LLE EN - Kultur i TromsTo kvinner deler sine egne historier om hvordan de opplevde å kjempe for...

DEN KULTURELLE

SKOLESEKKEN

FOTO

: MAR

IELL

AME

LIE LI

ND-H

ANSE

N

KULT

EGUVRRAL

ÅENDE AŠ

SKOSKUVL

LE

ALÁVKA

IDER2018

/2019

V

VISUELL KUNST 3

DKS Troms gir ut sin programkatalog digitalt. Du får utfyllende informasjon om produksjonen på Kultur i Troms sine hjemmesider www.kulturitroms.no

FILM 7

LITTERATUR 11

SCENEKUNST 16

MUSIKK 19

KULTURARV 23

2

VISUELL KUNST

FOTO

: TRY

M IV

AR B

ERGS

MO / N

ORDN

ORSK

KUN

STMU

SEUM

3

TRESKJÆRINGS POP

SOFT PROTECTION - TEXTILES IN WAR

Dette er et verksted i treskjæring hvor vi arbeider med en gammel håndverksteknikk kalt kolrosing. Fokuset er å lære seg grunnleggende ferdigheter som føring av skjærejern med «styre- hånd» og «kraft-hånd». Man kommer raskt til et spennende uttrykk hvor utskjæringene „fremkalles“ med en blanding av pulverisert bark og olje. Med denne kunnskapen skaper vi et moderne pop-kunst uttrykk.

Vi tar utgangspunkt i tradisjonen, men legger vekt på de kunstneriske mulighetene i teknikken. Elevene får skjære ut bilder i tre basert på egenkomponerte collager av utklipp fra aviser, magasiner & tegneserier.

To kvinner deler sine egne historier om hvordan de opplevde å kjempe for sine folks rettigheter og frihet som geriljakrigere. De forteller sine historier gjennom å vise hvor dyrebart tekstilet er i marginale livssituasjoner, og hvordan menneskets oppfinnsomhet tøyes til det ytterste for å nyttiggjøre seg materialets potensiale.

Én av kvinnene har erfaring fra frigjøringskrigen i Eritrea (Hiwet), og den andre (Evin), har tilsvarende erfaring i The Kurdish Movement. I etterkant arrangeres det erfaringsutveksling mellom historiefortellerne, elevene og kunstnerne. Målet med verket er at alle deltagere/tilstedeværende skal få et innblikk i hverandres liv.

FOTO

: THO

R BR

ØDRE

SKIF

T

4

FOTO

: MAR

ITA

ISOB

EL S

OLBE

RG

PRODUSENT KATRINE MEISFJORD / SAVAS BOYRAZVARIGHET

ANTALL ELEVER 40 ARENA SKOLE

120 MIN

PRODUSENT TROND ANSTENVARIGHET


300 MIN

MINE SPOR I VERDEN FOR ELEVER MED SPESIELLE BEHOV

INFOGRAFIKK I GRENSELAND

PRODUSENT TRASTAD SAMLINGERVARIGHET 120 MINANTALL ELEVER 7ARENA SKOLE

PRODUSENT LIV RAGNHILD KJELLMANVARIGHET


Trastad Samlinger inviterer elevene til å skape en gjenstand om til noe nytt gjennom spontanitet, konsentrasjon og skaperglede. Gjenstandene skal elevene selv velge og ta med hjemmefra. Gjenstanden skal være en ting eleven enten liker spesielt godt eller har et minne om. Det kan for eksempel være en gammel leke, klesplagg eller lesebok de hadde da de var små, bestefars gamle tresko, bestemors gamle service eller noe annet som elevene finner på å ta med.

Formidleren møter elevene med materialer og maling til å dekorere eller omskape gjenstanden med.Outsider Art har ofte elementer av funnet materiale og spontanitet i seg, og kunstnere i denne sjangeren bruker gjerne ting som de har hentet fra det hverdagslige livet. I Mine spor i verden vil Outsider Art formidles til elevene gjennom deres egen skapende aktivitet.

Glem den triste veggavisen! I denne produksjonen lager elevene årets mest kreative plakatutstilling.I verden i dag er 65,6 millioner mennesker på flukt. Sosiale og tradisjonelle medier er fulle av tall, ord og begreper. Hva er egentlig forskjellen på en flyktning og en asylsøker? Og hva har dette med oss å gjøre?

I Infografikk i grenseland jobber vi med å framstille og levendegjøre begreper og statistikk. Hvordan påvirker størrelse, farger og valg av elementer forståelsen av det vi vil formidle? Illustratør og grafisk designer Liv Ragnhild Kjellman gir elevene konkrete tips til hvordan de kan presentere informasjon på en kreativ og visuelt engasjerende måte. På slutten av dagen holder vi vernissasje for hele skolen med alt som hører til!

FOTO

: ANN

MAR

I AAM

OT

FOTO

: EYE

FOR

EBO

NY P

Å UN

SPLA

SH / D

ESIG

N: LI

V RA

GNHI

LD K

JELL

MAN

5

120 MIN

ARKTISKE HISTORIER - BLIKK PÅ "NORD"PRODUSENT NORDNORSK KUNSTMUSEUMVARIGHET 90 MINANTALL ELEVER 30ARENA SKOLE

6

Hva er «Nord»? Er bildene av ditt nord det samme nord som presenteres i kunst, media og reklame? En konseptuell «ekspedisjonskiste» er utgangspunkt for en kunsthistorisk forelesning og et kreativt arbeidsverksted. Kisten er inspirert av den franske vitenskapelige ekspedisjonen La Recherche som reiste gjennom Nord-Norge og Arktis i 1838-1840. Kisten inneholder historiske og samtidige kunstverk, samt visuelt materiale fra populærkulturen. Hvordan har «blikk fra utsiden» og «blikk fra innsiden» over tid påvirket hvordan vi tenker på nord?

