Kråkstad ILs resultater i 1913: 8/6: Kråkstad – Steady 3-1 15/6: Kråkstad B – Steady B 5-1 22/6: Kråkstad B – Ski B uavgjort 6/7: Drøbak Fotballklub – Kråkstad 2-0 13/7: Kråkstad B – Ski B 1-0 27/7: Kråkstad B – Snøgg 5-2 10/8: Snøgg – Kråkstad 1-5 24/8: Kråkstad – Ski 6-1 (treningskamp) 7/9: Kråkstad – Greiff 5-1 14/9: Kråkstad – Bækkelagets SPK 3-2 25/9: Kråkstad B – Hobel 5-1

Vi vet navnet på omtrent halvpar-ten av spillerne på bildet ovenfor. Mannen lengst til venstre er ukjent. Han er annerledes kledd enn de andre. Er dette en lagleder eller kanskje dommeren? Num-mer to fra venstre er Weydahl (fornavn ukjent). Deretter følger: ukjent, Petter Berg, ukjent, Ellef Ruud, ukjent, Karl Weydahl, Olav Frogner, ukjent, Oscar Weydahl. Foran sitter målvakten, Torolf Berg. Dersom du vet hvem noen av disse ukjente er, setter vi stor pris på å få vite det.

R e k l a m e f o r 5 0 å r s i d e n

Kinoreklame fra Kråkstad kommunale kino (1956-64).

“I mi tid

vilde sånne

kvindfølk

blitt kjørt

like på

Tukthuset

eller sendt

til

Bloksberg.“

Hva slags

kvinnfolk dette

er snakk om,

kan du lese

mer om på

side 6-8.

E T I N F O S K R I V F R A

N O R D R E F O L L O L O K A L H I S T O R I S K E A R K I V

Gylne Sider

12.april 2021 Årgang 12, nummer 1

Ski mannskor fyller 100 år!

Ski mannskor jubilerer, 1971. Det har nå gått 50 år siden dette bildet ble tatt. Her ser vi koret opptre på jubileumskonserten

i Rådhusteatret 22.april 1971. Dirigent var Svein Arne Lindemark. Fotonummer: SKIB 019 024. Fotograf: ukjent. Kilde: Ski mannskors arkiv.

Det er litt av en prestasjon å nå en så anselig

alder som 100 år, også for et mannskor. Ski

mannskors historie strekker seg fra mellom-

krigstiden og helt fram til vår moderne tid. Da

koret ble stiftet var radioen det nye masseme-

diet. Seinere kom lydfilmen, fjernsynet, video-

spillere, datamaskiner og internett. Samfunnet

har gjennomgått voldsomme endringer siden

1921, og i alle disse årene, gjennom skiftende

tider og endrede moter, har Ski mannskor

bestått. De har maktet å tilpasse seg nye

tider, nye medier og nye trender - hele tiden

med det for øye å løfte sin sak fram ved sang.

Du kan lese en kort oversikt over korets

historie på de neste sidene. Det er også gitt ut

et jubileumshefte i forbindelse med 100-

årsjubileet. Her kan du lese mer om koret.

Jubileumsheftet finner du i biblioteket og på våre nettsider

(sammen med Gylne Sider).

I D E T T E

N U M M E R E T :

Ski mannskors

historie

Side

2-3

Sanggruppen

De seks

kammerater

Side

4-5

Fra Norrøna,

1934.

Side

6-8

Fra Hvite Runer,

1941.

Side

9

Gårdbruker

Laurits Berger.

Side

10-11

Gjersjøløpet

1922-36.

Side

12-15

S k i m a n n s k o r f y l l e r 1 0 0 å r :

K o r e t s h i s t o r i e i k o r t f o r m

S i d e 2 G y l n e S i d e r

Det har nå gått 100 år siden Ski mannskor ble stiftet. Koret har siden oppstarten gjennomgått

både tunge tider og lysere tider. De hadde på mange måter sin gullalder fra midten av 1930-tallet

og fram til slutten av 1970-tallet. I denne perioden hadde koret høy aktivitet og god oppslutning.

1921:

30.mars: Ski mannskor blir

stiftet. Initiativtaker var Trygve

Bratland. Bratland var fra

Oppegård og hadde tidligere

vært med på å stifte kor både

der og på Kolbotn. Bratland

dirigerte koret det første året.

17 menn meldte seg inn i koret

ved stiftelsen.

1922:

Leif Halvorsen blir dirigent.

Halvorsen var en anerkjent

fiolinist. På konsertene opp-

trådte han gjerne med stykker

på fiolin innimellom sangene.

1929:

Dårlig økonomi fører til at styret

prøver å forhandle ned lønna til

dirigent Halvorsen. Dette går dårlig og Halvorsen trekker

seg.

1932:

Dårlig oppslutning om koret. De står uten 1.tenorer. For-

mann Erling Endsjø foreslår å legge driften på is, men får

ikke gjennomslag.

1933:

Olaf Røe blir ansatt som dirigent. Han er fra korets egne

rekker og tar lavere betaling enn sine forgjengere. Under

Røes energiske ledelse vokser koret kraftig.

1936:

Rekordstor oppslutning. Koret har i perioder nær 50

aktive sangere.

14.juni arrangerer koret for første gang sangerstevne i

Ski (se bildet). Rundt 200 sangere fra store deler av

Akershus deltok.

1939:

Olaf Røe får jobb i en annen kommune og må trekke seg

som dirigent. Ny dirigent blir Hampus Huldt-Nystrøm som

også dirigerer Ski damekor. Dette blir starten på et lang-

varig samarbeid med damekoret.

1941:

8.juni arrangerer koret sangerstevne for andre gang.

Bortimot 400 sangere strømmer til Ski. Denne gangen

deltar både kvinner og menn.

1943:

I mars arrangerer koret kabaretaftener sammen med Ski

damekor, noe som blir en stor suksess. Særlig populære

er de innslagene som gir et skjult spark til okkupantene

og nazistene.

1950:

Koret drar til Danmark og besøker det danske koret

Ballerup sangforening af 1868. Det blir flere besøk og

gjenbesøk utover på 1950- og 1960-tallet.

1956:

25.mai drar Ski mannskor til Hamburg. Der synger ved

både svensk og norsk gudstjeneste i sjømannskirken.

Sangerstevnet i 1936. Den høytidelige åpningen fant sted på torget i Ski.

Fotonr.: 0213-095-0009. Fotograf ukjent. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Ski mannskor, 1927. Dette er det eldste kjente bildet av koret.

Fotonr.: 0213-100-0003. Fotograf ukjent. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Trygve Bratland. Fotonummer.:

0217-116-0002(utsnitt). Fotograf: Christian Husebye.

