EXFAC03-EURA 2011H

Språk, introduksjon Kjetil Rå Hauge 22 august k.r.hauge@ilos.uio.no

Hva lærer du (1)

•  I første del lærer du å beskrive språk og språklige fenomener. Du blir fortrolig med den faglige terminologien og med språklig analyse på forskjellige nivåer: lyd, ord, frase, setning, tekst. Du vil kunne forstå og forklare forskjeller og likheter mellom ulike fremmedspråk.

Hva lærer du (2)

•  I andre del lærer du å gjennomføre en grunnleggende analyse av ulike typer tekster. Du diskuterer tolkningers gyldighet og hvordan tolkninger av samme tekst kan være forskjellige, og får en innføring i litteratur-vitenskapelig språkbruk og skrivemåte. Du blir kjent med sentrale problemstillinger knyttet til det språkbaserte studiet av en litteratur eller et område. (Mer …)

Hva lærer du (3)

•  … Du lærer å reflektere kritisk over områders kulturelle særegenhet, og får kjennskap til begreper som står sentralt i områdestudiene, fremfor alt geografi, identitet, etnisitet og nasjonalisme.

Undervisning

•  Undervisningen er delt opp i forelesninger (i plenum) og seminarer (i ti seminargrupper).

•  Detaljert undervisningsplan: •  http://folk.uio.no/kjetilrh/exfac/

Obligatoriske prøver

•  En flervalgsoppgave i språk (på nettet) •  En oppgave (ca. 3 sider) i litteratur

(elektronisk innlevering i Fronter) •  En oppgave (ca. 3 sider) i områdekunnskap

(elektronisk innlevering i Fronter)

Eksamen

•  Hjemmeeksamen med flere delspørsmål, hentet fra disiplinene språk, litteratur og områdekunnskap

•  28. november kl. 09:00 til 1. desember kl. 12:00

•  Elektronisk innlevering i Fronter

Språkforelesningene

•  Morfologi •  Syntaks •  Fonetikk •  Fonologi •  Semantikk •  Pragmatikk •  Retorikk (i Christian Janss’ forelesning 10.

oktober)

Morfologi

•  «Formlære»,om ordenes indre struktur •  Morfer: de minste enhetene med

identifiserbar betydning eller funksjon •  Valg|forsk|er|e

Fonetikk

•  «Lydlære», har tre studieobjekter:

•  Artikulatorisk fonetikk: hvordan vi produserer språklyder med taleorganene

•  Dette er hovedtemaet i Språk

•  (mer…)

Fonetikk (forts.)

•  Akustisk fonetikk: hvordan energien i lydsignalet fordeler seg i forskjellige frekvensområder

•  Auditiv fonetikk: hvordan hørsels- og nervesyste-met oppfatter språklyder

Fonologi

•  Språklydenes strukturelle funksjon

•  Inventaret av distinktive språklyder i et gitt språk

•  (Inventarreduksjon pågår i norsk: kjære barn/skjære barn)

•  Språklydenes kombinasjonsmuligheter

Fonetisk digresjon

•  Det kaukasiske språket ubykhisk har 84 distinktive konsonantlyder og bare to distinktive vokaler: a og ә.

•  Det er beskrevet av UiOs tidligere rektor Hans Vogt i Dictionnaire de la langue oubykh : avec introduction phonologique, index français-oubykh, textes oubykhs, Oslo 1963.

Semantikk

•  «Betydningslære» •  Relasjoner mellom betydninger: nærliggende,

motsatte, overførte betydninger •  I dagligspråk (men ikke hos oss) ofte brukt i

betydningen ‘flisespikkeri’: •  «... vi har kommet igjennom til hele verden

med forskningen vår så jeg gidder ikke diskutere semantikk, det er en typisk hersketeknikk innen akademia»

Pragmatikk

•  Om «How to do things with words»

•  ... og beskriver også hvorfor dette er en samtale som er gjennomført på en vellykket måte:

•  «Vil du ha en øl?» «Er paven katolikk?»

