II

~oåt

I ItVtt

år!

l

Nr.

1. jan.1964

BKR

Trondhjems ElektromotorReparasjon

Chr. Fredriks gt. 2 - Telefon 20520

TRONDHEIM

Aksjeselskapet Bjølvefossen

Fabrikker: Indre Aalvik, Hardanger

OSLO

Akersgt. 8

Vi utfører alt i vask og stryking

MEIERIGARDEN - TØNSBERG

Sandegt. 1Telefon 11737

4 TANDBERGS ~

• PATENTKONTOR •I Karl Johansgt. 13, Oslo. Til. 336170 ,., PATENTER· VAREMERKER· MØNSTER~.........'" ...~;;;....~

~.-.....~~ ~-.t'I~~

Alt i møbler

*H. ChristensenMøllergt. 24 - OSLO

Aksjeselskap

Etablert 1846

PAPIRFORRETNING

Henrik Ibsens gate 5 - OSLO

PORSGRUND ME.TALVE.RK AlS

KOBBER· MESSING· ALUMINIUMRør - skinner - profiler - bolt - tråd

ALUMINIUMSMESSINGRør for kondensatorer og andrevarmevekslereRør for heatingeoils for tankskip

PM PLASTPM Polyetenrør - PM DurarørPM Nedfallsrør - PM ProfilerPM Monofilamenter

Salgskontor: ASTRUP & S0N A.S, - OSLO

FevikrutaFEVIK

*Kontor, Verksted, 0. Fevik.

Telefon 47144

Eksp. Arendal: 21190

Tlf. 50080 PORSGRUNN Telex 1503

BKR

Nr. 1 1964 • 45. årg.Bergen, Møllendalsveien 17

Forbundsformann og ansvarlig redaktør:Eilif Ohna, Erleveien 42 a, Bergen.

04tter et nytt oarVi har igjen passert årsskiftet. På den tiden pleier vi å spørre oss selv om hvordandet gamle året har vært, og hva som skal skje i det nye.

Aret 1963 har vært et godt år - et av de bedre! Landslotteriet, med sine 600.000lodder, har nok vært den dominerende del av arbeidet, både i forbundet og fore­ningene, men det har slett ikke overskygget andre begivenheter som akkurat nåsynes å komme i bakgrunnen.

Lederkurset på Granvolden er en av disse som vi aller mest satte pris på. Oghvorfor? Kurset der hadde en avgjørende betydning for vårt fremtidige arbeid.Der fikk vi oppfylt et utbredt ønske om å gjøre foreningsarbeidet mer levendeog aktivt, og også viljen til å utvide arbeidet på nye felter. Vi kan ikke venteimponerende resultater derfra allerede nå, nei - men under besøk i foreningenehar vi nok merket litt aven antydning som peker på at det kommer. Skoleleirenvar også en begivenhet som henger høyt, så feiende flott og frisk var den. Forutenforstående er det kanskje vanskelig å fatte hvor stor betydning disse skole­leirer har, både for de unge døve og for foreningene og forbundet. Dette må opp­leves før vi forstår hvor viktig den del av arbeidet er. Vi glemmer heller ikke åunderstreke vår glede over den gode forståelse som hersker mellom landsforbundetog idrettsforbundet. Det er av stor betydning at det hersker samhørighet og enighetmellom dem som arbeider på forskjellige felter av døvearbeidet. Ja, vi kan trygtsi at selv om vi ikke har fått utført flere viktige oppgaver som vi så meget gjerneville, har det gått fint i det gamle året.

I det nye året står mange begivenheter på programmet. Først og fremst har vilandsmøtet i Oslo. Det har alle betingelser for å bli en stor og hyggelig opplevelse.Av rapporter fra Oslo-komiteen merker vi tydelig at den arbeider på harde livetfor at dette landsmøte ikke skal stå tilbake for de tidligere landsmøter. Og utenat vi kan gi en pekepinn på hva det gjelder, er det grunn til å tro at det kommertil å skje litt av hvert der. Kursvirksomheten vil fortsette også i det nye året.Et nytt lederkurs på Granvolden står til disposisjon for deltakere fra de mellom­store foreninger. Vi har allerede mottatt forespørsler angående kurset, og det tyderpå at kursvirksomheten, slik som den drives, er meget populær. Det blir ingenskoleleir, men en ungdomsleir står på programmet. Det er opplagt at litt avtankene og impulsene fra lederkursene vil bli tilført leiren. Det betyr at ungdoms­leiren vil få en annen karakter, uten å miste sin særegne form for leirens vanligeliv, med lek og sport.

Det er vårt ønske at vi i fellesskap får muligheter til å øke innsatsen i det nyeåret, til glede både for oss døve og de hørende som vi kommer i kontakt med.Vi vil med disse ord gjerne gi gåre medarbeidere, venner og andre en varmhjertettakk for samarbeidet og innsatsen i det gamle året! Og vi ønsker vel møtt tilfortsatt innsats og samarbeid i det nye!

Godt nytt år! E. Ohna.

BKR

SAGTpå Verdenskongressen for døve 1963

Når rytteren ringes til starten 'inn,så er han et barn som sagt.Og se han må hytte sitt unge skinni glitrende vinterdrakt.Et månelandslysende syn får han se:Landskap og vann under yrende sne ..Stundom så smiler vel solenhenover vidder og tinder i hvitt.Men Boreas puster fra Polenover det hvite ritt.

La annen hver viktig og vis persontro eller tvile som bestom tid er en fjerde, en fjern dimensjoneller Vårherre tilhest.Men bestemor, hvis hun da ennå fins,liker å tale om tidens prins,nå som for lenge siden.Og Pegasus er jo det gamle symbol,den følger så gjerne - med tidenrundt den velsignede sol.

•-Herman Wildenvey

-

hjemmet der hvor de arbeider, haralltid et sted å ta veien om kveldenog behøver ikke sitte ensom på enhybel. I foreningen får de også an­ledning å diskutere sine problemermed de eldre og erfarne kameraterog kan på denne måte få mange goderåd. Hvor nyttig dette kan være forden unge har jeg hatt anledning å se.

Det er helt opplagt at konsulentenved ansettelsen følger med til ar­beidsplassen og da i særdeleshet nårdet er spørsmål om ungdommer somskal til sin første arbeidsplass. Per­sonalsjefen må tales med likesomarbeidslederen på avdelingen hvorden unge skal begynne. Har ansø­keren hjemmet på annet sted gjelder

Vi hørte som små at et nyttår varet barn, en begynner som vi:Det sattes på tidens hest som en kar,når det gamle år var forbi.Hvem bet ikke på når bestemors agnvar dette bedagede tidens sagn?V i så jo livaktig nestenVårherre, som tok under full galoppog kastet en olding av hestenog satte en unge opp!

Av egen erfaring vet jeg hvilkenhjelp man kan få herfra.

For snart 15 år siden var det enutsending i radioen fra døveskolen iØrebro hvor barna fikk tale i mikro­fonen. Tilfeldigvis var jeg dagenetter på hovedpostkontoret i Gate­borg sammen med en døv pike somi fritiden utdannet seg som hullkort­operatrise og nå søkte arbeid vedpostverkets skatteavdeling. Over­postmesteren var en av de mangesom hadde hørt på utsendingen, ogdette bidro meget til at piken bleansatt og nå allerede i flere år erordinær postfunksjonær på skatte­avdelingen.

Dette var ett tilfelle blant mange.Vi har mange døve ansatt ved

Gataverken i Gateborg. De flestearbeider som sveisere, men de finnesogså på flere andre avdelinger innenverftet. Det var først i 1951 vi riktigkom inn på dette foretagendet ogsiden har samarbeidet vært detaller beste og de ansatte trives påGataverken. Noen år etter at deførste sveiserne ansattes, fikk manbesøk av verftsfolk fra England, ogsiden av hollendere, og i begge tilfelleuttaltes forundring over at dethadde lyktes så godt med døve ar­beidere. Hvorvidt disse etter hjem­komsten selv gjorde forsøk med døvekjenner jeg ikke til. - Verftsjefen vedGataverken, overing. Garan Mahlen,vil i et foredrag her tale om sineerfaringer om døve på en av landetsstørste arbeidsplasser.

Når den døve gutten eller pikenforlater skolen og skal gå ut i livet,må de være forberedt på at detstilles store krav til dem i forskjelligehenseender. Skal de ha kjørekortmå de kjøre bedre enn middeltallet.På arbeidsplassen må de også liggei den øvre halvparten om det ermulig.

Større bedrifter som har anledningå ansette flere døve, må være dettriveligste, der blir alltid noen mulig­het for tankeutveksling i løpet avdagen, om ikke ellers, så i pausene.

Det samme gjelder de døves fore­ningsliv, den større foreningen harsom regel større resurser på alle om­råder. Ungdommene som ikke har

I kommisjonen for yrkesmessigrehabilitering under kongressen iStockholm holdt døvekonsulent ogarbeidsformidler Carl Hjort detteforedraget:

DØVEKONSULENT - ARBEIDS­FORMIDLER

Den arbeidsformidlende del avendøvekonsulents arbeid har kanskje ide senere år ikke voldt samme be­kymring som tidligere. Dermed erikke sagt at det ikke har skaffet ar­beid, - men sysselsettingen har utvil­som vært lettere. Hva jeg her sierberører helt egne erfaringer fra Va­nersborgs distrikt. Jeg vet at dethar vært og er betydelig vanskeligerei andre deler av landet.

Stat og kommune har nå mulighettil å ansette døve, formelle hindrin­ger finnes i alle fall ikke. At detsiden kan være omstendelig innenavgjørelse treffes er jo en annen sak.Det burde nok kunne ordnes smidi­gere enn hva som kan forekomme islike saker.

En personalsjef som har 500 til 600ansatte i bedriften, endog leger,burde vel på egen hånd kunne av­gjøre hvorvidt en døv søker egnerseg eller ikke. Men det er ikke alltidtilfelle, - aktene skal først opp tilhovedkontoret før saken avgjøres.(Statlig bedrift).

I dag er det mange yrker og be­drifter som står åpne for våre døveog enda større muligheter kan detbli etter som yrkesutdannelsen for­bedres og flere yrker kommer til.Hvordan og når dette skal skje får vivel vite innen nær fremtid. Jeg trorat vi bør propagandere mere forvåre døve og deres sak. Propagandabetyr meget i dagens samfunn. Deter altfor mange som ingenting vetom de døve og deres tilværelse ellerom deres muligheter innenfor pro­duksjonen. Det er min overbevisningat en kongress som denne betyr me­get i denne henseende. Jeg formoderat det blir slått opp i pressen, jakanskje også i TV. Et par gangerhar det vært gudstjeneste for døvei TV og at dette påkalte oppmerk­somheten vet jeg gjennom spørsmålfra ulike hold.

2

BKR

Av res.kap. R. ENGER

Kammisjonærer:Oslo: Olav Vik, DronningAst­

ridsgt. 3.Bergen: Nils Gjerstad, Foss­

.winckelsgt. 54.Trondheim: Halvor Greftegreff,

A. Tvereggens vei 11.Stavanger: Lars Berge,Vikedalsgt.1.Drammen: Finn Johansen, Kobber­

vikhagen 6.

\...

(Trygd og arbeid).

EN KLOK MANNS ORD

Organ for Norske Døves Landsfor­bund. Bladet utkommer 2 ganger imåneden, og årskontingenten er kr.10.-, som betales forskuddsvis di·rekte til bladets adresse, Møllen·dalsveien 17, Bergen, postgironr.13691, eller til kommisjonærene. Iutlandet koster bladet kr. 12.- pr.år.

Ansvarlig redaktør: Eilif Ohna.Forretningsfører: Døves Trykkeri A.s

- Jeg må fortelle deg noe om enav dine venner, - sa en mann til dengreske filosof Sokrates.

