1

PROGRAM RISØR KAMMERMUSIKKFEST 2020

(Festivalperiode: 23. – 28. juni)

Tirsdag 23. juni

18.00 Åpningskonsert I Risør kirke

21.00 Åpningskonsert II Risør kirke Årets åpningskonsert under Risør kammermusikkfest gir deg noen av de beste utøverne Norge kan by på, sammen med unge talenter som fiolinisten Ludvig Gudim og bratsjisten Michael Andreas Grolid i musikk fra barokk og romantikk. I åpningskonsertens første stykke får Gudim selskap av bratsjisten Michael Andreas Grolid. Johan Halvorsens Sarabande con variazioni ble skrevet i 1897, og temaet er hentet fra Händels suite for cembalo i d-moll, HWV 437. Første del av verket er tro mot barokkens tone og språk, men temaet blomstrer opp til en rekke separate variasjoner som både er lyriske og uttrykksfulle, mens andre er eksplosive og virtuose. Bachs Chaconne fra solopartitaen i d-moll er et av de mest fascinerende stykkene noensinne skrevet for solofiolin. Johannes Brahms skriver følgende i et brev til Clara Schumann i 1877: «På bare én notelinje, for et lite instrument, skriver mannen (Bach) en hel verden av de dypeste tanker og de sterkeste følelser. Hvis jeg forestilte meg at jeg kunne ha skapt og unnfanget dette stykket, er jeg sikker på at spenningen og jordskjelvet av følelser ville gjort meg gal». Stykket er noe fiolinister gjerne jobber med hele livet. Det er da spesielt spennende å se hva den fremadstormende fiolinisten Ludvig Gudim gjør med dette verket som 21-åring. Tine Thing Helseths vakre trompettone egner seg spesielt godt til å’synge’. Instrumentet er nær stemmen i måten det lager tonen på, og frasene lar seg overføre fra stemmen via munnstykket til sjallstykket. Edvards Griegs seks sanger opus 48, kom til i en periode hvor Grieg reiste rundt i Europa med store konsertprogrammer for solo klaver. Det var liten tid til å skrive musikk, og kun to opus ble publisert mellom 1887 og 1890. De seks sangene som utgjør opus 48 har alle tysk tekst og viser den modne Grieg – på mange måter en hyllest til den rike, tyske liedtradisjonen. Sangene spenner vidt i uttrykk fra den lystige åpningssangen Gruss til den mer tankefulle og melankolske Dereinst, Gedanke mein med stadig kontrasterende form og stemning. Mest berømt er nok den avsluttende En drøm som er blitt en skikkelig klassiker. Marianne Beate Kielland er for tiden blant Norges mest etterspurte sangere. Hun beveger seg fra barokkrepertoaret til samtidsmusikk med stor letthet og er i tillegg en fantastisk liedfortolker. På en av de lyseste dagene i året får vi to litt dunkle kjærlighetssanger av Johannes Brahms. Von Ewiger Liebe begynner en kveld i en mørk skog. En ung elsker følger sin elskede hjemover hvor de snakker om sin kjærlighet. Stål og jern kan smeltes, men vår kjærlighet må for evig bestå. I Die Mainacht er tonen ikke mindre dyster, der den sølvglinsende månen skinner på gresset til nattergalens fløyting. Ensomme tårer renner ned over elskerens kinn. Sangen er mesterlig i sitt forhold mellom tekst, melodi og akkompagnement. Teksten er av Ludwig Christoph Hölty, et dikt som også Schubert tonesatte som ung komponist i 1815. Var Brahms tonesetting en

2

hyllest til Schuberts liedkunst? Til slutt i konserten byr pianisten Håvard Gimse på klassikere av Schubert. Impromtu er noe som er improvisert i øyeblikket. Franz Schubert skrev i alt 8 Impromptus, som er små klaverkomposisjoner publisert i to opus. Stykkene er blant Schuberts mest spilte komposisjoner, og både nr. 2 i Ess-dur og nr. 4 i Ass-dur har noe flyktig over seg med sine skala-baserte temaer som inneholder både melodi, harmonikk, dynamikk men også drama.

PROGRAM JOHAN HALVORSEN (1864 – 1935) Sarabande, variasjoner over et tema av Händel (1897)

Ludvig Gudim fiolin Michael Andreas Grolid bratsj

JOHANN SEBASTIAN BACH (1685 – 1750) Chaconne, siste sats fra Partita nr. 2 i d-moll for solo fiolin, BWV1004 (1717 – 20)

Ludvig Gudim fiolin EDVARD GRIEG (1843 – 1907) Seks sanger, op. 48, arrangert for trompet og piano (1884 – 88)

Tine Thing Helseth trompet

Håvard Gimse klaver JOHANNES BRAHMS (1833 – 1897) To sanger fra op. 43. Von ewiger Liebe og Die Mainacht (1857 – 64)

Marianne Beate Kielland mezzosopran

Håvard Gimse Klaver

Die Mainacht Når den sølvaktige månen blinker gjennom krattet, og dens skimrende lys streifer over plenen, og nattergalen fløyter, vandrer jeg trist fra busk til busk. Gjemt under løvet kurrer et duepar sin henførelse til meg; men jeg vender meg bort, søker mørkere skygger, og de ensomme tårer renner.

3

Når, o smilende bilde som slik morgenrøden gjennom stråler min sjel, finner jeg deg på jorden? Og de ensomme tårene skjelver hetere, hetere nedover kinnene. Von ewiger Liebe Dunkelt, hvor dunkelt i skog og på åker. Det er allerede kveld, nå tier verden. Intet lys og ingen røyk - ja - og til og med lerken tier. Ut av buskene fra landsbyen leier han sin elskede hjem. Fører henne forbi seljen, taler så mye og om så mangt. «Lider du av skam og er du bedrøvet, lider du av skam over meg overfor andre, da la vår kjærlighet bli skilt så hurtig som vi dengang ble forenet. La oss skilles med regn og med vind, så hurtig som vi dengang ble forenet.» Den unge kvinnen taler: «Vår kjærlighet kan aldri brytes! Fast er stålet, og jernet ennu mer; men vår kjærlighet er ennu sterkere. Jern og stål - det smir man om, hvem forvandler vår kjærlighet? Jern og stål kan forgå, vår kjærlighet skal evig bestå!»

