Meld. St. 19 (2014–2015) - Regjeringen.no · 2015. 3. 25. · Meld. St. 19 (2014–2015) Melding...

Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter

Bestilling av publikasjoner

Meld. St. 19(2014–2015)

Melding til Stortinget

Meld

. St. 19

(20

14

–20

15

)Folkehelsem

eldingen

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 20 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Linda Astor/Grafisk Form AS

Trykk: 07 Aurskog AS – 03/2015

MILJØ

MERKET

241 Trykksak 37

9

Forord

Ved Mental Helse

Et åpent samfunn

Et godt samfunn er et samfunn der vi tar vare påhverandre. Der vi tør prate åpent om det som ervanskelig.

Åpenhet. Veien til bedre helse går gjennomåpenhet. Der depresjon og influensa er likestilt.Der også menn prater om følelser og er i stand tilå åpne seg om psykiske utfordringer. Altformange bærer det vonde i stillhet, noe som kan for-sterke lidelsen. Å likestille og inkludere psykiskhelse som en del av folkehelsearbeidet er et viktigskritt mot mindre stigmatisering og tabu.

Normalisering. Nesten halvparten av oss opp-lever en psykisk lidelse i løpet av livet. Da snakkervi ikke om en obskur erfaring for de få, men noesom angår oss alle, enten som pasient eller pårø-rende. Det kan være skremmende å oppleve men-tale lidelser, men det er også aldeles normalt. Psy-kisk helse er i dag et unødvendig utilgjengeligtema, godt hjulpet av et knusktørt fagspråk og etblytungt alvor. Egentlig angår det oss alle, barn,unge, voksne som eldre.

Forebygging. Vi må ta vare på de som er blittsyke, men vi må også skape et samfunn som frem-mer helse og forebygger sykdom. Så må vi fangeopp de som er i ferd med å bli syke. Vi må legge tilrette for at alle har noen å prate med når de tren-ger det. Veien til samtaleterapi blir stadig kortere.

Vi kan spares for mye lidelse om vi tilbyr nok tera-peutetiske tilbud. Det må være et mål å redusereall unødvendig medisinbruk. Så må det være vårambisjon at alle har noen å prate med når de behø-ver det. Før det skjer noe. Spesielt gjelder dettebarn og unge.

Livsfaser. Vi må ta hensyn til de forskjelligefasene livet gir. De eldres psykiske helse er etunderkjent kapittel i norsk helsearbeid. Vi leverlange liv og må ha større fokus på å fremme hel-sen til mennesker som trer ut av arbeidslivet. Vimå tillate større deltakelse utover pensjonsalder,og samtidig legge til rette for en sunn, mentalalderdom.

Medvirkning. Den beste helsetjenesten er densom inkluderer både pasient og pårørende ibehandlingsforløpet. Innen rus og psykisk helseer dette særlig viktig, fordi lidelsene ofte er såpassaltoverskyggende. Her må vi ha som mål å invol-vere psykisk syke, rusavhengige og deres pårø-rende i størst mulig grad, på alle nivåer. Bare slikfår brukerne en større innvirkning over politik-ken. Et samfunn som involverer sine borgere er etlevende samfunn.

Anlov P. Mathiesen

Innhold

1 En folkehelsepolitikk som skaper muligheter ............. 9

1.1 Bedre helse, men nye utfordringer .................................... 13

1.2 Nasjonale mål ................................. 141.3 Nasjonale tiltak og virkemidler .... 161.4 Avgrensning og innretting ............ 161.5 Sammendrag .................................. 17

Del I Nye innsatsområder i folkehelsepolitikken ................ 21

2 Psykisk helse i folkehelsearbeidet .................... 23

2.1 En strategi for å ivareta psykisk helse på tvers av sektorer ............. 23

2.2 Oppvekstvilkår som fremmer psykisk helse .................................. 25

2.2.1 Bedre psykososialt læringsmiljø og forebygging av mobbing .......... 26

2.2.2 Frivillighet, kultur og fritid ........... 292.2.3 Foreldre og familie ........................ 302.2.4 Vold og seksuelle overgrep

i nære relasjoner ............................ 332.3 Arbeid og psykisk helse ................ 342.3.1 Arbeidsmiljø som fremmer

psykisk helse .................................. 352.3.2 Oppfølgingsplan for arbeid

og psykisk helse ............................. 362.3.3 Raskere tilbake i jobb .................... 372.4 Forebygge ensomhet .................... 392.5 Bekjempe fordommer

og stigmatisering ........................... 402.5.1 Diskriminering og utenforskap .... 402.5.2 Stigma og psykisk helse ................ 412.6 Mer vekt på psykisk helse og

forebygging i helseog omsorgs-tjenesten .......................................... 42

2.7 Bedre oversikt over befolkningens psykisk helse ........ 46

2.7.1 Data om livskvalitet og trivsel ...... 462.7.2 Psykisk helse i Nasjonalt

sykdomsbyrdeprosjekt .................. 472.7.3 Register for psykiske lidelser

og ruslidelser .................................. 47

3 Helsevennlige valg ...................... 493.1 Prinsipper for arbeidet

med helsevennlige valg ................. 493.2 Fysisk aktivitet ............................... 523.2.1 Økt fysisk aktivitet

i opplæringen ................................. 52

3.2.2 Tilrettelegge for en aktiv hverdag ............................................ 54

3.2.3 Samarbeid med frivillige og private aktører ........................... 56

3.2.4 Motivere til fysisk aktivitet ............ 593.2.5 Fysisk aktivitet i helse-

og omsorgstjenestene .................... 593.3 Kosthold .......................................... 623.3.1 Videreføre og styrke samarbeid

med matvarebransjen .................... 623.3.2 Bedre praktiske ferdigheter

og økt kunnskap ............................. 643.3.3 Barnehage og skole ....................... 663.3.4 Ernæring i helse-

og omsorgstjenesten ...................... 683.3.5 Prisvirkemidler på matvarer ......... 703.4 En ny tobakksstrategi .................... 713.4.1 Mer effektive lovreguleringer ....... 723.4.2 Massemediakampanjer .................. 733.4.3 Hjelp til å slutte ............................... 733.4.4 Gjøre tobakk mindre tiltrekkende

på barn og unge .............................. 743.4.5 Redusere passiv røyking ............... 753.5 Alkohol, andre rusmidler

og avhengighet ............................... 763.5.1 Bidra til en ansvarlig alkohol-

politikk ............................................. 763.5.2 Styrke arbeidslivet som arena

for rusmiddelforebygging ............. 793.5.3 Tidlig innsats – mulighetens

øyeblikk? ......................................... 803.5.4 Sikre et lavt narkotikaforbruk ....... 823.5.5 Styrke innsatsen mot doping

som samfunnsproblem .................. 823.5.6 Se problematisk spillatferd

i sammenheng med rusmiddel-politikken ........................................ 83

