ons ptutr ning #70 A A A A A prosjekter... · 4.2.7 ‘Trygg pleie’ modul i DIPS Arena ......
Transcript of ons ptutr ning #70 A A A A A prosjekter... · 4.2.7 ‘Trygg pleie’ modul i DIPS Arena ......
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 1 av 48
Konseptutredning
#70 ELEKTRONISK DATAFANGST TIL PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET
Organisasjon Navn Dato Versjons nr.
Nasjonal IKT HF Konseptutredning elektronisk datafangst til
pasientsikkerhetsprogrammet
30.11.2018 1.0
Prosjektnummer: Saksnummer:
70 94/18 B
Behandlet dato: Behandlet av:
23.11.2018 Porteføljestyret Nasjonal IKT HF
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 2 av 48
Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG ............................................................................................................................................................ 5
2 INNLEDNING ................................................................................................................................................................ 7
2.1 ENDRINGSHISTORIKK ............................................................................................................................................................ 7 2.2 OMFANG OG AVGRENSNINGER ............................................................................................................................................... 7 2.3 DELTAKERE I ARBEIDET .......................................................................................................................................................... 7 2.4 BEGREPER OG DEFINISJONER .................................................................................................................................................. 9
3 BAKGRUNNSINFORMASJON ...................................................................................................................................... 11
3.1 PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET........................................................................................................................................ 11 3.2 BAKGRUNN FOR PROSJEKT ‘ELEKTRONISK DATAFANGST’ ............................................................................................................ 12 3.3 KARTLEGGING VED PROSJEKTSTART ELEKTRONISK DATAFANGST................................................................................................... 13
3.3.1 Overordnet kartlegging ....................................................................................................................................... 13 3.3.2 Dagens utfordringer ............................................................................................................................................ 14 3.3.3 Samstemming av legemiddellister ...................................................................................................................... 15 Samstemming av legemiddellister .................................................................................................................................... 15
3.4 BESKRIVELSE AV RELEVANTE SYSTEMER OG LØSNINGER I SPESIALISTHELSETJENESTEN ....................................................................... 16 3.4.1 Elektronisk pasientjournal/pasientadministrative systemer ............................................................................... 16 3.4.2 Prokom-skjema i DIPS ......................................................................................................................................... 18 3.4.3 Brukerdefinerte skjema i DIPS og DocuLive......................................................................................................... 18 3.4.4 Veiledende behandlingsplaner i DIPS .................................................................................................................. 19 3.4.5 Elektroniske kurveløsninger ................................................................................................................................ 20 3.4.6 Elektroniske tavler og andre visningssystemer ................................................................................................... 20 3.4.7 Operasjonsplanleggingssystemer ....................................................................................................................... 21 3.4.8 Excel-modellen .................................................................................................................................................... 21 3.4.9 Datavarehus, ledelsesinformasjonssystem og automasjon ................................................................................ 22 3.4.10 Sammenstilling av systemer og løsninger mot innsatsområder ......................................................................... 23
4 TEKNISKE MÅLBILDER ................................................................................................................................................ 25
4.1 INNLEDNING ..................................................................................................................................................................... 25 4.2 KORTSIKTIG MÅLBILDE ........................................................................................................................................................ 25
4.2.1 Innledning ........................................................................................................................................................... 25 4.2.2 Prokom-skjema ................................................................................................................................................... 25 4.2.3 Veiledende behandlingsplan ............................................................................................................................... 26 4.2.4 Brukerdefinerte skjema ....................................................................................................................................... 26 4.2.5 Excel-modellen .................................................................................................................................................... 27 4.2.6 Elektroniske kurver .............................................................................................................................................. 27 4.2.7 ‘Trygg pleie’ modul i DIPS Arena ......................................................................................................................... 27 4.2.8 Separate visningssystem ('tavleløsninger') ......................................................................................................... 27 4.2.9 Analyse og presentasjon av data ........................................................................................................................ 28 4.2.10 Systemer for tekstanalyse ................................................................................................................................... 28
4.3 LANGSIKTIG MÅLBILDE ........................................................................................................................................................ 28 4.3.1 Innledning ........................................................................................................................................................... 28 4.3.2 DIPS Arena og system for elektroniske kurver .................................................................................................... 29 4.3.3 Helseplattformen ................................................................................................................................................ 29 4.3.4 Oppsummering langsiktig målbilde .................................................................................................................... 30
4.4 OPPSUMMERING TEKNISKE MÅLBILDER .................................................................................................................................. 30 5 DEFINISJON AV VARIABLER, BRUK AV KODEVERK OG TERMINOLOGI ........................................................................ 31
6 ANBEFALTE LEVERANSER FRA PLANFASEN ................................................................................................................ 32
7 GJENNOMFØRINGSKONSEPTER ................................................................................................................................. 32
7.1 INNLEDNING ..................................................................................................................................................................... 32 7.2 ALTERNATIV 0: DAGENS LEVERANSEMODELL ........................................................................................................................... 33 7.3 ALTERNATIV 1: REGIONAL LEVERANSEMODELL ........................................................................................................................ 35 7.4 ALTERNATIV 2: INTERREGIONAL KOORDINERING ...................................................................................................................... 37 7.5 ALTERNATIV 3: INTERREGIONAL OPPFØLGING .......................................................................................................................... 38
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 3 av 48
7.6 OPPSUMMERING OG ANBEFALT GJENNOMFØRINGSKONSEPT ...................................................................................................... 40 8 LITTERATURLISTE ....................................................................................................................................................... 43
9 VEDLEGG ................................................................................................................................................................... 44
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 4 av 48
Figur 1: Grovkartlegging per innsatsområde per helseforetak i januar 2018 ............................................ 14 Figur 2: Arbeidsflyt i dag versus fremtidig arbeidsflyt .............................................................................. 15
Figur 3: System og løsningsoversikt .......................................................................................................... 24 Figur 4: Oppsummering av anbefalinger for kortsiktig teknisk målbilde .................................................. 31 Figur 5: Alternativ 0 Dagens leveransemodell .......................................................................................... 34 Figur 6: Alternativ 1 Regional leveranse ................................................................................................... 36
Figur 7: Alternativ 2 Interregional koordinering ....................................................................................... 37 Figur 8: Alternativ 3 Interregional oppfølging .......................................................................................... 39
Figur 9: Vurdering av alternative gjennomføringskonsepter..................................................................... 40
Figur 10: Oppsummering av forkastede gjennomføringskonsepter........................................................... 41
Figur 11: Anbefalt gjennomføringskonsept............................................................................................... 42
Figur 12: Forventet måloppnåelse Helse Sør-Øst RHF............................................................................. 45
Figur 13: Forventet måloppnåelse Helse Vest RHF.................................................................................. 46
Figur 14: Forventet måloppnåelse Helse Nord RHF................................................................................. 47
Figur 15: Forventet måloppnåelse Helse Midt-Norge RHF...................................................................... 48
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 5 av 48
1 SAMMENDRAG Bakgrunn og kartlegging
Pasientsikkerhetskampanjen og Pasientsikkerhetsprogrammet har hatt sitt virke siden 2011.
Pasientsikkerhetsprogrammet har identifisert konkrete kunnskapsbaserte forbedringstiltak på et utvalg av
innsatsområder for alle deler av helsetjenesten. For spesialisthelsetjenesten er det per april 2018 definert
tretten relevante innsatsområder hvorav tre er valgfrie. Innenfor hvert innsatsområde er det definert tiltak
og måleindikatorer for oppfølging av tiltakene.
Arbeid med pasientsikkerhet er prioritert for helseregionene og nevnes eksplisitt i de årlige
oppdragsdokumenter. I dag er utbredelse og innføring av tiltak og målinger for innsatsområdene i
spesialisthelsetjenesten lavere enn ønsket. Helseregionene har i dag lav grad av elektronisk datafangst, og
arbeidet med manuelt å registrere og sammenstille data oppfattes som svært ressurskrevende. De fleste
helseforetakene melder derfor at de ikke har hatt kapasitet til å følge opp tiltak og målinger for alle
relevante innsatsområder. Denne konseptutredningen har fått i oppgave å utrede tekniske løsninger for
elektronisk datafangst. Nytten av elektronisk datafangst er sterkt avhengig av blant annet tydelige
definisjoner av variabler og visning av resultater. Det ble derfor nødvendig for arbeidsgruppen å vurdere
behov for videre arbeid med variabeldefinisjoner og visning av resultater. Kliniske variabler er
nødvendige forutsetninger for prosjektet og bruk av terminologi er derfor dukket opp som et relevant
tema.
Utredningens forutsetninger er at det skal etableres datafangst innen to år for alle måleindikatorer
innenfor eksisterende systemportefølje. Forutsetningene er presisert av prosjektstyret til utredelse av
tekniske konsepter på kort sikt innen 2020, og lang sikt innen 2025. Det er gjennomført en kartlegging av
dagens tekniske løsninger som benyttes i arbeid med pasientsikkerhet. Det er utarbeidet
gjennomføringskonsepter for anbefalt kortsiktig teknisk målbilde.
Anbefalinger for videre prosjektarbeid (frem mot 2020)
Prosjektet anbefaler på kort sikt å gjøre en felles vurdering av utvalgte løsninger for elektronisk
datafangst i EPJ (veiledende behandlingsplaner og Prokom-skjema), elektronisk kurve og ferdigutviklede
funksjoner i EPJ. Prosjektgruppen anbefaler at prioriteringskriteriene for valg mellom overnevnte
løsninger suppleres og struktureres i prosjektets planfase. Det er potensial for ressursbesparelser og
kompetanseoverføring ved utarbeidelse av felles anbefalinger, tekniske målbilder, databasespørringer,
rapporter på tvers av helseregionene, samt rapporter for klinikere og ledere nær pasienten.
For å sikre innsamling av kvalitativt gode nok indikatorer er det nødvendig å etablere mer spesifikke
definisjoner av variablene og gjøre en prioritering av disse. Dette gjelder beskrivelser av hvilke
situasjoner og prosesser det skal gjøres registreringer for, definering av selve variablene, inkludert bruk
av informasjonsstandarder, kodeverk og terminologier. Prosjektgruppen anbefaler at definisjoner
utarbeides i et tett samarbeid mellom Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Helse Midt-Norge ved
Helseplattformen og helseregionene. Variablene må uansett oppdateres i forbindelse med konfigurering
av Helseplattformen og nødvendig samordning kan utføres i forbindelse med gjennomføring av planfasen
for ‘Elektronisk datafangst for Pasientsikkerhetsprogrammet’.
Det anbefales nå å etablere en planfase som et interregionalt IKT-prosjekt i regi av Nasjonalt IKT. Det
anbefales videre at arbeidet organiseres i arbeidspakker, en for hver av de anbefalte leveransene
beskrevet i kapitel 6. Arbeidspakkene vil ledes av ulike aktører. Det interregionale IKT-prosjektet vil
gjøre en felles vurdering av identifiserte løsningskonsepter, med en påfølgende oppfølging av de
regionale kliniske IKT-program for implementering. En koordinert IKT-støtte har vist seg avgjørende for
at alle helseforetak skal få rapporter vedrørende pasientsikkerhet, og er sannsynligvis eneste måte å sikre
felles definisjoner og sammenlignbare data for Pasientsikkerhetsprogrammet interregionalt. Konseptet
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 6 av 48
vurderes å ha god utnyttelse av teknisk kompetanse ved at kompetansen er samlet i ett prosjekt, og kan
gjenbrukes på tvers av regioner og løsninger. Ved å samle leveransene i et prosjekt legges det til rette for
mest effektiv ressursbruk, reduksjon i parallelt arbeid, en styrt måloppnåelse, standardisering og økt
mulighet for at samme dataelementer benyttes ved måling og presentasjon på tvers av organisatoriske
enheter.
Forutsetninger langsiktig arbeid (frem mot 2025)
På lang sikt forutsettes det at de regionale kliniske programmenes pågående aktiviteter for elektroniske
pasientjournaler (EPJ) og kurvesystemer gjennomføres som planlagt. Leveranse av tredje generasjon EPJ
er forsinket i noen regioner. Basert på historiske erfaringer opplever Pasientsikkerhetsprogrammet det
utfordrende å få prioritet i regionale IKT-program. For å sikre implementering av tiltak fra
Pasientsikkerhetsprogrammet bør IKT-behovene i større grad inkluderes i de regionale IKT-
programmene fremover. Kodeverket SNOMED CT bør innføres nasjonalt. Det forutsettes at
struktureringen av EPJ legger til grunn de arbeidsprosessene som allerede er etablert gjennom
implementering av de nasjonale tiltakspakkene. De regionale Pasientsikkerhetsprogrammene opplever
risiko for utsettelse av denne type strukturering.
Anbefalte begrensinger i neste prosjektfase, planfase
Forbedring av legemiddelsikkerhet er et høyt prioritert område. Prosjektgruppen oppfatter
legemiddelsamstemming som det mest utfordrende innsatsområdet. For å redusere legemiddelfeil må en
fjerne manuelle dobbeltregistreringer. Informasjon om legemiddelbruk må lagres i færre system, da
legemiddelopplysninger i dag lagres blant annet i kurve, EPJ, fastlegesystem og ulike kommunale EPJ
(institusjoner og hjemmesykepleie). Ny løsning 'Pasientens legemiddelliste' som utvikles ved
Direktoratet for e-helse kan forbedre situasjonen noe, men gir antakelig ikke tilstrekkelig forbedring i
pasientsikkerheten. Det antas at man ikke oppnår tilstrekkelig pasientsikkerhet i
legemiddelsamstemmingen før alle aktører i sektoren arbeider i felles system for legemiddelhåndtering,
samt benytter lukket legemiddelsløyfe. Det anbefales derfor ikke videre aktiviteter for registrering av
legemiddelsamstemming i dette prosjektet. Registrering av samstemming bør inntil videre gjøres i
regionenes elektroniske kurver eller i EPJ.
Videre vurdering av visningssystem (for eksempel Imatis uten integrasjon med EPJ), vurdering av
tekstanalyse, brukerdefinerte skjema eller Excel anbefales ikke da de blant annet medfører
dobbeltregistrering for helsepersonell. Prosjektet anbefaler at det ikke prioriteres tid og ressurser på en
felles vurdering av løsninger i innsatsområder ‘behandling av hjerneslag’ og ‘trygg kirurgi’ nå, da dette
er forholdsvis godt dekket elektronisk mange steder. Disse innsatsområdene kan være aktuelle å starte
med i arbeidet rundt etablering av spesifikke definisjoner av variablene.
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 7 av 48
2 INNLEDNING
2.1 Endringshistorikk
Versjon Endringer Dato Forfatter
0.66 Innspill fra prosjektgruppen før prosjektmøte 27.4.18 Jarle og Jon
0.67 Deler av innspill fra prosjektmøte 6 4.5.18 Jarle og Jon
0.68 Deler av innspill fra prosjektmøte 7 8.5.18 Jarle og Jon
0.70 Notat for oversending til Styringsgruppen 11.5.18 Jarle og Jon
0.71 Innspill fra prosjektgruppen til oppdaterte
konklusjoner og oppsummering
20.6.18 Ørjan, Line og Bente
0.72 Oppdatering av rapport i henhold til konklusjoner og
innspill fra prosjektgruppen, språkredigeringer
3.7.18 Ørjan, Line og Bente
0.73 Oppdatering av rapport etter innspill fra Helse Sør-
Øst RHF, Helse Midt-Norge, Helse Vest og
språkredigeringer
12.7.18 Ørjan og Bente
0.74 Oppdatering av rapport etter innspill fra Helse Vest,
Direktoratet for e-helse, Helse Midt-Norge, Helse
Sør-Øst, Helsedirektoratet og språkredigeringer
3.8.18 Ørjan og Bente
0.75 Oppdatering av rapport etter innspill fra Helse Sør-
Øst, Helse Midt-Norge
6.8.18 Bente
0.76 Oppdateringer etter innspill fra Helse Midt-Norge,
Helse Sør-Øst, Helse Nord
14.8.18 Ørjan, Line og Bente
0.77 Oppdatering etter innspill fra Helse Vest og
språkredigeringer
15.8.18 Bente, Line og Ørjan
0.90 Språkredigeringer, innspill fra Helse Midt-Norge og
Helse Sør-Øst
22.8.18.
30.9.18
Ørjan, Bente
1.0 Redigert etter innspill fra porteføljestyret og leder for
styringsgruppen. Godkjent rapport.
30.11.18 Ørjan, Bente
2.2 Omfang og avgrensninger
Denne studien ser kun på IKT-løsninger for datafangst og visning av resultater for å understøtte
helseforetakenes behov i deres arbeid med Pasientsikkerhetsprogrammet. Studien har ikke gjort
fullstendige vurderinger av eksisterende løsninger eller full kartlegging av relevante arbeidsprosesser i
helseforetakene. Prosjekt gir en anbefaling for hvilke løsninger en på kort sikt bør arbeide videre med og
hvordan en bør organisere arbeidet for å lykkes ved videre samarbeid.
2.3 Deltakere i arbeidet
Datainnsamlingen har blitt gjennomført ved forespørsler til regionale programledere i
Pasientsikkerhetsprogrammet, møter med ressurspersoner på enkelte helseforetak og arbeid internt i
prosjektgruppen. Prosjektgruppen har hatt fire heldags arbeidsmøter, flere telefonmøter og utsending av
høringer. Gruppen har arbeidet med dagens situasjon, gjennomgang av løsningsalternativer og
overordnet vurdering av forslag til gjennomføringskonsepter. Etter siste møte i styringsgruppen er
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 8 av 48
prosjektrapporten hovedsakelig bearbeidet av administrasjonen i Nasjonal IKT HF ut fra innspill gitt i
høringsrunder og behov for språkredigeringer.
