Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

40
Gratis! BILLIGERE BLIR DET IKKE ;-) Tromsø Filmklubb

Transcript of Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Page 1: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Gratis!BILLIGERE BLIR DET IKKE ;-)

Tromsø Filmklubb

Gratis!BILLIGERE BLIR DET IKKE ;-)

Page 2: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst
Page 3: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Håp The end of the century: The story of the RamonesLørdag 4. februar Kabhi Kushi, Kabhie GhamOnsdag 8. februar En andalusisk hund og gullalderenLørdag 11. februar Night of the hunterOnsdag 15. februar Kortfi lmarrangement m/Grimstad+NFKLørdag 18. februar Kaufmann Being John MalkovichOnsdag 22. februar Kaufmann AdaptationLørdag 25. februar Kaufmann Eternal sunshine of the spotless mind Årsmøte etter fi lmvisningOnsdag 1. mars W.R.: Organismens mysterierLørdag 4. mars Håp The War Zone (m/støttesenteret mot incest)Onsdag 8. mars West BeyrouthLørdag 11. mars Filmhistorieseminar m/Gunnar IversenOnsdag 15. mars Filmens begynnelse Birth of a NationLørdag 18. mars Filmens begynnelse Dr. Caligaris KabinettOnsdag 22. mars Filmens begynnelse Jeanne D’ArcLørdag 25. mars PiOnsdag 29. mars Bresson Au Hazard BalthazarLørdag 1. april Bresson MouchetteOnsdag 5. april Bresson L’ArgentLørdag 8. april Det levende slottet (originalversjon)Det levende slottet (originalversjon)Det levende slottet PåskeOnsdag 19.april Hitchcock Hitchcock Hitchcock The 39 stepsLørdag 22. april Hitchcock Hitchcock Hitchcock Shadow of a doubtOnsdag 26. april Hitchcock PsychoLørdag 29. april Solaris (nye), eventuelt m/Tarkovskij-seminarOnsdag 3. mai OverraskelsesvisningLørdag 6. mai Ali ZaouaOnsdag 10. mai ZatoichiLørdag 13. mai Håp 11. september (m/senter for fredsstudier)11. september (m/senter for fredsstudier)11. septemberOnsdag 17. mai 17. mai: Ingen visningLørdag 20. mai Filmkveld m/Nord-norsk fi lmsenterOnsdag 24. mai FleshLørdag 27. mai Don’t look nowOnsdag 31. mai GabbehLørdag 3. juni Underground

Onsdag 1. februar HåHåH påpå The end of the century: The story of the Ramones

Tromsø Filmklubb 3

72324259

111112

268

27121415152817181829

202121303132338

3435363138

Page 4: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb har hatt et langt og utfordrende høstsemester. Vår økonomiske situasjon er svakere enn på lenge og usikkerheten rundt Verdensteateret gjør det vanskelig å vite hvordan framtiden ser ut. På tross av dette satser vi friskt og vi viser over 30 fi lmer til våren.

Programmet for våren er, som vanlig, satt opp med det mål for et øye at alle skal fi nne noe de liker. Filmene spenner over en lang tidsperiode og et vidt spekter av sjangere. Vi har også fått i stand et fi lmhistorieseminar med Gunnar Iversen, professor på NTNU. Dette er vi veldig glade for at vi fi kk til og vi håper dere også er det.

For første gang på lenge viser vi fi lm utelukkende på Verdensteateret og vi endrer på visningstidspunktene våre. Vi håper og tror at dette gjør at fl ere har anledning til å komme å se fi lm sammen med oss. I tillegg har Verdensteateret fått en egen kafé, noe vi er svært glade for. Det blir godt å få mer liv i dette praktfulle huset og vi håper vi ser mange av medlemmene våre på kafeen til våren. Hva kan være bedre enn en god fi lm, etterfulgt av noe godt å drikke og gode samtaler om fi lm?

Tromsø Internasjonale Filmfestival ligger an til å overta driften av Verdensteateret i løpet av 2006. Dette vil få konsekvenser for oss i fi lmklubben, spesielt fordi de på sikt ønsker å starte opp et Cinematek på huset. Hvordan Tromsø fi lmklubb skal møte denne utfordringen er noe styret og medlemmene vil bli invitert til å diskutere

Tromsø Filmklubb4

Bli medlem!For å se fi lm i Tromsø fi lmklubb må du være medlem, det koster 80 kr. Da betaler du 40 kr for hver fi lm. Elever på videregående med medlemskap slipper gratis inn på alle fi lmene!

For de som vil se masse fi lm lønner det seg og kjøre fi lmpass, dette koster 400 kr. Medlemskapet, billettene og fi lmpasset fås kjøpt før hver visning.

For mer informasjon kan dere besøke vår hjemmeside: www.fi lmklubb.com

i løpet av våren og på årsmøtet i slutten av februar vil dette bli en av de viktigste sakene. Vi håper derfor at vi ser mange av medlemmene våre på årsmøtet. Alle som er medlem i fi lmklubben har stemmerett, og på dette møtet vil vi diskutere den kursen vi ønsker å stake ut for framtidas fi lmklubb.

Til sist ønsker jeg å takke alle medlemmene våre, styret og våre samarbeidspartnere. Det er en utfordring å være leder for en frivillig organisasjon, men det er dere som gjør det verdt det. Jeg håper på mange gode fi lmopplevelser til våren og jeg håper at dere sier klart og tydelig fra hvis dere er fornøyd eller misfornøyd med noe.

Mats Larssen, Leder

Mot en ny vår

Page 5: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb 5

Jeg har gleden av å presentere for dere: Programmet! For dette er et program for dere som er mer enn onsdagsfi lmen på TVNorge-interessert i fi lm. Vi har satt sammen et variert og spennende program av gammelt og nytt fra fjern og nær, her skulle det være noe som får tennene til å løpe i vann på noen og enhver.

Semesteråpningen er knallhard: The end of the century: The story of the Ramones fra 2003 the century: The story of the Ramones fra 2003 the century: The story of the Ramoneser en dokumentar om en punklegende. Vi følger opp med mer musikk i form av Kabhi Kushi, Kabhie Gham, en vaskeekte Bollywood-produksjon. Vi vet at mange har ønsket seg indisk eventyrfi lm, så derfor slår vi like greit til med tre og en halv time av sorten når vi først er i gang. En annen ønskefi lm er originalversjonen av Det Levende Slottet som vi viser 8. april. Da den Levende Slottet som vi viser 8. april. Da den Levende Slottetnorske versjonen ble vist på kino i Tromsø i fjor høst var det mange som etterlyste originalen, og her er den!

Det er gledelig å oppleve at kinotilbudet i Tromsø er blitt veldig mye bedre det siste året, og dersom planene om et Filmens Hus på Verdensteateret realiseres vil vi få enda mer kvalitetsfi lm til byen. Denne utviklingen gjør at vi i Tromsø Filmklubb har lyst å by Tromsøpublikummet på fi lm med ”noko attåt”, og disse ”attåt”-arrangementene kommer i fl ere utforminger.Det første er en kortfi lmkveld i samarbeid med kortfi lmfestivalen i Grimstad hvor en representant fra festivalen kommer med et knippe kortfi lmer og viser og forklarer. Deretter blir det fi lmhistorieseminar

Kjære Filmentusiaster!i begynnelsen av mars. Vi har invitert Gunnar Iversen som til daglig jobber på NTNU til en helg med historisk sus. Som oppfølging til seminaret viser vi i etterkant tre historiske perler i temaet ”Filmens begynnelse”. I slutten av mai blir det i samarbeid med Nord-norsk FilmSenter nordnorsk fi lmdag med lokalprodusert kort - og dokumentarfi lm.

Som vanlig har vi spart en liten godbit helt til slutt. 3. juni feirer vi semesteret med Underground, en fest av en fi lm vi har ønsket Underground, en fest av en fi lm vi har ønsket Undergroundoss lenge, og som er ideell forberedelse på å danse ut i sommernatten.

Men før den tid ser vi frem til mørketid og kinomørke.

God fi lm!Runa Margret Sægrov Halsør

Page 6: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb6

men en ting er sikkert og det er at verden vil og må forandre seg. For å belyse dette temaet viser vi 11.september fra 2002. Det 11.september fra 2002. Det 11.septemberer en antologi som består av 11 kortfi lmer av 11 forskjellige regissører som alle tar opp det som skjedde 11. september 2001. Til å innlede har vi kontaktet Fredsstudiet i Tromsø.

I en annen artikkel i dette programmet kommenteres det at fi lmen ofte har vært erklært død som kunstart – men hvis det er et medium som har vært erklært død oftere må det være rock. Helt siden Elvis vrikket seg inn i studioet på 50-tallet har det vært skreket og hylt om rock, om at den kommer til å gå tom hvert øyeblikk eller bli utkonkurrert av noe annet. Snart 60 år etter Elvis virker det ikke som om rocken har tenkt å stumpe av med det første og Tromsø Filmklubb benytter sjansen til å feire det ved å vise: The End of the Century: The Story of the Ramones (2003). Her har vi The Story of the Ramones (2003). Her har vi The Story of the Ramoneshentet inn Egon Holstad, personifi seringen av rock i Tromsø, til å innlede om temaet: fi nnes det håp for rocken?

Dermed var vi i mål med håp-temaet. Tre fi lmer som spenner over et bredt lerret tematisk, teknisk og innholdsmessig. Tre temaer som er relevante for oss alle, i større eller mindre grad. Vi håper at akkurat du fi nner en fi lm i dette temaet som treffer deg, og som gjør at du får lyst, energi og vilje til å gjøre noe for at verden skal være en litt bedre plass å leve.

Mats Larssen

men en ting er sikkert og det er at verden Tema: håpSiste tema ut i Tromsø Filmklubbs serie Siste tema ut i Tromsø Filmklubbs serie Siste tema ut i Tromsø Filmklubbs serie Siste tema ut i Tromsø Filmklubbs serie om tro, håp og kjærlighet er altså håp. Det om tro, håp og kjærlighet er altså håp. Det er også det temaet som har gitt oss mest er også det temaet som har gitt oss mest hodebry. For hva skal håp-temaet handle om? Håp slik det blir framstilt på fi lm? Håp for fi lm ved å vise nyere fi lm av up-and-coming talenter? Eller noe helt annet?

Vi landet på noe helt annet – nemlig håp representert ved tre ting som i større eller mindre grad berører oss alle: incest, terrorisme og rock. Tre svært ulike, men likevel viktige temaer som vi ønsker å belyse ved å vise fi lm, men også ved å hente inn innledere som kan bidra til å gi fi lmene en kontekst utover det fi lmfaglige.

Incest eller seksuelle overgrep mot barn er et svært ømtålig tema. Det er et tema som få regissører har turt å begi seg ut på, men det er gjort fl ere veldig gode fi lmer som behandler temaet. Vi har hentet fram The War Zone, Tim Roths debutfi lm som regissør fra 1999. Det er en tung og alvorlig fi lm som gir et nyansert og komplisert bilde av en familie som blir revet i stykker av incest. Det er en kompromissløs fi lm og det er en meget grafi sk scene i denne fi lmen som svir seg inn i netthinna. Til å innlede til denne fi lmen har vi inviterte Støttesentret mot incest, som vil fortelle om hva de gjør for å gi håp til de som har vært utsatt for slike overgrep.

Terrorisme ble satt kraftig på dagsorden da to passasjerfl y fl øy inn i World Trade Center 11. september 2001. Man kan mene mye om det skjedde i etterkant av dette,

Page 7: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb 7

Tema: Håp

Pønk!La det være klart med en gang, the Ramones er et av de tøffeste bandene som noensinne hareksistert. Og denne dokumentaren beviser nettopp det. Vi møter Joey, Johnny, Dee Dee og Tommy Ramone fra starten i Queens, New York i

Tittel: The End of of the Century: The Story of the RamonesÅr: 2003Skuespillere: The Ramones, Lars Ullrich, Eddie Vedder, Iggy Pop, Rick Rubin m. fl .Regi: Michael Gramaglia og Jim FieldsLand: USASpråk: AmerikanskTekst: NorskLengde: 110 minVises når: Onsdag 1.februar kl. 1900Format: 35 mm.

1974 via gjennombruddet noen år senereog helt frem til Dee Dee og Joeys triste skjebner. Filmen fanger oppturene og nedturene til bandet, det stadige utskiftningene av medlemmer og kommer tett innpå de eksentriske personlighetene i bandet.

Regissørene blander arkivopptak og nye intervjuer, samt intervjuer med personer fra the Ramones’ samtid, og skaper et fascinerende, og ustyrtelig morsomt, bilde av det musikalske undergrunnsmiljøet på den amerikanske øst-kysten på 70 og 80-tallet. Med andre ord, her blir det redegjort en gang for alle hvor punken kommer ifra!

