Nærings-Nøkkelen 2013/2014

NÆRINGS-NØKKELEN 2013/2014

© Skattebetalerforeningen

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtalerom kopiering inngått med KOPINOR, interesseorganisasjon for rettighets-havere til åndsverk.

Forsidebilde: Sverre Schyberg OlsenSats: 07 Aurskog ASTrykk: 07 Aurskog ASOpplag: 700

OLE ANDERS GRINDALENERLAND NØRSTEBØ

NÆRINGS-NØKKELEN 2013/2014Veiledning ved utfylling av Næringsoppgave 1

med tilhørende skjemaer for personlige næringsdrivende

OSLO, FEBRUAR 2014

4

FORORD

I en tid hvor skattemyndighetene legger stadig med vekt på kontroll av nærings-drivende og deres ligningsoppgaver, stilles det store krav til det regnskap somføres og de ligningsoppgaver som leveres. Korrekt utfylling av skjemaene ersvært viktig, men like viktig er det å forstå hva som står i skjemaene når de erutfylt.

Nærings-Nøkkelen er hjelpemiddelet for korrekt utfylling av næringsoppgavenog andre ligningsskjemaer for næringsdrivende. I tillegg har Skattebetalerfore-ningen «Skatte-Nøkkelen» som bidrar til korrekt utfylling av selvangivelsen.Nærings-Nøkkelen gir utførlige kommentarer til den enkelte post i Næringsopp-gave 1 og de andre mest aktuelle skjemaene, som den personlige nærings-drivende skal fylle ut for inntektsåret 2013. Skjemaene endres hvert år, slik at deter viktig å være oppdatert.

I tillegg til at boken har grundige kommentarer post- for- post og er rikt illustrertmed eksempler, omtaler den også mer inngående emner som er aktuelle både vedoppstart og løpende drift av næringsvirksomheten. Boken er derfor et nyttig hjel-pemiddel for personlige næringsdrivende og deres rådgivere i hele 2014.

Forfatterne av Nærings-Nøkkelen, Ole Anders Grindalen og Erland Nørstebø,har lang erfaring i behandling av næringsdrivendes ligningsoppgaver og skatte-spørsmål for øvrig. Det gjør at Skattebetalerforeningen som utgiver trygt kananbefale denne boken til landets næringsdrivende.

Oslo, februar 2014Karine Ugland VirikAdministrerende direktør

3

4

5

6

7

8

9

2

11 – Innledning

2 – Formelle regler

3 – Næringsoppgave 1 (RF-1175)

4 – Gjennomgang av tilhørende skjema

5 – Aktuelle emner

6 – Selvangivelsen med skatteberegning

7– Aktuelle lovbestemmelser

8 – Viktige datoer

9 – Stikkordregister

6

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 – Innledning 11

2 – Formelle regler 142.1 – Regnskapsføring 14

2.1.1 – Innledning 142.1.2 – Næringsbegrepet 152.1.3 – Formålet med regnskapet 172.1.4 – Regnskapsplikt 172.1.5 – Regnskapsbøker 182.1.6 – Kontoplan 192.1.7 – Bokføring 202.1.8 – Resultatregnskapet 202.1.9 – Balansen 202.1.10 – Periodiske avslutninger 212.1.11 – Kassedagbok 222.1.12 – Kontobok for mellomvær med

fordringshaver ogskyldner (reskontro) 23

2.1.13 – Hovedbok 242.1.14 – Periodisering 242.1.15 – Bilag og

legitimasjonsregler 252.1.16 – Egen bankkonto 272.1.17 – Avstemminger 272.1.18 – Oppbevaring av

regnskapet 282.1.19 – Årsoppgjøret 282.1.20 – Privatkonto 282.1.21 – Dataprogram for

regnskapsføring 292.1.22 – Autorisasjon av

regnskapsførere 292.1.23 – Bokføringspålegg og

tvangsmulkt 29

2.2 – Revisjonsplikt 302.2.1 – Innledning 302.2.2 – Revisjonspliktige 30

3 – Næringsoppgave 1 (RF-1175) 31Innledning 313.1 – Næringsoppgaven – side 1 32

3.2 – Næringsoppgaven – side 2 423.3 – Næringsoppgaven – side 3 753.4 – Næringsoppgaven – side 4 1063.5 – Endringer i Næringsoppgave 1 fra

2010 til 2011 1243.6 – Andre aktuelle skjemaer 1243.7 – Kontoplan/Avgiftsbehandling

i regnskapet 1253.8 – Utfylt Næringsoppgave 1 1263.9 – Kontroll av kontantbevegelse 130

4 – Gjennomgang av tilhørende skjema 131

4.1 – Avskrivningsskjema (RF-1084) 131

4.1.1 – Innledning 1314.1.2 – Saldogrupper og

avskrivningssatser 1324.1.3 – Behandlingen av gevinst og tap

ved realisasjon (salg mv.) av avskrivbare driftsmidler 134

4.1.4 – Lineære avskrivninger 1364.1.5 – Ikke-avskrivbare

driftsmidler 1364.1.6 – Gjennomgang av

avskrivningsskjema 1364.1.7 – Avskrivningsskjemaet 144

4.2 – Gevinst- og tapskonto (RF-1219) 145

4.2.1 – Innledning 1454.2.2 – Oppgjør av kontoen 1464.2.3 – Gjennomgang av

skjemaet 1464.2.4 – Skjema for gevinst- og

tapskonto 152

4.3 – Personinntekt (RF-1224) 1534.3.1 – Innledning 1534.3.2 – Personinntekt i

næringsvirksomhet 1544.3.3 – Eierkravet 155

__________________________________________________________ INNHOLDSFORTEGNELSE

7

4.3.4 – Skjermingsfradrag/Beregnet kapitalavkastning 155

4.3.5 – Verdsettelsesmetodene 1584.3.6 – Lønnsfradrag 1594.3.7 – Samordning av

personinntekt 1594.3.8 – Negativ personinntekt 1604.3.9 – Fremføring av negativ

personinntekt 1604.3.10 – Gjennomgang av skjema for

beregning av personinntekt 161

4.3.11 – Overføring til selvangivelsen 171

4.3.16 – Skjema for beregning av personinntekt (RF-1224) 172

5 – Aktuelle emner 1745.1 – Arbeidsgiveravgift 174

5.1.1 – Innledning 1745.1.2 – Lønnsmottaker eller selvsten-

dig næringsdrivende 1755.1.3 – Arbeidsgiveravgifts-

grunnlaget 1765.1.4 – Avgiften og

soneinndeling 1775.1.5 – Lønn o.l. 1785.1.6 – Naturalytelser 1785.1.7 – Utgiftsgodtgjørelser 1795.1.8 – Utland 1795.1.9 – Beregning og oppgjør av

arbeidsgiveravgiften 1795.1.10 – Arbeidsgiveravgiften i

regnskapet 1835.1.11 – Skattemyndighetenes kontroll

med arbeidsgiveravgiften 1835.1.12 – Gjeld i regnskapet 1835.1.13 – Endringsoppgave 1835.1.14 – Årsoppgave 1835.1.15 – Lønns- og pensjonskostnader

