Elektrifisering av Ruters øybåter: Hvilke muligheter har vi, og hva … · 2016. 11. 3. ·...

Elektrifisering av Ruters øybåter: Hvilke muligheter har

vi, og hva er konsekvensene knyttet til ulike

løsninger?

Dialogkonferanse 24. oktober 2016

Dialogkonferanse om muligheter og konsekvenser ved elektrifisering av

øybåtene

Hensikt:

Kommunisere ambisjon og dele

status for Fossilfri 2020 for båt

med markedet

Presentere foreløpige resultater

fra studie av «Muligheter og

konsekvenser av elektrifisering

av Ruters øybåter» med

markedet

Få tilbakemeldinger og innspill

på foreløpige resultater

Formidle hvor vi er i prosessen

og videre framdrift fram mot nytt

anbud for øybåtene

Agenda

09:30 Velkommen v/Hanne B. Norli, utviklingsdirektør, Ruter

Åpning v/Lan Marie Nguyen Berg, byråd for miljø og samferdsel, Oslo kommune

Fossilfri 2020: Rammer for Ruters båttjenester

Pernille Aga, prosjektleder Fossilfri 2020, Ruter

Kort om dialogkonferansen og Utgangspunkt for mulighetsstudien

Anita Eide, prosjektleder strategi, Ruter

Trafikale forhold i øybåtenes trafikkområde

Jens Petter Christensen, havnekaptein, Oslo havn

Båtmarkedet i Ruters trafikkområde: Dagens bilde og noen tanker om fremtidens øybåttilbud

Kjersti H. Midttun, trafikkplansjef, Ruter

Korte muntlige presentasjoner av deltakernes virksomheter (maks 2-3 pr virksomhet)

Kaffepause

Muligheter og konsekvenser ved elektrifisering av Ruters øybåtsamband: Gjennomgang av

foreløpige resultater fra mulighetsstudien

Kjetil Martinsen, prosjektleder, DNV GL

Båtanlegg og infrastruktur: Hva vil være utfordringene ved elektrifisering av øybåtene?

Sarah Malling, planlegger, Ruter

Ruters anskaffelsesprosess: Hvor er vi prosessen og hva er videre framdrift?

Hellik Hoff, kontraktsjef, Ruter

Flere spørsmål?

12:30 Avslutning

Fossilfri 2020: Rammer for Ruters båttjenester

Pernille Aga, prosjektleder Fossilfri 2020

Fossilfri 2020

Sikre at Ruter når målet om kun å

kjøre på fornybar energi i 2020

Fase inn løsningene som er best

på lang sikt

Dynamisk tilnærming til valg av

energibærere og teknologi

Båt utgjør en liten andel av

reisene

Andel reiser 2012

Energiforbruk 2012, mill kWh

men har høyt energiforbruk per

passasjerkilometer og

høye lokale og globale utslipp

per passasjerkilometer

Fossilfri 2020 favner bredt

2015 2016 2017 2018 2019 2020

Testing elbusser (BEV)

Plan og strategi

Spesialtransport, øvrige

leverandører og virksomhet

Mulighetsstudie elektrifisering

Øybåtene

Plan og strategi båt

Realisering fossilfri båt

Realisering fossilfri buss

Testing elbuss (FC/Hydrogen)

Teknologialternativer

Forbrenningsmotor

med biodrivstoff

Biodiesel

Biogass

Bioetanol

Hybrid:

kombinasjon av

elektrisk og

forbrenningsmotor

Biodrivstoff + el

Ladbar el + biodrivstoff

Brenselcelle m/H2

Helelektrisk Batteri - lading om natten

Batteri - lading underveis

Brenselcelle m/H2

Fornybar energi:

Elektrisitet med

opprinnelsesgaranti

Biodrivstoff som

tilfredsstiller

bærekraftkriteriene (jfr

Produktforskriften, § 3-6)

Prosess for Fossilfri 2020

Mulige løsninger

Egnede løsninger

Ønskelige løsninger

Scenario 1

Scenario 2

Scenario 3

Valgt målbilde

Forberedelser/

testingRealisering

Kunnskapsgrunnlag Strategi Gjennomføring

Hvordan ha dialog med markedet?


