2 4. årstrinn | Mangfold i naturen

Samfunnsfag, historie, geografi, naturfag, fysikk, kjemi, biologi

1.–10. klasse

Verdt å Vitefra grunnskolens pensum

HåVard tjora

© 2013 Kagge Forlag AS

Omslagsdesign: Kine RøstOmslagsfoto: © Billybonkers.noLayout: Kine RøstAlle illustrasjoner: Geir Florhaug (unntatt side 124: ©Galapagos.dk)Papir: Hello Fat Matt 130 gBoka er satt med Museo 300Repro: Løvaas Lito ASTrykk og innbinding: Print Best, Estland

ISBN: 978-82-489-1220-0

Kagge Forlag ASStortingsg. 120161 Oslo

www.kagge.no

Kilder

Til denne boka har det blitt slått opp i utallige bøker og internettsider og snakket med forskjellige fagfolk. Her er noen utvalgte kilder du kan finne mer om temaene i boka.

Læreplanverket for kunnskapsløftet i grunnskolen på http://www. udir.noGávnos – ressurshefte for samisk innhold i skolenStore norske leksikon FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport Vår felles framtid, 1987Wikipedia http://www.nrk.no, http://www.Newton.no, http://www.naturfag.no, http://www.uio.no, http://www.romsenter.no, http://www.forskning.no, http://www.sinnetshelse.no, http://home.online.no, http://nordnorsk.vitensenter.no/himmel/stjerner/samisk.php, http://www.mn.uio.no, http://www.narom.no, http://www.trestammersmote.no, http://samenes-historie.origo.no, http://nysgjerrigper.no, http://www.biodiversity.no, http://www.luontoportti.com, http://www.llh.no, http://www.noabuse.no, http://www.ung.no, http://www.norsknettskole.no, http://www.viten.no, http://www.nifab.no, http://www.mangfold.cappelendamm.no, http://www.fagbokforlaget.no/kosmos-8-10, http://www.YouTube.com, http://www.regjeringen.no, http://www.hlsenteret.no, http://www.eidsvoll1814.no, http://www.risken.no, http://www.rodekors.no, http://www.framtiden.no, http://www.snl.no, http://www.rolv.no/urtemedisin/norske planter, http://www.radardigital.cappelendamm.no

Hva må man egentlig kunne? . . . . . . . . . 6

naturfag . . . . . . . .9 Kompetansemål etter 2. årstrinn . . . . . 10

forskerspiren . . . . . . . . 10 mangfold i naturen . . . . . . . . 11 kropp og helse . . . . . . . . 16 Verdensrommet . . . . . . . . 16 fenomener og stoffer . . . . . . . . 19 teknologi og design . . . . . . . . 21

Kompetansemål etter 4. årstrinn . . . . .22

forskerspiren . . . . . . . .22 mangfold i naturen . . . . . . . .22 kropp og helse . . . . . . . .29 Verdensrommet . . . . . . . .40 fenomener og stoffer . . . . . . . .48 teknologi og design . . . . . . . .56

Kompetansemål etter 7. årstrinn . . . . .58

forskerspiren . . . . . . . 58 mangfold i naturen . . . . . . . 60 kropp og helse . . . . . . . . 71 Verdensrommet . . . . . . . .78 fenomener og stoffer . . . . . . . 82 teknologi og design . . . . . . . 92

Kompetansemål etter 10. årstrinn . . .93

forskerspiren . . . . . . . 93 mangfold i naturen . . . . . . . 94 kropp og helse . . . . . . 109 Verdensrommet . . . . . . 120 fenomener og stoffer . . . . . . 124 teknologi og design . . . . . . 145

samfunnsfag . . .147 Kompetansemål etter 4. årssteget . . . . . .148

Historie . . . . . . 148 Geografi . . . . . . 158 samfunnskunnskap . . . . . . 164

Kompetansemål etter 7. årssteget . . . . . . 174

Historie . . . . . . .174 Geografi . . . . . . 193 samfunnskunnskap . . . . . .205

Kompetansemål etter 10. årssteget . . . . . .215

Historie . . . . . . 215 Geografi . . . . . .240 samfunnskunnskap . . . . . .250

Kilder . . . . 264

innhold

6

Etter å ha jobbet som lærer i flere år, har jeg tenkt mye på dette spørsmå-

let. Vi har alle vært i det samme skolesystemet, og vi har i stor grad hatt

de samme bøkene. Likevel er det enorme forskjeller på hva vi kan. Noen

husker masse av det de lærte på skolen, mange føler de har glemt det

meste. Med tilgangen på internett har behovet for å gå rundt og huske alle

detaljer om ting blitt mindre viktig. I dag kan vi finne ut av det aller meste

ved et kjapt søk, og vi har tilgang på internett nesten overalt. Men å kunne

google informasjon gjør det ikke mindre viktig å ha en del grunnleggende

kunnskap. Hvordan skal du kunne søke på nettet om «den kalde krigen»

om du aldri har hørt om noen kald krig?