2011 1875.1.16 – Skjønnsfastsettelse og

innfordring 1915.1.17 – Aktuell litteratur 191

5.2 – Arbeidsgiver-/Arbeidstakerregister 191

5.2.1 – Innledning 1915.2.2 – Hvem skal registreres 191

5.2.3 – Registreringen 1925.2.4 – Raportering av oppdrag gitt til

utenlandske personer/selskaper 193

5.3 – Bil 1935.3.1 – Innledning 1935.3.2 – Driftsmiddel i næring 1945.3.3 – Bilutgiftene 1955.3.4 – Avskrivninger 1955.3.5 – Yrkeskjøring 1965.3.6 – Privat bruk 1985.3.7 – Kjørebok 1985.3.8 – Opplysninger

i selvangivelsen 1995.3.9 – Bilgodtgjørelse 1995.3.10 – Tilbakeføring for privat

bruk 2005.3.11 – Fri bil for ansatte 2025.3.12 – Bilskjema 202

5.4 – Egen pensjonsordning/Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) 206

5.5 – Ettergivelse av skatt og avgift 2065.6 – Feriepenger 2075.7 – Foretaksnavn 207

5.7.1 – Innledning 2075.7.2 – Krav til foretaksnavn 207

5.8 – Foretaks- og Enhetsregisteret 2085.8.1 – Innledning 2085.8.2 – Registreringspliktige 2095.8.3 – Kostnader ved

registrering 210

5.9 – Forskning og utvikling (FoU)/Skattefunn 210

5.9.1 – Innledning 2105.9.2 – Nærmere om ordningen 210

5.10 – Forskuddsskatt 2115.10.1 – Innledning 2115.10.2 – Utskrivning av

forskuddsskatt 2115.10.3 – Frister for betaling 212

5.11 – Forskuddstrekk 2125.11.1 – Innledning 2125.11.2 – Regelverket 212

8

INNHOLDSFORTEGNELSE__________________________________________________________

5.11.3 – Skattekort 2135.11.4 – Ytelser det skal foretas for-

skuddstrekk i 2135.11.5 – Lønn 2135.11.6 – Utgiftsgodtgjørelser 2145.11.7 – Naturalytelser 2155.11.8 – Fritak for forskuddstrekk 2175.11.9 – Påleggstrekk 2175.11.10 – Fradrag i grunnlag for

forskuddstrekk 2185.11.11 – Utenlandske

arbeidstakere 2185.11.12 – Grunnlaget for

forskuddstrekk 2185.11.13 – Regnskapsføring og

oppgjør 2185.11.14 – Lønnsoppgave 2195.11.15 – Oppbevaring av

forskuddstrekkmidler 2195.11.16 – Terminoppgave /

Trekkoppgave 219

5.12 – Fylkesskattekontoret 2225.13 – Gaver 222

5.13.1 – Innledning 2225.13.2 – Kunder og leverandører 2225.13.3 – Gaver til ansatte 2225.13.4 – Behandling i regnskapet 223

5.14 – Hjemmekontor 2245.14.1 – Innledning 2245.14.2 – Direkte lignet bolig 2245.14.3 – Leiet bolig 2245.14.4 – Hjemmekontor

i regnskapet 2245.14.5 – Skattefelle ved

hjemmekontor 2255.14.6 – Avskrivbart næringsbygg 2255.14.7 – Salg 226

5.15 – Kommunekassereren/Skatteoppkreveren 226

5.15.1 – Innledning 2265.15.2 – Skatter og avgifter 2265.15.3 – Andre oppgaver 227

5.16 – Kontingenter 2275.16.1 – Innledning 2275.16.2 – Fradragets størrelse 227

5.16.3 – Hvor skal fradraget føres 2285.16.4 – Serviceorganisasjoner 228

5.17 – Ligningskontoret 2295.18 – Lønns- og trekkoppgaver 229

5.18.1 – Innledning 2295.18.2 – Kodene 2295.18.3 – Begrensing av

lønnsoppgaveplikten 2365.18.4 – Lønn til barn i foreldres

bedrift 2365.18.5 – Lønns og trekkoppgave 2365.18.6 – Innlevering 2365.18.7 – Korrigering av lønns- og

trekkoppgaver 2375.18.8 – Annen litteratur 237

5.19 – Merverdiavgift 2375.19.1 – Innledning 2375.19.2 – Avgiftsplikten 2385.19.3 – Avgiftspliktig virksomhet 2395.19.4 – Unntak fra avgiftsplikten 2395.19.5 – Privat bruk 2395.19.6 – Varer og tjenester unntatt fra

avgiftsplikten 2405.19.7 – Registrering 2405.19.8 – Grunnlaget for beregning av

mva 2405.19.9 – Fradrag for inngående

avgift 2405.19.10 – Avgiftsfri og avgiftspliktig

omsetning 2415.19.11 – Utgående avgift 2425.19.12 – Avgiftsoppgaven 2425.19.13 – Legitimasjonskrav 2455.19.14 – Merverdiavgiften

i regnskapet 2455.19.15 – Satser 247

5.20 – Reise og diett 2485.20.1 – Innledning 2485.20.2 – Selvstendig

næringsdrivende 2485.20.3 – Ansatte 2495.20.4 – Diettgodtgjørelse 2495.20.5 – Losjiutgifter 2525.20.6 – Kilometergodtgjørelse 2525.20.7 – Reiseregning 253

__________________________________________________________ INNHOLDSFORTEGNELSE

9

5.20.8 – Merutgifter ved arbeidsopp-hold utenfor hjemmet/Tjenestereiser 257

5.21 – Representasjon 2815.21.1 – Innledning 2815.21.2 – Hva slags utgifter 2815.21.3 – Representasjon med

fradragsrett 2815.21.4 – Gaver 2825.21.5 – Bokføringen 282

5.22 – Skattekontoret 2825.22.1 – Innledning 2825.22.2 – Bindende

forhåndsuttalelser 2845.22.3 – Andre arbeidsoppgaver 2855.22.4 – Næringsdrivende og

skattekontoret 2855.22.5 – Straffereaksjoner 2865.22.6 – Aktuelle frister og

lovregler 2865.22.7 – Bokettersyn og frist for

endring 2865.22.8 – Stedbunden beskatning 288

5.23 – Skifte av selskapsform (Omdannelse) 288

5.23.1 – Innledning 2885.23.2 – Omdannelse 289

5.24 – Sosiale ytelser/Velferdstiltak 2905.24.1 – Innledning 2905.24.2 – Krav til velferdstiltak 2915.24.3 – Bedriftshytte 2915.24.4 – Bedriftshelsetjeneste 2915.24.5 – Lystbåt/Campingvogn 2915.24.6 – Feriereise 2925.24.7 – Julekurv o.l. 292

5.25 – Sykepenger 2925.25.1 – Innledning 2925.25.2 – Tilleggsdekning 292

5.26 – Tap på fordringer 2935.26.1 – Innledning 2935.26.2 – Inntektsfradrag 2945.26.3 – Tidspunktet for

tapsfradrag 294

5.26.4 – Når er tapet endelig konstatert 294

5.26.5 – Tapsfradragets størrelse 2955.26.6 – Avsetning til fremtidig

tap 2955.26.7 – Senere innbetaling på avskre-

vet fordring 2965.26.8 – Formuen 297

5.27 – Telefon/Elektronisk kommunikasjon 297

5.27.1 – Innledning 2975.27.2 – Fradrag for utgifter til elektro-

nisk kommunikasjon/Fri telefon til ansatte 297

5.28 – Underskudd 2995.28.1 – Innledning 2995.28.2 – Fremføring 2995.28.3 – Bortfall av

fremføringsadgangen 3005.28.4 – Tilbakeføring 3005.28.5 – Ektefeller 3005.28.6 – Personinntekt 301

