ORGAN FOR NORSKE DøVES LANDSFORBUND

1615. Sept.

1966

INNLEDNING TIL «SPEIDERJOBBEN 1966»Representanter fra speiderforbundene planter tun-tre fra Bygdøy kongs­

gard på tomten til Norske Døves Landsforbunds planlagte kurs-senter I Gol.

~~- ,BERSERK FABAIKKER A-S

\~ ~)\~ KRISTIANSUNDS OUEKlÆDEFABRIKA'S I\-II~~:If4\.

Høyland SparebankSANDNESSentral bord 61 060

Mottar innskudd - Bevilger lån

Nordmøre MeieriOST - SMØR - MELK

KRISTIANSUND N.Sentral bord 3440

Srunsvikens ReperbaneEtablert 1855

NOT- OG GARNFABRIKK

Telefon 2406KRISTIANSUND N.

Hauglum & SønnFISKEEKSPORTØRER

Telefon 2504ALESUND

ERGO VEGGSEKSJONERSKRIVEBORDOLA-PULTEN

A.s Slindheim MøbelfabrikkVEGSUNDTelefon: Alesund 9114 - 9116

Sov behagelig på

MadrassenFRA

AfS INDUSTRI, VEGSUNDTelefon 9545 - Boks 93

KRISTIANSUND N.

Sentralbord 1614

H attemagasinetA. M. Amdal

Haralds gate 109Telefon 25383

HAUGESUND

O. K. ElektriskeAUT. INSTALLATØR iSTAVANGER og HETLAND

HILLEVAGSTAVANGER - Telefon 22096

HUSFLIDENKRISTIANSUND N. - Telefon 1770Stri kke- og vevgarn i stort utvalgFargekart portofrittPeddigrør i 11/2 - 2 - 21/ 2 - 3 mmlærebøker i veving, prydsøm ogkurvfletting

FOSNA AfSKONFEKSJONSFABRIKK

KRISTIANSUND N.

Telefoner 1402 - 1404

A.s Karmsund CementindustriOLE MÆLAND

Alt i gulvbeleggTelefon 22689

HAUGESUND

A.S NORSKE SALTKOMPAGNI

BERGEN

Norske DøvesLandsforbund

SAMMENSLUTNING AVDE DOVES FORENINGER

Kontor::vI:øllendalsveien 17, Bergen

Telefon 94996

Formann: .Eilif Ohna, Erleveien 42 a, Bergen

N est/ormann :John Vigrestad, Lillebergveien 32,

Oslo 6

Sekretær:Albert Breiteig, Møllendalsveien 17,

Bergen

Landsstyremedlemmer:Thor Gisholt, Skien

Halvor Greftegreff, TrondheimTormod Ropeid, Stavanger

Rolf Hansen, Drammen

Foreninger for døveTILSLUTTET

NORSKE DOVES LANDSFORBUND

OSTFOLD : Ost/old Dave/orening. For'mann: Kristian Sørensen, Bjørke'bekk p.å., Halden.

HAMAR: H"mar og Omegn Dave/orening.Formann: Sven Torgersen, Kjos·stuen, Ring st.

OSLO: De Daves Forening, Sven Brunsgt.7, Oslo l. Formann: Alf Olsen, Ag·mund Boltsvei 41, Bryn.

DRAMMEN: Drammen og Omegns Dave·forening. Formann: Ragnar Woll,H ågens tad, Solbergelva.

VESTFOLD: Vest/old Dave/orening. For­mann: Helene Larsen, Aker gård,Sem.

TELEMARK: Skien-Telemark Dave/ore·ning, Boks 181, Skien. Formann:Olav Haug, Skogmo 9, Skien.

AUST-AGDER: Llust-Llgder kr. Dave·forening. Formann: Aud Grut·Løvig, Vippa, Arendal.

KRISTIANSAND: Kristiansands Dave­forening. Formann: Willy Norkvist,Svarttjønnveien 8, Kristiansand S.

STAVANGER: Stavanger kr. Dave/ore·ning, Saudagt. Jl, Stavanger. For'mann: Tormod Ropeid, Jonas Dahlsplass 2, Stavanger.

HAUGESUND: Haugesund og OmegnDave/orening. Formann: John EgilKnutsen, Saudagt. 20 b, Haugesund.

BERGEN/HORDALAND/SOGN OGFJORDANE: Bergen Dave/orening, Ves­

tre Torvgt. 20a, Bergen. Formann:Thorbjørn Sander, Mannsverk 61,Bergen. Tlf. 96 157.

MORE OG ROMSDAL: Mare og Roms­a"z Daveforening. Formann MagneLid, Boks 72, Ikornnes pr. .Ålesund.

TRONDHEIM: De Daves Forening, ErikJarlsgt. 2, Trondheim. Formann:Halvor Greftegreff, Lade Alle 70 f,Trondheim.

INNHERRED : Innherreds Dave/orening.Formann: Jorulf Hjulstad, Stjørdal.

HELGELAND: Helgeland kr. Dave/ore­ning. Formann: Karoline Sørensen,Fagertun, Hattfjelldal.

SALTEN: Salten kr. Daveforening. For­mann: Ludvik Nilsen, Otto Sverd­rupsvei l, Bodø.

NARVIK: N aTVik og Omegn Dave/orening.Formann: Karl Lundqvist, Hage·bakken 4 b, Narvik.

HARSTAD: Harstad kr. Dave/orening.Formann: Leif Henriksen, Borggt.81, Harstad.

TROMSO: Tromso kr. Dave/orening.

lFormann: Julius Lorentzen, Roy·tun, Karl Hallsvei 14, Tromsø.

-_./

\

Utgiver: Norske Døves Landsforbund, Møllendalsveien 17, Bergen.Redaktør: Thorbjørn Sander, Mannsverk 61, Bergen.

Nr. 1& 19&& - 47. årgang

Speiderjobben 1966Det er med stor glede vi konstaterer at speiderne i år har valgt åjobbe under mottoet: «En ny framtid for de unge døve».

Hva innebærer dette? Jo, det betyr at med aksjonen blir det skaptmuligheter for en rask gjennomføring av 2 prosjekter, nemlig et kurs­senter for døve ved Norske Døves Landsforbund, på Gol, og et verksted­bygg ved Hjemmet for Døve på Andebu.

Dette med kurs-senter er en gammel tanke som vi i Norske Døves Lands­forbund i lang tid har tumlet med, men vi øynet ingen muligheter foren realisering av tanken - ikke før speiderne kom med sitt fine tilbud.Det samme har Hjemmet for Døve på sin side sikkert opplevd med sinplan. Prosjektene har et felles trekk, nemlig det at de skal være et kamp­middel mot den åndelige isolasjon som truer oss døve. Med kurs-senteretvil Norske Døves Landsforbund komme langt på vei med tilbud til deunge døve som lengter etter stadig nye kunnskaper. Vi døve opplevertil stadighet den bitre erfaring at kunnskap betyr makt, men vi håperog tror på den tiden da vi kan bytte ut ordet «den bitre» med «den gode».Vi kan si det samme om planen på Andebu - særlig fordi det her dreierseg om den svakeste gruppen av de døve. Med verkstedbygget følgerbedre muligheter for de svake døve til å etablere seg som selvforsørgedei samfunnet og dermed oppleve gleden av å leve sammen med oss.

At prosjektet på Andebu har første prioritet, er det ingenting å si på,fordi vi mener at det er rett og riktig at de svake skal få sin del førstog vi som har det bedre få resten. Vi døve opplever til daglig hva det vilsi å være svak, og hadde eksemplet med å la de svake først få sin delvært en vanlig linje i samfunnspolitikken, ville de fleste problemer medå være døv langt på vei vært eliminert. Det blir likevel mer enn nok av«resten», håper vi.

Vi vil med disse ord oppfordre alle til å ta godt imot speiderpikene ogspeiderguttene og skaffe dem jobb. De penger som vi gir går til to godeog betydningsfulle formål. Vi retter en varm takk til dem som går ispissen for Speiderjobben, fordi de har valgt å hjelpe oss i vår kamp medå bryte ut av den åndelige isolasjon, og vi ønsker alle speidere til lykkemed jobben!

E.Ohna.

1

Ordfører Eiklid, gardb1'uker Hoftun og forbundsfonnann Ohna rundt tuntreet på Narvebråten, Gol,flanke/·t av speidere. (Klisje: Dr. T. og B. Bl.)

Speiderjobbens motto 1966:

«En ny framtid for de unge døve»Hva skjuler det seg bak disse syv

ord, rammet inn av to anførselstegn?Hva er det som gir disse syv ordene,hver for seg alminnelige ord i vårdagligtale, en så spesiell verdi at desettes i anførselstegn?

Ganske konkret skjuler det segbak denne ordkombinasjon i gåse­øyne en årlig aksjon som går undernavnet SPEIDERJOBBEN. I denneaksjonen, som hvert år arrangeresav landets speiderpiker og hvertannet år også med speiderguttene irekkene, deltar hver gang ca. 50.000unge mennesker. Det er barn ogunge som hver dag hele året gjennomkan glede seg over speiderlivets hyg­gelige og alvorlige sider, som verd­setter kameratskap og samhold, mensom også føler et ansvar for alle demsom lider av et handikap. Speider­jobben 1966 går i dagene fra 26/9til 1/10.

I år skal Speiderjobben arrangeresfor 11. gang på rad, og i de år som

2

er gått, er det samlet inn flere mil­lioner kroner som er tildelt forskjel­lige formål som har hatt store behov.Det settes bare en konkret betingelsefor den gave speiderne gir: Pengeneskal brukes til noe konkret, de skalikke brukes til drift. Det skal fore­ligge planer og tegninger, og innento år er gått etter at pengene eroverrakt, skal arbeidet med det kon­krete prosjekt være igangsatt. Deter ikke et urimelig krav. «Det grori speiderjobbens spor», sier speiderne.Og de vil gjerne se resultater av sininnsats.

For årets jobb hadde speidernestor tilgang av ansøkninger - somalltid. Men valget falt lett på tokonkrete prosjekter, verkstedbyggfor unge døve med mutiple handikapved Hjemmet for Døve, og et kurs­senter for unge døve på Narvebråtenpå Gol. Andebu er prioritert medinntil kr. 250.000, et beløp som an­svarlige personer mener er tilstrek-

kelig. Resten av det beløp som samlesinn går så til det planlagte kurs­senter.

Det melder seg hos leserne sikkertet naturlig spørsmål: Hvor megetkan en regne med til kurssenteret?

Speiderne kan ikke garantere fornoe beløp. De stiller sin arbeidskrafttil rådighet for kr. 2.- pr. time i enhel uke, og de pengene de får inn,går uavkortet til de to nevnte for­mål.

Tidligere speiderjobber har variert,men det skulle være gode mulighetertil at jobben i år vil innbringe rundten halv million kroner. Dette betyromlag det samme beløp til beggeformål.

Speiderne kan ikke presse pengerav folk. De må forsøke å få folk tilå føle at det er behov for å hjelpe.Speiderne går ikke rundt og ber ompenger, de stiller seg til disposisjonfor en timelønn som er utrolig lav idagens Norge, alderen uansett. Spei-

derne er avhengig av tilgang på job­ber. Noe arbeid kan de skaffe seg ihjem, familie og blant naboer, mentilgangen kan aldri bli stor nok. Engledelig begivenhet har skjedd i for­bindelse med årets Speiderjobb:Østlandske Blindeforbund har gittspeiderne et ualminnelig godt tilbud,som går ut på å leie speidere til åselge Blindeblomsten og Den hvitespaserstokk. Med dette tilbud har deblinde vist at også de ønsker å bidratil tilgangen på jobber, og den øko­nomiske siden av tilbudet er så ge­nerøst at det overstiger de kr. 2.­pr. time som er vanlig.

Speiderjobben har til hensikt åvise nordmenn hvor det er behov forinnsats ved selv å gå i spissen. I årmener speiderne at behovet liggerhos de unge døve. Speiderjobben eren aksjon som er sprunget ut avspeidernes valgspråk «Vær beredt»og ut fra ønsket om å hjelpe, somer framtredende i speidersakenside.

