Loka

lsam

fun

nsp

rosj

ekt

Tro

svik

Trosvik2003

Arbeidsgruppe

Terje Heen Miljøbyprosjektet /Plan- og miljøseksjonen, Fredrikstad kommune (prosjektleder)Siw Niva Lothe Miljøbyprosjektet /Plan- og miljøseksjonen, Fredrikstad kommune (prosjektleder)Rita Heide Eggen Miljøbyprosjektet /Plan- og miljøseksjonen, Fredrikstad kommune (prosjektleder)Geir Hermansen Griff kommunikasjon ASSigridur Eggertsdottir Griff kommunikasjon ASPer Krafft Rektor Trosvik skoleSverre Hasselgård Tillitsvalgt Trosvik BarneskoleKnut Bøymo Fredrik II videregående skoleBerit B. Lindberg Trosvik BarnehageAstrid Krogh Lyngmo barnehageBjørg Augustin/Harald Beyer-Olsen Trosten fritidsklubbBerit Hansen Trosvik skolekorAnita Torgersen FA U Trosvik SkoleRino Hermansen Fredrikstad Speidergruppe/Trosvik SkoleElsa Berit Schøne Glemmen Blå Kors/ Blå Kors ungdomPer Edvardsen Vestre Glemmen ArbeiderlagAnita Martinsen Helsesøster Kommunedel sentrumTorbjørn Holme Onsøyveien velInger Anne Westby/ Svein Kronborg Eketoppen velNina Jansen Paul Holmsensvei velCamilla Eidsvold Paul Holmsensvei velLinda Schi Skjølsvold Holmen velErnst Bekkedal Christianslund velGreta Kristoffersen Onsøyveien velErik Pettersen Trosvik gårdInger Berit Kolseth Beboer Labråten/ repr. Trosvik FAUMona Granum Beboer StadionområdetKnut Hansen Beboer PettersandReidar Olsen Beboer MerkurveienKarl Henrik Lyngås Beboer LabråtenBernt Westberg Beboer LabråtenIngebjørg Danielsen Beboer Knipleveien

Arb

eid

sg

rup

pe

Tro

svik

loka

lsam

fun

nsp

rosj

ekt

Inn

ho

ldTr

osv

ik

3

Innhold

Forord 4

Fakta om lokalsamfunnet Trosvik 6Grunnkretser 7Omsorg 7Oppvekst 7Næringsvirksomhet 8Foreninger og organisasjoner 8Forsamlingslokaler 8Miljø 9Boligdata 11Befolkningsdata 12

Landskap 14Geologi 14Biologisk mangfold 15

Kulturminnevern 16Fornminner 16Viktige kulturminner og miljø 17Cicignoninnskrifter 18Trosvikholmen og Trosvikberget 19Bygningsvern 19

Historisk utvikling 201000-1860 201860-1920 241920-1960 281960-1980 321980-2002 36

Brukermedvirkning 39Intervju 40Skoleveiundersøkelse 42

Grønnstruktur 46Landskap 47Natur 48Rekreasjon 49Mykt nettverk 50

Planer 52Tidligere planer 52Reguleringsplaner 53Andre planer og prosjekter 56

Etterord 58

Litteraturliste 59

Rapporten er utarbeidet av

Fredrikstad kommune Plan- og miljøseksjonen Miljøbyprosjektet1602 FredrikstadTelefon 69 30 60 00

På bakgrunn av prosjektgruppens arbeidmai 2001-august 2002

Konsulenter og design

Griff kommunikasjon asv/Geir Hermansen siv. ark. MNAL,Sigridur Eggertdottir siv. ark. FAI og designer Rune Østhagen.Plankestredet 1, 1607 FredrikstadTelefon 69 31 21 21 Telefaks 69 31 31 21E-mail geir@griff.noTrykk: Melsom

Evja før lukking

Fo

rord

Tro

svik

4

Forord

I Miljøbyprosjektets handlingsplanfor lokalsamfunn er et av måleneå gjennomføre stedsanalyser oglage tiltaksplaner for samtlige 23 lokalsamfunn i Fredrikstad. Arbeidet skal munne ut i en "lokalsamfunnsrapport". Målet formiljøbyprosjektet er på sikt å snuutviklingen av lokal-samfunnene i Fredrikstad i en mer demokratiskog miljøvennlig retning.

Lokalsamfunn med varierte tilbuder viktige elementer i en miljø-vennlig bystruktur, og for godeoppvekst, bo- og leveforhold. Degir mulighet for deltaking, sosialtliv og tilhørighet. Mange tjenesterog tilbud i nærområdene betyrmye for folks levekår, og bidrar tilå redusere transportbehovet.

For å forstå Trosvik som sted, tar denne stedsanalysen sikte på å kartlegge Trosviks befolknings-og boligdata, næringsvirksomhet,landskap, kulturminner, historiskutvikling og grønnstruktur.

Fredrikstad er inndelt i 23 lokal-samfunn og ennå flere nærmiljøer.Vi har fulgt "areal- og transportpla-nens" senterinndeling i vårt lokal-samfunnsarbeide, og grensene føl-ger SSBs grunnkretser, slik at sta-tistikk kan knyttes til hvert lokal-samfunn.

Arbeidet med å utvikle lokal-samfunnsrapporter" er et nybrotts-arbeid ikke bare i Fredrikstad, menogså nasjonalt.

Det fantes hverken på nasjonalteller kommunalt hold noen modellerfor hvordan "områdebasert planlegging med medvirkning"skulle eller burde foregå. Vårt valghar da også falt ned på en "åpen"prosess, der vi drar nytte av våreerfaringer fra andre lokalsamfunns-prosjekter– mens utfordringer ogbehov for tiltak i hvert lokalsam-funn varierer.

Grunnleggende kjennetegn ved et

godt lokalsamfunn er bl.a. at:

Offentlig og privat service til dekning av folks hverdagsbehovfinnes i gang-/ sykkelavstand fra bolig. Barneskolen utgjør et naturligtyngdepunkt, og har en funksjonsom sosialt møtested for helelokalsamfunnet.Alle aldersgrupper har et sosialtmøtested i lokalsamfunnet.Tilstrekkelige leke- og rekreasjons-arealer finnes internt, samtidigsom adkomst til større tur- ogrekreasjonsområder er sikret viagang-/sykkelveier.

Lokalsamfunnet har førøvrig etsammenhengende gang- og sykkel-veinett som forbinder boliger, tjenester og nære friområder.Lokalsamfunnet har en balansertbefolkningssammensetning, og etstabilt sosialt miljø.Beboerne kjenner tilhørighet til ogkan delta i utviklingen av sitt lokal-samfunn.Ressursbruken er minimerende.Areal- og energiforbruk pr. inn-bygger bør være synkende.

I et bærekraftig samfunn er trans-portbehov og ressursbruk reduserttil et minimum. Dette innebærer atfolk må få dekket flest mulig avsine behov i lokalsamfunnet.

Siktemålet med dette arbeidet er åutvikle lokalsamfunnene i paktmed de mål og anbefalinger somer utarbeidet. Prosjektet skal væremangfoldig og ha et helhetlig perspektiv, og det skal legges tilrette for en best mulig deltagelsefra lokalbefolkningen.

Engasjement fra beboere i plan-og beslutningsprosesser er en forutsetning for den lokale bære-kraft. Folk må føle ansvar for sinegen situasjon, sitt nærmiljø ogsine naboer, og engasjere seg iarbeidet for fellesskapets beste. Etviktig tema i dreiningen mot størrebærekraft blir samarbeidet mellomden offentlige og private innsats.

Fo

rord

Tro

svik

5

Lokalsamfunnet er det viktigsteinnsatsområdet for å få til en dreining mot større bærekraft. .Måten vi innretter hverdagslivetpå virker avgjørende på byenstotale ressursbruk. Redusert forbruk, kildesortering av avfall,miljøvennlig og redusert transport,forståelse for naturen m.m., finnersted i et lokalsamfunn med boli-ger, skoler og barnehager.

Gjennom arbeidet med lokal-samfunnsrapporten har hele lokal-samfunnet hatt anledning til ådelta på de arrangerte åpne møteneog gi innspill til prosessen enkeltvis,eller gjennom de som representererlokalsamfunnet i arbeidsgruppa. I arbeidsgruppa er deltakerne forlokalbefolkningen, skolen og lokaleorganisasjoner, lag og foreninger,gitt aktive roller som informanter,kunnskapsformidlere, samarbeids-partnere og beslutningstakere.

Prosjektdeltakerne ble invitert til åmedvirke i en planlegging med enbred miljøtematikk, som bl.a. inne-holdt deres hjertesaker og/ellerutfordringer som var sentrale fordem. Miljøbyprogrammets helhet-lige perspektiv og mangfoldigetematikk viser også at Trosvik-prosjektet har hatt et bredt utgangs-punkt med få begrensninger– bortsett fra at rammen var en ressursvennlig utvikling.

Tematikken for stedsanalyser slikvi ser det i de lokalsamfunns- rapportene som hittil er gjennom-ført er mangfoldig og spennerover så ulike tiltak som bevaringav kulturminner og kulturland-skap, istandsetting av lekeplasser,fornying av lokaldemokratiet, ivaretaking av biologisk mangfold,trafikksikringstiltak, etablering avarenaer for sosialt liv, byggeskikk,kollektivtrafikk, stedstilhørighet og tjenestetilbud.

Prosjektet og tiltakslisten som fram-står i denne rapporten, vil naturlignok skape en del forventninger ilokalsamfunnet Trosvik. Det dreierseg jo om konkrete forslag som foralle føles nære både i tid og rom.Tid ved at det gjelder situasjonen"her og nå", og rom ved at det ersaker i eget nærområde som gisprioritet.Prosjektet har midler til å igang-sette noen ikke altfor kostnads-krevende tiltak.I så måte er det svært viktig å ha gjennomført denne helhetligeanalysen, som selv om dokumentetikke er juridisk bindende, vil hastatus og stor gjennomslagskraftnår nye tiltak skal prioriteres iFredrikstad kommune.

Også i forhold til fylkesnivået vilstedsanalysen og tiltakslisten blibrukt som "brekkstang" for å finneforståelse for lokale utfordringersom krever statlig eller fylkes-kommunal bistand.

Målet er å skape flere møteplasserfor folk som har lyst og evne til åutvikle lokalsamfunnet sitt. Det skal skapes en arena for felles-løsninger, samtidig som det handlerom å styrke demokratiet og folkslyst til å delta.

Lokalsamfunnsprosjekt

Trosvik

Fakta om lokalsamfunnet Trosvik

Lokalsamfunnet Trosvik ligger ikommunedel sentrum, Fredrikstadkommune. Området avgrenses avSeutelven i vest, Vesterelva i sør,Holmegata og Oredalsveien i øst,og Ambjørnrød i nord.

Lokalsamfunnet har ca. 5500 inn-byggere (2000). Lokalsamfunnethar sitt primære lokale senter medservicetilbud som dagligvareforret-ning og bensinstasjon vedChristianslundkrysset. Offentlige servicetilbud innen pleie-og omsorg er lokalisert utenforlokalsamfunnet nærmere sentrum.

Området dekker et areal på ca.2870 mål.

Fredrikstad kommune, Geodata-avdelingen har utviklet et web-basert innsynsverktøy mot kom-munens kartbaser.Det er Lokalsamfunnsprosjektet iFredrikstad som har vært pådriverog premissgiver for den kart-tjenesten som i dag foreligger. I applikasjonen ligger det plandata,både kommuneplan, kommune-delsplaner og reguleringsplanermed bestemmelser. For nærmereinformasjon henvises til web-siden:http://kart.fredrikstad.kommune.no/kommuneatlas.html

Fakta

Tro

svik

6

Stedsanalyseum/Stra

Grunnkretser

Lokalsamfunnets definisjon erTrosvik skolekrets, som består avgrunnkretsene:

Holmen vestTrosvikbergetSeut/ FjellbergTrosvikTrosvikhavnaSkrellen/LiaLabråten/ RiisløkkaGluppe/ PettersandChristianslundSandbæk

Vestsiden helsestasjon,Hassingveien 34Åpen omsorg sentrum, avd.Holmen, Seierstensgata 2Glemmen bo- og servicesenter,Gamle kirkevei 58Holmen eldresenter, Seierstengata 2Åpen Omsorg Fjeldberg, Floaveien 7Fjeldberg sykehjem, Fjeldberg 5Østsiden eldresenter, Borgarveien 1

Den norske kirke

Glemmen menighetskontor,Nygaardsgt. 28Glemmen kirkeVestre Fredrikstad kirkegård oggravkapell, Teglverksveien

Trosvik barneskole,Unnebergveien 19Seiersten ungdomsskole,Seierstengata 21 (flytter ut avTrosvik lokalsamfunn tilKvernhuset ungdomsskole 2002(Ambjørnrød lokalsamfunn).Fredrik II videregående skole,Veumv. 18 (avd. Frydenberg) ogMerkurv. 2 (avd. Christianslund),fylkeskommunal skole.(Steinerskolen i Fredrikstad,Gunbjørgsv. 1, Rolvsøy)

Barnehager

Trosvik barnehage, Unnebergv. 17,åpnet i 2000, fire-avdelings barne-hage med plass til ca. 100 barn.Lyngmo barnehage (privat),Labråten 76Riisløkka familiebarnehage,Riisløkka 25aSlangsvols minde barnehage (privat), Veumveien 88

Ungdomsklubber

Trosten fritidsklubb,Unnebergveien 19

Fakta

Tro

svik

OppvekstdelenOmsorgsdelen består avGrunnkretser

7Vestre Fredrikstad kirkegård og gravkapell Fjeldberg sykehjemTrosvik barnehage

Trosvik barneskole

Fredrik II

Seiersten ungdomsskole

Den private næringsvirksomhetinnen området er hovedsakeligkonsentrert langs Mosseveien ogrundt Christianslundkrysset, i tillegger en del virksomheter lokalisertinnen Holmenområdet. Det er storvariasjon i type virksomhet, fradagligvarehandel til bil- og båtfor-handlere og verksteder, byggvare-handel, samt flere mindre service-og konsulentbedrifter.De største offentlige arbeidsplas-sene i området har tradisjoneltvært skoleinstitusjonene. Av deprivate kan Brynildsens fabrikkerog NTP nevnes som eksempler påarbeidsplasser som har hatt storbetydning i området.Gårdssalg/salg av grønnsaker ogfrukt er en fast aktivitet i sommer-sesongen ved Hydro Texaco vedChristianslundkrysset, og påHjørnerød gård.

Velforeninger

Jorunbuen velEketoppen velPaul Holmsensvei velJoruns vei vel Holmen velKnipleveien BRL I & IIOnsøyveien velGydas vei velforeningHolmen velChristianslund velLabråten/Pettersand vel

Idrett

Fredrikstad Roklubb v/FjeldbergFjeldberg Båthavn/FloaTrosvik Idrettsforening, Mølleveien 9Fredrikstad Fotballklubb, Mads W.Stangs gt. 20Stjernen (dekker hele Fredrikstadkommune), Utfarten 16Fredrikstad Motorbåtforening,Motorbåtforeningen Tøffe,Trosvikstranda (underavdelingStiftelsen FredrikstadFartøyvernsenter) Fredrikstad sportsdykkere,Trosvikstranda Fredrikstad Seilforening Fredrikstad Innebandyklubb (dekker hele Fredrikstad) Fredrikstad Idrettsforening(dekker hele Fredrikstad kommune),Åsebråtv. 42

Musikk

Trosvik Skolekorps Trosvik skolekor Trosvik blanda korStorbandkompaniet

Ungdom

Lyngmo barne- og ungdomsarbeidGlemmen KFUM SpeidergruppeRustlers MC, TrosvikstrandaChopper Freaks MC, Seut

Annet

Trosten fritidsklubbGlemmen Blå Kors/ Blå Kors Vestre Glemmen ArbeiderlagVestre glemmen pensjonistforeningFredrikstad kommunale pensjonistforeningFredrikstad og omegn kaninavlsforening

Trosvik skole, Unnebergveien 19Seiersten skole, Seierstengata 21Metodistkirkens diakonsenterHarald, PettersandFredrik II, avd. Frydenberg ogChristianslundSeiersten Misjonshus, Holmegata 21Emmaus, Indremisjonens bedehus,Augensens veiFFK klubbhus, Mads W. Stangs gt.Fredrikstad Roklubb, Fjeldberg BåthavnTrosvik Idrettsforening klubbhus,Th. Thommassens vei

Fakta

Tro

svik

8

Næringsvirksomhet

Arbeidsplasser

Foreninger og organisasjoner Forsamlingslokaler

Fra Mosseveien

Kartet viser oversikt over retur-

punkter og miljøstasjoner i Trosvik

lokalsamfunn.