5.29 – Utdannelsesutgifter 3015.29.1 – Innledning 3015.29.2 – Fradrag for utdannelseutgifter

som næringsdrivende 3015.29.3 – Arbeidsgiver dekker ansattes

utdannelsesutgifter 302

5.30 – Vareopptelling 3025.30.1 – Innledning 3025.30.2 – Krav til vareopptelling 302

5.31 – Vedlikehold/Påkostning 3035.31.1 – Innledning 3035.31.2 – Påkostning 3035.31.3 – Vedlikehold 3045.31.4 – Hvor går skille mellom vedlike-

hold og påkostning 3045.31.5 – Aktivering og

avskrivning 3055.31.6 – Direkte utgiftsføring 305

5.32 – Åndsverksinntekt 3065.32.1 – Innledning 3065.32.2 – Fordeling av toppskatt og

trygdeavgift 306

10

INNHOLDSFORTEGNELSE__________________________________________________________

6 – Selvangivelsen med skatteberegning 308

6.1 – Innledning 3086.2 – Selvangivelsen 3086.3 – Skatteberegning 314

7 – Aktuelle lovbestemmelser og skattesatser 315

7.1 – Bokføringsloven av 19. november 2004 315

7.2 – Skatteloven (sktl) av 26. mars 1999 nr. 14 (utdrag) og Finansdepartementets forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling om gjennomføring mv. av skatteloven 315

7.3 – Forskrifter til Skattebetalingsloven 317

7.4 – Skatte- og avgiftssatser for 2011 og 2012 318

7.5 – Forskuddssatser for 2012 320

8 – Viktige datoer 322

9 – Stikkordregister 323

11

1

1 – INNLEDNINGFor en personlig næringsdrivende er det et betydelig antall skjemaer som skalfylles ut og leveres skattemyndighetene. Bakgrunnen for disse skjemaene, er etminst like stort antall lover og forskrifter som en næringsdrivende må forholdeseg til. Med denne boken håper vi imidlertid å gjøre hverdagen noe enklere.Både for deg som er næringsdrivende, regnskapsfører eller andre som i en ellerannen form har befatning med ligningsoppgaver og skattespørsmål fornæringsdrivende.

Som næringsdrivende er du pliktig til å føre regnskap, og du er pliktig til ålevere de ligningsoppgaver og andre oppgaver som kreves for den virksomhetdu driver. Plikten til å føre regnskap kan imidlertid være begrenset. Men dennebegrensningen medfører likevel ikke at du «slipper unna». Som fullt regnskaps-pliktig må du føre regnskapet ditt etter regnskapslovens og bokføringslovensbestemmelser, og du må korrigere dette for å komme frem til det skattemessigeresultatet. Med begrenset regnskapsplikt kan du føre regnskapet ditt etter skat-telovens og bokføringslovens bestemmelser, noe som blant annet betyr at det erde skattemessige verdiene som skal legges til grunn i balansen.

For de som har full regnskapsplikt, vil det å se forskjellen mellom det regn-skapsmessige resultatet og det skattemessige resultatet være av svært storbetydning. Det er faktisk slik at det resultat som fremkommer i regnskapet(etter regnskapslovens regler), sjelden vil være det samme som det skatteplik-tige resultatet.

For de som er begrenset regnskapspliktige (se kapittel 2), er utfordringen å føreregnskapet etter skattelovens regler. Det innebærer blant annet at kostnadersom etter skatteloven ikke er fradragsberettiget, ikke bør føres i regnskapet menkun som egenkapitalkorreksjoner.

Det er således ikke vanskelig å forstå at for å komme frem til riktig skattepliktigresultat/næringsinntekt, er det viktig at ligningsoppgavene fylles ut korrekt, ogat du forstår det som står i oppgavene.

I Nærings-Nøkkelen 2013/2014 tar vi for oss de mest aktuelle skjemaene somen næringsdrivende med bokføringsplikt skal benytte for inntektsåret 2013,post for post (kapittel 3 og 4). For hver enkelt post gjør vi rede for hva som skalføres under posten, hvordan dette skal føres og hvordan denne posten påvirkerandre poster i oppgavene. Gjennomgangen av skjemaene er rikt illustrert medeksempler.

Det er i næringsoppgaven du kommer frem til skattepliktig inntekt/underskuddog det er denne som er utgangspunktet for føringen av de øvrige skjemaene. I

12

1 – INNLEDNING ________________________________________________________________

gjennomgangen av Næringsoppgave 1 (kapittel 3) er føringen av selve skjemaetforklart. I tillegg har vi også vist hvordan bokføring og avslutning av de enkeltekontoer vil se ut i regnskapet. Bilagsnummer og henvisning til reskontro erikke gjennomført i vårt eksempel med Peder Ås, idet bokføringen ikke er vist isin helhet. Dette vil imidlertid fremgå i kapittel 2, hvor vi i tillegg har gjort nær-mere rede for formelle regler som en næringsdrivende skal følge.

Gjennom hele boken følger vi et eksempel. Vi følger Peder Ås fra han starter oppsin virksomhet, som utfører konsulenttjenester, videre gjennom utfyllingen avligningsoppgavene og frem til han har fylt ut sin selvangivelse. Eksempelet medPeder Ås vil du kjenne igjen ved at dette er markert med kursiv og symbolet imargen.

I boken vil du i tillegg til eksempelet med Peder Ås, også finne mange andreeksempler på føringer og beregninger. Disse er også markert med kursiv og sym-bolet i margen.

I kapittel 3 hvor vi tar for oss næringsoppgaven, vil du finne tekst som står i etgrått felt og med symbolet i margen. Denne teksten er Skattedirektoratets egenrettledning til næringsoppgaven, og er gjengitt i sin helhet (med noen endrin-ger av oss). Videre vil du i dette kapittelet møte dette symbolet . Symbolet erbenyttet der hvor det er nødvendig å skille mellom den skattemessige verdien(av eiendeler og gjeld) som skal føres i balansen, og den verdien som skal leggestil grunn ved beregningen av den skattepliktige formue.

Gjennom hele boken er det henvist til poster og punkter. Henvisningen til pos-ter refererer seg til de skjemaer som gjennomgås i boken (hovedsakelig tilnæringsoppgaven). Videre er henvisninger til regnskapets kontoer lik nærings-oppgavens poster. Henvisningen til punkter refererer seg til de enkelte kapitlerog underkapitler i boken.

På enkelte steder i boken har vi funnet det nødvendig å gjengi tekst fra en loveller forskrift. Denne teksten er markert med en enkel ramme. Det samme erårets nyheter. I kapittel 7 har vi henvisninger til sentrale lovbestemmelser ogforskrifter.

I Nærings-Nøkkelen vil du også finne et betydelig antall emner som er nærmeromtalt (kapittel 5). Boken er ikke ment å være en komplett lærebok, og vi harderfor ikke omtalt alle særtilfeller som det enkelte emne kan omfatte. Men vihar forsøkt å få frem hovedtrekkene innenfor det enkelte emne, og omtalt demest vanlige problemstillingene.

Det er ligningsoppgavene (Næringsoppgave 1 med vedlegg) for inntektsåret2013 som er omtalt i Nærings-Nøkkelen 2013/2014. Med sine utfyllendekommentarer og omtale av aktuelle emner, vil boken imidlertid også være nyt-tig som oppslagsverk i løpet av 2014.