10

Mål og ramme for dialogkonferansen

Gjennom konferansen ønsker Ruter å orientere om sine fremtidige behov og fremdriftsplaner for å nå målet om at all kollektivtrafikk skal gå på fornybar energi innen utgangen av 2020. Målet kan medføre endringer i Ruters fremtidige anskaffelser.

Målgruppen er eksisterende leverandører, nye leverandører og underleverandører, andre relevante målgrupper innen privat og offentlig sektor og interesseorganisasjoner som har kompetanse og interesse av båtdrift.

Ruter ønsker også innspill fra deltakerne som kan brukes i det videre arbeidet

11

Gjennomføring av konferansen

På konferansen presenteres Ruters mål og utfordringer, samt fakta

og informasjon som kan være relevant for deltakerne.

Ingenting blir bestemt eller besluttet under konferansen.

Alle presentasjoner publiseres på nettsiden:

https://ruter.no/fossilfri2020

Den samme informasjonen vil da være tilgjengelig for alle, også de

som ikke deltar på dagens konferanse.

Utgangspunkt for studie av «Muligheter og konsekvenser av elektrifisering av Ruters øybåter»


Dialogkonferanse 24. oktober 2016

Utgangspunkt for mulighetsstudien

• Mulighetsstudien om elektrifisering av øybåtene bygger på resultatene fra et forprosjekt om Muligheter og kostnader ved bruk av fornybar energi på Ruters båtsamband (rapport kan lastes ned fra www.ruter.no)

• Forprosjektet ble gjennomført høsten 2015 og rapporten ble publisert i februar 2016

• Forprosjektet tok utgangspunkt i dagens ruteopplegg – det ble holdt fast

• Mens mulighetsstudien ikke er begrenset av dagens ruteplan eller eksisterende båtmateriell

13

https://ruter.no/globalassets/dokumenter/fossilfri-2020/muligheter-og-kostnader-ved-bruk-av-fornybar-energi-pa-ruters-batsamband.pdf

Formålet med mulighetsstudie av elektrifisering av

Ruters øybåter

• Styrke Ruters kunnskapsgrunnlag om muligheter og konsekvenser ved elektrifisering av Ruters øybåter

• Styrke Ruters grunnlag for å kunne vurdere mulige løsninger som kan realisere Ruters miljøambisjon i neste utlysning av øybåtkontrakten

• Bidra til å tilrettelegge for at realiseringen kan skje i henhold til tidsplanen i Fossilfri 2020.

• Mulighetsstudien legger ikke føringer for fastsettelse av krav i anbudet. Disse utarbeides og bestemmes i den videre prosessen, jf presentasjon om anskaffelsesprosess v/Hellik Hoff

Mulighetsstudie av elektrifisering av Ruters øybåter

• DNV GL ble tildelt oppdraget og var en av seks tilbydere i konkurransen

• Studien skal kartlegge muligheter for og konsekvenser av elektrifisering for kunder, drift, kostnader (investeringer og drift), miljø, osv.

• Kartlegging av følgende ligger utenfor studiens mandat:

- kartlegging av søknadspliktige tiltak og hvilken prosess og tidsramme som må påregnes for å tilrettelegge for og muliggjøre elektrisk drift av øybåtene

- fordeler og ulemper ved ulike forretningsmodeller, knyttet til hvem som bør eie hva, for eks. landbasert ladeinfrastruktur

15

Utslippsreduksjoner: Nesoddensambandet er viktigst!