Hey ho, let’s go!Tor-Erik Richardsen

Page 8: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb8

11. septemberOriginaltittel: 11 ’9 ”01År: 2002Regi: Sean Penn, Alejandro González Iñárritu og 9 andreLand: UK/Frankrike/Egypt/japan/Mexico/USA/IranSpråk: DiverseTekst: JaLengde: 134 min Vises: lørdag 13. mai kl 1500

Tema: Håp

OverskriftDen grusomme September-dagen i 2001 var en av tidenes største ulykker og vendepunkt i nyere historie. Alene var den roten til så mye rabalder at det er vanskelig å forestille seg hvordan verden ville vært uten. Etter den dagen kom kaos, krigføring og sinte miner på en snor. Det hele blir bare mer og mer aktuelt for hver dag som går. Tromsø Filmklubb viser i samarbeid med Fredsstudiene på UiTø en fi lm om denne dagen.

Filmen har et interessant premiss; hvordan opplevde verden 11. September? Filmen tar utgangspunkt i 11 forskjellige land sine syn og skildringer på 11 korte fi lmer, av 11 forskjellige regissører.

Mange av bidragene i dette kortfi lmkomplekset har blitt hyllet og verdsatt verden over allerede. At ikke Tromsøværinger og ellers folk som holder til her ikke skal gjøre det samme ville være rart. Dette er et vågende og ærlig prosjekt!

Andreas Moss

OverskriftHistorien handler om en 15 år gammel gutt (Tom) som blir tvunget til å fl ytte fra sine venner i London når familien bestemmer seg for å fl ytte til Devon, først og fremst for å komme bort fra storbyen. Tom gjennomgår en ganske så traumatisk og kompleks pubertet, og oppdager etterhvert en mørk familiehemmelighet. Filmen kan beskrives som en intim skildring av de uendelige avstandene mellom medlemmene i en tilsynelatende stabil familie, og hvordan de hver for seg kjemper mot seg selv uten å være i stand til å stå sammen. Et sitat fra vg-nett 09.06.00 oppsummerer hva man kan forvente seg av denne fi lmen; «En fi lm som bare svært langsomt arbeider seg frem mot hjertet, for deretter å sette seg grundig fast».

Filmen vises i samarbeid med støttesenteret mot incest.

Guri Sæther

Originaltittel: The War ZoneÅr: 1999Regi: Tim Roth Manus: Alexander Stuart, etter egen romanSkuespillere: Tilda Swinton, Ray Winstone, Lara Belmont, Freddie CunliffeLand: Storbrittania / Italia98min35 mm, fargerVises: Lørdag 4. mars kl 1500.

Tema: Håp

Page 9: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Kortfi lmkavalkade!kavalkade!kavaOnsdag 15. februar kl 1900 viser Tromsø Filmklubb en haug kortfi lmer i egen bolk. Dette fordi vi setter pris på mediet, og det gir en bredde slik at vi med nesten 100% sikkerhet vet at alle fi lmklubbgåere vil fi nne et eller annet de kommer til å sette pris på. Kortfi lmprogrammer har en tendens til å bli vellykket, så dette er en ’safe shot’ for folk som måtte fi nne enkelte av fi lmene vi viser ellers enten for sære, eller for enkle.

Vi har vært litt late dog, men smarte, og latt Grimstad Kortfi lmfestival og Norges

Filmklubbforbund gjøre jobben for oss. De samler de beste kortfi lmene de kommer på, og kommer opp hit og viser dem. Får vel vanskeligere bedre kompetanse i utvalg enn det? Filmene er så vidt vi vet fra alle slags land, farger og regissører.. men én likhet! De er alle sammen kvalitetskortfi lmer! Liker vi å påstå i hvert fall!

Men vi tror på en fi n kveld, og vi håper å se deg, venner, venninner og hele storfamilien din der.

Andreas Moss

Tromsø Filmklubb 9

Charlie Kaufman – det er fremdeles liv i HollywoodNesten helt siden fi lm ble en industri og kunstart, har det eksistert folk som har vært veldig ivrige på å annonsere fi lmmediets snarlige død og utslettelse, – i hvert fall som kunstverk. Argumentene har stort sett vært de samme, nemlig at fi lm har mistet sin gjennomslagskraft, at det ikke lengre lages interessante fi lmer eller at fi lm har blitt så strømlinjeformet at den ikke lengre fungerer som noe annet enn underholdning. Spesielt har Hollywood, kanskje ikke uten grunn, fått gjennomgå.

Av og til dukker det likevel opp ting fra Hollywood som viser at det fortsatt er en gnist igjen i den gamle kjempen, at det fremdeles fi nnes friskt, nytt blod som kommer fra, og fi nansieres av, Hollywood (her ment som de store fi lmstudioene).

latt Grimstad Kortfi lmfestival og Norges

I det drøye hundreåret mennesket har laget fi lm, er dette kanskje noe av det mest overraskende; at Hollywood klarer å fi nne på noe nytt og spennende, og på den måten fi nner opp seg selv igjen.

Misforstå meg rett, jeg er ikke av den oppfatning at alt som kommer fra Hollywood i de siste årene har vært gull (langt fra!), poenget mitt er bare at hver gang noen mener at nå har de stagnert for godt, klarer de å trylle fram noe unikt, spennende og viktig. Om ikke nødvendigvis i form av storproduksjoner med mye penger i sirkulasjon, for hvis historien har lært oss noe er det vel at Hollywood sine beste ting kommer fra sidelinja – Casablanca var et sideprosjekt i Casablanca var et sideprosjekt i CasablancaHollywood-sammenheng, noe de rasket sammen nærmest på rutine og vane.

I det drøye hundreåret mennesket har

Page 10: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb10

I et slikt perspektiv kan det ikke være tvil om at noe av det mest spennende som har kommet fra den kanten de siste årene har vært fi lmer basert på manus av Charlie Kaufman, fi lmatisert av en ny bølge med unge, hippe regissører med en fortid som skapere av musikkvideoer. Dette er fi lmer som er kreative, spenstige, utfordrende og som tør å utfordre konvensjoner – samtidig som de er kunstverk som forsøker, og ofte lykkes, med å si noe allment om det å være menneske.

De to første fi lmene, kronologisk sett, er Being John Malkovich (1999) og Being John Malkovich (1999) og Being John Malkovich Adaptation(2002). Begge er regissert av Spike Jonze, som før han fi kk penger til å lage spillefi lm hadde gjort seg svært godt bemerket med videoer til blant annet Sabotage av Beastie Sabotage av Beastie SabotageBoys, Cannonball av The Breeders og Cannonball av The Breeders og CannonballBjørks It’s oh so quiet. Kaufmans merkelige, It’s oh so quiet. Kaufmans merkelige, It’s oh so quietsnurrige manuser skulle vise seg å passe som å hånd i hanske for Jonze, som brukte dem som springbrett til å lage kreative, morsomme og fl otte fi lmer. I begge fi lmene fi nnes det scener som er intet mindre enn hårreisende imponerende (hva tror du skjer hvis John Malkovich foretar en reise i sitt eget hode?).

Den siste fi lmen er Eternal Sunshine of a Spotless Mind (2004), denne gangen er a Spotless Mind (2004), denne gangen er a Spotless Minddet franske Michel Gondry som står bak regien. Han hadde jobbet med blant annet Bjørk (Human BehaviorBjørk (Human BehaviorBjørk ( ), Massive Attack Human Behavior), Massive Attack Human Behaviorog Beck før han gikk til langfi lmen med Human Nature (2001), også den basert på Human Nature (2001), også den basert på Human Natureet manus av Kaufman (vi viser ikke denne fi lmen). Filmen viste seg å bli litt for rar for det store markedet, men den posisjonerte Gondry og Kaufman for Eternal Sunshine...og store skuespillernavn: Jim Carrey,

Kate Winslet, Kirsten Dunst og Elijah Wood. Høres ut som en litt klein greie i utgangspunktet, ja? Frykt ikke, Eternal Sunshine... var en av de fi neste fi lmene i 2004 og ga Jim Carrey muligheten til å vise at han er så mye mer enn et gummiansikt.

Charlie Kaufman virker å være en mediesky person og man vet lite om ham. Han er visstnok født i 1958 og før han fi kk sitt gjennombrudd som manusforfatter med Being John Malkovich jobbet han med Being John Malkovich jobbet han med Being John Malkovichå skrive for relativt små og obskure tv-serier. Men etter suksessen med Being John Malkovich har fl ere av manusene hans blitt Malkovich har fl ere av manusene hans blitt Malkovichfi lmet (i tillegg til de tre fi lmene vi viser har han også skrevet manus til Human Nature og Nature og Nature Confessions of a Dangerous Mind). Confessions of a Dangerous Mind). Confessions of a Dangerous MindVisstnok har han et nytt prosjekt på gang med Spike Jonze, men hva det blir denne gangen er uvisst.

Hva fremtiden enn måtte holde for Kaufmann, det blir spennende å følge med på, men selv om det skulle gå skikkelig galt har han allerede skrevet navnet sitt inn i fi lmhistorien. Han fi kk Oscar for manuset til Eternal Sunshine... og alle de tre fi lmene vi viser har fått priser for regi og manus fra diverse hold. Suksess i billettlukene og hos prisutdelere til tross, det viktigste er at alle tre fi lmene er noe av det mest spennende som er kommet av amerikansk fi lm de siste årene. Det er intrikate, unike fi lmer som oppleves som ingenting annet man har sett. Og hvem ville trodd at noen av verdens mest interessante fi lmer de siste årene skulle vært laget av regissører som gjorde seg kjent via MTV og skrevet av en sky, stillfaren forfatter som siterer Samuel Becket, Franz Kafka og Shirley Jackson som sine viktigste innfl ytelser?

Mats Larssen

Page 11: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb 11

Å være John MalkovichCraig Schwartz (John Cusack) bedriver tiden med å lage deprimerende og dystre dukketeater-orestillinger. Han er gift med Lotte (Cameron Diaz) som har omgjort leiligheten deres til en hospits for syke dyr. Craig tar seg etterhvert jobb i et fi rma som holder til i 7 1\2 etasje i et stort kontorbygg. Han oppdager en hemmelig portal som fører rett inn i hodet til John Malkovich. Her kan du være Malkovich i 15 minutter før du blir spyttet ut ved siden av en hovedvei på New Jersey.

Denne fi lmen er først og fremst en komedie, den er spekket med absurde situasjoner og minneverdige sitater. Men Being John Malkovich er også en kjærlighetsfi lm hvor det er mye frustrasjon og følelser. Denne hangen mot å ta opp kjærlighetsforhold på utradisjonelle måter er også en gjennomgående tematikk som Charlie Kaufmann har skrevet om i fl ere fi lmer.

Tor-Erik Richardsen

Tittel: Being John MalkovichÅr: 1999Skuespillere: John Cusack, Kathrine Keener, Cameron Diaz, John Malkovich m.fl .Regi: Spike JonzeLand: USASpråk: AmerikanskTekst: NorskLengde: 112 minFormat: 35 mm.Vises: Lørdag 18 februar, kl 1500

Originaltittel: AdaptationÅr: 2002Regi: Spike JonzeLand: USASpråk: EngelskTekst: JaLengde: 114 minutterVises: onsdag 22. februar kl 1900

Tema: Kaufman Tema: Kaufman

Surrealistisk kvasi- autobiografi Charles Kaufman står bak noen av de mest morsomme og surrealistiske komedier. Bare navnet gir oss viber av den absurde og ganske så geniale komikeren Andy Kaufman. De er ikke i slekt, men kunne vel gjerne vært det, siden det er svært mange likheter, til tross for at Andy var standupkomiker og skuespiller og Charles er manusforfatter.

Adaptation er på en måte en slags oppfølger til Being John Malkovich, men på svært annerledes måte enn oppfølgere ellers stort sett fungerer. Den handler faktisk om Charles Kaufman selv som lever livet etter suksessen etter Being John Malkovich. Kaufman spilles briljant av Nicholas Cage, og fremstilles herlig som en nevrotisk og sutrete kunstnertype med en naiv, enegget tvillingbror som også vil bli manusforfatter. Også spilt av Nicholas Cage. Alle tvilere av at Cage kan spille i andre ting enn lite krevende heltefi lmer løpende med pang og eksplosjoner bak seg burde vende hodet mot Adaptation. Dette er hans magnum opus.