______________________________________________________________________________

13

1Nærings-Nøkkelen 2013/2014 er 18. utgave av denne boken, og det vil sikkertfortsatt være forhold som er uklare, mangler og svakheter ved boken. Men for-håpentligvis vil det meste av stoffet gi mening for den som bruker boken. Visom er forfattere av denne boken, vil imidlertid sette stor pris på å få tilbakemel-dinger fra brukerne, enten det er ris eller ros. Slike tilbakemeldinger kan gis tilSkattebetalerforeningen på e-post: [email protected].

Eventuelle korreksjoner av feil/mangler i boken vil du finne på www.skatt.no –Litteratur.

Våre kommentarer og synspunkter står for egen regning og risiko og trengerikke å være i samsvar med vår arbeidsgivers oppfatning.

Til slutt takker vi for alle innspill som er med på å forbedre denne boken.

Ole Anders Grindalen og Erland Nørstebø

14

2 – FORMELLE REGLER

Dette kapittelet gir ikke en fullstendig innføring i regnskapsføring, men det erlagt vekt på hvordan du kommer igang og litt om hvordan regnskapet skalføres. Det blir også gitt tips i forhold til praktisk innretning av regnskapsførse-len. Mange eksempler er også inntatt i bokens kapittel 3. Det er lagt vekt på atleseren skal få en grunninnføring i regnskap. De som ønsker å lære mer omregnskap henvises til andre bøker innenfor dette emnet.

Som hovedregel har alle som driver næringsvirksomhet regnskapsplikt etterregnskapslovens/bokføringslovens regler. Dette innebærer at bestemte prinsip-per for inntekts- og fradragsføring skal benyttes (regnskapsprinsippet/realisa-sjonsprinsippet), og at en mengde formkrav må oppfylles i henhold til andremyndigheter.

Regnskapet skal føres i bestemte «bøker» og innenfor bestemte frister. Det ervidere krav om hvor lenge regnskapsmaterialet skal oppbevares. Regnskapetskal også føres på en slik måte at det er lett å kontrollere for myndighetene vedet eventuelt bokettersyn.

Utgangspunktet for den skattemessige inntekten er regnskapet ført etter bokfø-ringslovens legitimasjonsbestemmelser (krav til bilag o.s.v.).

Du kan velge om du vil føre regnskapet på egen hånd eller sette regnskapet borttil regnskapsfører (se pkt. 2.1.22) .

Det skattemessige årsoppgjøret skal gjøres etter reglene i skatteloven, bl.a.kapittel 14 og ligningsloven § 4-4.

Alle som har regnskapsplikt etter regnskapsloven har plikt til å følge bokfø-ringsloven. De samme gjelder de som skal levere næringsoppgave eller termins-oppgave til skatteetaten. Dette vil innebære at alle som driver næring og/ellerhar regnskapslikt skal følge bokføringsloven.

2.1 – Regnskapsføring

2.1.1 – Innledning

_________________________________________________________ 2.1 – REGNSKAPSFØRING

15

2

Et gjennomgående begrep som brukes innenfor skatteloven er «næring».Begrepet næring er i skatteloven noen ganger byttet ut med ordet «virksom-het». Disse ordene har lik betydning skattemessig.

Etter skattelovens regler er næringsbegrepet definert ved at det:

• innebærer aktivitet;• tar sikte på en hvis varighet;• har et visst omfang;• er egnet til å gi overskudd;• drives for skattyters regning og risiko;

Det er ikke noe krav om at eieren av næringen deltar personlig i driften. Omvirksomheten som drives anses for å være næring eller ikke, har betydning iforhold til periodisering (se pkt. 2.1.14), og i forhold til personinntekten i fore-taksmodellen (se pkt. 4.3 «Personinntekt»).

I kravet til aktivitet ligger at virksomheten utøver noe som medfører fysiskarbeid eller administrative gjøremål. Denne aktiviteten trenger ikke utøves aveieren selv, men kan gjøres av ansatte, ektefelle o.l. Dersom slikt arbeid er sattbort til andre, kan dette peke i retning av at man ikke driver næringsvirksom-het. Det mest normale er at eierne selv utøver en del av arbeidet i virksomhe-ten, slik at kravet til aktivitet oppfylles.

Det neste kravet er at næringen tar sikte på å ha en viss varighet. I dette liggerdet at næringen i utgangspunktet skal drives over flere år. Et enkeltstående salgav f.eks. bøker vil ikke anses som næring, men som annen arbeidsinntekt. Sal-get beskattes på lik linje med lønnsinntekt. Alternativt vil forholdet bli ansett åvære hobbyvirksomhet.

Videre er det krav om at næringen skal ha et visst omfang. Det stilles her kravom at næringen skal drives over tid og med en form av aktivitet. Et enkeltstå-ende salg vil ikke anses å være næringsinntekt. Dette betegnes som annen inn-tekt og skattlegges på lik linje med lønn pga. for lav aktivitet og lite omfang.

Næringen skal objektivt sett gå med overskudd. I dette ligger det at næringen etteralminnelige prinsipper, og ikke etter egne meninger, må være egnet til å gi over-skudd over tid. I de fleste næringer vil det i oppstartsperioden være drift medunderskudd, pga. oppstartskostnader og innarbeidelse i markedet. Dette medførerat det over en lengre periode settes krav til at næringen som drives går med over-skudd. Næringer som hele tiden går med underskudd vil trolig av ligningsmyn-dighetene oppfattes som hobbyvirksomhet som ikke gir rett til skattemessig fra-drag.

2.1.2 – Næringsbegrepet

16

2 – FORMELLE REGLER ___________________________________________________________

Det siste kravet er at næringen drives for egen regning og risiko. I det ligger atman selv må være ansvarlig for næringens resultat. Dette anses å være for-skjellen mellom å være lønnsmottaker og næringsdrivende. Som næringsdri-vende stilles det krav til at du selv skaffer en kundemasse, holder driftsmidler ogbestemmer hvordan oppdraget skal utføres. I Lignings-ABC (Skattedirektora-tets håndbok) er følgende momenter vektlagt i spørsmål om hvorvidt det drivesnæringsvirksomhet:

• skattyteren har flere oppdragsgivere samtidig eller etter hverandre,• oppdragsgiver dekker ikke skattyterens utgifter i tillegg til arbeidsgodtgjørelsen,• skattyter holder materialer o.l.,• skattyteren har egne driftsmidler,• skattyteren har egne ansatte,• oppdraget omfatter bare et bestemt arbeid som ikke bare er avgrenset i tid,• skattyteren har ikke krav på flere oppdrag fra oppdragsgiver,• avregning skjer i fast beløp og ikke per tidsenhet,• skattyteren har rett til å stille med andre enn seg selv personlig,• oppdragsgiveren kan reklamere på arbeidsresultatet,• for bierverv; at skattyteren for øvrig er næringsdrivende.• skattyteren har eget kontor/produksjonslokaler mv.,• oppdragsgiver har ikke faglig instruksjonsmyndighet over hvorledes

oppdraget skal utføres,• oppdragsgiver har ikke administrativ instruksjonsmyndighet over hvorledes

oppdraget skal utføres,

Oppregningen er ikke uttømmende. Momentene vil kunne ha ulik vekt i for-skjellige tilfelle. Varighet og omfang av tjenesteytelser kan f .eks. ha sin forkla-ring i prosjektets og det enkelte oppdrags karakter. Det må foretas en samletvurdering hvor ingen av momentene alene vil være avgjørende for resultatet.