- Det du vil fortelle meg har duvel først latt gå gjennom de tre siler?spurte Sokrates.

- Hvilke tre siler?- Den første er sannhetens sil. Er

du overbevist om at det du vil for­telle meg er sant?

- Det er jeg ikke, - Jeg har barehørt det fra andre.

- Men så har du vel silt det gjen­nom godhetens sil?

- Jeg må tilstå: Nei.- Men den tredje sil: Har du spurt

deg selv om det er nyttig å fortellemeg dette om min venn?

- Nyttig, - egentlig ikke ...- Når det du vil fortelle meg hver-

ken er sant, godt eller nyttig, - såbehold det heller for deg selv ... !

(Døvebladet)

for oppgaver som er lys i en mørk tid.Kanskje det største er at flere ser

det klarere enn før, at uten dekristne normer går alt i oppløsning.Det kristne alvor ønsker å bringegleden inn i menneskelivets broketemangfoldighet.

Det er heldigvis ikke bare fra kir­kens talerstoler det rettes et søkelysmot tidens forlystelser. Den tale blirsom regel møtt med et overbærendeskuldertrekk og ord som lysslukkereog mørkemenn. Heldigvis er det ogsåandre som ikke akkurat deler kirkenstro, som synes at det mangler noe ivår forlystelsessyke tid. Det sommangler er et forpliktende alvor.

I et fjernsynsprogram forleden fikknoen hver et sjokk når det ble opp­lyst at over femti prosent av dekriminelle handlinger ble begått avungdom mellom 14 og 25 år! Damå det være noe galt. Kanskje liggerdet ikke et lite ansvar på dem somhar villet rasere de kristne normer,eller ansvaret ligger hos de like­gyldige for de kristne verdier.

Vi er jo blitt tutet ørene fulle avslagord om at kristendommen virkerlivshemmende på et menneskes livs­utfoldelse. Vær din egen lykkessmed, vær fri i alle former, la degikke binde av gamle fordommer.Det skulle ikke være vanskelig for etnoenlunde våkent menneske å sefruktene aven slik innstilling.

En del unge som ble intervjuet aven journalist kom med denne talendebemerkning: Vi skulle ønske at våreforeldre hadde gitt oss fastere nor­mer i oppdragelsen!

Kristendommen vil såvisst ikke tabort gleden fra de unge, men den erimot all fornøyelse som forfuskerlivet og senker idealenes fane. For­nøyelsene blir et mål i seg selv, detblir en livsholdning som gjør enlivsudugelig for de livsoppgaver somkrever en alvorlig innsats.

Brød og sirkus, ropte de i detgamle Rom. Det ble forfall avenslik innstilling. Ordene forandres,men innstillingen til livet er hosmange den samme.

Dette at vi ikke er preget av detrette alvor er for så vidt ikke et tids­fenomen. Jesus angrep engang noenfordi de ikke så alvoret. Han sam­menliknet dem med barn som lekte,men de var blitt så giddeløse atintet kunne tilfredsstille dem. Demanglet alvor.

Det skjer noe i vår tid som vi måglede oss over, man ser at det ikkegår an å leve bare for sin egen for­nøyelses skyld når andre lider. Ogmange unge, og eldre med, går inn

SIVILISASJONEN GJØR OSSDØVE

- Fortsatt nedsatt hørsel, er denpris vi må betale for vår siviliassjon,sa den amerikanske legen SamuelRosen i Helsingfors.

Dr. Rosen er kommet til Finlandfor å undersøke de faktorer som inn­virker på hørselskader i Ilomants­distriktet. Han har tidligere gjortliknende undersøkelser blant en me­get primitiv negerstamme i Sudan.Sin tredje undersøkelse tenker hanå foreta i Jugoslavia.

Blant medlemmene av Maba­stammen forekommer det neppetunghørthet i det hele tatt, en per­son der på 75 år har like god hørselsom en 25-åring i et sivilisert land.

At Ilomants i Finland ble valgttil undersøkelsesobjekt er fordi pro­senten av blodsirkulasjonssykdom­mer er høyere her enn kanskje noenandre steder i hele verden.

- Det er også min hensikt å ut­forske hvorledes akkurat blodkar­sykdommer innvirker på hørselen, ­sier doktoren.

det også å skaffe ham hyggelig bostedtil overkommelig pris. Matspørsmålskal ordnes, likesom billigste måte åkomme til og fra arbeidet m. m.

Arbeidsplasering av normalt be­gavede døve volder som regel in­gen vansker. - Sværere blir det nårbrist i begavelsen hindrer den døvei å tilegne seg undervisningen i dis­trikts- og yrkesskolene. Men endabehøver en ikke se alt for mørkt påsaken. Man bruker å si at de dum­meste bøndene får de beste potetene,og vel har dEt i skolene vært fleresom har virket håpløse, men somhar fått en jobb som passer og de erblitt nyttige samfunnsmedlemmer.Ytterligere har vi en gruppe slikesom foruten døvheten også har andrehandikap, - synsskade, bevegelses­hindring og annet som nedsetterarbeidsevnen. Her kan i en del til­felle beskyttende verksteder væreen løsning av problemene.

Av største viktighet er at de døveog konsulenten lærer hinannen åkjenne allerede fra begynnelsen av.Tidligere fikk konsulentene anled­ning til en gang hvert år å besøkefortsettelsesskolene for å treffe sam­men med de avgående elevene fradistriktet. Jeg tror at dette var velanvendt tid og det er av gavn forbegge parter om denne skikken blegjeninnført.

3

BKR

Rådgivende ingeniører for byggeteknikk

INGENiØRENE

M.R.I.F.M.N.I.F.

Rosenberggt. 19 - OSLO 3Sentral bord: 695925

Bonde &. Co.

AlS O S LO BA AND & L I D S E F A B RIKGøteborggt. 8 - Tlf. 378960 - OSLO

A.S THOR DAHLFor lyd., varme· og kuldeisolasjon

Våre produkter føres av de fleste avlandets bygningsartikkelforretninger

SKIPSHANDEL

ELEKTROKEMISK AlS SANDEFJORD

SteinullfabrikkenKarl Johansgt. 39 - Telefon 3311 80

VIKING SHIPPING COMPANYSørbye & Skattum G. GUTTORMSEN W. ZACARIASSEN

POSEFABRIKK - PAPIR EN GROS

PAPIRINDUSTRI Telefon 417884(6 linjer)

Ski ppergaten 35SKIPSMEGLERE

Telegr.adr.: «Vikingboat»Telex 1008 - OSLO

OSLO

BKR

En prat med lotterisjefenDet 3. landslotteriet er for lengst

gått over i historien. I likhet med de2 første, ble det også utsolgt førtrekningsdagen. Når vi tenker påat det gjaldt 600.000 lodder, måresultatet betegnes som imponerende.Og suksessen er fremdeles der, ogbra er det. Lotteriene er gode å haha som inntektskilder, hvis bareresultatene blir minst like bra. Menvi vet også at pengene av overskud­det ikke varer evig. Altså kommer vitil spørsmålet: Hva med nestelandslotteri? Når skal det holdes?Skal det være større eller mindre?Kan vi ha det hvert år? Kanskjedet er vanskelig å gi bestemte svarog - dessuten må vi regne med atdisse spørsmålene vil dukke opp påLandsmøtet i Oslo til sommeren.Det er slett ikke for tidlig at vi nåbegynner å tenke over dette. God ideom vi først tar en prat med lotteri­sjefen, han som til daglig har kon­takt med døveforeningene. Ved enslik kontakt får han erfaringer ogimpulser, og ut fra dette kan hankanskje fortelle om hvilke mulig­heter døveforeningene har.

- Er du fornøyd med resultatet?Spørsmålet høres kanskje dumt utsiden vi vet at det ble utsolgt. Menhva med tempoet og innsatsen ellers?

- Stort sett er jeg meget fornøyd.Riktignok var jeg litt bekymret tilå begynne med, for i juli måned såjeg at vi var noe etter ruten, minprivate «rutetabell» altså, men inn­spurten var meget god. Det var fak­tisk ikke nødvendig for meg å pressepå. Det tydet på at døveforeningenehar vist riktig påpasselighet og godansvarsbevissthet, og i sine aksjons­utvalg har de i dag et godt og effek­tivt salgsorgan.

- Mener du at vi kan fortsette medlotteriene?

- Ja, jeg kan ikke se at det skullevære noe i veien for at vi fortsetter.Jeg har mottatt brev som i seg selver oppmuntrende, fra formenn i noen

av aksjonsutvalgene, som meldteutsolgt og ba om mere loddbøker.Det gir meg mot til å komme medforslag om å øke antall lodder i nestelotteri som jeg gjorde forrige gang.

- Hva mener du om lotterier hvertår og eventuelt å peke på muligheteraven slik ordning?

- Jeg vet at det ble nevnt flereganger. Et lotteri hvert år har mangefordeler. Arbeidet kan holdes konti­nuerlig, det er mindre bry med åstarte opp etter hvert «hvile-år», oggode muligheter med å beholdeproffselgerne på hvert-år basis. Detsiste er vanskelig å gjennomføre hvisvi holder på annet hvert år. Og medhensyn til proffselgere vil jeg si atdet like godt kan være døve somhørende, hvis bare inntektene er godenok til at det ikke blir nødvendigmed fast arbeid ved siden av. Deårlige lotterier kan gi oss mulighetertil å bygge opp et salgsorgan somkan arbeide selvstendig og ellersvære uavhengig av landsforbundet.Slik som det har foregått her, liderforbundet litt av det. Jeg har merketat lotteriarbeidet har tatt meget avmin tid på kontoret. Jeg mener der­for at det må være ideelt med eteget organ som har ansvaret forlotteriet, og det behøver ikke å blibare med det. Det kan også sørgefor andre inntekter, f. eks. salg avDøves Jul og andre muligheter.

- Hvis vi går i gang med de årligelotterier, kan vi kanskje oppleve at

noen av foreningene blir med bareannet hvert år. Kan et eventuelt sliktforhold tolereres?

- Vel, de fleste av foreningene,spesielt de større, vil sikkert si atdet er fint med faste inntekter, oglotterier er en av de inntektsmulighe­ter som foreningene har best tak på.Derfor tror jeg at de ønsker å haslike faste inntekter hvert år. Menfor dem som mener at de ikke kanmakte å følge med hvert år, menerjeg at de må gjerne ta hvilepausernå og da. La meg føye til at det jo erLandsmøtet som fatter vedtak omdet skal være hvert år eller ikke.For å kunne gjennomføre en ordningmed hvert-år salg kreves altså etflertall av stemmer. Demokratisksett bør mindretallet bøye seg ogheller gå inn for salgsarbeidet i denutstrekning de makter det.

- Vi ser at alle bilene i lotterietgikk til vinnere sønnenfor linjenOslo-Bergen. Det samme skjeddeogså forrige gang. Har du mottattklager fra døveforeninger nordenfornevnte linje?

- Nei, ikke enda, men det kommernok når de nordenfor får samlet segetter sjokket.

- Et siste spørsmål: Har du noenspesielle ønsker i forbindelse medlotteriarbeidet ?

- Egentlig ingen spesielle ønsker.Aksjonsutvalgene har vært påpasse­lige og samvittighetsfulle i sitt ar­beid så jeg merkelig nok har værttrygg for at det skulle gå bra. Ut­valgene, med sine formenn i spissen,har en stor del av æren for at detgikk bra. Vi har også døve storselgeresom har gjort det fint, men vi måikke glemme de mange småselgeresom også var med og gjorde sin inn­sats. Vel, bare 2-3 bøker på hver,ja, men samlet ble det jo en stormengde. Mine ønsker er at det måbare fortsette slik som det har vært.

