Tromsø Filmklubbs program 2009 høst

1

xxxxxxxxxxxxt.xxxxxxxxxxxxxxxxx

(VOKSNEMENNESKER)

“D

« xxx »xxxxxxxxxxxxxx

Vises xxdag x. xxx kl. xx

REGI: XXXXXXXXMEDV.: XXXXXXX XXXXXXX XXXXLENGDE: XX MINDISTRIB.: XXXXTEKST: XXXXX

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

NORSK TITTELORIGINAL TITTEL> LAND XXXXTROMSØFILMKLUBB

HØST2009

LØRDAGER KL 15.00 & ONSDAGER KL 19.00 PÅ VERDENSTEATERET

Tromsø Filmklubb er en av Norges mest tradisjonsrike filmklubber.

For å se film i Tromsø Filmklubb må du

være medlem. Medlemskap er halvårig og

koster kr. 100,- Medlemskortet er gyldig

i alle andre filmklubber tilknyttet Norsk

Filmklubbforbund, inkludert Cinemateket

på Verdensteatret.

Elever på v.g.s. med medlemskap slipper

gratis inn på alle filmene! (husk skolebevis)

Medlemmer i filmklubben får rabatt på øl

og vin på Verdensteatret ved fremvisning

av gyldig medlemskort/filmpass.

Veeeeldig glad i film? Om du har tenkt å

se syv eller flere av dem lønner det seg å

skaffe seg et filmpass. Betal 450,- kroner

og se så mye film du vil i vår. Filmpasset

inkluderer ordinært medlemsskap.

Alle visninger er på Verdensteateret.

Inngang: kr. 50,- (for medlemmer uten

filmpass) Aldersgrense: 15 år

Medlemskap, billetter og filmpass

får du kjøpt i forkant av hver visning. Husk

kontanter - vi har ikke betalingsautomat.

TROMSØFILMKLUBBWWW.FILMKLUBB.COM + facebook :-)

• Onsdag kl. 19.00 • Lørdag kl. 15.00

Visninger:

Støtt Tromsø Filmklubb når du tipper!

Gjennom Norsk Tippings Grasrotandel kan man velge å donere 5% av det de tipper for direkte til et lag eller en forening.

Tromsø Filmklubb er registrert og vi håper at så mange som mulig vil støtte oss. Oppgi vårt navn eller vårt organisasjonsnummer 971 40 1516 neste gang du leverer en tippe- eller lottokupong.

Fremad i alle filer!Endelig kommer den kalde, fine tida! Man har skjendet moder jord med engangsgriller, slitt med å sove i det inhumane lyset, og anstrengt seg for å fremkalle brunfarge ved hjelp av ymse metoder. Vel, sommeren er old news nå, og tida er inne for tjukke klær, bleik hud og film! Kinosalen er selvsagt velsigna mørk og tempe-rert året rundt, men likevel er det ekstra kos å gå på kino når høsten og vinteren er i anmarsj.

Vi i Filmklubben ønsker nye og gamle medlem-mer velkommen til en ny sesong, og gleder oss til å se både kjente og nye ansikter. Som vanlig kan dere vente dere en salig blanding av bare bra filmer. Alt fra anti-underholdning i kloster-dokumentaren Die grosse stille, til den første norske filmen regissert av en kvinne: erotiske Døden er et kjærtegn. Mye variert snacks å se på onsdager kl 19.00 og lørdager kl 15.00 på Verdensteateret.

Noe av det som er spesielt med høstens program, er at vi slår et slag for alle former for seksuelle legninger og kjønnstilhørigheter vi mennesker (og dyr) kan ha. Ja, det er med stolthet vi melder at tematikken omfavner både heterofile, homofile, bifile, lesbiske samt trans-kjønnede av ulik karakter og etiologi (fra enkel cross-dressing til genetisk betinga hermafro-dittisme). Ikke dårlig, hva? Dette inkluderer blant annet fransk hetero-romantikk med Catherine Deneuve (Paraplyene i Cherbourg),

og homsedrama omhandlende to asiatiske unge menn på ferie i Buenos Aires (Happy Togeth-er). Transkjøn-nethet er et eget tema, og Glen or Glenda av den legendariske an-gora-entusiasten Ed Wood er en av filmene vi viser i den anledning. Mange vil nok også fryde seg over gjensynet med den sjarme-rende Fucking Åmål.

Men hvis du bare skal se én film i høst (Hvorfor i all verden skulle du ville se bare én??), vil jeg på det aller varmeste anbefale Bergmans Høstsonaten. Ingrid Bergman, som vi forrige semester så som ungmø i Casablanca, møter vi her, nesten 40 år senere, som den strenge kar-riærekvinnen som drar på besøk til sin datter (Liv Ullmann). Forholdet mellom mor og datter er noe anstrengt, og når dattera begyn-ner å tematisere sin kjærlighetsløse oppvekst… ja, da har du det gåanes! Gøril Jevningen

REDAKTØR: Gøril Marie Jevningen UTGIVER: Tromsø Filmklubb, postboks 334, 9254 Tromsø EPOST: [email protected] NETT: www.filmklubb.com PROG.ANS: Ronny Jensen DESIGN: Ingvild Buhaug/ Knust_Moskus Design

3

MER FILMQUIZ! TIDSPUNKT ANNONSERES PÅ

WWW.FILMKLUBBCOM

4

TEMA: WONG KAR WAI

Wong Kar Wai ble født 17. juli 1958 i Shanghai. Følelsen av å ha kommet til en ganske annen verden fra femårsalderen av har motivert ham til å stadig lage filmer om sekstitallet. Pga. kul-turrevolusjonen måtte hans søstre og brødre forbli i Shanghai, og i Hong Kong ble han prak-tisk talt enebarn over natten. Med sin mors enorme familie og med nærmere førti søsken-barn som holdt sammen i Shanghai kunne om-veltningen knapt vært mer dramatisk. Brev-skriving ble viktig for den praktisk talt isolerte Wong Kar Wai, i likhet med lesing. Overgan-gen til manuskriptskriving for tv-stasjoner var et naturlig steg for ham. Moren hadde verken venner eller slektninger i området så de til-bragte mye tid på kino sammen. Her ble film

fra hele verden fordøyd, alt fra western, euro-peiske og Hollywood produksjoner til lokale filmer ga den lille gutten fra Shanghai et godt grunnlag for senere utøvelse av håndver-ket. Anledning til å tre inni en annen verden betydde nok like mye for dem, og i kinomørket kunne illusjonene frembragt av lyset projisert på lerretet tilby selskap for dem begge.

Etter fullendt utdannelse innen grafisk design i 1980 bød anledningen seg til en fulltids-jobb som manusforfatter for tv-produksjoner. Rundt midten av åttitallet forfattet han manus og tok på seg regiarbeid for ”The Wing Scope Co. and In-gear Film Production Company”, et produksjonshus eid av en den gang vel

Wong Kar Wai

– fra kinomørket som selskap til nostalgisk

lengsel

Den internasjonalt anerkjente auteuren Wong Kar Wai kom fem år gammel fra Fastlands-Kina til sekstitallets Hong Kong. Med sine problemer med å tilpasse seg nytt språk og kultur, tilbragte han store deler av tiden på kino sammen med sin mor.

Vises lørdag 29. august kl 15.00

ASHES OF TIME REDUXDUNG CHE SAI DUK> HONG KONG/KINA/TAIWAN 1994

REGI: WONG KAR WAIMEDV.: BRIGITTE LIN, LESLIE CHEUNG, MAGGIE CHEUNG, TONY LEUNG CHIU WAILENGDE: 93 MINDISTRIB.: ARTHAUSTEKST: ENGELSK

enne filmen var ingen suksess da den gikk på

kino i Asia, men den har i et-tertid kommet frem fra glem-selen, og anses nå som en av regissørens beste filmer. Men la det være sagt, dette er ingen kampsportfilm. Det er en film om glemsel og tapt kjærlighet, hvor det som er av kampscener fungerer som en bakgrunn, ikke som en viktig del av handlingen. Å kort sammenfatte filmens handling er ikke enkelt, det er flere his-torier som fortelles på tvers av hverandre, og hvor regissøren også hopper frem og tilbake i tid. I tillegg spiller de samme personer ulike roller, og det er en krevende oppgave å følge

med. Men det er ikke nødven-digvis filmens historie som er det som nagler deg fast i kino-setet. Hver eneste scene er så gjennomarbeidet, vakker og estetisk at man føler at man kunne hengt det på veggen som kunst. Landskapene er så surrealistiske at man av og til kan lure på om det man ser kan være ekte. Fotograf Chris-topher Doyle fikk sitt store gjennombrudd med denne filmen, og regnes nå som en av de største nålevende filmfoto-grafene. Det er første gangen denne filmen vises i Tromsø, og filmrullene er kun på et kort Norgesbesøk, så det blir også muligens siste. Ikke gå glipp av sjansen. Kai Arne Jenssen

D

Filmen var så krevende å lage for Kar Wai at han

måtte ta en pause i arbeidet for å lage Chungking

Express som rekreasjon.

