Skandaløs tolking i domstolene? s 14 - 15

Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 3 2007

KroniKK: side 32-33

Nils Dalseide side 21-23

Portrett:

1703417494

17980

18480

20797

15000

16000

17000

18000

19000

20000

21000

22000

År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007

Antall behandlede enedommersaker i tingrettene første halvår

s tAt i s t i k k

4. årgangGis ut fire ganger i året av Domstoladmini-strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstol-administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer.

Rett på sak er et bransjemagasin for domstolene som skal:• Sette dagsorden i domstolfaglige

spørsmål.• Bidra til faglig utvikling for alle ansatte

i domstolene.• Være identitetsbyggende for de som

arbeider i og med domstolene.

Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag.

kontaktinformasjon:e-post: redaksjonen domstol.noTelefon: 73 56 70 00 Telefaks: 73 56 70 01Adresse: Dronningens gt. 2, 7485 Trondheim

Ansvarlig redaktør:Erling Moeerling.moe@domstoladministrasjonen.no

Redaksjonsmedlemmer:Iwar Arnstad iwar.arnstad@domstoladministrasjonen.noTage Borøchsteintage.borochstein@domstoladministrasjonen.noÅste R. Ruudaaste.ruud@domstoladministrasjonen.no

Layout: Bennett markedsrådgivning og kommunikasjon

trykk: Grytting

Manusstopp neste nummer: 15.11.07

Forsidebilde:Nils Dalseide portrettert av Anita Høiby Gotehus

2 3

Innhold

Majoriteten av enedommersaker er tilståelsesdommer som går med den siktede, en dommer og et rettsvitne. Andre enedommersaker er fengslinger, inndragninger, beslag av førerkort når siktede ikke tilstår eller barneavhør utenom rettsmøte.

21-23 Portrettet: Nils Dalseide

24 nå kommer kvinnene: Halvpartnen av nye dommere er kvinner

25 Fortsatt flest menn som domstolledere Forskning for flere kvinnelige ledere

26 Åpnere og raskere saksbehandling evaluering av innstillingsrådet

27 nytt studietilbud gir flere jordskiftedommere

28–29 Jordskifteretten i Finnmark

30-31 Utsyn: Mange år til med Bush?

32-33 Kronikk: er det håp for Afghanistan? Av torolv Groseth

34-36 Med lov skal landet…

36 nytt om navn

37 47 år som saksbehandler i nedre telemark tingrett

37 nordisk fagforeningskonferanse

38 Solid opplæring av saksbehandlere Justina – del av et framtidig bachelorstudie?

39 notarialoppgaver. Seminar i regi av oslo byfogdembete

40 nytt fra tilsynsutvalget for dommere

41 Direktøren skriver

42 rett på: Arild o. eidesen

43 Anbefalingen

2 Leder

4 Dommernes mediegruppe er etablert

5 Styrelederen skriver

5 Den internasjonale dommerunionen i trondheim

6-7 Domstolenes saksbehandlingstid:raskere enn noen gang

8-9 Fengslingsforlengelser frister ikke Videokonferanser som styrking av rettssikkerheten

9 Aktørkonferansen 2007: rydd opp i reglene om motstrid

10 Arbeidsmiljøundersøkelse: - God erfaring i oslo tingrett

11 nye styremedlemmer i Domstoladministrasjonen

- Satser på kvalitet, kompetanse og etikk

12-13 Vielsene ut av domstolene? Justisdepartementet vurderer alternativer.

Flere domstoler vurderer delegering av vielser til saksbehandlere

14-15 Tolkingen i domstolene skandaløs:

Dette hevder leder for norsk tolkeforening

16 rekruttering og restanser: Jordskifterettenes to største utfordringer

17 Holberg-prisen til Dworkin

18-20 Landets første to-språklige domstol godt etablert

Vi besøker indre Finnmark tingrett

DoMstoLene i MeDiene

Domstolene er i mediebildet. Mye dreier seg om straffesaker. Også dommere og domstoler må finne seg i å være i offentlig-hetens søkelys på en helt annen måte enn tidligere. På samme måte som andre makt-

personer i samfunnet.

Undersøkende og kommenterende

journalistikk er blitt vanlig. Referatenes tid er over, ikke bare i Stortinget og kom-munestyrene men også i rettssalene. Dette er mindre behagelig for makthavere, men bedre for demokratiet. Både i politikk og forvaltning har det ført til mer åpenhet. Dermed blir det lettere å kikke offentlige

institusjoner og viktige maktper-soner i kortene. Økt kontroll og debatt blir resultatet.

Domstoladministrasjonen får mange innsynsforespørsler fra pressen, og innvilger de aller fleste. Vi forsøker også

å være tilgjengelig for mediene til enhver tid.

Norske dom-mere eta-blerer nå en mediegruppe. Dette er dom-mere som skal stå til disposisjon for mediene

og kommentere forhold som angår dom-stolene. Dette er et uttrykk for at dom-stolene er opptatt av god kommunikasjon med offentligheten.

Papiravisene taper til fordel for nettaviser. Nettavisene egner seg godt til oppdatering av raske nyheter. Når det gjelder analyser, kommentarer og lengre artikler vil nok mange mene at papiravisene fortsatt er best. Med nettet blir vi kanskje raskere orientert, men mister dybden.

Både domstolene og pressen trenger journalister og kommentatorer som er engasjert i, og har kunnskap om, domsto-ler og rettsvesen. En god offentlig debatt er avhengig av at noen tar ansvar både for folkeopplysning og å reise prinsipielle spørsmål. Gudleiv Forr, som nå har sluttet i Dagbladet, har gjort dette. Det er også flere som gir gode bidrag i debatten om domstoler og rettsvesen, og tar initiativ til diskusjon om konstitusjonelle spørsmål, blant annet Harald Stanghelle i Aftenposten. Mange av oss er bekymret for at den nye medieutviklingen gir mer plass for det overfladiske og underholdende enn for analysene og kommentarene.

Det blir ikke et levende demokrati uten levende debatt. Fortsetningen for deltakelse er kunnskap og engasjement. Vi som er i det offentliges tjeneste har et særlig ansvar for å medvirke til det.

Leder

6

Dommernes mediegruppe:

s t y R e L e i A R e n

5

Interessen for domstolenes virksomhet blir større og større. Samtidig er det bare andre aktørers kommenterer som høres. Vi tror det er behov for at dommere kan forklare det som skjer og hvordan domstolene fungerer. Vårt mål er at domsto-lene skal opprettholde sin sterke tillit i befolkningen. Det sier Torolv Gro-

seth, talsperson for Dommernes medie gruppe.

syv dommere er

Torolv Groseth, lagmann i Eidsivating lagmannsrett, Elizabeth Baumann, tingrettsdommer i Stavanger tingrett,Geir Engebretsen, sorenskriver i Oslo tingrett, Kjetil Gjøen, tingrettsdommer i Sunnmøre tingrett,Nils Erik Lie, førstelagmann i Borgarting lagmannsrett, Ragnhild Noer, lagdommer i Borgarting lagmannsrett, Siri Vigmostad, tingrettsdommer i Nedre Telemark tingrett.

medGruppen består fra av syv dommere. Den er utpekt av Den norske Dommerforening, og oppstarten skjer i samarbeid med Domstolad-ministrasjonen . Inspirasjon til gruppen har de hentet fra Sverige.– Som dommere har vi vært for dårlige til å stille opp når mediene skal bidra til åpenhet om domstolene. Dette vil vi endre på, sier Groseth. Han er nøye med at det ikke handler om å vurdere enkelte dommer, eller dommere.– Vi skal forklare, ikke vurdere, understreker han.

kun personlige meningerGruppens medlemmer har påtatt seg å være tilgjengelige for jour-nalister som ønsker uttalelser eller forklaringer fra en dommer. Medlemmene av dommernes mediegruppe skal ikke uttale seg på vegne av de norske domstolene, enkeltdomstoler eller noen andre dommere, men skal kun gi uttrykk for sine personlige meninger.

kan inspirere andreGroseth håper at mediegruppen kan inspirere andre. – Når noen begynner å være mer imøtekommende overfor medi-ene så kan det forhåpentligvis lede til at andre ser at det fungerer. Vårt ønske er ikke at denne gruppen skal ta alle henvendelser fra media. Først bør mediene henvende seg til en enkelte domstol og den enkelte dommer. Hvis denne ikke ønsker å si noe til mediene så kan de ta kontakt med oss. Det kan også være aktuelt å stille opp i debatter som berør viktige deler av domstolenes virksomhet. Men hvor stor interessen vil bli vet vi ikke. Det viktigste er at noen dom-mere stiller seg til disposisjon for mediene, så vil behovet vise seg etter hvert.

Av iwar Arnstad

Fra oktober er en gruppe dommere i sving for å kunne møte medienes behov for forklaringer og intervjuer. Dommernes mediegruppe ønsker å bidra til økt kunnskap om rettsvesenet og til bedre balanse i sam-funnsdebatten.

Skal forklare, ikke vurdereNå er dommernes mediegruppe etablert

Jordskifterettanevart embetsmenn. Styret i DA har som siktemål at lønna for dommarane i jordskifterettane blir heva med 200 000 kroner i året. Med det vil årslønna kome opp i rundt 640 000 kroner. Samla sett inneber dette så store kostnader at det ikkje let seg gjere å få det til utan ein vesent-leg auke i løyvingane til jordskifterettane. Etter mitt syn tilseier både rekrutteringsomsyn og omsynet til ei forsvarleg avlønning av embetsdommarar at vi får ei slik auke.

3. Budsjettet for jordskifterettaneDet er ikkje til å kome forbi at budsjettet for jordskifterettane er svært magert, også om ein måler det opp mot nøkterne budsjett for domstolane elles. Ein del av problemet med lønsnivået for jordskifte-dommarane er nok grunna på dette enkle faktum. Det er også slik at dersom jordskiftedomstolane skal kunne utføre arbeidet sitt på ein samfunnstenleg måte, er det ikkje nok med modernisert lovgrunn-lag og betre lønn; det trengst også kontortilhøve og ikkje minst teknisk utstyr som gjer dette mogeleg. I tillegg er det på ein del felt nødvendig med noko justering av stillingsstrukturen t.d. ved nye ingeniørstillingar for å få til optimale løysingar.

Frå 1. januar 2006 fekk Domstoladministrasjonen ansvaret også for jordskifterettane. Dette var ein del av ei samla lovendring der jordskifte-dommarane vart utnemnde til embetsmenn.

Med utgangspunkt i røynslene i tida som har gått, vil eg for min del peike på tre hovudutfordringar framover. Når det gjeld den første av desse, må vi kunne rekne med at det vil kome ei tilfredsstillande løysing. For dei to siste som eg skal nemne, er ikkje løysingane like nær i sikte.

1. eit moderne lovgrunnlagGjeldande jordskiftelov er frå 1979, og ho var nok som utgangspunkt ei lov som var rimeleg tilpassa dei oppgåvene ho skulle fylle. Utviklinga i eigedomsspørsmål går likevel raskt, og det er klart at det er behov for oppdatert lovgiving. I tillegg kjem at lovendringar har gjort deler av lova vanskeleg tilgjengeleg og praktikabel. Ikkje minst gjeld dette rettsmiddelreglane.

