Payments #1, 2007 (Norwegian)

PaymentsET BRANSJETIDSSKRIFT OM BETALINGER UTGITT AV PAYEX NR 1 NORGE 2007

Gavekorti julepresang

Sikker julehandelfra sofakroken

Eiendomsmarkedets dramatiske konsekvenser

Kontaktløse kort setter ingen grenser

5

7

PayEx er Nordens fremste eksperter

på betalinger. Våre 700 medarbei-

dere er erfarne, nysgjerrige og ny-

tenkende. Siden starten i 1972 har vi

utviklet en gedigen kompetanse in-

nen områder som betalingsløsninger

for internett- og mobilhandel, rating/

billing, faktura- og reskontrohåndte-

ring, inkasso og kreditthåndtering.

Vi fokuserer på vår unike kjerne-

virksomhet: Å hjelpe andre foretak

å fokusere på sin.

Før eller siden skal alle betale

med oss.

Vil du komme i kontakt med PayEx?

Christer Lovær, markedssjef Norge

Telefon: 2203 6316

[email protected]

Payments er et bransjetidsskrift om

betalinger og utgitt av PayEx. Tids-

skriftet har til hensikt å øke den

allmenne interessen om betalings-

bransjen.

Artiklene i Payments gjenspeiler

PayEx vurderinger, tjenester og pro-

dukter, men til forskjell fra foretakets

komplekse, innviklede og unike løs-

ninger, er artiklene lettleste og un-

derholdende.

Alle mennesker håndterer daglig

penger når de mottar eller utfører be-

talinger. Payments henvender seg til

beslutningstagere som er interessert

i å forenkle de mange betalingspro-

sesser som foretak og privatpersoner

stadig kommer i kontakt med.

Publisering:

PayEx S:t Hansplan 1

SE- 621 88 Visby

Tlf: +47 498 202000

[email protected] / www.payex.com

Ansvarlig utgiver:

Emil Daun, koncernmarkedssjef

[email protected]

Tlf: +47 498 201598

Redaktør og prosjektleder:

Andrea Caesar

[email protected]

Tlf: +47 498 209787

Layout og produksjon:

Bild & Reklam Annonsbyrå AB

Trykkeri: Lobo Media AS

Foto forside: Göran Lunde

Foto bakside: Odd Lautin

3 Elektroniske verdikoder Gi bort et mobilt gavekort i julepresang

5 Mobile betalingsløsningerBlir mobilen våre nye lommebok?

7 Geriljakrig i forretningslivet Nye ideer og teknologi skaper konflikter

8 Kontaktløse kortUt med magnetstripen og inn med chipen

10 Når boblen sprakkDet amerikanske eiendomsmarkedets effekter

12 Sikker julehandel på nettet Kan det blir bedre enn å handle julepresangenei ro og mak direkte fra sofakroken?

3

I dette nummeret

Payments 3

Gi bort et gavekorti julepresang

ulen innebærer så mye mer enn bare

ferie, god mat og sosialt samvær. Mange

merker at julehandelen og de evige fun-

deringer på hvem som skal få hva, rent

overskygger førjulsgleden.

Elkjøp kommer nå med en revolusjonerende

løsning på problemet. Nå finnes nemlig mulig-

heten til å gi bort et gavekort som mottageren

enkelt kan benytte med hjelp av sin mobil-

telefon. Verdikoden i mobilen, sammen med

en personlig valgt kode, er like sikker som et

kontokort med firesifret PIN-kode som i dag er

den mest utbredte betalingsmåten.

I dag benyttes de elektroniske verdikodene

blant annet som elektronisk tilgodekvittering

når kunder tilbakeleverer ødelagte varer. Men,

bruksområdene for verdi-koder er faktisk uen-

delige.

Initiativtaker hos Elkjøp Nordic er Tom Kronstad,

Risk Assesment Manager. Kronstad er sikker

på at tjenesten kommer til å utvikles raskt i de

nordiske landene.

– Fordelene for både kunde og butikker/selska-

per er mange. Man får kontroll og kan benytte

koden omgående, forklarer Kronstad.

I tillegg kan man enkelt sende koden videre

som gavekort til venner og bekjente rundt om-

kring i Norden. Det mottas omgående og koster

ingenting i frakt.

Det at verdikoden i framtiden skulle overta

plastkortets rolle som betalingsmiddel, tror de-

rimot ikke Kronstad.

– Nei, dette kommer som et tillegg til de tradis-

jonelle betalingskortene, avslutter han.

J

Payments 3

Tekst: Harald Homme, Pos Systems AS og Andrea Caesar / Foto: SonyEricson

Verdikoder kan i dag benyttes i følgende butikker i Norden: Norge: Elkjøp og Lefdal Sverige: Elgiganten og PC City Danmark: Elgiganten Finland: Gigantti og Markantalo

Payments 4

Nå blir våre penger mobile

åre betalingsvaner blir stadig mer

mobile – men som brukere stiller

vi krav til at de er raskere, enklere

og bedre å benytte enn kontanter og

kredittkort. Ellers lar vi være.

