BARN OG UNGE SIN HELSETJENESTE

- Samhandlingsforløp på tvers av kommuner og

spesialisthelsetjeneste i Helse Fonna-området

Møteplassen 22.11.2019

Kvalitetsdagene Helse Fonna Ester Marie Espeset

Prosjektleder, Psykologspesialist/PhD

Eirik Knutsen

Overlege og Seksjonsoverlege BUP Stord

Hans Jacob Schrøder

Overlege og Koordinator inntak BUP Haugesund

18 samarbeidskommuner 42.629 barn/unge

Helse Fonna HF

BUP Stord 14.800 barn/unge

BUP Haugesund 28.000 barn/unge

SAMHANDLING

MED KOMMUNENE

Veileder psykisk helsearbeid i kommunene Veileder

Psykisk helsevern

Et felles behov for avklaring av roller, ansvar og oppgavefordeling

Ny prioriterings veileder for BUP 2015

BAKGRUNN FOR PROSJEKTET

MÅL for prosjektet

1. Å sikre sammenhengende helsetjenester mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for barn og unge med psykiske lidelser i Helse Fonna («rett behandling - på rett sted - til rett tid»).

2. Utforme og implementere standardiserte pasientforløp («samhandlingsforløp») i samsvar med nasjonale retningslinjer, med lokal tilpasning og brukermedvirkning i forhold til 5 tilstandsbilder:

1. Bekymring barn 0-3 år

2. Spiseforstyrrelser

3. Angst

4. Autismespekterforstyrrelser

5. Komplekse traumer

Prosjekteier Klinikkdirektør Kenneth Eikeset

Styringsgruppe Representanter fra

Samhandlingsutvalget Helse Fonna

Prosjektledergruppe

Prosjektgruppe

Arbeidsgruppe: Spisevansker

Brukere

Kommunehelsetjeneste

Spesialisthelsetjeneste

Arbeidsgruppe: Autisme

Brukere

Kommunehelsetjeneste

Spesialisthelsetjeneste

Arbeidsgruppe: Angst

Brukere

Kommunehelsetjeneste

Spesialisthelsetjeneste

Arbeidsgruppe: Barn 0-3 år

Brukere

Kommunehelsetjeneste

Spesialisthelsetjeneste

Arbeidsgruppe:

Komplekse traumer

Brukere

Kommunehelsetjeneste

Spesialisthelsetjeneste

Referansegruppe Nettverk for barn og unge

Prosjekt-

organisering

Prosessveileder

Representasjon fra 18 kommuner

Deltakere i arbeidsgruppene

Spisevansker Autisme Angst Barn 0-3 år Komplekse traumer

BUP poliklinikk og Døgn

BUP poliklinikk og Døgn

BUP poliklinikk BUP poliklinikk BUP poliklinikk og Døgn

Kommunepsykolog Sauda og Suldal

Habiliteringstjenesten PPT for VGS Rogaland Fylkeskom.

Kommunepsykolog Odda

DPS Stord - AAT

Helsesøster Odda

Fastlege Stord

Familie og barneteamet Vindafjord

Familieambulatoriet Barnevern Sunnhordaland interkommunale BV

Kommunepsykolog Bømlo

Helsestasjon Kvinnherad

Psykisk helsetjeneste Tysvær

DPS Barnevern Haugesund

Helsesøster Haugesund

IP koordinator Stord

Fastlege Fitjar

Barneavdelingen Barnevern Karmøy

Helsesøster Etne

PPT Karmøy

Helsesøster Tysnes

Helsestasjon Tysvær

Bokn bufellesskap

Fastlege PPT Stord

Helsesøster Sveio

PPT Hauges, Sveio, Utsira

Jentespranget

Habiliteringstjenesten Vindafjord: PPT

Fastlege Haugesund

Fastlege Stord

Barneavdelingen (Kvinnherad: barnevern)

- Tre fastleger med i arbeidsgrupper

- Vanskelig å rekruttere fastleger/kommuneleger til

prosjekt

- Flere møter med PKO underveis i prosjektet

- Fastleger har utarbeidet alle tekstene samt

kvalitetssikret sjekklister for henvisning

Forankring i PKO

Våren 2016 Høsten 2016

Fremdriftsplan i prosjektet

Arbeidsseminar 1

04.02.16:

Kartlegging av

nåværende pasientflyt

Arbeidsseminar 2 14.04.16:

Fremtidsbildet

Hvordan bli bedre?