Elevene oppfordres til å reflektere over hva nord er og hva det kan bli. Det elevene skaper på arbeidsverkstedet reiser videre i kisten når den fortsetter sin «ekspedisjon» i Nord-Norge. MA

LERI

: FRA

NCOI

S AU

GUST

E BI

ARD FO

TO: N

ORDN

ORSK

KUN

STMU

SEUM

PLAK

AT: D

ESIG

NBYR

ÅET

TANKFIL

M7

BJØRNØYAPRODUSENT WEGGEFILMS ASVARIGHET 100 MINANTALL ELEVER 100ARENA SKOLE

Markus, Inge og Håkon Wegge er tre eventyrlystne brødre som ønsker å følge sin visjon om å leve livet lekent. Denne filmen viser hvordan de oppfyller sin store drøm om å reise til lille Bjørnøya, langt ute i Nordishavet, for å leke og være i ett med naturen. I to måneder lever de på øya med et matbudsjett på kr 0,-. Friluftsliv med actionsport som surfing, snowboarding, speedriding og skikjøring krydret det ellers roligere friluftslivet med pulkevandring, skiturer, bålbrenning, strandro og bading.

En av brødrene besøker skolene, forteller om filmprosessen, og svarer på spørsmål fra elevene.

8

FOTO

: WEG

GEBR

ØDRE

NE

AMBULANCEPRODUSENT JABFILMVARIGHET 180 MINANTALL ELEVER 60ARENA SKOLE

Dokumentarfilmen Ambulance er en rå, førstepersons dokumentasjon av den siste krigen i Gaza, sommeren 2014. Mohamed Jabaly er en ung mann fra Gaza. Den samme dagen som krigen bryter ut, bestemmer han seg for å ta med seg filmkameraet og henge seg på et ambulanseteam. På denne måten dokumenterer han alle de livsfarlige oppdragene teamet begir seg ut på gjennom den 51 dager lange krigen.

Det finnes mange reportasjer som omhandler Gaza, men ingen av dem viser de personlige historiene som ligger bak statistikken. Gjennom visning av filmen, en samtale med regissør Mohamed Jabaly, og et personlig møte med ungdom i Gaza gjennom en online videoportal, vil elevene få viktige innblikk i hvordan livet til ungdom er under blokade og krig.

FOTO

: MOH

AMED

JABA

LAY

119

CHARLIE CHAPLIN OG DET 20. ÅRHUNDREPRODUSENT BRODER ORD & FILMVARIGHET 60 MINANTALL ELEVER 90ARENA KINO ELLER AUDTORIUM

Charlie Chaplin er en av de viktigste filmskaperne gjennom tidene. Men Chaplin var så mye mer enn en mann som fikk våre beste- og oldeforeldre til å le seg skvett i kinosalene. Han brukte også sin posisjon til å forfekte verdier som solidaritet, nestekjærlighet, demokrati og ytringsfrihet. Verdier som alle stod under press i Chaplins egen levetid.

For elevene skal forestillingen være en spennende øyeåpner inn i en ukjent fortid. Den skal være underholdende i seg selv og oppleves som en feiring av både Charlie Chaplin, hans filmer, filmhistoriens barndom, kunstens muligheter og livet selv.

10

FILMVERKSTEDPRODUSENT FILMVEKSTHUSET TVIBITVARIGHET 360 MINANTALL ELEVER 25ARENA SKOLE

Dette er et filmverksted der elevene skal arbeide seg gjennom prosessen fra idé til ferdig resultat. Skolene bestemmer selv om elevene skal lære fiksjonsfilm, dokumentarfilm eller musikkvideo.

Verkstedet begynner med en felles økt om hva film er, om dramaturgiske kjennetegn ved filmsjangeren som er valgt, og en praktisk iscenesettelsesoppgave før elevene skal jobbe kreativt i gruppearbeid. I løpet av dagen skal elevene idémyldre seg frem til historier som de skal filme, redigere, presentere og evaluere på slutten av verkstedet. Filmverkstedet avslutter med verdenspremièrer og påfølgende evaluering.

FOTO

: FILM

VEKS

THUS

ET T

VIBI

T

© Ro

y Exp

ort C

ompa

ny Lt

d.

LITTERATUR

11FOTO

: B.

MIR

EE A

BRAH

AMSE

N

SKRIV FOR LIVET

PRODUSENT JOAKIM KJØRSVIK OG ENDRE RUSETVARIGHET 90 MINANTALL ELEVER 35ARENA SKOLE

PRODUSENT ENDRE LUND ERIKSEN VARIGHET 45 MINANTALL ELEVER 300ARENA SKOLE

Skriv for livet er et kreativt skrivekurs for alle, enten du har en forfatter i magen eller slett ikke har tro på at du kan skrive. Kurset vil gi kjennskap til forskjellige litterære sjangre som karakterbygging, fortelling, kortprosa og poesi.

Skrivekurset er lagt opp på en uformell og leken måte som setter hver elevs kreative muligheter og evner i sentrum. Gjennom forskjellige skriveøvelser, tekster og diskusjoner, vil elevene i løpet av to timer produsere korte skjønnlitterære tekster.

Thrilleren Baksiden (2017) handler om overvåkning og hacking – og om hemmeligheter så alvorlige at noen er villig til å gjøre alt for å holde dem skjult.

I denne forestillingen vil forfatter Endre Lund Eriksen lese og fortelle fra boka. Formidlingen vil avslutte med en samtale med elevene om overvåkning og personvern. På hvilken måte kan etterretningsorganisasjoner og hackere overvåke oss på mobil og internett? Hva er lov og hva er ikke lov? Og hva skal vi gjøre for å hegne om vårt privatliv på nettet?