Kilde: Digitalt Museum.

S i d e 3 G y l n e S i d e r

1958:

Koret arrangerer revyen ‘For fulle mugger’ sammen med

Ski damekor. Revyen går på Rådhusteatret over flere

kvelder og blir en stor suksess. Det ble til sammen solgt

over 2.000 billetter.

1959:

Ny tur til Hamburg. 26.april er de med på å åpne den nye

norske sjømannskirken.

1968:

Koret er gjester ved 100-årsjubileet til Ballerup sang-

forening af 1868.

1971:

Ski mannskor fyller 50 år. Jubileet blir markert med kon-

sert i Rådhusteatret 22.april og en jubileumsfest 24.april.

1972:

Rolf Wiklund blir ansatt som dirigent, en jobb han behol-

der de neste 25 årene. Han er dermed den som har diri-

gert koret suverent lengst.

1975:

Koret har stor suksess

med forestillingen

‘Light music evening –

korsang på en annen

måte.’

1981:

Etter mange gode år

har koret begynt å slite

med rekrutteringen.

Det blir foreslått at de

skal slå seg sammen

med Ski damekor, men

dette blir det ikke noe

av.

1997:

Rolf Wiklund trekker

seg pga. sviktende

helse og koret må

finne ny dirigent.

2006:

Koret har bare 12

aktive sangere.

2007:

Ann Sæthre overtar

som dirigent. Gjennom

sitt store kontaktnett

rekrutterer hun flere

nye sangere.

2009:

Koret får egen nett-

side: skimannskor.no.

2011:

Koret fyller 90 år og

markerer dette med en

stor konsert i Salen. Flere andre kor deltar. Vidar Lønn-

Arnesen er konferansier.

På sommeren går Ann Sæthre av som dirigent. I tiden

etter henne blir koret ledet av flere unge og inspirerende

dirigenter.

2014:

Aleksander Waaktaar blir ansatt som dirigent og leder

koret i 5 år. Under hans ledelse arrangerer koret flere

store høstkonserter med en rekke innbedte gjester. Flere

av disse er unge, talentfulle, musikere og sangere.

2020:

Korøvingene opphører 12.mars på grunn av korona-

pandemien. Flere planlagte arrangementer blir avlyst.

2021:

Økt smitte i samfunnet fører til at markeringen av 100-

årsjubileet 30.mars, blir utsatt.

På besøk i Danmark, 1950. Koret besøkte både Danmark og Tyskland

flere ganger utover på 1950– og 1960-tallet. Fotonr.: SKIH 052 005. Fotograf: Edfort. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Ski mannskor fyller 50 år, 1971. Fotonr.: SKIB 019 027. Fotograf ukjent.

Foto fra mannskorets arkiv.

Rolf Wiklund. Korets dirigent i 25 år.

Fotonr.: SKIB 001 023. Fotograf ukjent.

Foto fra mannskorets arkiv.

Jubileumskonsert, 2011. Flere mannskor deltok i tillegg til jubilanten. Dessuten fikk publikum

også være med å synge.

Kilder:

Arkiv P-1050: Ski mannskor.

D a t i d e n s p o p s t j e r n e r :

S a n g g r u p p e n D e s e k s k a m e r a t e r

Sanggruppen De seks kamerater gjorde stor lykke i Follo i mellomkrigstiden. De opptrådte ofte som en del av underholdningen på møter og stevner. De sang også ved flere anledninger på radio.

Oppstart

Sanggruppen ble startet av medlemmer i Ski

mannskor i 1926. Bildet over er tatt samme år. Her

ser vi de seks kameratene samlet. Olaf Røe var

dirigenten blant de seks og dirigerte også Ski

mannskor i perioden 1933-39 og seinere i en kort

periode på slutten av 1940-tallet.

De seks kamerater blei gjerne omtalt som en kvar-

tett. Dette skulle jo tyde på at de var noe færre enn

seks, men bakgrunnen for benevnelsen var nok at

de sang firstemt.

Konserter

Vi kjenner ikke til at sanggruppen hadde noe eget

arkiv, og det er heller ikke mye å finne blant manns-

korets arkivmateriale. De seks kamerater er imidler-

tid omtalt i avisene en rekke ganger, først og fremst

på 1930-tallet. Her kan vi få et visst innblikk i grup-

pens virksomhet.

I mars 1931 kan vi lese i Østlandets Blad at De seks

kamerater skal opptre på Kråkstad skole som en del

av en aftenunderholdning der skuespillet Kallen og

kona på Sandvoll er hovedoppslaget. I august

S i d e 4 G y l n e S i d e r

De seks kamerater, 1926. Foran fra venstre ser vi: Olaf Røe, Sigvald Mortensen og Sven Boger.

Bak står fra venstre: Hans Brenna, Carl Anton Brekke og Enok Eliassen. Fotonr.: 0213-095-0009. Fotograf ukjent. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

S i d e 5 G y l n e S i d e r

samme år sang de på et bonde– og ungdomsstevne

i Frogn.

I 1932 skulle de ha opptrådt på Ski Turn og Idretts-

forenings vårrevy, men kunne ikke stille med alle

seks. I stedet opptrådte to av medlemmene, Hans

Brenna og Carl Anton Brekke, med noe som Øst-

landets Blad kalte en gluntaravdeling. Dette var

trolig et utvalg av sanger skrevet av den svenske

komponisten Gunnar Wennerberg. Han komponerte

midt på 1800-tallet 30 sanger for baryton, bass og

piano, kalt gluntarne. Selv om Brenna og Brekke var

tenor og baryton, ser det ut til at sangene passet

godt også til dem. Lokalavisen slår i alle fall fast i

sin omtale av arrangementet, at “Gluntarne, sunget

av Brekke og Brenna, var udmerket.“ (ØB 18/4-32)

I 1933 opptrådte alle seks på et stort bondestevne i

Ski. Akershus Amtstidende kan fortelle at “De seks

kamerater underholdt og gjorde stor lykke hos publi-

kum.“ (Akershus Amtstidende 16/8-33)

Søndag 3.juni 1934 ble det arrangert et stort turn-

stevne i Ski. Etter at øvelsene var avsluttet, var det

fest både i Samfundsbygningen og på hotellet. Felix

jazzband sørget for underholdningen, men da de

tok en liten pause, dukket De seks kamerater opp.

