PlussLivEt magasin fra Selvaag Bolig. Nummer 2, 2011

MATFEST25 nasjonaliteter i Hinna Pluss inviterte til matfestival og eksotiske smaksprøver.

PlussLiv er utgitt av markeds- og salgsavdelingen i Selvaag Bolig AS. Postboks 544 Økern, 0512 Oslo, telefon 23 13 70 00, pluss@selvaag.noAnsvarlig redaktør: Anne Grethe Storaker. Redaksjonskomité: Anders Haavik, Lise Bache-Mathisen og Marianne Ørnsrud.Tekst, design og layout: ApelAnd, www.apeland.noForsidefoto: Sindre EllingsenPlussbolig® og Plussleilighet® er registrerte varemerker for Selvaag Bolig.

I år feirer Selvaag at vi siden starten i 1948 har bygget 50 000 norske hjem. I alle disse årene har vi vektlagt innovasjon i arbeidet med å utvikle gode boliger for ulike grupper boligkjøpere. I dag får dette sitt uttrykk gjennom boligkonseptene Selvaag Start, Hjem og Pluss. Disse konseptene, og vårt bolig 50 000-jubileum, kan du lese mer om i denne utgaven av PlussLiv.

Selvaag Bolig har som mål å bygge Plussboliger i de store byene i Norge og Sverige. Flere prosjekter er under planlegging, slik som Øya Lervig Brygge i Stavanger og Nyhavn rett utenfor Bergen sentrum. Interessen for plusslivet og de tilleggstjenester og den service som følger med en Plussbolig er økende. Samtidig setter dette store krav til at vi hele tiden forbedrer og utvikler Plusservice-tilbudet. Her får vi heldigvis god hjelp og fine innspill fra beboerne selv. Noen av disse kan du lese om i omtalen av vår årlige kundeundersøkelse.

God fornøyelse!

TrAdiSjon For nyTEnkning

OLAV H. SELVAAG Styreleder, Selvaag Bolig ASA

innHoLd

EN SMAK AV vErdEnStavanger er en by med internasjonalt preg, og i Hinna Pluss er det samlet beboere fra rundt 25 nasjoner. Da plussbeboerne inviterte til matfestival, var det ikke mangel på eksotiske retter å prøve seg på.

En smak av verden i Hinna 2Enklere med nye nettsider 4Stor interesse for Pluss i Bergen 5Hjertet som alle elsker 6Deler krim og klassikere på Løren 8Selvaag feirer 50 000 hjem 12Burger & Foie gras 14Bygges bredt i Stavanger 18Sjønært og sentralt på Lervig Brygge 20Viktig vertskap 21Slipp naturen inn 22Samleren 24Jakter på plusslivet 26Middagshjelp rett på døren 28Pluss Club-tilbud 29Følg Peer på mobilen 32

SMAKSPRØVER: Eri Howard fra Japan stilte opp med hjemmelaget sushi under matfestivalen i Hinna Pluss. (Alle foto: Sindre Ellingsen)

3

Det var i juni at plussvertinne Janne Jæger tok initiativ til å arrangere matfestivalen.

– Med så mange nasjoner representert blant beboerne, er det hyggelig om vi kan bidra til at de blir mer kjent med hverandre. Mat er alltid godt egnet for å spleise folk sammen, og en morsom måte å bli kjent med andre land og kulturer på, sier Janne.

Stor reSPonSHun utfordret derfor beboerne til å stille opp på festivalen med matretter fra sine respektive land.

– Oppslutningen var overveldende. Da jeg hadde fått inn over 100 påmeldte, sluttet jeg å registrere alle. Til sammen dukket det opp nærmere 150 personer på selve festivalen – både beboere og deres familie og venner, sier hun.

På festivaldagen ble serviceområdet og uteplassen dekket opp. Beboerne solgte smaksprøver til 10–20 kroner, nok til å dekke utgiftene til matlagingen. Gjestene kunne velge mellom ulike retter fra Japan, Palestina, Sør–Afrika, Vietnam, Portugal,

Cuba, Sveits, India, Polen, England, Venezuela, Thailand, og ikke minst Norge.

Mer SaMhoLdBeboer Eri Howard, opprinnelig fra Japan, stilte opp med tre typer sushi.

– Sushi er jo typisk japansk og noe vi spiser mye av også her i Norge. Men denne gangen trengte jeg litt hjelp fra naboen for å få laget alt sammen, sier Eri.

Hun og mannen Joseph har bodd i Hinna Pluss i to år og trives godt.

– Det er fint med denne type arrange­menter, og en flott måte å bli kjent med naboene på utover å bare hilse på hverandre i heisen. Under matfestivalen ble jeg faktisk litt overrasket over at det bor så mange mennesker her, sier hun.

Og det var ikke bare Eri og mannen som satte pris på arrangementet.

– I dagene etterpå tok mange beboere kontakt og takket for arrangementet. Mange trakk frem hva slike aktiviteter betyr for samholdet, og at de nå har fått nye venner de vil ha kontakt med, sier Janne.

EN SMAK AV vErdEn

TRADISJONELT: Henriette Sevland, Lino Guedes fra Portugal, og sønnen Maxmillian serverte en tradisjonell portugisisk smårett, bestående av blant annet pølser, ost, syltetøy og portvin.

hInna PLUSS

• IJåttåvågen,mellomStavangerogSandnes

• TegnetavDyrvikArkitekterAS

• 128borettslagsleiligheter

• Fellesserviceområde,takterrasseoguteområde

FULLT HUS: Nærmere 150 beboere og andre gjester var innom festivalen for å smake på retter fra alle verdensdeler.

4

ENKLERE MED NYE NETTSIDERDen nye nettløsningen plusservice.no gjør det nå enklere for plussbeboere å holde seg oppdatert på nyheter og reservere fellesrom.

Nettsidene finner du på plusservice.no eller via selvaagbolig.no. Det er en side for hvert plussprosjekt, og de er kun tilgjengelige for plussbeboere som logger seg inn med brukernavn og passord. Beboerne kan gå inn på sidene uansett hvor de er i verden, og målet er at de skal dekke mye av det daglige informasjonsbehovet plussbeboere har, samt tilby tjenester som gjør hverdagen enklere. Nettsidene er også tilrettelagt for lesing og bruk via smarttelefoner.

KjøP og SaLgPå plusservice.no kan du lese nyheter som til nå har kommet gjennom nyhetsbrevene og andre informasjonsskriv. Beboerne kan lese om aktiviteter og tjenester, og kan bestille disse over nettet enten det gjelder påmelding til spesielle arrangementer eller

tjenester som dekkskift, renhold, rens eller feriepass av boligen. Det vil også være lett å se om gjesterom, selskapsrom eller møterom er ledig.

Siden nettsidene bare er tilgjengelige for plussbeboerne, vil vertskapet kunne legge ut bilder fra arrangementer. Det vil også bli satt opp en markedsplass der beboerne gratis kan annonsere gjenstander for kjøp og salg.

– Vi håper at akkurat dette tilbudet vil bli brukt aktivt. Ønsker du å selge en stol, et maleri eller leie ut en hytte, så er dette stedet, sier ansvarlig for nettsidene, Anders Haavik i Selvaag Pluss Service.

ønSKer tILbaKeMeLdIngInnholdet på de nye nettsidene bygger på ønsker og behov plussbeboere har gitt

uttrykk for. Til nå har det kommet mange tilbakemeldinger på både innhold og layout, men Haavik er opptatt av brukernes tilbakemeldinger og er åpen for justeringer for å møte beboerne konkrete behov.

– Vi vil at dette skal være brukervennlig og enkelt. Dette er første versjon og vi kommer til å forbedre nettsiden etter tilbakemeldinger fra brukerne, sier han.

De som ikke har tilgang til PC, vil få nyhetsbrev i postkassen som vanlig, hvis ønskelig. Beboerne kan også fortsette å bestille tjenester på tradisjonell måte, og man kan få låne datamaskinen i resepsjonen og lese nyheter og bestille der.

– Vi håper fortsatt at vi får se mange i resepsjonen og det er bare å bruke vert­skapet og spørre om alt man lurer på, presiserer Haavik.

NYTT: Nettsidene plusservice.no gjør det enklere både å holde seg oppdatert på nyheter og å bestille rom.

SPENT: Anders Haavik vil gjerne høre hva beboerne synes om nettsidene.

