Ot.prp. nr. 33 (2007-2008) - Regjeringen.no...6 Ot.prp. nr. 33 2007–2008 Om lov om endringer i...

Otprp nr 33(2007ndash2008)

Om lov om endringer i ekteskapsloven barnelova adopsjonsloven bioteknologi-

loven mv (felles ekteskapslov for heterofile og homofile par)


Om lov om endringer i ekteskapsloven barnelova adopsjonsloven bioteknologishy


Innhold

1 Hovedinnhold 5 55 Departementets vurderinger og 11 Innledning 5 forslag 2512 Hoslashringsnotatet 513 Hoslashringsinstansenes syn 6 6 Endringer i ekteskapsloven 3014 Sammendrag 6 61 Krav til kjoslashnn og seksuell orientering 30

611 Gjeldende rett 302 Kort om gjeldende rett 8 612 Forslag i hoslashringsnotatet 30

613 Hoslashringsinstansenes syn 303 Internasjonale konvensjoner 9 614 Departementets vurderinger og 31 Innledning 9 forslag 3132 FNs Menneskerettighetserklaeligring 9 62 Vilkaringr om tilknytning til Norge 3133 FNs kvinnekonvensjon - Cedaw 9 621 Gjeldende rett 3134 FNs konvensjon om samtykke til 622 Andre lands rett 31

ekteskap 9 623 Forslag i hoslashringsnotatet 3235 Den europeiske 624 Hoslashringsinstansenes syn 32

menneskerettskonvensjonen 10 625 Departementets vurderinger og 36 FNs konvensjon om sivile og forslag 33

politiske rettigheter 10 63 Vigsel 3437 FNs konvensjon om oslashkonomiske 631 Gjeldende rett 34

sosiale og kulturelle rettigheter 10 632 Forslag i hoslashringsnotatet 3438 FNs konvensjon om barnets 633 Hoslashringsinstansenes syn 34

rettigheter 10 634 Departementets vurderinger og 39 Forholdet til menneskerettighets- forslag 36

konvensjonene 11 64 Reservasjonsrett ved vigsel 37641 Gjeldende rett 37

4 Andre lands rett 13 642 Forslag i hoslashringsnotatet 3741 Utviklingen i andre land ndash fra 643 Hoslashringsinstansenes syn 37

registrert partnerskap til felles 644 Departementets vurderinger og ekteskapslov 13 forslag 38

42 Diskusjonene i Frankrike Spania 65 Saeligrlig om vigsel paring norsk og Sverige 13 utenriksstasjon 38

421 Frankrike 14 66 Opploslashsning av ekteskap 39422 Spania 14 661 Gjeldende rett 39423 Sverige 16 662 Andre lands rett 39

663 Forslag i hoslashringsnotatet 395 Ekteskap eller partnerskap 18 664 Hoslashringsinstansenes syn 3951 Innledning 18 665 Departementets vurderinger og 52 Omfanget av ekteskap og registrerte forslag 40

partnerskap 18521 Ekteskap 18 7 Adopsjon 41522 Registrerte partnerskap 18 71 Gjeldende rett 4153 Forslag i hoslashringsnotatet 19 72 Andre lands rett 4254 Hoslashringsinstansenes syn 19 73 Forslaget i hoslashringsnotatet 43541 Hoslashringsinstanser som har uttrykt at 731 Generelt 43

de er imot felles ekteskapslov 19 732 Samtykkeadopsjonene 43542 Hoslashringsinstanser som har uttrykt 733 Adopsjon av fosterbarn 43

stoslashtte til felles ekteskapslov 22 734 Adopsjon etter foreldres doslashdsfall 44543 Mindretallsvotum som stoslashtter felles 735 Utenlandsadopsjon 44

ekteskapslov 24 736 Saeligrlig om unntaksbestemmelsen 544 Moslashte med representanter fra om etterfoslashlgende stebarnsadopsjon

Kirkeraringdet 25 i registrert partnerskap 44

737 Forholdet til internasjonale 112 Anerkjennelse av likekjoslashnnede konvensjoner mm 44 ekteskap i utlandet 81

74 Hoslashringsinstansenes syn 44 1121 Generelt 8175 Departementets vurdering og forslag 49 1122 Saeligrlig om forholdet til barn 82

1123 Naeligrmere om hva anerkjennelse 8 Assistert befruktning for lesbiske innebaeligrer 82

par 52 113 Anerkjennelse av ekteskap81 Innledning 52 partnerskap ol i Norge 8382 Gjeldende rett 52 1131 Innledning 8383 Andre lands rett 52 1132 Forslag i hoslashringsnotatet 8384 Forslag i hoslashringsnotatet 54 1133 Hoslashringsinstansenes syn 8385 Hoslashringsinstansenes syn 56 1134 Departementets vurderinger og 86 Departementets vurderinger og forslag 84

forslag 61 1135 Konvensjoner 86

9 Foreldreskap 66 12 Ikrafttredelse og overgangsregler 8891 Innledning 6692 Gjeldende rett 66 13 Oslashkonomiske og administrative 921 Morskap 66 konsekvenser 89922 Farskap 66 131 Assistert befruktning 8993 Andre lands rett 67 132 Omgjoslashring av partnerskap til931 Danmark 67 ekteskap 89932 Sverige 67 133 Systemtekniske endringer 89933 Nederland 6794 Forslag i hoslashringsnotatet 67 14 Merknader til de enkelte 95 Hoslashringsinstansenes syn 68 bestemmelser 9096 Departementets vurderinger og 141 Merknader til endringene

forslag 71 i ekteskapsloven 90961 Foreldreskap for likekjoslashnnede par 142 Merknader til endringene i

som er gift 71 barnelova 91962 Foreldreskap for likekjoslashnnede 143 Merknader til endringene

samboere 73 i adopsjonsloven 93963 Erkjennelse av farskapmedmorskap 144 Merknader til endringene i

for alle 74 bioteknologiloven 93964 Naeligrmere om vilkaringrene for aring faring 145 Merknader til endringene i andre

fastsatt medmorskap etter barneloven 74 lover som foslashlge av at partnershy965 Endring av medmorskap 76 skapsloven oppheves 94966 Rettsvirkninger av foreldreskapet 77 146 Merknader til overgangsreglene 94967 Lovendringer 77

Forslag til lov om endringer i ekteskapsshy10 Opphevelse av partnerskapsloven 78 loven barnelova adopsjonsloven 101 Gjeldende rett 78 bioteknologiloven mv (felles ekteskapsshy102 Forslag i svensk utredning 78 lov for heterofile og homofile par) 95103 Forslag i hoslashringsnotatet 78104 Hoslashringsinstansenes syn 78 Vedlegg105 Departementets vurderinger og 1 Hoslashringsinstanser 99

forslag 79 2 Hoslashringsinstanser 1033 Hoslashringsinstanser 104

11 Internasjonale konsekvenser 81111 Innledning 81

Barne- og likestillingdepartementet


Om lov om endringer i ekteskapsloven barnelova adopsjonsloven bioteknologiloven mv (felles ekteskapslov for heterofile og homofile par)

Tilraringding fra Barne- og likestillingsdepartementet av 14 mars 2008 godkjent i statsraringd samme dag

(Regjeringen Stoltenberg II)

1 Hovedinnhold

11 Innledning

Barne- og likestillingsdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i lov 4 juli 1991 nr 47 om ekteskap (ekteskapsloven) lov 8 april 1981 nr 7 om barn og foreldre (barnelova) lov 28 februar 1986 nr 8 om adopsjon (adopsjonsshyloven) lov 5 desember 2003 nr 100 om humanmeshydisinsk bruk av bioteknologi mm (bioteknologishyloven) Departementet foreslaringr samtidig at partshynerskapsloven blir opphevet noe som ogsaring medfoslashrer konsekvensendringer i annet regelverk

Regjeringen vil sikre homofiles og lesbiskes rettigheter stoslashtte homofile og lesbiske i aring leve aringpent og aktivt motarbeide diskriminering

Samtidig er det viktig aring sikre barnas rettigshyheter

Fra Soria Moria erklaeligringen siteres

laquoRegjeringen vil garing inn for endringer i ekteskapsloven som aringpner for ekteskap melshylom to av samme kjoslashnn med samme rettigheshyter som ekteskap mellom to av motsatt kjoslashnn Senterpartiets representanter i Regjering og Storting stilles fritt i dette sposlashrsmaringletraquo

Samme rettigheter innebaeligrer at det maring foreshyslarings endringer i ekteskapsloven og i annet regelshyverk som er knyttet til rettigheter for ektefeller

12 Hoslashringsnotatet

Hoslashringsnotatet baserte seg delvis paring eksterne utredninger Filosof Tove Pettersen (dr philos) ved Universitetet i Oslo (UIO) har utredet laquoHva er et ekteskapraquo - ekteskapet vurdert ut fra en filososhyfisk tilnaeligrming Hun har sett paring saeligrtrekk ved ekteshyskapet i forhold til andre relasjoner Kultur- og kirshykedepartementet har gitt den tidligere direktoslashren i Kirkeraringdet teolog Erling J Pettersen i oppdrag aring foreta en gjennomgang av teologiskekirkelige vurderinger i tilknytning til Den norske kirkes forshystaringelse av ekteskap og samliv slik det kommer til uttrykk i offentlige kirkelige uttalelser Professor Kirsten Sandberg (dr juris) ved UIO har utredet baringde behovet for endringer i lov og retningslinjer dersom adopsjon skal gjelde for likekjoslashnnede ekteshyskap og barnerettslige konsekvenser av felles ekteskapslov Torstein Frantzen (dr juris) ved Unishyversitetet i Bergen (UIB) har utredet internasjoshy

6 Otprp nr 33 2007ndash2008 Om lov om endringer i ekteskapsloven barnelova adopsjonsloven bioteknologiloven mv (felles ekteskapslov for

heterofile og homofile par)

nale konsekvenser av felles ekteskapslov Kriminoshylog Katharina Gjeruldsen (Master i Kriminologi) har foretatt en litteraturgjennomgang av forskning om barn som vokser opp i likekjoslashnnspar

Delutredningene ble lagt ut sammen med hoslashringsnotatet paring Internett paring adressen http wwwregjeringennonbdepblddokHoyrinshygarhtmlid=1805

Det ble ogsaring nedsatt en referansegruppe bestaringshyende av representanter fra beroslashrte departementer Den norske kirke andre trossamfunn livssynsshysamfunn og interesseorganisasjoner for aring gi inforshymasjon om arbeidet - og for aring kunne innhente synsshypunkter til arbeidet med en felles ekteskapslov Det ble avholdt to moslashter

En delegasjon fra departementet ledet av statsshysekretaeligr Kjell Erik Oslashie var paring studiebesoslashk i Spania varingren 2006 Spania fikk felles ekteskapslov sommeshyren 2005 og formaringlet med studieturen var aring faring inforshymasjon om prosessen med dette lovarbeidet Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) var ogsaring representert i delegasjonen Under besoslashket hadde delegasjonen moslashter med det spanshyske Justisdepartementet en sentral politiker fra det stoslashrste opposisjonspartiet og parlamentarikeshyren Carmen Montoacuten fra det regjerende spanske sosialistpartiet Hun spilte en sentral rolle i parlashymentsbehandlingen av endringene i ekteskapsloshyven Delegasjonen hadde ogsaring moslashte med represhysentanter fra den spanske homobevegelsen

Forslag til endringer i ekteskapsloven mv ble sendt paring bred hoslashring 16 mai 2007 med frist til aring komme med uttalelse til 1 september 2007 I tilshylegg ble hoslashringsnotatet sendt direkte til de kirkeshylige organisasjoner og frikirkelige trossamfunnene etter egen liste i brev av 11 juni 2007 med frist 20 september 2007 En oversikt over hoslashringsinstanshysene er inntatt i vedlegg 1-3 Paring regjeringenno ble ogsaring foslashlgende passus lagt ut sammen med hoslashringsshysaken

laquoAlle som oslashnsker aring avgi hoslashringsuttalelse kan be om aring faring hoslashringsnotatet tilsendt eller laste det ned herraquo

13 Hoslashringsinstansenes syn

Departementet har mottatt 133 hoslashringsuttalelser hvorav 107 uttaler seg om det materielle innholdet i hele eller deler av forslaget 26 hoslashringsinstanser uttalte at de ikke hadde merknader eller valgte ikke aring uttale seg

I tillegg har om lag 100 privatpersoner kommet med synspunkter

Av de 107 som har avgitt realitetsuttalelse komshymer 61 fra Den norske kirke frikirkelige menigheshyter og andre trossamfunn Av de andre som har avgitt realitetsuttalelser er langt de fleste positive til forslagene Uttalelsene fra Den norske kirke frishykirkelige organisasjoner og andre trossamfunn er i det alt hovedsakelige negative til forslagene Av de som er positive paringpeker flere at saken er godt utreshydet Motstanderne hevder at saken er for daringrlig utredet og at forslagene maring trekkes Motstanderne mener at ekteskap bare kan inngarings av kvinne og mann at ekteskapet er gudgitt og med forslagene kan miste sin legitimitet Det paringstarings ogsaring at bare faring homofile oslashnsker partnerskapekteskap og at det ikke kan foretas slike grunnleggende endringer rettet mot saring faring som faringr konsekvenser for saring mange

14 Sammendrag

I kapittel 2 gis en kort oversikt over gjeldende rett I kapittel 3 gis det en oversikt over internasjonale konvensjoner som skal sikre retten til aring inngaring ekteshyskap og andre relevante konvensjoner

I kapittel 4 framstilles andre lands rett I dette kapittel framstilles utviklingen fra partnerskapslov til felles ekteskapslov i andre land og argumentashysjonen i Frankrike som ikke har felles ekteskapsshylov i Spania som har felles ekteskapslov og i Sveshyrige der en utredning foreslaringr felles ekteskapslov I tillegg blir det ogsaring redegjort for andre lands rett under de enkelte kapitler i tilknytning til hovedforshyslagene

I kapittel 5 behandles hovedsposlashrsmaringlet om ekteskapsloven mv skal utvides til aring omfatte par av samme kjoslashnn

I kapittel 6 behandles endringer i ekteskapsloshyven Ekteskapsloven forstarings slik at den bare gjelder personer av motsatt kjoslashnn Departementet foreslaringr at loven blir endret slik at det framgaringr klart at loven ogsaring gjelder to personer av samme kjoslashnn Partnershyskapsloven har krav om at partene maring vaeligre homo-file Gjeldende ekteskapslov har ikke et krav om seksuell orientering Det foreslarings at en felles ekteskapslov ikke stiller krav om seksuell orienteshyring

Videre foreslaringr departementet at det aringpnes for vigsel av likekjoslashnnede par innenfor Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn men slik at det blir en vigselsrett og ikke en vigselsplikt Det blir opp til Kirkemoslashtet aring endre liturgien slik at preshyster ogsaring kan vie likekjoslashnnede par Departementet har vurdert om det er mulig paring andre maringter aring tilretshytelegge for prester som oslashnsker aring vie likekjoslashnnede

7 2007ndash2008 Otprp nr 33 Om lov om endringer i ekteskapsloven barnelova adopsjonsloven bioteknologiloven mv (felles ekteskapslov for


par men er kommet til at dette maring overlates til kirshyken Det samme vil gjelde andre trossamfunn Obligatorisk borgerlig vigsel foreslarings ikke

Gjeldende reservasjonsrett i ekteskapsloven for kirkelige vigslere og forstandere i trossamfunn foreslarings utvidet til ogsaring aring gjelde brudefolk av samme kjoslashnn

Partnerskapsloven har krav om statsborgershyskap eller bopel i Norge for at partnerskap kan innshygarings Tilknytningskrav til Norge droslashftes for aring unngaring saringkalt ekteskapsturisme men foreslarings ikke videreshyfoslashrt da dette vil begrense retten til ekteskap

Partnerskapsloven har en regel om at sak om opploslashsning av registrert partnerskap som er innshygaringtt her i landet alltid kan reises for norsk domstol Tilsvarende regel gjelder ikke for ekteskap Det foreslarings en ny unntaksregel som kan benyttes for aring opploslashse et ekteskap som er inngaringtt i Norge

Kapittel 7 behandler sposlashrsmaringlet om adopsjon og endringer i adopsjonsloven Det foreslarings aring aringpne for at ektepar av samme kjoslashnn kan bli vurdert som adoptivforeldre paring lik linje med ektepar av motsatt kjoslashnn

Kapittel 8 handler om assistert befruktning og endringer i bioteknologiloven Det foreslarings at lovens bestemmelser endres slik at det aringpnes for aring tilby assistert befruktning til lesbiske par som er gift eller samboere i ekteskapslignende forhold paring lik linje med heterofile par Det skal ikke gjoslashres forshyskjell paring lesbiske og heterofile par naringr det gjelder egenbetaling og antall forsoslashk samt naringr det gjelder prioritering av behandling Alle par som soslashker assistert befruktning skal vurderes og prioriteres etter de samme kriterier

Som en foslashlge av forslaget om aring tilby assistert befruktning ved hjelp av donorsaeligd til lesbiske ektefeller og lesbiske par i ekteskapsliknende for-hold foreslarings det i kapittel 9 regler for etablering av foreldreskap etter barneloven Det foreslarings aring bruke betegnelsen medmor paring den av moslashdrene

som ikke foslashder barnet Ved assistert befruktning ved hjelp av donorsaeligd foreslarings det at morens kvinshynelige ektefelle automatisk skal bli medmor fra foslashdshyselen av ved at gjeldende farskapspresumsjon i ekteskap jf barneloven sect 3 utvides til en foreldreshyskapspresumpsjon Videre foreslarings det at morens kvinnelige samboer skal faring mulighet til aring erkjenne medmorskap fra foslashdselen av paring lik linje med regeshylen om erkjennelse av farskap for samboende heteshyrofile I begge tilfeller er det vilkaringr om at den assisshyterte befruktningen maring ha skjedd innenfor godshykjent helsevesen og at medmoren har samtykket til den assisterte befruktningen

I kapittel 10 foreslarings det at partnerskapsloven oppheves og at registrerte partnere kan faring sitt partnerskap omgjort til ekteskap Registrerte partshynere kan sette fram begjaeligring om omgjoslashring av partnerskapet til ekteskap til folkeregistershymyndigheten De som ikke setter fram slik begjaeligshyring beholder sin status som registrerte partnere Dette innebaeligrer at partnerskapslovens regler om rettsvirkninger av partnerskapet viderefoslashres i overgangsregler som vil gjelde for alle inngaringtte registrerte partnerskap som ikke er omgjort til ekteskap eller opploslashst ved skilsmisse eller doslashd

Internasjonale konsekvenser av felles ekteskapslov er behandlet i kapittel 11 Problemshystillingen her er fortsatt at anerkjennelse i utlandet vil variere med det enkelte land slik det er med registrerte partnerskap og at likekjoslashnnede par selv boslashr undersoslashke forholdene i det landet de vil flytte til Det foreslarings en utvidelse av anerkjennelshysesregelen i ekteskapsloven sect 18 a

I kapittel 12 omtales ikrafttredelse og overshygangsregler og i kapittel 13 framkommer det at forslagene ikke vil ha administrative og oslashkonoshymiske konsekvenser av betydning

Kapittel 14 presenterer departementets forslag til lovendringer naeligrmere



2 Kort om gjeldende rett

Lov 4 juli 1991 nr 47 om ekteskap (ekteskapsloshyven) avloslashste ekteskapsloven av 1918 og lov om ektefellers formuesforhold (ektefelleloven) av 1927 Ekteskapsloven traringdte i kraft 1 januar 1993

Ekteskapsloven har regler om inngaringelse og opploslashsning av ekteskap om formuesforholdet melshylom ektefeller og om bidrag og pensjon etter sepashyrasjon og skilsmisse Ekteskapet faringr rettsvirkninshyger langt utover ekteskapslovens Det gjelder baringde i forhold til privatrett og offentlig rett for eksempel i forhold til arv skatt trygd prosessregler regler om straff etc Ekteskap faringr videre betydning for forshyholdet mellom foreldre og barn som reguleres av barneloven og adopsjonsloven barnevernloven oa En fellesnevner i hele dette regelverket er at det regulerer forholdene for to voksne mennesker og barn som lever i et naeligrt oslashkonomisk og foslashlelsesshymessig fellesskap og forholdet mellom paret og samfunnet

Ekteskapsloven har vaeligrt endret flere ganger siden ikrafttredelsen Blant de siste endringene som er foretatt er tiltak for aring hindre barneekteshyskap stedfortrederekteskap og for aring hjelpe parter ut av tvangsekteskap mv Disse endringene traringdte i kraft 1 juni 2007 I denne forbindelse er det saeligrlig grunn til aring nevne ny sect 18 a om anerkjennelse av ekteskap inngaringtt i utlandet Denne bestemmelsen blir naeligrmere omtalt i kapittel 11 om internasjonale konsekvenser

De senere tiaringrene har stadig flere personer valgt aring leve sammen som samboere Det er ingen generell likebehandling av samboere og ektepar i lovverket Samboere behandles som ektefeller paring enkelte omraringder og som enslige paring andre Med samboere menes i de fleste tilfeller to personer som lever i ekteskapslignende forhold i en felles husholdning Andre personer som har felles bolig som for eksempel soslashsken eller venner regnes vanshyligvis ikke som samboere Hvem som regnes som samboere (samboerdefinisjonen) bestemmes innenfor de respektive lovverk Paring noen omraringder

er samboerdefinisjonen begrenset til samboere med felles barn Paring andre omraringder inkluderes ogsaring samboere uten felles barn men slik at det vanligvis stilles krav om at samlivet skal ha hatt en viss varigshyhet

Hvilke krav som stilles til dokumentasjon av opplysninger om samboerskap defineres naeligrshymere paring de enkelte rettsomraringder Det maring foretas en konkret vurdering av dokumentasjonen Felles adresse i folkeregisteret vil vaeligre et viktig moment sammen med andre opplysninger

Lov 30 april 1993 nr 40 om registrert partnershyskap (partnerskapsloven) traringdte i kraft 1 august 1993

Etter gjeldende rett refererer ulikhetene melshylom registrert partnerskap og ekteskap foslashrst og fremst til betegnelsen ekteskap og til selve vigseshylen Videre er registrerte partnere unntatt fra vikshytige rettsvirkinger som felles adopsjon assistert befruktning og foreldreskap

Det framgaringr av partnerskapsloven at reglene i ekteskapsloven kapittel 2 om proslashving og kapittel 3 om vigsel ikke gjelder for registrert partnerskap Proslashvingen er regulert i forskrift og er utformet tett opp til reglene for proslashving av ekteskapsvilkaringrene Vigselsformularet er vedtatt ved kongelig resolushysjon og ligner det borgerlige vigselsformular

I henhold til partnerskapsloven sect 3 har registreshyring av partnerskap med de unntak som foslashlger av sect 4 dvs adopsjon samme rettsvirkninger som innshygaringelse av ekteskap Bestemmelser i norsk lovgivshyning som omhandler ekteskap og ektefeller gjelder tilsvarende for registrert partnerskap og regisshytrerte partnere

Det framgaringr av sect 4 at adopsjonslovens regler om ektefeller ikke gjelder for registrert partnershyskap men at den ene registrerte partner likevel kan adoptere den andre partnerens barn jf adopshysjonsloven sect 5a annet ledd ved saringkalt steshybarnsadopsjon Denne adgangen til stebarnsadopshysjon kom inn i loven ved lovendring i 2001



3 Internasjonale konvensjoner

31 Innledning

Ekteskapet blir allment betraktet som en av de grunnsteiner samfunnet hviler paring selv om synet paring ekteskapets natur varierer i betydelig grad i ulike deler av verden Flere internasjonale konvensjoner Norge har tiltraringdt inneholder bestemmelser som skal sikre retten til aring inngaring ekteskap Nedenfor gjennomgarings de relevante konvensjoner

32 FNs Menneskerettighetserklaeligring

Retten til aring inngaring ekteskap er inntatt som en av de grunnleggende rettighetene i FNs universelle erklaeligring om menneskerettigheter av 10 desemshyber 1948 I erklaeligringen er det uttalt at voksne menn og kvinner har rett til uten noen innskrenkshyning paring grunn av rase nasjonalitet eller religion aring inngaring ekteskap og aring danne familie jf artikkel 16 nr 1

Artikkel 16 nr 2 fastsetter at ekteskap skal innshygarings frivillig laquowith the free and full consent of the intending spousesraquo

33 FNs kvinnekonvensjon - Cedaw

FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner ble vedtatt av FN 18 desember 1979 og ratifisert av Norge 21 mai 1981

Konvensjonens artikkel 16 inneholder bestemshymelser om ekteskap og familieforhold Konvensjoshynen har som formaringl aring avskaffe all diskriminering av kvinner og artikkel 16 forplikter derfor konvenshysjonspartene til aring treffe tiltak som sikrer kvinner og menn samme rett til aring inngaring ekteskap til aring velge ektefelle samt like rettigheter og ansvar innenfor ekteskapet

34 FNs konvensjon om samtykke til ekteskap

FNs konvensjon av 10 desember 1962 om samshytykke til ekteskap minstealder for ekteskap og

registrering av ekteskap har tilslutning fra et stort antall land og ble ratifisert av Norge 21 august 1964

Etter konvensjonens artikkel 1 skal ekteskap ikke lovlig kunne inngarings med mindre det foreligshyger et fritt og selvstendig samtykke fra begge parshyter Samtykke skal avgis av partene personlig laquoetter tilboslashrlig offentliggjoslashringraquo i naeligrvaeligr av den myndighet som har kompetanse til aring foreta vigsel og av vitner som foreskrevet ved lov Alle ekteskap skal registreres i et offentlig register

Naringr det gjelder ekteskapsalder fastsetter artikshykel 2 nr 1 at medlemsstatene i sin interne lovgivshyning skal ha en minimumsalder for inngaringelse av ekteskap Unntak fra en slik alder skal likevel kunne gjoslashres av behoslashrig myndighet dersom det foreligger saeligrlige grunner for det og det er i parteshynes interesse I en rekommandasjon angaringende samtykke til minimumsalder og registrering av ekteskap vedtatt av FNs generalforsamling i 1965 er det presisert at den laveste tillatte ekteskapsalshyder uten dispensasjon som det er adgang til aring fastshysette i intern lovgivning er 15 aringr

Norge har tatt reservasjon for konvensjonens artikkel 2 nr 2 som omtaler ekteskap uten at begge er til stede under vigselen Bestemmelsen lyder

laquoUansett det som er bestemt i ovenstaringende punkt 1 skal det ikke vaeligre noslashdvendig at en av partene er til stede hvis den kompetente mynshydighet er overbevist om at det foreligger ekstrashyordinaeligre omstendigheter og at vedkommende part har avgitt samtykke overfor en kompetent myndighet og paring en slik maringte som loven maringtte foreskrive uten at samtykket senere er trukket tilbakeraquo

I Norge er det et krav om at partene moslashter pershysonlig for en vigsler 1 Dette innebaeligrer at det ikke er anledning til aring gifte seg gjennom en fullmektig

1 Jf ekteskapsloven sect 11 foslashrste ledd laquoEkteskap inngarings ved at brudefolkene moslashter for en vigsler Mens begge er til stede skal de erklaeligre at de oslashnsker aring inngaring ekteskap med hveranshydreraquo



35 Den europeiske menneskeretts-konvensjonen

Den europeiske menneskerettskonvensjonen av 4 november 1950 fastsetter i artikkel 12 at laquoMenn og kvinner i gifteferdig alder har rett til aring gifte seg og til aring stifte familie i samsvar med de nasjonale lover som regulerer utoslashvelsen av denne rettighetraquo Norge har tilsluttet seg konvensjonen og den gjelshyder som lov her i landet jf lov om styrking av menshyneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskeshyrettsloven) av 21 mai 1999 nr 30

Protokoll 7 til konvensjonen art 5 fastsetter

laquoEktefeller skal i sitt innbyrdes forhold og i for-hold til sine barn ha like rettigheter og likt ansvar av privatrettslig art med hensyn til ekteshyskap under ekteskapet og i tilfelle av opploslashsshyning av ekteskapet Denne artikkel skal ikke hindre statene i aring treffe de tiltak som er noslashdvenshydig av hensyn til barnas interesserraquo

36 FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter

Det foslashlger av innledningen til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) at de stater som er parter i denne konvensjon tar i betraktning at anerkjennelsen av den iboende verdighet i alle mennesker og av deres like og umistelige rettigheshyter er grunnlaget for frihet rettferdighet og fred i verden i overensstemmelse med de prinsipper som er fastlagt i De Forente Nasjoners Pakt

Artikkel 2 nr 1 lyder

laquoKonvensjonspartene forplikter seg til aring respektere og tilsikre alle som befinner seg paring deres territorium og er underkastet deres jurisshydiksjon de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon uten forskjellsbehandling av noe slag slik som paring grunn av rase hudfarge kjoslashnn spraringk religion politisk eller annen oppfatning nasjonal eller sosial opprinnelse eiendom foslashdshysel eller status for oslashvrigraquo

37 FNs konvensjon om oslashkonomiske sosiale og kulturelle rettigheter

FNs konvensjon om oslashkonomiske sosiale og kultushyrelle rettigheter artikkel 2 nr 2 lyder

laquoKonvensjonspartene forplikter seg til aring garanshytere at de rettigheter som anerkjennes i konshyvensjonen blir utoslashvet uten forskjellsbehandshyling av noe slag pga rase hudfarge kjoslashnn spraringk religion politisk eller annen oppfatning

nasjonal eller sosial opprinnelse eiendom foslashdshysel eller status for oslashvrigraquo

38 FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter (barneshykonvensjonen) ble vedtatt av FNs generalforsamshyling 20 november 1989 og ratifisert av Norge 8 januar 1991 1 oktober 2003 ble barnekonvensjoshynen inkorporert i norsk lov

Barnekonvensjonen gir barn og unge under 18 aringr et saeligrlig menneskerettighetsvern

I del 1 (artikkel 1-41) finner en saring vel sivile og politiske som oslashkonomiske sosiale og kulturelle rettigheter De sivile og politiske rettigheter omfatshyter blant annet krav om ikke-diskriminering (art 2) og rett til liv (art 6)

Konvensjonen kan inndeles i fire hovedomraringshyder Alle barn har rett til Liv og helse skolegang og utvikling deltakelse og innflytelse samt omsorg og beskyttelse Barnets beste skal vaeligre et grunnshyleggende hensyn ved alle handlinger som angaringr barn Alle offentlige organer og ansatte er paringlagt aring oppfylle og respektere barnets rettigheter slik de uttrykkes i konvensjonen

FNs barnekonvensjon er relevant i forhold til saring vel adopsjon som annet foreldreskap for lesbiske2

Art 3 krever at ved alle handlinger inkludert lovshygivning skal barnets beste vaeligre et grunnleggende hensyn Saring vel adopsjonsloven som barneloven bygger allerede paring dette hensynet og eventuelle lovendringer maring ogsaring vaeligre til barnets beste

Barnekonvensjonen art 2 inneholder forbud mot diskriminering av barn i anvendelsen av konshyvensjonen Den rammer ikke bare de opplistede grunnlag men ogsaring diskriminering ut fra laquoannen stillingraquo Seksuell legning er et av de diskrimineshyringsgrunnlagene som er innfortolket av FNs barshynekomite3 Videre gjelder bestemmelsen ikke bare forhold ved barnet men ogsaring ved foreldrene Foslashlshygelig vil foreldrenes seksuelle orientering vaeligre et ulovlig diskrimineringsgrunnlag Slik tolkes for oslashvrig ogsaring Den europeiske menneskerettskonvenshysjon (EMK) art 14 FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter (SP) art 2 nr 1 og om oslashkoshynomiske sosiale og kulturelle rettigheter (OslashSK) art 2 nr 2

Det er sposlashrsmaringl om ulik rettslig stilling for barn av likekjoslashnnede og ulikekjoslashnnede foreldre er aring anse som diskriminering etter denne bestemmelshy

2 Hentet fra utredningene til Kirsten Sandberg 3 Implementation Handbook 2006 kommentarer til art 2



sen Forskjellsbehandling er bare konvensjonsstrishydig hvis den gjelder like tilfeller og ikke tjener et legitimt formaringl eller er uforholdsmessig4 Barneshykonvensjonen legger stor vekt paring familien som den naturlige rammen for barns oppvekst og trivsel se saeligrlig fortalen strekpunkt 5 og 6 og art 16 og bar-nets forhold til sine foreldre se blant annet art 5 Bortsett fra art 7 som blant annet gjelder retten til aring kjenne sine biologiske foreldre omtales ikke bioshylogiske foreldre saeligrskilt og det skilles ikke etter foreldrenes kjoslashnn Barnekonvensjonen legger til grunn et vidt familiebegrep5 Men av dette alene kan det ikke sluttes at manglende likestilling av barn med likekjoslashnnede foreldre vil vaeligre diskrimishynering I lys av den ulike holdningen som finnes til dette sposlashrsmaringlet i alle de land som har ratifisert konvensjonen er det vanskelig aring tenke seg at den generelt skal tolkes slik at ulikheter paring dette omraringshydet vil vaeligre aring anse som diskriminering etter konshyvensjonen Hva som rammes av forbudet kan like-vel avhenge av holdningen i det enkelte land

39 Forholdet til menneskerettighetsshykonvensjonene

Droslashftelsen i dette punktet er sitat fra hoslashringsuttashylelsen til Norsk senter for menneskerettigheter Unishyversitetet i Oslo(SMR)

laquoSMR vil i det foslashlgende begrense sine kommenshytarer til de sider ved hoslashringsnotatet som beroslashshyrer Norges menneskerettslige forpliktelser Kommentarene er begrenset til forslaget om felles ekteskapslov Rettsvirkningene av ekteshyskap kommenteres ikke Lovforslaget reiser enkelte sposlashrsmaringl knyttet til saeligrlig Den euroshypeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheshyter (SP) og FNs barnekonvensjon (BK)

Paring generelt grunnlag vil SMR vise til at norshyske myndigheter har akseptert at en rekke internasjonalt vedtatte menneskerettighetsforshypliktelser legger begrensninger paring og foslashringer for norsk myndighetsutoslashvelse Etter vedtakelshysen av lov 21 mai 1999 nr 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) gjelder EMK SP og BK som norsk lov og skal ha forrang foran annen norsk lovgivning ved motstrid jf menneskeshyrettsloven sectsect 2 og 36

Menneskerettsloven sect 2 jf sect 3 innebaeligrer at konvensjonenes rettighetsbestemmelser utfylshyler eller begrenser virkeomraringdet for oslashvrig lovshy

4 Det er grunn til aring innfortolke et forholdmessighetskrav ogsaring her som etter EMK art 14

5 Stang 2005

givning paring omraringder hvor denne ikke er i traringd med konvensjonenes krav Lovgivning som ikke er utarbeidet paring en slik maringte maring tolkes innskrenkende i lys av konvensjonene som omfattes av menneskerettsloven

Forholdet til menneskerettighetskonvensjonene Barne- og likestillingsdepartementet foreslaringr en felles ekteskapslov for likekjoslashnnede og ulishykekjoslashnnede par Det foreslarings endringer i ekteskapsloven adopsjonsloven bioteknologishyloven og barneloven Forslag til endringer er saeligrlig knyttet til vigsel adopsjon assistert befruktning og foreldreskap Partnerskapsshyloven foreslarings opphevet

Departementet vurderer at en felles ekteskapslov vil sende et signal om toleranse og respekt uavhengig av seksuell orientering etnisk bakgrunn og tro

En grunnleggende idegrave bak menneskerettigshyhetene er prinsippet om likebehandling og ikke- diskriminering Enkeltindivider har krav paring vern mot diskriminering etter EMK artikkel 14 og SP artikkel 2 og 26 EMK artikkel 14 forshybyr diskriminering naringr det gjelder konvenshysjonsvernede rettigheter SP har et generelt for-bud mot diskriminering i artikkel 26 og denne bestemmelsen gjelder ikke bare konvensjonsshybeskyttede rettigheter Diskriminering forutshysetter at det foreligger forskjellsbehandling (difference in treatment) Her maring ett reelt for-hold vurderes opp mot (minst) ett annet reelt forhold De to forholdene maring vaeligre sammenlignbare EMD har brukt formulerinshygen persons in similar situations Det er ikke krav om at tilfellene maring vaeligre likeartede Offentlige myndigheter er forpliktet til aring beskytte enkeltindivider mot diskriminering dersom forskjellsbehandlingen kan sies aring bunne i en persons status herunder sin relishygioslashse overbevisning sin nasjonale tilhoslashrighet eller sitt kjoslashnn

EMK artikkel 14 supplerer de andre materishyelle rettighetene i EMK En forutsetning for aring anvende art 14 er at de faktiske forhold i en klashygesak faller innenfor en eller flere av konvenshysjonsrettighetene for eksempel retten til famishylieliv i artikkel 8

Retten til familieliv og retten til aring inngaring ekteshyskap er naeligrt beslektede rettigheter Retten til respekt for familieliv og privatliv herunder sekshysuelle forhold er beskyttet av EMK artikkel 8 EMK artikkel 12 beskytter retten til aring inngaring

6 Lov av 21 mai 1999 nr 30 om styrking av menneskerettigshyhetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) inkorposhyrerer med fortrinn ogsaring FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) FNs konvensjon om oslashkonomiske sosiale og kulturelle rettigheter (OslashSK) og (fra 2003) FNs konvensjon om barnets rettigheter (BK)



ekteskap Retten til respekt for familieliv er beskyttet i SP art 17 mens retten til aring inngaring ekteskap fremgaringr av SP art 23 (2) og (3) Retten til privatliv og familieliv er ogsaring knyttet til retten til tanke- samvittighets- og religionsfrihet Denne retten er beskyttet av EMK artikkel 9 og SP artikkel 18

Den europeiske menneskerettighetsdomshystol (EMD) har tolket EMK artikkel 12 slik at bestemmelsen bare beskytter den tradisjonelle form for ekteskap med det menes ekteskap mellom to personer av ulikt kjoslashnn Homofiles rett til aring inngaring ekteskap er dermed ikke direkte beskyttet av konvensjonen

I en sak som omhandlet homofiles rett til adopsjon (Frette mot Frankrike dom av 26022002)7 kom EMD til at det kan vaeligre berettiget aring legge vekt paring personers seksuelle orientering I dommen ble det ikke ansett som diskriminerende at franske myndigheter hadde nektet aring godkjenne klager som adoptant til et barn Avgjoslashrelsen om aring nekte adopsjon ble begrunnet med at klager var homofil En slik forskjellsbehandling ble ansett som rettferdigshygjort ut i fra hensynet til barnets interesser og det var tale om et omraringde hvor det ikke var noen ensartet rettsoppfattelse i medlemsstashytene slik at statenes skjoslashnnsmargin var vid

Forstaringelsen av hva en laquofamilieraquo er og ikke er og hvilke rettigheter og plikter som er knytshytet til dette varierer sterkt fra land til land Forshyslaget om felles ekteskapslov for likekjoslashnnede og ulikekjoslashnnede par er i stor grad et sposlashrsmaringl om hvilke rettsvirkninger lovgiver oslashnsker aring knytte til likekjoslashnnede par Den ordningen som hver enkelt stat legger til grunn for sin lovgivshyning og praksis er den som beskyttes for eksempel gjennom SP artikkel 23 FNs menshyneskerettighetskomitegrave har i den sammenhenshygen uttalt The Committee notes that the conshycept of the family may differ in some respects from State to State and even from region to region within a State and it is therefore not posshysible to give the concept a standard definition However the Committee emphasizes that when a group of persons is regarded as a family under the legislation and practice of a State it must be given the protection referred to in artishycle 238

Rett til inngaring ekteskap og stifte familie fremshygaringr av SP artikkel 23 (2) Det er uklart hvilke positive forpliktelser staten har etter bestemshymelsen for eksempel i forhold til adgangen til

7 Dommen i fulltekst finnes paring htt cmisk echrcoeinttk 197viewas action=htmlampdocumentld=698045amp ortal=hbkmampsour ce=externalbydocnumshyberamptable=F69A27FD8FB86142BF01C1166DEA398649

8 HRC General Comment NO 19 1990 para 2

adopsjon Mye vil ogsaring her vaeligre overlatt til stashytens skjoslashnn mht kvalifisering av adoptivforelshydre adopsjon for enslige og homofile etc jf ogsaring det som er skrevet ovenfor om EMD

Barn er paring samme maringte som voksne beskytshytet av menneskerettighetene FNs barnekonshyvensjon (BK) omhandler barns spesielle behov Artikkel 2 i barnekonvensjonen innebaeligrer en plikt til ikke aring forskjellsbehandle barn som befinner seg innen landets jurisdiksjon Artikshykel 3 understreker at barnets beste skal vaeligre det grunnleggende hensynet ved anvendelsen av konvensjonen I foslashlge artikkel 7 skal barn saring langt det er gjoslashrlig ha rett til aring kjenne sine forelshydre og faring omsorg fra dem

SMR er enig i at diskrimineringsforbudet i barnekonvensjonen artikkel 2 maring tolkes paring samme maringte som i EMK artikkel 14 og SP artikkel 2 SMR slutter seg til departementets vurdering blant annet ut fra varierende statsshypraksis som tilsier at ulik rettslig stilling for barn av likekjoslashnnede og ulikekjoslashnnede foreldre ikke i seg selv vil vaeligre aring anse som diskrimineshyring etter barnekonvensjonen SMR er ogsaring enig i at hensynet til barnets beste maring faring avgjoslashshyrende vekt i vurderingen av forslagene om end-ring av dagens ordninger med hensyn til adopshysjon assistert befruktning og foreldreskap

EMDs tolkning av konvensjonen for saring vidt

gjelder homofiles rettigheter har vaeligrt dynashymisk og vil med stor sannsynlighet vaeligre det ogsaring fremover EMD har i enkelte avgjoslashrelser uttalt at retten for homofile til aring inngaring ekteskap boslashr vaeligre beskyttet9 Selv om EMD har gitt stashytene vid skjoslashnnsmargin naringr det gjelder homofishyles rett til aring inngaring ekteskap og adopsjon ser konvensjonspraksis ut til aring utvikle seg i retning av aring godta mindre grad av forskjellsbehandling av homofile Domstolen har ofte uttalt at konshyvensjonen er et levende instrument som skal tolkes i lys av de aktuelle forhold (laquopresent-day conditionsraquo) Det foreliggende lovforslaget innebaeligrer en tilpasning til dagens virkelighet i Norge Forslaget kan bidra til aring styrke det rettsshylige uttrykket for det grunnleggende likhetsshyprinsippet i norsk rett og vil vaeligre et viktig skritt paring veien for aring sikre formell og reell likestilling mellom homofile og heterofile i Norge og vil ogsaring kunne trekkes inn som relevant sammenshyligningsgrunnlag for EMD og kontraherende stater i lignende situasjoner raquo

9 Se Harris OBoyle Warbrick laquoLaw of the European Conshyvention on Human Rightsraquo London 1995 side 439 jf henshyvisningen til uttalelse fra dissenterende dommer i W vs Storbritannia No 11095184



4 Andre lands rett

41 Utviklingen i andre land ndash fra registrert partnerskap til felles ekteskapslov

Danmark var det foslashrste landet som i 1989 innfoslashrte regler om registrert partnerskap mellom personer av samme kjoslashnn med bortimot samme rettsvirkshyninger som et ekteskap I 1993 fulgte Norge opp med lov om registrert partnerskap Senere har en rekke land innfoslashrt regler om registrerte partnershyskap Alle de nordiske land har naring lov om registrert partnerskap der det er stor rettslikhet

I 2001 innfoslashrte Nederland som det foslashrste landet regler som gir adgang for ekteskap mellom persoshyner av samme kjoslashnn Ekteskap mellom personer av samme kjoslashnn kan naring inngarings i Nederland Belgia Canada Spania og Soslashr-Afrika I den amerikanske delstaten Massachusetts kan personer av samme kjoslashnn inngaring ekteskap Ekteskapet anerkjennes imidlertid ikke som et ekteskap etter USAs foslashdeshyrale lovgivning men kun i henhold til delstatslovshygivningen

At personer av samme kjoslashnn kan inngaring ekteshyskap eller en kontrakt med ekteskapslignende virkninger er fortsatt nye rettsinstitutter og finnes fortsatt kun i et faringtall land Det er hittil stort sett laquovestligeraquo land som har aringpnet opp for partnerskap og likekjoslashnnede ekteskap Dette kan indikere at oslashkonomiske politiske og sosiale faktorer har betydning for utbredelsen av partnerskap og likeshykjoslashnnede ekteskap10 Som et generelt utgangsshypunkt kan det legges til grunn at partnerskap og likekjoslashnnede ekteskap ogsaring anerkjennes i stoslashrre grad i laquovestligeraquo land enn i resten av verden

Utviklingen garingr i retning av at stadig flere land gir regler om partnerskap eller likekjoslashnnede ekteshyskap Denne internasjonale utviklingen paringvirker ogsaring rettsoppfatningen i de landene som ikke har regler om partnerskap eller likekjoslashnnede ekteskap ved at aksepten for homofilt samliv og rettslig regulering av dette oslashker 11

Det finnes en oversikt over hvilke europeiske land som har felles ekteskapslov regler om regisshy

trert partnerskap og hvilke land som har regler om henholdsvis stebarnsadopsjon og felles adopshysjon paring foslashlgende nettadresse httpwwwilgashyeuropeorgeuropeissues marriage_and_partnership

Av de nevnte land har Danmark Sverige Finshyland og Storbritannia adgang til assistert befruktshyning for lesbiske par Sverige Nederland Belgia Spania og Storbritannia har adgang til adopsjon Danmark og Island har som Norge adgang til steshybarnsadopsjon Sverige har regler om foreldreshyskap for barn som er foslashdt ved hjelp av assistert befruktning for registrerte partnere eller samboshyere I Nederland er det mulig for den ikke-bioloshygiske forelderen aring faring automatisk felles foreldreanshysvar Forutsetningen er at det ikke finnes noen annen forelder

I Sverige ble utredningen Aumlktenskap foumlr par med samma koumln ndash Vigselfraringgor SOU 200717 lagt fram i mars 2007 En saeligrskilt utreder som har hatt bistand av to referansegrupper er kommet til at ekteskap boslashr kunne inngarings av likekjoslashnnede par og at partnerskapsloven boslashr oppheves Et partnershyskap som er registrert i Sverige og ikke opploslashst foreslarings aring gjelde som et ekteskap Den svenske utredningen vil i det foslashlgende bli nevnt flere steder Utredningen er sendt paring hoslashring til et stort antall organisasjoner og religioslashse samfunn med hoslashringsshyfrist 15 januar 2008

42 Diskusjonene i Frankrike Spania og Sverige

Diskusjon av ekteskapet og dets tradisjon har vaeligrt oppe i flere av de land som i dag har felles ekteskapslov I Frankrike ble sposlashrsmaringlet om ekteshyskap for likekjoslashnnede par avvist under henvisning til at likekjoslashnnede ekteskap ikke kan tillates uten at likekjoslashnnede par samtidig blir gitt rett til adopsjon Nedenfor belyses diskusjonene i henholdsvis Frankrike Spania og Sverige

10 Se naeligrmere om mulige aringrsaker til dette Wintemute i Win- 11 Det som er sagt ovenfor i dette punktet er fra utredningen temute and Andenaeligs Legal recognition of same-sex part- til Torstein Frantzen Internasjonale konsekvenser av felles nerships Oxford 2001 s 759 flg ekteskapslov for heterofile og homofile par



421 Frankrike

Den franske partnerskapsloven traringdte i kraft 15 november 1999 og gjelder for saring vel likekjoslashnshynede som ulikekjoslashnnede par (Loven kalles PACS ndash Pacte civil de solidariteacute ndash sivil solidaritetspakt) Partnerskap i Frankrike har ikke samme rettsvirkshyninger som et ekteskap Ved innfoslashringen av partshynerskapsinstituttet ble det framhevet at partnershyskapet var et nytt institutt for de som ikke vil eller kan gifte seg Partnerskap ble etablert hovedsakeshylig for aring kompensere for at ekteskap ikke er tillatt for homofile

I Frankrike har en bredt sammensatt tverrpolishytisk Kommisjon (30 medlemmer som er valgt inn i parlamentet) vurdert barnets rettigheter og familishyens situasjon Kommisjonen ble foreslaringtt opprettet av nasjonalforsamlingens president

Kommisjon har hatt som mandat aring gjennomgaring dagens situasjon i Frankrike (ogsaring sammenlignet med andre europeiske land) samt aring foreslaring endrinshyger som er noslashdvendige for bedre aring beskytte barns rettigheter og speile endringer i franske familier Barnets beste var et grunnleggende prinsipp

Kommisjonen avholdt rundebordsmoslashter og hoslashringer (ca 150 i loslashpet av et aringr) og la fram sin rapshyport for Parlamentet 26 januar 2006

Av rapporten framgaringr det at Kommisjonen har vurdert mange sposlashrsmaringl og foreslaringtt en rekke end-ringer i regelverk knyttet til barn Kommisjonen har ogsaring vurdert likekjoslashnnede ekteskap Det er lagt til grunn at ekteskap er organisert rundt barn Ekteskap er ikke bare er anerkjennelse av kjaeligrligshyhet mellom paret - men en ramme som gir rettigheshyter og plikter designet for aring ivareta en god og trygg utvikling av barnet Det er vist til at land som har en felles ekteskapslov ogsaring har tillatt adopsjon for likekjoslashnnede og utviklet systemer for assistert befruktning eller surrogat for aring gi parene mulighet til aring faring barn Derfor mener Kommisjonen at felles ekteskapslov forutsetter at likekjoslashnnede par maring faring rett til adopsjon og assistert befruktning og til aring benytte surrogatmor Samtlige av de gjennomfoslashrte hoslashringene bekreftet at debatten om en felles ekteskapslov henger noslashye sammen med debatten om adopsjon eller hjelp til kunstig befruktning surrogatmor og at disse to debattene ikke kan tas hver for seg

Barnet eller muligheten til aring faring barn paring en naturlig maringte biologisk er altsaring en betingelse for aring kunne inngaring ekteskap Ekteskap blir ansett som naturlig mellom mann og kvinne nettopp paring grunn av denne biologiske dimensjonen

Kommisjonens flertall ble ikke overbevist ved hoslashringsmoslashter om at det ville vaeligre barnets beste

om likekjoslashnnede par fikk rett til barn eller rett til ekteskap

Flertallet ville ikke endre det fundamentale treshyforholdet far mor og barn og derfor ble konklusjoshynen at en ikke oslashnsket en felles ekteskapslov

Adopsjon skulle bare tillates ektefeller og sinshygle Det ble henvist til at ekteskap for homofile ikke kan tillates uten at par med samme kjoslashnn samtidig faringr rett til aring adoptere

Rapporten ble svaeligrt daringrlig mottatt av interesseshyorganisasjoner for homofile samt menneskerettigshyhetsorganisasjoner Den ble karakterisert som skuffende og konservativ Hovedkritikken gikk ut paring at ikke ett eneste av de 100 konkrete forslagene som ble framlagt av Kommisjonen tok for seg proshyblematikken rundt homofile foreldre og retten til adopsjon Rapporten ble derfor paring den ene siden ansett som lite kontroversiell fordi den ikke paring noen maringte kan sies aring vaeligre nyskapende men paring den andre siden svaeligrt provoserende fordi den unngaringr dette aktuelle temaet Spesielt tatt i betraktshyning at rapporten hovedsakelig undersoslashkte og vurshyderte nye former for familietilhoslashrighet og organishysering av familielivet Hovedforslaget la opp til en reform av den naringvaeligrende partnerskapsloven naringr det gjelder arverett og pensjon

For tiden er det ikke noe saeligrlig debatt om dette Det var oppe under presidentkampanjen varingren 2007 men det var ikke et hovedtema Sosiashylistpartiets kandidat Seacutegolegravene Royal og senshytrumskandidaten Bayrou var for en felles ekteskapslov og homofil adopsjon mens regjeshyringspartiet UMP og president Sarkozy er i mot

422 Spania

I Spania ble blant annet foslashlgende sagt til lovendrinshygene

laquoI denne sammenheng er ekteskapet blitt ansett som en institusjon men ogsaring som et rettslig forhold som kun kan stiftes mellom pershysoner av forskjellig kjoslashnn det har faktisk vaeligrt slik at nettopp denne kjoslashnnsforskjellen tradisjoshynelt har utgjort et av grunnlagene for anerkjenshynelsen av denne institusjonen i den sekulaeligre lovgivning og i kirkeretten Av dette foslashlger at de to siste seklenes lovgivning som gjenspeiler den da herskende oppfatning ikke fant det noslashdshyvendig aring forby eller endog omtale ekteskap mellom personer av samme kjoslashnn idet forholshydet dem imellom ikke paring noen maringte ble ansett aring kunne gi opphav til et ekteskapelig rettsforshyhold

Men lovgiver kan heller ikke paring noen maringte ignorere det aringpenbare at samfunnet utvikler seg slik at det danner og anerkjenner forskjelshy



lige modeller for samliv og at lovgiver av denne grunn kan og faktisk ogsaring boslashr handle deretter og forhindre at det oppstaringr en brist mellom rettsreglene og verdiene i det samfunnet lovshygivningen skal regulere I denne sammenheng er det ingen tvil om at dagens spanske virkeligshyhet er langt mer variert mangfoldig og dynashymisk enn det samfunnet som ga opphav til Sivillovkodeksen i 1889 Samliv i parforhold mellom personer av samme kjoslashnn basert paring hengivenhet er i den senere tid i stadig stoslashrre grad blitt gjenstand for sosial anerkjennelse og aksept og har beseiret dyptsittende fordomshymer og stigmatisering Det erkjennes i dag uten vanskelighet at denne type samliv i parforshyhold er et miljoslash der et stort antall mennesker utvikler sin personlighet et samliv der de gjenshysidig gir hverandre foslashlelsesmessig og oslashkonoshymisk stoslashtte uten stoslashrre betydning enn den som avledes av et forhold som i sitt vesen er privat gitt at det til naring ikke har vaeligrt formelt regulert i lovverket

Denne oppfatningen oppstaringr ikke bare i det spanske samfunnet men ogsaring i langt videre kretser slik det fremgaringr av Europarlamentets resolusjon av 8 februar 1994 der Europakomshymisjonen uttrykkelig anmodes om aring fremlegge et utkast til anbefaling for aring avskaffe forbud mot ekteskapsinngaringelse for personer av samme kjoslashnn og sikre dem ekteskapets fulle rettigheshyter og vern

Historien oppviser en lang rekke diskrimishynerende praksiser basert paring seksuell legning en diskriminering lovgiver har besluttet aring avskaffe Et rammeverk for personlig realiseshyring som gjoslashr det mulig for personer som fritt tar et seksuelt og affektivt valg aring utvikle sin pershysonlighet og sine rettigheter paring like vilkaringr er blitt et krav fra samfunnet i varingre dager et krav som denne lov soslashker aring tilfredsstille

Det er ingen tvil om at Konstitusjonen ved aring gi lovgiver ansvar for den rettslige regulerinshygen av ekteskapet ikke paring noen maringte utelukker et regelverk som avgrenser parforholdet paring annen maringte enn det som har vaeligrt tilfelle frem til naring i en lovregulering som gir rom for nye former for kjaeligrlighetsforhold Men i tillegg hvishyler valgfriheten loven innebaeligrer paring et konstitushysjonelt grunnlag som lovgiver maring ta hensyn til Slik er fremme av reell likhet mellom borgerne til uhindret utvikling av deres personlighet (Konstitusjonens sectsect 92 og 101) opprettholdelshysen av frihet i forhold til samlivsformer (Konstishytusjonens sect 11) og vern av reell likhet i utoslashvelshysen av rettigheter uten diskriminering av noen art paring grunnlag av kjoslashnn oppfatninger eller andre personlige eller sosiale forhold (Konstishytusjonens sect 14) grunnlovsfestede verdier hvis hjemmel ogsaring boslashr avspeiles i de lovregler som

avgrenser borgernes sivilstand i et fritt plurashylistisk og aringpent samfunn

Ut fra et slikt bredt perspektiv soslashker denne nye lovreguleringen av ekteskapet aring imoslashteshykomme en haringndgripelig virkelighet hvis end-ringer det spanske samfunn har tatt inn over seg - med bidrag fra grupper som har forsvart full likestilling i alminnelige rettigheter uavshyhengig av seksuell legning- en virkelighet som krever et rammeverk som normerer rettigheshyter og plikter for alle som formaliserer sitt parshyforhold

I denne sammenheng gir loven adgang til ekteskapsinngaringelse mellom personer av samme eller forskjellig kjoslashnn med fulle og like rettigheter og plikter uavhengig av parets kjoslashnnssammensetning Foslashlgelig blir alle rettsshyvirkninger av ekteskapet som opprettholdes i sin helhet og hvis objektive konfigurasjon respekteres enestaringende paring alle omraringder uavshyhengig av ektefellenes kjoslashnn herunder ogsaring de rettsvirkninger som er knyttet til sosiale rettigshyheter og ytelser og muligheten til aring vaeligre part i en adopsjonssak

En har likeledes foretatt en helt noslashdvendig terminologisk tilpasning i Sivillovkodeksens relevante paragrafer som omhandler eller der det kan avledes at det ogsaring henvises til ekteskashypet samt en rekke bestemmelser i samme kodeks som eksplisitt omtaler personens kjoslashnn

I foslashrste rekke har en erstattet begrepene mann og hustru med ektefelle og make I lys av den nye ordlyden i sect 44 i Sivillovkodeksen blir den juridiske betydningen av ektefelle og make en person som er gift med en annen uavhengig av om disse er av samme eller forskjellig kjoslashnn

En finner likevel fortsatt begrepene mann og hustru i sectsect 116 117 og 118 i kodeksen idet de faktiske forhold som omtales i disse paragrashyfene kun kan finne sted i heteroseksuelle ekteshyskap

Paring den annen side og som resultat av foslashrste tilleggsbestemmelse i denne lov maring all omtale av ekteskap i varingr rettsorden forstarings slik at bestemmelsene faringr tilsvarende anvendelse paring ektepar som bestaringr av to personer av samme kjoslashnn som paring par av forskjellig kjoslashnnraquo

I moslashte i det spanske Justisdepartementet med statssekretaeligren fikk departementet blant annet opplyst foslashlgende

I forbindelse med utarbeidelsen av lovforslaget var det stor motstand mot aring bruke begrepet ekteshyskap for homofile De konservative var meget negative Den katolske kirken ved biskopene beskyttet tradisjonell lovgivning og mente de maringtte beskytte familiene mot lovforslaget om aring gi de homofile like rettigheter til ekteskap



Det var viktig for regjeringen at det heter ekteshyskap og at det faktisk i praksis er likestilling Dette er ogsaring viktig for aring bekrefte sosial aksept av homo-file forhold Fra kirkens side ble det imidlertid oppshyfattet som et angrep paring ekteskapet i forhold til trashydisjonelt innhold

Selve endringen i spansk lovgivning var enkel ved at lovens ordlyd sier at de krav og virkninger ekteskapet medfoslashrer vil vaeligre de samme enten brushydefolkene er av samme eller motsatt kjoslashnn Synsshypunktet var at familieretten er komplisert nok som den er og at det ikke var aktuelt aring komplisere tilshystanden mer ndash derfor skulle det vaeligre ekteskap for homofile par ogsaring

I foslashlge det spanske statistiske sentralbyrarings sider (wwwinees) ble det i 2006 inngaringtt 4 574 ekteshyskap mellom personer av samme kjoslashnn i Spania

I 2005 (fra loven traringdte i kraft 040705) ble det inngaringtt 1 269 ekteskap mellom personer av samme kjoslashnn

Til sammen for 2005 og 2006 blir tallet i foslashlge det spanske statistiske sentralbyraring 5 843 ekteskap mellom personer av samme kjoslashnn

423 Sverige

I SOU 2007 17 Aumlktenskap foumlr par med samma koumln - Vigselfraringgor skriver utreder foslashlgende om ekteskashypets tradisjonelle betydning og begrepet ekteskap i sammendraget side 17 flg

laquoSamhaumlllsutvecklingen garingr framaringt och nya vaumlrshyderingar och aringsikter kan behoumlva ges utrymme ocksaring daring det gaumlller grundlaumlggande uppfattshyningar Samhaumlllets syn paring homosexualitet aumlr ett exempel paring en saringdan omsvaumlngning och paring olika omraringden har det funnits en straumlvan att upphaumlva tidigare saumlrbehandling av homosexuella och motverka diskriminering Detta har bla komshymit till uttryck i den sk maringlsaumlttningsshyparagrafen i 1 kap 2 sect regeringsformen daumlr det anges att samhaumlllet skall motverka diskrimineshyring paring grund av bla sexuell laumlggning Att aumlktenskapet inte staringr oumlppet foumlr par med samma koumln torde dock varken enligt regeringsformen eller enligt Europakonventionen i och foumlr sig innebaumlra en diskriminering paring grund av sexuell laumlggning men det torde aumlndaring innebaumlra en form av saumlrbehandling

Enligt min uppfattning kan den traditioshynella betydelsen av aumlktenskapet som en heteroshysexuell relation inte vara avgoumlrande foumlr om aumlktenskap skall oumlppnas ocksaring foumlr par med samma koumln Lagstiftaren maringste ha frihet att definiera aumlktenskapet saring att det motsvarar raringdande uppfattningar Det kan ocksaring saumlgas ligga mer i linje med aumlktenskapsbalkens

(AumlktBs) neutralitet i fraringga om hur makarna foumlrshyharingller sig till varandra att parterna sjaumllva faringr bestaumlmma vem de vill gifta sig med aumln att man utesluter vissa parbildningar fraringn aumlktenskapet

Termen aumlktenskap Referensgruppen med foumlretraumldare foumlr trossamshyfund har invaumlnt att termen aumlktenskap inte boumlr anvaumlndas i en lagstiftning som gaumlller foumlr baringde par med olika koumln och par med samma koumln Man boumlr i staumlllet anvaumlnda en annan raumlttslig term Foumlr trossamfunden aumlr aumlktenskapet ett laddat begrepp som paring olika saumltt aumlr en del av deras trosuppfattningar Vid de hearings jag haringllit har samma invaumlndning framfoumlrts fraringn Svenska kyrkan och andra trossamfund