Speiderne venter ikke hjelp fraandre kanter; de tilbyr hjelp. Menet løft må gjøres av flere, og med­lemmene i Norske Døves Landsfor­bund kan skyve på ved å vise inter-

esse, skape tilgang på jobber, åpnenye muligheter for «En ny framtidfor de unge døve». Vi må ha tro påarbeidet, hvis det skal lykkes for oss!

Claus Sonberg jr.

SAGTA være fornøyd med lite er vanske­

lig, å være fornøyd med meget er umu­lig.

OM ANSVAR- Er De vant til å ha ansvar?- Jeg vet sannelig ikke, svarer den

arbeidssøkende, - men skjer det noegalt, pleier jeg å få skylden.

LÆRER KNUT TEIGENLærer ved Skådalen off. skole for

døve, Knut Teigen, døde plutselig30. juli på sin brors gard i Hemsedal.

Høst-fest på Hamar

Hamar og omegn Døveforening hol·der høstfest på feriehjemmet «Mjøs­gløtt», lørdag 24. september, kl. 18.

Dans - lek - konkurranserPølsesalg - forfriskninger

Utenbys hjertelig velkommen!

Fra Skådalen

Av lærerpersonalet var det to somsluttet før ferien, fru Puntervold­Bjørnsen og fru Randers-Pehrson.

Også kokka, frk. Håmo, sluttet.Sløydlærer Vendelbo er likeledes

sluttet, etter 7 år ved skolen.Når vi også tar med at lærer

Teigen døde i ferien, så var det altsåhele 5 kjente ansikter som en savnetda skolen begynte igjen etter ferien.

POl' sin del av midlene fm Speiderjobben 1966 vil Hjemmet for Døve ?'eise et skolebygg fO?' pralctisk yrkesundervisningpå Andebu ved Tønsbe?·g. Bygget slcal plaseres på tomten nederst til høyre på bildet.

3

Den døve og framtidenAv JOSEPH ELLIS

Snart 200 sosialarbeidere (o·r de døve i E.ngland- men det trengs mange flere!!!

La meg først gjøre det helt klarthvilken type av døve jeg har i tan­kene. Jeg sikter til de døve som aldrihar følt velsignelsen av brukbarhørsel på grunn av defekt i hørsel­nervesystemet. De benevnes som«de egentlig» døve, eller noen ganger- i den nyere terminologi - som døveuten tale. De omtales som personersom mangler hørselens skarphet,og kanskje er det riktig at de børklassifiseres slik, men for at dereskal forstå meg helt - mener jegaltså de ikke-talende døve. Ogla oss ikke bedra oss selv. Tras3 i deoppmuntrende påstander og oppfat­ninger. som uttrykkes fra myndig­hetenes side, er det tusener av døveikke-talende mennesker i dag.

Men skal jeg tale om framtiden,er det best å begynne med barnet.Ror meg ser det ut som om intetframskritt er gjort, i min levetid,for å hjelpe disse barna med totalttap, verken medisinsk eller ved un­dervisning. Selvfølgelig må vi givår dype anerkjennelse til medisinskhold for de store framskritt som ernådd når det gjelder å forebyggedøvhet, men hittil har en i pedago­giske sirkler bare tilstrepet en be­skjeden muntlig suksess og nektetå binde seg til noen annen metodepå noen måte. I den strenge, ubøye­lige og uforanderlige anvendelse avmuntlige undervisningsmetoder serjeg absolutt intet håp om lysere da­ger for dem som er født døve. Det ersimpelthen ikke menneskelig mulig.Hvis lærerne vil innrømme brukbar­heten av håndens metoder og komme«ned på jorden», kan jeg se et glimtav håp. Men denne forståelse måkomme fra topp-ledelsen, og de somsitter på toppen møter sjelden - hvisnoensinne - en helt døv person etterat denne har forlatt skolen.

Det er noen ganske få lærere soVloverfor meg i privat samtale inn­rømmer at det er behov for en alter­nativ undervisningsmetode, men deuttaler det ikke offentlig - for daville nok utsiktene til en framtidiglederstilling fordunste. Pedagoger måakseptere at tale for de døv-fødtei de fleste tilfeller ikke er mulig. Deter et «fata morgana» - de frambrin­ger ikke en tale som er forståelig foralminnelige 'mennesker, og forsøket

[" Joseph Ellis har gjennom hele"sitt liv vært en av de ledendeautoriteter innen døvearbeidet iEngland. Han har vært medlemog leder av det nasjonale døve­forbund, formann i velferds­komiteen, undersøkelsesrådet,øvingsleder for det sosiale arbei­det og i den rådgivende komitefor de handikapte.

~ Jpå å undervise i dette er bortkastettid - tid som kunne vært megetbedre anvendt til fordel for det døvebarnet.

Sosial integrering - som er lære­rens trosbekjennelse - gir sjeldengodt resultat. Hvor ofte møter viikke disse forsøksobjekter? Selv omde har delvis forståelig tale, så har deintet å si, simpelthen på grunn avderes lave standard m.h.t. skoleut­dannelse. Ofte kan de lære å tale,og intet mere. Ofte hører vi om tale­metodens «uhell» eller «feilslag». Detteer bare tøv. Noe annet er det ikke.­Det er systemet som svikter barnet.Barnet svikter ikke systemet.

Vi må nå bli klar over at den døvesproblem avgjort er et språklig ogpsykologisk problem som hjernensspråksenter er innviklet i. Og jo føren innser dette, dess bedre.Alle fram­skritt innen utviklingen av høreappa­rater i det siste tiår har intet ut­rettet m.h.t. å oppdra og hjelpe denvirkelig døve. Det har vært storefordeler for den delvis døve og fordem med brukbar hørsel. Men viten­skapelige framskritt på dette felthar vært rent mekaniske og ikkeintellektuelle. Der hvor ingen hørseler - uansett hvor sinnrikt og kraftiget apparat er - så er det nytteløst.Og hittil har intet vært gjort for åskape hørsel hvor det ingen hørseleksisterer.

For meg ser det ut til at den enestemåte qen døve kan gjøre åndelige

framskritt med er utvikling av språk­sentrene ved hjelp av ikke-muntligeog ikke-hørbare metoder: Ved fin­gerspelling. Dette fprekommer megå være den eneste logiske og muligemetode, for en utnytter sanser somhos de fleste døve er fullkomne.

De fleste tilhengere av det nå­værende strenge undervisningssy­stem har for lengst avskrevet megsom en rasende anti-oralist. Selv­følgelig er jeg ikke det. Oralismenhar store fortrinn der hvor den girresultater. Derimot er det tragisknår det ikke kommer noe svar fradet døv-fødte barn. Det er riktig atet hvert døvt barn burde ha anled­ning til en muntlig undervisning,men det er en sørgelig affære nårbarnet blir narret og så sendt ut fraskolen i tenårene med et ferdighets­nivå som ikke engang er på høydemed en normal 8-årings. Vi må fjernedette jernteppet, som så lenge harvært senket ned og bak hvilket dedøve ikke-talende lever. Jeg måsi det og gjenta det :Disse menneskereksisterer virkelig!

Jeg er klar over at våre teoreti­kere mener at de har rett. Men detde i virkeligheten gjør, er å forkastedet egentlige liv for en gruppe døvepersoner ved å planlegge og skildreet slags Utopia som kan synes klartfor en hørende person, men som erhelt urealistisk for den døve selv.

Jeg tror at det er en ting som erviktigere enn noe annet for et døvtbarn eller for en døv voksen, ellerfor hvem som helst ellers for den saksskyld, og det er at hans individuellepersonlighet med dens tilbøyelig­heter, begrensninger og fordeler ­nettopp slik han er, blir godtatt.Våre pedagoger ville dessverre fore­trekke at han var en blek etterlikningaven hørende person.

Nå er alt hva jeg vet om den døvebygd utelukkende på erfaring, og jegtror dette gjelder for alle. Dethar ikke vært noen virkelig bærende

undersøkelse av emnet den døv-jødtei dette land, og det er .vanskelighe­ter knyttet til dette, Naturligvis erikke vitenskapelig forsking på feltetaup.iologi for vanskelig. Meget erblitt gjort innen denne sirkel, og detvil uten tvil bli utrettet meget merei framtiden. Men en kan ikke så lettmåle menneskelig atferd ved hjelpav vitenskapelig utstyr, og det ermange problemer omkring sosiale ogsosiologiske undersøkelser av dendøvfødte.

Jeg ser at Sambandsstatenes re­gjering siste år bevilget en sum av4 mill. dollars til utforsking av for­skjellige sider ved døvhet, tale oghørsel. I dette landet, hvor så megetmå utrettes hvis den døvfødtes fram­tid skal bli lysere, er dette ingenting.

Det kan vel tenkes, fordi flere del­vis døve kan hjelpes med høreappa­rater og hørseltrening, at det i fram­tiden kan bli færre døve å bry segmed. Men jeg er slett ikke sikkerpå at dette vil bli tilfelle. En ny ogforvirrende gruppe av døve barnviser seg nå på scenen. Dette er ve­sentlig barn som vitenskapen harreddet fra en for tidlig død - barnmed mange forskjellige handikapforbundet med døvheten - hjerne­skadde, deformerte, spastiske, medmentale vanskeligheter av forskjelligart og som vil bli mere eller mindreuskikket for opplæring. Disse er alle­rede ganske tallrike. De kommer tilsyne i stort antall i internatskolerfor døve, og må snart tre fram somvoksne med krav om sosial og vel­ferdsmessige hensyn.

Den medisinske vitenskap vil fort­satt øke sine bidrag for å forebyggedøvhet, men disse bidrag vil delvisoppveies av de store framskritt somer gjort i kampen mot spebarndøde­ligheten de siste ti år, og som ogsåholder i live disse sørgelig handikaptesmåbarn som ellers ville ha dødd vedfødselen eller straks etter.

Det forekommer meg at flere ogflere sterkt tunghørte forlater våredøveskoler og går over i spesialklas­ser for å få hørseltrening, og hvorder er bedre undervisningsstandard.Disse har pleid å bli ledere for våredøveforeninger; nå vil de sannsyn­ligvis strebe mot tunghørt- ellernormalthørende omgivelser, og dendøvfødte vil miste deres tjenester ogderes interesse.

Følgelig: Tenker vi på den nyegruppe døve som kommer inn i våreskoler, de med tilleggshandikap - ogser vi et stykke framover, ser det uttil at vi kan bli stilt overfor en døvbefolkning med lavere intelligens og

fysisk mindreverdige sammenliknetmed de døve av i dag - en døv be­folkning som i høyere grad enn førvil trenge omsorg fra sosialarbeidere.Alt dettE vil føre med seg et problem­kompleks for framtidig sysselsetting,vanskeligere etter hvert. Vi er alleklar over at anerkjente kvalifika­sjoner vil være av stor betydning.Medmindre det skjer en drastisk ogvoldsom forandring innen døveun­dervisningen, vil den døve etter somtiden går få stor vanskelighet med åfinne en passende arbeidsplass, ogbeholde den. De svakeste vil da bliklemt opp i et hjørne, og jeg kan sefor meg at den tid vil komme da detarbeid han kan få vil være temmeliglavt lønnet. - Alt for ofte har sosial­arbeidere skrytt for meget over detdøve unntaksmennesket som harnådd til topps i yrket. Vi vet ut­merket godt at mange av de døveutfører arbeid langt under deres yte­evne og at de rår over egenskapersom aldri er blitt riktig utviklet pågrunn av manglende grunnskolering.

