HVORFOR ER RENTENE NEGATIVE?

Svak vekst har gjort at sentralbanker rundt om i verden har presset renten lavere

og lavere, i et forsøk på å stimulere egen økonomi. Renten er nå negativ for rundt

70% av all utestående statsgjeld i Japan og Sveits, og nærmer seg dette nivået i

flere andre europeiske land. Å kutte rentene under minus har imidlertid negative

konsekvenser, både for bankers inntjening og forretningsmodell, og for avkastning

for de som sparer. Banker og pensjonsfond har etter 2008 blitt pålagt å øke

sparandelen i trygge papirer. Men, når antall trygge obligasjoner faller, og flere

ønsker å investere i det som antas å være helt trygt, så vil det i seg selv bidra til å

presse renten enda lavere. Lav rente har presset opp gjelden i både stater, bedrifter,

kommuner og husholdninger etter 2008. I USA har antall AAA ratede selskaper falt

fra 60 til kun 2 de siste 30 årene.

At realrenten har falt jevnt og trutt over mange tiår, er tegn på at det er en

underliggende grunn til at rentene er så lave. Den økende forventede levealder, i

kombinasjon med at stadig flere har måtte gå over fra en trygg og forutsigbar

pensjon til å måtte ta ansvar for pensjonssparingen selv, har bidratt til å øke

sparebehovet. Når sparebehovet øker, vil de som sparer kreve en mindre premie

for å spare. Overkapasitet og svak produktivitetsveksten virker og deflatorisk.

Den største risikofaktoren for norsk økonomi er at privatkonsumet svikter. Den

svake trend vi ser i konsumet kan gjøre at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett,

som legges frem 11. mai, vil bruke enda mer oljepenger over statsbudsjettet. Skulle

regjeringen bli fristet til å øke pengebruken, bør den da i så fall kun gå til konkrete

midlertidige tiltak, og tiltak som kan bidra til nyetableringer og aktivitet i de områder

langs kysten som er hardest rammet. Norges Bank vil trolig holde renten uendret i

mai, og dermed holde valutamarkedet i spenning om hvor rentebunnen er i Norge.

Vi tror det går mot enda lavere renter i Norge også, men at det vil være unødvendig

av Norges Bank å senke renten til negativt. Renten på statslån og andre AAA ratede

investeringer vil uansett fortsette å falle i takt med økende sparebehov.

Bare et tidsspørsmål før renten er negativ også i Norge?

Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds

2. mai 2016

Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen +47 95 12 64 61 elisabeth.holvik@sparebank1.no

www.sparebank1.no

Side 2 av 8 ● 2. mai 2016

RENTEHEVING PÅ VENT I USA

Japans sentralbank overasket markedet ved å ikke gi nye signaler om videre stimulering forrige uke, noe som

førte til en kraftig styrkelse av JPY, og et fall på den japanske børsen. Nikkei indeksen har falt rundt 20%

siden toppen i 2015. Nikkei indeksen steg kraftig etter oktober 2014, da sentralbanken satte i gang kraftige

virkemiddel for å stimulere økonomien og svekke valutakursen. Lavere renter og svakere valutakurs hjalp

økonomien og aksjemarkedet, men i år har valutakursen styrket seg kraftig til tross for utsikter til svak vekst

og deflasjon. Det kan med andre ord se ut til at sentralbanken vegrer seg, og at valutamarkedet ser det som

en mulighet til å satse på videre styrkelse i JPY.

Forrige uke varslet sentralbanken i USA at den ikke har bråhast med å heve renten. Dermed er hovedtemaet

i finansmarkedet fortsatt at veksten er for svak til å rettferdiggjøre at det er behov for særlig høyere renter.

