Planinitiativ - Molo landfallsanlegg Kalstø...2020/01/13 ·...

Notat

Oppdragsgiver: Equinor Energy AS

Oppdragsnr.: 5198796 Dokumentnr.: 00

2020-01-13 | Side 1 av 21 n:\519\87\5198796\5 arbeidsdokumenter\52 planinitiativ_planoppstart\n01_planinitiativ -

molo_landfallsanlegg_kalstø_rev01_2020-01-13.docx

Til: Karmøy kommune

Fra: Peter Sonnenberg

Dato 2020-01-13

Planinitiativ - Molo_landfallsanlegg_Kalstø

1. FORMÅL MED PLANARBEIDET

Norconsult AS skal på vegne av Equinor Energy AS fremme forslag til detaljreguleringsplan basert på dette

planinitiativ. Planen skal omfatte eiendommene gnr. 77/15, gnr. 77/18 (på nordsiden) og gnr. 77/17 (på

sørsiden) som Equinor/Statoil ASA eier på Kalstø i Karmøy kommune.

Formålet med planarbeidet er å legge til rette for bygging av molo som beskyttelse til landfallsanlegget (olje-

og gassledninger) i sjøen utenfor landanlegget, ca. 250 til 300 m ut i sjøen.

Da inkluderes eksisterende landanlegg for å kunne bygge anleggsveg og tilkomst til moloen fra land samt

etablere nødvendige rigg-, anleggs- og driftsområder. Tiltakshaver ser ikke behov for å regulere øvrige

landanlegg i denne planen. Det er ikke behov å ta med området for brakker (gnr. 77/16 og krysset med Fv

4824.

Samlet areal som kan inngå i planen utgjør da ca. 95,5 daa på land og ca. 125 daa i sjø, dvs. på overflaten

inklusive Svartholmen. Utstrekningen i sjøen /på bunnen kan strekke seg noe utover denne grensen. Figuren

under viser en omtrentlig avgrensing av planområdet. Det må utarbeides plankart for overflaten og separat

for bunnen i sjø. Foreslått plangrense går fram av figuren nedenfor.

Figur 1 Omtrentlig avgrensning av planområdet.

Notat



2020-01-13 | Side 2 av 21 n:\519\87\5198796\5 arbeidsdokumenter\52 planinitiativ_planoppstart\n01_planinitiativ - molo_landfallsanlegg_kalstø_rev01_2020-01-13.docx

2. GJELDENDE PLANER

Kommuneplanens arealdel

Landarealene i hele foreslåtte planområde er i Karmøys kommuneplan (2014-2023) satt av til nåværende

energiforsyning. I tillegg er arealene vist som sikringssone «gassrørledning».

I bestemmelsene til kommuneplanen står det bestemmelser knyttet til sikringssonen, men ikke selve

arealformålet:

8.7 Bestemmelser knyttet for områder vist til sikringssoner over rørledningstunneler a. Det er i sikringssonen, uten samtykke fra Gassco og Statoil, forbudt å bruke gravemaskin eller andre maskiner som ut fra sin størrelse og anvendelse kan skade rørledningene eller rørledningstunnelene. b. Det er i sikringssonen, uten samtykke fra Gassco og Statoil, forbudt å utføre grunnarbeider som kan skade rørledningene eller rørledningstunnelene. Dette omfatter blant annet sprenging, boring og boring etter jordvarme. c. Det skal ved aktivitet i sikringssonens nærområde, forsikres om at aktiviteten ikke kan komme i konflikt med sikringssonen under bakkenivå. Dette omfatter blant annet sprenging og boring.

Figur 2 Utsnitt av kommunedelplanen. Kilde: Karmøy kommune (2015)

Sjøarealene er vist som Bruk av sjø og vern av vassdrag (generelt BVSV) og delene som er mer enn ca. 90

m fra land er vist med hensynssone «Bevaring naturmiljø». For denne typen hensynssoner er det gitt

følgende bestemmelser i kommuneplanen:

10 Hensynssone for bevaring av naturmiljø Innenfor hensynssoner for bevaring av naturmiljø (§11-8c) skal nye tiltak tilpasses de naturkvaliteter en finner innenfor området. Kommunens naturfaglige kompetanse skal gis anledning til å uttale seg til søknader om tiltak i disse områdene.

