Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

31.10.2012

Elisabeth Hovdhaugen

Avslutningskonferanse Evalueringen av Kunnskapsløftet , EvaKL 2012


Hovedutfordringen før Kunnskapsløftet

Generelt lav grad av kompetanseoppnåelse, studie- og yrkeskompetanse, til normert tid:

Særlig dårlig i yrkesfagene: 45 % til normert tidSærlig dårlig blant guttene: 51 % til normert tidBest: Jenter i studieforberedende: 78 % fullførte og bestoDårligst: Gutter i yrkesfag: 40 % fullførte og besto

31.10.2012

1999 2000 2001 2004 2005 20060

10

20

30

40

50

60

7059

5559

55 57


To grunner til lav kompetanseoppnåelse

Mangel på læreplasser/mangel på alternativ til læreplass– Hindre mange elever i å fortsette etter andre året.– Innebygget strukturell defekt i videregående opplæring.

Svake faglige forutsetninger fra grunnskolen

31.10.2012


De svakeste søkerne er ujevnt fordelt

31.10.2012

Andel av søkerne som mangler vurdering og/eller har karakteren 1 i ett eller flere fag etter førstevalg av utdanningsprogram (totalt hver tiende elev)


Endringer i tilbudsstrukturen

31.10.2012


Kunnskapsløftet = få strukturendringer

Reduksjon av antallet studieretninger på Vg1• Fra 15 studieretninger til 12 utdanningsprogram

• Samling av bygg- og anleggsfagene, fra 3 studieretninger til 1 utdanningsprogram (BA)

• Samling av Mekaniske fag og Kjemi- og prosessfag i 1 utdanningsprogram (TIP)

Reduksjon av antallet studieretninger på Vg2 Størst sanering av tilbudet på Restaurant- og matfag (RM), Teknikk og

industriell produksjon (TIP) og Bygg- og anleggsteknikk (BA). • Fra 46 til 16 tilbud det andre året.

Rendyrking av 2+2-modellen for yrkesfag, få fag igjen der siste år gjennomføres i skoleStudiespesialisering overtar Tegning, form, farge under navnet Formgivingsfag

31.10.2012


Begrunnelser for strukturendringen

Videreføring av enhetsskoleprinsippet – lik rett til utdanning– Bredere fagtilbud uavhengig av bosted, alle program som tilbud i alle fylker

Mulighet til å utsette valg av utdanning og yrkeGjøre etablering og dimensjonering av tilbudsstrukturen i fylkeskommunene lettere og mer økonomiskLegge bedre til rette for dimensjonering utfra arbeidslivets behov for arbeidskraft og lærlingerRasjonalisere og standardisere fag og yrkesopplæringssystemetGi yrkesfagelevene en bredere kompetanseprofilØke gjennomføringen og redusere frafallet i videregående opplæring

31.10.2012


Har man lykkes med hovedgrepet for strukturendringen?Færre og bredere programområder for å lette gjennomføringen

Bygg- og anleggsteknikk og Teknikk og industriell produksjon– Marginale endringer i gjennomføring til tredje år fra 2005- til 2006-kullet– Dårligere gjennomføring fra 2006- til 2007-kullet

• skyldes trolig konjunkturene– Ikke bedret rekruttering til de små fagene etter innføring av bredere Vg2-

tilbud– Har bredere Vg2-kurs gjort læreplassøkerne mindre attraktive for

bedriftene?

