Ringerike – omstilling til fremtidens næringsliv

Anne Espelien

Partner Menon Business Economics

Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen i norske regioner

2

Urbanisering og sentralisering

• Økt konkurranse om å tiltrekke og beholde kunnskapsarbeidere

• Folk flytter til store byer og kunnskapssentre

Desentralisering og to-deling av norsk økonomi

• Frigjort arbeidskraft til offentlig og privat tjenesteyting

• Små forskjeller på hva man må betale for faglært- og ufaglært arbeidskraft

Internasjonal, nasjonal og regional lokaliseringskonkurranse

• De som har de ledende kunnskapsmiljøene vinner konkurransen.

• Regioner må differensiere seg fra andre regioner og dyrke sin unikhet

• Større markeder – også utenfor Norge

Kunnskapsbasert og innovasjonsdrevet næringsutvikling

• Krever forskningsmiljøer og kort vei fra utvikling til kommersialisering

BANK-faktorene: Fire gjensidig avhengige faktorer for regional utvikling

Bostedskvalitet

Arbeidstilbud

Næringsstruktur

Kunnskapsmiljø

4

Bostedskvalitet

Buskerud er det syvende største fylket i landet: Befolkningsveksten ligger like over landsgjennomsnittet

5

0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

0%

5%

10%

15%

20%

Antall innbyggere Kilde: SSB

Antall innbyggere i 2012 Befolkningsvekst siste 10 år

Befolkningsvekst like under landsgjennomsnittet

106 865

54 162

32 430 35 863

19 098 20 585

15% 15%

10%

8%

4% 2%

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

140 000

160 000

0%

2%

4%

6%

8%

10%

12%

14%

16%

Drammensregionen Vestviken Kongsbergregionen Ringeriksregionen Midt-Buskerud Hallingdal

Antall innbyggere i Buskerud fordelt på regionger Kilde: SSB

Antall innbyggere i 2013 Befolkningsvekst siste 10 år

De unge drar ut av Buskerud for å studere Netto innflytting i alle aldersgrupper unntatt 16-29 år

-300

-200

-100

0

100

200

300

0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-66 år 67 år ellereldre

06 Buskerud

Netto flytting fordelt på alder i 2012 for Buskerud Kilde: SSB

Netto utflytting av unge voksne på vei inn i arbeidslivet

-200

-100

0

100

200

300

400

Drammensregionen Ringeriksregionen Hallingdal Midt-Buskerud Vestviken Kongsbergregionen

Nettoinnflytting aldersgruppen 20-39 år i Buskerud antall personer Kilde: SSB/Menon

20-39 år 2000 20-39 år 2012

Bostedskvalitet

9

Relativt høy befolkningsvekst

Netto utflytting i aldersgruppen 20-39 år, selv om dette er få målt i antall i 2012

Regionen ligger innenfor en pendletid på 1 time til Oslo, Gardermoen, Sandvika og

Drammen. Dette innebærer at pendling er et alternativ til å jobbe lokalt.

Utfordring: Ringeriksregionen har høy bostedsattraktivitet, men det er ikke

arbeidsmarkeder, næringsliv og kunnskapsmiljøer som trekker.

Hvordan få pendlerne til jobbe lokalt?

Arbeidstilbud

Stabilt voksende arbeidstilbud de tolv siste årene En forskjell på 0,12 prosentpoeng mellom topp og bunn

4,72%

4,74%

4,76%

4,78%

4,80%

4,82%

4,84%

4,86%

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Buskeruds andel av (sysselsettingen) arbeidsplasser i hele landet Kilde: SSB

Drammensregionen er det største arbeidsmarkedet 13 % av arbeidsplassene i Buskerud er lokalisert i Ringeriksregionen

-

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

140 000

2000 2001 2002 2003 2004 2005Ny

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Antall arbeidsplasser i Buskerud 2012. Kilde: SSB og Menon

Kongsbergregionen

Vestviken

Midt-Buskerud

Hallingdal

Ringeriksregionen

Drammensregionen

De nye arbeidsplasser har primært kommet i Vestviken og Kongsbergregionen

1,87%

0,66%

0,45%

0,32%

0,74% 0,69%

1,90%

0,61%

0,41% 0,31%

0,81% 0,75%

0,0 %

0,2 %

0,4 %

0,6 %

0,8 %

1,0 %

1,2 %

1,4 %

1,6 %

1,8 %

2,0 %

Drammensregionen Ringeriksregionen Hallingdal Midt-Buskerud Vestviken Kongsbergregionen

Andel av (sysselsetting) arbeidsplasser fordelt på regioner Kilde: SSB

2000 2012

Utviklingen i Ringeriksregionen følger utviklingen i de andre regionene Nedleggelsen av Follum gir negativ trend fra 2011 til 2012