Det er dessuten ganske mange situasjoner i livet der det ikke er tid

eller mulighet til å søke på nettet, og der det er ubehagelig å ikke kunne.

I en samtale på jobben eller i skolegården, i et selskap eller i møte med

nye mennesker, er det som oftest ikke tid til å surfe på nettet underveis.

Det finnes ikke noe entydig svar på hva alle må kunne, men vi kan gå

ut fra at det du har lært på skolen, er noe alle har hørt om. Derfor er mye

av det du lærer i skolen det vi kaller allmennkunnskap.

I skolen følger vi en læreplan, og denne læreplanen har blant annet

mange kompetansemål til alle skolefagene. Et kompetansemål er et over-

ordnet mål som kan brytes ned til mindre læringsmål. Når det i naturfag i

barneskolen står at elevene skal «sette navn på og beskrive funksjonen til

noen ytre og indre deler av menneskekroppen», så er det opp til lærerne

å bestemme hvilke ytre og indre deler av menneskekroppen elevene skal

kunne noe om, og hvordan de skal lære om dem.

Denne boka er én av mange mulige tolkninger av kompetanse målene

i naturfag og samfunnsfag. Noen lærere og lærebøker ville kanskje valgt

andre tolkninger. Men ved å samle kompetansemålene i to store fag, vil du

i hvert fall få et innblikk i hva det er ment at du skal kunne noe om etter

ti år i skolen. Når du leser denne boka vil du se at naturfag blant annet

gir deg innsikt i biologi, kjemi, fysikk og geologi. Samfunnsfag inkluderer

også historie og geografi.

Noen av målene i læreplanen er det ikke mulig å skrive om i denne

boka. Det er for eksempel de målene som dreier seg om ditt lokalmiljø,

Hva må man egentlig kunne?

eller de kompetansemålene som innebærer at du skal gjøre forsøk.

Målene er tatt med likevel, slik at du vet at de finnes. Flere av kompetanse-

målene innebærer at elevene skal diskutere, oppsøke informasjon på net-

tet og lignende. De delene av kompetansemålene er selvfølgelig heller

ikke mulig å dekke, men jeg har valgt å skrive noe om hva man kan sitte

igjen med etter å ha diskutert eller oppsøkt informasjon.

Målene kommer i den rekkefølgen de er presentert i læreplanen, noen

ganger går målene inn i hverandre, andre ganger bygger de på hverandre.

Det er henvist til andre steder i boka der du kan lese mer om det samme

temaet. Boka kan derfor leses fra perm til perm, eller du kan hoppe fra det

ene til det andre og selv velge hvilke temaer du vil lese om.

Det er svært mange meninger om skolen. Derfor er det viktig for meg å

presisere at denne boka ikke er ment som en erstatning for verken skolen,

læreren eller skolebøkene. Den er et tillegg til alle kildene som kan bringe

deg mot å nå kompetansemålene. Siden det er skrevet ganske kort om

hvert mål, egner boka seg godt til å gi et overblikk før du skal begynne

med et nytt tema på skolen, eller den kan brukes som en kilde før prøver.

Hvis boka gjør at skoleelever frivillig leser om noe av det vi ønsker

at de skal kunne i løpet av skoletiden sin, så er målet med boka nådd.

Hvis foreldre opplever at de lettere kan hjelpe barna sine med lekser eller

henge med på det de lærer om på skolen, er det en stor bonus. Ett av mine

hovedmål som lærer, er at elevene mine skal være sultne på mer kunn-

skap. Jeg håper boka vil inspirere barn til å undres og til å ville lære mer.

Jeg vil takke Tore Skeie, Ane Bjølgerud Hansen og Erling Tjora for

kritiske innspill, og for at de har stilt opp med sin spisskompetanse. Uten

dem hadde ikke denne boka blitt fullført. Jan Inge Audestad skal også

ha takk for gode forklaringer. Takk også til Ellen Inga O. Hætta for inn-

spill om samisk kultur. Takk også til alle lærere og andre fagfolk jeg har

snakket med underveis i skrivingen. Takk til Geir Florhaug for flotte teg-

ninger. Foreldrene mine, Elisabeth og Solve, skal ha takk for sparring og

innspill, og for at de benyttet enhver anledning i oppveksten til å fortelle

og utdype. Til slutt vil jeg rette en stor takk til kona mi Viktoria, som har

støttet og hjulpet meg gjennom skrivingen, og latt meg bruke all den

tiden det tok.

