Meld. St. 1 (2015–2016) - Regjeringen.no...2015–2016 Meld. St. 1 7 Nasjonalbudsjettet 2015...

Nasjonalbudsjettet 2016

Bestilling av publikasjoner

Meld. St. 1(2015–2016)

Melding til Stortinget


01

6M

eld. St. 1

(20

15

–20

16

)

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Bildecollage. Idé og design: Remi Thoresen/07 Design. Foto: Colourbox og Alexandra Bråten/Rådhusets forvaltningstjeneste.

Trykk: 07 Aurskog AS – 10/2015

MILJØ

MERKET

241 Trykksak 37

9

2 Meld. St. 1 2015–2016Nasjonalbudsjettet 2015

Innhold

1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi ............................ 5

2 De økonomiske utsiktene ........ 152.1 Norsk økonomi .............................. 152.2 Arbeidsmarkedet ........................... 212.3 Internasjonal økonomi ................... 242.4 Petroleumssektoren ...................... 282.5 Fordeling og livskvalitet ................ 312.6 Utdypinger ...................................... 36

3 Den økonomiske politikken .... 423.1 Finanspolitikken ............................ 423.2 Kommuneforvaltningens økonomi 583.3 Pengepolitikken ............................. 633.4 Finansiell stabilitet ......................... 643.5 Sysselsettings- og inntekts-

politikken ........................................ 723.6 Klimapolitikken .............................. 783.7 Bærekraftig utvikling og

grønn vekst ..................................... 833.8 Statens gjeldsforvaltning ............... 90

4 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget 2016 ............... 94

4.1 Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk ................................. 94

4.2 Hovedtrekk i skatte- og avgifts-opplegget 2016 ............................... 95

4.3 Dynamiske virkninger ................... 97

4.4 Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer ....... 98

4.5 Fordelingsprofilen på skatteopplegget .............................. 100

5 Tiltak for økt produktivitet og en mer effektiv økonomi ........... 104

5.1 Produktivitet og effektiv ressursbruk ..................................... 104

5.2 Produktivitetskommisjonen .......... 1075.3 Regjeringens arbeid for økt

produktivitet .................................... 1105.4 Nærmere om effektivitet i

offentlig sektor ................................ 1215.5 Næringsstøtte ................................. 132

6 Forvaltningen av Statens pensjonsfond ................................ 147

6.1 Innledning ....................................... 1476.2 Resultater i forvaltningen .............. 1476.3 SPUs investeringer og bruk av

virkemidler i kullselskaper ............ 1506.4 Andre aktuelle saker i

forvaltningen av Statens pensjonsfond ................................... 154

Vedlegg1 Beregning av strukturell,

oljekorrigert budsjettbalanse ......... 1562 Historiske tabeller og detaljerte

anslagstall......................................... 161

Meld. St. 1(2015–2016)

Melding til Stortinget


Tilråding fra Finansdepartementet 25. september 2015, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

En politikk for arbeid, aktivitet og omstilling

Norge er et land med store muligheter. Vi har enhøyt utdannet befolkning og store naturressurser,og en åpen økonomi som bidrar til effektiv pro-duksjon og varebytte. Over tid er det særlig vekst-evnen i fastlandsøkonomien som bestemmer vel-ferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordringat mange står utenfor arbeidslivet og at veksten iproduktiviteten er lavere enn før. Høy arbeidsinn-sats og økende produktivitet er grunnlaget forhøy verdiskaping.

Gjennom flere tiår har økt aktivitet i petrole-umsnæringen vært en viktig drivkraft for den øko-nomiske veksten i Norge. Økt etterspørsel fraoljenæringen har trukket opp aktiviteten i fast-landsøkonomien og bidratt til høye inntekter ogstadig flere godt betalte jobber. Petroleumsnærin-gen vil være viktig for norsk økonomi i tiår frem-over, men den vil ikke fortsette å trekke opp akti-viteten i fastlandsøkonomien, snarere tvert i mot.

Vår økonomi og vår næringsstruktur må omstil-les. Fallet i oljeprisen har gjort at omstillingen kan

komme raskere enn ventet. Redusert aktivitet ioljerelaterte næringer har ført til at ledigheten harøkt mer enn tidligere anslått, særlig på Sør- ogVestlandet. Den fremste utfordringen for Norgeblir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i pri-vat, konkurranseutsatt sektor. For å ivareta vårtvelferdsnivå er det behov for ny aktivitet som kanbidra til høy sysselsetting og høy samlet verdiska-ping.

Regjeringen vil derfor arbeide for gode ram-mebetingelser for næringslivet, med et enklere ogmer vekstfremmende skattesystem, bedre infra-struktur og en kompetent arbeidsstyrke. Det vilstyrke næringslivets konkurransekraft. Konkur-ransedyktige bedrifter vil skape større verdier ogtrygge arbeidsplasser for fremtiden. Et høyt kunn-skapsnivå er viktig for produktiviteten og gir sam-tidig større valgmuligheter for den enkelte. Regje-ringen vil avregulere og legge til rette for økt kon-kurranse i både privat og offentlig sektor. Konkur-ranse fremmer produktivitetsvekst og god res-sursutnyttelse.


Regjeringen er opptatt av å sikre høy sysselset-ting og lav ledighet. Den økonomiske politikkenmøter utfordringene på kort og på lang sikt:• Samtidig med budsjettet legger Regjeringen

fram en stortingsmelding om skattereform forperioden 2016–2018. I 2016 er det foreslått atselskapsskattesatsen blir redusert fra 27 til 25prosent, og det varsles en videre reduksjon til22 prosent i 2018. Redusert selskapsskatt vilfremme investeringer i norsk næringsliv oglegge grunnlag for økt sysselsetting. Regjerin-gen foreslår skattelettelser på 9,1 mrd. kroner i2016 for selskaper og personer. Det foreslåsogså lettelser i formuesskatten som vil styrkenorsk privat eierskap og vri investeringene fraeiendom til arbeidsplasser. Endringene i skat-tesystemet vil ha god effekt på norsk økonomi,være et godt bidrag til økt vekstevne og gibedre beskyttelse av det norske skattegrunnla-get.

• Regjeringen forsterker den finanspolitiske inn-satsen med tiltak for aktivitet, arbeid og omstil-ling i 2016. Samlet gir statsbudsjettet et bidragtil økt etterspørsel etter varer og tjenester til-svarende 0,7 prosent av BNP for Fastlands-Norge, vesentlig mer enn gjennomsnittligøkning siden handlingsregelen ble etablert i2001. For å møte økningen i ledigheten foreslårRegjeringen en egen tiltakspakke for økt syssel-setting på 4 mrd. kroner. Tiltakspakken er inn-rettet slik at det bidrar til langsiktig omstilling,samtidig som den gir rask sysselsetting i områ-der og sektorer som er særlig rammet av ledig-het. Tiltakene er utformet slik at de skal værelette å reversere. Vedlikehold, arbeidsmarkedog gründertiltak er særlig prioritert.

• Regjeringen foreslår en sterk satsing på inve-steringer i infrastruktur, forskning og innova-sjon. I tråd med Regjeringens politiske platt-form, og budsjettene for 2014 og 2015, inne-holder budsjettet for neste år nye satsingersom vil redusere næringslivets transportkost-nader, styrke nyskapingen og heve kompetan-sen i befolkningen. Dette er viktige tiltak for åstyrke Norges vekstevne og for å oppnå en vel-lykket omstilling av norsk økonomi.

Budsjettet for 2016 gir en sterk satsing på arbeid,aktivitet og omstilling. Det er usikkerhet om denvidere utviklingen i norsk økonomi. Utviklingenvil vise om det er behov for å trappe den ekstrainnsatsen opp eller ned. Regjeringen vil væreberedt til å handle på kort varsel om nødvendig.

Budsjettpolitikken må innrettes slik at vi fårmer ut av pengene som brukes i offentlig sektor.

Offentlig virksomhet skal bli mer effektiv. Regje-ringen ønsker derfor større oppmerksomhet omresultater og hva vi får igjen for offentlig res-sursbruk. Produktivitetsvekst i offentlig sektorbetyr at tjenestetilbudet kan forbedres uten utgifts-økninger, noe som også fremmer konkurranse-kraft og letter omstilling i privat sektor. I tråd medhandlingsregelen vris mer av den økte bruken avoljepenger i retning av investeringer i kunnskapog infrastruktur, samt vekstfremmende skattelet-telser.

Regjeringen løser viktige oppgaver i dag ogruster Norge for fremtiden.

Svekket vekst og behov for omstilling i norsk økonomi

De økonomiske utsiktene er annerledes enn vihar vært vant til de siste 10–15 årene, en periodesom var preget av kraftig inntektsvekst fra petrole-umseksporten, lav prisvekst på importerte varerog sterk oppgang i etterspørselen etter varer, tje-nester og arbeidskraft i fastlandsøkonomien.

Flere forhold kan tyde på at vi er på vei mot enny normal for norsk økonomi. Veksten vil blilavere fremover enn i perioden etter tusenårsskif-tet. Veksten i produktiviteten falt tilbake i midtenav forrige tiår. Aldringen av befolkningen gir tro-lig lavere vekst i arbeidsstyrken, og det er usik-kert hvor stor arbeidsinnvandringen vil bli i årenesom kommer. Lavere netto arbeidsinnvandringkan redusere virkningene av lavere etterspørseletter arbeidskraft som følge av oljeprisfallet. Sam-tidig vil etterspørselen fra petroleumsnæringenavta målt mot størrelsen på fastlandsøkonomien,en utvikling som er blitt forsterket av fallet i olje-prisen. Det vil kreve omstillinger, særlig i nærin-ger som leverer varer og tjenester til sokkelen. Enkraftig bedring av bytteforholdet siden tusenårs-skiftet er snudd til en markert forverring somfølge av lavere priser på olje og andre eksportva-rer.

Fallet i oljeprisen, fra rundt 110 dollar fatet ifjor sommer til under 50 dollar fatet nå, gjør Norgetil en litt mindre rik nasjon. Staten bærer en stordel av tapet i form av lavere inntekter fra petrole-umsvirksomheten. Det gjør at mindre settes av iStatens pensjonsfond utland. Selv om pensjonsfon-det skjermer budsjettet fra løpende svingninger ioljeprisen, vil handlingsrommet i finanspolitikkenreduseres over tid dersom oljeprisen blir liggendelav lenge.

Fallet i oljeprisen reduserer også inntektene ioljenæringen og forsterker selskapenes behov forå få ned sine kostnader. Det reduserer næringensetterspørsel etter varer og tjenester fra fastlands-

2015–2016 Meld. St. 1 7Nasjonalbudsjettet 2015

økonomien og fører til omstillinger i norsk øko-nomi. Hvis oljeprisen forblir lav, kan flere investe-ringsprosjekter bli endret, utsatt eller skrinlagt.Samtidig vil det fremdeles komme oppdrag frautbygginger som er lønnsomme også med en lavoljepris, som Johan Sverdrup-feltet. Det anslåsvidere nedgang i petroleumsinvesteringene de toneste årene, men fallet blir trolig mindre enn i år.