Det er positivt for børsene at det ligger an til vedvarende kraftig stimuli fra verdens sentralbanker i form av

fortsatt ekstremt lave renter og at flere sentralbanker fortsetter å trykke penger. De kraftige

stimuleringstiltakene har bidratt til å øke vekstutsiktene noe. Signaler om kraftige virkemidler fra

sentralbanken i Europa i mars ble fulgt opp av løfter om at sentralbanken vil gjøre alt den kan for å øke

inflasjonsforventningene, men at videre rentekutt ikke var ønskelig siden det vil virke negativt for bankene. I

tillegg ser det ut til at det er noe bedre utsikter til vekst i Kina enn fryktet, noe som har bidratt til å løfte

råvare- og oljeprisen de siste ukene. Oljeprisen har nå steget fra bunnen rundt USD 28 i januar til rundt USD

48 pr fat. Det er den sterkeste månedlige opptur i oljeprisen på 7 år. En grunn som trekkes frem til oppgang

i olje – og råvarer er økende interesse fra kinesiske investorer for råvarer, siden det er langt mindre

restriksjoner på denne type handel enn på aksjer og eiendomshandel for tiden.

I følge møtereferatet fra siste rentemøte i USA var sentralbanken noe mindre bekymret for den globale

veksten, men var mer bekymret for at veksten og privatkonsumet i USA var svakere enn ventet. BNP veksten

i første kvartal var på kun 0,5%, en halvering av veksten fra kvartalet før. Både investeringer og eksport er

svakere enn ventet. Til tross for at arbeidsledigheten fortsetter å synke, og flere velger å delta i

arbeidsmarkedet, så steg privatkonsumet med kun 1,9%. Spareraten steg til 5,2%, en økning fra 5% i forrige

kvartal. Utsiktene for andre kvartal ser noe bedre ut, men en viktig ledende indikator som Philadelphia Feds

spørreundersøkelse av bedrifter falt til negativt i april. Finansmarkedene priser inn at det mest sannsynlig kun

blir en renteheving i år i USA. Vi tror det ikke blir noen renteheving i USA i det hele tatt i år.

Oslo Børs har hentet seg inn etter fallet tidligere i år, og er nå opp vel 1% så langt i år. Oslo Børs har fulgt

oljeprisen tett i år, som illustrert under. I USA er det økende bekymring for den høye gjelden i selskaper.

Antall amerikanske selskaper med AAA rating er nå nede i kun 2, etter at ExxonMobile mistet sin AAA rating

i forrige uke. Mange selskaper har benyttet de rekordlave rentene til å låne for å betale ut utbytte, og til å

kjøpe tilbake aksjer. Samtidig har inntjeningen kommet ned, i og med at økonomien vokser saktere.

Norge: Oslo Børs og oljeprisen Oljepris og fraktrate (Baltic dry)

Kilde: Macrobonds og SpareBank1

Side 3 av 8 ● 2. mai 2016

HVORFOR ER RENTENE SÅ LAVE?

Rentene er senket til ekstremt lave nivåer i mange land. Veksten svikter, og fremtiden er usikker.

Sentralbanker og myndigheter gjør sitt ytterste for å stimulere til økt vekst. Renten settes lavere og lavere

for å få fart på økonomen. Men, i tillegg til at renten brukes som verktøy for å fremme vekst, så er det er en

fundamental grunn til at rentene faller. I de modne økonomier øker forventet levealder raskt. Vi kan i dag ha

realistiske forventninger om å leve til nærmere 90 år. De fleste drømmer om en sprek og spennende

pensjonisttid. Med usikkerhet om hvor mye vi kan få i pensjon fra stat og arbeidsgiver, øker behovet for å

spare selv. Jo lenger vi forventer å leve, jo mer ønsker vi spare. Jo lavere renten blir, jo mer må vi spare.

Svakere produktivitetsvekst betyr at vekstkraften i økonomien svekkes, og det er på kort sikt deflatorisk.

Dermed bidrar svak produktivitetsvekst, og mange, lengelevende, friske og raske pensjonister til at rentene

er så lave. I tillegg til at sentralbanker ønsker så lav renten som mulig for å stimulere til vekst.