FRANZ SCHUBERT (1797 – 1828) Impromptu op. 90 nr. 2 i Ess-dur og nr. 4 i Ass-dur (1827)

Håvard Gimse klaver

(75 min)

4

Onsdag 24. juni

15.00 Pathétique Risør kirke 18.00 Pathétique Risør kirke Den romantiske musikken og kunstsanger eller lieder står ofte sentralt på konserter under Risør kammermusikkfest. Mange av de store liedfortolkerne fra vår tid har opptrådt i Risør kirke og gitt oss uforglemmelige opplevelser i en intim setting. Når nå Marianne Beate Kielland og Håvard Gimse gir oss sanger av Schumann og Grieg, bør vi ha lov til å ha høye forventninger. Kielland har akkurat gitt ut en flott innspilling med Schumanns lieder. Fram til 1840 skrev Robert Schumann utelukkende for pianoet. I 1840 skrev han så 140 lieder. Det var i det samme året han giftet seg med sin Clara, og det er nærliggende å se giftermålet i sammenheng med sangdiktningen. Liederkreis op. 39, er tolv sanger med tekster av Joseph von Eichendorff. Selv skrev Robert til Clara at «dette er min mest romantiske samling lieder, med mye av deg i den». Det typiske vandringsmotivet i romantikken står også her sentralt, sammen med naturopplevelser. Men under det hele ligger den nyvunne kjærligheten til Clara, med lengsel, flørt og erotikk. Edvard Griegs Ibsensanger op. 25, er blant hans aller beste og ble utgitt i 1876. Noen av Griegs mest berømte sanger kommer fra denne samlingen hvor særlig nummer to, En svane, viser Grieg på sitt aller beste og mest poetiske. Ibsens dikt er gåtefullt og forteller om en stum svane som først får toner til å lyde i døden. For bare gjennom kunsten overvinnes livets utfordringer. Da Pjotr Tsjajkovskij skulle beskrive Edvard Griegs musikk i 1888, brukte han ord som pasjonert, vital, original og vakker. I tillegg var harmonikken og rytmikken pikant og oppfinnsom – en perfekt enkelhet fjernt fra jåleri og pretensiøsitet … Griegs lyriske stykker, godt innarbeidede som de er, kan nok virke enkle i sin skjønnhet for våre ører i dag. Men på den europeiske musikkscenen på slutten av 1800-tallet må de ha vært et friskt pust med sine mange elementer fra norsk folkemusikk. Melodi, Ensom Vandrer og Troldtog kan ha vært blant stykkene Tsjajkovskij tenkte på da han beskrev Griegs musikk. Beethovens Pathétique-sonate er blant hans mest berømte og mest spilte. Det var Beethovens forlegger som ga sonaten navnet Grande sonate pathétique da den ble utgitt i 1799. Sonaten har også klare likheter med Mozarts klaversonate i samme toneart, K.457. Samme dramatiske toneart, samme lied-lignende annensats og dramatiske uttrykk. Tonearten c-moll var på Beethovens tid kjent for sitt drama, noe Beethoven senere også brukte i Skjebnesymfonien. ’Pathétique’ betyr i denne sammenhengen at musikken søker å uttrykke følelser. Sonaten føyer seg inn i en romantisk tradisjon vi finner i tysk litteratur, som hos Goethe og Hoffmann. Sonatens andresats, Adagio cantabile, inneholder kanskje den vakreste melodien Beethoven noensinne skrev.

PROGRAM ROBERT SCHUMANN (1810 – 1856) Liederkreis op. 39. En sangsyklus med tekster av Joseph von Eichendorff. (1840) EDVARD GRIEG (1843 – 1907) Seks sanger, op. 25 for sang og piano med tekster av Henrik Ibsen (1876)

Marianne Beate Kielland mezzosopran

Håvard Gimse Klaver

5

ROBERT SCHUMANN: LIEDERKREIS, OP.39 Tekst: Joseph von Eichendorff In der Fremde Aus der Heimat hinter den Blitzen rot da kommen die Wolker her, aber Vater und Mutter sind lange tot, sie kennt mich dort keiner mehr. Wie bald, ach wie bald kommt die stille Zeit, da ruhe ich auch, da ruhe ich auch, und über mir rauscht die schöne Waldeinsamkeit, und keiner kennt mich mehr hier. Fra hjemmet bak de røde lynene, Der kommer skyene, Men far og mor har lenge vært døde, Der kjenner meg ingen mer. Hvor snart kommer den stille tid, Da skal også jeg falle til ro. Og over meg rasler den vakre skogens ensomhet, Og her kjenner ingen meg mer.

Intermezzo Dein Bildnis wunderselig, hab ich im Herzensgrund, das sieht so frisch und fröhlich mich an zu jeder Stund. Mein Herz still in sich singet ein altes schönes Lied, das in die Luft sich schwinget und zu dir eilig zieht. Ditt vidunderlige bilde Har jeg i hjertets bunn, Det skuer så friskt og lystig På meg til enhver tid. For seg selv synger mitt hjerte stille En gammel, vakker sang, Som svinger seg i luften Og skynder seg til deg.