Kompostering

Innbyggerne i Fredrikstad kommunekan hjemmekompostere sitt mat-avfall/våtorganisk avfall.Forutsetningene er at man må havelegnet plass til beholderen, og enhage å bruke ferdigkomposten på.For å kunne avtale om hjemme-kompostering må man delta på etto-timers gratis komposteringskurs,og ha en godkjent beholder.Hjemmekompostering er resirkule-ring av næringsstoffer i avfalls-kilden, og resultatet blir et jord-forbedringsmiddel i form av ferdigkompost. Fordi vanninnholdet idet våtorganiske avfallet er høyt,har dette avfallet liten forbren-ningsverdi. Med hjemmekompos-tering blir det unødvendig å trans-portere dette avfallet til forbren-ningsanlegget.

Alle i kommunen som har en hage-flekk på 200 – 300 kvm eller mer kaninngå kontrakt med kommunensrenovasjonsavdeling om hjemme-kompostering. Hvis det er ønskeligkan flere familier (maks 6 – 8 personer) gå sammen om en kompostbinge.

De som skriver kontrakt om hjemmekompostering får renova-sjonsavgiften redusert med 35%. I tillegg subsidieres innkjøp avkompostbinge. Restavfallet vil blihentet hver 14. dag hos dem somhjemmekomposterer. For nærmereinformasjon vises til nettsiden: www.fredrikstad.kommune.no/tjenester/Teknisk/TD/Kompost/

Fakta

Tro

svik

9

Returpunkter, miljøstasjoner og kompostering

Miljøstasjon

Verden går fremover. I dag får viplastposer som er resirkulerte ogvi kan få kjøpt papirposer. Vi kanlevere alt i nærmiljøet (se listeover steder bak i heftet). Klær,leker og andre bruksgjenstanderkan vi også levere til loppemarkedeller Fretex. Vi kan også med for-del bruke ting lengre eller i størregrad reparere ting. Alt dette ermed på å redusere avfallsmeng-den betraktelig.

Kompost

Det som er mest merkbart med kildesorteringen er matavfalls-ordningen. Vi produserte før (husholdning på 5) 1,5 pose medsøppel hver dag. Nå er det 0,5pose pr dag. Alt av matavfall, forutenom eggeskall kan legges ikomposten. Og det er da en merkerhvor mye matavfall det egentlig eri en husholdning. Vi skal ikkeromantisere hverken lukten iavfallsbøtten eller i komposten,men det er greit.Kommunen holder gratis kompost-kurs og selger rimelige kompost-binger. På kurset lærer en hvordanen håndterer matavfallet og hvor-dan en rekeaften med hvitvin kanfå helt nye dimensjoner. Innføringav kompost reduserer avgiften påavfallshåndteringen med 35% ogdu får en meget bra jord. Jorden

kan brukes i blomsterbed, pleneller potter. Og når du da vet atdet er laget av ditt eget matavfallføles det bra, og blomstene sernesten penere ut.

Edmund Burke har sagt:”Ingen begikk en større feil ennhan som ikke gjorde noe, fordihan kunne gjøre så lite”

Økologisk hagebruk?

Vi er glade i hagene våre og erflinke til både å stelle dem ogbruke dem. Men vi bruker for myegiftmidler. Det er enkelt å brukenaturens egne metoder. I mars/april når snøen og kuldaslipper taket er det tid for gjøds-ling. Da lønner det seg å brukekalk og spre det utover plenen.Fordi luften er forsuret har gress-plener ofte for høy PH-verdi sombl.a. lager mose på plenen.Kunstgjødsel er ikke i dag en nød-vendighet. Det finnes mange slagav naturlig gjødsel; kompostjord,dyregjødsel, tang og tare, treaske(i disse vedtider) og neslevann.Ved å bruke disse mulighetenereduserer vi giftstoffene betrakte-lig og åpner samtidig en verdenfor våre ”ville naboer”. Med ”villenaboer” menes sommerfugler,pinnsvin, mus, flaggermus, humler, fugler, meitemark etc.

Alle disse artene tilhører vårt økologiske system og er viktig forat naturen skal fungere.Plantevernmidler er gift og en kanredusere skadedyrene med åbruke naturens egne metoder.Andre eksempler er å plante ring-blomster ved kålen slik at kålsom-merfuglene tiltrekkes disse i stedetog marihøner mot bladlus. I byen trenger vi steder som erviltvoksende, dette er bostedet formange av våre ”ville naboer” somigjen kan skape mye glede.

Grønn Hverdag (tidligereMiljøheimevernet) kan gi mangeråd og svar vedrørende økologiskhagebruk. La oss bruke dennevåren og de som kommer seneretil å tenke litt nytt her på Trosvik.Tenk miljø og få enda vakrereplen, blomster og dufter.

Fritt av beboer i Trosvik lokalsamfunn,

Camilla Eidsvoll.

Litteratur: Hareide, Dag; Naturligvis.

Fakta

Tro

svik

En bedre miljøhverdagpå Trosvik

10

Pr. 01.01.2000 var det registrerttotalt 2434 boliger i lokalsamfunnetTrosvik.Tabellene viser at Trosvik hoved-sakelig er et boligområde, mednoe industri og næringsvirksomhetlangs Seutelven.Over halvparten av boligene iområdet er frittliggende eneboliger,4-6 roms boliger er dominerende. Holmen og Trosvikberget er deeldste boligområdene, nærmestsentrum. Grunnkretsene i nord;Labråten/Riisløkka, Gluppe/Petersand og Sandbækk ser vi erhovedakelig bygget ut på 60-tallet.Disse grunnkretsene har også detstørste antallet av boliger.

Fakta

Tro

svik

11Boligmassens gj. snittsalder pr. grunnkrets

Boligdata

ELDST

YNGST

Boligbygging i området tiltok etter2. verdenskrig og nådde en topppå 80-tallet. I denne perioden blenærmere 2/3 deler av områdetsboligmasse oppført.

Se forøvrig Historisk utvikling ogKulturminner.

Fakta

Tro

svik

12

Boligdata

Befolkningsfordelingen viser at det er de yngre områdene somhar flest innbyggere. Pr. 01.01.2000 er det registrert 5510innbyggere i området.Gjennomsnittsalderen er relativtlik i alle grunnkretser bortsett fraFjeldberg, som har lavt antall inn-byggere, og stor andel av disse erbeboere på Fjeldberg sykehjem.Alderssammensetningen gjen-speiler utbyggingsperiodene;aldersgruppene fra 20-60 er rela-tivt like i antall, de som etablerteseg her på 60-tallet er ofte blittboende, deretter er området grad-vis blitt fortettet ved tilflytting avyngre aldersgrupper. Tall for inn-og utflytting for en to-årsperiodepå slutten av 90-tallet viser at inn- og utflytting er relativt jevn.

Fakta

Tro

svik

13

Befolkningsdata

Befolkningens gj. snittsalder

ELDST

YNGST

Trosvik ligger på sørvestsidenav gamle Rolvsøya, som er endel av det store granittfeltet somkarakteriserer hele søndreØstfold. Granitten her er minst1500 millioner år gammel, fra jordas urtid. Landskapet erformet av isens bevegelse motsør-sørvest, og karakteriseres avsmale langdaler som følgerstrukturen i berg-grunnene iNNØ-SSV retning, f. eks.Oredalen. Dalene er adskilt avskogkledde åser, toppet av jevneplane flater, eksempelvisKniplefjellet.Langdalene er avbrutt av mindrekryssende tverrdaler og bekkefar,disse benyttes i dag f.eks. somgangforbindelser på tvers avboliggatene på Gluppe, Petter-sand og Labråten.Nord for Trosvik ligger Veum-dalen, et av de største dalførenei området.Trosvik preges av flere mindreparallelle åsrygger og dalfører,med høydeforskjell opp til 20-30meter. Noen av åstoppene liggeropp til 70 m.o.h.Denne rytmen i landskapet harvært avgjørende for plasseringav bebyggelse og ferdselsårer.

Åsenes nordsider stiger vanligvisjevnt opp i form av skrånendesvaberg, som resultat av isenstrykk og skuring. I sør faller derimot åsene somregel i brattere uregelmessigestup. Åsenes sørside er senereutsatt for frostsprenging, land-skapet er oppsprukket og bestårav skrenter og steinblokker.

Forhistorisk tid

Ved slutten av den siste istidenfor ca. 10.000 år siden, lå havet idette området hele 180 m høyereenn i dag (den marine grense).Trykket fra de smeltende ismasse-ne avtok, og landet begynnte åheve seg, de første 7-800 årenemed ca. 70 meter. Landhevingengikk saktere etter hvert; i de siste100 år har denne delen avØstfold steget med ca. 30 cm. Åstoppene ble synlige som øyerfor 8-9000 år siden.Det finnes spor etter strandlinjerrundt om i hele bygda, somskjellbanker og strandhakk, dehøyeste i opp til 63 m.o.h.

Granitten er en hard, sur ogtungt forvitrende bergart, og har derfor ikke avgitt mye løs-avleiringer som kunne danne

grunnlag for jordsmonn og plantevekst. Det er derimot hovedsakelighavavsetninger, løsmasser avleire, sand og grus som isen ogsmeltevannet fraktet med seg,som dominerer de synlige over-flatemassene. Disse jordlagene dannet grunn-laget for de første bosetninger,sammen med lune havner oggode jaktområder. De første inn-byggerne var jegere og fiskere,som trakk nordover etter at isensmeltet.

Lan

dskap

Tro

svik

Geologi

14 Havnivå år 2000 f.kr. 25 meter høyere enn i dag

Høydelagskart

Biologisk mangfold

Med biologisk mangfold menesvariasjon mellom og innen allearter, samt økosystemene og deøkologiske prosessene som arteneer en del av. Kartlagte nøkkelbiotoper i områdeter: Seutelva og deler av Skårakilen,og Veumbekken.

Nøkkelbiotoper er definert somområder som er særlig viktige forbevaring av det biologiske mang-foldet, fordi de inneholder natur-typer, nøkkelelementer eller artersom er sjeldne i landskapet.

Trosvik ligger på sør-vestsiden avRolvsøya, som omrammes avvassdragene Vesterelva (Glomma)og Seutelva. Rolvsøya tilhørersåledes landets største vassdrag.Seutelva, tidligere også kaltKjølbergelva, er en ca. 10 km langelvestrekning som renner fraSkinnerflo til Vesterelva, og er ensidegren av Glomma. Ved springflokan elva helt skifte retning, og føremed seg brakkvann helt opp tilSkinnerflo. Elva er omgitt av rikvegetasjon, noe som fører til akku-mulering av organisk materiale oggjengroing. Den dominerendevegetasjonstypen er takrørsump,med innslag av dunkjevle ogkjempesøtgras.

Andre karakteristiske arter er pigg-knopp, fjæresaulauk, kvass-starrog sennegras, samt sverdlilje ogselsnepe.Elva var i sin tid nesten fullstendinggjengrodd, den ble renset opp oggjenåpnet i hele sin lengde i 1985-86. Ved elvas utløp i Vesterelva ervernekvaliteten ødelagt, og ny jern-banetrase kan true deler av verne-kvaliteten langs elvestrekningen.Av truede plantearter er det påvistgranntjønnaks, hornblad og snerp-faksmose (funn fra 1988 ligger påBotanisk museum i Bergen). Langs Seutelva finnes det områdermed fukteng og gruntvanns-områder, engene nordover langselva blir beitet av hest.Fuktengområdene har en frodigvegetasjon, og er leveområder foren mengde insekter og virvelløsedyr. Kommunens målsetting er at arealer med fukteng ikke skalreduseres, og husdyrbeite børopprettholdes. Strekningen erkjent for et rikt fugleliv, 171 arterer observert. Mange arter hekker i området, bla. a. vannrikse, myr-sangere og sivsangere. Andrearter benytter området som raste-plass under trekket, og som jakt/beiteområde. De nedre delene avSeutelva, som ofte er isfrie om vinteren, er betydningsfulle over-

vintringsområder for arter somstokkand, hvinand og laksand.Tiltak som fører til økt ferdsel iområdet er ikke forenlig medønsket om å ivareta naturkvalite-tene. Fuglelivet i området ersærlig sårbart for ferdsel i hekke-tiden.

Jernbanetraséen parallelt med om-rådet medfører ledninger som utgjørkollisjonsfare for fugl i nærhetenav de viktige våtmarksområdene.

Veumbekken: I 1992 ble det lagtfram en rapport som viste miljø-status for de fleste bekker i kom-munen. Av denne rapporten frem-gikk det at vannkvaliteten i Veum-bekken var dårlig, og det var påvistbåde gjengroing, lukning og redusert dyreliv. Kommunens mål-setting er å bedre miljøet i bekkenegenerelt, slik at deres betydningsom naturlige rense- og filteranleggforbedres og økes. Veumbekken er lukket fra riksveienog ned til dens utløp i Vesterelva,den ble lagt i rør i 1939.I Veumbekken renner Hjørnerød-bekken, også kaldt «Kvernhus-bekken», «Møllebekken» og «Stor-damsbekken».

Lan

dskap

Tro

svik

15

Sverdlilje

Seutelva

Fjæresauløk

Veumbekken

Takrør

Selsnepe

Ku

ltu

rmin

nevern

Tro

svik

16

Kulturminnevern

Trosvik gård

Trosvik gård, våningshus før restaurering.

Med kulturminnevern menes allespor av menneskelig virksomhet ivårt fysiske miljø, herunderlokaliteter det knytter seg historiskehendelser, tro eller tradisjon til.Med kulturmiljø menes områderhvor kulturminner inngår som endel av en større helhet eller sam-menheng.

Fornminner

Trosvik ligger på Rolvsøy ogbygda er rik av fornminner fraulike tidsrom. Dette gjelder særligde områder som tidligst steg oppover havnivået.I de høyereliggende områder nordfor Trosvik (Ambjørnrød, Veum,Strand) finner vi bl. a. fleregravrøyser og hauger, bautasteinerog flere bygdeborger fra jernalder,mens i Trosvikområdet er det ikkeregistrert noen fornminner. Når området først ble bosatt forca. 7000 år siden var det kun høy-dene ved Gluppe som stakk oppav havet som små skjær. I dette området har en funnet fleresteinalderøkser. Under et hus vedKniplebakken er det funnet entømmerøks. Den var laget av enhard eruptiv bergart. Det er usikkertom øksen er plassert der i seneretid. Ved Seutveien er det funnet enøks av flint. Den stammer fra engravplass fra stridsøkskulturen.

Det er først ved inngangen til kris-ten tid at nyrydninger av gårder iområdet tar til, sammen med opp-deling av gårder i flere bruk.

