Uforklarlig. Tre nisfe historier

11

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

n i vå

TEKST: ingEr STrömSTEn

iLLUSTrASJOnEr: ninA vOn rüdigEr

UforklarligTre nifse historier

Uforklarlig – Tre nifse historierDamms leseunivers består av bøker fordelt på 11 vanskelighetsgrader. Serien er systematisk oppbygd og har en tydelig struktur, som gjør den enkel å ta i bruk. Her skal alle barn kunne finne en bok tilpasset det nivået de er på, helt fra dem som skal begynne å lære å lese, til dem som leser flytende og er funksjonelle lesere.

Opplevelse-bøkene inneholder fortellinger der barna vil kjenne seg igjen.

Bøkene er samlet i bokser for at det skal bli lettere å administrere bruken av dem i klasserommet.

Felles kriterier for serien:• Lett tilgjengelig budskap i tekst og bilder• En rød tråd i tekst og bilder• Tekst og bilder skal vekke leselyst og gi kunnskap, liv og spenning

OPPLEVELSE – BOKMÅL

• ca. 10 illustrasjoner• kapittelinndeling

nivå 10 – utvidet sjangerkunnskap

Kjennetegn:

• 32 sider • ca. 2500 ord • ca. 25 linjer per oppslag

www.cappelendamm.no

ISBN 978-82-02-37690-1

10 Uforklarlig omslag.indd 1 11.10.11 15.52

ISBN 978-82-02-37690-1© Cappelen Damm 2011

1. opplag

Originalens tittel: Oförklarligt. Tre läskiga historier© Inger Strömsten og Liber AB 2005

Til norsk ved Kåre Vigestad

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er

enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor,

interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar

og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Redaktører: Thomas Tønnessen og Elisabeth Flood StrømGrafisk design: Framnes Tekst & Bilde

Tekst: Inger StrömstenTegninger: Nina von Rüdiger

Trykk: Ednas Print 2011

www.cdu.no

Oppgaver

• Historien utspiller seg under Halloween. Når på året er det Halloween, og hvorfor er det mange som feirer denne dagen?

• Hvem tror du at den mystiske naboen egentlig var?

Et hull i veggen• Hva er et broderi? Slå opp ordet i en ordbok.• På side 16 står det: «Ha barmhjertighet med meg.»

Hva betyr barmhjertighet? Kan du komme på ett eller flere synonymer? Synonymer er ord som har omtrent samme betydning.

Jettegrytas hemmelighet• Har dere lest om jettegryter fra istiden på skolen?

Hva er en jettegryte?• I fortellingen er det en lærer som forteller gamle sagn.

Hva er et sagn? Slå opp i en ordbok.• Hvorfor kastet guttene ringen tilbake i jettegryta?

Hvilken av de tre historiene syntes du var best? Hvilken var mest skummel? Grunngi svarene dine.

Flere oppgaver fins i Arbeidsoppgaver 2 Opplevelse.

Nivå 10 Opplevelse inneholder disse titlene:

Jeg dykker

Uforklarlig – Tre nifse historier

Flå-Olsen


UforklarligTre skumle historier

Tekst: Inger StrömstenIllustrasjoner: Nina von Rüdiger

10 Uforklarlig.indd 1 11.10.11 15.51

2

Innhold

Forvandlingen ..................................... 3Et hull i veggen .................................. 13Jettegrytas hemmelighet .................... 20


3

Forvandlingen

Jeg vet at jeg ikke skulle ha fortalt denne historien. Det er ikke mange som kommer til å tro at den er sann, og de som tror det, kommer aldri til å våge å feire Halloween mer.

Jeg hadde endelig fått en innbydelse til Henriks fest. I flere dager hadde jeg gått og vært redd for at han ikke skulle invitere meg. Jeg hadde hørt at han hadde planlagt festen lenge, men han hadde ikke sagt noe om at jeg skulle få komme. Jeg er jo et par år yngre, og kanskje ville han synes at det var litt pinlig å ha meg med.


4

Det var seint om kvelden, og jeg var alene hjemme. Jeg måtte opp på loftet og lete etter noe kult og uhyggelig å ha på meg på festen hos Henrik. Vi skulle være utkledd.

Ute var det mørkt og kaldt, og jeg likte ikke å være på loftet i mørket. Men jeg fant i hvert fall fram lommelykta og skulle akkurat til å klatre opp stigen da det ringte på døra. Jeg åpnet. Mannen som bor ved siden av på den andre siden av gata, sto utenfor. Jeg hadde bølleringt på døra hans en gang og tulleringt på telefonen også. Men han pleide likevel å nikke til meg når jeg gikk forbi. Egentlig hadde han aldri gjort meg noe, men jeg syntes at han så ondskapsfull ut.