4 Aktive eldre .................................. 854.1 Felles ansvar på tvers

av generasjonene ............................ 854.2 Endre holdninger til eldre ............. 874.2.1 Holdninger til arbeidsdeltakelse .. 874.2.2 Forebygge stereotypier

og diskriminering ........................... 874.3 Et lengre og mer inkluderende

arbeidsliv ......................................... 884.3.1 Arbeidsmiljø og livsfasepolitikk

skal fremme et lengre yrkesliv ..... 884.3.2 Kompetanse- og karriereutvikling

gjennom hele arbeidslivet ............. 89

4.3.3 Redusere helserelatert avgang fra arbeidslivet ................................ 91

4.3.4 Aldersgrenser ................................. 914.3.5 Et pensjonssystem som stimulerer

yrkesaktiviteten .............................. 924.4 Et samfunn for deltakelse

og inkludering ................................ 934.4.1 Frivillighet bidrar til aktive liv ...... 934.4.2 Lokalsamfunn som gjør plass

for aktive eldre ............................... 954.4.3 Boliger som er gode å bli gamle i .. 964.4.4 Tilgjengelig og sikker transport ... 974.5 Teknologi og innovasjon – styrker

produktivitet og deltakelse ........... 984.6 Helse- og omsorgstjenesten skal

fremme aktive liv ........................... 994.6.1 Styrke arbeidet med livsstils-

endring ............................................ 994.6.2 En helhetlig tilnærming ................ 1014.6.3 Helse- og omsorgstjenesten

må planlegge for en aldrende befolkning ....................................... 101

4.7 Mer kunnskap om eldre-befolkningen ................................... 103

Del II Videreutvikle det tverr-sektorielle folkehelsearbeidet .. 105

5 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett .............................. 107

5.1 Grunnleggende økonomisk og sosial trygghet .......................... 107

5.2 Trygge oppvekstvilkår ................... 1095.2.1 Familiepolitikken ........................... 1095.2.2 Barnehage og grunnopplæring .... 1105.3 Sosial boligpolitikk ........................ 1125.4 Tilknytning til arbeidslivet ............ 1135.4.1 Et arbeidsliv for alle ....................... 1145.4.2 Redusere sykefraværet og avgang

fra arbeidslivet ................................ 114

6 Lokalsamfunnsutvikling, miljø og helse .............................. 116

6.1 Nærmiljø- og lokalsamfunns-utvikling .......................................... 116

6.1.1 Nærmiljøet en viktig arena for folkehelsearbeid ....................... 116

6.1.2 Nærmiljøsatsinger og utviklings-arbeid .............................................. 118

6.1.3 Områdesatsinger ........................... 1186.1.4 Helsefremmende transport-

løsninger ......................................... 1196.2 Arbeidsmiljøet i barnehager

og skoler ......................................... 1196.3 Antimikrobiell resistens ................ 122

6.4 Nasjonale mål for trygt drikkevann ...................................... 124

6.5 Mattrygghet .................................... 1266.6 Trygg hverdag, trygt miljø, trygge

produkter ........................................ 1286.7 Redusere eksponeringen

for radon .......................................... 1296.8 Forebygge skader og ulykker ....... 1306.9 Seksuell helse ................................. 133

7 Støtte til folkehelsearbeidet i kommunene ............................... 135

7.1 Styrke kapasitet og kompetanse ... 1357.1.1 Program for folkehelsearbeid

i kommunene .................................. 1357.1.2 Sterkere faglig støtte

til kommunene ................................ 1367.2 Utvikle og spre metoder

og verktøy ....................................... 1367.2.1 Helsedata på kommunenivå .......... 1377.2.2 Mer systematisk utvikling

og formidling av kunnskap ............ 1387.3 Bedre oversikt og mer koordinerte

statlige føringer .............................. 1407.3.1 Følge utviklingen i lokalt

og regionalt folkehelsearbeid ....... 1407.3.2 Statlige føringer .............................. 141

8 Kunnskapsbasert folkehelse-arbeid ............................................. 142

8.1 Helsedata og helseanalyser ........... 1428.1.1 Helseregistre og biobanker ........... 1428.1.2 Befolkningsundersøkelser ............ 1448.1.3 Andre datakilder ............................. 1458.1.4 Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt .. 1458.2 Forskning og utvikling .................. 1468.3 Kunnskapsbasert praksis .............. 1488.3.1 Evaluering og kunnskaps-

oppsummering ................................ 1488.3.2 Verktøy for å integrere helse-

hensyn i samfunnsutviklingen ...... 149

Del III Om helsetilstanden og folkehelsearbeidet ................. 151

9 Om helsetilstanden og folkehelsearbeidet ................. 153

9.1 Helsetilstand og folkesykdommer .. 1539.1.1 Sosiale ulikheter i helse ................. 1539.1.2 Kjønnsforskjeller i helse ................ 1549.1.3 Psykiske plager og lidelser ........... 1559.1.4 Selvmord ......................................... 1579.1.5 Ikke-smittsomme sykdommer ...... 1579.1.6 Smittsomme sykdommer .............. 160

9.2 Forhold som påvirker helse og levealder .................................... 160

9.2.1 Sosiale forhold og levekår ............. 1609.2.2 Sosial støtte og sosial utstøting .... 1619.2.3 Vold og overgrep ........................... 1629.2.4 Levevaner ....................................... 1639.2.5 Miljøfaktorer ................................... 1689.3 Barn og unges helse ...................... 1719.4 Eldres helse .................................... 1749.5 Helse og levevaner i den samiske

befolkningen ................................... 176

9.6 Helsen i innvandrerbefolkningen .. 1789.7 Status for folkehelsearbeidet ........ 1799.7.1 Sterkere institusjonalisering og

bredere forankring ......................... 1799.7.2 Positiv utvikling i det lokale

folkehelsearbeidet .......................... 179

10 Økonomiske og administrative konsekvenser ............................... 181

Meld. St. 19(2014–2015)

Melding til Stortinget

FolkehelsemeldingenMestring og muligheter

Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet 27. mars 2015, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 En folkehelsepolitikk som skaper muligheter

Regjeringen vil styrke det forebyggende helsear-beidet. Psykisk helse skal få en større plass i folke-helsearbeidet, arbeidet med livsstilsendring skalfå en ny og mer positiv vinkling, og vi vil utvikle enny og moderne eldrepolitikk som retter oppmerk-somheten mot betydningen av aktiv aldring.

Vi vil utvikle en folkehelsepolitikk som skapermuligheter og forutsetninger for at hver enkelt avoss kan mestre eget liv. God helse er en av våreviktigste ressurser, både som samfunn og somenkeltindivider. Men god helse er ikke bare fra-vær av sykdom, det handler også om å mestrelivets utfordringer. Mestring gir livsglede, meningog overskudd, også når vi rammes av sykdom.Det er derfor viktig at vi legger til rette for at folkkan leve et godt liv med sykdom og funksjonstap.Folkehelsearbeid handler både om å fremme livs-kvalitet og trivsel, gjennom deltakelse i sosialt fel-lesskap som gir tilhørighet og opplevelse av mest-ring, og om å redusere risiko for sykdom, funk-sjonsnedsettelse, psykiske og sosiale problemer.

Regjeringen vil inkludere psykisk helse somen likeverdig del av folkehelsearbeidet. Flere skal

oppleve god psykisk helse og de sosiale forskjel-lene i psykisk helse skal reduseres. Vi vil skape etsamfunn som i større grad fremmer psykisk helsegjennom å legge mer vekt på forhold i omgivel-sene som fremmer mestring, tilhørighet og opple-velse av mening. Tiltak for å fremme psykiskhelse og forebygge ensomhet er derfor en viktigdel av folkehelsepolitikken. Sosial støtte er detmotsatte av ensomhet. Det innebærer å få kjærlig-het og omsorg, å bli aktet og verdsatt og å tilhøreet fellesskap. Regjeringen vil i samarbeid med fri-villig sektor mobilisere til en felles innsats for åforebygge ensomhet og bidra til sosial støtte. Deter spesielt viktig å rette innsatsen mot på barn ogunge og eldre.