På den annen side vil nedgangen i oljeprisenisolert sett trekke opp veksten i verdensøkono-mien. Lave renter og andre pengepolitiske tiltak,særlig i de tradisjonelle industrilandene, støtterogså opp under den økonomiske aktiviteten. Infla-sjonen er jevnt over lav. Veksten hos Norges han-delspartnere har tatt seg forsiktig opp sammenlik-net med den lave veksten i 2012 og 2013. Utviklin-gen har likevel vært ustabil og ujevnt fordelt mel-lom landene. Internasjonal økonomi ventes å taseg videre opp neste år, drevet av bedring i de tra-disjonelle industrilandene. Oppgangen er moderati Europa, mens utsiktene er forholdsvis gode iamerikansk økonomi. Selv om veksten i Kina ogflere andre fremvoksende økonomier ser ut til ågå noe ned, vil disse landene fortsatt gi betydeligebidrag til den samlede veksten i verdensøkono-mien.

Kronen har svekket seg markert de siste to-treårene. Det er en klar fordel for både eksportbe-drifter, leverandører til oljevirksomheten og andrebedrifter som møter konkurranse fra utlandet idet norske hjemmemarkedet. Kronesvekkelsen eren viktig støtdemper for økonomien og bidrar,sammen med sterkere internasjonal vekst, til økteksport fra fastlandsøkonomien. Det ventes ogsåat oppgang i fastlandsindustriens investeringer viltrekke aktiviteten i norsk økonomi opp fremover.

Lavere lønnsvekst bidrar til å bedre konkur-ranseevnen for norske bedrifter. Etter årets lønns-oppgjør anslås årslønnsveksten i år til 2,7 pst.,vesentlig lavere enn de foregående årene. Denkrevende situasjonen for virksomheter som leve-rer til oljevirksomheten, ventes å føre til moderatlønnsvekst også i 2016. Kostnadsnivået vil likevelvære klart høyere enn hos våre handelspartnere.

Usikkerhet om det videre økonomiske forlø-pet kan gjøre husholdningene mer forsiktige.Samtidig gir et lavt rentenivå grunnlag for vekstbåde i husholdningenes etterspørsel etter varerog tjenester og i bedriftenes investeringer. Laverenter bidrar også til fortsatt høy vekst i boligpri-ser og husholdningenes gjeld. Norges Bank sattestyringsrenten ned med 0,25 prosentenheter bådei juni og september i år. Styringsrenten er nå 0,75pst. Beslutningene ble begrunnet med at utviklin-gen i norsk økonomi har vært litt svakere enn ven-

tet og utsiktene fremover er noe svekket. Mangebanker har fulgt etter og satt ned utlånsrentene tilpublikum. Norges Banks siste anslag tilsier at sty-ringsrenten avtar til i overkant av ½ pst. i 2016.Boligprisene har fortsatt å stige, og prisnivået ermarkert høyere enn for ett år siden. I store delerav landet er veksten i boligprisene fremdeles høy.

Samlet sett anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge å avta fra 2¼ pst. i fjor til rundt 1¼ pst. i år,for deretter å ta seg opp mot 1¾ pst. neste år. I2017 ventes veksten å ta seg videre opp til et nivånær trendveksten i økonomien i overkant av 2 pst.

Anslagene er usikre. Fallet i oljeprisen siden ifjor sommer viser at utsiktene for norsk økonomiraskt kan endre seg. Særlig er den økonomiskeutviklingen i Kina usikker. Et tilbakeslag i Kina ogandre fremvoksende økonomier kan redusereoljeprisen enda mer og skape uro i finansmarke-dene, slik vi så på sensommeren. Oppgangen ieuroområdet er skjør. Her hjemme er det usikkerthvor sterkt etterspørselen fra petroleumsnærin-gen vil reagere på lavere oljepris og hvordan detvil slå ut i norsk økonomi og i arbeidsmarkedet.Utviklingen avhenger også av hvordan bedrifterog husholdninger reagerer på utsikter til en sva-kere økonomisk utvikling og hvordan konkurran-seevnen utvikler seg fremover. Høye boligpriserog høy gjeld i husholdningene kan utløse og for-sterke et tilbakeslag i norsk økonomi.

Selv om sysselsettingen fortsetter å vokse, blirarbeidsmarkedet gradvis mindre stramt. Så langthar arbeidsledigheten først og fremst steget i fyl-ker på Sør- og Vestlandet med sterk tilknytning tiloljenæringen. Ledigheten har falt eller vært uen-dret i flertallet av de øvrige fylkene. Den regis-trerte ledigheten hos NAV har holdt seg i under-kant av 3 pst. justert for sesongsvingninger. Statis-tisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU)indikerer at ledigheten har økt til 4,3 pst. Forskjel-len mellom de to ledighetsmålene er større enn pålenge. Mye av forskjellen skyldes en markert stig-ning i ledigheten blant personer under 25 år iAKU, som i liten grad registrerer seg som ledigeved NAV-kontorene. Det synes å ha blitt vanskeli-gere for ungdom å komme inn i arbeidsmarkedetved siden av skolegang og ved endt utdanning.Fremover ventes ledigheten å ta seg litt opp fradagens nivå.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt ikapittel 2.

En godt tilpasset økonomisk politikk

I statsbudsjettet for 2016 legger Regjeringen sær-lig vekt på tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og


omstilling. Sundvolden-erklæringen understrekerat bruken av oljepenger skal tilpasses situasjoneni økonomien innenfor handlingsregelens rammer.Veksten i fastlandsøkonomien har avtatt, og ledig-heten har gått noe opp. Neste år ventes den øko-nomiske veksten å ta seg opp igjen, men utsikteneer usikre. Et mer markert økonomisk tilbakeslagog fortsatt stigende arbeidsledighet kan ikke ute-lukkes.

Pengepolitikken er førstelinjeforsvaret vedkonjunkturtilbakeslag. På kort og mellomlangsikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav ogstabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produk-sjon og sysselsetting. Renten kan endres rasktdersom de økonomiske utsiktene tilsier det. Sty-ringsrenten er rekordlav, og kronen har svekketseg markert. Kronen var i september 12 pst. sva-kere enn på samme tid i fjor og 20 pst. svakereenn ved inngangen til 2013. Den lave renten inne-bærer at det ikke er et stort rom for flere ellerstørre rentereduksjoner. Over tid innebærer ensvært lav rente også en risiko for oppbygging avfinansielle ubalanser og økt risikotaking i finans-sektoren.

Finans- og pengepolitikken må spille sammennår økonomien rammes av svakere konjunkturer.For 2015 la Regjeringen opp til en økning i olje-pengebruken på ½ pst. av BNP for Fastlands-Norge. Budsjettet var dermed mer ekspansivt enndet som har vært normalt de siste ti-femten årene.Også for neste år vil Regjeringen legge oppfinanspolitikken med sikte på å motvirke lavkon-junkturen. Den finanspolitiske innsatsen forster-kes med særskilte tiltak for økt sysselsetting på4 mrd. kroner, med vekt på områder som rammessærlig hardt av tilbakeslaget. Regjeringens forslaggir en etterspørselsimpuls fra statsbudsjettetneste år tilsvarende 0,7 pst. av BNP for Fastlands-Norge.

Sett under ett virker den økonomiske politik-ken nå svært ekspansivt. De samlede impulsenebestår både av en markert svakere krone, enrekordlav rente og en målrettet finanspolitisk sti-mulans. Mens en svakere krone er viktig for å fåny vekst i konkurranseutsatt næringsliv, drarlavere rente og mer ekspansiv finanspolitikk oppveksten i innenlandsk etterspørsel. Finanspolitik-ken har ikke vært mer ekspansiv siden den inter-nasjonale finanskrisen i 2008–2009. Finanspolitik-ken er utformet både for å støtte opp under aktivi-teten på kort sikt og for å bidra til omstilling ognyskaping. Regjeringen styrker dermed vekstev-nen i norsk økonomi, slik at aktiviteten kan vokseogså i årene fremover.

Den økonomiske politikken innebærer samletsett en kraftfull innsats i en krevende konjunktur-situasjon.

Lavere etterspørsel etter varer og tjenester fraoljevirksomheten innebærer at norsk næringslivmå vende seg mot nye markeder. Over tid må vistyrke konkurranseutsatt sektor. Med en lavereoljepris kan omstillingene komme raskere enn tid-ligere lagt til grunn. Budsjettet legger opp til enekspansiv finanspolitikk for å dempe virkningenepå kort sikt. Samtidig vil Regjeringen minne om aten for ekspansiv finanspolitikk vil kunne bremsetilpasningen til et mer konkurransedyktig lønns-og kostnadsnivå, svekke mobiliteten i arbeidsmar-kedet og flytte arbeidskraft fra olje- og gassnærin-gen til skjermet sektor, i stedet for til annen kon-kurranseutsatt virksomhet. En slik utvikling erikke et godt svar på de strukturelle utfordringenenorsk økonomi står overfor.

Med store, svingende og forbigående inntek-ter fra naturressurser er det viktig for Norge å haet troverdig ankerfeste for budsjettpolitikken. Sta-tens pensjonsfond utland og handlingsregelen leg-ger til rette for stabilitet og høy verdiskaping i fast-landsøkonomien og for at også fremtidige genera-sjoner skal kunne bruke av olje- og fondsinntek-tene.

De siste årene har kapitalen i pensjonsfondetvokst svært raskt. For 2013 og 2014 sett under ettøkte kroneverdien av fondet med et beløp somsvarer til ett års verdiskaping i fastlandsøkono-mien. Det har løftet den såkalte 4-prosentbanen,og den faktiske bruken av olje- og fondsinntek-tene ligger nå godt under 4 pst. av fondets verdi.Usikkerheten i anslagene er stor. Nærmere halv-parten av oppgangen i fondsverdien de siste toårene skyldtes svekkelse av kronen og gir ikkeøkt kjøpekraft i utlandet. Vi må være forberedt påbetydelige svingninger i fondets verdi fremover.Selv om avstanden mellom bruken av oljeinntek-ter og 4-prosentbanen nå er stor, vil fondsavkast-ningen om få år mest sannsynlig komme inn på ennedadgående bane målt som andel av verdiskapin-gen i fastlandsøkonomien. Nedgangen vil kommeraskere og bli brattere jo lavere fondsavkastnin-gen og oljeprisen blir.

Thøgersen-utvalget la fram sine vurderinger ijuni i år. Flertallet i utvalget pekte på at flere hen-syn trekker i retning av å fase oljeinntektene mergradvis inn fremover enn i perioden fra 2001 ogfram til i dag. Usikkerheten om den videre utvik-lingen i finansieringsbidraget fra pensjonsfondettilsier ifølge utvalget isolert sett tilbakeholdenhet iinnfasingen av oljeinntekter i årene fremover. Dablir banen for bruk av oljeinntekter jevnere, beho-


vet for raske omstillinger i fremtiden reduseres,og vi etterlater et større fond til kommende gene-rasjoner. Samtidig understreket utvalget at denårlige innfasingen av oljeinntekter må tilpassessituasjonen i norsk økonomi.

Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes avhvor mye oljepenger vi bruker, men også av hvor-dan vi bruker dem. Stortingsmelding nr. 29(2000–2001) om handlingsregelen, fremmet avStoltenberg I-regjeringen, fremhevet at handlings-rommet burde prioritere skatte- og avgiftslettel-ser, forskning og utvikling og infrastruktur somkan fremme langsiktig vekstevne og konkurranse-kraft. Stortinget sluttet seg til dette og understre-ket at økningen i bruken av oljeinntekter bør ret-tes inn mot tiltak som kan heve produktiviteten,og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. Enenstemmig finanskomité pekte på at skatte- ogavgiftspolitikken og satsing på infrastruktur,utdanning og forskning er viktig for å få en mervelfungerende økonomi. Regjeringen videreførerprioriteringen av disse områdene i budsjettet for2016.