Restaurant- og matfag– En jevn trend mot større frafall som neppe kan forklares med reformen– Ingen endring i antall i lære etter reformen– Ikke bedret rekruttering til de små fagene med bredere Vg2-tilbud– Utdanningsprogrammet opplever rekrutteringssvikt, noe som likevel ikke

åpner for at en større andel kommer i lære

31.10.2012


Endring med negative effekter: Helse- og sosialfag

Helsearbeiderfaget– Reform94: To veier til yrkeskompetanse

• Hjelpepleier med opplæring i skole• Omsorgsarbeider med opplæring i bedrift

– Kunnskapsløftet: Helsefagarbeider med 2 år i skole og to år i bedrift– Effekt av ny struktur: En reduksjon på 39 % i antall som går mot fagbrev

Innføringen av ny struktur (Kunnskapsløftet) kan svekke rekrutteringen av faglærte til jobber innen helse- og sosialfag– Kraftig vekst i andelen som velger påbygg – Redusert andel som søker seg til yrkeskompetanse: fra 55 % til 41 %– Økt andel som søker seg til studiekompetanse: fra 35 % til 48 %.– Tilsvarende reduksjon i antall voksne på vei mot yrkeskompetanse i

helse- og sosialfag

31.10.2012


Endring med negative effekter: Design og håndverk

Fra Tegning/form/farge til Formgivingsfag– Reform94: VK1 Tegning, form, farge kan lede til flere veier:

VK2 Tegning, form, farge m/studiekompetanse eller noen små lærefag. • Stor fleksibilitet i valget mellom yrkes- og studiekompetanse.

– Kunnskapsløftet: Vg1 Formgivingsfag plassert under utdannings-programmet Studiespesialisering. • Ingen fleksibilitet i valget mellom yrkes- og studiekompetanse.

– Effekter av ny struktur: • 1: Mer enn halvering av elevtallet på Vg2 ift Tegning, form, farge• 2: I 2006 har Design og håndverk bare 56 prosent av elevtallet på

Vg1 i forhold til antall grunnkurselever på Formgivingsfag i 2005.• 3: Det nye utdanningsprogrammet (DH) har elever med lavere

karakternivå enn den tidligere studieretningen• 4: Kraftig reduksjon i tilbudet av Vg2-kurs på Design og håndverk

31.10.2012


Gjennomføring og kompetanseoppnåelse

31.10.2012


Gjennomføring etter 5 år

31.10.2012

Tall fra SSB


Gjennomføring etter 5 år,

31.10.2012

studieforberedende og yrkesfaglige utd.

Tall fra SSB


To adskilte verdener i videregående opplæring?

Skillet er ved overgangen til tredje studieår: Overgangen til tredje år synes problemfri for elever som sikter mot studiekompetanse– 3,3 prosent har sluttet etter to år

Overgangen innebærer en langt større utfordring for yrkesfagelever– 7,4 prosent sluttet etter ett år, 20,8 prosent sluttet etter to år

Mulige forklaring på svar gjennomføring i yrkesfag– Generell mangel på læreplass i mange fag – Mange søkere med svake karakterer og høyt fravær = ikke attraktive for

arbeidslivet– Bredere kurs kan ha gjort læreplassøkerne mindre attraktive for bedriftene– Manglende motivasjon og interesse for å søke læreplass fra elevenes side,

spesielt i fag der det ikke er tradisjon for opplæring i bedrift

31.10.2012


Vekst i andelen som går mot studiekompetanse

31.10.2012

Flere starter i utdanningsprogram som leder mot studiekompetanseFlere yrkesfagelever går over til påbygging for studiekompetanse

Hvorfor vekst?– Akademisering?– Planlagt løp fra starten?– Endrede interesser?– Ønske om å oppnå høyere kompetanse?– Mangel på læreplasser?– Skuffelse over hva yrkesfag er?– Ønsker ikke opplæring i bedrift?

Yrkesfagelever vedstarten av tredje år


To hovedretninger i videregående opplæring

Fordeling over tid for et årskull (2007-kullet)Gjelder de som fortsatt er i videregående opplæring

31.10.2012


TRE hovedretninger i videregående opplæring ?

31.10.2012

Status ved starten av 3. år for de som fortsatt er i VGO– Andel på vei mot studiekompetanse har økt fra 65 til 69 prosent

Tre måter å oppnå kompetanse: – Studiekompetanse; yrkeskompetanse og studiekompetanse gjennom yrkesfag


Er søkningen til påbygg uproblematisk?