Waldesgespräch Es ist schon spät, es ist schon kalt, was reitest du einsam durch den Wald. Der Wald ist lang, du bist allein,

6

Du schöne Braut! Ich führ dich heim! - «Gross ist der Männer Trug und List, vor Schmerz mein Herz gebrochen ist, wohl irrt das Waldhorn her und hin, o flieh! Du weisst nicht, wer ich bin.» So reich geschmückt ist Ross und Weib, so wunderschön der junge Leib, jetzt kenn ich dich - Gott steht mir bei! Du bist die Hexe Lorelei. - «Du kennst mich wohl - vom hohen Stein schaut still mein Schloss tief in den Rhein. Es ist schon spät, es ist schon kalt, kommst nimmermehr aus diesem Wald.» Det er allerede sent, det er allerede kaldt, Hvorfor rir du alene gjennom skogen. Skogen er lang, du er alene, Du vakre brud! Jeg skal følge deg hjem! «Stor er mannens svik og list, Av smerte er mitt hjerte ødelagt, Jakthornet virrer hit og dit, Å flykt! Du vet ikke hvem jeg er.» Så rikt utsmykket er hingst og kvinne, Så vidunderlig er der unge legeme, Nå kjenner jeg deg - Gud stå meg bi! Du er heksen Lorelei. - «Du kjenner meg vel - fra den høye klippe Skuer mitt slott stille dypt ned i Rhinen. Det er allerede sent, det er allerede kaldt, Du kommer aldri mer ut av denne skogen.» Die Stille Es weiss und rät es doch keiner, wie mir so wohl ist, so wohl! Ach, wüsst es nur einer, nur einer, kein Mensch es sonst wissen soll. So still ist’s nicht draussen im Schnee, so stumm und verschwiegen sind die Sterne nicht in der Höh, als meine Gedanken sind. Ich wünscht, ich wär ein Vöglein und zöge über das Meer, wohl über das Meer und weiter, bis dass ich im Himmel wär! Es weiss und rät es doch keiner,

7

wie mir so wohl ist, so wohl! Ach, wüsst es nur einer, nur einer, kein Mensch es sonst wissen soll. Ingen vet eller kan gjette Hvor jeg føler meg vel, så vel! Å, hvis bare en, bare én visste det, Skulle intet annet menneske vite det. Så stille er det ikke ute i sneen, Så stumme og tause er ikke Stjernene i det høye Som mine tanker er. Jeg skulle ønske jeg var en liten fugl Som trakk over sjøen, Langt over sjøen og videre, Inntil jeg var i himmelen! Ingen vet eller kan gjette Hvor jeg føler meg vel, så vel! Å, hvis bare en, bare én visste det, Skulle intet annet menneske vite det.

Mondnacht Es war, als hätt’ der Himmel die Erde still geküsst, dass sie im Blütenschimmer vom ihm nur träumen müsst. Die Luft ging durch die Felder, die Ähren wogten sacht, es rauschten leis die Wälder, so sternklar war die Nacht. Und meine Seele spannte weit ihre Flügel aus, flog durch die stillen Lande, als flöge sie nach Haus. Det var som om himmelen Stille hadde kysset jorden, Slik at den i blomsterskimmer Om den bare kunne drømme. Luften vandret gjennom markene, Aksene vugget varsomt, Det raslet stille i skogene, Natten var så stjerneklar. Og min sjel spente Sine vinger vidt ut, Fløy gjennom de stille landene,

8

Som fløy den hjem. Schöne Fremde Es rauschen die Wipfel und schauern, als machten zu dieser Stund um die halbversunkene Mauern die alten Götter die Rund. Hier hinter den Myrtenbäume in heimlich dämmernder Pracht, was sprichst du wirr wie in Träumen zu mir, phantastische Nacht? Es funkeln auf mich alle Sterne mit glühendem Liebesblick, es redet trunken die Ferne wie von künftigem, grossem Glück. Det rasler og skjelver i tretoppene, Som om i denne stund De gamle gudene Ville runde de halvt nedsunkne murene. Her bak myrtetrærne I hemmelig skumrende prakt, Hva taler du som i villelse til meg Som i drømme, fantastiske natt? Alle stjernene funkler til meg Med glødende kjærlighetsblikk, Det fjerne taler drukkent Som av framtidig stor lykke. Auf einer Burg Eingeschlafen auf der Lauer oben ist der alte Ritter; drüber gehen Regenschauer, und der Wald rauscht durch das Gitter. Eingewachsen Bart und Haare und versteinert Brust und Krause, sitzt er viele hundert Jahre oben in der stillen Klause. Draussen ist es still und friedlich, alle sind ins Tal gezogen, Waldesvögel einsam singen in der leeren Fensterbogen. Eine Hochzeit fährt da unten auf dem Rhein im Sonnenscheine,

9

Musikanten speilen munter, und die schöne Braut, die weinet. Sovnet inn på vakt Der oppe, er den gamle ridder; Over går regnskurer Og skogen rasler gjennom gitteret. Sammenvokst skjegg og hår Og forstenet bryst og krøller, Slik sitter han mange hundre år Der oppe i den stille cellen. Ute er det stille og fredelig, Alle har trukket ned i dalen, Skogsfuglene synger ensomt I de tomme vinduspostene. Et bryllup passerer der nede På Rhinen i solskinnet. Musikere spiller muntert, Og den vakre bruden, hun gråter. In der Fremde Ich hör die Bächlein rauschen im Walde her und hin, im Walde, in dem Rauschen, ich weiss nicht, wo ich bin. Die Nachtigallen schlagen hier in der Einsamkeit, als wollten sie was sagen von der alten schönen Zeit. Die Mondesschimmer fliegen, als säh ich unter mir das Schloss im Tale liegen, und ist doch so weit von hier! Als müsste in dem Garten voll Rosen weiss und rot, meine Liebste auf mich warten, und ist doch so lange tot. Jeg hører bekken bruse Her og der i skogen, I skogen, i det raslende, Jeg vet ikke hvor jeg er. Nattergalene synger Her i ensomheten, Som om de ville fortelle noe