Skal vi opprettholde om lag den samme vek-sten i levestandard som vi har vent oss til gjennomde siste 40 årene, må produktiviteten vokse ras-kere enn i de senere årene. For å finansiere vel-ferdsordningene på lang sikt må dessuten felles-skapets inntekter brukes fornuftig. Det krevermålrettede reformer i offentlig forvaltning ogresten av økonomien. Dette arbeidet er godt igang, blant annet gjennom at Produktivitetskom-misjonens første rapport følges opp. Både våreegne og andre lands erfaringer tyder på at det kanta tid før reformer slår ut i økt produktivitet.

Arbeidsinnsatsen er viktig både for verdiska-pingen i økonomien og for bærekraften i offent-lige finanser. Vi har høy sysselsetting, men dengjennomsnittlige arbeidstiden er lav. Dermed erarbeidsinnsatsen per innbygger ikke høyere enngjennomsnittet for EU-landene. Samtidig er detmange som mottar trygd. Andelen som står uten-for arbeidslivet som følge av sykdom og nedsattarbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andreland. Å redusere denne andelen er krevende, menviktig.

Fremover vil aldring av befolkningen gi mar-kert høyere utgifter til pensjoner og helse- ogomsorgstjenester. Bare en mindre del av de økteutgiftene kan finansieres av inntektene fra pen-sjonsfondet. Pensjonsreformen er utformet for ågi langsiktige innsparinger og økt arbeidstilbud,men den er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mel-lom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Detvil derfor bli nødvendig med nye tiltak for å sikre

finansiering av de velferdsordningene som alle-rede er etablert.

Hovedtall i budsjettet for 2016

Regjeringens forslag til budsjett for 2016 inne-bærer en bruk av oljeinntekter på 194 mrd. kro-ner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet. Det svarer til 2,8 pst. av Statenspensjonsfond utland ved inngangen til året. Bru-ken av oljeinntekter over statsbudsjettet anslås til7,1 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2016.Det utgjør om lag 37 000 kroner per innbygger.Hver åttende krone som brukes over offentligebudsjetter, hentes nå fra pensjonsfondet. Real-veksten i statsbudsjettets underliggende utgifteranslås til 2,6 pst. Den nominelle veksten anslås til5,2 pst., noe høyere enn den nominelle veksten ifastlandsøkonomien.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerteunderskuddet brukes ofte som et enkelt mål forhvordan budsjettet virker på samlet etterspørseletter varer og tjenester. Regjeringen har lagt opptil å øke bruken av olje- og fondsinntekter med22,6 mrd. kroner fra 2015 til 2016, hvorav de sær-skilte tiltakene for økt sysselsetting utgjør i alt 4mrd. kroner. Målt ved endringen i det struktu-relle, oljekorrigerte underskuddet er etterspørsels-impulsen fra statsbudsjettet 0,7 pst. av BNP forFastlands-Norge, mot om lag ½ pst. for inne-værende år.

For perioden 2014–2016 sett under ett kan detsamlede handlingsrommet i finanspolitikken fraunderliggende vekst i skatter og avgifter og øktbruk av olje- og fondsinntekter anslås til i under-kant av 115 mrd. kroner. Økte utgifter i folketryg-den har lagt beslag på en firedel av dette hand-lingsrommet, mens nærmere 23 pst. er benyttet tilsatsing på kunnskap og samferdsel og 14 pst. erbenyttet til skatte- og avgiftslettelser. Styrking avkommuneøkonomien utgjør 19 pst. av det sam-lede handlingsrommet, medregnet satsing påkunnskap og samferdsel i kommunal regi.

Budsjettpolitikken og utviklingen i offentligefinanser er nærmere omtalt i kapittel 3.

Skatte- og avgiftsopplegget

Hovedmålet med skatter og avgifter er å finansi-ere fellesgoder mest mulig effektivt. Et bedreskatte- og avgiftssystem kan også gjøre økono-mien mer produktiv. Regjeringen arbeider for etmer vekstfremmende og enklere skattesystem. Etlavere skattenivå og et bedre skattesystem skal


gjøre at det lønner seg mer å jobbe, spare, inves-tere og opptre miljøvennlig.

En slik skattepolitikk vil også ha gode dyna-miske virkninger i økonomien. Økt deltakelse iarbeidslivet og høyere økonomisk vekst vil bidratil et større skattegrunnlag, som over tid kanfinansiere noe av skattelettelsen.

Samtidig med fremleggelsen av statsbudsjettetfor 2016 legger Regjeringen også fram Meld. St. 4(2015–2016) Bedre skatt – en skattereform for oms-tilling og vekst. I denne meldingen forslår Regje-ringen blant annet at selskapsskatten reduseres til22 pst. i 2018, og at det gjennomføres nødvendigeomlegginger av personbeskatningen. Det er enoppfølging av Skatteutvalgets utredning, jf.NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonaløkonomi.

For å lette omstillinger og styrke grunnlagetfor vekst i norsk økonomi ønsker Regjeringen åstarte oppfølgingen av Skatteutvalget allerede i2016-budsjettet. Forslaget til budsjett for 2016innebærer nye lettelser i skatter og avgifter på tilsammen 9,1 mrd. kroner påløpt og 3,1 mrd. kro-ner bokført. Regjeringen foreslår å redusere skatte-satsen på alminnelig inntekt for personer og sel-skaper fra 27 til 25 pst. Regjeringen foreslår ogsåat det innføres en trinnskatt på personinntekt somerstatter dagens toppskatt, men slik at den sam-lede marginalskatten reduseres i alle trinn. Skat-ten på aksjeutbytte justeres slik at samlet skatt påoverskudd som deles ut, blir om lag som i dag.Regjeringen foreslår lettelser i formuesskatten.Satsen reduseres, og bunnfradraget og lignings-verdier økes. Det blir dermed mer lønnsomt åspare og å investere i næringsvirksomhet.

For å motvirke tilpasninger og forenkle regel-verket foreslår Regjeringen at lån til personligeaksjonærer skattemessig skal behandles somutbytte på aksjonærens hånd. Regjeringen fore-slår også å stramme inn regelen som begrenserrentefradraget mellom nærstående selskap (rente-begrensningsregelen). Grensen for fradrag forrentekostnader til nærstående selskap reduseresfra 30 til 25 pst. av resultat før skatt, renter ogavskrivninger. Regjeringen foreslår å øke den lavemerverdiavgiftssatsen fra 8 til 10 pst.

Som ledd i Regjeringens forenklingsarbeidforeslås forbedringer i fordelsbeskatningen avyrkesbiler, samt fjerning av fradraget for småutgif-ter og retten til skattefri utgiftsgodtgjørelse.

I forbindelse med gjennomgang av landbruks-beskatningen foreslår Regjeringen å ta ut gevin-ster ved salg av landbrukseiendom fra personinn-tektsgrunnlaget, mens det særskilte skattefritaket

på gevinst ved salg av landbrukseiendom i fami-lien fjernes.

I tillegg foreslås enkelte andre saker på skatte-og avgiftssiden. Avgiftssatsen på forbruk av elek-trisk kraft for bedrifter med datalagring somhovedaktivitet reduseres til laveste sats som gjel-der for industrien, og det innføres veibruksavgiftpå gass. Det innføres også en skatteordning forenøk-investeringer i husholdningene.

Skatte- og avgiftsopplegget omtales nærmere ikapittel 4 i denne meldingen og i Prop. 1 LS(2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016.

Regjeringens satsinger

Regjeringen har i budsjettet for 2016 prioritert til-tak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling.Det er både nødvendig å fremme sysselsettings-vekst for å møte konjunkturnedgangen på kortsikt og for å legge til rette for en langsiktig omstil-ling med nye arbeidsplasser i konkurranseutsattsektor etter hvert som oljenæringen gradvis vil blien mindre viktig vekstmotor for økonomien.

Satsingene i budsjettet er særlig innenfor deåtte områdene som er trukket fram i erklæringenfra Sundvolden, mens utgiftene reduseres påenkelte andre poster.– Konkurransekraft for norske arbeidsplasser.

Næringslivets kostnader er langt høyere ennhos våre handelspartnere. Samtidig har vek-sten i produktiviteten falt tilbake fra midten avforrige tiår. Det utfordrer næringslivets evne tilå konkurrere med utenlandske bedrifter. Falleti etterspørselen fra oljenæringen vil også settevår evne til omstilling på prøve. Lavere aktiviteti oljenæringen er ikke et kortvarig konjunktur-fenomen, men en mer langvarig strukturellendring. Bruken av oljepenger må både tilpas-ses situasjonen i norsk økonomi og rettes innmot tiltak som bedrer den langsiktige vekstev-nen. For å stimulere til arbeid, sparing oginvesteringer foreslår Regjeringen lavere skat-ter og økt satsing på infrastruktur, innovasjon,forskning og kunnskap. Regjeringen vil stimu-lere til økt gründerskap i næringslivet og fore-slår blant annet økte bevilgninger til Innova-sjon Norges etablerertilskuddsordning og pre-såkornfond. Som et ledd i arbeidet med å digi-talisere og modernisere offentlig sektor, fore-slår Regjeringen å starte arbeidet med nyttsaksbehandlingssystem i Brønnøysundregis-trene. Det nye systemet vil komme næringsli-vet til gode gjennom forenklinger og besparel-ser.


– Regjeringen vil bygge landet. Effektiv kommuni-kasjon reduserer kostnadene og reisetidenefor næringslivet og innbyggerne. Regjeringensbudsjettforslag øker bevilgningene til vei-formål under Samferdselsdepartementet med4,9 mrd. kroner. Regjeringen foreslår 1 mrd.kroner i oppstartbevilgning til utbyggingssel-skapet for vei og legger opp til at det årlige inn-skuddet i selskapet økes til 5 mrd. kroner i2018. I tillegg foreslås et innskudd av kapital iinfrastrukturfondet på 30 mrd. kroner. Fondetvil med dette utgjøre 100 mrd. kroner. Nasjonaltransportplan 2014–2023 har høye ambisjonerom å trappe opp investeringene i vei og kollek-tivtransport. Med Regjeringens budsjettforslagøker bevilgningene til NTP-formål med 3,8mrd. kroner målt i 2016-priser sammenliknetmed 2015. Selv uten videre opptrapping oguten videreføring av tiltakspakken i 2016 inne-bærer budsjettforslaget at de økonomiske plan-rammene i første del av NTP vil bli overoppfylti 2017. Aktvitetsnivået på jernbaneinvesterin-ger har vært meget høyt hittil i NTP-perioden.I tråd med rasjonell fremdrift reduseres utgif-tene til de store pågående prosjektene noe i2016. Samtidig foreslås økt bevilgning til vedli-kehold og fornying av jernbanen. Bevilgnings-forslaget innebærer at vedlikeholdsetterslepetbåde på vei og jernbane reduseres betydelig i2016. Regjeringen vil reformere transportsek-toren med strukturendringer og økt konkur-ranseutsetting i jernbanesektoren, samt enmer effektiv bompengeordning. Fra 2016 eta-bleres også utbyggingsselskapet for vei somskal vektlegge helhetlig utbygging, økt effekti-vitet og økt samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

– Kunnskap gir muligheter til alle. Regjeringenhar høye ambisjoner for Norge som kunnskap-snasjon. Det krever kvalitet i alle ledd fra bar-nehage, via skole, til høyere utdanning ogforskning. Regjeringen foreslår å øke bevilg-ningene til kompetanse og kvalitet i barneha-gene og når i 2016 målet om likeverdig behand-ling av kommunale og ikke-kommunale barne-hager. I Lærerløftet legger Regjeringen vekt påsolid faglig og pedagogisk lærerkompetansesom en forutsetning for et kvalitetsløft i norskskole. Antall rekrutteringsstillinger økes. Detforeslås bevilgninger til en mer hensiktsmes-sig struktur for høyere utdannings- ogforskningsinstitusjoner. For tredje året på radbedres de økonomiske vilkårene til studentenegjennom å øke basisstøtten utover prisveksten.Det foreslås også betydelige midler til å følge

opp langtidsplanen for forskning og høyereutdanning.

