Tillitsvalgte i Telemark Bonde og Småbrukarlag …...2 Tillitsvalgte i Telemark Bonde og...
Transcript of Tillitsvalgte i Telemark Bonde og Småbrukarlag …...2 Tillitsvalgte i Telemark Bonde og...
1
2
Tillitsvalgte i Telemark Bonde og Småbrukarlag 2016/17
Leder :
Kari Tellefsen, tlf: tlf: 454 05 554 / 35 07 25 66
Jordivegen 33, 3890 Vinje [email protected]
Økonomi:
Gudrun Bø tlf: 418 07 406
Saulandvegen 1076,3692 Sauland. [email protected]
Styremedlemmer:
Jan Philips Olsen tlf: 901 54 521
Sauheradvegen 223, 3812 Akkerhaugen [email protected]
Linn Beathe Esborg tlf: 926 38 882
Amund Tveitensveg 86, 3944 Porsgrunn [email protected]
Ole Sigmund Sønstebø tlf: 959 27 014
Folkestadvegen 249 , , 3804 Bø [email protected]
Vara:
1. vara : Birgitte Wærstad
2. vara : Rupert Derben
3. vara : Svein Olav Skårdal
Ungdomsrepresentant:
Ingebjørg Kristense Øygarden tlf: 954 05 230 [email protected]
Arabygdi. PB 886 NMBU . 1432 Ås
Fylkessekretær:
Helle Kaufmann Gjerde tlf: 992 58 790
Frølandvegen 68, 3692 Sauland [email protected]
Rvisorer: Claus Larsen og Halvor Øygarden
Representant i Telemark Landbruksselskap: Kari Tellefsen
Representant i Samarbeidsrådet Øst : Kari Tellefsen
TBS org nr: 913 568 265 kontonr: 2699 11 06676
Hjemmeside: www.smabrukarlaget.no
FB side: https://www.facebook.com/telemaksmabrukarlag
3
Ord fra Fylkesleder
Ingen grunn til å stå med lua i handa!
Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i årevis pekt på utfordringer og muligheter for norsk
landbruk, og formet sin politikk på bærekraftige prinsipp. Vi har ment at norsk matproduksjon
må i hovedsak være basert på norske ressurser, og at all dyrka mark må være i bruk.
Lokalmatsatsinga fikk drahjelp av verdiskapingsprogrammet som NBS lanserte, og «Inn på
tunet» var også et initiativ fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Dette var nytenking på 90-tallet,
og vi har alltid snakket varmt om mangesysleriet. Nå er det begrep som mange flere i
landbruket bruker, og lokalmat er blitt et viktig supplement til dagligvarehandelen og
matvarekjedene.
Vi har snakket om det multifunksjonelle landbruket der produksjonen av mat selvfølgelig er
det viktigste, men det handler også om ressursforvaltning, helse, landskap, livskvalitet, miljø,
etikk/dyrevelferd, gode lokalsamfunn og mye mer. Dette henger sammen med en
desentralisert småbruksstruktur som gir legitimitet til resten av landbruket i Norge og
Telemark. Det er nødvendig for å kunne produsere mer mat basert på utmarksbeite og
egenprodusert fôr. Dette er argument som er på vei til å få fotfeste i hele næringa. Spørsmålet
er bare om avtalepartene er villige til å omfordele midlene i jordbruksoppgjøret slik at det er
mulig å ta vare på med det multifunksjonelle landbruket. I oppgjøret i 2014 og som blei
videreført i 2015 blei taket fjerna for dyretall og areal som en kunne få tilskudd for. Dette førte
til en dramatisk omfordeling av midlene fra små til store bruk. Flere ser nå mulighetene til å
bygge stort, og regner med at overføringene vil fortsette på samme måten. Innovasjon Norge
følger opp med gode finansieringsordninger. Frp og Høyre får vann på mølla fordi det ser ut
som at deres landbrukspolitikk virker positivt når flere vil satse. Dermed har de satt fart i en
strukturendring som kan bli vanskelig å reversere. Det er lettere å ta fra de små, enn å ta fra
dem som har bygd stort og satt seg i gjeld. Det er heller ikke realistisk at potten på
statsbudsjettet blir større. Hvordan skal vi da opprettholde det multifunksjonelle landbruket
og legitimiteten til hele næringa? Hvorfor skal vi stoppe på 900 000 liter i melkekvote? Jeg
håper at Norges Bondelag er sitt ansvar bevisst og setter på alle bremsene før det er for seint.
