TEMA: KONSUM - Argument · TEMA: KOnSUM 31. KUlTUr 41. nATUrViTEnSKAp hvorfor er det slik at...

#3 / 2010 / Kr 30,-

Av studenter i Oslo

TEMA: KONSUM

Kapitalister og hasjselgere / FunKsjonshemming er eKKelt / på motorveien til nirvana / tapere på dypt vann / løgnbasert medisin / en dose nazisme i egypt / Krig med mennesKelig ansiKt /

ret

ur

uK

e 30

3

innhold

4-5

78

9

11

12

13

14

15

17

1920

21

22

24

26

28

29

30

3132

34

35

36

37

38

40

4142

44

45

46

48

BlÅBær Og pEAnøTTEr

SAMFUnnøKOnOMi: KApiTAliSTEr Og hASjSElgErEKristian landsgårdnOrSK BiSTAnd: hElTEFOrTEllingErmartine svanevikTV-AKSjOnEn: FOrdUMMEndE dOBBElTMOrAljulie r. andersenEn dOSE nAziSME i EgypTmathilde baarsethrEiSEBrEV: Blind i iSrAElida jørgensen thinnMOTE: KlærnES SignAlErCharlott dannErdEjEnTEr: nÅ OgSÅ i OSlObente KalsnesMOTSTAndEn BlOMSTrEr i irAnanonym

TEMA: KOnSUMSKrUppElløSE SElSKApEr Og BlindT FOrBrUKmarte skogsruddiKT: pÅ BlÅBUSSEn Til iKEAole jørgen hanssonindiA: gOd øKOnOMiSK KArMAjohan skog jensenKUnSTSTUdEnTEn: KArT OVEr liVETS BrUddSTyKKErmarte Finess tretvolljAKTEn pÅ lyKKE Er FÅFEngTbørge roumFAir TrAdE: FEilSlÅTT Og TrEndyjanicke Kaasa WindOWShOpping FOr FinE FrUErståle WigOTiUM: FOrBrUK AV FriTidraffeale angius

KUlTUrKrigSFilM: BEKrEFTElSE pÅ ApATilars gaupsetKjærlighETSBAnKEn SpArEr pÅ dET TApTECora skylstadBOKAnMEldElSE: Krig Før Og nÅlars gaupsetKriSTEVA: FrASTøTEndE FUnKSjOnShEMMingsonja dalseth og thale e. sørlieSnApShOT: ET øyEBliKK KjærlighETChristine s. nyhagenMUSiKK: EKSTATiSK hEdOniSME MEd AlAn McgEEgøran ConradsendiKT: MEnn i pArKErChristine s. nyhagen

nATUrViTEnSKApSUrT hAV pÅ liVET løSnorith eckboViTEnSKApSKrigEn: løgnBASErT MEdiSinanders K. KrabberødÅSSEn FUnKEr dET: BAlAnSElUrEriChristiane brandvoll og norith eckboUngE FOrSKErE: jOhAn Og yOghUrTBAKTEriEnChristiane brandvoll

SnAKKEr iKKE OM pSyKiSK hElSEmari berdal djupvik

rEdAKTør: anna helene valberg

rEdAKSjOnSlEdEr: alf butenschøn skre

SAMFUnn: julie r. andersen (redaktør), elin Kittelsen, Kristian landsgård, Charlott dan, ingrid myklebust

TEMA: marte Finess tretvoll (redaktør), lise marie lunaas holt, ståle Wig, raffaele angius, eivind grip Fjær, johan skog jensen

KUlTUr: trine østereng (redaktør), Christine skogen nyhagen, lars gaupset, thale sørlie, maren maal, Cora skylstad, gøran Conradsen

nATUrViTEnSKAp:norith eckbo (redaktør), elina melteig, anders Kristian Krabberød, Christiane brandvoll, Kjetil lysne voje, marit simonsen, hanna hagen bjørgaas, jens ådne rekkedal, tore oldeide elgvin, ingebjørg hagen aagøy

BillEdrEdAKSjOn: helene isabel nilsen (redaktør), pia isaksen

dESign:mari hovden

OMSlAgSFOTO:sondre adler guriby

SEKSjOnSSidEFOTO:pablo pecora, amit gupta, bill tyne og helene isabel nilsen

ABOnnErE:et år: 200 kronerstøtteabonnement: 500 kroner

MOTArgUMEnTEr:innlegg: maks 4 000 tegn inkl. mellomromKronikk: maks 8 000 tegn inkl. mellomrom

SKriVE FOr OSS?dødlinje: 19. juni tema: nasjonalromantikk (for bidrag til temaseksjonen)vi tar imot bidrag fra studenter på alle nivåer og fra alle fagfelt. enhver som skriver til oss er garantert grundig tilbakemelding.

redaksjonen ble avsluttet 25. april 2010.

send ditt utkast på maks 8 000 tegn til:[email protected]

AnnOnSESAlg:space media astelefon: 98 28 69 93mail: [email protected]

argument er en del av studentsamkjøringen.www.studentsamkjoringen.no

KOnTAKT: argument,slemdalsv. 15, 0369 oslotelefon: 40 49 91 07mail: [email protected]

OM ArgUMEnT:argument er finansiert av velferdstinget (sio),uio, norsk kulturråd, Fritt ord, annonsesalg, løssalg og abonnement. takk til ta budsentra-lenfor assistanse ved distribusjon av argument. 48. KrOniKK

4. BlÅBær Og pEAnøTTEr

19.TEMA: KOnSUM

31.KUlTUr

41.nATUrViTEnSKAp

hvorfor er det slik at begrepet konsum nesten uteluk-kende gir negative assosiasjoner? når vi kjøper oss fancy merkeklær og ny ipod er det jo med ekstatisk entusiasme og umiddelbare oppslag på vår kjære, virtuelle konsumkanal Facebook. da vi valgte konsum som tema for denne utga-ven av argument, var det med planer om en balansert fordeling av konsumkritikk og velstandsbegeistring. det gikk ikke helt slik – de fleste som har levert bi-drag til temadelen har et kritisk perspektiv på for-bruk. her er dirrende pekefingre og indignasjon ret-tet mot de store, stygge selskapene. samtidig innser vi at vi alle tar del i det samme ikke-bærekraftige for-bruket. vi sitter i glasshus med lomma full av stein når vi begynner å bebreide andre.

Behov av en annen verdenvi sier alle at vi skal prøve å bruke mindre. men i hvor stor grad preger dette ønsket vår hverdag? ikke i særlig utstrakt grad. selv med studentøkonomi – vi er fattige i norsk målestokk – kan vi ta oss råd til det meste, hvis vi bare jobber og sparer litt. med dette i tankene begynte jeg å grave i dag-boknotatene mine fra den gangen jeg bodde hos en virkelig fattig brasiliansk bondefamilie. de kjempet for og trodde på at en annen verden er mulig, at for-delinga av verdens goder kan forskyves til fordel for de fattige. det de ønsket mest av alt, var å få seg en flekk jord, dyrke sin egen mat og greie seg sjøl. og hva kan være mer verdt enn nettopp dette? Knut hamsun be-skriver i sitt mesterverk Markens grøde hvordan gle-den ved å jobbe hardt og å greie seg sjøl kanskje er selve livsgleden.

Konsernenes jerngrepi fruktbare brasil var selvberginga likevel ikke helt enkel. selv gjennom jordreform og med et nybygget,

lite hus var familien pinotti avhengige av å kjøpe korn, kunstgjødsel og sprøytemidler av store, multi-nasjonale selskaper, deriblant vårt eget yara.

Fra nå av handler utvikling like mye om å begrense vesten som å fremme rettigheter og økono-misk vekst i u-land.

pinottiene jobbet med å legge om landet de hadde fått til økologisk drift, men slikt tar mange år. de deltok på frøfestivaler hvor fattige bønder byttet brusflasker fylt opp med egne frø. slik kunne de vri seg unna mnC’enes jerngrep, og samtidig få flere bein å stå på: sviktet den ene sorten bønner, greide kanskje de fem andre seg. men budsjettene deres så håpløse ut – de tapte på alle fronter, og prisen på bønner var altfor lav. så åt de bønnene sjøl, og hadde ikke så mye annet. ris og bønner, dag ut og dag inn. hva er det slags liv, kan en spørre seg. de lever ikke, de bare overlever.

Vår indirekte undertykkelsemst, de jordløses bevegelse, har gjennom jordok-kupasjoner siden midten av 1980-tallet bidratt til å skaffe jord til over én million fattige jordløse i bra-sil. jorda er latterlig urettferdig fordelt i landet. i mst-bosettinga bodde jeg «i sentrum», med bare 40 minutter å gå til skolen. «tenk at alt dette var én gård en gang. nå bor det hundrevis av fami-lier her», leser jeg i dagboka mi. «pinottiene er i slutten av 50-åra, og deres seks barn er voksne. hun er stille og mild, han har en skikkelig pukkelrygg,

fyrstikkbein og et sterkt og engasjert ansikt med en snål liten bart under den lange nesa. han er frykte-lig opptatt av at jeg skal skjønne alle ting; kampen for jord, mangel på skole og helsestell, inntekta fra bønnesalget som er langt under det de bruker på frø og gjødsel. at det ikke går an at 20 prosent av verdens befolkning bruker 80 prosent av ressursene. dette er de opptatt av, og de har begynt å forandre meg. jeg har snakket varmt om det norske systemet. Fordi det fungerer, fordi alle er enige om at vi ikke vil ha fattige og rike, fordi vi vil ha et godt og gratis helse- og skolevesen. jeg er stolt av det norge som ble bygd opp gjennom 1900-tallet. problemet er bare, som aktivisten Fernanda tomazzi påpeker, at så lenge vi surfer på en indirekte undertrykkelse av verdens fattige, er det likevel ikke et godt system.»

Snill kapitalisme og rovkapitalismeKapitalisme i brasil og i norge er to forskjellige ideo-logiske planeter. i begynnelsen steilet jeg voldsomt over mst’ernes hat mot kapitalistene. så begynte jeg å skjønne dem. hvor er logikken i at én mann kan eie en gård med landområder så store som belgia, mens 40 millioner landsmenn lever på under usd 2 om dagen? vi har lyktes usedvanlig godt med rettferdig for-deling i norge. men det hjelper ikke når systemet bygger på det faktum at alle andre ikke kan få det like bra materielt som oss. da er vi like ille som bon-den med belgia som gård. Fra nå av handler utvikling like mye om å be-grense vestens konsum som å fremme rettigheter og økonomisk vekst i u-land. brasil er riktignok ikke et fattig land, men et land av fattige.

Anna Helene Valberg (f. 1982) er redaktør i argument. Hun tar master i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

et ForbruK å være stolt av

argument #3 / 2010 / 3

leder

/ argument #3 / 2010 /2

leder

7.SAMFUnn

/ argument #3 / 2010 /4 argument #3 / 2010 / 55

blåbær og peanøtter

resirKulert Ferievil du på sommerferie, men kjenner en vag vem-melse over at «alle» var i patagonia i fjor? pakk sek-ken og tenk resirkulering av dine foreldres gamle interrailturer på 1970-tallet. på lonely planets topp 10-liste over land for 2010 finner vi nemlig navn som tyskland, hellas, marokko og portugal. mens turis-tene nå sykler i flokk til øde templer i vest-Kina på jakt etter det autentiske, er det nye «off the beaten track» å ta det tapte europa tilbake. vi tenker en sommer inspirert av leonard Co-hen på hydra og William burroughs i tangier. vi tenker vannpipe, hamburg, slitte havnehoteller, bart og uskarpe polaroidbilder. hvis du tar toget, er det klimavennlig også. god sommer og god tur. send gjerne redaksjonen et postkort fra porto. (eK)

blåbær og peanøtter

Candidate For a pullet surprise eye halve a spelling checker it came with my pea sea it plainly marques for my revue miss steaks eye kin knot sea. eye strike a key and type a word and weight four it to say Weather eye am wrong oar write it shows me strait a weigh. as soon as a mist ache is maid it nose bee fore two long and eye can put the error rite it’s rare lea ever wrong. eye have run this poem threw it eye am shore your pleased two no it’s letter perfect awl the weigh my checker tolled me sew. sitat: Margo Roark

FaKtadødelig dose av koffein er ca. 8 – 10 gram koffein per dag. dette tilsvarer omtrent 60 – 100 kopper kaffe.

prangende ForbruKden norskamerikanske økonomen og sosiologen torstein veblen introduserte begrepet prangende forbruk i boka The Theory of the Leisure Class fra 1899. heller enn en økonomisk lærebok er boka, i følge veblen selv, per-sonlige essays som kritiserer samtidskulturen. For ettertiden er boka blitt stående som den første detaljerte kritikken mot forbrukersamfunnet. begrepet prangende forbruk brukes for å beskrive hvorfor noen kjøper dyrt. heller enn at forbrukeren dekker reelle behov, er tanken at denne nettopp kjøper dyrt for å vise rikdom eller inntekt. prangende for-bruk blir dermed et viktig redskap for å vedlikeholde eller å få høyere sosial status.

En økonom er en ekspert som kommer til å vite i morgen hvorfor det han visste i går ikke stemmer i dag. – laurence j. peter (mest kjent for peter-prinsippet om at ansatte i et hierarki blir forfremmet opp til den stillingen der de ikke lenger har nødvendig kompetanse)

inn i romFolKets stuede har vært her siden 1860-tallet og har lenge vært en fortiet del av norsk moderne historie. nektet inn-reise i sitt eget land. tvangsadopsjoner. mislykkede assimileringsforsøk. gruppen romfolk med norsk statsborgerskap består i dag av 7-800 norske statsborgere, og lever på siden av normalsamfunnet. i dette lukkede miljøet har fotograf anne-stine johnsbråten (f. 1983) fått innpass med kameraet sitt. bildene av jansen-familiens hverdag i norge har fått stor oppmerksomhet og flere av bildene har blitt stilt ut på henie-onstad Kunstsenter som del av i utstillingen norsk dokumentarfotografi i dag. nå vier Kulturhis-torisk museum sommeren til vise fram prosjektet, som er under stadig utvidelse. her får vi som gadzoer, ikke-rom, en sjelden bit av en bittersøt norsk virkelighet. museet ligger på tullinløkka. utstillingen står fram til 31.august. gratis adgang. åpent tirsdag til søndag fra 10.00 til 17.00. (eK)

http://annestinefoto.no/www.khm.uio.no

Vi er ved begynnelsen av menneskehetens tid. Det er ikke urimelig at vi sliter med problemer. Men det finnes titusener av år i fremtiden. Vårt ansvar er å gjøre det vi kan, lære det vi kan, forberede våre løsninger og videreføre dem. - meningen med livet, ifølge nobelprisvinnende fysiker richard Feynman.

FornuFtig FasCisme?er demokrati virkelig nødvendig for å sikre økono-misk vekst gjennom krisetider? de spanske forsker-ne prados-de-la-escosura, rosés og villarroya har be-regnet effekten av en stabiliseringspakke iverksatt av spanias fascistiske general Franco i 1959. Forskerne anslår at spanias bnp per innbygger ville vært en tredjedel lavere i 1975 uten Francos kri-sepakke, og mener dette viser at også totalitære regi-mer kan føre en fornuftig økonomisk politikk. (Kl)

FaKtadet er flere levende organismer på huden til ett en-kelt menneske enn det er mennesker i hele verden.

og et diKt om å eie bøKer:books to the ceilingbooks to the skymy pile of books is a mile high.how i love them! how i need them!i’ll have a long beard by the time i read them.

- arnold lobel

to doKumentarFilmer om Konsum og KlimaGarbage Warrior er historien om arkitekten michael reynolds. selv kaller han seg riktignok biotekt, for rey-nolds har nemlig viet sitt liv til å konstruere hus av blant annet søppel og jord. i new mexico, usa, kjemper den ensomme søppelkrigeren kampen mot klimatruslene, men de kontroversielle byggemetodene gir ham problemer med lokale politikere og myndigheter. i filmen What Would Jesus Buy? (2007) blir vi kjent med bill talen og hans The Church of Stop Shopping. høsten 2005 la de ut på usa-turné for å stanse julehandelen, endre folks forbrukeradferd og det amerikan-ske overforbruket. reverend billy, som bill talen blir kalt, og aktivisttroppen danner et kirkekor som synger anti-shoppingsanger.

Leave the atom alone. E.Y. Harburg

Når politikere klager over at TV gjør politikk til sirkus, bør vi huske at sirkuset allede er der. TV viser bare at utøverne ikke er så godt trent.

- edward r. murrow, amerikansk journalist som blant annet var en av de første tv-journalistene på 50-tallet.


samfunnBiStaNdShelteNe / eN dOSe NaziSMe i egypt / KapitaliSter Og haSjSelgere / hva KlærNe Sier / MOtStaNd i iraN /

Er du argumEnts nEstE rEdaksjonslEdEr?Redaksjonslederen står for den daglige driften av argument. Som redaksjonsleder får du variert og uvurderlig erfaring med ledelse og mediedrift.

du Er En PErson som:• Er initiativrik og liker å engasjere deg i spennende prosjekter.• Har lyst til å jobbe og knytte kontakter i et faglig oppegående og engasjert miljø.• Har lyst å få kompetanse og erfaring fra organisasjonsledelse.

dInE oPPgaVEr VIl VÆrE:• Å samarbeide med regnskapsfører om å forberede og føre budsjett og regnskap.• Å søke om penger fra relevante stipend, støtteordninger og lignende• Å orientere styret om organisasjonens økonomiske stilling.• Å være ansvarlig for distribusjon av magasinet.• Å være ansvarlig for abonnenter og utsendelser.

Ikke nøl med å søke selv om du ikke har relevant erfaring fra tidligere jobber/verv, det vil bli gitt grundig opplæring.Stillingen kan fint kombineres med studier og honoreres med kr 2500 kr pr nummer.Hvis du har spørsmål om stillingen kan du snakke med nåværende redaksjonsleder Alf Butenschøn Skre på tlf: 932 91 809 eller e-post: [email protected]

send søknad og CV til [email protected] innen 20. mai.

/ argument #3 / 2010 /8

samfunn samfunn

Tekst: Kristian Landsgård Illustrasjon: Eirik Lia

Kriminalitet

hva komparative fortrinn forteller oss om hasjselgere langs akerselva.

Kapitalister og andre Kjeltringer

handel er lønnsomt fordi vi er forskjellige. det er dette poenget 1800-talls-økonomen david ricardo påpekte med ideen om komparative fortrinn; land kan tjene mer på spesialisering og handel enn de kan på å være selvforsynte. det er mye som kan være galt med en slik forenkling, men argumentet er gan-ske enkelt at økonomien i et land er konkurranse-dyktig fordi den ikke er identisk med økonomien i andre land.

institusjoner avgjørideen om komparative fortrinn har blitt raffinert siden 1800-tallet. et eksempel er boka Varieties of Capitalism, en moderne klassiker innenfor sammen-liknende politisk økonomi, der peter hall og david soskice gir en forklaring på hvor disse komparative fortrinnene kan komme fra. deres argument er

at forskjellige institusjonelle trekk – som velferds-politikk, lønnsforhandlinger, utdanningsregimer, eiernes forventninger til aksjeutbytte og andre kul-turelle faktorer – skaper systematiske forskjeller i ulike lands økonomier. det er for eksempel slik at norske institusjoner – særlig graden av offentlig inngripen – legger et annet rammeverk rundt næringslivet enn ameri-kanske institusjoner. dette gir den amerikanske og den norske økonomien ulike styrker og svakheter; det gir bedriftene deres komparative fortrinn. dette prinsippet kan overføres til andre deler av samfun-net. For eksempel kriminalitet.

crack og karriereorganiseringen av arbeidsmarkedet kan ha stor betydning for kriminaliteten i et samfunn. steven

levitt, økonomen bak Freakonomics-bøkene, har på-pekt hvordan økonomiske incentiver gjør cracksalg til et rasjonelt karrierevalg for lavt utdannede afro-amerikanske menn; den potensielle gevinsten ved gjenglivet er simpelthen så stor at en minstelønns-jobb ikke kan konkurrere. det er mer å tjene på salg av narkotika enn på en lovlig jobb. på grunn av de store institusjonelle forskjellene mellom norge og usa, er det grunn til å se for seg store ulikheter i gatekriminaliteten. sosiologene sveinung sandberg og Willy pedersen har studert hasjselgerne langs akerselva. Funnene deres viser noen påfallende forskjeller mellom norsk og ameri-kansk gatekriminalitet.

Marginalisert i norgeden kanskje mest interessante forskjellen mellom

gateselgere av narkotika i norge og usa handler om forholdet til majoritetssamfunnet og det offent-lige. guttene langs akerselva – mange med minori-tetsbakgrunn – er en marginalisert gruppe, men de har jevnlig kontakt med hvite hasjkunder fra alle samfunnslag. at salget foregår nettopp langs akers-elva – bokstavelig talt på grensen mellom gamle klasseskiller – blir et bilde på hvor nær de norske gatekriminelle er majoritetssamfunnet. gjennom sosiologen sudhir venkatesh, som har gjort omfattende studier av crackselgende gjenger i Chicagos housing projects, blir vi kjent med et miljø med klare forskjeller fra hasjselgerne i oslo. gjen-gene i Chicago opererer i samfunnets randsone, i et boligområde hvor innbyggerne har lært seg at det ikke nytter å ringe politi eller ambulanse. venkatesh beskriver gjengen som en dominerende, nærmest politisk, institusjon i et område med om lag fem tusen beboere. mens oslos narkotikaselgere er en liten, marginalisert gruppe, framstår gjengen i Chi-cago mer som en autoritet innenfor en større margi-nalisert befolkningsgruppe.

Vil på tiltaken annen åpenbar forskjell er at de gatekriminelle i norge har så bred kontaktflate med offentlige in-stanser. særlig tydelig blir det når pedersen og sand-

berg forteller hvordan hasjselgerne har adoptert be-greper fra velferdsarbeidere; i et intervju sier en av guttene at han er frustrert over sin egen situasjon. han mener politikerne ikke gjør nok for å hjelpe ham tilbake i storsamfunnet, og at noen snart må ta ansvar og sette ham «på tiltak». ordvalget vitner om at det å iscenesette seg selv for velferdsapparatet er en viktig del av livsmestringen for norske gatekri-minelle. dette bildet står i sterk kontrast til amerikan-ske kriminelles forhold til det offentlige. sosiologen bruce Western har undersøkt det amerikanske straf-fesystemet med fokus på sosial ulikhet, og beskriver straffesystemet som den mest framtredende offent-lige institusjonen i livene til unge minoritetsmenn med lav utdanning. Western viser at disse mennene har større sannsynlighet for å havne i fengsel enn for å bli velferdsmottakere.

crackens politiske økonomien annen åpenbar forskjell er hvilket narkotisk stoff som selges: langs akerselva er det hasj, i Chicago crack-kokain. sosiologen philippe bourgois mener den omfattende bruken av crack er et symptom på sterke raseskiller i samfunnet. ifølge bourgois har crack-epedimien i usa kommet som en konsekvens av en systematisk form for etnisk segregering han

beskriver som et ’inner-city apartheid.’ Crack-kokain er betraktelig mindre utbredt i europa, der også gra-den av etnisk segregering er mindre. det er dessuten tydelige forskjeller i vold og bevæpning. Fra oslo forteller sandberg og pedersen om slagsmål, overfall og ran – noen ganger med kniv. venktatesh, derimot, beskriver Chicagos gjeng-miljø som en verden med skytevåpen. Forskjellen for de involverte må være enorm.

Kjeltringer og kapitalisterhistorien har gitt norge og usa svært forskjellige in-stitusjoner, og disse legger ulike rammeverk rundt folks liv. på denne måten blir både kapitalismen og kriminaliteten i de to landene svært ulike.