Andreas Moss

Page 12: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb12

Evig solskinn i et plettfritt sinnOriginaltittel: Eternal Sunshine of the Spotless MindÅr: 2004Land. USARegi: Michel GondrySkuespillere: Jim Carrey, Kate Winslett, Elijah Wood, Kirsten DunstSpråk: Engelsk, norsk tekstLengde: 108 minFormat: 35 mmVises: Lørdag 25. februar klokken 1500

Evig solskinnEvig solskinn i et plettfritt sinn er en av de beste fi lmene som kom i 2004. Det er en snurrig, intrikat og underlig kjærlighetshistorie, for det meste fortalt mens hovedpersonen Joel Barish (Carrey) er i narkose. Underlig? Yep.

Filmen tar som utgangspunkt at en (litt gal) vitenskapsmann har funnet en metode for å selektivt slette minner. Dermed kan man slette minnet etter eks-kjærester, hunden du var så glad i, kjipe ting på jobb og lignende. Filmen handler overfl atisk sett om at Barish vil slette minnene etter forholdet han hadde til Clementine (Kate Winslet) - problemer oppstår når han litt ut i denne prosessen skjønner at han fremdeles er glad i henne og at han egentlig ikke vil slette minnene. Dermed oppstår spørsmålet: kan du gjemme deg i dine egne minner?

Og en siste ting du kan ha i bakhodet: det er omtrent ikke digitale effekter i denne fi lmen. Alt er gjort med trick-shots og god planlegging.

Mats Larssen

Tema: Kaufman

Filmhistorien på en helg Intet mindre enn akkurat det som står i overskriften er det vi har tenkt å prøve oss på denne helga. For å gjøre dette enklere for oss selv har vi hentet inn Gunnar Iversen, professor i fi lmvitenskap på NTNU. Han har fått jobben å gi oss ett tverrsnitt av fi lmhistorien på noe i overkant av 12 timer. Som mye annet vi gjør, er det ambisiøst, men også som mye annet vi gjør, håper vi dere blir overrasket over hvor vellykket det kommer til å bli.

Seminaret blir å strekke seg over 2 dager og kommer til å ligne i så måte på fi lmanalyse-seminaret vi avholdt nå i høst. Fokuset vil være på de viktigste trendene i fi lmhistorien og på viktige fi lmer og regissører. Målet er å gi dere en

innføring i hvordan fi lm som medium har utviklet og forandret seg gjennom tidene. Forhåpentligvis vil dere komme ut av dette seminaret med en større forståelse for fi lm som medium og hvordan det har blitt brukt.

Vi har enda ikke planlagt hvor seminaret blir avholdt eller hva det kommer til å koste, men dette kommer vi tilbake til når vi nærmer oss. Det viktigste er at du allerede nå sier nei til fester, jobb, kjærester, dyr, ekspedisjoner eller annet rask helgen 11. - 12. mars. For den helgen er det bare én plass du skal være og det er på fi lmhistorie-seminaret til Tromsø Filmklubb. Ikke sant?

Mats Larssen

Page 13: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb 13

På den annen side har du det faktum På den annen side har du det faktum at fi lmen er imponerende rasistisk (den handler om borgerkrigen i USA) – alle afro-amerikanere i fi lmen er hvite menn med sminke og Ku Klux Klan framstilles i andre halvdel av fi lmen som redningsmenn. Hvordan skal man forholde seg til det?

Det vil ta for mye plass å gå inn i denne diskusjonen, men det holder å konkludere med følgende: når vi ser The Birth of a Nation i dag blir vi satt ut av den a Nation i dag blir vi satt ut av den a Nationåpenbare rasismen, men vi reagerer ikke på fi lmspråket til Griffi th. Det sier mer enn ord om hvor viktig fi lmen har vært – det språket Griffi th oppfant er blitt så allminnelig og vanlig at det vi reagerer på i fi lmen er rasismen og ikke det faktum at en fi lm fra 1915 føles som en vanlig fi lm.

For å fi nne den neste fi lmen går vi til Tyskland. I Tyskland på tjue-tallet ble det utviklet en helt egen stil, ofte kalt tysk ekspresjonisme. Filmene karakteriseres av stiliserte kulisser, kreativ lyssetting og historier som ofte kan tolkes som forsøk på å forsone seg med hendelsene under 1. verdenskrig, og å fremstille Weimar-rikets splittede sjel. Blant disse fi lmene har vi valgt ut Dr. Caligaris Kabinett (1919) av Dr. Caligaris Kabinett (1919) av Dr. Caligaris KabinettRobert Wiene. Kanskje den mest typiske eksponenten for en unik stil som aldri fant sin make, men som mange lærte av. Uten denne stilen hadde vi ikke hatt fi lm noir og stilen har øvd tung innfl ytelse på så forskjellige regissører som Tim Burton (formodes kjent), Kenji Mizoguchi (japansk regissør, kjent for bl.a. «Ugetsu»

Tema: Filmens begynnelseTema: Filmens begynnelseÅ sette opp tre fi lmer i et tema som skal Å sette opp tre fi lmer i et tema som skal gi dere ett innblikk i fi lmens begynnelse gi dere ett innblikk i fi lmens begynnelse må sies å være ambisiøst. Hvordan skal man velge ut kun tre fi lmer? Hva med alle fi lmene som burde vært med? Hvordan skal man klare å gi et innblikk i hvordan fi lmen som kunstart startet ved å vise tre fi lmer? Mange (gode) spørsmål, men heldigvis har vi svaret.

Det første man gjør er å eksludere. De siste årene har Mannen med fi lmkameraet, Mannen med fi lmkameraet, Mannen med fi lmkameraetNosferatu, Aelita: Queen of Mars, Metropolisog Sunrise blitt vist i Tromsø i ulike Sunrise blitt vist i Tromsø i ulike Sunrisesammenhenger. Da kan vi legge de fi lmene til side, og anta at dere har fått, og forhåpentligvis benyttet, muligheten til å se dem. Alle fi lmene er viktige, relevante fi lmer for sine sjangre og hadde vært naturlige kandidater til et tema om fi lmens begynnelse.

Den første fi lmen vi setter opp er D.W. Griffi ths The Birth of a Nation fra 1915. Ikke verdens første fi lm, ikke verdens beste fi lm, men defi nitivt en av verdens viktigste fi lmer. På mange måter er The Birth of a Nation en fi lm man aldri blir ferdig med. Nation en fi lm man aldri blir ferdig med. NationDette sitatet fra James Agee oppsummerer hvorfor fi lmen er så viktig: «He achived what no other known man has achieved. To watch his work is like being witness to the beginning of melody, or the fi rst conscious use of the lever or the wheel; the emergence, coordination and fi rst eloquence of language; the birth of an art; and to realize that this is all the work of one man.»

Page 14: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb14

The Birth of a NationI dette kontroversielle mesterverket fra D.W. Griffi ths hånd, får vi gjennom møtet med to familier, The Stonemans fra nord og The Camerons fra sør , en bred skildring av USAs borgerkrig. Filmen er omstridt på grunn av dens utilslørte rasisme. Allerede under opptakene skapte den voldsomme reaksjoner. Ku Klux Klan opptrer som helter på slutten av fi lmen som er basert på The Clansman, skrevet av Thomas Dixon.

Filmen er av mange regnet som fi lmhistoriens mest innfl ytelsesrike verk. Griffi ths eksperimenterende form; bruk av nærbilder, bevegelig kamera, ekspressiv lyssetting, klippeteknikk og dramaturgiske grep – fi kk enorm betydning for

Tema: Filmens begynnelse

The Birth of a NationRegi: D.W. Griffi th Produsent: D.W. Griffi th Foto: G.W. BitzerKomponist: Joseph Carl BreilManus: D.W. Griffi th, Frank E. WoodsSkuespillere: Henry B. Walthall, Mae Marsh, Violet Wilkey, Miriam Cooper, Lillian Gish, Robert Harron, Wallace Rei, Spilletid (min): 185Produksjonsland: USAÅr: 1915 Tekst: EngelskVises: onsdag 15 mars kl 19.00

fra 1953) og Kenneth Anger (viktig amerikansk avant-garde regissør, kjent for bl.a. «Scorpio Rising» (1964))

Til slutt tar vi en tur til Danmark, og Carl Theodor Dreyer. En av fi lmhistoriens mindre kjente, men likevel viktige regissører, han regisserte fi lmer som Vampyr, Vampyr, Vampyr Ordet og Ordet og Ordet Vredens Dag. Mest kjent er han likevel for Le Passion de Jeanne D’Arc, en Le Passion de Jeanne D’Arc, en Le Passion de Jeanne D’Arcstumfi lm fra 1928. Det er en av de første fi lmene som er skutt nesten utelukkende i nærbilder, en teknikk han hadde lært av Griifi th, men som Dreyer gjorde til sitt eget . Det er en stilisert, men likevel realistisk, reise gjennom rettssaken mot Jeanne D’Arc, og en estetisk nytelse. Både Ingmar Bergman og Robert Bresson har sagt at Dreyer har vært en viktig innfl ytelse på dem og det er lett å se hvorfor i Jeanne D’Arc. Her viser Dreyer, Jeanne D’Arc. Her viser Dreyer, Jeanne D’Arckanskje for første gang, at det går an å lage tett, intens fi lm som hviler like mye skuespillerne som på noe annet. Han klarer å få fram nyanser i både det bevisste og ubevisste hos skuespillerne ved hjelp av nærbilder som det er helt tydelig at Bergman, Bresson og andre har lært mye av.

Selvfølgelig er et slikt tema kun et utdrag av en lang historie og det er langt fra utfyllende. Håpet vårt er at det skal tenne en interesse for å se mer fi lm fra denne perioden, og å vise at mange av de teknikkene som brukes i dag ble skapt av regissører som nok mange aldri har hørt om. Griffi th lagde mye fi lm etter The Birth of a Nation (se for eksempel The Birth of a Nation (se for eksempel The Birth of a NationIntolerance, hans forsøk på å «glatte over» de mer uheldige aspektene av The Birth of a Nation), a Nation), a Nation Dr. Caligaris kabinett fant mange Dr. Caligaris kabinett fant mange Dr. Caligaris kabinettavleggere opp gjennom 20-tallet og Jeanne

D’Arc fi nner man ekkoer av i mang en D’Arc fi nner man ekkoer av i mang en D’Arcfi lm. Dette er tre viktig landemerker i den tidlige fi lmhistorien, og med et mulig unntak for Griffi th, fi lmer som bør og tåler å bli sett igjen og igjen.

Mats Larssen

Page 15: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb 15

OverskriftDr. Caligaris Kabinett er en stumfi lm som regnes Dr. Caligaris Kabinett er en stumfi lm som regnes Dr. Caligaris Kabinettsom en milepæl i fi lmens historie, og er et av de viktigste eksemplene på den tyske ekspresjonismen. Ekspresjonismen var en grotesk form som skildret personers mørke følelser i maktesløs kamp mot skjebnen. Den paradoksale oppfatningen av skjønnhet krevde nye uttrykksformer. Scenedekorasjonene med uttrykksfulle lys- og skyggeeffekter (for å få mest mulig effekt ble skyggene malt rett på kullisene), som sammen med merkelige kameravinkler skapte uhygge og symbolsk mening.

Dr. Caligaris Kabinett utspiller seg i småbyen Dr. Caligaris Kabinett utspiller seg i småbyen Dr. Caligaris KabinettHolstenwall. Det er den årlige markedstiden, og med et omreisende tivoli kommer den merkelige Dr. Caligari til byen. Dr. Caligari, som viser frem søvngjengeren Cesare på markedet i en liten by og har søvngjengeren helt i sin makt. Om nettene blir det begått fl ere mord i den lille byen. En ung mann begynner å ane uråd, men da han prøver å avsløre doktoren, får han store vanskeligheter.

Bente Isaksen

Dr.Caligaris KabinettOriginaltittel: Das Cabinet des Dr.CaligariÅr: 1919Regi: Robert WieneManus: Carl Mayer og Hans JanowitzSkuespillere: Werner Krauss og Conrad VeidtLand: TysklandLengde: 71 minSpråk: TyskFormat: Vises: Lørdag 18. mars, kl 15

Originaltittel: La Passion de Jeanne d’ArcÅr: 1928Regi: Carl Theodor DreyerLand: Frankrike35mm, svart/hvittSkuespillere: Maria Falconetti, Eugene Silvain, André Berley, Maurice SchutzLengde: 97 minVises: onsdag 22. mars kl 19.00

Tema: Filmens begynnelse

Tema: Filmens begynnelse

OverskriftLa Passion de Jeanne d’Arc forteller om den franske helgen og nasjonalhelt av samme navn. Jeanne d’Arc vokste opp under hundreårskrigen med England og så det som sitt kall å redde franskmennene. Hun klarte å få med seg den franske kongen til fl ere seire, men ble fanget og stilt for retten. Her ble hun dømt til å brennes på bålet av dommere bestående i hovedsak av prester og teologer. Jeanne d’Arc blir en helt fordi hun aksepterer den skjebne som kampen for den gode sak påfører henne. Filmen kretser om temaer som tro, skjebne og skyld, og regissøren lar oss sveve mellom politiske og religiøse tolkninger av hennes skjebne. Nærbilder er det som preger denne fi lmen, og disse bildene er så talende i uttrykk at de gjør de mellomliggende tekstene nærmest overfl ødig. Jean d’Arc har også derfor blitt beskrevet som en lydfi lm uten lyd.