Jeg torde ikke slippe ham inn, men spurte hva han ville. – Jeg forsto at du trengte meg, sa mannen og smilte skjevt.


5

Jeg så at snusen rant mellom tennene på ham da han smilte. Selv så jeg nok ut som et stort spørsmålstegn, så han fortsatte:


6

– En liten fugl pep i øret mitt. Den sa at du skulle på halloweenfest på lørdag. Jeg skal hjelpe deg slik at du virkelig ligner på et spøkelse. Halloween må man feire ordentlig.

Jeg forsto absolutt ingenting. Hvordan kunne han vite noe om festen hos Henrik? Mannen dro i døra for å komme inn. – Det er kaldt ute. Du kan vel være grei og slippe meg inn? Han la hodet på skakke. – Takk, sa jeg forskrekket, – men jeg tror at jeg greier det selv.

Men mannen hørte ikke etter, og han var sterk. Han rev opp døra og gikk ganske enkelt inn i gangen. Til tross for at jeg ba ham gå, sto han der rolig og så på meg.


7

– Du er vel ikke redd? spurte han og flirte. – Du som til og med tør å tulleringe. Spøkelsesfester skal være spesielle, og du trenger hjelp fra en ekspert. – Klart jeg ikke er redd, svarte jeg litt skjelvende. – Men hvordan kan du vite at jeg skal på halloweenfest? – Hør nøye etter nå. Jeg har bodd her veldig, veldig lenge og vet alt som skjer i området, sa mannen med iskald stemme. – Den som ikke følger mine råd, går det ille med. Jeg grøsset og ble helt stiv. Han truet meg. Hvem var han egentlig?


8

Nå tok han meg i armen og dro meg mot stigen opp til loftet. – Jeg synes loft er spennende, sa han og slepte meg opp stigen. Da vi var oppe, snudde han seg. Jeg satte i et skrik. Han var forvandlet. Han så ut som en djevel med horn i panna. Hale hadde han også. – Så fin kan du bli dersom du gjør som jeg sier, sa han rolig. – Nå tar du på deg denne kappa. Så klatrer du ned og ser deg i speilet i entreen.


9

Han svinset med halen og rakte meg en svart kappe. Jeg torde ikke annet enn å lystre.

I speilet så jeg ut som djevelen selv, med rødt ansikt, horn og hale. Jeg kjente meg varm og rar også – ond på en måte. Følelsen ble sterkere. Dette var heftig. Det kom nok til å imponere både Henrik og vennene hans. Da ringte telefonen. Jeg skvatt til, slet av meg kappa og var plutselig meg selv igjen.


10

Da mannen så at jeg strakte hånden ut mot telefonen, skrek han mot meg: – Du kommer til å angre! Han spyttet i sinne. Så forsvant han ut i mørket.

Jeg svarte i telefonen med skjelvende stemme. Det var mamma. – Hvordan går det? spurte hun. – Vær snill og kom hjem! Jeg kjenner meg kjempedårlig, gråt jeg i telefonen. – Jeg er hjemme om fem minutter. Jeg lurte bare på om jeg skulle handle inn noe, sa mamma. Hun var faktisk hjemme på fem minutter. Hun hadde hørt på stemmen min med en gang at jeg trengte henne. Mamma tok seg av meg og la meg i senga. Jeg hadde fått høy feber og vondt i kroppen og var helt borte. Og der lå jeg i senga til Henriks fest var over.


11

Da feberen hadde gått ned og jeg kunne stå på beina igjen, torde jeg ikke gå ut alene. Hver dag så jeg mannen stå og stirre hatefullt mot huset vårt. Om nettene kom det underlige lyder fra hagen hans på den andre siden av gata. Det lyste som ild i vinduene. Men det var visst bare jeg som så det.


12

Mamma og pappa ble nødt til å følge meg til skolen hver dag. De forsto ikke hva som var galt. De trodde kanskje at jeg var blitt mobbet. Jeg unngikk vennene mine, og særlig Henrik, for jeg tenkte bare på mannen og djevelfiguren når jeg så ham. Jeg ble skikkelig ensom. Mamma og pappa ble enda mer urolige for meg. Jeg hørte at de snakket om det.

