VERTSKOMMUNEAVTALE HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL

Deltagere:

0501 Lillehammer

0521 Øyer

0522 Gausdal

0520 Ringebu

0412 Ringsaker

Avtalen regulerer delegert ansvar og myndighet til Lillehammer kommune som

vertskommune ved drift av følgende fellestiltak:

a) Samhandlings- og utviklingsenhet

(omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu)

b) Intermediære døgnplasser

(omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu)

c) Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp

(omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker)

Avtalen hjemles i Kommuneloven § 28-1b Administrativt vertskommunesamarbeid.

Avtalen regulerer drift av tiltak som er opprettet og finansiert av de samarbeidende kommunene i fellesskap, og som en del av oppfølging av Samhandlingsreformen.

Innhold

1. GENERELLE BESTEMMELSER ............................................................................................... 2

2. FELLES SAMHANDLINGS- OG UTVIKLINGSENHET ............................................................... 5

3. FELLES INTERMEDIÆRE DØGNPLASSER .............................................................................. 8

4. KOMMUNALT TILBUD OM DØGNPLASSER FOR ØYBLIKKELIG HJELP ................................ 10

5. BEHANDLINGER, GODKJENNING OG SIGNATURER .......................................................... 12

Vertskommuneavtale

Side 2

1. GENERELLE BESTEMMELSER

1.1. Om samarbeidet i Helseregion Sør-Gudbrandsdal

Kommunestyrene i Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu har vedtatt å samarbeide om

utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen. De fire

kommunene inngår i dette samarbeidet som likeverdige parter, og under benevnelsen

«Helseregion Sør-Gudbrandsdal» (HSG).

HSG skal også være den formelle samhandlingsparten med Sykehuset Innlandet HF (SI) på

vegne av Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu.

Ringsaker kommune inngår ikke i HSG, men denne avtalen regulerer forhold mellom

Ringsaker og HSG knyttet til fellestiltaket «kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp»,

som er spesielt omtalt i avtalens kapittel 4. Punktene i avtalens kapittel 1, «Generelle

bestemmelser», omfatter derfor også Ringsaker kommune, dersom ikke annet er spesifisert.

Styring og samordning i HSG skal foregå gjennom etablering av et Samhandlings- og

utviklingråd, bestående av en kommunalsjef, eller annen med tilsvarende delegert

rådmannsmyndighet, fra hver av kommunene. Rådet skal avtale minimum seks møter pr. år,

og ytterligere møter ved behov. Alt arbeid som initieres i HSG skal organiseres slik at det

alltid er ett av medlemmene i rådet som står som prosjektansvarlig (PA). Se figur nedenfor:

Figur 1: Struktur for styring og samordning av arbeid med fellestiltak i Helseregion Sør-Gudbrandsdal

I tilfeller hvor det setts i gang arbeid som involverer parter utover de fire kommunene, vil

disse partene tiltre Samhandlings- og utviklingsrådet med representant som har tilsvarende

myndighet som øvrige medlemmer i rådet (se ovenfor). Ringsaker kommune møter fast i

rådet, men begrenset til den delen av møtet som berører fellestiltaket «kommunalt

døgntilbud for øyeblikkelig hjelp» eller evt. arbeid med andre fellestiltak som måtte initieres

mellom Ringsaker kommune og HSG.

Vertskommuneavtale

Side 3

1.2. Hovedprinsipper for kostnadsdeling ved fellestiltak

a) Kostnader til fellestiltak innen HSG hvor ressursinnsatsen kan knyttes direkte til

kommunens størrelse, fordeles etter andel av totalt folketall i de fire kommunene:

Folketall Andel

Lillehammer 26 765 62,9 %

Øyer 5 095 12,0 %

Gausdal 6 160 14,5 %

Ringebu 4 561 10,7 %

Totalt 42 581 100,0 %

b) Kostnader til fellestiltak innen HSG hvor ressursinnsatsen ikke kan knyttes direkte til

kommunens størrelse, fordeles med like deler (25 %) på hver av kommunene.

c) Kommunene innen HSG fordeler kostnader til fellestiltak uavhengig av variasjoner i

faktisk bruk av tiltaket mellom de enkelte kommunene.

d) Ringsaker kommunes samarbeid med HSG er begrenset til den andelen av befolkningen

som tilhører nordre del av kommunen, beregnet til 9000 innbyggere.

