Ot.prp. nr. 24 (2006-2007) - Regjeringen.no€¦ · Ot.prp. nr. 24 (2006–2007) Om lov om...

Otprp nr 24(2006ndash2007)

Om lov om endringar i lov 28 juni 2002

og kommunestyrer mv (skjeringsdato valkort oa)

nr 57 om valg til Stortinget fylkesting

Innhald

1 Hovudinnhaldet i proposisjonen 5 333 Hoslashyringsinstansane 1811 Innleiing 5 334 Merknader og forslag fraring departeshy12 Hoslashyringa 5 mentet 1913 Lovendringsforslag ndash samandrag 6 34 Frist for foslashrehandsroslashystegiving 14 Forslag i hoslashyringsnotatet der det ikkje utanriks og paring Svalbard 20

blir fremma forslag til lovendring 6 341 Gjeldande rett 20342 Hoslashyringsnotatet 20

2 Oppfoslashlging av merknader fraring 343 Hoslashyringsinstansane 21Stortingets fullmaktskomiteacute 7 344 Merknader og forslag fraring departeshy

21 Innleiing 7 mentet 2122 Bruk av roslashystesetlane til departe- 35 Kommunelova sect 29 nr 4 ndash

mentet ved foslashrehandsroslashystegivinga 7 korrigering av feil 21221 Innleiing 7222 Merknader fraring Stortingets fullmakts- 4 Forslag i hoslashyringsnotatet der det

komiteacute 7 ikkje blir fremma forslag til 223 Merknader fraring departementet 7 lovendring 2323 Rutinar dersom det manglar roslashyste- 41 Frist for foslashrehandsroslashystegiving

setlar i vallokalet 8 innanriks 23231 Innleiing 8 411 Gjeldande rett 23232 Merknader fraring Stortingets fullmakts- 412 Hoslashyringsnotatet 23

komiteacute 8 413 Hoslashyringsinstansane 24233 Merknader fraring departementet 9 414 Merknader fraring departementet 2624 Moslashteboslashker og bruk av valsystem 42 Om elektronisk oppteljing av roslashysteshy

ved val 9 setlar 27241 Merknad fraring fullmaktskomiteen 9 421 Gjeldande rett 27242 Vurderinga til departementet 10 422 Hoslashyringsnotatet 2725 Sikkerheitskoda roslashystesetlar 11 423 Hoslashyringsinstansane 29251 Innleiing 11 424 Vurderinga til departementet 31252 Vurderinga til departementet 12

5 Publisering av partimaringlingar dei 3 Lovendringsforslag 13 siste dagane foslashr valet 3331 Skjeringsdato for registrering 51 Gjeldande rett 33

i manntalet 13 52 Hoslashyringsnotatet 33311 Gjeldande rett 13 53 Hoslashyringsinstansane 33312 Hoslashyringsnotatet 13 54 Merknader og forslag fraring departeshy313 Hoslashyringsinstansane 14 mentet 35314 Merknader og forslag fraring departeshy

mentet 14 6 Oslashkonomiske og administrative 32 Obligatorisk utferding av valkort 15 konsekvensar 37321 Gjeldande rett 15322 Hoslashyringsnotatet 15 7 Merknader til dei ulike foslashreshy323 Hoslashyringsinstansane 16 segnene 38324 Merknader og forslag fraring departeshy

mentet 16 Forslag til lov om endringar i lov 33 Krav til legitimasjon naringr ein roslashystar 17 28 juni 2002 nr 57 om valg til 331 Gjeldande rett 17 Stortinget fylkesting og kommuneshy332 Hoslashyringsnotatet 17 styrer mv (skjeringsdato valkort oa) 40

Kommunal- og regionaldepartementet


Om lov om endringar i lov 28 juni 2002 nr 57 om valg til Stortinget fylkesting og kommunestyrer mv

(skjeringsdato valkort oa)

Tilraringding fraring Kommunal- og regionaldepartementet av 18 januar 2007 godkjend i statsraringd same dagen

(Regjeringa Stoltenberg II)

1 Hovudinnhaldet i proposisjonen

11 Innleiing

I denne proposisjonen fremmar Kommunal- og regionaldepartementet forslag til endringar i lov 28 juni 2002 nr 57 om val til Stortinget fylkesting og kommunestyre (vallova)

Gjennomfoslashringa av stortingsvalet i 2005 viste at somme forhold rundt valavviklinga ikkje fungerte godt nok Proposisjonen inneheld forslag ndash som slik departementet ser det ndash vil kunne medverke til aring redusere desse problema og dessutan forslag til visse andre endringar i vallova I tillegg kjem ein inn paring nokre forhold som vart tekne opp av Stortinshygets fullmaktskomiteacute i Innst S nr 1 (2005ndash2006)

12 Hoslashyringa

Ved brev av 20 juni 2006 sende Kommunal- og regionaldepartementet paring hoslashyring forslag om endshyringar i vallova Hoslashyringsfristen vart sett til 20 sepshytember 2006

Det har komme inn om lag 180 hoslashyringsfraringsegshyner

Hoslashyringsnotatet vart sendt paring hoslashyring til desse hoslashyringsinstansane Sametinget Departementa Fylkesmenn Fylkeskommunar Kommunar Registrerte politiske parti Sysselmannen paring Svalbard Longyearbyen lokalstyre Noregs Bank Statistisk sentralbyraring Riksarkivet Riksrevisjonen Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap Skattedirektoratet Sosial- og helsedirektoratet Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet Barneombodet Forbrukarombodet Likestillingsombodet Sivilombodsmannen Datatilsynet Konkurransetilsynet

6 Otprp nr 24 2006ndash2007 Om lov om endringar i lov 28 juni 2002 nr 57 om valg til Stortinget fylkesting og kommunestyrer mv


Kredittilsynet Statens helsetilsyn Forbrukarraringdet Statskonsult Norges forskningsraringd NTNU Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsoslash KS ndash Kommunesektorens arbeidsgivar- og interesshyseorganisasjon Naeligringslivets Hovedorganisasjon Sparebankforeningen Handels- og Servicenaeligringens Hovedorganisasjon Arbeidsgiverforeningen NAVO Finansnaeligringens Arbeidsgiverforening Landsorganisasjonen i Norge Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Akademikerne Unio Fagforbundet Fellesforbundet Kommunalansattes Fellesorganisasjon Norsk Sykepleierforbund Utdanningsforbundet Norsk Journalistlag Norsk Presseforbund Norsk Redaktoslashrforening Den Norske Advokatforening Den norske dommerforening Forbund for kommunal oslashkonomiforvaltning og skatteinnfordring Den norske tannlegeforening Norges Idrettsforbund Norges Juristforbund Norges Kommunerevisorforbund Norsk Pensjonistforbund Norsk raringdmannsforum Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Nasjonalforeningen for folkehelsen Norges Handikapforbund Norsk Pasientforening Samarbeidsorganet for funksjonshemmedes orgashynisasjoner co Norges Handikapforbund Statens raringd for funksjonshemmede Elevorganisasjonen Foreldreutvalget for Grunnskolen Landsraringdet for Norges Barne- og Ungdomsorganishysasjoner

Norsk Telegrambyraring AS NRK TV 2 AC Nielsen Norge AS Faktum Markedsanalyse AS Markeds- og Mediainstituttet AS Opinion AS TNS Gallup

I tillegg har desse instansane komme med hoslashyshyringsfraringsegner Norsk Markedsanalyse Forening Fosen regionraringd Forum mot islamisering

Hoslashyringsfraringsegner vil bli kommenterte nedanfor i tilknyting til kapitla i proposisjonen

13 Lovendringsforslag ndash samandrag

Odelstingsproposisjonen inneheld somme forslag til lovendringar med sikte paring aring redusere talet paring forkasta roslashystegivingar Det blir foslashreslaringtt aring lovfeste ei plikt for kommunane til aring sende ut valkort Dette vil kunne medverke til at veljarane paring valdagen unngaringr aring roslashyste i ein annan kommune enn i den kommunen dei er manntalsfoslashrte i I tillegg blir det foslashreslaringtt aring endre skjeringsdatoen det vil seie datoen for naringr ein maring vere registrert som busett i ein kommune for aring komme med i manntalet i denne kommunen fraring 31 mai til 30 juni i valaringret

Det blir vidare fremma forslag om at veljarane maring identifisere seg for aring kunne roslashyste

14 Forslag i hoslashyringsnotatet der det ikkje blir fremma forslag til lovendring

Proposisjonen inneheld ogsaring omtale av ein del for-hold som vart nemnde i hoslashyringsnotatet men der departementet ikkje fremmar noko lovendringsshyforslag Dette gjeld tidspunktet for naringr foslashrehandsshyroslashystegivinga skal avsluttast innanriks naringr foslashreshyhandsroslashystegivingane maring ha komme inn til valstyshyret for aring kunne godkjennast og dessutan ein del sposlashrsmaringl i samband med elektronisk teljing av roslashystesetlar

7 2006ndash2007 Otprp nr 24 Om lov om endringar i lov 28 juni 2002 nr 57 om valg til Stortinget fylkesting og kommunestyrer mv


2 Oppfoslashlging av merknader fraring Stortingets fullmaktskomiteacute

21 Innleiing

Stortingets fullmaktskomiteacute omtaler ein del for-hold rundt avviklinga av stortingsvalet i 2005 i Innst S nr 1 (2005ndash2006) Departementet gjer i dette kapitlet greie for oppfatninga det har av korshyleis desse forholda boslashr foslashlgjast opp

22 Bruk av roslashystesetlane til departeshymentet ved foslashrehandsshyroslashystegivinga

221 Innleiing

Det foslashlgjer av valforskrifta sect 27 tredje ledd at veljashyrar som foslashrehandsroslashystar utanfor sin eigen valkrins skal faring utlevert ein avkryssingsroslashysteseshytel med namna til dei registrerte politiske partia Roslashystesetelen inneheld saringleis namna paring alle dei politiske partia uavhengig av om partiet ikkje stilshyler liste i nokon valkrins eller i alle valkrinsane

222 Merknader fraring Stortingets fullmaktsshykomiteacute

Stortingets fullmaktskomiteacute seier dette om bruk av denne typen roslashystesetlar ved foslashrehandsroslashystegishyvinga

laquoStemmeseddelen som benyttes ved forharingndsshystemmegivning utenfor velgerens hjemfylke inneholder navn paring alle registrerte partier shyogsaring de som ikke stiller til valg i alle fylker og eventuelt ogsaring partier som ikke stiller til valg i noen fylker Dette oslashker risikoen for at stemmer maring forkastes fordi velger avgir stemme paring et parti som ikke stiller liste i velgerens fylke Et tiltak som muligens kan avhjelpe dette probleshymet ville vaeligre aring sette opp oppslag i alle lokaler som benyttes ved forharingndsstemmegivning med informasjon om hvilke partier som stiller lister i de ulike fylkene Komiteen er oppmerkshysom paring at stemmesedlene av praktiske hensyn maring trykkes paring et tidlig tidspunkt bla for aring foreshyligge i tide til forharingndsstemmegivningen utenshylands starter 1 juli Komiteen vil likevel paringpeke at dette forhold boslashr vurderes paring egnet maringte ved en senere evaluering av valglovenraquo

223 Merknader fraring departementet

Som fullmaktskomiteen peiker paring er det med den eksisterande ordninga fare for at veljarar roslashystar paring eit parti som ikkje stiller liste i valkrinsen deira Risikoen for at dette skal skje boslashr reduserast mest mogleg

Departementet legg til grunn at departementet framleis skal soslashrgje for aring trykkje opp roslashystesetlar som skal nyttast av veljarar som roslashystar utanfor sin eigen valkrins For alle praktiske og oslashkonomiske formaringl er da den einaste loslashysinga aring lage ein felles type roslashystesetel til bruk over heile landet (og i utlandet) ved foslashrehandsroslashystegivinga Sposlashrsmaringlet blir korleis vi kan redusere risikoen for at veljarar som foslashrehandsroslashystar roslashystar paring eit parti som ikkje stiller liste i valdistriktet deira Det vil i prakshysis ikkje vere mogleg aring hindre at det oppstaringr slike situasjonar

Eit mogleg tiltak vil vere aring paringleggje partia aring melde fraring til departementet innan ein viss frist at dei kjem til aring stille liste i minst eacutein valkrins ved valet Dei partia som ikkje held denne fristen vil ikkje bli oppfoslashrte paring den roslashystesetelen departeshymentet produserer Ved stortingsvalet i 2005 var det tre av dei registrerte politiske partia som ikkje stilte liste i nokon valkrins Ulempa med ei slik ordshyning vil vere at eitt eller fleire parti kan komme til aring gloslashyme aring melde fraring om at dei stiller liste ved valet Dette kan foslashre til at veljarar som foslashrehandsroslashystar ikkje trur at partiet stiller liste og at dei derfor ikkje roslashystar paring partiet Dette kan faring svaeligrt uhelshydige konsekvensar for dei partia det maringtte gjelde og i sin ytste konsekvens vil ei slik forgloslashyming fraring partia kunne avgjere utfallet av valet Slik departeshymentet ser det boslashr det derfor ikkje innfoslashrast ei slik ordning

Stortingets fullmaktskomiteacute nemner sjoslashlv at eit mogleg tiltak vil vere aring setje opp oppslag i foslashreshyhandsroslashystelokala med informasjon om kva for parti som stiller liste ved valet Etter det departeshymentet kjenner til blir det gjort i ein viss grad alt i dag Departementet er samd i at eit slikt oppslag vil kunne hindre at somme veljarar roslashystar paring parti som ikkje stiller liste i valdistriktet deira sjoslashlv om nok ikkje alle veljarane vil leggje merke til eit oppshyslag Men slik departementet ser det vil eit slikt tilshy



tak berre kunne gjennomfoslashrast ved stortingsval og fylkestingsval Ved kommunestyreval vil ei slik ordning i praksis ikkje kunne fungere paring grunn av omfanget av valkrinsar og parti som stiller liste

Departementet meiner at valmyndigheitene har avgrensa hoslashve til aring hindre at veljarar foslashreshyhandsroslashystar paring eit parti som ikkje stiller liste i valkrinsen deira Departementet har ved dei siste vala trykt informasjon paring roslashystesetlane til departeshymentet om at ikkje alle parti som er oppfoslashrte paring roslashystesetelen stiller liste i alle valkrinsane Dette saman med eit oppslag i foslashrehandsroslashystelokalet om kva for parti som stiller liste i kva for valkrinsar ved stortingsval og fylkestingsval vil kunne redushysere talet paring forkasta roslashystesetlar

Slik departementet ser det er det grunn til aring tru at veljarar i utlandet i mindre grad enn veljarar innanriks har kunnskap om det partiet ein oslashnskjer aring roslashyste paring stiller liste i valkrinsen til vedkomshymande Ei oversikt over kva parti som stiller liste i kva for valkrinsar vil ikkje vere ferdig i tide til aring kunne bli distribuert utanriks saman med resten av valmateriellet

Det er etter maringten faring roslashystesetlar som blir forshykasta fordi veljaren foslashrehandsroslashystar paring eit parti eller ei gruppe som ikkje stiller liste i valdistriktet til vedkommande Ved stortingsvalet i 2005 vart 295 roslashystesetlar forkasta paring grunn av dette Mange veljarar vil truleg heller ikkje leggje merke til inforshymasjon som eventuelt blir slaringtt opp i roslashystelokalet Dette gjer at det nok er grenser for kor mykje det er mogleg aring redusere talet paring roslashystesetlar som kjem til aring bli forkasta fordi veljarane roslashystar paring parti som ikkje stiller liste i valkrinsen deira

Departementet finn likevel at det er grunn til aring leggje til rette for oppslag av oversikt over kva parti eller grupper som stiller liste i dei ulike valkrinsane Tiltaket vil i alle fall i ein viss grad kunne medverke til aring hindre at veljarar roslashystar paring parti eller grupper som ikkje stiller liste i valdistrikshytet deira Tiltaket vil kunne gjennomfoslashrast paring ein enkel og billig maringte da opplysningane likevel vil bli samla inn for aring bli nytta i valnattsystemet til departementet Departementet ser for seg at overshysikta blir lagd ut paring internettsida wwwvalgno Samstundes vil departementet garing ut med oppmoshyding til kommunane om aring gjere informasjonen tilshygjengeleg for veljarane i foslashrehandsroslashystelokala Naringr det gjeld veljarar utanriks vil utanriksstasjoshynane bli informerte om at ei slik oversikt kjem til aring bli lagd ut paring Internett og at denne oversikta boslashr skrivast ut og vere tilgjengeleg for veljarane naringr dei kjem for aring roslashyste

23 Rutinar dersom det manglar roslashystesetlar i vallokalet

231 Innleiing

Vallova sect 7-1 paringlegg valmyndigheitene aring trykkje roslashystesetlar for alle vallister som er godkjende til det aktuelle valet Departementet meiner at i dette ligg det indirekte ei plikt til aring soslashrgje for at roslashystesetshylar for alle vallistene er tilgjengelege i vallokala ogsaring i foslashrehandsroslashystelokala Dette har departeshymentet understreka i valhandboka si der departeshymentet raringr til dette

laquoStemmesedlene boslashr fortrinnsvis legges inne i stemmeavlukket hver godkjent listes stemmeshysedler i en bunke for seg Stemmesedlene kan imidlertid ogsaring legges ut paring ett eller flere bord i valglokalet - hver godkjent listes stemmesedshyler i en bunke for seg Bordet skal vaeligre avskjershymet paring en slik maringte at andre som oppholder seg i valglokalet ikke kan se hvilke stemmesedler velgeren tar

Et medlem av stemmestyret eller en annen som stemmestyret har utpekt til det boslashr jevnlig inspisere stemmeavlukkene eller stemmesedshydelbordet-bordene og forvisse seg om at det til enhver tid er tilgjengelig stemmesedler for alle valglisteneraquo

Verken vallova eller valforskrifta inneheld reglar som direkte regulerer at roslashystesetlar skal leggjast ut i roslashysteavlukka (eller paring avskjerma bord) i vallokala Det at roslashystesetlane skal leggjast ut slik at andre ikkje kan sjaring kva for roslashystesetlar ein veljar nyttar maring likevel slik departementet ser det vere ein konsekvens av formaringlsfoslashresegna i vallova som mellom anna viser til at valet skal vere hemshymeleg


Stortingets fullmaktskomiteacute har i Innst S nr 1 (2005ndash2006) om fullmaktene peikt paring at det vart registrert nokre tilfelle der det mangla roslashystesetlar i roslashysteavlukka paring valdagen eller der veljarane ikkje fann roslashystesetlar for alle vallistene Den foslashreshybuande fullmaktskomiteen uttaler

laquoKomiteen finner det meget uheldig at det oppshystaringr slike situasjoner som beskrevet Komiteen understreker at det er et meget viktig ndash men saringrbart ndash ledd i varingrt valgsystem at stemmesedshyler for alle godkjente valglister (pluss blanke stemmesedler) blir lagt ut i alle valglokaler foslashr de aringpner og forblir utlagt saring lenge lokalene er aringpne Derfor maring alle stemmestyrer kontrollere dette noslashyaktig foslashr valglokalet aringpner og gjenshy



nom hele aringpningstiden Valgstyret i den enkelte kommune maring gi stemmestyrene veiledning og instruksjon om dette For oslashvrig boslashr det der stemmesedler er utlagt finnes tydelig informashysjon om at dersom velgeren ikke finner stemshymesedler for et parti kan man skrive partinavshynet paring en blank seddelraquo

Fullmaktskomiteen viser til ei klage paring at det mangla roslashystesetlar i samband med foslashrehandsshyroslashystegivinga i ein kommune og uttaler

laquoKomiteen ber departementet vurdere om det boslashr gis regler i lov eller forskrift om fremgangsshymaringten i slike tilfelle Det samme kan gjelde ved tilsvarende problem paring valgtinget jf for oslashvrig ogsaring merknaden i pkt 52 i innstillingen fra den forberedende fullmaktskomiteacute (vedlegg 1)raquo


Departementet har vurdert om det boslashr fastsetjast reglar i vallova eller valforskrifta som paringlegg dei som tek imot roslashyster aring kontrollere roslashysteavlukka jamleg for aring sikre at roslashystesetlar til kvar tid er tilshygjengelege for veljarane Som nemnt ovanfor meishyner departementet at det alt i dag er ei plikt for roslashystestyra aring soslashrgje for at roslashystesetlar for alle valshylistene er tilgjengelege for veljarane Dette har ogsaring departementet lagt til grunn i informasjonen sin til lokale valmyndigheiter Departementet kan derfor ikkje sjaring at det vil vere noko aring hente paring aring regelfeste dette forholdet

Departementet meiner at ein i staden for regelshyfesting boslashr satse paring forsterka informasjon overfor kommunane for aring unngaring slike tilfelle som er nemnde i fullmaktsinnstillinga I valhandboka si vil departementet ogsaring understreke kor viktig det er aring sjaring til at roslashystesetlar for alle godkjende vallister saman med blanke roslashystesetlar alltid er tilgjengeshylege for veljarane Departementet vil ogsaring lage plashykatar som informerer om kva ein veljar skal gjere dersom vedkommande ikkje finn roslashystesetelen for det partiet han eller ho oslashnskjer aring roslashyste paring Desse plakatane vil bli lagde ut paring Internett slik at komshymunane kan skrive dei ut og hengje dei opp i valloshykala

24 Moslashteboslashker og bruk av valsystem ved val

241 Merknad fraring fullmaktskomiteen

I Innst S nr 1 (2005ndash2006) etter stortingsvalet i 2005 har fullmaktskomiteen denne merknaden

laquoKomiteen viser til at fylkesvalgstyrenes moslashteshyprotokoller er grunnlaget for Stortingets konshytroll av valgets gyldighet Det er derfor av avgjoslashrende betydning for Stortingets arbeid at moslashteboslashkene er noslashyaktig utfylt og inneholder korrekt informasjon

