PLAN FOR PRAKSIS€¦ · Praksis gjennomføres i løpet av 2. og 3. semester (vår og høst 2019),...
Transcript of PLAN FOR PRAKSIS€¦ · Praksis gjennomføres i løpet av 2. og 3. semester (vår og høst 2019),...
Fakultet for helse- og sosialvitskap
Plan for praksis for
mastergradsstudium i klinisk
fysioterapi
120 studiepoeng
Kull MAFYS 2018
2018 – 2020/21
1
Innhold
Om plan for praksis .................................................................................................................................. 2
Kort om studiet ........................................................................................................................................ 2
Organisering og omfang av praksis .......................................................................................................... 2
Organisering av praksis ved de ulike studieretningene ....................................................................... 2
Arbeidskrav .............................................................................................................................................. 4
Oppfølging og veiledning ......................................................................................................................... 4
Veileders ansvar ................................................................................................................................... 4
Lærers ansvar ....................................................................................................................................... 5
Studentens ansvar ................................................................................................................................ 5
Studieadministrative kontaktpersoner ved FHS .................................................................................. 5
Godtgjørelse ............................................................................................................................................. 5
Rett til refusjon og oppgjør med HELFO – privat praksis ......................................................................... 6
Kompensasjon til praksissted og veileder ............................................................................................ 6
Godkjenningsgrunnlag for praksisstudiene ............................................................................................. 6
Forslag til praksisinnhold for fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser .................................................... 7
Forslag til praksisinnhold for muskel- skjelett, revmatiske og ortopediske helseproblemer................ 10
Forslag til praksisinnhold for fysioterapi ved psykiske og psykosomatiske helseproblemer ................ 12
Studentlogger ......................................................................................................................................... 14
2
Med forbehold om endringer
Om plan for praksis
Dette heftet inneholder praktisk informasjon om gjennomføring av praksisstudiene ved Master i
klinisk fysioterapi. Målgruppen for Plan for praksis er studenter og veiledere i praksis. Dokumentet
inneholder også forslag til praksisinnhold og studentlogger for de ulike studieretningene, samt
sluttvurderingsskjema.
Kort om studiet
Masterprogrammet har tre studieretninger:
1. Fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser
2. Fysioterapi ved muskel/skjelett, revmatiske og ortopediske helseproblem
3. Fysioterapi ved psykiske og psykosomatiske helseproblem
For studieretning 1 og 2 er utdanninga toårig, fordelt på 60 studiepoeng kvart år. Studieretning 3 er
treårig med 60 studiepoeng første året og 30 studiepoeng i andre og tredje år.
Praksis tilsvarende 10 uker fulltidspraksis, fordelt mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.
Hovedvekt vil legges på en dypere innsikt innen tjenestenivåene i helsetjenesten, og på evaluering og
begrunnelse av egen klinisk praksis, samt utviklingsmuligheter i praksisfeltet. Gjennom praksis skal
studentene arbeide med pasienter knyttet til valgt studieretning.
Organisering og omfang av praksis
Praksiskontoret ved FHS administrerer praksisplasser, og studentene må forholde seg til
praksisplassene de får tildelt. Hvis studenter ønsker å benytte seg av andre praksisplasser i Norge
eller i utlandet, må de selv administrere dette både organisatorisk og økonomisk. Studenten må være
i dialog med utdanningen (emneansvarlig og fagseksjonsleder) om praksissted og veileder.
Fagseksjonsleder skal godkjenne praksissted.
Organisering av praksis ved de ulike studieretningene
Studenter ved alle studieretningene skal gjennomføre 10 ukers veiledet praksis. I løpet av
praksisperiodene skal studentene skrive logg for å synliggjøre innhold og læringsutbytte i praksis.
Studenten kan også bruke loggen som dokumentasjon i forbindelse med spesialistsøknad.
3
Etter hver praksisperiode skal studenten sammen med praksisveileder fylle ut Sluttvurderingsskjema.
Tilstedeværelse i praksis, dvs. 90 % obligatorisk nærvær, er et arbeidskrav som må være godkjent av
lærer fra HVL før studenten kan fremstille seg til eksamen i aktuelle emner.