Et kappløp mot rentebunnen

Sentralbanken kan bestemme den helt korte renten, mens den lange renten blir bestemt fra det globale

lånemarkedet. Den amerikanske sentralbanken ble opprettet i 1914, og fikk fra da av mulighet til å påvirke

den korte renten. Det er to grunner til at sentralbankene senker renten:

Når veksten er svak, så ønsker sentralbanken å kutte renten for å svekke egen valutakurs. Svak

valutakurs er bra for et lands eksportindustri. Men, alle kan ikke ha svak valutakurs, så når ett land

senker renten, for å svekke valutakursen, så følger andre land etter. Det blir en konkurranse om

lavest mulig rente.

Den andre grunnen til å senke renten er å gjøre det billigere å låne, slik at bedrifter og husholdninger

kan låner mer og skape økonomisk aktivitet. Siden mye av lånene i verden er priset ut fra

obligasjonsrentene, har sentralbankene etter 2008 aktivt påvirket også den renten. Måten de gjør det

på er å kjøpe statsobligasjoner i markedet, for på den måten å presse ned renten. Dermed blir

lånerenten for statslån lavere, og de lave rentene i obligasjonsmarkedet smitter over på andre

lånerenter. Sentralbankene har i økende grad også kjøpt obligasjoner fra andre låntagere enn stater,

for å presse ned lånerentene også på lån til kommuner, bedrifter og banker.

Svak vekst gir lav inflasjon og dermed lav rente

Renter på lån med lang løpetid må normalt kompensere den som låner ut penger for risikoen ved at inflasjonen

stiger, og dermed at kjøpekraften av pengene faller. Renten vil derfor normalt stige med løpetiden. Denne

risikopremien knyttet til inflasjon, har falt betydelig de siste tiår. Belgia har nylig tatt opp lån med en

tilbakebetalingstid på 100 år til en årlig fast rente på kun 2,3%. Det betyr at investorer indirekte tror at

veksten i økonomien, og dermed også prisveksten de neste 100 år vil være svært lav. Lave forventninger til

fremtidig inflasjon vil derfor bidra til lavere nominell renter. Det som er spesielt og som tyder på at det er mer

fundamentale årsaker til at rentene er så lave, er at også realrenten har falt de siste tiår. Det tyder på at det

er mer fundamentale faktoren som trekker ned realrenten.

USA: rente, 10 års statsobligasjoner USA: realrente – 1 års rente

Side 4 av 8 ● 2. mai 2016

Lenger levealder er den fundamentale årsaken til negative renter

Forventet levealder har økt dramatisk det siste århundre. En person som blir født i dag vil i snitt leve rundt

70% lenger enn en som ble født for 100 år siden. De siste årene har til alt overmål forventet levealder

akselerert. Sunn livsstil og bedre medisiner kan fortsette å øke forventet levealder. Det har betydning for

renten. Den renten som er avgjørende for om en velger å spare eller ikke, og i hva en ønsker å spare i, er

realrente. Altså renten minus prisvekst. Realrenten er den kompensasjon du får for å utsette forbruke ditt. En

viktig grunn til at du vil kreve en kompensasjon for å utsette forbruket ditt er at du ikke er sikker på om du

vil leve og være frisk nok til å nyte de oppsparte midlene. Så selv om sentralbanker kan manipulere renten

opp eller ned på kort sikt, så vil det på lang sikt være en nær sammenheng mellom realrenten og hvor villige

befolkningen er til å spare. De siste 100 årene har sparing økt i takt med at den forventede levealderen i

befolkningen har økt, og realrenten har tilsvarende falt. På begynnelsen av 1800-tallet var den forventede

levealder 35 år, og realrenten mellom 3% og 3,5%. Jo høyere forventet levealder, jo lavere vil realrenten

tendere.

Forventet levealder i ulike land Norge: økt forventet levealder

Lever du lenger må du jobbe lenger

Et livsløp kan deles i tre; først tar vi utdanning, så jobber vi og sparer, og så blir vi pensjonister. Men, jo

lenger vi lever, jo mer må du spare i de årene du arbeider, eller du må jobbe lenger for å nå sparemålet.