En omstaumlndighet som talar mot ett tillmoumlshytesgaringende av trossamfundens oumlnskemaringl aumlr enligt min mening att ordet aumlktenskap sedan mycket laumlnge har varit i dagligt bruk och att ett byte paring maringnga haringll skulle kunna uppfattas som helt onoumldigt Vidare skulle alla de som redan gift sig staumlllas infoumlr den situationen att deras valda samlevnadsform ploumltsligt fick en annan benaumlmning Ocksaring andra skaumll talar emot en loumlsshyning som tillgodoser trossamfunden Det aumlr bla svaringrt att finna naringgon laumlmplig synonym som kan beteckna det raumlttsliga foumlrharingllandet mellan tvaring makar

Termen aumlktenskap i dess olika spraringkliga former aumlr vidare en i de flesta laumlnder vanlig benaumlmning paring ett av staten sanktionerat foumlrshyharingllande mellan tvaring personer med vilket foumlljer en rad raumlttsverkningar paring olika omraringden I de internationella konventionerna paring familjeshyraumlttens omraringde aumlr aumlktenskapet ocksaring den gaumlngse benaumlmningen Att nu ersaumltta den etableshyrade termen aumlktenskap med en annan term foumlr att beteckna naringgot som i allt skall motsvara aumlktenskapet kan innebaumlra stora risker foumlr att det nya begreppet i andra laumlnder kommer att missuppfattas saringsom innebaumlrande naringgot annat aumln aumlktenskap Ett annat skaumll aumlr att ordet aumlktenshyskap kommer att leva kvar aumlven om svensk lagshystiftning aumlndras Skaumllen emot att infoumlra en annan benaumlmning paring det raumlttsliga begreppet aumlktenskap aumlr saring starka att jag inte funnit detta vara en framkomlig vaumlg

Reproduktivitet En invaumlndning som framfoumlrts aumlr att aumlktenskashypet aumlr en samhaumlllelig institution daumlr barn skall foumldas och vaumlxa upp och att det fraringn denna utgaringngspunkt aumlr viktigt att samhaumlllet vaumlrnar omaumlktenskapet Aumlktenskapet aumlr emellertid inte bara aumlr till foumlr dem som skaffar sig barn Barshynafoumldande aumlr inget krav foumlr aumlktenskap och maringnga som inte kan eller vill skaffa barn gifter sig aumlndaring Att homosexuella saknar moumljlighet att



faring gemensamma biologiska barn kan daring knapshypast vara ett argument mot att maumlnniskor med samma koumln skall kunna gifta sig med varandra Tvaumlrtom har Europadomstolen i ett raumlttsfall slashygit fast att moumljligheten att faring gemensamma bioshylogiska barn inte aumlr en foumlrutsaumlttning foumlr raumltten att ingaring aumlktenskap

Barnperspektivet Enligt min mening ger barnperspektivet inte heller naringgon egentlig vaumlgledning naumlr det gaumlller att ta staumlllning till om homosexuella skall kunna gifta sig med varandra eller inte Foumlr barnet torde det vara mest betydelsefullt att relatioshynerna till foumlraumlldrarna aumlr goda och trygga oavshysett deras koumln och vilken raumlttslig form de valt foumlr sin samlevnad Och om det skulle foumlrharinglla sig saring som har haumlvdats i debatten att aumlktenskashypet ger barnen en stoumlrre trygghet maringste man staumllla fraringgan varfoumlr barn i familjer daumlr foumlraumllshydrarna har samma koumln inte skall jaumlmstaumlllas med barn till gifta heterosexuella foumlraumlldrar

Andra samlevnadskonstellationer Det har vidare uttryckts farharinggor foumlr att aumlktenshyskapet skulle urvattnas om homosexuella skulle faring gifta sig med varandra och att andra samlevnadskonstellationer paring sikt skulle kunna komma att inkluderas i aumlktenskapet Det garingr naturligtvis inte att ge naringgot bestaumlmt svar paring fraringgan huruvida infoumlrandet av en moumljlighet foumlr homosexuella att gifta sig skulle ha naringgon inverkan paring giftermaringlsfrekvensen bland heteroshysexuella Vad som daumlremot kan saumlgas aumlr att en saringdan reform inte med automatik behoumlver leda till att andra samlevnadskonstellationer ocksaring skall inkluderas Ytterst aumlr detta en fraringga foumlr lagstiftaren men skulle ett saringdant steg naringgon garingng i framtiden bli aktuellt skulle det enligt min mening innebaumlra ett stoumlrre trendbrott aumln aumlktenskap foumlr par med samma koumln

Behovet av en lagaumlndring En fraringga som ocksaring behoumlver besvaras aumlr hurushyvida en lagaumlndring verkligen aumlr noumldvaumlndig eftersom raumlttsverkningarna av aumlktenskapet inte naumlmnvaumlrt skiljer sig fraringn dem som foumlljer med det registrerade partnerskapet Detta kan naturligtvis ses som ett argument mot en lagaumlndring Min bedoumlmning aumlr emellertid att det nu fraringn olika utgaringngspunkter finns skaumll foumlr att ha en gemensam lagstiftning foumlr homosexushyella och heterosexuella som vill manifestera sina etablerade foumlrharingllanden En lagaumlndring staringr ocksaring i samklang med vad som nu faringr anses vara maringnga maumlnniskors uppfattning

Internationella komplikationer Vad slutligen gaumlller den invaumlndningen som framfoumlrts fraringn olika haringll naumlmligen att det intershynationellt privat- och processraumlttsliga regelvershyket inte aumlr anpassat till andra aumlktenskap aumln dem som ingarings mellan en kvinna och en man aumlr detta givetvis ett problem I dagslaumlget aumlr det inte troligt att naringgra aumlndringar i de olika konshyventioner som finns paring familjeraumlttens omraringde kan komma aumlndras saring att samma regler komshymer att gaumllla foumlr baringde heterosexuella aumlktenskap och aumlktenskap daumlr makarna har samma koumln Situationen aumlr foumlr oumlvrigt densamma naumlr det gaumllshyler registrerade partnerskap Det har inte hinshydrat oss och flera andra laumlnder att infoumlra regler om registrerat partnerskap och naringgra laumlnder Nederlaumlnderna Belgien Spanien Kanada och Sydafrika har trots bristen paring en internationell harmonisering inte tvekat att ta steget och oumlppna aumlktenskapet foumlr par med samma koumln Jag kan inte se att en bristande anpassning av det internationellt privat- och processraumlttsliga regelverket skall behoumlva utgoumlra ett hinder foumlr en svensk lagstiftning paring omraringdet I maringngt och mycket faringr fraringgan i nulaumlget ses som en inforshymationsfraringga Det aumlr viktigt om en lagstiftning skall komma till staringnd att man satsar paring inforshymationsaringtgaumlrder till dem som beroumlrs av reforshymenraquo



5 Ekteskap eller partnerskap

51 Innledning

I dette kapittel behandles hovedsposlashrsmaringlet om ekteskapsloven mv skal utvides til aring omfatte likeshykjoslashnnede par Foslashlgende framgaringr av Soria Moria erklaeligringen


Et alternativ til aring utvide ekteskapsloven er aring endre partnerskapsloven slik at den gir de samme rettigheter som ekteskapsloven

Som det framgaringr av NOU 1986 2 Innstilling til ny ekteskapslov del 1 side 59 er ekteskapet en borshygerlig institusjon et sivilrettslig anliggende I dette ligger det at det er lovgivningen som til enhver tid fastsetter betingelsene for aring inngaring ekteskap og for-men for inngaringelsen likesom det er denne lovgivshyningen som fastsetter rettsvirkningene av inngaringtt ekteskap og ogsaring betingelsene for og rettsvirkninshygene av en opploslashsning av ekteskap Ved den kirkeshylige vigselvigsel ved et registrert trossamfunn opptrer presteneforstanderne som representanshyter fra offentlige myndigheter naringr de medvirker til selve inngaringelsen av ekteskap For saring vidt utoslashver de en ikke-kirkelig funksjon De opptrer imidlertid paring kirkenstrossamfunnets vegne og utoslashver en ren kirkeligreligioslashs funksjon naringr det gjelder den relishygioslashse siden av kirkenstrossamfunnets vigselsrishytual

I Otprp nr 32 (1992-93) om lov om registrert partnerskap ble det framholdt at forslaget til regisshytrert partnerskap ikke innebaeligrer en likestilling mellom homofilt partnerskap og ekteskap Fra sammendraget side 3 siteres flg

laquoDet er imidlertid klare praktiske paralleller mellom varige homofile parforhold og ekteshyskap De aller fleste regler som gjelder ektepar bortsett fra dem som gjelder forholdet til barn er begrunnet i behovet for aring regulere partenes rettigheter og plikter baringde overfor hverandre og overfor samfunnet

Lovforslaget innebaeligrer derfor at alle regler som gjelder ektepar ogsaring skal gjelde for regisshytrerte homofile partnerskap med unntak av retten til vielse og til aring adoptere barnraquo

I 2001 ble partnerskapsloven og adopsjonsloshyven endret slik at den ene registrerte partner kan adoptere den andre partnerens barn

52 Omfanget av ekteskap og registrerte partnerskap

521 Ekteskap

I foslashlge tall fra Statistisk sentralbyraring (SSB) over folshykemengde etter sivilstand kjoslashnn og alder at det per 1 januar 2007 var i alt 1 687 128 gifte personer

Tall fra SSB viser at vel 21 700 par giftet seg i 2006 mot 22 400 inngaringtte ekteskap i 2005 Paring nettshysidene til Statistisk sentralbyraring staringr det blant annet

laquoOm lag 46 prosent gifta seg kyrkjeleg i 2006 Til samanlikning var det 63 prosent som gifta seg kyrkjeleg paring starten av 1990-talet Dei borshygarlege stod for 32 prosent av alle vigslar i 2006 medan dei stod for 27 prosent i foslashrste del av 1990-talet Foslashr 2005 og saring langt attende vi har statistikk har talet paring vigslar knytte til andre trussamfunn vore faring Dei to siste aringra har talet stige til 630 i 2005 og til 885 i 2006 Veksten heng saman med at Human-Etisk Forbund fekk vigselsrett i slutten av 2004raquo

522 Registrerte partnerskap

Tall fra SSB viser videre at det fra og med 1993 til og med 2006 er inngaringtt i alt ca 2 200 partnerskap Det framgaringr av tall fra SSB over folkemengde etter sivilstand kjoslashnn og alder at det per 1 januar 2007 var i alt 3 404 registrerte partnere 564 skilte partshynere og 243 separerte partnere

Det ble inngaringtt 227 registrerte partnerskap i 2006 Ikke siden loven om partnerskap traringdte i kraft i 1993 har det blitt registrert saring mange partshynerskap paring ett aringr (192 registrerte partnerskap i 2005 og 192 i 2004) Det er stoslashrst oslashkning av antall partnerskap mellom to kvinner



2006 er foslashrste aringret det ble inngaringtt flere partnershyskap mellom kvinner enn mellom menn Siden 1993 da partnerskapsloven traringdte i kraft er det bare i aringrene 2000 og 2005 at det var omtrent like mange kvinner og menn som inngikk partnerskap De andre aringrene har det vaeligrt langt flere menn enn kvinner

53 Forslag i hoslashringsnotatet

Som det framgaringr av Soria Moria erklaeligringen vil regjeringen sikre homofiles og lesbiskes rettigheshyter stoslashtte homofile og lesbiske i aring leve aringpent og aktivt motarbeide diskriminering

I Soria Moria erklaeligringen heter det videre


Paring bakgrunn av Soria Moria erklaeligringen og for aring sende et tydelig signal om at toleranse og respekt garingr paring tvers av seksuell orientering etnisk bakshygrunn og tro ble det i hoslashringsnotatet foreslaringtt en felles ekteskapslov med samme rettigheter for likeshykjoslashnnede og ulikekjoslashnnede par Det framgikk at departementet oslashnsker at alle voksne mennesker uavhengig av seksuell orientering skal ha samme muligheter til aring velge aring inngaring ekteskap dersom det er dette paret oslashnsker


541 Hoslashringsinstanser som har uttrykt at de er mot felles ekteskapslov

Foslashlgende hoslashringsinstanser (55) har uttrykt at de er mot en felles ekteskapslov eller at forslaget ikke maring sendes videre til Stortinget

Kirkemoslashtet flertallet i Bispemoslashtet flertallet i Kirshykeraringdet Agder og Telemark bispedoslashmmeraringd Bjoslashrgshyvin bispedoslashmeraringd Borg bispedoslashmmeraringd flertallet i Hamar bispedoslashmmeraringd Moslashre bispedoslashmmeraringd flershytallet i Oslo bispedoslashmmeraringd Stavanger bispedoslashmshymeraringd mindretallet i Soslashr-Haringlogaland bispedoslashmmeshyraringd Tunsberg bispedoslashmmeraringd flertallet i Den norshyske kirkes presteforening Sjoslashmannskirken Norges Kristne Raringd Balestrand sokneraringd Det Norske Bapshytist Samfunn For Bibel og Bekjennelse Det teoloshygiske Menighetsfakultet Den Evangelisk Lutherske Frikirke De Frie Evangeliske forsamlinger Den Anglikanske kirke i Norge Den Norske Israelmisjon

Det Norske Misjonsforbund Den Norske Tibetmishysjon Forum for Menn og Omsorg Foursquare i Norge Frelsesarmeen Grimstad Misjonsmenighet Indremisjonsforbundet Katolske Kirke Midt Norge Katolske Kirke Nord Norge Oslo Katolske Kirke flertallet i Kirkens Familievern Kristent Leiarfoshyrum Kristne Friskolers Forbund Den lutherskshylaeligstadianske menighet Menigheten Karisma Senshyter Metodistkirken i Norge Misjonshoslashyskolen Nord-Norges diakonistiftelse Nordisk nettverk for ekteskashypet Normisjon Normisjon Indre Vindafjord Norsk Luthersk Misjonssamband Norsk Luthersk Misjonsshysamband - Telemark krets Norsk Soslashndagsskoleforshybund OASE Oslo Kristne Senter Oppdal Kristne Senter Pinsebevegelsen Porsgrunn Kristne raringd Stifshytelsen Paring Bibelens Grunn Styringsgruppa i MorFar-Barnno og Syvendedags Adventistsamfunnet

I tillegg er det mottatt om lag 100 svar med synspunkter fra privatpersoner og et grasrotoppshyrop med underskrifter fra menighetsmedlemmer og kirkegjengere som uttaler seg mot lovforslaget

Bispemoslashtets flertall skriver

laquoKristen tro forstaringr derfor ekteskapet mellom mann og kvinne som en ordning innstiftet av Gud Skaperen I kristent perspektiv er livet allshytid truet og saringrbart Kristentroen ser ekteskashypet som et uttrykk for Guds livgivende og oppshyrettholdende handling gjennom samfunnsmesshysige og kulturelle strukturer Gjennom ekteskapet viderefoslashrer Gud menneskeslekten og soslashrger for beskyttelse av fellesskapets og den enkeltes liv

Bispemoslashtets flertall vil understreke at aring

definere likekjoslashnnet samliv som ekteskap inneshybaeligrer et radikalt brudd med den nedarvede ekteskapsinstitusjonen som er redegjort for ovenfor Vi anser departementets forslag ikke bare som et brudd med kristendommens og de fleste andre religioners ekteskapsforstaringelse men som et sosialt kulturelt og oslashkologisk eksperiment med konsekvenser vi neppe overshyskuer

Et samlet Bispemoslashte deler departementets

maringlsetting om aring sikre homofiles og lesbiskes rettigheter stoslashtte homofile og lesbiske i aring leve aringpent og aktivt motarbeide diskriminering

Bispemoslashtets flertall kan imidlertid ikke se at disse hensynene krever etablering av en radishykalt ny rettstilstand paring samlivsomraringdet med felshyles ekteskapslov for ulike- og likekjoslashnnede par Partnerskapsloven gir personer i likekjoslashnnede samliv juridiske rettigheter som er sammenfalshylende med de rettigheter ekteskapet gir med unntak av retten til aring bli proslashvet for adopsjon og assistert befruktning



At staten har etablert forskjellige lovgivninshyger og ordninger for hhv ulikekjoslashnnede og likekjoslashnnede par kan i seg selv ikke med rimeshylighet kalles diskriminering saring lenge disse ordshyningene er tilnaeligrmet sammenfallende mht retshytigheter og plikter Dette er et syn som finner stoslashtte i juridiske fagmiljoslasher

I denne forbindelse vil flertallet ogsaring gjoslashre oppmerksom paring Laeligrenemndas behandling av sposlashrsmaringlet om likestilling av ekteskap og partshynerskap i uttalelsen laquoSkriftforstaringelse og skriftshybruk med saeligrlig henblikk paring homofilisakenraquo fra 2006 laquoEt krav om likebehandling kan bare hevdes aring vaeligre rettmessig naringr vilkaringrene ellers er like De biologiske og sosiale rammevilkaringr for henholdsvis ekteskap og homofilt partnershyskap er ikke like Sposlashrsmaringlet om hvilke rettsshylige vilkaringr som boslashr gjelde for homofile partshynere kan derfor ikke besvares ved aring sammenshyligne med ekteskapets rettslige rammer Det er etisk legitimt aring fastholde i spraringkbruk saring vel som i rettsformer at ekteskapet ut fra bioloshygiske kulturelle og sosiale forhold staringr i en saeligrstilling og er noe annet enn et ordnet partshynerskap mellom to mennesker av samme kjoslashnn Denne saeligrstilling boslashr samfunnet heller ikke tilsloslashreraquo (Uttalelsen s 105)

Biskopene har ulike teologiske og etiske vurderinger av homofilt samliv Det er imidlershytid et samfunnsmessig faktum at mennesker treffer valg om livsform og livsprosjekter ut fra sine verdier og anliggender Derfor anser et samlet Bispemoslashte det som verdifullt at staten legger til rette for at personer som har valgt en homofil samlivsform kan ordne sitt samliv innenfor offentlig forpliktende rammer og slik gis samme vern og tilnaeligrmet samme rettigheshyter som partnere i ekteskap

Flertallet vil paring denne bakgrunn hevde at departementets maringlsetting om aringpenhet og ikke-diskriminering er fullt ut realiserbar inneshyfor dagens rettstilstand med egne lovgivninger for hhv ekteskap og registrert partnerskap Naringr det derimot gjelder maringlsettingen om like rettigheter vil Bispemoslashtets flertall hevde at denne maringlsetting ikke kan vurderes ut fra et ureflektert likebehandlingsprinsipp Et krav om likebehandling kan bare hevdes aring vaeligre rettshymessig naringr vilkaringrene ellers er like De bioloshygiske rammevilkaringr for henholdsvis ekteskap og partnerskap er ikke like

Dette forholdet sett i sammenheng med det kulturelle og samfunnsmessige risikoproshysjekt som den foreslaringtte redefinering av ekteskapsinstitusjonen er gjoslashr at Bispemoslashtets flertall vil avvise departementets forslag til end-ring i ekteskapslovenraquo

Agder og Telemark bispedoslashmmeraringd skriver

laquoDiskriminering og mangel paring likestilling i form av urettmessig forskjellsbehandling boslashr det settes samfunnsmessige tiltak mot Godt begrunnet forskjellsbehandling basert paring ulike forhold og overgripende verdier er derimot ikke ensbetydende med diskriminering og manglende likestilling

Agder og Telemark bispedoslashmmeraringd vil avvise at det er diskriminerende og mot likeshyverd aring reservere ekteskapsloven for heterofile par Allerede spraringkbruken laquolikekjoslashnnede og ulikekjoslashnnede parraquo reflekterer at det her dreierseg om ulike forhold Aring likestille noe som paring avgjoslashrende maringter er ulikt vil lett by paring nye proshyblemer Saeligrlig maring en vaeligre varsom med aring faring noe til aring se likere ut enn det faktisk er naringr det er samfunnets fundamenter det gjelder Barn hoslashrer ikke naturlig med i et homofilt parforshyhold slik det gjoslashr i et ekteskap Muligheten til aring faring barn i parforholdet er ikke noe som er fratatt homofile det er en mulighet de aldri har eid Det er ikke vanskelig aring forstaring at dette kan vaeligre et savn men det betyr ikke dermed at det skal snus til en rettighet og gjoslashres til en sak som dreier seg om likeverd naringr samlivskategoriene er ulike og hovedpersonen i dette er barnetraquo

Fra Stavanger bispedoslashmmeraringd siteres

laquoEkteskapet har historisk sett hatt legitimitet baringde som borgerlig og kirkelig institusjon hos oss De seinere tiaringr har varingrt samfunn blitt stashydig mer multikulturelt og blant en del av de kulturer som er nye i varingr sammenheng har ekteskapet (i betydningen mannkvinne-ekteshyskap) en enda tyngre posisjon enn det baringde trashydisjonelt og i nyere tid har hatt hos oss Med foreliggende lovforslag gis begrepet ekteskap en definisjon som for mange blant oss vil frashyroslashve ekteskapet dets naringvaeligrende etiske kultushyrelle religioslashse eller sosiale legitimitet 12 Men dersom ekteskapet for en oslashkende andel av befolkningen mister sin legitimitet vil det grad-vis ogsaring miste sin posisjon som enhetsinstitushysjon i varingrt samfunnraquo

Det teologiske Menighetsfakultet skriver i sin konklusjon

laquoMF mener at Forslag om endringer ekteskapsloven mv er mangelfullt utredet bygshyger paring en ensidig fremstilling av synspunktene i debatten og har en lite problematiserende forshystaringelse av de vanskelige sposlashrsmaringl som er knytshytet til forslaget Vi anbefaler derfor at forslaget

12 Jfr situasjonen for den romersk-katolske kirke med sin sakramentale forstaringelse av ekteskapet har det for dem alltid vaeligrt slik at det kun er det kirkelig inngaringtte ekteskapet som har legitimitet

i



om en felles ekteskapslov for likekjoslashnnede og ulikekjoslashnnede par trekkes da vi mener at det er i strid med ekteskapets egenart som samlivsshyform Partnerskapsloven gir etter varingr oppfatshyning et tilstrekkelig juridisk vern for likekjoslashnshynede par og sposlashrsmaringlene om adgang til adopshysjon og assistert befruktning og om kirkenes holdning og praksis boslashr droslashftes uavhengig av sposlashrsmaringlet om en felles ekteskapslov raquo

Fra Den norske kirkes presteforening siteres

laquoPresteforeningen stoslashtter formaringlet med aring aktivt motarbeide diskriminering av homofile og lesshybiske Vi stiller oss likevel sposlashrrende til om dette boslashr eller maring foslashre til en felles ekteskapslov for likekjoslashnnede og ulikekjoslashnnede par I hoslashringsnotatets filosofiske bidrag uttrykkes at lovforslaget kan bidra laquotil en utvikling mot et stadig mer rettferdig og mindre diskrimineshyrende samfunnraquo (hoslashringsnotatet punkt 42 side 25) Vesentlig skarpere uttrykkes ikke-diskrishymineringsargumentet i departementets egen og svaeligrt knappe avsluttende vurdering laquoDet er ingen grunn til at ekteskapslovgivningen skal gjoslashre forskjell paring folk ut fra en seksuell orishyenteringraquo (hoslashringsnotatet side 36) Her sies altsaring klart at dagens ordning med en lov for (ulikekjoslashnnet) ekteskap og en annen lov for (likekjoslashnnet) partnerskap gjoslashr forskjell paring folk - uten grunn

Vi mener at aring forskjellsbehandle mennesshyker uten legitim grunn selvsagt ikke kan forshysvares Det er i strid med ikke-diskrimineringsshyprinsippet som igjen er et grunnleggende prinshysipp ved menneskerettighetene Men ogsaring hoslashringsnotatet bekrefter at dagens lovgivning ikke er i strid med gjeldende internasjonale menneskerettighetskonvensjoner et synsshypunkt vi slutter oss til

Det avgjoslashrende sposlashrsmaringlet i denne samshy

menheng er om to ulike lovverk for ekteskap og partnerskap er basert paring en legitim og velbeshygrunnet forskjell eller ikke Hvis det ikke er noen velbegrunnet forskjell kunne loven vaeligre felles Finnes derimot velbegrunnede forskjelshyler kan det kanskje vaeligre uheldig aring innfoslashre en felles lov

Uenigheten om en felles ekteskapslov for likekjoslashnnede og ulikekjoslashnnede par handler der-for om det finnes reelle forskjeller mellom disse to samlivsformene og om forskjellene ogsaring boslashr komme til uttrykk i samlivslovgivningen Mye kan tale for at man fortsatt boslashr beholde to ulike lover Det svarer til den forskjell som ligger i aring ha identitet som heterofil eller homofil

Det finnes reelle forskjeller i verden Disse

forskjeller maring vi respektere samtidig som det

maring gis foslashringer fra samfunn og kirke som klart sier at disse forskjeller ikke innebaeligrer noen nedvurdering eller uetisk forskjellsbehandling av noen Teologisk begrunnes dette imperativ i at alle mennesker er skapt i Guds bilderaquo

Norges Kristne Raringd har foslashlgende hovedsynsshypunkt som Kirkeraringdet og mange av medlemmene har sluttet seg til i sine hoslashringsuttalelser

laquoSom kirker i Norge tilknyttet Norges kristne raringd er det varingr felles oppfatning at ekteskap som en ordning i samfunnet er et forpliktende og bindende forhold mellom en kvinne og en mann Vi vil fremheve at ekteskap mellom en kvinne og en mann har en sentral og grundig teologisk og moralsk begrunnelse i den kirkeshylige laeligre og tradisjon Ekteskap mellom en mann og en kvinne har gjennom aringrtusener vaeligrt et vesentlig trekk i varingrt og de fleste nasjoshynale samfunns kultur Vi anerkjenner samfunshynets behov for aring gi homofile par mulighet til gode juridiske rammer for sitt samliv Det er imidlertid uheldig og unoslashdvendig at dette gjoslashshyres paring en maringte som innebaeligrer en grunnlegshygende endring i forstaringelsen av hva ekteskap erraquo

Om barn som vokser opp med likekjoslashnnede par skriver Norges Kristne Raringd ogsaring at dersom vi vet saring lite som dette (henvisning til hoslashringsnotatets 441 om delutredningen om barn som vokser opp i likeshykjoslashnnspar) kan tyde paring boslashr vi vaeligre varsomme med aring ta beslutninger som kan ha saring vidtrekkende konshysekvenser for den svakeste part Samtidig presiseshyrer Norges Kristne Raringd at de ikke under noen omstendighet paring generell basis trekker homofiles og lesbiskes omsorgsevne i tvil Denne presiserinshygen framgaringr ogsaring av flere uttalelser fra instanser som er i mot felles ekteskapslov

Den katolske kirke i Nord-Norge skriver

laquoKvantitativt er denne sak liten baringde hva angaringr foreslaringtte paragrafendringer og antall par som synes aring bli beroslashrt av endringene (jf s 39 der man opererer med 1684489 gifte personer og 3084 registrerte partnere) Kvalitativt er saken av desto stoslashrre betydning fordi den beroslashrer noen av kjernesposlashrsmaringlene i selve varingr samshyfunnsstruktur og den oppvekstramme vi gir varingre barn Forslagets stoslashrste konsekvens er av ekteskapspolitisk karakter Men som vel tilsikshytet er det ogsaring et viktig homofilipolitisk initiativ Dets barnepolitiske konsekvenser er kanskje alvorligst Allerede innledningsvis maring vi komme med den konklusjon at stiftet beklageshyligvis vurderer de foreslaringtte lovendringer uteshylukkende som negative Stiftets tilraringdning er der-for primaeligrt at hele lovforslaget legges til sides sekundaeligrt at forslagene ikke vedtasraquo



I hoslashringsuttalelsen til Styringsgruppa i MorFar-Barnno hevdes det ogsaring at menneskeverdet ikke blir beroslashrt av samfunnets samlivslovgivning De skriver

laquoAring trekke inn argumenter om menneskeverd i debatten om ekteskapet er usaklig Alle serishyoslashse aktoslashrer i denne debatten mener at homo-file bifile polyfile transseksuelle og andre minoriteter har noslashyaktig samme menneskeshyverd som alle andre Det beroslashrer ikke deres menneskeverd at ekteskapet bevares som en samlivsform mellom mann og kvinne

Selv om antallet homofile ekteskap vil vaeligre

lite vil en felles ekteskapslov faring store konseshykvenser for hele samfunnet Ikke minst vil det merkes i barnehage og skole Laeligreboslashker undervisning og eksempler vil framstille enkjoslashnnet og tokjoslashnnet ekteskap som idenshytiske og som potensielt aringpne for alle Samfunshynets sosiale scripts vil bli radikalt endret Ingen rammer og roller vil ligge fast Alt flyter At dette vil foslashre til oslashkt usikkerhet og forvirring i mange barns kjoslashnnsutvikling og forstaringelse av seksualitet og i dannelsen av identitet og selvshybilde er svaeligrt sannsynligraquo

542 Hoslashringsinstanser som har uttrykt stoslashtte til felles ekteskapslov

Foslashlgende hoslashringsinstanser (35) har uttrykt direkte stoslashtte til felles ekteskapslov

Justisdepartementet Barne- ungdoms- og famishyliedirektoratet (Bufdir) Barne- ungdoms- og famishylieetaten Region nord Barne- ungdoms-og familieshyetaten Region soslashr Integrerings- og mangfoldsdirekshytoratet (IMDI) Sosial og helsedirektoratet (SHdir) Barneombudet Likestillings- og diskrimineringsomshybudet (LDO) Akershus universitetssykehus flertalshylet i Soslashr-Haringlogaland bispedoslashmmeraringd Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Norsk senter for menshyneskerettigheter Universitetet i Oslo Fellesshyorganisasjonen for barnevernpedagoger sosionomer og vernepleiere (FO) Framfylkingen Helseutvalget Human-Etisk Forbund (HEF) Juridisk raringdgivning for kvinner (JURK) Juss-Buss Kirkens Bymisjon Vennenes Samfunn Kvekerne Kvinnefronten Landsforeningen for transkjoslashnnede (LFTS) Landsshyorganisasjonen i Norge (LO) Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) Menneskeshyrettsalliansen Mental Helse Ungdom Norges Bygdeshykvinnelag Norges Kristelige Studentforbund Norsk Folkehjelp Norsk Pensjonistforbund Psykologforeshyningen Samfunnsviternes fagforening Unitarforshybundet Beacutet Daacutevid (Den norske Unitarkirke) Yrkesshy

organisasjonenes Sentralforbund (YS) og Aringpen kirshykegruppe

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet er i hovedsak enig i endringene som foreslarings og vurdeshyrer det som positivt at man faringr til en samordning av lovverk paring samlivsomraringdet uavhengig av seksuell legning Likevel peker direktoratet paring at barnepershyspektivet kunne vaeligrt bedre ivaretatt i forarbeidene til lovendringen

Likestillings- og diskrimineringsombudet er forshynoslashyd med at departementet ikke bare foreslaringr end-ringer i ekteskapsloven men ogsaring endringer i andre lover som vil bidra til at det blir reell likestilshyling mellom lesbiske homofile og heterofile par

Norsk senter for menneskerettigheter Universiteshytet i Oslo (SMR) skriver

laquoSMR er Norges nasjonale institusjon for menshyneskerettigheter (jf kgl res av 21 september 2001) og er ved dette gitt en saeligrskilt rolle for aring overvaringke at de internasjonalt vedtatte mennesshykerettighetsnormer respekteres og oppfylles av norske myndigheter Utarbeidelse av hoslashringsuttalelser ved myndighetsinitiativer av betydning for menneskerettighetenes stilling i Norge er et sentralt ledd i SMRs virksomhet som nasjonal institusjon

SMR har bidratt inn i lovgivningsprosessen gjennom Barne- og likestillingsdepartementets referansegruppe for utredning av felles ekteskapslov for heterofile og homofile par Senteret har vaeligrt representert ved foslashrsteamashynuensis Tore Lindholm

SMR oslashnsker med dette aring uttrykke at forslashyget om ny felles ekteskapslov for likekjoslashnnede og ulikekjoslashnnede par ikke synes aring staring i konflikt med de menneskerettslige normer og prinsipshyper som er forpliktende for Norge SMR ser at departementet i det foreliggende hoslashringsnotashytet har gjennomgaringtt de relevante konvensjoner Norge har tiltraringdt som skal sikre retten til aring inngaring ekteskap Dette er positivt og i traringd med varingr anmodning i hoslashringsuttalelse av 1 septemshyber 2006 til utkast til endring i forskrift til partshynerskapsloven (gjengitt i kapittel 37 i hoslashringsshynotatet)

Departementet er i foslashlge hoslashringsnotatet

kommet til at det etter gjeldende konvensjoner ikke er forpliktet til aring aringpne ekteskapet for likeshykjoslashnnede par men at det naring er et sterkt oslashnske om aring likestille parenes samliv At Norge gir indishyvider rettigheter ut over hva som foslashlger av de ovenfor nevnte konvensjoner er greit saringfremt det ikke dermed oppstaringr konflikt med andre konvensjonsfestede rettigheter SMR stoslashtter forslaget om aring tilrettelegge i stoslashrst mulig grad av likhet mellom par av ulikekjoslashnn og likekjoslashnn



for aring fjerne den forskjellsbehandlingen som dagens ordning med skille mellom ekteskap og partnerskap innebaeligrer Slik tilrettelegging kan antakelig oppnarings ved aring innfoslashre en ny felles ekteskapslov og samtidig avvikle partnerskapsshyloven Andre alternativer kan vaeligre samtidig aring opprettholde og revidere partnerskapsloven slik at alle substansielle forskjeller i rettsvirkshyninger av ekteskap og av partnerskap blir fjershynet eller aring etablere et skille mellom pliktig borshygerlig og frivillig livssynsorganisert vielse De to siste alternativene ville unngaring at norsk rett unoslashdig bryter med ekteskapets status i mange religioslashse tradisjoner herunder ekteskapets stashytus som sakrament i Den katolske kirke

Det er saringledes SMRs oslashnske at departemenshy

tet ogsaring i det videre arbeidet med forslaget til ny felles ekteskapslov vurderer og synliggjoslashr aktuelle menneskerettslige problemstillinger knyttet til de mulige lovendringene Dette vil ogsaring vaeligre med paring aring styrke bevisstheten rundt menneskerettighetenes stilling i Norge

Verken den gjeldende rettstilstanden eller forslaget til lovendringer er etter SMR skjoslashnn i konflikt med menneskerettighetene Senteret kan heller ikke se at forslaget er i rettslig konshyflikt med tros- og livssynsfriheten saring lenge trossamfunn ikke blir paringlagt aring ektevie par som etter trossamfunnets interne normer ikke er kvalifiserte til det Paring den andre siden har ikke myndighetene noen klar menneskerettslig forshypliktelse til aring gjennomfoslashre de foreslaringtte tiltashykene De internasjonale konvensjonene og konshytrollordningene gir statene en vid skjoslashnnsmarshygin paring dette feltet Samtidig er SMR av den oppfatning at forslaget vil kunne bidra til oslashkt likebehandling toleranse og respekt formaringl som soslashkes fremmet gjennom menneskerettigshyhetskonvensjoneneraquo

Det teologiske fakultet stoslashtter helt og fullt det overordnete maringlet om en felles ekteskapslov men mener at hoslashringsnotatets utredning av viktige sider ved ekteskapsinstitusjonen er for mangelfull

Kirkens Bymisjon som skriver at de kunne oslashnsket seg en mer fyldestgjoslashrende utredning av viktige moralske sosiale og juridiske konsekvenshyser av lovendringen droslashfter bla likestilling og tershyminologi og skriver i sin konklusjon bla flg

laquoVi mener videre at en felles betegnelse ekteshyskap for baringde likekjoslashnnede og ulikekjoslashnnede par slik forslaget legger opp til er aring foretrekke Vi vil imidlertid understreke at det er den prinshysipielle juridiske likestillingen mellom likekjoslashnshynede og ulikekjoslashnnede som er det avgjoslashrende poenget ikke ens terminologi Den foreslaringtte omdefineringen av den religioslashst og emosjonelt ladede termen ekteskap kan komme til aring

utloslashse saring mye motstand i brede kretser at det undergraver den oslashnskede signaleffekt og i steshydet foslashrer til oslashkt polarisering og dermed ny stigshymatisering Dersom det skulle vise seg aring vaeligre tilfelle boslashr Departementet sekundaeligrt velge aring beholde distinksjonen ekteskappartnerskap men gi de to samme juridiske vern og etiske dignitet og anerkjennelseraquo

Norsk Folkehjelp uttaler

laquoNorsk Folkehjelp gir honnoslashr til Barne- og likeshystillingsdepartementet for aring presentere et for-slag til lovendring som sidestiller muligheten til samlivsformalisering for likekjoslashnnede og ulikeshykjoslashnnede parraquo

Vennenes Samfunn Kvekerne uttaler

laquoFor oss blir det urovekkende at en sak som i sin dypeste grunn handler nettopp om kjaeligrligshyheten mellom to mennesker skaper saring stor strid innen kirkenraquo

Mange av hoslashringsinstansene understreker at forslagene vil bidra til aring motvirke diskriminering av homofile For eksempel skriver Akershus universishytetssykehus foslashlgende

laquoAkershus universitetssykehus er av den oppshyfatning at den foreslaringtte lovendring vil kunne bidra til aring motvirke den diskriminering homo-file blir utsatt for men maring ikke overskygge det faktum at barn beroslashres av ekteskapslovgivning som det staringr i hoslashringsnotatet

En utvidelse av ekteskapslovgivningen vil slik vi ser det kunne bidra til aring skape stabile rammer rundt forskjellige samlivsformer som i neste omgang vil ha betydning for barns oppshyvekstvilkaringrraquo

Ogsaring Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoshyger sosionomer og vernepleiere (FO) skriver at en felles ekteskapslov er med paring aring danne grunnlag for utvikling av et mer inkluderende samfunn

Fra Framfylkingens hoslashringsuttalelse siteres

laquoLandsmoslashte i Framfylkingen LOs barne- og familieorganisasjon stoslashtter en felles ekteskapsshylov

Landsmoslashte i Framfylkingen oppfordrer Stortinget til aring vedta en ekteskapslov som gir samme rettigheter til likekjoslashnna og ulikekjoslashnna par

Framfylkingen mener at partnerskapsloven var et viktig steg paring veien mot et samfunn med like rettigheter for homofile og heterofile men at tiden naring er kommet for aring fjerne et av de faring forshymelle skillene mellom homofile og heterofile Framfylkingen ser ingen grunn til at det boslashr vaeligre et skille basert paring legning og at ekteskap



boslashr kunne inngarings mellom to samtykkende voksne uavhengig av kjoslashnn

I dag er det mange barn som vokser opp hos foreldre av samme kjoslashnn Disse barna har ikke de samme juridiske rettighetene som andre barn En felles ekteskapslov vil sikre disse barna bedre juridisk og ikke minst sende et signal om at deres familie er like mye verdt som andresraquo

Norsk Pensjonistforbund uttaler blant annet

laquoNorsk pensjonistforbund (NPF) stoslashtter fullt ut Regjeringens forslag om en felles ekteskapslov Dette er et viktig skritt i riktig retning av forshymell likestilling mellom heterofile og homofile og vil ogsaring etter varingr mening bidra til at en stor gruppe vil foslashle seg mer inkludert i samfunnet

Maringlsettingen maring allikevel vaeligre aring ligge i forshy

kant av utviklingen noe som man vil bli beroslashmshymet for i ettertiden og sett fra et medmenneskeshylig perspektivraquo

Human-Etisk Forbund (HEF) skriver om dette

laquoDet foreliggende forslaget til endringer i Ekteskapsloven er et uttrykk for et viktig overshyordnet prinsipp i en rettsstat dvs likhet for loven - uavhengig av kjoslashnn og uavhengig av tros- eller livssynstilhoslashrighet Dette er et prinshysipp som har et viktig menneskerettslig pershyspektiv Det er viktig at alle voksne innbyggere som oslashnsker det har mulighet til aring velge ekteshyskapet som rammen for sitt samliv og den famishylien de oslashnsker aring stifteraquo

Mental Helse Ungdom (MHU) viser til at NOVA rapport 199 laquoLevekaringr og livskvalitet blant lesshybiske kvinner og homofile mennraquo viser at det er svaeligrt utbredt med psykisk sykdom og rusprobleshymer blant homofile og lesbiske Fra hoslashringsuttalelshysen siteres

laquoParing ett punkt eksisterer det fortsatt diskrimineshyring fra lovgivernes side Det er i 2007 fortsatt ikke mulig for to personer av samme kjoslashnn aring inngaring ekteskap paring lik linje som heterofile To av samme kjoslashnn mangler ogsaring mange rettigheter til felles barn og de har heller ikke samme retshytigheter til aring skaffe seg barn for eksempel via adopsjon Dette anser vi som diskriminering fra staten sin side Staten definerer da et heterofilt forhold som [mer] verdt enn et med to av samme kjoslashnn MHU mener at det er helt uakshyseptabelt at myndighetene skal undergrave en gruppe menneskers egenverd ved aring kommunishysere dette budskapet

Det kan vaeligre vanskelig for unge mennesshyker som oppdager at de har en annen legning enn de fleste rundt seg I Mental Helse Ungshy

dom forstaringr vi at man kan utvikle psykiske proshyblemer naringr en er i en vanskelig fase Vi tror helt og fast at ved aring normalisere det aring ha en homofil legning vil unge mennesker lettere kunne staring frem og vaeligre stolt av seg selv uten aring maringtte paringdra seg psykiske vansker

Det aring likestille heterofile forhold og forhold med to av samme kjoslashnn vil vaeligre en viktig og naturlig maringte for lovgiverne aring normalisere det aring vaeligre tiltrukket av det samme kjoslashnnraquo

Norsk Psykologforening skriver

laquoNorsk Psykologforening (NPF) stoslashtter forslashygene til endringer i ekteskapsloven mv som i stoslashrst mulig grad er i traringd med FNs menneskeshyrettighetskonvensjon og i minst mulig grad stoslashtter opp om fordomsfulle og moraliserende forestillinger om familien foreldreskap og barns oppvekstvilkaringrraquo

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) uttaler

laquoEkteskapet kan vaeligre med paring aring gi trygge og velproslashvde rammer rundt familielivet i samfunshynet varingrt for de som oslashnsker og velger aring gifte seg For svaeligrt mange mennesker er nettopp famishylien i en eller annen form en viktig del av det rammeverket man legger omkring sine liv og samliv Diskriminering i samlivslovgivningen er noe som rammer enkeltmennesker hardt Dagens lovverk er diskriminerende og det rammer baringde oss som lesbiske og homofile og varingre familier Dette oppleves som belastende for mange LLH er svaeligrt glade for at Regjerinshygen naring garingr inn for aring gi ogsaring lesbiske og homo-file muligheten til aring velge ekteskap som ramme for sine familielivraquo

543 Mindretallsvotum som stoslashtter felles ekteskapslov

I tillegg er det dissenser i flere (7) av uttalelsene der et mindretall begrunner sin stoslashtte (6) til fellesshyekteskapslov Dette gjelder

Bispemoslashtets mindretall mindretallet i Hamar bispedoslashmmeraringd mindretallet i Oslo bispedoslashmmeshyraringd mindretallet i Kirkeraringdet mindretallet i Kirshykens Familievern og mindretallet i Den norske kirkes presteforening

I uttalelsen fra Soslashr-Haringlogaland bispedoslashmmeraringd er det mindretallet som er imot felles ekteskapslov

Bispemoslashtets mindretall skriver bla

laquoBispemoslashtets mindretall (Fiske Joslashrgensen) vil paring tross av de mangler som er beskrevet mene at utredningen gir grunnlag for aring avgi hoslashringsshysvar som prinsipielt gir stoslashtte til felles ekteskapslov for ulike- og likekjoslashnnede par



Den juridiske kontrakten (2) og samfunnets formaliserte anerkjennelse av forholdet (3) maring sies aring vaeligre tilstede i baringde ekteskapslov og partshynerskapslov Det er flere grunner til at det like-vel er oslashnskelig med en felles ekteskapslov

Det foslashrste er de maringlsettingene som hoslashringsshynotatet stiller opp og som vi slutter oss til En minoritet som i utgangspunktet sliter med forshydommer og fordoslashmmelse boslashr ikke skilles ut og saeligrbehandles mer enn helt noslashdvendig Partshynerskapsloven gir absolutt de formelle muligshyheter og rettigheter som er noslashdvendige Men med to lover fastholdes et skille som ikke behoslashshyver aring vaeligre der Og med to lover hevdes det at den forskjellen som er mellom to mennesker med ulik seksuell legning er viktigere enn den likhet som er i deres felles menneskelige evne og behov naringr det gjelder kjaeligrlighet forpliktelshyser omsorg osv

Den andre grunnen til aring oslashnske en felles lov ligger i synet at det ikke er noen grunn til aring disshykvalifisere homofilt samliv Naringr en oslashnsker aringpenshyhet og like rettigheter synes det rimelig at alle skal favnes av samme lov

For det tredje har ekteskapet etablert seg som den institusjonen som gir best rammer for kjaeligrlighet og fellesskap En felles lov vil derfor utvide muligheten og gi flere del i den velsigshynelsen et ekteskap skal vaeligre

Heller enn aring svekke ekteskapet som institushysjon vil en felles lovgivning kunne bidra til aring styrke ekteskapets stilling i varingr tid Det skjer ved at ekteskapet igjen viser sin evne til aring forshynye seg i pakt med utviklingen i kirke og samshyfunn

For det fjerde er det viktig i et demokrati at lovverket er i samsvar med folks generelle rettsoppfatning Dette er ett av de punkt hvor et bedre forberedt og bredere forankret hoslashringsshyutkast kunne hatt betydning Nettopp fordi ekteskapsinstitusjonen er saring viktig for saring mange mennesker burde langt flere vaeligrt trukshyket inn i forarbeidet med en felles lov Samtidig er lovene med paring aring prege den samme rettsoppshyfatningen Det kan en se av partnerskapsloven - den var omstridt da den kom men omtales naring som et gode av de fleste

Bispemoslashtets mindretall oslashnsker mest mulig

like rettigheter muligheter og plikter for flest mulig mennesker og oslashnsker i minst mulig grad aring skille ut og saeligrbehandle grupper

Mindretallet ser det derfor som naturlig at en rettstilstand med to separate lovgivninger for henholdsvis heterofile og homofile par ikke viderefoslashres Siden ekteskapslov og partnershyskapslov skal inneholde de samme rettigheter og plikter boslashr de to lovene slarings sammen

Mindretallet stoslashtter derfor hoslashringsnotatets forslag om en felles ekteskapslov for ulikekjoslashnshynede og likekjoslashnnede parraquo

Et mindretall i Den norske kirkes presteforening stoslashtter lovforslaget og begrunner det med at i dag lever mange likekjoslashnnede par sammen i et forplikshytende forhold og boslashr faring de samme rettigheter og rammer som ulikekjoslashnnede par Dette vil sikre at barn som vokser opp i disse familiene faringr samme rettigheter som barn innenfor ulikekjoslashnnet ekteshyskap De mener ogsaring at lovforslaget kan bidra til en utvikling mot et stadig mer rettferdig og likeverdig samfunn

544 Moslashte med representanter fra Kirkeraringdet

I forbindelse med oversendelse av Kirkemoslashtets uttalelse ba Kirkeraringdet om et moslashte med Barne- og likestillingsministeren for aring samtale om Kirkemoslashshytets hoslashringsuttalelse Statsraringden holdt moslashte med Kirkeraringdets ledelse og generalsekretaeligren fra Melshylomkirkelig raringd

Kirkeraringdet framla synspunktene til Kirkemoslashshytet og det ble vist til at uttalelsene fra Kirkemoslashtet Kirkeraringdet Norges Kristne Raringd og bispedoslashmmeraringshydene viser tilnaeligrmet entydighet paring denne saken

Det ble ogsaring understreket i moslashtet at det vil vaeligre helt avgjoslashrende at Den norske kirke faringr vaeligre trossamfunn og at trossamfunn faringr beholde sine reservasjonsmuligheter

55 Departementets vurderinger og forslag

Innledning

I Ot prp nr 28 (1990-91) om lov om ekteskap ble det innledningsvis uttalt at selv om det har skjedd store endringer i familiestrukturen siden den forshyrige ekteskapsloven i 1918 er ekteskapet likevel den helt dominerende samlivsformen Videre sies det at det er viktig at bestemmelsene i en ny ekteskapslov utformes slik at de kan bidra til at ekteskapets rolle som samlivsform ikke svekkes

Dette er ogsaring departementets grunnleggende standpunkt naring

Ekteskapet er utrykk for varige kjaeligrlighetsforshyhold mellom to mennesker og gir de rettslige ramshymene rundt familielivet Tradisjonelt er de to en kvinne og en mann og rammene legges til rette for aring foslashre slekten videre Ekteskapet er en juridisk kontrakt basert paring gjensidig kjaeligrlighet Samtidig blir ekteskapet sett paring som en grunninstitusjon i



samfunnet som departementet oslashnsker aring beholde Dette kommer til utrykk i det borgerlige vigselsshyformular fastsatt ved kongelig resolusjon 19 januar 1996 med hjemmel i ekteskapsloven sect 15 Fra formularet siteres

laquoDere har kommet hit i dag for aring bli viet til ekteshypar Jeg vil minne dere om hvilken stor og viktig begivenhet det er naringr to mennesker velger aring leve sammen i ekteskap Ved aring inngaring ekteskap lover dere hverandre samhold og stoslashtte i alle livets forhold baringde i medgang og i motgang

Men dere lover hverandre mer Ekteskapet innebaeligrer at dere lover hveranshy

dre kjaeligrlighet og troskap Det aring love hverandre kjaeligrlighet for resten av livet er det vanskeligshyste loslashfte vi kan gi et menneske Det krever at dere setter dere hoslashye maringl for samlivet og det krever deres oppriktige vilje til aring strekke dere mot disse maringlene i dag og i tiden som ligger foran Det er dette dere lover hverandre her i dag Ved aring inngaring ekteskap blir dere en enhet men dere fortsetter ogsaring aring vaeligre to selvstendige og likestilte mennesker Det er ingen motsetshyning mellom kjaeligrlighet og samhold paring den ene siden og frihet og selvstendighet paring den andre Kjaeligrlighet er ogsaring aring vise respekt for hverandre Det er en rett jeg har men ogsaring en plikt som er paringlagt meg etter loven aring legge dere to naring alvorshylig paring hjertet at dere skal leve etter det loslashftet som dere gir hverandre herraquo

I den filosofiske betraktningen av ekteskapet som ble gjengitt i hoslashringsnotatet13 skriver filosof Tove Pettersen at ekteskapsinstitusjonen har paring den ene siden vist seg tilpasningsdyktig til endrinshyger samtidig som den er baeligrer av bestemte vershydier

Departementet er etter gjeldende konvensjoshyner ikke forpliktet til aring aringpne ekteskapet for likeshykjoslashnnede par men det er naring et sterkt oslashnske om aring ta det siste steget og likestille parenes samliv

Moderne samfunn har etter departementets syn et ansvar for aring skape aksept gi juridisk tryggshyhet og like rettigheter for kjaeligrlighet mellom par av samme kjoslashnn slik at loven blir lik for alle

Departementet foreslaringr naring aring utvide ekteskapet som samlivsform slik at det ogsaring omfatter to av samme kjoslashnn Det vil etter departementets vurdeshyring vaeligre en positiv endring som innebaeligrer at flere kan faring mulighet til aring velge ekteskapet som samlivsform og departementet oslashnsker paring denne maringte aring styrke ekteskapet

Departementet finner det hensiktsmessig aring dele den videre droslashftelsen i undertema

Kan lovgiver aringpne ekteskapet for likekjoslashnnede par

laquoEkteskapet er i rettslig forstand en forbindelse mellom en mann og en kvinne som inngarings i bestemte former og som samfunnet gir sin autorishysasjon og tillegger visse rettsvirkningerraquo se Loslashdrup14 Ekteskapet har videre for mange et relishygioslashst aspekt

Mange av hoslashringsinstansene fra Den norske kirke og andre trossamfunn mener at lovgiver ikke kan endre eller omdefinere ekteskapet slik det er foreslaringtt i hoslashringsnotatet For eksempel skriver Bispemoslashtets flertall at kristen tro forstaringr ekteskapet mellom mann og kvinne som en ordning innstiftet av Gud

Hoslashringsrunden viser at det er stor motstand mot felles ekteskapslov innenfor Den norske kirke og andre trossamfunn og det er tydelig at det har vaeligrt viktig for hver enkelt religioslashs institusjon aring bli hoslashrt De religioslashse hoslashringsuttalelsene er tydelige paring at de garingr i mot forslaget om en felles ekteskapslov Det begrunnes baringde teologisk kulturelt og histoshyrisk at ekteskapet skal forbeholdes kvinne og mann og at homofiles rettigheter heller boslashr ivareshytas ved en egen lov eventuelt en egen samlivslov

Forslaget om aring utvide ekteskapet til ogsaring aring omfatte homofile par roslashrer ved mange religioslashse personers verdigrunnlag og vekker sterke foslashlelser Departementet har forstaringelse for at dette beroslashrer manges livssyn For dem som ogsaring ser paring ekteskashypet som en religioslashs handling innebaeligrer dette en tilshyleggsdimensjon som departementet har respekt for Imidlertid er dette ogsaring et verdivalg for de som er tilhengere av en felles ekteskapslov Departeshymentet har valgt aring legge avgjoslashrende vekt paring at ekteshyskapet er en sivilrettslig handling

Departementet vil ikke lenger ha et skille melshylom mennesker som har valgt aring vaeligre sammen av kjaeligrlighet Etter departementets vurdering vil ikke andre begrep dekke likestillingen av kjaeligrligshyheten like godt som ekteskap og det legges avgjoslashshyrende vekt paring kjaeligrlighet og ikke seksuell orienteshyring

Lovgiver har ansvaret for den rettslige reguleshyringen av ekteskapet og Stortinget som lovgiver har derfor adgang til aring vedta de endringer som stortingsflertallet mener er noslashdvendige og riktige dersom ikke andre forpliktelser taler mot det I kapittel 3 er det gitt en framstilling av slike andre forpliktelser som Norge er bundet av gjennom internasjonale konvensjoner

I Norge kan ekteskap inngarings borgerlig eller innenfor Den norske kirke eller andre trossamshy

14 Peter Loslashdrup Familieretten etter ekteskapsloven av 4 juli 13 Se hoslashringsnotatet 42 side 14 flg 1991 nr 47 Oslo 1991 side 42

27

i

2007ndash2008 Otprp nr 33 Om lov om endringer i ekteskapsloven barnelova adopsjonsloven bioteknologiloven mv (felles ekteskapslov for


funn Fra 2004 kan ekteskap ogsaring inngarings innenfor livssynssamfunn Det er opp til det enkelte par aring velge en borgerlig religioslashs eller humanistisk vigshysel Vilkaringrene for aring inngaring ekteskapet (alder ugift lovlig opphold mv) og vilkaringrene som stilles til vigshyselen jf ekteskapsloven sect 1115 er de samme men seremoniene rundt vigselen er forskjellige

Kirken har sin egen liturgi for ekteskap som fastsettes av Kirkemoslashtet jf Grunnloven sect 16 Trosshyog livssynssamfunn faringr vigselsrett naringr de faringr godshykjent vigselsformularet av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet

I tillegg vil det for mange vaeligre viktig aring faring kirken eller annet trossamfunns velsignelse eller eventushyelt en humanistisk vigsel Den religioslashse eller humashynistiske siden ved ekteskapsinngaringelsen er ikke regulert i ekteskapsloven og endres i utgangpunkshytet ikke med felles ekteskapslov Det blir derfor opp til Den norske kirke og andre trossamfunn aring ta stilling til dette

Departementet vil imidlertid gi uttrykk for at det er oslashnskelig at saring vel Den norske kirke som andre trossamfunn etter hvert skal kunne tilby en vigselsseremoni ogsaring for likekjoslashnnede

Den religioslashse siden av vigslene og ekteskapet blander lovgiver seg saringledes ikke bort i Etter departementets vurdering er det derfor ikke noslashdshyvendig aring kommentere de teologiske argumentene mot felles ekteskapslov Hoslashringsrunden viser at ogsaring blant biskoper og andre prester er det ulik oppfatning av dette

Departementet vil understreke at grunnlaget for ekteskapet vil vaeligre forhold som varig kjaeligrligshyhet til et annet menneske et oslashnske om aring inngaring en gjensidig avtale om forpliktelser og omsorg for hverandre og eventuelle barn vise dette ovenfor omverdenen og faring forholdet anerkjent av samfunshynet Departementet foreslaringr en endring av en instishytusjon som ogsaring har et religioslashst innhold Endrin-gene i ekteskapsloven mv endrer imidlertid ikke det religioslashse innholdet

Paring denne bakgrunn mener departementet at lovgiver kan foreta de noslashdvendige endringer i ekteskapsloven mv slik at ekteskapet aringpnes for likekjoslashnnede par

15 sect 11 Fremgangsmaringten ved vigsel Ekteskap inngarings ved at brudefolkene moslashter for en vigsler Mens begge er til stede skal de erklaeligre at de oslashnsker aring inngaring ekteskap med hverandre Deretter skal vigsleren erklaeligre dem for ektefolk Minst to vitner skal vaeligre til stede under vigselen

Felles ekteskapslov boslashr vurderes ut fra et likebehandlingssynspunkt

Regjeringen vil sikre homofiles og lesbiskes rettigshyheter stoslashtte homofile og lesbiske i aring leve aringpent og aktivt motarbeide diskriminering Fra Soria Moria erklaeligringen siteres

laquoRegjeringen vil garing inn for endringer ekteskapsloven som aringpner for ekteskap melshylom to av samme kjoslashnn med samme rettigheshyter som ekteskap mellom to av motsatt kjoslashnn Senterpartiets representanter i Regjering og Storting stilles fritt i dette sposlashrsmaringletraquo

Departementet har merket seg at flere av hoslashringsinstansene avviser at det er diskrimineshyrende og mot likeverd aring reservere ekteskapsloven for heterofile par

Et alternativ til felles ekteskapslov er slik det paringpekes av blant annet Norsk Senter for Mennesshykerettigheter Universitetet i Oslo aring opprettholde og revidere partnerskapsloven slik at alle forskjelshyler i rettsvirkninger mellom ekteskap og partnershyskap blir fjernet

Departementet mener at en ekteskapsinstitushysjon som bare inkluderer en kvinne og en mann i realiteten innebaeligrer en forskjellsbehandling Departementets utgangspunkt er at en forskjellsshybehandling maring begrunnes Det legges til grunn at homofile og lesbiske forhold er av like stor verdi som heterofile forhold er Ved aring opprettholde en forskjell kan det medfoslashre at enkelte foslashler seg minshydre verdt

Det foreligger godt kommenterte funn baringde i Norden og internasjonalt16 som viser at homofile i stoslashrre grad enn resten av befolkningen sliter med psykologiske problemer

I september 2007 ble NOVA-rapporten Vold mot lesbiske og homofile tenaringringer en represenshytativ undersoslashkelse av omfang risiko og beskytshytelse17 lagt frem Den viser at unge homofile og lesshybiske tenaringringer i Oslo er en saeligrlig saringrbar gruppe naringr det gjelder aring vaeligre utsatt for daglig mobbing systematiske trusler og vold Det framgaringr av rapshyporten at

laquo- 5 av lesbiskebifile tenaringringsjenter og 20 av homofilebifile tenaringringsgutter oppgir at de har blitt utsatt for daglig mobbing det siste aringret

16 Eksempelvis prof Susan D Cochran University of Califorshynia Mer informasjon om hennes forskning framgaringr av rapshyport fra Trygghet og mangfold - En skeiv erfaringskonferanse Oslo 13 og 14 september 2007

17 Foretatt av Bera Ulstein Moseng (NOVA) Prosjektet er utfoslashrt paring oppdrag av Landsforeningen for lesbisk og homoshyfil frigjoslashring (LLH) og finansiert av Justis- og politideparteshymentet



i Oslo 20 av de lesbiske og 40 av de homo-file har vaeligrt utsatt for vold som krevde legebeshyhandlingraquo

Dette viser at regjeringens arbeid for stoslashrre grad av likebehandling av homofile fortsatt er helt noslashdvendig og at dette ikke er usaklig retorikk om diskriminering slik det hevdes i hoslashringsuttalelsen fra Styringsgruppa i MorFarBarnno

I uttalelsen fra Stavanger bispedoslashmmeraringd trekshykes ogsaring forholdet til nye kulturer fram Departeshymentet er kjent med at det for mange unge homo-file og lesbiske uavhengig av bakgrunn er vanskeshylig aring leve aringpent Det er etter hvert godt dokumenshytert at samfunnet ikke har lyktes godt nok i aring bedre levekaringrene til homofile og lesbiske generelt Homofile og lesbiske med ikke-vestlig bakgrunn generelt og homofile og lesbiske med muslimsk bakgrunn spesielt moslashter enda stoslashrre utfordringer Departementet mener at felles ekteskapslov og likebehandling av homofil kjaeligrlighet ogsaring er en viktig sak i forhold til andre minoriteter og at arbeidet for aring oppnaring stoslashrre aksept ogsaring er svaeligrt viktig i disse miljoslashene