10

Fra den gamle, vakre tid. Måneskimmeret flyr, Som jeg under meg kunne se Slottet ligge i dalen, Og det er dog så langt herfra! Som om i hagen, Full av røde og hvite roser, Min elskede ville vente på meg, Men hun har vært død så lenge. Wehmut Ich kann wohl manchmal singen, als ob ich fröhlich sei; Doch heimlich Tränen dringen, da wird das Herz mir frei. Es lassen Nachtigallen, spielt draussen Frühlingsluft, der Sehnsucht Lied erschallen aus ihres Kerkes Gruft. Da lauschen alle Herzen, und alles ist erfreut, doch keiner fühlt die Schmerzen, im Lied das tiefe Leid. Visst kan jeg av og til synge, Som om jeg var glad; Men i hemmelighet sprenger tårene, Da blir hjertet mitt fritt. Nattergalene, Når vårluften spiller ute, Synger en sang med lengsel Fra sine fengsels dyp. Da lytter alle hjerter, Og alt fryder seg, Men ingen føler smerten, Den dype lidelsen i sangen. Zwielicht Dämmrung will die Flügel spreiten, schaurig rühren sich die Bäume, Wolken ziehn wie schwere Traüme - was will dieses Graun bedeuten? Hast ein Reh du lieb vor andern,

11

lass es nicht alleine grasen, Jäger ziehn im Wald und blasen, Stimmen hin und wieder wandern. Hast du einen Freund hienieden, trau ihm nicht zu dieser Stunde, freundlich wohl mit Aug und Munde, sinnt er Krieg im tückschen Frieden. Was heut gehet müde unter, hebt sich morgen neu geboren. Manches geht im Nacht verloren - hüte dich, sei wach und munter. Skumringen sprer sine vinger, Fryktinngytende beveger trærne seg, Skyene passerer lik vonde drømmer - Hva betyr denne skrekk? Er det et rådyr du elsker framfor de andre, La det ikke gresse alene, Jegere drar gjennom skogen og blåser, Stemmene vandrer hit og dit. Har du her en venn, Stol ikke på ham i denne tid, Om enn vennlig i sine øyne og munn, Har han krig i minne i en svikefull fred. Hva som i dag trett går under, Reiser seg i morgen, født på ny. Mangt går seg vill om natten - Pass på deg selv, vær våken og munter. Im Walde Es zog eine Hochzeit den Berg entlang, ich hörte die Vögel schlagen, da blitzten viel Reiter, das Waldhorn klang, das war ein lustiges Jagen! Und eh ich’s gedacht, war alles verhallt, die Nacht bedecket die Runde, nur von den Bergen noch rauschet der Wald, und mich schauert’s im Herzensgrunde. Et bryllup passerte langs fjellsiden, Jeg hørte fuglene synge, Da blinket det i mange ryttere, jakthornene lød, Det var en lystig jakt! Og før jeg fikk tenkt meg om, var alt dødd ut, Natten senket seg over horisonten,

12

Bare skogen raslet ennå fra åsene, Og jeg skalv i mitt hjertes dyp. Frühlingsnacht Überm Garten durch die Lüfte hört ich Wandervögel ziehn, das bedeutet Frühlingsdüfte; unten fängt’s schon an zu blühn. Jauchzen möcht ich, möchte weinen, ist mir’s doch als könnt’s nicht sein! Alte Wunder wieder scheinen mit dem Mondesglanz herein. Und der Mond, die Sterne sagen’s, und im Traume rauscht’s der Hain, und die Nachtigallen schlagen’s: «Sie ist deine, sie ist dein!» Gjennom luften over hagen Hører jeg trekkfugler fly, Det betyr duft av vår; Under begynner det allerede å blomstre. Jeg ønsker å juble, ønsker å gråte, For meg er det som om jeg ikke kan tro de

EDVARD GRIEG (1843 – 1907) Tre lyriske stykker for klaver: Melodi, op. 47 (1888) Ensom Vandrer, op. 43 (1886) Troldtog, op. 54 (1891)

LUDWIG VAN BEETHOVEN (1770 – 1827) Piano sonata nr. 8 i c-moll, op. 13, Pathétique (1798) Grave – Allegro di molto e con brio Adagio cantabile Rondo: Allegro

Håvard Gimse klaver

(80 min)

13

Torsdag 25. juni

15.00 Konsert Risør kirke

Tor Espen Aspaas konsertforedrag «Kriseårene 1802-04, da Beethoven ble Beethoven» 1802 ble året da kunstneren Beethoven overlot mennesket Beethoven til skjebnen, ifølge Åke Holmquist. Beethovens biografi, sviktende hørsel, hans Heiligenstadt-testamente og verker fra denne perioden – ikke minst klaversonate i f-moll, opus 57, den såkalte Appassionata – dokumenterer dype kriser som tvinger det unge geniet til uforutsette og uhørte veivalg. Eksistensielle og kunstneriske veivalg som skulle endre hele den vestlige musikkhistorien … ***

Konsertforedrag ved pianist og NMH-professor Tor Espen Aspaas

(65min)