Notat




Reguleringsplaner

Området på land og Svarteholmen er regulert i plan (462) Gassrørledning, Kalstø-Snurrevarden vedtatt

5.5.1998. Den omfatter hele strekningen inklusive sikkerhetssoner hvor gassrørledninger ligger i grøft fram til

tunnel-strekningen ved Snurrevarden. I tillegg omfatter planen anleggene ved Kalstø (landfallsanlegg) og

Snurrevarden (måle- og reguleringsstasjon med videre distribusjon i lavtrykksnett for naturgass). Se Figur 3,

utklipp fra kommunens planbase med plan 462 avmerket blått.

Figur 3 Oversikt over reguleringsplaner rundt planområdet. Kilde: Kommunekart.com

Figur 4 Vestre del av reguleringsplan 462 «Reguleringsplan for gassrørledning, Kalstø -Snurrevarden Åsgard Transport. Kilde: Karmøy kommune

Notat




Område S1 (til S6) spesialområde/område for gassrørledning omfatter landanlegg og den indre sonen av

rørtraseen. Den ytre sonen (FA1-FA3 og FA6 til FA9) omfatter sikringsområder, 100 m rundt

«pumpestasjon» og 25 m til hver side av rørledningen. – Hvilke tiltak som er tillatt på land innenfor S1 er ikke

nærmere definert. I tillegg viser planen midlertidige anleggsområder.

Bestemmelsene viser også til en avtale mellom Det norske stats oljeselskap AS (Statoil) på vegne av

Interessentskapet, bestående av rettighetshaverne i Åsgård-lisensen og Karmøy kommune. I denne

forplikter Karmøy kommune seg til å innfri avstand- og sikkerhetskrav for boligbygging og annen arealbruk i

framtidig arealdisponering som er spesifisert for forskjellige krav.

Figur 5 viser en reguleringsplan for et boligområde ca. 300 til 400 m fra landanlegget som er vedtatt i 2019.

Det er denne reguleringsplanen for boliger og reguleringsplanen for Haugesund lufthavn Karmøy (plan 497)

vedtatt den 3.11.2009 som ligger nærmest henholdsvis på sør- og nordsiden til Kalstø.

Figur 5 Oversikt over planområde med nærmeste reguleringsplan (plan 4052). Kilde: Kommunekart.com

Reguleringsplan for Kalstø, ID 4052, ble vedtatt den 1.7.2019 og omfatter ca. 16 boligtomter, hvorav 10 er

bebygd. Mot nord ligger det et LNF-område i planen og i tillegg deler av en bebygd eiendom (gnr. 77/12)

regulert til fritidsbebyggelse. Det er ca. 45 m avstand fra plangrensen i nord til sikkerhetssonen for plan 462

hvor det er kortest avstand. Karmøy kommune har opplyst at det ikke er annet reguleringsplanarbeid som

pågår i nærheten.

Kalstø

Plan-ID 4052,

av 1.7.2019

Notat




3. PLANLAGTE TILTAK

Grunnlaget er en mulighets- og konseptstudie utarbeidet av Multiconsult AS som vurderer bølger, strømmer,

dybdeforhold og konstruksjoner som er egnet i dette område.

Figur 6 Mulighetsstudie, bølger (blå piler), fotavtrykk, ca. 70-80 m bredde, halvmeterskoter, Kilde: Equinor Energy AS

Figur 7 Illustrasjon av en foreløpig aktuell løsning. Kilde: Equinor Energy AS

Notat




Dybden i sjøen 30-40 m vest for Svarteholmen er 10 meter, men ca. 50 m mot vest er den 20 meter. Ut fra

en lengde av moloen på toppen på ca. 500 m og en bredde i bunnen på 70 -80 meter, vil moloen ha et

fotavtrykk på ca. 35-40 daa, som illustrert i Figur 7. Den er tenkt med ca. 7 m bredde på toppen og opp til

kote +8,0, slik at de stipla linjene i figuren viser hvor mye som vil være synlig over havet (dvs. kote 0 uten

bølger).