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) mener at ekteskapet kan vaeligre med paring aring gi trygge og velproslashvde rammer for et familieliv Departementet slutter seg til dette synspunktet Det er etter departementets syn oslashnsket om et varig forpliktende samliv som er av relevans da det er dette loven regulerer Om partene er heterofile eller homofile har like eller ulike kjoslashnn har i denne sammenheng like liten betydning som saring mange andre forskjeller det kan vaeligre mellom par saring lenge paret oslashnsker et varig forpliktende samliv Det er paring denne bakgrunn departementet vurdeshyrer om ekteskapsinstitusjonen naring boslashr utvides til ogsaring aring omfatte homofile og lesbiske par Etter departementets vurdering er homofile par og heteshyrofile par som oslashnsker aring inngaring en gjensidig forplikshytende kontrakt med hverandre sammenlignbare og likeverdige Likheten er to mennesker som oslashnsker et forpliktende samliv Med kun en utvishydelse av partnerskapsloven vil det fortsatt vaeligre saeligrlig tydelig at homofile saeligrbehandles Dette oslashnsker ikke departementet aring bidra til En fortsetshytelse av denne saeligrbehandlingen vil nettopp kunne vaeligre med paring aring forsterke at en kjaeligrlighetsrelasjon mellom to kvinner eller to menn er noe kvalitativt annet enn kjaeligrlighetsrelasjonen mellom en kvinne og mann Departementets syn er at en utvidelse av partnerskapsloven ikke vil vaeligre tilstrekkelig vurshydert ut fra et likebehandlingsperspektiv

Departementet mener at tiden er moden for en fullstendig likebehandling av homofile og heteroshyfile par

Det gjoslashres i denne forbindelse ogsaring oppmerkshysom paring at departementet arbeider med en tiltaksshyplan for homopolitikken for regjeringens videre arbeid for aring sikre lesbiske og homofile god livskvashylitet

Barneperspektivet

Departementet har merket seg at det er forskjelshylige syn paring barneperspektivet Baringde tilhengere og motstandere av en felles ekteskapslov begrunner sitt syn med barnets beste

Noen homofile har barn og noen oslashnsker seg barn Slik er det ogsaring med heterofile

Naringr det gjelder kunnskap om barn som vokser opp i likekjoslashnnede parforhold vises det til delutredshyningen som laring til grunn for hoslashringsnotatet Utredshyningen gir en kunnskapsoversikt over den forsshykning som er foretatt om barn som vokser opp hos likekjoslashnnspar Svaeligrt kort kan litteraturgjennomshygangen oppsummeres slik

Homofile og lesbiske foreldre er som andre forshyeldre De har de samme normer og verdier om hva som er en god oppvekst for barnet Sosial mor (har ikke juridiske eller biologiske baringnd til barnet men er knyttet til barnet ved aring vaeligre biologisk mors partshyner) er en viktig person i barnets liv og bidrar aktivt til oppfostringen og oppdragelsen av barnet

Det er ingen paringvist forskjell mellom barn oppshyvokst i likekjoslashnnspar og barn som har vokst opp i heterofile familier Det er ingen forskjell i barnas evne til aring faring eller beholde venner i psykisk og sosial velbefinnende eller naringr det gjelder kjoslashnnsutvikling Dette betyr at foreldrenes seksuelle identitet ikke paringvirker barnets kjoslashnnsutvikling

Oppsummeringen maring sees paring bakgrunn av foslashlshygende Det er lite forskning i Norge om barn som vokser opp i likekjoslashnnspar og den forskningen som er gjort er i hovedsak utfoslashrt av hovedfagsstushydenter Det samme er tilfellet i Sverige Der ble det forsket paring feltet i forbindelse med utredningen Barn i homosexuella familjer 2001 I Norge finnes det en ferdig avlagt doktorgradsavhandling og en paringbegynt paring feltet

Utreder gjoslashr ogsaring bruk av en klassiker paring omraringshydet nemlig Tasker og Golombeks studie Growing up in a lesbian family Dette er en longitudinell stushydie der barn ble intervjuet ved 10-aringrs alder og naringr de var rundt 25 aringr Det framkommer av denne at de undersoslashkelser som finnes tyder paring at disse barna har det like bra som andre barn ogsaring naringr det gjelshyder deres kjoslashnnsutvikling



Departementet vurderer det slik at det ikke er behov for mer forskning for aring legge til rette for ekteskap for homofile Det viktigste for barn er aring vokse opp i trygge og gode omgivelser Ekteskapet er den mest stabile rammen rundt barns liv

Naringr en ser naeligrmere paring forholdene til barn som vokser opp i likekjoslashnnede familier med to moslashdre eller to fedre mener departementet at det er viktig at saring vel barna som foreldrene opplever at de av samfunnet blir vurdert som en familie Det er lagt til grunn at ekteskapet er grunninstitusjonen i samshyfunnet Dersom ekteskapet utvides til ogsaring aring omfatte likekjoslashnnede par vil det i tillegg til aring kunne gi barna rettigheter kunne bidra til at det blir letshytere for barna aring oppfatte forholdene som mer like enn dersom partnerskapsloven viderefoslashres Det legges til grunn at det er av stor betydning for homofile selv deres barn og andre naeligre personers menneskeverd at regelverket for samliv og familieshyliv blir mest mulig likt Det er i denne forbindelse saeligrlig viktig aring sikre rettigheter til barn av lesbiske laquounnfangetraquo i forholdet Se kapittel 9

Departementet mener at likebehandling vil vaeligre den beste loslashsningen for barna ogsaring ut fra deres omdoslashmme i forhold til andre barn og voksne Felles ekteskapslov vil etter departemenshytets vurdering bidra til aring normalisere det aring ha en homofil orientering

I denne sammenheng vil departementet paringpeke at det er svaeligrt viktig hvordan samfunnets institusjoner som barnehage skole barnevern etc forholder seg til den realitet at vi har ulike familier at noen barn vokser opp med mor og far noen med bare mor eller bare far og noen med to moslashdre eller to fedre Med en innfoslashring av en felles ekteskapsshylov vil lovgiver gi sterke signaler om likebehandshyling og dette vil igjen kunne paringvirke holdninger i samfunnet foroslashvrig

Barneperspektivet i forhold til sposlashrsmaringlet om adopsjon assistert befruktning og foreldreskap behandles i kapittel 7 8 og 9

Konsekvenser for ekteskapet som institusjon Flere hoslashringsinstanser hevder at forslaget om felshyles ekteskapslov vil svekke ekteskapets stilling i

samfunnet Etter departementets vurdering er det fortsatt vanskelig aring forstaring argumentene om at ekteshyskapets stilling vil svekkes og at det kan virke normopploslashsende aring gi likekjoslashnnede par et ekteskap som ramme for sine stabile forpliktende forhold

Departementet vil ogsaring peke paring at den bekymshyring som ble uttalt i sterke ordelag i debatten om partnerskapsloven for 14 aringr siden er snudd slik at ingen av motstanderne til felles ekteskapslov angriper partnerskapsloven Tvert i mot understreshykes det av flere at det rette maring eventuelt vaeligre aring foreta endringer i dette regelverket

Det blir i denne forbindelse ogsaring paringpekt at homofile utgjoslashr et mindretall av befolkningen og bare et mindretall av disse igjen har til naring oslashnsket aring inngaring partnerskap En lovendring vil etter en del av instansenes syn rette seg mot svaeligrt faring men faring store konsekvenser for samfunnet

Selv om det skulle vise seg at bare en del av de homofile parene har et oslashnske om aring inngaring ekteskap er det muligheten for denne gruppen som er avgjoslashshyrende og ikke hvor mange homofile ekteskap som blir inngaringtt Det er et sposlashrsmaringl om aring inkludere eller ekskludere en gruppe som har samme oslashnsker samme behov og samme forutsetninger for aring velge ekteskapet som samlivsform Departementet kan ikke se noen grunn til at denne gruppen ikke skal likebehandles og heller ikke se hvilke store konseshykvenser dette faringr for samfunnet

Oppsummering

Aring vaeligre for eller mot felles ekteskapslov handler om verdisyn og departementet har forstaringelse for at felles ekteskapslov vil vaeligre uforenelig med enkelshytes tros- og livssyn Det er imidlertid avgjoslashrende for departementet at lesbiske og homofile par sivilshyrettslig behandles likt med heterofile par Det legshyges ogsaring til grunn at det er til barnas beste at barn vokser opp i trygge og stabile rammer uavhengig av foreldrenes seksuelle orientering Etter deparshytementets vurdering gir ekteskapet gode rammer for barn og dette stoslashttes av hoslashringsinstansene Departementet mener at det foreligger tilstrekkeshylig kunnskap og gode nok argumenter for lovendshyringene og vil derfor foreslaring en felles ekteskapslov



6 Endringer i ekteskapsloven

61 Krav til kjoslashnn og seksuell orientering

611 Gjeldende rett

To personer av samme kjoslashnn kan ikke inngaring ekteshyskap Det er ikke sagt direkte i lovteksten at ekteskapsloven bare gjelder mellom en kvinne og en mann men ekteskapsloven maring forstarings slik at det bare er personer av motsatt kjoslashnn som kan inngaring ekteskap med hverandre Fra Otprp nr 28 (1990-91) side 13 siteres laquoGjeldende ekteskapslov forstarings slik at det bare er personer av motsatt kjoslashnn som kan inngaring ekteskap med hverandre Slik maring ogsaring utkastet til ny ekteskapslov forstarings selv om det ikke er tatt inn noen uttrykkelig bestemmelse om detraquo

Det er heller ikke stilt krav til seksuell orienteshyring i ekteskapsloven

I partnerskapsloven sect 1 heter det laquoTo homofile personer av samme kjoslashnn kan la sitt partnerskap registrereraquo Kravet til seksuell orientering i lovtekshysten ble tatt inn i lovteksten under Stortingets behandling

Etter gjeldende rett er det antatt at et ektepar eller registrerte partnere der en person er transshyseksuell og skifter kjoslashnn maring skille seg og eventuelt inngaring nytt partnerskap eller ekteskap dersom parshytene oslashnsker aring vaeligre partnere eller ektefolk

I saker hvor den ene av ektefellene skifter kjoslashnn vil den transkjoslashnnete ektefellen faring en ny identitet Denne juridiske identiteten er ikke i overshyensstemmelse med identiteten vedkommende hadde da ekteskap ble inngaringtt og som var en forutshysetning for at ekteskap kunne inngarings Naringr et kjoslashnnsskifte foslashrer til et ekteskap mellom to persoshyner av samme kjoslashnn antar departementet at dette ekteskapet maring betraktes som ugyldig Det er imidshylertid domstolen som har kompetanse til aring avgjoslashre om et ekteskap bestaringr eller ikke Dersom partene oslashnsker aring fremdeles leve i et formalisert samliv maring de eventuelt inngaring partnerskap


For at likekjoslashnnede skal kunne inngaring ekteskap foreslo departementet i hoslashringsnotatet at

ekteskapsloven endres slik at det klart framgaringr at loven ogsaring gjelder to personer av samme kjoslashnn Det ble samtidig foreslaringtt at en felles ekteskapslov ikke skulle stille krav om seksuell orientering slik partnerskapsloven gjoslashr


De hoslashringsinstansene som saeligrskilt har kommenshytert dette er Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) Juridisk raringdgivning for kvinner (JURK) Human-Etisk Forbund (HEF) og Norsk Pensjonistforbund (NPF)

Fra SHdirs uttalelse siteres

laquoEn avvikling av partnerskapsloven som parashydoksalt nok stiller krav til partenes kjoslashnn og seksuell identitet (begge parter maring vaeligre homo-file) og etablering av en ny felles ekteskapslov uten denne typen vilkaringr vil forharingpentligvis bidra til aring styrke idealet om et ikke- diskrimineshyrende samfunnraquo

SHdir paringpeker videre

laquoEtter varingrt syn er det ogsaring viktig at det i proposhysisjonen blir droslashftet forhold knyttet til transshykjoslashnnedetransepersoner og ekteskap I foslashlge hoslashringsnotatet antas det at ektepar eller regisshytrerte partnere der en person er transkjoslashnnet og gjennomgaringr behandling for aring korrigere sitt biologiske kjoslashnn faringr ekteskapet eller partnershyskapet erklaeligrt ugyldig Dermed maring det inngarings nytt ekteskappartnerskap dersom de oslashnsker aring fortsette som ektefolk Denne beskrivelsen av dagens praksis maring etter varingrt syn droslashftes i lys av en eventuell ny ekteskapslov da en viderefoslashshyring av denne praksis ikke synes rimelig jf en kjoslashnnsnoslashytral lovraquo

JURK skriver

laquoEtter JURKs oppfatning boslashr det ikke skilles mellom likekjoslashnnede og ulikekjoslashnnede par naringr det gjelder muligheten til aring inngaring ekteskap Ekteskapsloven boslashr derfor ikke inneholde refeshyranser til kjoslashnn og seksuell orienteringraquo

HEF skriver om valg av noslashkkelord

laquoDet er et viktig poeng at det velges betegnelshyser som ulikekjoslashnnede og likekjoslashnnede par



framfor hetero- og homofile par Det understreshyker at en felles ekteskapslov ikke stiller krav om seksuell orientering Dette er et krav i dagens partnerskapslov mens naringvaeligrende ekteskapslov ikke har slikt krav Aring faring fokus vekk fra seksuell orientering som kriterium for aring gruppere mennesker er viktig i kampen mot fordommerraquo


Med stoslashtte fra de hoslashringsinstansene som er posishytive til felles ekteskapslov vil departementet oppshyrettholde forslaget om en ny bestemmelse i ekteskapsloven som gjoslashr det helt klart at loven gjelder to personer av motsatt eller samme kjoslashnn som skal inngaring ekteskap med hverandre Dette er en helt noslashdvendig endring for at ekteskapsloven skal kunne aringpne for ekteskap mellom to av samme kjoslashnn

Ekteskapsloven stiller ikke krav til seksuell orishyentering slik partnerskapsloven gjoslashr Det foreslarings naring en felles ekteskapslov som skal omfatte baringde heterofile og homofile par og departementet ser derfor ikke at det er grunnlag for aring stille krav i ekteskapsloven om seksuell orientering

Naringr det gjelder den problemstillingen som Sosial- og helsedirektoratet tar opp om transkjoslashnshynedetransepersoner i ekteskappartnerskap som skifter kjoslashnn vil departementet bemerke at dette vil bli loslashst med en felles ekteskapslov I de tilfellene paret fortsatt oslashnsker aring vaeligre gift med hverandre vil dette vaeligre fullt mulig etter ekteskapslovens regler

62 Vilkaringr om tilknytning til Norge

621 Gjeldende rett

Enhver som oppfyller ekteskapslovens vilkaringr med hensyn til alder slektskap osv kan som hovedregel inngaring ekteskap eller registrert partnerskap i Norge Ekteskapsloven sect 5 a som gjelder tilsvashyrende for inngaringelse av partnerskap oppstiller et krav om lovlig opphold i riket Dersom det kravet er oppfylt kan en person uten noe tilnytning til Norge inngaring ekteskap her etter norske regler Det betyr at et par som er paring sommerferie i Norge og oppholder seg lovlig i riket kan gifte seg her

En utenlandsk statsborger som ikke er fast bosatt i Norge kan likevel som hovedregel bare inngaring ekteskap i Norge dersom han eller hun kan laquolegge fram dokumentasjon fra myndighetene i sitt hjemland om at det ikke er noe til hinder for at han eller hun inngaringr ekteskap i Norgeraquo jf ekteskapsshyloven sect 7 bokstav h Ekteskapslovens regler sikrer

langt paring vei at naringr en person som ikke er bosatt i Norge gifter seg i Norge saring anerkjennes ekteskashypet i bostedslandet

I partnerskapsloven er det ikke oppstilt noe vilshykaringr om at en utenlandsk statsborger som ikke er bosatt i Norge maring framlegge dokumentasjon vedshyroslashrende vilkaringrene for aring inngaring partnerskap i statsshyborgerlandet Det kreves i stedet at minst en av parshytene har tilknytning til Norge gjennom statsborgershyskap og at minst en av dem har bopel i riket jf partshynerskapsloven sect 2 andre ledd nr 1 eventuelt at minst en av partene har hatt bopel i riket de siste to aringr foslashr registreringen jf partnerskapsloven sect 2 andre ledd nr 2 Statsborgerskap i de nordiske land og Nederland er likestilt med norsk statsborgershyskap Likestilling av statsborgerskap fra Danmark Island og Sverige framgaringr direkte av loven sect 2 andre ledd nr 1 Det kan videre i forskrift bestemshymes at statsborgerskap i et annet land med lovgivshyning om registrert partnerskap som tilsvarer den norske skal likestilles med norsk statsborgerskap I henhold til forskrift om proslashving av vilkaringr og fremshygangsmaringte mv ved registrering av partnerskap sectsect 25 og 26 er statsborgerskap i Finland og Nederland ogsaring likestilt med norsk statsborgerskap

Partnerskapsloven sikrer dermed ikke paring samme maringte som ekteskapsloven at det registrerte partnerskapet anerkjennes i begge partenes bostedsland Dette er et klart valg som ogsaring er kommentert i forarbeidene til partnerskapsloshy

18ven

622 Andre lands rett19

I belgisk rett har man valgt aring ha samme tilknytshyningskriterier uavhengig av om ekteskapet inngarings mellom personer av samme eller forskjellig kjoslashnn Det er tilstrekkelig at en av ektefellene er belgisk statsborger har domisil i Belgia eller har hatt oppshyhold i Belgia de siste tre maringnedene foslashr ekteskapsshyinngaringelsen

I nederlandsk rett er det ogsaring samme tilknytshyningskriterier uavhengig av om ekteskapet inngarings mellom personer av samme eller forskjellig kjoslashnn Vilkaringret er at minst en av partene enten er nedershylandsk statsborger har domisil i Nederland eller har permanent opphold i Nederland

I spansk rett er ogsaring tilknytningskriteriene samsvarende uavhengig av om ekteskapet inngarings mellom personer av samme eller av forskjellig kjoslashnn Det framgaringr av Codigo Civil art 9 nr 1 at

18 Se Otprpnr 32 (1992-1993) pkt 63 og Otprpnr 76 (1999shy2000) pkt 2

19 Fra utredningen til Torstein Frantzen Internasjonale konseshykvenser av felles ekteskapslov for heterofile og homofile par



statsborgerlandets rett er avgjoslashrende naringr det gjelshyder vilkaringrene for aring inngaring ekteskap I og med at det er faring land som tillater ekteskap mellom personer av samme kjoslashnn vil dette foslashre til at en utlending i de fleste tilfeller ikke kan gifte seg med en spanjol dershysom ektefellene har samme kjoslashnn I en tolkningsutshytalelse fra det spanske justisdepartementet (Ministerio de justicia) legges det imidlertid til grunn at ekteskap mellom personer av samme kjoslashnn kan inngarings i Spania dersom partene er bosatt i Spania Det vises blant annet til prinsippet om laquofavor matrimoniiraquo og forbudet mot diskriminering paring grunn av laquoorientacioacuten sexualraquo

I Canada som tillater likekjoslashnnede ekteskap er det ingen tilknytningskriterier Utenlandske statsshyborgere som ikke er bosatt i Canada kan altsaring inngaring ekteskap i Canada uavhengig av om de oppshyfyller vilkaringrene i bostedslandet eller statsborgershylandet Det kreves kun at ekteskapsvilkaringrene etter canadisk rett er oppfylt20

I en svensk utredning SOU 2007 17 Aumlktenskap foumlr par med samma koumln ndash Vigselfraringgor foreslarings det ikke aring innfoslashre saeligrlige krav til tilknytning som i den svenske partnerskapsloven Etter gjeldende svenshyske regler kan det foreligge hinder mot ekteskap i tilfeller der de som vil gifte seg verken er statsborshygere eller er hemvist (har domisil) i et land som til-later likekjoslashnnede ekteskap Det finnes imidlertid en unntaksregel som kan anvendes i slike tilfeller


I hoslashringsnotatet ble en innfoslashring av tilknytningskrishyterier naeligrmere vurdert En slik innfoslashring ville sikre anerkjennelse av ekteskapet slik at det faringr realitet der partene bor Det ble slaringtt fast at en innshyfoslashring av tilknytningskriterier for alle ville inneshybaeligre innskrenkninger i forhold til gjeldende rett for ulikekjoslashnnede par Dette var i utgangspunktet ikke oslashnskelig I hoslashringsnotatet ble partnerskapsshylovens tilknytningskriterier derfor ikke foreslaringtt viderefoslashrt i en felles ekteskapslov da dette ville begrense retten til ekteskap


Justisdepartementet Barne- ungdoms- og familiedishyrektoratet Hamar bispedoslashmmeraringd Juridisk raringdgivshy

20 Det kan nevnes at det ikke kreves noen tilknytning til Tyskshyland for aring kunne inngaring et registrert partnerskap i Tyskland Begrunnelsen for dette er at ogsaring utlendinger som lever i Tyskland boslashr kunne inngaring partnerskap selv om dette ikke aksepteres etter statsborgerlandets rett se EGBGB art 17 b I og begrunnelsen i forarbeidene i BTDrucks 143751 s 60

ning for kvinner (JURK) Nordisk nettverk for ekteshyskapet Norsk Folkehjelp Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) har konkrete kommenshytarer til vilkaringr om tilknytning

Justisdepartementet mener at hensynet til like vilkaringr for likekjoslashnnede og ulikekjoslashnnede ektepar har mindre vekt paring dette omraringdet og viser til at forshyslaget kan medfoslashre laquoekteskapsturismeraquo med paringfoslashlshygende oslashkt administrativ og oslashkonomisk belastning Videre paringpeker Justisdepartementet at tilknytningsshyvilkaringr kan redusere faren for at det inngarings ekteshyskap som blir uten rettsvirkninger for partene

Justisdepartementet skriver videre

laquoEt slikt tilknytningsvilkaringr kan baseres paring krav om at minst en av partene er norsk statsborger eller er fast bosatt i Norge Det vil vaeligre saeligrlig uheldig om personer uten tilknytning til Norge kan inngaring ekteskap her i landet uten at ekteskashypet blir anerkjent i ektefellenes hjemland Kra-vet i ekteskapsloven sect 7 bokstav h foslashrste punkshytum om fremleggelse av attest for at det ikke er noe til hinder for at vedkommende inngaringr ekteshyskap i Norge vil muligens i viss utstrekning kunne sikre at det ikke blir inngaringtt ekteskap som ikke vil bli anerkjent i partenes hjemland Hvor langt dette i saring fall vil rekke vil imidlertid avhenge av hvordan kompetansen etter annet punktum til aring gjoslashre unntak fra kravet naringr saeligrshylige grunner taler for det forutsettes aring bli prakshytisert i forhold til personer som oslashnsker aring inngaring ekteskap med en av samme kjoslashnn Dersom Barne- og likestillingsdepartementet ikke fremmer forslag om aring innfoslashre et tilknytningsvilshykaringr boslashr man etter Justisdepartementets oppfatshyning vurdere praktiseringen ogeller utforminshygen av unntakskompetansen i ekteskapsloven sect 7 bokstav h naeligrmereraquo

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet legger vekt paring hensynet til en ny felles ekteskapslov med like regler hva angaringr inngaringelse av ekteskapet og foslashlgende siteres fra hoslashringsuttalelsen

laquoParing den andre siden vil direktoratet paringpeke at det er enkelte internasjonalrettslige hensyn som vi mener kan tale for en viderefoslashring av tilshyknytningskriteriene for likekjoslashnnede par Aring aringpne for at utenlandske borgere uten bopel i Norge kan inngaring ekteskap vil medfoslashre at de som har statsborgerskap eller bopel i land som ikke anerkjenner likekjoslashnnede ekteskap vil kunne inngaring ekteskap i utlandet uten foslashrst aring opploslashse det likekjoslashnnede ekteskapet i Norge Dette vil igjen kunne faring internasjonalrettslige konsekvenser i forhold til arv og skifte

Til tross for utfordringer i forhold til anershykjennelse av norske likekjoslashnnede ekteskap i utlandet samt hvilke konsekvenser dette vil faring



for arv og skifte mener direktoratet at hensyshynet til en ny felles ekteskapslov med like regler hva angaringr inngaringelse av ekteskapet for baringde likekjoslashnnede og ulikekjoslashnnede par boslashr veie tyngre I tillegg vil direktoratet bemerke at stashydig flere land tillater partnerskap eller likekjoslashnshynede ekteskap slik at betydningen av dette paring sikt antakeligvis vil bli mindreraquo

Hamar bispedoslashmmeraringd skriver at de stoslashtter forshyslaget om at det skal kreves dokumentert sivilshystand fra utlandet foslashr ekteskap skal kunne inngarings i Norge

Juridisk raringdgivning for kvinner (JURK) skriver foslashlgende om tilknytning

laquoDepartementet foreslaringr at man i en ny ekteskapslov benytter seg av vilkaringrene i dagens ekteskapslov og lar de faring tilsvarende anvenshydelse for homofile par JURK er enig i at dette er den mest hensiktsmessige loslashsningen Dersom endringene blir gjennomfoslashrt kan det riktignok foslashre til at homofile par inngaringr ekteskap i Norge som ikke vil anerkjennes i partenes hjemland saringkalte haltende ekteskap Det er imidlertid ikke grunn til aring tro at dette vil bli et utbredt proshyblem og partene vil vaeligre klar over situasjonen foslashr de eventuelt velger aring inngaring et ekteskap Problemet med ekteskap som ikke anerkjenshynes i hjemlandet er derfor ikke av en slik art at en ny ekteskapslov boslashr ha ulike tilknytningsshykrav for homofile og heterofile parraquo

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) mener at en felles ekteskapslov saring langt det er mulig boslashr ha like regler for likekjoslashnnede og ulishykekjoslashnnede par LLH mener det maring vaeligre hjemmel for aring gjoslashre unntak for de helt spesielle situasjonene der det ikke er mulig aring skaffe ekteskapsattest De skriver

laquoDet har kommet flere henvendelser til varingrt antidiskrimineringsprosjekt fra asylsoslashkere som har store problemer med aring faring tak i dokumentashysjon fra hjemlandet Hvis man har mulighet til aring skaffe slik dokumentasjon har erfaringen vist seg at det vil koste en god del penger aring fremshyskaffe slik dokumentasjon Dette gjelder saeligrlig land der det er krig eller en krigsliknende til-stand som Irak Afghanistan og Somalia Og selv om man faringr tak i dokumentasjon er det ikke slik at denne noslashdvendigvis godkjennes

LLH mener som departementet at en felles ekteskapslov saring langt det er mulig boslashr ha like regler for likekjoslashnnede og ulikekjoslashnnede par For lesbiske og homofile par kan det i tillegg til at de kommer fra et land som ikke har tilstrekshykelige systemer for registrering og liknende vaeligre grunner til at det vil foslashles problematisk aring ta kontakt med myndighetene i hjemlandet

eller naeligrmeste utenriksstasjon Det er en del som er redd for at det skal bli kjent at de skal inngaring partnerskapekteskap med en av samme kjoslashnnraquo

Nordisk nettverk for ekteskapet skriver foslashlgende

laquoSlik vi forstaringr hoslashringsnotatet vil departemenshytets avvisning av aring innfoslashre tilknytningskriterier kunne innebaeligre at likekjoslashnnet ekteskap blir inngaringtt i Norge med det etterfoslashlgende press som dette deretter vil kunne legge paring de land som partene for oslashvrig har tilknytning til Fremshylegget dokumenterer at departementet er en aktoslashr i en internasjonal strategi for aring fremme homofile interesseorganisasjoners krav Hoslashringsnotatet maring forstarings slik at ny norsk lovshygivning vil sette andre land under press og at dette er en del av departementets hensikt med lovforslagetraquo


En innfoslashring av tilknytningskriterier vil hindre at personer uten- eller med meget svak tilknytning til Norge inngaringr ekteskap her for aring omgaring egne regler Vilkaringr om tilknytning ville bedre sikre anerkjenshynelse av ekteskapet slik at det faringr realitet der parshytene bor

Andre land som tillater ekteskap mellom persoshyner av samme kjoslashnn har samsvarende vilkaringr for aring inngaring ekteskap uavhengig av om det er et ekteskap mellom personer med samme eller forskjellig kjoslashnn Det framgaringr av 622 at det kun er Canada som ikke har tilknytningskrav Departementet legshyger til grunn at en felles ekteskapslov saring langt det er mulig boslashr ha like regler for likekjoslashnnede og ulishykekjoslashnnede par Utgangspunktet vil vaeligre at de reglene som gjelder i dag for ekteskap mellom pershysoner av forskjellig kjoslashnn ogsaring skal anvendes paring likekjoslashnnede ekteskap

Departementet er i likhet med Justisshydepartementet klar over at ekteskap som inngarings i Norge ikke i alle tilfeller faringr rettsvirkninger for parshytene i andre land Departementet mener at det er viktig at det gis god informasjon om internasjonale konsekvenser for borgere uten tilknytning til Norge I denne forbindelse vil departementet foreshyslaring at det i rettledningen til proslashvingspapirene for inngaringelse av ekteskap klart maring framgaring at bare noen land anerkjenner likekjoslashnnede ekteskap Se naeligrmere om anerkjennelse av likekjoslashnnede ekteshyskap i utlandet i 112

En innfoslashring av tilknytningskriterier for alle vil innebaeligre innskrenkninger i forhold til gjeldende rett for ulikekjoslashnnede par Departementet oslashnsker



ikke dette og partnerskapslovens tilknytningskrishyterier foreslarings derfor ikke viderefoslashrt i en felles ekteskapslov

Regelen i ekteskapsloven sect 7 h om kravet til laquoekteskapsattestraquo vil baringde for likekjoslashnnede og ulishykekjoslashnnede par sette visse begrensninger for aring inngaring ekteskap i Norge Regelen i ekteskapsloven sect 7 bokstav h har videre bestemmelser om unntak fra kravet til dokumentasjon naringr saeligrlige grunner taler for det For aring forhindre bigami foreslarings det aring endre sect 7 h slik at det i det minste kan kreves dokumentert sivilstand fra utlandet selv om det ikke utstedes ekteskapsattest

Departementet har merket seg at Justisdeparteshymentet ogsaring viser til at ekteskapsloven sect 7 bokstav h foslashrste punktum muligens i en viss utstrekning kan sikre at det ikke blir inngaringtt ekteskap som ikke vil bli anerkjent i partenes hjemland og at det blir avgjoslashrende hvordan kompetansen til aring gjoslashre unnshytak fra kravet forutsettes praktisert

Samtidig ber Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) om at det i stoslashrre grad burde vaeligre mulig aring gjoslashre unntak

Departementet vil se naeligrmere paring praktiserinshygen av unntakskompetansen men vil ogsaring her foslashlge likebehandlingsprinsippet Dette vil ogsaring gjelde i forhold til den problemstillingen LLH reishyser om verifiserbar dokumentasjon fra enkelte land som Irak Somalia og Afghanistan

63 Vigsel

631 Gjeldende rett

Ekteskap

Vigsler er prest i Den norske kirke og prest eller forstander i et registrert trossamfunn eller sereshymonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn notarius publicus eller norsk utenrikstjenesteshymann jf ekteskapsloven sect 12

Kirken har sin egen liturgi for ekteskap mens tros- og livssynssamfunn faringr vigselsrett naringr de faringr godkjent vigselsformularet av Barne- ungdomsshyog familiedirektoratet Den norske kirkes liturgier fastsettes av Kirkemoslashtet jf Grunnloven sect 16

Borgerlig vigselsritual er fastsatt ved kongelig resolusjon 19 januar 1996

Registrering av partnerskap

Registreringsmyndighet er notarius publicus (byfogd sorenskriver ol) og fra 1 januar 2007 godkjente vigslere i livssynssamfunn naringr departeshymentet har godkjent formen for registrering av partnerskapet

Formular til bruk ved registrering av partnershyskap er fastsatt i medhold av partnerskapsforskrifshyten sect 18


I hoslashringsnotatet ble det foreslaringtt aring aringpne for vigsel av likekjoslashnnede par innenfor Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn men slik at det blir en vigselsrett og ikke en vigselsplikt Med forslashyget vil det bli opp til Kirkemoslashtet aring endre liturgien slik at prester ogsaring kan vie likekjoslashnnede Departeshymentet vurderte om det er mulig paring andre maringter aring tilrettelegge for prester som oslashnsker aring vie likekjoslashnshynede par men kom til at dette maring overlates til kirshyken og andre trossamfunn Obligatorisk vigsel ble vurdert men ikke foreslaringtt i hoslashringsnotatet


Foslashlgende av hoslashringsinstansene har uttalt seg om sposlashrsmaringlet om vigselsrett eller vigselsplikt for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn Sosial og helsedirektoratet (SHdir) Bispemoslashtet Agder og Telemark bispedoslashmmeraringd Bjoslashrgvin bispeshydoslashmeraringd Borg bispedoslashmmeraringd Hamar bispedoslashmshymeraringd Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Kirkeraringdet Norsk Folkehjelp Den norske kirkes preshysteforening Den Anglikanske kirke i Norge Fellesorshyganisasjonen for barnevernpedagoger sosionomer og vernepleiere (FO) For Bibel og Bekjennelse Frelsesshyarmeen Human-Etisk Forbund (HEF) Juridisk raringdgivning for kvinner (JURK) Kirken Bymisjon Landforeningen for transkjoslashnnete Landsorganisashysjonen i Norge (LO) Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) Misjonshoslashyskolen Norges Bygdekvinnelag Norges Kristne Raringd Norsk Pensjoshynistforbund Samarbeidsraringdet for tros-og livssynsshysamfunn Det teologiske menighetsfakultet Unitarshyforbundet Beacutet Daacutevid (Den norske unitarkirke) og Aringpen kirkegruppe

Hoslashringsuttalelsen fra Bispemoslashtet bestaringr av en flertalls- og en mindretallsuttalelse Flertallet avvishyser en endring av gjeldende liturgibestemmelser og

laquokan ikke gi sin tilraringding dersom Kirkemoslashtet mot formodning skulle oslashnske aring aringpne for kirkeshylig medvirkning ved en inngaringelse av likekjoslashnshynede ekteskap

I forhold til departementets droslashfting av en ordning hvor prester som oslashnsker det skal kunne benytte det borgerlige vigselsritualet sammen med en religioslashs seremoni vil Bispeshymoslashtet minne om at prester i Den norske kirke kun kan forrette seremonier herunder



ekteskapsinngaringelse etter liturgi fastsatt av Kirshykemoslashtet Ogsaring en slik ordning forutsetter at Kirkemoslashtet gir sin tilslutning noe Bispemoslashtet ikke kan tilraring

Dersom ekteskapslovgivningen endres slik at likekjoslashnnede par kan inngaring ekteskap maring Den norske kirke ta opp til ny vurdering om den skal beholde sin vigselsrett Det vil vaeligre en forutsetning for at Den norske kirkes prester fortsatt skal vaeligre vigslere at kirken faringr legge sin egen forstaringelse av ekteskapet til grunnraquo

Bispemoslashtets mindretall understreker at dersom vi faringr en felles ekteskapslov maring sposlashrsmaringlet om eventuell geistlig vigselsmyndighet for likekjoslashnshynede par utredes naeligrmere

Ogsaring Borg bispedoslashmmeraringd uttaler seg klart mot et slikt forslag og skriver

laquoVaringrt klare raringd er at departementet straks avvishyser et slikt forslag Prester ansatt i Den norske kirke er forpliktet paring kirkens ordninger og liturshygier jf Tjenesteordning for menighetsprester sect 7 Det vil derfor ikke vaeligre anledning for en prest til aring gjoslashre prestetjeneste paring grunnlag av andre liturgiske ordninger eller ritualer Vi kan heller ikke se at det vil vaeligre anledning til aring gjoslashre prestene til notarius publicus evt paringlegge prestene tjenesteoppgaver som tilligger notashyrius publicus

Vi er enige i departementets vurdering i at det ikke er hensiktsmessig paring det naringvaeligrende tidspunkt aring innfoslashre obligatorisk borgerlig vigshyselraquo

Presteforeningen presiserer at de ser det som selvsagt at Den norske kirke ikke paringlegges en plikt til aring vie likekjoslashnnede par men overlater til Kirkeshymoslashtet aring eventuelt soslashrge for liturgiske endringer mht vigsel

Flere trossamfunn som for eksempel Det Norshyske Baptistsamfunn Metodistkirken i Norge og Pinshysebevegelsen i Norge uttaler at de uansett ikke kan vie likekjoslashnnede eller ikke kan tilpasse sine vigshyselsritualer for likekjoslashnnede

Landsorganisasjonen i Norge (LO) mener at vigshyselsritualet i Den norske kirke maring endres eller at det lages eget for likekjoslashnnede ekteskap slik at loven i praksis kan gjennomfoslashres paring dette punktet

Landsforeningen for transkjoslashnnete er ikke enige i de vurderingene som ligger til grunn for aring ikke paringlegge kirken og oslashvrige trossamfunn aring vigsle pershysoner av samme kjoslashnn De skriver at deres medshylemmer slites mellom valget av aring kunne leve som det kjoslashnnet man opplever seg som og aring leve i en ramme som har velsignelse fra ens trossamfunn De oslashnsker derfor at Kirkemoslashtet garingr inn for at preshyster ogsaring maring kunne vie par av samme kjoslashnn

Juridisk raringdgivning for kvinner (JURK) er av den oppfatning at homofile par boslashr faring muligheten til aring bli viet i kirken men de er delt i sposlashrsmaringlet om man kan tvinge statskirkens prester til aring foreta vigshysel De som mener at homofile skal faring en rett til aring vies kirkelig synes dette er saeligrlig viktig fordi Norge har en statskirke som boslashr kunne paringlegges plikter og garing foran som et godt eksempel paring inklushydering av alle medlemmer uavhengig av seksuell orientering De som ikke oslashnsker aring paringlegge statskirshykeprestene vigselsplikt mener at kirken boslashr staring i en saeligrstilling i forhold til andre institusjoner selv om den er en statskirke Sposlashrsmaringlet om aring vie homofile par boslashr etter denne delens syn avgjoslashres av Kirkemoslashtet og den enkelte prest og Kirkemoslashtet boslashr oppfordres til aring utarbeide kjoslashnnsnoslashytralt vigshyselsritual

Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) skriver foslashlshygende

laquoVigsel er en offentlig handling Vi foreslaringr at det i proposisjonen droslashftes om retten til aring vie boslashr gis aktuelle virksomheter heller enn visse yrkesgrupperstillingskategorier i disse Det er viktig aring unngaring at virksomheter som utfoslashrer tjenester paring vegne av det offentlige har en disshykriminerende praksis De som faringr en vigselsshyrett boslashr derfor samtidig forplikte seg til aring vie par av samme kjoslashnn Det kan imidlertid droslashftes om virksomheten i slike tilfelle eventuelt selv skal kunne utpeke visse yrkesgrupperstilshylingskategorierpersoner som skal staring for den offentlige vigselen En sannsynlig konsekvens av en slik ordning vil trolig vaeligre at visse trosshysamfunn vil tape eller si fra seg retten til aring vie eventuelt ikke be om aring faring vigselsrett Muligheshyten til aring arrangere en seremoni for aring markere inngaringelsen av ekteskap vil de imidlertid beholderaquo

Kirkens Bymisjon skriver at de vil arbeide for at Den norske kirke skal gi sitt ja til aring vie homofile par Det teologiske fakultet mener at Kirkemoslashtet boslashr ta initiativ til aring endre vigselsliturgien slik at likeshykjoslashnnede par som oslashnsker det kan faring kirkelig vielse

Aringpen kirkegruppe oslashnsker ikke aring tvinge trosshyeller livssynssamfunn til aring endre sin liturgi men de mener enhver vigsler som etter loven er gitt rett til aring vie ogsaring boslashr gis rett til aring benytte den borgerlige ordningen dersom vedkommende oslashnsker det og lokale forhold tilsier at dette er mulig

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) skriver

laquoLLH mener det er svaeligrt viktig og helt avgjoslashshyrende at de som oslashnsker det skal faring mulighet til aring vie likekjoslashnnede par LLH mener at vigselsretshyten er individuell og tilligger vigsleren som



saringdan og ikke trossamfunnet Dette finner man stoslashtte for i ekteskapsloven sect 12 om vigslere og lovens kap 3 for oslashvrig

Dette innebaeligrer at LLH er opptatt av at den enkelte viglser maring kunne gis anledning til aring utfoslashre sitt virke i traringd med sin personlige religishyoslashse overbevisningraquo

Samtidig mener LLH at staten ikke kan diskrishyminere paring grunnlag av kjoslashnnsidentitet eller seksushyell orientering og at organisasjoner som diskrimishynerer paring slikt grunnlag ikke skal motta statsstoslashtte LLHs syn er at et trossamfunn som saringdan ikke kan nekte aring vie likekjoslashnnede par dersom det mottar statsstoslashtte og LLH skiller her mellom vigsler og trossamfunn slik at den enkelte vigsler maring kunne reservere seg mot aring vie likekjoslashnnede par i traringd med egen religioslashs overbevisning

LLH skriver videre at det er et godt forslag om det gis adgang til aring benytte borgerlig vigselsformushylar slik at de vigslerne som oslashnsker det faringr muligheshyten til aring vie likekjoslashnnede par LLH presiserer at dette maring vaeligre en overgangsordning inntil det er full likestilling mellom heterofile og homofile par

Fra uttalelsen til Norsk Pensjonistforbund site-res foslashlgende

laquoNaringr det gjelder vigsel av likekjoslashnnede par innenfor Den norske kirke stoslashtter vi forslaget om at det blir en vigselsrett Det maring legges stor vekt paring at de prester som oslashnsker aring vigsle likeshykjoslashnnede maring faring lov til dette uten innblanding eller restriksjoner fra Kirkemoslashtet Saring lenge vi har en Statskirke saring er det viktig at den ogsaring er aringpen for alle - og ikke er diskriminerende paring bakgrunn av seksuell orienteringraquo

Obligatorisk borgerlig vigsel ble droslashftet men ikke foreslaringtt i hoslashringsnotatet Enkelte av hoslashringsshyinstansene har likevel gitt synspunkter paring en slik endring Barne- ungdoms- og familiedirektoratet anbefaler obligatorisk borgerlig vigsel JURK og Juss-Buss er positive til obligatorisk borgerlig vigshysel Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) sitt prinsipielle synspunkt er at det boslashr innshyfoslashres obligatorisk borgerlig vigsel Human-Etisk Forbund har obligatorisk borgerlig vigsel som overordnet prinsipp men er enig i at det ikke foreshyslarings i denne sammenheng

Norges Kristelige Studentforbund (NKS) er ogsaring positive til obligatorisk borgerlig vigsel og skriver at denne ordningen viser med tydelighet at ekteshyskapet baringde er en religionsnoslashytral samfunnsordshyning og for mange har et religioslashst innhold i tillegg NKS mener at departementets anfoslashrsel om at en slik omlegging vil innebaeligre en merbelastning for paret er etter deres syn lite tungtveiende sett i lys

av hvor viktig en beslutning om aring inngaring ekteskap er for de fleste par Den Evangelisk Lutherske Frishykirke anbefaler en grundig droslashfting av obligatorisk borgerlig vigsel

Norsk Folkehjelp mener det er viktig aring sikre at kjoslashnnsnoslashytral ekteskapslov ikke blir utsatt Norsk Folkehjelp stoslashtter derfor departementets forslag men ser gjerne at obligatorisk borgerlig vigsel blir revurdert paring et senere tidspunkt

Kirkens Bymisjon skriver

laquoDenne mer pragmatiske overveielsen kunne ogsaring tale for forslaget om aring innfoslashre en obligato-risk borgelig vigsel for alle Dette ville gjoslashre det tydeligere at ekteskapet er en borgerlig juri-disk ordning uavhengig av religioslashsitet som kan gis en religioslashs tolkning og legitimitet ut fra ulike tradisjoner og staringsteder Praktiske motarshygumenter boslashr etter varingrt syn i saring tilfelle ikke tillegges avgjoslashrende betydningraquo

Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo mener at forslaget burde ha tatt en bredere droslashfshyting av sposlashrsmaringlet om obligatorisk borgerlig vigshysel for klarere aring faring fram ekteskapet som en borgershylig institusjon med mulighet for etterfoslashlgende relishygioslashs seremoni Ogsaring Den Evangelisk Lutherske Frishykirke anbefaler at det foretas en grundig vurdering av obligatorisk borgerlig vigsel


Paring samme maringte som for ulikekjoslashnnede par er det et oslashnske fra mange likekjoslashnnede par om aring faring inngaring ekteskap i kirken eventuelt i et trossamfunn Samshyfunnets holdning til religioslashs velsignelse av likeshykjoslashnnede ekteskap er i kraftig endring ogsaring blant medlemmene i statskirken Mange homofile er religioslashse og mange er medlemmer i statskirken Departementet er kjent med at flere homofile preshyster lever i registrert partnerskap

Samtidig er det mange prester som oslashnsker at kirken skal aringpne for vigsler av par av samme kjoslashnn og for at ekteskap mellom homofile skal likestilles med heterofile ekteskap paring alle plan Dette er ogsaring et viktig ledd i arbeidet for fullt ut aring likestille ulikeshykjoslashnnede og likekjoslashnnede ekteskap

Hoslashringsrunden viser at det er sterke innvendinshyger fra kirkelig hold naringr det gjelder aring aringpne for vigshysel av homofile par innenfor Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

Av de hoslashringsinstansene som har uttalt at de oslashnsker aring aringpne for kirkelig vigsel stoslashtter de fleste opp om en vigselsrett og ikke en vigselsplikt



Alternativet aring gi prester i Den norske kirke en mulighet til aring vie etter det borgerlige vigselsritual boslashr etter departementets vurdering ikke foslashlges opp Vigsel er en sivilrettslig handling Dersom prestene i Den norske kirke ikke bruker kirkelig liturgi vil dette bare bli en annen form for borgershylig vigsel

Departementet legger avgjoslashrende vekt paring uttashylelsen fra Bispemoslashtet der flertallet minner om at prester i Den norske kirke kun kan forrette sereshymonier herunder ekteskapsinngaringelse etter liturgi fastsatt av Kirkemoslashtet Dette innebaeligrer at en ordshyning der prester benytter borgerlig vigselsritual ogsaring forutsetter at Kirkemoslashtet gir sin tilslutning noe Bispemoslashtets flertall ikke kan tilraring Bispemoslashtets mindretall mener sposlashrsmaringlet maring utredes naeligrmere og at vedtak i kirkelige organer vil vaeligre av avgjoslashshyrende betydning Slik departementet forstaringr innshyspillene kan en ikke bygge paring at den enkelte prest har frihet til aring velge aring foreta en vigsel etter borgerlig vigselsritual uten tilslutning fra Kirkemoslashtet

Selv om det er stor motstand mot vigsel av likeshykjoslashnnede par innenfor Den norske kirke og de fleste andre trossamfunn viser dissenser flere steshyder at dette er holdninger som er i endring Deparshytementet mener at disse tegnene til endring maring paringvirkes mest mulig positivt og er derfor kommet til at den beste loslashsningen er at det aringpnes for en vigshyselsrett slik at det blir opp til Kirkemoslashtet aring endre liturgien for vigsel

Naringr det gjelder tros- og livssynssamfunn kan de som oslashnsker aring vie likekjoslashnnede par sende inn endringsforslag i sine vigselsformularer til Barne- ungdoms- og familiedirektoratet for godkjenning jf ekteskapsloven sect 12 a Dette vil samtidig sikre at direktoratet faringr en oversikt over hvilke tros- og livsshysynssamfunn som vil vie likekjoslashnnede par

Obligatorisk borgerlig vigsel

Departementet har merket seg innspillene om oblishygatorisk borgerlig vigsel men fastholder standshypunktet i hoslashringsnotatet om at det ikke foreslarings obligatorisk borgerlig vigsel Det er fortsatt slik at nesten halvparten av alle ekteskap inngarings i kirken jf 521 Sposlashrsmaringlet om obligatorisk borgelig vigsel maring ses uavhengig av sposlashrsmaringlet om en felles ekteskapslov og departementet har derfor ikke gjort en ytterligere vurdering av dette sposlashrsmaringlet

Vigselsrett til virksomheter

Naringr det gjelder forslaget til Sosial- og helsedirektoshyratet (SHdir) om at det boslashr vurderes om retten til aring vie boslashr gis virksomheter heller enn yrkesgrupshyperstillingskategorier mener departementet at

dette boslashr vurderes i en annen sammenheng enn i dette lovarbeidet Sposlashrsmaringl om hvem som skal ha vigselsrett ble tatt opp i forbindelse med justismishynisterens interpellasjon om overfoslashring av vigshyselskompetanse fra domstolene til kommunene som ble besvart i Stortinget 29 mars 2007 Svaret var utarbeidet i samarbeid med barne- og likestilshylingsministeren og justisministeren uttalte blant annet foslashlgende

laquoParing bakgrunn av dette vil jeg i samraringd med barne- og likestillingsministeren naring gjennomgaring regelverket for hvem som skal utfoslashre vigsler og paring bakgrunn av interpellantens initiativ vurshydere om det er grunnlag for aring gjoslashre endringer i detteraquo

Departementet foreslaringr at forslaget fra SHdir eventuelt utredes naeligrmere i denne sammenhenshygen

64 Reservasjonsrett ved vigsel

641 Gjeldende rett

Etter ekteskapsloven sect 13 kan prester i Den norske kirke og vigslere i tros- og livssynssamfunn nekte aring foreta vigsel dersom en av brudefolkene ikke er medlem av trossamfunnet eller livssynssamfunnet eller ingen av dem tilhoslashrer menigheten I tillegg kan kirkelig vigsler nekte aring foreta vigsel dersom en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen lever

Partnerskapsloven har ikke regler om reservashysjonsrett Notarius publicus har ikke reservasjonsshyrett naringr det gjelder aring foreta registrering av partnershyskap


Som en foslashlge av at det ble foreslaringtt aring aringpne for vigsel av likekjoslashnnede par innenfor Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn ble det i hoslashringsnoshytatet foreslaringtt at gjeldende reservasjonsrett for kirshykelige vigslere og vigslere i trossamfunn utvides til ogsaring aring gjelde brudefolk av samme kjoslashnn


Flertallet (10 av 15) av de hoslashringsinstansene som har uttalt seg om dette forslaget stoslashtter det Det gjelder Borg bispedoslashmmeraringd Hamar bispedoslashmmeshyraringd Stavanger bispedoslashmmeraringd Det Norske Misjonsshyforbund Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Juss-Buss Landsforeningen for lesbisk og homofil frishygjoslashring (LLH) Menneskerettsalliansen Norges Kristelige Studentforbund (NKS) og Aringpen kirkeshygruppe



Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo skrishyver

laquoFakultetet er enig i dette siden dette er et for-hold som boslashr ligge innenfor den religionsfrihet som kirken og trossamfunn har Samtidig mener fakultetet at en menighet har et ansvar for at alle som har rett til aring inngaring ekteskap faringr adgang til kirkelig vielse og for aring finne ordninshyger for at dette kan gjennomfoslashres der en eller begge parter tilhoslashrer menighetenraquo

Det Norske Misjonsforbund skriver at dersom lovforslaget blir vedtatt vil deres vigselsmenn reservere seg mot aring vie likekjoslashnnede par

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) og Menneskerettsalliansen foreslaringr at resershyvasjonsretten blir generelt knyttet til religioslashs overshybevisning slik at bestemmelsen ikke virker diskrishyminerende

Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) Det teoloshygiske Menighetsfakultet (MF) Den Evangeliske Lutherske Frikirke Nordisk nettverk for ekteskapet og Samfunnsviternes fagforening har ogsaring uttalt seg om dette forslaget

Den Evangeliske Lutherske Frikirke anser ikke en reservasjonsrett i forhold til vigsler av homofile par som en relevant loslashsning

Nordisk nettverk for ekteskapet uttaler foslashlgende

laquoSlik det fremstaringr saring er altsaring reservasjonsretten kun forbeholdt personlige vigslere og ikke tros- og livssynssamfunnet under ett Det ettershylyses en presisering av om tros- og livssynssamshyfunn samlet kan reservere seg mot aring vie homo-file par etter ny ekteskapslov eller om retten til slik reservasjon kun er gitt den enkelte vigsler Hvis det siste er tilfelle saring innebaeligrer loven et taktisk grep for aring initiere splittelse inn i norske tros- og livssynssamfunn ved at praksis for aring vie homofile individualiseresraquo

Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) har som nevnt ovenfor i 63 et forslag om at det droslashftes om retten til aring vie boslashr gis aktuelle virksomheter og at de som faringr en vigselsrett samtidig forplikter seg til aring vie par av samme kjoslashnn

Det teologiske Menighetsfakultet (MF) skriver at en eventuell reservasjonsrett kan lett bli opplevd som illusorisk dersom loven foslashrst foreligger mens Samfunnsviternes fagforening mener at forslaget representerer en viderefoslashring av dagens diskrimishynerende lovverk


Sposlashrsmaringlet om reservasjonsrett ble tatt opp i forshybindelse med behandlingen av partnerskapsloven

Det var da et sposlashrsmaringl om reservasjonsrett for notarius publicus Det ble slaringtt fast at registrering av partnerskap er en forvaltningsoppgave som ikke har en slik karakter at det var grunn til aring gi noen spesiell reservasjonsrett for dem som skal utfoslashre registreringen I praksis har problemstillinshygen som oftest blitt loslashst ved intern saksfordeling Dette blir annerledes i forhold til kirkelig vigsel eller vigsel i annet trossamfunn

Ettersom det ikke blir foreslaringtt obligatorisk borgerlig vigsel vurderer departementet det slik at en aringpning for vigsel av likekjoslashnnede par i kirke tros- og livssynssamfunn kan stille enkelte preshysterforstandere eller liknende i en vanskelig situshyasjon For enkelte vil deres religioslashse syn ikke vaeligre forenelig med aring foreta vigsel av likekjoslashnnede par Selv om vigsel er en forvaltningsoppgave ogsaring for religioslashse vigslere boslashr det etter departementets syn respekteres at en prest eller forstander ut fra sin religioslashse overbevisning ikke kan vie et likekjoslashnshynet par For aring ikke gjoslashre det for vanskelig for vigsshylerne eller for likekjoslashnnede par foreslaringr departeshymentet derfor at reservasjonsadgangen utvides til ogsaring aring gjelde dersom brudefolkene er av samme kjoslashnn

Forslaget til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) og Menneskerettsalliansen om en generell adgang knyttet til religioslashs overbeshyvisning kan etter departementets vurdering bli for vid Departementet oslashnsker ikke aring foreslaring en slik generell adgang som kan aringpne for ytterligere nye grunner for reservasjonsrett

Til sposlashrsmaringlet fra Nordisk nettverk for ekteskashypet vil departementet presisere at forslaget om ret-ten til slik reservasjon kun foreslarings gitt til den enkelte vigsler og ikke til tros- og livssynssamfunn samlet Tros- og livssynssamfunn blir med forslashyget uansett ikke paringlagt vigselsplikt jf det som er sagt i 63

65 Saeligrlig om vigsel paring norsk utenriksshystasjon

Borgerlig vigsel kan ogsaring foretas paring norsk utenshyriksstasjon jf ekteskapsloven sect 12 bokstav c De naeligrmere regler foslashlger av lov 3 mai 2002 om utenshyrikstjenesten sect 17 En norsk utenriksstasjon har ikke uten videre vigselsrett men kan faring det etter naeligrmere bestemmelser Vigselsrett paring norske ambassader i utlandet er etablert i henhold til bilashyterale avtaler I noen tilfeller kan det utfoslashres vigsel selv om bare en av brudefolkene er norsk statsborshyger eller er bosatt i Norge Det kan ikke gis fullshymakt for vigsel av person som er borger av den stat



hvor vigsel skal finne sted Forskrift for vigsel ved norsk utenrikstjenestemann av 21 mai 2001 nr 1308 har naeligrmere regler om slik vigsel Det foslashlger av denne forskriften sect 3 annet ledd at foslashr vigsel finshyner sted maring det vaeligre brakt paring det rene at ekteskashypet vil bli anerkjent som gyldig i det land der brushydefolkene akter aring ta fast bopel og i tilfelle den ene av dem eller begge ikke er norske gyldig ogsaring i det eller de land der vedkommende er statsborger(e)

Registrert partnerskap kan foretas paring noen av de norske utenriksstasjonene som kan foreta vigshysel Dette gjelder ambassaden i Brussel Haag Koslashbenhavn Madrid og Stockholm

En felles ekteskapslov for like- og ulikekjoslashnshynede par kan i saeligrlige tilfeller tenkes aring foslashre til at enkelte land vil revurdere om vigsel av norske par fortsatt skal tillates paring norsk utenriksstasjon Departementet antar at konsekvensen av dette vil vaeligre gjensidig oppsigelse

66 Opploslashsning av ekteskap

661 Gjeldende rett

Ekteskapsloven kapittel 4 har regler om opploslashsshyning av ekteskap Hovedreglene om separasjon og skilsmisse foslashlger av sectsect 19-22 Behandlingen av saker om opploslashsning av ekteskap og om separashysjon er regulert i kapittel 5

Tvistemaringlslovens regler om jurisdiksjon (hjemshyting) i ekteskapssaker for domstolene er i forbinshydelse med ny tvistelov (i kraft 1 januar 2008) flyttet til ekteskapsloven nye sect 30 b og lyder

laquosect 30 b Naringr ekteskapssak kan anlegges i Norge

Dersom ikke annet er fastsatt ved overensshykomst med fremmed stat kan ekteskapssak reises ved norsk domstol a) naringr saksoslashkte har bopel i riket eller b) naringr saksoslashkeren har bopel i riket og enten

har bodd her de siste to aringr eller tidligere har hatt bopel her eller

c) naringr saksoslashkeren er norsk statsborger og det godtgjoslashres at hun eller han paring grunn av sitt statsborgerskap ikke vil kunne reise sak i det land hvor vedkommende har bopel elshyler

d) naringr begge ektefeller er norske statsborgere og saksoslashkte ikke motsetter seg at saken reishyses for norsk domstol eller

e) naringr det blir soslashkt om skilsmisse paring grunnlag av separasjon som er meddelt her i riket i loslashpet av de fem foregaringende aringr raquo

Partnerskapsloven har en regel om at sak om opploslashsning av registrert partnerskap som er innshy

garingtt her i landet alltid kan reises for norsk domstol Det er ikke tilsvarende regel i ekteskapsloven Det kan vaeligre behov for en slik regel dersom et likeshykjoslashnnet ektepar flytter og de ikke kan faring opploslashst ekteskapet i det landet de bor i

662 Andre lands rett

Tilsvarende utgangspunkter som i partnerskapsloshyven sect 5 er inntatt i partnerskapslovene i blant annet Sverige Danmark Tyskland og Sveits21

Naringr det gjelder utenlandske registrerte partshynerskap PACS domestic partnerships osv som ikke anerkjennes som et registrert partnerskap eller ekteskap etter norsk rett er sposlashrsmaringlet om slike kan opploslashses i Norge Dersom den utenlandshyske ordningen anses som et ekteskapshinder etter norsk rett kan det vaeligre naturlig at det er mulig aring opploslashse en slik ordning i Norge paring samme vilkaringr som gjelder for ekteskap Det er ikke opplagt at en opploslashsning i Norge anerkjennes i andre land

Se mer om anerkjennelse i kapittel 11


I hoslashringsnotatet foreslo departementet en utvishydelse av ekteskapsloven sect 30 b slik at ektefeller som ikke kan faring opploslashst et ekteskap eller registrert partnerskap der ektefellene bor kan faring det opploslashst i Norge (noslashdkompetanse) For at en slik bestemshymelse skal kunne komme til anvendelse ble det foreslaringtt at det stilles vilkaringr om at ekteskapet eller det registrerte partnerskapet er inngaringtt i Norge


Barne- ungdoms- og familiedirektoratet og Fylkesshymannen i Oslo og Akershus har uttalt seg til dette forslaget

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet er posishytiv til forslaget og skriver

laquoAdgangen vil som det fremgaringr av hoslashringsforshyslaget vaeligre viktig og noslashdvendig for likekjoslashnshynede par da det kan vaeligre umulig eller i alle fall vanskelig aring faring opploslashst et ekteskap mellom likeshykjoslashnnede ektefeller dersom paret er bosatt i et land som ikke anerkjenner ekteskap mellom likekjoslashnnede Direktoratet mener at endringen ogsaring vil medfoslashre en forbedring av naringvaeligrende regler om jurisdiksjon i ekteskapssaker da det

21 For svensk rett se Lag om registrerat partnerskap sect 2 4 for dansk rett se lov om registrered partnerskap sect 5 tredje ledd for tysk rett se ZPO (den tyske sivilprosessloven) sect 661 og for sveitsisk rett se PIRGesetz art 65 b



ogsaring for ulikekjoslashnnede kan vaeligre vanskelig aring faring opploslashst ekteskap i enkelte landraquo

Fylkesmannen i Oslo og Akershus skriver foslashlshygende om forslaget

laquoDette synes aring vaeligre en hensiktsmessig loslashsshyning da det ofte er komplisert aring utrede om Fylshykesmannen har myndighet til aring behandle saken da soslashkernes tilknytning til landet er svaeligrt ulikraquo


Etter departementets vurdering er det behov for aring viderefoslashre bestemmelsen fra partnerskapsloven Departementet mener en slik bestemmelse er vikshy

tig og noslashdvendig fordi det ellers ikke vil vaeligre mulig eller svaeligrt vanskelig aring faring opploslashst ekteskashypet for likekjoslashnnede ektefeller dersom paret er bosatt i utlandet

Samtidig er det ogsaring i forhold til denne bestemshymelsen et oslashnske om like regler for ulikekjoslashnnede og likekjoslashnnede ekteskap Bestemmelsen vil vaeligre aktuell der et par har inngaringtt et ekteskap men senere bosetter seg i et annet land Dersom en ektefelle oslashnsker aring opploslashse ekteskapet maring dette kunne gjoslashres i Norge selv om saksoslashker ikke er norsk statsborger eller bor i Norge Departemenshytet vil ogsaring framheve at forslaget vil medfoslashre en forshybedring i forhold til gjeldende regler om jurisdikshysjon i ekteskapssaker slik Barne- ungdoms- og familiedirektoratet paringpeker