Komiteen peker paring at valgstyrene og fylkesshyvalgstyrene foretar en grundig og omfattende opptelling og kontroll av stemmesedler og stemmegivninger Flere fylker har imidlertid paringpekt problemer med formularene som benytshytes for rapportering av valgresultatet og med bruken av EDB-systemet som har vaeligrt benytshytet i valgoppgjoslashret Naringr det gjelder bruken av EDB-systemer i valgoppgjoslashret vises til pkt 42 nedenfor

[] Komiteen understreker viktigheten av at

fylkesvalgstyrene ogsaring prioriterer gjennomshygangen av valgstyrenes moslashteboslashker for aring forsishykre seg om at de opplysninger som bringes videre til Stortinget om gjennomfoslashringen av valget er fullstendige og noslashyaktige Tallmaterishyalet benyttes til aring vurdere muligheten for om feil kan ha hatt innvirkning paring utfallet av valget og danner grunnlag for ulik statistisk informashysjon Komiteen har ved dette valget funnet flere eksempler paring at valgstyrenes og fylkesvalgstyshyrenes protokollering i moslashteboslashkene har vaeligrt mangelfull og ser behov for bedre rutiner knytshytet til kontrollarbeidet

[] Komiteen ber departementet i samarbeid

med fylkene foreta en gjennomgang av rutishynene og formularene som benyttes ved valgshyoppgjoslashret baringde i kommunene og i fylkeskomshymunene slik at rapporteringen til Stortinget faringr en tilfredsstillende kvalitetraquo

Komiteen uttaler i punkt 42

laquoDet fremgaringr av opplysninger fra flere fylker og komiteens egen gjennomgang at det har oppshystaringtt problemer i valgoppgjoslashret bla pga vanshyskeligheter knyttet til bruken av elektroniske valgoppgjoslashrssystemer

[] Komiteen vil understreke at fylkeskommushy

nene og kommunene har ansvar for at valgarshybeidet legges opp paring en betryggende maringte uavshyhengig av hvilke tekniske hjelpemidler som benyttes Paring bakgrunn av de problemer som har vaeligrt knyttet til bruken av EDB-baserte valgoppgjoslashrssystemer ved dette valget ser komiteen behov for at de eksisterende EDB-programmers egnethet og valgmedarbeidershynes opplaeligring i bruken av systemene vurderes Komiteen ber departementet soslashrge for at en slik gjennomgang foretas foslashr neste valgraquo



242 Vurderinga til departementet

For aring faring fleire innspel til nokre av dei merknadene fullmaktskomiteen har i innstillinga si har departeshymentet hatt moslashte med Buskerud Hordaland Nord-Troslashndelag Soslashr-Troslashndelag og Oslashstfold fylkesshykommunar og Asker og Hamar kommunar I moslashtet kom kommunane og fylkeskommunane med synsshypunkt paring bruk av moslashtebokformulara opplaeligringa av valmedarbeidarar og bruk av datasystem ved gjennomfoslashring av val

Moslashteboslashker

Departementet utformar formular som skal nyttast ved protokollering av valresultat Dei formulara som ligg foslashre er utarbeidde i samarbeid med komshymunane Formulara er laga i word-format og i excel-format Dataleverandoslashrane til kommunane og fylkeskommunane integrerer moslashteboka i valshydatasystemet deira noko departementet ikkje har hatt merknader til saringframt postsystemet og oppshysetta i formulara blir nytta

Datasystemet kommunane nyttar inneheld saringleis ei integrert moslashtebok som er basert paring moslashteshybokformular departementet har fastsett Dette funshygerer paring ein slik maringte at systemet genererer ei utfylt moslashtebok som er basert paring data som blir lagde inn i systemet Det vil seie at ein kommune eller fylkeskommune ikkje sjoslashlv fysisk fyller ut sjoslashlve moslashteboka

Departementet har i moslashte med fylkeskommushynar og kommunar diskutert ulike sposlashrsmaringl rundt moslashteboslashkene mellom anna om utforminga av forshymulara fungerer tilfredsstillande om kommunane faringr god nok opplaeligring i utfyllinga om det oppstaringr saeligrlege problem med integreringa av moslashteboka i datasystema til kommunane osv

Tilbakemeldingar til departementet kan tyde paring at det ikkje er utforminga av sjoslashlve moslashtebokforshymularet som genererer feil Aringrsakene til feilfoslashringa vil for det meste vere 1) for lite kunnskap om kva som skal foslashrast ogeller 2) for liten kjennskap til datasystemet og dei data som ligg til grunn for ei automatisk generert moslashtebok

Kommunar og fylkeskommunar departemenshytet har hatt moslashte med meiner problema ved det foslashrre valet foslashrst og frems skuldast manglande komshypetanse hos valmedarbeidarar Problem kjem lett dersom valfunksjonaeligrar ikkje har god nok kunnshyskap generelt om gjennomfoslashringa av val saeligrleg gjeld dette moslashteboslashker og forstaringinga av korleis desse skal foslashrast Datasystem som ein nyttar i mange kommunar genererer moslashteboka automashytisk paring bakgrunn av tal som er lagde inn i systemet Manglande forstaringing for samanhengen i valsysteshy

met kan foslashre til feilkjelder ved innfoslashring i datasysshytemet og dermed feil i moslashteboka Kommunane meiner moslashtebokformularet i seg sjoslashlv fungerer svaeligrt godt Men dei peiker paring at ei grunnleggjande forstaringing for gjennomfoslashringa av val er heilt noslashdvenshydig for aring forstaring korleis moslashteboka skal foslashrast Dei meiner det maring vere ein foslashresetnad at alle kommushynar i god tid foslashr valet set seg godt inn i korleis boka skal foslashrast ogsaring dersom kommunen nyttar data-system

Departementet meiner inngaringande kjennskap til oppbygginga av moslashteboka og foslashringa av boka er heilt noslashdvendig for aring sikre eit korrekt oppteljingsshyresultat uavhengig av om moslashteboka blir fylt ut manuelt eller ved hjelp av datasystem Utfylling ved hjelp av datasystem krev at valstyret forstaringr kva som ligg til grunn for utskrifter fraring systemet korleis tal fraring systemet kjem fram og den indre samanhengen mellom tala I motsett fall vil det ogsaring i mindre grad vere i stand til aring oppdage feil Det er kvar enkelt kommune som er ansvarleg for oppteljingsresultatet og kvart valstyre maring kunne vise korleis dei har komme fram til resultatet Moslashtebokformulara vi har i dag er foslashlgde opp med omfattande rettleiingar Paring bakgrunn av dei tilbashykemeldingane som har komme inn til departemenshytet meiner vi det ikkje skulle vere behov for aring gjere saeligrlege endringar i moslashtebokformulara

Det kan verke som om problema kjem naringr datashyleverandoslashrar integrerer moslashtebokformularet i data-programma sine og ein i kommunen ikkje har tilshystrekkeleg kunnskap om dei ulike modulane og samanhengane i datasystemet Mykje kan tyde paring at ein i kommunen ser ut til aring stole paring at datasysteshymet gjer jobben utan at ein set seg godt nok inn i korleis systemet fungerer eller kontrollerer tal som er genererte paring bakgrunn av systemet

Ved valet i 2005 vart fleire av moslashteboslashkene til fylka leverte til departementet og Stortinget med opplagt galne tal Feila var saring tydelege at mykje tyder paring at fylka neppe kan ha kontrollert at boslashkene var korrekte foslashr dei vart sende inn Dette er ikkje forsvarleg Departementet har proslashvd aring finne ut kva desse feila kjem av

Naringr fylket og kommunane i fylket nyttar den same systemleverandoslashren blir resultata fraring komshymunane integrerte i datasystemet til fylket ved at tal blir overfoslashrte direkte til fylkeskommunesysteshymet Somme fylke ser ikkje ut til aring ha kontrollert at tala som vart overfoslashrte var korrekte Det var helshyler ikkje lagt inn sikkerheitsmekanismar i systeshymet noko vi faringr opplyst skal vere paring plass til neste val Departementet vil i opplaeligringsmoslashte med fylshykeskommunane foslashre det neste stortingsvalet legshygje saeligrleg vekt paring at fylkeskommunane har eit vikshy



tig ansvar for legalitetskontroll av resultatet i komshymunane

Om bruk av datasystem

Departementet har ikkje grunnlag for aring uttale seg om teknologien i datasystema eller for aring hevde at det er noko i vegen med sjoslashlve systema Mykje tyder paring at kommunane har for liten kunnskap om korleis systema fungerer

Fylke og kommunar peiker ogsaring paring at det er heilt noslashdvendig at kvar kommune tek ein heilskapshyleg systemgjennomgang og testing av det datasysshytemet som skal nyttast ved val Det er viktig for aring finne eventuelle veike punkt Ein gjennomgang er ogsaring viktig med omsyn til opplaeligring

Fleire stader er det vanleg at fleire kommunar og eventuelt fylkeskommunar garingr saman om aring kjoslashpe inn datasystem til bruk ved val Dette gir gode rutinar og fleire melder om svaeligrt god erfashyring med denne typen samarbeid

Departementet meiner at det ikkje er hoslashve til aring vurdere kor laquoeignaraquo datasystemet er Gjennomfoslashshyring av val (kontroll av vallister foslashrehands- og valshytingsroslashystegiving oppteljing osv) er eit lokalt ansvar For aring lette det administrative arbeidet nytshytar svaeligrt mange kommunar og fylke administrashytive datasystem I dei stoslashrre kommunane og i fylshykeskommunane bruker ein i tillegg system for lesing og teljing (skanning) av roslashystesetlar ved oppteljinga Slik departementet vurderer det er det kvart valstyre og fylkesvalstyre sjoslashlv som maring ta stilling til om det skal nyttast datatekniske loslashysinshygar for aring faring gjort denne oppgaringva Til dette hoslashyrer ogsaring aring soslashrgje for at bruken av slike datasystem ikkje foslashrer til problem for den praktiske gjennomshyfoslashringa Det vil seie aring ha eit ansvar for mellom anna opplaeligring og soslashrgje for gode rutinar og tilstrekkeshyleg kompetanse i eigen organisasjon

For aring faring til ei best mogleg gjennomfoslashring og sikre eit korrekt oppteljingsresultat ser sentrale stikkord ut til aring vere god kjennskap til reglar for val og praktisk erfaring fraring gjennomfoslashring av val Det krev igjen at det blir lagt vekt paring og gitt tilstrekkeshyleg opplaeligring i samband med gjennomfoslashringa

I hoslashyringsnotatet som ligg til grunn for denne proposisjonen peikte departementet paring at det er usikre faktorar ved all bruk av teknologi Dette gjeld ogsaring ulike tekniske loslashysingar som blir nytta ved oppteljing av roslashystesetlar Samstundes er vi avhengige av at ulike tekniske loslashysingar ikkje foslashrer til at det i ettertid blir saringdd tvil om valet er gyldig Det har fraring visse hald vorte stilt sposlashrsmaringl om IKTshybaserte system slik som optiske lesarar for teljing av roslashystesetlar boslashr komme inn under ei statleg

godkjenningsordning Formaringlet med ei slik godshykjenning er at ein paring foslashrehand faringr kontrollert at sysshytema og maskinane gjer det dei skal paring ein korrekt maringte Ei godkjenningsordning kan vere viktig men er ikkje alltid nok for aring faring gjennomfoslashrt eit korshyrekt val Mange feil skuldast menneskeleg svikt

Sposlashrsmaringlet om innfoslashring av elektronisk roslashysteshygiving vart nyleg vurdert av ei arbeidsgruppe Rapshyporten deira laquoElektronisk stemmegivning ndash utforshydringer og muligheterraquo vart lagd fram for departeshymentet i februar 2006 Arbeidsgruppa foslashreslaringr at det blir innfoslashrt ei godkjennings- og sertifiseringsshyordning for system som skal nyttast for elektronisk roslashystegiving og viser mellom anna til foslashresegner om dette i rekommandasjon fraring Europararingdet om elektronisk roslashystegiving Arbeidsgruppa framshyhevar ogsaring at ei slik godkjenningsordning av ein uavhengig instans er svaeligrt viktig for tilliten til valshysystemet Departementet har enno ikkje teke stilshyling til forslaget fraring arbeidsgruppa

Departementet meiner det kan vere noslashdvendig at ein ogsaring vurderer eventuelle godkjenningsordshyningar for skannarar naringr ein skal behandle sposlashrsmaringshylet om eventuelt aring innfoslashre godkjennings- og sertifishyseringsordningar for system ved elektronisk roslashysteshygiving Elektroniske system som blir nytta ved val kan vere samansette av ulike modular verktoslashy for administrativ gjennomfoslashring manntalssystem elekshytronisk roslashystegiving elektronisk oppteljing (skannshyarar) osv Sposlashrsmaringlet om eventuelle godkjenningsshyordningar for alle typar elektroniske system som ein bruker ved roslashystegiving eller oppteljing av roslashysteshysetlar boslashr vurderast samla Departementet vil der-for soslashrgje for at dette blir vurdert i samband med arbeidet med elektronisk roslashystegiving

Departementet vil i framtida arrangere opplaeligshyringsmoslashte med alle fylkeskommunar foslashr stortingsshyval Her vil ein mellom anna gjennomgaring moslashteboslashshykene Departementet vil ogsaring soslashrgje for opplaeligring om moslashteboslashker paring valkonferansen for fylkesmenn og fylkeskommunar som skal haldast varingren 2007 Her vil vi ogsaring gjennomfoslashre oppgaringver i aring foslashre moslashteshyboslashker Desse oppgaringvene vil vi be fylkesmenn og fylkeskommunar om aring bruke i si opplaeligring av kommunane

25 Sikkerheitskoda roslashystesetlar

251 Innleiing

I samband med behandlinga av Dokument nr 876 (2003ndash2004) om forslag til aring gjennomfoslashre forsoslashk med elektronisk roslashystegiving uttaler komiteen i Innst S nr 35 (2004ndash2005)



laquoFlertallet ber om at departementet i denne sammenheng vurderer de oslashkonomiske virkninshygene av et eventuelt paringbud om bruk av sikkershyhetskodede stemmesedlerraquo


Sikkerheitskoda roslashystesetlar er ikkje knytte til det aring roslashyste ved hjelp av elektroniske medium Sikkershyheitskodar kan nyttast paring papirroslashystesetlar Slike kodar kan nyttast paring roslashystesetlar som skal teljast i optiske lesarar til doslashmes for aring unngaring at den same setelen blir tald to gonger maskinelt

Bruk av sikkerheitskodar paring roslashystesetlane er ikkje berre ndash og heller ikkje i foslashrste rekkje ndash eit oslashkonomisk sposlashrsmaringl Denne typen roslashystesetlar reiser ein del prinsipielle sposlashrsmaringl i samband med anonymiteten til veljaren Prinsipielle sposlashrsmaringl rundt og konsekvensar av aring bruke sikkerheitskoda roslashystesetlar boslashr greiast ut foslashr det blir vurdert om ein boslashr innfoslashre denne typen roslashystesetlar eventuelt ved paringbod Departementet vil greie ut sposlashrsmaringlet naeligrmare og melde tilbake til Stortinget paring eit seishynare tidspunkt



3 Lovendringsforslag

31 Skjeringsdato for registrering i manntalet

311 Gjeldande rett

For at ei roslashystegiving skal kunne godkjennast er det eit vilkaringr at veljaren er innfoslashrt i manntalet i vedshykommande kommune jf vallova sect 10-2 foslashrste ledd bokstav a og sect 10-1 foslashrste ledd bokstav a Avgjeshyrande for i kva for eit kommunemanntal ein veljar skal foslashrast inn er i kva kommune veljaren var registrert som busett 31 mai i valaringret Dette er den saringkalla laquoskjeringsdatoenraquo

312 Hoslashyringsnotatet

Bakgrunn

Ved stortingsvalet i 2005 vart 3887 roslashystegivingar forkasta fordi veljaren ikkje stod i manntalet i den kommunen der han eller ho roslashysta paring valdagen jf Innst S nr 1 (2005ndash2006)

I innstillinga ber fullmaktskomiteen departeshymentet vurdere laquoytterligere tiltak baringde av inforshymasjonsmessig og annen art med det formaringl aring redusere antall forkastede stemmegivninger fordi velgeren ikke er manntallsfoslashrtraquo Fullmaktskomishyteen oppgir sjoslashlv at eit mogleg tiltak kan vere aring sende ut valkort til alle roslashystefoslashre med opplysshyning om mellom anna kvar dei er manntalsfoslashrte Dette tiltaket blir omtalt i kapittel 32 Det aring skyve skjeringsdatoen for manntalsfoslashringa naeligrmare valet enn 31 mai blir ogsaring nemnt som eit alternashytiv dersom dette vil vere forsvarleg av praktiske grunnar

Vurdering og forslag fraring departementet

I hoslashyringsnotatet skreiv departementet at det kan vere fleire aringrsaker til at valtingsroslashystegivingar blir forkasta fordi veljaren ikkje staringr i manntalet i komshymunen ndash Veljarane kan tru at dei er manntalsfoslashrte i vedshy

kommande kommune Desse veljarane kan an-ten a) vere manntalsfoslashrte i ein annan kommune eller b) ikkje vere manntalsfoslashrte i nokon komshymune det vil seie at dei ikkje har roslashysterett Den mest naeligrliggjande aringrsaka til tilfella i kateshygori a) er truleg at desse veljarane har flytt og

ikkje er klar over at flyttinga maring vere meld til folkeregisteret seinast 31 mai i valaringret for at dei skal faring roslashysterett i tilflyttingskommunen Bak b)-tilfella skjuler det seg truleg utanlandske borgarar som trur at dei har roslashysterett ogsaring ved stortingsval slik dei har ved lokalval

ndash Veljarane kan tru at det garingr an aring roslashyste i ein annan kommune enn den dei er manntalsfoslashrte i ogsaring paring valtinget slik dei kan ved foslashrehandsshyroslashystegivinga

I hoslashyringsnotatet vart det vist til at foslashre stortingsshyvalet i 2005 informerte departementet om dei ulike reglane som galdt for stortingsvalet baringde paring TV paring eigne internettsider i radio i avisannonsar og i ein husstandsbrosjyre (som ogsaring vart omsett til fleire spraringk) Av informasjonen gjekk det klart fram at ein maringtte vere norsk statsborgar for aring kunne roslashyste ved stortingsvalet Det vart vidare informert om at veljarane paring valdagen maringtte roslashyste i den kommushynen dei var registrerte i folkeregisteret som busett 31 mai i valaringret

Sjoslashlv om departementet mange kommunar og fylkeskommunar og ogsaring til dels media informerte breitt om regelverket foslashre valet i 2005 var det mange veljarar som roslashysta i feil kommune eller roslashysta utan aring ha roslashysterett I hoslashyringsnotatet gav departementet uttrykk for at dette i og for seg ikkje er overraskande Informasjonsflaumen i samfunshynet i dag er saring stor at mange veljarar bevisst eller ubevisst sannsynlegvis vel bort mykje av den inforshymasjonen som blir gitt Departementet var i hoslashyshyringsnotatet skeptisk til om det er noko saeligrleg meir aring hente ved auka satsing paring generelle inforshymasjonstiltak Slik departementet saringg det er det andre tiltak som i saring fall maring til

Departementet gjorde i hoslashyringsnotatet greie for at eitt tiltak som vil kunne medverke til aring redushysere talet paring forkasta roslashyster fordi veljaren ikkje staringr innfoslashrt i manntalet paring valdagen vil vere aring forshyskyve skjeringsdatoen naeligrmare valdagen I samshyband med den nye vallova vart skjeringsdatoen endra fraring 31 mars til 31 mai Vallovutvalet hadde foslashreslaringtt aring endre skjeringsdatoen til 30 juni I hoslashyshyringa var det saeligrleg mange som stoslashtta dette forslashyget Departementet slutta seg til forslaget fraring utvashy



let og foslashreslo i Otprp nr 45 (2001-2002) om ny valshylov aring forskyve skjeringsdatoen til 30 juni

Paring bakgrunn av informasjon som kom fram under den hoslashyringa kontroll- og konstitusjonskoshymiteen hadde om vallova foslashreslo komiteen aring setje fristen til 31 mai i staden for 30 juni Dette vart grunngitt i praktiske problem valsekretariata i kommunane staringr overfor naringr kandidatane paring lisshytene skal stadfestast osv Det vart oppgitt at ved ein frist for registrering per 30 juni vil utsending til kandidatane foslashrst kunne skje fraring byrjinga av juli det vil seie midt i ferietida jf Innst O nr 81 (2001ndash 2002) s 18ndash19

I hoslashyringsnotatet uttalte departementet at det hadde vanskeleg for aring forstaring denne grunngivinga og meinte at det her maringtte liggje foslashre ei misforstaringshying Departementet kunne ikkje sjaring kva slags inforshymasjon som skal sendast ut til kandidatane paring dette tidspunktet Etter at listeforslaga er leverte inn (frist 31 mars) skal valstyret kontrollere at kandishydatane er valbare og kandidatane skal undershyrettast om at dei er oppfoslashrte som kandidatar paring eit listeforslag Listeforslaga skal godkjennast innan 1 juni slik at kontakten med kandidatane maring skje i aprilmai For den kontakten valmyndigheitene har med kandidatane hadde det derfor ndash slik departementet saringg det ndash ikkje noko aring seie om skjeshyringsdatoen blir sett til 31 mai eller 30 juni Ein slik seinare frist vil likevel foslashre til at det blir litt korshytare tid til aring produsere valkort Men det kom i hoslashyshyringa av forslaget til vallovutvalet ikkje fram noko om at dette ville vere noko problem Departemenshytet la saringleis til grunn i hoslashyringsnotatet at det vil la seg gjere aring produsere og sende ut valkort i tide til foslashrehandsroslashystegivinga startar 10 august sjoslashlv om skjeringsdatoen blir endra til 30 juni