Fysioterapi ved hjerte og lungelidelser og studieretning
Praksis gjennomføres i løpet av 2. og 3. semester (vår og høst 2019), og fordeles på spesialist- og
kommunehelsetjenesten. Praksisperiodene er organisert i 5 ukers bolker, og fulltidspraksis
innebærer 5 dager i uken, 7 timer per dag. Studentene mottar 7.5 timer veiledning per uke. Praksis er
en del av arbeidsformen i emnene MAFYS511 og MAFYS501. Læringsutbytte for praksis er nærmere
beskrevet i disse emnene.
Fysioterapi ved muskel-, skjelett-, revmatiske og ortopediske helseproblemer
Praksis gjennomføres i løpet av 2. og 3. semester (vår og høst 2019) og fordeles på spesialist- og
kommunehelsetjenesten. Praksisperiodene er organisert i 5 ukers bolker, og fulltidspraksis
innebærer 5 dager i uken, 7 timer per dag. Studentene mottar 7.5 timer veiledning per uke. Praksis er
en del av arbeidsformen i emnene MAFYS531 og MAFYS521. Læringsutbytte for praksis er nærmere
beskrevet i disse emnene.
Fysioterapi ved psykiske og psykosomatiske helseproblemer
Praksis gjennomføres i løpet av 2.-5. semester. Praksis er en del av arbeidsformen i emnene
MAFYS550 og MAFYS560. Fordelt på disse to emnene skal studentene gjennomføre minimum 200
timer individuell psykomotorisk fysioterapibehandling. Læringsutbytte for praksis er nærmere
beskrevet i disse emnene.
For emnet MAFYS550 utgjør praksis 5 ukers deltidspraksis som fordeles over 9 uker (vår 2019). I
denne perioden skal studentene gjennomføre 50 behandlingstimer, og skal motta ca. 20
veiledningstimer. I samme periode skal studentene også gjennomføre en 2 ukers observasjonspraksis
knyttet til spesialisthelsetjenesten/spesialiserte helsetjenester i kommune.
For emnet MAFYS560 skal studentene gjennomføre 11 ukers deltidspraksis fordelt over 3 semestre:
høst 2019, og vår og høst 2020, og vil foregår mellom samlinger på skolen. I disse praksisperiodene
skal studentene til sammen gjennomføre 150 individuelle behandlingstimer, og de skal motta 55
timer veiledning, fordelt over tre semestre.
4
Arbeidskrav
Studentene skal i løpet av praksisstudiene jobbe med ulike arbeidskrav, som sammen med
praksisperioden (90 % obligatorisk nærvær) må godkjennes av lærer før studentene kan fremstille
seg for eksamen i aktuelle emner. De tre studieretningene har ulike arbeidskrav, og det er knyttet
ulike arbeidskrav til de ulike emnene. Studentene er selv ansvarlig for å ha oversikt over hvilke
arbeidskrav som gjelder for hvilket emne. Arbeidskravene er beskrevet i emnebeskrivelsene for de
ulike emnene. Studentene skal levere arbeidskravene på studiestøttesystemet Canvas innen gitt
dato.
Oppfølging og veiledning
Veiledere skal fortrinnsvis inneha en mastergradsutdanning eller en spesialitet innen
fordypningsområdet. Hvis dette ikke er mulig vurderes veileder ut fra erfaring og
veiledningskompetanse.
Veileders ansvar
Veileder skal ha faglig og praktisk ansvar for studenten i praksisperioden. Veileder har ansvar for å
fylle ut Sluttvurderingsskjemaet i samarbeid med studenten etter endt praksisperiode. Veileder skal
her anbefale hvorvidt praksis er godkjent på bakgrunn av krav om 90 % nærvær, samt en
helhetsvurdering av kriterier/tema for praksisperioden, samt læringsutbytte for aktuelt emne (det er
lærer som har ansvar for å endelig godkjenne praksis).
Praksisveiledere skal legge til rette for og veilede slik at læringsutbyttene og oppgaver for de ulike
fordypningsområdene kan nås. Det beregnes 7,5 timer veiledning i uken for alle studieretningene.
For studenter som har deltidspraksis må dette tilpasses arbeidsforhold og tidspunkt for veiledning
avtales mellom student og veileder. Veiledning skal være rettet mot kliniske problemstillinger og
ferdigheter innen undersøkelse og behandling.
For tilretteleggelse av praksis skal veileder ordne med praktiske ting som:
• ID-kort, klær, garderobe, tilgang til relevante databaser osv.
• Opprette kontaktperson/-er i avdelingen/-e.
• Presentere studenten i avdelingen/-e.