Et samfunn som legger bedre til rette for godehelsevalg er en forutsetning for at den enkelteskal kunne ta mer ansvar for egen helse. Regjerin-gen vil gjøre sunne valg enkle og det naturligevalg for alle. Tilrettelegging for fysisk aktivitet erviktig og må skje i alle sektorer. Befolkningen skalfå bedre og mer målrettet informasjon om sam-menhengen mellom kosthold og helse. Matvare-

10 Meld. St. 19 2014–2015Folkehelsemeldingen

bransjen har et stort ansvar for å utvikle, gjøre til-gjengelig og markedsføre sunne produkter.

I den nye folkehelsepolitikken skal vi ogsåsette aktive eldre på dagsorden, spre kunnskap ogintegrere perspektivet på tvers av politikkområ-der. Vi må få fram kunnskap om sammenhengenmellom arbeid og helse og synliggjøre betydnin-gen av helsefremmende og forebyggende arbeidfor sunn og aktiv aldring. Noe av det viktigste er åendre holdninger og vise at eldre kan være en storressurs både i arbeidslivet og på andre områder isamfunnet.

Folkehelsepolitikken er et ansvar på tvers avsektorer og samfunnsområder. Det handler om å

rette oppmerksomheten mot forhold som påvirkerhelsen. Både forhold som fremmer helse og for-hold som gir risiko for sykdom. En slik tilnær-ming bidrar til å synliggjøre at en rekke samfunns-sektorer har ansvaret for helseutfordringene.Regjeringen vil bygge videre på den tverrpolitiskeenigheten om de overordnede målene og de langelinjene i folkehelsepolitikken. En bred forankringer nødvendig fordi dette angår hele befolkningenog har betydning for helsetilstanden i mange årframover. Det er avgjørende at folkehelsetiltaksom berører forholdet mellom den enkeltes helseog frihet og fellesskapet har en god forankring ogoppslutning i samfunnet.

Tabell 1.1 Folkehelsetiltak på tvers av departementer

Ansvarlig departement Folkehelsetiltak

Arbeids- og sosial-departementet

Fremme lovforslag om å skjerme barn og unges inntekter når familiers behov for økonomisk stønad beregnes, Oppfølgingsplan om arbeid og psykisk helse, følge opp IA-avtalen, utvikle et beslutningsstøttesystem om sykmelding for fastleger, heve arbeidsmiljølovens aldersgrenser for opphør av arbeidsforhold.

Barne-, likestillings- og inkluderings-departementet

Strategi mot barnefattigdom, ny nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, storbyordningen som skal bidra til å bedre oppvekst- og levekår, tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, styrke det forebyg-gende arbeidet i regi av familievernet, introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, levekårsundersøkelse blant innvan-drere 2015-2017, ny stortingsmelding om likestillingspolitikken, ny stortingsmel-ding om familiepolitikken, ny stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen, vurde-ring av oppgave og ansvarsfordelingen i barnevernet, eget lovutvalg som skal vur-dere barnevernloven, vurdere utvidet vern mot aldersdiskriminering.

Finans-departementet

Omorganiseringen av skatte- og avgiftsforvaltningen vil bidra til å styrke Toll- og avgiftsetatens grensekontroll og dermed kunne styrke arbeidet mot smugling av tobakksvarer og rusmidler.

Helse- og omsorgs-departementet

Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, økt rekruttering av psykologer i kom-munene, legge fram en ungdomshelsestrategi, bedre det psykiske helsetilbudet til barn i barnevernsinstitusjoner, ordningen Raskere tilbake i jobb, møteplass for fol-kehelse i regi av Frivillighet Norge, samarbeid med frivillige organisasjoner om arbeid for å redusere ensomhet og bidra til aktive eldre, informasjonstiltak og kam-panjer for mer helsevennlige valg, styrke samarbeidet med matvarebransjen, inn-føre krav om standardiserte tobakkspakninger og forbud mot smakstilsetninger i røyketobakk, gjennomgå regelverket for barns arbeidsmiljø i barnehager og skoler, videreføre nasjonal ulykkesstrategi, videreføre strategien for å redusere radonek-sponering, legge fram en tverrsektoriell strategi mot antimikrobiell resistens, legge fram en gjennomføringsplan for nasjonale mål om vann og helse, utviklingsarbeid med sikte på å etablere et program for folkehelsearbeid i kommunene, etablere et register over psykiske lidelser og ruslidelser, utarbeide en strategi for en moderne eldrepolitikk, øke aldersgrense for autorisasjon for helsepersonell, styrke og sam-ordne aldersforskning,

2014–2015 Meld. St. 19 11Folkehelsemeldingen

Tabellen er ment som en illustrasjon på bredden i folkehelsearbeidet. Tiltakene er på ulikt detaljeringsnivå og oversikten er ikkeuttømmende.

Justis- og beredskaps-departementet

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner som blant annet omfatter modellforsøket i Stovner bydel for å bistå ofre, forebyggingspakke og tilskuddsordning, etablering av ny nettportal, femårig forskningsprogram om vold i nære relasjoner, bruk av risikovurderingsverktøyet SARA i alle politidistrikt og satsing på Statens barnehus, kriminalitetsforebyggende tiltak gjennom Handlingsplan for forebygging av krimi-nalitet, SLT (Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak), politi-råd og tilskuddsordning til kriminalitetsforebyggende tiltak, og Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Klima- og miljø-departementet

Friluftslivets år, ny stortingsmelding om friluftsliv, tilskudd til friluftslivsaktivitet, driftstilskudd til friluftsorganisasjoner og friluftsråd, sikring og tilrettelegging av fri-luftslivsområder, prosjekt med formål å kartlegge og verdsette av friluftslivsområ-der i hele landet, veiledning innenfor friluftsliv i nærmiljøet, nasjonale mål og hand-lingsplan mot støy, retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, grense for innendørs støy i forurensningsforskriften, grenseverdier for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften, nasjonale mål for lokal luftkvalitet og luftkvalitetskrite-rier, retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen, handlingsplan mot miljøgifter.

Kommunal- og moderniserings-departementet

Nærmiljø- og lokalsamfunnsutvikling for gode bomiljøer, oppvekstvilkår, universell utforming og medvirkning i planlegging, utviklingsavtaler på planområdet, krav i byggteknisk forskrift, universell utforming av IKT, tiltak for å øke digital deltakelse blant grupper med svake ikt-kunnskaper, kartlegge seniorpolitikk på virksomhets-nivå i staten.

Kultur-departementet

Regjeringens frivillighetserklæring, endring i tippenøkkelen for å øke spillemidler til idrettsformål, videreføre momskompensasjonsordningen, forskningsprosjektet om deltakelse og folkehelse

Kunnskaps-departementet

Satsing på kvalitet i barnehagene, bedre moderasjonsordninger og ny ordning med gratis kjernetid i barnehage for fire- og femåringer i familier med lavinntekt, lærer-løftet for å styrke lærernes kompetanse, Et lag rundt eleven, Psykisk helse i skolen, Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring og 0-24-samarbeidet rettet mot utsatte barn og unge, forsøk ved et utvalg ungdomsskoler med økt antall timer fysisk aktivitet og/eller kroppsøving, økt lærlingetilskudd, tilskudd til bedrif-ter som tar inn elever med særskilte behov, ny stortingsmelding om livslang læring.