Kristian Landsgård (f. 1984) har en bachelorgrad i Europa-studier fra UiO og studerer politisk økonomi på BI. Blogger på http://kristiansnotisblogg.blogspot.com

Eirik Lia (f. 1979) har en master i kulturarv fra Glasgow Caledonian University og er del av en pågående utstilling på Kon-Tiki Museet. Han er ellers med i programmet Opp-lysningen 99,3 på Radio Nova. www.eldworks.no


samfunn samfunn

Tekst: Julie R. Andersen

KritiKK av gode hensiKter

Tekst: Martine Helene Svanevik Foto: Norad

ifølge pressens dekning av norsk bistand på 1970-tallet, er nordmenn verdensmestere i utviklingshjelp. vi merker konsekvensene av 70-tallet i dagens bistandsdebatt.

bistand

en Fortelling om håpløshet og helter

«journalistikken bak tv-aksjonen er et barn av 1970-tallet, da verden ennå var ung. mange hadde, forståelig nok, en naiv, nærmest uskyldig, idé både om hva utviklingshjelp kunne føre til og hva hjelpe-ren kunne bidra med. (...) en kan ikke fortsette å lage tv-aksjonen som før, med mindre en institusjonali-serer en slags journalistikkens dobbeltmoral.» slik slaktet terje tvedt, professor i utviklings-studier, nrKs årlige pengeinnsamling tv-aksjonen i Samtiden i 2008. ifølge tvedt opprettholder tv-aksjonen fordommer om nordmannens enestående evne til å hjelpe det fattige «sør». i dagbladet fikk et utdrag av teksten tittelen Journalistikkens sammen-brudd. tvedt mener likevel at teksten fikk påfallende få konsekvenser for hvordan norsk media fremdeles fremstiller bistand: - det var ikke én uavhengig analyse av Care norge under tv-aksjonen 2009, sa tvedt da han be-søkte journalistutdanningen ved høgskolen i oslo 26. mars 2010. slik tvedt fremstiller det, er bistand en for sen-tral del av det norske selvbilde til at journalister tør å være kritiske: - produksjon av nasjonal norsk identitet i en glo-balisert verden har dreid seg om å definere oss selv som en humanitær stormakt og en verdensmester i bistand. bistand har hatt en merkelig form for mo-ralsk makt, sier tvedt. Kanskje er det derfor de få som først er kritiske, fremstår som så veldig opprørske. på bi studen-

taksjonens debattmøte om bistandskritikk 2. mars 2010, var panelets kritiker langt mer tabloid enn pa-nelets bistandsarbeidere: - bistand klarer ikke å skape økonomisk vekst, slo utenrikspolitisk forsker og kommentator asle toje fast. dermed fikk resten av panelet mulighet til å avfeie kritikken hans som unyansert og nærmest umoralsk. representantene for bistandsorganisasjo-ner hørtes ut som om de formulerte forsiktige pres-semeldinger: - bistandsdebatten i norge er unyansert. all bi-stand kan ikke skjæres over en kam, sa orrvar dalby fra norsk Folkehjelp.

- bistand har hatt en merke-lig form for moralsk makt, sier tvedt.

- vi vet at vi mislykkes med enkelte ting, men vi må ikke glemme hvorfor vi likevel gjør dette. det hand-ler om solidaritet, sa gunnar andersen fra redd barna. ifølge toje er norsk bistand basert på sinnelags-etikk, ikke konsekvensetikk: selv om vi selvfølgelig håper at det vi gjør skal få positive konsekvenser, be-

grunner vi bistand med handlingens iboende god-het. å gå ut fra at all bistand er god er imidlertid også å skjære bistand over en kam. norske journalister oppfordres til å være makt-kritiske og til å «følge pengene». da er det påfallende hvis vi ikke gransker bistandsorganisasjoners bruk av penger like nøye som vi gransker private bedrifter. på høgskolen presiserte tvedt at han ikke kri-tiserte bistand. han kritiserte mangelen på kritisk journalistikk om bistandsfeltet. slike nyansefor-skjeller kan imidlertid være vanskelig å formulere til lesere. hvis nordmenn blir usikre på egne super-evner som utviklingshjelpere, gir vi kanskje opp våre gode hensikter. desillusjonerte lesere – og givere – kan være et argument mot å utfordre myten om norge som hu-manitær supermakt. men hvis journalister gjemmer seg bak det argumentet, undervurderes både leser-nes evne til forståelse og medias evne til formidling.

gode hensikter er kanskje ikke kritikkverdige i seg selv, men gode hensikter er heller ikke nok. den nor-ske helten fortjener konstruktiv kritikk.

Julie R. Andersen (f. 1986) er samfunnsredaktør i argument. Hun har en bachelor i Internasjonale Studier fra Universitetet i Oslo, og snart har hun en bachelor i Journalistikk fra Høg-skolen i Oslo. Hun håper kombinasjonen gir henne evnen til å kritisere det meste.

pressen har dekket bistand siden den norske stat startet opp det første utviklingsprosjektet i sør-in-dia i 1953. særlig utover 1970-tallet, etter at norad begynte å gi pressestøtte, dekket avisene norske bi-standsprosjekter ganske tett. men hvilke historier var det disse reportasjene og artiklene fortalte, og hva hadde de å si for norsk forståelse av nordmenn og ikke minst menneskene i utviklingslandene, el-ler det såkalte «sør»?

En miserabel tilværelse både på stortinget og i avisene ble situasjonen i den tredje verden ofte beskrevet som en håpløshetsfor-telling på 1970-tallet. sulten og nøden ble trukket frem, og menneskene i utviklingslandene ble be-skrevet som passive ofre som måtte reddes fra sin mistrøstige situasjon. uttalelser som denne fra liv aasen i arbeiderpar-tiet er bare et eksempel av mange: «ordene stables

oppå hverandre og stenger for den virkelighetens ver-den som preges av at millioner av barn blir født inn i en håpløs tilværelse, til noen meningsløse år – en ek-sistens uten barndom, en jakt etter det daglige brød, en søken etter et sted å hvile sitt hode mot.» mot dette rammeverket ble artiklene om de nor-ske bistandsprosjektene til fortellinger om helter. bi-stand ble framstilt som drevet av enkeltmenneskers enorme innsats i land hvor innbyggerne ikke selv hadde evner til eller forståelsen for hvordan man skulle skape utvikling. både i pressen og på stortin-get ble menneskene i utviklingslandene ofte beskre-vet som mindre utviklede eller barnslige. en anså at de måtte læres opp til selv å kunne drive jordbruk eller fiske i sitt eget land. det var en dominerende idé på 1970-tallet at nordmennenes rikdom var knyttet til kunnskap, mens afrikanernes fattigdom var knyttet til tiltaks-løshet. oppgaven for nordmennene var å gå inn i

utviklingslandene og lede dem frem til utvikling. ideen var bærende blant private organisasjoner, på stortinget og innad i norad. - En liten bit av Afrikaogså i avisene ble det ofte fortalt historier om sulten og nøden i afrika. disse beretningene ble tett knyt-tet til solskinnshistorier om enkeltmennesker og deres prosjekter i utviklingslandene. avisene ønsket å trekke frem det spesielle og slik trekke linjer til det mer allmenne. det å fremheve enkeltmennes-ker, gjerne fra lokalmiljøet til avisen, og så vise at de gjorde en forskjell i verden var sett på som en god måte å skape entusiasme for utviklingshjelp på. særlig private organisasjoners prosjekter gjorde seg godt til denne typen artikler, men også enkeltmen-nesker ansatt av det offentlige fikk plass. denne ty-pen beskrivelser av tilstanden i afrika er betegnende for perioden:

en liten pike, fire-fem år gammel, kommer stab-bende. barbent, kledt i en fillete bylt tullet rundt kroppen som en slags kjole. de 25 varmegradene til tross, har hun en norsk loslitt genser, mønstret med rensdyr, på seg. på ryggen bærer hun minste-broren, på tradisjonelt vis i en «lomme» i klesbylten [...] det er afrika. en liten bit av dette enorme kon-tinent, så fremmed og forskjellig fra vårt eget lille norge at det første møtet virker nesten lammende. Farverikt, javel, men også fattig og grått.»[1]

også karakteristisk for perioden er denne beskrivel-sen av enkeltmennesker:

om få dager blir imidlertid bondegutten mikael brænd offisielt utnevnt. det lykkelige, sensasjo-nelle valg, er allerede foretatt, og det var afrika-nerne selv som ga sine stemmer på ringsakerpro-fessoren! at en hvit mann ble rektor er ikke bare en enestående personlig heder for brænd, men det er en anerkjennelse av både mannen, det land han kommer fra og norsk utviklingshjelp.[2]

norske helter avisartiklene hadde en klar tendens til å framstille nordmenn som helter snarere enn samarbeidspart-nere. dette forandret seg ikke gjennom 1970-tallet, antakeligvis fordi denne tankegangen hadde bred støtte både i norad, hos private organisasjoner og på stortinget. også private organisasjoners prosjekter ble frem-stilt som heltefortellinger. prosjektene var ofte igang-satt gjennom frivillig arbeid. stor grad av egeninnsats gjorde seg godt innenfor denne måten å beskrive for-holdet mellom norge og den tredje verden på. særlig mot slutten av tiåret begynte det å bli mangfoldige artikler om norske private organisasjoners prosjekter for å redde menneskene i utviklingslandene. i pressedekningen av utviklingshjelp på

1970-tallet bærer reportasjene preg av at journaliste-ne tar for gitt at publikum deler entusiasmen for bi-standsprosjektene. både artiklene om humanitære organisasjoner, misjonsorganisasjonenes prosjekter og offentlig drevet bistand tar for gitt at publikum er enig i ideologien bistanden forfektet. Verden skapes hjemmefraelisabeth eide og anne hege simonsen har studert hvordan norsk presse har beskrevet den ikke-vestlige verden i «verden skapes hjemmefra. pressedeknin-gen av den ikke-vestlige verden 1902-2002». i boken har eide og simonsen dedikert et kapittel til presse-dekningen av bistandssaker i norsk presse.

både i pressen og på stortinget ble menneskene i utviklingsland beskrevet som mindre utviklede eller barnslige.

eide og simonsens studie underbygger i stor grad funnene jeg har gjort ved å lese ti års presseklipp fra norad samt utvalgte presseklipp i ud og norads arkiver. i følge eide og simonsen fokuserte artiklene på nordmannen der ute som skulle bringe verden utenfor nærmere. den andre, altså mottakerne av utviklingshjelpen, ble kun i liten grad en egen ak-tør. isteden ble de fremstilt som motsetningen til det utviklede vi. referanser til historien ble en viktig måte å representere denne andre på, som ble beskre-vet som tilhørende på et tidligere utviklingsstadium enn oss. de setter fingeren på den påfallende mangelen på debatt i norsk pressedekning av utviklingshjelpen.

i artiklene ble enkeltpersonenes rolle i historien frem-hevet idet nordmenn «grunnla», «startet» og «ga» mot-takerne en bedre fremtid. menneskene i utviklings-landene ble derimot fremstilt som passive mottakere, de fattigste av de fattige som levde i enorm nød. En god historie med problematiske konsekvensermangelen på motforestillinger mot ensidige fortel-linger er problematisk. det at artiklene nesten ute-lukkende siterte norske eksperter eller misjonærer, og at mottakerne av utviklingshjelpen ble beskrevet som barnslige, eller i enorm nød, har vært med på å forme nordmennenes syn på menneskene i utvi-klingslandene og oss selv. den norske helten som reiste ut for å redde ver-den, og i møtet med fattigdommen lærte de innfød-te å drive sitt eget land, enten gjennom jordbruks-prosjekter, jernbanebygging eller fiske, er nok en god historie, særlig hvis den kan knyttes til lokalavi-sens hjemmemiljø. men ringvirkningene av denne typen pressedekning er store. de har vært med på å forme ideen om norge som en stormakt på bistand og «det norske godhetsregimet». Martine Helene Svanevik (f. 1984) skriver en mastergrad i historie med tittelen en verden i vårt bilde? hvordan forestillingen om private organisasjoners særlige fortrinn vokste fram i norsk bistand på 1970-tallet. [email protected]

[1]tønsbergs blad, julenummeret 1969, «Kenya. små inntrykk fra et stort land», i presseklipp om utviklingshjelp nr.1. 1970, utgitt av direktoratet for utviklingshjelp, informasjonskonto-ret, oslo 1970, s.126.

[2]østlendingen 28.11.1969, «bondegutt fra veldre ble rektor ved university of east africa», i presseklipp om utviklingshjelp nr.1. 1970, utgitt av direktoratet for utviklingshjelp, informa-sjonskontoret, oslo 1970, s.132.

norads årsmelding 1979

serien om norsk bistand startet i forrige nummer av argument med sigri stokke nielsens refleksjon rundt egen rolle som røde Kors’ ungdomsdelegat i rwanda.


samfunnsamfunn

det man iKKe serreisebrev Fra israel

Tekst og foto: Ida Jørgensen Thinn

i forrige utgave av argument fortalte ida jørgensen thinn og are blomfeldt om sine opplevelser og funn på vestbredden. her følger thinn opp med et reise-brev fra jerusalem.

jeg er i ferd med å avslutte tre måneder i de ok-kuperte palestinske områdene. Fra en vinduskarm i hjertet av jerusalem ser jeg ned på besøkende til Klagemuren. det er trist å tenke på at disse mennes-kene blir eskortert rundt i en verden som fullsten-dig utelukker den virkeligheten jeg har sett, og som er hverdagen til palestinerne.

gratis guiding i «hjemlandet»Foran selve muren er morgenbønnen nettopp av-sluttet, og de bedende sprer seg utover plassen. i et hjørne hopper en gruppe veldig glade amerikan-ske tenåringsjøder rundt, og synger Havenu Shalom Aleichem. de er på birthright-tur; en gratisreise som tilbys amerikansk jødisk ungdom som vil se «hjem-landet». litt lenger bort står minst 50 israelske soldater. de er rekrutter, og på obligatorisk orienteringsreise til israelske nasjonalsymboler. samtlige har auto-matvåpen som nesten er større enn dem selv, og an-siktsuttrykket til en gjennomsnittlig norsk elev på ekskursjon til nasjonalmuseet. rundt soldatene spretter en gruppe barnehage-barn på utflukt, og under (jeg har telt) 12 digre isra-elske flagg står en gruppe keitete bar-mitzva-gutter som blir fotografert av slekt og venner. innimellom alle disse ser jeg minst tre store turistgrupper, med like neonoransje capser, veivende reiseleder og store fotoapparater.

Arkeologi med sikkerhetsrisikoturistene kommer til å fortsette den guidede turen

i davids by, som er i ferd med å graves ut utenfor gamlebyens bymurer. de kommer til å høre om den signifikante arkeologiske betydningen dette områ-det har for den jødiske kulturhistorien. hvis de ikke vet det fra før er det ingen som kommer til å fortelle dem at utgravningene finner sted under et pales-tinsk nabolag, at geologer fra alle sider av konflikten advarer om sikkerhetsrisikoen, og at en skole raste sammen her for ikke lenge siden.

i tegnetimene fargelegger de tanks. på lørdager tygger de bazooka tyggegummi.

de amerikanske ungdommene kommer til å fort-sette sin seks uker lange reise i hjemlandet uten å se en eneste palestiner. når de busses rundt legger de kanskje ikke engang merke til separasjonsbarrieren, som på israelsk side gjerne er konstruert i vakker murstein, eller med en gresshaug tett inntil slik at den bare ser ut som et vanlig gjerde. en 18-åring som nettopp var ferdig med rundturen understreket en-sidigheten med dette sitatet: -you know, there are some hippies in California saying that the israelis are treating the palestinians badly. What’s that all about?

Militær misjoneringsoldatrekruttene kommer til å busses rundt til min-nesmerker over andre falne soldater, holocaustmu-seet, gravplassene til store sionistiske ledere og tid-ligere israelske statsministre. de kommer til å lære om israels frigjøringskrig, om hvordan staten gang på gang har stått alene mot fiendtlige arabere, og

om hvordan de håndterer våpen. de kommer ikke til å lære om internasjonal lov og at den daglig blir brutt av deres egne myndighe-ter, eller om hvordan palestinere også har dyrket det-te landet i århundrer. så sendes de ut til vestbred-den og gaza. barnehagebarna kommer til å vokse opp i et gjennomført militarisert samfunn. de har kanskje allerede vernepliktige soldater som hjelpelærere. i tegnetimene fargelegger de tanks. på lørdager tyg-ger de bazooka tyggegummi. når bar mitzva-gutte-ne begynner på videregående plikter lærerne deres å underrette hæren om noen av dem skulle virke umotiverte for militærtjeneste, slik at tiltak kan set-tes inn. om få år er det deres tur.

nyansering på eget ansvardet fins organisasjoner som organiserer alternative turistturer til vestbredden, og jødiske grupper som arranger turer for birthright-amerikanerne der de også blir informert om okkupasjonen og palestiner-nes situasjon. den turen er imidlertid ikke gratis, og generelt er de som reiser hit nødt til å oppsøke informasjon om okkupasjonen på egen hånd. jeg mener ikke at alle som reiser til og bor i is-rael plikter også å dra til vestbredden og lese seg opp på internasjonal lov. men det er litt absurd at det går an å befinne seg i hjertet av en av verdens mest om-talte konflikter uten å trenge å forholde seg til den i det hele tatt.

Ida Jørgensen Thinn (f. 1982) jobbet som deltaker i Kirkenes Verdensråds ledsagerprogram i Palestina og Israel (EAPPI). Kirkens Nødhjelp er norsk koordinator for programmet. De synspunktene som uttrykkes i denne teksten er personlige og uttrykker ikke nødvendigvis synet til Kirkenes Verdens-råd eller Kirkens Nødhjelp.

i himmelen allah, på jorden hitleri Kairos gater kan man fortsatt gå i goebbels fotspor.

Tekst: Mathilde Baarseth

som en del av studiene mine i Kairo tar jeg faget «moderne egyptisk historie» på arabisk. en underlig opplevelse, og jeg tar meg ofte i å bla tilbake noen sider for å forsikre meg om hva vi egentlig snakket om. annen verdenskrig, var det ikke? Det var en gang, en grå høstdag i mellomkrigs-Tysk-land, at en mann ved navnet Adolf bestemte seg for å lage et nytt parti, det Nasjonalistiske Arbeiderpartiet. Han var veldig opptatt av nasjonal enhet, og at Tyskland var best, ingen protest. Han ville ha slettet den enorme gjelden landet hadde fått på seg i Versaille, og fjerne jøder og ut-lendinger fra landets økonomiske og samfunnsmessige liv. Mange syntes det Nasjonalistiske Arbeiderparti hadde mye fornuftig for seg, og meldte seg inn. De brukte et litt rart kors som partilogo. (Fritt gjengitt fra historieboka) etter den første maleriske introen følger en kro-nologisk gjengivelse av alliansebyggingen, de viktigste militæroperasjonene, seieren og nederlaget sett med arabiske briller. men etter at bombene har falt over na-gasaki, forteller fortsatt en ubehagelig murring i ma-gen deg at noe mangler. noe viktig. noe på h?

- litt overdrevetalle detaljer fra historiepensumet fra grunnskolen har kanskje ikke overlevd tidens tann. men visse ting har tross alt etset seg fast og blitt stående der som milepæler; de fatale vendepunktene som gjor-de at ingenting noensinne kunne bli det samme igjen. visstnok. holocaust er utvilsomt én av de tin-gene det norske skolevesenet har lyktes i å få meg til å huske gjennom nesten årlig innprenting av de lidelsene jøder og andre måtte gjennom i konsentra-sjonsleirene, grundig illustrert av blasse svart-hvitt foto, tv-dokumentarer, veggaviser og ekskursjoner til skrekkamrene. slik har det blitt en del av vestlig kollektiv samvittighet, på et nivå som ingen andre massakrer eller folkemord noensinne kan drømme om å leve opp til. det dras frem i tide og utide som den ytterste manifestasjonen av menneskets ibo-ende grusomhet. holocaust – ingen over, ingen ved siden. en michael jackson blant folkemord. men historiens mest systematiske utryddelse av en etnisk gruppe er visst ikke prioritert pensum i egyptiske skoler? læreren forsvarer seg, når han ser at jeg sitter der med en skeptisk rynke i panna: - altså, de fleste lærebøker har med holocaust, men uten å nevne tall. mange synes de tallene dere har i europa er litt overdrevet, sier han. da jeg spør hva han mener med «litt», svarer han: litt, kanskje én million. litt, kanskje én million. da har vi fem millio-ner utryddede jøder, men fortsatt ingenting å skrive hjem om? Han ville også fjerne jøder og utlendinger fra landets økonomiske og samfunnsmessige liv. det er jo også en måte å si skambanke, plassere i godsvogner, sulte ut, torturere, sette i tvangsarbeid, eksperimentere på

med elektrisitet, gasse ihjel i spesialbygde kamre og senere brenne i haugevis på, tenker jeg mens læreren går over til å lovprise o ufeilbarlige nasser.

hitler og haj’enpå vei hjem går jeg forbi en av de uendelig mange frilufts bokutsalgene, og lar øynene gli over rekken med klassikere. der står mein Kampf, Kifahi på ara-bisk, og glitrer i sola flankert av Churchills memoa-rer, machiavellis Fyrsten og dagens tabloider. Mein Kampf ble oversatt til arabisk allerede i 1939, om-trent samtidig som Sions Vises Protokoller ble å finne i bokhandlene i Kairo, damaskus og bagdad. i dag er hitlers bibel et vanligere syn enn den faktiske bi-belen i Kairos gater, og kan kjøpes på alt fra jernba-nekafeer til kjøpesentre. et betydningsfullt historisk dokument, uten tvil. Men over en smultring på toget? tenker jeg mens jeg rusler videre. å gjøre hitlers bestselger tilgjengelig for ara-biske lesere var bare en liten del av nazistenes anti-semittiske propagandaføring i midtøsten og nord-afrika under annen verdenskrig. Fra høsten 1939 til mars 1945 sendte naziregimet kortbølgeradiosen-dinger syv dager og syv netter i uken i samtlige ara-biske land. millioner av pamfletter med nazipropa-ganda ble spredd over det tredje rikets siste utpost, og representerte et unntak fra de ellers så uoversti-gelige barrierene mellom den ariske rase og alle de andre. en kort stund ble militærstrategi viktigere enn raseteori. det berømte bildet av hitler og stormuf-tien haj muhammed amin al-husseini som møtes med et hjertelig håndtrykk i 1941, henger den dag i dag i mange av israels ambassader til inspirasjon og påminnelse om fortidens forbindelser. al-husseini var en nyttig alliert i hitlers øyne, men selv trengte han Førerens hjelp til å opprette en panarabisk stat. i en tid der storbritannia og Frank-rike fortsatt holdt arabiske ledere i stramme tøyler, var hitler en overraskende forståelsesfull rednings-mann.

Frodig antisemittisme Forholdet mellom hitler og arabiske ledere ble en kortvarig flørt, men hans propagandamaskineri sat-te på mange måter dypere spor i disse landene enn det gjorde i europa. lenge etter at radikal antisemit-tisme som ideologi er diskreditert i vesten, nyter den fortsatt åpen respekt i arabiske land. iran får straks den internasjonale pressens lys-kastere på seg når ahmadinedjad fornekter holo-caust, men hva med den tredje største mottakeren av amerikansk bistand, nemlig egypt? i 2002 beskrev den regimeeide avisen Al-Akhbar holocaust som svin-del på lederplass: «jeg klandrer hitler og sier til ham fra dypet av mitt hjerte: hvis du bare hadde gjort

det, kjære bror [fullført holocaust, journ. anm.], så verden kunne puste lettet ut og sluppet deres ond-skap og synd». den blomstrende antisemittismen i denne de-len av verden har selvsagt mange flere grunner enn goebbels radiosendinger for over 60 år siden. jøders økende økonomiske innflytelse etter osmanenes fall, slutten på en islamsk samfunnsorden, sionis-mebevegelsen og opprettelsen av staten israel har gitt antisemittismen ypperlige vekstforhold. samti-dig har arabiske ledere vist en villighet til å bruke jøder som syndebukk for å lede oppmerksomheten bort fra sine egne undertrykkende regimer. det har skjedd på samme måte som jødehat har blitt brukt instrumentelt til alle tider for å nå politiske mål.

Uimotsagt nazismenazistene under krigen visste at akkurat som vest-lige kulturer, inneholder også islam antisemit-tiske elementer. det gjaldt bare å finne de riktige inngangspunktene. propagandaministeriet slo seg sammen med eksilarabere i berlin, og sammen skreddersydde de nazibudskapet til å passe inn i en radikal islamsk kontekst. en svært selektiv les-ning av Koranen paret med nazistenes motstand mot vestlig imperialisme, sovjets kommunisme og sionisme, gjorde at radiosendingene ble musikk i mange arabiske ører. Forskjellen mellom vesten og østen er at mange av nazistenes påstander her har blitt hengende i luf-ta, uimotsagt fra offisielt hold frem til i dag. dette gir igjen israel vann på mølla når de skal forsvare dagens politikk mot palestinerne og sine arabiske naboer. senter mot antisemittisme trykket nylig denne arabiske sangen fra rundt 1940 på sine hjem-mesider for å minne om det tidlige båndet mellom araberne og nazistene:

Bala Missou, bala Mister, Bissama Allah, ala alard Hitler.