Håvard Tjora

Juni 2013

8 4. årstrinn | Mangfold i naturen

94. årstrinn | Mangfold i naturen

10

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. ÅRSTRINN

forskerspirenStille spørsmål, samtale og filosofere rundt

naturopplevelser og menneskets plass i naturen

Mennesket har en spesiell plass i naturen. Sett fra naturens side, er vi et

pattedyr, med naturens best utviklede hjerne. Mange liker ikke at vi bare

ser på mennesket som et dyr – de mener at vi er noe mer enn dyrene.

Mennesket har ingen naturlige fiender. Det er ingen dyr i naturen som

truer oss til vanlig. Selv om det finnes en mengde dyr som kan drepe et

menneske, så finnes det ingen dyr som jakter spesielt på

oss. Mennesket derimot, jakter på alle dyr som det vil jakte

på, og vi er derfor øverst i det man kaller næringskjeden.

Næringskjeden er kanskje lettest å forstå ved et eksempel.

Vi vet at kuer lever av gress. Et dyr som liker å spise kuer,

er for eksempel bjørnen. Et dyr som kan tenkes å spise

bjørner, er mennesket. I denne næringskjeden er gress

nederst, kua livnærer seg av å spise gresset. Bjørnen spiser

kua, og mennesket spiser bjørnen. Det finnes mange ulike

næringskjeder, du kan jo prøve å lage en selv?

En annen viktig side ved menneskets plass i naturen, er at mennesket

bosetter seg overalt. Tigrene synes det er for kaldt i Norge, og isbjør-

nene synes det er for varmt i Spania, men menneskene har ingen slike

begrensninger. Når et menneske slår seg ned et sted, så er det nødt til å

bruke og iblant ødelegge naturen der det bor. Skal vi bygge hus, hugger

vi ned trær, graver opp sletter, og asfalterer der det før var levende natur.

Vi dreper og temmer de dyrene vi vil, for å skaffe oss mat eller selskap. Vi

forurenser både luft, vann og jord. Siden vi mennesker er så mange, og

siden vi forandrer og ødelegger naturen ved måten vi lever på, har vi et

ekstra stort ansvar for å ta vare på den naturen som er igjen.

112. åRSTRINN | MANGFOLD I NATUREN

Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet

Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen

mangfold i naturenGjenkjenne og beskrive noen plante-

og dyrearter og sortere dem

Det finnes millioner av forskjellige dyr og planter. For å holde styr på alle

de forskjellige artene, har man laget egne systemer som sorterer dyrene

og plantene ut fra forskjellige egenskaper. Det finnes mange ting man kan

sortere etter. Kanskje vil man lage en liste over dyr som spiser kjøtt, eller

dyr som ikke har skjelett inne i kroppen, dyr som kan fly osv. Under følger

noen måter å liste opp og sortere dyr og planter.

Vi kan begynne med dyrene. Vi kan skille mellom dyr som har ryggrad

og dyr som ikke har det. De med ryggrad kaller vi virveldyr (for eksempel

mennesket, elg, hund, hest og alle fugler), og de som ikke har ryggrad kal-

les virvelløse dyr (for eksempel snegler, meitemark, insekter, blekksprut).

Så kan man også skille dyrene etter hvilke som lever av planter, plante-

eterne, og hvilke som lever av kjøtt, rovdyrene.

Dyrene kan også skilles etter de som gir barna sine melk (patte-

dyrene), og de som ikke gjør det.

Slik kan man fortsette å dele inn dyregruppene i mindre og mindre

kategorier (for eksempel kan man dele planteetere inn i kategorien klov-

dyr og hovdyr).

Alle dyr kan passe i flere kategorier, for eksempel er alle pattedyr også

virveldyr. Og i mange av kategoriene finnes det unntak. Nebbdyret legger

for eksempel egg, men er et pattedyr.

12 2. åRSTRINN | MANGFOLD I NATUREN

Noen eksempler på pattedyr:Mus: Musen hører til gnagerfamilien, det vil si at den er i samme kategori

med alle andre dyr som gnager – for eksempel oter, ekorn, marsvin og

hamster, for å nevne noen. Den er et «altetende» pattedyr og lever over

stort sett hele verden.

Elg: Elg er det største av hjortedyrene, og er en drøvtyggende planteeter

med klover. Elgen liker seg i de nordlige strøkene av verden, og lever i

skogen.

Ulv: Ulv er et rovdyr, og hører til hundefamilien. Ulven har poter akku-

rat som hunden. Den finnes over store deler av verden, og vi har ulv i

Norge, selv om vi ikke har så mange. De vandrer over store områder, og

er flokkdyr.

Bjørn: Bjørnen er et rovdyr, og har verken poter eller klover, men såler. Den

hører til det som kalles sålegjengere. Mennesket er også en sålegjenger.

Selv om bjørnen er et rovdyr, så lever den også på frukt, bær og røtter. I

Norge har vi brunbjørn på fastlandet og isbjørn på Svalbard. Brunbjørnen

er mye fredeligere enn isbjørnen. Gjennom hele våren, sommeren og

høsten legger brunbjørnen på seg. Om vinteren legger den seg i dvale og

spiser ingenting før den våkner igjen til våren.