Det siste er hyggelig å høre, og viønsker lotterisjefen lykke til medfortsettelsen, hvis bare landsmøtetønsker det!

Eilif

Arbeidsutvalgsmøtelørdag 9/111963 i Bergen

Tilstede: Ohna, Samuelsen og Brei­teig.

Skriv fra Israels Døveforbund.Ref. skriv av 17/10 1963 fra det

israelske døveforbund ved dets pre­sident, Chaim Saporta, der man

5

BKR

Tilstede: Ohna, Samuelsen, ogBreiteig.

Bl. a. ble disse saker behandlet:

Arbeidsutvalgsmøte8/12 1963 i Stavanger

»»

»

»»

»

»

»

»

9.-18. gev.:

kr. 500» 400» 300» 200» 150

hver» 100

hverTrekningen foretas 16. desember

ved Bergen Politikammer. I samsvarmed oppgaver fra aksjonsutvalgs­formennene sendes loddsedler ut påforhånd gjennom disse formenn.

1. gev.: 1 presangkort, verdi2. »3. »4. »5.-8. gev.:

ForeningsledeTkurs :Vedtak: Foreningslederkurs for de

mellomstore foreninger, nemlig deforeninger som ikke driver sitt ar­beide i egne byeiendommer, men somlikevel har regelmessige møter minsten gang hver måned, avholdes iapril måned på Granvolden Gjest­giveri på Hadeland. Kurset skalvare 6 dager.

Disse foreninger innbys til å deltamed maks. 3 deltakere hver: øst­fold, Hamar, Drammen, Vestfold,Skien-Telemark, Kristiansand, Hau­gesund, Møre, Innherred og Narvik.Kursleder blir Albert Breiteig.

Så snart det nøyaktige tidspunkter avtalt med Granvolden, under­rettes de ovennevnte foreninger omkurset.

Neste A.U.-møte.Neste A.U.-møte holdes 7. og 8.

desember i Stavanger da Ohna harlovet å delta i årsfesten i Stavangerkr. Døveforening, 7. desember.

Det norske samarbeidsråd for døve­saker.

Ohna meddelte at det er beram­met et nytt møte i rådet 6. og 7. de­sember i Bergen. Man skal da be­handle en henvendelse fra det nyeSpesialskolerådet som har bedt sam­arbeidsrådet om å komme med sittsyn på hva som bør gjøres m.h.t.ettervern av unge døve.

Vedtak: Ohna og Breiteig deltari møtet. De må peke på at N.D.L.bør ha en meget sentral plass i detarbeidet som skal skje blant voksnedøve i Norge.

Lotteri for de dyktigste selgere i DøvesVolvo-lotteri 1963.

Man drøftet gevinstliste m. m. forovennevnte lotteri, som man gjerneville betrakte som et premielotteri.

Vedtak: I samsvar med landssty­rets vedtak om en samlet gevinst­verdi på kr. 3.000.- for dette lotterisatte man opp denne gevinstlisten:

Norges Døve-!drettsforbund.Ohna meddelte at avtalen med

N.D.I. ikke er endelig utformet ogunderskrevet.

Vedtak: Forbundssekretæren forB­tar den endelige utforming av avta­len med N.D.I. om det økonomiskesamarbeidet. Utkastet sendes lands­styrets medlemmer til uttalelse førdet oversendes N.D.I.

Aksjonen for Skoplje.Innsamlingsarbeidet i september

for å sende hjelp til de katastrofe­rammete døve i Skoplje i Jugoslaviagavet godt resultat, idet det blesamlet inn en masse klær samtkr. 2.788.65.

Det hele er oversendt det jugo­slaviske døveforbund som alleredehar takket hjertelig for hjelpen oglovet å ta seg av at den blir riktiganvendt.

På forhånd har forbundskontoretved henvendelse til den jugoslaviskeambassade i Oslo fått bekreftet atdet jugoslaviske døveforbund var enriktig instans å sende hjelpen gjen­nom. Noen av foreningene betalteselv fraktomkostningene fra Norgetil Jugoslavia, mens landsforbundetselv betalte den største del.

Ungdomsleir 1964.Man drøftet dette arrangement og

fant bl. a. at det måtte være viktigå få med i arrangementskomiteenpersoner som også var villig til ådelta i gjennomføringen av NordiskUngdomsleir i 1965.

Vedtak: Man prøver å finne fremtil en leirkomite bestående av per­soner fra Oslo- og Drammens-om­rådet og tilskriver foreningen derom dette. Leiren bør legges til tidenlike før eller etter landsmøtet 1964,vare maks. 1 uke, ha aldersgruppen17-30 år, og holdes et sted vedOslo-fjorden. N.D.I. innbys til ådelta i leirkomiteen med 1 person.

det passer. Man mener prinsipielt atarbeidskonsulenten for døve bør til­høre arbeidsformidlingen og ikkeattføringsapparatet - fordi de flestedøve kan plaseres i yrkeslivet utenå bli hjulpet av attføringsapparatet.

takker for den gode velkomst oghjelp de israelske døve fikk i Norgeved gjennomreise fra Stockholms­kongressen i august 1963.

Attføringskonsulent for døve.Ref. skriv fra Kommunal- og Ar­

beidsdepartementet, datert 26/101963, der det meddeles at det iStortingsprop. nr. (1963-64) er fore­slått opprettet en stilling for att­føringskonsulent for døve fra 1/11964. Stillingen skal inntil videreplaseres ved Statens Attføringsinsti­tutt i Bergen, men departementethar intet imot at stillingens plaseringblir drøftet nærmere senere. Detmeddeles at det er en forutsetningat fylkesarbeidskontoret i Bergen ogNorske Døves Landsforbund råd­spørres når det gjelder tilsetting istillingen.

Vedtak: Når henvendelse forelig­ger fra Statens Attføringsinstitutt iBergen med søkerlisten, utarbeiderA.U. sin innstilling som sendes tillandsstyrets medlemmer til uttalelse.

Forbundskontoret bes arbeide forat stillingen føres over til Fylkes­arbeidskontoret i Bergen så snart

Skriv fra Bergens Døveforening av16/10 1963 vedr. filmer.

Ref. skriv fra Bergens Døvefore­ning av 16/10 1963, der foreningenomtaler den någjeldende bestemmel­se fra filmutleiebyråene om at fore­ninger som leier filmer, kun kankjøre dem en gang for den fastsatteleiepris. Foreningene peker på atda disse filmer oftest er uten norsktekst, vil det være bra om foreninge­nes filmutvalg får anledning til åkjøre filmene selv på forhånd for åsette seg inn i innholdet og bli i standtil å gi foreningsmedlemmene orien­tering om filmen før den vises påmedlemsmøtene.

Foreningen ber om at forbundettar skritt til å få dispensert fra oven­nevnte bestemmelse. Videre pekerforeningen på problemet med denorske spillefilmer uten tekst ogforeslår at man fra nabolandene kanfå utlånt tekstet kopi av norskefilmer.

Vedtak: Man ber filmarkivaren takontakt med filmutleiebyråene omdispensasjon slik Bergens Døvefore­ning foreslår.

Hva angår teksting av norskespillefilmer, vil man først avventesvar fra Kirke- og Undervisnings­departementet på forbundets hen­vendelse dertil av 9/4 1963 vedr.dette spørsmål. Man purrer depar­tementet etter svar.

6

BKR

Langt på vei må kurset bli kost­nadsfritt for N.D.L.

Døves Dag 1963.Ref. skriv fra Bergens Døvefore­

ning, dat. 16/10 1963, der foreningenforteller at underskuddet ved fei­ringen av Døves Dag i september1963 var kr. 427.-. På festmøtet varbl. .a. stadsfysikus og skoleinspektørtilstede.

Vedtak: Man yter foreningen kr.200.00 til dekning av leie av lokaletil festmøtet.

Døves Dag 1964.Ohna refererte landsstyrevedtaket

om at D. D. 1964 feires 27/9 og atman skal ha et emne som omhand­døves personlige kontakt med omver­denen.

Vedtak: Forbundskontoret utar­beider til neste A.U.-møte forslagtil foredragsholderliste og kommerellers med forslag om arrangements­messige tiltak for D. D. 1964. Altdette med henblikk på at landsstyrettil sitt møte i april må ha detalj­programmet ferdig til godkjenning.

Arsmøte i Østfold og Drammen.Ohna meddelte at de to nevnte

foreninger har hatt årsmøter og inn­budt representant fra forbundet.Thor Gisholt deltok i Østfold.

Fra Drammen kom imidlertidinnbydelsen så sent at det var urådå få ordnet med representasjon der.

A.U. synes det er hyggelig meddisse innbydelsene som betyr øktkontakt med foreningene og håperde øvrige foreninger følger det godeeksempel fra Østfold og Drammen.

Filmkomiteen.Ref. skriv fra formannen i film­

komiteen, Alf Melgaard, datert 16/111963, der han vedlegger regnskapfor komiteens arbeid siden 1956 medfilmen «Den døve i arbeidslivet.»Regnskapet viser at det er gått medkr. 1.161.- til komiteens virksomhet.

Melgaard opplyser videre at hani samsvar med forbundets tidligereanmodning vil utarbeide rapport omfilmkomiteens arbeid. Han fortellervidere at han begynner å tenke påplanene for den neste «døve-film» ogvil gjerne høre om det er i ordenmed forberedelse av planen.

Ohna meddelte at forbundskonto­ret allerede har tilskrevet Melgaard29/111963 og meddelt at landsstyretikke kan .ta noen avgjørelse m.h.t.det videre filmarbeidet før komiteensrapport foreligger sammen med komi­teens egne tanker om hva som nåbør gjøres.

Filmarkivet.Ref. skriv av 24/111963 fra film­

arkivar Bjelland, der han setter fremforslag om at foreningene skal betaleleie for de lånte filmer, dersom fil­mene ikke returneres straks etterbruk. Han foreslår kr. 5.- pr. dagf.O.m. den 4. dag etter fremvisnings­dagen og frem til poststempeldatofor retursending.

Vedtak: Arbeidsutvalget sier segenig i Bjellands forslag og foreslårordningen tatt i bruk fra 1/1 1964.

Landsstyrets medlemmer bes væreoppmerksomme på at årsaken tilforslaget er den at foreningen oftehar vært meget sene med å returnerelånte filmer.

Redaksjonen av Døves Jul.Ohna referte skriv fra Thor Gisholt,

dat. 3/12 1963, der Gisholt spør omhan har helt frie hender m.h.t. å re­digere Døves Jul, eller om forbunds­kontoret vil «sensurere det stoff hansamler inn».

Vedtak: A.U. har det syn at re­daktøren for Døves Jul skal ståmest mulig fritt, men at landsstyret,v/ forbundskontoret, må ha full an­ledning til å medbestemme i visseprinsippspørsmål vedr. innholdet,fordi det jo er N.D.L. som står somutgiver. Dette har vært praksistidligere også, og det har vist seg åvære en meget grei ordning.

Brevet fra Gisholt sendes i av­skrift til landsstyrets medlemmersammen med forbundskontoretssvar.

Husmorferien 1964.Ohna ref. skriv av 30/111963 fra

Familiedepartementet der det blemeddelt at man for 1964 har tildeltN.D.L. kr. 2.550.- i likhet med i1963. N.D.L. har for 1964 søkt omkr. 7.200.-, slik at man bare har fåtttildeling for knapt 1/3-del av hvaman har søkt om.

Vedtak: Foreningene tilskrivesom dette. Fordeling foretas av lands­styret i april.

Filmer fra Danske Døves Landsfor­bund.

Ref. skriv fra D.D.L. av 21/111963 der man opplyser at man harfor salg kopier 16 mm av Verdens­kongressen for døve (sort-hvit), 22min. spilltetid og fra den internasjo­nale ungdomsleir i Leksand (farge­film), 16 min. spilletid. Filmene kos'­ter h.h.v. kr. 360.- og kr. 590.

