Autisme og pubertet Hvordan forklare og tilrettelegge for å

håndtere puberteten

Nordvoll skole & autismesenters

Dokumentsamling

Hefte nr. 1

2012

Skrevet av Ellen Gjesti

Utgitt ved: Nordvoll skole og autismesenter i 2012 Skrevet av: Ellen Gjesti, veileder Nordvolls dokumentsamling: Hefte nr. 1: Autisme og pubertet, Hvordan forklare og tilrettelegge for å håndtere puberteten Hefte nr. 2: Tilrettelegging Hefte nr. 3: Utfordrende atferd Hefte nr. 4: Sosiale historier og visuelle forklaringer Hefte nr. 5: Kartlegging Hefte nr. 6: Sosial kompetanse Hefte nr. 7: Kommunikasjon Trykket og bundet: SPISS Forlag Kjøpes hos: Nordvoll skole og autismesenter Dr.dedichensvei 18 0675 Oslo Tlf. 23142660 www.nordvoll.gs.oslo.no

Innhold:

Innledning

side 1

Hva gjør puberteten så vanskelig for barn/unge med ASF?

side 2

Behov og forutsetninger

side 4

Eksempel på undervisningsopplegg for gutt 11 år

side 6

Menstruasjon

side 21

Humørsvingninger

side 25

Hygiene

side 32

Å omgås andre

side 36

Privatliv og grenser

side 39

Kjærester

side 44

Referanser

side 48

Innledning

Å hjelpe barn og unge med diagnoser innenfor autismespekteret (ASD) med å håndtere utfordringer i forbindelse med puberteten kan være vanskelig.

Vi har mange eksempler på hvordan vi kan tilrettelegge for en oversiktlig og forutsigbar hverdag og hvordan vi kan bidra til å skape trygghet og redusere stress. Ideer og hjelpemidler som kan bidra til å forberede dem på puberteten har derimot vært noe mangelfull.

Dette kan ha flere årsaker. Mange føler seg usikre og hemmet av sin egen sjenanse. Vi har ulik kulturell og moralsk forankring, ulike etiske synspunkter og personlige erfaringer og opplevelser. Alt dette kan spille inn i hvordan vi håndterer temaet.

Det vanskeligste er kanskje at ingen kan forutsi når puberteten inntreffer og hvordan utviklingen vil arte seg for den enkelte. De aller fleste nærpersoner og fagfolk vet hvor viktig det er med forutsigbarhet for mennesker med ASD, men er usikre på når og på hvilken måte de skal forberede barn og unge med ASD på de kroppslige forandringene.

Det finnes mye god litteratur, nettsteder, filmer osv om pubertet og seksualitet og det er utviklet mange, gode pedagogiske opplegg for skolebarn.

Noe av dette kan absolutt brukes for å gi barn og unge med ASD informasjon, men ikke alt er like egnet. Materiellet har ofte et, for dem, altfor sosialt fokus: forhold til venner, forelskelse, utseende, at kroppen forbereder seg til å få barn, stifte familie, osv. Mye er presentert på en humoristisk eller abstrakt måte som kan gjøre informasjonen utydelig for barn med ASD. De trenger mer konkret og faktapreget informasjon.

Nordvoll skole og autismesenter har lang erfaring i å tilrettelegge for selvstendighet, funksjonelle kommunikative og sosiale strategier og forebygging av misforståelser og utfordrende atferd. Mange opplever området pubertet som utfordrende å jobbe med, men ved å bruke samme prinsipper og tankegang som ved annen tilrettelegging har vi blitt stadig mer bevisste på å utvikle individuelt tilpassede opplegg og hjelpemidler for å hjelpe ungdommen å håndtere puberteten.

I dette heftet har vi samlet informasjon, ideer og forslag til opplegg og hjelpemidler som vi håper kan være til inspirasjon for nærpersoner og fagfolk.

Ved utarbeidelse av materiell og undervisningsopplegg kan jeg ikke understreke nok hvor viktig det er at vi tar individuelle hensyn.

Heftet er ført i pennen av Ellen Gjesti. Mange av Nordvolls ansatte har bidratt, blant andre: Irene Sveum, Monica Olsen, Dag Larsen, Kristin Hurlen-Skau og Inger Lamache.

Side 1

Hva gjør puberteten så vanskelig for barn/unge med ASD?

Behov for forutsigbarhet Ingen vet når puberteten inntreffer. Svært mange med ASD vet heller ikke at den inntreffer.

Mennesker med ASD er i utgangspunktet vàr for forandringer. De er derfor mer utsatt enn andre barn når det skjer endringer med kroppen. Mange kan bli redde fordi de ikke forstår eller er forberedt på de kroppslige endringene. Noen har i ettertid fortalt om anfall av panikkangst, andre har utviklet lite hensiktsmessige strategier for å prøve å håndtere endringer som for dem er uforklarlige. For eksempel vet vi om ungdom som barberer vekk alt kroppshåret fordi de ikke er forberedt på økende hårvekst og tror det er noe galt med dem. I noen tilfeller har det medført sår og kuttskader.

Vansker med å forstå sammenhenger og årsak-virkning. Kroppslige endringer kan derfor oppleves som skremmende for mange og for noen kan det ha dramatiske konsekvenser. Vi har eksempel på en seksåring som sluttet å spise etter å ha mistet en tann under måltidet. En 13 åring la seg til på rommet sitt og sa han var døende fordi han trodde kvisene måtte være en livsfarlig pestsykdom. En ung gutt sluttet å snakke etter at noen kommenterte stemmen hans når han var i stemmeskiftet.

Andre/annerledes sosiale erfaringer enn de fleste Barn lærer mye om kroppen, kroppens funksjoner og egne og andres seksualitet i lek med andre barn. Mye blir utforsket når barn leker doktor eller mor, far og barn. Barn med ASD deltar sjelden i denne rolleleken.

Vansker med å skaffe seg relevant og nyttig informasjon Barn spør vanligvis voksne om det de lurer på. Da får de som regel informasjon tilpasset modenhet og behov. Barn og unge med ASD vet ikke alltid hvordan de skal skaffe seg informasjon: at man kan spørre, hvem kan man spørre, hva kan man spørre om og på hvilken måte. Dette kan gi dem mangelfull eller feil informasjon. Når de nærmer seg eller har kommet i puberteten er det mange som er uforberedt og prøver å skaffe seg informasjon for eksempel via nettet. De kommer ofte på nettsteder med innhold som kan skape enda større misforståelser og gi dem uheldige retningslinjer.

Side 2

Oppfatter ikke sosiale signaler og har vansker med å ta andres perspektiv For mennesker med ASD er det vanskelig å forstå hva andre tenker og føler. De kan ha problemer med å tolke andres kroppsspråk, signaler og følelsesuttrykk. De oppfatter ofte ikke hint fra andre om at nå har jeg gjort eller sagt noe som gjør den andre lei seg, sint, flau opprørt osv. De kan ha en atferd eller språkbruk som virker uanstendig eller provoserende på andre. De kan derfor bli utsatt for andres negative reaksjoner som de ikke forstår årsaken til. Samvær med jevnaldrende kan for mange bli enda vanskeligere i puberteten og ungdommers språkbruk og væremåte gjør kommunikasjonen enda mer diffus og ubegripelig for ungdom med ASD.