Prosjektgruppen ønsker å rette en spesiell takk til leder for styringsgruppen Anita Schumacher for god
dialog og oppfølging underveis.
Prosjektgruppen har bestått av:
Navn Organisasjon Funksjon
Ørjan Bye Nasjonal IKT HF Porteføljeansvarlig, prosjektleder
Jon Jensen Ekstern Prosjektleder første fase
Ulf Jarle Buerstad Ekstern Prosjektarkitekt første fase
Marie Brudvik Akershus universitetssykehus,
Helse Sør-Øst
Pasientsikkerhetsprogrammet
Gro Sævil Haldorsen Helse Sør-Øst Regional programleder
Pasientsikkerhetsprogram
William Lysgård Helse Nord-Trøndelag, Helse
Midt-Norge
Lokal programleder Pasientsikkerhetsprogram
Kathrin Enebakk Helse Møre og Romsdal,
Helse Midt-Norge
Lokal programleder Pasientsikkerhetsprogram
Simone Wiezer Hemit, Helse Midt-Norge Virksomhetsarkitekt
Benedikte D.
Stoknes
Nordlandssykehuset, Helse
Nord
Lokal programleder Pasientsikkerhetsprogram
Elisabeth Huseby Helse Fonna, Helse Vest Lokal programleder Pasientsikkerhetsprogram
/Ass. regional programleder
Pasientsikkerhetsprogram
Carol Perez Romay Helsedirektoratet Sekretariatsmedlem
Bente S. Nedrebø Nasjonal IKT HF Leder Fagforum for klinisk IKT
Line Andreassen
Sæle
Nasjonal IKT HF Kvalitetsansvarlig arkitektur
Lars Ivar Mehlum Nasjonal IKT HF Legemiddelsamstemming, Fagforum for klinisk
IKT
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 9 av 48
2.4 Begreper og definisjoner
Arketyper Kliniske informasjonsmodeller utarbeidet av domeneeksperter. Se også
https://kilden.sykehusene.no/display/KLIM/Arketyper
EPJ Elektronisk pasientjournal (eksisterende hovedsystem i spesialisthelsetjenesten er
DIPS Classic, DocuLive og DIPS Arena og disse omtales som EPJ selv om alle
system med pasientopplysninger egentlig er en del av ‘samlet EPJ’).
Beslutningsstøtte IKT-funksjonalitet som kombinerer medisinsk, helsefaglig og annen kunnskap
med individuelle pasientopplysninger for å understøtte beslutninger i utredning,
pleie og behandling av den enkelte pasient (Helsedirektoratet, 2014). Brukerdefinerte
skjema
‘Skjema’ som lokal administrator kan utforme i DIPS-database, spesifiseres med
ulike felter for data-input, lagres og brukes i DIPS-database. Skjema kan
inneholde strukturerte data og felter med fritekst.
Elektronisk
datafangst
Registrering av data om pasient i et EPJ-system (uten bruk av papir) på en slik
måte at data kan gjenbrukes til rapporter i for eksempel
Pasientsikkerhetsprogrammet.
Forbedringsteam Tverrfaglig team som arbeider med implementering av
pasientsikkerhetsprogrammets tiltak i en enhet (sengepost, akuttmottak eller
lignende). Det er et krav at teamet settes sammen av personell som til daglig
jobber sammen og med de samme pasientene.
ICNP International Classification of Nursing Practice. Standardisert terminologi som
støtter sykepleieprosessen.
Innsatsområder Pasientsikkerhetsprogrammet er delt i ulike innsatsområde. Bakgrunn for valg av
innsatsområde er tilgjengelig her
http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/om-
pasientsikkerhetsprogrammet/valg-av-innsatsomr%C3%A5der
Kodeverk En samling av begreper eller en klassifikasjon hvor hver tilhørende
begrepsdefinisjon er tilknyttet en unik kode innenfor samlingen eller
klassifikasjonen (Helsedirektoratet 2014, volven.no).
Kurve Elektronisk medikamentoversikt med muligheter for registrering og visuell
fremvisning av kliniske observasjoner på en tidslinje (eksempel på kurvesystem i
spesialisthelsetjenestene er MetaVision og Meona).
‘Normal
arbeidsprosess’
Oppdragsgiver har presisert at data skal registreres så tett som mulig inn i de
normale arbeidsprosessene. ‘Normal arbeidsprosess’ er tolket som arbeidsprosess
for ordinær journaldokumentasjon, og registrering av data til
Pasientsikkerhetsprogram uten dobbeltregistrering av pasientinformasjon.
PAS Pasientadministrativt system (eksisterende hovedsystem i spesialisthelsetjenesten
er DIPS Classic, HIS90 og DIPS Arena.).
Prokom-skjema ‘Skjema’ i EPJ som kan bestilles fra tredjepartsleverandør, spesifiseres med ulike
felter for data-input, lagres og brukes i DIPS-database. Skjema kan inneholde
strukturerte data og felter med fritekst.
Prosesstøtte IKT-verktøy som støtter planlegging, koordinering og gjennomføring av
pasientrettede tiltak innen utredning, pleie og behandling.
Skjema En blankett med rubrikker til å fylle ut (volven.no).
SNOMED CT Systemized Nomenclature for Medicine –Clinical Terms. Helsefaglig terminologi
som representerer et system av begreper. Internasjonal ontologibasert klinisk
terminologi med formålet detaljert registrering av pasientopplysninger i
elektronisk pasientjournal (Direktoratet for e-helse, 2018).
Strukturert journal Informasjon i journal lagret på en kategoriserbar og standardisert måte for ulike
typer gjenbruk og rapportering.
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 10 av 48
Terminologi Systematisert samling av ord og uttrykk for en bestemt vitenskap. Betegnelse på
et forråd av ord, uttrykk, klassifikasjoner og koder som er spesifikke for et
bestemt fagområde (Direktoratet for e-helse, 2018).
Veiledende
behandlingsplaner
En veiledende behandlingsplan er en predefiner oversikt over sannsynlige
sykepleiediagnoser/problemer og relevante sykepleietiltak.
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 11 av 48
3 BAKGRUNNSINFORMASJON
3.1 Pasientsikkerhetsprogrammet
Pasientsikkerhetsprogrammet er et femårig program (2014-2018) med oppdrag fra Helse- og
omsorgsdepartementet. Programmet er en videreføring av arbeidet som ble startet under
pasientsikkerhetskampanjen (2011-2013) og ble mars 2018 lagt inn under den nyopprettede Avdeling for
kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet.
Pasientsikkerhetsprogrammet har tre hovedmål:
• bygge varige strukturer for pasientsikkerhet
• redusere pasientskader
• forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten
Det er tallfestet flere resultatmål1 som søkes oppnådd innen utgangen av 2018. Eksempler på resultatmål
er:
• redusere pasientskader med 25% i forhold til 2012-nivå
• bedre pasientsikkerhetskulturen. Det er satt et mål om at minst 70% av enheter rapporterer om
modent teamarbeidsklima og minst 60% av enheter rapporterer om modent sikkerhetsklima.
Tiltakene programmet har igangsatt er:
Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet
For å lykkes med forbedringsarbeid har det vært jobbet med mål om at samtlige yrkesgrupper og
nivåer i helsetjenesten skal ha grunnleggende kjennskap til forbedringsmetodikk og ledelse av
arbeid med pasientsikkerhet. Programmet har utarbeidet metodikk og verktøy, samt gjennomført
kursing og etablert læringsnettverk for forbedringsarbeidet. I spesialisthelsetjenesten er det
etablert en organisering med regionale- og lokale programledere som jobber overordnet med
pasientsikkerhet. Ansvarlig for forbedringsarbeidet er linjeleder på de relevante poster og
avdeling, og arbeidet utføres ofte av et forbedringsteam som har fått kursing i gjeldende metodikk
og verktøy av Pasientsikkerhetsprogrammet.
Redusere pasientskader
Norske fagmiljøer har etter en bred og gjentagende gjennomgang og prioritering av eksisterende
initiativ i helsetjenesten 16 innsatsområder (per april 2018). Innsatsområdene er valgt og
revideres på bakgrunn av utvalgte kriterier, som potensial for forbedring, at det finnes tiltak som
er evidensbaserte effektive, og om det eksisterer gode metoder for å evaluere effekt av tiltakene.
Av innsatsområdene er det i dag tretten innsatsområder som er relevante for
spesialisthelsetjenesten, hvor av ti er obligatoriske og tre er valgfrie.
For hvert innsatsområde er det beskrevet hvordan forbedringsarbeidet kan utføres med
prosessbeskrivelser og forslag til tiltak. I tillegg er det definert et sett med måleindikatorer per
innsatsområde, og som er prosess- eller resultatindikatorer. Forbedringsteamene er de som ofte
identifiserer og reviderer aktiviteter og systemer, etablerer arbeidsrutiner og følger opp
endringene i måleindikatorene over tid.
1 Pasientsikkerhetsprogrammet, 2017 http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/om-
pasientsikkerhetsprogrammet/_attachment/4302?_download=false&_ts=15c112c5f35
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 12 av 48
Alle helseforetak kartlegger pasientskader regelmessig med metoden Global Trigger Tool (GTT).
Hensikten er å identifisere og måle forekomst av pasientskader i helsetjenesten for å skape et
grunnlag for forbedring over tid.
I tillegg rapporterer regional programleder utbredelsesgraden for de ulike innsatsområdene til
programmet. Dette er en måling som viser om det jobbes med et innsatsområde men sier ikke noe
om effektene av innsatsen.
Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten
I samarbeid med kampanjen og programmet undersøkte samtlige av helseforetakene
pasientsikkerhetskulturen i 2012 og i 2014. Hensikten var å iverksette målrettede tiltak der det var
behov.
Pasientsikkerhetsprogrammets virketid er ut 2018, men arbeid med pasientsikkerhet vil fortsette også
etter programmets slutt. Det er per april 2018 uavklart hvordan dette arbeidet i fremtiden vil bli
organisert. I denne rapporten tas det ikke stilling til den fremtidige organiseringen av arbeidet med
pasientsikkerhet, men det forutsettes at det vil være en interregional organisering som beslutter de
overordnede føringene. Det forventes også at nødvendige strukturer for regional og lokal ledelse
videreføres. Videre i dokumentet beskrives Pasientsikkerhetsprogrammet eller tilsvarende
organiseringene ut fra hvordan de er organisert i 2018:
• Programmets styringsgruppe vedtar alle sentrale beslutninger i programmet. Styringsgruppen er
bredt sammensatt, og ledes av helsedirektør Bjørn Guldvog. Programmets sekretariat er plassert i
Helsedirektoratet og er organisert som en enhet som rapporterer til styringsgruppen. Sekretariatet
er ansvarlig for utvikling og daglig drift av programmet.
• Regionale og lokale programledere påser regionalt og lokal koordinering, innføring og
oppfølging.
• Linjeleder har ansvaret for gjennomføring og oppfølging av det lokale forbedringsarbeidet for
hver avdeling gjennom forbedringsteamenes arbeid.
3.2 Bakgrunn for prosjekt ‘Elektronisk datafangst’
I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene er det tydeliggjort et krav om arbeid med
pasientsikkerhet.
I dag er innføring av pasientsikkerhetstiltak lavere enn målsettingen gitt i oppdragsdokumentet.
Helseregionene har i tillegg utfordringer med elektronisk datafangst og mange manuelle arbeidsprosesser
for måling av tiltak. Arbeidet med å registrere og vise resultater er svært resurskrevende. Som en følge av
dette ble det i møte (13.3.2017) mellom Helsedirektøren og de fire administrerende direktørene i de
regionale helseforetakene, besluttet å igangsette et prosjekt for å bistå Pasientsikkerhetsprogrammet med
å etablere elektronisk datafangst og visning av resultater. I prosjektmandatet er det definert et sett med
føringer og mål for prosjektet. Forenklet kan disse oppsummeres som:
• Elektronisk datafangst av måleindikatordata bør foreligge for alle innsatsområder.
• Innen to år skal data fra alle måleindikatorer leveres ved hjelp av elektronisk datafangst.
• Løsninger for elektronisk datafangst skal først og fremst bygge på eksisterende IKT-plattform.
• Ledere for forbedringsarbeidet, overordnede ledere skal ha tilgang til styringsdata fra
måleindikatorene og forbedringsteamene skal ha tilgang til egne data.
Prosjektstyret har spesifisert at målbildet for elektronisk datafangst skal deles i to, kort sikt (innen 2020)
og lang sikt (innen 2025). I tillegg har prosjektstyret presisert at data skal registreres og presenteres så
tett som mulig inn i de normale arbeidsprosessene og relevante pasientforløp. ‘Normal arbeidsprosess’
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 13 av 48
oppfatter prosjektgruppen gjelder arbeidsprosess for journaldokumentasjon, og at registrering av data til
Pasientsikkerhetsprogram gjøres uten dobbeltregistrering.
3.3 Kartlegging ved prosjektstart Elektronisk datafangst
3.3.1 Overordnet kartlegging
Alle helseforetak kartlegger pasientskader regelmessig med metoden Global Trigger Tool (GTT).
Hensikten er å identifisere og måle forekomst av pasientskader i helsetjenesten for å skape et grunnlag
for forbedring over tid. I tillegg rapporterer regional programleder utbredelsesgraden for innsatsområder
til det nasjonale programmet. Dette er en måling som viser om det jobbes med et innsatsområde men sier
ikke noe om effektene av innsatsen.
Før oppstart av dette prosjektet for elektronisk datafangst, ble det sendt ut en forespørsel til alle
helseregionene om dagens status for implementering av innsatsområdene, samt hvordan
måleindikatorene registreres i dag. I forespørselen ble respondentene bedt om å svare på følgende
spørsmål:
1. Rapporteres det videre til pasientsikkerhetsprogrammet på dette tiltaksområdet?
2. Registres de spesifikke variablene knyttet til dette tiltaksområdet i eksisterende klinisk
kjernesystem? I så tilfelle hvilket?
3. Rapporteres data fra tiltaksområdet manuelt eller elektronisk til pasientsikkerhetsprogrammet?
4. Be om å få oversendt eventuelle skjemaer som benyttes i dag. Ev kort beskrivelse av teknisk
løsning dersom dette finnes (prokom, andre?).
I forespørselen ble det ikke klart definert hva som lå i begrepet ‘elektronisk rapportering’. Dette medførte
at det var et stort spenn i de innrapporterte dataene. Ved kvalitetssikring av svarene med de regionale
programlederne, viste det seg at de aller fleste tolket uttrykket ‘elektronisk rapportering’ som elektronisk
lagring, selv om innmating og uttrekk ble utført manuelt. Tilbakemeldingene gir ingen informasjon om
hvilke verktøy som benyttes for visning av resultater og bearbeidelse av dataene fra elektronisk
datafangst. Her spriker alternativene fra penn og papir, via manuell inntasting i
Pasientsikkerhetsprogrammets Extranet, til regionale datavarehusløsninger.
En visuell oversikt over grovkartleggingen som ble utført vises i figur 1 under.
Fargene i figuren beskrives som følger:
Ingen, eller kun få avdelinger på institusjonen har elektronisk datafangst hvor innsatsområdet er
relevant.
Elektronisk datafangst utføres på deler av institusjonen hvor innsatsområdet er relevant, ofte med
dobbeltregistrering.
Elektronisk datafangst utføres på over 50% av institusjonen hvor innsatsområdet er relevant.
Planer for elektronisk måling for hele helseforetak eksisterer.
Ikke relevant innsatsområde for aktuelt helseforetak.
Innføring av innsatsområde er ikke obligatorisk.
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 14 av 48
Figur 1: Grovkartlegging per innsatsområde per helseforetak i januar 2018
For de områdene som ble rapportert som grønne og gule finnes det et mindre utvalg av systemer og
løsninger for elektronisk datafangst som kan ha potensiale for gjenbruk på tvers av helseregioner.
Følgende eksisterende løsninger er i konseptfasen vurdert som aktuelle for datafangst for innsatsområder
på kort sikt:
• elektronisk pasientjournal, herunder DIPS, DocuLive og PAS
o Prokom
o DIPS veiledende behandlingsplan
o brukerdefinerte skjema
• elektronisk kurve
• digitale visningssystemer
• Excel
I tillegg til listen over kommer spesialløsninger som kun gir elektronisk datafangst for et innsatsområde,
for eksempel operasjonsplanleggingssystemer. Innsatsområdet ‘trygg kirurgi’ er ifølge denne
grovkartlegging (figur 1) godt dekket elektronisk mange steder.
Systemene og løsningene blir nærmere beskrevet i kapittel 3.4.