Det understrekes at dette er svært foreløpige vurderinger og det arbeides videre parallelt med

planprosessen fram til en endelig løsning det skal søkes om godkjenning i samsvar med gjeldende

lover for slike anlegg.

Figur 8 Mulighetsstudie, molotype A, blokker fra brudd, fotavtrykk 70-80 m. Kilde: Equinor Energy AS

Figur 9 Mulighetsstudie, molotype B, støpte blokker, noe smalere fotavtrykk. Kilde: Equinor Energy AS

Notat




4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET I DAG

Beliggenhet, avgrensing og eiendomsforhold

Planområdet ligger på Kalstø nord for Vikane i Kvalavåg og sør for Helganes (flyplass) i Karmøy kommune. I

utgangspunktet er planen avgrenset til å gjelde sjøarealene utenfor gnr. 77/15.

Eier av gnr. 77/15 er Equinor/Statoil ASA

Området ligger omtrent 1,8 km sørvest for teminalbygget til Haugesund lufthavn, 1,8 km nord for kaien i

Kvalavåg og ca. 5,4 km nordvest for Snurrevarden like ves for fv 47 sør for Håvik. På Snurrevarden ligger en

måle- og reguleringsstasjon for inn- og utgående naturgassledninger mellom Nordsjø-feltene og Kårstø-

terminalen.

Figur 10 Illustrasjon av beliggenheten på Nord-Karmøy

Eksisterende bebyggelse og tiltak

Det er et eksisterende ilandføringsanlegg for gassrørledninger som kommer fra feltene i Nordsjøen som har

blitt etablert fra 1983 og har blitt gradvis utbygd. Hovedeiendommen (gnr. 77/15) er på ca. 60 daa, gnr. 77/18

er på 4,1 daa og gnr. 77/17 er på 31,3 daa, til sammen 95,5 daa. Flyfoto over området er vist i Figur 11.

Avaldsnes

skole

Kvalavåg

Husøy/Fiskerihavn

Snurrevarden

Haugesund Lufthavn

Kalstø

Notat




Figur 11 Skråfoto/modell av eiendommen og landanlegget, Kilde: Googleearth.com

Ellers er det ingen andre tiltak innenfor planområdet, og heller ingen bygninger. Det er kun et større og to

mindre bygg utenfor eiendommen og sikkerhetsgjerde på gnr. 77/17 og 16. På grunn av sikkerhetsavstander

ligger nærmeste bebodde bolighus i underkant av 500 m lenger sør.

Topografi, grunnforhold og grunnforhold i sjøen

Terrenget er nokså flatt, men småkupert med mye berg i dagen. Figur 12 viser at berggrunnen stort sett

består av gabbro og metatrondhjemitt til metakvartsdioritt. Som Figur 12 viser er det noen løsmasser (grønt

og brunt felt innenfor stiplet linje) som ligger innenfor landområde og helt fram til sjøen ved Tresvik.

Terrenget på land ligger mellom kote 8 (det planerte område) og ca. 25 (haugene rundt). Svarte holmen

rager 5 m opp av havet og Lamholmen 12 meter.

Notat




Figur 12 Løsmassekart. Kilde: Temakart Rogaland.

Figur 13 Dybder i sjøen. Kilde: Kystinfo.no.

Metatrondhjemitt til metakvartsdioritt

Gabbro

Tresvik

Notat




Dybden i sjøen varierer mellom grunne områder ned til kote -4 noen meter fra land og nord for

Svarteholmen, men største delen har større dybder enn 10 meter og sjøbunnen hvor moloen skal etableres

fra Svarteholmen mot nord ligger på ca. kote -19, slik det går fra av sjøkartet i Figur 13.

Sjøbunnen er kartlagt i detalj, dvs. med halvmeterskoter og det finnes også data på utbredelse og dybde på

skjellsand og løsmasser som skal suppleres og verifiseres i løpet av kartleggingsfasen fram til våren 2020.

Vegetasjon og markslag

Størsteparten av området på land består som nevnt av mye bart fjell og noe lav vegetasjon enkelte steder.

Dette gjelder for holmen og noen mindre arealer for landanlegget. På grunn av brannfaren holdes mest mulig

av vegetasjonen bort fra overflaten rundt anlegget på gnr. 77/15.