Ikke mer Monsieur, ikke mer Mister. I himmelen Allah, på jorden Hitler

historien står i alles tjeneste, det gjelder bare å kunne klippe og lime.

Videre lesning: Jeffrey Herf- Nazi propa- ganda for the arab world (2009)

Mathilde Becker Aarseth (f.1985) er utdannet journalist og frilanser sporadisk mens hun studerer Midtøsten ved Universitetet i Oslo og ILI i Kairo. Flere detaljer på www.oppogut.tumblr.com

israelske rekrutter ved Klagemuren, på obligatorisk orienteringsreise til israelske nasjonalsymboler. samtlige har automatvåpen, og er like entusiastiske som en gjennomsnittelig norsk skoleelev på ekskursjon til nasjonalmuseet.


samfunn samfunn

Tekst: Bente Kalsnes

det er ingen egentlig grunn til at smoking er penere enn jeans. Klær får mening fordi vi tolker dem.

mote

hva Klærne sier

Tekst: Charlott Dan Illustrasjon: Eirik Lia

man kan la seg fascinere av subkulturer og hva de prøver å kommunisere med klær. ta for eksempel yuppiene som ikke ville tatt i verken hipsterne el-ler scenesterne uten steriliserte plasthansker. disse tvangsdusjende, kronasjefokuserende skapningene med 10 000 kroners elfenbensbarberinger omgir seg med en alfa-dunst. med rolex på armen og gucci på kroppen kjører de porsche gjennom tilværelsen. ja, så fort kjører de at de sannsynligvis ville feiltolket en påkjørt emo som en fartshump. selv om disse stereotypene normalt ikke blan-der seg med hverandre, kan man påstå at de er gan-ske like. de er alle ofre for en form for unison smak.hvorfor følger alltid trender med som gratispassa-sjer når det kommer til musikk, film, kunst, eller bare grupperinger generelt sett? hvor banalt man enn måtte synes det er så har klesdrakten lenge kommunisert uten at du faktisk behøver å si noe.

Klesdiskursi 1988 publiserte det anerkjente ukemagasinet The New Yorker en tegneserie av roz Chast, der figuren rhonda perlmutter iii har en hatt som sier «livret-ten min er tunfisk», en veske som sier «jeg skulle gjerne sett en uFo en dag» og et skjørt som sier «min mor bor i sacramento, men vi snakker ofte i telefonen». tenk hvis klær kunne kommunisert på en slik måte. Klær kommuniserer også i virkeligheten, men ikke fullt så tydelig. i 1967 skrev den franske litte-raturteoretikeren roland barthes The Fashionsystem. her studerer han et statisk motesystem fremfor et diakront. han definerer motesystemet som totali-teten av sosiale relasjoner. deretter deler han mote inn i tre kategorier: det virkelige plagget som blir produsert, det representerte plagget som blir frem-vist i motemagasiner og det brukte plagget som kjø-pes og anvendes. det representerte plagget vil være det plagget vi forbrukere møter og som på en avgjø-rende måte er formet av en motediskurs. barthes hevder derfor at man ikke kan sette det virkelige plagget forut for motediskursen og at rek-kefølgen bør snus. man bør gå fra en konstituerende diskurs til den virkeligheten som blir konstituert, det vil si at det som sies står forut for selve pro-duktene. så når det gjelder å forstå hvorfor v-hals t-skjorten, tightsene eller mini-kjolene fra ameri-can apparel er så trendy og populære som de er, må man gå til motediskursen og hvordan denne omta-ler plaggene, heller enn deres iboende egenskaper. For å forstå moten må man altså forstå språket til den som konstituerer den som mote. betydningen ligger ikke i klærne, men i diskursen. plaggenes ek-sakte uforming er med andre ord sekundært til hva man velger å la den bety og derfor er utformingen arbitrær. det høres kanskje komplisert ut, men herr

barthes konkluderer med at klærnes retorikk er blottet for innhold og dypere mening.

hvem bestemmer hva klær betyr?lars svendsen skriver i boken Mote – et filosofisk essay at det ikke er noen naturlig grunn til at en smoking er penere enn jeans og en t-skjorte, og at det ene plagget egner seg i et bryllup mens det andre ikke gjør det. det er ingen naturlig grunn til at bukser skulle være et spesifikt mannlig plagg i store deler av motens historie. den spinkle meningen plaggene har, er fullstendig vilkårlig. Klær forandrer mening fra kontekst til kon-tekst. meningen finnes i bevisstheten til den som bruker plagget, derfor kan man dessverre ikke ta på seg økologiske sko og gå ut i fra at de sier «jeg er be-kymret for hvilken innvirkning befolkningsveksten har på det bærekraftige jordbruket». imidlertid kan klær ha meninger som bæreren ikke er klar over. ta for eksempel gjengmiljøene i usa, der fargekoder blir tillagt stor vekt. en person som beveger seg inn i et gjengterritorium med feil farge på t-skjorten vil fort kunne havne i trøbbel selv om vedkommende ikke hadde noen intensjon med t–skjorten. andre vil pålegge t-skjorten en bestemt betydning.

Fjerner man all kontekst fra et plagg, vil man også fjerne all mening.

er det da betrakteren som bestemmer et plaggs me-ning? neppe. sett at en person bærer et plagg med norrøne symboler, betyr det da at vedkommende uttrykker nynazistiske verdier? hvis vedkommende fortalte betrakteren at han eller hun faktisk er anti-nazist, men også åsatru, ville betrakteren da måtte revurdere sin tolkning. heller ikke betrakterens tolkning kan sies å være bestemmende for plaggets mening.

Se på meg!hvis meningen ikke skapes hos betrakteren og ikke hos brukeren, må det ligge noe mening i selve plag-get, uavhengig av oss. at en rød bluse eller blå jeans skulle ha mening i seg selv virker ikke særlig over-bevisende. Fjerner man all kontekst fra et plagg, vil man også fjerne all mening. så det vil være misforstått å lete etter mening bak de karakteristiske stilene. mening oppstår mel-lom menneskene i grupperinger og mellom den en-kelte gruppering og verden utenfor. skal man selge symbolverdier, må man få sym-bolene til å representere noe. dagens subkulturer er post-subkulturer hvor medlemmene ikke er så

opptatt av å opprettholde ideologiske skiller, og nærmest praktiserer en stilsurfing. hipsterne, sce-nesterne og yuppiene formidler ikke noe budskap, men er selve budskapet. i den grad de sier noe, er det noe i retning av – se på meg! den modernistiske forfatteren herman broch sa «der hvor politisk tenkning totalt mangler, der trer den estetiske kategori mer og mer i forgrun-nen».

Hipsteren skapning som innehar sosiale holdninger og meninger dømt kult av de fremoverlent kreative. Hipsterne sees blant massene i det daglige liv, men er for all del ikke en del av dem. De holder seg langt unna, og er definitivt kulere enn deg. Kjennetegnes av velstelte legobarter, plast sha-des, jeans så trange at de fort forvandler Adam til eva, en American Apparel v-hals t-skjorte, retro sykkel, parliament sigg og en nøye utvalgt indie-platesamling.

sceNesteren som konstant prøver å passe inn i et bestemt type miljø basert rundt en sjanger enten det er musikk, kunst, film eller andre media. en scenes-ter vil prøve å identifisere seg med for eksempel sitt favorittband gjennom å adoptere klærne, va-nene og uttrykkene. De tviholder gjerne på å se ut som en vaskebjørn som nettopp har stått opp fra de døde i skotskrutete skolepikeskjørt, og man kan jo lure på om de er redde for å miste fotfestet med sko som selv isaac Newton ville påstått utfordret tyngdekraften.

Yuppieen eplekjekk type med lange arbeidsdager og en overfylt bankkonto som han titt og stadig liker å påminne andre om. Alt på dette pattedyret har et eksklusivt brand, og de bor ofte i luksuriøse loftsleiligheter i en storby. Fritiden bruker de til å sprute vekk 15 000 kroners champagne, halse latte og være en forkjemper for organisk mat. De menger seg kun med hverandre, eller andre rike mennesker med de riktige etternavn.

Charlott Dan (f. 1984) er ufrivillig utnevnt hipster. Hun stu-derer psykologi og tar fag i internasjonale studier. Fra tid-ligere har hun en bachelor i journalistikk, samt bakgrunn fra magasinbransjen. Hun sitter i arguments samfunnsre-daksjon. [email protected]

Eirik Lia (f. 1979) har en master i kulturarv fra Glasgow Caledonian University og er del av en pågående utstilling på Kon-Tiki Museet. Han er ellers med i programmet Opp-lysningen 99,3 på Radio Nova. www.eldworks.no

de bruker sminke og hårspray, men har hodet full av datakoder. en gang i måneden samles kvinnelige datanerder i 19 forskjellig land til Girl Geek Dinners. hensikten er å skape en møteplass for damer som er interessert i teknologi på et eller annet nivå, ha det gøy, samt å synliggjøre alle de flinke damene – programmerer, designere, kommunikasjonsfolk, markedsførere, journalister, robotmekkere, statis-tikk-nerder – som har peiling på teknologi. jeg har bodd i brussel de tre siste årene, og der gikk jeg på mange slike samlinger, lærte mye og traff hyggelige folk, både damer og menn. det måtte alltid være minst 50 prosent damer på samlingene. hvert treff hadde et nytt tema, men felles for alle samlingene var teknologi; eksempelvis kunst og tek-nologi, unge jenter og programmering, musikk og teknologi, spill og teknologi, sminke og teknologi. Girl Geek Dinners finnes nå i nesten alle europeiske land, samt i mange amerikanske og asiatiske byer. det hele begynte i london. programvareingeni-øren sarah blow var lei av å være den eneste jenta på teknologimøter. hun hadde mange hyggelige mann-lige kollegaer som var minst like nerdete som hen-ne, men hun ville gjerne diskutere programmering og dingser med jenter også. men det fantes ingen møteplasser for girly geeks - hva gjør man da? skaper sin egen, selvsagt. resultatet ble Girl Geek Dinners london, som si-den august 2005 har møttes på en pub eller et an-nen uformelt sted, som for eksempel på lunsjrom-met til google. og siden har ideen spredt seg som et datavirus. Fem år etter starten kan man gå på Girl Geek Dinners i 19 land og 60 forskjellige byer, blant annet i reykjavik, Chicago, leeds og brussel. - vi ønsker å forandre stereotypiske oppfatnin-gen folk har om at geeker bare er menn. man kan være kokegeek eller motegeek, det handler egentlig om dybdekunnskapen, sa sarah blow da jeg snakket med henne for et år siden. noen tall er også på sin plass for å sette vise hvorfor det er behov for flere girly geeks: • Kvinner utgjør i dag bare 1/6 av arbeidsstyrken i it-sektoren i eu• bare 0,9 prosent av alle informatikkstudentene i eu er kvinner. • 1/4 av arbeiderne i den norske it-sektoren er kvin-ner, mens i Finland har jentegeekene karret til seg 1/3 av it-jobbene. • ifølge statistikk fra eurostat 2006 så kan åtte pro-sent av norske kvinner mellom 25-54 år skilte med høy datakunnskap, mens mennene kan skryte av 21 prosent. (Kilde: eurostat) 24. mars hadde Girl Geek Dinners oslo oppstart-møte på lompa (olympia) pub på grønland. Forhå-pentligvis kan vi få stable Girl Geek Dinners på beina i oslo.

Bente Kalsnes (f. 1975) har en mastergrad i kommunika-sjonsteknologi fra Georgetown University og har skrevet om politikk og teknologi de siste ti årene. Hun jobber som kommunikasjonsdirektør i origo.no. Send gjerne mail til [email protected] dersom du har spørsmål eller er interessert i å komme på en Girl Geek Dinner.

girl geeKs


samfunnsamfunn

Tekst: Anonym Foto: Ragnhild Bakke Sjyvollen

selv små ting, som man i norge ikke tenker på skal ha noen politisk mening, kan fort få opposisjonelle konnotasjoner her i iran.

studenter Krysser de røde linjene

det er mørkt og rolig på teherans gater denne kvelden, men de siste politiske demonstrasjonene er fortsatt friskt i minne. jeg går sammen med et par unge iranske kvinner i sentrum. de treffer på ei anna venninne: - vet dere, litt lenger oppe i gata er det tv-jour-nalister. de intervjuer folk om hva de mener om de unge demonstrantene! vi drar dit. på veien forteller hun om hvordan hun skal si akkurat sin ærlige mening rett til kame-raet: at regimet er et korrupt diktatur og at demon-strantene gjør det eneste rette. men etter et rolig in-tervju med en journalist i burka, forteller den unge iraneren: - selvsagt forstår jeg at det der aldri kommer til å bli sendt. det kommer aldri til å nå lenger enn klippebordet. men poenget var å vise journalistene og klipperne at vi ikke er redde. skjønner du?

Statlig propagandainnholdet i tradisjonelle medier (aviser, tv, radio) er strengt regulert gjennom de såkalte «røde linjene»: - de røde linjer er det som man ikke kan kritise-re eller ta opp i offentlige sammenhenger. det er for eksempel ikke lov til å diskutere eller kritisere «vok-terrådet», den øverste religiøse ledelsen i landet. det er ikke skrevet ned noe sted hva de røde linjene rett fram innebærer, men det er noe alle vet, sier «sara» (25), journalist i teheran. - Hva skjer om noen bryter de røde linjene? - da vil avisen kunne få inndratt lisensen som de trenger for å komme ut. redaksjonen vil også kunne få problemer med myndighetene på andre måter, sier hun. statlig media har vist seg å være et svært hendig maktredskap for myndighetene i kampen mot oppo-sisjonen på to måter. statlig media beskriver demon-strantene som en marginal og oppildnet gruppe, delvis kontrollert av vestlig etterretning i samarbeid

med bbC. strenge advarsler blir gitt mot å møte opp i demonstrasjoner, og mange demonstrasjoner får ikke mediedekning i det hele tatt. støttemarkerin-ger for regimet viet full oppmerksomhet.

Forbi filtrenei motsetning til de tradisjonelle statlige medier, er innholdsproduksjonen til de nye medier desentra-lisert og vanskelig å kontrollere. dette har myndig-hetene skjønt - og de gjør hva de kan for å forsøke å begrense informasjonstilgangen på nettet. i iran blir jeg paff av både hvor treigt nettet er, hvilke websider som ikke fungerer, og min fullsten-dig manglende kunnskap om hvordan man skal unngå filtrene. mange kompetente unge iranere er imidlertid it-kyndige nok til å kjenne til veier for å unngå sensuren.

det er aldri kjedelig å være oppo-sisjonell i teheran.

- du kan bruke internett som indikator på den poli-tiske situasjonen i iran. når det er demonstrasjoner og noe er ustabilt politisk, så øker filtreringen på internett, sier «hamid», som til daglig jobber som it-administrator. på internett gjelder ingen røde linjer, og bru-kere skriver og publiserer hva de vil. mye er politisk. på profilen til unge iranere på Facebook er propa-ganda mot regjeringen noe av det mest populære å distribuere. det er bilder av slagord, av unge som poserer og viser v-tegn, av plakater mot styret. mye materiale er også fra demonstrasjonene.

politikk gjennom klærKlesdrakten kan også vise motmakt. Klær har histo-

risk hatt en politisert betydning, kanskje på grunn av islams kleskodekser for menn og kvinner. under sja-hens regime, før den islamske republikken, var hijab offentlig forbudt. etter revolusjonen ble hijab påbudt. under protestene ved valget i juni 2009, ble grønn opposisjonens farge. grønn er samtidig også fargen til islam. dette har preget motebildet. grøn-ne gensere, sjal, bukser og sminke kan alle brukes for å markere et opposisjonelt standpunkt. det kan dreie seg om et helt antrekk eller en subtil, men krystallklar grønn sløyfe rundt håndleddet.

politisk graffitistudentene på kunstskolen i teheran er påfallende like norske studenter, der de sitter sammen i skole-gården og småprater. politiske ytringer for opposi-sjonen er forbudt på universitetsområdet, men det later likevel til å være en skjult kamp for å ytre seg gjennom tagging. studenten «roza» forteller at så snart et politisk slagord er tagget, blir det vasket vekk. i korridorene og auditoriene er den skjulte politiske kampen blitt en kamp mellom taggere og vaskepersonell. politisk tagging er synlig nesten overalt hvor man går på gatene i teheran. noen steder en enkel, grønn v, andre ganger lengre slagord. det er høyri-sikoaktivitet å tagge. det er forbudt, og å bli tatt av politiet vil kunne gi store problemer. på kveldstur i sentrum har en av mine iranske venner med seg en tusj. hun ser seg fort rundt før hun skriver et lengre slagord på veggen ved gata. jeg kan tenke meg at handlingen gir henne et kick. det er aldri kjedelig å være opposisjonell i teheran.

populærkultur som motmaktsiden produksjon og konserter med vestlig musikk ikke er tillatt, har musikk blitt et samlingspunkt for motstand. universitetsstudenter som er interessert i musikk, film og teater har sitt eget kontor. på veg-

gene henger det plakater og bilder fra vestlig film og musikk. det er studentene sine rom og her gjør de som de vil. i iran krever både musikk og film som er produ-sert og distribuert offentlig, statlig lisens. vestlig in-spirert populærkultur blir da stående i klar opposi-sjon til lovlig, tradisjonell iransk musikk og iranske filmer der kvinner må være korrekt antrukket gjen-nom hele filmen. ved inngangen til studentenes rom henger plakaten til filmen No One Knows about Persian Cats fra 2009 som skildrer undergrunnsmu-sikkmiljøet i teheran. Filmen ble tatt opp uten myn-dighetenes godkjenning og med spartansk utstyr, og distribuert gjennom internett og kopiering. i dag har filmen en slags kultstatus blant studentene, som en fortelling som mange identifiserer sine erfa-ringer med, på samme måte som marjane satrapis tegneserie Persepolis. under høytiden ashoora er det kun vers fra Koranen, skrevet med vakker klassisk arabisk kalli-grafi, som er utstilt på det moderne kunstmuseet.

en plakat for en kommende utstilling viser en teg-ning som karikerer kalligrafien. et gammeldags bar-berblad blir tegnet som om det var kalligrafi. den religionskritiske undertonen er åpenbar.

Splittet samfunn med liberale smutthullunge iranere har altså myriader av måter å vise mot-stand på. mange av de offentlige kanalene er knytta til brudd på lover og normer fra statens synsvinkel. motstandsuttrykkene har til felles det at den trosser regimets samfunnsorden. Framfor å følge lover og normer gjør kanalene for motstand det mulig for unge iranere å ytre seg på en måte som er synlig for andre i samfunnet. på den-ne måten utfordrer de virkelighetsdefinisjonen til re-gimet. vi ser også at iran også har kimer av liberalitet i seg på den måten at det finnes rom i offentligheten for opposisjonelle utrykk. mange av uttrykkene er lovlige. universitetene er for eksempel friområder med stor takhøyde for ytringer og refleksjon. det må også sies at en stor del av iranerne også

støtter regimet. iranske folk er i høy grad splittet i synet på den politiske ledelsen. på en side har man en konservativ eldre befolkning som har sin base utenfor byene, og på den annen side har man yngre, høyere utdannede liberale i byene. en grunn til at det har stått lite om de konser-vative i vestlig media kan være at man som vestlig lettest kommer i kontakt med den liberale delen av samfunnet. de har like interesser, har sett de samme filmene og hørt den samme musikken som meg. i forhold til de konservative kjenner jeg ikke engang de grunnleggende kodene for hvordan man skal om-gås hverandre. gjennom forbud og trusler om fengsel forsøker iranske makthavere å hindre flest mulig fra å vise motstand offentlig. gjennom å markere seg offent-lig, viser opposisjonelle unge både at de er der og at de ikke er redde for å trosse forbudene til regimet.

Skribenten ønsker å forholde seg anonym. Han er student i Oslo. arguments redaksjon kjenner hans identitet.

under valgkampen 2009 ønsket president ahmadinejad at en skulle få en følelse av demokrati og frie valg, og folket var eksplisitte i sin sympati med den ene eller andre siden. dette er ikke nødvendigvis vaskeekte, liberale opposisjonelle a la de unge studentene som nevnes i saken. den grønne bevegelsen er mangfoldig, og består også av folk som støtter den islamske revolusjonen og vokterrådets forhåndsgodkjenning av kandidater. illustrasjonsfoto.


TEma: KOnsumFåFeNgt lyKKejaKt / Med paragraFer Og MegaFON / FeilSlått Fair trade / OtiUM: FOrBrUK av Fritid / på MOtOrveieN til NirvaNa / Kart Over livetS BrUddStyKKer /


tema: Konsumtema: Konsum

med paragraFer og megaFon

internasjonal handel

utstyrt med jus og moralske pekefingre bretter internasjonale aktører ermene opp for å dreie verdenshandelen i en mer etisk retning.

Tekst: Marte Skogsrud Illustrasjon: Trond Ivar Hansen

hvis vi krysser gata fra blokka vår, kan vi kanskje få kjøpt latinamerikansk vin, afrikansk sjokolade og billige pakistanske mangoer uten å måtte løfte mer enn et visakort. dagens globale handel tilbyr oss en mengde goder vi villig betaler for. det store spørsmålet er på hvilke premisser ver-dens produksjon og handel foregår, og det er ingen tvil om at flere må bære ansvaret for konsekvensene handelsmønsteret i dag leder til.

ressursforbannelsen den lange og kronglete produksjonskjeden en vare gjennomlever kan eksemplifiseres ved mobiltelefo-

nen og dens nødvendige komponenter, mineralene cassiterite og koltan. en stor andel av disse avgjøren-de ingrediensene finnes i ressursrike Kongo og er, for et lite knippe folk, en svært lukrativ business. Kongo er et av landene som til tross for sine rike naturressurser har vært preget av fattigdom, blodig konflikt og krig i flere tiår. å være rik på ressurser er selve ulykken for noen stater. For oss oljerike nord-menn kan det være vanskelig å fatte at olje, diaman-ter, mineraler eller lignende kan bidra til annet enn en velfylt pensjonskasse og utfordringer med at det er «for mye penger på bok». vi sitter i sofaen og bevit-ner vantro mennesker som spidder hverandre med

macheter i nigeria, eller vi følger rettsaken direkte-sendt fra Kongo, med to nordmenn til stede. hva er det som foregår der nede?

Skruppelløse selskaper Kongo er i krig. det er ikke presidenten som styrer landet, men krigsherrer, som hersker over hvert sitt geografiske område. disse områdene har sine nyt-tige mineraler og hver sin militante rebellgruppe som kriger over ressursene. ressursene er verdifulle kun fordi de kan selges. Krig koster både menneske-liv og penger. enorme summer må til for å holde de militære

jeg begynner alltid turene mine til ikeamed stor gradav optimisme

og tropå at jeg denne gangen

skal komme fra detmed en gjennomført positiv opplevelse

av det hele

....

og så blir jeg traskende der da i tåkeheimen

og prøver intenstå holde tunga rett

i munnenog aldri slippe exit skiltene

i taketav syne

og håpermed det

jeg denne gangen skal slippe fra detmed akkurat den hylla jeg ønska meg

før jeg droog ikke en som ligner

litt

...

og det er først når jeg får parkerten overfylt leiebil

utenfor leiligheten minat jeg skjønner

jeg har taptigjen

uten å ha det minste begrepom hva som gikk galt

denne gangen heller

og vel vitendeom at innen et år er omme

vil jeg prøve megpå ny.