Arbeidsseminar 3 01.09.16:

Bygge struktur for

fremtidig pasientflyt

Arbeidsseminar 4 24.11.16:

Ferdigstille nye pasientforløp

Arbeidsseminarer etter inspirasjon fra legeforeningens

«Gjennombruddsmetodikk»

Første arbeidsseminar februar 2016:

Kartlegging av nåsituasjon

Andre arbeidsseminar april 2016:

Sortere i utfordringer og muligheter

Mer ressurser på

helsestasjon

Rutiner for samarbeid i førstelinjen

Tredje arbeidsseminar: Bygge struktur for fremtidig pasientforløp

Kommune

Spesialist helsetjeneste

Bruker/ pårørende

Barnehage/Skole

Helsestasjon

PPT grunnskole PPT VGS

Kommunal psykisk helsetjeneste

Fastlege

Habilitering

Barneavdelingen

BUP

11

Spesialisthelse tjeneste

Kommune Bruker /

pårørende Oppfølging

Barnevern

Fysio og ergoterapitjenesten

Helse og omsorgstjeneste

Familieambulatoriet

DPS

BUF-etat/ Barnevernsinstitusjoner

Kartlegging Tiltak Samarbeid med andre instanser Henvisning

Spesialisthelse tjeneste

Kommune Bruker /

pårørende Oppfølging

Helsestasjon

Skole

Psykisk helse

Barneverns tjenesten

Fastlege

PPT

Helsesøster

Kartlegging Ved mistanke om spiseforstyrrelser hos et barn/ungdom gjennomføres kartleggingssamtaler med barn/ungdom og foreldre. Kartlegging bør inneholde informasjon om: - Måltidsrytme, matinntak og holdninger til mat - Vekt/høydemål, herunder informasjon om vektendringer og tidsaspekt - Kompenserende atferd (slanking, oppkast, trening, avføringstabletter) - Selvbilde og kroppsbilde (opptatthet av kropp og vekt, kroppssjekking, hyppighet på veiing og speiling) - Sosial tilbaketrekking - Funksjonsfall på skole Ut fra tilgjengelig informasjon vurderes grad av alvorlighet av symptomer og legges en plan for videre tiltak.

Tiltak Aktuelle tiltak for helsesøster vil være:

- Råd/informasjon til barn/ungdom og foresatte om symptomer på spiseforstyrrelser. - Veiledning i forhold til regelmessige måltider og begrensning av fysisk aktivitet. - Samtaletilbud for barn/ungdom og foresatte.

Samarbeid med andre instanser

Ved bekymring for spiseforstyrrelse hos barn/ungdom:

- Involver foreldre i dialog med barnet/ungdommen.

- Anbefal somatisk undersøkelse hos fastlege

- Samarbeid med kontaktlærer og/eller sosiallærer/rådgiver. Avtal hvem som har ansvar for hva.

- Avklare om andre instanser er involvert (Barnevern, PPT, Psykisk Helse)

- Ved behov for drøfting av alvorlighet og tiltak, kontakt BUP for konsultasjon

Videre henvisning

Ved mistanke om spiseforstyrrelse og behov for behandling i spesialisthelsetjenesten - Kontakt fastlegen for videre utredning og henvisning. Anbefales at skriftlig informasjon og vektpersentiler sendes til fastlege som vedlegg til henvisningen. - Samarbeide med foreldre og fastlege/andre aktuelle tjenester om tiltak/oppfølging i påvente av behandling. - Dersom helsesøster har hatt kontakt med barnet/ungdommen før henvisning, kan det være aktuelt at helsesøster blir kommunal koordinator i saken og holdes oppdatert om sakens utvikling.

Fjerde arbeidsgruppesamling november 2016: Ferdigstille beskrivelse av tjenester

Helse Fonna HF

Høringsrunde • Tre åpne høringsseminarer desember 2016

med stort fremmøte • Høring i diverse interkommunale

fora/nettverk • Høring i PKO • Intern høring i spesialisthelstetjenesten

To produkter

- Samhandlingsforløp for fagfolk: https://helse-fonna.no/avdelinger/klinikk-for-psykisk-helsevern/barn-og-unges-helsetjeneste

- -samhandlingsforlop-pa-tvers-av-kommuner-og-spesialisthelsetjeneste

- Pasientforløp for brukere https://helse-fonna.no/behandlinger/angst-barn-og-unge

• Publiseres på HelseFonna.no

• Søkbare internettsider

• Kommunene link på sine internettsider (http://haugesund.kommune.no/stafettloggen)

Samhandlingsforløp for barn og unge

All informasjon tilgjengelig for både brukere, pårørende, kommunene og spesialisthelsetjenesten, men tekstene for fagfolk er skrevet for fagfolk mens tekstene for brukere er skrevet med tanke på brukere.