Notat




Naturmangfold

I utdraget fra Naturbasen under er det en oversikt over registrerte marine naturtyper i nærhet til planområdet.

Det er registrert naturtypen skjellsand (I12, DNHB 19) og tareskog ((I01, DNHB 19). Naturtypene er fordelt

tre avgrensede forvaltningslokaliteter (BM00102297 (I12), BM00102580 (I12) og BM00102559 (I01)). Det er

skjellsand forekomster inne i Stølavågen (1) og rundt Lamholmen (2), samt en stor sone vestfor Svarte

holmen (3).

Figur 14 Oversikt over registrert område for tareskog. Kilde: Naturbasen.no 2019-12-13.

Figur 15 Oversikt over registrert område for skjellsand. Kilde: Naturbasen.no 2019-12-13.

1

2 3

tareskog

skjellsand

Notat




Figur 16 Oversikt over registrerte arter med status i rødlisten vises som røde prikker. Relevante arter er spesielt havhest,

ærfugl og storspove. Andre arter i nærheten er fiskemåke, vipe og stær. Kilde: Artskart.no 2019.12.13

Det er ikke registrert arter av særlig stor forvaltningsinteresse.

I artsdatabanken er det registrert to arter. Den ene (havhest) som ligger i listen over arter med nasjonalt

forvaltningsansvar er sterkt truet (EN). Registreringen er fra 1975/76.

https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/3989

I tillegg er det registrert en art (ærfugl) som ligger i listen over arter med nasjonalt forvaltningsansvar. Den er

definert som en rødlisteart med status nær truet (NT) . Registreringen er imidlertid fra 1975.

.https://www.artsdatabanken.no/Rodliste/Sok?q=%C3%A6rfugl. Begge registreringene er knyttet til

holme/sjøen utenfor Tresvik.

Relevant for området er også registreringer av artene fiskemåke (NT), storspove (VU) og vipe (EN) i

nærområdet dvs. i større omkrets rundt planområdet.

Skalaen for truete arter omfatter de artene som er merket med CR (kritisk truet), EN (sterkt truet) og VU

(sårbar). De som er merket med NT er «nær truede».

Det er ikke registrert fremmede arter i planområdet.

https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/3989

https://www.artsdatabanken.no/Rodliste/Sok?q=%C3%A6rfugl

Notat




Kulturminner

Det er ikke kjennskap til kulturminner innenfor planområdet, noe som gjelder både for sjø og land. Det er lite

sannsynlig at det kan finnes kulturminner i sjøen, men dette må ev. avklares med Stavanger

Sjøfartsmuseum.

Veg og trafikkforhold

Dagens fylkesveg 4824 slutter ca. 270 m lenger nord ved Kalstøviken. Det er lite trafikk på vegen nord for

Kvalavåg og trafikken fram til Equinor utgjør en vesentlig andel. Det vil bli noe økt anleggstrafikk som også i

tidligere oppgraderings- og vedlikeholdsfaser, men den største delen av massene til moloen vil bli

transportert sjøverts til bygging av moloen.

Friområder/friluftsliv

Det er ikke registrert friluftsområde langs vestsiden av Karmøy fra Kvalavåg til Helganes (Temakart

Rogaland, Miljøstatus m.m.). Om Karmøy kommune arbeider med kartlegging og klassifisering av dette

området er ikke kjent. Temakart Rogaland viser en datagenerert analyse av potensiell tilgjengelig strandsone

på oversiktsnivå. Den er imidlertid ikke relevant på bakgrunn av etablerte sikkerhetssoner med gjerder og

overvåking av området.

Notat




5. VURDERING AV KRAVET OM KONSEKVENSUTREDNING

Plan- og bygningsloven §4-2 (2) slår fast at det skal utarbeides konsekvensutredning for alle

reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Forskrift om konsekvensutredninger

gir føringer for hvilke planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn.

Etter forskriftens § 6 skal det utarbeides konsekvensutredning for alle reguleringsplaner som inneholder tiltak

i forskriftens vedlegg I.