Filmhistorikere verden over pekte i 1958 denne fi lmen ut til en av de tolv beste fi lmer gjennom tidene.

Guri Sæther

den nye kunstartens betydning. Møt opp på denne 3 timer lange stumfi lmen og få med deg fi lmens begynnelse!

Lone Dybdal

Page 16: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb16

eller mindre stoisk aksepterer dette. Se for eksempel på Au Hazard Balthazar hvor Au Hazard Balthazar hvor Au Hazard Balthazareselet som er hovedfi guren er et passivt offer for alt verden måtte fi nne på å gjøre med det. Dette kan ofte bli sett som et svært pessimistisk syn på mennesket og i hans siste fi lmer, kanskje spesielt L’argent, L’argent, L’argentvirker det som om Bresson mer eller mindre har mistet troen på mennesket.

Hans opplæring og innføring i malerkunsten viser seg i bildene han komponerer med kameraet. Hos Bresson er det en spartanskhet i bildene som man sjelden ser maken til – ofte går han så langt som at en del av det som skjer, skjer utenfor lerretet og man må tenke seg til hva det er. Han viser aldri noe som kan sies å være overfl ødig og fi lmene hans er sjelden over 90 minutter. Likevel er det imponerende å se hva han får ut av den korte tiden og bildene han bruker.

Ett annet særtrekk er hans bruk av skuespillere, eller modeller som han selv kalte dem. Bresson sluttet å bruke profesjonelle etter sine to første fi lmer og gikk over til å bruke amatører som han trente spesielt for den ene rollen (bare en skuespiller ble brukt i to fi lmer, ellers brukte han dem bare en gang). Han ønsket å fjerne alle tendenser til teatralitet og føleri og trente dem opp til å avlevere replikkene i et rask, monotont stemmeleie. All bevegelse i fi lmene er strengt kontrollert

Tre fi lmer av Robert Bresson – i samarbeid med det franske kultursentretTromsø Filmklubb har, i samarbeid med det franske kultursentret, gleden av å presentere tre fi lmer av den franske regissøren Robert Bresson. Filmene er ikke tilgjengelige i Norge og måtte derfor importeres fra Frankrike. Dette er en sjelden anledning til å se fi lm av en av de store humanistiske fi lmregissørene og vi håper dere setter pris på det.

Bresson lagde 13 fi lmer i løpet av en karriere på over 40 år. Hans produksjon viser ham som en kompromissløs regissør uten sidestykke i fi lmhistorien. Han lagde fi lmer slik han ville de skulle være, uten å skjele til konvensjoner, penger eller publikumstekke. Han regnes for å være en av de viktigste regissørene i fi lmhistorien og han blir av fl ere sammenlignet med Jean Renoir og Yasujiro Ozu.

Det er tre innfl ytelser man tydelig kan se i Bresson sine fi lmer: hans katolisisme, at han egentlig skulle bli maler og det at han i en periode under 2. verdenskrig var krigsfange. To av fi lmene til Bresson tar utgangspunkt i et fengsel og fl ere omhandler tematikken fengsel og straff. Denne tematikken er ikke tydelig i noen av de tre fi lmene vi skal vise av han dette semesteret og vi lar det være med det.

Hans katolisisme manifesterer seg i måten mange av protagonistene hans blir et offer for handlinger og hendelser som de ikke har kontroll over – og at de mer

Tre fi lmer av Robert Bresson

Page 17: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb 17

Originaltittel: Au Hazard BalthazarÅr: 1966Skuespillere: Anne Wiazemsky, Walter Green, François Lefarge, PhilippeAsselinRegi: Robert BressonLand: FrankrikeSpråk: FranskTekst: EngelskLengde: 95 min.Format: 35 mm. WS 1:66Vises: onsdag 29. mars kl. 19.00

OverskriftI denne fi lmen følger vi et esel ved navn Balthazar fra fødsel til død. Eslets liv er stort sett preget av mange forskjellige eiere som veksler mellom å behandle det dårlig og enda dårligere. Balthazar får et kort øyeblikks lykke sammen med en snill alkoholiker som leier ham ut til et sirkus som «Det matematiske esel». Bresson forsøker ikke å personifi sere Balthazar, og lar ham ikke uttrykke noen følelser. Han bare rusler stille og, for det meste, taus, gjennom fi lmen, men ved å følge ham lærer vi oss å kjenne innbyggerne i en liten fransk landsby gjennom hvordan de forholder seg til et esel.

Balthazar kan minne om en Jesus-skikkelse, et rent og uskyldig vesen, som etter et langt og ydmykende liv går inn i døden som en helgen.

Julie Ulvdatter Dalland

Tema: Bressonog han la stor vekt på hvordan man brukte øynene.

Musikk var også noe Bresson hadde et meget bevisst forhold til. Han la stor vekt på hvilke lyder som var på fi lmen og i hans senere fi lmer er det ikke musikk – kun de lydene som naturlig ville ha vært fanget opp av en mikrofon (diegetisk lyd).

Til slutt er det verdt å kommentere at alle fi lmene hans, etter den første, er basert på litteratur. Riktignok er mange av disse referansene fortolket, men det er likevel tydelig hvor han har hentet inspirasjon fra hvis man kjenner bøkene.

Vi skal vise tre av hans fi lmer: Au Hazard Balthazar, Balthazar, Balthazar Mouchette og Mouchette og Mouchette L’Argent. L’Argent. L’Argent Au Hazard Balthazar regnes av fl ere som hans store Balthazar regnes av fl ere som hans store Balthazarmesterverk. Den har i stor grad det samme utgangspunktet som Dostojevskijs Idioten. En fi lm som følger et esel fra fødsel til død og et hjerteskjærende portrett av mennesket på godt og mye på vondt. Mouchette, løselig basert på en sann historie, er en fi lm som foregår over et knapt døgn og viser en ung jente og hennes vanskelige liv. L’Argent,L’Argent,L’Argent løselig basert på Tolstoj, er den siste fi lmen han lagde. Den handler om penger og hvordan penger ødelegger og korrumperer, og er kanskje hans mest dystre fi lm.

Det er svært vanskelig å gi et inntrykk av hvordan Bresson sine fi lmer utfolder seg på lerretet, så det beste vi kan råde deg til er å komme og se dem. Dette er ikke fi lmer du kommer til å se igjen på stort lerret med det første, og vi kan garantere at du ikke angrer hvis du velger å bruke noen timer sammen med oss og Robert Bresson.

Mats Larssen

Page 18: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb18

L’ArgentRobert Bresson’s siste mesterstykke, L’Argent er L’Argent er L’Argenten protest mot grådighet og korrupsjon. I det en gutts foreldre nekter å låne ham penger vender han seg til en kompis som gir ham en forfalsket 500-franc seddel. Hver gang pengen skifter eier er det noen som blir forrådt. Etter å ha hatt mange eiere ender den opp hos Yvon, som blir siktet for forfalskningen. Han mister jobben og gjør en rekke triste valg som gjør at han havner i fengsel og familien splittes.

Mange har stemplet L’Argent som en kald og fortvilet fi lm basert på fi lmens voldelige klimaks og brå slutt. Men da har de oversett vendingen fi lmen tar mot slutten, for i siste del av fi lmen drar Yvon tilbake og melder seg til politiet. Dette er første gang noen tar ansvar for sine handlinger i fi lmen.

Bente Isaksen.

Originaltittel: L’ArgentÅr: 1983Regi: Robert BressonSkuespillere: Christian Patey, Sylvie Van Den Elsen, Michel Briguet, Caroline LangLand: FrankrikeLengde: 85 minSpråk: Fransk med engelsk tekstFargeFormat: 35 mmVises: Onsdag 5. april kl 19.00

Tema: Bresson

OverskriftMouchette, en 14- årig jente, lever et miserabelt liv på bygda. Faren er en brutal alkoholiker og moren er døende. En kveld hun går hjem fra skolen går hun seg vill i skogen og blir overrasket av et uvær. Hun møter krypskytten Arsène, som tar henne med til hytten sin. Han er svært opprørt, han tror nemlig at han har drept den lokale politimannen. Det oppstår en fortrolighet mellom de to, men da Mouchette vil gå hjem voldtar Arsène henne. Da Mouchette kommer hjem igjen dør moren før Mouchette rekker å betro seg om hendelsen i skogen.

Filmen ble mottatt i Cannes med beskrivelser som: ”Den vakreste og mest oppløftende fi lmen vi har sett i Cannes i år.” Så selv om fi lmen slutter med at Mouchette ruller ned i elven er det ingen tragisk fi lm.

Lone Dybdal

Originaltittel: Mouchette År: 1967 Regi og manus: Robert Bresson Foto: Ghislain Cloquet Land: Frankrike Musikk: Monteverdi, Jean Wiener Skuespillere: Nadine Nortier, Jean-Claude Guilbert, Marie Cardinal, Paul Hébert, Jean Vimenet Lengde: 82 min Format: 35 mmsvart/hvitt fi lmengelsk tekst Vises: Lørdag 1. april kl 15

Tema: Bresson

Page 19: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb 19

Alfred HitchcockAlfred Joseph Hitchcock ble født 13. Alfred Joseph Hitchcock ble født 13. august 1899, som den yngste av de tre barna til grønnsakhandleren William og kona Emma Jane. Hitchcock har selv beskrevet barndommen sin som veldig ensom, og da han mistet faren i en alder av 14 forlot han den katolske kostskolen han gikk på for å begynne på en ingeniørskole. Han ble teknisk tegner og reklamedesigner for et kabelselskap, men ble fascinert av fotografi og fi kk i 1920 en fulltidsjobb som designer av stumfi lmtitler for Islington Studios.

Hitchcock viste seg raskt som et stort talent, og allerede i 1925 fi kk han regissere sin første fi lm, The Pleasure Garden. Både den og hans andre fi lm, The Mountain Eagle (1926), var kommersielle fi askoer. Eagle (1926), var kommersielle fi askoer. EagleHitchcocks karriere var i fare, men så fi kk han den lysende ideen å gå over til thrillersjangeren. Den resulterende fi lmen, The Lodger: A Story of the London Fog (1927), The Lodger: A Story of the London Fog (1927), The Lodger: A Story of the London Fogble godt mottatt av publikum så vel som kritikere. Det var den første virkelige Hitchcockfi lmen, og innførte tema som ”feil mann”.

Etter sin første store suksess begynte Hitchcock å jobbe med å skaffe seg et navn, og han leide inn sin egen PR-mann. I 1926 giftet han seg med assistentregissøren sin, Alma Reville, og paret fi kk datteren Patricia i 1928. Alma var Hitchcocks nærmeste medarbeider, og jobbet sammen med ham på alle fi lmene hans.

I 1929 startet Hitchcock arbeidet med sin tiende fi lm, Blackmail, som ble en av de Blackmail, som ble en av de Blackmailførste lydfi lmene fra Storbritannia. Den ble også den første Hitchcockfi lmen der et kjent landemerke, det Britiske museet, spilte en rolle. I 1935 lagde han The 39 Steps, som vi viser 22. april. Mot slutten av trettiårene var Hitchcock så stor at han kunne stille sine egne vilkår, før David O. Selznick fristet ham til å krysse Atlanteren for å jobbe i Hollywood.

Da Selznick hadde evige pengeproblemer, og Hitchcock var misfornøyd med den kontrollen Selznick insisterte på å ha over fi lmene hans, ble Hitchcock ofte lånt ut til større studioer. Den første fi lmen han lagde i Amerika var satt til England, og basert på en roman av britiske Dame Daphne du Maurier. Filmen het Rebecca, kom ut i 1940, og var den eneste Hitchcockfi lmen som fi kk en Oscar.

Hitchcocks produksjon på førtitallet var veldig variert, fra den romantiske komedien Mr. & Mrs. Smith (1941) og rettsdramaet Mr. & Mrs. Smith (1941) og rettsdramaet Mr. & Mrs. SmithThe Paradine Case (1947) til den mørke og The Paradine Case (1947) til den mørke og The Paradine Caseforstyrrende Shadow of a Doubt (1943), som vi viser 19. april. I 1946 lagde Hitchcock Notorious, den første fi lmen han produserte selv. Senere produserte han alle fi lmene sine for å få mer kreativ kontroll. Notoriousble en stor kassasuksess, og førte til at Hitchcock ble holdt under oppsikt av CIA en stund, fordi han brukte uran i handlingen.