359

3483

406

3146

184

1783

208 251649

193

1039

308

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

B1-B4 B10 B11 B12 B20 B21/22

Øybåtene Nesoddbåtene Hurtigbåtene

Δ C

O2

[to

nn

CO

2/år

]

Utslippsreduksjon ved ulike tiltak

Batteri LBG Biodiesel Hydrogen

CO2 -reduksjon ved ulike tiltak

6

44

620

6

0204060

B1-B4 B10 B11 B12 B20 B21/22

Øybåtene Nesoddbåtene HurtigbåteneΔ N

Ox

[to

nn

NO

x/år

]

NOx-reduksjon ved ulike tiltak


0,12

1,2

0,14

1,2

0,12

1,2

0,14 0,17

0,43

0,13

0,43

0,13

0,00,20,40,60,81,01,21,4

B1-B4 B10 B11 B12 B20 B21/22

Øybåtene Nesoddbåtene Hurtigbåtene

Δ S

Ox

[to

nn

NO

x/år

]

SOx-reduksjon ved ulike tiltak


Kilde: DNV GL, sluttrapport forprosjekt, februar 2016, Muligheter og kostnader ved bruk av fornybar energi på Ruters båtsamband


Oppsummering egnetshetsvurdering (teknisk, økonomisk, kontrakt)

Øybåtene

Biodiesel: Enklest og mest kostnadseffektiv løsning på kort og lang sikt

Batteridrift: Summen av kontraktsmessige begrensninger og behov for ruteplanendring gjør overgang til batteridrift innenfor eksisterende kontrakt krevende. Ved ny utlysning vil batteridrift være mer relevant, men fortsatt vesentlig dyrere enn fornybar diesel

Hydrogen: Begrensninger i eksisterende kontrakt gjør overgang til hydrogen umulig. Høye kostnader, umoden teknologi og mangel på regelverk gjør hydrogen til en mindre egnet løsning også ved neste utlysning og batteriløsning vil fortsatt være bedre egnet

Kilde: DNV GL, sluttrapport forprosjekt, februar 2016, Muligheter og kostnader ved bruk av fornybar energi på Ruters båtsamband


Vi er i gang, godt hjulpet av nåværende operatør for øybåtene

Dagsavisen Onsdag 13.januar 2016

• Oslo-fergene AS la på eget

initiativ om til fornybar diesel

på øybåtene i januar 2016

Mulighetsstudie elektrifisering av Ruters øybåterFramdriftsplan

*Pga Oslo havns endringer i bredde- og lendgebegrensninger som ble gjort kjent rett i forkant av konferansen, vil publikasjonsdato for prosjektrapporten sannsynligvis bli forskjøvet til januar-februar 2017

19

Milepæl Beskrivelse Forventet

dato

MP 1 Utlysning av konsulentoppdrag

og tilbudsfrist

Uke 27

Uke 33

MP 2 Kontraktsinngåelse leverandør Uke 36

MP 3 Oppstart konsulentoppdrag Uke 36

MP 4 Dialogmøte for å få innspill fra

markedet på foreløpige

resultater

Uke 43

MP 5 Intern presentasjon og

gjennomgang av sluttrapport

Uke 49

MP 6 Overlevering til styringsgruppen

for Fossilfri 2020

Uke 50

MP 7 Publikasjon av sluttrapport Uke 51*

Trafikale forhold i øybåtenes områdeJens Petter Christensen, havnekaptein, Oslo havn

Dimensjonering av fartøy

Fartøysbredde

• Bredde flytebrygge er 14m

• Max bredde båt 8m (tidligere 6m)

Fartøyslengde

• Lengde flytebrygge er 14m + 3m

• Max lengde på fartøy 35m (tidligere 25m)

Fartsbegrensninger

Fartsbegrensning i indre havnebasseng

Indre havnebasseng er det området som ligger innenfor linjen trukket fra Skurvegrunnen lysbøye over Kavringsanden til kaien på Hovedøyas nordside, fra Sandtangen lykt til Bleikøy lykt, fra overrettmerkene på Bleikøyas sydøstlige side til Sjursøyas sydvestlige punkt og til Raudskjær, fra Kjerringskjær til tidligere Nordstrand Kul- og Vedbolag.

