32

Dette er en kort presentasjon av Bergen kommunes arbeid med områdesatsing, hvilke målsetninger vi har og hvilke geografiske områder vi jobber spesielt med.

Områdesatsingen er et viktig virkemiddel i kommunes arbeid med å utjevne levekårsforskjeller. Vi ønsker at alle innbyggere skal vokse opp og bo i gode og trygge nærmiljø med gode velferdstilbud, variert boligsammensetning og sosiale møteplasser som fungerer. For å få dette til kreves det ekstraordinær innsats i enkelte deler av byen.

Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø utviklet tidlig på 2000-tallet et omfattende planprogram for å transformere området rundt Damsgårdssundet, like sørvest for Bergen sentrum. Handlingsprogrammet Ny energi rundt Damsgårdssundet ble vedtatt av byrådet i 2007, og er nettopp en slik innsats i et område – Solheim Nord/Løvstakksiden – der både fysiske endringer og sosiale og kulturelle prosjekter er satt sammen til en helhet.

Et enstemmig bystyre vedtok sak om områdesatsing i november 2012. Programmet Ny energi rundt Damsgårdssundet i 2014 er i sin sluttfase og skal evalueres, men organiseringen av områdesatsingsarbeidet skal nå videreføres i områdene Slettebakken, Ytre Arna og Indre Laksevåg. Arbeidet med områdesatsing er i dag overført til Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing.

Vi er opptatt av aktiv medvirkning fra områdenes innbyggere, både for å lytte til meninger og synspunkt, og for å engasjere flere til innsats for sine nærområder. Det er ikke alltid tilstrekkelig å gjennomføre fysiske endringer og sosiale prosjekter for å snu den lokale utviklingen – endringene må også være i tråd med innbyggernes ønsker og behov, slik at de faktisk får en positiv virkning på folks liv.

Godt samarbeid med private partnere, lokale frivillige organisasjoner og andre offentlige instanser er viktig. Fra 2011 kom Bergen med under den statlige tilskuddsordningen områdeløft, og inngikk dermed et tett samarbeid med Husbanken. Bevilgningene har vært kr 5, mill. i 2011, kr 6. mill. i 2012. kr 6,5 mill. i 2013 og kr 6,7 mill. i 2014. Støtten har gitt kommunen god drahjelp til å utrede, lede og gjennomføre tiltak og aktiviteter i satsingsområdene.

Bergen kommune bidrar med store investeringsmidler som går til utbedring av grøntarealer, parker og infrastruktur, opprustning av boliganlegg, rehabilitering og nybygging av skoler og barnehager, samt styrking av lokale tjenester.

Områdesatsingene i Solheim Nord og på Slettebakken har i praksis vart flere år, mens Ytre Arna og Indre Laksevåg er nyere satsingsområder. Mye godt arbeid er allerede gjort, og mye spennende kommer i årene fremover. Utfyllende informasjon finnes i handlingsprogrammene og rapportene for hvert område.

Med ønske om gode levekår og gode nærmiljøer i en god by!

Eiler Macody LundByråd for bolig, sosial og områdesatsing Magne Ervik Kommunaldirektør

Områdesatsing i Bergen kommune

Områdesatsing i Bergen kommune:Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsingByrådsavdeling for byutvikling, klima og miljøByrådsavdeling for skole og barnehageByrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirkeByrådsavdeling for finans, eiendom og eierskapByrådsavdeling for helse og omsorg

54

Hva er områdesatsing i Bergen kommune?

Områdesatsing, slik bystyret har definert det, innebærer en helhetlig og sammenhengende innsats i et nærmere definert geografisk område, der kommunen i tett samarbeid med innbyggere, næringsliv, lag og organisasjoner arbeider for å styrke områdets fysiske standard, samt beboeres og brukeres innflytelse på hverdagsliv. Bomiljø, sosialt og fysisk opprustningsprogram er en sentral del av satsingen.

Områdesatsingen i Bergen kommune bygger på arbeidsmetoder utviklet gjennom arbeidet med pilotprosjektet Ny energi rundt Damsgårdssundet, et program som startet opp i 2007 etter flere års planlegging.