12

BOKO

MSLA

G: A

SCHE

HOUG

FOTO

GEI

R BE

RSET

BAKSIDENKAN KNYTTES OPP MOT TROMSUNGDOM LESER

Å LEVE HISTORIEN - ET FOREDRAG OM RESEARCHKAN KNYTTES OPP MOT TROMSUNGDOM LESER

PRODUSENT HEIDI SÆVAREIDVARIGHET 60 MINANTALL ELEVER 60ARENA SKOLE

PRODUSENT PIA TVETERÅSENVARIGHET 60 MINANTALL ELEVER 25ARENA SKOLE

Hvordan blir en roman til? Hvordan jobber en forfatter for å skape en best mulig historie? Heidi Sævareid har utgitt fire bøker for ungdom, og arbeider etter en metode hvor hun oppsøker og tar del i ukjente miljøer og subkulturer for å kunne skrive om dem. For henne handler research om å kjenne stoffet på kroppen, og nærmest ta del i opplevelsene til hovedpersonen – helt konkret.

Foredraget Å leve historien vil handle om hvordan hun går frem for å omdanne erfaringene til litteratur, og vise hvordan hun bruker de subkulturelle motivene til å formidle dypereliggende tematikk.

«Hva er normalt, egentlig?» lurer mamma. «Det hadde du skjønt hvis du var unormal», svarer Vilde da. Vilde og Tor har alltid vært venner. Men i det siste har Tor oppført seg annerledes. Han begynner å kalle Vilde for «jenta si». Han sier at hun er vakker. Og så lurer han på om han kan få lov til å ta på henne?Tordivel er ei kommende bok av Pia Tveterås. Historien handler om fjorten år gamle Vilde som ikke er helt som alle andre tenåringer. Under sitt forfatterbesøk, leser Pia Tveterås fra kapitler som berører temaer det kan være flaut og utfordrende – men som det også er viktig å prate om. Den fiktive og humoristiske distansen fungerer som en trygg inngang til å diskutere nære emner. Elever med alle typer evner og forutsetninger involveres med inkluderende spørsmål, klasseromsaktiviteter og kreativ historieskriving. Obs! Noe ekstra tid må sannsynligvis påregnes til fnising!

13

fFOT

O: V

ALER

IE B

RYAN

FOTO

: INGR

ID P

OP

TORDIVEL PÅ TURFOR ELEVER MED SPESIELLE BEHOV

NØD HJELP

PRODUSENT: B. MIREE ABRAHAMSENVARIGHET 90 MINANTALL ELEVER 30ARENA SKOLE

Aldri har det vært enklere å fikse seg litt god samvittighet. Nødhjelp er blitt en forbruksvare på linje med andre varer. Romanen Nød Hjelp handler om en vanlig norsk kvinne som ser all nøden på TV og finner innbetalingslappene fra nødhjelpsorganisasjoner i postkassen. Men hun vil heller selv ta et tak for å redde verden. Dermed legger hun ut på en krevende ferd til India og Georgia, men går på en solid nødhjelpssmell.

Teksten er en miks av fortelling, fakta - og svart humor. Med flyktningestrømmen i verden, angår denne romanen oss alle. Opplegget er gjennomillustrert med foto, og elevene får konkrete oppgaver de skal diskutere. Det blir også rom for samtale og spørsmål. FO

TO:

B. M

IREE

ABR

AHAM

SEN

14

TROMSUNGDOM LESER

Tromsungdom leser er et tredelt tilbud som består av et forfattermøte, en bokprat for elever og et faglig seminar for lærere og skolebibliotekarer.

Forfattermøtene arrangeres av Den kulturelle skolesekken og i år er det Endre Lund Eriksen og Heidi Sævareid som kommer på besøk. Skolene kan selv velge hvilken av disse to produksjonene de ønsker å knytte opp mot Tromsungdom leser. Se nærmere presentasjon av disse forfatterne sine produksjoner i denne katalogen.

Bokpraten arrangeres av Troms fylkesbibliotek og holdes av erfarne litteraturformidlere som presenterer norsk og utenlandsk samtidslitteratur tilpasset de ulike studieretninger. Bokpresentasjonene kan knyttes til skolenes egne lesestimuleringstiltak og brukes som introduksjon til fordypningsoppgaver.

Seminaret for lærere og skolebibliotekarer inneholder en presentasjon av bokpraten. I tillegg blir det et forfattermøte og et formidlingsforedrag.

I skolenes påmelding til Tromsungdom leser inngår både bokprat, forfatterbesøk og litteraturseminar.

Aktuell informasjon finnes på kulturitroms.no og på bloggen Tromsungdom leser: tromsungdomleser.wordpress.com

15

ILLU

STRA

SJON

SFOT

O

SCENEKUNST

FOTO

: MAR

IELL

AME

LIE LI

ND-H

ANSE

N

16

NORDTING

GLEMT

PRODUSENT AMUND SJØLIE SVEENVARIGHET 120 MINANTALL ELEVER AVHENGIG AV LOKALETARENA KULTURHUS

Nordting er, i motsetning til Storting, en mobil folkeforsamling for Nord. Nordting er en blanding av festforestilling, folkemøte og politisk powerpoint-foredrag. Den tar opp både store spørsmål knyttet til makt, ressurser og penger i Nord, men også konkrete spørsmål som angår stedet og nærmiljøet. Prosjektet endres og gjøres aktuelt for hver skole som besøkes. Det blir lokale historier, lokale gjester og lokale saker til avstemning.

