SOSIA - samfunnsokonomene.no · Njnlrnp vlfrdndtrr 2 A EKSEISOSSE E SCEIE, IASEAEMEE rtn t...

7 73 SOSIASEPTEMBER

Redaksjon:

Finn R. Forsund

Knut Eggum Johansen

Tor Kobberstad

Leif Asbjorn Nygaard INNHOLD

Prisproblemer 3Redaksjonsutvalg:

Arne Amundsen

Erling S. Andersen

Christen Bremer

Stein Hansen

Knut Hi!ding Jell=

Kristen KnAsen

Tore Lindholt

Asbjørn Mathisen

Aina Uhde

Per Halvor Vole

SOSIALOKONONIEN

Utgitt av

Norske Sosialøkonomers

Forening

Formann:ERIK ØSTBERG

PER SCHREINER:

Nesionalregnskup og velferdsindikatorer 5

KNUT MEIER:Arbeidsmarkedet for nye akademikere 11

FINN MOLLER:

llundforing av petroleum 17

ARNE JON I SACHSEN:

The multinational enterprise and economic the@ry 25

Bokanmeldelse 31

Utkommer med 10 nummer

pr. år og sendes gratis tit

foreningens medlemmer.

Sekretariat:

Storgt. 26 IV

OSLO 1

Telefon 20 22 64

Abonnementpris kr. 70,--

pr. år. Enkeltnummer kr. 8,—

Manuskript med innledende resymé se ndes Norske Sosialøkonomers Forening,

Storgt. 26 IV, Oslo I (tlf. 20 22 64). Artikler, kommentar- og/eller debattinnlegg

må være redaksjonen i hende senest den 10.de i måneden før utgivelsen.

Prisproblemer

Det er lagt fram en utredningfra et utvalg som har vurdert pris-problemene. Utvalget har gitt endrøfting av den offentlige pris- oginntektspolitikk, og det er lagt storvekt pd å vise hvordan inntekts-politikken virker pd prisutviklingen.Som en konklusjon foreslär utvalgetat det opprettes et nytt organ kaltRoVet for pris- og inntektspolitikk.I dette skal staten og partene i ar-beidslivet være representert.

Prisproblemene har ogsa tidligerevært utredet, siste gang av Aukrust-utvalget. Innstillingene fra dette ut-valget gir grunnlaget for Det tek-niske beregningsutvalgs arbeid, ogfor inntektsoppgjørene slik dissehar vært gjennomfort i de senere år.Aukrust-utvalget la særlig vekt pda' vise en økonomisk mekanismefor prisstigningen. Konklusjonenevar at slik som produktiviteten ut-vikler seg i ulike næringer, og medde konkurranseforhold til utlandetsom de enkelte næringer har, vildet være en hovedkurs for pris- oglønnsutviklingen i Norge. Dennetankegangen innbyr ikke til poli-tiske inngrep og pavirkning av deninnenlandske prisutvikling.

I den nye utredningen er det lagtsærlig vekt pd den prisstigningensom følger av inntektsoppgjørene.Ut fra denne betraktningsmåten viltiltak for bremse prisstigningenha mening, disse tenkes gjennom-fort ved at inntektsoppgjørene hol-des under kontroll. Det foreslåtteRådet for pris- og inntektspolitikkskal ha en slik funksjon.

Slike politiske inngrep kan tolkes

pd to måter i forhold til Aukrust-utvalgets analyse. En tolking kanvære at man tar sikte pd en lavereprisstigning enn hovedkursen inne-bærer, dette vil medføre at vi medjevne mellomrom revaluere vårvaluta i forhold til andre land. Enannen tolking er at vi nå forutset-tes være inne i en raskere pris-stigning enn svarende til hovedkur-sen, slik at vi i løpet av noen tidmå devaluere om ikke tiltak settesinn. Trolig er denne siste tolkingennoe mer aktuell som begrunnelse.

Prisstigningen har de siste drenevært meget rask. Likevel er vi ikkekommet ut av takt med våre viktig-ste handelspartnere, da også dissehar hatt en rask prisstigning. Detkan se ut til at en følelse av åmiste herredømme over situasjonensammen med den politiske belast-ning ved særlig rask prisstigninghar betydd mer for vurderingen avnye tiltak enn de økonomiske virk-ningene som kan påregnes.

Bedre styring av prisutviklingenvil uten tvil ha sine fordeler. Blantannet kan det være gunstig at viselv får velge en prisutviklinginnenfor det spillerom som hoved-kursen gir. Imidlertid vil vi meneat noen prinsipielt annen prisut-vikling ikke er realistisk. For etlite land som Norge er Aukrust-utvalgets tankegang klart relevant,selv om denne vanskelig kan god-tas for store land eller for grupperav land under ett. Vi ser det somen svakhet ved den nye utredningenat det ikke klart blir fremholdt atbare lite kan ventes oppnådd gjen-

nom de foreslåtte tiltak. Alt talerfor at virkningene av disse må blimarginale i forhold til den politik-ken vi ellers fører.

Den inntekts- og prispolitikkensom er foreslått, er ikke uten uhel-dige sider. Med et nytt Råd forpris- og inntektspolitikk, vil vi fåen meget sterk sentralisering avinntektsoppgjorene. Det har værthevdet at dette vil være å innføreet nytt korporativt trekk i norskøkonomisk politikk. Det WI kunnefastslås at uansett hva de økono-miske resultater av rådets virksom-het blir, sd vil dette være oppnåddgjennom innføring av en vesentligmindre demokratisk avgjørelsespro-sess. De mindre enkeltgrupper in-nenfor store organisasjoner vil fåvesentlig mindre muligheter til dfremme sine egne ønsker.

Vi kan forstå at prisstigningenhar vært ett av de største politiskeproblemene her i landet i den seneretid. Det må fastslås at prisstignin-gen har vært sterk, og vi vil ikkese bort fra at dette kan ha hattrealøkonomiske virkninger, bl.a.for inntektsfordelingen. Likevelmener vi at den store interessen forprisstigningen ikke svarer til denøkonomiske betydning som pris-stigningen har. Det burde være slikat storre vekt legges pd realøkono-miske problemer. Hvis man daeksempelvis mener at inntektsfor-delingen er det sentrale problemet,så bør man ta opp dette direkte,ikke ved å angripe prisstigningen.

Sosialokonomen nr. 7 1973. 3

NORGES IDRETTSFORBUND SØKER

ØkonomisjefDa vår økonomisjef av helsemessige grunner trer tilbake søker vi for sna-rest mulig tiltredelse hans efterfølger.Norges Idrettsforbund er landets største organisasjon med vel 830 000 med-lemmer. Med ansvar for mer enn 60 organisasjonsenheter sentralt og regio-nalt, og med direkte samarbeidslinjer til stat, fylker og kommuner, er idret-tens økonomi et omfattende og vidt forgrenet felt. Det stilles stigende kravtal budsjettering, prioritering og langtidsplanlegging, og til anvendte kunn-skaper om moderne økonomi.Det kreves høyere utdannelse (sosialøkonom, siviløkonom, bedriftsøkonomeller tilsvarende), administrativ erfaring, samarbeidsvilje og -evne. Bak-grunn i idrett vil være en fordel.Gode lønnsvilkår. Statens pensjonskasse. Vi flytter inn i nytt administra-sjonsbygg i Bærum i 1975.

Skriftlig søknadmed kopi av vidnesbyrd og attester sendes innen 30. september tilNORGES IDRETTSFORBUNDvIGeneralsekretæren,Youngstorget 1, Oslo 1

Skogbruk SosialokonomI forbindelse med utvidelse av Norges Skogeierforbunds arbeidsområde ogvirksomhet, og okt bistand til skogeierorganisasjonens forskjellige leddsøkes tre nye medarbeidere, en med økonomisk bakgrunn. Vedkommendesarbeidsområde viii bliNÆRINGSPOLITIKK OG ORGANISASJON.Arbeidet omfatter analyser og vurderinger som grunnlag for organisa-sjonens næringspolitiske arbeid, med særlig vekt på næringsøkonouti, kon-takt og samarbeid med organisasjoner og institusjoner i og utenfor land-bruk på det næringspolitiske felt. Det kreves god utdannelse i økonomi ogbred samfunnsmessig orientering. Stillingen passer for en yngre medar-beider med høyere utdannelse, fortrinnsvis sosialøkonom.Gjennom skogeierorganisasjonen i Norge samarbeider 53 000 skogbrukereorganisert i 20 distriktsforeninger og 437 lokale skogeierlag. Virksomhetenomfatter omsetning og foredling av skogsvirke, skogbruksfaglige oppgaverog næringspolitiske spørsmål.Salget av skogsvirke gjennom organisasjonen utgjør årlig ca. 500 mill.kroner. Skogeierindustrien har en samlet omsetning på ca. 700 mill. kro-ner i året.Skogeierforbundet er organisasjonens sentrale, koordinerende enhet. For-bundet har et forholdsvis lite sekretariat, men arbeidsoppgavene er mangeog forskjelligartede, interessante og krevende.Lønn efter avtale.

Interesserte bes sendeskriftlig søknad med kopier av vitnesbyrd og attester m.v.innen 1. oktober tilNORGES SKOGEIERFORBUNDStortingsgt. 30Oslo 1

4 Sosialøkonomen nr. 7 1973.

Nasjonalregnskap ogvelferdsindikatorer 1)2)

AVEKSPEDISJONSSJEF PER SCHREINER,FINANSDEPARTEMENTET

Kritikken mot nasjonalproduktbegrepet skyldes ofte et ønske om å male noeannet og mer enn det bruttonasjonalproduktet kan måle og tar sikte på å måle.En enkel indeks for den økonomiske og samfunnsmessige velferd i samfunnetville vært nyttig, men det er umulig å komme fram til et slikt samletall forvelferd som alle kan være enige om. Vi bor ikke legge for mye arbeid i dendre nasjonalproduktbegrepet i retning av en slik indeks. I stedet bor vi itillegg til nasjonalregnskapet bygge ut statistikk over forhold som er av be-tydning for vår velferd.

Inn,edningDen kritiske litteraturen omkring nasjonalregn-

skapssystemet og nasjonalregnskapsbegrepene ermeget omfangsrik. Jeg har her hovedsakelig støttetmeg til en artikkel av F. Thomas Juster: «On theMeasurement of Economic and Social Performance»fra september 1970 (2). Som «forsvarer» fornasjonalregnskapet vil jeg vise til Edward F. Deni-son: «Welfare Measurement and the GNP» frajanuar 1971 (1) . Jeg vil også vise til Henry N.Peskin: «National Accounting and the Environment»fra august 1972 (3) som gir en god oversikt overdebatten. Peskin viser dessuten hvordan nasjonal-regnskapssystemet kan videreutbygges, uten at handerved godtar den kritikk som f.eks. Juster bringerfram. Dessuten vil jeg presentere noen av de syns-punkter som er kommet fram i den norske regjer-ings langtidsprogram 1974 — 1977, som ble lagtfram i april 1973, og i et spesielt vedlegg til detom forurensninger.

Bruttonasjonalproduket er blitt en del av vårtdaglige vokabular. Den utstrakte bruken av dettebegrepet, både mellom fagfolk og ute blant folkflest, skulle tyde på at bruttonasjonalproduktetblir sett på som et enkelt, entydig og omfattendemål for den økonomiske utvikling. Men det somegentlig alltid har vært klart for fagfolkene, begyn-ner nå også å bli anerkjent av andre. Bruttonasjo-nalprod.uktet er verken enkelt, entydig eller om-fattende. Dvs. at det er slett ikke noe fullgodt målfor økonomisk utvikling.

1) Foredrag ved 13. Nordiske Statistikermøte, Hel-singfors 14.-16. juni 1973.

2) Jeg skylder Thorvald Moe og Leif AsbjørnNygaard takk for kommentarer og bidrag. Jeg måselv ta ansvaret for uteglemmelser og feil i den ende-lige versjon.

Før jeg går videre, vil jeg, inspirert av Peskin,peke på at det er viktig å skille mellom nasjonal-regnskapets samletall og selve nasjonalregnskaps-systemet.

Disse samletallene, som innbefatter en rekkeaggregater som bygger på regnskapsdata, erbare en av flere anvendelser som kan gjøres avnasjonalregnskapsSystemet.

HistorikkØnsket om å finne fram til mål som kan gi ut-

trykk for den samlede økonomiske situasjon i etsamfunn, og hvordan denne endrer seg, er vokstfram av utviklingen innen økonomisk vitenskap ogoffentlig økonomisk politikk. Forsøk på å lageslike mål går langt tilbake i tiden. Det første kjenteforsok på å beregne et lands nasjonalformue ognasjonalinntekt skriver seg fra England i det 17.århundre (King). Ideen om å lage en samlet over-sikt over de økonomiske transaksjoner som finnersted i et samfunn, kjenner vi fra franskmannenQuesnay, også i midten av det 17. århundre.

Men det systemet vi i dag har for nasjonalregn-skapet, ble i hovedsak skapt og utviklet i 1930- og1940-årene. I 1930-årene funksjonerte markeds-økonomien meget utilfredsstillende. I denne perio-den var det naturlig å utvikle et regnskapssystemsom tok sikte på å kartlegge først og fremstmarkedsdelen av økonomien. Det var den man sær-lig var opptatt av å kartlegge og få styring med.I denne perioden var det helt naturlig å regne medmeget nær sammenheng mellom produksjonsutvik-lingen og bedring i økonomisk og samfunnsmessigvelferd.

I begynnelsen av 1940-årene, da nasjonalregn-skapet ble videre utviklet i USA, ble vekten natur-lig nok fortsatt la gt på produksjonsevnen, bl.a.

Sosialokonomen nr. 7 1 973. 5

for militære formål. Også her er bruttonasjonal-produktet et rimelig samlebegrep. Dette betyr atden gang vårt nåværende nasjonalregnskapssystemfikk sin grunnleggende form, var man særlig opp-tatt av å kartlegge virksomhet, med mindre vektpå systematisk beskrivelse av formålet med virk-somheten. Mange av de grunnleggende problemermed inntektsbegrep og inntektsregnskap som manhadde beskjeftiget seg med i en årrekke, ble idenne tiden antatt h ha mindre praktisk elleranalytisk betydning.

Kritikk av selve bruttonasjonalproduktbegrepet.Kritikken av nasjonalregnskapets samletall har

også en lang historie. Den går meget lenger tilbakeenn dagens interesse f.eks. for naturmiljøet. Defleste punktene i dagens debatt har sin parallell i enviktig serie av artikler skrevet i 1940-årene avHicks, Kusnetz og Little. Det grunnleggende spørs-mål nå er det samme som det var den gang: Påhvilken måte kan nasjonalproduktet måle endringeri velferd og vekst ? Alle dagens ingredienser var medi den tidligere debatten også, inkludert vurderingenav ikke-markedsprodukter indirekte virkninger ogavgrensningen mellom mellomprodukter og slutt-produkter. Det er vanskelig å se hvordan dagensgjenopplivelse av denne debatten har føyet myetil det viktigste resultat av den gamle debatten :Nemlig at nasjonalproduktets samletall bare vilkunne si noe om virkelige endringer i velferd ogvekst, hvis endringene i produksjonen er megetstore og hvis samtidig endringene i innteksfordelin-gen og i produktssammensetningen har vært for-holdsvis, små.

Men vi skal heller ikke glemme at disse vilkårikke 'sjelden har vært tilfredsstilt i årene etter denannen verdenskrig. Den produksjonsmengde somer til stede gir jo et grunnlag for å tilfedsstilleønsker og behov og er en viktig faktor for velfer-den. Uansett hvilket ønske, behov eller sosialtproblem vi er opptatt av, vil det vanligvis bli lettere

finne midler til å dekke det eller løse det nårproduksjonsmengden er stor og økende enn nården ikke er det.

Nasjonalproduktet kritiseres:— dels fordi det ikke beskriver det som det tar- Sikte på å beskrive— dels fordi det beskriver noe annet enn det man

egentlig er interessert I.En hovedkilde til kritikken er ønsket om å måle

noe annet og mer enn det bruttonasjonalproduktetkan måle og tar sikte på å måle. Men ofte harkritikken likevel form av å påpeke «feil» i må-lingene. Jeg tror ikke vi ville gjøre klokt i å ta alldenne kritikken for alvorlig. Men selv om vi stilleross skeptisk til en generell utvidelse av BNP- ,

begrepet, må vi ikke glemme at også som produk-sjonsmål har bruttonasjonalproduktet sine begrens-ninger. Når vi bruker av jordens begrensede res-surscr, enten det er råvarer eller uberørt natur,tar vi ikke det med som fradrag i produksjonen.Et mer fullkomment produksjonsmål ville bl.a.måtte ta hensyn til mer fullstendig kapitalslitbereg-finger basert på et skikkelig kapitalregnskap.

For øvrig gir det nye systemet, SNA, rom forbetydelige forbedringer her.

Det ville naturligvis være svært hensiktsmessigom vi hadde en enkelt allmennt akseptert indeksfor den økonomiske og samunnsmessige velferd i,våre samfunn. Vi ville da kunne vurdere onskelig-heten av ethvert samfunnspolitisk forslag ved åundersøke om det ville øke eller redusere denneindeksen. Men det er umulig å komme fram til etslikt samletall for velferd som alle kan være enigeom. Et slikt tall skulle uttrykke hvor god en menertilstanden i samfunnet er. Denne meningen vil jobl.a. avhenge av hvem denne er. Så lenge samfunns-medlemmene er forskjellige, vil de heller ikkekunne forenes om et velferdsmål. Alt vi videregjør for å forbedre bruttonasjonalproduktbegrepetog utvikle velferdsindekser, bør ha dette enklefaktum for øyet.

Personlig mener jeg at samletall (aggregater),og indekser er meget nyttige i den samfunnspoli-tiske debatt. Det kan ikke være tvil om at hoved-tallene fra nasjonalregnskapene har bidratt myetil den generelle forståelse av samfunnet og sam-funnsutviklingen. Derfor er det ikke noe motargu-ment i seg selv at en indeks er vanskelig å konstuereeller at den har sine svake sider. Det å konstruerebruttonasjonalprodukt er egentlig et heroisk fore-takende i seg selv. En uendelig mengde av ulikeprodukter må på en eller annen måte slås tam-men når man skal få et mål for isamlet produk-sjonsmengde. Vi har vært i stand til å skaffe osset slikt allmennt godtatt mål bare fordi markeds-prisene skaffer oss vekter som gjor det mulig åveie sammen de ulike godene.

Faren med dette er at markedsprisene virker såfornuftige og så objektive at også selve brutto-nasjonalproduktet kan bli sett på som noe objek-tivt. Det er slett ikke noe objektivt ved dette begre-pet, i alle fall i den forstand at det er upolitisk ellervurderingsfritt. De prisene som benyttes er klartfunksjoner av det bestående samfunn på godt ogvondt, av inntektsfordeling og såvel private somoffentlige markedsinngrep. På den annen side kandet sies å være objektivt i den forstand at gittforutsetningene, slå er selve beregningen av nasjonal-produktet et teknisk og noenlunde vurderings-fritt problem.

Dette praktiske tilsnitt synes jeg er meget vesent-lig ved nasjonalproduktet. Det finnes en oppskriftfor hvordan bruttonasjonalproduktet skal lages,det er mulig å kontrollere beregningene for uten-forstående, det er mulig A gjøre rede for de premis-ser som nasjonalregnskapet bygger på, sterke ogsvake sider ved begrepet kan gjøres kjent, drøftesog kritiseres.

Hva vi enn gjor videre fremover, tror jeg detteer viktige egenskaper som vi ikke må gi slipp på.Vi må ikke foreta forandringer som alvorlig gårut over disse egenskapene ved bruttonasjonal-produktet. Vi må gjøre forbedringer, vi må gjøreutvidelser. Men vi må aldri gå fortere fram enn atvi stadig bevarer det operative og det kontroller-bare ved bruttonasjonalproduktet.

I en artikkel i 1972 : «Is Growth Obsolete?» (5)

6 Sosialokonomen nr. 7 1973.

har Nordhaus og Tobin gjort et forsøk på å anslåtallmessig justeringer som kan gjøres om man vilgå fra bruttonasjonalproduktet som produksjons-mål til et bedre mål for økonomisk velferd. Dettemålet har de kalt Net Economic Welfare, NEW,naturlig nok. De har da

trukket fra i bruttonasjonalproduktet de ikke-materielle ulempene som har oppstått som kost-nader i økonomien, enten de er blitt anerkjentog belastet næringslivet og andre virksomhetersom forårsaker dem, eller ikkede har lagt til poster som 'de synes på en urasjo-aell måte er utelukket fra bruttonasjonalpro-Aluktet, som gifte kvinners tjenesteyting hjemme,verdien av fritiden osv. De har da anslått ulem-pene ved utslipp som forurenser elver og inn-sjøer, svovel og karbondioksyd o.l. som foru-renser luften. De har også trukket fra denstadig mer langvarige og brysomme reisetidtil og fra arbeidet.

Jeg synes i og for seg det er en artig, innspirendeog riktig fremgangsmåte at de tar utganspunkt inasjonalproduktet og prover å føye til vurderings-momenter. Men jeg tror det er lite hensiktsmessigbruk av begreper når Paul Samuelsen i sin spaltei Newsweek i april i år omtaler NEW som den kor-rigerte versjon av bruttonasjonalproduktet. Jegtror vi i stedet skal fortsette å beregne nasjonal-produktet om lag som vi gjor i dag. Men samtidigmå vi stadig gjenta dets begrensninger, og vi måoppmuntre til utarbeiding av supplerende indekserfor samfunnsutviklingen.

For å summere opp. Nasjonalproduktet er ettenkelt tall som er ment å skulle si noe om denøkonomiske virksomhet i et land. Man skal ikkevente for meget av en slik indeks. Dersom manprover å ta utgangspunkt i dette ene tallet forbeslutninger på en hel rekke ulike områder, er mannødt til å komme ille ut. Om man gjør indeksen«bedre» på en eller annen måte, rokker det liteved denne påstanden. En indeks alene gir for litegrunnlag til å treffe enkelte beslutninger på mangeområder i samfunnslivet.

Vi bor derfor ikke bruke for meget av vår energiog interesse for fysisk og psykisk miljø, for globaleressurser, for inntektsfordeling osv., til å søkeetter .en enkelt indeks, etter å gjøre f.eks. akkuratnasjonalproduktbegrepet bedre.

Den beste løsning synes å være at en i tillegg til,den informasjon som nasjonalregnskapet gir, for-søker å lage best mulig statistikk over .de forholdsom er av betydning for vår velferd. Oversikterover helseforhold, utdanning, sysselsettings- ogarbeidsforhold, bosettingsforhold, naturmiljøet ogfritidsforhold m.v. vil sammen med nasjonalregn-skapets oppstillinger kunne gi et bedre grunnlagfor en vurdering av velferdsforholdene i vårt sam-funn.

Kritikken av nasjonalregnskapssystemet.Misnøyen med nasjonalregnskapet knytter seg

særlig til følgende fire områder (her følger jegJuster, selv om han ikke skiller klart mellom

kritikk av nasjonalproduktet og nasjonalregnska-pet) :- behandlingen av virksomhet som ikke reguleres

av markeder— måten produksjonen fordeles på forbruk og

investering— bruken av innsatskostnadene til å måle pro-

duksjonsvolumet— manglende evne til å måle sosial og økonomisk

velferdDet første punktet har vært trukket fram til

kjedsommelighet, jeg kom også inn på det ovenforog skal ikke gjenta argumentene her.

Fordelingen av produksjonen mellom forbruk oginvestering har også lenge vært viet stor oppmerk-somhet av nasjonalregnskapsstatistikere. Vi vilgjerne gjøre et skille mellom den delen av produk-sjonen som anvendes direkte til behovstilfredsstil-lelse, og den som investeres med sikte på frem-t:dig behovstilfredsstillelse. Det er så sin sak at vibare i begrenset utstrekning klarer å ta vare påat forbrukerne kjøper en rekke varige forbruks-goder og har forholdsvis store lagre av slikegjenstander (bil, innbo, klær). Men det er et størreproblem når undervisning og opplæring, som kan-skje er de innsatser som bidrar mest til fremtidigproduksjon, bare blir regnet som direkte forbruk.

Selv om nasjonalregnskapet i hovedsak tar siktepå å beskrive transaksjoner som foregår i etmarked, har en likevel funnet det nødvendig åknytte til en del produksjon der det ikke finnesmarkeder, f.eks. d helse og undervisning. Dettehar en gjort bl.a. for å unngå for store forandringernår det foregår forskyvninger av virksomhetermellom markedssektoren og ikke-markedssektorer.Men det mål en har for produksjonen, er svakt,idet en fastsetter verdien av produksjonen til desamlede kostnader, dvs. lønninger betalt til deoffentlige ansatte pluss kostnaden av eventullekjøp av innsatsvarer.

Produksjonen i politiet er f.eks. målt ved løn-ningene til politimenn pluss kostnaden ved politi-biler etc. Den er ikke satt i forhold til de sosiale ogøkonomiske vinninger ved å unngå forbrytelser ogved å isolere lovbrytere.

Til slutt, akkurat som for selve bruttonasjonalbe-grepet, kritiseres også selve nasjonalregnskapssy-stemet fordi det ikke beskriver eller måler sam-funnsmessig og økonomisk velferd. På dette punkter det ikke mye å tilføye utover det som jeg sa omselve nasjonalproduktbegrepet. I hovedsak dreierkritikken seg her om at nasjonalregnskapet ikke erdekkende nok, det er en rekke faktorer som ikke tasmed. I hovedsak kan alle disse innvendinger klas-sifiseres under punkt 1 ovenfor, virksomhet somikke reguleres av markeder. Det gjelder f.eks.behandlingen av ikke betalt arbeid og av fritid.Videre gjelder det for endringer i det fysiske ogsamfunnsmessige miljø, altså indirekte virkningerav ulike slag.

En siste innvending mot nasjonalregnskaps-systemet er at det tar dårlig eller lite vare påfordelingsproblematikken. Det er her på det reneat denne kritikken retter seg særlig mot samletalle-

Sosialøkonomen nr. 7 197 3. 7

ne, mens selve nasjonalregnskapet åpner store mu-ligheter for å gi opplysninger om fordeling på sek-torer og grupper, og institusjoner.

Et eksempel: Behandlingen av forurensninger.Nasjonalregnskapet registrerer ikke endringer i

det fysiske miljø, f.eks. som en følge av utslipp avforurensende spillprodukter. For å vurdere fysiskevare- og tjenestestrømmer fra (tradisjonell) pro-duksjon, trenger en priser. Alle varer og tjenestersom er inkludert i nasjonalproduktet slik det nåmåles, er vurdert til kjøperpriser eller tilsvarendepriser for varer som ikke blir omsatt. Selv om enfår registrert de viktigste fysiske vare- og tjeneste-strømmer knyttet til naturmiljøet, gjenstår derforproblemet med å verdsette dem fordi mange ikkeomsettes i markeder. Spørsmålet reiser seg altså :Hvor skal vi finne prisene på bruk av miljøetsfellesressurser ?

Hvis vi hadde privat eie av naturmiljøets renova-sjonskapasitet, så ville det være markeder hvordisse tjenestene fra naturmiljøet ble omsatt. Bru-kerne av renovasjonstjenestene ville da måtte betalefor sin bruk. Disse omsetningstall tilknyttet natur-miljøet ville da være observerbare markedstall. Iog for seg ville det da ikke være nødvendig mednoen revisjon av nasjonalregnskapsbegrepene.

En annen mulig forutsetning er at det krevesresirkulering eller lagring av alle avfallsprodukter.Resirkulasjonskostnader og lagerkostnader villeda bli reflektert i vareprisene som observerbaremarkedsdata. Heller ikke da ville det være nødven-dig med revisjon av nasjonalregnskapsbegrepene.

I en økonomi som vår har vi verken privat eietil naturmiljøets renovasjonskapasitet eller fullresirkulering. Prisene må derfor fastsettes på enannen måte. En mulighet er å etterligne markederfor omsetning av miljøtjenester ved å innføreavgifter i markedssystemet, slik at avgiftenereflekterer forurensningskostnadene. På bakgrunnav markedsdata ville en da få fram nasjonalregn-skapstall hvor bruken av miljøets fellesressurservil være reflektert i de observerbare priser og om-satte mengder. Revisjon av nasjonalregnskaps-begrepet vil altså holler ikke da være nødvendig.

Poenget som jeg ser det, er derfor ikke så myeå få fram nye nasjonalregnskapsbegrep og et nyttnasjonalproduktbegrep, men først og fremst å fåkostnadene ved bruken av naturmiljøet inn imarkedssystemet.

Retningslinjer.

Jeg ser på nasjonalregnskapssystemet som etavansert lagerholdsystem for statistikk (kfr. Pes-kin). Derfor må systemet vurderes i lys av teorierfor optimalt lagerhold eller ved kostnads/nytteana-lyser. Lagerhold medfører kostnader, ikke bare iform av hyllemeter. Dataene foreldes, en må harutiner for kvalitetskontroll. Et stort lager gjørkostnadene ved tilgang til dataene kostbarere. Detat en bit informasjon potensielt kan være nyttig,er derfor ikke alene nok til å begrunne systemati-sering og lagring.

Forst og fremst er nasjonalregnskapet et system

for å ta vare på og for å samordne den statistikksom allerede finnes om ulike forhold i samfunnet.Det er ikke mye statistikk som samles inn direktefor nasjonalregnskapsformål. En annen ting er atsystemet virker strukturerende på utviklingen avny statistikk. Men det kan være nyttig å ha dettesom utgangspunkt, at nasjonalregnskapssystemetførst og fremst er et middel til bedre å utnytte denstatistikk som allerede finnes.

Det er et samspill mellom utviklingen av øko-nomisk teori og økonomisk statistikk. Men i hoved-trekk får vi ikke god statistikk på et område fordet foreligger en del a priori-antakelser. Statisti-keren må få beskjed om hva tallenhetene er oghva kjennemerkene er. Utfordringen går derforførst og fremst til sosialpolitikerne, til miljøpoli-tikerne osv., til fagfolk og teoretikere på dissefeltene. Det er ikke slik at det fra disse hold fore-ligger begreper og data som nasjonalregnskaps-statistikerne har oversett.

Nasjonalregnskapssystemet behøver derfor ikkeforsvares. Det er et utmerket og anerkjent systemfor å trekke sammen omfattende statistisk materi-ale til belysning av virksomheten i samfunnet. Denkritikk som rettes mot systemet for at det ikke eromfattende nok, bør kunne tas som en anerkjen-nelse, en tillitserklæring, og en utfordring. Spors-målet bør ikke være hvordan skal vi forbedre ogutvide nasjonalregnskapssystemet. Vi bon hellersperre om ikke dette systemet, som har vist segså utmerket på ett område, også kan anvendes til åsamordne statistikk på stadig nye områder.

Dessuten kunne nasjonalregnskapsstatistikernenå gå videre og delta i den mer grunnleggendedebatt om begreps- og teoridannelse på nye sam-funnspolitiske områder. Med utgangspunkt ogbasis i nasjonalregnskapssystemet bør man kunnebidra meget til utformingen av tenkningen ogsåpå andre områder i samfunnet, som f.eks. i sosial-politikken og miljøpolitikken.

Jeg tror grensenytten av å finpusse definisjonerav de enkelte postene i nasjonalregnskapet er be-grenset, særlig nå når vi nettopp har innført denye internasjonale konvensjoner (SNA). Vi har ialle fall rikelig arbeid i mange år nå med A bedredatagrunnlaget for dette systemet. Det kan arbei-des videre med å finne bedre anslag for verdienav de ikke markedsbestemte variable, vi kan kan-skje få med noen flere indirekte virkninger i nasjo-nalregnskapet, der det er et eller annet markedeller lignende som kan gi grunnlag for å finneobserverbare priser.

Det må være mulig å utnytte den teknikk somnasjonalregnskapet har utviklet, til også å behandlenye data. Dessuten må det være fordeler ved A.bruke klassifikasjoner, sektorinndeling, varegrup-per o.l. som allerede er utviklet i nasjonalregnska-pet, slik at tall fra de ulike deler kan kobles sam-men.

Det skulle ikke være nødvendig å omarbeideeller revidere hele nasjonalregnskapssystemet hvergang et nytt problemfelt krever vår interesse.Stikkordet må heller være «å hekte på». Dette erden linjen vi har forsøkt å arbeide etter i Norge.


Vi mener for det første at nasjonalregnskapetsmetoder bør kunne være anvendelige også på dissenye områdene. Dessuten mener vi at det er myeå vinne ved at ny statistikk utformes i et sliktsystem at de kan samkobles med det som alleredefinnes av mer rent økonomisk statistikk og etterhvert danne byggeklosser i et stort sammenlikn-bart system.

I forbindelse med Regjeringens langtidsprogram1974 — 1977, som ble lagt fram i april i år, bledet utarbeidet en spesialanalyse om forurensninger.Se (7). En tar der opp visse statistiske og økono-miske sider av miljøvernproblematikken. For detførste prover en å sette miljøforurensningene inni et større samfunnsmessig helhetsbilde, å se detsom en del av det generelle problem om fordelingav knappe ressurser. Samtidig forsøker en å tall-feste omfanget av utslippene i Norge og å vurdereutslippsm.engdene i relasjon til mulige endringer iresipientene. Formålet med den siste del av ana-lysen var bl.a. å forsøke å utarbeide en systematikkfor det datamaterialet som dels allerede var blittsamlet inn og som en dels regnet med ville blisamlet inn i stadig større grad, vedrørende utslippav forurensende spillprodukter i Norge.

For oss var det naturlig å benytte nasjonal-regnskapet som referanseramme i dette arbeidet.For det første forelå der allerede et ferdig klassi-fikasjonsarbeide, for det andre oppnådde vi dervedå lette muligheten for h se sammenhengen mellomøkonomisk aktivitet og omfanget av utslipp avulike typer spillprodukter. Det ble utarbeidet enliste på ca 40 typer forurensende spillprodukter,og utslippet av hver av disse produktene til hen-holdsvis luft, jord og vann ble klassifisert etterfiresifrede nasjonalregnskapssektorer. Et lite for-søk ble også gjort ut fra dette på å lage fremskriv-ninger koplet til makroøkonomiske projeksjoner.

Dels av hensyn til datagrunnlaget og dels pågrunn av forhold ved virksomheten som medførerutslipp, er noen produksjonssektorer slått sammen.Videre er det noen tilfelle hvor en ikke har værti stand til å fordele alle utslipp på de respektivesektorer. Det gjelder spesielt kjemisk overflatebe-handling av metaller.

Dessuten er kontoplanen utvidet med fire nyekonti. Det er kontoen «Husholdninger» som om-fatter utslipp fra privat forbruk, og tre kapital-.slitkonti som omfatter spillprodukter fra utranger-ing av henholdsvis bygninger, maskiner og biler.

I en del sektorer har en ikke klart å kvantifisereutslippene. Også i en del andre sektorer antar enat det kan være utslipp som en ikke har vært istand til å registrere. Dessuten er det en del pro-duksjonssektorer i nasjonalregnskapet som en apriori antok ikke forårsaket vesentlige utslipp.

Spillproduktene fra produksjonssektorer går ofteenten gjennom egne renseanlegg i bedrifteneeller fra bedriftene ut til offentlige kloakk ogrenovasjonssystemer. I analysen registrerte en ut-slippene idet de forlater bedriftenes installasjoner,enten de da er renset, går til offentlige renseanleggeller direkte til resipienten. Det er ikke tatt hen.-syn til overføringer av materiale mellom resipien-

Sosialokonomen nr. 7 197 3.

tene luft, jord og vann. Det er bare tatt hensyntil den av resipientene der utslippene først føresut. I virkeligheten foregår det omfattende over-føringer av materiale mellom luft, jord og vann.F.eks. vil atmosfæren bare i et begrenset tidsromtjene som oppholdssted for de fleste utslipp tilluft.

Det materialet som er utarbeidet, er ikke full-stendig, og det kan ikke gi noe fullgodt bildeverken av fordelingen av forurensningsbelastningeneller av totalbelastningen på de tre resipientene.Men vi mener likevel at dette kan være et eksempelph hvordan nasjonalregnskapssystemet kan danneutgangspunkt for nyutvikling av et statistikksy-stem. Vi har vært så fri at vi i analysen uttaler ossmeget tilfreds med resultatet, trass i de mangler ogsvakheter som hefter ved det. Så vidt vi kjennertil, er det ikke for noe annet land fremskaffet enslik total oversikt over utslipp av forurensendespillprodukter.

Velferdsindikatorer.I siste halvdel av 1960-årene er det satt i gang

arbeid i flere land med sikte på å skape et bedreutgangspunkt for debatten om mange av de for-hold som kan være bestemmende for vår velferd.Så vel i USA som i Frankrike, Sverige og i inter-nasjonale organisasjoner, har en på forskjellig visnærmet seg spørsmålet: «Hvordan kan en lagetall 'som bolyser menneskenes levevilkår og gjørdet mulig å sammenligne ulikheter i levevilkårene,og levevilkårens utvikling over tiden ?»

I Sverige foreligger en «Låginkomstutredning»som omhandler en rekke «levnadsnivåkomponen-ter» : Helse — kosthold — bosettingsforhold — opp-vekst- og familieforhold — utdanning — syssel-setting og forholdene på arbeidsplassen — økono-miske ressurser (inntekt og formue) — politiskeressurser — fritid og rekreasjon.

Den norske regjeringen tillegger arbeid med åkartlegge samfunnets velferd og levevilkår storbetydning. Det vil bli lagt vekt på utbygging oganalyse av statistikk som bedre kan kaste lys overdisse forhold i vårt land i årene fremover.

Særlig er det grunn til å nevne en levekårsunder-søkelse som er satt i gang mye etter monster avden svenske Laå' ginkomstutredning. Undersøkelsenvil bli omfattende, og tar bl.a. sikte på å kartleggede reelle levevilkår for forskjellige grupper. Deter videre grunn til å nevne at det i Statistisk Sen-tralbyrå arbeides med et «Sosialt Utsyn» somplanlegges utgitt i begynnelsen av 1974. Dennepublikasjonen bygger i alt vesentlig på offisiellstatistikk, og vil bl.a. gi en oversikt over El-gjengelig person- og sosialstatistikk med sikte påå belyse levevilkår og samfunnsstruktur.

I selve langtidsprogrammet 1974-1977 ble vel-ferd og økonomisk vekst trukket fram som etgjennomgangstema. Dessuten ble det innarbeidetto kapitler, ett om personlig velferd og et om for-deling og likestilling. I alt utgjør disse to kapitlenenesten 100 av programmets vel 450 sider. Vi tok hersikte på å behandle tilstand og politiske program-mer for de antatt viktigste velferdskomponenter.

9

Det finnes i Norge statistikk som beskriver til-stand og utvikling på en rekke felter utenom derent økonomiske. Vi innledet bl.a. et samarbeidmed Instituttet for anvendt samfunnsvitenskapeligforskning med sikte på å utnytte denne statistikkentil velferdsvurderinger eller som grunnlag forsosiale indikatorer om en vil.

Det viste seg å være et meget stort problem atmye av denne statistikken er samlet inn for åbelyse andre problemstillinger enn levekår og vel-ferd. Seerlig fant vi det vanskelig på en systematiskmåte å belyse sammenhengen mellom ulike politisketiltak og velferdsforholdene i samfunnet.

Avslutning.Den andel av den samlede produksjon som enten

blir bestemt av, eller i stor grad blir påvirket av,politiske beslutninger, er stadig stigende. Offent-lig kjøp av varer og tjenester øker raskt som andelav bruttonasjonalproduktet, og det samme gjorulike former for overføringer i form av trygde-ytelser, pensjoner osv. Denne utviklingen blir avmange sett på med bekymring, og det er på detrene at den offentlige virksomhet blir sett på medstadig mer kriti1{e øyne.

En stor oppgave i årene fremover blir derfor åbelyse virkningene av politiske og administrativebeslutninger. Derfor er jeg glad for de forbedringerfor beskrivelsen av den offentlige sektor som blirinnført i nasjonalregnskapet med utgangspunkt inytt SNA. Tilsvarende tror jeg det er meget viktig

å arbeide videre med sosialstatistikk og velferds-indikatorer. De forsøk som vi nå gjor med å inn-fore programbudsjettering og programanalyser,tror jeg vil kunne virke meget stimulerende på,dette arbeidet. Noen har antydet et motsetnings-forhold mellom programbudsjettering og arbeidetmed velferdsindikatorer. Men jeg tror tvert i motat det er viktig at arbeidet på disse feltene ses isammenheng og kobles sammen.

Det er nemlig viktig, både i arbeidet mednasjonalregnskapet og med velferdsindikatorer, atvi har for øyet at hensikten med alt dette statistikk-arbeidet først og fremst er A danne grunnlaget forbeslutninger, slik at vi kan få være med på å lageet bedre samfunn som vi alle er mer fornøyd medå leve i.

Litteratur.Mer utførlige henvisninger er gitt i Peskin (3).

(1) E.F. Denison: Welfare Measurement and theGNP. Survey of Current Business Vol. 51, No. 1(January 1971)

(2) F. Thomas Juster: On the Measurement ofEconomic and Social Performance. 50th AnnualReport, NBER, September 1970.

(3) Henry M. Peskin: Nasjonalregnskap og miljø-verdier. Artikler nr. 50, SSB, Oslo 1972.

(4) Paul Samuelson: From GNP to NEW, Newsweek,9/4-73.

(5) William Nordhaus og James Tobin: Is GrowthObsolete ? NBER Colloquium, Desember 1970.

(6) Finansdepartementet, St.meld. nr. 71, 1972-73,Langtidsprogrammet 1974-1977:- kap. 4 Økonomisk vekst og velferd.

(7) - Spesialanalyse 1: Forurensninger.

IRådet for omsorgenfor funksjonshemmede K NTORSJEF1

Kontorsjefen skal være ansvarlig for Rådets sekretariat(som foruten kontorsjefen vil bestå av en konsulent og enkontorfullmektig). Kontorsjefen skal koordinere det ut-redningsarbeid som vil ligge til grunn for Rådets uttalelserog må ha øvelse i å formulere resultatene av slikt ut-redningsarbeid basert på innsamling og bearbeidingbåde av gjeldende lover og regler og av tilgjengeligeforskningsresultater.

Søkerne må ha god allmennutdanning og erfaring fra for-valtning og administrasjon. Det vil bli lagt vekt på kritisksans, orden og samarbeidsevne. Arbeidet vil måtte skjei kontakt med distriktene. Konsulenten vil senere bli til-satt i samråd med kontorsjefen. Rådet kan muligensassistere med bolig.

Stillingen !mines etter statens regulativ iLønnsklasse 23.Grunnlønn kr. 71 220,-, topplønn kr. 75720,-. Fra lønnentrekkes 2% pensjonsinnskudd.Søknader med attestkopier innen 1. oktober til Rådet foromsorgen for funksjonshemmede, viformannen, direktørGudmund Harlem, Sinsenvn. 76, Oslo 5.

946/SSO Innrykket av Staten's informasjonsteneste

•e

10 Sosictiokonomen nr. 7 1973.

r eidska e ikere

Otr edet for nye

AVCAND. OECON KNUT MEIER,NAVF'S UTREDNINGSINSTITUTT

NAVF's utredningsinstitutt har startet opp med en undersøkelses-serie for åkartlegge hvorledes ulike kategorier nye akademikere fra våre universitet oghøgskoler tilpasser seg arbeidsmarkedet i løpet av det første halve året ettereksamen.

I denne artikkel presenteres hovedresultatene fra den første undersøkelsensom ble foretatt i november 1972.

Andelen av de nye kandidatene som var arbeidsledige ca. et halvt år ettereksamen varierte sterkt mellom de ulike kandidatgrupper som var med i under-søkelsen. Den gjennomsnittlige arbeidsledighet for hele kandidatmassen var på6,5 %, og det gjøres i artikkelen en del sammenlikninger med ledigheten blantakademikerne i Sverige.

Videre gis det en oversikt over i hvilke næringssektorer de nye kandidateneble sysselsatt, med spesiell vekt på sosial- og siviløkonomene. Undersøkelsenkartla også hvor tilfredse de yrkesaktive kandidatene var med arbeidsopp-gavene, sett i relasjon til sin utdanning, og hvorledes de ulike kandidatkate-gorier vurderte arbeidsmarkedssituasjonen generelt for sin gruppe m.h.t. å fårelevant arbeid.

1. Innledning.

Høsten 1972 startet NAVF's utredningsinstituttopp med en undersøkelse for å kartlegge hvorledesulike kategorier nye akademikere fra våre universi-tet og høgskoler tilpasser seg arbeidsmarkedet denforste tiden etter eksamen. Det kull som ble valgtvar vårkullet 1972. Undersøkelsen ble lagt oppsom en spørreskjemaundersøkelse og samtligekandidater i de kategorier den omfattet fikk til-sendt spørreskjema i november 1972. I denne artik-kel presenteres noen av hovedresultatene fra under-søkelsen.

Hensikten med undersøkelsen var h kartleggekandidatenes hovedsaklige beskjeftigelse ca. ethalvt år etter avlagt eksamen med hensyn til hvemsom hadde fått arbeid, var arbeidsledige, studertevidere, etc., og hvorledes de yrkesaktive hadde til-passet seg arbeidsmarkedet m.h.t.- Hva slags arbeid man utforte og i hvilken nær-

ingssektor.— Lønnsforhold.— Om de ulike kandidater var fornøyd med arbeids-

oppgavene i relasjon til utdanningen.— Tiden det tok å få arbeid og hvorledes man

fikk kjennskap til stillingen.- Arbeidsplassens geografiske beliggenhet.

Undersøkelsen tok også sikte på å kartlegge hvor-ledes kandidatene selv vurderte arbeidsmarkeds-

Sosialøkonomen nr. 7 1973.

situasjonen generelt for sin gruppe m.h.t. å fårelevant arbeid.

I Sverige har en foretatt liknende undersøkelserl)for hvert kull av nye akademikere helt siden1967/68. NAVF's utredningsinstitutt tar også siktepå å gjøre disse undersøkelsene til en periodiskforeteelse, slik at en til enver tid kan være ajourmed situasjonen for de ulike grupper nyutdannedeakademikere og endringer i denne over tiden. Etslikt arbeidsmarkedsbarometer vil sammen medinstituttets øvrige yrkesundersøkelser danne grunn-laget for behovsanalyser av akademisk utdannetarbeidskraft.

2. Kandidatenes hovedsakelige beskjeftigelse ca. ethalvt år etter eksamen.

De kategorier som omfattes av undersøkelsenvar :Filologer (cand.philol., mag.art., cand.mag.)Realister (cand.real., cand.mag.)Jurister (cand.jur.)Sosialøkonomer (cand.oecon., exam.oecon.)Psykologer (cand.psychol., mag.art.)Sosiologer (cand.sosiol., mag.art.)Statsvitere (cand.polit., mag.art.)

1 ) Statistiska meddelanden, 12. april 1973 fra Sta-tistiska Centralbyrån, Stockholm.

11

(4) (5)

Arbeids-

ledigeStuderte

0/0 0/0

(6) (7)

Militær-

tjeneste

Hjemme-

værende

(8)

SumAnnet

0/0

( 3 )-- ( 8 )

0 100

0 100

1,2 100

0 100

0 100

0 100

0 100

0 100_1

0 100

0 100

2,8 100

11,1 100

1,7 100

0,4 100

0 100

0 100

0 100

0,2 100

0 100

0,4 100

Andel

yrkes-

aktive

år

etter

eksamen

76,1

71,4

79,1

79,0

77,0

92,0

87,5

100,0

91,7

64,8

53,1

77,8

27,1 63,9

22,1 70,2

34,0 60,3

12„5 83,3

25,0

56,3

57,0

73,2

(3)

0/0

29,4

21,5

67,1

7,6

Andel ikke yrkesaktive

4,5

3,8

6,9 0

1,7

0/0

3,6

2,6

1,9

0

2,8

1,1

1,5

14,6

12,5

0/0

2,5

4,5

1,9

4,2

3,2

8,6

14,5

7,1

8,2

4,7

0

0

0

0

8,3

15,9

2,1

O

4,4

14,3

2,2

4,7

15,4

0

0

0

0

5,7

4,9

0

2,5

0,6

1,9

0

3,1

0

1,1

1,2

0

0

12,5

0

0

0

0

0

1,9

7,2

8,2

10,4

7,6

8,0

0

0

0

13,6

37,1

11,1

Tabell 1. Antall uteksaminerte kandidater våren 1972, fordelt etter aktivitet ca. 1/2 år etter eksamen.

Kandidatgruppe

(1)

Antall

uteksa-

minerte

(2)

Svar-

prosent

Cand.philol. 181 91Mag.art. (filologi) 31 93Cand.real. 199 92Jurister (cand.jur.) 100 86Sosialøkonomer (cand.oecon.) 41 95Psykologer (cand.psychol. og mag.art.) 47 82Sosiologer (cand.sosiol. og mag.art.) 8 100Statsvitere (cand.polit og mag.art.) 15 87Fagpedagoger (cand.paed., cand.polit.,

mag.art.) 14 86Siviløkonomer 98 90Sivilingeniører 169 85Arkitekter 37 77

Sum 940 89

Cand.mag. (filologi) 346 81Cand.mag. (realfag) 175 88Cand.mag. (samfunnsvitenskap) 59 90Exam.oecon. (1. avd. sosialøkonomi) 55 87

Sum 635 85

Distriktshøgskolekandidater 129 91

Sum total 1 704 88

Fagpedagoger (cand.paed., cand.polit., mag.art.)Cand.mag. (samfunnsvitere)Siviløkonomer (NHH)Sivilingeniører (NTH)Arkitekter (NTH og Arkitetkthøgskolen i Oslo)Distriktshøgskolekandidater.

Tabell 1 gir hovedoversikt over resultatene. Un-dersøkelsen tok i prinsippet sikte på å dekke samt-lige kandidater i de kategorier som er tatt med.Av de 1.704 kandidatene som ble uteksaminertvåren 1972, fikk 1.675 tilsendt spørreskjemaet(de øvrige var det ikke mulig å skaffe adresse til).Antallet som besvarte skjemaet var 1.473, hvilketgav en svarprosent på 88 pst. Som det fremgår avkolonne 2, varierte svarprosenten fra 77 pst. forarkitektene til 100 pst. for sosiologene.

A. Yrkesaktive.Yrkesfrekvensene varierte sterkt mellom de ulike

kandidatgrupper. Tar man for seg gruppene overcand.mag. nivå, ser en av kolonne 3 at sivilingeni-ørene ligger lavest med bare 53 pst. yrkesaktive1/2 år etter eksamen. Siviløkonomene ligger ogsålavt med ca 65 pst. De fire samfunnsvitergruppene

psykologer, sosiologer, statsvitere og fagpedagogerligger høyest med yrkesfrekvenser på mellom 87og 100 pst.

Andelen yrkesaktive fra cand.mag.-gruppenevarierte fra 22 til 35 pst. Examen oecon.-gruppenhadde den laveste yrkesfrekvens av alle grupper ognesten samtlige av disse kandidatene studerte viderefor å ta full embetseksamen (cand.oecon.)

Distriktshøgskolekandidatene er en spesiell in-teressant grupper, da de representerer en helt nyutdanning i Norge. Kandidatene her har gjennom-gått et 2-årig studium (40 vekttall) og har tittelav «høgskolekandidat». Andelen yrkesaktive fordenne gruppe var 57 pst. og dette synes å være enrelativt lav yrkesfrekvens på bakgrunn av at ut-danningen er yrkesrettet.

B. Ikke yrkesaktive.Ser en på den del av de ulike grupper som ikke

var yrkesaktive, viser det seg at grunnen til ikkeyrkesaktivitet varierte meget mellom de ulike kate-gorier. En relativt stor andel av siviløkonomeneog filologene (cand.philol.) drev fortsatt medstudier ca. et halvt år etter eksamen. Dette gjaldt

12


også distriktshøgskolekandidatene, hvor over 20 pst.studerte videre. Av sivilingeniørene som hadde denlaveste yrkesfrekvens bortsett fra cand.mag.—grup-pene, var hele 37 pst. på militærtjeneste.

Blant cand.mag.—gruppene ser vi at tilbøyelighe-ten til å studere videre var høyest for realistene.

C. .Arbeidsledige.Arbeidsledige kandidater er her definert som:

Kandidater som oppga at de var uten inntektsgi-vende arbeid pr. 15. november 1972 til tross for atde hadde søkt aktivt etter arbeid, pluss de somhadde tilfeldige «sjaue- jobber» uten noen relevanstil utdannelsen.

Kolonne 5 (tabell 1), arbeidsledige, uttrykkerandelen arbeidsledige av de uteksaminerte kandida-ter. Prosentene i denne kolonne kan imidlertid ikketolkes som ledighetsprosenter i vanlig forstand,idet de arbeidsledige her er regnet i prosent avsamtlige personer uten hensyn til om disse haddemeldt seg på arbeidsmarkedet.

Tabell 2 er spesielt interessant idet den gir deegentlige arbeids-ledighetsprosenter for de ulikegrupper. Ledighetsprosenten er definert som : Ar-beidsledige i prosent av kullets kandidater som.meldte seg på arbeidsmarkedet her i landet (yrkes-aktive pluss arbeidsledige).

Arbeidsledighetsprosentene i tabell 2 kan virkeavskrekkende for enkelte gruppers vedkommende.Spesielt ligger sosialøkonomer, og mag. art. (filolo-ger) høyt. Andelen er også forholdsvis høy forsiviløkonomer, sivilingeniører og distriktshøgskole-kandidater.

En vil imidlertid advare mot at det legges forstor vekt på disse ledighetstallene. Da det er førstegang en slik undersøkelse gjøres, har en intetsammenligningsgrunnlag. En vet at sivilingeniør-ene har vært inne i en vanskelig periode og atfilologer med mag.art.—utdanning kan ha vanske-ligheter hvis fagene er litt spesielle. Den relativthøye ledighet blant de øvrige gruppene virker noeoverraskende og kan naturligvis være tilfeldig(sosial- og siviløkonomer). Det må her nevnes atde blant sosialøkonomene som var uten arbeid ca.1/2 år etter eksamen, tilhørte alle den svakeste delav kullet når det gjelder karakter til embetseksa-men. For øvrig gjalt også dette for de av sivil-ingeniørene og juristene som var arbeidsledige.

Distriktshøgskolekandidatene representerer enhelt ny kategori kandidater på markedet. Arbeids-ledighetsprosenten for denne gruppen var blantde høyeste, og flere kandidater bemerket at desyntes denne type utdanning var lite kjent blantarbeidsgivere.

Absolutt sett kan ikke ledigheten sies å værealarmerende. To talt sett dreiet det seg om 54 per-soner (6,5 pst.), som fremdeles var ledig ca. 1/2 åretter eksamen. Ser en på de fire samfunnsviter-gruppene psykologer, statsvitere, sosiologer ogfagpedagoger, som er blant dem som har storevanskeligheter i Sverige, er det overhodet ingenledighet, og yrkesfrekvensen er meget høy sam-menlignet med de andre grupper. Det bør imidler-tid påpekes at disse grupper fremdeles er meget små

Tabell 2. Arbeidsledighetstall ca. 1/2 år etter eksamen for kandi-

dater uteksaminert våren 1972.

Kandidatgruppe

Arbeids-

ledighets-

prosent

Antall

arbeids-

ledige

Cand.philol. 5,5 7

Mag.art. (filologi) 18,2 4

Cand.real 2,8 4

Cand.jur . 5,7 4

Cand.oecon 16,7 6

Psykologer (cand.psychol. og mag.-

art.) 0 0

Sosiologer (cand.sosioL og mag.art.) 0 0

Statsvitere (cand.polit. og mag. art.) 0 0

Fagpedagoger (cand.paed., cand.polit.,

mag.art.) 0 0

Siviløkonomer 8,1 5

Sivilingeniører 8,8 7

Arkitekter 0 0

Cand.mag. (filologi) 8,8 7

Cand.mag. (realfag) 2,9 1

Cand.mag. (samfunnsvitenskap) 5,2 1

Distriktshøgskolekandidater 10,8 8

Sum 6,5 54

'sammenlignet med de tilsvarende svenske grupperog med de øvrige grupper som er med i denneundersøkelsen.

En helt dekken de sammenligning med svenskeforhold er ikke mulig da de ulike utdanningsgrup-per ikke alltid er helt sammenlignbare. Hvis enser på den totale Ledighet for det tilsvarende eksa-mensku111) i Sverige, som i hovedsak omfatternoenlunde tilsvarende grupper som vår undersøk-else, så var denne ca. 11 pst. mot 6.5 pst. i Norge.

For grupper som er forholdsvis sammenlignbare,kan nevnes at blant jurister var ledigheten iSverige 9 pst. mot 5.7 pst. i Norge. For siviløkono-mene var den 10 pst. i Sverige mot 8,1 pst. i NorgeFor sivilingeniørene 8 pst. i Sverige og 8,8 pst. iNorge.

Blant det som i Sverige kalles Samhällsvetare ogBeteendevetare med grundexamen, var ledigheten12-14 pst. Denne gruppen tilsvarer ikke helt detvi har betegnet som samfunnsvitere i denne under-søkelsen hverken hva nivå eller innhold angår.

I fil.mag. og fil.kand.—gruppene som vel nærmesttilsvarer en norsk cand.mag. eksameen, var ledighe-ten ca. 11-12 pst. både for filologer og realister,altså vesentlig høy ere enn for filologer og realister iNorge. For nye 'svenske licentiater og doktorervar ledigheten 3 pst. (ca. 80 personer uteksaminerttotalt). Disse eksamener må vel antas å tilsvare noemer enn en full norsk embedseksamen.

1 ) Uteksaminert forste kvartal 1972. Se Statistiskmeddelande nr. U 1973:14 fra Statistiska Centralbyrån,Stockholm.

Sosialøkonomen nr. 7 1973. 13

Tabell 3. De yrkesaktive cand.oecon og siviløkonomene fordelt

etter nceringssektorer.

Cand.oecon Siviløkonomer

Antall Antallkandi-

dater

Prosent kandi-

dater

Prosent

Statsadministra-

sjonen

Industri

Statsbanker

Forskningsinstitutter.

Universitet og høg-

skoler

Skolen (Ungdomsskole

gymnas, fagskole) .

Fylkes- og kommune-

administrasj on . .

Varehandel

Forretningsmessig

tjenesteyting

Bank og forsikring

Samferdsel

Annet

Sum

3. Næring og lønn.Undersøkelsen belyste også de alike kategoriers

fordeling på næringssektorer. Tabell 3 viser til hvilkesektorer de nye sosial- og siviløkonomene gikk.

En ser av tabell 3 at ingen av de nye sosial-økonomiske kandidatene begynte i det «privatenæringsliv». Statadministrasjonen var den heltdominerende sektor for cand.oecon. gruppen, hvornesten 57 pst. var sysselsatt. Ingen av de andrekandidatgruppene hadde en så stor andel av deyrkesaktive i denne sektor. Av de 17 nye kandi-datene som begynte i denne næringssektor gikk4 til Finansdepartementet og 3 til Forbruker- ogadministrasjonsdepartementet. Sektoren Statsban-ker omfatter her : Distriktenes utbyggingsfond,Norges Bank, Husbanken og Statens lånekasse.

Samtlige kandidater som begynte i Finansdeparte-mentet og i næringssektoren Universitet og høg-skoler tilhørte kandidatskullets karaktermessige be-ste fjerdedel.

De nye siviløkonomene hadde spredd seg utoveri mange ulike næringssektorer hvorav Industrivar den næring som sysselsatte flest kandidater.Statsadministrasjonen var den nest største nærings-sektor, og dette er noe oppsiktsvekkende sammen-liknet med tidligere undersøkelserl) . Av de 5kandidatene som arbeidet i næringssektoren «For-retningsmessig tjenesteyting» var 4 i regnskaps/revisjonsbransjen.

Siviløkonomenes fordeling var noe ujevn med,hensyn til hovedkarakter til eksamen og nærings-

1-) Yrkesundersøkelse for siviløkonomer, sosialøko-nomer og statsøkonomer i 1970. NAVF's utredningsin-stitutt 1972:6.

sektor. Blant de større sektorer hadde Stats-administrasjonen en overvekt av kandidater frakullets karaktermessige beste halvpart, mens detvar omvendt for sektorene «Skolen» og «Forret-ningsmessig tjenesteyting».

Den dominerende næringssektor for cand.philol.var «Skolen» (ungdomsskole, gymnas, yrkes- ogfagskole), hvor hele ,80 pst. av kandidatene begynte.Av realistene (cand.real) begynte en betydeligmindre andel i skolesektoren, bare 32 pst. Hele 40pst. av denne gruppen gikk til sektoren universitetog høgskole. Forøvrig viste det seg at av de nyecand.philol. som begynte i skolen, gikk over 60 pst.til gymnaset og vel 30 pst. til ungdomsskolen.Fordelingen ph gymnas og ungdomsskole var om-vent for de av cand.real. som begynte å arbeide iskolen.

Statsadministrasjonen og Politi og rettsvesenvar de to store sektorene for juristene, hvor hen-holdsvis 50 pst. og 21 pst. av kandidatene varsysselsatt. Sosiologer, statsvitere og fagpedagogerhadde hovedsaklig konsentrert seg i sektoreneUniversitet og høgskole, «Ettergymnasial utdan-ning» (lærerskole, sosialskole, distriktshøgskole) ogstatsadministrasjonen. Over 70 pst. av arkitektenebegynte i private arkitektskontorer. Den størstenæringssektor for sivilingeniørene var universitetog høgskoler — 32 pst., og det var flere fra dennegruppe som var sysselatt i ungdomsskolen, gymnasog teknisk skole enn i 'industrien. Distriktshog-skolekandidatene var spredd utover i mange ulikenæringssektorer hvorav Indistrien sysselsatte flest— 24 pst. Av yrkesaktive kandidater med cand.mag.-utdanning arbeidet de aller fleste i «skolen».

De yrkesaktive kandidatene oppgav også sinmånedslønn fra hovedarbeidsgiver, eksklusive ek-strainntekter. Gjennomsnittslønnen for de ulikekandidatgruppene over cand.mag.-nivå variertesterkt. De grupper som hadde relativt flest kandi-dater sysselsatt i undervisningssektorene hadde dehøyeste lønningene. Dette gjaldt fagpedagoger ogfilologer (cand.philol. og mag.art.), hvor gjennom-snittslønnen var henholdsvis ca. kr. 4 400,— ogkr. 3 950,— pr. måned. Man må være forsiktig medå tolke disse to gjennomsnittsJønninger som noenivå for «begynnerlønnen». De to gruppene haddede eldste kandidatene og det er for eksempel ikkekorrigert for de som hadde lønnsansiennitet fra ar-beid i studietiden. Andre grupper med høy gjen-nomsnittslønn (mellom kr. 3 800,— — 3 900,— pr.måned) var sosiologer, statsvitere og realister.(Lønningene refererer seg til november 1972).

Arkitekter og sivilingeniører var de grupper somhadde de laveste gjennomsnittslønninger. Beløpenelå her på kr. 3 550,— og 3 600,— pr. måned. Median-lønnen for sivilingeniørene var kr. 3 650,— pr. må-ned og det lave gjennomsnittsbeløp for denne grup-pe skyldes noen kandidater med ekstremt lav lønn.

Gjennomsnittslønnen for sosialøkonomene varogså blant de aller laveste, kr. 3 )670,— pr. måned.Medianlonnen for denne gruppen var kr. 3 500 2— pr.måned som for øvrig var den laveste medianlønn(sammen med arkitekter og jurister) blant samtligekandidatgrupper. Gjennomsnittslønnen og median-

Næring

30

17

o4

3

2

2

2

0

0

0

0

0

100,0 57 100,0

56,7 10 17,6

o 13 22,913,2 o o10,0 3 5,2

6,7 3 5,2

6,7 5 8,8

6,7 4 7,0o 5 8,8

0 5 8,8

0 4 7,0

o 3 5,2

o 2 3,5

1 4 Sosialøkonomen nr. 7 1973.

(4)

God

0/0

( 5 )

Middels

0/0

(6)

Dårlig

0/0

46 49 5

24 24 52

32 43 25

87 12 1

71 26 3

52 42 6

43 57 0

54 31 15

90 10 0

45 52 3

9 35 56

23 68 9

54 39 7

58 32 10

32 53 15

Suivi

0/0

100

100

100

100

100

100

100

100

100

100

100

100

100

100

100

32 57 11 100

Vurdering av arbeidsmarkedssituasjonen

m.h.t. å få relevant arbeid

Tabell 4. Kandidatene fordelt etter hvorledes de vurderte den generelle arbeidsmarkedssituasjon for sin gruppe, og hvorledes de yrkesaktive

kandidatene vurderte vtdanningen relasjon til arbeidsoppgavene man hadde.

Kandiciatgruppe

Hvorledes

ningen

( 1 )

Meget godt

eller

Godt

man synes utdan-

passet til arbeids-

oppgavene

(2)

Middels

eller

Dårlig

0/3

(3)

Sum

0/0

Cand.philol 66 34 100Mag.art. (filologi) 76 24 100Cand real. 68 32 100Turister (cand.jur.) 80 20 100Sosialokonomer (cand.oecon.) 77 23 100Psykologer (cand.psychol. og mag.art.) 82 18 100Sosiologer (cand.sosiol. og mag.art.) 100 0 100Statsvitere (cand.polit. og mag.art.).. . 85 15 100Fagpedagoger (cand.paed./polit. og mag.art.) 100 0 100Sivilokonomer 69 31 100Si vilingeniorer 72 28 100Arkitekter 67 33 100

Cand.mag. (filologi) 55 45 100Cand.mag. (realfag) 65 35 100Cand.mag. (samfunnsvitenskap) . 56 44 100

Distriktshogskolekandidater 61 39 100

lønnen for siviløkonom-gruppen var henholdsviskr. 3 720, og kr. 3 650,-- pr. måned.

4. Tilfredshetsind';,katorer.Undersøkelsen tok også sikte på å kartlegge

hvorledes de yrkesaktive kandidatene syntes ut-dannelsen passet til arbeidsoppgavene man hadde,og hvorledes kandidatene generelt vurderte arbeids-markedssituasjonen for sin egen gruppe med hen-syn til å få relevant arbeid. Tabell 4 belyser dettei grove trekk.

Det mest slående trekk ved tabellens første ko-lonne, er at samfunnsvitergruppene som hadde høyyrkesfrekvens og ingen ledighet, også er de grup-per som er mest fornøyd med utdannelsen i rela-sjon til arbeidsoppgavene. Blant sosiologer og fag-pedagoger var samtlige kandidater «Meget godt»eller «Godt» fornøyd, og av psykologer og stats-vitere var det henholdsvis 82 % og 85 % som var«Meget godt» eller «Godt» fornøyd. For de øvrigegrupper, bortsett fra cand.mag.-kategorien, varierteden andelen av kandidater som var «Meget godt»eller «Godt» fornøyd mellom 61 % for distrikts-hogskolekandidater og opp til 80 % for jurister. Enser dessuten at både filologer (cand.philol.) og rea-lister (cand.real.) var forholdsvis lite tilfredse pådette punkt. Det var spesielt de kanditater som varansatt i Ungdomsskolen som var forholdsvis lite for-noyd med arbeidsoppgavene sett på bakgrunn av ut-

dannelsen. Cand.mag.-gruppene og distriktshogsko-lekandidatene skilte seg ut ved å være de minst til-fredse grupper.

Kolonne 4-6 gjelder hvordan kandidatene vur-derte arbeidsmarkedssituasjonen generelt for sinegen gruppe med hensyn til å få relevant arbeid.Som det fremgår varierte vurderingen her megetfra kategori til kategori. De to mest optimistiskegrupper var fagpedagoger og jurister, hvor hen-holdsvis hele 90 °A; og 87 % vurderte situasjonensom god. I det hele tatt tyder det på at disse togrupper tilpasset seg arbeidsmarkedet godt. Sosi-aløkonomene (cand.oecon.) var også en relativtoptimistisk gruppe, og dette kan virke noe for-bausende, siden det her var høy ledighet. Kandi-datene her synes å were enten veltilpassede påarbeidsmarkedet eller arbeidsløse.

Av det foranstående synes det også som de treøvrige samfunnsvitergrupper (psykologer, sosiolo-ger og statsvitere) var veltilpassede, og det kanvirke noe overraskende at bare ca. 50 % av dissegruppene vurderte sin egen situasjon på arbeids-markedet som god. Svarene kan muligens were noeinfluert av den store arbeidsledigheten for sam-funnsviterne i Sverige og av frykt for en kommen-de «overproduksjon» av disse grupper også i Norge.

Den mest pessimistiske gruppe var sivilingeni-orene, hvor bare 9 % vurderte arbeidsmarkeds-situasjonen som god. En ser ellers at arkitekter,mag.ar.t cand.real. og distriktshøgskole-

Sosialøkonomen nr.nr. 7 1973. 15

kandidater var relativt pessimistiske i sin vurde-ring.

Ser man på den tid det tok de forskjellige kan-ditater, som var yrkesaktive pr. 15. november 1972,å få arbeid, viste det seg at sosialøkonomene ogjuristene var blant de grupper som fikk arbeidraskest. Bare 10 % av disse kandidatene haddebrukt 7 uker eller mer fra de søkte aktivt til ,defikk ansettelse, og nesten 60 % fikk arbeid i løpet

av 2 uker. Siviløkonomene brukte lengre tid på åskaffe seg arbeid fra de begynte å søke aktivt. Hele32 % brukte 7 uker eller mer og den samme andelfikk arbeid i løpet av 2 uker. De kategorier kandi-dater som brukte lengst tid var fagpedagogene,arkitektene, distriktshøgskolekandidatene og filolo-gene, hvor mellom 45 % og 35 % hadde brukt 7uker eller mer.

STILLING LEDIG VED

Prosjektet for UtviklingsøkonomikkChr. Michelsens Institutt, Bergen

Arbeidsområde: Teknisk bistand til utviklingsland, dels ved forsknings-og utredningsarbeid ved Institutt i Bergen og dels ved å utføre oppdragi utviklingsland.

Utdannelse m.v.: Høyere utdannelse som kvalifiserer for arbeid med sam-funnsøkonomiske, demografiske og sosiale utviklingsproblemer i teori ogpraksis og interesse, anlegg og motivasjon for slikt arbeid.

Praksis: En dels års erfaring fra faglig arbeid, f. eks. fra offentlig admini-strasjon, forskning eller internasjonale organisasjoner.Erfaring fra tidligere oppdrag i utviklingsland en fordel.

Alder: 30-45 år.

Vilkår: Fast ansettelse etter et prøveår. Lønn etter avtale under opphold

hjemme, hjelpeorganisasjonens lønnsvilkår under oppdragstiden ute. Pen-

sjonsordning. Bistand med ordning av boligproblemet.

Interesserte bes henvende seg til:PROSJEKTET FOR UTVIKLINGSØKONOMIKK,CHR. MICHELSENS INSTITUTT,Gamle Kalvedalsveien 12,5000 Bergen.Tlf. (05) 23 06 70.

16


Ilandforing av petroleum.Den offentlige beslutningsprosess

AVLIC. TECHN. FINN MOLLER,NORGES TEKNISKE HØGSKOLE

Den prinsipielle og politiske vilje til å føre petroleum fra den norske kontinen-talsokkel i land i Norge har blitt stadig sterkere siden den forste målsetting omilandforing ble formulert i den Kgl.res. av 9. april 1965.

Den konkrete losning av ilandføringen fra Ekofisk-området har derimot fåttutvikle seg uten for store inngrep fra det offentliges side. Tidlige tillatelser ogunnlatelser har bundet avgjørelsene på senere tidspunkt.

Også i dagens situasjon finnes det muligheter for at vår reelle framtidigehandlingsfrihet vil kunne bli redusert p.g.a. det planlagte rørledningssystem.

Den forste målsetting.Den politiske målsetting med hensyn til iland-

føringssted har endret seg med tiden. I § 33 iKgl.res. av 9. april 1965, heter det at Kongen kanbestemme at utvunnet petroleum skal ilandføres iNorge, såfremt nasjonale interesser» tilsier dette.I motivene til bestemmelsen heter det bl.a.:

«Dersom større funn skulle gjøres vil Norgebli å betrakte som et lite marked for produksjonen.Det vil derfor normalt være i Norges interesse ateksporten skjer på den til enhver tid mest rasjonel-le måte, hva enten dette betyr via ilandføring iNorge eller ikke. Utvalget har derfor ikke funnetdet riktig å pålegge ilandføring som generellregel» (1).

Dette var de gjeldende bestemmelser på det tids-punkt Phillipsgruppen gjorde sitt kondesatfunn i1968, det s.k. COD-felt. Med bakgrunn i dette funnsatte Industridepartementet ned et utvalg somskulle vurdere mulighetene for ilandføring i Norgeav gass- og kondensat fra COD-feltet. Utvalgetsinnstilling forelå 19. september 1969 og ga intetklart svar på om ilandføring i Norge var mulig.Utvalget var tydelig i tvil om dette var hensikts-messig og uttalte bl.a. :

«Utvalget ser av disse grunner bort fra som enrealistisk mulighet at gasstransport over en pipe-line fra et ilandføringssted i Norge med de av-setningsutsikter som idag vurderes, vil kunne til-bys til konkurransedyktige priser med andreenergibærere i Oslofjord-området». (2).

Det kan vel antas at utvalgets syn i noen gradkan ha vært påvirket av den «Utredning vedrørendeNorges energiforsyning» som ble avgitt av Statensenergiråd i begynnelsen av 1969 der det bl.a. ut-tales:

«Fra store deler av den norske sektor vil en

rørledning til andre land (England, Tyskland,Danmark) bli billigere enn til Norge. Dertil kom-mer muligheten for å avsette større kvanta,hvilket bringer enhetskostnadene ned, og endeligmuligheten for å oppnå en høyere pris til konsu-ment, idet gassen i større utstrekning enn i Norgevil erstatte høyverdig brensel og relativt dyrelektrisitet. Det er derfor sannsynlig at gassen vilkunne oppnå en høyere pris ved kilden ved even-tuelle eksport enn ved levering til Norge». (3).

Utvalget som vurderte ilandføring fra COD-feltet gjør til slutt i sin rapport oppmerksom påat dersom det gjøres store oljefunn, ,er problemetet helt annet enn det som ble vurdert i rapporten.Rapporten omhandlet kun en tenkt gassproduksjonfra COD-feltet.

Samtidig med at COD-utvalget arbeidet med sinrapport sendte Phillips den 2. mai 1969 et brevtil Industridepartementet der man anmodet om atIndustridepartementet trakk opp en politikk ved-rørende ilandføring av petroleum fra den norskekontinentalsokkel, slik at selskapene på forhåndkunne vite hvordan de skulle forholde seg medavsetning av produksjonen, såfremt det ble gjortet kommersielt funn.

Regjeringen Bortens oljemelding.Av St.meld. nr. 95 (1969-70) tilrådd av regjer-

ingen Borten 12. juni 1970 framgår at Industri-departementet til da ikke hadde besvart dettebrevet. Departementet hadde imidlertid forelagtbrevet for Statens oljeråd som i brev av 28. april1970 bl.a. uttalte:

«Om det aktuel le spørsmål som gjelder iland-føring av gass- og kondensat fra Phillips' blokkerpå kontinentalsokkelen, vil Oljerådet foreløpig ad-vare mot at man i første omgang gir tillatelse til

Sosialøkonomen nr. I 197 3. 17

anlegg av rørledning til andre land enn Norge».(4).

Oljerådets medlem, generaldirektør Hveding,reserverte seg m.h.t. denne advarsel. Denne reserva-sjon virker naturlig ettersom generaldirektørHveding også hadde vært medlem av Statensenergiråd og COD-utvalget som var ansvarlige forde utredninger hvor fra de to foregående sitaterer hentet.

I St.meld. nr. 95 (1969-70) tar Industrideparte-mentet utgangspunkt i dette brev fra Oljerådetsamt i de omtalte utredninger fra Energirådet ogCOD-utvalget når det framfører departementetsbemerkninger til ilandføringsproblemet. Her heterdet bl.a.:

«Etter departementets oppfatning vil det væreen nasjonaløkonomisk vurdering i hvert enkelt til-felle som avgjør hvilket (ilandførings-) alternativsom er det mest fordelaktige for Norge • • • • Departementet tar sikte på å gjennomføreså vel teknisk som økonomisk vurdering av de for-skjellige alternativer for ilandføring. Departemen-tet finner det for tiden ■ikke mulig å ha noen sikkerformening om hvilket alternativ som bor velges.Man finner det derfor naturlig at man foreløpigavholder seg fra å trekke opp generelle retnings-linjer for hvordan det skal forholdes om det måttebli gjort kommersielt utnyttbare funn på dennorske kontinentalsokkel. Departementet antar fortiden at det mest hensiktsmessige vil være å opp-nevne et forhandlingsutvalg i hvert enkelt tilfelle,som søker å komme frem til den fordelaktigsteløsning sett fra Norges side som samtidig tarnødvendig hensyn til selskapenes interesser». (5).

Disse uttalelser fra Industridepartementet måsamtidig betraktes som et svar på Phillips' brevmed anmodning om retningslinjer for ilandforings-politikken. Uttalelsene reflekterer også det offi-sielle syn på ilandføringsproblemet på det tids-punkt Phillipsgruppen gjorde sitt Ekofisk-funn.

Industridepartementets syn her må også sies A,stå i godt samsvar med de tidligere siterte bestem-melsene om ilandføring i den Kgl.res. av 9. april1965 som var gjeldende rettsregler på tidspunktetfor Stmeld. nr. 95 (1969-70). Det forhindrer ikkeat man kan diskutere det hensiktsmessige i å haså åpne retningslinjer for ilandføringen. Man kanogså spekulere i hvordan ilandføringsspørsmålethadde utviklet seg dersom Industridepartementethadde reagert raskere på brevet av 2. mai 1969fra Phillips, f.eks. med fasthet å kreve eventuellpetroleum ilandført i Norge.

I utformingen av sin ilandføringspolitikk synesregjeringen Borten i det store og hele å ha lyttetmer til Energirådet og COD-utvalget enn til Olje-rådets flertall.

Det fortjener oppmerksomhet at på det tids-punkt Phillips-gruppen måtte begynne å vurdereutnyttelsen av Ekofisk-forekomsten, var gjeldenderetningslinjer så åpne at bokstavelig talt alleilandføringsalternativer var mulige.

Samtidig med at Pillips-gruppen startet sinplanlegging nedsatte Industridepartementet den 6.august 1970 et utvalg — Ekofiskutvalget — som

fikk i oppdrag å se nærmere på mulighetene forilanføring i Norge av funnene i Ekofisk-området.På dette tidspunkt var disse funn ennå ikke er-klært kommersielt utnyttbare. Utvalget fikk ihovedsak samme sammensetning som det tidligereCOD-utvalget, med et sterkt preg av tekniskekspertise. Phillips-gruppen hadde tre av de sju.medlemmer i utvalget. Ingen politikere var repre-sentert. (6).

Omtrent samtidig med at Ekofisk-utvalget be-gynte sitt arbeid sendte Phillips-gruppen inn sinsøknad om prøveproduksjon fra Ekofisk-feltet.Søknaden var datert 3. september 1970 og ble inn-vilget av departementet i brev av 2. april 1971etter at Phillips-gruppens deltakere alle haddegodtatt visse betingelser. Tillatelsen gjaldt utåret 1971, og det ble understreket at departementetikke hadde tatt standpunkt til -videre produksjonut over denne tid. Ph det tidspunkt tillatelsen blegitt var det klart at Ekofisk-feltet var kommersieltutnyttbart. Det hadde Phillips-gruppen klargjort ibrev av 13. januar 1971.

17egjeringen Brattelis oljemelding.Etter regjeringsskiftet i begynnelsen av 1971

ble det av den nye arbeiderparti-regjering lagtfram en ny oljemelding, St.meld. nr. 76 (1970-71)etter tilrådning fra Industridepartementet den 30.april 1971.

Det første man merker seg her er at den prin-sipielle målsetting om ilandføring i Norge erskjerpet. Det heter nå bl.a.:

«Det er departementets oppfatning at petroleumsom utvinnes på den norske kontinentalsokkel somen hovedregel skal ilandføres i Norge. Hensyn tilkontroll med produksjon, bearbeiding og forurens-finger såvel som utenrikspolitiske og strategiskegrunner vil være avgjørende for en slik beslutning.Unntak fra denne regel kan likevel være aktuelt itilfeller hvor samfunnsøkonomiske hensyn gir engunstigere helhAsløsning». (7).

I denne mN_setting blir det for første gangklarlagt at oljen som hovedregel skal ilandføres iNorge. Det innebærer en vesentlig skjerping fraforrige oljemelding (St. meld. nr. 95 (1969-70) ),der departementet ikke ville ta prinsipiell stillingtil ilandføringsalternativ.

I arbeiderpartiregjeringens oljemelding har manlikevel holdt åpen en mulighet for annen iland-føring hvis samfunnsøkonomiske hensyn skullegjøre en slik løsning gunstigere. Det er interes-sant å merke seg at man begrunner kravet omilandføring i Norge ut fra kontrollhensyn og uten-rikspolitiske/strategiske grunner, men så finner åkunne fravike kravet dersom økonomiske hensynskulle tilsi dette. Man forutsettes i noen grad åsammenligne hensyn som vanskelig lar seg sam-menligne.

Når det gjelder ilandføring av Ekofisk-forekom-stene vil departementet foreløpig ikke ta stilling,men avvente Ekofisk-utvalgets innstilling. Denneforutsettes å ligge klar i begynnelsen av 1972.Departementet har underrettet Phillips-gruppen

18Sosialøkonomen nr. 7 1973.

vil få noen tillatelser fra departementet som kanforegripe stortingets behandling av ilandførings-spørsmålet.

For sin interne planlegging av Ekofisk-feltethar Phillips-gruppen dermed fått noe klarereramme hva gjelder ilandforingen, men fremdelessynes det å være store muligheter for annen iland-føring enn til Norge.

To hovedstrategier blir mulig for Phillips-grup-pen— Ekofisk-forekomsten skal ilandføres i Norge,

eller— Forsok å vise at ilandforing i utlandet gir en

samfunnsokonomisk gunstigere løsning.Den siste av disse to strategier er sammenfal-

lende med den tidligere siterte målsetting fraSt.meld. nr. 95 (1969-70) der det bl.a. het at ennasjonaløkonomisk vurdering måtte avgjøre hvilketilandforingsalternativ som var gunstigst for Norge.Ved å velge denne strategi behøver Phillips-grup-pen derfor ikke å endre utgangspunktet og rammenfor sin interne planlegging i forhold til tidligereoffentlige retningslinjer.

På tidspunktet for St.meld. nr. 76 (1970-71)var det ialt bevilget 3 mill kroner til utrednings-arbeider i forbindelse med spørsmålet om iland-føring av petroleum. Disse bevilgninger må be-traktes som økonomiske virkemidler for å få gjen.-nomfort den prinsipielle målsetting om ilandforingi Norge. Når det gjelder midlenes anvendelse kandet bl.a. nevnes at Industridepartementet ga Nor-consult A/S og R.J. Brown & Associates i oppdrag

foreta en foreløpig teknisk-økonomisk under-søkelse av legging av rorledning til Norge.

Alt i alt må det sies at et økonomisk engasjementpå 3 mill kroner på dette tidspunkt ikke virkersærlig stort, med tanke på de problemer man stoovenfor om man skulle få oljen til Norge. På dennetid var også Ekofisk-feltets dimensjoner og inn-tektspotensiale kjent gjennom Phillips' brev avden 13. januar 1971 til Industridepartementet m/vedlegg fra konsulentfirmaet De Golyer & Mac-Naughton (8).

Det neste som skjedde i Ekofisk-saken var atPhillips-gruppen i brev av 28. januar 1972 fikk til-latelse til fortsatt produksjon fra de fire brønner ifeltet. Tillatelsen gjaldt fram til 30. juni 1972 ogbegrenset råoljeproduksjonen til 45 000 fat pr. deignved standard trykk og temperatur.

Den samlede gassproduksjon — som må fakles— sattes til max. 71 mill. kubikkfot pr. dag. Forstorre gassproduksjon var departementets sam-tykke nødvendig. Denne grense representerte enutvidelse fra de 50 mill. kubikkfot pr. dag somgjaldt i produksjonsperioden fram til 31. desember1971.

Ekofisk -utvalgets innstilling.Ekofisk-utvalget leverte sin innstilling den 11.

februar 1972 (9), og på basis av denne utarbeidetregjeringen en stortingsmelding om ilandføringenfra Ekofisk-feltet og nærliggende petroleumsfelter.Denne melding, St.meld. nr. 84 (1971-72), bletilrådd av Industridepartementet den 28. april 1972.

Utvalgets innstilling gir en meget grundiggjennomgåelse av alle sider ved ilandforingspro-blemet. Av utvalgets konklusjoner skal bare gjen-gis den som omhandler ilandfojng av olje ogkondensat (NGL) :

«Etter det som er fremkommet ved utvalgetsutredninger, må det antas å kunne være tekniskmulig å legge en rorledning med de nødvendigedimensjoner både til England og Norge. Til beggedisse alternativer knytter det seg en betydeligteknisk — og der med også økonomisk — risiko,men denne risiko er avgjort størst ved ledningentil Norge, som vil passere dybder betydelig utoverde hvor rørledning av slike dimensjoner noe stedhar vært provet i praksis.

Med det forberedende arbeid som nå legges iutvikling av metoder, utstyr og anbud for at risi-koen skal holdes pi et rimelig nivå, antar vi at enledning til Norge ikke kan påregnes før i 1975,mens en ledning til England teknisk sett skullekuilne legges i 1973. Risikoen for forsinkelse ertil stede ved begge alternativer, men den er sann-synligvis større for Norge enn for England. Viantar det er riktig, etter det som nå foreligger, åregne med 2 års tidsforskjell mellom de to alterna-tiver.

En slik tidsforskjell — to år senere gjennom-foring av en ilandføring til Norge — medfører etbetydelig tap av inntekter fra produksjonen, somogså rammer Norge.

Utvalget antar at risikoen for alvorlige feilslagved legging av ledningen til Norge, slik at denblir betydelig forsinket eller endog må oppgis,ikke er stor. Men konsekvensene vil i tilfelle væremeget alvorlige, og utvalget anser det ikke for-svarlig å se bort fra denne risiko». (10).

Etter bl.a. å ha gjennomgått visse forhold som måklarlegges vedrørende tilbakeføring av kondensatog olje til Norge, konkluderer utvalget videre :

. . at dersom disse forhold kan løses ph en til-fredsstillende måte, er transport av olje og NGLved en rorledning til England som foreslått avPhillips-gruppen, en losning som kan være gunstigfor Norge». (11).

Utvalget gir altså en meget betinget anbefalingom ilandføring i England, og vil ikke påta seg åavgjøre om dette er den gunstigste ordning forNorge. Det synes rimelig, da det må være sværtvanskelig å avgjøre de totale virkninger i samfun-net av en ilandføring i Norge av en så betydeligressurs.

Utvalget har merket seg at ilandforing utenforNorge bare skal finne sted når dette er samfunns-økonomisk gunstigere og har derfor forsøkt å viseat transportkostnader og utsatte olje- og gassinn-tekter vil gi en betydelig merkostnad for selskapeneog dermed også inntektsreduksjon til staten, hvisilandføringen skal skje i Norge.

Denne del av utvalgets argumentasjon virkerikke helt overbevisende og er også vanskelig åkontrollere.

De totale transportkostnader er forutsatt å økemed mellom $ 20 mill til ca. $ 37,5 mill ved Hand-føring i Norge. Dette er vel og merke en merkost-

Sosialokonomen nr. 7 197 3. 19

nad over 21 år og med en diskonteringsfaktor10% skulle det bety en økning i årlig middelkost-nad på mellom $ 2,3 mill og ca. $ 4,3 mill.

Kostnadene ved en 2 års forsinkelse i gass- ogoljesalg p.g.a. ilandforing i Norge er beregnet tiltotalt $ 120 mill, hvilket skulle bety ca. $ 14 milli årlig middelkostnad fordelt over en 20 års periode.Til denne siste beregning må det anføres at denbygger på en meget forsiktig antagelse om prisut-viklingen. Råoljen forutsettes å øke i pris fra $3,10 pr. fat til $ 3,51 pr. fat over en gjennomsnitts-periode på 12 år. Det gir en årlig økning på ca. 1,1%.

Det er ikke urealistisk å tro at oljen p.g.a. ener-giknapphet vil kunne fordobles i pris i kommende10-års periode. Det skulle bety en gjennomsnittligøkning på ca. 7,2% pr. år.

Generelt kan det hevdes at dersom den årligeprisokning i prosent ligger over den diskonterings-faktor man bør benytte, så oppstår det ingen kost-nad ved utsettelse av produksjon og salg. Spors-målet blir naturligvis hvilken diskonteringsfaktordet vil være korrekt å anvende ut fra samfunns-messige hensyn. Prisøkningen kan komme til åligge i nærheten av en ikke altfor urealistiskdiskonteringsfaktor. Derved vil også kostnadene veden utsettelse bli sterkt redusert.

Når derfor den underkomité som vurderte trans-portkostnadene i sin oppsummering bl.a. sier føl-gende

«Generelt har våre undersøkelser vist — sliksom det også har fremgått av tidligere undersøkel-ser — at fra et rent kostnadssynspunkt (vurdertut fra nAtidsverdi) ville kommersialiseringen avEkofisk-feltet komme i alvorlig fare dersom enrørledning ble lagt til Stavanger istedenfor tilTees, England», (12), — så hviler denne uttalelsenpå forutsetninger som meget vel kan diskuteres.

Underkomiteens utredning av transportkostnaderog kostnader p.g.a. forsinkelse i utnyttingen avforekomstene, kan heller ikke sies å være en full-stendig samfunnsøkonomisk analyse. Derav følgerat den heller ikke er tilstrekkelig for en beslutningom ilandføring i Norge.

Nye utredninger.Indusridepartementet er klar over disse mangler

og i St.meld. nr. 84 (1971-72) uttaler departe-mentet at det ikke finner å kunne ta standpunkt tililandføringsspørsmålet på det nåværende tidspunkt.I meldingen heter det videre at departementetfinner« . . . det nødvendig å bruke ytterligere tid forå vurdere alle sider av dette spørsmål før denendelige avgjørelse om ilandføringsspørsmålet blirtatt. Dette gjelder så vel de tekniske og økono-miske som de tidsmessige sider ved spørsmålet omlegging av en rørledning over Norskerennen påde aktuelle dyp. Departementet vil videre søke åklarlegge ytterligere de industrielle ringvirkningerav en ilandføring av råolje i Norge». (13).

Helt fill slutt i meldingen heter det at«Departementet tar sikte på å fremlegge en ny mel-ding eller proposisjon for Stortinget om ilandforingav petroleum fra Ekofisk-feiltet og nærliggende pe-

troleumsfelter med Regjeringens vurdering av iland.-føringsspørsmålet når forholdene er tilstrekkeligavklaret». (14).

De ovenstående uttalelser fra departementet kantolkes dithen at det bare er oljen som eventueltbør ilandføres i Norge og at det ikke er aktuelt åføre gassen fra Ekofisk-feltet til landet. Det vil iså fall være i samsvar med Ekofisk-utvalgetsinnstilling der det heter at ilandføring av naturgassi rørledning fra Ekofisk-feltet til Norge ikke eraktuelt fordi det marked som finnes eller kunneetableres i Norge, ikke er tilstrekkelig.

Når det gjelder oljen er det fortsatt tvil, ogdepartementet utsetter derfor sin avgjørelse. Forå oppnå den tilstrekkelige avklaring vil departe-mentet anmode Phillips-gruppen om å innhentebindende og likeverdige anbud for legging av rør-ledning både til Storbritannia og Norge.

Da departementet skriver dette har det allerede,i brev av 10. april 1972, mottatt Philips-gruppenssøknad om konsesjon til å legge rorledning fraEkofisk-feltet til Tees-området i Storbritannia.

På dette tidspunkt synes saken i realiteten åvære avgjort. Phillips-gruppen har bestemt segfor hvilket alternativ den finner best. Den hargjennomført sin planlegging av Ekofiskfeltet, som.tenkes utbygget i tre faser. Den siste fase omfat-ter legging av gass- og oljerørledninger til land.Det vil være en naturlig sammenheng mellom deulike faser. Bl.a. må dimensjoneringen av den storeEkofisk-tanken i fase 2 bygge på visse forutset-ninger om den endelige losning av ilandførings-spørsmålet. Installasjonene av det permanente ut-styr for fase 2 begynte i slutten av 1971 og måderfor være planlagt ennu tidligere.

I brev av 1. mars 1972 gir departementet sittprinsipielle samtykke til installasjon av utstyretfor fase 2. Phillipsgruppen har da fått tillatelse tilinstallasjon av utstyr for ca. 2 milliarder kronerpå Ekofisk-feltet. Det er derfor vanskelig h forståat ikke departementet på dette tidspunkt er tern-melig bundet m.h.t. valg av ilandføringssted foroljen. Departeraentets anmodning til Phillips-grup-pen om også å innhente bindende og likeverdiganbud for ilandføring i Norge får derfor karakterav en formalitet som må oppfylles. Dette inntrykkforsterkes når man ser hvilke andre tiltak departe-mentet setter igang. Det nedsettes to utvalg somfår i oppdrag å forhandle med Phillips-gruppen ogbritiske myndigheter om forhold som må væreavklaret før den formelle tillatelse til ilandføring iTees-området kan gis.

Departementet kunngjør videre at det vil fore-slå for Stortinget å bevilge kr. 5 mill for å opp-arbeide en nasjonal kompetanse om den teknikksom er nødvendig for å beherske rørlegging på dehavdyp som eksisterer på den norske kontinental-sokkel for bedre å kunne vurdere slike prosjekt tek-nisk, økonomisk og sikkerhetsmessig. Dette forslagillustrerer sikkert det dilemma departementet harbefunnet seg i når de p.g.a. mangelfull egen eks-pertise, langt på vei blir nødt til å akseptere rettig-hetshavernes vurderinger.

Forslaget synes mindre velegnet dersom hensik-

20 Sosialøkonomen nr. 7 197 3.

ten er å framskynde utviklingen av den nødvendigeteknikk for rørlegging på store havdyp. Et ut-viklingsoppdrag til ett eller flere av de store rør-ledningsfirmaer virker da mer hensiktsmessige.

I St.meld. nr. 84 (1971-72) har Industrideparte-mentet endret den prinsipielle målsetting om iland-foring noe. Det heter nå:

«Det er departementets oppfatning at hoved-regelen skal være at petroleum utvunnet på dennorske kontinentalsokkel skal ilandføres i Norge,med unntagelse for det enkelte tilfelle hvor sam-funnspolitiske hensyn gir grunnlag for en annenlosning». (15).

I den tidligere målsetting var det tilstrekkeligom samfunnsøkonomiske hensyn gjorde en annenløsning gunstigere. Nå må også andre politiskehensyn vurderes nøye, f.eks. de strategiske og uten-tikspolitiske konsekvenser. Det kan være tvil omformuleringen innebærer en skjerping eller svek-kelse i forhold til tidligere formulering, men en vissskjerping av hovedreglen synes å være den rimelig-ste tolkning.

Den nåværende målsetting.En større endring i målsetting har likevel

funnet sted i den Kgl. resolusjon av 8. desember1972, som erstatter resolusjonen av 9. april 1965. I§ 34 om ilandforing heter det nå i første ledd:

Utvunnet petroleum skal ilandføres i Norge medmindre Kongen etter ansøkning samtykker i etannet ilandføringssted».

Denne nye rettsregel må betraktes som enskjerping av målsettingen i forhold til alle andretidligere formuleringer. Regelen må forstås dithenat regjeringen ikke lenger fritt kan vurdere omandre ilandføringssted er gunstigere enn/og forNorge ut fra økonomiske og politiske hensyn.Oljen/gassen skal ilandføres i Norge. Hvis detteskulle være vanskelig å gjennomføre for rettig-hetshaveren, så kan rettighetshaveren sende innsøknad om å få godkjent annet ilandføringssted..Regjeringen skal så vurdere argumentene i søk-naden for å avgjøre om de ulemper rettighets-haveren utsettes for er så alvorlige at hovedregelenkan fravikes.

Av denne betraktningsmåte følger også at ingenandre ilandføringssted kan bli «bedre» for Norge.Om annet ilandføringssted må velges, så må detteutelukkende skyldes de urimelige ulemper somrettighetshaveren ellers utsettes for.

Regjeringens Korvalds ilandføringsmelding.Det blir den nye borgerlige regjering som må

avslutte den offentlige diskusjon om hvor gassenog oljen fra Ekofisk-feltet skal ilandføres. Detteskjer i St.meld.nr. 51 (1972-73) som passererstatsråd 6. mars 1973.

Innen man kommer så langt har Phillips-gruppeni brev av 3. juli 1972 og 5. oktober 1972, to gangerøket dimensjonene og kapasiteten på den fore-slåtte oljeledning til Tees-distriktet. I brev av 2.januar 1973 sender gruppen søknad om å få iland-fore gassen fra Ekofisk til Emden, Vest-Tyskland.I tillegg kommer så brevvekslingen mellom Phil-

lips-gruppen og Industridepartementet for å klar-legge forholdene omkring det spesielle rørlednings-selskap som skal etableres.

Hovedinntrykket man får ved gjennomlesning avSt.meld. nr. 51, er at argumentasjonen er av defen-siv natur. Dette er ikke vanskelig å forstå dameldingens hensikt blir å overbevise om at manbør foreta seg noe som man i prinsipp ikke finnerønskelig. Av meldingen synes det også som omIndustridepartementet har kommet noe i utakt nårdet gjelder den offisielle målsetting m.h.t. iland-føring.

Hele departementets argumentasjon synes basertpå en forutsetning om at man fremdeles står fritttil å vurdere alle fordeler og ulemper ved ulikeilandføringssted. Som tidligere vist er det tvilsomtom dette samsvarer med den nå gjeldende mål-setting. I sin diskusjon av virkningene i Norge vedeventuell ilandføring her, kommer departementetinn på spørsmålet om raffinerier i Norge, petro-kjemiske industri i Norge, anvendelse av naturgassi Norge, miljø og forurensning, industrielle virk-finger og produksjon av elektrisk kraft.

På alle disse områder formidler departementetet inntrykk av at ilandføring i Norge ikke virkerhensiktsmessig. Det interessante spørsmål blir dahvorfor stortinget likevel har bestemt at petroleumskal ilandføres i Norge.

Går man tilbake til St.meld. nr. 76 (1970-71)så heter det der at bl.a. hensynet til kontroll medforurensninger vil være avgjørende for beslutningenom at petroleum skal ilandføres i Norge. St. meld..nr. 51 gir inntrykk av at det p.g.a. mulige forurens-ninger vil være en fordel om oljen ikke ilandføresi Norge

Det er mulig at ulempene ved ilandføring avolje i Norge overstiger fordelene. Men det er ogsåmulig at det finnes reell uenighet om norsk olje-politikk som hittil ikke har kommet klart til ut-trykk.

At regjeringen har følt seg bundet i denne sakframgår tydelig bl.a. av folgende sitat:

«Regjeringen har etter en samfunnspolitisk total-.vurdering funnet å ville anbefale at Phillips-grup-pens ansøkning blir innvilget. Til grunn for dennevurdering ligger de tillatelser som er gitt tidligerei henhold til det dagjeldende regelverk, og deteknisk/økonomiske problemer ved legging av ror-ledning over Norskerennen». (16).

Når det gjelder problemene med kryssing avNorskerennen, kan ikke departementet helt utdele Ekofisk-utvalgets syn om at dette problemlar seg lose og finne at Ekofisk-utvalget har værtfor optimistiske i sin vurdering. Denne anmerkningsynes noe uberettiget da Ekofisk-utvalget ikke harlagt skjul på at det vil kreve tid og utvikle dennødvendige teknikk for kryssingen av Norskeren-nen. Forutsetningen for at denne teknikk lot segutvikle var naturligvis også at det ble ,gitt et opp-drag i denne retning.

Et mulig alternativ til oljerørledning vil væreoff-shore lasting ph feltet. Departementets hoved-innvending mot dette alternativ er at man da ikkekan være sikker på kontinuerlig gassleveranse på


grunn av mulige avbrudd i oljelastingen i sam-band med styggvær. Gassen produseres sammenmed oljen og hvis oljeproduksjonen må stanses, vilgassproduksjonen også automatisk stoppe opp. Enuregelmessig gassleveranse vil være mindre attrak-tiv for gasskjøperne og betinge en lavere gasspris.

Til dette kan anføres at man ved å installeretilstrekkelig stor lagringskapasitet for olje på feltetvil kunne opprettholde olje- og dermed også gass-produksjonen i noen tid, selv om oljelasting ikkekan foretas. Kapasiteten på den installerte Eko-fisktank er 1 million fat olje. Tanken rommer der-med ca. 5 dagers oljeproduksjon ved et produk-sjonsvolum på 200.000 fat pr. dag. Av departemen-tets bemerkninger framgår at det ikke er uvanligat oljelastingen må stanses 5-6 dager på grunnav dårlig vær. Rent teoretisk skulle tankkapasitetenderfor were tilstrekkelig til å klare avbrudd av enslik varighet dersom produksjonen ikke er forstor.

Kapasiteten på Ekofisktanken virker stor tatti betraktning at oljen nå skal føres i ror til England.Det er derfor nærliggende å anta at tanken bledimensjonert også ut fra den forutsetning at statenkunne forlange perioden med off-shore lasting for-lenget ytterligere, for å gjøre rørlegging til Norgeaktuelt.

Departementet legger stor vekt på de anbudsom er innhentet for rørlegging til Norge, hvorman spesifiserte at leggingen skulle finne stedalternativt 1973, 1974 eller 1975. Til dette er åbemerke at departementet ved anbudsinnbydelsenkjente til at de mest interessante rørleggings-selskap allerede hadde underrettet departementetom at det nødvendige utstyr tidligst kunne væreoperativt i 1975. Det alt i alt negative resultat avanbudsinnbydelsen er derfor ikke overaskende.

Produksjon og rørsystem.Anbudene har også vært basert på visse forut-

setninger m.h.t. produksjon fra feltet. Bl.a. synesrørledninger av mindre diameter enn ca. 26" ikkesærlig interessante. Om produksjonen fra feltetheter det i meldingen:

«Imidlertid har departementet ennå ikke tattstilling til spørsmålet om produksjonens størrelseetc. Det antas limidlertid at departementet ikke kanfastsette urealistisk lave produksjonsrater, m.a.o.at Phillips-gruppen har adgang til produksjongjennom fase II—anleggene såfremt denne produk-sjon ikke fører til at reservoaret tilføres skade ellerpertoleumsressurser odes». (17).

De offentlige styringsmuligheter hva gjelderproduksjonshastigheten virker således svært be-grenset.

Det vil være en nær sammenheng mellom denmest økonomiske dimensjon på en rørledning ogdet volum som skal transporteres. Da større di-mensjoner er vanskeligere å legge — spesielt overstørre dyp — så blir spørsmålet om produksjons-volum også av betydning for hvorvidt oljen teknisklar seg ilandføre i Norge.

Den foreslåtte produksjonsutvikling for Ekofiskmed nærliggende felter viser at topp-produksjonen

på ca. 60 000 tonn olje pr. dag bare vil bli opprett-holdt i ca. 3 år. Oljeproduksjonen vil deretterfalle raskt slik at den etter ytterligere 2 år vilvære nede i halvparten av ovenstående tall. Menrørledningen må naturligvis dimensjoneres ettertopp-produksjonen.

Rørledningene for gass og olje fra Ekofisk-om.-rådet er også kraftig overdimensjonerte, og kapasi-teten er beregnet til henholdsvis 50 millioner tonnolje pr. hr (tilsvarer ca. 137 000 tonn pr. dag) og26 milliarder Nm3 gass pr. år.

I Stineld. nr. 51 (1972-73) heter det:«Denne kapasitet ligger betydelig over det som

kreves for å transportere petoleum fra Ekofisk,West Ekofisk, COD og gruppens andel av Tor.Heller ikke en tilkopling av de andre påviste fore-komster vil gi full kapasitetsutnyttelse over rør-ledningens levetid». (18).

Denne overkapasitet betinger ytterligereøkning av rorledningens diameter. Departementetanslår de totale oljereserver syd for 62° n.br. til1 — 1,5 milliarder tonn. Om denne oljemengdetenkes produsert over 30 år, som er den tidsperiodesom det i første omgang er gitt transporttillatelsefor gjennom rørledningssystemet, så tilsvarer detca. 42 mill. tonn pr. år. Dette kvantum ligger godtinnenfor Ekofisk-ledningens kapasitet. Departe-mentet er tydelig klar over dette og uttaler

«De rørledninger som det er søkt tillatelse til ålegge for å transportere petroleum fra Ekofisk-området, vil kunne danne kjernen (uth. av forf.)i en infrastruktur av rørledninger på den norskekontinentalsokkel». (19).

I den avtale som er inngått mellom Phillips-gruppen og staten om rorledningsselskapet siesdet også at norsk olje skal ha fortrinnsrett til til-knytning til rørledningssystemet.

Med dette synes ilandføringsspørsmålet også forframtidige funn på den norske sokkel, syd for 62 0

langt på vei være avgjort.Etter at St.meld. nr. 51 (1972-73) ble fram-

lagt, er det gjennom oppslag i presse og kringkas-ting bat gjort kjent at også Philips-gruppensEldfiskfelt er av betydelig størrelse. Dette feltomfattes ikke av de tillatelser om ilandforing somhittil er gitt. På grunn av feltets beliggenhet synesdet likevel klart at den naturlige løsning må bliat også dette felt tilknyttes de planlagte rørlednin-ger til England og Tyskland.

En slik utvikling forutsees i pressekommentar-ene og understreker det betenkelige i situasjonen.Det kan bli vanskelig å få framtidige petroleum-forekomster ilandført i Norge.

P.g.a. sin forretningsmessige deltakelse i ror-ledningssystemet får staten også en økonomiskinteresse i å utnytte systemet. Ved at oljeboringenpå den norske sokkel beveger seg sydfra og nord-over kan man lett forestille seg en trinnvis prosessder eventuelle funn etter hvert knyttes til Ekofisk-ledningene og dermed underletter anknytning avytterligere funn enda lenger nord.

En mulighet for å bryte denne utvikling vilmuligens være å innrømme konsesjoner så langtnord at en anknytning til Ekofiskledningene ikke


blir aktuelt. Det forutsettes da at aktiviteten påden sydligere del av sokkelen begrenses, slik atman unngår en trinnvis forlengning av Ekofisk-ledningene nordover. Løsninger av denne typeloor nok overveies hvis man skal realisere dengjeldende målsetting om at petroleum skal iland-føres i Norge.

Det er tvilsomt om det er tilstrekkelig h vise tilat man alltid vil ha den formelle myndighet ogmulighet til h kreve slik ilandføring. Departe-mentet peker på at det må foreligge et markeds-messig behov for rørlegging ph større dyp førden nødvendige teknikk utvikles. Med den alterna-tive løsning som Ekofiskledningene frambyr vildette behov sikkert bli redusert i den kommendetid.

Petrokjemisk industri.Det har hele tiden vært en forutsetning at

kondensatinnholdet i Ekofisk-forekomsten måttetas vare på, bl.a. for å skape grunnlag for norskpetrokjemisk industri.

I Ekofisk-utvalgets innstilling blir dette bl.a. etargument for å transportere oljen i rørledningframfor i skip med off-shore lasting. Det pekes påat offshore lasting av kondensat er meget kom-plisert og at det derfor er bedre å transporterekondensat i rorledning sammen med oljen. Senereer de tekniske forutsetninger for en slik løsningendret noe ved at Phillips-gruppen bl.a. av sikker-hetsmessige årsaker har redusert trykket i olje-ledningen slik at en stor del av kondensatinnhol-det nå vil følge gassledningen. Dette forhold for-klarer Phillips' planer om petrokjemisk industri iEmden på basis av kondensatinnholdet i gassen.

Denne trykkreduksjon i oljeledningen får ogsåtil følge at sammensetningen av det kondensatsom skal leveres til Norge blir mindre velegnet tiletylenproduksjon enn hva man opprinnelig haddeforutsatt, ved at det relative etaninnhold går ned.

Planer om å bygge opp norsk petrokjemiskindustri på basis av kondensat står likevel fast ogman har fått en avtale med Phillips-gruppen omleveranse av tilstrekkelige mengder kondensat tilproduksjon av 250 000 tonn etylen pr. år. Dettekan synes å være i minste laget da det av St.meld.nr. 51 (1972-73) framgår at dette kvantum erden minste kapasitet en «cracker» bygget i Norgekan baseres på.

Nå er det riktignok slik at større kvanta kan leve-res dersom kondensatinnholdet i oljerørledningen til-later dette.

Departementet virker tilfreds med avtalen. ISt.meld. nr. 51 heter det:

«Ved ilandforing i Norge må slik industri byggesi tilslutning til ilandføringsanleggene og NGL(- kondensat -) må kjøpes til markedspris. Op-sjonsavtalen med Phillips-gruppen om levering avNGL sikrer råstoffer til gunstige betingelser oggir derfor bedre (uth. av forf.) muligheter foretablering av petrokjemisk industri enn om led-ningen blir lagt til Norge. Lokaliseringsmessigvil man stå friere». (20).


Her er det uklart hva departementet mener medmarkedspris. Bakgrunnen for forhandlingene medPhillips-gruppen var at man ønsket en pris forkondensat på lossestedet i Norge som kunne sam-menlignes med markedsprisene ved rørledningensilandføringssted ved Tees.

Om rørledningen var blitt lagt til Norge synesdet klart at prisen ph kondensat til norske kunderikke kan fastsettes særlig meget høyere. Konden-satet finnes da i Norge, og det virker lite sann-synlig at Phillips-gruppen da kan fastsette en prissom er så høy at den i realiteten innebærer ensubsidiering av fraktkostnaden til alternative kon-densatmarkeder.

Avsluttende kommentar.

Det er vanskelig å treffe en konklusjon m.h.t.norsk oljepolitikk på basis av de offentlige doku-menter som det her er referert til. I noen gradbærer de preg av at oljesituasjonen er en ny situa-sjon for Norge og da vil det med nødvendighet tanoen tid for en hensiktsmessig politikk er utformet.

Når det gjelder ilandføringsspørsmålet, slår deten at den politiske og prinsipielle vilje til iland-føring i Norge har kommet stadig sterkere til ut-trykk. Den konkrete løsning av ilandføringspro-blemet fra Ekofisk-området har derimot fått ut-vikle seg uten alt for stor innblanding fra myndig-hetene. I noen grad har man blitt bundet av tid-ligere tillatelser og unnlatelser. Det har dermedblitt viktig å vise at konsesjonshaverens forslagtil løsning også er den beste losning for landetsom helhet. Slik situasjonen er idag, med plan-lagte rørledninger til England og Tyskland, erdet fare for at framtidige avgjørelser kan følgesamme spor.

r

Noter:(1) Se St.meld. nr. 51 (1972-73), side 42(2) Se St. meld. nr. 95 (1969-70), side 19(3) Se Utredning vedrørende Norges energiforsyning,

side 178. Avgitt av Statens energiråd 1969 ogtrykket som særskilt vedlegg til St.meld. nr. 97(1969-70)

(4) Se St.meld. nr. 95 (1969-70), side 21.(5) Se St.meld. nr. 95 (1969-70), side 22(6) For sammensetning av Ekofisk-utvalg og COD-

utvalg, se henholdsvis St.meld. nr. 76 (1970-71),side 15 og St.meld. nr. 95 (1969-70), side 18.

(7) Se St. meld. nr. 76 (1970-71), side 23.(8) Brevet er gjengitt som vedlegg 5 til St.meld.

nr. 76 (1970-71), side 51 og 52.(9) Ilandføring av petroleum, NOU 1972:15

(10) Se NOU 1972: 15, side 18(11) Se NOU 1972: :15, side 19(12) Se NOU 1972: 15, side 74(13) Se St.meld. nr. 84 (1971-72), side 17(14) Se St.meld. nr. 84 (1971-72), side 18(15) Se St.medl. nr. 84 (1971-72), side 16(16) Se St.meld. nr. 51 (1972-73), side 5 og 6(17) Se St.meld. nr. 51 (1972-73), side 33(18) Se St.meld. nr. 51 (1972-73), side 47(19) Se St.meld. nr. 51 (1972-73), side 47(20) Se St.meld. nr. 51 (1972-73), side 45

23

FISKERIDEPARTEMENTET

KonsulentArbeidsområde: Generelle spørsmål vedrørende fiskerienes økonomiskestilling, herunder utredning om lønnsomheten i fiskeriene og om støtte-tiltak og distriktsproblemer, langtidsprogram- og nasjonalbudsjettarbeid,samt generelle planleggingsoppgaver.Nødvendige kvalifikasjoner: Høyere utdanning, fortrinnsvis sosialøkono-misk embetseksamen.Nærmere opplysninger ved byråsjef Inger Kastrup i tlf. 56 36 80.

Lønnsklasse 19.

Søknader innen 28. september tilFISKERIDEPARTEMENTET,

Oslo-Dep., Oslo 1.

TROMSØ KOMMUNE

Stilling som limns- og personalsjefI nyopprettet stilling i Tromso kommune skal tilsettes personalsjef under-lagt finansrådmannen.Arbeidsoppgavene vil bl. a. omfatte ansettelsesforhold, utdannelse og opp-læring, lønnspolitikk, informasjon, samarbeide, personaltjeneste, registre-ring og statistikk og organisasjonsmessig oppbygging.Tromso kommune har idag ca. 900 ansatte, eksklusive lærere.Til stillingen ønskes en person med god utdannelse og erfaring i personal-forvaltning fra offentlig eller privat virksomhet.Evne til samarbeide vil bli tillagt vesentlig vekt.Personalsjefen viii bli avlønnet i 1.kl. 21-23 etter kvalifikasjoner.

Søknad sendesFINANSRÅDMANNEN I TROMSØ,Postboks 1003, 9001 Tromso,innen 1. oktober 1973.

24


The multinational enterpriseand economic theory

BYARNE JON I SACHSEN

When a country has undertaken a sufficient number of profitable investmentsabroad the returns on these investments will sooner or later be greater thanthe capital outlays on new investments. This is the situation for USA today.

This article gives a survey of different attempts to explain the factors be/rindthe formidable growth of multinational companies. Servan-Schreiber att-ributes the superiority of the U.S to the greater size of U.S companies, largerefforts in research and development, and to the superiority of american manage-ment.

Hymer has developed a more coherent and general model. He argues thatmonopoly advantages are present when an enterprise succeeds in establishingabroad. Johnson and Vernon have both elaborated on this theory. A new andinteresting approch is suggested by Aliber, relating internationalization tocurrency conditions.

The author also gives an assessment of certain problems that are likely toarise between the host country and the investing country. He also speculatesif there is an eventual relationship between the growing multinationalizationof firms and the growth of the Eurodollar market.

The conclusion to this article is that the phenomenon of direct foreigninvestment still remains to be explained and that a satisfactory explanationwill have to stress the importance of «imperfections» to a greater extent.

1. Introduction.A multinational producing enterprise can be

defined as an enterprise which owns or controlsproducing facilities in more than one country.About 55 per cent of the book value of total assetsowned by these firms outside the countries in whichthey were first incorporated belonged in 1968 toUS enterprises, 20 per cent to British corporationsand the rest largely to European and Japanesefirms. About half of the American corporationswith worldwide sales of more than $ 1 billion in1966 owned at least ra quarter of their assets orderived at least a quarter of their sales outside theUS (1).

The foreign direct investment undertaken by USenterprises have proven so profitable that in spiteof increasing capital outflows in the fifties (mainlyto Canada) and in the sixties (mainly to WesternEurope) the remitted income to the US fromprevious investments exceeded new capital outflows,yielding a net positive effect on the balance ofpayments (2). The profitability of direct invest-ments gives them a substantial built- ,in ability togrow. (In mining and smelting industries in LatinAmerica retained profits and depreciation for US

subsidiaries in 1963 — 1965 were sufficient forproviding all new funds needed (3)). Retained.profits and depreciation in the foreign US subsidi-aries in most industries and countries accountedfor 50 per cent or more of the new funds neededin the three year period 1963 1965 (3).

Another aspect of foreign output by multinationalenterprises is their growth rate of 10 per cent perannum, twice the rate of growth of world grossnational product, and 40 per cent more than thegrowth rate of world exports (4). Moreover, sincethese concerns are concentrated in the technologi-cally-advanced and fast-growing industries, theirshare of world output is almost certain to rise inthe future.

One special feature of direct investment is thatthe investing firm obtains decision-making controlin a foreign enterprise. Usually, the transfer ofcapita] is accompanied by the transference of otherinput factors; tangible (machinery, raw materials,people), and intangible (technical — and mana-gerial know-how, patents, etc.). From one viewpointa multinational enterprise may better be conceivedof as a vehicle for promoting new knowledge andcreating new industry, than a provider of financial

So8ialokonomen I'. 7 197 3. 25

capital. A second unique quality of direct invest-ment is that the resource3 which are transferredbetween countries are not traded. They are simplymoved from one part of the investing enterprise toanother; no market transaction is involved.

In approaching the phenomenon of direct foreigninvestment, considerations can be based on thetheory of economics as well as on the theory ofthe business enterprise. Servan-Schreiber (5)seems to prefer the latter in stating his famous andcontroversial theory of the American challenge.His concern is with the increasing US investmentin Europe and the consequently diminishingimportance of European firms in their homemarkets. This development he attributes to thegreater size of the US companies, their large effortin research and development and in this connectionthe closer cooperation between corporations, in-stitutions of higher education, and the government(cf. Galbraith's concept of the corporate state),and finally the superiority of American manage-ment. The professional economists have only in thelast 15 years Or so been seriously concerned aboutthe theory of the multinational corporation. Hy-mer's thesis (6) that direct foreign investment is theresult of monopolistic competition, and Aliber'stheory (7) that such investments are significantlyaffected by exchange risk seem to be the twomain theoretical approaches presently available.In what follows I will examine the economic theoryof direct foreign investment. I shall look moreclosely into Hymer's thesis, and various elaborationsof it, such as Johnson's (8) contention of monopolyin knowledge, and Vernon's (9) concept of theproduct cycle. Then closer attention will be paidto Aliber's approach. Having discussed the theoryof direct foreign investment, I shall examine someconsequences of the growth of multinationalizationand comment upon special problems facing thesmall host country. Finally, I shall put forwardsome ideas of a more speculative nature, about theeffect of multinational corporations and capitalmovements. A tentative conclusion of the paper isthat multinational companies present economictheory with problems that are not satisfactorilydealt with in the present state of the art.

2. Theories of direct foreign investment.a) Hymer's approach.

In his thesis, Hymer assumes that a foreign firmis at a disadvantage in the local community. Itdoes not have full information about the environ-ment and is likely to incur higher costs thandomestic firms, at least initially. To compensatefor this there must be some factors that favor theforeign corporation. It might have patents, know-how, and managerial skills not available to thelocal firms, at least not at the same price. Suchadvantages are not easily marketable and in orderto export these comparative advantages, the foreigncorporation will have to invest directly.

In a later empirical stydy (10) Rowthorn andHymer refute the proposition of Servan-Schreiberthat size land growth rate are positively correlated;

the bigger US firms did not grow faster than theirEuropean and Japanese competitors. However, thegrowth rate of US subsidiaries in Europe thelast 15 years has been much higher than the Euro-pean firms' growth rates. So the European corpora-t(ilons feel the US firms are challenging them intheir home markets. The US firms judge theirperformances on a world-wide basis. In this contextthey seem to be losing and their expansion abroadis merely a desperate attempt to defend existingglobal market share which is threatened by theirchallengers, the Europeans and Japanese firms.The paradox that both US firms and non-US firmsperceive of themselves as being challenged by theother is explained by the fact that the US economyis growing less rapidly than that of Europe orJapan. Maintaining (or expanding) their world mar-ket share means that US enterprises shall have togrow faster in a foreign market to make up for therelative smaller growth rate in the US. The non-USfirms are therefore faced with increased competitionin their home markets, which results in diminishingmarket shares. The global strategy of the US firmsprovides an explanation of the American challenge.

b) Monopoly in knowledgeJohnson (8) has offered an elaboration of the

Hymer thesis that direct investment is the resultof monopolistic competition. Private production ofcommercially useful knowledge is encouraged byallowing its producer a temporary monopoly inuse of it. A monopoly price can be charged for thecommodity whose production is based on the newknowledge. This system is inefficient becauseknowledge, once it is obtained, is a public good.The use of it by one person does not reduce thepossible use of it by iother people. From a welfarepoint of view the production of useful knowledgeshould be financed collectively through the govern-ment, and results made available to potential usersfree of charge. With the present system of monopolyrent accruing from knowledge creation, bignessper se gives an advantage in creating new know-ledge (11). This is so because one special featureof investment in research and product devel-opment is that the expected return on suchinvestments is high, but also that the risk (measu-red by the variance of the return) is greater thanfor other types of investments. A large corporationwith activities in many branches and industries islikely to undertake several research projects whichcan be considered to be independent of each other.The independence of the projects is the crucialpoint. From elementary business statistics weknow that it is useful to spread the portfolio onindependent investments instead of allocating allfunds to just one company. If several opportunitiesare available, each with same expected return andvariance, and if the investment opportunities canbe considered as independent, a spreading of theportfolio will result in a reduction of its variance,whereas the expected return remains unchanged.The ability of large diversified companies to under-take several independent research and development


projects put them in a better position to extractmonopoly rent from new knowledge creation. Forthe smaller firm a failure in a research projectmay be decisive as to its survival, and the firm isless likely to undertake it. Bigness does not neces-sarily lead to greater ability in doing research anddevelopment but the risk involved is less for thelarge corporation; failure in one project is likelyto be overcome by success in another. To explainthe fact that a relatively greater amount of moneyis spent on knowledge creation in large US firmsone does not have to introduce Galbraith's conceptof the «Industrial System» (12) or Miksell's ideaabout «the nature of the American Firm» (13).The bigness of the American firms per se, andtheir financial strength, give an economic rationalefor this fact.

Arguing along similar lines one may also explainwhy large corporations go multinational. Assumingthat the expected return on investment projects indiffarent countries are speculative but independentawl with high expected return, bigness gives theadvantage of reduced risk. The «law of large num-bers» seems consistently to favor the big multi-national enterprises.

Turning back to investment in knowledge creationthe monopoly rent that can be extracted depends onthe size of the market. The monopoly situation isusually only a temporary one, and the greater themarket, the more profitable becomes the newknowledge. This gives incentives for knowledgecreating companies to expand into new markets bydirect foreign investments. To min3mize the riskto the corporation, it will pay both to undertakeindependent research projects, preferably in dif-ferent industries to ensure independence, and toenlarge the market by direct investments in coun-tries with independent economies. Considerationslike these may help explain the policy of largeAmerican corporations in their tendencies towardproduct diversification and direct foreign invest-ments.

c) The product cycle theoryAnother approach to the develpoprnent of the

multinationalism of American enterprises can bebased on Vernon's theory of the product cycle (9).The market for goods in the US is characterizedby its bigness and by the high income of the indi-vidual consumer. As firms are most sensitive toconsumers' needs in home markets, new marketableproducts satisfying needs of high income people arelikely to be developed in the US. The Americanfirms do not necessarily possess superiority inscientific knowledge; Vernon puts more stress onproduct development than on basic research. An-other feature of the American market is the highcost of labor which gives an incentive to developcommodities that are characterized by labor-savingmethods of production (as well as of consumption).US corporations are therefore likely to initiatealso this type of production.

Further, Vernon says, the production of high-income or laborsaving products is likely to take

place within the US. The reason is the need formarket-communication and the availability of tech-nicians in the further development of the newproduct. These considerations weigh more heavilythan comparative cost analysis. As the demand forthe product expands, a certain degree of standardi-zation usually takes place. The price elasticity ofdemand dimiwishes, and comparative cost considera-tions become more important. After a period ofexporting the product to , other advanced countries(advanced referring to the economy of the coun-tries) ; transportation cost, relative wages, andtariff barriers may induce the , US corporation toes,ablish a subsidiary in Western Europe. This isfollowed by a period in which the, production inthe US declines whereas it increases in Europe,eventually leading to the US becoming a net im-porter. At the final stage one may conceive of thenow completely standardized product being producedin a less developed country and imported to theeconomically advanced countries.

This theory obviously also relies on marketimperfections. Through development of new pro-ducts the company becomes a monopolist for alimited period of time, a situation that can beexploited through direct foreign investment aspreviously explained. In addition, the productcycle theory offers an explanation to the geographi-cal distribution of world production and supportsthe usefulness of the concept ,of «metropol andhinterland (or satellite)» (14). By hinterland ismeant a country or region which is a taker ofeconomic organization, capital, technology, andtastes. Metropol denotes a country which 'exportsthese factors. These concepts play an importantrole in some theories of economic developmentwhere consideraCons based on studies in sociologyand history are integrated with the theory of econo-mics (15). This is mot the place for further discus-sion of these theories; the point to be made isonly that the product cycle theory gives an explan-ation in economic terms of the phenomenon that theeconomically less advanced countries become hostsfor large multinational enterprises in their produc-tion of staple goods (16).

d) Aliber's approachA recent attempt to explain the phenomenon of

direct foreign investment is offered by Aliber (7).He also proceeds from the assumption that theinvesting company has a monopoly advantage, butby 'explicitly introducing different currency areashe tries to explain the pattern of foreign invest-ments, by industry and by country. The argumentis that the market demands a premium for bearinguncertainty about exchange risks. A country with a«weak» currency will have its currency at a discountwhereas the country with a «strong» currency willhave a premium on its currency. The yield on assetsin the weaker currency must be higher to compen-sate for the possibility of a devolution. For example,part of the difference in the yield on equitiesdenominated in US dollars and in sterling reflectsthat the market belives 'sterling may depreciate.

Sosialøkonomen nr. 7 197 3. 27

In addition, the currency premium gives a compen-sation for bearing uncertainty about the futuredollar price of ,sterling. Further, and this is thecrucial point of Aliber, the market applies a highercapitalization rate to the same income streamgenerated in the host country when received by thesource country firm than by a host country firm.The difference in the capitalization rates reflectsthe fact that the market does not attach a currencypremium to the foreign income of the source firm.The market is subject to a bias, in that the hostcountry equities (e.g. the UK) are subject to thecurrency premium while source country equities (e.g.the US) are not. This bias it prossible for financialintermediaries in the source country (the US) toissue liabilities and use the proceeds to acquire se-curities or equities in the host country (the UK).The larger the currency premium, the greater is thedisadvantage for the host country firms (the UK).

From this hypothesis, Aliber maintains that thestrong currency country, i.e. the US since WorldWar II, has an advantage in the capital marketsthrough the premium attached to its currency. Andthis advantage is in addition to (and independentof) the question of whether the n-country positionof the US makes it possible for it to extractseignorage by providing the world with liquidity.

Aliber's hypothesis explains why foreign invest-ment will tend to be larger in more canital-intensiveindustries ; the disadvantage of the ho'it countryfirm is larger here. Also, the fact that research-intensive industries receive much foreign direct in-vestment is accounted for as research is a form ofcapital investment.

This hypothesis is an elegant application of thetools presently available to economists. It encounte -i-difficulties, however, in explaining simultaneouscross-investments ; how can British firms investdirectly in the US when sterling is at a discount ?Also, it seems difficult to explain why Germanfirms, with the strong position of the DM in thelast decade and a half have been so modest intheir foreign direct investments.

3. Consequences of direct foreign investmentIn considering the relationship between the host

country and the subsidiary of a foreign firm, it isimportant to accept that there is almost certainto be a conflict of objectives (19). Crucial is thequestion of how monopoly profit should be distri-buted. In the small country case, some particularconsiderations seem appropriate.

When a foreign firm establishes a subsidiary,two different economic systems are confronted; thatof the enterprise and that of the nation (20). Thedependence of the two systems on the subsidiaryis asymmetrical ; the national economy is moredependent on it than the parent firm. The latter,however, has most of the decision-making power.The production of the subsidiary may be marginalto that of the multinational corporation (21), andits production will follow a cyclical pattern. Kuznets(22) has shown that small countries have a tendencyto concentrate their foreign trade, both in terms of

products and in terms of partners ; tendency thatmay be aggrevated by increased direct foreigninvestment.

For the economy of a small country where a fewsubsidiaries (possibly in the same or related in-dustries, displaying the same cyclical pattern), playa dominant role, the problems of 'instability maybe considerable. A greater country, with a morediversified industry, will benefit from the «law oflarge numbers» ; if the production of one industryis slowing down, the output of another may bespeeding up. Serious regional iproblems will arise,but the overall effect on output will be less seriousthan for the small country.

As already noted, transfers of resources withina multinational enterprise are not subject to themarket mechanism. The economic rationale forsuspending the market mechanism is analyzed byCoase (17) in his theory of the firm. As the workeragrees to do unspecified work for an agreed-uponwage, the prerequisites for the occurance of amarket transaction ; double coincidence of wants,and the costly procedure of gathering informationand bargaining, are eliminated. The avoidance ofinformation may also help in explaining the obser-vation that non-resident owned firms make relative-ly more of their purchases abroad (1,8), i.e. theirhome countries' markets are better known. In avertically integrated multinational enterprise wherethe transfer of resources is substantial, the reductionof information costs and the possibility of econo-mics of scale in planning can result in distinctiveadvantages. The avoidance of the market mecha-nism also gives the multinational corporations anadditional degree of freedom; through manipula-tions with internal prices, total profits can beallocated between countries so as to minimize theburden.

In a large country the subsidiary as well as theparent firm may have substantial sales. The pos-sibility of losing this market gives the country asort of «countervailing power». People are moresensitive to the policy and behavior of foreignfirms than of domestic ones. The experience ofRemington 11:nd and Frigidaire of GM in Francein 1967, when both companies laid off approximatelyone thousand workers each (23), suggests thatmultinational enterprises in large countries, at leastto some extent, shall have to accept the national«code of behavior», whether it is a written andsigned one (as in Canada and Japan) or whetherit is based on tradition. Consideration about possi-ble losses in sales in the subsidiary's market in thesmall country case need not worry the multinatio-nal corporation too much ; the production there ismostly for export in any case.

Host countries of large foreign investments seemto have a shortage of domestic entrepreneurship.However, as Hymer has pointed out, in describingthe Canadian case, it is difficult to distinguishbetween cause and effect : «We usually think offoreign investment as a consequence of a shortageof domestic enterpreneurs, but perhaps the formerhas helped to create the latter.» (24). Assuming that

28 Sosialøkonomen nr. 7 197 3.

all foreign direct investment was forbidden (whichof course is not feasible politically), Hymer con-cludes that domestic enterpreneurship probablywould recover and the need for foreign direct in-vestment in Canada would disappear.

As a conclusion to this section I will use aquotation from Dunning that «its (the foreignfirm's) behavior is likely to be more volatile thanthat of domestic business», and only add that thisstatement seems particularly relevant in the smallcountry case.

4. Some speculative considerations and conclusion.I shall now proceed with some considerations of

a more speculative nature as to possible effects ofthe recent growth of corporate multinationalism.Two observations shall be made. First, it is interes-ting to observe that accelerated growth of Americansubsidiaries in Western Europe and the creation andsubsequent rapid growth of the Euro-dollar marketboth started in the early sixties. The US voluntarybalance of payment program introduced in 1965and made mandatory on January 1, 1968 (26), andthe Interest Equalization Tax (1963) had theeffect of increasing the importance and the size ofthe Euro-dollar market. The balance of paymentprogram induced the multinational corporations tokeep their earnings abroad to be used for financinglater expansion of their foreign activities, whereasthe JET made it even more profitable to invest inthe Euro-dollar market where a highly competitiveinterest rate was paid, even on «overnight deposits»,in contrast to the smaller and regulated interestrates offered by American commercial banks onvarious time deposits. The Euro-dollar market of-fers clear advantages to the American multinatio-nal enterprises, and may be conceived of as a pooling

their resources, that is, of short- and medium-term capital funds. This is to the benefit of all theseenterprises ; by paying a high and competitiveinterest rate on deposits, the corporations willeconomize on their money holdings. For precautio-nary purposes it is not necessary to keep large cashbalances ; a solid corporation should have no pro-blem in quickly obtaining a large loan in the Euro-dollar market, at the current competitive rate of in-terest. The market is created by the internationalbusiness community itself, and not through any in-ternational political agreement. But once the markethas been estabilished, its existens must be taken intoaccount not only by the business executives, butalso by central bankers and politicians who willtry to influence international business and theeffects of multinational enterprises on the domesticeconomy. The interesting point is the creativity ofthe business community in the field of internatio-nal finance, which, I think, is largely attributable tothe growth of US-owned multinational enterprises inEurope.

The second observation I will make is that theseenterprises do not seem to behave according towell-established microeconomic theory. Accordingto theory, investements are optimally allocatedwhen the return on the margin is equalized for

all investments. Data for the 1960 — 1967, for USdirect investment suggest that the profit rateswere 7.8 per cent in Canada and 21.7 per cent inAfrica. (27). These data show wide differences inaverage profit rates, but I suspect marginal profitrates would also show considerable disparity ifeach enterprise's different investment projectswere evaluated ; even when allowances were madefor risk-variations.

Studies in business enterprise reveal that directinvestment is the response of the individual corpor-ation to the requirements of competitive survivaland the market strategy, and not solely the expec-ted return, is a dominant element in the investmentdecision (28). Sales outlook is a crucial variablewhereas changes in the cost or availability of eitherdebt financing or equity financing do not affectinvestment decisions (2,9).

Business enterprise theory seems more adequatein explaining the actual pattern of direct foreigninvestment than traditional microeconomic theorydoes. A reconciliation with microeconomics is pos-sible, however, if one gives up the model of perfectcompetition and realizes the imperfections in themarket for profitable investments (30). The sameinvestment opportunity may give quite differentreturns to investors with different knowledge, i.e.ability to produce and sell the planned output.Even if there were close to perfect competition inthe market for final goods, this certainly is not thecase in the market for investments. And withincreasing influence of the large multinationalenterprises, the oligopolistic structure in the in-vestment market is likely to become more pronoun-ced (31).

Economic theory is better equipped to deal withthe creation and growth of the Euro-dollar market.Here, the free enterprise (i.e. that of the multi-national enterprise ) has been instrumental inestablishing a competitive money market. Butthis competitive structure should not lead to theconclusion that perfect competition exists in themarket for investments. This latter market ischaracterized by the few. Additional imperfectionsarise from the fact that various companies, due todifferences in knowledge, evalute identical in-vestment opportunities differently.

As a conclusion to this paper it seems appropriateto state that the phenomenon of direct foreigninvestment still remains to be explained. Businessenterprise theory offers some insight into thebehavior of multinational companies, and so doeseconomic theory. To reach a satisfactory andcomprehensive theory of direct foreign investment,however, I think it is necessary that the «imper-fections» stressed in these pages should be elevatedout of the footnotes into the main text of economictheory (32).

References.1. Dunning: The Multinational Enterprise. Lloyd

Banks Review 1970. Page 21.2. Levitt: Silent Surrender. The multinational cor-

poration in Canada 1970. Page 168-169.3. Levitt (2): Page 180-181.


4. Dunning (1) : Page 21.5. Servan-Schreiber: The American Challenge. 1968.6 Hymer: The International Operations of National

Firms: A Study of Direct Investment. 1960.7. Aliber: A Theory of Direct Foreign Investment;

in Kindleberger: The International Corporation.1970.

8. Johnson: The Efficiency and Welfare Implicationsof the Internasjonal Corporation; in Kindleberger(7).

9. Vernon: International Investment and Trade in theProduct Cycle. Q.J.E.,May 1966.

10. Rowthorn and Hymer: International Big Busi-ness 1957-67. A Study of Comparative GrowthUniv. of Cambrigde. Occasional Paper 24. 1971.

11. This point I owe my friend and colleague, BradCornell.

12. Galbraith: The New Industrial State. 1967. Page 9.13. Mikesell: Decisive Factors in the Flow of Amen

can Direct Investments to Europe. Economica Inter-nazionale. 1966. Page 447.

14. Girvan: Multinational Corporations and DependentUnderdevelopment in Mineral Export Economies.Social and Economic Studies. VOL. 19, No. 4,1970. Page 490.

15. See for example: Cockcroft, Frank and Johnson:Dependence and Underdevelopment. Latin Ameri-ca's Political Economy. 1972.

16. In this connection, the following statement isworth quoting: «The methodological choice oftenreflects the student's bias: those out to show thefoolishness of direct foreign investment opponentstend to start from nonhistorical competitive mo-dels; those interested in exposing direct foreigninvestment evils find history more congenial».

From Alejandro: Direct Foreign Investment inLatin America; in Kindleberger (7).

17. Coase: The Nature of the Firm. Ecconomica 1937.18. Safarian: Foreign Ownership of Canadian Indu-

stry. 1966. Page 304.19. Dunning (1): Page 29.20. Girvan (14): Page 519.21. Perroux: Large Firm - Small Nation. Presence

Africaine. 1966.22. Kuznets: Economic Growth of Small Nations; in

Robinson: Economic Consequences of the Size ofNations. 1960.

23. Turner: Invisible Empires. 1970. Page 26.24. Hymer: Direct Foreign Investment and the Na-

tional Economic Interest; in Nationlism for Canada.1966. Page 198.

25. Dunning (1): Page 35.26. Wiley: Direct Investment Controls and the Ba-

lance of Payments; in Kindleberger (7).27. Levitt (2) : Page 172.28. Levitt (2): Page 80.29. Evans: Macroeconomic Activity. Theory, Forecas-

ting and Control. 1969. Page 97.30. By the market for investments I understand a

supply side consisting of all possible investmentopportunities. The demand side is made up of allpotential investors, and is based on each investor'ssubjective evaluation of the investment projectsconsidered by him.

31. On this point see: Economic Council of Canada:Interim Report on Competition Policy. 1969. Here itis predicted that the multinational corporationsalone will control one-third of the output of thenon-Communist world by 1987.

32. Adapted from Vernon (9). Page 207.

Ledigeengasjementer

Høgskolen har ledig engasjement i følgende stillinger :

2 lektorater i økonomiske fag.De som tilsettes skal gi undervisning innenfor ettav områdene:

fiskeriøkonomiske fag, markedsføring eller revisjocas-fag (fortrinnsvis statsautorisert revisor).

Solmadsfrist 1. oktober 1973. - Se Norsk Lysingsblad25. aug. d. A.

Nærmere opplysningen fås ved henvendelse til:

NORDLAND DISTRIKTSHØGSKOLETelefon (081) 24 160 8000 BODO

30 Sosialokonomen nr. 7 1978.

Bokanmeldelse

Vägkostnadsutredningen -(VKU) har fremlagt sin løsningpå den gordiske knute også kjentsom utregning av bilismens total-kostnader. En løsning har lengeog heftig vært etterlyst i svensktransportpolitisk debatt. Knutenvar gitt i utredningens direktivfra 1965 som et oppdrag til i detvesentlige å beregne bilismenseller vegtrafikkens totale kostna-der for samfunnet, samt å for-dele disse kostnadene på ulikekjøretøytyper, som personbiler,lastebiler m, v. De derved for-delte kostnadene skulle ifølge di-rektivene korrespondere med så-kalte optimale avgifter på eie avkjøretøy og bruk av veg.

Denne gordiske knute, kjentfra transportpolitikken i Norge,har VKU meget heldig greid åforminske betydning og relevansav når det gjelder å konstruere etpris- og avgiftssystem som skalmedvirke til en samfunnsokono-misk optimal utnyttelse av gitteressurser. Denne vellykkedevridning av utredningsoppdragethar skjedd ved at VKU megetselvstendig, om man leser mel-lom linjene, har gått utenom detopprinnelige direktiv. Dette kanvære et eksempel på at utred-ningsdirektiv ikke alltid må tassom 100 % gitt, men kan vris

under arbeidets gang med inter-essant utfall. Dette interessanteutfall er, etter vår oppfatning, atutredningen har tatt opp og vi-dereutviklet den økonomisketeorien for offentlig prispolitikkpå en velkvalifisert og overbevi-sende måte. Riktignok har utred-ningen som et alibi til Kommu-nikationsdepartementet, samti-dig beregnet deler av nevnte to-talkostnader, som meget påpas-selig aldri summeres opp. Utred-ningen poengterer at selve tall-festingen av slike totalkostnaderer en umulig oppgave. Resulta-tet avhenger av hvilke tilfeldigeavgrensninger og definisjonersom rent følelsesmessig velges,noe annet grunnlag finnes ikke.

Også på det prinsipielle planavviser utredningen totalkost-nadstankegangen som interes-sant ut fra synspunktet sam-funnsøkonomisk effektiv ressurs-utnyttelse. Totalkostnadstanke-gangen bygger på en blanding avrettferdighetstanker og misbrukav økonomisk teori i upresisertomfang. Denne sammenblandingav rettferdighetssynspunkt, somutrederen ikke kan eller skal ut-tale seg om, og økonomisk teori,som utrederen i det minste børbeherske og benytte, ben- kunnekarakteriseres som en tradisjon

SOU 1973: 32IT - gtrafiken —kostnader ochavgifter

de fleste prispolitiske studier foroffentlig virksomhet eller inter-vensjon.

I stedet for å forfølge dennetradisjon av sammenblanding avnevnte ulike forhold, og en vi-dereutvikling av en tilfeldig oguinteressant empirisk virksomhetved fordeling av faste og felles-kostnader, ofte i form av udel-bare investeringskostnader, mel-lorn ulike kjøretøytyper, tas teo-rien for offentlig prispolitikk oppmed utgangspunkt i økonomiskvelferdsteori. Selve fremstil-lingsteknikken er to-delt; en delfor den interesserte alminneligeleser og en for fagøkonomen. Iprinsippet kan altså alt leses av«alle». Utredningen som er me-get omfattende, kan karakterise-res ved folgende stikkord: Pris-politikk i tilfellet når alle andrepriser er marginalkostnadstilpas-set. Modifisering av regelen ompris lik marginalkostnad på allemarkeder på ethvert tidspunktnår det eksisterer et politisk fi-nansieringskrav for deler av veg-transport eller transportsektorensamlet. Jo høyere opp finansie-ringskravet eller betalingsansva-ret legges jo mindre blir vel-ferdstapet. Modifisering I tilfel-ler der det enten stilles opp etpolitisk krav om uniforme priser

Offentlig prispolitikklangt på veg

AVCAND.OECON TERJE RUUD

Sosialøkonomen nr. I 1973. 31

(prisene på flere markeder skalvære like) eller det eksistererkostnader ved et meget differen-siert prissystem som kan unngås,

helt eller delvis, når noe av dif-ferensieringsgraden oppgis. Mo-

difisering av prissettingeregelen,pris lik marginalkostnad, når deteksisterer monopol i transport-sektoren eller andre sektorer.,Modifisering av prissettingsrege-len når hensyn skal tas til real-inntektenes fordeling mellomforskjellige befolkningsgrupper.

Ved slike modifiseringer elimi-

neres ikke regelen om at pris skalvære lik marginalkostnad, menden nyanseres. Nyanserin genskjer, alment uttrykt, ved at mar-ginalkostnadene inngår på enmer eller mindre innviklet måte

sammen med f eks variable somkarakteriserer etterspørselssiden.

Imidlertid inngår aldri ulike typerav gjennomsnittskostnader i pris-funksjonen med mindre de av enren tilfeldighet skulle være lik dekorresponderende marginalkost-

nader. Utredningen har selv vi-dereutviklet den økonomisketeorien i tilfellene vi har kaltmodifikasjoner.

En svensk utredning uten re-servanter med fyndige og ube-tingede uttalelser er ingen vel-lykket utredning. En professor i

kulturgeografi, tillike gammeletablert transportekspert, ankla-

ger utredningen for manglende

kontakt med virkeligheten og

anerkjenner den for lovende for-

søk på utvikling av økonomiskieori. En departemental re-

presentant reserverer seg og et-

terlyser til dels punkter som ut-

redningen i virkeligheten har be-

handlet og til dels punkter somutredningen ikke hadde i opp-

drag å behandle. Kan man ane

departemental taktikk for å be-vare ansiktet overfor 1963-års

qtrafikpolitiska beslut» der tan-

ken om den enkelte transport-

grens totalkostnadsansvar inngårsom en grunnsten?

Etter vår oppfatning kan reser-

vasjoner med relevans settes inn

overfor hva VKU ikke har tatt

seg tid til å behandle. Det vik-

tigste skulle være nesten full-

stendig neglisjering av investe-

ringssiden, riktignok er heller

ikke dette problemkompleks

nevnt i utredningens direktiv.Viktig nok er også videre utred-

ning og utvikling av teorien for

«multiple part»-tariff eller et

prissystem med flere deler, f eks

en fast for eie av bil og en annen

variabel del for bruk av veg. Et

slikt prissystem skulle være ak-

tuelt f eks i tilfeller der politiske

finansieringskrav måtte finnes

for vegtransport eller samferd-

selssektoren totalt.

VKU har altså ikke greid å

regne frem det, eller de, «rik-

tige» prissett rent numerisk. Et-

ter vår mening har utredningen

fylt et meget viktig hullrom i den

teoretisk økonomiske diskusjo-

nen av veg- og bilavgifter. En

god opprydning er holdt. Opp-

rydningen tjener det konkrete

formål å klargjøre hvilke typer

av numeriske opplysninger son-)

må innhentes for at samfunns-

økonomiske interessante priser

kan søkes utregnet, selv om

dette ikke er uten problem. Dette

vil da også være en naturlig fort-

settelse på vegkostnadsutrednin-gens arbeide om interessefeltet

også utvidet til å omfatte andre

transportmidler enn vegtrans-

port.Vegkostnadsutredningen er

etter vår oppfatning interessarrli

og lærerik lesning for såvel poli-

tikere som fagøkonomer med in-

teresse for offentlig prispolitikk

generelt og for samferdselspoli-

tikk spesielt. Ventelig vil VKU bli

en stor inspirasjonskilde for dei

norske bilavgiftsutvalget av

1972.


Utgiverpoststed • Bergen - Reklametrykk

SOSIA - samfunnsokonomene.no · Njnlrnp vlfrdndtrr 2 A EKSEISOSSE E SCEIE, IASEAEMEE rtn t...

Documents

Transcript of SOSIA - samfunnsokonomene.no · Njnlrnp vlfrdndtrr 2 A EKSEISOSSE E SCEIE, IASEAEMEE rtn t...