Departementet uttalte i hoslashyringsnotatet at det aring forskyve skjeringsdatoen med ein maringnad vil ha mange fordelar Ei slik endring vil for det foslashrste innebere at fleire veljarar vil kunne roslashyste i den kommunen dei bur i paring valdagen Dette vil kunne foslashre til at fleire synest det vil vere meiningsfylt aring roslashyste fordi mange ndash saeligrleg ved lokalval ndash ikkje ser noko poeng i aring roslashyste i den kommunen dei har flytt fraring I tillegg vil det kunne foslashre til at faeligrre per-sonar roslashystar i feil kommune paring valdagen Dermed blir faeligrre roslashystegivingar forkasta fordi dei ikkje har faringtt med seg at dei paring valdagen maring roslashyste i den kommunen der dei er innfoslashrte i manntalet for at roslashystegivinga skal kunne godkjennast Ut fraring dette uttalte departementet i hoslashyringsnotatet at skjeshyringsdatoen burde endrast fraring 31 mai til 30 juni I hoslashyringsnotatet spurde departementet likevel om hoslashyringsinstansane meinte dette vil gjere det vanshyskeleg aring sende ut valkort innan foslashrehandsroslashystegishy

vinga tek til Det er fordi denne problemstillinga ikkje vart kommentert av hoslashyringsinstansane i samband med den nye vallova

313 Hoslashyringsinstansane

Framlegget fraring departementet om aring forskyve skjeshyringsdatoen fraring 31 mai til 30 juni faringr brei tilslutshyning i hoslashyringsrunden Ein del kommunar oslashnskjer likevel aring halde fast paring den skjeringsdatoen vi har i dag

KS har denne merknaden

laquoSkjaeligringsdatoen for manntallet kan forskyves fra 31 mai til 30 juni Dette kan gjoslashres uten store praktiske problemer og vil bidra til at flere baringde vil ha anledning og vaeligre motivert til aring delta i valget i den kommunen de har flyttet tilraquo

Aringlesund kommune uttaler dette

laquoVi er enig med departementet i at skjaeligringsshydatoen ikke har noen praktisk betydning for nominasjonsprosessen og listeforslagene og at dette forholdet derfor ikke boslashr vaeligre avgjoslashshyrende for valg av skjaeligringsdato Det viktigste er aring la flest mulig faring avgi stemme paring valgtinget i den kommunen der de er bosattraquo

Gausdal kommune uttaler at skjeringsdatoen kan forskyvast til 30 juni utan at det gjer det vanshyskeleg aring sende ut valkort Kommunen har undershysoslashkt med leverandoslashren sin som seier at valkorta kan leverast til rett tid Jevnaker kommune og Lille-hammer kommune opplyser om det same

Statistisk sentralbyraring meiner at det verkar forshynuftig aring flytte skjeringsdatoen til 30 juni Dette vil fange opp mange flyttingar og foslashre til faeligrre forshykasta roslashystegivingar

Stryn kommune garingr imot forslaget dersom det blir obligatorisk aring sende ut valkort Det er fordi fristen for trykking og utsending av valkort vil bli kort Vennesla kommune sluttar seg heller ikkje til forslaget fordi dette vil skape problem med utsenshyding av valkort som da maring skje midt i sommarfeshyrien

Odda kommune vil halde fast paring skjeringsdashytoen i dag for at veljarane skal faring valkorta foslashr ferien

314 Merknader og forslag fraring departementet

Hoslashyringa stoslashttar vurderinga fraring departementet om at det ikkje burde vere vesentlege innvendingar mot aring forskyve skjeringsdatoen fraring 31 mai til 30 juni i valaringret Ein del kommunar har ogsaring undershysoslashkt med leverandoslashrar av valkort og faringtt opplyst at



ei forskyving av fristen ikkje vil foslashre til problem for trykking og utsending av valkort

Somme kommunar meiner likevel at forslaget vil foslashre til problem fordi utsendinga av valkort da maring skje i ferietida Det er vanskeleg aring sjaring kvifor dette skulle vere problematisk Valkorta kan tinshygast i god tid foslashr ferien og dei opplysningane som skal trykkjast paring valkorta kan gjerast klar og sendast til leverandoslashrane av valkort i god tid foslashr ferien Naringr da fleire kommunar har faringtt opplyst av valkortleverandoslashrane sine at desse ikkje meiner ei forskyving av skjeringsdatoen vil foslashre til noko proshyblem for utsendinga av valkort er det vanskeleg aring forstaring kva slags problem det her er snakk om

Paring bakgrunn av dette vil departementet fremme forslag om at skjeringsdatoen blir endra fraring 31 mai til 30 juni i valaringret

32 Obligatorisk utferding av valkort

321 Gjeldande rett

Det foslashlgjer av valforskrifta sect 22 foslashrste ledd at roslashystemottakarar innanriks skal skrive ut valkort til veljarar som roslashystar paring foslashrehand Valkortet blir lagt ned i ein omslagskonvolutt saman med roslashysteshysetelkonvolutten med innhald og sendt til valstyret i den kommunen der veljaren er manntalsfoslashrt Velshyjaren blir laquoidentifisertraquo paring bakgrunn av opplysninshygane paring valkortet det blir kryssa av ved namnet hans eller hennar i manntalet og roslashystegivinga blir saring godkjend Kommunane har elles inga plikt til paring foslashrehand aring sende ut valkort til veljarane i kommushynen sin Mange kommunar gjer dette likevel frivilshylig


I hoslashyringsnotatet gjorde departementet greie for at eit paringlegg om aring sende ut valkort til alle veljarane kan vere eit tiltak for aring redusere talet paring veljarar som paring valdagen roslashystar i ein annan kommune enn der dei er manntalsfoslashrte

Dette vart ogsaring vurdert foslashr den nye vallova vart vedteken Vallovutvalet foslashreslo aring vidarefoslashre den daverande ordninga med utsending av valkort likevel slik at det var kommunane som skulle ha ansvaret for produksjon og utsending Hoslashyringsinshystansane uttalte seg ikkje saeligrskilt om valkorta

Departementet skreiv i Otprp nr 45 (2001ndash 2002) om ny vallov at valkorta har ulike funksjonar Det vart framheva at framsending til rett valstyre og laquoidentifiseringraquo av veljaren var utgangspunktet for ordninga Departementet kom til at naringr det

galdt foslashrehandsroslashystegivinga burde det nyttast valkort for framsending av roslashystegivinga til rett valshystyre og sikker identifikasjon av veljaren Det vart foslashreslaringtt (og vedteke) at mottakaren av foslashrehandsshyroslashyster skulle skrive ut valkort til veljarar som oslashnskte aring roslashyste paring foslashrehand

Departementet uttalte i Otprp nr 45 (2001ndash 2002) ogsaring at valkorta i tillegg er eit hjelpemiddel til ei rask og effektiv avvikling av roslashystegivinga paring valdagen Departementet reiste sposlashrsmaringlet om denne funksjonen er saring grunnleggjande viktig at kommunane burde paringleggjast aring sende ut valkort til alle veljarane Slik departementet saringg det burde det vere opp til kommunane aring vurdere kva for hjelshypemiddel som er noslashdvendige for at dei skal kunne gjennomfoslashre valet ikkje berre effektivt men ogsaring kostnadseffektivt

Det vart ogsaring sagt i forarbeida at det kan argushymenterast for at valkortet kan fungere som eit synshyleg teikn paring den laquosamfunnskontraktenraquo som ligg til grunn ved demokratiske val Det er positivt at velshyjarane blir inviterte til aring delta i val ved at dei faringr eit valkort heim til seg i si eiga postkasse Samstundes er det ei paringminning om det kommande valet og ein kan dermed hevde at det har ein viss mobiliseshyrande effekt Departementet uttalte at det likevel var i tvil om dette var ei god nok grunngiving for aring paringleggje kommunane aring trykkje valkort til alle veljashyrane som ei obligatorisk ordning

Departementet konkluderte i Otprp nr 45 (2001ndash2002) med at ordninga med utsending av valkort i regi av departementet ikkje burde foslashrast vidare som ei obligatorisk ordning for alle roslashysteshyfoslashre Ein skulle likevel halde fast paring bruken av valshykort som obligatorisk ordning ved foslashrehandsshyroslashystegivinga Stortinget vedtok forslaget til deparshytementet

I hoslashyringsnotatet uttalte departementet at sposlashrsmaringlet om aring sende ut valkort som tiltak for aring redusere talet paring forkasta roslashystegivingar ikkje vart vurdert i samband med at den nye vallova vart vedshyteken

Departementet vurderte i hoslashyringsnotatet paring nytt valkort som ei obligatorisk ordning Naringr ein sender ut valkort til alle veljarane vil ein kunne gi kvar veljar konkret informasjon om kvar vallokalet er og naringr det er ope Dette er informasjon som velshyjarane sposlashr etter Denne informasjonen kan ogsaring gjere terskelen for aring roslashyste laringgare det vil seie aring medverke til aring auke valdeltakinga Samstundes vil fleire veljarar truleg roslashyste i det vallokalet dei er manntalsfoslashrte i paring valdagen noko som kan gjere oppteljinga for kommunane litt enklare og dermed gi eit raskare valoppgjer Dette er fordelar som kjem i tillegg til aring redusere talet paring forkasta roslashysteshy



givingar Det er derfor fleire ulike faktorar som taler for aring innfoslashre utsending av valkort til veljarane som ei obligatorisk ordning

I hoslashyringsnotatet gav departementet uttrykk for at dette er andre moment enn det som opphavshyleg grunngav innfoslashringa av obligatoriske valkort Det vart ikkje lagt avgjerande vekt paring desse momenta da ein vurderte om ordninga med valshykort skulle foslashrast vidare i ny vallov Departementet meinte likevel i hoslashyringsnotatet at det er stoslashrre behov for aring sende ut valkort som eit hjelpemiddel ved gjennomfoslashringa av roslashystegivinga paring valdagen enn det som vart lagt til grunn i forarbeida til den nye vallova Departementet gav derfor i hoslashyringsshynotatet uttrykk for at kommunane burde paringlegshygjast aring sende ut valkort til alle innbyggjarane i komshymunen sin i traringd med det opphavlege forslaget fraring vallovutvalet


Eit stort fleirtal av hoslashyringsinstansane stoslashttar forshyslaget fraring departementet om aring paringleggje kommushynane aring sende ut valkort til veljarane Ein del komshymunar er likevel negative til forslaget

KS er samd i forslaget fraring departementet om at kommunane skal sende ut valkort Dei garingr ut fraring at staten dekkjer meirkostnadene

Fylkesmannen i Oslashstfold meiner det vil vere posishytivt med valkort til alle veljarane baringde av omsyn til avviklinga av valet og til kvar veljar Fylkesmannen peiker paring at valkort vil kunne foslashre til at gjennomfoslashshyringa av valet kan skje paring ein rask og effektiv maringte noko som ogsaring vil vere positivt for veljarane Fylshykesmannen er samd i at valkort vil kunne fungere som ei paringminning og gi viktig informasjon om naringr og kvar valet garingr foslashre seg

Asker kommune stoslashttar forslaget om at alle roslashystefoslashre skal faring tilsendt valkort Men kommunen peiker paring at reglane for utforminga av valkort ikkje maring bli slik at det ikkje er hoslashve til aring faring inn annan lokal informasjon paring valkortet Ogsaring Oslo komshymune understrekar at valkortet maring kunne inneshyhalde lokal informasjon

Soslashr-Odal kommune har denne fraringsegna

laquoSoslashr-Odal kommune stoslashtter forslaget om at det sendes ut valgkort til alle stemmeberettigede i kommunen Kostnadene boslashr dekkes av staten

Soslashr-Odal kommune har benyttet valgkort siden dette ble innfoslashrt Soslashr-Odal kommune har gode erfaringer med bruk av valgkort baringde som en informasjon om stemmested og stemshymetider for velgeren og gjoslashr ogsaring selve forshyharingndsstemmegivningen enklere for valgfunkshy

sjonaeligrene Antall laquofremmede stemmerraquo har ogsaring garingtt ned etter innfoslashringen av valgkortraquo

Ski kommune uttaler dette

laquoSki kommune har valgt aring sende ut valgkort til alle i kommunen som har stemmerett ved vedshykommende valg Hovedhensynet har for varingrt vedkommende vaeligrt aring gi velgerne informasjon om valget forharingndsstemmeperioden ndash sted og aringpningstider tidspunkt for valgting ndash aringpningstishyder samt valglokale I tillegg er valgkort nyttig for stemmemottaker da det har sidehenvisning til manntallet

Utsending av valgkort har en kostnadsside som tidligere ble dekket av departementet For en kommune av varingr stoslashrrelse blir totalkostnashyden ved dette fort kr 130-150000 For varingrt vedshykommende har det likevel aldri vaeligrt tvil om hvorvidt vi skal sende ut valgkort ndash fordelene er saring store Vi er ogsaring rimelig sikre paring at velshygerne ogsaring oslashnsker disse kortene ettersom vi faringr mange telefoner vedroslashrende naringr de komshymer samt at de etterlyses dersom de ikke kan se aring ha mottatt slikt Erfaringsvis er valgkort en tidsbesparende faktor ved mottak av forharingndsshystemmer ndash det tar tid aring hente opp kort fra valgshysystemet samt skrive slike ut Videre melder stemmestyrene om at de er svaeligrt fornoslashyde naringr valgkort medbringes til valgtinget da det gjoslashr oppslag i manntallet enklere og raskere

Ski kommune er litt i tvil om en boslashr paringlegge alle kommuner dette men er ikke i tvil naringr det gjelder fordeleneraquo

Bamble kommune Gloppen kommune og ein del andre kommunar meiner at staten boslashr staring for utsendinga av valkort

Roslashyrvik kommune meiner at eit lovparinglegg om utsending av valkort ikkje vil ha nokon verknad naringr det gjeld valdeltaking eller forkasting av roslashystegishyvingar i smaring kommunar


Naringr departementet i hoslashyringsnotatet gjekk inn for aring lovfeste at kommunane skal sende ut valkort til veljarane var dette ikkje grunngitt i eitt enkelt for-hold men fordi departementet meinte at ei slik ordning ville ha mange fordelar

Fleire hoslashyringsinstansar peiker da ogsaring paring ei rekkje fordelar ved aring innfoslashre valkort Det blir vist til at valkortet kan fungere som ei paringminning at valkortet gir viktig informasjon om naringr og kvar valet garingr foslashre seg at baringde gjennomfoslashringa av foslashreshyhandsroslashystegiving og roslashystemottak paring valtinget blir enklare for valfunksjonaeligrane og at talet paring laquoframande roslashysterraquo garingr ned



Roslashyrvik kommune meiner at utsending av valshykort ikkje vil ha noko aring seie for valdeltakinga eller forkastinga av roslashystegivingar i smaring kommunar Det er vanskeleg aring ha noka sikker meining om dette Departementet meiner likevel at det aring bruke valkort har saring mange fordelar at ei slik ordning likevel boslashr innfoslashrast Desse fordelane kan kanskje ikkje kvar for seg forsvare ei slik utgift men naringr ein ser paring summen av fordelane av aring innfoslashre valkort for alle meiner departementet at ordninga kan forsvashyrast og dermed boslashr innfoslashrast

Somme kommunar meiner at det er staten som boslashr staring for utsending av valkort og ikkje kommushynane Departementet vil understreke at det er kommunane som sit inne med dei opplysningane som skal foslashrast paring valkortet om mellom anna tid og stad for roslashystegivinga manntalsnummer osv Det er i tillegg kommunane som sjoslashlv avgjer kva for opplysningar (ut over eit visst minimum som vil foslashlshygje av forskrift) som skal staring paring valkortet Kommushynane vil saringleis i alle tilfelle vere den instansen som soslashrgjer for aring levere informasjonen som skal trykshykjast paring valkorta Slik departementet ser det vil derfor den einaste praktiske ordninga vere at komshymunane som sjoslashlv sit med alle dei opplysningane som skal foslashrast paring valkorta ogsaring har ansvaret for aring sende ut valkort

Departementet fremmar paring bakgrunn av dette forslag om at kommunane skal sende ut valkort til veljarane

33 Krav til legitimasjon naringr ein roslashystar

331 Gjeldande rett

Det foslashlgjer av vallova sect 8-4 tredje ledd (foslashrehandsshyroslashystegivinga) og sect 9-5 andre ledd (valtinget) at roslashystemottakaren kan krevje at veljaren legitimeshyrer seg I Otprp nr 45 (2001-2002) om ny vallov understreka departementet at roslashystestyret maring vere bevisst paring at naringr det kryssar av for veljaren i manntalet garingr det god for at veljaren faktisk er den han eller ho gir seg ut for aring vere Roslashystemottakaren maring saringleis foslashr avkryssinga vurdere om ein ukjend veljar har identifisert seg paring ein fullgod maringte


I hoslashyringsnotatet gjorde departementet greie for at reglane for krav til legitimasjon synest aring bli praktishysert ulikt i kommunane Ved foslashrehandsroslashystegishyvinga er det vanleg aring be veljarane identifisere seg Paring valdagen er truleg den vanlegaste ordninga aring sposlashrje om namn og foslashdselsdato utan aring be om legitishymasjon Reglane blir saringleis praktiserte ulikt ved

foslashrehandsroslashystegivinga og paring valdagen sjoslashlv om reglane i vallova ikkje skulle tale for ein slik skilshynad

Departementet opplyste i hoslashyringsnotatet at det ved valet i 2005 vart sett noko fokus i media paring at veljarar fekk roslashyste utan at dei maringtte legitimere seg Det vart vist til at ein ikkje kan sjaring bort fraring at ein foslashr eller seinare vil kunne oppleve freistnader paring valfusk paring dette grunnlaget

Sverige har nyleg innfoslashrt krav om at ukjende veljarar skal legitimere seg eller paring andre maringtar stadfeste identiteten sin I forarbeida til lovendshyringa blir det nemnt at det siste alternativet i prakshysis vil vere at andre stadfester identiteten til vedshykommande veljar

Ved valet i 2005 overvakte internasjonale valobshyservatoslashrar (etter invitasjon fraring Den norske Helshysingforskomiteen) avviklinga av stortingsvalet I hoslashyringsnotatet viste departementet til at valobsershyvatoslashrane i rapporten sin raringdde til at det vart innfoslashrt krav om obligatorisk veljarlegitimasjon for aring faring roslashyste

Det er ein grunnleggjande regel i eit demokrashytisk samfunn at kvar veljar berre faringr godkjent eacutei roslashyst Dersom ein veljar greier aring roslashyste i namnet til ein annan veljar vil vedkommande kunne faring godshykjent to roslashyster Eit effektivt verkemiddel for aring sikre at ein ikkje kjem opp i ein slik situasjon vil vere aring innfoslashre krav om at alle veljarar skal legitishymere seg for aring faring roslashyste Eit slikt krav vil ogsaring hinshydre at det oppstaringr tvil om det har vore fuska Deparshytementet viste i hoslashyringsnotatet til at mistanke om juks paring grunn av manglande krav til aring vise legitimashysjon kan svekkje tilliten veljarane har til valsysteshymet

Somme vil innvende at valgjennomfoslashringa vil bli seinka av eit slikt legitimasjonskrav Departeshymentet meinte det ikkje er grunn til aring tru at dette vil bli konsekvensen Dei fleste er no saring vane med aring vise legitimasjon i ulike samanhengar at naringr velshyjarane blir informerte om dette kravet vil dei ikkje bruke saeligrleg ekstra tid paring aring finne fram legitimashysjonsdokument Naringr det gjeld valfunksjonaeligrane uttalte departementet at det aring kontrollere ein legishytimasjon ikkje vil vere meir tidkrevjande enn den kontrollen som i dag skjer dei fleste stader paring valshydagen I alle tilfelle boslashr omsynet til at veljarane ikkje skal kunne roslashyste i namnet til andre veljarar vege tyngst

Departementet foslashreslo i hoslashyringsnotatet at valshylova vart endra slik at det blir eit krav om at ukjende veljarar skal legitimere seg for aring kunne roslashyste Sidan det ikkje er noko generelt krav at alle borgarar i Noreg skal ha eit legitimasjonskort foslashreslo departementet at det boslashr opnast for at idenshy



titeten til veljaren kan stadfestast av ein annan pershyson som kan legitimere seg Denne opplysninga boslashr i saring fall noterast av roslashystemottakarenroslashysteshystyret i samband med roslashystegivinga slik at ein kan faring oppklart eit eventuelt misbruk av ordninga og det dermed kan verke avskrekkande paring personar som kan tenkjast aring misbruke ordninga Departeshymentet foslashreslo at dette burde fastsetjast i forskrift


Saring aring seie alle hoslashyringsinstansane som uttaler seg om forslaget sluttar seg til det

Nokre faring hoslashyringsinstansar garingr likevel imot forshyslaget om at identiteten til ein ukjend veljar kan stadfestast av ein annan person over 18 aringr som legishytimerer seg dersom vedkommande veljar sjoslashlv ikkje kan vise legitimasjon

Utanriksdepartementet peiker paring at det i proposhysisjonen boslashr takast inn referansar til Noregs intershynasjonale forpliktingar naringr det gjeld gjennomfoslashshyringa av politiske val Det blir saeligrleg vist til FNs konvensjon om sivile og politiske rettar artikkel 25 som ogsaring er ein del av norsk lov og valstandardar som er utarbeidde av Organisasjonen for sikkershyheit og samarbeid i Europa OSSE


laquoSki kommune hadde besoslashk fra valgobservatoslashshyrer ved siste stortingsvalg Ogsaring her ble det paringpekt forundring over at man ikke krevde legishytimasjon fra alle velgerne

Vi er enige i at det boslashr lovfestes at det skal kreves legitimasjon fra ukjent velger slik som foreslaringtt [] Et slikt krav vil styrke valgets legishytimitet og samtidig gjoslashre det enklere for stemshymemottaker og be om legitimasjon Vi ser posishytivt paring at det gis adgang til aring faring ukjent identitet bekreftet fra myndig person som legitimerer segraquo

Asker kommune har denne merknaden

laquoAsker kommune har liten eller ingen erfaring med at velgere forsoslashker aring stemme i en annens navn under valgtinget Imidlertid antas det at dersom noen oslashnsker aring avgi stemme i en annens navn - vil dette relativt enkelt kunne la seg gjenshynomfoslashre Asker kommune stoslashtter derfor deparshytementets forslag om at velger som er ukjent for stemmemottaker skal legitimere seg - eller at velgerens identitet kan bekreftes av en annen person over 18 aringr som legitimerer seg Departementet bes aring fastsette i forskrift krav til hvilken type legitimasjon som ansees som gylshydig En slik endring vil kunne oslashke behovet for stoslashrre kapasitet ifm avkryssingkontroll i manntalletraquo