Østlandets Blad forteller at de “gav til beste noen av

sine allerlystigste og kvikkeste numre, der høstet

bifall, som ingen ende vilde ta og tilslutt tvang de

seks tilbake til scenen igjen for å gi et ekstranum-

mer.“ (ØB 4/6-34)

I tillegg til slike opptredener, kunne man ofte også

høre De seks kamerater på radio. I perioder sto de

oppført i programmet ukentlig - vanligvis med

kveldskonserter. Mandag 9.juli 1934, for eksempel,

kunne man høre de seks synge på Oslo kringkas-

ting kl.22.15 sammen med operasangeren Sigurd

Hoff. Hoff var for øvrig sanglæreren til Hans Brenna.

Tiårsjubileum

I 1936 kunne sanggruppen feire tiårsjubileum.

Besetningen var da ikke helt den samme som ti år

tidligere. Egil Andresen og Bjørn Skotner hadde

kommet inn i stedet for Sigvald Mortensen og Sven

Boger.

To av de seks

I Østlandets Blad sommeren 1943 blir vi bedre kjent

med to av disse sangerne, Hans Brenna og Carl

Anton Brekke. Under overskriften “Våre sanger-

brødre” beskriver avisen sangerne slik: “Hans

Brenna, elev av Sigurd Hoff, har en høy, lyrisk

tenor, som særlig kommer til sin rett på bakgrunn av

akkompagnerende kor eller kvartett. Det som ligger

best for Brennas stemme og musikalske gemytt, er

det poetiske og sværmende, altså fortrinnsvis sang-

er i den romantisk-elegiske genre.” Videre skriver

avisen om Carl Anton Brekke: “Anton Brekke, elev

av John Neergård, er den foregåendes kontrast: en

malmfull baryton, som både fyller en sal alene, og

som lager et solid annen-bass fundament i kor og

kvartett. Hans musikalske natur er utpreget masku-

lin, derfor er hans rette felt sanger med bred patos,

med festivitas, farge og dramatisk tilsnitt.” (ØB

22.juni 1943)

Siste akt

I 1939 ga Olaf Røe seg som dirigent for Ski manns-

kor. Han hadde fått seg jobb i en annen kommune

og reiseveien til Ski for å lede koret, ville bli for lang.

Røe var jo også dirigenten blant De seks kamerater.

Vi kjenner ikke til om han fortsatte å opptre sammen

med de fem andre videre utover, eller om han også

avsluttet sin deltakelse i dette prosjektet i 1939.

Tiden var imidlertid begynt å renne ut for sanggrup-

pen. Trolig opptrådte de for siste gang sammen i

Sven Bogers begravelse lørdag 18.april 1942. Der

hedret de en tidligere sangerbror med flere sanger.

De seks kamerater, 1935. Det blei noen utskiftninger i sanggruppen etter hvert. På dette bildet har de fått med seg Hampus Huldt-Nystrøm ved pianoet.

Ellers ser vi fra venstre: Olaf Røe, Egil Andresen, Hans Brenna, Bjørn Skotner, Carl Anton Brekke og Enok Eliassen.

Fotonr.: SKIH 052 007. Fotograf ukjent. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Kilder:

Akershus Amtstidende, følgende utgaver: 16.august 1933 og 14.september 1936.

Østlandets Blad, følgende utgaver: 5.mars og 12.august 1931, 15. og 18.april 1932, 4.juni og 6.juli 1934, 20.april 1942 og

22.juni 1943.

Nettkilder:

Store Norske Leksikon: https://snl.no/Gluntarne

Vi vet jo at alle aviser sender ut sine journalister i

øst og vest forat de skal intervjue en eller annen

størrelse om ett eller annet som er aktuelt. Med

fullmakt fra ‘Norrøna’ drog jeg så avsted til han

gamle Tobias. Han har blitt svært gammel og grå

han Tobias nå. Skeiv og skrukkete har han vært

bestandig, og neimen om han har blitt bedre med

årene. Han ser og hører dårlig,

beina er skrøpelig og ryggen skral.

Men kjeften er like god enda, så han

kan si sin mening om det ene og det

annet.

Jeg tar blyant og blokk og spør

høitidelig:

- Si meg , hr. Tobias, hvad mener

De om ungdommen i dag sammen-

lignet med ungdommen i Deres tid?

- Tja, ungdommen før i tia, han var

tess te litt tå vært han. Slik som vi

arbette da vi var unge, gutt. Huttetu!

Det var ente greit å væra hest og

redskap dæn gangen! Og stein’n,

æll denna jordfaste steinen, - du kan

tru han fekk skjuss! Om kvelden ved

10-11 tia, når vi slutta dagen, var vi

så trøtte så vi visste ente å vi hette.

Men om morran når vi sto op ved

3-4 tia, var vi så kipne og sterke igjen, så møkka-

rukene fauk bort etter jorde tå sig sjøl.

- Men er ikke ungdommen av idag høiere, penere

og bedre kledt enn før?

- Jo bevars, døm er så skittfine så det er fælt.

Døm er reine spradær. En gammal bonde kjen-

ner sig reint utskjemt når en møtær en slik nær.

- Men bondejentene idag er da langt smartere og

fiksere enn de fra Deres tid?

- Det kan nok væra døm er, men det er jo ente en

tå døm som er skikkelig skaft. Noe er, er før lite

og noe er fer stort på døm. Snart går døm med

så stutte stakkær at budeiene i gamle daer vilde

ha skamma sei, enda døm hadde nå heller itte så

fælt mange stakkær på sei. Snart er døm reint

‘bare’ til langt bakover, og snart er døm ophengt

med skinn og filler tå ræv og bjørn. Værst er døm

når døm lissom ska bade. I mi tid vilde sånne

kvindfølk blitt kjørt like på Tukthuset eller sendt til

Bloksberg. Nei, kvindfølka er reint skrullete.

Mannfølka er nå ente be’re. Døm er så fine: siga-

retten henger i kjeftevikapå døm

støtt. I mi ti søntes ælle at en

buss* gjorde godt, og så slapp

kjærringa å skure gølvet så ofte

som nå. Vi sørja nok ferat det blei

passe fukti, og jei trur nå det, jæ

da, at det var helsesamt au. Og så

mye billiære der er å bruke buss

mot sigarett!

Stort sett må en vel si at vår tids

ungdom er mere dannet og edrue-

lig enn før?

- Å nei, da. Vi drakk reint brenne-

vin vi, og det er au sunt, ske jeg si

dei. Men detta sølet: denna pjol-

tern og vørterøllet - fy - det ødeleg-

ger æll moroa. Jei drakk mange

potter, men full eller sjuk var jei

aldri! Nå går døm der bleike og grå

både søndan og måndan og er så

lidderlig dårlige. Det er inga hygge i sånt!

- Men idretten da, dæn er da blitt noe helt annet

enn i Deres tid?

- Ja, sier du det? Vi dreiv da sport og idrett, vi au.

