Gro vil si neitil ldiinaavtaleEn ny klimaavtale kan bli vedtatt

uten at Norge er med. Hvis norske

krav ikke blir innfridd i forhand

lingene, vil landet nekte å skrive

under. Det bekrefter Miljovernde

partementet overfor N&M

Bulletin.

Norges ultimaturn vekker skarpe reaksjoner,både i internasjonal miljøbevegelse og i FN-kretser. Leder av FNs klimapanel, BertBolin, mener Norge setter nasjonale hensyn

Gamle busser og lastebiler skal stenges utefra forurensede bykjerner i Sverige. Slikblir det i Gøteborg,Stockholm og Malmö iløpet av året.I byer med mange folk og storluftforurensning skal myndighetene opprette «miljoson

er» meI spesielle krav tilkj oretøyet.

—- I praksis betyr det atgamle kjøretøy som

torurenser mye blir stengt ute.Ihrtellcr Anne Marit 1-lansen iEcotraliic Norge. I lun harvært med pa forprosjektet«vIiljosoner i Oslo» som bygger pa det svenske opplegget.

side 4-5

Ikke tid til åaksjonere

Nr. 12 • 28. juni • 1996 • 8. årgang

foran de internasjonale målene.

INNHOLD

side 3

Statsminister Gro harlem Brundtland vil nekte cJ akseptereen klimaavtale somn paleggt’r Norge like store fompliktelsersom andre land. ([ab. oa Si n, I’ülftb, Sb’foto.)

• Tungtraikkingen adgang5 Miljøaktivist

arrestert i Nigeria7 Ungdom er opp

tatt av miljøvern7 Strid om flytting

av piggsvin10 Dropper rensekrav10 Lever 200 år i

ensomhet12 Foreslår øvre

Otta-kompromiss

Vi har ikke tid. Slikforklarer miljøorganisasjonene at ingenaksjonerer mot Kinasatomprøvesprengninger.

Vi er flinkere til å settesaker på dagsorden enn åsluttfore dem. innrømmergeneralsekretær Terje Kroneni N aturvernforbundet.

side 6

Utgitt av Norges Naturvern#orbund

2 • N&M BulletinNi. 12 • 28. juni • 1996

Ni’. 12 • 28. juni • 1996N&M BuHetin • 3

UTGIVER: Norges Naturvernforbund ANSV. RED: Arild SvalbjørgREDAKSJON: Ole P. Pedersen, Jens R Toldnæs, Sin L. Nilsen, Audun Garberg

Boks 2113 Grünerløkka, 0S05 OsloBANKGIRO: 8200 01 44203POSTGIRO: 0803 50 94602E-POST: redn@sn.noTELEFON: 2271 5520TELEFAKS: 22 71 56 40DIREKTE: 22 04 46 + 39 (Nilsen), 40(SvaIbjørg), 41 (Toldniæsl. 42(Pederseni, 44 (GarbergiNESTE UTGAVE: 9. august 1996.

Håp i Høyre?Partiet Høyre er i ferd med å bli en nøkkel nårStortinget behandler miljøsporsmål. Meddagens sammensetning av vår lovgivende forsamling er det konservative partiet svært oftei stand til å avgjøre viktige miljosaker. Men deter bare unntaksvis at Høyre bruker nøkkelentil å låse igjen for dårlige miljøvalg.Men det foregar mye god tenking rundt miljøsporsmål i landetsnest største parti. Best kjent er naturligvis Kire Willochs forvandling fra intelligent slatsmann til klok fylkesmann. Menogsa andre i partiet har lært grunnbetydningen av ordet konservativ. Som ungdomspartiets André Støylen, som i forrige ukegikk ut med sitt klare råd til partiledelsen: Lytt mer til Willoch.Det er ikke radikalisme, men god høyrepolitikk å ta vare påmiljøet.

Høyres problem før det med noen troverdighet kan framståsom miljøvennlig er at det stort sett er folk i periferien av maktai partiet som har sett dette. Bade Willoch og Stoylen har en vissinnflytelse, men ingen makt til a meisle ni den konkrete politikken. Det gjør folk med betydelig mindre evne til a tenkeprinsipielt.

For partiledelsen bruker bare miljønøkkelen nar det ikkefinnes storkapital som presser imot. Egentlig ganske underlig,ettersom partiet for lenge siden har tapt velgerne i denne sektoren.

I saker hvor partiet ikke risikerer å få kjeft av de størsteindustriselskapene i Norge, er det derimot et visst håp om atI løyre kan innta en ny rolle som garantist mot grove naturinn—grep.

Høyres miljopolitiske talskvinne Eva Finstad antyder i dettenummeret av Natur & Miljø Bulletin at lartiet vil spille en slikrolle i striden om øvre Oita-utbyggingen.

Både den gode miljotenkningen blant mange i partiet, ogønsket om å påflwe Ap-regjeringen nederlag antyder at I løyrekan bli en viktig alliert fir miljovernet i tiden framover. Detforutsetter imidlertid at partiledelsen blir overbevist av de ungeog de gamle i partiet. Og at den har ryggrad nok til a ta en konflikt med pressgrupper na og da.

i riï’i .Som vanlig pakker vi ned pennen i juli,

men er tilbake med ferske miljønyheter i

begynnelsen av august.

I mellomtiden har du anledning til å gi bortabonnement på Norges beste miljøavis

til noen du kjenner! Eller: du kan bestilleg klassesett av våre temabulletiner om energi og miljøgifter, slik at

alt er klart til undervisningen til høsten!

Natur & Miljø Bulletin viser seg stadig som det

sentrale mediet i miljødebatten. Under

Stortingets klimadebatt tidligere i år, var det

våre artikler som ble referert i debatten; både

av Jens Stoltenberg og ErikSolheim. Ingen andre steder får du fulgt

med så godt som i Natur & Miljø Bulletin!

Ja takk, jeg bestiller:fiKlassesett av tema «Energi» (kr. I 90)

ijKlassesett av tema «Miljøgifter» (kr. I 90)

JiGaveabonnement på N&M Bulletin til:

Adresse:

Postnr: Sted:

Postnr: Sted:

Sendes til:N&M Bulletrn, boks 2113Gr.løkka, 0505 Oslo.Faks:2271 5640.