5

TEMA: WONG KAR WAI

Wong Kar Wai anerkjent kinesisk sku-espiller, produsent og regissør ved navn Alan Tang Kwong-Wing. Den kunstneriske samt nostalgiske stilen tok form under læretiden hos ham. Debutfilmen som regissør, As Tears go By fra 1988, ble også produsert av det kine-siske multitalentet. Selv om dette krim-melo-dramaet nok grenset til plagiat av en halvgam-mel gangsterfilm og profitterte på bølgen av lignende film kunne al-lerede enkelte av regis-sørens særpregede va-remerker sees, slik som den atmosfæriske og tidvis ekspresjonistiske fargepaletten. Også den neste filmen ble finansiert av Alan Tang, men deretter startet han sitt eget uavhengige produk-

6

Vises lørdag 12. september kl. 15.00

REGI: WONG KAR-WAIMEDV.: TONY LEUNG CHIU-WAI, LESLIE CHEUNG, CHANG CHENLENGDE: 96 MINDISTRIB.: ARTHAUSTEKST: NORSK

et å dra på ferie med kjæresten, kan noen

ganger være minst like risika-belt som en hvilken som helst ekstremsport. Og kanskje er det sånn at jo mer fremmed omgivelsene er for de reisen-de, jo mer kan den lykkelige feriedrømmen bli til en knivs-eggsbalanseringsøvelse. Dette erfarer i alle fall karakterene i den andre Wong Kar-Wai-filmen i vårt høstprogram, som han ble tildelt beste-regissør-pris for i Cannes da den kom i 1997. Etter å ha kommet fra et pre-kinesisk-tilbakeført Hong Kong til Argentina, drar de på reise for å finne fossen Iguazu. Denne ferieturen er inspirert av en praktfull lampe de har kjøpt

sammen, som har denne fossen avbildet som dekor. Men det er ikke bare lamper og fantastiske tapeter denne filmen byr på; den observante seer kan også lære seg et par tangosteg og få en innføring i eksepsjonell spi-sepinneteknikk. Kamerasjefen Christopher Doyle, en av Wong Kar-Wais samarbeidsgjengan-gere, har også blitt prisbeløn-net for sin unike jobb i Happy together. Ikke minst kan man kanskje si at den fjerde ho-vedrollen i filmen spilles av Argentina og Buenos Aires. Å se denne filmen kan nemlig medføre en ustyrlig trang til å reise dit for å koke nudler på et kaotisk felleskjøkken i en lurvete bygård. God tur! Heidi E.

D

« Vi ante ikke hvor vi skulle dra. Men så

kjøpte Po-Wing en lampe. »

HAPPY TOGETHER春光乍洩> HONG KONG 1997

CHUN GUANG ZHA XIE

sjonsselskap som tillot ham å arbeide i sitt eget tempo. Jet Tone Films Ltd. ble startet sammen med den lett populistiske regissøren og produ-senten Jeffrey Lau. Overgangen fra TV til filmproduksjon var gradvis for Wong Kar Wai. Ikke minst siden det for ham selv var som om han arbeidet i kaffebarer hvor det meste av tiden ble tilbragt i ivrig konversering og møteaktivitet. Det ble også en vane at det var der han skrev manus. Som regis-sør sørget han for å filme om natten i bl.a. en av yndlings-restaurantene sine. Det var i forbindelse med Chungking Express akkurat den anledningen bød seg, den ble filmet i Tsim Sha Tsui distriktet. Siden restauranten befant seg i kjelleren til Holiday Inn Hotel var det naturlig å bosette seg der under produksjonen. Det internasjonale g j e n n o m b r u d d e t med dertil tilhø-rende anerkjennelse kom med prisen for beste regi i Cannes 1997 for Happy To-gether. Dette var et bittersøtt drama om det turbulente forholdet mellom to

TEMA: WONG KAR WAI

Vises lørdag 28. november kl. 15.00

CHUNGKING EXPRESSCHUNG HING SAM LAM> HONG KONG 1994

REGI: WONG KAR WAIMEDV.: BRIGITTE LIN, TONY LEUNG CHIU WAI, FAYE WONG, TAKESHI KANESHIROLENGDE: 102 MINDISTRIB.: ARTHAUSTEKST: NORSK

en som en gang i livet har hatt kjærlighetssorg vil

vite å sette pris på denne filmen, som inneholder to historier om to politimenn som begge blir forlatt av sine kvinner. De to historiene er svært ulike, både i måten de to mennene hånd-terer sitt savn etter kjærlighet på, og i måten historiene fortel-les på. Politimann nr 223 har blitt forlatt av sin kjære, men han vil så absolutt ikke være alene, og ringer henne hver dag uten å oppnå den kontak-ten han ønsker. Han kontakter etter hvert også kvinner han ikke har hatt kontakt med på flere år i sin leting etter den nye store kjærligheten. Men til slutt treffer han sitt motstykke - en

dopsmuglende drapskvinne - på en bar. Vil han nå lykkes? Politimann nr 663 får en dag beskjed om at han noen har lagt igjen et brev til ham på hans lokale take away-sted. Denne noen er hans hjertes utkårede, og han lar brevet bli værende på restauranten uten å åpne det, vel vitende om hva som står der. Den som derimot åpner brevet, er jenta som jobber bak disken. Sammen med brevet finner hun nøklene til leilighe-ten hans, og hun begynner nå å avlegge den jevnlige besøk mens han ikke er der. Til slutt skjer det som må skje, politi-mannen er en dag hjemme når hun kommer…

Kai Arne Jenssen

D

« Somehow I’ve become very cautious. When I put on a

raincoat, I put on sunglasses too. Who knows when it will rain, or when it will turn out sunny? »

7homofile menn fra Hong Kong på reise i Brasil. Nydelig visuell komposi-sjon, og et eklektisk musikkutvalg som – gjennom sitt spenn fra alskens tango til Frank Zappa instru-mentaler – akkom-pagnerte det turbu-lente forholdet, var noe av det filmen ble hyllet for. Spontanitet og im-provisasjon står sentralt i produksjo-nene. Han er ellers kjent for visuelt sær-pregede verk, og da særlig samarbeidet med fotograf Chris-topher Doyle og hans utsøkte foto. Doyle filmer gjerne helt eller delvis gjennom glassflater med lys-reflekser brukt som en del av estetikken. Den senere tid har Wong Kar Wai fått mye kritikk for å ha henfalt til substans-løs og overdreven sentimentalitet med sine siste 2000-talls filmer, og da særlig fra My Blueberry Nights (2007) av. Her i Tromsø Film-klubb holder vi oss selvsagt for gode for den slags sludder og viser et pent utvalg av mannens ypper-ste produksjoner fra storhetstiden på nit-titallet.

Ronny Jensen

TEMA: WONG KAR WAI

Filmklubben har i høst gleden av å vise fire franske klassikerer som er på korttidsutlån via NFK og det franske kulturkonsulatet.

Det er Pickpocket av Robert Bresson fra 1959, to filmer av Jacques Demy, Englebukten fra 1963 og musikalen Paraplyene i Cherbourg fra 1964, og Francois Truffauts Stjålne kyss

fra 1968. Det skal med andre ord være gode grunner for å gå mann av huse når det atter er franske filmer på plakaten.

Bresson er kjent for sin religiøse og asketiske stil, som blant annet innebærer utstrakt bruk av ikke-profesjonelle skuespillere og fravær av lyd. Ofte assosieres utvalgte lyder med bilder eller karakterer. Det er tre ting som fremfor noen har satt sitt preg på hans filmer: katoli-sismen, kunst og hans opplevelser som krigs-

Franske fristelser

TEMA: FRANSKE FRISTELSER


9

fange. Det er nok heller ingen tilfeldighet at Pickpocket henter inspirasjon fra Dostojevskijs Forbrytelse og straff som også preges av dyp religiøsitet og muligheten for frelse. Bresson publiserte i 1975 Notes sur le Ciné-matographe, hvor han argumenterer for en bestemt forståelse av termen cinematografi: En film er essensielt sett kun filmet teater, mens cinematografi er et forsøk på å kreere et nytt språk for bevegelige bilder og lyd. Den nye franske bølgen betegner en rekke

unge, nye regissører i Frankrike på 1960-tallet som Jean-Luc Godard, Francois Truffaut og Jacques Rivette. Truffaut var en av bølgens for-gangsmenn. Med På vei mot livet, den første i en rekke filmer der vi møter Antoine, markerte han starten på den nye bølgen, og fikk et større publikum til å få øynene opp for regissører som Jean-Luc Godard og Jacques Rivette. Eter å ha startet sin egen filmklubb i 1948 møtte Truff-aut André Bazin som skulle få stor innflytelse på hans liv og karriere.