7 Adopsjon

71 Gjeldende rett

Det foslashlger av adopsjonsloven sect 5 at andre enn ekteshyfeller ikke kan adoptere sammen Av partnerskapsshyloven sect 4 framgaringr at adopsjonslovens regler om ektefeller ikke gjelder for registrert partnerskap Siden homofile par etter gjeldende rett ikke kan inngaring ekteskap har de heller ikke adgang til aring adoptere sammen Adopsjonsloven inneholder ingen bestemmelser om forbud mot at enslige faringr adoptere Det har imidlertid vaeligrt foslashrt en restriktiv praksis ut fra den oppfatning at det gir barn stoslashrre trygghet aring ha to foreldre

Adopsjonsloven angir flere vilkaringr for at en soslashkshynad om adopsjon kan innvilges Et grunnleggende vilkaringr er at adopsjonen skal vaeligre til gagn for bar-net jf adopsjonsloven sect 2 Hensynet til barnets beste er ogsaring nedfelt i FNs konvensjon om barnets rettigheter I foslashlge konvensjonen artikkel 3 skal barnets beste vaeligre et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som beroslashrer barn Konvensjonen med tilleggsprotokoller ble inkorporert gjennom menneskerettsloven 21 mai 1999 nr 30 sect 2 med virkning fra 1 oktober 2003

I tillegg krever adopsjonsloven sect 2 at den som soslashker om aring adoptere enten selv oslashnsker aring oppfostre barnet har oppfostret det eller at det foreligger annen saeligrlig grunn til adopsjonen Adopsjonsloshyven sect 3 setter en nedre aldersgrense paring 25 aringr som vilkaringr for aring kunne adoptere Rent unntaksvis er det likevel aringpnet for at det kan gis bevilling til den som har fylt 20 aringr Barn over 12 aringr maring etter adopsjonsloshyven sect 6 annet ledd selv samtykke i aring bli adoptert Videre foslashlger det av sect 6 foslashrste ledd at et barn som har fylt 7 aringr og yngre barn som er i stand til aring danne seg egne synspunkter skal informeres og gis anledning til aring uttale seg foslashr det tas avgjoslashrelse om adopsjonsbevilling skal gis Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet Det foslashlger av adopsjonsloven sect 7 foslashrste ledd at den som er under 18 aringr ikke kan adopteres uten samtykke fra den eller dem som har foreldreshyansvaret En forelder som har del i foreldreansvashyret kan saringledes forhindre for eksempel en steshybarnsadopsjon Etter adopsjonsloven sect 7 tredje ledd skal forelder uten del i foreldreansvaret saring

vidt mulig faring anledning til aring uttale seg foslashr vedtak blir gjort

Den ene ektefelle kan adoptere den annen ekteshyfelles barn naringr denne samtykker til det jf adopshysjonsloven sect 5 a foslashrste ledd Av adopsjonsloven sect 5 a annet ledd framgaringr at den ene registrerte partner kan med samtykke fra den andre partner adoptere dennes barn med mindre barnet er et adoptivbarn som opprinnelig kommer fra en fremmed stat som ikke tillater slik adopsjon Bestemmelsen om steshybarnsadopsjon i registrert partnerskap ble innfoslashrt ved lovendring 15 juni 2001 nr 36 og traringdte i kraft 1 januar 2002 I proposisjonen omtales hensynet bak endringen slik

laquoForslaget tar utgangspunkt i den virkelighet at noen barn har en forelder og dennes regisshytrerte partner som sine omsorgspersoner og sosiale foreldre Formaringlet er aring gi ogsaring disse barna samme mulighet til juridisk trygghet og sikring som de barn som lever sammen med en forelder og dennes ektefelleraquo

Naringr det gjelder utenlandsadopsjon foslashlger det av adopsjonslovens sect 16 e at alle adoptivsoslashkere bosatt her i landet som oslashnsker aring adoptere barn fra utlanshydet maring innhente myndighetenes forharingndssamshytykke til dette Det framgaringr av adopsjonslovens sect 16 f at adopsjon av barn bosatt i fremmed stat skal skje gjennom godkjent adopsjonsorganisasjon Departementet kan i saeligrlige tilfeller samtykke i at adopsjon av barn bosatt i fremmed stat skjer utenom godkjent organisasjon jf adopsjonslovens sect 16 f annet ledd I foslashlge adopsjonslovens sect 16 e annet ledd skal kommunen utrede soslashkerne og gi tilraringding til adopsjonsmyndigheten foslashr forharingndsshysamtykke etter foslashrste ledd kan gis

Ved adopsjonen faringr adoptivbarnet og dets livsarvinger samme rettsstilling som om adoptivshybarnet hadde vaeligrt adoptivforeldrenes egnefoslashdte barn jf adopsjonsloven sect 13 Samtidig faller rettsshyforholdet til den opprinnelige slekten bort Dershysom den ene ektefelle adopterer den annens barn (stebarnsadopsjon) faringr barnet samme rettsstilling som om det var deres felles barn Det samme gjelshyder for barn adoptert etter reglene om steshybarnsadopsjon i registrert partnerskap At de jurishydiske baringndene brytes innebaeligrer blant annet at



barnet ikke lenger vil ha arverett etter forelderen og dennes slekt Videre oppheves forelderens forshysoslashrgelsesansvar Forelderen vil for eksempel ikke ha noen rett til samvaeligr med barnet

Fra adoptivbarnet er 18 aringr har det krav paring aring faring opplyst fra departementet hvem de opprinnelige foreldre er jf adopsjonsloven sect 12 annet ledd Regishyonene i Barne- ungdoms- og familieetaten og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet er deleshygert myndighet til aring gi adopterte opplysninger om opprinnelige foreldre jf sect 12 For oslashvrig er fylkesshymannen delegert tilsvarende myndighet for saring vidt gjelder adopsjonsbevillinger gitt av fylkesmannen foslashr 1 desember 1999

Det er de fem regionene i Barne- ungdoms- og familieetaten som avgjoslashr soslashknad om adopsjon og som gir adopsjonsbevilling De fem regionene avgjoslashr ogsaring soslashknad om forharingndssamtykke til adopshysjon etter bestemmelsen i adopsjonsloven sect 16 e Barne- ungdoms- og familiedirektoratet er klageshyinstans for avgjoslashrelsene Soslashknad om forharingndssamshytykke utenom godkjent adopsjonsorganisasjon etter adopsjonsloven sect 16 f annet ledd avgjoslashres av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet Barneshyog likestillingsdepartementet er klageinstans for Barne- ungdoms- og familiedirektoratets vedtak i disse sakene

72 Andre lands rett

Danmark

I Danmark er rettstilstanden vedroslashrende adopsjon for homofile den samme som i Norge Ektefeller har adgang til aring adoptere et barn sammen mens det framgaringr av lov om registreret partnerskab sect 4 foslashrste ledd foslashrste punktum at reglene om dette ikke faringr anvendelse paring registrerte partnere

Stebarnsadopsjon ble tillatt ved en endring ved lov nr 360 av 2 juni 1999 i partnerskabsloven sect 4 hvor det naring i annet punktum heter at ogsaring regisshytrert partner kan stebarnsadoptere den andre partshynerens barn med mindre det er tale om et adoptivshybarn fra et annet land

Det er i utgangspunktet et krav om at den som skal adoptere et stebarn maring ha levd sammen med stebarnet i 2 frac12 aringr Samlivskravet kan fravikes ved saeligrlige omstendigheter I vurderingen av om krashyvet skal fravikes i saker som gjelder registrert partshyners nyfoslashdte barn kan det tas hensyn til om barnet er planlagt i familien og har behov for to juridiske foreldre

I veiledningen presiseres at det ikke er tale om en generell adgang for partnere til sammen aring adopshy

tere paring lik linje med ektefeller En registrert partshyner kan heller ikke adoptere alene jf adoptionsloshyven sect 5 foslashrste ledd foslashrste punktum

Sverige

I Sverige har det siden 2003 vaeligrt adgang for regisshytrerte partnere til aring bli vurdert som adoptivforeldre paring linje med gifte Paring bakgrunn av en omfattende gjennomgang av forskningen fant man at den talte med tilstrekkelig sikkerhet for at registrerte partshynere generelt kan tilby barn et godt oppvekstmiljoslash og imoslashtekomme adoptivbarns saeligrskilte behov ogsaring om man tar hensyn til den oslashmtaringlige situasjoshynen som barnet da kan befinne seg i paring grunn av partnernes homoseksualitet Man innfoslashrte adgang for to partnere til i fellesskap aring adoptere et barn samtidig som adgangen til stebarnsadopsjon ble aringpnet En individuell proslashving maring gjoslashres her som ellers og en grunnforutsetning er at adopsjonen er til fordel for barnet i det enkelte tilfellet

Det framheves at det er av grunnleggende betydning at forholdet er serioslashst og stabilt og at soslashkerne er modne og ansvarsfulle For barnets identitetsutvikling anses det viktig at barnet faringr mulighet til naturlig omgang med personer av begge kjoslashnn og at barnet kan tilbys et varig og godt mannlig og kvinnelig forbilde i barnets naeligrshyhet Det forutsettes videre at en aringpen og god komshymunikasjon mellom barn og foreldre om familiesishytuasjonen og de konflikter som kan oppstaring som foslashlge av den er avgjoslashrende for utviklingen av bar-nets psykologiske og sosiale livsvilkaringr

For at de foreslaringtte lovendringene om adopsjon skulle kunne gjennomfoslashres ble det samtidig foreshyslaringtt at Den europeiske adopsjonskonvensjonen av 24 april 1967 ble sagt opp

Loven inneholder ikke forbud mot at likekjoslashnshynede kan stebarnsadoptere barn som opprinnelig er adoptert fra utlandet Om respekt for andre land sies dette i proposisjonen (Prop 200102123)

laquoDet aumlr daring viktigt att man aumlr lyhoumlrd och medveshyten om att de laumlnder Sverige samarbetar med naumlr det gaumlller internationella adoptioner maringnga garingnger har en annan syn paring homosexuella och homosexuellt foumlraumlldraskap Samarbetet naumlr det gaumlller internationella adoptioner maringste bygga paring foumlrtroende Det innebaumlr att de begraumlnsninshygar och villkor som ursprungslaumlnderna saumltter upp maringste efterlevas Ursprungslaumlnderna har i varje enskilt adoptionsaumlrende raumltt att vaumllja den eller de adoptanter som de anser moumlter deras krav tex i fraringga om personliga foumlrharingllanden De har ocksaring raumltt att avbryta foumlrfarandet om saringdana omstaumlndigheter kommer fram som goumlr att de inte kan godta en adoptionsansoumlkan Det



aumlr angelaumlget att information ges om den svenshyska lagstiftningen och hur denna fungerarraquo

Andre land

I Nederland har par av samme og motsatt kjoslashnn vaeligrt likestilt i forhold til ekteskapslovgivningen siden april 2001 Det finnes tre maringter aring formalisere et forhold paring ekteskap registrert partnerskap og samboeravtale og alle tre er aringpne for saringvel likeshykjoslashnnede som ulikekjoslashnnede Som en foslashlge av dette tillot Nederland som det foslashrste landet i vershyden personer av samme kjoslashnn aring adoptere innenshylands Enslige saringvel som par med samme eller ulikt kjoslashnn kan adoptere et barn som bor i Nederland uavhengig av om paret er gift registrerte partnere eller samboere

For utenlandsadopsjon gjelder andre regler Gifte ulikekjoslashnnede personer har rett til aring adoptere barn fra utlandet Det er ogsaring mulig for enkeltpershysoner aring adoptere uavhengig av om de er enslige samboere gift eller lever i registrert partnerskap

Hvis forelderen lever sammen med en person av samme eller ulikt kjoslashnn og stebarnsadopsjon ikke er mulig eller oslashnskelig kan det likekjoslashnnede paret istedet faring felles foreldreansvar Denne muligshyheten har eksistert siden 1998

I Belgia ble adopsjon tillatt for likekjoslashnnede par ved en lovendring 18 mai 2006 som traringdte i kraft 30 juni 2006 Endringen ble foretatt ved at kravet om ulikt kjoslashnn ble fjernet fra Code civil artikkel 343 Samboere har adgang til aring adoptere forutsatt at de har bodd sammen i tre aringr

I Spania ble Coacutedigo Civil endret ved lov 13 2005 slik at ekteskap kan inngarings av personer av samme eller forskjellig kjoslashnn med de samme retshytigheter og plikter Likekjoslashnnede har dermed faringtt samme adgang til aring adoptere som ulikekjoslashnnede

73 Forslaget i hoslashringsnotatet

731 Generelt

Barne- og likestillingsdepartementet ga i hoslashringsshynotatet uttrykk for at forslaget om endringer i ekteskapsloven aringpner for at homofile ektepar kan adoptere sammen Departementet la til grunn at begrepet laquoektefelleraquo i adopsjonsloven vil inkludere ektepar av samme kjoslashnn

Departementet uttalte at sposlashrsmaringlet om aring innshyfoslashre en adopsjonsadgang for homofile ektepar maring vurderes i lys av om barnet allerede bor sammen med adoptivsoslashkerne eller ikke Der barnet bor sammen med soslashkerne vil hovedsposlashrsmaringlet vaeligre om barnet boslashr adopteres for aring vaeligre sikret et godt

og varig hjem i trygge juridiske rammer Dette kan for eksempel vaeligre tilfellet ved stebarnsadopsjon adopsjon av fosterbarn og der det vurderes om barnet skal adopteres av de som har faringtt overfoslashrt foreldreansvaret etter foreldres doslashdsfall Der bar-net ikke bor sammen med adoptivsoslashkerne paring forshyharingnd blir det foslashrst og fremst sposlashrsmaringlet om soslashkershynes personlige egnethet som skal proslashves Dette kan gjelde i saker der biologiske foreldre her i lanshydet ber myndighetene om bistand til aring adoptere bort barnet sitt (samtykkeadopsjon) og i saker som gjelder soslashknad om forharingndssamtykke til adopshysjon av barn fra utlandet

Departementet la til grunn at adgangen til steshybarnsadopsjon i registrert partnerskap etter gjelshydende rett innebaeligrer at der det allerede foreligger en faktisk familiesituasjon mellom adoptivsoslashkerne og barnet likestilles likekjoslashnnede par med ulikeshykjoslashnnede Tilsvarende boslashr derfor gjelde i lignende tilfeller som for eksempel naringr barnet bor i fostershyhjem hos ektepar av samme kjoslashnn eller der ektepar av samme kjoslashnn har faringtt overfoslashrt foreldreansvaret etter foreldres doslashdsfall

Departementet vurderte sposlashrsmaringlet om adopshysjonsadgang for likekjoslashnnede ektepar i lys av ulike situasjoner som kan foslashre fram til adopsjon

732 Samtykkeadopsjonene

Ved samtykkeadopsjonene der biologiske foreldre ber om bistand til aring adoptere bort barnet sitt skal tildelingen av adoptivforeldre til et barn vaeligre basert paring hva som antas aring vaeligre til det enkelte bar-nets beste Biologiske foreldres oslashnske om adoptivshyforeldre eller adoptivhjem for barnet skal tillegges vekt saring langt det er forenlig med hensynet til bar-nets beste jf adopsjonsloven sect 16 c og forskriften til bestemmelsen I hoslashringsnotatet ble det vist til at dersom bestemmelsen om aring legge vekt paring bioloshygiske foreldres oslashnsker om valg av adoptivforeldre viderefoslashres ved innfoslashring av en adopsjonsadgang for likekjoslashnnede ektepar vil biologiske foreldre i realiteten kunne hindre homofile ektepar i bli adoptivforeldre Etter en avveining av ulike henshysyn foreslo departementet likevel aring opprettholde denne bestemmelsen

733 Adopsjon av fosterbarn

I hoslashringsnotatet ble det vist til at personer som lever i homofilt samliv i noen grad blir benyttet som fosterforeldre av barneverntjenesten Innfoslashshyring av en adopsjonsadgang for homofile ektepar vil derfor aringpne mulighet for at sak om adopsjon etter barnevernloven sect 4-20 kan fremmes for



homofile ektepar som er fosterforeldre Forutsetshyningen for aring kunne fremme sak vil paring samme maringte som der fosterforeldrene er et heterofilt ektepar vaeligre avhengig av om barneverntjenesten mener at adopsjon vil vaeligre til barnets beste

Dersom det foreligger et informert samtykke til adopsjon fra barnets foreldre med foreldreanshysvaret i behold vil fosterforeldrene kunne fremme sak for adopsjonsmyndigheten direkte dvs den aktuelle regionen i Barne- ungdoms- og familieetashyten

Departementet viste til at adopsjon av foster-barn gjelder saker der barnet allerede har etablert en tilknytning til soslashkerne Hvorvidt adopsjon skal gis vil bero paring en konkret vurdering av om vilkaringshyrene i barnevernloven sect 4-20 er til stede herunder hva som er til barnets beste Paring denne bakgrunn foreslo departementet en tilsvarende adopsjonsadshygang for likekjoslashnnede fosterforeldre som for ulikeshykjoslashnnede

734 Adopsjon etter foreldres doslashdsfall

Departementet viste i hoslashringsnotatet til at etter gjeldende rett kan andre enn biologiske foreldre faring foreldreansvar for et barn etter at en eller begge foreldre er doslashde jf barneloven sect 63 Der flere oslashnsker foreldreansvaret skal retten avgjoslashre saken etter barnets beste jf barneloven sect 48 med vekt paring om gjenlevende forelder oslashnsker det etter barneshyloven sect 63 sjette ledd tredje punktum Det kan senere bli aktuelt for disse aring soslashke om aring adoptere barnet Departementet la til grunn at en adopsjonsshyadgang for likekjoslashnnede ektepar vil aringpne adgang for adopsjon der ekteparet har faringtt foreldreansvaret etter foreldres doslashdsfall etter reglene i barneloven

735 Utenlandsadopsjon

Departementet la i hoslashringsnotatet til grunn at dershysom det aringpnes for en adopsjonsadgang for likekjoslashnshynede ektepar ved innenlandsadopsjon boslashr en tilshysvarende adgang ogsaring gis ved utenlandsadopsjon Departementet viste videre til at ingen av de oppshyrinnelsesland Norge samarbeider med i dag godtar soslashknader om utenlandsadopsjon fra homofile En adgang i det norske regelverket for likekjoslashnnede ektepar til aring adoptere paring lik linje med heterofile ektepar vil derfor i dag ikke ha noen direkte virkshyning paring deres faktiske muligheter til aring adoptere barn fra utlandet Paring denne bakgrunn reiste deparshytementet sposlashrsmaringlet om hvordan soslashknader om forshyharingndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet fra homofile ektepar boslashr behandles

I hoslashringsnotatet ble det ogsaring reist sposlashrsmaringl om det vil paringvirke samarbeidsforholdene til opprinnelshyseslandene om Norge gir adgang for at likekjoslashnshynede ektepar kan bli vurdert som adoptivforeldre

736 Saeligrlig om unntaksbestemmelsen om etterfoslashlgende stebarnsadopsjon i registrert partnerskap

Departementet viste i hoslashringsnotatet til at da steshybarnsadopsjon i registrert partnerskap ble innfoslashrt i 2002 ble det gjort unntak for stebarnsadopsjon dersom stebarnet er et adoptivbarn som opprinneshylig kommer fra et land som ikke vil tillate slik adopshysjon I hoslashringsnotatet ble det vurdert om hvorvidt unntaksbestemmelsen boslashr oppheves Departeshymentet foreslo under henvisning til forarbeidene til unntaksbestemmelsen aring viderefoslashre denne bestemmelsen

737 Forholdet til internasjonale konvenshysjoner mm

Forholdet til internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til ble droslashftet i hoslashringsnotashytet Det ble lagt til grunn at innfoslashring av felles ekteskapslov som samtidig aringpner for en generell adopsjonsadgang for likekjoslashnnede ektepar vil komme i strid med Den europeiske adopsjonskonshyvensjonen av 24 april 1967 og at det vil vaeligre noslashdshyvendig aring si opp denne konvensjonen Det ble samshytidig vist til at det paringgaringr et arbeid med ny adopshysjonskonvensjon som vil avloslashse 1967shykonvensjonen Utkastet til ny konvensjon aringpner adgang for at landene i sin interne rett kan gi homofile adgang til aring adoptere Det ble vist til at varingrt forhold til konvensjonen maring vurderes parallelt med arbeidet med endringer i adopsjonsloven og ekteskapsloven

Videre ble sposlashrsmaringlet om anerkjennelse i utlandet av adopsjon av barn til likekjoslashnnede ekteshypar droslashftet Det ble imidlertid lagt til grunn at en generell adopsjonsadgang for likekjoslashnnede ekteshypar vil innebaeligre faring internasjonale konsekvenser


Mange hoslashringsinstanser stoslashtter forslaget om aring aringpne for at ektepar av samme kjoslashnn kan bli vurdert som adoptivforeldre paring lik linje med ektepar av motsatt kjoslashnn Av 71 hoslashringsinstanser som har uttalt seg om adopsjon stoslashtter 28 av instansene forshyslaget 25 instanser garingr i mot forslaget Av de som garingr i mot er de fleste fra Den norske kirke andre



trossamfunn og kirkelige organisasjoner De oslashvrige 18 instansene enten stoslashtter forslaget delvis eller lar vaeligre aring gi sin direkte tilslutning Flere av disse instansene problematiserer enkeltsposlashrsmaringl knyttet til forslaget

Enkelte av hoslashringsinstansene (5) har hatt disshysens med hensyn til om de garingr inn for forslaget eller ikke Dette er Bispemoslashtet Oslo bispedoslashmmeshyraringd Soslashr-Haringlogaland bispedoslashmmeraringd Hamar bispeshydoslashmmeraringd og Kirkens Familievern

De instansene som garingr i mot forslaget er Agder og Telemark bispedoslashmmeraringd Bjoslashrgvin bispedoslashmeshyraringd Den katolske kirke i Nord-Norge For Bibel og Bekjennelse (FBB) Den katolske kirke i Midt-Norge Kristne Friskolers Forbund (KFF) Frelsesarshymeen Det Norske Misjonsforbund Det Norske Bapshytistsamfunn Normisjon Metodistkirken i Norge Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) Oslo katolshyske bispedoslashmme Pinsebevegelsen i Norge Det evanshygelisk-lutherske kirkesamfunn Grimstad Misjonsmeshynighet Norsk Soslashndagsskoleforbund Den Norske Tibetmisjon Den Norske Israelsmisjon Indremishysjonsforbundet (ImF) Stiftelsen Paring Bibelens Grunn Nordisk nettverk for ekteskapet Norges kristelige legeforening (NKLF) Forum for Menn og Omsorg (FMO) Styringsgruppa i MorFarBarnno I tillegg har mindretallet i Soslashr-Haringlogaland bispedoslashmmeraringd garingtt i mot forslaget

En grunnleggende innvending fra de instanshysene som er i mot forslaget om en generell adopshysjonsadgang for likekjoslashnnede ektepar er at forslashyget ikke er i samsvar med prinsippet om barnets beste De framhever at forslaget innebaeligrer at voksne homofiles behov for rettigheter og likestilshyling garingr foran barns rettigheter Agder og Telemark bispedoslashmmeraringd uttaler

laquoPrinsipielt setter vi barns trygghet og identishytetsbyggende oppvekstforhold verdimessig foran voksnes frihet og rettighet Dette boslashr samfunnet prioritere i sitt lovverkraquo

Oslo katolske bispedoslashmme uttaler

laquoBarns og homofiles interesser stilles opp mot hverandre og departementet lar hensynet til den svakeste part ndash barna ndash bli tilsidesatt Det instrumentaliserer dermed barnet i et forsoslashk paring aring oppnaring anerkjennelse for en ny type familishyekonstellasjonraquo

Flere instanser peker paring at en adgang til adopshysjon for likekjoslashnnede ektepar er i strid med laquonatushyrens ordenraquo og at barn har rett til en mor og en far De viser til at forholdet laquomor-far-barnraquo er grunnlegshygende og derfor utgjoslashr den ideelle oppvekstsituashysjonen for barn Det Norske Misjonsforbund uttaler

laquoDette dreier seg om barn som har mistet biologisk mor og far og en oslashnsker aring gjoslashre situshyasjonen for disse saring bra som mulig Det er fint at homofile og lesbiske vil ta omsorg for barn som trenger det Naringr DNM likevel svarer nei til adopsjon er det fordi de barn som ikke kan vokse opp med sine biologiske foreldre boslashr ha rett til aring vokse opp i en familie med baringde en mor (kvinne) og en far (mann)raquo

Flere gir ogsaring uttrykk for at sposlashrsmaringlet om adopsjonsadgang for likekjoslashnnede par dreier seg om noe mer enn et sposlashrsmaringl om foreldres omsorgshysevne og viser til at barn har behov for baringde mannshylige og kvinnelige rollemodeller av hensyn til dets identitetsutvikling Norsk Luthersk Misjonssamshyband uttaler

laquoVi er overbevist om at barn trenger baringde en mor og en far baringde kvinnelige omsorgspersoshyner og mannlige omsorgspersoner Etter varingr mening er det til skade for barns oppvekst aring frata dem denne retten Fra varingr side handler ikke dette om aring saring tvil om homofile og lesbiskes omsorgsevne Men forelderskap handler om mye mer enn aring vaeligre omsorgspersoner Det dreier seg ogsaring om barnets mulighet til aring speile seg i den av samme kjoslashnn se samspillet melshylom det kvinnelige og det mannlige og om idenshytifikasjon og selvbilde Kvinner og menn er ulike baringde i biologisk og psykologisk forstand Som enkeltpersoner kan mennesker som lever i et enkjoslashnnet forhold utvilsomt yte god omsorg men som par har de en fundamental mangel fordi de har samme kjoslashnnraquo

Bjoslashrgvin bispedoslashmeraringd uttaler

laquoVi trenger aring ha fokus ogsaring paring barnas rettigshyheter og disse har rett paring et normalt rollemoslashnshyster noe som homofile par ikke kan fremby i utgangspunktetraquo

Kristne friskolers forbund er en av de instansene som viser til at betydningen av kjoslashnnenes ulikhet blir anvendt som prinsipp i andre sammenhenger og mener det derfor er inkonsekvent ikke aring bringe inn dette prinsippet i vurderingen av hva som er de beste familieforhold for barns oppvekst

Enkelte av instansene gir uttrykk for at adoptivshybarn er saringrbare og at adoptivbarnet kan bli belastet ytterligere dersom det adopteres av personer av samme kjoslashnn Oslo katolske bispedoslashmme uttaler foslashlshygende

laquoAdoptivbarn har allerede gjennomgaringtt det alvorlige traumet aring bli skilt fra sine biologiske foreldre Adopsjonsformidlernes oppgave er derfor aring soslashrge for at alle hensyn til barnet ivareshytas paring beste maringte ikke minst dets grunnlegshy



gende rett til en far og en mor Analogien med barnets tokjoslashnnede biologiske opphav boslashr beholdes ved valg av adoptivfamilie

Adoptivbarn er laquoannerledesraquo nok sosialt sett De trenger ikke aring belastes med ytterligere annerledeshet Nettopp fordi partnere i et homoseksuelt forhold lever i saring sterkt avvik fra befolkningsflertallet kan dette representere en ekstra byrde for barnet uansett hvor god omsorgsevne homoseksuelle par maringtte ha og uansett hvor stor aksept samfunnet maringtte omgi homoseksuelle med Vi etterlyser et laquofoslashre varraquoshyprinsipp herraquo

Noen instanser viser ogsaring til at en adopsjonsadshygang for likekjoslashnnede ektepar vil kunne faring innvirkshyning paring heterofile pars mulighet til aring adoptere barn fra utlandet Den katolske kirke i Nord-Norge gir uttrykk for at en adopsjonsadgang for likekjoslashnshynede ektepar kan gjoslashre det problematisk for flere land aring inkludere Norge som mottakerland

Nordisk nettverk for ekteskapet mener forslaget boslashr samordnes med utviklingen av internasjonale rammebetingelser og viser til at det i hoslashringsnotashytet er lagt til grunn at forslaget er i strid med Den europeiske adopsjonskonvensjonen av 1967

De 18 instansene som enten stoslashtter forslaget delvis eller lar vaeligre aring gi sin direkte tilslutning til forslaget er Barne- ungdoms- og familieetaten region soslashr Barne- ungdoms- og familieetaten region oslashst Barne- ungdoms- og familieetaten region vest flertallet i Kirkens Familievern Kirkemoslashtet Bispeshymoslashtets flertall Kirkeraringdet flertallet i Oslo bispedoslashmshymeraringd Borg bispedoslashmmeraringd flertallet i Hamar bispedoslashmmeraringd Sjoslashmannskirken Norges Kristne Raringd Adopsjonsforum InorAdopt Det teologiske Menighetsfakultet Den Evangeliske Lutherske Frishykirke Norges Bygdekvinnelag (NBK) og Foursquare Norge

Flere av de hoslashringsinstansene som lar vaeligre aring gi sin direkte tilslutning til forslaget om en generell adopsjonsadgang for likekjoslashnnede ektepar har vaeligrt opptatt av at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet og at det hviler paring et mangelfullt forsshykningsgrunnlag Barne- ungdoms- og familieetaten region vest uttaler

laquoVi mener at det er noslashdvendig aring stimulere til og avvente resultatene fra mer omfattende forsshykning foslashr likekjoslashnnede faringr adoptere barn fra utlandet slik at man vet mer om hvilke virkninshyger det har for barna aring vokse opp med likekjoslashnshynede foreldre Et standpunkt som tas etter mer grundig forskning vil ogsaring kunne ha stoslashrre effekt naringr det gjelder aring paringvirke noen av varingre samarbeidende land som i dag ikke tillater borshytadopsjon til likekjoslashnnede par

Barn utgjoslashr en svak gruppe Det gjelder spesielt de barna som kommer fra barnehjem i utlandet Hensynet til voksnes rettigheter boslashr i alle fall i en overgangsperiode vike for den usikshykerhet som fortsatt knytter seg til barnas behov i disse tilfelleneraquo

Enkelte gir ogsaring utrykk for at sposlashrsmaringlet om adopsjon burde vaeligrt utredet separat uten tilknytshyning til sposlashrsmaringlet om endring av ekteskapsloven En av disse instansene er Kirkemoslashtet som uttaler

laquoKirkemoslashtet vil understreke at hensynet til bar-nets beste er det eneste kriteriet som kan gjelde for hvem som faringr adoptere Sposlashrsmaringlet om rett til aring bli proslashvet for adopsjon maring derfor ikke vurdeshyres ut fra hensynet til likebehandling av heteroshyog homofile par i forpliktende samliv Etter gjelshydende rett kan homofile adoptere stebarn men har ikke mulighet til aring adoptere sammen Vil lovshygivere gjoslashre endringer boslashr det skje ved en gjenshynomgang av adopsjonsloven og ikke i tilknytshyning til endring av ekteskapslovenraquo

Noen av disse instansene peker ogsaring paring at adopterte barn gjennom sin bakgrunn er spesielt saringrbare og at det er fare for at det vil kunne bli en ytterligere belastning aring skulle vokse opp med likeshykjoslashnnede foreldre Adopsjonsforum viser i hoslashringsshyuttalelsen til at flere av deres medlemmer gir uttrykk for aring vaeligre skeptiske til at utenlandsfoslashdte adoptivbarn blir plassert i familier der foreldrene er av samme kjoslashnn og uttaler

laquoFoslashlelsen av at disse barna er annerledes nok er sterk De er laquosynlig adopterteraquo og har en bakgrunn som skiller seg sterkt fra den de fleste barn i Norge har Vil det vaeligre riktig aring paringlegge dem enda en form for laquoannerledeshetraquo ved at de plasseres hos likekjoslashnnede foreldre Det er en oslashkende erkjennelse av at utenlandsshyfoslashdte adoptivbarn lett kan komme i faresonen for marginalisering i det norske samfunnet Dette er andre lands laquomappebarnraquo ndash de har hatt en toslashff start i livet og det er en naeligrliggende tanke at deres fremtid trygges best ved at de plasseres i ressurssterke laquovanlige familierraquo

For oslashvrig gir Adopsjonsforum uttrykk for ikke aring vaeligre enig i forslaget om en generell adopsjonsadshygang for likekjoslashnnede saring lenge dette kun vil vaeligre en bestemmelse uten praktisk betydning Samtidig uttaler organisasjonen at dersom lovforslaget vedshytas og realitetene i de aktuelle samarbeidsland en gang i framtiden endrer seg slik at homofile soslashkere faringr en reell mulighet til aring adoptere vil organisasjoshynen gi soslashkerne likeverdig hjelp

Flertallet i Hamar bispedoslashmmeraringd flertallet i Kirkens Familievern og Norges Bygdekvinnelag er alle delvis enige i forslaget om adopsjonsadgang



for likekjoslashnnede ektepar De to siste instansene gir uttrykk for aring vaeligre i mot en generell adopsjonsadshygang for likekjoslashnnede ektepar men for en adopshysjonsadgang i saeligrlige tilfeller der det allerede er etablert en naeligr relasjon mellom soslashkerne og bar-net Naringr det gjelder Hamar bispedoslashmmeraringd uttaler flertallet

laquoHomofile par vil i utgangspunktet naturligikke kunne faring barn Aring likebehandle homofile og heterofile par her mener HBDRrsquos flertall ikke vil vaeligre riktig ut fra de forskjellige forutsetninshygene parene har

Naringr det gjelder samtykkeadopsjon adopshysjon av fosterbarn stebarnsadopsjon og adopshysjon etter foreldrenes doslashdsfall slutter HBDR seg til departementets vurderingerraquo

De instansene som i det vesentligste stoslashtter forshyslaget er Justis- og politidepartementet Barne- ungshydoms- og familiedirektoratet Integrerings- og mangshyfoldsdirektoratet (IMDi) Sosial- og helsedirektorashytet Barne- ungdoms- og familieetaten region nord Barneombudet Likestillings- og diskrimineringsomshybudet Verdens Barn Norsk senter for menneskeretshytigheter ved Universitetet i Oslo Det teologiske fakulshytet ved Universitetet i Oslo flertallet i Soslashr-Haringlogashyland bispedoslashmmeraringd Fellesorganisasjonen for barshynevernpedagoger sosionomer og vernepleiere(FO) Skeiv Ungdom Mental Helse Ungdom Landsorganishysasjonen i Norge (LO) Juridisk raringdgivning for kvinshyner(JURK) Menneskerettsalliansen Norsk Psykoshylogforening Human-Etisk Forbund Landsforeninshygen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) Juss-Buss Norsk Folkehjelp Akershus Universitetssykeshyhus Landsforeningen for transkjoslashnnete (LFTS) Samfunnsviternes fagforening Kirkens Bymisjon Norges Kristelige Studentforbund og Unitarforbunshydet Beacutet Daacutevid (Den norske unitarkirke) I tillegg stoslashtter Bispemoslashtets mindretall mindretallet i Oslo bispedoslashmmeraringd mindretallet i Hamar bispedoslashmmeshyraringd og mindretallet i Kirkens Familievern forslaget

Av disse vil Norsk Psykologforening og Landsshyforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) garing lenger De mener at unntaksbestemmelsen om etterfoslashlgende stebarnsadopsjon der barnet er et adoptivbarn som opprinnelig kommer fra et land som ikke vil tillate slik adopsjon boslashr oppheves Norsk Psykologforening uttaler

laquo NPF anser at barnets beste boslashr tillegges stoslashrst vekt og at barnets rettigheter best vil ivashyretas dersom ogsaring mors eller fars ektefelle faringr foreldreansvar NPF legger til grunn at det av hensyn til det enkelte barn er mer riktig aring foslashlge norsk lovgivning i disse saker enn de lover og bestemmelser som finnes i barnets opprinnelshyseslandraquo

Barneombudet viser til at de tidligere har vaeligrt kritisk til at det skal aringpnes for at likekjoslashnnede par skal kunne bli vurdert for adopsjon av barn men har paring bakgrunn av blant annet foreliggende forsshykning kommet til at likekjoslashnnede par boslashr faring adopshysjonsrett Barneombudet uttaler

laquoI dag er stebarnsadopsjon tillatt og teknoloshygien har gjort det mulig for flere likekjoslashnnede par aring faring barn Partnerskapspar reiser til utlanshydet og faringr assistert befruktning og enslige har lov til aring adoptere barn Familiebegrepet er i endring og vi har barn som vokser opp med to likekjoslashnnede foreldre

Undersoslashkelser fra Sverige foretatt blant barn med likekjoslashnnede foreldre viser at en belastning barn gir uttrykk for er hva andre folk og venner vil si naringr de faringr hoslashre at de har forshyeldre med samme kjoslashnn men i familielivet har de det bra Dette viser at det er viktig for barna at deres familieforhold blir respektert Artikkel 2 i Barnekonvensjonen skal ogsaring forhindre disshykriminering av barn og deres eventuelt likeshykjoslashnnede foreldre Novas levekaringrsundersoslashkelshyser viser ogsaring at homofili aksepteres bedre og bedre

Doktorgradsstipendiat Sigrun Saur Stikleshystad ved NTNU viser til at barn i likekjoslashnnede familier er et gjennomforsket tema Det fremshygaringr av forskningen at ingen har funnet tegn paring at barn tar skade verken psykisk eller sosialt av aring ha likekjoslashnnede foreldre Det som betyr noe er kvaliteten paring relasjonene mellom barn og foreldre Det viktige er kjaeligrlighet og omsorg her som andre steder Undersoslashkelser fra Sverige viser det samme

Staten ved Bufetat arrangerer naring samlivsshykurs for likekjoslashnnede par med barn

Paring bakgrunn av foreliggende forskning om barns oppvekst hos likekjoslashnnede foreldre og Novas undersoslashkelser som viser at homofili godshytas i befolkningen mener Barneombudet at likekjoslashnnede par skal faring adopsjonsrettraquo

Av de instansene som i det vesentligste stoslashtter forslaget er det flere som klart gir uttrykk for aring vaeligre enige i at det er en naturlig konsekvens av innfoslashringen av felles ekteskapslov at det samtidig aringpnes for en generell adgang for likekjoslashnnede par til aring soslashke om adopsjon Barne- ungdoms- og familieshydirektoratet uttaler

laquoDirektoratet er enig i at det vil vaeligre en naturshylig konsekvens av felles ekteskapslov at det aringpnes generell adgang ogsaring for likekjoslashnnede par til aring soslashke om adopsjon og at begrepet laquoektefelleraquo ogsaring i adopsjonsloven forstarings paring samme maringte som i ekteskapsloven med andre ord at det omfatter likekjoslashnnede par Direktorashytet legger herunder vekt paring at det allerede i



2002 ble aringpnet adgang til stebarnsadopsjon i partnerskapsforhold Ved innfoslashring av felles ekteskapslov synes det ogsaring av den grunn naturlig aring viderefoslashre denne utviklingen ved aring gjoslashre adgangen generell Det er imidlertid vikshytig aring understreke at det ikke er tale om en laquorett til adopsjonraquo like lite som for oslashvrige soslashkere Rettigheten vil bestaring i aring faring en soslashknad utredet og behandlet i samsvar med adopsjonslovens og forvaltningslovens reglerraquo

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet undershystreker videre at hensynet til hva som er til gagn for barnet er det overordnede prinsipp i alt adopshysjonsarbeid og ligger til grunn for enhver vurdeshyring av adopsjonssoslashknader Direktoratet uttaler at det i det alt vesentlige kan slutte seg til at Haagkonshyvensjonen av 29 mai 1993 om vern av barn og samshyarbeid ved internasjonale adopsjoner ikke stenger for en generell adopsjonsadgang for likekjoslashnnede ektepar Naringr det gjelder forholdet til Den euroshypeiske adopsjonskonvensjonen fra 1967 mener direktoratet at revisjonsarbeidet i Europararingdet boslashr foslashlges noslashye De peker paring at en ny konvensjon som skal avloslashse 1967-konvensjonen vil aringpne for at homofile kan adoptere barn sammen Direktoratet mener at siden den nye konvensjonen er naeligr foreshystaringende er det ikke sikkert det er noslashdvendig aring garing til det skritt aring maringtte si opp 1967-konvensjonen

Flere viser til behovet for aring sikre homofiles og lesbiskes rettigheter Human-Etisk Forbund uttaler

laquoI forhold til adopsjonsloven og lovgivning i for-hold til saeligddonasjon og assistert befruktning kan vi ikke se at det er grunn til aring ulikebeshyhandle like- og ulikekjoslashnnede par Saring lenge vurshyderinger av hva som er best for barnet gjelder i forhold til ulikekjoslashnnede foreldre vil dette selvshyfoslashlgelig ogsaring maringtte gjelde i forhold som handler om likekjoslashnnede foreldreforholdraquo

Norsk senter for menneskerettigheter ved Univershysitetet i Oslo peker paring at Den europeiske menneshyskerettsdomstolen i sin tolkning av Den euroshypeiske menneskerettskonvensjonen har vaeligrt og vil med stor sannsynlighet ogsaring i framtiden vaeligre dynamisk naringr det gjelder homofiles rettigheter Senteret uttaler

laquoForslaget kan bidra til aring styrke det rettslige uttrykket for det grunnleggende likhetsprinshysippet i norsk rett og vil vaeligre et viktig skritt paring veien for aring sikre formell og reell likestilling melshylom homofile og heterofile i Norge og vil ogsaring kunne trekkes inn som relevant sammenligshyningsgrunnlag for EMD og kontraherende stashyter i lignende situasjonerraquo

Juridisk raringdgivning for kvinner (JURK) er blant de instansene som ogsaring gir uttrykk for at det ikke finnes noe overbevisende grunnlag for aring paringstaring at homofile par er mindre skikket som foreldre enn heterofile par JURK peker paring at ved at faktiske forshysoslashrgere faringr anledning til aring adoptere kan baringndene mellom foreldre og barn styrkes og barna faringr styrshyket sine juridiske rettigheter JURK uttaler videre

laquoTil tross for at endrede norske regler vil faring liten praktisk betydning kan anerkjennelsen av homofile som adoptivforeldre likevel faring holdshyningsskapende betydning Baringde i det norske og det internasjonale samfunn er det viktig aring fremme toleranse for ulike familiekonstellasjoshynerraquo

JURK mener at argumentet om at adopterte barn gjennomgaringr en identitetskrise og at denne vil bli ytterligere forverret dersom adoptivforeldrene er homofile uansett vil bli svekket etter hvert som samfunnet i oslashkende grad anerkjenner homofilt samliv og i takt med at et oslashkende antall homofile par blir foreldre De viser til at det i loslashpet av de siste aringrene har skjedd en merkbar holdningsendring paring dette omraringdet

Verdens Barn uttaler at det norske samfunnets syn paring homofilt samliv og homofiles likestilte egenshyskaper som omsorgspersoner vil ha stor signalefshyfekt Verdens Barn uttaler videre

laquoEtter varingr mening vil en slik lovendring ogsaring gi et viktig signal til alle de barn i Norge som i dag lever med en eller to homofile foreldreraquo

Landsorganisasjonen i Norge (LO) gir uttrykk for at i forhold til utenlandsadopsjon boslashr myndigshyhetene jobbe aktivt opp mot flere land for aring paringvirke dem til aring vurdere heterofile og homofile par likt som aktuelle adoptivforeldre

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) kommenterer forslaget om aring opprettholde gjeldende bestemmelse om at foreldrenes oslashnsker skal tillegges vekt ved innenlandsadopsjon der bioshylogiske foreldre ber myndighetene om bistand til aring adoptere bort barnet sitt LLH mener at det er rikshytig aring beholde denne bestemmelsen og forutsetter at den ikke benyttes paring en diskriminerende maringte

Flere instanser baringde de som er for og de som lar vaeligre aring ta direkte stilling til forslaget har vaeligrt opptatt av hvordan soslashknad fra likekjoslashnnede ekteshypar om forharingndssamtykke til adopsjon av et barn fra utlandet skal behandles saring lenge det ikke er land som Norge samarbeider med som aringpner for slik adopsjon Barne- ungdoms- og familiedirektoshyratet uttaler



laquoFormidlingsbekreftelse for eksisterende samarbeidsland ville ikke kunne gis og forshyharingndssamtykke foslashlgelig ikke kunne utstedes Enkelte likekjoslashnnede par vil kanskje likevel oslashnske aring ha en godkjenning i det hjemlige systeshymet altsaring i form av utredning og eventuell tilraringshyding fra kommunen selv om slik godkjenning bare vil ha en symbolsk verdi En kan imidlershytid vanskelig si at de rettslig sett ville ha behov for en slik utredning Slik direktoratet ser det vil det derfor vaeligre uhensiktsmessig ressursshybruk om kommunene skulle paringlegges aring utrede og eventuelt tilraring soslashkere som ikke har noen mulighet til aring faring fremmet sin sak i utlandetraquo

Verdens Barn uttaler

laquoDersom departementet vil aringpne opp for et generelt forharingndssamtykke til adopsjon uavshyhengig av aldersramme og opprinnelsesland maring dette etter Verdens Barns syn medfoslashre at alle adoptivsoslashkere faringr den samme generelle adopsjonsadgangen Dette vil imidlertid maringtte medfoslashre en omlegging av dagens praksisraquo

75 Departementets vurdering og forslag

Departementet har registrert at det under hoslashrinshygen har kommet til uttrykk svaeligrt ulike syn paring forshyslaget som aringpner adgang for at likekjoslashnnede ektepar skal kunne bli vurdert som adoptivforeldre Departeshymentet er likevel av den oppfatning at det ikke har kommet fram nye og vesentlige argumenter i hoslashringsrunden som tilsier at forslaget ikke boslashr opprettholdes Departementet mener fortsatt det er en naturlig konsekvens av innfoslashring av felles ekteskapslov at det samtidig aringpnes for at likekjoslashnshynede ektepar faringr adgang til aring soslashke om adopsjon Aring aringpne for en adopsjonsadgang for likekjoslashnnede ektepar er etter departementets mening ogsaring en naturlig viderefoslashring av den samfunnsutvikling som har funnet sted Departementet viser blant annet til at det i 2002 ble innfoslashrt adgang til steshybarnsadopsjon i registrert partnerskap Departeshymentet legger til grunn at begrepet laquoektefelleraquo i adopsjonsloven etter forslaget om ny felles ekteskapslov vil inkludere likekjoslashnnede ektepar

En adopsjonsadgang for likekjoslashnnede ektepar handler foslashrst og fremst om at homofile par gis en mulighet til aring bli vurdert som adoptivforeldre paring lik linje med heterofile par og ikke om aring innfoslashre en rett til aring adoptere Hensynet til barnets beste er et grunnleggende vilkaringr i gjeldende adopsjonslov og skal fortsatt vaeligre det avgjoslashrende hensynet ved behandlingen av adopsjonssoslashknaden Det skal der-for alltid maringtte foretas en konkret vurdering av

opplysningene i den enkelte sak ut fra hva som er til barnets beste Departementet viser i denne samshymenheng ogsaring til FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr 1 som inneholder et grunnleggende direktiv om at barnets beste skal komme i foslashrste rekke ved handlinger som beroslashrer barn Barnekonvensjonen gjelder direkte i norsk rett etter menneskerettsloshyven sect 2 Departementet legger ogsaring etter hoslashringen til grunn at forslaget som vil aringpne for en generell adopsjonsadgang for homofile ektepar er forenlig med FNs barnekonvensjon

Mange barn vokser allerede i dag opp i familier der omsorgspersonene er likekjoslashnnede Disse barna har behov for trygge juridiske rammer rundt oppveksten i familien sin Ved adopsjonen vil adoptivforeldrene tre inn i de forpliktelser og det ansvar foreldre har etter blant annet barneloven De faringr foreldreansvaret og en plikt til aring oppfostre barnet Det kan for eksempel gi hele familien en trygghet aring vite at dersom den ene omsorgspersoshynen skulle falle fra vil barnet vaeligre sikret en videre oppvekst i hjemmet med den andre Ved skilsmisse vil barnet blant annet ha rett til samvaeligr med den av foreldrene det ikke bor sammen med og denne forelderen vil ha plikter etter bidragsreglene

Adgangen til stebarnsadopsjon i registrert partnerskap gir i dag barn som vokser opp i homo-file familier et godt stykke paring vei tilgang til den juri-disk beskyttelse en adopsjon innebaeligrer Denne ordningen vil imidlertid ikke vaeligre aktuell for alle barn som vokser opp hos likekjoslashnnede par Barn som bor i fosterhjem der fosterforeldrene er likeshykjoslashnnede vil for eksempel kunne ha samme behov for den juridiske sikkerheten som en adopsjon innebaeligrer som barn hos fosterforeldre av motsatt kjoslashnn Tilsvarende vil for eksempel ogsaring gjelde der barnet og soslashkerne har en saeligrlig tilknytning til hverandre fordi foreldreansvaret er overtatt av soslashkerne etter foreldres doslashdsfall Etter departemenshytets mening er det derfor naturlig aring aringpne opp for en adopsjonsadgang for likekjoslashnnede ektepar paring lik linje med heterofile ektepar i tilfeller der barnet allerede bor sammen med adoptivsoslashkerne og har soslashkerne som sine faktiske omsorgspersoner

Departementet opprettholder forslaget om aring aringpne for en adopsjonsadgang for likekjoslashnnede ektepar ogsaring i tilfeller der barnet ikke allerede har soslashkerne som sine faktiske omsorgspersoner Henshysynet til barnets beste tilsier at adoptivbarnet skal ha tilgang til de adoptivforeldre som er best egnet i det enkelte tilfellet Etter gjeldende lov- og regelshyverk stilles det strenge krav til adoptivsoslashkere og de skal gjennomgaring en grundig utredning Soslashkerne som tilfredsstiller kravene vil derfor vaeligre godt egnet for aring adoptere Forslaget om innfoslashring av en



adgang for likekjoslashnnede ektepar til aring bli vurdert som adoptivforeldre innebaeligrer at de samme krav til adoptivsoslashkere av motsatt kjoslashnn skal gjelde over-for par av samme kjoslashnn

Naringr det gjelder den kunnskap vi i dag har om barn som vokser opp hos par som er likekjoslashnnede viser departementet til at da svenskene endret sitt regelverk slik at registrerte partnere i Sverige fikk en generell adopsjonsadgang ble lovendringene vedtatt bla paring bakgrunn av en omfattende gjenshynomgang av forskning paring omraringdet Det er i den svenske proposisjonen vist til foslashlgende

laquoForskningen talar med tillraumlcklig saumlkerhet foumlr att registrerade partner allmaumlnt sett kan erbjuda adoptivbarn en god uppvaumlxtmiljouml och tillgodose adoptivbarns saumlrskilda behov ocksaring med beaktande av den kaumlnsliga situation som barnet daring kan befinna sig i paring grund av partnershynas homosexualitetraquo

Departementet slutter seg ogsaring til de hoslashringsshyinstansene herunder Barneombudets uttalelse som peker paring at det ikke er framkommet forhold som tilsier at homofile par ikke skulle ha de samme mulighetene som heterofile par naringr det gjelder aring adoptere barn Departementet legger i denne forshybindelse vekt paring at forskningen viser at det foslashrst og fremst er kvaliteten paring relasjonene mellom barn og foreldre som er avgjoslashrende for barnet og dets utvikling og ikke om barnet vokser opp med forelshydre av motsatt kjoslashnn

Departementet legger ogsaring vekt paring at det vil kunne gi uheldige signaler til de barna som alleshyrede lever i familier der omsorgspersonene er likeshykjoslashnnede dersom en adopsjonsadgang kun begrenses til de tilfellene der barnet allerede bor sammen med eller har en saeligrlig tilknytning til soslashkerne Departementet er derfor enig med de hoslashringsinstansene som mener at hensynet til disse barna ogsaring taler for at familier med likekjoslashnnede omsorgspersoner likestilles fullt ut med familier der omsorgspersonene er heterofile

Selv om det i dag ikke finnes opprinnelsesland Norge samarbeider med som tar i mot soslashknader om utenlandsadopsjon fra homofile par mener departementet det vil vaeligre riktig aring aringpne muligheshyten for utenlandsadopsjon for likekjoslashnnede ektepar i intern norsk rett for aring gi et klart uttrykk for varingr holdning til dette sposlashrsmaringlet Etter departemenshytets oppfatning vil ogsaring opprinnelseslandenes holdshyning kunne endres Departementet legger vekt paring at flere land herunder Sverige har aringpnet opp for en slik adgang

Prinsippene i FNs barnekonvensjon ligger til grunn for Haagkonvensjonen om vern av barn og

samarbeid ved internasjonale adopsjoner som traringdte i kraft for Norge 1 januar 1998 Konvensjonen har som formaringl aring etablere garantier for aring sikre at internashysjonale adopsjoner finner sted til barnets beste og med barnets grunnleggende rettigheter for oslashye Videre skal konvensjonen etablere et system for samarbeid mellom landene for aring sikre at disse garanshytier blir respektert og for aring forhindre bortfoslashring av og handel med barn Endelig skal konvensjonen sikre gjensidig anerkjennelse landene imellom av adopsjoner foretatt i samsvar med konvensjonen

Departementet er etter hoslashringen fortsatt av den oppfatning at Haagkonvensjonen ikke hindrer innfoslashring av en generell adopsjonsadgang for likeshykjoslashnnede ektepar Konvensjonen inneholder ikke noe forbud mot at likekjoslashnnede par adopterer barn over landegrensene I forbindelse med utarbeidelshysen av konvensjonen ble det lagt til grunn at den ikke skulle begrense konvensjonsstatenes muligshyhet til aring avgjoslashre hvem som skal faring adgang til aring adopshytere Barnets opprinnelsesland har imidlertid det avgjoslashrende ordet naringr det gjelder hvilke soslashkere de oslashnsker aring ta i mot og eventuelt tildele barn med sikte paring adopsjon Konvensjonsstatene har saringledes ingen plikt til aring samarbeide med andre konvenshysjonsstater om adopsjon Flere land som er tilslutshytet Haagkonvensjonen har allerede innfoslashrt en adopsjonsadgang for homofile par Paring denne bakshygrunn finner departementet at forslaget ikke er i strid med denne konvensjonen Departementet kan heller ikke se at en generell adopsjonsadgang til likekjoslashnnede ektepar paring generelt grunnlag skulle svekke tilliten til det norske adopsjonssysteshymet eller norske soslashkere i saeligrdeleshet

Den europeiske konvensjonen av 1967 om adopsjon av barn utarbeidet av Europararingdet har som formaringl aring skape stoslashrre rettsenhet blant de euroshypeiske landene paring adopsjonsomraringdet Konvensjoshynen tillater at et barn adopteres av to personer som er gift med hverandre ved samtidig eller etterfoslashlshygende adopsjon eller av en person Departementet legger fortsatt til grunn at begrepet laquoekteskapraquo i konvensjonen forutsetter ekteskap mellom to av ulikt kjoslashnn og viser blant annet til at Sverige fant aring maringtte si opp konvensjonen da de i 2003 innfoslashrte en generell adgang til adopsjon for registerte partshynere Sverige ansaring at konvensjonen utelukket at registerte partnere adopterer sammen Som oven-for nevnt i 737 er europararingdskonvensjonen av 1967 for tiden under revisjon Utkast til revidert konvensjon aringpner i motsetning til dagens konvenshysjon opp for en adopsjonsadgang for homofile Den nye reviderte adopsjonskonvensjonen vil avloslashse 1967-konvensjonen Departementet legger til grunn at det med det foslashrste blir naeligrmere klarlagt



naringr den nye konvensjonen vil tre i kraft Departeshymentet vil derfor foreloslashpig avvente den endelige avgjoslashrelsen av om man skal si opp 1967-konvensjoshynen

Siden det per i dag ikke foreligger samarbeidsshyland som tar i mot soslashknader om adopsjon fra likeshykjoslashnnede par reiser sposlashrsmaringlet seg om likekjoslashnshynede ektepar skal kunne kreve aring faring sin soslashknad om forshyharingndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet utredet av kommunen og behandlet av adopsjonsshymyndigheten

Bestemmelsen om krav til forharingndssamtykke er nedfelt for aring sikre barnets interesser herunder at det faringr et trygt varig og godt hjem Utstedelsen av forharingndssamtykke er saringledes et viktig element i den kontroll myndighetene foslashrer med utenshylandsadopsjonene Det forutsettes at adopsjonsshymyndigheten ved behandling av soslashknad om forshyharingndssamtykke vurderer hvordan formidlingen i den enkelte sak skal foregaring Det er derfor stilt krav om at soslashkerne skal bekrefte hvilket land barnet skal adopteres fra og hvordan adopsjonen skal forshymidles foslashr et vedtak om forharingndssamtykke kan treffes Hovedregelen er at utenlandsadopsjonene formidles gjennom en av de tre godkjente norske adopsjonsorganisasjonene Vanligvis er det derfor adopsjonsorganisasjonene som gir soslashkerne forshymidlingsbekreftelse Adopsjonsorganisasjonene har i utgangspunktet en plikt til aring formidle adopshysjon til soslashkere med forharingndssamtykke Denne plikshyten gjelder likevel ikke dersom utenlandske mynshydigheter ikke finner aring kunne tildele soslashkerne barn Kan ikke slik bekreftelse gis vil soslashknaden om forshyharingndssamtykke heller ikke kunne innvilges

Hensikten med kommunens utredning er aring bistaring adopsjonsmyndigheten i aring opplyse soslashknaden om forharingndssamtykke Naringr det er aringpenbart at en formidlingsbekreftelse fra adopsjonsorganisasjoshynene ikke kan innhentes vil det som ogsaring flere av hoslashringsinstansene paringpeker vaeligre ressurssloslashsende og lite hensiktsmessig aring igangsette utredningsarshybeidet av soslashkerne i kommunen Departementet forutsetter derfor at en utredning av soslashkerne i kommunen ikke boslashr igangsettes Tilsvarende maring gjelde der et likekjoslashnnet ektepar soslashker om forshyharingndssamtykke utenom godkjent adopsjonsorgashynisasjon jf adopsjonslovens sect 16 f annet ledd

Naringr det gjelder adopsjonsformidling av barn bosatt her i landet jf adopsjonsloven sect 16 c (samtykshykeadopsjonene) legger departementet derimot til grunn at soslashkerne vil kunne kreve aring bli utredet av kommunen paring samme maringte som ulikekjoslashnnede par I disse tilfellene blir ikke soslashkerne gitt et forshyharingndssamtykke slik ordningen er ved utenshylandsadopsjon Soslashkere som er utredet av kommushy

nen med tanke paring adopsjon blir derimot registrert i et sentralt register over adoptivsoslashkere Det forutshysettes imidlertid at barnets biologiske foreldres oslashnsker om valg av adoptivhjem skal tillegges vekt saring langt dette er forenlig med hensynet til barnets beste ogsaring ved innfoslashring av en generell adopsjonsshyadgang til likekjoslashnnede ektepar Dette kan ha betydning for om biologiske foreldre vil samtykke i det konkrete tilfellet og det kan ha betydning for tilliten til adopsjonssystemet generelt

Selv om departementet har et oslashnske om mest mulige like vilkaringr for likekjoslashnnede og ulikekjoslashnshynede ektepar har departementet kommet til at unntaket i adopsjonslovens sect 5 a om etterfoslashlgende stebarnsadopsjon i registrert partnerskap der barnet er et adoptivbarn som opprinnelig kommer fra et land som ikke tillater slik adopsjon fortsatt boslashr gjelde Flere argumenter taler for dette Sposlashrsmaringshylet ble grundig vurdert i forbindelse med innfoslashring av stebarnsadopsjon til homofile partnere og stem-mer best overens med utgangspunktet om at intershynasjonalt adopsjonssamarbeid er basert paring gjensishydig respekt for hverandres systemer og lovgivning Videre er det lagt til grunn i forarbeidene til bestemmelsen at dette er noslashdvendig for at det samshyarbeid som har utviklet seg over tid mellom opprinshynelsesland og mottakerland kan fortsette og fremshydeles vaeligre bygget paring tillit Ogsaring Haagkonvensjoshynen om vern av barn og samarbeid ved internasjoshynale adopsjoner har en klar maringlsetting om aring fremme samarbeidet landene i mellom

Paring bakgrunn av forslaget vil det vaeligre behov for aring foreta en endring i adopsjonsloven sect 5 a slik at det framgaringr at unntaket om aring ta hensyn til opprinnelshyseslandets syn naring ogsaring vil gjelde for ektefeller av samme kjoslashnn Siden departementet foreslaringr aring beholde status for registrert partnerskap med paringfoslashlgende rettsvirkninger for allerede registrerte partnere som ikke oslashnsker at partnerskapet skal omgjoslashres til ekteskap er det i tillegg noslashdvendig aring opprettholde bestemmelsene om stebarnsadopshysjon i registrert partnerskap i adopsjonsloven sect 5 a og 13 annet ledd annet punktum som en overshygangsordning

Innfoslashring av en generell adopsjonsadgang for homofile reiser ogsaring saeligrlige sposlashrsmaringl om anershykjennelse i utlandet av en slik adopsjon gjennomfoslashrt her i landet Departementet legger ogsaring etter hoslashringen til grunn at en generell adopsjonsadgang for likekjoslashnnede ektepar trolig vil innebaeligre faring internasjonale konsekvenser Vi viser blant annet til at Barne- ungdoms- og familiedirektoratet i sin hoslashringsuttalelse forutsetter at det uansett vil bli tale om svaeligrt faring saker



8 Assistert befruktning for lesbiske par

81 Innledning

Assistert befruktning er regulert i lov 5 desember 2003 nr 100 om humanmedisinsk bruk av biotekshynologi mm (bioteknologiloven) som forvaltes av Helse- og omsorgsdepartementet I dag tilbys assistert befruktning kun til kvinner som er gift eller som er samboer med en mann i ekteskapslikshynende forhold Assistert befruktning til likekjoslashnshynede par forutsetter endringer i bioteknologiloven

Assistert befruktning til lesbiske har tidligere blitt diskutert i forbindelse med Stmeld nr 14 (2001ndash2002) Evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi og i Innst O nr 16 (2003ndash2004) til Otprp nr 64 (2002ndash2003) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi mm (bioteknologiloven) I sistnevnte innstilling foreslo SV aring endre bioteknoshylogiloven slik at lesbiske i parforhold gis mulighet for assistert befruktning ved saeligddonasjon paring linje med heterofile kvinner Et mindretall bestaringende av SV Ap og Sp fremmet forslag om aring be regjeringen ta initiativ til en offentlig utredning om barn som vokser opp med homofile foreldre En slik offentlig utredning ble ikke igangsatt