Ole Jørgen Hansson (f.1980) er dikter av legning, og debu-terer høsten 2010 med boka emolusjon. oj_hansson1@

hotmail.com

ole jørgen hansson

med blåbussen til iKea

gruppene i drift over tid. ingen går av med seieren så lenge inntekter på begge sidene i en konflikt sør-ger for fri flyt av våpen. myndigheter, rebellgrupper og mellommenn selger diamanter, kakao, mineraler og metaller for å finansiere krigføringen sin. det er her vestlige selskaper gjør sitt inntog. mens vi venter i spenning på den siste iphone-mo-dellen, venter rebellene forventningsfulle på hvilke fly som finner veien til flyplassen deres. grupperin-ger kjemper en kamp på liv og død for å sikre seg handelsmuligheter med vestlige selskap. så lenge mellommenn er villige til å gjøre busi-ness med rebellgrupper og krigsherrer er det ingen grunn til å legge ned våpnene for de voldelige gruppe-ne. så lenge mobilprodusentene ser gjennom fingre-ne i neste ledd, og heller ikke forbrukerne bruker sine fingre til å peke på hva som egentlig foregår, er det en behagelig enighet som preger handelsmaskineriet. så hva skal man gjøre med selskapene som skruppelløst samarbeider med mordere, eller som rett og slett bryr seg katten om menneskerettigheter? En etisk verktøykasseKampen mot selskaper som støtter eller begår men-neskerettighetsbrudd virker som en kamp i kraftig motbakke. å konfrontere selskaper med menneske-rettighetskonvensjonene har begrenset effekt, siden det er stater, og ikke selskaper, som har utformet og underskrevet avtalene.

grupperinger kjemper en kamp på liv og død for å sikre seg handels-muligheter med vestlige selskaper.

økt fokus på denne «svakheten» på den internasjo-nale handelsarenaen, blandet med økt internasjo-nal aktivisme, har likevel ført til at etiske retnings-linjer er på fremmarsj. noen selskaper har gått i tett samarbeid med konsumenter, organisasjoner og stater for å forsikre seg om at driften deres bidrar til positive, og ikke negative, ringvirkninger for de involverte. men selv om interessen for etiske ret-ningslinjer har økt, er dessverre ikke alle initiativ like effektive.

Selskapene signerer, men leverer de? Forretningsetikkens popularitet har ført til at man i dag knapt kan klikke seg inn på et multinasjonalt selskaps hjemmeside uten å få etiske retningslinjer kastet i fanget. hvis man ikke visste bedre, skulle man ut fra statoils hjemmesider tro at selskapet var en miljøorganisasjon. ikke bare innen selskapene selv, men også på makronivå skjer det ting på papiret. Fns etiske for-retningsinitiativ Global Compact rommer nå signa-turene til 7 700 selskaper som har forpliktet seg til å respektere blant annet retningslinjer for miljø, arbeidsforhold og menneskerettigheter generelt. utfordringene med disse etiske holdepunktene er at de i hovedsak er frivillige og selvpålagte, og at sank-sjonene er få. Global Witness er blant organisasjonene som har brettet opp ermene og tatt opp kampen med selska-pene, med lovparagrafer i den ene hånda og mega-fon i den andre. de etterforsker og rapporterer om sammenhengen mellom konfliktpregede områder

og internasjonal handel. ved hjelp av Fn-sanksjoner og annen internasjonal og nasjonal lovgiving har or-ganisasjonen den juridiske støtten den trenger for å presse stater til å bringe «sine selskaper» inn for ret-ten. den nylige rettssaken mot den nederlandske vå-peneksportøren guus Kowenhowen er et eksempel på at en forretningsmanns handlinger som er i strid med Fns resolusjoner og nederlands egne lover, kan få rettslige konsekvenser. lovens lange arm grasrotbevegelsene har også fått fart på jusmaskine-riet i businessektoren. usa har en eldgammel og til nå lite brukt lov som lar eksterne aktører føre saker mot selskaper registrert i statene. dette førte i 2001 til starten på en historisk rettssak. da ble et av verdens største selskap, og selve ikonet på korporativ makt, Coca Cola Company, sak-søkt av arbeidsrettighetsorganisasjonen sinaltrai-nal på vegne av terroriserte ansatte i en Coca Cola-fabrikk i Colombia. saken ble avsluttet i 2009 uten endelig dom mot gigantbedriften, men flere kjepper ble stukket i hjulene på Cola-vogna, og selskapet ble nødt til å forandre sine retningslinjer og praksis. ifølge Coca-Colas egne uttalelser er det ikke brus det velkjente selskapet selger, men et merkenavn. så da gjenstår de som etterspør disse merkenavnene. denne siste brikken i handelsspillet er oss kjøperne. norad rapporterer at nordmenn blir stadig mer etisk bevisste, og at 61 prosent av den norske befolkningen ønsker å vite mer om produkter fra utviklingsland. spørsmålet er om konsumentene når det kommer til stykket er villige til å bruke fingrene til å peke i ste-det for å se gjennom dem. verdens handelsmaskineri er et voldsomt instrument å temme, men det består tross alt av mange små deler. med en pekefinger, en konvensjon, en ropert, en lovsamling og et visakort med en opplyst eier skal man ikke se bort fra at vi befinner oss i startgropa på en ny og bedre hverdag for alle de som må betale den virkelige prisen når vi handler på salg.

iNitiAtiVer For rettFerDig HANDel:

• the Herkel protocol kjemper mot kjøp og salg av bloddiamanter. • Fairtrade er en merkevareordning for å sikre bøn-ders og arbeideres rettigheter og lønn.• initiativ for etisk Handel er et norsk ressurs-senter som stiller etiske krav til sine medlemmer, som er både private og offentlige virksomheter. • Makeitfair fokuserer på forbrukerelektronikk.• NorWatch springer ut fra Framtiden i Våre Hen-der, men produserer uavhengige nyheter om norsk næringsliv i sør.

Marte Skogsrud (f. 1985) er student på masterprogrammet Human Rights Practice ved Roehampton University. Dette semesteret studerer hun i London, og som del av studiene har hun internship i organisasjonen Global Witness. [email protected]

Trond Ivar Hansen (f.1968) utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen. Yrke: Permittert spilldesigner, prøver å skifte til å leve av illustrasjon. Glad i folk, ingefær og tilfeldigheter.


tema: Konsum tema: Konsum

indias vekst

Tekst og foto: Johan Skog Jensen

en sjettedel av verdens befolkning er på vei fra fattigdom mot større velstand. miljøvernere håper at ikke alle vil ta seg dit med den nye folkevognen tata nano.

på motorveien til nirvana

landsfaderen og asketen mahatma gandhi ble en gang spurt om det fattige india ville følge det rike storbritannias økonomiske modell. han viste da til at den lille øya hadde utnyttet halvparten av klodens naturressurser for å nå sin velstand; hvor mange planeter ville et land som india så trenge? gandhis visjoner om en selvhjulpen økonomi basert på landsbykollektiver er i dag en saga blott. men advarselen han gav den britiske journalisten har stadig relevans. ja, ganske sikkert mer enn før.

rivende etterspørselindias hurtig fremvoksende middelklasse er i ferd med å forandre landet. det tydeligste fotavtrykket den setter er det voksende konsumet. india er på 20 år blitt en forbruksøkonomi av global betydning. enkeltmenneskers drøm om mobiltelefon, fjern-syn, klimaanlegg eller datamaskin får store følger når noen hundre millioner andre tenker likt. det er

ikke rart at telenor har investert over fem milliarder kroner i et telekommarked som øker med åtte mil-lioner kunder per måned. i løpet av sin første måned i drift klarte telenors indiske datterselskap, uninor, å kapre 1,2 millioner kunder. de norske finansanalytikerne som på for-hånd fryktet at telenor ville gå på en stygg smell i kampen om lutfattige horder i et kompetitivt mar-ked, tenkte åpenbart ikke stort og langt nok. «alle», fra landsbyfiskere til rickshaw-sjåfører, ønsker seg en mobiltelefon i dag.

Middelklassedrømen liknende vekstkurve gjelder biler, det klassiske statussymbolet for middelklassen overalt i verden. hvis man har forsøkt å frakte en familie på fire-fem på én motorsykkel eller scooter (som millioner av in-dere daglig gjør med overraskende fantasi og mot), er det kanskje ikke så underlig at man ønsker seg

noe litt mer trygt og romslig. en av landets store industrimagnater, ratan tata, har grepet sjansen og lanserte i 2008 et pro-dukt som bedre enn noe annet symboliserer forand-ringene i india: den lille folkevognen tata nano. nano, som betyr «liten» på det vestindiske språket marathi, ble symbolsk nok lansert 100 år etter in-dustrimiraklet t-Ford, og har som mål å være en full-god bil til markedets gunstigste pris. For hundre tusen rupier, cirka 13 000 kroner, er det slett intet dårlig kjøretøy som nå kommer innen-for middelklassens økonomiske rekkevidde. maga-sinet Newsweek omtalte tata nano som årets bil. selv det ofte så grinebiterske britiske The Economist mente at dette slett ikke var dårlig utbytte for pengene. de indiske forbrukerne synes i alle fall å være overbeviste. mens vestlige fabrikanter som saab og Chrysler sli-ter (jaguar og land rover ble kjøpt opp av inderne for to år siden), evner ikke tata å lage nanoer fort

india er et land i kontinentalt format med en befolk-ning på over 1,2 milliarder mennesker, fordelt på et mangfold av språk og dialekter, religioner og etni-siteter. det er en multikulturell cocktail av gedigne dimensjoner. at staten ikke bare har greid å bevare sin enhet, men i tillegg også et fungerende liberalt demokrati, er en av de virkelig store politiske brag-dene i det 20. århundre. men det er kanskje særlig det 21. århundre som vil stå i indias tegn. minst to viktige trekk ved denne brokete forsamlingen av menneskehet er i ferd med å forandre resten av verden: de blir flere, og de blir mindre fattige. med en befolkningsvekst på cirka halvannen prosent årlig forventes landet å romme over 1,3 mil-liarder borgere før år 2030, og vil dermed ha verdens største befolkning. skal vi tro prognosene kan man innen 2050 definitivt si at «folk flest» bor i india. det vil si omlag 1 600 000 000 mennesker. med andre ord: kanskje det trippelte av oss europeere. «You cannot ignore a billion Chinese» lyder et kjent uttrykk. denne tilsynelatende enkle, men funda-mentale innsikten, gjelder naturligvis også indere, og da særlig indere som aspirerer mot en helt annen

livsstil enn foreldregenerasjonens. inderne og deres naboer er i ferd med å redu-sere den utbredte fattigdommen i et bemerkelses-verdig raskt tempo. beregninger fra verdensbanken tyder på at omtrent 100 millioner indere ble løftet ut av ekstrem fattigdom bare mellom 1990 og 2005. liberaliseringen av den meget sterkt regulerte in-diske økonomien på 1990-tallet utløste en kraftig økonomisk energi som bare tiltar i styrke. selv under finanskrisen la inderne mer enn seks prosent vekst i bnp for dagen. nå er målet å svinge seg opp mot gamle høyder på rundt ti prosent, noe som ikke regnes som urealistisk av regjeringens planleggingskommisjon. et tydelig uttrykk for den gode økonomiske karmaen er den voksende middelklassen. med høy utdannelse, gode engelskkunnskaper og sterk frem-tidstro er de med på å endre india og landets rolle i verden. det er vanskelig å angi presise størrelser på middelklassen, men indiske myndigheter regner gjerne med så mange som 300 millioner. andre, som analytikere i mcKinsey, beregnet middelklassen til å utgjøre skarve fem prosent av be-folkningen i 2005, altså omtrent 60 millioner men-

nesker med en årsinntekt på minst 30 000 kroner. samtidig lever hele 41,6 prosent under 1,25 usd om dagen, ifølge verdensbankens statistikk uansett hvilke tall man tar utgangspunkt i, er middelklassen en relativt liten minoritet i dag. men det som også fremgår av anslagene er at det abso-lutte antallet av kjøpelystne middelklasseborgere er stort – og økende. det nøkterne mcKinsey-anslaget fra 2005 ble akkompagnert av svært oppløftende tall for årene som kommer. parallelt med at det relative antallet fattige kan synke med mot 20 prosent, kan andelen middelklas-seforbrukere stige opp mot 40 prosent av befolknin-gen i 2025. det vil i praksis bety at india på 20 års sikt kan få en middelklassebefolkning på 600 mil-lioner. utviklingen foregår mildt sagt i et halsbrek-kende tempo.

Johan Skog Jensen (f. 1984) studerer historie ved Universi-tetet i Oslo og er mastergradsstipendiat ved Institutt for forsvarsstudier. Han har bakgrunn fra internasjonale stu-dier og Sør-Asiastudier, og har tilbrakt to år i India. [email protected]

Tekst: Johan Skog Jensen

tigersprang for folk flest

nok. i 2008 stod over 200 000 kjøpere på venteliste. produksjonskapasiteten skal utvides til en halv mil-lion enheter årlig. og dette er kun starten. med en eksploderende middelklasse og tentativt 20 kilome-ter ny motorvei hver dag i india, er markedet nær-mest uuttømmelig.

Mange bekker småmed noen titalls millioner nanoer rullende rundt hjelper det lite at bilens miljøutslipp er forholdsvis små – visstnok mindre enn en standard volkswa-gens. luftforurensning, utslipp og petroleumsfor-bruk vil komme til å øke på en måte som merkes også utenfor indias stadig mer helsefarlige byer. mil-liardbefolkningen vil utvilsomt forurense mye mer enn før, og likevel komparativt lite per individ. dette er kjernen i indias klimapolitiske argumentasjon. Én inder forurenser veldig mye mindre enn en nordmann eller en amerikaner, og hverken ameri-kaneren eller nordmannen har noen gudgitt rett til å forbruke og forurense mer enn en inder. indere li-ker også biler, flatskjermer og kjøleskap. de har også rett til materiell velstand. nå er det lite sannsynlig at gjennomsnittsinde-ren noensinne vil forurense like mye som ola nord-mann. men samlet vil utviklingen, kombinert med

land som Kina, indonesia og brasil, kunne bidra til å ryste planetens skjøre økologiske balanse.

Farvel gandhi?«østen» synes altså ikke det spor mindre materialis-tisk enn «vesten». men i indisk og kinesisk perspektiv er det de vestlige industrilandene med deres histo-riske ansvar som er miljøverstingene. For india, som fortsatt huser en tredjedel av verdens fattigste, står utvikling og vekst i høysetet. det innebærer mer kon-sum, mer utslipp, men også nye miljømuligheter.

med en eksploderende middel-klasse og tentativt 20 kilometer ny motorvei hver dag i india, er markedet nærmest uuttømmelig.

tata har for eksempel ambisjoner om å storme det europeiske el-bilmarkedet med sin billige og innova-tive e-nano. denne modellen akter de å bygge i sam-arbeid med norske miljøbil grenland. samtidig som tusenvis av gigantiske kjøpesentra spretter opp som

moderne gravsteiner for gandhis asketiske filosofi, bygger man også ut miljøvennlig energi og forbyr bruk av plastposer i metropoler som new delhi. nor-ske bedrifter som scatec og statkraft kaster seg med i utviklingen av sol- og vannenergi. det er kanskje forståelig at miljø- og utviklings-minister erik solheim tar et pragmatisk og opti-mistisk perspektiv på det han i en kronikk i dagsa-visen 11. februar betegner som en «vidunderlig ny verden»: asias og indias vekst, både geopolitisk og økonomisk, er kommet for å bli. de vestlige landene må erkjenne dette og jobbe medstrøms snarere enn å begå samme feil som man nylig gjorde under kli-makonferansen i København. inderne er til syvende og sist hverken mer eller mindre berettiget til å shoppe slik som vi andre gjør. samtidig utgjør de miljømessige utfordringene av indias stadig økende konsum et globalt dilemma, i spennet mellom konsumerisme og et sårbart miljø. Kanskje er det gandhi som får det siste ordet likevel.

Johan Skog Jensen (f. 1984) studerer historie ved Universi-tetet i Oslo og er mastergradsstipendiat ved Institutt for forsvarsstudier. Han har bakgrunn fra internasjonale stu-dier og Sør-Asiastudier, og har tilbrakt to år i India. [email protected]

tata nano - “the changing of a mindset”. Foto: Wikipedia “india shining” i utvalgte deler av finanshovedstaden mumbai.

det “evige” india? her fra gamlebyen i delhi.



Tekst: Marte Finess Tretvoll

Kunststudenten

tom backe rasmussen tar de grunnleggende spørsmålene inn i sin kunst, der han også reflekterer rundt konsumets plass i vår tid.

bruddstyKKer av en Forvirrende virKelighet

- jeg bruker kunst praktisk. det er en forvirrende verden som har vokst frem, og jeg bruker kunsten som en måte å forholde meg til dette på. jeg prøver å sette meg inn i noen sammenhenger som jeg ikke forstår og å lage kunstverk som bearbeider komplek-sitetene, forteller tom backe rasmussen. han er avgangsstudent ved Kunstakademiets masterprogram for visuell kunst, og har travle da-ger. nylig avsluttet han prosjektet The Periodic Kit-chen. nå forbereder han seg til Kunstakademiets av-gangsutstilling. Kunstneren er ikke redd for å ta inn de store spørsmålene i sin kunst. Kunstverk som Clash Of The Icons, Move In Order To See og The Periodic Kitchen forsø-ker på ulike vis å ta opp grunnleggende problemstil-linger som hva det vil si å leve i et samfunn i dag. de tre verkene reflekterer blant annet over konsumets rolle i det moderne samfunn, om enn på ulikt vis.

Kart over bruddstykkene- The Periodic Kitchen er ditt siste prosjekt. Kan du fortelle litt om det? - den grunnleggende ideen var å lage et slags spill, og å konstruere et kart over visse regioner av virkelighet og forestilling. installasjonen består av mange delelementer, som kan kombineres på ulike måter. blant elementene i installasjonen finnes en lang rekke symboler, alle laget i laminerte sponfiberplater. dette materialet er valgt på grunn av dets konnota-sjoner til standardisering og masseproduksjon. sym-bolene refererer blant annet til valuta, kjønnsklassi-fikasjoner, religion, alfabetet og det numeriske sys-tem. alle symbolene kan flyttes på og settes sammen på nye måter. slik blir de et slags bilde på hvordan vi kan bruke ulike deler av virkeligheten som omgir oss til å konstruere vår egen eksistens, passivt eller aktivt, avhengig av hvor oppmerksomme vi er på de sammenhengene vi er en del av.

- Hvilken plass har konsum i dette prosjektet? - vi forbruker ulike deler av virkeligheten. bruddstykker av virkeligheten omformes og sam-mensettes. et hovedtema i kunsten min handler om de forandringer som skjer i verden. Konsum er helt sentralt i fremveksten av de moderne sam-funn og industrialiseringen, og dermed også helt sentralt i vår virkelighetsoppfatning. Konsum er en helt grunnleggende ingrediens i den verden vi lever i. jeg vil ikke felle noen dom eller komme med noen entydig kritikk av dette. heller ønsker jeg å skape et rom hvor man kan reflektere over disse tingene selv. et rom for gjennomtenkning av men-neskeheten og individet i forhold til det kollektive. det er det høyeste jeg kan oppnå som kunstner. Kakafoni av inntrykki prosjektet Move on and see plasserte backe rasmus-sen 34 blå trafikkskilt med ulike motiver og tekster langs en sykkelvei i amsterdam. blå trafikkskilt med hvit skrift gir ofte positive instruksjoner til bilister og andre trafikanter, men i Move on and see får de en annen virkning.

den nye religionen er forbruket, de store firmaenes profiler er de nye ikonene.

- tanken var at skiltene skulle reflektere noen av de inntrykkene vi bombarderes med. hvert skilt var unikt, noen hadde tekst i en kynisk sjargong, an-dre var mer forførende, noen var patetiske og noen filosofiske. etter utstillingen satte jeg skiltene opp hver for seg rundt omkring i byen, på steder som reflekterte det innholdet hvert enkelt skilt hadde.

når man ser skiltene i sammenheng så opphører de å være veiskilt, men hvis man ser et enkelt eller to skilt for seg selv i byen, så blir man påvirket på en annen måte. - dette prosjektet handler om den kakafoni av inntrykk og den nærmest schizofrene virkeligheten vi lever i. vi utsettes for så mange forskjellige inn-trykk hele tiden. i denne postmoderne og altermo-derne virkeligheten finnes det ikke lenger en enty-dig fortelling, i motsetning til tidligere. da satt man i et hjørne av virkeligheten og orienterte seg derfra. i dag skiftes virkelighetene ut hele tiden, mening endres. For meg gir det mening å prøve å glemme det jeg trodde jeg visste og å prøve å se tingene fra et annet sted neste gang. neste gang vi får sjansen til å se back rasmussen sine installasjoner, er altså på Kunstakademiets av-gangsutstilling som åpner i 21. mai på stenersenmuseet.

toM BAcKe rAsMusseN

Besøk kunstnerens hjemmeside på www.tombackerasmussen.net

Marte Finess Tretvoll (f. 1985) studerer Allmenn litteraturvitenskap og er arguments temaredaktør.


tema: Konsum tema: Konsum

lykkeforskning

Tekst: Børge A. Roum Illustrasjon: Trond Ivar Hansen

vestens nytteløse jag etter glede i materielle goder har grove konsekvenser for resten av verden.

lyKKejag til ingen nytte

Forskning på lykke og velstand viser at det er en sterk positiv korrelasjon mellom de to: øker velstanden, øker lykken. problemet er at dette bare gjelder til et visst punkt. etter å ha nådd dette punktet kan vel-standen øke ubegrenset, nesten uten at det merkes på graden av lykke. her til lands nådde vi dette punktet lenge før du og jeg ble født.

Valgets kvalpå tross av en jevn økonomisk vekst viser målinger at graden av lykke i de rike landene ikke har økt si-den 1950- og 1960-tallet. i dag forbruker nordmenn tre ganger så mye som det vi gjorde den gangen. like-vel er vi ikke lykkeligere, kanskje snarere tvert imot. hvorfor er det slik? psykologen og forfatteren av boka Paradox of Choi-ce, barry schwartz, mener at den eksplosive økningen i antall valgmuligheter er én viktig grunn. uansett hva du skal velge, enten det gjelder hva du skal gjøre med livet ditt, hva slags jeans du skal kjøpe, eller hvil-ken variant av pålegg du skal ha på brødskiva, må du ta en stor avgjørelse. du må bestemme deg for ett av mange tusen alternativer. ifølge schwartz mener folk flest at denne valgfri-heten er selve definisjonen på frihet, og dermed også lykke, men han er overbevist om at dette er en alvor-lig feilslutning.