Trosvik Gård(Trosvik – av tros = kvas, kvist)

Gnr 210, bnr 1. Trosvik ble antageligryddet i begynnelsen av kristentid. Gården var delt i to bruk fremtil svartedauen. Fra ca 1400 og til1558 var gården i biskopeie.Kongen overtok, men ved make-skiftet ved Reformasjonen gikkgården til den danske adelsmannenPeder Christensen Harbau, og gården ble herregård og benyttetsom setegård.

Gården var vekselsvis i adelig ogborgerlig eie på 1600-tallet, mendet blir antatt at den hadde sin stor-hetstid fra 1648 og frem til 1840.

Fra 1680 til 1696 var Trosvik iGeneralmajor Jean Gaspard deCicgnon eie. Han var guvernør iFredrikstad og arbeidet medFredrikstad befestning. I hans tidvar Trosvik et fristed for jesuitter,han gav jesuittiske misjonærerkost og losji. Etter at katolikkenesmisjonssete i Fredrikstad brant i1690 fikk de holde messer og prekener på Trosvik.

Christian Werenskiold vendte hjemtil Norge i 1717 etter et mangeårigopphold utenlands. Han ville brukesin farsarv til å bygge et storslåttherregårdsanlegg på Trosvik. Hanhadde planer om å lage et terasse-

anlegg i fransk-italiensk stil påeiendommen, "de hengendehager", hvor det skulle være vand-spring, grotter, eremitager og koller.Hvor mye Werenskiold fikk utført ide årene han eide gården er usik-kert, men kollene i parken er detsom står igjen i dag.

Fra ca 1730 ble gården benyttetsom soldatslegdsgård.

Krigsråd Hans Siewers, magasin-forvalter og skipsreder, eide gårdenfra 1803 og til 1839. Han var enmeget rik mann. Da han kjøptegården var den i dårlig forfatning.Det er høyst sannsynlig at hanoppførte det store, flotte herre-gårdshuset som forefinnes på entegning datert 1826. Dette var etmursteinshus, og parken oghagen ble omlagt og "dekorert"med kanoner. Videre ble det anlagtdriftsbygninger, potteri og skips-byggeri. Hovedhuset lå nord fordet som i dag er hovedhuset.Bygningen var i to etasjer med 16 værelser og to kjøkken.

Ved krigsrådens død i 1839 bleTrosvik solgt på auksjon og deltopp i mange parseller. I 1860 bleden kjøpt av Johan Larsen Unne-berg, og hans sønn Ole overtok i1865. De rev den store flotte bygningen og bygget hovedhusetsom står på gården i dag. Trosvikvar ikke lenger en herregård.

Ku

ltu

rmin

nevern

Tro

svik

17

Viktige kulturminner og miljø

Trosvik gård, parken

Trosvik gård, 1826

Labråten gård

Cicignoninnskrifter

Cicignoninnskrifter:Festningsbygger Johan Caspar vonCicignon residerte på Trosvik gård1680-96. Han lot hugge inn i fast fjellrundt omkring på eiendommenforskjellige innskrifter.

De fleste av innskriftene har etreligiøst innhold, noen kan sies åvære minnesmerker om Cicignonselv og hans fremgang. Cicignoninnskriftene på Trosvik erenestående i Norge, andre innskriferfra samme tid er enten kongemono-grammer eller minnesmerker ombegivenheter. Hvis noen kjenner til inskripsjonersom ikke er blitt registrert, så erFredrikstad Museum interessert iinformasjon om dette.

18 innskrifter er kjent, to av disseer satt på løs sten, de andre erhugget i fast fjell. Flere av inn-skriftene består kun av et Jesus-og/eller Mariamonogram (JesusHominum Salvator, Maria Regina).

På Fjeldberg: hans valgspråk påfransk:Ma devise

Courage sans conduiteest un seigneur snas suiteConduite sans courage - Pauvre personage

(Mitt valgspråk: En herre med motmen uten dannelse er en herre utenvenner/ en herre med dannelse menuten mot er en stakkarslig per-son.)

På Christianslund: på tysk:Dieser Brunn ist für

Nachbar und ReisendeO heiligste DreifaltigkeitGibt Deiner ganzen

ChristenheitDass sie dich stets bekenne frey

Ein Gott und derPersonen drey(Denne brønn er for nabo og reisende/ O helligste Treenighet/giv at hele din kristenhet/ alltidfritt bekjenner deg/ en Gud av trepersoner.)

På to steder i parken på gården og ved Seiersborg: på latin:

Sancta Maria Ora proNobis

og Sancto Jago Ora pro

Nobis. (be for oss)

Ku

ltu

rmin

nevern

Tro

svik

18

Trosvikholmen og Trosvikberget

Trosvikholmen, senere kaldtHolmen, ble hovedsakelig byggetpå slutten av 1800-tallet. Her vardet blanding av arbeiderboliger ogsmåindustri. Generalplanutvalgetvedtok i 1973 at området skullebevares som boligområde.

Trosvikberget var et arbeiderstrøkhelt fra begynnelsen av 1800-tallet,da den største andel av arbeider-befolkningen i Glemmen boddeder. På denne tiden vasket sjøenhelt inn til nedsiden av bebyggelsenved Trosvikgata. Området var på den tiden et av byens versteslumstrøk, det var et tilholdsstedfor nye innflyttere og her haddemange fattigunderstøttelse.

Bevaring av Holmen som bolig-områder ble vedtatt i 1973, det varet pionerprosjekt, menneskeneslevevilkår ble satt i forgrunnen.Trosvikberget ble behandlet til-svarende på 80-tallet. Sikring ogbevaring av disse områdenes sær-preg var et viktig mål i prosjektet,som stilte strenge krav til nybygg.

Andre viktige kulturminner

og miljø

Gamle Trosvik skoleSeiersten skoleSeutelvens Mek. VerkstedTrosvikstranda

Bygningsvern

Sekretariatet for registrering avfaste kulturminner (SEFRAK)opprettet i perioden 1975-1995 etregister som omfatter opplysningerom alle bygninger eldre enn år1900. I registeret gis det opplys-ninger om byggets alder, type,funksjon, byggmåte m.m.

Bygningene som er registrert iSEFRAK er av høy alder og kan hastor verneverdi, selv om de fore-løpig ikke er underlagt formelt vern.SEFRAK omfatter også opplys-ninger om bygg som er blitt fjernetetter registrering.Ifølge kulturminneloven(2000)plikter kommunen å søke tilfylkeskommunen om riving ellervesentligendring av bygg elleranlegg oppført før 1850.

Ku

ltu

rmin

nevern

Tro

svik

19

Fra Trosvikberget

Fra Trosvikberget

Gamle Trosvik skole

Holmen 1860

Gårder i området i denne periode:

Trosvik gård

(Trosvik – av tros = kvas, kvist)Gnr. 210. Trosvik ble antagelig ryddet i begynnelsen av kristentid. Trosvik gård var delt i to brukfør svartedauden; gården haddesin storhetstid fra 1648 frem til1840 (én bruker), da ble den solgtpå auksjon i mange deler. Trosvikvar et bispegods frem til1558.

På Trosvik var det i tillegg til mølle-bruk på gården Stræbsomhetbåde teglverk og skipsbyggeri(begynnelse av 1800-tallet), ogpottemakeri (1816).Teglverksvirksomheten var det første tegn til industri i området.Teglverket hadde sin blomstrings-tid samtidig med sagbruksindus-triens storhetstid. Sagmøle frabrukene var billig brensel for tegl-verkene. Nærmere om Trosvik gårdunder kapitlet om kulturminner.

Kniple

(Kniple - tidl. Kneple, av knepill(knappr), brukt som navn på høyder) Gnr. 209. Gården Kniple låpå begge sider av Knipleveien(den gamle kongeveien). Den ble antagelig ryddet i oldtiden, og erden eldste gården i søndre del avGlemmen.

På begynnelsen av 1800-tallet vardet en reperbane på Kniple (deravRepslagerveien).Gårdsbruket opphørte i 1911 (opp-kjøpt av kommunen).

- Frydenberg, lyststed.- Christianslund, gårdsbruk fram til 1946, våningshus brant noen årsenere. På slutten av 1700-talletble det anlagt et repslageri/ reper-banen på Christianslund, i tilleggtil en strømpefabrik, blekeri og fargeri (som ble nedlagt etter få år).- På eiendommen er det en gammelbrønn med innskrift og navnetCicignon 1680.

His

tori

sk u

tvik

lin

g 1

00

0 -

1860

Tro

svik

20

1000 - 1860

Labråten

Sandbekk

Navnet Sandbekk finnes førstegang i 1784. Gården var tidligerehusmannsplass under Hjørnerød,som ble ryddet i tidsrommet 1000-1350. Sandbekk gård er den enestegården innenfor området som driver landbruk i dag. Virksomhetenutgjør to årsverk, og selve land-bruksområdene til gården liggerinnenfor Ambjørnrød krets.

His

tori

sk u

tvik

lin

g 1

00

0 -

1860

Tro

svik

21

Reperbane, Christianslund

Stræbsomhed møllebrukKart fra 1764

Gluppe gård

Tilhører Ambjørnrød. Ryddet iperioden1000-1350. Gluppehavnavar husmannsplass under Gluppe,og ble nedlagt på slutten av 1700-tallet.

Andre gårder:

Lille Trosvik (Seiersten fra sluttenav 1700-tallet): første broen overEvja (1770-årene) førte til LilleTrosvik. Lå der hvor Seierstengt.26 er i dag.Labråten, utskilt fra Trosvik 1841,hadde fem bygselplasser.Stræbsomhed – møllebruk vedVeumbekken fra 1820, nedlagt ca.1932. To etasjers mølle med to vann-hjul. Bla a. vindmølle på 1860-tallet.Lia, tidl. plass under Trosvik fra1840, gårdsdrift frem til 1932.Riisløkka, en av i sin tid fem bygsels-plasser under Labråten gård

Da svartedauden herjet, medførtedet mindre arbeidskraft. Dettegjorde at deler av åkrene ikke bleryddet. Med mindre åkerviddeklarte de å opprettholde driften pågårdene. De første befolkningstallene har vifra 1711 (skoskatt). Det bodde da 13familier, som utgjorde 34 personer,på Trosvik. Bygda ellers var tyntbefolket, og var først og fremst enjordbruksbygd.

I 1647 ble postvesenet opprettet,og noen bønder ble utnevnt tilpostbønder. Den nærmeste post-gården til Trosvik var Hjørnerød inord.På tidlig 1700-tall bodde engelskehandelsmenn både på Kniple ogTrosvik. Disse gårdene hadde påden tiden tilsammen fem hus-mannsplasser.Ved folketellingen i 1801 varGlemmens befolkning kommetopp i 676 personer, derav 209 påTrosvik gårds grunn.Forstaden ved Vesterelven bleopprettet 1735. Den strakte seg fraFerjestedet og helt til Evja. Helt fra Festningsbyen ble grunn-lagt på 1500-tallet, var den blitt priviligert i forhold til ladestedet(Forstaden) på vestsiden, men detvar her forholdene lå best til rettefor en kjøpstad. Allerede på 1700-tallet ble de førstetomtene på Trosviks grunn vedTrosvikstranda festet bort til"byhus", den eldste bevarte (menombygde) bygningen er nr. 16,den huset i sin tid byens førstepraktiske skole for håndverkere.Trosvikstranda var området langsVesterelven fra Gelertsens gate tilSeierstenbryggen (senere "Verk-stedsbrygga").Trosvikberget ble først bebygget i1750-1800.

Teglverksindustrien var den eldsteindustrien i Glemmen. Der båthavnaligger i dag, ble Fjeldberg teglverkstartet i 1830-årene. Den ble dreveti ca. 30 år til 1860, da kommunenkjøpte tomten. Produksjonen varliten, dette var før dampmaskinenestid. Produksjonsapparatet var hest-dreven mølle, forming for hånd ogbrenning i periodiske ovner.Seutelven fikk sin første bro, ensmal trebro, i 1850.Store Kongevei til Christiania varellers den viktigste ferdselsveien idistriktet.

His

tori

sk u

tvik

lin

g 1

00

0 -

1860

Tro

svik

22

Trosvik gård, typisk tunbebyggelse

Bebyggelse, stilarter og gatenavn

Klassisisme

Områdets tidligste stilart var klassisismen, som var rådende påslutten av 1700-tallet frem til tidlig1800 tall.Byggeaktiviteten i distriktet varrelativt lav på dette tidspunktet, ogderfor finnes det få gjenværendeeksempler av denne stilarten. I Trosvikområdet er det kun"Mørchegården", Trosvikstranda 16(hovedbygningens eksteriør ervesentlig forandret i 1980-årene). Stilarten kjennetegnes av regel-messig og streng utforming avbygningskroppen, takene er oftevalmet/halvvalmet med svai vedtakfoten, og har ulike former avarkoppbygg. Gavlmotiver i front-fasade og andre antikke forbilder iproporsjoner og detaljer er andretypiske kjennetegn.

Nåværende våningshus på Trosvikgård er fra 1860-tallet, kjellermurantagelig rester fra våningshus fra1700-tallet. Fjøsbygget på Trosvikgård er et av få eksempler på sten-fjøs i distriktet.Fra 1826-1860 stod det et stortvåningshus i tegl på gården.

Flere gater i området har i seneretid fått navn etter tidligere eiere avTrosvik gård: Werenskiolds gate avadelsfamilien Werenskiold;Nørbachs vei (Nørbech var kjøp-mann i Fredrikstad), Siewers vei(krigsråd Siewers anla i sin tidbl.a. Stræbsomhet mølle ),Unnebergveien (Unneberg bygdedet nåværende våningshus påTrosvik) og Kreftings vei (CarlHerman Krefting var i en periodeordfører i Glemmen).Kjøniksens vei har sitt navn etterfamilien Kjøniksen som har drevetLabråten gård siden den ble fraskiltfra Trosvik i 1841. Hjørnerød blefraskilt fra Trosvik rundt sammetid, og Bramers vei har sitt navnetter Hjørnerøds første eier. E.H.Mørchs gate: Mørch eideFrydenberg og deler av Trosvikgård på midten av 1800-tallet.Aas-Wangs vei har navn etterfamilien Aas-Wang, som i fleregenerasjoner fra 1857 eide Kniplegård.Foremans vei, Stræbsomhet ogMølleveien har navn etter mølle-bruket Stræbsomhed og tre gene-rasjoner av møllemesterfamilienForeman.

His

tori

sk u

tvik

lin

g 1

00

0 -

1860

Tro

svik

23Trosvikstranda 16

Trosvik torv, tidlig 1900-tall

Industri

I 1860 opphørte sagbruksprivilegi-ene; det medførte generelt en storøkning av arbeiderbefolkningen,og som følge av det, et økt behovfor arbeiderboliger.

Fredrikstads trelasthandlere haddepå slutten av 1800-tallet opparbeidetseg en ledende stilling i sagbruks-og høvleriindustrien i landet. I området var W. Gutzeits bruk(senere Stang & Brecke) på Seiers-borg av størst betydning, firmaetdrev dampsag og høvleri fra 1860,i tillegg til en dampmølle i noen fåår. Brukseier Hans Gutzeit bygdeseg en villa på Seiersborg (mellomTrosvikberget og Floa) i 1870, denvar omringet av en stor inngjerdetpark. Villaen ble revet på 1970-tallet.

Drammensfirmaet Georg Pettersen& Co. drev Dampsag på FjeldbergBruk fra 1875.

