1

1

Norge eldes: Norge eldes: Langsiktig økonomisk bærekraftLangsiktig økonomisk bærekraft

Litteraturhuset 28. januar 2014

Erling Holmøy, Statistisk sentralbyrå

2

Et grånende Norge

Forsørget: 0-19 år og 67 år+. Forsørgere: 20-66 år

0,00

0,10

0,20

0,30

0,40

0,50

0,60

0,70

0,80

0,90

1,00

1950 1970 1990 2010 2030 2050 2070 2090

Total forsørgelsesbyrde

Eldre-forsørgelsesbyrde

• Aldringen er ingen bølge

• Ukjent terreng: Eldrebyrden i 2060 nær det dobbelte av dagens nivå (0,22)

• Har bak oss fall i forsørgerbyrden

• Fortroppen av eldre merkes ved flere pensjonister

3

Hvor problematisk er aldringen?

• Ikke stort realøkonomisk problem for et så rikt land

• Omfordelingsproblem når de eldre skal være med på velstandsveksten

• Ikke med det første, men vondt å snu trendene

• Viljen til å betale skatt øker neppe med inntekt • Økte skatter eller økte private utgifter til samme formål

• Arbeid avgjørende for offentlige finanser

4

Ubetalt regning for staten fremover, % av BNP

Perspektivmeldingen: Endringer fra i dag

• Realinntekt per innbygger dobles fra i dag til 2060

• Til 2025: Inntektskilder vokser raskere enn utgifter

• selv om veksten i pensjonsutgiftene har startet

• Etter 2025: Motsatt• Helse og omsorg akselererer

fra 2020• Lavere vekst i oljefond

• Konstant velferdsstandard => altfor lav utgiftsvekst

-4,0

-3,0

-2,0

-1,0

0,0

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

2011 2025 2030 2040 2050 2060

Inndekningsbehov Stønader

Offentlig forbruk 4 % av oljefondet

Andre utgifter

5

Helse og omsorg – vekstnæringen• 1997-2012: HO-forbruk per innbygger opp 38 % (2% per år)

• Innvandring => nedgang per innbygger etter 2008

• Flere eldre => flere brukere og HO-standard vil prioriteres høyt• Vekst i annet forbruk• Flere eldre velgere• Brukerne blir ikke ”mette”• Prismekanismen begrenser i liten grad etterspørselen

• Produktivitetsvekst • Sterk i helse => flere og dyrere behandlinger• Lav i eldreomsorg => den relative prisen øker

• Rom for vekst i HO-standard frem til 2025• Vanskelig å reversere • Langsiktige kostnad mer enn det dobbelte av dagens

• Prioriteringen kan ikke avvises faglig. Men prisen må på bordet

6

HO-årsverk i 2060 (1 000). 2010 = 246

Referanse, unntatt familieomsorg

Redusert dødelighet

1 % årlig Standard- vekst

Utsatt sykelighet

Proporsjonal familieomsorg

Årsverk

485 549 797 428

Andel av totale årsv.

17 19 28 15

Familieomsorg 100 000 årsv.

Årsverk

615 723 1 077 514

Andel av totale årsv.

22 26 38 18

7

Betydning av HO for udekkede off. utgifter

-5

0

5

10

15

20

2011 2025 2030 2040 2050 2060

ReferanseforløpØkte HO-standardFriskere alderdom

• 1% standardvekst betyr mye

• 0-vekst => privatisering

• Budsjettsvekkelse = 1,25*utgiftsveksten pga lavere skatter

• Økt levealder ”=” bedre helse blant eldre ?

• Færre gamle dør => sprekere for gitt alder, men flere tunge brukere

• Flere demente? • Både sunnere livsstil og økt

ressursbruk• Hjerte- og karsykdommer

• Helseutgiftene kraftig opp mens levealder har økt

• ”Friskere alderdom” = Halv effekt av levealdersøkning

% av BNP

8

Historisk utvikling

• Grønn kurve = historien: Sysselsetting 4-doblet 1970-2006

• Blå kurve = hypotetisk utviklingen

• Brukerfrekvenser og standard som i 2006?

• Demografi forklarer ca ¼

• Ca ¾ skyldes • Brukerfrekvenser, bl.a.

outsourcing• Økt standard• Friskere befolkning?

Helse og omsorg

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

1970 1976 1982 1988 1994 2000

Mill

ione

r tim

ever

k

- MAKKO tilbakeskriving - Historiske tall

9

Kan vekst løse finansieringsproblemet?

Lavere ledighet har dobbel positiv effekt • Øker de fleste skattegrunnlagene • Færre mottar trygd og sosiale stønader• Begge effekter store i en raus velferdsstat

Produktivitetsvekst viktigst på lang sikt• Privat sektor: Bra på ”alle måter”, men kan svekke norske statsfinanser

• => øker lønnsnivået => øker skattegrunnlagene

• => øker offentlige lønnskostnader og trygder/overføringer

• Norge: Nettoutgifter øker pga. bruken av oljepenger• Mer produktiv offentlig sektor er bra på ”alle måter”

10

Flaks bedrer ikke alltid statsfinansene

Høyere petroleumsformue • Bedrer utenriksøkonomien => Sunn økning i lønninger • => øker offentlige utgifter før politikerne gjør det• Reduserer rommet for skattelettelse eller økt velferd

Innvandring• Bidrar til yngre befolkning• Ren arbeidsinnvandring en klar fordel for Norge og innvandrerne• Mange innvandrere blir her og får barn => mottar offentlig velferd• En del innvandrere jobber lite, og mottar relativt mye offentlig velferd

11

Pensjonsreformen bedrer statsfinansene - på lang sikt

• Bidrar til mindre forskjell mellom utgiftsveksten og inntektsveksten etter 2025

• I stor grad ved å øke sysselsettingen fremfor reduserte årlige ytelser

• Økt levealder og tidlig avgang: Den enkelte må i større grad enn før betale for fritid

• Etter hvert store virkninger sammenlignet med andre reformer. Gammelt system i stedet for nytt i 2060:

• Lavere offentlige inntekter: -8,4 %, • Lavere sysselsetting: -6,5 %• Høyere offentlige utgifter: +4,4 %, • Bl.a. høyere alderspensjonsutgifter: +21,8 %

12

Hvor problematisk er aldringen?Ikke stort realøkonomisk problem for et så rikt land

Omfordelingsproblem når de eldre skal være med på velstandsveksten• Ikke med det første, men vondt å snu trendene • Viljen til å betale skatt øker neppe med inntekt

Arbeid avgjørende for offentlige finanser• Skaper større verdier enn det den enkelte vil ta hensyn til

Politikken • Rettes inn mot veksten i offentlige utgifter. Pensjonsreformen virker slik• Handlingsregelen viktig og riktig. Kunne vært strammere? • Økte skatter eller økte private utgifter til samme formål?• Viktigst (?): Ambisjonsnivået for skattefinansiert helse og omsorg?• Synliggjør langsiktige budsjetteffekter av dagens politikk! • Klart formål øker oppslutning om økte skatter => øremerking?