Vansker med å gjøre rede for egne følelser De aller fleste ungdommer opplever å bli overveldet av uventede, nye og sterke følelsesopplevelser i løpet av puberteten. Dette kan bli ekstra utfordrende for ungdom med ASD, som i utgangspunktet har vansker med å identifisere og sette ord på egne og andres følelser.

Bokstavelig språkforståelse

Mennesker med ASD oppfatter både ord, situasjoner og kontekst mer konkret og bokstavelig enn andre. En gutt spurte læreren sin om han hadde hatt samleie med kjæresten. De hadde leiet hverandre; leiet sammen ble forstått som samleie. «Det er det ungdom gjør, de kliner» uttalte en 14 åring med Asperger syndrom etter noe som utviklet seg til et basketak. Han hadde prøvd å kysse en tilfeldig jente i skolegården.

Epilepsi og andre tilleggsvansker kan vise seg i puberteten

Erfaringsmessig vet vi at nye utfordringer som for eksempel utfordrende atferd og skolevegring kan oppstå i denne særlig sårbare perioden.

Det er også kjent at ca 30 % med ASD utvikler epilepsi i forbindelse med puberteten.(Retningslinjer for diagnostisering av ASD, Regionalt fagmiljø 2011)

Side 3

Behov og forutsetninger Personer med ASD trenger funksjonelle hjelpemidler for å redusere stress og forebygge misforståelser: - Visuell tilrettelegging for å gi forutsigbarhet og oversikt

- Gode kommunikasjonsmuligheter, ofte supplerende og alternative kommunikasjonshjelpemidler for å forstå og gjøre seg forstått

- Hjelp til selvinnsikt, som for eksempel å være innforstått med egne sterke sider og begrensninger ved hjelp av bøker og hefter som «Jeg er noe helt spesielt» og «Hva betyr det for meg» (se litteraturlisten side 48)

- Informasjon, faktaopplysninger, tilpassede, konkrete forklaring om hva som

er vanlig, lurt og hensiktsmessig.

- Tips om gode sosiale strategier, for eksempel ved hjelp av metodene «Sosiale historier» og «Visuelle forklaringer» (se side 26)

- Hjelp til å forstå egne og andres følelser, for eksempel ved hjelp av KAT – kassen (se side 25)

- Kartlegging av hva de selv og andre tenker og føler i ulike situasjoner, for eksempel ved hjelp av metodene «Tegneseriesamtaler» (se side 29) og «Pluss/minus-skjema» (se side 33)

I forbindelse med puberteten er det viktig at vi: - kartlegger elevens generelle kunnskap om kroppen

- utarbeider individuelt tilpassede opplegg

- er i forkant, starter i tide og tenker fremover

- fokuserer på akseptabel oppførsel og tilrettelegger for å redusere upassende oppførsel

- gir dem faktaopplysninger om hva som er lov og ikke lov

- gir dem konkret informasjon om kroppen og kroppens funksjoner, ikke abstrakte eksempler som bier og blomster

- unngår moralisering

- ikke overvurderer dem og har urealistiske forventninger til hva de kan og forstår

- prøver å ha med fagfolk og nærpersoner av samme kjønn, både av praktiske og etiske grunner

Side 4

Manglende kompetanse og forståelse i forbindelse med pubertet og seksualitet kan føre til avvikende sosiale strategier. Forståelsesvanskene gjør barn og unge med ASD ekstra sårbare. De kan opptre både naivt og provoserende og kan derfor være mer utsatte for utnytting og overgrep. Vi som omgås barn og unge med ASD må ha som mål å hjelpe dem til å få et best mulig forhold til egen kropp. Vi må gi dem informasjon på en begripelig måte og legge til rette for etablering av funksjonelle og akseptable strategier og rutiner. De neste 15 sidene vil det bli presentert et undervisningsopplegg utarbeidet for gutt med autisme på 11 år. Eleven har talespråk og er lesekyndig Utgangspunktet for å utarbeide dette opplegget var en samtale mellom gutten og en skoleassistent. Gutten ville ikke lenger dusje sammen med de andre før svømming og skoleassistenten spurte om det var fordi han hadde begynt å få hår rundt tissen. Dette reagerte gutten på med vantro og skoleassistenten avdekket at gutten ikke hadde noen kunnskap om pubertet. Opplegget ble i første omgang presentert for eleven av en kvinnelig lærer. Det var en fordel at den mannlige skoleassistenten også deltok i samtalene og kunne bidra både som rollemodell og med egne erfaringer.

Side 5

PUBERTET

I puberteten skjer det store forandringer med kroppen!

Ordet pubertet betyr: "å bli hårete”

Når begynner puberteten?

Puberteten begynner når vi blir ungdom, en eller annen gang mellom 9 og 15 år.

For de fleste begynner puberteten i 12 -13 årsalderen.

Det er ingen som vet akkurat når puberteten begynner. Det er helt vanlig.

Det er viktig å vite litt om det som kommer til å skje med kroppen i puberteten.

Det er bra å være forberedt.

Side 2

Introduksjon til opplegg om pubertet. 1. arbeidsøkt

Dato:.........................

I dag skal Mounir, Tor og Ellen ha time fra ca kl 12.00 til ca kl 12.45

Tema for timen er: Pubertet

De fleste skoleelever lærer om pubertet når de er så gamle som Mounir er nå.

Dette skal vi gjøre:

Ellen kan lese det som står på arkene. Mounir kan prøve å fortelle hva han tenker eller lurer på. Ellen

eller Tor kan skrive ned spørsmålene. Mounir kan prøve å svare på oppgavearket.

Vi kan fortsette å jobbe med tema pubertet en annen dag også.

Kanskje dette blir interessant?

Side 1

Side 6

Dette kommer til å skje:

- Kjønnsorganene (tissen/penis og pungen) begynner å vokse

- Det begynner å vokse hår rundt kjønnsorganene. Dette kaller vi kjønnshår

- Det begynner å vokse hår i armhulene

- Mange får hår på brystet og mer synlig hår på hele kroppen

- I noen familier er mennene veldig hårete,

andre har lite hår

side 3

Side 4

Hvilke tanker har jeg om dette?

Jeg har noen spørsmål:

..........................................................................................................................................................

............................................................................................................................................................

............................................................................................................................................................

Side 7

Skjeggvekst

I puberteten får de aller fleste gutter hår i ansiktet. Det kaller vi skjeggvekst.

- De fleste gutter er mellom 14 og 16 år når de merker en begynnende bart, mens skjegget kommer litt senere.

- I begynnelsen er skjeggveksten myk.

- De fleste får mer stivt skjegg når de blir litt eldre.

- Noen velger å la skjegget eller barten vokse.