Møllevirksomheten på Stræbsom-hed fortsatte og i 1860 ble det reisten vindmølle der som stod i ca. 20år. Møllemesterfamilien Foremanvar i tillegg områdets største leve-randør av is, og de hadde planerom bryggeri på stedet i 1875, somdet ikke ble noe av.

Verftsindustrien er representert vedTrosvikstrandens vestre Værft, som

på 1860-tallet drev med reparasjonog bygging av skuter. P. B. Andersens Jernstøperi og mek.Verksted ble etablert på Trosvik-stranda i 1880, firmaets anlegg fra1916 står fremdeles ved Trosvik-stranda nr. 20 og 22.

I 1917 ble Seutelvens Mek. Verkstedetablert, og var da eneste skips-byggeri i Glemmen kommune.Opprinnelig var det et allsidigverksted innen industri og anlegg,med spesialisering som skipsverftetter andre verdenskrig.

Ideal Mek. Verksted på Trosvik-stranda ble etablert i dette tidsrommet.

På 1890-tallet ble det drevet bådeveveri og fargeri på Seiersten-holmen.

Sleipner motorfabrikk (motorverk-sted og støperi) ble etablert i 1912,under krigen var det hovedsakeligvekst i høvelindustrien og kasse-produksjon for ammunisjon ogmatvarer. Hanssen og Kammerudskassefabrikk holdt til på den gamleteglverkstomten i 1913-14, inntilden brant ned.

To av de største bedriftene i området ble startet opp under første verdenskrig:

His

tori

sk u

tvik

lin

g 1

860 -

1919

Tro

svik

24

1860-1919

Den viktigste virksomhet innentekstilindustrien i området ble starteti 1917, Seiersborg Textilfabrikk iTeglverksveien. Fire av byens kjøpmenn startetfabrikken som veveri, med om-legging til farveri i 1957. En av byens største arbeidsplasser,Norsk Teknisk Porselen, ble etablertpå Seiersborg i 1916, med produk-sjonsstart i 1919. NTP produserte sikringsisolatorer iporselen, nå isolatorer i glass ogprodukter i herdet plast. Anleggetvar landets første plastfabrikk i 1929.

Etableringen av ny industri i om-rådet førte med seg økt tilflyttingav arbeidskraft, og fra 1916 av vardet akutt boligmangel. Krigen førtetil at det ble mangel på brensel ogmatvarer, med følgende prisstigningog rasjonering. Kullmangel førtetil innskrenkinger i flere bedrifter,og dermed økt arbeidsledighet. Dette gikk verst utover sjøfolk,anleggsarbeidere og sagarbeidere.

Boligområder

I tillegg til Trosvikberget varTrosvikstranda et annet fattigarbeiderstrøk. Her bodde det sjø-folk og arbeidere innenfor trelast-industrien. Trosvikstranda hadde etdårlig rykte som boligområde, pågrunn av flomfare og dårlig vann-kvalitet i Evja.

Trosvikholmen, senere kaltHolmen, ble hovedsakelig utbygdi denne perioden. Her var detblanding av arbeiderboliger ogsmåindustri. Her var det også farefor flom både vår og høst, i tilleggtil sumpig mark.

Skole

Bedrifter utenfor bygrensen varpålagt å sørge for skole for sineansattes barn. TrelastfirmaetGutzeit holdt skole i en av sinearbeidsbrakker inntil byutvidelseni 1867. Da måtte kommunen overtaundervisningen, og skolen ble flyttettil Trosvik gård (skole for områdeneTrosvikstranda og Trosvikberget).

I 1892 ble det bygget et skolebyggpå Vestli på Labråten, den ble tatt tillærerbolig da ny skole ble bygget i1906. Den fikk navnet Trosvik skole.Foruten vanlig undervisning bledet gitt kveldsundervisning her.Arkitekt var statskonduktør PeterHofstad. Bygget ble brukt somskole fram til 1996. Det besto av 14 klasserom, bestyrerbolig,gymnastikksal og "pedellbolig".

Et sosialt problem på 1870-tallet varbarnearbeid og barns nattarbeidved sagbrukene. Barn fra ni ogoppover arbeidet opptil fem netterpå rad annenhver uke i brukene.Dette ble forbudt ved lov 1893. I 1872 bevilget kommunen midlertil ansettelse av skoleombud, somskulle kontrollere grunner til fraværved skolene.

Seiersten ungdomsskole ble byggeti 1875, tegnet av arkitekt Thrap-Meyer. Den ble senere påbygd førårhundreskiftet 1900 med tilbygg ihver ende, senere påbygd 1970 og1990. Skolen rommer i dag ca. 400elever.På Seiersten ble det undervist ibla. husflid og annet håndtverk frastarten av.

His

tori

sk u

tvik

lin

g 1

860-1

919

Tro

svik

25

Norsk Teknisk Porselen, 1916

Fjeldberg båthavn, 1916

Idretts- og friluftsliv

1903 ble Fredrikstad Fotballklubbstiftet; sammen med FredrikstadIdrettsforening opparbeidet de etidrettsanlegg på Mørcheløkka(Stadion) i 1913/1914. Arealet ogmaterialer ble stilt til disposisjon avkonsul Emil Mørch for en symbolskpris. Fjeldberg Båthavn på Floa ble anlagt i 1916 av Fredrikstad Motor-båtforening, Fredrikstad Seilforeningog Seilforeningen Glimt. Den hadde 64 plasser til å begynnemed, og ble i løpet av få år landetsstørste småbåthavn.

Byutvikling

I perioden 1870-1907 kjøpte kom-munen eiendommen Fjeldberg,hele Trosvikstranda med 16 kaier,og arealer med 400 m strandlinjevestenfor teglverksveien, samt om-rådet hvor Vestre Fredrikstad kirke-gård og gravkapell ble etablert i1877. Kapellet ble modernisert i1955.

Etablering av ny industri på sluttenav denne perioden førte med segtilflytting av arbeidskraft og bolig-mangel fra 1916 av. Det fantes ingen flere ledige tomterinnenfor bygrensen på Vestsiden,og privatboliger begynte å spretteopp over alt utenfor bygrensen.

Byens infrastruktur utvikles viderei perioden, i 1874 begynte arbeidetpå jernbanelinja via Fredrikstad,tunnelen gjennom St. Hansfjelletvar ferdig i okt. 1876, og 19. juli1879 ble den vestre linje høytideligåpnet. I 1919 ble det lagt et jern-banespor ut til Seiersborg, samtidigmed at en vei ble lagt langs elvenrundt Seiersborg. Byen fikk elektriske gatelys vedårhundreskiftet.Selv om de fleste arbeidere i byenbodde på Trosvikberget, Trosvik-stranda og Holmen, lå byens institusjoner for fattig- og sykehjelpalle på Østsiden. 1906 ble et kommunalt sykehusfor smittsomme sykdommer,Fredrikstads epidemilasarett,åpnet på Fjeldberg (revet 1955).

Annet

Seiersten bedehus blir reist i 1880,er bygget om til hybler og var tid-ligere brukt av Smiths venner. BlåKors ble stiftet i Fredrikstad i 1907.

His

tori

sk u

tvik

lin

g 1

860-1

919

Tro

svik

26

Fra Norsk Teknisk Porselen

Seiersborg textilfabrikk, 1917

Fjeldberg lasarett, 1906

Gamle Trosvik skole, lærere og elever

Bebyggelse, stilarter og gatenavn

Sveitserstilen var den dominerendestilart i perioden 1840-1920, denførste stilart som ikke kopierermurbygninger, "den ekte panel-arkitektur". Den oppsto egentligsom en landlig byggestil, men bleveldig utbredt også i bystrøk. Detble bygget svært mange bygg idenne perioden.Stilen karakteriseres ved storetakutstikk, stor romhøyde/vertikaltpreg, rik dekorering, store takarkerpå tvers av møneretningen, kryss-postvinduer og utskårne bjelker.Sveitserstilens dominans sammen-faller med oppgangstider og utvik-ling i samfunnet, bl. a. mekanise-ringen av sagbruksindustrien ogsterk befolkningsvekst med øktbehov for boliger. Ved århundre-skiftet tok stilen opp nasjonal-romantiske impulser og gikk over i den såkalte dragestilen, samtidigsom Jugendstilens påvirkningerkom til uttrykk. Kjennetegn påjugendstilens inspirasjon i trehus-bebyggelsen er f. eks. valmedemansardtak med svai mot gesim-sen, kantede og halvrunde kar-napp og balkongutbygg. Vinduerer ofte krysspostvinduer med små-rutete rammer oppe.

Eksempel på sveitserstilen er en delav bebyggelsen i Holmenområdet.

Tidens store trelastgrossereGutzeit og Mads W. Stang (ogsåordfører i to perioder) har ogsåfått sine gater. Mads W. Stangsgate het tidligere Onsøygaten. Teglverksveien har sitt navn etterteglverkene som ble drevet påTrosvik gårds grunn og frasolgtgården omkring midten av 1800-tallet.Repslagerveien har navn etter densiste reperbanen ved Christians-lund bruk. Augensens vei heter etter OleAugensen, som var isbjørn- ogselskytter, bl. a. på tokt medFridtjof Nansen. Han var i mangeår formann for styret for bedehuset"Emmaus", bygd 1901.

His

tori

sk u

tvik

lin

g 1

860-1

919

Tro

svik

27Sveitserstil ved Teglverksveien

Jugendstil på Holmen

Holmen/Trosvikberget

Industri

Industriens utvikling og fremmarsjfortsetter i denne perioden.

I 1928 ble Fredrikstad Træuldfabrikkstartet på Fjeldberg. Den produsertebl.a. dyhonittplater av presset treullog sement for byggeindustrien.Produksjonen ble mangedobletetter krigen, men virksomhetenble innstilt tidlig på 60-tallet.

Blant andre nye småbedrifter på30-tallet var Fredrikstad sports-vognfabrikk i Veumveien.

I etterkrigstiden vokser det frem et nytt industriområde på Seut,vest for jernbanelinja langs Labråt-bakken. Området ble kalt "lille Ruhr"på folkemunne. Her ble Simo barnevognfabrikketablert i 1946, inspirert av opti-mismen etter krigen: I det året vardet flere fødsler enn noen gangtidligere i Norge.

En annen bedrift var Pancobeslagvarefabrikk, som senereproduserte plastikkvarer. Panco flyttet på slutten av 50-talletover elva til Ørebekk.

Andre verdenskrig førte til inn-skrenkninger og driftsstans formange bedrifter, men etterkrigstidenfrem til kommunesammenslåingeni 1964 kan sies å ha vært en sam-menhengende vekst- og velstands-periode preget av stor optimismeinnen næringslivet.

Byutvikling

Spørsmålet om byutvidelse komopp igjen i bystyret i 1920, uten atnoe ble gjort med saken. Byarealetpå Vestsiden utgjorde da 1300 mål,med 1116 bolighus i forhold til Øst-sidens 8600 mål med 461 bolighus.

I mellomkrigstiden ble flere størreinfrastrukturprosjekter gjennomført:

Veumbekkens nedre del ble lukket:Evja, eller Veumbekkens evje, vartidligere broet ved Seierstengate,Borggata og Huths gate. Før denble fylt igjen var det mulig å rohelt opp til jernbanelinja. Evjahadde kaier på begge sider og varviktig som småbåthavn.

Bukten mellom Fjeldberg og NTPble fyllt opp i mellomkrigstiden,og på 1950-tallet ble tomtene påsjøsiden tatt i bruk.

His

tori

sk u

tvik

lin

g 1

920-1

960

Tro

svik

28

1920-1960

Mellom 1935 og 39 ble ny vei,Mosseveien, fra Ørebekk inn tilFredrikstad anlagt. Den ble karak-terisert som en "autostrada". Veien var realisering av et forslagfra prof. Sverre Pedersen, som i1929 la fram en reguleringsplanfor Fredrikstad by, hvor bilensøkende påvirkning i bybildet bletatt i betraktning. Innførselslinjenetil byen ble foreslått forbedret, ogden diagonale hovedtrafikkårengjennom Vestsiden fra Ørebekkmot den fremtidige Fredrikstadbro var blant de viktigste trekk vedplanen. På Trosvik så Pedersen for seg enbred "Karl Johans gate" fra Trosviktil Kniple, og en bred kaigate fraSeut til Seiersborg.

På slutten av 40-tallet ble Mosse-veien og Borggata forbundet, påbekostning av Seiersborgparken.Villaen Seiersborg ble revet i 1976.

Boligutbygging

I Oslogata og på Mørcheløkkaoppførte Fredrikstad kooperativeboliggselskap i 1922 flere boligerfor å avhjelpe boligmangelen.

Etter andre verdenskrig ble søk-nader om erhvervelser av bolig-tomter i byens grensebelte konse-kvent avslått, byutvidelse vestover

ville gå utover de tilstøtende land-distrikt i Glemmen og føre med segbetydelige erstatningsbetalinger tilGlemmen kommune. Derav kon-sentrert boligbygging på Østsiden.Kommunal anleggsvirksomhet vari den første etterkrigstid båndlagtav staten.Fredrikstad boligbyggelag ble etablert i 1946.Høsten 1950 oversvømmet Veum-bekken Holmenområdet, og delerav byens kloakkanlegg kapitulerte.Det var et stort behov for fornyelseog oppgradering av flere områder.

Det var ikke før i 1953 at det blevedtatt å bygge et pleiehjem foreldre på Fjeldberg. Epidemilasarettetpå Fjeldberg var tatt i bruk midler-tidig som pleiehjem, det skulle om-og påbygges til en sykeavdeling. Fjeldberg alders- og sykehjem sto ferdig 1965. FMV bygde i 1950-57 boligblokker for funksjonærerog arbeidere med 107 leiligheter,"Værstehusene", i Paul Holmsensvei. Paul Holmsen var bestyrer påFMV fra starten av 1870.

His

tori

sk u

tvik

lin

g 1

920 -

1960

Tro

svik

29

Fra Seiersborg Textilfabrik

NTP og Floa før fylling

Evja før lukking

Seutelven Mekaniske Verksted,Travløkka i bakgrunnen

Stadion 1957

Idrett og friluftsliv

Østfolds første gressbane blir inn-viet på Fredrikstad stadion i 1921.FFK hadde mange gode år på 30-tallet, Norgesmester i 32, 35 og 36,seriemester i 38 og 39, ogCupmester i 1940.

FFK´s klubbhus ble bygget i1954/55.

Fjeldberg båthavn var på 30-talletblitt landets største småbåthavnmed 220 plasser.

Trosvik Idrettsforening ble stiftet i1946, og Trosvik Idrettsbane bleanlagt i 1950. TIF's første klubbhusble senere overtatt av SpeedBrevdueforening og står i dag iGluppeveien. Nytt klubbhus vedMølleveien ble reist i 1983.

Skoler

Forskole for snekkere og tømmer-menn ble satt i gang av kommuneni 1920 i Trosvikstranda 18.Seiersten skole ble rekvirert avtyskerne fra første dag til krigensslutt.

Annet

Seiersten Misjonsforening ble stifteti 1909, og Seiersten Misjonshusble bygget i 1927 i Holmegaten.

Misjonshuset hadde møtesaler tilca. 700 personer tilsammen, her bledet holdt søndagsskole for 300barn.

Blåkorshjemmet i Sandveien påFrydenberg ble innviet i 1956, senere utvidet og modernisert.Hjemmet har plass til 40 personer.

Metodistkirkens Diakonsenter"Harald" i Gluppehavna var etungdomshjem bygget i 1959, oppnevnt etter H.K.H Harald.Hjemmet ble drevet av frivillige, og omlagt til dag- og ettermiddags-tilbud for barn, ungdom, mødreog andre grupper i boligområdet.Driften er vedtatt nedlagt av økonomiske årsaker, sept. 2001. Anlegget er nå solgt og brukessom privatbolig.