Samhandlingsforløpene = redskap for samhandling

Et av få nasjonale eksempler på tverrsektorielle samhandlingsforløp for barn og unges psykiske helse

Regjeringens strategiplan for psykisk helse En helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse

God samhandling = når tjenestene henger sammen og er koordinerte

God samhandling forutsetter kjennskap til hverandres tjenester

Mål for implementeringsfasen • Gjøre kjent: Alle kommuner og seksjoner i spesialisthelsetjenesten har fått informasjon om

samhandlingsforløpene

• Ta i bruk: Samhandlingsforløpene benyttes som verktøy i kartlegging/utredning og behandling

av barn og unge

Implementering av

samhandlingsforløpene i kommuner

og spesialisthelsetjeneste

Hovedaktiviteter i implementeringsfasen • Implementeringsseminar i alle kommuner gjennomført høsten 2017 • Jobbe med rutiner • Kompetanseheving internt og eksternt • Informasjon via interkommunale fora/nettverk • Evalueringer (målinger)

• Henvisningsgrunn: Alvorlig bekymring barn 0-6 år

• 36 henvisninger til BUPene i 2016

• Kompetansehevingstiltak og satsingsområde over tid

• Vanskelig å vite hva som er alvorlige symptomer hos små barn. Selv små symptomer kan innebære risiko for skjevutvikling og psykiske vansker. Risikofaktorer kan eksempelvis være belastninger i familien, som fysisk eller psykisk sjukdom eller rusmisbruk hos foreldre

• Trengs spesialkompetanse for å vurdere alvorlighet av symptomer ingen henvisninger avvises

Bekymring barn 0-3 år

• Alvorlig tilstand med livslangt forløp

• Forekomst <1%

• Henvisningsgrunn: Mistanke om gjennomgripende utviklingsforstyrrelse

• 71 henvisninger til BUPene i 2016

• Ulike typer:

• Barneautisme

• Høytfungerende autisme (aspergers syndrom)

• NB! Jenter vanskelig å oppdage!

• BUP ansvar for diagnostisering, kommunen ansvar for oppfølging

Autismespektervansker

Komplekse traumer

• Kompleks traumatisering er når barn og unge er blitt utsatt for vold, overgrep eller

alvorlig omsorgssvikt i nære relasjoner. Skiller seg fra akutte eller enkeltstående

traumer som overfall, blind vald, ulukker eller naturkatastrofer. Det viktigeste skillet

er at komplekse traumer blir påført av voksne personer som skulle tatt vare på

barnet/ungdommen og i omgivelser der barnet/ungdommen skal kjenne seg trygg.

• Ofte sammensatt symptombilde med symptomer på flere tilstander: sosial

tilbaketrekning, følelse av håpløshet, depresjon, vansker med å regulere følelser,

konsentrasjonsvansker, kroppslige smerter og ubehag, problemer med familie og

venner, dårleg selvbilde, spiseproblemer og selvskading.

• Henvisningsgrunn: «Alvorlige reaksjoner etter traumer, kriser, katastrofer»

– Antall henvisninger til BUPene i 2016: 68

• Svært sjeldne men alvorlige tilstander

• En av de psykiske lidelsene med høyest dødelighet

• Jo raskere behandling jo bedre prognose

• Tidlig intervensjon i kommunene viktig for å fange opp og henvise til BUP på tidligst mulig tidspunkt

• Henvisning til BUP: Mistanke om spiseforstyrrelse

• Antall henvisninger til BUPene i 2016: 31

Spiseforstyrrelser

Ulike typer spiseforstyrrelser

• Lav vekt

• Begrenser matinntak

• Forstyrret kroppsbilde

• Forekomst 0,3-0,5%

• Debut 13-19 års alder

• Gjentatte episoder med

overspising

• Kompenserer med

oppkast eller

sulteperioder

• Oftest normal vekt

(usynlig sykdom)

• Debut sen tenåringstid

• Forekomst: 1,5% blant

kvinner 15-40 år, de fleste

etter 18 år!