Vi tok ryggtak og spente revkrok. Du kan tru det

var noe å glo på! Den ene etter den are blei

hvælva rundt som en mjølsekk. Om jeg skal si

det sjøl, så var jeg god, en slags Kråkstad-

mester. Noen medaljer fans ente da, veit du, men

jammen var det ente få tylvter jeg kantra over!

Ungdommen nå er flink til å sitta og te å stå. Døm

sitter og kjører bil, og står og glor på dette fer-

gjordte tøise som døm kaller fot-ball. Ske døm

lea sig ællers, så må døm ha bil.

N o r r ø n a , 1 1 . n o v e m b e r 1 9 3 4 :

H v a d T o b i a s o g f r k . O l s e n

m e n e r o m u n g d o m m e n f ø r o g n u

S i d e 6 G y l n e S i d e r

* Buss: Her menes antakelig en bit skråtobakk.

«Ung-dommen av

idag er ikke

blunkesky, skal jeg si!»

- Som representant for de unge og yngre, må jeg

nok protestere. Ungdommen idag er en freidig og

glad ungdom, og tross kriser og dårlige tider, hol-

der den sig ved godt lag. Så lenge vi har denna

ungdommen, har vi godt håp om fremtiden.

- Å-ja du trur vel det au du! Men be dem bruke

en ljå som en kar,

så står døm der!

Ente kan døm slå

og enda mindre

setta op en ljå.

Eller hå mange tå

døm kan grava ei

grøft, trur du? Nei!

Men spør å mange

kilometer døm har

tråva like etter at

presten har gått ner

tå stolen? Ja, det

er nok ofte både til

den vesle og store

gullmedaljen! Vi var

i kjerka hver søn-

dag vi, og gudsor-

det hang da ved

oss ei stønn, i æll

fall te langt ut i ve-

ka. Men nå er døm

nokså gudlause,

ser det ut for.

Gamle Tobias vilde

på ingen måte

anerkjenne noe

godt ved moderne

ungdom. “Det er

bara skitten ælt

sammen,“ sa’n.

Jeg hadde lyst til å

høre hvad motpar-

ten mente. Jeg gikk til en ung, moderne dame

eller frøken. Bondejente tør jeg ikke si, men la

oss kalle henne frk. Olsen. Hun er gårdbruker-

datter, men helt smart og grei, og tipp - topp

moderne tvers igjennom. Hun har artium og til-

leggsprøver i filosofi og latin. Siden har hun gått

Stabekk og har spesialisert sig i kjøkkenteori.

Hun har reist meget og kan snakke med om alt,

fra jordbruk til psykologi. Hennes forlovede er

også gårdsmannsønn, og dertil landbruks-

kandidat og jurist. Ingen av disse to har noen

sinde kjørt en hest eller breid ett lass gjødsel, og

tross begges teoretiske dyktighet i kjøkkenstell,

fjøsstell og jordbruk kan ingen melke eller kjøre

en hest. Det er bare bil og traktor der. Den

moderne melkemaskin steller sveiseren med.

Frk. Olsen er også

idag, en hverdag,

fikst og nydelig

kledt. Hun kunde

godt for stoff og stil

i klærne når som

helst optræ på

Bristol som man-

nequin. Hun mottar

idag i det indre av

kjøkkenet, som er

innrettet til kemisk

laboratorium, og

hun fikser sine rea-

gensrør, med en

sigarett - elegant

dinglende ved

munnviken.

- Si mig frk. Olsen,

hvad mener De om

den moderne ung-

dom av idag, sær-

lig da den som er

knyttet til jordbru-

ket?

- All right! Den er

riktig knærs! Ung-

dommen av idag er

ikke blunkesky,

skal jeg si! Selvføl-

gelig er den alt for

lite for sig, det er

alltid ungdommens

vis. Men den er dog noe helt annet enn ungdom-

men av 70-80-årene. Våre besteforeldre som

unge må ha virket som huleboere. De visste intet

og så intet. Ikke telefon og telegraf, ikke bil, radio

og grammofon. De måtte hatt det fælt guffent!

Men vi som har bil og flymaskin og mere sånt, vi

har det rått gøialt. Men gamlingene stakkar, de

måtte humpe avsted med hest og kjærre. De

kom ingen steds. Det gikk som en lus på tjære-

kost. De brukte et døgn til å sele op. Nu starter vi

Å r g a n g 1 2 , n u m m e r 1 S i d e 7

Unge jenter i datidens mote, 1939. Fra venstre: Solveig Henriksen, Anna Marie Waldrup,

Inger Kløvstad og ‘Tullemor’ Trondsen. Fotonr.: SKIH 035 024. Fotograf ukjent.

Givere av bildet: Solveig og Willy Hansen. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

på minuttet. De hadde det skrær gørr! Men vi har

det frasende flott!

- Og alt dette har den moderne ungdom skaffet

oss?

- Selvfølgelig, og vi kan og vil bruke all denne

moderne teknikk.

- Men den elektriske lampe og grammofonen er jo

opfunnet av Edison, og han er kanskje ikke så

ung lenger. Så vidt jeg vet døde han for noen år

siden ca. 90 år gammel. Undres om han ikke var

så temmelig jevngammel med frøkenens beste-

far?

- Fy, så gulgrønn De er. Slik kan en da ikke

resonnere!

- Og Hertz, som opdaget radiostrålene og uteks-

perimenterte radioapparatet, han er død for 50 år

siden.

- Men det er ungdommen av idag som bruker alt

dette. Det er det, det kommer an på!

- Å, så nå! Men hvem skal skaffe oss pengene?

- Staten, selvfølgelig!

- Men hvor får staten pengene fra?

- Fra utbytterne. De forstår nå ingen ting!

- Enda et lite spørsmål, frk. Olsen. Hvad er det

viktigste moderne bondeungdom nu må lære?

- Jo, selvfølgelig: å kjøre bil og spille tennis og

danse rumba - og så spille bridge.

- Ja bridge, selvfølgelig!

Jeg må vedgå at jeg litet eller intet forstår av den-

ne nyeste tid. Jeg er vel ikke for ingen ting av en

eldre generasjon enn frk. Olsen.

- Ja mange takk for deres elskværdige svar, frk.

Olsen, og takk for nu!

- Hei på dig, din gamle tass, adjø!

Hun slengte sigarettstumpen i vasken, gløttet bort

på et reagensglass - og fant at det reagerte rødt!