Unntatt fra dette er reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet i en tidligere plan og der

reguleringsplanen er i samsvar med denne tidligere planen. Molo eller kystvern er ikke tidligere konkret

vurdert i forbindelse med overordnet plan (kommuneplan).

I punkt 8. b) omtales «Nyetablering av farleder, havner og havneanlegg, der skip på over 1350 tonn kan seile

og anløpe…» Moloene (bølgebeskyttelsen) skal ikke etableres til anløp av skip. Disse er primært til vern og

vedlikehold av anlegg under havoverflaten og anlegget er heller ikke dimensjonert for skip over 1350 tonn.

Tiltaket i planforslaget ligger utenfor denne definisjonen.

I punkt 16. omtales etablering av «Rørledninger med en diameter på over 800 mm og en lengde på 40 km:

a) til transport av gass, olje og kjemikalier…». Det finnes slike anlegg innenfor planområde, men ikke planer

om nye som kunne utløse krav om konsekvensutredning.

Forskriftens § 6 knyttet til tiltak i vedlegg I utløser ikke krav om konsekvensutredning for dette

tiltaket.

Forskriftens § 8 gir videre krav om at reguleringsplaner med tiltak i vedlegg II skal konsekvensutredes (men

ikke ha planprogram eller melding) dersom de kan få vesentlige virkninger etter § 10.

Det vurderes at tiltakene i planforslaget kommer inn under punkt 10. k) i vedlegg II, da det primære formålet

er vern av anlegg og ikke bygge av havneanlegg:

• «10. e), ii. (infrastrukturprosjekter) «Bygging av havner og havneanlegg, herunder fiskehavner og

offshorerelaterte havner. […]»

• 10. k), (infrastrukturprosjekter) «Bygging av erosjonsforebyggende kystanlegg og vannbygging til

sjøs som kan medføre endringer av kysten, f.eks. diker, moloer, sjeteer og andre bygg til vern mot

havet, bortsett fra vedlikehold og gjenoppbygging av slike anlegg.» (sitat fra forskriften)

Myndigheten er planmyndigheten/kommunen for begge punkt.

Forskriftens § 9 krever opplysninger om planen/tiltaket, lokalisering, miljøverdier som krever særskilte

hensyn, vesentlige forventet virkninger (avfall/utslipp etc.) og for bruken av naturressurser.

Forskriftens § 10 gir kriterier for områder og tema som berører miljø og samfunn.

Som følge av at en del av sjøen vest for landanlegget er definert av kommunen som en hensynssone for

naturverdier og det finnes registreringer av områder og arter i nasjonale baser, er dette tema relevant.

Ettersom det er registrert marin tare (svært viktig naturtype – A), havhest, ærfugl og storsporve (arter av stor

forvaltningsinteresse), og i tillegg fiskemåke, vipe og stær i nærheten finnes det noe kunnskap om relevante

forhold. Samtidig anses kunnskapsgrunnlaget som usikkert og ikke oppdatert, slik at det vurderes at

planarbeidet havner inn under forskriftens §10 (3) b): «truede arter eller naturtyper […]».

§10 (2) b) nevner også «bruken av naturressurser, særlig arealer, jord, mineralressurser, vann og biologiske

ressurser» som egenskaper ved selve tiltakene som må inngå i vurderingen om en plan kan få vesentlige

virkninger for miljø og samfunn. Forekomsten av marin skjellsand i vestre ytterkant av planområde og et

Notat




mulig tiltak, kan bli berørt. Men siden det ikke er tenkt på fjernings av skjellsand, vurderes dette forhold som

ikke relevant for tiltaket og planarbeidet.

Med utgangspunkt i vurderingene ovenfor blir det foreslått at det må utarbeides en avgrenset

konsekvensutredning for følgende tema:

• Naturmangfold med fokus på marin tare, skjellsand og vurdering av sterkt trua og nær trua

arter (fugler), slik det er beskrevet i kapittel 6.

OPPSUMMERING.

Planforslaget skal konsekvensutredes for naturmangfold (jf. §10 (3) b) i forskriften og basert på § 8 i

forskriften. Det vil si at planarbeidet ikke skal ha eget planprogram og at avklaring og definisjon av

utredningsbehovet ligger i planinitiativet og meddeles berørte parter i oppstartsvarsel.