Page 20: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb20

Klassisk spionspenningThe 39 Steps regnes av mange som den beste av Hitchcocks tidlige fi lmer. Den er basert på John Buchans roman The Thirty-Nine Steps fra 1915, men skiller seg fra boka.

Richard Hannay (Robert Donat) er en kanadier

Land: UKSpråk: EngelskOriginaltittel: The 39 StepsNorsk tittel: Mannen som visste altLengde: 1t.26m.År: 1935Manus: Charles Bennett og Alma Reville, etter en roman av John BuchRegi: Alfred HitchcockSkuespillere: Robert Donat, Madeleine Carroll, Lucie Mannheim, Godfrey TearleVises: onsdag 19. april kl 19.00

Tema: Hitchcock

Repet (1948) var basert på en sann historie Repet (1948) var basert på en sann historie Repetom to studenter fra universitetet i Chicago som mente de kunne slippe unna med mord fordi de var overmennesker. James Stewart spilte hovedrollen, i hans første av fi re Hitchcockfi lmer. Dette var Hitchcocks første fargefi lm Den ble skutt i ti minutter lange tagninger, som var så mye fi lm man kunne få inn i et kamera. Så ble fi lmen klippet sammen på en måte som gjorde at det så ut som den var skutt sammenhengende. Hitchcock eksperimenterte mer med denne metoden i Under Capricorn (1949). Han og Sidney Under Capricorn (1949). Han og Sidney Under CapricornBernstein lagde et eget produksjonsselskap, men det gikk under etter de to fi lmenes manglende suksess.

Utover femtitallet lagde Hitchcock noen av sine mest populære fi lmer. Grace Kelly spilte hovedrollen i Dial M for Murder (1954), Murder (1954), Murder Rear Window (1954) og Rear Window (1954) og Rear Window To Catch a Thief (1955). Stewart spilte igjen Catch a Thief (1955). Stewart spilte igjen Catch a Thiefhovedrollen i Vertigo fra 1958. Filmen ble Vertigo fra 1958. Filmen ble Vertigoingen stor suksess, men regnes i dag som et av Hitchcocks store mesterverk. Hitchcock brukte en kamerateknikk som i dag ofte kalles for en Hitchcockzoom. Ved å bevege kameraet bakover og zoome inn, eller omvendt, skaper man en forvrengning der objektet i fokus har samme størrelse, men bakgrunnen forandrer seg. Effekten brukes ofte for å vise anfall av vertigo.

Etter Vertigo kom tre av Hitchcocks største Vertigo kom tre av Hitchcocks største Vertigosuksesser, som også er blant hans beste fi lmer, Med hjertet i halsen (1959), Med hjertet i halsen (1959), Med hjertet i halsen Psycho(1960), og Fuglene (1963). Vi viser Psycho 8. Psycho 8. Psychoapril. Psycho og Fuglene har meget spesielle Fuglene har meget spesielle Fuglenelydspor, lagd av Bernard Herrmann. I Fuglene ble hele lydsporet produsert Fuglene ble hele lydsporet produsert Fugleneelektronisk, uten vanlige instrumenter. Etter disse store fi lmene roet Hitchcock

seg ned, og etter hvert satte dårlig helse ned farten han lagde fi lm med.

Hitchcocks siste store suksess var Frenzy, som han spilte inn i London i 1972. Dette var første gang han tillot nakenhet og stygt språk i en fi lm. Hans siste fi lm ble Family Plot fra 1976. Han ble adlet av dronning Plot fra 1976. Han ble adlet av dronning PlotElizabeth II den 3. januar 1980, bare fi re måneder før han døde 29. april.

Hitchcock er en av de viktigste regissørene gjennom tidene, spesielt innenfor thrillersjangeren. Filmene hans var veldig populære blant publikum, men samtidens fi lmkritikere var ikke like vennlig innstilt. Han mottok Irving G. Thalbergs minnepris for livstidsinnsats, men fi kk aldri en personlig Oscar. Kritikerne fra den franske nybølgen var blant de første som fremholdt at fi lmene hans hadde noe å gi utover ren underholdning.

Bjarne J. Husabø

Page 21: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb 21

SmåbyuhyggeUnge Charlie Newton bor i den amerikanske småbyen Santa Rosa. En dag kommer onkelen, Charlie Oakly, på besøk. Først går alt bra, men etter hvert begynner onkelen å oppføre seg merkelig. Han er mistenkt for å være morderen som forfører og dreper rike enker. Etter hvert som sannheten går opp for unge Charlie, tror hun at livet hennes kan være i fare.

Filmen er stille og dempet, men allikevel veldig foruroligende. Kameraføringen hjelper til med å skape en stemning av frykt, spesielt når den viser hvor forsvarsløs unge Charlie er. Den tilsynelatende så sympatiske, men egentlig kyniske og hensynsløse onkel Charlie viser godt hvordan ting kan være annerledes enn de virker.

Bjarne J. Husabø

Land: USASpråk: EngelskOriginaltittel: Shadow of a DoubtNorsk tittel: I tvilens skyggeLengde: 1t.48m.År: 1943Manus: Thornton Wilder, Alma Reville og Sally Benson basert på Gordon McDonnells romanRegi: Alfred HitchcockSkuespillere: Joseph Cotten, Theresa Wright, Hume Cronyn, Henry Travers, Macdonald CareyVises: lørdag 22. april kl 15

Tema: Hitchcock

Verdens mest berømte dusjsceneMarion Crane (Janet Leigh) er en overarbeidet kontorarbeider som er lei av måten livet har behandlet henne på. En dag ber sjefen henne om å sette 40.000 dollar i banken, og hun bestemmer seg for å ta pengene og starte et nytt liv. Overrasket av regn og redd for å bli arrestert tar hun inn på Bates Motel, drevet av Norman Bates (Anthony Perkins).

Psycho er en av Hitchcocks mest kjente og innfl ytelsesrike fi lmer. En grunn til det er de store overraskelsene i fi lmen. Den tilsynelatende hovedpersonen dør tidlig, i en av de mest kjente scenene i fi lmhistorien.

Bjarne J. Husabø

Land: USASpråk: EngelskTekst: NorskOriginaltittel: PsychoLengde: 1t.49m.År: 1960Manus: Joseph Stefano etter Robert Blocks roman Regi: Alfred Hitchcock Skuespillere: Anthony Perkins, Janet Leigh, Vera Miles, John Gavin Vises: onsdag 26. april kl 19.00

Tema: Hitchcocki London. Han gjemmer en kvinne på fl ukt fra fremmede agenter i leiligheten sin, men hun blir drept. Hannay kommer seg unna, men blir mistenkt for drapet. Han drar med tog til Skottland for å fi nne agentene og bevise at han er uskyldig. På toget møter han Pamela (Madeleine Carroll) som melder ham til politiet. Han fi nner til slutt mannen han er ute etter, og fi lmen avsluttes i London Palladium.

Bjarne J. Husabø

Page 22: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb22

D T

D

Page 23: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb 23

Bollywood - Nå endelig i Tromsø! Etter fl ere år på ønskelisten har vi lykkes i å få tak i en vaskeekte Bollywood-fi lm fra India.

Handlingen er klassisk, og inneholder selvfølgelig kjærlighet, familiefeider og intriger. Hovedpersonen Rahul er adoptivsønn i en styrtrik familie. Han har et veldig godt forhold til sin far, men når han forelsker seg i den helt ordinære, men veldig vakre Anjali blir pappa svært skuffet. Han vil heller at Rahul velger den mer passende Naina. Krangelen ender med at Rahul forlater sin familie og bosetter seg i England sammen med Anjali. Ti år senere bestemmer lillebror Rohan seg for å reise til England for å hente hjem de to. Med seg får han Anjalis søster Pooja, men oppgaven viser seg å

være vanskeligere enn de hadde regnet med.

Hrithik Roshan, som spiller Rohan, er en svært dyktig danser og fi kk sitt gjennombrudd i 2000 i fi lmen Kaho Naa… Pyaar Hai. I Kabhi Kushi, Kabhie Gham spiller han mot Kareena Kapoor (Pooja), som har en trofast tilhengerskare i India (og ellers i den Bollywood-opplyste verden). Det andre paret, Rahul og Anjali, spilles av henholdsvis Shahrukh Khan og Kajol. Han er en superstjerne i Bollywood, og alle de fi re fi lmene de to har spilt i sammen har vært kjempesuksesser. Som seg hør og bør en storfi lm fra Bollywood – Kabhi Kushi, Kabhie Gham var den dyreste fi lmen noensinne laget i India da den kom ut – inneholder fi lmen selvfølgelig masse sang og dans! Historien fortelles med humor og spiller på hele følelsesregisteret, men det er de spektakulære musikkscenene som gjør Kabhi Kushi, Kabhie Gham til en fi lm utenom det vanlige.

Kabhi Kushi, Kabhie Gham har vunnet fl ere priser i inn- og utland, og vi gleder oss til å presentere en helaften (fi lmen varer i tre og en halv time!) med indisk livsglede!

Runa M. Halsør

Originaltittel: Kabhi Kushi, Kabhie GhamLand/År: India, 2001Skuespillere: Amitabh Bachchan, Jaya Bhaduri, Hrithik Roshan, Kareena Kapoor, Shahrukh Khan, KajolRegi: Karan JoharSpråk: Hindi og engelskTekst: EngelskLengde: 3 t 30 minVies: lørdag 4. februar kl 1500Format: 35 mm

Page 24: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb24

En andalusisk hund og gullalderenOriginalttitler: Un chien andalou og L’Age d’OrRegi: Luis BuñuelManus: Luis Buñuel/Salvador DaliÅr: 1928 og 1930Land: FrankrikeLengde: 20 min og 62 minSpråk: Fransk, teksting ukjentFormat: 16mmVises: 8. februar klokken 1900

Luis Buñuel, Salvador Dali, en andalusisk hund og gullalderen.Luis Buñuel er en av fi lmhistoriens mest kreative, satiriske og morsomme regissører. Han lagde fi lmer som ingen andre og etterlot en rekke fi lmer som vil bli stående som klassikere i fi lmkanon. Tromsø Filmklubb inviterer deg med på en reise til bake til Bunuels røtter, til to av de mest surrealistiske, underlige, merkverdige og unike fi lmene han laget – og som begge er spennende og lærerike fi lmer som sier oss mye om hvor langt fi lmmediet kan strekkes.

En andalusisk hund (En andalusisk hund (En andalusisk hund Un Chien Andalou) kom i 1928 og var et samarbeidsprosjekt mellom Luis Buñuel og Salvador Dali. Filmen er en montasje av underlige, merkelig bilder som ikke er ment å gi mening i en narrativ betydning – eller på

godt norsk: det er ikke meningen at det skal være en forståelig historie. På tross av, eller kanskje heller på grunn av, dette er fi lmen likevel et lite mesterverk. Det er en fi lm som rører ved ett eller annet i sjelen vår og alt i alt er det en mektig og interessant opplevelse å se denne fi lmen.

Gullalderen (L’age d’Or(L’age d’Or( ) kom to år senere, i 1930. Også her var det tenkt å være et samarbeid mellom Buñuel og Dali, men Dali trakk seg tidlig i arbeidet (selv om navnet hans fremdeles fi gurerer i fortekstene). Kanskje på grunn av dette er Gullalderen blitt en mer sammenhengende fi lm, med en tydeligere historie og misjon. Likevel er det mer enn nok å glede seg over for de som er glad i surrealisme og underlige påfunn. Filmen er et dårlig skjult angrep på organisert religion og ble mottatt med mye kritikk og skrik når den kom.

Disse to fi lmene settes opp som én visning og vi håper dere benytter sjansen til å se to av de mest kompromissløse fi lmene i fi lmhistorien. Dette er fi lmer som gå godt og vondt tar fi lmmediet til nye plasser og nye steder. Samtidig viser fi lmene hvor Luis Buñuel, en viktig regissør i en historisk kontekst, startet. Ekko av disse fi lmene fi nner man i mange andre av hans produksjoner.

Mats Larssen

Page 25: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb 25

The greatest amateur movie ever madeNight of the hunter fra 1955 er den eneste Night of the hunter fra 1955 er den eneste Night of the hunterspillefi lmen den anerkjente skuespilleren Charles Laughton regisserte. Og for en stilsikker og vakker debut det har blitt.

Filmen ble sett på som mislykket da den kom i 1955, og publikummet sviktet selv om noen kritikere roste fi lmen (deriblant en ung François Truffaut som skrev at den var ”experimental cinema that really experiments”). Den dårlige mottakelsen gjorde at en skuffet Laughton ikke regisserte fl ere fi lmer. Mange har senere bemerket at Laughton under mer heldige forhold fort kunne ha utviklet seg til en av de store Hollywood-regissører.