En ny klimaavtale kankomme i stand utenNorge som deltaker.Hvis Norge ikke fårinnfridd sine sentralekrav i de kommendeforhandlingene, vil vinekte å undertegneavtalen.N&M BulletinOle R Pedersen

( tatsminister Gro i larlemlrundtland holdt for to ukersiden et foredrag omklimapolitikk. I foredragetframholdt hun at en ny klimaavtale som tar utgangs—1,uikt i like reduksjoner foralle vestlige land, «ikke vilv rke». Statsm inisteren argu—menterte sterkt for at flereland gar sammen om en fdlesforpliktelse.

— Det er jeg som har rett.Resten av verden tar feil.Det er essensen i GroHarlem Bruncltlancls foredrag under et klimaseminar i Oslo i juni.

BAKGRUNNOle P Pedersen

Statsministerens foredraginneholdt et meget viktigpunkt: hun sa klart fra om atNorge ikke vil akseptere en ny

pene i Norge, mener regjeringen.

Danmark: tvilsomtMen Norges strategi møtermotbor, også hos andrenordiske land. Ulrik Torp vedMiljostyrelsen i Danmark, trordet blir vanskelig for Brundtland a fli gjennomslag fornorske særordninger.— Innen EU har det siden1990 vært meningen å fordeie

som er dobbelt så høyt som i1850. Det belyr at i-landeneantakelig ma halvere sineutslipp pa lang sikt.

forhandlingsposisjon lenge.Det oppsiktsvekkende er atstatsministeren gar så bemhardt ut mot det som har værtstrategien til svært mangeandre europeiske land.

Tyskland og Danmark hargått inn for at ‘vestlige landskal redusere sine utslipp med20 prosent innen ti ar. Da vilalle land raskt bli tvunget til agå i riktig retning.

Det er dessuten et stort

byrdene for å stabilisereutslippene. EU har ikke klartdet. Det blir ikke enklere åskulle fordele utslippene mellom alle «Annex i-landene»,påpeker Torp. han understreker at Danmark ikke har noensterk mening om alle land skalha lik forpliktelse, eller omden skal fordeles forskjelliginnen et avgrenset område.

det er et fliktum at energislosmgen i alle vest-europeiskeland ligger rundt 25 — 35 prosent. Det er altsa lønnsomt åredusere utslippene, bare veda Ijerne energisløsingen, sierVillagrasa.

Hun mener Norge kan blistaende svært ensom pa arenaen etterhvert som forhandlingene går framover.

•-— Japan skal arrangere

neste års partskonferanse, oger under press for å innta etmer positivt standpunkt. OmClinton vinner valget i USA,vil han ogsa ha mulighet til ågjennomføre klimatiltak. Davil grnppen av tilbakeholdneland splittes. Bare NewZealand, Australia og Norgevil være bakstreverne.

sporsmal om en omfltttende,felles gjennomføring vil virke.Det må være et meget spesifikt regelverk for hvilke prosjekter som er tillatt.

Tyske bilprodusenter kanhevde at Norge skal tilskrivesutslipp av klimagasser vedproduksjon av biler somselges til Norge. Det kan blimeget vanskelig å begrunnehvorfor et prosjekt er bedreenn et annet.

I—.

Natur& miljø

LuHetiriANNONSER TLF: 2271 9220ANNONSER FAKS: 22 71 92 38ABONNEMENT:199/år Ipnivatpersoner)500/år IbednifteniPRODUKSJON: Gar Grafisk, Oslo.Tr’kket på Cycius, 100% resirkulert

norsk fagpresse®

Norge nekter ågodta Idimaavtale

lands tale kan sees på som etmandat til forhandlerne, menat (le har fulgt denne linjenhele tiden.

Godskrevet tiltak?Det sentrale poenget forNorge er å fli godskrevet tiltaklandet finansierer i andre land,på egen konto. Da kan nemligNorge paberope seg lavereutslipp til en billigere pengeenn om vi reduserer utslip

Nasjonal interesse foraninternasjonale mål

Navn:

Betale i utlandetLeder i Norges forhandlingsdelegasjon, I larald Dovland,bekrefter overfor N&M Bulletin at I3rundtlands utsågnbetyr at Norge kan nekte aunderskrive en slik avtale.

— Hvis vi i ytterste konsekvens får en avtale med

4 felles prosentsats, og samtidigikke kan få felles gjennomforing med kreditt. da kanhennes utsagn tolkes slik, sierDovlandl.

Han legger til at Brundt

Lederen for FNs klimapanel, Bert Bolin, menerNorge setter sin nasjonaleøkonomi foran de internasjonale miljømålene.

— Det er en ulykkelig situasjon, sier FN-lederen tilN&M l3ulleiin. I Ian understreker at hovedtemaet a fåbukt med utslippene avskadelige klimagasser — maløftes fram i lyset igjen.

— Brundtland er logisk ogskikkelig i sine argumenter, ogdet er ikke rart at de nasjonaleinteressene kommer foran,sier l3olin. Han haddeimidlertid håpet at i-landenena skulle enes om et

4 • N&M Bulletin Nr. 12 • 28. lUni • 1996 Nr. 12 • 28. juni • 1996 N&M Bulletin • 5

Stikkordet er «miljosoner»: Ibyer med mange folk og storluftforurensning kan myndighetene opprette soner hvordet stilles spesielle krav tilkjøretøyet. SLnn blir det iGøteborg, Stockholm ogMalmö i løpet av året.

— Svenskene vil stilletekniske krav til tungtrafikkeni miljosonene. I praksis betyr

— Det er politisk viljesom skal til for å bedreOslo-lufta, sier AnneEbbing, prosjektmedarbeider i Miljøforbedrettrafikk i Oslo (Mito).

Maleutstyr og beregningsmodeller for Oslo-lufta er paplass. Mot slutten av sommeren legges en rapport pa

Krav om motorvarmertil by-bilister kan gibedre miljø.

80-90 prosent av karbonmonoksiden (CO) oghydrokarbonene (I IC) slippesut før bilen blir varm, sierAnne Marit I lansen i Ecotral—fic Norge.