For eller mot oppdrettslaks og oljeboring på Tromsøflaket? For eller mot nynorsk sidemål og valgfag scooterkjøring? For eller mot Nord-Norge som egen stat? Elevrådet gir innspill til saker, ordføreren holder åpningstale og vi vil veldig gjerne ha elever som spiller instrumenter med opp på scenen.

GLEMT er en danseforestilling med den brutale nordnorske krigshistorien som bakteppe. Jeg spør bestefar hvilken lyd han husker best fra krigen. Han svarer: «Luken som skalkes igjen over oss når torpedoalarmen går.» Bestefar forteller at han som 11-åring ble hentet i hjemmet sitt og tvangsevakuert med den tyske båten Karl Arp. Hvorfor hadde jeg ikke hørt om dette før? Hvorfor hadde jeg ikke spurt?

Hverdagserindringer, krigens nyanser, smak, lukt og barndomsminner. GLEMT er erindringer om krig, om å miste, om å glemme, om å forsøke å reise seg igjen.

FOTO

: HÅL

OGAL

AND

TEAT

ER /

LARS

ÅKE

AND

ERSE

N

PHOT

O: M

ARIE

LL A

MELIE

LIND

-HAN

SEN

17
















PRODUSENT DANSEARENA NORD, MAIKEN GARDER VARIGHET 50 MINANTALL ELEVER 93ARENA BLACK BOX

OLDSCHOOL

PRODUSENT ABSENCE & CO-PRODUSENT FESTSPILLENE I BERGENVARIGHET 45 MINANTALL ELEVER 500 (AVHENGIG AV LOKALET)ARENA KULTURHUS ELLER GYMSAL

Når man har det gøy, går tiden alt for fort. Den tidligere dansegruppen Absence sitter nå på gamlehjem, gråhåret og skjelvende, hvor dagens viktigste gjøremål er bingo og en kopp kaffe. Selv om kroppen ikke er det den en gang var, tar breakerne i Absence opp kampen mot alderdommen for å holde ett siste storslått show.

Oldschool er en forestilling om livets gleder og forgjengeligheter, og setter livet i perspektiv. Ved hjelp av breaking, humor og en god dose lårhalsbrekkende akrobatikk, viser Absence at det slettes ikke trenger å være kjedelig å bli gammel.

18

FOTO

:AND

REAS

ROK

SVÅG

MUSIKK

19

FOTO

: YNG

VE O

LSEN

SÆ

BBE

PRODUSENT VOKAL NORD / MANSARD MANAGEMENT / KULTUR I TROMSVARIGHET 40 MINANTALL ELEVER 200ARENA SKOLE

20

FOTO

: JØR

N KR

ISTE

NSEN

Marja Helena Fjellheim Mortensson (23) er i ferd med å bli vår nye store samiske artist. I februar sto hun på scenen sammen med Mari Boine og et helt symfoniorkester. I mars kom hun med et nytt album som har fått riksmedia til å ta fram de helt store formuleringene. I 2017 gjorde hun en turné sammen med 8 sangere fra Vokal Nord som fikk stor oppmerksomhet. Noen mener rett og slett at vi her har med en ny verdensartist å gjøre.

Marja kombinerer sørsamisk joik og egne komposisjoner til et eget uttrykk med stor eleganse og gjennomslagskraft. Når Marja synger sammen med de 8 profesjonelle korsangerne fra Vokal Nord blir stemningen nesten magisk - det er bare menneskelige stemmer som synger og joiker. Ingen instrumenter av noe slag. Denne utgaven av Marjas musikk har fått navnet "Delvieh», som betyr «å komme til syne».

DELVIEH -- VOKAL MAGI MED SØRSAMISK JOIK OG 8 STEMMER

Hvor liten må en hendelse være for at den skal påvirke deg resten av livet? Slutter en egentlig å tenke på feilene en har gjort? Lãngstwelle er en audiovisuell forestilling om barndom, valg og tomhet. Når usikkerheten slår deg, og du ikke vet om det er deg det er noe galt med, men skammen skjærer gjennom deg. Når tomheten føles som et uoverkommelig landskap, eller når det du valgte føles klaustrofobisk og skremmende. Forestillingen består av musikk og visuals med storslåtte inntrykk og intime følelser.

Musikken er improvisert ved hjelp av slagverk, tuba og elektronikk. Dette er pakket inn i et visuelt landskap basert på en skole, et marmorbrudd og en isfjære. Bildene er prosjektert slik at man trekkes inn et tredimensjonelt univers hvor barrieren for å utforske slike følelser blir brutt.

PRODUSENT MARTIN BREMNES / MAGNUS BREIVIK LØVSETHVARIGHET 50 MINANTALL ELEVER 15ARENA SKOLE

LÄNGSTWELLE

FOTO

: MAR

TIN

BREM

NES

21

NUORTA & LOUISAPRODUSENT NUORTA & LOUISAVARIGHET 45 MINANTALL ELEVER 300ARENA KULTURHUS ELLER KINO

Nuorta & Louisa har spilt for mange fulle hus både i nord og sør. Duoen har etterhvert blitt kjent for sine nære, engasjerende og egenartede konserter. Slampoet Nuorta skriver om alt fra universet og kjærligheten, til fiskeripolitikk og oljeboring.

Rapperen og poesislammeren med base i Lofoten, finner inspirasjon i livet, folket, kulturen og naturen langs kysten i Nord-Norge. I samspill med gitarist Louisa, skapes en magisk poesi- og musikkopplevelse utenom det vanlige.