De store aktørene på mobilmarkedet er enige

om at det kommer til å ta tid før vi har lomme-

boken fullt og helt i mobilen, men at vi er på

god vei. Svein Therkelsen, forretningsansvarlig

for digitale medier i selskapet Teleplan, og som

jobber med systemutvikling og konsulenttjenes-

ter innen telecom, forteller at mobilen er neste

evolusjon innen digitale tjenester:

– Når bredbånd kom, var det en enorm frihets-

følelse. Alle kunne jobbe hvor som helst og når

som helst. Nå ser vi at samme tjenester blir

mulige med mobilen som internett – betale reg-

ninger, lese e-post og kjøpe varer og tjenester.

Markedet for mobile tjenester skjøt fart i

2000 og nå har marked og aktørene modnet.

– På 1990-tallet ville alle stå først i køen – sys-

temutviklere, banker, mobiloperatører, butik-

er tilknyttet til. På internett derimot, tar ope-

ratøren (bredbåndsoperatøren) bare betalt for

transporten av data uansett hvilken tjeneste vi

utfører på nettet. Men, internett er betydelig

mer standarisert enn mobilnettet, mener Lars

Klasson på Telia Sonera:

– Som mobiloperatør tilfører vi verdier og gjør

mer enn bare å transportere data. Vi har ofte

kunderelasjonen og tar en viss kredittrisiko. Ing-

enting er gratis, derfor kommer vi til å se mange

ulike forretningsmodeller og ulike konstellasjo-

ner av aktører i den mobile verden.

Svein Therkelsen på Teleplan, tror på sin side

at betalingsflyten i den mobile verden faktisk

blir mer og mer lik internett og at mobiloperatø-

rene vil fremstå som kun transportører:

– Alle aktører har de siste årene blitt mer ni-

sjepregede – alle utvikler det de er bra på og

overlater andre områder til andre. Da blir også

faktureringen mer standardisert, sier han.

Mest vanlig i dag er mobile betalinger som

utføres via en Premium-SMS for å kjøpe

kjeder og leverandører. Nå finnes større for-

ståelse for at vi behøver hverandre for å drive

utviklingen og hverandre fremover, sier Lars

Klasson, teknisk direktør i TeliaSonera Mobi-

lity Services.

Nå jobber man sammen for at de systemp-

lattformer som utvikles, ikke nødvendigvis er

bundet til en spesifikk operatør eller mobil-

utvikler. I 2003 ble Mobile Payment Services

Association dannet. En forening av de største

mobiloperatørene i Europa som vil arbeide for

en felles standard for mobile betalinger. Dels for

de såkalte mikrobetalinger via SMS, dels for å

kunne håndtere større transaksjoner med be-

taling- og kredittkort via mobilen på en sikker

måte.

I dag er det mobiloperatørene som debite-

rer både transport av data på mobilnettet og

i mange tilfeller, også tjenester som finnes til-

gjengelig på mobilen. For hver SMS som sendes

som betaling for en vare eller tjeneste, tikker

noen øre inn til den operatør som brukeren

Allerede idag er det mulig å parkere, kjøpe billetter og kontrollere kontosaldo via mobilen. Teknikken blir stadig bedre, raskere og framfor alt sikrere. Idag er mobilen vår telefon, kamera, adresse-bok, stereo og innen noen år kan den også være vår lommebok.

Tekst: Gunilla Mild Nygren / Oversettelse: Tove Lautin

Foto: Sony Ericsson og Odd-Steinar Tøllefsen

Payments 5

TEMA: AKTUELLE BETALINGSLØSNINGER

V

digitale innholdtjenester som ringesignaler og

bilder. Bare i Norge vurderes dette markedet

til rundt en milliard norske kroner. Betalingen

debiteres via mobilregningen, noe som blir et

problem for den som har tjenestemobil – det

kan være noe vanskelig å presentere innkjøp av

morsomme ringesignaler for sin arbeidsgiver.

Utvikling mot andre, sikrere og mer fleksible

løsninger skjer hele tiden. Eksempelvis det å

kunne betale private innkjøp med tjenestemo-

bilen via en virtuell lommebok som lades med

et maksbeløp eller fra vanlig kredittkort. Andre

nyheter som er på gang i den mobile lommebo-

ken, er å koble betalingen til en MMS i form av

en unik strekkode som leses av i butikkassen

eller å få papirløse rabattkuponger direkte til

mobilen.

Bankene er også med. Storbankene har allere-

de idag mobile tjenester som å kontrollere saldo,

selge og kjøpe aksjer, samt betale regninger. Den

digitale signaturen i form av Bank ID som fung-

erer på internett, er i pipeline for introduskjon

på mobilen i løpet av 2008. Da forventes mobil-

bruken å revolusjonere banktjenestene.