Og dette fører meg da over tilsosialarbeideren blant de døve, man­nen og kvinnen som de døve skylderså mye. En av grunnene til at dedøve og stumme, eller de døv-fødte,så sjelden gjør seg ufordelaktig be­merket i publikums øyne og aldriblir et offentlig problem, er arbeidetsom gjøres av W.O.D. -«velferdsoffi­serene» for døve. Underbetalt, over­arbeidet, parat til hvilken som helsttid, dag eller natt, til å gå til unn­setning, er de den staven som dendøve kan støtte seg til, og jeg tørikke tenke meg hvilken tilstand detville bli for.mange av de døve utendisse sosial- og velferdsarbeideresinnsats

Fram til omkring 1948 var det ca.70 sosialarbeidere i landet (England).Nå nærmer tallet seg 200, og det erbehov for mange, mange flere. So­sialarbeidet blant døve har stadiggått framover gjennom det siste ti­år. Ikke dessto mindre er det behovfor meget større framskritt. Vi tren­ger sosialarbeidere med bedre ut­dannelse, og jeg tror at det merk­bare framskritt som er gjort i detsenere skyldes starten av spesial­skolen for utdanning av sosialar­beidere for døve. Jeg er helt sikkerpå at denne skolen kan få avgjørendeinnvirking på den spesialiserte tre­ning og stake ut en bedre framtidiglinje innen sosialt arbeid blant vårehandikapte. Det sosiale døvearbeidettrenger hardt til et «new look», ogjeg tror denne spesialskolen kanskaffe det. Jeg er ganske sikker på

at den tidligere opplæring av sosial­arbeidere for døve ikke lenger er. til­strekkelig til at de kan behandle dennye type av døve som jeg har omtalt.

I gamle dager tok vi fatt på døve­arbeidet og velferden som en utfor­dring til hjelp i meddeling mere ennen utfordring til det menneskeligeslektskap. Hovedsaken ved enhverform for menneskelig kontakt, erforståelse. Uten denne - uansett hvorgodt et menneske kan være - er hanunyttig overfor den døve. Den eneer en nødvendighet for den andre, ogvi må ha super-trente spesialarbei­dere til å ta seg av de døve.

Etter lange tiders arbeid for dedøve er jeg kommet til at vi startersosialarbeidet blant døve altfor sent.Det burde begynne med barnet, ogjeg håper vi kommer til det. Detfaktum at døve barn har sosiale be­hov, later til å være blitt oversett,og for meg er det temmelig innly­sende at sosialarbeideren burde væremed innen familien temmelig tidlig.Han trenger å vite hvordan familienkom gjennom den bitterheten atbarnet deres var født døvt. Han børkjenne deres nåværende holdningsom foreldre, hvilken forståelse dehar for barnets mange problemer, oghva de håper og frykter for barnetsframtid.

5

Mange foreldre er me~et opptattav et sterkt ønske om at barnet deresmå lære å tale, og jeg kan forstå det.Men så sterkt er ønsket deres, at deikke innser det faktum at det døvebarnet har sosiale og følelsesmessigebehov som må tilfredsstilles. Jeg erikke i tvil om at hvis arbeidet medfamilien og foreldrene kunne be­gynne tidlig nok, ville mange av defølelsesmessige problemer som reiserseg når barnet når framover motvoksen alder, kunne unngås, f. eks.den femtenårs gutten som sparkeri stykker TV-skjermen av bare skuf­felse - eller foreldrene som er blittfortalt at barnet deres vil lære åtale, og da de ser at det ikke kan,nå har avskrevet ham som tilbake­stående - en som bør skjules ogglemmes. Hvor lett kan ikke men­neskelig utvikling, individuell somkollektiv, forkrøples og forvrengesog bli uoppretteligødelagt vedvilkår­lige forsøk på å drive folk inn i etfastlagt mønster!

Selv om sosialarbeideren er inn­stilt på å ha hellet med seg ved be­handling av problemene, er han ikkei stand til å greie opp i enhver situa­sjon som oppstår. Han har jo be­tydelig bedre opplæring enn før,håper jeg, takket være den nye sko­len, og hans opplæring vil forbedresettersom skolen utvides til å om­fatte undersøkelser og forsking, somplanen er. Men jeg ser fram til dentiden da sosialarbeidet blir et team­arbeid, hvor teamet består av sosial­arbeider, ørelege, audiolog, lærer,psykiater og psykolog. Det er forøyeblikket et påtrengende behov forpsykiatere og psykologer som virke­lig forstår den døve, som vet hvor­ledes den døve tenker og som kanbegripe den døves veier.

J eg tror det er mere enn 800 ikke­talende døve pasienter i engelskesinnssykehus i dag. Det er dessutenmange hundre døve mennesker uten­for sykehusene som lider aven ellerannen sykdom som er oppstått avnevroser eller mentale vanskelig­heter, og det later ikke til å værenoen - bortsett fra dr. Denmark inord - som forstår disse menneskervirkelig godt nok til å prøve å fådem friske igjen. De kontrolleres,men de helbredes ikke. Det er etstort behov å dekke, og det villebety en stor velgjerning mot dedøve, hvis et halvt dusin psykiatereville ta ekstra opplæring for å læreå forstå den døve.

J eg må nå komme inn på døve­instituttene. Hittil, i min tid, erdisse institutter og sentre for døve

6

forblitt meget det samme, mere ellermindre som rekreasjonssentre meden liten kirke som anneks til byg­ningen, hvor de døve kan ha andaktpå sin egen måte. Og jeg må under­streke betydningen av åndelig ar­beid blant de døve. Det er, og børvære, en integrerende del av vel­ferdsarbeidet. Sosialarbeideren gjørhva han kan på dette felt, men hankan ikke gjøre nok, og jeg håper atenhver biskop i hvert bispedømme idette landet for framtiden vil taskritt til å finne en prest som heltforstår den døve, og som kan gikirkens sakramenter og jevnt ytekirkens tjenester overfor de døve påen måte så de forstår det og somkan legge an gudstjenester som dekan delta i.

Jeg vil antyde at våre sentra fordøve hardt trenger en fornyelse ogen fullstendig ny målsetting. Na­turligvis bør en fortsette med rekrea­sjon, men jeg tror at de i økende gradbør bli sentre for utvidelse av kunn­skapene - instruktive polytekniskekurser om dere vil, hvor hjernear­beid og kulturell aktivitet kan ut­vikles; ikke så meget i akademiskeemner, men i allmenne kunnska­per - en utvidelse av den døvfødteshorisont.

Men her kommer jeg med et at­varende ord. - Hvis noen tenker påå foreslå den strengt muntlige me­tode i noen slike klasser, kan jeg for­telle ham at antall deltakere i enslik klasse vil bli null. Jeg er ikkelærer, men jeg er positivt innstilt.Jeg kunne gi mere allmenn-kunn­skaper på to timer til en gruppeunge døve enn en døvelærer somanvender den rene talemetode kangi på 14 dager. Det er intet bemer­kelsesverdig ved dette. Det er ingengrunn for meg til å skryte av det.Hvilken som helst trenet sosialar­beider for døve i distriktet kan gjøredet samme - og gjør det ofte.

Sentrene for døve burde være istand til å gi råd og hjelp ved ethvert av døvhetens problemer. Let­telser skal ikke bare bety rekreasjonog videre undervisning, men også åhjelpe den døve som har tale til åbevare den og bruke den. Hvor deter hørselrester bør en ha apparat tilkontroll fra tid til annen. Hvis ap­paratet ikke fungerer bra, bør etmedlem av teamet innkalles - øre­legen eller audiologen. Og jeg ser detsom en essensiell ting i framtiden atdet blir lettere å hjelpe de tunghørteog de som er blitt døve i senere alder.De fleste av dem har fått løst sittproblem ved tilpassing av et egnet

høreapparat, men det er i det minste5% som trenger hjelp på en ellerannen måte. Det er mange her ilandet hvis døvhet i høy alder hartvunget dem til helt å trekke segtilbake fra alt sosialt liv. De leveralene og er blitt sosiale eremitter.De har et høreapparat, men de bru­ker det ikke. Det ble levert dem sam­men med en liten brosjyre - og detvar alt. Da det første gang hvintei det, ble de redd og puttet det nedi en skuff. Det burde være hjelpe­midler til stede i alle døveinstitutte­ne, for å hjelpe disse menneskene, ogen veileder som kan føre dem tilbaketil sosial kontakt og lære dem hvor­ledes et apparat skal brukes og hvor­dan en skal leve med det. Jeg serfram til en omfattende utvidelse avden sosiale velferd når det gjelder dedøve, de delvis døve og de tung­hørte, og med ekstra hjelp til desosiale eremitter som lever alene oger glemt av verden.

Her skulle jeg gjerne skyte inn etord om tegnspråket. Det er noensom mener at tegnspråket burdestandardiseres, og spesialskolen forde døves sosialarbeidere foretar fortiden en undersøkelse om dette,under ledelse av hr. Corfmat. Ettermitt syn er det en ting tegnspråketikke har behov for, og det er stan­dardisering.

Ekspertene i språkvitenskap be­høver ikke å bekymre seg for detdynamiske og livlige tegnspråketsom brukes av de døve. Det er ennormal og naturlig metode for med­deling. Det er lett, hurtig og be­kvemt - og for et skuespill det kanvære når det brukes i samtale innenen hel gruppe! Når det anvendes forå tolke salmer, poesi, sang og bønn,er det ikke bare vakkert - det ersublimt.

Og enda et behov vil jeg framhevefør jeg slutter av. Døve-sentreneburde også gi plass for innsamlingav statistiske opplysninger. Omhyg­gelig samlete opplysninger burde heroppbevares i standardisert form.Vi har ingen lyd-informasjoner omdøve i dette landet. Vi har ingenkomplette eller pålitelige statistik­ker, og jeg er overbevist om at døve­sentrene kan brukes som startplas­ser, levere videre sine statistikker tildøveforeningene, og så til nasjonal­instituttet for døve, hvor de kan blisiktet og vurdert. Ut fra massen avopplysninger kan de spesielt bega­vete på denne måten kanskje gi osset bilde av de døves stilling og pro­blemenes størrelse.

Fra «Hearing», England.

«RødeFjær»­aksjonen

Innsenderen «Agr.» - ja, dessverrevet jeg ikke hvem dette er - menjeg er litt forbauset over den mis­unnelige tonen som du og andre rø­per i deres uttalelser om denne ak­sjonen. Personlig fulgte jeg det helei TV, og utover natten også i radio,og jeg vil for ordens skyld gjøreoppmerksom på at det ikke er sam­let inn 4 mill. kr. i kontanter, omnoen skulle ha trodd det, slik somjeg har fått inntrykk av. Skulle detbli snakk om bare kontanter, bledet nok ikke så meget igjen for demsom sutrer over at de blinde fikk såmeget til sitt helsesenter. Ja, deblinde, sier jeg. Jeg oppfattet dethele som en aksjon for de blinde, ogdet er jeg ikke alene om. Men deter nå rart med disse pengene da.Jeg kunne jo tenke på en som vantkr. 100.000 i tipping - han ville nok

.bli overrasket over hvor mange slekt-ninger han hadde.

Har «Agr.» fulgt med i hva somble samlet inn i gaver? Jeg hørte påradioprogrammet den natten. Ja,praktisk talt alt, fra vinduer, dører,lysarmatur, sengetøy, servise, ma­ling, osv., osv., men lite av kontan­ter.

Og så spør «Agr.» om de døve kankomme til Beitostølen. Jo, de ersikkert velkomne, men ærlig talt ­synes ikke «Agr.» at de blinde må fåha dette stedet for seg selv? Det blirsikkert mer enn fullt med bare dem.Vi døve og tunghørte har hele landetsom helsesportsenter. Vi kan reisehvor vi vil, kjøre i egen bil, vi tren­ger ingen hjelp til tog, buss, fly. Vifår oppleve mere av naturen enn deblinde, så jeg synes ikke at vi skullesurmule fordi om de har fått 8.4mill. kr., som «Agr.» uttrykker det.At de brukte benevnelsen «handi­kapte», vel, de blinde er jo handi­kapte, og kanskje mere enn vi erklar over.

Karl G. Bjørnsen.