Karmoslashy kommune har denne merknaden

laquoDersom krav om legitimering skal praktiseres strengt forutsetter dette grundig informasjon Legitimering har til naring bare vaeligrt understreket ved forharingndstemmegivning Dersom en velshygers identitet blir bekreftet av en annen person over 18 aringr som legitimerer seg boslashr det vaeligre unoslashdvendig med en forskrift om at dette skal noteresprotokolleres av stemmemottaker Strengere krav til legitimering kan i seg sjoslashl forshysinke valgavviklingen i stemmelokalet og note-ring av at en annen person har bekreftet en velshygers identitet virker unoslashdvendig byraringkratisk og forsinkenderaquo

Ringsaker kommune meiner at det ikkje boslashr vere hoslashve for andre personar til aring stadfeste identishyteten til ein ukjend veljar Kommunen uttaler

laquoNaringr det gjelder den andre setningen er komshymunen betenkt over aring skulle praktisere en slik bestemmelse Ordningen vil vaeligre lett aring misshybruke En kontrollrutine der stemmemottaker foslashrer journal over de som bruker ordningen anses ikke aring virke avskrekkende paring velgere som kan tenke seg aring jukse under valget Naringr velgeren foslashrst er krysset av i manntallet kan evt feil ikke rettes opp

Riktignok er det i Norge ingen plikt til vershyken aring vaeligre i besittelse av legitimasjon eller aring baeligre legitimasjon paring seg Voksne personer har imidlertid normalt med seg godkjent legitimashysjon fordi dette er noslashdvendig i en rekke samshymenhenger En maring garing ut fra at dette ogsaring gjelshyder innvandrere fra ikke-vestlige land siden disse maring ha oppholdt seg en viss tid i Norge for aring ha stemmerett

Ringsaker kommune mener foslashlgelig at den andre setningen i forslaget skal utgaringraquo

Ogsaring ein del andre hoslashyringsinstansar som Soslashr-Odal kommune Aringlesund kommune og Stokke komshymune garingr imot forslaget om at identiteten til ein ukjend veljar skal kunne stadfestast av andre

Datatilsynet uttaler dette

laquoDatatilsynet finner at det er uheldig aring innfoslashre krav om legitimasjon dersom det ikke foreligshyger et reelt behov for legitimering [] Datatilshysynet ser imidlertid at det har betydning for folks tillit til det demokratiske system at man innfoslashrer ordninger for aring forhindre at hver velshyger avgir mer enn en stemme eller at feil person avgir stemme Datatilsynet opplever en oslashkende paringgang av klager fra personer som utsettes for forskjellige former for identitetstyveri []

Sett paring denne bakgrunn finner Datatilsynet at det er hensiktsmessig aring innfoslashre et krav om at man skal legitimere seg ved avgivelse av stemme Samtidig er det problematisk aring stille



krav til legitimasjon naringr det ikke finnes et allshyment godkjent legitimasjonsmiddel Enkelte typer kort som ofte benyttes som legitimasjon har vaeligrt utsatt for forfalskning dette gjelder for eksempel Postverkets ID-kort og enkelte utgaver av foslashrerkortet Det er derfor viktig aring ta stilling til hvilke legitimasjonskort som kan aksepteres om det skal vaeligre krav til kvalitet utsteder mm []

Det er videre uklart for Datatilsynet i hvilshyken grad og eventuelt hvordan det skal regisshytreres at legitimasjonen er kontrollert [] Datatilsynet understreker at foslashdselsnummer ikke boslashr benyttes i denne sammenhengen da foslashdselsnummeret ikke er egnet for legitimashysjonsformaringl

Datatilsynet finner det utilfredsstillende at det aksepteres som legitimasjon at identiteten bekreftes av en annen person over 18 aringr som legitimerer seg Dette innebaeligrer ikke noen reell kontroll med velgerens identitet Muligheshyten for identitetstyveri i denne anledningen er stor fordi det er tilstrekkelig at to personer samarbeider med dette formaringl

[] I Norge maring det hoslashre til sjeldenhetene at en person over 18 aringr ikke kan fremvise en eller annen form for kort med bilde og andre personshyopplysninger som egner seg til legitimasjon for eksempel pass foslashrerkort eller bankkort og samtidig ikke er kjent for stemmemottaker Datatilsynet anbefaler at alternative loslashsninger vurderes naeligrmereraquo


Forslaget fraring departementet om krav til legitimashysjon faringr saeligrleg stor tilslutning i hoslashyringa

Utanriksdepartementet peiker likevel paring at forshyholdet til Noregs internasjonale forpliktingar naringr det gjeld gjennomfoslashringa av politiske val boslashr komshymenterast Som nemnt ovanfor vart avviklinga av stortingsvalet i 2005 overvakt av internasjonale valobservatoslashrar etter valstandardar som OSSE har utarbeidd Tilraringdinga fraring valobservatoslashrane om aring innfoslashre krav om legitimasjon for aring kunne roslashyste medverkar saringleis til at valet kan gjennomfoslashrast i traringd med valstandardane til OSSE

Det foslashlgjer av FNs konvensjon om sivile og polishytiske rettar art 25 at laquokvar borgar skal utan noka form for forskjellsbehandling som nemnd i artikshykel 2 og utan urimelege avgrensingar ha rett og hoslashve til aring roslashyste og bli vald ved frie periodiske val som skal byggje paring allmenn og lik roslashysterett og hemmeleg avroslashysting som sikrar at viljen til veljashyrane kjem fritt til uttrykkraquo

Det foslashlgjer av dette at ein regel om at ein skal legitimere seg for aring kunne roslashyste ikkje maring formast paring ein slik maringte at han reelt blir ei laquourimeleg avgrensingraquo i retten til aring roslashyste Det boslashr saringleis ikkje innfoslashrast krav som foslashrer til at somme veljarar i reashyliteten ikkje faringr hoslashve til aring roslashyste Det ville til doslashmes truleg ha vore urimeleg aring krevje at ein maringtte vise foslashrarkort for aring kunne roslashyste Noka slik avgrensing blir likevel ikkje foslashreslaringtt I det norske samfunnet i dag er det i svaeligrt mange samanhengar vanleg aring vise legitimasjon til doslashmes paring Posten og i banken Det er dessutan baringde lett og billig aring skaffe seg ein legitimasjon

Eit krav om legitimasjon kan dessutan medshyverke til aring hindre valfusk Naringr det blir innfoslashrt krav om legitimasjon sikrar styresmaktene at somme veljarar ikkje blir fraringtekne retten til aring roslashyste ved at andre veljarar faringr hoslashve til aring roslashyste i namnet til vedshykommande

Slik departementet ser det medverkar eit krav om legitimasjon for aring kunne roslashyste i traringd med forshyslaget i proposisjonen saringleis til at Noreg oppfyller sine internasjonale forpliktingar naringr det gjeld aring gjennomfoslashre val

I hoslashyringsnotatet foslashreslo departementet at dershysom ein veljar ikkje kunne legitimere seg saring skulle identiteten til veljaren i staden kunne stadfestast av ein annan person over 18 aringr som legitimerte seg Ogsaring dette forslaget har faringtt stor oppslutning i hoslashyshyringsrunden Nokre hoslashyringsinstansar garingr likevel imot forslaget Som mellom anna Ringsaker komshymune er inne paring i hoslashyringsfraringsegna si vil ein slik regel ikkje kunne hindre fusk og dersom det fakshytisk blir fuska vil feilen ikkje kunne rettast opp att Det faktumet at roslashystemottakaren skal notere ned opplysningar om den personen som stadfester identiteten til ein ukjend veljar vil til ein viss grad foslashre til at folk ikkje proslashver aring fuske Men departeshymentet ser at dette ikkje er ei like sikker loslashysing som aring stille eit ufraringvikeleg krav om at ukjende velshyjarar maring legitimere seg for aring kunne faring roslashyste

Ogsaring Datatilsynet garingr imot forslaget om at idenshytiteten til ein veljar skal kunne stadfestast av ein annan person over 18 aringr som legitimerer seg Tilsyshynet peiker paring at faren for identitetstjuveri er stor da det er nok at to personar samarbeider Det blir ogsaring framheva at det maring vere reine unntakstilfelle at ein person ikkje kan vise fram ei eller anna form for legitimasjon og samstundes er ukjend for roslashystemottakaren

I hoslashyringsnotatet la departementet stor vekt paring at det ikkje boslashr innfoslashrast reglar som foslashrer til at somme veljarar ikkje faringr roslashysta fordi dei ikkje kan legitimere seg Det var paring bakgrunn av dette at det vart foslashreslaringtt at identiteten til veljaren kunne bli



stadfest av ein annan person Departementet er likevel samd med dei hoslashyringsinstansane som peishyker paring at ein slik regel ikkje vil hindre valfusk Ein slik regel vil berre ndash i ein viss grad ndash kunne soslashrgje for aring fastslaring om det har vore valfusk og eventuelt soslashrgje for at dei som har juksa blir straffa Slik departementet vurderer det boslashr det leggjast stoslashrre vekt paring aring hindre at valfusk i det heile kan skje enn det det vart gjort i hoslashyringsnotatet Etter ei fornya vurdering har departementet derfor komme til at ein ikkje boslashr opne generelt for at idenshytiteten til ein ukjend veljar kan stadfestast av ein annan person over 18 aringr som legitimerer seg Dei fleste veljarane har alt ein legitimasjon og dei velshyjarane som ikkje har det kan skaffe seg dette enkelt og billig

Ved roslashystegiving paring institusjonar til doslashmes sjushykeheimar aldersheimar og fengsel vil det likevel kunne vere behov for ein slik regel Dersom ein veljar som har tilknyting til ein slik institusjon ikkje er kjend for roslashystemottakaren og heller ikkje kan legitimere seg meiner departementet at ein boslashr opne for at identiteten til veljaren blir stadfest av ein tilsett ved institusjonen Departementet ser det slik at eit slikt avgrensa hoslashve til aring faring identiteten sin stadfest av andre ikkje undergrev omsynet bak regelen om at ein ukjend veljar skal legitimere seg

Det aring innfoslashre ein regel om at ein veljar maring legishytimere seg dersom vedkommande er ukjend for roslashystemottakaren vil kunne foslashre til at somme velshyjarar blir avviste dersom dei ikkje har med seg legishytimasjon naringr dei skal roslashyste Departementet vil der-for i informasjonsopplegget sitt for valet i 2007 legshygje stor vekt paring aring informere om denne nye regelen dersom han blir vedteken

Somme hoslashyringsinstansar skriv at departeshymentet boslashr fastsetje i forskrift kva type legitimasjon som kan aksepterast Departementet er ikkje sikshyker paring om det er noslashdvendig med ein slik regel Saeligrleg ved foslashrehandsroslashystegivinga blir alt i dag ukjende veljarar bedne om aring legitimere seg Deparshytementet kjenner ikkje til at det har vore problem i samband med praktiseringa av dette For aring kunne fungere som legitimasjon maring legitimasjonen inneshyhalde namn paring og bilete av personen I utgangsshypunktet verkar det naturleg aring be om pass bankshykort foslashrarkort eller annan legitimasjon som offentshyleg styresmakt har utferda Dersom veljaren ikkje har slik legitimasjon meiner departementet at det vil vere for strengt aring avvise veljaren dersom vedshykommande har ein annan type legitimasjon som roslashystemottakaren etter ei konkret vurdering finn aring kunne godkjenne Ved denne vurderinga vil det vere naturleg aring leggje vekt paring laquokvalitetenraquo paring den framviste legitimasjonen til doslashmes kva slags type

laminering som er nytta Dette kan vere avgjeshyrande for kor enkelt det vil vere aring forfalske legitishymasjonen Ut fraring dette har departementet komme til at det ikkje boslashr staring i forskrifta kva typar legitimashysjon som kan godkjennast

Departementet fremmar forslag om at ein ukjend veljar maring legitimere seg for aring roslashyste Ved institusjonsroslashystegiving boslashr likevel veljarar som hoslashyrer heime paring institusjonen kunne faring identiteten sin stadfest av ein tilsett paring institusjonen dersom vedkommande ikkje kan legitimere seg

34 Frist for foslashrehandsroslashystegiving utanriks og paring Svalbard

341 Gjeldande rett

For at ei foslashrehandsroslashystegiving skal kunne godshykjennast maring ho ha komme inn til valstyret innan kl 20 paring valdagen jf vallova sect 10-1 foslashrste ledd bokshystav g Det foslashlgjer av vallova sect 8-1 andre ledd at velshyjarane kan foslashrehandsroslashyste til og med siste fredag foslashr valdagen baringde innanriks og utanriks Men velshyjaren er sjoslashlv ansvarleg for aring foslashrehandsroslashyste paring eit tidspunkt som gjer at foslashrehandsroslashystegivinga kjem fram til valstyret tidsnok til aring kunne godkjennast jf tredje ledd i foslashresegna


I hoslashyringsnotatet uttalte departementet at naringr det gjeld foslashrehandsroslashystegiving utanriks er det aring finne tenlege ordningar som sikrar at foslashrehandsroslashystegishyvingar som er gitt i utlandet kjem heim til valmynshydigheitene i tide noko vanskelegare enn for foslashreshyhandsroslashystegivingar som er gitt innanriks Det er fordi det varierer mykje kor lang tid ei postsending tek til Noreg fraring ulike land Her er det veljarane sjoslashlv og personellet paring utanriksstasjonane som ein maring tru har best oversikt over kor lang tid dette tek Dette kan tale for aring innfoslashre ei tilsvarande ordning som i Sverige der det er lov aring levere foslashrehandsshyroslashysta paring utanriksstasjonar saring lenge ein kan garing ut fraring at roslashystegivinga naringr fram til valmyndigheitene i tide

Eit anna alternativ er aring fastsetje avslutninga av foslashrehandsroslashystegivinga til ein fast dato men tidleshygare enn foslashrehandsroslashystegiving innanriks Desse alternativa kan eventuelt kombinerast med aring gi utanriksstasjonane instruks om aring sende foslashrehandsshyroslashystegivingane heim til Noreg med ekspresspost der dette er mogleg og noslashdvendig for at roslashystegishyvingane skal naring fram til valmyndigheitene i tide

Departementet gav i hoslashyringsnotatet uttrykk for at det vil kunne bli vanskeleg aring praktisere ein



regel der det er mogleg aring foslashrehandsroslashyste fram til eit tidspunkt der ein kan garing ut fraring at foslashrehandsshyroslashystegivinga vil rekke fram til valmyndigheitene tidsnok til aring kunne godkjennast Departementet meiner at det vil vere ei betre og enklare ordning aring avslutte foslashrehandsroslashystegivinga til eit fastsett tidsshypunkt noko som ogsaring vil gjere informasjonsarbeishydet enklare Etter det departementet seier i hoslashyshyringsnotatet ville det aring tillate veljarar utanriks aring foslashrehandsroslashyste til og med nest siste fredag foslashr valshydagen vere ei tenleg loslashysing naringr ein veg mot kvarandre omsynet til aring la veljarane faring hoslashve til aring foslashrehandsroslashyste og omsynet til at roslashystene boslashr rekke fram til valstyret i tide til aring kunne godkjenshynast I tillegg boslashr utanriksstasjonane instruerast om aring sende roslashystegivingane med ekspresspost dershysom det er mogleg og blir vurdert som noslashdvendig for aring faring sendingane tidsnok fram Det er likevel grunn til aring understreke at sjoslashlv med desse endrinshygane kan ein ikkje garantere at alle foslashrehandsshyroslashystegivingane kjem fram i tide


Naringr det gjeld forslaget om aring avslutte foslashrehandsshyroslashystegivinga utanriks nest siste fredag foslashr valdashygen sluttar saring aring seie alle hoslashyringsinstansane seg til dette forslaget

KS garingr likevel imot forslaget Ein meiner det vil verke urimeleg avgrensande for svaeligrt mange per-sonar aring innskrenke perioden for foslashrehandsroslashysteshygivinga

Sysselmannen paring Svalbard har denne fraringsegna

laquoVi antar at det er hensynet til postgangen som ligger til grunn for at Svalbard er behandlet paring lik linje med utenriksstasjoner naringr det gjelder avslutning av forharingndsstemmegivningen

Vi kan i den forbindelse opplyse at Sysselshymannen ved de tidligere valg har avsluttet motshytak av forharingndsstemmer kl 1030 torsdag foslashr valgdagen Erfaringsmessig har det vaeligrt stor paringgang av velgere den siste uka foslashr valget saeligrshylig ved stortingsvalg Det vil derfor vaeligre uhelshydig om fristen settes saring tidlig som til nest siste fredag foslashr valgdagen slik det er foreslaringtt Vi har faringtt tilbakemelding om at kun en av stemmene ikke har naringdd fram i tide og antar derfor at ordshyningen har fungert tilfredsstillende

Posten opplyser at det er postgang seks dager pr uke fra Longyearbyen til fastlandet Det fremholdes at posten fra Svalbard som hovedregel skal vaeligre framme neste virkedag paring linje med landet for oslashvrig Med et ytterligere laquoslingringsmonnraquo paring to virkedager skulle det derfor ikke vaeligre grunn til aring skille mellom Svalshy

bard og resten av landet naringr det gjelder avslutshyning av forharingndsstemmegivningen

[] Vi foreslaringr derfor at fristen paring Svalbard fortsatt boslashr vaeligre den samme som i landet for oslashvrigraquo


Det har i hoslashyringa nesten ikkje komme inn innvenshydingar mot forslaget departementet har i hoslashyringsshynotatet

Det er klart at ei forkorting av foslashrehandsroslashysteshyperioden til ein viss grad vil avgrense det hoslashvet velshyjarar som held til i utlandet har til aring kunne foslashreshyhandsroslashyste slik KS gir uttrykk for Departemenshytet meiner likevel det er grunn til aring leggje stoslashrre vekt paring at roslashystegivingane skal komme fram i tide slik at dei ikkje blir forkasta I utlandet er det mogleg aring foslashrehandsroslashyste alt fraring 1 juli Sjoslashlv med ei forkorting av foslashrehandsroslashysteperioden vil det vere mogleg aring foslashrehandsroslashyste i ein periode paring over to maringnader i utlandet Slik departementet ser det er dette eit svaeligrt godt tilbod til veljarane Departementet meiner derfor at foslashrehandsroslashysteshygivinga utanriks boslashr vere avslutta nest siste fredag foslashr valdagen

Departementet finn likevel grunn til aring foslashreslaring eacutei lita endring naringr det gjeld foslashrehandsroslashystegivingsshyperioden paring Svalbard Sysselmannen peiker paring at dei ved dei siste vala har avslutta foslashrehandsroslashysteshygivinga kl 1030 siste torsdag foslashr valet Dei har berre faringtt eacutei tilbakemelding paring at foslashrehandsroslashysteshygivingar har komme for seint fram Departementet har forstaringing for innvendingane fraring sysselmannen Paring den andre sida har sysselmannen ved tidlegare val avslutta roslashystegivinga foslashr siste frist for aring foslashreshyhandsroslashyste paring fastlandet for at foslashrehandsroslashysteshygivingane skal komme fram i tide Ut fraring dette finn departementet det mest formaringlstenleg aring fastsetje at sysselmannen kan bestemme at foslashrehandsshyroslashystegivinga paring Svalbard skal avsluttast paring eit tidshylegare tidspunkt enn foslashrehandsroslashystegivinga innshyanriks Svalbard er eit lite samfunn der ein slik regel ikkje burde vere vanskeleg aring praktisere I realiteten er det jo slik regelen har vorte praktisert i dag

35 Kommunelova sect 29 nr 4 ndash korrigering av feil

Foslashr dei siste endringane i kommunelova som bleivedtekne etter forslag i Otprp nr 96 (2005-2006)Om lov om endringer i lov 25 september 1992 nr



107 om kommuner og fylkeskommuner mm (komiteacutemodell avtalevalg mm) og Innst O nr 9 (2006-2007) hadde kommunelova sect 29 nr 4 siste punktum foslashlgjande ordlyd

laquoBestemmelsene i sectsect 36 til 38 kommer likevel til anvendelseraquo

I Otprp nr 96 (2005-2006) foreslo departemenshytet ei ny foslashresegn i kommunelova om val til komshymunale organ saringkalla avtaleval Foslashresegna blei teken inn i ein ny sect 38 a Som ein konsekvens av dette blei det noslashdvendig aring oppdatere teksten i enkelte andre foslashresegner som inneheldt tilvising til

kommunelova sine foslashresegner om val mellom anna sect 29 nr 4 siste punktum I staden for aring vise til sectsect 36 til 38 blei det noslashdvendig aring vise til sectsect 36 til 38 a

Ved ein feil blei det vedteke ei ekstra endring i kommunelova sect 29 nr 4 ved at ordet laquoikkeraquo kom inn ein plass det ikkje skulle staringtt Foslashresegna slik den blei vedteken lyder

laquoBestemmelsene i sectsect 36 til 38 a kommer likevel ikke til anvendelseraquo

Departementet foreslaringr at ordlyden i sect 29 nr 4 siste punktum blir justert for aring rette paring dette




41 Frist for foslashrehandsroslashystegiving innanriks

411 Gjeldande rett

For at ei foslashrehandsroslashystegiving skal kunne godshykjennast maring ho ha komme inn til valstyret innan kl 20 paring valdagen jf vallova sect 10-1 foslashrste ledd bokshystav g Det foslashlgjer av vallova sect 8-1 andre ledd at velshyjarane kan foslashrehandsroslashyste til og med siste fredag foslashr valdagen baringde innanriks og utanriks Veljaren er likevel sjoslashlv ansvarleg for aring foslashrehandsroslashyste paring eit tidspunkt som gjer at foslashrehandsroslashystegivinga kjem fram til valstyret tidsnok til aring kunne godkjenshynast jf tredje ledd i foslashresegna