98%

103%

108%

113%

118%

123%

128%

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Indeksert vekst i antall arbeidsplasser per region 2000=100 Kilde: SSB/Menon

Kongsbergregionen Vestviken Drammensregionen Midt-Buskerud Ringeriksregionen Hallingdal

Utdanningsnivået i Ringeriksregionen ligger på snittet i regionen

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

40%

45%

Andel av innbyggere med høyere utdanning (2012). Kilde: SSB og Menon

Universitets- og høgskolenivå 1-4år Universitets- og høgskolenivå over 4 år

Arbeidstilbud

Negativ utvikling i arbeidstilbudet

På snittet i regionen med hensyn til andel innbyggere med høyere utdannelse

Negativ vekst i andelen arbeidsplasser i kombinasjon med høy befolkningsvekst tyder

på utpendling til andre regioner

Utfordring: Relativt høyt utdanningsnivå, men underskudd på

kunnskapsarbeidsplasser. En omstilling av næringslivet fra industri til fremtidens

næringsliv. Utfordringen er å øke antall kunnskapsbaserte arbeidsplasser i regionen.

17

Kunnskapsmiljøer

Kunnskapsmiljøene er konsentrert i nedre Buskerud

Drammensregionen

Kongsbergregionen

NICE: Nytt forskningsinstitutt innen System Engineering, etablert i 2012

Hallingdalsregionen

Vestviken

Midt-Buskerud Ringeriksregionen

Eggemoen Aviation and Technology park

19

Næringsstruktur

Vi har delt næringslivet opp som følger

Næring Beskrivelse av næringen

Annen industri

Dette er prosessindustri som omfatter bedriftene innenfor metall-, kjemisk,

miljøteknologi- og papirindustri. Næringsmiddelindustri ligger i resten av

næringslivet.

Finans

Denne næringen er definert som bank og forsikringstjenester. Dette i stor

grad lokale sparebanker og lokale avdelinger av nasjonale

forsikringsselskaper.

Sykehus og

helsetjenester

Inkluderer sykehusene og alle ikke-offentlige selskaper innenfor private

helsetjenester, biotek og medtek. Næringen inkluderer undergruppene

diagnose, behandling, helsetjenester, pleieinstitusjoner engros- og

detaljhandel, forskningsinstitusjoner, menneskelig- og veterinærtjenester

Handel

Det er vanlig å dele opp varehandelen i grossister, agenter og detaljhandel.

Bedrifter i detaljhandelen selger i hovedsak direkte til forbruker gjennom

eget utsalgssted, mens grossister og agenter selger til andre

næringsdrivende. Handle er definert bredt og omfatter alle tre ledd.

Kraft Dette er produksjon av elektrisitet, samt salg og distribusjon.

Resten av

næringslivet

Alle bedrifter som ikke er definert i en av næringene over er lagt til resten av

næringslivet. I Buskerud er de største gruppene transport og produksjon av

næringsmidler og klær. Ellers finner vi lokal tjenesteyting som ikke er definert

inn i en av næringene over i denne kategorien.

Næring Beskrivelse av næringen

Offshore

og

maritim

Offshore leverandørindustri omfatter alle aktiviteter knyttet til utvinning av olje og

gass, slik som boring og brønntjenester, feltutvikling (subsea og topside), geologi og

seismikk, operasjoner og tjenester og nedstrøms aktiviteter, som raffinerier og

rørtransport. De store operatørselskapene (Statoil, Shell, Eni mfl.) er ikke inkludert i

populasjonen for dette studiet. Mens maritim virksomhet er definert som alle

virksomheter som eier, opererer, designer, bygger, leverer utstyr eller spesialiserte

tjenester til alle typer skip og andre flytende enheter. Næringen kan deles i fire

undergrupper; Rederi, tjenesteleverandører, utstyrsprodusenter og verft. Det er stor

overlapp mellom disse to næringene i Buskerud og de er derfor slått sammen.

Reiseliv

Reiselivsnæringen består av opplevelses-, overnattings-, serverings- transport- og

formidlingsbedrifter. Sammen med natur- og kulturgrunnlaget på ulike reisemål i

Norge utgjør disse virksomhetstypene gjensidig avhengige elementer i et helhetlig

reiselivsprodukt.

Bygg og

anlegg

Verdiskapingssystemet for denne næringen består av produksjons-, handels- og

utleiebedrifter som leverer til byggenæringen, utførende, arkitekter og rådgivere og

eiendomsselskaper, både de som drifter og forvalter eiendommer og de som driver

salg og utleie.

Kunnskap

og

teknologi

Denne næringen består av leverandører av kunnskapsbaserte tjenester. Dette er

bedrifter som løser problemer for sine kunder og som baserer denne

problemløsningen på avansert kunnskap. I tillegg finner vi her også teknologiindustri

som er produsenter av teknologi, maskiner og avansert utstyr. Leverandører til

offshore og maritim virksomhet er lagt til sine respektive næringer det samme er

kunnskapsleverandører til definerte næringer.

Ringerikes viktigste kunder finnes lokalt og nasjonalt

48%

83%

-13%

-20%

0%

20%

40%

60%

80%

100%

-

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

Lokal tjenesteyting Næringer med etnasjonalt marked

Typiske eksportnæringer

Verdiskaping i mrd NOK i 2012 og vekst 2004 -2012 Kilde: Menon/Soliditet

2012 Vekst 2004-2012

9% 10%

-27%

-30%

-25%

-20%

-15%

-10%

-5%

0%

5%

10%

15%

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

Lokal tjenesteyting Næringer med etnasjonalt marked

Typiske eksportnæringer

Antall ansatte i 2012 og vekst 2004 -2012 Kilde: Menon/Soliditet

2012 Vekst 2004-2012

For å vokse utover befolkningsvekst må næringslivet være eksportrettet – enten til andre regioner eller ut av landet slik som i Kongsberg

44%

51%

224%

0%

50%

100%

150%

200%

250%

-

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

8,0

Lokal tjenesteyting Næringer med etnasjonalt marked

Typiske eksportnæringer

Verdiskaping i mrd NOK i 2012 og vekst 2004 -2012 Kilde: Menon/Soliditet

2012 Vekst 2004-2012

22%

20%

93%

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

-

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

Lokal tjenesteyting Næringer med etnasjonalt marked

Typiske eksportnæringer

Antall ansatte i 2012 og vekst 2004 -2012 Kilde: Menon/Soliditet

2012 Vekst 2004-2012

Bygg og anlegg, handel og RAN er de største næringene målt i verdiskaping

-

0,20

0,40

0,60

0,80

1,00

1,20

1,40

Verdiskaping 2004 og 2012 i mrd NOK i Ringeriksregionen Kilde: Menon/Soliditet

2004 2012

Primærnæringene har høy verdiskaping i regionen (2011) Verdiskaping fra primærnæringene ligger litt under reiselivsnæringen

Andel BNP Buskerud

(Primær og næringsliv)

Andel

skogbruk

Andel

jordbruk

Andel

tilleggsnæringer

BNP i primærnæringene som andel

av totalt BNP i regionen

Midt-Buskerud 5 % 19 % 12 % 16 % 6 %

Hallingdal 8 % 14 % 22 % 34 % 5 %

Ringeriksregionen 9 % 27 % 16 % 13 % 4 %

Vestviken 17 % 9 % 26 % 9 % 2 %

Kongsbergregionen 20 % 22 % 10 % 18 % 2 %

Drammensregionen 42 % 10 % 13 % 10 % 1 %

BNP Næringslivet SUM Primærnæringer BNP Skogbruk BNP Jordbruk BNP Tilleggsnæringer

Drammensregionen 25 455 060 150 294 44 644 87 450 18 200

Kongsbergregionen 11 834 028 193 368 96 298 64 670 32 400

Vestviken 10 161 008 228 201 38 761 173 040 16 400

Ringeriksregionen 5 286 179 248 095 118 865 105 430 23 800

Hallingdalsregionen 4 608 393 264 571 61 331 143 440 59 800

Midt-Buskerud 2 841 388 195 860 86 900 81 060 27 900

SUM 60 186 056 1 280 389 446 799 655 090 178 500

Liten spesialisering i næringslivet

2,72

1,72 1,71 1,57 1,46

0,96 0,91 0,85 0,44

0,03 0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

3,50

4,00

Regional konsentrasjon næringer i Ringeriksregionen Kilde: Menon/Soliditet

2004 2008 2012

Få næringer som er talentmagneter

-

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

800 000

900 000

-250 000

-200 000

-150 000

-100 000

-50 000

-

50 000

100 000

Kraft Finans Annen industri Sykehus oghelsetjenester

Bygg og anlegg Kunnskap ogteknologi

Resten avnæringslivet

Handel Reiseliv

Differanse lønnskostnader og lønnskostnader per ansatt næringslivet i Ringeriksregionen kontra tilsvarende næring i Buskerud i 2004 og 2012 Kilde: Menon/Soliditet

2004 2012 Lønn per ansatt i Ringeriksregionen

Lav sysselsettingsvekst i flere næringer

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

Antall ansatte i Ringeriksregionen fordelt på næring Kilde: Menon/Soliditet

2004 2008 2012

Næringsstruktur

Ingen næringer er særlig overrepresentert i fylket – ingen sterke klynger

Stort fall i industrisysselsetting de siste årene

Vekst i den delen av arbeidslivet som ikke er kunnskapsbasert

Utfordringer:

Øke kunnskapsinnholdet i eksisterende næringer

Styrke posisjonen i kunnskapsbaserte vekstnæringer

Større spesialisering mot næringer hvor regionen kan ta en nasjonalt ledende

posisjon