T E M A H E F T E 4

P R A K T I S K S E I L A S

DE VIKTIGSTE PRINSIPPENE FOR STYRING OG SEILAS ER � vikeplikt for båter som kommer fra

styrbord� vikeplikt for båter du innhenter�motorbåter har vikeplikt for seilbåter � fritidsbåter har vikeplikt for nyttefartøyer

VIS TYDELIG HVA DU VIL GJØREEnhver manøver for å unngå sammenstøtskal være markert, utføres i god tid ogvære i samsvar med godt sjømannskap.

HOLD STØ KURS OG FART HVIS DU IKKE SKAL VIKENår det ene av to båter skal vike, skal denandre båten holde stø kurs og fart.Dersom det viser seg at den ene båtenikke overholder vikeplikten, skal båtenmed forkjørsrett allikevel gjøre sitt for åunngå sammenstøt.

HOLD TRYGG AVSTANDEn manøver for å unngå sammenstøt skalutføres slik at den andre båten passerespå trygg avstand. Eventuelt må man slak-ke farten eller stoppe for å unngå farligesituasjoner.

VIKEREGLERFOR MOTORBÅTER

HOLD TIL STYRBORD FOR MØTENDE BÅTNår to motorbåter styrer mot hverandre,skal begge vike litt til styrbord i god tid.Båtene vil da passere hverandre påbabord side.

VIK FOR BÅTER FRA STYRBORD

Når to motorbåter styrer kurser som skjæ-rer hverandre og det er fare for sammen-støt, skal den båten vike som har denandre på sin styrbord side.

MOTORBÅT VIKER FOR SEILBÅT

Når en seilbåt som bruker seil som frem-komstmiddel og en motorbåt styrer slik atdet er fare for sammenstøt, skal motorbå-ten vike. Dette gjelder ikke når seilbåteninnhenter.

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S 32

S T Y R I N G S R E G L E N ESjøveisreglene har blant annet regler som regulerer hvordan fartøyer skalstyre i forhold til hverandre når det er fare for sammenstøt. Du skal tydeligog i god tid vise hva du har til hensikt å gjøre. I tråd med god sjømanns-tradisjon skal du passere i trygg avstand aktenfor den båten du har vikepliktfor. Har du forkjørsrett i en situasjon der du er på kollisjonskurs, skal dubeholde kurs og fart, men følge godt med hele tiden. Skulle den situasjonenoppstå at den som har vikeplikt ikke overholder plikten, skal du selv vikefor å unngå sammenstøt.

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S

Sjømannskap er et begrep som for-teller noe om din evne til å håndterebåt og mannskap. Dette krever bådekunnskap og trening, og er enlæringsprosess som varer livet ut. Jogrundigere du setter deg inn i for-hold som har med sjø og båtliv ågjøre, og jo oftere du praktisererdet, desto flinkere blir du.

Ta godt vare på fritidsbåten, holdden i sjødyktig stand, og ha "style"om bord. Da har du noe å være stoltover, og noe som andre verdsetter!

Ta ditt bidrag til trivsel på sjøenalvorlig. Bruk naturen med vett ogforstand, og sørg for at denne verdi-fulle ressursen varer lenge.

S J Ø M A N N S K A P

Heftet er utarbeidet i samarbeid medKristiansand Sjøvettutvalg.

INNHOLDSFORTEGNELSE

SJØMANNSKAP . . . . . . . . . . . . . . . s 2

STYRINGSREGLENE . . . . . . . . . . . . . s 3

LANTERNER . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5

SPESIALLYS OG DAGSIGNALER . . . . . s 7

SJØMERKESYSTEMET . . . . . . . . . . . . s 9

FYR OG LYKTER . . . . . . . . . . . . . . . s 11

SIGNALERING . . . . . . . . . . . . . . . . s 14

SPESIELLE FORHOLDSREGLER . . . . . . s 14

NAVIGASJONSHJELPEMIDLER . . . . . s 15

TIPS OM PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING AV EN SEILAS . .s 19

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S4 T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S 5

NAVIGASJONSLYSStyrbord sidelanterne er grønn og babordsidelanterne er rød. Sidelanternene skallyse i en sektor på 112,5 grader, fra rettforover til 22,5 grader aktenfor tvers.

Topplanternen er hvit og skal lyse overen sektor på 225 grader, over det sammeområdet som de to sidelanternene til sam-men.

Akterlanternen er også hvit, og dekkerresten av sektoren (135 grader) rundtbåten akterut.

PLASSERING OG SYNLIGHET

Lanternene skal plasseres ute i borde slikat det ikke er noe som skjermer for lyset.For at andre skal kunne skjelne lanterne-ne fra hverandre, skal topplanternen somhovedregel plasseres minimum en meterover sidelanternene på båter under 20meter. Kravene om synlighet varierer med

fartøyets størrelse. På båter under 12meter skal topp- og akterlanternenes lysvære synlige på minst to nautiske milsavstand. Lyset fra sidelanternene skalsynes på minst én nautisk mils avstand.