His

tori

sk u

tvik

lin

g 1

920-1

960

Tro

svik

30

Ørebekkbroen Fra stadion, 30-tallet

“Værstehusene”, Paul Holmsens vei

Bebyggelse, stilarter og gatenavn

Tett og lav bebyggelse, funksjonalismen:

Samfunnsforandringene etter 1. verdenskrig medførte som nevntet stort behov for nye boliger ogsosiale tiltak. Fra England komidéen om hagebyen, tett og lavbebyggelse bestående av små villaer eller rekkehus med egenhageflekk. Karakteristiske eksemplerpå dette i Trosvikområdet erbebyggelsen i Oslogata påHolmen, og bebyggelsen i PaulHolmsens vei. Typiske trekk veddenne bebyggelse er bl.a. en høy-reist bygningskropp, med høye ogbratte tak, kraftig detaljering ogpanel, og ofte smårutete vinduer.Den internasjonale stilretningenfunksjonalismen fikk sitt gjennom-brudd i Norge fra 1925 av, denneretningen var et skikkelig oppgjørmed fortiden, både når det gjaldtform og ideologi.Typiske kjennetegn for funksjon-alismen er kubiske sammenstillingerav volumer og flater, ofte flate tak.Fasadene har et lett preg, grunnettekniske nyvinninger i bære-konstruksjoner, ofte med storevindusflater eller vindusbånd, og hjørnevinduer.

Gjenreisningsperioden etter krigenpreges av nye byggematerialer og saltakshus med bindingsverk-konstruksjon.

To gater i området fikk i denneperioden navn etter ledelsen påFMV i bedriftens startfase: PaulHolmsens vei og Harald Jensensvei. "Mekanicus" Paul Holmsen varbestyrer av verkstedet fra starten i1870, og Harald Jensen av firmaetJ.&A. Dahl som etablerte verkstedettilhørte ledelsen i samme periode.

His

tori

sk u

tvik

lin

g 1

920 -

1960

Tro

svik

31

Bebyggelsesstruktur Paul Holmsens vei

Ungdomshjemmet “Harald”

Funksjonalismen

Funksjonalismen

Oslogata 1922

Industri

Rundt 1960 var industrienFredrikstads viktigste grunnæringog vektsmotor, men mot 90-talletble industrien passert av tjeneste-ytende næringer i sysselsettings-evne.

70- og 80-tallet førte med seg engenerell nedgang i industrien.

Den viktigste utviklingen innenområdet på industrifronten, var nårBrynildsens Fabrikker AS flyttet tilSeiersborg i 1962. Brynildsen varopprinnelig mineralvannfabrikketablert på slutten av 1800-talletved Molvigkaia: Fra 1925 av pro-duserte de drops og sukkervarer.

Byutvikling

Glemmen kommune ble slått sam-men med Fredrikstad kommune i1964. Dette ga byen et større vekstrom på vestsiden.

60-tallet var tiåret for trehus-bebyggelsens sanering i Fredrikstadgenerelt, samtidig med en betydelignedgang i boligbyggingen i forholdtil på slutten av 50-tallet.

En ny bygningslov trådte i kraft i1965, den påla kommunen utarbei-delse av generalplaner.Ny husbankordning i 1966 ga øktelånerammer og mer overkommeligeinnskudd, i tillegg til at det kom enny lov om husleiestøtte. Det hersketstor tro på befolkningsveksten ogoptimisme i boligpolitikken.

Utbygging av Gluppe, Labråten ogOredalen tar til etter 1960.

På 70-tallet ble Holmenområdetgjenstand for kommunens kampmot forslumming og avfolkning. Bebyggelse og infrastruktur her varstort sett i forfall, 42% av beboernehadde fremdeles utedo.Generalplanutvalget vedtok i 1973at området skulle bevares somboligområde. Samtidig skullenæringsutvikling og trafikkavviklingtilgodeses.Sikring og bevaring av strøketssærpreg var et mål i prosjektet,som stilte strenge krav til nybygg.Det var beboernes eget ansvar årehabilitere husene; kommunentok ansvar for eksteriør, vann ogavløp. Beboerne ble tilbudt lån fra Husbanken og ti timers gratisarkitektbistand.

His

tori

sk u

tvik

lin

g 1

960 -

1980

Tro

svik

32

1960-1980

Prosjektet ble satt iverk først pååttitallet, det var et pionerprosjekt,der menneskenes levevilkår blesatt i forgrunn. Flere sentrumsnæreboligområder, bla. Trosvikberget blebehandlet tilsvarende på åttitallet.

Riksvei 110 gjennomføres på slutten av 70-tallet langs med jern-banetraseen.

Idrett og friluftsliv

Trosvikbanen ble rustet opp i 1967,det førte til stor økning i antallidrettsutøvere i foreningen.

FFK Stadion ble opprustet medflombelysning samme år. H

isto

risk u

tvik

lin

g 1

960 -

1980

Tosv

ik

33

Innfartsåren, Riksvei 110

Fra Seiersborg Textilfabrik

Bebyggelsesstruktur rekkehus Pettersand og Labråten

Skoler

Nåværende Trosvik skole ble byggeti 1961. Trosvik Tenåringsklubb,Trosten, som ble etablert i 1969, varFredrikstads første ungdomsklubb.Interessen for klubben var så storat den måtte begrenses til skole-kretsen. Klubben ble drevet avTrosvik skolekorps, etter hvert medmidler fra kommunen.Frydenberg interkommunale høyereallmennskole ble tatt i bruk i 1962,dette løste foreløpig lokalitets-problemene til den høyere skole.Bygget rommet 27 klasser, tilsammen 815 elever. Skolen skulle erstatte den Guleanstalt på Cicignon, som senere blekombinert ungdomsskole/gymnas.

Fredrikstad handelsskole og –gymnas, ble etablert i1967 (fra 1976 het den Christianslund videregående skole).

His

tori

sk u

tvik

lin

g 1

960 -

1980

Tro

svik

34

Frydenberg interkommunale høyere allmennskole

Christianslund videregående skole

Trosvik skole

Bebyggelse, stilarter og gatenavn

60-tallet

Husbankfinansiering muliggjordeøkt utbygging, nye boligfelt sommedfører økt bilavhengighetdominerer tidsperioden.

70-tallet

Prefabrikerte katalogbygg meddårlig tilpasning til terreng ogomgivelser overtar etter hvert ene-boligmarkedet.

På midten av 60-tallet fikk fleregater i området nye navn. Gutzeitsgate på Seiersborg het inntil 1965Havnegaten. Den tidligere Drøbaksgate fra Seierstensgaten til Huthsgate ble omdøpt til Prætoriusgate,fordi man på nytt ville knyttePrætoriusnavnet til byens offisiellenavneverk, etter at det forsvantmed Prætoriusbroa, som varhovedbrua over Evja. Bronns gate,etter tidligere eier av Fjeldbergbruk AS, het tidligere Fjeldberg-gaten. Inntil 1968 het Erik Madsensvei Bekkegaten etter Veumbekkensom den går over. Komponist ErikMadsen har bl.a. komponertFredrikstad-operetten «Det hendtei den gamle by».

Th. Thomassens vei fikk navn etterTrosviks skole bestyrer i mange år,den het tidligere Trosvikveien.Stræbsomhet het inntil 1965Løenveien. Navnet Jorunsvei (ogsenere Jorunbuen) kommer avgårdsnavnet Hjørnerød, som skriverseg fra navnene Jorundr ellerJorunn.Søndre og nordre Skrellen blebygget ut i denne perioden.Navnet stammer opprinnelig fra etlite vann dannet der Hjørnerød-bekken faller ut i Veumbekken. Ved boligbygging på åsene gikknavnet over på disse.Pettersandnavnet kommer av entidligere slette i området, som varbrukt som lekeplass.I 1970 fikk fire veier på nordreLabråten kvinnenavn, Gerds vei,Gros vei, Gunhilds vei, Gydas vei.

His

tori

sk u

tvik

lin

g 1

960 -

1980

Tro

svik

35Fra Pettersand

Fra Pettersand

FMV nedlagt i 1988, ledigheten øker.Boligkrakket 1988, redusert bolig-bygging og omsetning på 80-tallet.I 1988 ble Trosvikberget utpekt somsatsningsområde for utbedring avbyens eldre boliger, med størrebetoning på verneaspektet enn iHolmen-prosjektet.Riving av arbeiderboliger iTrosvikhavna?Utviklingen av befolkningensaldersfordeling generelt fra 50 til90-tallet har vært klar: færre barn,flere eldre.1989 ble Holmen bo- og service-senter åpnet, med 50 leiligheter foreldre. En av de viktigste kommunalesatsinger innen velferdssektorenpå 80-tallet (utenfor kretsen).Samtidig med den økonomiske ned-gangen på slutten av 80-tallet harbehovet for omsorgstjenester for deeldste av de eldre økt sterkt.Eldrebølgen har slått sterkere utover Fredrikstad enn ellers i landet.Andelen av Trosviks befolkningover 67 år i år 2000 var 16%.På 80-tallet ble det luftet planerom å gjøre Veumveien til en for-bindelseslinje til E6, men valgetfalt på Rolvsøyveien i stedet.Sentrumsplanen fra 1992 viser bla.en kjørebroforbindelse over tilKråkerøy fra Trosvikstrandav/Prætoriusgt.

His

tori

sk u

tvik

lin

g 1

980 -

20

02

Tro

svik

36

1980-2002

Holmen bo- og servicesenter

GEAS-bygget

Bebyggelse, stilarter

og gatenavn

80-tallet

Fritt lånemarked og stort utvalg avtype- og ferdighuskataloger, alt ertillatt. Samtidig ble mange eldreboliger utbedret og påbygget, ofteuten respekt for stilarter og historie.

His

tori

sk u

tvik

lin

g 1

980 -

20

00

Tro

svik

37

Fra Christianslund allé

Omsorgsboliger, Fjeldberg

Fra Sandveien

Fra Holmen

90-tallet

I de nyere boligområdene finnerman en blanding av uttrykk ibebyggelsen, som for det mestebestår av kataloghus. Generelt ereneboligene blitt mye større enntidligere. Noen utbyggingsområderligger uheldig eksponert, plassertpå toppen av åsryggene øst forVeumveien, i motsetning til dettradisjonelle utbyggingsmønsteretnede i dalførene i området.

I 1981 ble navnet Mørcheløkka tattopp i byens offisielle navneverk,det var opprinnelig betegnelsenpå området øst for Teglverksveienog nord for Huths gate. Navnet er etter familien Mørch,som eide denne delen av Trosviketter 1840. I dag gjelder navnetkun arealet mellom Stadion ogHolmegaten. Området tjente imange år som sirkusplass. En stordel av arealet gikk imidlertid medtil anlegg av tilførselsvei til riksvei110 på 70-tallet.

His

tori

sk u

tvik

lin

g 1

980 -

20

02

Tro

svik

38

Kniplefjellet

Bebyggelsesstruktur Kniplefjellet,

utbygging av toppene og fortetting av dalen

Lokalsamfunnsprosjektet for Trosvikstartet våren 2001. Lokale organisa-sjoner, lag og foreninger ble inviterttil å delta i prosjektarbeidet.

Prosjektgruppen har bestått avrepresentanter for velforeninger,skolene, idrettsforeninger, pensjo-nister og enkeltbeboere i området,samt Miljøbyprosjektet, TekniskDrift og konsulenten Griff kommunikasjon as. Prosjektgruppen har hatt jevnligemøter i hele prosjektperioden. Hele lokalsamfunnet har hattanledning til å delta på de arran-gerte åpne møtene og gi innspill tilprosessen enkeltvis eller gjennomrepresentanter for lokalsamfunneti arbeidsgruppen. Det første åpnemøtet ble holdt i september 2001.Diskusjon og innspill fra beboernedreide seg i hovedsak om temaettrafikksikkerhet, et tema som ogsåi stor grad har preget diskusjoner iarbeidsgruppen. Det andre åpne møtet ble holdt imars 2002. Den foreløpige steds-analysen og noen forslag til tiltakble presentert og diskutert.

Arbeidsgruppen har deretter hatt ni møter, og det ble opprettet undergrupper som har tatt for segenkelttemaer som trafikksikkerhet,møtesteder i området, rekreasjons-områder ved Veumbekken og plasseringsmuligheter for skate-boardbaner og forslag til kunstfrossen bane.

Rapportens analysedel ble sendttil prosjektgruppens korrektur-utvalg for gjennomgang, kom-mentarer og endringsforslag førtrykking.

Et av hovedmålene med lokal-samfunnsprosjektet er å gjøreFredrikstad kommune mer demokratisk. I motsetning til de mertradisjonelle planprosesser skaldenne rapporten (hovedsakelig tiltaksdelen) direkte gjenspeilebeboernes ønsker og prioriteringer.Prosjektet har midler til å sette igang noen ikke altfor kostnads-krevende tiltak, men i hovedsak mårapportens tiltaksdel innarbeides ikommunens ordinære planer ogbudsjetter. Denne helhetlige analysen vil hahøy status og stor gjennomslags-kraft når nye tiltak skal prioriteres i Fredrikstad kommune.

His

tori

sk u

tvik

lin

g 1

980 -

20

02

Tro

svik

39

Brukermedvirkning

Trosvik torv

Som en del av lokalsamfunns-rapporten på Trosvik syntes arbeids-gruppen det var formålstjenlig åinkludere et ”hverdagslig”perspektiv på lokalsamfunnet.Som et ledd i det er det gjennom-ført et uformelt intervju av tretilfeldige personer på Trosvik:

Rolf Larsen 82 år, oppvokst påTrosvikberget, flyttet senere tilMølleveien. Tidligere industriarbei-der og gravlundsbetjent.

Torbjørn Holme, født i 2. etasje iOnsøyveien 43, har resten av sittliv bodd i samme hus. Er 77 år oghar arbeidet på tidligere Lund ogTallaksen AS i over 40 år. Denneforretningen var plassert omtrentder hvor Dressmann ligger i dag.

Reidar Olsen, oppvokst på Trosvik-berget, 70 år, bor i dag i Mercur-veien og er tidligere brannmann.

Noen innledende betraktninger fra”gamle” dager:

Oppveksten på Trosvik var pregetav de samme forhold som ellers iFredrikstad. Det var lite penger oglite arbeid å få. Men i 1937 begyntefolk på Fredrikstad verksted, ogVærste hadde stor betydning forfolks økonomiske hverdag også påTrosvik. Under krigen ble det

dårligere kår på Værste siden tyskerne brukte mye stålplater tilsin opprusting og det ble mindreproduksjonsmateriale på Værste.Larsen jobbet i flere år på Fredrik-stad verksted, Seut verksted ogAnkerløkken.

Torbjørn gikk på Gamle Trosvikskole, Reidar og Rolf gikk påSeiersten skole. Under krigen ble begge skolene beslaglagt avtyskerne. De husker at tyskernehadde øvelser på ”Johnsejordet”ved Trosvik gård, tyskerne lå isnøen og skjøt med mitraliøser iretning Christianslund.

Befolkningen badet mye ved elvekanten før, ved nåværendeFjeldberg bruk, og spesielt huskerde hvor mykt det var å trå på all”møla” som lå på bunnen somrester etter treverket. Der hvor deti dag er oppmudret lå Bureskjærhvor barna og ungdommene pleide å bade og fiske fra.

Larsen kan også fortelle om andrefritidsaktiviteter hvor barna dro avgårde til løkkene ved Gluppehavnaog sparket fotball. Fotballen varlaget av sammenkrøllet avispapirbundet sammen av hyssing. Somniste hadde de med ”kakskiver”og saft og vann.