Hilsen Kari Tellefsen
4
Lokallag i Telemark:
Hjartdal og Notodden Bs:
Leder: Torild Möinichen Skårdal. Tjønnås tlf: 911 97 667
Styremedlem: Kjetil Lonar Bøe(sekretær)Sauland tlf: 976 43 449
Eivor Bjerke(Kassere) Sauland tlf: 988 22 994
Steffen Buch(Bø) tlf: 957 51 408
Vara: Svein Olav Skårdal(Sauland) Olav Langåsdalen(Hjartdal)
Vest- Telemark Bs:
Leder Gunnar Haugo tlf: 975 78 643
Styremedlem: Svein Kostveit(sekretær) tlf: 480 37 560
Edvin Tveit(Rauland))i. Tlf: 908 82 317
Øystein Kostveit(Vinje): tlf: 916 31 156
Halvor A Versto(Vinje) tlf. 934 90 454/ 911 46 242
Olav Lind(Flatdal) tlf: 911 52 455
Lars Berge(Morgedal) tlf: 958 00 086
Ellen Nordal(Tokke) tlf: 906 18 247
Vara: Elisabeth Haugarne (Edland) Tov Larsen Espelid(Tokke)
Sigrid Fonnli(Rauland) Bjørn Tore Kvålseth(Kvitseid)
Nedre Telemark Bs:
Leder: Linn Beathe Esborg(Porsgrun) tlf: 926 38 882
Styremedlem: Jan P Olsen(Gvarv) tlf: 901 54 521
Liv Jori Haavet(Skien) tlf: 472 64 014
Vara: Bjørn Dagsrud(Skien) Halvor Sunde(Nordagutu)
5
AVDELING SØVE
Søvevegen 12, 3830 Ulefoss.
Tlf. 35 91 87 00. E-mail: [email protected]
Hjemmeside: www.nome.vgs.no
Se også: www.naturbruk.no
Se også: Våre filmer om utdanningen og skolen på You-tube link på vår hjemmeside.
Skoletilbudet 2017/18
VG1 Naturbruk
VG2 Skogbruk – skogsoperatør
VG2 Skogbruk - jakt, fiske og friluftsliv
VG2 Landbruk og gartnernæring – inkl. husdyrfag VG2 Heste- og hovslagerfaget
VG2 Landbruk og gartnernæring
VG2 Anleggsgartner og idrettsanlegg
VG3 Studieforberedende Vg3 naturbruk – generell eller spesiell studiekompetanse med fordypning i biologi eller kjemi og matematikk.
VG3 Landbruk - gir agronomfaglig utdannelse i landbruk
VG3 Påbygging til generell studiekompetanse Søve tilbyr også:
Voksenagronomkurs, deltid – oppstart høsten 2017
Fagskolestudium med agroteknikertittel innen bedriftsledelse og økonomi, sauehold, foredling av naturbaserte råvarer til mat og fordypningsoppgave – nytt kurs med oppstart høsten 2017
Universitetskurs i skogbruk for NMBU/Ås
Fagsenter Søve er i full gang med prosjekter, fagdager, møter og kurs, deriblant storfekjøttprosjektet i Telemark.
Skolen har internat med 61 plasser, stallplass, kennel, smådyravdeling som alle kan brukes av
elever ved skolen.
Skolen er Telemarks eneste naturbruksskole og har en regional betydning som skole for elever
fra mange fylker. For fagskole og universitetskurs skogbruk kommer studentene fra hele
landet.
Ta kontakt med skolen for nærmere informasjon. Velkommen skal du være!
6
Arbeidsåret 2016
Fylkeslagets styre har i årets løp hatt 9 styremøter behandlet 45 saker og deltatt på to
Fylkesleder møter NBS i Oslo i tillegg til 8 telefonmøter. Styret har videre representert
småbrukarlaget i kontaktmøter med Fylkesmannens Landbruksavdeling, Telemark
Landbruksselskap og Samarbeidsrådet Øst.