Retorikk

•  (I Christian Janss’ forelesning 10. oktober) •  Ikke bare «sleipe talemåter», ikke bare

festtaler, •  ... men også hvordan man argumenterer på

en overbevisende måte •  ... og hvordan man gjennomskuer de som

ikke argumenterer godt

ILOS-språkene

•  Bosnisk-kroatisk-serbisk, engelsk, fransk, italiensk, nederlandsk, polsk, portugisisk, russisk, spansk, tsjekkisk, tysk

•  Indoeuropeiske språk; forskjellige språkfamilier: germansk (engelsk, nederlandsk, tysk), romansk (fransk, italiensk, portugisisk, spansk), slavisk (BKS, polsk, russisk, tsjekkisk)

•  Se Språk s. 429 om språkfamilier

Humaniora om språk

•  Kapitlet «Språk» inneholder enkelte «unnlatelsessynder» som kan gi feilaktige forestillinger

•  Vi skal ta dem opp under forelesningen i semantikk

Fagtermer: språk

•  Enkelte ord har her flere betydninger enn i dagligspråket

•  språk (Språk s. 18–19, 34) •  1) språk som tegnsystem som er felles for en

gruppe mennesker (engelsk, norsk, fransk ...) •  2) språkbruk til enkeltmennesker, anvendelse

av systemet («du og jeg snakker ikke samme språk»)

•  3) evne, ferdighet, kompetanse i språk

Fagtermer: grammatikk

1)   Normativ g.: skole-grammatikk, foreskrivende (preskriptiv) grammatikk

2)   Deskriptiv g.: prinsipper som beskriver språket

3)   Mental g.: kunnskapsstrukturer i hodet til språkbrukeren

Fagtermer: regel

1)  En regel i foreskrivende grammatikk (også for tegnsetning, bruk av store/små bokstaver osv): objektsform av hun er henne: «Jeg snakket med henne»

2)  I deskriptiv grammatikk, et ubevisst mønster i vårt hode for hvordan vi konstruerer setninger. I bergensk bymål: objektsform av hon er hon: «Eg snakket med hon»

Språk s. 28–29

Fagtermer: frase

•  Bokmålsordboka: •  frase m1 (gr phrasis 'uttrykk') •  1 talemåte, fast vending, jf fraseologi •  2 tom talemåte, floskel •  Hos oss: •  et språklig element med indre koherens •  ... og hva innebærer det? ☞☞☞

Fraser permuteres og substitueres

•  En frase kan flyttes i sin helhet: •  Vi spiste på båten •  På båten spiste vi. •  Eller hele frasen kan erstattes av et

pronomen: •  Vi spiste der •  (Dette er en preposisjonsfrase)

Fagtermer: streng

•  En lånoversettelse fra engelsk string ‘kjede, snor’

•  En hvilken som helst sekvens av språklig materiale, uten hensyn til indre struktur

Fagtermer: tekst

•  Også en samtale er en tekst: •  «En tekst er en språklig helhet med indre

sammenheng og kommunikativ funksjon innenfor en kommunikativ aktivitet» (Språk s. 56)

ILOS-språkene: likheter

•  Piero legge il libro. •  Pierre lit le livre. •  Peter liest das Buch. •  Peter čita knjigu. •  Pieter leest een boek. •  Piotr czyta książkę. •  Пётр читает книгу. •  Pedro lee el libro.

ILOS-språkene: likheter

•  Piero legge il libro. •  Pierre lit le livre. •  Peter liest das Buch. •  Peter čita knjigu. •  Pieter leest een boek. •  Piotr czyta książkę. •  Пётр читает книгу. •  Pedro lee el libro.

Likheter: prep.-pron.-subst. •  På dette universitetet lærer studentene mange

språk. •  An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. •  Dans cette université les étudiants apprennent

beaucoup de langues. •  В этом университете студенты изучают много языков

•  At this unversity, students learn many languages. •  Na ovom univerzitetu studenti uče mnoge jezike. •  In questa universita gli studenti imparano molte

lingue.

Ulikheter: «verb second» •  På dette universitetet lærer studentene mange

språk. •  An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. •  Dans cette université les étudiants apprennent

beaucoup de langues. •  В этом университете студенты изучают много языков

•  At this unversity, students learn many languages. •  Na ovom univerzitetu studenti uče mnoge jezike. •  In questa universita gli studenti imparano molte

lingue.