Men alt ordnet seg. Mamma fikk en god jobb et annet sted, og pappa fant et fint hus til oss. Så vi flyttet. Snart ble jeg meg selv igjen, og mamma og pappa var glade og fornøyde. Alt er mye bedre nå, og jeg har fått nye, greie venner. Men én ting er rart, veldig rart. Hvert år når det er Halloween, får jeg høy feber og vondt i kroppen. Jeg kommer aldri til å ville feire Halloween igjen!

SLUTT


13

Et hull i veggen

Det var noe rart med den veggen. Hver gang Eva hadde besøkt farmor, hadde hun kjent seg ubehagelig til sinns i det lille kammerset innenfor kjøkkenet. Farmor hadde fortalt at en tjenestejente hadde bodd der for nesten hundre år siden. På veggen i kammerset hang et broderi som jenta hadde laget til gutten hun var forlovet med. Gutten hadde dødd før jenta var ferdig med broderingen. Da jenta var ferdig med broderiet, døde hun også – av at hjertet var knust. Men broderiet ble værende i huset.


Eva syntes ikke at broderiet passet i det ukoselige rommet. Det var ikke mye sol og glede her, det var heller litt merkelig og utrivelig. Og nå hadde pappa bestemt at hun skulle ha akkurat dette rommet. Han var glad for at han hadde fått arve huset og brydde seg ikke om Evas protester i det hele tatt. – Jeg har alltid ønsket å bo i et hus på landet, sa han. – Du får være glad for at du får et så fint rom. Det hadde farmor likt.

14


15

Eva var ikke så sikker på det. Farmor hadde ofte holdt døra inn til kammerset stengt.

Det var den aller første natta Eva skulle sove i kammerset. Mamma hadde sydd nye gardiner og redd opp med blomstret dynetrekk. Det var fint, og Eva ville ikke virke utakknemlig. Det var en mørk og regnfull natt. Eva hadde satt døra til kjøkkenet på gløtt, slik at hun kunne høre mamma og pappa, men hun fikk ikke sove. Nå hadde de gått og lagt seg, og det var helt stille. Bortsett fra regnet og vinden, selvsagt, og noe knirking i veggen.


16

Eva krøp under dynen. Knirkingen ble sterkere, og hun syntes at hun hørte en stemme. Til slutt ble det for mye. Hun rev av seg dynen og reiste seg opp. Broderiet var borte, og et svakt lys strålte ut fra et hull i veggen over senga. Eva hoppet opp og tok forskrekket noen skritt bakover. – Hjelp meg! Å, hjelp meg noen! Ha barmhjertighet med meg. Det var den klagende stemmen til en kvinne som kom ut fra veggen. Langt inne i hullet kunne Eva skimte en hvitkledd skapning som vaiet fram og tilbake. – Hva kan jeg gjøre? spurte Eva med skjelvende stemme. – Gi meg det vakre broderiet mitt. Forloveden min må få gaven sin, ellers svikter han meg, klaget stemmen. Eva så seg omkring. Broderiet lå i en skrukkete haug under vinduet. Hun bøyde seg ned og tok det opp.


– Er det dette? Eva skalv i hele kroppen da hun holdt broderiet opp. – Å, du vennlige sjel, suste det fra hullet. – Gi meg det. Vennligheten din skal få sin lønn, og vi skal alle få ro. To armer grep grådig etter broderiet og rev det ut av hendene på Eva.

17


18

Da morgenen kom, var uværet over, solstrålene skinte inn gjennom de nye gardinene. Eva satte seg opp i senga. Det kjentes plutselig varmt og hyggelig i rommet. Hun sto opp og kikket på veggen. Broderiet var forsvunnet. Der oppe, på en hylle som hun ikke hadde sett før, sto en vase med rosa roser. Ved siden av vasen lå det et gammelt, støvete kort. Hun blåste av støvet og leste:

Til den vennlige sjelen som

har hjulpet min urolige ånd.

Dette huset og dette rommet

skal gi deg mye lykke i livet.


19

Den ulykkelige tjenestejenta fikk rett. Etter denne uhyggelige natta trivdes Eva godt i det lille kammerset sitt bak kjøkkenet. Der broderiet hadde hengt, satte hun i stedet opp bilder av favoritthestene sine.

Da sommeren kom, ble Eva forelsket i Cato. De satt i kammerset da hun fortalte historien om tjenestejenta og broderiet til ham. Han lo og klemte henne hardt. – Det er kult at du har så mye fantasi, sa han. – Det er en av alle de tingene ved deg som jeg liker så godt!

