EURA TOP Condensing Instalare Reglare Intretinere Exploatare
Studiet av ordenes struktur - Universitetet i oslo · gir navn til frasen ( i analysen):...
Transcript of Studiet av ordenes struktur - Universitetet i oslo · gir navn til frasen ( i analysen):...
EXFAC EURA 2. Morfologi1 1
Morfologi
Studiet av ordenes struktur
Kap. 11
Om morfer (selvsagt) og litt
større ting
Setninger består av ord (grupper
av ord) • Ord har struktur: les-te, en god les-er
• -te: bøyning
• -er orddannelse/avledning
• -te: BØYNINGsendelse, -FORMATIV
• -er: AVLEDNINGSsendelse, -FORMATIV
• les-: ROT
• les-, -te, -er, -en: MORFer
EXFAC EURA 2. Morfologi1 3
Litt mer terminologi
• Hvordan skiller vi bøyningsformativene
-te, -er (jeg les-te, jeg les-er) fra
bøyningsformativen i kvinn-er og
kanskje m-e-nn, altså litt mer presisjon
mht boyningsformativene
• og kanskje er det forskjeller mellom
røtter og de ulike morfene
• og hva er egentlig et ORD? EXFAC EURA 2. Morfologi1 4
Røtter vs. formativer • Røtter er leksikalske morfer
• Formativene er grammatiske morfer
• -te, -en, -ne (les-er-ne) tilhører
forskjellige grammatiske KATEGORIER
• (-te: uttrykker fortid, Kategori: TEMPUS,
-en (i leseren): bestemt Kategori:
BESTEMTHET)
• Fortid/presens, (u)bestemt, entall/flertall
: Bøynings/grammatiske TREKK
EXFAC EURA 2. Morfologi1 5
Enda mer?
• Les-te vs ro-dde vs. Løp-0 vs. hat-et
• -te, -dde, Ø (e>o), -et: allomorfer (varianter)
• Ord innenfor en bestemt ordklasse (se slide
29) har de samme bøyningskategoriene:
bare verb viser TEMPUS, substantiv og
pronomen viser TALL (entall/flertall) (ja,det
gjør også verb) og KASUS (i kasusspråk)
• Definisjon av ord? Definisjon av morf
EXFAC EURA 2. Morfologi1 6
EXFAC EURA 2. Morfologi1 7
Ord?
• Kombinasjon av et uttrykk og en
betydning (uatskillelig som de 2 sidene
av et ark, men arbitrær relasjon,
dvs.vilkårlig: ingenting ved en katt skulle
tilsi at vi kaller den katt)
• Enkle (bil, gå ) og komplekse
(bilversted, gjennomgåelsen)
Ordet og syntaksen
• Ordet er den minste enheten som kan
utgjøre et setningsledd.(s. 251)
• minste enheten som kan …
EXFAC EURA 2. Morfologi1 8
Hmmm, altså
finnes det
større enheter
som utgjør
setningsledd?
Jada, fraser (ekskurs Syntaks)
• Ord danner fraser (grupper med ord som
hører sammen i en setning, et språklig
element med indre koherens)
• En frase oppfører seg som en syntaktisk
enhet på ett eller annet nivå i setningen
(Språk s. 311) og kan danne setningsledd
• Fraser har et hode (kjerne), hodet (kjernen)
gir navn til frasen ( i analysen): preposisjon
=> preposisjonsfrase
EXFAC EURA 2. Morfologi1 9
EXFAC EURA 2. Morfologi1 10
Tilbake til morfene
minimal enhet med uttrykk og betydning (eller funksjon) (Språk 11.3.1.)
• Leksikalske (selvstendige) morfer: bil (ikke bilverksted): RØTTER
• Grammatiske (avhengige) morfer: FORMATIVER, 2 typer
– Bøyningsformativer: les-er, les-te, bil-ene
– Avledningsformativer: av-, -ning, -ist, -er
Morfologisk analyse
• Analyse: 2 prosesser
– Segmentering: les / te
– Identifisering: rot + BF*
• Morfologisk?
• Morf – morfo/logi – morfo/log/isk
• -isk: avledningsformativ
*BF: bøyningsformativ
EXFAC EURA 2. Morfologi1 11
EXFAC EURA Morfologi2 12
Formativer: typer
• Foran en rot eller en stamme: prefiks
• Etter en rot eller en stamme: suffiks
• Inne i rot: infiks (ikke i norsk)
• Generelt: affikser
• Dersom ikke eget formativ, men forandring av
rot: modifikasjon
mannR + a=>eBF
forAF+langR +a=>eAF+elseAF
Stamme??