Per Persen

Denne teksten finner vi i Norrøna 1934 (arkiv P-1002, Fa0005). Norrøna var Kråkstad frisinnede ungdomslags håndskrevne avis. Avisa ble ikke trykt opp, men ble lest høyt på lagets møter som en del av underholdningen. Første nummer kom i 1902. Tekstene i avisa var en blanding av egenprodusert materiale og avskrift av mer kjente forfatteres verk. Nordre Follo lokalhistoriske arkiv har bevart Norrøna fra 1917-18 og 1925-56. Tekstene i denne avisa er til dels godt skrevet og gir et innblikk i hva unge (i alle aldre) i bygda var opptatt av i første halvdel av 1900-tallet. Vi har derfor en fast spalte med smakebiter fra Norrøna i våre infoskriv.

S i d e 8 G y l n e S i d e r

Ungdommer i sportsklær, 1937. Fra venstre: Arne Myrvoll, Gudrun Myrvoll (g. Tharaldsen), Karl A. Myrvoll,

Esther Myrvoll (g. Christoffersen) og Hans Nærup Christoffersen. Fotonr.: 0213-093-0015. Fotograf ukjent. Giver av bildet: Bjørn Myrvoll. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

H v i t e r u n e r , 1 8 . m a r s 1 9 4 1 :

S e t t o g h ø r t

S i d e 9 Å r g a n g 1 2 , n u m m e r 1

Det er ikke til å ta feil av. Det er begynt å våres i

Norge! En kjenner det på seg. Det ligger liksom i

lufta. Et drag - et ang av noe friskt og nytt - noe

gjærende ungt. En ser det på skogen. Trærne har

kastet den kvite vinterdressen og pynter nå på

den grønne ‘sommerhabitten’ som har vært gjemt

under all snøen. Det er som et symbol på selve

våren: Det kvite, knugende er skjøvet til side - nå

stiger grunnto-

nen fram - det

grønne - det

håpefulle og

livsfriske.

Vinteren er for-

bi. Snøen og

isen - det kalde

og harde smel-

ter og forsvin-

ner. Solen sti-

ger stadig høy-

ere, og dagene

blir lengre.

Himmelen har

ikke mer det

frostklare og

knitrende over

seg - den er

blitt mer fulltonende ren og forklaret. Stjernene

ser ikke lenger på deg med kalde og skarpe øyne

- de er blitt mere milde og forståelsesfulle. Og

dette er selve kjernen i våren: Dette at det barske

og kraftige avløses av noe finere, spedere og

lysere - men også samtidig friskere - er selve

vårens mening og tro. Naturen har ligget i dvale -

nå vil den våkne og leve videre - skape noe nytt -

skape liv og farger. Våren er en kraftig tid - en

ung med håp og tro - tro på livet - tro på somme-

ren. Våren er en overgangstid - fra søvn og hvile

til arbeid og vokster. Våren er for naturenhva ung-

dommen er for mennesket: En brytningstid med

kamp og problemer - men også en poesiens tid

med tro og håp - en begeistringens tid med glød

og iver, varme og kraft. En tid med mot og lengt -

lengt etter kjærlighet. En tid med trang - trang til

livsvarme - trang til å prøve krefter - til dåd!

Og disse drag i sinn og hug er det det siden skal

bli bygget videre på. Derfor har det så mye å si

for en at en i de unge år kommer ut for den rette

livsvarmen så sterkt som råd er og blir varm og

begeistret for det gode - for det som en kan byg-

ge livet på og leve for. En må se det som er stort

og det som er

smått - det som

det kan være

verdt å elske og

det en må stri

mot.

Dersom ikke

kjærligheten til

det gode blir

sterk nok, så

blir ikke ung-

dommen det

den er bestemt

til. Der det rene

og modige ikke

får rom, der

kommer det

urene og mot-

løse av seg

selv. Og våren er ingen motløshetens tid! Den er

en kampglad, idealistisk tid - en tid som vil og kan

skape det gode. En tid med de sterke og store

tanker. En tid som har evnen til å smelte de fros-

ne menneskesinn og gi den ny tro!

Derfor føler vi idag at det ikke bare er vår i natu-

ren - det er også vår i menneskesinnet - og særlig

da i de unge sinn: Det er vårløsning i det norske

folket - i den norske folkehug. Trass i vinteren

rundt om - trass i kulden og isen som behersker

hele verden. Det går et friskt drag - et gjærende

ang over Norge - et bud om nytt liv, nytt håp - et

bud om ung tro!

Ukjent

Kilde: Arkiv P-1007, Fa0001: Ski kristelige gymnasiast– og realskolelag. Lagsavisen Hvite runer.

Glad ungdom i vårsol, 17.mai 1941. Gutten er Hans Hansen. Jentene er ikke identifiserte.

Fotonr.: 0213-174-0033. Fotograf ukjent. Giver av bildet: Tulla Bjørnstad. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

S i d e 1 0 Å r g a n g 1 2 , n u m m e r 1

Laurits Berger, 1941.

Her ser vi Laurits hjemme på Frestad Søndre. Bildet er tatt i forbindelse med potetopptaking høsten 1941. Fotonummer: SKIH 058 021. Fotograf: ukjent. Giver av bildet: Edgar Berger. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

L a u r i t s B e r g e r :

G å r d b r u k e r p å F r e s t a d S ø n d r e

Sommeren 1957 mottok Laurits Berger Akershus Landbruksselskaps sølvmedalje og diplom.

I løpet av sine 25 år som gårdbruker på Frestad Søndre i Kråkstad, hadde han grøftet 200 mål jord

og bygd opp helt nye hus på gården.

Familien Berger På bildet til venstre ser vi foreldrene, Anne Helene (1855-1930) og Thomas Berger (1858-1920). Bildet til høyre viser de fire søsknene Berger. Fra venstre: Karl (1893-1979), Thea (1889-1971),

Julie (1891-1981) og Laurits (1886-1958). Bildene er tatt i tidsrommet 1916-20. Fotonummer (venstre): SKIB 118 026. Fotograf: Selmer Norland & Co. Giver av bildet: Hans Runar Bjørstad. Fotonummer (høyre): SKIB 118 027. Fotograf: Selmer Norland & Co. Giver av bildet: Hans Runar Bjørstad.

S i d e 1 1 Å r g a n g 1 2 , n u m m e r 1

Laurits Berger var født i Hobøl i 1886. Han var eldst

i en søskenflokk på fire. Familien flyttet til Kråkstad

da han var ung. Foreldrene, Anne Helene og

Thomas, kjøpte gården Berger Nedre og bosatte

seg der med sine barn. Faren hadde imidlertid svak

helse og Laurits måtte derfor trå til med både gårds-

arbeid og skogsarbeid allerede som ung gutt.

I 1931 giftet Laurits seg med Edith Fossum. Hun

bodde på Frestad Søndre, der hun også hadde

vokst opp. De nygifte overtok denne gården i 1932.

Laurtis’ lillebror Karl, overtok da Berger Nedre.