Vi har hatt 2 stands ilag med Hjartdal og Notodden BS m.bl a salg frå lokalprodusenter i tillegg
til å profilere TBS og verve nye medlemmer på bygdedag i Tuddal samt torgdag i Notodden.
TBS vant vervekonkurranse for høyeste
prosentvis medlems økning i 2016. Kari
fikk premie gavesjekk på kr. 10.000
overrekt på Landsmøtet .
Medlemstal pr. januar 2017 er 244 som
tangerer det høgste i TBS sin historie og vi
har stadig plass til fler nye. Benytter
annledning til også å takke våre trofaste
støttespillere som har tilhørt
småbrukarlaget lenge, fleire av dere i over
35 år.
Styret prioriterer tilstedeværelse og aktiv deltakelse der hvor vi føler å ha mistet noe av den
gode kommunikasjon og samhandling.
Samarbeidsrådet Øst som dekker Østfold, Vestfold, Akershus, Buskerud og Telemark. Opptok
Telemark Bonde og Småbrukarlag i år som fullverdig medlem på lik linje med Bondelag og
samvirke organisasjoner. Formålet i rådet er å fremme kunnskap om Norsk Landbruk og vil
være en viktig arena for å påvirke med Småbrukarlagets politikk samt søke tilskud til
arrangement inenfor vedtatte kriterier.
TBS har fått invilliget kr 15.000 til utvikling av vor stand på dyrskuen i 2017
Dyrskuen i Seljord har også i år vert høgt prioritert for TBS med godt besøkt stand. ivaretatt
av frivillige og tillitsvalgte. Fungerende leder i NBS Arne Loftshus gjore en flot profil for NBS i
debatt duell
Nytt av året var i same forbindelse en telt arena i tilknytning til Fjoset under parolen;
«Møt Landbruket» Opplegg med foredragsholdere, politiske debattører, landbruks
utdannelser og mini fagseminar under ledelse av fagorganisasjoner og Tun media(Nationen)
«Møt Landbruket» ble en suksess til videre utvikling og TBS er representert på alle
planleggings- og evalurerings -møter videre i 2017 med
Dyrskuen as. Bondelaget og Tun Media.
7
Telemarks utsendinge og delegater
til Landsmøtet: fra v:
Ingebjørg Kristense Øygarden(ungd.
utv)
Svein Olav M Skårdal
Steffen Buch, Kari Tellefsen, Gunnar
Haugo, Ole Sigmund Sønstebø, Ellen
Nordahl, Edvin Tveiti.
Ikkje på foto: Svein Kostveit
(Valgkomitè) og Arne Vinje(Gjest)
Telemark landbruksselskap: TBS som er medeier og en del av representantskapet her har
deltatt aktivt i møter om videre strategi, utvikling og restaurering av Århus Gard som
besøksgård og arbeidstreningsarena for landbruk og matkultur. Der jobbes pt med
styringsplaner og analyse av behov og muligheter for videreutvikling og fler tilbod videre
planlegges salg av annen eigedom «Knausen» hytte for å skape eigenkapital til videre
investering.
«Så frø for ren mat» aksjonen i år tok Hjartdal og Notodden lokallag ansvar for å kjøre stand
på Tuven senteret 19. april og delte ut 50 ferdigpakket frø poser med honningurt.
Selstali seter med vertsskap Nanfrid & Sigmund
Røysland ble i år Vest- Telemarks valg på den
årlige støylsdag. Med besøk av blant mange
andre, Per Olaf Lundteigen
Selstali har 10-12 kyr, kalver, sau og grise. Selger
styllsprodukter og server, smakful rømmegrøt,
spekemat, flatbrød og sauplapper
Med fin omtale og mye deling på sosiale medier
er stylsdagen blitt en god årlig tradisjon for
Vest-Telemark lokallag.
«Nedre Telemark Bonde og Småbrukarlag» Ble dannet på et stiftelsesmøte
22. november på Søve Vgs. Holla Bs og Skien gikk inn i det nye laget som nå også omfatter
Kragerø, Drangedal, Lunde og Ulefoss.