3.3.2 Dagens utfordringer
Det er mange utfordringer relatert til å gjennomføre elektronisk datafangst. Det er i dag et veldig
fragmentert bilde av systemer og løsninger. Mange registreringsrutiner er manuelle, ligger utenfor
normal arbeidsflyt og medfører ofte mye dobbeltregistreringer og ekstraarbeid. Helsepersonell må i dag
logge seg inn i flere ulike systemer og det er en del inkonsistente data i ulike system. De fleste data som
er lagret i systemene i dag er ustrukturerte, noe som gjør det veldig krevende å trekke ut data for
gjenbruk. I figuren under (figur 2) vises hvordan arbeids- og informasjonsflyten fungerer i dag. Venstre
del av figuren illustrerer at det i dag er mange manuelle arbeidsprosesser for å hente ut data til bruk i
forbedringsarbeidet og arbeid med pasientsikkerhet. I kun et fåtall systemer er det i dag mulig å gjøre
elektronisk datafangst. I mange av systemene er det ikke mulig å gjøre elektronisk datafangst, eller det
må gjøres manuelt (markert med STOP-skilt). Den viktigste grunnen til at datafangsten må utføres
manuelt er som nevnt at tilgjengelige data er ustrukturerte.
Samstemming av
legemiddellister
Forebygging av
urinveis-infeksjoner
Forebygging av
selvmord
Forebygging av fall i
helseinstitusjoner
Forebygging av
trykksår
Forebygging av
underernæring
Forebygging av
infeksjon ved SVK
Forebygging av
overdosedødsfallTrygg kirurgi
Behandling av
hjerneslag
Tidlig oppdagelse
av sepsis
Tidlig oppdagelse av
forverret tilstand
Trygg
utskrivning
Helse Nord- Finnmarkssykehuset
- Helgelandssykehuset
- Nordlandssykehuset
- Unniversitetssykehuset Nord-Norge
Helse Midt- Helse Møre og Romsdal HF
- Helse Nord-Trønderlag HF
- St. Olav Hospital HF
Helse Vest- Helse Bergen
- Helse Fonna
- Helse Førde
- Helse Stavanger
* Betanien Sykehus
* Haraldsplass diakonale sykehus
* Haugesund sanitetsforenings sevmatismesykehuset AS
* NKH Olaviken alderspsykiatriske sykehus
* NKS jæren distriktpsykiatriske senter AS
* Solli Distriktpsykiatirske senter
* Voss Distrisktpsykiatriske senter
Helse Sør-Øst- Akershus universitstssykehus
- Oslo Universitetssykehus
- Sunnås sykehus
- Sykehuset i Vestfold
- Sykehuset Innlandet
- Sykehuset Telemark
- Sykehuset Østfold
- Sørlandet sykehus
- Vestre Viken
* Betanien Hospotal
* Diakonhjemmet sykehus
* Lovisenberg Diakonale Sykehus
* Martina Hansen Hospital
* Revmatismesykehuset
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 15 av 48
Figur 2: Arbeidsflyt i dag versus fremtidig arbeidsflyt
I et langsiktig målbilde hvor elektroniske kurver og nye systemer for PAS/EPJ er implementert og tatt i
bruk er automatisk elektronisk datafangst mulig. Arbeids- og informasjonsflyten er da slik den er
illustrert til høyre i figuren over (figur 2).
I de fleste forbedringsprosjektene til Pasientsikkerhetsprogrammet lagres informasjonen elektronisk. Selv
om det i normal arbeidsflyt benyttes papirbaserte skjema for utfylling, så overføres endelig versjon av
skjemaet til elektronisk form. Dette blir eksempelvis gjort ved at en helsesekretær manuelt taster inn data
fra papirskjema, eller at papirskjema skannes og lagres som vedlegg til elektroniske pasientjournalen.
Arbeidet med å hente inn data er tungvint, og medfører merarbeid i form av blant annet
dobbeltregistreringer og manuelle rutiner for uttrekk av data. I tillegg er det tidkrevende å registrere data
i systemer for bearbeiding av måledataene. Dette har medført at det har blitt innført egne rutiner og
løsninger for bearbeiding av informasjon og presentasjon av resultatene.
3.3.3 Samstemming av legemiddellister
Samstemming av legemiddellister
Uriktig forskriving, administrasjon av eller samhandling om legemidler regnes internasjonalt som en av
de hyppigste årsakene til pasientskade hos eldre pasienter. Meldeordningens statistikk viser at over 1 av 4
meldinger er legemiddelrelaterte hendelser.
Av alle innsatsområdene som Pasientsikkerhetsprogrammet omfatter per april 2018, er samstemming av
legemiddellister det som av prosjektgruppen (for elektronisk datafangst til pasientsikkerhetsprogrammet)
oppfattes som det mest utfordrende å forbedre. Data som er grunnlaget for samstemmingen kommer fra
flere ulike system både i og utenfor sykehus. Det er manglende systemstøtte for å sikre god kvalitet i
samstemmingen, og arbeidsprosessen for klinikere som skal samstemme legemidler er tungvint og
tidkrevende. For innsatsområdet blir det i dag bare målt om det er gjennomført samstemming, men
kvaliteten av samstemmingen blir ikke målt.
For å få en bedre forståelse av utfordringen innen dette innsatsområde ble det gjennomført et eget
arbeidsmøte. Det ble avdekket sprik i hvordan oppgaven med samstemming ble tolket og hvordan
c Datavarehus(LIS)
Rapportering og styring,HF/virksomhet
Tavlemøter
Manuelle systemer
Relevante systemer i spesialisthelse-
tjenesten
Prokom(og tilsvarende skjemaer)
Uttrekk i Excel
Datafangst Datasammenstilling
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 16 av 48
samstemming ble målt i helseregionene. Blant de viktigste punktene fra arbeidsmøtet var at informasjon
om samstemming av legemiddellister måtte følge pasienten. Det ble også påpekt at det var viktig å skille
mellom samstemming av legemiddellister og gjennomgang av legemiddellister. Samstemming er å sikre
at det i så stor grad som mulig er overensstemmelse mellom legemiddellistene i primær-/
spesialisthelsetjenesten og hvilke legemidler pasienten faktisk bruker. Det er utførelsen av dette som er
måleindikatoren fra Pasientsikkerhetsprogrammet. Legemiddelgjennomgang er når en kliniker sammen
med pasienten går grundig gjennom legemiddellisten for å vurdere om den medikamentelle behandlingen
er indisert og korrekt. Legemiddelgjennomgang en systematisk vurdering av pasientens legemidler for å
sikre hensiktsmessig behandling og forebygge pasientskader. Legemiddelgjennomganger skal baseres på
en samstemt legemiddelliste fra aktuelt behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger.
Legemiddelgjennomgangen kan gjøres av behandlende lege alene eller i tverrfaglige team med
sykepleier og / eller farmasøyt. Legen er ansvarlig for den endelige beslutning om videre legemiddel-
behandling.
Fra prosjektgruppens side ble dette understreket ved å påpeke at hensikten med prosjektet er å sikre
elektronisk datafangst for innsatsområdenes måleindikatorer. Det vil si at det skal sikres at IKT
understøtter automatisk uttrekk/rapportering om at samstemming er utført. Å sikre kvaliteten i de data
som ligger til grunn for målinger ligger ikke under prosjektets mandat. Vesentlig bedring av kvalitet i
legemiddelsamstemming forutsetter færre manuelle dobbeltregistreringer (effektiv ressursbruk) og
endringer i systemportefølje. Vurdering av ‘Pasientens legemiddelliste’ som utvikles ved Direktoratet for
e-helse er at den bare vil gi begrenset nytte (referer her også til Strategiråd Nasjonal IKT sak 27/18 møte
den 25.4.2018). Informasjon om legemiddelbruk må lagres i færre system, heller enn separate system for
både sykehuskurve og EPJ, hos fastleger, kommunale institusjoner og hjemmesykepleie.
I Helse Vest har de i Pasientsikkerhetsprogrammet gjennomført et regionalt prosjekt for Legemiddel-
sikkerhet. Der er det besluttet at samstemming av legemiddellister skal gjøres i elektronisk kurve og det
er utviklet en egen funksjonalitet for dette. Helse Nord har gjennomført et regionalt prosjekt for avklaring
av regionale rutiner for legemiddelsamstemming. Ferdig medio vår 2018. Målet har vært å bedre
legemiddelsamstemmingen, og ikke minst å bedre informasjonsflyten vedrørende pasientens
legemiddelliste mellom de som er involvert i behandlingen av pasienten. Helse Vest arbeider også med
sjekklister for ‘Trygg legemiddelbruk’. ‘Sjekkliste ved innleggelse’ og ‘Sjekkliste ved utskrivning’
planlegges pilotert høsten 2018.
Konklusjon:
Dagens dobbeltregistreringer av legemidler er ressurskrevende. Det er utfordrende å oppnå vesentlig
bedring i kvalitet på legemiddelbehandling når en sprer informasjon om legemidler til en pasient i flere
system som skal samstemmes. Registrering av samstemming bør inntil videre gjøres i regionens
elektroniske kurver, subsidiært (eventuelt) i EPJ. Vesentlig bedring av kvalitet i legemiddelsamstemming
forutsetter færre manuelle dobbeltregistreringer (effektiv ressursbruk) og endringer i systemportefølje, så
det anbefales derfor ikke videre felles interregionale aktiviteter her.
3.4 Beskrivelse av relevante systemer og løsninger i spesialisthelsetjenesten
3.4.1 Elektronisk pasientjournal/pasientadministrative systemer
I spesialisthelsetjenesten benyttes to hovedsystemer for elektronisk pasientjournal (EPJ). Det er DIPS og
DocuLive.
DIPS Classic
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 17 av 48
DIPS Classic benyttes som EPJ i helseregionene Helse Vest, Helse Nord og Helse Sør-Øst. DIPS
benyttes også som løsning for pasientadministrative system (PAS) i de tre helseregionene. I Helse Vest
og Helse Sør-Øst benyttes også DIPS i de ideelle foretakene.
En av de store utfordringene i DIPS Classic er at noen av de viktige opplysningene, som sykepleier-
dokumentasjonen og behandlingsplaner, lagres ustrukturert i felter for fritekst2. Når informasjonen er
lagret i fritekst blir det vanskeligere å hente ut enkelte variabler slik at de kan benyttes på andre områder,
som evalueringer for pasientsikkerhet.
DIPS Arena
DIPS Arena er den neste generasjon av DIPS. Denne erstatter DIPS Classic. DIPS Arena er i dag i bruk
med enkeltmoduler ved Helse Stavanger, Helse Nord, Lovisenberg, Olafia Klinikken og legevakten på
Oslo Universitetssykehus.
DIPS satset tidlig på arketyper og OpenEHR-rammeverket som grunnlag for strukturert journal i DIPS
Arena. Ved å følge åpne standarder som OpenEHR-arketyper tilrettelegges det for semantisk
interoperabilitet, som understøtter at dataene kan utveksles med andre systemer. Strukturering av data vil
tilrettelegge for automatiske uttrekk av data, slik at data kan gjenbrukes for eksempel til målinger for
pasientsikkerhet.
Ved Helse Stavanger er det tatt i bruk DIPS Arena liste ‘Trygg Pleie’ ved tre avdelinger. Listen dekker
enkelte måleindikatorer for blant annet innsatsområdene:
• forebygging av fall i helseinstitusjoner
• forebygging av underernæring
• forebygging av trykksår
Registering av dataene i modulen ligger som en naturlig del av normal arbeidsflyt.
DIPS Arena har liten grad av beslutningsstøtte som en del av den nåværende installasjonen. Det blir
oppfattet som en svakhet i løsningen i forhold til arbeidet for pasientsikkerhet. Prosjektet har ikke fått
svar på når dette kan forventes som en del av Arena.
Erfaring fra pilotbrukere viser at det er krevende å skifte mellom DIPS Classic og Arena for å løse
arbeidsoppgavene. Selv om flere av modulene i Arena blir oppgitt å være klare, har helseregionene valgt
å utsette innføringen av DIPS Arena. De vil vente til en så stor del av DIPS Arena er ferdig utviklet, at
DIPS Arena fullt ut kan erstatte DIPS Classic. Det antas at arbeidet med å skifte ut DIPS Classic med
Arena starter i løpet av 2019.
DocuLive
Helse Midt-Norge benytter DocuLive EPR som elektronisk pasientjournal, og systemet omtales i denne
rapporten som ‘DocuLive’.
Det finnes et utvalg med screeningskjemaer hvor det kan gjøres elektronisk datafangst via
rapportgeneratoren i DocuLive. Disse skjemaene er til en viss grad innenfor normal arbeidsflyt, og det
finnes noe beslutningsstøtte i skjemaløsningen. Skjemaene er regionale. En utfordring med disse
skjemaene er at algoritmen for uttrekk av data fra skjemaene er spesiallaget for sykehus og tilpasset lokal
arbeidsprosess.
2Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF, 2017
https://ehelse.no/Documents/Nasjonale%20utvalg/Nasjonalt%20e-helsestyre/RHF-
ene_Felles%20plan%20neste%20generasjon%20PAS-EPJ%20Nasjonalt%20e-helsestyre%2011.12.17.pdf
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 18 av 48
DocuLive er i dag et produkt som ikke blir videreutviklet av produsenten. DocuLive som produkt og
plattform for EPJ er planlagt erstattet av Helseplattformen3 i Helse Midt-Norge. Det er derfor vanskelig å
få innført de endringer og tilpasninger i DocuLive/HIS90 som er nødvendige for å få på plass den
ønskede elektroniske datafangsten.
HIS90
HIS90 er systemet som Helse Midt-Norge benytter som PAS. De få muligheter som Helse Midt-Norge
sitter på for endringer i PAS/EPJ er brukt opp i forhold til eksisterende myndighetskrav.
3.4.2 Prokom-skjema i DIPS
Helse Vest har utviklet et Prokom-skjema4 ‘Trygg pleie’ for å imøtekomme noen måleindikatorer som er
definert i Pasientsikkerhetsprogrammet.
Skjemaet benyttes til screening av pasienter og dekker følgende tre innsatsområder:
• forebygging av underernæring
• forebygging av fall i helseinstitusjoner
• forebygging av trykksår
Skjemaet for ‘Trygg pleie’ er også tatt i bruk i deler av Helse Nord og enkelte helseforetak i Helse Sør-
Øst.
Skjemaet hentes opp fra verktøylinja i DIPS. Når skjemaet lukkes lagres dataene fra skjema tilbake i
DIPS-databasen. Dataene fra Prokom-skjemaet blir lagret i et strukturert format, noe som muliggjør
automatisk uttrekk av de data som lagres via skjemaet. En av de største utfordringene med Prokom-
skjemaet ‘Trygg pleie’, er at det har vist seg vanskelig å hente ut dataene igjen. Data fra ett skjema lagres
binært i et databasefelt som et ‘BLOB’5. Til nå er det kun Helse Vest som har klart å hente ut og
sammenstille disse dataene. Data som lagres i Prokom-skjema i DIPS Classic kan ikke gjenbrukes eller
kopieres til nye skjema. Det er også en svakhet at en del av registreringene som lagres i Prokom-skjemaet
er duplikate opplysninger med det som skal skrives i pleieplanen (dobbeltregistrering). Det er ingen
støtte for å følge opp pasienten i Prokom-skjemaet ut fra screeningen.
Prokom-skjemaer kan utformes som oversiktlige og lettforståelige, slik at de oppfattes som nokså
brukervennlige. Akershus Universitetssykehus har laget skjema med NEWS-score, der en kan registrere
data med pasientstatus for flere ulike tidspunkt. Det er også mulig å få forhåndsutfylling av blant annet
demografiske data som allerede ligger i DIPS i Prokom-skjemaet.
Det er enkelt å gjøre endring av felter i Prokom-skjema, slik at man kan imøtekomme lokale ønsker og
preferanser for utforming av skjema. Nye varianter av skjemaet lagres imidlertid som helt nye versjoner
som det må lages oppdaterte, separate rapportuttrekk for.
3.4.3 Brukerdefinerte skjema i DIPS og DocuLive
Brukerdefinerte skjema kan utvikles for å dekke et spesifikt behov for registreringsfelter inne i
eksisterende elektronisk pasientjournal. De kan utvikles av helseforetaket selv eller det kan kjøpes som
3 Se http://www.helseplattformen.no/ for mer informasjon. 4 Prokom er ikke bare ett skjema, men en serie med skjema opprettet av Sem og Stenersen. For mer informasjon, se
www.prokom.no 5 Binary Large OBject (BLOB) er en samling binære data lagret som en enkelt enhet i et databasebehandlingssystem
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 19 av 48
en tjeneste fra journalleverandør. Data fra brukerdefinerte skjema lagres i databasen til elektronisk
pasientjournal i et strukturert format. Det er derfor mulig å gjøre uttrekk av informasjonen i
brukerdefinerte skjema så lenge strukturen i dataformatet er kjent. Et ferdig utarbeidet skjema er i stor
grad selvforklarende og krever lite opplæring Det er mulig å få forhåndsutfylt informasjon i skjemaet
med data som allerede ligger i elektronisk pasientjournal.
Et skjema utviklet ved et foretak kan fritt benyttes ved andre foretak uten ekstra kostnader.
Brukerdefinerte skjema har vært forsøkt benyttet ved flere helseforetak, men per april 2018 er det kun
Lovisenberg diakonale sykehus som benytter slike skjema i særlig grad.
En utfordring med brukerdefinerte skjema er at disse er vanskelig å utvikle. Brukergrensesnittet er lite
intuitivt, og i de fleste tilfeller er utviklingen av skjemaene kjøpt som en tjeneste fra EPJ-leverandør.