Avvik fra hovedprinsippene må forelegges kommunestyrene til godkjenning. Ringsaker

kommunestyre forelegges kun avvik som berører tiltak hvor Ringsaker er part.

1.3. Vertskommunens plikter

Vertskommunen organiserer selv sin virksomhet ut fra de oppgaver den skal løse. Den

administrative vertskommunemodellen innebærer ingen organisatorisk overbygning i form

av felles folkevalgt organ. Samarbeidskommunene delegerer til vertskommunens

administrasjon å utføre oppgaver og treffe avgjørelser i de saker og innenfor de rammer som

reguleres av denne avtalen.

Vertskommunen kan ikke treffe avgjørelser i saker som er av prinsipiell betydning. Saker av

prinsipiell karakter må vedtas av alle kommunestyrene. Hva som er av prinsipiell betydning

fastsettes ut fra vedtakets karakter og konsekvenser, ut fra kommunens størrelse, samt ut

fra en vurdering av i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av den aktuelle

avgjørelsen må anses klarlagt gjennom politiske vedtak, instrukser eller tidligere praksis.

Med prinsipielle saker menes blant annet beslutninger som har økonomisk betydning for

deltakerkommunene.

Hver kommune ved ordfører gis rett til å kreve at en avgjørelse behandles som prinsipiell

med den følge at vedtak må treffes av kommunestyrene i hver av deltakerkommunene.

1.4. Budsjettering og økonomisk oppgjør

Forslag til budsjett for samarbeidsområdene skal utarbeides innen 1. september hvert år.

Forslaget skal inneholde aktivitetsmål, endringer og budsjett for kommende år. Innen 15.

oktober hvert år presenteres forslaget i et felles budsjettmøte for alle de deltagende

kommunene. Samhandlings- og utviklingsrådet er ansvarlig for at felles budsjettmøte

arrangeres.

Vertskommuneavtale

Side 4

Vertskommunen fakturerer samarbeidskommunenes andeler etterskuddsvis to ganger pr.

år. Første gang pr. 30. juni og andre gang innen pr. 31. desember.

1.5. Avtalens ikrafttreden og varighet

Avtalen er gyldig fra den dato den er godkjent av kommunestyrene i alle kommunene

inklusive Ringsaker. Avtalen er tidsubegrenset, men med rett til oppsigelse for den enkelte

deltaker i samsvar med avtalens punkt 1.8.

1.6. Underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen

Alle forhold som vil eller kan berøre samarbeidsrutiner mellom kommunene, skal drøftes og

besluttes i Samhandlings- og utviklingsrådet. Vedtak av prinsipiell karakter, herunder vedtak

som innebærer endringer i det økonomiske oppgjøret, skal alltid bringes til politisk

behandling i de deltagende kommunene (se også punkt 1.3). Ringsaker kommunestyre

forelegges dog kun saker som berører tiltak hvor Ringsaker er part.

1.7. Evaluering

Samarbeidsområder som omhandles av avtalen evalueres innen 15. oktober hvert år.

Evalueringen legges fram for kommunestyrene i alle de deltagende kommunene. Ringsaker

kommunestyre forelegges dog kun evaluering av tiltak hvor Ringsaker er part. Alle

fellestiltak i Helseregion Sør-Gudbrandsdal settes på dagsorden i årlig felles

formannskapsmøte i Lillehammerregionen, hvor formannskapet i Ringebu også deltar.

Formannskapet i Ringsaker deltar på den delen av møtet som berører tiltak hvor Ringsaker

er part.

Det kreves enighet for å endre avtalen.

1.8. Uttreden og avvikling av samarbeidet

Avtalepartene kan ved skriftlig varsel til vertskommunen si opp avtalen med 1 (ett) års varsel

regnet fra tidspunktet vertskommunen mottar oppsigelsen.

Om alle deltakerkommunene er enige, kan samarbeidet oppløses øyeblikkelig.

Ved uttreden bortfaller den uttredende kommunens forpliktelse til å betale sin andel av

innskudd regnet fra og med 1. januar året etter at uttreden har skjedd.