Holme husker fra guttedagene i 30årene da Onsøyveien var sandveiog eneste ”innfartsåre” til byen.På tørre sommerdager var hanmed på å dusje veien med hage-slange, så det ikke skulle støve såmye. Naboene gjorde det samme.Som gutt hendte det også at hanfikk være med på å gjete kuene vedTrosvik gård. I høyonna var detgøy å hoppe i høyet på låven der.

I nærheten av Larsens bolig er deten dam, og før i tiden vasket deklær i denne dammen. Det varmange ender i dammen og omvinteren ble det tykk is. Mangestod på skøyter på dammen somlå nord for Mølla (Mølleveien).Den tykke isen ga også en beskjef-tigelse. En nabo av Larsen skjærteisblokker på en dam som lå inntilSkrellenfjellet. Isblokkene ble fraktetmed hest og vogn til meierier, fiske-butikker og ulike fabrikker somkjøleelementer. ”Møle” (sagmugg)fra trelastverkstedene fungertesom isolasjon rundt isblokkene.Larsen husker godt lyden av vannetsom rant fra hestekjerra da dendro av gårde med isblokker.

Larsen kan også fortelle ombegravelsesseremonier og skikkerpå 1920 og 1930 tallet. Når noen inabolaget hadde gått bort, ble detstilt opp en granbusk på hver side

av inngangspartiet til huset, detvar et tegn på sørgetid. Når begra-velsesfølget kom gående var detvanlig at to marsjkalker gikk påhver sin side av hestekjerren medstaver. Marsjkalkene var pentkledd og stavene ikledd et svartslør. Dette ble brukt til 1970 tallet.Det stod stor respekt av gravfølger.

Hvordan synes du det er å bo iTrosvik lokalsamfunn? Hvordan trives du?Veteranene trives spesielt godt på Trosvik siden de har sterk steds-tilhørighet og har bodd der helederes liv. I dag er det ikke så lett å komme ikontakt med nye mennesker somflytter til Trosvik. Det var lettere førda mange gikk eller syklet og lettstoppet opp for en prat med nabo-en. I dag kan det i enkelte tilfellervære lettere å kommunisere medinnvandrere.Før traff en tilfeldig på beboere pådet gamle S-laget i Onsøyveien,Trosvik torv eller andre nærbutikker.Dette var viktige sosiale møte-plasser. På Trosvikberget var det ien periode syv butikker på ca 250meter.

Inte

rvju

Tro

svik

40

Kattene sirklet rundt butikkene ogen kunne være sikker på at lunge-mosen var i orden hvis katten somsatt på disken hadde smakt på den.I dag mener veteranene viktigemøteplasser i lokalsamfunnet erder hvor bussen stopper på holde-plassene, og Rema 1000 på brygga.Kjøpesentrene har bidratt til at detsosiale livet i lokalsamfunnet erblitt nedgradert.

Hva er de største forskjellene påTrosvik fra du var ung til i dag?Den viktigste forskjellen fra de varunge til i dag er boligutbyggingeni 1950 årene. Før var det bare skogi Gluppe, Riisløkka og Labråten.De kalte området for ”tetta” sidendet var så tett skog der. Områdetvar egnet for indianer og cowboylek. Larsen plukket mye kantarellerpå østsiden av Skrellenfjellet førdet ble bebygd med hus. Mye avhusbyggingen før ble kalt ”treull-husene”. Navnet henspeilet på hushvor byggverket var sammensattav flis blandet med sement.

Hvordan var det egentlig ”før itiden”?Kontakten mellom mennesker varstor. Nøden tvinget en til det. Detvar i større grad mer solidaritetblant befolkningen, de som ikkehadde noe fikk hjelp av andre. Ved begravelser kunne en få hjelp

av naboen til å binde blomster-buketter av blomster fra hagen.Ved barnefødsler kom frivillige oghjalp til med å koke vann og stelle.Det var et typisk arbeiderstrøk påTrosvik. Skille på fattig og rik varom en hadde jobb eller ikke.

Når en skulle til sentrum gikk ensom oftest. Veteranene husker godtat de ofte spaserte til sentrum oggjorde et ”slag” fram og tilbake igaten, dvs de gikk fra Blå grotte ogtil Glade hjørnet, fram og tilbake.

Under intervjuet kom det framulike historier om hvordan veteranene traff sine koner:Den ene var på rotur ved Hankø-sundet en varm sommerkveldsammen med noen venner, detvar der han ble kjent med sin kone.Den andre jobbet på porselens-fabrikken og traff sin kone der.Den tredje var på et stevne påSauvika hvor han traff sin tilkomne.

Steder hvor barna lekte før varsom i dag på ulike lekeplasser,særlig lekeparken utenfor stadion.Ellers var det vanlig at barna lektepå gårdsplasser og i Løen (skog-området rett ved Trosvik skole).Guttene sparket ofte fotball vedFjeldberg aldershjem eller vedbåthavna. Der badet de ofte også.

Synes du forandringene som harskjedd har vært mest til det positiveeller negative?Forandringene som har skjedd harvært positive for lokalsamfunnet.Den høye levestandarden somutviklingen har ført med seg harvært til glede for livskvaliteten oghelsen for beboerne. På denannen side synes herrene detogså har sine negative sider.Mindre kontakt med beboere erdet mest iøynefallende, og de mersmå og nære ting som var før, harblitt erstattet av biler, yrkesaktivenaboer og folk som er opptatte ihverdagen. Solidariteten og frivil-ligheten er noe som savnes.Med boligbyggingen har også bil-veiene tvunget seg fram, og i dager det til tider svært belastende åvære beboer på enkelte strekningeri Trosvik lokalsamfunn. Den storeboligutbyggingen i Riisløkka,Pettersand og Gluppe har værthardt belastende for de som tidligbosatte seg bl.a. i Onsøyveien.

Synes du Trosvik fungerer som etgodt lokalsamfunn?Det er litt vanskelig for veteraneneå tenke på Trosvik som et lokal-samfunn. De har vært vant til åorientere seg mer mot nærmiljøersom Holmen, Trosvikberget,Gluppe osv. Lokalsamfunnet blirstort med dagens inndeling og det

er vanskelig å si noe om det fun-gerer bra eller dårlig. Før innebarTrosvik et mindre avgrenset områ-de enn i dag, det var da snakk omTrosvikberget, Trosvikhavna ogTrosvik stoppet ved overgangen tilGluppe. Men for lokalsamfunnet åfungere som helhet mener vetera-nene det er viktig med gode oginspirerende organisasjoner somTrosvik skolekorps og fotballen.

Er det en spesiell utvikling duønsker deg for Trosvik samfunnet?Flere mennesker til bedehusene,et varmere og mer omfattendemiljø enn det det er i dag. Mangespiller fotball på Mercur, både inn-vandrere og nordmenn, det kunnevære hyggelig at flere spilte sam-men, mer integritet på fotballba-nen. Det uttrykkes bekymring forat mopedene kan komme til åkjøre på den nye gang/sykkelveienfram til Kvernhuset noe som vilvære en uheldig utvikling.

Flere ønskede utviklinger er engod trafikkløsning vedStadionområdet og ingen byggingav delfelt A i kommuneplanen.

Inte

rvju

Tro

svik

41

Bru

kerm

ed

vir

kn

ing

Tro

svik

42

Skoleveiundersøkelse

Lekeområder

Skoleveiundersøkelsen

Våren 2002 gjennomførte eleveneved Trosvik skole registrering avskoleveier, områder som brukes tillek, og områder hvor de føler segutrygge. Barna registrerte hvilkenvei de bruker til skolen, og hvor-dan de kommer seg dit. De kunneoppgi om de enten går, sykler, blirkjørt eller tar buss. Snarveier bleogså registrert. I tillegg har barnaregistrert hvor de leker/oppholderseg og i hvilke områder de følerseg utrygge.I 1989 vedtok regjeringen rikspoli-tiske retningslinjer for å styrkebarns interesser i planleggingen.Formålet med undersøkelsen er åsikre barns deltagelse i arealplan-leggingen og få frem barns syns-punkter på sitt lokalmiljø.

Lekeområder:

I Trosvik lokalsamfunn er detmange verdifulle balløkker sombarna bruker i fritiden. Spesieltkan nevnes fotballøkkene vedRishellinga og Gluppehavna.Lekeplassene ved Lyngmo menig-hetssenter, i Pettersand, i Nørbrechsvei og ved Chrisianslund alle erogså mye brukt. Skolen er et naturlig samlingspunktfor barna også i fritiden, ved sidenav fotballbanen Mercur.

Gatene, spesielt Pettersand,Labråten, Nordre og SøndreSkrellen, Riisløkka, Mølleveien ogStræbsomhet, er mye brukt avbarn i lek.Det er et "naturlig" skogområdesom barna har registrert som viktig for lek; området rett nord-vest for Gluppeåsen. Dette områdetgår også over i Ambjørnrød lokal-samfunn. Det er viktig å beholdede områdene som fortsatt harnaturlig vegetasjon, og som ofteer i ulendt terreng. For at barnaskal oppleve å bli kjent og ferdes iden type terreng, bør det være enmålsetting å bevare slike områder,spesielt på Trosvik hvor det er forholdsvis tett bebygd. Jo lengerbarna må gå til den type områder,jo mindre blir de brukt.Det pågår nå en reguleringsplanfor deler av dette området, hvorformålet er å tilrettelegge for boliger.For barns utfoldelse og lek erdette uheldig, men i forhold tilareal og transportprinsipper er deti tråd med dette. Areal og trans-portprinsippene tilsier at nye boliger bør legges i nær tilknytningtil sentrum slik at en unngår trans-port over store områder. Så langtdet er mulig bør reguleringsplanenta hensyn til barnas utfoldelse inaturlige skogområder.

Utrygge områder:

Skolebarna har flere steder regis-trert utrygge områder pga trafikk.Spesielt kan nevnes Gluppeveien,Riisløkka og Onsøyveien. I fotgjengerovergangene nord forrundkjøringenKnipleveien/Veumveien er det tilsammen 28 barn som har markertutrygghet p.g.a. trafikken i området.Siden det er mange elever som borøst for Veumveien og må krysseVeumveien bør det sees på tiltaksom kan skåne barna mot over-gangen i dette området. Bl.a. er det et opphøyd gangfelt iforbindelse med rundkjøringen.Barna øst for Veumveien krysserikke ved rundkjøringen men vedovergangen lenger nord. På dettepunktet bør det også være opp-høyd gangfelt.Elevene er utrygge når de krysserbroa over Veumbekken, både pgavannet og p.g.a. biler som kjørermot utkjøring forbudt skilt i Veum-veien, elevene er også utryggep.g.a. narkomane ved GamleTrosvik skole.

Sko

leu

nd

ers

økels

en

Tro

svik

43

Utrygge områder

Trosvikskole

Blir kjørt til skolen

Opptil 110 elever oppgir at de blirkjørt til skolen. Opptil 82 eleverblir kjørt igjennom Onsøyveien. Beboere i området klager over myeog utrygg trafikk i Onsøy-veien.Disse forholdene kunne vært bedrehvis færre barn ble kjørt til skolen,eller hvis flere delte på kjøring(kameratkjøring). Barna nevner Onsøyveien som enav de veiene hvor de føler segmest utrygge, og det er paradoksaltnok foreldrenes kjøring av barnsom kan være en medvirkendeårsak til denne utryggheten.

Sko

leu

nd

ers

økels

en

Tro

svik

44

De som blir kjørt

Trosvikskole

Sko

leu

nd

ers

økels

en

Tro

svik

45

Går/sykler til skolen

Opptil 200 elever går eller syklertil skolen.

Skoleveiundersøkelse Fredrik den 2.

Fredrik den 2. inngår i Trosviklokalsamfunn. Skolen representereren stor arbeidsplass, med om lag1200 elever og 200 ansatte somskaper mye trafikk. I arbeidsgruppenhar det vært et ønske om å foretaen undersøkelse knyttet til hvor-dan elever og lærere transportererseg til skolen og hvordan detteoppleves. Hensikten har vært åbelyse trafikksituasjonen i Trosviklokalsamfunn. Det har vært fore-tatt trafikktellinger og en har fåttopplysninger om reisemiddelfor-delingen, hvilke veger i områdetsom benyttes og indikasjoner påhva som skal til for å endre reise-middel. 1000 elever har svart påundersøkelsen.Opplysninger om undersøkelsenfinnes i komunnen.

De som går/sykler til skolen

Gangbro ved Bureskjær

Trosvikskole

Hva menes med grønnstruktur?

Grønnstruktur er veven av storeog små naturpregede områder ibyen, mer eller mindre sammen-hengende. Grønnstrukturen bestårav ulike arealtyper: Overgangssonen mellom by og landStore og små naturområder ibyen, inklusive strandområder,tjern, elver og bekkerParker, institusjonsområder, skole-gårder, kirkegårder, alléer ogandre opparbeidede grøntområderJordbruksområderPrivate hager/ fellesarealer i boligområderGrønne restområder

Grønnstrukturens funksjoner:

Følgende verdier og funkjsonerknyttet til grønnstrukturen er viktigå belyse:Landskapsverdier og kulturhistorieNaturverdierFrilufts- og rekreasjonsverdierFunksjon for "myk" transportJordbruksverdierVerdi for bedre lokalklima og luftkvalitetFunksjon som avløps- og over-flatevannsystem.

Natur-, rekreasjons- og landskaps-

verdier i området:

Målet med registreringen er: å redegjøre for de områder og verdier som finnes i grønn-strukturen innen lokalsamfunnet,samt å klargjøre realistiske mål forvern og forvaltning av disse å analysere hvordan grønn-strukturen fungerer og brukes;å klargjøre behov og muligheterfor forbedringer og endringer.

Kartleggingen danner et grunnlagfor videre planlegging og forvalt-ning av grønnstrukturen i området,den kan f.eks. tenkes brukt:som et målrettet statusdokumentog argument for grønnstrukturengenereltsom et utgangspunkt for sikringav arealer og prioritering av tiltaketter Plan- og bygningslovensom basis for kommunens forvalt-ning av egne områder og verdiersom utgangspunkt for avveiing ogprioritering av gjennomføring av til-retteleggingstiltak i grønnstrukturensom argument overfor utbyggings-interesser der viktige verdier truesav utbyggingsom generelt planunderlag vedvalg/avveining av fortetting.

Analysekriterier for prioritering avlandskaps-, natur- og rekreasjons-områder, temaregistrering.

Temakartene for landskap, naturog rekreasjon beskriver og vurderergrønnstrukturen etter følgende kriterier:

Grø

nn

str

uktu

rTr

osv

ik

46

Grønnstruktur

Alléen ved Trosvik gård

LandskapLandskapskartet oppsummerergrønnstrukturens betydning sombyformelement. Landskapsanalysenomfatter grønnstrukturens betydningfor viktige silhuetter, dens rom-dannende betydning, og grønn-strukturens betydning for landskapetsidentitet og kulturhistorie.Landskapsverdiene kan graderesetter en tredelt skala:

Kategori 1:

Områder med meget store

landskapsverdier

Ut fra hensyn til landskapet børomdisponering av arealene somforringer landskapsverdiene ikkeforekomme.

viktige silhuetter uten bebyggelseområder ved vann/vassdrag medrandsone, f. eks. Veumbekkens løp,Seutelvens bredder landskapstrekk som har hatt betyd-ning for stedets beliggenhet ellerform, f. eks. åsene i NØ-SV retningmeget verdifulle kulturlandskap, kulturhistoriske hager, parker, kirke-gårdsanlegg, f. eks. parken påTrosvik gård og Vestre Fredrikstadkirkegårdbevaringsverdig bebyggelse i samspill med naturlandskap, f. eks.Labråten gård, Trosvik gård utsiktspunkter og viktige landemerker,f.eks. Knipleparkenmonumentale trær, alleer, trerekker,f.eks. alléen ved Trosvik gårdlandskapsrom med særpreget vegetasjon eller vannspeil, f.eks.vegetasjonsbeltet langs Seutelven

Kategori 2:

Områder med store landskapsverdier

Så langt det er mulig bør områdeneikke omdisponeres. Dersom ingenandre alternativer finnes, krevesgrundige lokale vurderinger hvordet legges vekt på tilpasning tillandskapet.

viktige silhuetter til tross for bebyg-gelse, f.eks. Fjeldberg, Trosvikberget,Kniplefjellet, Skrellen, Eketoppenvassdrag uten randsone, f.eks.Trosvikstranda og båthavnagrønne korridorer og høydedrag avbetydning for lokal romdannelse ogstrukturering, f.eks. Veumdalenområder i grøntstrukturen avbetydning for det overordnete land-skapsrommet, f.eks. kirkegårdenverdifulle kulturlandskap, f.eks.Trosvik gård.