Det er nok ikke godt å vite hvor mange timer Laurits

la ned i arbeidet på gården, men grøftingen må ha

tatt mye tid. Akershus Amtstidende beregnet i 1957

at han hadde spadd opp, hovedsakelig for hånd, til

sammen fire mil med grøfter på Frestad. Det til-

svarer avstanden fra gården og helt inn til hoved-

staden. Han forteller til avisen at han har likt å

bruke spaden og aldri vært trett. “Arbeidet har vært

en lek,“ sier han.

I november 1947 brøt det ut brann på Frestad

Søndre. Den over 100 år gamle hovedbygningen

brant ned til grunnen. Brannvesenet var raskt på

plass, men måtte konsentrere seg om å redde de

andre husene på gården. Til alt hell lå det snø på

hustakene. Dette bidro til å dempe sprednings-

faren.

Etter at brannen var slukket, begynte arbeidet med

gjenoppbyggingen av hovedbygningen. Laurits fikk

hjelp av byggmester Hagbartsen, men la ned

mange arbeidstimer selv for å få reist et nytt hjem.

Seinere blei det reist ny låve. Den gamle låven had-

de gjort nytten og var for liten til å romme avlingene

fra gården. I tillegg satte Laurits opp ytterligere et

uthus.

Laurits Berger døde i januar 1958, 71 år gammel.

Begravelsen fant sted lørdag 25.januar. En stor

skare av slekt, venner og bygdefolk møtte fram for

å ta et siste farvel.

Frestad-gårdene i Kråkstad, 1958.

I forgrunnen ligger Frestad Søndre. Frestad Nordre ligger rett bak trærne. I venstre billedkant skimter vi Kråkstad kirke. Fotonummer: SKIH WF 092 534. Fotograf: Fjellanger Widerøe AS. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Trykte kilder: Akershus Amtstidende, følgende utgaver: 12.september 1956, 7.august 1957, 27.januar 1958. Nationen 29.oktober 1931. Østlandets Blad, følgende utgaver: 23.februar 1932, 24.november 1947. Nettkilder: Digitalarkivet: Folketelling for Kråkstad 1900 og 1910.

En forløper til Gjersjøløpet

Veistandarden i Norge i mellomkrigstiden var

ganske skrøpelig, og det var heller ikke lagd egne

baner der det gikk an å arrangere billøp. Et alterna-

tiv var imidlertid å benytte seg av islagte vann og

fjordarmer på vinterstid. Her var det store arealer å

ta av og det gikk an å brøyte lange racerbaner. På

de smale og svingete veiene var det ikke mulig å

oppnå de store hastighetene, men på isflatene

kunne bilene presses til det ytterste og komme opp i

hastigheter på både 80, 90 og 100 km/t.

Det første hastighetsløpet ble arrangert på Bunne-

fjorden allerede i 1912. Dette var nytt og spennende

og folk strømmet til. Antakelig kom det over 10.000

tilskuere for å overvære begivenheten. Dette var

imidlertid ikke noe arrangørene hadde regnet med

og det skulle fort vise seg at de var kraftig under-

bemannet. Kun fem politimenn og 20 kontrollører

skulle holde orden på alle de frammøtte. Det hele

utviklet seg fort til å bli et ganske kaotisk og farlig

arrangement.

Det var bare noen enkle tausperringer som marker-

te skillet mellom publikum og selve racerbanen,

men disse ble rett og slett ikke respektert. Folk

strømmet gjennom sperringene og kom inn på

banen. Der tråkket de ned banemarkeringene slik at

F a r t o g s p e n n i n g p å G j e r s j ø e n :

G j e r s j ø l ø p e t 1 9 2 2 - 3 6

S i d e 1 2 G y l n e S i d e r

På 1920- og 1930-tallet ble det arrangert billøp på Gjersjøen hver vinter så sant isforholdene tillot det. Arrangør var Kongelig Norsk Automobilklub (K.N.A.). Gjersjøløpet var en stor folkefest som tiltrakk seg publikum både fra resten av Follo, hovedstadsområdet og andre deler av Østlandet.

Gjersjøløpet, 1923. Søndag 18.februar 1923 fant det andre Gjersjøløpet sted. Det var 15 kuldegrader og strålende sol, og folk strømmet til.

De kom med tog, biler, sparkstøttinger, ski, skøyter og til fots. Aftenposten anslår at rundt 8 - 10.000 mennesker var tilstede. Størst gjennomsnittsfart hadde Bernhard G. Lund i sin Packard med en fart på 89 km/t. Før starten hadde man hørt ham si til

seg selv: “Vel begynt er halvt fullendt.“ Her siterte han altså den gamle romeren, Horats (65 - 8 f.Kr.)! Fotonummer 0213-023-0004. Fotograf: ukjent. Giver av bildet: Anita Eger Gervin. Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

bilførerne hadde vansker med å se hvor de skulle

kjøre. Langt verre var det at det kunne befinne seg

folk i veien når bilene kom susende i stor fart. I til-

legg viste det seg at isen ikke var like trygg over alt.

En av deltakerne, konsul C. M. Bryde fra Sande-

fjord, rotet seg borti en råk og holdt på å drukne,

men ble til alt hell reddet.

Selve banen var opprinnelig en lang rettstrekning

med start og mål i hver sin ende som skulle tilbake-

legges raskest mulig, men overvann på isen noen

steder førte til at ruta ble lagt om til en rundbane

med start og mål på samme sted. Arrangørene

hadde imidlertid ikke noe høyttaleranlegg. Dermed

var det mange som ikke fikk med seg endringene og

farlige situasjoner oppstod. Riktig ille ble det da

ingeniør Haakon Braathen kom susende mot mål i

sin Overland og oppdaget at det sto en bil i veien for

ham på målstreken. Dette var tyskeren Curt Gross

som hadde fått beskjed om å gjøre seg klar til start.

Selv om Braathen bremset det han var god for, var

ikke ulykken til å unngå. Bilen suste inn i tyskerens

bil og knuste forstellet på denne. Til alt hell kom bil-

førerne fra det med livet i behold, men en av tilsku-

erne, sadelmaker O. C. Olsen, ble truffet i hodet av

løsrevne bildeler. Han fikk alvorlige skader som in-

nebar både kraniebrudd og knust overkjeve. Sadel-

maker Olsen ble fraktet i all hast til Rikshospitalet

der han svevde mellom liv og død. Selve løpet ble

stanset etter denne ulykken.

En slik gedigen fiasko fristet selvsagt ikke til gjenta-

gelse og det skulle gå ti år før man forsøkte med løp

på isen igjen – denne gangen på Gjersjøen.