MOTORBÅTERMaskindrevet fartøy (motorfartøy) som erunderveis, skal vise både side-, akter- ogtopplanterner. Topplanternen skal væreplassert høyere enn akterlanternen ogsidelanternene. Den skal være plassert ibåtens senterlinje forut for midtskips.

Hvis fartøyet er 50 meter eller større, skaldet ha to topplanterner; en over forskipetog en over akterskipet. Den aktre skalvære høyere over dekk enn den forreste.

Motorfartøy under 20 meter kan plasseresidelanternene ute i borde slik at ikke noeskjermer for lyset. Alternativt kan sidelan-ternene kombineres i én rød-grønn lan-terne plassert i fartøyets senterlinje.Avstanden mellom topp- og sidelanternermå minst være 1 meter for å sikre atlysene ses atskilt.

Motorfartøy under 12 meter kan slå topp-og akterlanternen sammen til en rundtly-sende hvit lanterne i mastetoppen (135 +225 = 360 grader).

L A N T E R N E RAlle båter skal ha godkjente lanterner plassert korrekt på båten. Lanterneneskal være tent i mørke og usiktbart vær.

VIKEREGLERMELLOM SEILBÅTER

SEILBÅT MED VINDEN INN FRA BABORD VIKER FOR SEILBÅT MED VINDEN INN FRA STYRBORD

Når to seilbåter får vinden inn på forskjel-lig side, skal den som får vinden inn frababord side vike for den andre.

LO BÅT VIKER FOR LE BÅT

Når to seilbåter har vinden inn fra sammeside, skal båten som er til lovart ("nær-mest" vinden) vike for den andre. Ta ikkevinden fra andre seilere. Disse reglenegjelder også for brettseilere.

ANDRE VIKEREGLER

INNHENTENDE BÅT VIKER FOR BÅT SOM BLIR INNHENTET

En båt som tar igjen en annen båt, skalvike for den som blir tatt igjen. Dette gjel-der også for en seilbåt som tar igjen enmotorbåt. Hvis du må forbi, skal du pas-sere på den siden som er lengst bort fraannen trafikk eller land. Er du i tvil om duer innhentende eller ikke, skal du gå utfra at du er det.

HOLD GOD AVSTAND TIL NYTTETRAFIKKFritidsbåter skal holde av veien og vikefor større fartøyer og nyttetrafikk.

HOLD TIL STYRBORD I TRANG LEDEn båt som seiler i en trang lei, skal holdetil styrbord, så nær leias yttergrense sommulig, når det lar seg gjøre uten fare.

Seilbåter og andre båter under 20 meter,skal ikke sjenere gjennomfarten for enstor båt som må holde stø kurs for åkunne gå sikkert i en trang lei eller ettrangt løp. Et fartøy som holder på medfiske, skal ikke sjenere gjennomfarten foren hvilken som helst annen båt som går ien trang lei eller et trangt løp.

HOLD GOD AVSTAND TIL BÅTER SOM IKKE KAN MANØVRERE NORMALTBåde motorbåter og seilbåter skal vike forbåter som fisker, som ikke er under kom-mando eller som har begrenset evne til åmanøvrere.

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S 7T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S6

En tommelfingerregel sier at jo flere lys etfartøy viser, desto viktigere er det at små-båtene holder seg på avstand. Møter du etfartøy som har mange lanterner, skal dusom fritidsbåtfører vike og holde godavstand.

FARTØY TIL ANKERSAnkerlys og ankersignal viser at fartøyeter fast i sjøbunnen og derfor ute av standtil å flytte seg.

Fartøy som ligger til ankers, skal ha enhvit, rundtlysende ankerlanterne. Fartøyover 50 meter skal ha to ankerlanterner,en forut og en akterut.

Dagsignalet er en svart kule (ankerkule).Mindre fartøyer som fisker med garn, kanogså bruke ankerkula.

Fartøy under 7 meter som ligger utenfortrafikkert farvann, trenger ikke ankerlys.Det kan være fornuftig å sette på refleks-striper slik at andre kan oppdage degmed lyskaster.

IKKE-UNDER-KOMMANDO

Et fartøy som av en eller annen uforutsettgrunn ikke lenger kan manøvreres skik-kelig, for eksempel grunnet feil ved roreller maskineri, sies å være i en ikke-under-kommando-situasjon. Slike fartøyskal ha to røde, rundtlysende lanternerplassert over hverandre. Fartøy under 12meter trenger ikke nødvendigvis å brukeikke-under-kommando-lys. Dagsignalet erto svarte kuler over hverandre.

DYPTGÅENDE FARTØYFartøy som på grunn av sitt dyptgåendevanskelig kan avvike fra kursen, skal føretre røde, rundtlysende topplanterner.Dagsignalet er en sylinder.

FROSKEMANN ELLER DYKKER

Et fartøy som er base for froskemenn ellerdykkere, bruker dagsignalflagget A, somer blått og hvitt. Større fartøy bruker i til-legg tre signalfigurer loddrett over hver-andre: En kule øverst, en kjegle i midtenog en kule nederst. Nattsignalet er trerundtlysende lanterner, der den øverste errød, den midterste hvit og den nederste rød.