Landbruks- og matdepartementet

Handlingsplan og godkjenningsordning for Inn på tunet, opplysningsarbeid om mat og matglede, tiltak for økt mattrygghet, tiltak mot antimikrobiell resistens, tiltak mot radioaktiv forurensing i matkjeden, tiltak for å redusere radoneksponering, tiltak for å redusere landbruksulykker, handlingsplan om plantevernmidler, gjødsel og kjemikalier, tilrettelegging for friluftsliv i skog og på landbrukseiendommer, arbeid med hest og kjæledyr, forskning på mat og helse.

Nærings- og fiskeri-departementet

Videreføre og utvikle kostholdsprogrammmet Fiskesprell, tilskuddsordning for å øke sjømatforbruket, spesielt hos barn og unge, forskning på fisk og sjømat og helse.

Samferdsels-departementet

Bymiljøavtaler, Nasjonal gåstrategi og Nasjonal sykkelstrategi, Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014–2017, tiltak for å redusere støy i samferdselssek-toren, grenseverdier og nasjonale mål for lokal luftkvalitet.

Tabell 1.1 Folkehelsetiltak på tvers av departementer

Ansvarlig departement Folkehelsetiltak


Mestring og helse

Et mestringsperspektiv på folkehelsepolitikkenhandler om å legge til rette for at alle gis forutset-ninger for å utnytte sine evner og muligheter. Nårvi skal legge til rette for at den enkelte kan ta meransvar for egen helse, må vi ta hensyn til at forut-setningene er forskjellige. All ny politikk måmåles opp mot dette – om det styrker eller svek-ker den enkeltes mestring og kontroll over egetliv.

Dersom de gode valg vi står ovenfor er vanske-lige mens de mindre gode valg er enkle, krevesdet mer av oss. Manglende overskudd til å mestrehverdagens mange utfordringer gjør ofte at vi vel-ger det som er enklest, selv om dette ikke er tilbeste for oss eller omgivelsene. Dette betyr at vibåde må styrke den enkeltes mestringsevne, ogsamtidig gjøre de gode valgene enkle. Vi må ikkeumyndiggjøre, men skape forutsetninger for at vikan ha kontroll i eget liv. Vi må utvikle velferds-samfunnet slik at det tilpasses den enkeltes behov,og slik at vi alle får mulighet til å utvikle det bestei oss. Dette krever en fornying som innebærer atindividene trer fram ut av massene – at vi skaperet velferdssamfunn som ikke passiviserer, men sti-mulerer.

Alle barn og unge må gis muligheter til mest-ring og utvikling. Det omfatter gode levekår, opp-vekstforhold som fremmer psykisk helse, mulig-heter for sunt kosthold og fysisk aktivitet i barne-hager og skoler, og tobakksfrie omgivelser.Grunnlaget for god helse og gode helsevaner leg-ges tidlig og får betydning gjennom hele livsløpet.Tiltak for å bekjempe barnefattigdom er en priori-tert oppgave. Det vil også bidra til å redusere sosi-ale forskjeller i helse. De fleste norske barn hargode oppvekstvilkår, men andelen barn som opp-lever langvarig inntektsfattigdom har økt. I perio-den 2009–2011 levde 7,6 prosent av alle barn iNorge under EUs lavinntektsgrense. De viktigsteinnsatsområdene for å bekjempe fattigdom er engod skole som utjevner sosiale forskjeller, åpentog inkluderende arbeidsliv og et sosialt sikker-hetsnett som omfatter alle innbyggere på like vil-kår.

Folkehelsearbeidet skjer i kommunene

Regjeringen legger fram folkehelsemeldingen førkommunevalget. Det er ingen tilfeldighet. Nasjo-nale tiltak, rammebetingelser og virkemidler eravgjørende for utviklingen av folkehelsearbeidet.Men det meste av folkehelsearbeidet skjer i kom-munene. Kommunene har virkemidler til å utvikle

gode lokalsamfunn som kan bidra til å skape enbedre hverdag for barn og unge. Kommunene ernær dagliglivet gjennom arenaer som barnehage,skole og helseog omsorgstjenester. God folke-helse fremmes i alle sektorer. Det er derfor viktigmed lokal politisk forankring av folkehelsearbei-det. Gjennom denne meldingen ønsker regjerin-gen å legge grunnlaget for god samordning mel-lom nasjonal politikk og kommunale planproses-ser.

Regjeringen vil legge til rette slik at kommu-nene får best mulig forutsetninger for å ivaretaansvaret for innbyggernes helse. Den nasjonalepolitikken skal støtte opp om folkehelsearbeidetlokalt og regionalt og sørge for god samordningmellom nasjonal politikk og kommunale planpro-sesser. Nasjonale myndigheter skal bistå kommu-nene med verktøy og kompetanse. Kommunenehar ansvar for å ha oversikt over folkehelseutfor-dringene og for å utforme mål og tiltak for åfremme befolkningens helse. I de fleste kommu-ner er det et språklig og kulturelt mangfold og deter derfor viktig med språk- og kulturkompetanse.Etter plan- og bygningsloven skal kommuneneivareta samisk samfunnsliv i planarbeidet.

Folkehelseprofilene er et slikt verktøy og etgodt utgangspunkt for å løfte folkehelsearbeidetinn på den politiske dagsorden i kommunene. Fol-kehelseinstituttet har siden 2012 publisert folke-helseprofiler for å hjelpe lokale myndigheter iarbeidet med å få oversikt over helsetilstanden ikommunen. Profilene inneholder statistikk ombefolkning, levekår, miljø, levevaner og helse ogsykdom. Maten vi spiser, vannet vi drikker, luftenvi puster inn, utformingen av boligområder ogandre miljøforhold virker inn på helse, livskvalitetog trivsel. Gjennom god planlegging og tilretteleg-ging kan kommunen bidra til å bedre folkehelsen.

Samarbeid med frivillige organisasjoner og private

Hvis vi skal møte utfordringene når det gjelder fol-kehelse er vi nødt til å samarbeide. Svært mye avdet som virker inn på helsen i befolkningen skjerutenfor helsesektoren. Og svært mye skjer uten-for offentlig sektor. Derfor trenger vi et bredtsamarbeid mellom offentlige, frivillige og privateaktører.

Samarbeid mellom frivillige organisasjoner ogmyndighetene er avgjørende for å videreutviklefolkehelsearbeidet. Frivillige organisasjoner nårmange vi ikke når gjennom offentlige tilbud og tje-nester. Regjeringen vil bygge opp under det frivil-lige engasjementet i folkehelsearbeidet, blantannet i samarbeid med friluftsråd og frivillige


organisasjoner om økt fysisk aktivitet og friluftslivfor alle. Frivillighet Norge og Helse- og omsorgs-departementet har gått sammen for å lage en nynasjonal møteplass for folkehelse som skal styrkesamarbeidet mellom frivillige organisasjoner ogmyndigheter. Vi vil legge til rette for et sterkeresamarbeid med frivillige organisasjoner på fleresamfunnsområder, for eksempel i forebyggendearbeid overfor barn og unge, aktivisering av eldre,i kriminalomsorg, kultur, idrett, friluftsliv, og nårdet gjelder kosthold og fysisk aktivitet.