– En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen villegge større vekt på frihet for den enkelte. Detviser tillit til innbyggerne og vil skape størrerom for private, frivillige og lokale initiativ.Lavere skatter vil gi den enkelte større frihet tilå disponere egen inntekt. Mindre byråkrati vilforenkle hverdagen for innbyggerne. Regjerin-gen viderefører avbyråkratiserings- og effekti-viseringsreformen i 2016 slik at alle statlige eta-ter må øke produktiviteten med minst 0,5 pst.fra året før. Budsjettet for 2016 legger til rettefor økt digitalisering av offentlige tjenester.Blant annet skal utviklingen av elektronisk søk-nad i Husbanken ferdigstilles. Folkeregisteretskal moderniseres, og systemene for elektro-nisk samhandling mellom innbyggerne oghelse- og omsorgssektoren skal videreutvikles.Slike tiltak vil resultere i nye tjenester som erenklere å bruke for innbyggere og næringsliv.Økt digitalisering vil også bidra til å effektivi-sere offentlig sektor.

– Trygghet i hverdagen og styrket beredskap. Nær-politireformen gjennomføres fra 1. januar 2016.Reformen gir færre politidistrikter og dermedbehov for ombygging av politiets operasjons-sentraler. Budsjettforslaget gir rom for oppføl-ging av reformen, modernisering av politietsIKT-systemer og ansettelse av alle som uteksa-mineres fra Politihøgskolen. Det er gjennom-ført konseptvalgutredning og KS1 for nyttberedskapssenter for politiet, og det foreslåsbevilgning til forprosjektering i 2016. InnenforKriminalomsorgen øker utgiftene til leie avfengselskapasitet i Nederland. Budsjettforsla-get innebærer også at det etableres 181 nyefengselsplasser ved Ullersmo og Eidsberg somskal være erstatningskapasitet for Oslo feng-sel, avd. A, når denne stenges ned. Som del avRegjeringens tiltakspakke for økt sysselsettingøkes også vedlikeholdet ved flere fengsler.Regjeringen prioriterer også Politiets sikker-hetstjeneste, som blant annet har behov for til-leggslokaler. Budsjettforslaget innebærer ogsåøkt saksbehandlingskapasitet i Utlendingsdi-rektoratet og økt kapasitet i fylkesmannsembe-tene til arbeid med samfunnssikkerhet. Regje-ringen vil dessuten bedre Tolletatens grense-kontroll gjennom kamerakontroll ved allelandeveis grenseoverganger og flere tjenes-temenn.

– Et velferdsløft for syke og eldre. Regjeringens måler at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetje-nester av god kvalitet. Budsjettforslaget gir


rom for en vekst i pasientbehandlingen påsykehusene på 2,5 pst., som er høyt sammen-liknet med tidligere år. Det foreslås etableringav PET-senter ved UniversitetssykehusetNord-Norge i Tromsø og vedlikeholdsinveste-ringer ved Oslo universitetssykehus. Regjerin-gen vil i 2016 videreføre reformen med frittbehandlingsvalg for å redusere ventetiden, økevalgfriheten for pasientene og stimulere deoffentlige sykehusene til å bli mer effektive.Omsorgstjenesten skal tilpasses slik at flereeldre kan bo lenger hjemme og bidra til at hverenkelt får mulighet til å leve et aktivt og godt liv.Budsjettet legger til rette for at kommunenekan bygge flere heldøgns omsorgsplasser ogbedre kapasiteten i dagtilbudet for demente.Forsøk med statlig finansiering av omsorgstje-nestene starter opp i 2016.

– Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. I omstillingenNorge står overfor, må vi hindre at menneskerfaller utenfor arbeidsmarkedet og viktige sosi-ale arenaer. Én av utfordringene er å gi flerevoksne mulighet til å skaffe seg grunnleg-gende ferdigheter og kompetanse som arbeids-livet etterspør. Regjeringen foreslår tilpassetmodulbasert opplæring. Regjeringen vil ogsåutvikle og ta i bruk verktøy for kartlegging avgrunnleggende ferdigheter for voksne, ogprøve ut opplæring i grunnleggende norskgjennom programmene for basiskompetanse iarbeidslivet og frivilligheten. Det foreslåsvidere et nytt toårig opplæringstiltak i regi avArbeids- og velferdsetaten for personer medsvake grunnleggende ferdigheter. Regjeringener opptatt av å sikre barn som vokser opp i fat-tige familier mer likeverdige muligheter, og føl-ger opp Barn som lever i fattigdom – regjerin-gens strategi med tiltak og satsinger i budsjettetfor 2016. Det statlige barnevernet foreslås styr-ket. Regjeringen foreslår også tilskudd til flereutleieboliger og forbedringer i bostøtteordnin-gen. Regjeringen vil fremme en opptrappings-plan for rusfeltet høsten 2015. I budsjettet for2016 følges planen opp med blant annet økt til-skudd til arbeidstrening, aktivisering mv. i regiav frivillige organisasjoner, samt etablering ogutvidelse av Narkotikaprogram med domstols-kontroll. Budsjettet gir også grunnlag for atsykehusene og kommunene kan bedre tilbudetfor personer med rusproblemer og psykiskelidelser.

– Levende lokaldemokrati. Regjeringen vil gienkeltmennesker, lokalsamfunn og kommunerstørre frihet og mer innflytelse over egen hver-dag. For å ruste kommunene til å håndtere

fremtidens utfordringer, har Regjeringen tattinitiativ til en kommunereform. Målene medkommunereformen er gode og likeverdige tje-nester til innbyggerne, en helhetlig og samord-net samfunnsutvikling, bærekraftige og økono-misk robuste kommuner og et styrket lokalde-mokrati. Statlig detaljstyring skal begrenses,makt og ansvar skal flyttes nærmere innbyg-gerne. Rammene for kommunereformen blelagt ved Stortingets behandling av Kommune-proposisjonen 2015, mens overføring av opp-gaver til kommunene ble drøftet i Meld. St. 14(2014–2015). Meldingen omtalte også hvordandet regionale folkevalgte nivået kan utvikles.Realveksten i kommunenes samlede inntekteri 2016 er 7,3 mrd. kroner, regnet fra anslått inn-tektsnivå i 2015 etter Stortingets behandling avRevidert nasjonalbudsjett 2015. Det er høyereenn det som ble varslet i Kommuneproposisjo-nen 2016. Av den samlede veksten i inntekteneer 4,7 mrd. kroner frie inntekter. Mer effektivressursbruk i kommuner og fylkeskommunervil kunne gi rom for å styrke tjenestetilbudet utover det som følger av realveksten i inntektene.

Det er en særlig utfordring at mange nå misterjobben i de næringer og fylker som berøres ster-kest av den lave oljeprisen. Som en del av budsjet-tet legger Regjeringen også fram en tiltakspakkefor økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. De sær-skilte tiltakene i denne pakken vil være midlerti-dige og er innrettet slik at de lett skal kunne rever-seres. Blant tiltakene er forsering av vedlikeholds-investeringer ved sykehus, økt vedlikehold og for-nying av vei- og jernbanestrekninger, tilskudd tilforskning og innovasjon, engangstilskudd til ved-likehold og rehabilitering av skoler og omsorgs-bygg i kommunene, vedlikehold og oppgraderingav forskningsfartøy, økt flom- og skredsikring,rehabilitering av Universitetsmuseet i Bergen ogoppgradering av andre universitetsbygg. Pakkeninneholder også flere tiltaksplasser for ledige, nyestudieplasser i praktisk-pedagogisk utdanning ogrekrutteringsstillinger ved universiteter og høy-skoler.

Finansiell stabilitet

Finansiell stabilitet er en viktig forutsetning formakroøkonomisk stabilitet, og omvendt. For åbidra til finansiell stabilitet legger norske myndig-heter vekt på å fremme soliditet, likviditet og godatferd i finansinstitusjonene gjennom offentligregulering og myndighetstilsyn. Husholdninge-nes gjeld vokser fortsatt raskere enn deres inntek-


ter. Høy husholdningsgjeld og høye boligpriserhar økt risikoen for at finansielle ubalanser kanutløse eller forsterke et tilbakeslag i norsk øko-nomi. For å bidra til en sunnere utvikling i bolig-priser og gjeld la Regjeringen i juni 2015 fram enstrategi for boligmarkedet med tiltak for å bremsegjeldsveksten og gjøre det billigere å bygge nyeboliger. Regjeringen har midlertidig skjerpet kra-vene til nye boliglån.

Regelverket for finansnæringen i Norge byg-ger i stor grad på EU- og EØS-regler. En viktig delav EØS-arbeidet er den såkalte tilsynsbyråsaken.EU etablerte med virkning fra 1. januar 2011 en nytilsynsstruktur i EU, med et «makrotilsyn» og tre«mikrotilsyn» på finansmarkedsområdet. I okto-ber 2014 ble det oppnådd politisk enighet mellomEU-landene og de tre EØS-landene om prinsip-pene for EØS-tilpasninger til rettsaktene som eta-blerer og gir kompetanse til tilsynsbyråene. EU-siden og de tre EØS-EFTA landene arbeider nåsammen om å utforme EØS-tilpasninger slik atrettsaktene om tilsynsbyråer kan tas inn i EØS-avtalen.

Norske myndigheter har lagt særlig vekt på åstille styrkede kapitalkrav for bank og forsikring.De norske reglene bygger på tilsvarende regler iEU. Departementet jobber for tiden også medannet regelverk for å styrke finanssektoren. Bank-lovkommisjonen utreder blant annet norsk gjen-nomføring av EØS-regler som svarer til EUs krise-håndteringsdirektiv. Det er nedsatt ulike lovutvalgfor å utrede gjennomføring av EØS-regler for ver-dipapirmarkedet, regnskap og hvitvasking.

God utvikling i norsk økonomi har bidratt tilgode resultater og god inntjening i norske finan-sinstitusjoner. Særlig i bankene har inntektene,kapitaldekningen og lønnsomheten økt. Mar-kedsandelen til norske banker i det norske bank-markedet har holdt seg ganske stabil siden 2008.Opptrapping av kapitalkrav pågår fortsatt. Degode resultatene tyder på at bankene vil ha godemuligheter til å styrke soliditeten videre. Et lavtrentenivå og økende levealder krever større avset-ninger for livselskaper og pensjonskasser. Nyekapitalkrav for forsikringsselskaper gjenspeilerbedre den risikoen de står overfor. Solide finans-institusjoner og et effektivt kapitalmarked bidrartil en omstillingsdyktig økonomi.

Finansiell stabilitet og regulering av finans-markedene er nærmere omtalt i avsnitt 3.4.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet står sen-tralt i Regjeringens økonomiske politikk. Syssel-

settingspolitikken skal legge til rette for et fleksi-belt arbeidsmarked, slik at flest mulig er i arbeidog får brukt sine evner, og slik at bedriftene fårtak i den kompetansen de trenger.