- De fleste barberer seg. side 5

Stemmeskiftet

- I 13 – 14 årsalderen begynner stemmen å forandre seg – hos noen gradvis, hos andre veldig fort. Dette kaller vi stemmeskiftet. Noen kan ha litt rar stemme mens de er i stemmeskiftet. Det er vanlig. Da er det greit å vite at det kommer til å gå over og så får man en vanlig voksenstemme.

- Det skyldes at adamseplet vokser.

- Du kan kjenne det foran på halsen.

side 6

Kommentar til opplegget: Lurt å ha plass på arket til å skrive/tegne ekstraopplysninger. Tor fikk her fortalt om egne opplevelser i forbindelse med stemmeskiftet. Det gjorde inntrykk på eleven.

Side 8

Oppgaveark Når vi blir ungdom forandrer kroppen seg, vi kommer i puberteten.

Side 7

Sett kryss for riktig eller galt Riktig Galt I puberteten vokser det hår i ansiktet

I puberteten blir vi mindre

Puberteten starter når vi er 4 år

I puberteten vokser det hår rundt tissen

I puberteten forandrer stemmen seg

I puberteten vokser neglene raskere

I puberteten vokser det hår i armhulene

I puberteten får vi kortere ben

I puberteten vokser kjønnsorganene

Puberteten begynner mellom 9 og 15 år

Vi bestemmer selv når vi kommer i puberteten

Adamseplet sitter i ryggen

Kommentar til opplegget:

Eleven skal oppleve at oppgavene er lette og morsomme. Si fra at det er lurt å se på arbeidsarkene hvis han er i tvil.

Husk humor! På deres nivå og deres premisser.

Side 9

2. arbeidsøkt

Forrige gang snakket vi om at:

I puberteten skjer det store forandringer med kroppen!

Kanskje Mounir har tenkt på alt det som skjer med kroppen i puberteten?

Hvis det er noe Mounir lurer på eller vil snakke om er det helt greit:

...............................................................................................................................

...............................................................................................................................

…………………………………………………………………………………...

side 8

Flere forandringer

Puberteten er den perioden i livet du vokser mest (bortsett fra da du var baby)

Dette skjer med de aller fleste gutter

De blir høyere og får en bredere kroppsbygning

De får mer muskler

side 9

Side 10

Ereksjon eller reisning

De aller fleste gutter i puberteten merker av og til at tissen blir stor og hard.

Det er helt vanlig. Det heter å få reisning eller ereksjon.

De fleste syns det er godt å gni på eller leke med tissen sin når de har ereksjon.

Det er helt greit å gjøre når man er for seg selv.

Det å gni seg på tissen er en privat handling!

Det betyr at det er noe man gjør når man er alene.

side 10

Det vanligste er å gni seg når man ligger i sengen sin eller er på badet.

Da er det helt greit.

Det er best å vente til man er alene!

Av og til kommer det noe vått ut av tissen.

Noen syns det kan være litt ekkelt, men det er helt normalt.

Det er lurt å vaske tissen sin hver dag.

side 11

Side 11

Svette I puberteten øker svetteproduksjonen. Særlig i armhulene. Det lukter mer av svetten.

Kviser Huden og håret blir fetere.

Mange får kviser.

Noen får ingen kviser, andre får ganske mange.

Det går som regel over når man er ferdig med puberteten.

side 12

Dette er viktig: Dusje ofte, feks hver dag eller annenhver dag.

Ta på seg rene klær, særlig undertøy, hver dag.

Mange vil gjerne ha det på planen sin.

Deodorant:

De fleste gutter bruker deodorant under armene når de har

dusjet eller vasket seg.

Deodoranten sørger for at man lukter godt. Det finnes mange typer, noen med

parfymelukt og noen uten:

Side 13

Side 12

Oppgaveark

Side 14

Sett kryss for riktig eller galt

Riktig Galt

I puberteten kan mange få kviser

De fleste får fire kviser

I puberteten får vi større muskler

Puberteten starter når vi er 23 år

I puberteten får gutter pipestemme

Av og til blir tissen stiv

Det er greit å leke med tissen sin når man er alene

I puberteten bør man dusje ofte

Det er bare jenter som bruker deodorant

I puberteten blir håret fortere fett

Deodorant brukes i ørene

I puberteten lukter det mer av svetten

Side 13

Humørsvingninger

Det er vanlig med store humørsvingninger i puberteten.

Det betyr at man kan være veldig glad og plutselig bli veldig lei seg eller veldig sint, uten at man helt forstår hvorfor.

De fleste ler, gråter og kjefter mer enn vanlig når de er i puberteten. Det er helt vanlig.

Humørsvingningene kommer av at kroppen får mere “hormoner”.

Heldigvis blir det bedre etter en stund.

Kroppen blir vant til de nye hormonene.

Side 15

Det er vanlig at mennesker med autisme syns det er vanskelig å si fra

hvordan de har det og hva de føler. De syns som regel også at det kan

være vanskelig å forstå hva andre føler.

Når gutter og jenter med autisme kommer i puberteten kan de bli ekstra stresset og slitne av humørsvingninger. Det er greit å vite.

Det er viktig at de som er sammen med dem vet dette også!

Side 16

3. arbeidsøkt

Side 14

De aller fleste gutter og jenter som er i puberteten

syns det kan være fint å snakke med noen om humørsvinger

og andre ting som kan være vanskelig.

Noen snakker med en kamerat, noen snakker helst med foreldrene eller en

voksen på skolen.

Mounir kan for eksempel snakke med ....................................................

eller .............................................

side 17

Voksne kan ofte hjelpe ungdommer til å ha lure avtaler hvis de har vanskelige følelser.

For eksempel:

- ha et “nå er jeg sint/lei meg – kort” eller et “time-out- kort” de kan vise voksne

Å vise kortet kan bety at man kan:

- få være alene en stund

- snakke med en voksen

- få trøst av en voksen

Dette syns jeg er lurt:

- ............................................................

- ............................................................

- .............................................................

Side 18

sint

Side 15

Oppgaveark

Side 19

Sett kryss for riktig eller galt Riktig Galt Humørsvingninger kommer av at man får mere hormoner

De fleste har humørsvingninger i puberteten

Humørsvingninger betyr at man sover

Humørsvingninger kommer av at man har drukket for mye vann

I puberteten er alle glade hele tiden

Det er bare jenter som har humørsvingninger

Humørsvingningene går over etterhvert

Både gutter og jenter kommer i puberteten.

Det som skjer med kroppen til jenter er mye av det samme som gutter opplever:

Jenter får også hår i armhulene og på kjønnsorganene.

Jenter får også ofte kviser, mere fett hår og svetter mer.

Jenter har også humørsvingninger når de er i puberteten.

Det er noe som er forskjellig med gutter og jenter:

Jenter får ikke hår på brystet og skjeggvekst.

Jenter kommer heller ikke i stemmeskiftet.

Side 20

4. arbeidsøkt

Side 16

Jenter i puberteten

Jenter opplever noe annet enn gutter:

Når jenter kommer i puberteten så vokser brystene (puppene).

Noen vokser fort og noen vokser sakte.

Noen får store pupper og noen får små. Det er veldig forskjellig.

Ingen jenter vet om de kommer til å få store eller små pupper.