FOTO

: HAN

NA M

ARIE

OW

REN

CLAU

SSEN

22

26

KULTURARV

FOTO

: MAR

I KAR

LSTA

D / T

ROM

SØ M

USEU

M -

UNIV

ERSI

TETS

MUS

EET

23

Vi befinner oss i ei kvensk bygd i Nord-Troms i 1935. Fornorskningen mot kvenene har pågått i flere tiår. Kvensk er fremdeles dagligspråket og myndighetene er bekymret. Skulle Finland ekspandere vest? Vil da kvenene stille seg på norsk side? Kvenene er en sikkerhetspolitisk trussel, hevder mange av landets aviser – og flere innenfor regjeringen er enige. Det iverksettes tiltak. I det stille samles det opplysninger om enkeltpersoner og bygdefolk.

Finsk fare er en dramatisering av hendelsene på 1930-tallet. Hvordan ei bygd står opp mot statsmakten og øvrigheten, samtidig som de selv forsøker å finne ut av hva det vil si å være norsk. Må man slette alle spor av kvensk kultur? Er man dårligere nordmenn fordi man snakker et annet språk? Gjennom musikk, alvor og humor formidles historien som viser de ulike sidene ved fornorskningen, og hvordan dette satte sine preg på folket, kulturen og språket til kvenene.

FOTO

: NTR

M / W

IKSL

UND

24

SNORRE STURLASONTURNÉBAR

PRODUSENT ERLEND TVEITENVARIGHET 45 MINANTALL ELEVER 100ARENA AUDITORIUM

Bjørn Eivind Aasland og Erlend Tveite har i en årrekke jobbet sammen med formidling av middelalder- og vikinghistorie. Med sin entusiasme, vil de ta ungdommen med på en humoristisk og informativ forestilling om Snorre Sturlasons liv og verker. Forestillingen får fram ulike syn på Snorres autoritet som historisk kilde, og vår tolkning av fortiden generelt. Som bonus får elevene en halsbrekkende gøyal gjennomgang av den norske kongerekken.

Forestillingen om Snorre har turnert i flere fylker med svært gode tilbakemeldinger

TEGN

ING:

CHR

ISTI

AN K

ROGH

FO

TO: N

ASJO

NALM

USEE

T

PRODUSENT KULTNETT ASVARIGHET 60 MINANTALL ELEVER 200ARENA SKOLE

FINSK FARETURNÉBAR

LANGS ROUTE E6 MED CHEVROLET’NTURNÉBAR

FOTO

: MID

T-TR

OMS

MUSE

UM

Drosjebilen fra Øverbygd har en myteomspunnet fortid som Midt-Troms Museum ønsker å formidle til elevene i de videregående skolene. Bilen har hatt en rolle i mange av livets situasjoner i sorg og glede og i krig og flukt. Den har fraktet mennesker fra alle lag av folket. Fra bønder, byfolk, hytteturister og bærplukkere til statsminister og monark. Særlig er den kjent for sin rolle under Annen verdenskrig da den fraktet statsminister og regjeringsmedlemmer under flukten nordover i landet.

Gjennom å la elevene få oppleve den gamle Chevrolet`n på nært hold, vil dette DKS-tilbudet sette fokus på temaer som krigshistorie, bilhistorie, samferdselshistorie, så vel som bilmekanisk utvikling og hvordan bilismens spede begynnelse var med på å forme det samfunnet vi kjenner i dag.

PRODUSENT MIDT-TROMS MUSEUMVARIGHET 180 MINANTALL ELEVER 30ARENA PÅ SKOLE ELLER MUSEET ETTER AVTALE

25

26

For de fleste er dagbøker noe privat og intimt. Men de kan også være viktige historiske kilder, om de blir brukt med forsiktighet. I polarhistorien finnes det en rekke dagbøker som er skrevet på reiser i Arktis, eller gjennom overvintringer i polare strøk. Dagbøkene inneholder fortegnelser over fangst, ekspedisjoner, tragedier og triumfer - skrevet av både menn og kvinner. Hvordan skal man forstå denne typen kilder?

Elevene lærer å identifisere og vurdere et utvalg av dette unike kildematerialet, og forstå hvordan det kan tolkes på ulike måter når man jobber med historieskriving. Den spennende historien til fangstkvinnen Wanny Woldstad og til fangstmannen Henry Rudi er utgangspunktet for dette opplegget. Museet kommer også til å trekke paralleller til i dag og vise hvordan kilder og kildekritikk kan brukes i møte med moderne medier.

FOTO

: TRO

MSØ

MUSE

UM -

UNIV

ERSI

TETS

MUSE

ET

Gud bevare meg vel! Hva har samer, trolldom og kunst med reformasjonen å gjøre?

På Tromsø Museum - Universitetsmuseet får elevene svaret mens de utforsker moderne og gamle kunstuttrykk i skjønn forening. Elevene blir tatt med på en reise tilbake i tid, der gapestokker og kirkehammere truer de som ikke følger med. Reisen tar for seg den spennende historien om hvordan den lutherske lære røsket opp i et samfunn der kirka hadde all makt, og eneste vei til Guds ord var gjennom kunsten.

Med bruk av 3D-penner får elevene selv illustrere hvordan gammel historie kan bli gjort ny. Tromsø Museum - Universitetsmuseet bruker gammel kunst og ny teknologi, musikk, kostymer og dramaturgi for å formidle den spennende historien om reformasjonen i Nord-Norge.

HVIS DERE FINNER OSS

LUTHER ØRE - KONGEN, KIRKA OG KUNSTEN

PRODUSENT TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETVARIGHET 90 MINANTALL ELEVER 30ARENA POLARMUSEET

PRODUSENT TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETVARIGHET 90 MINANTALL ELEVER 30ARENA KIRKEUTSTILLINGEN PÅ MUSEET

FOTO

: TRO

MSØ

MUSE

UM -

UNIV

ERSI

TETS

MUSE

ET

Bli med på en reise tilbake til den lokale industrielle revolusjonen! Salangsverket ble bygget opp ved det forrige århundreskiftet, og foredlet jernmalm som ble eksportert til utlandet. Det medførte nye, store bygninger, tilflytting av arbeidere og man fikk butikker og elektrisitet. Industrieventyret ble likevel svært kortvarig med drift kun fra 1907-1912. I dag er det bare ruiner igjen.