Det første Gjersjøløpet

Det første Gjersjøløpet ble arrangert søndag

19.februar 1922. Isen var rundt en halvmeter tykk

og dekt med et tynt snølag. Arrangøren, K.N.A.,

hadde fått brøytet opp en oval bane på 3.600 m.

Bilene ble delt inn i fire klasser etter motorstørrelse.

Start og mål var på vestsiden av vannet, like ved

Sandviken. Det var tydelig at arrangøren hadde lært

av feilene som ble begått ti år tidligere. Denne gang-

en hadde de hyrt inn militært personell for å ta hånd

om publikum.

Konkurransen gikk ut på å kjøre to runder på banen

så fort som mulig. Den som hadde best tid, vant.

Bilene kjørte parvis på den måten at det var to biler i

aksjon på banen samtidig, men den første startet 30

sekunder før den neste. På grunna av få påmeldte i

klasse 1 og 2, ble disse slått sammen. Her vant

Sverre Strand i en Steyr med tiden 6,02,2. I klasse 3

vant Bjarne Felix i en Templar med tiden 5,20,5.

Den raskeste klassen var klasse 4. Her vant

Macken Aas i en Stutz med tiden 4,53,8. Dette

tilsvarer en gjennomsnittsfart på 88,2 km/t.

Søndagen etter dette første bilracet på Gjersjøen,

var det et nytt stevne på den samme banen. Denne

gangen var det motorsyklistenes tur. Været hadde

imidlertid slått om til mildvær og det var en god del

overvann på banen. Dette førte til at flere av de for-

håndspåmeldte trakk seg. Likevel var det 17 del-

takere som prøvde seg. Det hele ble en prøvelse

både for førere og motorer. Riktig dramatisk ble det i

klassen for motorsykler med sidevogn. Sofus Mor-

tensen var sistemann ut i denne klassen, og ga alt

for å sette bestetid. Han kom inn i siste sving i altfor

Å r g a n g 1 2 , n u m m e r 1 S i d e 1 3

Motorsykkelløp på Gjersjøen, 1922. På grunn av mildvær var det overvann på isen.

Dette skapte problemer for både førere og motorer. Inventarnr. OB.Z08067. Fotograf: ukjent. Kilde: Oslo Museum.

Lisens CC BY-SA (fritt tilgjengelig) : https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no

Gravrøysa ved Prosted. Fotograf: Ole Vidar Andersen. Kilde: Kolben bibliotek.

Billøp på isen, ca. 1922-25. Billøpene på Gjersjøen var vanligvis en folkefest.

Inventarnr. OB.F12879a . Fotograf: ukjent. Kilde: Oslo Museum. Lisens CC CC0 1.0 (fritt tilgjengelig).

stor fart, suste inn i en vanndam, fikk vannplaning

og traff brøytekanten i ytterkant av banen. Motor-

sykkelen gjorde en voldsom koldbøtte og både fører

og passasjer fikk motorsykkelen over seg. I det

redningsmannskapene hadde kastet seg i bilen for

å komme til unnsetning, reiste de to seg, fikk motor-

sykkelen på rett kjøl og kjørte i mål - til 2.plass.

Både fører og passasjer hadde fått en del skram-

mer, men var ellers i god behold.

Seinere løp

Det ble etter hvert så å si en årviss begivenhet med

billøp på Gjersjøen i februar, i alle fall når isforhol-

dene tillot det. I årene 1923 og 1924 ble det arrang-

ert ordinære billøp på sjøen. I 1925 var imidlertid

isforholdene så dårlige at det ikke ble noe løp. I

1926 var det løp igjen, men i 1927 ble det ordinære

løpet i februar avlyst. Isen ble imidlertid bedre ut-

over på ettervinteren. Det ble derfor arrangert et så-

kalt privat billøp på Gjersjøen i mars.

I 1928 ble det arrangert hele tre løp. 19.februar var

det trening, samt et privat løp. En uke seinere gikk

hovedarrangementet av stabelen med ordinært bil-

løp. 20.mars ble det arrangert nok et løp som ble

kalt ‘Nachspiel.’ I 1929 ble det arrangert to billøp,

mens isforholdene førte til avlysning i 1930.

Løpet i 1931

Løpet i 1931 skulle bli ganske så spesielt og svært

dramatisk. Det vil si, selve løpet var det ikke noe

spesielt med, men arrangementet fikk en dramatisk

avslutning. I reneste Top Gear-stil, ble det arrangert

et oppvisningsløp der en bil, en motorsykkel og et

fly skulle kjøre om kapp. I flyet satt pilot Aagenæs.

Han hadde med seg løytnant Wilhelm Omsted som

passasjer. Aagenæs foretok en rekke vågale

manøvrer med flyet sitt. I det ene øyeblikket var han

50-100 m oppe i luften før han stupte rett ned og

fløy lavt over konkurrentene. Plutselig inntraff noe

som fikk publikum til å gispe. Flyet, som var utstyrt

med ski i stedet for landingshjul slik at det kunne

lande på isen, fikk problemer. Den ene skien hadde

kommet ut av stilling og hang rett ned. Dette var

svært farlig. Med skien i denne stillingen var det

umulig å lande trygt. Da ville flyet antakelig snurre

rundt og krasje. Nå fikk publikum se noe virkelig

spektakulært; Løytnant Omsted som altså var pas-

sasjer, klatret ut av setet og steg ut på vingen. Han

klarte å få tak i den løse skien. På merkverdig vis

fikk han hektet den inn på rett plass igjen, før han

klatret tilbake i setet. Piloten kunne da sette flyet

trygt ned på isen og alle kunne puste lettet ut.

S i d e 1 4 G y l n e S i d e r

Fly på Gjersjøen, muligens 1931. Fotonummer: S-00087.

Fotograf: ukjent. Kilde: Kolben bibliotek.

Siste akt

Det ble bare arrangert ett billøp til på Gjersjøen på

1930-tallet. Dette fant sted søndag 8.mars 1936.

I årene 1932-34 hadde løpene blitt arrangert på

Mjøsa og i 1935 på Bogstadvannet. K.N.A. hadde

på sett og vis gitt opp Gjersjøen som racerbane.

Løpet i 1936 skulle egentlig ha gått på Semsvannet

i Asker, men isen der var ikke god nok. Dermed ble

løpet flyttet til Gjersjøen igjen.

Banen denne gangen var på 3 km og var lagt til den

nordøstre bukten av Gjersjøen. Det ble konkurrert i

tre klasser; standardbiler, sportsbiler og racerbiler.