14

18.00 Konsert Risør kirke

Norges ledende solotrompetist i samspill med ung og lovende strykekvartett, er hva denne konserten byr på. Programmet inneholder to betydelige strykekvartetter fra romantikken, stilt overfor nyere musikk fra USA og Nederland. Musikerne i Opus13 er unge og traff hverandre på Barratt Due musikkinstitutt i 2014. De har også rukket å markere seg både i Norge og internasjonalt. Beethovens strykekvartett i F-dur op. 135, var det siste vesentlige verket han fullførte før han døde året etter, i 1827. Verket er, foruten å være spesielt morsomt å spille med sine tidvis kaotiske og intrikate rytmiske utfordringer, spesielt berømt for Beethovens påskrift i den siste satsen. Der skrev han i partituret «Der schwer gefasste Entschluss» (den vanskelige beslutningen). Etter et påfølgende tre-toners motiv, skriver han videre «Muss es sein» (må det være sånn) med påfølgende svar «Es muss sein» (det må være sånn). Mottoet har reist mange spekulasjoner. Ifølge Beethoven var dette den aller siste strykekvartetten han ville gi til forleggeren Schlesinger, som syntes det var synd at Beethoven ikke ville skrive flere. Det hadde kostet ham mye å skrive kvartetten, og særlig den siste satsen tok det tid å få ned på papiret. Må dette virkelige være den siste du skriver? Ja, det må det. Kvartetten fikk sin premiere i mars 1828, året etter at Beethoven døde. Otto Ketting var komponist, dirigent og trompetist, og en viktig stemme i Nederlands musikkliv. Musikken hans rommer alt fra senromantiske stiltrekk til det tyvende århundrets atonalitet. Intrada ble skrevet i 1958 og er en hyllest til messingblåseinstrumentene som signalinstrumenter med sine mange fanfarer. Verket begynner langsomt og uttrykksfullt og vokser seg større og mer rytmisk komplekst, før det munner ut i repetisjon av åpningsmotivet. Amerikanske Eric Ewazen er født i 1954, underviser i komposisjon ved Juilliard School i New York og er en mye fremført komponist i USA. Han har skrevet en lang rekke verker for messingblåseinstrumenter i kombinasjon med orkester og kammermusikk, og regnes for å være den mest fremførte nålevende komponisten for messingblåsere. Kombinasjonen av strykekvartett og trompet er original og gir noen interessante klangkombinasjoner, alt etter hvilket leie instrumentene spiller i. Selve instrumentkombinasjonen går tilbake til renessansen, via barokken og til vår tids krasse klangverden. Verket har fire satser og er krevende både for strykekvartetten og for trompetisten. Verket er ofte å se på konsertrepertoaret, særlig i USA. Hos oss får du denne gangen høre de to siste satsene. Felix Mendelssohn er kanskje en av de virkelig bråmodne komponistene i musikkhistorien. Som 17-åring skreve han sangen Ist es wahr? (Er det sant?). Da han året etter skulle skrive en strykekvartett, benyttet han åpningsmotivet fra sangen gjennom hele komposisjonen. Kvartetten er skrevet året etter at Beethoven døde og viser hans fascinasjon for den store komponisten, og dette på tross av farens og Louis Spohrs fordømmelse av Beethovens stil, som ble karakterisert som ’uforståelig skrekk’. Kvartetten er svært emosjonell og full av dissonanser og intrikat kontrapunkt. I tillegg til stor skjønnhet, som den grasiøse begynnelsen av tredjesatsen og det nærmest operistiske resitativet i begynnelsen av sistesatsen. En kvartett om stormfull kjærlighet, godt oppsummert av Mendelssohn selv: «Hva jeg føler kan bare forstås av den som føler med meg, og som for alltid vil forbli trofast mot meg».

PROGRAM LUDWIG VAN BEETHOVEN (1770 – 1827) Strykekvartett, nr. 16 i F-dur, op. 135 (1826) Allegretto Vivace Lento assai, cantante e tranquillo Grave, ma non troppo tratto

Opus13 Sonoko Miriam Welde

15

Edvard Erdal Michael Andreas Grolid Daniel Thorell OTTO KETTING (1935 – 2012) Intrada for solo trompet (1958)

Tine Thing Helseth trompet ERIC EWASEN (1954*) Kvintett for trompet og strykere, to satser (1990) Nr. 3 Elegia Nr. 4 Allegro Agitato FELIX MENDELSSOHN (1809 – 1847) Strykekvartett, nr. 2 i a-moll, op. 13 (1827)

Opus13 Sonoko Miriam Welde Edvard Erdal Michael Andreas Grolid Daniel Thorell

(85 min)

16

Fredag 26. juni

15.00 Konsert Risør kirke

Franske sanger, klavermusikk av Poulenc og musikk for spaserstokkfløyte fra Beethovens tid fyller denne konserten. De seks sangene av Claude Debussy, som utgjør Ariettes oubliées (glemte sanger), ble skrevet mellom 1885 og 1887, de fleste i Roma. Teksten er av Paul Verlaine, som hadde stor påvirkning på Debussy med sin nyanserte og poetiske stil. Sangene er svært gjennomarbeidede, med spesiell vekt på tekstur, farge og subtilt klaver-akkompagnement. Så byr konserten på kjente arier fra 1800-tallets operaverden. Operaen Thaïs av Jules Massenet, hadde sin premiere i 1894 i Paris og er kjent for sine notorisk krevende arier, opprinnelig skrevet for den amerikanske sopranen Sibyl Sanderson. Resitativet Ah! Je suis seule og arien Dis-moi que je suis belle er stort anlagt og er blitt stående på konsertrepertoaret for sopraner. Men en enda større klassiker er nok arien Je veux vivre (Julies vals) fra operaen Romeo og Julie av Charles Gounod, med sin catchy valsetakt, høye soprantoner og koloratur. Micaelas arie Je dis que rien ne m'épouvante er hentet fra 3. akt av operaen Carmen av Bizet, hvor hun befinner seg alene i fjellene på leting etter Don José. Hun er redd og ber en bønn om å få mot. Francis Poulenc var kjent for å improvisere små klaverstykker om kvelden, hvor gjestene gjerne kunne komme med et gitt tema han skulle improvisere over. Les Soirées de Nazelles er en serie med små improvisatoriske klaverstykker skrevet mellom 1930 og 1936. Selv skriver Poulenc i forordet til stykkene: «Vi håper disse variasjonene, hver og en, et sted mellom et første utkast og et ferdig stykke, vil ha styrke i seg til å frembringe leken og ånden i salongen i Touraine – med et åpent vindu om natten.» Blokkfløyten har levd et langt liv fra middelalderens omreisende musikere til dagens klasserom. På slutten av 1700-tallet var populariteten dalende, men i 1806 oppfant den ungarske musikeren Anton Heberle et nytt instrument som forente en spaserstokk med en blokkfløyte. Instrumentet fikk klaffer, og det ble skrevet omkring 400 verker for instrumentet mellom 1806 og midten av 1845-tallet. Typisk for disse ekstremt virtuose komposisjonene er salong-aktige potpurrier, med til dels symfoniske ambisjoner. Ernest Krähmer spilte fløyte, obo, klarinett og fagott, før han for alvor dedikerte livet som omreisende virtuos og lærer på czakan. Han jobbet også som oboist ved hoffet i Wien, og senere utga han en skole for czakan og skrev en rekke virtuose og underholdende verker for instrumentet. Typisk for tiden og denne typen komposisjoner er variasjoner over kjente melodier. Erkehertug Rudolph von Österreich var en nær venn og elev av Beethoven, og Beethoven skrev flere verker til Rudolph, som virket som katolsk prest. Rudolphs Variations per Pianoforte avec accompagnato d'un Czakan har den tidens typiske valsetakt. Den britiske komponisten Charles le Thiere var, foruten komponist, også arrangør og fløytevirtuos. Hans L’Oiseau du bois er musikalske imitasjoner av fugler i skogen.