• Ha samtale med studentene ved begynnelsen av hver praksisperiode, klargjøre studentens mål og forventninger til praksisstudiet.
• Ha jevnlig kontakt med studenten.
• Ha oppsummeringssamtale med studenten etter praksisperiode.
• Skriftlig evaluering av praksisperioden sammen med studenten.
5
Lærers ansvar
Koordinatorer for praksis vil være en faglig ansatt ved studiet. Lærer har ansvar for tilrettelegging av
praksisstudier i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Praksis kan være ved relevante avdelinger,
poliklinikker og testlaboratorier både i spesialist- og kommunehelsetjeneste. Lærer mottar fra den
enkelt student: logger, refleksjonsnotat og journaler på Canvas, og Sluttvurderingsskjema. På
bakgrunn av denne dokumentasjonen gjør lærer en vurdering av hvorvidt praksis er godkjent.
Studentens ansvar
Studenter er ansvarlige for å levere arbeidskrav (f.eks. logg, refleksjonsnotat) innen gitte frister.
Tilstedeværelse i praksis, dvs. 90 % obligatorisk nærvær, er et arbeidskrav som må være godkjent
Etter hver praksisperiode skal studenten sammen med praksisveileder fylle ut
Sluttvurderingsskjema.
Studieadministrative kontaktpersoner ved FHS
Merete Andersen [email protected] eller Anne Charlotte Skahjem, [email protected]
Godtgjørelse
NOKUT og departementet har godkjent Mastergradsstudiet, men de har ikke angitt hvor mange
studenter helsevesenet forplikter seg til å skaffe praksisplasser til. Alle helseforetak har et felles
ansvar for tilrettelegging av praksisplasser for desentraliserte utdanninger og utdanninger som ikke
er etablerte i alle helseregioner. HVL ønsker en formell avtale med aktuelle praksisplasser. Det
samme gjelder for kommunehelsetjenesten.
I fravær av økonomisk kompensasjon ønsker HVL å gi andre ytelser hvis mulig. For eksempel kan
studentprosjekter hentes fra steder der studentene har praksis, og på den måten kan utdanningen
styre studentene inn mot problemstillinger praksisfeltet er interessert i. Veiledere kan delta på
undervisning knyttet til masterstudiet. Det kan forhandles fram tilbud om kurs som holdes ved HVL
for eksempel veilederkurs og kurs i kunnskapsbasert praksis. HVL kan også bidra til å styrke
veiledningskompetanse og holde jevnlige veilederseminarer.
For privat praksis se s.6 om kompensasjon til praksissted og veileder.
6
Rett til refusjon og oppgjør med HELFO – privat praksis
For studenter ved masterutdanningen er det forhandlet med HELFO om rett til trygderefusjon i
forbindelse med veiledet praksis for inntil 350 konsultasjoner, inkludert gruppebehandling. For
studieretningen fysioterapi ved psykiske og psykosomatiske helseproblemer er det forhandlet for
max. 1200 behandlingstimer (inkluderer de 200 timene som er minimum i løpet av veiledet
praksisperioden). Om studentene ved denne studieretningen ønsker å benytte seg av denne
muligheten, så regnes dette som utenom selve praksisperiodene. Det er da opp til student og
praksissted å avtale vilkår for arbeidsforholdet. Se mer i eget skriv om «Praksis på institutt».
Kompensasjon til praksissted og veileder
For å dekke leie til institutt og tapt arbeidsinntekt for veileder skal studentene bruke inntektene de
får fra pasientenes egenandel og refusjon fra HELFO. Dette gjelder de 200 behandlingstimene, som
blir gjennomført i praksisperiodene knyttet til de to emnene MAFYS550 og MAFYS560. Betaling til
veileder er foreslått til kr 600,- pr veiledningstime (45 min), og de resterende inntektene skal gå til å
dekke leie til institutt og utgifter knyttet til leie av/lisens til elektronisk program for journalføring og
oppgjør, samt evt. tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning.
Godkjenningsgrunnlag for praksisstudiene
Arbeidskravene er grunnlag for praksisvurderingen og må være godkjent før lærer kan godkjenne
den enkelte praksisperiode. For mer informasjon om gjennomføring og vurdering av praksisstudier se
Retningslinjene for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved FHS.
Studenten blir løpende vurdert i forhold til skikkethet gjennom studiet jfr. Forskrift om
skikkethetsvurdering i høyere utdanning For mer informasjon om skikketvurdering se høgskolens
nettsider om Skikkavurdering der du og vil finne skjema for tvilsmelding.