Rente - et fordelingspolitisk verktøy

Høy rente er bra for de som har sparepenger, men dårlig for de som må låne. Derfor har renten i mange land

vært viktig som fordelingspolitisk verktøy. I Norge har rentepolitikken vært særlig politisk, og renten ble helt

frem til slutten av 1980-tallet bestemt av Stortinget. Og renten skulle være lav, ut fra hensyn til fordeling.

Skattesystemet ble også lagt opp slik at det favoriserer de som har gjeld, med fradrag for gjeldsrenter.

Resultatet kjenner vi, og både husholdninger, bedrifter og kommuner har i dag urovekkende høy gjeld. Den

tyske finansminister advarer om enda lavere renter nettopp fordi det rokker ved en tyske samfunnsmodell,

og at det ikke lenger lønner seg å spare. I et demokrati der flertallet av velgerne er netto låntagere, vil det

være en politisk vilje til å favorisere de som har lån. I Tyskland er de fleste opptatt av å spare, og det er ikke

vanlig å ta opp store lån. I tillegg er det stor forståelse i befolkningen om hvor viktig banker og næringsliv er

for å sikre trygge arbeidsplasser, og stabil økonomisk vekst. Negative renter vil være svært ødeleggende for

de tyske banker, som tradisjonelt har fått sin funding fra innskudd. Forrige uke offentliggjorde Deutsche Bank

at deres profitt falt hele 58% i første kvartal i år. Den tyske finansminister har advart i uvanlig sterke ordelag

om at negative renter vil undergrave den tyske samfunnsmodellen, og at de lave rentene er en viktig grunn

til den økte oppslutningen til det politiske partiet Alternativ for Tyskland, som ikke ønsker euroen, og vil

begrense innvandringen. Partiet ble etablert så sent som i 2013, men øker raskt på meningsmålinger. I andre

Europeiske land, og særlig i Sør-Europa etter at de fikk lave renter som følge av eurosamarbeidet, har gjelden

økt kraftig. Dermed er det en politisk vilje i Europa til å favorisere de med lån. I styret til den Europeiske

Sentralbanken er det flertallet som bestemmer, og der er den tyske linje i mindretall. Den Europeiske

sentralbanken virker som de ikke ønsker å presse renten videre ned, og da med en klar henvisning til at det

Side 5 av 8 ● 2. mai 2016

vil være negativt for banker. Derfor satset de heller på en belønning overfor de banker som øker

utlånsveksten, ved at de får en bonus på 0,4% av det beløpet de låner fra sentralbanken. Bankene får dermed

betalt for å låne ut. Men bankene må selv svare for eventuelle tap, og vil derfor, med krav om økt

kapitaldekning, fortsatt være forsiktige med å låne ut.

Lav rente øker pensjonsforpliktelser

I etterkant av krisen i 2008 har pensjonsfond blitt pålagt strengere reguleringer, og de har måtte øke

investeringer i trygge spareformer som statsobligasjoner. Men, renten på mange lands statsobligasjoner er

nær null, og noen er negativ. Pålegg om å investere i statsobligasjoner med svært lav rente betyr at vår

fremtidige pensjon blir mindre. Private bedrifter har som følge av de økte pensjonskostnadene gått over fra

en pensjon der arbeidstagerne får et fast garantert årlig utbetaling, til en pensjon der utbetalingen avhenger

av avkastningen i finansmarkedet. For stat og kommuner øker kostnaden ved å innfri sine

pensjonsforpliktelser til egne ansatte. I USA har flere byer valgt å slå seg konkurs fordi pensjonsforpliktelsene

ble så store at for å innfri disse måtte en rasere annet velferdstilbud til innbyggerne.