Næringslivet er en samfunnsaktør med storinnflytelse på flere områder som berører befolk-ningens helse. Matvarebransjen er en viktig pre-missleverandør. Bransjen har et stort ansvar for åutvikle, tilgjengeliggjøre og markedsføre sunneprodukter og måltidsløsninger i butikker, kanti-ner, hurtigmatutsalg og serveringssteder. Der-som de store aktørene i matindustrien gårsammen om å utvikle sunnere matvarer medlavere innhold av salt, sukker og mettet fett, vil detgi resultater i kjøleskapet til hver enkelt av oss.Det gjelder både hos dem som synes det er lett åvelge sunt – og hos dem som synes det er vanske-lig. Det vil bedre kostholdet til hele befolkningen.For å støtte opp om bransjens arbeid og fremmeetterspørsel etter sunne matvarer, bidrar myndig-hetene til å fremme kostrådene til befolkningengjennom informasjonstiltak, nøkkelhullsmerketog krav til merking av matvarer.

Treningssenterbransjen er en viktig aktør for åfremme fysisk aktivitet i befolkningen. Sentreneligger gjerne gunstig plassert til arbeidsplasser ogboområder og er derfor lett tilgjengelig for folk.Stadig flere ungdom og unge voksne søker til tre-ningssentre som arena for fysisk aktivitet på friti-den. Med tilbud i over halvparten av landets kom-muner og personell med god kompetanse, vil tre-ningssentrene kunne være viktige bidragsytere tiløkt fysisk aktivitet i befolkningen.

Regjeringen vil utfordre aktørene i arbeidslivettil å ta et større ansvar for folkehelsearbeidet påarbeidsplassen. Rusmiddelforebyggende arbeider et eksempel på et område der arbeidslivetsorganisasjoner kan spille en viktig rolle.

En helhetlig helsepolitikk

I løpet av 2015 vil regjeringen ha lagt fram en hel-hetlig helsepolitikk for Stortinget. Høsten 2014kom den første årlige meldingen om kvalitet ogpasientsikkerhet. Nå kommer en ny folkehelse-melding og deretter stortingsmeldingene om pri-mærhelsetjenesten, legemiddelpolitikken ognasjonal helseog sykehusplan. I tillegg vil regje-

ringen legge fram en opptrappingsplan for rusfel-tet og en opptrappingsplan for habilitering ogrehabilitering.

En mer effektiv folkehelsepolitikk, bedrehelse- og omsorgstjenester, tidligere innsats, ogen videre utbygging av forebyggende helsetje-nester er nødvendig for å fremme befolkningenshelse og møte framtidens utfordringer i helse- ogomsorgstjenesten. Regjeringen vil skape en helse-og omsorgstjeneste med utgangspunkt i pasiente-nes behov og oppdatert kunnskap. Helse- ogomsorgstjenesten skal legge til rette for at folkholder seg friske lengst mulig, gi god behandlingog gi hjelp til å mestre livet med sykdom og lidel-ser.

1.1 Bedre helse, men nye utfordringer

Helsetilstanden i den norske befolkningen ersvært god. Levealderen er høy og vil øke fram-over. De sosiale ulikhetene i helse er imidlertidbetydelige. Levealderen har økt mest i gruppermed høy utdanning og inntekt og ført til størresosiale ulikheter i levealder. Mye tyder på at ulik-hetene nå er i ferd med å flate ut.

Norge rangeres fremst i internasjonale sam-menlikninger av trivsel og velferd. Likevel er psy-kiske plager og lidelser en stor folkehelseutfor-dring. Nesten en firedel av den voksne, norskebefolkningen har en diagnostiserbar psykisklidelse. Mellom en tredel og halvparten av befolk-ningen vil oppleve minst én periode med en diag-nostiserbar psykisk lidelse i løpet av livet. Depre-sjon er den psykiske lidelsen som gir flest tapteleveår. Depresjon gir økt risiko for tidlig død somfølge av hjerte- og karsykdom og infeksjonssyk-

Boks 1.1 Ti helseråd fra folk til folk

1. Vær deg selv2. Godta ufullkommenhet3. Skap gode, nære fellesskap4. Finn likevekt mellom arbeid, hvile og lek5. Bruk naturen som helsekilde6. Vær raus i møte med den andre7. Vis måtehold både med nytelser og plikter8. Se lyst på livet9. Tro og håp er helsekilder10. Spis sunt og gå eller løp tur, men med måte

Kilde: Helse på norsk: god helse slik folk ser det. Per Fugelli og Benedicte Ingstad. 2014.


dom. Psykiske plager og lidelser utgjør en økendeandel av den totale sykdomsbyrden både i Norgeog i resten av verden. Det henger sammen med atlevealderen og andelen eldre i befolkningen øker.

Det er imidlertid noen bekymringsfulleutviklingstrekk som kan tyde på at det de siste tiå-rene har vært en økning i psykiske plager blantbarn og unge. Det gjelder først og fremst depre-sjon og angst. I aldersgruppen 15 til 19 år har det iperioden 2004 til 2013 vært en sterk økning iantall som bruker antidepressiva. Kapasiteten itjenestetilbudet for unge er bygget ut og det harvært en sterk økning i antallet som får behandlingfor psykiske lidelser. Den største andelen av tidligdød og tapte kvalitetsjusterte leveår i den norskebefolkningen skyldes de ikke-smittsomme syk-dommene – som hjerte-karsykdommer, diabetestype 2, kroniske lungesykdommer og kreft.Fysisk aktivitet, sunt kosthold, røykfrihet ogmoderasjon i alkoholbruken vil gi god beskyttelseog redusere risiko for utvikling av kroniske syk-dommer.

Befolkningens fysiske aktivitet viser en nega-tiv trend. Dette gjelder også barn og unge. Drøyt2,5 millioner mennesker i den norske befolknin-gen oppfyller ikke de helsemessige anbefalingeneom fysisk aktivitet. Voksne bruker i gjennomsnittdrøyt ni timer av våken tid i ro. Stillesitting er enselvstendig risikofaktor for sykdom og helsepla-ger. Lengre perioder med stillesitting har negativehelseeffekter også for dem som ellers er mye ifysisk aktivitet.

Det har vært en positiv utvikling i det norskekostholdet de siste 30 år. Vi spiser mer grønnsa-ker og frukt, mens kostens innhold av sukker ogfett er redusert. Samtidig har inntaket av mettetfett, etter en periode med nedgang, igjen økt desenere årene. Økningen skyldes særlig inntak avkjøtt- og kjøttprodukter, fløte, smør og ost. Saltinn-taket er også for høyt og utgjør en vesentlig risikofor utvikling av hjerte- og karsykdommer. Kost-holdet innholder mindre fisk og annen sjømat ennhelsemyndighetene anbefaler. I følge et globaltsykdomsbyrdeprosjekt er usunt kosthold blant deviktigste risikofaktorene for sykdom i den norskebefolkningen.