Permitteringsregelverket ble utvidet fra 1. julii år. Det gjør at bedriftene lettere kan holde påkvalifisert arbeidskraft. Mer sjenerøse permitte-ringsregler må veies opp mot faren for at det kansvekke mobiliteten i arbeidsmarkedet. Også dag-pengeregelverket spiller en sentral rolle. Det ersærlig viktig å håndheve mobilitetskravene i ord-ningen når ledigheten varierer mye mellom ulikedeler av landet. I tillegg må utsatte grupper medsvak eller lite etterspurt kompetanse tilbysbistand for å unngå at de varig faller utenforarbeidsmarkedet. I forbindelse med Revidertnasjonalbudsjett ble tiltaksnivået i annet halvår i årøkt med 1 500 plasser. Regjeringen foreslår envidere økning til 16 000 plasser i gjennomsnitt for2016. I tillegg kommer tiltak for personer mednedsatt arbeidsevne, som foreslås videreført påsamme nivå som i 2015.

I budsjettet for 2016 foreslår Regjeringen enegen ungdomspakke for å styrke mulighetene forde unge i arbeidslivet. Tiltakene er rettet bådemot arbeidsmarkedet og mot opplæring og kom-petanse.

Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er par-tenes ansvar. Koordinerte oppgjør, der sentraletariffområder i konkurranseutsatt sektor forhand-ler først, skal bidra til å holde lønnsveksten innen-for rammer konkurranseutsatt virksomhet kanleve med over tid. Myndighetene har ansvar for atlover og regler legger til rette for et velfungerendeog fleksibelt arbeidsmarked. Det inntektspolitiskesamarbeidet bidrar til at myndighetene og partenei arbeidslivet har en felles forståelse av den økono-miske situasjonen og av hvilke utfordringer norskøkonomi står overfor. Lønnsoppgjør som er tilpas-set den økonomiske situasjonen, vil bidra til ådempe utslagene i produksjon, sysselsetting ogarbeidsledighet av lavere etterspørsel fra oljenæ-ringen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nær-mere omtalt i avsnitt 3.5.

Tiltak for en mer produktiv og effektiv økonomi

Regjeringen mener den svake produktivitetsutvik-lingen i Norge er bekymringsfull. Regjeringenbygger sin politikk på målet om en mest muligeffektiv bruk av fellesskapets ressurser, og leggerstor vekt på arbeidet med å heve produktiviteten inorsk økonomi. En god ressursutnyttelse i privatog offentlig sektor bidrar til høy verdiskaping, og


er derfor viktig for levestandard og velferdsord-ningene. Samtidig vil en god omstillingsevnebidra til at norsk økonomi står bedre rustet til åmøte endrede internasjonale rammevilkår. Regje-ringen legger vekt på at effektiviseringsarbeidetskal pågå kontinuerlig.

Våren 2014 satt Regjeringen ned Produktivi-tetskommisjonen. Kommisjonen la fram sin førsterapport, NOU 2015: 1 Produktivitet – grunnlag forvekst og velferd, i februar 2015. I rapporten pekesdet på en rekke områder, både i privat og offentligsektor, med et betydelig potensial for produktivi-tetsgevinster. Regjeringen har allerede fulgt oppflere av kommisjonens forslag. Kommisjonen villegge fram sin avsluttende rapport tidlig neste år.

Arbeidet med effektiviseringstiltak og oppføl-ging av Produktivitetskommisjonens anbefalingerer nærmere omtalt i kapittel 5.

Klima- og fattigdomsutfordringene

Klimautfordringene er globale og løses best glo-balt. Regjeringen arbeider for at forhandlingeneunder FNs klimakonvensjon skal føre til en kli-maavtale i tråd med togradersmålet. Norge sendtei slutten av mars inn en indikativ forpliktelse tilFNs klimakonvensjon med to elementer:– Norge vil påta seg en betinget forpliktelse om

minst 40 pst. utslippsreduksjon i 2030 sammen-liknet med 1990.

– Norge er i dialog med EU om å inngå en avtaleom felles oppfyllelse av klimaforpliktelsensammen med EU, med et klimamål på minst40 pst. i 2030 sammenliknet med 1990-nivået.

Regjeringen mener at en avtale om felles oppfyl-lelse med EU vil være den beste løsningen. Utenen avtale med EU vil ambisjonsnivået om minst40 pst. reduksjon være betinget av tilgang på flek-sible mekanismer i den nye klimaavtalen og god-skriving av vår deltakelse i EUs kvotesystem.

Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk ogforsterker klimaforliket. De viktigste virkemid-lene i klimapolitikken er avgifter og deltakelse idet europeiske klimakvotesystemet. Klimapolitik-ken styrkes i årets budsjett. Regjeringen foreslår

blant annet et kapitalinnskudd på 14,3 mrd. kro-ner i Fondet for klima, fornybar energi og energi-omlegging i 2016. Fondet vil etter dette være på67,8 mrd. kroner, som er 17,8 mrd. kroner merenn ambisjonen i klimaforliket. Klimapolitikken ernærmere omtalt i avsnitt 3.6, mens bærekraftigutvikling og grønn vekst er omtalt i avsnitt 3.7.

Innsatsen mot internasjonal fattigdom oghumanitære kriser er også et felles globalt ansvar.Regjeringen foreslår å øke bistanden til humani-tære formål med 1 mrd. kroner fra Saldert bud-sjett 2015, til 4,3 mrd. kroner. Det humanitærebudsjettet er på et historisk høyt nivå, og en bety-delig del av dette vil gå til å hjelpe befolkningen iSyria og flyktninger i nabolandene. Andre priori-terte satsinger på bistandsområdet er utdanning,global helse og næringsutvikling. Innen utdan-ning vil særlig jenter og marginaliserte grupperprioriteres.

Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond skal støtte opp under lang-siktige hensyn ved bruk av statens petroleumsinn-tekter og understøtte sparing for å finansiere pen-sjonsutgiftene i folketrygden. Fondet skal forval-tes med sikte på høyest mulig avkastning over tidinnenfor moderat risiko. En langsiktig og god for-valtning av fondet bidrar til rettferdighet mellomgenerasjoner ved at også de som kommer etteross, kan få bruke av petroleumsinntektene.

Statens pensjonsfond Norge investerer hoved-sakelig i aksjer og obligasjoner i det norske mar-kedet. Statens pensjonsfond utland investerer iaksjer, obligasjoner og eiendom og i et bredtutvalg av land, sektorer og selskaper. Bred spred-ning av investeringene reduserer den samlederisikoen. Statens pensjonsfond skal forvaltes på enansvarlig måte. God finansiell avkastning over tidantas å avhenge av en bærekraftig utvikling ogvelfungerende markeder.

Forvaltningen av Statens pensjonsfond er nær-mere omtalt i kapittel 6, herunder oppfølgingen avfinanskomiteens merknader i Innst. 290 S (2014–2015) om Statens pensjonsfond utland sine inve-steringer i kullselskaper.


2 De økonomiske utsiktene

2.1 Norsk økonomi

Veksten i norsk økonomi har avtatt i år, og utsik-tene er litt svakere enn lagt til grunn i Revidertnasjonalbudsjett. Fallet i oljeprisen siden i fjor hardempet veksten i etterspørselen etter varer og tje-nester, se figur 2.1A. Særlig fylker og yrker medtilknytning til oljeindustrien merker fallet i aktivi-teten i petroleumssektoren. På Sør- og Vestlandethar arbeidsledigheten steget det siste året, sefigur 2.1C og 2.1D. Samtidig har ledigheten gåttned i andre deler av landet. Den økonomiske poli-tikken bidrar til fortsatt vekst i fastlandsøkono-mien. Styringsrenten er satt ned, og kronen harsvekket seg. Også økt bruk av olje- og fondsinn-tekter over statsbudsjettet bidrar til at sysselset-tingen øker. Arbeidsledigheten anslås å stige ognå toppen i løpet av det neste året. Veksten i BNPFastlands-Norge anslås å stige fra 1¼ pst. i år til1¾ pst. neste år.1 I 2017 ventes veksten å ta segvidere opp mot den beregnede trendveksten i øko-nomien, se boks 2.4. Usikkerheten om det økono-miske forløpet er betydelig som følge av detsterke fallet i oljeprisen.

Flere forhold trekker i retning av at den under-liggende veksten i norsk økonomi vil være littlavere fremover enn i de siste par tiårene. Selv omutvinning av olje og gass fortsatt vil gi store inn-tekter for Norge i mange år, vil næringens bidragtil veksten i resten av økonomien trolig avta, sefigur 2.1B. Samtidig har veksten i produktiviteteni fastlandsøkonomien vært lav de siste årene. Deter ikke et særnorsk fenomen. I mange OECD-landholdt bedrifter på ansatte i årene etter finanskri-sen i påvente av bedre tider, men konjunkturenekan trolig i mindre grad forklare utviklingen iNorge enn i sammenliknbare land. I Norge tokverdiskapingen i økonomien seg nokså raskt oppigjen etter tilbakeslaget i 2009. Det kan tyde på atogså forhold av mer varig karakter har trukketveksten i produktiviteten ned her hjemme, seomtale i kapittel 5. Samtidig har økt arbeidsinn-

vandring gjort at norsk næringsliv har kunnetmøte økt etterspørsel etter varer og tjenester, ogveksten i fastlandsøkonomien har holdt seg oppe,se figur 2.1E. Aldringen av befolkningen vil trekkeveksten i arbeidstilbudet ned fremover, og det erstor usikkerhet knyttet til om arbeidsinnvand-ringen holder seg høy.

Den økonomiske utviklingen preges av flereforhold:– I de tradisjonelle industrilandene understøttes

veksten i økonomien av lav oljepris og lave ren-ter. Store bevegelser på kinesiske børser desiste månedene og svekkelse av den kinesiskevalutaen har bidratt til økt usikkerhet om denvidere utviklingen i Kina, se nærmere omtale iboks 2.3.

– Prisen på olje har falt fra rundt 110 dollar per fati juli i fjor til under 50 dollar per fat nå. Det måses i sammenheng med at produksjonen av oljehar økt betydelig, og at veksten i etterspørse-len etter olje avtok i fjor. Forventninger om økttilbud av olje fra Iran som følge av atomavtalenog signaler om svakere vekst og uro i finans-markedene i Kina i sommer har bidratt tilsvingninger i prisen i år. Prisene på fremtidigeleveringer tyder på at oljeprisen kan ta seg littopp fremover, se nærmere omtale i avsnitt 2.4.

– Svakere utsikter for norsk økonomi har ført tilat Norges Bank har satt styringsrenten nedmed 0,75 prosentenheter det siste året. Ban-kene har fulgt etter og satt ned utlånsrentene tilhusholdningene, se figur 2.1F. Norges Bankssiste anslag tilsier at styringsrenten kankomme ned mot ½ pst. det nærmeste året. Kro-nekursen har svekket seg videre gjennom som-meren og var i september over 12 pst. svakereenn på samme tid i fjor, se figur 2.2A.

– Svekkelsen av kronen har bidratt betydelig til åbedre den kostnadsmessige konkurranseev-nen i fastlandsøkonomien. Moderate lønnsopp-gjør trekker i samme retning. I årets lønnsopp-gjør kom partene i industrien til enighet innen-for en ramme på 2,7 pst. for årslønnsveksten.Etterfølgende oppgjør har i hovedsak vært pålinje med dette.

1 Med Fastlands-Norge menes all innenlandsk produksjons-aktivitet utenom næringene utvinning av råolje og natur-gass, rørtransport og utenriks sjøfart.