Det er derfor svært tilfredsstillande når Landbruks- og matdeparte-mentet no har teke fatt på ein omfattande gjennomgang av jord-skiftelova. Løysingane er ikkje opplagde, og det er derfor viktig at domstolar og organisasjonar følgjer med på arbeidet og kjem med innspel. 2. Lønn for jordskiftedommaraneDet er ingen tvil om at det var store voner hos jordskiftedommarane om endringar i lønnsvilkåra for jordskiftedommarane som følgje av at jordskifterettane vart overførte til DA og at jordskiftedommarane

Høgsterettsdommar Karl Arne Utgård, styreleiar i Domstoladministrasjonen

Torolv Groseth mener at norske dommere bør bidra mer til å forklare hvordan rettsvesenet fungerer.

Den internasjonale dommerunionen avholdt i september sitt årsmøte i Trondheim. Det var første gang siden 1985 at dette arrange-mentet ble holdt i Norge, den gang i Oslo. 250 dommere fra 57 land, og alle kontinenter, var samlet i Trondheim.

Den norske Dommerforening var vertskap for arrangementet, med Domstoladministrasjonen som praktisk tilrettelegger. Arrangementet får meget godt skussmål, det gjelder også de utenomfaglige programpostene som en konsert i Nidarosdomen med Arve Tellefsen og Nidarosdomens guttekor.

Det var også besøk i Trondheim tinghus, med Frostating lagmanns-rett som vertskap.HKH Kronprins Haakon deltok under åpningshøytideligheten. Det gjorde også justisministeren, lederen av Stortingets justiskomite, høyesterettsjustitiarius og ordføreren i Trondheim.

Les mer og se bilder om arrangementet på www.domstol.no/iAJ

Dommere fra hele verden til Trondheim

Fra møtesalen med flaggborgen i bakgrunnen.

Kronprins Haakon med DAs styreleder Karl Arne Utgård.

Av erling Moe

7 8

År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007

SaksbehandlingstidmeddomsrettSaksbehandlingstid tvistemål

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid 1. halvår

2

2,5

3

3,5

4

4,5

5

5,5

6

6,5

7

Mån

eder

Agder Borgarting Eidsivating

Frostating Gulating Hålogaland

År 2003 År 2004 Å r 2005 Å r 2006 År 2007

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

Saksbehandlingstid sivile ankesaker, 1. halvår

De ti tingrettene med størst prosentuell nedgang i saksbehandlingstid i tvistemål fra 1. halvår 2004 til 2007 (måneder)

Domstol 2004 2007

Heggen og Frøland 7,2 4,2

Alstahaug 10,5 6,3

Alta 6,1 4,1

Nedre Telemark 6,2 4,3

Hammerfest 6,4 4,5

Toten 6,4 4,8

De ti tingrettene med størst prosentuell nedgang i saksbehandlingstid meddomsrett fra 1. halvår 2004 til 2007 (måneder)

Domstol 2004 2007

Alstahaug 4,9 2,1

Nord-Gudbrandsdal 2,9 1,4

Bergen 5,6 2,9

Stavanger 3,7 2,1

Heggen og Frøland 5,3 3,1

Oslo 3,8 2,3

Sarpsborg 2,7 1,7

Sør-Trøndelag 3,4 2,2

Moss 3,6 2,5

Kristiansand 2,4 1,7

topp seks saksbehandlingstid (måneder) meddomsrett 1. halvår 2007

Sør-Østerdal 1,0Kongsberg 1,2Nord-Østerdal 1,3Nord-Gudbrandsdal 1,4Hedmarken 1,6Nordmøre 1,6

topp syv saksbehandlingstid (måneder) tvistemål 1. halvår 2007

Tinn og Heddal 3,0Kongsberg 3,2Brønnøy 3,6Inderøy 3,8Alta 4,1Sarpsborg 4,1Sør-Østerdal 4,1

Domstolenes saksbehandlingstid:

Raskere enn noen gang

– Resultatene viser at krafttaket som er gjort for å få ned restansene i flere domstoler har vært en suksess. Dette gjelder spesielt Gulating lagmannsrett, Bergen tingrett og Oslo tingrett. Jeg er imponert over hvor målrettet domstolene har vært i å få ned saksbehandlingstiden, sier avdelingsdirektør Jann Ola Berget i Domstoladministrasjonen (DA).

Han sier at også Borgarting lagmannsrett, som har slitt med store restanser og lang saksbehandlingstid, nå også går i riktig retning.

– Domstolene er generelt opptatt av raskere behandling av saker. Dette arbeides det godt med over hele landet.

– Det viktigste ved redusert saksbehandlingstid er hensynet til berørte parter og til samfunnet. Rask saksbehandlingstid gir økt tillit til rettsystemet, og sparer mange for usikkerhet. Resultatene første halvår er ekstra imponerende fordi det kommer flere saker til dom-stolene enn tidligere. Mange domstoler har redusert antall saker som venter på behandling. Det er også innført rettsmekling i alle

domstoler, noe som både reduserer tidsbruken og kostnadene både for partene og samfunnet, sier Berget.

tingretteneFørste halvår 2007 tok det i gjennomsnitt 2,5 måneder fra en straffe-sak med meddomsrett kom inn til en tingrett og til dommen var avgitt. Det er en reduksjon av saksbehandlingstiden med nesten 30 prosent på fem år. For enedommersaker, for eksempel der det foreligger en tilståelse, er saksbehandlingstiden i gjennomsnitt på 14 dager. Når det gjelder sivile tvister så er saksbehandlingstiden et halvt år, også det lavere enn noen gang tidligere.

LagmannsretteneKøene av saker til lagmannsrettene er også redusert betydelig. En sivil ankesak blir nå i gjennomsnitt behandlet etter 7,6 måneder, hvilket er 2,5 måneder raskere enn første halvår 2005. For alvorlige straffesaker som går med lagrette (jury) var saksbehandlingstiden 4,8 måneder sammenlignet med 6,2 måneder første halvår i 2006. Også andre straffesaker blir raskere behandlet i lagmannsrettene.

Aldri har domstolene behandlet sakene raskere. Domstolenes halvårsstatistikk viser at tingrettene er innenfor målene for saksbehandlingstid i alle type saker. i gjennomsnitt når fortsatt ikke lagmannsrettene målene, men også de er betydelig raskere enn før. Beholdningen av gamle saker i domstolene er dramatisk redusert.

Jann Ola Berget

9 10

Aktørkonferansen 2007:

- Rydd opp i reglene om motstrid!

Av tage Borøchstein

Videokonferanse har siden 2006 blitt brukt ved seks norske domsto-ler. Erfaringen hittil er at alle aktører både i sivile saker og straf-fesaker tar initiativ til bruk. De samme aktørene samtykker også i stor grad når det foreslås at videokonferanse kan brukes. Derimot er mønsteret annerledes i fenglingsforlengelsene. Totalt er 17 slike saker gjennomført, mens antall avslag er tre ganger så høyt. Politiet foreslår bruk, mens advokaten og siktede heller vil møte i retten.

Interessekonflikter kan lett oppstå når flere tiltalte bruker forsvarere fra samme advokat-kontor. Under aktørkonferansen i Oslo var det bred oppslutning om at reglene bør bli tydeligere.

Aktørkonferansen for straffesaker i Oslo samlet 120 deltakere fra domstolene, advokatstanden, politiet og påtalemyndigheten for å diskutere aktørenes hverdag. I fokus sto blant annet spørsmålet om motstrid; dvs når to eller flere tiltalte er representert ved samme forsvarer eller flere forsvarere fra samme advokatkontor. Problem-stillingen er blitt stadig mer aktuell de senere årene, i takt med at sakene blir større og mer komplekse. – Ikke minst fører økt bruk av kommunikasjonskontroll til flere sik-telser i narkotikasakene, sa politiadvokat Trude Antonsen ved Oslo politidistrikt.

MinimumsreglerDagens regelverk er minimumsregler og veldig skjønnspregede, sa tingrettsdommer Ina Strømstad, som innledet diskusjonen: – I utgangspunktet er det kun forbudt for to tiltalte i samme sak å bruke samme forsvarer, hvis det er motstrid eller det er klar risiko for motstrid mellom de siktede i fremtiden. Dette overlater i stor grad vurderingen av motstrid til den enkelte forsvarer, og eventuelt til retten når saken kommer så langt, poengterte hun.Førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting lagmannsrett tok til orde for nye regler som er enklere å praktisere: Det bør rett og slett alltid være forbud mot å oppnevne samme forsvarer eller forsvarere fra samme kontor, mente han. Verken i plenum eller i gruppediskusjo-nene kom det fram sterke motforestillinger mot dette forslaget.

Bedre samhandlingOslo tingrett arrangerer Aktørkonferansen i samarbeid med Borgarting lagmannsrett, Oslo statsadvokatembeter, Oslo politi- distrikt og Forsvarergruppen av 1977 for å styrke samhandlingen mellom aktørene i straffesakskjeden.

Av irene ramm

Uenige i samtykkeDet har blitt pekt på at spesielt i store politidistrikt og førsteinstans-domstoler som i Oslo ville videokonferanser spart påtalemyndighet og politi for store ressurser. Per i dag blir ca. 20 politifolk hver dag brukt til frakte og bevokte fengslede som skal møte i retten Denne arrest-tjenesten kunne blitt redusert betraktelig hvis videokonfe-ranse hadde erstattet noen av de fysiske frammøtene. Samtidig sitter politiadvokatene og venter i timer på tinghuset, mens andre fengslingssaker pågår. Gjennom å bruke videokonferanseutstyr hos politiet, kan politiadvokaten i stedet arbeide på kontoret. På kort var-sel kan vedkommende stille i studioet for begrunne påtalemyndighe-tens fengslingsbegjæring derifra.De mange avslagene resulterer imidlertid i at disse potensielle gevinstene er et godt stykke fra å bli realisert. I en foreløpig evaluering sier de fleste domstolene og politiet at kra-vet til samtykke må bort. De mener at det er tilstrekkelig at domme-ren finner at vilkårene for bruke utstyret er oppfylt. Domstoladmi-nistrasjonen har også bedt Advokatforeningen og Forsvarergruppen av 1977 om innspill. Innen 1. november skal erfaringene så langt sammenfattes i en evalueringsrapport til Justisdepartementet. Rap-porten vil både være et innspill til gjeldende regelverk og et grunnlag for å vurdere å supplere flere domstoler, politidistrikt og fengsler med utstyr.

Videokonferanse gir flere fordeler enn å kutte reisekostnader. Virksomheten i pilotene har så langt gitt en del eksempler på at møteformen gir svært viktige bidrag til å opplyse saken og ta vare på aktørene:

• sikrere identifikasjon (i forhold til telefon): Dette er spesielt aktu-elt i og med at bruk av mobiltelefon i fjernavhør mange steder er et omdiskutert tema blant domstoler, påtalemyndighet og advokater.

• sårbare vitner: Brukt i slike saker får man en ramme rundt utspørringen hvor tilbakemeldingen er at man får mer informasjon fra vitnet. I tillegg får vedkommende en mer skånsom behandling. Det er også gjennomført bevisopptak ved hjelp av videokonferanse. I ett tilfelle var vitnet så svekket at det var fare for at hun ikke kunne stille i retten når en hovedforhandling senere ville komme opp. Gjen-nom å ta et bevisopptak mot retten via videokonferanse oppnådde man to fordeler. For det første ble det sikret opptak/protokoll av forklaring til bruk i en senere hovedforhandling. For det andre kunne man under avhøret ta mer hensyn til den fornærmede enn hva som ville vært praktisk ved fysisk fremmøte i en rettssal. Fornærmede hadde både bistandsadvokat og helsepersonell med seg til videokon-feransestudioet, og det var også enklere å ta pauser underveis enn i

en ordinær rettssak.• Vitnekonfrontasjon: Oslo tingrett behandlet en sak med fem tiltalte i alderen 15-17 år. Dermed komplisert beram-ming med stort antall tiltalte og forsvarere. Vitnet var i Brasil og kunne ikke møte på kort varsel. Telefonavhør var heller ikke aktuelt pga. av at vitnekonfrontasjon var nødvendig.