Norge er det OECD-landet med størst reduk-sjon i andelen røykere i perioden 2000–2010. Like-vel er det fortsatt over 1 000 000 nordmenn somrøyker. Røyking er en av de viktigste årsakene tilfor tidlig død og sykdom i Norge. Hvert år dør6600 personer som følge av tobakksrelaterte syk-dommer.

Den registrerte alkoholomsetningen var rundt6,2 liter i 2013, som er 35 prosent høyere enn

nivået i 1993. Økningen siden 1993 har ført til enmarkert økning i alkoholrelatert sykelighet oginnleggelser i sykehus. Konsumet har særlig øktblant de over 50 år. Det totale alkoholkonsumet,det vil si både registret og uregistret forbruk, serut til å ha flatet ut siden 2008.

Økende levealder og store fødselskull etterandre verdenskrig medfører en aldrende befolk-ning. Det forventes en firedobling av antall 80 til89-åringer innen utgangen av dette århundret.Samtidig som befolkningen blir eldre, blir denogså friskere. En aldrende befolkning vil likevelføre til at det blir flere kronisk syke.

1.2 Nasjonale mål

Regjeringen bygger videre på den tverrpolitiskeenigheten om de overordnede rammene for folke-helsepolitikken. Det er bred enighet om de nasjo-nale målene:– Norge skal være blant de tre landene i verden

som har høyest levealder.– Befolkningen skal oppleve flere leveår med

god helse og trivsel og reduserte sosiale helse-forskjeller.

– Vi skal skape et samfunn som fremmer helse ihele befolkningen.

Målet om å øke forventet levealder skal først ogfremst nås ved å redusere tidlig død og ved åutjevne sosiale forskjeller i helse og levealder.Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisa-sjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- ogkarsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25prosent innen 2025. De globale målene for risiko-faktorer som er relevante for folkehelsepolitikkener:– Stoppe økningen i diabetes og overvekt– Minst 10 prosent reduksjon av skadelig bruk

av alkohol– 10 prosent reduksjon av forekomst av utilstrek-

kelig fysisk aktivitet– 30 prosent reduksjon i forekomst av tobakks-

forbruk– 25 prosent reduksjon av forekomst av forhøyet

blodtrykk– 30 prosent reduksjon i gjennomsnittlig inntak

av salt eller natrium

Regjeringen vil legge målene til grunn for utvik-ling av nasjonal politikk og styrke innsatsen påtvers av sektorer for en mer helsevennlig livsstil.Målene må tilpasses nasjonale forhold. Det er spe-


sielt behov for å supplere med mål som fanger opphelsefremmende faktorer som godt kosthold,gode måltidsvaner og fysisk aktivitet som kilde tiloverskudd og livsglede.

I Norge har vi definert tidlig død som død førfylte 75 år. Målet er integrert i det nasjonale folke-helsemålet ved at økningen i forventet levealderskal nås gjennom reduksjon av tidlig død og utjev-ning av sosiale forskjeller i dødelighet. Skal vi nåmålet om 25 prosent reduksjon i tidlig død må risi-koen knyttet til tobakk, alkohol, fysisk inaktivitet,usunt kosthold, overvekt og fedme reduseresbetydelig.

Målene og innsatsområdene må ses i sammen-heng med psykisk helse og trivsel. Psykisk helsepåvirker levevaner som igjen påvirker psykiskhelse og trivsel. Det gjør innsatsen for å fremmepsykisk helse og mestringsevne til et viktig inn-

satsområde for å forebygge livsstilssykdommer.Tilsvarende er livsstilsendring et viktig virkemid-del for å styrke den psykiske helsen.

Norge har forpliktet seg til å følge opp Verdenshelseorganisasjons globale handlingsplan for psy-kisk helse. Planen har seks globale mål for arbei-det med psykisk helse som er knyttet til planer ogpolitikk, lovverk, helsetjenester, helsefremmendeog forebyggende programmer, forebygging avselvmord, og informasjonssystemer og kunn-skap. Handlingsplanen bygger på seks prinsipper:Universelle tilbud, menneskerettigheter, kunn-skapsbasert praksis, et livsløpsperspektiv, tverrs-ektoriell tilnærming og at mestringsevnen til per-soner med psykiske problemer og lidelser skalstyrkes. Europaregionen i Verdens helseorganisa-sjon er omforent om en felles strategi for å utviklelandenes helsesystemer på dette området. I denne

Boks 1.2 Sosial ulikhet i Helse: En norsk kunnskapsoversikt

Kunnskapsoversikten er utarbeidet av et for-skerpanel ledet av professor Espen Dahl vedHøgskolen i Oslo og Akershus. Rapporten gir enoppsummering og analyse av forskningsbasertkunnskap om forhold som bidrar til sosial ulik-het i helse i Norge. Kunnskapsoversikten erbestilt av Helsedirektoratet på oppdrag fraHelse- og omsorgsdepartementet. Forskerpane-let anbefaler følgende prinsipper for å jevne utden sosiale gradienten i helse:– Vektlegge sosiale faktorer som påvirker

helse kombinert med tiltak for å begrensesosiale konsekvenser av sykdom

– Universelle tiltak rettet mot hele befolknin-gen

– Tidlig innsats– Påvirke handlingsbetingelsene for valg som

påvirker helse (gjøre sunne valg enklere ogusunne valg vanskeligere)

– Rette innsats mot flere faktorer samtidig ogmot flere ledd i årsakskjeden (tiltakspakker)

– Styrke kunnskapen om hvordan reformer ogtiltak påvirker helseforskjellene

De sosiale ulikhetene i helse beskrives som engradientutfordring, det vil si at ulikhetene ihelse er tilstede gjennom hele utdannings- oginntektshierarkiet. Rapporten innholder kon-krete anbefalinger på en rekke politikkområder:

Oppvekst og læring: Redusere fattigdom ibarnefamilier, styrke helsestasjons- og skolehel-setjenesten, redusere sosial ulikhet i bruk av

barnehager, tidlig innsats for å redusere frafallfra videregående skole, reformer i skolen måkomme de som trenger det til gode, sterkereoppfølging av ungdom med helseproblemer ogsosiale problemer

Arbeidsliv og arbeidsmiljø: Arbeidsrettedetiltak innenfor ordinært arbeidsliv, mer bruk avgradert sykmelding, innsats for å føre gruppermed nedsatt helse og lav utdanning tilbake tilarbeid, sikre de som står utenfor arbeidslivet til-strekkelig økonomi, sosiale arenaer ogmeningsfull aktivitet, bedre arbeidsmiljøet ogsatse mer på å forebygge helseproblemer i IA-arbeidet.

Økonomiske forskjeller: Fortsatt omforde-ling gjennom skatte- og overføringssystemet,styrket innsats mot sosial dumping, reduserefattigdom i barnefamilier.

Helsevaner: Aktiv bruk av pris for å påvirkevalg av sunn mat, regulering av salg og mar-kedsføring av usunne matprodukter rettet motbarn og unge, fortsatt høy pris på tobakk, vide-reføre og utvide en streng tobakkslovgivning,skreddersydde kampanjer og gratis tilbud omrøykeavvenning, restriktiv alkoholpolitikk, tilret-telegge det offentlige rom for å understøttefysisk aktivitet for alle.