Klassen for standardbiler var den største. Her deltok

i alt sju biler og de skulle kjøre fem runder på

banen. Samtlige biler startet samtidig. De to kvinne-

lige deltakerne, Märta Melin og Lina Christiansen,

kivet om ledelsen i begynnelsen, men ganske fort

ble det klart at Arvid Johansen i sin Chrysler Airflow,

kom til å bli for rask for dem. Johansen vant til slutt

klassen et knapt halvminutt foran Melin med Chris-

tensen på tredjeplass.

De to raskeste klassene hadde svært få deltakere.

Det startet bare tre sportsbiler og to av de kom i

mål. Seieren gikk til finske Aleksi Patama foran

Arvid Johansen (som også hadde en sportsbil).

Også i racerklassen startet tre biler, men det ble

aldri spennende. Løpet gikk over 20 runder og

førstemann forsvant ut i 4.runde. Eugen Bjørnstad

vant løpet nesten 4 minutter foran nummer to.

Dette skulle altså bli siste gangen det ble arrangert

billøp på Gjersjøen. I 1937 var isforholdene så

dårlige i nærheten av Oslo at det ikke var mulig å

arrangere løp. I 1938 og 1939 ble løpene arrangert

på Øyeren.

S i d e 1 5 G y l n e S i d e r

Billøp på Gjersjøen, ca.1922-25. Inventarnr. OMu.NW8498 . Fotograf: ukjent. Kilde: Oslo Museum.

Lisens CC BY-SA (fritt tilgjengelig) : https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/deed.no

Kilder: Aftenposten 27.februar 1922. Bertheau, Øistein m.fl.: Bilsport i Norge; fra hastighetsløpene 1912-1957, NTM, Oslo 1993. Kongsberg Dagblad 27.februar 1912. Østlandets Blad: 17.mars 1931.

For litt over ti år siden

skrev jeg en liten artikkel i

Gylne Sider (nr. 4, 2010)

om krigsseileren Karl Harry

Olausson.

Karl Harry Olausson døde

høsten 2014, nær 94 år

gammel. Den siste tiden

bodde han på Solborg bo–

og aktiviseringssenter i Ski.

Nå kan vi lese Harrys histo-

rie i en helt ny bok ført i

pennen av datteren, Hilde

Olausson. Boka er skrevet

som en roman, og det er

Harry selv som har fortellerstemmen.

Boka veksler mellom Harrys opplevelser på syke-

hjemmet og tilbakeblikk til opplevelser ute på havet.

Mest dramatisk var det nok i august 1942. Da jobbet

han på skipet Bronxville som fraktet ammunisjon og

militært utstyr over Atlanteren. 31.august ble skipet

torpedert og Harry var siste mann som kom seg i

livbåten før skipet forsvant i dypet. Til alt hell over-

levde hele mannskapet på 39.

Boka er basert på Harrys minner, fortellinger og

etterlatte notater. Den gir et godt innblikk i livet til

sjøs under krigen. Den fungerer godt både som

roman og som en erindringsbok. Boka kan lånes på

biblioteket.

Ny litteratur med lokalt tilsnitt: Harrys hav.

Harrys hav Boka kan du låne

på biblioteket.

Ski

bibliotek

Ski bibliotek

Samarbeid til nytte og glede

I dette heftet har du blitt bedre kjent med Ski

mannskors 100-årige historie helt fra 1921 og fram

til nå. Som tidligere nevnt, kan du også fordype deg

i korets historie i heftet som er gitt ut i forbindelse

med jubileet.

Jubileumsheftet har blitt til gjennom et tett og godt

samarbeid mellom lokalhistorisk arkiv og manns-

koret. Samarbeidet startet opp allerede vinteren

2007. Da deponerte mannskoret store deler av sitt

arkivmateriale i lokalhistorisk arkiv. Ved hjelp av et

godt kildemateriale og et nært samarbeid med tidli-

gere formann i koret, Erling Brosvik, har det vært

mulig å lage et hefte som forhåpentligvis er mest

mulig historisk korrekt og også interessant å lese.

Samarbeidet med mannskoret har tidligere også

resultert i en artikkel i Follominne (i 2011), flere ut-

stillinger og et par minikonserter i biblioteket.

Nordre Follo lokalhistoriske arkiv er et lokalhistorisk

arkiv for hele Nordre Follo kommune. Vi samarbei-

der gjerne med lokale lag og foreninger fra hele den

nye kommunen. Du kan kontakte oss både på epost

og telefon, eller du kan komme innom og slå av en

prat. Vi holder til i underetasjen i Ski bibliotek.

Nordre Follo lokalhistoriske arkiv

v/Dagfinn W. Jakobsen

Åsenveien 6

1400 SKI

Telefon: 905 26 356

E-post:

dagfinn.jakobsen@nordrefollo.kommune.no

• Nordre Follo lokalhistoriske arkiv består av de to

lokalhistoriske arkivene i Oppegård og Ski.

• Arkivet holder åpent i bibliotekets åpningstider.

• Lokalhistorisk arkiv har til oppgave å samle inn,

registrere og ta vare på materiale av lokalhistorisk

verdi. Arkivet skal dessuten bidra til å gjøre lokalhisto-

rien tilgjengelig og kjent for kommunens innbyggere.

• Nordre Follo lokalhistoriske arkiv forvalter også en stor

fotosamling. Ski historielag har samlet inn nær 5000

bilder som nå er digitaliserte. Disse bildene er gjort

tilgjengelige via våre nettsider. I Oppegård ble det

samlet inn en stor mengde bilder i forbindelse med

bokutgivelsen i 2015. Rundt 1000 bilder er gjort

tilgjengelige via Kolben biblioteks nettsider.

• Foto i høy oppløsning kan bestilles fra oss.

• Har du lokalhistoriske spørsmål eller ønsker å se på

arkivmateriale? Ta kontakt! Kontaktinfo finner du til

venstre på denne sida.

Gylne Sider er et informasjonsskriv fra Nordre Follo

lokalhistoriske arkiv. I dette skrivet ønsker vi å rette søkelyset

mot ulike sider ved lokalhistorien og prøver å få fram til dels

glemte sider fra Nordre Follo kommunes historie og kulturliv.

Alle tekster er skrevet av Dagfinn W. Jakobsen med mindre

noe annet er angitt.

Samtlige bilder er fra Nordre Follo lokalhistoriske arkiv.

Fotonummer som begynner på 0213 eller SKIH er samlet inn

av Ski Historielag.

WWW.SKIBIBLIOTEK.NO/SLA

Nordre Follo bibliotek

Baks ida

Ski mannskor har minikonsert i biblioteket, 2012. Konserten fant sted lørdag 17.november. Mange fikk med seg

korsangen selv om de var opptatt med å finne bøker. Koret ble ledet av dirigent Ragnhild Briseid.

Fotonr.: SKIB 800 029. Fotograf Dagfinn W. Jakobsen.