5

KNIP AV KVAST: – Sørg for å fjerne alle døde blomster fra blomsterkassen. Da holder den seg pen til langt utpå høsten

sier blomsterekspert Jill Gjerdevik Lepsøe (bildet, foran). Vigdis Oalann følger nøye med. (Alle foto: Bård Gudim)

Over 700 har så langt meldt sin interesse for de 120 Plussboligene som skal bygges. Salgsstart er planlagt i første halvår av 2012. Leilighetene er fordelt på seks hus. De fleste vil være romslige tre­ og fireroms på 90–100 kvadratmeter, men det oppføres også mindre på rundt 50 kvadratmeter og større på opptil 150 kvadratmeter. Beboerne får tilgang til felles takterrasse, og et serviceområde i sjøkanten. Service­området har bemannet resepsjon, og som i andre Plussboliger har beboerne tilgang til gjesterom, treningsrom, møterom, selskapsrom og kjøkken.

hIStorISK grUnnBoligene oppføres på kaiområdet i Nyhavn, som tidligere har vært preget av handel, sjøfart og industri. Leilighetene

blir med andre ord liggende på historisk grunn. I tillegg ligger bydelen Gamle Bergen bare et stenkast unna. Her finnes mange av de gamle trehusene som Bergen er så kjent for, og de er plassert langs gater, smug og plasser akkurat slik man gjorde for 100 til 200 år siden. Dette inkluderer også gamle Elsesro sjøbad, som ligger bare noen få meter bortenfor Plussboligene.

Sjø og fjeLLLeilighetene blir liggende solrikt til ved sjøen i Nyhavn, med panoramautsikt utover byfjorden, innseilingen mot byen og fjellene rundt Bergen. Avstanden er kort til Munkebotn og flotte tur­ og rekreasjonsområder i Sandviksfjellet. Det blir anlagt en strandpromenade og gangvei langs sjøen.

Interessen er stor for Plussleilighetene som skal oppføres i Nyhavn, like utenfor Bergen sentrum. Beliggenheten er unik med sin nærhet til sjøen og Gamle Bergen, og beboerne får utsikt utover Byfjorden, fjellene og Bergen sentrum.

STOR INTERESSE FOR PLUSS I BERGEN

SJØNÆRT: Plussleilighetene blir fordelt på seks hus, og salgsstart er planlagt i første halvår 2012. (Ill.: Dyrvik Arkitekter AS)

nyhavn

• LiggeriSandviken,rettutenforBergensentrum• TegnetavDyrvikArkitekterAS• Detbyggesrundt120leiligheteriulike

størrelser, fordelt på seks bygg• Planlagtsalgsstarterførstehalvår2012• Planlagtbyggestarterårsskifte2012/2013,

med ferdigstillelse etter rundt to år• Formerinformasjon: Send e-post til kundesenter@selvaagbolig.no

eller ring Selvaag Bolig på tlf. 23 13 70 00

6

SUPERVAFLER: De hjemmelagete vaflene til plussvertinne Wenche Blokkhus, er populære blant plussbeboerne på Union Brygge i Drammen. (Alle foto: Katrine Lunke)

IVAFFEL

7

RITUALE: Marit Enger (t.h.) og de andre beboerne på Union Brygge skynder seg til serviceområdet når plussvertinne Wenche varmer opp vaffeljernet.

En dag i uken brer den deilige lukten av nystekte vafler seg gjennom serviceområdene rundt om i landet. Av de mange tilbudene plussbeboerne tilbys er vaffeldagen den gjeveste.

– På vaffeldagen står beboerne nærmest og tripper utenfor døren, forteller Wenche Blokkhus, plussvertinne på Union Brygge i Drammen.

– Og de gangene vi eventuelt må avlyse er det helt krise, for vafler er populært og for mange av beboerne er ikke fredagen den samme uten, smiler hun.

antIKK oPPSKrIftNordmenn er et vaffelelskende folk, men det var de gamle grekerne som oppfant det søte bakverket. De stekte noen oblatliknende kaker mellom to varme metallplater med håndtak, og dette sies å være forløperen til dagens vaffel.

Gjennom middelalderen spredte vaffelen seg til andre land. I Paris på 1200­tallet ble

det spist vafler i forbindelse med påskefeiringen, og de ble brukt som fasterett. På 1300­tallet ble vaffeljern med det karakteristiske vaffel­mønsteret tatt i bruk i Tyskland og Nederland. Mønsteret skal være laget etter modell av bivokskakene i bikuben. Det er bakgrunnen for navnet vaffel som er utledet av «Wafla», det gammelfranske ordet for vokskake – «Wafel» på tysk. På 1500­tallet kom vaffelen til Skandinavia og varianten vi i dag lager i Norge stammer trolig fra den tyske Wafel.

UtaLLIge varIanterDen typiske norske vaffelen serveres som oftest i hjerte­form, gjerne med syltetøy, en brunostskive eller litt rømme. Men vaffelen serveres i en rekke ulike former verden over. Den belgiske vaffelen er relativt stor og tykk og skiller seg ut fordi den inneholder gjær. Den amerikanske vaffelen minner om den

belgiske vaffelen, men her benyttes bakepulver. I Storbritannia er de kjent for å lage potetvafler av potet, olje og forskjellige kryddersorter. Vafler finnes også i forskjellige varianter i Asia.

LoKaLe tradISjonerMen selv innenfor Norges grenser finnes det lokale vaffeltradisjoner. Mest kjent er kanskje østfoldvarianten: Pølse i vaffel. Enkelte steder langs kysten tilsettes det torskerogn i vaffelrøren, og tidligere var det vanlig å putte grøtslanter, som havregrøt, i røren. På Union Brygge har Wenche sin lille vri.

– Jeg erstatter noe av smøret med rømme eller kremfløte, og så må det litt kardemomme til, sier hun. Og alt tyder på at hun har truffet med akkurat sin oppskrift.

– Jeg kaller dem bare Wenches supervafler, og elsker dem fordi de er så sprø, sier Marit Enger, én av Union Brygges faste vaffelspisere.

HJERTET SOM ALLE ELSKER

vaffeLhIStorIe

• AntikkensHellas:Grekernelager verdens første vafler

• 1200-tallet:IFrankrikespisesvafler i forbindelse med kirkelige høytider

• 1300-tallet:Vaffeljernblirutviklet i Tyskland og Nederland

• 1500-tallet:Flatevaflerlages i Sverige, og dette blir utgangspunktet for den skandinaviske vaffeltradisjonen

• 1620-tallet:Nederlandskepilegrimer bringer vaffelen til Amerika

• 1800-tallet:Dehjerteformedevaflene lages i Norge

• 1839:BelgiskevaflerpatenteresidenflamskebyenGhent

• 1911:Detførsteelektriskevaffeljernet, produsert av GeneralElectric,kommerpåmarkedet

• 9.august2008:Verdensstørstevaffel lages av nordmannen RolfMoeniAustvatn.Denhaddeendiameterpå63,5cmogveide2,13kilo.Vaffeljernetbestod av to kumlokk som ble varmet opp med store gassbrennere

Kilder:Wikipedia,TimeMagazine,vaffeldama.blogspot.com,Universitas

VAFFELPRESSEN: Ingen fredag uten vafler! Vaffeljernet må gå på høygir for å holde tritt med vaffelsugne beboere og gjester.

Vaffelen må vel være det nærmeste vi kommer et nasjonalt bakverk. Nordmenn elsker den hjerteformede godsaken, og for plussbeboerne er den ukentlige vaffeldagen hellig.

88

BOKNYTT: Marianne Danielsen og Ellinor Bjarkøy er flittige brukere av biblioteket i serviceområdet på Løren. – Her er det alltid noe nytt å bla i, sier de to. (Alle foto: Elisabeth Sperre Alnes)

8

99

Idet du kommer inn i serviceområdet for Plussboligene på Løren, er det ikke et uvanlig syn at en beboer sitter og blar i en bok. Her har det nemlig vokst opp et lite bibliotek, som blir flittig brukt av beboere i alle aldersgrupper. Fordelt på to bokhyller finner man et utvalg av både skjønnlitteratur, dokumentarer, biografier, samt lydbøker og DVDer. Men her er det ikke plussvertskapet som behøver å gjøre innkjøp til biblioteket. Det er beboerne selv som fyller hyllene med litteratur. Så mange bøker har det blitt etter hvert at en ny ut­videlse av biblioteket snart er nødvendig.

overSKUddSbøKer– De fleste beboerne har nok av bøker, og kjøper til stadighet nye. Istedenfor å fylle opp leiligheten, setter vi dem i biblioteket i serviceområdet etter at vi har lest dem, forteller Ellinor Bjarkøy, som har vært initiativtaker til plussbiblioteket.

Mange av familiene som flytter inn på Løren kommer dessuten fra eneboliger og rekkehus. Med litt for mange bøker på flyttelasset er det greit å kunne plassere noen av dem i biblioteket til glede for naboene.

24-tIMerStILbUd«Løren­biblioteket» har sin egen biblio­tekar. Beboer Frøydis Rett har tatt på seg ansvaret for å holde orden og registrere nye bøker. Men her er ingen strenge regler for å skrive opp hva man låner, og ikke får man straffegebyr for å låne en bok for lenge.

– Man plukker med seg boken man vil lese, og leverer den tilbake når man

er ferdig med den – så enkelt er det, sier Ellinor.

Marianne Danielsen, som har bodd på Løren i tre år, er også en flittig bruker av biblioteket.

– Jeg elsker å lese, og har alltid flere bøker liggende samtidig. Da er det fint å ha et lite bibliotek så lett tilgjengelig – og det stenger jo aldri. Slik sett er det et godt tilskudd til det vanlige offentlige biblioteket, sier Marianne.

deLer LeSeroPPLeveLSerBåde Marianne og Ellinor er ganske altetende når det gjelder litteratur, men begge er spesielt svake for krim.