Tjenesten utvikles i takt med at teknikken

forbedres. Med 3G finnes det helt nye mulighe-

ter, raskere og sikrere teknikk. Mobiltelefonene

har fått større bildeskjerm og lettere navigering.

Nå strever tjenesteleverandører og operatører

etter å gjøre tjenester og betalingsløsninger

funksjonelle på alle telefoner og uansett ope-

ratør. Idag finnes alt fra SMS – og WAP-tjenester

til standardiserte java-applikasjoner som skred-

dersys til en butikkjede eller tjeneste. Brukerv-

ennligheten står i fokus betydelig mer enn tidli-

gere, noe som verdsettes av alle, men framfor alt

kanskje for de med ”10 SMS-tommeltotter”.


Payments 6

Mobile betalinger i Norden: 9 513 kinobesøkende viste interesse

for å kjøpe billett via mobilen i et norsk pilotprosjekt de tre første ukene i mars.

47 000 billetter til Stockholms kollektivtrafikk ble solgt via SMS iløpet av to uker i februar.

20 prosent av alle parkeringsbilletter i Køpenhavn er kjøpt via en mobiltjeneste.

25 NOK koster det å sette inn en an- nonse på www.finn.no. Bilde og tekst sendes og betaling skjer via PayEx- Konto, Visa eller Mastercard, alt integrert i mobilapplikasjonen.

Områder for mobile betalinger: Informasjon og mobil TV

Markedsføring

Musikk

Billetter – arrangement, kino og kollektivtrafikk

Servicehandel – impulskjøp

Spill og dating

Banktjenester

Ulike betalingsmåter på mobilen: SMS – for inneholdstjenester, tjenester

og produkter. Ofte småkjøp.

WAP – portal der valg av tjenester og produkt settes opp og linkes til betalingstjeneste via f.eks en virtuell lommebok – en konto fylles med et maks beløp. Visa eller MasterCard.

Stemmestyrt betalingstjeneste.

Java-applikasjoner som støtter ulike betalingstjenester.

Geriljakrigi forretningslivetTekst: Hans Olav Hagen, Managing partner, SmallChange.fr

Foto: Photodisk

deen bak PayPal (www.paypal.com) var å

gi forbrukere en enkel og rimelig mulighet

til å sende og motta penger på tvers av

landegrenser ved hjelp av en internettba-

sert elektronisk lommebok. Åtte år senere har

selskapet over 133 millioner kontokunder i over

100 land og prosesserer pengetransaksjoner for

mer enn 27 milliarder dollar i året. Til sam-

menligning har American Express brukt over

50 år på å bygge en kundebase på i underkant

av 80 millioner kortbrukere!

Den samme eksponensielle vekst har Skype

(www.skype.com) opplevd med sin internett-

baserte telefontjeneste. I løpet av fem år har

Skype passert 171 millioner brukere som kan

kommunisere kostnadsfritt over internett.

Skype er dermed en seriøs trussel mot eksis-

terende leverandører av telefonitjenester og

deres kunde- og inntektsgrunnlag.

Disruptiv innovasjon skaperforretningsmessige jordskjelvFlere år før PayPal og Skype så dagens lys

lanserte Clayton M. Christensen uttrykkene

”disruptive technology” og ”distruptive inno-

vation” om denne typen forretningsmessige

jordskjelv. Fenomenet er på ingen måte nytt.

Vi kan gjerne gå helt tilbake til dengang bi-

len ble introdusert og transport forandret seg

radikalt. Se også på hvilke konsekvenser digi-

tal teknologi fikk for fotobransjen. Vår adferd

som forbrukere har endret seg dramatisk siden

Kodak introduserte det første digialkamera-

et for 17 år siden. Vi tar flere bilder enn før

(mange flere!), vi fremkaller kanskje bildene

selv ved å skrive dem ut fra PC’en hjemme og

fotoalbumet er erstattet med en 42-tommers

flatskjerm i stuen.

Felles for de distruptive innovasjonene

er ofte ønsket om å tilby store kundemasser

enkle, brukervennlige og billige eller kostnads-

frie tjenester. Niklas Zennström, en av Skypes

grunnleggere, har flere ganger fremhevet bru-

kervennligheten – ”dersom du kan benytte en

web browser kan du bruke Skype”.

Neste jordskjelv i mediabransjen?Konkurrentene gjør hva de kan for å slå tilbake

i krigen om kundene. Alle tilgjengelige virke-

midler blir tatt i bruk for å forbli konkurran-

sedyktige, inklusive teknologi, markedsføring

og prisparametere. Også andre aktører mobi-

liserer seg. Som et eksempel har den indiske

regjeringen nylig annonsert at den forbereder å

slå ned på internettelefoni pga. sikkerhetsrisiki

og inntektstap.