• Kombinasjon av rot +
avledningsformativer før
bøyningsformativet legges til
• Kjær + lig + het:
• Rot + AF + AF
• stamme
• kjærlig er ikke lenger en rot
EXFAC EURA 2. Morfologi1 13
Bøyning vs. avledning
• Bøyningsformativer (BF): gjør ordet klart for opptreden i en setning, eller (i Språk: skiller bøyningsformene av et leksem fra hverandre)
• Avledningsformativer (AF): -ing, -er, … ingen ‘ordentlig’ betydning, men lager nye leksemer (ord) og bestemmer deres egenskaper (ordklasse, bøyningsmønster), har altså en funksjon: -ocTb i russisk/-ung i tysk danner hunnkjønnsord/feminina
EXFAC EURA 2. Morfologi1 14
Leksem (3 nye ord)
• Et leksem er en familie av ord som står i et
bøyningsforhold til hverandre (Språk s. 223):
BILS står for bil, bilen, biler, bilene
• I leksikonet finner vi én representant for
familien, lemmaet = oppslagsformen
• Alle bøyningsformer som hører sammen
innenfor et leksem, kalles et paradigme.(s.
256)
EXFAC EURA 2. Morfologi1 15
EXFAC EURA 2. Morfologi1 16
Ord – morf
• Noen morfer tilsvarer det vi kaller ord: bil (men ikke bilen: 2 morfer)
• Ord er ofte sammensatt av 2 eller flere morfer eller typer av morfer (leksikalske og grammatiske), alltid med minst én leksikalsk morf, (en rot)
– Sammen+set+ning+en; bil+verk+sted; bil+en
Test!
• Tell og identifiser morfene (rot, formativ)
i følgende ord:
Bil
Bilene
Bilverksted
Biler
Bilist
uforutsigelig
EXFAC EURA 2. Morfologi1 17
Notasjon i Språk
• ([<> ’ …’), er det viktig? Betyr det noe?
Må vi kunne dette?
• Det er viktig å forstå hva den står for…
• Fra definisjonen av morf og ord (uttrykk
+ betydning) følger det at begge må
inngå i beskrivelsen av en morf/et ord
• Hva med formativene (f. eks.hva betyr
-ing?: uttrykk + grammatisk betydning
EXFAC EURA 2. Morfologi1 18
Notasjon
• SYKKELS
• <sykkel> ’farkost på 2 hjul; entall, ubestemt’
UTTRYKK leksikalsk ; grammatisk
BETYDNING
• <syklene> ’farkost på 2 hjul; flertall, bestemt’
• <ene> ’flertall, bestemt’
EXFAC EURA 2. Morfologi1 19
EXFAC EURA 2. Morfologi1 20
Mer moro med morfer
• <sykkel> ’farkost på 2 hjul’ kan forekomme i 2 former når det bøyes, eller avledes:
– sykkelen
– syklene, syklisten
• Morfer med samme betydning, men forskjellig uttrykk: allomorfer
• Flere allomorfer (konkret) uttrykker samme morfem (abstrakt) (s. 292)
MORFEM (s. 292)
• Et morfem er en gruppe med morfer
som har samme betydning og forskjellig
uttrykk
• Vi sier: et morfem er realisert av
allomorf(er)
• Et morfem trenger ikke å ha mer enn én
(allo)morf …
EXFAC EURA 2. Morfologi1 21
EXFAC EURA 2. Morfologi1 22
Flertall i norsk
• Hvilke morfer uttrykker flertall i norsk (ved
substantiver)
• kvinne: kvinne-r, kvinn-ene
• lov: lov-er, lov-ene
• mann: menn, menn-ene
• barn: barn-0, barn-a
EXFAC EURA 2. Morfologi1 23
Samlemorf
Ikke alle grammatiske morfemer har sin egen
/sine egne (allo)morf(er)
• Kvinnene: kvinne+ n + e ? (kvinne + BF +
BF?)
• Dyrene: dyr+ene ?
• -ene realiserer morfemet flertall bestemt
• Samlemorf finnes ikke i alle språk, men typisk
for norsk
EXFAC EURA 2. Morfologi1 24
Null(allo)morf
• Hva med morfemet flertall ubestemt:
• elev – elev-er
• barn – (flere) barn-0
• Flertall ubestemt har allomorfene -er
og -0 (null)
EXFAC EURA 2. Morfologi1 25
Morf: forskjellige typer
Morf Minimal betydnings-
(eller funksjonsbærende)
enhet
(leksikalsk morf)
Rot
Avledningsmorf
Avhengig/bundet,
lager nye leksemer,
bestemmer ordklasse,
Suffikser eller prefikser
Bøyningsmorf Avhengig/bundet
Viser grammatiske trekk
EXFAC EURA 2. Morfologi1 26
1. Grammatiske trekk
= (s.260) betydningselementer som skiller
bøyningsformer av et leksem fra hverandre:
- entall, flertall, presens, preteritum, furutum,
komparativ, superlativ, nominativ, genitiv,...,
- opptrer ved spesielle ordklasser, f. eks:
presens bare på verb, mens plural/flertall
vises på substantiv, adjektiv, determinativer
(= artikler), pronomener, verb, (dvs. alle
bøyelige ordklasser) -
Grammatiske trekk
• Uttrykkes enten ved bøyningsformativer
• eller perifrastisk, dvs. ved hjelp av
’grammatiske ord’ som hjelpeverb,
bestemmelsesord og preposisjoner. F.
eks. Bjørnen vs. L’ ours; ich werde
kommen – je viendrai
EXFAC EURA 2. Morfologi1 27
EXFAC EURA 2. Morfologi1 28
Grammatiske kategorier (s. 260)
• Samler/representerer bøyningstrekk som utelukker hverandre:
• entall - flertall: TALL/NUMERUS
• presens, preteritum, futurum:TID/TEMPUS
• positiv, komparativ, superlativ: GRAD
• nominativ, genitiv, dativ, akkusativ, lokativ: KASUS
• indikativ, imperativ, konjunktiv, optativ: MODUS
EXFAC EURA 2. Morfologi1 29
Verktøyskiste?