– Jeg har lest alle Jo Nesbøs bøker, og han er nok min favoritt­krimforfatter, sier Marianne, mens Ellinor rynker litt på nesen.

– Nei, det er jeg nok litt uenig i. Er ikke så begeistret for Nesbø. Jeg foretrekker Jan Guillou og Ken Follett. Guillou har dessuten skrevet noen historiske romaner som jeg likte godt, sier hun.

Begge er imidlertid godt orientert innen litteratur generelt, og trekker frem flere forfattere som har gitt dem gode leseropplevelser, både klassikere som Sigrid Undset, Johan Falkberget og samtidsforfattere som Unni Lundell, Anne B. Ragde og Cecilia Samartin. De deler gjerne gode lesetips med hverandre og andre naboer.

– På sosiale treff, slik som vaffeldagen hver torsdag, blir flere av oss ofte sittende og snakke om ulike bøker og forfattere. Vi utveksler gode tips på nye bøker vi bør lese, og da er veien kort bort til biblioteket, sier Ellinor.

DELER KRIM OG KLASSIKERE

boKfaKta

• 97prosentkvinnerog90prosentmennleserén eller flere bøker i løpet av året, dermed ligger Norge i verdenstoppen når det gjelder lesing

• Kvinnerleseroftestskjønnlitteratur,mensmenn leser oftest fagbøker

• 79prosentavbefolkningenharkjøptbøkerdet siste året

• Dengjennomsnittligebokleserenleser18bøker per år

• 40prosentlesermerenn10bøkeriåret• 74prosentleserbøkeromtrentendagiuken

eller oftere• 79prosentavdemsomharbarnunder

10 år, leser for barna sine ofte• 45prosentavboklesernelånerbøkerpå

biblioteket • Hvernordmannlåner5,1bøkerellerandre

medium fra bibliotekene hvert år• Utlånavbøkerfrabibliotekøktemedtre

prosent fra 2009–2010• 27prosentavallenordmennsieratdekan

tenke seg å lese e-bøker i løpet av de neste tre årene

Kilder: Bokundersøkelsen 2010, Bokhandlerforeningen, Statistisk sentralbyrå

Bokormer er det mange av blant plussbeboerne. På Løren i Oslo er leserinteressen så stor at det har blitt satt opp et eget bibliotek i serviceområdet. Beboerne selv tar seg av driften av det.

LESEHESTER: Plussvertinne Yvonne Steinmann (midten) må snart finne plass til flere bokhyller i serviceområdet. Stadig dukker det opp nye bøker til biblioteket, til glede for Ellinor Bjarkøy, Marianne Danielsen og alle de andre leseglade beboerne.

10

– På bakgrunn av interessen både på Løren og andre steder, setter vi bibliotekinitiativet litt mer i system. Dette gjøres blant annet ved å oppføre bokhyller i serviceområdene i alle nye plussprosjekter, slik som på Bystranda i Kristiansand og Nesttunvannet i Bergen, forteller Anders Haavik, daglig leder i Selvaag Pluss Service.

Han synes biblioteket er et godt eksempel på et beboerinitiativ som passer godt inn i plusskonseptet.

Det er et hyggelig ekstratilbud som kan skape tettere kontakt mellom naboer.

– Et lite bibliotek kan være utgangs­punkt for økt felleskap, for eksempel gjennom en lesering, sier Haavik, som synes det er flott at det nettopp er beboerne selv som driver biblioteket.

– Mange har svært god kunnskap og interesse for litteratur, og dermed et engasjement som er viktig for at en slik bibliotekordning skal fungere, sier han.

LESESULTNE BEBOEREI flere av plussprosjektene vokser det nå opp små biblioteker til glede for beboerne. Så stor er interessen at det nå tegnes inn fast plass til bokhyller i serviceområdene i kommende prosjekter.

Lurer du på hva du skal lese i mørke høst- og vinterkvelder? Her er noen tips på ferske bokutgivelser.

boK-TIPSET

Kjerringerhelene Uri, gyldendal norsk forlag 2011

Mannfolk. Hva gjør du når sjefen tar all æren for arbeidet du har gjort? Når universitetskollegaen åpenbart vil mobbe deg ut av karrierekonkurransen? Eller når tenåringsdatteren din blir forført av en direktør?

Frøydis, Celeste, Ella og Jenna møtes på latinkurs og oppdager at de har mer til felles enn lysten på gloser fra et utdødd språk. De har rett og slett fått nok. Nå vil de handle. Gjennom finurlige ydmykelser og humørfylte hevnaksjoner prikker damene inn presise anslag mot maktens menn.

(Foto: Christian Elgvin)

11

jeg skal gjøre deg så lykkeliganne b. ragde, forlaget oktober 2011

1965: I den norske velferdsstaten er alt lagt til rette for glansfylte dager. Husmødrenes arbeid er blitt enklere, med innlagt vann, kjøleskap og vaske-maskiner, i effektive borettslag tilpasset en ny tid.

Oppgang A i borettslaget Ungdommens Egen Heim litt utenfor Trondheim er en verden av frodig livslyst og sosial kontroll, hvor åtte familier lever tett på hverandre. De hjemmeværende vurderer hverandres påkledning og livsvaner og serverer kritiske blikk og stikkende kommentarer. Her tilbys hjemmepermanent og sladder, posesuppe og barnepass – og er man riktig heldig, får man et glimt av damen i fjerde som utfører fredagsvasken splitter naken.

Og en dag kommer en ung altmuligmann som tilbyr seg å installere kikkhull i dørene.

Lurer du på hva du skal lese i mørke høst- og vinterkvelder? Her er noen tips på ferske bokutgivelser.

Så høyt var du elsketnikolaj frobenius, gyldendal norsk forlag 2011

Viktor Ulvdal var i årevis en aktet og elsket allmennlege på Hovseter. Og han har vært en kjærlig og støttende far for sønnen Emil etter at moren forsvant under et Norad-oppdrag da Emil var sju år gammel.

85 år gammel er Viktor fremdeles i god form, en oppegående eldre mann. Inntil den dagen han får hjerneslag. Han havner på sykehus og skrives ut igjen. Nytt slag, sykehus, utskriving, rehabilitering, utskriving, infarkt, sykehus, korttidsplass på sykehjem, utskriving. Viktor blir svakere og svakere, mer og mer avhengig av hjelp, men sendes likevel hjem til et tomt hus. Og sykdommen forandrer personligheten hans. Den elskelige mannen blir uberegnelig og rasende – og midt oppe i det hele står Emil, med sorgen over å se faren forvitre, og fortvilelsen og maktesløsheten han opplever som pårørende til en mann som nekter å dø.

(Foto: Tine Poppe)

(Foto: Christian Elgvin)

12

FØRST 1: Ekeberghuset i Oslo stod ferdig i 1948, og var den første boligen Selvaag oppførte.

FØRST 2: Selvaag var første boligbygger som introduserte terrassehus. Terrasseleilighetene på Ullern i Oslo stod ferdig på slutten av 1970-tallet.

Ingeniør Olav Selvaag (1912–2002) bygget Ekeberghuset i Oslo i 1948 på bare fire måneder, og med langt rimeligere materialer enn det som var vanlig ved husbygging. Slik beviste han sin påstand om at det var mulig å bygge boliger tre ganger raskere og til en tredel av prisen. Ekeberghuset satt ny standard for effektiv boligbygging i Norge.

gratIS LeILIghetI årenes løp har Selvaag bygget hjem til titusenvis av norske familier. Nå er Selvaags bolig nummer 50 000 under oppføring, og dette er markert ved at leiligheten har blitt gitt bort gjennom en konkurranse. Leiligheten er en Start­bolig på Løren i Oslo, og unge mennesker (mellom 18 og 34 år) på boligjakt har deltatt i konkurransen. I løpet av noen få uker i høst registrerte nesten 70 000 personer seg som deltakere på www.selvaagbolig.no. Den glade vinneren ble trukket ut under et arrangement i Kanonhallen på Løren i oktober.

Tradisjonen med innovasjon har fulgt

Selvaag i alle disse 60 årene. Selvaag var blant annet den første boligbyggeren som begynte med seriebygging av eneboliger, altangangblokker og terrassehus. Selvaag stod også bak utbyggingen av boligområdet Veitvet i Oslo, med Norges første shoppingsenter. Nyvinningene har hver for seg bidratt til å gjøre boligbyggingen mer effektiv og rimelig, og drømmen om egen bolig har blitt til virkelighet for folk flest.

aLLe SKaL ha råd– Filosofien for Selvaag har i alle år vært at alle skal ha råd til å eie egen bolig, og det kommer vi til å fortsette med. I dag kommer denne tanken særlig til utrykk i vårt konsept med Start­boliger. Dette er mindre og rimelige leiligheter rettet mot yngre førstegangskjøpere, som ofte sliter med å komme inn på et tøft boligmarked. Nettopp derfor er det så hyggelig at når vi nå gir bort bolig nummer 50 000, så er det en Start­bolig, sier Baard Schumann, administrerende direktør i Selvaag Bolig.