I tillegg gir motor-

det at gamle kjøretøy somforurenser mye blir stengt ute,forteller Hansen. Hun har værtmed på å lage forprosjektet«Miljøsoner i Oslo». Det bygger på det svenske opplegget,og sammenligner med norskeforhold.

bordet som analyserer kostnader og nytte ved forskjelligetyper tiltak i Oslo—trafikken.

Utfordring— Det blir en voldsomutfordring for de politiske partiene å fli til formuleringersom alle kan enes om, sierEbbing. Flun haper politikerneetter hvert vil innse at det ikkelar seg gjøre å bygge seg ut av

varmeren lavere CO2-utslippfordi forbruket av bensin gårned. Dermed kan det ogsåvære økonomisk lønnsomt åbruke motorvarmer. Ikke barede aller kaldeste manedene,men faktisk det meste av året.

Det er liten politisk viljetil å stille tekniske krav til private bileiere, og jeg tror det erfornuftig ikke å laste så mye

rekke andre områder: industri,oppvarming og privatbiler.Poenget er at i en del områderer forurensningen så stor atnoe må gjøres. Det er ikkedermed sagt at det har noe forseg å innføre like strenge kravover hele landet. Miljøsonerkan være et godt system for åta slike hensyn, mener1 lansen.

Hun tror miljøsonene i tillegg vil ha en psykologiskefftkt: De vil gjøre folk forberedt på spesielle tiltak isonene, og fremme politisk,.vilje til å gjøre noe i områdene.

Svenskene har i førsteomgang valgt å lhkusere patungtrafikken, fordi denforurenser mye i forhold tilantallet kjøretøy.

Det monner å stille

problemene med trafikk-forurensning i Oslo.

Transportøkonomisk institutt (Tøl) er i ferd med ålegge siste hånd på kost/nyttanalysen. 1-ler har man sett påkostnadselkktiviteten til blantannet piggdekkforbud, miljøsoner, køprising, kollektivutbygging og innfartsparkering.

av ansvaret på enkeltmennesker. Men man kunne kanskje tenke seg at by-bedriftermed parkeringsplasser fikkkrav om motorvarmere.

Hansen presiserer at motorvarmeren ikke er det enestesaliggjørende. Den gjøringenting med utslipp av partikler og nitrogendioksid(N02).

tekniske krav til dennetrafikktypen. For eksempelslipper en ti år gammel buss utdobbelt så mye nitrogenoksider (NOx) som en ny, sierHansen.

• Bare kjøretøy som tilfredsstiller krav som innen1999 vil bli stilt til alle nyekjøretøy i EU skal slippes inn

(jiljosonene i Sverige.

Ikke økonomisk knekkOmfattende merking av desvenske miljøsonene blir ikkeaktuelt. Man satser på informasjon til dem det gjelder.Godkjente biler skal merkes,og overtredelse av reglenestraffes med bøter.

Flansen tror ikke ordningenV

vil få dramatiske konsekvenser for økonomien tiltransportfirm aer.

Større firmaer vil alltidha en del nye kjøretøy som

Køprising kan gjøre Oslo-miljøet bedre, konkluderer Transportokonomiskinstitutt (Tøl) i en ny rapport.

En bompris pa 30 kroner i enrush-time hver morgen ogettermiddag vil redusereantallet turer gjennom bompengeringen med 20 prosent.

Færre biler og bedretrafikkavvikling gir mindreforbruk av drivstoff ogdermed mindre luftforurensning. De gjenværende bilistene vil dessuten spare

kan brukes i miljøsonene,mens den private lastebil-eieren vil få dispensasjon frakravene, sier hun, og legger til:

- Kravet om å fii. kjøre hvorman vil har lenge vært en hellig ku i Norge. Men det viserseg at kravet har så alvorligekonsekvenser at det ikke kangodtas over alt til enhver tid.

(EU forsinketEgentlig skulle Stockholm,Malmö og Gøteborg fått sinemiljøsoner 1. april i år, men enbemerkning fra LU-kommisjonen har utsatt tiltaket:Man var redd miljøsoneneville bli konkurransevridende.

Resultatet blir trolig atsvenskene ikke kan stille kravtil tungtransport som kommerfra andre EU-land. Men det ersåpass ih at det ikke vil hanoen særlig eflbkt pa miljøsituasjonen, sier Hansen.

kjøretid og kjørekostnader paopptil 116 millioner kronerper år.

Hovedpoenget med køprisingen er at bilistene skal tahensyn til hva kjøringenkoster samfunnet nar de tarsine valg.

Tøl har regnet på flereforskjellige alternativer, bådemed og uten bedret kollektivtilbud. Med utvidet tilbuder verdien av tidsbesparelserfor kollektivtrafikanteneberegnet til 400 500 millioner kroner per år.

Nigeria vil ikke ha en nyKen Saro-Wiva. For åunngå det putter demiljoverneren NnimmoBassey i fengsel utentiltale.

N&M BulletinJens P ToldnæsNnimmo Bassey (37) blearrestert 5. Juni, da han var påvei til et møte medvestafrikanske Friends of theEarth-grupper i Accre i(ihana.

I øyeblikket sitter hanfingslet i Nigerias hovedstadLagos. l3assey er leder fororganisasjonen linvironmentalRights Action. Organisasjonener tilsluttet Friends of theEarth (FOE), hvor ogsåNorges Naturvernforbund ermedlem.

I tilegg er Bassey et ledendemedlem av OilWatch, et nyttnettverk som skal hjelpelokalbefolkning som er rammet av hensynsløs oljeutvinning.

NNV aksjonererDet nigerianske overvåkningsningspolitiet hevderl3assey har vært ettersøktsiden 1994. Han har imidlertid

ikke vært arrestert tidligere.FOEs internasjonale sekretariat frykter at det er hans arbeidfor menneskerettigheter ogmiljøvern, spesielt deltagelsenpå møtet i Ghana, som erarsak til at han er arrestert.

Naturvernforbundet ønskerå sette i gang tiltak for å hjelpeBassey.- Vi har ikke bestemt oss

for hvordan vi skal aksjonere,men det er klart vi vil gjøredet vi kan for å hjelpe ham. Vihar ikke glemt Ken SaroWiva, sier informasjonssjef iNaturvernforbundet, KåreOlerud, til N&M Bulletin.