SEILBÅTERSeilfartøy med motoren i gang regnessom motorfartøy, uansett om seilene eroppe eller ikke. De skal derfor følge lan-ternereglene for motorfartøy.

Seilfartøy under 20 meter kan ha ensammensatt lanterne plassert på maste-toppen. De kan også ha sammensatt side-lanterne plassert på pulpit i tillegg til van-lig akterlanterne. Større seilfartøyer måplassere lanternene slik at de markererskutesidene og akterenden. Mindre seil-fartøyer har lov til å vise lys som størrefartøyer.

Seilfartøy med lanterner i dekkshøydekan i tillegg ha to rundtlysende lanterneri masten for å tydeliggjøre sin posisjon.Den øverste lanternen skal være rød ogden nederste grønn. Avstanden mellomdem må minst være 1 meter for å sikre atlysene ses atskilt.

SMÅBÅTERMindre maskindrevne fritidsbåter (under7 meter som ikke kan oppnå større fartenn 7 knop) kan kombinere topplanterneog akterlanterne i én rundtlysende (360grader) lanterne plasser på toppen avbåten. Dersom det er praktisk mulig, skaldisse også vise sidelanterner. Seilfartøyunder 7 meter, robåt, kajakk og kano kanogså nøye seg med en hvit, rundtlysendelanterne, eller en lommelykt. Seilfartøyetbør belyse seilene sine når andre fartøyernærmer seg.

S P E S I A L L Y S O G D A G S I G N A L E RSpesiallys og dagsignaler brukes av fartøyer det er noe spesielt med. På denmåten viser båtene deg hvem de er og hva de gjør. Disse lysene og signa-lene er et tegn til andre fartøyer om at de skal holde god avstand.

FARTØYER MED BEGRENSET EVNE TIL Å MANØVREREFartøyer som har redusert manøvrerings-mulighet kan vise dette ved å bruke dag-signalet (kule, kjegle, kule) og nattsignalet(tre rundtlysende lanterner; rød, hvit,rød). Når du møter fartøy med dette sig-nalet, må du holde god avstand.

MOTORSEILERSeilfartøy som går med motoren i gang ogseilene oppe, betraktes som motorfartøy,og skal ha lanterner som motorfartøy.Dagsignalet er en kjegleformet signalfigurmed spissen ned.

SLEPINGSlepebåter skal ha ekstra gul akterlanter-ne (i tillegg til den ordinære) og ekstratopplanterne(r). Antallet er avhengig avbåtens størrelse og lengden på slepet.Slepet skal føre side- og akterlanterner.Dagsignalet for en slepebåt er en terning-formet signalfigur hvis slepet er lengreenn 200 meter.

FISKEBÅTFiskebåt som fisker med garn, line, tråleller andre fiskeredskap som begrensermanøvreringsevnen, skal ha grønn overhvit, rundlysende lanterne. Fartøy som fis-ker med line på slep eller andre redskapsom ikke begrenser manøvreringsevnen,skal ha rød over hvit, rundlysende lanter-ne. Dagsignalet for begge kategoriene erto kjegler over hverandre med spissenesammen.

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S8

S J Ø M E R K E S Y S T E M E TNorge bruker et internasjonalt sjømerkesystem. Hold utkikk etter alle slagsmerker, staker, faste sjømerker ol. som markerer hindringer for eller regule-ringer av skipsfarten. Du må aldri passere et sjømerke før du har kontrollerti sjøkartet hvorfor det står der.

SIDEAVMERKING (LATERALMERKER)

På nyere sjøkart er leias hovedretningmerket med en pil med en grønn og enrød runding på henholdsvis høyre ogvenstre side. I Norge vil man i praksisvanligvis oppleve at hovedretningen gårnordover og inn mot havner, men kon-troller alltid med kartet. Når man seilermed leias hovedretning, skal man hagrønne merker på styrbord side og rødemerker på babord side. De grønne mer-kene er spisse på toppen, mens de rødeer butte. Uavhengig av om man seilermed eller mot hovedretningen, skal manholde seg mest mulig til styrbord i leia.

MIDTGRUNNEMERKER

Midtgrunnemerkene markerer frittlig-gende grunner og farer der det er seilbartpå alle sider, men du må ikke gå for nær.

SENTERLEDSMERKER

Senterledsmerkene viser at det er seilbartfarvann rundt hele merket, men markererikke farer. De markerer oftest midten aven kanal eller de brukes som landkjen-ningsmerke.

SPESIALMERKER

Slike merker har ikke først og fremstbetydning for navigasjonen. De brukes til åmarkere for eksempel rekreasjonsområder.

9T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S

Babord Styrbord

F.eks rekreasjons-områder

Hvitt lys medkarakterene

IsoOc ellerLFI 10s

Hvitt lys medkarakteren

FI (2)

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S10

FYRKARAKTERERAlle fyrstasjoner og fyrlykter har en spesi-ell måte å lyse på - en fyrkarakter.Fyrkarakteren er alltid vist på sjøkartet. Itrange farvann kan det ofte være vanske-lig å finne den på kartet, men du finnerden hvis du leter litt.

Fyrkarakterene kan deles inn i tre hoved-grupper:

Okkulterende fyrFyr med lange perioder med lys og kor-tere mørkeperioder kalles okkulterendefyr. På sjøkartet står det "Oc" eller "Occ".

Dersom fyret har flere mørkeperioder, vilantallet mørkeperioder stå i parentes: "Oc(2)" - fast lys med to mørkeperioder.

F Y R O G LY K T E RYtterst mot havet har Kystverket en rekke store fyrstasjoner, som har tiloppgave å vise vei inn til de viktigste havnene langs kysten. I skipsleia erdet mindre anlegg - leifyr eller lykter - som ved hjelp av hvite, grønne ogrøde sektorer viser vei mellom holmer og skjær. De store kystfyrene harsom oftest et høyt plassert hvitt lys mot havet fordi dette lyset rekkerlengst. Kystfyrene er høye bygninger, slik at lyset skal rekke langt.

OVERSIKT OVER UL IKE FYRKARAKTER

Farge KodeHVIT WRØD RGRØNN GGUL YORANSJE OR

Internasjonal LyskarakterenLyskarakter forkortelse skjematisk framstiltFAST FOKKULTERENDE OcGRUPPE OKKULTERENDE Oc (2)ISOFASE IsoBLINK FlLANGBLINK LFl 10sGRUPPEBLINK Fl (3)HURTIGBLINK QGRUPPE HURTIGBLINK Q (3) 10sAVBRUTT HURTIGBLINK IQRASK HURTIGBLINK VQGRUPPE RASK HURTIGBLINK VQ (3)AVBRUTT RASK HURTIGBLINK IVQULTRA HURTIGBLINK UQAVBRUTT ULTRA HURTIGBLINK IUQMORSEKODE Mo (K)FAST MED BLINK FFl 10sVEKSLENDE Al WR

Bruk klokka som huskeregel: Østmerket har tre blink, sørmerket har seks blinkpluss et langblink og vestmerket har ni blink. Nordmerket har kontinuerligraske blink. R R RWW WR R RWW WR R RWW W

JERNSTENGERJernstenger markerer (skvalpe)skjær ellergrunner, og dersom disse har en fløy ellertoppmerke, viser dette merket retningenmot dypt farvann.

KOMPASSAVMERKING (KARDINALMERKER)Nord-, øst-, sør- og vest-merkene stårplassert på en av sidene av en fare ogviser at den største dybden i området erpå den anviste siden av merket.

VARDER OG BÅKERDisse merkene er plassert på land og kanbenyttes som landkjenningsmerker. Noenbåker står på skvalpeskjær og har topp-merke som peker mot sikkert farvann.

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S 11

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S12

OVERETT FYRNoen ganger er farvannet så trangt at detikke er plass til blanke sektorer for å viseleia. I slike tilfeller kan Kystverket setteopp to fyrlykter som når de er på sammelinje - overett - viser sikker lei. Slike lyk-ter er alltid hvite og har ofte et sværtsterkt lys med forskjellige karakterer.

KAN DU STOLE PÅ AT LYKTENE VIRKER?Selv om de fleste fyrlyktene er ubeman-net, er det sjelden de er ute av drift.Eventuell driftsstans meldes over kystradio-stasjonene. Skulle du selv oppdage feileller uregelmessigheter ved fyr, lykter ellersjømerker, kan du varsle om det tilKystverket eller nærmeste kystradiostasjon.

VÆR NØYE MEDBEST IKKHOLDET OM

NATTEN

Nattseilas stiller ekstra strenge kravtil deg som båtfører. Du må heletiden vite hvor du befinner deg, oghva du skal se etter. Det kan derforvære greit å lage et skjema der duplotter inn hvilke fyr som skal dukkeopp, og hvilke kurser du skal styre.Gjør du det før du starter seilasen,vil gjennomføringen bli mye enklere.Du kan også sette ut kursen i selvekartet (bruke blyant og linjal for åtegne inn i kartet hvor du vil seile).Kart er forbruksmateriell som måskiftes ut fra tid til annen.

BlinkfyrFyr med lange mørkeperioder og korterelysperioder kalles blinkfyr. På sjøkartetstår det "Fl" (Flash) eller "Bl" (Blink).Dersom fyret har flere blink, vil antalletstå i parentes: "Fl (2)" - to blink.

Isofase fyrFyr med like lange mørkeperioder og lys-perioder kalles isofase fyr. På sjøkartetstår det "Iso" ("Iso" betyr "lik - like lang /like lenge").

LysbøyerLysbøyer er flytebøyer utstyrt med lys.Røde bøyer lyser alltid rødt, og grønnebøyer lyser grønt. Kompassmerkene (kar-dinalmerkene) lyser alle hvitt, og de haren logisk karakter. Bruk klokka som hus-keregel: Østmerket har tre blink, sørmer-ket har seks blink pluss et langblink ogvestmerket har ni blink. Nordmerket harkontinuerlig raske blink.

SKJERMING (FARGEDE SEKTORER)Kystverket bruker fargene hvitt, grønt ogrødt for å lette navigasjonen. Hoved-regelen er at de hvite sektorene viser hvorleia er dypest og tryggest. Allikevel må dualdri basere deg alene på de hvite sekto-rene. Du må alltid vite nøyaktig hvor duer og sjekke i sjøkartet om farvannet errent. Mange fyr har også en eller flererøde og/eller grønne sektorer. Ved åsammenholde lyset du ser og sjøkartet vildu finne ut hvilken vei du må styre for åkomme inn i hvit sektor.

Noen ganger kan det være vanskelig åavgjøre om et fyr langt borte viser grønteller hvitt lys. En gammel regel sier at"hvis du er i tvil om fargen, så er lysetgrønt". Det hvite lyset er vanligvis så myesterkere enn det fargede at når du førstkommer inn i den hvite sektoren, er ikketvilen der lenger.

2

3

HVORDAN SER FYRENE UT PÅ SJØKARTET?1 Fyrlykta som markerer innseilingen til Ny-Hellesund fra vest, har to mørke-perioder hvert åttende sekund. I sjøkartet vil det derfor stå "Oc (2) 8s".2 På østsiden av Ny-Hellesund finner vi et blinkfyr på Hellersøya som gir ettgrønt blink hvert tredje sekund. På sjøkartet finner du betegnelsen "Fl G 3s".3 Like nord for denne øya finner du en fyrlykt på Herøya som er mørk i tresekunder, og som lyser like lenge. På sjøkartet finner du betegnelsen "Iso 6s".

1

3

Gjengitt med tillatelse 386/01 fra Statens Kartverk sjø.

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S 13

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S

Du må alltid kjøre forsiktig i havneområ-der. Hver havn har som regel sitt egethavnereglement, og det må nøye overhol-des. Det kan gjelde fartsbegrensninger,forskjellige kjøreretninger o.l. Ved over-tredelse av dem kan du sette deg selv ogandre i fare. Opplysninger om havnere-glementet fås ved henvendelse til detstedlige havnekontoret.

Reduser farten ved passering av friarealer,badestrender og i trange farvann. Ved storfart kan båtens bølgedannelse gjøre skadepå båter som ligger fortøyd langs stran-den, og ellers være til skade for badende.

Du må være særlig oppmerksom påsvømmere ved slike steder, slik at de ikkeblir påkjørt og skadet eller risikerer ådrukne. Erstatningsansvar for person- ogtingskader vil kunne gjøres gjeldende.Vær også oppmerksom i områder hvor detdrives med vannskisport eller lignende.

En motorbåt som passerer innenfor enavstand av 50 meter fra områder hvorbading pågår, skal ikke gå med større fartenn 5 knop. Offentlige badeplasser skalvære merket med gule merkebøyer. Ferdselinnenfor merkebøyene er ikke tillatt.

TÅKE OG TÅKESIGNALERSeilas i tåke er en stor utfordring. Hvis dublir overrasket av tåke mens du er ute, erdet viktig at du raskest mulig blir klarover posisjonen din og tar ut kompass-kursen til nærmeste sikre havn. Følg der-etter så nøyaktig du kan på denne kursen,og vær ekstra forsiktig og våken for lyderfra andre båter eller fra bølgeslag. Enkeltegodt utstyrte fritidsbåter er utstyrt medradar, som kan være et godt hjelpemiddeli navigasjonen. Husk at radarseilas krevertrening, og at det kreves mye øvelse i godsikt for å kunne stole på radarbildet itåke.

Alle fartøyer som er underveis i tåke skalgi et kraftig lydsignal hvert annet minuttfor å fortelle andre hvor de er. En "russe-blåse" egner seg godt for å gi ditt tåkesig-nal hvis du ikke har et kraftig elektroniskhorn montert om bord.

NØDSIGNALERDet finnes en rekke fastsatte nødsignalertil sjøs. I en nødsituasjon kan du brukealle tilgjengelige midler for å påkalle opp-

merksomhet. Oppfatter du et nødsignal,plikter du å hjelpe. Misbruk av nødsigna-ler er ulovlig.

SI G N A L E R I N GEKSEMPLER

PÅ NØDSIGNALER

� Langsom og gjentatt bevegelse opp og ned med utstrakte armer�Åpen flamme om bord, lag for

eksempel et bål i en bøtte medtwist eller filler dyppet i olje� SOS-signal (tre korte, tre lange,

tre korte), bruk for eksempel en lommelykt� Vedvarende signal med fløyte eller

tåkesignalapparat� Firkantet flagg med en kule eller

noe som ligner en kule, over ellerunder flagget� Røde signalraketter, nødbluss og

røykbokser� "Mayday" i radiotelefonen�Nødpeilesender� Fargestoff på vannet

S P E S I E L L E F O R H O L D S R E G L E R

N A V I G A S J O N S H J E L P E M I D L E RNavigasjon er kunsten å føre en båt fra ett sted til annet. Som båtbruker erdet viktig for deg å vite hva som trengs for å bringe deg og din båt sikkertfra båthavna til bestemmelsesstedet uten å grunnstøte, og uten å komme ikonflikt med andre som ferdes til sjøs.

Det viktigste for en navigatør er å kunnebruke kart, kompass, klokke og logg.Dette er enkle hjelpemidler som sjeldensvikter og som du stort sett kan stole på.I tillegg trenger navigatøren blyant og linjal(eller passer) for å kunne navigere sikkert.

SJØKARTET

Å kunne lese sjøkart og sjømerker er ensentral del av det å ferdes på sjøen. Hvisdu ikke er lommekjent i et farvann, må dukunne lese et sjøkart og være i stand til åtyde sjømerkene. Begi deg ikke inn iukjent farvann uten å ha med sjøkart.

Det finnes i handelen to sjøkartserier somer aktuelle for fritidsbåter. En serie bestårav oversiktskart med målestokk varie-rende fra 1:100 000 til 1:360 000. Den girdeg oversikt over et stort område, menhar lite detaljer. Serien brukes kun tilplanlegging for å finne distanser og kurser.

Når du skal navigere i skjærgården, treng-er du kart fra hovedkartserien. Den harstort sett en målestokk på 1:50 000 og harvesentlig flere detaljer og større nøyaktig-het. Serien blir også utgitt i såkalte båt-sportkart, som er mer egnet til bruk i fri-tidsbåt. De dekker foreløpig det meste avkysten fra svenskegrensen til Smøla. Detfinnes også spesielle havnekart over allestørre havner langs kysten.

En nautisk mil (1852 m) er det sammesom et breddeminutt, og breddeminut-tene kan du lese av på sidene av sjøk-

artet. Husk at lengdeskalaen på toppenog i bunnen av kartet ikke er en nautiskmil på våre breddegrader.

Sjøkartet er laget av solid papir, men børlikevel oppbevares tørt og beskyttet motdirekte sollys. Ligger kartet i sola, vil detfalme. Ha kartet på en fast plass nær sty-reposisjonen, brettet i et plasomslag.

KARTENE STEMMER IKKE ALLTID MED TERRENGETEldre norske sjøkart er oppmålt i en tid dametoder og teknologi ikke kunne gi densamme nøyaktighet som vi kan få til i dag.Landkonturene kan enkelte steder være

14 T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S 15

Deviasjon er en skummel sak. Magnetiskefelter i din egen båt kan påvirke kompassetditt slik at det viser helt gal retning. Plasseralltid kompasset med omhu - lengst muligvekk fra metall, magnetiske eller elektriskefelter. Husk alltid å legge magnetiske gjen-stander på sin vante plass når du benytterkompasset. En skiftenøkkel eller et skrujernsom tilfeldigvis slenger nær kompasset kanlett bli skjebnesvangert! Pass også på hvadu har i lommene.

Du kan enkelt beregne deviasjonen ved åta ut kursen i kartet mellom to kjente oggodt synlige landemerker, og sammenlig-ne med kompasskursen. Du bør gjøredette for flere kursretninger ettersomdeviasjonen kan variere mellom ulikekurser.

LOGGEN

Loggen hjelper deg til å måle utseilt dis-tanse og fart på båten din. De fleste log-ger for fritidsbåter har et skovlhjul somsitter under båten, og som gir deg infor-masjon om hvor mange knop båten gjør.Etter installasjon av en slik logg bør dusjekke om den gir riktig resultat ved åkjøre en kjent distanse (for eksempel enfartsmil) og sjekke avviket. De flesteinstrumenter kan kalibreres (justeres). Sebruksanvisningen for ditt instrument.

En brukbar metode for å anslå farten forsaktegående båter (ikke planende) er åkaste ut en gjenstand foran båten og tatiden på hvor lang tid det tar fra gjenstan-den passerer baugen til den passererakterenden. Kjenner du båtens lengde imeter, får du farten i knop ved å divideredet dobbelte av båtens lengde med tidendet tar for gjenstanden å passere, målt isekunder. Sjekk dette ved forskjellig tur-tall på motoren, og du har en rimeligoversikt over farten din

KLOKKAKlokka hjelper deg til å beregne hvorlangt du har seilt på en viss tid. "6-minut-tersregelen" hjelper deg til å finne ut dettepå en enkel måte. For på seks minutterhar du nemlig seilt en distanse (målt inautiske mil) som tilsvarer 1/10 av denfarten du holder (målt i knop). Med seksknops fart seiler du altså 0,6 nautiske milpå seks minutter, og med 20 knop seilerdu 2,0 nautiske mil på seks minutter. Dukan selv sette opp regnestykker for utseiltdistanse på tre eller tolv minutter. Mangenautiske almanakker har fartstabeller forhastigheter mellom 0,5 og 60 knop, ogdisse er gode hjelpemidler. Det er fornuf-tig å sjekke hvor fort båten din går medforskjellig turtall på motoren. Lag dinegen tabell for båtens fart for de mestaktuelle turtallene du bruker.

basert på over hundre år gamle målinger.Hvis slike kart brukes sammen medmoderne og nøyaktige satelittmottakere(GPS), kan du i ekstreme tilfeller oppleveat for eksempel et skjærs virkelige posi-sjon er flere hundre meter unna den posi-sjon som kartet oppgir. Man skal derforalltid forsikre seg om at båtens posisjon ikartet stemmer med terrenget rundt båten,og all navigasjon innenskjærs må foregåmed største forsiktighet og årvåkenhet.

Nye norske sjøkart er basert på WGS-84,som er et koordinatsystem (datum) somer ment å bli en verdensomspennendestandard. Fortsatt finnes det kart som erbasert på andre koordinatsystemer. Dumå derfor passe på å stille inn GPS-enmed samme datum som kartet. Hvisdatum for kart og GPS ikke stemmer over-ens, vil du få oppgitt feil posisjon i for-hold til kartet.

ELEKTRONISKE SJØKARTElektroniske sjøkart kan være et effektivthjelpemiddel for navigering av fritidsbå-ter. Navigasjonssystemet kan ofte koplesopp mot GPS, og dermed vil en heletiden kunne se båtens posisjon i kartet.Det er som regel også mulig å legge oppen planlagt rute i kartet slik at man rasktser om man er på riktig kurs eller ikke.

Elektroniske sjøkart kan være et sårbarthjelpemiddel (strømstans, brukerfeilm.v.), og må derfor kun benyttes somsupplement til papirkart.

Det finnes etter hvert et betydelig utvalgav elektroniske kart. Dersom man vurde-rer å kjøpe slike kart, er det viktig å sjek-ke de ulike systemenes grad av nøyaktig-het, brukervennlighet og mulighet foroppdatering.

Elektroniske kart baseres under produk-sjonen enten på digitale kartceller franyere sjø- og landoppmålinger eller scan-nede papirkart. Dersom det scannedepapirkartet er basert på en gammel ogforholdsvis unøyaktig sjø- og landoppmå-ling, blir naturlig nok nøyaktigheten i detelektroniske kartet tilsvarende som ipapirkartet. Slike kart krever derfor merårvåkenhet fra bruker, særlig dersom debrukes sammen med GPS (se forrigeavsnitt).

Papirkartene blir etter hvert gitt ut mednye oppmålinger, og dermed vil forskjel-lene i nøyaktighet mellom de scannedepapirkartene og de digitale kartcelleneforsvinne.

KOMPASSET

Kompassnåla peker alltid mot magnetisknord (nesten mot Nordpolen, men ikkehelt nøyaktig). Misvisningen (vinkelenmellom magnetisk nord og geografisknord) er alltid trykket på kartet. Flere ste-der på kartet er det to kompassroser innihverandre. De ytterste viser rettvisendenord (retningen til geografisk nordpol),den innerste viser retningen til magnetisknord. Misvisningen varierer sterkt etterhvor du befinner deg langs kysten. Dermisvisningen er stor, må du ta hensyn tildenne også når du seiler med fritidsbåt.

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S16

MISVISNINGVinkelen mellom magnetisknord og geografisk nord)er alltid trykket på kartet

BEST IKKHOLDÅ føre bestikk er å holde kontroll på hvorbåten din befinner seg til enhver tid. Merkav posisjonen din i kartet med jevnemellomrom. Husk å notere tidspunkt forhver posisjon. Gjør du dette konsekvent,er det alltid lettere å ta ut en kurs om dufor eksempel skulle bli overrasket av tåke,eller om du må tilkalle hjelp fraKystradiostasjon eller andre båter.

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S 17

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S18

ELEKTRONISKEHJELPEMIDLER

Mange moderne båter er utstyrt med elek-troniske instrumenter som kan være tilstor hjelp. De fleste elektroniske hjelpe-midler er enkle å betjene og gir en storgrad av sikre observasjoner. Lær deg bru-ken av instrumentet, og pass på at det fårskikkelig stell slik at det fungerer når dutrenger det. Vær oppmerksom på at detfuktige klimaet om bord i en båt kan føretil tæringer eller lekkasjer på de flesteinstrumenter!

RADAR Radaren brukes for å kunne "se" i mørke,tåke eller nedsatt sikt. Den hjelper degogså til å bestemme andre fartøyers beve-gelser. En radar kan være et nyttig hjelpe-middel, men det kreves øvelse for å kunnebruke den sikkert i mørke og dårlig sikt.

EKKOLODDEt ekkolodd måler dybden ved å senderadiobølger, som reflekteres av havbun-nen. Det er et godt hjelpemiddel, menhusk at det måler dybden under båten,ikke foran. Derfor må du selvsagt ogsåfølge med på kartets dybdeanvisninger.

GPSGPS (globalt posisjoneringssystem – satel-littnavigasjon) hjelper deg til å finne posi-sjonen din. Den gir deg opplysning omdin egen kurs og fart. Du kan også finneavstand, retning og tid til et punkt på sei-lasen du selv har valgt (waypoint).

GPS kan være et godt hjelpemiddel inavigasjonen, men det er viktig å væreklar over dens begrensninger. Som nevntunder avsnittet om elektroniske sjøkart, erdet en forutsetning at kartene er nøyakti-ge og at GPS-en er innstilt med sammedatum som gradnettet i kartet. Dersom dubruker GPS, må du være forberedt på atden svikter - det vil skje fra tid til annen.Derfor må du aldri basere navigasjonenene og alene på GPS, men parallelt holderede på din posisjon i kartet. Hvis GPS-ensvikter, må du kunne navigere deg sikkertvidere på "gamlemåten".

TIPS OM PL ANLEGGINGOG GJENNOMFØRING AV EN SEIL ASStuder sjøkartet over det farvannet du skalseile i før du kaster loss. Merk deg hvor-dan leia går og hvilke sjømerker og holde-punkter du kan ha under seilasen. Tegnen blyantstrek i kartet med kursen duønsker å seile, slik at du alltid vet hvordandu skal navigere i forhold til holmer, skjærog leimerker som dukker opp. Hvis du vilha ekstra utbytte av seilasen, kan du ogsålese i publikasjonen "Den norske Los",som utgis av Sjøkartverket. DnL innehol-der farvannsbeskrivelser for hele norske-kysten, med opplysninger om bl.a. strøm-forhold, spesielle faremomenter, ankrings-plasser og muligheter for å fylle drivstoff.

SJEKKLISTE FOR KYSTSEILAS

FØR DU LEGGER UT MÅ DU SJEKKE:� hvilke havnemuligheter som finnes på

den planlagte kurs, og hvor du søkenødhavn

� hva slags vær som er meldt� om du har nok drivstoff� hvilke arbeidskanaler nærmeste kyst-

radiostasjon har� at du har sjøkart som dekker hele turen� hvilken del av seilasen vil foregå i mørke,

beregne hvor du vil måtte bruke fyr-lyktene, og hvilke sektorer du kanseile i.

Gjør båten din sjøklar. Surr fast eller sikrealle løse gjenstander som kan falle ut underslingring, og lukk alle ventiler og luker dervannet kan fosse inn. Legg tauverk og fen-dere på plass. Kontroller at redningsutstyreter i orden og at alle kan betjene det.

UNDERVEIS MÅ DU:� avpasse farten etter forholdene, holde

til styrbord i leia, og gi plass til bådenyttetrafikk og andre fritidsbåter.

� følge med på sjøkartet� holde god utkikk der småbåter er for-

tøyd, og sakke ned i tide. � holde deg godt unna båter som ligger

stille slik at de ikke overraskes av plut-selige båtbølger

� være oppmerksom på dykkere og bad-ende (mange liker å svømme langt ut,og de kan være vanskelige å oppdage)

� holde lanternene tent i mørket og vednedsatt sikt (regn, tåke etc.)

� være oppmerksom på at været kanendre seg raskt, og søke nødhavn der-som du er usikker

SJEKKLISTE FOR HAVSEILASPlanlegger du havseilas der du ikke harland i sikte på en stund, er forberedelsenefør du seiler ekstra viktige. Først må duforsikre deg om at båt og mannskap er istand til å takle åpent farvann og uventetuvær. Alle de forberedelsene du gjordefor seilas langs kysten gjelder fortsatt, ogi tillegg bør du:

� Forsikre deg om at alle om bord vethvordan man skal gå frem dersomnoen faller over bord.

� Lytte til værmeldingen og finne ut hvor-dan vindretning og vindstyrke er for-ventet de kommende timene/døgnene.

� Studere tidevannstabellene og farvanns-beskrivelsene, og finne ut hvordan strømog tidevann kan påvirke seilasen din.

� Beregne hvilke kurser du skal styre,avstand og når du kan forventeankomst. Skal du seile inn mot enfremmed kyst, bør du beregne å væreframme i grålysningen. Da kan dubruke et kystfyr med kjent karakter åpeile deg inn mot.

En bør alltid kunne utføre posisjons-bestemmelse under en havseilas, medGPS, sekstant eller radiopeiler.

T E M A H E F T E 4 : P R A K T I S K S E I L A S 19

FORBERED DEG PÅ AT DET KAN SKJE EN ULYKKE, OG TENK IGJENNOM HVORDAN DU BØR FORHOLDE DEG: BEHOLD ROEN, BLI VED BÅTEN OG TILKALL HJELP.

S J Ø V E T T R E G L E N E

1. TENK SIKKERHETKunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.

2. TA MED NØDVENDIG UTSTYRUtstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.

3. RESPEKTER VÆR OG FARVANNBåten må bare benyttes under egnede forhold.

4. FØLG SJØVEISREGLENEBestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.

5. BRUK REDNINGSVEST ELLER FLYTEPLAGGDet er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord.

6. VÆR UTHVILT OG EDRUPromillegrensen er 0,8 når du fører båt.

7. VIS HENSYNSikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.

SJØFARTSDIREKTORATETS TEMAHEFTER FOR FRITIDSBÅTBRUKERE:1 Mennesket og vannet. 2 Sikkerhet om bord. 3 Lov og rett på sjøen. 4 Praktisk seilas

KS-0604 BI D É , U T FORM ING OG GRAF I S K P RODUKS JON: OP P LAG : 20 000 MARS 2005

SjøfartsdirektoratetPostboks 8123 Dep0032 Oslo Tlf: 22 45 45 00www.sjofartsdir.nowww.sjovett.no