SELVAAG FEIRER50 000 HJEMDa Selvaags første hus stod ferdig i 1948, markerte det starten på en ny epoke innen boligbygging i Norge. Nå bygges bolig nummer 50 000, og den er allerede gitt bort – gratis.

Selvaag Bolig har til enhver tid flere tusen boliger under utvikling over hele landet. Boligene er fordelt på tre konsepter, tilpasset ulike grupper boligkjøpere:

Selvaag Start er et godt tilbud til deg som er klar for din første egne bolig. Nøktern standard og en effektiv planløsning gir deg en god bolig til lav pris. Selvaag Start-leiligheter ligger gjerne rett i utkanten av byen.

Selvaag hjem er det trygge valget for deg som vil ha en bolig for livet. Solid kvalitet, velprøvde løsninger og et gjennomtenkt bomiljø gir gode rammer for et bekymringsfritt liv. Selvaag Hjem-leiligheter, -rekkehus og -eneboliger finnes i og omkring Oslo og andre store norske byer.

Selvaag Pluss er alternativet for deg som vil ha det lille ekstra. Varierte fellesarealer og vennlig vertskap gir deg opplevelser og service du ikke finner maken til. Selvaag Boligs ambisjon er å etablere Selvaag Pluss i alle de store byene i Norge og Sverige.

BolIGERFoRAllE

13

OVERLYKKELIG: Cathrine Fattnes (t.h) ble den lykkelige vinneren av Selvaags Bolig nummer 50 000. Her blir hun gratulert av venninnen Kathrine Eike. (Foto: Katrine Lunke)

Over 70 000 personer mellom 18 og 34 år meldte seg på konkurransen om å få en bolig gratis. Til slutt stod 250 finalister igjen. Disse kunne ta med hver sin venn til finalearrangementet i Kanonhallen på Løren i midten av oktober. Av de nærmere

500 til stede ble så Cathrine fra Stavanger trukket ut som vinner. Den ferske bolig­eieren sier hun allerede hadde bestemt seg for å flytte til Oslo, og mener at gevinsten kommer til å forandre livet hennes.

– Det var helt sykt at jeg vant – en

ubeskrivelig følelse. Dette er min første leilighet, og jeg kan endelig flytte hjemme­fra. Dette kommer til å forandre livet mitt. Jeg flytter til Oslo så snart leiligheten er klar, og har allerede begynt å tenke på interiøret, sier Cathrine.

Cathrine Fattnes (19) fra Stavanger trakk det lengste strået da Selvaag ga bort bolig nummer 50 000. I 2013 kan hun flytte inn i en ny to-roms leilighet til 1,7 millioner kroner på Løren i Oslo.

VANT LEILIGHETEN

Det har skjedd noe med de stavangerske ganer. De har blitt mer kresne, mer fint­følende. Restaurantgjestene i byen har fått høye forventninger. Begynt å stille krav. Det er kanskje ikke så rart, i en by som i enkelte kretser snart er mer kjent for mat enn for olje. Kokkelandslaget, Gastronomisk Institutt, Bocuse d’Or­vinnere, Gladmat­festivalen – alt synes på et eller annet vis å ha noe med Stavanger å gjøre.

Og en finger med i de fleste gastro­nomiske spillene har mesterkokk Sven Erik Renaa. Trønderen som har gjort

siddis av seg, og som gjør sitt ypperste for å møte – og ytterligere høyne – restaurantgjestenes forventninger. For to år siden overtok han konkursrammede Craig’s kjøkken midt i Stavanger sentrum, endret konseptet, og åpnet rett og slett to restauranter i ett smell: Renaa: Matbaren i første etasje og Renaa: Restauranten i kjelleren.

to oPPLeveLSerSiden åpningen har Renaa knapt sett seg tilbake. Han har ikke hatt tid.

– Jeg jobber hele døgnet, unntatt når jeg sover.

Det er ikke så merkelig. Den 40 år gamle småbarnsfaren har 28 ansatte, to restauranter – og en tredje på trappene. I desember åpner Renaa: Ekspress i nabolokalet til Matbaren og Restauranten. Smoothies, baker varer, supper og kaffe for sunne og kresne folk i farta – som det blir flere av, tror han.

– Folk blir mer opptatte av renere, sunnere og bedre mat. Convenience – lettvint mat – er en trend i vekst. Men

14

BuRGERFoIEGRAsSiddisene er blitt bortskjemte i matveien. Det er i stor grad Sven Erik Renaas skyld.

NOE FOR ALLE: Midt i Stavanger sentrum ligger Renaa restauranter, som består av Renaa Matbaren og Renaa Restaurant. Her kan gjestene nyte alt fra burgere til åtteretters gourmet-måltider. Sven Erik Renaa, sjefen på kjøkkenet, har blitt kåret til både årets kokk og årets kjøkkensjef. (Alle foto: Hanne Sirnes)

&

SvEn Erik rEnAA

•FødtiTrondheimi1971,bosattiStavangersiden 2002

•Åretskjøkkensjef2008

•Åretskokki2000og2006

•Fra2005managerfordetnorskekokke-landslaget, som ble OL-vinnere under kokkenes olympiade i 2008

•DeltakerpåKokkelandslagetfra1998–2000

•VinneravVarmMatoggulli3kategorier(Chicago 2007)

•VinneravVMforkokker,ExpogastCulinaryWorld Cup 2006

•AndréEnghsgullnåli2008(NorgesKokkemesteres Landsforenings høyeste utmerkelse)

•Bocused’Or2007:BesteFiskog4.plassmed Karl Erik Pallesen som medhjelper.

www.restaurantrenaa.no

15

jeg håper og tror kravene til råvarer og kvalitet vil øke.

oPPe og nedeBistroen Matbaren er nok det stedet der flest gjester stifter bekjentskap med Renaas kokkekunst. Velkjente, ujålete retter til priser som kan forsvare ukentlige besøk. Kullgrillen er i aktiv bruk, og sender liflige dufter ut mellom byens brosteinsbelagte smug.

– I Matbaren serverer vi retter som hamburger, entrecôte og fersk fisk, gjerne tilberedt på kullgrill. Maten er tilberedt på en enkel og forståelig måte, men av de beste råvarene.

I Matbaren er det lyst, uhøytidelig og travelt. Her sitter barselgruppene, atten­åringene, og gutta som tar en øl og en matbit etter jobb.

I gourmetrestauranten i kjelleren er både stemningen og menyen annerledes. Her er det hvite duker, oppmerksomme vinkelnere, og matopplevelser av de sjeldne. Tre menyer setter stemningen:

«Sirkus Renaa», en sesongmeny og en vegetarmeny. Den tidligere kokkelandslag­manageren er å finne på begge kjøkken.

– Av og til er det kjekt å bare grille en biff, mens jeg i restauranten får bryne meg på mer kreative utfordringer.

råvarer Med KvaLItetUansett hva den prisbelønte kokken serverer, om det så er en skinkesandwich eller gåselever, så er kvaliteten på råvarene av ypperste klasse. Han er opptatt av kortreist mat, men ikke til enhver pris.

– Dersom jeg finner et bedre produkt i Danmark enn her lokalt, så velger jeg det danske. Vi har også en utfordring i vinter­halvåret her. Da er det få norske grønnsaker å velge mellom. Så hundre prosent kortreist mat blir det nok aldri, men vi bestreber oss på 70–80 prosent.

Av lokale leverandører er kjøtt­produsenten Prima Jæren og grønnsaks­bøndene Frode Ljosdal og Sigurd Strand Pedersen faste leverandører til restaurantene. Kvaliteten vinner alltid.

16

MarInerte Pærer og KaMSKjeLL Med KråKeboLLe, jaLaPeÑo og SoyavInagrette

4 store, ferske kamskjell, helst norske2 pærer (Conference)4 smale vårløk2 ss valmuefrø, ristet4 ss god olivenolje1 ss limejuice1 ss kecap manis (søt, indonesisk soyasaus)1 jalapeño

Kråkebolle-emulsjon80 gram kråkebolle (gonader)50 ml olivenolje2 ss yuzu

Emulger olivenoljen, halvparten av kråkebollene og yuzu. Smak til med salt og pepper.

Rens kamskjellene, fjern musklene og gonadene (det orange) forsiktig og tørk det hvite kjøttet med tørkepapir e.l. Skjær i tynne horisontale skiver, maks 3 mm tykke. Legg lagvis på fat. Skjær pæren i like små stykker som kamskjellene.Vask vårløkene og skjær dem tynt. Strø over fatene. Rist valmuefrøene og dryss dem over kamskjellene.

Bland olivenolje og limejuice, smak til med jalapeño og soya­saus. Ringle blandingen over kamskjellcarpaccioen. Garniter med kråkeboller, smak til med salt og nykvernet pepper.