PROGRAM CLAUDE DEBUSSY (1862 – 1918) Ariettes oubliées (glemte sanger) med tekster av Paul Verlaine (1887) Le vent dans la plaine suspend son haleine: C’est l’extase langoureuse Il pleut doucement sur la ville: Il pleure dans mon cœur comme il pleut sur la ville Le rossignol qui, du haut d’une branche: L’ombre des arbres dans la rivière embrumée Paysages belges. Chevaux de bois: Tournez, tournez, bons chevaux de bois Aquarelles I. Green: Voici des fruits, des fleurs, des feuilles Aquarelles II. Spleen: Les roses étaient toutes rouges JULES MASSENET (1842 – 1912) Arie fra operaen Thaïs (1894)

17

CHARLES GOUNOD (1818 – 1893) Je veux vivre (Julies vals) fra operaen Romeo og Julie (1859) GEORGE BIZET (1838 – 1875) Je dis que rien ne m’épouvane, Micaelas arie fra operaen Carmen (1875)

Lydia Hoen Tjore sopran

Christian Grøvlen klaver FRANCIS POULENC (1899 – 1963) Les Soirées de Nazelles (1936) Extrêmement animé et décidé Le comble de la distinction Le cœur sur la main La désinvolture et la discrétion La suite dans les idées Le charme enjôleur Le contentement de soi Le goût du malheur L’alerte vieillesse Cadence Final

Christian Grøvlen klaver

ERNEST KRÄHMER (1795 – 1837) Rondeau Hongrois, op. 28 (1831) ERZHERZOG RUDOLPH VON ÖSTERREICH (1788 – 1831) Variations per Pianoforte avec accompagnato d’un Czakan CHARLES LE THIERE (1859 – 1929) L’Oiseau du bois (1886)

Ingeborg Christophersen blokkfløyte

Christian Grøvlen klaver

18

18.00 Konsert Risør kirke

Da den berømte musikkritikeren Eduard Hanslick skulle beskrive Johannes Brahms sonate for fiolin og klaver i G-dur, op. 78, brukte han ordene ’resignert forsoning’. Sonaten er melankolsk i sitt vesen og gjør særdeles sparsomt bruk av musikalske motiver, men utvikler og omformer disse heller i lengre spenn. Noe av det melodiske materialet stammer fra hans egne sanger Regenlied and Nachklang, op. 59. Sonaten ble skrevet side om side med fiolinkonserten han skrev til Joseph Joachim somrene 1878 og 1879. På tross av at sonaten har hovedtonearten G-dur, er den avsluttende satsen i moll, noe Brahms kan ha lært av Haydn fra hans strykekvartetter op. 76. Sonaten er av de mest spilte overhodet fra 1800-tallet. Lasse Thoresen er blant Norges mest fremførte komponister, og hans, Studier i den indre dialog er et av verkene som spilles mye og har blitt lydfestet på plate flere ganger, ikke minst av Vebjørn Anvik. Verket stammer fra 1980 og ble kåret til Årets verk av Norsk Komponistforening i 1981. Verket benytter en modus (toneart) av den franske komponisten Olivier Messiaen og viser klaveret, effektivt og klangrikt i alle registre. Sjostakovitsj’ sonate for cello og klaver op. 40, kom til rett før skandalen med operaen Lady Macbeth i 1934. Etter sigende skal Sjostakovitsj ha vært på vei til premieren for cellosonaten, da han leste Stalins artikkel i avisen Pravda, hvor musikken i operaen ble stemplet som ’estetisk smålig, borgerlig formalisme’ og følgelig som en fiende av revolusjonen. Tonen i sonaten er imidlertid noe ganske annet enn villskapen i Lady Macbeth. Tonespråket er langt mer konservativt og kan være uttrykk for den stilistiske søken Sjostakovitsj hadde på denne tiden, hvor han lette etter et enkelt, tydelig og ekspressivt tonespråk, slik vi hører det i 4. symfoni fra 1936. På samme tid skilte Sjostakovitsj seg fra sin kone Nina og ble forelsket i en ung student ved konservatoriet i Leningrad. Det var under separasjonen i august 1934 at cellosonaten ble skrevet. Den vakre førstesatsen avløses av en svært energisk annensats, hvor energien er som en perpetuum mobile, en evighetsmaskin. Tredjesatsen er svært vakker og melankolsk, med en slags introspektiv tankefullhet, før satsen går over i et mer impresjonistisk spor. Den avsluttende allegroen er en rondo, hvor et eksentrisk tema kommer igjen tre ganger. Her kan du trampe takten til fullt øs i både cello og klaver, før satsen plutselig er over.