Jo lavere renten blir, og jo lenger den forblir lav, jo mer må vi spare for å sikre egen pensjon, eller så må vi

tåle høyere risiko i det vi sparer i. Det betyr at vi enten må spare mer av inntekten når vi jobber, eller at vi

står lenger i arbeidslivet. Trolig må vi gjøre begge deler. I møte med lenger levealder virker ikke rentekutt

like effektivt som virkemiddel for å stimulere til økt konsum.

For få trygge investeringer

Etter krisen i 2008 ble finanspolitikken brukt aktivt for å stimulere til vekst i mange land. Statsgjelden steg

dermed til svært høye nivå. Etter som gjelden steg, ble det økt fokus på å bremse gjeldsveksten i mange

land. Det har derfor de siste årene blitt utstedt mindre statsobligasjoner. Samtidig har sentralbankene kjøpt

store mengder statsobligasjoner som del av sin stimulerinspakke. På toppen er banker og pensjonsfond pålagt

å øke investeringene i statsobligasjoner. Dermed er det svært lite statsobligasjoner å få tak i. I et marked vil

lavere tilbud være ensbetydende med høyere pris, og dermed lavere rente. Når risikoappetitten faller, vil

derfor renten bli presset videre ned. Etter krisen i 2008 har flere stater blitt nedgradert. Siden mange

investorer har krav om at deler av porteføljen skal investeres i sikre lån, ofte definert som AAA ratede papirer,

har det medført en økende etterspørsel etter slike sikre papirer. Gjelden har også økt kraftig i bedriftene i og

med at renten har vært så lav. I forrige uke mistet ExxonMobil sin AAA rating fra Standard & Poors. Exxon

Mobil har hatt AAA rating siden 1940-tallet. Men, med fallende oljepris har selskapets gjeld økt fra rundt USD

2 mrd i 2012 til rundt USD 35 mrd ved utgangen av 2015. Bare i 2015 lånte ExxonMobil USD 15 mrd for å

dekke utbetaling av utbytte og tilbakekjøp av aksjer. Dermed er det kun 2 amerikanske selskaper som fortsatt

har AAA rating; Microsoft og Johnson & Johnson. For 30 år siden var antallet amerikanske selskaper med AAA

rating hele 60. Fra slutten av 1990-tallet ble også mange boliglån pakket sammen og gitt AAA rating. Etter

2007 forsvant denne type strukturerte lån med AAA rating helt. Totalsummen av trygge investeringer med

AAA rating har dermed falt dramatisk de siste årene, og dermed bidratt til å presse ned renten på «trygge»

obligasjonslån.

Hvordan påvirker de lave rentene prising i finansmarkedet?

I USA er renten på de flest lån priset som et påslag over den risikofrie rente, der risikofri rente er definert

som amerikansk statsobligasjonsrente. Kredittobligasjoner prises som risikoen for konkurs som et påslag over

statsobligasjonsrenten med samme løpetid. Når renten på statsobligasjoner faller, vi det si at også renten på

kredittobligasjoner faller, og bedrifter får tilgang til billigere lån. Tilsvarende er det med boliglån, billån, og

studielån. Alle lånerenter i markedet faller når renten på statsobligasjoner faller.

Lavere renter påvirker også aksjemarkedet. Aksjer verdsettes grovt sett ut fra verdien av forventet inntjening

frem i tid. Når en gjør anslag på hva inntjeningen blir fremover i de neste 10 år, så finner en dagens verdi

ved å neddiskontere med 10 års risikofrie rente, altså 10 års statsobligasjonsrenten. Når renten justert for

inflasjon er nær null, betyr det at bedrifter har kunnet låne kostnadsfritt. Mange bedrifter har benyttet seg av

de lave rentene til å låne for å kjøpe tilbake egne aksjer. Med færre aksjer stiger inntjeningen pr aksje, selv

Side 6 av 8 ● 2. mai 2016

om inntjeningen ikke vokser. Eller de kan kjøpe opp bedrifter og finansiere med billig lån. Stadig flere advarer

om den høye gjeldsgraden i amerikanske bedrifter.