Notat




6. KONSEKVENSUTREDNING AV NATURMANGFOLD

Beskrivelse av status:

Relevante marine naturtyper og forvaltningsrelevante arter

I planområdet er det registrert naturtypene skjellsand og tareskog.

Skjellsandforekomster (I12) er verdisatt som; A (svært viktig) som er større sammenhengende forekomster

(> 100 000 m2) av ren skjellsand på grunt vann ned til ca. 10 m dyp, ofte med spredt bevoksning av tare. B

(viktig)- Større forekomster av ren skjellsand (> 100 000 m2). Skjellsand er et habitat som ofte er rikt på

bløtbunnsfauna, og fungerer som gyte- og oppvekstområder for flere fiskearter. Større krepsdyr bruker

skjellsandbankene til parringsplasser og jaktområde, samt til skjul ved skallskifte. De to skjellsandlokalitetene

er verdisatt til viktig og svært viktig, dvs. stor verdi.

Større tareskogforekomster (I01) er en naturtype. Naturtypen er verdisatt med verdi A «meget viktig», der

lokaliteten er stor og intakt. Med tareskogområder >500 000 m2. Tareskogsområder med verdi B «viktig»– er

mindre områder med tareskog (~100 000 m2)., tareskog i nedbeita områder. Det er ulike utforminger av

tareskog, og noen av utformingene er stortareskog kun bestående av stortare (I0101), stortareskog med

innblanding av andre tarearter (I0102) og sukkertare (I0103).

Tareskogen har en vid utbredelse og står for en betydelig produksjon av organisk materiale. Arealet av tare

utenfor kysten er anslått å være omtrent like stort som arealet av dyrket mark i Norge. Tareskogen har en

grunnleggende betydning for det assosierte plante- og dyresamfunnet. Det er et yngle- og oppvekstområde,

gjemmested og beiteplass for fisk. Bløtdyrene og krepsdyrene i tareskogen er viktige som næringsdyr for

fisk, krabbe og hummer. Tareskogen brukes som næringssøk-område av flere sjøfuglarter, for eksempel

ærfugl, havelle og skarv. Mangfoldet i skogen er svært stort; mange fastsittende alger og dyr vokser på

stilkene og festeorganene mens frittlevende dyr finnes på stilkene, festeorganene og i algene som vokser på

tarestilkene. En rekke dyregrupper kan være tilknyttet tareskogen, og tettheten av små virvelløse arter er

beregnet til å være over 120.000 pr m2, fordelt på over 200 arter (DNHB 19).

Sammer danner disse naturtypene en mosaikk som mange arter profitterer på. Stor næringstilgang og

trygghet gir leveområder for mange fiskearter, krepsdyr, marine pattedyr og ikke minst sjøfugl på fødesøk

året rundt. Mange forvaltningsrelevante arter som også nevnes i DNHB, der funksjonsområdene er egne

naturtyper, for eksempel ansamlinger av flatøsters (I13) og kamskjell (I14) finnes også svært sannsynlig i

eller i nærhet av planområdet.

Det er svært sannsynlig at også annen forvaltningsrelevant sjøful bruker området uten at det tidligere har

vært noen som har registrert dette. Noen relevante arter kan være storlom, islom, gulnebblom, svartand,

sjøorre, lunde, lomvi og makrellterne.

Utfordringer Bygging av moloen vil både legge beslag på sjøbunn på ca. 14- 18 daa (med 70 og 90 bredde i bunnen) og

vil gjennom endringer av strømmingsforhold endre habitat, spesielt på innsiden av moloen.

Utredningsbehov Naturtypene (tareskog og skjellsand) som er registrert er etter det som fremkommer i databasen modellert.

Det vil si at faktiske forhold kan avvike noe fra den kartavgrensingen som er satt. Det kan derfor være en

styrke å vite nøyaktig hvor avgrensingene går for derved eventuelt å kunne tilpasse tiltaket etter de faktiske

forhold. En kartlegging, og avgrensing av de marine naturtypene kan gjøres med ROV og dropkamera fra

båt. Andre naturtyper som er relevant for planområdet vil også avgrenses i samme undersøkelse (for

eksempel kamskjellforekomster, flatøstersforekomst og undervannsenger.