Red.s bemerkning:Helsesportsenteret på Beitostølen

er ikke spesielt beregnet på de blinde.Norges Blindeforbund var helt uten­for all planlegging av aksjonen. In­gen av de blindes tillitsmenn varheller medvirkende i radio og TV,men den blinde Erling Stordahl(som privatperson) hadde en sentralplass i opplegget, sikkert på grunnav hans popularitet fra tidligere, ogfordi en blind sterkere enn andrehandikapte appellerer til folks «so­siale samvittighet». Når Stordahlble en slik sentral figur, så var detnaturligvis litt spekulasjon bak det­te, og det må vi godta - men dettebetyr på ingen måte at Helsesport­senteret dermed skal forbeholdes deblinde. Det står fast og er avgjortat Helsesportsenteret reises for dehandikapte. F. eks. kommer revma­tikerne, astmatikerne, de hjerte- oglungesyke, vanføre, poliorammete ogflere andre sterkt inn i bildet. Deter avgjort, uansett hvilket inntrykken kan ha fått av det som foregikkunder aksjonen. Derimot må vi joregne med at de døve og tunghørtefaller litt utenfor rammen, enda eks­pertene mener at det ikke er noensom er så handikapt i samfunnetsom nettopp oss. - Det beklageligeer at det ikke ble gjort klart nokhvilke grupper av handikapte somville få nyte godt av de innsamletemidler. De handikapte som fallerutenfor rammen av Beitostølen­prosjektet, som vi, blir på en måteskadelidende. Mange ga så meget til«Røde Fjær» at de mener de harstøttet de handikapte nok for langtid framover. Vi for vår del harf. eks. merket en stor svikt i annonse­mengden i «Tegn og Tale». Dette eret nokså «håndfast» bevis. Vi kanogså henvise til den uttalelse fraLandsnemnda for de yrkesvalghem­mete, som sto på lederplass her ibladet i forrige nummer, og Norske

-"'it1Døves Landsforbunds uttalelse omaksjonen i beretningenpå landsmøteti Drammen.

Norges Blindeforbund har bl. a.uttalt i en henvendelse til Sosial­departementet, inntatt i «Blinde­saken» nr. 7-8: «Norges Blindefor­bund er aldri blitt invitert til å deltai de drøftinger som fram til nå harvært ført i forbindelse med reisingenav dette senteret. En er heller ikkeblitt konsultert ve.drørende den inn­samlingsaksjonen som har pågått tilbeste for prosjektet. Dette er i segselv mildest talt påfallende, da blindeer framhevet særlig sterkt i propa­gandaen for tiltaket. Uavhengig avhvilke omstendigheter som kan habidratt til dette, bør en merke segdet, slik at en for framtiden kanunngå å komme opp i en liknendesituasjon. - Et spesielt idrettsanleggav den størrelsesorden det er tenkt på,basert på helårsdrift, er det knapt nokbehov for. Under alle omstendigheterkan et eventuelt behov av denne artikke sies å være blant de oppgaver sombør prioriteres i sammenlikning medandre ulike sosiale behov.» (Uthevetav oss.)

Altså: Selv de blindes egne fremstetalsmenn er lite begeistret for hvadenne aksjonen har ført til, og menerat det er andre oppgaver som er vik­tigere. F. eks. er det veldig behov fordaglig mosjon på hjemstedet, førstog fremst svømmebassenger forbe­holdt de blinde og andre førlighets­hemmete i flest mulig byer. Ja, enkan gå så langt som til å si at Beito­stølen vil bli av svært liten verdi forde blinde. De aller fleste av dem erfor øvrig vanlige arbeidstakere, somikke kan dra til Beitostølen når detmåtte være plass til dem. - Blinde­forbundet har videre bedt Sosial­departementet finne en mer hen­siktsmessig plassering av senteret,da Beitostølen er altfor lite sentralt.

Det stemmer heller ikke hvaBjørn­sen opplyser om bidrag i form avgaver - kontra kontanter. Styret forhelsesportsenteret har nettopp med­delt at det i kontanter er kommet inn7.3 mill. kr., mot 1.1 mill. kr. i varerav forskjellig slag.

Men selvsagt må vi tro at det tilsyvende og sist vil bli reist et helse­sportsenter som vil få veldig betyd­ning for de handikapte!

Red.

Nordisk mesterskap for døve 1967i fri-idrett, svømming, skyting og

tennis avholdes i Oslo 2. og 3. sep­tember.

7

Bildet viser utdanningssenteret/or kultur og vitenskap, hvor verdenskongressen for døve 1967 vil bli holdt.I denne monumentale bygningen (som er en gave fra Sovjet) holder bl. a. det polske vitenskapsakademiog helsedirektoratet til. Det har 3 teatre og flere konsert-haller, museum for industri og teknikk,~m.~m.

5. verdenskongress for døvei Warzawa, 10.-17. august 1967

HOVEDEMNE: «DE DØVE BLANT DE HØRENDE»

l

,\

Verdensunionen for døve's femtekongress finner sted i Polens hoved­stad, Warzawa, 10.-17. august 1967.I denne forbindelse bekjentgjør kon­gressens organisasjonskomite de em­ner som er foreslått tatt opp til vi­tenskapelig diskusjon. Foredragenemå innsendes til det polske døve­forbund 1/3 Jezuicka Str., Warzawa40, Polen, innen 31. desember 1966,sammen med et kort sammendrag,skrevet av forfatteren. Foredragetbør ikke overstige 7 maskinskrevnesider, og sammendraget ikke mereenn 1 maskinskrevet side. Forutenarbeidsforedragene bør også innleve­res vitenskapelige foredrag, som

8

ikke er lengre enn 2 maskinskrevnesider. Alle foredrag, sammendrag ogbekjentgjørelser må være avfattetpå engelsk eller fransk.

Kongressens mål og dens hoved­tema bør være bestemmende for fo­redragenes innhold. De bør framforalt klarlegge døveforbundenes stil­ling i de forskjellige land, deres forsk­nings- og organisasjonsarbeid, mu­ligheter og midler for oppnåelse avvirkelig likestilling mellom de døveog de hørende mennesker når detgjelder utdannelse, levekår og ar­beid.

Av stor betydning er utviklingeni de første barneårene (0-7 år). Der-

for står som første post på program­met: Barnets innføring i fellesskapetog dets forberedelse til skolen.

De foredrag som ikke beskjeftigerseg med hovedtemaet kan bare kom­me i betraktning i forhold til deresvitenskapelige verdi, eller hvis kon­gressens organisasjonskomite finnerat det blir tid til overs for behand­ling av flere emner.

I. HOVEDEMNE:DE DØVE BLANT HØRENDE

IL PLENUMS-M0TE etter kon­gressens offisielle åpning, søn­dag 13. august.

Emner:1. «Den nåværende situasjon fordøve barn og voksne i samværmed de normalt hørende, og dekonklusjoner som kan trekkesav dette.»2. «Følgen av hørselskader, ogmidler til forebygging.»

Ill. EMNER FOR GRUPPE-MØ­TENE som begynner mandagmorgen, 14.august : (Diskusjons­emner for gruppene, som bestårav leger, psykologer, pedagogerog andre som er interessert i dedøves problemer):A. En gruppe som diskuterer

problemet: «Døve barn blantde hørende.»1. Klasseinndeling av barn

med .hørseldefekt, medhenblikk på å forberededem for samfunnslivet.

2. Fullførte undersøkelserom trening og skoleringav døve barn sammenmed hørende.

B. En gruppe som diskutererproblemet: «Døve voksneblant de hørende».

1. De forskjellige typer avdøve mennesker som leverblant hørende, og denhjelp de 1).ar behov for.

2. Metoder for bekjempelseav uvitenheten blant dedøve i forskjellige land.

IV. EMNER FOR FORSKJELLI­GE KOMITEER som begynnermandag ettermiddag, 14. augustog fortsetter de følgende dager:1. Den medisinske og audiolo-

giske komite1. Nyere framskritt i medi­

sinsk og elektro-akustiskforsking og mulighetenefor å nyttiggjøre de sistefor å bekjempe hørselde­fekter, spesielt hos barn.

2. Forskingsmetoder overhørseldefekter hos barn ibetraktning av de sisteframskritt, spesiell opp­merksomhet henvendt påde tidlige barneår.

3. Problemer for legene, ogorganiseringen av deresarbeid med å forberedebarn med hørseldefektertil å leve i samfunnet.

2. Den psykologiske komite1. Den fundamentale basis

for å sikre døve barnsfulle utvikling og deresforberedelse til normalt

liv, og metodene for åundersøke denne basis,særlig med henblikk på detidligste år.

2. Muligheter og metoder forå utvikle en mental basisbetinget av den døves full­stendige innretting på so­sialt liv.

3. Nyere framskritt innenpsykologien vedrørendeundersøkelser over for­skjellige sider av den dø­ves mentale liv.

3. Den pedagogiske komite1. Organisering og metoder

for pedagogisk og utdan­nende arbeid for døvebarn, spesielt i førskole­alderen.

2. Muligheter og midler foropplæring av døve barn ibarnehager og skoler forhørende elever, og formerog metoder for arbeidetmed disse barn, før ogetter deres inntreden i sko­len.

3. Midler for å anvende nor­male omgivelser ved be­handling og opplæring avdøve barn.

4. Komiteen for yrkesmessig att­føring1. Yrkesmessig rådgiing for

de døve. Organisering ogarbeidsmetoder i forskjel­lige land.

2. Nye veier i yrkesopplæringfor døv ungdom, som etresultat av vitenskapeligetekniske framskritt i me­toder for fabrikkmessigproduksjon.

3. Yrkesopplæring av voksnedøve - retninger, organi­sering, programmer.

5. Komiteen for meddelelses-me­toder1. Ord som middel for den

døves meddeling - over­veiing av vanskeligheteneog måter å bekjempe dempå.

2. Tegnspråk-systemet sombelærende og utdannendehjelp i den døves omgivel­ser.

3. Tegn som et internasjo­nalt språk for de døve.Vurdering av oppnådderesultater - analyse avvanskelighetene· og eta­blering aven arbeidsplan.

6. Den sosiale komite1. Den døves situasjon i følge

lovene i de forskjelligeland.

2. De viktigste hindringerfor den døves fulle med­virking i normalt sosialtliv, og måter for fjerningav hindringene.

7. Den kulturelle komite1. De mest effektive former

og metoder for kultureltarbeid sett fra forskjelligesynspunkter og tatt i be­traktning moderne tek­nikk, behov og vanskelig­heter.

2. Den døves kunstneriskeutfoldelse - veier og nivå,og faktorer som kan mins­ke eller øke utviklingen avanleggene.

8. Komiteen for fysisk trening ogsport1. Den døves helbred og fy­

siske krefter. - Konklu­sjoner som kan trekkes.

2. Utvikling av fysisk tre­ning og sport blant dedøve. De døves mulighe­ter for å delta i de høren­des fysiske trening ogsport.

3. Indikasjoner for og imotfysisk trening og sport forden døve.

9. Komiteen for hjelp til døve iutviklingslandene1. Den alminnelige situasjon

og de viktigste behov forå forberede døve barn ogvoksne for sosialt liv.

2. Midler for å hjelpe de døvei utviklingslandene.

V. KONGRESSENS FORMELLEAVSLUTTINGtorsdag 17. august, om etter­middagen.

1. Diskusjon og vedtak av deforskjellige komiteers innle­verte konklusjoner.

2. Oppsummering av de viten­skapelige diskusjoner og re­solusjoner.

3. Kongressens avslutting.

For hovedkomiteen:K. Zatopianski,

leder av kongresskontoret

Samtale med kringkastingssjefen, dr. med. H. J. Ustvedt,og programdirektør Otto Nes.

Mulighet for små forbedringerfor døve I fjernsynet

, hovedsakelig på langt sikt ...

31. august ble det holdt etmøte på kringkastingssjefenskontor mellom kringkastings­sjefen, Hans-Jacob Ustvedt,programdirektør Otto Nes, ogNorske Døves LandsforbundsTV-utvalg ved dets formannJohn Vigrestad, C. Vogt-Svend­sen og Egil Tresselt. - Vigre­stad har sendt oss nedenståendereferat fra møtet.

\..,----------Til dette møtet hadde vi utarbei­

det 10 spørsmål, som vi gjerne villefå besvart fra høyeste hold innenNorsk Fjernsyn. Vi var blitt tilståttet halvtimelangt møte, og dette varjo i knappeste laget, men det varlikevel en del ting vi fikk klarlagtunder møtet.

Spørsmål og svar:1. Vi mener at viktige varsler som

blir gitt i radio og fjernsyn (eksem­pelvis såkalte katastrofe-varsler) og­så må bli gitt visuelt i fjernsynet,slik at de kan bli oppfattet av demsom ikke hører. Det må anses nød­vendig at det blir gitt tekstete varsler.

Ustvedt/Nes pekte på at det sivileluftvern har laget en informativfilm, som også vil bli forstått av dedøve.

Med utgangspunkt i dette, vil TV­utvalget rette en henvendelse tilTelegrafstyret, som for øyeblikketarbeider med hele varslingsproble­met. Dermed vil vi kunne legge framvåre synspunkter mens saken ennåer under forberedelse.

Spørsmål 2, 3, 4 og 5 ble besvartunder ett. Spørsmålene: Kan tidenda kommentatoren vises innskrenkestil fordel for en kort tekst om dethan leser opp? Er det mulig å fåkveldens program i tekst på skjer­men, f. eks. som en del av pause­signalet ? I Sportsrevyen skulle detvel være mulig i større utstrekning

10

å få lese resultater, istedenfor at såmeget bare blir lest opp av kommen­tatorene? Det knytter seg en spesiellinteresse til å få vite hva det gjeldernår det blir vist bilder på skjermenav personer som følge av bragd ellerdødsfall, som vinnere av priser, tals­menn for en ide eller liknende. Skulledet ikke være mulig med korte teks­ter i slike tilfelle?

Her kom vi altså inn på ting somvi døve og sterkt tunghørte stadigergrer oss over, nemlig kommentato­renes lange «beslagleggelse» av skjer­men uten at vi får del i det som blirsagt. Videre stillestående «lysbilde!"»mens kommentatorene snakker ibakgrunnen. Vi spurte om vi kunnefå korte, opplysende tekster.

Vi fikk til svar at dette dessverrevar teknisk ugjennomførlig, fordi enmangler muligheten til å framstilleslike særtekster i løpet av det kortetidsrommet fra meldingene innlø­per og til de blir vist på skjermen.Det ville derimot være mulig, vedteksting, å meddele i hvilken for­bindelse personbilder blir vist, døds­fall, bragdmelding o.l., når det gjel­der framstående personer.

Med hensyn til å bringe program­oversikt å lese på skjermen istedenforpausesignalet (fiskene eller stille­stående bilde), fikk vi til svar at dettekunne la seg gjøre, men ikke før detnye Fjernsynhuset er ferdig.

6. Det er særlig viktig for oss døveog sterkt tunghørte å få filmer teks­tet. Er det mulig å utvide omfangetav dette? (Vi håpet med dette spørs­målet å få klarlagt om Fjernsynethar til hensikt å utvide praksisenmed bakgrunns-kommentering avfilmer som blir kjørt, og vi håpet åoppnå at en tvertimot vil øke teks­tingen.)

Ustvedt/Nes svarte at de flestefilmer, som reisefilmer o.l. blir litekommentert. Bildene taler for detmeste for seg selv, og ellers er detvesentlig musikkledsakelse.

Kringkastingssjef H. J. Ustvedt.

7. Det er et sterkt ønske at det iradio og TV må bli sendt program­mer av opplysende art om døvhet ogsterkt nedsatt hørsel, og om deproblemer som følger med disse han­dikap, slik at det store publikumblir korrekt informert. En må væreoppmerksom på den markante for­skjell mellom egentlig og uegentligdøvhet - og forskjellen mellom døv­het og tunghørthet. Hvordan er mu­lighetene til å få sendt slike pro­grammer?

Ustvedt/Nes viste særlig positivinteresse for dette spørsmålet ogsvarte at ledelsen ville se med allmulig velvilje på forslag til program­mer fra vårt TV-utvalg.

8. De døve og sterkt tunghørtebor spredt over hele landet. Med degeografiske forhold vi har, er detfor de fleste av disse vanskelig ellerumulig å komme til gudstjenester dekan forstå. I beste fall blir det sværtlenge mellom slike gudstjenester. Vimener derfor at det i TV burde sen­des døvegudstjenester regelmessig ogrelativt sett ofte, til høvelige tider.Er dette mulig?

Under samtalen om dette var detgledelig å kunne konstatere at detvar full enighet om at døvegudstje­nestene også dekker behovet forvanlige gudstjenester, fordi jo døve­presten bruker stemmen sammenmed tegnspråket, slik at de hø­rende kan følge med like godt i døve­gudstjenestene som i vanlige guds­tjenester. Det ble av Ustvedt/Nessterkt understrekt at en var klar

over at døvegudstjenestene ,i TVvar ~blitt meget populære blant all­mennheten. Det ble gitt tilsagn omårvisse døvegudstjenester i TV ijulen og på en av de andre storehøytidsdager.

9. Vi nevnte her ønsket om atFjernsynet måtte legge større vektpå det visuelle, så det ikke blir <<fil~

met radio».Ustvedt/Nes var her helt enige

med oss.10. Arvisst har vi Døves Dag, og

det skulle synes rimelig at vi årligfikk et døveprogram i radio og fjern­syn i denne forbindelse, selvsagtprogrammer som er av inter­esse både for hørende og ikke-hø­rende.

Ustvedt/Nes understrekte her atde ikke kunne forplikte seg til regel­messige program knyttet til DøvesDag, fordi det er så mange aksjonerfor sosiale og humanitære formålsom kappes på dette felt at det villefå konsekvenser om en bandt seg tilnoe årvisst. Men det måtte ikke hers~

ke tvil om ledelsens sympati for vårsak.

Hva Døves Dag i år angår, bledet gitt et klart tilsagn om at Dags­revyen lørdag 24. september skalbringe en reportasje om Speider­jobben til inntekt for «En ny fram­tid for de unge døve». Likeledes vilFalkeklubben ha et program direkterettet til de døves unge hjelpere (del­takerne i Speiderjobben 1966).

* * *

På den korte tid vi hadde til rå­dighet, val' det ugjørlig å gå i de~

taljer om alt som vi hadde på hjer­tet. Dette får vi ta opp med deforskjellige avdelingsledere i Fjern­synet.

Vi foreslo at TV-utvalget måttefå anledning til, når det passet, åinformere Fjernsynets egne med­arbeidere om døves forhold og pro­blemer. Dette fikk av ledelsen engunstig mottakelse. Ledelsen delteTV-utvalgets oppfatning om at etbest mulig informasjonsgrunnlag hosfjernsynsmedarbeiderne selv,på man­ge måter ville føre til at det blir tatthensyn til oss døve og sterkt hørsel­svekkete og våre spesielle problemer,i den utstrekning det overhodet ermulig.

Av kringkastingsledelsen ble vimøtt med forståelse og stor velvilje,og vi fikk selvet lite innblikk i devanskeligheter NRK står overfor nårde så langt de kan makte det skalimøtekomme våre krav.

På enkelte punkter støter vi ,påtidsnøden som,. et daglig problem,speslelt i all den virksomhet som harmed tilknytting til informasjon ognyhetsformidling, men vi støter ogsåpå rene tekniske vanskeligheter somhar sammenheng med at Fjernsynetholder til i midlertidige lokaler. Deøkonomiske vansker spiller også enstor rolle.

Hovedpunktet, som vi på nyhadde anledning til å legge fram, erjo vårt utstrakte behov for mer teks­ting (noe vårt siste landsmøte ogsåga uttrykk for i sin resolusjon tilFjernsynet). Noe kan jo gjøres alle­rede nå, som nevnt under pkt. 2-5,men det er fremdeles tekniske van­skeligheter. Teksten fra fjernskri­veren er f. eks. for liten til å kunnebrukes på skjermen. En hjelp villedet kanskje være å skrive for hånd,med tusj, kortfattet tekst, men detteskal vi ta opp med avdelingene iFjernsynet.

Vi i TV~utvalget el' glade for denpersonlige kontakt vi har fått medkringkastingens ledelse, og vi trorat når de tekniske og økonomiskehindringer etter hvert gjør det mu­lig, vil Fjernsynet bli mere utbytte­rikt for oss døve og hørselsvekketeenn det er i dag.

John Vigrestad.

r jez~o~alia "l'--, -- ._.~J

FORLOVELSEer inngått mellom Ragnhild J 0­

hanne Aasbø, Saltrød pr. Arendal,og Jul Vangen, Slettås pr. Rena st.

90 ARTidligere skredder Lars Johan­

nessen, Døves Aldershjem, GerhardGransvei 35, Bergen, kan 26. septbr.feire sin 90 års fødselsdag. Det er en

kar full av humør, med sjarmerendehvit bart, livlige bevegelser, og alltidomgitt av god sigarlukt.

Lars Johannessens navn er førstog fremst knyttet til døvehytta påTotland, hvor han var en av de dri­vende krefter ved oppførelsen, oghvor han som hyttesjef i en årrekkegjorde meget for gjestenes trivsel.

Ellers har den gode Lars bl. a.vært formann i Døves Idrettsklubb,og han har i alle år vært levende in­teressert i døvearbeidet. Hans konevar hørende, men hadde et nydeligtegnspråk. Vi har også av og til gle­den av å se parets barn blant oss.Således er sønnen Reidar regnskaps­fører for aldershjemmet.

Lars er en kar som riktig liver opppå aldershjemmet, og vi håper ogtror at han vil beholde helsen og hu­møret ennå mange år framover, tilglede for oss alle.

90 ARAnders Skar, Åsdalsvei 8b, Nord­

strandshøgda, runder 90 år 6. ok­tober.

80 AROle Dalen, Vøyensvingen 4, Oslo 4,

runder 80 år 3. oktober.

75 ARFru Martha Johannessen, Bøga­

ten 27, Oslo 6, fyller 75 år 27. sep­tember.

70 ARFrithjof Jansen, St. Olavsgate 31,

Oslo 1, runder 70 år 2. oktober.

65 AREnkefru Anne Marie Forseth,

Hans Nissensgt. 2, Trondheim, fyl­ler 65 år 26. september.

HØST-FE.ST

avholdes lørdag 29. oktober kl. 18,30

Døveforeningens lokale, Sven

Bruns gate 7, Oslo.

UNDERHOLDNINGDANS DANSPremieutdeling for sesongen 1966.Kaffe, smørbrød, kaker, øl, mineral­

vann m.m. fås kjøpt. Alle velkommen,

Entre kr. 3.50(Uføretrygdete og pensjonister har gra~

tis adgang.) Arr.: Oslo Døves

Skytterlag.

11

NYTT FRA FOREN·INGENE

Sommeren på Feriehjemmet Skogheim

Denne sommeren har vært meget varm

og lang. Det var ikke nødvendig å dra tilMiddelhavet for å få varmere sommer. Her

på Gjærdal var temperaturen ofte på om­kring 30 grader, og mere eller mindre øns­

ket man nok ikke å ha. For oss som oppholdt

oss på feriehjemmet «Skogheim» var deten sann nytelse å feriere der.\ disse sommer­dagers overdådige herlighet misunte vi ikke

noen. I slik varme gikk isen av sjelen, telenav ryggraden, og virkningen av den lange

og kalde vinteren var dermed borte. Det

syntes ihvertfall vi.Vi har på feriehjemmet anskaffet oss en

påhengsmotor til robåten. Det viste seg åvære et stort pluss for ferielivet. Med den

kunne vi atter «putre» til fiskeplassene vedSvelvik, Holmsbu eller Krok. Når vi nåhar denne motoren, må det neste skritt bli

at vi anskaffer oss laksegarn, slik at vi kan

være med på laksefisket med virkelig godesjanser til resultat.

I år var vi heldige som hadde en ny hytte­sjef i Leif Emilsen. Han er fra Sarpsborg og

arbeider på et verft i Drammen. Vi håperat de gode østfoldingene som har «avgitt»

ham til oss ikke prøver å ta ham tilbake igjen.Leif Emilsen har nemlig stått i spissen for

en flokk unge døve samt et par eldre oggjort et godt arbeid på feriehjemmet i vår.

Han kan ikke sies å være en hyttesjef somvelter arbeidet over på andre og holder

seg selv i bakgrunnen. Blomster skal han ha!

*På St. Hans-festen fikk vi besøk av 42

svenske døve, fra Eskilstuna, Vasterås, Ore­

bro og Arboga. Først, om formiddagen lør­dag 25. juni, var svenskene i byen på sight­

seeing. Om kvelden var det St. Hans-fest,som begynte med håndballkamp som svens­

kene vant med 10-4. Det var meningen atlagene skulle bestå både av jenter og gutter,

men p.g.a. regnværet ble det bare guttersom tok del i dysten ute på lekeplassen.