Nå har Skype og PayPal gått sammen om å

tilby pengeoverføringer mellom Skype-brukere

verden over ved bruk av PayPals elektroniske

lommebok. Grunnleggerne av Skype forbere-

der også lanseringen av Joost (www.joost.com),

en interaktiv programvare for distribusjon av

TV og video over internett. Sannsynligheten

er stor for at Joost vil skape et nytt jordskjelv

i mediabransjen. Geriljakrigen er på ingen

måte over.

Payments 7

Når grunnleggerne av PayPal og Skype dukket opp var de armert til tennene med nye ideer, teknologi og forretningsmodeller. Paradig-meskiftet de forårsaket gjennom å utfordre eksisterende selskaper og konvensjonelle strategier innen bank og telekommuniasjon, har siden forandret både industrier og tankesett. Hele tiden med kun-dene i fokus. Og historien fortsetter.

lingsmiddel, da det er betydelig vanskeligere

å kopiere informasjon fra en chip enn fra en

magnetstripe. Mer spennende er likevel mulig-

hetene som åpner seg med chip-teknologien. Vi

kan etterhvert frigjøre oss fullstendig fra den

lille plastbrikken og betale på helt nye måter.

Hemmeligheten ligger i kombinasjonen av

chip- og NFC-teknologi (Near Field Com-

munication). NFC benytter radiobølger for å

utveksle små datamengder over en kort dis-

tanse mellom en sender og en mottaker. Et godt

eksempel på bruk av denne teknologien er de

agens betalingskort er basert på

kjent, velprøvd og... gammel

teknologi. Magnetstripen, som

inneholder nødvendig infor-

masjon om kortet og dets eier, er imidlertid

i ferd med å erstattes av en mikroprosessor.

Smartkortene har en innebygget chip som på

lengre sikt vil gjøre magnetstripen helt overflø-

dig. Vi må riktignok vente til alle betalingster-

minaler er oppgradert til å lese chipkort, men

magnetstripens dager er på lengre sikt talte.

Smartkort gir kortbrukerne et sikrere bet-

Vi har i flere tiår vært vant til å betale for oss med bankkort. Den lille plastbrikken på 8,5 x 5,4 cm får nå konkurranse. Teknologiske fram-skritt gjør at vi snart må endre våre vaner, men nye og spennende muligheter åpner seg i kjølvannet.

Tekst: Hans Olav Hagen, Managing partner, SmallChange.fr

Foto: MasterCard International Inc.

Hvem sier du trenger å betale med kort?

Payments 8

Lei av kjedeligebankkort?Tekst: Anders NilssonOversettelse: Tove Lautin

Det norske markedet har hatt stor suksess med egendesignet, unike konto – og kre-dittkort. Man kan enten velge et egenkompo-nert bilde eller bilde fra bankens bildegal-leri. Hvert bilde granskes manuelt og får for eksempel ikke inneholde varemerke, logotyper eller reklame, politisk budskap, nakenhet, rasisme, PIN-kode eller konto-nummer. Man får heller ikke benytte bilder som man ikke har eiendomsretten til eller som man ikke utrykkelig har fått opphavsman-nens godkjennelse. Bilder på personer som ikke har gitt sitt samtykke til å publi-seres på kortet, kan heller ikke benyttes. Et egendesignet kort koster rundt hundrelappen og bestilles via din inter-nettbank.

Visste du at…24 millioner……butikker rundt om i verden aksepterer kortbetalinger, ihht. Visa.

384 sider……lang er den første boken skrevet helt og holdent på en mobiltelefon, opplyser Le Monde. Tittelen ”Compagni de viaggio” (reisekamerater) er passende i og med boken er skrevet av Roberto Bernocco på vei til og fra jobben som dataingeniør.

Payments 11Payments 9

nye ”Keyless Go” variantene av bilnøkler som

gjør at vi kan åpne dørene og starte bilen uten å

ta nøkkelen ut av lommen.

NFC er også på full fart inn i betalings-

verdenen. Både Visa og MasterCard har flere

millioner kontaktløse betalingskort i markedet

verden over. Visas payWave og MasterCards

PayPass er begge basert på at kundene trygt,

raskt og enkelt skal kunne betale for seg ved å

vinke med kortet ved betalingsterminalen.

Vink med kortet for å betaleBetaling med kontaktløse kort er typisk rettet

inn mot småkjøp under 250-300 kroner der vi

ellers ville betalt med kontanter. Aviskiosken

på hjørnet eller den lokale kaffebaren er gode

eksempler på typiske brukersteder. Tusenvis

av New York taxier er allerede utstyrt med

kontaktløse Visa-terminaler for travle New-

Yorkere som ønsker å vifte med kredittkortet

for å betale regningen. Det samme kan de mer

enn 14 millioner brukerne av MasterCard

PayPass gjøre hos McDonalds, Starbucks og

51.000 andre steder verden over.

