”Sett under ett – Ny struktur i høyere utdanning. Analyser og forslag fra et

utvalg ledet av professor Steinar Stjernø

Presentasjon ved Knut Hove på allmøte 26.03.08

Stje

rnøutv

alg

et – p

rese

nta

sjon p

å a

llmøte

t 2

6.0

3.0

8

3

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Hva skal UMB svare på?

Kunnskapsdepartementet ønsker synspunkter på:

Stjernøutvalgets situasjonsbeskrivelse

Stjernøutvalgets vurdering av hovedutfordringene

Valg av modeller for institusjonelt samarbeid

Nasjonal styring av universiteter og høgskoler.

Stje

rnøutv

alg

et – p

rese

nta

sjon p

å a

llmøte

t 2

6.0

3.0

8

4

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Situasjonsbeskrivelsen som Stjernøutvalget gir

Fragmentert struktur: Det er 38 statlige høyere utdanningsinstitusjoner. Av disse har 29 færre enn 5000 studenter. Det finnes til sammen 57 studiesteder med permanent lokalisert fagpersonale. Innenfor disse er det 41 studiesteder med mindre enn 2000 registrerte studenter, hvorav 19 har mindre enn 1000 studenter. Dette er en fragmentert struktur med mange små institusjoner og fagmiljøer.”

Manglende samarbeid: ” Institusjonene har ikke greid å samarbeide om en nasjonal arbeidsdeling når det gjelder fagområder der det er liten rekruttering. Et finansieringssystem som belønner produksjon av studiepoeng har bidratt ved at det er vanskelig for institusjonene å legge ned tilbud for at de skal videreføres andre steder.”

Stje

rnøutv

alg

et – p

rese

nta

sjon p

å a

llmøte

t 2

6.0

3.0

8

5

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Situasjonsbeskrivelsen (fortsettelse)

Spredning i forskerutdanningen: ”I Norge har vi i dag 18 universiteter og høgskoler med rett til å tildele doktorgrad, og ytterligere minst 6-7 høyskoler planlegger eller i ferd med å søke. (…)Hvis utviklingen med stadig nye doktorgradsstudier i høyskolesektoren fortsetter, er det grunn til å spørre om studentene får den kvaliteten de har krav på, og hvordan gjennomstrømningen vil bli. (…) Utvalget foreslår derfor at all forskerutdanning i Norge i framtiden bør gis i forskerskoler eller tilsvarende strukturerte opplegg som oppfyller visse minstekrav til omfang og organisering.”

Stje

rnøutv

alg

et – p

rese

nta

sjon p

å a

llmøte

t 2

6.0

3.0

8

6

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Forutsetninger for UMBs høringssvar

St.prp. Nr 30 Framtidig lokalisering og organisering av Norges veterinærhøgskole

Innst. S.nr 176 Innstilling fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om framtidig lokalisering og organisering av Norges veterinærhøgskole

Stortingets endelige behandling av fusjonen mellom NVH og UMB er 7. april dette året

Dette er forutsetningen for UMBs høringssvar: NVH og UMB skal bli et nytt universitet.

”Oslofjordalliansen” og nye samarbeidsformer som er i gang for å lage mer robuste teknologi-, økonomi- og samfunnsvitenskapelige miljøer, er en viktig forutsetning

Stje

rnøutv

alg

et – p

rese

nta

sjon p

å a

llmøte

t 2

6.0

3.0

8

7

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Stjernøutvalgets analyse og UMBs svar

Stjernøutvalget advarer mot fragmentering – NVH og UMB vil være et nasjonalt tyngdepunkt i ”Life sciences”.

Stjernøutvalget går inn for faglig konsolidering med andre fagmiljøer – UMB er i gang med å vurdere hvordan regionalt samarbeid kan styrkes på områder som teknologi, økonomi og samfunnsvitenskapelige fag.

Stjernøutvalget ser på nasjonale forhold – UMB etterlyser et internasjonalt perspektiv på norsk utdanning og forskning.

Stje

rnøutv

alg

et – p

rese

nta

sjon p

å a

llmøte

t 2

6.0

3.0

8

8

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Stjernøutvalget har robuste miljøer som forutsetning

Kritisk minstemasse kan diskuteres, men Stjernøutvalgets forslag om 5000 studenter kan være et utgangspunkt.

NVH og UMB, sammen med regionalt alliansearbeid kan ha 5000 innen 5-7 år. Det nye universitetet kan oppfylle kravet om kritisk minstemasse.

NVH og UMB kan bli et nytt eliteuniversitet for ” Life sciences” – Stjernøutvalget har ikke foreslått andre enn Universitetet i Oslo

Det nye universitetet, sammen med tett nettverkssamarbeid med høgskoler i regionen, vil ha robuste forsknings- og utdanningsmiljø på internasjonalt nivå.