• Vitnekonfrontasjon: Oslo tingrett behandlet en sak med fem tiltalte i alderen 15-17 år. Dermed komplisert beramming med stort antall tiltalte og forsvarere. Vitnet var i Brasil og kunne ikke møte på kort varsel. Telefonavhør var heller ikke aktuelt pga. av at vitnekon-frontasjon var nødvendig.

• tilgjengelighet for vitner: Ved bruk av videokonferanse kan man få fjernavhørt vitner som oppholder seg langt unna og som ikke hadde møtt/blitt innkalt som vitne hvis de måtte møte i retten.

• Domskonferanse: Dommeren hadde domskonferanse med sakkyndige meddommere per videokonferanse. Kvalitativt bedre enn telefon.

• saker hvor utvist utenlandsk statsborger involveres i en rettssak: Deltok per videokonferanse fra Sverige. Advokater har påpekt at i tilfeller hvor det reises en straffesak mot en allerede utvist person får det store følger for vedkommende. Uten innreisetillatelse får ikke vedkommende mulighet til å gjøre opp for seg, samtidig som

tiltalen mot ham medfører innreiseforbud i hele Schengen-området. Domstolene får heller ikke avsluttet saken. Videokonferanse kan forenkle prosessen for alle parter. Samme problemstilling gjelder i utvisningsaker (påklaging av forvaltningsvedtak for en domstol). Det antas at det vil komme stadig flere slike saker, og forvaltningsvedta-ket er som oftest effektuert når saken kommer opp for domstolen

• sykdom: Flere eksempler på at saken kan gjennomføres ene og alene på grunn av videokonferanse, fordi vedkommende ikke er frisk nok til å møte i retten.

• Mindreårige vitner: Mer skånsom deltakelse for mindreårige, samt at det i tilfeller med reiseavstand osv. gir en smidigere gjen-nomføring mht. deltakelse også fra verger.

• tiltalte møter per videokonferanse i saker etter strpl. § 281: Gir tiltalte en mulighet til å følge sin egen sak og bidrar dermed også til sakens opplysning.

• Fristsaker: En fristsak med mindreårige tiltalte ble holdt innenfor fristen fordi det var mulig å avhøre fornærmede via videokonferanse. Fornærmede oppholdt seg utenlands og kunne ikke komme hjem før etter at fristen for saken var utløpt.

ViDeokonFeRAnseR soM styRking AV RettssikkeRheten

Advokat Arve Opdahl deltar i videokonferanse.

Fengslingsforlengelser frister ikkeAdvokatene avslår i tre av fire tilfeller politiets forslag om å bruke videokonferanse når retten skal ta stilling til forlenget varetekt. Domstolene og politiet mener kravet om samtykke må bort.

1211 12

Arbeidsmiljøundersøkelse i domstolene

• Arbeidsmiljøundersøkelsen i domstolene er planlagt gjennomført i november/desember 2007.

• Undersøkelsen gjennomføres av Statens arbeidsmiljø-institutt (STAMI) på oppdrag fra Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU).

• Etter gjennomført undersøkelse vil materialet overleveres HAMU for gjennomgang.

• Materialet sendes dernest ut til respektive domstolene for videre bearbeiding lokalt.

• Fra medio oktober vil Intranettet brukes som informasjons-kanal for arbeidsmiljøundersøkelsen.

Spørsmål vedrørende arbeidsmiljøundersøkelsen kan rettes til Kristin Pleym i Domstoladministrasjonen.

Av iwar Arnstad

– God erfaring med arbeidsmiljøundersøkelse

Alle domstolene står foran en arbeidsmiljøundersøkelse i høst. Oslo tingrett gjennomførte en lignende undersøkelse i 2006. Sorenskriver Geir Engebretsen forteller om hva man gjorde og hva man oppnådde med en slik undersøkelse.

noen var kanskje redde for at en slik undersøkelse bare ville havne i en skuff? – Det er klart at en arbeidsmiljøundersøkelse i seg selv ikke nødven-digvis fører til en utvikling av arbeidsmiljøet. Man kan ikke undersøke eller utrede seg til et godt arbeidsmiljø. Da vi startet, var vi opptatt av at undersøkelsens resultater skulle føre til handling. Vi har derfor oppmuntret til konkrete tiltak både for domstolen samlet og i de enkelte avdelingene og seksjonene. klarte dere å diskutere disse spørsmålene åpent og fritt?– De fleste ser verdien av et arbeidsmiljø preget av tillit, åpenhet og arbeidsglede for alle. Samtidig vet vi at det ikke alltid er like lett å få til i praksis. En del forhold er det vanskelig å snakke om, og vi ønsker jo normalt ikke å såre hverandre. Jeg tror at en arbeidsmiljø-undersøkelse gjør det enklere å snakke sammen om for eksempel lederens væremåte eller medarbeiderens kommunikasjonsform. Vi får en anledning til å ta opp slike temaer, uten at det behøver å bli truende eller oppleves som personlig kritikk. Og da har vi jo allerede kommet et godt stykke på vei.

hva tenker dere om den nye undersøkelsen i høst?– Erfaringene var så gode med den forrige undersøkelsen, at vi uansett hadde tenkt å gjenta den etter nyttår. Men nå satser vi heller på undersøkelsen som blir gjennomført i alle domstolene. Det ser ut som den kan gi oss enda flere nyttige tilbakemeldinger. Også denne gangen har vi en klar målsetting om å få til konkrete handlinger i kjølvannet av undersøkelsen.

– Vi gjennomførte arbeidsmiljøundersøkelser flere ganger på min forrige arbeidsplass, Nedre Romerike tingrett. Der hadde vi god nytte av dette, og jeg var overbevist om at også Oslo tingrett kunne hente nyttig informasjon og inspirasjon av en slik undersøkelse. Det viste seg å være riktig.

i oslo tingrett fylte over 90 prosent av de ansatte ut spørre skjemaet. hva gjorde dere for å få så høy svarprosent? – Alle vil jo ha et godt arbeidsmiljø. Jeg opplevde at de ansatte var svært interesserte i resultatene av undersøkelsen, og ønsket at den skulle bli så representativ som mulig. Det var derfor ikke så vanskelig å skape engasjement.– En god svarprosent er nok avhengig av en forståelse på arbeids-plassen for at dette er viktig. De som har lederansvar må ta under-søkelsen på alvor og vise vilje til å følge opp resultatene. Da får de fleste lyst til å gi sitt bidrag.

hva har dere gjort etter at resultatet av spørreundersøkelsen forelå?– Oslo tingrett har over 200 medarbeidere, og er delt inn i åtte dømmende avdelinger. I tillegg har vi seksjoner som arbeider med service og sikkerhet, publikumsekspedisjon og andre administrative oppgaver. Derfor fikk vi både resultatrapporter for hele domstolen, og egne rapporter for hver avdeling og seksjon. I tillegg ble rapportene splittet opp på dommere og saksbehandlere, for å se om stillings-typene påvirket resultatene. Alt dette var nødvendig for å få til en matnyttig og konkret oppfølging. Rapportene ble først behandlet på overordnet nivå i ledergruppen vår. Deretter skjedde det meste av oppfølgingsarbeidet i den enkelte avdeling.

kan du fortelle litt mer om hvordan denne oppfølgingen skjedde?– Det var enkelt å sammenlikne resultatene for hver enhet med gjennomsnittet for domstolen. Dette ga mulighet for gode, konkrete drøftelser om hvor man burde sette inn forbedringstiltak. De fleste avdelingene har hatt flere møter i tiden etter undersøkelsen. Mange har også hatt avdelingsseminarer med arbeidsmiljø på programmet. På en samling for lederne i tingretten i vår brukte vi mye tid på å opp-summere hva vi har gjort og hva vi har oppnådd i kjølvannet av under-søkelsen. Det er viktig å ikke slippe taket, men få til et forpliktende oppfølgingsarbeid over tid. En annen positiv effekt av undersøkelsen er at den gir alle god anledning til å ta opp arbeidsmiljøspørsmål i hverdagen, uten at det oppleves som en bebreidelse mot kollegene.

Etter mange års innsats har domstolene nådd langt når det gjelder å oppnå akseptable saksbehandlings-tider. Tiden er inne for å sette fokus på kvaliteten i arbeidet. Utfordringen er å finne fram til virkemidler som kan gi konkrete resultater i hverdagen. Det sier lagdommer Anne Austbø, en av tre nye medlemmer i DAs styre. Å bidra til å skape tillit til domstolene ser hun som et overordnet mål for arbeidet i styret.

Nye styremedlemmer i Domstoladministrasjonen:

Vil satse på kvalitet, kompetanse og etikk

En administrasjonssjef, en advokat og en lagdommer er nyvalgte medlemmer til Domstoladministrasjonens (DA) styre. I tillegg til Austbø er også advokat Elisabeth Stenwig, Oslo og administrasjons-sjef Ove Engen, Hamar.

– Det skal bli spennende å delta i arbeidet med å videreutvikle effek-tive og gode domstoler. Jeg er opptatt av dommerrollen, og synes derfor at saker som rekrutteringen til dommerstillingene, dommernes sidegjøremål og etiske retningslinjer for dommerne er viktige. Jeg ser også frem til drøftelsene knyttet til DAs rolle som arbeidsgiver, sier Elisabeth Stenwig. – DA er et nytt organ, og jeg antar at det kan være behov for en nærmere gjennomgang av hvilken rolle DA bør ha når det gjelder en del tradisjonelle arbeidsgiverfunksjoner. Jeg ser frem til arbeidet i styret, og gleder meg til å sette meg nærmere inn i DAs gjøremål, sier Stenwig.

effektivitet og kvalitet– Som advokat har jeg bred erfaring fra skranken, og jeg har gjennom årene gjort meg mange tanker og refleksjoner om hvordan dom-stolene fungerer. Det er derfor fint å få anledning til selv å bidra i arbeidet med å løse de utfordringene domstolene står ovenfor i tiden fremover, ikke minst knyttet til kravene til effektivitet og kvalitet, blant annet ved innføring av ny tvistelov, sier Stenwig.Ove E. Engen er valgt inn som de ansattes representant, på vegne av Parat og NTL. Han håper på større trykk i kompetansearbeidet.– Det må stilles friske midler til disposisjon for kompetansearbeid.

En del av dette bør bli obligatorisk kompetanseutvikling. – En annen aktuell sak er at alle domstoler får funksjonelle tinghus. Dette har etter mitt skjønn noe med domstolenes verdighet og ivare-takelse av rettssikkerheten å gjøre.

Også Anne Austbø tar opp behovet for nye tinghus og renovering av gamle. Hun peker i tillegg på behovet for å følge opp IKT-utviklingen, blant annet slik at intensjonene i ny tvistelov kan imøtekommes.

– Ellers vil en av de viktigste oppgavene for styret til enhver tid være å bidra til å skaffe tilstrekkelig med ressurser til domstolene.

– I et noe lengre perspektiv bør det antakelig også vurderes å gå videre med strukturendringer i domstolene, sier Austbø.

nyvalgteStenwig arbeider hos Regjeringsadvokaten. Hun har også vært meklingsmann hos Riksmeklingsmannen og medlem av flere statlige utvalg. Ove E. Engen er administrasjonssjef i Eidsivating lagmannsrett. Ut av styret går Kjersti Graver, Jan Fougner og Anne Nordmo. Nye varamedlemmer er: Førstelagmann Asbjørn Nes Hansen, Nissedal, lagdommer Monica Nylund, Tromsø og advokat Randi Birgitte Bull, Oslo.