PROGRAM JOHANNES BRAHMS (1833 – 1897) Fiolinsonate i G-dur, op. 78 (1878 – 79) Vivace ma non troppo Adagio – Più andante – Adagio, Allegro molto moderato

Sonoko Miriam Welde fiolin

Vebjørn Anvik klaver LASSE THORESEN (1949*) Stadier i den indre dialog (1980)

Vebjørn Anvik klaver DMITRI SJOSTAKOVITSJ (1906 – 1975) Sonate for cello og piano i d-moll, op. 40 (1934) Allegro non troppo Allegro Largo Allegro

19

Ernst Simon Glaser cello

Vebjørn Anvik klaver

21.00 Still in silence Risør kirke Nils Petter Molvær & Nordic Voices IMPROVISASJON Fra Olavsmusikken, Predicasti (1200-tallet) NILS PETTER MOLVÆR (1960*) Song of Grief (2015) ARVO PÄRT (1935*) Magnificat (1989) Fra Olavsmusikken, Alleluia (1200-tallet) FRANCIS POULENC (1899 – 1963) O Magnum Mysterium (1952) ASBJØRN SCHAATHUN (1961*) Verklärung (2002 – 2003) Folketone fra Västra Gøtaland i Sverige, arrangert av FRANK HAVRØY (1969*) Mitt hjerte alltid vanker Improvisasjon BJØRN SKJELBRED (1970*) Still in silence (2013)

Nordic Voices Tone Elisabeth Braaten Ingrid Hanken Ebba Rydh Per Kristian Amundrød Frank Havrøy Rolf Magne Asser Nils Petter Molvær trompet

(65 min)

20

Lørdag 27. juni

15.00 Konsert Risør kirke Den finske komponisten og bassisten Teppo Hauta-aho er vår tids mest produktive komponist av musikk for kontrabass. Siden 1970 har han skrevet mer enn 300 verk for instrumentet. I tillegg er han en fremragende improvisatør og opptrer jevnlig på konsert med improvisasjoner på bass i samspill med andre musikere. I tillegg spiller han jazz og var Finlands ledende jazzmusiker på 70-tallet. Hauta-ahos komposisjonsstil henter inspirasjon fra instrumentet selv, fra orientalsk musikk og jazz, i tillegg til moderne komposisjonsteknikker. Cadenza ble skrevet i 1978 og er Hauta-ahos mest berømte verk. Det regnes som en moderne klassiker i kontrabassrepertoaret. Tysk-sovjetiske Alfred Schnittke studerte komposisjon i Wien og i Moskva. Han ble tidlig inspirert og påvirket av Dmitrij Sjostakovitsj’ musikk og senere Luigi Nono. Schnittke skrev fire komposisjoner med tittelen Hymnus. Den andre, for kontrabass og cello skrevet i 1974, starter mystisk og dypt brummende, før energien formelig sveives i gang med en serie pizzicati. Stykket er meditativt, med et tydelig utbrudd i celloen i stykkets midtdel. Verkets introspektive kvalitet kan ses på som en refleksjon over den religiøse troens mangesidighet. Sommeren 1819 besøkte Franz Schubert den østerrikske landsbyen Steyr sammen med sin gode venn, sangeren Johann Michael Vogel. Vogel er kjent for å være den kanskje fremste ambassadøren for Schuberts musikk i hans levetid. Stemningen under denne sommerferien var spesielt god, og få bekymringer preget den unge komponisten. Selv omtalte Schubert ekstatisk det magisk vakre landskapet og åtte sjarmerende unge damer som ’nesten alle var vakre‘. Det var her han skrev sin berømte Ørretkvintett med den noe uvanlige besetningen klaver, fiolin, bratsj, cello og kontrabass. Besetningen var en konkret bestilling fra den rike musikkmesenen Sylvester Paumgartner, til en konsert hvor også Louis Spohrs arrangement av Schuberts septett, med samme besetning, skulle fremføres. Selve kvintetten har en klassisk 4-satsig struktur, med et tillagt sett av variasjoner før finalesatsen. Temaet i variasjonssatsen er basert på Schuberts egen lied Die Forelle, for øvrig en av favorittsangene til Paumgartner. Temaet er lystig og lett og lar alle instrumentene få behandle melodien, hvor den lett melankolske avslutningen i Schubert lied er utelatt. Schuberts klaverkvintett i A-dur er en av de mest spilte i kammermusikkrepertoaret.

PROGRAM TEPPO HAUTA-AHO (1941*) Cadenza

Marius Flatby kontrabass ALFRED SCHNITTKE (1934 – 1998) Hymnus II (1974)

Audun André Sandvik cello

Marius Flatby kontrabass FRANZ SCHUBERT (1797 – 1828) Pianokvintett i A-dur, Forellenquintett (1819)

Allegro vivace

21

Andante Scherzo: Presto Andantino – Allegretto Allegro giusto Ludvig Gudim fiolin

Ida Bryhn bratsj

Audun André Sandvik cello

Marius Flatby kontrabass

Christian Eggen klaver

(65min)