Figur 2.1 Utviklingstrekk i norsk økonomi I1 Nedbetalingslån med pant i bolig.Kilder: Macrobond, International Research Institute of Stavanger, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Finans-departementet.

C. Andel sysselsatte relatert til oljevirksomhet i 2014. Mørkere farge indikerer større andel.

A. Råoljepris (Brent).USD per fat. Spotpriser og terminpriser

0

20

40

60

80

100

120

140

160

0

20

40

60

80

100

120

140

160

2000 2004 2008 2012 2016

Faktisk

21. mai 2014

25. september 2015

D. Utvikling i registrert ledighet det siste året i pst. Mørkere farge indikerer større oppgang, mens gråhvit indikerer nedgang.August 2015

F. Utlånsrente til husholdninger. Prosent 1

0

2

4

6

8

10

12

14

16

0

2

4

6

8

10

12

14

16

1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030

B. Etterspørsel fra petroleumssektoren. Prosent av BNP Fastlands-Norge

E. Utvikling i befolkning og BNP fastlands-Norge, samlet og per innbygger. Gj.sn. årlig vekst

0

1

2

3

4

5

6

7

8

0

1

2

3

4

5

6

7

8

2004 2006 2008 2010 2012 20140,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

1970-2009 2010-2014

BNP fastlands-NorgeBefolkningBNP-fastland per innbygger

Utviklingstrekk i norsk økonomi I

2015


– Forholdet mellom timelønnskostnadene iindustrien i Norge og i industrien hos han-delspartnerne i EU viste en oppadgående trendfra 2005 til 2012. Både høyere lønnskostnads-vekst i Norge enn hos handelspartnerne og enstyrking av kronen bidro. Store bytteforholds-gevinster som følge av økte priser på olje oggass og lav prisvekst på importerte varer varviktige drivere for denne utviklingen. En mar-kert svekkelse av kronen de siste årene har

bidratt til at de relative timelønnskostnadenemellom Norge og våre handelspartnere, målt ifelles valuta, har gått noe tilbake, se figur 2.2B.Det letter omstillingene norsk økonomi ståroverfor som følge av lavere etterspørsel frapetroleumsnæringen.

– Sammen med litt høyere etterspørsel ettervarer og tjenester fra eksportmarkedene haren bedret kostnadsmessig konkurranseevnetrukket eksporten fra fastlandsøkonomien opp

1 I denne meldingen er det benyttet nasjonalregnskapstall fra august 2015.2 Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.3 Utenom lagerendring.4 Nivå i løpende priser.5 Beregningsteknisk forutsetning basert på terminpriser i september.6 Positivt tall angir svakere krone.Kilder: Statistisk sentralbyrå, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Macrobond og Finansdepartementet.

Tabell 2.1 Hovedtall for norsk økonomi.1 Prosentvis volumendring fra året før.

Mrd. kroner2

2014 2014 2015 2016 2017

Privat konsum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 288,9 2,0 2,5 1,9 2,8 Offentlig konsum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 690,3 2,7 2,4 2,7 1,4 Bruttoinvesteringer i fast kapital . . . . . . . . . . . . . . . . . 747,7 0,6 -2,4 0,2 2,5 Herav: Oljeutvinning og rørtransport . . . . . . . . . . . . . 216,0 -1,7 -11,3 -8,1 -5,5 Bedrifter i Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . 230,2 0,2 -0,4 4,5 6,7 Boliger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149,4 -1,6 1,2 1,4 4,4 Offentlig forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143,7 8,2 3,5 3,0 3,2 Etterspørsel fra Fastlands-Norge3. . . . . . . . . . . . . . . . 2 502,6 2,1 2,2 2,4 2,9 Eksport. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 207,6 2,7 2,5 1,3 2,4 Herav: Råolje og naturgass. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 537,9 1,5 0,0 -2,4 0,1 Tradisjonelle varer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 343,0 2,3 4,1 4,0 4,0 Tjenester utenom olje og utenriks sjøfart. . . . 189,7 5,3 4,2 4,2 4,4 Import. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 932,4 1,9 2,5 2,7 4,5 Herav: Tradisjonelle varer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 545,8 -0,3 1,8 3,3 4,6 Bruttonasjonalprodukt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 149,7 2,2 1,2 1,2 1,6 Herav: Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 527,4 2,2 1,3 1,8 2,1Andre nøkkeltall: Sysselsetting, personer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,1 0,5 0,5 0,9 Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå) . . . . . . . . . . . . . . . . 3,5 4,4 4,5 4,2 Arbeidsledighetsrate, registrert . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,8 2,9 3,2 3,1 Årslønnsvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,1 2,7 2,7 3,0 Konsumprisvekst (KPI) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,0 2,1 2,5 2,1 Vekst i KPI-JAE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,4 2,7 2,5 2,1 Råoljepris, kroner pr. fat4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 621 432 440 474 Tremåneders pengemarkedsrente, pst.5 . . . . . . . . . . 1,7 1,3 0,8 0,9 Importveid kursindeks, årlig vekst i pst.6 . . . . . . . . . 5,0 9,0 1,5 0,6


det siste året. Samtidig fortsetter fastlandsbe-driftenes investeringer å utvikle seg svakt. Fal-let i oljeprisen har bidratt til at bedrifter og hus-holdninger ser mindre lyst på de økonomiskeutsiktene, se figur 2.2C. Likevel har hushold-ningenes etterspørsel etter varer og tjenesterholdt seg oppe. Det må ses i sammenheng meddet lave rentenivået og økt boligformue.

– Prisene på boliger i Norge har økt markertsiden 1990-tallet, også etter et lite og kortvarigfall under finanskrisen. Oppgangen de sisteårene står i sterk kontrast til utviklingen i andreland, se figur 2.3A. Etter et fall i juli skjøt pri-sene på brukte boliger ny fart i august. Det erstore regionale forskjeller i boligprisutviklin-gen, og i store deler av landet er veksten i bolig-prisene fortsatt svært høy.

– Husholdningenes gjeld vokser fremdeles ras-kere enn deres inntekter. Hver norske hus-holdning har nå i gjennomsnitt en gjeld som ermer enn to ganger så stor som deres disponibleinntekter, se figur 2.3B. Det er høyt både histo-risk og sammenliknet med andre land. Det laverentenivået bidrar til at renteutgiftene for tidenlikevel utgjør en forholdsvis liten andel av inn-tektene. Boligpriser og gjeld er nærmereomtalt i boks 2.1.

– Sysselsettingen fortsetter å øke. Samtidig harveksten i arbeidsstyrken vært sterk, ogarbeidsledigheten har gått opp. Mens ledig-heten målt ved Arbeidskraftundersøkelsen(AKU) har økt til 4,3 pst., har den registrerteledigheten holdt seg i underkant av 3 pst. nårdet justeres for vanlige sesongsvingninger.Forskjellen mellom de to ledighetsmålene ernå større enn på lenge. Noe av forskjellen skyl-des en markert økning i ledigheten blant per-soner under 25 år i AKU, se nærmere omtale avarbeidsmarkedet i avsnitt 2.2.

– Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen(KPI) har variert de siste månedene, og var iaugust 2,0 pst. Justert for avgiftsendringer oguten energivarer (KPI-JAE) var prisveksten 2,9pst. i august. Lave energipriser og lavere innen-landsk kostnadsvekst trekker nå prisvekstenned, mens en svakere krone trekker opp.

Veksten i fastlands-BNP anslås i denne meldingenå ta seg opp fremover, se tabell 2.1. Det må ses isammenheng med at den økonomiske politikkenvirker sterkt på aktiviteten i økonomien og at falleti etterspørselen etter varer og tjenester fra petro-leumsnæringen trolig blir mindre enn i inne-værende år. Den krevende situasjonen for virk-somheter som leverer til oljesektoren ventes like-

Figur 2.2 Utviklingstrekk i norsk økonomi II1 For 2015 og 2016 er det benyttet anslag på årslønnsveksten i

hele økonomien for Norge, mens det for handelspartnerneer benyttet lønnskostnader per ansatt i hele økonomien.

Kilder: Macrobond, Det tekniske beregningsutvalget for inn-tektsoppgjørene (TBU), Statistisk sentralbyrå og Finansdepar-tementet.

B. Timelønnskostn. for ansatte i industrien i Norge relativt til våre handelspart. 1 Indeks. 2000=100.

A. Importveid kursindeks.Indeks 1995= 100. Månedsgjennomsnitt

80

90

100

110

80

90

100

110

2000 2003 2006 2009 2012 2015

80

90

100

110

120

130

140

150

80

90

100

110

120

130

140

150

2000 2003 2006 2009 2012

Relative timelønnskostnader,nasjonal valutaRelative timelønnskostnader,felles valuta

Utviklingstrekk i norsk økonomi II

2016

C. Forbrukertillit. Justert for sesong – og tilfeldige variasjoner

-30

-20

-10

0

10

20

30

40

1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013-30

-20

-10

0

10

20

30

40

Forbrukertillit

Gjennomsnitt for perioden


vel å bidra til moderat lønnsvekst også de to nesteårene. Sammen med utviklingen i kronen kan detbidra til en fortsatt bedring av den kostnadsmes-sige konkurranseevnen. Mens en svakere kroneog økte energipriser ventes å trekke konsumpris-veksten opp fremover, vil lav innenlandsk kost-nadsvekst trolig trekke ned. Samtidig anslås vek-sten hos våre handelspartnere å ta seg litt oppneste år og videre opp i 2017. Det kan trekkeeksporten fra Fastlands-Norge videre opp, ogbedriftsinvesteringene kan vokse noe mer enngjennom de siste årene, se figur 2.3C. Lavere sel-skaps- og personbeskatning ventes sammen medøkt offentlig etterspørsel etter varer og tjenesterogså å trekke veksten i fastlandsøkonomien opp i2016. Likevel ventes konsumveksten å væremoderat neste år, før den i 2017 tar seg opp til etnivå nær sitt historiske gjennomsnitt, godt hjulpetav høyere reallønns- og sysselsettingsvekst.

Med noe svakere sysselsettingsutvikling enn iårene vi har bak oss og fortsatt vekst i arbeidsstyr-ken ventes den registrerte ledigheten å ta seg littopp det neste året før den avtar i 2017. Fremoveranslås veksten i AKU-ledigheten å dempes slik atforskjellen i de to ledighetsmålene reduseres.

Erfaringer viser at det er stor usikkerhet ianslag for den økonomiske utviklingen, se boks2.5. Det kraftige fallet i oljeprisen siden i fjor som-mer har illustrert at de økonomiske utsikteneraskt kan endre seg. Et tilbakeslag i Kina og andrefremvoksende økonomier kan gi uro i finansmar-kedene og nye fall i råvareprisene. Her hjemme erdet usikkert om økningen i AKU-ledigheten etterhvert vil komme til syne også i den registrerteledigheten og hvor sterkt det vil påvirke hushold-ningenes etterspørsel etter varer og tjenester. Detvil blant annet avhenge av husholdningenes finan-sielle stilling og utviklingen i boligprisene. Etterflere år med sterk vekst i boligpriser og gjeld kanselv små økninger i arbeidsledigheten tvinge hus-holdningene til å stramme inn på konsumet for åkunne betjene gjelden sin. Det kan igjen rammeomsetningen i næringslivet. På den annen sidekan veksten i norsk økonomi bli sterkere enn lagttil grunn, særlig hvis oljeprisen skulle ta seg mereller raskere opp enn ventet.