Det er litt spennende og litt rart.

Jenter har annerledes tiss eller kjønnsorganer enn gutter. Det ligner en sprekk. I den sprekken er det to hull. Det ene hullet kalles skjeden.

Det andre kommer tisset ut.

Side21

Mensen Jenter får noe som heter menstruasjon, eller mensen, som vi som regel kaller det. Ingen vet akkurat når de får mensen første gang, men det skjer vanligvis når de er mellom 10 – 16 år.

Mensen betyr at omtrent en gang i måneden kommer det blod ut av skjeden til jenter. Det varer i noen dager.

Det er helt vanlig og ikke noe farlig.

Da må jenter og damer ha på seg noe som heter bind, slik at det ikke kommer blod på klærne.

Bind ser nesten ut som bleier, bare mye mindre.

Mange jenter kan ha litt vondt eller ha mye humørsvingninger rett før eller når de har mensen.

Det er greit å vite, for da kan vi andre ta litt hensyn.

Side 22

Side 17

Hvorfor får jenter mensen og større bryster?

Når jenter får større pupper er det lettere å se at de ikke er barn lenger.

Kroppen til jentene forbereder seg på at jenter skal kunne føde barn når de blir voksne.

Jenter har to hull under den sprekken vi som regel kaller tissen.

Ett hull er til å tisse ut av, et er til å føde barn utav.

Brystene forbereder seg til at babyen kan suge melk når de er bittesmå.

Kanskje noen har noe å spørre om eller snakke om? …………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….………………………………………………………………………

Side 23

Graviditet og fødsel

Å være gravid betyr å ha baby i magen.

Damen har et lite egg inni seg som blir befruktet av en sædcelle fra mannen.

1.Sædceller 2.Sædcellene finner egget 3.En sædcelle befrukter egget

Sædcellene er bittesmå. Det er ikke mulig å se dem uten mikroskop. Egget er litt større. Befruktningen skjer ved at mannen putter tissen sin inn i skjeden til damen.

Det heter å ha samleie, ha sex eller ligge sammen.

Det er vanlig at en mann og en dame som er glade i hverandre har samleie eller sex ganske ofte, men det er bare noen ganger at en sædcelle treffer egget og smelter sammen til et foster. Da blir damen og mannen mamma og pappa.

Side 18

Fødsel

Fosteret fortsetter å vokse inne i magen til mammaen i noe som heter livmoren. Det tar vanligvis ca 9 måneder til det har blitt en fullt utviklet baby.

Når babyen er ferdig setter fødselen i gang.

Da utvider hullet i skjeden seg slik at babyen får plass til å komme ut.

Det er som regel nokså vondt for mammaen.

Side 25

Amming

De fleste babyer suger melk (morsmelk) fra mammaens bryster når de er små. Det er sunt for barnet.

Nyfødte babyer trenger hjelp til alt mulig.

Da er det bra at de har foreldre som kan ta seg av dem.

Side 26

Noe jeg vil snakke om?

Hvilke tanker har jeg om

dette?

Side 19

Oppgaveark

Side 27

Sett kryss for riktig eller galt Riktig Galt Jenter får mensen i puberteten

Babyer kommer med storken

Jenter får også skjegg

Mensen betyr at det kommer blod utav skjeden hos jenter og damer

Babyer blir født etter ca 9 måneder

Nyfødte spiser pizza

Jenter kan også få kviser i puberteten

Det er bare jenter og damer som kan bli gravide

Sædceller er store som katter

Jentenes pupper vokser i puberteten

Det er damer som blir pappa

Kommentar til opplegget: Dette opplegget har blitt brukt som utgangspunkt til å jobbe med pubertet med flere andre elever, både eldre og yngre, med Asperger syndrom og autisme, både gutter og jenter. Det har vært viktig å tilpasse opplegget til hver enkelt, både innhold, omfang og valg av ord og uttrykk.

Vi vil også anbefale opplegget brukt i mindre grupper.

Side 20

Om menstruasjon og bind

Det er mange utfordringer knyttet til det å få menstruasjon. Hvis jenter med ASD ikke er godt nok forberedt kan det oppleves som dramatisk. Forberedelsene krever tilrettelegging og visuelle hjelpemidler. Det er viktig å begynne tidlig og i forkant og at alle arenaer samarbeider.

Her blir det presentert en visuell forklaring som ble utarbeidet for en jente på 10 år. Eleven har autisme og utviklingshemming. Hun kommuniserer med bilder, piktogrammer og håndtegn. Vi valgte å starte såpass tidlig da familien kunne opplyse at jenter i deres familie vanligvis fikk mensen i 10 til 11 årsalder.

Den visuelle forklaringen ble lest for jenta med jevne mellomrom både på skolen og hjemme. Da hun fikk menstruasjon noen måneder senere var hun godt forberedt. Hun fikk hjelp til å lære å feste bind og plan over når hun skal skifte bind.

Visuell forklaring - forberede for menstruasjon

Menstruasjon betyr at det kommer blod ut av tissen til jenter og damer

Det er vanlig å få menstruasjon!

Når man får menstruasjon

kommer det blod i trusen eller på dopapiret når man er på do.

Side 21

Sosial historie om mensen.

Nå blir det presentert en sosial historie som ble skrevet for en jente med autisme da hun var 12 år. Hun kan lese og er svært datakyndig. Historien ble derfor lagt inn på hennes pc.

Om mensen (menstruasjon)

De fleste jenter får sin første menstruasjon (som oftest kalles mensen) en gang mellom 9 og 16 år. Det å få mensen er helt vanlig, og ikke farlig!

Mensen betyr at det kommer blod ut av skjeden/tissen til jenter.

Ingen vet akkurat når mensen kommer første gang, men når den kommer, ser man det ofte som blod i trusa eller som blod på toalettpapiret når man har vært på do. Mensenblod kan ha mange ulike farger, alt fra rosa, friskt rødt og brunt. Noen ganger kommer det lite blod, andre ganger kan det komme ganske mye blod.

Av og til kan man bli kvalm og ha litt vondt i magen når man får mensen. Mange føler seg mere sint og lei seg. Det er vanlig.

Menstruasjon kan kalles mensen, vondt i magen, perioden, det vanlige eller andre ting.

Mensen er helt vanlig, og et tegn på at kroppen fungerer som den skal.

Når man først har fått mensen, er det vanlig at man får det ca en gang i måneden.

Det er litt forskjellig hvor lenge man blør, men mest vanlig er det å blø fra 2 til 6 dager.

Det kommer som regel mest blod de første dagene, så kommer det mindre etter hvert.

Side 22

Når man har mensen er det vanlig å bruke bind.

Det finnes mange forskjellige typer bind å få kjøpt i butikken.

Mamma vet hvilke type bind jeg kan bruke når jeg får mensen.

Det er fint, for da kan hun hjelpe meg så jeg har det jeg trenger!

Et bind bør skiftes ca hver tredje time på dagen. Det er viktig å skifte bind så

ofte, for da slipper man å få blodflekker på klærne og man slipper å lukter vondt.