Notat




En fugleundersøkelse bør avdekke i hvilken grad sjøfugl bruker området på våren. Dette kan avdekke

overvintringsområder og trekklokaliteter (vinter/vår/høst). Ut fra artene som observeres (mars/april), vil det

også kunne trekkes slutninger for hekkeområder og vinteroppholdsområde.

I tillegg bør det settes opp et par intervallkamera som dekker de mest relevante delene av planområdet.

Kameraene vil således gi et svar på mengdebruk og til en viss grad også hvilke arter som bruker området

hvor og når.

Det er ikke avdekket et spesielt behov for utredning av marine pattedyr. Forekomst av disse kan registreres i

samme omgang som fugleundersøkelsene. Eventuelt kan området overvåkes med undervannsmikrofon og

opptaksenhet.

Målet med konsekvensutredningen er å sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i samsvar med

naturmangfoldloven og avdekke negative og positive effekter for artene og områdene som blir berørt. Det

skal også vurderes skadereduserende tiltak.

Notat




7. VURDERING KNYTTET TIL HAVNE- OG FARVANNSLOVEN

Forvaltningsansvar og myndighet etter loven mv.

Kommunen/planmyndigheten utøver myndigheten etter denne loven i samsvar med § 9 i havne- og

farvannsloven:

Kommunen har forvaltningsansvar og myndighet etter denne loven innenfor området hvor kommunen har

planmyndighet etter plan- og bygningsloven, med mindre noe annet følger av bestemmelser gitt i eller i

medhold av denne loven.

Kommunen skal sørge for sikkerhet og fremkommelighet i havner og i kommunens sjøområde.

Departementet kan gi forskrift og treffe vedtak om kommunens forvaltningsansvar og myndighet etter denne

loven, herunder gjøre unntak fra eller utvidelse av kommunens forvaltningsansvar og myndighet. (§ 9 hfl).

Figur 17 Sjøtransport, led utenfor Karmøy, Kilde: Kystinfo.no.

Adgang til å benytte havn (§ 39 hvfl.)

«Eiere og operatører av havner og havneterminaler har plikt til å motta fartøy i det omfang plassforholdene

tillater det, og fartøyet ikke er til urimelig fortrengsel for eierens behov for egen bruk av havnen eller andre

som er sikret rett til å bruke havnen. Eiere og operatører av havner og havneterminaler kan fastsette

begrensninger i adgangen til å anløpe havn, av hensyn til sikkerhet, miljø og fiskerinæringen.

Plikten til å motta fartøy etter første ledd gjelder likevel ikke for private havner som ikke tilbyr anløp

og tjenester til andre enn eierne av havnen. Departementet kan likevel i særlige tilfeller ved enkeltvedtak

eller i forskrift fastsette at slike havner skal kunne benyttes av andre brukere med et tungveiende behov for

de havne- og transporttjenestene som havnen kan tilby, forutsatt at bruken ikke vil være til urimelig

fortrengsel for eierens behov for egen bruk av havnen eller andre som er sikret rett til å bruke havnen.

Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift gi nærmere regler om plikten til å motta fartøy etter første

ledd.»

Notat




Etter etableringen av moloen vil sjøverts tilkomst til innsiden være svært begrenset med maks. dybder

mellom 2 og 3 meter, se mørkeblå områder i Figur 17, slik at lovens mulighet ikke kan komme til anvendelse

her.

Etter at Havne- og farvannsloven kom i 2009, er ansvaret mellom stat kommune delt. Staten involverer seg

kun hvis leder/sikkerhet for skipstrafikk berøres. Kystverket varsles i en oppstartfase og det vil komme fram

om Kystverket anser sine interesser berørt.

8. VURDERING KNYTTET TIL FORURENSINGSLOVEN

Det skal arbeides parallelt med søknad i samsvar med forurensingsloven. Utredninger knyttet til

naturmangfold vil inngå her.

9. VURDERING KNYTTET TIL PETROLEUMSLOVEN

Petroleumsloven har ingen relevans fordi det ikke er planer om tiltak som berører denne loven.