Det at enkelte av momentene ovenfor ikke er til stede, er ikke automatisk etmoment som trekker i retning av et lønnsmottakerforhold. I tilfeller hvor opp-dragstakers prestasjon er nært knyttet til oppdragsgivers øvrige drift, f.eks. nåroppdragstaker arbeider sammen med oppdragsgivers ansatte om et bestemtprosjekt, vil f.eks. det at oppdragsgiver har den faglige og administrativeinstruksjonsmyndigheten ha mindre vekt.

En vurdering av egen regning og risiko er ikke lett. Men vår erfaring er at lig-ningsmyndighetene her strekker seg langt ved å godta mye som næringsvirk-somhet.

Hvis næringen ikke oppfyller ovennevnte krav vil man ved arbeid hos eller forandre anses å være lønnsmottaker. Ved forvaltning/drift av egne midler f.eks.utleiegård som ikke oppfyller næringsbegrepet vil dette anses å være passivkapitalplassering. Når det gjelder fast eiendom har Skattedirektorat anvist føl-gende tommelfingerregel på når utleie av fast eiendom skal anses å værenæring:


17

2

Det må foretas en helhetsvurdering, men som utgangspunkt kan en gå ut fra atdet er næringsvirksomhet å leie ut til:

• forretningsformål, mer enn ca 500 kvm, eller• boligformål, 5 leiligheter eller mer.

Hvis f.eks. utleie av leiligheter drives med mer enn 5 leiligheter vil dette omfattesav næringsbegrepet. Utleien omfattes da av skatteloven og bokføringslovensbestemmelser for regnskapsføring o.l. Hvis utleien er på under 5 leiligheter ansesdette å være en passiv kapitalplassering på lik linje med f.eks. bankinnskudd. Idisse tilfellene er det tilstrekkelig å føre «regnskap» etter egne noteringer.

Regnskapet skal gi økonomisk informasjon om hvordan driften går. Målgrup-pen er eieren og offentlige myndigheter. Andre som også kan etterspørre regn-skapet er f.eks. ansatt, långivere og leverandører.

Alle næringsdrivende har som utgangspunkt regnskapsplikt. Dette følger avregnskapsloven § 1-2. Etter regnskapsloven § 1-2 er imidlertid enkeltpersonfo-retak med eiendeler i balansen under 20 millioner eller mindre enn 20 ansatteunntatt fra generell regnskapsplikt. Denne gruppen har i stedet fått en begren-set regnskapsplikt etter bokføringsloven. Bokføringsplikten er regulert i bokfø-ringsloven § 2 og omfatter de som er regnskapspliktig etter regnskapsloven ogde som skal levere næringsoppgave og/eller omsetningsoppgave. De som harbegrenset regnskapsplikt skal utarbeide et skattemessig årsoppgjør etterreglene i ligningsloven § 4-4. Slike foretak behøver dermed ikke følge regn-skapslovens regler om verdsettelse, notekrav og årsberetning.

Kunstnere er fritatt for regnskapsmessige regler ved vurdering av egenprodu-serte kunstverk. Kunstnerenes varelager skal vurderes til kr. 0 ved årets utgang.Dette medfører at denne yrkesgruppen kan fradragsføre alle utgifter selv omkunstverkene ikke er solgt.

Enten man har begrenset eller full regnskapsplikt skal regnskapet føres ettergod regnskapsskikk. Dette innebærer å føre regnskap etter de lover og regler,teori og praksis og innarbeidede regnskapsprinsipper som gjelder. Innenforregnskapslovgivningen gjelder også regnskapsbestemmelser gitt i andre lover,som f.eks. skatteloven. Norsk Regnskaps Stiftelse (www.regnskapsstiftelsen.no)har gitt ut flere anbefalinger til god regnskapsskikk.

2.1.3 – Formålet med regnskapet

2.1.4 – Regnskapsplikt

18

2 – FORMELLE REGLER ___________________________________________________________

Utgangspunktet for regnskapsplikt/bokføringsplikt er at virksomheten anses åvære næringsvirksomhet. Etter skattelovens regler er dette å forstå somnæringsutøvelse over tid, og som er egnet til å gi overskudd og drives på egenregning og risiko, se pkt. 2.1.2. Forskjellen mellom det å være lønnsmottakerog næringsdrivende, er at som næringsdrivende disponeres egne driftsmidlerog at risikoen for resultatet er hos den næringsdrivende.

For personlig næringsdrivende er det eieren som skal sørge for at regnskapet er isamsvar med lovgivningen og god regnskapskikk. Den regnskapspliktige/bokfø-ringspliktige kan ikke fri seg fra dette ansvaret ved å sette regnskapsføringen borttil regnskapsfører.

I bokføringsloven § 5 er det stilt krav om hvilke regnskapsbøker som skal føresog en del andre formkrav. Det er også regler om hvordan regnskapet skal pre-senteres. Regnskapsbøkene skal gi opplysninger om den økonomiske situasjo-nen i virksomheten, både ovenfor den næringsdrivende, offentlige myndighe-ter og andre interesserte. Bøkene skal som utgangspunkt føres i norske kronerog norsk språk.

Bokføringsloven setter som krav at de regnskapsbøker som er nødvendig avhensyn til virksomhetens art og omfang skal føres. Det er gitt minstekrav til atfølgende bøker alltid skal føres:

• kassabok for kontante inn- og utbetalinger• dagbok for alle andre forretningstilfeller (bokføringsspesifikasjon)• kontobok for mellomvær med fordringshaver og skyldnere (reskontro)

(kunde - og leverandørspesifikasjon)• hovedbok for innføring av sammendrag av kontiene i kassabok og hovedbok

(kontospesifikasjon)

Det kan føres kombinert kassabok, dagbok og hovedbok, kombinert kassabokog sammendragsbok.

Bøkene skal føres på en ordentlig og oversiktlig måte. I stedet for bøker er detgitt anledning til å bruke løse kort, blad, lister eller andre hjelpemidler nårdisse inngår i et betryggende system. Dette gjelder ikke hovedbok. Før bøkene

2.1.5 – Regnskapsbøker

PersonallisteServeringssteder, frisører, skjønnhetspleie, bilverksteder og bilpleiebransjenskal fra 1. januar 2014 føre en daglig oppdatert oversikt over hvilke perso-ner som til enhver tid er på jobb. Det er unntak fra krav om personallisternår personalet kun består av innehaveren og dennes ektefelle/samboer ellerbarn under 16 år. Alle tilstedeværende må kunne fremlegge gyldig legitima-sjon eller kopi av dette.


19

2

tas i bruk må sidene være nummerert. Det er ikke lov til å fjerne sider ellerblad fra regnskapet, det som er ført i bøkene må ved retting være lesbart.

Det er således tilstrekkelig å føre to regnskapsbøker:

• kombinert kassabok, dagbok og hovedbok• kontobok for mellomvær med kunder og leverandør (reskontro)

Ny bokføringslov har følgende krav til regnskapsbøker:

• bokføringsspesifikasjon• kontospesifikasjon • kundespesifikasjon• leverandørspesifikasjon• spesifikasjon av uttak til eiere, deltakere og egen virksomhet• spesifikasjon av salg til eiere og deltakere• spesifikasjon av salg og andre ytelser til ledende ansatte

For hver periode med pliktig regnskapsrapportering skal det i tillegg utarbeides

• spesifikasjon av merverdiavgift• spesifikasjon av lønnsoppgavepliktige ytelser

En næringsdrivende vil i regnskapet benytte kontoer utfra hva slags virksom-het som drives. Det er utarbeidet en standard kontoplan, Norsk Standard4102. Denne bygger på regnskapsloven. Denne brukes av de fleste firmaer, oger et godt utgangspunkt for oppbygging av egen kontoplan. Skattedirektoratetsnæringsoppgave er bygd opp etter denne standarden. Dette medfører enenklere overføring fra eget regnskap til næringsoppgaven.