UklartI følge Amnesty internationaler det uklart hvorfor Bassey erarrestert. Flan er ikke tiltalt fornoen spesiell forbrytelse. I1994 var det flere demonstrasjoner i Nigeria, hvordemonstranter ble drept.Bassey var blant 35 demonstranter som var ettersøkt etterdisse demonstrasjonene.

NestePetroleum as

Trafikkforskning

1HAVPRODUKTER ASPuniboto 8 N-9991 8ATsFJ000

Svenskene Çår renere byIutI Sverige skal gamlebusser og lastebilerstenges ute fraforurensede bykjerner. — Slik kan vi fårenere luft og mindrestøy i norske byerogså, sier Anne MaritHansen i EcotrafficNorge.N&M Bulletin

Mulig i Norge

Narvik havnefogdSin Lehne Nilsen

Mer blod påNigerias hender

Norge har de samme reglene for kjøretøy som Sverige,så det er mulig å gjøre detsamme i sterkt forurensedenorske byer, sier Hansen, ogviser spesielt til Oslo, Drammen, Bergen og Trondheim.

— En betingelse er selvsagtat kommunene selv ønsker • -

det. Dessuten kan det være / Store forbedringerbehov for en ekstra forskrift i’Veitrafikkloven.

Begrensningene kansettes på tungtrafikk som iSverige, men man kan ogsåtenke seg restriksjoner på en

NIV Trenger politisk vilje

Norsk Kommuneforbund

X InternationalWorid Leaders in Marine Coatings

Køprising girbedre luft

AKZO NOBELThors Kemiske Fabrikker

Miljøvennlig motorvarmer

T1NETINE Midt-Norge

ØSTFOLDENERGIVERK A!S

AASS BRYGGERINorges Eldste

PROIJUSFNT AV OILDEMLL OG

GP[GIALMEL TIL FOR

STS ASSchweigaardsgt. 33

PermisjonVår redaksjonssekretær Ole P. Pedersen går nå ut permisjontil 1. juli 1997. Pedersen skal være redaktør i InterPost, en nyinternett-satsing fra Posten og Statens l)ataseniral.

Milsubishi Motors CoAVFALLSBEHANDLING

MMC Norge AS ... et selskop i Motor GruppenPostboko 43 Risløkka, 0516 OsloKontor: østre Akor vei 62Telefon: 2265 1420Fox: 22649699

Tir: 77 84 06 55AvfalIsinnsamhn 09spesialavfallsrnottok.

SENJAAVFALLSELSKAP BA

Botnhsgen, 9300 Finnsnes

6 • N&M Bulletin Nr. 12 • 28. juni • 1996 Nr. 12 • 28. juni • 1996 N&M Bulletin • 7

Kjdli Arne Sjefors8646 KORGEN

Elkem.Tana

MeesPiersonMunkedamsveien 450250 Oslo

AGAAGA Progas AS

SPESIALISTEN PA PROPAN

NorfolierNortolier as I CO

Datterselskap av Icopal ss

2VESTSINKVARMFORSINKINQ

SKJERSTADKOMMUNE

N&M Bulletinfiudun Garberg

8. juni sprengte Kina en atom

bombe i lestomradet Lop Nor.Nei til atomvipen demonstrerte utenfor Kinas ambassadei Oslo etter at bomben blesprengt. Men fra de norskemiljoorganisasj onene har st iiiheten vært total.

Geografisk og kulturellavstand. Slik forklarer OleKopreitan. sekretariatsleder i

Nei til atomvapen, arsaken tilde fa reaksjonene mot Kinasprøvesprengning.

Pa godt og ondt føler vioss mer i slekt med Frankrike.Derfor blir vi ogsa forhannetnir det kommer dritt derfra,sier Kopreitan.

Reaksjoner er sjeldneTilsammen er det foretatt2500 pmvesprengninger i verden, og det hører til unntakeneat opinionen reagerer.

-

-— Det interessante er hvorfor det ble sa stor oppmerksomhet rundt Frankrike.Arsaken kan være forventninger om at det var slutt pa

provesprengningene, forventninger som ble brutt avFrankrike, sier Kopreitan.

Følger ikke opp— Frivillig arbeid er avhengigav at noen tar initiativ. Dennevaren har veldig mange sakervært oppe, derfor har vi ikketatt opp nye ting, og vi harheller ikke fatt henvendelserfra andre om a ta OPI) saken,sier Terje Kronen. generalsekretær i NorgesNaturvernforbund

Selv om Kina har envoldsom økonomisk utvikling, er landet fortsatt politiskføydalt. Derfor er det ikke likeenkelt å vite hvem man skalhenvende seg til.

— Er dci ct pivb/t’m at

ni i/,wbcvcgcIsc,i ujtc /ac,io/dsoni t oppsiuss rundtsøke,; br sa a çJ(’nlm(’ demetter mioen niu,ieder.

Vi er Ilinkere til a settesaker pa dagsorden. enn asluttl’ore dem. Men i jobbermed å forbedre oss. For tillitentil Naturvernforbundet er detviktig at vi følger opp desakene vi engasjerer oss i, sier

Kronen.

— Ting er på sporetKalle Hesstvedt i Greenpeaceutelukker ikke at organisasjonen kommer til a ejennornftweaksjoner i Norge mot (le kinesiske provespregningene. MenGreenpeace-Norge har begrensede ressurser med bare fireansatte. -

Dc voldsomme reak—sjonene mot Frankrike komfordi nettopp dette landet tokinitiativ “til prøvestansavtalen.

Vi har hele tiden visst at vi måbevege oss mot en avtale mensKina sprenger. Landet harogsa sagt klart og tydelig at devil signere avtalen. Så ting erpa sporet, selv om vi ikke likerdet som skjer i Kina na, sierI lesstvedt. I Lan minner om atGreenpeace international j ob—her mot provespregningene.

— For mye å gjøreNatur og Ungdom var blant (lesom aksjonerte mot at Kinaprøvesprengte i fjor, men i åhar det vært stille fra organisasjonen.

— Vi har for mye a gjøre,forklarer Lars i [altbrekken,leder i Natur og Ungdom.