Stje

rnøutv

alg

et – p

rese

nta

sjon p

å a

llmøte

t 2

6.0

3.0

8

9

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Stjernøutvalgets modellvalg

UMB mener at Stjernøutvalget legger for stor vekt på geografi.

Sammenslåinger må ha faglige gevinster, fremme kvalitet og ha langsiktig utvikling som mål.

UMB er enig i at alle universiteter og høgskoler skal vurdere hvilke muligheter de har for sammenslåinger.

I tillegg til robuste miljøer som har en kritisk minstemasse, må også kravet være at det øker forskerutdanning, forskning og kvalitet på utdanningene.

Stje

rnøutv

alg

et – p

rese

nta

sjon p

å a

llmøte

t 2

6.0

3.0

8

10

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

NVH, UMB og randsoneinstitusjonene

Stjernøutvalget har ikke sett på relasjonene til randsoneinstitusjonene

Det nye universitetet (NVH og UMB), vil sammen med randsoneinstituttene Veterinærinstituttet, Bioforsk, NOFIMA-døtrene Matforsk og Akvaforsk, og Skog og landskap utgjøre Norges største fagmiljø i ”Life sciences”

Gir grunnlag for ny modell for forskning og utdanning som må utredes og være en del av den videre planleggingen

Stje

rnøutv

alg

et – p

rese

nta

sjon p

å a

llmøte

t 2

6.0

3.0

8

11

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Stjernøutvalget og kvalitet i utdanning

Nye virkemidler for å heve kvaliteten er etterlyst.

Stjernøutvalget foreslår Senter for fremragende undervisning som nytt tiltak

UMB mener dette ikke treffer bredt nok: bruk nasjonale konkurranser, nye prestisjetunge priser tilsvarende som for forskning, klar politisk vektlegging av kvalitet og utviklingsmidler er noen eksempler på alternative virkemidler.

Innovasjon og læringsmåter tilpasset PC-alderen, og pedagogisk tilrettelegging må få større oppmerksomhet i fornyingen av undervisningen

Stje

rnøutv

alg

et – p

rese

nta

sjon p

å a

llmøte

t 2

6.0

3.0

8

12

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Styring, ledelse og finansiering

UMB er enig i at institusjonene selv bestemmer om den skal ha valgt eller tilsatt rektor, og om det skal være adgang til å ha eksternt flertall i styret. Beslutningen skal kunne fattes ved simpelt flertall

Men UMB advarer mot at tilsatt rektor også skal være medlem av styret

UMB er enig i at institusjonenes fagprofil må styrkes. NVH og UMB-fusjonen vil styrke fagprofilen i ”life sciences”.

Gjennom allianse- og forpliktende nettverkssamarbeid vil UMB styrke fagprofilene i teknologi, økonomi og samfunnsvitenskap.

Stje

rnøutv

alg

et – p

rese

nta

sjon p

å a

llmøte

t 2

6.0

3.0

8

13

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

UMB er enig i at institusjonene har 3-4 års avtaler i stedet for årlige tildelinger.

UMB ser liten verdi av en internasjonal vitenskaplig rådgivende komité for å styre utviklingen i sektoren

Stje

rnøutv

alg

et – p

rese

nta

sjon p

å a

llmøte

t 2

6.0

3.0

8

14

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Ny finansieringsmodell

Basiskomponenten dekomponeres med synlige kostnadsbærere (for eksempel antall studenter og ansatte). Basiskomponenten splittes i en undervisningsbasis og en forskningsbasis.

Det innføres en strategisk undervisningskomponent med om lag samme omfang som den strategiske forskningskomponenten (for UMB betyr dette at vi avgir 61 mill til en nasjonal konkurransearena). Skal benyttes til:– etablering av nye tilbud (”kuvøse”)

– stimulering til samarbeid mellom institusjoner

– stimulering til samarbeid med regionalt og lokalt nærings- og arbeidsliv

– styrking av profesjonsutdanningene Det innføres et system med langsiktige 3-4 års

avtaler mellom institusjonene og KD

Stje

rnøutv

alg

et – p

rese

nta

sjon p

å a

llmøte

t 2

6.0

3.0

8

15

UN

IVER

SIT

ETET F

OR

MILJØ

- OG

BIO

VIT

EN

SK

AP

www.umb.no

Økonomiske konsekvenser – ny basiskomponent

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har gjennomført en simulering av basiskomponenten

Tabellen viser konsekvenser for basisbevilgningen når antall studenter og ansatte vektes likt

Endret basiskomponent som følge av ny finansieringsmodell

Mill kr

UMB -21

UiT -172

NTNU 73

UiB 135

UiS -35

UiA -13

UiO 283

NVH -21