I dette opplegget får elevene lære mer om da den industrielle revolusjonen kom til Salangen og hvilke konsekvenser dette fikk for lokalsamfunnet. De vil også få arbeidsoppgaver knyttet til temaet. Første stopp vil være Lundbrygga. Deretter drar vi ut og ser på ruinene som står igjen etter Salangsverket på Langneset i dag.

FOTO

: SØR

-TRO

MS

MUS

EUM

V/J

OHAN

NES

MÜL

LER

KALD KRIG

Visste du at skjærgården utenfor Harstad skjuler et av verdens mest moderne kystfort? Meløyvær fort er et monument fra den kalde krigen og ble oppført på slutten av 1980-tallet. En milliard kroner ble brukt på å bygge fortet med blant annet tre 120 mm Bofors-kanoner og kommandosentral. Fortet var et av de tre siste kystfortene som ble bygget i Norge og er i dag av stor historisk verdi, både militært og teknisk.

Hvordan ser verdens mest moderne kystfort ut innvendig? Hvilke oppgaver hadde soldatene på fortet? Hvordan var det å være ungdom under den kalde krigen? Gjennom besøk og omvisning på Meløyvær fort på Krøttøy utenfor Harstad, blir elevene kjent med Nord-Norge sin rolle under den kalde krigen. Et tidsvitne forteller om sin ungdomstid på -50 og -60 tallet. Elevene får selv oppdrag som illustrerer oppgavene på fortet.

FOTO

: SØR

-TRO

MS M

USEU

M

27

Har du SnowHow? Lær å overleve i Arktis slik oppdagerne gjorde. Fridtjof Nansen og Roald Amundsen satte Norge på kartet med polare oppdagelser og erobringer. Hva skilte dem fra andre polfarere? Det handler mye om hvem polarheltene hentet lærdom fra.

Nansen møtte inuitter på Grønland. Han forsto at han måtte kle seg og lage mat som dem, padle kajakk og kjøre hund. Nordnorske ishavsskippere ga Nansen råd om konstruksjonen av Fram. Amundsen kjøpte Gjøa i Tromsø, og mannskap fra ishavsmiljøene var med på de store norske polarekspedisjonene. Elevene får selv oppdrag som illustrerer oppgavene på fortet.

FOTO

: TRO

MSØ

MUSE

UM -

UNIV

ERSI

TETS

MUSE

ET

PRODUSENT TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETVARIGHET 120 MINANTALL ELEVER 30ARENA M/S POLARSTJERNA

PRODUSENT SØR-TROMS MUSEUMVARIGHET 1 DAG (9 TIMER)ANTALL ELEVER 30ARENA MELØYVÆR FORT

PRODUSENT SØR-TROMS MUSEUMVARIGHET 180 MINANTALL ELEVER 30ARENA LUNDBRYGGA OG SALANGSVERKET

SNOWHOW - POLARHELTENES LÆREMESTRE

SALANGSVERKET- ET INDUSTRIEVENTYR

FORELSKET OG FORAKTETNORSKE KVINNER - TYSKE SOLDATER

Etter Annen verdenskrig ble det trukket et skarpt skille mellom «de gode» nordmenn og de som hadde stått på gal side under krigen. Blant de fordømte var norske kvinner som hadde hatt forhold til tyske soldater. Mange av dem ble utsatt for overgrep og internert i leire.

I utstillingen Forelsket og foraktet. Norske kvinner–tyske soldater viser Sør-Troms Museum nye perspektiver på norsk krigshistorie. Gjennom dialogbasert formidling utfordres elevene til kritisk refleksjon rundt menneskeverd og historieskriving, der det overordnede temaet er forbudt kjærlighet. Et tilbakeblikk på krigshistorien og Norges behandling av «tyskerjentene», tar opp problemstillinger som også kan være aktuelle i dag. Gjennom tekster, filmer og historier blir elevenes holdninger og synspunkter utfordret. Kanskje vi kan lære noe vesentlig av norsk kvinne- og krigshistorie?

FOTO

: UKJ

ENT

I 1895 bygde Richard Kaarbø en slipp for å betjene dampskipstrafikken i Nord-Norge. Harstad Mekaniske Verksted fikk i perioden 1906 til 1919 følge av en rekke større og mindre verksteder, blant annet Ejnar S. Nielsen Mekaniske Verksted A/S. Verftene produserte alt fra skip til vinsjer, lanterner, snøploger, busskarosseri, dampmaskiner, dampkjeler og tankanlegg. Skipsreparasjon og vedlikehold har likevel hatt størst prioritet og omfang.

Gjennom tekster og musikk, skrevet og framført av Ola Bremnes, og hverdagsskildringer fra en arbeidsdag presentert av skipsverftets pensjonister, ønsker vi å gi elevene innblikk i denne viktige delen av vår lokalhistorie.