7
Forslag til praksisinnhold for fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser
Fordeling av praksis (Forslagene mht. uker i spesialist og kommunehelsetjenesten er
retningsgivende, og kan fordeles annerledes om ønskelig)
5 uker i kommunehelsetjeneste/ rehabiliteringsinstitusjon
Når det gjelder praksis i private rehabiliteringsinstitusjoner, er det valgfritt om den plasseres i
spesialist- eller kommunehelsetjeneste. Aktuelle praksissteder kan være fysikalske institutt,
kommunehelsetjeneste, og rehabiliteringsinstitusjoner. Studenten skal ha kjennskap til hvordan
kommunehelsetjenesten er organisert, med tanke på tverrfaglig samarbeid både innen
kommunehelsetjenesten og på tvers av tjenestenivåene. De bør også kjenne til organisering av
fysioterapi- og ergoterapitjenesten i kommunen.
5 uker i spesialisthelsetjeneste
Praksis i spesialisthelsetjenesten skal inneholde minimum 2 uker på intensivavdeling. Ved særskilte ønsker kan deler av det oppsatte praksisinnholdet erstattes med annen relevant praksis i spesialisthelsetjenesten.
Praksis på intensivavdeling
Det er en fordel dersom praksis på intensiv avdeling ses i sammenheng med praksis på hjerte- og
lungeavdelingen. I noen tilfeller kan det være aktuelt å ha en pasient på hjerte- eller lungeavdeling,
følge denne på intensivavdeling, deretter tilbake til avdelingen. Ved praksis på intensivbehandling
skal studenten behandle inneliggende pasienter. Ved noen sykehus er det fysioterapeuter som er
ansatt direkte på intensivbehandling, mens ved andre sykehus arbeider en fysioterapeut på flere
avdelinger og følger «sin» pasient på intensivavdelingen. De kan starte med å gi en pasient pre-
instruksjon på hjerteavdeling, deretter følge denne på intensivavdeling, for så å fortsette behandling
når pasienten er tilbake på hjerteavdeling. Det kan derfor for noen studenter være å se praksis på
intensivavdeling i sammenheng med praksis på hjerte- og lungeavdelingen.
Praksis i spesialist- og kommunehelsetjenesten
Studentene skal kunne undersøke, tilpasse behandling og følge opp ut fra ulike problemstillinger til
barn, unge og voksne med hjerte- og lungesykdommer. Dette gjelder pasienter både i akutt og
kronisk fase. De må også kunne undervise pasient og pårørende om aktuelle sykdomstilstand og
anbefalt behandling. Undersøkelse og behandling skal rette seg mot både kroppsstruktur/-funksjon,
aktivitet og deltakelse. Det forutsettes at pasienten ivaretas på best mulig måte, og at
informasjonsutveksling på tvers av tjenestenivå finner sted der dette er hensiktsmessig for optimal
behandling.
Studenten skal skaffe seg kjennskap til samarbeidende instanser i andre
spesialisthelsetjenesteenheter og i kommunehelsetjenesten. Det forventes at både undersøkelse og
8
behandling inngår i en tverrfaglig sammenheng hvor det er naturlig. Undersøkelse og behandling bør
følges opp der dette lar seg gjøre.
Aktuelle undersøkelses- og behandlingsmetoder kan være:
• Fysioterapeutisk undersøkelse som retter seg mot kroppsstruktur/-funksjon, aktivitet og deltakelse. Eksempler på undersøkelse kan være vurdering av pust (respirasjonsfrekvens, respirasjonsleie, ratio), drenasjebehov, kartlegging av fysisk funksjon inkl. aktivitetsnivå.
• Teknikker for påvirkning av pust (leppebremse, pusteteknikker, hvilestillinger).
• Teknikker og metoder til bruk i lungedrenasje og sekretmobilisering (hosteteknikk, forsert ekspirasjonsteknikk, aktiv syklus, autogen drenasje, mini-PEP, fysisk aktivitet)
• Få innsikt i bruk av respirator, IMP2, Cough Assist, CPAP i forbindelse med slimmobilisering, BiPAP, oksygenbehandling.
• Hjerterehabilitering: Må kunne lage treningsprogram, musikk til trening og gjennomføre trening med pasienter i både i subakutt og kronisk stadie. Må kjenne til inndeling av trening i de forskjellige faser av sykdommen.