V2, «verb second»

•  Studentene lærer mange språk her. •  Her lærer studentene mange språk. •  Ovde studenti uče mnoge jezike. •  I norsk må verbet stå på 2. plass i setningen

(Språk s. 377) •  Personer med norsk som andrespråk bryter

ofte denne regelen: •  «Egentlig jeg syns det er bra» (S.C.

Aasheim, Kebabnorsk, 1995)

Selv de minste kan V2

•  Selv små norske barn behersker V2-regelen •  Har foreldrene formant dem: «med hensyn til

syntaksen, lille venn, så er norsk et V2-språk og tillater bare ett ledd foran det finitte verbet i utsagnssetninger»...? (Språk s. 519)

•  Nei – les om Chomsky i kap. 17 i Språk, samt s. 29–30.

Språklige tegn

•  Språklige tegn er en tosidig kombinasjon, av språklig uttrykk og mentalt innhold

•  Overskriften i Språk kaller dette for «mynt og kron»

•  ... som også kan tjene som et bilde på at språklige tegn er arbitrære ☞☞☞

Språklige tegn er arbitrære

•  «Fransk er meget nemt - Hest hedder cheval, og saadan er det hele vejen igennem!» (Storm P., dansk humorist)

•  Forbindelsen mellom uttrykk og innhold i tegnet er tilfeldig

•  Unntak: lydhermende ord (onomatopoïetika) – der er forbindelsen ikonisk

•  Mer om dette i Språks kapittel 3 om semantikk og s. 510–512

Kontekst I

•  Språklig kontekst: forutgående og etterfølgende ytringer

•  Forutgående kontekst bidrar til vår fortolkning av ytringer

•  «Neste dag dro vi videre.» Kan dette fungere som første setning i en roman eller novelle?

Kontekst II

•  Situasjonskontekst (også: konsituasjon) •  Deltagerne i kommunikasjonshandlingen, tid

og sted for handlingen, kommunikasjons-mediet – m.a.o. store variasjonsmuligheter

•  Voksne til barn: tennene → tannebissene, hånden → lanken

•  Høflig tiltale, De, 3. person: «Vad tycker ångbåtspassageraren om vädret?»

Kontekst III

•  Kulturkontekst: kommunikasjonsmønstre i den kultur man tilhører eller ferdes i

•  Mønstre for å hilse, takke, innlede/avslutte en (telefon-)samtale, vise at man følger med i samtalen

•  Bank i bordet/touch wood/inşallah •  Omfatter også ikkeverbal kommunikasjon:

forskjellige gester for «ja», «nei», «kom hit»

Hva er lingvistikk?

•  Boka Språk er om lingvistikk, men dette kapitlet inneholder stoff om:

•  lingvistikkens historie •  enkelte forskere som har dannet retninger

innenfor faget •  metoder innenfor lingvistisk forskning

Korpuslingvistikk

•  Ikke en teori, men en metode (Språk s. 531–532

•  Søk i store tekstsamlinger (korpora/korpuser) fоr å finne språklige data

•  ILOS har lange tradisjoner i korpuslingvistikk •  ... og har flerspråklige korpora, hvor man kan

studere oversettelser (norsk, engelsk, tysk, serbokroatisk, russisk, italiensk, fransk,...)

Ferdinand de Saussure

•  Cours de linguistique générale, skrevet etter hans død av hans studenter på grunnlag av forelesningsnotater inneholder en rekke prinsipper som har hatt stor betydning for språkvitenskapen

•  Tegnets tosidighet og arbitraritet har vi allerede nevnt – et annet er skillet mellom synkroni og diakroni ☞☞☞

Synkroni/diakroni

Saussure om forskjeller

•  «Dans la langue il n’y a que des différences» - i språket er det bare forskjeller

•  Per kjøper is/Per kjøpte is/Per, kjøp is! •  Vi vet at kjøper er presens siden kjøp- følges

av -er, og at kjøpte er preteritum siden kjøp- følges av -te, men i den siste setningen kommer ingenting etter kjøp-

•  Likevel vet vi at det er imperativ på grunn av forskjellen i forhold de de to andre formene

Sapir/Whorf-hypotesen

•  (Kap. 7, ikke pensum, men interessant) •  Hypotesen sier at språket former vår

tenkning og virkelighetsoppfatning •  Paradeeksemplet er inuitenes påståtte store

antall ord for ‘snø’ •  Men se The Great Eskimo Vocabulary Hoax