—— Kina har sagt at de skalsprenge en bombe til og sa vilde slutte seg til provestansavtalen. Derfor har vi ikkeprioritert a legge annet arbeidtilside for å aksjonere motKina. Men dersom landet ikkefullt ut slutter seg til provestansavtalen, blir det aksjoner.Uansett tror jeg at hadeFrankrike og Kina merket segde omfattende protestene ifjor. Og det vil være veldig letta mobilisere opinionen til nyeaksjoner fordi saken er såenkel og lettfattelig, sierI laltbrekken.

Utviklingen fortsetter— Neste kinesiskeprovespregning kommersannsynligvis i september, saer det slutt. Men de landenesom har atomvapen vil vedlikeholde og kanskje etterhvert utvikle vapnene meddatateknikk, sier Kopreitan.

Jens P Toldnæs

Forurensning er like viktigsom kriminalitet. Urort natur

( r like verdilùllt som arbeid tilalle. Ç)konomisk vekst kommer langt ned pa norske ungdommers prioriteringshiste.Dette kommer fram i en nyundersøkelse fra Ungforsk.

Ingen uenig i miljøvern?Ifiilge forsker Ketil Skogenkan lùnnene være uttrykk forat miljovern na er innlemmet i«gode» saker som ingen eruenig i. Det er likevel interessant dersom miljovern er blantde samlùnnsrnessmge parade

Naturvernforbundetønsker å flytte piggsvinfra Rogaland til Telemark.— Biologisk nonsens,mener norsk piggsvinekspert.

N&M BulietinJens P Toldnæs

Flere lokallag av Naturvern-forbundet i Telemark søker nåom å sette ut piggsvmn i 1lket.Dyrene skal Ilyttes fra Rogaland. I Lensikten er å brukepiggsin som et eksempel padyreliv i nærmiljoet. ikke agjøre dem om til halvtammemelkedrikkere i hagen, i følgeAll’ Rose Sorgaarden Natur-

maI norsk ungdom anser somaller viktigst.

Middelklassen mest kritisktil miljopolitikkenUndersøkelsen, som omlhtternesten 10 000 ungdommer ialderen 14 til 21 ar, viser atdet er forskjeller mellom ulikegrupper av ungdom.

Unge med bakgrunn framiddelklassen prioritererøkonomisk vekst lavere ennandre og er mest kritiske tildagens miljøpolitikk. Dettegjelder ogsa for ungdom medbakgrunn fra primærnæringer.Ungdom fra Limi lier hvorforeldrene har høye administrative stillinger og arheider—klasseungdom er av motsattoppfatning.

I likehet med ungdom somgar pa yrkeshtg, eller handel—og kontorfag, har disse gruppene det sterkeste ønske omøkonomisk vekst, mens de ermindre begeistret for kritiskemi lj om al.

vernforbundet i Telemark.Veterinær Jon M. Arnemo

har tatt doktorgrad pa piggsvin. l-lan er ikke særligbegeistert for utsettimigsplanene:

I tillegg til det biolo—giske aspektet hvor man drarmed seg sykdom og gener fraett sted til et annet er det tvil—somt rent dyrevernmessig.

Sannsynligheten for a tahunner som dier er relativtstor, og det er ikke mulig aundersøke et piggsvin uten åbedove dyret.

ON avgjørSøknaden om piggsvinutset

Radikale miljovernere ogmacho-fiskereMiljovernholdninger hosnorske ungdommer styres avkulturelle profiler, og kandeles i to leire: «Radikalalternativkultur» og «tradisjonelle verdier». De to gruppene har samme sterkemiljøengasjement selv omutgangspunktet er forskjellig.Kanskje er det ikke sa overraskende at ungdom som ermed i miljuorganisasjonerskiller seg ut ved at de identifiserer seg seg med (lenradikale alternativ—kulturen.

Dette gjelder likevel ikkefor alle ungdommer som ferdes mye i naturen.Medlemmer av jakt- og fiske-foreninger skal ha seg frabedtkultur av den alternativesorten. I ler er det macho-idea—lene som rår.

ting skal avgores av Direktoratet for naturlhrvaltning(DN). DN har tidligere gittprivatpersoner tillatelse til slikutsetting pa bestemte vilkar.

Pa Vega i Nordland er detgjort forsøk med piggsvrnutsetting. Bestanden harnærmest eksplodert og dyrenetar egg og fugleunger.

—— Pa en annen øy inærheten har bakkerugerneforsvunnet som en flilge avpiggsvin, sier Arnemo.

øysamfunnene er likevelikke helt sammenlignharemed forbundets prosjekt fordipiggsvinene ikke har noennaturlige fiender der.

Vekst inn ihimmelen?— Selv med effektiv energispanng vil vi ha en betydelig vekst i etterspørselenetter kraft. Det vil derforvære behov for vannkraft,gasskraft og kraft fra andrealternative energikilder ifremtiden.

Nærings- og energimi

nister Jens Stoltenberg tilAftenposten.

Knock out

— Selv ikke (icorge Foreman kunne slått ut GrønnSkattekommisjon mereffektivt enn Gro I larlemBrandt land.

Ko m mi s! o n s m edle m.S’iejni,ni. OJtL’dal i Natur—ier,ifor/nuulet.

Hva skaderNorge?— Norge vil ikke ha en klimaavtale med like krav om(‘02—reduksjoner for alleland, I n slik ax tale kanskade norsk irkoiiiiiiii.

Statsminister (ho I/cm,/efii I?,’ii,idi/c,iid:lr/ieide,—bladet.

Alle har enunnskyldning

Alle land har forklaringer på hvorfor akkuratde ikke kan redusere sineutslipp, eller hvorfor (le måøke dem. Noen kan ikkeg ore noe fordi deek.portcrer elektrisitet.andre fordi de har tungin—dustri, og så videre. Menalle land er ansvarlige forsine egne utslipp.

Domingo JiménezBeltrån, direktør i EUsmiøbyrå til Aftenposten.