(4 personer)

500 g rådyr/dåhjort lår eller filet, eller annet godt viltSalt og grovkvernet hvit pepper4 fedd hvitløkSmør og olje til steking

Brun kjøttet på alle sider med salt og pepper. Etterstek i ovnen på 120 grader i 10–15 minutter, avhengig av størrelse på stykkene.

Jordskokker400 g jordskokker 2 ss smørSalt og pepper

Forvell skokkene i 3–4 minutter og skrell det ytterste laget. Stek så i smør til de er møre og gyldne, krydre med salt og pepper samt litt revet sitronskall.

Beter4 stk rødbeter 1 kg trolldeig1 ss timian1 ss sukker ½ dl epleeddikSmør til glasering

Pakk beten i trolldeig med litt timian. Bakes i ovn ved 200 grader i 45 minutter til betene er møre. Avkjøl og kutt i ønskede former.

Én bit strimles, én bit glaseres med sukker og eddik, og én stekes sakte i smør. Krydre med salt og kvernet sort pepper.

Saus3 dl redusert viltkraft2 finhakket sjalottløk1 dl rødvin1 dl rødbetejuice1 neve frisk timianSitronSmørSalt og pepper

Surr sjalottløken i litt smør. Tilsett rødvin og timian. Reduser til halv­parten. Tilsett kraft. La det koke i cirka fem minutter. Smak til med salt og pepper. Rør inn smør mot slutten etter smak.

Rens litt brønnkarse og server som på bildet.

dåhjort Med teKStUrer av beter, jordSKoKK og brønnKarSe

17

Eplemousse725 g eplepuré50 g sitronjuice250 g italiensk marengs (se egen oppskrift)500 g lettpisket krem7,5 plater gelatin Gelatinen legges i bløt, smeltes opp i litt av eple­pureen, blandes med resten av pureen og sitronjuice. Vend først inn litt av den piskede kremen, deretter den italienske marengsen. Tilslutt resten av kremen. Smakes ev. til med mer sitronsaft. Helles i ønskede former og fryses i minst 1,5 time. Italiensk marengs150 g eggehviter300 g sukker100 g vann

Sukker og vann kokes til 121 grader, spes inn i eggehvitene under pisking. Piskes kald og seig. EpleskiverLag en sukkerlake på 200 g sukker og 200 g vann, ½ vaniljestang, litt sitronskall og sitronsaft. Eplene kuttes ca. 3 mm tykke skiver, og stikkes ut med en utstikker­ring. Trekk dem i laken på svak varme til de er møre. Avkjøles.

Eplesorbet1 kg røde, norske epler (helst Discovery) med skall, uten kjerne. Kjøres fint på blender og passeres. 200 g sukker, 100 g druesukker smeltes opp i litt av pureen. Tilsett 4 plater bløtlagt gelatin

og bland det med resten. Smakes til med sitronsaft. Fryses i en ismaskin. Fennikel-olje1 bunt fennikelgress – plukkes ned, og fri for store stilker1 stor neve spinat2–3 dl solsikkeolje Alt kjøres kjapt fint på blender, før det kokes opp og småputrer i 5–10 minutter. Siles igjennom sileklede, og avkjøles raskt. Fennikel-granité600 g fennikelgress og spinat Lake: 100 g sukker, 1 liter vann, kokes opp og trekkes med anisfrø eller fennikelfrø.Siles og avkjøles.

Det grønne kjøres på blender mens man sper med laken. Siles og fryses i en liten langpanne.

Når den er helt frossen skrapes den med en gaffel (bør lages og fryses inn dagen før bruk.)

ePLeMoUSSe Med ePLeSorbet og fenIKKeLgarnIté

18

BYGGES BREDT i STAvAngErStavanger er Norges tettest befolkede by, og tilflytningen til regionen

er økende. Etterspørselen etter boliger er stor, og en rekke nye og

spennende boligprosjekter er under utvikling.

STOR ETTERSPØRSEL: Optimismen i boligmarkedet i Stavanger er stor, bekrefter Leiv Inge Stokka hos Eiendomsmegler 1 i Stavanger.

regulert til bolig

18

19

I alle norske storbyer og tettsteder er situasjonen den samme: Etterspørselen etter boliger er større enn tilbudet, med de konsekvensene dette har for boligprisene. Slik er situasjonen også i Stavanger, som er byen med høyest folketall i forhold til areal, med 1710 innbyggere per kvadrat­kilometer. Dette er noe høyere enn Oslo og mer enn tre ganger så høyt som Bergen og Trondheim.

Større enn tILbUdTilflytningen til byen og kommunene rundt er stor, mye på grunn av blomstrende næringsliv og Stavangers rolle som oljehovedstad.

– Ennå finner vi olje og gass i Nordsjøen, noe som medfører stadig nye arbeidsplasser og tilflytning. Dette skaper en optimisme som også sprer seg

til boligmarkedet. Konsekvensene er høy etterspørsel etter boliger og kraftig prisvekst, forteller Leiv Inge Stokka, avdelingsleder prosjekt og eiendoms­megler hos Eiendomsmegler 1 i Stavanger.

voKSer SaMMenBefolkningsveksten og etterspørselen fører til at mange boligkjøpere ser til Stavangers nabokommuner i jakten på bolig.

– Stavanger vokser seg stadig mer sammen med nabokommunene, så nå ser vi på Stavanger by og nabokommunene Sandnes, Randaberg og Sola som ett boligmarked, sier Stokka.

ønSKer eKStratjeneSterEtterspørselen er stor i de fleste aldersgrupper. De nye boligprosjektene preges derfor av en god miks av ulike

boligtyper, slik som på Lervig Brygge øst for sentrum.

– Dette er et spennende sted i byen, et gammelt industriområde som for­vandles til et nytt og unikt bomiljø, sier Stokka.

Her oppføres over 900 boliger i en miks av mindre og større leiligheter, og familieboliger i form av rekkehus. Rundt 180 av boligene blir Plussboliger. Disse blir liggende i fire høyhus rett i sjøkanten på den delen av Lervig Brygge som kalles Øya. Stokka har stor tro på interessen for akkurat disse.

– Erfaringene med Plussboligene i Hinna viser at det er en stadig økende interesse for kvaliteten, servicen og ekstra­tjenestene som ligger i plusskonseptet, sier Stokka.

Lervig brygge og øya

breivig-parken

Foto: Mom

ent Kom

munikasjon A

S

20

KNIP AV KVAST: – Sørg for å fjerne alle døde blomster fra blomsterkassen. Da holder den seg pen til langt utpå høsten

sier blomsterekspert Jill Gjerdevik Lepsøe (bildet, foran). Vigdis Oalann følger nøye med. (Alle foto: Bård Gudim)

Øst for Stavanger sentrum ligger det gamle havne­ og industri området Lervig. Om­rådet har huset både hermetikk fabrikker, reper baner, kalk brenneri, mekaniske verk­steder, jern støperier, mølle bruk, bakeri, såpefabrikk og bryggeri. Området var på begynnelsen av 1900–tallet landets største industriområde.

I dag har industrien forlatt Lervig, og området er i ferd med å utvikles til Stavangers mest spennende boligområde. Blant annet skal det oppføres rundt 180 Plussboliger, som får flott beliggenhet like ved sjøkanten og utsikt utover hoved­skipsleia fra Ryfylke til Stavanger.

SaLgSStart I 2012– Det skal bygges både to­, tre­ og fireroms leiligheter, fordelt på fire bygg. Etter planen blir det salgsstart sommeren 2012, sier

Arnvid Nordstrand, daglig leder i Selvaag Bolig Rogaland, som står for utviklingen av det nye Plussbolig­prosjektet, kalt Øya.

– Leilighetene vil ha den samme gode standard som kjennetegner andre Plussboliger, og beboerne får tilgang til blant annet bemannet serviceområde, gjesterom, treningsrom, selskapsrom, kjøkken og felles terrasser og gårdsplass, forteller han.

UnIKe natUroMråderPå Lervig Brygge får beboerne fjorden rett utenfor stuedøren, og ved siden av ligger fine parkområder som Sjøparken og den kommende Breivigparken. Like etter Sjøparken, på vei mot sentrum, kommer du inn på den Blå Promenade. Den går helt fra Badedammen til Bjergsted, hvor man blant annet finner det nye Stavanger konserthus. Rett sør fra Lervig ligger Stavangers fineste turløype, som bringer deg fra Breivig, forbi badeplassen i Godalen og like til Strømvig og småbåthavnen i Hillevågsvannet. Langs stien ligger lune viker med badeplasser. Skal du til sentrum er det bare rundt 20 minutters gange, men det er også kort vei til offentlig kommunikasjon. Det planlegges bygging av barnehage og lekeområder. Butikker og kafeer ligger i umiddelbar nærhet, blant annet det populære Ostehuset.

Lervig Brygge er et nytt og annerledes boligområde rett utenfor Stavanger sentrum. Beliggenheten ved sjøen, nærheten til grøntområder og gangavstanden til sentrum er rammen for de rundt 180 Pluss-boligene som skal oppføres her.