Kategori 3:

Områder med landskapsverdier;Områdene kan omdisponeres. Detlegges vekt på landskapstilpasningog evt. styrkning av spesielle trekkved landskapet.bynære jordbruksarealer omgitt avbebyggelse, f.eks. jordene rundtTrosvik gård og Sandbæk.

Kulturpåvirkning av landskapet i

senere tid

sprengning av fjell for jernbanen på1870-tallet og innfartsåren (RV 110)på 1970-talletoppfylling av bukta mellom Fjeldbergog NTP i mellomkrigstidenlegging av Veumbekken i rør sør for jernbanen i 1939

Tidligere historisk kulturpåvirkning i

området:

oppdyrking av de tidligere marinesletter i landskapet mellom åsrygger.hageanlegget på Trosvik gård fra1700-tallet

Lan

dskap

Tro

svik

47

NaturNaturkartet gir oversikt over grønn-strukturens horisontale utbredelse,størrelse, form og innhold. Detaljeringsgraden ligger på over-ordnet helhetsnivå og det er ikkeforetatt systematisk undersøkelse avenkeltområder. Naturverdiene kangraderes etter en tredelt skala tilsva-rende landskap:

Kategori 1:

Områder med meget store natur-

verdier

Ut fra hensyn til naturen bør omdis-ponering av arealene som forringernaturverdiene ikke forekomme.

store sammenhengende grønne om-råder med mer enn 40% tredekning,f.eks. området nord for Gluppehavnaområder markert som verneverdig i grønn plakat eller kommunaleregistreringer av vilt og biologiskmangfold f.eks. nøkkelbiotopeneVeumbekken og Seutelvenområder med stedegen vegetasjoneller variasjon i sjiktning og arts-sammensetning, f.eks. langsSeutelvenområder som hverken er bebyggeteller oppdyrket, f.eks. naturreservatetved Seutelven (gruntvannsområder).

Kategori 2:

Områder med store natureverdier:Så langt det er mulig bør områdeneikke omdisponeres. Dersom ingenandre alternativer finnes, bør detgjøres nærmere analyse av arealetfor å gjøre inngrepet så skånsomtsom mulig.

større områder med gjenværendekulturlandskap/dyrket mark, f.eks.Veumdalen mellom Ambjørnrød og Trosvikmindre grøntarealer, f.eks.Knipleparkenboligområder med mye trær, f.eks.de eldste boligområdene Trosvik-berget, Holmen, Oredalen, PaulHolmsensvei

Kategori 3:

Områder med naturverdier

Områdene kan omdisponeres ellerfortettes etter grundige vurderingerhvor det legges vekt på naturbevaringog sikring av vannløp.

boligområder/villaområder, områdersom har bufferfunksjon mot høy-verdige naturområder, f. eks. Gluppeog Riisløkkamindre naturområder med tre ellerbuskdekning, f. eks. grøntarealerlangs trafikkårer

I kommunens Arealplan for 1997-2008 er deler av det ubebygde skog-området nord for Gluppehavna sattav for framtidig boligbygging(område B114A på arealplankartet ikommuneplanen). I Fredrikstads grønne plakat er dettefeltet karakterisert som et områdemed meget stor verdi for naturfor-hold. Utnyttelse til boligformål vilvære i strid med ønsket om å bevaremest mulig av de store sammen-hengende naturområdene i rand-sonen mot bebyggelsen.

Jordene på østsiden av Veumveienved Jorunbuen er også satt av somframtidig boligområde i Arealplanen(område B112). Dette området erkarakterisert som et jordbruksområdemed store verdier for naturforhold iGrønn plakat.

Områdene B104 og B105 (Eketoppenog Myratoppen) står i Arealplanensom områder for framtidig utbygging,men er i dag allerede mer eller min-dre ferdig utbygget. Disse arealenevar også karakterisert i Grønn plakatsom isolerte naturområder medmeget stor verdi for natur og land-skap. Her har planmyndighetenvalgt å overse verdien av å beholdedisse fjelltoppene ubebygde.

Natu

rTr

osv

ik

48

RekreasjonTemakartet gir oversikt over hvilkeverdier grønnstrukturen har for fri-luftsliv: rekreasjon, lek og idrett.Rekreasjonsområdene bør ha godtilgjengelighet uten barrierer.

Gang- og sykkelveier fra Sandbekki nord forbinder Trosvikområdetmed Fredrikstadmarka, som harflere mil med stier og turveier,samt lysløyper med skihytta somen sentral rasteplass.Floa, Seutelvens utløp i Glommamed Båthavnen ved Fjeldberg byrpå store muligheter for seiling ogandre båtaktiviteter.Trosvik har flere fotballbaner å bypå: FFK Stadion, Merkurbanene og Trosvikbanen og grusbanen vedFjeldberg.

Kategori 1:

Områder med meget store rekrea-

sjonsverdier Omdisponering avarealene som forringer rekreasjons-verdiene bør ikke forekomme.

friluftsområder med stier, f.eks.Veumdalenlekeplasser og skolegårder, f.eks.rundt Trosvik skoleregulerte friområder, f.eks.Seutelven mellom båthavna ognaturreservatet i nordballøkker og idrettsplasser, f.eks.Merkurbanene, Trosvikbanen, FFK stadion

naturområder nær boliger derbarn leker, f.eks. ved Gluppehavnaog rundt Veumbekken.

Kategori 2:

Områder med store rekreasjons-

verdier Så langt det er mulig børområdene ikke omdisponeres.Dersom ingen andre alternativerfinnes, bør det foretas grundigelokale vurderinger for tilpasninger.

lekeplasser med trafikkfarlig ad-komst, f.eks. i og ved Knipleparkenarealer som har potensiale somturstikorridor, f.eks. Veumdalen.

Kategori 3:

Områder med rekreasjonsverdier

Kan omdisponeres eller fortettes.

jordbruksområder mellom boligområder, f.eks. v/ Jorunnsveiområder med verdier, kan omdisponeres eller fortettes, f. eks. langs Seutelven.

Rekre

asjo

nTr

osv

ik

49

Merkurbanen

Ved Trosvik skole

Jernbane

Den nåværende jernbanetrasédeler Trosvikområdet i to, noe somsetter sterkt preg på oppfattelsenav lokalsamfunnet som en helhet.Traséen krysses kun på 3 stederinnen Trosvik lokalsamfunn: vedfotgjengerundergangen ved Seut, og underganger for fotgjengere ogbiltrafikk ved Onsøyveien ogVeumveien. I kommunens areal-plan for 2001-2012 båndleggesfortsatt et område på 65m breddefor evt. nytt dobbeltspor. For disku-sjonen rundt den fremtidige utvik-ling av områdene langs Seutelvenville det ha vært fordelaktig meden avklaring av jernbanetraséensfremtid.

Hovedveier

Trosvik krysses av innfartsårenRiksvei 110 parallelt med jernbanen.Andre hovedveier er fylkesveienVeumveien, som er hovedinnfart-såre til sentrum fra de nordliggendeområder, bl.a. Ambjørnrød, ogMosseveien. Andre sterkt trafikkertekommunale veier innen områdeter Onsøyveien, Holmegata,Knipleveien, Oredalsveien og Paul Holmsens vei. Onsøyveien er eneste innfartsvei til Gluppe/Pettersand, Labråten/Riisløkka,Skrellen/Lia og Trosvikhavna, i til-legg belastes den av tungrafikk tilbedrifter ved Industriveien.

Mykt nettverk

Gang- og sykkelveinettet i områdeter relativt godt utbygd. Det manglerallikevel fortau langs flere avboligveiene, og den generelle tilgangen til elvebredden kan forbedres. Trafikksikkerhetstiltak er en viktig del av lokalsamfunns-prosjektet, og omhandles i rappor-tens tiltaksdel.Vedlagt kart viser gang- og sykkel-veinettet i området. I tillegg viserkartet busstraséer og holdeplasser,skoleanlegg, balløkker, idrettsplasserog mindre rekreasjonsarealer.

Mykt

nett

verk

Tro

svik

50

Dagens trafikkbilde

Mykt

nett

verk

Tro

svik

51Fjeldberg båthavn

Trosvikstranda

Lekeplass ved Oslogata

Gravlunden

Tidligere og

foreliggende planer

Kommuneplanen er en oversikts-plan som skal samordne hoved-trekkene for utvikling i kommu-nen. I kommuneplanen skal det inngåen arealdel –"arealplanen". Areal-planen skal angi bl. a. byggeom-råder og landbruks-, natur- og fri-områder (LNF-områder).Kommuneplanen kan også utarbeidesfor en avgrenset del av kommunen,kommunedelplan.

Reguleringsplan er en detaljplansom er underordnet retningslinjenei kommuneplanen. En regulerings-plan består av et plankart med til-hørende bestemmelser. På plan-kartet angis hva områdene kandisponeres til som reguleringsfor-mål – "formål".Dette kan være områder for f.eks.boliger, skoler, forretninger, verne-verdig bebyggelse, kjørevei, gang-og sykkelvei, friområder ellernaturvernområder.Bestemmelsene inneholder krav ogbegrensninger til f. eks. bygnings-høyde, utnyttelsesgrad, lekearealog rekkefølge for utbyggingen.

Sverre Pedersens

reguleringsplan, 1929

Mellom 1935 og 39 ble ny vei,Mosseveien, fra Ørebekk inn tilFredrikstad anlagt. Den ble karak-

terisert som en "autostrada". Veien var realisering av et forslagfra professor Sverre Pedersen, somi 1929 la fram en reguleringsplanfor Fredrikstad by, hvor bilensøkende påvirkning i bybildet bletatt i betraktning. Innførselslinjenetil byen ble foreslått forbedret, ogden diagonale hovedtrafikkårengjennom Vestsiden fra Ørebekkmot den fremtidige Fredrikstadbro var blant de viktigste trekk vedplanen. På Trosvik så Pedersen forseg en bred "Karl Johans gate" fraTrosvik til Kniple, og en bred kaigatefra Seut til Seiersborg.

Generalplanen 1971

En ny bygningslov trådte i kraft i 1965. Den påla kommunen ut-arbeidelse av generalplaner.Generalplanen ble utarbeidet i1971. Den la opp til en betydeligøkning av boliger og arbeidsplasserbåde i servicenæring og industri.Biltrafikken i Fredrikstad økte tildet tredobbelte på 1960-tallet, og det var forventet en ytterligerefordobling i løpet av 1970-tallet.I forbindelse med planleggingenav bybroa gikk kommunen inn forå anlegge en ny innfartsåre fraSeut langs jernbanen tilFredrikstadbroa.Den vedtatte hovedplanen av 1971innebar en firefelts motorvei medto felt på hver side av jernbanen.Motorveiplanene ble opprettholdtav Generalplanen fra samme år,

men forslaget ble modifisert til tofelt på vestsiden av banen i regu-leringsplanen i 1973. Generalplanens fokus på vekst-samfunnet, bilisme og industriali-sering møtte stor motstand. Denforventede befolkningsveksten varbasert på bevisst styring av flytte-strømmen for å avlaste Oslo-området, noe mange var mot.Visjonene bak planen slo ikke til,70-tallet ble preget av befolknings-stagnasjon, industrinedgang, forurensning og økende sosialeproblemer. Innbyggertallet iFredrikstad sank jevnt og trutt heltmot nittitallet.Generalplanen ble lagt på hylla,men det ble arbeidet videre medenkelte målsettinger, som foreksempel innfartsåra. Generalplanutvalget sto også bakvedtaket om bevaring avHolmenområdet i 1973.

Sentrumsplanen 1992

I 1986 lanserte FredrikstaddistriktetsSamarbeidsnemnd en plan sombl.a. omfattet en ny broforbindelsetil Kråkerøy fra Trosvikstranda.I Sentrumsplanen ble det slått fastat fremkommeligheten langsMosseveien og over Fredrikstad bruikke er tilfredsstillende i rushtiden.I ettermiddagsrushet oppleves køpå Innfartsåra motSimorundkjøringen. Dette skyldesat trafikkstrømmen her må vike fortrafikkstrømmen fra Mosseveien.

Det medfører at mange velgeralternative kjøreruter viaKnipleveien eller ved avkjøring ikrysset Innfartsåren/Holmegata. Det skal stimuleres til økt bruk avkollektive transportmidler isteden-for bruk av privatbil.

Pla

ner

Tro

svik

Tidligere planer

52

Kommunens arealplan 2002-2013

Reg

ule

rin

gsp

lan

er

Tro

svik

53

Gjeldende reguleringsplaner:

Nr. 25, Høddalen, vedtatt 05.02.1964Nr. 32, Omr. mellom Riisløkka og Liaveien, vedtatt 17.08.1967Nr. 34, Bru og gangvei over Veumbekken, vedtatt 15.01.1968Nr. 40, Område mellom Paul Holmsensv. og Veumveien, vedtatt 25.11.1968Nr. 41, Område nord for Labråten/ Pettersand, vedtatt 27.11.1968Nr. 47, Gnr.10, Bnr. 410 Hjørnerød, til boligformål, vedtatt 25.02.1970Nr. 81, Christianslundkrysset, vedtatt 05.02.1976Nr. 94, Rv. 110 parsell St.Hansfjellet-Onsøyvn. m.v., vedtatt 09.06.1977Nr. 98, Skrellenfjellet syd, vedtatt 21.06.1977Nr. 107, Skrellenfjellet syd Skrellen- og Liaområdet, vedtatt 16.05.1978Nr. 110, Innfartsåren rv.110, strekn. Onsøyvn.-Simo(Mosseveien), vedtatt 27.07.1978Nr. 120, Holmenområdet , vedtatt 21.05.1979Nr. 121, Trosvikhavna , vedtatt 22.05.1979Nr. 135B, Sandveien/ Veumveien , vedtatt 17.12.1980Nr. 234, Labråten gård , vedtatt 12.09.1986Nr. 252, Kniplefjellet , vedtatt 01.10.1987Nr. 274, Trosvikberget , vedtatt 19.12.1988Nr. 278, Christianslund , vedtatt 09.02.1989Nr. 313, Veumveien 83, Ringen gartneri , vedtatt 14.06.1990Nr. 370, Trosvikstranda, vedtatt 16.02.1993Nr. 394A, Kniplefjellene (bebyggelsesplan), vedtatt 13.06.1996Nr. 408, Fjellberg sykehjem og omsorgsboliger, vedtatt 06.02.1997Nr. 415, Trosvik skole, vedtatt 25.09.1997Nr. 449, G/s-vei Kværnhusveien, vedtatt 22.06.2000Nr. 450, Fjellbergtoppen, vedtatt 22.06.2000Nr. 463, Trosvikstranda vest (reg. endring), vedtatt 30.05.2001

Reguleringsplaner

Som eksempel på de områderinnen Trosvik lokalsamfunn som idag ikke er regulert, men kan hapotensiale for fremtidig utviklingav byen, kan man nevne områdenemellom Seutelven og Mosseveien.Hovedtyngden av de gjeldendereguleringsplaner er utarbeidet på60- og 70-tallet og omfatter reneboligområder.