SLUTT


20

Jettegrytas hemmelighet

Det var slik det begynte. Vi tre, jeg, Mikael og Ali, slo opp telt oppe på Gullberget. Vi hadde ikke mye med oss, for vi skulle bare være der en eneste natt. Vi hadde tatt med litt mat, drikke, seriehefter, en lommelykt og hver vår sovepose. Det var fremdeles sommer. Skolen skulle begynne en uke seinere, og vi hadde snakket lenge om at vi skulle dra på telttur sammen.

Nå skulle det endelig bli noe av det.


21

Den som har satt opp et telt, vet hvor vanskelig det kan være. Vi hadde omsider greid å få det opp, uten å bli helt uvenner. – Kom! Vi må finne ut hvordan det ser ut her! Det var Mikael som var ivrig. Det hadde begynt å skumre, men det var ganske kult og litt spennende å ta en tur i terrenget. Etterpå skulle vi krype inn i teltet, spise mammas kjøttkaker og lese tegneserier.

Jeg tok lommelykta med meg, og så trasket vi i vei, inn i skogen på Gullberget. – Se, sopp! Ali dro meg i armen. Han hadde funnet et område med kantareller under noen graner. Det lyste gult overalt. Ali og jeg ble helt ville, for vi pleide å plukke sopp. Men vi hadde ikke noe å plukke i og måtte la soppene stå i fred.


22

– Aaaai! Hjeeeeeeelp! Vi hørte plutselig et langtrukkent skrik inne i skogen. Mikael hadde gått i forveien mens vi hadde sjekket kantarellene. Hva hadde skjedd?

Ali og jeg begynte å småspringe. Det gikk sakte, for vi sank ned i mosen og snublet over både steiner og gamle greiner. Så kom vi fram til en lysning, og der, midt utpå, oppdaget jeg et dypt hull. Det så ut som en dyp brønn i fjellgrunnen. – Det er en jettegryte fra istiden, gispet Ali,


23

som var smart og kunne det meste. – Vi har lest om slike på skolen. Jeg hadde selvsagt glemt det, men han hadde sikkert rett. Jeg gikk fram til kanten og kikket ned. Langt der nede så jeg noe som beveget seg. Noen jamret seg svakt, så jeg forsto med en gang at det var Mikael. – Hvordan er det med deg? ropte jeg ned til ham. – Det er helt ok, men jeg har slått meg på kneet, jamret Mikael. – Dere må få meg opp. Det er guffent her!


24

– Du ligger i en jettegryte, ropte jeg. – Ali sier at den er fra istiden. Ser du noen jetter der nede? Eller noe mat i gryta, for den saks skyld? – Hjelp meg i stedet for å snakke tull! skrek Mikael. – Det er vått og uhyggelig. Og noen drar meg i foten. Her er et skje ...


25

En høy, ekkel, gurglende lyd steg opp fra gryta. Så ble det stille som i graven. Jeg var helt skjelven av redsel da jeg tok fram lommelykta og lyste ned i hullet. Mikael var borte. Lyset fra lommelykta speilte seg i det mørke vannet. Jeg så noe mer også. En hånd stakk opp av vannet. Men det var ikke hånden til Mikael. Det var en skjeletthånd med en glinsende ring på en av fingrene.

Ali sto på kne ved siden av meg. Vi stirret på hverandre med gapende munn. – Jeg må ned, sa Ali, som ikke bare var smart, men også modig og snartenkt. – Du kommer også til å forsvinne, klynket jeg ynkelig. – Vi springer etter hjelp i stedet. – Da kan det være for seint, bestemte Ali. – Hjelp meg! Hent den lange, tykke greina der borte. Gi meg den korte også, forresten.


26

Ali pekte. Jeg likte ikke å følge ordre fra andre, men jeg kunne jo ikke nekte nå. Jeg dro greinene bort til hullet. Ali hadde ikke noe belte i buksene sine, men et tau som han hadde surret om livet et par ganger. Nå dro han raskt av seg tauet og knyttet det fast i den tykke greina. Så la vi greina tvers over jettegryta.

Ali tok den korte greina i den ene hånden, holdt i tauet med den andre og firte seg forsiktig ned. Da han sto i vannet på bunnen av gryta, brettet han opp ermene. Han bøyde seg fram og stakk den ene armen ned i vannet. Med den korte greina slo han etter skjeletthånden, som prøvde å gripe fatt i ham. En kraftig, snøftende lyd kunne høres. Jeg hadde nesten tisset på meg og knapt våget å se, men nå sperret jeg øynene opp. Ali hadde dradd Mikael opp av gjørma. Det var han som snøftet og spyttet.