Kontaktløs teknologi er også spesielt godt

egnet i situasjoner der hurtig betaling er viktig,

f.eks. i offentlig transport. Oyster-kortet som

benyttes på T-banen i London er en suksess-

historie for kontaktløs betaling. Mer enn 10

millioner kort er i bruk og over 60% av alle

reiser betales nå med Oyster-kortet.

Trenger vi egentlig kort?Men kombinasjonen av chip og NFC åpner for

en rekke nye perspektiver. Kredittkortene er

nå i ferd med å krype ut av plastikkbrikken

og over i mobiltelefonen. Flere banker verden

over tester nå ut mobiltelefoner med kreditt-

kortinformasjon, lastet ned på mobiltelefonens

SIM-kort.

På samme måte som kontaktløse kort vil vi

om få år trolig dra fram mobiltelefonen of-

tere enn betalingskortet når regningen skal

betales.

– ”Kontaktløse betalinger kommer til å spille en

sentral rolle for å erstatte handel med kontan-

ter”, hevder Cathleen Conforti, Global PayPass

Product Manager i MasterCard.

Det er liten tvil om at hun er på rett spor.

Prognoser fra ABI Research tyder på at nærme-

re 300 millioner mobiltelefoner, eller ca. 20%

av alle mobiltelefoner i verden, vil ha innebygd

NFC-teknologi i 2012.

John Ambrose, senior business leader for

mobile betalinger i MasterCard, regner med

at det blir vanlig å benytte mobiltelefonen for

kontaktløse betalinger i løpet av de neste

5-10 årene.

– ”Interessen blant forbrukere er meget høy

fordi mobiltelefonene er selve symbolet på nyt-

teverdi for folk flest,” sier Ambrose.

Det er imidlertid ingen grunn til å tro at

utviklingen stopper der. Allerede nå finnes det

tradisjonelle kredittkortet i helt nye former.

Eller hva sier du til å betale med din nøkkel-

ring. Eller hvorfor ikke benytte klokken, slik

kunder i den tyrkiske banken Garanti Bank

gjør i dag?

– ”Den kontaktløse teknologien er revolus-

jonær fordi den sterkt bidrar til å endre for-

brukeradferden,” hevder Conforti.

I Japan, der kontaktløs teknologi er vel

utbredt, har den japanske sentralbanken for

første gang i historien rapportert om en re-

duksjon i den utestående myntbeholdningen.

Vi har trolig kun sett begynnelsen på hvor-

dan teknologien kommer til å forandre måten

vi betaler for våre kjøp. Så får vi leve i spenning

for å se om fysiske penger kommer til å overleve

i kampen mot elektroniske penger...

Hvem sier du trenger å betale med kort?

”Subprime” markedets vekst og fallI takt med eksplosjonen i eiendomsmarkedet

vokste det fram et nytt marked for såkalte

”subprime” lån. Dette gjorde det mulig for

personer med generelt lav kredittverdighet og

betalingsevne å kjøpe egen bolig. Siden midten

av 1990-tallet har antall husstander som eier

egen bolig økt fra 65% til 69%.

Baksiden av medaljen er imidlertid at halv-

parten av denne økningen er finansiert gjen-

nom subprime-lån, ifølge Federal Reserve Bank

i Chicago. Huseierne hadde ofte tatt opp gun-

stige lån med lav introduksjonsrente de første

to-tre årene. Når disse lånene ble justert opp

til markedsnivå, samtidig som også det gene-

relle rentenivået steg betraktelig i perioden

fra juli 2004 til juli 2006 (+2 prosentpoeng

til 6,16%), fikk mange huseiere vansker med å

betjene sine huslån.

e amerikanske boligprisene vok-

ste i takt med det generelle pris-

nivået i USA i nærmere hundre

år. Trenden ble imidlertid brutt

i 1995 og markedet gikk gjennom en spekta-

kulær verdiøkning over de neste ti årene. Da

markedet nådde toppen i 2005 hadde boligpri-

sene generelt økt med 50%, mens eiendommer

i kystsonen hadde doblet seg i verdi. Siden den

gang har boligsalget bremset kraftig opp, og da

prisene for første gang sank i første kvartal

i år begynte for alvor nedsmeltingen i bolig-

lånsmarkedet.

Tvilsom utlånspraksis i mangeamerikanske bankerMange banker som kastet seg inn i subprime-

markedet har kun seg selv å skylde for at de

nå har fått økonomiske problemer. Ved aggres-

siv markedsføring ble kunder som trolig aldri

skulle fått innvilget lån, lokket med attrak-

tive tilbud om avdragsfrie lån til lav rente.