SJØNÆRT OG SENTRALT

PANORAMA: Plussboligene blir liggende i de fire høyhusene ytterst på Lervig Brygge, med flott utsikt utover fjorden. (Ill: Moment Kommunikasjon AS)

øya, LervIg brygge

•Liggercirka20minuttersgangeøstforStavanger sentrum

•TegnesavLundHagemArkitekterASog Atelier Oslo AS

•Detbyggesrundt180leiligheteriulikestørrelser, fordelt på fire bygg

•Planlagtsalgsstartersommeren2012•Planlagtbyggestarteribegynnelsenav2013,

med ferdigstillelse etter rundt to år•Lesmerpå:www.lervigbrygge.no•Formerinformasjon: Selvaag Bolig Rogaland, tlf: 92 89 79 00 eller

www.selvaagbolig.no

21

Hensikten med den årlige beboer under­søkelsen er å få tilbakemeldinger på servicekonseptet knyttet til boligen, for å kunne videreutvikle dette. Undersøkelsen ble gjennomført i høst, og rundt 600 beboere fra Drammen, Frogner, Løren, Tjuvholmen, Hinna og Spania ble spurt. Drøye halvparten besvarte undersøkelsen.

aKtIv deLtaKeLSe vIKtIg– Totalt sett holder tilfredsheten seg stabil, og vi ser en gledelig fremgang på flere prosjekter sammenlignet med fjoråret. Resultatene holder et godt nivå, helt på høyde med andre serviceleverandører som det er naturlig å sammenligne seg med, sier daglig leder i Selvaag Pluss Service, Anders Haavik.

Viktige faktorer for tilfredshet blant beboerne er Plussvertskapet, samt service­ og opplevelsestilbudet.

– Vi ser spesielt at de beboere som benytter serviceområdet mye, og som deltar på fellesaktiviteter, arrangementer og de tjenestene vertskapet tilbyr, jevnt over er mer tilfredse enn dem som sjelden gjør det. Dette inspirerer oss til å se på flere måter å utnytte fasilitetene på, og utvide opplevelsestilbudet slik at enda flere benytter seg av det. Her har de ulike plussprosjektene forskjellige lokale ønsker og muligheter. Der det er behov for forbedringer vil vi iverksette tiltak i dialog med beboerne, sier Haavik.

PLUSSvertSKaPet Må fUngereBeboerne er også tydelige på at plussvert­skapets rolle er viktig for tilfredsheten. Et aktivt og godt vertskap som forstår beboernes ønsker og interesser oppleves som sentralt for at plusskonseptet skal fungere etter sin hensikt.

– Også her scorer vi generelt veldig bra. Ved noen prosjekter registrerer

vi imidlertid at nye medarbeidere i vertskapsrollen trenger tid til å bli kjent med beboerne, for å kunne yte det beste for alle, sier han.

Det blir utarbeidet en oppsummering av resultatene fra hvert av prosjektene, slik at beboerne i mer detalj kan se hvordan deres plussboliger scorer.

– Oppsummeringen og annen informa­sjon blir lagt ut på de nye nettsidene våre, plusservice.no, sier Haavik.

Blant deltakerne i undersøkelsen har det blitt trukket ut to personer som får en premie. Premien er en kulturopplevelse og middag for to personer.

Vinnerne er Trine Brekke fra Union Pluss og Per Arne Damm fra Tjuvholmen Pluss.

Deltakelse i aktiviteter og serviceinnstilt vertskap spiller en viktig rolle for plussbeboernes trivsel. Det kommer frem i årets kundetilfredshets-undersøkelse.

VIKTIGVERTsKAP

SKAPER HYGGE: Plussvertskapet, slik som Unni Hoffman ved Frogner Atrium, spiller en viktig rolle for beboernes trivsel, viser årets beboerundersøkelse. (Foto: Katrine Lunke)

KUndetILfredShet

•Selvaaggjennomførermålingavkundetilfredshet blant beboere i Plussboliger

•Målingengåritrefaser:Etteroverleveringav bolig, etter ett-årsbefaring, samt en årlig måling av erfaringer og tilfredshet med servicekonseptet

•UndersøkelsengjennomføresavPrognosesenteret

Det naturlige gjør sitt inntog, med mønstrede tekstiler og robuste materialer. Natur- og jordfarger, sammen med innslag av din favorittfarge, danner fargepaletten denne sesongen. Det er ikke så mye som skal til for å fornye hjemmet – noen friske puter i sofaen, fine lys i vinduskarmen og et herlig teppe til å tulle seg inn i.

22

Trygghet og gjenkjennelighet er de nye stikkordene for interiør og design. Inspirasjonen finner vi i naturens trygge, lune og varme elementer. Med enkle grep kan vi invitere naturen inn, og gjøre boligen klar for koselige innekvelder.

SLIPP nATurEn INN

STRÅ: Hvaler kurvkiste kommer med lokk, og har stor plass til ting du må rydde unna. Kr 499 (Home&Cottage)

MILJØVENNLIG: ReThink Skjenk er et stilig møbel laget av resirkulert papp. Denne skjenken fanger garantert oppmerksomheten til gjestene dine. Kr 999 (Bolia)

GODSTOLEN: Denne brune stolen kan du synke ned i, mens du leser en god bok. Bolivia stol med loosecover kommer i flere farger. Kr 5 090 (Home&Cottage)

VEDKUBBE: Bark kubbelys er et naturinspirert alternativ til andre kubbelys. Kr 69,90 (Bohus)

NATURLIG: Disse kokos- og bambuslysene skaper stemning, og varmer opp selskap på mørke høst- og vinterkvelder. Kr 69–249 (Kremmerhuset)

23

SI DET MED ORD: Med sementbokstaver og -symboler kan du forme koselige budskap, som I♥U og hoMe. Kr 29 per stykk (Kremmerhuset)

MODERNE: Sommerens hvite gardiner og puter kan byttes ut med tekstiler i stiliserte naturmønstre. Firenze gardiner og puter kommer i flere farger. Kr 399,90 for gardiner og kr 149,90 for pyntepute (Kid Interiør)

TETID: Høsten er tid for te, og med Teglass Marokko har du noe ekstra fint å drikke den av. Kr 39 (Kremmerhuset)

HÅNDLAGET: Böja bordlampe har håndlaget bambusskjerm. Hver lampe er unik, og gir deg et dekorativt lysspill på veggen. Det finnes stå- og bordlampe i samme serie. Kr 398 (Ikea)

MYKT: Reindeer Skin er mykt og vakkert. Skinnfeller er selve symbolet på rå natur, og finnes i mange ulike varianter. Kr 1 699 (Bolia)

GRØNT: Gilda pledd er flerfarget i naturens egne farger. Kr 249 (Ikea)

FLAMMER: Athen er en stilren peisinnsats og utepeis som gir en flott flamme. Kan plasseres i peisovn og peis eller ute på terrassen. Kr 5 900 (Biopeis)

SAMLErEnArbeidet for Selvaag begynte for over 10 år siden, da Peder Lund fikk et oppdrag av sin gode venn Olav H. Selvaag: «Bygg opp en fotosamling av sentrale, internasjonale fotokunstnere.» Ideen utviklet seg til tanken om å lage en bred samling av flere typer kunst som kunne lånes ut til Selvaags Plussboliger.

– Målet er at alle som bor i en Plussbolig skal få oppleve kunst på et internasjonalt toppnivå, noe jeg mener Selvaag har fått til, forteller Peder Lund.

Krav tIL KvaLItetKunstsamleren Lund jobber intensivt for å finne de riktige verkene til Selvaags kunst samling. I samarbeid med kunstnernes hoved gallerier eller med boene som styrer over en kunstners verker, plukker han ut det beste av det beste. Innkjøpene foregår alltid i dialog med Olav H. Selvaag, som er svært godt orientert innen kunst og kunst markedet.

– Kvalitet er det suverent viktigste kriteriet for å velge ut plusskunsten, sier Lund. Samtidig skal verkene passe til boligene. Det resulterer i et spenn fra det vakre via det utfordrende til det undrende.

– Tanken er at kunsten skal skiftes ut

med noen års mellomrom. Noen er byttet allerede, forteller Lund.

KUnSten Må PaSSe InnFor tiden er flere nye plussprosjekter under utvikling og kunsten vurderes allerede i utviklingsfasen. Selve monter ingen skjer i samarbeid med fagfolkene som står bak prosjektene – både arkitektene og interiørarkitektene. Det tas hensyn til hvordan fellesarealene er planlagt arkitektonisk og fargesatt. Ofte kjøpes kunsten inn spesifikt til et nytt prosjekt, andre ganger benyttes kunst som Selvaag allerede eier. Alle kunstverk som monteres får et lite skilt med navn og detaljer om kunstverket.

– Det er ikke alle som kjenner verken kunstnerne eller kunststilen fra før. Vi vil gjerne fortelle noe om hva det er vi viser frem og hvorfor kunsten er spesiell, sier Lund. Ved å ha litt kunnskap om kunstneren og kunsten får beboerne og andre mer igjen når de senere opplever kunst i gallerier og museer, mener han.

genUIn IntereSSeIfølge Lund er det ingen selvfølge eller nødvendighet at en boligutbygger

utplasserer kunst, men Selvaag har en grunnleggende og ekte interesse for kunst, kombinert med en stor samling å ta av.