• Rehabilitering av pasienter med kronisk hjertesvikt
• Lungerehabilitering: Må kunne lage treningsprogram, musikk til trening og gjennomføre
trening for pasienter med obstruktive lungelidelser.
• Observere ekko- doppler undersøkelse og angiografi.
• Observere aktuelle hjerte- og lungeoperasjoner dersom dette er mulig.
I tillegg er det ønskelig (dersom mulig) om studentene kan følge en tverrfaglig poliklinisk
utredning av pasienter med hjerte- og/eller lungelidelser, delta på ergospirometri-undersøkelse
(sykkel eller tredemølle), ekkoundersøkelse, samt være med på tolkning av resultatene fra en slik
test. Det er også ønskelig at de deltar på lungefunksjonstester (spirometri, maksimal inspiratorisk
og ekspiratorisk pustekraft), og kjenner til kjøling som behandlingsmetode.
9
I praksisperiodene er det ønskelig at studenten får problemstillinger knyttet mot noen av følgende
diagnosegrupper:
Mulige diagnosegrupper lunge Mulige diagnosegrupper hjerte
Kols Hjerteinfarkt
Astma Klaffekirurgi
Cystisk fibrose Akutt og kronisk hjertesvikt
Bronkiektasier Pasienter som har gjennomgått koronar angiografi og PCI (percutaneous coronary intervention)
Restriktiv ventilasjonsinnskrenkning(for eksempel nevromuskulære sykdommer)
Pasienter som har gjennomført hjertetransplantasjon
Palliative pasienter innlagt på lungeavd. Hypoxisk skade
Lungefibrose Bypass kirurgi (ACB-op)
Tuberkulose Atrieflimmer
Lungekreft / thoraxkirurgi Hypertensjon
Søvnapné syndrom Pasienter med pacemaker /ICD (implantable cardioverter-defibrillator)
Metabolsk syndrom Metabolsk syndrom
Sakoidose
Andre diagnoser som kan gi lungekomplikasjoner
10
Forslag til praksisinnhold for muskel- skjelett, revmatiske og ortopediske helseproblemer
Fordeling av praksis (Forslagene mht. uker i spesialist og kommunehelsetjenesten er
retningsgivende, og kan fordeles annerledes om ønskelig)
5 uker i spesialisthelsetjeneste 5 uker i kommunehelsetjeneste/ rehabiliteringsinstitusjon Aktuelle praksissteder kan være fysikalske institutt, kommunehelsetjeneste,
rehabiliteringsinstitusjoner og sykehjem. Studentene skal ha kjennskap til hvordan
kommunehelsetjenesten er organisert, også med tanke på tverrfaglig samarbeid både innen
kommunehelsetjenesten og på tvers av tjenestenivåene.
Praksis i spesialist- og kommunehelsetjenesten
Studentene kan undersøke, tilpasse behandling og følge opp ulike problemstillinger hos pasienter
med muskelskjelett, revmatologiske og ortopediske sykdommer, både i akutt og kronisk fase.
Pasientundervisning eller informasjon bør være en del av dette. Undersøkelse og behandling skal
rette seg mot både kroppsstruktur/-funksjon, aktivitet og deltakelse. Det forutsettes at pasienten
ivaretas på best mulig måte, og at informasjonsutveksling på tvers av tjenestenivå finner sted der
dette er hensiktsmessig for optimal behandling.
Studenten skal skaffe seg kjennskap til samarbeidende instanser i andre spesialisthelsetjeneste-
enheter og i kommunehelsetjeneste. Det forventes at både undersøkelse og behandling inngår i en
tverrfaglig sammenheng hvor det er naturlig. Undersøkelse og behandling bør følges opp der dette
lar seg gjøre.
Aktuelle undersøkelses- og behandlingsmetoder kan være:
• Fysioterapeutisk undersøkelse som retter seg mot kroppsstruktur/-funksjon, aktivitet og deltakelse. Eksempler på undersøkelser kan være anamnese, ulike funksjonstester, ganganalyser, leddutslag, leddstabilitet, muskelstyrke, spesifikke manuelle tester og instrumentert undersøkelse (for eksempel KT1000, Biodex, ultralyd). Billeddiagnostikk antas å kunne supplere undersøkelse eller gi grunnlag for behandling der dette er naturlig.
