Stordrift på sau- med vekt på organisering av lamminga for å redusere lammetapet

Utstein Gard

Om garden• Totalfredet kulturlandskap• Nærmeste nabo til Norges eneste

bevarte middelalderkloster• Ca. 1550 daa (330 fulldyrka, 700

kulturbeite og resten utmark/skog)

• Leier 130 daa med dyrkamark• Ca. 700 vfs• Ca. 1500 slaktegris i året• 12 ammekyr

Sau på Utstein• Så mye som 300 sauer på 1800-

tallet• Kulturlandskap preget av

århundrer med beiting• Satset fullt på sau fra 2001. • Bygde om kastratfjøs til sau,

pluss diverse andre bygg på garden.

• Har hatt 500-650 sauer med lam hvert år siden dette.

• 95% NKS, ellers Suffolk, Blæs, Charollais og Pelssau

Drift av sau• Har ca 500 sauer på beite rundt

garden– Frem til 1.mai: dyrka mark– 1.mai til august: gjødsla

kulturbeite og utmark• Ca 100 sau på diverse dyrka,

kulturbeite og utmark på leid jord

• Utfordring med snyltere• Fôrer sau på vinteren i 4

forskjellige bygg– betydelig enklere med

fullfôrvogn– logistiske utfordringer– må planlegge godt

Klostergarden

• Merkevarebygging• Avtale med Rema 1000

om levering av 4000 lam årlig til fersk- og spekemat

• Strenge kvalitetskriterier• 26 sauebønder leverer

under varemerket Klosterlam

• Selges i alle butikker i Rogaland

Forebygging av lammedød

ForebyggingFør lamming Under og etter lamming

Klauvhelse Organisering

Vaksinering Lammehjelp

Fôring Råmelk

Mineraler Undervenning

Fostertelling Smittepress

Høydrektighet Kopplam

Klauvhelse

• Økende fokus på klauvhelse de siste åra – Klippet klauver på 600 sau i juni 2014– Skal klippe alle dyr årlig fremover– Mindre halte dyr– Mindre mastitt?– Bedre bæreevne av lam

Vaksinering/snylterbehandling

• Pulpanyre til påsettlam i august• Snylterbehandling av alle dyr ved innsett i

perioden sept-nov• Behandling av leverikter i februar• Ny snylterbehandling og pulpanyrevaksine i

feb/mars

Fôringsstrategi

• Fôring etter behov– Høy energikonsentrasjon før-under-etter paring– Mye struktur og mindre energi i

mellomdrektighetsperioden; bygge vomfunksjon– Beste grovfôr gis fra 8 uker innen lamming

• Forsøker å ligge på ca. 3 i holdpoeng, samtidig som dyra etablerer godt grovfôropptak

• Lettere å få en sau feit, enn i passe hold• Økning i energikonsentrasjonen og god vomfunksjon gir

muligens bedre melkeevne etter lamming

Mineraler

• Gir bolus med kopper, selen og kobolt ved innsett (gir ikke kraftfôr til voksne søyer før lamming)

• Mineralbøtter/pulver som supplement• Ny runde med selen og kobolt ca. 1 mnd før

lamming• E-vitamin til 3,4,5-linger 7 uker før lamming• Strategi som vi håper gir god mineralbalanse i

søya og nok mineraler i råmelk

Fostertelling

• Fostertelling av alle søyer og åringer i januar

• Grupperer etter antall lam, lammedato og hold

• Godt verktøy for planlegging av undervenning

• Viktig verktøy for logistikk og fødselshjelp

Høydrektighetsperioden

• Søyer gruppert etter antall lam og hold– Nøye med kraftfôrtildeling– Godt med grovfôr– Hurtig tildeling av grovfôr for å unngå hopping– Ingen blanding og omgruppering 2 siste mnd.