Manuskriptet ble skrevet av den alkoholiserte James Agee, som Laughton etter hvert mistet all

Originaltittel: Night of the hunterÅr: 1955Regi: Charles LaughtonLand: USALengde: 93 minSpråk: engelskFormat: 16 mm.svart/hvitt Vises: Lørdag 11. februar kl 1500

respekt for. Filmprodusenten bemerket: ”...the script that was produced on the screen is no more James Agee’s ... than I’m Marlene Dietrich”. Hvem som enn skrev det, det har blitt en et skummelt lite eventyr med en tydelig svart-hvitt moral. I fi lmens sluttscene blir barna beskyttet mot det onde av en guddommelig bestemor (Lilian Gish) med bibel og gevær.

Robert Mitchum spiller en av fi lmhistoriens skumleste skurker som liksompresten Harry Powell. Med ”love” tatovert på høyrehånden og ”hate” på hans venstre, rir han messende bortover på sin hest etter atter et enkemord.

I fengselet oppdager presten hemmeligheten til en dødsdømt fellesfange, som har gjemt 10. 000 dollar på gården sin. Etter at han kommer ut av fengslet reiser presten til enken til etter den dømte og barna deres. Barna vet hvor pengene er men stoler ikke på den åleaktige Powell. Enken derimot gifter seg med ham men blir snart drept. Barna fl ykter langsmed elven og Powell følger dem sakte på hesten sin. Barna blir tatt imot av en gammel gudfryktig dame som beskytter dem mot den onde presten.

Filmen har en nydelig svart-hvitt fotografi av Stanley Cortez, som er preget av tysk ekspresjonisme (se Dr. Caligaris Kabinett, egen omtale) og har noe marerittaktig og uvirkelig over seg. Legg spesielt merke til den drømmeaktige sekvensen der en havfruelignende Shelley Winters fl yter i vannet.

Regissøren hatet barneskuespillere og Robert Mitchum måtte ta seg av de to barneskuespillerne som gjør en glimrende innsats som den mistroiske John og den uglelignende Pearl.

Night of the hunter er en av fi lmhistoriens mest Night of the hunter er en av fi lmhistoriens mest Night of the hunterskremmende og innfl ytelsesrike fi lmer og den har holdt seg utrolig godt

Joep Aarts

Page 26: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb26

Originaltittel: W. R.: Misterije organizmaNorsk tittel: W.R.: Organismens mysterierLand/År: Jugoslavia/Vest-Tyskland, 1971Skuespillere: Milena Dravic, Ivica Vidovic, Jagoda Kaloper, Jackie CurtisRegi: Dusan MakavejevSpråk: SerbokroatiskTekst: Ja… Lengde: 1 t 20 minFormat: 35 mmVises: onsdag 1. mars kl 1900

OverskriftW.R.: Organismens mysterier er et lappeteppe av W.R.: Organismens mysterier er et lappeteppe av W.R.: Organismens mysterieren fi lm: En søt skjønnhetspleierske forelsker seg i den russiske verdensmester i skøyter, en forbindelse som ender på verst tenkelige vis. Sovjetisk propagandafi lm med Stalin i hovedrollen. En mann utkledd som soldat vandrer rundt på Manhattan i protest mot krigen i Vietnam. Gruppeterapi med stønning, gråting og jokking, og en kvinne som lærer andre kvinner å beføle seg selv. Sammen med intervjuer utgjør disse fragmentene en presentasjon

av psykologen Wilhelm Reich.

Filmen er så sammensatt som den høres ut, og kan tolkes på mange måter. Den røde tråden er en kobling av politiske systemer og seksualitet, en sammenheng Wilhelm Reich var svært opptatt av. For det ble han svært upopulær i sin samtid.

Dusan Makavejev laget fi lmen på oppdrag fra tysk fjernsyn. Med sine eksplisitte sexscener og kommunistiske budskap skapte den furore i Europa, i Makavejevs hjemland Jugoslavia ble fi lmen endog forbudt. Filmfestivalen i Venezia ville heller ikke vise fi lmen, mens i Berlin ble den rost opp i skyene.

Nå gjenstår det bare å se om Tromsøpublikummet har mage til å se fi lmen med virkelig åpne øyne. W.R.: Organismens mysterier er jo i bunn og grunn W.R.: Organismens mysterier er jo i bunn og grunn W.R.: Organismens mysterierunderholdning, og er til tider hysterisk morsom med sine sprø og utenkelige innfall. Velkommen til en hysterisk herlig fi lm!

Runa M. Halsør

Page 27: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb 27

Originaltittel: Beyrouth Al Gharbiyya Norsk tittel: West Beyrouth Land/År: Libanon, 1998Skuespillere: Rami Doueiri, Mohamad Chamas, Rola Al Amin Regi: Ziad DoueiriSpråk: Arabisk, FranskTekst: Ja… Lengde: 1 t 45 minFormat: 35 mmVies: onsdag 8. mars kl 1900

OverskriftÅret er 1975, stedet er Beirut og borgerkrigen har akkurat brutt ut. Skolene stenges og Tarek og Omar får tiden til å gå ved å vandre rundt i byen og lage fi lm med Tareks Super-8 kamera. Imidlertid blir de ganske snart avskåret fra den østlige delen av Beirut som kontrolleres av de kristne. Tarek og Omar, som begge er muslimer, må pent holde seg i ”sin” bydel, West Beyrouth. I starten er det hele bare en lek for de to eventyrlystne tenåringene, og de morer seg med å snike seg over til den ”forbudte” byen, men etter hvert som volden eskalerer blir det vanskeligere og vanskeligere for de to å fortsette sitt bekymringsløse ungdomsliv.

Denne fi lmen prøver ikke å fremstille alle detaljene

i den svært kompliserte affæren som politikk i Midt-Østen er, men heller å gi et bilde av å plutselig måtte bli voksen i et samfunn som blir snudd helt på hodet.

Rami Doueiri, som er regissørens lillebror, gjør en troverdig rolle som fi lmens hovedperson Tarek. Han har ikke spilt i noen fi lmer tidligere, men den solide debuten taler for at vi får se mer av ham. Tareks mor spilles av en av Libanons beste kvinnelige skuespillere, Carmen Lebbos, og hennes innsats viser at hun er tittelen verdig. Regissør og manusforfatter Ziad Doueiri er i motsetning til sin bror ingen debutant. Han har jobbet mye sammen med Quentin Tarantino, blant annet på Pulp Fictionog Reservoir Dogs. I West Beyrouth får vi se ham alene, og selv om det er tydelig at han har plukket opp ett og annet fra sin tidligere samarbeidspartner står han seg mer enn godt nok på egen hånd.

West Beyrouth har gått en seiersgang rundt på festivalene i Europa og Amerika, og tatt med seg pris etter pris. Blant annet fi kk den Francois Chalais pris i Cannes i 1998 og FIPRESCI-prisen i Toronto samme år.

Runa M. Halsør

Page 28: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb28

Orginaltittel: Pi År: 1998Regi: Darren AronofskySkuespillere:Land: USA Lengde: 84 min.Språk: engelskTekst: norskFormat: 35mmsvart/hvitt Vises: lørdag 25 mars kl 1500

Nøkkelen til verdens kaosDarren Aronofsky deburte i 1998 som skriptforfatter og regissør med Pi, en thrilleraktig fi lm som kombinerer science fi ction med religiøs mystikk og galskap.

Det tilbaketrukne mattegeniet Maximilian Cohen (Sean Gullette) tror sterkt på at ”everything can be understood in numbers”. Han prøver med hjelp av en kjempesvær hjemmebygd datamaskin å fi nne koden som kan forklare den naturlige verdens hemmeligheter. Det ville gjøre ham i stand til å spå kursene på børsen og alle verdens hendelser.

Mens han forsøker å fi nne et system i tallene blir han plaget av hodepine, hallusinasjoner, besvimelser og paranoid forvirring. I tillegg blir han kontinuerlig kontaktet av en interessert Wallstreebedrift og en jødisk sekt, som tror Max’s eksperimenter har noe for seg.

Max har ingen kontakt med omverdenen. Den eneste personen han møter av og til for å spille en slags avansert sjakk med, hans gamle professor, varsler ham at han er på en blindvei og at han må gi opp sine forsøk. Men Max har mistet all relativitetssans og er besatt av tanken på å fi nne nøkkelen til verdens kaos.

Filmen er skutt på grumsete 16mm- fi lm og hadde et budsjett på skarve 60 000 dollar. Dens nesten klaustrofobiske fotografi av Matthew Libatique forsterker innlevelsen i den forskrudde tankegangen til hovedpersonen. Filmmusikken av Clint Mansell bygger også opp under den skumle og uvirkelige atmosfæren. Filmen avspiller seg i en verden som virker kjent, men som har et misvisende og uvirkelig preg over seg.

Hovedpersonens besettelse for hans ensrettede mål gjør ham blind for alle andre ting i livet som helse, vennskap og kjærlighet. Livet kan ikke tallfestes og full kontroll er umulig.

Darren Aronofsky er kjent fra sin beksvarte Requiem for a dream fra 2000 som handler om avhengighet og isolasjon. Hans kloke lavbusdjetts debut fra 1998 er minste like interessant, et surrealistisk dypdykk i et konspiratorisk menneskets sinn.

Joep Aarts

Page 29: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb 29

Hayao Miyazaki var en av Japans best bevarte hemmeligheter. Miyazaki gikk egentlig av med pensjon etter fi lmen Prinsesse Mononoke(1997), men etter en ferie sammen med døtrene til en venn ble han inspirert til å lage Chihiro og heksene i 2001. Dette ble hans store internasjonale suksessfi lm, den ble Japans største kassasuksess og vant fl ere priser, blant annet en Oscar for beste tegnefi lm. I 2004 ble han igjen dratt ut av pensjonisttilværelsen for å regissere ferdig Det levende slottet da den egentlige regissøren, Mamoru levende slottet da den egentlige regissøren, Mamoru levende slottetHosoda, trakk seg fra prosjektet.

Det levende slottet er basert på Det levende slottet er basert på Det levende slottet Howl’s Moving Castle, en ungdomsbok av den britiske forfatteren Diana Wynne-Jones. Forfatteren møtte representanter fra Studio Ghibli, men hadde ikke

Det levende slottetLand: JapanSpråk: JapanskTekst: NorskOriginaltittel: (Hauru no ugoku shiro)Norsk tittel: Det levende slottetLengde: 2t.År: 2004Manus: Hayao Miyazaki, Diana Wynne Jones (roman Howl’s Moving Castle) (som Daiana Win Jônzu), Cindy Davis Hewitt, Donald H. Hewitt Regi: Hayao MiyazakiSkuespillere: Chieko Baisho, Takuya Kimura, Akihiro Miwa, Tatsuya Gashuin, Ryunosuke Kamiki, Mitsunori Isaki, Yo Oizumi, Akio Ôtsuka, Daijiro Harada, Haruko Kato, m.fl . Vises: Lørdag 8 april kl 1500

noen ting å gjøre med tegnefi lmen, som er ganske forskjellig fra boka.

Historien foregår i et land som kan minne om førkrigstidens Europa, i krig med nabolandet. Ungjenta Sofi antastes av soldater, men reddes av en mystisk magiker som selv forfølges av monstre. Dette fornærmer heksa som sendte monstrene, og hun forvandler Sofi til en gammel kjerring. Sofi kan ikke fortelle noen om forbannelsen, så hun reiser ut i verden for å fi nne hjelp. På veien møter hun et levende fugleskremsel som fører henne til et enormt mekanisk slott. Slottet eies av den mektige magikeren Hauru, den samme som reddet Sofi tidligere, men han kan ikke kjenne henne igjen. Sofi tar straks over jobben med å rydde slottet, noe som trengs.

Slottet drives av demonen Karishifâ, som er bundet til Hauru med en magisk kontrakt. Karishifâ kan se gjennom forbannelsen, og sier at om Sofi kan bryte kontrakten, kan han heve forbannelsen. Dessverre kan han ikke avsløre noen detaljer om kontrakten. På slottet bor også den unge magikerlærlingen Markuru, som kler seg ut som en gammel mann hver gang det kommer folk.

Slottet har utganger til fl ere steder i verden, blant annet Sofi s hjemland. Hauru kalles inn for å kjempe i krigen, men ønsker bare å være fri. Allikevel bruker han magi for å stoppe angrepene, men hver gang han gjør det kommer han nærmere å bli et monster.