« Min film fødes først i hodet mitt, dør på papiret; gjenopplives av de levende personene og virkelige gjenstandene jeg bruker, som

dør på film, men når de plasseres i en bestemt orden og fremvises på lerretet kommer de atter til live som blomster i vannet »

Robert Bresson

10

Vises onsdag 16. september kl 19.00

ENGLEBUKTENLA BAIE DES ANGES> FRANKRIKE 1963

REGI: JACQUES DEMY MEDV.: JEANNE MOREAU, CLAUDE MANNLENGDE: 85 MINDISTRIB.: NFKTEKST: ENGELSK

nglebukten er Jacques Demys andre

spillefilm som kom to år etter Lola, og kan sies å være en av de mer obskure mesterverkene fra den nye franske bølgen. Jeanne Moreau gjør her det mange har beskrevet som en av hennes beste roller som den spillegale Jackie. Jackie forlater mann og barn for å søke lykken på det feltet hun setter høyest – gamb-lingen. Moreau gjør sitt til at filmen virkelig gir oss et intenst bilde av de spillega-les mentalitet. I Nice møter hun Jean (Claude Mann), en ordinær fyr som nettopp har hatt litt flaks ved spil-

lebordet. Jackie begynner også å vinne, og hun tror kanskje det er Jean som bringer henne hell. Men etter hvert renner pengene ut igjen, og Jackie prøver ikke å late som noe annet enn at hun er sammen med Jean fordi hun tror han kan hjelpe henne å vinne. Kjær-ligheten er like vekslende som hellet i kasinoet, og Jean lar seg lede ut på en rivende ferd mot undergan-gen.Se opp for herlig bruk av speil underveis, og gå ikke glipp av en flott film med Moreau på sitt beste!

Lone Dybdal

E

Mesterverk om en kjærlighet som er like vekslende som hellet i kasinoet.


Truffaut lanserte begre-pet auteur i essayet En viss tendens i fransk film i 1954. De konvensjonelle regissøre-ne var for opptatte av å trans-formere høyverdig litteratur til film og hadde kjørt seg fast i et dødt spor. Truffaut ønsket at regissørens posi-sjon som selvstendig kunst-ner skulle styrkes. Tidsskrif-tet Cahiers du Cinéma søkte

« Ta et kamera, gå ut på gata og

lag en film »

Vises lørdag 26. september kl 15.00

PARAPLYENE I LES PARAPLUIES> FRANKRIKE 1964

REGI: JACQUES DEMY MEDV.: CATHERINE DENEUVE, NINO CASTELNUOVOLENGDE: 91 MINDISTRIB.: NFKTEKST: ENGELSK

araplyene i Cherbourg er en vellykket musikal

med en passende blanding av lekenhet, skjønnhet og lidenskap. Filmen foregår i havnebyen Cherbourg hvor vi møter den unge og vakre Ge-neviève. Catherine Deneuve fikk sitt gjennombrudd i sin lovpriste hovedrolle som den stormende forelskede Ge-neviève. Geneviève og Guy sverger hverandre evig kjær-lighet, men krigen i Algerie gjør at Guy må i militæret. Etter avskjeden oppdager Geneviève at hun er gravid, og da en rik diamanthandler frir presses hun av moren til å takke ja. De flytter til Paris, men Guy kommer snart

tilbake til Cherbourg. Paraplyene i Cherbourg gjorde stor suksess ved film-festivalen i Cannes i 1964 hvor den vant Gullpalmen. Filmen drar oss med inn i sitt univers med vakre farger som alltid er avstemt mellom skuespil-lernes klær og bakgrunnsfar-gene, og dialogen som ute-lukkende synges. Komponis-ten Michel Legrand har også laget musikk til Demys to tidligere spillefilmer Lola og Englebukten før han arbeidet med Demy om musikken til Paraplyene i Cherbourg, og skapte en uforglemmelig og lett gjenkjennelig blanding av jazz og ballader.

Lone Dybdal

P

Bittersøt musikalklassiker som

ikke etterlater ett uberørt hjerte

11


å dokumentere hvordan en rekke regissører fra Hollywood kunne be-traktes som filmkunst-nere, og regissører som Hitchcock, Hawks, Ford, Lang og Welles sto høyt i kurs. Regissørene i den nye bølgen ønsket å skape et nytt filmspråk, samtidig som de brukte visse elementer fra for eksempel film noir, gang-sterfilm og musikal. Tematisk og stilmessig er det ikke nødvendigvis så mange likheter blant

CHERBOURG

DE CHERBOURG

1212

Vises onsdag 18. november kl 19.00

PICKPOCKETPICKPOCKET> FRANKRIKE 1959

REGI: ROBERT BRESSON MEDV.: MARTIN LASALLE, MARIKA GREEN LENGDE: 75 MINDISTRIB.: NFKTEKST: ENGELSK

ickpocket er Bressons femte film og har blitt

kalt et komplett mesterverk av for eksempel Paul Schrader. Filmen representerer en ny-vending i Bressons produksjon. For første gang benytter han seg av autentiske opptaksste-der: filmens karakterer beveger seg rundt i Paris, og med Bres-sons vante bruk av ikke-profe-sjonelle skuespillere underbyg-ges det autentiske preget. Michel er en mann isolert fra verden rundt seg. Han har for-nektet Gud, og hans arrogante legning driver ham inn i troen på at han står over samfun-net. For å bevise sin overle-genhet snur han ryggen til sin mor og sine venner, og kaster

seg ut i en kriminell karriere. Michel har et møte med en po-litiinspektør som forsøker å få ham på bedre tanker. Michel presenterer en teori om unn-takelsesmennesker som står over loven, en teori som har store likheter med den Raskol-nikov prøver ut i Forbrytelse og straff. I likhet med Raskol-nikov har også Michel en god kvinne, nemlig Jeanne, som tror på en mulig frelse. Tyve-riene antar etter hvert preg av rituelle handlinger for Michel, og de fremstilles mer og mer som en kunst. Livet i underver-denen får et stadig økende preg av å være et fengsel, og det blir da også en omvei til den etter-lengtede frelse. Lone Dybdal

P

« Fransk film er Bresson, slik russisk litteratur er

Dostojevskij » Jean-Luc Godard


bølgefilmene, annet enn at det er ”tilbake til røttene” hva film-produksjon angår. Det aller meste av filmpro-duksjonen skjedde i og omkring Paris, og de jevngamle regissørene brukte hverandre som støttespillere under produksjonene, for deretter å legge inn referanser i sine filmer som takk. Det var mye bruk av improvisert dialog, rask klipping og tagninger som utover den vanlige 360 graders akse.

Jacques Demy var en del av den nye franske bølgen, men hadde ikke den store interessen for formal eksperimentering eller politiske budskap. Demy henter heller elementer fra musi-kaler, eventyr og gull-alderens Hollywood-filmer. Paraplyene i Cherbourg regnes for å være hans mest imponerende film. Noe av det spesielle med denne filmen er at dialogen synges i sin helhet, og at alle fargene er avstemt til hverandre, slik at ka-rakterenes klær alltid passer med omgivel-sene, slips og tapeter eller hår – ingen ting er overlatt til tilfeldig-hetene.

Lone Dybdal

13

Alexandra Dahlstrøm (Elin) studerer i dag til tolk, Rebecca Liljeberg (Agnes) til lærer, mens Mathias Rust (Johan) jobber i dag som flyvert (!).

REGI: LUKAS MOODYSONMEDV.: ALEXANDRA DAHLSTRØM, REBECCA LILJEBERG, ERICA CARLSON, MATHIAS RUSTLENGDE: 89 MINDISTRIB.: NFKTEKST: NORSK

Vises onsdag 23. september kl 19.00

mål er en liten by i Västra Götalands län med ca 10

000 innbyggere, og ble i 2005 kåret til verdens nest beste småby i en interna-sjonal avstemning. Likevel er byen best kjent som Fucking Åmål, etter Lukas Moodysons debut-film fra 1998. Histo-rien om tenårings-jentene Agnes og Elin, deres kjipe ungdomsliv og gryende forelskelse ble både populær (en av Sverige ti mest sette filmer gjennom tidene) og prisbelønt (bl.a. beste film ved Berlin og Rotterdam internasjonale film-festival).Filmen var kontroversiell grunnet skildringen av lesbisk kjærlighet mellom pur unge jenter. Etter min mening er dens fremste styrke likevel at den er den kanskje er tidenes ærligste

filmatisering av de vanskelige tenårene. Her vises alle typene som eksisterer i den virkelige tenåringsverden; den overfor-

ståelsesfulle faren, mora som digger Bingolotto, gutta på maskin og mekk med moped og caps, kje-derøykende søstre, mobbekultur, hor-moner i bevegelse

og «hjemme alene»-fester med spritdrikking, oppkast, gråt og gutter som har en tom papp-six-pack på hodet som hatt. Lukas Moodysons siste filmer har vært mørke greier som Lilja 4-ever og Et hål i mitt hjärta, men det hele begynte med filmen som alle som har vokst opp i «fucking jævla kuk-....(fyll inn ditt lokale stedsnavn)» kjenner seg igjen i.