Ved uttreden av samarbeidet refunderes ikke utlegg eller øvrige kostnader som den

uttredende kommunen har hatt gjennom samarbeidet.

1.9. Tvister

Dersom det oppstår tvist mellom partene om tolkningen eller rettsvirkningen av denne

avtalen, skal tvisten først søkes løst ved forhandlinger. Fører forhandlingene ikke frem innen

to måneder, kan hver av partene forlange tvisten avgjort med endelig virkning ved norske

domstoler. Partene kan alternativt avtale at tvisten blir avgjort med endelig virkning ved

voldgift. Hver av partene oppnevner en voldgiftsmann. Formannen skal være jurist, og

oppnevnes av lagmannen i Eidsivating Lagmannsrett. For øvrig gjelder bestemmelsene i lov

av 14.5.2004 nr. 25 Om voldgift. Som verneting vedtas Sør-Gudbrandsdal Tingrett.

Vertskommuneavtale

Side 5

2. FELLES SAMHANDLINGS- OG UTVIKLINGSENHET

2.1. Bakgrunn og beskrivelse

Utfordringene som er reist gjennom Samhandlingsreformen er av et slikt omfang at

kommunene må avsette dedikerte ressurser til planlegging og utvikling. Vurderingen er at

det vil gi merverdi å gjøre noe av dette sammen. Vurderingen støttes av erfaringer gjennom

to og et halvt år med prosjektarbeid i felleskap mellom de fire kommunene (TRUST-

prosjektet 2010 til juli 2012). Prosjektperioden resulterte også i flere fellestiltak med behov

for avsetting av ressurser for oppfølging og videreutvikling.

På bakgrunn av dette har de fire kommunestyrene vedtatt å opprette en felles enhet med

mandat til både å være en pådriver og et verktøy i utviklingsprosesser og i videreføring og

videreutvikling av fellestiltak.

2.2. Oppgaver og avgjørelsesmyndighet lagt til vertskommunen

Vertskommunen er delegert arbeidsgiveransvar og administrativ oppføling av

medarbeiderne i enheten. Daglig leder rapporterer fortløpende til rådmannen i

vertskommunen. Jfr. ellers bestemmelsene i kapittel 1 i denne avtalen. Enheten skal legge

opp sitt arbeid i henhold til mandat og vedtatt styringsstruktur (se også kapittel 1):

Figur 2: Samhandlings- og utviklingsenhetens plassering i struktur for styring og samordning av arbeid med fellestiltak.

Vertskommuneavtale

Side 6

Mandat: - Være «kunnskapsbase» og kontaktpunkt vedrørende samhandlingsreformen for kommunene,

samarbeidspartnere og publikum, og være aktiv pådriver og bidragsyter i informasjonsarbeidet om

reformen generelt og lokale tiltak spesielt. I dette ligger også ansvar for utarbeidelse av informasjons-

og mediestrategi.

- Være pådriver og ta selvstendige initiativ til videre- og nyutvikling av tiltak, prosedyrer og rutiner

innenfor hele spekteret av tjenester som omfattes av samhandlingsreformen. Delta aktivt i

implementering av og informasjon om nye tiltak sammen med aktuelle driftsenheter.

- Være pådriver og bidragsyter for at bredden i samhandlingsreformen ivaretas, med spesiell vekt på

folkehelsearbeid, alle typer forebygging og tidlig innsats.

- Bistå i prosjekt- og arbeidsgrupper når det opprettes prosjekter som en del av utviklingsarbeidet.

- Være pådriver og kontaktpunkt i oppfølging, videreutvikling og samordning av fellestiltak. Kan også

innebære forvaltning av kompetanse i forståelse med driftsenhetene.

- Delegert myndighet til å koordinere og forvalte en forsterket legeressurs ved sykehjemmene i regionen.

- Videreutvikle sykehjemsmedisin som fagområde.

- Være pådriver i oppfølging av både spesiell og generell kompetanseheving som er relatert til fellestiltak

og eller er viktig for samhandling mellom kommunene og mellom kommunene og helseforetaket.

Innebærer også ansvar for å ta initiativ til og tilrettelegging for konkrete kurs, undervisning etc. innen

aktuelle tema.