FOTO

: JOH

ANNE

S MU

LLER

D

SKIPSVERFTSHISTORIE I HARSTAD

PRODUSENT SØR-TROMS MUSEUMVARIGHET 90 MINANTALL ELEVER 30ARENA TRONDENES HISTORISKE SENTER

PRODUSENT SØR-TROMS MUSEUMVARIGHET 90 MINANTALL ELEVER 30ARENA HARSTAD SKIPSVERFSHISTORIES LOKALER I SAMASJØEN

28

MØTER - ENCOUNTERS - DEAIVADDIT - KOHTAAMISSII

PRODUSENT NORD-TROMS MUSEUMVARIGHET 135 MINANTALL ELEVER 30ARENA NORD-TROMS MUSEUMS UTSTILLINGSLOKALER. HALTI PÅ STORSLETT

Sámiid, kvenaid ja dážaid gaskasaš deaivvadeamit leat hábmen sihke eanadagaid ja olbmuid Davvi-Romssas. Kultuvrralaš girjáivuohta manná čađa min historjjá dego rukses árpu.

Davvi-Romssa musea ođđa ja modeardna čájáhus lea vuođđun dán erenoamážit heivehuvvon vásáhussii. Dat lea hábmejuvvon joatkkaskuvllaid oahppanmihtuid ektui, erenoamážit servodatfága ja historjjá oahppaplánaid mielde. Dat oahpásmahttá ohppiid Davvi-Romssa historjái, ja čájeha sidjiide mo eallin lei eanáš guovlluin ovdal 1940. Oahppit ožžot fáddávuđot bargobihtáid, ja gaskkusteapmi loahpahuvvo dáid áššiid birra ságastallamiin.

Møtene mellom samer, kvener og nordmenn har formet både landskap og mennesker i Nord-Troms. Det kulturelle mangfoldet går som en rød tråd gjennom vår historie.

Nord-Troms museums nye og moderne utstilling er utgangspunktet for dette spesialtilpassede opplegget. Det er utformet med tanke på videregående skoles læringsmål og læreplaner innen samfunnsfag og historie. Opplegget vil gi elevene kjennskap til Nord-Troms’ historie og innsikt i hvordan livet var for de aller fleste i regionen før 1940. Elevene får tematiske oppgaver og formidlingen avsluttes med en samtale rundt disse.

FOTO

: NOR

D-TR

OMS

MUSU

M VE

D AN

N-CH

ARLO

TT S

OMME

R-EK

LUND

KRIGSLANDSKAP I NORD-TROMS

Annen verdenskrig og den kalde krigen var perioder som preget befolkningen i Nord-Troms fra 1940-1996. Dette har satt spor både i landskapet og i minnet til folk.

Dette er et opplegg om konflikthistorie i Nord-Troms med hovedfokus på avslutningen av Annen verdenskrig og den kalde krigen. Nord-Troms Museum har utarbeidet en formidlingstime der det belyses hvordan internasjonale konflikter og nasjonal politikk, har preget samfunnet i en liten kommune i Nord-Troms. Opplegget vil bestå av et foredrag med bilder, film og tekst om perioden 1943-1996.

PRODUSENT NORD-TROMS MUSEUMVARIGHET 135 MINANTALL ELEVER 30ARENA SKOLE

29

FOTO

: MID

T-TR

OMS

MUSE

UM

KYSTKULTUR OG FISKERBONDEN

I dette tilbudet får elevene oppleve utstillinger og aktivitetstilbud knyttet til kystkultur. De får en nærhet til sjø, båt, hus og fjøs - alle de viktige elementene i fiskerbondens liv.

Ved omvisning i utstillingen, legges det vekt på å gi innsikt i eldre tiders kystkultur med særlig vekt på økonomisk tilpasning og båtbruk. Sentralt i opplegget står nordlandsbåten. Sjømannskap og båtbruk er vektlagt i formidlingstilbudet, og elevene vil få anledning til å lære seg roing og enkel seilføring. FO

TO: M

IDT-

TROM

S M

USEU

M

INSEKTER OG ANDRE SMÅKRYP

Midt-Troms Museum tilbyr studier av edderkopper og andre insekter fra museets rikholdige samling. Ved Balsfjord Fjordmuseum formidler vi naturhistoriske temaer og kunnskaper om fredningsområder, geologi, store rovdyr, fugler og fugletrekk og flora i tillegg til insekter og andre småkryp.

Våre naturhistoriske konservatorer tilbyr undervisningsopplegg basert på museets naturhistoriske arbeidsområder. Vi kan også komme til skolene etter nærmere avtale med Den kulturelle skolesekken. Oppleggets vektlegging kan også avtales nærmere med museet i forkant.

PRODUSENT MIDT-TROMS MUSEUMVARIGHET 90 MINANTALL ELEVER 30ARENA BALSFJORD FJORDMUSEUM / VÅTMARKSENTER, ELLER PÅ SKOLEN ETTER AVTALE

PRODUSENT MIDT-TROMS MUSEUMVARIGHET 360 MINANTALL ELEVER 30ARENA LENVIK MUSEUM, BJORELVNES

30

OM SKOLESEKKENDen kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing i regi av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, finansiert av spillemidler. DKS i videregående skole er forankret i Kunnskapsløftet og St.meld. nr. 8 (2007 – 2008): Kulturell skulesekk for framtida.

Nasjonale mål for Den kulturelle skolesekken:• Den kulturelle skolesekken skal medvirke til at alle elever i

skolen får et profesjonelt kulturtilbud.• Den kulturelle skolesekken skal legge til rette for at elever i

skolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med ogutvikle forståelse for kunst og kulturuttrykk av alle slag.

• Den kulturelle skolesekken skal bidra til en helhetliginnlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk irealiseringen av skolens læringsmål.