22

Søndag 28. juni

16.00 Avslutningskonsert Risør kirke Avslutningskonserten under årets Kammermusikkfest starter med en litt ukjent side av Dmitrij Sjostakovitsj, tar en snarvisitt inn i Beeethovens klavermusikk, før vi får høre musikk av en av vår tids viktigste komponister, Sofia Gubaidulina. Maurice Ravel og norske Henrik Ødegaard avslutter konserten. Få komponister i det 20. århundre har skrevet musikk i så mange forskjellige stilarter som Dmitrij Sjostakovitsj. Her finner vi alt fra bitende modernisme til senromantiske klanger, og til og med elementer fra folkemusikken. I tillegg har han skrevet i nær sagt alle musikalske sjangre. De fem stykkene som Tine Thing Helseth har arrangert for trompet, fiolin og klaver er forskjellige stykker, satt sammen til en suite av Sjostakovitsjs venn og assistent Lev Atovmyan. Det innledende, brusende preludiet er hentet fra filmmusikken til filmen The Gadfly fra 1955. Gavotten og Elegy er hentet fra hans tredje ballettsuite. Valsen skal, slik historien forteller oss, være ment som musikk til animasjonsfilmen The Tale of the Priest and his Workman, Balda, en film som ikke ble ferdigstilt med unntak av 4 minutter, grunnet sensur fra Stalin. Den avsluttende polkaen er hentet fra Sjostakovitsj’ første ballettsuite. I Beethoven-året 2020 er det bare rett og rimelig å ha med komponistens musikk i Kammermusikkfestens avslutningskonsert. . Beethoven skrev en rekke stort anlagte verker som har gått inn i historien som noen av de viktigste i sin sjanger, det være seg symfonier, kirkemusikk, klaversonater, strykekvartetter eller konserter. Parallelt med disse skrev han også mindre stykker og samlinger, som for eksempel de tre opusene med bagateller for klaver. Opus 126 ble publisert så sent som i 1725, to år før Beethoven døde. Snarere enn å være en samling med små løsrevne stykker, er bagatellene her for en syklus å regne, hvor stykkene er forbundet gjennom tonearter og ved å skifte fra å være lyriske og introspektive til mer aktive og dramatiske. Til forleggeren Schott skrev Beethoven at dette måtte være de beste stykkene han hadde skrevet. Blant stykkene i op. 126 finnes det tematiske likheter med noen av de større verkene, som klaversonaten op. 101, med Hammerklavier-sonaten og ikke minst med hans niende symfoni. Som alltid med Beethoven, er dette stor musikk. Denne gang i litt mindre format.

I 2014 var den russiske komponisten Sofia Gubaidulina festivalkomponist under Risør Kammermusikkfest. Gjennom en bred presentasjon av hennes verker, fikk publikum mulighet til å oppleve henne som en spennende og mangefasettert komponist. Hennes Fachwerk for bayan (akkordeon), slagverk og strykere er intet mindre enn en moderne klassiker og har tatt publikum med storm. So sei es for fiolin, kontrabass, slagverk og piano er noe ganske annet. Gubaidulinas spirituelle og komplekse univers skinner gjennom hele det 20 minutter lange stykket, som er skrevet som en refleksjon og hyllest til Viktor Suslin, som Gubaidulina samarbeidet med i det gamle Sovjet, i en gruppe komponister som holdt på med improvisasjon. Suslin (1942 –2012) var forlegger, utøver og professor i komposisjon. Stykket er svært rikt og inneholder mikrotonalitet, spektralteknikker, minimalisme og enkle klanger. Hvordan vi skal forholde oss til tittelen So sei es blir, som alltid hos Gubaidulina, noe som blir opp til lytteren. Ravels 2 hebraiske melodier ble skrevet i 1914. Den første sangen, Kaddisch, bruker utdrag av en jødisk bønn, mens L’énigme éternelle er tekstlig basert på et tradisjonelt jiddisk vers. Ravel spilte selv klaver ved førstegangsoppførelsen i 1914 og orkestrerte senere sangene i 1920. Henrik Ødegaard er mest kjent for sin kirkemusikk som gjerne inneholder elementer fra gregoriansk sang og norsk folkemusikk. Han har skrevet 6 komposisjoner med tittelen Antiphona utgitt på Norsk Musikkforlag. I Antiphona 6 for solo trompet, som Tine Thing Helseth har fremført flere ganger tidligere, er den gregorianske melodien Halleluja! Gud drog opp mens jubelrop ljomet, Herren kom mens hornene klang underlaget for komposisjonen.

23

PROGRAM DMITRIJ SJOSTAKOVITSJ (1906 – 1975) Fem Stykker for 2 fioliner og piano Disse fem stykkene ble samlet og arrangert for fiolin og piano av Lev Atovmyan, en venn og assistent av Sjostakovitsj. Nå har Tine Thing Helseth arrangert dem for fiolin, trompet og piano. Prelude. Moderato Gavotte. Tranquillo, molto leggiero Elegy. Andantino Waltz. Tempo di valse, moderato Polka. Vivace

Tine Thing Helseth trompet

Ludvig Gudim fiolin

Christian Eggen klaver LUDWIG VAN BEETHOVEN (1770 – 1827) Seks bagateller, op. 126 for piano (1825) Andante con moto, Cantabile e compiacevole, Allegro Andante, Cantabile e grazioso Presto Quasi allegretto, Presto, Andante amabile e con moto

Christian Eggen klaver SOFIA GUBAIDULINA (1931*) So sei es (So be it), for fiolin, kontrabass, slagverk og piano (2013)

Ludvig Gudim fiolin

Marius Flatby kontrabass

Eirik Raude slagverk

Christian Eggen klaver MAURICE RAVEL (1875 – 1937) To hebraiske melodier (1915) arrangert for trompet og piano av Tine Thing Helseth Kaddisch. Lent L’énigme éternelle. Tranquillo

Tine Thing Helseth trompet

24

Christian Eggen klaver HENRIK ØDEGAARD (1955*) Antiphona VI, for solo trompet (2008)

Tine Thing Helseth trompet

(70 min)