— Bli skremt

—

8 • N&M Bulletin Nr. 12 • 28. juni • 1996 Ni’. 12 • 28. juni • 1996 N&M Bulletin • 9

28. — 30. juni: Tradisjons—slått og slåttefest pi liolt gård,Vestfold. Arrangert av blantandre Naturvcrnforbundet iVestfold. Mer info: 33063035.I. — 6. juli: Byen som enorganisme. Urban økologi nåog i framtiden. Konferanse iKøbenhavn, arrangert avorganisasjonen for fornyharenergi (OVE), tlf: 45 —

3537 3565.2. — 5. juli: Konferanse ombiologisk mangfold ogspredning av fremmede arter,lrondlieim. Arrangert avMiljkverndepartementet.8. — 19. j nu: Pariskon li.r—anse under klimakonvensjonen og forhandlinger om nyklimaavtale, Geneve.13. — 15. august: llOAM%. Internasjonal vitenskapskonlranse i København omorganisk landbruk. Mer info:45—3537 2096.

16. — 18. august: On northcm shores and islatids.

Internasjonal konferanse iStrömstad om human økologi. Mer info: +46 — 31 7735340.22. — 25. august:Bærekraftig utvikling og forbruk. Hvordan kan vi somforbrukere ta miljøansvar?Seminar på Nansenskolen.Lillehammer, arrangert avNorsk humanistisk akademi.Tif: 6125 7133.26. — 30. august: Forhandlinger om nye miljøavtaler iregi av ECE-konvensjonen,Geneve.27. — 30. august: OffshoreNorthern Seas —- oljckonfiranse i Stavanger. Mer info:5159 8100.12. — 15. september: Konfranse i Kirkenes ommiljøet i Barentsregionen.Arrangører: NGU, Nu.NITO. Kola science centre.16. 19. september:Miljøhykonftransen 19%fra ord til handling.Arrangert i Tromsø av

A Fred. OI.en Company

Miljoverndepartementet ogTromsø kommune.Oktober: Forhandlinger omny klimaavtale, Geneve.Oktober: Internasjonalfagrnesse fir miljørettetutstyr og teknologiske tjenester, Lyon. Mer info:Franske fagmesser, 22421860.5. — 6. november:Rensedager i Grimstad.Fagseminar om biologiskfosfor/nitrogrenijerning ogslamhehandling. Arrangertav Høyskolen i Agder, Grimstad kommune og NKF. Merinfo: 3725 3000.13. — 17. november: WorldFood Summit i Roma. FN-konferanse om matvaresikkerhet.25. — 29. november:Forhandlinger om nyemiljøavtaler i regi av ECEkonvensjonen. Geneve.Høsten 1997: Tredje partskonferanse under klima-konvensjonen, Japan.

EU stansermiljø regler?

Sverige kan bli klaget inn iörEU-domstolen, fordi landethar miljokrav til biler. Kraveneer handeishindringer, menerEU-kommisjonen.

Ifølge det svenske bladetMiljoaktuelt er det svenskekravet om at inntil fim ârgamle biler skal oppfylle samme utslippskrav som nye biler,som vekker kommisjonensvrede. Ifølge Naturvârdsverkethar 100 000 biler flitt lavereutslipp som følge av reglene.

Åpner for PVC-bruk

Det kan bli ny strid om klorplasten PV i Nederland.Ifølge byrüet Newswire vilmiljøvernmyndighetene näanbefale bruk av PVC ibyggeindustrien. Forutsetningen er at materialet kan gjenvinnes. Nederlandske myndigheter skal imidlertidkomme med en totalvurderingav klorplastens forurensningav miljøet i slutten av iret.

OGSÅ KRAFTUTBYGGERE ER

NATURVENNER

Miljokalencter

PLM MOSSGLASS DIVISIONVi gjør mye for å lege sår:

landskapspleie, arondering, tilsåing av tipper,

terskier, utsetting av settefisk m.m.

FHRForeningen til Hallingvassdragets reguleringBoks 2481 Solli, 0202 Oslo 2Tlf. 2243 5050

Kværner Installasjon a.s

Telefon: 51 85 10 00 Fax:51 851001

Dolphin DOC asPlattformvegen 5

4056 Tananger, Norway

Telephone 47 - 51 - 6943 00Telefax 47 - 51 - 69 61 56

JORDFORSKSENTER FOR JORDFAGLIG MILJØFORSKNING

1432 Ås

Fax: 64948110Tif: 64 94 81 00

10 • N&M Bulletiri Nr. 12 • 28. juni • 1996Nr. 12 • 28. juni • 1996 N&M Bulletin • 11

N&M Bulletin

Sin Lehne Nilsen

Tidligere har milj overnrn inister Thorhjorn Berntsen palagt27 kloakkanlegg a Ijernenitrogen, men nå har hanombestemt seg. Bare ikloakkanleggene på Østfold-siden av Oslolorden kan detbli aktuelt å kreve rensing.

— Dermed vil neppe Norgekunne stå ved sitt løfte om 50prosent reduksjon i nitro—genutslippene til utsatteområder i Nordsjøen, slik manhar lbrpliktet seg til gjennomNordsjødeklarasjonen, sierSkj ærseth.

Oppgivelsen av nitrogenrensing føyer seg inn iNorges nye strategi: Landethar gitt opp rollen som padriver i miljøpolitikken. I stedet erman opptatt av a tilpasse segegne interesser, i likhet medandre land. Vi har sett densamme utviklingen når detgjelder utslipp av nitrogenoksider (NOx) og karbondioksid(C02). I leller ikke der greierNorge å holde de løftene landet har forpliktet seg til internasjonalt. Skjærseth tror imidlertid ikke oppgivelsen vil hakonsekvenser for troverdigheten og stabiliteten tilNordsjodeklarasjonen.

Alle landene har problemer med nitrogenrensingen,sier han.

N rapportNår Berntsen mc gar tilbake parensekravet, forklarer han detmed en rapport som komtidligere i år. En ekspertgruppen har sett på tilstanden i ytreOsloijord og konsekvenseneav norske utslipp.

— En del av de forskerne vi

har hørt pa radene. til tidligere.har na ombestemt seg. Pabakgrunn av rapportenvurderer vi det slik at det førstog fremst er pa østsiden avOsloljorden det er aktuelt arense. sier Inger Glad Stokland i Miljøverndeparte—mentet.