Utgangspunktet for Ny energi rundt Damsgårdssundet var erkjennelsen av at planlagt utbygging og transformasjon av området rundt Puddefjorden måtte samordnes med et program for styrking av det sosiale og fysiske miljøet langs hele Løvstakksiden. Et viktig prinsipp var at kommunale etater, lag/organisasjoner og private aktører skulle arbeide parallelt og sammen om ulike tiltak innen helse og velferd, skole, kultur og fritid, næringsutvikling og opprustning av fysiske nærmiljø som boliger, parker/uteområder og annen infrastruktur.

Områdesatsingen jobber spesifikt med å følge opp levekårsrapportene. I Bergen måler man jevnlig befolkningens levekår og forskjeller mellom områder. Tidligere gjorde en disse målingene på bydelsnivå (8 bydeler), men fant at en slik inndeling ble for grov. og var lite egnet til å framskaffe konkret kunnskap om det enkelte nærområde/strøk. I de siste leverapportene har en derfor brutt kommunen ned til 51 levekårssoner, og undersøkt parametre knyttet til inntekt, bolig og boforhold, arbeid og utdanning, helse, levealder, kriminalitet med mer.

Hovedhensikten har vært å få kunnskap om hvilke nærområder kommunen bør rette størst innsats mot fremover. På bakgrunn av disse dataene har kommunen prioritert geografiske områder hvor en ønsker å jobbe målrettet for å utvikle nærmiljøene. Resultatmål for områdesatsingen i Bergen kommune er:

• Bedre ivaretakelse av fysisk og sosialt miljø• Gode samarbeidsrelasjoner med befolkningen• Bedre koordinering mellom tjenestene• Etablere arenaer for medvirkning

Ønskede resultater for Bergen kommune er gode levekår for lokalbefolkningen, og gode og trygge nærmiljøer i de prioriterte områdene. Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing koordinerer all planlegging og gjennomføring av områdeinnsatsen. Øvrige byrådsavdelinger medvirker i varierende grad - alt etter hvilke problemstillinger som er aktuelle og hva en velger å vektlegge i den videre utviklingen av området.

Områdesatsingen er et tidsavgrenset programarbeid som kommer tillegg til kommunens ordinære tjenestetilbud. I satsingsområdene legges det stor vekt på å samordne kommunens tjenesteportefølje for å bidra til å skape positiv utvikling i nærområdet.

At slik ekstraordinær innsats virker bekreftes fra statlig hold: I Stortingsmelding nr. 31 (2006-2007) vises det til at områdesatsinger kan stoppe nedtursspiraler, åpne for metodeutvikling og læringseffekter av tverrsektorielt arbeid, bidra til positiv omdømmebygging og utløse engasjement og entusiasme blant beboere. Blant annet derfor gir Husbanken tilskudd til kommuner som arbeider med områdesatsing, og Bergen er blant storbyene som er tilknyttet det nasjonale programmet for områdeløft.

Også Husbanken har mål og krav til hva som ønskes oppnådd med tilskuddsmidlene: Program for Områdeløft skal gjøre et levekårsutsatt område mer fysisk og sosialt bærekraftig. Gjennom Husbankens program får Bergen anledning til å utveksle erfaringer og lære av andre kommuner som har områdesatsinger.

Husbanken foreslår seks aktuelle resultatområder:

1. Bolig- og bygningskvalitet2. Bomiljø3. Barn og unges bo- og nærmiljø4. Deltakelse og medvirkning5. Lokale og tilgjengelige servicetilbud6. Opplevd bokvalitet

Områdesatsingen forventes å ha god effekt på velferden til beboere og brukerne av området. Satsingen skal også bidra til å gi området et bedre omdømme og å skape økt investeringslyst fra andre aktører, som for eksempel private utviklere og bedrifter. Interne resultatmål er knyttet til å optimalisere kommunens ressursbruk gjennom å finne gode samarbeidsformer på tvers av etater og tjenester. Samarbeid med lokale frivillige ressurspersoner og organisasjoner er også svært viktig for å bidra til kvalitetsheving i områdene kommunen prioriterer. Under presenteres noen viktige felles målområder i satsingsområdene.