• Individuell trening og gruppetrening, forflytning, styrke, utholdenhet eller koordinasjon. Trening kan være i forbindelse med operasjon (før eller etter). Trening kan også foregå i basseng.
• Utarbeide og instruere i hjemmetreningsprogram i samarbeid med pasient og eventuelt pårørende.
• Bevegelighetstrening.
• Fysikalske modaliteter (for eksempel laser, ultralyd og TENS).
• Ortosetilpasning og tilpasning av hjelpemidler.
• Informasjon til pasient og/ eller pårørende.
• Kartlegging av hjemmesituasjon dersom pasienten skal direkte hjem etter et sykehusopphold.
• Anamnese
• Formidling av informasjon om pasient til andre instanser (journal, epikrise)Planlegge videre behandling (for eksempel ved fysikalsk institutt/ kommunehelsetjeneste).
11
I praksisperiodene er det ønskelig at studenten får problemstillinger knyttet mot noen av følgende
helseproblemer og diagnosegrupper:
Mulige problemstillinger knyttet til muskel- og skjelett
Langvarige muskel og skjelett problemer Akutte muskel- skjelettskader
Sammensatte muskel og skjelett problemer
Mulige diagnosegrupper ortopedi Mulige diagnosegrupper revmatologi
Hofte (for eksempel hoftebrudd,
hofteleddsartrose, innsetting av protese)
Revmatoid artritt (både i akutt og kronisk fase.
Kne (for eksempel korsbåndsruptur,
kneleddsartrose, innsetting av protese,
meniskskade, bruskskade, annen ligamentskade)
Spondylartrittsykdom, herunder Bekhterevs
sykdom, Psoriasis artritt, reaktiv artritt og
enteropatisk artritt
Skulder (for eksempel impingement, rotator cuff-
skade, tendinitt/-ose, instabilitet, artose,
innsetting av protese)
Revmatologiske og ortopediske lidelser hos
barn (Barneortopedisk og Barneklinikken)
Rygg (for eksempel uspesifikke ryggsmerter,
radikulopati, degenerativ rygg, avstivningskirurgi)
Psoriasisartritt
Også medfødte ortopediske sykdommer,
amputasjoner og skader/sykdommer og
operasjoner i hånd, fot, albue og ankel kan være
aktuelt.
Mixed connectie tissue diseases
(MCTD)/bindevevssykdommer
Diagnoser knyttet til hånd, ankel, fot Pasienter som har fått utført kirurgi som følge
av deres revmatiske lidelse/sykdom.
Osteoporose
Polyartrose
12
Forslag til praksisinnhold for fysioterapi ved psykiske og psykosomatiske helseproblemer
Studieretningen for Fysioterapi ved psykiske og psykosomatiske helseproblemer går over tre år. Det
første studieåret er heltidsstudium og de resterende to årene er deltidstudium (50%). Dette er særlig
hensiktsmessig for at kandidatene skal få erfaring med å følge pasienter i endringsprosesser som må
går over tid.
Fordeling av praksis
Praksisstudiene gjennomføres i løpet av 2., 3., 4. og 5. semester. Kandidaten skal ha 16 uker
deltidspraksis 50% (tilsvarende 8 ukers fulltid) med individuell psykomotorisk fysioterapi i
kommunehelsetjeneste/ rehabiliteringsinstitusjon.
I tillegg skal studentene gjennomfører to uker fulltid observasjonspraksis i spesialisthelsetjenesten som avvikles etter avgitt eksamen i MAFYS550.
Praksis i spesialist- og kommunehelsetjenesten
16 uker deltidspraksis i kommunehelsetjeneste/ rehabiliteringsinstitusjon
I løpet av denne perioden skal kandidaten praktisere norsk psykomotorisk fysioterapi i individuell
behandling. De skal gjennomføre minimum 200 pasientbehandlinger. I tredje semester skal kandidat
også lede bevegelsesgrupper 8 ganger á 60 minutter. Kandidaten må selv sørge for tilgang til lokaler
for å kunne gjennomføre disse gruppene.
Aktuelle praksissteder kan være fysikalske institutt, kommunehelsetjeneste, og
rehabiliteringsinstitusjoner. Det må legges til rette for at studenten kan følge opp pasienter over
lengre tidsperioder. Studentene skal ha kjennskap til hvordan kommunehelsetjenesten er organisert,
med tanke på tverrfaglig samarbeid både innen kommunehelsetjenesten og på tvers av
tjenestenivåene. De bør kjenne til organisering av fysioterapi- og ergoterapi tjenesten, men også
psykisk helse og rus omsorg og særlige helsetiltak som innen minoritetshelse i kommunen.