12

Det var en morsom og underholdendekamp. Etter at formann Ragnar Woll hadde

holdt velkomsttale og avsluttet med et diktav Wildenvey, «Sommertegn», overrakteEskilstunas formann, Karl-Axel Karlsson,

en minnegave; en vakker krystallvase med

motiv: Smeder i sving med slegge og am­bolt, og med «Smederna» under. Eskils­

tuna er nemlig «kniv-byen» i Sverige. Uteble det tent St. Hans-bål. Noe slikt brukesikke i Sverige. Og så var det salg av pølser,

rundstykker, forfriskninger og kaffe samt

«nattsuppe» (ertersuppe). Festkomiteenhadde planer om leker ferdige, men det våte

været hindret uteleker. Og lekersom kunnegjøres inne ble det vist liten interesse for,

så det ble mest dans, pilkast samt å koseseg klikkevis ved bordene. Hyttesjefen

kunne telle 97 deltakere.

25 års festFINN JOHANSEN OG GUNNARJACOBSEN ÆRESMEDLEMMER

6. august hadde vi stor fest på ferie­hjemmet i anledning av at det er 25 år

siden feriehjemmet ble innvidd. Til festenkom formann Eilif Ohna og Thor Gisholt

fra Landsforbundet, og pastor C. Bonnevie­

Svendsen, etter innbydelse. Hyttesjef LeifEmilsen ønsket velkommen. Menyen var

svinestek med grønnsaker, øl og is. Detvar hyggelig å se at mange av dem som var

med på innvielsesfesten nå var å se 25 åretter. Da formann Ragnar Woll ga en histo­

rikk om feriehjemmet, ble byggekomiteensmedlemmer, Sverre Klemetsen, Sven Braa­

then og Nils Frydenlund, som på innvielses­festen i 1941 ble tildelt diplom for verdifullt

arbeid ved reising av feriehjemmet, hyllet.Det føles sikkert rart for dem å se andre

høstet' fru kten av det arbeidet de har stått

i spissen for. Pastor C. Bonnevie-Svendsen

pekte på den gode ånd som har gjennomsy­

ret alle som tok del i feriehjemsarbeidet.Og det var et levende liv som ga utslag i«spiring» på andre steder også. Gisholttakket for maten. Sene're kom forbundsfor­

mannen og røpte at vårt feriehjem var det

siste han har besøkt og sett i Norge. Detforbauset oss at han aldri hadde vært her

før. Han betegnet feriehjemmet som en perlei raden av feriehjem rundt omkring i Norge.

Etter forbundsformannens tale meddelteformann Ragnar Woll at foreningsstyret

hadde besluttet å utnevne Finn Johansen ogGunnar Jacobsen til æresmedlemmer, og

han tildelte dem under stor applaus diplo­mer for æresmedlemskap. De hadde vist

dyktig og trofast arbeid for foreningen. Fin!)Johansen er medlem av foreningen fra stif­

telsen, altså i 34 år. Gunnar Jacobsen harvært medlem i 31 år.

Festen forløp i fin stemning, hvilket for­

bundsformannen også komplimenterte. Fe­

riehjemmet ble på festen gjenstand for opp­merksomhet på mange måter. Landsfor­

bundet ga en morsom gave, nemlig en trolI­dukke, som nå står på hyllen på peisen, og

som har til oppgave å passe på ungdommen.Fra Olaf Hassel, som var formann i innvielses­

året 1941, ble det lest opp en hilsen. Og franaboer på Gjærdal, som takket for godt na­

boskap gjennom alle år. Gaver fikk ferie­hjemmet fra Døves Ungdomsklubb, Dame­

klubben, Bridgeklubben og fra en døv i

Haugesund.Arrangementet av ju bileu msfesten var

meget lett, idet vi overlot det til 4 hørendedamer, slik at alle døve, nesten uten unn­

takelse, fikk føle seg som gjester på den vel­

lykte 25 års festen.R.W.

Hyggelig sammen,kon1st i ·Oslo

De Døves Forening, Oslo, arrangerte

kaffe-fest søndag 4. september. Frammøtetvar ikke så godt som ønskelig kunne vært,men det dårlige været får ta skylden denne

gang. Om været ikke var så bra, så var til

gjengjeld programmet lagt godt opp, og be­vertning og utlodning var rikholdig.

Formann Alf Olsen innledet med å ønske

velkommen til den første kaffe-fest etter

ferien, spesielt de innbudte som hadde tros­

set været. Han ga så ordet til Karin Jensen,som kåserte om «Skikk og bruk i daglig­livet». Hun høstet fortjent bifall. Vår sosial­

sekretær Harry Landen hadde som vanligsørget for film. Denne handlet om fiskeri-

næringen på Møre-kysten, som jeg her skal

fortelle Iitt om.Filmen «Mennesker i storm» skildrer den

seige kamp som fiskeri befolkningen måtte

føre for samvirke-tanken i vårt land. Hen­

dingene er i filmen hentet fra virkeligheten

og fant sted på Veidholmen i midten av 30­årene. - Veidholmen er et lite øysamfunn i

havgapet på Møre-kysten. Filmen åpnet medå vise oss livet der ute mellom holmene i

våre dager. Her leker nå glade barn mellomvelstelte hageflekker, mens sjøfuglen seiler

over sommerhimmelen. Men det kan også

gå på livet løs, når Nordsjøen reiser seg i sinvelde en mørk høstnatt. Vi fikk se hvordan

Veidholmen har fulgt med i utviklingen. Og­så her går det i dag med snarkjøpsfart når

ungdommen kjøper fjernsyn. Men plutseliger vi en mannsalder tilbake i tiden. Andre

forhold rådde da i våre små fiskerisamfunn.

Filmen viser hvordan dyrtiden og arbeids­løsheten i 30-årene rammet vårt samfunn.

Væreieren på Veidholmen går konkurs og

må forlate alt han har bygd opp. Fiskernestår igjen og stirrer inn i en framtid uten

håp. På denne bakgrunn fødes tanken omsamvirke. Tanken var ny og møtte motstand.

Arbeidet som skulle gjøres var uvant, mendet var ingen annen vei ut av uføret. Med

utrolig slit og pågangsmot skaper de fattige

folkene på Veidholmen landets første sam­virkelag. I «Mennesker i storm» blir det

lille øysamfunnet satt opp som eksempelpå hvordan mennesker må innrette seg i et

tidsskifte. Filmen ga perspektiver til denaktuelle situasjon. For når det gjelder vår

fiskerinæring, står vi kanskje i dag overfor

en ny omstillingsprosess, annerledes i sinkarakter, men ikke mindre.

Med dette resymeet håper jeg at lesernesom så filmen vil få et bedre innblikk i ogforståelse av den, da den ikke var tekstet.

Formann Alf Olsen fortalte så løst og fast

til medlemmenes orientering.Kaffe-festens leder, Kristine Martinsen,

med sin flinke stab, skal ha en varm takkfor vel utført jobb. Og vel blåst!

Karin Jensen.

Program for Vestfold

lørdag 24. september kl. 16.00 i Sandarherredshus: Medlemsmøte.

Danmark-tur er planlagt i dagene 14.-16.

oktober.

Søndag 13. november kl. 16.00 i Frimu­

rerlosjen, Tønsberg: Spesielt møte med

hedersmedalje-overrekkelse. - Samme dagkl. 11.00 døvegudstjeneste i Tønsbergdomkirke.

Tirsdag 27. desember kl. 16.00 Sandar

herredshus: Juletrefest.

Program forSkien-Telemark

Tirsdag 13/9 kl. 18.30 hos Thor Gisholt,

Storgt. 88, Porsgrunn.Søndag 25/9 kl. 18.00 i Indremisjonsheimen,

Skien. - Døves Dag.Onsdag 12/10 kl. 18.30 i Kafe Williams,

Porsgrunn.Onsdag 9/11 kl. 18.30 i Kafe Williams, Pors­

grunn.Onsdag 7/12 kl. 18.30 i Indremisjonsheimen,

Skien.

Program for Trondheim

Fred 16/9: Dameforeningen.Fred. 23/9: Døves Dag i Domkirkens Me­

nighetshus, program senere.

Onsd. 28/9: Kulturaften.Fred 30/9: Dameforeningen.

Program for Bergen

15/9 to: Foredrag av akkvisisjonssjef Roald

Tvedt: «Privatmannens forsikringsmulig­heter.» (Opplysningskomiteen.)

18/9 sø: Rebus-løp på Totland, arrangeresmed 50 deltakere (1) i alle aldre, damer

og herrer. Alle har like god sjanse til åvinne. Maksimaltid. Arrangeres i felles­

skap av idrettsklubben og ungdomsklub­ben. Motto: «Gå en morsom tur og få

premie!»19/9 ma: Ungdomsklubben.

20/9 ti: Dameklubben. Kåseri av formanneni Norges Husmorforbunds avd. i Bergenog demonstrasjon vi Margarincentralen.

21/9 on: Start av tolk-kurs for viderekom-ne. Sted ikke bestemt.

22/9 to: (Vi forbereder oss til Døves Dag­arrangementene.)

24/9 lø : Hyggekveld i foreningen med mangegjester fra Haugesund. Framvising avprivatfilmer ved Andreas Kallevig. Dans.

Servering. Gratis adgang. Se eget pro­

gram!25/9 sø: Døves Dag.

Kl. 11.00: Døvegudstjeneste i Mariakir­

ken.Kl. 17.00: Stor fest i Folkets Hus. Se eget

program!26/9 ma: Ungdomsklubben.27/9 ti: Misjonsforeningen hos fru Hammer.

(lokalet bortleid).29/9 to: Program ved Opplysningskomite­

en.3/10 ma: Ungdomsklubben.

4/10 ti: Basar ved «Døves Glede» i fore­ningen.

5/10 on: Døveforeningen har styremøte på

kontoret kl. 19.30.

6/10 to: «Døves Glede»s basar fortsetter ogavsluttes.

8/10 lø: Ta en tur til feriehjemmet. Hjelpmed å sette inn motorbåten for vinteren!

9/10 sø: Sjakk-bykamp i Stavanger.10/10 ma: Idrettsklubben styremøte kl. 18­

20.Ungdomsklubben.

11/10 ti: Dameklubben har hyggekveld bare

. for sine medlemmer. Ikke adgang forandre!

13/10 to: Menighets-aften i foreningen.

16/10 sø: Idrettsklubbens marsjkonkurransetil 'døvehytta.

«Døves Dag»i Bergen

lørdag 24. september myker VI oss oppmed hygge-samvær i foreningen kl. 19-24.

Det kommer bl. a. mange døve fra Hauge­

sund. Det blir lek, underholdning og dans.Kaffe, mat og forfriskninger fås kjøpt. Fram­

visning av privatfllmer om døve av AndreasKallevig. Utlodning. Gratis adgang.

Døves Dag, søndag 25. september, star­ter vi med døvegudstjeneste kl. 11.00 i

Mariakirken. Offer til Døves Aldershjem.Kl. 17.00 stor fest i Folkets Hus, Håkons­

gt. 5. Svinekoteletter, kaffe og kaker. Tale

for dagen av forbundsformann Eilif Ohna.Sketsjer vises av Døves Ungdomsklubb.Dans til orkestermusikk. TV-overføring.

Pris kr. 20.- (ektepar kr. 35.-). Meld degtil Dagny Nesse, Erling Buanes, Arnold

Valland eller Th. Sander. Vi ordner også med

hotell for utenbys deltakere.

FjernsynetOmkring Døves Dag 25. septem­

ber og Speiderjobben 1966 ventesfølgende programmer av spesiell in­teresse i Fjernsynet:

Lørdag 24. september:I «Dagsrevyen» kl. 20.00 ventes en

kort reportasje om Speiderjobben tilinntekt for «En ny framtid for deunge døve».

Søndag 25. september:Kl. 18.45 til 19.45 kommer et

program: «Hvor internasjonalt er dedøves tegnspråk?», hvor døveprestConrad Vogt-Svendsen innleder til«Gudstjeneste fra de døves kirke iGlasgow», ved døveprest J. StewartLockrie (Eurovisjon fra BBC).

Tirsdag 27. september:I «Falkeklubben» kl. 19.00 ventes

et program rettet til deltakerne iSpeiderjobben.