Bakgrunn

I hoslashyringsnotatet viste departementet til at ved stortingsvalet i 2005 kom ein del foslashrehandsroslashysteshygivingar for seint fram til valstyra i kommunane til aring kunne godkjennast Stortingets fullmaktskomiteacute nemner i si innstilling (Innst S nr 1 (2005ndash2006)) at 605 foslashrehandsroslashystegivingar vart forkasta fordi dei kom for seint fram Men mange kommunar gjer seg ferdig med moslashteboslashkene tysdag etter valshydagen slik at det reelle talet truleg er litt hoslashgare (fordi foslashrehandsroslashystegivingane kjem fram seishynare enn tysdag etter valet)

Fullmaktskomiteen har fleire merknader i innshystillinga si til at ein del foslashrehandsroslashystegivingar kjem for seint fram til aring kunne godkjennast Komi-teen peiker paring at utgangspunktet maring vere at veljashyrar som foslashrehandsroslashystar paring eit lovleg tidspunkt skal vite at roslashystegivinga kjem tidsnok fram Komi-teen ber departementet mellom anna vurdere om reglar for framsending boslashr staring i forskrift Det blir vidare uttalt at komiteen meiner ein boslashr vurdere om fristen valdagen kl 20 boslashr haldast ved lag Dershysom ein set fristen til tysdag etter valdagen vil fleire foslashrehandsroslashystegivingar komme fram tidsshynok til aring kunne godkjennast Komiteen meiner at dette vil vege opp for ulempa ved at det endelege resultatet blir klart litt seinare Komiteen meiner ogsaring det kan vere grunn til aring vurdere om ein boslashr

justere avgivingsfristen for foslashrehandsroslashystegishyvinga noko til doslashmes fraring fredag til torsdag foslashr valshydagen Komiteen uttaler at sjoslashlv om etter maringten mange veljarar ser ut til aring ha behov for aring foslashrehandsshyroslashyste naeligr valdagen meiner komiteen det er grunn til aring leggje betydeleg vekt paring at roslashyster som faktisk er levert kjem fram i tide

Hoslashyringsnotatet

Departementet peikte i hoslashyringsnotatet paring at sposlashrsmaringla om naringr foslashrehandsroslashystegivinga boslashr avsluttast og naringr foslashrehandsroslashystegivingane maring vere valstyret i hende for aring kunne godkjennast vart droslashfta i Otprp nr 45 (2001ndash2002) om ny valshylov

I den nemnde proposisjonen uttaler departeshymentet at det meiner det er fornuftig aring sjaring i samanshyheng sposlashrsmaringla om avslutningstidspunktet for foslashrehandsroslashystegivinga og tidspunktet for naringr roslashystegivingane skal ha naringdd valstyret for aring kunne godkjennast Det er for det foslashrste oslashnskjeleg at foslashreshyhandsroslashystegivinga skal vere eit best mogleg til-bod til veljarane For det andre er det oslashnskjeleg med eit raskt valresultat I tillegg blir det sagt at om roslashystegivingar som er leverte innanfor dei lovfastshysette og kunngjorde fristane innanlands vil bli talde med i oppgjeret eller ikkje vil vere viktig for den tilliten veljarane har til valsystemet Departeshymentet uttaler at det er ei rimeleg forventning hos veljarane at roslashystegivingar som er leverte innanshyriks og innanfor dei offisielle tidsfristane blir rekna med i valoppgjeret Noko annleis stiller dette seg naringr det gjeld foslashrehandsroslashystegiving utanriks sidan avstandar og tidsskilnader kan vere slik at berre veljaren sjoslashlv vil ha kunnskap om kor lang tid det vil ta for roslashystegivinga aring naring fram til valstyret

Ved valet i 2005 kom ein del foslashrehandsroslashyster for seint fram og dei vart derfor forkasta I hoslashyshyringsnotatet gav departementet uttrykk for at dette tilseier at det er behov for aring endre reglane paring dette omraringdet Det vart likevel uttalt at hoslashvet for veljashyrane til aring foslashrehandsroslashyste ikkje boslashr avgrensast meir enn det som er noslashdvendig for at roslashystegivinshygane skal komme fram i tide



Departementet sa at det har faringtt tilbakemeldinshygar om at det i ein del tilfelle tok fleire dagar aring sende ei roslashyst fraring ein kommune til ein annan I hoslashyshyringsnotatet skreiv departementet derfor at det foslashr neste val vil ta kontakt med Posten for aring sjaring paring om det er noko ein kan gjere for at foslashrehandsroslashystegishyvingane kjem raskare fram

Naringr maring foslashrehandsroslashystegivingane ha komme fram for aring kunne godkjennast

I hoslashyringsnotatet foslashreslo departementet enkelte endringar i regelverket for aring sikre at dei aller fleste foslashrehandsroslashystegivingane kjem fram tidsnok til aring kunne godkjennast Departementet sa derfor i hoslashyringsnotatet at ein boslashr endre fristen for naringr foslashrehandsroslashystegivingane maring ha komme fram til valstyret for aring kunne godkjennast Departementet nemnde at det aring endre fristen fraring kl 20 valdagen maringndag til tysdag kl 20 vil kunne resultere i at fleire roslashyster kjem fram i tide Ei slik lovendring vil foslashre til at det endelege valresultatet blir ferdig ein dag seinare Resultatet av den foslashrebelse opptelshyjinga ndash som vi stort sett faringr vite valkvelden eller valshynatta ndash vil likevel ikkje bli forseinka Den endelege oppteljinga av valtingsroslashystene vil heller ikkje bli forseinka Det vil berre vere oppteljinga av ei minshydre mengd med foslashrehandsroslashyster som vil maringtte utsetjast til tysdag kveld

Kor lenge skal foslashrehandsroslashystegivinga kunne garing foslashre seg innanriks

I hoslashyringsnotatet spurde departementet om det i tillegg er behov for aring avslutte foslashrehandsroslashystegishyvinga noko tidlegare for aring sikre at foslashrehandsroslashysteshygivingane kjem fram i tide Departementet uttrykte at det deler oppfatninga til Stortingets fullshymaktskomiteacute om at utgangspunktet maring vere at velshyjarane som foslashrehandsroslashystar paring eit lovleg tidsshypunkt skal vite at foslashrehandsroslashystegivinga deira kjem tidsnok fram Departementet meinte at det boslashr leggjast stoslashrre vekt paring aring auke sannsynet for at roslashystegivingane til veljarane kjem tidsnok fram enn at foslashrehandsroslashysteperioden ndash som varer heilt fraring 10 august ndash blir redusert med eacutein dag Ei slik forkorting av foslashrehandsroslashystegivingsperioden boslashr ikkje vere problematisk for veljarane sjoslashlv om mange ventar til siste dagen med aring foslashrehandsshyroslashyste for aring faring med seg (nesten heile) innspurten av valkampen Kor mykje ein boslashr forkorte foslashreshyhandsroslashysteperioden maring vurderast ulikt avhengig av om det er snakk om foslashrehandsroslashystegiving innshyanriks eller utanriks Departementet gjekk i hoslashyshy

ringsnotatet ut fraring at saman med dei andre foslashreshyslaringtte tiltaka burde det vere nok aring avslutte foslashreshyhandsroslashystegivinga eacutein dag tidlegare innanriks

Forskrift om framsending av foslashrehandsroslashysteshygivingar

Sjoslashlv om det ikkje er direkte regulert i vallova at roslashystegivingane skal sendast fram paring den snoslashgshygaste trygge maringten meiner departementet at lovshygivinga byggjer paring at foslashrehandsroslashystegivingane skal sendast fram paring normal rask maringte I hoslashyringsshynotatet uttalte departementet at det ser det slik at dette inneber at postsendingane skal garing som A-post med mindre anna er fastsett i lov eller forshyskrift Departementet uttalte at det likevel vil kunne vere fornuftig aring forskriftsfeste dette



Forslaget fraring departementet om aring forskyve fristen med eitt doslashgn til tysdag etter valdagen kl 20 moslashter mykje motboslashr Eit klart fleirtal av dei hoslashyringsinshystansane som uttaler seg om forslaget garingr imot det Eit mindretal sluttar seg likevel til forslaget eller har ingen merknader

Sula kommune uttaler dette

laquoTida omkring eit val er ein svaeligrt hektisk og stressande periode for oss valarbeidarane i kommunane med valarbeidet i tillegg til varingrt ordinaeligre arbeid Baringde vi teljekorpsa og valstyshyret maring vere til stades maringndag kveld etter at valshylokala stengjer for aring ta seg av oppteljingsarbeishydet Saeligrleg ved eit kommuneval med stikking av lister kan dette ta heile natt til tysdag Dershysom vi skal vente paring foslashrehandsstemmer heilt til tysdag kveld kl 2000 (det har aldri kome ei einaste stemme inn til valstyra utanom ordinaeligr postgang som kjem paring foslashremiddagen) maring dei valansvarlege og valstyret arbeide ogsaring utover tysdagskvelden Dei siste stemmene skal telshyjast opp og stikkast foslashr eit valoppgjer kan koslashyrast og protokollen gjerast ferdig Dette kan ta si tid og er ei ekstra belastning for dei som deltar Valstyret er privatpersonar i arbeid og det seier seg sjoslashlv at dersom du skal vere paring valshyarbeid om natta saring maktar du ikkje ditt ordishynaeligre arbeid dagen etter Departementet sitt forslag inneber difor ei ste[r]kt auka arbeidsbeshylastning baringde paring kommunalt tilsette og politikashyrar og ekstra kostnad for kommunane i form av overtid moslashtegodtgjersle og tapt arbeidsforteshyneste for valstyretraquo



Gulen kommune seier at innfoslashring av krav om sending av foslashrehandsroslashystegivingane som A-post boslashr vere godt nok

Ogsaring Fylkesmannen i Vestfold oslashnskjer aring halde paring fristen for naringr foslashrehandsroslashystegivinga maring vere valstyret i hende men seier at det maring presiserast naeligrmare korleis sending av foslashrehandsroslashystegivinshygane skal garing foslashre seg

Asker kommune garingr ogsaring imot forslaget fraring departementet i hoslashyringsnotatet Kommunen meishyner for det foslashrste at det er grunn til aring stille sposlashrsmaringl ved nytten av tidspunktet for naringr foslashrehandsroslashysteshygivingane maring vere mottekne (kl 2000) Det blir peikt paring at postleveransane til kommunen skjer paring dagtid og at det derfor verkar unoslashdvendig aring maringtte vente til kl 2000 foslashr ein kan ta eit endeleg oppgjer Kommunen uttaler ogsaring at alle roslashystegivingane som kom for seint fram var sende som B-post

Aringlesund kommune meiner at den einaste grunshynen til at ein del foslashrehandsroslashystegivingar kom for seint fram var slurv fraring kommunane som sende fraring seg roslashystegivingane Kommunen uttaler at felles for alle dei mottekne roslashystegivingane var at dei var sende som B-post somme til og med poststempla saring seint som maringndagen Ogsaring ein del andre komshymunar seier at dei roslashystegivingane som kom for seint vart sende med B-post

Slik kommunen ser det er gjeldande fristar gode nok saring sant rutinane i kommunane tek omsyn til fristane og avtaler med det lokale postkontoret om henting og levering

Lillehammer kommune stoslashttar heller ikkje forshyslaget fraring departementet om aring forskyve fristen for naringr foslashrehandsroslashystegivinga maring ha komme inn til valstyret I samband med dette skriv kommunen

laquoMed forslag som framsatt fra departementet med frist tirsdag innen kl 20 vil dette foslashre til en forlengelse av naringr endelig telling kan vaeligre fer-dig da alle stemmer maring telles elektronisk for aring faring valgprotokollen korrekt Mannskap som i utgangspunktet er hardt presset maring komme tilbake for aring telle de siste stemmene og det endelige valgresultatet vil ikke bli ferdig foslashr etter kl 20 tirsdag kveld Valgstyret skal deretshyter godkjenne valgprotokollen Dette vil vaeligre et tilbakeskritt Spesielt kan dette faring konseshykvenser ved kommunevalg der noen faring stem-mer kan vaeligre avgjoslashrende for det endelige resultatet og mandatfordelingen

Mange kommuner har ogsaring et samarbeid med fylkeskommunene noe Lillehammer hadde ved forrige valg og den foreslaringtte endshyringen vil forsinke denne tellingen betydelig

En ev endring maring vurderes opp mot de faring stemmene som kommer etter valgdagen inforshymasjonsrutinerforskrift og den ulempen det

vil vaeligre for kommunen som administrator tilshyrettelegger og gjennomfoslashring av valglaquo

Mange hoslashyringsinstansar har ingen merknashyder eller sluttar seg til forslaget fraring departementet i hoslashyringsnotatet utan aring kommentere det spesielt Dette gjeld mellom anna Oppegaringrd Karmoslashy og Sandefjord kommunar


Eit klart fleirtal av hoslashyringsinstansane sluttar seg til forslaget fraring departementet om aring avslutte foslashreshyhandsroslashystegivinga innanriks torsdag foslashr valdashygen det vil seie eacutein dag tidlegare enn i dag Det er likevel mange hoslashyringsinstansar som meiner at vi boslashr halde fast paring fristen vi har i dag

Jevnaker kommune stoslashttar forslaget om aring avslutte foslashrehandsroslashystegivinga innanriks siste torsdag foslashr valdagen Kommunen peiker likevel paring det at det har vore mogleg aring foslashrehandsroslashyste til og med siste fredag foslashr valet er ein praksis som mange av veljarane i kommunen har vore vane med gjennom mange val Det blir understreka at ut fraring erfaringar ein har gjort tek det lang tid aring innarshybeide nye rutinar Kommunen meiner derfor at det er stor fare for at mange vil komme fredag foslashr valshydagen for aring roslashyste

Det typiske for dei hoslashyringsfraringsegnene som stoslashttar forslaget fraring departementet i hoslashyringsnotashytet er at dei anten sluttar seg til forslaget utan naeligrshymare kommentar eller at dei stoslashttar forslaget fordi det vil foslashre til at fleire foslashrehandsroslashystegivingar kjem fram til heimkommunen til veljaren i tide til aring kunne godkjennast Dette gjeld mellom andre Vardoslash Hemne Sunndal og Malvik kommune

Sjoslashlv om fleirtalet av hoslashyringsinstansane sluttar seg til forslaget fraring departementet i hoslashyringsnotashytet er det mange som legg fram gode argument for ikkje aring forkorte med eacutein dag perioden for naringr det er mogleg aring foslashrehandsroslashyste

Gulen kommune stoslashttar ikkje forslaget fraring departementet og seier at innfoslashring av krav om aring sende foslashrehandsroslashystegivingane som A-post boslashr vere nok til aring sikre at faeligrrast mogleg roslashystegivinshygar blir forkasta fordi dei kjem for seint fram

Heller ikkje Hamar kommune stoslashttar forslaget fraring departementet Kommunen skriv dette

laquoHamar mottok 4372 forharingndsstemmer ved valshyget i 2005 Av disse ble 896 (20 ) avlagt siste fredag foslashr valget 80 av disse var manntallsshyfoslashrt i Hamar 6 stemmer (016 ) ble forkastet med begrunnelse laquofor sent innkommetraquo innen protokollen ble undertegnet onsdag morgen Ingen av disse var utenriks stemmegivninger



Hamar kommune opplever at stadig flere oslashnsker aring avgi forharingndsstemme og at velgerne oslashnsker aring stemme saring tett opptil valget som mulig Ut i fra det store antall forharingndsstemmer er det svaeligrt faring som kommer inn for sent Det er en risiko for at man ved aring avslutte perioden for forharingndsstemmegivning tidligere mister flere stemmegivninger enn vi maring forkaste paring grunn av postgang

[] Det maring videre sikres at kommunene har rutiner som sikrer at stemmegivningen sendes paring hurtigst mulig maringteraquo

Oslo kommune uttaler dette

laquoOslo kommune stoslashtter ikke departementets forslag om aring endre siste frist for avgivelse av forharingndsstemme innenriks til siste torsdag foslashr valgdagen fordi det er vanskelig aring naring frem til velgerne med informasjon om endringer av frister som paringvirker velgernes mulighet til aring avgi stemme I Oslo ble det avgitt ca 10 000 forshyharingndsstemmer i Oslo siste fredag foslashr valgdashygen i 2005raquo

Roslashyrvik kommune foslashreslaringr at det boslashr vere mogleg aring foslashrehandsroslashyste paring fredag med ei opningstid slik at roslashyster som skal sendast ut av kommunen kan garing med ordinaeligr post fredag

Lillehammer kommune seier dette

laquoMed det store antall avlagte stemmer siste uka og ikke minst siste fredag foslashr valgdagen vil det vaeligre mange velgere som kommer til lukshyket doslashr dersom forslaget fra departementet faringr gjennomslag Det vil heller ikke vaeligre det beste etter valglovens formaringl om aring legge forholdene til rette for borgerne slik at de kan velge sine representanter Med bakgrunn i de faring stemshymene som kommer etter valgdagen vil en miste flere stemmer ved aring stenge forharingndsshystemmingen allerede torsdag selv om det for kommunens arbeidsbelastning ville vaeligre en fordel Her vil det vaeligre hensyn til velgeren som maring telleraquo


Jevnaker kommune uttaler at det boslashr takast inn ei foslashresegn i forskrifta om at foslashrehandsroslashystene skal sendast paring den raskaste trygge maringten Ogsaring andre hoslashyringsinstansar uttaler at det boslashr staring i forskrifta at foslashrehandsroslashystegivingane boslashr sendast som A-postparing den raskaste trygge maringten Dette gjeld mellom andre Hamar og Gulen kommunar


Sposlashrsmaringla om avslutningstidspunkt for foslashrehandsshyroslashystegivinga og tidspunktet for naringr roslashystegivinshy

gane maring ha komme fram til valstyret for aring kunne godkjennast boslashr sjaringast i samanheng ndash slik det vart peikt paring i hoslashyringsnotatet

Dei innvendingane som har komme i hoslashyringsshyrunden mellom anna at dei foslashreslaringtte endringane vil foslashre til auka belastning for valfunksjonaeligrane og gjere valet mindre tilgjengeleg for veljarane er moment som ogsaring kom fram i hoslashyringsnotatet Somme hoslashyringsinstansar understrekar likevel at saring aring seie alle dei foslashrehandsroslashystegivingane som kom for seint fram til aring kunne godkjennast vart sende med B-post I og med at B-post normalt tek fraring tre til fem dagar vil det vere svaeligrt sannsynleg at foslashrehandsroslashystegivingar som blir sende i slutten av foslashrehandsroslashysteperioden vil komme for seint fram Dette er eit forhold som boslashr ha stor vekt slik departementet ser det Det er fordi det trass alt knyter seg betydelege ulemper til aring forkorte foslashreshyhandsroslashysteperioden ogeller forlengje fristen for naringr foslashrehandsroslashystegivingane maring ha komme fram for aring kunne godkjennast Ut fraring dei tilbakemeldinshygane som har komme i hoslashyringa er det mykje som tyder paring at talet paring forkasta foslashrehandsroslashystegivinshygar vil bli redusert mykje dersom alle roslashystegivinshygane blir sende med A-post Departementet finn grunn til aring understreke at hoslashvet veljarane har til aring foslashrehandsroslashyste ikkje boslashr avgrensast meir enn det som er noslashdvendig for at foslashrehandsroslashystegivingane skal komme fram i tide til aring kunne godkjennast Departementet legg her vekt paring at det aring forkorte foslashrehandsroslashysteperioden vil auke risikoen for at fleire veljarar ikkje faringr roslashysta Dette vil vere ein svaeligrt reell risiko da det vil vere svaeligrt vanskeleg aring naring ut med informasjon om endringane i regelvershyket til alle veljarane Det er ogsaring viktig aring ikkje endre reglane slik at det foslashrer til ei ekstrabelastshyning for valmedarbeidarane dersom det ikkje er eit reelt behov for det sidan dette vil auke faren for at det vil kunne oppstaring feil i oppteljinga

Departementet har paring bakgrunn av dette komme til at det i denne omgangen verken boslashr skje ein reduksjon i foslashrehandsroslashysteperioden eller ei utviding av fristen for naringr foslashrehandsroslashystegivinshygane maring ha komme fram til valstyret for aring kunne godkjennast I staden boslashr det staring i forskrifta at alle foslashrehandsroslashystegivingane skal sendast som A-post I tillegg vil departementet ta kontakt med Posten foslashre valet i 2007 og be om ei oversikt over paring kva for poststrekningar det kan vere problemashytisk aring faring foslashrehandsroslashystegivingar som er gitt paring freshydag fram til heimkommunen til veljaren innan valshydagen maringndag Denne oversikta vil bli distribuert til kommunane slik at dei om noslashdvendig kan sende roslashystegivingane som ekspresspost Saman med gode rutinar for roslashystemottaket og framsenshy



dinga av roslashystegivingane boslashr dette tiltaket foslashre til ein betydeleg reduksjon i talet paring roslashystegivingar som kjem for seint fram til aring kunne godkjennast

42 Om elektronisk oppteljing av roslashystesetlar

421 Gjeldande rett

Valstyret i kommunen er etter vallova sect 10-4 ansvarleg for aring telje opp roslashystesetlar baringde ved storshytingsval og lokalval Oppteljinga skal skje ved ei foslashrebels og ei endeleg oppteljing

Valstyret mottek fortloslashpande foslashrehandsroslashyster Foslashrebels oppteljing av foslashrehandsroslashyster skal starte seinast fire timar foslashr alle vallokala i kommunen er stengde jf sect 10-5 Oppteljinga kan ikkje starte foslashr valdagen maringndag

Foslashrebels oppteljing av valtingsroslashyster skal starte saring snart roslashystegivinga valdagen maringndag er avslutta Oppteljinga kan gjerast ute i roslashystelokala eller roslashystesetlane skal fraktast til valstyret for oppshyteljing sentralt Roslashystesetlar det er tvil om skal godshykjennast skal haldast utanfor den foslashrebelse opptelshyjinga som skjer valkvelden Desse roslashystegivingane skal valstyret gjennomgaring og eventuelle godkjende roslashystesetlar skal takast med i den endelege opptelshyjinga