Det levende slottet er en vakker tegnefi lm, med Det levende slottet er en vakker tegnefi lm, med Det levende slottetfl otte bilder. Spesielt slottet er imponerende, det forandrer seg stadig etter Haurus vilje og sinnstilstand. Andre halvdel av fi lmen er mer surrealistisk, med drømmesekvenser og glimt av fortiden. Sofi forandrer også utseende mellom ung og gammel, spesielt når hun sover eller er opphisset.

Bjarne J.Husabø

Page 30: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb30

Psykologisk sci-fi aftenInnimellom skjer det ganske fi ne ting i Hollywood. Enkelte folk i bransjen samler seg rundt et hjerteprosjekt som de er fullstendig klar over ikke vil bli en fi lm type folkevandring, men som de alle har et personlig forhold og tro til. De ønsker å gjøre den for fi lmkunsten sin skyld først og fremst. De sparer sammen penger opp til fi lmen ved å delta i all slags pengeprosjekter ment til det store publikum. Og vips, de får realisert en type utfordrende, interessant og original fi lm man nesten aldri ser i Hollywood lengre.

SolarisOriginaltittel: SolarisÅr: 2002Regi: Steven SoderberghLand: USASpråk: EngelskTekst: JaLengde: 99 minNår fi lmen vises: 29. april

Solaris av Steven Soderbergh og gjengen er en sånn type fi lm, og dermed skreddersydd til den type fi lm vi ønsker å vise vårt publikum i fi lmklubber. Dette er en type ”arthouse”-fi lm som gir det rette og disktinktive publikum et bra utgangspunkt for en fi lm som gir litt mer enn ”bare” ren underholdning. Filmen i dette tilfellet er basert på den klassiske kultboka Solaris av Stanislav Lem. En spesiell og spennende science-fi ctionfortelling på et høyt psykologisk nivå. På en skipsfl åte utenfor stedet Solaris skjer det nemlig merkelige ting. Det viser seg at tanker og virkelighet fl ettes sammen, og minner blir virkelige. Hvem som helst fra minnene til astronautene kan dukke opp, men kun slik de husket dem.

Chris Kelvin, en vitenskapsmann, drar til denne romfergen for å fi nne ut hva som har skjedd, og han møter sin avdøde kone der. Eller rettere sagt minnet han har av henne. Historien sier videre noe ganske infl økt om mennesket og hvordan minnet fungerer,

Page 31: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb 31

Overraskelsesfi lmDette semesteret har vi satt av en åpen plass i programmet vårt hvor vi programmerer en fi lm i siste liten. Fordelen er at vi da kan vise førpremierer, spennende fi lmer vi ikke fi kk tak i til tidsnok til programmet eller noe helt annet. Uansett hva det blir, blir det spennende. Onsdag 3 mai er datoen for en slik ”kanin-i-hatten-visning”. Møt opp og se!

og sammenhengen mellom inntrykk og forestilling. Den utforsker også mysteriet som er Solaris. Liker du Stanley Kubrick sin 2001: En Romoddysé er é er édette et must av en science fi ctionfi lm. Det er ikke en Alien eller Star Wars, så ikke innstill deg på noe sånt, til tross for at hunkyphunky George Clooney spiller i hovedrollen.

Dette er ikke første gang boka er fi lmatisert. Filmgeniet Andrei Tarkovskij regisserte i 1972 også fi lmen på en mesterlig måte. På en så bra måte at man skulle undre hvorfor Soderbergh ønsker å lage en ny versjon når det allerede fi nnes en så fl ott versjon, men OK. 30 år er gått og ikke alle amerikanere ser gamle russiske fi lmer. Likevel så burde det ikke kritiseres når du veier det opp med at det for USA er både en frisk og rask idé i en fi lmtørke av komedier om 40 år gamle jomfruer eller kåte highschool-elever osv. Filmen kommer seg godt ut i forhold til boka, om ikke så perfeksjonert som Tarkovskij sin versjon, men

det er i grunn veldig feil å sammenligne dem. Sammenlign den med det meste annet i dag fra USA istedet og du vil fi nne et stort lyspunkt.

Soderbergh kommer ut med æren i behold og en fi lm under armen som er svært så fi n, og han har gjort det helt på egne premisser.

Andreas Moss

Page 32: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb32

OverskriftAli Zaoua er navnet på en gategutt som bor på havnen i Casablanca sammen med sine tre beste venner Kwita, Omar og Boubker. De er åtte år og småkriminelle, sniffer lim og ”jobber” for den despotiske lederen Dib. Når de bryter med gjengen vender de andre guttene dem ryggen og de braker sammen i et kaotisk gateslagsmål. Ali treffes av en stein og ligger livløs igjen når det hele er over. De tre vennene bestemmer seg for å gi Ali en begravelse en prins verdig, og dermed begynner arbeidet med å skaffe penger og å nøste opp Alis altfor korte fortid.

Dette kunne fort blitt en nitrist fi lm om det nådeløse livet på gata for de minste av de minste, og det er ingen tvil om at livet til gateguttene i Casablanca ikke er noen dans på roser. Likevel øyner vi håp for disse fi re, de har drømmer og ønsker for fremtiden

Originaltittel: Ali Zaoua - prince de la rueNorsk tittel: Ali ZaouaLand/År: Marokko, 2000Skuespillere: Mounïm Kbab, Hicham Moussoune, Mustafa Hansali, Abdelhak Zhyra Regi: Nabil AyouchSpråk: ArabiskTekst: Norsk (?)Lengde: 1 t 35 minFormat: Cinemascope (35 mm) Vises: lørdag 6. mai kl 1500

som de ikke for noen pris vil gi slipp på.

På rollelisten fi nner vi bare én vi (kanskje) har sett før: Saïd Taghmaoui fra blant andre Three Kings og La Haine. Han gjør en god rolle som gjenglederen Dib, men de største skuespillerprestasjonene er det de fi re små hovedpersonene som står for. De spilles av Mounïm Kbab (Kwita), Hicham Moussoune (Boubker), Mustafa Hansali (Omar) og Abdelhak Zhyra (Ali). Det er kanskje ikke så overraskende når vi vet at de alle fi re er tidligere gategutter i Casablanca og har førstehåndskjennskap til livet de skildrer på fi lm. Gjennom Bayti Association, en ideell organisasjon som hjelper hjemløse barn, fi kk fi lmteamet anledning til å bli kjent med guttene og livene deres mens de jobbet fram fi lmideen. Flere av skuespillerne vi møter går i dag på skole, og har vendt tilbake til sine familier.

Ali Zaoua er den andre spillefi lmen til regissør Nabil Ayouch. Hans første fi lm, Mektoub, vant hovedprisen under Film fra Sør-festivalen i Oslo i 1998, og var å se på norske kinoer året etter. Ali Zaoua har også vært en ubetinget suksess, hele 20 priser har fi lmen fått med seg fra internasjonale fi lmfestivaler verden over.

Filmen fi kk norsk distribusjon i 2002, og vi er glade for nå å kunne presentere denne perlen for Tromsøpublikummet!

Runa M.Halsør

Page 33: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Tromsø Filmklubb 33

Blind voldTakeshi Kitano er bedre kjent som ”Beat” Kitano, et kallenavn han fi kk i 70-årene som halvparten av komikerduoen The Two Beats. Han har en 30 år lang karriere som skuespiller, regissør, skribent, TV-personlighet og standup-komiker bak seg. Som skuespiller ble han internasjonalt kjent etter Nagisa Oshimas Merry Christmas, mr. Lawrence (1982). Andre fi lmer han har vært med i er sci. fi .-fi lmen Johnny Mnemonic (1995) og voldseposet Battle Royale (2000). Etter regidebuten hans med Violent Cop (1989) har Kitano konsentrert seg om fi lm. Varemerket hans er en kombinasjon av humor og grov vold. Hans fi lm Hana-Bi (1997) vant gulløven i Venezia. Etter det lagde Kitano den overraskende milde Kikujiros sommer (1999), delvis fordi han Kikujiros sommer (1999), delvis fordi han Kikujiros sommerville slippe unna merkelappen han hadde for bare å lage voldelige gangsterfi lmer.

Kitano har skrevet manus til, regissert og spilt hovedrollen i Zatôchi, som er basert på en av de mest populære fi lmseriene i Japan. Zatôichi kan nærmest ses på som Japans svar på vestens James Bond. Nå avdøde Shintarô Katsu, som spilte rollen i til sammen 26 fi lmer og alle 100 episodene av TV-serien, er nærmest synonym med Zatôichi. Derfor ville Kitano først ikke lage fi lmen, men til slutt bestemte han seg for å lage sin egen versjon av historien.

Zatôichis egentlige navn er Ichi, zatô er den laveste rangen i det tradisjonelle japanske blindelauget,Tôdô-za. Zatôichi er en massør, et vanlig yrke for blinde i samuraitidens Japan. Selv om han er blind legger han merke til mye som andre overser, og bak den enkle fasaden er han en mester med sverdet som han bærer skjult i vandrestaven sin.

I et nærmest obligatorisk mønster begynner fi lmen med at Zatôichi ankommer en liten landsby. Han fi nner raskt ut at landsbyen herjes av rivaliserende gjenger som utnytter landsbyboerne. Zatôichi blir venner med en lokal bonde, og hjelper den gamblende sønnen hennes og et søskenpar utkledd som geishaer som er ute etter hevn over foreldrenes mordere. Zatôichi prøver å passe sine egne saker, men etter hvert gir bandittene ham så mye problemer at han må ordne opp.

Historien er tradisjonell, men Kitanos fortellermåte gjør den til noe helt spesielt. I motsetning til andre asiatiske kampfi lmer, der kampscenene kan vare i fl ere minutter, er kampene i Zatôichi unnagjort på få sekunder. Til gjengjeld er det mye blod, dataanimert fordi vanlige spesialeffekter er dyre og upraktiske. Som i alle sine fi lmer bruker Kitano mye humor i Zatôichi, spesielt bryter slutten med tradisjonelle actionfi lmer. Zatôichi er et fl ott tilskudd i en lang rekke av japanske samuraifi lmer.

Bjarne Husabø

ZatôichiLand: JapanSpråk: JapanskTekst: NorskOriginaltittel:座頭市 (Zatôichi)Norsk tittel: ZatoichiLengde: 1t. 55m.År: 2003Manus: Takeshi Kitano Regi: Takeshi Kitano Skuespillere: Takeshi Kitano (som Beat Takeshi), Tadanobu Asano, Yui Natsukawa, Michiyo Ookusu, Takahito Iguchi, Yûko Daike, Daigorô Tachibana, Ittoku Kishibe, Saburo Ishikura, Akira Emoto

Page 34: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Lørdag 20 mai.Nordnorsk Filmsenter og Tromsø Filmklubb viser fi lm!

Tromsø Filmklubb har invitert Nordnorsk Filmsenter (NNFS) til å vise det nyeste innen nordnorske kort- og dokumentarfi lmer.

NNFS er Nord- Norges kompetansesenter på fi lm og har som formål å gi produksjonstøtte til kort- og dokumentarfi lmer, bidra til kompetanseutvikling av det nordnorske fi lmmiljøet, være knutepunkt for fi lmmiljøet, sørge for økt distribusjon av nordnorske fi lmer, bidra til utviklingen av samisk fi lm og fi lmmiljø og gi en generell forståelse av fi lm som medium.

NNFS har siden starten i 1979 vært med på å fi nansiere nærmere 200 kort- og dokumentarfi lmer. De aller fl este henter sine tema fra Nord-Norge. NNFS er eid av de tre nordnorske fylkene og vertskommunen og fi nansieres av eierne og Det kongelige kirke- og kulturdepartementet. NNFS er plassert i Honningsvåg i Finnmark, men har i tillegg kontor i Verdensteatret i Tromsø.

Etter initiativ fra en gruppe nordnorske fi lmarbeidere gikk staten, de 3 nordnorske

fylkeskommunene og Nordkapp kommune sammen om å opprette et selskap for produksjon av kortfi lm i landsdelen.

NNFS er en av institusjonene som omfattes av den nordnorske kulturavtalen som er inngått mellom fylkene. Filmsenterets oppgaver i dag er å fordele statsstøtte til fi lmproduksjoner etter søknad, og være behjelpelig med faglig bistand og veiledning for produksjonsmiljøet i landsdelen. NNFS gir også utviklingsstøtte til prosjekt, og det bevilges stipend til fi lmarbeidere fra landsdelen, med målsetting om å heve kompetansenivået på ulike fagfunksjoner innen fi lmfaget. NNFS driver i tillegg non-profi t-distribusjon, markedsføring, informasjon samt opplæring av profesjonelle fi lmarbeidere. Fra 1995 ble Nordnorsk Filmsenter knutepunktinstitusjon for fi lm. I denne funksjonen er ”formidling” defi nert som sentralt område for senteret.