Vedtak: Man ber om å få utlåntfilmene til forevisning på neste

landsstyremøte før beslutning tas omevt. kjøp.

Neste landsstyremøte.Vedtak: Neste styremøte holdes i

forbindelse med lederkurset på Gran­volden, enten ved dets begynnelseeller avslutning.

De døves egetfilmarbeide

I Amerika har man de døves egetfilmarbeid på det statlige kultur­program, da man er klar over at dedøve må ha en spesiell filmservice.Da talefilmen kom, var det ikkelenger mulig for de døve å få del idenne form for underholdning. Manprøvde å lage filmer som ikke varfor lange og fant senere på å settetekst under bildet. Det var en døve­lærer som lærte seg teknikken åtekste filmer. Imidlertid var detaltfor få filmer som egnet seg tilteksting.

En døvelærer bestemte seg da (i1957) for å prøve nye veier. Denamerikanske kongress ga et tilskuddpå 80.000 dollars. Man lånte så filmav typen familieunderholdning, og dedøve fikk selv anledning å være medog velge filmer, likesom de også fikkvære med på å skrive tekstene. Særligkom der spesialister i teksting fraGallaudet College. Det finnes nå 750grupper som har film på sine pro­grammer og utveksler filmer. 704.000døve har mulighet å se disse filmene.

Den begeistring som filmene vaktegjorde at andre engelsktalende landbad om å få låne disse tekstede fil­mer. Det er ingen lov om at dissefilmer er forbeholdt amerikanere ­så de ble altså utlånt.

Nå er 1 1/2 mill. dollars bevilgettil et nytt program som gjør detmulig å skaffe tekstede filmer tilundervisning i skolene. Man tar ogsåi betraktning barnelitteraturen, og iutdannelsen av voksne i yrkeslivetbruker man også i stadig større gradfilm og i en slik utstrekning at manhar til et helt kurs. De brukes ogsåav spesialskoler somutdanner voksnedøve, og skulle lette døves adgangtil arbeidsplassene.

Også til språkundervisning avdøve anvender man nå film og er herkommet så langt at døve barn kanlese 5/6 av det samme program somen gruppe hørende skolebarn i sam­me alder. Stadig finner man mange

7

BKR

NYTT FRA FORENINGENEØSTFOLDØstfold Døveforeningholder fest og hyggeaften i Bønder­nes Hus, Sarpsborg, lørdag den 18.januar 1964 fra kl. 17.

Bordsetting kl. 19. Det severessnitter og kaffe. Pris kr. 10.70.

Alle som vil delta bes melde segtil Y. W. Andresen, Baastadlund­veien 13, Halden, helst innen 12.januar. Det er mulig at pastor Due­land vil delta.

Velkommen!Styret.

OSLOI dagene 15., 16., 17., 18. og 19.

oktober, var forbundssekretær Al­bert Breiteig på besøk her i byen.Han hadde da også et godt programfor besøket, som begynte søndag medforedrag i foreningen, mandag, tirs­dag og onsdag var det kursus iforenings og møtevirksomhet ogavstemningsteknikk. Kurset, somsom ble fulgt av ca. 17 - 18 interes­serte, var meget lærerikt og vi somdeltok hadde stort utbytte av det.Fredag arrangerte Breiteig et «med­lemsmøte» i foreningen for oss, hvorvi lærte endel om hvordan en sakkan få mange forslag, og hvordanvi etterpå skulle behandle forslageneved avstemming. (Dessverre blealle forslag forkastet! !)

Det er ingen tvil om at forbundetslinje med kursvirksomhet i forenings­arbeid er den riktige veien å gå, ogvi sier derfor: Takk for besøket ogvelkommen igjen.

Vår kjære døveprest, GudmundDueland, som vi intevjuet i forrigenummer om det fremtidige samar­beid, har visst blitt lei av oss allerededessverre. Han har nå fått en nystilling som residerende kapellan iNarvik, for hørende. Men døve der-

nye områder hvor filmen kan tas ibruk, men hvor man enda ikke erkommet i gang. Man laget også filmersom skal anvendes i utdannelsen avpsykologer for døve barn - samtspesielle filmer hvor foreldre under­vises om deres døve barns særligeproblemer. Der er så mange felterhvor den tekstede film er og måvære i bruk, men som enda hørerfremtiden til.

8

omkring vil sikkert vite å finne ham,flink og hjelpsom som han er.

Filmklubben hadde årsmøte og jule­bord 11. desember. Per Merlie blegjenvalgt til formann, viseform. JanJohansen, sekretær Eivind Hegstad,kasserer Olav Vik som før, og somstyremedlem og kvinnelig innslag istyret, Ruth Hjermstad. Teatersjefer Eitan Zuckermann, og han harlovet oss en teateraften i januar­februar. Kostymesjef er Rolf Ny­berg, han skal ta møllen og rensedem, nei unnskyld, ta kostymenemener jeg, og rense dem!

Klubben sender ikke noen film tilkonkurranse med hørende i 1964,men begynner med møtevirksomhetog gruppevirksomhet, hvor gruppene(3) skal konkurrere i all vennskape­lighet!

Til gamle og nye elever i leikarringenLeikarringen begynner igjen 17.

januar kl. 19. presis, og alle kanvære med!

Fra instruktør Wiik har jeg enhilsen til dere alle. Han sier at haner veldig glad for at han påtok segdenne oppgaven, det å undervisedøve i folkedanser, for dere er noenav de hyggeligste elver han har hatt(og har). Håper riktig mange vilkomme med på nyåret. Wiik er nåhelt sikker på at det kommer til åbli en riktig fin leikarring til opp­visning under landsmøtet 1964. Såkjære alle sammen, bli nå med ogvis hva dere kan. Prøv å få fleregutter med, for husk, det må værepar og atter par. Karin.

Døves UngdomsklubbKlubben hadde sitt årsmøte den

23. oktober og av interesse derfrakan fortelles: Valget gav følgenderesultater, formann Jarle Lid, (ny)nestformann Berit Lien (ny), sekre­tær Geir Jensen, (ny) kasserer VidarGran, (gj.valgt) styremedlemmer erAnne Gloslie og Harold Nielsen (nye)Svein-Arne Peterson og Kari-MetteEllingsen er varamenn. (Petersonønsket ikke å fortsette som formannpå grunn av skolegangen.) Videre blelovene vedtatt og sendt til Døve­foreningen og Støttelaget og Menig­heten til uttalelse.

Nå er basaren 1963 forlengst gåttover i historien, etter en god inn­sats fra bridgeklubben og ferie-

hjemmets styrer. Overskuddet blehele kr. 3.775,- og vi er meget gladefor dette. Et nødvendig og kjær­kommet bidrag til vårt velferdsar­beide er dette.

Vi vil rette en hjertelig takk tilbasarkomiteen og alle som støttetden.

Tusen takk. Styret.

Lørdag den 16. november var vi,De Døves Forening 85 år. Dagen blefeiret i enkle hyggelige former i lo­kalet, riktig mange hadde funnetveien, hyggelig var det med alle deeldre som fortalte om de gode gamle.dager! God mat fikk vi av fest­komiteen, dyktig ledet av Jan Jo­hansen. Underholdning av «Bryna»!Og navnet er nok til å fortelle om atdet var morro!

Onsdag den 4. desember var visamlet til et hyggelig julebord iSportsklubben. Det var taler, pre­mieutdeling og diplomer til 25 årsjubilanter som medlemmer. Vi haddeen riktig god aften, og jeg gledermeg allerede til neste års julebord!

Flere i foreningen har uttalt ønskeom et keramikk-kurs. Dette er enpopulær hobby, - så populær atkurser som AOF arrangerer er full­tegnet tidlig på høsten. Imidlertidkan vi få et kurs over 10 kvelder ato timer fra 14. januar (hver tirsdag),med en øvet keramiker, (datter avhelsedirektør Evang).

Kurset holdes i Samfundshusethvor der er en ovn. Kursavgiften vilbli ca. kr. 50.- og deltakerne får altmateriell som trenges der. Men detmå tegne seg minst 15 deltakere ogtiden vi får til disposisjon er fra kl.16.30 til 18.30 (halv fem til halv syv.)Medlemmer av opplysningskomiteenvil ta opp en fortegnelse over desom ønsker å bli med.

Meld deg til en av dem!Opplysningskomiteen.

DRAMMENRolf Hansen ny formann

Drammen og omegns Døvefore­ning holdt årsmøte på «Melkebaren»,lørdag 7. desember, under ledelseav formannen, Gunnar Jakobsen,som leste opp dagsorden. Det ble såforetatt valg på referent. Valgt bleFinn Johansen. 47 medlemmer vartilstede.

BKR

Rolf Hansen.

Før man gikk over til saksbehand­lingen, mintes formannen to avforeningens medlemmer, IngvaldGrøv og Hans Stokke, som var gåttbort siden forrige årsmøte. Man reisteseg og mintes dem med 1 minuttsstillhet.

Formannen presenterte så 12 nyemedlemmer som var innmeldt i fore­ningen i årsts løp, og kunne fortelleat medlemstallet nå var økt til hele64. Representantene fra forbundet,som var innbudt, kunne dessverreikke komme.

Man gikk så over til saksbehand­lingen: Beretning og regnskap.Finn Johansen leste opp årsberet­ningen, som ble vedtatt etter et parmindre bemerkninger.

Kasserer Halvor Langeland lesteopp regnskapet, som viste et regn­skapsoverskudd som lå noe underfjorårets, idet inntektene ved lotte­riet først vil vise seg på neste års­regnskap. Kassereren fikk applausfor vel utført arbeid.

Feriehjemmets drift har i sommer­halvåret vært ledet av Margit ogFinn Johansen, og vertskapet, somvar en prøveordning, har vist seg åfungere meget bra, i og med at manogså hadde vara-vertskapet, Bergliotog Alfred Johansen, som på en ut­merket måte rykket inn når der varbehov for det. I ferien delte manvaktene, og i det hele tatt må mansi at det var en heldig ordning. FinnJohansen framla feriehjemmets beretning og regnskap som ble enstemmigvedtatt.

Det ble vedtatt å kjøpe ytterligereto aksjer i Døves Trykkeri Als nåraksjetegningen ble utlagt. Forslagom å velge en huskomite til å løseproblemet med fast foreningslokale,ble vedtatt. Det ble enstemmig ved­tatt å heve de nåværende logipriserpå ferihjemmet med kr. 1.- pr.døgn i hovedbygningen, samt medkr. 5.- pr. uke for medlemmer i fami­liehus, og kr. 10.- pr. uke i familiehusfor ikke-medlemmer.

Etter at endel interne saker varbehandlet, gikk man over til valgav styre. Formannen, Gunnar Ja­kobsen, ønsket ikke gjenvalg og manmåtte gå til nyvalg på formann.Følgende ble foreslått: Knut Smeds­gård, Rolf Hansen, Finn Johansenog Ragnar W011. Da Smedsgård ogJohansen ikke ønsket å bli satt oppsom kandidater, gikk man til av­stemning på R. Hansen og R. W011.Valgt ble Rolf Hansen med 38 st.,W011 hadde 9 st.

Til sekretær valgtes Finn Johan­sen, enstemmig.

Kasserer: Halvor Langeland blegjenvalgt med 28 st. Karl Kjeldsenhadde 18 st.

Til styremedlemmer valgtes KariSand og Karl Kjeldsen.

Suppleanter: Ragnar Woll ogKnut Smedsgård.

Representanter til landsmøtet iOslo: Rolf Hansen og Finn Johan­sen.

Valgkomite: Knut Smedsgård ogGunnar Jakobsen.

Revisor: Wiggo Sundling (høren­de).

Vertskap for Feriehjemmet: Mar­git og Finn Johansen med Bergliotog Alfred Johansen som suppleanter.