Målsetning for Troms:

Den kulturelle skolesekken i videregående skole 2018-19

SKOLENES ROLLE For å sikre den interne organiseringen, skal hver enkelt skole ha en egen DKS gruppe. Gruppen skal ha representanter fra ledelsen, undervisningspersonalet, biblioteket og elevene. Den skal sørge for at tiltaket blir en del av elevenes skoledag og at alle får et likeverdig DKS tilbud. En av representantene i gruppen velges som kulturkontakt. Kulturkontakten har spesielt ansvar for å håndtere informasjon som skolen får om DKS, samt ha tett kontakt med DKS-administrasjonen. I tillegg må kulturkontakten følge med på DKS´ hjemmeside www.kulturitroms.no, legge til rette for besøkene og ta i mot kunstnerne som kommer til skolen.

ORGANISERING AV PROGRAMTILBUDETDet legges opp til at alle elever i løpet av sitt skoleløp får oppleve profesjonelle formidlingstilbud innenfor seks ulike genre; scenekunst, musikk, litteratur, film, visuell kunst og kulturarv. Det blir skolenes ansvar å holde oversikten over hvilke tilbud den enkelte klasse har fått.

Hver vår vil det bli sendt ut presentasjonsmateriell der produksjonene som tilbys skoleelever i Troms og på Svalbard beskrives. På hjemmesiden www.kulturitroms.no finner man fullstendig informasjon om produksjonene med turnéruter, faktaark, læreveiledninger, bilder og lignende. Skolene får også tilsendt et bestillingsskjema med tilbakemeldingsfrist. På basis av bestillingene, fordeler DKS-administrasjonen produksjonene til de enkelte skolene og lager forslag til turnéer for neste skoleår.

Vi vil så langt det er mulig forsøke å imøtekomme den enkelte skoles ønsker, men ettersom vi av budsjettmessige hensyn har inngått avtaler om tidsrammer for den enkelte produksjon, vil vi i noen grad måtte styre tildelingen av tilbudene.

Skolene vil på hjemmesiden www.kulturitroms.no finne en oversikt over hvilke produksjoner som er tilbudt deres skole. Bindende bekreftelse på tilbudet gjøres innen en fastsatt frist hver høst.

Noen av tilbudene vil besøke skolen, andre settes opp ved kino, kulturhus og lignende. Transport av elever dekkes av DKS, men må organiseres av skolene.

BESKRIVELSE AV PROGRAMPROSESSENMålet med programarbeidet i DKS er å styrke faglig kvalitet på tilbudet. Det er opprettet egne fagteam knyttet til det enkelte kunstuttrykk. Fagteamene består av teamleder/ fagrepresentant, samt representant fra kommune og videregående skole. Teamene har også elevrepresentant. Fagteamene leverer sin innstilling til programrådet. Endelig vedtak av DKS-programmet gjøres av programrådet i Troms fylkeskommune, ledet av fylkeskultursjefen.

EVALUERING OG KOMMUNIKASJON PÅ NETT Skolene skal benytte evaluering på nett, for å gi tilbakemelding på programtilbudet via DKS. Link til evalueringsskjema vil bli sendt ut til skolene.

For å gi elevene en mulighet til å gi tilbakemelding på det de møter i Den kulturelle skolesekken er det på nettsiden under hver produksjon også opprettet en blogg med tittel: ”Publikumskommentar”.

Nasjonal nettside for Den kulturelle skolesekken: www.kulturtanken.no

Vi ser frem til videre samarbeid og ønsker dere et godt og kulturrikt skoleår!

Troms fylkeskommune - Kultur i TromsKjell Arthur Helmersen - Daglig lederHelle Ramstad - DKS koordinator i videregående skole

31

DKS-programmet organiseres og sendes ut til skolene via Troms fylkeskommune ved avdelingen Kultur i Troms. Fylket har et ansvar for å sikre det kunstneriske innhold i tiltaket. Årlig lages det et program som tilbys de videregående skolene.

Det er skolens oppgave å utvikle en helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av læringsmålene. Utdanningsetaten i Troms fylkeskommune bidrar, som skoleeier, med å sikre kompetanseutvikling knyttet til kunst- og kulturtilbudene i skolen. Hvert år arrangeres det regionmøter for skolenes og kommunenes kulturkontakter. Disse møtene er en viktig arena og møteplass for alle som jobber med Den kulturelle skolesekken i Troms fylke.

• Den kulturelle skolesekken i Troms skal ivareta hensynettil regional identitet, herunder sikre tilgang på samisk kunst- og kulturuttrykk, og vektlegge mangfold knyttet tilnordområdene.

Den kulturelle skolesekken skal legge til rette for at elever iskolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med ogutvikle forståelse for kunst og kulturuttrykk av alle slag.Den kulturelle skolesekken skal bidra til en helhetliginnlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk irealiseringen av skolens læringsmål.

32

Daglig leder - Kutur i TromsKjell Arthur [email protected] Tlf: 77 78 86 61Mob: 41 52 93 04

Koordinator videregående skole Helle [email protected] Tlf: 77 78 86 59Mob: 97 50 94 77

Koordinator grunnskolen Mona Aas [email protected] 77 78 86 56Mob: 41 41 42 34

TurnéansvarligHanne [email protected] Tlf: 77 78 86 64/80 00Mob: 97 54 48 07

ProgramrådslederEllen Østgård, [email protected]: 77 78 82 24

PDF er utgitt av:Kultur i TromsPostboks 852, 9488 Harstad

Besøksadresse:Havnegt 2 - 9404 HarstadTlf: 77 78 86 65/ 80 [email protected]

Kultur i Troms er en avdeling i kulturetaten,Troms fylkeskommunePostboks 6600 - 9296 TromsøTlf: 77 78 80 00 - www.tromsfylke.no

KONTAKTINFORMASJON

LLE EN - Kultur i TromsTo kvinner deler sine egne historier om hvordan de opplevde å kjempe for...

Documents

Transcript of LLE EN - Kultur i TromsTo kvinner deler sine egne historier om hvordan de opplevde å kjempe for...