– Selvaag som selskap har alltid drevet med kunst og Olav H. ønsker å fortsette en interesse for kunst som startet med hans bestefar Olav Selvaag. Nå er den videreført og utviklet, sier Lund.

Peder Lund har aldri studert kunst. Likevel har han knapt drevet med annet, siden han som seksåring kjøpte sitt første kunstverk av en lokal Lillehammer-kunstner. Nå samler han kunst for blant andre Hydro og Selvaag Gruppen.

24

GODE RÅD: De sveitsiske kunstnerne Fischli & Weiss står bak rådene i «How to Work Better». Peder Lunds favoritt er nummer fem: Skill det fornuftige fra det ufornuftige. (Foto: Katrine Lunke)

PÅTJUVHOLMEN:AndréKertész,Distortion #156 (1933). Sølvgelatin fotografi.

PÅTJUVHOLMEN:DouglasGordon,LettersUnsent#7(I Still Believe in Miracles) (2005). Vinyl på vegg.

PÅTJUVHOLMEN:OlavChristopherJenssen,Biographie/Sortimente (1997–2005). Olje og akryl på lerret.

Courtesy Peder Lund

Copyright ©

The Estate of André K

ertész.

Courtesy Peder Lund

Copyright ©

The Artist

Courtesy Peder Lund.

Copyright ©

The Artist.

(Fot

o: A

nna

Nor

dnes

)

SAMLErEn

2525

(Fot

o: A

nna

Nor

dnes

)

KUnSt tIL aLLe

• OlavSelvaag(1912–2002)startetpraksisenmed å kjøpe inn og overrekke en skulptur som gave til beboerne på større byggeprosjekter. Han hadde en visjon om å bringe figurativ skulpturkunst ut til mennesker i miljøer hvor Selvaagbygg leverte boliger.

• DeførsteskulpturenebleutplassertiHoltekilenpå Snarøya i Bærum i 1958. Senere samme år ble det plassert ut 23 skulpturer på Veitvet i Oslo, der Selvaag bygget 1500 nye boliger og Norges første shoppingsenter.

• Idagprydermerenn500Selvaag-skulpturernorske bomiljøer.

• SelvaagGruppenhargjennommangeårstøttet billedhuggere i Norge gjennom ulike stipendordninger.

• SelvaagstårbakPeerGynt-parkenpåLøreniOslo, som består av 20 skulpturer med temaer fra Henrik Ibsens kjente drama.

• Selvaaginnvieri2012Tjuvholmenskulpturparki Oslo, med verker utført av noen av verdens mest anerkjente kunstnere.

Et spesielt forhold har de fått til maleriet til Olav Christopher Jenssen.

– Det gikk litt tid før jeg så det, smiler Terje lurt. – Men nå ser jeg både båthavnen og Akershus festning, forteller han.

– Se, her er Nesoddbåten, peker Armilda og

viser noe kunstneren neppe visste han malte.Nå ser de frem til at Astrup Fearnley-museet

snart bygges ferdig i nabolaget.– Det blir helt sikkert veldig flott, særlig fra

sjøsiden og vi gleder oss til å besøke det, sier det kunstinteresserte paret.

Armilda og Terje Fladebye har bodd på Tjuvholmen siden starten i 2008 og setter stor pris på kunsten i fellesområdene.

SETTErPrISPÅKUNSTEN

26

Selvaag Bolig er hele tiden opptatt av hvordan plusskonseptet kan utvikles til beste for beboerne. I forrige nummer av PlussLiv ble leserne invitert til å beskrive sitt drømme­plussliv, komme med forslag til hvordan hverdagen i en Plussbolig kan bli enda bedre, og gi innspill til nye tjenester og opplevelsestilbud. – Forslagene som har kommet er mange og gode, så her er det mye vi og Pluss­vertskapene tar med oss videre. Noe egner

seg for alle Plussboligene, mens andre innspill til aktiviteter og tjenester er mer lokalt forankret, sier Anders Haavik, daglig leder i Selvaag Pluss Service.

vIL engaSjere fLere Av alle gode innspill var det Hallgeir Hansen fra Hinna Pluss i Stavanger som stakk av med seieren med forslagene om bilpool og flere sosiale aktiviteter.

– Her på Hinna Pluss er det begrens­

ninger på parkeringsplasser, kun én per leilighet og bare seks gjeste­parkeringer. Når jeg kjører på jobb ser jeg at mange biler står parkert, og det er tydelig at ikke alle bruker bilen daglig. Hvorfor ikke opprette en bilpool, der Hinna Pluss disponerer én bil som beboerne kan leie i resepsjonen? Et godt alternativ for dem som sjelden bruker bil. Slik får vi flere ledige parkeringsplasser, til utleie og til gjesteparkering, forteller Hallgeir som også ønsker seg flere sosiale treff.

– Hva med en flatskjerm på takterrassens inneområde? Her kan vi se på fotball­kamper. Hinna Pluss ligger like ved sjøen så organiserte båtturer/fisketurer hadde vært bra, og ellers bør det være muligheter for både pubkvelder og musikk og dans. Det er

JAKTErPÅPLUSSLIVET

Bilpool, båtturer, pubkvelder og storskjerm er noen av Hallgeir Hansens forslag til hvordan plusslivet kan bli enda bedre. Med forslagene vant Hallgeir et opphold i Alfaz del Sol i Spania.

DRØMMEN: Å sitte på terrassen i Hinna Pluss med kaffekoppen, og nyte morgensolen og synet av båter på en blikkstille Gandsfjord, er Hallgeir Hansens drømmeliv. Nå gleder han og kona Annett seg til å nyte førstepremien i PlussLivs konkurranse, som er et opphold i Alfaz del Sol i Spania. (Foto: Privat)

27

JAKTErPÅPLUSSLIVET

særlig viktig å få engasjert de unge til å delta mer sosialt, sier han.

tIL PLUSS I SydenSelvaag Bolig tar med seg både Hallgeirs og andre beboeres mange gode forslag videre. Og Hallgeir og kona Annett ser frem til å nyte premien for beste forslag: Èn ukes opphold i en Plussleilighet i Alfaz del Sol i Spania.

– Dette blir en fin opplevelse som vi gleder oss veldig til. Det blir interessant å få oppleve Plussbolig­livet i Spania og i en annen setting enn her hjemme i Norge, sier Hallgeir.

BEHAGELIGPÅSPANSKEKYSTENI Alfaz Del Sol i Spania kan man nyte av behagelig temperatur året rundt. Her ligger 153 Plussleiligheter og venter på deg som ønsker å leie komfortable og trygge boliger like ved Costa Blancas kyst.

Når konkurransevinner Hallgeir Hansen og kona Annett ankommer Plussleiligheten i Spania, vil de finne fullt utstyrte og komfortable leiligheter. Utenfor er det et flott fellesområde med basseng.

Tilknyttet leilighetene finnes det et service senter med resepsjon og norsk vertskap. Her får du hjelp med anbefalinger eller booking av restaurant, frisør, fysioterapeut, hudpleie eller fritidsaktiviteter.

Plussleilighetene ligger i den koselige byen Alfaz del Pi, og er tilgjengelig for alle som søker nye opplevelser i en sjarmerende del av Spania. Her kan man leie bolig enten det bare er for noen dager eller for flere måneder, for eksempel gjennom vinteren. Leilighetene ligger nært både fjell og hav, koselige landsbyer og større pulserende byer som Alicante og Valencia.

For mer informasjon eller leie av Plussleilighet: www.alfazdelsol.noTlf. (fra Norge): +47 23 13 77 50Tlf. (fra Spania): +34 966 860 759e­post: alfazdelsol@selvaag.no

SJØ OG BAD: Fra Plussboligene i Alfaz del Pi er ikke veien lang til stranden i Albir.

KOMFORT: Plussleilighetene i Spania har den samme gode standarden som Plussboligene i Norge.

28

Middagshjelpen ble etablert i Oslo for to og et halvt år siden, og har etter hvert spredt seg til Stavanger, Bergen, Trond­heim og Akershus. Det enkle, men nyttige konseptet har blitt en suksess. Selskapet utformer en sunn og variert ukemeny for familien, handler inn råvarene, og leverer både råvarer og oppskrifter på døren én gang i uken.

Mat for aLLe– Vi tar oss av planleggingen for tre eller fem middager i uken. Råvarene vi plukker

ut er av høy kvalitet, og vi er opptatt av at måltidene skal være næringsrike og varierte. Vi setter sammen måltider som er tilpasset kundene, enten det er store eller små familier, par, pensjonister, studenter eller enslige, forteller Marie Nordsveen i Middagshjelpen.

Per i dag er det særlig mange barne­familier blant kundene, nettopp fordi disse gjerne har en ekstra hektisk hverdag.