Figur 2.3 Utviklingstrekk i norsk økonomi III1 Brutto gjeld målt som andel av disponibel inntekt.2 Renteutgifter målt som andel av disponibel inntekt pluss

renteutgifter.3 Fastlands-Norge.Kilder: Statistisk sentralbyrå, Federal Reserve Bank of Dallas,Eiendom Norge, FINN, Eiendomsverdi AS og Finansdeparte-mentet.

C. Anslag på etterspørselskomponenter. Årsvekst. Prosent

-15

-10

-5

0

5

10

-15

-10

-5

0

5

10

Oljeinvest-eringer

Hush.ettersp.

Bedrifts-inv.³

Eksporttrad. varer

201520162017Gjennomsnittlig vekst siste 5 år

B. Husholdningenes gjeld og renteutgifter. Prosent av disponibel inntekt

0

2

4

6

8

10

12

14

1978 1985 1992 1999 20060

50

100

150

200

250

300

Gjeldsbelastning¹ (venstre akse)

Rentebelastning² (høyre akse)

Utviklingstrekk i norsk økonomi III

2017

A. Reelle boligpriser i utvalgte land. Indeks. 1. kvartal 1995=100. Sesongjusterte tall

80

100

120

140

160

180

200

220

240

260

80

100

120

140

160

180

200

220

240

260

1995 2000 2005 2010

SpaniaNorgeUSADanmark

2015


Boks 2.1 Boligpriser og husholdningenes gjeld

Det høye nivået på boligprisene i Norge må ses isammenheng med høy vekst i inntektene, laverenter, lett tilgang på lån i bankene, skattefavori-sering av bolig og sterk befolkningsvekst. Ogsåforventninger om videre prisvekst kan habidratt. Samtidig har knapphet på tomter, øktelønnskostnader, strengere krav til utforming avnye boliger og lavere produktivitet i byggenærin-gen bidratt til å trekke opp kostnadene ved åbygge nytt. Noe av kostnadsøkningen er blitt vel-tet over i boligprisene.

Økt urbanisering og forskjeller i aktivitet oginntektsutvikling har bidratt til regionale forskjel-ler i boligprisutviklingen. Økt aktivitet i petrole-umsnæringen har for eksempel bidratt til atRogaland er fylket der prisene på brukte boligerhar steget mest i perioden siden 2003. Tilsva-rende ser vi nå at avtakende aktivitet i petroleums-næringen bidrar til at boligprisene utvikler segsvakere i Rogaland enn i andre deler av landet.

Den sterke oppgangen i boligprisene hargått sammen med sterk vekst i husholdningenesgjeld. Gjelden fordeler seg ulikt mellom hus-holdninger. Yngre husholdninger har den høy-

este gjeldsbelastningen, se figur 2.4A. Samtidigsitter de på en relativt liten del av husholdninge-nes samlede formue. Det gjør denne gruppensærlig sårbar for et fall i boligpriser eller øktarbeidsledighet. Andelen husholdninger med engjeld over fem ganger disponibel inntekt har øktsiden slutten av 1990-årene. Disse husholdnin-gene holder også en økende andel av den sam-lede gjelden, se figur 2.4B.

Norske husholdninger har økt sin sparing desiste årene, slik sparing er definert i nasjonal-regnskapet. En stor del av sparingen skjer iform av investeringer i nye boliger og rehabilite-ring av eksisterende. Det høye nivået på spa-reraten undervurderer derfor sårbarheten vedet fall i boligprisene eller økt arbeidsledighet.

Flere år med sterk vekst i boligpriser oggjeld har økt risikoen for at finansiell ustabilitetkan utløse og forsterke et tilbakeslag i norskøkonomi. Erfaringer fra både Norge og andreland viser at økonomiske tilbakeslag blir dypereog mer langvarige når de har rot i finansielleubalanser. Finansiell stabilitet er nærmereomtalt i avsnitt 3.4.

Figur 2.4 Husholdningenes gjeld1 Gjeld for husholdninger i prosent av disponibel inntekt. Lønnsmottakere og trygdede. Selvstendig næringsdrivende er ute-

latt. Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.Kilde: Norges Bank.

Husholdningenes gjeldA. Husholdningenes gjeldsbelastning etter

alder på hovedinntektstaker.1Prosent. 1987-2013

B. Husholdninger med gjeld over 5 ganger disponibel inntekt. Andel husholdninger og andel gjeld. Prosent. 1987–2012

0

5

10

15

20

25

30

35

40

1987 1992 1997 2002 2007 20120

5

10

15

20

25

30

35

40

Gjeld

Husholdninger

0

50

100

150

200

250

300

350

0

50

100

150

200

250

300

350

0-24 25-34 35-44 45-54 55-66 67-76 76-

1987-19891990-19992000-20092010-2013


2.2 Arbeidsmarkedet

Fallet i oljeprisen og behovet for omstilling påvir-ker deler av arbeidsmarkedet. Arbeidsledighetenhar økt, og sysselsettingen innenfor utvinning avolje og gass og næringer som leverer til dennesektoren, har falt de siste kvartalene, se figur2.5A. Samtidig har veksten i sysselsatte holdt segoppe i andre sektorer som bygg og anlegg ogoffentlig forvaltning. Samlet sett har sysselsettin-gen fortsatt å øke, men i et lavere tempo enn tidli-gere. Det er usikkerhet om den videre utviklin-gen. Undersøkelser blant bedrifter peker i retningav en videre avdemping innen en del industrisek-torer fremover, særlig i oljetilknyttede virksomhe-ter. Det underbygges også av at antallet varsledeoppsigelser og permitteringer i disse næringenehar økt de siste månedene. Utsiktene i andre sek-torer er mer positive. I denne meldingen anslåsdet en vekst i sysselsettingen på ½ pst. i både 2015og 2016, mens det ventes at veksten tar seg oppigjen i 2017, se tabell 2.2.

Arbeidsstyrken har fortsatt å øke hittil i år.Mye av økningen skyldes at yrkesdeltakelsenblant unge har tatt seg opp igjen etter å ha avtattgjennom 2013 og 2014, se figur 2.5B. Slike sving-ninger i yrkesdeltakelsen blant unge kan ogsåskyldes utvalgsusikkerhet i Arbeidskraftundersø-kelsen (AKU). Samtidig er det tegn til at nettoinn-vandringen avtar, se boks 2.7. Over det siste tiåret

har innvandring bidratt til stor fleksibilitet iarbeidsstyrken og stått for om lag 70 pst. av opp-gangen i den samlede sysselsettingen, se figur2.5C. Innvandringen har sammen med aldring avbefolkningen også bidratt til at yrkesandelen harhatt en svakt avtakende tendens de siste årene.Erfaringer har vist at arbeidsstyrken varierer medetterspørselen etter arbeidskraft. Det vil i så fallkunne dempe utslagene i ledigheten. Anslagene idenne meldingen bygger på at arbeidsinnvand-ringen, særlig korttidsinnvandringen, blir noelavere fremover. Samlet sett anslås en vekst iarbeidsstyrken på 1¼ pst. i 2015 og ½ pst. i 2016.

Arbeidsledigheten har økt det siste året. Antallregistrerte ledige ved NAV-kontorene har først ogfremst økt i regioner med sterk tilknytning tiloljenæringen og blant personer som har bak-grunn fra ingeniør- og IKT-fag og industri. Isamme periode har ledigheten avtatt i flere andrefylker og yrkesgrupper. Samlet sett har den regis-trerte ledigheten kun vist en liten oppgang detsiste året, mens arbeidsledigheten, slik den målesi AKU, har tatt seg raskere opp, se figur 2.5D.AKU fanger i større grad opp nykommere iarbeidsmarkedet som ikke har rett på dagpengerhos NAV. Tall for 2. kvartal viste at to tredeler avoppgangen i ungdomsledigheten i AKU det sisteåret skyldtes at flere søkte jobb ved siden avskolegang og studier. Den ulike utviklingen i de toledighetsmålene er nærmere diskutert i boks 2.2.

1 Sysselsatte personer ifølge nasjonalregnskapet. Tilsvarer bosatte og ikke-bosatte personer som er sysselsatt i innenlandsk pro-duksjonsaktivitet.

2 Arbeidsstyrken ifølge AKU. Tilsvarer summen av antall sysselsatte og arbeidsledige personer bosatt i Norge. Ikke-bosatte lønns-takere sysselsatt i innenlandsk produksjonsvirksomhet inngår ikke i dette målet.

3 Tilsvarer arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i aldersgruppen.Kilder: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2.2 Utviklingen i arbeidsmarkedet. Prosentvis endring fra året før

Nivå2014

Årlig gj.snitt2007–2012 2013 2014 2015 2016 2017

Etterspørsel etter arbeidskraft:

Utførte timeverk, mill. . . . . . . . . . . . . . . . 3 920 1,7 0,7 1,6 0,7 0,7 0,2

Sysselsetting, 1000 personer 1. . . . . . . . . 2 747 1,6 1,2 1,1 0,5 0,5 0,9

Tilgang på arbeidskraft:

Befolkning 15–74 år, 1000 personer . . . . 3 850 1,6 1,5 1,4 1,2 … …

Arbeidsstyrken, 1000 personer 2 . . . . . . . 2 734 1,5 1,0 1,1 1,3 0,6 0,8

Nivå:

Yrkesandel (15–74 år) 3 . . . . . . . . . . . . . 72,4 71,2 71,0 71,1 70,7 70,5

Yrkesandel (15–64 år) 3 . . . . . . . . . . . . . . 78,7 78,3 78,1 … … …

AKU-ledige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,1 3,5 3,5 4,4 4,5 4,2

Registrerte arbeidsledige. . . . . . . . . . . . . . . 2,4 2,6 2,8 2,9 3,2 3,1


Tilgangen av nye arbeidssøkere ved NAV-kon-torene har økt, og antallet ledige stillinger haravtatt hittil i 2015. Med svakere sysselsettingsut-vikling enn i årene bak oss og fortsatt vekst iarbeidsstyrken, ventes den registrerte ledighetenå ta seg litt opp det neste året. Utvidelsen av per-mitteringsordningen fra 1. juli kan også trekke iretning av flere registrerte ledige. Samtidig anslås

det at veksten i AKU-ledigheten vil dempes, slik atforskjellen i de to ledighetsmålene igjen reduse-res. Mens den registrerte ledigheten anslås tilknapt 3 pst. i 2015 og i underkant av 3¼ pst. i 2016,anslås AKU-ledigheten til om lag 4½ pst. i både2015 og 2016. Ledigheten ventes å avta igjen i2017, se tabell 2.2.