Endringer av brukerdefinerte skjema er også en utfordring, da revisjonene blir nye versjoner av skjemaet,
og rapportene fra skjemaene må oppdateres Det har vist seg vanskelig å få produsentene til å prioritere
utvikling av disse skjemaene. DIPS ønsker å benytte ressursene til utvikling av funksjonalitet i DIPS
Arena, fremfor midlertidige løsninger som brukerdefinerte skjema. Cerner har stanset all videreutvikling
av DocuLive, og produktet er ikke lenger i salg til nye kunder.
Det er ingen overordnet kontroll på hvordan skjemaene utformes, slik at det er fullt ut mulig å lagre
inkonsistent informasjon i brukerdefinerte skjema. Som for Prokom-skjemaet ligger heller ikke
brukerdefinerte skjema innenfor normal arbeidsflyt.
3.4.4 Veiledende behandlingsplaner i DIPS
Veiledende behandlingsplan i DIPS Classic, er en oversikt over sannsynlige sykepleiediagnoser/
problemer, mål og relevante sykepleietiltak/forordninger for en pasient. Dette er en av grunnstrukturene i
dokumentasjon av sykepleie i pasientjournalen, og et hjelpemiddel for å kvalitetssikre sykepleien og
forenkle dokumentasjonsarbeidet.
Veiledende behandlingsplaner skal være kunnskapsbaserte, de skal inneholde forskningsbasert eller
dokumentert erfaringsbasert kunnskap, samt perspektiv for brukermedvirkning.
Akershus Universitetssykehus Ortopedisk klinikk har tilpasset veiledende behandlingsplan til å omhandle
relevante tiltak definert i innsatsområder fra Pasientsikkerhetsprogrammet6. Akershus Universitets-
sykehus har utviklet en løsning med automatisert uttrekk, analyse og fremstilling av data fra veiledende
behandlingsplan. Løsningen dekker inn målingene i følgende av tiltakspakkene i
Pasientsikkerhetsprogrammet:
• forebygging av trykksår
• forebygging av fall i helseinstitusjoner
• forebygging av underernæring
• forebygging av urinveisinfeksjoner
I DIPS veiledende behandlingsplan ligger forhåndsdefinerte standardtekster. Denne typen data kan kalles
‘semistrukturert’, og gjør det enklere å gjøre uttrekk av data fordi det kan søkes etter og filtreres på
forhåndsdefinerte tekster og fraser. Det har blitt utviklet gode analyser og visninger i Akershus
Universitetssykehus datavarehusløsning ved hjelp av QlikLis. Analysene oppdateres daglig, og benyttes
direkte tilbake i det kontinuerlige forbedringsarbeidet på avdelingene.
6 Akershus Universitetssykehus, 2018 https://www.ahus.no/nyheter/-na-far-vi-til-noe-som-mange-sykehus-strever-med
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 20 av 48
En av fordelene med DIPS veiledende behandlingsplan er at all registrering inngår i brukerens normale
arbeidsflyt. Skjemaene kan konfigureres lokalt, noe som medfører en fleksibilitet med tanke på utvikling
og endringer. En generell tilbakemelding fra brukere av DIPS veiledende behandlingsplan er at
brukervennligheten i løsningen bør videreutvikles av DIPS ASA.
3.4.5 Elektroniske kurveløsninger
Begrepet kurve brukes om strukturert dokumentasjon for å støtte planlegging, observasjon og målinger
av behandlingen av enkeltpasienter. Kurveløsninger og PAS/EPJ er de viktigste systemene for
dokumentasjon av pasientbehandling. Innføring av elektroniske kurver som regionale installasjoner7 er i
gang i de tre helseregionene Helse Vest, Helse Nord og Helse Sør-Øst. Mens Helse Nord og Helse Sør-
Øst har valgt å innføre MetaVision, har Helse Vest valgt Meona som løsning. For Helse Midt-Norge vil
kurve være en del av Helseplattformen. Datafangst fra elektronisk kurve vurderes relevant å vurdere for
enkelte av måleindikatorene for følgende innsatsområder:
• samstemming av legemiddellister
• tidlig oppdagelse av forverret tilstand
• tidlig oppdagelse av sepsis
• forebygging av underernæring
• forebygging av infeksjon ved SVK
• forebygging av trykksår
• forebygging av urinveisinfeksjoner
• trygg kirurgi
Meona er i bruk i alle helseforetak i Helse Vest første halvår 2018, og påfølgende innføring av
spesialkurver planlegges ferdigstilt i løpet av 2019. I Helse Nord vil de første avdelingene ved
Nordlandssykehuset og ved Universitetssykehuset Nord-Norge etter planen ta i bruk elektronisk kurve i
løpet av første halvår 2019. Helse Sør-Øst har innført MetaVision ved Sykehuset i Østfold, Oslo
Universitetssykehus og Akershus universitetssykehus8. Det er forventet at alle helseforetak i Helse Sør-
Øst har tatt i bruk MetaVision i løpet av våren 2020. Ved Sykehuset i Vestfold har de implementert en
løsning for elektronisk kurve, men dette er en lokal installasjon.
Det har vært noen utfordringer med å integrere de valgte løsninger for elektronisk kurve med
eksisterende PAS/EPJ. Dette medfører at data som er felles for både elektronisk kurve og PAS/EPJ ikke
har noen definert master, og det er fare for avvik i data. Det meldes også om at det er vanskelig å få
tilgang til nødvendige ressurser for tilpasninger i de regionale kurveløsningene for å understøtte
elektronisk datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet.
3.4.6 Elektroniske tavler og andre visningssystemer
Elektroniske visningssystemer skal hente sine data fra eksisterende PAS/ EPJ, sammenstille disse i et
skjermbilde tilpasset brukeren og de oppgavene som skal utføres. Eksempler på slike løsninger er Imatis
tavler og Nimble-appen. DIPS leverer også en tavleløsning, samt en mobilapp som begge er tilknyttet
DIPS Arena.
7 Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF, 2017
https://ehelse.no/Documents/Nasjonale%20utvalg/Nasjonalt%20e-helsestyre/RHF-
ene_Felles%20plan%20neste%20generasjon%20PAS-EPJ%20Nasjonalt%20e-helsestyre%2011.12.17.pdf 8. Helse Sør-Øst, 2016 https://www.helse-sorost.no/Documents/Styret/Styrem%C3%B8ter/2016/20161215/103-
2016%20Saksframlegg%20-%20Innf%C3%B8ring%20av%20elektronisk%20kurve-
%20og%20medikasjonsl%C3%B8sning%20-%20status%20og%20videre%20planer.pdf
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 21 av 48
En av de store utfordringene med de frittstående visningsverktøyene er integrasjonen mot
bakenforliggende systemer. Det har vist seg utfordrende å få uttrekk av data fra PAS/EPJ for å utnytte
disse. I tillegg har det vært svært vanskelig å overføre de endringer som utføres i de frittstående
visningsverktøyene tilbake til PAS/EPJ. Dette har medført dobbeltregistreringer for å få informasjonen
tilbake i PAS/EPJ, i tillegg til at det har ført til avvikende informasjon i de forskjellige løsningene.
3.4.7 Operasjonsplanleggingssystemer
Det innsatsområdet som har kommet lengst innen digitalisering og mulighet til elektronisk datafangst, er
trygg kirurgi. Her finnes i dag et sett med spesialistsystemer som fungerer tilfredsstillende og innenfor
arbeidsflyt. Det er fire operasjonsplanleggingssystemer i bruk i sektoren. Dette er:
DIPS Operasjonsplanlegger
DIPS Operasjonsplanlegger er en integrert modul i DIPS. Systemet benyttes i dag av Helse Nord,
Helse Sør-Øst og deler av Helse Vest (Helse Fonna og Helse Førde).
Orbit
Orbit er et operasjonsplanleggingssystem levert av EVRY, og benyttes ved Haukeland
Universitetssjukehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus.
ORPlan
ORPlan er et egenutviklet operasjonsplanleggingssystem av Helse Stavanger.
OPPlan
OPPlan er et egenutviklet operasjonsplanleggingssystem som benyttes av Helse Midt-Norge.
De nevnte operasjonssystemener dekker i varierende grad behovet for elektronisk datafangst av
måleindikatorene innenfor trygg kirurgi. Registrering av variabler i disse systemene fungerer forholdsvis
tilfredsstillende ved at arbeidsprosessene ligger innenfor normal arbeidsflyt.
3.4.8 Excel-modellen
I sitt forbedringsarbeid har Sykehuset i Vestfold utviklet en lokal databaseløsning med visning i Excel
for oppfølging av pasienter. Løsningen dekker flere av måleindikatorene i innsatsområdene definert i
Pasientsikkerhetsprogrammet:
• forebygging av urinveisinfeksjoner
• samstemming av legemiddellister
• forebygging av fall i helseinstitusjoner
• forebygging av trykksår
• forebygging av underernæring
• forebygging av infeksjon ved SVK
• tidlig oppdagelse av forverret tilstand
Excel-modellen benyttes i daglige, tverrfaglige risikomøter hvor det oppdateres informasjon per pasient
for alle relevante måleindikatorer som er med i modellen. Det kan gjøres uttrekk fra Excel-modellen som
kan benyttes til ‘drill-down’ for å få opp bilde for hver sengepost eller enkelt team.
Excel-modellen er enkel å forholde seg til for brukere og dekker mange innsatsområder som er relevante.
Men det også ulemper knyttet til løsningen. Den største ulempen er sannsynligvis knyttet til sikkerhet.
Excel-modellen benyttes for å visualisere resultater fra en frittstående database. Data legges manuelt inn i
Excel, for så å bli lagret i den frittstående databasen. Det er ingen integrasjon mot eksisterende
elektroniske pasientjournaler. Excel-modellen ligger også utenfor normal arbeidsflyt.
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 22 av 48
3.4.9 Datavarehus, ledelsesinformasjonssystem og automasjon
Extranet er en webbasert database der deltagere i Pasientsikkerhetsprogrammet kan registrere og følge
resultater av forbedringstiltak. Databasen er kun tilgjengelig for registrerte brukere.
Alle helseforetak har i dag et datavarehus og et system for visning av styringsinformasjon for ledelsen
(ledelsesinformasjonssystem). Noen regioner har felles datavarehus for ledelsesinformasjon og klinisk
informasjon, mens andre helseforetak har delt dette i to datavarehus. I dette dokumentet omtales
datavarehus og ledelsesinformasjonssystem som én løsning, og skiller ikke på om klinisk informasjon
ligger i et eget klinisk datavarehus eller ikke.
Selv om forskjellige leverandører benyttes til ledelsesinformasjonssystem i forskjellige regioner og
helseforetak/sykehus er mye av funksjonaliteten og mulighetene som ligger i dem den samme. Ved å
hente ut informasjon fra spesialistsystemene til et datavarehus kan denne komme bedre til nytte. Ved å
benytte et kjent grensesnitt for mottak av informasjon, kan dette enklere implementeres for nye
spesialistsystemer.
I forbedringsarbeidet benyttes funksjonalitet for statistisk prosesskontroll (SPC). Ved å definere
visninger som kan brukes i daglige rutiner, på post/avdeling i et helseforetak, kan informasjonen benyttes
direkte i forbedringsarbeidet. Ledelsesinformasjonssystemene har mulighet for SPC men det er ikke
ensbetydende med at alle de indentifiserte systemene har støtte for SPC. Det forventes likevel at en på
minste enhet kan analysere data på samme måte som i dag utføres i Pasientsikkerhetsprogrammets
Extranet. Det er da en forutsetning at dette kan gjøres i ledelsesinformasjonssystemene. Extranet er etter
hvert blitt gammelt og er i ferd med å fases ut. Det er også frivillig å gjøre registreringer i Extranet, samt
at dette er manuelt arbeid.
En utfordring ved bruken av datavarehus som verktøy for analyse og presentasjon, ligger i den
informasjonen det er mulig å ‘mate’ et slikt system med. Det er i dag begrenset med strukturerte data i
EPJ. For å øke mengden strukturerte data, kan verktøy for tekstgjenkjenning benyttes. I dag omtales ofte
slik teknologi som Robotics Process Automation (RPA)/regelbasert prosessautomatisering. Dette er
spesialtilpassede systemer som bidrar til å omgjøre ustrukturerte til strukturerte data, og som på den
måten øker den datamengden som kan overføres og utnyttes i et datavarehus. En enklere utgave av
regelbasert prosessautomatisering er tekstanalyse. Tekstanalyse er som navnet tilsier enkel analyse av
definert tekst. Ved å utvide ‘ordforrådet’ til tekstanalyseverktøyet, kan dette benyttes til å gjøre
kontinuerlige vurderinger av journaler i stedet for stikkprøvene som den mest benyttes til i dag. En slik
løsning kan dermed øke datamengden og -kvaliteten som danner grunnlaget for målinger i forbindelse
med pasientsikkerhet. Prosjektet anser foreløpig dette som ‘umoden’ teknologi og det er usikkert når en
kan planlegge med slike løsninger.
Det er også en utfordring ved dagens datavarehusverktøy og styringssystemer at de ikke er en integrert
del av PAS/EPJ. Det betyr vanskelig tilgang for klinikere som skal ha et tett forhold til disse målingene.
Disse verktøyene er tradisjonelt mest brukt til oppfølging av aktivitet og økonomi, i mindre grad forhold
knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet. Vi må ikke bare bli god til å fange data, men vi må også bli god til
å bringe målinger og konklusjoner fra de data vi fanger tilbake til de som skal forbedre
pasientsikkerheten i tråd med metodikk for kontinuerlig forbedring og kvalitetstenking.
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 23 av 48
3.4.10 Sammenstilling av systemer og løsninger mot innsatsområder
I tabellen under har prosjektet ‘grovt oppsummert’ hvordan dagens systemer og løsninger dekker de forskjellige innsatsområder i Pasientsikkerhetsprogrammet.
Det er også sett på noen fordeler og ulemper ved disse systemene og løsningene, samt utbredelse for disse. Denne foreløpige vurderingen er ikke fullstendig og
bør lages mer konsistent i videre prosjektfaser. Prosjektgruppen anbefaler at prioriteringskriteriene suppleres og struktureres i prosjektets planfase. Det er for
eksempel ikke vurdert i hvor stor grad de ulike løsningene understøtter tverrfaglig samarbeid.
Løsning Innsatsområde (eksempel) Fordel Ulempe Forutsetninger Risiko innføring Utbredelse DIPS Classic
Ustrukturerte data Kun enkelte måleindikatorer Systemet er erstattet av nytt produkt (DIPS Arena)
Skal fases ut, blir ikke vedlikeholdt av leverandør fremover
Ikke aktuelt
DIPS Arena Strukturert datalagring basert på OpenEHR Modulær oppbygging
Ikke ferdig utviklet Kun noen få frittstående installasjoner Ikke besluttet innført i Helse Sør-Øst
Kompetanse for datahenting må være tilstede. Leverandør må forstå og prioritere utvikling av funksjonalitet
Ikke besluttet innført i Helse Sør-Øst. Tilgjengelige funksjoner, uklare utviklings- og leveranseplaner fra leverandør Mangler integrasjoner mot de øvrige systemer med legemiddelinformasjon
Uavklart innføringsplan per helse region
DocuLive Forebygging av fall i helseinstitusjoner Forebygging av trykksår Forebygging av urinveisinfeksjoner Forebygging av infeksjon ved SVK Forebygging av underernæring
Uttrekk via rapportgenerator I normal arbeidsflyt Kan vise utvikling over tid i brukerdefinerte skjema
Ustrukturerte data Kun enkelte måleindikatorer Systemet er avviklet hos leverandør
Kompetanse for å trekke ut eksisterende data Mulighet for å utvikle nye innsatsområder
Manglende kompetanse for rapport generator
Ikke aktuelt. Skal fases ut.
Elektronisk kurve Meona
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Samstemming av legemiddellister Tidlig oppdagelse av sepsis Forebygging av underernæring Forebygging av infeksjon ved SVK Forebygging av trykksår Forebygging av urinveisinfeksjoner Trygg kirurgi
Strukturerte data I arbeidsflyt Under implementering i Helse Vest
Utfordring med uttrekk av data. Ikke ferdig utviklet Problemer med tilgang til ressurser
Ressurser for utvikling av visninger og andre tilpasninger
Uavklart ressursbehov. Ikke tilgang til nødvendig kompetanse
Kun Helse Vest
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 24 av 48
Løsning Innsatsområde (eksempel) Fordel Ulempe Forutsetninger Risiko innføring Utbredelse Elektronisk kurve MetaVision
Legemiddel, forverret tilstand, sepsis, ernæring SVK, trykksår, UVI, trygg kirurgi
Strukturerte data I arbeidsflyt Nær pasienten
Utfordring med risikovurderinger Brukergrensesnittet for løsning
Ressurser for utvikling av visninger og andre tilpasninger
Uavklart tilgang til nødvendig kompetanse
Helse Sør-Øst: Under innføring på Oslo Universitetssykehus, Sykehuset i Østfold og Akershus universitetssykehus. Helse Nord: under innføring
Prokom-skjema (DIPS Classic)
Forebygging av underernæring Forebygging av trykksår Forebygging av fall i helseinstitusjoner
Strukturert data Integrert i DIPS Kan fortløpende videreutvikles I bruk i dag, potensiale for nye innsatsområder Brukervennlig Støtte for beslutning/beregning
Utfordring med uttrekk av data Ny versjon endrer datastrukturen Kun for prosessmål Noe duplisering av data Ikke innenfor normal arbeidsflyt Ikke gjenbruk av skjema
Kompetanse for datauttrekk Kompetanse på bygging av skjema
Kun Helse Vest har klart elektronisk datafangst Tilgang til historiske data ved endringer i skjema Kompetanse i regionene
Uttrekk kan etableres i alle helseregioner med DIPS Løsning for å hente ut og sammenstille data må utvides, utarbeides og overføres til flere regioner
Veiledende behandlingsplaner (DIPS Classic)
Forebygging av underernæring Forebygging av fall i helseinstitusjoner Forebygging av trykksår Forebygging av urinveisinfeksjoner
Semistrukturerte data Innenfor normal arbeidsflyt
Lite brukervennlig/intuitiv Ikke mulighet for endring Forutsetter bestemt arbeidsflyt for sykepleierdokumentasjonen Forutsetter gitt arbeidsrutine
Forutsetter aktivt bruk av veiledende behandlingsplan
Endring av kultur og arbeidsprosess. Uklare utviklingsplaner hos leverandør, usikkert hva som leveres og når i neste generasjon DIPS Arena
Innføring hos andre helseforetak vil kreve vesentlige endringer i lokale arbeidsprosesser, kulturendring og opplæring
Brukerdefinerte skjema
Forebygging av underernæring Forebygging av trykksår Forebygging av fall i helseinstitusjoner
Strukturert data Integrert i DIPS Kan fortløpende videreutvikles I bruk i dag, potensiale for nye innsatsområder Brukervennlig Støtte for beslutning/beregning
Vanskelig å sammenstille data. Noe duplisering av data. Vesentlige utfordringer med DIPS skjemaene
Kompetanse for datauttrekk Kompetanse på bygging av skjema
Uklare utviklingsplaner hos leverandør, usikkert hva som leveres og når i neste generasjon DIPS Arena
Varierende erfaring tilsier at utforming av denne løsningen er komplisert.
Visningsverktøy Ikke aktuelt Svært konfigurerbare Kan lage nye datafelter
Utfordring med integrasjon til PAS/EPJ og kurve Noe duplisering av data
Integrasjon mot PAS/EPJ og kurve
Mangler integrasjon mot PAS/EPJ og kurve
Etablering av løsninger for å lagre data tilbake til master for gjenbruk ikke planlagt tilstrekkelig.
Excel-modellen Enkelt brukergrensesnitt Dekker mange innsatsområder Enkel å lage visning av resultater
Ikke innenfor normal arbeidsflyt Dobbeltregistreringer Uavklart sikkerhetsbilde
Sikkerhetsutfordringer og manglende støtte for skalering.
Innføring hos andre helseforetak lite aktuelt på grunn av sikkerhetsutfordringer og dobbeltregistrering
Figur 3: System og løsningsoversikt
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 25 av 48
4 TEKNISKE MÅLBILDER
4.1 Innledning
Dette kapittelet skisserer to målbilder for automatisk datafangst av måleindikatorer for
Pasientsikkerhetsprogrammet, et kortsiktig og et langsiktig målbilde. Det kortsiktige ser frem til 2020,
mens det langsiktige målbilde ser frem til 2025. Hovedfokus i konseptutredningen er på det kortsiktige
målbilde.
4.2 Kortsiktig målbilde
4.2.1 Innledning
I arbeidet med kartleggingen av eksisterende løsninger har prosjektet innhentet en oversikt over de
viktigste løsningene som inngår i det kliniske arbeidet med pasienter. Det er kun overordnet kartlagt i
hvilken grad data som lagres i systemene er strukturerte, og i hvilken grad det i dag benyttes elektronisk
datafangst av de data som lagres. Prosjektet anbefaler tiltak og organisering (figur 9 side 39) som kan gi
gevinst for flest mulig innsatsområder for flest mulig helseforetak, med minst mulig ressurser. Hovedmål
for prosjektet er å bedre pasientsikkerhet ved å gi støtte til arbeidet med pasientsikkerhet.
Dersom man ikke fokuserer på å løse de utfordringene som eksisterer med dagens systemer og løsninger,
er det lite som tyder på at målsetningen om mer og bedre målinger i forbindelse med pasientsikkerhet vil
bedre seg. Det er mange gode intensjoner og prosesser som er innført, men det mangler systemstøtte for
elektronisk datafangst og visning av resultater. Prosjektet vil videre i dette kapittelet se på hvilke
kortsiktige muligheter som finnes for å utvide bruken av disse utover de helseforetak hvor de i dag er i
bruk. I tillegg vurdere om løsningene kan utvides til å inkludere andre innsatsområder.
I kapittel 3 er det identifisert løsninger hvor det i dag er elektronisk datafangst. Prosjektet vurderer noen
av løsningene som aktuelle innenfor det kortsiktige tekniske målbilde. De øvrige systemer og løsninger
som beskrives i kapittel 3 har ikke potensiale for videre vurdering eller utbredelse.
Sammenstilling av data og presentasjon av resultatet gjøres i dag hovedsakelig på to måter. Det gjøres
noen steder direkte i løsningen, som ved nevnte bruk av Excel-modellen ved Sykehuset i Vestfold. Andre
steder blir data overført til datavarehus. Her bearbeides dataene, og presenteres. Dette gjelder for
eksempel Prokom-skjema i Helse Vest, veiledende behandlingsplaner og brukerdefinerte skjema i Helse
Sør-Øst.
4.2.2 Prokom-skjema
Prokom-skjema er i dag i bruk i alle regioner som benytter DIPS. Siden det er opplevd som vanskelig å
gjøre uttrekk av disse dataene, har Helse Bergen kompetanse som kan være ønskelig å få nytte av flere
steder. Foretak i Helse Sør-Øst har også manglet rettigheter til å ta ut lignende rapporter.
Det er enkelt å gjøre endringer i og lage nye Prokom-skjemaer. Ved Akershus Universitetssykehus har de
også laget et Prokom-skjema som inkluderer NEWS-score for pasienter, der det er mulig å gjøre flere
registreringer/målinger for en pasient på ett parameter i samme skjema.
Med bakgrunn i ovenstående, ser prosjektet på Prokom-skjema som et verktøy som er egnet til videre
utbredelse på kort sikt. Prosjektet har gjort en grovkartlegging av hvilke andre innsatsområder hvor
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 26 av 48
Prokom-skjemaet på kort sikt kan benyttes for å få kartlagt flere måleindikatorer men dette anbefales
kvalitetssikret i planleggingsfasen. De innsatsområdene prosjektet foreløpig har identifisert:
• forebygging av selvmord (sjekklister)
• forebygging av overdosedødsfall (sjekklister)
• forebygging av urinveisinfeksjoner
• tidlig oppdagelse av sepsis
• tidlig oppdagelse av forverret tilstand
• trygg utskrivning
Prosjektet anbefaler å gjøre en felles videre vurdering av bruk av Prokom-skjema i DIPS Classic og DIPS
Arena, og eventuelt hvilke variabler som bør registreres.
4.2.3 Veiledende behandlingsplan
DIPS veiledende behandlingsplan er en løsning utviklet ved Akershus universitetssykehus (Ahus) for
uttrekk av data fra DIPS, bearbeidelse av dataene og presentering av resultatene. Hovedårsaken til at
denne fungerer så bra, er at blant andre Ahus tok i bruk DIPS veiledende behandlingsplaner funksjonen
allerede ved innføringen av DIPS. Dette har medført at arbeidsprosessene er tilpasset arbeidet med denne
DIPS funksjonaliteten. Ettersom denne utnytter en standardfunksjonalitet i DIPS, er den i utgangspunktet
godt egnet for utbredelse til alle andre DIPS enheter. Utfordringen er at ikke alle regioner benytter den
semistrukturerte modulen i DIPS for veiledende behandlingsplan. De steder hvor denne funksjonaliteten
ikke benyttes må arbeidsprosessene for sykepleiedokumentasjonen legges om, noe som kan være en tung
prosess i seg selv. I tillegg har funksjonaliteten i DIPS noe lav brukervennlighet, brukere kan oppfatte
funksjonene som noe tungvinte å benytte og det er behov for å innarbeide terminologi for
sykepleiepraksis9.
Prosjektet anbefaler å gjøre en felles videre vurdering av bruk av veiledende behandlingsplaner i EPJ, og
eventuelt hvilke variabler som bør registreres.
4.2.4 Brukerdefinerte skjema
Det er i dag kun begrenset bruk av brukerdefinerte skjema. De har vist seg vanskelig å utvikle og
revidere og er foreløpig ikke tilgjengelig i DIPS Arena. Ettersom utviklingen av brukerdefinerte skjema
utføres i DIPS Classic eller i DocuLive, har det vært utfordrende å få leverandøren til å videreutvikle
løsningen. Data fra skjemaet som lagres tilbake i databasen til henholdsvis DIPS og DocuLive er i et
strukturert format. Dette har muliggjort automatisk uttrekk av måledata for bruk i arbeid med
pasientsikkerhet og til styring for ledelsen.
Med bakgrunn i ovenstående, ser ikke prosjektet på brukerdefinerte skjema som et verktøy som er egnet
til videre utbredelse til andre helseforetak på kort sikt, som et alternativ til Prokom-skjemaet. Prosjektet
har ikke gjort en vurdering av hvilke innsatsområder hvor brukerdefinerte skjema på kort sikt kan
benyttes for å få kartlagt flere måleindikatorer.
9 Direktoratet for e-helse, 2018.
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 27 av 48
Prosjektet anbefaler ikke å gjøre noen videre vurderinger rundt bruk av Excel.
Prosjektet anbefaler å gjøre felles vurderinger rundt bruk av elektronisk kurve, inkludert hvilke variabler som
bør registreres.
Prosjektet anbefaler å gjøre felles vurderinger rundt bruk av ‘Trygg pleie’ modul i DIPS Arena, og eventuelt
hvilke variabler som bør registreres.
Prosjektet anbefaler ikke å gjøre en videre vurdering av bruk av brukerdefinerte skjema i DIPS Classic,
DocuLive eller DIPS Arena.
4.2.5 Excel-modellen
Excel-modellen utviklet ved Sykehuset i Vestfold er omfattende sett ut fra arbeidet med pasientsikkerhet
og omfatter flere måleindikatorer for mange av innsatsområdene som er relevante for Sykehuset i
Vestfold. Modellen er enkel å tilpasse, men ligger helt utenfor normal arbeidsflyt. At den i tillegg
benytter en frittstående database til lagring av data blir av prosjektet ansett som en sikkerhetsrisiko, selv
om dataene som lagres i stor grad er anonymiserte. Som nevnt tidligere, er det heller ikke mulig å
overføre data fra Excel-modellen til bakenforliggende PAS/EPJ.
Med bakgrunn i dette, oppfatter prosjektgruppen løsningen som et avlastende tiltak og ikke som en
fremtidsrettet løsning, selv om den i seg selv vil være enkel å innføre på andre helseforetak både i og
utenfor regionen.
4.2.6 Elektroniske kurver
Elektroniske kurver (MetaVision, Meona, Helseplattformen) kan konfigureres regionalt og vurderes som
gode verktøy for registrering av strukturerte data. De blir et sentralt arbeidsverktøy for klinikere og
vurderes slik som en del av normal arbeidsflyt.
4.2.7 ‘Trygg pleie’ modul i DIPS Arena
Det er ikke avklart om alle helseregionene som bruker DIPS Classic skal konvertere til DIPS Arena.
Siden denne forutsetningen er lagt i noen regioner, og enkelte helseforetak piloterer DIPS Arena moduler
parallelt med bruk av DIPS Classic blir nok en slik kombinasjon vurdert for flere. Det er utviklet en egen
modul for Pasientsikkerhetsprogrammet i DIPS Arena, men det er uavklart hvordan denne skal fungere i
parallell med veiledende behandlingsplaner og øvrig journaldokumentasjon.
4.2.8 Separate visningssystem ('tavleløsninger')
Prosjektgruppen ser at eksisterende visningssystem som Imatis mangler integrasjon mot PAS/EPJ og
bruk av disse systemene innebærer dobbeltregistrering av helseopplysninger. Regionene har ikke oppgitt
noen tidsplan for når eventuelle integrasjoner vil foreligge og hvilke data som eventuelt skal overføres.
Integrasjonsressurser er allerede allokert til oppgaver som er høyere prioritert.
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 28 av 48
Prosjektet anbefaler at data fra elektronisk datafangst lagres og presenteres i lokale eller regionale
datavarehusløsninger. Det bør sikres rapporter som helsepersonell og ledere nær pasienten kan benytte i
forbedringsarbeidet i klinikken.
Prosjektet anbefaler ikke å arbeide videre med tekstanalyse i elektronisk datafangst for pasientsikkerhet.
Prosjektet anbefaler ikke å gjøre noen videre vurderinger rundt bruk av visningssystem som ikke har
integrasjon mot EPJ eller kurve.
4.2.9 Analyse og presentasjon av data
Prosjektgruppen anbefaler at alle helseregioner og helseforetak vurderer muligheten til å lagre data fra
elektronisk datafangst i sin datavarehusløsning.
Ved å lagre data fra elektronisk datafangst i datavarehuset, kan det gjøres nytte av eksisterende
informasjon av blant organisasjonsstruktur og tilganger. Prosjektet har behov for at det er lokal kunnskap
om utvikling, tilpassing og bruk av datavarehusene i helseregionene og helseforetakene som kan utnyttes
for å lage analyser og visninger av de måledata som lagres. I tillegg er kunnskapen om statistisk
prosesskontroll og bruk av denne metoden i forbedringsarbeid helt nødvendig. Da kan det i samarbeid
med klinikere defineres visninger som disse kan bruke i sin daglige arbeidsflyt og i arbeidet med
pasientsikkerhet. I arbeidet med pasientsikkerhet er det etterspurt rapporter som klinikere og ledere nær
pasientene kan benytte, og dette bør derfor sikres i videre prosjektarbeid.
4.2.10 Systemer for tekstanalyse
Noen få systemer for tekstanalyse er i bruk i helseregionene. Prosjektet har i begrenset grad vurdert
bruken og sett på mulighetene for at dette kunne utvides til å hente ut parametere vedrørende
pasientsikkerhet. Arbeidet med å sette opp og hente ut teksten sett i rett kontekst, sees i denne
sammenhengen på som til dels kompleks, og ikke aktuell innenfor kortsiktig målbilde.
4.3 Langsiktig målbilde
4.3.1 Innledning
Det langsiktige målbilde tar for seg arbeidet med pasientsikkerhet i perioden fra 2020 til 2025.
Vi forutsetter at arbeidet med de store prosjektene i helseregionene gjennomføres. Disse er innføringen
av DIPS Arena med strukturert journal, innføringen av elektroniske kurver, samt innføringen av
Helseplattformen i Helse Midt-Norge.
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 29 av 48
4.3.2 DIPS Arena og system for elektroniske kurver
DIPS Arena blir oppgitt å være tredje generasjon Gartners modell elektronisk pasientjournal10. DIPS
Arena skal avløse DIPS Classic, som er en andre generasjon elektronisk pasientjournal. Leveranse av
DIPS Arena er forsinket. DIPS Arena er i første rekke en ny klient som bygger på og kan benytte samme
database som DIPS Classic. Arena har en modulbasert arkitektur. Dette gjør at DIPS Arena kan erstatte
DIPS Classic stegvis etter hvert som moduler i Arena blir ferdig utviklet.
DIPS Arena benytter OpenEHR for arketyper og strukturering av data.
Prosjektet har ikke fått tilgang til DIPS ASA sine utviklingsplaner. Det er uavklart hvor stor del av
journalinnhold som blir strukturert, hvilke funksjoner som leveres (for eksempel beslutningsstøtte) og
hvordan for eksempel brukerdefinerte skjema eller veiledende behandlingsplaner blir støttet i DIPS
Arena. Det er ikke gjort beslutning om oppgradering av DIPS Classic til DIPS Arena i alle regioner.
Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst arbeider alle med innføring av elektroniske medikamentkurver.
4.3.3 Helseplattformen
Helseplattformen skal implementeres i Helse Midt-Norge. Dette er et regionalt utprøvingsprogram for
det nasjonale målbilde om en nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient- og
brukeradministrasjon (beskrevet i Én innbygger – én journal11). Helseplattformen vil derfor være en
regional løsning for både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Helseopplysninger skal følge
pasienten, slik at helsepersonell har tilgang til opplysninger uavhengig av hvor pasienten tidligere har fått
helsehjelp.
Det er definert ni mål for Helseplattformen:
1. Høyere behandlingskvalitet og færre pasientskader
2. Tilgang til kontinuerlig oppdatert klinisk kunnskap basert på beste praksis
(beslutningsstøtte)
3. Innbyggerne i Midt-Norge får enkel tilgang til egen journal og større mulighet til å påvirke
eget behandlingsforløp
4. Bedre samhandling i og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten
5. Bedre data- og informasjonsgrunnlag for forskning og innovasjon
6. Økt effektivitet og bedre ressursbruk
7. Bedre styringsinformasjon som grunnlag for kvalitets- og forbedringsarbeid i daglig drift
8. Redusert tidsbruk på dokumentasjon og leting etter helseopplysninger
9. Tilfredsstille nasjonale krav og standarder
10. Mulighet til å bo lengre i egen bolig
11. Helhetlig vurdering av pasientens behov og funksjonsevne skal redusere den enkeltes
behov for offentlig tjenesteyting
Videre er det ventet at Helseplattformen skal hjelpe innbyggerne til å leve selvstendig i sine egne hjem,
og dermed redusere behovet for kommunale og statlige institusjoner. Dette innebærer å utvikle generiske
behandlingsforløp som er basert på innbyggerens funksjonsnivå, tidlig innsats og hverdagsmestring.
10 Gartner, 2014
https://www.regjeringen.no/contentassets/355890dd2872413b838066702dcdad88/gartner_survey_ehr_suppliers_systems_nor
wegian_market.pdf 11 Direktoratet for e-helse, 2018 https://ehelse.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/20/Veikart%20for%20realiseringen%20av%20m%C3
%A5lbildet%20%C3%89n%20innbygger%20-%20%C3%A9n%20journal.pdf
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 30 av 48
4.3.4 Oppsummering langsiktig målbilde
De regionale IKT-selskapene forventer at innføringen av DIPS Arena, Helseplattformen og elektroniske
kurver løser utfordringene med registrering og uthenting av strukturerte kliniske data. Prosjektgruppen
har ikke fått tilgang til tidfestede planer for leveranse av strukturert journal med bruk av SNOMED CT.
Regionene har ikke noen konkrete planer knyttet til samordning av variabler med terminologiene
SNOMED CT eller ICNP, men deltar i arbeid som Direktoratet for e-helse leder. Prosjektet har behov for
mer struktur som det arbeides med i prosjektene EIEJ og NKL (Én innbygger – én journal og Nasjonal
Kommunal Løsning) og standardisert begrepsbruk i EPJ slik som det arbeides med i PKT (Program
kodeverk og terminologi) og FIA (Felles infrastruktur), men her er foreløpig ikke etablert planer som
påvirker de variablene som Pasientsikkerhetsprogrammet trenger. HDP (Helsedataprogrammet) har også
behov for strukturerte data, men de prioriterer nok data vedrørende behandlingseffekter mens
Pasientsikkerhetsprogrammet arbeider med forebygging av skader.
Videre anbefaler prosjektet å lagre data som hentes ut via elektronisk datafangst i regionale datavarehus.
4.4 Oppsummering tekniske målbilder
Prosjektet har i det kortsiktige målbilde vurdert hva som er realistisk å få til gitt prosjektets rammer,
tilgangen til ressurser og potensiale i eksisterende løsninger. Det er tatt høyde for at det ikke skal gripes
inn i eksisterende arbeidsprosesser, samt å utvide bruk av løsninger som ligger så tett opp til normal
arbeidsflyt som mulig.
Figur 4 viser anbefalingene som foreligger i det kortsiktige målbildet.
Løsninger Anbefalinger
DIPS Prokom-skjema Prosjektet anbefaler å gjøre en felles videre
vurdering av bruk av Prokom-skjema i DIPS Classic
og DIPS Arena, og eventuelle variabler som bør
registreres.
Veiledende behandlingsplan Prosjektet anbefaler å gjøre en felles videre
vurdering av bruk av veiledende behandlingsplaner i
EPJ, eventuelle variabler som bør registreres og
eventuelt Helseplattformen etter nærmere avklaring
med Helse Midt-Norge.
Brukerdefinerte skjema Prosjektet anbefaler ikke å gjøre en felles videre
vurdering av bruk av brukerdefinerte skjema i EPJ.
Analyse og presentasjon av data Prosjektet anbefaler at data fra elektronisk
datafangst lagres og presenteres i lokale eller
regionale datavarehusløsninger. Det bør sikres
rapporter som helsepersonell og ledere nær
pasienten kan benytte i forbedringsarbeidet i
klinikken.
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 31 av 48
Systemer for tekstanalyse Prosjektet anbefaler ikke å arbeide videre med
tekstanalyse i elektronisk datafangst for
pasientsikkerhet.
Elektronisk kurve Prosjektet anbefaler å gjøre en felles vurdering
rundt bruk av elektronisk kurve, inkludert hvilke
variabler som bør registreres.
Excel Prosjektet anbefaler ikke å gjøre noen videre
vurderinger rundt bruk av Excel.
DIPS Arena modul ‘Trygg pleie’ Prosjektet anbefaler å gjøre en felles vurdering av
DIPS Arena modulen, og eventuelle variabler som
bør registreres.
Separate visningssystem Prosjektet anbefaler ikke å gjøre noen videre
vurderinger rundt bruk av visningssystem som ikke
har integrasjon mot EPJ eller kurve.
Figur 4: Oppsummering av anbefalinger for kortsiktig teknisk målbilde
Når prosjektet ser på dagens utvikling innen de regionale IKT-plattformene observeres mange viktige
aktiviteter. Hovedaktivitetene i de regionale kliniske programmene er:
• innføring av Helseplattformen
• innføring av elektroniske kurver
• oppgradering av DIPS Classic til DIPS Arena
Dette er store prosjekter som er ventet å ta flere år å sluttføre.
I det langsiktige målbildet har prosjektet satt som premiss at de tre viktige aktivitetene i de regionale
kliniske programmene blir gjennomført i henhold til plan. Det foreligger imidlertid ingen avklarte planer
for implementering av kodeverk.
5 DEFINISJON AV VARIABLER, BRUK AV KODEVERK OG TERMINOLOGI
For å sikre innsamling av kvalitativt gode nok indikatorer er det nødvendig å etablere mer spesifikke
definisjoner av disse. Dette gjelder beskrivelser av hvilke situasjoner og prosesser det skal gjøres
registreringer for, definering av selve variablene inkludert bruk av informasjonsstandarder, kodeverk og
terminologier. Dette arbeidet bør gjøres av Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og de regionale
helseforetakene i tett samarbeid. Helse Midt-Norge RHF presiser også viktigheten av å komme tidlig i
gang med dette arbeidet for planlegging av konfigurasjon av Helseplattformen. Variablene må uansett
oppdateres i forbindelse med konfigurering av Helseplattformen og nødvendig samordning kan utføres i
forbindelse med gjennomføring av planfasen for elektronisk datafangst for Pasientsikkerhetsprogrammet.
Nasjonalt e-helse styre har gjort en delbeslutning for å ta i bruk SNOMED CT som felles, nasjonal terminologi. Det vil si at variablene sannsynligvis må bygges opp med utgangspunkt i koder i
SNOMED CT. Helseplattformen får en sentral rolle i oversetting av SNOMED CT til norsk og det blir
derfor viktig å samordne videre arbeid med variabler for Pasientsikkerhetsprogram med dette
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 32 av 48
oversettelsesarbeidet. Prosjektet anbefaler å starte med oversetting av innsatsområder ‘behandling av
hjerneslag’ og ‘trygg kirurgi’, siden disse ansees til å være mest modne.
Sykepleieprosessen støttes av ICNP som kan brukes sammen med SNOMED CT. ICNP og SNOMED
CT samarbeider om utvikling av felles mappingtabeller mellom sykepleiepraksis og SNOMED CT.
Prosjektet har også fått uformell informasjon om at Direktoratet for e-helse (prosjekt
Helseanalyseplattformen) også arbeider med et sentralt ‘innrapporteringsnav’ som bør knyttes inn mot
videre rapporteringsløsninger for Pasientsikkerhetsprogrammet. Dette arbeidet er i en tidlig
planleggingsfase og behov for koordinering med videre prosjektfaser i ‘Elektronisk datafangst fra
Pasientsikkerhetsprogrammet’ bør vurderes i planfasen.
6 ANBEFALTE LEVERANSER FRA PLANFASEN Planfase for IKT-prosjektet ‘Elektronisk datafangst Pasientsikkerhetsprogrammet’ bør følgelig som
minimum arbeide med følgende leveranser:
• Prosjektet bør i neste fase samarbeide tett med Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og
Helse Midt-Norge ved Helseplattformen for å oppdatere variablene som brukes i arbeid med
pasientsikkerhet. Variablene bør bygges opp med utgangspunkt i koder i SNOMED CT.
• Prosjektet bør utarbeide en vurdering av bruk av Prokom-skjema i EPJ, og eventuelle variabler
som bør registreres.
• Prosjektet bør utarbeide en vurdering av bruk av veiledende behandlingsplaner i EPJ, og
eventuelle variabler som bør registreres.
• Prosjektet bør utarbeide en vurdering rundt bruk av elektronisk kurve, inkludert hvilke variabler
som bør registreres.
• Prosjektet bør utarbeide en felles vurdering av DIPS Arena modulen ‘Trygg pleie’, og eventuelle
variabler som bør registreres.
• Prosjektet bør utarbeide gjenbrukbare ‘templates’/prototyper for rapporter fra løsninger som det
skal etableres elektronisk datafangst fra. Dette for å sikre rapporter til lokale helsearbeidere og
ledere som arbeider med forbedringer i kliniske avdelinger.
• Prosjektet må utarbeide en plan for videre prosjektarbeid i gjennomføringsfasen.
7 GJENNOMFØRINGSKONSEPTER
7.1 Innledning
Det er identifisert tre konkrete gjennomføringskonsepter utover 0-alternativet.
Konseptene som er utarbeidet vurderes som relevante for alle helseregionene. Men de regionale
ulikhetene som finnes vedrørende innføring av Helseplattform, tidsplan for innføring av kurver og DIPS
Arena vil påvirke regional måloppnåelse.
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 33 av 48
Konseptene som beskrives her har varierende grad av ansvar for standardisering og regionalisering av
teknisk målbilde (beskrevet i kapittel 4). Men det blir viktig å etablere samarbeid mellom ulike aktører
for å oppnå målbilde. De regionale deltakerne fra Pasientsikkerhetsprogrammet og Helsedirektoratet har
ansvaret for det pasientsikkerhetsfaglige, setter premissene for dataelementene som hentes ut og bistår til
at løsningene tas i bruk.
I mandatet for konseptfasen og i arbeidene med gjennomføringskonseptene er det identifisert seks behov
som må dekkes i plan- og gjennomføringsfasene. Disse behovene benyttes til å beskrive fordeler og
ulemper ved de ulike gjennomføringskonseptene og til evaluering av disse. De seks identifiserte behov
er:
• Erfarings-/løsningsoverføring i helseregionen: Behov for å videreutvikle tekniske løsninger som
kan gjenbrukes av flere helseregioner og helseforetak/sykehus på en strukturert og planlagt måte.
I tillegg til utveksling av informasjon om hvilke dataelementer som kan benyttes som
måleindikatorer og dermed sikre enhetlig/sammenlignbare data.
• Erfarings-/løsningsoverføring mellom helseregionene: Behov for strukturer å utveksle
informasjon om tekniske løsninger på tvers av helseregionene i tillegg til utveksling av
informasjon om hvilke dataelementer som kan benyttes som måleindikatorer og dermed sikre
enhetlig/sammenlignbare data.
• Styrt kortsiktig måloppnåelse: Helhetlig plan for kortsiktig måloppnåelse, oppdatering av
variabler ved hjelp av SNOMED CT, videreutvikling av dagens tekniske løsninger og
gjennomføring av utrulling av disse tekniske løsningene.
• Styrt langsiktig måloppnåelse: En plan for langsiktig måloppnåelse og forankring av dette med
relevante regionale IKT-programmer/fora for utvikling av relevant løsninger.
• Tilføring av IT kompetanse: Behov for å tilføre dedikert teknisk kompetanse til arbeid med
pasientsikkerhet som sparringspartner for å kunne identifisere de kortsiktige og langsiktige
løsninger.
• Organisering: Redusere uønsket variasjon mellom helseforetak for å sikre riktig tilbud og hindre
overforbruk, underforbruk og unødig ressursbruk12. Dette er også en forutsetning for at
resultatdataen kan aggregeres og sammenlignes på et interregionlt nivå.
7.2 Alternativ 0: Dagens leveransemodell
Beskrivelse av gjennomføringskonseptet
I dette konseptet gjøres det ingen endringer i dagens leveransemodell. Det vil si at alle
helseforetak/helseregioner selv må gjennomføre tiltak beskrevet i kapitel 6. De tekniske behov
identifiseres av lokale ressurser/ initiativtaker og endringene bestilles fortløpende. Det er i
utgangspunktet ingen regional eller nasjonal koordinert plan for realisering av de tekniske målbildene for
arbeid med pasientsikkerhet.
For lokale applikasjoner bestiller lokal programleder/initiativtaker endringer og har ansvar for oppfølging
av bestillingene. For regionale applikasjoner koordineres bestillingene på tvers av relevante helseforetak.
Den regional IKT-leverandør og lokale tekniske ressurser bistår i varierende grad med
systemkompetanse.
Oppgaver i planfase
Det etableres ikke noe nytt prosjekt for IT leveranser og gjennomføringskonseptet inneholder derfor
ingen planfase.
Oppgaver i gjennomføringsfase
12 Meld. St. 34 (2015-2016)
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 34 av 48
Det etableres ikke noe nytt prosjekt for IT leveranser og gjennomføringskonseptet inneholder derfor
ingen gjennomføringsfase.
Figur 5: Alternativ 0 Dagens leveransemodell
Erfaringsoverføring internt i helseregionene
Arbeidet utføres som i dag og det må forventes liten grad av gjenbruk av løsninger, som i dag. På samme
måte må kompetanseoverføringen om tekniske løsninger mellom helseregioner og helseforetak forventes
på samme nivå som i dag. Det er ingen planlagt/strukturert overføring av oppsett og erfaringer med
gjennomføring på tvers av helseforetak utover de ‘gode historiene’ som presenteres i enkeltfora eller ved
konkret forespørsel. Dagens organisering gir mulighet for korte beslutningsveier og utvikling av lokale
spesialtilpassinger. Dette kan virke mot sin hensikt ved at de tekniske løsningene er mindre egnet for
overføring til andre helseregioner eller sykehus. I tillegg kan dette vanskeliggjøre en standardisering av
måleindikatorene. Helseforetakene er lite forberedt på et fremtidig krav om sammenlignbarhet på tvers
av organisatoriske enheter. Helseforetak kan ta i bruk SNOMED CT på ulike måter ved strukturering av
journal og rapportering vedrørende pasientsikkerhet.
Erfaringsoverføring mellom helseregionene
I begrenset grad formidles erfaringer og tekniske løsninger på tvers av helseregionene. Dette forutsetter
at informasjon etterspørres. Medlemmer i Pasientsikkerhetsprogrammet har regelmessige møter men det
er ingen møtested for å diskutere tilpasninger av IKT-løsninger og tekniske behov. Helseforetak kan ta i
bruk SNOMED CT på ulike måter ved strukturering av journal og rapportering vedrørende
pasientsikkerhet.
Styrt kortsiktig måloppnåelse
Det finnes ingen overordnet regional plan eller aktiviteter for videreutvikling og utrulling av tekniske
løsninger til helseforetak for å oppnå et felles kortsiktig målbilde. Ansvaret ligger på hvert sykehus og
har ingen overordnet styring. Dette kan bety at flere aktører kan jobbe med å innføre SNOMED CT og
videreutvikle løsninger for de samme innsatsområder uten at dette er kjent for de andre aktørene.
Styrt langsiktig måloppnåelse
Det finnes ingen enhetlig, langsiktig plan for måloppnåelse i Pasientsikkerhetsprogrammet. Innspill til
utvikling av de kliniske løsningene kommer via enkelt innspill og aktiviteter, og det er ingen styrt
oppfølging og strukturert aktivitet for å forankre innspillene igjennom de ulike prosjekters
prioriteringsprosesser. Dette gir en usikkerhet rundt hvilke innspill som blir prioritert og utviklet, samt
når funksjonaliteten forventes å være tilgjengelig i de fremtidige kliniske plattformene.
Tilføring av IT kompetanse
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 35 av 48
Teknisk kompetanse er i liten grad tilgjengelig for å bistå med løsninger for elektronisk datafangst,
identifisere nye muligheter eller andre IKT-tiltak som støtter pasientsikkerhet. I dagens leveransemodell
benyttes det teknisk kompetanse kun for å (videre)utvikle pasientsikkerhetsrelaterte løsninger etter
bestilling.
Organisering
Dagens leveransemodell gir ingen støtte for å redusere variasjon mellom helseforetak eller for
aggregering av resultatene fra måleindikatorene til et interregionalt nivå.
7.3 Alternativ 1: Regional leveransemodell
Beskrivelse av gjennomføringskonseptet
Som et supplement til pasientsikkerhetsarbeidet som pågår i regionene etableres det et regionalt IKT-
prosjekt per helseregion. Prosjektene har hver for seg ansvar for å gjennomføre de identifiserte tiltak og
oppgaver identifisert i kapittel 6 ‘Anbefalte leveranser fra planfasen’. Prosjektene skal også utarbeide en
regional plan for realiseringen av tiltakene. Prosjektene må derfor samarbeide tett med regionale og
lokale pasientsikkerhetsressurser og vil være en sparringspartner ved tekniske spørsmål. For å sikre
kompetanseoverføring internt i og på tvers av helseregionene bør IKT-prosjektene involveres i etablerte
pasientsikkerhetsfora.
Det bør vurderes om de regionale IKT-prosjektene skal organiseres under de eksisterende kliniske
programmene eller om de skal være frittstående. Ved organisering under de regionale kliniske
programmene (RKL/HELIKS/FIKS/Helseplattformen) vil en via programstrukturen ha tilgang til
virksomhets- og løsningsarkitekter, samt være omfattet av samme beslutningsstruktur. Ved å være
organisert som frittstående prosjekt vil tilgangen til ressurser være vanskeligere. Ved et frittstående
prosjekt er det en økt risiko for at beslutninger tatt utenfor programmets linje blir avvikende fra
programmets beslutninger, og dermed vanskeligere realiserbart for det frittstående prosjektet.