Viktige reguleringsplaner av

nyere dato:

Nr. 234 Labråten gård (1986)Den sørligste del av Labråten gårder regulert til almennnyttige formål.

Nr. 463Trosvikstranda vest (2001)Området er regulert til kombinertformål; sykehjem og boliger motelvepromenaden, og kontor, for-retning og boliger mot Borggata(gamle P.B. Andersen rives).Byggestart for sykehjemmet erplanlagt i 2003. Planen viser ogsåbyggegrense for fremtidig bilbroover til Kråkerøy fra Mosseveien.Gamle Ideal Mek. verksted-slippenved siden av denne skal bevaressom et aktivt verksted for repara-sjon av eldre småbåter.Fredrikstad museum forvalter idag bygningen og leier den tilFredrikstad fartøyvernsenter,underavdeling for motorbåter(Motorbåtforeningen Tøffe holdertil her). Elvepromenaden fortsettesforbi området, og skal ivaretas forbislippen ved en lett hevbar gangbro.

Nr. 120 Holmenområdet (1979)Deler av Holmen er regulert tilbevaring. Formålet med planen erå sikre bevaring av områdets sær-preg og helhetsmiljø, og de byg-ningsmessige kvaliteter som finnesi området. Planen omfatter f.eks.skilt og reklamebruk, utvendigbelysning, husfarge og beplant-ninger, gjerder og murer, samtistandsetting, ominnredning ogpåbygging av bygg med vernever-dige kvaliteter.

Nr. 274Trosvikberget (1988)Trosvikberget er regulert til beva-ring. Reguleringen skal sikre atden eksisterende bebyggelse ogbebyggelsesstruktur bevares, vedat området overveiende anvendestil boligformål, og at ny bebyggelsefår plassering, utforming og mate-rialvalg som er i samsvar med denstedlige byggetradisjon, eller på enannen måte ved sin arkitektoniskeutforming og innpassing medvirkertil å opprettholde karakteren avdet eksisterende miljø.

Reg

ule

rin

gsp

lan

er

Tro

svik

54

Nytt sykehjem på Trosvikstranda

Holmen

Trosvikberget

Reg

ule

rin

gsp

lan

er

Tro

svik

55

Nr. 450 Fjeldbergtoppen (2000)Øvre del av Fjeldbergtoppen reguleres til offentlig friområde.Området langs Onsøyveien neden-for Fjeldbergtoppen reguleres tilboliger med adkomst fra Sag-bruksveien. Den gruslagte ball-plassen tillates brukt til parkeringved ekstraordinære behov, og denkan endres til skjøytebane nårværforhold tillater dette. Innenområdet finnes det tre Cicignon-innskrifter som er regulert til spesial-område kulturminne. Deler av deeksisterende boligområdene errepresentative for lokal bygge-skikk, både bygningsmessig og isamspill melom bebyggelse ogterreng, og er derfor regulert somspesialområde bevaring.

Nr. 449 Gang-sykkelveitrasé til ny ungdomsskole-Kvernhusveien(2000).Planen legger til rette for en gang-og sykkelvei fra Riisløka og Mølle-veien over til Kvernhuset ungdoms-skole. Veumbekken broes og detplantes allébeplantning langsveien over Veumdalen. Veumveienkrysses med undergang ved skolen.Langs veitraseen finnes det to fredete kulturminner (steinalder-boplasser) som er fredet før gjennomføring av traseen. Disse ligger innenfor Ambjørnrødlokalsamfunn.

Nr. 415Trosvik skole (1997)Planen ble laget i forbindelse medbygging av Trosvik barnehage ogla i tillegg tilrette for den utvidelseav Trosvik skole som stod ferdig i 2003. Store deler av parkområdetrundt skolen og langsVeumbekken er regulert til offent-lig friområde, med gangsti langsbekken. Denne gangstien er fore-løpig ikke gjennomført.

Nr. 94 Rv. 110 parsell St.Hansfjellet-Onsøyvn. m.v., (1977)Gjeldende reguleringsplan for bl.a.Stadion, hvor Stadion-kvartaletsbruk er regulert til kun idrettsplass,med unntak av bygg nr. 10 og 12ved Trosvik Torv, som tilhørerbevaringsplanen for Trosvikberget. Arbeidet med ny reguleringsplanfor stadionkvartalet er blitt kunn-gjort, reguleringsplanene vil åpnefor muligheten for blandet bruk(idrett, bolig og næring).

Bebyggelsesplan Fjeldbergtoppen

På jordet mellom Onsøyveien ogSagbruksveien er det prosjektert24 boenheter fordelt på fem bygg,med tilhørende parkeringsplasserog fellesutearealer. Bebyggelsen vil få adkomstvei fraSagbruksveien.

Seiersten skole

I februar 2002 ble arkitekter ogarkitektstudenter invitert avØstfoldbyene til deltagelse i utvik-ling av nye boligtypologier ogmodeller for unge mennesker. Det ble utlyst en åpen arkitekt-konkurranse innenfor EØS-områdetfor å utvikle 2 pilotprosjekter påtomter sentralt i ØstfoldbyeneFredrikstad og Mysen.Arkitektkonkurransen gjennomføresi samarbeid med Husbanken ogNorsk Form.

Den ene av programmets to tomtervar Seiersten skole og gjenbruk avden eksisterende bygningsmassenmed evt. tilbygging.Vinnere av Seiersten konkurransenble Ole Jørgen Bryn siv. ark.mnal,Christiane Johannsen og JohanRøn, begge stud ark NTNU.Vinnerforslaget i sin helhet kanses på nettsiden:

http://www.startbo.net/premierte/Premie/00703/

Skisseprosjekt for ny stadion

Griff kommunikasjon utarbeidetpå oppdrag for FFK Eiendom etskisseprosjekt for et nytt stadion-anlegg. Prosjektet ble presentertpå åpent møte i lokalsamfunnetden 12.03.2002 og har vært diskutert i flere av arbeids-gruppens møter. Prosjektet inne-holdt ny stadion med tribune-anlegg for ca. 10.000 tilskuere;nytt klubbhus og næringsarealerrettet mot sport og helse. I tillegg

inneholdt prosjektet en størreandel boliger, en parkeringskjellerfor boligdelen samt parkerings-plasser for spillere og næringsvirk-somheten. Beboere i Stadion-området har protestert både i lokal-samfunnsgruppen og i media, ogsamlet underskrifter mot prosjektet.Kritikken er i hovedsak rettet mottrafikkforhold/parkeringsbehovrundt stadion og boligene samtanleggets størrelse og nærhet tilgravlunden.

An

dre

pla

ner

og

pro

sje

kte

rTr

osv

ik

56

Vinnerprosjekt i Startbo-konkurransen

Vinnerprosjekt i Startbo-konkurransen

Andre planer og prosjekter

Reguleringsplan for Stadion

Varsel om igangsetting av regule-ringsplan for Stadionområdet blesendt ut 23. september i 2002. Frem til 11. oktober fikk alle berørteparter anledning til å uttale seg.Naboene i området rundt stadionhar vist spesielt engasjement isaken og det har kommet innspillfra alle berørte parter. Innspilleneblir offentliggjort i forbindelse med utleggelse/høring av foreslåttreguleringsplan. Neste skritt i prosessen er utarbei-delse av selve reguleringsplanen.Planarbeid i en byggesak avdenne dimensjonen vil ta rundt ett år, regnet fra varsel om igang-setting. Arbeidet med regulerings-planen kan bli en omstendeligprosess med mange runder.Stadion ligger i trange omgivelserder parkering, trafikkavvikling, miljøhensyn, vernehensyn og hensyn til beboere skal ivaretas.Det har vært etterlyst kommentarerog innspill fra kommunens plan-avdeling. Imidlertid kommerkommunen først på banen når FFKEiendom leverer inn et forslag tilreguleringsplan og evt. en søknadfor selve tiltaket eller byggepro-sjektet. Før spaden kan stikkes ijorden på stadion, må både regu-leringsplan og prosjektet godkjen-nes av kommunestyret.

Arkitektkonkurransen om Stadion

FFK Eiendom AS besluttet å arrangere en arkitektkonkurranseog inviterte tre arkitektfirmaer tildeltagelse i en begrenset arkitekt-konkurranse om ny stadion.

Forslaget ”Mot toppen” ble en-stemmig kåret som vinner av konkurransen den 17.03.2003.

Bak forslaget står Griff kommunikasjon as

Kortfattet beskrivelse

av prosjektet

En stadion skal være et viktig landemerke både på det mentaleog det visuelle plan. Stadions sentrale plassering og synlighetfra høydedragene og hovedinn-fartsåren til og fra sentrum skaperforventninger. Stadion er enoffentlig arena og skal ha luft ogrom. Samtidig skal den være intimog skape samhold for sine patrioterog beskytte sine omgivelserfor visuell og fysisk støy.

Stadion er plassert vest på tomten,mot Trosvik torg. Ved denne lokali-seringen oppnås maksimale plass- og romdannelser på alle fire hjør-ner. Inngangene til tribunene erlagt i hjørnene til disse plassene ogtil de retninger publikum vilkomme fra. Inngangene til klubb,daglig drift, og næringsarealer ligger til gatene og i forhold tilbetjenende parkeringsarealer.Stadionanleggets næringsarealervil igjen kunne skape liv og aktivitet på Trosvik torg.

Stadion skal være lys og luftig,synlig som form og arkitektur oggi rom og plassdannelser og nyekvaliteter både for de besøkendeog sine naboer. I denne tette situa-sjon har forfatterne valgt å ikkeomkranse stadionanlegget medhøye nærings- og boligarealer av

flere grunner. Tomtens avgrens-ning og størrelse gir ikke rom fordet og omgivelsene søker enannen løsning enn tette urbanestrukturer. Stadion må løses og formes som en arena: tilskuerneomkranser banen, det gir denmest intime situasjonen, og et tribuneanlegg som omkranserhele banen vil også begrense høyden og forhindre et for domi-nerende anlegg.

Plassering næring og bolig

Stadions størrelse og romprogram(klubb og FIFA) og tomtens av-grensing gir begrensede mengdernæring i selve anlegget.Næringsarealer under tribunene erorientert mot Trosvik torg,Stadiongaten og ny plassdannelsemot øst og innfartsåra ogHolmegaten. Konkurransens bolig-program er foreslått løst nordvestpå tomten i et tårn som et sterktarkitektonisk og skulpturelltmodellert signalbygg for stedet.På denne delen av tomten er detogså grunt til fjell (7m) slik at byg-get kan fundamenteres på en til-fredstillende måte.

Tårnet – fremmedelement eller

berikelse

Forfatterne ønsker ikke med for-slaget å innlede en høyhus debatti Fredrikstad. Påstanden er at byenog landskapet trenger et punkt - ettårn som kan markere en ny tid forFredrikstad. En annonsering avankomsten til byen generellt og Stadion spesiellt. Tårnet fremhevermed sin utformning trehusbe-byggelsens skala. Tårnet lokalisererStadion i bybildet. Det løser et areal-

problem og demper stadionshøyde ved å avlaste dennes pro-gram. Tårnet er plassert slik at det ikke kommer i konflikt med øvrigbebyggelse med hensyn på sol ogskygge.

Adkomst – sirkulasjon – trafikk

Ved å legge bolig og nærings-delen mot nordøst oppnår man åkonsentrere den mest belastendebiltrafikk rett inn i et felles p-anlegguten å belaste eksisterende bolig-gater. Adkomst for spillere oginternt, administrasjon med merer lagt til tomtas nordvestre hjørne.Dette gir også Stadionbebyggelsenen ønsket distanse til kirkegården.Her ligger også inngang for Vip-tri-bune, media og rullestolbrukere.Under selve kamp- avviklinger måhele nærområdet avstenges for tilskuere, og disse må benytte parkeringsplasser utenfor områdetsamt p- plasser i sentrum.

Idéutkast til nytt stadionanlegg 57

An

dre

pla

ner

og

pro

sje

kte

rTr

osv

ik

Etterord

Lokalsamfunnsrapporten består aven stedsanalysedel og en del somomhandler forslag til tiltak. Derforer det også utarbeidet en del somomhandler forslag til tiltak iTrosvik lokalsamfunn. I likhet medstedsanalysen har arbeidsgruppenselv vært med på å avgjøre hvilkeforslag til tiltak som skal være endel av lokalsamfunnsrapporten.

Tiltakene tar for seg forslag tilendringer i trafikk/trafikkstruktur,til plassering av ulike aktiviteterog til områder for fremtidig bolig-plasseringer. Det er viktig å påpe-ke at dette er forslag til fremtidigeforandringer, det ligger ingen juri-diske bindinger til disse tiltakene.På den annen side er dette etlokalt forankret verktøy som i fleresammenhenger bør brukes ioffentlig planlegging og som børbrukes til videreutvikling av lokal-samfunnet. I forslagene til tiltakkan det være flere felt som ståråpne eller tomme, poenget er herat en i senere tid kan fylle inninformasjon etter hvert som en fårjobbet med tiltakene.

Hva skjer så med lokalsamfunns-arbeidet fra 2004?Det er et mål at også Trosvik skalorganiseres opp i et eget lokal-samfunnsutvalg tilsvarende de 10 andre utvalg vi har i Fredrikstadi dag. For tiden har den nye lokal-samfunnsorgansieringen statussom prøveprosjekt og det er førstetter 2003 en kan si noe om detteskal videreføres eller ikke. Innen dentid går prosjektet over i sin nestefase, hvor arbeidsgruppen vil væreorganisert som den er i dag og for-ankret til Plan- og miljøseksjonen.

Kommunestyret vil i løpet av høstenta stilling til om den nye modellenskal videreføres for de 23 lokal-samfunnene. Som grunnlag forbeslutningen vil bl.a. en studie/evaluering utført av en frittståendeforskningsinstitusjon bli lagt tilgrunn.

Formålet er at arbeidsgruppen ilokalsamfunnet skal fortsette åjobbe for at tiltakene på sikt kanrealiseres, og for et lokalsamfunnsom gjenspeiler trivsel, livskvalitetog miljøvennlige holdninger.Lokalsamfunnsprosjektet påTrosvik går dermed over i sin nestefase av dette arbeidet, hvor lokal-samfunnsrapporten er bærebjelken.

Inn

sp

ill/

tilta

kTr

osv

ik

58

Fredrikstad bys historie , 1860-1914Fredrikstad bys historie, 1914-1940Fredrikstad bys historie, 1940-1963Fredrikstad bys historie IV, mot et nytt årtusen,1964-1993Gamle arbeiderboliger i ØstfoldFredrikstad-bymiljøene som ble borte IIFredrikstad generalplan, nov. 1971Fredikstad tidende Fredrikstad-distriktets historie i avisformFredrikstad byleksikonFredrikstad byplanhistorie, bygningshistorie for vestsiden. Særtrykk av sentrumsplan 1991Glemmen bygdebokPlanlegging av grøntstruktur i byer og tettsteder, DN-håndbok 6, 1994Mindre Alv, Fredrikstad museums årbok; 1986-89 og 1992-93

Relatert litteratur

Lokalsamfunnsprosjekt

Trosvik

Lit

tera

turl

iste

Tro

svik

Lokalsamfunnsprosjekt

Trosvik