- Ansvar for forvaltning av fellestiltak. Gjelder også døgnplasser som intermediærplasser, kommunale

plasser for øyeblikkelig hjelp og evt. andre korttidsplasser som opprettes som fellestiltak. Forvaltning

forstås her som eierskapet til fellestiltakene og utøves som et «sørge for» ansvar i samhandling med de

driftsansvarlige i aktuelle vertskommuner og eller drifts- og forvaltningsenheter.

- Enheten skal fortløpende bidra i arbeidet med å avklare hvilke oppgaver som det er mest

hensiktsmessig å løse i fellesskap mellom kommunene og eller mellom kommunene og helseforetaket.

- Organisere og administrere kontaktpunkter med driftsenheter og fagmiljøer i alle kommunene,

primært gjennom fast møtestruktur med faglig referansegruppe (jfr. fig. 2), og eller etter

hensiktsmessighet og kapasitet.

Fast bemanning:

Stil l ing Størrelse Merknad

Daglig leder 100 %

Medisinskfaglig rådgiver 40 % Kjøpes fra SI.

Sykepleiefaglig rådgiver 100 %

Folkehelsefaglig rådgiver 100 %

Samhandlingslege 100 % Budsjettert ordinær drift i alle kommunene fra 1.1.12

Sykehjemsoverlege 40 % Kjøpes fra SI. Kostnad fordeles etter folketall.

Merkantile tjenester 20 % Kjøpes fra vertskommunen

Sum faste stillinger 500 %

Tidsavgrenset bemanning (ved avtaleinngåelse 2013):

Stil l ing Størrelse Merknad

Kreftkoordinator 100 % Delvis tilskuddsfinansiert for 2013 (75% av lønn)

Fagansvarlig fagsystem (Gerica) 100 % Prosjektfinansiert TRUST IKT i 2013

Prosjektleder LINK Li llehammer 50 % Lønn finansiert av Lillehammer kommune til 1.aug 2013

Regional sykehjemslege 100 % Finansieres og brukes av Øyer, Gausdal og Ringebu

Sum tidsavgrensede stillinger 350 %

Vertskommuneavtale

Side 7

2.3. Finansiering, økonomisk oppgjør

Alle kostnader knyttet til fast bemanning (lønn + overhead) fordeles med like andeler på

Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu, bortsett fra kostnadene knyttet til kjøp av tjenesten

som sykehjemsoverlege fra SI, som fordeles etter andel av total befolkning (jfr. 1.2).

Alle kostnader knyttet til tidsavgrenset bemanning (lønn + overhead) fordeles med like

andeler på Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu, dersom ikke annet er særskilt avtalt.

Se også 1.4.

2.4. Annet

Evaluering: Jfr. punkt 1.7.

Vertskommuneavtale

Side 8

3. FELLES INTERMEDIÆRE DØGNPLASSER

3.1. Bakgrunn og beskrivelse

Avtalen regulerer drift av totalt 12 døgnplasser i egen driftsenhet (intermediærenheten) ved

Lillehammer helsehus.

Målgruppen er pasienter fra Lillehammer, Øyer, Gausdal eller Ringebu, som en periode har

behov for forsterket tilbud i stedet for eller etter sykehusinnleggelse, og hvor det vurderes at

ordinære tjenester i hjemkommunen ikke vil kunne ivareta behovet på like god måte.

Hovedregelen er opphold i 14 dager, men varigheten tilpasses individuelle behov. Alle

pasienter som legges inn i intermediærenheten skal være vurdert etter fastlagte rutiner. Den

enkelte kommunes vurdering av sine pasienters behov for intermediærplass skal tillegges

avgjørende vekt.

Mer detaljerte kriterier og prosedyrer beskrives særskilt, og vil være gjenstand for

fortløpende revisjon i tråd med behov, tjenesteutvikling og nasjonale og lokale føringer.

Hovedmål

- Riktig behandling med riktig kompetanse.

- Bidra til å rendyrke sykehusets rolle som spesialisthelsetjeneste.

- Gjøre pasienten bedre rustet til å nyttiggjøre seg ordinære tjenester i hjemkommunen.