Oppgaver i planfase
Hvert av de regionale IKT-prosjektene har ansvar for å vurdere de identifiserte tiltak og oppgaver
identifisert i kapittel 6 ‘Anbefalte leveranser fra planfasen’. Prosjektene skal også utarbeide en regional
plan for realiseringen av tiltakene.
Oppgaver i gjennomføringsfase
IKT-prosjektene har ansvar for å planlegge og gjennomføre leveransene av de identifiserte tiltak i den
overnevnte regionale planen.
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 36 av 48
Erfaringsoverføring internt i helseregionene
Konseptet muliggjør dedikerte ressurser for kompetansebygging på tvers av helseforetak og overføring
av teknisk kunnskap på tvers av organisatoriske enheter internt i helseregionen.
Erfaringsoverføring mellom helseregionene
I tillegg til dagens fora for erfaringsoverføring vil det være mulig å få til en lik IKT-prosjektorganisering
på tvers av helseregionene. Det vil forenkle overføring av teknisk kunnskap og øke erfaringsutveksling
på tvers av helseregionene via de kliniske programmene og arbeidet med pasientsikkerhet innenfor
etablerte regionale strukturer. Erfaringsmessig har det vært utfordrende med et slikt samarbeid for
gjenbruk av løsninger vedrørende pasientsikkerhet på tvers av helseregionene. Helseregioner kan ta i
bruk SNOMED CT på ulike måter ved strukturering av journal og rapportering vedrørende
pasientsikkerhet.
Styrt kortsiktig måloppnåelse
Leveranseansvaret for den tekniske planen og tiltakene for målbildeoppnåelse er i dette konseptet
plassert på de regionale IKT-prosjektene. Et regionalt ansvar vil kunne gi en bedre regional
måloppnåelse enn 0-alternativet der hvert enkelt helseforetak selv finner sine lokale løsninger. De ulike
regionene kan likevel for eksempel ta i bruk SNOMED CT på ulike måter.
Styrt langsiktig måloppnåelse
De regionale IKT-prosjektene bemannes med teknisk og klinisk kompetanse som kan følge opp
virksomhets- og løsningsarkitekter i de regionale kliniske programmene, men ingen av helseregionene
ser muligheter for å prioritere en slik ressursallokering nå.
Tilføring av IT kompetanse
De regionale IKT-prosjektene bemannes med teknisk kompetanse som kan følge opp virksomhets- og
løsningsarkitekter i de regionale kliniske programmene, men ingen av helseregionene ser muligheter for
å prioritere en slik ressursallokering nå.
Organisering
Gjennomføringskonseptet etablerer ikke et formalisert samarbeid mellom helseregionene. Det har derfor
begrensninger for å understøtte redusert variasjon mellom helseforetak. Parallelt/ duplisert arbeid vil
Figur 6: Alternativ 1 Regional leveranse
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 37 av 48
fortsette. Det vil også kunne være til hinder for sammenligning og aggregering av resultatene fra
måleindikatorene på et interregionalt nivå.
7.4 Alternativ 2: Interregional koordinering
Beskrivelse av gjennomføringskonseptet
For å styrke dagens arbeid med pasientsikkerhet (eller organisasjonen som erstatter programmet)
videreføres et interregionalt IKT-prosjekt. Prosjektet har ansvar for å gjennomføre de identifiserte tiltak
og oppgaver i kapittel 6 ‘Anbefalte leveranser fra planfasen’ for å understøtte det regionale arbeidet med
pasientsikkerhet. Gjennom dette arbeidet vil det legges grunnlag for å dele kompetanse som mangler i
flere helseregioner, spare ressurser ved samarbeid, redusere variasjon i resultatdata mellom helseforetak
og klargjøre aggregering til interregionalt nivå.
IKT-prosjektet har en koordineringsrolle og ansvaret for utarbeidelse av anbefalinger og ‘god praksis’ for
å tilrettelegge for elektronisk datafangst vedrørende pasientsikkerhet i helseregionene. Prosjektet har ikke
ansvar for realisering og innføring av IKT-funksjoner.
Planfase
Det interregionale IKT-prosjektet vil ha ansvaret for å utarbeide leveranser beskrevet i kapittel 6
‘Anbefalte leveranser fra planfasen’.
Gjennomføringsfase
Prosjektet vil koordinere og bistå regionale aktiviteter med kompetanse for å etterleve anbefalingene
utarbeidet av det interregionale prosjektet, og realisering av identifiserte tiltak for å dekke lokale og
regionale behov. Det må vurderes om IKT-prosjektet skal rapportere på fremdrift og innføring av
anbefalte tiltak i helseregionene.
Figur 7: Alternativ 2 Interregional koordinering
Erfaringsoverføring i helseregionene
IKT-prosjektet samarbeider med de regionale kliniske program. De regionale programmene arbeider for
samordning av løsninger i egen region.
Erfaringsoverføring mellom helseregionene
Det interregionale IKT-prosjektet vil forbedre og forenkle erfaringsutveksling på tvers av helseregionene.
Dette kan blant annet gjøres ved å gjenbruke kompetanse på tvers av regioner, noe som ikke er gjort i
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 38 av 48
dagens leveransemodell. Basert på historiske erfaringer opplever regionale programledere det
utfordrende å få prioritert elektronisk datafangst for pasientsikkerhetsarbeidet i regionale IKT-program.
Styrt kortsiktig måloppnåelse
Ansvar for leveranser beskrevet i kapitel 6 er i dette konseptet plassert på det interregionale IKT-
prosjektene. Et interregionalt ansvar vil kunne gi en bedre måloppnåelse enn alternativ 1 – regional
leveransemodell, der hver enkelt helseregion selv finner sine løsninger og koblinger til kodeverket
SNOMED CT.
Ansvaret for defineringen av tiltak for måloppnåelse vil fortsatt være regional/per helseforetak. Dette
konseptet sikrer ikke etableringen av regionale/lokale plan- og gjennomføringsprosjekter, noe som gir
usikkerhet rundt måloppnåelse.
Styrt langsiktig måloppnåelse
Det interregionale IKT-prosjektet bemannes med kompetanse som kan koordinere virksomhets- og
løsningsarkitekter i de ulike regionale kliniske programmene.
Tilføring av IT kompetanse
Teknisk kompetanse tilføres interregionalt. Dette er kompetanse som de regionale og lokale
pasientsikkerhetsressurser kan benytte for erfarings- og kompetansebygging. Dette
gjennomføringskonseptet muliggjør gjenbruk av spesialkompetanse på tvers av flere helseregioner.
Organisering
Gjennomføringskonseptet har mulighet til å formalisere samarbeid mellom helseregionene og dermed
understøtte redusert variasjon mellom helseforetak. Organiseringen tilrettelegger også for reduksjon av
duplisert arbeid. Det blir mulig å aggregere resultatene fra måleindikatorene til et interregionalt nivå.
Utfordring med gjennomføringskonseptet er at det er usikkerhet rundt planlegging og gjennomføring av
tiltakene regionalt da dette ligger utenfor prosjektets ansvarsområde.
7.5 Alternativ 3: Interregional oppfølging
Beskrivelse av gjennomføringskonseptet
For å styrke arbeidet med pasientsikkerhet videreføres et interregionalt IKT-prosjekt. Prosjektet har
ansvar for å utføre de identifiserte tiltak og oppgaver beskrevet i kapittel 6 ‘Anbefalte leveranser fra
planfasen’. Det innebærer ansvar for utarbeidelse av anbefalinger, ‘god praksis’ for elektronisk
datafangst, og etablering av samarbeid for å oppdatere variablene som brukes for å dokumentere
pasientsikkerhet. Gjennom dette arbeidet vil det legges grunnlag for å dele kompetanse som mangler i
flere helseregioner, spare ressurser ved samarbeid, redusere parallelt arbeid og variasjon i resultatdata
mellom helseforetak, samt klargjøre aggregering til interregionalt nivå.
IKT-prosjektet har en koordineringsrolle. Prosjektet vil i samarbeid med regionale kliniske program ha
ansvaret for å utarbeide interregionalt planverk for realiseringen av tiltak i hvert helseforetak, samt
oppfølging/rapportering vedrørende implementering.
Planfase
Det interregionale IKT-prosjektet vil ha ansvaret for å utarbeide leveranser som beskrevet i kapittel 6
‘Anbefalte leveranser fra planfasen’. Prosjektet vil i samarbeid med regionale kliniske program ha
ansvaret for å utarbeide interregionalt planverk for realiseringen av tiltak i hvert helseforetak, samt
oppfølging/rapportering vedrørende implementering.
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 39 av 48
Gjennomføringsfase
Det interregionale IKT-prosjektet har ansvar for å koordinere og følge opp planer og leveranser.
Innføringsprosjekter og -aktiviteter må detaljplanlegges og styres i regional regi. IKT-prosjektet vil
parallelt ha en sentral rolle med å sikre overføring av erfaringer og løsninger for elektronisk datafangst,
samt visning av resultater på tvers av helseregionene.
Erfaringsoverføring i helseregionene
Det interregionale IKT-prosjektet samarbeider med de regionale IKT-programmene. De regionale
programmene arbeider for samordning av løsninger i egen region.
Erfaringsoverføring mellom helseregionene
Det interregionale IKT-prosjektet vil forbedre og forenkle erfaringsutveksling på tvers av helseregionene.
Dette kan blant annet gjøres ved å gjenbruke kompetanse på tvers av regioner, noe som ikke er gjort i
dagens leveransemodell.
Styrt kortsiktig måloppnåelse
Ansvar for leveranser beskrevet i kapitel 6 er i dette konseptet plassert på det interregionale IKT-
prosjektet. Et interregionalt ansvar vil kunne gi en bedre måloppnåelse enn alternativ 1 – regional
leveransemodell, der hver enkelt helseregion selv finner sine løsninger. Ansvaret for
implementeringstiltak vil fortsatt være regional/per helseforetak. Dette konseptet støtter etableringen av
regionale/lokale plan- og gjennomføringsprosjekter, noe som reduserer usikkerhet rundt måloppnåelse.
Styrt langsiktig måloppnåelse
Det interregionale IKT-prosjektet bemannes med kompetanse som kan følge opp virksomhets- og
løsningsarkitekter i de ulike regionale kliniske programmene.
Tilføring av IT kompetanse
Teknisk kompetanse tilføres interregionalt. Dette er kompetanse som de regionale og lokale
pasientsikkerhetsressurser kan benytte for erfarings- og kompetansebygging. Dette
gjennomføringskonseptet muliggjør gjenbruk av spesialkompetanse på tvers av flere helseregioner.
Organisering
Gjennomføringskonseptet har mulighet til å formalisere samarbeid mellom helseregionene og dermed
understøtte redusert variasjon mellom helseforetak. Organiseringen tilrettelegger også for reduksjon av
duplisert arbeid. Det blir mulig å aggregere resultatene fra måleindikatorene til et interregionalt nivå.
Utfordring med gjennomføringskonseptet er at det er usikkerhet rundt planlegging og gjennomføring av
Figur 8: Alternativ 3 Interregional oppfølging
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 40 av 48
tiltakene regionalt da dette ligger utenfor prosjektets ansvarsområde. Det er lavere usikkerhet rundt
faktisk realisering og innføring av tiltakene regionalt/lokalt da det blir tettere oppfølging.
7.6 Oppsummering og anbefalt gjennomføringskonsept
De alternative gjennomføringskonseptene er alle vurdert og beskrevet ut fra de samme kriterier. Under er
en oppsummering av denne vurderingen.
Konsepter
Vurderingskriterier
Alternativ 0:
Dagens
leveransemodell
Alternativ 1:
Regional
leveransemodell
Alternativ 2:
Interregional
koordinering
Alternativ 3:
Interregional
oppfølging
Erfarings-/løsnings
overføring i
helseregionen13
Erfarings-/løsnings
overføring mellom
helseregionene
Styrt kortsiktig
måloppnåelse14
Styrt langsiktig
måloppnåelse
Tilføring av IT
kompetanse
Organisering
Figur 9: Vurdering av alternative gjennomføringskonsepter
13 For alternativ 0 forventes det ulik erfaringsoverføring på tvers av helseregionene grunnet ulik grad løsningsstandardisering i
helseregionene. 14 For alternativ 1 er forventes det ulik kortsiktig måloppnåelse på tvers av regionene grunnet ulik grad av
løsningsstandardisering i regionene.
Høyest positiv oppnåelse av kriteriet Noe oppnåelse av kriteriet
Liten eller ingen oppnåelse av kriteriet
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 41 av 48
Med utgangspunkt i figuren over velger prosjektgruppen å forkaste tre alternativer med følgende
hovedbegrunnelser:
Konsepter Begrunnelse
Alternativ 0: Dagens leveransemodell • Til nå har ikke Pasientsikkerhetsprogrammet og
regionene/helseforetakene klart å etablere nødvendige
tekniske løsninger for automatisk datafangst og visning.
Dette alternativet har ingen nye tiltak for å oppnå de
nødvendige tekniske målbilder, kun ‘mer av samme’.
• Alternativet gir ingen enhetlig felles styring og plan for
å identifisere nye og fremtidige løsninger, noe som gjør
det vanskelig å jobbe aktivt med å følge opp identifiserte
utviklingsbehov og prioritering av behovene i de
regionale kliniske løsningene.
• Det tilføres ikke mer teknisk eller klinisk kompetanse og
dermed ingen avlastning for dette identifiserte
problemet.
• Parallelt arbeid fortsetter Alternativet legger ikke til
rette for redusert ressursbruk
• Lite standardisering eller aggregering/sammenlignbare
data. En del helseforetak og regioner kan ta i bruk
SNOMED CT på ulike måter for rapportering
vedrørende pasientsikkerhet.
Alternativ 1: Regional leveransemodell • Ved å organisere prosjektene regionalt vil parallelt
arbeid fortsette.
• Bruker ikke begrensede tekniske ressurser på beste
måte.
• Ulike helseregioner kan ta i bruk SNOMED CT på ulik
måte. Konseptet legger kun i begrenset grad til rette for
aggregering av resultater regionalt eller interregionalt.
• Flere helseregioner mangler idag kompetanse for å ta i
bruk ulike funksjoner og uforme spørringer og
rapporter. Det er derfor usikkerhet rundt måloppnåelse.
• Helseregioner kan ta i bruk SNOMED CT på ulike
måter ved strukturering av journal og rapportering
vedrørende pasientsikkerhet.
Alternativ 2: Interregional
koordinering • Ansvaret for å implementere lokale tiltak ligger utenfor
prosjektet. Det interregionale IKT-prosjektet har ikke
noe ansvar for oppfølging av gjennomføring og
implementering i helseregionene. Det er derfor
usikkerhet rundt måloppnåelse. Basert på historiske
erfaringer oppleves det utfordrende å få prioritert
elektronisk datafangst for pasientsikkerhetsarbeidet i
regionale IKT-program.
Figur 10: Oppsummering av forkastede gjennomføringskonsepter
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 42 av 48
Anbefalt alternativ
En videreføring av interregionalt prosjekt for Elektronisk datafangst for pasientsikkerhetsarbeidet bør
prioriteters, fordi helseregionene trenger elektronisk datafangst for å understøtte pasientsikkerhet og
trygge tjenester.
Alternativ 3: ‘Interregional oppfølging’ anbefales da dette konseptet vurderes å gi størst sannsynlighet
for oppnåelse av kortsiktig og langsiktig målbilde gjennom å ta ansvaret for interregionale leveranser av
‘god praksis’, standardisert bruk av kodeverk og anbefalinger som beskrevet i kapittel 6. Deretter vil det
interregionale prosjektet sikre en koordinert interregional plan for implementering av de identifiserte
tiltakene, og en tett oppfølging av implementering og realisering av disse.
Figur 11: Anbefalt gjennomføringskonsept
Konseptet gjør det mulig å sammenligne resultater regionalt og interregionalt, og det støtter målet om
redusert uønsket variasjon. Det sikrer effektiv ressursbruk, reduksjon i parallelt arbeid, deling av
kompetanse, gjenbruk av eksisterende og nye løsninger. Samordning av teknisk kompetanse gjøres best
ved at kompetansen er samlet i ett prosjekt, og kan gjenbrukes på tvers av regioner og løsninger. En
reduserer mye pågående parallelt arbeid med å finne ulike løsninger (beskrevet i kapitel 3). Prosjektet
inneholder også dedikert teknisk kompetanse som flere regioner har manglet for å sikre at arbeid med
pasientsikkerhet blir ivaretatt.
Det er også stort potensial for ressursbesparelser og kompetanseoverføring ved utarbeidelse av felles
gjenbrukbare databasespørringer, rapporter på tvers av helseregionene, samt rapporter for klinikere og
ledere ‘nær’ pasienten. Ved å samle leveransene i et prosjekt oppnås også en styrt måloppnåelse,
standardisering og økt mulighet for at samme dataelementer blir målt og presentert på tvers av
organisatoriske enheter.
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 43 av 48
8 LITTERATURLISTE
Akershus Universitetssykehus. Nå får vi til noe som mange sykehus strever med. 2018. Tilgjengelig fra:
https://www.ahus.no/nyheter/-na-far-vi-til-noe-som-mange-sykehus-strever-med
Direktoratet for e-helse. Kodeverk tilgjengelig p.t. 2018 fra: www.volven.no
Direktoratet for e-helse. Konseptbeskrivelse. Terminologi i EPJ. Mai 2018. Program for kodeverk og
terminologi.