Lav produktivitetsvekst deflatorisk på kort sikt – inflatorisk på lang sikt

Det kanadiske analyseselskapet BCA hadde den 25. mars i år en analyse av hvordan produktivitetsvekst

påvirker rentene. De konkluderer med at fallet i produktivitetsveksten vil vedvare i mange år, og at det de

neste 4-6 årene vil dempe etterspørselen i økonomien, og dermed virke deflatorisk. Men, på litt sikt vil

etterspørselen ta igjen det tapte og dermed virke inflasjonsdrivende. I et arbeidsnotat fra John G. Fernald fra

Federal Reserve Bank of San Francisco, blir fallet i produktivitetsvekst forklart med at siden 2004 har fallet i

produktivitetsvekst vært konsentrert i sektorer som fikk mest nytte av internett og annen ny teknologi det

foregående tiåret. Spesielt introduksjon av effektive logistikksystemer og lagersystemer økte produktiviteten

kraftig. Det har videre vært en strukturendring der store kjedebutikker har tatt over for små spesialbutikker.

Mye av effekten av strukturendringer og bruk av ny teknologi er nå tatt ut. Etter 2008 har investeringene

bremset kraftig opp, og dermed får arbeiderne mindre kapital pr hode. På toppen har et stramt arbeidsmarked

gjort at mange har måtte akseptere å ta jobber de er overkvalifisert til, noe som gjør at de får mindre

avkastning på utdanningen. Med en aldrende befolkning og behov for stadig flere i servicesektoren, er det

vanskelig å se at produktivitetsveksten for hele økonomien skal stige tilbake tid de historisk høye nivå de var

på frem til 2000-tallet. De neste årene vil derfor trolig den svake produktivitetsveksten også bidra til å holde

rentene lave.

Påvirker pengepolitikken

Når sentralbanken skal vurdere hva som er riktig rente, tar de utgangpunkt i hva den normale renten er, og

hvor stor avstand økonomien er fra en slags likevekt eller optimal tilstand. Den normale renten blir definert

som en likevekts realrente. Skulle forventet levealder fortsette å stige, samtidig som produktivtetsveksten blir

vedvarende svak, så vil det bety at likevekts realrenten vil kunne fortsette å falle. Dermed burde

sentralbankene sette renten enda lavere. Problemet er at det er svært krevende å observere hva

produktivitetsveksten er i dag, og få med seg hvor rask endring det er i forventet levealder, og hvordan det

vil påvirke likevekts realrenten. Dermed har sentralbanken slept bena etter seg i å akseptere at renten skal

ned på et nytt – og mye lavere - nivå.

Burde påvirke politikken

Den 11. mai vil regjeringen legge frem det reviderte nasjonalbudsjettet. Der vil det bli tydelig hva de

økonomiske konsekvensene av økende antall pensjonister, og andre som må finansieres over det offentlige

budsjett, er. Utgiftene øker, samtidig som skatteinntektene faller, og avkastningen på oljefondet er mer

usikker med de lave rentene. De økte pensjonsforpliktelsene, som følge av de lave rentene, for statens ansatte

vil og trolig bli et tema. Å få til en omlegging av pensjonssystemet for offentlig ansatte synes overmoden.

Andre kutt i velferdsgoder må også til i møte med lav rente, økt levealder og økt

innvandring/flyktning/migrasjon. Økt levealder vil bli en betydelig utfordring for alle land, og særlig Japan,

som aldres raskest. Figuren under er hentet fra en nylig analyse av sammenhengen mellom demografi og

renter fra sentralbanken i San Francisco. Figuren til venstre viser hvor rask økning det vil bli fremover av

andelen av befolkningen som er over 65 år relativt til andelen av befolkningen so mer mellom 15 og 64 år.

For Norges del, der mange studerer lenge, andelen uføre er høy, og den effektive pensjonsalder er lavere enn

65 år, vil det bli ekstra krevende, til tross for et stort pensjonsfond.