Leder lbr ekspertgruppensom laget rapporten, I [einRune Skjoldal ved llavbrskningsinstituttet, mener imidlertid at den nye rapporten i hovedtrekk tegner det sammebildet som tidligere bakgrunnsmateriale.

Det er mulig deniie sisterapporten apner fbr noe størretvil om effikten av norsk rensing. Men det er ikke tvil om atYtre Osloljord er overgjodslet, og at bade norske oglangtransporterte utslipp erarsak til det, sier han.

Skjoldal vil ikke uttale segom hvorvidt det er fi)rnuflig årense nitrogen fra kloakkanleggene.

Men jeg har en klar oppflitning av at både norsk oglangtransportert tilforsel av

nitrogen bor reduseres, sierhan.

økonomiske årsakerTerje Kronen i NorgesNaturvernforbund menerøkonomi er arsaken til atrensekravene droppes.

— Konklusjonene i rapporten tilsier at kravet omnitrogenrensing bor opprettholdes. Men kommunene harpresset pa for a få staten til åbetale en større del avutgiftene til nitrogenljerning,og det er det ikke nok pengertil i statsbudsjettet, sier han.

UsikkertI Ivilke tiltak som skal settes iverk pa østsiden av Osloljord—en er ikke klart.

Vi ma samarbeide medkommunene om dette, og badenitrogenijerning fra kloakk-anlegg og fra jordbruket kanbli aktuelt, sier Stokland.

«L.onesome George)) er ensjelden skapning. Han er60 år ung, og som densiste kjempeskilpadden avsitt slag har han flerehundre års ungkarstilværelse å se fram til.

N&M BLilIetin

Jens P Toldnæs

Det er en vedmodig historie.Pa Darwinstasjonen pa Galapagosøyene lever Pinta-skilpadden George. Kjempeskilpaddene kan bli flere hundrear gamle, og George med sine60 er nærmest bare en konfirmant. 1-lan har imidlertid etuløselig problem — han erden siste av sitt slag. NarGeorge ander ut i sitt skallrundt år 2200, er arten

lbrsvunnet lbr godt.Dansken Jesper I lannibal

jobber pa Galapagos, og harfulgt George gjennom flere ar.

Teoretisk kan det finnesen til, men håpet svinner lbrhvert ar, sier han til N&Ml3ulletin.

Geiter og sjøfolkEnsomme George ble funnetpå Pinla-øya i W76. Tidligerevar det rikt mccl skilpadder padenne øya. De ble imidlertidsatt under hardt press da mennesker innh,rtc geiter til øya.Til slutt var det geitene somvant slaget om maten, og bareGeorge var igjen.

Den alvorligste trussel motkjempesk ilpaddene har likevelhvalfangere og sjøfolk stått

fbr. I seilskutetiden ble detoppdaget at skilpadder kunneklare seg et ar uten hverkenvatt eller tørt når de la paryggen i et lagerrom. Det blevanlig a ta med seg dissedyrene pa lange sjoreiser. Paden maten hadde sjolblkenealltid ferskt kjøtt.

Et lite håpKanskjeer del stadig hap forGeorge. l:orskerne pa Darwinstasjonen har plassert hamsammen med to hunner av ennært beslektet skilpaddeart. Salangt har ikke dette vært noensuksess. I stedet for å væregalant og opptatt av skilpaddeproduksjon jager ensommeGeorge sine forlorne kj ærestervekk.

-

-- Kanskje er det en darligide i utgangspunktet. Avkommet ville uansett blitt hybriderog slike individer dør somregel unge, og uten a blikjonnsmodne, sier Hannibal.

Skilpadder har vært samletinn som kjæledyr og til dyrehager i over hundre ar. I ogmed at de blir sa gamle, kandet tenkes at det finnes eteksemplar i en bortgjerntdyrehage.

For noen ar siden ble detfunnet ekskrementer som kanstamme fra en kjempeskilpadde pa Pinta-oya. Som etsiste fbrsok er det nå satt oppen dusør på 10 000 dollar tilden som kan finne en make tilstakkars George.

Dropper reilsekravMiljøvernministerendropper kravene omnitrogenrensing vedde fleste kloakkanleggene i ytreOslofjord. — Norgehar gitt opp på driver-rollen i miljopolitikken, sier Jon BirgerSkjærseth ved FridtjofNansens institutt.

HYDRO FAÇADE

Et effektivt og miljøvennlig middel (kalsiumkarbonat) forrengjøring og fjeming av maling og graffiti fra stein,betong, murstein, marmor, tre og metalloverfiater.

Hydro Façade har et landsdekkende nett av utførendeentreprenører. Ved ønske om mer informasjon, vennligstkontakt en av våre samarbeidspartnere:

østfold/Oslo:Oslo:

Buskerud/Oslo:Vestfold/Oslo:TelemarkAust-Agder

Verd-AgderRogaland:Hordaland:

Møre og R:Ser-Trøndelag:Nordland:Troms/Finnmark.

Nord-Trøndelag:He&nark

ET ENKELT FAKTUM OM FREMTIDEN

NATUREN VIL OVERLEVE UTEN MENNESKET

MENNESKET VIL IKKI: OVERLI: VE UTEN NATUREN

Siden skapelsen har alle levende skapninger matie leve i paktmed naiurens fiwuiseininger.

Delie er det uomivistelige faktum om hva som var, er og blir.betingelsen for menneskeslekteims overlevelse som cmi (lei avskaperverkeL

Den menneskeskapte teknologiske og industrielle utvikling hardessverre htrt til at naturens evne til å overleve, i fellesskapmed menneskets miljøtorurensninger , stadig svekkes.