I det indre havnebasseng skal fartøyer gå med sakte fart, og ikke over 5 knop.

Dispensasjon fra fartsbegrensninger

For rutegående fartøyer kan havnestyret eller den det bemyndiger, etter skriftlig søknad dispensere fra fartsbegrensning fastsatt i medhold av denne forskriften. Slik dispensasjon kan også gis for andre fartøyer når bestemmelsen om fartsbegrensning i medhold av denne forskriften kan virke urimelig.

Båttilbudet i Ruters trafikkområde: Dagens bilde og noen

tanker om fremtidens tilbud til øyene

Kjersti Midttun, Trafikkplansjef, Ruter

4,4 mill.*

4,7 % vekst i antall kollektivreiser i 2015

Totalt 341 millioner reiser i Oslo og Akershus i 2015

32

94,4 mill. 54,5 mill. 141,1 mill. 39,7 mill. 6,8 mill.

28,2 % 16,3 % 42,2 % 1,3 % 11,8 % 2 %

Antallreiser

Andel

+5,4%+7,8 % +6,9 % +1,2 % +7,1 % -3 %Vekst

Båtfakta!Vi vet at……

• kundetilfredsheten er høy

• båt er en viktig del av kollektivtilbudet,men koster mye per passasjerkm

• det er dyrt å frakte kundene med båt, mender hvor man krysser en fjord gir det storetidsgevinster og et godt tilbud.

• linjer langs land sjelden er konkurranse-dyktige sammenlignet med trafikk både hva gjelder tid og kostnad

• miljøpåvirkningen også er høy, men at den vil reduseres ved overgang til fornybar energi og være minimal ved elektrisk drift

33

Utslipp CO2 og NOx (g/pkm) fra buss og båt

2009-2015

36

Ruter tilbud på fjorden

Strategien ble laget i 2012 og hensikten var bl.a. å:

• Se på båttilbudet i tråd med utvikling i arealbruk og reisemønster

• Avklare båttrafikkens rolle i utviklingen av Fjordbyen

• Avklare muligheter for at deler av Ruters fritids- og turisttrafikk kan drives på rent kommersielt grunnlag, eventuelt med et lavere tilskuddsnivå

• Sikre at beslutninger om båttilbudet tas på bakgrunn av et tilstrekkelig langsiktig perspektiv siden båttrafikk er beheftet med høye kapitalkostnader og lav fleksibilitet når det gjelder kapasitet

38

Oppsummering fra strategien

• Eksisterende forbindelser –hva bør utvikles?

• Enkelte nye forbindelser kanutredes

• Noen forbindelser kan kanskje drives av andre med basis i kommersiell drift

39

Kundebehovet styrer utvikling av

kollektivtilbudet, og ikke omvendt!

40

Trafikkplan båt – Utbedring av dagens tilbud

Den omhandler:

• Øybåtene til øyene i indre Oslofjord

• Hovedsambandet Aker brygge-Nesoddtangen og Nesoddtangen-Lysaker

• Aker brygge-Slemmestad/Vollen

• Bygdøyfergene

• Nytt tilbud Aker brygge-Fornebu

• Ingen andre nye tilbud er omhandlet

41

Ruters tilbud 1

• Aker brygge – NesoddtangenNesoddtangen – Lysaker

• Øybåtsambandet

• Aker brygge – SlemmestadAker Brygge – Fornebu

• Sommerruter fra Aker brygge til Drøbak ogSon

• ..de siste to sesongene ogsåen linje via Vollen i Asker

42

Øysambandet

• Et væravhengig samband

• Rådhusbrygga åpnet for trafikk 21. mars 2015 og

• Ny brygge har gitt trafikkvekst

• Dagens anbud løper fram til 28. februar 2018 med opsjoner på 1+1+1 år

• Viktig å høste erfaringer med trafikk fra Rådhusbrygga før vi gjør eventuelle endringer i øybåttilbudet

