fɔtja] : la et bål
slokne/slukne ήήά [afinɔ na zvisi mja fɔtja]
bånd n. (band, tilknytning) ό [ɔ ðzmɔs] # ύ [ɔ sinðzmɔs] #
(sløyfe, hårbånd, pannebånd) έ [i kɔrðla] # (eks. film, lydbånd) ί [i
tnia] # (kjede, lenke) ί [i alisiða] # (forbindelse) ό [ɔ
sinirmɔs] # (strek, stripe av farge, lys, etc.) ί [i lɔriða] # ί [i
luriða] # (på tøy) ί [i riǥa] # ά [i ðiaǥramisi] # ά [i
ravðɔsi] # (hinder) ό [tɔ mbɔðiɔ] # (på gripebrettet på en gitar)
έ [tɔ ðaktilɔsiɔ] # (pl.)(bånd, lenker, hinder forpliktelser) ά
[ta ðzma] / bånd i/av rødt έώ [rirz ravðɔsis] /
ekteskapelig bånd όά [ɔ ðzmɔs aǥapis] # όά [ɔ
ðzmɔs tu ǥamu] / følelsesmessig bånd όί [ɔ ðzmɔs afɔsiɔsis]
/ historiske bånd ίί [i istɔriki sinirmi] / hun hadde et bånd
i håret (hun hadde (på seg) hårbånd) ίέά[iç mja kɔrðla sta
malja] / håret hennes var bundet opp med et bånd άήέ
έ [ta malja tis itan ðmna m mja kɔrðla] / kjærlighetsbånd ό
ή [ɔ ðzmɔs stɔrjis] / legge bånd på (legge restriksjoner på) έό
[tɔ mbɔðia s] : han legger ikke bånd på... έό [ðn ti
mbɔðia s] : ikke legge bånd på seg (ikke tøyle sine lyster, kaste alle hemninger)
άάό [apɔvalɔ ka Χalinɔ] / spille inn på bånd (ta opp på bånd)
ώ [maǥnitɔfɔnɔ] / sterke bånd ίί [isçiri ðzmi] /
trekke i båndet (dra i kobbelet, være ivrig etter å komme i gang, trippe av utålmodighet)
έ [ðn kratjm]
båndopptak n. (båndinnspilling) ώ [tɔ maǥnitɔfɔnisi]
båndopptaker m. (båndspiller) ό [tɔ maǥnitɔfɔnɔ]
båndsag f.m. έ [i priɔnɔkɔrðla] # ί [i priɔnɔtnia]
bånn adj. (helt bånn, elendig, helt umulig, til å gråte over) ά [ja ta klamata] :
selskapet/festen var helt bånn άήά [tɔ parti itan ja ta
klamata]
bånnski! interj. άά [asprɔ patɔ] # (drikk ut! tøm glassene!) ά
43
ή [aðiast ta pɔtiria] # (ønske før den siste skålen: måtte den gjøre oss godt!)
όά[kalɔ na mas kani]
båre f.m. (bæreredskap) ί [tɔ fɔriɔ] # (likbåre) έ[tɔ
nkrɔkrvatɔ] # (likkiste) έ [tɔ frtrɔ] # (bølge) ύ [tɔ kima] /
bære på båre έί [mtafrɔ m/s fɔriɔ] / de la han på ei båre
ά'έί [tɔŋ ksaplɔsan sna fɔriɔ]
bårebærer m. (sykebærer, sjukebærer)έ [ɔ travmatiɔfɔras]
bårekrans m. (krans til begravelse) άί [tɔ stfani kiðias]
båremannskap n. ά έ [i ɔmaða travmatiɔfɔras]
bås m. ώ [tɔ Χɔrizma] # (spiltau, stall) ύ [tɔ aΧuri] / (overf.) sette i
bås άί [katatasɔ s katiǥɔris]
båt m. ύ [tɔ plumnɔ] # (robåt, jolle, pram) ά[i varka] # έ*
[ɔ lmvɔs] # (fartøy) ά[tɔ skafɔs] # (fartøy, skip) ί[tɔ pliɔ] #
(lite fartøy) ά [tɔ pliariɔ] # (skip) ά [tɔ karavi] # (dampskip,
dampbåt) ό [tɔ vapɔri] # (lita jolle, flatbunnet båt, eike, slupp) ά [tɔ
akatiɔ] # ά [tɔ varkari] # ύ [i varkula] / båten var
forsinket (det drøyet før båten kom) άέό [vraðin na ri tɔ
vapɔri] / vi er alle i samme båt (bokst.: vi koker alle i samme kasserolle)
ίάάό [stɔ iðiɔ kazani vrazum ɔli] # (bokst.: vi er alle i
samme sekk) ίόίά [imast ɔli stɔ iðjɔ tsuvali]
båtbillett m. ήίtɔ isitiriɔ pliu]
båtbyggeri n. (verft) ά [ɔ tarsanas] # ί [tɔ nafpijiɔ]
båtfører m. (fergemann, roer, seiler) ύ [ɔ lmvuΧɔs]
båtførerbevis/-sertifikat n. άήά[i aðia ɔðijisis skafus] #
ίί[tɔ ðiplɔma istiɔplias]
båthavn f.m. (dokk) ήώ [i ðksamni pliɔn]
båthus n. (båtnaust, naust) ά [tɔ lmvɔstasiɔ]
båtmannskap n. (flokk, sverm, bande) ύ [tɔ tsurmɔ]
båtrace n. (regatta, kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas] #
(regatta, kapproing) ί [i lmvɔðrɔmia]
båtreise f.m. (sjøreise, overfart) ή ί [i ðiaðrɔmi m pliɔ]
båtripe f.m. (rekke, reling) ί [tɔ ðiziǥɔ] # ή [i kupasti]
båtsmann m. ό [ɔ lɔstrɔmɔs] # (fergemann) ά [ɔ varkaris] # (f.)
ά [i varkarisa]
båtsmannsknop m. ό [ɔ stavrɔkɔmbɔs]
båtturm.pl. ά[i varkaða] # (pl.) ά [i varkaðs] / båttur til
øyene omkring (rundtur til øyene, ”øyhopping”) ύύ[ɔ jirɔs tu nisiu] /
båtturen fra Aegina til Hydra ήόί [i ðiaðrɔmi apɔ
tin jina stin iðra] / dra på båttur (ta en båtur) άά [paɔ varkaða] #
άόίά [paɔ vɔlta/paɔ pripatɔ m ti varka]
Top Related