Verden har skyldaschwartz sier det slik: hvis du bare har ett alternativ, blir du kanskje ikke fornøyd, men det er i det minste ikke din skyld. du kunne ikke kjøpt en bedre bukse fordi det ikke fantes noen bedre. verden har skylda, og du slipper å tenke mer på det. med tusenvis av valg-muligheter kan du ikke annet enn å skylde på deg selv om du blir misfornøyd: du kunne valgt bedre. og misfornøyd blir du. For med hundrevis av variasjoner innen et titalls kategorier jeans blir forventningene skyhøye, og du klarer ikke å innfri dem. schwartz mener ikke at idealet er sovjetiske til-stander, hvor alle butikker bare har én type vare i hyl-lene til enhver tid. likevel er han bekymret for at uen-delighetene av valgmuligheter i sterk grad er med på å skape depresjoner og andre psykiske lidelser i rike land. mens forbruket vårt øker eksplosivt, og våre po-litikere stadig har fokus på økonomisk vekst som det eneste saliggjørende, skjer nettopp det motsatte: de-presjon, alkoholisme og kriminalitet øker.

livsfarlig ubalansedet som vipper disse nedslående konklusjonene over

fra trist til forferdelig er de konsekvensene vårt nyt-teløse jag etter glede i materielle goder har for resten av verden. For å sitere barry schwartz: «income redis-tribution will make everyone better off - not just poor people - because of how all this excess choice plagues us. » i 1999 brukte den rikeste femtedelen av verdens befolkning 82 prosent av verdens ressurser, ifølge Fns human development report. nøyaktig ti år senere, i 2009, klarte vi det mesterstykket å føre over én milli-ard av oss mennesker, en sjettedel, inn i sult. jo større del av kaka det rike mindretallet tar, dess mindre blir det igjen til alle andre. hver gang tingene vi forbruker produseres, frak-tes, brukes, fraktes igjen og kastes, fører hvert av led-dene med seg større eller mindre utslipp av klimagas-ser og skader på miljøet. alt dette ødelegger jorda og har ført oss alle inn i begynnelsen på en forferdelig klimakrise. Krisen ram-mer de aller fattigste hardest, selv om det er vi rike, som har nytt mest godt av årsakene til krisen, som har skapt den: gjennom den industrielle revolusjon la vi grunnlaget for vår rikdom, men vi la også det før-ste grunnlaget for klimaendringene, gjennom større utslipp av klimagasser.

den eksplosive økningen i antall valgmuligheter er én viktig grunn.

i takt med vår økende rikdom har disse utslippene økt eksponentielt. i dag merkes allerede klimaend-ringene, i form av blant annet mer ekstremt vær og stigende hav. det skjer mest i de landene som i minst grad har tatt del i denne velstandsøkningen. de rike landene vil ikke bli rammet direkte i særlig stor grad før om flere år, og når det først skjer har vi penger nok til å verne oss fra de verste konsekvensene. miljøproblemene har også en økonomisk side. når vi ser på hvor mye det koster å rette opp i de ska-dene forbruket fører til, men som produsentene av varene aldri trenger å bry seg om, snakker vi om ek-sternalisering av utgifter. samfunnet, både i rike og fattige land, må ta på seg de problemene som firmaer og enkeltpersoners forbruk fører til.

i-hjelphalve verdens befolkning lever på under to dollar dagen, og en milliard mennesker lever på under én dollar. 30 000 barn dør av fattigdomsrelaterte årsa-

ker hver dag. de fleste årsakene er lette og billige å kurere, men fattige foreldres kjærlighet betaler ikke regningen. imens sitter vi ikke bare stille og lar dette skje. tvert imot jobber vi aktivt for det. eksemplene er mange. her er ett: mens det generelle prisnivået på varer går opp hvert år – slik de gjør i et land med svak inflasjon – går prisene på råvarer, jordbruksvarer, tekstiler, klær og sko vi importerer fra u-land ned. Framtiden i våre hender har regnet ut at om prisene på disse varene utviklet seg likt som andre varer, ville u-landene tjent 13,2 milliarder kroner mer på handelen med norge i 2006. det tilsvarer 62 prosent av alt vi ga i bistand samme år. alle rike land får slik «i-hjelp» år etter år. hvor mange prosent i-hjelpen utgjør av verdens totale bistand er ikke godt å si, men med tanke på at norge gir en større prosentandel av bnp enn de fleste i-land er det lett å tenke seg at vi snakker om en pro-sentandel som ligger nærmere 100 enn 50. grovt forenklet kan man si at dette er politikernes skyld: direkte, for eksempel ved at de opprettholder illegitim u-landsgjeld og påtvinger u-landene urett-ferdige handelsavtaler via blant andre imF, Wto og verdensbanken. indirekte gjør de det ved ikke å hindre firmaer i å produsere under slaveliknende tilstander. men det er også vår skyld. indirekte ved å ikke stille krav til våre politikere, og direkte ved å kreve billigst mulig produkter fra produsentene.

FAKtA

- For å lære mer om eksternaliteter og den onde sirkelen som de fleste forbruksvarer er en del av, ta deg noen minutter til å se den flotte lille animasjonsfilmen story of stuff på http://storyofstuff.com.- se Barry schwartz og Dan gilberts teD-foredrag for å lære mer om deres forskning på valgfrihet og lykke, på http://idek.net/1c_n og http://idek.net/1c_r

Børge A. Roum (f. 1984) studerer ved bachelorprogrammet i Digitale medier ved Universitetet i Oslo. På bloggen hans, http://blogg.forteller.net, finner du denne artikkelen med kil-dehenvisninger og mulighet til å kommentere.


selv om muligheten til å shoppe til enhver tid kan-skje ikke gjør meg lykkeligere, vil vel forsakelsen av denne luksusen gjøre meg mindre lykkelig? ifølge harvard-psykolog og forfatter av boken Stumbling on happiness, dan gilbert, vil du ikke engang merke forskjellen. Forskning viser at når hjernen vår ser for seg hvordan en positiv eller negativ hendelse vil virke inn på livet vårt, overdriver den både intensi-tet og varighet. på ted-konferansen i 2004 sa gilbert det slik: «a recent study showing how major life traumas af-

fect people suggests that if it happened over three months ago, with only a few exceptions, it has no im-pact whatsoever on your happiness.» gjennom resten av ted-forelesningen legger gil-bert fram forskningsdata som alle ser ut til å støtte opp om hva kapitalismens far, adam smith, en gang sa i et tankevekkende sitat gilbert avslutter med: «the great source of both the misery and disor-ders of human life seems to arise from overrating the difference between one permanent situation and another ... some of these situations may, no

doubt, deserve to be preferred to others, but none of them can deserve to be pursued with that passio-nate ardor which drives us to violate the rules either of prudence or of justice, or to corrupt the future tranquility of our minds, either by shame from the remembrance of our own folly, or by remorse for the horror of our own injustice.» det er noe å tenke på neste gang du skal ut for å shoppe billige klær.

luKsus og ForsaKelse

Børge A. Roum



Fairtrade er et upålitelig system der forbrukernes valg har liten påvirkningskraft.

verden Kaller!

Tekst: Janicke Stensvaag Kaasa Foto: Terje Borud / Fair trade

Fairtrade

Kan våre valg som forbrukere påvirke arbeidsforhol-dene til mennesker på den andre siden av jorden? Fairtrade og rettferdig handel er bygget på en slik antagelse. men de siste årene har flere påpekt at ru-tinene i Fairtrade-sertifiseringen ikke er tilfredsstil-lende, og at systemet er upålitelig. det kan se ut til at forbrukernes valg ikke har merkbare konsekven-ser for arbeidere tilknyttet Fairtrade-kooperativene.

Forbrukermakt?Fairtrade vektlegger forbrukernes makt til å gjøre en forskjell. ved å velge Fairtrade-merkede varer bidrar forbrukerne til en rekke velferdsordninger for arbei-dere og bønder ved de sertifiserte kooperativene. men ofte er det mer riktig å snakke om forbru-kernes avmakt. Fairtrade-merkingen innebærer ingen garantier, og mange mener det er likegyldig hvorvidt vi velger Fairtade-merkede produkter eller ikke. merkingens gyldighet står dessuten i fare for å bli utvannet på en annen måte. For hvordan kan store internasjonale selskaper som mcdonalds eller nestlé bli dekorert med Fairtrade-merket når bare en minimal del av den totale produksjonen er i over-ensstemmelse med Fairtrade-kravene? dette er en prekær utfordring for et system som i så stor grad baserer seg på tillit og symbolsk verdi.

ikke feilfritt den franske økonomen Christian jacquiau er blant de mest kjente kritikerne av Fairtrade og i boken Les coulisses du commerce équitable (2006) belyser han flere svakheter ved ordningen. Én ulempe er at arbeider-ne og bøndene selv må betale for å bli sertifisert, noe som ekskluderer de aller fattigste. en annen er at æren for Fairtrade-produkter ofte tilfaller store kje-der som ikke bidrar økonomisk til ordningen, men som i stedet øker prisene på disse varene for å sikre seg større overskudd. en tredje brist er at de grunnleggende retnings-linjene for Fairtrade er vanskelige å gjennomføre i praksis. det stilles strenge miljø- og rettighetskrav for å bli sertifisert til Fairtrade-merket, men man har ingen reell mulighet til å kontrollere at disse kravene faktisk oppfylles hos alle produsentene: bare 85 inspektører er satt til å inspisere 1,4 millio-ner bønder over hele verden. dessuten lever svært få bønder av Fairtrade-produksjon alene, de fleste sel-ger også varer til vanlig markedspris der kjøperne er store, multinasjonale selskaper. slik jacquiau ser det, er Fairtrade et upålitelig system som ikke gjør seg fortjent til forbrukernes tillit, og som heller ikke garanterer bedre arbeidsvil-kår for arbeiderne tilknyttet Fairtrade-kooperativer. Manglende garantierogså i norge er Fairtrade-ordningen blitt kritisert, blant annet i erling borgens dokumentarfilm Den bitre smak av te (2008). Filmen skildrer arbeidsforhol-dene ved fire Fairtrade-sertifiserte teplantasjer og avdekker en rekke brudd på kravene som stilles til merkingen. i filmen framgår det at flere av arbeider-

ne ikke en gang klar over at de arbeider på Fairtrade-plantasjer. de kjenner heller ikke til den garanterte minsteprisen.

både jacquiaus og borgens kritikk peker mot et av Fairtrade-ordningens svakeste punkter: den man-glende garantien for at forbrukernes valg har merk-bar påvirkningskraft.

globale sammenhengeri februar i år sendte nrK3 den britiske dokumen-tarserien Blod, svette og hurtigmat der engelske, hur-tigmatglade ungdommer arbeidet seg gjennom alle leddene i den asiatiske hurtigmatproduksjonen. etter fire uker i det som er virkeligheten for asia-tiske bønder og fabrikkarbeidere fortalte de sjokker-te og utslitte ungdommene om deres nye forståelse av sammenhengen mellom eget hurtigmatforbruk og den harde hverdagen for bønder og arbeidere på den andre siden av jordkloden. innsikten mister imidlertid noe av sin slagkraft når ungdommene i en episode bruker hele lønnen på hurtigmat fra mc-donalds.

bevisstgjøring om de globale lin-jene for vårt forbruk er kanskje Fairtrades mektigste redskap.

ikke desto mindre har dokumentarserien en klar misjon: å vise den globale sammenhengen for vårt forbruk og hvordan det er tett forbundet med hver-dagslivet til mennesker som lever fjernt fra oss.

hvor kommer maten fra?en slik bevisstgjøring om de globale linjene for vårt forbruk er kanskje Fairtrades mektigste redskap. For selv om det skulle være riktig at merket ikke kan

garantere bedre forhold til alle arbeidere tilknyttet sertifiserte produsenter, garanterer Fairtrade-mer-ket en bevissthet om menneskene bak varene. på supermarkedene er de globale produksjons-prosessene fullstendig atskilt fra de ferdige produk-tene: vi møtes av strimlede kjøttstykker i fargerike plastbeholdere, ferdig vasket salat i porsjonspose og ferdig rensede sukkererter pent dandert på små brett, men sporene etter menneskene involvert i det-te arbeidet er visket ut. og de store multinasjonale selskapene ønsker å la det forbli slik. Fairtrade-merkingen synliggjør disse utviskede sporene og kan utvide forbrukerens bevissthet om de globale prosessene – og menneskene – som er tilknyttet produksjonen. i valget mellom Fairtrade-merkede og ikke-merkede produkter, kobles forbru-keren eksplisitt til menneskene som står bak pro-duktet.

Fairtrade som forbrukertrenddenne bevisstgjørende effekten er noe skeptikeren jacquiau ser som positivt ved Fairtrade, men han advarer mot merkets økende popularitet: Fairtrade er blitt en enormt sterk forbrukertrend og som mer-kevare er det blitt en mektig identitetsmarkør for forbrukeren som markedskreftene vet å utnytte.ifølge Fairtrade max havelaar, det internasjonale ga-rantimerket for etisk handel, sine hjemmesider er en av ordningens målsettinger at den en gang skal bli overflødig og at all handel skal være rettferdig. man kan spørre seg hvor reelt dette er når Fairtrade som forbrukertrend og merkevare vokser seg sterke-re og dermed risikerer å bli oppslukt av det systemet som Fairtrade i utgangspunktet er et alternativ til.

Se deg selv i nakkenden danske forfatteren og journalisten Carsten jen-sen har skrevet om vår manglende bevissthet rundt de globale linjene i forbruket vårt. i essaysamlingen Opprør mot tyngdeloven (2001) skriver han om «kunst-en å se seg selv i nakken» og viser til merkelappene i klærne våre: «vi bærer denne en gang så fjerne ver-den på kroppen. lenger vekk er den ikke.» «made in China» eller «made in guatemala» innehar ingen garantier om bedre forhold, men merkelappene vitner om den større sammenhengen vårt forbruk og våre valg inngår i. Fairtrade-merket kan være en slik påminnelse som jensen beskriver, men med større slagkraft ettersom det så eksplisitt peker på at storparten av vårt forbruk ikke tar hen-syn til arbeiderrettigheter overhodet. tross Fairtrades feilbarlighet kan vi gjennom merkingen lettere få øye på det maktmisbruket og den ansvarsfraskrivelsen de multinasjonale selska-pene er skyldige i. Fairtrades viktige og uvurderlige bidrag er å minne om at vi skal se oss selv i nakken – for slik retter vi blikket ut mot verden.

Janicke Stensvaag Kaasa (f. 1983) har en mastergrad i Allmenn litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. [email protected]

pelskledde kvinner. gullforgylte informasjonsskilt. blankpolerte marmorflater. sko i 10 000-kroners-klassen. vi befinner oss på den siste av et to dager langt feltarbeid på eger, et kjøpesenter for kunder med tykke lommebøker. etter samtaler med ansatte, langvarig observasjon av kunder og statistikkføring av ulike kundegrupper har et interessant mønster begynt å ta form. Kvinner, som utgjør flertallet av kundene, opptrer påfallende ulikt fra menn. de har rolig ganghastighet og tilsynelatende ingen forhånds-definerte mål for handleturen. mennene derimot, tar lange og bestemte skritt, med armene svin-gende mekanisk langs siden. de peker aldri mot varer de ikke kjøper eller prøver.

Window shoppingså langt ingen overraskelser, kanskje. mer overras-kende er det at kvinnene nesten aldri kjøper noe. dette til tross for at de er over gjennomsnittlig vel-stående, etter bekledningen å dømme. i løpet av to dager har jeg bare observert en liten håndfull kjøp.

et stort flertall oppholder seg lenge i flere butikker, prøver antrekk og lukter på parfymer, men forlater nesten alltid senteret tomhendt. hvorfor? er det kanskje slik at kvinnene, bare ved å oppholde seg i et eksklusivt og luksuriøst mil-jø, bekrefter sin tilhørighet til en antatt eksklusiv og luksuriøs gruppe? og på et generelt nivå: Kan det være slik at vi – i tillegg til å skape vår identitet ved å kjøpe varer – også skaper identitet gjennom å vur-dere hvor kjøpene burde ha foregått? tenk på det du, neste gang du kjøper en bok du aldri kommer til å lese, sovner til en kunstfilm på Cinemateket, eller sitter pengelens på litteraturhu-sets kafé. Ståle Wig (f.1988) studerer sosialantropologi ved Universi-tetet i Oslo, og sitter i arguments temaredaksjon. Han har tatt seg selv i å vandre blakk mellom bokreolene på Tron-smo. [email protected]

Sofie Mietke Rasmussen (f.1986) studerer kunst og design på Høgskolen i Oslo.

verden skriker av energimangel.og tomme mennesker

som ikke har lært seg å utvinnede alltid fornybare naturressursene

i sitt indre

jager sultne etter det de savnerpå utsiden.

og uthuler i desperat lengsel naturenfor farger

og mangfold.

så den skal passe overens med deres forestillinger

om hva livet er

Ole Jørgen Hansson (f.1980) er dikter av legning, og debuterer høsten 2010

med boka emolusjon. [email protected]

Tekst: Ståle Wig Illustrasjon: Sofie Mietke Rasmussen

identitetsshopping – et mini-Feltarbeid

det sies at vi skaper identitet gjennom shopping.

selv når vi vender tomhendt hjem?

shopping

ARGUMENT SØKER TEMAREDAKTØRArgument er et frivillig drevet, tverrfaglig tidsskrift med fem årlige utgaver. Nå søker vi ny temaredaktør. Som seksjonsredaktør skal du lede og motivere dine skribenter, som alle job-ber frivillig. Du innhenter eksterne bidrag, rek-rutterer, redigerer og skriver dine egne tekster,

DU FÅR:• redaksjonell erfaring• ledererfaring• erfaring med redigering og korrekturlesing• mulighet til å påvirke arguments fremtid• fleksibel arbeidstid som lett lar seg kombin-ere med studier/annet arbeid• et inspirerende, kreativt og hyggelig miljø

DU BØR HA:• gode samarbeidsevner• evne til å gi konstruktiv og velbegrunnet kri-tikk• skriveglede og skriveerfaring• selvdisiplin, god stressmestring og respekt for dødlinjer• et etablert kontaktnettverk• kunnskap innen områder som politikk, kultur og samfunn• Redaksjonell erfaring og erfaring fra organ-isasjonsarbeid eller frivillig arbeid er en fordel, men ikke et krav.

Spørsmål rettes til temaredaktør Marte Finess Tretvoll, [email protected] eller redaktør Anna Helene Valberg, [email protected]

SØKNADEN SENDES Til [email protected] INNEN 20. MAI. Stillingen er honorert.


tema: Konsum

Tekst: Raffaele Angius Illustrasjon: Pia Isaksen

å fjerne det overflødige gjennom å fjerne konsum.

otium på supermarKedet

tyler durden er en merkelig fyr. diagnosene hans teller flere psykiske lidelser; søvnløshet, sexsom-nia, selvdestruktiv oppførsel, dobbelpersonlighet, maktbegjær, selvforakt og forstyrret estetisk sans. tyler durden er hovedpersonen i Chuck palahniuks roman Fight Club, og filmen med samme navn. ar-beidsnarkomanen tyler innrømmer først at han har utviklet et «iKea-reirinstinkt». når hans mørke side blåser reiret i lufta, begynner hans opprør mot sla-vearbeider- og forbrukersamfunnet.

Tylers revolusjontyler durden synes synd på alle som trener hardt for å likne mest mulig på det Calvin Klein og tommy hilfiger forteller dem at de skal være. selvdestruk-sjon blir svaret: Fight Club er født. nå som durden ikke lenger aksepterer å se seg selv i lys av yrket og klærne han har, vil han at også andre skal finne seg selv i den transcendente balan-sen mellom fysisk smerte og nyvunnet frihet. Klub-ben vokser og blir til en terrororganisasjon, Project Mayhem, som vil fjerne det overflødige gjennom å fjerne konsum. For å jevne bankene med jorda klip-per de med nitroglyserinsaks samtlige av verdens kredittkort i stykker. durdens visjon er en verden der villdyr farer fritt på motorveien. en dyster ver-den, kanskje, men ekte, enkel, konsumfri.

hvor går grensen?i new york City anno 2022 er det nesten umulig å finne kjøtt og grønnsaker. menneskene spiser hel-ler waferkjeksen soylent green, produsert av gigan-tiske soylent Corporation. i filmen, fra 1973, med samme navn som kjeksen, spiller Charlton heston rollen som detektiven robert thorn. thorns visjon er fjern fra durdens: han drømmer om jordbær. etterforskeren sol roth oppdager den absurde sannheten om soylent green. sjokkert over det han finner ut, bestemmer han seg for å dø og oppsøker en eutanasiklinikk. når robert tar avskjed med ka-meraten blir han informert om sannheten. han føl-ger søppelbilene som kjører likene fra klinikken til en gjenvinningsfabrikk, der han med egne øyne får se at soylent green er laget av menneskelik. Filmen er inspirert av boken Make Room! Make Room! fra 1966, og bygger på romaklubbens 1972-rap-port «hvor går grensen?». denne forsøkte å påpeke risikoen som høy befolkningsvekst kombinert med ressursknapphet kan bære med seg.

grense? hvilken grense?rapportens hovedkonklusjoner var at det davæ-rende vekstmønsteret ikke kunne fortsette uten å få konsekvenser. den andre er behovet for et mer økologisk og humant system som sikrer alle tilgang til det nødvendigste. alle skulle under de samme forutsetninger kunne utvikle sitt menneskelige po-tensial. nærmer vi oss durdens drøm? ikke nødvendigvis. Flere har uttrykt skepsis til rapporten, som ikke tar hensyn til den teknologiske utviklingen. Konseptet om ressursknapphet er dessuten omstridt i seg selv. tilhengerne av geologen m. King hubbert me-ner at vi snart vil komme til oljeproduksjonstoppen, også kjent i litteraturen som Peak Oil, eller Hubbert’s Peak. andre, som økonomen m. a. adelman, har ar-

gumentert for at hydrokarboner er fornybare. tek-nologisk utvikling vil supplere for forbruk, og for-lenge oljealderens levetid frem til kostnadene knyt-tet til å utvinne olje blir for store. blant de som på disse premisser har kritisert romaklubbens rapport, kan nobelprisvinneren amartya sen nevnes.

håp, frihet, fritidnår tyler durden innser at han har mistet alt håp (samt jobb og hjem), begynner for ham den egent-lige friheten. Frihet fra forbrukerstatus, reklamepå-virkning, konsumprovosert stress. stoikerne tyler durden, diogenes og romeren seneca har det til felles at de lar alt som er ubetyde-

lig gli over dem. da seneca forlot statsembetet han hadde under keiser nero, skrev han det verket som i størst grad nærmer seg durdens samfunnsbilde. De Otio (om fritiden) er ikke et oppgjør mot samfun-net, men et forsvar for fritiden som mulighet til å tilegne seg kunnskap gjennom resonnement.

å arbeide er bra, å nyte pengene er dumt.

romerne gjorde en tydelig distinksjon mellom otium og negotium. sistenevnte er alt som må gjøres: oppgaver, karriereplanlegging, jobb, kollokviegrup-per og så videre. Førstnevnte er alt som fører til intellektuell utvikling, alt som bør gjøres og som ikke produserer noe målbart. Filosofiske diskusjo-ner, deltakelse i symposier og sosialisering hører for eksempel til hverdagen på et universitet. andre otiumaktiviteter er å spille musikk, vandre rundt på nasjonalgalleriet eller å skrive dikt. otium var i

romerrikes tid i stor grad forbeholdt aristokratene. seneca balanserte mellom de to motpolene statlige affærer og filosofi.

For hvert nøkkelhull en nøkkeli nyere tid har aristokraten bertrand russell argu-mentert for et liv med mindre negotium og mer otium. hans essay, In Praise of Idleness (1932), viser at teknologi og den industrielle utviklingen har gitt mennesket en enestående sjanse til å arbeide min-dre. russell mener at man ikke bør fordømme kon-sum mer enn produksjon. de er to sider av samme sak. ifølge den rådende moralen gjør slakteren en god jobb, fordi han tjener penger for samfunnet. Forbrukeren er derimot fjollete. å arbeide er bra, å nyte pengene er dumt. russell går imot denne tanken: verdien av å pro-dusere en vare er ikke større enn nytten eller nytel-sen man får av den. russell mener at det å bedømme produksjon og konsum etter to forskjellige skalaer er som å mene at alle nøklene er bra, mens nøkkel-hullene ikke er det. mange vil si seg enig i at shopping kan være en god terapi til sjelesmerter forårsaket av arbeid-arbeidarbeid, fallittfølelse etter eksamen og kjær-lighetssorg. noen ganger er den myke bevegelsen av kredittkortet gjennom leseren både betryggende og smertestillende. russell foreslår ikke at shopping er otium. generelt sett har altfor mange former for otium blitt passive: Folk går på kino, ser på kamper, lytter til musikk. shopping vil bare være en til.

Et filosofisk iKEA-reir siden man ikke kan slutte å forbruke om dagen, og ikke minst siden 4-timersdagen russell foreslår fortsatt er en drøm, kan vandring gjennom butik-ker – aktivitet som ikke nødvendigvis innebærer shopping – være både et tidsfordriv og en filosofisk aktivitet. i stedet for å gå på jobb, blåse iKea-reiret i lufta eller se på naboen som en waferkjeks, prøv heller å vandre bakfull blant kjøkken og soverom utstilt på Furuset en mandag ettermiddag. en helt ny verden åpner seg. du strømmer gjennom høylytte, irrite-rende familier, slik heraklit vasset i elvene. i en slik sammenheng forenes intellektuelle vandringer og forbrukersamfunnets gang. da er man ikke lenger interessert i møblene, man ser på folk i stedet. det eneste man har kjøpt når man kom-mer ut er et par kaktuser og kanskje en softis; begge unødvendige, men sjelberikende ting. på lang sikt kan vandringen på supermarkedet bli kjedelig. da blir en bok, eller en utstilling, det mest naturlige svaret. senere kan man forsøke å skrive et dikt eller spille inn en plate. på det tidspunktet er man et stykke på vei mot otium, og ganske langt fra å være en forbruker.

Raffaele Angius (f. 1982) sitter i arguments temaredaksjon, og mener at otium uten litteratur ikke nødvendigvis er ens død og begravelse.