Helsetjenester: Sosial ulikhet i helse må set-tes høyt på dagsorden, utvikle indikatorer påsosial ulikhet i helsetjenesten, starte et pilotpro-sjekt om gratis lege- og tannlegetjenester.


stortingsmeldingen er det spesielt lagt vekt på dethelsefremmende og forebyggende arbeid og tiltakfor å bedre kunnskap og oversikt over befolknin-gen psykiske helse.

Utjevne sosiale forskjeller i helse

Målet for folkehelsearbeidet er både å bedre gjen-nomsnittshelsen og redusere de sosiale forskjel-lene i helse. Skal vi redusere de sosiale forskjel-lene i helse er det behov for tiltak rettet inn mothele årsakskjeden, fra tiltak som er rettet direktemot bestemte livsstilsutfordringer (for eksempeltobakk), til tiltak som er rettet mot bakenforlig-gende faktorer som påvirker livssituasjonen (gjørdet vanskelig å slutte å røyke). Forskerpaneletsom i 2014 la fram en kunnskapsoversikt om sosialehelseforskjeller i Norge, omtaler dette som tiltaks-pakker. Videre bruker de begrepet differensiertuniversalisme for å synliggjøre at det er behov forå tilpasse universelle tiltak til utsatte grupper. Demest ressurssterke tar i større grad i bruk velferds-ordningene enn grupper med mindre ressurser.

1.3 Nasjonale tiltak og virkemidler

Regjeringens viktigste tiltak for å følge opp de nyeinnsatsområdene, styrke innsatsen rettet motbarn og unge og sørge for en bred satsing på fol-kehelse er å:

Satse på psykisk helse

– Sette i gang et utviklingsarbeid med sikte på åetablere et program for folkehelsearbeid i kom-munene med vekt på psykisk helse og rusfore-byggende arbeid rettet mot barn og unge

– Ta initiativ til en informasjonssatsing sammenmed frivillige organisasjoner og mobilisere tilsamarbeid for å forebygge ensomhet

– Styrke tilskuddsordninger for å bidra til at allebarn og unge skal ha mulighet til å delta i en fri-tidsaktivitet

– Etablere et register med data om psykiskelidelser og ruslidelser

– Målrette ordningen Raskere tilbake inn motpersoner med psykiske plager og muskel- ogskjelettlidelser

Fremme helsevennlig livsstil

– Legge prinsippene for å fremme helsevennligevalg til grunn for utforming av tiltak både i hel-sesektoren og i andre sektorer

– Styrke svømmopplæringen for alle barn– Iverksette forsøk ved et utvalg ungdomsskoler

der elevene vil få en økning i antall timer fysiskaktivitet og/eller kroppsøving i uken

– Styrke og videreføre samarbeid med matvare-bransjen blant annet gjennom helse- ogomsorgsministerens næringslivsgruppe

– Invitere til bredt samarbeid for økt praktiskkunnskap og ferdigheter om matlaging

– Innføre krav til standardiserte tobakksinnpak-ninger

– Stimulere stat og kommune som arbeidsgiveretil en ledelsesforankret rusmiddelpolitikk

Aktive eldre

– Utarbeide en strategi for en moderne eldrepo-litikk

– Heve arbeidsmiljølovens aldersgrense for opp-hør av arbeidsforhold fra 70 til 72 år

– Satse på eldres kompetanse, for eksempel vedå heve aldersgrensen for bortfall av helseperso-nells autorisasjon

Satse på barn og unge– Gjennomføre et kompetanseløft for kvalitet i

barnehage og skole– Bidra til at flere gjennomfører videregående

skole gjennom Program for bedre gjennomfø-ring i videregående opplæring og 0–24 samar-beidet rettet mot utsatte barn og unge

– Legge frem en strategi mot barnefattigdom– Foreta en gjennomgang og oppdatering av

regelverk for barn og unges arbeidsmiljø ibarnehager og skoler

– Følge opp En god barndom varer livet ut. Til-taksplan for å bekjempe vold og seksuelle over-grep mot barn og ungdom (2014–2017)

Tverrsektorielt folkehelsearbeid

– Lage en tverrsektoriell strategi mot antimikro-biell resistens

– Utvide innholdet i folkehelseprofilene meddata på bydelsnivå og flere data om forholdsom fremmer helse

1.4 Avgrensning og innretting

Denne stortingsmeldingen bygger videre påhovedlinjene i folkehelsepolitikken som det vartverrpolitisk tilslutning til da Stortinget behandletMeld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen.Det betyr at meldingen ikke dekker hele bredden


av folkehelsepolitikken. Regjeringen har valgt ålegge hovedvekten på ny politikk på områder somenten ikke har vært tilstrekkelig prioritert, ellersom vi mener krever nye løsninger. Det er bak-grunnen for at psykisk helse i folkehelsearbeidet,helsevennlige valg og aktive eldre er løftet fram.Det er videre lagt vekt på forebyggende arbeidrettet mot barn og unge. Meldingen har i tilleggen egen del om videreutvikling av det tverrsekto-rielle folkehelsearbeidet som inkluderer denbrede velferdspolitikken, miljø, helse og nærmiljø-arbeid, støtte til lokalt folkehelsearbeid og virke-midler for å styrke kunnskapsgrunnlaget.

Forebyggende arbeid i helseog omsorgstje-nesten vil i all hovedsak bli ivaretatt i den kom-mende stortingsmeldingen om primærhelsetje-nesten. I kapitlene om psykisk helse, helsevenn-lige valg og aktive eldre i denne stortingsmeldin-gen er det imidlertid korte omtaler av forebyg-gende arbeid i helseog omsorgstjenesten for åsynliggjøre helheten i folkehelsearbeidet. I stor-tingsmeldingen om primærhelsetjenesten vilregjeringen legge fram en politikk som skal bidratil at kommunale helseog omsorgstjenester utvi-kles i tråd med framtidens behov. Regjeringen villegge til rette for mer tverrfaglig samarbeid i kom-munene, økt kompetanse, god kvalitet og tidlighjelp. Tjenestene skal bidra til god helse og til atden enkelte kan mestre livets utfordringer.

Regjeringens innsats for å styrke rusfeltet vilbli fulgt opp i en ny opptrappingsplan som er plan-lagt fremmet for Stortinget i løpet av 2015. Planenvil i hovedsak være innrettet mot personer som eri ferd med å utvikle, eller allerede har etablert etrusmiddelproblem. Hovedinnsatsen vil bli rettetmot kommunesektoren.

Utfordringer som gjelder urfolk, nasjonaleminoriteter og innvandrere er ikke skilt ut someget tema, men er trukket inn i omtalen av utfor-dringer og virkemidler der det er relevant. Detsamme gjelder kjønnsforskjeller, likestilling ogantidiskriminering generelt.

Innsatsen i folkehelsepolitikken må innrettesslik at den ivaretar ulike gruppers behov, foreksempel når det gjelder fysisk tilgjengelighet,kulturell forståelse og språk. Grupper medurfolks-, minoritets- og innvandrerbakgrunn kre-ver særlig oppmerksomhet. Den samiske befolk-ningens behov må etterspørres og synliggjøresbåde i planlegging og utredning, og når beslutnin-ger fattes. Forpliktelsene i internasjonale konven-sjoner, nasjonal lovgivning og samarbeid medSametinget utgjør fundamentet i arbeidet for åbevare og utvikle samisk kultur.