I mange tilfeller ble det ei heller stilt krav til

dokumentasjon av inntekt (”no-doc” lån) eller

egenkapital. Mange lånetakere tok opp høyere

lån enn de i realiteten hadde kapasitet til å

betjene, samtidig som kvaliteten på bankenes

låneporteføljer sank.

Det amerikanske boligmarkedet hadde i flere år en magnetisk tiltrekningskraft både på private og profesjonelle investorer.Men da boligboblen sprakk i 2005 fikk det dramatiske konsekven-ser for finansverdenen både i USA og internasjonalt. Payments har sett nærmere på fenomenet.

Når boblen sprakkTekst: Hans Olav Hagen, Managing partner, SmallChange.fr

Foto: Göran Lunde


Banker vil ut av subprime-markedetSiden nedsmeltingen i subprime-markedet star-

tet ved årsskiftet har minst 20 subprime ban-

ker gått konkurs eller blitt solgt. Også banker

utenfor USA har fått merke ringvirkningene av

turbulensen i det amerikanske eiendomsmar-

kedet. Barclays Bank (UK) er blant dem som nå

forsøker å redusere sin eksponering i subpri-

me-markedet ved å selge sin låneportefølje på

SEK 59 mrd. Men selv med en prisreduksjon

på over 90% av utestående lån har Barclays

vansker med å finne potensielle kjøpere, iflg.

Financial Times.

Andre banker regner også med å måtte bok-

føre tap som følge av krisen, og flere banker

i Tyskland har fått finansielle problemer som

følge av eksponering i subprime-markedet.

Sunday Times rapporterte i september at Ci-

tys bankanalytikere (London) har anslått av-

skrivninger i størrelsesorden SEK 200 mrd. for

verdens investeringsbanker, tilsvarende 10% av

låneporteføljen.

Flere må nå sette tæring etter næringMeningene er delte med hensyn til i hvor stor

grad krisen vil påvirke den globale økonomien.

Det er imidlertid klart at det forventede fal-

let i det amerikanske boligprisene vil redusere

forbruksveksten i USA. En ikke ubetydelig del

av den amerikanske forbruket siden årtusen-

skiftet har nemlig vært lånefinansiert med

sikkerhet i fast eiendom. Mange amerikanere

opplever nå at de må legge om sitt forbruks-

mønster. Landingen er allerede blitt hard for

mange boligeiere med høy gjeld og økte ren-

tekostnader.

Det er imidlertid delte meninger om vi står

overfor en tilsvarende boligboble og finans-

krise i Skandinavia. Boligprisene har vist en

fantastisk vekst siden årtusenskiftet. Prisene

på boliger i Danmark har mer enn doblet seg

siden 1999. De norske boligprisene er heller

ikke langt unna en dobling i samme periode.

Utviklingen i Sverige har vært noe mer mo-

derat, selv om prisene også der har økt med

ca. 60%.

Samtidig har skandinaviske banker tra-

disjonelt vært mindre risikovillige enn sine

amerikanske motparter, hvilket har bidratt til

en sunnere lånepolitikk enn hva tilfellet er i

USA.

Subprime lån er lån gitt til personer med lav kredittverdighet, ofte også med dårlig sikkerhet.

Lån hvor den flytende renten holdes lav de første årene for så å stigebetydelig, dominerer.

Mange lån er innvilget med tanke på at lånetakere skulle kunne refinan-siere lånene til bedre betingelser etter fortsatt boligprisoppgang.Svakere boligmarked har imidlertid gjort det vanskeligere for lånetakereå kvalifisere seg for bedre lån.

Lånegivere selger en betydelig andel av lånene de innvilger til investerings-banker, som selger verdipapirer med sikkerhet i slike lån til investorer.

Kilde: Norges Bank

Fakta om subprime-markedet

Syv tegn på boligboble1. Utbredte forventninger om store prisstigninger.

2. Kapitalgevinst ved salg et dominerende motiv for å kjøpe bolig.

3. Stor oppmerksomhet mot boligprisene i medier og privat.

4. Press om å bli boligeier.

5. Boligprisene øker mer enn inntektene.

6. Forenklede oppfatninger om de økonomiske sammenhengene

i boligmarkedet dominerer.

7. Svak forståelse for risiko. Kilde: DN/Harald M. Andreassen

Payments 11

Payments 12

Sikker julehandelpå nettetTekst: Gunilla Mild Nygren, Oversettelse: Tove Lautin


Payments 13

Nå er magnetstripen på vei bort og smart-

kortene med kryptert chip er på vei inn. Med

chippen blir de fysiske betalingene betydelig

sikrere, men hvor sikre er da betalingene på

nettet?

Dick Malmlund, sikkerhetssjef på Svensk

Handel, forteller at han selv handler på net-

tet, men at han velger betalingsmåte og nett-

butikker med omhu. Han anser at e-handel er

sikkert så lenge man er oppmerksom på hvilke

system som finnes og hvordan de fungerer.