I forbindelse med arbeidet med hoslashringsnotatet ble det imidlertid gjennomfoslashrt en litteraturgjenshynomgang vedroslashrende barn som vokser opp hos likekjoslashnnspar Resultater av denne gjennomganshygen omtales i punkt 55 under Barneperspektivet

82 Gjeldende rett

Bioteknologiloven kapittel 2 regulerer assistert befruktning Loven omhandler to hovedformer for assistert befrukting inseminasjon av saeligd fra ekteshymann eller fra donor og befruktning utenfor kropshypen Sistnevnte kalles gjerne IVF (in vitro fertilisashytion) eller laquoproslashveroslashrsbehandlingraquo

Assistert befruktning kan etter gjeldende lov bare utfoslashres paring en kvinne som er gift eller samboer med en mann i ekteskapsliknende forhold jf sect 2ndash 2 Det forutsettes at kvinnen eller mannen er befruktningsudyktig eller at det foreligger uforshyklarlig befruktningsudyktighet jf sectsect 2ndash3 og 2ndash4 I tillegg kan inseminasjon med donorsaeligd foretas

dersom mannen har eller er baeligrer av en alvorlig arvelig sykdom sect 2ndash3 annet ledd aringpner ogsaring for inseminasjon dersom kvinnen er baeligrer av en alvorshylig arvelig kjoslashnnsbundet sykdom Det siktes her til at man foslashr inseminasjon kan behandle saeligden for aring paringvirke valg av barnets kjoslashnn jf sect 2ndash13

Et unntak fra kravet om befruktningsudyktigshyhet ved befruktning utenfor kroppen er de tilfelshylene der det er tillatt med preimplantasjonsdiagshynostikk (PGD) paring grunn av alvorlig arvelig sykshydom For de parene som soslashker om aring faring PGD er ikke problemet i utgangspunktet infertilitet men en risiko for aring overfoslashre en alvorlig arvelig sykdom til kommende barn

Beslutning om assistert befruktning treffes av en lege paring bakgrunn av medisinske og psykososishyale vurderinger av paret Parets omsorgsevne og hensynet til barnets beste skal vektlegges jf sect 2ndash6

Av sect 2ndash7 foslashlger det at barn som har blitt til etter assistert befruktning med donorsaeligd har rett til aring faring opplysninger om saeligddonors identitet naringr barnet har fylt 18 aringr Det foslashlger av barneloven at en saeligdshydonor ikke kan doslashmmes til far

83 Andre lands rett

Sverige

Saeligddonasjon til lesbiske par har vaeligrt tillatt i Sveshyrige siden 1 juli 2005 I dag er assistert befruktshyning ved inseminasjon og befruktning utenfor kroppen regulert i lag (2006351) om genetisk inteshygritet mm henholdsvis kapittel 6 og 7 I foslashlge kapittel 6 sect 1 skal inseminasjon kun foretas paring kvinne som er gift eller samboende Ektemake eller samboer skal gi skriftlig samtykke til dette Det foslashlger av bestemmelsens annet ledd at reglene for inseminasjon i forhold til ektemake gjelder tilshysvarende for registrerte partnere slik at ogsaring lesshybiske kvinner i registrert partnerskap har muligshyhet til aring faring assistert befruktning Det samme gjelshyder i foslashlge kapittel 7 for befruktning utenfor kroppen

Barn som blir til etter assistert befruktning med donorsaeligd har naringr de har oppnaringdd tilstrekkeshylig modenhet rett til aring faring opplysninger om donoshy



rens identitet Det samme gjelder ved bruk av eggshyceller fra en donor

Av foumlraumlldrabalken (1949381) 1 kapittel sect 9 foslashlshyger det at dersom assistert befruktning har blitt utfoslashrt paring en kvinne med samtykke fra hennes registrerte partner eller samboer i henhold til loven om genetisk integritet skal ogsaring kvinnen som samtykker anses som barnets forelder Forelshydreskap etter denne bestemmelsen fastsettes gjenshynom bekreftelse eller dom Dersom barn har blitt til etter assistert befruktning utenfor loven feks i privat regi eller i utlandet skal farskap fastsettes Morens kvinnelige partner kan eventuelt bli forelshyder gjennom adopsjon

I Sverige var det en viss bekymring for at tilganshygen paring donorsaeligd ville bli for liten naringr lesbiske fra 1 juli 2005 fikk tilgang til donorinseminasjon Ifoslashlge Karolinska Universitetssjukhuset Hudshydinge i Stockholm har det ikke blitt slik fordi de har faringtt mange homofile saeligddonorer Donorene maring samtykke til at baringde heterofile par og lesbiske par kan faring saeligden deres I Sverige har de ikke et sentralt donorregister slik som i Norge Hver klishynikk har sin saeligdbank og man maring benytte seg av den saeligdbanken man tilhoslashrer geografisk Det er kun de offentlige klinikkene som tilbyr inseminashysjon med donorsaeligd Ventetiden ved Karolinska var i desember 2007 paring om lag halvannet aringr De hadde da 60 paring venteliste hvorav 45 var lesbiske par Dette forklares med at man har en opphopning av lesbiske par som har ventet paring tilbudet

Ved Akademiska Sjukhuset Uppsala opplyser de at de ikke har faeligrre faringtt donorer etter lovendrinshygen Sykehuset har snarere hatt en oppgang i antall donorer noe som forklares med at det forut for lovendringen ble skrevet mye i avisene om at det kunne bli for liten tilgang paring donorsaeligd De har ikke merket at det er flere homofile donorer Venshytetiden er paring 3 maringneder og har ikke oslashkt etter lovshyendringen men det opplyses om at de har maringttet oslashke virksomheten med 60 til 70 for aring unngaring oslashkte ventetider Omtrent halvpartene av parene som faringr assistert befruktning ved sykehuset er lesbiske

Danmark

Assistert befruktning i Danmark er regulert i lov nr 460 af 10 juni 1997 om kunstig befrugtning i forshybindelse med laeliggelig behandling diagnostikk og forskning mv En forutsetning for assistert befruktshyning er at eggcellen stammer fra den kvinne som skal foslashde barnet eller at saeligden stammer fra henshynes partner jf sect 5

Ved en endringslov nr 535 af 8 juni 2006 ble kravet om at assistert befruktning bare kan tilbys

kvinner som er gift eller lever sammen med mann i ekteskapsliknende forhold opphevet Samtidig ble det aringpnet for at assistert befruktning ogsaring kan tilbys enslige kvinner Assistert befruktning kan etter lovendringen saringledes tilbys baringde enslige kvinshyner og likekjoslashnnede og ulikekjoslashnnede par jf ny sect 1 a Endringene traringdte i kraft 1 januar 2007

Baringde saeligddonasjon og eggdonasjon er tillatt i Danmark Donorer av egg- og saeligdceller skal vaeligre anonymeDet presiseres i ny sect 6 a at legen som er ansvarlig for behandlingen med assistert befruktshyning skal vurdere enslige kvinners og pars evne til aring dra omsorg for et barn Legen kan avvise kvinnen eller paret dersom det er aringpenbar tvil om omsorgsshyevnen Saken kan i slike tilfeller bringes inn for Ankestyrelsen

Finland

Finland fikk sin foslashrste lov om assistert befruktning 22 desember 2006 lov nr 1237 Loven traringdte i kraft 1 september 2007

Loven regulerer assistert befruktning til par som defineres som en kvinne og en mann som lever sammen i ekteskap eller i ekteskapsliknende forhold og til kvinner som ikke lever i ekteskap eller ekteskapsliknende forhold Assistert befruktshyning til likekjoslashnnede par nevnes ikke eksplisitt Beslutning om assistert befruktning fattes av behandlende lege som maring forsikre seg om at lovens forutsetninger er oppfylt Loven forutsetter identifiserbare donorer slik at barn etter fylte 18 aringr kan faring opplysninger om donors identitet jf sect 23 En donors kjoslashnnsceller kan bare anvendes for assisshytert befruktning til en kvinne som ikke lever sammen med en mann i ekteskap eller ekteskapsshyliknende forhold dersom donoren har gitt sitt samshytykke til dette jf sect 16 annet ledd Av denne bestemshymelsen foslashlger det videre at saeligddonor kan laquoge sitt samtycke till att han kan faststaumlllas vara far till ett barn som foumlds till foslashljd av en saringdan behandlingraquo

Storbritannia

Assistert befruktning er regulert i Human Fertilishysation and Embryology Act fra 1990 og forvaltes av The Human Fertilisation and Embryology Authoshyrity (HFEA) HFEA utarbeider og reviderer jevnlig en veileder (Code of Practice) vedroslashrende klinikshykenes aktiviteter paring dette feltet

Baringde saeligddonasjon og eggdonasjon er tillatt og det stilles ikke krav til ekteskap eller samboerskap mellom mann og kvinne Opplysninger om egg- og saeligdgivere skal registreres slik at barn unnfanget ved hjelp av donerte kjoslashnnsceller skal kunne faring



informasjon om sitt genetiske opphav etter fylte 18 aringr


Som et ledd i arbeidet med hoslashringsnotatet ba Helse- og omsorgsdepartementet i brev av 28 november 2006 Bioteknologinemnda om aring droslashfte prinsipielle og praktiske sider ved endringer i bioshyteknologiloven knyttet til sposlashrsmaringlet om assistert befruktning til likekjoslashnnede par Nemnda ble bedt om aring blant annet droslashfte de etiske utfordringene som sposlashrsmaringlet reiser Bioteknologinemnda er et frittstaringende og raringdgivende organ for departemenshytet

Bioteknologinemnda avga svar i brev av 1 februar 2007 I hoslashringsnotatet ble foslashlgende sitert fra nemndas svar

laquo4 Samfunnshensyn Utgangspunktet for et tilbud om saeligddonasjon er at det baringde er kvinner som oslashnsker tilbudet og menn som er villige til aring donere saeligd Slik sett faringr helsevesenet her som ved andre former for assistert befruktning en rolle som en (noslashdshyvendig) tredjepart Som ved all medisinsk behandling maring det foretas en etisk og samshyfunnsmessig vurdering av helsevesenets medshyvirkning

I tillegg til donoren og paret som faringr behandling maring saeligrlig hensynet til det potensishyelle barnet trekkes inn i den etiske vurderinshygen Siden det dreier seg om hva slags livsvilshykaringr framtidige barn skal gis vil det imidlertid ogsaring kunne ha foslashlger for samfunnet som helshyhet Derfor hoslashrer ogsaring bredere samfunnshenshysyn med i bildet

Assistert befruktning til lesbiske par er et sposlashrsmaringl som engasjerer mange fordi det beroslashshyrer varingrt syn paring familieliv og hva vi mener en familie er og boslashr vaeligre

I diskusjonen om hvorvidt lesbiske par skal faring tilgang til assistert befruktning er det knytshytet til prinsipp om likebehandling satt fram krav om at tilbud om assistert befruktning ogsaring maring gjelde andre grupper og andre forhold Likestillingsombudet har blant annet krevd at egg og saeligd maring likestilles og at det maring vaeligre samme mulighet til eggdonasjon som til saeligdshydonasjon Andre har satt fram krav om at mannshylige homofile par maring ha de samme rettighetene til aring faring hjelp fra helsevesenet til aring faring barn da ved hjelp av surrogatmor eventuelt i kombinasjon med eggdonasjon

Vi vet at norske kvinner i dag drar til utlanshydet hovedsakelig til andre nordiske land Hos Storkkliniken i Danmark som er den klinikken

i Danmark som har gitt assistert befruktning til lesbiske lengst faringr vi opplyst at det i 2006 ble utfoslashrt 591 inseminasjoner paring norske kvinner mot 80 i 2000 I perioden 1999-2006 har det totalt vaeligrt utfoslashrt 2053 inseminasjoner paring norshyske kvinner Hvor mange inseminasjoner en kvinne maring ha for aring oppnaring graviditet avhenger av kvinnens alder Av de kvinnene de tar i mot i dag er ca halvparten lesbiske og halvparten enslige VitaNova klinikken som ogsaring er dansk og som har eksistert siden 2005 opplyser at de i 20052006 behandlet fem norske lesbiske kvinner som til sammen har faringtt ti inseminasjoshyner Dette har resultert i tre graviditeter Vi vet ogsaring at noen kvinner reiser til Finland Det at kvinnene drar til utlandet for aring faring behandling er i seg selv ikke en grunn til aring endre norsk lov Likevel kan den ganske store tilstroslashmningen av norske brukere vaeligre et tegn paring at vurderingen bak en restriktiv praksis i Norge er i utakt med bredere gruppers oppfatning om denne saken

5 Mangelfullt kunnskapsgrunnlag Bioteknologinemnda har merket seg at det disshykuteres hvorvidt forskningen paring dette feltet er tilstrekkelig i forhold til aring kunne si noe om mulige konsekvenser av at barn vokser opp uten en far En rekke forskere som har forsket paring barn i lesbiske familier hevder at forskninshygen entydig kan oppsummeres med at disse barna ikke tar noen paringviselig skade av farsfrashyvaeligret Andre forskere har stilt sposlashrsmaringl ved kvaliteten til denne forskningen og kritikken garingr blant annet paring at en del av studiene har faring deltakere og mangler relevante kontrollgrupshyper Disse forskerne har ogsaring trukket frem stushydier som viser at farsfravaeligr har stor negativ betydning Foslashrstnevnte forskermiljoslasher hevder imidlertid at disse studiene er utfoslashrt paring grupper som det ikke er relevant aring sammenligne med barn av lesbiske De handler primaeligrt om proshyblemer og konflikter i kjoslashlvannet av aring miste en far ndash ikke situasjonen hvor man kommer til vershyden med to moslashdre og uten en far

Noen i Bioteknologinemnda mener at man paring bakgrunn av manglende forskning boslashr innta en foslashrevar- holdning for aring ivareta hensynet til barnas beste Andre anser forskningen for aring vaeligre tilfredsstillende Uansett er det ikke noslashdshyvendigvis alle sider ved denne problemstillinshygen som er forskbar Bioteknologinemnda ser at sposlashrsmaringlet om hvorvidt lesbiske skal faring tilgang til assistert befrukting ogsaring er et verdishyvalg basert paring hvilke verdier man oslashnsker samshyfunnet skal stoslashtte opp underraquo

Det framgaringr av brevet at et flertall i Bioteknoloshyginemnda (10 av 16) oslashnsker aring aringpne for assistert befruktning til lesbiske Disse medlemmene mener at det ikke skal vaeligre avgjoslashrende for



behandlingen hvilket kjoslashnn barnas omsorgspersoshyner har

Flertallet uttaler videre

laquoNaringr man snakker om rollemodeller er hvorshydan partnerne fyller sine roller overfor barnet like viktig som hvilket kjoslashnn omsorgspersoshynene har Mange lesbiske har en hoslashy grad av bevissthet om viktigheten av at barn har naeligr og stabil kontakt med mannlige rollemodeller Ved aring aringpne for saeligddonasjon til lesbiske faringr man mulighet til aring regulere dette feltet for eksempel naringr det gjelder bruk av ikke-anonym donor Det er dessuten mulig aring ha samtaler med forelshydrene om det aring oppdra barn som ikke kjenner sitt biologiske opphav og det at barna trenger kontakt med mannlige rollemodeller

Inseminasjon av lesbiske medfoslashrer bruk av teknologi som er lite kostnadskrevende og lettaring ta i bruk Aring aringpne for inseminasjon av donorsaeligd til lesbiske kan derfor ikke sammenshylignes med bruk av surrogatmor for aring hjelpe homofile menn til aring faring barn Der er baringde de tekshyniske og etiske hindrene langt stoslashrre

Naringr det vises til at mor-far-barn er det naturshylige maring vi vaeligre klar over at ogsaring heterofile samlivsformer har til dels store sosiale og kulshyturelle variasjoner (storfamilie kjernefamilie enforelderfamilie ol) og far kan ogsaring i heteroshyfile parforhold forsvinne ut av barnets liv Menshyneskets vurderinger av hva som til enhver tid er laquonaturligraquo og hva som ikke er det har ogsaring varishyert sterkt Ting en i dag vil si er en selvsagt del av samfunnet har tidligere vaeligrt sett paring som unaturlig Det boslashr i det minste gjoslashre oss varshysomme med aring vise til det naturlige som et selvstendig argument for aring hindre noen i aring faring del i bestemte samfunnsgoder

Departementet har bedt Bioteknologishynemnda vurdere assistert befruktning og ikke bare saeligdinseminasjon selv om det er dette det i hovedsak er snakk om Men dersom det viser seg at en lesbisk ikke blir gravid ved inseminashysjon mener disse medlemmene det er naturlig at ogsaring lesbiske faringr tilgang til andre metoder for assistert befruktningraquo

Et mindretall i nemnda (6 av 16) oslashnsker ikke aring aringpne for at lesbiske faringr tilgang til assistert befruktshyning

laquoDisse medlemmene mener at samfunnet bare boslashr tilby assistert befruktning i situasjoner der barnet er tiltenkt aring vokse opp innenfor den naturgitte reproduserende enheten av kvinne og mann Selv om lesbiske vil kunne vaeligre gode omsorgspersoner som uten tvil oslashnsker seg barn og kan gi barn gode oppvekstvilkaringr er det ikke riktig av det offentlige aring ikke gi et barn muligheten til aring vokse opp med foreldre av to

ulike kjoslashnn Det kan ogsaring oppfattes som diskrishyminering av kjoslashnnenes egenart aring hevde at det ene kjoslashnn erstatter det andre paring en fullverdig maringte Det er tydelige biologiske og psykoloshygiske forskjeller noe som jo er grunnlaget for kjoslashnnskvotering Forskjellene kommer til uttrykk i form av ulike rollemodeller kjoslashnnsishydentitet og ulik form for kontakt mellom barnet og de voksne Den grunnleggende famishyliestrukturen boslashr foslashlgelig bygge paring relasjon kvinne-mann-barn En jente eller gutt boslashr for eksempel faring anledning til aring vokse opp sammen med baringde en far og en mor ikke bare to fedre eller to moslashdre Paring den maringten kan barna ogsaring faring mulighet til aring speile seg selv i en voksenperson

Selv om familie- og samlivsmoslashnsteret er mer mangfoldig naring enn tidligere er det forshyskjell paring noe som av ulike grunner skjer i loslashpet av barnets liv og det at samfunnet systematisk medvirker til aring frata barnet baringde kjennskap til sitt biologiske opphav og verdien av aring ha en far i oppveksten

Disse medlemmene mener ogsaring at prinsipshypet om likebehandling gjoslashr at man ikke kan disshykutere sposlashrsmaringlet om saeligddonasjon til lesbiske uten aring ogsaring ta hensyn til at et naturlig neste skritt vil vaeligre aring vurdere aring hjelpe homofile menn til aring faring barn Dette er en utvikling som stiller samfunnet overfor vesentlige etiske problemshystillinger Ikke minst gjelder det at man her gjennom lovgivning kan bidra til en oslashkt teknishyfisering og tingliggjoslashring av noen av de mest grunnleggende sidene ved menneskelivet - det aring bringe et nytt barn til verden Det vil vaeligre en del av en utvikling der saeligd - og egg - i oslashkende grad faringr varekarakter loslashsrevet fra den helt grunnleggende relasjonen mellom to individer av motsatt kjoslashnnraquo

For aring oppnaring like rettigheter for par uavhengig av kjoslashnn ble det i hoslashringsnotatet foreslaringtt at biotekshynologiloven endres slik at saeligddonasjon ogsaring kan tilbys lesbiske par som er gift eller samboere i ekteskapsliknende forhold I hoslashringsnotatet viste departementet til at flertallet i Bioteknologishynemnda kom til at det boslashr aringpnes for assistert befruktning til lesbiske Departementet fremholdt videre at dette er tillatt blant annet i Danmark Sveshyrige Finland og Storbritannia samt at det heller ikke er funnet forskning eller studier som avdekshyker avvik mellom heterofile og homofile par naringr det gjelder parets oppfatning av foreldrerollen eller barnets oppvekstvilkaringr med videre

Departementet fant videre at et slikt tilbud maringtte gis til lesbiske par paring lik linje med heterosekshysuelle par naringr det gjaldt egenbetaling og antall forshysoslashk Departementet droslashftet hvorvidt det skulle etashybleres en reservasjonsrett for saeligddonorer som



ikke oslashnsket aring donere saeligd til lesbiske par men kom til at en slik reservasjonsrett ville baeligre preg av disshykriminering paring grunnlag av seksuell tilhoslashrighet og foreslo derfor ikke en slik rett Departementet fant det videre urimelig aring vurdere en form for reservashysjonsrett for helsepersonell som utfoslashrer behandlinshygen


57 hoslashringsinstanser uttaler seg om forslaget om aring tilby assistert befruktning til lesbiske par 31 er mot forslaget og 19 instanser er for 6 instanser er delt i synet paring forslaget Dette gjelder Bioteknologishynemnda der 8 medlemmer var for forslaget og 7 var mot Videre gjelder det Soslashr-Haringlogaland bispedoslashmmeshyraringd der flertallet stoslashttet forslaget samt Hamar bispeshydoslashmmeraringd Oslo bispedoslashmmeraringd Kirkens Familieshyvern og Presteforeningen der flertallet er mot forslashyget mens et mindretall er for Kvinneklinikken ved Rikshospitalet uttaler seg ikke for eller mot assisshytert befruktning til lesbiske men kommer med konkrete innspill til lovforslaget

Bioteknologinemnda uttaler

laquoEn endring av bioteknologiloven slik at ogsaring assistert befruktning tilbys uten krav om medishysinsk befruktningsudyktighet er en prinsipiell endring av bioteknologiloven og som beroslashrer ogsaring andre grupper enn lesbiske som er gift eller lever i et stabilt samboerskap

() I departementets hoslashringsnotat fremstaringr det

som at hensynet til likestilling og like rettigheshyter for homofile er det overordnede og eneraringshydende argument for aring aringpne for at lesbiske par gis adgang til assistert befruktning

Bioteknologinemnda savner i hoslashringsnotashytet en mer omfattende droslashfting av likestillingsshyargumentet sett i forhold til heterofile som er medisinsk befruktningsudyktige og andre grupper som er sosialt betinget infertile - her-under homofile lesbiske og ensligeraquo

En samlet nemnd ser at en aringpning for assistert befruktning til lesbiske reiser en rekke prinsipielle og praktiske sposlashrsmaringl knyttet til blant annet priorishyteringer refusjon og egenbetaling Spesielt gjelder dette dersom det er et utilstrekkelig antall saeligdgishyvere og klinikkene maring begynne aring prioritere melshylom par som oslashnsker behandling med donorsaeligd Dette er forhold som nemnda ikke finner at er utreshydet i departementets hoslashringsnotat

Videre antar Bioteknologinemnda at dersom gifte og samboende lesbiske faringr rett til assistert befruktning i Norge kan det forventes et stoslashrre

press paring saeligddonasjon enn det som er tilfellet i dag og uttaler i den forbindelse

laquoBioteknologinemnda er kjent med at det er begrenset med saeligdgivere og at Sosial- og helshysedirektoratet arbeider med aring bedre denne situasjonen Bioteknologinemnda stoslashtter departementet som i hoslashringsnotatet skriver at det boslashr arbeides for aring faring flere til aring donere saeligd og at det boslashr importeres saeligd der det er mulig

Erfaringene fra Sverige tilsier at homofile kan oslashnske aring stille opp som saeligdgivere Biotekshynologinemnda vil i denne forbindelse peke paring at de gjeldende retningslinjene (rundskriv IS-5 2005) sier at laquoMan boslashr tilstrebe aring rekruttere saeligdgivere som allerede har egne barn dette for aring redusere potensielle problemer for saeligdshygiver hvis han senere blir ufrivillig barnloslashsraquo

Hvis loven blir endret slik departementet foreslaringr er det mulig at ogsaring enkelte norske homofile menn oslashnsker aring donere saeligd I denne forbindelse kan det vaeligre relevant aring vurdere hvorvidt man skal endre de gjeldende retningsshylinjene slik at ogsaring barnloslashse homofile menn er oslashnsket som saeligdgivereraquo

Naringr det gjelder forslaget om at en saeligdgiver ikke skal kunne reservere seg mot at hans saeligd blir brukt av lesbiske (eller alternativt av heterofile par) stoslashtter Bioteknologinemndas flertall paring 12 medlemmer dette Det legges vekt paring at saeligddonashysjon skal vaeligre motivert av et altruistisk oslashnske om aring hjelpe par i aring faring egne barn og paring at saeligdgiveren heller ikke har noen plikter eller rettigheter oven-for verken foreldrene eller detde eventuelle barna Et mindretall bestaringende av 3 medlemmer mener at det boslashr innfoslashres en reservasjonsrett for saeligdgivere Disse medlemmene mener at man boslashr respektere en saeligddonors oslashnske hvis han oslashnsker at hans saeligd bare skal gis til heterofile par som av medisinske aringrsaker ikke kan faring egne barn Dette betyr etter mindretallets syn ikke at saeligddonor disshykriminerer paring grunnlag av seksuell legning men uttrykker et oslashnske om at hans saeligd kun brukes til aring lage barn som vokser opp med en mor og en (sosial) far der denne av medisinske aringrsaker ikke kan vaeligre genetisk far

Hvis loven blir endret og lesbiske faringr tilgang paring assistert befruktning mener Bioteknologinemnda at saeligdgivere boslashr opplyses om at baringde gifte og samshyboende lesbiske kan bli tilbudt saeligden

Et mindretall paring to medlemmer mener at det boslashr innfoslashres en reservasjonsrett for helsepersonell som blir satt til aring utfoslashre assistert befruktning av lesshybiske De to medlemmene peker paring at de foreslaringtte endringene i bioteknologiloven innebaeligrer at assisshytert befruktning overskrider en grense fra aring bli tilshy



budt paring medisinsk indikasjon til aring bli tilbudt paring sosial indikasjon samt at assistert befruktning brukes til aring lage barn som ikke skal vokse opp med en far

Av de 31 instansene som er mot forslaget er det tre (Forum for Menn og Omsorg Nordisk nettshyverk for ekteskapet og Styringsgruppa i MorFar-Barnno) som ikke tilhoslashrer Den norske kirke andre trossamfunn eller kirkelige organisasjoner

Forum for Menn og Omsorg uttaler at den

laquoavviser forslagene i hovedsak under henvisshyning til at ingen ndash uansett seksuell legning eller sosial status eller begge deler - har noensomshyhelst rett til aring faring barnraquo

Den Norske Tibetmisjon uttaler at ettersom det fra naturens side er umulig for par av samme kjoslashnn aring faring barn sammen synes det galt aring definere som en rettighet aring faring assistanse til befruktning

Den katolske kirke i Midt-Norge uttaler at den katolske kirke paring prinsipielt grunnlag avviser menshyneskelig befruktning uten gjennom den naturlige kjaeligrligshetsakt i ekteskapet og anfoslashrer at

laquoDen form for foreldreskap som tildeles ved assistert befruktning er uten grunnlag i naturshyretten og kan ikke sies aring vaeligre noe velervervet rett for noen parterraquo


laquoDet er et faktum at de naturligebiologiske forutsetninger ikke er til stede for aring faring barn i et likekjoslashnnet parforhold() Derfor kan det ikke vaeligre en rettighet for disse aring faring barn() Av dette foslashlger at det heller ikke er diskriminering at disse ikke gis assistert befruktningraquo

Kirkeraringdet uttaler

laquoAt assistert befruktning etter gjeldende rett bare kan gis ved indikasjon paring medisinsk infershytilitet kan ikke overfoslashres til likekjoslashnnede par som i biologisk forstand ikke kan faring felles barn Det er derfor ikke sakssvarende aring sideshystille dette med et heterofilt par som ikke kan faring barnraquo

Kirkemoslashtet gir sin tilslutning til Kirkeraringdets hoslashringsuttalelse til regjeringens forslag om felles ekteskapslov og tilfoslashyer at

laquo[s]amfunnet boslashr ikke gjennom lovgivning legge til rette for en utvikling som kan bidra til oslashkt teknifisering og tingliggjoslashring av noen av de mest grunnleggende sidene ved menneskeshylivet det aring bringe et nytt barn til verdenraquo

Den katolske kirke i Nord-Norge uttaler at

Dersom assistert befruktning av en kvinne i et lesbisk parforhold skulle bidra til en slags laquoanerkjennelseraquo av parforholdets legitimitet har man gjort et kommende barn til instrument for et fremmed formaringl Dette vil i saring fall oslashke det negative moralske og etiske ansvar ved assisshytert befruktning av lesbiske par

Det Norske Misjonsforbund mener at det ikke skal vaeligre samfunnets oppgave aring gi lesbiske barn Det at noen barn lever med homofile ogeller lesshybiske foreldre maring etter forbundets syn ikke brushykes som grunnlag for aring endre loven slik at lesbiske foreldre skal ha rett til kunstig befruktning

Norges Kristne Raringd (NKR) understreker at det ikke under noen omstendighet paring generell basis trekker homofiles og lesbiskes omsorgsevne i tvil Raringdet er imidlertid sterkt kritisk til forslaget om

laquoaring endre bioteknologiloven slik at lesbiske kvinner i ekteskap gis rett til assistert befruktshyning ved saeligddonasjon paring linje med gifte heteroshyfile kvinner Ved aring gjoslashre dette institusjonaliseshyrer man en ordning som i utgangspunktet er tenkt som en unntaksordning innenfor ram-men av et forhold der befruktning av medisinshyske grunner ikke kan finne sted til et forhold der befruktning er en naturgitt umulighet Dette er aring trekke likestillingsargumentet for langtraquo

Oslo katolske bispedoslashmme uttaler at

laquo[f]orslagene ser helt bort fra barnets behov og barnets beste og kulminerer med aring diskrimishynere barn med lesbiske foresatte ut fra besvangringsmetode og genetisk helse ()Lesshybiskes oslashnske om familie uten en voksen mann maring som selvfoslashlge vaeligre underordnet barnets rettigheter Forslaget om assistert befruktning for lesbiske er i strid med det biologiske prinshysipp og barnets rettigheter ved at det med overshylegg holder den biologiske far utenfor barnets liv

Agder og Telemark bispedoslashmmeraringd uttaler

laquoBarn fortjener saring langt som mulig aring faring vokse opp sammen med sine biologiske foreldre eller i et hjem som gir like god mulighet for aring speile seg til trygg identitet i moslashte med ulikekjoslashnshynede foreldre raquo

Den Norske Israelmisjon mener at det mono-game ekteskap gir barn best oppvekstvilkaringr og sikshyrer barna sunne mannlige og kvinnelige rollemoshydeller mens Det teologiske Menighetsfakultet mener at det fortsatt er grunn til aring anta at det er best for barn aring vokse opp baringde med en mor og en far og oslashnsker at sposlashrsmaringlet om barns situasjon i likekjoslashnshynede forhold burde vaeligre gjenstand for en langt



mer omfattende debatt bygget paring et bredere empishyrisk materiale

Norsk Luthersk Misjonssamband uttaler

laquoVi tror det er viktig at samfunnet i minst mulig grad skiller mellom biologisk foreldreskap og sosialt foreldreskap Dette boslashr bare skje i noslashdsshysituasjoner - som for eksempel naringr barn trenger adopsjonsforeldre FNs barnekonvensjon sier i artikkel 71 laquoBarnet skal () saring langt det er mulig () ha rett til aring kjenne sine foreldre og faring omsorg fra demraquo De foreslaringtte endringene til ny ekteskapslov er paring kollisjonskurs med barshynekonvensjonen Varingr holdning er at departeshymentet ikke klarer aring argumentere for at barneshykonvensjonen i realiteten diskriminerer homo-file og lesbiske Paring denne bakgrunn er vi negative til forslaget om at lesbiske skal ha rett til assistert befrukting og vi synes argumentashysjonen for aring nekte homofile menn tilsvarende rettighet er svaeligrt lite prinsipiell Et viktig utgangspunkt er at medisinske tiltak prinsipielt boslashr handle om aring behandle en skade og reparere en defekt Et seksuelt samliv mellom to persoshyner av samme kjoslashnn kan aldri foslashre til forplantshyning Nettopp derfor er assistert befruktning overfor lesbiske par ikke en form for medisinsk behandling men et tiltak som reelt avskjaeligrer barn fra retten til aring vokse opp med en far og en morraquo

Nordisk nettverk for ekteskapet viser ogsaring til barshynekonvensjonens artikkel 7 og finner at

laquo[h]omofilt foreldreskap ved assistert befruktshyning innebaeligrer en systematisk konflikt med barnekonvensjonens utgangspunkt ()raquo

Pinsebevegelsen i Norge finner at laquobegrepet laquostashybile parforholdraquo er for unoslashyaktig og utsettes for skjoslashnn innen helsevesenet som vanskelig kan gjoslashshyres rettferdig

laquoHer mangler baringde kriterier for hva som er laquostabiltraquo samt konkretisering av hvem som skal avgjoslashre om paret er stabilt nokraquo

Instansene som stoslashtter forslaget legger blant annet vekt paring at forslaget vil kunne motvirke diskrishyminering og sikre lik behandling av likekjoslashnnede og ulikekjoslashnnede par Blant de 19 instansene som stoslashtter forslaget er Human-Etisk Forbund Norges Kristelige Studentforbund Menneskerettsalliansen Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger sosioshynomer og vernepleiere Unitarforbundet Beacutet Daacutevid (Den norske unitarkirke) Barne- ungdoms- og familieetaten region nord Likestillings- og diskrimishyneringsombudet Integrerings- og mangfoldsdirektoshyratet og Norsk Folkehjelp

Norsk senter for menneskerettigheter Universitet i Oslo er enig med det som framgaringr i hoslashringsnotashytet om at

laquohensynet til barnets beste maring faring avgjoslashrende vekt i vurderingen av forslagene om endring av dagens ordninger med hensyn til adopsjon assistert befruktning og foreldreskapraquo

Videre uttaler senteret

laquoVerken den gjeldende rettstilstanden eller forshyslaget til lovendringer er etter SMR skjoslashnn i konflikt med menneskerettighetene () Paring den andre siden har ikke myndighetene noen klar menneskerettslig forpliktelse til aring gjenshynomfoslashre de foreslaringtte tiltakene De internasjoshynale konvensjonene og kontrollordningene gir statene en vid skjoslashnnsmargin paring dette feltet Samtidig er SMR av den oppfatning at forslaget vil kunne bidra til oslashkt likebehandling toleranse og respekt formaringl som soslashkes fremmet gjenshynom menneskerettighetskonvensjoneneraquo

Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) stoslashtter forshyslaget Det uttales

laquoSHdir oslashnsker saeligrlig aring paringpeke at forskjellsbeshyhandling kan foslashre til eller opprettholde diskrishyminering stigmatisering og sosial ekskludeshyring En seksuell identitet som avviker fra den raringdende heteronormen i samfunnet har tradishysjonelt blitt sett paring som et skjulbart eller konshytrollerbart stigma noe som vi i dag vet kan foslashre til store helse- og levekaringrsmessige omkostninshyger for den enkelteraquo

Til hoslashringsnotatets uttalelser om at det er viktig at foreldre forteller barna som er foslashdt etter assisshytert befruktning med donorsaeligd om hvordan de er blitt til oslashnsker SHdir aring presisere at slik aringpenhet er like viktig uavhengig om barna vokser opp med foreldre av ulike eller like kjoslashnn

laquoVi vil i denne sammenheng vise til de anbefashylingene Sosial og helsedirektoratet har gitt om informasjon til foreldre i rapporten Assistert befruktning med donorsaeligd- oppheving av saeligdshygivers anonymitet (IS-1149) fra 2003 Vi er ogsaring kjent med at Human Fertilisation and Embryoshylogy Act gir veiledning om informasjon til bar-net i sitt informasjonsskriv om infertilitet (HFEA Guide to infertility)raquo

SHdir stoslashtter det synspunkt at det ikke er oslashnskelig at saeligdgivere skal ha rett til aring reservere seg mot at saeligd brukes til assistert befruktning av lesbiske eller eventuelt be om at lesbiske prioriteshyres Det uttales

laquoDirektoratet vurderer naring flere tiltak for aring bedre tilgang paring saeligdgivere Vi har foreslaringtt at



antall barn en saeligdgiver kan gi opphav til skal utvides til 8 - et i hver av seks familier eller inntil to i hver av fire familier Bioteknologinemnda har stoslashttet forslaget og vi arbeider naring med aring legge til rette for en slik endring Et annet tiltak er aring etablere en ordning med import av saeligd fra saeligdbanker i andre land med ikke-anonyme givere Vi er kjent med at to av saeligdbankene i Danmark kan skaffe saeligd fra et betydelig antall givere som er villige til aring vaeligre identifiserbareraquo

Naringr det gjelder egenbetaling og antall forsoslashk er direktoratet enig i departementets vurderinger om at dette skal vaeligre likt enten paret som behandshyles lever i et lesbisk eller heterofilt forhold Videre paringpeker direktoratet at det heller ikke ved prioriteshyring av behandling boslashr vaeligre forskjell paring lesbiske og heterofile Alle par som soslashker assistert befruktshyning boslashr vurderes og prioriteres etter de samme kriterier

SHdir har videre innspill vedroslashrende merknashyden til endringer i bioteknologiloven sect 2-4

laquoI merknad til bestemmelsen fremgaringr at laquodershysom paret har forsoslashkt inseminasjon med donorsaeligd flere ganger uten aring oppnaring graviditet kan vilkaringret om befruktningsudyktighet eller uforklarlig befruktningsudyktighet anses oppshyfyltraquo

Dette kan forstarings dit hen at det er et krav om at man har forsoslashkt inseminasjonsbehandling flere ganger foslashr man eventuelt kan forsoslashke befruktning utenfor kroppen Dersom den medisinske vurderingen av kvinnen tilsier at inseminasjonsbehandling ikke vil lykkes - for eksempel hvis det er kjent at kvinnen har endoshymetriose - boslashr det vaeligre anledning til aring starte laquorett paringraquo befruktning utenfor kroppen Vi foreshyslaringr derfor at merknaden endres til laquo dersom paret har forsoslashkt inseminasjon med donorsaeligd flere ganger uten aring oppnaring graviditet eller det foreligger annen medisinsk indikasjon for aring utfoslashre befruktning utenfor kroppen kan vilkaringshyret om befruktningsudyktighet eller uforklarlig befruktningsudyktighet anses oppfyltraquo

Norsk Psykologforening (NPF) stoslashtter forslashygene til endringer i ekteskapsloven med videre som i stoslashrst mulig grad er i traringd med FNs mennesshykerettighetskonvensjon og i minst mulig grad stoslashtshyter opp om fordomsfulle og moraliserende forestilshylinger om familien foreldreskap og barns oppshyvekstvilkaringr

Landsforeningen for transkjoslashnnete fremhever at den er av den oppfatning at

laquoens evne til aring bli gode foreldre ikke henger sammen med kjoslashnn men med person raquo

Barneombudet stoslashtter forslaget om endringer i bioteknologiloven og uttaler

laquoI dag er stebarnsadopsjon tillatt og teknoloshygien har gjort det mulig for flere likekjoslashnnede par aring faring barn Partnerskapspar reiser til utlanshydet og faringr assistert befruktning og enslige har lov til aring adoptere barn Familiebegrepet er i endring og vi har barn som vokser opp med to likekjoslashnnede foreldre Undersoslashkelser fra Sveshyrige foretatt blant barn med likekjoslashnnede forelshydre viser at en belastning barn gir uttrykk for er hva andre folk og venner vil si naringr de faringr hoslashre at de har foreldre med samme kjoslashnn men i familielivet har de det bra Dette viser at det er viktig for barna at deres familieforhold blir respektert Artikkel 2 i Barnekonvensjonen skal ogsaring forhindre diskriminering av barn og deres eventuelt likekjoslashnnede foreldre Novas levekaringrsundersoslashkelser viser ogsaring at homofili aksepteres bedre og bedre Doktorgradsstipenshydiat Sigrun Saur Stiklestad ved NTNU viser til at barn i likekjoslashnnede familier er et gjennomshyforsket tema Det fremgaringr av forskningen at ingen har funnet tegn paring at barn tar skade vershyken psykisk eller sosialt av aring ha likekjoslashnnede foreldre Det som betyr noe er kvaliteten paring relasjonene mellom barn og foreldre Det vikshytige er kjaeligrlighet og omsorg her som andre steder Undersoslashkelser fra Sverige viser det samme Staten ved Bufetat arrangerer naring samshylivskurs for likekjoslashnnede par med barnraquo

Videre uttaler Barneombudet at det ser det som positivt for barna at lesbiske par kan faring assisshytert befruktning i Norge fordi assistert befruktshyning i Norge innebaeligrer at barna faringr rett til aring faring informasjon om sin biologiske far (donor) naringr bar-net blir 18 aringr

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet

laquostoslashtter departementets forslag og legger saeligrshylig vekt paring at tilbud om assistert befruktning finnes flere steder i utlandet og at det vil vaeligre en fordel for de familiene dette gjelder at forholshydet reguleres i norsk lov Direktoratet er enig i at det er viktig med aringpenhet i forhold til barnet om hvordan det er blitt til og stoslashtter derfor forshyslaget om at dette presiseres i merknaden til bioteknologiloven sect 2-5raquo

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) er saeligrlig opptatt av at barn med homofile foreldre eller omsorgspersoner maring faring de samme juridiske rettigheter som andre barn og

laquo[e]r derfor glade for at departementets forslag sikrer at barn som blir til ved hjelp av donorsaeligd faringr de samme rettighetene uavhengig av om mor er heterofil eller homofil Dette vil sikre de



aller fleste barn i homofile familier frihet fra disshykrimineringraquo

Videre uttaler foreningen

laquoLLH setter ellers sposlashrsmaringlstegn ved departeshymentets forslag om at det i en merknad til bioshyteknologilovens sect 2-5 skal presiseres hvor vikshytig det er med aringpenhet i forhold til barnet om hvordan det er blitt til og hvor viktig det er for barn aring ha kontakt med mannlige rollemodeller I denne forbindelse kan det bemerkes at det i dag ikke er en plikt for et heterofilt par etter bioteknologiloven til aring opplyse barnet om at det er blitt til etter assistert befruktning jfr biotekshynologiloven sect 2-7

LLH er av den oppfatning at en merknad om aringpenhet om hvordan man er blitt til i saring fall maring gjoslashres generell og noslashytral i forhold til kjoslashnn og seksuell orientering I forhold til betydningen av mannlige rollemodeller bemerkes for oslashvrig at undersoslashkelser viser at lesbiske som har barn er svaeligrt opptatt av at barna skal ha mannlige rollemodeller og forbilder i livet sittraquo

Akershus Universitetssykehus uttaler

laquoFortsatt opplever homofile seg stigmatisert i forskjellige samfunnssammenhenger Det er sposlashrsmaringl om barn i en slik familiesetting blir utsatt for tilsvarende negative reaksjonerholdshyninger En endret ekteskapslov vil forharingpentligshyvis vaeligre med paring aring bidra til en stoslashrre grad av aringpenhet og aksept for forskjellige former for samliv Barn har et saeligrlig behov for aringpenhet og forstaringelige rammer rundt sin tilvaeligrelse noe en slik den foreslaringtte lovendring kan vaeligre med paring aring legge til rette for Med endring i familiestrukshyturmoslashnster med enslige forsoslashrgere utvidete familier med saeligrkullsbarn og ulike samlivsforshymer maringles i dag barns oppvekstvilkaringr opp mot en annen referanseramme enn tidligere I traringd med samfunnsutviklingen synes det derfor aring vaeligre behov for et lovverk som er i samsvar med denne utviklingen raquo

Naringr det gjelder assistert befruktning uttaler sykehuset at vurderingen av parets egnethet vil bli forsvarlig ivaretatt gjennom den medisinske og psykososiale kartlegging som gjoslashres

Juss-Buss stoslashtter forslaget om at ogsaring lesbiske skal faring tilbud om assistert befruktning samt at donorer ikke skal kunne reservere seg mot aring donere til likekjoslashnnede ektefeller Juss-Buss finner at

laquo[e]n reservasjon vil kunne foslashre til diskrimineshyring av likekjoslashnnede ektefellerraquo og paringpeker videre at laquoEn donor vil i alle tilfelle ikke ha noe aring gjoslashre med familien som mottar vedkommenshydes materiale i ettertid Dersom en mottaker

oppfyller lovens oslashvrige vilkaringr ser Juss-Buss ingen hensikt i aring la donorene bestemme tilshyleggsvilkaringr for hvem som skal motta vedkomshymendes donasjonraquo

Juss-Buss mener reglene om egenbetaling og antall forsoslashk maring gjelde likt for baringde heterofile og homofile par som i det oslashvrige oppfyller lovens krav

laquoHvis ikke vil dette direkte kunne vanskeligshygjoslashre og fordyre familiestiftelse for likekjoslashnshynede par Dette vil heller ikke vaeligre forenelig med tanken bak aring aringpne for assistert befruktshyning ogsaring for likekjoslashnnede par Dersom det kun er mulig for heterofile aring faring oslashkonomisk stoslashtte til familieforoslashkelse gjennom denne kanalen vil det kunne sende ut negative signaler i forhold til hvorvidt homofilt foreldreskap virkelig oslashnskes fra samfunnets sideraquo

Juridisk raringdgivning for kvinner (JURK) sier seg

laquoenig i at saeligddonor ikke skal faring lov til aring resershyvere seg i forhold til enkelte mottakere Vi er ogsaring enige i at homofile skal faring samme tilbud som heterofile naringr det gjelder egenbetaling og antall forsoslashk Naringr det gjelder sposlashrsmaringlet om reservasjonsrett for helsepersonell som utfoslashrer behandlingen er JURK enig med departemenshytet om at dette ikke boslashr vaeligre en mulighet Helshysepersonell gis etter loven mulighet til aring resershyvere seg mot aring utfoslashre abort Ved assistert befruktning er man med paring aring skape et nytt liv mens abort etter enkeltes mening er aring ta liv Etter JURKs mening vil derfor ikke de samme hensynene gjoslashre seg gjeldende ved assistert befruktning som ved abortraquo

Kvinneklinikken ved Rikshospitalet uttaler at

laquoNaringvaeligrende saeligdgivere donerer under den implisitte forutsetningen av at saeligden blir brukt etter bioteknologilovens gjeldende bestemmelshyser Vesentlige lovendringer kan foslashre til at noen givere trekker seg som ville forverre tilgang til donorsaeligd og foslashre til oslashkende ventelister Det vil derfor vaeligre hensiktsmessig aring fastsette visse overgangsregler f eks ved at kun saeligd fra nyrekrutterte saeligdgivere som samtykker etter at forandringene trer i kraft kan anvendes hos likekjoslashnnede par

Hoslashringsnotatet viser til skandinaviske erfashyringer som tyder paring at en kan forvente en vesentlig oslashkning sannsynligvis en fordobling i ettersposlashrsel for saeligddonasjon etter at loven aringpner for behandling av nye grupper Saeligdbanshykenes erfaringer tyder paring at behovet ikke vil kunne etterkommes noe som noslashdvendigvis maring foslashre til prioritering Vi oslashnsker at departementet videre problematiserer situasjonen og utrykshyker sine foslashringer



Videre paringpeker kvinneklinikken at

laquoDepartementets merknader til bioteknologiloshyvens sect 2-5 krever utvidet informasjon overfor lesbiske par Vi gjoslashr departementet oppmerkshysom paring at et organisert psykologisk eller sosioshylogisk raringdgivning- eller informasjonstilbud vedshyroslashrende saeligddonasjon er hoslashyst oslashnskelig men saring godt som ikke eksisterende hverken for ulike- eller likekjoslashnnede par Det vil kreve resshysurser aring etablere et slikt tilbudraquo


Like rettigheter

Formaringlet med aring foreslaring endringer i ekteskapsloven er aring aringpne for ekteskap mellom to av samme kjoslashnn med samme rettigheter som ekteskap mellom to av motsatt kjoslashnn Som en konsekvens av dette ble det i hoslashringsnotatet foreslaringtt aring endre bioteknologishyloven slik at saeligddonasjon og assistert befruktning ogsaring kan tilbys lesbiske par som er gift eller er samboer i ekteskapslignende forhold

Utgangspunktet for assistert befruktning i dagens bioteknologilov er som nevnt i punkt 82 at kvinnen eller mannen er befruktningsudyktig Det forutsettes at paret bestaringr av en kvinne og en mann og det stilles krav til samlivsform Paret skal vaeligre gift eller samboere i ekteskapsliknende for-hold Gjeldende retts krav om befruktningsudykshytighet eller uforklarlig befruktningsudyktighet henspeiler paring medisinsk infertilitet Det at man ikke kan faring barn med sin partner etter naturmetoshyden paring grunn av at paret har samme kjoslashnn kan etter bioteknologiloven ikke anses aring vaeligre medishysinsk begrunnet

Flere hoslashringsinstanser har fremholdt at lesshybiske som ikke kan faring barn etter naturmetoden ikke har noen rett til aring bli foreldre Departementet vil understreke at ingen har noen rett til aring bli forelshydre Heller ikke etter dagens bioteknologilov gir man heterofile noen rett til aring faring barn Hensikten med aring endre bioteknologiloven er kun aring gi lesbiske en rett til aring bli vurdert for assistert befruktning paring samme maringte som heterofile par Paret vil maringtte oppfylle lovens krav for aring faring tilbud om assistert befruktning paring lik linje med par av ulikt kjoslashnn

Hvorvidt man skal likestille medisinske aringrsashyker med andre grunner til at et par ikke kan faring barn paring vanlig maringte er et sposlashrsmaringl i den forbindelse Dette har flere av hoslashringsinstansene fremhevet Et sentralt argument for aring tillate assistert befruktning til lesbiske par er at dette vil foslashre til likebehandling og dermed likestilling mellom heterofile og homo-

file par som lever i stabile parforhold Det vises i den forbindelse til Senter for menneskerettigheter som i sin hoslashringsuttalelse gir uttrykk for

laquoden oppfatning at forslaget vil kunne bidra til oslashkt likebehandling toleranse og respekt forshymaringl som soslashkes fremmet gjennom menneskeshyrettighetskonvensjoneneraquo

samt Norsk Psykologforening som finner at et slikt forslag i minst mulig grad stoslashtter oppom

laquofordomsfulle og moraliserende forestillinger om familien foreldreskap og barns oppvekstvilshykaringrraquo

Departementet oslashnsker paring denne bakgrunn aring garing inn for en lovendring som gjoslashr at ogsaring lesbiske kvinner kan faring hjelp av teknologien som faktisk finshynes i det norske helsevesenet

Tilbud om assistert befruktning til lesbiske par er tilgjengelig flere steder i utlandet Slik situasjoshynen er i dag kan kvinner benytte seg av et slikt til-bud som blant annet er tilgjengelig i varingre naboshyland Departementet ser det som en fordel aring kunne tilby assistert befruktning til lesbiske par i Norge og viser i den forbindelse til Barneombudet som i sin hoslashringsuttalelse fremhever at det er positivt for barna at lesbiske par kan faring assistert befruktning i Norge fordi assistert befruktning i Norge innebaeligshyrer at barna faringr rett til aring faring informasjon om sin bioshylogiske far (donor) naringr barnet blir 18 aringr

Departementet er ogsaring enig med Bioteknologishynemndas flertall som i sitt innspill forut for hoslashringsshynotatet uttaler at det er like viktig hvordan paret fylshyler sine roller som omsorgspersoner for barnet som hvilket kjoslashnn omsorgspersonene har

Et mindretall i Bioteknologinemnda viser i sitt innspill forut for hoslashringsnotatet til at assistert befruktning bare boslashr tilbys

laquoder barnet er tiltenkt aring vokse opp innenfor den naturgitte reproduserende enheten av kvinne og mannraquo

Rent biologisk er dette en naturlig forutsetning Det er likevel noslashdvendig aring ta innover seg at samshyfunnets og teknologiens utvikling vil kunne medshyfoslashre at det ogsaring innenfor det naturgitte er rom for utvikling Naringr det gjelder hvilken familiekonstellashysjon som anses laquonaturligraquo paringpeker Bioteknologishynemndas flertall at naringr det vises til at mor-far-barn er det naturlige maring vi vaeligre klar over

laquoat ogsaring heterofile samlivsformer har til dels store sosiale og kulturelle variasjoner (storfashymilie kjernefamilie enforelderfamilie ol) og far kan ogsaring i heterofile parforhold forsvinne ut av barnets livraquo



Departementet er enig med Bioteknologishynemndas flertall som viser til at varingre vurderinger av hva som til enhver tid er laquonaturligraquo ogsaring har sterke variasjoner og forandrer seg over tid Det vises i den forbindelse ogsaring til Akershus universishytetssykehus HF sin hoslashringsuttalelse der det uttales

laquoMed endring i familiestrukturmoslashnster med enslige forsoslashrgere utvidete familier med saeligrshykullsbarn og ulike samlivsformer maringles i dag barns oppvekstvilkaringr opp mot en annen refeshyranseramme enn tidligere I traringd med samshyfunnsutviklingen synes det derfor aring vaeligre behov for et lovverk som er i samsvar med denne utviklingen raquo

Barn som vokser opp hos likekjoslashnnspar

Et viktig moment i vurderingen av hvorvidt det skal aringpnes for assistert befruktning til lesbiske par er sposlashrsmaringlet om hvordan det er for et barn aring vokse opp hos et likekjoslashnnspar Dersom det offentshylige gjennom assistert befruktning skal bidra til at det settes barn til verden har det samtidig et stoslashrre ansvar for at barnets utgangspunkt med sikte paring oppvekstvilkaringr blir gode Dette gjoslashres ogsaring i dag gjennom bioteknologilovens bestemmelse om at en lege etter en medisinsk og psykososial vurdeshyring av paret skal avgjoslashre om paret kan faring tilbud om assistert befruktning I vurderingen skal det legges vekt paring parets omsorgsevne og hensynet til barnets beste

Departementet har merket seg at det er delte meninger blant hoslashringsinstansene om hva som er den beste loslashsningen i saring henseende Paring den ene siden legger en del hoslashringsinstanser vekt paring at det beste for et barn vil vaeligre aring vokse opp med en mor og en far Paring den annen side fremholder flere hoslashringsinstanser at lesbiske par er like gode forelshydre og omsorgspersoner som heterofile par er og at en lovendring vil kunne fjerne uoslashnsket stigmatishysering av de barna som vokser opp hos likekjoslashnnsshypar

For aring belyse disse sposlashrsmaringlene knyttet til henshysynet til barnet fikk departementet forut for hoslashringsnotatet gjennomfoslashrt en kunnskapsoversikt over den forskning som er foretatt om barn som vokser opp hos likekjoslashnnspar

Denne litteraturgjennomgangen viser blant annet til en svensk utredning Barn i homosexuella familjer 2001 B92 I Norge er det foslashrst og fremst hovedfagsstudenter som har forsket paring dette temaet Det arbeides ogsaring med en doktorgradsstushydie om emnet Videre foreligger det en studie av Tasker og Golomboks som anses som pionerer i Europa paring dette omraringdet Studien kalles Growing

up in a lesbian family og er en longitudinell undershysoslashkelse hvor barn ble intervjuet i 10 aringrs alderen og paring nytt etter om lag 15 aringr

Gjennom den foretatte kunnskapsoversikten er det ikke funnet studier som avdekker saeligrlige avvik mellom heterofile og homofile par verken naringr det gjelder parets oppfatning av foreldrerollen eller barnets oppvekstvilkaringr Det fremgaringr blant annet at den biologiske morens kvinnelige partner (sosial mor) bidrar aktivt til oppfostring og oppdragelse av barnet og oppleves som en viktig person i bar-nets liv

Det fremkommer heller ingen forskjell naringr det gjelder barnas evne til aring faring eller beholde venner deres psykiske og sosiale velbefinnende eller deres kjoslashnnsutvikling

Flere hoslashringsinstanser fremholder at konseshykvensene for barn som vokser opp hos likekjoslashnnsshypar maring utredes naeligrmere Det vises til omtalen av dette i 55

Videre vises det til Barneombudets hoslashringsuttashylelse som fremholder at det fremgaringr av forskninshygen at ingen har funnet tegn paring at barn tar skade verken psykisk eller sosialt av aring ha likekjoslashnnede foreldre

Bioteknologinemnda understreker i sitt innspill til departementet forut for hoslashringsnotatet at det er liten grunn til aring betvile at lesbiske kvinner har evne til aring utoslashve omsorg og gi gode oppvekstvilkaringr for barn Nemnda er likevel delt i sposlashrsmaringlet om hvilshyken betydning det har for barnet at omsorgspersoshynene har samme kjoslashnn og i hvilken grad en fars tilshystedevaeligrelse er viktig Bioteknologinemndas flershytall uttaler at omsorgspersonenes kjoslashnn ikke skal vaeligre avgjoslashrende Flertallet viser ogsaring til at mange lesbiske er bevisste paring at det er viktig for barn aring ha naeligr og stabil kontakt med mannlige rollemodeller og paringpeker at det er mulig aring ha samtaler med forelshydrene om det aring oppdra barn som ikke kjenner sitt biologiske opphav og det at barn trenger kontakt med mannlige rollemodeller

Mindretallet hevder at det ikke kan vaeligre riktig av det offentlige aring ikke gi barn muligheten til aring vokse opp med foreldre av forskjellig kjoslashnn og aring ha mulighet til aring speile seg selv i en voksenperson

Departementet er i likhet med Bioteknologishynemndas flertall av den oppfatning av at det maring vaeligre vel saring viktig hvordan foreldrene fyller rollen som omsorgspersoner som hvilket kjoslashnn de har Slik departementet ser det vil samfunnet - i tillegg til foreldrene - som helhet ha et stort ansvar for at barn som vokser opp hos likekjoslashnnspar faringr en like god og trygg oppvekst som barn hos foreldre av hvert kjoslashnn Dersom samfunnet og den enkelte aksepterer likekjoslashnnede par og deres rettigheter



paring linje med heterofile par mener departementet at en ny familiekonstellasjon ikke vil skape spesishyelle problemer for barna Slik departementet ser det vil eventuelt folks syn paring to kvinner som et forshyeldrepar kunne vaeligre mer utfordrende enn fravaeligshyret av barnets biologiske far Det vil derfor vaeligre viktig med holdningsskapende arbeid paring dette omraringdet

Som Bioteknologinemndas flertall paringpeker er det mulig aring ha samtaler med foreldrene om det aring oppdra barn som ikke kjenner sitt biologiske oppshyhav og barns behov for mannlige rollemodeller Departementet understreker at det vil vaeligre svaeligrt viktig med god informasjon og raringdgivning i forbinshydelse med en eventuell soslashknad om assistert befruktning Etter gjeldende rett skal paret gis informasjon om behandlingen og om de medisinshyske og rettslige virkningene behandlingen kan faring samt informasjon om adopsjon jf bioteknologiloshyven sect 2ndash5 Det vises for oslashvrig til Sosial og helsedirekshytoratets hoslashringsuttalelse der det vises til

laquoanbefalingene Sosial og helsedirektoratet har gitt om informasjon til foreldre i rapporten Assistert befruktning med donorsaeligd- oppheshyving av saeligdgivers anonymitet (IS-1149) fra 2003 Vi er ogsaring kjent med at Human Fertilisashytion and Embryology Act gir veiledning om informasjon til barnet i sitt informasjonsskriv om infertilitet (HFEA Guide to infertility)raquo

Departementet foreslaringr at det i merknad til sect 2ndash 5 presiseres hvor viktig det er med aringpenhet i for-hold til barnet om hvordan det har blitt til Landsshyforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) er av den oppfatning at en merknad om aringpenhet om hvordan man er blitt til maring gjoslashres generell og noslashyshytral i forhold til kjoslashnn og seksuell orientering og bemerker for oslashvrig at i forhold til betydningen av mannlige rollemodeller viser undersoslashkelser at lesshybiske som har barn er svaeligrt opptatt av at barna skal ha mannlige rollemodeller og forbilder i livet sitt Departementet er enig med LLH i at det selvshysagt er like viktig at barn av heterofile par har konshytakt med rollemodeller av begge kjoslashnn og foreslaringr aring formulere merknaden slik at dette gjelder for alle par uavhengig om de er likekjoslashnnede eller ulikeshykjoslashnnede

Kvinneklinikken ved Rikshospitalet gjoslashr i sin hoslashringsuttalelse oppmerksom paring at et organisert psykologisk eller sosiologisk raringdgivnings- eller informasjonstilbud vedroslashrende saeligddonasjon vil kreve ressurser aring etablere Det foslashlger allerede av sect 2ndash5 at parene skal faring informasjon Departementet kan ikke se at det skal vaeligre mer ressurskrevende aring gi veiledning til ulikekjoslashnnede par enn til likeshy

kjoslashnnede par og gjoslashr derfor ingen endring fra forshyslaget i hoslashringsnotatet i saring henseende Det foslashlger av sect 2ndash6 at den enkelte lege som treffer beslutning om assistert befruktning skal gjoslashre dette etter medisinske og psykososiale vurderinger av paret der det legges vekt paring parets omsorgsevne og henshysynet til barnets beste Som et ledd i kravet om at legen maring drive forsvarlig boslashr vedkommende lege ogsaring ta hensyn til om paret virker tilstrekkelig informert til aring skjoslashnne konsekvensene av aring faring assisshytert befruktning

Assistert befruktning til andre enn lesbiske

Departementet vurderer kun mulighetene for assistert befruktning med de metoder som er tillatt etter gjeldende lov og godkjent av Sosial- og helseshydirektoratet Foslashlgelig er det kun assistert befruktshyning med donorsaeligd som er aktuelt i dag Eggdonashysjon og bruk av surrogatmor er ikke tillatt etter dagens bioteknologilov noe som medfoslashrer at to menn ikke kan bli vurdert for assistert befruktshyning Departementet vurderer ikke aring endre biotekshynologilovens regler for hvilke metoder for assistert befruktning som skal vaeligre tillatt i forbindelse med arbeidet med felles ekteskapslov Dette er sposlashrsshymaringl som Helse- og omsorgsdepartementet eventushyelt vil komme tilbake til i en senere revidering av bioteknologiloven

