Eksamenssvarene du finner i dette dokumentet, er hentet fra eksamen 2018 i Norsk hovedmål, Norsk sidemål og Norsk for elever som er fritatt for vurdering i sidemål. Elevene som har skrevet eksamenssvarene, har alle gitt tillatelse til at vi kan publisere tekstene deres sammen med begrunnelser for karakteren. Tusen takk!

Tekstene kan brukes i opplæringen som utgangspunkt for samtaler om vurdering og for å skape felles forståelse for innholdet i vurderingsmatrisen, som er utgangspunkt for vurdering av eksamen.

Fra 2018-eksamen har vi valgt flere gode elevsvar fra de samme B-oppgavene, og alle B-oppgaver er derfor ikke representert. Vi har kun valgt eksempler på eksamenssvar fra de tre høyeste nivåene.

Du finner forberedelsesmateriellet og eksamensoppgavene sammen med eksamensrapporten på www.udir.no under fanen «Eksamen».

I oppsummeringen av den samlede kompetansen som er vist til eksamen, bruker vi alltid formuleringene i forskrift til opplæringsloven, § 3-4 slik den formulerer innholdet i karakterene:

• Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget.• Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget.• Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget.

OVERSIKT OVER EKSAMENSSVAR 2018

Kode Eksamenskode Målform B-oppgave Karakter

A NOR0214 Norsk hovedmål

bokmål B3 6 B bokmål B3 4 C bokmål B3 4 D nynorsk B4 6 E

NOR1415 Norsk hovedmål for elever som er fritatt for vurdering i sidemål. Eleven skriver på hovedmålet sitt begge eksamensdager og får én karakter.

bokmål 0214-dagen: B2 4 0215-dagen: B3

F bokmål

0214-dagen: B4

4

0215-dagen: B2

G NOR0215 Norsk sidemål

nynorsk B2 4 H nynorsk B2 5 I bokmål B4 4 J nynorsk B4 5

Vurderte elevsvar norsk 2018

1

NOR0214 A

Side 1 av 6

Eksamen hovedmål vår 2018

Del A

Oppgave A1

Tekstene «Du må ikke sove» og «Mellom Syria og Sagene» viser engasjement og sterke

budskap. De to tekstene er skrevet på forskjellig tid og i forskjellig sammenheng, men de har

allikevel mange likheter. Begge tekstene forteller oss at vi må stå opp for dem rundt oss.

Arnulf Øverland har skrevet diktet «Du må ikke sove», han bruker enderim som gjør at det

legges mer trykk på de siste ordene. Rim gjør også at det er lettere å huske innholdet i

teksten, dette gjør at budskapet hans sitter igjen hos leseren. «Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv!» er et av de mest kjente sitatene fra diktet. Her

kommer det tydelig frem at han snakker rett til leser. Han skriver «du» isteden for «vi» eller

«dere». Gjennom hele diktet skriver han på en slik måte at du kjenner tyngden av innholdet.

Du forstår hvor tøft det var for dem som var fanger under krigen. Han får oss til å føle på

desperasjonen til dem som sier «Og nå har vi gitt det – forgjeves, forgjeves!» Vi føler oss

truffet når han forteller oss at «Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig,

stakkars dem!» Vi får en så personlig tilnærming til diktet når han skriver rett til leser. Diktet

har mange utropstegn som også fremhever hvor engasjert denne fortelleren er.

Kristin Solberg skriver om forskjellene mellom krig og fred i korrespondentbrevet «Mellom

Syria og Sagene». Fortellingen hun forteller i brevet er veldig personlig, på den måten at hun

skriver om en liten gutt som heter Jumma. Vi føler vi blir kjent med han og problemene hans

i de få avsnittene hun skriver om ham. Teksten skildrer kontrastene mellom Syria og Sagene.

Hun forteller om Jumma som trenger protese for å kunne sykle, men han har heller ingen

sykkel han kan sykle på. Når hun kommer hjem til Norge og sitter på en kafé på Sagene ser

hun smilende babyer og mange sykler. Hun føler på urettferdigheten og problemene mange

må takle. Hun bruker også gjentakelse for å få frem budskap og engasjementet sitt for saken.

Et eksempel er at hun forteller om syklene på Sagene, «Og det var sykler, sykler overalt,

overalt var det sykler.» Kristin skildrer også mye av opplevelsene og tingene hun har sett.

Disse skildringene er rett brutale og personlige. Hun skriver «Spesielt Mosul-turen brente seg

2

NOR0214 A

Side 2 av 6

inn i kropp og sjel, med sine avrevne kroppsdeler, råtnende lik, luftangrep, barn med tomme

øyne, gamle menn som skalv i frykt.» Hun forteller oss at vi må bry oss.

Begge tekstene har et brennende engasjement for at vi må se og bry oss om

medmenneskene våre. De bruker ulike typer tekster og ulike virkemidler for å få frem

budskapet sitt. Tekstene er ulike, men bruker også noe likt for å vise engasjement. Både

følelser og personlighet i tekstene er tydelig. De bruker alle ord i sin makt for å nå ut til oss.

Kilder:

https://pgsf.udir.no/Year2018/PreparationRoom7/nor Eksamensforberedelser 2018,

Mellom Syria og Sagene, Nedlastningsdato 28.05.18

https://pgsf.udir.no/Year2018/PreparationRoom7/nor_06.aspx Eksamensforberedelser

2018, «Du må ikke sove», Arnulf Øverland (1937), Nedlastningsdato 28.05.18

Oppgave A2

«Du må ikke sove» er et dikt som er skrevet rett før krigen som en advarsel mot Hitler og

nazistene. Dette diktet er likevel relevant i dag. Korrespondentbrevet er en tekst som viser

oss at vi i Norge må klare å se utenfor vår egen boble. Begge tekstene er nok vekkere for

mange av oss.

Det er masse urettferdighet i verden i dag. Vi i de rike landene er nødt til å bli flinkere til å

dele resursene våre og å hjelpe. Ikke bare i de fattige landene, men også dem rundt deg kan

slite mer en det du tror. Vi må være mer åpen for deling og samarbeid. Vi kan støtte

hjelpeorganisasjoner. Det trenger ikke bety at du må gi penger, det er mange som ville blitt

glad for klær eller leker.

Solberg trekker inn filosofen John Rawls i brevet sitt. Jeg tror at han har rett når det gjelder

fordeling av goder. Menneskene hadde nok delt likt hvis vi ikke hadde vært påvirket av rang,

popularitet og tanker om andre. Dessverre er vi det, men vi må prøve å dele likt allikevel.

En annen ting jeg tror vi også kan lære fra korrespondentbrevet er at vi må slutte med å ta

alle godene våre forgitt. Kristin Solberg har forstått det. Men må vi reise til krigen for å forstå

3

NOR0214 A

Side 3 av 6

at vi har det bedre enn mange andre? Vi må forstå at alle ikke har det så godt som vi. Vi kan

ikke ta mulighetene våre forgitt. Mange av godene våre klager vi til og med på. I «Du må ikke

sove» forteller Øverland at vi skylder på gård og husdyr for at vi har så mye å gjøre. Dette er

ting som livnærer oss, vi kan ikke klage på slikt. Vi må ta vare på det vi har og slutte å ta det

forgitt.

Arnulf Øverland skrev diktet «Du må ikke sove» før nazistene tok store deler av Europa. Han

viser sine kritiske meninger overfor nazistene. Jeg tror vi må være kritisk til synspunkt som er

veldig subjektiv. Vi må klare å se ulike retninger og innfallsvinkler. Vi må ta masse av den

informasjonen vi får med en klype salt. Mange trodde på det nazistene sa. I dag vet vi at det

er feil. Har vi lyst til å gjøre samme feil igjen? All den informasjonen vi har tilgang til trenger

ikke alltid å stemme. Vi bør være kritisk og tenke selv.

Min oppfatning av tekstene er at vi ikke kan glemme eller la være å se urettferdighetene og

problemene i verden. Vi må også lære oss å sette mer pris på godene våre.

Kilder:

https://pgsf.udir.no/Year2018/PreparationRoom7/nor Eksamensforberedelser 2018,

Mellom Syria og Sagene, Nedlastningsdato 28.05.18

https://pgsf.udir.no/Year2018/PreparationRoom7/nor_06.aspx Eksamensforberedelser

2018, «Du må ikke sove», Arnulf Øverland 1937, Nedlastningsdato 28.05.18

Del B

Oppgave B3

Idrettsglede på ålle må ter

Idrett byr på masse. Det byr på engasjement, glede, sorg, venner og opplevelser. Mange

lever av sport, mens andre lever for å se på sport. Idretten er en del av alle på en eller annen

måte.

4

NOR0214 A

Side 4 av 6

Av alle for alle

Idrett er en del av manges liv. Idrett engasjerer alle. Engasjementet for idrett vises overalt i

dagens samfunn. Vi har sosiale medier hvor det deles flittig, programmer på TV hvor idretten

vises, aviser som skriver om det og store arenaer hvor det er plass til mange tusen tilskuere.

Det er alltid en idrett som passer for deg og det vil alltid være non som heier sammen med

deg.

Det er viktig med engasjement for idretten uansett hva eller hvem du heier på eller støtter.

Idretten trenger engasjementet for å kunne drives. Om det gjelder et lite lag som drives av

dugnad eller en toppklubb som trenger sponsorer, så må alle ha engasjement. Engasjement

er det som driver klubbene og hjelper utøverne.

Det finnes engasjement for alle typer idretter. Alt fra sjakk til bryting har folk som heier på

dem, analyserer prestasjonene og stiller opp. Det er flott å se at idretten i dag har så mye

engasjement rundt seg. I dagens samfunn har så og si alle idretter og lag folk rundt seg som

støtter og hjelper. Idrett engasjerer de minste og de eldste.

Idretten samler oss

Engasjementet for idrett har ikke startet i dag. Det har alltid vært stort engasjement for

idretten og folk har engasjert seg gjennom alle tider. I tider hvor det har vært problemer og

tøft har engasjementet for idrett vært til hjelp. Engasjementet under OL under andre

verdenskrig var nok en stor trøst for mange. Det kom mange, folk heiet og idretten skapte

god stemning. Også nå i nyere tid viser engasjementet for idrett seg i politiske

sammenhenger. Under vinterlekene i Sør-Korea førte engasjementet for idrett to ledere

sammen. Det ble sagt at Nord-Korea og Sør-Korea begynte å snakke sammen for første gang

på mange år på grunn av OL. Når idretten har så stort engasjement vil den ha innvirkninger

på andre ting enn bare idrett, den vil påvirke samfunnet.

Engasjementet for idrett påvirker også familier og venner. Noen foreldre har for eksempel så

stor lidenskap for et fotballag at barna blir medlem i klubben som dåpsgave. Når noen har et

stort engasjement for noe kan det oppstå mye følelser. Det kan oppstå både positive og

negative følelser alt ettersom hva som skjer eller hvem du er i kontakt med. Mellom venner

5

NOR0214 A

Side 5 av 6

kan det oppstå splid på grunn av engasjement for ulike lag eller utøvere. Dette kan føre til

vennskapelige krangler eller store ødeleggende konflikter.

Engasjement for idrett betyr ikke nødvendigvis at man bare er interessert i en idrett eller en

kjent klubb. Det kan også bety at man har engasjement for små klubber og lag i nærområdet.

Engasjement for samme klubb fører til samhold

og en følelse av tilhørighet. Det å spille på lag

sammen og ha engasjement for samme idrett

er en flott ting. Folk jobber mot samme mål

fordi man har et engasjement som er felles, det

betyr at vi kan sette enda større pris på

engasjementet for idretten. Det binder oss

sammen.

Fest og feiring

Mesterskap, konkurranser og arrangementer er som himmelen for dem som er engasjert i

idrett. Sportsbegivenhetene er som store fester for alle dem som engasjerer seg. Man

trenger ikke være så veldig engasjert i sport i Norge, men alle får med seg når det er Vinter

OL på TV. Når det er toppidrettsutøvere som har konkurranser eller mesterskap benker de

som er engasjert i den idretten seg fremfor TV-en. Er det hjemmekamp på fotballstadionet

stiller supportere kledd opp og klare med sang og heiarop. Når det er snakk om

idrettsarrangementer der noen vi kjenner deltar har vi andre måter å støtte på. Da stiller vi

opp i regn og vind for å heie på små og store. Foreldre kjører flere timer, de lager matpakker

og stiller opp. Vi er en del av idretten alle sammen.

De mest engasjerte blir ofte kalt for fans eller sportsidioter. Disse personene er fantastisk. Vi

kjenner alle den ene sportsidioten som stiller opp når det er mulig og alltid vet når det

avgjøres. De kjøper utstyr, lager banner, synger sanger og heier alt de kan. Disse engasjerte

sportsidiotene er flotte å ha, de gir idretten en ekstra glede. De sørger for at utøverne alltid

har noen der som heier på dem. De største fansene kan ha et så stort engasjement for

idretten at de kan absolutt alt om den. De kan så masse at det kan virke litt nifst. Dette bør

ikke endre oppfatningen av fans, de er essensielle for den opplevelsen man får av idretten.

6

NOR0214 A

Side 6 av 6

Det å påstå at idrett engasjerer alle er en påstand som mange sikkert vil mene er feil. Men i

dag finnes det sporter for alle, bare tenk på e-sport som er kommet. Idretten er en viktig og

en bra ting som engasjerer folk. Engasjementet for idrett er stort, positivt og samlende.

Dette engasjementet må vi ta vare på.

Kilder:

Bildekilde 1

https://pgsf.udir.no/Year2018/PreparationRoom7/nor_01.aspx

Lastet ned 29.05.18 redigert av kandidat A

7

A Hovedmål bokmål, oppgave B3, karakter 6

Første-inntrykk

Eksamenssvaret kommuniserer som en helhet der alle oppgavene er besvart med høy måloppnåelse. Eleven relaterer engasjement til seg selv og ser også engasjement i et større samfunnsperspektiv.

Innhold og ev. bruk av kilder

Eksamenssvaret har et relevant og utdypet innhold. Oppgave A1 og A2: Eleven viser god leseforståelse gjennom måten oppgavene er besvart. Kandidaten kobler tidlig svaret til oppgavebestillingene og viser høy norskfaglig kompetanse gjennom hele besvarelsen. Eksamenssvaret viser at eleven forstår at A1 og A2 har ulike bestillinger. I A1 viser eleven god tekstanalytisk kompetanse, og i A2 viser eleven høy grad av refleksjon, og hvordan tekstene er relevante for seg selv og for andre. Oppgave B3: Kandidaten svarer svært godt på oppgavens bestilling. Eksamenssvaret får tydelig frem hvordan idrett engasjerer på ulike nivåer (historisk, politisk, samfunns- og individnivå). Teksten drøfter også engasjement for idrett i ulike sammenhenger. Kildebruk: Eleven siterer og viser eksempler både fra «Du må ikke sove» og «Mellom Syria og Sagene» på en svært god og selvstendig måte, for eksempel gjennom at det vises til filosofen John Rawls i A2. Eksempler og sitater integreres elegant i elevens beskrivelse av begge tekster. Eksamenssvaret viser god forståelse av hovedinnhold og detaljer i tekstvedlegget. Faglig kunnskap: Eleven belyser tema ved hjelp av faglig kunnskap gjennom hele besvarelsen. For eksempel vises dette i oppgave A1 når eleven beskriver virkemidlene som er brukt i diktet og i korrespondentbrevet.

Oppbygging, struktur, layout

Eksamenssvaret har en klar og formålstjenlig struktur på avsnittsnivå og tekstnivå. Teksten har tilpasset avsnittsinndeling med temasetninger og kommentarsetninger. B3 er strukturert med svært gode mellomtitler, som skaper oversikt og gjør teksten ryddig og leservennlig. Tekstene har god oppbygging med tydelig innledning, godt organisert hoveddel og en klart avrundende og konkluderende avslutning. Tekstene kommuniserer klart og tydelig på tekstnivå. Det er svært god tekstbinding med varierte overganger mellom avsnittene, som alle har en relevant og logisk konklusjon. I oppgave B3 har kandidaten integrert et ekspressivt bilde som kommuniserer godt og forsterker temaet engasjement. Bildet er plassert på rett plass i teksten i forhold til innhold og tema. Eksamenssvaret har i sin helhet en formålstjenlig utforming/layout .

Språk og stil

Eleven viser god språkføring og får uttrykt mye i hver setning. Setningsoppbygningen er gjennomgående klar og variert. Ordvalget er ikke avansert, men funksjonelt og med tilstrekkelig variasjon. Faguttrykkene er brukt selvstendig og riktig. Eksamenssvaret kommuniserer presist idet språkføring og uttrykksmåte er tilpasset skrivehandlingene og oppgavebestillingen. Eksamenssvaret viser at kandidaten til fulle behersker god og funksjonell sakprosaskriving.

Formelle

ferdig-heter

Eksamenssvaret viser korrekt rettskriving og korrekt bruk av reglene i formverket. Tegnsettingen er gjennomgående korrekt, men noe usikker bruk av komma. Eleven kan sitere kilder korrekt og referere til kildene på en etterprøvbar måte.

Samlet

kompetanse

Gjennom eksamenssvarets tre tekster viser eleven «framifrå kompetanse i faget». Eleven viser svært god lese- og tekstkompetanse og løser skrivebestillingene i oppgavene på en ypperlig måte. Det er enkelte svakheter i ordvalg og tegnsetting. Likevel er det også i eksamenssvar som vurderes som «framifrå», rom for at kompetansen som kandidaten viser, ikke er like høy på alle områder. Karakter 6.

8

Vurdering A ferdig.

NOR0214 Norsk hovudmål 18B

Side 1 av 4

Skriftleg eksamen norsk hovudmål

Del A

Oppgåve A1

Tekstane Du må ikke sove og Mellom Syria og Sagene viser begge eit engasjement

for å opplyse om krig. I desse to tekstane blir engasjement vist på to forskjellige

måtar, sjølv om at begge viser engasjement for det same temaet.