Endeleg oppteljing av baringde foslashrehands- og valshytingsroslashyster skal takast med ein gong etter den foslashrebelse oppteljinga og skal alltid skje under tilsyn fraring valstyret jf sect 10-6

Ved stortings- og fylkestingsval skal roslashystesetshylar sendast vidare til fylkesvalstyret for kontroll og ny teljing jf vallova sect 10-9 Ved stortingsval er det Stortinget som staringr for den formelle godkjenninga av valet Ved fylkestingsval skal fylkestinget ta stilshyling til om valet er gyldig Ved kommunestyreval er det kommunen sjoslashlv som kontrollerer og godkjenshyner valet

Prinsippa for oppteljing av roslashystesetlar er fastshysette i vallova sect 10-4 Lova har ikkje bestemte krav til verken manuell eller elektronisk teljing av roslashystesetlar Lova krev at roslashystesetlane til kvart val skal teljast for seg at foslashrehands- og valtingsroslashyster skal haldast skilde ved oppteljinga og at opptelshyjinga skal skje i to omgangar ved ei foslashrebels og ei endeleg oppteljing

Valresultat skal ikkje paring nokon maringte offentlegshygjerast foslashr valdagen maringndag kl 20 jf vallova sect 9-9


Naeligrmare om problemstillinga

I dei fleste kommunane skjer den foslashrste foslashrebelse oppteljinga ved manuell teljing av roslashystesetlar Ein

del kommunar har etter kvart garingtt over til optisk teljing (skanning) av roslashystesetlar ved andre gongs eller endeleg oppteljing Det er likevel ogsaring nokre stoslashrre kommunar som tek baringde foslashrebels og endeshyleg oppteljing av foslashrehandsroslashyster ved hjelp av optiske lesarar Dette vil seie at ei ikkje ubetydeleg mengd med roslashystesetlar som er mottekne paring foslashreshyhand berre blir talde optisk (elektronisk) Saring vidt vi kjenner til er det ogsaring minst eacutein kommune som tek optisk teljing ved baringde den foslashrebelse og den endelege oppteljinga av valtingsroslashyster

Den endelege oppteljinga skjer normalt i kvar enkelt kommune men kan i ein del tilfelle fysisk skje hos fylkesvalstyret eller i ein annan kommune men under tilsyn av valstyret i vedkommande komshymune Dette har mellom anna samanheng med at datautstyr er dyrt og at fleire garingr saman om aring bruke det same utstyret

Bruk av skannarloslashysingar ved oppteljing av roslashystesetlar er viktig for aring faring klart oppteljingsresulshytatet saring snoslashgt som raringd Skanning blir vurdert som mindre arbeidskrevjande enn manuell teljing Saeligrshyleg gjeld dette i kommunar som har mange roslashysteshysetlar som skal teljast Det blir ogsaring argumentert med at optisk teljing gir eit meir korrekt opptelshyjingsresultat Det er likevel ikkje gjennomfoslashrt nokon naeligrmare analyse av dette

I hoslashyringsnotatet diskuterte departementet om bruk av ulike dataloslashysingar ved oppteljing av roslashystesetlar gir god nok sikkerheit for korrekt oppshyteljingsresultat Sposlashrsmaringlet er om dei skannarane kommunane bruker ved oppteljing tel roslashystesetshylane paring ein korrekt maringte Det kan dreie seg om sposlashrsmaringl om alle roslashystesetlar faktisk blir regisshytrerte av skannaren om skannaren tel korrekt om han registrerer rett liste osv Det er dei lokale valshymyndigheitene som er ansvarlege for aring soslashrgje for at dei datasystema dei oslashnskjer aring bruke ved gjennomshyfoslashringa av valet er korrekte I hoslashyringsnotatet gav departementet uttrykk for ein viss tvil om kommushynane sjoslashlve tok noslashdvendige kontrollar av datasysshytem som blir nytta ved administrativ gjennomfoslashring av val og av skannarar som tel opp roslashystesetlar

Om veging av roslashystesetlar

I hoslashyringsnotatet tok departementet opp sposlashrsmaringshylet om praksisen med veging av roslashystesetlar ved foslashrebels oppteljing I nokre kommunar blir roslashysteshysetlar ved foslashrste gongs oppteljing ikkje talde opp men vegne paring vekt Ein tilsvarande framgangsmaringte vart ved valet i 2005 nytta av minst eacutein fylkeskomshymune ved kontrollteljing Ved ein slik framgangsshymaringte faringr ein registrert vekta til ein enkelt offisiell roslashystesetel Roslashystesetlane blir vegne bunkevis



Vallova sect 10-4 fastset prinsipp for oppteljing av roslashystesetlar Det er inga foslashresegn som konkret set forbod mot veging av setlar Men slik lova er forma meiner departementet at det maring vere ein klar foslashreshysetnad at roslashystesetlane skal teljast Det aring vege roslashystesetlar kan ikkje kallast teljing fordi kvar enkelt roslashystesetel faktisk ikkje blir tald opp indivishyduelt Veging av roslashystesetlar er uavhengig av om det blir gjort ved den foslashrebelse eller den endelege oppteljinga i kommunane eller ved kontrollteljinga i fylkeskommunen er i strid med lova slik departeshymentet vurderer det

Det blir av somme hevda at veging av roslashystesetshylar gir eit svaeligrt korrekt resultat Men departemenshytet ser det likevel slik at denne maringten aring laquoteljeraquo roslashystesetlar paring har sine klart veike sider Veljarane er ikkje forplikta etter lova til aring bruke dei roslashystesetshylane valmyndigheitene har trykt opp dei kan til doslashmes nytte setlar etter utskrift fraring Internett eller setlar som det har faringtt tilsendt fraring forslagsstillarar Slike setlar maring bytast ut og erstattast med offisielle setlar med laquorett vektraquo dersom dei skal vegast saman med dei andre setlane Ei slik utskifting krev i seg sjoslashlv at ein er svaeligrt noslashyaktig og det kan oppstaring feil Dersom valmyndigheitene til doslashmes maring trykkje opp nye roslashystesetlar og desse av ein eller annan grunn faringr ei anna vekt enn dei opphavshylege setlane utan at valmyndigheitene er merkshysame paring dette vil ei veging av setlar gi feil resultat

Departementet meinte derfor at det ikkje var grunnlag for aring foslashreslaring endringar i lovverket med omsyn til aring tillate slik veging av roslashystesetlar

Krav til manuell foslashrebels oppteljing

I hoslashyringsnotatet peikte departementet paring at krashyvet til manuell foslashrebels oppteljing av roslashystesetlar boslashr diskuterast uavhengig av om det eventuelt ein gong i framtida blir innfoslashrt ei godkjenningsordshyning for skannarar

Det vart vist til at ulike edb-tekniske system som til doslashmes skannarloslashysingar fungerer paring ulike maringtar og det er feilkjelder ogsaring ved optisk teljing av roslashystesetlar Det krevst gode rutinar for aring handshytere oppteljinga ved til doslashmes skannar-stopp og utbyting av roslashystesetlar Ved skanning av setlar er det vanleg aring byte ut enkelte roslashystesetlar som skannaren ikkje kan lese Dette produserer ei feilshykjelde ved at feil setlar kan bli bytte Ved manuell teljing er det ikkje noslashdvendig aring byte ut roslashystesetlar Dei roslashystesetlane som blir talde er dei som faktisk er leverte

Det vart peikt paring at eit system for manuell oppshyteljing heller ikkje fungerer feilfritt Ein kan derfor

sposlashrje om kva for ein oppteljingsmaringte som gir det mest korrekte resultatet

Av omsyn til aring sikre eit mest mogleg korrekt oppteljingsresultat og av omsyn til tillit hos veljashyrane til at det faktisk er tilfellet meinte departeshymentet det i utgangspunktet boslashr gjennomfoslashrast minst eacutei manuell oppteljing av roslashystesetlar Dershysom ein optisk lesar til doslashmes har ein eller annan feil i programvara vil ikkje resultatet av oppteljinga bli meir korrekt ved at det blir talt elektronisk to gonger Resultatet fraring den manuelle oppteljinga vil fungere som ein kontroll for den endelege elektroshyniske oppteljinga For store avvik gir grunn til ytterlegare kontroll

Manuell oppteljing er meir tidkrevjande enn ei elektronisk oppteljing Departementet meinte like-vel at det maringtte leggjast stoslashrre vekt paring omsynet til eit korrekt oppteljingsresultat Til samanlikning vart det vist til at vallovgivinga i Sverige ikkje opnar for noka form for elektronisk oppteljing av roslashysteshysetlar Ogsaring i Sverige skal det vere minst to opptelshyjingar begge ved manuell oppteljing av roslashystesetshylane

Ein kan hevde at den beste maringten aring sikre korshyrekt oppteljing paring er aring bruke to uavhengige opptelshyjingsmetodar slik tilfellet er ved ei manuell og ei elektronisk teljing Sposlashrsmaringlet er om det alternashytivt kan nyttast to ulike skannarloslashysingar (med ulik programvare) ved foslashrebels og endeleg oppteljing utan noka manuell teljing av roslashystesetlane Deparshytementet gjekk ut fraring at aring bruke to ulike elektroshyniske oppteljingssystem vil kunne vere ein like sikshyker maringte aring faring oppteljinga korrekt paring som dersom den eine oppteljinga er manuell Departementet meinte derfor at det som eit alternativ til aring bruke manuell oppteljing ved den foslashrebelse oppteljinga og elektronisk oppteljing ved den endelege opptelshyjinga burde kunne nyttast elektronisk oppteljing ved baringde den foslashrebelse og den endelege opptelshyjinga Foslashresetnaden er da at ein nyttar ulike system (program) ved dei to oppteljingane

Manuell kontrollteljing ved avvik

Problem kjem ved avvik Det foslashlgjer av det ansvashyret valstyret har for eit korrekt resultat at for store avvik mellom den foslashrebelse og den endelege oppshyteljinga vil foslashre til at det maring gjennomfoslashrast ei ny kontrollteljing Departementet foslashreslo derfor at det i dei tilfella der det blir gjennomfoslashrt ei ny konshytrollteljing fordi det er avvik mellom den foslashrebelse og den endelege oppteljinga skal omteljinga vere manuell i motsetning til i dag der det ikkje er regushylert korleis omteljinga skal garing foslashre seg



Oppteljing av roslashystesetlar soslashndag

Som ei foslashlgje av forslaget om krav til minst eacutei manu-ell oppteljing foslashreslo departementet i hoslashyringsnoshytatet at foslashrebels oppteljing av foslashrehandsroslashystene kan starte soslashndag foslashr valdagen Bakgrunnen var at dersom den foslashrebelse oppteljinga skal skje ved manuell oppteljing vil dette kunne foslashre til at resulshytatet av den foslashrebelse oppteljinga av foslashrehandsshyroslashystene blir noko forseinka

Departementet viste likevel til at ein kan peike paring prinsipielle innvendingar ved aring tillate oppteljing av roslashystesetlar alt soslashndag Delar av oppteljingsreshysultatet vil da liggje foslashre tidlegare enn det som er vanleg i dag noko som vil kunne auke faren for offentleggjering og lekkasjar


Om bruk av elektronisk utstyr ved oppteljinga

Fleire av kommunane og fylkeskommunane gjer i hoslashyringsfraringsegnene sine greie for rutinar rundt bruken av valsystem og elektroniske skannarar Hamar kommune uttaler

laquoHamar kommune har benyttet elektronisk telshyling ved de siste to valgene og har positive erfashyringer med dette I 2005 hadde vi interkommushynalt samarbeid om opptellingen og foretok fin-telling for kommunene Loslashten Stange og Ringsaker samt Hedmark Fylkeskommune under tilsyn av de respektive valgstyrer Hamar kommune teller forharingndsstemmene elektroshynisk baringde ved foslashrste gangs telling (grovtelling) og fintelling Valgtingsstemmene grovtelles manuelt hos stemmestyrene Dette gjoslashres manuelt da sentralisert elektronisk opptelling vil forsinke innrapportering av resultatet Elekshytronisk telling hos det enkelte stemmestyre vil vaeligre kostnadskrevende og stille store krav til opplaeligring og utstyr Fintellingen skjer elektroshynisk

Elektronisk opptelling og valgoppgjoslashr stilshyler endrede krav til valgmedarbeiderne og det er viktig at man har ansvarlige med god kompeshytanse mht til bruken av systemet forstaringelse for hvordan valgsystemet fungerer og om samshymenhengen mellom de ulike delene av valgsysshytemet og den praktiske gjennomfoslashringen av valshyget Selve betjeningen av skannerstasjoner og verifisering av stemmesedlene er imidlertid ikke spesielt komplisert

Skanneren og det elektroniske tellesysteshymet testes grundig av kommunen foslashr bruk baringde i forbindelse med opplaeligring og ved gjenshynomfoslashring av proslashvevalg Vi legger mye arbeid i opplaeligring og tilrettelegging av sikre rutiner Antall personer som er involvert i tellingen og

muligheten for menneskelige feil er betydelig redusert i forhold til manuell opptelling

Antall stemmesedler og fordeling paring partier (i tillegg til blanke og forkastede stemmegivshyningerstemmesedler) skal sjekkes opp mot avgitte stemmegivninger Eventuelle tellefeil vil derfor enkelt avdekkes Ved avvik mellom grovtelling og fintelling blir det alltid skannet flere ganger slik at vi er trygge paring at det resulshytatet vi oppgir er korrekt

Elektronisk opptelling er uovertruffen naringr det gjelder registrering paring parti Varingr erfaring er at det ved manuell telling alltid er noen sedler som er lagt i feil partibunke Slike feil er ikke alltid lette aring avdekke ved manuell telling som gjerne foregaringr om natten og under stort tidsshypressraquo

Asker kommune skriv at det i framkant av oppshyteljinga har

laquovaeligrt jobbet intenst med aring utarbeide gode og sikre rutiner grundig opplaeligring av valgfunkshysjonaeligrer grundig testing av systemer (fullskashylatester) Dette har medfoslashrt at vi har hatt god kontroll - og en bedre oversikt enn tidligere Varingr erfaring er at ved etableringbruk av gode og trygge rutiner - samt riktig programvare shyhar valgoppgjoslashret blitt klart tidligere - men det viktigste er at resultatet uten tvil har blitt mye mer noslashyaktig Tidligere erfaring har vist oss at feilkildene ved manuell telling var mye mer fremtredende enn ved maskinell tellingraquo

Vefsn kommune uttaler laquoValgstyret har overvaringket den optiske oppshy

telling bedre enn den manuelle opptellingen her hos oss Dette fordi vi har hatt foreloslashpig manuell opptelling ute i de stoslashrste kretsene hos stemmestyrene Naringr vi har hatt optisk opptelshyling saring har vi forsikret oss om at utstyret var bra og vi har talt opp sedlene paring forharingnd slik at vi vet at scanneren talte riktig og vi har brukt tid paring aring lage gode rutiner rundt opptelling og verifisering av slengere og kumuleringerraquo


Dei fleste som uttaler seg er samde med departeshymentet i at foslashrebels oppteljing av roslashystesetlar ikkje kan garing foslashre seg ved veging

Boslashmlo kommune seier likevel

laquoDet er ingen tvil om at baringde veging av roslashysteshysetlar og maskinell teljing er meir noslashyaktige enn manuell teljing Krav om manuell teljing ved den foslashrebels oppteljinga (laquogrovteljingraquo) er etter mi meining lite foslashremaringlstenleg Signala fraring det nasjonale politiske miljoslashet naringr det gjeld grovteljinga har gjennom mange aringr vore eintyshydig Raskt resultat er langt viktigare enn at tala



er 100 korrekte Veging av roslashystesetlar boslashr derfor vera ein aktuell teljemaringte ved den foslashreshybels oppteljinga Eg gjer merksam paring at det som her er skrive gjeld fordelinga paring partiraquo

Manuell foslashrebels oppteljing

Dei fleste av hoslashyringsinstansane som uttaler seg om kravet til manuell oppteljing stoslashttar ikkje forshyslaget fraring departementet om at den foslashrebelse oppshyteljinga skal skje manuelt

Fleire hoslashyringsinstansar peiker paring at ei lovfesshyting for dei fleste kommunane berre vil seie ei lovshyfesting av den praksisen dei foslashlgjer Hordaland fylshykeskommune uttaler dette

laquoDet er fylkesraringdmannen si oppfatning at foslashreshybels oppteljing i dei fleste kommunane skjer ute i vallokala manuelt Det er truleg svaeligrt faring som fraktar roslashystesetlane til eit felles lokale for elekshytronisk teljing Forslaget om at den foslashrebelse oppteljinga skal vera manuell vil difor for dei fleste vera lovfesting av praksisraquo

Tromsoslash kommune meiner at optisk teljing av roslashystesetlar skal vere tillaten baringde ved den foslashreshybelse og den endelege oppteljinga og seier

laquoErfaringsmessig er det i forbindelse med sorshyteringen paring parti at det hyppigst forekommer feil naringr opptellingen skjer manuelt eller ved veishying Ved optisk telling (skanning) hvor partiishydentiteten staringr som strekkode er denne feilkilshyden eliminertraquo

Raringde kommune skriv

laquoOptisk lesing og scanning brukes i stadig flere kommuner For aring kunne gjennomfoslashre valgoppshygjoslashret raskt og effektivt kostnadsbesparende og ikke minst sikkert mener vi det boslashr vaeligre mulig aring telle elektronisk baringde ved foreloslashpig opptelling og ved endelig opptelling ogsaring uten at det maring brukes 2 systemraquo

Naringr det gjeld sposlashrsmaringlet om aring bruke to uavhenshygige elektroniske oppteljingssystem er dei fleste som uttaler seg negative til dette Buskerud fylkesshykommune peiker paring at eit lite miljoslash som det vi har i Noreg ikkje gir realistisk grunnlag for tilstrekkeshyleg konkurranse naringr det gjeld kjoslashp av utstyr for skanning av roslashystesetlar Fleire peiker ogsaring paring at bruk at to system sannsynlegvis vil vere noksaring ureshyalistisk paring grunn av kostnadene

Somme av dei som uttaler seg positivt til kravet om manuell foslashrebels oppteljing peiker paring at dei sjoslashlv ikkje nyttar elektroniske skannarar til opptelshyjinga


Buskerud fylkeskommune stoslashttar ikkje forslaget fraring departementet om manuell kontrollteljing ved avvik mellom det foslashrebelse og det endelege resulshytatet Fylkeskommunen uttaler seg slik

laquoEn manuell fintelling betyr at ogsaring personretshytinger og registreringer av slengere maring gjoslashres manuelt Det vil vaeligre et stort tilbakeskritt for de kommuner som i dag benytter elektroniske systemer til dette og antas aring foslashre til forsinkelshyser av valgoppgjoslashret Departementet bes i steshydet soslashrge for at det utarbeides gode rutiner veishyledninger og opplaeligringsprogram for kommushynene ved bruk av elektroniske valgsystemer og -programmer Kommunene maring ogsaring selv soslashrge for gode rutiner som sikrer et mest mulig korshyrekt valgraquo

Tromsoslash kommune skriv

laquoMaringten kontrolltellingen skjer paring ved avvik mellom den foreloslashpige opptelling og endelig opptelling maring vaeligre uvesentlig bare avvikeneavdekkes og lar seg forklare Aring kunne starte opptellingen av forharingndsstemmene tidligere ser en paring som positivt og vil medvirke til minshydre stress i en fra foslashr hektisk valginnspurtraquo

Oppegaringrd kommune stoslashttar ikkje forslaget om manuell kontrollteljing Kommunen meiner at det avgjerande ndash og det som maring kvalitetssikrast ndash maring vere kvaliteten paring det elektroniske utstyret og proshygramvara

Raringde kommune uttaler

laquoValgstyret har det fulle ansvar for en forsvarlig opptelling og ved eventuelt avvik velger valgshystyret selv om det skal telles manuelt eller elekshytroniskraquo

Trondheim kommune seier dette

laquoOm en manuell behandling gir bedre sikkershyhet for resultat kan diskuteres spesielt i en kommune som Trondheim der antallet sedler som skal telles er stort Ingen opptellingsmeshytode vil kunne anses som feilfri Det boslashr stilles strenge krav til godkjenning av tellesystemer slik at disse er grundig utproslashvd av uavhengige instans foslashr de slippes loslashs paring markedet Maskishynell telling forutsatt at det har gjennomgaringtt en kontroll som nevnt anses som mer paringlitelig enn manuell telling Maskinell telling handler ikke foslashrst og fremst om et raskere telleresultat men om et sikrere resultatraquo

Oppteljing soslashndag

Dei fleste av dei som uttaler seg er samd med departementet i at oppteljing av foslashrehandsroslashyster



boslashr kunne starte alt soslashndag Sula kommune meiner at dersom ein foslashrst opnar for oppteljing soslashndag boslashr det kunne vere like greitt aring starte oppteljinga alt laurdag

Somme kommunar stoslashttar ikkje forslaget Jevnshyaker kommune meiner at det ikkje boslashr vere hoslashve til aring starte oppteljinga alt soslashndag

laquoDette for aring unngaring mulighetene for evt laquolekkashysjerraquo i forhold til det foreloslashpige opptellingsresultashytetraquo Kommunen viser til at oppteljinga skal starte tidleg maringndag morgon noko som for dei fleste kommunane gir rikeleg tid til teljing

Soslashrum kommune stoslashttar heller ikkje forslaget

laquoHensynet til sikkerheten mot bevisste eller ubevisste lekkasjer som vil kunne bidra til aring paringvirke valgresultatet ved at mange er kjent med de foreloslashpige resultatene av forharingndsshystemmegivningen boslashr telle langt sterkere enn hensynet til aring faring ferdig valgresultatet svaeligrt tidshylig Faren for lekkasjer oslashker jo lengre tid noen sitter paring en slik hemmelighet Noen slik lovendshyring boslashr ikke vedtasraquo