Bolig og nærmiljø

I 2014 la byrådet frem en ny boligmelding. I meldingen beskrives målsetningene om å legge levekårsvariabler til grunn i planlegging og utbygging av boliger i kommunen, samt om å få til en mer variert beboersammensetning i satsingsområdene. Gode uteområder er dessuten viktig for nærmiljøene, for den opplevde trivselen og for et steds omdømme. Det satses derfor mye på å forbedre standarden på boliger og utemiljø, på parker og fellesområder, samt på økt tilgjengelighet/universell utforming.

Videre legger en vekt på å gjøre skoleveier, gangstier og tverrforbindelser trygge og tilgjengelige. I de prioriterte områdene er store deler av ressursene blant annet brukt til prosjektet Barnas byrom, hvor lekeplasser i Bergen har blitt oppgradert over flere år. Budsjettet har vært på 90 millioner. I vedtaket om bevilgning til Barnas byrom, ble områdesatsing og levekår spesielt prioritert.

76

Medvirkning

For å sikre gode samarbeidsprosesser med brukerne i området legges det opp til stor grad av brukermedvirkning gjennom deltakelse på folkemøter, etablering av arbeidsgrupper, prosessledelse og god koordinering av arbeidet. Man legger vekt på gode og åpne/transparente prosesser der befolkningen er kjent med beslutninger og fremdrift. I 2014 gjennomførte områdesatsingen spørreundersøkelser for å kartlegge befolkningens holdninger og bruken av eget nærmiljø i Ytre Arna og Indre Laksevåg.

Barnetråkkregistrering er et viktig verktøy i områdesatsingen. Det spesielle med barnetråkkregistreringen er at barna selv, i samarbeid med planleggere fra Etat for plan og geodata, gjør registreringer og kartlegger eget nærmiljø med tanke på trygge og utrygge soner, herunder gangforbindelser, leke og oppholdsarealer og skolevei. I tillegg blir det gjort en planfaglig vurdering i de områdene barn og unge har pekt på i registreringen.

På denne måten kan problemstillinger barna tar opp bringes inn til rett fagetat, samtidig som deler av dette kan ivaretas innenfor områdesatsingen. Barna er elever på henholdsvis 6. og 9. klassetrinn ved skolene.

Foto: Fra gjennomføring av Barnetråkkregistering.

Oppvekstmiljø

Bergen kommune har sterkt fokus på barn og unges oppvekstmiljø, blant annet ved å tilrettelegge for vitale og bærekraftige nærmiljøer, der barn og unge får anledning til aktiv deltakelse og å påvirke egne omgivelser.

Felles for alle områdene er at skolesituasjonen blir vurdert. Ny-Krohnborg skole er rehabilitert og har fått tjenlige lokaler til idrett og kultur. Det skal bygges to nye skoler i Indre Laksevåg, og skolen i Ytre Arna er under vurdering.

Bergen kommune samarbeider gjennom områdesatsingen tett med lokale idrettslag, kulturaktører og andre frivillige organisasjoner i nærområdene for å legge til rette for mer og bedre aktivitet på fritiden.

Glade jenter i den nye idrettshallen på Ny-Krohnborg

Rehabilitering av Ny-Krohnborg skole startet i 2009

Det nye senteret for oppvekst, idrett og kultur sto klart høsten 2012

På skøyter i Laksevågparken

98

Ny energi rundt Damsgårdssundet - et pilotprosjekt og bakteppe for områdesatsingen

Handlingsprogrammet Ny energi rundt Damsgårdssundet handler om en fullstendig transformasjon av et område. Programmet er knyttet til Kommunedelplan Puddefjorden-Damsgårdssundet.

Arbeidet er et byutviklingsprosjekt initiert av Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø, og bygger på et omfattende planarbeid. Handlingsprogrammet ble utviklet i samarbeid med private aktører, utbyggere, virksomhetsledere og lag/organisasjoner i området.

Kommunaldirektørene for de ulike byrådsavdelingene er intern styringsgruppe. Eksternt er det etablert en styringsgruppe med representanter fra Bergen kommune, Universitetet i Bergen, HiB, BOB, CG Rieber og Husbanken. Handlingsprogrammet ble utarbeidet av aktørene i fellesskap, og om det ikke ga detaljerte henvisninger, har det likevel vært et sentralt dokument med tanke på organisering og prioriteringer. I Bergen kommune var en kjent med levekårsutfordringene i dette området (som inkluderer Solheim Nord/Løvstakksiden) og det ble derfor samtidig fokusert på levekårsutjevnende tiltak.