Pia Isaksen (f.1978) er utdannet i visuell kommunikasjon fra Høgskolen i Buskerud. Hun driver firmaet Pia Isaksen De-sign, og jobber med både grafisk design og illustrasjon.www.piaisaksendesign.no

KulTurKrig Med MeNNeSKelig aNSiKt / KjærlighetSBaNKeN /FraStøteNde FUNKSjONSheMMiNg / COOl BritaNNia /


KulturKultur

Krig med et mennesKelig ansiKt

prisene har drysset over krigsfilmene lebanon og vals med bashir, men de fungerer bedre som traumelindring enn antikrigsfilmer.

Tekst: Lars Gaupset Illistrasjon: Kristian Krohg-Sørensen Foto: filmweb

Film

og den nakne jenta i napalm-regnet ble sakte men sikkert erstattet med de nye bildene fra hollywood.

The hurt locker – dualismen i menneskesinnetThe Hurt Locker av Kathryn bigelow ble nominert til ni oscar-statuetter og vant fem av dem, blant annet for beste regi. Filmen følger en gruppe amerikanske elitesoldater som har som oppgave å uskadeliggjøre veibomber i bagdad. de har 36 dager igjen til hjem-reise og hver eneste morgen våkner de opp til viss-heten om at de kan bli sprengt i fillebiter før lunsj. bruken av håndholdte kamera gir deg følelsen av å være til stede der det skjer, og du kommer så nærme at du nesten kjenner pulsen deres slå.

det er begrenset hvor mye en for-står av en konflikt når den ses gjen-nom munningen til en kanon.

en av hovedpersonene, james, er en ambivalent ka-rakter – han er ekstremt dyktig i det han gjør, og stirrer døden i hvitøyet uten å blunke. på den andre siden er han usympatisk, mangler totalt respekt for autoriteter, og kjører sitt eget løp. han tar flere valg som setter sine medsoldater i fare. james er en krigs-junkie – han er avhengig av adrenalinrushet krigen gir ham og er ute av stand til å tilpasse seg et nor-malt liv med familien etter å ha vendt hjem. Filmen får også fram hvordan krigssituasjonen skaper en paranoia og mistenksomhet overfor omgi-velsene, for eksempel når james bryter seg inn i et hjem og fekter med pistolen mot en uskyldig sivi-list, eller når han på måfå gjennomsøker de mørke gatene i bagdad for å hevne en drept medsoldat. ja-mes framstår verken som helt eller anti-helt – han er en blanding av det gode og det onde krigen får fram i et menneske. denne motsetningen er sentralt tema i stanley Kubrick´s Full Metal Jacket, hvor hoved-personen bærer en hjelm med tittelen born to Kill på hodet og et peace-merke på jakka. den er også et tema i Apocalypse Now. den naturlige reaksjonen til seeren blir sympati og forståelse for soldaten, og ikke moralsk fordømmelse. Krigen får et menneske-lig ansikt. The Hurt Locker vil ikke bli for irak-krigen det samme som The Deer Hunter ble for vietnam, først og fremst fordi førstnevnte floppet økonomisk. det kan skyldes at The Hurt Locker mangler de klassiske ingre-

diensene i en hollywoodsk underholdningsfilm. her er verken romantikk eller noen dramaturgisk opp-bygning av historien. Filmen biter seg selv i halen, og får fram den endeløse syklusen av rotasjoner der nye rekrutter blir satt inn og gamle blir sendt hjem.

lebanon og Vals med Bashir: krigsmotstand eller egenterapi? en annen film som skiller seg ut med sin ekstreme grad av realisme er Lebanon, som ble tildelt gulløven under filmfestivalen i venezia. hele filmen foregår på innsiden av en strids-vogn med fire israelske soldater som mannskap. de blir sendt inn i en landsby som har blitt bombet fra luften for å renske ut restene av plo. det som i utgangspunktet skulle være et rent rutineoppdrag utvikler seg imidlertid til å bli deres livs verste ma-reritt. bare en tynn vegg av stål og jern skiller de tre ungguttene fra en sikker død, og de blir nødt til å samarbeide dersom de skal overleve. det er imid-lertid lettere sagt enn gjort når skytteren er ute av stand til å dra i avtrekkeren, sjåføren får et nervøst sammenbrudd og vognkommandøren forsvinner inn i sin egen drømmeverden. regissøren samuel maoz tjenestegjorde selv un-der borgerkrigen i libanon, i likhet med ali Forman som står bak Vals med Bashir. maoz har uttalt at han brukte tyve år på å komme seg over traumene han pådro seg i libanon. dette forteller oss også noe om motivet bak filmen. verken maoz eller Forman er ute etter å skape en debatt om israels rolle som over-legen militær- og okkupasjonsmakt og hva dette gjør med det israelske samfunnet. når ingen av dem trekker parallellene til dagens si-tuasjon mangler filmene en relevans de kunne ha hatt. Filmene deres framstår derfor som et egenterapipro-sjekter for maoz og de andre israelske krigsveteranene.

Framstillingen av den andreet annet problem er at de israelske filmene ikke gjør noe forsøk på å inkludere det palestinske eller liba-nesiske perspektivet. det er begrenset hvor mye en forstår av konflikten når den ses gjennom munnin-gen til en kanon. Lebanon får oss til å føle sympati med de vernepliktige israelerne som blir sendt ut i krigens hete – men hva med de som befinner seg på den andre siden av kikkertsiktet? dette er ikke noe nytt. både Hurt Locker, Lebanon og Vals med Bashir føyer seg inn i den samme tradisjo-nen som vietnam-filmene, som verken handler om vietnam, irak eller libanon. sannheten er at de kun-

ne ha foregått i en hvilket som helst konfliktsone. omgivelsene – enten det er palmer, sanddyner eller byer – fungerer som eksotiske kulisser med sivilbe-folkningen som statister. Full Metal Jacket er et godt eksempel. i de ytterst få scenene hvor vietnamesere er med, spiller de enten rollen som prostituerte eller som geriljasoldater fra vietcong. enten fienden blir demonisert eller idealisert, forblir deres tanke- og handlingsmønstre mystiske og uforståelige. dermed bidrar disse filmene til å bygge opp under etablerte forestillinger om den andre snarere enn å bryte dem ned.

Fra apati til handlingjeg vil ikke bestride at filmer som The Hurt Locker, Leba-non og Vals med Bashir har høye kunstneriske og estetis-ke kvaliteter, og beveger oss både på det emosjonelle og det intellektuelle plan. som psykologisk traume-behandling for krigsveteraner og andre som ønsker å sette seg inn i deres sted fungerer den utmerket. likevel bør det kunne forventes at filmskapere gjennom kunsten formidler et samfunnsengasje-ment og en oppfordring til handling. det betyr ikke at en må henfalle til 70-tallets politiske filmer som ble komiske i sin overtydelighet. men uten et mer konstruktivt prosjekt står krigsfilmene i fare for å virke passiviserende og bekrefte følelsen av apati og maktesløshet. all ære til den første regissøren som tar på seg den oppgaven.

ViKtige KrigsFilMer the Deer Hunter (1978) – regi: Michael ciminocoming Home (1978) – regi: Hal AshbyApocalypse Now (1979) – regi: Francis Ford coppola Full Metal Jacket (1987) – regi: stanley Kubrickplatoon (1986) – regi: oliver stoneVals med Bashir (2008) – regi: Ali Forman the Hurt locker (2009) – regi: Kathryn Bigelowlebanon (2009) – regi: samuel Maoz Lars Gaupset (f. 1984) går på master i Peace and Conflict Studies ved Universitetet i Oslo og er medlem av kulturre-daksjonen i argument.

Kristian Krohg-Sørensen (f. 1980) er masterstudent i Russ-landstudier og for tiden i eksil i St. Petersburg. Han frilan-ser både som journalist, fotograf, oversetter og illustratør, og har tidligere skrevet og tegnet litt for argument. Du kan se flere illustrasjoner på kropotkinhaparanda.blogspot.com

i de siste to årene har vi sett en oppblomstring av filmer som tar for seg de nye krigene i midtøsten. sju år etter invasjonen av irak har amerikanske filmska-pere begynt å ta tak i denne materien, med filmer som In the Valley of Elah, hbo-serien Generation Kill og The Hurt Locker. i israel har filmene Vals med Bashir og kinoaktuelle Lebanon skildret landets invasjon av libanon i 1982. de tre sistnevnte har blitt omtalt som antikrigsfilmer og mottatt en rekke priser, men hvor kritiske er de til krigene de skildrer? de proble-matiske aspektene ved disse filmene har i liten grad blitt diskutert, på tross av at filmen som medium vil ha langt større påvirkningskraft enn historiebøkene på hvordan dagens kriger vil bli husket.

nye kriger, gammel tematikkbåde i form og innhold har de nye krigsfilmene mange likhetstrekk med vietnam-filmene fra slut-ten av 70-tallet og 80-tallet. de tar opp temaer som hjernevaskingen og den mentale nedbrytningen av

soldatene, traumatiseringen og fremmedgjøringen i samfunnet etter å ha vendt hjem. de får også fram de etiske dilemmaene soldatene blir stilt overfor i assymetriske kriger, hvor det er vanskelig å se for-skjell på sivilbefolkningen og de stridende. Filmene er subjektive og psykologiske i den for-stand at handlingen blir fortalt gjennom soldatenes øyne. vi møter fragmenter av virkeligheten blan-det med flashbacks og fortrengte traumer fra un-derbevisstheten. ofte beveger vi oss i grenselandet mellom drøm og virkelighet, som i Apocalypse Now og Vals med Bashir. det mest interessante med disse filmene er likevel ikke hva de forteller oss noe om, men hva de utelater.

The deer hunter: Fra baby-killers til helter benjamin de Carvalho, seniorforsker ved norsk utenrikspolitisk institutt, skriver i sin artikkel War Hurts – Vietnam Movies and the Memories of a Lost War at vietnam-filmene skapte en konsensus om hvordan

krigen skulle forstås i usas kollektive hukommelse. samtidig rehabiliterte de bildet av krigsveteranene som hadde blitt møtt med anklager om baby-killers og mordere fra venstresiden. Krigen hadde etterlatt seg et amerika som var dypt splittet av krigsmotstandere og tilhengere, og usas moralske autoritet hadde fått et skudd for bau-gen. det var mot dette bakteppet at The Deer Hunter med robert de niro og maryl streep kom ut i 1978. Filmen tok fokus vekk fra det politisk betente spørs-målet om det var riktig eller galt å gå inn i vietnam, og fortalte i stedet historien om vanlige amerika-nere og hva de måtte gjennomgå. den fikk derfor en samlende funksjon, på tross av at den var svært kontroversiell. ifølge Carvalho førte heroiseringen av enkelt-menneskers innsats til at usa igjen kunne se seg selv i speilet og gjenopprette sin moralske overlegen-het. på denne måten ble det kollektive minnet om krigen omdefinert – bildene fra my lai-massakren

i lebanon blir omgivelsene eksotiske kulisser med sivilbefolkningen som statister. hovedpersonen i The Hurt Locker er verken god eller ond, og bidrar til gi krigen et menneskelig ansikt.


Kultur Kultur

alt var bedre før, men kan det samme sies om krig? det som i alle fall er sikkert er at krigen ikke lenger er hva den var. mens krigene før ble utkjempet på slagmarken mellom uniformerte hærstyrker, har kampene nå flyttet seg inn i bykjernen. de starter ikke lenger med en krigserklæring og slutter ikke med en fredsavtale, og motstanderen føler seg ikke alltid bundet av genève-konvensjonen og krigens re-gler. en krig kan vinnes militært, men likevel tapes hvis en ikke har den hjemlige opinionen i ryggen. dette er noe av hovedbudskapet i Hva er krig av øyvind østerud, professor i statsvitenskap ved uni-versitetet i oslo. østerud går grundig til verks, og trekker linjene tilbake til antikken og middelalde-ren. ifølge østerud er den folkerettslige definisjo-nen av krig – kriger mellom stater – bare er en histo-risk parantes som har vart siden freden i Westfalen i 1648 og fram til i dag. etter den kalde krigens slutt er det assymetriske kriger som har dominert – det vil si kriger mellom én militært overlegen stat og en væpnet opprørs-gruppe, og kriger mellom ulike organiserte grup-per. østerud mener at dagens situasjon har mange likhetstrekk med krigene i europa i middelalderen før den moderne staten fikk sitt gjennombrudd.

Flytende grenser østerud argumenterer godt for å utvide den tradi-sjonelle forståelsen av krig til å fange opp de nye formene for konflikt. de fleste vil for eksempel si at norge er i krig i afghanistan, men folkerettslig sett er vi faktisk ikke det. mer komplisert blir det imid-lertid dersom vi ser på situasjonen i mexico, hvor narkotikakarteller går til angrep på politistasjoner med tungt skyts. eller hva med rio de janeiro, hvor organiserte kriminelle grupper har tatt kontroll over flere av byens favelaer som politiet ikke våger seg inn i? her blir grensene mellom kriminalitet og væpnet konflikt uklare og flytende, og det dreier seg mer om grader av krig og fred langs enn akse sna-rere enn klart avgrensede tilfeller. men boken problematiserer ikke defini-sjonsmakten som ligger i å kalle noe krig. når geor-ge bush lanserte krigen mot terror i 2001 førte dette til invasjonen av to land og at militære midler fikk forrang framfor sivile og justispolitiske virkemid-ler. terrorisme ble en altoverskyggende trussel som legitimerte ekstraordinære tiltak som ikke hadde vært mulig å få igjennom i fredstid. i nato snakkes

det også om å utvide alliansens mandat til også å ta på seg oppgaver som håndtering av flyktningstrøm-mer, naturkatastrofer og bekjempelse av narkotika-smugling.

En lærebok i krigHva er krig kan ses på som en innføring i krigens historie som er nyttig for alle som interesserer seg for internasjonal politikk. den er lettlest, velskrevet og full av historiske eksempler. østerud øser av sin kunnskap, men evner samtidig å gjøre kunnskapen tilgjengelig for folk som ikke har en bachelorgrad i statsvitenskap eller internasjonale studier. boken er også et nyttig bidrag til debatten om afghanistan som preges av begrepsforvirring og en ganske uinteressant semantisk diskusjon om norge er i krig eller ikke. østerud rydder opp i begrepsbru-ken og legger grunnlaget for en kunnskapsbasert og konstruktiv debatt.

- lars gaupset

Tekst: Cora Skylstad Illustrasjon: Trond Ivar Hansen

de nostalgiske gjenstandene man sitter igjen med når kjærligheten tar slutt, inspirerer både performancekunst, litteratur og business.

tapt Kjærlighet i banKen

det var neppe ekskjæresters gjenglemte t-skjorter ibsen hadde i tankene da han formulerte det etter hvert forslitte uttrykket «evig eies kun det tapte». men for dagens menneske har kjærlighetssorg en klar materiell dimensjon, for ikke å si et materielt dilemma. For om man så kommer seg gjennom den verste kjærlighetssorgen, hva skal man gjøre med yndlingsplata fra eksen, bildene fra da man var pin-lig nyforelska eller vinflaska man aldri fikk åpnet den kvelden det brått ble slutt? å kvitte seg med slike emosjonelt ladede eien-deler kan føles som å viske ut smertefulle deler av egen livshistorie, men det kan også oppleves som å gi avkall på de lykkeligste øyeblikkene. på den an-dre siden kan det å fortsette å leve med alle disse gjenstandene rundt seg medføre usunne mengder nostalgi og i verste fall gjøre omgivelsene til et kjær-lighetsmausoleum. hva er vel da bedre enn å sette fortida i banken?

Kinesisk kjærlighetsbankFor beijing-beboere har dette nå blitt en faktisk mu-lighet. i et lite lokale i det trendy dongcheng-distrik-tet åpnet ved nyttår «dinosaurens kjærlighetsbank» som spesialiserer seg på oppbevaring av minner om rustet kjærlighet. ifølge gründeren gong yelong har pågangen vært stor. allerede den første måneden åpnet om lag førti kunder, de fleste av dem kvinner i tyveårene, en kjærlighetskonto. For en månedlig sum lar de banken passe på alt fra gamle bilder og kosedyr til skilsmissepapirer og holder dem samti-dig godt ute av både øye og sinn. mens gamle kjærlighetsbrev blir trygt lagret så de ikke kan leses, er de andre gjenstandene utstilt i hyller, nærmest som i et bisart museum. de fleste er utstyrt med en lapp som kort og bittert gir en peke-pinn om forhistorien. «jeg brukte all tid på tv-spill og ikke på å elske henne. hun ga meg to spill før hun dro, men jeg har aldri spilt tv-spill igjen etter at vi slo opp», står det på en lapp skrevet av en ung mann, ved siden av to uåpnede spill.

Eksorsisten dødsbjørnenen noe mer dramatisk løsning på problemet tilbys av performancekunstneren nate hill i new york. ut-kledd som en diger svart bjørn som nok ville skremt vannet av ole brumm, kommer han på døra til folk med kjærlighetssorg og tar med seg gjenstander de gjerne vil bli kvitt. tanken bak den skremmende fremtoningen til «dødsbjørnen», som han kaller seg, er å sette en rituell ramme rundt overrekkelsen som skal hjelpe folk å komme videre i livet. «det å absorberere minnene om andre mennesker er en mørk kunst», skriver hill på hjemmesiden sin. gjen-standene lagres ifølge dødsbjørnen i hans hule frem til evigheten, i virkeligheten i hills egen leilighet i øst-harlem. hill, som jobber på en forskningslab på dagtid, driver dødsbjørn-prosjektet på fritida og tar ikke en

dime for oppdragene. han har imidlertid merket stor pågang, og i anledning valentine’s day tok han seg fri fra jobben i fem dager for å pleie knuste hjerter. noen av kundene hans beskriver ritualet som en slags eksorsisme og sier de føler seg lettet over å bli kvitt gjenstander som tidligere nærmest har besatt dem.

Uskyldighetens museumFor andre er det nettopp oppsamling og lagring av alle minner om kjærligheten som blir en besettelse. i et vindskjevt, hundre år gammelt trehus i det his-toriske Çukurcuma-distriktet i istanbul er et unikt museum i ferd med å ferdigstilles. her åpner i løpet av året det såkalte uskyldighetens museum som er den tyrkiske forfatteren orhan pamuks hjertebarn gjennom mange år. i museet vil han stille ut hår-spenner, gamle aviser, olivensteiner, fotografier og 4 217 sigarettsneiper som alle er minner om den tapte, og kanskje til og med umulige kjærligheten.

hva er vel da bedre enn å sette fortida i banken?

det er imidlertid ikke historien om forfatterens egen kjærlighet museet dokumenterer, men den stadig mer besatte kjærligheten til romanfiguren Kemal, som er hovedpersonen i boka Uskyldighetens museum som kom ut i fjor. som en kjærlighetskleptoman sam-ler han på alt han finner av gjenstander som minner om hans elskede Füsun, i sorg over at han ikke kan få henne. disse samler han i romanen i et uskyldighe-tens museum, etter å ha henvendt seg til «en berømt forfatter ved navn orhan pamuk» for hjelp.

nostalgisk utstillinguskyldighetens museum er altså både navnet på en roman og et faktisk museumsprosjekt. de to er imidlertid nært knyttet sammen, og pamuk kan lett beskyldes for å være en stormannsgal postmoder-nist. han har nemlig selv gjennom mange år nitidig samlet opp gjenstander som nevnes i boka, en for hvert av 80 av de 83 kapitlene. helt til det siste har han saumfart istanbuls brukthandlere og private hjem på jakt etter gammeldagse hårnåler og auten-tiske tannbørster fra syttitallet. i boka finner man både kart over museet og inngangsbillett, men den er mer enn en museums-katalog ifølge forfatteren selv. «museet er ikke en il-lustrasjon av romanen og romanen er ikke en forkla-ring til museet. de er to ulike representasjoner av en eneste historie, kanskje», sa pamuk i et intervju med tyske deutsche Welle. like mye som fortapelsen i en bestemt person uttrykker pamuks prosjekt kjær-lighetssorgen over en tapt tidsalder i hans hjemby istanbul: det etter hans mening mer uskyldsprege-de syttitallet. i likhet med dinosaurens Kjærlighetsbank il-lustrerer uskyldighetens museum at tapet av kjær-ligheten til et annet menneske ofte er nært knyttet til tapet av tid. Kunsten har lenge vært glassklokken der disse følelsene har blitt forsøkt fastholdt og ut-forsket, mens bankvesenet har konsentrert seg om mer målbare verdier. når kunsten og banken, littera-turen og museet nå forenes, er det et uttrykk for en både håpløs og håpefull jakt etter en vei til å kunne gjøre det tapte evig.

Cora Skylstad (f. 1985) er utdannet journalist og tar master i tyrkisk ved Universitetet i Oslo. Hun er medlem av kultur-redaksjonen i argument.


Krig på 1-2-3bokanmeldelse

BoK

Øyvind ØsterudHva er krig?

ForlAg: universitetsforlagetutgitt: 2009160 sider

Øyvind Østerud er professor i internasjonale konfliktstudier ved institutt for statsviten-skap, universitetet i oslo.

Hva er krig er nyttig en innføring i krigens historie for alle som interesserer seg for in-ternasjonal politikk.


KulturKultur

serie: julia Kristeva

Kristevas filosofi forklarer hvorfor funksjonshemmede diskrimineres.

Tekst: Thale Sørlie og Sonja Dalseth Foto: Thale Sørlie

FunKsjonshemming er eKKelthvordan sårbarhet Kan provosere og Frastøte

så hvorfor må lille eyolf dø? Kristevas teorier til-byr en forklaring både på hvorfor en avstand til den funksjonshemmede må opprettes og opprettholdes, og på volden. eyolfs halte bein blir et abjekt for funk-sjonsfriske, på linje med de ulike funksjonshemmin-gene blant de ungdommene hanisch intervjuer. bei-net blir det som er så altfor kjent, men likevel fjernt. vi ser i deres sviktende kropper den sårbarheten vår egen kropp bærer på. den vil vi ikke se, og dermed får vi et sterkt ønske om å fjerne disse påminnelsene. verdien av Kristevas tanker er derfor kanskje ikke først og fremst teoretisk og metodisk, men refleksjons-messig. hun gir noen begreper som gir oss mulighet til å tenke videre rundt fenomener i verden som er så dagligdagse at vi nesten overser dem, men som likevel er fundamentale.

Thale Sørlie (f.1982) er masterstudent i idéhistorie ved Univer-sitet i Oslo, kandidat i fotografi fra Högskolan för fotografi, Göteborgs Universitet, og sitter i arguments kulturredaksjon.

Sonja Dalseth (f. 1982) er master i allmenn litteraturviten-skap og timelærer ved Universitetet i Oslo.

oM serieN:

serien Julia Kristeva tar utgangspunkt i Kriste-va-dagene, som ble arrangert ved Høyskolen i oslo i september 2009. Den fokuserer på Kristevas se-nere tenkning rundt det flerkulturelle og det flerspråklige europa og det fremmede i oss selv og rundt oss. De to foregående bidragene «Korstog for annerledeshet», et intervju med eivind enge-bretsen, førsteamanuensis i vitenskapsteori ved Høgskolen i oslo, og «europa for fremmede: en ny etikk for sameksistens», ga en introduksjon til Kristevas forståelse av flerkulturalitet. se ar-gument.uio.no, nummer 5/2009, og nummer 1/2010. i dette nummeret av argument går vi nærmere inn på annerledesheten i funksjonshemming, et tema Julia Kristeva i sine senere arbeider er glødende opp-tatt av. Vi ser også på hvordan Kristevas fors-kning både generelt og i tilknytning til dette temaet kan aktualiseres og anvendes i praksis.

det kan være vanskelig å se den konkrete, praktiske bruken av mye teori og filosofi vi møter på universi-tetet. slik er det også med julia Kristevas tekster, især fordi hun forholder seg til en ofte uglesett psykoana-lytisk teori. i tillegg er Kristevas tenkning svært kom-pleks og ligger fjernt fra vanlige akademiske tekster på pensum, noe vi ser nærmere på i artikkelen sjarla-tan eller geni, som kommer på trykk i neste nummer av argument. den norske samfunnsforskeren og litteraturvi-teren halvor hanisch tar i bruk Kristeva både i sin studie av funksjonshemmede barns opplevelser i da-gens norge, og i sin litterære analyse av henrik ibsens Lille Eyolf. omdreiningspunktet er Kristevas tanker om funksjonshemmede som fremmede.