Ansvaret for korrekt oppteljingsresultat ligg hos valstyret i kvar enkelt kommune Fylkesvalstyret i fylkeskommunen skal i tillegg ved val til storting og fylkesting kontrollere og eventuelt korrigere oppteljingsresultatet som ein har komme fram til i kommunane i fylket Departementet vil undershystreke at det er kvar kommune ikkje eventuelle dataleverandoslashrar som er ansvarleg for eit korrekt oppteljingsresultat I dette ansvaret ligg ogsaring at kommunen dersom elektroniske system blir nytta maring soslashrgje for at desse fungerer korrekt og at kommunen har tilstrekkeleg og god nok kompeshytanse til aring handtere systemet Dette inneber melshylom anna aring soslashrgje for tilstrekkeleg opplaeligring og at det blir etablert gode rutinar for opplaeligring Ansvashyret kan ikkje overfoslashrast til andre

Eit eventuelt krav til manuell oppteljing er ikkje eit sposlashrsmaringl om det skal nyttast datasystem ved gjennomfoslashring av val og oppteljing av roslashystesetlar Slike system lettar arbeidet med den administrashytive gjennomfoslashringa og kan foslashre til at valresultatet blir meir noslashyaktig Sposlashrsmaringlet er om kontrollen vi har i dag av system som blir nytta er gode nok alternativt om ansvaret for godkjenning av slike system burde ha vore overfoslashrt til organ paring statleg nivaring

Det hoslashyrer til unntaket at foslashrebels oppteljing skjer elektronisk I dei faring kommunane der den foslashreshybelse oppteljinga blir teken elektronisk gjeld dette nesten berre foslashrehandsroslashystene Vanlegvis er det

dessutan mest tenleg aring telje valtingsroslashystene foslashrste gong i vallokala Dei fleste stoslashrre kommunane tek derimot den endelege oppteljinga elektronisk

Fraringsegner fraring fleire av hoslashyringsinstansane viser at mange kommunar og fylke legg ned eit betydeleg arbeid i aring kvalitetssikre datasystem og skannarar som dei nyttar og at dei bruker mykje ressursar paring opplaeligring Fleire uttaler ogsaring at erfashyringar viser at oppteljingsresultatet er sikrare og meir noslashyaktig ved ei elektronisk enn ved ei manu-ell teljing Vidare viser fraringsegnene at kommunane utarbeider gode rutinar for korleis roslashystesetlane skal handterast ved bruk av skannarar

Slik departementet vurderer det viser hoslashyshyringsfraringsegnene at kommunane tek sposlashrsmaringlet om sikkerheit og noslashyaktigheit rundt oppteljinga serishyoslashst ogsaring testing av datasystem Grundig testing reduserer faren for programmeringsfeil Slik tesshyting av systemet aukar sjansane for at ein finn og kan rette eventuelle programmeringsfeil Systemet maring testast paring foslashrehand av den ansvarlege myndigshyheita det vil seie valstyret og fylkesvalstyret Det er ogsaring viktig aring hugse paring at det systemet som er testa er det som faktisk blir nytta ved valet og at ingen uvedkommande har hatt tilgang

Etter ei samla vurdering vil departementet ikkje fremme forslag om krav til manuell foslashrebels oppteljing Departementet ser det slik at den prakshysisen som kommunane foslashlgjer viser at det ikkje er noko presserande behov for slike reglar Det er mindre grunn til aring lovfeste krav til manuell opptelshyjing naringr den eksisterande ordninga ser ut til aring funshygere tilfredsstillande naringr det gjeld kontroll av dei datasystema som blir nytta Departementet meiner likevel at sposlashrsmaringlet om aring bruke elektronisk utstyr ved val boslashr vurderast fortloslashpande Dette er viktig av omsyn til tilliten til valordninga Departementet meiner dessutan at sposlashrsmaringlet boslashr vurderast i ein stoslashrre samanheng der fleire problemstillingar er aktuelle Som det er vist til i hoslashyringsnotatet er det til doslashmes grunnlag for aring vurdere om det for heile eller delar av datasystema som blir nytta boslashr innshyfoslashrast ei statleg godkjennings- ogeller sertifiseshyringsordning

Det er i dag frivillig om ein vil bruke datasysshytem ved val Systema bestaringr dessutan typisk av fleire modular mellom anna manntal kontroll av listekandidatar registrering av foslashrehandsroslashyster og valoppgjer I tillegg er det vanleg at skannarar blir kopla til systemet paring ein slik maringte at opptelshyjingsresultatet blir registrert inn i valsystemet

Det kan stillast sposlashrsmaringl ved om det er grunnshylag for statleg godkjenning av elektroniske modushylar for til doslashmes kontroll av listekandidatar foslashring og kontroll av foslashrehandsroslashyster og valoppgjer



Kommunar og fylke gjer i mange andre samanhenshygar bruk av ulike elektroniske system for aring lette administrative rutinar i kommunen til doslashmes rekneskapssystem utan at desse har vore gjenshynom noka form for statleg godkjenning Ein kan likevel sposlashrje om det boslashr innfoslashrast eit system for statleg kontroll og godkjenning av system som har direkte konsekvensar for valresultatet det vil seie system for oppteljing av roslashystesetlar Fleire hoslashyshyringsinstansar gir uttrykk for oslashnske om ei statleg sertifiserings- ogeller godkjenningsordning generelt for elektroniske system som blir nytta ved val Det er likevel faring som skil mellom dei ulike modulane med omsyn til kva det er behov for og noslashdvendig aring sertifiseregodkjenne

Departementet viser ogsaring til vurderingane til den arbeidsgruppa som har sett paring innfoslashring av elektronisk roslashystegiving Sertifisering ogeller statleg godkjenning av modulane i system for elekshytronisk roslashystegiving er eit sentralt tema I framtida kan det tenkjast eit elektronisk datasystem for roslashystegiving som kan koplast til eit valsystem for administrativ gjennomfoslashring av val Slik departeshymentet vurderer det tilseier dette at ein maring sjaring alle slike modular i samanheng og at sposlashrsmaringlet om eventuell godkjenning dermed blir vurdert samla I denne samanhengen er det ogsaring noslashdvendig aring sjaring paring om den innbyrdes samanhengen mellom modushylane tilseier samla sertifiseringgodkjenning av heile system Det maring dessutan vurderast om det skal innfoslashrast ei meir omfattande sertifiseringsordshyning eller om det boslashr brukast ei form for godkjenshyning av enkelte modular i valsystema

Ein kan ogsaring sposlashrje om den arkitekturen som blir nytta i valsystema (oppbygging av modular og samanhengen mellom dei) er den mest tenlege med omsyn til sikkerheit og kontroll Det er grunn til aring tru at bruken av elektroniske oppteljingssysshytem vil auke i framtida til doslashmes ved dei ogsaring vil bli nytta ved foslashrebels oppteljing

Det er viktig aring presisere at ei godkjenningsordshyning ikkje paring nokon maringte erstattar eller reduserer det ansvaret valstyret har for eit korrekt valresulshytat Ein vil framleis maringtte bruke betydelege ressurshysar til opplaeligring i systema Hoslashyringsfraringsegner viser heilt klart kor viktig det er aring utarbeide gode

rutinar og sikre ei tilstrekkeleg opplaeligring i samshyband med bruk av elektroniske system

Hoslashyringa viser at datasystema som kommushynane nyttar ved val blir grundig testa Departeshymentet finn derfor heller ikkje grunn til aring lovfeste krav om manuell oppteljing ved avvik mellom den foslashrebelse og den endelege oppteljinga

Naringr det ikkje blir lovfest krav til manuell opptelshyjing vil oppteljinga heller ikkje bli seinka i forhold til systemet i dag Departementet vurderer det slik at det derfor heller ikkje er grunnlag for aring lovfeste hoslashve til aring starte foslashrebels oppteljing av foslashrehandsshyroslashyster soslashndag Departementet viser elles til at det paring grunn av faren for lekkasjar knyter seg fleire motfoslashrestellingar til aring setje i gang med oppteljinga for tidleg

Det har i hoslashyringsrunden komme forslag om at departementet skal utarbeide rutinar rettleiing og opplaeligringsprogram for kommunane ved bruk av elektroniske valsystem og valprogram Departeshymentet understrekar at aring bruke slike system er valshyfritt Dei kommunane og fylka som oslashnskjer aring nytte slike system er ogsaring ansvarleg for aring soslashrgje for gode nok rutinar og opplaeligring slik at krava i lova til oppteljing og kontroll blir oppfylte Det ligg utanshyfor myndigheitsomraringdet til departementet aring utarshybeide rutinar eller gi opplaeligring i samband med elektroniske valsystem laga av dataleverandoslashrar

Mange av hoslashyringsinstansane er opptekne av at tids- og ressursbruken ved oppteljinga skal vere minst mogleg Departementet er samd i at ein boslashr bruke mest mogleg praktiske arbeidsmetodar inklusive optiske teljarar der dette er formaringlstenleg naringr roslashystesetlar skal teljast opp Departementet vil likevel peike paring at det viktigaste i samband med oppshyteljing og behandling av roslashystesetlar er omsynet til korrekt oppteljingsresultat Dette maring ha betydeleg stoslashrre vekt enn omsynet til ressursbruken Ein maring akseptere at demokratiske val krev ressursar baringde naringr det gjeld kostnader tid og personell

Naringr det gjeld sposlashrsmaringlet om veging av roslashysteshysetlar held departementet fast paring si vurdering fraring hoslashyringsnotatet om at veging av roslashystesetlar ikkje kan reknast som teljing og at veging av roslashystesetshylar dermed ikkje er i samsvar med krava i vallova til oppteljing



5 Publisering av partimaringlingar dei siste dagane foslashr valet

51 Gjeldande rett

Vallova sect 9-9 fastset at valresultat og prognosar som er laga paring grunnlag av undersoslashkingar paring sjoslashlve valdagenvaldagane ikkje maring offentleggjeshyrast foslashr klokka 20 paring valdagen maringndag Utover dette inneheld ikkje vallova foslashresegner som set grenser for offentleggjering av meiningsmaringlingar i samband med val Paring valdagen er det saringleis ikkje forbod mot aring offentleggjere data fraring meiningsmaringshylingar som ein har henta inn foslashr valdagen

Vallova har ikkje reglar om straff eller andre sanksjonar mot dei som maringtte bryte foslashresegna i sect 9-9

Situasjonen i dei andre nordiske landa paring dette omraringdet er at Danmark og Sverige ikkje har reglar i vallovgivinga si som regulerer sposlashrsmaringlet mens Finland har ein regel som svarer til lova varingr


I hoslashyringsnotatet viste departementet til at det den siste tida er reist sposlashrsmaringl om publisering av partishymaringlingar i ulike medium dei siste dagane foslashr valet kan paringverke roslashystegivinga til veljarane og om det boslashr setjast forbod mot slik publisering Institutt for medium og kommunikasjon (IMK) ved Universiteshytet i Oslo har paring oppdrag fraring departementet greidd ut sposlashrsmaringlet om veljarane blir paringverka av meishyningsmaringlingar1

Utgreiinga tek mellom anna for seg dei siste fire stortingsvala Konklusjonen er at ein ikkje kan paringvise nokon klar samanheng mellom partioppshyslutningane paring meiningsmaringlingar og den oppslutshyninga partia faringr i sjoslashlve valet Det finst doslashme paring at jamt stigande eller fallande kurver paring meiningsmaringshylingane har gitt seg utslag i valoppslutninga men det er ogsaring doslashme paring at ein tydeleg tendens blir broshyten like foslashr val Det er ogsaring ulike moslashnster for eitt og same partiet ved ulike val Instituttet konkluderer vidare med at frykta for sjoslashlvforsterkande effektar

laquoParingvirkes velgerne av meningsmaringlinger Mulige konseshykvenser av publisering av meningsmaringlingerraquo av Ragnar Wardahl Bernt Aardal og Audun Beyer Universitetet i Oslo mars 2006

som er skapte av partimaringlingar maring vurderast som sterkt overdriven og at slike maringlingar ikkje foslashrer til nokon systematisk over- eller underrepresentashysjon for noko parti

Det blir framheva i utgreiinga at dei funna instishytuttet har gjort er i traringd med internasjonal forsking paring omraringdet Denne forskinga viser at publisering av partimaringlingar kan ha noko aring seie for styrkeforshyholdet mellom partia men at det ikkje er dekning for aring seie at det skjer ein tydeleg og systematisk paringverknad

Instituttet har ogsaring gjennomgaringtt regelverket i ein del land med tanke paring aring kartleggje kva restrikshysjonar som finst naringr det gjeld gjennomfoslashring og publisering av meiningsmaringlingar foslashr val Undersoslashshykinga viser at fleire land utanom Norden har fastshysett restriksjonar naringr det gjeld publisering av meishyningsmaringlingar rett foslashr valet Vanlegvis gjeld desse restriksjonane fraring ein til sju dagar foslashr valdagen Det blir likevel peikt paring at direkte lovregulering foslashreshykjem sjeldan i land Noreg normalt samanliknar seg med I staden for lovregulering legg mange land vekt paring at media sjoslashlve boslashr regulere naringr og korleis resultata av meiningsmaringlingar skal rapporterast til publikum I samband med dette blir det vist til at Europararingdet har utarbeidd retningslinjer I Storbrishytannia har BBC innfoslashrt eigne retningslinjer

I hoslashyringsnotatet uttalte departementet at det er viktig at det ikkje kan reisast tvil om grunnlaget for gjennomfoslashringa av demokratiske val

Departementet peikte paring at foslashr ein eventuelt foslashreslaringr restriksjonar i samband med publisering av meiningsmaringlingar maring ein vurdere om slike restriksjonar kan stride mot reglane om ytringsfrishydom i Grunnlova

Departementet sette ikkje opp forslag til lovreshyglar i hoslashyringsnotatet men bad hoslashyringsinshystansane om synet deira paring det prinsipielle sposlashrsshymaringlet foslashr ein vurderte ei eventuell vidare utgreiing med sikte paring aring utarbeide lovreglar


Dei fleste hoslashyringsinstansane er negative til at detblir innfoslashrt reglar som strammar inn paring hoslashvet ein

1



har til aring publisere meiningsmaringlingar i forhold til det som foslashlgjer av reglane vi har i dag Nokre faring hoslashyringsinstansar er likevel positive til at det blir innfoslashrt slike reglar

Justisdepartementet er negative og uttaler

laquoEtter Justisdepartementets syn er det vanskeshylig aring se at de begrunnelser som er gitt for dagens publiseringsforbud kan baeligre en evenshytuell utvidelse av forbudet

Bakgrunnen for at sposlashrsmaringlet om forbud tas opp synes aring vaeligre en bekymring for at offentliggjoslashring av meningsmaringlinger kan inneshybaeligre en systematisk paringvirkning av velgerne og at dette kanskje kan favorisere enkelte par-tier Etter Justisdepartementets syn vil verken det at velgerne laquoparingvirkesraquo av ytringer eller at paringvirkningen har karakter av aring vaeligre laquosystemashytiskraquo vaeligre gode grunner for aring forby de aktuelle ytringene Selv om forskning skulle vise at visse partier ved det enkelte valget eller over tid ble favorisert av offentliggjorte meningsmaringshylinger ndash noe som ifoslashlge hoslashringsnotatet ikke er paringvist ndash er dette i seg selv et tvilsomt argument for publiseringsforbud Tvert imot kan det etter Justisdepartementets syn reises prinsipielle innvendinger mot aring forby visse ytringer i forshykant av et valg med slike begrunnelser som antydet i hoslashringsnotatet For eksempel vil gjenshytatte partilederdebatter med paringfoslashlgende komshymentarer fra mediene kunne tenkes aring ha en likshynende effekt En rekke faktorer inngaringr i velgershynes grunnlag for stemmegivningen uten at det av den grunn er aktuelt aring forby disse Hoslashyesteshyrett har riktignok akseptert at lovgiver har en viss anledning til aring angi laquovisse rammer for de demokratiske prosesserraquo ved aring forby fjernsynsshyreklame for politiske budskap jf Rt 2004 s 1737 avsnitt 35 men de grunner som baeligrer et slikt forbud kan ikke baeligre et publiseringsforshybud som her er aktuelt Vi nevner i den forbinshydelse at det ikke er hevdet at offentliggjoslashring av meningsmaringlinger vil oslashdelegge for kvaliteten eller mangfoldet i debatten frem mot valget eller at offentliggjoslashring av slike meningsmaringlinshyger forut for valgdagen ligger i naeligrheten av aring innebaeligre noen form for manipulasjon av velshygerne

Etter Justisdepartementets syn taler tungtshyveiende prinsipielle grunner etter dette mot aring utvide dagens publiseringsforbud og det er ikke paringvist noen tungtveiende grunner til for-del for et slikt forbud Dette gjelder etter Justisshydepartementets syn uansett hvordan en skulle se paring de rettslige grensene for ytringsfriheten i denne sammenheng jf saeligrlig Grunnloven sect 100 og EMK artikkel 10raquo

Forsvarsdepartementet er ogsaring i utgangspunkshytet skeptisk til lovregulering paring dette omraringdet

Somme kommunar oslashnskjer at det blir innfoslashrt eit forbod mot aring publisere meiningsmaringlingar i perishyoden rett foslashr eit val Kor lang denne perioden boslashr vere varierer fraring siste veka foslashr valet til at det blir sett strek fredagen foslashr valet Eit par kommunar gir uttrykk for at ein boslashr vurdere aring innfoslashre restriksjoshynar eller at departementet boslashr arbeide vidare med sposlashrsmaringlet Dei fleste har ikkje grunngitt kvifor dei oslashnskjer restriksjonar Der det finst grunngivingar garingr dette paring omsynet til verdigheita ved valet og oslashnsket om at det skal vere ro rundt det

Departementet har ogsaring faringtt fraringsegner fraring representantar for meiningsmaringlingsinstitutta presseorganisasjonane og eit par politiske parti

Faktum Markedsanalyse as oslashnskjer eit forbod mot offentleggjering dei siste sju dagane foslashr valet utan naeligrmare grunngiving

Norsk Markedsanalyse Forening (NMF) uttaler at ein der ikkje ser nokon grunn til at det skal innshyfoslashrast restriksjonar og uttaler mellom anna

laquoResultater i en internasjonal studie fra 2003 (The Freedom to Publish Opinion Poll Results Report on a Worldwide Update) viser at det i de fleste moderne demokratier ikke eksisterer noen form for restriksjoner paring gjennomfoslashring eller publisering av meningsmaringlinger

Retten til aring utfoslashre og publisere meningsmaringshylinger er en del av den moderne demokratiske prosess som gir innbyggere rett til aring bli hoslashrt Dette forholdet underbygges ogsaring i artikkel 10 i den Europeiske konvensjon om ytringsfrihet laquoEnhver har rett til ytringsfrihet Denne rett skal omfatte frihet til aring ha meninger og til aring motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenserraquo

[] Informasjon om partienes stilling paring et tidsshy

punkt rett foslashr valget er sannsynligvis vel saring releshyvant for velgerne i en demokratisk prosess enn de siste utspillene fra politikere Foslashlgelig vil det vaeligre urimelig om det blir lagt restriksjoner paring denne typen informasjon uten at det ble lagt tilshysvarende restriksjoner paring politikernes ytringsshyfrihet og hva de skal ha lov til aring siraquo

Norsk Presseforbund (NP) garingr sterkt imot at det blir innfoslashrt restriksjonar paring at media skal kunne publisere meiningsmaringlingar dei siste dagane foslashr valdagane Presseforbundet viser til at utgreiinga fraring Institutt for medium og kommunikasjon fortel at det ikkje finst nokon dokumentasjon for aring hevde at offentleggjering av meiningsmaringlingar har ein slags sjoslashlvforsterkande effekt og derfor vil paringverke valresultatet paring ein uheldig maringte NP legg vidare vekt paring at ved ei lovregulering paring dette omraringdet kjem ein inn paring



laquosentrale prinsipper naringr det gjelder ytrings- og informasjonsfriheten slik den for eksempel er formulert i Grunnloven sect 100 og EMK artikkel 10 [] Vi viser samtidig til norsk juridisk teori og praksis hvor det er fastslaringtt at den politiske ytrings- og informasjonsfrihet maring ha et saeligrlig sterkt vern

[] En lovregulering av medienes adgang til aring publisere meningsmaringlinger de siste dagene foslashr valgdagen [vil]maringtte sies aring stride baringde mot den formidlingsfrihet som er fastslaringtt av EMD og det paringlegg til pressefolk som fins i Vaeligr Varsom-plakaten Pressen kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre aringpen debatt fri informasjonsformidling og fri adgang til kilshydene Det er vanskelig aring se hvordan en norsk redaktoslashr skal kunne sitte paring informasjon om et veritabelt politisk stemningsskifte i befolkninshygen i en valgkampinnspurt uten aring formidle dette til sine lesere lyttere eller seereraquo

Presseforbundet meiner likevel at forbodet vi har i dag er paring sin plass

Norsk redaktoslashrforening (NR) viser til at restrikshysjonar naringr det gjeld hoslashvet til aring publisere meiningsshymaringlingar dei siste dagane foslashr eit val kjem ein inn paring sentrale problemstillingar i samband med ytringsfridommen og pressefridommen NR uttashyler

laquoVi synes for oslashvrig IMK har fanget det essensishyelle naringr man understreker at laquodirekte lovregushylering forekommer sjelden i land Norge liker aring sammenlikne seg medraquo

NR mener at det ikke er noen sterke grunshyner til aring vurdere et forbud som nevnt og anbeshyfaler at departementet ikke garingr videre med forshyslagetraquo

TV 2 meiner at

laquodet ikke foreligger noe legitimt behov for aring innfoslashre restriksjoner paring medienes adgang til aring holde offentligheten informert om bevegelser i velgermassen i dagene foslashr valget []