I utdraget frå diktet Du må ikke sove viser forfattaren engasjement når han brukar

utropsteikn på slutten av nokre av setningane. Nokre eksempel på dette er: «Du må

ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tale tåle så

inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!» Dette gir oss følelsen av at han

skrik det til oss, som kan gjere at oss som lesarar føler at dette er ekstra viktig. Det

kan og gjere at bodskapen går meir inn på oss og at me tenkjer meir over det

forfattaren prøver å formidle.

Mellom Syria og Sagene er ein artikkel der forfattaren Kristin Solberg har skreve om

korleis ho opplevde å reise i frå krig og øydelegging i Syria, til tryggheit og fred i

Noreg. I denne artikkelen har Solberg brukt kontrastar som eit verkemiddel for å

understreke bodskapet. Nokre eksempel på kontrastar i teksten er: «frå fare til ufare,

frå død til liv, frå stanken av lik til lukta av middag, frå lyden av skotsalver til samtalar

om å pusse opp badet.» Solberg bruker alle desse kontrastane for å få folk til å tenke

over forskjellane mellom Syria og Noreg, som er bodskapen med teksten.

Kristin Solberg valte å skrive korrespondentbrevet sitt om ein gut på 12 år som heiter

Jumma som ho møtte på ein proteseklinikk. Når Jumma fekk protesen sin ville han

sykle, men han hadde ikkje nokon sykkel fordi familien hans var for fattige til å kunne

kjøpe ein. Gjennom heile teksten blir Jumma og sykkelen nemnt, og dette blir derfor

som ein slags raud tråd.

9

NOR0214 Norsk hovudmål 18B

Side 2 av 4

Oppgåve A2

Bodskapet i teksten Mellom Syria og Sagene angår meg og dei rundt meg i svært

stor grad. Dette er fordi mange som bur i trygge og rike land som Noreg, bryr seg

ikkje noko særleg om dei som lev eit liv i krig. Dei fleste tenkjer kanskje mest på seg

sjølve og at krigen er langt vekke frå der me bur, og at det derfor ikkje er vårt

problem. Men alle menneske har like stor rett på eit trygt og fredeleg liv, og derfor må

fleire byrje å tenkje at dette faktisk angår oss og at me kan vere med på å utgjere ein

forskjell. Det kan me gjere ved å støtte dei som bur i krigsfylte land ved å sende dei

pengar, klede, leiker, eller ved å sende ein sykkel slik som Kristin Solberg lovde seg

sjølv å gjere.

Bodskapen i diktet Du må ikke sove angår meg og dei rundt meg i litt mindre grad

enn det artikkelen gjer. Eg vil heller seie at mesteparten av diktet angjekk oss meir

under den andre verdskrigen, når me var okkuperte av Tyskland. Men det er spesielt

ei linje i teksten som angår oss i dag, og det er: «Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og

si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tale så inderlig vel den urett som ikke

rammer deg selv.» Dette angår oss mykje på same måte som det artikkelen gjorde.

Kjelder til del A:

Øverland, Arnulf, Du må ikke sove, 1937

Kristin Solberg, Mellom Syria og Sagene, 2017

Del B

Oppgåve B3

10

NOR0214 Norsk hovudmål 018 B

Side 3 av 4

Idrett som engasjerer

I følgje Store Norske Leksikon er idrett «Fysisk aktivitet drevet for å bedre utøverens

fysiske og psykiske helse gjennom mosjon og rekreasjon, eller for å oppnå best

mulige resultater i øvelser med fast struktur og regelverk.» Me har mange forskjellige

typar idrettar som har forskjellige reglar og utførelsar, men ein ting dei har til felles er

at alle idrettar kan bidra til å gjere oss engasjerte på ulike måtar. I denne teksten skal

eg skrive litt om nokre av måtane ein kan bli engasjert på ved hjelp av idrett.

Ein måte som idrett kan engasjere på

er når ein for eksempel vinn ein kamp

eller scorar eit mål. Då kan det følast

ut som om ein svevar på ein sky eller

at ein får heilt lykkerus. Om ein vinn

ein kamp eller scorar eit mål, kan det

også føre til ein mestringsfølelse eller

at ein blir veldig stolt av seg sjølv. Dette kan vidare bidra til auka sjølvtillit som kan

vere bra for personar som slit eller har slitt med sjølvtillit.

I dag er det mange barn som slit med at dei ikkje greier å finne seg venner. For disse

ungane kan ein eller anna form for lagidrett vere ein bra fritidsaktivitet for dei. Då kan

dei finne venner som har dei same interessene

som dei, nemleg idrett. Eg har sjølv gått på

handball og har følt den fantastiske følelsen av

kor bra samhald ein har på eit lag. Ein blir også

veldig sveisa saman med dei du er på lag med

etter ein har gått nokre år på den same

idretten. Desse følelsane trur eg det kan vere

bra for ungar som slit med å skaffe seg venner

å føle på.

11

NOR0214 Norsk hovudmål 18 B

Side 4 av 4

Ein kan og bli engasjert av idrett sjølv om at ein ikkje er med på ein sjølv. Det kan for

eksempel vere at du ser på fotballkampar og heiar på eit fotballag sjølv om at du ikkje

spelar fotball. For disse personane kan det vere like morosamt å sjå på fotballkamp,

som det er for fotballspelarar å spele fotball. Disse personane kan også føle ein sterk

tilknyting til det laget dei heiar på, og reiser kanskje heilt til utlandet for å sjå dei spele

på heimebane.

Kjelder:

https://snl.no/fotball Henta: 29.05.2018

https://snl.no/h%C3%A5ndball Henta: 29.05.2108

12

B Hovudmål nynorsk, oppgåve B3, karakter 4

Første-inntrykk

Eksamenssvaret kommuniserer godt ut frå alle oppgåvene til eksamen.

Innhald og ev. bruk av kjelder

Eksamenssvaret har eit relevant innhald med ei viss utdjuping. Eleven viser til og kommenterer relevante eksempel frå dei to tekstvedlegga. Eksamenssvaret har ei viss utdjuping når det gjeld engasjement og bodskap i dei to tekstane. Dette viser at kandidaten har ei god forståing av hovudinnhald og detaljar i tekstvedlegga.

Totalt sett viser eleven god fagleg kunnskap i A-delen. I A1 peikar eleven på nokre konkrete verkemiddel, og eleven skil mellom skrivebestillingane i A1 og A2.

B3 er ein relativ kort tekst, men innhaldet er relevant og gir lesaren tilstrekkeleg informasjon ut frå det oppgåva bed om. Eleven svarer i hovuddelen på det som er eleven sitt prosjekt : «… å skrive litt om nokre av måtane ein kan bli engasjert på ved hjelp av idrett».

I A-delen integrerer eleven kjeldene i oppgåvesvaret, både ved å sitere direkte og ved å referere. Kjelda som blir sitert i innleiinga i B-delen, blir ikkje integrert på same gode måte, idet det ikkje blir spunne vidare på sitatet i eksamenssvaret.

Oppbygging, struktur,

layout

Eksamenssvaret har stort sett formålstenleg struktur på tekstnivå, men innhaldet blir ikkje avslutta eller konkludert i alle tekstane. Tekstane viser ein klar og formålstenleg struktur på avsnittsnivå. Mange avsnitt har eit tydeleg fokus, og det er fleire stader ei god kopling mellom avsnitta. I B3 har eleven valt ei overskrift som passar godt til innhaldet. Eksamenssvaret har ei tydeleg innleiing , men avslutning manglar.

I B3 integrerer kandidaten to bilete som kommuniserer godt. Bileta passar godt til innhaldet , både til eksempelet som handlar om å score mål og til avsnittet som handlar om å finne seg vener i lagidrett. Eksamenssvaret har elles formålstenleg utforming/layout.

Språk og stil Eleven viser god variasjon i ordforrådet i enkelte delar av eksamenssvaret. «... Kristin Solberg har skrive om korleis ho opplevde å reise i frå krig og øydelegging i Syria, til tryggheit og fred i Noreg.»

Eksamenssvaret viser ganske god språkføring og setningsbygning, som stort sett er tilpassa innhald, formål, mottakar og medium. Teksten har ein personleg tone, men demonstrerer òg at eleven meistrar sakskriving.

Formelle

ferdig-heiter

Eksamenssvaret viser stort sett korrekt rettskriving, bruk av reglane i formverket og teiknsetting. Eleven siterer korrekt og gir opp kjelder på ein etterprøvbar måte.

Samla

kompe-

tanse

Eleven viser god lesekompetanse og løyser skrivebestillingane i oppgåvene på ein god måte, sjølv om det er lita breidde i momenta og ei avslutning manglar i B-delen. Samla sett viser eleven «god kompetanse i faget». Karakter 4.

13

Vurdering B ferdig.

Nor0214

Side 1 av 4

Eksamen norsk hovedmål

Del A

Oppgave A1

Jeg har sammenlignet to tekster, diktet «Du må ikke sove» fra Arnulf Øverland og teksten

«Mellom Syria og Sagene» skrevet av Kristin Solberg. Begge tekstene har temaet krig og

handler om at vi må få øynene opp og ikke bare tenke på oss selv. Diktet «Du må ikke sove»

handler om 2 verdenskrig. Forfatteren prøver å varsle oss om tiden i Europa og at vi ikke må

glemme tragedien som skjedde. Jeg tror budskapet han prøver å få fram er at han varsler oss

om krig og at vi må få øynene opp, ikke bare tenke på oss selv. Det står «Du må ikke sitte

trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig stakkars dem!». Her får han fram at vi ikke bare må

tenke på hvor trist folk har det, men at vi må gjøre noe som kan hjelpe dem. Forfatteren har

valgt å skrive veldig direkte, bestemt og spørrende, han starter mange av setningen med

«Du» noe som gjør at det blir veldig direkte til personen. Han stiller også spørsmål til leseren

som for eksempel «Det finnes da vel skikkelige folk i blant?». Det er også veldig mye

utropstegn noe som vil få fram at han skriver bestemt og virkelig vil få dette ut til folket.

Teksten «Mellom Syria og Sagene» er handler om da en journalist reiste til Syria og om de to

forskjellige verdene, fare til ufare, fra død til liv og fra krig til fred. Hun forteller hvor tungt

det er å reise fra krig og til fred, reise fra et sted der du hele tiden må passe på og til et sted

der alle tar alt for gitt og ingen har noe frykt for noen ting. Hun har valgt å skrive veldig ut fra

sine egne opplevelser, noe som gjør at vi får vite hvordan hun taklet situasjonene og vi blir

bedre kjent med forfatteren. Hun bruker også en del virkemidler når hun skriver spesielt

kontraster og gjentakelser. «Krig og fred» er et eksempel på en kontrast.

I teksten står det «Ingen ting å skvette for, ingen grunn til å se seg over skulderen». Det viser

forskjellen på to helt forskjellige verdener, der vi har det for godt og at vi ikke må ta alt for

gitt. «Vet de hvor heldig de er?», vet vi egentlig det, vet vi hvordan andre har det, vet vi

hvordan det alltid er å være på vakt. Gjennom hele teksten prøver hun å få fram at vi har det

for godt og at vi må kunne ofre noe fra oss, for å gjøre det bedre for noen andre som trenger

det mer.

C

14

Nor0214

Side 2 av 4

Jeg føler at budskapet i begge teksten er ganske like, de prøver begge to å varsle oss om å

begynne å se verden for godt og vondt, ikke bare ta alt for gitt men virkelig forstå faren for

krig. De prøver å få oss til å se at ikke alle har det like godt som oss og at vi må ofre litt av

vårt for å hjelpe andre.

Hvis vi tar min familie som et eksempel, så har jeg alltid syntes det var dumt at vi ikke hjelper

andre som har det vondt, for eksempel å bli plan-fadder. Da jeg spør, får jeg alltid til svar at

vi har nok med oss selv. Sånn syntes jeg ikke det skal være, vi som bor i et av de rikeste

landene må vell kunne ofre noe for at andre skal få leve. Slik står det skrevet i diktet også

«Du må ikke skylde på åker og fe og at du har mer enn nok med det». For vi har langt i fra for

mye å styre med og jeg syntes vi bør gjøre mer for å redde andre sine liv.

Oppgave 2A

I verden er det mye krig og urettferdighet rundt om, jeg må si at det er veldig trist at jeg da

sitter her og bekymrer meg for hva jeg skal spise til middag og om jeg klarer treningen i

kveld. Vi bekymrer oss for hver minste lille ting, mens rundt om andre plasser i verden står

det liv og død på spill. Temaet i begge teksten er et veldig dagligdags tema, men fortsatt så

syntes jeg ikke vi bidrar så veldig mye til å minske problemet. Det er vanskelig for oss som

har vokst opp i et perfekt liv og har alt, å se for oss noe så fryktelig som krig. Bare å se for seg

den frykten de må ha hele tiden er vanskelig, om du ikke selv har opplevd den. Vi leser,

hører og lærer mye om krig og det påvirker oss, men jeg tror de fleste føler seg trygg på at

det ikke kommer til å angå dem og at de da ikke ofrer så mye for å hjelpe andre.

Jeg kan ærlig selv si det at hvis ikke krig kommer til å angå meg, at jeg da ikke er villig til å

ofre mye av mitt liv for at andre skal ha det bedre. Jeg vet selv at dette er helt feil måte å

tenke på og at vi er nødt til å snu opp på tanke gangen vår. Vi er rett og slett for dårlig til å

vise engasjement i saker som ikke angår oss selv. Og hvis vi begynner å vise engasjement for

andre så gjør vi heller ikke store ting, som virkelig hadde hjulpet noen.

Jeg vil heller ikke si at det er vi unge i dag sin feil at vi viser lite engasjement til andre folk,

skylden i dette ligger i stor grad på oppdragelsen. Gjennom hele oppveksten min har i vert

fall jeg hørt at vi har nok å styre med oss selv. Dette fører til at jeg tenker det samme og at

C

15

Nor0214

Side 3 av 4

folk mener alle bør klare seg selv. Sånn er det ikke, vi må hjelpe dem som ikke klarer alt på

egenhånd.

Oppgave 3B

Idrett for lidenskap

Idrett holder folket sammen,

idrett samler positivitet og

idrett gjør hverdagen lettere.

Idrett er fysisk aktivitet for å få bedre fysiske og psykiske helse gjennom har trening og for å

utvikle resultater over lengre tid. Men idrett er så mye mer, om du har en idrett er det et

trygt sted å være, noe som skaper engasjement. Idrett er noe mange interesserer seg for og

noe som tiltrekker oppmerksomheten til folk. Idrett er noe helt spesielt, det er en lidenskap

folk velger å bruke all sin tid på.

En klubb fører til samhold og tiltrekker seg folk, noe som skaper engasjement. Om du har en

klubb eller et lag er det et trygt sted du kan komme til, og du vil være ønsket. En idrett er

noe som fører til et stort fellesskap, du møter mange nye mennesker og du får et helt nytt

samhold. Idrett skaper engasjement på mange ulike måter, folk engasjerer seg fordi det er et

felleskap og noe som skaper glede. Idrett tiltrekker seg tilskuere og mange mennesker, dette

er noe som fører til at det blir et stort engasjement, som for eksempel kan være kamper. Det

blir god stemning, folk heier og det blir spredt positiv energi. Det er også engasjement for

folkene som jobber i klubben, folk som gjør dugnad og folk som bare er det for å oppleve

hvor sterkt samholdet er.

Idrett er en stor del av mange sine liv, å kunne ha et sted du kan komme og trene med andre

folk som ønsker det samme som deg, skaper sterke bånd. Det er et sted for å trene og være

med folk du bryr deg om og du skaper glede for både deg, å hele klubben.

C

16

Nor0214

Side 4 av 4

Når du hører til en klubb er du et sted der folk ønsker ditt beste, klubben ønsker og gjør alt

for at du skal få oppnå målene dine, skape nye minner og nye opplevelser.

Å tilhøre en idrett er en lidenskap i seg selv.

Kilder:

https://pgsf.udir.no/Year2018/PreparationRoom7/nor_01.aspx Dikt «Du må ikke sove»,

Arnulf Øverland, 29.05.18

https://pgsf.udir.no/Year2018/PreparationRoom7/nor_01.aspx Tekst «Mellom Syria og

Sagene», Kristin Solberg, 29.05.18

C

17

C Hovedmål bokmål, oppgave B3, karakter 4

Første-inntrykk

Eksamenssvaret har gode tekstsvar på alle oppgavene. A-delen er noe mer utdypet enn B-delen.

Innhold og ev. bruk av kilder

Alle tekstene har relevant innhold med en viss utdyping.

Del A: Eleven viser ganske god forståelse av innholdet i tekstvedleggene og refererer og bruker eksempler fra kildene. I A1 beskriver eleven noen virkemidler og gir eksempler, og det er brukt noen få fagbegrep. Eleven skiller ikke tydelig mellom oppgavebestillingene i A1 og A2: I siste avsnitt i A1 forteller eleven om en personlig erfaring som eventuelt kunne vært en del av oppgavesvaret i A2. Til eksamen kreves det at kandidaten skiller klarere mellom hva som er relevant innhold i de to delene av A-oppgaven for høy grad av måloppnåelse.

B3-teksten er et relevant svar på oppgavebestillingen. Innholdet er ikke helt tilstrekkelig idet teksten har varierende utdyping i de heller få momentene kandidaten har valgt å belyse.

Oppbygging,

struktur, layout

Begge A-svarene har stort sett formålstjenlig oppbygging på avsnittsnivå. I alle delene har svaret en ytre innramming med innledning og avslutning som fungerer godt. Det er god flyt i teksten med variert tekstbinding.

Selv om innledningen i B3 ikke er markert, fungerer den godt som en ingress. Det er brukt bare ett bilde. Plassert helt først i den korte teksten, illustrerer bildet innholdet i innledningen, men eleven mestrer ikke helt bildeplassering i tekst. En kort avslutning oppsummerer og understreker poenget fra overskriften og innledningen.