Noen eksempler på de som ikke er pattedyr:Bløtdyr: Snegler, muslinger, blåskjell og blekksprut er eksempler på bløt-

dyr. De har ikke noen form for skjelett. De har det som kalles fot, som

er en diger muskel som de beveger seg med. Hos sneglen er foten hele

undersiden av sneglen. Hos blekkspruten er foten splittet i flere armer.

Amfibier: Amfibier er virveldyr, det betyr at de har skjelett. Et amfibium

lever på land, men er avhengig av å leve i vann også, for eksempel for å

legge egg. Frosker, salamandere og padder er de amfibiene vi har i Norge.

Reptiler: Kalles også krypdyr og er dekket av skjell. De reptilene som har

bein, har dem på siden av kroppen og ikke under, slik som for eksempel

mennesker og hunder. Slangene har ikke bein i det hele tatt. Til reptilene

132. åRSTRINN | MANGFOLD I NATUREN

hører krokodiller, slanger, skilpadder og øgler. Alle reptiler er vekselvarme.

Det betyr at de ikke har konstant kroppstemperatur sånn som du og jeg,

men at temperaturen i kroppen skifter etter temperaturen ute.

Fisker: Fisker er også vekselvarme, altså skifter de kroppstemperatur etter

temperaturen i vannet. De har ikke lunger, men gjeller som de puster

med, og de lever i vann.

Insektene: Insektene er den største dyregruppen vi har. Alle insekter har

en treleddet kropp: hode, bryst og bakkropp. De aller fleste insekter har

vinger, og alle sammen har seks bein. Selv om edderkoppen minner vel-

dig om et insekt, så er den ikke det – den har åtte bein og er en egen

kategori, nemlig edderkoppdyrene.

Og så litt om plantene: Selv om det

finnes hundretusenvis av forskjellige

planter, så har de alle noen fellestrekk.

De driver fotosyntese (se s. 63 og 98), og

de kan ikke flytte på seg. Vi har tre store

grupper av planter: Karplanter, moser

og grønnalger.

Karplantene utgjør de fleste plan-

tene som vi ser rundt oss i det daglige.

Det vil si alle trær, blomster, busker og

korn, for å nevne noen. Plantene kan sorteres i mange undergrupper. Man

kan lage grupper med de som har et blad eller to blader når de spirer. Om

de lever på landjorda eller i vann, hva slags kronblader de har osv.

Noen karplanter: Løvtrær: Alle trær som har løvblader. Løvet er oftest grønt, men skifter

farge om høsten før det faller av. Bjørk, osp, rogn og eik er noen eksemp-

ler. Bjørka kjennetegnes ved at den har hvit bark med svarte striper.

Nåletrær: Bladene til nåletrærne er spisse og harde og de forsvinner ikke

på høsten. De vanligste nåletrærne i Norge er furu og gran.

14 2. åRSTRINN | MANGFOLD I NATUREN

Hvitveis: Dette er en blomst som blomstrer tidlig om våren. Hvitveisene

står gjerne tett i tett der de vokser opp. Den er en spinkel plante, vanligvis

med 6–8 hvite kronblader.

Løvetann: Er en urt i kurvblomstfamilien. Den kan vokse nær sagt over-

alt, og noen bruker den i matlaging, selv om de fleste tenker på den som

ugress. Den har mange gule kronblader, og kan minne om et gult, bustete

hode. Den har en eller flere spisse røtter, som kan bli svært lange. Den

sprer frøene ved å lage mange, ull-aktige fallskjermer som spres med

vinden.

Hestehov: Kronbladene kan minne litt om løvetannen sine, men heste-

hoven har ikke en buet topp på kronbladene, slik løvetannen har. Den har

en rødbrun stilk. Den sprer frøene på samme måte som løvetannen.

Beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire års tidene ved å observere naturen

Jorda går i bane rundt sola. For å gå en

hel runde rundt sola, bruker jorda 365

dager, et helt år. Det er ikke slik at jorda

står rett opp og ned med Nordpolen

som det øverste punktet. Jorda heller

litt skrått til den ene siden. Det gjør at

nordsiden på jorda heller litt mot sola

halve året, og heller litt fra sola andre

halvdelen av året. Når nordsiden heller

mot sola, opplever vi lange dager og

varme på nordsiden av jorda, og vi får sommer. Når nordsiden heller vekk

fra sola, blir dagene kortere og kaldere, og vi får vinter her. Legg merke til

at hellingen gjør at det blir kaldere på sørsiden av jorda når det blir var-

mere på nordsiden. Derfor er det vinter i Australia og Sør-Amerika når det

er sommer her, og motsatt.