Huskomite : Rolf Hansen og Gun­nar J akobsen.

Filmkomite :BorgvardBerntsen ogArne Holmgren.

Man var dermed ferdig med val­gene og gikk så over til julebordetsgleder. Det var dekket til 54 med­lemmer og det var fullsatt, da for­mannen grep ordet og takket deuttredende medlemmer og det gamlestyret for godt samarbeid, og ønsketden nye formannen velkommen,med håpet om gode resultater forforeningsarbeidet i tiden framover.

Den nye formann, Rolf Hansen,takket for tilliten ved å velge hamsom foreningens nye formann, oguttalte at han skulle gjøre sitt bestefor et godt resultat. Han takketden avgåtte formann for godt ar­beid og kunne forstå at han nåønsket å hvile litt, men håpet hanom ikke så lenge måtte komme til­bake med fornyete krefter.

Til slutt fortalte Finn Johansenlitt om resultatet av salget av lodderi landslotteriet, og leste opp listenover de beste loddselgerne. Det visteseg at Osvald Olsen og frue lå ethestehode foran de andre, men ogsåHalvor Langeland, Gunnar Jakob­sen ml frue, Finn Johansen ml frueog Ingrid Frydenlund hadde gjorten stor innsats ved loddsalget, mensa han, - det var like viktig at alle

-.;;badde vært med på å dra lasset veli havn, og han takket hver og enfor innsatsen og håpet resultatet avstrevet måtte bringe en god slumppenger inn i foreningens kasse nårregnskapet skulle gjøres opp.

Man hygget seg så sammen utoverkvelden med dans og hyggelig prattil langt ut i de små timer.

Fi-Jo.

BERGEN]Drogra~rnetfre~er:

2/1 torsd. Foreningen åpen somvanlig fra nå av, hver søndag,mandag (for ungdomsgruppen),tirsdag og torsdag.

8/1 onsd. Døveforeningens styre­møte på kontoret kl. 19.30.

15/1 onsd. Lovkomiteen har møtepå kontoret kl. 19.30.

16/1 torsd. Juletrefest vi Frelses­armeen.

18/1 lørd. Foreningens juletrefestkl. 19 i Folkets Hus. Lunsj ogkaffe. Skuespill m. m. Kr. 10.­pr. person, ektepar kr. 18.-.Alle døve og hørende medlem­og andre interesserte er vel­kommen, men må melde segpå forhånd.

19/1 sønd. Gudstjeneste i DøvesKirke.

DØVES UNGD01~SGRU]D]DES

ARSMØTEble holdt i foreningen 25/11. Sten­silert beretning og regnskap ble god­kjent. Av beretningen framgår atUngdomsgruppen har hatt gratislokale i Bergens Døveforening nestenhver mandag siden påske. Det erinnkjøpt en rekke spill for pengersom Døveforeningen har gitt. Det ersøkt om kommune-bidrag til grup­pens virksomhet. Gruppen haddeansvaret for arrangementet i Døve­foreningen 17. mai, da det var fullthus, har ordnet med innsamling avklær, en utlodning og et kveldsarran­gement (sammen med idrettsklub­ben) til hjelp for døve i Skoplje, harhatt 3 kveldsprogrammer i Døvefore­ningen, har drevet en del med folke­visedans, og har satt i gang en teater­gruppe som skal debutere på Døve­foreningens juletrefest i Folkets Hus.Fra Døveforeningen er mottatt i altkr. 650.- til gruppens virksomhetførste år. Ved årsmøtet hadde grup­pen 27 medlemmer, men vi håpertallet vil øke betydelig neste år. Ung­domsgruppen har nå en kapital påkr. 704.30.

9

BKR

Utklipp fra Telemark Arbeiderblad 13. og 14. desbr.:

2 av 7 Volvobiler vunnet i TelemarkValg: Formann Torfinn Trond­

sen. Nestformann Mary Fristad.Sekretær Harry Ellingsen. KassererTerje Karlsen. Varamenn: Elin Røn­hovde og Toralf Ringsø. Valgkomite:Hans Erik Tofte og Kurt Oksnes.(Dessuten tiltrer Thorbjørn Sanderstyret som repr. for styret i BergensDøveforening.) Revisor oppnevnesav Bergens Døveforening.

Det ble vedtatt å heve aldersgren­sen for medlemskap til 35 år, fore­løpig med et års prøvetid. Det blevedtatt å oppnevne valgkomite.Videre ble det besluttet å spare pen­ger til kjøp av filmopptaker, slikat Ungdomsgruppen kan ta oppfilm og lage års-revyer for alle viktigebegivenheter blant de døve i Bergen.

«Et meget oppmuntrende og posi­tivt årsmøte», sa Rendedal, sommøtte som representant fra Døve­foreningens styre (i Sanders forfall).

Foreningens eldste medlem er dødAbelone Fonneland døde på Sol­

torp gamleheim i Norheimsund 10.desember og ble begravet den 13.Hun fylte 99 år i august måned.Hun var åndsfrisk helt til det siste,men etter et stygt fall for en tidsiden, gikk det sterkt tilbake medhenne.

Abelone var en hederskvinne. Imangfoldige år hadde hun sitt ar­beid på Garnes guttehjem, og hunvar belønnet med Kongens fortjenst­medalje i gull.

Vi lyser fred over Abelone Fonne­lands minne.

RETTELSER

Under overskriften «Den geistligebetjening for døve», i Tegn og Talenr. 12, ble det oppgitt at den råd­givende komite har 12 medlemmer-,Det skal være 5 medlemmer. Vi be­klager feilen, men vi håper at lesernehar selv oppdaget den ved å regne utdet riktige tall.

* * *Leserne har i samme nummer også

sikkert oppdaget det eneståendefenomen; nemlig at fru Gunvor Skog­Carlsen, vår kjære formann i Vest­fold, har fødselsesdag 2 ganger omåret, Det er umulig siere dere. Ja, deter opplagt at slikt går ikke an. Men engeburtsdag i året må hun ha, og denriktige datoen er 7. januar.

I den anledning sender Tegn ogTale vår hjerteligste gratulasjon!

Red.

10

To telmarkinger er blitt lykkeligevinnere av hver sin Volvo personbiltil ca. 25 000 kroner pluss betalt for­sikring og bensin. Den ene er EinarNilsen i Langangen, ifølge talongensom er oppbevart av Skien-Tele­mark Døveforening, og den andre erKittil Waall, etter det lensmannenpå Ulefoss kan fortelle til TA. Dekjøpte minst fem lodder hver ogfikk dermed tilsendt trekningsliste,så når avisa går i trykken, er det nokalt klart at bilene er så godt somderes.

Ved henvendelse til sekretær Brei­teig i Norsk Døveforbund i Bergenfår TA opplyst at det i Telemark blesolgt ca 40 000 av i alt 600 000 lodderDa får en si at det er litt av et lykke­treff at vi i fylket vinner to av de 7bilene som ble loddet ut.

- Enda merkeligere var det for såvidt i fjor da tre av seks biler gikktil Stavangerdistriktet, og to av demgikk til naboer, sier sekretær Brei­teig.

Einar Nilsen, Langangen kjøpteloddene like før han dro til sjøs somstyrmann, og han befinner seg nåtrolig i nærheten av England, mensKittil Verner Waall som for øvrighar en liten bil fra før, bor på Fehnog arbeider på anlegget ved Eidsfoss.

«Det passer godt med en roms­lig femseter»sier en lykkelig frue til Volvo-vinnerpå Fen.

- Jo, det var litt aven julegave!Kittil Verner Waal på Fen var

ikke kommet hjem fra Eidsfoss derhan jobber som jernbinder, da vikontaktet de lykkelige Volvo-vinnerei går ettermiddag. Så det var fruensom kom med dette svaret - og hunskjulte ikke sin begeistring. For øvrigvar det hun som fikk se treknings­lista først - og da hun fortalte det tilmannen ville han ikke tro det. Detvar for øvrig vanskelig for henneogså.

Bilen, som altå ble vunnet i Døveslotteri, er en Volvo Amazon og denkommer direkte fra Sverige. Dehåper den kommer før jul.

- Bil fra før?- Vi har en Skoda 59-modell, men

den skal vi selge. Vi hadde forrestenbegynt å snakke om å skifte bil like­vel nå, men selvsagt hadde det ikke

blitt i så høy prisklasse om vi måttekjøpe den.

De er i alt fem medlemmer ifamilien - tre barn - og det er godtmed en romslig fem-seter, menerfruen, som kan kjøre, men ikke harsertifikat. Skal vi tippe at hun snartfår det?

Tidlig hjelper viktig

Hva kan gjøres for å forebygge unødigdøvhet?

- Bare ca. en fjerdedel av dem vikaller døve er helt døve, de andrehar hørselrester som kan oppøvesog gjøre god tjeneste, - fremheverdr. Lennart Holmgren, overlege påKarolinska Sjukhuset i Stockholm,og teknisk leder for kongressenskommisjon for medisin og audiologi.

- Det kan ikke nok understrekeshvor viktig det er at man så tidligsom mulig diagnostiserer hørselska­der hos barn, slik at man i løpet avbarnets mest mottakelige år kansette inn en intens hørselundervis­ning. Dette skal skje i særskilte for­skoler som vi i Sverige nå har 17 åv.Foreldre som har barn med hørsel­defekt må få veiledning, slik at degir disse barna riktig oppdragelsehelt fra fødselen av. En av kom­misjonens resolusjoner går nettopput på å spre kunnskap om nødven­digheten av så tidlig høreundervis­ning som mulig. I Sverige er manheldigvis oppmerksom på dissespørsmål. Hvis foreldrene selv ikkehar iakktatt at småbarna hører dår­lig, så pleier slektninger eller naboerå påpeke saken.

Lennart Holmgren fremholder vi­dere at hans kommisjon i en annenviktig resolusjon vil feste all verdenslegers oppmerksomhet på at døvhetkan forårsakes av visse antibiotika,spesielt dihydrostreptomycin, somanvendes bl. a. for å helbrede tuber­kuløs hjernehinnebetennelse.

GODT NYTTARfVi sender alle våre venner de

beste ønsker om et riktig godt nyttår! Nanna og Henrik Hansen

Hamar

BKR

Trekk fra døvearbeidet på Madagaskar

Uendelig fattige barn

- Dette er min datter! sier en mori flokken og peker på en av de opp­tredende jentene på podiet. Vi er påfest for døve og foreldre på DetNorske Misjonsselskaps døveskole iAntsirabe på Madagaskar.

Uendelig fattige er de barn sommangler hørselens gave. De eier ikkeord - aner ikke at hver ting har sittnavn. Slett ikke aner de at det tilog med finnes noe slikt som ab­strakte begreper.

Likevel hevder håndverkslæreren,misjonsprest Charles Larsson fraStavanger, at de døve ikke behøverå være handikappede. Når de barefår opplæring er de fullverdige indivi­der som kan hevde seg på like linjemed andre samfunnsborgere. Døve­skolen iAntsirabe understreker dennepåstanden med å ha en lærer somselv er døv. Og den understreker detmed å gi sine elever så god opplæringat en stolt mor kan reise seg be­geistret og peke ut sin datter for allverden.

Døveskolens bestyrer, IngebjørgFinstad fra Kragerø, forteller at 0.7promille i Europa er døve. I utvik­lingslandene er tallet enda høyere.På Madagaskar må en regne medminst 3.500 døve. Av disse har vibare 250 i kartoteket vårt her påskolen. Da vi tok opp nye elevernå, hadde vi nesten 100 søkere, ogkunne ta opp 15.