Språk og stil

Ordforrådet er ganske variert. Språket har et muntlig preg og flyter lett, og setningsbygningen er stort sett god. Teksten har innslag av faguttrykk, og kandidaten bruker disse riktig.

Oppgavebestillingen i B3 er å skrive et bidrag til et nytt idrettsmagasin. Språkføringen og stilnivået i elevens tekst er stort sett tilpasset medium og mottakergruppe, med en gjennomgående saklig stil.

Formelle

ferdig-heter

Eleven viser stort sett korrekt rettskriving og tegnsetting. Eleven siterer og referer til kilder på en etterprøvbar måte.

Samlet

kompe-

tanse

Eleven har skrevet tekster som alle kommuniserer godt med leseren. Samlet sett viser eksamenssvaret at kandidaten har «god kompetanse» i skriftlig norsk. Karakter 4.

18

Vurdering C ferdig.

NOR0214

Side 1 av 5

Del A

Oppgåve A1

I diktet «Du må ikke sove», skriv Arnulf Øverland om korleis folk snur eit blindt auge til mykje av det

som skjedde under andre verdskrig. I diktet skriv han, «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som

ikke rammer deg selv!», (Øverland, Arnulf (1937), vedlegg 1). Med dette trur eg han vil få fram at han

er lei av at alle tenkjer at det ikkje er noko dei kan gjere for å hjelpe, eller at dei skylder på at dei ikkje

har tid nok til å gjere noko med det. Om noko ikkje hender med dei direkte er det ikkje deira

problem. I eit anna utdrag av diktet skriv han, «Du mener, det kan ikkje være sant, så onde kan da

ikke mennesker være. Det finnes da skikkelige folk iblant? Bror, du har ennå meget å lære!»,

(Øverland, Arnulf (1937), vedlegg 1). I dette utdraget er bodskapet at sjølv om folk veit kva som

skjer, nektar dei å tru på det. Det som skjer er for forferdeleg til å tru på. Øverland ville få fram at folk

må opne auga sine og sjå kva om faktisk skjer, i staden for å lukka dei og ignorere det.

Diktet er skrevet på ein måte som tydeleg viser engasjementet til forfattaren. Det er eit dikt ein får

lyst til å rope ut så alle må høyre. Han brukar kryssrim i det første verset, og parrim i dei to siste

versa. Dette gir diktet meir flyt, og gjer det meir intenst.

Mellom Syria og Sagene er eit korrespondentbrev av Kristin Solberg, som handlar om korleis det var

for ho å komme heim til Noreg etter reisa i Syria som journalist og krigskorrespondent. Brevet er

skrive i 1. person, og ho hoppar mellom fortid og notid. Ho byrjar brevet med å skrive om korleis ho

kom heim til Oslo, og korleis ho blei så overvelda av forskjellen mellom Oslo og Aleppo i Syria, at ho

måtte stoppe bilen. Ho fortsett med å skrive om korleis ho møtte ein gut med namn Jumma i Aleppo.

Jumma var ein tolv år gamal gut som hadde mista foten sin, og veslebroren sin i krigen. Han venta no

på ei protese, og alt han ville gjere var å gå ut og sykle. Jumma hadde derimot ingen sykkel, og

familien hadde ikkje råd til å kjøpe ein. Kristin blir derfor overvelda når ho kjem tilbake til Sagene og

ser alle syklane ho aldri før hadde tenkt over. Ho sett seg ned på ein kafé og skriv

korrespondentbrevet som ei blanding av kva ho har opplevd, og kva ho ser og høyrer rundt seg. Ho

skriv i tillegg om korleis dei fleste i Noreg ikkje veit kor godt dei eigentleg har det, og kor takknemleg

dei burde vere.

Det er mange likheitar mellom diktet «Du må ikke sove», av Arnulf Øverland, og

korrespondentbrevet «Mellom Syria og Sagene», av Kristin Solberg. Dei har for eksempel begge eit

bodskap tilknytt ein krig og folka i og utanfor krigen. Likevel er det også mange forskjellar mellom dei

to tekstane. I korrespondentbrevet fokusera Kristin meir på korleis folk ikkje tenkjer over kor heldige

D

19

NOR0214

Side 2 av 5

dei er som bor i eit land med fred, og aldri har opplevd krig. I diktet fokuserar Øverland meir på

korleis folk er for blinde, og korleis dei skylder på alt og ingenting for å unngå å hjelpe dei som treng

det. Dei to tekstane er også skrive på veldig forskjellege måtar. Der Kristin Solberg skriv litt meir rett

ut kva bodskapet er, må ein tolke diktet til Arnulf Øverland sjølv.

Oppgåve A2

I samfunnet vi har i dag vil du ofte høyre om kor synd det er på dei som bor i land med krig. Om ein

skrur på nyheitene er det som regel i alle fall eit innlegg om noko nytt som har skjedd i eit krigsland

eller eit fattig land. Det er då ein sukkar og seier til kvarandre, «Stakkar dei. Eg forstår ikkje kvifor

fleire folk ikkje hjelp dei,». Det ein ikkje tenkjer over er at ein har svaret akkurat der. Rundt om i

landet sit folk og sukkar og tenkjer det same. Det er sjeldan ein tenkjer at ein skal gjere noko sjølv, og

om ein tenkjer det er det ein enda sjeldnare at ein faktisk gjer noko. I diktet til Øverland, «Du må ikke

sove», står det, «Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: stakkars dem!», med det er akkurat dette dei

fleste nordmenn tenkjer; stakkar dei. Når vi er ferdige med å tenkje denne tanken tek vi ein neve til

med potetgull og skiftar kanal til TV2 med Norske Talenter. Livet går vidare, og vi tenkjer ikkje noko

meir på verken dei i fattige land med krig, eller på kor heldige vi er som bor i Noreg, eit av verdas

rikaste og mest fredfulle land. Det er ikkje slik at vi går rundt kvar dag og takkar universet for at vi

vann i lotteriet og blei født i Noreg. Vi går som oftast ikkje rundt og tenkjer på kor heldige vi eigentleg

er. Det er som Kristin Solberg skriv i korrespondentbrevet:

Det er ingen skarpskyttarar i vindauga på bygardane her, ingenting å skvette for, ingen grunn

til å sjå seg over skuldra. Veit dei det, menneska på borda rundt meg, at du aldri kan ta slikt

for gitt, veit dei kor heldige dei er? (Solberg, Kristin (2017), vedlegg 2)

Veit vi verkeleg kor heldige vi er? Vi som ikkje har mista heimen vår i krig, eller eit familiemedlem i ei

plutseleg skotsalve. Mest sannsynleg veit ikkje dei fleste kva dei tek forgitt, for det er ofte slik at vi

ikkje veit kva vi har, før vi ikkje har det lenger.

Kjelder del A, oppgåve A1 og A2:

Øverland, Arnulf (1937): Den røde front, Tiden Norsk Forlag. Utdraget er frå strofe 5, 6 og 7 i diktet

«Du må ikke sove». Vedlegg 1, eksamensheftet.

Solberg, Kristin (2017). Mellom Syria og Sagene. Omarbeidd og omsett av Utdanningsdirektoratet.

https://www.nrk.no/urix/mellom-syria-og-sagene-1.13639253

D

20

NOR0214

Side 3 av 5

Del B

Oppgåve B4

Bokhandelen

Den lille gull bjølla plinga muntert idet Kamilla skyvde opp døra inn til den lille bokhandlen. Kamilla

ensa den så vidt då ho nærast sprang inn i butikken. Ho manøvrerte seg raskt mellom hyller og

haugar med bøker. Ho visste akkurat kor ho skulle. Ho skulle dit ho hadde gått kvar dag i to veker. Til

det lille hjørnet med ungdomsbøker på engelsk. Det var ikkje stort, for dei fleste ville jo ha norske

bøker, men ikkje Kamilla. Ho studerte den lille veggen med bøker. Hjartet banka fort, og auga sveipte

over alle bøkene som ein tornado. Då ho kom til den siste hylla senka ho skuldrene skuffa. Den var

ikkje der i dag heller. Ho let eit lite sukk forlate leppene, og snudde seg sakte mot utgangsdøra. Det

hadde snart gått to veker sidan boka kom ut. Kvifor hadde bokandelen enda ikkje fått den? Ho

unngikk blikket til den altfor blide kassadama og opna døra ut av butikken. Den lille bjølla som hadde

plinga så muntert gav no berre frå seg eit stille, trist pling i Kamilla sine øyre. Ho kjente det som nåler

mot ansiktet då den kalde lufta trefte ho. Frostrøyken sto frå munnen, og ho snurra fort eit tjukt

skjerf rundt halsen, som ho trakk over den no rosa nasen. Ho subba sakte gjennom den våte snøen

som hadde kome og gått heile vinteren. Huset hennar var ikkje langt vekke, men det kjendest ut som

ein evigheit hadde gått då ho traska seg opp den lille bakken.

Kamilla gikk rett til rommet sitt og la seg under dyna då ho kom heim. Ho hadde ete før ho for til

bokhandelen, og ho var framleis mett. Sjølv om ho var mett, følte ho seg tom på innsida. Det hadde

vore slik sidan ho blei ferdig med den førre boka i serien, nesten eit heilt år før. Ho hadde ikkje visst

då at den neste boka ikkje kom ut før 2. februar året etter. Den dagen ho fann ut av det, hadde ho

nesten ikkje sagt eit einaste ord. No var boka det einaste ho kunne tenkje på. Ho dagdrømte om den

på dagen, og drømte om den på natta. Ho hadde logga ut av alle sosiale medium for å unngå innlegg

av boka frå utanlandske kontoar. Ingenting skulle få øydeleggje opplevinga av å lese boka, heilt

uviten om kva som ville skje. Ingen skulle få ta vekk spenninga. Kamilla såg opp på den overfylte

bokhylla si. Ein kunne så vidt sjå korleis den kvite hylla hadde fått ein svai under haugen med bøker.

Om ho måtte velje ein ting i rommet ho likte mest, var det bokhylla. Den var fylt av alle fargane ho

kunne tenkje seg. Innbunde bøker og pocket bøker, små bøker og store bøker, tjukke bøker og tynne

bøker, gamle bøker og nye bøker. Ho hadde allereie laga plass til den nye boka, men det var så vidt

det var igjen noko plass etter det førre store salet på bokhandelen. Ho måtte nok jobbe ekstra skift

D

21

NOR0214

Side 4 av 5

på jobb i fleire månadar for å få igjen alle pengane ho hadde brukt, men det var heilt klart verdt det.

Det å få moglegheita til å leve i ei anna verd, å flykta til ein plass med eventyr og forboden kjærleik,

det var den beste følelsen i verda.

Det vesle klasserommet var stille bortsett frå lyden av den tikkande klokka. Kamilla følgde den vesle

sekundvisaren med auga, og talte sekunda til fridom inni seg. Ho var ute av stolen nesten før klokka

ringde. Ho slengte på seg sekken og var den første ut. I dag var dagen. Ho følte det på seg. Det hadde

snødd igjen i natt, så gatene var dekka med kritvit snø som skein når sola kasta strålar med lys over

den. Kamille let att jakka si og knytte det tjukke, ull skjerfet rundt halsen. Ho kjempa seg gjennom

den kramme snøen, og kjente den gi etter når ho skritt for skritt bana seg vei gjennom den. Snøen

var våt og kald då den sakte men sikkert trengte seg gjennom skoen og sokken hennar. Nakken var

full av puddersnø vinden hadde blåst ned frå trea i den lille parken ved sidan av bokhandelen. Trea

var som skyer under den blå himmelen over ho, kvite og lodne. Det var idyllisk, men ho hadde ikkje

tid til å nyte den vakre vinternaturen. Det einaste ho klarte å tenkje på var boka. Boka ho var sikker

på ville stå til utstilling på den lille veggen i bokhandelen. Boka ho hadde rydda plass til på den

overfylte bokhylla på rommet. Boka ho hadde venta på i eit år. Boka, boka, boka.

Den lille gull bjølla over døra plinga muntert idet Kamilla skyvde opp døra inn til den lille bokhandlen.

Ho ensa så vidt den altfor blide kassadama irritert mumle eit eller anna om over ivrige ungdom som

drog med seg snø inn i heile butikken. Ho oversåg igjen kassadama, og sette kursen mot den lille

veggen innerst i bokhandelen. Ho begynte som alltid å la auga sveipe over hyllene, og suge til seg alle

titlar. Hjartet sank i brystet hennar. Ho let auga sveipa over hyllene igjen. Og igjen. Og igjen.

Ingenting. Den var ikkje der. Korleis kunne den ikkje vere der? Ho hadde jo vore so sikker. Ho hadde

kjent det i heile seg, at i dag var dagen. I dag ville den vere der. Men nei. Igjen var ho møtt med berre

skuffelse. Ho såg ned. Buksa hadde skifta frå den lyse blå fargen av dongeri, til ein mørkare farge der

snøen hadde klistra seg til ho, og smelta inn i buksa. Den var mørk som livet var akkurat i den

augneblinken. Som kvar dag dei siste to vekene gjekk ho ut med hovudet bøygd. Det var berre

tilfeldig at ho nesten gikk inni den no ganske irriterte kassadama. «Unnskyld,» sa ho fort og såg opp.

Kassadama berre himla med auga, men Kamilla merka det ikkje. Ho hadde auga klistra til det

kassadama hadde i hendene. Det var ei eske. Ei heilt normal pappeske, fylt til randen med bøk. Men

for Kamilla var det ikkje ei ordinær pappeske. Denne eska hadde ein lapp klistra på sida. Ein lapp med

bilete av eit bokomslag og ein tittel. Det var det same bokomslaget Kamilla hadde studert i fleire

månadar. Det same bokomslaget ho hadde venta på å sjå i butikken i eit år. Det same bokomslaget

D

22

Side 5 av 5

NOR0214

med den same tittelen ho hadde venta på. Det var boka. Kamilla berre stirra. Kassadama såg på ho

som om ho ville ho skulle flytte seg. Etter nokre sekund med mållaus stirring klarte Kamilla å få ut

nokre stotrande ord. «Er… Er den til sal?» spurde ho håpefullt. Kassadama såg halvvegs forvirra på

ho. «Denne?» spurde ho og såg ned på eska med bøker. «Det ville jo vere dumt om den ikkje var

det. Vi som har bestilt den heilt frå USA,» Sa ho med eit svakt sarkastisk toneleie. Kamilla hadde

plutseleg to hundre lappar i henda. «Eg tek den.» Sa ho før kassadama fekk fortsette. Og etter ei lita

stund med falske smil frå kassadama, trykking på ei datamaskin, og veksling av pengar, hadde

Kamilla boka i hendene. Boka strålte mot ho, klar til å bli reve open og lest. Kamilla kunne ikkje gjere

noko anna enn å smile heile vegen heim, med boka pressa hardt mot brystet. Ho hadde hatt rett. Ho

hadde endeleg fått det ho hadde venta på i eit år. Sola verka å stråle sterkare enn ho hadde gjort

nokon gong. Som før spurta ho inn på rommet sitt før nokon fekk ho til å vente enda lenger på å få

lest boka. Ho skrudde på lyset på rommet, og slengte seg ned i senga. Ho opna boka, og blei atter

ein gong dradd inn i enda ei ny verd.

D

23

D Hovudmål nynorsk, oppgåve B4, karakter 6

Første-inn- trykk

I svaret viser eleven høg kompetanse både når det gjeld sakprega og skjønnlitterær skriving. Det er særleg i B4-svaret at eleven viser framifrå norskfagleg kompetanse.

Innhald og ev. bruk av kjelder

A1: Eleven viser i svaret sitt god forståing av hovudinnhaldet i dei to tekstvedlegga. Ved hjelp av faglege omgrep får eleven fram kunnskap om bodskap, skrivemåte og bruk av verkemiddel i tekstane. Eleven siterer, refererer og integrerer frå kjeldene på ein mykje god måte. A2: Svaret er relevant, og gjennom særs treffande eksempel viser eleven refleksjon kring innhaldet i vedlegga. B4: I dette svaret viser eleven framifrå skjønnlitterær skrivekompetanse på fleire område. Forteljinga er eit svært elegant svar på oppgåva der innhaldet og jenta sine kjensler er sette i relieff, og spenninga er utdjupa og levande framstilt.

Oppbygging, struktur,

layout

A1: Svaret har ein ryddig struktur. Kandidaten går rett på oppgåva, tar først for seg eitt og eitt vedlegg, for så å samanlikne dei. Strukturen er ryddig, klar, lett å følgje og med god tekstbinding. A2: I oppgåvebestillinga blir kandidatane bedne om å skrive ein kort tekst. Eleven skriv eitt lengre avsnitt. Eitt sitat frå korrespondentbrevet er skilt ut i eiga avsnitt. Det fungerer godt fordi eleven reflekterer vidare over sitatet og konkluderer på grunnlag av det. B4: Svaret har klar og formålstenleg struktur med god avsnittsinndeling. Tekstbindinga er variert og fungerer særs godt for å få fram spenninga i ventetida. Teksten har ei klar spenningskurve med eit tydeleg høgdepunkt.