Ronny Bratten

Å« Jag är hellre glad nu än om 25 år. För om 25 år, det er

liksom 25 år... det finns inte. »

FUCKING ÅMÅLFUCKING ÅMÅL> SVERIGE 1998

14 Utenlandske kortfilmer Vises lørdag

19. sept. kl 15.00

HÄRLIG ER JORDEN 15 ett-minutters tablåer der en mann for-teller om sin eksistens. Handlingen pre-senteres i én kamerainnstilling uten klipp og er et godt eksempel på den distinkte stilen vi i dag forbinder med Roy Anders-son.

LIVET ER EN FILM – En tegnefilm om en gutt som fødes, vokser opp og dør. Så spoles filmen tilbake til begynnelsen. Moren blir ikke gravid, han fødes ikke. Hva skjer så?

MEIN FENSTER– Vi ser et rom med et bord med en tv, ei flaske og et fuglebur. Tilsynelatende står alt uberørt, men gjør det egentlig det?

TANGO– Tango er tatt i én kamerainnstilling der et etterhvert stort antall mennesker kom-mer inn i et rom, gjør noe og går ut igjen. Filmen innkasserte en Oscar for beste kortfilm.

PUSH COMES TO SHOVE– En animasjonsfilm hvor to frivillige de-monstrerer den riktige måten å gi uttrykk for de aggressive følelsene man til tider har mot sine medmennesker.

ADELSKAP FORPLIKTER– Den 23. Jarlen av Leete gir uttrykk for sine dypeste følelser til hjemlandet, arvegodset og alle moderne krefter og institusjoner. Mike Leigh driver her gjøn med noen han ikke liker, aristokratene.

HVORDAN DINO-SAURENE LÆRTE Å FLY– Her avsløres det at dinosaurene egent-lig aldri ble utryddet. Dette til tross for at de festet vilt, aldri pusset tennene eller spiste opp grønnsakene sine.

CANADA 1995 - REGI: MUNRO FERGUSON - 6 MIN ØSTERIKET 1979 - REGI: ZBIGNIEW RYBCZYNSKI - 2 MIN

USA 1991 - REGI: BILL PLYMPTON - 6 MIN

SVERIGE 1991 - REGI: ROY ANDERSSON - 14 MINPOLEN 1980 - REGI: ZBIGNIEW RYBCZYNSKI - 8 MIN

KANADA 1995 - REGI: MUNRO FERGUSON - 6 MIN

STORBRITANNIA 1992 - REGI: MIKE LEIGH - 25 MIN

15

« Lily is a film of mood where black is the colour, and none is the number. But the darkness is redeemed by its appreciation that the solace of art is available to all, even those suffering the most desperate pain ».

enne japanske oppvekst-skildringen tar utgangs-

punkt i en ungdomsgjeng der ulike former for vold – gjerne av den seksualiserte typen – er en sentral del av greia (Dette med utgangs-punkt i virkelige hendelser). Vi følger Yuichi og Hoshino mens de går på ungdomssko-len, og ser hvordan deres iden-titeter utvikler seg og relasjonen mellom dem endres. I utgangs-punktet er de gode venner, men mens Hoshino i stadig større omfang tar del i sadismen som utspiller seg, tyr Yuichi til trøsten han finner på internett og hos pop-idolet Lily Chou-Chou. Lily fremstår som en blan-ding av Tori Amos og Marilyn Manson, og Yuichi opplever at han kan identifisere seg mer med, og oppleve større nærhet til denne enn de han omgås i virke-

ligheta. Han er totalt opphengt i idolet sitt, og skal han kommuni-sere med andre mennesker, må temaet helst være Lily.All About Lily Chou-Chou er

filmet med digitalt kamera, og har en helt unik og meget grafisk stil som minner om en musikkvideo. Det

utradisjonelle visuelle uttrykket underbygger (det ikke-lineære) narrativet på en særdeles vel-lykket måte. Filmen gir et sjel-dent innblikk i en skremmende japansk ungdomskultur, som du neppe vil finne beskrevet i noen turist-brosjyre. Selv om histo-rien er mørk og nihilistisk, er den også vakker og gripende, og kan muligens inspirere deg til å komme i kontakt med din indre emo.

Gøril Jevningen

D« For me, only Lily is real »

Yuichi

Vises onsdag 30. september kl. 19.00

REGI: SHUNJI IWAIMEDV.: HAYATO ICHIHARA, SHUGO OSHINARI, AYUMI ITO, MIWAKO ICHIKAWALENGDE: 146 MINDISTRIB.: NFKTEKST: ENGELSK

ALL ABOUT LILYRIRI SHUSHU> JAPAN 2001

CHOU-CHOU

NO SUBETE

I dag vil vi kanskje trekke litt på smilebån-det av fascinasjonen for « cyberspace » som eksisterte på begyn-nelsen av 00-tallet.

Vises lørdag 19. sept. kl 15.00

TromsøMan-Fre: 09-22 Lørdag: 09-20Gratis parkering - Kafé

Se vårt utvalg iDVD-film, Bluraydisc,

TV-serier og DVD-bokser!

DE SYV DØDSSYNDENE:HOVMOD, GRISKHET & BEGJÆR

Konseptet om De syv dødssyn-dene stammer opprinnelig fra den katolske kirke. De var ment som en veiledning for den svake synder, en liste over hva man ikke skulle gjøre.

Syndene er hovmod, griskhet, begjær, misun-nelse, fråtseri, vrede og latskap. De er en del av vår kultur og utgjør som oftest motivene til filmkarakterer vi elsker og hater. Dødssyn-dene er manualen for den menneskelige sjel, og derfor også manualen for film. Vi i filmklub-

ben blir å fokusere på tre av disse syndene i høstprogrammet. Det bys på filmklassikere fra Italia, Mexico og Norge som ingen bør gå glipp av.

HOVMOD innebærer altfor høy vurdering av seg selv, og stor selvhevdelse. Straffen for denne synden i helvete er ødeleggelse på hjulet.Ved siden av denne dødssynden i ordboken er det et bilde av Lucifer. Hans hovmod var grunnen han ble forvist fra himmelen og kastet til helvete. I film er hovmod framstilt på en litt annen måte. George C. Scott var offer for sitt eget massive hovmod i filmen Patton – hov-modet skapte problemer for hans militærkar-riere, og ble grunnen for slutten av den. I The

TEMA: HOVMOD, GRISKHET & BEGJÆR



TV-serier og DVD-bokser!TromsøMan-Fre: 09-22 Lørdag: 09-20Gratis parkering - Kafé






[tromsprodukt]

TROMSØFILMKLUBBPROGRAM HØST 2009

* Vi tar forbehold om endringer, da programmet gikk i trykken var ikke alle filmer og datoer endelig avklart. Følg med på www.filmklubb.com/facebook for nærmere informasjon.

Lørdag 29. august WONG KAR WAI Ashes of Time Redux kl. 15.00

Onsdag 9. september [åpen visning] kl. 19.00

Lørdag 12. september WONG KAR WAI Happy Together kl. 15.00

Onsdag 16. september FRANSKE FRISTELSER Englebukten kl. 19.00

Lørdag 19. september Kortfilm kl. 15.00

Onsdag 23. september Fucking Åmål kl. 19.00

Lørdag 26. september FRANSKE FRISTELSER Paraplyene i Cherbourg kl. 15.00

Onsdag 30. september All about Lily Chou-Chou kl. 19.00

Lørdag 3. oktober DØDSSYNDER Exterminating Angel kl. 15.00

Onsdag 7. oktober DØDSSYNDER The Good, The Bad & The Ugly kl. 19.00

Lørdag 10. oktober Prinzessinnenbad kl. 15.00

Onsdag 14. oktober TRANSPERSONER XXY kl. 19.00

NAPP UT OG HENG OVER SENGA ;-) - - - ->

TROMSØFILMKLUBBPROGRAM HØST 2009

Lrdag 17. oktober TRANSPERSONER The Iron Ladies kl. 15.00

Onsdag 21. oktober Die grosse stille kl. 19.00

Lørdag 24. oktober [åpen visning] kl. 15.00

Onsdag 28. oktober Ein freund von mir kl. 19.00

Onsdag 11. november Alene mot alt kl. 19.00

Lørdag 14. november DØDSSYNDER Døden er et kjærtegn kl. 15.00

Onsdag 18. november FRANSKE FRISTELSER Pickpocket kl. 19.00

Lørdag 21. november Stjålne kyss kl. 15.00

Onsdag 25. november TRANSPERSONER Glen or Glenda kl. 19.00

Lørdag 28. november WONG KAR WAI Chungking Express kl. 15.00

Onsdag 2. desember Viskningar och rop kl. 19.00

Lørdag 5. desember [åpen visning] kl. 15.00

21


Vises lørdag 3. oktober kl 15.00

THE EXTERMINATING ANGELEL ÁNGEL EXTERMINADOR> MEXICO 1962

REGI: LUIS BUÑUELMEDV.: SILVIA PINAL, ENRIQUE RAMBALLENGDE: 95 MINDISTRIB.: NFKTEKST: ENGELSK

enne absurde og svarte komedien åpner

med noen middagsgjesters ankomst til et elegant selskap. Gjestene er selvbevisste re-presentanter for den franske middelklassen, som etter ti-mesvis med drepende kjede-lig konversasjon, oppdager til sin forferdelse at det er fysisk umulig for dem å komme seg ut av lokalet. De må tilbringe flere dager sammen i det lukkede rommet uten mat og drikke, og snart inntreffer det første dødsfallet. Verden utenfor makter av en eller annen årsak ikke å trenge inn i rommet, og det innføres ka-rantene rundt bygningen. Som i så mange av Buñuels