Da enkeltpersonforetak kan føre regnskap etter skattelovens og ligningslovensregler er det fra ligningsmyndighetenes side kommet en skattemessig konto-plan. Denne er i samsvar med standarden i NS 4102 og fremkommer iNæringsoppgave 1 (RF-1175)

Kontoplanen er delt inn i 8 klasser (klassen angir første siffer i kontonummeret):• klasse 1, eiendeler• klasse 2, egenkapital og gjeld • klasse 3, salgs- og driftsinntekter• klasse 4, varekostnad• klasse 5, lønnskostnad• klasse 6 og 7, av og nedskrivning, annen driftskostnad• klasse 8, finansinntekt og –kostnad, ekstraordinær inntekt og kostnad, skatt

og årsresultat

2.1.6 – Kontoplan

20

2 – FORMELLE REGLER ___________________________________________________________

Det skal være sammenheng mellom bilag og regnskapsbøker. Dette for at detskal være lett å finne ut hvordan bilaget er bokført, og slik at det fra regnskaps-bøkene er lett å finne frem til bilaget.

Bokføring bygger på det dobbelte bokholderiets prinsipp. Dette tilsier at førin-gen minst skal skje på to kontoer. I regnskapet inndeles hver enkelt konto i tosider: debet og kredit. Debet er til kontoen (pluss) og kredit er fra kontoen(minus). Dette kan illustreres slik:

Et selskap skal overføre kr. 100.000 fra en bankkonto til en annen.

Kr. 100.000 krediteres konto for bankinnskudd (fra konto). Motposten er debetsiden påBanken (til konto). Debet og kredit gjør at posteringen går i null. Posteringen er dermedkorrekt ført.

Regnskapet består av to hoveddeler: resultatregnskapet med inntekter og utgif-ter og balansen med eiendeler og gjeld.

Dette er en samleoppstilling av inntekter og utgifter i virksomheten. Det er iregnskaps-/bokføringsloven satt krav til hvordan denne oppstillingen skal seut. Denne oppbyggingen er den samme som Skattedirektoratets Næringsopp-gave 1 (RF-1175) er bygd opp etter. Ved å bruke samme kontoplan er det lett åoverføre regnskapstallene til næringsoppgaven.

Balansen viser hvilke eiendeler virksomheten har, og med hvilke midler disse eranskaffet. Balansen består også av to sider: eiendeler (debet) og egenkapital oggjeld (kredit).

Hvordan balansen skal se ut etter regnskapslovens bestemmelser er ivaretatt iNæringsoppgave 1 (RF-1175). Bruken av balansen kan illustreres slik:

2.1.7 – Bokføring

1920 Bankinnskudd 1925 Bank

B.nr Dato Tekst Resk. Debet Kredit Debet Kredit

10 21/01 Overførsel til bankkto. 100.000 100.000

2.1.8 – Resultatregnskapet

2.1.9 – Balansen


21

2

Ved oppstart av virksomheten måtte PC med tilbehør anskaffes til kr. 14.534. Dette blefinansiert ved låneopptak i den lokale banken. Samtidig satte Peder inn kr. 10.000 i ban-ken av egne private midler for å ha penger til kommende utgifter. Balansen ved oppstart vilbli slik:

I den daglige bokføringen kan følgende regler benyttes:

Etter bokføringsloven er det et minimumskrav om at regnskapet skal være àjour ved pliktig regnskapsrapportering, og ikke sjeldnere enn hver fjerdemåned. For de som har vanlige merverdiavgiftsterminer (se pkt. 5.19.12) vildette innebære at regnskapet må være à jour hver annen måned. For de somhar årsoppgave for merverdiavgift (se pkt. 5.19.12) er ajourholdskravet hverfjerde måned. For de med årsoppgave og under 300 bilag (2014: 600 bilag) erdet satt ajourholdskrav til en gang i året.

Bokføringsloven stiller videre krav til hvor ofte de forskjellige regnskapsbøkeneskal avsluttes. Etter regnskapsloven skal dette gjøres enten hver eller annenhver måned (kassabok og dagbok). Dette er også i egen interesse, da det ved enslik månedsavslutning (mest vanlig) vil fremgå en oversikt over resultat ogbalanse for denne måneden. Sammenholdt med de tidligere månedsavslutnin-gen vil foreløpig årsresultat fremkomme. Det foreligger ikke noe krav til å gjen-nomføre månedlige «årsoppgjør», det er derfor ikke krav til vurdering av tap påfordringer, avskrivninger o.l. ved månedsavslutning. Disse samlesummene tasderetter inn i hovedboken.

Hvordan dette gjøres kan illustreres med utgangspunkt i en betaling av husleie for leie avkontorlokaler (se eksempelet om Peder i næringsoppgavens post 6300).

Balansen

Tekst Debet Kredit Tekst

1280 Kontormaskin 14.534 10.000 2050 Annen EK

1920 Bankinnskudd 10.000 14.534 2220 Gjeld

Sum 24.534 24.534 Sum

Debet EIENDELSKONTO Kredit

Økning av eiendelens verdi Reduksjon av eiendelens verdi

Debet GJELDSKONTO Kredit

Reduksjon av gjeld Økning av gjeld

Debet EGENKAPITALKONTO Kredit

Reduksjon av egenkapitalen Økning av egenkapitalen

Debet RESULTATKONTO Kredit

Utgifter Inntekter

2.1.10 – Periodiske avslutninger

22

2 – FORMELLE REGLER ___________________________________________________________

Denne postering medfører at bankinnskudd går ned med kr. 4.000 og kostnadene vedrø-rende leie av kontor øker med kr. 4.000. Inngående balanse neste måned blir bank debetmed kr. 96.000 (overføres til motsatt side på neste måned, det samme gjøres ved årsav-slutning). Av hensyn til eksempelet er det på konto «1920 Bankinnskudd» kun dennebelastningen som er foretatt denne måned. Når tallene ovenfor overføres til henholdsvisresultat og balanse vil disse se slik ut:

Her fremkommer det et underskudd (udekket tap) i resultatregnskapet. Dette underskud-det dekkes av egenkapitalen.

Utgående beholdning bank kr. 96.000 overføres til neste måned som inngående saldo (debet).

Det vanlige årsoppgjøret foregår med utgangspunkt i de bokførte bilagene fordet respektive året.

Det er gitt anledning til å føre kombinert kassabok, dagbok og hovedbok. I kas-sadagboken føres alle kontante inn- og utbetalinger samt alle andre forret-ningstilfeller.

1920 Bankinnskudd 6300 Leie lokaler


01/03 Inngående saldo 100.000

15/03 Leie kontorlokaler 4.000 4.000

31/03 Overført balansen 96.000

31/03 Overført resultat 4.000

31/03 Sum 100.000 100.000 4.000 4.000

Resultat


6300 Leie lokaler 4.000 4.000 2080 Udekket tap

Sum 4.000 4.000 Sum

Balansen


1920 Bankinnskudd 96.000 96.000 2050 Annen EK

Sum 96.000 96.000 Sum

2.1.11 – Kassedagbok


23

2

En kassedagbok kan se slik ut:

Kassadagboken brukes slik:

Bilagsnummer påføres bilaget, dato for bokføring, henvisning til kontobok for mel-lomvær med fordringshaver og skyldner (Reskontro), se nedenfor. Deretter frem-kommer kontoene som skal brukes til bokføringen av bilaget. Etter en eller tomåneder summeres kontoen. Differansen mellom disse posteringene blir nesteperiodes inngående saldo (saldobalanse) og gjelder kun balansekontoene. Perio-dens posteringer foretas med en linje per bilag. Resultatkontoene føres direkte motresultatet. Deretter foretas periodens avslutning mot resultatet eller balansen.

