Samhandling for barn: status

• Ikkje systematisk samhandling• Store forskjellar mellom • - kommunar og fagområde (i bruk av

spesialist-tenester og ønskje/vilje til samhandling) • - lette område/problemområde• - forventningar til reformen• - bekymring for gråsoner og

grupper(reformen:”kommunens ansvar omfatter alle pasient-og brukergrupper”)

Samhandling i dag

• Barne og ungdomsavdelinga må/skal samarbeide med fastlegar,helsestasjonar, PPT,Barnevern,NAV,etatleiing.

• Kommuner kan mangle gjennomgående• ansvar-vi må kontakte ulike etater og be

om samhandling internt.• Små kommuner har manglende stabilitet

på fastleger og anna kompetanse.

Helsestasjonens rolle

• Dei fleste fungerer tradisjonelt overfor barn i førskolealder og med forsiktig tilnærming til mange problem:

• Må bli tverrfagleg ressursbase for alle barn/ungdom

• Må bli bedre på tidleg intervensjon : utviklingsavvik,enklare psykiske problem, familier i/med risiko for dysfunksjon

Helsestasjon som ressursbase

• Psykolog tilknytta helsestasjonane ?• Sosionom?• Koordinator for barn og unge med

samansette behov• Må få tilført meir pediatrisk kompetanse:• Eks: EU prosjekt, pediater har

kompetanseansvar for eit antall helsestasjonar.

Eksempel :område for ny samhandling

• Overvekt/fedme : nasjonale/regionale kriterier for intervensjon: kan videreføres

• Utredning av sekundær risiko kan skje hos fastlege (hypertensjon, endokrint syndrom,feilbelastninger osv. og så henvise)

• Intervensjon(som må kome tidlegare) og behandling i kommunane eller i samarbeid med f.eks opptreningsinstitusjonar(livstil/ernæring/aktivitet/sosiale problemstillingar).

Omorgansiering av tilbod

• Mange kronikergrupper kan mangle kontakt med primærhelsetenesta:

• Eks: barn med habiliteringsbehov, diabetes( kan enkelte årskontroller skje hos fastlege når behandlingmål er definert ?).

• Basert på vurdering fra Trondheim: 15 % av kons på somatisk barnepoliklinikk burde kunne gå hos fastlege.

• Vurdering hos oss : talet på kontroller kan nok reduseres (astma,hodepine, gastro osv),men motvilje hos foreldre og spesialistar (”manglande stabilitet på fastlege osv”..)

• For mange med lette psyk lidingar går på BUP og gir lenger venteliste der.

Kommunal rehabilitering av barn med erverva hjerneskade

• Store kommuner og samarbeidande kommuner må kunne ta i mot barn til rehabilitering, mykje tidlegare enn no:

• Dette vil kreve beredskap for og vilje til + kompetanse på fysioterapi,ergoterapi, kjennskap til CPAP, respirator.

• Pr.dato for lange opphold i HSM, frustrasjon hos oss og foreldre.

Klinikk for barn og unge 2012

• ” Ei dør inn til all behandling av barn og unge”: samanslåing av Barne og ungdomsavdelinga med Psykisk helsevern for Barn og unge 1.1.12

• Inntak somatikk, inntak B-psykiatri og felles inntaksgruppe og intervensjon på psykosomatiske problem o.l

• Pasientflytprosjekt pågår/starter opp (autismespekter,spiseforstyrrelsar, tilbod til alvorleg sjuke, undomsmedisin osv. )

• Etablering av samhandlingprosjekt!!

Samhandling med fastlegane

• Vi kan tilby rågivning• Temabasert undervisning for

legegrupper og personal• Vurdering/rådgivining av komplekse

tverrfaglege problemstillingar og /eller konkrete pasientar

• Behovet må vere sett/definert i kommunane dvs. ”on demand”.

Ambulante team

• Gode erfaringer i barne og ungdomspsykiatri(skolevegring/depresjonar/ strukturproblematikk osv, via BUP)

• Viktig i habilitering, rehabilitering• Etter utskriving av premature og nyfødde

med fare for feilutvikling

Samhandling

• ”Vi vil forebygge og begrense sykdom , og gi bedre helsetjenester der folk bor”

• ”Et helsevesen som henger bedre sammen” Jens Stoltenberg

• Samhandling om helsa til barn og unge er meiningsfullt og motiverande

• Folkehelse-perspektivet/ ”helse i alt vi gjer” blir ei utfordring for kommunane