øvrige filmer, spesielt Bor-gerskapets diskrete sjarm, er det borgerskapets selvtil-fredshet som her får gjen-nomgå i en av den spanske re-gissørens mest bisarre filmer. Buñuel har en åpenbar glede av å harselere med de opp-blåste gjestene, og forvand-ler dem fra å selvbevisste fanebærere av borgerskapets verdier, til de skitne, illeluk-tende menneskene de selv så sterkt forakter. De direkte og brutale utfallene dem imellom virker forfriskende etter den statiske innlednin-gen, og de framstår plutselig som mer humane med sin ”udannede” og lite borgelige framferd. Omtalen er lånt av NFK

D

« After last night’s party, none of us made the slightest effort to

go home. »

Incredible Shrinking Man, er det arrogansen til Grant Williams som gjør at han er gissel i sitt eget hjem på grunn av sin forminska størrelse. Hovmodets dyd er yd-mykhet, og når våre stolte karakterer møter sin egen menneskelig-het, betyr det slutten for filmen.Filmen vi har valgt for å representere denne synden er The Extermi-nating Angel.

GRISKHET innebærer et overdrevet egoistisk begjær etter eiendeler, kombinert med over-dreven sparsomhet og gjerrighet. Griskhet er særlig rettet mot å samle penger, rikdom og mat, særlig når dette skjer på bekostning av andre. Straffen i helvete for denne synden er å bli kokt i olje.En person med rikdom i en film er mer sannsyn-lig en skurk enn en helt, fordi vi som ikke har den samme rikdommen alle-rede hater dem. Ta for eksempel, Lex Luthor eller Cruella De Ville: to kjente skurker som fikk gjennomført sine onde planer med hjelp av sine sjekkbøker. De sviker andre, bruker bestik-kelser og tyr til ran for å få hva de vil ha. Alle disse handlingene kjen-netegner synden for å skape den mest velskap-te, onde skurken vi alle

21

Vises onsdag 7. oktober kl 19.00

REGI: SERGIO LEONEMEDV.: CLINT EASTWOOD,ELI WALLACH, LEE VAN CLEEFLENGDE: 182 MINDISTRIB.: UKJENT TEKST: ENGELSK

ra den lange åpningsse-kvensen hvor vi introdu-seres for de tre hoved-

personene - den skitne ban-ditten Tuco (den grusomme), den iskalde og ondskapsfulle Angel Eyes (den onde) og den fåmælte Man With No Name (den gode) - til den siste sinn-syke scenen på kirkegården, er The Good, the Bad and the Ugly et mesterskap i filma-tisk kulhet som vi knapt har sett maken til hverken før eller siden. Leones mest kjente film er en mytisk-romantisk bauta i westernfilmens historie, og også en av de aller mest vol-delige (filmen var totalfor-budt i Norge i 15 år). Ennio

Morricones tema fra filmen er sannsynligvis den mest kjente filmmusikken som noengang er skrevet - et par toner er nok til å umiddelbart hensette oss til en støvete ørken, stirrende inn i Clint Eastwoods stålgrå øyne. Filmen handler om tre re-volvermenn på jakt etter 200 000 dollar som er gravd ned på en kirkegård. Tuco vet hvilken kirkegård det er, No Name vet navnet på graven, så de er stuck med hveran-dre. De havner i en fangeleir under oppsyn av Angel Eyes, som oppdager hemmelighe-ten og naturligvis selv vil ha tak i pengene.

Omtalen er lånt av Arthaus

F

« Two hundred thousand dollars is a lot of money. We’re gonna

have to earn it. »


elsker å hate.Filmen vi har valgt for å representere denne synden er The Good, The Bad and The Ugly. BEGJÆR er en sterk seksu-ell lengsel som styres av en indre kraft. Straffen for denne synden i helvete er å brenne i et hav av flammer.Sex er en stor del av un-derholdningsindustrien. I bøker, filmer, TV og inter-nett. Det som bestandig interesserer oss er hvor mye vi får se. Det som en gang var tabu er nå et spørsmål om hvor langt vi kan gå. Men en regel har bestått helt siden be-gjæret dukket opp på ki-nolerretet: Har du sex, er det en god sjanse for at du vil ende opp død. Og hvis du er i en grøsser har du nok null sjanse for over-levelse. Ryan Phillippe’s sexsultne karakter i Cruel

22

THE GOOD, THE IL BUONO, IL> ITALIA 1966

BAD AND THE UGLY

BRUTTO, IL CATTIVO

Vises lørdag 14. november kl 15.00

DØDEN ER ET KJÆRTEGNDØDEN ER ET KJÆRTEGN> NORGE 1949

REGI: EDITH CARLMARMEDV.: BJØRG RIISER-LARSEN, CLAUS WIESELENGDE: 93 MINDISTRIB.: NFKTEKST: UTEKSTET

ed Døden er et kjær-tegn debuterte film-

regissør Edith Carlmar med et brak. En skandale, mente visse kritikere om filmen, og i Kristiansand gikk de så langt at de nektet å vise den. I Oslo ble premieren virkelig dramatisk da en mann truet med å skyte Carlmar. Hva var det da som provoserte slik? Årsaken lå i filmens utilslørte erotiske skildringer, både visuelt og verbalt. Tilfeldigheter fører den unge bilmekanikeren Erik Hauge sammen med den noe eldre direktør-fruen Sonja. Det begynner som en flørt over bilpanseret, men ender til slutt i totalhavari etter en vill

ferd på begjærets motorvei. De to dras mot hverandre og forsaker på hver sin kant sitt nåværende liv for å være sammen. Erik gir slipp på jobb, leilighet og sin naive og husmorsøte forlovede Marit, mens Sonja skiller seg fra sin rike direktørmann. Samlivet blir imidlertid ikke helt som forventet etter at de har giftet seg. Døden er et kjærtegn har klare trekk fra film noir-gen-ren både stilistisk og tema-tisk. Det er et mørkt, psyko-logisk kjærlighetsdrama som fortelles i lekre svart-hvitt bilder der stemningen preges av klaustrofobi, og skjebnen lurer i skyggene.

Omtalen er lånt av NFK

M

Døden er et kjærtegn er den første norske

filmen regissert av en kvinne.


Intentions ender opp foran en bil i høy hastig-het. Steve Buscemi og Peter Stormare har seg med noen prostituerte i Fargo, og ikke lenge etter ender en av dem opp i flismaskinen.Club Dread begynner med en trekant, og der-etter tre brutale mord. Og det ender ikke særlig godt for karakterene i The Postman Always Rings Twice heller.Filmen vi har valgt for å representere denne synden er Døden er et kjærtegn. Når du har kost deg med disse syndene på lerretet i løpet av høsten, kan du begynne å glede deg til neste semester, da vi blir å fortsette med de fire gjenstående dødssynde-ne; misunnelse, fråtseri, vrede og latskap.

Kjetil Karolius

23

24

Vises lørdag 10. oktober kl 15.00

REGI: BETTINA BLÜMNER MEDV.: DOKUMENTARLENGDE: 93 MINDISTRIB.: NFKTEKST:ENGELSK

Kreuzberg tilhører bydelen Friedrichshain-Kreuzberg i Berlin. Det bor over 160 000 mennesker der av tyrkisk herkomst.

ette er en dokumentar om tre femten år gamle jenter

i bydelen Kreuzberg i Berlin. Regissør Bettin Blümner har fulgt jentene Klara, Tanutscha og Mina i noen som-merdager, og slipper på kort tid inn under skinnet på tre unge i en vanskelig og fler-kulturell hverdag. Prinzessinenbad er navnet på det lokale folkebadet, som fungerer som samlingspunkt for jentene, som gjennomgår en fysisk og psykisk brytningstid mens de frister en usikker tilværelse på gatene i Berlin.