«Tinn BS» lokallaget har pt ingen styre. Kontaktperson er fylkesekretær
8
9
Landbruksmeldinga: eit skifte i feil retning
Uttale frå Telemark Bonde- og Småbrukarlag
Meldinga Endring og utvikling. En fremtidsrettet jordbruksproduksjon (Meld.St. 11,
2016-2017) følgjer opp regjeringsfråsegna til Høgre og Frp (Sundvollenerklæringa)
på punkt etter punkt: regjeringa ønskjer å svekkje importvernet, svekkje
distriktsmålet i jordbrukspolitikken, vri budsjettstøtta frå arealstøtte over til
produksjonsavhengig støtte, redusere støttenivået generelt og knyte inntektene
sterkare til marknaden. Ikkje minst vil regjeringa stimulere til ei vesentleg raskare
sanering av bruk ved m.a. å svekkje strukturprofilen i jordbruksavtala.
«Regjeringen arbeider for å styrke konkurransekraften og effektiviteten på
alle ledd, slik at verdikjeden blir mindre politisk styrt og mer markedsrettet».
Etter meldinga skal landbrukspolitikken ha som overordna mål å stimulere til auka
volumproduksjon, auka effektivitet og styrkt konkurransekraft. Offentleg målstyring
skal i stor grad erstattast av marknadsmekanismar:
«De landbrukspolitiske virkemidlene skal innrettes slik at de innenfor
økonomiske, miljømessige og handelspolitiske rammer bidrar til økt
produksjon der det er muligheter og marked for det». (s. 9)
Produksjonsvolumet er overordna produksjonsmåten:
«Stortinget har de siste årene prioritert økt matproduksjon. Økt
matproduksjon oppnås mest effektivt ved å ta bort begrensninger og la
produsentene få muligheter til å produsere det de har potensial for. Om
matproduksjonen skal øke, fordrer det i stor grad at etablerte produsenter
øker sin produksjon.» (s. 45)
Ein følgje av at nokre produsentar blir stimulerte til å auke sin produksjon, er at
andre produsentar må trappe ned eller avvikle. Dette er ein samanheng regjeringa er
merksam på:
«Produktivitetsutvikling, og vesentlig større bedrifter, maskiner og
besetninger er effektivt i vareproduksjonen. Samtidig ligger
jordbruksarealene spredt og ofte i små, tungdrevne teiger. Redusert
sysselsetting og avvikling av produksjonen på en del tungdrevet areal kan
10
enkelte steder bidra til å redusere produksjonen av kollektive goder, som
levende bygder og et åpent kulturlandskap.» (s. 45)
Med eit gjennomført liberalistisk perspektiv til grunn stiller meldinga spørsmål om
kostnaden ved landbrukspolitikken overgår verdien av dei fellesgodane som
landbruket produserer, som mattryggleik, kulturlandskap, naturmangfald, vassmiljø,
busetnad og karbonfangst i jord, og konkluderer med at Stortinget fastset gjennom
dei årlege budsjettvedtaka sine indirekte den prisen samfunnet er viljug til å betale
for desse verdiane.
Gjev slepp på samfunnsoppdraget
Dette er eit kjernepunkt. Konsekvensane av å setje endå større fart på
effektiviseringa, produktivitetsauken og strukturendringane, vil vera ei sterkt fallande
evne til å levere dei nemnde verdiane og dermed innfri viktige delar av
samfunnsoppdraget. Med andre ord: til meir jordbruket blir ein rein produsent av
planter og kjøtråvarer på dei beste og lettast tilgjengelege areala, til mindre grunn
blir det å halde oppe det eksisterande støttenivået. For parti som har til mål å
redusere overføringsnivået vesentleg, er dette ein ønskt verknad.
Ein matproduksjon som i fyrste rekkje blir rigga for å vera konkurransedyktig i høve til
jordbruket i andre land, vil heller ikkje kunne krevje vern mot konkurrerande import.