• Ord i ordboken og ordboksform: leksem
• 2 typer morfer: leksikalske og grammatiske
• Leksikalsk morf: rot
• Grammatiske morfer, ikke selvstendige, 2 typer: bøyningsformativer og avledningsformativer
• Bøyningsformativer: mest suffikser, men også modifikasjoner (mann – menn), S.s. 255: endring av rota)
EXFAC EURA 2. Morfologi1 30
Ordklasser
N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub, – S = Substantiv, => N = Nomen
– Adj = Adjektiv,
– Det = Determinativ (artikkel, bestemmelsesord)
– Pron = Pronomen
– V = Verb
– P = Preposisjon
– Adv = Adverb
– Kon = Konjunksjon
– Sub = Subjunksjon
– Int = Interjeksjon
EXFAC EURA 2. Morfologi1 31
Ordklasser
N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub, – S = Substantiv, => N=Nomen
– Adj= Adjektiv,
– Det = Determinativ (artikkel, bestemmelsesord)
– Pron = Pronomen
– V = Verb
– P = preposisjon
– Adv = Adverb
– Kon = Konjunksjon
– Sub = Subjunksjon
– Int = Interjeksjon
EXFAC EURA 2. Morfologi1 32
Bøyelige ordklasser?
Ordklasser? • Grupper av ord viser de samme
egenskapene
• mht. betydning (semantiske egenskaper): løpe, sove, drømme, lese: aktiviteter => VERB
• mht. plassering i ordgruppen/setningen (strukturelle egenskaper): en stor mann, en god student: artikkel + ORD + substantiv => ADJEKTIV
• mht. grammatiske / bøyningskategorier: bil-en, mann-en, kon-a,
EXFAC EURA 2. Morfologi1 33
Ordklasseinndeling
Etter ordenes egenskaper som kan være
1. semantiske/betydningsrelatert, og/eller
2. strukturelle (hvor opptrer de), og/eller
3. morfologiske: ha med bøyning å gjøre (Hva /hvilke kategorier (GRAD, TEMPUS, KASUS,...) kan/må bøyningsformer ved denne typen ord uttrykke?)
EXFAC EURA 2. Morfologi1 34
Verb
• Betydning:Beskriver handlingen/tilstanden/
situasjonen: leke, sove
• Krav til omgivelsene: bestemmer antall deltagere i situasjonen/setningsledd. Dette kalles valens (Språk s. 339).Eks. kaste (2), like (2), sove (1)
I mange språk fast posisjon i setningen: første (irsk), andre (V2 norsk, tysk) eller siste (japansk).
• Grammatiske/Bøyningskategorier (ikke alle tilstede i alle språk): TEMPUS (f. eks. presens, preteritum), MODUS (eks. imperativ, indikativ, konjunktiv), NUMERUS, PERSON, ASPEKT
EXFAC EURA 2. Morfologi1 35
Finitt – infinitt verb?
• Et finitt verb er bøyd i modus, det vil i norsk si presens indikativ, preteritum indikativ eller imperativ (12.4.8)
• Et infinitt verb er ubøyd: presens og perferktum partisipp og infinitiv
• Hadde jeg vært rik, så hadde jeg reist til verdens ende.
• Finitte verb? Infinitte verb
EXFAC EURA 2. Morfologi1 36
EXFAC EURA 2. Morfologi1 37
Grammatiske kategorier igjen
• Informasjon som medlemmene i visse ordklasser må vise dersom de anvendes i en setning
• I Språk: et sett av grammatiske trekk som utelukker hverandre
• Kategoriene går på tvers av ordklassene, dvs. flere ordklasser viser informasjon mht. de samme kategoriene
• Dette forklarer fenomenet kongruens (samsvarsbøyning) i frase eller setning
(f. eks. artikler-nomen, verb-subjekt)
EXFAC EURA 2. Morfologi1 38
Grammatiske kategorier (s.
11.4.3 – 11.4.4) • Numerus/tall
• Genus
• Bestemthet
• Kasus
• Person
• Grad
• Tempus
• Modus
• Aspekt
Neste gang (Mandag)
• Grammatiske kategorier
• Avledning
• Sammensetning
• Hierarkisk struktur
• Dvs. resten av kap. 11
EXFAC EURA 2. Morfologi1 39
Og
• Hva er nå en MORF???
• En minimal enhet med uttrykk og
betydning (eller funksjon)
• Leksikalske og grammatiske
• Grammatiske: bøyning eller avledning
• I et ord er det alltid minst én leksikalsk
morf
• uforutsigelig: segmentér og identifisér!
EXFAC EURA 2. Morfologi1 40