13

Norges Døve-Idrettsforbund:Formann Fridtjof M. Tenden, Vetlandsveien 93 b, Oppsal, 05106.

Redaktør: Tore Christiansen, Sven Brunsgt. 7, 0510 1

10. Asle Karlsen 200 m 25.7 49911. S. Tømmerbakke diskos 30.60 48812. Asle Karlsen 100 m 12.5 48213. Alfinn Nordøy Luft. 2.79 47614. Asle Karlsen h.uft. 1.40 47015. Svein I. Hansen høyde 1.55 44416. Kjell Fiskergård 100 m 12.7 44417. Pål Kjellid Luft. 2.73 44018. K. Fiikergård 200 m 26.5 43719. Asle Karlsen 1500 m 4.56.5 42720. Pål Kjellid lengde 5.19 418

10.060Nye: Pål Kjellid 800 m (før 2.11.1) og

1500 m (før 4.55.0). A. Karlsen 200 m. K.Fiskergård 100 m.

Utgått: Asle Karlsen lengde 5.08, KnutNilsen 800 m 2.23.9.

Fri-idrettsserien 19661. OSLO

1. R. Brenden 3000 m 8.41.8 8292. R. Brenden 3000 m hinder 9.34.1 .. 8173. R. Brenden 1500 m 4.06.0 7674. R. Brenden 5000 m 15.38.0 7595. Per Chr. Larsen 100 m 11.4 7106. Bjørn Myran 3000 m 9.14.0 7097. Per Chr. Larsen 200 m 23.5 6918. R. Brenden 1000 m 2.41.2 6859. Bjørn Myran 1500 m 4.19.8 661

10. Per Chr. Larsen Luft. 3.03 64211. Bjørn Myran 800 m 2.06.6 64112. Tore Christiansen 800 m 2.08.3 61413. Tore Christiansen 400 m hekk 63.9 60114. G. Kvitvær tresteg 12.27 59815. B. Dammen spyd 46.06 57916. Per Chr. Larsen lengde 5.88 57717. T. Christiansen tresteg 12.03 57118. Per Chr. Larsen 400 m 55.9 56919. T. Christiansen lengde 5.84 56820. T. Christiansen 400 m 56.0 . . . . . .. 566

13.194Nye: R. Brenden 1000 m. T. Christiansen

400 m hekk, lengde og 400 m. B. Dammenspyd. P. Larsen lengde og 400 m.

Utgått: Gunnar Kvitvær Luft. 2.74, h.uft.1.40, lengde 5.49, 200 m 25.8 og 100 m 12.3.I. Engebretsen Luft. 2.86.

2. TRONDHEIM1. O. Garberg slegge 51.06 8182. O. Garberg diskos 36.76 , 6203. W. Pedersen lengde 5.91 5844. O. Garberg kule 11.39 5585. O. Garberg h.uft. 1.46 5556. O. Garberg høyde 1.65 5407. Jon Stokvik høyde 1.65 5408. Jon Stokvik lengde 5.67 . . . . . . . . .. 5309. O. Garberg h.uft. 1.46 555

10. A. Naurstad spyd 41.94 52011. O. Garberg Luft. 2.84 50812. Jon Stokvi kLuft. 2.81 . . . . . . . . . . .. 48813. Ola Sande spyd 39.68 48614. W. Pedersen 100 m 12.5 48215. A. Karlsen 1000 m 3.00.2 47716. I. Rønning 1000 m 3.00.3 47617. Walter Pedersen h.uft. 2.78 47018. Reidar Jacobsen Luft. 2.78 47019. A. Karlsen 1500 m 4.51.4 45620. Olav Moen spyd 37.33 450

10.513Nye: W. Pedersen lengde (før 5.81), 100 m

(før 12.5). O. Garberg kule og høyde. J.Stokvik høyde og lengde. O. Sande spyd.A. Karlsen 1000 m. I. Rønning 1000 m. O.Moen spyd.

Utgått: R. Jakobsen h.uft. 1.21. Kåre JakolaLuft. 2.41. A. Naurstad Luft. 2.48. I. Røn­ning h.uft. 1.27 og Luft. 2.59. T. PedersenI.uft. 2.54. Geir Jensen h.uft. 1.35 og Luft.2.68. J. Stokvik h.uft. 1.36.

14

3. HAMAR1. T. Gunnarrud 800 m 2.06.0 6502. Johnny Olsen 1000 m 2.48.4 6003. K. Johansen spyd 46.94 5914. Johnny Olsen spyd 46.49 5855. J. Olsen lengde 5.91 5846. Johnny Olsen 800 m 2.10.4 5837. A. Vangen 1000 m 2.51.5 5668. T. Gunnarrud 400 m 56.1 5629. Arne Olsen 100 m 12.2 540

10. J. Olsen diskos 32.99 54011. E. Eriksen lengde 5.62 51912. Johnny Olsen 400 m 57.8 50413. Per Byvold kule 10.56 50114. T. Gunnarrud 1500 m 4.46.9 48315. E. Eriksen 100 m 12.6 46316. B. Bekkevold Luft. 2.74 44617. B. Bekkevold 100 m 12.7 44418. A. Vangen 1000 m 3.04.0 44019. A. Vangen 1500 m 4.57.5 42220. Per Byvold diskos 26.35 417

10.440Nye: J. Olsen 1000 m og spyd (før 45.06).

A. Vangen 1000 m.Utgått: E. Eriksen tresteg 10.33. J. Olsen

høyde 1.60 (etter 6 beste øvelser).

4. DRAMMEN1. B. Gunnerud h.uft. 1.64 8832. B. Gunnerud Luft. 3.15 7383. B. Gunnerud 100 m 11.7 6434. Erik Johansen 100 m 11.8 6225. Erik Johansen 400 m hekk 63.2 6186. Erik Johansen lengde 6.01 6067. B. Gunnerud 400 m 55.6 5808. B. Gunnerud høyde 1.68 5699. B. Gunnerud lengde 5.84 568

10. E. Johansen høyde 1.65 54011. E. Johansen 400 m 56.9 53412. Ulf Peder;;en høyde 1.60 49313. E. Johansen 200 m 25.8 49114. Nils Holtungen Luft. 2.64 38615. Kjell Danielsen Luft. 2.60 , 36416. Ulf Pedersen Luft. 2.58 35417. Rolf Hansen I.uft. 2.49 30918. Nils Holtungen h.uft. 1.25 29019. Magne Gaustad Luft. 2.45 28920. Kjell Danielsen h.uft. 1.20 240

10.116Nye: E. Johansen 400 m hekk, lengde (før

5.65), høyde. 400 og 200 m. B. Gunnerud400 m.

Utgått: M. Gaustad h.uft. 1.15. Ulf Peder­sen h.uft. 1.20.

5. BERGEN1. Asle Karlsen 800 m 2.08.8 6072. K. Fiskergård lengde 5.96 . . . . . . .. 5953. Kjell Olsen 800 m 2.10.2 , 5863. Pål Kjellid 800 m 2.10.2 5865. Pål Kjellid 1500 m 4.32.0 5766. Asle Karlsen 200 m 25.2 5407. K. Fiskergård tresteg 11.73 . . . . . .. 5388. Kjell Olsen 1500 m 4.38.0 5379. Pål Kjellid 200 m 25.4 523

Oslo-Trondheim 7-0En vennskapskamp i fotball mel­

om Oslo og Trondheim ble spilt påEkeberg gressbane lørdag 27. augusti strålende vær, skyfri himmel ogveldig varmt. Det var omtrent 100døve fra bl. a. Oslo, Trondheim,Drammen og Hamar som var meden tur opp for å se på kampen.

Da kampen begynte, spilte Oslogodt og leverte ballen direkte tilhverandre. De angrep meget motgjestenes mål. Første mål notertesfor hjemmelaget, da Arne Sten­berg scoret. En stund etter skjøtmidtbanespiller Harryjegersen pent,og ballen gikk over keeperen hosTrondheim og i nettet; 2-0 til Oslo.Etter en halv times spill dribletArne seg gjennom Trondheim-for­svaret og ga ballen til Rolf Johansen,som skjøt rolig i åpent mål. Det blealtså en 3-0-ledelse til Oslo før pau­se, absolutt fortjent. De fleste spil­lerne klaget over for meget varme,og det ble da satt to bøtter medkaldt vann ved banen, som spillernebenyttet meget flittig.

I begynnelsen av annen omgangspilte hjemmelaget dårlig og svakt,og samspillet var ikke bra. Trond­heim kjempet godt, men de fikkikke til det de ville. Det tok en godstund før Oslo økte til 4-0, på straffe­spark satt inn av senterhalf RoarPedersen. Senterløperen fra Oslodriblet for meget og misbrukte man­ge målsjanser.En gang var han alenemed Trondheims keeper, TorbjørnPedersen, men bommet. Oslo øktetil 5-0 ved Vidar Gran, som løpmed ballen mot venstre og skjøt ihøyre hjørne. Oslo fortsatte ved åøke til 6-0 ved Arne Stenberg. Etøyeblikk etter skjøt v.h. Trond Wil­helmsen ballen i nettet via keeperen,og 7-0 til Oslo ble slutt-resultatet.

Hos Trondheim-laget gjorde ArntNaurstad det best, men også JohnStokvik gjorde det meget bra.

Red.

Resultatene på Nadderud stadion:

Høyde1. Erik Johansen, Drammen .. 1.652. Olaf Garberg, Trondheim 1.653. Jon Stokvik, Trondheim 1.654. Vidar Gran, Oslo 1.555. Gunnar Kvitvær, Oslo 1.556. Ingolf Rønning, Trondheim. 1.45

Oslo 3 p., Trondheim 8 p.

100 m1. Per Chr. Larsen, Oslo ..... 11.62. B. Gunnerud, Drammen .. 11.93. Erik Johansen, Drammen . 12.04. W. Pedersen, Trondheim .. 12.55. Gunnar Kvitvær, Oslo 12.65. T. Christiansen, Oslo 12.67. R. Jakobsen, Trondheim .. 12.98. Vidar Gran, Oslo 13.09. O. Garberg, Trondheim 13.1

10. Arne Stenberg, Oslo 13.6Oslo 7 poeng, Trondheim 4. p.

11.399.929.759.238.888.878.728.717.73

Sluttsum:Oslo 46 poengTrondheim . . . . . . . . . 38 »

400 m1. B. Gunnerud, Drammen 55.62. Per Chr. Larsen, Oslo 55.93. Tore Christiansen, Oslo 56.04. Erik Johansen, Drammen .. 56.95. Gunnar Kvitvær, Oslo 57.76. W. Pedersen, Tr.heim 61.57. Arnt Naurstad, Tr.heim 61.98. Ole Sigvartsen, Oslo 62.0

Oslo 8 p., Trondheim 3 p.

Lengde1. Erik Johansen, Drammen .. 6.012. W. Pedersen, Trondheim .. 5.913. Per Chr. Larsen, Oslo 5.884. T. Christiansen, Oslo 5.845. Jon Stokvik, Trondheim 5.676. Johnny Olsen, Hamar 5.677. Gunnar Kvitvær, Oslo 5.67

Oslo 5 p., Trondheim 6 p.

1000 m1. Reidar Brenden, Oslo 2.41.22. Bjørn Myran, Tr.heim .. 2.47.53. Johnny Olsen, Hamar 2.48.44. A. Vangen, Hamar 2.51.55. Arne Karlsen, Tr.heim .. 3.00.26. Ingolf Rønning, Tr.heim .3.00.37. Reidar Jakobsen, Tr.heim 3.09.18. Kjell Nysted, Oslo 3.09.39. Rolf Smenes, Oslo 3.10.5

10. Ole Sigvartsen, Oslo 3.13.511. Arnt Naurstad, Tr.heim . 3.14.1

Oslo 6 p., Trondheim 5 p.

Kule1. Olaf Garberg, Trondheim ..2. Johnny Olsen, Hamar ....3. Brynjulf Dammen, Oslo ..4. Jon Stokvik, Trondheim ..5. Jan Thomassen, Oslo .6. Olav Moen, Trondheim .7. T. Christiansen, Oslo .8. Egil Haugen, Oslo .9. Kjell Nysted, Oslo .

Oslo 4 p., Trondheim 7 p.