På natten er det litt annerledes. Da trenger man kanskje ikke skifte så ofte. Det

kan jeg og mamma bli enige om.

Det er også viktig å være nøye med å vaske seg/dusje når man har mensen, fordi

menstruasjonsblodet kan lukte vondt når det blir gammelt.

Når man får mensen første gangen er det vanlig å fortelle

det til foreldrene sine.

Hvis jeg får mensen et annet sted, for eksempel på skolen, kan jeg si ifra til en

av de voksne. Da kan de fortelle meg hva jeg kan gjøre, og finne frem det jeg

trenger.

Det er fint å vite at det er helt vanlig med mensen, og at jeg kan spørre mamma

eller andre voksne om hjelp når jeg får det.

Side 23

Noen tips og ideer som kan være til hjelp ved utfordringer som kan oppstå i forbindelse med mensen Hvor fester jeg bindet? - For eksempel ved å lage en strek med tusj i trusen, som viser hvor bindet skal

sitte. Det er da lurt å ha egne «mensentruser».

Når må jeg skifte bind? - Bilde eller tegning som viser hvordan bindet ser ut når det må skiftes. - Tidspunkt på planen. - Varsling på telefon eller varselur.

Hvor gjør jeg av det brukte bindet? - Egen merket bøtte.

Hvor ofte må jeg dusje? - Helst hver dag for å føle velvære og unngå lukt. - Inn i planen. - Fast tidspunkt.

Hvis jeg får vondt?

- Visuell avtale om å få hvile eller få smertestillende.

Det er til stor hjelp å benytte sosiale historier, visuelle forklaringer, oppskrifter, skriftlige og/eller digitale planer osv.

Hvis jeg får vondt i magen kan jeg hvile på rommet

Brukte bind

Side 24

Humørsvingninger

Pga forståelsesvanskene kan vi anta at humørsvingninger kan være vanskeligere både å forstå og takle for ungdom med ASD.

De har behov for konkret og faktabasert informasjon og hjelp til å utvikle funksjonelle sosiale strategier. Det kan være viktig for dem å vite at det er vanlig for alle å ha det sånn, OG at det går over etter en stund.

Noen eksempler på funksjonelle metoder og hjelpemidler:

Vi har gode erfaringer med å benytte «KAT-kassen», «visuelle forklaringer», «sosiale historier» og «tegneseriesamtalen» for å hjelpe ungdommene med å håndtere humørsvingningene og lære akseptable strategier for å håndtere følelser. KAT-kassen kan være nyttig å bruke for å jobbe med å forstå og mestre sine egne følelser. KAT står for Kognitiv Affektiv Trening og er utviklet for å understøtte samtaler med barn og unge med ASF. Materiellet består av mange elementer som kan brukes hver for seg eller sammen. De enkle symbolene kan være til god hjelp i samtaler om opplevelser, tanker og følelser. Noe av materiellet i KAT-kassen:

Side 25

Eksempel:

En jente med autisme, 14 år, hadde enkelte dager mange episoder med utfordrende atferd. Etter at skolen tok i bruk KAT-kassen har det blitt lettere for jenta å formidle hvordan hun har det og si fra om noe er i veien. Hun begynner for eksempel hver skoledag med å fortelle om dagsform og humør:

For eksempel Glad til 7

Det finnes en demonstrasjonsvideo om KAT-kassen på CAT-kit.com

«Visuelle forklaringer» og «sosiale historier»

er korte historier, med eller uten illustrasjoner, som har som mål å fremme sosial forståelse, bidra med den informasjonen som mangler og beskrive forventet atferd. Historiene skal individuelt tilpasses og skrives i den formen den enkelte ungdommen forstår best.

Carol Gray har utviklet metoden Sosiale historier

Det finnes en YouTube film om å skrive sosiale historier på www.thegraycenter.org

10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

Side 26

I dag er jeg ….. til …

Nordvolls hefte om Sosial historier og Visuelle forklaringer

Sosial historie skrevet til gutt med Asperger syndrom på 6.trinn «Om å føle seg stresset»

Utfylt kartleggingsskjema:

Problembeskrivelse Problemforståelse • Klager høylytt • Sutrer eller kjefter i forbindelse med

de fleste forslag • Ødelegger viskelær, knekker blyanter,

river i stykker osv • Klenger og «dunker» på lærer og

assistent

• Humørsvingninger pga begynnende pubertet.

• Trenger akseptable strategier for å avreagere/uttrykke følelser

• Trenger hjelp/ hjelpemiddel til å verbalisere der og da

• Trenger informasjon om humørsvingninger i puberteten

Om å bli stresset De aller fleste mennesker blir stresset av og til. Det er vanlig. Jeg blir av og til stresset på skolen.

Jeg kan bli stresset fordi jeg er redd for noe fordi jeg føler meg sint fordi det er noe jeg ikke forstår fordi jeg er usikker på hva jeg skal gjøre eller hvor jeg skal være

fordi det er mange eller vanskelige oppgaver fordi jeg er lei meg

fordi jeg er i puberteten og har humørsvingninger

eller noe annet Hvis jeg føler meg stresset er det lurt å snakke med en voksen. Jeg vil prøve å vise “snakkekortet” mitt til en voksen. Da skjønner den voksne at jeg trenger å snakke. Hvis den voksne er veldig opptatt vil han eller hun gi meg “ventekortet”. Det er bra. Da vet jeg at den voksne vil komme og snakke med meg så fort det er mulig. Det er bra å snakke med noen når man er stresset!

Vent litt

Jeg trenger å snakke!

Side 27

Visuell forklaring utarbeidet til gutt med autisme, 13 år

Side 28

Tegneseriesamtalen

Tegneseriesamtalen er et visuelt hjelpemiddel for å:

• bearbeide problemsituasjoner • komme frem til bedre løsninger og mer funksjonelle strategier

Metoden er utviklet av Carol Grey, og går ut på å illustrere kommunikasjonen underveis for personer som har problemer med den hurtige vekslingen i en kommunikasjons situasjon. Det blir en ”her og nå” situasjon, man tegner og skriver mens man snakker. Dette innebærer:

• et roligere tempo som tar hensyn til latenstiden • ikke så hurtig og ofte bytte av perspektiv som i en vanlig samtale • visualisering, som gir oversikt og en følelse av kontroll og kompetanse i

situasjonen • at alle involverte fokuserer på det samme samtidig og kan oppleve felles

oppmerksomhet med det tegnede/skrevne i sentrum. • å illustrere sosial oppførsel som ellers kan være abstrakt og vanskelige å

forstå • at vi får et godt innblikk i hvordan barnet/ungdommen opplever

situasjonen

En tegneseriesamtale brukes ofte i etterkant av vanskelige situasjoner eller episoder som har blitt løst på en uhensiktsmessig måte. Tegneseriesamtalen kan være et godt utgangspunkt for en sosial historie eller andre hjelpemidler Det er ingen forutsetning at barnet/ungdommen kan tegne, lese eller skrive. Prosedyre ved tegneseriesamtale:

Hva sa du?

Hva sa de andre? Hva tenkte du?