Vanligvis vil de 16 ukene deltidspraksis avvikles i kommunehelsetjenesten. Det kan lages avtaler
innen spesialisthelsetjenesten dersom det legges til rette for at kandidaten kan praktisere individuell
psykomotorisk fysioterapi ved institusjonen.
Praksis kan foregå på et annet arbeidssted enn der praksisveileder har sitt daglige arbeid.
Organiseringen av veiledningen i norsk psykomotorisk fysioterapi avtales mellom kandidat og
veileder.
13
Kandidatene skal undersøke, tilpasse behandling og følge opp ut fra ulike problemstillinger for barn,
unge og voksne med ulike psykiske og psykosomatiske helseproblemer, med etisk og terapeutisk
holdning
Det er ønskelig at studenten får innblikk i hvordan ulike forståelsesmodeller for psykiske og
psykosomatiske lidelser har konsekvenser i praksisfeltet.
Studenten skal skaffe seg kjennskap til samarbeidende instanser i andre spesialisthelsetjeneste-
enheter og i kommunehelsetjeneste. Det forventes at både undersøkelse og behandling inngår i en
tverrfaglig sammenheng der hvor det er naturlig. Studenten skal i samarbeid med pasienten ha
oppmerksomhet mot overførbarhet til hverdagsaktivitet ut i fra hans/hennes livssituasjon, og
vurdere og veilede med tanke på eventuelt videre behandling, bevegelighetstrening i grupper og
eller aktivitet og trening.
To uker observasjonspraksis i spesialisthelsetjeneste (fulltid).
2 uker observasjonspraksis i spesialisthelsetjenesten/spesialiserte helsetjenester i kommunen legges
mot slutten av 2. semester etter avgitt eksamen i MAFYS550.
Målet med observasjonspraksisen er at studentene skal få kjennskap til spesialiserte deler av
helsevesenet, som rusomsorg, psykiatri og migrasjons helse. Dette fordi de kan få henvist pasienter
fra disse delene av helsevesenet. I en så kort praksisperiode er det ikke naturlig at studentene får
fullt behandlingsansvar, men det er ønskelig at de får delta i det kliniske arbeidet ved praksisstedet,
for eksempel med å lede bevegelsesgrupper, og å delta i både individuell- og gruppebehandling samt
møtevirksomhet. Vi ønsker at studentene i denne perioden skal få innblikk i praksisfeltet gjennom å
følge fysioterapeuter som arbeider ved den aktuelle institusjonen. Aktuelle praksissteder kan være
psykiatriske avdelinger, institusjoner og sykehus, poliklinikker, barne- og ungdomspsykiatriske
avdelinger, distrikts psykiatriske senter, rusomsorg og senter for behandling av torturutsatte. Det
arbeides med å etablere samarbeid med aktuelle praksissteder i Sverige og Danmark.
14
Studentlogger
Her finner dere skjema for ulike studentlogger og læringsutbytte.