Langs hele Damsgårdssiden, fra Solheimsviken til Puddefjordsbroen, vil det i løpet av en 10-årsperiode bygges ut et nytt byområde som vil inneholde ca. 1500 nye boliger med tilhørende kultur- og servicetilbud. BOB står sentralt i transformasjonsarbeidet.

Byrådet er eier av områdesatsingen og det er etablert en styringsgruppe bestående av kommunal-direktørene som møtes i forbindelse med fremleggelse av årsrapporter og søknader til Husbanken. Styringsgruppen behandler relevante saker som trenger avklaring på overordnet nivå i kommunen.

Det er etablert en ekstern styringsgruppe for samordning av fellesprosjekter mellom BSBO og Husbanken, der områdesatsing diskuteres sammen med andre boligsosiale velferdsprogrammer. Styringsgruppen ledes av byråden. Andre relevante samarbeidspartnere inviteres inn etter behov, for eksempel Helse Bergen, IMDI, representanter fra departementer, med flere.

Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing har prosjektledelsen, og ansvar for å styre og koordinere arbeidet i samarbeid med de byrådsavdelingene som til enhver tid er involvert i arbeidet. Det er oppnevnt kontaktpersoner i de ulike byrådsavdelingene, og en har halvårige møter der områdeinnsatsen blir gjennomgått og diskutert. I dette forumet forberedes også saker som skal behandles i styringsgruppen. Husbanken inviteres til å delta på disse møtene.

Det er opprettet lokale koordineringsgrupper som består av frivillige og eventuelt etater. Gruppene ledes av lokale koordinatorer for områdesatsingen, som har ansvar for å legge til rette for medvirkningsprosesser i de aktuelle områdene. Koordinatorene legger frem innspill og synspunkter fra de respektive områdene overfor programledelsen og relevante etater.

Den lokale koordinatoren har ansvar for å legge til rette for samarbeid mellom offentlige etater, private aktører og frivillige i forbindelse med prosjekter i områdene. Koordinatorene leder også prosjekter som ligger utenfor og mellom de ordinære tjenestene, og organiserer årlige møter mellom lokalbefolkningen i satsingsområdene og byråden og representant fra Husbanken.

Styringsgruppe

kommunaldirektører

Byrådetprosjekteier

Ekstern

styringsgruppeHusbanken/BSBO

Prosjektledelse

Ytre Arna

lokal koordineringsgruppe

Årstad lokal

koordineringsgruppe

Indre Laksevåg

lokal koordineringsgruppe

Organisering av områdesatsingen

Gammelt møter nytt i Damsgårdssundet

1110

Områdesatsingene - presentasjon av områdeneBåde eksisterende boliger langs Løvstakksiden og nytt byområde langs sundet ligger sentrumsnært. Utvikling av 4-5000 arbeidsplasser på Høyteknologisentret og nye studieplasser ved BI får gangavstand til et attraktivtbyutviklingsområde og naturområdene opp mot Løvstakken. En ny bro over Puddefjorden vil gi to nye tyngdepunkter og byrom for gangtrafikk og nye tiltak - Markusplassen og plassen på Høyteknologiområdet.

Den nye gang- og sykkelbroen mellom Markusplassen og Møhlenpris blir viktig fordi den binder Bergen sentrum og Løvstakksiden tettere sammen.

Fra 2011 ble koordineringen av dette arbeidet lagt til Byrådsavdeling for bolig, sosial og områdesatsing. Bergen kommune har valgt ressurstilførende tiltak som hovedstrategi, og investerer mer enn 400 millioner til opprustningstiltak i området Solheim Nord/Løvstakksiden.

Dokumentasjon

Hvert år blir det utarbeidet årsrapport. I prosjektet Ny Energi rundt Damsgårdssundet produseres jevnlig dokumentarfilmer i samarbeid med Pandora Film. Filmene illustrerer på en fin måte de store endringene som er gjort og som fortsatt pågår i området, og egner seg for framvisning i ulike fora.

Til produksjon av siste film mottok en tilskudd fra Framtidens byer, som et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene. Ved handlingsprogrammets slutt vil det bli gjennomført en oppsummering og evaluering av arbeidet.

Arbeidet med handlingsprogrammet i Damsgårdssundet er bredt organisert, og dette har også blitt førende for organiseringen av områdesatsingen.

1312

Solheim Nord

Solheim Nord er området like sørvest for Bergen sentrum langs Løvstakkens østside og Damsgårdssundet. Området ligger i Årstad bydel. Solheim Nord er et gammelt arbeiderstrøk, som i mange tiår var preget av skipsfart og industri. Langs Damsgårdssundet lå fabrikkene tett i tett, og i husene bodde arbeiderfamilier der far var sysselsatt i industrien og mor var hjemme med en stor barneflokk.

Bergen Mekaniske Verksted var spesielt sentral for utviklingen av området fra midten av 1800-tallet og frem til verftsindustrien møtte motgang fra 1970-tallet.

I dag ligger 350 av Bergens kommunale utleieboliger i dette området, samtidig som en ny bydel vokser fram på de gamle industriområdene langs Damsgårdssundet.

Spesielt er den nordlige delen av området, som ble utbygget på 1950-tallet da sosial boligbygging sto som sterkest, preget av mange kommunale boliger.

Utbyggingen i 1950-årene erstattet brakkeboliger oppført for hjemløse etter bybrannen i 1916. Området ble på folkemunne kalt Blodbyen.

Kombinasjonen av industri og 100 år med sosial boligbygging og prosjekter er en viktig del av stedets identitet og omdømme.

Dagens befolkning er blandet, med både opprinnelige innbyggere, innflyttere til transformasjonsområdet langs Damsgårdssundet og barnerike innvandrerfamilier. Levekårene i området blir med jevne mellomrom fyldig dekket i media.

Da områdesatsingen i Solheim Nord startet opp i 2011 var Ny-Krohnborg skole fra 1924 under rehabilitering. Mange tradisjonelle kulturaktiviteter, som kor, korps, speider og buekorps var borte eller strevde med rekrutteringen, og fellesarealer/uteområder bar preg av mange års neglisjering. Dette er, sammen med utfordrende levekårsforhold, et viktig bakteppe for Bergen kommunes innsats i området.

Områdesatsingens målsetninger

Områdesatsingen har over lengre tid samarbeidet bredt med ulike representanter fra nærmiljøet. Hovedmål for områdesatsingen er å fylle begrepet Ny energi rundt Damsgårdssundet med meningsinnhold, samt å omforme Ny-Krohnborg skole fra 1924 til det bankende hjertet i nærmiljøet.

Høsten 2012 var den gamle skolen fullstendig rehabilitert, og ble gjenåpnet som nærmiljøsenter: Ny-Krohnborg senter for oppvekst, idrett og kultur. Det nye Ny-Krohnborg rommer idrettshall, kultursal, dansesal og lokaler til møtevirksomhet og kulturaktivitet, i tillegg til barnehage og skole. Samarbeidet med lokale organisasjoner og aktører har vært sentralt for utformingen av det nye senteret, men også for å fylle det med aktiviteter som kommer nærmiljøet til gode.

Opprusting av uteområdene er prioritert i områdesatsingen. Store prosjekter som turveien Løvstien, kaianlegget Damsgårdsallmenningen og uteområdene ved St.Markus kirke er eksempler på dette.

Sosiale prosjekter i samarbeid med barnevern, kulturkontor og frivillige organisasjoner er også en sentral del av satsingen på Solheim Nord.

Langs Løvstakken bygger Bergen kommune turvei

Fakta Solheim Nord * Bygget ut med utgangspunkt i verftsindustrien i Solheimsviken og sosial boligutbygging * Rundt 6000 innbyggere i levkårssonen * Nærmere 20% innvandrere * Ny-Krohnborg skole med 320 elever, kapasitet 500 * 6 barnehager, 1 åpen barnehage * Særskilt store utslag på levekårsindikatorene median bruttoinntekt, barnefattigdom og kommunalt tildelte boliger, men også på de fleste andre indikatorer. * Har de siste årene vært et område for omfattende transformasjon fra gammel industri til nye boliger i sjøkanten.