Direktoratet for e-helse. Terminologi for sykepleiepraksis. Oslo, 2018. Tilgjengelig fra:
https://ehelse.no/publikasjoner/terminologi-for-sykepleiepraksis
Direktoratet for e-helse. Veikart for realiseringen av målbildet for Én innbygger –én journal. 2018.
Tilgjengelig fra:
https://ehelse.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/20/Veikart%20for%20realiseringen%20av%20m%C3
%A5lbildet%20%C3%89n%20innbygger%20-%20%C3%A9n%20journal.pdf
Gartner survey of EHR suppliers and systems in the Norwegian market. 2014. Tilgjengelig fra:
https://www.regjeringen.no/contentassets/355890dd2872413b838066702dcdad88/gartner_survey_ehr_su
ppliers_systems_norwegian_market.pdf
Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 34 (2015-2016) Verdier i pasientens helsetjeneste. 2016.
Tilgjengelig fra:
https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjonar/publikasjonar/Innstillingar/Stortinget/2016-
2017/inns-201617-057s/?all=true
Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF. FELLES PLAN Neste generasjon PAS/EPJ.
2017. Tilgjengelig fra https://ehelse.no/Documents/Nasjonale%20utvalg/Nasjonalt%20e-helsestyre/RHF-
ene_Felles%20plan%20neste%20generasjon%20PAS-EPJ%20Nasjonalt%20e-
helsestyre%2011.12.17.pdf
Helse Sør-Øst RHF. Innføring av elektronisk kurve- og medikasjonsløsning – status og videre planer.
2015. Tilgjengelig fra:
https://www.helse-sorost.no/Documents/Styret/Styrem%C3%B8ter/2016/20161215/103-
2016%20Saksframlegg%20-%20Innf%C3%B8ring%20av%20elektronisk%20kurve-
%20og%20medikasjonsl%C3%B8sning%20-%20status%20og%20videre%20planer.pdf
Helsedirektoratet. Beslutningsstøtte. Oslo, 2014. Tilgjengelig fra:
https://www.nsf.no/Content/1527347/Beslutningsst%C3%B8tte%20rapport%202014_v1%200%20(2).pd
f
Nasjonal IKT tiltak 48. Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring. 2014. Tilgjengelig fra:
https://nasjonalikt.no/Documents/Prosjekter/Avsluttede%20prosjekter/Tiltak%2048%20Sluttrapport%20
Klinisk%20dokumentasjon%20for%20oversikt%20og%20læring.pdf
Nasjonal IKT tiltak 50. Kunnskapsbasert pasientplanlegging. 2014. Tilgjengelig fra:
https://nasjonalikt.no/Documents/Prosjekter/Avsluttede%20prosjekter/Tiltak%2050%20-
%20Kunnskapsbasert%20pasientplanlegging%20-%20sluttrapport.pdf
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 44 av 48
Pasientsikkerhetsprogrammet. Om oss. Tilgjengelig fra:
http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/om-pasientsikkerhetsprogrammet
Pasientsikkerhetsprogrammet. Strategi 2014-2018. 2017. Tilgjengelig fra:
http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/om-
pasientsikkerhetsprogrammet/_attachment/4302?_download=false&_ts=15c112c5f35
9 VEDLEGG Målbilde oversikt
Gitt disse forutsetningene er det utformet en oversikt per region for målbildene på kort og lang sikt med
en fargekode per måleindikator. Det er ikke synliggjort behov for sammenlignbare data mellom
helseregionene.
Fargekodene beskrives som:
Ingen, eller kun få helseforetak/sykehus i helseregionen har elektronisk datafangst hvor
innsatsområdet er relevant.
Elektronisk datafangst utføres på flere helseforetak/sykehus i helseregionen hvor innsatsområdet
er relevant.
Elektronisk datafangst utføres på over 50% av helseforetak/sykehus i helseregionen hvor
innsatsområdet er relevant. Planer for elektronisk måling for alle helseforetak/sykehus eksisterer.
Disse gjengir i hvilken grad det gjøres elektronisk datafangst for hver av måleindikatorene innen hver
helseregion.
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 45 av 48
Helse Sør-Øst
Figur 12: Forventet måloppnåelse Helse Sør-Øst RHF
Tiltakspakke Måleindikator Kort sikt (<2020) Lang sikt (<2025)04.01 Andel nye pasienter hvor det er dokumentert
utført samstemming av legemiddelliste
04.02 Andel pasienter hvor det er dokumentert utført
samstemming av legemiddelliste ved utskrivelse
04.03 Evaluering av legemiddelsamstemming og
kvalitet på legemiddelavsnittet i epikrise ved
utskrivelse
05.01a Andel pasienter med aktuelt og relevant behov
for blærekateter
05.01b Antall dager mellom hver urinveisinfeksjon
Forebygging av selvmord 11.01 Etterlevelse av tiltakspakken per pasient
06.01a Antall dager mellom hvert fall (med og uten
skade)
06.01b Antall dager mellom hvert fall med skade
06.02a Andel pasienter som er vurdert for fallrisiko
06.03a Andel pasienter med forhøyet fallrisiko hvor
en legemiddelgjennomgang er gjennomført
06.04a Andel pasienter med forhøyet fallrisiko hvor
tverrfaglig utredning er vurdert
09.01 Antall dager mellom hvert trykksår
09.02 Andel pasienter som vurderes for
trykksårsrisiko ved innleggelse
09.03 Andel risikopasienter som får undersøkt huden
morgen og kveld
09.04 Andel risikopasienter som har fått individuell
behandlingsplan
14.01a Andel pasienter som har hatt stabil vekt
14.02a Andel pasienter som er risikovurdert
14.03a Andel pasienter som har fått opprettet og
iverksatt en ernæringsplan
07.01 Andel SVK-innleggelser hvor samtlige
sjekklistepunkter er fulgt
07.02a Andel pasienter med aktuelt og relevant
behov/indikasjon for SVK
Forebygging av overdosedødsfall 10.01 Etterlevelse av tiltakspakken per pasient
13.01b Tid fra ankomst til antibiotika er gitt - per
pasient
13.02 Tid fra A til B - minutter per pasient
12.01 Utrykning av hjertestanseteamet
12.02 Pasienter med fullstendig utfylt NEWS
12.03 Pasienter med fullstendig utfylt NEWS og hvor
overvåkningsfrekvens og respons er i henhold til
NEWS-anbefaling
12.04 Responstid for MIG/MIT (mobil
intensivgruppe/team)
15.01a Pasientenes opplevelse av utskrivning
15.02a Bruk av sjekkliste
02.01 Bruk av sjekklisten for Trygg kirurgi og
postoperative sårinfeksjoner
02.02 Riktig hårfjerning
02.03 Forhindre hypotermi
02.04 Antibiotikaprofylakse
03.01 Etterlevelse av tiltakspakken per pasient
03.02 Antall pasienter med akutt hjerneslag
behandlet i slagenhet under oppholdet
03.03 Antall pasienter med akutt hjerneslag innlat på
sykehus innen 4 timer fra symptomdebut
Forebygging av underernæring
Tidlig oppdagelse av sepsis
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand
Forebygging av urinveis-infeksjoner
Samstemming av legemiddellister
Behandling av hjerneslag
Forebygging av infeksjon ved SVK
Forebygging av trykksår
Forebygging av fall i helseinstitusjoner
Trygg kirurgi
Trygg utskrivning
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 46 av 48
Helse Vest
Figur 13: Forventet måloppnåelse Helse Vest RHF
Tiltakspakke Måleindikator Kort sikt (<2020) Lang sikt (<2025)04.01 Andel nye pasienter hvor det er dokumentert
utført samstemming av legemiddelliste
04.02 Andel pasienter hvor det er dokumentert utført
samstemming av legemiddelliste ved utskrivelse
04.03 Evaluering av legemiddelsamstemming og
kvalitet på legemiddelavsnittet i epikrise ved
utskrivelse
05.01a Andel pasienter med aktuelt og relevant behov
for blærekateter
05.01b Antall dager mellom hver urinveisinfeksjon
Forebygging av selvmord 11.01 Etterlevelse av tiltakspakken per pasient
06.01a Antall dager mellom hvert fall (med og uten
skade)
06.01b Antall dager mellom hvert fall med skade
06.02a Andel pasienter som er vurdert for fallrisiko
06.03a Andel pasienter med forhøyet fallrisiko hvor
en legemiddelgjennomgang er gjennomført
06.04a Andel pasienter med forhøyet fallrisiko hvor
tverrfaglig utredning er vurdert
09.01 Antall dager mellom hvert trykksår
09.02 Andel pasienter som vurderes for
trykksårsrisiko ved innleggelse
09.03 Andel risikopasienter som får undersøkt huden
morgen og kveld
09.04 Andel risikopasienter som har fått individuell
behandlingsplan
14.01a Andel pasienter som har hatt stabil vekt
14.02a Andel pasienter som er risikovurdert
14.03a Andel pasienter som har fått opprettet og
iverksatt en ernæringsplan
07.01 Andel SVK-innleggelser hvor samtlige
sjekklistepunkter er fulgt
07.02a Andel pasienter med aktuelt og relevant
behov/indikasjon for SVK
Forebygging av overdosedødsfall 10.01 Etterlevelse av tiltakspakken per pasient
13.01b Tid fra ankomst til antibiotika er gitt - per
pasient
13.02 Tid fra A til B - minutter per pasient
12.01 Utrykning av hjertestanseteamet
12.02 Pasienter med fullstendig utfylt NEWS
12.03 Pasienter med fullstendig utfylt NEWS og hvor
overvåkningsfrekvens og respons er i henhold til
NEWS-anbefaling
12.04 Responstid for MIG/MIT (mobil
intensivgruppe/team)
15.01a Pasientenes opplevelse av utskrivning
15.02a Bruk av sjekkliste
02.01 Bruk av sjekklisten for Trygg kirurgi og
postoperative sårinfeksjoner
02.02 Riktig hårfjerning
02.03 Forhindre hypotermi
02.04 Antibiotikaprofylakse
03.01 Etterlevelse av tiltakspakken per pasient
03.02 Antall pasienter med akutt hjerneslag
behandlet i slagenhet under oppholdet
03.03 Antall pasienter med akutt hjerneslag innlat på
sykehus innen 4 timer fra symptomdebut
Trygg kirurgi
Behandling av hjerneslag
Tidlig oppdagelse av sepsis
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand
Trygg utskrivning
Forebygging av trykksår
Forebygging av underernæring
Forebygging av infeksjon ved SVK
Samstemming av legemiddellister
Forebygging av urinveis-infeksjoner
Forebygging av fall i helseinstitusjoner
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 47 av 48
Helse Nord
Figur 14: Forventet måloppnåelse Helse Nord RHF
Tiltakspakke Måleindikator Kort sikt (<2020) Lang sikt (<2025)04.01 Andel nye pasienter hvor det er dokumentert
utført samstemming av legemiddelliste
04.02 Andel pasienter hvor det er dokumentert utført
samstemming av legemiddelliste ved utskrivelse
04.03 Evaluering av legemiddelsamstemming og
kvalitet på legemiddelavsnittet i epikrise ved
utskrivelse
05.01a Andel pasienter med aktuelt og relevant behov
for blærekateter
05.01b Antall dager mellom hver urinveisinfeksjon
Forebygging av selvmord 11.01 Etterlevelse av tiltakspakken per pasient
06.01a Antall dager mellom hvert fall (med og uten
skade)
06.01b Antall dager mellom hvert fall med skade
06.02a Andel pasienter som er vurdert for fallrisiko
06.03a Andel pasienter med forhøyet fallrisiko hvor
en legemiddelgjennomgang er gjennomført
06.04a Andel pasienter med forhøyet fallrisiko hvor
tverrfaglig utredning er vurdert
09.01 Antall dager mellom hvert trykksår
09.02 Andel pasienter som vurderes for
trykksårsrisiko ved innleggelse
09.03 Andel risikopasienter som får undersøkt huden
morgen og kveld
09.04 Andel risikopasienter som har fått individuell
behandlingsplan
14.01a Andel pasienter som har hatt stabil vekt
14.02a Andel pasienter som er risikovurdert
14.03a Andel pasienter som har fått opprettet og
iverksatt en ernæringsplan
07.01 Andel SVK-innleggelser hvor samtlige
sjekklistepunkter er fulgt
07.02a Andel pasienter med aktuelt og relevant
behov/indikasjon for SVK
Forebygging av overdosedødsfall 10.01 Etterlevelse av tiltakspakken per pasient
13.01b Tid fra ankomst til antibiotika er gitt - per
pasient
13.02 Tid fra A til B - minutter per pasient
12.01 Utrykning av hjertestanseteamet
12.02 Pasienter med fullstendig utfylt NEWS
12.03 Pasienter med fullstendig utfylt NEWS og hvor
overvåkningsfrekvens og respons er i henhold til
NEWS-anbefaling
12.04 Responstid for MIG/MIT (mobil
intensivgruppe/team)
15.01a Pasientenes opplevelse av utskrivning
15.02a Bruk av sjekkliste
02.01 Bruk av sjekklisten for Trygg kirurgi og
postoperative sårinfeksjoner
02.02 Riktig hårfjerning
02.03 Forhindre hypotermi
02.04 Antibiotikaprofylakse
03.01 Etterlevelse av tiltakspakken per pasient
03.02 Antall pasienter med akutt hjerneslag
behandlet i slagenhet under oppholdet
03.03 Antall pasienter med akutt hjerneslag innlat på
sykehus innen 4 timer fra symptomdebut
Samstemming av legemiddellister
Forebygging av urinveis-infeksjoner
Forebygging av fall i helseinstitusjoner
Forebygging av trykksår
Forebygging av underernæring
Forebygging av infeksjon ved SVK
Trygg kirurgi
Behandling av hjerneslag
Tidlig oppdagelse av sepsis
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand
Trygg utskrivning
#70 Elektronisk Datafangst til Pasientsikkerhetsprogrammet
Side 48 av 48
Helse Midt-Norge
Figur 15: Forventet måloppnåelse Helse Midt-Norge RHF
Tiltakspakke Måleindikator Kort sikt (<2020) Lang sikt (<2025)04.01 Andel nye pasienter hvor det er dokumentert
utført samstemming av legemiddelliste
04.02 Andel pasienter hvor det er dokumentert utført
samstemming av legemiddelliste ved utskrivelse
04.03 Evaluering av legemiddelsamstemming og
kvalitet på legemiddelavsnittet i epikrise ved
utskrivelse
05.01a Andel pasienter med aktuelt og relevant behov
for blærekateter
05.01b Antall dager mellom hver urinveisinfeksjon
Forebygging av selvmord 11.01 Etterlevelse av tiltakspakken per pasient
06.01a Antall dager mellom hvert fall (med og uten
skade)
06.01b Antall dager mellom hvert fall med skade
06.02a Andel pasienter som er vurdert for fallrisiko
06.03a Andel pasienter med forhøyet fallrisiko hvor
en legemiddelgjennomgang er gjennomført
06.04a Andel pasienter med forhøyet fallrisiko hvor
tverrfaglig utredning er vurdert
09.01 Antall dager mellom hvert trykksår
09.02 Andel pasienter som vurderes for
trykksårsrisiko ved innleggelse
09.03 Andel risikopasienter som får undersøkt huden
morgen og kveld
09.04 Andel risikopasienter som har fått individuell
behandlingsplan
14.01a Andel pasienter som har hatt stabil vekt
14.02a Andel pasienter som er risikovurdert
14.03a Andel pasienter som har fått opprettet og
iverksatt en ernæringsplan
07.01 Andel SVK-innleggelser hvor samtlige
sjekklistepunkter er fulgt
07.02a Andel pasienter med aktuelt og relevant
behov/indikasjon for SVK
Forebygging av overdosedødsfall 10.01 Etterlevelse av tiltakspakken per pasient
13.01b Tid fra ankomst til antibiotika er gitt - per
pasient
13.02 Tid fra A til B - minutter per pasient
12.01 Utrykning av hjertestanseteamet
12.02 Pasienter med fullstendig utfylt NEWS
12.03 Pasienter med fullstendig utfylt NEWS og hvor
overvåkningsfrekvens og respons er i henhold til
NEWS-anbefaling
12.04 Responstid for MIG/MIT (mobil
intensivgruppe/team)
15.01a Pasientenes opplevelse av utskrivning
15.02a Bruk av sjekkliste
02.01 Bruk av sjekklisten for Trygg kirurgi og
postoperative sårinfeksjoner
02.02 Riktig hårfjerning
02.03 Forhindre hypotermi
02.04 Antibiotikaprofylakse
03.01 Etterlevelse av tiltakspakken per pasient
03.02 Antall pasienter med akutt hjerneslag
behandlet i slagenhet under oppholdet
03.03 Antall pasienter med akutt hjerneslag innlat på
sykehus innen 4 timer fra symptomdebut
Trygg kirurgi
Behandling av hjerneslag
Tidlig oppdagelse av sepsis
Tidlig oppdagelse av forverret tilstand
Trygg utskrivning
Forebygging av trykksår
Forebygging av underernæring
Forebygging av infeksjon ved SVK
Samstemming av legemiddellister
Forebygging av urinveis-infeksjoner
Forebygging av fall i helseinstitusjoner