Legitimiteten til importvernet vårt er fullt og heilt knytt til det som ein gong blei kalla
«det multifunksjonelle landbruket», i eit land med særleg vanskelege naturgjevne
vilkår for industriell jordbruksproduksjon. Likevel er også dette ein ønskt verknad for
dei partia som framleis ikkje har fleirtal i Stortinget for å trappe ned og helst fjerne
det norske importvernet.
Norsk landbrukspolitikk har i mange tiår vore kritisert for å ha mål og verkemidlar
som til dels dreg i motsett retning: auka produktivitet og effektivitet på den eine sida,
busetnad, kulturlandskap, miljø og mattryggleik på den andre. Denne meldinga
prioriterer klart produktivitet, effektivitet og volum. Føremålet er å redusere
kostnadene ved landbrukspolitikken og prisane på mat. Det skal bli vesentleg færre
bønder, men dei som er att skal vera konkurransedyktige også i høve til importvarer
frå andre land.
11
Ingen blir «robuste»
Alt i dag ser ein at den landbrukspolitikken som blir ført, svekkjer distriktsjordbruket
og dei mindre bruka raskare enn før, ved at meir av budsjettstøtta blir ført over til
større og meir sentrale produsentar. Paradoksalt nok er det truleg at denne
politikken som på kort sikt støttar «dei som kan og vil satse», kjem til å råke dei same
produsentane hardast på lenger sikt. Jamvel i dei beste jordbruksområda er det
økonomiske resultatet på store, effektive gardsbruk i dag blitt avhengig av tilskota
over jordbruksavtala og av det prisnivået som importvernet gjer mogleg. Ein kvar
framtidig reduksjon i støttenivået og prisane vil slå særleg sterkt ut for dei bruka som
var tenkt å vera mest «robuste» og konkurransedyktige.
Internasjonale røynsler syner at det er teknisk og økonomisk mogleg å produsere
stadig større volum med stadig mindre arbeids- og arealinnsats, men det finst ingen
døme på at ei industriell organisering av matproduksjonen har vore vellykka
økologisk eller politisk. Økonomisk er det aktørar utanfor primærproduksjonen (t.d.
kredittinstitusjonar, leverandørar av fôr og driftsmidlar, matvarekjeder) som tener på
denne utviklinga. Bøndene, bygdene og samfunnet tapar.
Desse perspektiva er snautt nok nemnde i meldinga, og langt mindre utgreidde.
Telemark Bonde- og Småbrukarlag meiner at dette er ein vesentleg mangel som i seg
sjølv gjer meldinga ueigna som grunnlag for landbrukspolitikken.
Men meldinga har fleire graverande manglar. Regjeringa tek ikkje inn over seg at
framtida stiller heilt andre krav og utfordringar til landbruket enn å produsere mest
mogleg mat så billig som råd.
Hege og Jon Olav Hauges
Stølsbu i Arabygdi , Vinje
(for 150 geiter)
12
Kråkeroe staulen
Kva er «ein framtidsretta jordbruksproduksjon»?
Ei melding som skal leggje grunnlaget for landbrukspolitikken i mange år framover,
bør i utgangspunktet stille nokre grunnleggjande spørsmål:
1. Kva slags framtid må norsk matforsyning vera førebudd på?
2. Korleis vil overgangen frå fossil til fornybar energi påverke produksjonen og
distribusjonen av mat og fôrressursar, lokalt, nasjonalt og globalt?
3. Korleis vil klimaendringane kunne påverke dette biletet?
Viktige faktorar
1. Ustabil verdsmarknad for mat (særleg kveite, mais, soya, ris m.m.) som følgje av
klimaendringar og aukande sosial og politisk uro. Veksande folketal globalt aukar
behovet for mat (FAO: +60 % innan 2050), samstundes som
produksjonsressursane blir forringa. Meldinga oppgjev at etterspurnaden etter
vatn vil auke med 55 % fram til 2050, medan heile 52 % av matjorda globalt er
karakterisert som moderat til alvorleg utarma (s. 16), men ein drøftar ikkje
korleis dette påverkar Noregs strategi for matvaretryggleik.