3.2. Oppgaver og avgjørelsesmyndighet lagt til vertskommunen

Vertskommunen, ved Lillehammer helsehus, er delegert arbeidsgiveransvar og administrativ

og faglig oppføling av medarbeiderne i enheten. Daglig leder ved Lillehammer helsehus

rapporterer fortløpende til rådmannen i vertskommunen. Jfr. ellers bestemmelsene i kapittel

1 i denne avtalen.

Vertskommunen skal legge opp sitt arbeid i henhold til følgende:

- Enheten skal drives som en kommunal tjeneste i samsvar med det til enhver tid

gjeldende lovverket for helsetjenesten i kommunene.

- Vertskommunen, ved ansvarlig lege ved Lillehammer helsehus, er behandlingsansvarlig

så lenge pasienter er innskrevet i intermediæreneheten.

- Sørge for rekruttering og kompetansesammensetting som sikrer et faglig nivå som ligger

mellom sykehus og aktiv kommunal korttidsplass.

- Sørge for tverrfaglig vurdering av, og tverrfaglig samhandling om, hver enkelt pasient.

- Tilrettelegge for videreføring av behandling i hjemkommunen i nær samhandling med

fastlege og tjenestene pasienten tildeles etter utskrivelsen.

- Sørge for systematisert kontakt og samhandling med tjenesteapparatet i pasientens

hjemkommune på en slik måte at utveksling og utvikling av kompetanse stimuleres.

- Enheten skal innrettes for gjensidig utveksling av kompetanse mellom SIL og kommunen

på bakgrunn av en erkjent felles forpliktelse for at pasienten til enhver tid skal ha tilgang

til riktig og nødvendig kompetanse.

- Undervisning og hospitering planlegges fortløpende mellom kommunen og SIL.

Vertskommuneavtale

Side 9

3.3. Finansiering, økonomisk oppgjør

Alle kostnader knyttet til felles intermediære døgnplasser fordeles etter andel av total

befolkning (jfr. 1.2).

I beregning av andel driftsutgifter og overheadkostnader for felles intermediære døgnplasser

belastes kun kostnader knyttet direkte til institusjonens (tjenestestedets) drift.

Overheadkostnader utover dette (eks. fellesavdelinger som lønnsavdeling med mer),

beregnes ikke.

Se også 1.4.

3.4. Annet

Evaluering: Jfr. punkt 1.7.

Vertskommuneavtale

Side 10

4. KOMMUNALT TILBUD OM DØGNPLASSER FOR ØYBLIKKELIG HJELP

4.1. Bakgrunn og beskrivelse

Samhandlingsreformen innebærer blant annet at kommunene fra 2016 vil ha plikt til å tilby

øyeblikkelig hjelp døgnopphold, jfr. helse- og omsorgsloven § 3-5:

”Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når

det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens

ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling

eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter.

Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet

at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i

tide.

Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til

pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de

pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte

omsorg til.

Kongen i statsråd kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om innholdet i

plikten etter første til tredje ledd, herunder hvilke pasient- og brukergrupper som skal

omfattes av tilbudet.”

Grensesnittet mellom det kommunale tilbudet om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp og

spesialisthelsetjenestens ansvar for akuttberedskap og behandling omhandles i

samarbeidsavtaler mellom kommunene og helseforetaket.

Mer detaljerte kriterier og prosedyrer beskrives særskilt, og vil være gjenstand for

fortløpende revisjon i tråd med behov, tjenesteutvikling og nasjonale og lokale føringer.

Det lovpålagte tilbudet om kommunalt døgnopphold for øyeblikkelig hjelp ble etablert som

et fellestiltak mellom kommunene Lillehammer, Ringebu, Øyer og Gausdal i oktober 2012.

Etableringen ble foretatt etter at de fire kommunene etter søknad fikk tildelt sine andeler av

statlig øremerket tilskudd. Tilbudet er planlagt med 8 døgnplasser i fullskala drift. Tilbudet er

avhengig av tilgjengelig medisinskfaglig kompetanse hele døgnet, og den interkommunale

legevakten vil derfor ha en sentral rolle.

De fire kommunene samarbeider i dag med Ringsaker kommune om legevakt til

befolkningen i nordre Ringsaker. Ringsaker kommunestyre har vedtatt å delta i tilbudet, og

Ringsaker søker om sin andel av det statlige øremerkede tilskuddet etterjulsvinteren 2013.