før lamming

ForebyggingFør lamming Under og etter lamming

Klauvhelse Organisering

Vaksinering Lammehjelp

Fôring Råmelk

Mineraler Undervenning

Fostertelling Smittepress

Høydrektighet Kopplam

Organisering• To steder søyene lammer

– Færrest mulig plasser å følge med

– Tettere oppfølging• Søya settes i egen lammegarde så

snart hun viser tegn på fødsel• Står i lammegarde til lammene er

ute og er gitt råmelk• Etter opphold i lammegarde flyttes

søya til egne garder for oppstalling• Faste runder for oppfølging av lam

og sauer

Organisering • 24 vakthold i lammingen

– Meg 03:30 – ca 20– 1-3 mann på dagtid– Fast nattevakt

• Nattevakt:– Ta i mot lam, gi råmelk– Følge opp dagens lam mht. melk– Morgenrapport på undervenning, råmelk, dødfødt osv.

• Meg:– Fokus på lamming og råmelk– Fast merking av gårsdagens lam, på morgenen– Noterer og legger inn all data– Fôring av dyra inne– Flytting – Oppfølging

• Ekstrahjelp:– Flytte dyr– Fôring utendørs– Kopplammene

Lammehjelp

• Så snart søya viser at hun er lamsjuk; egen garde• Sjekker ant. lam scannet

– Planlegger evt. adopsjoner• Kjenner på søya hvordan lammene ligger

– Alt ok; søya fortsetter uten hjelp– Feilstilling; hjelp ift stilling

• Åringer– Må få god tid til å presse selv– Selv ved feilstillinger lar vi presse så langt råd er– Være tålmodig

Råmelk

• Gav alle lam råmelk fra flaske i fjor– Første målet fra flaske,

så spene• Halverte “død inne”-

kategorien• Langt færre lam med

e-coli• Bedre vårtilvekst?

Undervenning

• Hovedregel er to lam pr. sau• Tar bort og vender under de lammene som er mest ulike de

andre• Tar også bort énstaka til kopplam og vender under for

eksempel 2 av et sett med firlinger• Tar fra lam før mor har slikket på dem og helst før

adoptivmor har fått eget lam• Ved adopsjon etter lamming spyler vi lamma godt, gnir de

inn i hill/glidemiddel og gnir salt i dem Hjelper også å simulere fødsel på adoptivsøya

Smittepress

• Jo lenger ut i lamminga, desto høyere smittepress• Jodspray på alle navlestrenger!• Vi praktiserer ca 2-3 døgn i egne lammebinger med søye

og lam• Dersom været er godt er det så ut på dyrka mark, dersom

været er dårlig er det 3-4 døgn i fellesbinge• Viktig at en er sikker på at lamma drikker godt selv og at

søya ikke har noen form for problemer• Ulempe: Søya har god kontroll i enkeltbinge, men kan

miste fokus i større flokk

Kopplam• Ca. 100-150 kopplam i året• Har tre lammeautomater• Forsøker å ta store ulike lam

som kopplam– Vender i fra så snart som

rå – helst innen ett døgn• Viktig med mye råmelk• Gir alle kopplam

pulpanyrevaksine 3 uker etter fødsel

– Gir mindre ”spreng” enn uten vaksine

Litt tall

2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008Ant.lam 1172 1221 1231 1508 1417 1321 1372

Dødfødt 105 (9%) 165 (13,5%)113 (9,2%) 95 (6,3%) 102 (7,2%) 104 (7,9%) 124 (9%)

Død etter merking

47 (4%) 63 (5,2%) 73 (5,9%) 103 (6,8%) 63 (4,4%) 38 (2,9%) 55 (4 %)

Kopplam 89 119 191 241 140 111 141

Kopplam døde

12 27 47 45 23 27 20

Gangslam/sau

1,68 1,57 1,62 1,76 1,73 1,76 1,73

Tips til deg som vil øke besetningen

• Logistikk - fjerne tidstyver• Nøye på å registrere data for

å bruke som verktøy til forbedringer

• Gjør oppgavene riktig første gang

• Klart definerte oppgaver til de som bidrar i drifta

• Finne gode systemer for oppfølging av dyra

• Bevisstgjøre familien på sterkt arbeidspress i perioder

• Være tøff i prioriteringene

Takk for oppmerksomheten!

klostergarden.no