Side 7 av 8 ● 2. mai 2016

Dependency ratio øker kraftig pga økt levealder Produktivitetsveksten faller i de fleste land

Kilde: SpareBank1, BCA Research, FRBSF, http://www.frbsf.org/economic-research/publications/working-papers/wp2016-05.pdf

Burde i det minste påvirke skattepolitikken

Med negativ realrente virker dagens skattesystemet enda kraftigere til å oppmuntre de som kommer i

formuesposisjon til å ta opp lån og til å investere i eiendom. Selv om arbeidsledigheten stiger, så øker

boligprisene fortsatt kraftig, og særlig i Oslo-området. Det er en klar risiko for at det overinvesteres i eiendom,

og at det kan bli en risiko for finansiell ustabilitet en gang i fremtiden. Når det er gratis å låne, burde det ikke

være skattefradrag for gjeldsrenter. I dag burde det være et veldig gunstig tidspunkt å fjerne, eller trappe

ned, det ubegrensede skattefradraget for gjeldsrenter. Tilsvarende burde formuesskatt på arbeidende kapital

fjernes, noe som vi har skrevet om til det kjedsommelige. Det Norge desperat trenger er tilgang på risikovillig

kapital. All erfaring viser at prosjekter med høy risiko finansieres lokalt, sist vist i data fra

Verdipapirforeningens fond. At kun norske eiere må betale formuesskatt på arbeidende kapital, mens

utenlandske eiere slipper er svært kritisk med tanke på at flere bedrifter langs kysten nå går med underskudd.

Blir det salg, vil utenlandske eiere kunne betale mer enn de norske. Vi krysser fingrene for at partiene på

Stortinget finner sammen. Forhåpentligvis finner de sammen før for mange norske selskaper er blitt solgt ut

av landet, og det meste av nasjonens sparepenger er investert i eiendom.

Lave renter lenge – men ikke rentekutt i mai

Vi tror ikke Norges Bank vil kutte renten i mai. At sentralbanken i Japan valgte å holde renten uendret, og at

det ga en kraftig styrkelse av JPY er nok noe Norges Bank har notert seg. Faren er at når markedet er sikre

på at Norges Bank er ferdige med å kutte renten, så vil det bli et «one-way-bet» at kronen skal styrke seg.

Velger Norges Bank å kutte renten til 0,25 allerede nå i mai, vil sannsynligheten for videre kutt være svært

liten, og med en noe sterkere oljepris vil det kunne trigge kronekjøp. Hvis de derimot velger å avvente, og

heller si at de vurderte å kutte, men ville avvente noe, så kjøper de seg tid og holder valutamarkedet i

spenning. At arbeidsledigheten falt i april, og at oljeprisen har steget til nærmere USD 50 pr fat er også

argument for å avvente et nytt rentekutt noe. Trolig vil Norges Bank og avvente og se om regjeringen kommer

med tiltak for å stimulere økonomien over statsbudsjettet når revidert statsbudsjett legges frem den 11. mai.

Vi tror det kan bli en liten påplussing av målrettede tiltak for å hjelpe de områder som er blitt hardest rammet

av nedturen. Det er og et stort behov for å få tilgang til risikovillig kapital til den omstilling som nå må skje i

norsk næringsliv. Kanskje kunne det være en ide å innføre en regel om utsatt betaling av formuesskatt på

arbeidende kapital til selskapet som den arbeidende kapital er bundet opp i går med overskudd? Det kan være

et midlertidig krisetiltak som vil sikre at mer kapital vil bli værende igjen i bedriftene, og som dermed vil bidra

til å trygge arbeidsplassene og nyinvesteringer.

Side 8 av 8 ● 2. mai 2016

Utviklingen i ulike markeder

Norge – Oslo børs siden 2006

Norge – Oslo børs siden årsskiftet

10 års statsrente – Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte

3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte

Oljeprisen siden 2005 Oljeprisen siden årsskifte

Kilde: SpareBank 1, Macrobonds