- De fleste barn vi får kommer frakristent miljø. Noen få fra andrereligioner. Hedningebarn får vi ikke.Når en hedningefamilie får et barnsom ikke lærer å tale, tror de det eråndene som hevner seg for ett ellerannet.Det er skjebne. Mange av dissebarna i hedningefamilier dør, fordiforeldrene forsømmer dem så godtde kan.

Døvhet kan skyldes forskjelligesykdommer og abnormiteter. Fellesfor dem alle er at døvheten sjeldener absolutt. De aller fleste har enstørre eller mindre hørselsrest. Gren­sen for hva en kan kalle «stokkdøv»blir i våre dager flyttet utover, tak­ket være dyktige ingeniører somkonstruerer stadig bedre høreappa­rater.

En døv som kan oppfange lydved hjelp av et slikt apparat, harfremdeles mye å lære. Han skal læreat lydinntrykkene betyr noe, oghva de betyr.

blir rike!

- Det er bare så sørgelig at høre­apparatene koster penger, mangepenger, sier døvelærerinne AlmaStoraker fra Mandal. - Vi har mangebarn på vår skole som uten tvil villeblitt godt hjulpne med et modernehøreapparat. Men hvor skal vi tapengene fra for å kjøpe apparater tildem? Foreløpig har vi to klassesettmed stasjonære apparater og noenganske få individuelle.

Det er alminnelig kjent at de døvekan «snakke» med hverandre vedhjelp av tegn. Da en av de gassiskedøvelærerne for noen år siden be­søkte Norge, «snakket» han med denorske døve han møtte - til trossfor språkgrensen som for vanligemennesker er nesten uoverstigelig.

- Døveskolen i Antsirabe gir ikkeopplæring i tegnspråket, sier døve­lærerinne Elly Thorsen fra Pors­grunn. - Ved hjelp av tegn kan dedøve snakke med hverandre, menskal de lære å snakke med hørende,som jo er vårt mål, må de lære segtil å lese på munnen. En døv somikke bruker høreapparat, «hører» medøynene. Og legg merke til øynenepå dem, hvor oppmerksomt de iakt­tar.

Hvilken uendelig tålmodighets­prøve det er når de på døveskolenlærer elevene å lese på munnen, kanen bare få et svakt begrep om vedet kort besøk. Vi er inne i en første­klasse, hvor Elly Thorsen har utstyrtseg med rosinpose og en kraftig vek­kerklokke. Elevene læres opp til åskjønne at når de hører klokkenringe, betyr det noe spesielt - nemligat de skal flytte på en rosin.

Senere lærer de at andre mennes­ker - og de selv - kan lage lyder vedhjelp av munnen og stemmebån­dene - og at hver lyd har sin betyd­ning. Det er utrolig at de i løpet avde åtte skoleårene kan lære å føresamtaler med andre mennesker.

Men de lærer mer på døveskolen.De lærer å stelle seg selv og holdeorden på rommet! Lørdag er detskolefri - da skal de mellom annetvaske og reparere sine egne klær.Skolehave har de også.

For guttene fortsetter det for øvrigmed to års yrkesskole, hvor de lærersnekring eller smiing etter egetønske.

For jentene er det dessverre ingenyrkesskole ennå, men så snart de får

penger til det, vil skolen utvide ogda også få undervisning i veving,søm og kjøkkenstell. Ved en fore­liggende utvidelsesplan vil skolenskapasitet øke fra 80 elever til noenover 100. Men selv dette er jo rentfor lite i forhold til behovet.

A.A.

~n==n=n=~=rt=~~I .Personallo ;lII:O:IlI===~=II!IOl!Il==~~

«SE HER» opplyser i sin persona­liaspalte at:

Unn og Einar Walbakken fikk ensønn 27. september.

Aud og Eitan Zuckermann fikk endatter 2. desember.

Sigrid og Benny Person fikk endatter 4. desember.

50 AR

Tidligere forbundsformann, Wil­helm SchrOder, fyller 50 år den 16.januar.

De fire årene han var formann forN.D.L. ble på mange måter rike årfor døveorganisasjonen, til tross foretterkrigens pengeknapphet og andrevanskelige forhold. Det ble hanslodd å lede i en slik tid, og han ledetgodt!

Under Wilhelm Schroders ellerskortvarige virke innen organisa­sjonen, presterte han en formue­øking fra ca. kr. 2000,-, til ca. kr.70000,-. Hans innsats for døve­sakens fremme førte således til enmarkert fremgangforN.D.L., og mankan trykt konstatere at han føydeet solid ledd til kjeden av arbeidsom tidligere dyktige formenn harstått bak.

Av forskjellige grunner gikk hansom formann ennå før han fikk sattut i livet en rekke større tiltak, menhan fikk lagt et bunnsolid grunnlag,

11

BKR

April:

31. mai:

24. mai:

* *

Februar/mars: HavstadskveldApril: Lederkurset på Gran

volden. (for mellom­store foreninger).Landstyremøte iN.D.L.Møre Kr. Døvefore­ning 40 år.Vestfold Døvefore­ning 50 år.Landsmøte i Oslo.Nasjonal Ungdoms­leir (sted ikke be-stemt enda.)

27. september: Døves Dag.(Listen er foreløbig).

8.-12. juli:13.-20. juli:

I februar/mars skal døveforening­ene arrangere Havstad-kveld tilinntekt for Lars A. Havstads Minne­fond.

Forbundskontoret vil ordne medbesøk av foredragsholdere for deforeninger som ønsker det. Skrivderfor snarest til forbundskontoretmed ditt ønske.

Vi kan opplyse at Bergens Døve­forening skal arrangere Havstad­kveld torsdag 30. januar.

UTLANDET

Havstad..kveld 1964

Red.

hvor saken ble reist, men bladetoppfordrer Det tyske Døveforbundå rette en henvendelse til Bundes­postministeren om å få fradragetanerkjent overalt i Vest-Tyskland.

Huskeliste

I Etiopia (keiser Haile Selassiesrike) finnes det bare en døveskolemed plass til 20 døve elever. Detbor 17 mill. mennesker i Etiopia, ogman regner med at der er ca. 2000døve barn. De evangeliske døve­menigheter i Rhinland (i Vest-Tysk­land) har fornylig skjenket 1500D-mark til utvidelse av den lilledøveskolen.

Den tidligere verdensmester i mel­lomvektsboksing, Graziano, har be­søkt Gallaudet College i Washington(de døves universitet). Han ble i 11­års alderen høreskadet ved en bil­ulykke og gikk deretter i to år på endøveskole i New York.

ved navn Wilhelm Einerhand. Detsom mislyktes for organisasjonene,lyktes for ham.

Einerhands døve sønn hadde ettersitt bryllup anskaffet seg et fjern­synsapparat og søkt postdirektora­tet om fritaking av lydavgiften på2 mark. Som i de mange filfelle før,ble ansøkningen blankt avslått. Menså tok faren fatt. Han skrev tilBundespostministeren. Denne menteseg ikke bemyndiget til å foreta segnoe, da det her dreide seg om et«sosialt» problem, og henviste søke­ren til sosialministeren i Nordrhein­Westfalen. Men denne erklærte atfritaking for avgift krevde en lov­endring. Saken måtte derfor hen­vises til landdagen. Fra denne fikkså Einerhand meddelelse om at fri­taking ikke kunne innrømmes. Menman rådet søkeren til å foreleggeanmodningen for Overpostdirekto­ratet!

Dermed var ringen sluttet. MenEinerhand ga ikke opp! Han skrevpåny til postdirektoratet. Nytt av­slag, men med henvisning om å søketil det lokale postkontor. Her kunneman naturligvis ikke gjøre noe vedsaken. Endelig skedde det noe! Hanfikk en skrivelse fra landsrådssekre­tariatet (!), som meddelte at over­postdirektoratet hadde truffet enprinsipiell avgjørelse: Lydavgiftenskulle ikke betraktes som godtgjø­relse for den lydmessige funskjon avfjernsynsapparatet, men som en di­rekte avgift til statsradioen! Derforkunne de døve fritas for å betale de2 mark i måneden. Far Einerhandkunne deretter meddele sin sønn,at han fra nå av skulle betale 2mark mindre pr. måned i fjernsyns­avgift.

Det hadde tatt halvannet år å nået endelig resultat! Bladet spør omdette forbruk av tid og penger virke­lig var nødvendig. Har staten såliten sosial forståelse at det måtteta halvannet år å føre en slik baga­tell aven sak i gjennom så mangeinstanser? Bladet opplyser til sluttat de døve som har fjernsyn, nåmå henvende seg til sine lokale post­kontor og kreve fritaking for lyd­gebyret og uttaler håpet om at detikke vil oppstå vanskeligheter, nåetter at saken prinsipielt er i orden.

Berlingske Aftenavis brakte nyligen kort notis om saken, og kallerden en <<skottehistorie»!

Aven senere notis i «DeutscheGehorlosen Zeitung»s september­nummer går det fram at fradragetpå 2 mark i fjernsynsavgift baregjelder for Rhinlands-forbundet,

O. S.

E.Ohna.

som den gang var den vesentligeoppgave å fullføre. Hans etterfølgereforvalter arven tydeligvis godt ogfører framgangen videre!

Til tross for hans beskjedenhet,hadde han rikelig monn av handle­kraft til å gjennomføre de ting hanshjerte brente for og for de saker somhans egen skjebne har rotfeste i.Wilhelm Schroder er neppe be­geistret for «virakem, men i an­ledning dagen må han nok finne segi den.

Alle venner ønsker ham til lykkemed dagen og fremtiden.!

Skal døve få se TVfor 5 mark?

Norske Døves Landsforbund ogTegn og Tale sender de hjerteligstegratulasjoner i anledning 50 årsdagen!

Under denne overskrift forteller«Deutsche Gehorlosen Zeitung» føl­gende:

I Vest-Tyskland betaler man 7 D­mark om måneden for bruk av etfjernsynsapparat. Av disse 7 marker de 5 avgift for det man ser i TV,de 2 andre beregnes som betaling fordet man hører (musikk, taler, kom­mentarer osv.). De døve mener atdet er urettferdig at de skal betalefor noe de ikke kan høre, og ønskerderfor betalingen for TV nedsatt til5 mark. Fjernsynsapparatet er «envakker bildebok uten underskrifter»- for døve. Mange døve er derforikke interessert i fjernyn, menandre betrakter det som et tidsfor­driv om kvelden og til og med somet sovemiddel!!

Man har fra døveforbundenes siderettet flere henvendelser til myn­dighetene - d. v. s. post-etaten ­men hittil forgjeves. Myndigheteneer seige som elefanthud, og henven­delser sirkulerer som baller fra detene kontor til det annet under hen­visning til innviklete spørsmål omforføyninger, bestemmelser, para­grafer og artikler.