Ein opplagt konsekvens er at vår eiga matforsyning i langt større grad enn i dag må
tuftast på bruken av eigne ressursar. Dette vil seia at
13
arealressursane (dyrka areal og beite av god kvalitet) må vernast betre enn i dag.
Meldinga går inn for å løyse opp vernet
bruksstrukturen som gjer det mogleg å nytte spreidde arealressursar over heile
landet må styrkast og byggjast ut, i motsetnad til den bruksavviklinga som
meldinga varslar
importert kraftfôr må bli vesentleg dyrare, for å styrkje bruken av grovfôr.
Meldinga argumenterer for å halde kraftfôrprisen låg
2. Overgangen frå fossil til fornybar heng dels saman med trongen for å føre dei
globale utsleppa av CO2 ned til eit vesentleg lågare nivå enn i dag, og dels med
at dei fossile energiressursane kjem til å ta slutt. I båe tilfelle treng Noreg ein
landbrukspolitikk som gjer matforsyninga mindre avhengig av dekk og diesel,
ikkje meir. Landbrukspolitikken må førebu oss på endringar som samfunnet ikkje
kjem utanom, i staden for å halde fram med auka fart i same retninga.
3. Klimaendringane inneber ikkje berre ein auke i gjennomsnittstemperaturane
som isolert sett kan opne for lenger vekstsesong og dyrking av meir varmekjære
planteslag. Viktigare er etter alt å døme prognosane om meir og kraftigare
ekstremvêr, med verknader som vanskeleg innhausting, flaumar, erosjon,
øydelagt infrastruktur. Til meir konsentrert matproduksjonen er, til meir sårbar
er han. Eit robust landbruk er karakterisert av eit mangfald i geografi,
produksjonar, driftsmåtar og storleik på brukseiningane, med størst mogleg evne
til å tilpasse seg til endra produksjonsvilkår.
Telemark Bonde- og Småbrukarlag meiner at trass i ei systematisk nedbygging av
bruksstrukturen gjennom mange år, er det framleis eit godt grunnlag for ein
framtidig berekraftig matproduksjon i Noreg, tufta på våre eigne ressursar. Me
støttar tittelen til landbruksmeldinga: Endring og utvikling. En fremtidsrettet
jordbruksproduksjon. Men lenger går ikkje tilslutninga: regjeringa legg ikkje opp til ei
utvikling, men ei avvikling av landbrukets evne til å sikre matforsyningane til
innbyggjarane under skiftande vilkår.
Telemark Bonde- og Småbrukarlag meiner at meldinga må diskuterast på grunnlag av
dei grunnleggjande premissane ho byggjer på, i staden for å drøfte justeringar av
verkemidla som meldinga tek til orde for. Konklusjonen vår er at Meld.St. 11 (2016-
2017) ikkje kan leggjast til grunn for Stortingets landbrukspolitikk.
14
15
Fråsegn frå årsmøtet i Vest-Telemark Bonde- og Småbrukarlag:
Framtida treng importvernet for jordbruket
Vest-Telemark Bonde- og Småbrukarlag åtvarar sterkt mot å svekkje importvernet for norsk
matproduksjon, slik regjeringa går inn for i stortingsmeldinga om landbrukspolitikken.
Importvernet set oss i stand til å nytte våre eigne ressursar i inn- og utmark for å dekkje
mest mogleg av behovet vårt for matvarer. Utan eit slikt vern vil det ikkje vera mogleg for
landbruket i Noreg, og slett ikkje i Vest-Telemark, å konkurrere med import frå land med
lågare kostnader, flatare landskap, laglegare klima og større gardar.
Eit effektivt importvern er ein føresetnad for marknadsreguleringa av jordbruksvarer, og
dermed for avtalesystemet i jordbruket. Meldinga seier at regjeringa vil halde fram med
avtaleinstituttet, men vil i praksis gjera tingingane avmektige. Med meir import og mindre
marknadsregulering tømest den politiske verktøykassa, og det blir endå vanskelegare å nå dei
måla Stortinget set for næringa.