Her føres mellomværende med kunder og leverandører, dvs. varer og tjenesterkjøpt eller solgt på kreditt. Hver kunde og leverandører tildeles en egen konto. Deter mest praktisk å ha en bok for kunder og en for leverandører. Kunder og leveran-dører tildeles ett kunde- og leverandørnummer, etter norsk standard er disse slik:

• kunder konto 15xxx• leverandører konto 24xxx

Reskontroen fungerer som en underkonto til varekjøp og varesalg. Inntektene idisse hovedpostene kan ved salg på kreditt gjenfinnes på reskontroen hos deforskjellige kundene. Dette medfører at postering av varekjøp skjer både ikontoboken og i hovedboken. Varekjøp på kreditt bokføres slik på reskontroen:

Peder foretok varekjøp av bøker den 01.12. Kjøpet er behandlet på konto for varekostnad(se post 4005). Bøkene ble kjøpt på kreditt slik at beløpet ble ført på konto 2400 leveran-dørgjeld og så på reskontroen, se nedenfor. Bokkjøpet ble bokført slik i hovedboken:

1920 Bankinnskudd 3100 Salg avg.fritt


Balanse pr. xx.xx

Periodens posteringer

Råbalanse sum

Saldobalanse

Overført resultat

Overført balanse

Sum

2.1.12 – Kontobok for mellomvær med fordringshaver ogskyldner (reskontro)

1495 Varelager 2400 Leverandør-gjeld

2710 Inng. mva

B.nr Dato Tekst Resk. Debet Kredit Debet Kredit Debet Kredit

01/12 Kjøp av bøker 15002 12.000 15.000 3.000

24

2 – FORMELLE REGLER ___________________________________________________________

Bøkene ble kjøpt på 14 dagers kreditt og ble betalt 15.12. Betalingen ble bokført slik ihovedboken:

Da Peder her har kjøpt varer på kreditt, skal dettes føres i kontobok (reskontro). De toovennevnte posteringene vil se slik ut i kontoboken:

Leverandørnr: 15002Navn: Bjørn Forlag ASAdresse: Bjørnebærstien 33

9999 Skattvik

Beløpet fra reskontroen, både når det gjelder leverandører og kunder, finnes igjen i hoved-boken. Reskontroen skal stemme med det som er ført i hovedboken som leverandørgjeld ogkundefordringer.

Dersom det ikke benyttes en kombinert kassebok, dagbok og hovedbok, måregnskapet fra kombinert eller adskilt kassebok og dagbok overføres til hoved-boken.

Regnskapet skal føres etter realisasjonsprinsippet (i praksis lik regnskapsprin-sippet), dvs. at inntektene skal inntektsføres når de er innvunnet (normalt vedlevering) og at utgiftene fradragsføres når de er påløpt. Både inntekter og utgif-ter periodiseres (og bokføres) uavhengig av når betaling skjer. Ved inngåendefaktura fra leverandør skal denne bokføres som utgift ved mottak av fakturauavhengig av når betalingen av fakturaen skal skje. Utgiften er påløpt ved leve-ring av varen. Bokføres utgiften ved betalingstidspunktet vil dette være å føreregnskapet etter kontantprinsippet. Kontantprinsippet var den normale regn-skapsmetoden hos enkeltpersonforetak før skattereformen kom i 1992. Regn-skap etter kontantprinsippet tillates ikke ført i dag. Dette selv om det kun er enforskyvning av inntekter og utgifter.

1920 Bankinnskudd 2400 Leverandørgjeld


15/12 Betaling av bøker 15002 15.000 15.000

B.nr Dato Tekst Debet Kredit

01/12 Kjøp av bøker 15.000

15/12 Betaling av bøker 15.000

2.1.13 – Hovedbok

2.1.14 – Periodisering


25

2

Ved årsskiftet er det viktig å gjøre korrekt periodisering av regnskapstallene.Dette gjelder f.eks. skyldige feriepenger og arbeidsgiveravgift som må beregnesog bokføres som kostnad i opptjeningsåret (se post 5400/2770 i næringsopp-gaven). Videre kan nevnes skyldige honorar, f.eks. til regnskapsfører.

Dersom du i forbindelse med avslutning av regnskapet har kostnader som også ved-rører neste år, f.eks. årsavregning strøm med fast avgift for neste år, skal den delenav regningen periodiseres til neste år. Den delen som vedrører dette året utgiftsfø-res, forskuddsbetalingen føres som forskudd til leverandører (se post 1599 inæringsoppgaven).

Det er ikke skattemessig fradragrett for kostnader over kr. 10.000 hvis de erbetalt kontant. Det samme gjelder for fradrag for inngående merverdiavgift. Fårå få skattemessig fradrag må betalingen skje via bank eller annet foretak medrett til å drive betalingsformidling (bruk av kredittkort e.l).

Delbetaling innenfor samme år for samme leveranse, tjeneste (f.eks. regnskap),kontrakt (f.eks. husleie) eller lignende vurderes som en betaling i forhold tilbeløpsgrensen på kr. 10.000.

Hvis fradrag er gitt før betalingen er skjedd, og betaling skjer kontant vil tidli-gere fradrag måtte tas til inntekt i det år betalingens skjer.

Etter bokføringsloven § 10 skal kostnader og inntekter være legitimert med bilag.Med bilag menes de dokumenter som regnskapet er bokført etter. Dette kan f.eks.være faktura fra leverandør, utgående faktura ved salg, kvittering på varekjøp o.l.Hva ett bilag skal inneholde er inntatt i bokføringsforskriften § 5-1-1 (www.lovdata.no/for/sf/fd/fd-20041201-1558.html).

Et salgsdokument skal være nummerert, datert og angi:

• navn og adresse til den næringsdrivende som leverer varen eller yter tjenesten;• organisasjonsnummer som er tildelt i henhold til lov av 3. juni 1994 nr 15

om Enhetsregisteret etterfulgt av bokstavene MVA; • navn og adresse til den næringsdrivende som mottar varen eller tjenesten; • klar beskrivelse av varen eller tjenesten; • kvantum eller omfang av det som er levert eller ytet;• vederlaget for varen eller tjenesten; og• stedet der varen er levert eller tjenesten ytet;

Ved kjøp i enkelte forretninger vil ikke kassalappen tilfredsstille lovens krav.Dette er et formkrav, men i henhold til lovverket skal bilagene inneholde oven-nevnte informasjon. Betaling med bankkort og kopi av kontoutskriftensammen med kassakvittering vil oppfylle kravene til bilag.

2.1.15 – Bilag og legitimasjonsregler

26

2 – FORMELLE REGLER ___________________________________________________________

I enkelte tilfeller vil det ikke være mulig å få bilag som tilfredstiller bokførings-lovens krav, som f.eks. bompenger og p-avgift. I disse tilfeller bør det utarbeideset eget «internbilag» som forklarer hva utgiften er.