Videre er det i denne sammenheng ikke naturshylig aring garing inn paring sposlashrsmaringl om assistert befruktning til enslige fordi formaringlet med dette lovforslaget er aring soslashrge for like rettigheter for heterofile og homofile par i forbindelse med ekteskap I Innst O nr 16 (2003ndash2004) om bioteknologiloven ba Stortinget regjeringen om aring evaluere den nye bioteknologiloshyven og dens virkeomraringde etter fem aringrs praktiseshyring av loven Bioteknologiloven ble gitt delvis ikrafttredelse fra 1 januar 2004 og var i sin helhet traringdt i kraft 1 januar 2005 I forbindelse med en slik evaluering vil det ogsaring vaeligre naturlig aring se paring regelshyverket knyttet til assistert befruktning

Det er foslashlgelig kun tilbud om assistert befruktshyning til to kvinner som tas opp i dette lovforslaget Mest aktuelt vil inseminasjon med donorsaeligd vaeligre da den kvinnen i paret som skal bli gravid i utgangspunktet ikke har et fertilitetsproblem medisinsk sett I sjeldne tilfeller kan det tenkes at kvinnen har behov for befruktning utenfor kropshypen I vurderingen av om assistert befruktning boslashr tilbys likekjoslashnnede par kan ikke departementet se at det er grunn til aring vurdere disse to metodene forshyskjellig Dette ble ogsaring paringpekt av flertallet i Biotekshynologinemnda som et ledd i arbeidet med hoslashringsshy



notatet og stoslashttes av blant annet Sosial- og helsedishyrektoratet i hoslashringsrunden

Forhold knyttet til saeligdgiver

Av bioteknologiloven sect 2ndash9 foslashlger det at saeligdgiver skal vaeligre myndig og gi skriftlig samtykke til at saeligden kan brukes til assistert befruktning Han maring ogsaring samtykke til at hans identitet registreres i et donorregister Samtykket kan trekkes tilbake fram til befruktning har funnet sted

Bioteknologinemnda reiste i sitt innspill forut foslashr hoslashringsnotatet sposlashrsmaringlet om en saeligdgiver skal kunne reservere seg mot at saeligden blir anvendt til lesbiske par og eventuelt om det ogsaring skal vaeligre anledning til aring bestemme at donasjonen bare skal brukes til lesbiske Departementet er inneforstaringtt med at enkelte donorer kan ha spesielle preferanshyser med hensyn til mottaker av det donerte materishyalet Det er likevel ikke oslashnskelig aring gjoslashre det mulig for donor aring reservere seg i forhold til enkelte motshytakere paring grunn av deres parforhold saring lenge paret oppfyller lovens vilkaringr for assistert befruktning En slik reservasjonsrett vil slik departementet ser det baeligre preg av diskriminering paring grunnlag av seksuell tilhoslashrighet Med unntak av et lite mindreshytall i Bioteknologinemnda stoslashttes dette ogsaring av de oslashvrige hoslashringsinstansene som uttalte seg til sposlashrsshymaringlet

I Sverige hvor de aringpnet for saeligddonasjon til lesshybiske sommeren 2005 forutsettes det at samtykket gjelder uansett om mottaker lever i et heterofilt eller et homofilt parforhold Erfaringer fra Sverige viser at det ikke ble noen merkbar reduksjon av antall saeligdgivere etter at det ble aringpnet for assistert befruktning til lesbiske Som nevnt over har Bioshyteknologinemnda faringtt opplyst at de ved Karolinska Universitetssjukhuset Huddinge i Stockholm i stedet fikk mange homofile saeligddonorer Ved Akashydemiska Sjukhuset Uppsala har de opplyst at de ikke har merket noen endring naringr det gjelder hvem som blir saeligdgiver

Departementet er imidlertid klar over at det allerede i dag er vanskelig aring rekruttere nok saeligdgishyvere til at vi kan ha et godt utvalg og mulighet til aring reservere saeligd med tanke paring soslashsken Ved aring aringpne for assistert befruktning til lesbiske vil trolig ettershysposlashrselen etter donorsaeligd oslashke noe som vil kunne bli en utfordring for varingre to donorsaeligdbanker ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF og Helse Fonna HF Haugesund sykehus Det vises imidlershytid til Sosial- og helsedirektoratets hoslashringsuttashylelse der det framgaringr at det paringgaringr et arbeid for aring rekruttere flere saeligdgivere Bioteknologinemnda reiste sposlashrsmaringlet om hvorvidt ogsaring homofile donoshy

rer skulle kunne vurderes Dette er det allerede adgang til i dag Det vises til rapporten laquoAssistert befruktning med donorsaeligd- oppheving av saeligdgishyvers anonymitetraquo (IS-1149) fra 2003 som Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet paring oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet der sposlashrsmaringlet om homofile saeligddonorer er vurdert og det ble konkludert med at homofile donorer skal vurderes paring linje med andre Det er uttalt i rapporten at det er oslashnskelig aring benytte seg av donorer som har barn fra foslashr for aring motvirke eventuelle problemer ved en senere barnloslashshet men dette er ikke et absolutt krav Det maring foretas en individuell vurdering av enhver eventuell saeligddonor forut for donering av saeligd

Rikshospitalets kvinneklinikk reiste sposlashrsmaringshylet om en overgangsordning for de donorer som allerede har gitt saeligd Departementet er enig i at naringvaeligrende saeligdgivere donerer under den implishysitte forutsetningen av at saeligden blir brukt etter bioteknologilovens gjeldende bestemmelser Av hensyn til dette vil kun saeligd fra donasjoner foretatt etter at lovendringen trer i kraft kunne gis til lesshybiske par

Egenbetaling og antall forsoslashk

Refusjon og egenbetaling for assistert befruktning er i dag regulert i forskrift 1 desember 2000 nr 1389 om godtgjoslashrelse av utgifter til legehjelp som utfoslashres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak Staten yter delvis refushysjon for inntil tre forsoslashk per pasient for den poliklishyniske behandlingen For hvert forsoslashk kan det kreshyves pasientbetaling paring 1 500 kr Med ett forsoslashk forshystaringr man prosessen fra egguttak til innsetting av befruktede egg i kvinnen Dersom det ved ett egguttak befruktes flere egg som fryses ned for senere innsetting regnes det ikke som et nytt forshysoslashk naringr man implanterer frosne egg Dette fordi de befruktede eggene stammer fra samme egguttak

I tillegg til utgifter til den polikliniske behandshylingen dekker pasienten inntil 15 000 kr for horshymonpreparater Det overskytende dekkes av trygshyden

I sitt innspill til departementet har Bioteknoloshyginemnda reist sposlashrsmaringl ved om assistert befruktshyning til lesbiske skal vaeligre et helsetilbud i regi av det offentlige paring lik linje med tilbudet til heterofile Slik departementet ser det vil det vaeligre en uheldig forskjellsbehandling dersom lesbiske kvinner ikke skulle faring tilbud i det offentlige helsevesen men vaeligre henvist til private klinikker og full egenbetashyling Saring lenge assistert befruktning er et tilbud i det



offentlige mener departementet at man ikke kan forskjellsbehandle de parene som soslashker assistert befruktning Dette stoslashttes ogsaring av de oslashvrige hoslashringsinstanser som uttaler seg til sposlashrsmaringlet

Dersom paret oppfyller lovens krav skal foslashlgeshylig reglene om tre forsoslashk og egenbetaling som beskrevet over ogsaring gjelde for lesbiske par Ved prishyoritering av behandling skal det heller ikke gjoslashres forskjell paring lesbiske og heterofile par Alle par som soslashker assistert befruktning skal vurderes og prioshyriteres etter de samme kriterier

Sosial- og helsedirektoratet ga innspill til deparshytementets forslag til merknad til endringen i bioshyteknologiloven sect 2ndash4 og mente at slik ordlyden i hoslashringsnotatet loslashd kunne bestemmelsen forstarings dit hen at det skulle vaeligre et krav om at man har forshysoslashkt inseminasjonsbehandling flere ganger foslashr man eventuelt kan forsoslashke befruktning utenfor kroppen Dette var ikke departementets hensikt Departementet er enig i at dersom den medisinske vurderingen av kvinnen tilsier at inseminasjonsbeshyhandling ikke vil lykkes - for eksempel hvis det er kjent at kvinnen har endometriose - boslashr det vaeligre anledning til aring starte laquorett paringraquo befruktning utenfor

kroppen Departementet foreslaringr at dette fremshykommer av merknaden til bestemmelsen

Departementet fremholdt i hoslashringsnotatet at det finner det urimelig aring skulle vurdere en form for reservasjonsrett for helsepersonell som utfoslashrer behandlingen Med unntak av et mindretall paring to medlemmer i Bioteknologinemnda stoslashtter de faring hoslashringsinstansene som har uttalt seg om dette departementets syn Det vises blant annet til JURKs hoslashringsuttalelse

laquoHelsepersonell gis etter loven mulighet til aring reservere seg mot aring utfoslashre abort Ved assistert befruktning er man med paring aring skape et nytt liv mens abort etter enkeltes mening er aring ta liv Etter JURKs mening vil derfor ikke de samme hensynene gjoslashre seg gjeldende ved assistert befruktning som ved abortraquo

Departementet kan ikke se at helsepersonells eventuelle oslashnske om reservasjon kan garing foran kvinners adgang til aring faring behandling saring sant de oppshyfyller lovens vilkaringr for assistert befruktning og vil ikke foreslaring en reservasjonsrett for helsepersonell



9 Foreldreskap

91 Innledning

I dette kapitlet foreslarings det regler for etablering av foreldreskap etter barneloven som foslashlge av at det i kapittel 8 foreslarings at lesbiske ektefeller og samboshyere kan tilbys assistert befruktning

92 Gjeldende rett

921 Morskap

Den kvinnen som har foslashdt barnet regnes etter barshyneloven sect 2 som barnets mor Denne regelen faringr ogsaring anvendelse der to kvinner blir enige om aring faring et barn sammen og den ene av dem foslashder barnet Regelen kom inn i barneloven i 1997 En rettslig avklaring av morskapet var blitt paringkrevd som foslashlge av muligheten for at den foslashdende kvinnen kan ha faringtt implantert et egg fra en annen kvinne Dette er ikke lovlig i Norge jf bioteknologiloven sect 2-15 men kvinnen kan ha faringtt slik behandling andre steshyder mens barnet foslashdes her Foslashr eggdonasjon ble fysisk mulig var det ikke behov for lovregulering fordi det var helt entydig hvem som var barnets mor

922 Farskap

Farskapet er ikke synlig og er mer usikkert enn morskapet Det er gjenstand for en omfattende regulering i barneloven Reglenes utgangspunkt er at farskapet skal bygge paring det biologisk sannsynshylige men for aring unngaring merarbeid og unoslashdig uro rundt dette er det gjort noen forenklinger Om det farskapet som foslashlger av barneloven stemmer med den biologiske farskapen blir ikke etterproslashvd annet enn der noen bestrider det

Farskap fastsettes etter barneloven paring tre maringter ved ekteskap erkjennelse eller dom Den mannen moren er gift med ved foslashdselen anses automatisk som barnets far etter den saringkalte pater est-regelen jf barneloven sect 3 Dette gjelder ikke hvis ektefellene er separerte

Hvis moren ikke er gift kan mannen erkjenne farskapet etter barneloven sect 4 Skal farskapet fastshysettes paring grunnlag av erkjennelsen forutsetter det

at moren enten har oppgitt mannen som far eller at hun i etterkant godtar erkjennelsen For samboere gjelder ikke kravet om morens medvirkning Som samboere regnes par som enten erklaeligrer ved melshyding til folkeregisteret at de bor sammen eller som allerede er registrert paring samme adresse i folkereshygisteret jf barneloven sect 4 tredje ledd Regelen for samboere kom inn i loven i 2005 i kraft fra 1 januar 2006 og innebaeligrer at moren ikke lenger kan hinshydre samboeren i aring bli regnet som far i disse tilfelshylene uten aring reise sak om farskapet

Blir farskapet ikke fastsatt gjennom ekteskap eller erkjennelse maring saken foslashlges opp av bidragsshyfogden jf barneloven sectsect 5 og 10 Har moren oppshygitt en mann som far skal bidragsfogden forsoslashke aring faring ham til aring erkjenne farskapet Gjoslashr han ikke dette kan Arbeids- og velferdsdirektoratet sende farshyskapsforelegg til ham eller en annen mann som kontoret mener mest trolig er faren jf barneloven sect 11 I forelegget oppfordres mannen til aring erkjenne farskapet Forelegget utgjoslashr altsaring ikke en egen maringte aring fastsette farskapet paring Blir forelegget ikke vedtatt skal Arbeids- og velferdsdirektoratet reise sak for retten

Rettssak er ogsaring aktuelt i de tilfellene hvor noen av partene mener at et fastsatt farskap ikke stemmer Sak kan til enhver tid reises av barnet moren den som er ansett som far og en hvilken som helst mann som hevder at han er faren (tredshyjemann)

En rettssak behandles etter reglene i barneshyloven kapittel 4 og det avsies dom etter barneloven sect 9 jf sect 25 Farskapet fastsettes etter disse bestemshymelsene paring grunnlag av DNA-test Med slik test kan farskapet normalt fastsettes med saring aring si 100 sannsynlighet Siden ogsaring Arbeids- og velferdsshydirektoratet har hjemmel for aring paringlegge moren bar-net og de mulige fedre blodproslashve og DNA-test jf barneloven sect 11 foslashrste ledd er det sjelden saken kommer saring langt som til retten Positivt resultat av testen vil gjerne foslashre til at faren vedtar farskapet og ved motsatt resultat vil Arbeids- og velferdsshydirektoratet henlegge saken

Ved rettssak om farskap etter assistert befruktshyning skal det etter sect 9 avsies dom for at morens ektemann er barnets far hvis han har gitt sitt samshy



tykke til den assisterte befruktningen og det ikke er lite trolig at barnet er avlet ved denne Det samme gjelder for morens samboer Likestillingen av samboere og ektefeller kom inn i loven i 2003 som foslashlge av bioteknologiloven sect 2-2 som setter som vilkaringr for assistert befruktning at kvinnen er gift eller samboer med en mann i ekteskapslikshynende forhold

93 Andre lands rett

931 Danmark

Som nevnt i kapittel 8 er lesbiske par likestilt med heterofile i adgangen til assistert befruktning fra 1 januar 2007

Det ble ikke samtidig gjort endring i den danshyske boslashrneloven og den har ingen regler om forelshydreskap for den sosiale moren se dens sect 27 Hvis morens lesbiske partner skal bli juridisk forelder til barnet maring dette skje gjennom stebarnsadopshysjon I Danmark er det ikke gjort noen oppmykshyning i reglene for stebarnsadopsjon av nyfoslashdt barn i et lesbisk forhold

932 Sverige

Som nevnt i kapittel 8 innfoslashrte Sverige fra 1 juli 2005 en adgang til assistert befruktning for kvinshyner som er registrert partner eller samboer med en annen kvinne Ved lovendringen ble det samtishydig innfoslashrt en mulighet for aring faring fastsatt foreldreshyskap for partneren eller samboeren til den behandshylede kvinnen (foumlraumlldrabalken kap 1 sect 9) I forarbeishydene droslashftes det om dette skulle gjelde i alle tilfeller hvor barnet er unnfanget ved inseminashysjon men man kom til at det bare skal gjelde der kvinnen har faringtt behandling i Sverige etter lagen (19841140) om insemination og lagen (1988711) om befruktning utanfoumlr kroppen Begrunnelsen er likevel bare knyttet til de tilfellene hvor donor er kjent og der er det hensynet til barnets kontakt med faren som fremheves

Vilkaringret for assistert befruktning er at partneshyren eller samboeren har samtykket i behandlinshygen og at det er sannsynlig at barnet ble avlet ved denne Det er ikke innfoslashrt en regel om automatisk foreldreskap for morens partner

I SOU 20073 Foumlraumlldraskap vid assisterad befruktning foreslarings at foreldreskap for morens partner eller samboer skal fastslarings paring samme maringte som for ulikekjoslashnnede foreldre Morens partner skal automatisk anses som forelder til barnet mens foreldreskap for morens samboer fastsettes

ved erkjennelse som naring Det foreslarings saringledes at gjeldende farskapspresumpsjon skal utvides til en foreldreskapspresumpsjon Bestemmelsene om kvinnens foreldreskap foreslarings ogsaring aring omfatte assistert befruktning som har blitt foretatt i utlanshydet eller i egen regi SOU 20073 har vaeligrt paring hoslashring med frist september 2007

933 Nederland

Som nevnt i kapittel 7 om adopsjon kan par av samme eller ulikt kjoslashnn velge mellom tre ulike forshymer for formalisert samliv ekteskap registrert partnerskap og samboerskap Disse har ulike virkshyninger i forhold til barnet Siden 2002 har det vaeligrt mulig for par som er gift eller registrerte partnere naringr barnet blir foslashdt aring faring automatisk felles foreldreshyansvar uavhengig av foreldrenes kjoslashnn Forutsetshyningen er at det ikke finnes noen annen forelder Dette skjer vanligvis hvis moren er gift eller regisshytrert partner med en kvinne og barnet er blitt til ved assistert befruktning med ukjent donor Dette betyr ikke at morens partner er barnets juridiske forelder og medfoslashrer blant annet ikke arverett

Hvis en tredjepart som er biologisk forelder er inne i bildet kan felles foreldreansvar bare bestemshymes av retten Dette anses som en vidtrekkende beslutning og soslashknader blir vurdert noslashye ut fra hensynet til barnets beste

Uavhengig av om de har felles foreldreansvar har en ikke-forelder som bor sammen med foreldeshyren forsoslashrgelsesplikt for barnet


I hoslashringsnotatet ble det foreslaringtt at lesbiske par baringde ektefeller og par i ekteskapsliknende forhold skulle faring tilbud om assistert befruktning Som en konsekvens av dette forslaget ble det i hoslashringsnoshytatet foreslaringtt regler for etablering av foreldreskap for lesbiske ektefeller Ved assistert befruktning med ukjent donor22 paring godkjent klinikk i Norge eller utlandet ble det foreslaringtt at den som er gift med moren automatisk skal bli medmor fra foslashdseshylen av Det ble foreslaringtt som vilkaringr at medmor har samtykket til den assisterte befruktningen Dette er tilsvarende regler som gjelder for heterofile ektefeller som faringr assistert befruktning Medmor faringr alle rettigheter som en far som er gift med bar-nets mor har

22 Hvis barnet er unnfanget ved ukjent donor finnes det ikke noen far som kan dukke opp og gjoslashre sitt farskap gjeldende



Det ble foreslaringtt at dette skal gjelde uavhengig av om assistert befruktning er foretatt i Norge eller i utlandet men det ble foreslaringtt aring stille vilkaringr om at den assisterte befruktningen er skjedd paring godkjent klinikk

Det ble diskutert hvilken betegnelse som skulle benyttes for aring fastsette foreldreskap for den parten i det lesbiske forholdet som ikke er bioloshygisk foreldre Det ble foreslaringtt aring innfoslashre betegnelshysen medmor og medmorskap Departementet bad om synspunkter paring om det er behov for en egen definisjon av ordet laquomedmorraquo

I hoslashringsnotatet ble det foreslaringtt at reglene om foreldreskap kun skulle gjelde lesbiske ektefeller Det ble vist til at hoslashringsnotatet kun gjaldt ekteshyskap og departementet fant derfor ikke grunn til aring droslashfte samboeres forhold tilsvarende

Forslag til noslashdvendige lovendringer ble presenshytert i hoslashringsnotatet


Av de hoslashringsinstansene som har uttalt seg spesishyelt til forslaget om foreldreskap for lesbiske ekteshyfeller der barn er unnfanget ved assistert befruktshyning med ukjent donor ved godkjent klinikk er flershytallet positive

Bispemoslashtet Stavanger bispedoslashmmeraringd Det teoshylogiske fakultet ved Universitetet i Oslo Den Evangeshylisk Lutherske Frikirke Syvendedags Adventistsamshyfunnet Det Norske Baptistsamfunn Det Norske Misshyjonsforbund Pinsebevegelsen i Norge Norsk Soslashnshydagsskoleforbund Forum for Menn og Omsorg (FMO) og Nordisk nettverk for ekteskapet er derishymot negative til forslaget

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet Barne- ungdoms- og familieetaten - Region nord Barneomshybudet Bioteknologinemnda Integrerings- og mangshyfoldsdirektoratet (IMDI) Likestillings- og diskrimishyneringsombudet (LDO) Yrkesorganisasjonenes landsforbund (YS) Framfylkingen LOs barne- og familieorganisasjon Fellesorganisasjonen for barneshyvernpedagoger sosionomer og vernepleiere (FO) Juridisk raringdgivning for kvinner (JURK) JussBuss Human- Etisk forbund (HEF) Menneskerettsallianshysen Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) Landsforeningen for transkjoslashnnete (LFTS) Norges Kristelige Studentforbund (NKS) Norsk Psyshykologforening og Samfunnsviternes fagforening er positive

Enkelte hoslashringsinstanser kommenterer forslashyget uten aring gi uttrykk for sitt syn

Det Norske Baptistsamfunn mener at likekjoslashnshynede par ikke boslashr ha rett til adopsjon assistert

befruktning eller foreldreskap og begrunner det paring foslashlgende maringte

laquoAring ha barn er ikke en menneskerett men det boslashr vaeligre en grunnleggende rettighet at bar-nets beste etterstrebes Biologisk er barn en umulighet i likekjoslashnnede parforhold og vi mener derfor at en konsekvens av dette ogsaring er at likekjoslashnnede par ikke boslashr ha rett til adopsjon assistert befruktning eller foreldreskapraquo

Pinsebevegelsen i Norge stoslashtter ikke forslaget og uttaler

laquoPinsebevegelsen mener Departementet ikke har droslashftet og utredet tilstrekkelig alle betegshynelser som gjelder familiekonstellasjoner i dagens samfunn Vi stoslashtter ikke innfoslashringen av begrepet laquomedmorraquo som skal kun for en bestemt samlivsgruppe (lesbiske par) Vi ettershylyser droslashftinger i situasjonen med to laquomedmoslashshydreraquo i samme familie og paringpeker fravaeligret av begrepet laquomedfarraquo Vi hevder dessuten at hoslashringsnotatet og lovforslagene undergraver fars-begrepet og dette vil foslashre til stoslashrre usikshykerhet og vanskeligheter for barns identitetsshybygging i det norske samfunnetraquo

Forum for Menn og Omsorg(FMO) avviser samtlige forslag til endring i barneloven og hevder at barneloven slik den er i dag er saring ufullstendig og lite gjennomtenkt at den boslashr underkastes en grunshydig konsekvensanalyse FMO mener at barneshylovens pater est-regel snarest boslashr skiftes ut med en regel som fastsetter farskap gjennom obligatorisk DNA-test og at rettsvirkningene foslashlger herav ogsaring delaktighet i foreldreansvar med tilhoslashrende rettigshyheter og plikter FMO mener at

laquo obligatorisk DNA-test er fremtidens logiskshynoslashdvendige virkemiddel til aring faring orden paring slektshyskapforhold Slik eliminerer man feilkilder fra starten av Som grunnregel vil den vaeligre demoshykratisk i betydningen lik for alleraquo

Nordisk nettverk for ekteskapet mener at det bioshylogiske foreldreskapet fortsatt skal fastholdes som norm og uttaler

laquoAndre konstellasjoner er unntak og variasjoshyner Samfunnets og borgernes holdning til baringde de som lever etter normen og de som lever i variasjoner av denne skal preges av likeshyverd og likestilling ndash selv om normen staringr i en lovmessig saeligrstillingraquo

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er derimot positive til endringer i andre lover som vil bidra til at det blir reell likestilling mellom homofile og heterofile par



Barne- ungdoms- og familiedirektoratet som ogsaring er positive skriver

laquoPater est regelen innebaeligrer at den som er gift med mor til et barn som er unnfanget ved assisshytert befruktning automatisk blir far til barnet Dersom det blir rettssak om farskapet vil kvinshynens ektemann bare kunne doslashmmes til far dershysom han har samtykket til assistert befruktshyning Etter direktoratets oppfatning tilsier henshysynet til barnet at barneloven boslashr ha samme regel for foreldreskap ved assistert befruktshyning til to kvinner som er gift Direktoratet stoslashtshyter derfor departementets forslagraquo

Barne- ungdoms- og familieetaten Region nord mener dette er en forbedring og skriver

laquoAt likekjoslashnnede som faringr barn sammen ved assistert befruktning juridisk blir sidestilt med ulikekjoslashnnede ved ekteskap gjoslashr at de vil autoshymatisk bli tilkjent medmorskap Det er ikke noslashdvendig aring soslashke om stebarnsadopsjon lenshygerraquo

Juridisk raringdgivning for kvinner (JURK) er enig i at loven boslashr operere med en foreldrepresumpsjon etter modell av pater est-regelen ogsaring for lesbiske par Human-Etisk forbund(HEF) mener at lovgivshyningen maring behandle par likt uavhengig av kjoslashnn

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) uttaler

laquoSett fra arbeidslivets side er det viktig aring faring en endring av lovverket som er tilpasset dagens virkelighet Lesbiske par faringr i stadig stoslashrre grad barn sammen og lovverket maring derfor ikke vaeligre til hinder for at medmoren faringr tilgang til de samme permisjonsrettigheter som en far som er gift med barnets mor har Dagens prakshysis med stebarnsadopsjon som en juridisk forshyutsetning for uttak av laquofedrekvotenraquo medfoslashrer forskjellsbehandling avhengig av saksbehandshylingstiden i den enkelte kommune eller bydel En tilpassing av laquopater estraquo-regelen (som betyr at kvinnens ektemann automatisk er aring regne som barnets far selv naringr barnet er unnfanget ved hjelp av ukjent donor) til aring inkludere medshymoren er derfor en loslashsning som ivaretar mange behovraquo

Norsk Psykologforening som stoslashtter departeshymentets forslag med hensyn til foreldreskap oslashnsker imidlertid aring uttrykke sterk skepsis til bruk av termen laquomedmorraquo

laquoOm man er laquomedmorraquo er man ikke likestilt med den som bare har status som laquomorraquo og kan derfor virke forskjellsbehandlende I lovverket boslashr derfor begrepet forelderforeldre brukes Begrepet er kjoslashnnsnoslashytralt og likestiller forelshy

drene ut fra sosialt reelt foreldreskap Dette vil ogsaring foslashlge naturlig sammen med bruk av begrepet ektefeller som navn paring de som har gifshytet seg uavhengig av kjoslashnnraquo

Samfunnsviternes fagforening mener at begreshypet medmor er problematisk i et likestillingspershyspektiv fordi det vil kunne gi laquomedmorraquo rettigheter (utover de rettighetene som knytter seg til assisshytert befruktning) som en laquomedfarraquo ikke har

laquoSamfunnsviterne mener at endringene i barshyneloven ogsaring maring ta hoslashyde for at gifte homofile menn kan ha felles foreldreansvar Etter den nye ekteskapsloven vil gifte homofile menn kunne adoptere sammen i Norge Dessuten vil gifte homofile par der den ene parten er statsshyborger i et land som aringpner for homofil adopsjon eller laquosecond parent adoptionraquo mm kunne oppnaring felles foreldreansvar for et barn i vedshykommende land Med de lovendringene som den norske regjeringen legger opp til maring slike rettskjennelser fra utlandet ogsaring anerkjennes i Norge

Slik forslaget til ny barnelov framstaringr represhysenterer det en diskriminering i forhold til tilfelshyler som nevnt overfor hvor det er relevant aring snakke om laquomedfarskapraquo Samfunnsviterne er bekymret for at dette kan gi en laquomedfarraquo redushyserte rettigheter i arbeidslivet bla i forhold til permisjon og sosiale ytelser fordi hans status som laquomedfarraquo ikke foslashlger av barnelovenraquo

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) har sett eksempler paring at par som bestaringr av to menn skaffer seg barn ved bruk av surrogatmor i utlandet Det erkjennes at dette i dag ikke er lovlig i Norge Etter LLHs syn er det likevel viktig aring sikre de barna som blir unnfanget paring denne maringten juri-disk For aring sikre likhet for loven for disse barna foreslaringr LLH aring regulere medfarskap i lovverket

Juridisk raringdgivning for kvinner(JURK) derimot mener at ordet laquomedmorraquo er egnet som betegnelse paring den av moslashdrene som ikke er biologisk mor og mener at en definisjon av uttrykket boslashr tas inn i regelverket Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring(LLH) mener ogsaring at det er behov for en definisjon av medmor i lovverket Arbeids- og velshyferdsdirektoratet ser ikke at det vil vaeligre behov for egen definisjon av begrepet laquo medmorraquo ut over den som vil foslashlge av barneloven sect 3

I hoslashringsnotatet stilles krav om at den assisshyterte befruktningen maring ha skjedd paring en godkjent klinikk Bioteknologinemnda er enig i dette men stiller sposlashrsmaringl ved hvordan klinikkene skal godshykjennes

laquoHvem skal haringndtere godkjenningsordningen Skal klinikkene eller parene soslashke Hvilke kriteshy



rier skal gjelde Krav til rapportering osv Dette blir spesielt komplisert der behandlingen gjennomfoslashrers i utlandetraquo

Arbeids- og velferdsdirektoratet antar ogsaring at begrepet laquogodkjent klinikkraquo kan vaeligre egnet til aring skape noe usikkerhet i forhold til hva slags dokushymentasjon som folkeregisteret kan godta

I de tilfeller hvor barnet blir unnfanget med kjent eller ukjent mann foreslarings det at foreldreshyskap fastsettes paring vanlig maringte Den moren er gift med kan kun bli foreldre til barnet ved en eventuell stebarnsadopsjon Dette blir stoslashttet av Bioteknoloshyginemnda og Juss-Buss

I hoslashringsnotatet foreslo departementet at reglene om foreldreskap kun skulle gjelde for lesshybiske ektefeller Siden det i hoslashringsnotatet ble foreslaringtt at ogsaring to samboere i ekteskapsliknende forhold skal kunne faring assistert befruktning mener flere hoslashringsinstanser blant annet Bioteknologishynemnda Barneombudet Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) samt Juridisk raringdgivshyning for kvinner (JURK) at det ogsaring boslashr foreslarings en regel om foreldreskap i disse tilfellene

Barneombudet skriver at de savner endring i barneloven sect 4 slik at samboende medmor kan vedgaring sitt medmorskap Det siteres

laquoBarneombudet ser ingen grunn til at ikke med-mor skal kunne vedgaring sitt medmorskap paring samme maringte som far kan vedgaring sitt farskap Dette vil spare NAV for medarbeid i de saker der det er aktuelt med assistert befruktning til samboende lesbiske parraquo

Bioteknologinemnda peker paring at departemenshytets forslag innebaeligrer at barn unnfanget etter assistert befruktning ikke vil ha noen rettigheter overfor sin mors kvinnelige samboer og at dette stiller disse barna svakere enn barn av heterofile samboere siden mannen der vil bli tilkjent farskashypet etter reglene i barneloven

Fra uttalelsen fra Bioteknologinemnda siteres

laquoDepartementet foreslaringr aring likestille lesbiske og heterofile samboere naringr det gjelder tilgang paring assistert befruktning Hoslashringen angaringr ekteskapsloven og departementet foreslaringr der-for ikke aring gi den kvinnelige samboeren rettigheshyter som laquomedmorraquo paring linje med gifte lesbiske

Stebarnsadopsjon er i dag bare tillatt for lesshybiske par som har inngaringtt partnerskap Partshynerskapsloven er foreslaringtt fjernet til fordel for en kjoslashnnsnoslashytral ekteskapslov Paret maring derfor gifte seg dersom morens kvinnelige samboer skal faring foreldrerett til barnet Dette tiltross for at hennes samtykke er avgjoslashrende for at det tilshybys assistert befruktning

Dette innebaeligrer at barn unnfanget etter assistert befruktning ikke vil ha noen rettigheshyter ovenfor sin mors kvinnelige samboer Tilshysvarende vil den kvinnelige samboeren ikke ha noen plikter ovenfor barnet selv om hun samshytykket til assistert befruktning Dette stiller disse barna svakere enn barn av heterofile samshyboere i det at mannen der vil bli tilkjent farskashypet etter reglene i barneloven

Bioteknologinemnda mener at ved aring aringpne for assistert befruktning til samboende lesshybiske men uten samtidig aring ha regler for medshymorskap fraskriver en seg ansvaret for aring sikre det kommende barnet to juridiske foreldre I tilshylegg naeligrmer man seg en situasjon der ogsaring enslige kvinner kan faring tilgang paring assistert befruktning Bioteknologinemnda oslashnsker her aring vise til at det kommende barnets beste i stoslashrst mulig grad boslashr tillegges vekt

Bioteknologinemnda mener at ogsaring den lesshybiske samboeren maring tilkjennes medmorskap dersom hun samtykket til den assisterte befruktningen Det vil prinsipielt vaeligre en uhelshydig loslashsning for barnet aring ikke faring to juridiske forshyeldre raquo

Juridisk raringdgivning for kvinner(JURK) paringpeker at naringr departementet aringpner for assistert befruktshyning for lesbiske samboere i et ekteskapslignende forhold maring det ogsaring klargjoslashres hvordan reglene om foreldreskap skal vaeligre i disse tilfellene JURK mener at samboere ogsaring boslashr ha rett til assistert befruktning og at reglene om foreldreskap i heteshyrofile samboerforhold skal faring lik anvendelse for homofile samboere

Det framgaringr av Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) sin hoslashringsuttalelse at de prinsipalt oslashnsker at alle skal erkjenne foreldreshyskap De skriver

laquoLLH er av den oppfatning at lovverket i stoslashrst mulig grad maring sikre reell og formell likhet for loven Dette innebaeligrer at loven maring vaeligre lik for heterofile og homofile par

Paring denne bakgrunn mener LLH at alle maring erkjenne foreldreskap Med alle menes persoshyner i likekjoslashnnede og ulikekjoslashnnede par Med par menes baringde ektefeller og samboere som lever i ekteskapsliknende forhold Man erkjenshyner at dette synspunktet skaper enkelte lovtekshyniske vanskeligheter men hvis formaringlet er aring sikre likhet for loven og aring sikre de barna som har likekjoslashnnede foreldre boslashr man vurdere om dette kan vaeligre en mulig loslashsning

LLH vil subsidiaeligrt foreslaring en regel som likshyner den som er foreslaringtt i den svenske utredninshygen (SOU 20073)om foreldreskap men som er utvidet med tanke paring medfarskap Dette forslashyget innebaeligrer at den som er gift med mor eller



far blir juridisk forelder ved foslashdsel mens de som lever i ekteskapsliknende forhold med mor eller far kan erkjenne foreldreskap

LLH stiller seg avslutningsvis noe undrende til at departementet velger aring foreslaring en mulighet for at to kvinner som er samboere i ekteskapsliknende forhold kan faring assistert befruktning mens man ikke foreslaringr en regel om foreldreskap med den begrunnelse at dette hoslashringsnotatet gjelder ekteskap utredningen s 73 Etter LLHs syn er det viktig aring sikre likhet for loven mellom heterofile og homofile par og det er viktig aring sikre at de barna som blir unnfanshyget paring denne maringten sikres retten til to juridiske foreldre I likhet med utreder Kirsten Sandberg mener LLH derfor at endringene i bioteknoloshygiloven ogsaring maring gjelde for stabile samboerforshyhold paring linje med ulikekjoslashnnede raquo

I hoslashringsnotatet skrev departementet at det ikke vil vaeligre noslashdvendig aring gjoslashre endringer i andre lover for aring ivareta medmors rettigheter og forplikshytelser idet departementet legger til grunn at laquoalle steder der det i loven er benyttet mor og far vil far omfatte medmorraquo Justisdepartementet er uenig i dette og uttaler

laquoEtter varingr mening boslashr man lovfeste den oslashnskede rettsvirkningen Dette kan gjoslashres enten ved endringer i alle de aktuelle lovene eller i form av en ny regel i barneloven En slik regel kan antydningsvis lyde slik laquoNaringr det i lov eller forskrift er knyttet rettigheter og plikter til egenskapen laquofarraquo skal medmor regnes likt med farraquo En slik bestemmelse kan ogsaring gjoslashre det overfloslashdig aring foreta en rekke lite praktiske endringer i barneloven saeligrlig i kapittel 4 Foslashr det tas stilling til hvilken fremgangsmaringte som boslashr velges maring det foretas en konkret vurdering av de bestemmelsene det gjelderraquo

Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at det maring klargjoslashres naeligrmere hvem som avgjoslashr om vilkaringshyrene for aring regne morens ektefelle som medmor er tilstede Videre maring det vurderes om det skal vaeligre klageadgang i tilfeller hvor registrende myndighet paring bakgrunn av de tilsendte bekreftelser ikke finshyner aring kunne registrere medmorskapet Det antas ogsaring at det er behov for en gjennomgang av barneshyloven sect 1 baringde med hensyn til hva som skal framgaring av foslashdselsmeldingen og hvilke behov det er for endringer i rutinene for naringr det skal sendes melshyding til bidragsfogdenNAV lokalt Det siteres

laquoFoslashdselsmeldingene sendes i all hovedsak elektronisk til folkeregisteret og bekreftelser paring assistert befruktning vil antagelig ofte maringtte ettersendes Det vil sikkert ogsaring forekomme til-feller hvor bekreftelsen fra klinikken som har utfoslashrt befruktningen ikke er tilgjengelig ved

foslashdeinstitusjonen Det vil derfor sannsynligvis vaeligre et behov for endringer i foslashdselsmeldingen slik at folkeregisteret blir varslet om saker hvor medmorskap er aktuelt Man kan ogsaring se for seg at bekreftelsen fra klinikken som har utfoslashrt befruktningen sendes folkeregisteret i forkant og blir lagt i et venteregister tilsvarende som for tilfeller hvor farskap erkjennes foslashr foslashdselraquo


961 Foreldreskap for likekjoslashnnede par som er gift

Ved innfoslashring av en felles ekteskapslov boslashr det av hensyn til barnet til biologisk mor og hennes kvinshynelige ektefelle framgaring direkte av barneloven hvorshydan et juridisk foreldreskap skal fastsettes I dag maring det foretas en stebarnsadopsjon hvis den sosishyale forelderen ogsaring skal bli juridisk forelder til bar-net Samboere har ikke adgang til stebarnsadopshysjon

Av hensyn til barnet legger departementet her fram forslag om at foreldreskapet skal foslashlge direkte av barneloven Dette vil gi barnet trygge juridiske rammer fra foslashdselen av Det vil blant annet innebaeligre at barnet faringr arverett og mors ekteshyfelle (den sosiale forelderen) vil faring foreldreansvar og underholdsplikt overfor barnet

9611 Hvem skal vaeligre barnets mor

Regelen om at den foslashdende kvinnen er aring anse som barnets mor anses aring vaeligre rotfestet i den alminneshylige rettsbevissthet i Norge Morskapet er dessushyten det faste utgangspunktet for reguleringen av foreldreskapet i barneloven og er det som farskashypet reguleres i forhold til Det kan vanskelig ses aring vaeligre grunnlag for noen endring av at denne kvinshynen anses som barnets mor Departementet foreshyslaringr derfor ingen endring i hvem som skal anses som barnets mor

9612 Hvem skal vaeligre barnets medmorfar

Som en konsekvens av forslaget om aring tilby assisshytert befruktning til lesbiske ektefeller ble det i hoslashringsnotatet foreslaringtt regler for etablering av forshyeldreskap for lesbiske ektefeller Flertallet av hoslashringsinstansene som har uttalt seg eksplisitt til dette forslaget om etablering av foreldreskap er positive Departementet foreslaringr at forslaget oppshyrettholdes Det legges avgjoslashrende vekt paring barnets behov for trygge juridiske rammer og likestillinshygen av barn



Det ble i hoslashringsnotatet foreslaringtt at medmorshyskapet skulle fastsettes etter modell av gjeldene pater est-regel i barneloven sect 3 Pater est-regelen har et klart biologisk utgangspunkt ettersom regeshylen om at morens ektemann skal anses som bar-nets far laquohviler paring den betraktning at dette i det overveiende antall tilfeller stemmer med det bioloshygiske forholdraquo23 En regel om medmorskap for likekjoslashnnede vil ikke ha noe slikt grunnlag i de bioshylogiske forhold og det kan hevdes at dette gjoslashr at det mangler grunnlag for aring utvide regelen til medshymortilfellene Men pater est-regelen faringr ogsaring anvendelse i de tilfellene hvor det er klart at ekteshymannen ikke er den biologiske faren slik som ved assistert befruktning ved hjelp av donorsaeligd Det er sposlashrsmaringl om det skal opprettholdes et skille mellom ulikekjoslashnnede og likekjoslashnnede i disse tilshyfellene fordi det for de lesbiske foreldrenes vedshykommende ikke engang er mulig aring gi et skinn av at medmor er barnets andre biologiske forelder Forshymaringlet med rettslig regulering av foreldreskap er imidlertid ikke aring sikre overensstemmelse med bioshylogiske forhold men aring sikre barna trygge juridiske rammer I henhold til barneloven sect 5 har det offentshylige i dag et selvstendig ansvar for at det blir fastshysatt hvem som er far til et barn Etter lovforslaget vil det offentlig ogsaring ha et ansvar for aring faring fastsatt hvem som er medmor til barnet i de tilfeller det er aktuelt

Det er ulike grader av automatikk i maringten farshyskapet fastsettes paring for heterofile Pater est-regelen krever i utgangspunktet ingen medvirkning fra noen av partene farskapet foslashlger direkte av ekteshyskapet Ogsaring ved assistert befruktning blir kvinshynens ektemann uten videre ansett som barnets far Men skulle det bli rettssak om farskapet i det sistshynevnte tilfellet kan ektemannen bare doslashmmes til far hvis han har gitt samtykke til befruktningen jf barneloven sect 9 Her har man altsaring valgt en form for mellomloslashsning ektemannen blir far i utgangsshypunktet men har mulighet til aring bli frakjent farskashypet som foslashlge av manglende samtykke Han har altsaring ikke plikt til aring staring som far til et barn foslashdt etter assistert befruktning uten at han har vaeligrt enig i en slik behandlingsform24

23 Lucy Smith og Peter Loslashdrup Barn og foreldre 7 utgave Oslo 2006 s 39

24 I Lucy Smith og Peter Loslashdrup Barn og foreldre 7 utgave Oslo 2006 s 55 nevnes et annet eksempel paring at samtykket faringr betydning der moren er separert fra ektemannen ved barnets foslashdsel vil han ikke bli far som foslashlge av pater est Der er samtykket noslashdvendig for at barnet skal faring ham som far I dette tilfelle vil han derimot bli far i utgangspunktet mens manglende samtykke kan foslashre til at han kan fragaring farshyskapet

Hensynet til medmor og hensynet til barnet taler for aring innfoslashre samme regel for foreldreskap ved assistert befruktning til lesbiske ektepar som den som gjelder for heterofile ektepar som faringr barn ved assistert befruktning Det vil vaeligre til fordel for barnet om loven har en foreldreskapsregel som medfoslashrer at den som er gift med barnets mor blir medmor uten videre som foslashlge av ekteskapet Medmorskapet kan vaeligre paring plass fra barnet blir foslashdt og en unngaringr den usikkerheten som ligger i at en stebarnsadopsjon gjoslashres til gjenstand for en skjoslashnnsmessig vurdering fra myndighetenes side En sikrer ogsaring barnet i de tilfeller der biologisk mor doslashr under eller like etter foslashdselen

Medmor maring likevel ha en mulighet til aring frashylegge seg foreldreskap til et barn hvor hun har vaeligrt uvitende om eller negativ til den assisterte befruktningen Et krav om samtykke for at hun skal kunne doslashmmes til mor vil loslashse dette probleshymet For aring unngaring konflikt baringde i tiden rundt svanshygerskap og foslashdsel og senere i barnets oppvekst vil det ogsaring vaeligre oslashnskelig at assistert befruktning skjer med samtykke Med en slik regel oppnaringr man at disse barna likestilles med andre barn i maringten foreldreskapet fastsettes paring og medmor faringr foslashlgelig alle rettigheter som en far som er gift med barnets mor har

Paring denne bakgrunn og ut fra hensynet til parshytene og likestillingshensyn vil departementet oppshyrettholde forslaget om at foreldreskap for lesbiske ektefeller skal fastsettes paring samme maringte som for heterofile ektepar Gjeldende farskapspresumpshysjon utvides til en foreldreskapspresumpsjon

I hoslashringsnotatet ble det foreslaringtt aring bruke betegshynelsen medmor De fleste hoslashringsinstansene stoslashtshyter bruken av denne betegnelsen men departeshymentet merker seg at noen instanser mener at forshyslaget undergraver farsbegrepet I den forbindelse vil departementet gjoslashre oppmerksom paring at det kun skal vaeligre mulig aring fastsette medmorskap hvor et barn er unnfanget etter assistert befruktning ved hjelp av donorsaeligd I andre tilfeller vil ikke hun som moren er gift med kunne bli medmor i kraft av barneloven En slik mulighet ville bryte for sterkt med det biologiske prinsipp da det i andre tilfeller alltid vil vaeligre en mulighet for at en far vil gjoslashre farshyskapet gjeldende Hun som er gift med moren kan i disse tilfellene hvor det er en potensiell far tilshystede kun bli foreldre ved en eventuell steshybarnsadopsjon Dersom medmorskap er etablert etter barneloven kan ikke barnet ogsaring faring etablert et farskap etter barneloven Barnet maring enten ha en far eller en medmor ikke begge deler

Tre hoslashringsinstanser har uttalt seg om hvorshyvidt det skal vaeligre en definisjon i barneloven av



begrepet medmor hvorav to instanser er for Utreshyder25 som riktignok oslashnsket aring bruke betegnelsen mater foreslo en definisjon av materbegrepet Siden medmor er et nytt begrep har departementet kommet til at det kan vaeligre hensiktsmessig aring innta en definisjon av medmor En slik definisjon foreslarings inntatt i en ny bestemmelse sect 4a i barneloven

I hoslashringsnotatet ble begrepet laquoukjent donorraquo benyttet Etter en naeligrmere vurdering har departeshymentet kommet til at dette ikke er en helt heldig betegnelse siden donorgiver er personidentifiserbar i Norge jf bioteknologiloven sect 2-7 Av denne bestemmelsen foslashlger det at barn som har blitt til etter assistert befruktning med donorsaeligd har rett til aring faring opplysninger om saeligdgivers identitet naringr barnet har fylt 18 aringr Paring bakgrunn av dette foreslaringr deparshytementet at betegnelsen laquo donorsaeligdraquo benyttes

9613 Medfar

Som det framgaringr av kapittel 8 vil det kun aringpnes for assistert befruktning med de metoder som er tillatt etter gjeldende lov og godkjent av Sosial- og helseshydirektoratet Foslashlgelig er det kun assistert befruktshyning med donorsaeligd som er aktuelt Eggdonasjon og bruk av surrogatmor er ikke tillatt etter biotekshynologiloven i dag noe som medfoslashrer at to menn ikke kan bli vurdert for assistert befruktning Felshyles foreldreskap for to homofile menn maring eventuelt skje ved stebarnsadopsjonadopsjon Det forutsetshyter imidlertid at de er gift eller registrerte partshynere Departementet er som flere hoslashringsinstanshyser paringpeker klar over at menn reiser som par eller alene til utlandet blant annet USA og faringr barn ved hjelp av eggdonasjon og surrogatmor Dette skashyper en del juridiske problemstillinger som dagens barnelov ikke tar hoslashyde for Regjeringen vil sette ned et utvalg som skal se naeligrmere paring disse proshyblemstillingene

962 Foreldreskap for likekjoslashnnede samboere

I hoslashringsnotatet ble det foreslaringtt at reglene om forshyeldreskap kun skulle gjelde lesbiske ektefeller Det ble vist til at hoslashringsnotatet kun gjaldt ekteskap og departementet fant derfor ikke grunn til aring droslashfte samboeres forhold tilsvarende

Departementet har merket seg at enkelte hoslashringsinstanser oslashnsker at det ogsaring skal fastsettes regler for foreldreskap for lesbiske par i ekteskapsshyliknende forhold som faringr assistert befruktning Det

25 Professor Kirsten Sandberg Universitetet i Oslo Delutredshyning vedroslashrende felles ekteskapslov Barnelovens regler om foreldreskap

argumenteres med at siden det foreslarings aring tilby assistert befruktning til lesbiske samboere boslashr forshyeldreskap for disse ogsaring reguleres i barneloven Hvis ikke vil barn av lesbiske samboere bli stilt svashykere enn barn av heterofile samboere siden manshynen der vil bli tilkjent farskapet etter reglene i barshyneloven Likebehandling av homofile og heterofile par blir ogsaring brukt som argument

Etter en fornyet vurdering har departementet kommet til at lesbiske par i ekteskapsliknende for-hold som faringr assistert befruktning ved hjelp av donaeligrsaeligd ogsaring boslashr faring fastsatt foreldreskap etter reglene i barneloven fra foslashdselen av

Departementet har lagt avgjoslashrende vekt paring bar-nets behov for trygge juridiske rammer og likebeshyhandling av barnegrupper I tillegg er det vektlagt at viktige hoslashringsinstanser har oslashnsket dette Henshysynet til likebehandling av homofile og heterofile samboere er et annet argument som veier tungt Dette medfoslashrer at barn unnfanget ved assistert befruktning vil faring rettigheter overfor sin mors kvinshynelige samboer og den kvinnelige samboeren vil ha plikter overfor barnet Barn av lesbiske samboshyere som faringr assistert befruktning vil da bli stilt likt med barn av heterofile samboere hvor farskapet blir fastsatt etter reglene i barneloven

Paring denne bakgrunn foreslaringr departementet aring endre barneloven slik at en kvinnelig samboer skal faring mulighet til aring erkjenne medmorskap fra foslashdselen av paring lik linje med regelen om erkjennelse av farshyskap for samboende heterofile Forslaget foslashlges opp ved en endring av barneloven sect 4 som omhandshyler erkjennelse av farskap

En forutsetning for assistert befruktning i dag er at kvinnen er gift eller samboer med en mann i ekteskapsliknende forhold jf bioteknologiloven sect 2-2 Det samme kravet til ekteskapsliknende for-hold vil gjelde naringr det foreslarings i kapittel 8 aring aringpne for aring tilby assistert befruktning ved hjelp av donorsaeligd til lesbiske samboere

Av spesialmotivene til bioteknologiloven sect 2-2 framgaringr det at med samboere i ekteskapsliknende forhold siktes det til at samboerskapet skal vaeligre av en viss stabilitet Forarbeidene til gjeldende lov har antydet 3 til 5 aringrs varighet Det understrekes at et forholds stabilitet ikke alltid kan utledes av antall aringr paret har bodd sammen Forholdets stabilitet vil vaeligre et moment i vurderingen av om assistert befruktning skal tilbys jf bioteknologiloven sect 2-6

For aring bli ansett som samboer etter barneloven sect 4 tredje ledd er det tilstrekkelig at partene er folshykeregistrert paring samme adresse eller erklaeligrer i melding til folkeregisteret at de bor sammen Det er foslashlgelig ikke saring strenge krav til stabilitet etter barneloven som etter bioteknologiloven Saring lenge



assistert befruktning har funnet sted innenfor det norske helsevesenet vil ikke dette by paring probleshymer fordi behandling ikke vil finne sted uten at stashybilitetskravet er oppfylt Der assistert befruktning finner sted i utlandet er det uvisst om de samme krav til stabilitet stilles

Hensynet til konsekvens i barneloven tilsier imidlertid etter departementets vurdering at det maring vaeligre tilstrekkelig at kravet i barneloven sect 4 tredje ledd er oppfylt Det er ikke noslashdvendig aring foreta en proslashving av samboerskapets stabilitet Vilshykaringret for aring etablere morskap etter barneloven i disse tilfellene vil uansett vaeligre at det foreligger samtykke til behandling En partner i et registrert partnerskap vil med dette forslaget kunne bli forelshydre i kraft av aring vaeligre samboer Dette innebaeligrer at lovforslaget gir nye rettigheter ogsaring til registrerte partnere

963 Erkjennelse av farskapmedmorskap for alle

Departementet har merket seg at Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) prinsipalt mener at alle baringde likekjoslashnnede og ulikekjoslashnnede par boslashr erkjenne foreldreskapet Dette ble beskreshyvet i hoslashringsnotatet men ikke foreslaringtt

Sposlashrsmaringlet om opphevelse av presumpsjonsreshygelen (pater est-regelen) ble diskutert av Barneshylovutvalget26 i 1977 hvor det ble foreslaringtt at alle fedre skulle erkjenne farskapet for aring likestille barshynegrupper foslashdt i ulike familieformer Dette ble av mange hoslashringsinstanser ansett som en svaeligrt drashymatisk endring som blant annet ville foslashre til mye usikkerhet og konflikt i mange ekteskap Man vurshyderte det ogsaring slik at det ville kunne undergrave ekteskapet som institusjon Paring bakgrunn av den omfattende motstanden valgte departementet den gang aring beholde pater est-regelen27 Departementet oslashnsker ikke aring endre rettstilstanden naring Et eventuelt forslag om endring paring dette omraringdet vil kreve en grundigere utredning foslashrst

964 Naeligrmere om vilkaringrene for aring faring fastsatt medmorskap etter barneloven

I hoslashringsnotatet foreslo departementet at medmorshyskap etter barneloven kun skal fastsettes dersom den assisterte befruktningen er foretatt i godkjent helsevesen i Norge eller i utlandet og det foreligshyger samtykke fra medmor I punkt 9641 diskuteshy

res hva som ligger i godkjent helsevesen og i punkt 9642 diskuteres samtykkekravet

9641 Godkjent helsevesen

Formaringlet med aring kreve at den assisterte befruktninshygen skal foretas i godkjent helseinstitusjon i Norge eller utlandet for at medmorskap skal kunne fastshysettes etter barneloven er aring sikre at inseminasjoshynen skjer i kontrollerte former Ved saeligddonasjon er det ganske store forskjeller med hensyn til i hvilke former den finner sted Der barnet er unnshyfanget i kontrollerte former ved assistert befruktshyning innenfor helsevesenet vil tilblivelsesmaringten vaeligre trygg og ikke noe motargument mot aring innshyfoslashre en medmor-regel Men saeligd kan ogsaring kjoslashpes over Internett med den risiko dette innebaeligrer for smitte av seksuelt overfoslashrbare sykdommer samt overfoslashring av arvelige sykdommer som for eksemshypel schizofreni Ved en klinikk er donoren sjekket grundig for aring sikre at slike forhold ikke foreligger og saeligden har vaeligrt frosset i minst seks maringneder mens donoren har tatt gjentatte sykdomstester Donorenes medisinske bakgrunn er ogsaring undershysoslashkt28 Hos de nettbaserte selskapene er donoren testet paring forharingnd men det finnes ingen garanti for at han er smittefri paring donasjonstidspunktet Nettshyselskapene fraskriver seg alt ansvar for smittshysomme eller genetisk overfoslashrbare sykdommer29

En innfoslashring av en rett til assistert befruktning slik det er foreslaringtt i kapittel 8 vil gi lesbiske kvinshyner mulighet til aring faring hjelp av teknologien som finshynes i det norske helsevesenet Dette tilbudet sammen med et oslashnske om aring ha bedre kontroll med behandlingen taler etter departementets vurdeshyring imot aring likestille tilfellene der kvinner benytter seg av den mer risikable formen for inseminasjon Dette innebaeligrer at medmorskap i barneloven ikke vil omfatte barn som blir til ved inseminasjon utenshyfor et kontrollert helsevesen Foreldreskap maring i disse tilfellene fastsettes ved stebarnsadopsjon Dette kan imidlertid kun skje hvis partene er gift eller registrerte partnere

Departementet ser at kravet om at den assisshyterte befruktningen maring ha skjedd paring en godkjent klinikk kan stille de barn som blir til i privat regi(for eksempel et par bestiller donorsaeligd over nettet) i en daringrligere posisjon juridisk Hensikten med aring stille krav om at den assisterte befruktninshygen skal skje i kontrollerte former er aring forhindre at kvinner benytter seg av den mer risikable formen

28 wwwpartnerbarnno 26 NOU 1977 35 Lov om barn og foreldre side 22 29 httpmannotincludedcomqaasp wwwfertility4lifecom 27 Otprpnr 62 (1979-80) Om lov om barn og foreldre (barne- Melgaringrd Monica Barn rettsstilling i likekjoslashnnede parforshy

loven) side 13-14 hold ndash laquomaterestraquo 2005 s 38



for inseminasjon som er beskrevet ovenfor Deparshytementet legger til grunn at par som oslashnsker seg barn vil foslashlge den fremgangsmaringten som myndigheshytene naring legger opp til Departementet vil i samraringd med helsemyndighetene legge opp til at potensishyelle foreldre av samme kjoslashnn skal faring god informashysjon om hva som maring gjoslashres for aring oppfylle barneloshyvens vilkaringr slik at de kan opptre paring best mulig maringte for alle involverte parter

Det kan vaeligre praktiske problemer aring skille fra hverandre de barna som skal faring medmorskap fastshysatt etter barneloven og de som ikke faringr det For barn foslashdt etter assistert befruktning i kontrollerte former foreslo departementet i hoslashringsnotatet at dette loslashses ved en bekreftelse fra klinikken som sendes folkeregisteret sammen med foslashdselsmelshydingen Heri maring det ogsaring vaeligre bekreftelse paring at det foreligger samtykke til assistert befruktning Departementet har merket seg at Arbeids- og velshyferdsdirektoratet antar at det vil vaeligre behov for en gjennomgang av barneloven baringde med hensyn til hva som skal framgaring av foslashdselsmeldingen og hvilke behov det er for endringer i rutinene for naringr det skal sendes melding til bidragsfogdenNAV lokalt Departementet slutter seg til dette og foreshyslaringr at det gis en forskriftshjemmel for aring kunne gi naeligrmere regler om fremgangsmaringten for aring fastshysette medmorskap

Etter departementets vurdering maring folkeregisshyteret avgjoslashre om vilkaringrene for aring regne morens ektefelle som medmor er tilstede I de tilfeller hvor registrerende myndighet ikke finner aring kunne registrere medmorskapet paring bakgrunn av de tilshysendte bekreftelser vil det vaeligre mulig aring paringklage dette til Skattedirektoratet

Departementet registrer at Bioteknologishynemnda stiller sposlashrsmaringl ved hvordan klinikkene skal godkjennes og mener dette blir spesielt komshyplisert der behandlingen gjennomfoslashres i utlandet Av Arbeids- og velferdsdirektoratet blir det paringpekt at begrepet laquo godkjent klinikkraquo kan vaeligre egnet til aring skape noe usikkerhet i forhold til hva slags dokushymentasjon som folkeregisteret kan godta

For at en virksomhet skal kunne drive med assistert befruktning i Norge maring det foreligge godshykjennelse fra Sosial- og helsedirektoratet jf biotekshynologiloven sect 2-19 jf sect 7-1 I tillegg maring det foreshyligge godkjennelse etter forskrift av 7 april 2006 nr 396 om krav til kvalitet og sikkerhet ved haringndteshyring av humane celler og vev Forskriften impleshymenterer direktiv 200423EF i norsk rett og traringdte i kraft 7 april 200730 Godkjenning etter forshyskriften vil komme i tillegg til godkjenning etter bioteknologilovens bestemmelser for de virksomshyheter som er beroslashrt av denne Alle virksomheter i

Norge som har slik godkjennelse maring anses for aring fylle vilkaringret som foreslarings innfoslashrt i barneloven sect 4 om aring vaeligre laquogodkjent helsestellraquo I dag er det 7 offentlige31 og 4 private32 virksomheter som er godkjent for assistert befruktning i Norge og alle disse maring anses for aring falle inn under begrepet laquogodshykjent helsestellraquo Sosial- og helsedirektoratet foslashrer oversikt over virksomheter i Norge som er godshykjent for assistert befruktning Etter opphevelse av saeligdgivers anonymitet i 2005 er det imidlertid en del virksomheter som ikke utfoslashrer assistert befruktning ved hjelp av donorsaeligd33

Departementet er kjent med at norske kvinner i dag reiser til utlandet og hovedsakelig til andre nordiske land for aring faring utfoslashrt assistert befruktning Selv om det i Norge aringpnes for at ogsaring lesbiske ekteshyfeller og samboere kan faring assistert befruktning ved donorsaeligd kan det ikke utelukkes at norske kvinshyner fremdeles vil reise til utlandet Departementet foreslo derfor i hoslashringsnotatet at medmorskap etter barneloven ogsaring skulle fastsettes hvor den assisterte befruktningen er foretatt av godkjent helsevesen i utlandet Dette er naturlig siden heteshyrofile par som faringr utfoslashrt assistert befruktning i utlandet ogsaring faringr fastsatt farskap etter barneloven

Naringr det gjelder hvilke klinikker i utlandet som skal anses som laquogodkjent helsestellraquo etter barneloshyven er dette mer komplisert I utlandet finnes mange forskjellige typer klinikker av varierende kvalitet

Naringr det gjelder Europa antar departementet at et minstekrav for at en klinikk skal anses som laquogodkjent helsestellraquo etter barneloven maring vaeligre at kravene i EUs direktiv 200432EF som blant annet regulerer assistert befruktning er oppfylt I henhold til nevnte direktiv plikter myndighetene i hvert EUEOslashS land aring ha en liste over virksomheter som er godkjent etter direktivet