Importvernet sikrar forbrukarane
Vest- Telemark Bonde- og Småbrukarlag vil særleg peike på kor viktig importvernet og
marknadsreguleringa er for dei små ku- og geitemjølkprodusentane som er typiske for Vest-
Telemark. Frå 2015 til 2016 auka importen berre av ost med eit volum som svarar til
mjølkeleveransane frå 40-50 norske gjennomsnittsbruk i året. Sjølv om ostediskane i
supermarknadane dermed får eit breiare utval, er det uansvarleg og kortsiktig å hevde at dette
er ei utvikling som forbrukarane er tende med. Ingen har garanti for at Noreg om nokre år skal
kunne kjøpe den maten me treng, etter at politikarar på popularitetsjakt har fjerna evna vår til
å produsere matvarer på eigne ressursar.
Bøndene i Vest-Telemark kan ikkje konkurrere med industrijordbruket i EU viss det er om å
gjera å produsere store mengder kjøt og mjølk til låg pris. Men ingen kan konkurrere med
gardsbruka i VestTelemark når det gjeld å nytte ut areala i dette distriktet på ein langsiktig og
berekraftig måte, for å produsere varer folk treng kvar dag i all framtid. Dette er
hovudoppgåva til landbruket. Med på kjø- pet får samfunnet folkerike bygder med velstelte
kulturlandskap og mange næringsvegar.
16
Noreg treng fleire gardsbruk i drift
«Endring og utvikling» er tittelen på landbruksmeldinga. Det er politikarspråk for endring og
avvikling. I den verda me ser framom oss i dag, vil klimaendringar og folkeauke gjera det stadig
meir krevjande å fø alle. Då er det lite framtidsretta å tufte vår eiga matforsyning på at me til
ei kvar tid skal kunne importere fôr og ferdigvarer.
Ein framtidsretta jordbruksproduksjon må syte for at landet får fleire gardar i drift, ikkje færre.
Til det føremålet duger dessverre ikkje Meld.St. 11 (2016-2017). Vest-Telemark Bonde- og
Småbrukarlag oppmodar alle som ønskjer å tene Telemark på tinget frå hausten om å vera
med på å avvise landbruksmeldinga frå regjeringa.
17
18
Uttaler til Landsmøtet 2016 fra Vest-Telemark Bs:
Geitehaldet må framleis vera ei bygdenæring og ikkje utviklast til industri!
I 2016 er det 294 føretak med mjølkekvote som driv geitemjølkproduksjon i landet vårt. Desse gardane disponerer ein kvote på om lag 22,7 mill. liter. Går me ti år tilbake i tid var talet på geitemjølkprodusentar 508, og for tjuge år sidan var talet 888.
Ei vidareføring av nedleggingstakten vil utarme geitehaldet i mange utkantbygder. Konsekvensen er dårlegare forvalting av lokale fornybare ressursar og pleie av kulturlandskapet.
I dag har alle mjølkeforetak, også geit, eit kvotetak på 900.000 liter. Ein har altså lagt opp til eit regime som gjer at ein faktisk kan fylle det totale volumet på geitemjølk med produksjon frå omlag 25 gardar! Det bør difor no snarast innførast eit maks kvotetak som i langt større grad harmonerar med geitehaldet slik det er idag
Me krev at det blir innført eit kvotetak på maks 150 000 liter.
(Kjelde: Landbruksdirektoratet)
Ny landbrukspolitikk: Me viser til uttale frå Stjørdal og Meråker Bonde- og Småbrukarlag Aksjon ny
landbrukspolitikk i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Landsmøtet i 2015 sende dette framlegget
over til styret for vidare oppfølging.
Framlegg peika på tre hovudoppgåver i arbeidet med å meisle ut ein ny landbrukspolitikk:
Bidraga til ein full gjennomgang av dagens jordbruksavtalesystem
(drivkrefter, verkemiddel, premissar og talmateriale)
Bidraga til å kartlegge ansvarsforholdet mellom Stortinget og
jordbruksavtalesystemet i jordbrukspolitikken
Koma med framlegg til ein ny landbrukspolitikk
Framlegget peika på trongen for å bygge breie alliansar rundt dette arbeidet.
Landsmøtet støttar som i fjor framlegget frå Stjørdal og Meråker BS og bed styret prioritere
dette i året som kjem.
19
20