• På grunn av hastighetsbegrensninger tror vi det er riktigere å øke kapasiteten ved å bruke større båter enn å benytte flere små båter

• Elektrifisering kan endre rammebetingelsene

43

Presentasjoner - markedet

Aktørene ble invitert til å holde muntlige presentasjoner av sin virksomhet

(maks 2-3 minutter pr virksomhet)

DNV GL © 2016 SAFER, SMARTER, GREENERDNV GL © 2016

Muligheter og konsekvenser ved elektrifisering av Ruters øybåtsamband: Gjennomgang av foreløpige resultater fra mulighetsstudien

Dialogkonferanse om muligheter for elektrifisering av Ruters øybåter

45

24. oktober 2016

DNV GL © 2016

Maks bredde

– 6 m

DNV GL © 2016

Maks fart – 5 knop

DNV GL © 2016

Muligheter og umuligheter

53

DNV GL © 2016

Muligheter og umuligheter

54

DNV GL © 2016

Ruteplaner

55

DNV GL © 2016

3 båter i fast rute

56

DNV GL © 2016


57

DNV GL © 2016

Sommerrute 2016

58

DNV GL © 2016

Dagens seilingsruter – 3 båter i ordinær drift

59

DNV GL © 2016

Ferger i bruk gjennom døgnet (sommerrute)

60

DNV GL © 2016

Dagens liggetider ved Rådhuskaia – 3 båter

61

DNV GL © 2016

Teoretisk nødvendig ladekapasitet ved Rådhuskaia – 3 båter

62

DNV GL © 2016

Hvordan oppnå akseptabel ladetid med 3 båter?

63

Øke hastigheten utenfor femknopssonen samt kutte ut det ene anløpet på Hovedøya

Mer enn 6 min ladetid

DNV GL © 2016


64

DNV GL © 2016


65

DNV GL © 2016

Ferger i bruk gjennom døgnet (sommerrute)

66

DNV GL © 2016


67

DNV GL © 2016

Liggetider ved Rådhuskaia, dagens rutetabell (ingen kapasitetsøkning), 4 båter

68

DNV GL © 2016

Teoretisk nødvendig ladekapasitet ved Rådhuskaia – 4 båter (ingen kapasitetsøkning)

69

DNV GL © 2016


70

DNV GL © 2016

Liggetider ved Rådhuskaia, dagens rutetabell (med kapasitetsøkning), 4 båter

71

DNV GL © 2016

Fergeutnyttelse og antall turer

Nåværenderutetabell –3 båter

Nåværenderutetabell(økthastighet,1*HØ) –3 båter

Nåværenderutetabell –4 båter

Rutetabellmed øktkapasitet – 4 båter

Ferg

e-

utn

ytt

els

eBåt 1 94 % 88 % 66 % 89 %

Båt 2 93 % 86 % 66 % 87 %

Båt 3 92 % 86 % 71 % 85 %

Båt 4 - - 74 % 89 %

Gj.snitt 93 % 87 % 69 % 87 %

72

Anta

lltu

rer

per

dag

B1 8 8 8 10 (+25 %)

B2 11 11 11 13 (+18 %)

B3 11 11 11 14 (+27 %)

B4a 25 25 25 30 (+20 %)

B4b 26 26 26 31 (+19 %)

DNV GL © 2016

Båtkonsept

73

DNV GL © 2016

Båtdesign

74

DNV GL © 2016

Framdriftsløsninger - flerskrogsbåt

75

DNV GL © 2016

Minimaliser motstand - flerskrogsbåt

76

DNV GL © 2016

Skrogmotstand

77

DNV GL © 2016

Krav til stabilitet

78

DNV GL © 2016

Enkeltskrog - framdriftsalternativer

79

DNV GL © 2016

Energiforbruk

80

DNV GL © 2016

Stabilitet

81

DNV GL © 2016

Alternativ skrogfasong?