Hva tror du de andre tenkte?

Hva følte du?

Hva tror du de andre følte?

Side 29

Versjon 1: barnet/ungdommens versjon

Versjon 2: lærer/den voksnes versjon

Versjon 3: løsningsforslag. Barnet og den voksne samarbeider om løsningsforslaget

Eksempel: Denne tegneseriesamtalen ble gjennomført med en gutt med Asperger syndrom på 11 år. Bakgrunnen var at guttens atferd på skolen stadig forverret seg med hyppige episoder med voldsom banning, bruk av kjønnsord, vise rompa, rive ned, kritisere andre osv. Tegneseriesamtalen ble gjennomført i ro og mak i enetime med kontaktlærer.

Tema: etter episode i klasserommet med banning, roping av grove kjønnsord, kasting av bøker, vise rompe. Tilstede: Patrik, 11 år og kontaktlærer Martin. Elevens versjon: Hva sa du? Hva tenkte og følte du da? Hva sa/gjorde de andre elevene og hva tror du de tenkte og følte?

Stian Patrik Magnus

Ha,ha,ha

glad

Patrik er morsom

Jeg vil ikke gjøre de dumme

oppgavene

Mad!

Patrik, the

Entertainer.

fornøyd

Side 30

usikker

Lei seg

Lærers versjon: Stian Patrik Magnus Nico Oliver Gutten fikk mange aha – opplevelser i løpet av samtalen. Han var svært forundret over at de andre tenkte og følte slik. I etterkant utarbeidet gutten lister over akseptabel og uakseptabel klasseromsatferd. Han ba læreren om å skrive en sosial historie med tips om hvordan han kan oppføre seg og hvorfor. Dette ble selvfølgelig gjort.

Ha,ha,ha

Jeg vil ikke gjøre de dumme

oppgavene

Mad!

Nå ble jeg redd. Hvorfor ble han så sint

bare fordi...

Redd

Uff, hvorfor gjør han det, han

dummer seg ut

Nå vil jeg snart ha arbeidsro.

irritert

Håper han holder opp å tulle snart, han er jo så flink

Side 31

Hygiene Ungdom med ASD trenger faktainformasjon om hva som vanligvis skjer i puberteten, for eksempel økt svetting og svettelukt, at man kan få kviser og at håret blir fortere fett.

Det er igjen viktig å presisere at dette er vanlig og normalt.

De trenger konkrete og visuelle planer som hjelp til å etablere gode rutiner i forhold til å vaske hender, dusje/bade, vaske håret, skifte klær, bruke deodorant, klippe hår og negler, pusse tenner osv Rutinene kommer ikke av seg selv, så hvis de ikke får nødvendig hjelp kan det hende at de sjelden vasker seg eller går med skitne klær fordi ikke vet når, hvor ofte, hvordan og hvorfor de skal gjøre dette. Vi vet om ungdom og unge voksne som har blitt nektet å være med på aktiviteter og til og med har mistet jobb pga vond lukt og et udelikat ytre. Uklare forventninger fra omgivelsene og vansker med å tolke sosiale tilbakemeldinger, som for eksempel at folk unngår dem, holder seg for nesen, spør i en ironisk tone om når de sist vasket håret eller om de bare har en genser, skaper stress og dårlig selvfølelse. Ungdommene har behov for konkrete forklaringer om at god hygiene er viktig både for egen velvære og for å ivareta sosial aksept. Disse forklaringene bør være visuelle/skriftlige. Etablering av gode rutiner fordrer også konkrete, visuelle planer.

Det er lurt å kartlegge både ferdigheter og hvilke tanker de har om hygiene for å tilrettelegge på mest mulig funksjonell måte. Gunilla Gerland, som selv har Asperger syndrom, har lært oss mye om persepsjonvansker (annerledes opplevelse av sanseinntrykk). Hun forteller blant annet at hun opplever det som smertefullt å dusje. Hun foretrekker derfor å bade i badekar.

Det ble avdekket at en gutt som lenge hadde nektet å klippe håret gjorde det pga lyden fra saksen. Løsningen var at han fikk sitte med iPod og høre musikk mens han ble klippet. En annen gutt nektet å pusse tenner helt til nærpersonene forsto at han ikke likte tannkremen. Han pusser nå tennene uten protester og uten tannkrem.

Side 32

Eksempel:

En jente med Asperger syndrom, 12 år, nektet å dusje på skolen. Ingen fikk tak i årsaken før vi fylte ut pluss/minus-skjema sammen med henne.

+

-

Sunt god form trampoline fotball

Dusje!!! svette ballspill

Skjemaene avdekket at det eleven misliker mest er å bli sist ferdig. Hun klarte ikke tørke seg ordentlig og strevde med å få på seg klærne. Tiltak som ble satt inn var at jenta fikk gå i dusjen 5 minutter før de andre. I tillegg fikk hun «kurs» i å bruke håndkle. Eksempel: Bruke deodorant.

Mange har kunnskap om viktigheten av renslighet, men opplever det likevel som slitsomt å finne ut av mengde, hyppighet og varighet: hvor lenge jeg skal dusje, hvor mye såpe skal jeg bruke, hva slags sjampo osv. Visuell hukommelseshjelp reduserer stress og usikkerhet.

+ -

velvære

lukte godt

sist ferdig

vanskelig å bli tørr

3

3 2

1

1

2

1. Tema: gym 2. Tema: Dusje

Side 33

Eksempel:

Huskeliste for dusj og hårvask

uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag

44

45

46

47

Gutt i 9. klasse hadde så fett og skittent hår at medelevene klagde til læreren at de ble kvalme av å være i nærheten av ham. Guttens mor strevde med å motivere ham til å dusje, men han syns det tok for mye tid, og mente alltid at han nylig hadde dusjet. Da han ble presentert huskelisten for dusj og hårvask på kalenderen syns det var veldig oversiktlig og fint. I tillegg fikk han en skriftlig forklaring om at de fleste får fortere fett hår i puberteten og derfor vasker håret ofte, både for å føle velvære og for at andre syns det er fint. Gutten ble veldig glad for all oppmerksomheten han etter hvert fikk av medelevene, særlig jentene, for at han hadde så fint hår.

Side 34

Eksempel: Avtale om negleklipp. En gutt med autisme, 15 år, hadde en forhistorie på at tåneglene hans ble klippet mens han ble holdt fast. Dette ble forsvart med at han nektet, kjempet og slåss. Neglene grodde inn i huden og forårsaket både smerter og vanskeligheter med å få på sko. Gutten hadde ikke kapasitet til å forstå forklaringer om hensikten med å klippe negler og sammenhengen mellom ubehag og lange negler. Det ble derfor utarbeidet et belønningssystem. Målet var å få gutten til å frivillig få neglene klippet. Han «tjente» ett poeng pr negl. Han fikk selv bestemme hvilken negl som skulle klippes. Etter 10 poeng var det fest med YouTube, Solrik og vestlandslefse. I begynnelsen hadde gutten tilbud om negleklipp på planen sin hver dag. Det tok tre uker før det ble fest første gang. Etterhvert valgte han å få alle tåneglene klippet på en gang. Deretter ble negleklipping satt inn i kalenderen hans som en begivenhet annenhver uke: negleklipp og YuoTube-fest.