For den voksne generasjon kan det virke skremmende å se de purunge jentenes forhold til rus-midler eller høre den mildt sagt røffe verbale tonen som råder. Regissøren gjør ingen forsøk

på å forklare eller argumentere, men lar jentene selv trå frem som selvstendige individer i en ugjestmild verden. En undrer seg over hvordan det er gått med

Klare, Tanutscha og Mina, som til tross for sin «street-smart-ness», og tilsynela-tende hardhudede fremtoning, viser seg som intelligente, omsorgsfulle og ikke

minst morsomme jenter.

Prinzessinenbad er absolutt ikke kjedelig, og slett ikke bare mørk eller deprimerende, selv om filmen minner om at det for mange finnes en tøffere vei inn i voksenlivet enn vi liker å tenke på.

Ronny Bratten

D

Husregler: Ikke prøv

heroin og ikke bli gravid.

PRINZESSINENBADPRINZESSINENBAD> TYSKLAND 2007

TEMA: TRANSPERSONER

25

Ikke alle er helt fornøyd med det kjønnet de har fått utdelt. Mange vil bytte mens andre igjen vil ha både pose og sekk.

Transgender, eller som det heter på godt norsk transperson, er et paraplybegrep som omfatter alle kjønnsoverskridere uansett om det gjelder sosial kjønnsidentifikasjon, personlig kjønnsi-dentitet, fysisk kjønnstilhørighet eller simpelt-hen et behov for å uttrykke seg gjennom å bryte de tradisjonelle kjønnsuttrykk (mann eller kvinne). Dette kan inkludere bl.a. transvestit-ter, transseksuelle, transkjønnede, crossdres-

sere, dragkings/dragqueens og interseksuelle. Altså alle som bryter med den rådende to-kjønnsmodellen i samfunnet.23. april 2005 skiftet Landsforeningen for transseksuelle navn til Landsforeningen for transkjønnete og vedtok samtidig at den skal bruke begrepet transkjønnet istedenfor trans-seksuell fordi det handler om kjønnsidentitet og ikke seksualitet. Det oppstod dermed behov for å finne et nytt norsk ord som dekker be-grepet transgender. Foreningen for Transper-soner Norge (FTP-N) gikk deretter i samråd med Språkrådet inn for begrepet transperson. Dette begrepet er siden tatt i bruk av Landsfo-reningen for lesbiske, homofile, bifile og trans-personer (LLH) og norske myndigheter. Det er

26


XXYXXY> ARGENTINA 2007

REGI: LUCÍA PUENZOMEDV.: RICARDO DARÍN, VALERIA BERTUCELLI, GERMÁN PALACIOS, INÉS EFRON.LENGDE: 86 MINDISTRIB.: ARTHAUSTEKST: NORSK

i mennesker er stort sett utstyrt med XY-kromo-

somer hvis vi er kvinner, og XX-kromosomer hvis vi er menn. Så enkelt er det imid-lertid ikke for alle. 15-åringen Alex, er med sin XXY-kom-binasjon, en slags blanding mellom jente og gutt.Det å være av ubestemmelig kjønn er ikke noe man bare kan slå seg til ro med. Om man er gutt eller jente er ikke et spørsmål man kan la henge i løse luften på ubestemt tid. Alex’ foreldre har bestemt seg for at det er jente hun er, og hun går på medisiner som undertrykker mannlige trekk. Men hva om hun/han slutter å ta disse? Spørsmålet om kjønn

blir ytterligere aktualisert av at de får besøk av en familie, der faren er plastisk kirurg (kanskje kjønnskorrigerende operasjon er tingen?), og sønnen utvikler varme følelser for Alex. Med dette utgangs-punktet følger vi et unikt menneske i en skjellsettende periode av livet hans/hennes.Dette høres kanskje særdeles smalt ut, men XXY er en varm og gripende film, som engasje-rer også de som ikke har noen transe-fetish. Det spesielle temaet behandles på en intel-ligent, modig og varsom måte, og man forlater kinosalen med en følelse av at transkjønnet-het, ja, det er noe man skjøn-ner seg på! Gøril Jevningen

V

TEMA: TRANSPERSONER

uenighet om mennesker med uklare kjønnskarak-teristika (interseksuelle) skal omfattes av begrepet transperson. Noen kilder inkluderer dem fordi de bryter med den tradisjo-nelle todelte kjønnsinn-delingen. Andre ekslude-rer dem fordi dette ikke dreier seg om opplevelse av kjønnsidentitet, men betegner personer som har kropper med både mannlige og kvinnlige kjønnskarakteristika. Sistnevnte syn deles av Norsk Forening for Ge-nitale Anomalier. Mange transkjønnede betrakter seg selv kun som kvinner eller menn og identifise-rer seg derfor ikke med begrepene transper-son eller transseksuell. Dette er Landsforenin-gen for transkjønnetes (LFTS) offisielle syn. Andre transkjønnede ønsker ikke å overse at deres kjønnsidentitet er motsatt av deres bio-logiske kjønn, og har sterke bånd til andre transpersoner.Norge er et av få land i

Vises lørdag 17 oktober kl 15.00

THE IRON LADIESSATREELEX> THAILAND 2000

REGI: YONG THONGKONTHUNMEDV.: JESDAPORN PHOLDEE, SAHAPARP VIRAKAMINTR, EKACHAI BURANAPANICH LENGDE: 104 MINDISTRIB.: ARTHAUSTEKST: NORSK

istorien om det mann-lige volleyballaget som

vant det nasjonale mester-skapet i Thailand i 1996. Det som vakte oppsikt var at laget for det meste besto av homo-file, transvestitter og trans-seksuelle. Teamlederen, Mon, var en veldig dyktig spiller som stadig opplevde å bli vraket av lagene fordi han var homofil. Mons beste venn, Jung, fikk samme behand-ling. Deres sjanse kom da en ny trener ble opnevnt av regjeringen i Thailand for å sette sammen et vinnerlag og treneren annonserer at alle kan prøve seg. Når laget er på plass består det nesten

utelukkende av homofile, en helt utrolig situasjon i Thai-land. De møter mye mot-stand, men klarer ved hjelp av ekte lagånd og selvrespekt å utkonkurrere sine motstan-dere. The Iron Ladies er en makeløs, fargesprakende og morsom film som formidler sitt budskap om likeverd og toleranse på en løssluppen måte. Regissøren Yongyooth Thongkonthun (f. 1967) er en kjent reklamefilmregis-sør som leder et av de største produksjonsselskapene i Thailand. The Iron Ladies er hans spillefilmdebut.

Omtalen er lånt av Arthaus

H

Et vinnerlag av (hovedsakelig)

homofile, transvestitter og transseksuelle.

27

TEMA: TRANSPERSONER

verden som har et system med kjønnsbestemt per-sonnummer. Det tredje siste sifferet er partall for kvinner og oddetall for menn. For å eksistere som juridisk individ må man ha enten mannlig eller kvinnelig kjønn. Transvestitter og trans-kjønnede er ikke spesifikt vernet mot diskriminering i norske lover.På film derimot er de ikke så diskriminerte. Å spille transperson har gitt flere skuespillere Oscarnomi-nasjon: Dustin Hoffman i Tootsie; John Litgow i The World According to Garp; Jaye Davidson i The Crying Game og Fe-licity Hoffman i Transa-merica. Men bare ei har vunnet oscar for en rolle som transeperson, nemlig Hilary Swank i Boys Don’t Cry. Disse karakterene har som fellestrekk at de er personer som ønsker å bytte kjønn, og man får innblikk i hvordan de sliter med dette. Unn-taket er Tootsie. Her spiller Dustin Hoffman en mannlig skuespiller som

28(VOKSNEMENNESKER)

28


GLEN ELLER GLENDAGLEN OR GLENDA> USA 1953

REGI: ED WOOD JRMEDV.: BELA LUGOSI, DOLORES FULLER, DANIEL DAVIS (EG. ED WOOD JR)LENGDE: 67 MINDISTRIB.: NFKTEKST: NORSK

d Wood Jr er kultregissø-ren som lagde mengdevis

av småabsurde, dårlige produ-serte, usammenhengende og ufrivillig morsomme filmer. Mest kjent er nok Plan 9 from Outer Space, men denne litt harske godbiten er om mulig enda mer besynderlig. Det er for eksempel ikke enkelt å avgjøre hvilken sjanger filmen tilhører, med sine kvasidoku-mentariske innslag og korte spillefilmseksvenser, kom-plettert med kryssklipping av løpende dyreflokker og skrekkfilmkongen Bela Lugosi som med ujevne mellomrom dukker opp og roper ut ufor-ståelige advarsler.Filmen er et – forsåvidt dristig,

tidsperioden tatt i betraktning – forsvar for transvestisme og menns rett til å kle seg i sine koners klær. Filmen ble aldri vist for et ordinært kinopubli-kum da den kom ut, og hadde neppe vært kjent i dag hadde det ikke vært for kultstatu-sen regissøren fikk da han ble gjenoppdaget av filmentusias-ter på sytti- og åttitallet. Hvis man har har høy toleran-segrense for logiske brister og ikke lar seg merke av et sjan-gerbrudd eller trettifire, kan man godt bruke en time på denne filmen. Bare ikke skyld på meg om du føler en uimot-ståelig trang til å kjæle med angoragensere etterpå.