82

WL

DNV GL © 2016

Ladeløsning

83

Ikke kapasitet

DNV GL © 2016

Ladeløsning

84

DNV GL © 2016

Nettilgang ved Rådhushavna

85

DNV GL © 2016

Mulige løsninger

86

DNV GL © 2016

Batterikakapasitetsbehov – diesel-elhybrid

87

DNV GL © 2016

Batterikakapasitetsbehov – helelektrisk

88

DNV GL © 2016

Løsning basert på 3 båter i fast rute – fullelektrisk/hybrid

89

24,6 m x 6 m

240 passasjerer

Ca 10-15 tonn ballast

Designhastighet 5 og 9 kn

Ladeeffekt – Ca 1,2 MW (6 minutter lading) per båt. Total effektbehov er 2,4 ved parallellading.

Batteripakke-fullelektrisk – 500 kWt – (C-verdi 2,4 - ca 5 tonn)

Batteripakke-Hybrid – 240 kWt – (C-verdi 5! - ca 2,4 tonn)

Automatisk ladekobling og fortøyning på Rådhuskaia

DNV GL © 2016

Ekstrakostnader 3 båter i fast rute – fullelektrisk/hybrid

90

Fullelektrisk - 3 båter

Ekstra systemkrav stk fra til fra til

Lade/fortøyningsløsning - 1,2 MW 2 6 10 12 20

Batterier/system - installert - 500kWt 3 6 8 18 24

Fravær av maskin - 350 kW 3 -0,6 -0,8 -1,8 -2,4

Total ektrakost for samband 28,2 41,6

Hybridelektrisk - 3 båter Enhetspris (MNOK) kostnad (MNOK)


Lade/fortøyningsløsning - 1,2 MW 2 6 10 12 20


Fravær av maskin - 350 kW 0 -0,6 -0,8 0 0

Total ektrakost for samband 21 32

kostnad (MNOK)Enhetspris (MNOK)

DNV GL © 2016

Løsning basert på 4 båter i fast rute – fullelektrisk/hybrid

91

24,6 m x 6 m

240 passasjerer

Ca 10-15 tonn ballast

Designhastighet 5 og 9 knop

Ladeeffekt – ca 350 kW (17 minutters lading)

Batteripakke, fullelektrisk – 500 kWh – (C-verdi 0,7 - ca 5 tonn)

Batteripakke, hybrid – 240 kWh – (C-verdi 1,5 - ca 2,4 tonn)

Automatisk ladekobling og fortøyning ikke påkrevd

DNV GL © 2016

Ekstrakostnader 4 båter i fast rute – fullelektrisk/hybrid

92

Fullelektrisk - 4 båter


Ladesystem - 200-500kW 2 3 4 6 8


Fravær av maskin - 350 kW 4 -0,6 -0,8 -2,4 -3,2

En ekstra båt 1 ? ?

Total ektrakost for samband 27,6 36,8

Hybridelektrisk - 4 båter Enhetspris (MNOK) kostnad (MNOK)


Ladesystem - 200-500kW 2 3 4 6 8


Fravær av maskin - 350 kW 0 -0,6 -0,8 0 0

En ekstra båt 1 ? ?

Total ektrakost for samband 18 24

Enhetspris (MNOK) kostnad (MNOK)

Båtanlegg og infrastruktur:

Hva vil være utfordringene ved elektrifisering av øybåtene?

Sarah Malling, planlegger, Ruter

Linjekart

96

Rådhusbrygge 4

Ved Rådhusbrygge 4 er det tilkobling til vann og avløp.