Avtale om negleklipp

Poeng:

Sett kryss når neglen er klippet

10 poeng

Side 35

Å omgås andre Bluferdighet, eller mangel på... Etiske og moralske normer og regler er viktig for at et samfunn skal kunne fungere. For mennesker med sosiale forståelsesvansker kan disse normene og uskrevne lovene være veldig utydelige og vanskelige å lære, særlig fordi det er noe vi lærer i samhandling med andre. Mennesker med ASD’s problemer med å tolke andres kroppsspråk, samt vite hvordan egen atferd og språkbruk kan virke på andre, kan føre til atferd og språkbruk som virker usømmelig eller krenkende for andre uten at de forstår konsekvensene.

Mange med ASD har ikke, eller utvikler ikke, en naturlig bluferdighet eller sjenanse. De kan gjøre svært private handlinger i det offentlige rom, for eksempel kle av seg, onanere, berøre andre eller snakke fritt om intime ting med hvem som helst og hvor som helst.

Manglende kunnskap og bluferdighet kan dessverre føre til at mennesker med ASD kan komme i en situasjon hvor de blir utnyttet eller utsatt for overgrep. Det er derfor uhyre viktig at vi beskytter dem, først og fremst ved å lære dem å beskytte seg selv. De trenger tydelige, visuelle råd og retningslinjer, hjelp og hjelpemidler for å etablere funksjonelle og trygge strategier.

(Det er en ekstra utfordring at normer, regler og grenser stadig blir endret og flyttet. Det er sikkert flere enn de med ASD som kan ha vanskeligheter med å lære hva som er

lurt og riktig når vi har programmer som Trekant, Paradise Hotel, Big Brother osv).

Side 36

Eksempler

Gode hjelpemidler som kan hjelpe til med å rydde og skape trygghet rundt hva jeg kan gjøre og hvordan jeg kan og bør oppføre meg sammen med hvem.

Mine sirkler er en modell i KAT-kassen som kan illustrere barnets relasjoner, vennskap og interesser. Den kan brukes på mange måter og gi barnet og nærpersonene oversikt og bevissthet rundt sosiale relasjoner.

Statped vest beskriver i boken og filmen «Kristin og de andre» (Se litteraturlisten side 48) hvordan de har brukt modellen til å hjelpe en ung jente til å lære adekvat oppførsel på ulike arenaer. De tilførte ulike farger på sirklene og hver farge/sirkel har et tilhørende kort i samme farge. Hver sirkel er en arena: Den innerste sirkelen er «Jeg alene», den neste er «Familien min», så følger «Vennene mine», «Skole, jobb, avlastning osv», «Bekjente» og til sist «Andre». Hvert av kortene beskriver arenaen, hvilke regler som gjelder og hvem som hører til. Videre beskrives hva man kan gjøre, hva man må passe på og hva man må ha hjelp til. Kortene kan oppbevares i en filofaks eller på Iphone/Ipad.

Side 37

Eksempel: Mange med ASD er usikre på hvordan de skal hilse på og henvende seg til andre. Det kan være veldig forvirrende at det er så mange måter som kan være riktig og at det endrer seg fra situasjon til situasjon. Da en gutt med autisme på 11 år hilste på mors dameklubbvenninner på samme måte som da han var liten, ved å klemme og sitte på fanget, skrev foreldrene en liste over hva han kunne gjøre isteden: Dette fungerte veldig fint. Da storesøster på 13 år like etter hadde venninner på besøk brukte gutten samme liste. Det utløste mye fnising og en sur og flau søster kastet en forvirret bror ut av stuen. Foreldrene lagde en ny liste:

Eksempel på hvordan vi kan bruke spørreark for å kartlegge hva barnet/ungdommen tenker om hvordan man hilser på hvem.

Skjemaet kan også brukes som oversikt hvordan det er vanlig å hilse på hvem.

Her er det selvfølgelig familiære og kulturelle forskjeller.

Håndhilse Spørre

hvordan det står til og vente på svar

Svare på spørsmål

Fortelle kort en eller to ting

Si at nå går jeg på rommet mitt

Gå på rommet mitt.

Side 38

Privatliv og grenser

Det er viktig for alle å ha tydelige retningslinjer i forhold til for eksempel: • Hvem kan se meg naken • Hvor kan jeg være naken • Hvem kan jeg se naken • Hvor kan andre være nakne • Hvem kan jeg klemme, kysse, holde rundt, ta på (og hvor) • Hvor er «privat» • Hvor kan jeg onanere • Hvordan kan jeg vise at jeg er opptatt/vil være i fred • Hvordan kan jeg vite at andre er opptatt/vil være i fred • Hvor sover jeg

Noen eksempler:

Visuelt hjelpemiddel som kan markere hvor i huset det er greit å være naken og ikke. Kortene kan også tas med til avlastningsbolig, besteforeldre, der man er på besøk eller ferie, svømmehallen, badestranden osv.

Eksempel

Kort som synliggjør alternativer til å ta jenter og damer på puppene. Den tilsynelatende seksualiserte atferd hadde andre funksjoner: få kontakt (high five som alternativ) eller for å utløse en «morsom» reaksjon (skremme med edderkopp eller prompepute som alternativ).

Side 39

Hilse med «high five»

Skremme med leke-edderkopp

Eksempler på dørskilt som kan brukes når ungdommer trenger tid for se’g selv.

Skilt som kan henges opp på dører der foreldre eller søsken vil være i fred

ANNA VIL VÆRE ALENE

VELKOMMEN INN TIL ANNA

kom

Side 40

Onani Mennesker med ASD har behov for å lære: - Hvor og når kan jeg onanere - Hvor og når passer det ikke å onanere - Det er vanlig og normalt - Hvordan gjør man det Eksempler:

Visuelle retningslinjer til gutt med autisme, 17 år

Om å onanere

Å onanere betyr å gni på tissen sin. Av og til kommer det noe vått ut av tissen når man onanerer. Det er vanlig. Philip kan onanere i sengen sin hjemme. Det er greit.

Philip kan ikke onanere når han er på skolen.

Philip må vente til han kommer hjem.

Side 41

Vent

Eksempel på Sosial historie skrevet til gutt med Asperger syndrom, 12 år. Gutten bruker selv uttrykket «å gni seg»

Problembeskrivelse

• Gnir seg mot ting, læreren, medelever eller andre mennesker

• Gnir seg med hånden i skoletimer, friminutt

• Holder rundt jenter og gjør seksuelle bevegelser

• Mye irettesettelser, skjenn, moralisering

• Medelevene unngår ham

Problemforståelse

• Behov, syns det er godt • Forstår ikke hva som er

uakseptabelt

• Forstår ikke at andre blir redde, sinte, opprørt

• Trenger informasjon, faktaopplysninger

• Trenger info om hvor og når

• Trenger strategier for å ta kontakt med andre

Side 42

Eksempel på personlig huskelapp og dørskilt

Eksempel på visuell hjelp til å onanere

DVD og lettlest hefte som blant annet kan være instruerende for å lære å onanere (se litteraturlisten side 48)

Privatstund

Heng opp skilt

Privat stund

Tørk opp

Vaske hender

Kle på meg

Ta vekk skiltet

HUSK:

privatstund er noe

helt spesielt. IKKE

snakk om det!!