Som ledd i dette arbeidet er det en glede for oss å kunne presentere det nyeste innen nordnorske kort- og dokumentarfi lmer. Utvalget som vil bli vist er highlight av fi lmene ferdigstilt innen det sisteåret!

Esben Nielsen.

Tromsø Filmklubb34

Page 35: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

hans arbeider som genitrekk.

Det ironiske med hans samarbeid med Paul Morrissey var at det egentlig ikke engang VAR noe samarbeid, utenom at de var gode venner. Hva Andy Warhol egentlig hadde med Paul Morrissey sine fi lmer å gjøre er nokså forvirrende. Han lot bare Morrissey få bruke navnet hans i fi lmene så folk gjerne skulle tro at de hadde noe med ham å gjøre. Så ja, han snyter folk fra en ”ekte” Andy Warhol produksjon, men strengt tatt så er det ganske typisk det som kjennetegner Warhol. Hans egne produksjoner besto jo egentlig mest av å slå på et kamera, forlate åstedet og komme tilbake senere og slå det av. Å bli klok på Warhol, vel, det blir du bare ikke. Ikke helt i hvert fall. Det er dog noe av sjarmen med han og. Alltid et mysterium.

Men ned til kjernen her; Er Flesh en bra fi lm? Burde du se den? Vel. Gode spørsmål. Jeg tror ikke Flesh er like mye det mange tolker som kvalitetsfi lm, like mye som det en veldig interessant fi lm likevel. Filmen hadde faktisk æren av å bli sendt inn til politiet for etterforskning pga ganske oppsiktsvekkende sex- og nakenscener på den tiden. Den vil neppe lage like mye oppstyr i dag, men at den er ”frisinnet” må man nesten legge hendene ned og innrømme. Ting som homofi li, lesbiske forhold, mannlig prostitusjon, hippie-mentalitet, oralsex, dop, abortspørsmål etc. er bare ikke blåbær i dag heller. Resultatet ble mer en kultfi lm som har svært mange tilhengere, og starten på mange ”samarbeid” mellom Morrissey og Warhol. Folk som hevder å ha greie på sånt mener dette kanskje den beste av fi lmene deres.

I fi lmen møter vi Joe som bestemmer seg for å selge kroppen sin for å tjene penger så kona sin venninne kan ta abort. At verden fremstilles noe annerledes enn slik du kanskje opplever den skal du ikke se bort ifra, men velkommen til Warhol sin verden i såfall.

Andreas Moss

Andy Warhols geniale søppelfi lmSom kunstner var Andy Warhol revolusjonerende, der han snudde kunsten mot kommersielle produkter og populærkultur, og satt hele kunstsjangeren i krise, men fi kk rett til slutt. Kunst er alt en kunstner påstår er kunst. Så enkelt er det. Nå hadde diskutabelt dadaistene bevist dette fl ere tiår tidligere da de stilte ut pissoarer og spader med produsentenes underskrift, men til og med i Warhol sin tid sto skillet mellom kunst og populærkultur veldig sterkt.

Etter at Warhol ble skutt så vi i økende grad at festlivet og hans søken etter rampelyset senket seg. Han begynte å lage fi lmer i stedet. Mye av det han gjorde var av de merkeligste fi lmprosjektene noensinne. Han fi lmet f.eks en mann som sov i 6 timer kontinuerlig, og kalte fi lmen Sleep. Han fi lmet en 8 timer lang fi lm av Empire State Building. Han fi lmet en kortfi lm av kun hodet til en mann som det visstnok ble utført oralsex på, og en hel diskokavalkade med andre rare små konsepter. Gang etter gang kom han med prosjekter som både fascinerte og irriterte kritikere som publikum. De skiller seg som oftest i to grupperinger; de som synes han er genial, og de som synes alt er tull. Han hadde dog en svær ’intellektuell’ forsvarssirkel i New York som alltid var veldig parat med å forsvare

FleshOriginaltittel: Andy Warhol’s FleshÅr: 1968Regi: Paul MorrisseyLand: USASpråk: EngelskTekst: Ja Lengde: 105 minuttVises: onsdag 24. mai kl 1900

Tromsø Filmklubb 35

Page 36: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Atypisk skrekkfi lmFor de fl este av oss er skrekkfi lmer noe vi forbinder med å skvette – når kniven kommer ut av mørket, døren slamrer igjen og lignende, og vi har blitt vant til disse effektene og at det er slik man lager skrekkfi lm. Kanskje har vi blitt så vant til det at fi lmer som Don’t Look Now ikke lengre klarer å skremme oss. Det er en fi lm som bruker tap, sorg, frykt og stemning for å manipulere følelsene våre. Det er dristig, vanskelig og, i denne fi lmen, meget vellykket.

Filmen handler om et engelsk ektepar, hvis datter drukner i en dam de har i hagen. En udefi nert tidsperiode senere har de dratt til Venezia hvor han

Don’t look nowOriginaltittel: Don’t look nowÅr: 1973Regi: Nicolas RoegSkuespillere: Donald Sutherland og Julie ChristieLand: USA/ItaliaLengde: 110 minSpråk: EngelskFormat: 35 mmVises: Lørdag 27. mai klokken 1500

jobber med å restaurere kirker. Og i Venezia ser vi, og han, fl ere ganger en rød regnfrakk – på toppen av en bro, på vei inn i et smug – som ligner veldig på den regnfrakken datteren hadde på seg når hun druknet. Hva betyr dette? Kona kommer i kontakt med to engelske søstre, hvorav den ene er blind og synsk. Hun sier at datteren deres er sammen med dem og at hun har det bra, og at mannen hennes også er synsk, han vil bare ikke innse det. Hva betyr dette? Slik fortsetter fi lmen, ved å stille spørsmål ved det vi ser, og om hvordan vi skal tolke og forstå det.

Et handlingsreferat slik det er forsøkt gitt over klarer ikke å fange det spesielle i denne fi lmen, til det er den i for stor grad en opplevelse det er vanskelig å sette ord på. Mye av denne følelsen skapes av klippingen, som er gjennomført på en fabelaktig måte. Roeg og Graeme Clifford, som klipte fi lmen, har gjort den fragmentarisk og ikke-lineær. Eisenstein, en av de viktigste fi lmteoretikerne, mente at man skulle klippe fi lm slik at scener er forbundet med hverandre. Roeg er forbundet med hverandre. Roeg erog Clifford klipper scener som kan være forbundet med hverandre. Dette gjør at man aldri blir helt sikker på hva man ser og om det egentlig har noe med hverandre å gjøre.

I tillegg er fi lmen gjennomført i veldig jordlige, tunge farger, med unntak av en ganske intens rødfarge, som er lik den på regnfrakken til datteren. Denne rødfargen dukker opp i andre sammenhenger, i et sjal, en plakat på en vegg, fasaden på et hus. Den bidrar til å koble sammen fortid og framtid.

Don’t Look Now er en atypisk skrekkfi lm, og en svært vellykket en. Den skaper en stemning som ikke forlater oss lett og som gjør at fi lmen hele tiden har noe uforklarlig hengende over seg. Som tilskuere blir man sittende på kanten av setet og aldri føle seg helt trygg, verken på hva man ser eller hvordan man skal tolke det.

Mats Larssen

Tromsø Filmklubb36

Page 37: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

GabbehGabbeh er navnet på en type vevde, persiske tepper med motiv fra livet til dem som lager dem. Veverne er kvinnene i nomadiske klaner som holder til i ørkenen sør i Iran. Gabbeh er også navnet på hovedpersonen i fi lmen, en vakker, ung kvinne som er forelsket i en mann hun ikke får lov til å gifte seg med.

Vi følger hennes liv på vandring med klanen mens hun venter på at moren skal føde, onkelen skal gifte seg osv. Alt sammen ting som må skje før hun får farens tillatelse til å gifte seg. Hele tiden følger den unge rytteren familien hennes på trygg avstand,

Originaltittel: GabbehNorsk tittel: Det Persiske TeppetLand/År: Iran, 1996Skuespillere: Abbas Sayahi, Shaghayegh Djodat, Hossein Moharami, Roghieh Moharami Regi: Mohsen Makhmalbaf Språk: FarsiTekst:?Lengde: 1 t 15 minVies: onsdag 31. mai kl 1900Format: Widescreen (35 mm)

men hun kan noen ganger skimte ham i horisonten, noen ganger høre ham om kvelden.

Historien er enkel og klassisk, men er heller ikke det som gjør fi lmen spesiell. Den fortelles på en nærmest eventyraktig måte, hvor naturen og dens sterke farger utgjør viktige elementer. I tillegg gir fi lmen et unikt innblikk i en kultur og livsførsel som er svært forskjellig fra vårt vestlige miljø.

Filmen var i utgangspunktet ment å være en dokumentar om gabbeh-tradisjonen i Gashghai-stammen i sørøst-Iran. Etter å ha besøkt nærmere 100 landsbyer og fl ere nomadestammer bestemte regissøren Mohsen Makhmalbaf seg for å bruke fi lmklippene i en spillefi lm og gjorde nye opptak på innspillingsstedet, denne gangen med skuespillere. Mohsen Makhmalbaf har laget fi lm i Iran i årrekke, blant annet medvirker han i fi lmen 11. september som også vises på fi lmklubben dette semesteret.

Gabbeh har ikke vært vist på kino i Norge tidligere, og vi er glade for å kunne ønske velkommen til en magisk fi lmopplevelse!

Runa M. Halsør.

Tromsø Filmklubb 37

Page 38: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Et tragikomisk eposDen bosniske regissøren Emir Kusturica vant gullpalmen i Cannes i 1995 med Underground, et Underground, et Undergroundtretimers sprudlende og kaotisk epos om Jugoslavia de siste tiårene.

Historien begynner i 1941 når to opportunistiske tyver og overbeviste kommunister, Marko (Miki Manojlovic) og Blacky (Lazar Ristovski), slåss mot nazistene i Belgrad. De selger våpen til motstandsbevegelsen bare for å tjene penger selv.

De drikker, fester og bråker og jakter på samme kvinne, den likeså oppurtinistiske Natalja (Mirjana Jokovic). Når Blacky blir tatt av tyskerne foreslår Marko etter befrielsen hans at Blacky bør skjule seg i Markos kjeller (”underground”) der han allerede skjuler venner og familie for å produsere våpen.

Marko trives godt med livet utenfor kjelleren med sin stjålne kjæreste Natalja, og han bestemmer seg ikke å si noe til folket i kjelleren når krigen er over og kommunismen har tatt over. Selv blir han en

Originaltittel: Underground År: 1995Regi: Emir KusturicaLand: Frankrike/Jugoslavia/Tyskland/Ungarn Lengde: 194 min Språk: Serbo-kroatisk/tysk/fransk Tekst: norskFargeFormat: 35 mmVises: Lørdag 3.juni kl. 1500

fremstående kommunist.

Først i 90-årene når kommunismen har brutt sammen, kommer kjellerbefolkingen opp. Ironisk nok blir det akkurat da spilt inn en fi lm om Markos heltedåder under krigen og kjellerfolket klarer ikke å skille mellom fi lm og virkelighet.

Størstedelen av fi lmen avspiller seg i kjelleren, der menneskene egentlig trives veldig godt, de drikker, spiser og fester i ett. Filmens karakterer er gale, opportunistiske og egoistiske alle sammen. Budskapet i fi lmen virker å være at selv om krigens galskap utfolder seg må man huske på at livet er kort og er til for å nytes.

Kusturica skildrer menneskelig svakhet og korrupsjon side om side med slapstick, satire og feiring, alt i en heidundrende fart. Sterke bilder, for ekspempel de sårede dyrene som går gjennom Belgrads gater etter en bombing, etterfølges av fyllespetakkel og fest. Tilskueren får ikke et sekund på seg å refl ektere over det han ser.

Det er vanskelig å beskrive Kusturicas magisk-realistiske og tivolilignende stil. Det eneste som faller meg inn er likheten med Fellini på sitt mest absurde, som for eksempel i Satyricon og 8 ½. Filmen etterlater publikummet utmattet og med et brennende ønske etter mer Kusturica! En av de viktigste fi lmene fra 90-tallet.

Joep Aarts

Tromsø Filmklubb38

Page 39: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst
Page 40: Tromsø Filmklubbs program 2006 høst

Hils på familien iPod – nå også med video!Du treff er dem i Sjøgata 31 hos Centrum Libris.

Byens beste DVD-utvalg, og byens eneste Apple-butikk.Vi fører også spill til alle de store plattformene.

iPod – verdens suverent mest solgte MP3 spiller

www.macoffi ce.nofi rmapost@macoffi ce.no • 77 66 69 00

Sjøgata 31/33, 9008 Tromsø[email protected] • 77 66 72 05