Fremmede for andrei sitt pågående ph.d-prosjekt ser hanisch nærmere på hvordan funksjonshemmede barn betraktes, både av den funksjonsfriske omverdenen og av dem selv. et gjennomgående trekk er at disse barna befinner seg i en posisjon preget av avstand. - dette handler om utestenging, om hvordan de blir ekskluderte og marginaliserte. slik blir funksjons-hemmede barn fremmede. de både sees som det kva-litativt og man merker det når man intervjuer dem. vi kan faktisk også se det i skjønnlitterære behandlinger av temaet, der det funksjonshemmede barnet ofte er klokt, men fremmed for andre, hevder hanisch. i hans analyser spiller julia Kristeva en sentral rolle som tenker, fordi hennes tenkning gir ham ana-lytiske verktøy for å forstå hva det er barna opplever. i tillegg kan den forklare mer generelle strukturer og mekanismer i menneskets forhold til verden.

det ekle er menneskenærthvordan vi gir mening til verden gjennom det vi har et språk for, er en rød tråd i denne tenkningen. - det vi har og det vi ikke har språk for har en gråsone. i hovedverket Revolution in Poetic Language ser Kristeva nærmere på hva som skjer når språket sprekker. hun går inn i denne gråsonen, forteller hanisch. denne gråsonen er for Kristeva ikke bare en grense mellom det vi har ord for og det vi ikke kan uttrykke. denne grensen er også kroppslig. vi er i ver-den som mennesker med kropper. på denne måten er

grensen mellom språket og det ikke-språklige også en grense mellom kroppen og verden. For å forklare den kroppslige gråsonen mellom det forståelige og det uforståelige, henter Kristeva begrepet abjeksjon fra psykoanalytisk teori. ordet spiller på objekter, ting i verden, og på å støte fra seg, ta avstand. - de delene av kroppen som blir objekter ute i ver-den, som blod, hår, bæsj, lik osv., de synes vi er ekle. mange synes rått kjøtt er ekkelt, og at et slakteri er ek-kelt. Kristeva mener dette er fordi du ser deg selv, det vil si biter av kropper som ligner deg, ute i verden. det som kunne vært deg, men ikke er deg, viser seg som noe uhyggelig, utlegger hanisch. abjeksjon innebærer med andre ord at dette ekle eller uhyggelige kan utløse en impuls til å støte noe fra seg, fremfor å anerkjenne det som innenfor gren-sen eller som likt seg selv.

Vold mot funksjonshemmede i intervjuer av funksjonshemmede ungdommer fin-ner hanisch denne sterke impulsen til frastøtning i deres hverdagsopplevelser. - i intervjuene uttrykker ungdommene at de er mer ensomme og har større psykiske problemer enn andre. de er også mer utsatte for vold. For jenter er det tre ganger så stor sjanse for at kjæresten slår deg dersom du er funksjonshemmet. man skulle tro det var motsatt. at funksjonshemmede fikk medynk, sier hanisch, og fortsetter: - den funksjonshemmede er dyptliggende noe sårbart som vi vil ha bort. hatkriminalitet mot funk-sjonshemmede er en realitet. det er riktignok relativt sjeldent i norge, men i for eksempel russland skjer det at fascistiske folk dreper funksjonshemmede.

Tradisjonell teori kommer til kort- her kan vi ikke bruke teori om velferdsstaten, vanlig samfunnsfaglig teori. For det å lese frem at funksjons-hemming er utenforskap, at det ikke er noe du kan dele fordi det på et dypere nivå er knyttet til døden, finner vi ikke i tenkning om velferdsstaten, sier ha-nisch videre. det er nettopp som et utgangspunkt for en refleksjon om de dypere strukturene i samfunnet at hanisch mener Kristeva har noe å tilby. Kristevas frie omgang med eksempler og kilder er også utradisjonell og berikende, mener hanisch. som

Kristeva ser han nærmere på litterære verk som en kilde til å forstå for eksempel funksjonshemming. lit-teraturen kan belyse funksjonshemmedes eksistens i verden, samtidig som Kristevas tanker om abjektet kan få oss til å forstå både den skjønnlitterære og den reelle behandlingen av funksjonshemmede.

den sårbare dør under Kristeva-dagene holdt hanisch foredraget Rom-met utenfor - lille eyolf, funksjonshemming og døden som topos. Lille Eyolf er henrik ibsens drama fra 1894 om den halte eyolf på ni. eyolf er handikappet fordi han som liten baby falt ned fra et bord mens foreldrene hadde sex. hans handikap er deres konstante, gna-gende påminnelse om hvordan deres eget begjær og manglende oppmerksomhet skadet deres eget barn. når rottejomfruen kommer til familien og spør om de har noe som gnager, avviser de dette, til tross for sitt vanskelige forhold til eyolf. Fordi hun er svak og gammel føler eyolf slektskap med rottejomfruen, og trekkes etter henne ned mot vannet, der han drukner. hanisch leser ibsens drama inn i en europeisk tra-disjon med rottefangerfortellinger. - i de fleste rottefangeren fra hammeln-fortellin-gene er den funksjonshemmede gutten den eneste som unnslipper. han blir reddet fordi han ikke rek-ker å følge etter rottefangeren. dette er et typisk 1800-tallsbilde om det svake, men kloke funksjons-hemmede barnet som unnslipper og etterpå kan sitte og snakke om det som skjedde. hos ibsen er det deri-mot bare han, den funksjonshemmede gutten, som dør. det er meningen at den svake og sårbare skal dø, hevder hanisch. i de tradisjonelle fortellingene, skjer det man skulle tro ville skje, nemlig at den funksjonshem-mede får medynk. hos ibsen er det derimot omvendt. som hanisch viser i sin samfunnsvitenskapelige fors-kning, støtes de funksjonshemmede ut og i verste fall drepes.

Skrekken for funksjonshemmingibsen lar skrekken for funksjonshemming fylle styk-ket. eyolfs halte bein blir til et bilde på det altfor kjen-te som snur om og blir fremmed. det er så tilfeldig at eyolf blir slik han er. i denne tilfeldigheten ligger en påminnelse om at vi alle kan bli som ham.

“en skulle tro at funksjonshemmede fikk medynk, men de er faktisk tre ganger så utsatt for vold,” påpeker en engasjert halvor hanisch. For å forstå dette kan julia Kristevas tekning bidra.

Christine nyhagen

snapshot

vi var venner, og hadde vært det en god stund. nå sto vi i Frognerparken og kastet brød til en-dene. måkene tok det meste. du fortalte om en morsom opplevelse på jobben, og jeg fortalte om et par barndomsminner fra denne parken. vi lo av historiene og av måkene som kretset glupske rundt hodene våre. et par hundre me-ter borte sto en turist og knipset et bilde av oss. jeg snudde meg og så ham komme i vår ret-ning. ”hey, i’ve never seen a couple so much in love” utbrøt amerikaneren begeistret og smilte bredt. ”oh, we’re not a couple,” sa du forfjamset. ”We’re just friends, you see”, la jeg til. vi vekslet blikk. ”i don’t believe you guys for a second,” sa amerikaneren og lo så han ristet. ”you have love written all over your faces”. han knipset et bilde til før han vendte tommelen opp, fornøyd, vend-te ryggen til oss og gikk bort fra vannet. vi så på hverandre og på fuglene, som ikke visste om de skulle våge seg nærmere oss igjen eller svømme vekk. du fylte hånden min opp med smuler. det var godt med brød igjen, og det visste vi. vi var kjærester.

Christine Skogen Nyhagen (f.1982) er litteraturviter og medlem av arguments kulturredaksjon.

JuliA KristeVA

en ekte europeer kaller hun seg selv. 26 år gam-mel kom hun fra Bulgaria til paris som doktor-gradstipendiat og etablerte seg raskt som en av de fremste innenfor den franske intelligensiaen. tidsskriftet tel quel, der hun skrev sammen med blant annet roland Barthes, ble et av hovedåste-dene i den franske strukturalismen og poststruk-turalismen. Julia Kristeva er en verdenskjent kjønns- og språkteoretiker, og er praktiserende psykoanalytiker. Hun har i over 40 år vært en betydelig aktør innen humaniora.

psYKoANAlYtisK teori

psykoanalysen ble grunnlagt av Freud. Den tar ut-gangspunkt i at underbevisstheten spiller en stor rolle og at fortrengte minner og andre faktorer har betydning for en persons psyke.


Kultur Kultur

alan mcgee, som oppdaget oasis, primal scream og jesus & the mary Chain, er aktuell i dokumentaren upside down som tar for seg historien om Creation records.

Tekst og illustrasjon: Gøran Conradsen

Cool britanniai doWning street

sommeren 1977 markerte storbritannia dronning elizabeth ii med bask og bram. sex pistols var med på feiringen med singelen God Save the Queen. god save the queen/the facist regime/that made you a moron/and england’s dreaming, snerrer johnny rotten. låta ble bannlyst på alle radiostasjoner og strøket fra hitlistene, selv om den var den mestsel-gende singelen allerede uka den kom ut. i glasgow satt tenåringene alan mcgee og bobby gillespie ek-statiske over sex pistols. de bestemte seg for å starte band sammen og erobre verden. på starten av 80-tallet flyttet mcgee til london og spilte i diverse band uten noen stor suksess. in-spirert av punkens gjør-det-sjølv-holdning startet han sitt eget plateselskap, Creation Records, med et banklån på 1 000 pund. gillespie tipset mcgee om glasgowbandet jesus & the mary Chain, og bandets debutsingel Upside down ble Creation records’ første suksess. alan mcgee ble bandets manager og hypet dem i pressen som sex pistols’ naturlige arvtakere.

Ekstatisk hedonisme fører til mesterverkermot slutten av 1980-tallet kom acid house-musikken fra Chicago til london. en viktig ingrediens i acid house-scenen var ecstasy, som fikk ungdom til å komme sammen og danse euforisk til morgengry-ningen. mcgee overtalte gillespie til å bli med på klubber og raveparties. resultatet ble at bobby gil-lespie snart skulle få leve ut alle sine mick jagger-fantasier. gillespie var en periode trommis i jesus & the mary Chain før han sluttet for å satse på sitt eget band primal scream. mcgee signerte bandet og de ga ut to album med retrorock uten den helt store responsen fra hverken kritikere eller platekjøpere. men under et raveparty i manchester ble gillespie venner med dj’en andrew Weatherall. Weatherall gjorde en remix av balladen I’m Losing More Than I’ll Ever Have og ble omdøpt til Loaded. den ble en kjem-pehit på klubbene og primal scream fulgte opp med albumet Screamadelica. albumet var det første til å bli sett på som en

fusjon av dance og rock. den påfølgende turneen ble en kjempesuksess hvor mcgee og bandet levde ut sine drømmer om sex, dop og rock’n’roll. «i was absolutely delusional. i actually thought i was up there with beethoven and shakespeare, creating metaphysical history by running Creation.»

«i was absolutely delusional. i actually thought i was up there with beethoven and shakespea-re, creating metaphysical history by running Creation.»

1991 var et stort år for selskapet. like etter utgivel-sen av Screamdelica kom my bloody valentine med Loveless. albumet fikk glødende anmeldelser og er idag regnet som et mesterverk. låtskriver og gitarist Kevin shields brukte over to år i studioet før han var fornøyd med Loveless. mcgee hevdet at kostnadene for albumet ble så høye at Creation nesten gikk kon-kurs. For å få inn frisk kapital valgte mcgee å selge halvparten av Creation til sony i 1992.

Et tilfeldig lykketreffen søndag i mai 1993 er mcgee i glasgow for å se en konsert med noen bekjente i bandet sister lovers. sister lovers kom fra manchester og delte øvingslo-kale med det ukjente bandet oasis. sister lovers inn-viterte med seg oasis til konserten sin i glasgow og etter litt krangling med bareieren fikk oasis lov til å spille tjue minutter før de andre bandene skulle på scenen. mcgee blir mektig imponert og tilbyr ban-det platekontrakt med en gang de går av scenen. et tiår med fullt kjør og høyt dopforbruk be-gynte å slite på mcgee, og i 1994 fikk han et nervøst sammenbrudd og la seg inn på rehab. da han kom ut igjen ble han vitne til at oasis albumet Definitely Maybe ble det raskeste solgte debutalbumet som var

gitt ut i england. den påfølgende suksessen til oasis førte til en enorm økonomisk oppsving for Creation records og alan mcgee.

cool Britannia i downing Streetnoen år tidligere hadde noel gallagher stått i kø for å hente arbeidsledighetstrygda med sine kamerater i manchester. men høsten 1997 ankom han downing street sammen med alan mcgee i sin sjokoladebru-ne rolls royce. mcgee hadde vært en vikig støttespil-ler for labours markedsføring rettet mot ungdom, og var en selvskreven gjest da tiden var kommet for å feire valgseiren og slutten på 18 år med konserva-tiv regjering. oasis tredje album Be Here Now klarte ikke å leve opp til forhåndhypen og da prinsesse diana døde i paris to uker senere var det slutt på festen for britpo-pen. de store plateselskapene tok igjen kontrollen over hitlistene og media rettet sitt fokus mot elton john og spice girls.

Utrydderene kommermot slutten av nittitallet begynte mcgee å miste tef-ten for å finne nye band, og han bestemte seg for å legge ned Creation. på samme tid hadde primal scream beleiret seg i sitt eget studio i en gammel bunker i london. sammen med Kevin shields på gitar og produksjon spilte de inn albumet Xtrmntr. albumet var en molotovcocktail av eksplosive gitar-riff, apokalyptisk frijazz og hardpumpende kompro-missløs tekno. Xtrmntr ble det siste album utgitt på Creation og sørget for en stilfull avslutning.

Dokumentaren upside Down er regissert av Danny o’connor og forventet å ha premiere i løpet av våren 2010.

Gøran Conradsen (f.1982) har bachelor i engelsk litteratur fra Universitetet i Oslo og er låtskriver i Beerenberg (www.myspace.com/brnbrg). Han er med i kulturredaksjonen til argument.


Kultur

menn i parKer

det spiller ingen rolle hvilken park jeg spaserer ihvilken årstid det er

hvilken byjeg finner meg alltids en benkhvor jeg kan smugtitte på dem

når de går forbimed armene hengende rett ned

med hendene i lommanoen som klør seg i skjegget

noen som stryker seg varsomt over hårettilfreds over magen

noen vil komme gående forbisom er verdt å feste øynene på han

kan ha halvlangt hår og hettegenserallværsjakke og ubarbert smil

briller og stilsikker frakkkan hende han har bekymringsrynker

kan hende han blunker belevent

hva foregår i hodene tilforbipasserende menn i parker?

noen ganger stirrer de tilbakesom regel går de bare videre

lar seg ikke merke ved jenta på benkennoen stopper riktignok opp

lurer kanskje på om jeg er en bekjenten han burde ha kjent

noen setter seg til og med ned ved siden av meg

smiler imøtekommende, begynnerå snakke om parken, årstiden eller

byen vi befinner oss i

og når han først sitter der med de store hendene sinemed blodårene synlige utenpå hudenmed armene som er faste og håreteeller i hvert fall lett dunete, mørke

skoene som er flere numre større enn mine egne

får jeg alltid en ubestyrtelig trangtil å berøre ham

stryke over hendene hans, kysse demselv om han er aldri så fremmed

tenker jeg på hvordan det ville være å kjenne varmen fra kroppen hans,

snuse inn duften av after shave ellerenda bedre

av naturlig svette

en ung mann en voksen mann

en mann med blank isseen mann med skulderlangt hår og skjegg

det spiller ingen rolle det kommer aldri til å skje

men jeg lurer stadig på om han tenker det jeg tenker

akkurat dette øyeblikketved denne benken

i denne parken

Christine Skogen Nyhagen (f.1982) er litteraturviter og medlem av arguments kulturredaksjon.

naTurviTEnsKapjOhaN Og yOghUrtBaKterieN / tapere på dypt vaNN /BalaNSelUreri / løgNBaSert MediSiN /


naturvitenskapnaturvitenskap

Tekst: Norith Eckbo Illustrasjon: Trond Ivar Hansen

inntil nylig trodde vi at havet skulle rydde opp i vårt eget rot og sluke all overflødig Co2.

i dag er havet i ferd med å forsures.

tapere på dypt vann

Før vi oppdaget konsekvensene av vår moderne verden full av pestisider, elektrisk utstyr og blybensin, ble ha-vet betraktet som en stor, umettelig søppelfylling. løs-ningen på forurensning var fortynning, og havet var stort. så stort at man trodde at alt man dumpet i sjøen kom til å bli uskadeliggjort av havets størrelse i seg selv. en naiv tankegang med fatale konsekvenser for resten av verden. i dag finner vi kvikksølv i hver eneste fisk, syntetiske forbindelser i arktis, og ikke minst et altfor høyt nivå av Co

2 i havet.

plan Adet er lett å rakke ned på tidligere generasjoners selvsentrerte gjerninger og uvitenhet. men sann-heten er at vi ikke er stort bedre selv. siden starten på den industrielle revolusjonen rundt midten av 1700-tallet, har Co

2-nivået i atmosfæren økt fra en

konsentrasjon på 280 ppm, til 380 ppm. over halv-parten av denne økningen har blitt tatt opp av ha-vet. uheldigvis overvurderte tidligere forskere havets kapasitet. man trodde at havet skulle ordne opp i Co

2-problematikken. men plan a gikk i vasken, og vi

stod igjen med et enda større problem: Forsuring av havområder.

din egen buffermen hvordan kan egentlig havet ta opp Co

2, og hvorfor

gjør litt ekstra Co2 havet surere? det hele skyldes en

hendig liten buffer. når Co2 fra atmosfæren reagerer

med vannoverflaten, dannes det karbonsyre. og som alle syrer er den i stand til å gi fra seg hydrogenioner. en overflod av hydrogenioner skaper et surt miljø. hel-digvis kan karbonat i havet ta opp disse hydrogenio-nene, og dermed skape stabilitet.

havet mangler inntekt, mens vi kjøper som gale.

Karbonat-buffersystemet finnes i alle livsformer; fra bakterier til vårt eget blod. det er rett og slett en meget god innretning, og har som jobb å holde ph-verdiene i sjakk. men selv om karbonat er en aktiv liten tass, tilføres havet kun karbonat via geologiske prosesser, rettere sagt, treige geologiske prosesser. Karbonat siver opp fra berggrunnen, og det i et helt annet tempo enn vår egen tilførsel av Co

2 til atmosfæren. havet mangler

inntekt, mens vi kjøper som gale. så når Co2 reagerer

med vann og avgir hydrogenioner, er det ikke nok kar-bonat til å stabilisere ph-verdien. og havet blir surere.

demningen bristerakkurat som cellene våre er tilpasset et miljø med spe-sielle verdier for temperatur, oksygenkonsentrasjon og ph, er cellene til organismer i havet det samme. til van-lig holder havet en gjennomsnittlig ph mellom 8,0 og 8,3. Forskere har estimert at innen 2100 vil ph-verdien synke med 0,4 enheter. det høres kanskje ikke så mye ut, men ph er en logaritmisk skala, noe som betyr at minsking av for eksempel én enhet gir ti ganger surere miljø. i 2003 utviklet forskerne Caldeira og Wickett en modell som indikerte at havet allerede har blitt 30 pro-sent surere siden den industrielle revolusjon.

ikke første gangForsuring av havområder har skjedd før. For 55,8 mil-lioner år siden, også kjent som paleocene-eocene-epo-ken, opplevde jorden mye av det samme vi ser starten på i dag. høye Co

2-konsentrasjoner i atmosfæren skap-

te globale endringer som varte i over 20 000 år. plane-tens temperatur steg med ni grader, havet ble surere og opp mot 50 prosent av livet på jorda døde ut. den gang gikk det verst utover dyplevende organismer. vin-

nerne derimot var plankton og pattedyr. grunnen til de store endringene av Co

2 i atmosfæren den gang, dis-

kuteres fortsatt. man vet ikke helt om man skal legge skylden på store vulkanutbrudd, eller et besøk av en svært karbonholdig komet.

For fremtidenvil dagens forsuring ha like stor effekt på livet i havet som det hadde for 55,8 millioner år siden? i dag man-gler forskerne nok empiriske data til å si sikkert noe om fremtiden. men noe kan de si. basert på fysiologiske responsstudier kan dagens forskere predikere hvilke dyregrupper som kan være i fare eller ikke. og ikke minst gir fossile funn fra pale-ocene-eocene et innblikk i hva som kan komme til å

skje igjen. men forskerne må trå varsomt: selv om man ser negative effekter hos enkeltindivider, betyr ikke det at man nødvendigvis vil se like store endringer på hele populasjonen.

Treige korallerFremtidens ofre er, ifølge forskere, først og fremst bunn-levende, treige organismer med kalkhus. i motsetning til sine slektninger lenger opp i vannsøylen som er vant til at ph-verdien dupper opp og ned en enhet i løpet av døgnet, er organismer på dypt vann tilpasset stabile ph-verdier. studier med kråkeboller viser at de er svært sensitive for endringer. hvis du har en høy metabolisme, er du også istand til å endre din fysiologi ganske kjapt. men for treige or-

ganismer med lav metabolisme, og dermed lite sling-ringsmonn, er fremtidutsiktene ifølge studier med snegler, dårlige. andre treiginger er koralldyr. de bygger kolonier som gjør opp de revene vi kjenner i dag. og byggeklos-sene de benytter seg av er kalk. problemet er at kalk løser seg opp i surt miljø, noe som gjør det svært van-skelig å bygge noe som helst. dette gjør korallrevene til de største taperne så langt.

Trivsel i surt vannmen det er ikke bare enighet om fremtidens utfall. blant annet viser studier med kalsifiserende alger at de faktisk trives og øker kalsifiseringen i surt vann. og fossile funn viser heller ingen endring i antall kalsifise-

rende alger under paleocene-eocene-perioden. i tillegg har man ingen studier med komplekse økosystemer. alger som øker sin fotosynteseffektivitet i surt miljø, og dermed bruker mer Co

2, kan godt ha en stabilise-

rende effekt på det hele. ikke minst mener noen for-skere at vi ikke må undervurdere organismers evne til å omstille seg.

Evolusjon som siste håpenkelte organismer kan også ha et ess i ermet. Forske-re diskuterer hvorvidt ulike organismer er i stand til å tilpasse seg de nye sure omgivelsene. og studier med blant annet blåskjell viser at de er i stand til å klare våre Co

2-omveltninger. organismer med kort genera-

sjonstid, og dermed bedre evne til å omstille seg raskt, vil være tryggere enn andre. nok en gang scorer koral-lene dårlig. men er de raske raske nok? hundre år er ikke all verdens av tid. selvom studier med bananfluer har vist at toleranse for varme kan utvikles over mindre enn fire og et halvt år, er det usikkert om hundre år holder for alle. man vet ennå ikke hvordan ph-økningen vil påvirke andre faktorer i havet, og man mangler stu-dier som tar høyde for scenarioer over flere år.

Klimaeffekter i det lange løpså med mindre du er en snegle som bygger ditt eget hus av kalk, eller en treig korall for den saks skyld, så er du temmelig trygg. For oss som er glad i å bade vil ikke havet forvandle seg til en pytt full av etsen-de syre. men, verden er mer kompleks enn som så. mange av artene som er risikogruppen er også ansett som nøkkelarter i økosystemet. ryker disse, ryker også mye annet. uten kråkeboller og andre omveltende organis-mer kan store deler av havbunnen bli oksygenfattig. uten sjøstjerner og andre nedbrytere vil nitrogen- og karbonsyklusen kunne endres. uten korallrev kan vi risikere å måtte stryke ni millioner arter av biomang-foldlista. og etter det kommer ringvirkningene. havet som en syredam er kanskje ikke så langt unna.

Norith Eckbo (f.1986) går på master i biologi ved Universitetet i Oslo, og har hatt en liten svingtur innom Journalistikkut-dannelsen på Høgskolen i Oslo.

Trond Ivar Hansen (f.1968) utdannet ved Kunsthøgskolen i Ber-gen. Yrke: Permittert spilldesigner, prøver å skifte til å leve av illustrasjon. Glad i folk, ingefær og tilfeldigheter.

orDliste

- pestisider: gift brukt til å drepe uønskede organismer i landbruket, eks.: DDt- ppm: Angir konsentrasjonen av et stoff. en ppm er lik en enhet per million, altså en milliondel. ppm tilsvarer milliliter per ku-bikkmeter (ml/m³).- Metabolisme: Alle kjemiske reaksjoner som skjer i levende celler, og omtaler kroppens evne til å nyttiggjøre næring. - Nøkkelarter: Arter som livnærer mange andre arter i økosystemet. - Karbonat: Mangler elektroner, og er dermed en elektrisk ladet versjon, eller ion, av karbon.- omveltende organismer: organismer som via deres levemåte velter om jorda, og gjør den mer oksygenrik. eks.: Meitemark.- Nedbrytere: organismer som via deres leve-måte sørger for at dødt materiale blir brutt ned til tilgjengelig næring.


naturvitenskap naturvitenskap

serie: åssen funker det? spalten som tar for seg spørsmål man kan bli gal av å gå rundt og lure på.

hvorFor Kaster vi opp når vi blir svimle?