Språk og stil

A1/A2: Eksamenssvaret viser at eleven har eit variert ordtilfang og ei gjennomført sakleg språkføring med god bruk av faguttrykk, sjølv om kandidaten ikkje gir mange eksempel på bruk av verkemiddel i dei to tekstvedlegga. Eleven viser likevel sjølvstendig bruk av språklege verkemiddel, for eksempel: «… det er akkurat dette dei fleste nordmenn tenkjer; stakkar dei. Når vi er ferdige med å tenkje denne tanken tek vi ein neve til med potetgull og skiftar kanal til TV2 med Norske talenter.» I avslutninga av A2 vender kandidaten journalisten sitt retoriske spørsmål frå tredje til første person – mot oss, og gjennom dette grepet poengterer eleven sitt svar på det oppgåva spør om. B4: Svaret viser svært god variasjon i forteljemåten med ulike typar skrivehandlingar (skildringar, replikkar, tankereferat osv.). Skildringane av korleis eg-personen opplever ventetida, er imponerande. Kandidaten bruker mellom anna naturen for å få fram kontrastane mellom dei ulike sinnsstemningane i ventetida: «Ho subba sakte gjennom den våte snøen som hadde kome og gått gjennom heile vinteren.» Og: «Sola verka å stråle sterkare enn ho hadde gjort nokon gong. Som før spurta ho inn på rommet sitt før nokon fekk ho til å vente enda lenger på å få lest boka.» Eleven bruker metaforar, gjentakingar og kontrastar. Setningsbygninga, setningslengda, setningsovergangane samt bruken av setningsemne understrekar spenninga, forventinga, vonbrotet og gleda. Avsnitta i teksten følgjer staden og tida – bokhandelen, rommet, skolen. Dette isceneset handlinga som stort sett går føre seg i på det indre planet hos hovudpersonen, og det gir framstillinga framdrift og spenning.

Formell

e ferdig-heiter

Eleven viser i svaret sitt stort sett korrekt rettskriving, men har nokre verbfeil. Eleven har gjennomgåande korrekt teiknsetting. Eleven viser at ho/han kan sitere korrekt og referere til kjelder på ein etterprøvbar måte.

Samla

kompe

-tanse

Eksamenssvaret viser høg norskfagleg kompetanse på fleire og ulike område. Trass i nokre formelle feil, har kandidaten vist «framifrå kompetanse i faget». Karakter 6.

24

Vurdering D ferdig.

Fagkode: NOR 1415 E dag 1

Side 1 av 4

Oppgave A1

Fremtiden i våre hender

I dagens samfunn er det mange moderne ting som vi kan ha nytte av. Vi i Norge er

så heldige som har et rikt og demokratisk land. Dessverre er det ikke slik alle i verden

har det. Norge har gått gjennom både godt og vondt for å komme til den dag i dag.

Mens andre land kan prøve, men fortsatt ikke lykkes. Fra forberedelse heftet vårt

«Engasjement» for vi et innblikk på dette i ulike tekster, blant annet fra utdraget vi får

fra diktet «Du må ikke sove». Her får vi et lite innblikk på hvordan Norge var utsatt før

i tiden. Mens fra korrespondentbrevet «Mellom Syria og Sagene» får vi et innblikk på

to ulike land, med ganske store forskjeller.

Diktet «Du må ikke sove» er skrevet av Arnulf Øverland i 1936. Den ble først gitt ut i

1937 i diktsamlingen Den røde front. Øverland var en av de første som advarte mot

nazismen, og var redd hva dette kunne føre til. Derfor ville han med diktet vekke alle

dem som ikke innså farene og alvoret ved det som foregikk i flere steder i Europa, før

andre verdenskrig brøt ut. Andre verdenskrig var en global krig som rammet mange

deler i verden. Krigen brøt ut først i 1939 og varte til rundt 1945.

Forfatteren Arnulf Øverland fanger oss lesere på en fin måte. Dette blir gjort på ulike

måter. Ut ifra utdraget fra «Du må ikke sove» henviser han mye til leseren, og det er

brukt mye gjentakelse. Ordet «Du» blir brukt ganske mange ganger. Den blir brukt i

flere sammenhenger, og som oftest begynnelsen av setningen. Dette ser vi blant

annet i denne lille delen fra utdraget «… Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er

sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer

deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme Du har ikke lov til å gå der og

glemme!». Ved å henvise til oss lesere, spiller han mye på følelsene våre.

Med tanke på at jeg har lest hele diktet, vet jeg også at Arnulf Øverland bruker

mange andre gode virkemidler i diktet hans. Diktet har blant annet to jeg personer,

hvor den ene er forfatteren i seg selv (=det lyriske jeg). Vi får ikke et innblikk på

denne type synsvinkelen fra utdraget vårt, men vi blir kjent med den andre

synsvinkelen, som er fangen som advarer/forteller hva som skjer. Her er et

eksemplar fra synsvinkelen «Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves Og nå har vi

gitt det – forgjeves, forgjeves! Verden har glemt oss! Vi er bedratt! Du må ikke sove

mer i natt!».

25

Fagkode: NOR 1415

Edag 1

Side 2 av 4

Fangen er en dødsdømt fange som ikke har tapt verdiene, men som likevel har tapt.

Han advarer og forteller om krigen som er i gang, og om folket var villig til å gjøre

noe. Marerittet fra virkeligheten er ment for å vekke alle dem som ikke innser farene

og alvoret ved det som holder på å skje flere steder i Europa. Diktet slutter med en

manende advarsel; det lyriske jeg våkner opp og ser ingen framtid i samtidens

Europa. Denne jeg-personen er et mønster for hvordan Øverland vil at mottakerne for

diktet skal reagere. Han vil nettopp vekke det norske folk, diktet oppfordrer til kamp.

På den andre siden har vi korrespondentbrevet «Mellom Syria og Sagene». Denne

teksten er om en jente, Kristin Solberg som er journalist. Hun har reist til Syria i ti dager

for å utføre jobben sin i borgerkrigen. Kristin Solberg har en meget engasjerende tekst.

Hun greier på ulike måter å fange leserne. Er det noe hun har fått til meget bra er det

å få frem kontraster mellom Norge og Syria. Et eksempel er hvordan miljøet i Syria og

Norge er beskrevet. Her er et eksempel fra teksten «Jeg skulle også ha skrevet om

landsbyene jeg kjørte gjennom. Forlatte, spøkelsesaktige, ødelagte av krig. Om

hvordan de eneste lydene jeg hørte i Aleppos gamleby var lydene av vinden gjennom

ruinene og mine egne trinn over knust glass …». Mens hjembyen Oslo blir beskrevet

slik «Solen skinte og menneskene på fortauene myste mot den. Et par i 30-årene gikk

med hund og barnevogn. To barn løp etter hverandre mens de lo. På en benk på en

gressplen satt tenåringer som så ut som de var forelsket. Og det var sykler, sykler

overalt, overalt var det sykler.»

Alt i alt har begge tekstene på hver sin måte å engasjere leserne. Det har blitt brukt

gode virkemidler. Handlingen i disse to tekstene er kanskje ikke så like, men

budskapet er ganske likt. Begge forteller oss noe om en forferdelig hendelse. Jeg

tolker budskapet som om folket skal «våkne». Med begge disse tekstene vil de

engasjere oss lesere for å se oss litt rundt. Det er vi som kan gjøre en forandring. Vi

må stå sammen og ta vare på hverandre. Fremtiden er i våre hender, det vi som kan

gjøre et fremgang!

Oppgave A2

Hjelpende hånd

Utdragene fra diktet «Du må ikke sove» og korrespondentbrevet «Mellom Syria og

Sagene» er to flotte tekster. Disse to tekstene har meget god budskap. Diktet av

26

Fagkode: NOR 1415

Side 3 av 4

Arnulf Øverland er et dikt som setter et stor inntrykk på oss lesere. Noe

korrespondentbrevet av Kristin Solberg også gjør.

Fra det lille utdraget vi fikk fra diktet «Du må ikke sove» får vi et innblikk på hvordan

de hadde det i den tiden. Dette får meg til å være takknemlig for at vi har det så fint

nå. Arnulf Øverland satte livet sitt i fare for folket. Likevel er det flere steder i verden

som ikke har samme frihet som oss. Krisen i Syria har ført til en av de verste

flyktningstrømmene verden noen gang har stått overfor. Mer enn en tredjedel av

befolkning har flyktet fra landet og flere tusen sivile er blitt drept.

Disse to tekstene angår både med og deg definitiv. Til den dag i dag er det fortsatt

fangeleirer og urettferdighet i verden. Det ukjente skremmer oss, og det er en naturlig

del av menneske å være egoistisk. Vi vil alle det beste for oss selv, men om vi Norge

som er en av verdens rikeste land, ikke hjelper. Hvem skal da hjelpe? Vi må legge

ned fordommer, og realisere at ting skjer rundt oss. I Norge lever vi i vår egen boble,

og vi trenger noen som sprekker den. Halve Norges befolkning hadde løpt et maraton

for å få tak i Justin Bieber billetter. Mens når det er snakk om å hjelpe andre og innse

de negative siden i verden, er ikke mange der. Det er nesten så vi overser det. Vi må

ta vår del av ansvaret, og strekker ut en hjelpende hånd til de som trenger det mest.

Oppgave B2

Lesing, noe for deg? Test det ut!

I dagens samfunn har de fleste en mobil eller ett nettbrett. Det er ikke til å legge skjul

på at verden har blitt mer digitalisert. Dette har på godt og vondt påvirket oss unge.

Vi bruker flere timer på være på mobilene våre på noe som vi mest sannsynlig ikke

får bruk for noe særlig videre i livet vårt. Mens med en gang vi får utdelt en bok i

timen, blir den timen brukt til å sove.

Først og fremst er det meget viktig å lese. Lesing hjelper til mye i det daglige. Både i

ordforrådet og ikke minst du blir bedre til å skrive og lese. Lesing handler om mer enn

å kunne forstå en tekst. Det å lese er ikke kun bokstaver, du må kunne lese bilder,

symboler, tabeller og filmer osv. Lesing er så mye mer enn tekst. Du skal kunne lese

og være engasjert i det du leser. Det store spørsmålet er hvordan man skal kunne

finne lysten til lesing.?

E dag 1

27

Fagkode: NOR 1415

Side 4 av 4

Noen ganger leser du fordi du må. Dette er ikke alltid noe særlig spennende. Det kan

være utfordrende, og leselysten kan med engang synke. Det er veldig viktig å finne

en bok du liker. Be gjerne læreren, bibliotekaren eller andre om hjelp til å finne

tekster som engasjerer deg (Norskesidene.no). Personlig er jeg veldig gla i humor og

krim. Derfor tar jeg bøker som er innenfor det tema, slik at lesingen blir noe jeg kan

glede meg til, og ikke grue meg. En bok jeg virkelig anbefaler er «War of Faluza».

Dette er bok med masse spenning og passer godt for både jenter og gutter.

Lesing kan fort være kjedelig om du gjør det kjedelig. Lesing kan utføres på mange

ulike måter. For å gjøre det litt gøyere og få opp stemningen er det mulig å ha

«nattlesing». Dette kan utføres både hjemmet og på skolen. Her skal det leses på

kvelden, og poenget er å lese så mange bøker så mulig. Det skal helst være mørkt,

men lommelykt er lov. Dette er en utrolig gøy og spennende måte for lesing.

I mange klasserom er det mye støy og uro. Da kan det være vanskelig og

konsentrere seg og lese. Motivasjonen kan fort synke og lesing vil ikke være noe

særlig. Men lesing foregår ikke kun på skolen. De er mulig å gjøre det overalt. Det er

lett å komme inn i en ond sirkel hvis du slutter å lese. Leser du sjeldent, vil lesing gå

trått. Det blir vanskelig å få med seg innholdet, og da blir lesing ganske kjedelig.

Heldigvis er det mulig å snu denne utviklingen. Det er bare å sette av litt tid til lesing

hver dag. Sett deg et mål for hvor mye og hvor ofte du skal lese. Begynn med noe du

har lyst til å lese! Hvis du fortsetter slik, vil du etterhvert bli en bedre leser.

Som du kan se er det mange gode argumenter for å lese. Det kan også utføres på

gøye måter. Leselysten for oss ungdommer er som oftest ikke topp. Vi må derfor

gjøre noe med og gå ut av den onde sirkelen. Det viktigste er å finne en bok som er

interesserer deg. Be hvem som helst å hjelpe deg. Start I dag!

Nora Olsen,12år Kilder:

- Kontekst Hentet: 29.05.2018 klokken 13.15

- http://norsksidene.no/web/PageND.aspx?id=99827

Hentet: 29.05.2018 klokken 13.23

Edag 1

- Tidligere tekster Hentet: 29.05.2018 klokken 13.41

28

Fagkode: NOR1415

Side 1 av 3

Oppgave A1

For cirka ett år siden fikk Henry Alexander (11) en gammel Opel. Henry er veldig flink

med biler. Han håndterer dem på en fin måte, og kan veldig mye om dem. Sammen

med lillebror, Lars Johan (8) og kompisen Tom Arild Westerhaug (12), skal de sette i

stand en Opel Kadett fra 1975.

For de aller fleste vil nok Henrys bil se ut som den hører hjemme hos høgger’n.

Mange rister litt på hodet med det guttene driver med oppi Åsbygda. Det er ikke så

lett og holde motet oppe med så mye negativitet rundt seg, men med hjelp av venner

og familie har Henrys interesse for bilen kun vokst. Hjelpen og motivasjonen han får

av både moren, lillebroren og kompisen kan være en stor del av Henrys forhold med

biler som har vokst.

Mor May Grethe Kløvstad kan være en av de viktigste grunnene til lidenskapen

Henry har fått for biler. Hun er nemlig en bilmekaniker. Henry og lillebroren, Lars har

vært med henne i verkstedet fra de var små. Allerede som barn skrudde brødrene på

hver sin motor. Ut ifra tekstvedlegget «Vil ha bilen klar til 18-årsdagen» forteller

mammaen oss interessen for biler både guttene til og med datteren hennes hadde

som unge. Dette kan være en grunn til Henrys lidenskap og engasjement til biler.

Oppveksten din har mye å si. Identiteten din er en del av deg. Hvilket samfunn du

tilhører har mye å si for fremtiden din. Henry har vokst opp i et bilmiljø. Brødrene er

med i klubber, som er som en familie for dem. Personlig mener jeg moren er den

viktigste årsaken til den lidenskapen og engasjementet Henry har fått for biler. Det er

det han har blitt oppvokst med, og har blitt glad i.

Oppgave A2

Jeg regner med at Hamar Arbeiderblad vil ha mange lesere på bladet deres. Som

oftest legger folk merket til overskriften før de begynner å lese. Det er derfor viktig å

ha en engasjerende og oppslukende overskrift. Viktig med et bra førsteinntrykk.

Derfor mener jeg tittelen «To gutter velger jobben de elsker og slipper å arbeide

resten av livet» passer veldig bra! Denne tittelen føler jeg skilte seg litt ut av de

andre.

Først og fremst mener jeg den skaper nysgjerrighet på folk. Vider skaper

nysgjerrigheten leselysten. Tittelen er undrende. Hvem vil ikke slippe å arbeide

Edag 2

29

Fagkode: NOR1415

Side 2 av 3

resten av livet? Dette mener jeg gjør at det passer til all slags aldersgrupper. Tittelen

er lengere enn de andre. Dette er kanskje en ulempe med denne overskriften. En

lang overskrift kan ofte være kjedelig og tung å lese.

Likevel, synes jeg faktisk den korteste tittelen var den kjedeligste «Opel Kadett 1975-

modell». Jeg som ungdom hadde ikke lest denne teksten. Overskriften var ikke

fengende nok, noe som gjør at jeg mister leselysten. Allikevel har jeg en følelse på at

den kanskje kan være engasjerende nok for en viss aldergrense. Tenker dermed

særlig for eldre mennesker eller til og med for ungdommer med interesse for biler.

Før jeg tok beslutningen min på tittelen jeg mente var god å bruke, sto jeg mellom

den og en annen. Personlig synes jeg begge overskriftene var fengende, men det var

et unntak. «Mekket motor før han kunne gå», uansett hvor mye jeg elsker denne

tittelen falt den andre på smak. Jeg synes overskriften er litt overdrevent. Selvfølgelig

kan ingen mekke et motor før man begynne å gå, men det sier oss bare noe om hvor

tidlig interessen kom. Føler overdrivelsen er brukt på en kjedelig måte.

Oppgave B3

En pose Nonstop og M&ms

I det siste har det blitt snakket mye om hatprat. Ord som sårer. Handlinger som går

på besetning av kjønn, religion, etnisitet og seksuell orientering. Hatprat er et ord

som stadig dukker opp i media. Vi leser mer og mer om all slags mulig mennesker

som daglig blir utsatt for et slik hat. Dette er noe som må stoppes. Det store

spørsmålet er hvordan vi kan få et stopp på det?

Hatprat eksisterer dessverre overalt. På skolen, sosiale medier, fotballklubber, hvor

det er mennesker, er det hatprat. Vi mennesker har et ufattelig stort

forbedringspotensial når det gjelder akkurat dette. For noen er det kanskje bare en

spøk i gangene på skolen, for andre mye mer. Disse hatefulle ytringene kan være

sårbare og treffer som oftest et mangfold av folk. Nå er det også kanskje lettere enn

noen gang å utgjøre hatprat. Å komme med hatefulle ytringer kan være mye lettere

når man er anonym. Vi gjemmer oss bak en maskin, som liksom skal beskytte oss.

I forbindelse med markering av kvinnedagen 8. mars i år var det planlagt at

samfunnsdebattanten Sumaya Jurde Ali skulle holde en appell ved Jonstorget i Oslo.

Edag 2

30

Fagkode: NOR1415

Side 3 av 3

Ikke bare står hun får innvandrerjenters meninger, men også får kvinner i samfunnet

vårt. På grunn av dødstrusler, og hetsende kommentarer valgte hun å trekke seg fra

arrangementet. Likevel stilte hun opp, og holdt appellen for flere tusen mennesker.

Alt av hatprat hun hadde blitt utsatt for førte til usikkerhet. Er det en slik retning vi

ønsker samfunnet bør gå? Skal hatprat føre til at noen ikke tørr å ytre meningene

sine?

«Jævla homo», «jøde» og «hore» er ord vi ungdom hører stadig vekk. Disse ordene

har blitt en del av hverdagen vår. Hatefulle ytringer sprer seg. Dette må vi få slutt på!

Hvis vi ikke slutter med denne holdningen snart kan dette føre til at ingen tørr å ytre

sin mening i samfunnet. Er det noe i samfunnet vårt vi har godt av så er det debatt.

Her trenger vi debattantene som Jurde Ali, som tørr å stå for sin mening, selv om hun

får slengt «jævla innvandringsdritt» etter seg. En annen løsning kan være å innføre et

møtested. Et møtested hvor alle ungdommene er velkomne. Det vil føre til en mer

sosialt liv og selvfølgelig vennskap. Den neste generasjonen er oss ungdommer, og

ved å innføre et møtested vil vi ungdommer kunne kommunisere med hverandre å

kjenne til andre med ulikt bakgrunn og ha mer kjennskap til ulike folk. Sakte, men

sikkert vil dette gjøre et stort inntrykk på oss ungdommer.

Hatprat er ikke en god måte å kommunisere og bruke språket vårt på. I Norge i dag

bor det mennesker med bakgrunn fra ufattelig mange land og nasjoner. Daglig ofrer

mennesker livet for å bli en del av paradiset Norge. Vi er en pose nonstop og m&ms.

Vi vil aldri bli like, det er heller ikke det vi skal. Vi må trosse våre ulikheter, kaste vekk

fordommer og snakke sammen. Hvem skulle tro at noe av det første man lærer som

menneske, kan være så vanskelig? La oss nå forsettet de gode tiltakene Norge har i

dag, og få slutt på hatefulle ytringen som sårer andre. Ungdommer vi er neste

generasjon! Det er vi sammen som former samfunnet vårt. La oss begynne i dag!

Kilder:

- https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/5VOvde/8-om-8-mars-jeg-eier-ikke-din-

skam

Hentet: 30.05.2018 kl 13.00

Edag 2

31

E NOR1415, hovedmål bokmål, oppgave B2/B3, karakter 4

Første-inntrykk

Eksamenssvaret er noe ujevnt. Det er ulikt nivå på de ulike tekstene, og det er også varierende nivå innad i enkelte tekster. Men – store deler av eksamenssvaret kommuniserer godt ut fra oppgavebestillingene.

Innhold og ev. bruk av kilder

Eleven viser i A-oppgavene begge dager ganske god leseforståelse. Det er imidlertid noen uklare formuleringer. Eleven bruker informasjonen fra vedleggene og gir gode eksempler. I tillegg viser kandidaten god utdypning i svarene samt god fagkunnskap i flere av tekstene sine. I A1 (0214-dagen) gir eleven et svært omfattende svar på oppgaven. Teksten hadde tjent på å være strammet inn til et mer kortfattet og presist svar på oppgaven.

B2 (0214-dagen) er et relevant og formålstjenlig oppgavesvar med klar hensikt: å motivere og overbevise om at lesing er bra. Eleven argumenterer, kommer med forslag til tiltak og direkte oppfordringer.

B3 (0215-dagen) er et relevant svar på oppgaven med mange gode refleksjoner. Eleven beskriver hva som ligger i begrepet hatprat og eksemplifiserer dette. Imidlertid mangler innholdet noe utdypning av den problemstillingen eleven reiser – hvordan vi kan få stopp på hatprat. I siste del appellerer eleven til endring og kommer også her med forslag til tiltak.

Oppbygging,

struktur, layout

Eksamenssvaret har jevnt over en god avsnittsinndeling. Tekstene er lette å lese, og flere har sirkelkomposisjon. Det er noe bruk av temasetninger og kommentarsetninger. Tekstbindingen er variert. Den indre strukturen er varierende, men er stort sett formålstjenlig.

Alle tekstene har gode titler.

Språk og stil

Eksamenssvaret har noe ujevn flyt og språkføring. Det er ganske god variasjon i ordforrådet, men det er noen feil i ord- og begrepsbruk og noen formuleringer er upresise. Det er god variasjon i setningsbygningen, og vekslingen mellom ulike setningstyper og ulik setningslengde skaper driv i B-tekstene. Eleven bruker retoriske spørsmål og har i B-delen en muntlig stil som fungerer godt ut ifra oppgavebestillingen. Ekspressive og appellative elementer kler innholdet og budskapet i elevens tekst.

Formelle

ferdig-heter

Eleven har stort sett korrekt rettskriving og tegnsetting, men kommabruken er noe usikker, og det er mange feil i preposisjonsbruken. Eleven kan til stort sett referere til kilder på en etterprøvbar måte.

Samlet

kompe

-tanse

Til tross for noen språklige svakheter viser eleven samlet sett «god kompetanse i faget». Karakter 4.

32

Vurdering E ferdig.

EKSAMEN 2018 - NORSK HOVEDMÅL NOR01415-1

Side 1 av 4

Del A

Oppgave A1

Arnulf Øverland, forfatter av diktet «Du må ikke sove» og forfatteren av korrespondentbrevet

«Mellom Syria og Sagene» fra NRK Urix har valgt to vidt forskjellige skrivemåter for å få

frem sitt budskap, samt å vise sitt engasjement for å få folk til og se mer enn bare seg selv, og

deres egen hverdag. Men hvordan kan to så vidt forskjellige måter å skrive på, få frem to så

like budskap?

Selv om skrivemåtene til forfatteren er tydelig forskjellige, så får de begge frem

deres engasjement og budskap på god måte. Arnulf Øverland har valgt å bruke lyrikk som sin

måte og få frem budskapet på. Det er brukt noe virkemidler. Synsvinkelen i diktet, er noe av

det jeg synes gir mest inntrykk, og det virkemiddelet som fungerte best. På den andre siden, så

er korrespondentbrevet en helt annen måte og formidle budskapet og engasjementet på. Her er

det, som i diktet, mange virkemidler som er brukt. Denne teksten er da en sammensatt tekst,

så den har også bilder. Bildene, som er forholdsvis sterke bilder av en realitet vi ser lite til,

bringer et mer virkelighets preg over teksten. Det er også brukt andre virkemidler, og disse er

da også med på å skape gi et inntrykk, og fremme budskapet.

Tekstene er ved første øyekast ekstremt forskjellige, men det er også flere likheter. Begge

tekstene har både gjennomtenkt linjedeling og symboler. Et eksempel på dette er at når man

Arnulf Øverland snakker om å sove i diktet, er en metafor for å ikke det som egentlig skjer i

verden, samtidig som en sykkel i korresponder brevet blir brukt som en metafor for

mulighetene rike land har, som u land ikke har. Budskapet kommer da frem ved at

virkemidlene skaper en følelse i oss. Begge tekstene, enten om det er slik som i diktet, der

Arnulf Øverland snakker direkte til leseren, eller om det er som i korrespondentbrevet, der det

blant annet brukes bilder for å fremme virkelighet preget. De skriver på forskjellige måter,

men er likevel like. Disse tekstene er et godt eksempel på hvordan litteratur kan brukes til og

gjøre en forskjell.

Fdag 1

33

EKSAMEN 2018 - NORSK HOVEDMÅL NOR01415-1

Side 2 av 4

Oppgave A2

Jeg bor i Norge. Jeg har en mor og en far. En bror har jeg også. Vi har en stabil økonomi og

bor i et relativt stort rekkehus i et respektert nabolag. Jeg lever “drømmelivet”. Likevel ser jeg

på mitt liv, som et som er overfylt med problemer. Hva med de som bor i Syria, som ikke har

en mor, en far og en bror? De som har stabil økonomi og som bor i et respektert nabolag? Fra

deres perspektiv har jeg alt. Jeg har tilgang på gratis skolegang, jeg har en familie og et trygt

sted og bo. Budskapet fra tekstene jeg skrev om i oppgave A1, er at du må ikke tåle så

inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Appellerer egentlig dette til meg? Burde jeg

endre min hverdag, for å engasjere meg i noen andres?

Som sagt så bor jeg i Norge, og lever et ideal liv. Norge er flere år på rad blitt kåret til verdens

beste land å bo i, men jeg synes som sagt at livet er fullt av hinder og problemer. Jeg har det

jo egentlig nesten best i verden. Så burde ikke jeg da ta noe ansvar, for å hjelpe de som ikke

har det jeg har? Jeg er kanskje litt for komfortabel og litt for egoistisk til og tenke på de som

ikke har det slik som meg. Jeg har jo tross alt aldri opplevd noe annet enn den velferden jeg

lever i nå.

Men der det da egentlig mitt ansvar, å hjelpe dem som ikke har det jeg har? Jeg kan da ikke

noe for at de lever der de lever. Jeg har ikke skapt krig i Midtøsten, eller valgt at noen land

skal leve i mer fattigdom en andre. Så er det da obligatorisk at jeg skal hjelpe noen andre, kun

fordi jeg har det bra selv?

Nei, jeg tenker personlig at det ikke er noen selvfølge at om du er født inn i velferd, så skal du

hjelpe de som ikke er det. Men, jeg tenker at man har et visst ansvar for å prøve å gjøre

verden rundt seg bedre. Om man har ressurser, synes jeg at man har et vist tannsvar for å

hjelpe de som treger det. Men igjen, dette leder til flere spørsmål, som hor mye og hva man da

egentlig må gjøre. Må man donere penger? Hva er nok? Vel, noe fullstendig fasit har jeg ikke,

men at budskapet i tekstene appellerer til meg, og mine omgivelser, det er jeg fult enig i.

Fdag 1

34

EKSAMEN 2018 - NORSK HOVEDMÅL NOR01415-1

Side 3 av 4

Del B

Oppgave B4

Jeg ble kald

«Du vil ikke møtes en gang da». Jeg brukte lang tid på å svare, vil jo ikke virke helt desperat

heller. «Kanskje det, når tenkte du?». Det kriblet i magen. Meldingen ble markert med et lite

«lest» nederst i høyre hjørne. De tre prikkene danset på skjermen min. Han skrev. Jeg ble

stresset over hvor lang tid han brukte. Hvorfor brukte han så uendelig lang tid? Jeg nærmest

ristet av adrenalin og spenning. «Onsdag?».

Det var mandag, og vinden blåste så grenene pisket mot vinduet. Jeg hadde løpt hjem fra

skolen, det var nærmest blitt en ny vane den siste tiden. Jeg har snakket med ham hver dag. Vi

har snakket om alt. Han vet jeg heter Anders, og hvor jeg bor. Han vet mer en det også. Han

vet noe som ingen andre vet. Han vet jeg er homo.

Enda en melding poppet opp. Eller, det var ikke en melding. Han hadde endret kallenavnet

mitt, fra Anders, til «Kjekken». Han hadde puttet på et rødt hjerte bak. Det røde hjertet lyste

mot meg. Jeg fikk en god følelse. Det kriblet. Jeg tok opp mobilen og endret hans fra Erlend

til «Bae», også med et hjerte bak. Erlend, eller Bae, skrev. De tre prikkene på skjermen igjen.

De gjorde meg spent. De danset om hverandre, igjen og igjen. Så kom den. «Send noe gøy da,

kjekken». Jeg ble kald.

Det var endelig tirsdag. Kun en dag igjen til jeg fikk møte han. Jeg vet enda ikke så mye om

han. Vi var kjærester. Vi bestemte det dagen før. Eller Erlend bestemte. Erlend sa han var 17,

og jeg var 15. Det var greit. Det sa hvert fall Erlend. Mange på skolen hans var sammen med

eldre folk. Jeg stoler på Erlend. Han er trygg.

Jeg hadde mobilen i lomma i norsk timen. Plutselig vibrerte det. Jeg kjente smilet om munnen

da jeg skulle til og se hvem det var. Det var Erlend. Jeg ble så glad bare av å se navnet hans

Fdag 1

35

EKSAMEN 2018 - NORSK HOVEDMÅL NOR01415-1

Side 4 av 4

på skjermen min. Han lurte på hvordan dagen min gikk. «Hadde vært bedre om jeg tilbrakte

den med deg». Jeg trykket send og la mobilen ned i lommen igjen. Det vibrerte med en gang,

og jeg gledet meg til og lese. «send meg et fint bilde da vel». Jeg ble kald. «Jeg er på

skolen…» ha var så plutselig bare blitt opptatt av bilder av meg. Jeg skjønte ikke hvorfor. «gå

på do».

Jeg lå i sofaen. Stirret i taket. Tenkte på hvordan onsdagen kom til og bil. Tenkte tanker som

om han ville ha sex, med meg. Eller om han ikke kom til og like meg i virkeligheten. Jeg

hadde jo ikke sett han, tenk om jeg ikke likte han? Han har ikke prisbildet, og han sa at

kameraet var ødelagt. Ringe ville han heller ikke da jeg hadde spurt om det. Jeg ble kald. Jeg

ristet det fort av meg, jeg elsket han jo. Vi var jo kjærester. Jeg stolte på ham. Han var trygg.

Jeg våknet brått. Klokka var 07.30. Jeg kjente jeg smilte med en gang. Det var onsdag.

Endelig. Jeg måtte skulke skolen, jeg skulle møte Erlend om to timer. Han reiste fra Ausdal,

som er rundt en time fra meg. Det kilte i magen. Og litt i mellomgulvet.

Jeg hadde tatt på meg den fineste skjorta jeg eier. Den var rød. Jeg liker rød, og Erlend sa det

var hans yndlingsfarge. Jeg så meg i speilet. Smilte til meg selv. Jeg er spinkel. Hva om

Erlend ikke kom til og like meg? Det poppet inn en melding. «er på vei, gleder meg til og se

deg! Og ta på deg». Jeg så i speilet. Jeg ble kald.

Jeg sto midt i sentrum. Ventet. Det kriblet. Klarte ikke helt og bestemme meg for om det var

en god kribling eller en dårlig. Han skulle finne meg, for jeg vet jo tross alt ikke hvordan han

ser ut. Han har sett meg, hele meg. Jeg blir plutselig nervøs. Jeg begynte å tenke på sex igjen.

Hva om han hadde lyst? Jeg hørte navnet mitt gjennom mengden av stemmer. Snudde meg.

Så litt rundt meg. Så ble jeg kald.

Kilder

Fdag 1

- Du må ikke sove, Arnulf Øverland,

https://pgsf.udir.no/year2018/preparationRoom7/nor_06.aspx, 28.05.2018

- Mellom Syria og Sagne,

https://pgsf.udir.no/year2018/preparationRoom7/nor_07.aspx, 28.05.2018

36

EKSAMEN 2018 - NORSK HOVEDMÅL Fritatt sidemål

NOR01415-2 30. mai 2018

Side 1 av 3

Del A

Oppgave A1

Den 11 år gamle bilentusiasten Henry Aleksander Arvesen Kløvstad, fikk sin første motor før

han kunne gå. Han ble bil eier allerede for noen år siden, og mekker på bilen hver dag som

går. Men hvor kommer interessen fra? Hvordan ble han egentlig så engasjert i bil?

Helt fra barndommen har Henry Aleksander vært omgitt med biler. Hans mor er

bilmekaniker, og har ført interessen videre. Ikke nok med at mor er bilmekaniker, men så bor

familien vegg i vegg med en veteranklubb. De sier at medlemmene i Black Wolfs AMC og

veteranklubb er blitt som familie. Som et resultat av at Henry Aleksander har å være omgitt av

bil hele livet, og det faktum at han har fått muligheten til og drive med det selv, så har

interessen og lidenskapen blitt ført videre. Og engasjementet, det sitter fortsatt like godt.

Oppgave A2

Tittelen «Mekket motor før han kunne gå» er den overskriften ut av de tre alternativene som

er mest egnet. Den er egnet fordi måten den er bygd opp på vekker oppmerksomhet hos

leseren, og ikke minst nysgjerrighet. Overskriften bygger på å si noe om hva artikkelen

handler om, men ikke nok. Dette gjør at den da fungerer godt som en overskrift.

Denne overskriften burde velges istedenfor de to andre, da disse er dårlige overskrifter. «Opel

kadett 1975-modell» vekke for lite oppmerksomhet. Den er kjedelig og har ingen momenter

som gjør den mer syndelig ut av alle de andre artiklene i avisen. «to gutter velger jobben de

elsker og sliper å arbeide resten av livet» er heller ikke en god oversikt. Denne vekker riktig

nok oppmerksomhet, og nysgjerrighet, men den er lyver om hva teksten handler om. En

overskrift skal fortelle litt om hva teksten under handler om, og ikke noe annet. Dette gjør at

disse to ikke fungerer som overskrifter.

Fdag 2

37

EKSAMEN 2018 - NORSK HOVEDMÅL Fritatt sidemål

NOR01415-2 30. mai 2018

Side 2 av 3

Del B

Oppgave B

Hedersprisen 2018

Nå, når jeg skal skrive denne teksten til dere i juryen, så må jeg gå dypt inn i meg selv. Jeg

har vanskeligheter med å forstå hvordan jeg skal klare å få frem hvor fantastisk denne

personen er, kun på noen få sider med papir. Denne personen fortjener at jeg skriver ordentlig

om han, at jeg viser hvor uvurderlig han er. Hor viktig han var for meg. Hvor stor rolle han

spilte i mitt liv, uten og kanskje å vite det selv.

Den sommeren, da jeg skulle begynne på ungdomskolen, tryglet jeg foreldrene mine om å få

begynne på en annen skole. Etter syv lange år på barneskolen, med mobbing og trakassering,

orket jeg rett og slett ikke tre år til. Men slik ble det. Da sommeren var over, sto jeg på

trappen til ungdomskolen som en spent åttende klassing, uten håp.

Jeg gledet meg aldri til skolen. Jeg hadde venner, ikke så mange, men noen få gode. Like vel

så var ikke dette nok til og så meg til å ha det bra på skolen. Jeg følte meg alene i kampen, jeg

følte ingen av lærerne likte meg, eller tok det seriøst da jeg meldte fra om mobbingen. Min

daværende kontaktlærer, som også var sosial lærer på trinnet, nektet å høre på meg. Han

kjeftet meg heller huden full, for å fokusere på feil ting. Skolen var ikke noe jeg gledet meg

til. Jeg hadde et stort hat for skolen. Jeg hatet mange av lærerne, elevene og rektor. Nesten

ingen brydde seg, nesten ingen ville hjelpe. Ingen så, eller brydde seg om at jeg hadde det

vondt. Utenom en.

Fredrik Bøe, en tilsynelatende ung lærer. Rundt tjue eller tredve årene. Han er nettopp blitt

far. Han er en fantastisk person med et gigantisk hjerte. Han lyste hverdagen min litt opp. Det

eneste jeg så frem til, var de ukentlige gymtimene hans. Eller å møte på han i gangene. Jeg

tror ikke han vet hvor takknemlig jeg er, eller hvor mye han påvirket livet mitt. Ikke

nødvendig vis ved at han stilte opp for meg, noe som han gjorde, men bare at han var der. Var

seg selv. Var en jeg kunne le med.

Fdag 2

38

EKSAMEN 2018 - NORSK HOVEDMÅL Fritatt sidemål

NOR01415-2 30. mai 2018

Side 3 av 3

Han trosset all av ledelsene, selv om de allerede så ned på han. Han hørte meg, hørte hva jeg

hadde og si samt prøvde å gjøre noe med det. For det skal være nevnt, at ingen har sett Fredrik

sint, før han holdt en tale for alle jentene. Han var fly forbannet på måten vi behandlet

hverandre. Eller de gangene han så noen i gangene slenge kommentarer etter noen andre.

Halvveis ut i niende byttet jeg skole. Jeg orket ikke mer etter jeg hadde fått dødstrusler av en

jente i parallellklassen. Fredrik var den eneste som tok det på alvor på skolen. Men hva skal

en gymlærer gjøre? Han fikk ikke være med på møter om sakene rundt meg. Han fikk ikke si

noe. Han fikk ingen stemme.

Men like vel, var han der hver dag. Og jeg visste, og vet, at om det er noe så kan jeg alltids

snakke med ham. Uansett. Selv om jeg har byttet skole og vi ikke har mye kontakt, så er han

der. Jeg vet jeg kan ringe, alltid. Han vil alltid svare, enten med en dårlig vits, eller for å le av

den dårlige gym kunnskapen min, eller rett og slett kun for å snakke.

Det er ikke mage mennesker rundt omkring i verden som er som Fredrik. Vært fall ikke

lærere. Verden, og ikke nok med skolesystemet, trenger flere mennesker som har så gode

intensjoner, og bryr seg så mye om andre, som det denne gymlæreren, på en liten skole, på et

lite sted gjorde om meg. Når vi først finner slike vakre personer, trenger vi og hedre dem.

Vise den frem. Og sette et eksempel for dem som kommer etter.

Så med dette, håper jeg at jeg har klart og vise dere i juryen, hvert fall litt av hvor flott denne

mannen er. Og hvor stor betydning han har. Så med dette, så nominerer jeg Fredrik Bøe til

Hedersprisen 2018.

Kilder

- http://ww.a-ha.no/nyhet/mekket-motor-for-de-kunne-gaa, lastet ned 06.12.2017,

omsett av utdanningsdirektoratet.

Fdag 2

39

F Hovedmål bokmål, dag 1: oppgave B4, dag 2: oppgave B2, karakter 4

Første-inntrykk

Kandidaten viser gjennom eksamenssvarets to deler bred norskfaglig skrivekompetanse. I A-oppgavene vises begge dager god kompetanse gjennom konkrete, presise og utdypende svar på oppgavene. I B-oppgavene viser eleven også meget god kompetanse i skjønnlitterær skriving samt god sakprega skriving.

Innhold og ev. bruk av kilder

A-oppgavene: Kandidaten viser god lesekompetanse gjennom sine presise og avgrensede svar. I disse oppgavene dokumenteres det god kompetanse i å sammenfatte innhold og å møte ulike oppgaver med tilpassete skrivehandlinger. A1 (0214-dagen) har en gjennomgående sammenlikning av tekstene i eksamensvedlegget. Kandidaten viser til flere eksempler på likheter og ulikheter og kommenterer symbolbruk i tekstene: «Et eksempel på dette er når Arnulf Øverland snakker om å sove i diktet, er en metafor for å ikke se det som egentlig skjer i verden, samtidig som en sykkel i korresponder brevet blir brukt som en metafor for mulighetene rike land har, som u land ikke har.»

I A2 (0214-dagen) viser eleven tekstutdragenes relevans for seg selv og for andre gjennom retoriske spørsmål som besvares: «Men er det da egentlig mitt ansvar, å hjelpe dem som ikke har det jeg har? Jeg kan da ikke noe for at de lever der de lever. Jeg har ikke skapt krig i Midtøsten, eller valgt at noen land skal leve i mer fattigdom en andre. Så er det da obligatorisk at jeg skal hjelpe noen andre, kun fordi jeg har det bra selv? Nei, jeg tenker personlig at det ikke er noen selvfølge at om du er født inn i velferd, så skal du hjelpe de som ikke er det. Men, jeg tenker at man har et visst ansvar for å prøve å gjøre verden rundt seg bedre. Om man har ressurser, synes jeg at man har et visst tannsvar for å hjelpe de som treger det.»

I A1 (0215-dagen) sammenfatter eleven grunnlaget for bilinteressen til Henry Alexander og begrunner på en klar og presis måte hvordan interessen har oppstått. A2 (0215-dagen) har samme stil, idet kandidaten begrunner sitt valg av overskrift med god argumentasjon.

B-oppgavene: I B4 (0214-dagen) viser eleven «mykje god kompetanse» gjennom en tekst som har gode litterære kvaliteter. Eleven viser et aktuelt og originalt temavalg samt et kreativt innhold i denne teksten. «Det var mandag, og vinden blåste så grenene pisket mot vinduet. Jeg hadde løpt hjem fra skolen, det var nærmest blitt en ny vane den siste tiden. Jeg har snakket med ham hver dag. Vi har snakket om alt. Han vet jeg heter Anders, og hvor jeg bor. Han vet mer enn det også. Han vet noe som ingen andre vet. Han vet jeg er homo.»

I B4 (0215-dagen) skriver eleven overbevisende om sitt kandidatforslag til «Hedersprisen 2018». I denne teksten kobler også eleven inn aktuelle tema; hederspriskandidaten som foreslås, er en person som har betydning for andres trivsel og en støttespiller mot mobbing.

Eleven bruker ikke kilder utover eksamensmateriellet, men viser til tekstvedlegget og eksamensmateriellet på en god måte.

Oppbygging,

struktur, layout

B4 (0214-dagen) viser at eleven mestrer spenningsoppbygning. Teksten avsluttes med et høydepunkt, der eleven klarer å holde på spenningen. Eleven viser høy måloppnåelse på dette området. B4 (0215-dagen) fortelles det først om egne erfaringer, deretter beskrives kandidaten og hans betydning, og teksten avsluttes med en appell til juryen. Begge B-tekstene har en klar og formålstjenlig struktur. Avsnittsinndeling og oppbygging gjør tekstene leservennlige, og på dette området viser kandidaten høy måloppnåelse.

Eksamenssvaret har formålstjenlig utforming/layout.

40

Språk og stil

Språk og stil i eksamenssvaret viser varierende måloppnåelse. I enkelte deler av eksamenssvaret, f. eks B-oppgaven (0214-dagen), viser eleven høy måloppnåelse i litterær skrivekompetanse. Eksamenssvaret inneholder blant annet bruk av det språklige virkemiddelet gjentakelse, som sammen med overskriften lager en sirkelkomposisjon.

I B4 (0215-dagen) kombinerer eleven flere skrivehandlinger, fortelle, beskrive, argumentere, appellere. Eleven viser god kompetanse både i skjønnlitterær og sakpreget skriving.

Formelle

ferdig-heter

Eksamenssvaret viser varierende formelle ferdigheter. Tekstene har en del formelle feil, især rettskrivingsfeil. Likevel viser kandidaten samlet sett gjennom eksamenssvaret begge dager god måloppnåelse også på dette området.

Samlet

kompe-

tanse

Eksamenssvaret viser samlet bred og god norskfaglig kompetanse, der eleven tar i bruk ulike skrivehandlinger og får vist frem vekselvis god og meget god kompetanse. Samlet vurderes eksamenssvaret til en sterk besvarelse, karakteren 4: «god kompetanse i faget».

41

Vurdering F ferdig.

Fagkode: NOR0215 G

Side 1 av 3

Del A

Oppgåve A1

Eg meiner at ein av dei viktigaste årsakene til at Henry Alexander er blitt veldig oppteken av

bilar, er at han har vakse opp med bilar. Henry har vore med mora i verkstaden sidan han låg

i barnevogn, mora er bilmekanikar. Mora seier at barna hennar fekk kvar sin Ford-motor før

dei kunne gå. Ho sa også at dei brukte å sitje og skru på den. Så det er heilt klart at Henry har

utvikla interessa frå ein tidleg alder.

Ein anna årsak til at Henry er veldig oppteken av bilar, er at han har vakse opp i eit bilmiljø.

Rett ved sidan av familien sitt hus har Black Wolfs AMC og veteranklubb lokala sine. Henry

og hans bror Lars Johan er sjølvsagd med i klubben.

Men som eg sa trur eg at ein av dei viktigaste grunnane til at Henry Alexandre er blitt veldig

oppteken av bilar, er at han har vakse opp med dei.

Kilder: Utdanningsdirektoratet, Eksamen oppgåvehefte 30.05.2018, Vedlegg til A-oppgåvene,

s 12-13.

Oppgåve A2

Eg likar best tittelen «Mekka motor før han kunne gå». Eg likar den tittelen best fordi den

vekkjar oppmerksemd. Dei andre to «Opel Kadett 1975-modell» og «To gutar vel jobben dei

elskar og slepp å arbeide resten av livet», vekkjar ikkje like mykje oppmerksemd. Dei er rett

og slett litt kjedeleg. Mens «Mekka motor før han kunne gå» vekkjar oppmerksemd hos folk,

sidan det ikkje er vanleg at nokon kan mekka ein motor før dei kunne gå. Tittelen passar

også perfekt med innhaldet i teksten. Så derfor likar eg den meir.

Eg likar ikkje tittelen «Opel Kadett 1975-modell». Eg synes at tittelen passar ikkje saman med

tekst innhaldet. Om eg hadde lest ei avis og plutseleg set ein artikkel der det sto «Opel

Kadett 1975-modell», hadde eg mest sannsynleg ikkje hatt lyst til å lese den. Eg hadde trudd

at den hadde handla om ein gamal bil til sal eller noko sånt.

Tittelen «To gutar vel jobben dei elskar og slepp å arbeide resten av livet» likar eg ikkje. Eg

synes den liknar på ein annonse for eit eller anna pengespel. Grunnen til at eg synes tittelen

høyre ut som ein annonse for eit pengespel, er fordi det høyre ut som om dei har spela eit

42

Fagkode: NOR0215 G

Side 2 av 3

par gangar og blitt millionærar. Og derfor trenger dei ikkje å jobbe. Også i tillegg passar ikkje

tittelen med tekstinnheldet.

Så i konklusjon synes eg at tittelen «Mekka motor før han kunne gå» er den beste. Eg synes

den er den beste fordi den vekkjar mest oppmerksemd, og fordi den verkar litt usannsynleg,

og derfor vil folk lese den. Eg likar den også best fordi den passar best med inneheldt i

teksten. Mens tittelen «Opel Kadett 1975-modell» høyre ut som ein sal annonse. Tittelen

verkar heller ikkje så veldig artig. Tittelen «To gutar vel jobben dei elskar og slepp å arbeide

resten av livet» likar eg heller ikkje. Eg likar den ikkje fordi den høyre ut som ein annonse for

eit pengespel, og den passe ikkje i det heile tatt med tekst innhaldet.

Kilder: Utdanningsdirektoratet, Eksamen oppgåvehefte 30.05.2018, Vedlegg til A-oppgåvene,

s 12-13.

Del B

Oppgåve B2

«Heidersprisen 2018» Eg har lyst til å presentere ein kandidat som fortener «Heidersprisen 2018» meir en nokon

andre i den her verda. Ho heiter Ingun Sjong og er lærer ved min skule. Ho er ein av dei

mest inspirerande personane her i verda. For meg og heile skulen er ho ikkje berre ein lærer,

ho er ein inspirasjon til meg og alle elever her på skulen.

Ho er ikkje berre ein lærer for å få lønn og ha en jobb, sånn som dei fleste lærarar. Ho er

lærar fordi ho lever for det, brenner for det og ho elskar det. Ho har eit brennande

engasjement for å vere lærar. Å være lærer er hennar lidenskap. Ho er verkeleg ein av dei

smartaste personane her i verda. Det er ikkje noko ho ikkje veit, unntatt kanskje om dykkar

byrjar å spørje henne spørsmål om fotball. Ho veit ikkje så mykje om fotball, men ho veit om

alt frå historie til planter og dyr. Eg trur seriøst av og til at ho har ein robot hjerne. Ho veit alt

og ho huskar alt.

Ho er den beste læraren, fordi ho bryr seg faktisk om elevane. Det er mange lærarar som

seie at dei bryr seg om elevane, men dei bryr seg eigentleg ikkje. Men ho bryr seg, man kan

43

Fagkode: NOR0215 G

Side 3 av 3

kjenne at ho bryr seg. Det er ikkje ein elev på heile den her skule som kunne ha funne på å

seie noko stygt om ho. Eg er sikker på at det ikkje er ein einaste person som har nokon gang

møtt ho, som kunne ha funne på å snakke stygt om ho. Ho er verkeleg eit fantastisk

menneske.

Du kan snakke med henne om alt. Ho kjem til å forstå deg, og ho kjem alltid til å hjelpe deg,

uansett kva. Du føler at ho faktisk forstår deg, og at ho er ein man kan stole på uansett kva.

Ho bryr seg ikkje berre om korleis me gjer da på skulen, men også korleis me har det

generelt.

Ho gjer også alt i sin makt for at du gjer det bra på skulen. Ho vil at me skal alltid gjere vårt

beste. Sjølv om me berre har ho som kontaktlærar og lærer i norsk og engelsk, vil ho også at

me gjere det bra i andre fag. Ho hjelper oss også om det er noko me ikkje forstår i andre fag.

Når me for eksempel hadde om «Dei fire store», noko som eg ikkje syntest var interessant

først. Gjorde ho det interessant, no elskar eg å snakke om «Dei fire store». Eg veit ikkje

korleis ho gjer da, men ho får ting som ikkje er spesielt artig til å vere artig. Det er ein av dei

tusenvis flotte eigenskapar som ho har, som eg like.

Ho inspirerer ikkje berre meg til å gjere det bra på skulen, men også til å vere interessert i

viktige ting som er aktuelle i dagens verden. Ho inspirerer meg og min medelever til å tenkje

på ting som er viktig for eksempel: å ta vare på verden, følgje med på politikk, følgje med på

nyhetane og være snill mot alle me møter.

Ho er grunnen til at eg og mine medelever alltid gjer vårt beste, ho er grunnen til at eg og

mine medelever blir motivert for skolearbeid og ho inspirerer meg og mine medelever til å

være den beste versjonen av oss sjølv.

Ho vil at me skal lykkes både på skulen og i livet fram over.

Eg har hatt mange forskjellige lærarar, på forskjellige skuler. Det var mykje av kjempeflinke

lærarar, men dei brydde seg ikkje spesielt mykje om elevane.

Ingun Sjong er ein kjempeflink lærer som kan få deg til å forstå kva som helst og hjelpe deg

med kva som helst. Ho er også ein utruleg person, som faktisk bryr seg om kvar einaste elev.

Ho sørge også for at kvar einaste elev har det bra, og trivast på skulen.

Det er ikkje ein person som fortener «Heidersprisen 2018», meir enn min kjære lærar Ingun

Sjong.

44

G Sidemål nynorsk, oppgåve B2, karakter 4

Første-inntrykk

Eksamenssvaret kommuniserer godt ut frå oppgåvene som er gitte. Eleven svarer presist og godt på oppgåvebestillingane både i del A og i del B.

Innhald og ev. bruk av kjelder

Eksamenssvaret har relevant innhald med ei viss utdjuping.

Eleven refererer til og viser til relevante eksempel frå tekstvedlegget i A-delen. Eleven har i A1 funne to årsaker til bilinteressa, og eleven utdjupar årsakene. I A2 strukturerer eleven svaret sitt ved å omtale dei tre titlane i kvart sitt avsnitt. Eleven får vist fram synspunkta sine og argumenterer for desse, om enn noko gjentakande. I oppgåve B2 blir ein kandidat fremja til «Heidersprisen 2018». Her presenterer eleven kandidaten sin på ein ryddig måte, med gode grunngjevingar for kandidaturet.

Oppbygging,

struktur, layout

Eksamenssvaret er bygt opp med stort sett formålstenleg struktur på både avsnittsnivå og tekstnivå. Alle dei tre tekstane er delte inn i avsnitt, og det er stort sett ei god kopling mellom avsnitta. Eit eksempel på dette kan vere i oppgåve B2, der eleven presenterer ei rekke grunngjevingar for kandidaturet. Her er det god kopling mellom avsnitta på tekstnivå.

Eksamenssvaret har formålstenleg utforming, layout og tekstbinding, sjølv om setningsinnleiarar og setningsbygning ikkje er veldig varierte.

Språk og stil

Eleven viser ganske god variasjon i ordforrådet, men i delar av svaret er ordvalet noko gjentakande. Dette gjeld for eksempel starten av setningane i B-oppgåva. Samstundes fungerer desse gjentakingane godt, sjå for eksempel andre avsnittet. Teksten insisterer på ho og læraren, og etterlèt ikkje lesaren i tvil om at eleven sin lærar er den beste kandidaten til prisen. Elles er det ganske god språkføring og setningsbygning. Teksten har ein personleg, munnleg tone som stort sett er tilpassa innhald, formål, mottakar og medium.

Formelle ferdigheiter

Eksamenssvaret viser at eleven stort sett har korrekt rettskriving, sjølv om det er nokre feil i bruk av høgfrekvente ord og nokre bokmålsord skjemmar (være, man). Kandidaten gjer ein del feil i formverket. Det er feil i substantivbøying (elever) og nokre verb får ”dialektbøying” i presens (eg like, den høyre). Bruken av pronomen er usikker (dere=dykkar, det=da). Likevel viser eksamenssvaret at eleven stort sett meistrar nynorsk språkføring.