1514

Grønn etat arrangerer offisiell åpning den nye kaien, 2013

Parselldyrking i Fredlundsveien v/Bærekraftige liv, 2013.

Giro de Puddefjorden v/Puddefjorden kajakklubb

Flamenco eller keramikk?Aktiviteter for enhver smak finner du i det nye kultursenteret

1716

Prosjektet ledes av Etat for boligforvaltning, og er organisert som et samarbeid mellom offentlige instanser, frivillige lag/organisasjoner og kontaktpersoner blant beboerne i de kommunale boligene.

Områdeløftet innebærer en omfattende oppgradering av boliger, bygninger og felles utearealer. Parallelt med den fysiske oppgraderingen gjennomføres boligsosiale tiltak for å tilrettelegge for et trygt og inkluderende bomiljø.

Områdesatsingen på Slettebakken jobber etter følgende målsetninger:• Iverksette et samlet område- og levekårsløft • Fremme dialog mellom ulike grupper i bomiljøet • Legge til rette for et trygt og inkluderende oppvekst- og bomiljø

Sentrale tiltak:• Oppgradere kommunale boliger og fellesarealer• Etablere sambrukshus og lokale møteplasser • Utvikle sosiale og kulturelle aktiviteter i nærmiljøet• Etablere arenaer for dialog og samarbeid med beboere og andre aktører i området

I 2013 og 2014 er det gjennomført en omfattende bygningsmessig oppgradering av kommunens bolig-eiendommer på Slettebakken. Oppgraderingen omfatter utbedring av fasader, oppganger, fellesarealer på loft, i kjeller og utomhus, samt etterisolering av boligene.

Den fysiske opprustingen suppleres med boligsosiale tiltak som flere leke- og oppholdsarealer og nytt aktivitetshus for nærmiljøaktiviteter. Aktivitetshuset Femmeren drives i samarbeid med frivillige organisasjoner og beboerkontakter som blant annet driver kafé.

Slettebakken

Slettebakken ligger i Landås-området og tilhører Årstad bydel. Området består i hovedsak av lavblokkbebyggelse, og ble, i likhet med resten av Landås, utbygget på 1950- og -60-tallet. Området er svært barnerikt, og har også en del eldre. I de kommunale boligene er omtrent halvparten av husstandene relativt nyetablerte flyktningfamilier. Området er relativt sentrumsnært med gode buss- og bybaneforbindelser.

Sletten Senter, åpnet i 1964 som første i sitt slag, er sentralt plassert i området, like ved Slettebakken skole og bybanestopp.

Slettebakkenprosjektet er knyttet til ca. 500 kommunale utleieboliger.

Foreldre, frivillige og kommunalt ansatte fyller Ny-Krohnborg med kultur- og idrettsaktiviteter

Sykafèen for kvinner har juleavslutning, 2013

Femmeren er blitt et populært møtested for beboerne på Slettebakken.

Fakta Slettebakken * Bygget ut på 1950- og 60-tallet som en del av Landås-utbyggingen med stort innslag av kommunale boliger (sosial boligutbygging) * Rundt 7200 innbyggere * Slettebakken skole med 270 elever (like utenfor området: Fridalen skole med 450 elever, samt Int. skole) * 6 barnehager, 1 åpen barnehage * Særskilt store utslag på levekårsindikatorene kommunalt tildelte boliger, barnevernstilfeller og barnefattigdom * Godt planlagt boligstruktur, gode lokale tilbud og buss-og bybaneforbindel med Bergen sentrum

1918

Ytre Arna

Ytre Arna ligger nordøst i Bergen kommune, i Arna bydel, som ble innlemmet i Bergen kommune i 1972. I underkant av 3000 innbyggere, samt til enhver tid rundt 200 asylsøkere, bor på stedet.

Ytre Arna er blant de aller eldste industristedene i landet (1846), og utviklet seg i takt med produksjons-veksten ved tekstilprodusenten Arne Fabrikker. Inntekter fra industrien finansierte i løpet av drøye 100 år utbygging av nærmere 50 000 kvadratmeter produksjonslokaler, boliger til arbeidere, parker, kulturhus, skole og annen sosial infrastruktur.

Produksjonen var på topp på 1950-tallet, med nærmere 1200 ansatte, men ble etter hvert rammet av økt internasjonal konkurranse. Fra 1970-tallet opplevde stedet gradvis nedbygging av hjørnesteinsbedriften.