Hvis næringen driver med kontantomsetning og ikke har kassaapparat, er detkrav til hvordan opptellingen av kontantbeholdningen foretas. Dette kan f.eks.gjøres med følgende skjema:

Det skal være en klar sammenheng mellom bilag og regnskapsføring, Dette iva-retas ved at bilaget påføres et bilagsnummer som brukes i regnskapsføringen.

Bilagsnummerne kan gå fra 1 og oppover innenfor hvert enkelt år. Det kanogså benyttes forskjellige nummerserier for forskjellige bilag.

På bilaget vil konteringen være påført, dvs. hvilke kontoer bilaget er bokført(merverdiavgift blir automatisk splittet i regnskapsprogrammer) på. Dette gjø-res ofte ved hjelp av et stempel. Et bilag påført bilagsnummer og kontering kanse slik ut:

DATO: INN I KASSA UT AV KASSA

Overført kassebeholdning

Dagens kontantsalg

Utbetalinger

Andre innbetalinger

Innsatt bank

Uttatt bank

Uttak privat

Annet

Sum

Kassebeholdning ved dagens slutt

Opptalt kassebeholdning

Differanse føres kto.

Attesteres:


27

2

Ved interne transaksjoner må det lages egne bilag, såkalte egenprodusert doku-mentasjon som er grunnlag for føringen. Det må fremgå klart av bilaget hva pos-teringen referer seg til, som f.eks. privatuttak kontanter av eier (se post 2061).

Mange mindre næringsdrivende bruker i dag egen lønnskonto som bankkonto.Av hensyn til regnskapsførselen vil vi anbefale og opprette en egen konto forbruk i næringen.

Ved å foreta avstemminger i regnskapet, kontrollerer du at det som er bokførter gjort korrekt. Dette kan f.eks. være å avstemme bankkontoutskrift motbanksaldoen i regnskapet. Er det avvik må denne korrigeres. Videre bør det

2.1.16 – Egen bankkonto

2.1.17 – Avstemminger

28

2 – FORMELLE REGLER ___________________________________________________________

foretas følgende avstemminger:

• avstemming av kasse• avstemming av reskontro mot hovedbok (kunder mot kundefordringer og

leverandører mot leverandørgjeld)• avstemming av arbeidsgiveravgift, skattetrekk og merverdiavgift

Ved å foreta slike avstemminger kan man finne ut om bankkontoen er belastetfeilaktig av banken osv.

Ved regnskapsføring bør man innrette seg etter visse rutiner, det minste du børgjøre er å sette bilagene inn i permer etter bilagsnummerrekkefølge.

Etter bokføringsloven § 13 skal regnskapsmateriell oppbevares i minst 10 år.Dette omfatter også kassaruller, timebestillingsbøker og annet som er en del avregnskapet.

I bokføringsloven § 13 har såkalt sekundærdokumentasjon en oppbevarings-tid på 3,5 år etter regnskapsåret slutt. Eksempel på sekundærdokumentasjoner pakkseddel.

Ved avslutningen av regnskapsåret skal du som næringsdrivende utarbeide etskattemessig årsregnskap. Dette inneholder normalt:

• resultatregnskap• balanse• tilleggsopplysninger til regnskapet

Utfylling av Næringsoppgave 1 tilfredsstiller kravene til et skattemessig årsoppgjør.

Resultat av næringen som er grunnlag for skattemessig overskudd viser omnæringen har gått med overskudd eller underskudd. Hvordan eieren har dispo-

2.1.18 – Oppbevaring av regnskapet

Det er vedtatt endring i oppbevaringstiden fra 10 år til 5 år men i praksis harendringen ennå ikke trådt i kraft. Det kan i forskrift gis lengre oppbevarings-tid.

2.1.19 – Årsoppgjøret

2.1.20 – Privatkonto


29

2

nert resultatet har ikke noe med det skattemessige resultatet å gjøre. Privatuttak av penger fra virksomheten (ved kontantuttak eller ved belastning av pri-vat utgifter), eller innskudd fra eier, føres mot konto for egenkapital. I den dag-lige bokføringen samles posteringene på kontoene for privatkonto (post 2061–2078), se pkt. 3.7. Når regnskapet avsluttes, gjøres privatkonto opp mot egen-kapitalen (post 2050).

Eksempel på bokføringen er inntatt under næringsoppgavens post 2063–2079.

De fleste regnskaper føres nå ved hjelp av regnskapsprogrammer. Regnskapspro-grammer fører f.eks. reskontroen automatisk og beregner merverdiavgift. Pro-grammene kan videre ta seg av lønn, fakturering osv.

De som påtar seg regnskapsføreroppdrag skal være registrert og autorisert avFinanstilsynet. Det skal opprettes skriftlig oppdragsavtale mellom oppdrags-giver og regnskapsfører.

Skattekontorene (se pkt. 5.21) kan gi bokføringspålegg og bruke tvangsmulkt.

Ved brudd på bokføringslovens regler om bokføring, spesifikasjon, dokumenta-sjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger, kan ligningsmyndighetenepålegge den bokføringspliktige å innrette seg i samsvar med loven. Bokførings-pålegg skal ikke ilegges ved mindre formalfeil. Fristen for å innrette bokførin-gen etter pålegget skal være minimum fire uker og ikke lenger enn ett år. Utset-telse kan gis.

Hvis bokføringspålegget ikke er etterkommes innen fristen, kan skattekontoretilegge dagsmulkt frem til forholdet er rettet. Tvangsmulkten utgjør normalt ettrettsgebyr per dag. I særlige tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høy-ere, men ikke høyere enn ti rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikkeoverstige kr. 1.000.000. Vedtak om tvangsmulkt kan påklages til Skattedirek-toratet innen tre uker.

2.1.21 – Dataprogram for regnskapsføring

2.1.22 – Autorisasjon av regnskapsførere

2.1.23 – Bokføringspålegg og tvangsmulkt

30

2 – FORMELLE REGLER ___________________________________________________________

Det er i lov om revisjon og revisorer av 17. juli 1998 fastsatt hvilke næringsdri-vende som må ha revisor (se pkt. 2.2.2). Revisors oppgave er å kontrollere atregnskapet er behandlet og bokført etter regnskapsloven og god regnskapskikk.

Etter revisjonsloven har følgende revisjonsplikt:

• enkeltpersonforetak med eiendeler av en verdi på over 20 millioner kronereller at gjennomsnittlig antall ansatte er høyere enn 20 årsverk. Verdien aveiendelene eller antallet årsverk må overskride grensen 2 år på rad for å giregnskapsplikt.

• deltakerlignede selskaper med mer 5 deltakere (unntak for kommandittsel-skap der et aksjeselskap er komplementar);

• andre når det følger av andre lover f.eks. aksjeselskaper, borettslag

Revisor skal skrive under på noen av skjemaene som skal sendes til lignings-myndighetene, bl.a. næringsoppgaven. Revisors årsberetning skal være en delav firmaets årsoppgjør.

Aksjeselskaper som oppfyller samtlige vilkår unntas fra revisjonsplikt:

• under 5 millioner kroner i driftsinntekter, • under 20 millioner kroner i balansesum og • gjennomsnittlig antall ansatte som ikke utfører mer enn 10 årsverk

Disse får mulighet til å velge bort revisjon av årsregnskapet med virkning forregnskapsår som starter 1. januar 2011 eller senere.

Aksjeselskapet kan ha revisorplikt etter andre lover.

2.2 – Revisjonsplikt

2.2.1 – Innledning

2.2.2 – Revisjonspliktige

Nærings-Nøkkelen 2013/2014

Documents

Transcript of Nærings-Nøkkelen 2013/2014