Bare gjennom en målreitei og kostnadskrevende miljttpolitikk

kan vi unngi senariet «menneskets forsøk p overleve uten

naturen»

Mikal Mikalsen

Viroy Proteciion AS Frednkstad III. 69 39 86 00Mumiesler Birger Olsen AS, Oslo il!. 22 22 Si) 67Betonia AS, Oslo III. 22 22 74 00Vedlikehold-Service AS, Drammen tIl. 32 81 07 11Omdahl AS, Larvik tIl. 33 18 03 90Hydro Supporl. Porsgrunn Il!. 35 56 47 84Jetmen Proteciion AS, Arendal tIl. 37 02 68 30KSI( Korrosjon AS, Arendal III. 37 09 84 10Hib-Con AS, Knsliansand 61. 38 04 82 20BMS Korrosion AS, Sola ut. 51 65 17 44Skare Maskin AS, Skam III. 53 64 52 44Noniaco AS, Kokstad ill. 55 22 87 15Vedlikehold-Service AS, Bergen ilt. 56 17 51 84Overflateieknikk AS, Sunndalsøra ull. 71 69 04 16Boysen Bygg AS, Sijørdal III. 74 82 77 20Nordland Tak & Fasado AS, Bodø til. 75 56 34 20Midt-Troms Betongsaging, Sørmisa III. 77 86 Il 00

ønsker samarbeidsparlrrere

HYDRO SUPPORTHerøya NæringsparkTormod Gestlands Veg 213908 PORSGRUNNTIf. 35 5648 00

George lever i to hundreårs ensomhet

DIN NATURLIGE SAMARBEIDSPARTNERTlf.:Sl 698400 Fax:5l 698074

B-BLAD Ettersendes ikke vedvarig adresseendring

Returadresse:

Natur & Miljø Bulletin

Boks 2113 Grünerløkka

0505 Oslo

12 • N&M Gulletin Nr. 12 • 28. juni • 1996

DN Çoreslår ØvreOtta-konipromissFem av ni sideelverbør ikke bygges ut.Direktoratet forNaturforvaltningforeslår redusertutbygging av ØvreOtta.

N&M Bulletin

Audun Carberg

I sin horingsuttalelse garDirektoratet tor naturlhrvalt—ning (DN) inn tor en redusertutbygging av øvre Otta.Sidelvene Tora og Frøysa,som allerede er delvis vernet,mener DN bor tas ut av kons

Jeg skal se nærmere pådirektoratets forslag, sierEva Finstad. Hun ermiljøpolitisk talskvinne iHøyre, partiet som medstor sannsynlighet kankomme på vippen ogavgjøre vassdragetsskjebne i Stortinget.

Finstad vil ikke akseptere enutbygging som gar pa tvers avtidligere vedtak i Stortinget.Det gjelder blant annet øvredeler av elva Tora som blevarig vernet i Verneplan IV

— Det som er sagt iinstillingen til Verneplan IVmd holdes.

—— Hvordan vurdcrcr dustortini,çvcdtalwt i forhold tiluthygguigssoknadcn’

esjonen. Elvene kan bli vernethvis Reinheirnen nasjonal—park, med tilhørende landskapsvernomrader, blir opprettet.

Ogsa elvene Vulu,Mosagro’’i og HlankLii blirforesldtt tatt ut. DNs forslagbetyr dermed at bare fire avsideelvene til øvre Otta vil bliberørt av en utbygging.

Vassdrag heves firemeter?Utbyggerne Glommen ogLaagens brukseieribrening,Kraftiaget Opplandskraft ogflifjord Kraftselskap vil heve

—- Det irkcr som omutbyggingen kommer i konflikt med mstillingen. Men jegtrenger faglig hjelp til a senærmere pä dette. Kommerutbyggingen i konflikt meddet som er vedtatt md vi prøvea begrense eller hindre det.Jeg kan ikke si om DNsforslag gar tbr langt eller forkort, men vedtak gjort iStortinget ma overholdes.

— Utbygging kan ogsa

komme i kon/likt medförslaget

om u opprette RL’inheimen

nasjonalpark .vom shalbc’handlles i Stor inget nestear?

hvis det kommer i konflikt med de planene vil jegveldig gjerne ta opp saken,sier Finstad. I lun il takontakt med DN og utbyggerfor a se nærmere pa saken.

lleggebotn-vassdraget medfire meter. Oppdemmingen villegge 300 maI land undervann. DN vil at utbyggerneskal vurdere muligheten foren mindre oppdeinming avvatnet.

Tidligere har aksjon Vernøvre Otta lagt fram et kompromissforslag. Vernegruppaforesldr en mindre utbyggingenn direktoratet, der allesideelvene tas ut. Forslaget fraVern øvre Otta betyr utbygging av fallet fra det allerederegu lerte Raudalsvatnet og atøyberget kraftverk blir bygd.Tilsammen vil dette gi 524GWh.

Ring om ReinheimenUtbygging av øvre Otta ogsideelvene vil kreve nyekraftledninger. I konsesjon-søknaden er to allernativerforeslatt. l3egge betyr at en nykrafiledning legges gjennom

omrdder som kan bli vernet iforbindelse med den IhresldtteReinheimen nasjonalpark.Langs ledningen ma et 38meter bredt belte være ryddettor trær og busker. V

DN mener at krafigaten ogstøyen fra ledningene vilredusere verdien av de urørtenaturomr:idene og virke forstyrrende på villreinen. I)erforetterlyser direktoratet utredning av en alternativ trasé somunnar konflikt med naturvernog naturfaglige verdier.

«...et realistisk tredje alternativ som følger hele Ottadalen, nedenfor fjell ogfjellnære områder burde havært presentert.» Ved enredusert utbygging, der fem avsideelvene tas ut, mener DN atdet sannsynligvis ikke vilvære behov lbr en kraftledning med sa stor kapasitet som300 kM

Skal vurdere saken

N&M Bulletin

Audun Carberg

Anker tilombudsmannenNaturkraft har brutt kravenetil konsekvensutredningermed sin søknad om å byggegasskraftverk på Kårstø.Det mener Naturvernforbundet i Rogaland, som bersivilombudsmannen gripeinn.

Organisasjonen mener atdet verken er søkt om konsesjon eller konsekvensutredet for ledninger som måbygges til et eventueltkraftverk. Fylkeslagetmener dette strider motPlan- og bygningsloven.

Mer spesialavfallenn antattVi skaper langt mer spesialavfall enn tidligere antatther til lands. Nye beregninger fra Norsas viser atdet totalt ble produsert 63()000 tonn spesialavfall i1994. Tidligere beregningerlå på drøyt 570 000 tonn.

Årsaken til økningen erførst og fremst at spesialavfall som ikke behandles avNorsas er tatt med i den nyeberegningen. Av 630 000tonn, er 30 000 tonndeponert på en måte Norsasikke kjenner til.