Siden nedleggelsen av Arne Fabrikker har Ytre Arna opplevd både nedgang i lokal handel og forfall i det fysiske miljøet. Samtidig har den sterke tilhørigheten til stedet overlevd blant mange av innbyggerne, og det tradisjonsrike organisasjonslivet har stått støtt gjennom de økonomiske nedgangstidene.

I nyere tid har Ytre Arna igjen blitt en smeltedigel hvor folk flytter til fra hele verden.

I de senere år har dessuten den negative utviklingen begynt å snu, blant annet har tekstilbedriften Oleana med over 80 ansatte etablert seg i stedets første fabrikkbygg, og en ny Miljøgate er åpnet i øvre del av sentrum. Samtidig er en rekke små og store prosjekter i gang - både i regi av private, frivillige ildsjeler og kommunen. Bergen kommune har jobbet med utvikling i Ytre Arna i flere år, men konkluderte etterhvert med at det var behov for en mer omfattende og helhetlig innsats.

I 2011 begynte for alvor prosessen med å starte en områdesatsing i Ytre Arna, og i 2012 fikk Bergen kommune for første gang tilskudd fra Husbanken til å arbeide spesifikt i det gamle fabrikkstedet.

Områdesatsingens målsetninger

Målsetningene for kommunens områdesatsing har blitt utviklet i to omganger – først i en forprosjektfase i 2011 og 2012, og deretter i en andre fase fra høsten 2012 og fremover.

Frivillige fra nærmiljøet har hele veien deltatt i omfattende medvirkningsprosesser. Synspunktene som har kommet fram på folkemøter, verksteder og gruppemøter har blitt kombinert med lokale undersøkelser, som Barnetråkkregistrering, statistikk og Husbankens målformuleringer. Grunnlagsmaterialet er utfyllende beskrevet i områdesatsingens handlingsprogram.

Områdesatsingens langsiktige effektmål for perioden 2012-1017 er formulert slik:Områdesatsing Ytre Arna har

1. bidratt til at flere oppfatter Ytre Arna som et attraktivt, trygt, og fargerikt sted2. lagt til rette for at flere opplever kontakt med andre i nærmiljøet på gode møteplasser (ute og

inne)3. bidratt til større deltakelse i fritidstilbud og fysisk aktivitet4. stimulert til vekst innen lokalt kulturliv, handel og næring i sentrumsområdet

Det er i tillegg valgt ut noen hovedsatsingsområder for arbeidet:• Utvikling av Kulturhuset Sentrum og området rundt• Utvikling av kai- og sjøfrontsområdet• Utvikling av trapper, stier og parker• Idrett, kultur og inkludering• Lokalhistorisk formidling

Utvikling og transformasjon i sentrumsområdet vektlegges spesielt. Langsiktig, planmessig tilrettelegging for ny bruk av bygg og uteområder kombineres med kortsiktige prosjekter som skal bidra til økt optimisme og trivsel i nærmiljøet. De kortsiktige prosjektene er tiltak som fysisk utbedring av park, naturmiljø og skolevei. I tillegg kommer en rekke sosiale tiltak som blir utviklet i samarbeid med frivillig organisasjonsliv og skolen. Begge disse har også nøkkelroller i lokalt inkluderingsarbeid.

Ytre Arna er blitt en smeltedigel for folk fra hele verden.

Fakta Ytre Arna * Etablert som industristed 1846, da landets første mekaniske bomulls veveri ble startet med kraft fra Blindheimselva * Rundt 2700 innbyggere + asylsøkere og flyktninger * 21% fastboende innvandrere (2014) * Ytre Arna barne-og ungdomsskole med ca. 300 elever * 2 barnehager, 1 åpen barnehage * Særskilt store utslag på levekårsindikatorene median brutto- inntekt, lav utdanning og sosialhjelpstilfeller blant unge * Sterkt organisasjonsliv, sterk lokal identitet og ny optimisme for framtiden

2120

I områdesatsingen legger en blant annet stor vekt på uvikling av Kulturhuset Sentrum (øverst)og gode uteområder

Indre Laksevåg

På begynnelsen av 1800-tallet var landbruk og fiske den viktigste næringsveien på Laksevåg. Fra midten av 1800-tallet vokste skipsindustrien frem og flere verft etablerte seg her. Som et resultat av arbeidsplassene som ble skapt, vokste bebyggelsen. Området har mange krigsminner med blant annet ubåtbunkeren Bruno og bombingen av Holen skole.