27


Det føltes som om det bare hadde gått noen sekunder, og så var de oppe ved siden av meg. Da Ali skulle dra opp tauet, hørte vi en raslende lyd. Den beinete hånden holdt i tauet, og hele armen holdt på å følge med opp. – Nei, du. Så lett går det ikke! brølte Ali og lot tauet falle ned i jettegryta. Vi hørte rasling, og deretter et plask, og så var alt stille igjen. Vi kikket på hverandre uten å si et ord.

28


Så løp vi tilbake til teltet som om det brant i baken på oss. Den natta sov vi ikke noe særlig, kan man gjerne si. Men vi kunne ikke gå hjem. Hva ville folk tro dersom vi var så redde av oss at vi ikke kunne sove i telt? Det første vi gjorde da det ble lyst, var å ta ned teltet. NÅ ville vi hjem. Mikael ville ikke snakke om det som hadde skjedd. Ali og jeg sa heller ingenting.

29


30

Vi hadde gått på skolen et par uker da en gammel lærer kom på besøk i klassen for å fortelle sagn fra hjemtraktene våre. Det var særlig ett vi festet oss ved, jeg, Mikael og Ali. Det var det om jettegryta i Gullberget.

En gang bodde det en jette i Gullberget. Han var forelsket i en ung jente fra det store godset som lå her i traktene. Da hun gikk i skogen

og plukket blomster til midtsommerfesten, listet jetten seg fram for å fri til henne. Han falt på kne foran jenta og strakte fram en ring med en stor glinsende stein.

Jenta bare lo av den stygge jetten og snudde ryggen til ham. Da ble jetten fryktelig sint. Han dro henne så hardt i den venstre armen at den løsnet fra kroppen. Så satte han ringen på ringfingeren på hånden.

– Bedre med en arm enn ingenting, skrek jetten og gikk. – Denne kan jeg i hvert fall koke i gryta mi.


31

– Det sies, sa den gamle læreren, – at den som finner ringen og beholder den, blir ulykkelig resten av livet, akkurat som den enarmede jenta ble. Han hadde fortalt historien så spennende at det var helt stille i klasserommet da han var ferdig.

Så løste spenningen seg opp, og alle begynte å snakke i munnen på hverandre. Mange visste om Gullberget, og de visste også hvor den enarmede jenta hadde bodd. De fleste i klassen hadde ideer om hvordan og hvorfor sagnet var blitt til. Vi var tre stykker som satt fullstendig tause.

Vi så på hverandre, jeg, Mikael og Ali. Mikael var grå i ansiktet. I friminuttet viste han oss ringen som han hadde i lomma.


32

Så snart skolen var slutt, stakk vi av gårde. Da kvelden kom, var ringen borte. Den hadde vi kastet ned i jettegryta igjen

SLUTT


ISBN 978-82-02-37690-1© Cappelen Damm 2011

1. opplag

Originalens tittel: Oförklarligt. Tre läskiga historier© Inger Strömsten og Liber AB 2005

Til norsk ved Kåre Vigestad

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er

enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor,

interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar

og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Redaktører: Thomas Tønnessen og Elisabeth Flood StrømGrafisk design: Framnes Tekst & Bilde

Tekst: Inger StrömstenTegninger: Nina von Rüdiger

Trykk: Ednas Print 2011

www.cdu.no

Oppgaver

• Historien utspiller seg under Halloween. Når på året er det Halloween, og hvorfor er det mange som feirer denne dagen?

• Hvem tror du at den mystiske naboen egentlig var?

Et hull i veggen• Hva er et broderi? Slå opp ordet i en ordbok.• På side 16 står det: «Ha barmhjertighet med meg.»

Hva betyr barmhjertighet? Kan du komme på ett eller flere synonymer? Synonymer er ord som har omtrent samme betydning.

Jettegrytas hemmelighet• Har dere lest om jettegryter fra istiden på skolen?

Hva er en jettegryte?• I fortellingen er det en lærer som forteller gamle sagn.

Hva er et sagn? Slå opp i en ordbok.• Hvorfor kastet guttene ringen tilbake i jettegryta?

Hvilken av de tre historiene syntes du var best? Hvilken var mest skummel? Grunngi svarene dine.

Flere oppgaver fins i Arbeidsoppgaver 2 Opplevelse.

Nivå 10 Opplevelse inneholder disse titlene:

Jeg dykker

Uforklarlig – Tre nifse historier

Flå-Olsen


Uforklarlig. Tre nisfe historier

Documents

Transcript of Uforklarlig. Tre nisfe historier