Privatstund

Ikke forstyrr!!

Side 43

Kjærester

Ungdom (og voksne) med ASD kan ha svært urealistisk og mangelfull kunnskap rundt temaet kjærester. For å unngå at de misforstår eller blir misforstått, for å forebygge at de blir usatt for eller begår overgrep, kan de ha stort behov for konkret og saklig informasjon om blant annet:

Hvordan og hvorfor blir noen kjærester

Hva gjør kjærester

Hva er forelskelse

Hva er forskjell på venn og kjæreste

Hvem kan være kjærester

Hva er homofili

Eksempler

Noen skriftlige retningslinjer:

En kjæreste er en person man er forelsket i og forelskelsen er gjengjeldt. Begge personer er forelsket i hverandre.

Ikke alle har en kjæreste. Noen mennesker vil heller være alene.

Hvis du gjerne vil være kjæreste med en pike, kan du spørre henne om hun vil være kjæresten din.

Hvis hun svarer JA er det fint for deg.

Hvis hun svarer NEI, kan du si: «Uff, det var dumt».

Om Kjærester

Hvis man gjerne vil være kjæreste med noen er det viss regler som gjelder for alle mennesker:

Du kan IKKE være kjæreste med:

Barn Noen i din egen, nære familie Læreren din De som jobber i boligen din

Side 44

Eksempel: «Forelska i lærer’n»

Gutt på 18 år med Atypisk autisme forelsket seg i læreren sin, Torill.

Han mente at ingenting var i veien for at de kunne bli kjærester, for hun var jo singel! Både foreldrene, Torill og andre voksne på skolen argumenterte imot og prøvde å forklare hvorfor, men det prellet av. Han snakket ustanselig om Torill og fremtidsplanene for de to sammen. Han sendte sms til Torill til alle døgnets tider, han oppsøkte bostedet hennes, sto utenfor eller gikk rundt huset flere dager og kvelder i uken. Han ble forklart at lærere ikke har lov til å være kjæreste med elever, at de kan miste jobben og få problemer med å få jobb senere. Dette spilte ingen rolle for ham, han skulle likevel snart slutte på skolen. Situasjonen toppet seg da han tok ut sparepengene sine og kjøpte gave til Torill for over tusen kroner. Han ble veldig lei seg da Torill sa at hun ikke ville og heller ikke hadde lov til å ta imot gaven fra ham.

Forklaringene eleven fikk var stort sett muntlige og bar etterhvert preg av argumentering, overtaling og trusler om sanksjoner.

En annen av guttens lærere, Kristin, tok da en tegneseriesamtale med ham:

Eleven: turkis

Torill (forelsket i): rød

Kristin (annen lærer): rosa

Ark 1: Hva eleven tenker og føler Ark 2: Hva eleven tror at Torill tenker og føler Ark 3: Hva Kristin sier og hva eleven sier, tenker og føler i forhold til det Ark 4: Hva Kristin mener at Torill tenker og føler

Side 45

Det ble deretter utarbeidet to sosiale historier som ga gutten nyttig informasjon. Den visuelle, konkrete formen hjalp gutten til å forstå og håndtere situasjonen.

Side 46

Avslutning Vi håper dette heftet kan være til inspirasjon og hjelp når ungdom med ASD skal gjennom en periode av livet med ekstra mange utfordringer. Vi håper også at mange vil kunne nyttiggjøre seg eksemplene, og bruke dem som utgangspunkt for å tilpasse og skreddersy opplegg og gi informasjon til sitt barn eller sin elev. Det er viktig å tilrettelegge ut i fra den enkeltes evner, behov og interesser, passe på at informasjonen er så konkret som mulig og at det ikke er for mye informasjon om gangen. Vi mener at riktig hjelp og funksjonelle strategier vil kunne gjøre det lettere for ungdom med ASD å håndtere livet sitt på en god måte, og også gi dem mulighet for å etablere og opprettholde trygge relasjoner. Individuelt tilpassete forklaringer og informasjon vil øke muligheten for et positivt selvbilde og forebygge stress, angst og depresjon.

Side 47

Litteratur og referanser: Bøker:

Nichols, S. Moravcik, G.M. & Pulver Tetenbaum, S. (2011) Autisme hos jenter - det foreldre og fagfolk bør vite om oppvekst og pubertet. Oslo: SPISS forlag

Fjæran Granum, T. Mitt eget hjem. En guide for deg som skal flytte hjemmefra. Oslo: SPISS forlag

Gerland, G. (2004) Autism: relationer och sexualitet. Stockholm: Cura Förlag och utbildning

Vermeulen, P. (2008) Jeg er noe helt spesielt. Oslo: Universitetsforlaget

Faherty, C. (2007) Autisme/Asperger syndrom. Hva betyr det for meg? Oslo: SPISS forlag

Kleven, E. Rugset, T. (2009) Kristin og de andre. Statped vest

ESS – etikk, samliv og seksualitet. En opplæringspakke for mennesker med utviklingshemning. DVD + arbeidshefte. Trondheim: Exben DA

Eide, B. Endresen, AM. Fjæran-Granum, T. Gjesti, E, Hurlen-Skau, K. Lamache, I. Sigurdardottir, T: Dokumentsamling, Nordvoll skole og autismesenter: Hefte nr 2. Tilrettelegging Hefte nr 3. Utfordrende atferd Hefte nr 4. Sosiale Historier og Visuelle Forklaringer. Hefte nr 5. Kartlegging. Hefte nr 6. Sosial kompetanse. Hefte nr 7. Kommunikasjon. www.nordvoll.gs.oslo.no/tilbud

Fjeld W, Olsen A-G. ( 2000) Kvinner og personlig hygiene. Menn og personlig hygiene. Mens og hygiene.

Side 48

Foredrag 13.9.2010. Samtaler om seksualitet. Thue Sommer. Skive

12.9.2010. When puberty strikes. David Preece. Skive

Ressurser

• Fjeld, W., Zachariassen P. (2000). SexKunn-testen – et tilpasset hjelpemiddel for kartlegging av kunnskap om seksualitet.

• Lillebo, M. Solberg, A. Velema, E. (2008). KroppKunn-testen: En idebok for arbeidet med barns kunnskap om kropp, pubertet, hygiene, følelser og venner og kjærester

Sykehuset Innlandet HF, Habiliteringstjenesten i Hedmark Callesen, K. Møller Nielsen, A. Attwood, T. Kat-kassen. (2006) Kognitiv

Affektiv Trening. cat-kit.com

Noen filmer som belyser tema:

Adam, 2009. Regi: Max Mayer

Mozart And The Whale. 2006. Regi: Petter Næss

Snow Cake. 2006. Regi: Marc Evans

Side 49