10. SAMFUNNSSIKKERHET

Vurderinger knyttet til samfunnssikkerhet gjennomføres som en del av ROS-analysen til planforslaget.

Gassrørledninger og anlegget på land vil inngå en slik vurdering.

Figur 18 Rørledninger i sjø, vest for Kalstø/Karmøy, Kilde: Kystinfo.no.

Det er også registrert at Forsvaret har etablert en forbudssone i sjøen vest for landfallsanlegget, se Figur 19.

Det antas at planen om å etablere en molo ikke vil komme i konflikt med forsvarets interesser.

Havne- og farvannslovens § 43 omhandler terrorberedskap i havner og havneterminaler (i samsvar med

internasjonalt regelverk, ISPS) og gir bl.a. adgang til etablering av forbudssoner mot bruk av farvann

(sikkerhetssone). redskap i havner og havneterminaler.

Notat




Figur 19 Forsvarets forbudssone, vest for Kalstø/Karmøy, Kilde: Temakart-Rogaland.no.

Notat




11. PLANPROSESS OG FREMDRIFT

Det er utarbeidet forslag til framdriftsplan, med tentative tidsbruk og milepæler for de enkelte

aktivitetene/fasene. Planen vil måtte bli justert underveis, dersom enkelte faser skulle kreve mer tid. Det er

ikke avdekket behov for medvirkning blant allmennheten ut over lovens minimumskrav.

Tabell 11-1 Utkast framdriftsplan

Aktivitet/fase Periode/ tidspunkt Kommentar

Internt oppstartmøte 3.12.2019 Equinor/NO

Foreløpig avklaringer med Fylkesmannen

og Karmøy Kommune ang. forurensings-

og plan- og bygningsloven

16.12.2019 Initiativ fra Equinor AS

(ønske om å få vurdert søknad med

dispensasjon)

Kontakt med Karmøy kommune,

planavdelingen

20.12.2019 Det er avklart med kommunen at et

dialogmøte ikke er nødvendig, fordi

kommunen har deltatt ned 4

personer i møte 16.12. hos FMR

Utarbeidelse av planinitiativ 1.2.2019 til

10.01.2020

NO sender planinitiativ senest den

10.01.2020

Oppstartmøte med Karmøy kommune Ca. 27./28.1. 2020 Kommunen krever min. 2 uker til

intern forberedelse

Bekreftelse/ endelig referat og grunnlag

for oppstart av planarbeid

Ca. 11./18.2.2020 Nå får forslagsstiller/ fag-kyndig en

2-ukers frist på å ha innvendinger

til oppstartsmøtereferatet.

Varsling oppstart med planinitiativ Ca. uke 7-9/ 2020 Frist 6 uker, dvs. uke 13/15-2020

Arbeide med planforslaget basert på

konseptstudie (EQ/Multiconsult)

Medio febr. - medio

april (uke16) 2020

Første foreløpige utkast, parallelt

arbeid med utslippssøknad

Arbeid med KU-tema, feltarbeid:

Marin kartlegging og fauna/fugl ev. med

bistand av lokale ornitologer

Mars og april 2020 Underveis tilbakemelding uke 14-

17, Fagrapport uke 18/19-2020

Senest uke 19/2020

Utarbeidelse av komplett planforslag Uke 19/21-2020 Frist tirsdag 20. mai 2020

Første gangsbehandling planforslag med

KU

9. juni 2020 Siste avklaringer 3 uker før; dvs.

innen 20. mai

Høring planforslag, ev. med infomøte

undervegs

Mai - juli. 2020 Min. 6 uker iht. PBL.

Bearbeiding planforslag etter høring Juli/august 2020 Saksbehandling 2 uker

Annen gangs behandling HTU 1. sept..2020 Første møte etter sommerferien!

Godkjenning Karmøy kommunestyre Sept. 2020 Dvs. ca. 9 måneder fra oppstart

01 2020-01-13 Planinitiativ til kommunen Peter Sonnenberg

Kristin H. Stokka Peter Sonnenberg

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører

Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig

på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

Planinitiativ - Molo landfallsanlegg Kalstø...2020/01/13 ·...

Documents

Transcript of Planinitiativ - Molo landfallsanlegg Kalstø...2020/01/13 ·...