Figur 2.5 Arbeidsmarkedet1 Forretningsmessig tjenesteyting omfatter utleie av arbeidskraft. Mange arbeidsinnvandrere sysselsatt i industri og bygg- og

anleggsnæringen blir registrert i denne sektoren.2 Justert for brudd i 2006. Sesongjusterte kvartalstall.3 Personer på korttidsopphold er definert som personer som antas å oppholde seg i Norge i mindre enn seks måneder og derfor

ikke registreres i folkeregisteret. Det kan inkludere norske statsborgere.Kilder: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

B. Yrkesdeltakelse. 1000 personer og prosent av befolkningen2

0

1

2

3

4

5

0

1

2

3

4

5

2000 2003 2006 2009 2012 2015

AKU-ledighetRegistrert ledighetAKU-ledighet (gj.sn.siste 25 år)Registrert ledighet (gj.sn.siste 25 år)

Arbeidsmarkedet

D. Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken. Sesongjusterte månedstall

A. Sysselsatte etter næring. Sesongjusterte tall. Indeks. 1. kvartal 2010=100

C. Vekst i sysselsatte etter bostatus fra 2004. 4. kvartal hvert år. 1000 personer

0

100

200

300

400

500

0

100

200

300

400

500

2004 2006 2008 2010 2012 2014

Personer på korttidsopphold

Bosatte innvandrere

Befolkningen ekskl. innvandrere

55

60

65

70

75

2250

2500

2750

3000

2000 2003 2006 2009 2012 2015

Arbeidsstyrke(venstre akse)Yrkesandel 15-74 år(høyre akse)

85

90

95

100

105

110

115

120

125

130

85

90

95

100

105

110

115

120

125

130

2010 2011 2012 2013 2014 2015

TotaltForretningsmessig tjenesteyting¹

Offentlig forvaltning

Bygg og anleggVarehandelIndustri

Utvinning av olje og gass

Yrkesandel 15-24 år (høyre akse)

3


Boks 2.2 Ulik utvikling i AKU-ledighet og registrert ledighet

Over det siste året har arbeidsledigheten økt, menveksten er ulik i de to statistikkene for ledighet.Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) har ledig-heten økt med over 30 000 personer fra 2. kvartal2014 til 2. kvartal 2015. I samme periode viser regis-trert ledighet kun en økning på 4 000 personer.

Selv om de to statistikkene i stor grad define-rer arbeidsledighet likt1, skiller de seg fra hver-andre metodisk og tjener dels ulike formål. AKUer en spørreundersøkelse som retter seg mot etutvalg av befolkningen, og er bygd opp etter ret-ningslinjer som gjør den internasjonalt sammen-liknbar. Registrert ledighet er hentet fra NAVsregister og er en fulltelling. For å motta dagpen-ger og/eller annen oppfølging fra NAV-konto-rene, for eksempel arbeidsmarkedstiltak, måman registrere seg som ledig annenhver uke.

I grove trekk har ledighetsstatistikkene fulgthverandre gjennom konjunkturforløpene, sefigur 2.5D. Som gjennomsnitt over de siste 15årene utgjør registrert ledighet om lag 80 pst. avAKU-ledigheten. I perioder hvor ledigheten økereller avtar sterkt, vil de kortsiktige utslagenelikevel variere mellom de to datakildene. Noe avavviket skyldes usikkerheten som kommer av atAKU er en utvalgsundersøkelse og derfor harflere tilfeldige utslag. For et ledighetsnivå på omlag 100 000 personer, opererer SSB med en feil-margin på +/-12 000.

For å vurdere i hvor stor grad de to ledighets-målene overlapper hverandre har SSB sett nær-mere på samsvaret mellom ulike grupper AKU-ledige og arbeidssøkere registrert ved NAV-kon-

torene. Figur 2.6A viser at knapt 40 000 personerble kategorisert som arbeidsledige i begge statis-tikkene i 2. kvartal 2015. Noe av differansen mel-lom de to målene er ungdom og andre nykom-mere på arbeidsmarkedet som ikke har krav pådagpenger og dermed har svake insentiver til åregistrere seg på et NAV-kontor som arbeidsledig.Videre vil en del AKU-ledige være registrert hosNAV under andre kategorier enn helt arbeidsle-dig, for eksempel som tiltaksdeltaker eller mednedsatt arbeidsevne. Motsatt kan registrerteledige svare slik at de blir definert som sysselsatteller utenfor arbeidsstyrken i AKU.

Forskjellen mellom de to statistikkene varsærlig stor i 2. kvartal i år. Figur 2.6B viser athalvparten av oppgangen i AKU-ledigheten detsiste året skyldtes økt ledighet i aldersgruppen15–24 år. Samtidig avtok antallet registrerteledige i denne aldersgruppen. AKU fanger istørre grad opp unge som søker feriejobb ellerjobb etter fullført utdanning. To tredeler av opp-gangen i ungdomsledigheten i AKU siden 2.kvartal i fjor skyldtes at flere søkte jobb vedsiden av skolegang og studier. De fleste ønsketdeltidsjobb ved siden av studier.

1 AKU definerer arbeidsledighet ut fra at man har søktarbeid de siste fire ukene og er klar til å ta arbeid innen touker. I tillegg må man ikke ha hatt inntektsgivende arbeidi mer enn én time i undersøkelsesuken og være registrertbosatt i Norge. For å bli registrert som helt ledig må mande siste to ukene ha meldt seg ledig hos NAV og være heltuten inntektsgivende arbeid. Det er ikke et krav å værebosatt ifølge folkeregisteret.

Figur 2.6 Ulik utvikling i AKU-ledighet og registrert ledighet

Kilder: Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå.

-2

0

2

4

6

8

10

12

14

16

-2

0

2

4

6

8

10

12

14

16

Under25 år

25-39 år 40-59 år 60-74 år

Helt ledige hos NAV

Ledige i AKU

0

50

100

150

200

0

50

100

150

200

Helt ledige hos NAV Ledige i AKU

Ulik utvikling i AKU-ledighet og registrert ledighet

Øvrig differanse

Tiltaksdeltaker eller med nedsatt arbeidsevne hos NAV

Utenfor arbeidsstyrken i AKU

Sysselsatt i AKU

Arbeidsledige i begge statistikker

B. Endring antall ledige fra 2. kvartal 2014 til 2. kvartal 2015. 1000 personer

A. Sammenlikning av AKU-ledige og NAVsregister. 2. kvartal 2015. 1000 personer


2.3 Internasjonal økonomi

Gjeninnhentingen etter den globale finanskrisen i2008 og 2009 har vært svak, og veksttakten i ver-densøkonomien er fremdeles lavere enn gjennom-snittet for de siste 20 årene. Ubalanser som byg-get seg opp i forkant av og under krisen, setterfortsatt sitt preg på utviklingen. I mange land erutnyttelsen av produksjonskapasiteten lavere ennfør krisen og arbeidsledigheten høyere. I de tradi-sjonelle industrilandene kan den svake utviklin-gen i investeringene ha bidratt til å svekke poten-sialet for vekst på lengre sikt.

Det anslås at veksten i BNP hos Norges han-delspartnere tiltar fra 2,2 pst. i år til 2,4 pst. nesteår. Utviklingen skyldes i hovedsak bedring i detradisjonelle industrilandene. USA og Storbritan-nia leder an med vekst drevet av husholdningeneskonsum. Også i Sverige har innenlands etterspør-sel etter varer og tjenester bidratt til raskere vekstdet siste halvannet året. I euroområdet er vekstenfremdeles moderat, tross kraftig bedring i særligkriserammede land som Irland og Spania. Vekstenhar tatt seg litt opp i Tyskland, mens den holderseg lav i Frankrike og Italia. BNP i eurolandeneunder ett er fortsatt lavere enn før krisen. I Japan

1 Norges 25 viktigste handelspartnere sammenveid med andeler av norsk eksport av tradisjonelle varer.2 Norges 25 viktigste handelspartnere sammenveid med konkurranseevnevekter fra OECD.3 I prosent av arbeidsstyrken.4 Sammenveid ved hjelp av kjøpekraftspariteter (PPP).Kilder: OECD, IMF, nasjonale kilder og Finansdepartementet.

Tabell 2.3 Hovedtall for internasjonal økonomi. Prosentvis endring fra året før

2013 2014 2015 2016 2017

Bruttonasjonalprodukt:

Handelspartnerne1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,3 2,2 2,2 2,4 2,7

Euroområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -0,3 0,9 1,5 1,7

USA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 2,4 2,5 2,7

Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,3 2,4 2,8 2,9

Japan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,6 -0,1 0,5 1,0

Kina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,7 7,3 6,6 6,3

Konsumpriser:


Euroområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,4 0,4 0,1 1,0

USA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 1,6 0,1 1,5

Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,9 0,5 0,9 2,0

Japan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,4 2,7 0,9 0,5

Arbeidsledighet3:


Euroområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,9 11,5 11,0 10,5

USA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,4 6,2 5,4 4,9

Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,0 7,9 7,4 7,2

Japan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,0 3,6 3,4 3,4

Memo:

BNP-vekst i verdensøkonomien4 . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,3 3,4 3,1 3,6

Herav:

Fremvoksende økonomier4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,0 4,7 3,9 4,5

OECD-området4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,4 1,8 2,0 2,3


holdes veksten tilbake av svak utvikling i ekspor-ten og i husholdningenes konsum.

Mens fremvoksende økonomier fremdelesbidrar mest til veksten i verdensøkonomien, harveksten i disse økonomiene sett under ett avtatthvert år siden 2010. I Kina ligger det an til vekstra-ter som er betydelig lavere enn i årene før finans-krisen. Det er usikkerhet om den videre utviklin-gen i kinesisk økonomi, se boks 2.3. Lave råvare-priser, svak utvikling i investeringene og inn-stramminger i den økonomiske politikken har førttil at både Russland og Brasil har hatt fall i BNP sålangt i år. I India har derimot lavere råvareprisergitt store bytteforholdsgevinster og bidratt til fort-satt sterk vekst i innenlands etterspørsel og pro-duksjon.

Det kraftige fallet i oljeprisen siden i fjor som-mer vil fortsette å løfte veksten i verdensøkono-mien selv om mange oljeeksporterende landpåvirkes negativt. Styringsrenter nær null ogkvantitative pengepolitiske tiltak, særlig i de tradi-sjonelle industrilandene, støtter også opp underden økonomiske aktiviteten. Også mindre til-strammende finanspolitikk enn i tidligere år vilbidra positivt.

Arbeidsmarkedet er i bedring flere steder. Ieuroområdet har sysselsettingen tatt seg noe oppdet siste halvannet året, men ledigheten er frem-deles på et høyt nivå, se figur 2.7B. Høy ledighetover tid har ført til at mange har mistet fotfestet iarbeidsmarkedet. Til tross for at veksten i syssel-settingen i OECD-området har tatt seg opp desiste par årene, er lønnsveksten fremdeles lav. IUSA og Storbritannia er veksten i sysselsettingensterk, og ledigheten har falt markert de sisteårene. Fallet gjenspeiler økt økonomisk aktivitet,men særlig i USA er nedgangen i ledigheten for-sterket ved at mange i arbeidsdyktig alder hartrukket seg ut av arbeidsstyrken. For Norges han-delspartnere anslås arbeidsledigheten å avta tilknapt 7 pst. av arbeidsstyrken i år og 6½ pst. nesteår.

Fallet i oljeprisen har bidratt til å dempe pris-veksten i OECD-landene det siste året. I flere landhar også bevegelser i valutakursene virket inn påinflasjonen gjennom endringer i prisene på impor-terte varer. Prisveksten i USA og flere europeiskeland har stabilisert seg på et lavt nivå. Nedgangeni oljeprisen over sommeren ventes å slå ut i kon-sumprisene i løpet av de neste månedene. På littlengre sikt vil høyere kapasitetsutnyttelse troligbidra til at veksten i konsumprisene tar seg opp.For Norges handelspartnere anslås veksten i kon-sumprisene å avta fra om lag 1½ pst. i fjor til noe

over 1 pst. i år. Neste år vent

Meld. St. 1 (2015–2016) - Regjeringen.no...2015–2016 Meld. St. 1 7 Nasjonalbudsjettet 2015...

Documents

Transcript of Meld. St. 1 (2015–2016) - Regjeringen.no...2015–2016 Meld. St. 1 7 Nasjonalbudsjettet 2015...