– 3D Secure er en bra og sikker måte å iden-

tifisere en kortkunde på internett. Det er en

videreutvikling av forgjengeren SET (Secure

Electronic Transactions). Sikkerheten må

Mange flere gjør det: handler på internett! Før jul, lanserer flere store butikkjeder nye muligheter for bra nettshopping. Kan det bli bedre enn i ro og mak, sitte foran PC’en, sammenligne priser, velge med omtan-ke og deretter få hele familiens julepresanger hjemsendt? Dessuten handler du trygt, konstaterer Svensk Handels sikkerhetssjef.

-handelen øker stadig og de siste

årene med 30 prosent. Til tross

for dette, er betalingen fortsatt en

liten flaskehals. Mange avstår fra å

handle på nettet siden de føler at betalingen

er usikker. For nettbutikkene er valget av be-

talingsløsning en avgjørende faktor for økt om-

setning. Kryptert data og sikker identifisering

er stikkordet for begge parter.

Idag er risikoen for at ditt kontokortnum-

mer skal komme på avveie i den fysiske butik-

ken, faktisk større enn i nettbutikken så lenge

en magnetstripe benyttes som lagring av iden-

tifikasjonsdata. Den inneholder helt ukryptert

informasjon, lett å kopiere for den som vil.

Sikre at nettbutikken virkelig finnes. Kontroller adresseopplysninger og søk informasjon om selskapet på internett.

Behandle ditt kortnummer på en sikker måte? Finn ut hvilke rutiner nettbutik-ken har for å behandle dine personopplysninger. Sjekk at det fremkommer en liten hengelås i statusfeltet på din PC før du oppgir ditt kortnummer.Dette innebærer at siden er kryptert.

Ved korthandel er det sikrest å benytte et kort der du betaler mot faktura. Det gir deg mulighet til å protestere på kjøp som mener du ikke har gjort. Dette kan være bra å tenke på selv om nettbutikken har en sikker betalingsløsning.

Tre tips for sikker e-handel:

E


ivareta begge parter – kunden skal kjenne seg

trygg på betalingen og nettbutikken skal kunne

være sikker på at kunden er den han eller hun

oppgir seg å være, sier Dick Malmlund.

Fordelene med 3D Secure, som Norge

startet å benytte i 2003, er at nettbutikkene

overlater risikoen for svindel ved kortkjøp til

kortutsteder. Det er altså kortutsteder som

står for risikoen, noe som ellers ligger hos

nettbutikken når de ikke har mulighet til å

identifisere kortkunden. For nettbutikkene

kreves en avtale med en bank og et servicesel-

skap for å få tilgang til de program som kreves

for å kunne håndtere 3D secure-betalinger. For

nettbutikken og forbrukere er det her en sik-

ker og framfor alt en betydelig mer brukerv-

ennlig løsning enn forgjengeren SET.

De vanligste betalingsmåtene som tilbys

på nettet idag, er betaling med kort, faktura,

forskudd og kontokort. Disse betalingsmåtene

fungerer bra om man som kunde har dekning

for kjøpet akkurat idet det utføres. Dyre reiser

eller kapitalvarer kan dog være tøffe å betale

som en engangssum, men avbetaling har tid-

ligere vært umulig i en nettbutikk. Vanske-

ligheten ligger i å identifisere kunden. Nå har

lovhjemlene angående dette blitt forandret. En

elektronisk underskrift er idag juridisk bin-


Prognosen for e-handelens omsetning for 2007 er 15,2 milliarder kroner.Veksten for e-handel de siste årene ligger på rundt 30 prosent per år.

73 prosent av e-handelsselskapene spår at omsetningen kommer til å øke i løpet av de neste 6 månedene (sept-07).

40 prosent av befolkningen opplyste at de har benyttet internett for bestilling av varer og tjenester til privat forbruk i løpet av de siste tre månedene (2007).

De betalingsmåtene som forbrukere foretrekker er: 39% overføring, direktebetaling via nettbank 27% faktura/innbetalingskort 26% kontokort 6% forskudd 2% annen betalingsmåte

45% av de spurte opplyste at de skulle handlet mer på nettet dersom det fantes alternative betalingsløsninger. Nærmere halvparten av de som ikke ønsket å handle på nettet, lar være fordi de føler seg usikre på betalingsløsningene.

(Kilder: Svensk Handel/HIU, Posten/SIFO, Post- och Telestyrelsen)

dende. En elektronisk ID eller Bank-ID, gjør

det mulig å signere, for eksempel en finansie-

ringsavtale, direkte på nettet.

Utviklingen går fremover. Det som skjer i

den fysiske butikken blir forhåpentligvis til og

med sikrere i nettbutikken når ny teknikk er

på plass. Det gapet mellom brukervennlighet

og sikkerhet som har vært tidligere, er på vei

til å forsvinne i takt med at betalingsløsnin-

gene blir både sikre og brukervennlige. Bra be-

talingsløsninger bidrar til at e-handelen øker.