Fullstendig oversikt over styret finner du på www.domstoladministrasjonen.no

Anne Austbø peker ut kvalitetsarbeid som en viktig oppgave for DA.

Elisabeth Stenwig ser på etikk som et viktig område for DA.

Ove E. Engen vil satse på kompetense-utvikling i domstolene.

�

Mer glede hos en vigsler skal du

kanskje lete lenge etter.

– Å vie er en ualminnelig trivelig jobb.

Og viktig. Jeg var både stolt og glad

over å få delegert dette ansvaret til

meg. Det er jo en så viktig begivenhet

for dem det gjelder, sier Jorun Kaarbø

med alvor i stemmen og med et stort

smil i ansiktet.

Jorun Kaarbø var saksbehandler i Trondheim

tingrett og arbeidsoppgavene hennes knyttet

seg til gjeld, tvang og fravikelse. Det ble

mye kontor- og papirarbeid og hun var en

svært glad medarbeider når hun fikk delegert

oppgaven med å foreta vielser. Jorun Kaarbø

kunne titulere seg notarius publicus og på et

drøyt år fra november 200� til november 2006

viet hun 283 par.

Små og store vielser

Jorun Kaarbø syntes hver vielse var spesiell,

men ekstra spesielt var det når seremonirom-

met var helt fullt og det var opptil 30 personer

med smått og stort, og barnevogner krykker

og fotoutstyr overalt. I tillegg var det kanskje

på en fredag og det skulle være fest etterpå.

Brudeparet pyntet i flotte antrekk – likeså

forlovere og gjester. Og en flott, stilfull

brudebukett.

– Jeg opplevde også å måtte foreta vielsen i

hallen i Trondheim tinghus. Da var det over

80 personer og hallen var det eneste alter-

nativet. En stor seremoni, masse spenning og

veldig artig, forteller Kaarbø.

Det er kanskje lett å tro at parene legger min-

dre i borgelige vielser enn i et kirkebryllup.

– At selve vielsesdagen var en svært viktig

dag for mange var tydelig, sier Jorun Kaarbø.

Hun legger til at mange var både engstelige

og nervøse, og hadde kontakt med domstolen

og henne flere ganger i forkant for den store

dagen. Det var også en del som bare skulle få

det unnagjort, og det må man ha respekt for,

sier Kaarbø.

Å være saksbehandler

– Jeg så flere fordeler med at jeg som saksbe-

handler kunne foreta selve vielsen.

Det er noen praktiske ting som skal ordnes i

forkant. De som bestiller time kontakter enten

per telefon eller de sender e-post, så skal dato

for vielsen avtales og tilpasses timeplanen til

dommer eller dommerfullmektig. Når det var

jeg som skulle foreta vielsen avtalte vi dato

ved første henvendelse. Det kom likevel nye

telefoner med spørsmål og de fleste ønsket

å besøke lokalene og seremonirommet i

forkant. Spesielt de som var nervøse. Det var

mange som ga uttrykk for at de syntes det var

både betryggende og hyggelig at det var jeg

– kontaktpersonen deres – som skulle stå for

vielsen. Ikke rart jeg var stolt av jobben, sier

Jorun Kaarbø.

Seremoni og seremonirom

Jorun Kaarbø forteller at de har et svært

vakkert seremonirom i Trondheim tingrett og

hun var stolt når hun viste rommet til de som

skulle vies.– En gang kom en svært hyg

gelig, men litt

engstelig mann i 60-årene for å se hvordan

lokalene så ut. Da han fikk se seremonirom-

met sa han rørt med tåre i øyekroken og

mye kjærlighet i stemmen ”Nei, nå blir ho

glad…”.

– Selve seremonien er svært kort og raskt

unnagjort. Jeg prøvde å drøye de to og et

halvt minuttene litt, slik at seremonien skulle

bli litt lenger og få en mer ro over seg. Diktet

”Lyset” til Haldis Moen Vesaas leste jeg med

stor glede og du kan tro jeg kan det utenatt.

Betydningsfull dag

– Tenk at 283 par er viet på lesjing, smiler

Kaarbø som er Gudbrandsdøl fra Lesja.

– Jeg mener jeg følte at dialekten min ble

med på å gjøre ordene jeg ga dem og selve

seremonien en spesiell stemning. Jeg brukte

derimot bokmål der parene hadde en annen

kulturbakgrunn enn oss, samt en del på

engelsk.

Forskjellige folk – mange erfaringer

– Jeg har viet folk i alle aldere – unge

18-19-åringer og mennesker på over 80 år.

De har vært lykkelig, nervøse, engstelige

eller bare glade.

Det har vært et privilegium å få være der

for alle disse forskjellige menneskene,

legge til rette for seremonien, skape ro i

forkant for så til slutt å gjennomføre den.

Og takk har jeg fått i mangfold i form av

fine tilbakemeldinger og hilsener, klemmer,

e-poster og en og annen blomsterbukett.

Jorun Kaarbø, som har avsluttet vikariatet

sitt, husker godt sin siste vielse.

– Det var svært vemodig og jeg kjente det

godt inni meg etter at jeg hadde sagt “da

ønsker eg døkk ein fin dag og ei fin framtid

saman” for siste gang.

Sorenskriver om delegasjon

Siden 200� har Trondheim tingrett prak-

tisert at en saksbehandler har fått delegert

myndighet som notarius publicus og til å

foreta vielser.

– De �-6 siste årene har rettssakene blitt mye

tyngre og de krever store ressurser. For oss

har det vært viktig å frigjøre ressurser til

dømmende virksomhet. Ved å la våre saks-

behandlere foreta vielser gjør dommere den

jobben de er ansatt for; å dømme. Erfarin-

gene våre er gode, og både saksbehandlere

og dommere er fornøyde, forteller Øyvind

Smukkestad, sorenskriver i Trondheim

tingrett.

Trondheim tingrett vurderer spørsmål om

delegasjon slik: Etter ekteskapsloven § 12

er notarius publicus ”vigsler”. Det å foreta

vielser er følgelig en form for notarial-

oppgave som etter lov om notarius publicus

§ 1 tilligger tingrettsdommerne. I henhold

til notarialforskriften § 3 kan imidlertid

notarialmyndigheten delegeres til tjeneste-

menn ved domstolen.

Saksbehandler ognotarius publicus

Av Åste R. Ruud

JorunKaarbø

I 200� foretok domstolene 7438 vigsler. Av disse

var 381 i Trondheim tingrett.

13 14

– Trenger vi virkelig våre dommere til å utføre en slik oppgave, spurte Huitfeldt, som mener at domstolene har viktigere oppgaver å utføre.Hun fikk støtte fra sin partifelle Marianne Aasen Agdestein, som mente at det offentlige bør utnevne vigselsmenn og – kvinner som kan avlaste dommerne.– Den seremonien vi snakker om er ikke så omfattende at den burde kreve juridisk embetseksamen, sa Aasen Agdestein.

Justisminister Knut Storberget opplyste om at han i samråd med Barne- og likestillingsministeren vil gjennomgå regelverket for hvem som skal utføre vielser, og vurdere om det skal gjennomføres end-ringer.

Trondheim tingrett har gjennom lengre tid delegert vielsene til saks-behandlere. Sorenskriver Øyvind Smukkestad mener at vielser ikke tilhører domstolenes kjerneoppgaver, og at oppgaven like godt kan gjennomføres av kvalifiserte saksbehandlere. Også saksbehandlere bærer kappe ved slike anledninger, og Smukkestad mener at det er like stor høytid ved en vielse gjennomført av en saksbehandler som av en dommer.

saksbehandlere vier i BergenBergen tingrett har nå valgt to saksbehandlere til å gjennomføre vielser. Sorenskriver Jan Ivar Brønn sier at de har valgt to saks-behandlere som hadde lyst på oppgaven, og at seremonien blir like ordentlig som før. De to saksbehandlerne, Angelica Alme og Nina Anderson , har vært til stede ved mange vielser som saksbehand-lere, og sier at de både gleder seg til oppgaven og at de tar den alvorlig.

Bergen tingrett kan vie inntil 2000 par i året. Enkelte dager kan det være opp til sju vielser per dag. I utgangspunktet tar seremonien et par minutter, men enkelte dommere legger til et mer personlig preg.

hjemmel for delegasjonRett på sak skrev i nr. 4/06 om en saksbehandler ved Trondheim tingrett som hadde gjennomført 283 vielser. Domstoladministrasjonen (DA) mottok henvendelser etter artikkelen der det ble reist tvil om hjemmelsgrunnlaget. DA ba derfor Justisdepartementet om en ut-talelse. Uttalelsen bekrefter at det er hjemmel for å delegere vigsels-myndighet til saksbehandlere. DA har orientert domstolene om dette, og flere domstoler kan nå gå over til praksisen ved tingrettene i Trondheim og Bergen.

tatt opp i stortingetI en interpellasjon i Stortinget i vår ba Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt justisministeren om å ta vielsene ut av domstolene. Hun viste til at en lovendring i 2004 tok prøvingsretten av ekteskapsvilkår ut av domstolene og overførte den til folkeregisteret. Domstolene er derfor rene seremonimestere.

Vielsene ut av domstolene?

Av erling Moe

Justisminister Knut Storberget har bedt Barne- og likestillingsdepartementet om en vurdering av om vielser skal tas ut av domstolene. Et alternativ er å overføre vielsene til kommunene, slik det er i Sverige. Flere domstoler vurderer nå å delegere vielsene fra dommere til saksbehandlere, slik Trondheim tingrett og Bergen tingrett allerede har gjort. Justisdepartementet har i en uttalelse bekreftet at det er hjemmel for slik delegering. Det er i alt 7500 vielser i norske domstoler i løpet av et år.

Trondheim tingrett og Bergen tingrett har delegert vielser til saks-behandlere. Tingrettene i Kristiansand, Asker og Bærum og Drammen vurderer spørsmålet. Stavanger tingrett og Oslo Byfogdembete har ingen planer om slik delegering.

Dette viser en under-søkelse Rett på sak har gjennomført hos de største førsteinstans-domstolene.

Oslo Byfogdembete hadde 1282 vielser og 110 partnerskap i 2006. Det ser ut til å bli en mindre økning for 2007. Ved domstolen kan det foregå inntil 20 vielser pr. dag.

Delegering til saksbehandlere?

Angelica Alme og Nina Anderson utfører vielser i Bergen tingrett.

Også Storberget var enig i at domstolene har mange andre viktige oppgaver enn vielser, og at man ikke er avhengig av oppgaver ut over de dømmende for å forsvare en desentralisert domstolsstruktur i landet. Han var samtidig opptatt av at en borgerlig vielses skal være et verdig alternativ til kirkelig, og at seremonien må være en fin begivenhet.

Følger statsråden opp?Sorenskriver Øyvind Smukkestad sendte nylig et brev til statsråden med spørsmål om status for arbeidet med en vigselsvurdering. I henvendelsen til Knut Storberget viser Smukkestad til at det i Danmark og Sverige blir oppnevnt bestemte vigselspersoner, helt uavhengig av domstolene.– Det er viktig å arbeide for en rendyrking av domstolenes primære oppgaver. Det vil gi en effektivitets- og kvalitetsøkning at domstolene kan konsentrere seg mer om primæroppgavene, skriver sorenskriver Smukkestad til statsråd Storberget.

Han ber statsråden sette mer fart i arbeidet med å avklare hvem som skal foreta vielser.