1000 m stafett1. Oslo 2.09.92. Hamar/Trondheim 2.12.03. Trondheim 2.19.3

Oslo 5 p., Trondheim 2 p.

Nordisk serie i 5-kampDansk Døve-Idrettsforbund inn­

byr NDI til deltaking i ovennevnteserie. Resultatene må være oppnåddi tiden juni-september 1966.

Lagene tilskrives og bes om å sendeoss resultater for gutter som harstartet i 5-kamp i ovennevnte tids­rom, innen 25. september 1966.

46.4946.0642.1940.0739.6837.7437.3335.1934.0231.78

som vanlig. På 1000 m fikk vi detmorsomste oppgjør, med hele 11løpere. Som ventet vant ReidarBrenden, bare 0,3 sek. etter sin egendøverekord. Men han var plaget avstivhet i beina etter 10.000 m gangpå Frogner stadion nylig, så han bleselv overrasket over tiden. BjørnMyran hang godt etter Reidar, menhan sprakk da 250 m gjensto. Ha­mar-guttene, A. Vangen og J. Olsen,satte i sitt første løp ny pers. rek.og besatte 4.- og 3.-plass. Sisteøvelse var kulestøt som Olaf Gar­berg vant med solid margin. Hanble nr. 6 i slegge ved NM noen ukerfør, med 50.30 m.

Etterpå hadde vi en diskusjonmed uttakningskomiteen på stedetder vi drøftet hvem som skulle væremed til juniorlandskampen i Stock­holm kommende helg. Uttatte ellerforeløpige kandidater ble følgende:Per Chr. Larsen, Oslo; Erik Johan­sen, Drammen; Pål Kjellid, Bergen;Trygve Gunnarrud, Hamar og KjellNysted, Oslo. F. Tenden blir reise­leder med Tore Christiansen som lag­leder og referent.

Spyd1. Johnny Olsen, Hamar2. Brynjulf Dammen, Oslo .3. T. Christiansen, Oslo ....4. Arnt Naurstad, Tr.heim .5. Ola Sande, Trondheim .6. J. Thomassen, Oslo .7. Olav Moen, Trondheim ..8. Vidar Gran, Oslo .9. M. Pedersen, Trondheim .

10. Reidar Brenden, Oslo ....Oslo 8 p., Trondheim 3 p.

E. Haugen, ref.

Oslo-seier med 8 p.

Hos Oslo-laget var Vidar Gran ogKjell Nysted meget arbeidsomme påmidtbanen, og Arne Stenberg klarteseg best i angrepet, men han dribletfor mye og ødela noen målsjanser,men han skjøt jo 2 mål selv. HarryJegersen spilte bra og leverte megetgodt til medspillerne.

Det var god underholdning og enbra kamp. Etterpå var det fest idøveforeningen med fri-idrettsgrup­pa og fotballgruppa som arrangør.Det gikk livlig for seg på festen, ogarrangøren fikk godt overskudd ikassa.

Dagen etter fotballkampen ble detkjempet for annen gang i fri-idrettmellom Oslo og Trondheim på Nad­derud stadion, en ideell bane sombåde publikum og de aktive· sattestor pris på. Forskjellen fra i fjorvar været. I fjor sto banen undervann, mens banen i år var megetgod, og det var skyfri himmel. Mendet var litt for varmt for de fleste,Hamar-laget, som var med i fjor.stilte ikke opp i år, men til gjengjeldble det arrangert som et nasjonaltstevne, slik at flere fra Hamar, Oslo,Drammen og Trondheim fikk stilleopp. Deltakelsen var minst likestor som ved DM i Trondheim i fjor.Men så mange døve tilskuere harvi ikke sett på andre steder. Det varfolk i alle aldre til stede, med småbarn løpende rundt omkring underskrik og skrål. Stevnet begynte kl.15, noe som vi syntes var litt sent,men vi fikk dagen før beskjed omutsettelse fra kl. 13 til kl. 15 grunneten fotballkamp. Men da vi komfram, merket vi straks at det ikkehadde vært fotballkamp der i det heletatt. Hvordan dette hadde seg, vetvi ikke. Kanskje hadde vi misfor­stått, eller ble vi narret? Dyktigeautoriserte dommere med hjelperegjorde det godt, med Odd Lande­hagen som starter, og arrangementetgikk greit, men det ble ihvertfall ensmule sent før det hele var over.

Resultatene ble stort sett megetgode. Oslo vant som ventet, med 8poeng foran Trondheim, 46-38 p.Men utenom dette merket vi ossmest den lovende junior Erik J 0­

hansen fra «Hellas», Drammen. Hansatte ny pers. rek. i høyde og lengdepå henholdsvis 1.65 og 6.01 m, somvar stevnets beste resultat. Påsprinten var Per Chr. Larsen uslålig

15

__O_S_L_0_--:1 I B_E_RG_E_N_--:I 1~_D_RA_tv1_tv1_E_N__

25/8: Nasjonalt stevne på Frognermed kretsen som arrangør. ToreChristiansen ville prøve seg på 400 mhekk. Han hadde dessverre ikke trentpå forhånd på denne øvelsen, slik athan bremset for mye opp og hoppetsom en høydehopper over noen avhekkene. Men tiden ble likevel bra,63.9 sek., bare ett sekund svakereenn hans pers. rek. Dersom han villetrene mere i denne grenen, er 61 sek.ikke umulig for ham, og det snart.

Etterpå var det 200 m, hvor 3 døvevar med, men de måtte vente en godstund. Endelig ved mørkets fram­brudd gikk starten. Per Chr. Larsenvant sitt heat på tiden 23.6. Detviser at hans første løp på 200 mnylig ikke bare var flaks. Han varlitt sen i starten denne gang. Somvinner av sitt heat fikk han en flottpremie, i glass. Tore fikk tiden 25.3,og Gunnar Kvitvær forbedret sinpers. med 1/10 til 25.7.

26/8: Dagen etter var de tre gut­tene igjen i ilden på samme sted,Frogner, ved «Fredagstnff», som blearrangert av Bygdegutten. Dennegang var det 100 m, og Per var igjenbest i sitt heat, til tross for en senstart, og tiden ble 11.6 sek. Gunnarfikk 12.3 som tidligere i år, mensTore var svært misfornøyd med sintid, 12.7. Gunnar kastet 20.28 m idiskos.

Oppm.

Seriestevne : Bergen Fri-Idretts­krets som arrangør på Skansernyren18. augmt. Været var bra, med littlett tåke. Asle Karlsen forsøkte segpå 800 m, tid 2.10.2. Han hadde myekrefter igjen, etter at han haddeåpnet forsiktig. Han er ennå uerfa­ren, så det tyder på at han blir åregn," med som en habil løper fram­over.

Nasjonalt guttestevne på Skanse­rnyren, 28/8, med alle tiders som­mervær og bra bane: Pål Kjellid del­tok på 1500 m. Han åpnet klokt ogla seg som nr. 8 av 10 løpere, menda 250 m gjem to, spurtet han, sloto løpere til og kom inn på den godetiden 4.32.0. Hans tid fra forrige løpi år var 4.55.0, altså hele 23 bek.forbedring.

Ålesund. - Aksla ILs seriestevne11. august: Det var surt, regnvær ogkaldt, bare 12 grader. Kjell forsøkteseg på 100 m og ble klokket inn på12.7. Han var likevel fornøyd, Etterdårlig start. Han skulle delta i tre­steg etterpå, men var uheldig ogskadet foten sin. Kjell O. Olsen komdirekte til 800 m løpet fra gardero­ben, uten oppvarming. Det ble bare2.14.5.

Nils Bjørøs råd til alle døve løpereer: Delta aldri i en løpskonkurranseuten skikkelig oppvarming på for-hånd! Oppm. N. B.

KM-junior på Marienlyst i Dram­men. Arrangør «Hellas», onsdag 31.august: Erik Johansen løp 400 mhekk på 63.2 sek. Han kom rett fragarderoben til startgropen. Han blenr. 4 og siste mann i dette selskapet.Etter målpassering måtte han løpeover på den andre siden av banenog stille til start på 200 m. Men dahadde han nesten ikke mere krefterigjen, da det gjensto 100 m. Her blehan nr. 6 og igjen siste mann. Tidenble 25.8. Litt senere hoppet hanlengde og resultatet ble her 5.30.

NORSK SEIERNorges døves juniorlag vant en

solid seier med 54 poeng mot Sve­riges 38 poeng ved juniorlandskam­pen i fri-idrett i Stockholm, 3. sep­tember. Full rapport og resultaterkommer i neste nummer.

SVERIGESverige kan også sies å være med

på notene, når det dreier seg om åsette verdensrekorder. Ja, ennå harman ikke satt ny verdensrekord iSverige, men lenge varer det visstikke før Bo-G6ran Henriksson kangjøre seg gjeldende på sin spesial­øvelse, kulestøt. Som den førstedøve svenske har han støtt kulenover 14-metergrensen, til 14.06,hvilket naturligvis er ny svenskrekord.

Andresen & Halvorsen A.sMURMESTER & ENTREPRENØR

Bern h. Getzgt. 3 • Oslo 1Tlf. 33 22 09 - 33 13 65

Astrid GulhaugenSpesialforretning:Lærvarer og reise-effekterKLAUSENGARDEN - Telefon 4722DRAMMEN

Chr. Setsaas A.sTRONDHEIM

Telefon *20025

16

A. & R. Ødeby

HERRE EKVIPERING

LILLESTRØM

Bugge & Gjertsen A.sMøbelfabrikk

Drammen

Støtt Døvesaken!

Magnus Larsen A.sEtablert 1890

TØNSBERG

Manufaktur - Utstyr

Fredrikstad Monterings Co.& Metalstøperi A.s

Telefon 11274

FREDRIKSTAD

VELKOMMEN TIL

AfS THOR DAHL8yens spiskammer

på bryggen i Sandefjord

Aktieselskabet Sydvaranger

OSLO - KIRKENES

Tangen MetalstøperiUtfører:STØPEGODS I BRONSERØDGODS OG MESSINGOslokontor: Kr. Augustgt. 7 b - OSLOTelefon: 202727

A.s Jøvik Sildeolje- &Kraftforfabrik

JØVIK I ULLSFJORD

KU N DENS TILLIT ER VÅRT MÅL

PER ONSAGERPatentingeniør

Camilla Colletts vei 4 - OSLOTelefon 55 1386

Medlem Norske Patentingeniørers Forening

Aksjeselskapet BjølvefossenFabrikker: Indre Alvik. Hardanger

OSLO

Akersgt. 8

A.S INGENiØR GRANPostboks 1

DRAMMEN

Otto Koch A.sEtabl. 1874

Nord-Norges største manufaktur ogutstyrsmagasinBODØ

ØrnenFORSIKRING

Karl Johansgt. 6 - O S L O

FONAS Fabrikker a·s

Postboks 4225 - Telefon 381470

O S L O

Volkswagen

Østbye-Pedersen Auto A.s

SKI E NTelefon 20092

Gunnar ThingelstadMØBELFORRETNINGSchultzgt. - Telefon 831441DRAMMEN

Møbler (or olle hjem

P. M. Engebretsen A.sManufaktur og utstyrsforretning

Grensen. Hj. Akersgt. - OSLO

O. MUSTAD & S0N

Kull - koks - sinders - fyringsolje - petroleum- sement - glasserte lerrør - drensrør - linolitgulvbelegg.

Wessels Kulforretning A.sDRAMMENCentralbord 832480

Astrid Jacobsen

MANUFAKTUR- OG BRODERIFORRETNING

DRØBAKTelefon 308

Steinkjer komm. E/.verkAutorisert installasjonsforretningRadio- og TV-forhandlerSalg av elektrisk utstyrKoke- og varmeapparater

Frognerseteren Hovedrestaurantmed den verdensberømte utsikt over Oslo og fjorden. Høyde over havet 1700 fot.DINER - SOUPER - A LA CARTE - Delikate smørbrød etc. Konditorservering.

Direksjon: Karl A. Samuelsen

LIND & GREVABILVERKSTED

MOSJØEN tlf. 70711

FORD service

Kommisjonslager forGood Year bilgummi

Døves Trykkeri A.5, Bergen

Briller

OPTISK KOMPANI AfS

Grensen l2B

OSLO 1