Ved oppstart etableres 4 plasser. Ytterligere plasser fases gradvis inn i løpet av 2013.

4.1.1. Oppgaver og avgjørelsesmyndighet lagt til vertskommunen

Vertskommunen, ved Lillehammer helsehus, er delegert arbeidsgiveransvar og administrativ

og faglig oppføling av medarbeiderne i enheten. Daglig leder ved Lillehammer helsehus

Vertskommuneavtale

Side 11

rapporterer fortløpende til rådmannen i vertskommunen. Jfr. ellers bestemmelsene i kapittel

1 i denne avtalen.

Vertskommunen skal legge opp sitt arbeid i henhold til følgende:

- Enheten skal drives som en kommunal tjeneste i samsvar med det til enhver tid

gjeldende lovverket for helsetjenesten i kommunene.

- Vertskommunen, ved ansvarlig lege ved Lillehammer helsehus, er behandlingsansvarlig

så lenge pasienter er innskrevet i intermediæreneheten.

- Sørge for rekruttering og kompetansesammensetting som sikrer et faglig nivå som ligger

mellom sykehus og aktiv kommunal korttidsplass.

- Sørge for tverrfaglig vurdering av, og tverrfaglig samhandling om, hver enkelt pasient.

- Tilrettelegge for videreføring av behandling i hjemkommunen i nær samhandling med

fastlege og tjenestene pasienten tildeles etter utskrivelsen.

- Sørge for systematisert kontakt og samhandling med tjenesteapparatet i pasientens

hjemkommune på en slik måte at utveksling og utvikling av kompetanse stimuleres.

- Enheten skal innrettes for gjensidig utveksling av kompetanse mellom SIL og kommunen

på bakgrunn av en erkjent felles forpliktelse for at pasienten til enhver tid skal ha tilgang

til riktig og nødvendig kompetanse.

- Undervisning og hospitering planlegges fortløpende mellom kommunen og SIL.

4.2. Finansiering, økonomisk oppgjør

Hver enkelt kommunes andel av øremerket statlig tilskudd utgjør finansieringsgrunnlaget for

etablering og drift av tiltaket.

Tilskuddene for Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu benyttes uavkortet til tiltaket.

Ringsaker kommunes andel tilsvarer befolkningsmessig andel som inngår i felles

interkommunal legevakt, jfr. 1.2.

Det forutsettes at tiltaket gjennom dette er fullfinansiert.

Det avtales slike økonomiske vilkår for Ringsaker kommune:

a) Dersom Ringsaker kommune ikke blir innvilget ø-hjelps tilskudd for 2013, går kommunen

umiddelbart ut av tilbudet og mister retten til å benytte ø-hjelps plasser. Ringsaker

kommune betaler da kun sin avtalte andel for halve perioden kommunen har benyttet

tilbudet i påvente av Helsedirektoratets behandling av søknaden. (Risikoen deles).

b) Dersom Ringsaker kommune blir innvilget ø-hjelps tilskudd for hele 2013, fortsetter

kommunen i samarbeidet og innbetaler sin andel av utgiftene for hele 2013.

c) Dersom Ringsaker kommune får innvilget ø-hjelps tilskudd for deler av 2013, fortsetter

kommunen i samarbeidet og innbetaler tildelt tilskott i henhold til dette.

d) Vilkårene for Ringsaker kommunes betaling for 2014 forutsetter tilsvarende tildelt ø-

hjelps tilskott for 2014.

Se også 1.4.

4.3. Annet

Evaluering: Jfr. punkt 1.7.

Vertskommuneavtale

Side 12

5. BEHANDLINGER, GODKJENNING OG SIGNATURER

Behandling og godkjenning av kommunestyrene:

Kommune: Saksnr.: Dato:

Øyer:

Gausdal:

Lillehammer:

Ringebu:

Ringsaker:

Øyer, dato: Gausdal, dato: Lillehammer, dato:

…………………………………. …………………………………. ………………………………….

Ordfører Ordfører Ordfører

Ringebu, dato: Ringsaker, dato:

…………………………………. ………………………………….

Ordfører Ordfører