Fra Rett på Sak nr 4-06

– Vi har ikke behov for å delegere vigselsmyndigheten til saksbehandlere. Seremoniene krever begrensede ressurser, og vi løser vielsene på en fleksibel måte når det gjelder bemanning, sier sorenskriver Inga Merethe Vik, ved Oslo Byfogdembete.

Hun understreker at vielser ikke er en byrde for domstolen, men en hyggelig og viktig oppgave.

– Dette er ikke noe vi tar lett på. Vi har også fine lokaler som kan benyttes, blant annet et stort vigselsrom med plass til mange gjester. Det legges vekt på at seremonien gjennomføres i pene og høytidelige former, sier sorenskriveren.

Hun viser til at domstolen får positive tilbakemeldinger på opplegget fra de som vies/inngår partnerskap.

Avdelingsdirektør Willy Nesset i Domstoladministrasjonen, sier at DA ikke har gitt noen anbefaling til domstolene om å delegere vielser til saksbehandlerne. Nesset sier at dette må avgjøres av den enkelte domstol som en del av en helhetlig vurdering av domstolenes ressurser.

Inga Merethe Vik

1615 16

- Tolkingen i domstolene er skandaløsI alt for mange tilfeller avgjør tolkebyråene hvem som får tolke i retten. Siden byrået får et standardbeløp for hvert oppdrag, velger de å gi jobben til en som priser sine tjenester lavt, mener Norsk Tolkeforening.

Lederen for Norsk Tolkeforening, John Richard Stokbak Sciabà, mener at det i dag eksisterer en ren markedsmekanisme i bestilling av tolker til retten. Dette medfører at de billigste tolkene får oppdrag på bekostning av de som er mer kvalifisert.– For domstolene er behovet for tolk bare et praktisk problem som må løses, det gjelder ingen kriterier for innkallingen. Saksbehand-lerne vil få oppgaven fort unna og overlater til et tolkebyrå å innkalle en tolk. Oppdraget lønnes etter faste satser, dermed vil byrået skaffe en billigst mulig tolk for selv å sitte igjen med størst mulig over-skudd. Kvalitet henger sammen med pris også på tolkemarkedet. Dermed får dårlige tolker oppdrag som setter rettssikkerheten i fare, sier Sciabà.

Avgjørende misforståelserHan mener at verken Domstoladministrasjonen (DA) eller Justis-departementet har maktet å få på plass et helhetlig system for bruk av tolker i norske rettssaler. For det første kan hvem som helst i dag melde seg for et byrå og dermed være tilgjengelig for oppdrag. Deretter er det en svikt at innkallingene skjer vilkårlig og at ingen kontrollerer at man forstår hverandre underveis. – Jeg har selv erfart helt horrible episoder i retten, og hører mange historier fra andre. Ett nylig eksempel er en narkotikasak hvor siktede nektet enhver befatning og kjennskap til stoffet. I forklaringen sin kom han inn på en episode hvor han mistet en skiftenøkkel i motor-rommet på bilen. Tolken insisterte på å konsekvent oversette det engelske ordet for skiftenøkkel med ”narkotikaen”. Man kan trygt si at vedkommendes forsøk på å distansere seg fra saken falt i fisk når man i 10 minutter ble nødt til å høre hvordan han stadig drev og fiklet med ”narkotikaen” i og rundt bilen, sier Sciabà.Heldigvis var tolkespråket engelsk i dette tilfellet, så denne og mange andre av tolkens misforståelser ble åpenbare for alle. Det hadde ikke skjedd om det var snakk om et mindre utbredt språk. – Det som gjorde det hele enda mer absurd var at tolken fortsatte oppdraget gjennom hele den fem dager lange saken. Dette selv om det var åpenbart for alle at personen etter all sannsynlighet var den minst engelskkyndige i hele rettssalen, sier han.– Problemet er dermed ikke bare at vi får feil type tolker inn i tinghusene våre, vi mangler også rutiner for å få dem ut underveis. Til sist er det heller ikke noe system for evaluering. En dårlig tolk ingen noensinne har vært fornøyd med, kan stadig få nye oppdrag, påpeker Sciabà. Dermed kan det ikke utelukkes at ”Skiftenøkkel-tolken” har fortsatt sin karriere med å forvirre rettens aktører maksimalt.

tolkebyråer har monopol– Jeg kan nevne mange eksempler på domstoler som burde forbedret sine rutiner. Fordi de store domstolene er viktige, kan jeg trekke

Av tage Borøchstein

fram Bergen tingrett. Her får jeg og mange andre kvalifiserte tolker ingen oppdrag, Jeg mistenker enkelte domstoler for å være ukritiske til tolkekvaliteten ved at de lar tolkebyråer styre hvem som får opp-draget. Mange domstoler forholder seg i praksis til rene monopol-kontrakter med tolkebyråene, sier Sciabà. Han mener at dagens praksis fører til at mange gode tolker gir opp å livnære seg av yrket. – Dårlige tolker tar til takke med dårlig betaling. Derfor utkonkurreres de andre i samme marked.

Lyspunkter finnesHan peker på at det samtidig er en del domstoler som velger tolk via registeret i Lovisa. – Problemet er at registeret i for stor grad har ToSPoT testen som utgangspunkt. Det er et altfor enkelt verktøy til å kunne måle om en person kan fungere som tolk. Det kan sammenlignes med om en bestått synstest gjør deg kvalifisert som pilot. ToSPoT testen måler kun det mest grunnleggende av forståelse, men ser ikke hen til om du kan bruke språket som verktøy, sier Sciabà. I tillegg står også de som har strøket på testen oppført. Han mener at lyspunkter blant norske domstoler er Oslo tingrett og Nedre Romerike tingrett. Her er det rettens egne folk som tar seg av bestillingen av tolker, og de tar hensyn til tolkenes kvalifikasjoner. Her blir de best kvalifiserte tol-kene kontaktet først, og de tar seg tid til å ringe flere om den første ikke kan møte.

Må ha nye reglerDet beste hadde naturligvis vært om domstolene fra sitt saksbe-handlingssystem fikk en direkte kobling mot Tolkeportalen til Inte-grerings- og mangfoldsdirektoratet. Her er alle tolker som ligger inne rangert etter kvalifikasjoner. – Jeg vil oppfordre JD til å gå i dialog med Tolkeforeningen. Vi har en god følelse med hva som fungerer i praksis og er en naturlig høringsinstans i et høyst påkrevd arbeid for å etablere et nytt regelverk.Han nevner UDI som eksempel på et velfungerende tolkesystem. De har et eget register med kvalitetssikrede tolker. I tillegg har de egne personer som utfører bestillingen basert på det oppdraget som er meldt inn. Disse får også en tilbakemelding etter at tolkeoppdraget er utført. Dermed har de både stor kunnskap om de ulike tolkers erfaring i tillegg til at de vet hvilke kvaliteter som trengs ved ulike oppdrag. Det er utopi å tro at den enkelte saksbehandler i offentlige har samme kompetanse. Det kan være nødvendig med et bindeledd mellom den som har oppdraget og tolken – et slags sentralt tolke-bestillingskontor - men det kan ikke være kommersielle tolkeby-råer, sier Sciabà. Han er skuffet over mangelen på vilje for å løse et problem som har vært kjent i tiår. Han er ikke tvil om at dette har fått pågå fordi de som rammes ikke er etniske nordmenn.

– Man kan sammenligne situasjonen med at faste forsvarere kalles inn uten noen spørsmål om dokumentasjon på fagkvalifikasjonene. Dette er blitt en økonomisk salderingspost som er mulig siden det i hermetegn kun går på bekostning av minoritetsspråklige, sier tolken.

opptatt av kvalitetAvdelingsleder Åge Fred Pedersen sier at det i Bergen tingrett er godt kjent at domstolene har en tolkeliste og at man fra denne skal forsøke å velge på øverste hylle. – Når vi ikke får tak i kvalifisert tolk gjennom tolkelisten har jeg anbefalt at vi først går til tolketjenesten i Bergen som vi har meget gode erfaringer med, deretter til andre tolkebyråer. Som oftest blir det da Noricom.

Pedersen forteller at domstolen i flere år hatt et samarbeid med byens universitet og tolkeutdanningen der. – I det siste har vi også hatt et samarbeid med tolketjenesten hvor deres tolker får være til stede i rettssaker og drøfter deretter tolkens oppgaver med dommer. Vi har også hatt møter med tolking som tema. – Vi tør derfor si at Bergen tingrett har vært opptatt av problemstil-lingene rundt bruken av tolker og kvaliteten på disse, sier han.Han påpeker samtidig at imidlertid ikke alltid er lett å få tak i kvalifi-serte tolker når det trengs, sakene kan som oftest ikke vente. – Når vi ikke får kvalifiserte tolker gjennom tolkelisten blir det ofte gjort henvendelser til tolkebyråer og det er vel disse tilfellene Sciaba har i tankene. Det stemmer at vi ved flere tilfeller har fått dårlige tolker gjennom tolkebyrå, og det er blitt presisert at når vi får tolker derfra må vi selv forsikre oss om at tolkene er kvalifiserte.

har samme mål Stein-Magne Wiik, leder for avdeling Nord i det landsdekkende tolke-byrået Noricom, er ikke helt enig i Sciabas virkelighetsbeskrivelse. – Jeg kan bare snakke på vegne av mitt eget tolkebyrå, men vi bruker alltid kvalifiserte tolker til rettsmøter, og kvalitet settes foran pris. Tolken skal være registrert i Nasjonalt tolkeregister og vi skal vite at han er i stand til å tolke i gjeldende sak. Dermed vektlegges både formal- og realkompetanse. Oppdragene gis dermed ikke til de tolker som priser sine tjenester lavest. Retten sier klart fra hvis tolken ikke har fungert, og da bruker vi ikke vedkommende igjen.

Merarbeid med nye regler– Ett av problemene knyttet til formidling av tolker er det nye kravet om at tolker skal være registrert i Nasjonalt tolkeregister. Før valgte vi tolk ut i fra de tolkene vi visste kunne mestre oppdraget. Nå må vi sjekke om tolken er på riktig nivå i registeret i tillegg, sier Wiik. Han viser til at det finnes mange erfarne tolker som ikke står i registeret. En grunn kan være at de ikke har gjennomført den nødvendige ToSPoT-testen og grunnleggende tolkekurs. Dette kan ha naturlige årsaker, de beste mulighetene for å få formell tolkekompetanse er på det sentrale Østlandet. Lengre nord er tilbudene atskillig færre.– Dessuten kan vedkommende på tross av gode tolkeferdigheter ha strøket på ToSPoT-prøven. Dette er i utgangspunktet en gloseprøve som i mine øyne sier lite om tolkens reelle kompetanse. Vi hadde for eksempel nylig en erfaren rettstolk fra Iran med høyskoleutdanning både fra Norge og hjemlandet som strøk. Han ble dermed utelukket fra flere oppdrag. Han reagerte på hvordan testen var lagt opp. – Jeg vil påstå at de fleste tolkene som står i Nasjonalt tolkeregister, og dermed er formelt kvalifiserte tolker, aldri har tolket i retten. De fyller i praksis ikke de kravene som stilles for å tolke i en rettssak. Mens mange av dem som er best kvalifiserte, eksempelvis stats-autoriserte tolker, velger å takke nei til forespørsler da de ikke får beholde hele honoraret selv. Dermed er situasjonen at vi må velge en annen tolk som vi vet vil kunne gjøre jobben, og som er villig til å ta oppdrag fra oss, mens den statsautoriserte tolken står uten oppdrag.