Heldigvis viste det seg en mannsom var parat til å ta opp kampenmot hydraen (den mangehodeteslangen), og som hadde tilstrekkeligenergi og tålmodighet til å fortsettekampen til den seierrike slutt. Man­men var en pensjonert tjenestemann

12

BKR

Norges Døve-Idrettsforbund: Form. B. Kjølleberg, Solberglivn.102a, Oslo-OppsalRedaktør: Thorbjørn Sander, Mannsverk 61, Bergen

Sommerlekene 1965

Som formann for NDI hadde jegden glede å få innbydelse sammenmed Fridtjof M. Tenden (presidenti Nordiska D.r.) til Sveriges DovasIdrottsorganisations 50-års jubile­umsfest. Vi kom til Stockholm ommorgenen 16/11. Etter frokost gikkvi til Drottninggt. 26, hvor SDIhadde forbundsting. Tenden og jegble her ønsket velkommen av SDI'sformann, Dahlgren. Også den finskeforbundsformann Martola og svenskdøveidretts grand old man, OskarRydE'm, var her, samt representanterfra de 13 lag som er tilsluttet detsvenske døveidrettsforbund. Jeg fikkanledning til å studere beretning ogregnskap. Det mest bemerkelses­verdige var en utgiftspost på helekr. 32.000 for vinterlekene i Are.Det ble en rolig debatt på tinget.Lagenes representanter hadde ikkestort å si på beretningen. Det varmange flere talere på vårt eget for­bundsting i Bergen. SDI har hvertår årsmøte. Ved valgene ble dentidligere sekretær Sten Ulfsparrevalgt til ny forbundsformann etterOsvald Dahlgren, som hadde hatt

50-ÅRS-JUBILEUMSFESTENI SVERIGES D. r.

fransk og tysk. Vi har oversatt frasvensk, men sportsredaktøren vilikke garantere riktigheten av inn­holdet, fordi den svenske oversettel­sen virker upålitelig, og den tyskeog franske oversettelsen er antakeligikke bedre. Det vil være best atrundskriv bare sendes på engelsk,fordi de amerikanske oversetternetydeligvis er dårlige. Eksempel: Påengelsk står det at 4-mannsromkoster 5 dollars pr. dag, på svensk,fransk og tysk heter det 5 dollarspr. dag pr. person. Vi tror ikke at et4-mannsrom koster 140 kroner da­gen, selv ikke i USA. - Mange vilvel spørre hvem som er vårt lands«CISS-representant». Det er et me­ningsløst ord, som brukes på alle 4språk i innbydelsen. Hverken repre­sentant til CISS' kongress eller repr.i CISS' styre passer, så vi tror ame­rikanerne kort og godt mener le­derne. Partoutkortene til kr. 350.­er det vel ikke mange som vil ha.Det er få konkurranser en personkan få se, fordi konkurranser i f. eks.fri-idrett, svømning, fotball, basket­ball, tennis osv. holdes samtidig, ogen person kan jo bare være ett stedom gangen.)

USA

Reisen til USAMan bør rådføre seg med sitt

lands CISS-representant. Arrangø­rene vil også hjelpe med råd så langtsom mulig. Hvis arrangørene fårmelding på forhånd, vil alle somkommer med fly bli mottatt på fly­plassen og bli fulgt til hotell. Komi­teen vil også hjelpe de som kommergjennom tollen og med andre ting,hvis det er nødvendig.

InformasjonArrangørene vil svare på alle brev

og forespørsler. Det vil gjøre arbei­det lettere hvis de som skriver stillerpresise spørsmål. (Et brev hvor manbare ber om informasjon - opplys­ninger - sier ikke noe om akkurathva det er man ønsker å vite.)

(Ovenstående er fra et rundskrivsom er sendt alle medlemsland iCISS, på 4 språk, svensk, engelsk,

lekenes avslutning. Blant annet ten­ker man på å besøke verdensutstil­lingen i New York City. Vi håper åkunne få fordelaktige billettpriser tilutstillingen.

NyhetstjenesteTidsskrifter for døve kan få mel­

dinger om lekene ved å skrive ogspørre etter slike meldinger. Fore­spørsler bør klargjøre om fotografierønskes eller bare nyheter, og omoversetting er nødvendig. Forespørs­ler om nyheter bør adresseres til:Frederick C. Schreiber, Publicity10th International Games for the Deaf4515 Clermont PlaceGarrett Park, Maryland, USA

Visum og passDet er forskjellige bestemmelser

for de forskjellige land. Man bør råd­føre seg med sitt lands CISS-repre­sentant eller de rette myndigheter iens land.

---------_. -

Kost og losji:Deltakerne i konkurransene og re­

presentanter til CISS får fri kost oglosji ved Gallaudet College.

Turister fra Europa kan velge mel­lom rom som koster fra 3 dollars(ca. 21 kroner) og oppover. StorehamHotel har rom for 5 dollars pr. dagpr. person, i rom med 4 senger (mål­tider ikke medregnet). Alle rom hareget bad. Hotellrom kan skaffes i denprisklasse man ønsker. Rimelige mål­tider kan man få kjøpt ved Marylanduniversitet, hvor konkurransene fo­regår.

BilletterPartout-kort til lekene vil koste

50 dollars stykket (ca. kr. 350.-). Etslikt kort gjelder som adgangsbilletttil alle konkurranser, transport frahovedhotellet til konkurranseplas­sene, dans, bankett, mottakelse, båt­tur og teaterforestilling. (Man vilprøve å redusere prisen for partout­kortene for europeiske turister, pågrunn av den dyre reisen. Meddelelseom dette vil komme senere.) De sombare ønsker å se konkurransene, vilkunne få kjøpt spesielle billetter.

InnbydelseDe Forente Stater og det ameri­

kanske døveidrettsforbund (TheAmerican Athletic Association of theDeaf) innbyr til de 10. internasjonalesommerleker for døve i Washington,D.C., USA, 27. juni - 3. juli 1965.

I løpet av de kommende to årenehåper vi å kunne holde medlemslan­dene best mulig underrettet om våreforberedelser til lekene, men vi vilallerede nå gi en del opplysninger.

SightseeingTurer til severdigheter i Washing­

ton og omegn vil bli ordnet. Hvis til­strekkelig mange er interessert i det,vil det bli ordnet også med turist­reise gjennom en del av USA etter

13

BKR

Petter E.ndresen E.ft,. A/sDrammensveien 126

OSLO

O(~lJriS!::ife n~.~ /J '1CANA PHMi'4.

Sykepleieartikler - ParfymeriFarvehandelSKIEN - Telefon 21 279

Arbeidernes LandsbanK A.s

Fagorganisasjonens bankYoungstorget· OSLOTelefon 335885

Arnt ]. MørlandSKIPSREDERI

Arendal

K. Andresens MetallstøperiSande i Vestfold - Telefon 115

ALUMINIUM STØPEGODS I SAND

A/L Aust-Finnmark MeieriVADSØ

Har forretningsavdeling i Vardø

H. Bergsland

OSLO

Rute- og Turbusser, G-V-Bbinder by og bygd· fra fjell til fjord

Lokalruter og gjennomgangsruter til Land og Valdres.Telefon Gjøvik 72207 - Telegramadresse: Gjøvikbuss

A.L GJØVIK OG VARDAL BILRUTER

FORLANG SPESIALGARVET FETTL ÆR«NORDPOL»

i Deres beksømstøvler. - Mykt og behagelig å gå i.

Marcus & Ewald Omdahl Lærfabrikker A.s

DRAMMEN

Sandvika Veveri A.s

HASLUM

Seeberg & Nielsen Ltd.DRAMMEN

Telegramad resse: «Seeberg»Telefon 3390 - Etablert 1861Skipsmeklere - Spedisjon

Markt&Co.AGENTUR

Kirkegt.15 - OSLO

Ingeniørene

NIS SEN og von KRO G HM.N.I.F. og M.R.I.F.Kronprinsens gate 3 - O S L O

Rådgivende ingeniører iELEKTROTEKNIKK

Forretningen med det gode utvalg

GULLSMED

Georg ØiesvoldBODØ

Magnus Larsen Å.SEtablert 1890

TØNSBERGManufaktur· Utstyr

HolInestrand & OplandsAktiebank

Opprettet 1895

BKR

dette verv i 12 år. Dahlgren ønsketikke å fortsette lenger.

Om kvelden var det hyggelig fest iBerns salonger. Bordene var flottpyntet, og det var høytidelig stem­ning. Festkomiteformannen StenUlfsparre kunne ønske 120 gjestervelkommen. Menyen bød på småsnitter, kalkunstek og isbombe.Dahlgren holdt hovedtalen, om SDIshistorie gjennom de 50 år. Deretterfulgte talerne i rad og rekke medgaver: Tenden fra Nordiska DøvasIdrottsførbund, Bo Bengtsson somdirektør for Sveriges Riksførbundfør idrott, Lars Kruth fra SverigesDøvas Riksførbund, Sven Holstoftfra Dansk Døve-Idrætsforbund,Carl-Eric Martola fra det finskedøveidrettsforbund, og jeg på vegneav Norges Døve-Idrettsforbund.

For min del understrekte jeg detgode forhold mellom våre land somnaboer. Samarbeidet har vært detbeste gjennom mange år. Spesieltnevnte jeg også at Sverige hadde tattinitiativet til juniorlandskamper ifri-idrett, og jeg ønsket forbundetlykke til i framtiden. Som gave fraNDI overrakte jeg en krystallvasemed innskrift. Veteranen OskarRydE'm og tidligere president i CISS,J. P. Nielsen fra Danmark holdt finetaler, og det ble lenge å sitte. Tilslutt ble det stilt opp en rekke medgaver fra de 13 døveidrettslagene iSverige.

Ellers var det hygge og dans til et3-mannsorkester til kl. 2 natt.

B.G.K.

Harry Landen skal nå tre tilbakesom leder for skoleidrettsutvalget,og jeg vil som formann i NDI retteen hjertelig takk til ham for utførtarbeide i perioden 1953-63.

Arbeidsutvalget har mottatt pro­tokoll og regnskapsbok fra Landen.Man kan jo si at han har vært enslags «en-manns-komite» i disseårene, en meget vanskelig oppgave,

og han er den første i forbundetshistorie som har arbeidet med skole­idretten. Han har hatt kontakt medalle døveskolene, for å stimulereskoleelevenes interesse for idrett.

På siste forbundsting i Bergen bledet vedtatt å utvide skoleidrettsar­beidet til en 3-manns-komite, ogNils Bjørø, Bergen, ble valgt somleder. De andre i komiteen er OskarNilsen, Trondheim, og Anders Hau­kedalen, Oslo.

Bernt Kjølleberg.

HAMAR

Erling Eriksen ny formann

Hamar Døves Idrettslag holdtårsmøte på Bondeheimen 9/11.Frammøtet var dårlig, i det barehalvparten av medlemmene møtteopp.

Formannen Per Byvold ønsket vel­kommen. Henrik Hansen ble valgttil møte-dirigent. Sekretæren ArneOlsen leste opp årsberetningen, somble godkjent etter en del bemerk­ninger. Regnskapet, som ble lestopp av kassereren Per Hauklien, bleogså godkjent etter en del bemerk­ninger.

Innkomne forslag:Per Hauklien foreslo kontingenten

forhøyet. Dette ble vedtatt med etårs prøvetid.

Johnny Olsen foreslo at klubbenskulle holde klubbmesterskap innen­dørs, og at dette skulle være åpentogså for deltakelse fra andre døve­lag som er interessert, slik at detble morsommere og større deltakelse.

Johnny Olsen, fri-idrettsoppman­nen, leste opp statistikk for 1963.Bjørn Bekkevold hadde oppnådddet beste resultatet i klubben detteår, etter poengtabellen. Han ble til­delt førstepremie og en aksje i envandrepokal som skal vinnes 3

ganger for å bli en idrettsmannseiendom. Johnny Olsen fikk 2.premie og Arne Olsen 3. premie.Per Byvold sto for premieutdel­ingen, og han oppfordret til å gå innfor å oppnå enda bedre resultaterneste år.

Valg:Valgene ble ledet av Johnny

Olsen, . Per Hauklien og ErlingSkriden. Per Byvold ønsket ikkegjenvalg som formann. Arne Olsenønsket heller ikke gjenvalg somsekretær. Resultatene av valget ble:

Formann: Erling Eriksen (ny)Nestform. : Jan Refsahl.Sekretær: Tordis Lænn (ny).Kasserer: Per Hauklien.Styremedl. : Erling Skriden.1. varamann: Arne Olsen. 2. vara­

mann: Per Byvold. Fri-idrettsopp­mann: Johnny Olsen. Skioppmann :Arne Olsen. Fotballoppmann: JanRefsahl (ny). Håndballoppmann:Svanhild Budal. Materialforvalter:Arne Olsen (ny). Festkomite: MonaRismyhr,Laila Risvold,Tordis Lænn,Arne Olsen og Jan Refsahl. Revisor:Johnny Olsen. Valgkomite: JohnnyOlsen, Henrik Hansen, Nanna Han­sen.