31.10.2012

Behov for faglært arbeidskraft i alle bransjer og sektorerYrkesfagene mister de mest skoleflinke eleveneBare 60 % gjennomfører og består påbygg

Andel av Vg2-elever som søker mot studiekompetanse


Læreplasser

Bare halvparten av elevene på yrkesfaglige program ønsker yrkesfaglige kompetanse.– Ingen eller liten overlapp mellom de som søker påbygg og de som søker lære.

To av tre læreplassøkere kommer i lære.

To ulike typer utfordringer:Hvorfor søker ikke flere læreplass?– Ønsker ikke plass?– Tror ikke at de får?

Hvorfor kommer ikke de som søker læreplass i lære?– Fordi det ikke er nok læreplasser i alle fag– Fordi det ofte er dårlig samsvar mellom geografisk fordeling av søkere og

læreplasser– Fordi de fikk et tilbud, men sa det fra seg– Fordi bedriften ikke ønsket dem som lærling, selv om det var plass

31.10.2012


Gjennomføring til normert tid1999- 2001-kullene 2004- og 2005-kullene 2006-kullet

Allmenne, økonomiske og administrative fag 74,7 % 74,1 %Studiespesialisering 74,2 %Musikk, dans og drama 76,8 % 79,5 % 81,4 %Idrettsfag 74,2 % 75,0 % 74,4 %Medier og kommunikasjon 75,8 % 74,4 % 72,1 %Byggfag 31,8 % 47,9 %Tekniske byggfag 27,9 % 39,5 %Trearbeidsfag 19,9 % 29,3 %Bygg- og anleggsteknikk 40,3 %Formgivingsfag 49,9 % 47,2 %Design og håndverk 36,3 %Elektrofag 33,2 % 31,9 % 33,9 %Helse- og sosialfag 49,4 % 51,1 % 47,0 %Naturbruk 46,1 % 44,2 % 44,4 %Hotell- og næringsmiddelfag 27,9 % 32,6 %Restaurant- og matfag 33,8 %Salg- og service 46,6 % 43,9 %Service og samferdsel 41,4 %Mekaniske fag 25,2 % 38,4 %Kjemi- og prosessfag 51,4 % 65,8 %Teknikk og industriell produksjon 43,2 %Alle 57,2 % 58,9 % 59,6 %

31.10.2012


Fortsatt fylkesvise forskjeller i kompetanseoppnåelse

31.10.2012


Svarer Kunnskapsløftet på utfordringene?

Kunnskapsløftet har egentlig ikke virkemidler som adresserer utfordringen med svak gjennomføring– Ny GIV (satsing på de svakeste elevene på ungdomstrinnet) kommer først fire

år etter Kunnskapsløftet

Hovedproblemet med mangel på læreplasser og reelle alternativer til opplæring i bedrift står fortsatt uløst– Bredere Vg2-kurs har ikke gitt ønsket effekt ift bredere innganger til

læreplasser – utfordringene er de samme som før reformen

Generell akademiseringstrend, gjør at flere elever velger bort fag- og yrkesopplæringFor tidlig å felle en endelig dom over Kunnskapsløftet som strukturreform…– …men til nå ser vi flere negative enn positive effekter

31.10.2012


Alternativene – hva kan gjøres?

Sikre alle søkere retten til å fullføre videregående opplæring, enten i skole eller i bedrift– Elever som ikke får læreplass har formelt rett på skoleplass, men få

får tilbud om det.– For at skoletilbudet skal være attraktivt må det være i 2 år, tilsvarende

læretiden

Treårige løp gjennom yrkesfagene med studiekompetanse som uttalt målTiltak for elever med svake faglige forutsetninger for å starte i videregående opplæring– Ny GIV kan være del av svaret– Mulig at andre løsninger også trengs

31.10.2012

[email protected]

Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse

Documents

Transcript of Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse