siste side side 16 Rekordbeslag uten følger · sviktet når FrPs voldsomme løfter om hva de...

Rekordbeslag uten følger

Eventyrfiske iAustnesfjordenSkipper Ole Larsen bruker 31 minutter fra kaia til han er tilbake for å levere. - Sånn skal det være, slår han fast.

side 16

Blackout for nybåtVerken roret eller maski-nen ville lystre da nye «Ballstadøy» skulle forlate Moskenes havn.

siste side

Side11

Tollvesenet beslagla mer enn 2,2 tonn fisk som to litauere forsøkte å smu-gle ut av Norge. Til tross for dette rekordkvantumet, kommer politiet ikke til å starte etterforskning. - Saken er oppklart og anses som avsluttet, sier stasjonssjef Egil Sletteng ved Narvik politikammer.

side 2 og 3

Arnold Jensen sykmeldte seg

ikke, som mange mente han skulle. Han skrev bok.

Dag Erlandsen

Robin Fredrik Nilsenpå Nervei hadde fått båt innført i fartøyregisteret.

side20 - 23

Edgar Henriksenkaller seg selv med et stort flir for en «kystramp».

side16 og 17

09

00

35

79

00

17

7

april 2015 Uke 15 Nr. 14, 5. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no

Side 2 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 3 kystogfjord.no • april 2015, uke 15 kystogfjord.no • april 2015, uke 15

Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavisKyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presse-skikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo. tlf: 22 40 50 40, fax 22 40 50 55, epost: [email protected]

For noen uker siden kom det ut en pussig liten bok fra Kolofon Forlag i Oslo: «Fanget i en vi-sjon» av Arnold Jensen. Den forteller om 32 års vekst og fall for en liten oppdrettsbedrift i utkant-Norge; Sjøblink AS.

Fiskerikandidaten fra den lille Blokken-bygda i Sortland drømte om å gjøre sjørøye til en robust, delikat og ikke minst lønnsom oppdrettsfisk i nord, som et viktig alternativ til lak-sen. Røya kunne bli en betyde-lig nisje i landets mangfoldige sjømatutbud, særlig i polare havstrøk, som av mange ble regnet som for kald for laksen på denne tida.

Det fikk han også til, poli-

- en fri og uavhengig fiskeriavis -Ansvarlig redaktørØYSTEIN INGILÆ

•••

••••

••••

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• ••

Eventyret fra øst- Kongekrabben kan bli et nytt sjømateventyr, het det i pressemeldingen fra Nærings- og Fisk-eridepartementet da stortingsmeldingen om kongekrabben ble presentert før påske.

I fjor oversteg eksportverdien av fersk krabbe for første gang verdien av fryst vare.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker ønsker å legge til rette for at det fanges og eksporteres mer lev-ende kongekrabbe i årets første måneder.

Derfor skal kvoteåret endres slik at det for etter-tiden skal følge kalenderåret.

Det andre viktige punktet er at når det nye regimet trer i kraft, vil kvotestørrelsen ikke lenger avhenge av hvilket blad fiskeren står oppført på i fiskermanntallet, men vil bestemmes ut fra hvor mye annen fisk/ sjømat vedkommende lander.

Her har Aspaker fulgt råd fra fiskere og fiskerior-ganisasjonene som har etterlyst en større profes-jonalisering av denne delen av norske fiskerier.

Vi tror at dette er to steg i riktig retning.Ellers ser vi ikke så mange nye steg i denne

meldingen.For i motsetning til ministeren kan vi allerede

fastslå at kongekrabben har blitt et sjømateventyr for de som har adgang i denne lukrative fangsten.

Etter de første krabbene ble fanget i Varang-erfjorden på slutten av 1980-tallet, har kongekrab-ben i perioder vært til både fortvilelse for lokale fiskerne. Særlig voldet den garnfiskerne i Øst-Fin-nmark store problemer før de fant ut hvordan de kunne unngå at den vaset seg inn og på den måten ødela brukene.

I dag er dette et virke innen fiskeriene som man i andre deler av landet bare kan misunne finnmarkingene, enten de drifter på sjø- eller land-siden.

bindelsen ble sentralisert og be-slutningene tatt i Tromsø, svært langt unna Blokken. Den høye statusen fantes ikke lenger, det å skulle ha jevnlige møter det lille selskapet var utenom ban-krutinene.

Og minusene i regnskapet ble stadig tydeligere, Jensen beretter om skuff på skuff og «stang ut» for nye prosjekter, før det hele kulminerer med gjelleinfeksjon og destruksjo-nen av 100.000 smolt på etter-sommeren 2013.

Det ble den endelige stor-men, eller skal vi si kulingen, som sendte skuta på grunn. 29. september var konkursen et faktum. 8-10 arbeidsplasser forsvant.

Men Jensen sykmeldte seg ikke, som mange mente han skulle. Han skrev bok.

Pinlig nøyaktig forteller Jen-sen om FOS-konkursen, om en undervisningskonsesjon som blir trukket tilbake etter to år, fordi Fiskeridirektoratet i Ber-gen kommer fram til at direk-toratets avdeling i Nordland, som hadde tildelt denne konse-sjonen, ikke hadde myndighet til det. Om en ansatt som ikke fungerer i jobben, og etterføl-gende runder med advokater og fagforeninger.

For en som har fulgt denne bedriften nesten siden starten,

tikere og TV-kokker nærmest valfartet til Blokken, velsignet prosjektet og kalte sjørøya for «en nordnorsk suksess». Suk-sess var nok et litt for sterkt ord for den som satt med økonomi-ansvaret, men ved hjelp av en liten laksekonsesjon og et sette-fiskanlegg som produserte lak-sesmolt, klarte bedriften å tjene nok til å finansiere det Jensen brant for.

Visjonen som har gitt boka navn fikk han under studiene i Tromsø på 70-tallet, etter at han en dag fikk en nærmest religiøs opplevelse under feltarbeid på et anlegg i Skjomen: Sjørøya skulle realiseres som en viktig og lønnsom næring i landsde-len, dette var hans kall, dette skulle han arbeide med resten av livet. Fisken som han egen-hendig hadde hentet i vassdrag i Finnmark, supplert med gener helt nord fra Svalbard, lands-delens egen oppdrettsfisk, som tålte kulde, som var sosial og fredelig, som gjerne gikk i stim med artsfrender uten å bite dem i halen, som ikke ble syk og som ikke fikk lus. Dette skulle bli hans liv.

I 1981 etablerte han selska-pet sammen med broren, det ble snart en suksess, og særlig ut-over på 90-tallet leverte de pene overskudd, år etter år.

Men så, etter tusenårsskif-tet, kom motgangen. En serie hendelser fikk skuta inn i ureint farvann, hver for seg var de små, men samlet ble det tyngre og tyngre å fortsette. Det ble minus i regnskapet, de kom på etterskudd med investeringer og moderniseringer, bankfor-

er alt sammen fryktelig trist lesning. Spesielt framstillinga av at de øvrige fiskeriselska-pene i kretsen rundt Sjøblink tilsynelatende ikke var interes-sert i å støtte Jensens visjon og utviklingsarbeid, men heller av å berike seg med konsesjoner og andre verdier når sjansen bød seg. Bittert er det også, på vegne av hele landsdelen, at 32 års avlsarbeid gjennom åtte generasjoner, der Svalbard- og Finnmarksfisken gjennom alle disse årene er holdt i to helt atskilte stammer, til slutt dum-pes oppi ett rom i en brønnbåt og kjøres bort. Hvem bryr seg om slikt når verdiene i et kon-kursbo skal realiseres.

Mye av stoffet er kanskje ikke så viktig for andre enn vesterålinger med interessere for lokalsamfunnet, eller spe-sielt fiskeriinteresserte. Men når vi kommer til spørsmå-let om Sjøblink bare er én av en rekke utkantbedrifter som har opplevd akkurat dette, da handler det om mer enn lo-kalsamfunnet. Da snakker vi om utkant-Norges framtid. Om hvorvidt offentlige etater hver på sin kant lager rigide systemer, som til slutt tar knek-ken på de som ikke er store, strømlinjeformede og med st-ruttende økonomiske muskler. For dette handler om virke-ligheten bak festtalene vi har hørt de siste årene, om «ver-dens fremste sjømatnasjon». Det handler om fiskeriminister Elisabeth Aspakers gjentatte oppfordringer til sjømatbedrif-tene om å tenke innovasjon og forskning, og at vi for enhver pris må finne ut hva vi skal leve av etter oljealderen. Det hand-ler om hvordan det er å være gründer som lydig gjør det po-

meninger

Fanget i en visjon

Trykk Polaris Media Nord AS

KONTAKTTelefon 78 49 99 00Kyst og Fjord ASStrandveien 155Pb 45, 9790 Kjøllefjordorg.nr. NO 996 598 225 MVA

[email protected]@kystogfjord.no [email protected]@[email protected]

Suksess var nok et litt for sterkt ord for den som satt med økono-

miansvaret Trykk Polaris Media Nord AS

Øysten IngilæAnsvarlig redaktø[email protected] 81 812

Kari KroghØ[email protected] 36 569

Dag [email protected] 00 270

Trond [email protected] 27 911

Kristin [email protected] 01 866

Elin I. [email protected] 66 873

Bjørn Tore [email protected] 51 439

Ørjan [email protected] 59 568

Statoil terminerte høsten 2013 en kontrakt med Iris, International Research Institute of Stavanger. Beslutningen kom brått på forskningsinstitusjonen, men kanskje burde det ikke kommet brått på. Bare et drøyt år tidligere hadde samme forskningsinstitutt kommet med skarp kritikk av Statoil, etter nest-en-katastrofen på Gullfaks C-plattformen i mai 2010. Statoils handlingsmønster i saken er ikke egnet til å bygge tillit. I stedet for å søke etter forbedringer, ser man på forskning som omdømmebygging. Lederartikkel i Bladet Vesterålen

Faktum er at så langt har ikke regjeringsdeltakelsen vært noen suksess for FrP. Tvert imot har mange vel-gere oppdaget at styring av landet ikke er så ukom-plisert og rett frem som de har blitt fortalt en rekke ganger av Carl I. Hagen med etterfølgere. Tilliten har sviktet når FrPs voldsomme løfter om hva de skulle utrette i posisjon har vist seg å være naive og urealis-tiske. Folk som har stemt på FrP, oppfatter derfor at de har blitt lurt. Når landsmøtet settes, er det tid for ærlig selvransakelse.Lederartikkel i Nordlys

Senterpartiet vil slippe veksten fri, under forutset-ning av at nye anlegg produserer slik at miljø og dyrevelferd ivaretas. Mens regjeringa vil «lysreg-ulere» veksten, ut fra hvordan miljøpåvirkninga er innen de geografiske produksjonsområdene. Den dagen man vet at vekst ikke truer det ytre miljø, kan det være mulig å slippe næringa fri. Men inntil vi-dere er det klokt å regulere gjennom konsesjoner. Å hindre storkapitalen å slippe til, til fordel for lokale eiere, vil uansett være umulig.Lederartikkel i Folkebladet

KOMMENTARDag ErlandsenJournalist i Kyst og Fjord

Etter 32 år var det slutt for Arnold Jensen og hans sjørøyevisjon. Men erfaringene har vi, behørig samlet mellom to permer.

Jensen sykmeldte seg ikke, som mange mente

han skulle. Han skrev bok.

Men så, etter tusenårsskiftet,

kom motgangen

Hvem bryr seg om slikt når ver-diene skal reali-

seres.

Det vesle vettet er tungt tilstades.

Det store vettet ser vi mindre til

litikerne ber deg om, og som ser på landets myndigheter som nøytral og velgjørende forvalter av verdiene på kysten.

For dem som seriøst vurde-rer ny næringsvirksomhet her ute, kan saktens trenge noen ad-varsler før de setter i gang. Det får de i denne boka, den burde kanskje vært pensum for søkere som banker på døra hos Innova-sjon Norge. Her kan de lese om virkeligheten som venter dem.

I følge samfunnsanalytikerne er det et faktum at slik småska-lanæring i stadig større grad ofres, i jakten og fokuset på et lovverk som skal tilpasses de store bedriftene. I boka er det utførlig beskrevet hvilke ut-fordringer et lite fiskeriforetak møter i myndighetenes – og de stores - ønske om deregulering og fjerning av uønskede skran-ker på veien mot himmelen.

Siktemålet er en liberalisering som gjør det mulig for store bedrifter å oppnå størst mulig konkurransekraft ut i de inter-nasjonale markedene. Det be-gynner ofte med at man spiser opp naboen, og boka spør om det lenger er plass til andre enn dem som hele tida er ute etter vekst og profitt.

32 års suksesshistorie som ender med konkurs inneholder selvsagt mye etterpåklokskap; om viktige veivalg som kunne gitt et helt annet resultat, og om små, tilsynelatende uvesent-lige detaljer, som etterpå viser seg å bli helt avgjørende for at

ting går som det går, om brutte løfter, fra dem man trodde man kunne stole på. Rent journa-listisk inneholder boka en del ubesvarte spørsmål, her savner jeg særlig tilsvar fra navngitte næringslivsfolk som Jensen mener har ført ham bak lyset. Norsk injurielovgivning krever at du skal kunne bevise even-tuelle ærekrenkende utsagn, hvilket Jensen trolig kan ut fra sitt rikholdige materiale, men pressejussen krever også at motparten får uttale seg. Det får de ikke i denne boka, uten at det på noen måte rokker ved bokas hovedkonklusjoner.

Mangeårig fiskerijournalist Gunnar Grytås skriver i foror-det: - Boka bør vere interessant lesestoff for alle som er opp-tekne av arbeidet med å skape verdiar i utkant-Noreg. Og særleg for dei som har politisk

ansvar for arbeidet med ram-mevilkåra, eller forvaltar re-gelverket gjennom ulike tilsyn og direktorat. Gjennom Arnold Jensen sine røynsler gjev boka eit svar som kan tyde på at dei har mislukkast på viktige om-råde. Grytås fortsetter:

- Det Arthur Arntzen kaller det «vesle vettet» og krava om korleis det skal brukast, er tungt tilstades i alle detaljar. Det «store vettet» - derimot – ser vi mindre til.


285 tonn på åtte dagerSnurrevadbåten «Baasgrunn» fra Flakstad har stort sett hatt trøbbel denne vinteren, med sykdom og uvær. Inntil de i slut-ten av mars befant seg ved Skrova. Da fisket de fem om bord hele 285 tonn torsk i løpet av bare åtte effektive fiskedøgn - mot 90 tonn de foregående ti ukene. – Utrolig, nesten mag-isk, sier reder Ole Martin Arntzen til Lofotposten.

Store rugger på HelgelandDet er ikke bare i Lofoten det er torsk å få. Brønnøysunds Avis forteller at Facebook i påsken er blitt oversvømmet av bilder av fornøyde sørhelgelandske fiskere med svære rugger. - Flere torsker på 12-15 kg, hyse, storsei, steinbit og flyndre. Det ble veldig bra, jeg har ikke opplevd noe lignende, sier Stian Lian, som driver fra Kjellarfjorden i Bindal.

- Trålermolo i GryllefjordDen tre år gamle moloen til 100 millioner i Gryllefjord er byg-get for trålere med leveringsplikt. Til Folkebladet sier Arve Andersen, Kystverkets avdelingsleder for Plan- og kystfor-valtning i Troms og Finnmark, at yttermoloen ikke fungerer som den skal når sterk vind faller ut fjorden. I januar ble både flytebrygger og båter rasert av storm fra øst.

Toppsjef til barentshavkonferanseToppsjefen i IEA, nederlandske Maria van der Hoeven, kommer til Barentshavkonferansen i Hammerfest 20.-22. april, melder Finnmark Dagblad. – Konferansen synliggjøres, og viser Bar-entshavets betydning som energileverandør, sier direktør for konferansen, Marit Hansen. Van der Hoeven har ledet det inter-nasjonale energibyrået siden 2011, skriver avisen.nyheter

Grov skyts i GrovfjordIngen strategisk næringsplan, ingen virkemidler for å stimulere tilflytting, ingen ledige tomter og ingen ledige barnehageplas-ser. Bård Meek-Hansen ved Grovfjord Mek. fortviler over egen kommune, skriver Harstad Tidende. Bedriften med 140 ansatte og 200 millioner i omsetning trenger ny arbeidskraft, men har store problemer med blant annet innkvartering.

Går mot rekord

- Det hagler stortorsk i Austnesfjorden- Sånn skal det se ut, sier Ole og kikke utfor ripa. Garnet står loddrett ned gjennom havet. Der nede ser vi torsk etter torsk, så langt lyset rekker.

I fjæresteineneÅ kalle dette for «dypet» er imidlertid å ta for hardt i. Vi lig-

ger på 20 favner, og Oles egen naustdør ligger et steinkast unna - og da mener jeg et steinkast, vi er neppe mer enn 40 meter fra land. Avstanden til Nessan fisk, som snart skal overta torsken, er 200 meter, verken mer eller min-dre. Det kan ikke bli mer kort-reist enn dette.

Vi er om bord i «Nesodd», tresjark fra 1976 på 10,64 meter, tett inntil fjæra ved Liland, in-

- Sånn skal det se ut, sier skipper Ole Larsen, og drar stortorsk etter stortorsk over ripa. Bak Per Gunnar Nilsen.Per Gunnar Nilsen viser fram godsakene. Flere ganger har de fått torsk på over 30 kilo.

10,6 meter lange «Nesodd» har usedvanlig kort vei inn fra fiskefeltene.

Dag [email protected]

Det går mot ny rekord for Nes-san Fisk AS. Opptil 50 tonn har kommet på land på en dag.

- Vi nærmer oss 1000 tonn med stormskritt. Og det er langt fra slutt ennå, sier for-mann på bruket, Gunn Peder-sen (64). Kjøllefjordingen har bodd på Liland siden 2005, etter en periode i Steigen. Li-land i Austnesfjorden er nemlig hjembygda til ektemannen Jan. Nå er den tidligere regnskaps-

medarbeideren fullt opptatt med å skrive sluttsedler, med fire mann i arbeid til å ta unna fangstene. Fisken går på trailer og sendes til Nergård-anlegget i Bø i Vesterålen, der det blir saltet og hengt.

- Det har vært opptil 30 båter som har levert her denne vinteren; en fra sør, resten fra Lofoten og Vesterålen eller lenger nordfra. Egentlig hadde jeg tenkt å bli pensjonist, men det får bare vente en stund til.

- Egentlig skulle jeg blir pensjonist. Det får vente en stund til, sier Gunn Pedersen.

Trangt for trailere: Et til to trailerlass går daglig fra Austnesfjor-den til Bø i Vesterålen.

torsdagen, selv om bilder fra gamle dager forteller om andre tider. Grovt anslått kal-kulerer jeg tallet til snaut 100 sjarker. De ligger midtfjords, i fjæresteinene, bak bergknau-ser, i trange viker, innerst i fjorden, ytterst i fjorden. På-fallende mange ligger i havn ved Sildpollneset, men etter å ha studert scenen noen minut-ter, ser jeg at de ligger ikke i havn, men noen få meter uten-for. Der drar de tonnevis med torsk.

- Det er lenge siden vi har

sett noe slikt som dette, sier salgskonsulent Per Rolandsen i Norges Råfisklag. Dels fordi Austnesfjorden igjen har fått tilbake skreien den er så kjent for, og dels fordi det dårlige været denne vinteren har gjort det attraktivt å ligge inne på fjorden, i le for vær og vind.

Rolandsen tar et kjapt over-slag. Lørdag før palmesøndag ble det levert 74 fangster i Austre Vågan, på de to bru-kene L Bergs Sønner og Saga Fisk, førnevnte Nessan Fisk, samt ekstrabruket Sommarøy

Produksjonslag, som nå i de mest hektiske torskeukene kjøper fisk fra lokalene til ned-lagte Lofoten Pelagiske. Halv-parten av fangstene ble landet på de to sistnevnte. Uten disse to ekstrabrukene ville det tro-lig vært kapasitetsproblemer i det som omtales som Lofotens hovedstad.

- Det er viktig å ha nok ka-pasitet i disse hektiske ukene. Sesongen er kort og intens, vi ser klare tendenser til at tor-sken allerede er i ferd med å forlate våre områder, sier han.

Se godt på dette bildet, tatt torsdag før palmesøn-dag. Stortorsken står i kø opp fra dypet. Det formelig hagler rundt ørene på fisker Ole Larsen.

nerst i Austnesfjorden. Om bord er skipper Ole, Oles nevø Ernst Pedersen og Ernsts svigerbror Per Gunnar Nilsen.

Selv om det fortsatt er tidlig på dag, er de i gang med dagens andre sjøvær. Garna var fulle, og lenge før alt var snudd, hadde båten gått full. De går inn og leverer, gjør seg ferdig i land og går ut for å vende de siste to garna. Med en journalist om bord.

Jeg tar tida. Fra vi går fra kai, får tak i ilen, drar garna, får ut fisken, sløyer den og er tilbake,

går det 31 minutter. Verken mer eller mindre.

Aldri landliggeOle og Per Gunnar driver sam-fiske. Det mest tidkrevende med dette fisket er i hvert fall ikke å komme seg ut til fiskefeltene. Eller å vente på godt vær. Det er å sløye. Nessan fisk har ingen sløyelinje og de tre fiskerne har en bra jobb å gjøre før de kan levere. Bortsett fra å levere meg tilbake dit jeg kom fra.

Og mens yrkesbrødre på yt-tersida har slitt med landligga,

har denne gjengen vært på havet hver eneste dag. – Det vil si, én dag holdt vi oss på land. Det var vel mer for at vi ville slappe av litt enn at været var blitt så for-ferdelig dårlig, smiler Ernst, med ansiktet fullt av fiskeblod. Her går det unna.

- Det er godt vi slipper å gå helt til Svolvær for å levere. Alt blir mer lettvint når vi kan holde oss her inne.

AustnesfjordenAldri har jeg sett mer båt i Austnesfjorden enn denne


Krillen gikk fem påSolformørkelsen lurte Svalbard-krillen trill rundt. Forskerne rigget opp utstyr for å se hva som påvirker planktons døgnrytme. – Vi ville prøve å identifisere hvilke arter som lot seg lure og hvilke som forholdt seg helt i ro. Krillen lot seg lure, sier Jørgen Berge ved Universitetet i Tromsø.

Et steg mot sjømat-VMUnge og lovende kokker fra hele Norden deltar 9. – 11. april i Nordisk mesterskap i sjømat på Finnsnes. - Vanligvis sendes råvaren til kokkene, nå sendes kokkene til råvarene, sier Odd Kjartan Solset i Arctic Delight VM i sjømat. De kjemper om tittelen Northern Delight World Champion Seafood.

- Får «hjelp» fra AspakerFiskeriminister Elisabeth Aspaker og resten av regjeringa «hjelper» Kystpar-tiet over kneika, sier listetopp i Nord-land, Per-Roger Vikten. – Jeg føler i aller høyeste grad at regjeringa har gjort oss mer aktuelle. Deltakerloven og fiskernes rettigheter er blant våre viktigste saker.

37,5 mill måltid på ei ukeÅrets påskeuke (uke 14) var svært travel på havet, med godt fiske og mange åpne fiskemottak, melder rafisklaget.no. - Det fantastiske kvantum av fersk torsk som ble landet, er 18.800 tonn. Regner man om dette til måltid så er det fisket ca 37,5 mill torskemåltid i løpet av en uke.

Frykter kommunale kvoteselskapDe advarer mot kommunenes taktikk om frikjøp fra leveringsforpliktelser og bruke pengene på lokalt kvotekjøp. – Dette gir en ny kvoteaktør som vil bidra til konkurran-sevridning, sier styreleder Sigvald Berntsen i Fiskarlaget Nord. Som eksempel viser han til Giske Havfiske AS i Hasvik kommune.

Får teste ut i HovdenHovden Fiskeindustri i Bø i Vesterålen får gjennomføre prøveprosjekt med vei-ing av biprodukter og innføring av reell omregningsfaktor. Det er klart etter at Nærings- og fiskeridepartementet ga Hovden Fiskeindustri AS tillatelse til å gjennomføre prøveprosjektet.

Sender alt til Polen

Fylte båten med stubb

Ekteparet fra Bjugn stubbet ei garnlenke, ventet en time og dro den opp igjen. Den var full av fisk.

Dermed gikk resten av red-skapen over bord også. Det fylte båten. Vel på land stoppet vekta på tre tonn på dette ene sjøværet.

- Dette er lofoteventyret. På drøyt tre uker har vi fått opp 51

Ekteparet Bjørg og Roar Ervik stubbet sjarken full av stortorsk. 3000 kilo ble det på dette sjøværet.

Roar Ervik fra Bjugn er kjent som storfisker. Mindre blir det ikke når kona Bjørg er med som mannskap.


- Vi startet med litt blankiset torsk rett ut på ferskmarkedet, men ser at her må vi gjøre en del før det kan bli effektivt. Nå sen-des alt til filetanlegget i Polen,

sier daglig leder i selskapet, Dagfinn Skavø (64).

På baksida av det tidligere Alf R. Johansen-bruket står trai-lerne linet opp. Med 70-80 tonn daglig er ikke moderselskapets egen bilpark tilstrekkelig og Ga-duskonsernet har måttet leie inn

Trailerne står linet opp ved det tidligere Alf R. Johansen-bruket. Daglig leder Dagfinn Skavø sender alt til Gdynia.

Etter noen labre torskeår, er Henningsvær tilbake. Havna er fort-satt meget populær blant lofotfiskerne.

Polske Rafal Szatanik er kaiformann. Han kjenner godt til forhol-dene i fiskerinæringa og snakker allerede brukbart norsk.

- Ingen ting tyder på at vi har gjort noe dumt når vi har satset på Henningsvær, sier Dagfinn Skavø.


Ekteparet Bjørg og Roar Ervik var egentlig på vei ut av Austnesfjorden, men så plutselig masse torsk på loddet. Da skiftet de mening.

transporthjelp fra spotmarkedet.

Opp og framOm noen ikke skulle ha skjønt det; Polen er det nye vekstlan-det i Europa. Landet er en av verdens raskest voksende øko-nomier og det eneste EU-landet som hadde vekst under hele fi-nanskrisen. De siste seks årene har brutto nasjonalprodukt økt

med 20 prosent, i fjor impor-terte landet norsk sjømat for 6,4 milliarder kroner, og med en markert økning på fersk fisk.

- Polsk industri vil ha nært samarbeid med norske aktø-rer og polakkene har en klar forventning om at tilbudet fra Norge bare blir bedre og bedre i årene som kommer, var budska-pet fra Innovasjon Norge under

Sjømatdagene på Hell i januar. - Polen er blitt det nye Kina,

uttalte fiskekjøper Gunnar Klo på Myre for noen uker siden. Spesielt denne vinteren har svært mye ferskfisk fun-net veien til polske filetanlegg og videre ut til europeiske su-permarkeder. I konkurranse med filetfisken fra blant andre Gunnar Klo AS.

Kjøper anleggetTrenden vil neppe svekkes av at det polskeide og ålesundbaserte Gadus Norway nå har etablert seg midt i torskens rike.

- Vi kan vel si det slik at det går mot at vi kommer til å kjøpe hele anlegget i Henningsvær, med hotelldel og alt, selv om vi i dag bare leier det, sier Skavø, som etablerte selskapet i sep-

tember 2013, på Vigra utenfor Ålesund. Skavø har en lang in-ternasjonal karriere bak seg, der mye har handlet om å få fisk ut på europeiske markeder.

- Her i Henningsvær har vi gode havneforhold, og har kjøpt torsk fra både sjarkflåten og større snurrevadfartøyer. Ingen ting tyder på at vi har gjort noe dumt, sier han.

Alt går til Polen. Nye Gadus Norway AS i Hennings-vær er en ren mottaksstasjon for moderbedriften i Gdynia.

tonn stor torsk. Før det lå vi på Myre og var mye plaget av uvær. Vi var der i mange uker, og kom samlet opp i 6-7 tonn.

- Når det er slik som nå, blir forskjellen på Lofo-ten og Vesterålen ganske enorm, i hvert fall for en liten båt som er avhengig av godt vær.


Kontakt ossBorgund�ordvegen 68 • 6017 Ålesund • E-mail: o�[email protected] • Tlf.: 70 10 28 80

Ny revolusjonerende SonarTopp ytelser til lav prisHeldigital, suveren skilleevneVariabel frekvens 130-210kHzPasser i 6" rør

Strandveien 68 NO-9300 Finnsnes // Norge

Tel 778 50 500 // Fax 778 50 501 [email protected] // refa.noGarN LiNe TeiNer JukSa Tau etc.

Jimmy Tøllefsen var en av flere skippere og redere som eide en femtifots fiskebåt. I dette tilfelle, «Senja». Skal man ha større båt trenger man kystskippersertifi-kat, og Tøllefsen valgte derfor å sette seg på skolebenken. Der-med kan han nå drifte en båt av denne størrelsen.

KlargjøringMen det er ikke første gang at denne båten har Husøya som hjemmehavn. Det hadde den sist rundt 1999, da under nav-net «Husøysund». Men siden har den blant annet hatt base i Tromsø kommune, hetende «Heidi Anita». Nå vender den tilbake til Husøya, og vil hoved-sakelig operere på feltene uten-for Senja og Andenes.

Ronny Træ[email protected]

Navn: «Hallvardson». Stålbåt, bygd i 1988. Lengde: 20,99 meter. Pris: 3,6 millioner kroner.

F A K T A

«Hallvardson». Denne stålbåten fra 1988 får nå ny hjemmehavn på Husøya. Skipper og reder er Jimmy Tøllefsen. Her under verkstedopphold på Averøy.

Nå går det fra garn og over til snurrevad.

Jimmy Tøllefsen er fornøyd med nyinvesteringa.

Slik ser det ut inne i styrhuset.

Nytt navn. Jimmy Tøllefsen har kalt båten sin «Hallvardson» etter sin far, Hallvard Tøllefsen.

– Vi er litt seint ute nå, fordi klargjøringa tok lengre tid enn vi hadde trodd, så det kan hende vi må gå på Finnmarka. Men pri-mært kommer vi til å holde oss her. Båten er stor nok til å gå opp til Bjørnøya, men jeg håper vi slipper med å gå ut i Mulegga, sier Tøllefsen.

De blir fem mann om bord på «Hallvardson».

Ny driftJimmy Tøllefsen er en av mange fiskere på Husøya som opp gjen-nom årene har spesialisert seg på garnfiske. Nå velger han en

Jimmy Tøllefsen på Husøya har investert i en nesten 21 meter lang stålbåt som får navnet «Hallvardson».

annen driftsmåte, nemlig snur-revad.

– Det er et effektivt fiske, og vi både håper og tror at det skal gå bra.

Med snurrevad mener han sjansene er store for å fiske mer hyse og sei enn tilfellet var med gammelbåten «Senja», som han dessuten syntes ble for liten.

«Hallvardson» har de siste ukene vært på Averøya i Møre og Romsdal for renovering. For selv om båten var i brukbar stand, var det flere ting Tøllefsen ønsket å endre.

– Vi har blant annet byttet all

hydraulikk, fått større vinsjer og ny kran.

Etter turen nordover kunne han konkludere med at båten oppfører seg bra i sjøen.

– Ja, det blir nok en gjev båt, mener Tøllefsen.

Tors, hyse, seiMed nybåten kan Tøllefsen fiske 550 tonn torsk og 140 tonn hyse, blant annet. Kvotene tar han med seg fra gammelbåten. Og med en prislapp på 3,6 millioner kroner, tror han dette er en fornuftig in-vestering.

– Ja, ellers ville jeg ikke gjort

det. Sertifikatgrensa på 50 fot

mener han har presset prisene på 49-fotingene i været.

– En tilsvarende båt på den lengden ville kostet 5–6 millio-ner kroner.

Da båten kom til Husøya,

vanket det for øvrig kakefest om bord. «Halve» bygda var innom.

– Folk gikk søndagstur, og så spiste de på hjemveien, smiler Tøllefsen.

Nå venter han bare på at de siste papirene skal gå i orden, så er alt klart for første sjyvær.

Fra garn til snurrevad


Trond [email protected]


Hadde ingen sjanser- Dette må få etterspill

Gigantbeslag får ikke etterspillDet blir ingen etter-forskning etter gigant-beslaget av 2,2 tonn fisk på Bjørnefjell natt til påskeaften. – Saken er oppklart og anses som avsluttet, sier stasjons-sjef Egil Sletteng til Kyst og Fjord.

Dermed får man ikke svar på hvor denne fisken kom fra, om Norges største beslag av smug-lerfisk skyldes tilfeldigheter eller om tollerne har oppdaget en flik av organisert fiskerikriminalitet med østeuropeiske bakmenn.

- Vi har en formening om at dette sorterer under kategorien turistfiske, at det kommer fra et anlegg i Lofoten, Vesterålen eller Sør-Troms, og at norske fis-kere ikke er involvert. Fisken er beslaglagt og bilføreren er ilagt 20.000 kroner i bot. Så sant den blir betalt, anses saken som av-sluttet fra vår side, sier Sletteng, som er sjef ved Narvik politista-sjon.

Fra LitauenDet var natt til påskeaften at to litauere i en estisk registrert va-rebil, født i henholdsvis 1971 og 1965, ble stanset med over to tonn torsk, hyse og kveite i laste-rommet. Maksimalt tillatt kvan-tum er 25 kilo. Beslaget topper en økende tendens her i landet, der utenlandske statsborgere smugler fisk ut av Norge. 2.200 kilo er likevel langt over alle andre tilsvarende beslag på noen norsk grensestasjon. Fisken var fordelt på 50 umerkede plastkas-ser. Da forelegget var ilagt – og vedtatt på stedet av de to – fikk de fortsette ferden østover.

Medierådgiver Thore Simen-stad i Toll- og avgiftsdirektora-tet sier til NTB at det i hele 2014 ble beslaglagt 5,5 tonn fisk av tollere i Norge, fordelt på 52 be-slag. Året før ble det beslaglagt i overkant av 7 tonn.

I følge politiet var det ikke de to selv som hadde fisket. Men at de anser det som usannsynlig at de har kjøpt fisken svart fra nor-ske fiskere for å videreselge den i Øst-Europa.

Vet hvor fisken kom fraKontorsjef Rolf Berget ved Nar-vik tollsted sier at man har en klar oppfatning av hvor fisken kom fra, men at etaten ikke øn-sker å gå ut med disse opplys-ningene.

– Vi tar med oss denne erfa-ringa og vil i framtida vurdere hva det er rom for å gjøre videre. Vi har våre arbeidsmetoder, der hensikten selvsagt er å avgrense mulighetene for å smugle slike store kvanta ut av landet.

- Denne saka må få etter-spill. Med 2,2 tonn i bilen snakker vi ikke om en til-feldig fisketurist med litt for god fiskelykke. Dette er organisert.

Det sier Steinar Jonassen, daglig leder i Nordland fylkes fiskarlag.

- Fiskecampene medvirkerJonassen mener det er tragisk at saka allerede er avsluttet fra po-litiets side, og beklager sterkt at myndighetene ikke går dypere inn i saker som dette. Nylig skrev han et brev til politiet der han ba etaten vurdere om turistanleg-

gene som fiskesmuglerne ope-rerer fra bør kunne etterforskes – og dømmes - for medvirkning.

– Anleggene legger jo alt til rette for at dette skal skje. Det skal ikke være mulig for turis-tene å forlate disse anleggene med så mye fisk uten at driverne er fullstendig klar over hva som skjer. Når politiet nøyer seg med å ta smuglerne og ikke «bakmen-nene» gjør de bare halve jobben.

Latterlig bøtenivåJonassen mener også bøtene som politiet gir er latterlig lave. Det, sammen med at det er små sjan-ser for å bli stoppet, gjør at denne trafikken bare vokser.

- Det er ikke urealistisk at denne fisken kunne vært omsatt for 100 kroner kiloet i Estland

Fisken var fordelt på 50 umerkede fiskekasser i plast. (Foto: Tollvesenet)


- Politiet må begynne å se nærmere på turistanleggene. De med-virker jo i stor stil, sier Steinar Jonassen.


eller Latvia. Da snakker vi om fisk for over 200.000 kroner. Boten er bare på tiendeparten, en

bot så lav at jeg lurer på hvilken planet politiet egentlig befinner seg på.

Da båten gikk rundt i løpet av sekunder, hadde fiskeren ingen sjanse til å komme seg ut.

Sjark-forliset skjedde nær Røst på formiddagen andre påskedag.

Alt skjedde svært fort om bord i den 28 fot store sjarken. Den savnede Åge Vikedal (69) forsøkte å få ut redningsdrakten, men ble i stedet fanget i styrhu-set da båten gikk rundt. Sittende oppe på styrhuset over vann-skorpa ble Vikedals 19-årige barnebarn vitne til naturkreftenes framferd.

- Lite vi kunne gjøreEn meter av baugen på «Stortinn

Einar Frismo mistet en god kollega og nabo da Røst-sjar-ken gikk ned.(Foto: Dag Erlandsen)

Redningsskøyta «Skomvær III» deltok i redningsaksjonen søndag. (Foto: Rune Ellingsen)

Jr» var over vannet da den unge Røst-fiskeren kom seg om bord i Landego-båten «Eros». – Det var lite annet vi kunne gjøre, sier Hilmar Olav Sivertsen som lå en nautisk mil fra stedet der kantrin-gen skjedde. De dro garn da de ble kjent med det som var i ferd med å skje og gikk rett mot hava-risten.

Om han ikke hadde blitt ber-get da, er det fare for at også den unge fiskeren hadde blitt dratt ned i havet.

- Det lå mange andre båter rundt da vi kom til, sier Sivertsen til Kyst og Fjord.

- Unggutten var selvsagt vel-dig preget av at bestefaren var igjen i båten og ingen kunne hjelpe.

- Hvordan har dette preget Røst i tiden siden forliset?

- Åge Vikedal har levert på Røst mange-mange år. Vi har hatt samme fiskekjøper i sesongene. At ting kan gå slik, er jo ikke noe man tenker på, sier Sivertsen.

Ordfører Tor Arne Andreas-sen sier det slik: - Det er en stor tragedie for oss på Røst, men vi må prise oss lykkelig over at ungdommen berget seg. Tross sin unge alder, er han en vel ansett fisker på Røst, sier Andreassen til Kyst og Fjord.

Preget Einar Frismo fra Brasøy i Herøy kommune på Helgeland mistet en god kollega og nabo.

- Dette er tøft. Vi er bare 100 personer i lokalsamfunnet, og Åge Vikedal var naboen min, sier Frismo. Han er mangeårig tillitsmann i fiskarlagssystemet. Frismo ankom Røst bare noen timer etter forliset mandag, etter å ha vært hjemme på påskeferie. - Åge bodde hele livet på Brasøya, selv har jeg bodd her i 35-40 år, så det er klart at Åge er en av dem jeg kjente svært godt. Nå tenker vi jo alle på Åges nærmeste.

- Vi skal alle forlate denne jorda, men når det skjer så brutalt som dette, blir det vanskelig for oss som står rundt å sette fornuftige ord på det som har skjedd, sier Frismo, som ikke vil spekulere i årsaken til forliset. - Det får andre ta seg av.

Usikkert om hevingPolitiet hadde tirsdag ettermid-dag ennå ikke tatt stilling til om vraket på 70-90 meters dyp skal heves. – Prioritet én er å få opp den omkomne, prioritet to å finne årsaken. Vi vurde-rer nå hvilke ressurser som er tilgjengelig, om vi skal heve eller oppgavene kan løses uten heving, sier stabssjef i Salten politidistrikt, Arne Hammer. - Akkurat nå er været så dårlig at vi ikke kan gjøre noe. Ut fra bunn- og strømforhold er vi sikre på at vraket ikke vil forflytte seg. Spørsmålet vi må ta stilling til de neste dagene, i samarbeid med havarikommisjonen, er om vraket skal heves eller om opp-gavene fullt ut kan løses ved hjelp av miniubåt.


Det sier Svein Ole Kristiansen som er leder av hovedstyret for Utviklingslagene i Tromsø.

- Da det ble klart at Tromsø kommune ikke ga den nødven-dige utsettelsen av hørings-fristen til Kystsoneplanen for Tromsø-regionen, forsøkte vi å bøte på dette med en kortfattet

- Vi har fått 80 merkna-der inklusive fire innsigelser til Kystsone-planen for Tromsøregi-onen. Dette materialet jobber vi med fram mot 16. april. Da har vi et fellesmøtet med de fem kommunene i regionen med sikte på et revidert og omforent planutkast.

Det sier Yngve Voktor som er daglig leder for Tromsø-om-rådets Regionråd til Kyst og Fjord. Han er også prosjektan-svarlig for prosjektet.

- Fra Fiskarlaget Nord har dere fått en rekke dels skarpe merknader der man går sterkt imot oppdrett på ca 20 fiske-felt der kystsoneplanen sier det motsatte. Også fra de 19 utviklingslagene i kommunen utrykkes det skepsis til fiske-oppdrett i kommunens farvann før man har fått den forskning som trengs for at å sikre at opp-drett tilfredsstiller miljømessige krav. Regner dere med å få til en plan som kan tilfredsstille alle parter?

Viktig møte- Det både tror og håper jeg på, sier Voktor. Han sier at både Fiskarlaget Nord og utviklings-lagene har kommet med mange gode merknader som vil bli vektlagt.

- Det legges opp til et hel-dagsmøte i Tromsø den 16. april. Her er også styrings-gruppa invitert til å delta. Det blir sett på de ulike merkna-dene, og det vil bli forhand-lingsmøter. Det er planlagt et møte i styringsgruppa i etter-kant samme dag, eventuelt i

- Samtidig som vi strever med en kystsoneplan for å dele lokaliteter mellom fiskeri og havbruk, må vi konstatere at Forsvaret tviholder på attraktive sjøarealer som skyteom-råder.

Det sier næringsrådgiver Øyvind Rasmussen i Tromsø kommune til Kyst og Fjord.

Sjøområdet det dreier seg om er blant annet Malangen fra Rødbergneset i Gisundet til Edøy ved Sommarøy. Det dreier seg også om Grøtsundet nord for Tromsø og ikke minst om Ulls-

fjorden.- For oppdrett er det uaktuelt

å slippe til i et skytefelt, og for fiskeriaktivitet er det et hinder. Det er helt åpenbart at fiskeri og havbruk vil ha betydelige muligheter i disse områdene om forsvaret ga slipp på sine rettigheter. I Ullsfjorden er det dessuten et poeng at staten bru-ker midler til utvikling i et sa-misk område. Om fjorden blir frigjort til fiskeri og havbruk vil utviklingsmulighetene bli desto større.

- Men hvor skal Forsvaret ha sine skyteøvelser til sjøs?

- Det er ikke noe problem. Forsvaret har store områder nord for Vannøya og vest av Senja. Her kan Forsvaret skyte så mye de vil uten å være til hinder for

fiskeri eller havbruk, sier Ras-mussen.

Han sier at Tromsø kommune har vært i kontakt med Forsvaret om å kunne ta i bruk de nevnte skytefeltområdene til fiskeri og havbruk. Men responsen så langt har vært negativ.

- Vi har hatt en delegasjon i Oslo for å sette søkelys på denne problematikken.

Men i alle fall ikke i første omgang hadde framstøtet noen effekt, sier Rasmussen.

- Med den anstrengte situ-asjonen i forhold til Russland, er kanskje ikke dette den rette timingen. Men på sikt håper vi en holdningsendring i Forsvaret vil kunne gi næringslivet på kys-ten i nord et puff framover, sier Rasmussen.

Løksfjord er også omfattet av kystsoneplanen. På bildet ser vi noen av båtene som leverer der. (Foto: Bjørn Tore Forberg)

- Vi tror og håper at planen vil tilfredsstille alle partene, sier Yngve Voktor.

Bjørn Tore [email protected]



80 merknader til kystsoneplan

- Flytt skytingen til havs

policy å motarbeide nærings-virksomhet.

Fiskerne viktigeI denne saken mener han at

fiskerne har kommet inn med innsiktsfulle innspill. Som Kyst og Fjord grundig har på-pekt, har fiskere og fiskekjø-pere korrigert Kystsoneplanen og konsulenten som for flere fiskefelt har hevdet at det er

lite fisk i flere områder. Ifølge fiskerne har det i stedet vært svært gode fiskeområder.

- Denne saken har skapt engasjement i distriktene. Folk vil at vi må vite mer før vi satser ytterligere på opp-drett. Et alternativ er at for-skerne bidrar ytterligere til å utvikle hvitfiskeproteiner til verdens befolkning, sier Kris-tiansen.

uttalelse fra hovedstyret, sier Kristiansen.

Flau affæreHan mener det var en flau af-fære at høringsfristen ble satt til fredag, mens årsmøtet for utviklingslagene var lørdag og søndag.

Tromsø har i øyeblikket 19 aktive utviklingslag som Kristiansen karakteriserer som

distriktenes svar på bydelsråd i sentrale områder av Tromsø kommune.

Lær av distriktene- I distrikts-Tromsø er det mange aktive fiskere, fiske-bruk og også en god del fiske-oppdrettsanlegg. Dermed blir utviklingslagene viktige hø-ringsparter i en kystsoneplan-prosess. De som sitter sentralt

i systemet må kanskje minnes på at i saker der fiskeri inngår, er det blant annet viktig å sette høringsfrister midt i en peri-ode der de viktigste fiskeriene pågår. Denne gangen gjaldt det ikke mindre enn den svært vik-tige skreisesongen, sier Kristi-ansen.

Han understreker at hav-bruksnæringa er ei viktig næring og det er ikke utviklingslagenes

-Vi er kritisk til å utvide utbyggingen av havbruk før forskerne har funnet miljøriktige løsninger for fiskeoppdrettet. I tillegg må man finne løsninger på lusproblematikken.

uka etter. Også prosjektleder for prosjektet vil være med på møtene, sier Voktor.

Nei til utsettelse- Dere ble kritisert for ikke å gi de 19 utviklingslagene den tida de trengte for å komme med en samlet uttalelse. De søkte om utsatt høringsfrist, og det sto bare om fire dager før de var i mål med et viktig møte midt i den viktige skreisesongen?

- Vi forlenget høringsfristen for alle med 16 dager. Blant de som ba om utvidet hørings-frist var Fiskeridirektoratet og Fiskarlaget Nord. Vi hadde et møte på saken og bestemte at ett sted måtte vi sette en grense. Nå har vi fått vedtakene fra de

fleste utviklingslagene hver for seg, og vi var representert på deres årsmøte. Vi mener vi har fått med oss hovedinnholdet i det utviklingslagene mener om kystsoneplanen, sier Voktor.

Han savner at Fiskarlaget Nord kunne ha vært tidligere ute med sine bemerkninger til kystsoneplanen.

- Men vi føler at vi hadde et godt samarbeid med Tromsø Fiskarlag hvor presenterte plan-forslaget. På årsmøtet i Tromsø Fiskarlag fikk vi faktisk fikk skryt for prosessen, sier Yngve Voktor.

Nå håper han at alle som be-røres av Kystsoneplanen får sin del av kaka i et framtidsrettet perspektiv.

- Må tenke miljø


Kjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små innlegg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de øn-sker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til [email protected]

[email protected]

Kjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små inn-legg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til [email protected]

Tromsø kommune er en stor dis-triktskommune med store sjøare-aler som ligger rundt en bykjerne. Sjøarealer som er svært viktig for økonomien og bosetnings-mønstret i kommunen dersom en fortsatt ønsker levende bygde-samfunn.

Utviklingslagene represen-terer de som bor i distriktet og de som blir sterkest berørt av de foreslåtte endringene av areal-bruken. Vi reagerer derfor sterkt på måten Tromsø kommune og regionrådet har håndtert hørin-gen og de ulike høringsfristene. Vi har gjentatte ganger klaget på høringsfristen som opprinnelig ble satt til 4. mars 2015. Vi ble svært glade da det ble opplyst at Tromsø kommune hadde endret høringsfristen til 24. mars, ifølge bladet «Kyst og Fjord» og at dette ble gjort for å imøtekomme våre anmodninger. Dette var en dato som ga hovedstyret mulighet til å legge frem og behandle en felles høringsuttalelse. Vår frustrasjon ble desto større da høringsfristen etter en for oss, uklar saksbehand-ling ble satt til 20. mars, dagen før vårt årsmøte. Denne fristen ble vi opplyst gjennom kommunens hjemmeside. Etter å ha kontak-tet leder av styringsgruppen fikk hovedstyret beskjed om at fristen var endelig, men at det kunne sen-des inn en uttalelse som styrings-gruppen ville etterstrebe seg å ta med. Det er etter vår mening ikke særlig forskjell på om hørings-fristen ble satt til søndag 22. mars eller om den er fredag 20. mars, da vi antar at høringsinnspillene ikke vil bli behandlet før mandag 23. mars. En slik frist ville gitt oss mulighet og sikkerhet for at en felles høringsuttalelse ble tatt med i behandling av Kystsoneplanen. Hovedstyret har derfor følt seg tvunget til å sende inn en uttalelse uten å forankre den hos årsmøtet.

Vi vil også påpeke at vi synes det er uheldig at Tromsø kom-mune arrangerer åpent møte der høringen blir presentert uten at noen fra politisk ledelse er til-stede. Vi vil også påpeke at vi synes det er uhørt at mens det arbeides med en større arealplan for bruk av de kystnære områdene så har Tromsø kommune sendt ut flere høringer om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. Dette

har vært med på å undergrave planens legitimitet.

Den blå åkerens verdi i Tromsø kommune

For 2014 ble det landet 222 577 568 kg hvitfisk i Tromsø kommune til en førstehåndsverdi på kr 2 542 068 816,- Sammen-ligner vi Tromsø kommune med resten av landet er tallene 1 058 258 546 kg til førstehåndsverdi på kr. 7 923 879 568,- (Kilde Norges Råfisklag, statistikk 2014)

Dette sier oss at fiskerinærin-gen i Tromsø kommune innehar stor betydning nasjonalt og at en må ta vare på områdene der ver-diskapningene skjer.

Kysten har vært og er et om-råde som tradisjonelt har vært be-nyttet av fiskere og de som var og er bosatt langs kysten. I de siste tiårene har oppdrettsnæringen bedt om og fått stadig større om-råder til oppdrett. Næringen har også endret seg strukturelt, slik at eierskapet ikke lengre forval-tes lokalt, men i større selskaper som har sine hovedkontorer, ofte langt fra der de har sine konsesjo-ner. Kystsoneplanen, slik den er fremlagt på høring, er en plan som ønsker å tilrettelegge for opp-drettsnæringens ønsker og behov og i mindre grad fiskeriene.

Vi er klar over at regjeringen ønsker at det skal legge til rette for en videre vekst for havbruksnæ-ringen, men forutsetningen er at dette skjer på en bærekraftig måte. Regjeringen åpner også for etablering av oppdrettslokaliteter på land. Dette anser vi som en mer bærekraftig løsning, da vi antar at utslipp fra slike lokalite-ter får krav om rensing av sine ut-slipp. Vi vil også vise til at planen ikke på noen som helst måte stil-ler krav til de som får konsesjon, det være hvilke former for avlus-ningsmiddel som skal benyttes.

Hensyn til friluftsliv og fritids-fiske

På utviklingslagenes hoved-styremøte, 15. mars 2014, ble det tegnet inn en rekke rekrea-sjons – og friluftsområder som er mye brukt av småbarnsfamilier, kajakkpadlere osv. Flere lag har rapporter at de anser at slike om-råder i større grad må tas hensyn til. Vi registrerer at blant annet Troms fylkeskommune har avslått dispensasjon for Storholmen ved Gåsvær på bakgrunn av et slikt hensyn.

Næringenes verdi og utslippVi er fullstendig klar over at

havbruksnæringen passerte hvit-fisknæringen i 2006 i forhold til fiskens eksportverdi, men det er i liten grad blitt forsket på hvordan

Felles høringsuttalelse til kystsoneplan INNSPILLHovedstyret tilutviklingslagenei Tromsø kommune

«Vengsøyværing» er en av båtene som fisker og leverer på yttersida i Tromsø kommune. (Foto: Bjørn Tore Forberg)

merdene påvirker økosystemet rundt og et stykke unna. Høringen viser også til at det ikke er mulig å si noe om påvirkning over tid. Det vises til at vi har rent vann på kysten som er viktig for oppdretts-næringen og for så vidt all annen næring knyttet til havet, inkl. tu-ristnæringen. Vi vil påpeke det faktum at samtidig som Tromsø kommune pålegger husholdninger å investere i rensing av kloakk i distriktet pga. dårlig vannkvalitet på våre strender, så ønskes det å åpne for oppdrettsanlegg rett uten-for bygder og terskelfjorder. Dette anser vi som en diskrepans som ikke er omhandlet i høringen.

Utslipp av næringssaltene fos-for og nitrogen har økt som en følge av den økte produksjonen i oppdrettsnæringen. I dag er fiske-oppdrett den klart største kilden til menneskeskapte tilførsel av fosfor i våre kystområder. Fiskeoppdrett er også en stor kilde til utslipp av nitrogen, sammen med jordbruk og naturlig avrenning. (Miljødi-rektoratet 28.10.14).

Direktoratet viser også til at TEOTIL-beregninger der utslipp av en produksjon på ca. 780 tonn laks, ørret og/eller regnbueørret kan sammenlignes med størrelse på næringssaltutslipp fra en be-folkning på mellom 7 800 og 11 700 innbyggere. Dette slippes urenset ut i havet.

Hovedparten av foreslåtte om-råder er innenfor en fjordlinje for vern av kysttorsk. De lokale kysttorskebestandene gyter langt inne i fjordene eller i sidearmer i større fjordsystemer. Bestandene av kysttorsk har avtatt sammen-

hengende siden 1994. I 2004 ble det innført ulike vernetiltak for begrense fisket. Det innebærer at reglene for å fange torsk innenfor disse linjene er sterkt begrenset. Først og fremst kan ikke båter over 15 meter fiske med garn, line og jukse. For fiskere med båter under 15 meter er derfor disse fel-tene særs viktig. Alle lokalitetene som er behandler i denne planen påvirker fiske for denne flåten.

Utslipp fra akvakultur vil få katastrofale konsekvenser for økosystem og næringsstruktur. Å vedta lokaliteter uten forsknings-basert kunnskap om hvordan og i hvor stor grad drift av oppdretts-anlegg påvirker økosystemet er uforsvarlig og uansvarlig.

Vi vil vise til forskning som viser direkte konsekvens av kje-mikalier og kombinasjoner av kjemikalier har på skalldyr. Der selv små mengder med legemid-del medfører at krepsdyr mister skallet og dør. Vi vil derfor an-føre at all bruk av lusemiddel som medfører skade på krepsdyr inkl. reker bør forbys og at konsesjon kun gis med forbehold om at de som får konsesjon ikke benytter skadelige kjemikalier.

Fiskere har rapporterer om forurensing i form av lukt i om-råder som benyttes av oppdretts-anlegg. I tillegg så ser vi at det stilles spørsmål om blant annet egenrapporteringer på lakselus hos enkelte aktører. Vi har derfor liten tillit oppdrettsselskapenes vil prioritere en bruk av kysten som medfører minst mulig ulempe for andre næringsaktører som bruker kysten.

Endring i krav til oppdretts-næringen

Miljødirektoratet arbeider med forslag til endringer i regu-leringen av fiskeoppdrett. Blant annet arbeides det med strengere krav til miljøovervåking som kan gi oss mer kunnskap om miljøef-fektene knyttet til fiskeoppdrett. Vi anser at de lokalitetene som allerede er etablert vil være nok inntil forskning kan gi oss kunn-skap om hvordan de påvirker miljøet. I tillegg mener vi at det vil være positivt å samlokalisere og lage landbaserte anlegg som medfører kort transporttid ut i markedet for oppdrettsfisk. Vi registrerer at regjeringen åpner for landbaserte anlegg som ikke trenger konsesjon.

Vi ser med bekymring på at stadig flere områder ønskes av-satt til oppdrettsnæringen og at næringen fortrenger fiskeriene. Det ses kun på eksportverdien og at næringen kan tilføre dis-triktene arbeidsplasser, men i liten eller ingen grad blir miljøet hensynstatt. Næringens utfor-dringer knyttet blant annet til lusproblematikk og enkelte av de midlene som er brukt ved av-lusning ser ikke ut til å bli pro-blematisert. Vi mener at anlegg bør som minimum være lukket og ser helst at oppdrettsanlegg blir lagt på land.

Vi vil på denne bakgrunn oppfordrer regionrådet og kom-munene i rådet, samt Troms fylkeskommune om å arbeide for mer forskning på oppdretts-anlegg og at det ikke åpnes flere konsesjoner i denne omgang.

- Fikk plutselig god tid

- Kongekrabben kan bli et nytt sjømateventyr. Det har skjedd mye i løpet av få år, konge-krabbe har gått fra å være råvare til å bli merkevare. Og den kan bli enda mer lønnsom enn den er i dag, sier fiskeriminister Elisa-beth Aspaker.

Før påske la regjeringen frem en ny stortingsmelding om kon-gekrabbe. Den skal bidra til å øke verdiskapingen.

- Det er en økende etterspør-sel etter levende kongekrabbe, og særlig på begynnelsen av året. Levende kongekrabbe opp-når betydelig høyere pris enn

fryst. Vi ønsker å legge til rette for at det fanges og eksporteres mer levende kongekrabbe i årets første måneder, sier fiskerimi-nisteren.

I 2014 ble det eksportert 1 159 tonn kongekrabbe til en verdi av 200 millioner kroner, mer enn halvparten av dette var ferskvare.

I stortingsmeldingen foreslås det både en ny modell for kvote-fordeling og en endring av kvo-teåret. Forøvrig legges det opp til at man fortsetter med et lang-siktig kommersielt fiskeri innen-for det kvoteregulerte området, mens det utenfor dette området

er et mål å holde bestanden på lavest mulig nivå gjennom fritt fiske.

I stortingsmeldingen legges det fortsatt stor vekt på en for-valtning som begrenser spred-ningen av kongekrabbe. Flere er bekymret for kongekrabbens effekt på økosystemet i havet, og undersøkelser viser at kon-gekrabben har en betydelig påvirkning. Regjeringen har vurdert det slik at bekjempelse i norske farvann fungerer best gjennom det todelte forvalt-ningsregimet. Undersøkelser av bestanden tyder på at dagens grenser for det kvoteregulerte

området, kombinert med relativt høy fangst, har fungert godt for å begrense spredningen.

Hovedtrekkene i stortings-meldingen er disse:

- En ny modell for kvotefor-deling basert på fartøyets leve-ring av andre fiskeslag, dette vil kunne føre til større profesjona-lisering av fisket og øke aktivi-teten i regionen, herunder styrke driftsgrunnlaget for det enkelte fartøy, landanlegg og mottaks-stasjoner.

- Endre reguleringsåret slik at det starter 1. januar og samsva-rer med kalenderåret.

- Videreføre det todelte

forvaltningsregimet, med et kvoteregulert område i Øst-Finnmark og fritt fiske etter kongekrabbe utenfor dette om-rådet.

- Videreføre gjeldende gren-ser for det kvoteregulerte områ-det.

- Videreføre et høyt beskat-ningstrykk på kongekrabbe over minstemål i det kvoteregulerte området.

- Videreføre gjeldende delta-kerkriterier for åpen og lukket gruppe, med unntak av at en nedre fartøygrense på 6 meter også gjøres gjeldende i lukket gruppe.

Plutselig hadde ikke hvalfangerne lenger hastverk med å komme seg ut på fangst. – På grunn av det nye pris-systemet, sier en sterkt kritisk hvalfangerleder Truls Soløy.

- Vi gir oss ikke på dette. Vi skal ha tilbake systemet slik vi har avtalt, og som er til beste for det kvalitetsarbeidet vi har sat-set så mye på. - Vi vil forfølge avgjørelsen med å fortsette for-skjellsbehandlinga mellom de fangerne som selger kjøtt på ordinær måte og de som driver med sjølproduksjon, sier Soløy til Kyst og Fjord.

Amper stemningDet var rett før påske at Kyst og Fjord kunne fortelle at Nor-ges Råfisklag og hvalkjøperne var blitt enige om å avvikle systemet der kjøttet betales med 35 kroner kiloet før 1. juni, og 33,50 etter denne datoen – uten at fangerne hadde blitt informert eller tatt med på råd. Dermed er den forsvunnet, den ekstra oppmuntringa til å gå på feltene så snart påsken var over. Som kjent er det det magre kjøttet som tas tidlig i sesongen som har best kvalitet. Nå er det prisen 33,85 som gjelder, hele sommeren.

Offisielt gikk startskuddet for årets fangst den 1. april. Da var det ingen som gikk, men denne uka gikk «Rowenta II» nordover til Finnmark. Soløy er overbevist om at båten fra Mos-kenes ville hatt følge av flere, dersom man hadde beholdt den høye tidligprisen.

- Ja, det er jeg overbevist om. De har jo tatt vekk gulrota som skulle oppmuntre til tidlig fangststart. Jeg har snakket med


Skuffet: - Et klart brudd på det gode samarbeidet vi har hatt de siste årene, sier hvalfangerleder Truls Soløy.

Mer levende og lønnsom kongekrabbe

flere som akter å ta det med ro noen dager framover. Stem-ninga er amper, fangerne er ra-sende, og skjønner ikke hvorfor man plutselig skal gå vekk fra avtalen. Rasende, ikke minst fordi dette er noe som igjen rammer de minste fangerne, de som selger kjøttet på ordinær måte og som må forholde seg til Råfisklagets reguleringer. De trenger som kjent ikke sjøl-produsentene å tenke så mye på, og dette er fangere som gjerne kommer på land med store fangster på slutten av sesongen.

Så langt har Soløy bare vært i kontakt med assisterende di-rektør Svein Ove Haugland. Nå vil han diskutere saka med ad-ministrerende direktør Trygve Myrvang eller styreleder

Johnny Caspersen.

Krever svarPriskonflikten er ikke den eneste uenigheten fangerne har med Norges Råfisklag. Soløy er også misfornøyd med at hval-fangerlagets innvendinger mot forskjellsbehandlinga mellom sjølprodusentene og de andre ikke blir tatt hensyn til. Nå går saka til Nærings- og fiskeride-partementet.

- Vi krever svar på om dette er lovlig, og hvor i fiskerilov-givninga man henter hjemmel for denne framgangsmåten. Vi har ikke fått noe klart svar fra Råfisklaget, sier Soløy.

Sjølprodusentene tar selv hånd om egen fangst, parte-rer og selger. Dermed går de

utenom Råfisklagets regulerin-ger, som skal sørge for at det ikke kommer for mye kjøtt på land på for kort tid. Men i prak-sis er det ikke båtene eller deres mannskaper som tar hånd om dette kjøttet, det holder å være eier av et mottaksanlegg.

- Vi er usikker på hjemme-len for denne forskjellsbehand-linga. Vi mener det må tilstrebes et system der denne forskjellen blir minst mulig, sier Soløy.

21 båter går utOgså kjøperne murrer over dette systemet.

- Vi er meget misfornøyd med at noen kan opptre som sjøltilvirkere, samtidig som de også opptrer som alminnelig kjøpere, i konkurranse med oss

andre. Blir det ikke strammet inn på dette systemet, frykter jeg at den ordinære hvalom-setninga stopper helt opp og at vi bare står igjen med sjølpro-dusenter, sa daglig leder Aage Eriksen ved Hopen Fisk AS til Kyst og Fjord tidligere i vinter. Men ved fangststart er det ikke registrert store endringer. De tre store; Klo på Myre, Hopen og Ellingsen på Skrova skal ta tilnærmet det samme som i fjor. Det kan bli en ny, mindre kjøper på Senja, fjorårsdebutant JM Nilsen i Andøy er i tenkebok-sen og sjølprodusent «Ulvos» har lagt inn årene. Ellers er det omtrent som i fjor.

Foreløpig ser det ut til at også antall fartøy blir det samme som i fjor; 21 båter har meldt seg på.


Har brukt syv mill. på spisestedVibeke Stavøy (48) sørger for den daglige driften av Tranøy Opplevelser. Den består av spisestedet Dorotheas Fryd og overnattingstilbudet Doroth-eas Ly nord i Hamarøy, melder Avisa Nordland. Stavøy har gjennom årene opparbeidet seg ry som en meget dyktig matlager. Foruten delikatessene hun serverer på Tranøy har hun bestillinger fra mange steder i Nordland. Hun har også hatt matoppdrag for Hamsundagene i Milano og for Fylkes-mannen i Nordland i Tyskland. – Det begynner å bli skummelt mange som har hørt om oss, sier Stavøy til avisen.

– Bodø kan ikke søkeKulturdepartementet har gitt beskjed om at Bopdø ikke kan søke om å bli europeiske kulturhovedstad. Norge er nemlig ikke med i EU. – Vi vil understreke at Kulturdeparte-mentet ikke har en egen mening eller agenda i saken, men at vi har vært i kontakt med EU-kommisjonen etter at vi ble klar over at Bodø kommune mente de hadde denne muligheten. Både muntlig og skriftlig har vi da fått informasjon fra EU-kommisjonen om at siden Norge verken er medlemsland, kandidatland eller potensielt kandidatland, kan vi ikke søke om status som Europeisk kulturhovedstad, skriver seniorrådgiver i kulturdepar-tementet, Wenche Stadven Nybo i en mail til Avisa Nordland.

Vil ha «ufesken» frem i rampelysetNordnorske kokker lager sjømatbok og vil ha hjelp fra nordlendinger til å finne «ufesk», vil ha dine beste historier om «ufesk» og vil ha dine beste «ufesk»-tips, melder nettstedet norge24.org. Hvilke ubenyttede skatter fra havet synes nordlendingene at man skal bruke i maten, er et annet spørsmål som stilles. Sjømatrettene skal i boken «Havet. Mat, makt og meninger». -Vi er vant til å bruke sei, torsk, kveite og laks, men etterhvert som vi tar inn im-pulser fra resten av verden, bruker vi nå mer sjømat, sier Sigrid Rafaelsen hos restauranten Umami i Harstad.

kystfolk

Kanskje fordi han er en uredd debattant, gjerne med tydelige standpunkter. Men også fordi han har dype røtter på kysten og i fis-kerinæringa med oppvekst i Hen-ningsvær.

Seniorforsker Edgar Henriksen (57) jobber ved matforskningsin-stituttet Nofima.

I kraft av en rekke stillinger, først og fremst knyttet til fiskeri og forskning, har han vært forfat-ter eller medforfatter av mellom 50 og 70 rapporter, utredninger og fagartikler, og han har vært medforfatter i en del bøker.

Etter oppdrag fra Departe-mentet leverte han, sammen med professor Petter Holm ved Norges Fiskerihøgskole, en delu-tredning til Tveteråsutvalget. Her ble det lagt fram tre tankemodel-ler (scenarier) for endringer. - Det mest sannsynlige hevdet vi

var at vi ikke trodde på de store endringene i fiskerilovgivningen, i første rekke fordi historien og symbolene betyr så mye. Vi tror altså at de utviklingstrekkene vi ser i dag vil prege utviklinga framover, sier han.

Historie er viktig- Dette avspeiler seg også i den politiske debatten. Det er enig-het om at det må legges til rette for at også industrien skal være i stand til å tjene penger og skape verdier. Men det å kvitte seg med to så sterke lovverk som Råfisklo-ven og Deltakerloven, bryter med det man kaller stiavhengighet. Det å bryte mønstre er kostbart. Verdien av fiskekvotene er svært betydelige og symbolene knyttet til fiskeripolitikken er svært vik-tige for kystbefolkningen, ikke minst i Nord-Norge, sier Edgar Henriksen.

En «kystramp»Faren var fisker med den 42 fot

som islendingene kanskje gjør bedre enn i Norge, blant annet når det gjelder fangstbehandling og råstoffkvalitet. Her er også en rap-port om hvordan rederiet Eskøy AS, deleid av islandske Bjarni Si-gurdsson med flere speed-sjarker i norske farvann, har spesialisert seg på drøye torskekvotene med bifangst av ulike arter.

Han har også vært medforfat-tere i noen bøker. Sammen med professor Petter Hom har han akkurat bidratt til ei bok som kommer ut senere i år på forla-get Utenfor Allfarvei AS. Boka er rettet mot nordnorske lesere og bidrar til kunnskap om fiske-rinæringa. En av bidragsyterne er Ragnar Tveterås.

Sammenlignes med oljeEi annen bok er «Hvor går Nord-

Norge». Her er medforfatterne Petter Holm, Kathrine Tveiterås og Bjørn Petter Finstad.

- Her sammenlignes politiske oppfatningen av petroleumsin-dustrien ekspansjon nordover med filetindustrien. Mens filetin-dustrien skulle bidra til å indus-trialisere landsdelen, fikk ikke petroleumsnæringa et «lands-delsanvar» - den skal utvikle Norge. - I «Produktivitetsutval-get» (NOU 2015:1) antas det at petroleumsindustrien vil få min-dre betydning de neste 30 årene enn i de forutgående 30 årene. Dette kan bety at vi må lite mer på andre marine ressurser for å utvikle landsdelen og landet.

- Også filetindustrien har hatt et krakk. Det var 100 filetbedrif-ter i Norge, på strekningen Nord-møre til Bugøynes. Nå er det

bare et titalls igjen. På sitt høy-este ble halvparten av torsken filetert, nå er det godt under 20 prosent. Det er i Øst-Finnmark at filetindustrien har klart seg best. Det skyldes ikke minst at det i er i Øst-Finnmark at man gjennom året har den jevneste tilgangen på filetråstoff av kvitfisk. Her har det vært og er et betydelig industrimiljø, og dyktige folk, sier Edgar.

Fiskeri må ta ansvarHan som fastslår at man tross mulighetene innen automatise-ring, neppe kommer tilbake til gamle høyder når det gjelder filet. Han viser til Produktivi-tetskommisjonens rapport. Den viser til at oljenæringa ikke len-ger vil være motoren for verdi-skapning slik den har vært i 30

år. Fiskeri og oppdrett er to av næringene som man tror i større grad skal være med på å bidra til nasjonens velstand.

- Dette har vært utgangspunk-tet for Tveteråsutvalgets rapport. Hvordan skal den samlede fis-keri- og havbruksnæringa øke sitt bidrag til verdiskapning. Det kontroversielle i dette er om flåteleddet skal stå helt fritt eller om det skal tas større hen-syn til resten av verdikjeden og at derfor fiskeindustrien må få bedre arbeidsvilkår. Det er fokusert mye på forslaget om at industrien skal få adgang til å eie fiskekvoter, og det har i høyeste grad vært kontrover-sielt. Både fiskeindustrien og fiskeflåten trenger gode vilkår, og Tveteråsutvalget har mange gode forslag som er vel verdt å

buke tid på diskutere. Men som nevnt: Fiskesalgslagsloven og Deltakerloven har vært «hjør-nesteiner» i fiskeripolitikken. Disse hadde gode historiske begrunnelser, men samfunnet og verden har endret seg mye siden de ble laget. Debatten har likevel vist at det trolig vil være vanskelig å gjøre radikale endringer. Utfordring for næ-ringa og politikeren blir å gjøre tilpasninger som gir alle ledd i næringa bedre muligheter til å drive lønnsomt og dermed bidra mer til nasjonens økonomi når petroleumssektoren nå ser ut til å få mindre betydning, sier Edgar Henriksen.

Han er for tida seniorforsker og kanskje slett ikke så mye «kystramp» som han sjøl vil ha det til.

store snurrevadbåten «Lykken» som Edgar rodde med hver som-mer etter 11-årsalderen, og sei-nere ett år som fulltidsfisker på tre forskjellige snurrevadbåter i Lofoten, som praksis til Fiskeri-kandidatstudiet ved Norges Fis-kerihøgskole. Men allerede som 9-åring fikk han egen båt med 3,5 HK påhengsmotor til småfiske. Han var også innom fiskeindus-trien. Mora jobbet på fileten hos Alf Johansen og farfaren var fis-kekjøper.

Skar not av propellerI militæret tjenestegjorde han i Kystvakta, og da foregikk tin-gene til dels under vann. Han var dykker ombord i kystvaktbåten «Kristian Tønder» og fikk i opp-drag å skjære nota ut av propeller for ringnotflåten som drev fiske etter lodde i Barentshavet. – Når været var for dårlig til dykking måtte vi sette om bord i sleper – en gang fra Hopen til Båtsfjord.

Edgar tok fiskeskippereksamen i Gravdal i 1979, samme år som han startet fiskerikandidatstudiet i Tromsø. Det var han ferdig med i 1985. Mellom semestrene var han fisker og har hatt alle posisjoner på dekk fra fisker til skipper - så langt vest som ved Vest-Grøn-land.

Sammen med gründereMens han leste til eksamen fikk han jobb i OUF, et felles utviklingsorgan for fiskeindus-trien i Finnmark våren 1984. Fiskerikandidat ble han i januar 1985.

- I styret for OUF satt kjente fiskeindustriledere, blant annet Ole Klaudiussen, Hagbart Nilsen, Kjell Olaf Larsen, Oddvar Jensen, Gunnar Frank Holst og Torbjørn Karlsen. Som man skjønner var dette en sterk fiskerigruppering, og den ble ikke svakere av at da-værende fiskerisjef i Finnmark, Jan Ingebrigtsen, og DU-sjef, Karl Sander Pedersen, opptrådte som OUFs høye beskyttere. Dette ble et viktig utviklings- og koor-dineringsorgan for fiskeindustrien i Finnmark. Han understreker at OUFs første leder Freddy Sø-rensen gjorde en fantastisk jobb som bidro til at STI, DU og FTFI kanaliserte utviklingsprosjekter gjennom OUF.

Sommerloddas betydningSommerstid når Edgar studerte, seilte han som styrmann og skip-

per på reketrålere og blant annet Ottar som var et av Universitetets forskningsfartøy.

- Da var jeg blant annet med på et tokt helt øst til Ekkerøya der forskerne kartla utbredelsen av gytende sommerlodde, sier Edgar.

Fiskerikandidatoppgaven ved Norges Fiskerihøyskole var i ressursøkonomi, der oppgaven var en bioøkonomisk analyse av loddebestanden i Barentshavet. Hva skulle man legge vekt på, vinterloddefisket eller sommer-loddefisket?

I 1986 ble han ansatt som før-ste spesialkonsulent i fiskeri og havbruk i Finnmark Fylkeskom-mune.

- Dette holdt jeg på med hal-vannet år før jeg ble ansatt som fylkesplansjef i Finnmark. Jobben hadde jeg i fem år til jeg begynte som fiskerirådgiver i Finnut AS, et utviklingsselskap eid av banker i Finnmark, kommunene og Finn-mark Fylkeskommune. De tre siste årene var jeg direktør. Jeg følte jeg måtte ta et valg. Skulle jeg drive med generell samfunn-splanlegging eller skulle jeg gå tilbake til fiskeri og havbruk. Jeg valgte fiskeri. Det har jeg aldri angret på, sier Edgar Henriksen.

- Men som samfunnsplan-legger lærte jeg svært mye som jeg har tatt med meg. Blant annet har jeg den bestemte oppfatnin-gen at generell samfunnsutvikling har større betydning for fiskeri-næringa enn omvendt. Jeg lærte også verdien av å jobbe i team i en større organisasjon.

Trivdes i Finnmark- Min plan var at jeg skulle jobbe i Finnmark i to år. Jeg ble i 14. Jeg stortrivdes i Finnmark. Skulle jeg på nytt velge en plass å vokse opp, tror jeg valget hadde falt på Øst-Finnmark, nærmere bestemt Vadsø. Her finner man et paradis for jakt og fiske. Jeg liker dess-uten finnmarkinger. De går rett på sak og de tåler både å gi og ta. Jeg følte meg like mye hjemme i Vadsø som jeg gjorde i Lofoten i barndommen og ungdommen.

Latteren sitter løstI Tromsø fikk han jobb som di-rektør i Norfico Consult AS i Barlindhaugkonsernet. Etter det startet han eget selskap Fiske-rirådgivning AS som han drev i 7 år.

- Men det er begrenset hvor lenge man kan trives i sitt eget


- Jeg liker finnmarkinger, de er veldig rett fram, sier Edgar Henriksen, her foran to fiskefartøyer fra Båtsfjord.

Bildet er tatt i Henningsvær av fotograf P.A.Røstad fra Oslo. Edgar Henriksen er fotografert sammen med en drøyt 30 kilos torsk. Til høyre er hans farfar Einar Henriksen, fisketilvirker. Til venstre Edgars bror Jan (Jan jobber på Tromsø Museum)

Til tross for at han har en tung ballast med seg i form av universitetseksamener, forskning, rådgivning blant annet med direktør i titlene, kaller Edgar Hen-riksen seg selv med et stort flir for en «kystramp».

selskap. Jeg fikk jobb i Nofima i Tromsø i januar 2007.

Jeg stortrives i rollen som seni-orforsker, sier Edgar.

- Nofima er i høyeste grad en meningsfull arbeidsplass. Her kryr av dyktige kollegaer og folk er i godt humør. Her har vi mange friske faglige diskusjoner sam-tidig som latteren sitter løst, sier han.

Intervjuet skjer for åpen dør, og flere ganger er det noen som bryter inn noen sekunder og kom-mer med «lødige» bemerkninger.

- Her finnes ikke et eneste selv-høytidelig menneske, sier han.

Mange rapporterEdgar Henriksen trekker fram to tettskrevne sider med stikkord fra rapporter der han enten alene eller sammen med andre har vært forfatter. Blant annet har han vært en del på Island for å se på ting

Seniorforsker og kystramp


Den nordnorske fiskeriavisen

På øverste hylle21-åringer tar inn

lærlingerWilliam Sagen og Dag-Øyvind Ingilæ

har så vidt passert 20, men har fått

godkjenning som opplæringsbedrift

og søker etter lærlinger.

side 28

Misjonerer for torsken

Paul Hauan og hans kolleger i

Stamsund kaller seg for torske-

misjonærer. Norway Seafood skal

forsyne Norge med fersk torsk

hele året.

side 16 og 17

Side 14 og 15Når Helge Haugs produkter plasseres i italienske butikkhyller, havner

råskjæret hans sammen med trøfler og gåselever. – Samarbeidet med

Halvor Hansen i Tromsø gir resultater, fastslår fiskekjøperen på Ball-

stad.

side 2 og 3

I løpet av en tiår-

speriode brukte

Bodø kommune

og Tromsø kommune en

prosent av sine investeringer

i utkantene, der ti prosent av

befolkningen bodde.

Trond Antonsen

Lisbet Kristine Hansen

i Lødingen i Nordland har

fått båt innført i Fiskerid-

irektoratets register over

fiskefartøy.

side 24 - 27

Olafur Fridbert

Einarssoner en annerledes kvoteflykt-

ning. Han er bosatt i Tana, på

fiske i Vesterålen.

side 18 og 19

09

00

35

79

00

17

7

Mars 2015 Uke 13 Nr. 13, 5. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no

(Foto: Bjørn Tore Forberg)

Frykter at de ikke blir hørt

Side 4 og 5

Fiskere i Tromsø frykter at de ikke blir hørt, når kommunens kystso-neplan skal vedtas. Høringsperioden er midt under vinterfisket og i høringsbrevet konkluderer kommunen med at «det er lite fisk» på gode fiskeplasser.

Skreiinnsigfor fulltLeif Heløy er blant de som gleder seg over at innsiget av skrei i Lofoten har tatt seg kraftig opp.

side 20 og 21

Trond Inge Ludvigsenpå Sommarøy i Troms har fått båter innført i Fiskeridirektora-tets register over fiskefartøy.

side 28 - 31

Jan Tore Enoksensolgte huset for en båtdrøm. Lykken heter «Laila» og er 35 fot og 79 år.

side 22 og 23

side 2 og 3

Jeg tror sentrale politik-ere kan ha mye å lære av lokalpolitikerne i Kvænan-

gen. Nemlig å tørre og ta valg som kan virke helt ufornuftige.

Møller’s trankommer herfraNår du kjøper ei flaske tran på bu-tikken, er det stor sannsynlighet at råstoffet kommer fra anlegget hvor Vigilija Svezikiene er sjef.

side 16 og 17

09

00

35

79

00

17

7


Skreifest til tusen

Vil holde lenger åpentDet er store forventninger til mer aktivitet i Vardø etter at Svartnes-an-

legget nå får en ny start. Oscar De La

Cerda (bildet) satser på å motta fisk

og skalldyr større deler av året.

side 6 og 7

- For tidlig refordelingRoar Arne Robertsen mener det var altfor tidlig å refordele for flåten under 11 meter. – Det har vært mest dårlig vår og land-ligge.

side 4

Side 10 og 11

Ole Jack Grimestad (tv) og Trond Myklebust har god grunn til å

smile. Med kort gangtid til feltet og skrei i store mengder er dette

en skikkelig lofotsesong – når været tillater det.side 2 og 3

Gjennom en kommunal strategi har altså

Hasvik laget et virksomt alternativ til dagens nas-jonale fiskeripolitikk.

Ragnar Elias Nilsen

Daniel Sørensenpå Rebbenes i Troms har fått båt innført i Fiskerid-irektoratets register over fiskefartøy.

side 18 og 19

Morten Jentoftpå Napp mener at fiskeluk-ta er den beste som fins.

side 14 og 15

09

00

35

79

00

17

7


(Foto: Bjørn Tore Forberg)

…og få alt i én pakke – ukentlig papir-avis, PDF-utgave og nettavis!

Annonsér i Kyst og Fjord

Kjøp og salg

FISKERE SØKES:

Omgående til garnfiske/Finnmark. Både vante og nybegynnere.

Tlf. 9510 9337E-post [email protected]

Sitter du på en god nyhet!

– Tips

Telefon 78 49 99 00 eller

[email protected]

Garn, line, tauverk etc.

Tlf. 76 08 13 90 - Mob. 913 81 390www.johansensgarnservice.no

KYST OG FJORD • Side 11kystogfjord.no • mai 2012, uke 24

DYFJORD MASKINYngve Akselsen

9782 DyfjordTelefon: 482 93 298

Moloveien 3, 9790 Kjøllefjord, tlf. 78 49 81 01

Boks 283, 9991 BåtsfjordTlf. 78 98 55 90Fax. 78 98 55 91

Fjordvegen 17, 9990 BåtsfjordTlf. +47 78 98 43 00

Epost: [email protected]

Tlf: 78 49 68 01

www.skjaanesbruket.no

Øks�or

lipp og Mekd SØks�or

lipp og Mek

ritim oma

adisjo en tr radisjonsrik b–

Øks�or

t industri.ndbaserg laritim o

drifeadisjonsrik b


t industri.t innenfft innen

lipp og Mek

Finnesveien 30,9550 ØksfjordTlf 991 58 150

www.frydenbø.no

Selskap du har bruk for:

BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER

[email protected] 784 77 800Postboks 3439770 Mehamn

Tlf: 70 30 06 [email protected]

6095 Bølandet

BÅTSFJORD HAVNEVESEN

Tlf. 78 98 50 80Kjøp og salg av �sk og krabbe -

Filet produksjon

Båts�ord - 917 75 290Vardø - 976 08 890Vadsø - 908 65 279

- OVERBYGGET TØRRDOKK -

[email protected]

-RRDOKK TØØRRDOKK GGET BY- OVER

eddersøm etter Skrerv og ønskundens behok

efast materialeRustfritt og syr

[email protected]

Strandveien 153, 9790 KjøllefjordTelefon 78 49 86 85, Fax 78 49 99 10

NORDKYN APOTEK- kystens apotek

Garn, teiner, plastkar, etc

KogF_Malsider_Oppdatert18.10.12_Kyst og Fjord 23.10.12 11.51 Side 11








Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]












Tlf: 78 49 68 01


Øks�or


lipp og Mek

ritim oma


Øks�or


drifeadisjonsrik b



lipp og Mek


www.frydenbø.no





6095 Bølandet



Filet produksjon



[email protected]




[email protected]





Hindberggt 29, 9990 Båtsfjord,Tlf 78985700,Fax 78985720

[email protected]

Hindberggt 29, 9990 BåtsfjordTlf 78985700 • Fax 78985720

Epost:[email protected]

Hindberggt 29, 9990 BåtsfjordTlf 78985700 • Fax 78985720

Epost:[email protected]

BÅTSFJORD HAVNEVESENønsker velkommen til vårtorskefisket.

BÅTSFJORD HAVN KFVakttelefon +47 958 92 791

[email protected]

Ombygging • Reparasjon • Overflatebehandling • Hydraulikk • Dekksutstyr

• Aluminimumskontruksjoner • Maskineri • Plastrørsveising • Oppdrettsprodukter

[email protected] - Tlf. 760 66 350 - Svolvær

Vi tilbyr kystflåten et omfattende tilbud innenfor service, vedlikehold

og ombygging.

Velkommen tilBallstad i Lofoten

Ballstad har butikk, bunkers, slipp og annen nødvendig service.

VI KJØPER FISK I ÅR SOM TIDLIGERE!

Sløying etter ønske

Tlf.: Helge 952 15955 - Jan Helge 957 28 755

WWW.KYSTOGFJORD.NO

Ditt eget forsikringsselskapTROMSTRYGD SJØFORSIKRING

www.tromstrygd.no


www.tromstrygd.no


www.tromstrygd.no

www.tromstrygd.no

TOPPFLYTmarkedets beste flytetau

TORSK OG SEIGARN PÅ LAGER

Tlf: 70 30 06 [email protected] www.froystadas.com

Per Frøystad tlf. direkte: 90 68 41 68Roy Willy Hagen tlf. direkte: 41 40 33 40

Hallgeir Frøystadvåg tlf. direkte: 90 10 56 11

-TOPP KVALITET Monterer på nytt og brukttau.

Milebrent og klassisk pigmentert tretjære.

Naturens egen trebehandling

www.espegard.no

GARN OG TILBEHØR KJØPER DU FRA MØRENOT FISHERY!KVALITET OG GODE PRISER!

Tlf. 70 20 95 00www.morenot.no

Vi leverer garn til de store sesongfi skeriene i tillegg til de mindre fi skeriene som foregår langs kysten.

Normalt så lagerfører vi 7-800 garnvarianter og kan leverer på kort varsel, dit du vil.

Flytelinen, ScanFlyt 800, som blir brukt på våre garn har meget god oppdrift, noe som er viktig når havet er fullt av fi sk.

ScanFlyt er en meget robust fl yteline som tåler dybder på inntil 800 meter.

Verdens beste fl yteline gir deg mer fi sk og varer lengre

.

SOLGT i Norge siden 1979

Motorer fra 16 til 270 hk leveres med alle typer gir.

Leverer også dynamoer, startere og filter tilde fleste motorer.

Telefon 75751050 - [email protected]

Berle Fisk AS søker �øytlinefartøy for levering mai-juli og banklinefartøy for levering oktober-desember.

Ring Svein Olav Ananiassen på mobil 928 29 605

Har bolighus og egnebuer.God service, godt humør og kjøper lørdager.

Berle Fisk AS9981 Berlevåg

NOTSEKK1.500 l.

Plano bunn - Bunntømming

www.espegard.no

Det er vanskelig å forholde seg til demens, og enda vanskeligere hvis du

ikke har noen å snakke med.

Vi gir deg støtte, råd og informasjon.Ring Demenslinjen

23 12 00 40

Fikk mye publisitetBallstad Slip er 95 år og vakker for alderen.

Skjønnheten kommer først og fremst av at slipphallen i 1992 ble utsmykket av kunstneren Scott Thoe, med det som ble rekordnotert som verdens stør-ste utendørs maleri. Motivene er en rekke fiskefartøy på den ene hovedveggen og en del av Ballstads vakre fjell på den andre.

- Vi fikk mye publisitet rundt dette til å begynne med. Men det har roet seg nå.

Det sier daglig leder ved Ballstad Slip Roger Ketil Abrahamsen, til Kyst og Fjord.

- Har dere mange oppdrag nå midt i travleste skreiseson-gen?

Året hos oss består av en del faste oppdrag og ellers ad hoc-oppdrag når kystfiskefar-tøyene rundt oss har behov for hjelp til reparasjoner og utbe-

Maleriet på Ballstad Slip er nesten for et landemerke å regne. (Foto: Bjørn Tore Forberg)


dringer. Når det er godt fiske er det bare det mest nødven-dige som blir gjort. Fiskerne prioriterer selvsagt å være mest mulig på havet i den vik-tigste sesongen. Men når det blir flere dager landligge kan det bli litt trøkk. I tillegg til oppdragene vi har inn i mel-lom, har vi et oppdrag med

knapt 11 meters båt som vi monterer tverrhekk på, sier Abrahamsen.

Ballstad Slipp har en omset-ning på ca 60 millioner kroner og et resultat før skatt rundt 3,4 millioner kroner. Det var Wangsvik-familien som startet bedriften for 95 år siden og Jan Wangsvik har vært hovedeier helt til fire ansatte for en tid tilbake kjøpte seg opp slik at de har 60 prosent av aksjene.


lang

s ky

sten

«Sjarmøren» innført i Fiske-ridirektoratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 9,45 meter som ble bygget i 1977.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.Eierskapet er organisert i sel-skapet Måtind AS hvor oven-fornevnte har alle aksjene. Han er oppført på blad B i fis-kermanntallet.Båtens fiskerimerke er N-134-A.

Robert Mindor Laumannpå Toft i Brønnøy kommune i Nordland har fått båten «Bestefar» innført i Fiskeridi-rektoratets register over fiske-fartøy.Det er en plastbåt med far-tøylengde på 9,75 meter som ble bygget i 1979, ombygget i 2006.Eieren er oppført på blad A i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er N-20-BR.

Arvid Randor Pettersenpå Silsand i Lenvik kommune i Troms har fått båten «Sar-nes» innført i Fiskeridirekto-ratets register over fiskefartøy.Det er en trebåt med fartøy-lengde på 9,73 meter som ble bygget i 1980.Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad A i fisker-manntallet.Båtens fiskerimerke er T-7-TN.

Hans-Martin Hanseni Korsfjorden i Alta kommune i Finnmark har fått båten «Marianne» innført i Fiske-ridirektoratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 7,82 meter som ble bygget i 2004.Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er F-24-A.

Reidar Pedersenpå Veidnesklubben i Lebesby kommune i Finnmark har fått båten «Vesternes» innført i Fiskeridirektoratets register.Det er en trebåt med fartøy-lengde på 7,90 meter som ble bygget i 1957, ombygget i 1986.Den har deltakeradgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe.

Gunvald Ove Hundskåri Båtsfjord i Finnmark har fått båten «Spika» innført i Fiske-ridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en trebåt med fartøylengde på 10,04 meter som ble bygget i 1935, ombygget i 1989. Den har del-takeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle far-tøy under 28 meter.Den har også adgang i fangst av kongekrabbe i lukket gruppe.Eierskapet er organisert i et en-keltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermann-tallet. Båtens fiskerimerke er F-32-BD.

Øyvind Krane Johansenpå Laupstad i Vågan kommune i Nordland har gjennomført en strukturering og fått båten sin «Aline» innført i Fiskeridirek-toratets register over fiskefar-tøy med nytt driftsgrunnlag.Avgiverfartøy var «Fjordkal-len» som hadde fiskerimerke N-266-V.«Aline» er en plastbåt med far-tøylengde på 14,41 meter som ble bygget i 1986, ombygget i 1993. Den har nå deltakerad-gang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle red-skap for konvensjonelle red-skap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.I dette fisket har den en ekstra adgang gjennom strukturkvote-ordningen for kystflåten.Den har også kvote i fangst etter kongekrabbe i lukket gruppe. Eierskapet er organi-sert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er N-34-V.

Jon Ivar Kviveseni Båtsfjord i Finnmark har fått båten «Leika» innført i Fiske-ridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en plast-båt med fartøylengde på 8,60 meter som ble bygget i 1986, ombygget i 1991. Eierskapet er organisert i selskapet Leika Fisk AS hvor ovennevnte har alle aksjene.Han er oppført på blad A i fis-kermanntallet.Båtens fiskerimerke er F-25-BD.

Sigmund Jakobsenmed adresse Skillefjord i Alta kommune i Finnmark har fått båten «Caroleva» innført i Fis-keridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en plast-båt med fartøylengde på 8,63 meter som ble bygget i 1972.Eierskapet er organisert i et en-keltmannsforetak og eieren er

oppført på blad A i fiskermann-tallet. Båtens fiskerimerke er F-121-A.

Kristina-Helen Nerlandog Jan Arild Hammerøy i El-nesvågen i Fræna kommune i Møre og Romsdal har fått båten «Kristina» innført i Fis-keridirektoratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 10,65 meter som ble bygget i 2010.Eierskapet er organisert i sel-skapet M/S Kristina AS hvor førstnevnte eier er majoritets-aksjonær med minst mulig margin.Hun er også oppført på blad A i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er M-187-F.

Viggo HåvardPederseni Bugøynes i Sør-Varanger kommune i Finnmark har fått båten «Riddu» innført i Fis-keridirektoratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 9,99 meter som ble bygget i 2008.Den har deltakeradgang i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe.Eierskapet er organisert i et en-keltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermann-tallet.Båtens fiskerimerke er F-28-SV.

Wanda Kvernøi Heggåsen i Hitra kommune i Sør-Trøndelag har fått båten «Tinzi» innført i Fiskeridi-rektoratets register over fiske-fartøy. Det er en plastbåt med fartøylengde på 10,40 meter som ble bygget i 2004.Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak kalt Kver-nøyfisk og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er ST-18-H.

Roy-Andre Hansenmed adresse Bø i kommune med samme navn i Nordland har fått båten «Bamse» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 5,81 meter som ble bygget i 1981.Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er N-74-BØ.

Petter Andreas Pettersenpå Bleik i Andøy kommune i Nordland har fått båten

Eierskapet er organisert i et en-keltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermann-tallet.Båtens fiskerimerke er F-93-LB.

Go & Po Fiskeri ASi Sandshamn i Sande kommune i Møre og Romsdal har fått båten «Delfin» innført i Fiskeridirek-toratets register over fiskefartøy. Det er en trebåt med fartøy-lengde på 10,46 meter som ble bygget i 1978.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med kon-vensjonelle redskap for konven-sjonelle fartøy under 28 meter.Det er tre aksjonærer i selskapet, Per Oscar Rotnes, O.S. Invest AS og Geraldo AS.Førstnevnte aksjonær som er oppført på blad B i fiskermann-tallet, er majoritetsaksjonær med minst mulig margin.O.S. Invest AS er heleid av Ole Erling Sande.Geraldo AS er heleid av Gjer-mund Magne Bringsvor.De to sistnevnte aksjeselskapene eier en knapp firedel hver.Båtens fiskerimerke er M-14-S.

Edgar Olsen(bildet) i Varangerbotn i Nesseby kommune i Finnmark har fått båten «Gunnar» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøylengde på 8,63 meter som ble bygget i 1979.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konven-sjonelle redskap for konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er F-47-N.

Robin Fredrik Nilsen(bildet) på Nervei i Gamvik kommune i Finnmark har fått båten «Strømmen» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøylengde på 10,98 meter som ble bygget i 1982, ombygget i 2008.Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er F-56-G.

Røstad & Sønnpå Myre i Øksnes kommune i Nordland har fått båten «Andenesværing» (bildet) innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy.Det er en trebåt med fartøylengde på 20,30 meter som ble bygget i 1983.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.Det er to aksjonærer i selskapet, Daniel Berthinussen og Odd Erling Røstad. Først-nevnte er majoritetsaksjonær med minst mulig margin. Begge er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er N-96-Ø.

Striptind ASi Kjøllefjord i Lebesby kommune i Finnmark har fått båten «Ørntind» (bildet) innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy med nytt driftsgrunnlag.Det er en plastbåt med fartøylengde på 10,97 meter som ble bygget i 2008.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.Den har nå også kvote i fangst av kongekrabbe i åpen gruppe.Det er tre like store eiere i selskapet, Tor Petter Krogh, Jonny Pedersen og Frode Andreas Lyngedal. De er alle oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er F-7-LB.


Senjahav ASpå Husøy i Lenvik kommune i Troms har fått båtene «Sol-strand» og «Senjaværing» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy med endrede deltakeradganger.«Solstrand» er en stålbåt med fartøylengde på 19,22 meter som ble bygget i 1986, om-bygget i 1998.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.I dette fisket har den tre ekstra kvoter gjennom strukturkvo-teordningen for kystflåten. Samtlige ekstra-kvoter gjelder fiske etter hyse.Båtens fiskerimerke er T-33-LK.«Senjaværing» er en stålbåt med fartøylengde på 22,00 meter som ble bygget i 1988.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.I dette fisket har den syv ek-stra kvoter gjennom struktur-kvoteordningen for kystflåten. Tre av dem omfatter torsk og sei, to omfatter kun torsk og en ekstrakvote gjelder sei og den siste kun hyse. Båtens fis-kerimerke er T-189-LK.Det er tre aksjonærer i selska-pet, Br. Karlsen Eiendom AS, Asmund Pettersen og Rune Sand. De to første aksjonærene eier tett på halvparten av sel-skapet hver. Sistemann har en nærmest symbolsk andel.De to sistnevnte aksjonærene er oppført på blad B i fisker-manntallet.Brødrene Karlsen Eiendom AS på Husøya eies av Brø-drene Karlsen Holding AS.Brødrene Karlsen Holding AS har tre aksjonærer. Det er Roar AS, Astrid Marie AS og Ingebjørg AS. De to første eier drøye to femdeler hver av selskapet, mens den siste aks-jonæren eier en knapp seksdel.Det er tre aksjonærer i Roar AS.Roar Karlsen eier en tidel, mens Rita Karlsen og Randi Paula Karlsen eier en knapp halvdel hver. Astrid Marie AS har tre aksjonærer.Det er Astrid Marie Andersen som eier en tidel av selskapet, mens Brynjar Andersen og Ingvild Andersen Dahl eier en knapp halvdel hver.Ingebjørg AS har også tre aksjonærer. Det er Herbjørg Karlsen Fagertun, Torstein Karlsen og Hugo Karlsen.De eier en tredel hver.

Tus-Mir ASpå Husøy i Lenvik kommune i Troms har fått båten «Øya-sund» innført i Fiskeridirekto-

Arvid Solstadpå Gravdal i Vestvågøy kom-mune i Nordland har fått båten «Asia» innført i Fiskeridirekto-ratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 8,23 meter som ble bygget i 1984.Eieren er oppført på blad A i fis-kermanntallet.Båtens fiskerimerke er N-195-VV.

Hans Ingvar Strømmeni Kvenvær i Hitra kommune i Sør-Trøndelag har fått båten «Leif» innført i Fiskeridirekto-ratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 8,63 meter som ble bygget i 1973.Eieren er oppført på blad A i fis-kermanntallet.Båtens fiskerimerke er ST-95-H.

Ronny Mikal Jenseni Gryllefjord i Torsken kom-mune i Troms har fått båten «Kristoffer» innført i Fiskeridi-rektoratets register over fiske-fartøy.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 12,01 meter som ble bygget i 1996.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med kon-vensjonelle redskap for konven-sjonelle fartøy under 28 meter.Eierskapet er organisert i sel-skapet M/S Kristoffer AS hvor ovenfornevnte har alle aksjene. Han er oppført på blad B i fis-

kermanntallet.Båtens fiskerimerke er T-250-TK.

Roar Danielsenpå Herøy i kommune med samme navn i Nordland har fått båten «Snuppi» innført i Fis-keridirektoratets register over fiskefartøy med endret eierskap.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 8,84 meter som ble bygget i 1987.Eierskapet er nå organisert i et enkeltmannsforetak.Eieren er oppført på blad A i fis-kermanntallet.Båtens fiskerimerke er N-7-HR.

Torfinn Nikolaisenpå Gravdal i Vestvågøy kom-mune i Nordland har fått båten «Trine» innført i Fiskeridirekto-ratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 6,60 meter som ble bygget i 2014.Eierskapet er organisert i et en-keltmannsforetak og eieren er oppført på blad B i fiskermann-tallet.Båtens fiskerimerke er N-102-VV.

Arnfinn Olger Solevågi Ålesund i Møre og Romsdal har fått båten «Pluto» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en trebåt med fartøylengde på 8,47 meter som ble bygget i 1978.Eieren er oppført på blad A og båtens fiskerimerke er M-31-A.

ratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøy-lengde på 12,83 meter som ble bygget i 1982.Den har nå deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har to ekstra adganger i det samme fisket gjennom strukturkvote-ordningen for kystflåten.Det er to eiere i selskapet, Rune Sand og Mirsel AS. Førstnevnte som er majori-tetsaksjonær med minst mulig margin, er oppført på blad B i fiskermanntallet.De to eierne i Mirsel AS, Kris-tian P. Benonisen og Kristian M. Benonisen hjemmehø-rende i Sørvågen i Moskenes kommune i Nordland, er også oppført på blad B i fisker-manntallet.Båtens fiskerimerke er T-96-LK.

Fritz Pedersenpå Skrova i Vågan kommune i Nordland har fått båten «Elise» innført i Fiskeridirekto-ratets register over fiskefartøy.Det er en plastbåt med fartøylengde på 10,42 meter som ble bygget i 2008.Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak og eieren er oppført på blad A i fisker-manntallet.Båtens fiskerimerke er N-23-V.(Foto: Wikipedia)

Steinsund ANSi Berlevåg i Finnmark har fått båten «Berlevågjenta» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy.Det er en trebåt med fartøylengde på 14,78 meter som ble bygget i 1970.Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter.Det er to aksjonærer i selskapet, Christian Harder M. Andersen (bildet) og Terje Andersen. Førstnevnte som er yngstemann, er majoritetsaksjonær med minst mulig margin.Begge er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er F-42-B.

Bjørn Ingar Bergei Dyrvik (bildet) i Frøya kommune i Sør-Trøndelag har fått båten «Vestaskjær» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy. Det er en plastbåt med fartøylengde på 10,54 meter som ble bygget i 1986, ombygget i 2003. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Eierskapet er organisert i et enkeltmannsforetak. Eieren er oppført på blad B i fiskermanntallet. Båtens fiskerimerke er ST-491-F.

Rowenta ASpå Reine i Moskenes kommune i Nordland har fått båten «Rowenta» innført i Fiskeridirektoratets register over fiskefartøy med nytt driftsgrunnlag etter strukturering.Det er en stålbåt med fartøylengde på 25,33 meter som ble bygget i 2001. Den har nå deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har fem ekstra adganger i det samme fisket gjennom strukturkvoteordningen for kystflåten. To av disse adgan-gene gjelder kun hyse.Den har videre adgang i fiske etter norsk vårgytende sild i kystfartøygruppen. Også i dette fisket har den tre ekstra adganger gjennom den samme strukturkvoteordningen for kystflåten.Båten har videre adgang i fangst av vågekval. Den har likeså loddetrålkonsesjon.Det er to aksjonærer i selskapet Rowenta AS. Det er Thomas E. Sedeniussen (bildet) og Tommy Sedeniussen. Førstnevnte som er yngstemann, er majoritetsaksjonær med minst mulig margin. Begge er oppført på blad B i fiskermanntallet.Båtens fiskerimerke er N-50-MS.Avgivende fartøy var «Øyvær» som hadde fiskerimerke N-35-MS.

Mariehamn Kystfiske ASpå stedet Midsund (bildet) i kommune med samme navn i Møre og Romsdal har fått båten «Emma» innført i Fiske-ridirektoratets register over fiskefartøy etter utskifting av «Scott» som hadde fiskerimerke F-48-MD.Det er en plastbåt med fartøylengde på 14,98 meter som ble bygget i 1986. Den har deltakeradgang i fiske etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Den har også adgang i fiske etter kystmakrell med garn/snøre for garnfartøy under 13 meter.Det er to aksjonærer i dette selskapet, M Nygård Holding AS og KA Holding AS. Det første selskapet er kontrollert av yngstemann Markus Nygård. Det andre selskapet er kon-trollert av Kjartan Andre Nygård. Førstnevnte er majoritets-aksjonær.Båtens fiskerimerke er M-27-MD.

Side 24 • KYST OG FJORD kystogfjord.no • april 2015, uke 15

kystogfjord.noKyst og Fjord, Tlf 78 49 99 00 Postboks 45, 9790 Kjøllefjord

Blackout på «Ballstadøy»

År Mill. kroner

2013 2.4642014 3.0522015 3.041

Råfisklaget - totalt kvantum og verdi hittil i år (07.04.2015)

15

16

AprilMarsMai Juli Sept.

kr/kg

Feb.Juni Aug. Okt. Des.

14

13

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 12 mnd

12

Kilde: Rå�sklaget, 07.04.2015

Nov. Jan.

17

kr/kg

2013 2014 2015

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

Jan.Feb.

MarsApril

MaiJuni Aug. Okt. Des.

Juli Sept. Nov.

Prisutvikling torsk over 2,5 kg siste 3 år, hittil i år

11

Kilde: Rå�sklaget, 07.04.2015

Sitter du på en god

nyhet!

– Tips oss!

Telefon

78 49 99 00

eller

[email protected]

09

00

35

79

00

17

7

www.kystogfjord.no

Verken ror eller maskin ville lys-tre, båten gjorde en stor bue inne i havna og braste inn i ei flytekai med de to sjarkene som lå fortøyd til kaia.

Den ene sjarken, 10,6 meter lange «Havterna», sank kort tid etterpå. Eieren, Jørgen Sagli fra Kristiansund, var på påskeferie på Oppdal da uhellet skjedde. Til Lofotposten sier Sagli at han vil undersøke om kvota kan tas med en annen båt.

Etter det Kyst og Fjord erfarer, kan ikke skipperen lastes for det som skjedde, og politiet etter-

forsker hendelsen som teknisk svikt. Uhellet kunne for øvrig fått langt større konsekvenser; bare få dager tidligere var det ikke to, men 8-10 sjarker som lå fortøyd til denne kaia. Ingen personer ble skadet.

Båten til 62 millioner kroner er bare så vidt kommet til landet og ble døpt hjemme i Ballstad påske-aften. Den lå i Moskenes havn for å få montert utstyr fra den meka-niske bedriften Latech AS. Ball-stads nye flaggskip er 34,85 meter lang, 9,5 meter bred og utrustet for snurrevad- og notdrift. Skro-get er bygget i Polen, mens resten av arbeidet er gjort ved Væstværf-tet i Hvide Sande i Danmark.

Teknisk svikt: 35 meter lange «Ballstadøy» braste inn i flytekaia og forvoldte vesentlige skader. (Foto: Innsendt)

10,6 meter lange «Havterna» sank kort tid etter uhellet.(Foto: Innsendt)


Fullstendig blackout. Det var hva som skjedde på flunkende nye «Ballstadøy», da båten skulle forlate Moskenes havn fredag kveld.

siste side side 16 Rekordbeslag uten følger · sviktet når FrPs voldsomme løfter om hva de...

Documents

Transcript of siste side side 16 Rekordbeslag uten følger · sviktet når FrPs voldsomme løfter om hva de...