Laksevåg var egen kommune frem til 1972, da den ble innlemmet i Bergen. Indre Laksevåg er en del av Laksevåg bydel, og området strekker seg fra Puddefjordsbroen i sør til Olderneset i nord. Melkeplassen er en del av dette området. Det er kort vei til Bergen sentrum - Puddefjordsbroen (bygget i 1956) er raskeste vei til og fra. Her er nærhet og utsikt over sjø og kort vei til fjell og flotte turområder.

Befolkningsvekst de siste 24 år har vært relativt jevn etter en nedgang fra 1980 til 1990.

Sammenlignet med de øvrige områdene i Bergen har Indre Laksevåg prosentvis flest beboere på 67 år og over.

Barnas byrom (Grønn etat) har et samarbeid med både områdesatsingsgrupper og ungdomsgruppe for å utvikle og rehabilitere lekeplasser i Indre Laksevåg.

Grønn etat holder på med prosjektene Løvstien (etter planen ferdig våren 2015) og Håsteinarparken (ferdig oktober 2014). Kariholen badeplass ble pusset opp sommeren 2014. Bystyret vedtok i mai 2013 at Damsgård barneskole og Holen ungdomsskole skal rives og erstattes av nye skolebygg med moderne fasiliteter. De nye skolene skal etter planen stå ferdig i 2017.

I dag er området i endring: Boligutbyggingen øker, to skoler skal rives og erstattes av nye, og skipsverftsindustrien har meldt flytting innen få år.

Fakta Indre Laksevåg * Rundt 8500 innbyggere * Ca. 25% innvandrere (2014) * Damsgård skole med 380 elever og Holen med 510 elever (barne-og ungdomstrinn) * 5 barnehager * Særskilt store utslag på levekårsindikatorene kommunalt tildelte boliger og kriminalitet * Sterkt lokalt engasjement og historisk identitet. Står overfor omfattende utvikling de kommende årene

2322

Prosess og medvirkning

I regi av områdesatsingen ble det i desember 2012 arrangert folkemøte i Indre Laksevåg i samarbeid med Gamle Laksevåg Velforening.

Både i forkant og etterkant av møtet ble det gitt mulighet for å melde seg til å arbeide videre i arbeidsgrupper.

Fra januar 2013 er det gjennomført jevnlige møter med arbeidsgruppene. Bergen kommunes innsats i området har utløst et stort engasjement blant lokalbefolkningen, og mange frivillige har deltatt i medvirkningsprosesser.

Områdesatsingen i Indre Laksevåg har lagt stor vekt på å involvere mange i ulike arbeidsgrupper som jobber med både langsiktige mål og kortsiktige prioriteringer og prosjekter. Å forme en visjon for et område hvor det eksisterer mange ulike planer har vært en viktig oppgave for arbeidsgruppene og den felles koordineringsgruppen som er tilknyttet områdesatsingen.

En foreløpig visjon for området er formulert slik: Levende lokalmiljø i Indre Laksevåg med mangfold og trivsel.

Den gamle brannstasjonen får et moderne uttrykk og har fått navnet Gnisten

Behovet for møteplasser er stort. Håsteinsgaten 3 ble i juni 2014 satt i stand som aktivitets- og forsamlingslokale for nærmiljøet. Dette huset er en del av gamle Laksevåg brannstasjon.

Solfred - en internasjonal kvinnegruppe som startet opp i juni 2013

Klar for dugnadsinnsats 2013/2014Logoen på t-skjortene har en av områdesatsingens arbeidsgrupper laget

2524

Håsteinarparken under bygging (2014) (øverst)Tønnebålet på Laksevåg er et velkjent fenomen i Bergen, det samme er de karakteristiske kranene på verftsområdet

Damgård Hovedgård (ca. 1770) er idag en del av Bymuseet

Parti fra nærmiljøet

Møte i arbeidsgruppe i Indre Laksevåg (2013)