– Vi gir foreldrene mulighet til å bruke tiden på andre ting – ikke minst til å være sammen med barna. I tillegg kan de være trygge på at barna får en både god og næringsrik middag hver dag, sier hun.

KvaLItetSvarerMiddagshjelpen har håndplukket de beste leverandørene av råvarer, både når det gjelder frukt og grønt, og fisk og kjøtt. Det benyttes mange lokale leverandører og det velges økologiske matvarer der det er mulig.

– Filosofien er at middagsposene skal inneholde «det lille ekstra». Mat som gjør deg glad, sunn og frisk – og mat du kan lage på kort tid, sier Marie.

I en travel hverdag kan det å planlegge og handle inn til middag være et ork. Som et tilbud til familier som ønsker en enklere hverdag har Åsa Henriksen og Marie Nordsveen startet Middagshjelpen. De leverer oppskrifter og råvarer til middagen rett på døren.

MIddagShjeLPen

•Utformersunneogvarierteukemenyer,handlerinn råvarene og leverer rett på døren

•LevereriheleAkershus,Oslo,Drammen,Stavanger, Bergen og Trondheim

•Tilbyrulikemiddagsposertilpassetantall personer i husholdningen: fem-dagersposer, tre-dagersposer, duopose

•Tilbyrogså:frokostpose,fruktkurv•Gir25prosentpåførsteleveringtil

Plussbeboere – uten binding. Oppgi «PlussLiv» ved bestilling

www.middagshjelpen.no

MIDDAGsHjElPRETTPåDøREN

RÅ KVALITET: – Råvarene er av høy kvalitet, og måltidene skal være næringsrike og varierte, sier Marie Nordsveen og Åsa Henriksen i Middagshjelpen. (Foto: Jannik Abel)

29

PLUSS CLUB

Lisboa

Oslo

Amsterdam

Gijon

Isle of Portland

Vigo

Zeebrugge

STILLE-

HAVET

Karibiske hav Panamakanalen

Valparaíso

Fort LauderdaleUSA

PANAMACOLOMBIA

ECUADOR

PERU

CHILE

escape.no • tlf. 22 01 71 71 • info@escapetravel.no

Escape Cruises på de syv hav!

Kr 500 i rabatt

til PlussLivs lesere

Cruise gjennom Panamakanalen10.–27. mars 2012

PROGRAMDag 1 Fly Oslo–SantiagoDag 2 Ankomst Santiago Ombordstigning Celebrity Infi nityDag 3 Coquimbo, ChileDag 4 På sjøenDag 5 Arica, ChileDag 6 På sjøenDag 7 Callao, PeruDag 8 På sjøen Dag 9 På sjøenDag 10 Manta, EcuadorDag 11 På sjøenDag 12 PanamakanalenDag 13 Colon, PanamaDag 14 Cartagena, ColombiaDag 15 På sjøen Dag 16 På sjøenDag 17 Fort Lauderdale, USA Fly fra Miami til OsloDag 18 Ankomst Oslo

PRISInnvendig lugar �� ���Utvendig lugar �� ���Balkonglugar �� ���

ALT DETTE ER INKLUDERT• Flyreise Oslo–Santiago/

Miami–Oslo med Air France• Transport flyplass–skip t/r• 15 netters cruise • Helpensjon om bord• Underholdning og aktivite-

ter om bord• Byrundtur i Santiago og

Miami• Havneavgift er• Tips til personalet om bord • Flyskatter• Reiseleder med fra Norge

Cruise fra Lisboa til Oslo28. april–7. mai 2012

PROGRAMDag 1 Fly fra Oslo til LisboaDag 2 Lisboa. Ombordstig- ning Vision of the SeasDag 3 VigoDag 4 GijónDag 5 På sjøenDag 6 PortlandDag 7 BrüggeDag 8 AmsterdamDag 9 På sjøenDag 10 Ankomst Oslo

PRISInnvendig lugar � ���Utvendig lugar �� ���Balkonglugar �� ���

ALT DETTE ER INKLUDERT• Fly Oslo–Lisboa med TAP• Transport flyplass–hotell–

skip• Overnatting en natt på

hotell i Lisboa inkludert frokost

• Halvdags byrundtur i Lisboa• 8 netters cruise• Helpensjon om bord (f.o.m.

middag første dag t.o.m. frokost siste dag)

• Underholdning og aktivite-ter om bord

• Tips til personalet om bord• Reiseleder på flyreisen ut

fra Norge og i Lisboa

Bestill spesialprogram! Prisene gjelder pr. person i delt dobbeltlugar. Pris på enkeltlugar på forespørsel.

30

PLUSS CLUB

Skifer Hotel er en kilde til rekreasjon. Hotellets velvære avdeling kan friste med sauna, dampbadstue, behandlingsrom og treningsrom med løpemaskiner. Enten du ønsker bare å slappe av eller å trene, kan du nyte flott utsikt mot fjellheimen. Skifer Hotel tilbyr en à la carte restaurant, hvor god mat, lokale råvarer og velsmakende vin er fokus.

Prisen inkluderer:• Overnatting i dobbeltrom for to personer i to netter• Velsmakende frokost• En «Absolute relaxation» massasje i 60 minutter hver• Fri inngang til velværeavdelingen under hele oppholdet

SpAwEEkEnd 544 METEr ovEr HAvET

For bestilling kontakt Skifer Hotel på telefon 73 60 50 80 eller e­post post@skiferhotel.no Oppgi bookingkode “Selvaag” for korrekt pris.

Tilbudet gjelder alle dager ut februar 2012, ved ledig kapasitet.

Skifer Hotel i Oppdal tilbyr PlussLivs lesere et fantastisk spapakke-tilbud. Nyt en avslappende og energigivende massasje i 60 minutter og bo behagelig på flotte Skifer Hotel for kun kr 2795,– for to personer i to netter!

Trenger du hjelp med rengjøringen til jul, og ønsker du deg en enklere hverdag med mer tid til deg selv? Vi tar gjerne ansvaret for renholdet i din bolig!

Selvaag Pluss Service tilbyr faste, profesjonelle renholdere som kan utføre alt av renholdstjenester i din Plussbolig, fra vanlig husvask og vindusvask til vask av hvitevarer, sølvpuss, opprydning før og etter selskap med mer.

Ta kontakt med ditt vertskap for uforpliktende befaring og pristilbud!

HjELp TiL juLE­rEngjøringEn?

tILbUd for

PLUSS beboere

31

PLUSS CLUB

Ta gjerne kontakt med oss for uforpliktende tilbud og bestilling:resepsjoneniAlfazdelSolTelefon fra Norge: +47 23 13 77 50Telefon fra Spania: +34 966 860 759E-post:alfazdelsol@selvaag.noInternett:www.alfazdelsol.no

AlfazdelSolliggerunderfiretimersflyturfraOslo,vedCostaBlancashvitekyst.Herkanduleveetaktivtliv i et behagelig klima, med sentral beliggenhet nær fjell og hav, sjarmerende, små landsbyer og større, mer pulserende byer som Alicante og Valencia. Vi tilbyr:

• Hyggeligvelkomstpakkevedankomst

• Leilighetermedgodstandard,gulvvarme,airconditionogtrappefriadkomst

• Vaktholdogvaktmestertjenester

• Flotteuteområdermedoppvarmetbasseng og boblebad

• TVmednorskekanaler

• Fantastiskemuligheterforaktivitetersomfjellturer,golf,shopping,kulturelle utflukter med mer

• Servicesentermedbemannetresepsjonmandag-fredagkl.9-16, frisør,hudpleie,restaurant,trimrom,fysioterapeutmedtrygderefusjon, og den norske klubben

Nyt detgodeliveti Spania

tILbUd for

PLUSSbeboere:

350 eUro Per UKe fra

1. janUar tIL

1. jUnI 2012

32

Les om Plussboliger fra Selvaag Bolig på www.selvaagbolig.no

Er du på jakt etter nytt sted å bo eller allerede eier av en Selvaag-bolig? Da kan du gjøre som 41 000 andre, nemlig å følge Selvaag Bolig på Facebook. På facebook.com/selvaagboligholder vi deg oppdatert om kommende og eksisterende boligprosjekter. Vi gir deg nytt om alt fra boligbygging generelt til interiørråd, og tips om aktiviteter i ditt nærmiljø.

SELvAAg BoLig på FAcEBook

Peer Gynt­parken ligger rett utenfor døren til plussleilighetene på Løren i Oslo. Dette er en unik skulpturpark som lar deg følge Ibsens berømte drama akt for akt. Parken er en hyllest til Ibsen og er etablert av Selvaag. På

App Store kan du laste ned en gratis guide til parken. I denne iPhone­appen presenteres alle skulpturene med foto og informasjon, i tillegg til et oversiktskart over parken som viser hvor i løypen du befinner deg.

FøLg pEEr på MoBiLEnVed hjelp av mobilen kan du nå gå i Peer Gynts fotspor, mellom Selvaag-boligene på Løren i Oslo.

41 000 liker dette

EGEN APP: «Peer og apekattene» av Petter Hepsø er blant skulpturene du nå finner både på Løren og på mobilen din.