Ønsker samarbeid– Tolkeforeningen burde kanskje heller vise interesse for å samar-beide med seriøse tolkeformidlere, istedenfor å skjære alle over en kam og gi tolkeformidleren skylden for dårlig tolkekvalitet. Problemet og ansvarsforholdet er mer sammensatt. Salærforskriften skulle gitt rom for differensierte satser mellom innkjøp av tolketjenester direkte fra tolk og fra profesjonelle tolkebyrå. – Vi får stadige tilbakemeldinger fra retten om at vi gjør en god jobb – at vi innehar en kompetanse på tolkeformidling og systemer for profesjonell tolkeformidling som domstolene selv ikke har. I dagens tolkemarked i Norge er det tre aktører – tolker, tolkebrukere og formidlere. Det er alt for mange oppdrag til ikke å benytte seriøse tolkebyråer, og alt for få tolker med både formal- og realkompetanse på høyeste nivå til å dekke alle oppdrag, sier Wiik.

Rutiner og nytt regelverkJustisdepartementet sendte i september ut rapporten “Rett til tolk – Tolking og oversettelse i norsk straffeprosess” med høringsbrev. Høringsfristen er 21. desember. – Det er alt for tidlig å si noe konkret om forslagene i rapporten vil kunne bli en realitet i form av nytt regelverk mv. Departementet antar imidlertid at mye av det rapporten anbefaler, ligger inne i den praksis som domstolene og politiet følger i dag, sier Aina Karine Nordbye i Justisdepartementet.Kommunikasjonssjef Maria Brit Espinoza i Integrerings- og mang-foldsdirektoratet (IMDI)* viser til at tolkene i Nasjonalt tolkeregister er oppført i prioritert rekkefølge etter kvalifikasjoner og med kontakt-informasjon. – Sektormyndighetene, i dette tilfelle rettsvesenet, må lage rutiner som skal sikre at kun disse tolkene blir brukt, samt at de best kvalifi-serte blir prioritert i de språkene der de finnes. Etater som har egne bestillerfunksjoner, slik som domstolene, er anbefalt å koble bestil-lingsverktøyet i Lovisa til Nasjonalt tolkeregister, sier Espinoza.

John Richard Stokbak Sciabà ønsker strengere regler for hvem som skal kunne tolke i norske rettssaker.

*IMDI er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor og har system- og driftsansvaret for registeret.

17 18

De største utfordringene for jordskifterettene:

Rekruttering og restanserBedre planlegging, høyere terskel for å utvide saker samt økt delegering. Det er grep som skal korte ned saksbehandlingstiden for jordskifterettene. For å bøte på rekrutteringsproblemene skal et langt større antall overingeniører med allment løyve læres opp.

Mål for saksbehandlingstid

Rapporten fra DA peker spesielt ut at ventetiden må ned. De foreslår at det settes som mål at alle jordskiftesaker skal startes innen seks måneder etter at saken er krevd. De mener at saksbehandlingstiden i saker med tre eller færre rettsmøter kan være seks måneder. For saker med opp til åtte rettsmøter mener de at saksbehandlingstiden kan være maksimalt 18 måneder. For større saker må det brukes prosjektplaner.

Når det gjelder ressursbruk heter det i rapporten at budsjettildel-ingene til jordskifterettene er og har vært trange. Bemanningen er redusert med 17 prosent siden 1980, blant annet gjennom en satsing på tekniske hjelpemidler.

Mer samhandlingDa arbeidsbelastninger varierer jordskifteretter imellom, men også mellom stillingsgrupper, anbefales mer samhandling. De mener at det er behov for incitamenter som økonomisk kompensasjon for å få til dette.

Arbeidsgruppen sier også at det er behov for å tilføre mer ressurser. De mener at det må tilsettes minst to ekstra overingeniører per år i en femårsperiode. Dette for å få ned restansene. Investering i teknologi er det også behov for. Arbeidsgruppen mener at det hvert år må satses mellom ca. 15 og 20 millioner kroner i dette. I tillegg peker de på behovet av høyere lønn for å sikre rekruttering. Bare for jordskiftedommere og jordskifterettsledere vil kostnaden være på ca. 23 millioner kroner i året. I tillegg mener de at det er nødvendig å heve lønnsnivået for de resterende stillingsgruppene.– Rapporten har nå vært på høring i jordskifteretter og enkelte offentlige etater.

Arbeid i fase 2– Prosjektet ”Jordskifterettenes ressursbehov” vil nå gå videre i en fase 2. Der vil man se nærmere på konkrete tiltak for å nå målet medhensyn til ventetid og saksbehandlingstid. Der bør det også utarbeides konkrete tiltak for organisering av, og samhandling mellom, jordskifte-rettene. Konkrete rekrutteringsplaner ut fra kartlagte behov bør også utarbeides.– I fase 2, bør det også være med koblinger mot de alminnelige domstolene. Kanskje kan jordskifterettene dra nytte av noe av det arbeidet som er nedlagt i de alminnelige domstolene for å få ned ventetiden og saksbehandlingstiden, sier Moen. Konkret hvordan det skal arbeides videre med fase 2 av prosjektet vil bli behandlet av styret i DA, trolig i november.

I en ny rapport, ”Jordskifterettenes ressursbehov”, er rekruttering og restansenedarbeiding pekt ut som de største utfordringene for jordskifterettene. For tiden er det svært få søkere til utlyste embeter som jordskiftedommere. I løpet av fem år vil 15 av dagens ca. 85 jordskiftedommere gå av med pensjon. Innen ti år er det ytterligere 20 som vil pensjonere seg.

Arbeidsgruppen bak rapporten mener at det må satses mer på opp-læring overingeniører med allment løyve for å møte rekrutterings-behovet.

– Arbeidet rundt jordskifterettenes ressursbehov er et spennende utviklingsarbeid. Resultatet av dette arbeidet er helt avgjørende for hvordan fremtiden for landets jordskifteretter vil bli, og vil være en avgjørende faktor for om jordskifterettene klarer å beholde den posi-tive tilliten som de har blant de som er brukere av jordskifterettene. Det er nødvendig å ta fatt i nedarbeiding av restanser og arbeide med å korte ned saksbehandlingstid. Det sier avdelingsdirektør for jordskifte i Domstoladministrasjonen (DA), Solveig Moen.

For å få raskere saksbehandling vil arbeidsgruppen ha mer av aktiv saksstyring og bedre planlegging. Det gjelder både i den enkelte sak og for bemanning og utstyrsressurser gjennom året. Men for å få ned restansene behøves også flere ansatte og økte investeringer i teknologi.

saker som vokser– Det er kjent at jordskiftesaker tenderer å vokse betydelig når de er åpnede. Arbeidsgruppen foreslår en høyere terskel for å utvide saker. Dersom det i løpet av jordskiftesaken fremkommer spørsmål man ønsker jordskifterettens bistand til å få løst, bør partene være henvist til å kreve ny sak, i stedet for å utvide eksisterende sak.

Av iwar Arnstad

Målet er raskere saksbehandlingstid i jordskifterettene.

Ludvig Holbergs Minnefond ble opprettet i 2003 av Stortinget og deler årlig ut Holbergs internasjonale min-nepris til forskere som har gitt fremragende bidrag til humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. Prisen for 2007 blir tildelt Ronald Dworkin.

Dworkin har utviklet en original og svært innflytelsesrik rettsteori der retten bygges på etiske prinsipper. Hans arbeid kjennetegnes av en unik evne til å knytte sammen abstrakte filosofiske ideer og argumenter med konkrete dagligdagse anliggender innenfor jus, moral og politikk.

er dyptloddende. Hans vilje til å slå i stadig nye retninger, aldri redd for strid, engasjert på både det teoretiske og det praktiske nivå som filosof og lærer, hans evne til å trekke tråder mellom abstrakte filo-sofiske ideer og konkrete dilemmaer i juss, moral og politikk, har gitt ham en plass som en intellektuell i særklasse i det offentlige rom.I det siste har han vært en sentral aktør i debatten om virkemidler i terrorbekjempelsen i USA.

han advarerI artikler og taler, og sist i ”Is Democracy Possible Here?” (2006) advarer han mot tiltak som innebærer en undergraving av de verdier som er bærende for amerikansk rettsorden. Han tilbakeviser hysteriet kraftfullt og veltalende, og uttaler: ”Det er sant at rettigheter som vi tradisjonelt anerkjenner, svekker vår sikkerhet til en viss grad. Vi ville kanskje vært et tryggere samfunn hvis vi tillot politiet å sperre inne mennesker som de trodde ville begå forbrytelser i fremtiden .

Dworkin sammenfatter hva samfunnsmessige verdier og dermed patriotisme, betyr for ham:”Det som våre fiender først og fremt håper å oppnå med sin terror, er å ødelegge de verdiene som de hater og vi elsker. Vi må beskytte disse verdiene så godt vi kan, selv når vi er kamp med dem. Dette er vanskelig. Det krever evne til å sondre, og fantasi og oppriktighet. Men det er det patriotisme krever i dag.”

I denne artikkelen presenteres Dworkins arbeid av Emilios Christodoulidis, professor of Legal Theory at the University of Glasgow. Artikkelen er forkortet og oversatt til norsk av Jan Fridthjof Bernt.

”Rettsteoriens land”, uttalte Ronald Dworkin i 1975 om H. L. A. Hart, hans forgjenger som professor i rettsteori i Oxford, ”er nå det land han har reist igjennom”. I dag er det spesielt passende å sende dette vindunderlige komplimentet tilbake til Dworkin selv. Dworkin har i de siste tretti årene satt sitt merke på rettsfilosofien i en slik grad at nesten ethvert bidrag på dette området enten direkte eller i det minste indirekte forholder seg til hans arbeider. Og Dworkin har ikke bare dominert den engelsk-amerikanske arena; han har maktet den nesten umulige oppgaven å åpne debatten på tvers av det hittil vanntette skillet mellom engelsk-amerikansk analytisk rettsteori, og kontinental teori om retten.

Allerede på sekstitallet publiserte Dworkin artikkelen ”Is Law a System of Rules”, som fikk enorm betydning. Dworkin leverer her et kraftig slag mot det ortodokse, positivistiske syn på retten. I sin analyse av ”vanskelige” saker – ”hard cases” – hevder Dworkin at ’prinsipper’ og ’verdier’ inngår i rettslig fortolkning på en måte som ikke kan forenes med den positivistiske oppfatningen av retten som utelukkende som et sett gitte regler.

tre teserDisse grunnleggende innsiktene er bearbeidet og systematisert i Dworkins hovedverk fra 1986, Law’s Empire. Dworkin formulerer her tre teser:Den første er fortolkningstesen – at rettens vesen bare kan forstås ut fra samfunnsmessig praksis – altså ikke bare som et abstrakt normsystem.Den andre er kravet om integritet – at det alltid er ett riktig svar i jussen, og at dette er det som gir den beste rettferdiggjøring av en avgjørelse som passer best inn i den institusjonelle historie, det vil si tidligere rettslige avgjørelser og praksis.Den tredje tesen er den ”republikanske”, som vi vil kalle en demo-kratisk tese, om hvordan det organiserte samfunn begrunner – eller legitimerer seg selv gjennom rettslig argumentasjon basert på for-tolkning av grunnleggende samfunnsmessige normer av konstitu-sjonell karakter.

Men Dworkins monumentale bidrag til rettsteorien er langt fra hans eneste prestasjon; hans bidrag til politisk filosofi og kunnskapsteori

Fotnote:Overingeniør med allment løyve er en rekrutteringsstilling til jord- skifteembeter og lyses ut som 4-årige engasjement.

Har utarbeidet teori for hvordan dommere skal balansere regler og moralske prinsipper.

Holberg-prisen til Dworkin

Ronald Dworkin

Foto: Siv Birgitta

19 2019

Forsettelse neste side

Tana tinghus er bygd i tre og betong. Fargerike vinduer i den buede fasade-veggen er inspirert av samedraktens belte og dets mange farger. Langs-gående vindu mellom vegg og bakke illustrerer elva og slipper inn godt dagslys.

Av Åste r. ruud

Bures Boahtin Sis-Finnmárkku diggegoddàiVelkommen til Indre Finnmark tingrett

Samenes rettigheter i møte med det norske rettsvesenet har stått på den politiske agendaen i mange år. Allerede i 1875 ble det reist spørsmål om hvorvidt det skulle etableres en egen domstol i Indre Finnmark. I dag - ca 130 år senere - er Norges første to-språklige domstol, Indre Finnmark tingrett godt etablert.

forstår språket, sier han og fastslår at dette i praksis er en begrens-ning for økt bruk av samisk i rettsvesenet.

samiske termer under arbeidDet er heller ikke i tilstrekkelig grad utviklet juridiske termer på samisk. Nå pågår arbeidet med å skrive den nye tvisteloven på samisk, og Selfors påpeker viktigheten av at de nye termene blir utformet på en systematisk måte og at det blir enighet om en felles terminologi. Termene bør ideelt sett også kunne benyttes i hele det nordsamiske

– Beslutningen om å etablere en domstol, i urbefolkningens eget område, bygget overordnet sett på målsettinger om reell likestilling mellom samer og nordmenn. Det skal også styrke samenes tillit til domstolene, forteller sorenskriver Finn Arne Selfors.

Domstolkommisjonen omtalte Indre Finnmarks oppgave som det å ivareta den samiske dimensjon i det norske rettssystem. I tillegg til språkkompetanse, mener Selfors at domstolen må ha god kjenn-skap og forståelse for rettskilder som spesielt gjelder samiske rettsforhold, slik som samiske sedvaner og rettsoppfatninger, samt internasjonal urfolksrett.

språklige utfordringerMed etableringen av Indre Finnmark tingrett tok bruken av samisk seg kraftig opp. Selfors forteller at de har fått mange positive tilbake-meldinger ved at samisk nå naturlig blir benyttet i møte med retten. Tilbakemeldinger kommer fra både partene, vitner og profesjonelle aktører.

En utfordring er det allikevel at det finnes for få samiskspråklige jurister i Norge. – Det er i første rekke en utdanningspolitisk utfordring. For å fokusere på vårt behov har vi tatt initiativ til dialog om dette med Universitetet i Tromsø. I tillegg til å få flere dommere som kan samisk, må de som er samisk- språklige lære seg å bruke samisk i større grad i rettsmøter.I Finnmark finnes det faktisk bare tre samiskspråklige advokater/politiadvokater.– Når en part eller tiltalt helst vil snakke det språket forsvareren for-står, ser vi at dette er en betydelig svakhet i systemet vårt. Også når vi skal rekruttere nye dommerfullmektiger hvert annet/tredje år, blir det en utfordring å få samiskspråklige søkere, påpeker Selfors.

Indre Finnmark tingrett prøver å være i forkant og aktivt påvirke at det er mulig å bruke samisk.– Vi gir derfor praktisk informasjon ved at vi i alle aktuelle saker sender et skjema til aktørene med opplysning om rett til språkbruk og hvor det gis anledning til å velge hvilket språk de ønsker å bruke. Dette må gjøres på forhånd slik at tolk kan innkalles, sier Selfors.I forhold til målsettingen om økt bruk av samisk mener Selfors det var skuffende at ikke Justisdepartementet fulgte opp forslaget om at det skulle kunne utvelges samiskspråklige meddommere når samisk blir begjært som forhandlingsspråk. – En dom kan jo ikke skrives på samisk uten at også meddommerne

Ulike møtetyper i Indre Finnmark tingrett

1. Rettsmøte skjer med samisk som forhandlingsspråk. Dommen skrives på samisk. (Forutsetter at eventuelle med- dommerne forstår samisk). Tolking til norsk dersom saken har ikke-samisktalende aktører.2. Rettsmøte skjer med samisk som forhandlingsspråk, men dommen skrives på norsk (for eksempel fordi meddom- merne ikke forstår samisk). Tolking til norsk dersom saken har ikke-samisktalende aktører.3. Forhandlingsspråket er norsk, men enkelte aktører brukes samisk. Tolking til norsk dersom det er aktører som ikke forstår samisk. Tolking til samisk dersom de samiskspråk- lige har behov for det. 4. Forhandlingsspråket er norsk uten bruk av samisk.

Finn Arne Selfors i hallen i det særpregede tinghuset på Tana, hvor Indre Finmark tingrett holder til.

området som dekker de nordlige områder i Norge, Sverige og Finland. Dette gjør termarbeidet både interessant og utfordrende.

Selv om samisk benyttes i partsforklaringer og vitneforklaringer, blir det atskillig mer utfordrende når man skal gå inn i det juridiske prosedyrespråket. Selfors forteller at det er en utfordring å skrive dommen på samisk når termene ikke er fastsatt.

Arbeidet med å lage de første malene på samisk i LOVISA er også i gang. Selfors sier at dette er av stor betydning for det praktiske arbeid og han håper at arbeidet kan bli høyere prioritert.

tospråklighet er ressurskrevendeSelfors mener at tospråklighet er ressurskrevende. Dette vil spesielt gjelde frem til man har fått på plass tospråklige maler og utviklet samiske termer. – Et tidsstudie ville kunnet vise hvor mye ekstra tid som medgår, men jeg mener at vi har minst 15 prosent ekstra tidsbruk fordi vi er en to- språklig domstol. I tillegg kommer kravet om å kjenne til sameretts-lige problemstillinger og fremstille dem på en forståelig måte for de rettsinstanser som ikke har den samme nærhet til disse problem-stillingene som oss.

Selfors er i dialog med DA om ressurssituasjonen og ser for seg at det er naturlig å diskutere felles ressursbruk og å finne den beste ut- nyttelse av ressursene dersom Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen blir samlokalisert med Indre Finnmark tingrett.

sedvane og rettstradisjonSamiske spørsmål kommer inn i så og si alle sakstyper ved tingretten. De fleste tenker vel på sakstyper som laksefiske i Tana, innen

reindrifta og i bruken av utmarka ellers. Men for eksempel vil det i familiesaker ofte oppstå samiske problemstillinger.– I barnefordelingssaker ser man at det vil kunne være ulike syn på hvordan barnet skal oppdras. I slike saker er det også en problem-stilling knyttet til om barnet skal kunne vokse opp og lære seg samisk og ta del i den samiske kulturen. For å kunne gjøre de riktige avveininger av hva som er til barnets beste er det viktig at vi har kunnskap om samiske sedvane og kultur, fastslår Selfors.

– Den samiske kulturen har en utpreget muntlig tradisjon, og praksis er derfor i liten grad nedfelt skriftlig. Derfor er det viktig at vi har god

2121 22

“Tema for dagen var domstolenes saksbehand-lingstider og Skogstads oversikter fortalte hele salen at Sør-Østerdal var blant de verste. Da bestemte jeg meg for at det ikke skulle skje igjen, sier han. ”

NILS DALSEIDE

Juridisk altmuligmann

Milepæler• Spørsmålet om eget sorenskriverembete for Indre Finnmark ble reist i 1875 forbindelse med «Den finmarkske Fjeldfin- Kommision» nedsatt for å utarbeide forslag til lovregler om reindriften i Finnmark. • Forslaget relansert flere ganger, bl.a. av Samekomitéen i 1959.• Utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget på 1980-tallet bidro til økt fokusering på det samiske folkets rettig- heter i Norge. Samenes rettighetskamp medførte at Same- rettsutvalget og Samekulturutvalget ble nedsatt. Sameretts- utvalgets utredning la grunn for Stortingets vedtak om egen samelov.• I lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold av 12. juni 1987 (sameloven), stadfestes bl.a. at samisk og norsk er likeverdige språk, og at språkene skal være likestilte i for- valtningsområdet for samisk språk. • I 1988 vedtok Stortinget følgende tilføyelse til Grunnloven § 110 a: ”Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv.”• NOU 1999: 22 Det ble forslått å opprette en ny domstol i Indre Finnmark og i NOU 1999: 19 fikk forslaget støtte.• Indre Finnmark tingrett ble etablert 1. januar 2004• Finnmarksloven vedtatt 1. juli 2006

FaktaKommuner: Tana, Karasjok, Kautokeino, Nesseby og PorsangerInnbyggere: ca 14.000 innbyggere, hvorav ca halvparten er samiskspråklige (nordsamisk).

Antall samer: Det finnes ingen god statistikk på antall samer og samiskspråklige, men man regner med at det samlet sett er 70-80 000 samer, hvorav om lag halvparten er samiskspråklige. Av disse snakker et stort flertall nordsamisk.

kunnskap om de samiske rettskildefaktorene, sedvane og rettstradi-sjon. I tillegg kan det være aktuelt for oss å bruke sakkyndige for å klargjøre de påberopte samiske sedvaner, sier Selfors.

tillit til domstoleneSelfors forteller at det tidligere har vært få sivile tvistesaker i Finn-mark, og at man antok det kunne tolkes som om det kunne være liten tillit til rettsvesenet.– Vi har fått en økt antall tvistesaker. Det kan tyde på at folk har mer tillit til rettssystemet, men det er ikke noe mål i seg selv å få flere saker. Det er i utgangspunktet positivt at folk løser sine konflikter internt. Når saken først kommer inn for retten ser vi ofte at partene ofte har prøvd å bli enige over lang tid. Det kan være forklaringen på at vi har lite rettsmekling; saken har blitt alvorlig og må kanskje få sin avslutning i form av en dom.

I arbeidet med å opparbeide den nye domstolen og jobbe for økt tillit har også Selfors sett nærmere på alternative prosessformer, blant annet metodikken Restorative Justice.

– Urfolk har gjennom alle tider brukt ulike metoder og former for mekling, som kan være svært interessante for oss å se nærmere på. Dette er metoder som ofte vil kunne benyttes i tillegg til de ordinære prosessformer. Selfors forteller at slike metoder, som er forsonende i formen og inkluderer både gjerningsmann, offer og andre berørte i nærmiljøet, spesielt kan være et positivt tilskudd til små samfunn hvor alle i mer eller mindre grad er berørt av konflikten/straffesaken. Og når samer er i konflikt er ofte både familie og slekt involvert og konflikten kan foregå på forskjellige plan, noe som gjør det fordel-aktig å kunne ha en bredere innfallsvinkel til konflikten enn den man får ved en ordinær domstolsprosess.

Realistiske fra startenSelfors forteller at de hadde ganske realistiske forventninger fra starten i 2004. Spesielt når det gjaldt språk. – Vi kunne kanskje forvente at samisk sedvane ble påberopt i flere saker enn det vi har sett. En årsak kan være at det har vært mest snakket om samisk sedvane i forbindelse med landrettigheter. Men eksempler på prinsipielle saker har vært en straffesak om laksefiske i Tana og en sak om driftsenhet innenfor reindrift, som begge ble avgjort av Høyesterett.

På spørsmål om brukerne er fornøyde med domstolen svarer Selfors at de ikke har noen brukerundersøkelse å vise til, men at deres generelle inntrykk er at folk er tilfreds med den tospråklige domstolen.

om framtidenFor framtiden håper Selfors på flere tospråklige advokater og jurister, og at det dermed blir lettere å rekruttere samiskspråklige dommere. Han ønsker også å kunne bli en ressursdomstol for samerettslige spørsmål. Det er også en visjon å bli til et godt eksempel for domsto-ler i andre land. Urbefolkning og rettigheter er et tema langt utenfor Norges grenser.

– Vi har nok en vei å gå før vi når den ønskede målsettingen om reell likestilling mellom samer og nordmenn, men jeg mener vi er på god vei; ved at tingretten er etablert, ved at vi er til stede med tospråklig-heten og ved at det synes at vi tar samisk kultur og sedvane på alvor, avslutter sorenskriver Finn-Arne Selfors.

Fra Rettsal 1 i Indre Finnmark tingrett

23 24

p o R t R e t t e t

det området. Jeg opplever at man nå i første rekke ikke har samme sterke behov for å kjøpe inn mer programmer og maskiner, men å bli enda dyktigere i å utnytte de mulighetene som finnes. Det gjelder kanskje særlig i Lovisa, sier Dalseide.

krevende arbeidDalseide medgir at domstollederrollen kombinert med mye eksternt arbeid har krevd mye.– Til tider har det selvforskyldte arbeidspresset vært i meste laget. Jeg har likevel ikke overskredet frister på de viktigste arbeidene. Mindre oppgaver i blant har blitt forsinket, og jeg har sikkert forsømt ting jeg ikke en gang vet om. Et viktig triks er å omgi seg med dyk-tige medarbeidere. Jeg har vært velsignet med flinke dommerfull-mektiger og har nå en svært dyktig tingrettsdommer. De har blitt vist tillit og har vist seg fortjent til det. Så de juridiske avgjørelsene lider ikke særlig av mitt fravær, dessuten har vi tett kontakt på e-post og telefon når jeg er borte, sier Dalseide.Uansett hvilke verv han har hatt for regjeringen, har han alltid satt av tid til å lede domstolen. Flere av saksbehandlerne har vært på embetet i hele hans lederperiode, og han mener de klarer seg veldig godt selv om han ikke er tilstede. – Faktisk tenker jeg noen ganger at med den gjengen der, så går det kanskje enda bedre når jeg er borte. Kanskje mener de det samme, sier han. Dalseide mener at dette med ledelse kanskje er litt over-drevet for tiden. – Lederoppgavene i en liten domstol er overkommelige, og langt mer krevende i de større. De domstolene som ikke er store nok til å ha en egen administrasjonsstilling har også en utfordring. Uansett er det lite en leder kan gjøre uten dyktige medarbeidere, mens en alminne-lig forstandig person kan utrette ganske mye dersom man har flinke medarbeidere, sier sorenskriveren.

være en del av små og store hendelser og avgjørelser.Sorenskriveren engasjeres ofte også som meklingsmann hos Riks-meklingsmannen. – Det er et annerledes arbeid i og med at man ikke skal løse et rettslig problem, men en ren interessekonflikt. Det gir verdi fordi man lærer stadig mer som man kan nyttiggjøre seg i arbeidet med å behandle mennesker og i å hjelpe dem til å løse konflikter, sier Dalseide.

sjø og landDalseide begynte sin juristkarriere som dommerfullmektig i Fosen tingrett. Født og oppvokst i Ål i Hallingdal var det en overgang å skifte beite fra innlandet til væringene på trøndelagskysten. – Det var med et relativt bekymret ansiktsuttrykk jeg kom inn til mitt første rettsmøte, som selvsagt var en sjøforklaring. Der satt jeg bak dommerbordet og visste knapt foran og bak på en båt. Det skulle imidlertid vise seg at både den saken og oppholdet ellers gikk bra, og jeg trivdes veldig godt med menneskene, humoren og miljøet i det området, sier han.Deretter jobbet han under tidligere statsråd Oddvar Nordli, som var blitt fylkesmann i Hedmark. Nordlis vilje til å dele sin klokskap og fylkesmannens allsidige oppgaver ga Dalseide erfaringer av stor verdi. Vel på plass i Sør-Østerdal tingrett gikk han så på en veldig omfattende oppgave som prosjektleder i saksbehandlingssystemet Lovisa. – Domstolene har hatt en enorm forbedring på IKT-siden, og DA gjør mye bra for domstolene på dette punkt. Ikke mange statlige virk-somheter har de IKT-verktøyene vi nå har fått både med hensyn til informasjonsmengden fra saksbehandlingssystemet, tekstproduk-sjon og rettskilder. Dette er også viktig, for vi må ikke bli avleggs og bli hengende etter påtalemyndighet og advokatene i kompetansen på

Dette har gitt meg en ledererfaringsgevinst som er nyttig for meg og mine medarbeidere i Sør-Østerdal tingrett. Det er så ikke stor forskjell på å lede ut lovutvalg eller et granskingsutvalg og å lede en domstol. Det går i begge tilfeller på målrettet lagarbeid og sam-handling, sier Dalseide.Sorenskriveren mener at han på det personlige plan har lært mye om å skrive gjennom å lage utkast til nye lover. Det er til stor hjelp både i arbeidet med å treffe avgjørelser og å tolke lover, sier han.

Lover fungerer– Når loven endelig er ferdig og vedtas, er det klart at det gir en til-fredsstillelse å se at den faktisk har den ønskede effekt i samfunnet. I arbeidet mitt med den nye plan- og bygningsloven gjaldt for eksem-pel dette spesielt kapitlet om utbyggingsavtaler. På samme måte opplever jeg det med den nye barneloven. Barn har fått det bedre som følge av de nye saksbehandlingsreglene loven. Det vet jeg fordi jeg har reist mye og holdt foredrag om lovarbeidet, sier Dalseide.Tilbakemeldingene blant annet fra advokater veldig positive. Det var et riktig grep å velge bort en løsning med særdomstoler i barnefor-delingssaker. – Norske domstoler har i den perioden loven har virket vist at de har evne til å behandle slike saker på en skikkelig måte og finne gode løsninger for de involverte. Dommerkolleger forteller meg at det er veldig givende å mekle og finne løsninger i slike saker. Samtidig bru-kes en sakkyndig aktivt i prosessen. Dermed virker loven slik man håpet, det er morsomt å oppleve. Dalseide viser til at man i Sør-Østerdal har vært heldige ved at psykologene prioriterer oppgavene for domstolen og rydder tid. – Det er en klar utfordring for mange domstoler, ikke minst fordi tidsaspektet er svært viktig for partene i barnefordelingssaker. Vår domstol arbeider for at vi generelt skal holde oss innenfor den tids-messige rammen i alle typer saker. Vi rydder blant annet ikke bordet for mediefokuserte saker på bekostning av andre, men vektlegger at alle typer saker skal avvikles raskt og at det skal være slik over år. Med rask saksbehandlingstid ivaretar vi lovformålet og bidrar derved både til fornærmedes og tiltaltes situasjon i straffesaker, under-streker Dalseide.

Lovarbeid, granskninger og lønnsmekling gir fraværDalseide rangerer resultatet av granskningen av IKT-kjøp i Forsvaret på samme måte. – Den mest konkrete følgen av det arbeidet var at Siemens Business Services AS betalte tilbake 75 millioner kroner til staten på grunn av fakturering uten rettslig grunnlag. Samtidig var selvsagt dette også å et kraftig signal til alle andre leverandører til staten som skulle vur-dere fristelsen til å skaffe seg innbetalinger som det ikke er rettslig grunnlag for, forklarer Dalseide.Granskninger og lovarbeid er i og for seg veldig interessant, men gir uansett visse følger som er en utfordring for sorenskriveren.– Arbeidet foregår i det alt vesentlige i Oslo. Jeg ser at det er vanskelig å være borte fra domstolen. Det er en ulempe å ikke kunne omgås alle medarbeiderne i det daglige i perioder av gangen og kunne

– En sorenskriver er avhengig av å få andre impulser i tillegg til å være leder og dommer, sier han. Men i de 15 årene jeg har vært sorenskriver har jeg nok tilbrakt den dominerende delen av min tid i retten, og jeg har vært veldig fornøyd med det.

snudde trendenDalseide var bevisst på at han trengte noen forholdsregler når han bare 39 år gammel ble sorenskriver ved Sør-Østerdal tingrett. Siden mønsteret alltid har vært at sorenskrivere gjerne blir i stillingen en god stund, var det viktig å holde den faglige nysgjerrigheten og utvik-lingen ved like og få impulser utenfra. – Mens dømmende virksomhet for det meste er å arbeide retrospek-tivt, vil f. eks. lovarbeid være rettet mot å avklare hvordan vi skal ha det i fremtiden, sier Dalseide.Dermed ble han i første omgang med i arbeidsgrupper som så på effektiviseringer i straffesakskjeden, og på ”best practice” i domstols-drift.– Det var veldig nyttig, jeg hadde jo også en alle tiders mulighet til prøve ut tiltakene i min egen domstol, sier han.Faktum var nemlig at Sør-Østerdal tingrett ikke hadde noen god situasjon når det gjaldt straffesaksavvikling da Dalseide overtok.– Mitt første domstolledermøte er ikke noe jeg minnes med glede. En kriblende følelse av uro steg i meg da daværende avdelings-direktør Per-Arne Skogstad i Justisdepartementets domstolavdeling inntok podiet med colaflaske og lysark. Tema for dagen var domsto-lenes saksbehandlingstider og Skogstads oversikter fortalte hele salen at Sør-Østerdal var blant de verste. Da bestemte jeg meg for at det ikke skulle skje igjen, sier han. Vel hjemme startet han og de dyktige medarbeiderne hans en snu-operasjon ved å ta tak i rutiner både internt og mot andre aktører. – Det ga resultater relativt raskt. Likevel huket jeg meg som en rygg-margsrefleks litt sammen da samme Skogstad to år senere igjen skrittet fram med foilene under armen. Heldigvis var domstolen da kommet opp i den andre enden av skalaen, sier sorenskriveren.

Bestemme sin egen hverdagFramgangen kom ganske fort fordi han la stor vekt på samarbeid og ett felles mål. – Vi måtte ta stilling til et sentralt spørsmål. Det var om vi var for-nøyd med tingenes tilstand eller om vi tvert imot ville ha det annerledes, sier han. Det ville vi, og alle medarbeiderne gjorde en formidabel ekstrainnsats.Når så målet er nådd, kommer en annen type utfordring. – Å opprettholde energimengden er lettere når man har nære og konkrete mål og ser raske resultater, enn når man skal holde ved like en tilstand over tid. Jeg har vært sorenskriver i 15 år, og da blir det en kontinuerlig jobb å forbedre rutiner og produkter. En måte å skaffe meg nye impulser på er for eksempel ved å lede granskninger og lovutvalg og å mekle hos riksmeklingsmannen. Viktigst var vel arbeidet med å lede granskingen av IKT-kontrakter i Forsvaret, fore-slå nye saksbehandlingsregler i barneloven og en ny og omfattende byggesaksdel i plan- og bygningsloven.

Det virker som om sorenskriver Nils Dalseide er overalt til enhver tid. Han leder granskninger og lov-utvalg, samtidig som Sør-Østerdal tingrett er en gjenganger i toppen av saksbehandlingsstatistikkene.

Av tage Borøchstein

Navn: nils Dalseide Alder: 55 Familie: gift og to barn Hobby: Friluftsliv Stilling: sorenskriver i sørØsterdal tingrett

25 26

Domstolene har vært preget av en sterk kjønnsmessig ubalanse: Dommerne har vært menn og kvinnene saks-behandlere. Dette er i ferd med å endre seg. Første hal