Framtidstroen er sterk i bransjen og mange

av de store butikkjedene er på vei ut på e-

handelsarenaen.

Litt tall om e-handel

Payments 13

PayEx pussel– helt plötsligt hänger allt ihop

Payments 15

Ulike betalingstjenester på internett i dag:Internasjonale kort– Visa og MasterCard er det som be-nyttes mest i det norske markedet. 3D Se-cure er et system som gjør det mulig for kortutgivende bank å identifisere kunden, noe som gjør betalingen sikrere for både kunde og e-handelsselskap. Ved betaling, vises dette gjennom et symbol: Verified by Visa eller Master Card Secure Code. Med 3D Secure er det vanskelig for svindlere å benytte et stjålet kort ettersom det kreves et personling passord.

Faktura – er den betalingsmåten som tilbys oftest ved kjøp via internett (kvartal 1-07, HIU).

Direktebetalinger – enkelte banker tilbyr sine nettbankkunder muligheten å betale gjennom å ”sluses” videre til nett-banken, logge inn som vanlig og overføre betaling fra konto etter godkjent transaks-jon. Her er det ulike nasjonale løsninger, som f.eks. BankAxess i Norge, Dankort i Danmark og Direktebetalinger i Sverige.

Kontokort – å betale med kontokort til-bys av cirka halvparten av e-handelssel-skapene. Historisk har e-handelsselskap tatt størst kredittrisiko dersom kjøperen har benyttet stjålne kortopplysninger eller lignende. Normalt krypteres forbindelsen til kunden og kunden kan normalt identifi-sere e-handelsselskapet. At e-handelsselskapet kan identifisere kunden er fortsatt ikke like vanlig og ved eventuelt svindel, vil e-handelsselskapet stå ansvarlig. Idag finnes det muligheter for å handle sikkert med kontokort takket være ny teknikk og løsninger.

E-kort – en tjeneste som kobles til kon-tokort. Ett unikt elektronisk kortnummer genereres og gjelder bare ved et spesifikt kjøp. Kunden bestemmer beløpet og gyl-dighetstiden er en måned.

Mikrobetalinger – passer ved små-beløpskjøp, for eksepempel med: E-lommebok som fylles på med et visst beløp av kunden og håndteres via PayEx-konto eller lignende.

Betalingssamtale – kunden ringer en samtale med høyere pris, såkalt Premium SMS. Kostnaden for tjenesten ender på telefon-, respektive mobilregning. (Kilde: Post- och Telestyrelsen)

Har ni pusslat mycket? På 70-talet var min familj galna i riktigt mastiga pussel. Möjligtvis hade vi problem att enas i affären om vilket motiv vi skulle välja, men väl hemma vid mat-salsbordet var det relativt enkelt med hörn-bitarna och ramen. Efter ett tag började det kärva till sig. Då krävdes struktur, strategier, tålmodighet, fantasi, trial ’n’ error, jag miss-tänker även att mamma fuskade med något glas Vino Tinto. Ibland fick man sitta helt själv i timmar och bara jobba på, ibland var hela familjen tillsammans i teamwork, ja ni vet... Men vilken fröjd när hårt arbete började löna sig – successivt gick det enklare och enklare och tillslut var hela pusslet klart. I slutet la det sig nästan av sig självt. Ungefär som PayEx. Max, PayEx ägare och tillika grundare, hade nog lite svårt att välja affärside i början. Det var disco, hyrcyklar, auktioner, husmäklare, tufftufftåg... Men när han väl valt att fokusera på dåvarande Faktab blev han snabbt väldigt framgångsrik. Sedan dess har Max och hans medarbetare i decen-

nier fortsatt att fokusera på betalningar, och det har oftast varit ett roligt men mödosamt pussel. Och nu känns det verkligen som om hörnbitar, ram och de luriga mittbitarna är på plats. Vi har varumärke, tjänster, kunder, samarbetspartners och medarbetare. Plötsligt hänger allt ihop. Tack vare Max långsiktighet, den starka trenden bland företag att fokusera på sin kärnverksamhet, den tekniska utvecklingen och marknadens kredit- och finaniseringsbe-hov ligger vårt pussel väldigt rätt. I detta första norska nummer av Payments tar vi upp allt ifrån värdet av att kunna använ-da mobilen som betalningsmedel, till bostads-marknaden och säker julhandel på nätet. Nu ser jag fram emot en lång, vit och fram-för allt god jul. Troligen finns det pussel itomtesäcken till mina söner.God jul!

Krister Fingal,

Koncernchef, PayEx

GOD JUL OGGODT NYTT ÅRønskes dere av alle oss i PayEx

Payments #1, 2007 (Norwegian)

Documents

Transcript of Payments #1, 2007 (Norwegian)