Tekst: Christiane M. Brandvoll og Norith Eckbo Illustrasjon: Hanne Ulla

å bli kvalm er lett. det er bare å drikke litt for mye rødvin, kjøre karusell eller spise dårlig sushi. eller alt på en gang. det ender som regel med at man kas-ter opp, og dermed lager kvalm for de rundt. hvorfor man kaster opp av dårlig mat har en en-kel forklaring: å spise giftig eller råtten mat er svært lite fordelaktig. det samme gjelder for alkohol. men hvorfor reagerer kroppen med å tømme magesek-ken når den blir svimmel?

lureri- når du sitter på i en karusell vil væsken i buegan-gen begynne å rotere i takt med kroppens bevegelse. men hvis kroppen stopper brått opp vil væsken i bu-egangene fortsette å rotere, og øynene og sanseorga-nene i det indre øret vil sende motstridende signa-ler til hjernen: synsnerven sier at kroppen står stille, mens balanseorganene sier at kroppen fremdeles roterer, sier professor i fysiologi ved universitetet i oslo, olav sand. og oppkastet som følger, filosoferer sand, kan skyldes at kroppen lures av egne mekanismer. gift-stoffer som påvirker sentralnervesystemet fører nemlig til liknende reaksjon: - ved inntak av toksiner kan man føle seg svim-mel, få sanseforstyrrelser eller hallusinasjonslik-nende opplevelser. det er derfor mulig at hjernen tolker svimmelhet og motstridende sanseinntrykk under sjø eller bilreiser som et resultat av at man har spist noe som er giftig, og som kroppen bør kvit-te seg med.

svimmelhet er følelsen av at man fortsetter å ro-tere mens man egentlig er i ro, mens kvalme skyldes en konflikt mellom inntrykkene fra synssansen og balanseorganene i det indre øret. til vanlig er det samsvar mellom nerveimpulsene til hjernen fra sy-net og fra balanseorganene og kroppens bevegelse på landjorden.

En finger i halsensand forklarer at kvalme, og dermed oppkast, kon-trolleres av et reflekssenter i den forlengede margen i hjernestammen. når man kaster opp trekker man først pusten og stenger alle utganger, altså nese, munn, og lukkemuskler i mage og spiserør. - deretter trekker bukmusklene seg sammen, og det skjer en trykkøkning i bukhulen og brysthulen som overføres til magesekken. dette fører til at opp-kastet presses oppover i spiserøret, hvor det til slutt havner i munnen, forteller sand videre. oppkastrefleksen kan også utløses ved hjelp av mekanisk stimuli nedi svelget, også kjent som red-ningen dagen derpå. eller du kan gå aktivt inn for å irritere slimhinnene og kjemoreseptorene i magen med bakteriegift fra fordervet mat.

Kroppens memoarerog, helt på tampen, har du noen gang hatt så in-tense smerter at du ble kvalm? da gjør du det nok ikke igjen med det første. Kvalme kan nemlig være kroppens måte å minne deg om fortiden: - hvis du har gjort noe med kroppen din som

var så smertefullt at du ble kvalm, så husker du det bedre. bare smerte i seg selv glemmer man ganske fort. Fødende damer sier jo at de glemmer fødsels-smertene nesten med en gang etter fødselen. og folk med migrene sier at de synes kvalmen i forbindelse med hodepinene er verre enn selve smerten. smak og lukt skiller seg ut fra de andre sansene ved at de er veldig tett forbundet med følelser. rette-re sagt, den emosjonelle oppfatningen og minnet av en lukt eller smak vil feste seg godt i hukommelsen. av alle de fem sansene vi har er det luktesansen som har den mest direkte forbindelsen til det limbiske systemet eller «følelsessenteret» i hjernen. - hvis du utsettes for en matforgiftning vil du senere oppleve lukten og smaken av den aktuelle maten som kvalmende og ubehagelig, selv om du tidligere har hatt et positivt forhold til den maten. og det vil du huske svært lenge, forteller sand.

Christiane M. Brandvoll (f.1985) tar en master i atferdsbio-logi ved Universitetet i Oslo.

Norith Eckbo (f.1986) tar en master i økotoksikologi ved Universitetet i Oslo. Begge blir de fort bilsyke, og kaster opp i ny og ne.

Hanne Ulla (f.1984) er frilans illustratør og billedkunstner. Hun bor og arbeider i Berlin, og er utdannet innen kunstfo-rmidling fra Høgskolen i Oslo og Universitetet i Oslo.http://www.chaoshappens.org

Tekst: Anders K. Krabberød Illustrasjon: Kristian Krohg-Sørensen

vitenskapskrigen er en serie som oppfordrer til diskusjon på tvers av fagfelt. serien har sitt utgangspunkt i det som C.p. snow kalte De to kulturer; splittelsen mellom humaniora og realfagene.

når ingenting virKerKan plaCebo bruKes som behandlingsForm?

i forrige nummer av argument (#2, 2010) hevdet are thoresen at placebo er den viktigste virkningsmekanismen innen alternativ medisin. men er egentlig placebo en virkningsmekanisme?

og bør medisin uten virkestoff brukes som en behandlingsform?

placebo er et kuriøst fenomen, siden det er effekten av ingenting. Fra et vitenskapelig ståsted er det vanskelig å forklare hva det er som virker ved placebo siden det ikke er noen aktivt virkestoff i narremedisinen. sko-lemedisinen er vant med å kunne gi en kausalforkla-ring, en virkningsmekanisme, på sine medisiner. men hva når det ikke finnes noen virkningsmekanisme?

ingentings bjellerdet er to hovedkomponenter i placeboresponsen. den ene går på de forventninger og oppfatninger pasienten har til behandlingen. den andre komponenten er relatert til klassisk betinging først beskrevet utførlig av ivan pavlov. han fant ut at han kunne få hunder til å asso-siere foringstid med en tilfeldig valgt stimulus, for eksempel lyden av en bjelle. dermed kunne han få hundene til å skille ut spytt, en vanlig respons hos hunder når de får mat, ved å ringe med bjellen selv om det ikke var mat tilstede. den samme mekanismen er blitt observert i stu-dier av placebo hos mennesker; pasienter som har erfaring med ekte smertestillende medikamenter vil ha større respons på placebomedisin enn de som ikke har slik erfaring. de har lært seg en betinget respons til det å ta smertestillende.

Store forventningermen det er nok den andre komponenten – oppfat-ningen og forventningen – som er mest interessant og kanskje vanskeligst å forklare. blant annet er det slik at dyrere placebopiller har større effekt enn bil-lige, fargede piller har større effekt enn fargeløse, og at injeksjoner er enda mer virkningsfulle enn piller. i tillegg viser det seg at dersom den som foreskri-ver behandlingen har hvit legefrakk eller på annen måte fremstår autoritære vil effekten også øke. jo større forventingene er, og jo mer overbevisende en behandling virker, desto større blir placeboeffekten.

placebo som behandlingdet er viktig å ha en realistisk forståelse av hva placebo virker på. som regel er det kun snakk om smertelind-ring, og hvordan denne smertelindringen fungerer er rimelig godt kjent. Kliniske studier viser at kroppen skiller ut opiater og andre smertestillende stoffer når pasienter blir gitt saltvannsinjeksjoner som de tror inneholder smertelindrende medikamenter. placebo er en effektiv og viktig komponent ved alle former for ikke-skadelig behandling. men det som interesserer leger er den delen av behandlingen som skyldes medikamentet som blir gitt. sagt på en

annen måte, den effekten som alle behandlingsfor-mer får på kjøpet er ikke å regne for en ekte effekt av medikamentet som sådan.

er det riktig å innføre systema-tisk løgn for at en gruppe pasien-ter skal føle seg litt bedre?

dette er også hensikten med dobbeltblinde forsøk; å skille de forskjellige effektene fra hverandre. når place-boeffekten er tatt ut står vi igjen med den reelle effek-ten av behandlingen. mange alternative behandlinger vil i slike forsøk ikke vise noen effekt, men det betyr ikke at dobbeltblinde forsøk ikke er i stand til å plukke opp eventuelle effekter av alternative behandlinger.

tvert om, hva det betyr er at den testede alternative be-handlingsformen strengt tatt ikke har noen virkning.

Uvitenhetens paradokshovedproblemet med å anbefale placebo som be-handling er at det er bare når mottageren av place-bobehandlingen er uvitende om at det hun får er virkningsløst at effekten inntreffer. skru ned pasientens forventinger eller si at sprøyten inneholder saltvann og ikke morfin og pla-ceboeffekten vil forsvinne. behandleren er avhengig av at pasienten er uvitende om den manglende virk-ningen av placebobehandlingen. men bør det ikke være et mål og et ønske at befolkningen skal være så kunnskapsrik og opplyst som mulig? er det riktig å innføre systematisk løgn for at en liten gruppe pasi-enter skal føle seg noe bedre? For det er det som er utfallet dersom placebo skal brukes som behandling.

pasientene må hele tiden lures til å tro at den i utgangspunktet virkningsløse medisinen virker. det ironiske er at placeboeffekten antageligvis blir sterkere når skolemedisinen blir bedre. For det er pasientens forventninger som driver fram placebo-effekten, den eneste effekten mange alternative be-handlingsformer har. dermed blir det slik at jo flere sykdommer skolemedisinen kan kurere desto ster-kere vil også placeboeffekten vise seg i alternative behandlinger, rett og slett fordi den gjengse tiltro til at sykdommer lar seg kurere vil øke.

Stor ståhei for ingentingmange alternative behandlere gir lange og speku-lative forklaringer på hvorfor medisinen deres vir-ker. homeopater tvilholder på ideen om at høyere fortynning gir bedre effekt. akupunktører hevder at nålene de stikker treffer for oss ukjente energi-baner, selv om forsøk viser at akupunkturnålen kan stikkes omtrent hvor som helst og fremkalle den samme effekten. thoresen prøver seg også på en spekulativ vari-ant når han henter inn heisenbergs usikkerhetsprin-sipp. prinsippet sier at en observatør kan påvirke det systemet han måler, at «resultatene varierer med den som utfører forsøket» som thoresen skriver. det-te høres lovende ut, men det er tatt ut av kontekst. usikkerhetsprinsippet gjelder kun på atomnivå. litt forenklet sier prinsippet at dersom man kjenner has-tigheten til et elektron kan man ikke samtidig måle retningen på det, og omvendt. og skulle man kom-me til å måle en av de to egenskapene vil det påvirke den andre. men det hindrer ikke oss i å måle begge egenskapene ved større objekter som for eksempel mennesker eller cellene i mennesker. som det heter i vitsen: heisenberg blir stoppet av en politimann. «vet du hvor fort du kjørte?» spør han. «nei,» svarer heisenberg «men jeg vet hvor jeg er». at tilhengere av alternative behandlinger tvilholder på placeboeffek-ten er ingen overraskelse. det er jo alt de har.

Anders K. Krabberød (f.1977) har hovedfag i filosofi og holder på med en master i biologi ved Microbial Evolution Research Group (MERG) ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Kristian Krohg-Sørensen (f. 1980) er masterstudent i Russ-landstudier og for tiden i eksil i St. Petersburg. Han frilan-ser både som journalist, fotograf, oversetter og illustratør, og har tidligere skrevet og tegnet litt for argument. Du kan se flere illustrasjoner på kropotkinhaparanda.blogspot.com

/ argument #3 / 2010 /46

naturvitenskap naturvitenskap

om serien: argument møter unge forskere på deres egen hjemmebane for å finne ut hva de vil med forskningen og livet.

Tekst: Christiane Maisch Brandvoll Foto: Norith Eckbo

johan og yoghurtbaKteriendet er de små tingene som teller

johan biørnstad tar på seg en altfor liten hvit lab-frakk. han er på vei inn på lab’en for å forske på fa-vorittorganismen sin, yoghurtbakterien Streptococcus thermophilus. den er en av to bakterier som må til for å lage yoghurt av melk. - jeg ser på bakteriens evne til å ta opp og inkor-porere gener fra miljøet rundt inn i sitt eget arve-stoff, og hvordan vi kan bruke den egenskapen til å modifisere bakterien. jeg forsker også på genene som koder for denne egenskapen, forteller johan.

Venter på sødmenyoghurt ble for første gang nevnt i beretninger om nomadiske stammer, inkludert før-bulgarerne, som hadde «lært å tykne melk til en konsistens med vel-smakende syrlighet». den første yoghurten ble til ved at den naturlige bakterien Lactobacillus delbru-eckii subsp.bulgaricus spontant fermenterte melk til yoghurt et sted i bulgaria, og derav navnet. yoghurt har lav ph og har derfor en ganske syr-lig smak. de aller fleste yoghurtprodusentene tilset-ter derfor sukker eller andre søtningsstoffer i yog-hurten for å gjøre den mer velsmakende. johan deri-mot vil lage en yoghurtbakterie som lager naturlig god yoghurt. men for å gjøre det må han vente på en tilfeldig mutasjon. - i dag kan blant annet uv-stråling brukes for uspesifikt å mutere bakterier til yoghurtproduk-sjon, i tillegg til seleksjon, der antibiotikaresistens før i tiden var en del av fremgangsmetoden, sier jo-han. selv ønsker johan en raskere metode, nemlig å genmanipulere bakterien direkte: - i fremtiden kan man lage bakterier på en tryg-gere måte, uten å måtte bruke antibiotikaresistens, og man vil også kunne få laget mer skreddersydde

bakterier. For eksempel kan man manipulere bakte-rien til å ta opp et gen som gjør at yoghurten sma-ker søtere, uten å tilsette sukker eller andre kunstig fremstilte søtningsmidler.

generelle norgejohan er en målbevisst kar. han har visst hva han vil fra tidlig av, og valgte derfor bort norge da han skulle ta sin bachelorutdannelse. den tok han heller i england. - i norge må man ofte ta flere obligatoriske, ge-nerelle fag før man kan velge de emnene man in-teresserer seg for. jeg har alltid likt mikrobiologi mye bedre enn makrobiologi og hadde ikke lyst til å kaste bort tid på kjedelige fag, sier johan og syns det er viktig at man kan spesialisere seg allerede tidlig i løpet av bachelorgraden. johan retter på brillene og lyser opp mens han forteller engasjert om professorene han studerte under i england; mange av dem har imponerende forskningskarrierer: - de som foreleste for oss var ofte de som har oppdaget tingene det står om i pensumbøkene, og det gjorde alt mye mer spennende! men da han skulle ta doktograden sin, falt val-get på hjemlandet. - Fordelen med norge er at her får stipendiater lønn, noe de ikke gjør i utlandet. på den annen side er veien til en doktorgrad kortere i england, der kan man begynne på en stipendiatstilling rett etter fullført bachelorgrad uten å måtte gjennomføre en mastergrad først, forteller johan.

Fremtidennå er han inne i sitt siste år av doktorgraden sin ved universitetet for miljø- og biovitenskap på ås, og har

fortsatt klare mål for fremtiden: - jeg har som langsiktig mål å bli professor, men det er urealistisk innenfor en 20 års ramme. johan forteller at faste stillinger er en mangel-vare innen forskning, og at hvis man er heldig er tre-årskontrakter det eneste man blir tilbudt. - jeg vet ikke engang hvor jeg er om ett år. jeg vil prøve å finne en aktuell post.doc.-stilling, men det er mangel på stillinger i forhold til antall nyutdannede stipendiater, sier johan. i en artikkel, 19.januar 2010 rapporterte dagens næringsliv om total utenlandsk dominans blant søkerne til stipendiatstillingene i stavanger. norsk forskerrekruttering fungerer ikke; i dag kan selv ikke svært dyktige hovedfagsstudenter regne med å få begynne på phd rett etter avlagt mastergrad. nor-men er lang ventetid. og de fleste masterkandidater velger derfor vekk forskerutdanning og søker annet arbeid. For doktorgradstudentene kan det virke som om det er like vanskelig eller verre å få en post.doc.-stilling etter endt phd: - jeg holder muligheten åpen for å flytte til ut-landet for å få en bra post.doc.-stilling, selv om jeg har lyst til å bli i norge. norge er et lite land med mye penger, men forskningsmiljøet er større og be-dre ute.

Kjedelig medisinselv om johan kanskje ikke lykkes i å lage superyog-hurtbakterier i løpet av doktorgraden, er han ikke i tvil om at han kan bidra med mye nyttig informa-sjon om yoghurtbakterier. blant mye annet jobber johan med å finne og forstå systemet bak bakteriers evne til å plukke opp fremmed dna, som for eksem-pel gener som kan forbedre yoghurt. - all forskning er nyttig, påpeker johan.

johan har en fysikk som en middels stor bjørn og kunne sikkert gjort det bra som profesjonell rug-byspiller. i stedet har han valgt å forske, og det på bittesmå bakterier. men hvorfor ikke forske på stør-re dyr ? eller i det hele tatt velge en utdannelse som har litt større jobbsikkerhet og bedre lønn? - jeg synes makrobiologi er kjedelig, mikrobio-logi har alltid vært det som interesserer meg mest, svarer johan. medisinutdannelsen syntes han også hørtes kjedelig ut fordi det virket som om alt allerede var oppdaget, og at man bare pugger det andre allerede har funnet ut av. det er ikke tilfelle i forskning, sier mikrobiologen og føyer til: - Forskere må tenke selv. uansett om man får ne-gative eller positive resultater finner man ut av noe nytt som ingen andre har funnet ennå. det finnes også en annen faktor til at valget falt på forskning: - jeg er en nerd. og det må man nesten være, ler johan.

Et høyt jA!tross vage utsikter, føler johan han har valgt riktig utdanning: - det er noe med det å finne ut av noe som ingen andre vet. å bli ekspert på et felt. jeg kan sette i gang et eksperiment og ikke vite hva utfallet blir.

johan setter seg til rette på labkrakken og setter en joggeskokledd fot mot laboratoriebenken. han mener at forskerlivet ikke passer for alle: - Forsker er ikke bare en jobb; er man interessert så tåler man motgang. men hvis man ser på det som «bare» en jobb blir man fort utbrent. man må si høyt «ja!» når man bestemmer seg for det. også hjelper det å få ut litt frustrasjon på rugbybanen i fritiden, bemerker han med et smil.

YogHurtproDuKsJoN

Melk varmes opp og tilsettes en kultur av lactobacillus delbrueckii subsp. bulga-ricus and streptococcus salivarius sub-sp. thermophilus bacteria mens melken ned-kjøles. Yoghurt i seg selv er sunt på grunn av den lave pH’en, men fordi den av samme grunn smaker surt tilsettes det i produksjo-nen store mengder sukker eller alternative søtningsstoffer.

Christiane Maisch Brandvoll (f.1985) går på master i bio-logi ved Universitetet i Oslo, men i motsetning til Johan sine 198 centimeter måler hun bare 156 centimeter på sokkeles-ten og liker makrobiologi bedre enn mikrobiologi.

antibiotikaresistens er en av metodene johan bruker for å lage mutantyoghurtbakterier.

johan må vente lenge på en tilfeldig mutasjon hos bakteriene sine, som han senere kan plukke ut og bruke i forskningen sin.

/ argument #3 / 2010 /48

har du noen gang sittet i en forelesningssal og ikke fått med deg et ord av hva som blir sagt? eller kjørt t-banen forbi blindern på eksamensdagen fordi du er overbevist om at du ikke vil klare å gjennomføre eksamen? Kanskje ikke du har det, men jeg vet at student-helsetjenesten møter mange studenter med mindre eller større psykiske problemer i studenthverdagen. dessverre tror de at få oppsøker hjelp. Først og fremst fordi mange ikke vet at hjelpen eksisterer, men også fordi psykiske problemer fortsatt er tabubelagt og ikke noe man snakker høyt om i kollokviene.

psykiske problemer med konsekvenseri studietiden utsettes man for mange utfordringer og hele tiden testes kunnskaper og kvaliteter innen-for fag og undervisning. jeg tror kanskje ikke at man tenker over at studentene også testes for personlig-het, hvor egenskaper som refleksjon og fremstillings-evne også settes på prøve. derfor tror jeg at psykiske problemer i studietiden kanskje er ekstra sårbart og graverende. uten hjelp og veiledning kan slike pro-blemer ha store konsekvenser for møte med arbeids- og familieliv. noen av problemene er små, og det kan hjelpe med veiledning fra studenthelsetjenesten, mens andre problemer er mer dyptgående og kan ha en større konsekvens for studenten i studiehverdagen. psykisk helse blant studenter er et viktig om-råde jeg mener det er for lite fokus på, og jeg tror dessverre det finnes store mørketall.

nettverk eksistereri velferdstinget har vi i mange år snakket om hva

slags tiltak man kan tilby for å bistå og hjelpe stu-denter med psykiske problemer. i 2009 etablerte vi en dialog mellom studenthelsetjenesten og nvio, norges veteranforbud for internasjonale operasjo-ner. dette betyr at studenthelsetjenesten har et bedre nettverk og kunnskap for å viderehenvise studenter som har tjenestegjort i utlandet og som sliter med psykiske ettervirkninger.

det kan være lettere å ta kontakt med rådgivningen enn å åpne døren til psykisk seksjon hos studenthelse-tjenesten.

vi opprettet en lignende dialog mellom sio og so-sial vakttjeneste for studenter som har opplevd sek-suelt overgrep. vi er selvfølgelig klar over at dette kun er små tiltak, men for studenter som sliter med disse problemene er dette viktige tiltak.

Tilgjengelig rådgivingstjenestei 2010 arbeider vi nå med å opprette Studier med Støtte, som er et tilbud til de studenter som trenger ekstra veiledning eller hjelp til å komme gjennom studiehverdagen. dette er et prosjekt i regi av nav, hvor nav har ansvaret for å følge opp en gruppe stu-denter, følge studentene på forelesninger og hjelpe dem med gjøremål i studiehverdagen. studenthelsetjenesten har flinke psykologer

som har bred kunnskap og erfaring, og sammen med studentrådgivningen tilbyr de mange behand-lingsgrupper for ulike felt innenfor psykisk helse. studentrådgivningen er et viktig lavterskelstil-bud for studentene. jeg tror det er lettere for mange å ta kontakt med rådgivningen for en samtale, enn det vil være å åpne døren til psykisk seksjon hos stu-denthelsetjenesten.

Flere må få hjelptiltakene velferdstinget jobber for og de tilbudene studenthelsetjenesten tilbyr i dag er gode, men jeg tror dessverre mye mer må gjøres for at studenter med psykiske problemer skal føle at de kan få hjelp. For studenten som ikke får med seg et ord under forelesningen, fordi hodet og kroppen er kaldt, tomt og ensomt, må det finnes hjelp. om hjelpen er en time hos studentrådgivningen, en behandlings-gruppe hos studenthelsetjenesten, eller kanskje en lyttende medstudent på kollokvien er egentlig uve-sentlig, så lenge studenten som har det vanskelig, får det bedre. vi må innføre tiltak, vi må løfte debattene og vi må tørre å snakke høyt om dette, slik at alle stu-denter som har eksamen i mai går av på riktig t-banestasjon.

Mari Berdal Djupvik (f. 1985) er leder av Velferdstinget i Oslo.

KroniKK

Tekst: Mari Berdal Djupvik Foto: Thale Sørlie

den som tier, trenger KansKje hjelp

om baKsideKroniKKen

i hvert nummer gir argument baksida si til en studentpolitiker eller en som er sterkt engasjert i studenters ve og vel. her kan de usensurert rette søkelyset mot en sak de brenner spesielt for.

velferdstinget jobber for din psykiske helse

TEMA: KONSUM - Argument · TEMA: KOnSUM 31. KUlTUr 41. nATUrViTEnSKAp hvorfor er det slik at...

Documents

Transcript of TEMA: KONSUM - Argument · TEMA: KOnSUM 31. KUlTUr 41. nATUrViTEnSKAp hvorfor er det slik at...