Ronny Bratten

E

TEMA: TRANSPERSONER

« Beware! Beware of the big green dragon

that sits on your doorstep. »

sliter med å få roller, og i et desperat forsøk på å tjene til livets opphold, så tyr han til dameklær og sminke. Og vips! Så har han fått seg en gig. Dette fører så klart til en del forviklinger siden to eldre herremenn forelsker seg i denne Tootsie, og karakteren er jo ikke homoseksu-ell. I tillegg forelsker Hoffman seg i en annen skuespillerinne, men han kan ikke avsløre sin egentlige identitet for da mister han jobben. Dette konseptet dukket først opp i filmen Some like it Hot og har blitt brukt flere ganger, som f.eks. i Mrs. Doubtfire. Som sagt så er ikke seksualitet den største delen av transperson-begrepet. Noen kler seg opp som et annet kjønn av nødvendighet mens andre igjen kler seg slik fordi de liker det. De kan være heteroseksu-elle fordet. Bare spør Ed Wood, eller siden han er død og begravet, se Glen or Glenda, hans semi-autobiografiske film om angoragens-erfetisjen sin. Den er å beskue i denne tema-serien dette semester. Ellers så viser vi filmene The Iron Ladies og XXY, begge to filmer som var populære under Tromsø Interna-sjonale Filmfestival de årene de ble vist.

Espen Olaisen

29(VOKSNEMENNESKER)

REGI: PHILIP GRÖNINGMEDV.: DOKUMENTAR LENGDE: 167 MINDISTRIB.: NFKTEKST: UTEKSTET MEN MINIMALT MED DIALOG


Det tok 16 år fra Philip Gröning først søkte om tillatelse til å filme i klosteret til han slapp innenfor murene hvor knapt noen fra utsiden har satt sine ben. Kun regissøren alene fikk tilbringe tid i klosteret, og han måtte dermed egenhendig ta seg av filmingen. Resultatet har blitt hyllet av cineaster og kritikere verden over som tidvis usedvanlig vakkert fotoarbeid.

ette er en helt unik mulig-het til å se livet innenfor

klostermurene i det legenda-riske klosteret La Grande Char-treuse som ligger i de franske alpene. Karteuserne er den katolske kirkes aller strengeste og mest lukka orden.I Die grosse Stille følger vi munkenes liv; stillhet, gjenta-gelse, rytme, bønn. Filmen, som har vært en publikumssuksess i Tyskland, har ingen handling, ingen ord og ingen ef-fekter andre enn stillheten selv. En svært fascinerende film om nærvær, bevissthet og om men-nesker som har viet hele sitt liv til Gud.Munkene kan knapt ta imot besøk av den nærmeste familie, kun én person maks to dager i

året. Det var derfor nærmest en sensasjon at filmskaperen Philip Gröning kunne lage filmen. Be-tingelsene var imidlertid helt

klare: ingen ledsa-gende musikk, ingen kommentarer, ingen intervjuer. Kun mun-kenes egen sang, kir-keklokka og dagligli-vets lyder. Resultatet har blitt noe ganske annet enn de kon-vensjonelle tv-doku-mentarene.

NB: denne filmen er ikke teksta! Det er bønner og tekstlesing på latin og fransk. I tillegg er det noen tekstplakater med tysk og fransk tekst. Det tror vi kommer til å gå veldig bra, det er tross alt atmosfæren i klosteret som er det viktigste her.

Omtalen er lånt av NFK

DDette kunst-verket av en

film gir oss en enestående skildring av

livene og stemningen i La Grande Chartreuse klosteret.

INTO GREAT SILENCEDIE GROSSE STILLE> FRANKRIKE / SVEITS / TYSKLAND 2005

Til tross for taushets-løftet tillates munkene å konversere én gang i uken, under sine søndagsspaserturer.

30(VOKSNEMENNESKER)

Hovedrolleinne-haverne Daniel Brühl og Jürgen Vogel satte verdensrekord i antall premierer på rød løper i løpet av tolv timer, da filmen ble lansert 22. oktober 2006.

Vises onsdag 28. oktober kl. 19.00

nge, urbane Karl, spilt av Daniel Brühl, blir sendt til

et bilutleiefirma som spion for et forsikringsselskap. Der blir han imidlertid venn med den ville og uansvar-lige Hans (Jürgen Vogel), og snart er Karl dratt inn i Hans’ noe spe-sielle verden. For Hans er det om å gjøre å være lyk-kelig, og han skyr ingenting for å oppnå lykke, om det nå innebæ-rer noe så trivielt som å spise is og drikke kaffe, til mer sære ak-tiviteter som å rygge så fort som mulig eller kjøre bil om natta på Autobahn, kliss naken. Snart dukker Hans’ vakre kjæreste Stelle opp og kompliserer ting mellom kompisene. Denne filmen ble godt mottatt ved premieren i 2006, og kan ses

på som en skikkelig «buddy»-film, med et par særtyske vrier. Filmen har en vittig dialog, et friskt lydspor og er fint filmet. Skal man dra referanser til norsk

film, kan den kanskje i ånden minne om for eks en film som Buddy.Daniel Brühl, som vi kjenner fra Goodbye Lenin og En dag uten krig (som vi viste

før jul), gjør en fin figur som Karl. Filmens fremste pre er at Ein Freund von Mir i bunn og grunn er en veldig morsom film og unngår de fleste fallgruvene som lignende filmer vanligvis går i. Ikke akkurat en blytung klassiker, men absolutt en fin, liten sak å muntre seg opp med i høstskumringen.

Ronny Bratten

U« Ein wunder-

barer Jungsfilm, eine poetische

Liebesgeschichte und eine köstliche

Komödie über Auto-Fetischismus »

Der Spiegel

REGI: SEBASTIAN SCHIPPERMEDV.: DANIEL BRÜHL, JÜRGEN VOGEL, SABINE TIMOTEO, PETER KURTHLENGDE: 84 MINDISTRIB.: NFKTEKST: ENGELSK

A FRIEND OF MINEEIN FREUND VON MIR> TYSKLAND 2006

31(VOKSNEMENNESKER)

Pianospillingen i filmen ble utført av Bergmans ekskone Käbi Laretei.

Høstsonaten finner vi Ingrid Bergman i rollen som Char-

lotte Andergast, en kjent pianist som ikke har hatt tid til barna sine. En dag besøker hun sin eldste datter, Eva (Liv Ullmann), og oppdager at hun har tatt den yngre dat-teren Helena (Lena Nyman) ut av men-talinstitusjonen hun var plassert i. Evas forhold til moren har aldri vært bra, og i løpet av kort tid øker spenningen mellom de to til bristepunktet.

Filmen er en dyp skildring av forholdet mellom mor og datter, med komplekse rollefigurer. Historien er kraftig i seg selv, men den bæres frem av rollefi-gurene til Bergman og Ullmann, og begge kvinnene leverer sterke prestasjoner.

Høstsonaten ble produsert av Bergmans vesttyske selskap og filmet inn i Norge fordi Bergman var anklaget for skattesvindel i Sverige og nektet å spille inn

film der. Dette er den eneste filmen der Ingmar Bergman regisserte Ingrid Bergman. I begyn-nelsen var samar-beidet vanskelig, og Ingmar brukte mye

tid på å venne Ingrid av med den komiske spillestilen hun hadde lagt til seg. Ingrid var også vant til å bruke sin egen personlighet i rollene sine, og hadde proble-mer med å identifisere seg med Charlotte. Til slutt kom hun inn i rollen med et veldig godt resul-tat.

Bjarne J. Husabø

I

Den eneste filmen der Bergman regisserer Bergman

Visningdato annonseres senere*

REGI: INGMAR BERGMANMEDV.: INGRID BERGMAN, LIV ULLMANN, LENA NYMAN, HALVAR BJÖRKLENGDE: 92 MINDISTRIB.: NFKTEKST: UTEKSTET (SVENSK TALE)

HØSTSONATENHÖSTSONATEN> VESTTYSKLAND 1978

Tehzeeb er en ny versjon av filmen, spilt inn i 2003 i India.

* Visningsdato vil bli annonsert på www.filmklubb.com

32(VOKSNEMENNESKER)

REGI: GASPAR NOÉMEDV.: PHILIPPE NAHON, BLANDINE LENOIR, FRANCKIE PAINLENGDE: 93 MINDISTRIB.: ARTHAUSTEKST: NORSK


Gaspar Noé er sønn av den kjente argentinske maleren Luis Felipe Noé. Han var en av de ledende kunstnerne i Neo-Figurasjonsbølgen (for de som kan sin kunst).

aspar Noé delte som vanlig kritikerne i to

under Cannes 2009 med sin nyeste film Enter the Void. Buing og applaus om en annen er vel denne mannen godt kjent med, og han startet ikke sin kar-riere noe annerledes. Rundt debutfilmen Alene mot Alt holdt bråket rundt den på å overskygge dens ci-nematiske kvaliteter. Erigerte peniser og pripne kino-direktører er en dårlig kombina-sjon, men som vanlig førte det til større interesse rundt filmen enn hva en smal europeisk kunstfilm vanligvis klarer å generere på egenhånd.Filmen er en oppfølger til kort-filmen Carne, og viser oss et par dager i en gammel og bitter slakters liv. Etter en kjapp inn-føring i bakgrunnen til slakteren

(ikke pen) blir man drylt inn i hans daglige tilværelse. Slakte-ren hater livet sitt. Og med de kortene han har fått tildelt, så kan man jo nesten ikke annet

enn å synes synd på han… Joda! For han viser seg kjapt å være en særdeles usympa-tisk fyr som du nok ikke ville hatt som din favorittonkel.Slakteren hadde også en cameo i starten

av Noés andrefilm Irreversible, som på en måte var et forsøk på å filme opplevelsen av å være i en grusom karusell. Stilen i denne filmen er mer nykter og det går mest i faste kameravinkler avbrutt av enn og annen kame-rabevegelse gjerne akkompag-nert av en høy lyd og noe sært som skjer.

Espen Olaisen

G« To make

a good melodrama you need,

sperm, blood and tears. »

Gaspar Noé

ALENE MOT ALTSEUL CONTRE TOUS> FRANKRIKE 1998

33(VOKSNEMENNESKER)

REGI: FRANCOIS TRUFFAUT MEDV.: JEAN-PIERRE LÉAUD, DELPHINE SEYRIGLENGDE: 90 MIN DISTRIB.: NFKTEKST: ENGELSK

Vises lørdag 21. november kl 15.00

Den originale franske tittelen kommer fra en strofe i Charles Trenets sang « Que reste-t-il de nos amours? » (Hva er igjen av vår kjærlighet) som også er filmens signatursang.

rancois Truffaut og Jean-Pierre Léaud hadde et sa-

marbeid som startet med På vei mot livet (Les quatre cents coups) da Léaud var 14, og som fortsatte i flere år med Léaud som Antoine Doinels. Serien om Antoine Doinels eventyr fortsatte med Antoine og Colette, en kort-film i antologien L’amour à vingt ans, Stjålne kyss som vi har gleden av å vise nå, Do-micule conjugal og til sist L’amour en fuite. Det er vanlig å se Antoine som en selvbiografisk figur, som Truf-faut blant annet behandler sin vanskelige barndom gjennom. Léaud viste fra første stund et

særegent talent for å stå foran et kamera og Truffaut regner han som en av de største skuespil-lerne. I Stjålne kyss møter vi Antoine

i tyveårene når han nettopp har sluppet ut fra et mil i tærfengsel . K jær l ighetssyk som han er prøver han å fange inter-essen til sin tidli-gere forelskelse, den unge attrak-tive fiolinisten Christine, uten å lykkes. Samti-dig driver han fra jobb til jobb og ender til slutt som

privatdetektiv. Da han faller for den elegante og noe eldre kona til en av hans klienter begynner Christine med sin egen forfø-rende plan. Lone Dybdal

F

« There is not a silly or superfluous incident, character, or camera angle in

the movie. Truffaut is [...] always in control, whether the movie is ranging into the area of slapstick, lyrical

romance or touching lightly on DeGaulle’s

France... »New York Times

STJÅLNE KYSSBAISERS VOLÉS> FRANKRIKE 1968

34(VOKSNEMENNESKER)

Vises onsdag 2. desember kl 19.00

REGI: INGMAR BERGMANMEDV.: HARRIET ANDERSON, KARI SYLWAN, LIV ULLMANN, ANDERS EK, INGA GILLLENGDE: 126 MINTEKST: UKJENT

ette intense kammerspil-let finner sted på en her-

regård på slutten av 1800-tallet, der den relativt unge Agnes ligger på dødsleiet. Hennes to søstere (En av dem spilles av Liv Ullmann) og en tjenestepike er ved hennes side mens sykdommen martrer henne og livet går mot slutt. Settingen lokker frem ulike re-aksjoner i de fire kvinnene, som henger sammen med at de har ulike personligheter og hatt ulike opplevelser i livet. Både Agnes og tjenestepiken har en slags ro og aksept for det som skjer, at døden er nær, og de evner å ta smerten innover seg med ær-bødighet. For de to søstrene, derimot, utløser Agnes’ døds-kamp ubehag og motvilje, og de fremviser en overflatisk, kunstig omsorg for henne. Minner om

konflikter og hemmeligheter fra tidligere presser seg på, og det viser seg at deres liv har vært preget av svik, egoisme, selv-forakt og sjalusi – noe de ikke

lengre kan fornekte. Da de finner Agnes’ dagbok, viser det seg at hun har gått gjennom livet med en annen holdning enn de to.Hviskninger og rop,

som har blitt kalt en av Berg-mans beste filmer, tar altså for seg de store og tunge temaene i livet. Kjærlighet og hat, død og tro. Filmen er både vakker og klaustrofobisk, der den for-midler både det dypt tragiske i den menneskelige eksistens – og også at det kan finnes ekte nærhet og glede. Legg forresten merke til hvordan en blodrød farge brukes i filmen.

Gøril Jevningen

D

Fotograf Sven Nykvist mottok Oscar

for denne filmen.

HVISKNINGER OG ROPVISKNINGAR OCH ROP> SVERIGE 1973

Tromsø Filmklubb avslutter sin tretrinnssatsning på fransk fi lm samtidig med at europeiske fi lmdager vies nyere fransk fi lm. Vi vil derfor vise et

par fi lmer i forbindelse med disse dagene. Filmene blir ikke bestemt før programmet går i trykken, da de inngår i en pakke som kommer i stand gjennom et samarbeid TIFF har med det franske kulturkonsulatet. Det skal være all mulig grunn til å glede seg. Følg med på www.fi lmklubb.com for oppdateringer og nærmere informasjon.

Vi har faglitteratur og skjønnlitteratur

for den fi lminteresserte!!

Besøk oss i UB-kjelleren/Universitetet eller bla gjennom vårt rikholdige sortiment i nettbutikken: www.ak.uit.no,

Epost: [email protected] tlf.: 776 44 920

I høst viser vi filmer fra kortfilmfestivalen i Grimstad som blir håndplukket blant årets og tidligere prisvinnere, muligens med et lite innslag av vår utmerkede konsulents personlige favoritter. Programmet er altså ikke klart i detalj enda men følg med på våre flunkende flotte nye nettsider på www.filmklubb.com for oppdateringer.

KortfilmFranske filmdager

på Verdensteatret.

Vi har faglitteratur og skjønnlitteratur for den film-

interesserte!

- nå på facebook!

Bli tilhenger og hold deg oppdatert. Egne

facebook tilbud!

Stor internasjonal kunstfestival

SEAS Tromsø, 11.–19. septemberTeater, dans, performance, installasjon, video, fortellerkunst, workshops, klubb, m.m.

En av Norges mest anerkjente dokumentarfotografer

Rune Eraker: Drømmen om EuropaÅpner 9. oktoberRune Eraker: Drømmen om EuropaÅpner 9. oktoberRune Eraker: Drømmen om Europa

Sterke elektroniske opplevelser under Insomnia

Biosphere/Carl Michael von HausswolffSeminar, workshops, konserter

Nå er det gratis inngang i kunstforeningen!Fullstendig program: www.tromsokunstforening.no

MUSÉGATA 2, TROMSØ

ÅPNINGSTIDER 12–17 TIRSDAG TIL SØNDAGWWW.TROMSOKUNSTFORENING.NO

I høst byr vi blant annet på:

36

xxxxxxxxxxxxt.xxxxxxxxxxxxxxxxx

(VOKSNEMENNESKER)

“D

« xxx »xxxxxxxxxxxxxx

Vises xxdag x. xxx kl. xx

REGI: XXXXXXXXMEDV.: XXXXXXX XXXXXXX XXXXLENGDE: XX MINDISTRIB.: XXXXTEKST: XXXXX

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

NORSK TITTELORIGINAL TITTEL> LAND XXXX

PREMIERE: 25.09.2009

PREMIERE: 21.08.2009 PREMIERE: 04.09.2009

PREMIERE: 11.09.2009

Tromsø Filmklubbs program 2009 høst

Documents

Transcript of Tromsø Filmklubbs program 2009 høst