• Ny spiseforstyrrelse

• Gjentatte episoder med

overspising uten at man

kompenserer

• Forbundet med overvekt

• Forekomst 3% blant kvinner

15-40 år. Ukjent forekomst

blant barn og unge

Bulimia nervosa

Overspisingslidelse Anorexia nervosa

Atypiske spiseforstyrrelser /subkliniske spiseproblemer

• De det er flest av! • Blant barn og unge: ca 10% • Kommunalt tilbud ofte tilstrekkelig

ANGST

Haugesund 22.11.17

Eirik Knutsen

Seksjonsoverlege

BUP Stord

ANGSTLIDELSER

Angstlidelser er en samlebetegnelse for

tilstander hvor hovedsymptomet er angst

(irrasjonell frykt). Angst kan enten være knyttet

til bestemte objekter eller situasjoner, eller være

en mer ubestemt tilstand av vedvarende uro og

bekymring.

ANGST

Amygdala kroppens ”røykvarsler”

Farlig røyk eller vanndamp?

https://no.pinterest.com/pin/AW7-UDBGHHUb9BjnWRXoRuEc-moldB0Jyrs1CyJbBhEMy2bBBb0lOJM/

SYMPTOMER/ TEGN PÅ

ANGST

Fysiske symptomer som

hodepine, magesmerter,

søvnløshet og hjertebank.

Barnet uttrykker ofte at han

eller hun er redd når det

ikke er noen overhengende

fare.

Atferdsendringer som

konstant uro, rastløshet og

bekymring som synes å

være ekstreme.

Går inn i de fleste

situasjoner og tenker ”hva

om” og tar beslutninger som er basert på frykt.

Skoleproblemer, som å

starte og fullføre

skolearbeidet, unngå nye situasjoner, perfeksjonisme.

ANGST- TYPER

Generalisert angst: Uspesifikk. Vedvarende uro, rastløshet, somatiske plager med mer.

Panikklidelse: Kommer brått, rask puls,dødsangst, følelse av å skulle

besvimme med mer.

Fobier: Sosial, spesifikk, agorafobi

PTSD: Reaksjon på traume

Tvangslidelse: Tvangshandlinger er ofte en måte for de som lider

av tvangstanker til å redusere angsten de føler når de opplever

tvangstanker.

HVOR VANLIG ER ANGST?

Omtrent 20% får en angstlidelse i løpet av

oppveksten

Forekomst på vel 3% av emosjonelle lidelser

(angst og depresjon) blant 8-10 åringer. ”Barn i Bergen” studien.

TILTAK HELSESØSTER M.FL VED MILDE

TIL MODERATE ANGSTPLAGER

Psykoedukasjon til barnet/ foreldre

Eksponering-Responsprevensjon

Psykologisk førstehjelp

FRIENDS (manualisert beh. Program, individuelt eller gruppe)

HENVISNING BUP VED MODERAT TIL

ALVORLIG ANGST 1. Symptomer: Autonome reaksjoner, søvnvansker,

mareritt, matlyst, humør, tvang, selvskading, suicidaltanker osv.

2. Fungering: Funksjonsfall på skolen (fravær, svakere resultater), redusert kontakt med andre, trekker seg fra aktiviteter, mer konflikter hjemme osv.

KARTLEGGING ANGST VED BUP ER

OMFATTENDE, DER DET VIKTIGSTE ER:

Ved BUP gjøres først en basisutredning for å se om det er grunnlag for å gå videre med utredningen av angst.

Kartlegger vanskene som kommer fram. Viktig å kartlegge om det er en primær angst eller om det er sekundært til andre vansker, f. eks mobbing, omsorgssvikt, lavt evnenivå og lignende.

Hereditet.

Komorbiditeter som depresjon og tvang.

med mer.

BEHANDLING

SPESIALISTHELSETJENESTEN VED

MODERAT TIL ALVORLIG ANGST

Psykoedukasjon

Kognitiv atferdsterapi

Eksponering-responsprevensjon

Medikamentell behandling: Lite utbredt og kun i kombinasjon med terapi

OPPFØLGING ETTER BUP

Barn/ ungdom/ foreldre har lært nyttige ”verktøy” som kan brukes ved behov.

Det kan også være nødvendig med oppfølging i førstelinjen, f eks helsesøster eller psykisk helsearbeider.

Ved evt medisinering kan dette følges/ avsluttes av fastlege.

Rehenvisning ved behov.

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!!!