Eleven viser stort sett korrekt teiknsetting, men bryt syntaksen ein stad ved å setje punktum mellom heil- og delsetning. Eleven bruker og viser til tekstvedlegget som kjelde, og gjer dette på ein korrekt og etterprøvbar måte.

Samla

kompe-

tanse

Eleven svarer på oppgåvebestillingane, og tekstane har relevant innhald med ei viss utdjuping. Trass i varierande rettskriving og formelle feil i sidemålet viser eleven «god kompetanse i faget» gjennom dei tre tekstane i eksamenssvaret. Karakter 4.

45

Vurering G ferdig.

NOR0215 30.05.18

Side 1 av 4

Eksamen sidemål 2018

Del A1

Draumen om å bli bilmekanikar

Henry Alexander har ein stor lidenskap for bilar og bilmekanikk. Dette kjem av at mora til

Henry er bilmekanikar og har tatt med seg Henry og søskena til verkstaden så lenge han kan

huske. Dette har ført til at Henry vil følgje hennar fotspor.

Mora til Henry har nok vore ein stor drivkraft for Henrys interesse for bilar. Ho har sørgja for

at han allereie som liten gut har fått smaken på bilmekanikk, ved å ta han med i verkstaden

hennar. Da har han tidleg fått sjå mora si jobbe og sjå at ho lykkast i det ho driv med. Dette

har nok gjort mora til eit slags forbilde for Henry. Han ønskjer å følgje hennar fotspor, for å

lykkast i ein jobb som han trivast i, slik som mora.

Sidan bilar alltid har vore ein naturleg del av livet til Henry har naturlegvis også ferdigheitene

hans innanfor bilmekanikk utviklas tidleg. Det har gjort bilmekanikk til noko han mestrer.

Dette trur eg også har vært ein drivkraft for Henry sin interesse for bilar. Det er alltid gøy å

holde på med noko ein er god på, og som ein følar at ein får til.

Søskena til Henry har også vært med i verkstaden allereie som barn. Dette har gjort

bilmekanikk til noko sosialt heile familien kan gjere saman. No når Henry er litt eldre deler

han også opplevingane med ein kamerat. Dette trur eg Henry setter pris på og gir han mange

gode, sosiale opplevingar knytt til bilar.

Heile livet til Henry har vært preget av bilmekanikk, saman med familien. Dette har gjort bil

til noko han mestrer og har mykje kunnskap om. Mora deira har vore der som eit forbilde for

alle tre. Alt dette trur eg er viktige element i korleis Henrys interesse oppsto. Likevel trur eg

det at familien og vener kan gjere det saman har mykje å si. Dette skaper masse positive

minner som er knytt til bilmekanikk. Det blir til noko sosialt som Henry trivast med å gjere.

H

46

NOR0215 30.05.18

Side 2 av 4

Del A2

Mekka motor før han kunne gå

Titlane «Mekka motor før han kunne gå», «Opel Kadett 1975 modell», og «To gutar vel

jobben dei elskar og slepp og arbeide resten av livet» er alle forslag til titlar for artikkelen i

Hamar Arbeiderblad. Eg synast den første titla beskriver artikkelen, og representerer

familien best.

Eg synast at «Mekka motor før han kunne gå» er ein god tittel for artikkelen om Henry og

familien Kløvstad. Den beskriver saken godt. Bilmekanikk har jo vore en stor del av livet til

Henry så lenge han kan huske. Det same gjelder søskena, og det seier noko om at mora har

vært opptatt av å engasjere ungane i bilmekanikk. Dette er også ein tittel som kan fange

mange lasere. Det høyres veldig imponerande ut. Ein blir overraska og får dermed lyst til å

lese om det faktisk stemmer.

Tittel nr 2 synast eg er ein mykje dårligare kandidat, fordi den ikkje beskriver det saken

handlar om. Poenget med artikkelen er ikkje at folk skal få kunnskap om Opel 1975 modell.

Den handlar om Henry og kva han brenn for. Derfor synast eg at den representerer

artikkelen dårleg.

Eg synast at «To gutar vel jobben dei elskar og slepp og arbeide resten av livet» også er ein

dårleg tittel. At artikkelen handlar om to gutar som vel jobben dei elskar er for så vidt sant,

men det er feil at dei ikkje treng å jobbe resten av livet. Å vere bilmekanikar er masse arbeid,

sjølv om det er draumejobben til Henry og broren.

«Mekka motor før han kunne gå» er den beste titla til artikkelen om Henry. Det er fordi den

beskriver livet til Henry og familien godt, og den er ein tittel som kan fange mange lasere.

Dei andre titlane beskriv artikkelen dårlig, eller seier noko som ikkje er sant.

H

47

NOR0215 30.05.18

Side 3 av 4

Del B2

Heidersprisen 2018

Kristin Solberg er journalist og har jobba som korrespondent fleire gonger i Midtøsten, der

ho rapporterer om dei pågåande konfliktane. Kristin viser gjennom reisene hennar eit

ekstremt stort mot og engasjement. På sin nyaste tur til Syria har ho skrevet

korrespondentbrevet «Mellom Syria og Sagene» som sjokkerar, inspirerer og får folk til å

opne auga.

Kristin Solberg viser eit eksepsjonelt stort engasjement ved å gong på gong forlate fredfulle

Norge for å rapportere frå krigsherja land i Midtøsten. Kvar tur førar med seg ein stor psykisk

påkjenning for Kristin. Turane er alltid prega av sterke inntrykk. Ho blir møtt av gråt, lik,

bomber, barn utan håp, og menneske som skjelver av frykt. Ein blir mållaus berre av å lese

om opplevingane hennar. Da kan ein kan jo bare førestille seg korleis det må vere å faktisk

stå fjes til fjes med desse uskyldege menneskane, som er fanga i mellom konfliktar dei ikkje

vil vere ein del av.

Dei sterke inntrykka heng med Kristin også heim til Norge. Sjølv om man reint fysisk er i

sikkerheit er det vanskeleg å legge bak seg alle inntrykka. Det er fyrst når ein kjem heim igjen

til trygge Norge at ein kan sjå kontrastane frå krig til fred, og den ekstreme urettferdigheita i

verda. Dette førar til at Kristin, som ho har skrevet i eit eiga korrespondentbrev «Mellom

Syria og Sagene» blir satt ut av balanse, og følar at alt er tappa for meining. Engasjementet

hennar for denne saken er likevel så stort at til tross for alle etterverknadane det førar med

seg, fortsett ho å dra tilbake til konfliktane for å rapportere.

Kristin sine korespondentbrev sjokkerar, og får folk til å opne auga for det som skjer utanfor

sine eigne landegrenser. Ho anerkjenner den ekstreme urettferdigheita i verden og får folk

til å slutte å oversjå realiteten. Kristin skriv blant anna i «Mellom Syria og Sagene» om korleis

mange menneske i Norge gir blaffen i dei som er ramma av krig. Sekunder før i brevet har

ein lest om ein tolv år gamal gut som har mista både broren og beinet sitt i eit bombeangrep.

Så får ein lese at ein ikkje bryr seg om dei. Det er vanskeleg å ikkje ta noko som dette innover

seg, for det er jo ofte sant. Kva gjer ein eigentleg for å hjelpe den 12 år gamle guten? Ved at

H

48

HNOR0215 30.05.18

Side 4 av 4

Kristin tørr å vere såpass direkte får ho lesarane til å faktisk gå inn i seg sjølv og tenkje over

vala ein tar.

Kristin får igjennom sine korrespondentbrev folk til å tenkje, og vidare kan ho få dei til å

verkeleg engasjere seg. Ho inspirerer folk til å faktisk gjere noko for å endre verdens

situasjon. Ærlegdomen i breva hennar viser så tydeleg kontrastane mellom et liv i Norge og

et liv i Syria. Det kan gjere folk villige til å gi avkall på litt av sin egen velstand for å hjelpe dei

som har eit så mykje større behov for ekstra støtte. Dette kan vere å melde seg inn i ein

frivillig organisasjon, samle inn pengar, eller basere sitt politiske standpunkt på kven som

støttar flyktningar, og menneske i krig. Kristin inspirerer mange menneske, og folk begynner

å basere vala de tar på det Kristin skriv. Saman kan leserane hennar faktisk utgjere ein

forskjell for menneske fanga i krig.

Er det ein person som fortener Heidersprisen 2018 er det journalist Kristin Solberg. Gjennom

sine reiser til krigsherja land viser hun et fantastisk mot og engasjement, og at ingenting

stopper henne frå gong på gong å dra tilbake til uttryggheita. Gjennom korrespondentbrev

og rapporter får Kristin folk til å gå inn i seg sjølv, og endre vala de tar til fordel for menneske

som trenger hjelp.

Kilder:

www.h-a.no, «Mekket motor før de kunne gå», omsett av Utdanningsdirektoratet

Kristin Solberg, «Mellom Syria og Sagene», bearbeidet av utdanningsdirektoratet

49

H Sidemål nynorsk, oppgåve B2, karakter 5

Første-inntrykk

Dette er eit gjennomført eksamenssvar, som i sin heilskap kommuniserer «mykje godt» ut frå oppgåvene som er gitte. Eleven svarer presist og relevant på skrivebestillingane i dei ulike oppgåvene.

Innhald og ev. bruk av kjelder

Eksamenssvaret har eit relevant og utdjupa innhald.

Eksamenssvaret har frå starten av eit tydeleg fokus. Kandidaten gjer greie for innhaldet i tekstvedlegget og grunngir kva som er viktige årsaker til Henry Alexander si bilinteresse. Vidare argumenterer kandidaten mykje godt for val av tittel og konkluderer med valet sitt. I oppgåve B2 viser eleven god kopling til førebuingsmateriellet og vedlegget og bruker dette som inspirasjon i kandidatforslaget for «Heidersprisen 2018». Dette viser at eleven bruker relevante kjelder på ein sjølvstendig måte, og eleven får vist høg norskfagleg kompetanse i måten å løyse oppgåva på.

Oppbygging,

struktur, layout

Eksamenssvaret er bygt opp med ein klar og formålstenleg struktur på avsnittsnivå og tekstnivå. Tekstane har tilpassa avsnittsinndeling med temasetningar og kommentarsetningar. Oppbygginga er velstrukturert med tydeleg innleiing, godt organisert hovuddel og ei klar oppsummerande og konkluderande avslutning. Tekstane kommuniserer klart på tekstnivå med fin flyt og kopling mellom avsnitta. Konklusjonane i avsnitta er gode og relevante.

Språk og stil

Eleven viser eit variert ordforråd, og språkføringa og setningsbygninga er gjennomført og tilpassa innhald, formål, mottakar og medium. Eit døme på variert ordforråd og språkføring kan vere: «Kristin Solberg viser eit eksepsjonelt stort engasjement ved å gong på gong forlate fredfulle Norge for å rapportere frå krigsherja land i Midtøsten.» Likevel er språkføringa i nokre parti noko stiv og prega av omsett bokmål.

Formelle ferdigheiter

Eksamenssvaret har stort sett korrekt rettskriving. Eleven har eit visst grep om reglane i formverket, sjølv om det er mange systemfeil. Vi finn mange eksempel på usikker pronomenbruk (sine/hennar, de (dei), hun) , substantivbøying (menneskane, saken, verden, sekunder) og verbbøying (skrevet, følar, sjokkerar, lest) og så vidare.

Eleven viser gjennomgåande korrekt teiknsetting. Eleven kan sitere kjelder på ein presis og etterprøvbar måte, sjølv om kandidaten har valt å referere til vedlegga i bokmålsversjonen av oppgåva.

Samla

kompe-

tanse

Eleven sin kompetanse i faget er vurdert til «mykje god» av sensorane ved eksamen, sjølv om eksamenssvaret viser varierande kompetanse i sidemålet, både i språkføring og i formverket. Karakter 5.

50

Vurdering H ferdig.

NOR0215 I

Side 1 av 4

Del A

Oppgave A1

I tekstvedlegget «Vil ha bilen klar til 18-årsdagen» møter vi Henry på 11 år som er

veldig engasjert i biler. Sammen med lillebror Lars Johan og en kompis jobber Henry

for å sette i stand en Opel Kadett. Henry har vert bileier i noen år og han ønsker å ha

bilen klar til 18-årsdagen. De skal pusse de små rustflekkene, fikse den opp og

lakkere den slik at den blir klar for å kjøre på vegen.

Henry har vokst opp med en mor som er bilmekaniker og hun har tatt med seg

guttene i verkstedet helt siden de var små og lå i barnevogn. Da Henry var mindre,

faktisk før han kunne gå fikk han en Ford-motor. Det samme gjorde også søsknene

hans. De satt og skrudde på disse motorene. Han ble ofte så skitten på hendene at

moren flere ganger har måtte ringt ned til skolen og fortalt at han bare er svart på

fingrene fordi han har drevet med Tectyl.

Henry og lillebroren Lars Johan har ikke bare en mor som engasjert i biler men de

bor vegg i vegg med Black Wolfs AMC og veteranklubb sine lokaler. Begge de

guttene er medlem av klubben og de er som en familie for brødreparet. Dette tror jeg

må ha hjulpet Henry med lysten til å drive med bil. Henry har ingen tvil om hva han vil

livnære seg av og drive med når han blir voksen.

Siden Henry har hatt en mor som selv har vert veldig engasjert i biler tror jeg at han

har følget hennes fotspor. Det var hun som tok han med seg på verkstedet og det var

hun som gav han en motor å skru på. Hun har lagt et godt grunnlag for at Henry skal

bli engasjert i nettopp biler. Etter som han har vokst opp har han lært mer og mer om

skruing og biler gjennom moren og egne erfaringer. Han har også søsken og

kompiser som er interessert i det samme som han og de lærer av hverandre og

samarbeider. Lysten til å drive med noe blir alltid mye større når man har gode

venner og familie som jobber med deg og trives med det samme. Det at de støtter

hverandre og har godt lag mens de jobber med bil tror jeg er en viktig grunn til at

Henry er så bilengasjert.

51

NOR0215 I

Side 2 av 4

Oppgave A2

Henry Alexander jobber på en Opel kadett sammen med lillebror Lars Johan og en

kompis. De skal pusse rustflekkene, fikse den opp og lakkere den slik at den blir klar

til å kjøre på vegen. Henry og søskena har vert med moren i verkstedet og han har

mekket motorer helt siden de var små. Henry Alexander og Lars Johan bor vegg i

vegg med Black Wolfs AMC og veteranklubb og er selv medlem der. Det er ingen tvil

om hva Henry skal livnære seg av når han blir voksen.

Dette skal Hamar Arbeiderblad skrive en artikkel om men har forkastet tittelen «Vil ha

bilen klar til 18-årsdagen». De alternative titlene er Mekket motor før han kunne gå,

Opel Kadett 1975-modell og To gutter velger jobben de elsker og slipper å arbeide

resten av livet.

Jeg synes helt klart at den nye tittelen burde være «Mekket motor før han kunne gå».

Det er fordi Henry mekket faktisk motor før han kunne gå. Å mekke motorer og biler

er virkelig noe Henry Alexander engasjerer seg i og det er noe han har drevet med

hele livet. Han har vokst opp i et bilmiljø og ble bileier for noen år siden og har et stort

prosjekt foran seg med den bilen. Denne tittelen tror jeg også kan få mange til å lese

artikkelen siden den virket veldig spennende.

Jeg synes også at alternativet «To gutter velger jobben de elsker og slipper å arbeide

resten av livet» er en bra tittel. Jeg synes det var vanskelig å velge bort denne fordi

den minner meg om Henry og lillebroren som jobber sammen på bilprosjektet. Begge

to er vokst opp med en mor som er mekaniker og begge har mekket hele livet. Jeg

velger ikke denne fordi jeg føler hele teksten handler mer om Henry og hans

oppvekst istedenfor om begge to og jeg synes rett og slett at den andre tittelen var

bedre.

Det siste alternativet var «Open Kadett 1975-modell» og den synes jeg ikke var bra i

det hele tatt. Den virket kjedelig og det høres ut som om artikkelen skal handle mer

om selve bilen enn om Henry sin oppvekst som bilengasjert. Jeg ville derfor ha valgt

«Mekket motor før han kunne gå» som det alternativet jeg ville ha byttet ut «Vil ha

bilen klar til 18-årsdagen» med.

52

NOR0215 I

Side 3 av 4

Del B

Oppgave B4

Redd planeten vår

Et stort problem i verden nå har vert klimakrisen, global oppvarming og miljøskader.

Det er bevist at mye av den globale oppvarmingen skjer på grunn av menneskelige

skapte årsaker. Vi slipper ut enorme mengder co2 og det skader planeten vår. Tenk

de enorme utslippene kommer fra alle de store fabrikkene vi har plantet på jorda vår.

Hver dag når du kjøre til skolen eller jobb blir co2 utslipp sluppet ut i atmosfæren vår.

Dette er grunner til at mange mister hjem og familie på grunn av at for eksempel

havet stiger, flom eller tørke. Det er faktisk vi som bor i de rikeste landene som

skader planeten mest men de som får smake mest på konsekvensene er de som bor

i de fattige landa. Synes du dette er rettferdig?

Marthe Skaara har skrevet et blogginnlegg der hun forteller at nå er det på tide at alle

tenker på hvordan vi skal løse klimakrisen. I sommer syklet hun Danmark på langs

og spurte folk hun møtte på veien om hva de mener om klimakrisen og hvordan vi

skal løse den. I fjor syklet hun Norge på langs og stilte det samme spørsmålet der.

Hun sier at folk reagerte forskjellig når hun fortalte dem om prosjektet hennes. Hun

forteller at de unge hun har møtt ofte sier at de faktisk har tenkt på hvordan de kan

leve bærekraftig.