Den nye formann, Erling Eriksen,ble ønsket lykke til av den avgåtte,Per Byvold, og han takket de 7 somhadde deltatt ved DM i Bergen forgod innsats. Johnny Olsen takketPer Hauklien for bryet som leder avtroppen ved DM og overrakte hamet maleri som takk fra de 7 guttene.Per Hauklien takket for gaven.

Møtet ble hevet etter 3 timer.Ref. Arne Olsen.

STAVANGER

Arnulf Pedersen gjenvalgt.

Stavangers Døves Idrettsforeningholdt sitt årsmøte 10/10 i Døves Hus.Frammøtet var dårlig, men man varenig om at møtet kunne holdes.

Formannen Arnulf Pedersen øns­ket velkommen. Gabriel Rafoss blevalgt som referent og Arnulf Peder­sen som dirigent. Årsberetningen blelest opp av Arnulf Pedersen og en­stemmig godkjent. Året som gikkvar bedre enn det foregående. Spesi­elt må nevnes Oddvar Særheimsgode innsats i lengde uten tilløp,han ble årets Døvemester i denneøvelse på 2.95 m. Videre hadde hanårets nestbeste resultat i Norden,slik at han ble nr. 2 i Nordisk mester­skap. Skiidretten gikk det også

15

BKR

ganske bra med. Arnulf Pedersendeltok i vinterlekene i Are, og Gun­vald Gjedrem laget god innsats islalåmløypa her i kretsen. Besøket påhytta var meget godt. Våre med­lemmer bygde båthus på dugnad, oginnsatsen var fin. Båthuset er nestenferdig.

Styret foreslo forhøyelse av opp­holdsprisen på hytta, med kr. ,,20.­pr. uke mot før kr. 15.- for medlem­mer, og for ikkemedlemmer kr. 30.­mot før kr. 25.-. Det ble megetsnakk fram og tilbake om dette,men til slutt ble forslaget vedtatt.

Annet forslag fra styret gikk ut påat Idrettsforeningen bør ha 5 per­soner i styret for hytta og Foreldre­foreningen 1. (Før var det 3-3). Dethar nemlig vært nesten bare døvesom har arbeidet ute på Vistnes. For­slaget ble godkjent, og det skallegges fram på hyttens årsmøte i1964.

Valg: Arnulf Pedersen ble gjen­valgt som formann og sekretær.Kasserer Kari Bjørheim, gjenv.Styremedlemmer Gabriel Rafoss ogLars Berge, begge gjenv., og Gun­vald Gjedrem, ny. 1. varamann Hå­kon Hoff, 2. varamann Sem Brat­land. Nestform. Gabriel Rafoss.

Festkomite : Formann Lars Berge.Nestform. Edvarda Klovning. Fri­idrettsoppmann Endre Grytnes. Ski­oppmann Arnulf Pedersen. Skole­idrettsutvalg : Gunhild Pedersen,Endre Grytnes og en pike fra yrkes­skolen. Hyttestyre : Håkon Hoff,Lars Berge og Edmund Kristiansen.Varamenn Jørgen Klovning og Mag­nus Teigen. Dameavdeling prøvesopprettet under ledelse av AudBerge. Revisor Tormod Ropeid.

Ref·

BERGEN

Nils Bjørø gjenvalgt som formannÅrsmøtet ble holdt i Døvefore­

ningens småsal 22/11. Frammøtetvar ikke så bra. Formannen ønsketvelkommen, og han holdt så enminnetale over Ansgar Breiteig, somvar gått bort siste år. Talen blefulgt av et minutts stillhet.

Det kom fram en del bemerkninger.Sivert Samuelsen mente at det burdeholdes minst 4 medlemsmøter i året,og at det var for lite med bare 2,slik som siste år. I forbindelse medNDI, nevnte formannen at hansyntes forbundet hadde gjort braarbeid, men han syntes ikke at driv­kraften i døveidrettslagene var så

16

god som for 2 år siden, for en delidrettsledere viser likegyldighet over­for idrettsguttene. Alle ledere ogoppmenn må arbeide godt for de lo­vende ungdommene, med sikte på ånå gode resultater om to år i for­bindelse med DM i Trondheim ogsommerlekene i USA. Om skoleidret­ten sa formannen at mange voksneødelegger de unges lyst til å driveidrett, på forskjellige måter. Hanhåpet at de voksne ville oppmuntreskoleguttene mere. Om samarbeidetmed Bergens Døveforening nevnteHelge Kjølleberg spesielt at idretts­klubbens medlemmer hadde værtflinke til å selge lodd i landslotteriet,og han sa at de måtte fortsette meddette, for idrettsklubben trenger depengene som foreningen bevilgeretter samarbeidsavtalen. Sivert Sa­muelsen var ikke fornøyd med edrue­ligheten blant ungdommen og klagetover forholdene. Sekretæren og nest­formannen imøtegikk ham og menteat forholdene var bedre enn Samuel­sen trodde. De nevnte en rekke posi­tive eksempler som tydet på at vihar en bra ungdom, og etter dettetrakk Samuelsen sin kritikk til­bake. - Sekretæren nevnte at i be­retningen for hytta er det antydetat man må spare på veden. Han for­klarte at meningen er at man ikkeskal bruke peisestuen når det ermindre enn 10 personer på hytta.Noen klagde over flomlyset somFana Idrettslag hadde satt opp.Mange døve ville trene i flomlyset,men det er blitt slukket for de døve.Man ble enig om å undersøke for­holdet. Det er mulig at Fana kom­mune bekoster strømmen til lys­anlegget, og da bør også andre lagfå bruke det. Kjølleberg fortalte atArne Hamarsland hadde hatt etkurs på hytta, og alle som haddevært med der, hadde uttalt at devar imponert over hytta. Det kanvi være stolte av. Til skigruppensberetning spurte S. Samuelsen omhvorfor ikke døve trener i skihop­ping i bakken ved hytta. Trondsensvarte at bakken er livsfarlig. Omfotballgruppen bemerket S. Samuel­sen at klubben burde melde seg utav fotballkretsen og -forbundet.Sekretæren og nestformannen menteat klubben burde bli stående sommedlem, fordi det byr på fordeler,f. eks. i form av at klubbens med­lemmer får rett til gode plasser vedstore fotballkamper. Beretningen blederetter godkjent.

Regnskapet for klubben: For­mannen sa at det var noe feil vedregnskapet, og han foreslo at be-

handlingen ble utsatt til et ekstra­ordinært årsmøte. Dette ble vedtatt.

Regnskapet for hytta: Hytte­kassereren, Kjølleberg, sa at det varrekord for opphold og kaffesalgsiste år, takket være at Kjell Hansen,Svein og Bjarne Tømmerbakke had­de vært så flittige. Godkjent.

Det var ingen innkomne forslag.Man gikk over til valg, ledet av

valgkomiteen, Sivert Samuelsen,Pet­ter Rønnestad og Svein Tømmer­bakke. Resultatet av valgene:

Arbeidsutvalget: Formann NilsBjørø. Nestformann Helge Kjølle­berg. Sekretær Toralf Ringsø. Kas­serer Erling Buanes. StyremedlemJohannes Samuelsen. (Bare kasse­reren ny.) Varamenn: Hans ErikTofte og Terje Karlsen.

Revisorer: Sivert Samuelsen ogNils Gjerstad. Varamenn: SverreBjørø og Svein Tømmerbakke.

Oppmenn: Fri-idrett BjarneTømmerbakke, med Svein Tømmer­bakke som medhjelper. Fotball Er­ling Buanes. Ski Torfinn Trondsen.Skoleidrett Nils Bjørø.

Hytteråd : Bjarne Tømmerbakke,Terje Karlsen, Sverre Johansen.Hyttekasserer : Helge Kjølleberg.

Referent til Tegn og Tale: ToralfRingsø.

Den gjenvalgte formannen, NilsBjørø, takket valgkomiteen for godtarbeid. Som ny valgkomite ble valgt:Sivert Samuelsen, Petter Rønnestadog Ulrik Sverdrup.

Formannen takket medlemmenefor tilliten. Han takket den avgåttekasserer Einar Koppen for godtsamarbeid i de årene han hadde værtkasserer, og ønsket Erling Buanesvelkommen som ny. Han mente atstyret ville prøve å arbeide mere idet nye året. Han nevnte samtidigat brusprisen nå gikk opp og at viderfor måtte forhøye salgsprisen iforeningen til 75 øre flasken. Deter noen som har prøvd å lure segunna salget, og det ble derfor ordnetmed en liste over dem som skal hatur til å selge. Vi ble også enige omå prøve å få tak i noe å ha på hodettil brusselgeren, slik at det er lettå se hvem man skal henvende seg til.

Under eventuelt ba Svein Tøm­merbakke om at det ble ordnet meden liste over medlemmene og at deskal hjelpe til med å vaske hyttaetter tur. Vedtatt.

Så var det utdeling av premier.Formannen takket medlemmene fordet gode samarbeidet og for disku­sjonen, og han erklærte så årsmøtet1963 for hevet.

Toralf Ringsø, sekr.

BKR

Norske Fina AfsFred ri kstad

A.s Tønsberg Reperbane

TØNSBERG

H. BjøruInEtablert 1894OSLO

MINERALSKE RAsTOFFERFeltspatt - Kvarts - TalkumGlimmer

1l0tJt.5J3rnnnftnsst~~

Karl }. SalvesenKjøtt- og PølsevareforretningTelefon 23503

KRISTIANSAND S.

Bernh. BotolfsenAGENTURFORRETNING

Innehaver:Erling Wethal

Telefoner: 420046-421051-0SLO

GULLSMED

OLA DAHLSVEENIdungården

TRONDHEIM

Lewis StrandHydraulisk Vinsjfabrikkog MaskinverkstedDRAMMEN - Telefon 834295Telex - OSLO 1544

Langseth Industri A.sPostadresse: HASLUMTelefon 534632

Flagg, Vimpler etc. - Tekstiltrykkeri

H. Skramstad A.s Farveri

DRAMMEN

H. KLEINO. Trygv.gt.

TRONDHEIM

MANUFAKTUR - KON FEKSJON

ORASOSLO RØRLEGGERBEDRIFT AfS

ø. Slottesgt. 29 - O S LOTelefon 336890

IVAR PETTERSENIngeniør

AUT. INSTALLATØR

ø. Strandgate 6 - DrammenTelefon 836810

Aage Ditlev-Simonsen A.s

ASSURANSE

Haakon VlI's gt. 1OSLOTlf. sentralbord 41 5944

BKR

OSLO

Grensen 2 - Telefon 336695

Rogaland Fiskesalgslag S fLStavanger

Avd.: Haugesund og EgersundTelegramadr. : (,RogalandsfisID>

'Jor .1ikkerltet.1 .1kVldkjøper vi bri Iler hos

€lå",aaCentrumsgården • SKIEN

Spesialforretning:GULVTEPPER - MØBELSTOFFERGARDINER - HVITEVARERSENGER - SENGEUTSTYR

Tangen Metalstøperi

Utfører:STØPEGODS I BRONSERØDGODS OG MESSINGOslokontor: Kr. Augustsgt. 7b - OSLO

Aktieselskabet Fjeldhammer BrugOSLO

Sev. Dahrs Assurancekontor A.sKronprinsesse Marthaspl. 1OSLO

Telefon sentralbord 416830

Tegner all slags assuranse

Jern og Stål

L. Haak & Co. A.s

Telefon 673180

TEISEN, BRYN

A.s Framnæs Mek. VærkstedSkipsbyggeri og mek. verksted

Telegramadresse: «Verkstedet»

SANDEFJORD

Døves Trykkeri A.s, Bergen

BKR