Student logg for praksis i fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser - Spesialisthelsetjeneste
TEMA UKE
Intensiv avdeling
Diagnosegrupper
Undersøkelse
Behandling
Opplæring i medisinsk teknisk utstyr
Annet
Hjerteavdeling
Diagnosegrupper
Undersøkelse
Behandling
Hjerterehabilitering
Poliklinikk
Annet
Lungeavdeling
Diagnosegrupper
Undersøkelse
Behandling
Respirasjonsovervåkningsenhet
Poliklinikk
Lungerehabilitering
Annet
Testlaboratoriet hjerte- og lunge
Antall ergospirometritester (spesifiser antall tester i forhold til hjerte og lunge)
Lungefunksjonstester (spesifiser)
EKG
Annet
Tverrprofesjonelt samarbeid
Antall veiledningstimer individuelt
Antall veiledningstimer felles
Læringsutbytte (ca. ½ - 1 side):
15
Student logg for praksis i fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser - Kommunehelsetjeneste/
rehabiliteringsinstitusjoner
TEMA UKE
Gruppebehandling fysikalske institutt (lungepasienter)
Antall ganger
Ledet selv (min. 2 ganger)
Laget treningsprogram
Gitt informasjon
Annet
Individuell behandling hjerte- og lungepasienter
Hvilke diagnosegrupper
Undersøkelse
Behandling
Annet
Rehabiliteringsinstitusjon, gruppebehandling hjerte-/lunge pasienter
Antall ganger
Ledet selv (min. 2 ganger)
Laget treningsprogram
Gitt informasjon
Annet
Tverrprofesjonelt samarbeid
Antall pasientkonsultasjoner
Antall veiledningstimer individuelt
Antall veiledningstimer felles
Læringsutbytte (ca. ½ - 1 side):
16
Student logg for praksis i fysioterapi innen muskelskjelett, revmatologi og ortopedi i
Spesialisthelsetjenesten
TEMA UKE:
Ortopedisk sengepost
Diagnosegrupper
Undersøkelse
Behandling
Annet
Ortopedisk poliklinikk
Diagnosegrupper
Undersøkelse
Behandling
Annet
Revmatologisk sengepost
Diagnosegrupper
Undersøkelse
Behandling
Gruppetrening
Annet
Revmatologisk poliklinikk/ dagpost
Diagnosegrupper
Undersøkelse
Behandling
Gruppetrening
Annet
Tverrprofesjonelt samarbeid
Antall veiledningstimer individuelt
Antall veiledningstimer felles
Læringsutbytte (ca. ½ - 1 side):
17
Student logg for praksis i fysioterapi innen muskelskjelett, revmatologi og ortopedi
Kommunehelsetjeneste
TEMA UKE:
Fysikalsk institutt
Diagnosegrupper
Undersøkelse
Behandling
Annet
Rehabiliteringsinstitusjon
Diagnosegrupper
Undersøkelse
Behandling
Gruppetrening
Annet
Kommunehelsetjeneste/sykehjem
Diagnosegrupper
Undersøkelse
Behandling
Annet
Tverrprofesjonelt samarbeid
Antall veiledningstimer individuelt
Antall veiledningstimer felles
Læringsutbytte (ca. ½ - 1 side):
18
Student logg for to uker observasjonspraksis i fysioterapi ved psykiske og psykosomatiske
helseproblemer. Spesialisthelsetjeneste
TEMA Semester 2
Observasjonspraksis i spesialisthelsetjeneste
Kort beskrivelse av praksissted
Aktuelle problem/diagnoser
Observasjon av/deltakelse ved undersøkelse og funksjonsvurderinger
– beskriv tilnærmingsmåter som brukes
Observasjon av/ deltakelse ved individuell behandling
– beskriv tilnærmingsmåter som brukes
Observasjon av/ deltakelse ved behandling i grupper
– beskriv tilnærmingsmåter som brukes
Tilstedeværelse/deltakelse ved ulike former for tverrfaglig samarbeid
Annet
Læringsutbytte (ca. ½ - 1 side):
19
Student logg for individuell fysioterapi ved psykiske og psykosomatiske helseproblemer.
Primærhelsetjenesten
TEMA Semester 2, 4 og 5 (eget skjema for 3. semester)
Individuell undersøkelse/funksjonsvurdering og behandling
Totalt undersøkelses/behandlingstimer
Antall pasienter til undersøkelse og funksjonsvurdering
Antall pasienter for oppfølging i behandling
Kort beskrivelse av aktuelle problemområder/diagnose
Antall individuelle behandlinger
Kort beskrivelse av aktuelle tilnærminger
Tverrfaglig samarbeid
Annet
Antall veiledningstimer individuelt
Antall veiledningstimer felles
Læringsutbytte (ca. ½ - 1 side):
20
Student logg for bevegelsesgrupper og individuell fysioterapi ved psykiatriske og
psykosomatiske helseproblemer. Primærhelsetjenesten
TEMA 3. semester
Bevegelsesgruppe (3.semester)
Antall ganger
Målgruppe beskrivelse
Valg av tilnærming
Antall deltakere
Annet
Individuell undersøkelse/funksjonsvurdering og behandling
(2., 3., 4., 5., semester)
Totalt undersøkelses/behandlingstimer
Antall pasienter til undersøkelse og funksjonsvurdering
Antall pasienter for oppfølging i behandling
Kort beskrivelse av aktuelle problemområder/diagnose
Antall individuelle behandlinger
Kort beskrivelse av aktuelle tilnærminger
Tverrfaglig samarbeid
Annet
Antall veiledningstimer individuelt
Antall veiledningstimer felles
Læringsutbytte (ca. ½ - 1 side):