Hun skriver at Danmark sin fremste klimaforsker mener at løsningen på klimakrisen

er en mer rettferdig verden. De som er rike har det veldig fint mens de som ikke er så

rike kanskje ikke har det så fint. De som har mer, de rike, gidder ikke bry seg så mye

om å løse disse problemene, kanskje siden de har de så fint fra før.

Det Marthe skriver i dette blogginnlegget er veldig bra og hun har et godt poeng. Vi

må begynne å våkne å snart finne en løsning på disse klimaproblemene. Hun er nokk

veldig engasjert i dette med miljøet og klimakrisen. Det at hun faktisk syklet to land

på langs for å stille spørsmålet om klimaet er ikke noe hvem som helst hadde gjort.

Det viser stort engasjement og når hun snakker med folk og deler dette innlegget

sprer hun det engasjementet, kanskje i håp om at folk skal begynne å bry seg snart.

53

NOR0215 I

Side 4 av 4

Hva vil vår generasjon bli husket for? De som klarte å redde verdens regnskoger og

hjemmene til mange mennesker? Eller de som ødela den? Dette er spørsmål

annonsen «Ikke på min vakt stiller». Det er noen veldig viktig spørsmål ifølge meg.

Annonsen forteller at halvparten av verdens regnskoger allerede er ødelagt. Tenk på

alle co2 utslippene som skjer daglig, hva er det som tar inn den co2 gassen og gjør

den om til oksygen? Jo det er trærne. Hva skjer når vi driver å hugger ned de trærne

da? Da forsvinner den kilden som forvandler co2 om til oksygen og det er ikke bra.

Da vil all co2 gassen bli liggende i atmosfæren vår.

Jeg synes er trist er at det ikke bare går utover klimaet men at det faktisk går utover

mennesker og dyr som bor i regnskogen. Det bor faktisk mennesker der, regnskogen

er hjemme deres og vi bare hugger det ned. Tenk på alle dyreartene som forsvinner.

Nesten 50 til 80% av planeten sine dyrearter lever her. Som annonsen forteller har vi

heldigvis regnskogfondet som virkelig er engasjerte i å bevare regnskogen og som

jobber for å få flere engasjert for å kunne vokte disse skogene og for å kunne jobbe

for at menneskene som bor her skal få beholde hjemmene sine.

Både blogginnlegget og annonsen forteller oss at vi må begynne å engasjere oss i

klimakriser og at vi må engasjere oss i å bevare naturresurser. På hver sin måte

jobber de for å vise engasjement i dette og for å få folk engasjert i det som skjer. Vi

må ta vare på miljøet og vi må begynne med det nå. Marthe har syklet gjennom hele

Danmark og hele Norge og det hun gjør er å spre engasjement og informere folk om

at dette er viktig. Det samme gjør Regnskogfondet. De viser et enormt engasjement

for å bevare regnskogen og prøver å spre det gjennom annonser og budskap. De vil

så gjerne at vi skal bry oss og at vi skal interessere oss for dette. Utrolig nokk etter å

ha lest blogginnlegget og annonsen ble jeg faktisk veldig inspirert og engasjert i å

redde miljøet og regnskogene våre.

54

I Sidemål bokmål, oppgave B4, karakter 4

Første-inntrykk

Tekstene svarer på oppgavebestillingene, men B-delen er noe mangelfull. Innholdet i eksamenssvaret er relevant, men litt ujevnt og ikke alltid like godt utdypet.

Innhold og ev. bruk av kilder

A1: Svaret har et innhold der eleven viser god tekstforståelse ved å referere selvstendig til tekstvedlegget. Informasjonen trekkes ut og settes inn i en sammenheng.

A2: Innledningen til denne teksten referer fra avisreportasjen og er ikke relevant for oppgaven. Argumentasjonen ellers er relevant, om ikke så avansert. Svaret blir noe omstendelig med enkelte unødvendige gjentakelser.

B4: Teksten viser at eleven har forstått oppgaven og hovedinnholdet i tekstvedleggene. Innholdet i bloggen og annonsen blir gjengitt og sammenliknet. Eleven reflekterer godt rundt hovedinnholdet i tekstene uten å analysere nærmere bloggen og annonsens form og funksjon. Det kommer klart frem hvordan tekstene har fått fram engasjementet hos eleven, men eleven kommer ellers ikke inn på hvilken målgruppe tekstene henvender seg til.

Oppbygging,

struktur, layout

På avsnittsnivå har eksamenssvaret en klar struktur. På tekstnivå er eksamenssvaret mer ujevnt: I A1 er det klar og god struktur. A2 har innledning, hoveddel og en konklusjon som ikke er skilt ut i eget avsnitt. B4 har også er det en formålstjenlig struktur.

Spesielt i A1 og B4 viser eleven god tekstbinding, blant annet med gode overganger mellom avsnittene.

Språk og stil

Eksamenssvaret viser tilstrekkelig variasjon i ordforråd, språkføring og setningsbygning. I B4 er språket noen steder uklart språk og det gjør at innholdet ikke alltid kommer godt nok fram. Eleven bruker noen språklige virkemidler, f.eks. retoriske spørsmål: «Synes du dette er rettferdig?». Videre er det et formålstjenlig appellativt språk i B4: «Tenk på alle co2 utslippene som skjer daglig». Bruken av virkemidlene er godt tilpasset innholdet.

Formelle

ferdig-heter

Eleven har stort sett gode formelle ferdigheter. Det er imidlertid noen rettskrivingsfeil og manglende kommasetting. Eleven referer til kilder på en etterprøvbar måte ved at det vises til kildene i tekstene.

Samlet

kompe-

tanse Til tross for noen ujevnheter og manglende utdyping av innhold, viser eleven samlet sett gode skriveferdigheter og «god kompetanse» i norsk skriftlig. Karakter 4.

55

Vurdering I ferdig.

NOR0215 Norsk sidemål J

Side 1 av 5

Del A

Oppgåve A1

I tekstvedlegget «Vil ha bilen klar til 18-årsdagen» får vi høyre om Henry på 11 år som er

veldig oppteken av bilar.

Det er mange forskjellege grunnar til at Henry har blitt så oppteken av bilar. Den første årsaka

er at han drivar med bilen saman med kompisen Tom Arild og vesleboren Lars Johan. Ein

anna grunn er at han har fått delar til bilen sidan han var ein baby, som motor og skjermar,

noko som gjer at det blir meir artig å setje den saman. Allereie før han kunne gå skrudde han

og søskena på motoren dei hadde fått, noko som også spiller ein stor rolle for interessa hans.

Henry skiftar også nesten motoren sjølv, noko som gjer at han kanskje følar mestringsfølelse.

Ein anna viktig grunn er at mora er bilmekanikar, noko som gjer at Henry og søskena har blitt

påverka. Den siste årsaka er at dei bur vegg i vegg med Black Wolfs AMC og veteranklubb, i

tillegg til at brørne er med i klubben sjølv.

Eg meiner at dei viktigaste årsakene til denne lidenskapen er at mora er bilmekanikar, han har

skrudd på motorar sidan han var liten og at han er med i Black Wolfs AMC og veteranklubb.

Eg trur det er viktig at mora er bilmekanikar fordi mødrer ofte er forbilde for barna sine. Når

ho har skrudd på bilar heime har Henry sett på, og da har han nok blitt interessert i å prøve

sjølv. Det er viktig at han har skrudd på motorar sidan han var liten, sidan han da har vakse

opp med å skru på bilar. Ved å skru på bilar sidan tidleg alder har han også blitt ein god

mekanikar i forhold til andre 11-åringar, og føler nok derfor mestringsfølelse. Å ha ein

bilklubb vegg i vegg med huset sitt, i tillegg til å vere med i den, har leda til at han alltid har

vore omringa av eit bilmiljø. I klubben har han kanskje fått meir kunnskap om bilar og

bilmekanikk, og han har også snakka med andre som deler dei same interessene som ham.

56

NOR0215 Norsk sidemål J

Side 2 av 5

Oppgåve A2

Eg har hatt praksis i arbeidslivet i Hamar Arbeiderblad, og skal no gje innspel til alternative

titlar for teksta «Vil ha bilen klar til 18-årsdagen».

Dei alternative titlane for teksta er «Mekka motor før han kunne gå», «Opel Kadett 1975-

modell» og «To gutar vel jobben dei elskar og slepp å arbeide resten av livet». Eg ville valt

tittelen «Mekka motor før han kunne gå», fordi den vekkjer oppsikt hos lesaren, er kort, og

viser kvar engasjert han er i å mekke. Den vekkjer oppsikt fordi det er veldig få som mekkar

motor før dei kan gå, og derfor får lesaren lyst til å lese om til dømes kvifor han gjorde det.

Når tittelen er kort går det kjapt å lese den, i tillegg til at lesaren får informasjon med ein gong

om kva saken handlar om. Årsaka til at tittelen viser kvar engasjert Henry er, er fordi ein ser

at han har mekka heile livet, og derfor er han veldig interessert i det.

Grunnen til at eg ikkje valte tittelen «Opel Kadett 1975-modell» er fordi den ikkje visar like

mye engasjement, vekkjer ikkje like mykje merksemd, og gjer ikkje så mykje informasjon om

kva teksta handlar mest om. Den visar ikkje så mykje engasjement fordi det kan høyres ut

som at det er ein artikkel som berre handlar om at nokon har ein Opel.

Eg har heller ikkje valt tittelen «To gutar vel jobben dei elskar og slepp å arbeide resten av

livet» fordi den er lang, og eg synst heller ikkje at tittelen stemmar med innhaldet i teksta. Når

tittelen er så lang som denne er det vanskeleg for lesaren å få med seg kva saken handlar om

ved første augekast, og den vekkjer derfor ikkje like mye merksemd. Eg synst ikkje at tittelen

stemmar med innhaldet i teksta fordi dei ikkje slepp å arbeide resten av livet om dei vel å bli

bilmekanikarar, sidan bilmekanikar er ein jobb, og da må dei arbeide.

Basert på desse påstandane vil eg konkludere med at «Mekka motor før han kunne gå» er den

beste av dei alternative tittelene.

57

NOR0215 Norsk sidemål J

Side 3 av 5

Del B

Oppgåve B4

Det er ikkje for seint å gjere noko

Både utdraget frå bloggen «Tour de Climat» og Regnskogfondets kampanjemateriell for TV-

aksjonen 2015 får fram engasjement for miljøet. Engasjement er viktig, og avsendaren bruker

ulike måtar for å formidle det. Om ein samanlikn tekstane ser man at det er nokon likskaper

og nokon ulikheiter.

Dei to tekstane får fram engasjement for miljøet på ulike måtar. I teksta «Tour de Climat»

kjem engasjementet fram når ein frå Noreg syklar Danmark på langs for å spørje folk om kva

dei meiner er løysinga på klimaproblemet. Dette visar engasjement for miljøet på mange

måtar. Sidan ho syklar Danmark på langs når ho er frå Noreg viser det engasjement både fordi

sykkel er eit miljøvennleg transportmiddel, som igjen visar at ho er opptatt av å køyre mindre

bil og fly, i tillegg til at ho vel å spørje folk i eit anna land i tillegg til sitt eige. At ho spør folk

om kva dei meiner er løysinga på klimaproblemet visar at ho er veldig opptatt av å få inn

forskjellege løysingar frå ulike synspunkt og at ho kanskje trenger nokon tips til seg sjølv og

andre rundt seg. Aller mest vil ho nok folk skal reflektere over kva akkurat dei kan gjøre for

det store klimaspørsmålet, og det synast eg komer veldig bra fram i setninga «Dei stoppar

opp, tek seg nokre minutt til å reflektere litt over kanskje det aller største og viktigaste

spørsmålet i vår tid».

I Regnskogfondets kampanjemateriell for TV-aksjonen 2015 blir engasjement for miljø

framstilt ved fakta om den øydelagde regnskogen, konsekvensane av dette og eit bilete av eit

barn i regnskogen. Sidan dette er eit kampanjemateriell for TV-aksjonen vil kanskje folk

automatisk tenkje at teksta handlar om både engasjement for å hjelpe andre, i tillegg til miljø.

Når dei seier fakta og konsekvensar om den øydelagde regnskogen visar det at dei vil at alle

skal sjå kvar store konsekvensar det får for heile verden om du vel å øydelegge naturen og

regnskogen. Å fortelje fakta gjer også at vi får meir empati til dei som opplever skadane i

regnskogen, og vi får derfor meir lyst til å hjelpe dei. Når vi ser eit alvorlig barn som står

framfor litt av den øydelagde regnskogen får vi også meir lyst til å hjelpe, sidan det er eit

uskyldig barn. Sitatet «Kva skal vi hugse generasjonen vår for? Dei som klarte å redde

regnskogane i verda og heimane til 260 millionar menneske? Eller dei som øydela dei?» viser

58

NOR0215 Norsk sidemål J

Side 4 av 5

at avsendaren vil at vi som leser annonsen skal ta engasjement til å hjelpe miljøet og

menneske.

Om vi skal samanlikne korleis dei to tekstane får fram engasjement for miljøet vil vi finne

nokon likskapar og ulikheiter. I «Tour de Climat» tar personen i teksta engasjement sjølv for å

gjere noko med klimaproblemet, og det er også hovudpersonen sjølv som drar ut for å hjelpe

folk med å reflektere. I kampanjemateriellet spør avsendaren i annonsen om hjelp, og sender

bodskapen gjennom ei annonse folk går forbi. I begge tekstane spør avsendaren spørsmål som

skal vekkje folks tankegang, og få deg til å bli engasjert til å tenkje. I den første teksta spør

personen folk direkte ved å spørje kva akkurat dei kan gjøre, mens i den andre teksta stillar

dei spørsmål om kven du vil vere, noko som påverkar deg litt indirekte. Ein anna forskjell er

at ho som sykla ikkje fortalte noko fakta om klimaproblema, men det kan vere fordi dei fleste

veit noko om det frå før. Det er ikkje like mange som veit så mye om regnskogen, og det var

derfor nødvendig å ha med fakta om den i annonsen. Dette gjer kanskje at folk blir litt meir

opplyste om kva som skjer andre stader i verda.

Eg meiner at «Tour de Climat» vender seg mot alle aldersgrupper, sidan det står i teksta at

alle kan tenkje på korleis vi kan løyse klimaproblema, alle kan vere med å hjelpe til, og det er

best om alle står saman om å løyse problema saman. Det er også ein tekst som alle kan lære

av, uansett alder. Eg trur at Regnfondets kampanjemateriell for TV-aksjonen 2015 vender seg

mot de som er unge nå, eller de som er mellom 15-50 år. Grunnen til at eg trur dette er fordi

det er vi som skal ta styre i verden seinare, i tillegg til at det står «kva skal vi hugse

generasjonen vår for?» Eg trur også at det er for dei som er 15 og oppover fordi dei kan gi

pengar, og dei forstår slike problem betre enn dei som er til dømes 7 år. Sjølv om den kanskje

er meint for dei som er unge, trur eg alle har noko å lære av annonsen.

Det er viktig å engasjere seg for å hjelpe andre og miljøet, og disse to tekstane har tatt i bruk

ulike metodar for å få fram engasjement for miljø. Når eg har samanlikna dei ser eg at dei har

ein del likskaper, men også ulikheiter. Dei passar for ulike aldersgrupper, men likevel kan dei

passe for alle aldersgrupper.

59

NOR0215 Norsk sidemål J

Side 5 av 5

Kilder:

https://www.h-a.no/nyhet/mekket-motor-før-de-kunne-gaa

-Lasta ned 06.12.2017, omsett av Utdanningsdirektoratet.

https://gronnejenter.no/2017/08/06/tour-de-climat-jakten-pa-klimalosningene/

-Lasta ned 09.01.2018, omsett og omarbeidd av Utdanningsdirektoratet.

Regnskogfondet: «Vi skal vokte regnskogen» - Henta frå www.udir.no, eksamensoppgåve

NOR1049, haust 2016

60

J Sidemål nynorsk, oppgåve B4, karakter 5

Første-inntrykk

Eksamenssvaret kommuniserer som ein heilskap ut frå oppgåvene. Alle tekstane i eksamenssvaret har innhald på høgt nivå. Svaret viser samstundes at eleven har nokre vanskar med reglane i nynorsk formverk.

Innhald og ev. bruk av kjelder

Alle delane i svaret har relevant innhald med utdjuping, og eleven viser god forståing av innhaldet i tekstvedlegga. Ved hjelp av fagleg kunnskap belyser eleven tema på ein mykje god måte. Det er særleg i B4 at leseforståinga kjem godt fram.

Eksamenssvaret er klart og konsist, og eleven klarer å formidle bodskapen på ein presis og tydeleg måte. Eleven viser sjølvstendig bruk av relevante kjelder.

Oppbygging,

struktur, layout

Alle tekstane er bygde opp med ein klar og formålstenleg struktur. Det er mykje god avsnittsinndeling, og teksten har god tekstbinding.

Overgangane mellom avsnitta er varierte og formålstenlege. Det er presise og gode innleiingar i alle dei tre tekstane.

Heile eksamenssvaret står fram med ryddig og oversiktleg struktur og layout.

Språk og stil Ordtilfanget er tilstrekkeleg variert, men av og til er ordvalet upresist eller ikkje

treffande, for eksempel ”føle mestringsfølelse”, ”spør spørsmål”. I eksamenssvaret er språkføringa og setningsbygninga gjennomført og tilpassa innhald, formål og mottakar. Eleven kan både grunngi og argumentere sakleg og godt.

Formelle

ferdig-heiter

Eksamenssvaret viser stort sett korrekt rettskriving og teiknsetting, men svært usikker kommabruk. Det er mange feil i formverket (substantiv- og verbbøying, pronomen).

Eksamenssvaret viser at eleven kan sitere korrekt og referere til kjelder på ein etterprøvbar måte.

Samla

kompe-

tanse

Trass i manglar i teiknsettinga og i formverket i sidemålet, vurderer sensorane ved eksamen at kandidaten i eksamenssvaret viser «mykje god» norskfagleg kompetanse samla sett. Karakter 5.

61

Vurdering J ferdig.