30 Helse- og omsorgsdepartementet sendte den 22 oktober 2007 en ny forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved haringndtering av humane celler og vev paring hoslashring (hoslashringsfrist 4 desember 2007) Forskriften sikrer gjennomfoslashring av hoveddirektiv 200423EF og tilleggsdirektiv 200617EF og 200686EF Den skal erstatte forskrift 7 april 2006 nr 391 om krav til kvalitet og sikkerhet ved haringndtering av humane celler og vev Den nye forskriften er basert paring gjelshydende forskrift men utdyper og presiserer kravene til beroslashrte virksomheter herunder for helseforetak og fertilishytetsklinikker

31 Dette er Rikshospitalet Ullevaringl Universitetssykehus Unishyversitetssykehuset Nordland Haukeland sykehus Haugeshysund sykehus Sykehuset Telemark St Olav hospital ndash Trondheim I tillegg er noen lokale sykehus godkjent for inseminasjonsbehandling men aktiviteten er i praksis ikke eksisterende

32 Fertilitetsklinikken Medicus-Trondheim Volvat medisinshyske senter Aleris og Fertilitet-Vest AS

33 I dag er det hovedsakelig Rikshospitalet og Haugesund sykehus som utfoslashrer assistert befruktning med donorsaeligd



I Norge ble saeligdgivers anonymitet opphevet 1 januar 2005 etter endring av bioteknologiloven sect 2shy7 Bestemmelsen sikrer barn som er foslashdt etter assistert befruktning med donorsaeligd retten til aring faring opplysninger om saeligdgivers identitet etter at de har fylt 18 aringr Dette medfoslashrte at det naring ikke lenger er tilshylatt aring benytte saeligd fra anonyme saeligdgivere Bakshygrunnen for opphevelsen av anonymitetsprinsippet var blant annet at barn boslashr ha rett til aring kjenne sitt biologiske opphav Dette kan ha psykologisk og medisinsk betydning for barnet Videre boslashr barn foslashdt etter saeligddonasjon behandles paring lik linje med adoptivbarn som har rett paring informasjon om idenshytiteten til sine biologiske foreldre Artikkel 7 i FNs barnekonvensjon fra 1989 sier at et barn saring langt det lar seg gjoslashre skal ha rett til aring faring kjennskap til hvem som er hans eller hennes biologiske opphav

Hvorvidt saeligdgiver er identifiserbar varierer fra land til land baringde Sverige Finland og Storbritannia har samme regel som Norge I Danmark er saeligdgishyvere fremdeles anonyme Det kan stilles sposlashrsmaringl ved om hvorvidt klinikker i land som ikke har oppshyhevet saeligdgivers anonymitet ogsaring skal anses for aring vaeligre laquogodkjent helsestellraquo etter barneloven Av hensyn til aring gi barn trygge juridiske rammer fra foslashdselen av mener departementet at ogsaring klinikker i disse land boslashr anses som laquogodkjent helsestellraquo Dette til tross for at barna i disse tilfellene ikke kan faring kjennskap til sitt biologiske opphav

I traringd med det som ble foreslaringtt i hoslashringsnotatet fastholder departementet at assistert befruktning maring vaeligre foretatt i godkjent helseinstitusjon i Norge for aring faring fastsatt medmorskap etter barneloshyven Godkjent helseinstitusjon i utlandet vil ogsaring vaeligre omfattet

9642 Naeligrmere om samtykkekravet

Et vilkaringr for aring faring fastsatt medmorskapet etter barneshyloven paring bakgrunn av assistert befruktning i Norge eller utlandet er at det foreligger samtykke fra den kvinnen som den fremtidige moren er gift med eller lever i et ekteskapslignende forhold med

I de tilfeller hvor den assisterte befruktningen blir utfoslashrt ved godkjent klinikk i Norge vil det alltid foreligge et samtykke Dette fordi bioteknologiloshyven sect 2-5 krever at det foreligger samtykke fra kvinshynen og hennes ektemann eller samboer Det samme vil gjelde for lesbiske ektefeller og samboshyere se kapittel 8

Departementet antar at i de fleste tilfeller hvor den assisterte befruktningen skjer i utlandet ved godkjent klinikk vil det ogsaring vaeligre et krav om samshytykke Til tross for dette mener departementet det kan vaeligre hensiktsmessig aring utarbeide et standard

samtykkeskjema som kan benyttes forut for behandlingen baringde i Norge og i utlandet Skjemaet leveres folkeregisteret i forbindelse med fastsetshytelse av medmorskap

965 Endring av medmorskap

Etter departementets vurdering er det domstolene som maring endre et medmorskap fastsatt etter assisshytert befruktning Endring av medmorskap etter barneloven sect 7 ved at en annen erkjenner farskap og den nye erkjennelsen godtas av moren og den som blir regnet som medmor er upraktisk fordi medmorskap ikke blir fastsatt paring bakgrunn av bioshylogi Medmorskap foslashlger bare etter assistert befruktning og det boslashr ikke vaeligre opp til partene selv aring endre dette Barneloven sect 7 vil derfor ikke kunne anvendes til endring av medmorskap

Det foslashlger av barneloven sect 9 fjerde ledd at dershysom det er utfoslashrt assistert befruktning paring moren og ektemannen eller samboeren har gitt sitt samshytykke til dette saring kan ikke ektemannen eller samshyboeren faring opphevet farskapet ved dom med mindre det er lite trolig at barnet er blitt unnfanget ved assistert befruktning Det samme maring gjelde for morens kvinnelige ektefelle eller samboer Dette foslashlger av forslag til ny sect 4a tredje ledd

En rettssak om medmorskap kan for eksempel bli aktuelt i to tilfeller For det foslashrste i de tilfeller der morens kvinnelige ektefelle eller samboer bestrishyder at hun er medmor til et barn foslashdt etter assistert befruktning ved hjelp av donorsaeligd Har medmoshyren samtykket til den assisterte befruktningen og det ikke er lite trolig at barnet har blitt unnfanget ved assistert befruktning vil hun bli doslashmt til medshymor i henhold til barneloven sect 9 fjerde ledd

For det andre kan en rettssak bli aktuelt i de til-feller hvor en mann hevder at han er far til et barn til tross for at moren har faringtt assistert befruktning ved hjelp av donorsaeligd I et slikt tilfelle vil domstoshylene maringtte vurdere om det er lite trolig at barnet er unnfanget ved assistert befruktning jf barneloshyven sect 9 Dette vil enkelt kunne gjoslashres ved en DNAshyanalyse av den som hevder han er far til barnet Hvis han ikke er far skal domstolene doslashmme den som har samtykket til assistert befruktning til medmor

Departementet antar at endring av medmorshyskap ikke vil vaeligre saeligrlig praktisk Dersom sak kommer opp vil i saring fall reglene i kapittel 4 i barneshyloven domstolloven og tvisteloven komme til anvendelse De reglene som omhandler far og farshyskap i kapittel 4 skal gjelde tilsvarende for medmor og medmorskap jf forslag til ny sect 4 a i barneloven



966 Rettsvirkninger av foreldreskapet

Foreldreskapet vil ha de samme rettslige virkninshygene enten det er fastsatt gjennom barneloven paring bakgrunn av assistert befruktning eller adopsjon De rettsvirkningene som foslashlger umiddelbart av forshyeldreskapet er gjensidig arverett for barn og forelshyder etter arveloven og underholdsplikt etter barneshyloven kapittel 8 Felles foreldreansvar foslashlger av barshyneloven hvis foreldrene er gift eller samboere Det fortsetter aring vaeligre felles etter samlivsbrudd hvis ikke annet blir bestemt i avtale eller av retten Fast bosted har barnet hos begge saring lenge foreldrene bor sammen Bor de ikke sammen maring det tas stilshyling til hvor barnet skal bo fast og hvor mye samshyvaeligr barnet skal ha med den forelder det ikke bor fast sammen med Underholdsbidrag maring ogsaring fastshysettes Det er barnelovens kapitler 5 til 8 som omhandler rettsvirkningene

967 Lovendringer

En del rettigheter og plikter er knyttet til det aring vaeligre far til et barn Noen av disse rettighetene fremgaringr av barneloven men ogsaring av andre lover for eksempel folketrygdloven og arveloven De samme rettigheter og forpliktelser skal gjelde for medmor Departementet har vurdert om alle de aktuelle lover skal endres eller om det skal lages en ny regel i barneloven Aring endre alle de aktuelle lover vil ha en klar opplysningsverdi og gjoslashre reglene lettere tilgjengelige Det er imidlertid en fare for at noen lover blir uteglemt Departementet har derfor kommet til at det er mest hensiktsmesshysig aring lage en ny regel i barneloven Det vil ogsaring vaeligre mest hensiktsmessig i forbindelse med senere lovendringer Forslaget foslashlges opp ved at det foreslarings en ny bestemmelse i barneloven sect 4 a En slik bestemmelse gjoslashr det overfloslashdig aring foreta en rekke endringer i barneloven som opprinnelig ble foreslaringtt i hoslashringsnotatet

For aring foslashlge opp forslaget om medmorskap maring det foretas flere foslashlgeendringer i barneloven Dette gjelder barneloven sectsect 1 a 3 4 8 39 63 81 og 85 Disse er naeligrmere kommentert i saeligrmerknadene Selv om grunntanken i barneloven er en mor og en far vil det ikke vaeligre behov for omfattende endrinshyger av reglene for aring tilpasse dem til likekjoslashnnede foreldre I og med at ekteskapsloven gjoslashres felles vil ordet gifte omfatte begge familieformer Det vil si naringr det i barneloven benyttes betegnelsen laquogifteraquo for eksempel i barneloven sectsect 34 og 35 vil dette omfatte begge familieformer Foreldreansvar etter doslashdsfall behandles i sectsect 38 og 63 Disse omtashyler laquoden eine av foreldraraquo og laquoden attlevande av forshyeldraraquo som er kjoslashnnsnoslashytrale bestemmelser og

endring er ikke noslashdvendig Hvis det er barnets mor som doslashr vil medmor vaeligre laquoden attlevanderaquo som faringr foreldreansvaret etter sect 38 foslashrste eller annet ledd Rettssak om dette kan det bare bli hvis hun og moren ikke bor sammen I saring fall skal medshymors oslashnske om foreldreansvaret tillegges vekt etter sect 63 annet ledd tredje punktum Hvis de bor sammen har de felles foreldreansvar og ingen kan reise sak om medmors foreldreansvar etter sect 63

Etter gjeldende rett vil det etter stebarnsadopshysjon vaeligre slik at mors eller fars likekjoslashnnede partshyner kan faring foreldreansvar som den gjenlevende etter doslashdsfall En likekjoslashnnet partner som ikke har adoptert barnet kan reise sak etter sect 63 om aring faring forshyeldreansvaret jf sect 38 fjerde ledd

Ved aring likestille heterofile og homofile par som foreslaringtt i kapittel 7 i forhold til adopsjon og i kapitshytel 8 i forhold til assistert befruktning vil det vaeligre inkonsekvent om muligheten til aring faring foreldreansvar etter doslashdsfall etter barneloven sect 63 skal forbeholshydes samboende mann og kvinne Det foreslarings der-for at barneloven skal endres slik at to gifte eller to samboende kvinner eller menn skal kunne faring forelshydreansvaret sammen Denne foreslaringtte endringen er ikke en direkte foslashlge av felles ekteskapslov men som en foslashlge av at par av samme kjoslashnn kan faring assisshytert befruktning eller adoptere sammen Departeshymentet kan ikke se at det har betydning om paret er av motsatt eller samme kjoslashnn Departementet kan heller ikke se at det er problematisk i gitte til-feller aring overfoslashre foreldreansvar for barn fra et heteshyrofilt par til et homofilt par

Det foreslarings ingen endring i at retten maring se til at vilkaringrene i barneloven sect 63 fjerde ledd maring vaeligre oppfylt Retten kan saringledes ikke garing med paring et krav om aring faring foreldreansvaret for et barn dersom det er fare for at barnet ikke vil faring forsvarlig stell og fostshyring eller det vil lide skade paring annen maringte Barneshyloven sect 48 kommer ogsaring til anvendelse slik at avgjoslashrelsen foslashrst og fremst skal rette seg etter det som er best for barnet Dette innebaeligrer at dersom et barn mister sine foreldre vil en homofil onkel som er gift eller samboer og har en saeligrlig naeligr relashysjon til barnet kunne henvende til retten og be om at paret faringr foreldreansvaret sammen for barnet Dette vil ogsaring gjelde for registrerte partnere

Barnelovens oslashvrige bestemmelser om foreldreshyansvar bosted samvaeligr flytting og utenlandsreishyser bidrag mm trenger ikke endres da alle disse er kjoslashnnsnoslashytrale ved at de hele veien bruker ordet laquoforeldraraquo

Noen av hoslashringsinstansene har hatt enkelte lovtekniske merknader Disse er ivaretatt ved at det er foretatt noen endringer i enkelte bestemmelshyser Se naeligrmere om dette i saeligrmerknadene



10 Opphevelse av partnerskapsloven

101 Gjeldende rett

I henhold til partnerskapsloven sect 3 har registreshyring av partnerskap med de unntak om adopsjon som foslashlger av sect 4 samme rettsvirkninger som innshygaringelse av ekteskap Bestemmelser i norsk lovgivshyning som omhandler ekteskap og ektefeller gjelder tilsvarende for registrert partnerskap og regisshytrerte partnere Det fremgaringr av Otprp nr 32 (1992-93) Om lov om registrert partnerskap 64 at lovens teknikk innebaeligrer at det ikke er mulig aring se direkte av loven hvilke regler som finner anvenshydelse paring det registrerte partnerskapet I saeligrmerkshynadene til sect 3 staringr det blant annet ogsaring foslashlgende paring side 36 hoslashyre spalte

laquoBarne- og familiedepartementet mener lovforshyslaget er slik utformet at det ikke er noslashdvendig at rettigheter og plikter for registrerte partnere fremgaringr direkte av den enkelte lovraquo

Selv om det saringledes allerede foslashlger av partnershyskapsloven sect 3 at regler om ekteskap og ektefeller gjelder tilsvarende for registrert partnerskap og registrerte partnere velger lovgiver i noen tilfeller aring ta dette direkte inn i aktuelle bestemmelser Slik er det gjort flere steder i straffeloven og eksempelshyvis i folketrygdloven barnetrygdloven og statsborshygerloven

I folketrygdloven sect 1-5 om sivilstand staringr foslashlshygende i annet ledd laquoRegistrert partnerskap etter lov av 30 april 1993 nr 40 om registrert partnershyskap er likestilt med ekteskapraquo

Statsborgerloven sect 12 har overskriften Persoshyner som er gift registrert partner eller samboer med norsk statsborger og lyder

laquoFor soslashker som er gift med en norsk statsshyborger og har felles bopel med ektefellen gjelshyder ikke vilkaringret i sect 7 foslashrste ledd bokstav e Soslashkeren maring likevel til sammen ha minst tre aringrs opphold i riket i loslashpet av de siste ti aringrene med oppholds- eller arbeidstillatelser av minst ett aringrs varighet Opphold i en eller flere soslashknadsshyperioder medregnes i trearingrsperioden Oppshyholdstiden i riket og tiden som gift med en norsk statsborger med felles bopel maring dessushyten til sammen utgjoslashre minst syv aringr Oppholdsshy

tid og tid som gift med norsk statsborger kan opptjenes samtidig

Foslashrste ledd gjelder tilsvarende for regisshytrerte partnere og for samboereraquo

Foslashlgende kommer til uttrykk i Otprp nr 41 (2004-2005) om statsborgerloven i punkt 81324 Utvalgets forslag

laquoSelv om det fremgaringr av partnerskapsloven at registrerte partnerskap er likestilt med ekteshyskap mener utvalget at dette boslashr fremgaring av lovshyteksten raquo

Departementet sluttet seg til dette i 81326 og fra departementets vurdering siteres foslashlgende

laquoDepartementet tiltrer utvalgets forslag om at ekteskap registrert partnerskap og samboershyskap skal vaeligre likestilt og at dette skal fremgaring av lovenraquo

102 Forslag i svensk utredning

I SOU 200717 foreslarings det at et partnerskap som er registrert i Sverige og ikke opploslashst skal gjelde som et ekteskap Ordningen skal gjelde for alle


I hoslashringsnotatet ble det foreslaringtt aring oppheve partshynerskapsloven samtidig med en innfoslashring av felles ekteskapslov og at det gis overgangsregler slik at et partnerskap som er registrert her i landet og ikke er opploslashst skal gjelde som et ekteskap

Sposlashrsmaringlet om aring faring beholde sivilstatus som registrerte partnere selv om partnerskapsloven oppheves var et aringpent sposlashrsmaringl i hoslashringen


Det framgaringr av hoslashringen at de som stoslashtter forslashygene til endringer i ekteskapsloven mv samtidig er enig i at partnerskapsloven maring oppheves Mange av hoslashringsinstansene som er imot felles ekteskapsshylov mener at partnerskapsloven maring viderefoslashres og eventuelt forbedres



De katolske trossamfunnene Den katolske kirke MidtNorge Oslo katolske Bispedoslashmme og Den katolske kirke NordNorge har uttalt seg om konvershytering av partnerskap til ekteskap Fra hoslashringsuttashylelsen til Den katolske kirke MidtNorge siteres foslashlshygende

laquoHoslashringsutkastet foreslaringr at inngaringtte homofile partnerskap ad lovs vei blir konvertert til ekteshyskap uten ektevigsel men som en registreshyringssak i folkeregisteret Den katolske kirke hevder som tidligere sagt at ekteskap mellom to personer av samme kjoslashnn er umulig men her er den foreslaringtte fremgangsmaringten i seg selv ogsaring umulig Et avgjoslashrende element ved ekteskapsinngaringelse er ekteskapelig konsensus eller samtykke For partnere foreligger ingen ekteskapelig konsensus men tvert imot en partnerskapskonsensus I partnerskapsloven var partnerskap uttrykkelig definert som noe annet enn ekteskap men med mange av de samme rettsvirkninger som ekteskap Den foreslaringtte konvertering innebaeligrer at personer havner i ekteskap med hverandre uten den jurishydiske konsenshandling som hoslashrer tilraquo

Den katolske kirke i NordNorge sin uttalelse er omtrent identisk paring dette punkt Oslo katolske bispeshydoslashmme skriver ogsaring at partnere fanges i en tvangsshysituasjon

Fylkesmannen i Oslo og Akershus skriver at de legger til grunn at det ved eventuell ikrafttredelse av ny ekteskapslov blir vurdert om et laquogammelt ekteskapraquo skal omregistreres eller bli staringende dershysom den ene skifter kjoslashnn Selv om ekteskapet er inngaringtt etter gjeldende ekteskapslov som bygger paring at et ekteskap er inngaringtt mellom en mann og kvinne saring antar fylkesmannen at det kan vaeligre henshysiktsmessig at det tas stilling til denne problemstilshylingen

Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger sosionomer og vernepleiere (FO) Human-Etisk For-bund (HEF) Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) og Landsorganisasjonen i Norge (LO) har uttalt seg konkret til det aringpne sposlashrsmaringlet

Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger sosionomer og vernepleiere (FO) mener at det boslashr vaeligre mulig for par som har inngaringtt partnerskap aring beholde sivilstatus som dette og at de gis mulighet til at partnerskapet skal gjelde som ekteskap

Human-Etisk Forbund (HEF)skriver

laquoVi ser at partnerskapsloven vil bli unoslashdvendig naringr vi faringr felles ekteskapslov Det er imidlertid et poeng at par som har inngaringtt partnerskap blir hoslashrt i forhold til eventuell endring av sivil statusbetegnelseraquo

Fra Landsorganisasjonen i Norge (LO) sin uttashylelse siteres

laquoI sposlashrsmaringlet om oppheving av partnerskapsloshyven og overgangsordninger garingr LO inn for at det gis full valgfrihet for dem som allerede har inngaringtt partnerskap slik at de som oslashnsker aring omregistrere sitt partnerskap til ekteskap kan faring det og de som oslashnsker aring beholde det kan faring mulighet til detraquo


laquoLLH er av den oppfatning at det sannsynligvis kun vil vaeligre en liten gruppe som kommer til aring oslashnske aring fortsatt vaeligre partnere og det antas at begrunnelsen for dette er av mer prinsipiell art Det at man skal kunne velge aring beholde status som partnere innebaeligrer som departementet skriver i hoslashringsnotatet en komplisering av rettsbildet og det vil bli mange aringr foslashr behovet for aring forholde seg til begrepet partnere faller bort

LLH mener at partnerskapsloven var et skritt paring veien mot full likestilling mellom ulikeshykjoslashnnede og likekjoslashnnede par Paring denne bakshygrunn mener vi at en felles ekteskapslov er det eneste som kan regulere et samliv mellom to av samme kjoslashnn paring en fullt ut tilfredsstillende maringte Av dette foslashlger at varingrt syn er at partnershyskapsloven maring oppheves og at statusen regisshytrert partner maring opphoslashre slik at partnere blir ektefeller dersom de ikke gir beskjed om at de ikke oslashnsker det innen en bestemt frist Hvis man ikke oslashnsker slik konvertering blir resultashytet at partnerskapet maring opploslashsesraquo

Norsk Psykologforening skriver at partnerskapsshyloven boslashr avvikles ved innfoslashring av ny ekteskapsshylov og de som er registrerte partnere maring faring autoshymatisk rett til aring konvertere partnerskapet til ekteshyskap med mulighet for aring soslashke om kirkelig vielse

Unitarforbundet uttaler at partnerskapsloven maring opphoslashre

Pinsebevegelsen skriver at de garingr imot alle forshyslagene som er fremmet og mener partnerskapsloshyven dermed boslashr opprettholdes


Ved innfoslashring av en felles ekteskapslov vil det etter departementets vurdering ikke vaeligre behov for og heller ikke hensiktsmessig aring opprettholde partshynerskapsloven som gir naeligrmest sammenfallende rettsvirkninger med ekteskapsloven parallelt Dette innebaeligrer at likekjoslashnnede og ulikekjoslashnnede



heretter vil kunne velge mellom de samme alternashytive samlivsformer ugift samliv eller ekteskap

Paring denne bakgrunn oslashnsker departementet aring opprettholde forslaget om aring oppheve partnerskapsshyloven Det framgaringr av hoslashringen at de som stoslashtter forslagene til endringer i ekteskapsloven ogsaring er enig i dette

Departementet har videre vurdert om ekteskapslovens regler skal gjelde automatisk for alle dem som har inngaringtt registrert partnerskap eller om det skal gjelde en saeligrlig overgangsordshyning som gir registrerte partnere en adgang til aring velge mellom aring la partnerskapet bli omgjort til ekteskap eller fortsatt beholde status som regisshytrerte partnere

En adgang for registrerte partnere til aring velge mellom en omgjoslashring til ekteskap eller status quo vil innebaeligre at partnerskapslovens regler om rettsvirkninger av partnerskapet fortsatt maring gjelde som overgangsregler En slik overgangsordning vil maringtte gjelde inntil alle registrerte partnere enten har faringtt omgjort partnerskapet til ekteskap eller til alle registrerte partnerskap er opploslashst ved skilsmisse eller doslashd Det samme vil gjelde for annet regelverk som viser til partnerskapslovens regler eller andre regler som gir partnere rettigheshyter eller plikter som for eksempel adopsjonsloven sect 5 a Det understrekes i denne forbindelse at uanshysett loslashsning vil ingen miste rettigheter de har faringtt som foslashlge av partnerskapet for eksempel vil en steshybarnsadopsjon som er gjennomfoslashrt mens partene var registrerte partnere fortsatt ha samme status selv om partnerskapsloven oppheves og uavhenshygig av om partnerskapet omgjoslashres til ekteskap eller ikke

I utgangspunktet kan hensynet til likebehandshyling tale mot aring opprettholde en saeligrordning med partnerskap Som sitert foran mener Landsforeninshygen for lesbisk og homofil frigjoslashring (LLH) at ekteskapsloven er det eneste som kan regulere et samliv mellom to av samme kjoslashnn paring en fullt ut tilshyfredsstillende maringte Videre er det slik at den foreshyslaringtte likebehandlingen bare innebaeligrer rettigheter for registrerte partnere Som det framgaringr nedenfor i kapittel 11 om internasjonale konsekvenser maring det antas at en omgjoslashring til ekteskap heller ikke vil innebaeligre begrensninger i forhold til muligheshytene for anerkjennelse av forholdet i utlandet De land som i dag anerkjenner registrert partnerskap vil antakelig ogsaring anerkjenne ekteskap mellom likekjoslashnnede som registrert partnerskap

Dersom det ikke gis en adgang til aring opprettshyholde status som registrert partner maringtte de som ikke oslashnsker sivilstand gift og dermed bli betraktet

som ektefeller eventuelt garing til det skritt aring opploslashse partnerskapet Departementet oslashnsker ikke aring foreshyslaring en slik loslashsning selv om det kompliserer rettsbilshydet Departementet mener at partene maring faring bestemme dette selv Et partnerskap er i utgangsshypunktet ikke det samme som et ekteskap og bare registrerte partnerskap der begge oslashnsker det boslashr bli omgjort til ekteskap

Det er grunn til aring tro at langt de fleste regisshytrerte partnere vil oslashnske en slik likestilling som omgjoslashringen innebaeligrer Ved inngaringelse av partnershyskap har de alle oslashnsket en rettslig regulering som er tilnaeligrmet lik den regulering som en ekteskapsshyinngaringelse medfoslashrer Men noslashyaktig hva partnerskashypet betyr for det enkelte par utover rettslig reguleshyring og det aring gi til kjenne for omverden at det er dette forholdet en oslashnsker aring etablere vil variere Departementet vurderer denne sposlashrsmaringlsstillinshygen som saeligrlig personlig Det er videre foslashrst og fremst et oslashnske om at denne likestillingen skal oppshyfattes som positiv for dem det gjelder Noen kan ha en annen oppfatning av dette og registrerte partshynere boslashr selv faring velge sin sivilstand for framtiden Etter departementets vurdering ville det vaeligre urishymelig om de skulle oppleve at lovendringene skulle foslashre til ekteskap uten at det er framsatt en begjaeligshyring om dette

Etter departementets oppfatning kan myndigshyhetene ikke tvinge noen til aring ha status som ektefelshyler der de ikke har et oslashnske om dette Dette er nedshyfelt baringde i ekteskapsloven og i internasjonale konshyvensjoner Samtykke til ekteskap maring ogsaring gjelde for de som har inngaringtt partnerskap selv om rettsshyvirkningene langt paring vei er de samme Status som registret partner maring derfor opprettholdes

Registrerte partnere vil foslashr lovendringene trer i kraft bli informert om muligheten for endring av sivilstand Partnere som oslashnsker at partnerskapet skal gjelde som et ekteskap maring sette fram en begjaeligring om dette overfor folkeregistermyndigshyheten De som ikke i felleskap setter fram en slik begjaeligring om omgjoslashring maring faring beholde sin status som registrerte partnere og dette maring framgaring av overgangsregler

I praksis er det folkeregistermyndigheten som maring foreta selve omgjoslashringen ved aring registrere et tidshyligere registrert partnerskap som et ekteskap i henhold til overgangsreglene dersom partene samtykker

Departementet foreslaringr at det fremmes overshygangsregler slik at et partnerskap som er regisshytrert her i landet og ikke er opploslashst skal gjelde som et ekteskap dersom partene samtykker Overshygangsreglene omtales saeligrskilt i kapittel 12



11 Internasjonale konsekvenser

111 Innledning

Hoslashringsnotatet belyste ogsaring internasjonale konseshykvenser av felles ekteskapslov basert paring delutredshyningen til dr juris Torstein Frantzen om internasjoshynale konsekvenser Dette gjelder hvilke rettsvirkshyninger et likekjoslashnnet ekteskap faringr utenfor Norge Det gjelder ogsaring hvilket lands rett en skal anvende naringr et rettsforhold har relevant tilknytning til flere rettsystemer saeligrlig i forhold til opploslashsning av et ekteskap

Nedenfor presenteres hovedproblemstillinshygene

112 Anerkjennelse av likekjoslashnnede ekteskap i utlandet

1121 Generelt

Innfoslashring av likekjoslashnnede ekteskap reiser sposlashrsshymaringl om hvor langt et ekteskap mellom to personer av samme kjoslashnn vil bli anerkjent i utlandet Det kan tenkes at et likekjoslashnnet ekteskap anerkjennes fullt ut eller at det ikke anerkjennes Det kan ogsaring tenshykes mellomformer ved at ekteskapet som saringdan ikke anerkjennes men at enkelte virkninger av ekteskapet anerkjennes for eksempel arverettsshylige rettigheter Det er ulike maringter aring anerkjenne et ekteskap paring Ekteskapet kan anerkjennes i den for-stand at det likestilles med et ekteskap inngaringtt i anerkjennelsesstaten eller det kan anerkjennes slik at det i stoslashrre eller mindre grad har samme rettsvirkninger som i det landet det er inngaringtt

Hovedregelen er at statusavgjoslashrelser (for eksempel ekteskapsinngaringelse) anerkjennes i andre land34 Grunnlaget for dette er at det samsvashyrer med partenes forventninger at de beholder sin sivile status (gift skilt barn foreldre osv) uavhenshygig av hvor de oppholder seg Det vil vaeligre svaeligrt upraktisk aring anses som gift i et land og ugift i et annet land Partene kan imidlertid ikke sies aring ha

34 Naringr det gjelder likekjoslashnnede ekteskap er riktignok hovedshyregelen at ekteskapet ikke anerkjennes i andre land Hovedregelen om aring anerkjenne sivil status vil ikke gjelde dersom likekjoslashnnet ekteskap anses aring vaeligre klart i strid med vesentlige rettsgrunnsetninger i anerkjennelsesstaten

noen berettiget forventning om anerkjennelse dersom de bevisst og klart omgaringr hjemlandets (bosteds- eller statsborgerlandets) lovgivning Dette vil vaeligre tilfellet dersom personer som er bosatt i et land som ikke tillater likekjoslashnnede ekteshyskap gifter seg i Norge uten annen tilknytning til Norge enn at de oppholder seg i Norge paring tidsshypunktet for ekteskapsinngaringelsen Under disse forshyutsetningene vil ogsaring utgangspunktet vaeligre at ekteshyskapet ikke anerkjennes i partenes hjemland

I land hvor det er aringpnet opp for likekjoslashnnede ekteskap vil utgangspunktet vaeligre at likekjoslashnnede ekteskap som eksempelvis er inngaringtt i Norge anershykjennes Et ekteskap har imidlertid ulike virkninshyger i ulike land Hvilke rettsvirkninger et ekteskap inngaringtt i Norge vil ha i et annet land blir et sposlashrsshymaringl om anerkjennelseslandets internasjonale prishyvatrett

I en del land kan to personer av samme kjoslashnn inngaring registrert partnerskap eller en lignende ordshyning Det varierer hvor langt rettsvirkningene samshysvarer med rettsvirkningene av et ekteskap Utgangspunktet vil i slike tilfeller vaeligre at likekjoslashnshynet ekteskap inngaringtt i Norge anerkjennes som et registrert partnerskap i et slikt land Ektefellene anses da ikke som ektefeller men som registrerte partnere i anerkjennelsesstaten Videre innebaeligrer dette som hovedregel at rettsvirkningene ikke kan vaeligre mer vidtgaringende enn det som foslashlger av reglene om registrert partnerskap i det aktuelle landet

Den tredje kategorien er de landene som vershyken aksepterer likekjoslashnnede ekteskap eller regisshytrerte partnerskap I disse landene vil utgangsshypunktet vaeligre at ekteskapet som saringdan ikke anershykjennes Det innebaeligrer at partene anses som ugift Selv om et land ikke har regler om registrert partshynerskap eller likekjoslashnnede ekteskap kan det imidshylertid tenkes at det knyttes visse rettsvirkninger til det aring vaeligre samboende Saringfremt ogsaring samboende av samme kjoslashnn omfattes av disse reglene vil ekteshyfellene ogsaring kunne omfattes av de samme rettsvirkshyningene (forutsatt at de ogsaring bor sammen) Utover dette kan det vanskelig sies noe generelt om hvor langt det enkelte land anerkjenner virkninger av ekteskapet Dette blir et sposlashrsmaringl om hvor klart et



ekteskap mellom to personer av samme kjoslashnn er i strid med grunnleggende verdiforestillinger i det aktuelle landet

Som nevnt vil hovedregelen vaeligre at et likekjoslashnshynet ekteskap inngaringtt i Norge anerkjennes i andre land som aksepterer likekjoslashnnende ekteskap altsaring i Belgia Nederland Spania Canada og Soslashr-Afrika Det er likevel grunn til aring merke seg at et likekjoslashnshynet ekteskap som ikke er inngaringtt i Canada ikke anerkjennes som et ekteskap i forhold til Canadas immigrasjonslovgivning Det er altsaring ingen selvshyfoslashlge at et likekjoslashnnet ekteskap inngaringtt i Norge anerkjennes fullt ut i land som tillater likekjoslashnnede ekteskap I november 2006 avgjorde den israelske hoslashyesterett at et likekjoslashnnet ekteskap inngaringtt i Canada kunne kreves registrert i Israel som et ekteskap Sposlashrsmaringlet om hvor langt et likekjoslashnnet ekteskap inngaringtt i Norge anerkjennes i USA kan det ikke gis noe entydig svar paring I forhold til foslashderal lovgivning anerkjennes ikke ekteskapet Det inneshybaeligrer blant annet at et likekjoslashnnet ekteskap ikke anerkjennes i forhold til immigrasjonslovgivninshygen Videre er det klart at ekteskapet heller ikke anerkjennes etter delstatslovgivningen i de delstashytene som har vedtatt saringkalte defence of marriage acts (DOMA) selv om det ogsaring i disse delstatene kan tenkes at ekteskapet gis visse rettsvirkninger Naringr det gjelder de oslashvrige delstatene vil ekteskapet helt eller delvis anerkjennes

1122 Saeligrlig om forholdet til barn

Ogsaring forholdet mellom barn og foreldre reiser sposlashrsmaringl om anerkjennelse i utlandet Partnershyskapsloven gir adgang til stebarnsadopsjon Det foreslarings her en felles ekteskapslov der det aringpnes for at ektefeller av samme kjoslashnn gis en mulighet til aring bli vurdert som adoptivforeldre paring lik linje med par av forskjellig kjoslashnn Anerkjennelses sposlashrsmaringshylene maring vurderes i lys av begge alternativene steshybarnsadopsjon og felles adopsjon Sposlashrsmaringl om anerkjennelse kan blant annet komme paring spissen i forbindelse med rett til opphold i en annen stat og i forbindelse med utoslashvelse av foreldreansvar bosted underholdsforpliktelser osv Naringr det gjelshyder underholdsforpliktelser kan det vaeligre grunn til aring nevne at i enkelte land kan barn bli paringlagt bidragsplikt overfor foreldre

1123 Naeligrmere om hva anerkjennelse innebaeligrer

Naringr ekteskapet anerkjennes innebaeligrer det blant annet at ekteskap inngaringtt i Norge vil vaeligre til hinder

for aring inngaring et nytt ekteskap i land som tillater likeshykjoslashnnede ekteskap saring lenge ekteskapet som er inngaringtt i Norge bestaringr Det innebaeligrer ogsaring som hovedregel at ekteskapet kan opploslashses i et land som tillater likekjoslashnnede ekteskap dersom ektefelshylen(e) har den noslashdvendige tilknytning til det aktushyelle landet Dersom ektefellene flytter til et land som tillater likekjoslashnnede ekteskap avgjoslashres det av det aktuelle landets internasjonale privatrett hvilshyket lands familieformuerettslige regler som finner anvendelse Det er ogsaring den internasjonale privatshyretten i bostedslandet som avgjoslashr hvilket lands arverettslige regler som skal anvendes Rettsvalgsshyreglene er regler om hvilke lands rett som skal legshyges til grunn

I land som ikke tillater likekjoslashnnede ekteskap men som tillater registrerte partnerskap mellom personer av samme kjoslashnn vil utgangspunktet vaeligre at ekteskapet anerkjennes som registrert partnershyskap Denne regelen er lovfestet i Sveits og i Tyskshyland35 At et utenlandsk likekjoslashnnet ekteskap ikke kan anerkjennes som et ekteskap begrunnes i tysk rett med det saringkalte laquoAbstandsgebotraquo i den tyske grunnloven Ekteskapet er gitt en saeligrlig beskytshytelse i grunnloven og dette oppfattes slik at andre rettsinstitutter som ikke staringr under denne saeligrlige beskyttelsen ikke kan gis rettsvirkninger som er samsvarende eller bortimot samsvarende med ekteskap

Naringr det gjelder anerkjennelse i stater som ikke tillater likekjoslashnnede ekteskap eller registrerte partnerskap kan det ikke forventes at ekteskapet blir anerkjent36 Det kan imidlertid tenkes at enkelte virkninger av ekteskapet legges til grunn Det kan ikke gis noe entydig svar paring hvilke virkninshyger som eventuelt vil bli lagt til grunn Det vil forshytrinnsvis vaeligre i land innenfor samme kulturkrets som Norge at det kan tenkes at enkelte virkninger anerkjennes Naringr det gjelder anerkjennelsessposlashrsshymaringl blir det et sposlashrsmaringl om ordre public-vurderinshygen i det aktuelle landet Ordre public-vurderingen garingr ut paring at man ikke anvender fremmed rett eller anerkjenner utenlandske avgjoslashrelser dersom de er i klar strid med verdi- eller moraloppfatninger i det aktuelle landet Hvor langt homofilt samliv og rettsshylig regulering av dette er i strid med verdi- eller moraloppfatningene i et land vil naturlig nok varishyere Ogsaring tilknytningen til det aktuelle landet vil

35 For sveitsisk rett se IPRGesetz art 45 tredje ledd og for tysk rett se EGBGB art 17 b (4)

36 Som nevnt er imidlertid et likekjoslashnnet ekteskap inngaringtt i Canada blitt tillatt registrert i Israel noe som i praksis medshyfoslashrer at ekteskapet anerkjennes Israelsk rett har ikke regler om likekjoslashnnede ekteskap eller registrerte partnershyskap



vaeligre av betydning for hvor langt ekteskapet og dets virkninger anerkjennes

Dersom et homofilt par inngaringr ekteskap i Norge og ektefellene flytter til et annet land vil det altsaring vaeligre noslashdvendig i hvert enkelt tilfelle aring undershysoslashke om og i saring fall i hvilken utstrekning ekteskashypet anerkjennes i det aktuelle landet Slik er det ogsaring i dag med hensyn til anerkjennelse av partshynerskap Paring bakgrunn av en slik undersoslashkelse boslashr det igjen vurderes om det er behov for aring inngaring en ektepakt en samboeravtale eller en sameieavtale Det maring ogsaring undersoslashkes i hvert enkelt tilfelle i hvilshyken utstrekning slike avtaler anerkjennes i det aktuelle landet Videre kan det vaeligre behov for aring opprette testament tegne forsikringer osv

113 Anerkjennelse av ekteskap partnerskap ol i Norge

1131 Innledning

Det vil videre bli sposlashrsmaringl om hvilke utenlandske rettsinstitutt som kan anerkjennes som ekteskap etter norsk rett

Dersom to personer har inngaringtt et likekjoslashnnet ekteskap registrert partnerskap civil union domestic partnership eller en lignende forbindelse (rettsinstitutt) i utlandet kan det oppstaring sposlashrsmaringl om anerkjennelse av dette i Norge Anerkjennelshysessposlashrsmaringl kan aktualiseres av at partene flytter til Norge og gjoslashr gjeldende rettigheter som foslashlger av aring vaeligre registrert partner eller ektefelle etter norsk rett Det kan ogsaring tenkes at kun en av parshytene flytter til Norge eller oppholder seg i Norge Dersom vedkommende begjaeligrer opploslashsning av partnerskapet forutsetter det at partnerskapet anerkjennes Anerkjennes det ikke er det heller ingenting aring opploslashse Ikke-anerkjennelse foslashrer ogsaring til at det ikke er til hinder for inngaringelse av ekteskap i Norge at vedkommende har inngaringtt registrert partnerskap eller lignende i et annet land37


Dersom det i norsk rett aringpnes opp for ekteskap mellom personer av samme kjoslashnn vil hovedregeshylen naturlig nok vaeligre at et likekjoslashnnet ekteskap inngaringtt i et annet land maring anerkjennes fullt ut i Norge Dette vil eksempelvis gjelde i forhold til ekteskap inngaringtt i Belgia Nederland Spania Canada og Soslashr-Afrika Det kan tenkes at ekteskap

37 Det foslashlger av ekteskapsloven sect 4 at ingen laquokan inngaring ekteshyskap saring lenge et tidligere ekteskap eller registrert partnershyskap bestaringrraquo

mellom personer av samme kjoslashnn ikke fullt ut gir de samme rettigheter som et ekteskap mellom pershysoner av forskjellig kjoslashnn i inngaringelseslandet for eksempel med hensyn til adopsjon Dette kan like-vel ikke vaeligre til hinder for aring anerkjenne ekteskashypet

Det er imidlertid ikke opplagt hvordan et regisshytrert partnerskap (eller en lignende ordning) innshygaringtt i utlandet skal anerkjennes i Norge Det kan tenkes at et registrert partnerskap etter inngaringelshyseslandets rett har langt svakere rettsvirkninger enn et ekteskap i inngaringelseslandet Da er det ikke opplagt at det boslashr anerkjennes som et ekteskap i Norge

I hoslashringsnotatet ble det foreslaringtt en utvidelse av ekteskapslovens nye regel om anerkjennelse av ekteskap inngaringtt i utlandet ekteskapsloven sect 18 a slik at andre samlivsformer som i hovedsak har samme rettsvirkninger som et ekteskap i det aktushyelle landet har samme rettsvirkninger som et ekteshyskap i Norge


Svaeligrt faring har uttalt seg om internasjonale konseshykvenser av felles ekteskapslov og forslaget om aring utvide regelen om anerkjennelse

Arbeids og velferdsdirektoratet skriver foslashlgende om internasjonale forpliktelser

laquoI hoslashringsnotatet punkt 641 uttales det at felshyles ekteskapslov og den rent terminologiske endringen fra partnerskap til ekteskap ikke kan sies aring innebaeligre noen endringer i forhold til eksisterende konvensjonsforpliktelser Grunshynen til dette er at innholdet i et begrep henspeishyler paring innholdet i begrepet paring den tid konvenshysjonen ble utarbeidet Likekjoslashnnede ektefeller vil derfor ikke omfattes av konvensjoner som knytter rettsvirkninger til sivil status som ekteshyfeller

Arbeids- og velferdsdirektoratet stiller sposlashrsmaringl ved om forholdet til internasjonale forpliktelser er tilstrekklig vurdert Det vises til at det i flere avtaler med andre land er bestemshymelser som regulerer senere endringer for eksempel bestemmelser om at avtalen faringr betydning for lover slik de loslashd paring datoen for undertegning av avtalen og paring alle lover som senere endrer supplerer eller erstatter demraquo

Barneombudet skriver

laquoRettsvalgsreglene har betydning for barn i for-hold til foreldrenes underholdsplikt trygderetshytigheter og arverett Barneombudet oslashnsker likevel ikke garing inn i diskusjoner om dette men



oslashnsker aring sette fokus paring at barnas rettigheter er viktige i denne sammenhengraquo

Fra Human-Etisk Forbunds (HEF) uttalelse siteres foslashlgende

laquoFlere internasjonale konvensjoner Norge har tiltraringdt inneholder bestemmelser som sikrer retten til aring inngaring ekteskap sikrer like rettigheshyter mellom partene i ekteskapet og sikrer retshytigheter knyttet til familieforhold Ved aring utvide mulighetene til aring inngaring ekteskap vil ogsaring flere par bli omfattet og beskyttet av disse internasjoshynale konvensjoneneraquo

Barne- ungdoms- og familiedirektoratets og Jusshytisdepartementets uttalelser om tilknytning er ogsaring relevante for internasjonale konsekvenser

Juridisk raringdgivning for kvinner (JURK) uttaler at de er enig med departementet i at bare personer som har inngaringtt en utenlandsk registrert samlivsshyordning som i hovedsak har tilsvarende rettsvirkshyninger som et ekteskap etter norsk rett skal anses som ektepar i Norge


Hovedregelen i norsk internasjonal privatrett er at et ekteskap anerkjennes dersom det er gyldig stifshytet etter inngaringelseslandets rett Denne hovedregeshylen ble lovfestet38 ved lovendring 18 januar 2007 nr 1 og traringdte i kraft 1 juni 2007 Samtidig ble det tatt inn i partnerskapsloven sect 2 at ekteskapsloven sect 18 a faringr tilsvarende anvendelse ved anerkjennelse av partnerskap

Naringr ekteskapet i noen relasjoner anerkjennes og i andre relasjoner ikke anerkjennes i inngaringelsesshylandet er det ikke opplagt hvordan dette boslashr bedoslashmmes etter norsk rett Et synspunkt kan vaeligre at et likekjoslashnnet ekteskap inngaringtt i USA kan sies aring vaeligre gyldig stiftet i inngaringelseslandet selv om det i inngaringelseslandet ikke tillegges samme rettsvirkninshyger som et ulikekjoslashnnet ekteskap39 Naringr det gjelder likekjoslashnnede ekteskap inngaringtt i USA er som nevnt situasjonen noe spesiell i og med at ekteskapet ikke fullt ut anerkjennes i inngaringelseslandet

En annen situasjon der det ikke er helt opplagt at et likekjoslashnnet ekteskap boslashr anerkjennes i Norge kan vaeligre der partene har inngaringtt et likekjoslashnnet ekteskap i et land de ikke har noen tilknytning til

38 Ny sect 18 a i ekteskapsloven 39 Dersom et likekjoslashnnet ekteskap inngarings i et land som ikke

tillater likekjoslashnnede ekteskap kan ekteskapet ikke anershykjennes i Norge Et tilfelle fra Frankrike der ekteskap melshylom to personer av samme kjoslashnn ble inngaringtt til tross for at dette ikke er tillatt etter fransk rett diskuteres av Klein i Zeitschrift fuumlr Europaumlisches Privatrecht 2006 s 415 flg

og det ikke var adgang til aring inngaring likekjoslashnnet ekteshyskap eller registrert partnerskap etter partenes hjemlandslov Et eksempel kan vaeligre at to oslashsterrikshyske statsborgere som er bosatt i Oslashsterrike inngaringr ekteskap i Canada under et ferieopphold der Ekteshyskapet anerkjennes ikke i Oslashsterrike og det har saringledes ingen praktisk betydning der at de er gift Sposlashrsmaringlet blir da om det i dette tilfellet foreligger en omgaringelse av oslashsterriksk rett som boslashr foslashre til at ekteskapet heller ikke anerkjennes i Norge40

Sposlashrsmaringlet kan komme paring spissen ved at en av ektefellene flytter til Norge og begjaeligrer skilsshymisse Anerkjennes ekteskapet vil utgangspunktet vaeligre at det kan kreves skilsmisse her og det avgjoslashshyres etter norsk internasjonal privatrett hvilket lands rett som skal anvendes med hensyn til famishylieformuerettslige sposlashrsmaringl

Det framgaringr av kapittel 10 at selv om partnershyskapsloven foreslarings opphevet vil rettsvirkningene viderefoslashres som overgangsregler for de som ikke oslashnsker at partnerskapet skal omgjoslashres til ekteshyskap Det vil foslashlge av overgangsreglene at ekteskapsloven sect 18 a ogsaring viderefoslashres for regisshytrert partnerskap

Dersom partene har inngaringtt et registrert partshynerskap i utlandet kan det bli sposlashrsmaringl om hvordan dette skal anerkjennes i Norge41 Forutsatt at partshynerskapsloven oppheves slik det her foreslarings blir sposlashrsmaringlet om partnerskapet kan anerkjennes som et ekteskap slik at utenlandske partnerskap gis samme status som norske partnerskap faringr ved en opphevelse av partnerskapsloven42

40 Saml Helge J Thue Internasjonal privatrett Personrett Familierett og arverett Oslo 2002 s 336 som diskuterer proshyblemstillingen der par med felles hjemland gifter seg i et utland Thue legger til grunn at anerkjennelse laquoher i landet ikke [er] uproblematisk med mindre den ekteskapshindshyring paret har villet omgaring i hjemlandet er ordre public-strishydig etter norsk rett raquo Ut fra et slikt kriterium blir sposlashrsmaringlet om det ut fra norsk rettsoppfatning er ordre public-stridig aring ikke tillate likekjoslashnnede ekteskap

41 Saml Helge J Thue Internasjonal privatrett Personrett Familierett og arverett Oslo 2002 s 492 som sier om anershykjennelse av utenlandske partnerskap i Norge laquoEtter norsk rett er de statusstiftende og anerkjennelsen maring skje paring samme betingelser som anerkjennelse av utenlandske ekteshyskapraquo

42 Etter nederlandsk rett kan personer av samme kjoslashnn inngaring ekteskap eller registrert partnerskap Rettsvirkningene er stort sett de samme Dersom partnerskapsloven oppheves vil det ikke vaeligre opplagt hvordan et nederlandsk registrert partnerskap mellom to personer av samme kjoslashnn skal bedoslashmmes etter norsk rett Partene har her nettopp valgt ikke aring inngaring ekteskap selv om de hadde anledning til det Da vil det muligens ikke vaeligre i samsvar med partenes forshyventninger at de blir ansett som ektefeller dersom de flytter til Norge se naeligrmere om rettsvirkningene av registrert partnerskap i nederlandsk rett Boele-Woelki i Boele-WoelkiFuchs Legal Recognition of Same-Sex Couples in Europe Antwerpen 2003 s 45 flg



I sveitsisk rett er det lovfestet at et ekteskap mellom personer av samme kjoslashnn som er gyldig inngaringtt i et annet land anerkjennes som et regisshytrert partnerskap i Sveits Ogsaring i tysk rett er dette lovfestet43 Dette standpunktet er imidlertid minshydre kontroversielt enn aring anerkjenne et partnerskap som et ekteskap Naringr et ekteskap anerkjennes som et partnerskap innebaeligrer det at rettsvirkningene er mindre omfattende enn det som foslashlger av aring anershykjenne ekteskapet fullt ut Dersom et registrert partnerskap anerkjennes som et ekteskap innebaeligshyrer det at partnerskapet anerkjennes som et rettsshyinstitutt med mer omfattende rettsvirkninger enn det som foslashlger av retten i inngaringelseslandet I for-hold til norsk rett maring det likevel bli avgjoslashrende at dersom en omdanning fra registrert partnerskap til ekteskap aksepteres etter intern rett kan det neppe anfoslashres gode grunner for ikke aring legge til grunn at et partnerskap inngaringtt i utlandet kan anses som et ekteskap i Norge

I SOU 200717 Aumlktenskap foumlr par med samma koumln - Vigselfraringgor foreslarings det en ny bestemmelse i lagen om visse internationella raumlttsfoumlrhallanden roumlrande aumlktenskap och foumlrmynderskap om hva som skal gjelde for utenlandske partnerskap og andre tilsvarende samlivsformer naringr det svenske partnerskapsinstituttet blir avskaffet Bestemmelshysen gir samme rettsvirkninger som ekteskap til samlivsformer som i hovedsak har samme rettsshyvirkninger som et ekteskap i det landet

Anerkjennelse vil i utgangspunktet ha betydshyning for alle sposlashrsmaringl som knytter rettsvirkninger til ekteskap Thue uttaler om dette laquoUtenlandsk stiftede partnerskap blir anerkjent Etter norsk rett er de statusstiftende og anerkjennelsen maring skje paring de samme betingelser som anerkjennelse av utenshylandske ekteskapraquo44 Dette er et egnet utgangsshypunkt for anerkjennelse av utenlandske registrerte partnerskap i alle fall saring langt rettsvirkningene av partnerskapet som er inngaringtt i utlandet i store

43 Se EGBGB art 17 b (4) Det er imidlertid ikke avklart om rettsvalgsregelen for ekteskap eller rettsvalgsregelen for registrerte partnerskap skal anvendes i forhold til et likeshykjoslashnnet ekteskap inngaringtt i utlandet v HoffmannThorn Internationales Privatrecht s 348 tar til orde for aring anvende rettsvalgsregelen for ekteskap og henviser blant annet til at dette foslashlger av en saringkalt funksjonell kvalifikasjon Naringr ekteshyskapet anses som et ekteskap i registeringslandet har det nettopp samme funksjon som et ekteskap Ogsaring Jayme IPRax 2006 s 68 tar til orde for aring kvalifisere et likekjoslashnnet ekteskap som ekteskap etter tysk rett Roumlthel IPRax 2006 s 250 flg tar til orde for aring kvalifisere likekjoslashnnet ekteskap som et registrert partnerskap Dette begrunnes blant annet med at den tyske lovgiveren bevisst differensierer mellom ekteskap mellom personer av forskjellig kjoslashnn og regisshytrerte partnerskap mellom personer av samme kjoslashnn

44 Se Helge J Thue Internasjonal privatrett Personrett Famishylierett og arverett Oslo 2002 s 492

trekk samsvarer med rettsvirkningene av ekteskap i det aktuelle landet45

Tilsvarende loslashsning som framgaringr av det svenshyske forslaget kan etter departementets vurdering vaeligre hensiktsmessig ogsaring etter norsk rett og departementet vil foreslaring at den nye anerkjennelshysesreglen i ekteskapsloven sect 18 a utvides Dette innebaeligrer at partnerskap som inngarings i utlandet etter ikrafttredelsen av endringsloven fortsatt vil anerkjennes som partnerskap her i landet med mindre partnere i fellesskap framsetter en begjaeligshyring om omgjoslashring av partnerskapet til ekteskap etter reglene om dette

Som nevnt finnes det ogsaring en rekke utenlandshyske reguleringer av samliv som innebaeligrer langt svakere rettsvirkninger enn et ekteskap Et eksemshypel paring et slikt rettsinstitutt kan vaeligre de franske reglene om PACS (Pacte civil de solidariteacute) fra 1999 En PACS kan ikke inngarings dersom en av parshytene er gift Det er derimot ikke en ekteskapshindshyring at en av partene er bundet av en PACS Inngaringshyelse av ekteskap medfoslashrer imidlertid opphoslashr av en PACS som en av partene er bundet av Inngaringelse av PACS innebaeligrer i motsetning til ekteskap ingen endring i partenes sivile status Naringr det gjelder sposlashrsmaringl om skatt sosiale rettigheter og pensjon likestilles PACS og ekteskap i noen henseender En PACS-partner har ingen legalarverett etter partneren PACS gir ikke rett til felles adopsjon Andre eksempler paring slike rettsinstitutter kan vaeligre ulike former for domestic partnerships som kan inngarings i en del amerikanske delstater samt de belshygiske reglene om registrert samboerskap som gir langt mindre omfattende rettsvirkninger enn et ekteskap

I forarbeidene til den sveitsiske partnerskapsshyloven sies det at en fransk PACS (Pacte civil de solishydariteacute) ikke oppfyller vilkaringrene for aring anerkjennes som et registrert partnerskap etter sveitsisk rett Grunnen er at PACS er en kontraktsrettslig forbinshydelse som blant annet ikke medfoslashrer endring av sivil status etter fransk rett og heller ikke har arveshyrettslige virkninger Det sies imidlertid at selv om PACS eller andre utenlandske rettsinstitutter ikke anerkjennes som et registrert partnerskap kan slike rettsinstitutter ha enkelte rettsvirkninger for

45 I England vedtok man laquoCivil Partnerships Actraquo i 2004 Loven inneholder regler om anerkjennelse av laquooverseas relationshipsraquo I schedule 20 er det laget en liste over hvilke utenlandske ordninger som kan anerkjennes som laquoCivil Partnershipsraquo Det kan vurderes om det er hensiktsmessig aring lage en tilsvarende liste for anerkjennelse av utenlandske ordninger etter norsk rett Et problem med en slik liste er at den stadig vil maringtte oppdateres Det kan nevnes at baringde det franske rettsinstituttet PACS og den belgiske ordningen med registrert samboerskap er tatt inn paring listen



eksempel av underholdsrettslig kontraktsrettslig eller selskapsrettslig karakter

I tysk rett har man som nevnt valgt en hovedreshygel om at registreringslandets rett er avgjoslashrende Innvendingen mot den tyske loslashsningen er at den ikke er i samsvar med det grunnleggende prinsipshypet i internasjonal privatrett om at saken skal avgjoslashshyres etter det landets rett hvor rettsforholdet har sin naeligrmeste tilknytning Partene behoslashver ikke ha noen sterk tilknytning til inngaringelseslandetregisteshyreringslandet Etter departementets vurdering vil trolig den beste loslashsningen i disse tilfellene vaeligre aring anvende registreringslandets rett Loslashsningen ivashyretar blant annet hensynet til forutberegnelighet

Det kan vaeligre problematisk aring avgjoslashre hvilke utenlandske ordninger som kan anerkjennes som ekteskap etter norsk rett og hvilke som anerkjenshynes i den forstand at rettsvirkningene som foslashlger av rettsinstituttet anerkjennes I den grad det vedshytas lovregler om rettsvalget i familieformueretten kan det vurderes aring ta inn en saeligrregel for samlivsshyordninger som ikke kan kategoriseres som regisshytrerte partnerskap eller ekteskap eksempelvis forshymulert slik For personer av samme kjoslashnn som har inngaringtt en utenlandsk registrert samlivsordning som i hovedsak ikke har tilsvarende rettsvirkninshyger som et ekteskap eller registrert partnerskap etter norsk rett anvendes registreringslandets rett En utenlandsk rettsordning kan likevel ikke gis mer omfattende rettsvirkninger enn det som foslashlger av ekteskapsloven

Paring samme maringte som ved omgjoslashring av et partshynerskap som er registrert her i landet og ikke er opploslashst finner imidlertid departementet grunn til aring foreslaring at utenlandske partnerskap og andre samshylivsforhold som i hovedsak har samme rettsvirkshyninger som et ekteskap bare kan anerkjennes som ekteskap dersom partene i fellesskap har satt fram en begjaeligring om dette I de tilfellene slik begjaeligshyring ikke foreligger maring forholdet eventuelt anershykjennes som et partnerskap

Departementet vil samtidig foreslaring at det gis en forskriftshjemmel i ekteskapsloven sect 18 a slik at det er mulig aring regulere naeligrmere i hvilke tilfeller en regulert samlivsform i utlandet vurderes aring ha samme rettsvirkninger som ekteskap i inngaringelsesshylandet og foslashlgelig kunne bli anerkjent som et ekteshyskap i Norge

Det er ogsaring mulig aring gi lovregler eksempelvis vedroslashrende rettsvalget Saring langt dagens regler bygshyger paring sedvanerett for eksempel sposlashrsmaringl vedroslashshyrende rettsvalget for familieformuerettslige sposlashrsshymaringl er det etter departementets vurdering ikke hensiktsmessig aring lovfeste eventuelle unntaksaeligrshyregler for likekjoslashnnede ekteskap Dersom slike

saeligrregler skal lovfestes forutsetter det en lovfesshyting av hovedreglene I denne sammenhengen kan det nevnes at sposlashrsmaringl om innfoslashring av en norsk lov om internasjonal privatrett paring familie- og arveshyrettens omraringde er til utredning under Justisdeparshytementet

1135 Konvensjoner

11351 Generelt

Sposlashrsmaringlet her er hvilken betydning forslaget om aring utvide ekteskapsloven til ogsaring aring omfatte likekjoslashnshynede par har i forhold til Norges konvensjonsforshypliktelser Naringr det gjelder den rent terminologiske endringen fra registrerte partnerskap til ekteskap kan dette ikke sees aring innebaeligre noen endring i for-hold til eksisterende konvensjonsforpliktelser Grunnen er at naringr det i ulike konvensjoner nevnes begrepet laquoektefelleraquo henspeiler dette paring ektefelleshybegrepet paring den tid konvensjonen ble utarbeidet46

Likekjoslashnnede ektefeller omfattes derfor ikke av konvensjoner som knytter rettsvirkninger til sivil status som ektefeller

Departementet registrerer at Arbeids- og velshyferdsdirektoratet stiller sposlashrsmaringl ved om forholdet til internasjonale forpliktelser er tilstrekklig vurshydert og det vises til at det i flere avtaler med andre land er bestemmelser som regulerer senere end-ringer for eksempel bestemmelser om at avtalen faringr betydning for lover slik de loslashd paring datoen for undertegning av avtalen og paring alle lover som senere endrer supplerer eller erstatter dem Etter departementets vurdering er fremstillingen av forshyholdet til internasjonale forpliktelser korrekt beskrevet Det vises for oslashvrig til at verken Justisdeshypartementet eller Utenriksdepartementet har hatt tilsvarende innvendinger mot en slik fortolkning

11352 Luganokonvensjonen

Luganokonvensjonen er en konvensjon mellom EFTA-landene og EU-landene om verneting fullshybyrdelse og anerkjennelse av dommer i sivile og kommersielle saker Rettsavgjoslashrelser som omfatshytes av konvensjonen kan kreves anerkjent og fullshybyrdet i andre konvensjonsstater Etter Luganoshykonvensjonen artikkel 1 andre ledd nr 1 gjelder den blant annet ikke for formuerettigheter som foslashlge av ekteskap Det maring antas at likekjoslashnnede ekteskap ikke omfattes av nevnte unntak fordi det

46 Saml Wienkonvensjonen om traktattolking Wienna Conshyvention on the law of treaties av 23 mai 1969 art 31 Se ogsaring Jaumlnterauml-Jareborg i den svenske utredningen SOU 2001 10 s 361-364 om betydningen av begrepet laquomakarraquo i traktater



avgjoslashrende vil vaeligre ekteskapsdefinisjonen paring det tidspunktet konvensjonen ble vedtatt EF-domstoshylen har ogsaring i andre sammenhenger lagt til grunn at registrert partnerskap ikke kan likestilles med ekteskap47 Det kan paring denne bakgrunn reises sposlashrsmaringl om avgjoslashrelser om deling av formue paring skifte mellom registrerte partnere og mellom likeshykjoslashnnede ektefeller kan kreves anerkjent og fullshybyrdet i andre konvensjonsstater48

Det kan videre nevnes at sposlashrsmaringl om undershyholdsplikt uttrykkelig er omfattet av Luganokonshyvensjonens artikkel 5 nr 2 Avgjoslashrelser om undershyholdsplikt kan altsaring i utgangspunktet kreves anershykjent og fullbyrdet i andre konvensjonsstater Det kan imidlertid tenkes at anerkjennelse av en underholdsavgjoslashrelse som er begrunnet i undershyholdsplikt paring grunnlag av et registrert partnerskap eller et likekjoslashnnet ekteskap anses ordre publicshystridig i den staten der anerkjennelse kreves se Luganokonvensjonen artikkel 27

11353 Nordisk familiekonvensjon ndash 6 februar 1931

Naringr det gjelder nordisk samarbeid har Norge slutshytet seg til konvensjonen av 6 februar 1931 mellom Norge Danmark Finland Island og Sverige inneshyholdende internasjonal-privatrettslige bestemmelshyser om ekteskap adopsjon og vergemaringl med sluttshyprotokoll

Konvensjonen er gitt lovs kraft ved lov 19 desember 1969 nr 75 om gjennomfoslashring av norshydiske konvensjoner om visse internasjonal-privatshyrettslige forhold

47 Se saken D and Kingdom of Sweden v Council of the Euroshypean Union C-12299 og C-12599

48 Se naeligrmere om dette sposlashrsmaringlet Bogdan Registered partshynerships and EC Law i Boele-WoelkiFuchs Legal Recogshynition of Same-Sex Couples in Europe s 174-175

Artikkel 1 foslashrste ledd fastsetter at dersom en nordisk statsborger soslashker proslashving av ekteskapsvilshykaringrene i en av de andre nordiske statene skal proslashshyvingen skje paring bakgrunn av loven i denne stat dershysom en av brudefolkene er bosatt der I andre tilshyfelle skal proslashvingen skje i den stat hvor vedkomshymende har statsborgerskap Etter annet ledd skal det ved proslashving for en person som er bosatt i en annen kontraherende stat tas hensyn til hvorvidt det gjelder krav om samtykke til ekteskapet fra forshyeldre eller verge etter bopellandets lov

I medhold av artikkel 2 kan vigsel foretas uten proslashving dersom ekteskapsvilkaringrene er gyldig proslashshyvet i et annet nordisk land Dette gjelder ogsaring om brudefolkene ikke er nordiske statsborgere

Nordisk familiekonvensjon vil ikke omfatte ekteskap mellom likekjoslashnnede

I SOU 200717 Aumlktenskap foumlr par med samma koumln - Vigselfraringgor foreslarings det en ny bestemmelse i foumlrordningen (1931429) om visse internationella raumlttsforhollandan roumlrande aumlktenskap adoption og foumlrmyndarskap (NAumlF) Denne foumlrordningen bygshyger paring den nordiske ekteskapskonvensjonen fra 1931 Det gis en ny bestemmelse der det uttrykkeshylig framgaringr at foumlrordningen ikke gjelder for ekteshyskap som inngarings mellom to kvinner eller mellom to menn

11354 Den europeiske konvensjonen av 1967 om adopsjon av barn

Som nevnt foran i kapittel 7 skal en ny revidert adopsjonskonvensjon avloslashse Den europeiske konshyvensjonen av 1967 om adopsjon av barn Departeshymentet legger til grunn at det med det foslashrste blir naeligrmere klarlagt naringr den nye konvensjonen vil tre i kraft Departementet vil derfor foreloslashpig avvente den endelige avgjoslashrelsen av om man skal si opp 1967-konvensjonen Det vises til droslashftelsen foran i 75



12 Ikrafttredelse og overgangsregler

I kapittel 9 foreslarings det regler for etablering av medmorskap Disse reglene kommer til anvenshydelse der barnet blir foslashdt etter at loven har traringdt i kraft Dette innebaeligrer at foreldreskap for barn som er foslashdt i lesbiske forhold ved hjelp av assistert befruktning foslashr ikrafttredelsen eventuelt maring fastshysettes ved stebarnsadosjon Samboere kan imidlershytid ikke stebarnsadoptere

Det foslashlger av kapittel 10 at partnerskapsloven foreslarings opphevet og at registrerte partnere kan faring sitt partnerskap omgjort til ekteskap

Departementet legger til grunn at registrerte partnere maring faring god informasjon om de nye reglene og om mulighetene for aring begjaeligre omgjoslashring av partnerskapet til ekteskap

Videre maring informasjonen om inngaringelse av ekteshyskap utvides slik at det garingr klart fram at et ekteskap inngaringtt i Norge av likekjoslashnnede ikke noslashdvendigvis blir anerkjent i utlandet

Det framgaringr av Skattedirektoratets uttalelse at de ber om at iverksettelsesperioden gjoslashres saring romslig som mulig

Departementet foreslaringr at lovendringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer og Kongen kan fastsette at de enkelte bestemmelser kan tre i kraft til forskjellig tidspunkt

Partnere som ikke i felleskap setter fram en begjaeligring om omgjoslashring av partnerskapet til ekteshyskap beholder sin status som registrerte partnere Dette innebaeligrer at de noslashdvendige bestemmelsene om partnerskap og om rettsvirkninger av partnershyskapet maring viderefoslashres i overgangregler Overganshygreglene vil gjelde for alle inngaringtte registrerte partnerskap som ikke er opploslashst ved skilsmisse eller doslashd Dette foslashlges opp ved en ny bestemmelshyses i ekteskapsloven sect 95



13 Oslashkonomiske og administrative konsekvenser

131 Assistert befruktning

I kapittel 8 er det foreslaringtt at det skal kunne tilbys assistert befruktning til lesbiske par Forslaget vil foslashre til at ettersposlashrselen etter donorsaeligd og insemishynasjonsbehandling vil oslashke Kostnader knyttet til inseminasjon dekkes i hovedsak ved egenbetaling Det antas at assistert befruktning til lesbiske par vil kunne utgjoslashre ca 300 behandlinger per aringr Kun et faringtall anslagsvis 20 per aringr vil trenge befruktning utenfor kroppen (IVF) noe som anslarings aring medfoslashre oslashkte kostnader paring i underkant av 500 000 kroner

132 Omgjoslashring av partnerskap til ekteskap

I kapittel 10 foreslarings det at registrerte partnerskap som ikke er opploslashst ved ikrafttredelse av felles ekteskapslov skal kunne omgjoslashres til ekteskap dersom partene felles begjaeligrer en slik omgjoslashring Dette innebaeligrer at alle registrerte partnere maring faring informasjon om felles ekteskapslov og om adganshygen til aring framsette begjaeligring om at partnerskapet skal gjelde som ekteskap Selv om det er anledning til aring sette fram en slik begjaeligring paring et senere tidsshy

punkt maring det antas at de fleste vil oslashnske aring benytte seg av denne muligheten ved foslashrste anledning Departementet antar at slik omgjoslashring i hovedsak kan gjennomfoslashres som et engangsarbeid utfoslashrt i folkeregisteret

133 Systemtekniske endringer

Administrative konsekvenser er kommentert av Skattedirektoratet som skriver

laquoDenne lovendringen vil kreve en del endrinshyger i systemet for Det sentrale folkeregister (DSF) Endringer i de ulike dataprogrammene vil kreve ett maringnedsverk mens endringsspesishyfikasjoner og systemtesting er beregnet til seks maringnedsverk De som er brukere av DSF for eksempel NAV og SSB vil normalt maringtte trenge tre maringneder til egne systemtilpasninger etter at vi er ferdig med varingrt arbeid

Endringene er ressurskrevende og maring inn-passes saring vel IT-avdelingens og systemavdelinshygens aringrsplaner og vil kreve omprioriteringerraquo

Departementet legger derfor til grunn at end-ringer i systemet for Det sentrale folkeregister (DSF) mv vil kreve ca ti maringnedsverk



14 Merknader til de enkelte bestemmelser

141 Merknader til endringene i ekteskapsloven

Til sect 1

Bestemmelsen er ny Det fastslarings tydelig i denne bestemmelsen at et ekteskap kan inngarings av to pershysoner av motsatt kjoslashnn eller samme kjoslashnn Det kan vaeligre en kvinne og en mann to kvinner eller to menn Det stilles ikke krav til seksuell orientering

Til sect 7 bokstav h

Det foreslarings en endring i bestemmelsen for bedre aring sikre at det framskaffes dokumentasjon paring at en utenlandsk statsborger ikke er registrert som gift eller registrert partner i sitt hjemland I de tilfelshylene der brudefolk ikke faringr ekteskapsattest vil det etter bestemmelsen kreves dokumentasjon som viser at vedkommende ikke er registrert som gift eller registrert partner i sitt hjemland Utvidelsen foreslarings for i en viss utstrekning aring hindre at ekteshyskap inngarings i Norge som ikke vil bli anerkjent i parshytenes hjemland Det presiseres at unntakshjemmeshylen som er gitt proslashvingsmyndigheten i annet punkshytum ogsaring gjelder der slik sivilstandsattest ikke kan legges fram Det vises til kapittel 625

Til sect 13

Bestemmelsen utvides slik at kirkelige vigslere ogsaring kan nekte aring foreta vigsel dersom brudefolshykene er av samme kjoslashnn Reservasjonsretten omfatter ogsaring forstandere i trossamfunn Det presishyseres at det er den enkelte vigsler som har reservashysjonsrett i henhold til denne bestemmelsen For naeligrmere omtale se kapittel 64

Til sect 18 a

Det foreslarings et nytt annet punktum i foslashrste ledd slik at det framgaringr av ekteskapsloven at utenlandske partnerskap og andre samlivsforhold som i hovedshysak har samme rettsvirkninger som et ekteskap i inngaringelseslandet kan anerkjennes som ekteskap etter skriftlig samtykke fra partene Forhold som har mer begrensede familierettslige rettsvirkninshyger enn ekteskap faller utenfor Det foreslarings videre en forskriftshjemmel som et nytt tredje punktum i

foslashrste ledd slik at departementet kan gi naeligrmere regler om i hvilke tilfeller en regulert samlivsform i utlandet vurderes aring ha samme rettsvirkninger som ekteskap i inngaringelseslandet og foslashlgelig kunne bli anerkjent som et ekteskap i Norge Der det er tvil om forholdet kan anerkjennes maring partene som oslashnsker anerkjennelse legge fram dokumentasjon om hvilke rettsvirkninger det aktuelle samlivsforshyholdet har i det landet det er inngaringtt Dersom det dreier seg om et registrert partnerskap og partene heller oslashnsker det kan eventuelt samlivsforholdet anerkjennes som partnerskap i henhold til overshygangsreglene i ekteskapsloven sect 95 fjerde ledd Dette vil kunne vaeligre aktuelt for baringde homofile og heterofile par som har inngaringtt registrert partnershyskap i for eksempel Nederland Det vises for oslashvrig til kapittel 113

Til sect 30 b

Bestemmelsen er ny Det innfoslashres en ny mulighet for naringr ekteskapssak kan anlegges i Norge Bestemmelsen kommer til anvendelse i de tilfelshylene der han eller hun ikke faringr opploslashst ekteskapet i det landet vedkommende er statsborger eller har bopel

Til sect 95

Bestemmelsen er ny og inneholder de noslashdvendige bestemmelsene om partnerskap i form av overshygangsregler Overgangsreglene er plassert i ekteshyskapsloven ettersom partnerskapsloven oppheves og det ikke lenger er adgang til aring inngaring nye regisshytrerte partnerskap

I foslashrste ledd fastslarings det at et registrert partnershyskap i hovedsak har samme rettsvirkninger som et ekteskap Bestemmelsen tilsvarer partnerskapsloshyven sect 3

Bestemmelsens annet ledd viderefoslashrer partnershyskapslovens regler jf partnerskapsloven sect 3 om rettsvirkninger herunder opploslashsning og anerkjenshynelse av registrert partnerskap Overgangsreglene innebaeligrer at registrerte partnere beholder rettsshyvirkningene av partnerskapet inkludert adgangen til aring adoptere den andre partnerens barn etter reglene i adopsjonsloven sect 5 a annet ledd



I tredje ledd viderefoslashres regelen i partnerskapsshyloven sect 5 om at en sak om opploslashsning av registrert partnerskap som er inngaringtt her i landet alltid kan reises for norsk domstol

I fjerde ledd fastslarings det et partnerskap som er inngaringtt i utlandet skal anerkjennes her i riket dershysom partnerskapet er gyldig inngaringtt i inngaringelsesshylandet Dette gjelder ikke dersom en anerkjenshynelse av partnerskapet aringpenbart ville virke stoslashshytende paring norsk rettsorden saringkalt ordre public Videre fastslarings det at annet ledd i sect 18 a som omhandler naringr et ekteskap ikke vil bli anerkjent i Norge skal gjelde tilsvarende for partnerskap Dette innebaeligrer at partnerskap som inngarings i utlanshydet etter ikrafttredelsen av endringsloven fortsatt vil kunne anerkjennes som partnerskap her i lanshydet med mindre partnere i fellesskap framsetter en begjaeligring om omgjoslashring av partnerskapet til ekteskap etter reglene om dette

I femte ledd er det gitt naeligrmere regler for omgjoslashring av registrert partnerskap til ekteskap Dersom partnerne oslashnsker at partnerskapet skal gjelde som et ekteskap maring de i fellesskap framsette en begjaeligring til folkeregistermyndigheten om dette Registrerte partnere vil foslashr lovendringene trer i kraft bli informert om muligheten for endring av sivilstand og hva omgjoslashringen innebaeligrer Registrerte partnere kan i henhold til overgangsreshyglene naringr som helst sette fram en slik begjaeligring om at partnerskapet skal omgjoslashres og gjelde som ekteskap baringde foslashr og etter denne bestemmelsens ikrafttredelse En bekreftelse paring omgjoslashringen kan tidligst gjelde fra lovens ikrafttredelse Begjaeligrinshygen til folkeregistermyndigheten maring underskrives av begge partnerne og er bindende fra omregistreshyring har funnet sted

Bestemmelsen innebaeligrer at registrerte partshynere som ikke i fellesskap skriftlig har framsatt en begjaeligring til folkeregistermyndigheten om at partshynerskapet skal gjelde som ekteskap beholder stashytus som registrerte partnere Overgangsreglene her vil omfatte alle registrerte partnerskap som ikke er opploslashst ved skilsmisse eller doslashd ved lovens ikrafttredelse

142 Merknader til endringene i barnelova

Til sect 1 a

Bestemmelsen er endret slik at det framgaringr uttrykshykelig av loven at mor kan ha medmor med seg ved foslashdselen Dette foslashlger allerede av gjeldende rett siden mor i stedet for far til barnet kan velge aring ha med seg en annen som staringr henne naeligr Dette vil for

eksempel kunne vaeligre en venninne en soslashster eller en mor Medmor vil etter en naturlig fortolkning ogsaring omfattes

Til sect 3

I overskriften er det tilfoslashyd at bestemmelsen ogsaring omfatter medmorskap For aring gjoslashre paragrafen mer oversiktlig er den noe redigert

Foslashrste ledd er uendret Av annet ledd framgaringr det at dersom moren var

gift med en kvinne ved foslashdselen skal den andre kvinnen paring naeligrmere vilkaringr anses som medmor De naeligrmere vilkaringr for naringr en ektefelle kan bli medshymor er gitt i bestemmelsen Det maring for det foslashrste foreligge samtykke til assistert befruktning fra kvinnen som moren er gift med Videre maring den assisterte befruktningen vaeligre foretatt innenfor godkjent helsevesen Assistert befruktning ved godkjent helsevesen i utlandet omfattes ogsaring Hva som ligger i godkjent helsevesen i Norge og utlanshydet er naeligrmere omtalt i kapittel 9641 Tilfeller der kvinnen har faringtt gjennomfoslashrt inseminasjon utenfor helsevesenets kontroll omfattes ikke Det skal kun vaeligre mulig aring fastsette medmorskap hvor et barn er unnfanget etter assistert befruktning ved hjelp av donorsaeligd I andre tilfeller vil ikke hun som moren er gift med kunne bli medmor i kraft av barneloven

Av tredje ledd foslashlger det at dersom ektefellene ved foslashdselen var separerte ved bevilling eller dom gjelder ikke det som er fastsatt i foslashrste og annet ledd Det betyr at der moren var separert fra en kvinne ved foslashdselen skal ikke den andre kvinnen anses som medmor Et eventuelt farskap eller medshymorskap maring fastsettes ved erkjennelse jf sect 4 eller ved dom jf sect 9

I dag framgaringr det av barneloven sect 3 annet ledd at dersom ekteskapet er opploslashst ved doslashdsfall regshynes den avdoslashde ektemannen som far til barnet hvis moren kan ha blitt gravid foslashr han doslashde Denne bestemmelsen er viderefoslashrt i fjerde ledd og gjort kjoslashnnsnoslashytral slik at ogsaring medmor omfattes Doslashr medmor vil hun foslashlgelig bli ansett som medmor dersom moren har faringtt assistert befruktning med medmorens samtykke og moren har blitt gravid som foslashlge av den assisterte befruktningen

For naeligrmere omtale av endringene vises til kapittel 961

Til sect 4

I overskriften er det tilfoslashyd at bestemmelsen ogsaring omfatter medmorskap

Bestemmelsen har faringtt et nytt siste ledd hvor det framgaringr at der et barn er foslashdt etter assistert



befruktning ved hjelp av donorsaeligd saring kan morens kvinnelige samboer erkjenne medmorskapet etter reglene i denne paragrafen paring samme maringte som heterofile samboere Det er imidlertid et krav om at den assisterte befruktningen er skjedd innenfor godkjent helsevesen enten i Norge eller i utlandet Hva som ligger i godkjent helsevesen i Norge og utlandet er naeligrmere omtalt i 9641

For aring faring fastsatt medmorskap etter denne parashygrafen er det videre et krav om at det maring foreligge samtykke fra den samme kvinnen moren var samshyboer med forut for den assisterte befruktningen Det er presisert i bestemmelsen at kun myndige personer kan gi samtykke til assistert befruktning

Endringen er naeligrmere omtalt i kapittel 962

Til sect 4 a

Bestemmelsen er ny I foslashrste ledd foretas en definishysjon av hvem som skal regnes som barnets medshymor Det framgaringr av bestemmelsen at morens kvinshynelige ektefelle eller samboer skal regnes som medmor dersom medmorskapet foslashlger av ekteshyskap jf barneloven sect 3 erkjennelse jf barneloven sect 4 eller foslashlger av dom jf barneloven sect 9 De fleste partnere vil ogsaring vaeligre omfattet siden de ogsaring er samboere De som er registrerte som partnere i dag vil faring mulighet til aring omgjoslashre partnerskapet til ekteskap De som ikke setter fram en begjaeligring om slik omgjoslashring vil beholde sin status som regisshytrerte partnere selv om partnerskapsloven oppheshyves jf overgangsreglene omtalt under punkt 141

I annet ledd framgaringr det at barnet kun kan ha en far eller en medmor ikke begge deler Det vil si at dersom et medmorskap er etablert etter barneloshyven kan ikke et farskap ogsaring fastsettes etter barneshyloven

I tredje ledd fastslarings det at regler i lov eller forshyskrift som gjelder om eller for en far skal gjelde paring samme maringte om eller for en medmor Blant annet vil barneloven sectsect 6 9 14 og 80 gjelde tilsvarende for medmor Videre innebaeligrer dette at i blant annet folketrygdloven kapittel 14 gis medmor samme rettigheter som far for eksempel rett til forshyeldrepenger

I fjerde ledd blir det gitt hjemmel for forskrift om utfyllende regler for fastsettelse av medmorskap I forskriften kan detaljene rundt framgangsmaringten ved fastsettelse av medmorskap reguleres naeligrshymere blant annet hvilke etater som har ansvaret

Det vises til 963 og 966

Til sect 5


Bestemmelsen er en konsekvensendring av innfoslashring av medmorskap

Det presiseres i bestemmelsen at det offentlige har et ansvar for aring fastsette enten et farskap eller et medmorskap etter barneloven Dersom en kvinne har samtykket til assistert befruktning og hun ikke erkjenner medmorskapet maring det offentlige bidra til slik erkjennelse Dette er en foslashlge av at et samshytykke forplikter selv om for eksempel det deretter blir et samlivsbrudd Dette vil gjelde uansett om det er en far eller medmor som har samtykket Begrunnelsen er at barnet faringr en juridisk farmedshymor ogsaring i slike tilfeller

Til sect 8

I overskriften er det tilfoslashyd at bestemmelsen ogsaring omfatter medmorskapet

Bestemmelsen er endret slik at det framgaringr at heller ikke medmorskap som er fastsatt etter barshyneloven kan proslashves prejudisielt i andre retts- og forvaltningssaker

Til sect 39

Som en foslashlge av endringen i barneloven sect 4 blir medmorskap tatt inn i tredje punktum Dette medshyfoslashrer at dersom medmorskapet er fastsatt etter sect 4 og mor og medmor er folkeregistrerte paring samme adresse eller erklaeligrer i melding til folkeregistershymyndigheten at de bor sammen saring skal folkeregisshytermyndigheten registrere at de har foreldreansvashyret for barnet sammen

Til sect 63

I tredje ledd siste punktum er det foretatt en konseshykvensendring som ved en inkurie ble utelatt ved tilshyfoslashyelse av nytt annet ledd i sect 63 jf lov av 7 april 2006 nr 6

I sjette ledd foslashrste punktum presiseres at forelshydreansvar ogsaring kan gis til gifte og samboende par laquoSambuande mann og kvinneraquo er her endret til laquosambuanderaquo for aring likestille likekjoslashnnede par med ulikekjoslashnnede par Endringen medfoslashrer at to gifte eller samboende kvinner eller menn kan faring forelshydreansvaret sammen Det foreslarings ingen endring i at retten maring se til at vilkaringrene i sect 63 fjerde ledd maring vaeligre oppfylt Retten kan saringledes ikke garing med paring et krav om aring faring foreldreansvaret for et barn dersom det er fare for at barnet ikke vil faring forsvarlig stell og fostring eller det vil lide skade paring annen maringte Videre gjelder barneloven sect 48 som angir den overshyordnede materielle og prosessuelle norm for saker om foreldreansvar hvor barnet skal bo fast og samshyvaeligr i det baringde avgjoslashrelsene og saksbehandlingen foslashrst og fremst skal rette seg etter det som er best



for barnet Det samme foslashlger av FNs barnekonshyvensjon artikkel 3 som er inkorporert i norsk lov Sjette ledd annet punktum er endret for aring likestille medmor med far og mor Dette for aring omfatte de tilshyfellene der foreldreskapet foslashlger direkte av barneshyloven som foslashlge av assistert befruktning

Til sect 81


Bestemmelsen omhandler naringr farskap kan fastshysettes i Norge og er endret for aring likestille medmor med far

Til sect 83

Bestemmelsen omhandler naringr barnebidrag kan behandles av norsk rettsapparat Bokstav a i parashygrafen er endret for aring likestille medmor med far

Til sect 85


Bestemmelsen er endret for aring likestille medshymor med far

143 Merknader til endringene i adopsjonsloven

Departementet legger til grunn at endringer i ekteskapsloven som aringpner for ekteskap mellom to av samme kjoslashnn med de samme rettigheter som for ekteskap mellom to av motsatt kjoslashnn aringpner for at homofile kan adoptere sammen Departementet legger til grunn at begrepet laquoektefelleraquo i adopshysjonsloven vil inkludere likekjoslashnnede

Til sect 5 a foslashrste ledd

Foslashrste ledd inneholder hjemmelen for at en ekteshyfelle med den andre ektefellens samtykke kan adoptere dennes barn Bestemmelsen aringpner som foslashlge av endringene i ekteskapsloven for adgang til stebarnsadopsjon i et ekteskap der ektefellene er av samme kjoslashnn Bestemmelsen innebaeligrer at ekteshyfellen kan adoptere den andres biologiske barn barn som allerede er adoptert av ektefellen etter reglene for innenlandsadopsjon eller barn som er adoptert fra utlandet dersom barnets opprinnelsesshyland vil tillate en etterfoslashlgende norsk steshybarnsadopsjon i ekteskap der ektefellene er av samme kjoslashnn

Siden det er foreslaringtt aring beholde status som registrert partnerskap med paringfoslashlgende rettsvirkshy

ninger for allerede registrerte partnere som ikke oslashnsker at partnerskapet skal omgjoslashres til ekteshyskap vil gjeldende sect 5 a annet ledd bli viderefoslashrt som en overgangsbestemmelse Av samme grunn vil adopsjonslovens sect 13 annet ledd annet punktum viderefoslashres i en overgangsordning Det vises til kapittel 10

144 Merknader til endringene i bioteknologiloven

Til sect 2-2

Bestemmelsen endres slik at det ikke lenger er et krav om at kvinnen er gift eller samboer laquomed en mannraquo Bestemmelsen blir noslashytral slik at begrepet laquogiftraquo og laquosamboer i ekteskapsliknende forholdraquo vil gjelde uavhengig av kjoslashnn Gjeldende tolkning av laquoekteskapsliknende forholdraquo viderefoslashres

Til sect 2-3

Etter gjeldende rett kan inseminasjon bare finne sted naringr mannen er befruktningsudyktig eller baeligrer av alvorlig arvelig sykdom Endringene understreker at det i parforhold med to kvinner ogsaring vil kunne vaeligre adgang til inseminasjon selv om det ikke foreligger befruktningsudyktighet

Til sect 2-4

Endringene i bestemmelsen aringpner for at to kvinner ogsaring kan faring tilbud om assistert befruktning med donorsaeligd utenfor kroppen Det forutsettes da som for heterofile par at den ene i paret er befruktshyningsudyktig eller at det foreligger uforklarlig befruktningsudyktighet Det faktum at paret bestaringr av to kvinner gir ikke adgang til befruktning utenfor kroppen i seg selv Men dersom paret har forsoslashkt inseminasjon med donorsaeligd flere ganger uten aring oppnaring graviditet eller det foreligger annen medisinsk indikasjon for aring utfoslashre befruktning utenshyfor kroppen kan vilkaringret om befruktningsudyktigshyhet eller uforklarlig befruktningsudyktighet anses oppfylt

Til sect 2-5

Ordet laquoektemannraquo foreslarings endret til det kjoslashnnsshynoslashytrale ordet laquoektefelleraquo

Det er presisert i bestemmelsen at kun mynshydige personer kan gi samtykke til assistert befruktshyning

Naringr det gjelder informasjon til paret boslashr det understrekes at det er viktig for barn aring ha kontakt med rollemodeller av begge kjoslashnn



145 Merknader til endringene i andre lover som foslashlge av at partnerskapsshyloven oppheves

Det er foretatt endringer i en del lovbestemmelser som henviser til partnerskapsloven Lovtekst som bruker begrepet partner partnerskap registrert partnerskap eller partnerskapslignende forhold endres ikke ettersom status som registrert partner beholdes jf kapittel 10 Se ogsaring merknader til ekteskapsloven sect 95 Det presiseres i denne samshymenheng at ekteskapsliknende forhold omfatter partnere

146 Merknader til overgangsreglene

Nr 1 gir Kongen hjemmel til aring fastsette dato for ikrafttreden Fra samme tidspunkt oppheves partshynerskapsloven Kongen gis videre hjemmel til aring

fastsette ulike ikrafttredelsestidspunkter for endringsforslagene

Nr 2 gir departementet hjemmel til aring fastsette forskrift om overgangsregler

Barne- og likestillingsdepartementet

t i l r aring r

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om lov om endringer i ekteskapsloven barnelova adopsjonsloven bioteknologiloven mv (felles ekteskapslov for heterofile og homofile par)

Statsraringdene Magnhild Meltveit Kleppa og Liv Signe Navarsete stoslashttar ikkje forslaget om aring utvida hoslashvet til assistert befruktning no Statsraringdane sluttar seg saringleis ikkje til endringar i bioteknologishylova slik dei framgaringr av proposisjonen

Vi HARALD Norges Konge

s t a d f e s t e r

Stortinget blir bedt om aring gjoslashre vedtak til lov om endringer i ekteskapsloven barnelova adopsjonsloven bioteknologiloven mv (felles ekteskapslov for heterofile og homofile par) i samsvar med et vedlagt forslag



Forslag

til lov om endringer i ekteskapsloven barnelova adopsjonsshyloven bioteknologiloven mv (felles ekteskapslov for heterofile

og homofile par)

I

I lov 4 juli 1991 nr 47 om ekteskap gjoslashres foslashlgende endringer

Ny sect 1 skal lyde

sect 1 Kjoslashnn To personer av motsatt eller samme kjoslashnn kan

inngaring ekteskap Naringvaeligrende sect 1 blir ny sect 1 a og naringvaeligrende sect 1 a blir ny sect 1 b

sect 7 h skal lyde h En utenlandsk statsborger som ikke er fast boshy

satt i Norge skal legge fram dokumentasjon fra myndighetene i sitt hjemland om at det ikke er noe til hinder for at han eller hun inngaringr ekteshyskap i Norge eller dersom slik dokumentasjon ikke kan legges fram dokumentasjon som viser at han eller hun ikke er registrert som gift eller reshygistrert partner i sitt hjemland Folkeregistershymyndigheten eller norsk utenrikstjenestemann kan gjoslashre unntak fra kravet i foslashrste punktum naringr saeligrlige grunner taler for det Departemenshytet gir forskrift om naringr en utenlandsk statsborshyger skal anses for aring vaeligre fast bosatt i Norge

sect 13 annet ledd skal lyde En kirkelig vigsler kan ogsaring nekte aring foreta vigshy

sel dersom en av brudefolkene er skilt og den tidlishygere ektefellen lever eller dersom brudefolkene er av samme kjoslashnn

sect 18 a foslashrste ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde

En regulert samlivsform i utlandet som i hovedshysak har samme rettsvirkninger som ekteskap i inngaringshyelseslandet anerkjennes som et ekteskap her i landet naringr begge parter skriftlig har samtykket til dette Departementet kan ved forskrift gi naeligrmere regler om i hvilke tilfeller en regulert samlivsform i utlanshy

det vurderes aring ha samme rettsvirkninger som ekteshyskap i inngaringelseslandet Naringvaeligrende annet punktum blir nytt fjerde punkshytum

sect 30 b bokstav e skal lydee) naringr det blir soslashkt om skilsmisse paring grunnlag av

separasjon som er meddelt her i riket i loslashpet av de fem foregaringende aringr eller

sect 30 b ny bokstav f skal lyde f) naringr ekteskap er inngaringtt her i landet og det godtshy

gjoslashres at saksoslashkeren ikke vil kunne reise sak i det landet han eller hun er statsborger eller har bo-pel

Ny sect 95 skal lydesect 95 Overgangsregler for registrert partnerskap

Et registrert partnerskap har med de unntak som foslashlger av denne bestemmelsen samme rettsvirkninshyger som et ekteskap

Bestemmelser i norsk lovgivning som omhandler ekteskap og ektefeller gjelder tilsvarende for regisshytrert partnerskap og registrerte partnere Adopsjonsshylovens regler om ektefeller skal likevel ikke gjelde for registrerte partnere Den ene registrerte partneren kan likevel adoptere den andre partnerens barn jf adopsjonsloven sect 5 a annet ledd

En sak om opploslashsning av registrert partnerskap som er inngaringtt her i landet kan alltid reises for norsk domstol

Et partnerskap som er inngaringtt i utlandet anershykjennes her i riket dersom partnerskapet er gyldig inngaringtt i inngaringelseslandet Et partnerskap anerkjenshynes likevel ikke dersom dette aringpenbart ville virke stoslashtende paring norsk rettsorden (ordre public) sect 18 a annet ledd gjelder tilsvarende

Et partnerskap som er registrert her i landet og ikke opploslashst vil etter samtykke fra begge partnerne gjelde som et ekteskap Partnerne skal i saring fall fremshysette en begjaeligring overfor folkeregistermyndigheten



om at partnerskapet skal gjelde som ekteskap Folkeshyregistermyndigheten skal paring grunnlag av begjaeligrinshygen registrere partnerne som gift og gi partnerne en datert bekreftelse Naringvaeligrende sect 95 blir ny sect 96

II

I lov 8 april 1981 nr 7 om barn og foreldre (barneshylova) gjoslashres foslashlgende endringer

sect 1 a skal lydesect 1a Rett for mora til aring ha nokon med ved foslashdselen

Ved foslashdselen har mora rett til aring ha med far eller medmor til barnet eller ein annan som staringr henne naeligr dersom det ikkje er utilraringdeleg av medisinske grunnar

I kapittel 2 skal kapitteloverskriften lyde Kapittel 2 Kven som er mor far eller medmor til bar-net

I kapittel 1 A oppheves kapitteloverskriften Naringvaeligrende sect 2 plasseres i kapittel 2

sect 3 skal lydesect 3 Farskap eller medmorskap etter ekteskap

Som far til barnet skal skal reknast den mannen som mora er gift med ved foslashdselen

Som medmor til barnet skal reknast den kvinna som mora er gift med ved foslashdselen naringr barnet er avla ved assistert befruktning innafor godkjent helsestell og med kvinna sitt samtykke til befruktninga

Var ektefellene ved foslashdselen separerte ved loslashyve eller dom gjeld ikkje foslashrste og andre ledd

Er mora enkje skal ektefellen reknast som far eller medmor dersom mora kan ha blitt med barn foslashr ektefellen doslashydde

Overskriften til sect 4 skal lyde sect 4 Vedgaringing av farskap eller medmorskap sect 4 nytt sjette ledd skal lyde

Er eit barn foslashdd etter assistert befruktning kan moras kvinnelege sambuar vedgaring medmorskap etter reglane i paragrafen her Den assisterte befruktninga maring ha skjedd innafor godkjent helsestell og moras kvinnelege sambuar maring ha gjeve samtykke til befruktninga Berre myndige personar kan gi slikt samtykke

Ny sect 4 a skal lyde sect 4 a Medmorskap til barnet

Som medmor til barnet skal reknast moras kvinshynelige ektefelle eller sambuar dersom medmorskashypen foslashlgjer av ekteskap vedgaringing eller dom

Eit barn kan ikkje ha baringde ein far og ei medmor Reglar i lov eller forskrift som gjeld om eller for

ein far gjeld paring same vis om eller for ei medmor Departementet kan ved forskrift gje utfyllande

reglar om fastsetjing av medmorskap etter sectsect 3 og 4 i denne lova

sect 5 skal lydesect 5 Ansvaret for det of fentlege for aring faring fastsett farskashypen eller medmorskapen

Dersom barnet korkje har far eller medmor i samsvar med reglane i sectsect 3 og 4 skal det offentlege ta seg av aring faring fastsett kven som er faren eller medshymora jf kapittel 3 og 4

sect 8 skal lydesect 8 Farskapen eller medmorskapen kan ikkje proslashshyvast i andre saker

Domstolar eller styringsorgan kan ikkje proslashve farskapen eller medmorskapen i andre saker enn nemnt i sectsect 6 og 7 Domstol eller styringsorgan kan ikkje i andre saker leggje til grunn at ein mann er faren eller ei kvinne medmora utan at det er fastsett etter lova her

sect 39 tredje punktum skal lyde Dersom farskap eller medmorskap er fastsett og

foreldra er folkeregistrerte paring same adresse eller erklaeligrer i melding til folkeregistermyndigheita at dei bur saman skal folkeregistermyndigheita registrera at foreldra har foreldreansvaret saman

sect 63 tredje ledd fjerde punktum skal lyde Ingen kan faring foreldreansvaret utan aring oppfylle

vilkaringra i fjerde stykket

sect 63 sjette ledd skal lyde Retten kan la ein person faring foreldreansvaret

aleine eller la gifte eller sambuande faring det saman Faringr nokon annan enn attlevande far mor eller medshymor foreldreansvaret skal retten ogsaring avgjere om faren mora eller medmora framleis skal ha del i forshyeldreansvaret Har foreldra skriftleg gjeve uttrykk for kven dei oslashnskjer skal ha foreldreansvaret etter at dei er doslashde boslashr det leggjast vekt paring det



sect 81 skal lyde sect 81 Naringr farskap eller medmorskap kan fastsetjast i Noreg

Farskap og medmorskap kan fastsetjast i Noreg etter sect 4 sect 7 og kapitla 3 og 4 a) dersom mora var busett i Noreg daring barnet vart

foslashdt b) dersom barnet seinare har busett seg i Noreg

og mora eller verja til barnet ynskjer aring faring farskashypen fastsett her eller

c) dersom den oppgjevne faren er busett i Noreg Endringssak etter sect 6 kan reisast for norske

domstolar om nokon av dei som kan reise soslashksshymaringl er busett i Noreg eller farskapen er fastsett etter norske reglar

sect 83 bokstav a skal lyde a) naringr det vert reist i sak om farskap medmorskap

foreldreansvar eller samvaeligrsrett for avgjerdsshyfoslashrt norsk organ

sect 85 skal lyde sect 85 Godkjenning av farskap eller medmorskap fastshysett i utlandet

Fylgjer farskapen eller medmorskapen til eit barn beinveges av utanlandsk lov som skal nyttast etter rettsreglane i vedkomande land skal dette leggjast til grunn i Noreg saring lenge anna ikkje er fastsett etter sectsect 6 og 7

Kongen kan i forskrift eller for det einskilde tilshyfelle avgjere at farskap eller medmorskap som paring annan maringte er fastsett etter utanlandsk lov skal leggjast til grunn i Noreg Det same kan fastsetjast i avtale med framand stat

III

I lov 28 februar 1986 nr 8 om adopsjon gjoslashres foslashlshygende endringer

sect 5 a foslashrste ledd foslashrste punktum skal lyde Den ene ektefelle kan med samtykke fra den

andre ektefelle adoptere dennes barn hvis ikke de er ektefeller av samme kjoslashnn og barnet er et adoptivshybarn som opprinnelig kommer fra en fremmed stat som ikke tillater slik adopsjon

IV

I lov 5 desember 2003 nr 100 om humanmedishysinsk bruk av bioteknologi mm (bioteknologishyloven) gjoslashres foslashlgende endringer

sect 2-2 skal lyde sect 2-2 Krav til samlivsform

Assistert befruktning kan bare utfoslashres paring kvinne som er gift eller som er samboer i ekteskapsliknende forhold

sect 2-3 foslashrste ledd skal lyde Inseminasjon kan finne sted naringr mannen er

befruktningsudyktig eller selv har eller er baeligrer av alvorlig arvelig sykdom eller naringr to kvinner er gift eller er samboere i ekteskapsliknende forhold

sect 2-4 foslashrste ledd skal lyde Befruktning utenfor kroppen kan bare finne

sted dersom en kvinne eller en mann er befruktshyningsudyktig eller ved uforklarlig befruktningsushydyktighet

sect 2-5 annet ledd skal lyde Foslashr behandlingen paringbegynnes skal behandshy

lende lege paringse at det foreligger skriftlig samtykke fra kvinnen og hennes ektefelle eller samboer Ved gjentatte behandlinger skal nytt samtykke innhenshytes Bare myndige personer kan gi slikt samtykke

V

I alminnelig borgerlig Straffelov 22 mai 1902 nr 10 gjoslashres foslashlgende endringer

sect 220 annet ledd foslashrste og annet punktum skal lyde Den som inngaringr ekteskap i strid med

ekteskapsloven sectsect 3 eller 4 straffes med fengsel inntil 4 aringr Var den andre ektefellen uvitende om at ekteskapet var inngaringtt i strid med de nevnte reglene kan fengsel inntil 6 aringr anvendes

sect 338 skal lyde Den som inngaringr ekteskap med tilsidesetting av

de gjeldende bestemmelser om proslashving av ekteskapsvilkaringrene dispensasjon eller andre lovbeshystemte betingelser eller som medvirker hertil straffes med boslashter

VI

I lov 22 juni 1962 nr 12 om pensjonsordning for syshykepleiere skal sect 19 annet ledd foslashrste punktum lyde

Gjenlevende registrerte partner har samme rett til ytelser etter dette kapitlet som gjenlevende ekteshyfelle og gjenlevende fraskilt ektefelle



VII X

I lov 28 februar 1997 nr 19 om folketrygd skal sect 1shy5 annet ledd lyde

Registrert partnerskap er likestilt med ekteshyskap

VIII

I lov 24 mars 2000 nr 16 om foretakspensjon skal sect 1-2 annet ledd bokstav e lyde

e Registrert partner Partner i registrert partnershyskap der partnerne ikke har samtykket til aring omshygjoslashre partnerskapet til ekteskap

IX

I lov 8 mars 2002 nr 4 om barnetrygd skal sect 2 fjershyde ledd lyde

Et vilkaringr for rett til barnetrygd er at barnet ikke har inngaringtt ekteskap eller registrert partnerskap Likestilt er utenlandsk ekteskap eller partnerskap som anerkjennes i Norge

I lov 26 april 2002 nr 12 om notarius publicus skal sect 2 foslashrste ledd lyde

Notarialforretningar er utfoslashring av dei oppgaringshyvene som er lagt til notarius publicus i lov eller forshyskrift mellom anna aring utfoslashre vigslar og gje notarialshystadfestingar som stadfesting av underskrift og rett kopi

XI

I lov 20 mai 2005 nr 28 om straff skal sect 9 fjerde ledd lyde

Likestilt med ekteskap er registrert partnerskap og andre tilfeller naringr to personer bor fast sammen under ekteskapsliknende forhold

XII

1 Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer Kongen kan bestemme at forskjellige bestemmelshyser skal tre i kraft til forskjellig tid

Fra den tid loven trer i kraft oppheves lov 30 april 1993 nr 40 om registrert partnerskap

2 Departementet kan gi forskrift om overgangsshyregler



Vedlegg 1

Hoslashringsinstanser

De hoslashringsinstanser som har gitt tilbakemelding er merket med i listen nedenfor De som er mershyket med i listen har ingen merknader til saken eller valgte ikke aring uttale seg

Alle departementene1

Alle fylkesmenn2

Alle fylkesnemndene for sosiale saker Alle helseforetaksykehus3

Alle regionale helseforetak Alle pasientombud Adopsjonsforum Akademikerne Alta tingrett AMATHEA Raringdgivningstjeneste for gravide Amnesty International Norge Antirasistisk senter Arbeidsgiverforeningen NAVO Arbeids- og velferdsdirektoratet Asker og Baeligrum tingrett Autismeforeningen i Norge Axess sykehus og spesialistklinikk AS Barneombudet Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Barne- ungdoms- og familieetaten region

Midt-Norge Barne- ungdoms- og familieetaten region nord Barne- ungdoms- og familieetaten region soslashr Barne- ungdoms- og familieetaten region vest Barne- ungdoms- og familieetaten region oslashst Barnevern Juridisk Forum Barnevernets utviklsenter i Midt-Norge Barnevernets utviklsenter paring Vestlandet Barnevernets uviklsenter i Nord-Norge

1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Helse- og omsorgsdeparteshymentet Kultur- og kirkedepartementet Kunnskapsdeparteshymentet Justisdepartementet Landbruks- og matshydepartementet Miljoslashverndepartementet Naeligrings- og handelsdepartementet Samferdselsdepartementet og Utenshyriksdepartementet Det var kun Justisdepartementet som hadde merknader Arbeids- og inkluderingsdepartementet videreformidlet merknader fra Arbeids- og velferdsdirektoshyratet

2 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Hordashyland Fylkesmannen i Vestfold De to sistenevnte hadde ingen merknader

3 Blefjell sykehus Akershus universitetssykehus Rikshospishytalet kvinneklinikken

Bergen byfogdembete Bioingenioslashrfaglig institutt (BFI) NITO Bioteknologinemnda BispedoslashmmeraringdeneBiskopene4

Capio diagnostikk Trondheim Cerebral Parese-foreningen Colosseumklinikken AS Datatilsynet Den nasjonale forskningsetiske komiteacute for medisin

(NEM) Den nasjonale forskningsetiske komiteacute for

naturvitenskap og teknologi (NENT)Den nasjonale forskningsetiske komiteacute for

samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) Den norske Advokatforening Den norske Dommerforening Den norske jordmorforening Den norske kirkes presteforening Den Norske Kreftforening Den norske laeliggeforening Den norske tannlegeforening Det mosaiske trossamfunn i Oslo Det mosaiske trossamfunn i Trondheim Det Norske Diakonforbund Det teologiske Menighetsfakultet Domstolsadministrasjonen Drammen private sykehus Fagforbundet - teologene Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid Fagraringdet for psykiatri Familieterapi Instituttet Farmasiforbundet Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger

sosionomer og vernepleiere (FO) Fertilitetsklinikken Fertilitet Vest As Finansnaeligringens Hovedorganisasjon Flerfaglig Fellesorganisasjon Flyktninghjelpen Forbrukerombudet Forbrukerraringdet Foreningen for bloslashdere i Norge Foreningen for Hjerte-Lunge Transplanterte Foreningen for hjertesyke barn

4 Bispemoslashtet og alle bispedoslashmmeraringdene bortsett fra Nidaros og Nord-Haringlogaland



Foreningen for kroniske smertepasienter Foreningen for Muskelsyke Foreningen for partnerskapsbarn Foreningen for ufrivillig barnloslashse Forum for Bioteknologi Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Fylkesraringdet for funksjonshemmede Fuumlrst medisinske laboratorium AS Giftinformasjonen Gynlab AS Handels- og Servicenaeligringens Hovedorganisasjon Helseansattes Yrkesforbund Helsetilsynet i fylkene Helsetjenestens Lederforbund Helseutvalget for homofile Helsingforskomiteen Human-Etisk Forbund Human Rights Service Hoslashgskolen i Agder Hoslashgskolen i Bergen Hoslashgskolen i Bodoslash Hoslashgskolen i Finnmark Hoslashgskolen i Harstad Hoslashgskolen i Lillehammer Hoslashgskolen i Oslo Hoslashgskolen i Sogn og Fjordane Hoslashgskolen i Stavanger Hoslashgskolen i Soslashr-Troslashndelag Hoslashgskolen i Telemark Hoslashgskolen i Volda Hoslashgskolen i Oslashstfold Hoslashrselshemmedes Landsforbund Innovasjon Norge Innvandrernes landsorganisasjon InorAdopt Institutt for samfunnsforskning International Society of Eciwo Biology Norway Islamsk Raringd Norge Juridisk raringdgivning for kvinner Juss-Buss Jussformidlingen i Bergen Jusshjelpa i Tromsoslash KFO Kirkens Bymisjon Kirkens Familievern Kirkeraringdet Kommunenes Sentralforbund Konkurransetilsynet Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndigshy

heter Kontoret for fri rettshjelp Kreftregisteret Kriminalpolitisentralen Krise- og raringdgivningstelefon for menn Krisesentersekretariatet

Kristiansand tingrett Kvinnefronten Kvinneuniversitetet Nord Kvinneuniversitetet paring Loslashten Landbrukets Arbeidsgiverforening Landsforbundet for utviklingshemmede Landsforeningen for barnevernsbarn Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Landsforeningen for Huntingtons sykdom Landsforeningen for Lesbisk og Homofil

frigjoslashring Landsforeningen for Nyrepasienter og

Transplanterte Landsforeningen for Trafikkskadde Landsforeningen for utviklingshemmede og

paringroslashrende Landsforeningen Mitt Livstestament Landsorganisasjonen i Norge Landsraringdet for Norges barne- og ungdomsshy

organisasjoner Legeforeningens forskningsinstitutt Legemiddelindustriforeningen Likestillings- og diskrimineringsombudet Medborgernes Menneskerettighets kommisjon Medisinsk foslashdselsregister Menneskerettighetshuset Menneskeverd Mental Helse Norge MIRA Ressurssenter for innvandrerkvinner Misjonshoslashgskolen i Stavanger Multippel Sklerose Forbundet i Norge Moslashreforskning Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt Forskningssenter innen komplementaeligr

og alternativ medisin Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt raringd for spesialistutdanning av leger og

legefordeling Nedenes tingrett Nedre Romerike tingrett Nord-Troms tingrett Norges apotekerforening Norges Astma- og allergiforbund Norges Blindeforbund Norges Diabetesforbund Norges Doslashveforbund Norges Farmaceutiske Forening Norges Fibromyalgi Forbund Norges Forskningsraringd (NFR) Norges Handikapforbund Norges Juristforbund Norges kristelige legeforening Norges Kristelige Studentforbund Norges Kristne Raringd



Norges Kvinne- og familieforbund Norges Lensmannslag Norges Parkinsonforbund Norges Rederiforbund Norges Roslashde Kors Norsk audiografforbund Norsk Barnevernsamband Norsk Coslashliakiforening Norsk Epilepsiforbund Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Folkehjelp Norsk Forbund for Utviklingshemmede Norsk Forening for cystisk fibrose Norsk Forskerforbund Norsk Fosterhjemsforening Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Helse- og sosiallederlag Norsk Immunsviktforening Norsk Innvandrerforum Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd

og aldring (NOVA) Norsk Kommuneforbund Norsk Kvinnesaksforening Norsk Laeligrerlag Norsk Organisasjon for Asylsoslashkere Norsk Pasientforening Norsk Pasientskadeerstatning Norsk Pensjonistforbund Norsk Presseforbund Norsk Psoriasis Forbund Norsk Psykiatrisk Forening Norsk Psykoanalytisk Institutt Norsk Psykologforening Norsk Radiografforbund Norsk Redaktoslashrforening Norsk Revmatikerforbund Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste Norsk senter for barneforskning (NOSEB) Norsk senter for menneskerettigheter Norsk Skolelederforbund Norsk sykepleierforbund Norsk tannpleierforening Norsk Thyreoideaforbund Norsk Tjenestemannslag (NTL) Norsk Tourette Forening Norske kvinnelige juristers forening vleder Britt

Alstad Norske Kvinners Sanitetsforening NTNU Naeligringslivets Hovedorganisasjon Omnia ASA Organisasjonen mot offentlig diskriminering Organisasjonen Voksne for barn Oslo byfogdembete Oslo katolske bispedoslashmme

- Tromsoslash stift - Trondheim stift Oslo Roslashde Kors Internasjonale Senter Pasientskadenemnda Patentstyret Personvernnemnda Politidirektoratet Politiets Fellesforbund Primaeligrmedisinsk Verksted Paringroslashrendeforeningen for aldersdemente

alzheimer Redd Barna Redd Barnas Rettighetssenter Reform ndash Ressurssenter for menn Regional komiteacute for medisinsk forskningsetikk

Midt-Norge Regional komiteacute for medisinsk forskningsetikk

Nord-Norge Regional komiteacute for medisinsk forskningsetikk

Soslashr-Norge Regional komiteacute for medisinsk forskningsetikk

Vest-Norge Regional komiteacute for medisinsk forskningsetikk

Oslashst-Norge Regjeringsadvokaten Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO) Rettspolitisk Forening Riksadvokaten Riksrevisjonen Ringvoll Klinikken Ryggforeningen i Norge Ryggmarksbrokkforeningen Roslashntgeninstituttenes fellesorganisasjon Raringdet for psykisk helse Salten tingrett Samarbeidsraringdet for tros- og livssynssamfunn Sametinget Selvhjelp for innvandrere og flyktninger Senter for medisinsk etikk Senter for sjeldne sykdommer og diagnosegrupper SINTEF Unimed Sivilombudsmannen Skattedirektoratet (Sentralkontoret for

folkeregistrering) Skeiv Ungdom Sosial- og helsedirektoratet Statens autorisasjonskontor for helsepersonell Statens Helsepersonellnemnd Statens helsetilsyn Statens legemiddelverk Statens raringd for funksjonshemmede Statens straringlevern Statistisk sentralbyraring Stavanger byfogdembete Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF)



Stiftelsen Landsforeningen Rettferd for taperne Stiftelsen Menneskerettighetshuset Stiftelsen Organdonasjon Stoslashtteforeningen for Kreftsyke Barn Sysselmannen paring Svalbard Teknologiraringdet Trondenes tingrett Trondheim byfogdembete Turner Syndrom foreningen i Norge UNICEF-komiteen i Norge Unio Universitetet i Bergen Juridisk fakultet Universitetet i Oslo Institutt for kulturstudier og

orientalske spraringk Universitetet i Oslo Juridisk fakultet

Universitetet i Oslo Norsk senter for menneskeshyrettigheter

Universitetet i Oslo teologisk fakultet Universitetet i Stavanger Universitet i Tromsoslash Utdanningsforbundet Utenlandsforum Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Verdens Barn Volvat medisinske senter Yngre legers forening Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Aringpen kirkegruppe



Vedlegg 2


Den 11 juni 2007 ble hoslashringsnotatet ogsaring sendt direkte til de kirkelige organisasjoner og frikirkeshylige trossamfunnene selv om det allerede var sendt til Norges Kristne raringd De hoslashringsinstanser (25) som har gitt tilbakemelding er merket med i listen nedenfor

Kirkelige organisasjoner

AreopagosEmmaus Den Indre Sjoslashmannsmisjon Den Norske Israelsmisjon Den Norske Tibetmisjon Det Norske Bibelselskap Det Norske Misjonsselskap For Bibel og Bekjennelse Indremisjonsforbundet KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseshy

organisasjon KIFO Stiftelsen Kirkeforskning Kirkelig Fornyelse Kristen Muslimmisjon Kristent Arbeid Blant Blinde og Svaksynte (KABB) Kristent interkulturelt arbeid (KIA) Misjonsalliansen Nord-Norges Diakonistiftelse Norges KFUK-KFUM Norges Kirkesangforbund Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag Norges Samemisjon Normisjon Norsk Forening for Kirkegaringrdskultur Norsk Luthersk Misjonssamband Norsk Misjon i Oslashst Norsk Soslashndagsskoleforbund Norske Kirkeakademier (NKA) OASE

Samarbeidsraringd for menighet og misjon Samraringd paring Kirkens Grunn Sjoslashmannskirken ndash Norsk kirke i utlandet

Frikirkelige trossamfunn

De Frie Evangeliske ForsamlingerDen Anglikanske kirke i NorgeDen Evangelisk Lutherske FrikirkeDen Kristelige Menighet (Smiths Venner)Den nyapostoliske kirkeDen ortodokse kirke i Norge ndash Hellige Nikolai

menighet Den serbisk ortodokse kirke i Norge Den tyske menighet i Norge Den russiske Ortodokse kirke (Moskvashy

patriarkatet) Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn Det Greske Orthodokse Samfunn Det Mosaiske Trossamfunn Det Norske Baptistsamfunn Det Norske Misjonsforbund Frelsesarmeen Guds Menighet Vegaringrshei Jehovas vitner Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige Karisma Senter Kirken i Dalen Kristensamfunnet Metodistkirken i Norge Oppdal Kristne Senter Oslo Kristne Senter Pinsebevegelsen i Norge Svenska Maragarethakyrkan Syvendedags Adventistsamfunnet i Norge Vennenes Samfunn Kvekerne



Vedlegg 3


I tillegg mottok departementet synspunkter fra Kristent Leiarforum foslashlgende (20) instanser

Balestrand sokneraringd Den luthersk-laeligstadianske menighet Forum for Menn og Omsorg Foursquare i Norge Framfylkingen Grimstad Misjonsmenighet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Kirkemoslashtet Kristne Friskolers forbund

Landsforeningen for transkjoslashnnete Menneskerettsalliansen Nordisk nettverk for ekteskapet Norges Bygdekvinnelag Normisjon Indre Vindefjord Porsgrunn kristne raringd Samfunnsviternes fagforening Stiftelsen Paring Bibelens Grunn Styringsgruppa i MorFarBarnno Unitarforbundet Beacutet Daacutevid Den norske

Unitarkirke

Offentlige etater kan bestille flere eksemplarer fra Departementenes servicesenter Post og distribusjon wwwpublikasjonerdepno E-post publikasjonsbestillingdssdepno Telefaks 22 24 27 86

Abonnement loslashssalg og pris faringes ved henvendelse til Akademika AS Avdeling for offentlige publikasjoner Postboks 84 Blindern 0314 OSLO E-post offpublakademikano Telefon 22 18 81 00 Telefaks 22 18 81 01 Groslashnt nummer 800 80 960

Publikasjonen finnes paring Internett wwwregjeringenno

Trykk Lobo Media AS ndash 022008


Om lov om endringer i ekteskapsloven barnelova adopsjonsloven bioteknologishy


Innhold







































1 Hovedinnhold

11 Innledning





















14 Sammendrag





































31 Innledning


















































5 Stang 2005

























4 Andre lands rett















421 Frankrike













422 Spania


























423 Sverige



















51 Innledning










521 Ekteskap











































i





































































































Innledning
























27

i






























Barneperspektivet




















Oppsummering






611 Gjeldende rett















JURK skriver












621 Gjeldende rett






18ven
















































63 Vigsel

631 Gjeldende rett

Ekteskap



































































641 Gjeldende rett

































661 Gjeldende rett

































7 Adopsjon

71 Gjeldende rett














72 Andre lands rett

Danmark






Sverige









Andre land







731 Generelt



































































































































81 Innledning




82 Gjeldende rett







83 Andre lands rett

Sverige









Danmark





Finland



Storbritannia










































































































































Like rettigheter






































































9 Foreldreskap

91 Innledning


92 Gjeldende rett

921 Morskap


922 Farskap












93 Andre lands rett

931 Danmark



932 Sverige





933 Nederland



































































































9613 Medfar
































































967 Lovendringer












101 Gjeldende rett

























































111 Innledning




1121 Generelt


























1131 Innledning

























































1135 Konvensjoner

11351 Generelt

















































Til sect 1




Til sect 13


Til sect 18 a



Til sect 30 b


Til sect 95











Til sect 1 a



Til sect 3







Til sect 4








Til sect 4 a






Til sect 5




Til sect 8



Til sect 39


Til sect 63






Til sect 81



Til sect 83


Til sect 85










Til sect 2-2


Til sect 2-3


Til sect 2-4


Til sect 2-5













t i l r aring r




s t a d f e s t e r




Forslag


og homofile par)

I


Ny sect 1 skal lyde























II









































III




IV










V






VI





VII X



VIII



IX





XI



XII






Vedlegg 1




Alle fylkesmenn2














































Vedlegg 2













Vedlegg 3





Unitarkirke





Innhold







































1 Hovedinnhold

11 Innledning





















14 Sammendrag





































31 Innledning


















































5 Stang 2005

























4 Andre lands rett















421 Frankrike













422 Spania


























423 Sverige



















51 Innledning










521 Ekteskap











































i





































































































Innledning
























27

i






























Barneperspektivet




















Oppsummering






611 Gjeldende rett















JURK skriver












621 Gjeldende rett






18ven
















































63 Vigsel

631 Gjeldende rett

Ekteskap



































































641 Gjeldende rett

































661 Gjeldende rett

































7 Adopsjon

71 Gjeldende rett














72 Andre lands rett

Danmark






Sverige









Andre land







731 Generelt



































































































































81 Innledning




82 Gjeldende rett







83 Andre lands rett

Sverige









Danmark





Finland



Storbritannia










































































































































Like rettigheter






































































9 Foreldreskap

91 Innledning


92 Gjeldende rett

921 Morskap


922 Farskap












93 Andre lands rett

931 Danmark



932 Sverige





933 Nederland



































































































9613 Medfar
































































967 Lovendringer












101 Gjeldende rett

























































111 Innledning




1121 Generelt


























1131 Innledning

























































1135 Konvensjoner

11351 Generelt

















































Til sect 1




Til sect 13


Til sect 18 a



Til sect 30 b


Til sect 95











Til sect 1 a



Til sect 3







Til sect 4








Til sect 4 a






Til sect 5




Til sect 8



Til sect 39


Til sect 63






Til sect 81



Til sect 83


Til sect 85










Til sect 2-2


Til sect 2-3


Til sect 2-4


Til sect 2-5













t i l r aring r




s t a d f e s t e r




Forslag


og homofile par)

I


Ny sect 1 skal lyde























II









































III




IV










V






VI





VII X



VIII



IX





XI



XII






Vedlegg 1




Alle fylkesmenn2














































Vedlegg 2













Vedlegg 3





Unitarkirke
























1 Hovedinnhold

11 Innledning





















14 Sammendrag





































31 Innledning


















































5 Stang 2005

























4 Andre lands rett















421 Frankrike













422 Spania


























423 Sverige



















51 Innledning










521 Ekteskap











































i





































































































Innledning
























27

i






























Barneperspektivet




















Oppsummering






611 Gjeldende rett















JURK skriver












621 Gjeldende rett






18ven
















































63 Vigsel

631 Gjeldende rett

Ekteskap



































































641 Gjeldende rett

































661 Gjeldende rett

































7 Adopsjon

71 Gjeldende rett














72 Andre lands rett

Danmark






Sverige









Andre land







731 Generelt



































































































































81 Innledning




82 Gjeldende rett







83 Andre lands rett

Sverige









Danmark





Finland



Storbritannia










































































































































Like rettigheter






































































9 Foreldreskap

91 Innledning


92 Gjeldende rett

921 Morskap


922 Farskap












93 Andre lands rett

931 Danmark



932 Sverige





933 Nederland



































































































9613 Medfar
































































967 Lovendringer












101 Gjeldende rett

























































111 Innledning




1121 Generelt


























1131 Innledning

























































1135 Konvensjoner

11351 Generelt

















































Til sect 1




Til sect 13


Til sect 18 a



Til sect 30 b


Til sect 95











Til sect 1 a



Til sect 3







Til sect 4








Til sect 4 a






Til sect 5




Til sect 8



Til sect 39


Til sect 63






Til sect 81



Til sect 83


Til sect 85










Til sect 2-2


Til sect 2-3


Til sect 2-4


Til sect 2-5













t i l r aring r




s t a d f e s t e r




Forslag


og homofile par)

I


Ny sect 1 skal lyde























II









































III




IV










V






VI





VII X



VIII



IX





XI



XII






Vedlegg 1




Alle fylkesmenn2














































Vedlegg 2













Vedlegg 3





Unitarkirke





Ot.prp. nr. 33 (2007-2008) - Regjeringen.no...6 Ot.prp. nr. 33 2007–2008 Om lov om endringer i...

Documents

Transcript of Ot.prp. nr. 33 (2007-2008) - Regjeringen.no...6 Ot.prp. nr. 33 2007–2008 Om lov om endringer i...