At noen kan la seg paringvirke av meningsmaringshylinger er aringpenbart Man kan bli paringvirket til aring stemme paring et parti som er i fremgang eller et partis fremgang kan mobilisere en velger til aring stemme paring et alternativ En meningsmaringling kan sikkert ogsaring paringvirke noen til ikke aring stemme Meningsmaringlingers effekt i forhold til velgeratshyferden anses gjennomgaringende som uproblemashytisk Vi kan ikke se at dette skulle vaeligre annershyledes i perioden kort tid foslashr et valg De siste dagene ndash og ukene ndash foslashr et valg er ellers fulle av forsoslashk paring aring paringvirke velgerne Det meningsmaringshylinger tett opp mot valget kan bidra til er aring synshyliggjoslashre konsekvensene av aring stemme paring en bestemt maringte ndash eller aring unnlate aring stemme Vi

mener velgerne har et legitimt behov for best mulig og mest mulig oppdatert informasjon paring dette omraringdet

Mangfoldet i meningsmaringlinger og antall medier som publiserer forskjellige maringlinger tilshysier ogsaring at det ikke er behov for restriksjoner Det ligger til mediemarkedets logikk at hvert enkelt medium oslashnsker aring presentere egne maringlinger og det er derfor en hel rekke forskjelshylige analyseselskaper involvert i det totale utbushydet av galluper Erfaringsmessig vil maringlingene ogsaring avvike noe fra hverandre slik at det er begrenset hvor stor innflytelse som kan tillegshyges hver enkelt maringlingraquo

Landsorganisasjonen i Norge uttaler

laquoLO anbefaler ikke endringer i valgloven for aring regulere publiseringer av meningsmaringlinger men vil oppfordre mediene selv til aring innfoslashre retshyningslinjer for hvordan resultatene av meningsshymaringlinger skal rapporteres til offentlighetenraquo

Kristeleg Folkeparti uttaler at

laquodet er grunn til aring vurdere en begrensning av adgangen til aring publisere meningsmaringlinger Selv om det er svake indikasjoner paring at det er klare sammenhenger mellom meningsmaringlinger og endelig valgresultat er det grunn til aring legge en laquofoslashre-varraquo tilnaeligrming til grunn Det kan vaeligre ulike maringter aring loslashse dette paring for eksempel ved at det ikke er lov aring offentliggjoslashre maringlinger i 2 3 eller 4 dager foslashr selve valgdagen Vi viser til at det i Norge allerede ligger en viss begrensning i Valgloven ved at det ikke er lov til aring presentere valgdagsmaringlinger foslashr valglokalene er stengt Vi anbefaler derfor at departementet garingr videre med denne sakenraquo

Senterpartiet uttaler

laquoSom en foslashre var holdning mener Senterpartiet at restriksjonerforbud mot publisering av meningsmaringlinger ogsaring tidligere for eksempel tre til fire dager foslashr valget vil enda bedre sikre at andre velgeres stemmer ikke blir en for vikshytig for egen stemmegivning Den enkelte velshyger vil da bedre kunne fokusere paring hva en selv mener at er viktige saker og hvem man kan stemme paring for aring oppnaring oslashnsket resultat i disse sakeneraquo


Sposlashrsmaringlet om eit eventuelt forbod mot aring offentshyleggjere politiske meiningsmaringlingar rett foslashr eit val reiser viktige sposlashrsmaringl i forhold til prinsippa om ytringsfridom og pressefridom I eit samfunn der



ein set openheit og fri meiningsutveksling hoslashgt maring reglar som inneber innstramming av desse prinsippa kunne grunngivast svaeligrt godt Samshystundes boslashr eit slikt forbod ha tilslutning i samfunshynet

Hoslashyringa viser at hoslashyringsinstansane stort sett er negative til aring utvide forbodet vi har i dag mot aring offentleggjere meiningsmaringlingar Den dokumentashysjonen som ligg foslashre kan heller ikkje paringvise klare uheldige effektar av at meiningsmaringlingar blir offentleggjorde den siste tida foslashr valdagane

Departementet vil peike paring at meiningsmaringlinshygar kan vere med paring aring skjerpe interessa hos veljashyrane for aring roslashyste ved valet og verke mobiliserande paring valdeltakinga Fraring ein demokratisk synsstad er dette ein fordel

Departementet finn paring bakgrunn av dette at det ikkje er grunnlag for aring fremme forslag til endringar i vallova som inneber at det blir innfoslashrt restriksjoshynar paring hoslashvet til aring offentleggjere meiningsmaringlingar i samband med val ut over det som i dag foslashlgjer av sect 9-9 i lova



6 Oslashkonomiske og administrative konsekvensar

Ein reknar med at dei foslashreslaringtte endringane saeligrshyleg forslaget om aring gje paringlegg om at kommunane skal sende ut valkort til veljarane vil auke utgiftene kommunane har til gjennomfoslashringa av val med om lag 27 millionar kroner per val altsaring om lag 13 milshylionar per aringr Kommunane faringr kompensasjon for desse meirutgiftene ved ein auke av inntektsshy

ramma paring 13 millionar kroner i 2007 Desse mid-lane blir vidarefoslashrte til seinare aringr Ein garingr ut fraring at dei administrative konsekvensane av dei foslashreslaringtte endringane vil vere smaring for kommunesektoren Paring statleg hald ventar ein at forslaga vil ha smaring oslashkonoshymiske og administrative konsekvensar



7 Merknader til dei ulike foslashresegnene

Til kommunelova

Til sect 14 nr 1 bokstav c

Dette er berre ei teknisk endring av di reglane om registrering av politiske parti er flytta fraring vallova til partilova

Til sect 29 nr 4 siste punktum

Dette er berre ei teknisk endring for aring rette opp ein feil

Til vallova

Til sect 2-2 andre ledd bokstav b

Foslashresegna heng saman med sect 2-4 foslashrste ledd Ho blir derfor foslashreslaringtt endra i traringd med forslaget til endring i denne paragrafen Datoen blir foslashreslaringtt endra fraring 31 mai til 30 juni i valaringret

Til sect 2-3 tredje ledd

Foslashresegnene gir kommunane ved valstyret paringlegg om aring sende ut valkort

Til sect 2-4 foslashrste ledd

Den foslashreslaringtte endringa inneber at den saringkalla skjeringsdatoen blir endra fraring 31 mai til 30 juni i valaringret

Til sect 2-9

Det blir her foslashreslaringtt ein litt utvida heimel for departementet til i forskrift aring gi foslashresegner om proshyduksjon utforming utsending og bruk av valkort Ei liknande foslashresegn blir foslashreslaringtt oppheva jf sect 8-6

Til sect 8-1 andre ledd

Forslaget inneber for det foslashrste at siste frist for aring kunne foslashrehandsroslashyste utanriks blir endra fraring siste fredag til nest siste fredag foslashr valdagen For det andre blir det slaringtt fast at for foslashrehandsroslashystegishyving paring Svalbard kan Sysselmannen bestemme at foslashrehandsroslashystegivinga skal avsluttast foslashr siste freshydag foslashr valdagen Men eit vilkaringr for at Sysselmanshy

nen skal kunne avslutte foslashrehandsroslashystegivinga foslashr siste fredag foslashr valdagen er at dette er noslashdvenshydig for at foslashrehandsroslashystegivingane skal kunne komme fram til valstyret i kommunen til veljaren innan valdagen kl 20


Det blir slaringtt fast i foslashrste punktum at dersom ikkje roslashystemottakaren veit kven ein veljar er skal veljashyren vise legitimasjon Etter gjeldande foslashresegn heishyter det at roslashystemottakaren kan krevje at veljaren legitimerer seg

Verken den gjeldande eller den nye foslashresegna gjer naeligrmare greie for kva typar legitimasjon som kan godkjennast Det foslashlgjer av dette at roslashystemotshytakaren i kvart enkelt tilfelle maring vurdere konkret den legitimasjonen veljaren viser fram Men eit minstekrav for at noko skal kunne oppfylle kravet til aring vere ein legitimasjon er at legitimasjonen inneshyheld bilete av og namn paring veljaren Typiske legitishymasjonspapir vil vere foslashrarkort bankkort og pass Det foslashlgjer likevel av det som er sagt ovanfor at ogsaring andre typar av legitimasjon vil kunne godkjenshynast

Andre punktum i foslashresegna inneheld eit unntak fraring regelen i foslashrste punktum Ved roslashystegiving paring institusjon til doslashmes diverse helse- og sosialinstishytusjonar og fengsel vil det ikkje vere eit absolutt krav til at veljaren legitimerer seg I staden kan ein tilsett ved institusjonen som legitimerer seg stadshyfeste identiteten til veljaren overfor roslashystemottakashyren

Til sect 8-6

Den foslashreslaringtte endringa er berre ei teknisk tilpasshysing som ei foslashlgje av at heimelen til aring gi forskrift om valkort er flytt til sect 2-9

Til sect 9-5 andre ledd andre punktum

Foslashresegna gjeld roslashystegiving paring valtinget og svashyrer til foslashresegna i sect 8-4 tredje ledd foslashrste punktum




t i l r aring r

At Dykkar Majestet godkjenner og skriv under eit framlagt forslag til proposisjon til Storshytinget om lov om endringar i lov 28 juni 2002 nr 57 om valg til Stortinget fylkesting og kommushynestyrer mv (skjeringsdato valkort oa)

Vi HARALD Noregs Konge

s t a d f e s t e r

Stortinget blir bedt om aring gjere vedtak til lov om endringar i lov 28 juni 2002 nr 57 om valg til Stortinget fylkesting og kommunestyrer mv (skjeringsdato valkort oa) i samsvar med eit vedlagt forslag



Forslag

til lov om endringar i lov 28 juni 2002 nr 57 om valg til Stortinget fylkesting og kommunestyrer mv


I

Lov 25 september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) blir endra slik

sect 14 nr 1 bokstav c skal lyde c) Rett til aring kreve seg fritatt fra valg har den som

har gjort tjeneste som medlem av vedkommende organ de siste fire aringr Den som er medlem av et parti som er registrert etter partiloven kapittel 2 kan nekte valg paring grunnlag av listeforslag som ikke er framsatt av dette partiet

sect 29 nr 4 siste punktum skal lyde Bestemmelsene i sect 36 til 38 a kommer likevel til

anvendelse

II

Lov 28 juni 2002 nr 57 om valg til Stortinget fylshykesting og kommunestyrer (valgloven) blir endra slik

sect 2-2 andre ledd bokstav b skal lyde b) er statsborger i et annet nordisk land og er

blitt folkeregisterfoslashrt som bosatt i Norge senest 30 juni i valgaringret

Overskrifta til sect 2-3 skal lyde sect 2-3 Valgstyrets ansvar for aring foslashre manntall og aring senshyde ut valgkort

sect 2-3 nytt tredje ledd skal lyde (3) Valgstyret skal soslashrge for at det blir sendt ut

valgkort til alle stemmeberettigede som er innfoslashrt i manntallet i kommunen og som har bostedsadresse innenriks (unntatt Svalbard og Jan Mayen)

sect 2-4 foslashrste ledd skal lyde (1) Stemmeberettigede som er registrert med

bostedsadresse i Norge skal foslashres inn i manntallet i den kommunen der de var folkeregisterfoslashrt som bosatt den 30 juni i valgaringret

sect 2-9 skal lyde Departementet kan i forskrift gi bestemmelser

om a) manntallsfoslashringen og valgstyrets behandling og

oppdatering av manntallet b) tilgang til og bruk av manntallseksemplarer og c) produksjon utforming utsendelse og bruk av valgshy

kort

sect 8-1 andre ledd skal lyde (2) Forharingndsstemmegivningen maring ikke foregaring

senere enn siste fredag foslashr valgdagen innenriks herunder paring Svalbard og Jan Mayen og nest siste freshydag foslashr valgdagen utenriks For aring sikre at forharingndsshystemmegivningene kommer frem i tide kan sysselshymannen fastsette at forharingndsstemmegivningen paring Svalbard skal avsluttes paring et tidligere tidspunkt

sect 8-4 tredje ledd skal lyde (3) Velger som er ukjent for stemmemottaker

skal legitimere seg Velgers identitet kan ved stemmeshygivning paring institusjon i stedet bekreftes av en ansatt som legitimerer seg

sect 8-6 skal lyde Departementet kan gi forskrift om gjennomfoslashshy

ringen av forharingndsstemmegivningen

sect 9-5 andre ledd andre punktum skal lyde Velger som er ukjent for stemmemottaker skal

legitimere seg

III

Lova tek til aring gjelde straks

Innhald

1 Hovudinnhaldet i proposisjonen 5 333 Hoslashyringsinstansane 1811 Innleiing 5 334 Merknader og forslag fraring departeshy12 Hoslashyringa 5 mentet 1913 Lovendringsforslag ndash samandrag 6 34 Frist for foslashrehandsroslashystegiving 14 Forslag i hoslashyringsnotatet der det ikkje utanriks og paring Svalbard 20

blir fremma forslag til lovendring 6 341 Gjeldande rett 20342 Hoslashyringsnotatet 20

2 Oppfoslashlging av merknader fraring 343 Hoslashyringsinstansane 21Stortingets fullmaktskomiteacute 7 344 Merknader og forslag fraring departeshy

21 Innleiing 7 mentet 2122 Bruk av roslashystesetlane til departe- 35 Kommunelova sect 29 nr 4 ndash

mentet ved foslashrehandsroslashystegivinga 7 korrigering av feil 21221 Innleiing 7222 Merknader fraring Stortingets fullmakts- 4 Forslag i hoslashyringsnotatet der det

komiteacute 7 ikkje blir fremma forslag til 223 Merknader fraring departementet 7 lovendring 2323 Rutinar dersom det manglar roslashyste- 41 Frist for foslashrehandsroslashystegiving

setlar i vallokalet 8 innanriks 23231 Innleiing 8 411 Gjeldande rett 23232 Merknader fraring Stortingets fullmakts- 412 Hoslashyringsnotatet 23

komiteacute 8 413 Hoslashyringsinstansane 24233 Merknader fraring departementet 9 414 Merknader fraring departementet 2624 Moslashteboslashker og bruk av valsystem 42 Om elektronisk oppteljing av roslashysteshy

ved val 9 setlar 27241 Merknad fraring fullmaktskomiteen 9 421 Gjeldande rett 27242 Vurderinga til departementet 10 422 Hoslashyringsnotatet 2725 Sikkerheitskoda roslashystesetlar 11 423 Hoslashyringsinstansane 29251 Innleiing 11 424 Vurderinga til departementet 31252 Vurderinga til departementet 12

5 Publisering av partimaringlingar dei 3 Lovendringsforslag 13 siste dagane foslashr valet 3331 Skjeringsdato for registrering 51 Gjeldande rett 33

i manntalet 13 52 Hoslashyringsnotatet 33311 Gjeldande rett 13 53 Hoslashyringsinstansane 33312 Hoslashyringsnotatet 13 54 Merknader og forslag fraring departeshy313 Hoslashyringsinstansane 14 mentet 35314 Merknader og forslag fraring departeshy

mentet 14 6 Oslashkonomiske og administrative 32 Obligatorisk utferding av valkort 15 konsekvensar 37321 Gjeldande rett 15322 Hoslashyringsnotatet 15 7 Merknader til dei ulike foslashreshy323 Hoslashyringsinstansane 16 segnene 38324 Merknader og forslag fraring departeshy

mentet 16 Forslag til lov om endringar i lov 33 Krav til legitimasjon naringr ein roslashystar 17 28 juni 2002 nr 57 om valg til 331 Gjeldande rett 17 Stortinget fylkesting og kommuneshy332 Hoslashyringsnotatet 17 styrer mv (skjeringsdato valkort oa) 40








11 Innleiing



12 Hoslashyringa


















21 Innleiing



221 Innleiing


















231 Innleiing

































Moslashteboslashker


























251 Innleiing












311 Gjeldande rett



Bakgrunn




































321 Gjeldande rett








































331 Gjeldande rett


























































341 Gjeldande rett





































411 Gjeldande rett



Bakgrunn
































































421 Gjeldande rett















































































































51 Gjeldande rett
















1


























TV 2 meiner at



























Til kommunelova





Til vallova







Til sect 2-9









Til sect 8-6







t i l r aring r



s t a d f e s t e r




Forslag



I





anvendelse

II












kort








legitimere seg

III









11 Innleiing



12 Hoslashyringa


















21 Innleiing



221 Innleiing


















231 Innleiing

































Moslashteboslashker


























251 Innleiing












311 Gjeldande rett



Bakgrunn




































321 Gjeldande rett








































331 Gjeldande rett


























































341 Gjeldande rett





































411 Gjeldande rett



Bakgrunn
































































421 Gjeldande rett















































































































51 Gjeldande rett
















1


























TV 2 meiner at



























Til kommunelova





Til vallova







Til sect 2-9









Til sect 8-6







t i l r aring r



s t a d f e s t e r




Forslag



I





anvendelse

II












kort








legitimere seg

III
















21 Innleiing



221 Innleiing


















231 Innleiing

































Moslashteboslashker


























251 Innleiing












311 Gjeldande rett



Bakgrunn




































321 Gjeldande rett








































331 Gjeldande rett


























































341 Gjeldande rett





































411 Gjeldande rett



Bakgrunn
































































421 Gjeldande rett















































































































51 Gjeldande rett
















1


























TV 2 meiner at



























Til kommunelova





Til vallova







Til sect 2-9









Til sect 8-6







t i l r aring r



s t a d f e s t e r




Forslag



I





anvendelse

II












kort








legitimere seg

III










231 Innleiing

































Moslashteboslashker


























251 Innleiing












311 Gjeldande rett



Bakgrunn




































321 Gjeldande rett








































331 Gjeldande rett


























































341 Gjeldande rett





































411 Gjeldande rett



Bakgrunn
































































421 Gjeldande rett















































































































51 Gjeldande rett
















1


























TV 2 meiner at



























Til kommunelova





Til vallova







Til sect 2-9









Til sect 8-6







t i l r aring r



s t a d f e s t e r




Forslag



I





anvendelse

II












kort








legitimere seg

III



























Moslashteboslashker


























251 Innleiing












311 Gjeldande rett



Bakgrunn




































321 Gjeldande rett








































331 Gjeldande rett


























































341 Gjeldande rett





































411 Gjeldande rett



Bakgrunn
































































421 Gjeldande rett















































































































51 Gjeldande rett
















1


























TV 2 meiner at



























Til kommunelova





Til vallova







Til sect 2-9









Til sect 8-6







t i l r aring r



s t a d f e s t e r




Forslag



I





anvendelse

II












kort








legitimere seg

III

















251 Innleiing












311 Gjeldande rett



Bakgrunn




































321 Gjeldande rett








































331 Gjeldande rett


























































341 Gjeldande rett





































411 Gjeldande rett



Bakgrunn
































































421 Gjeldande rett















































































































51 Gjeldande rett
















1


























TV 2 meiner at



























Til kommunelova





Til vallova







Til sect 2-9









Til sect 8-6







t i l r aring r



s t a d f e s t e r




Forslag



I





anvendelse

II












kort








legitimere seg

III












311 Gjeldande rett



Bakgrunn




































321 Gjeldande rett








































331 Gjeldande rett


























































341 Gjeldande rett





































411 Gjeldande rett



Bakgrunn
































































421 Gjeldande rett















































































































51 Gjeldande rett
















1


























TV 2 meiner at



























Til kommunelova





Til vallova







Til sect 2-9









Til sect 8-6







t i l r aring r



s t a d f e s t e r




Forslag



I





anvendelse

II












kort








legitimere seg

III



























321 Gjeldande rett








































331 Gjeldande rett


























































341 Gjeldande rett





































411 Gjeldande rett



Bakgrunn
































































421 Gjeldande rett















































































































51 Gjeldande rett
















1


























TV 2 meiner at



























Til kommunelova





Til vallova







Til sect 2-9









Til sect 8-6







t i l r aring r



s t a d f e s t e r




Forslag



I





anvendelse

II












kort








legitimere seg

III






























331 Gjeldande rett


























































341 Gjeldande rett





































411 Gjeldande rett



Bakgrunn
































































421 Gjeldande rett















































































































51 Gjeldande rett
















1


























TV 2 meiner at



























Til kommunelova





Til vallova







Til sect 2-9









Til sect 8-6







t i l r aring r



s t a d f e s t e r




Forslag



I





anvendelse

II












kort








legitimere seg

III

















































341 Gjeldande rett





































411 Gjeldande rett



Bakgrunn
































































421 Gjeldande rett















































































































51 Gjeldande rett
















1


























TV 2 meiner at



























Til kommunelova





Til vallova







Til sect 2-9









Til sect 8-6







t i l r aring r



s t a d f e s t e r




Forslag



I





anvendelse

II












kort








legitimere seg

III

































411 Gjeldande rett



Bakgrunn
































































421 Gjeldande rett















































































































51 Gjeldande rett
















1


























TV 2 meiner at



























Til kommunelova





Til vallova







Til sect 2-9









Til sect 8-6







t i l r aring r



s t a d f e s t e r




Forslag



I





anvendelse

II












kort








legitimere seg

III


























































421 Gjeldande rett















































































































51 Gjeldande rett
















1


























TV 2 meiner at



























Til kommunelova





Til vallova







Til sect 2-9









Til sect 8-6







t i l r aring r



s t a d f e s t e r




Forslag



I





anvendelse

II












kort








legitimere seg

III
































































































51 Gjeldande rett
















1


























TV 2 meiner at



























Til kommunelova





Til vallova







Til sect 2-9









Til sect 8-6







t i l r aring r



s t a d f e s t e r




Forslag



I





anvendelse

II












kort








legitimere seg

III



























TV 2 meiner at



























Til kommunelova





Til vallova







Til sect 2-9









Til sect 8-6







t i l r aring r



s t a d f e s t e r




Forslag



I





anvendelse

II












kort








legitimere seg

III
















Til kommunelova





Til vallova







Til sect 2-9









Til sect 8-6







t i l r aring r



s t a d f e s t e r




Forslag



I





anvendelse

II












kort








legitimere seg

III





t i l r aring r



s t a d f e s t e r




Forslag



I





anvendelse

II












kort








legitimere seg

III




Forslag



I





anvendelse

II












kort








legitimere seg

III


Ot.prp. nr. 24 (2006-2007) - Regjeringen.no€¦ · Ot.prp. nr. 24 (2006–2007) Om lov om...

Documents

Transcript of Ot.prp. nr. 24 (2006-2007) - Regjeringen.no€¦ · Ot.prp. nr. 24 (2006–2007) Om lov om...