98

99

Plantegning Rådhusbrygge 4

• Flytebryggen skal ligge stabilt ved forskjellige designvannstander og designbelastning

• Normal vannstand: Middelvann år 2000 (MW2000, -0,29 HAV)

• Øvre design vannstand: høyeste astronomiske vannstand (HAT, +0,11 HAV)

• Nedre designvann. Laveste astronomiske vannstand (LAT-0,61 HAV).

• Midlere brukslast: 100 kg/m2

• Øvre brukslast: 200 kg/m2

• Nedre brukslast: 0 kg/m2

• Flytebryggen skal ha en fribords høyde på 1,72 ved normal belastning.

• Flytebryggen skal kunne brukes til eksisterende kai med to stk. landganger som må ha maks stigning 1:20 innenfor normalvannstand og normalbelastning.

• Landganger og flytebrygge utformes slik at landganger også kan benyttes ved ekstremvannstand, men da med brattere stigningsforhold enn krav for universell utforming.

100

Rådhusbrygge 4 – standarder som ble satt for bygging

av brygga

Hovedøya

10

1

Svært ulik standard

med varierende

høyde.

Hovedøya

10

2

Langøya

10

3

Gressholmen

10

4

Bleikøya

10

5

10

6

Lindøya vest

Lindøya øst

Nakholmen

10

8

Strøm• Det er ikke tilrettelagt for lading ved bryggene, men på Rådhusbrygge

4 er det gjort visse forberedelser. Følgende beslutninger ble tatt på befaring i 2013:

• Rådhusbrygga

10

9

Båtanlegg

• Ved forrige anbud på øyrutene tilbød Oslo havn båtanlegg som kunne leies av Ruter

11

0

Ruters anskaffelsesprosess: Hvor er vi i

prosessen og hva er videre framdrift fram

mot nytt øybåtanbud?Hellik Hoff, kontraktsjef, Ruter

112

Kollektivtrafikken styres gjennom kontrakter, basert

på gode og korrekte innkjøpsprosesser – viktig

virkemiddel for måloppnåelse

Innkjøpsprosessene skal bidra til at Ruter oppnår

målet om fossilfri drift fra 2020 til riktige priser i et

marked med virksom konkurranse

Anskaffelsesprosessene skal være korrekt ut fra

lover, forskrifter, rettspraksis og Ruters interne etiske

regelverk

Innkjøpene skal ha fleksibilitet som gir incitamenter

for å oppnå flere og mer fornøyde kunder

113

Årlige innkjøp i Ruter på ca 6,5 milliarder kr i 2015

Bruttokontrakter (buss-, båt-, og spesialtransport) Godtgjørelse for produksjon, kapitalkostnader og

incitament/bonus/malus på opptil 8 %

23 busskontrakter (7 i Oslo og 16 i Akershus), årlig kontraktsverdi fra kr 13-277 mill, totalt ca kr 2,3 milliarder

2 båtkontrakter, årlige kontraktsverdier på henholdsvis kr 36,5 mill (Oslo-Fergene) og ca kr 127 mill (Norled), totalt ca. kr 163,5 mill

14 spesialtransportkontrakter, årlig kontraktsbeløp fra kr 1 mill til ca kr 40 mill, totalt kr 180 mill

Direktekjøp skinnegående rutetransport (ikke konkurranseutsatt) gjennom avtaler med Sporveien: T-bane kr 1.616 mill (2015)

Trikk kr 790 mill (2015)

Båtkontrakter i Ruter pr 2016

Kontrakt Operatør Geografisk område Antall

båter

Start Slutt Gjenstår av

opsjonsår

2006 Nesodden-

sambandet

Norled Aker brygge-Nesoddtangen

Lysaker-Nesoddtangen

3 01.07.2009 30.06.2024 5 +5

2006 Aker brygge–

Vollen-sambandet

Norled Oslo-Vollen/Slemmestad 2 01.07.2009 30.06.2019

*

5 + 5 + 5

Øybåtene 2013 Oslo-Fergene Øyene i Oslos havnebasseng

4

01.03.2014 28.02.2018 1 + 1 + 1

116

Kontraktlengder båtlinjene

2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025Kontrakt

Øyfergene

Nesodden

Vollenopsjoner fra 2019 = 5+5+5

opsjoner fra 2024 = 5+5

opsjoner fra 2018 = 1+1+1

Må være fossilfri

117

Grunnleggende prinsipper

Lov og forskrift om offentlig anskaffelse (LOA)

Forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektor

Fri konkurranse

Likebehandling

Gjennomsiktighet

Forutberegnelighet

Etterprøvbart

Ikke omgå regelverket

Tildeling på grunnlag av objektive og ikke-

diskriminerende prinsipper

118

Utfordringer med konkurranser om innovative

løsninger

Endret risiko for oppdragsgiver og leverandører

Behov for andre og/eller flere leverandører evt. partnerskap mellom leverandører

Behov for endret ansvarsfordeling mellom leverandør(er) og oppdragsgiver

Kompetanse og kjennskap til mulige løsninger både hos oppdragsgiver og leverandør(er)

Utformingen av et forutsigbart og konkret konkurransegrunnlag

Politiske føringer

Ikke glem kunden

119

Definere behov uten å ha løsningen

Dialog-konferanse

24.10.2016

Konkretisering av behov

Dialog-konferanse

om anbudet

En-til-en møter ?Utforming av konkurranse

grunnlag

Båtanbud med

forhandling

Kontrakt om båt-tjenester

Tilrettelegging/tilpasning for båtanbudet i regi av oppdragsgiver

infrastruktur, kaianlegg osv.

Eksempel på prosess for innovativt båtanbud

120

Hva er en dialogkonferanse?

Formål Informere leverandører og relevante interessenter om

oppdragsgivers behov.

Få innspill på hvordan behovet kan dekkes av markedet.

Diskutere konkrete utfordringer sammen med leverandører, brukerne og eventuelt relevante fagmiljøer for å få innspill til ulike løsninger.

Få drøftet andre spørsmål dere som oppdragsgivere lurer på.

121

Innsatsfaktorer dieselbåter

Båt-tjenester

Mann-skap

Båter m diesel-motor

Kai-anlegg

Bunkers/

Diesel

Drifts-sentral

Verft/

Vedlike-hold

Kapital

122

Innsatsfaktorer elektriske båter

Båt-tjenester

Mann-skap

Båter m batteri og el-motor

Kai-anlegg m

lade-mulighet

Strøm-leverandør

Drifts-sentral

Verft/

Vedlike-

hold

Kapital

123

Evaluering av anbud henger sammen med

krav som stilles fra oppdragsgiver

Detaljspesifikasjon

Funksjonskrav med minimumskrav, anbefalinger og begrensninger

(eller utgangspunkt i standard)

Åpne funksjonskrav

124

Hvordan skape interesse for Ruters anbud? Statens vegvesen mottar i gjennomsnitt 1,8 tilbud i hver fergekonkurranse

Ruter har erfart konkurranser med kun 1 tilbyder

Hva skal til for å få flere tilbydere?

God dialog med markedet – 1-til-1-møter?

Profesjonell gjennomføring av konkurransen - forutsigbarhet

Tilstrekkelig tid til å jobbe med anbudet

Balansert risiko

Skal oppdragsgiver ta risiko for teknologiutvikling? Batteriferger?

Skal oppdragsgiver ta ansvar for el infrastruktur på land?

Skal oppdragsgiver eie ferger som er spesialtilpasset til et samband?

Flere spørsmål?

Elektrifisering av Ruters øybåter: Hvilke muligheter har vi, og hva … · 2016. 11. 3. ·...

Documents

Transcript of Elektrifisering av Ruters øybåter: Hvilke muligheter har vi, og hva … · 2016. 11. 3. ·...