Regjeringen vil i 2015 legge fram en stortings-melding om likestilling. Både kvinners og mennsutfordringer vil bli belyst, og meldingen vil ha ettydelig innvandrerperspektiv. Omtalen av kjønns-forskjeller i helse og påvirkningsfaktorer er inte-grert i Kapittel 9 Om helsetilstanden og folkehel-searbeidet. I dette kapitlet er det også korte opp-summeringer av helseutfordringer blant innvan-drere og i den samiske befolkningen. Innvandrer-gruppenes spesielle helseutfordringer er nærmereomtalt i Nasjonal strategi om innvandreres helse2013–2017.

1.5 Sammendrag

Psykisk helse i folkehelsearbeidet

Psykisk helse skal inkluderes som en likeverdigdel av folkehelsearbeidet. Flere skal oppleve godpsykisk helse og trivsel og de sosiale forskjellene ipsykisk helse skal reduseres. Bedre behandlings-tilbud og sterkere forebyggende arbeid i helse- ogomsorgstjenster er helt nødvendig. Men skal vilykkes må vi også løfte blikket utover helse- ogomsorgstjenesten og rette oppmerksomheten motlevekår, barnehager, skoleog læringsmiljø,arbeid og arbeidsmiljø, frivillig deltakelse og for-hold i nærmiljøet. Regjeringen vil styrke samar-beidet på tvers av sektorer for å skape et samfunnsom fremmer psykisk helse og trivsel. Psykiskhelse skal ivaretas bedre i det arbeidet som pågårfor å bygge opp kompetanse på og utvikle verktøyog modeller for folkehelsearbeid i kommunene.

Helsevennlige valg

Det skal bli enklere å velge sunt og hensynet til livog helse skal i større grad være et premiss forsamfunnsutviklingen. Norge har sluttet seg til Ver-dens helseorganisasjons mål om å redusere fortidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD)som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols ogkreft med 25 prosent innen 2025. Det er nødven-dig å tenke nytt samtidig som eksisterende virke-midler videreføres og utnyttes mer effektivt. Føl-gende prinsipper skal legges til grunn for arbeidetmed å fremme helsevennlige valg:– Det skal bli enklere for folk å velge helsevennlig– Barn og unge skal beskyttes særskilt– Folkehelsemål skal samordnes med andre sen-

trale samfunnsmål, som for eksempel klima,miljø, kunnskap og arbeid

– Innsats skal rettes inn for å styrke den enkeltesmestringsevne

– Virkemidler skal brukes effektivt


Prinsippene skal legges til grunn ved vurdering avtiltak, både i helsesektoren og andre sektorer.

Aktive eldre

Eldrepolitikken skal videreutvikles og regjeringenvil legge fram en samlet strategi for en moderneeldrepolitikk. Formålet er å fremme økt yrkesdel-takelse, aktivitet, helse, trygghet og solidaritetmellom generasjonene. Eldre mennesker somønsker det, skal få mulighet til å delta lenger iarbeidslivet. Regjeringen vil arbeide for økt yrkes-deltakelse ved å heve aldersgrensene i arbeidsli-vet, styrke seniorpolitikken og arbeide for etinkluderende arbeidsliv i dialog med partene iarbeidslivet. Strategien for en moderne eldrepoli-tikk skal også se på hvordan teknologisk utvik-ling, nærmiljøutvikling, transportpolitikk og bolig-politikk kan styrke eldres muligheter til å delta isamfunnet. Frivillig sektor og kulturliv vil få øktbetydning. Helse- og omsorgstjenesten skal leggemer vekt på forebyggende innsats, på å avdekkesykdom tidlig og å bidra til at eldre menneskerkan mestre livet med sykdom.

Sosialt sikkerhetsnett

Norge skal være et land med små forskjeller ogminimal fattigdom. Gode levekår og sosial inklu-dering er fundamentet for å nå målet om flereleveår med god helse og reduserte helseforskjel-ler. Sentrale elementer er grunnleggende økono-misk trygghet, tilknytning til utdanning ogarbeidsliv og trygge oppvekstvilkår.

Høy sysselsetting, universelle velferdsordnin-ger og et godt utbygd utdanningssystem harbidratt til færre fattige og jevnere inntektsforde-ling i Norge sammenliknet med andre land. Like-vel er det mennesker som står utenfor viktigesosiale arenaer blant annet på grunn av dårlig øko-nomi eller dårlige levekår. Regjeringen vil tettehullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dagfaller igjennom og sikre bedre vilkår særlig forbarn som vokser opp i fattige familier. Barns retttil en trygg oppvekst er grunnleggende.

Lokalsamfunnsutvikling, miljø og helse

Det er et mål å utvikle et mer helsefremmendemiljø og beskytte befolkningen mot miljøfarersom støy, luftforurensning, miljøgifter, stråling,dårlig inneklima, risiko for ulykker og skader, ogmat- og vannbårne sykdommer. Hensynet tilbefolkningens helse og trivsel skal få større plass isteds-, nærmiljø- og lokalsamfunnsutviklingen.

Gode lokalsamfunn har stor betydning for livskva-litet og utvikling av sosiale nettverk som bidrar tiltrivsel, tilhørighet og god helse.

Politikken på dette området bygger videre påde overordnede rammene fra Meld. St. 34 (2012–2013). Regjeringen vil i tillegg rette oppmerksom-heten mot områder som krever en særlig innsatsframover. Det gjelder arbeidet for å bedre barnsog unges arbeidsmiljø i barnehage og skole, inn-satsen mot antimikrobiell resistens, følge oppnasjonale mål på vannområdet, sikre et samfunnmed trygg mat, trygge produkter og reduserteksponering for miljøgifter, redusere eksponerin-gen for radon og fastsette sektorvise mål forreduksjon i skader og ulykker.

Støtte til lokalt folkehelsearbeid

Regjeringen vil trappe opp innsatsen og videreut-vikle nasjonale tiltak for å støtte det lokale folke-helsearbeidet. Det skal settes i gang et utviklings-arbeid i samarbeid med kommunesektoren medsikte på å etablere et program for folkehelsear-beid i kommunene. Utvikling av metoder og verk-tøy til bruk i folkehelsearbeidet er en viktig del avdenne innsatsen. Innholdet i kommunehelseprofi-lene skal utvides, den faglige støtten til kommu-nene skal styrkes og statlige føringer skal koordi-neres bedre.

Mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Et effektivt folkehelsearbeid av god kvalitet måbygge på kunnskap om helse og helseutfordrin-ger, hva som påvirker helsen og hvilke virkemid-ler og tiltak som har effekt. Det skal legges tilrette for en mer systematisk utvikling og bruk avforskningsbasert kunnskap i folkehelsearbeidet.Det krever gode helseanalyser, tiltaksforskningog systematisk vurdering av effekten av tiltakgjennom følgeforskning, evalueringer og kunn-skapsoppsummeringer. Det skal i større grad leg-ges til rette for utprøving og evaluering ved gjen-nomføring av nasjonale tiltak.

Om helsetilstanden og folkehelsepolitikken

Helsetilstanden i den norske befolkningen ersvært god. Levealderen er høy og vil øke fram-over. Norge rangeres fremst i internasjonale sam-menlikninger av trivsel og velferd. Likevel er desosiale forskjellene i helse fortsatt betydelige, psy-kiske plager og lidelser er en stor folkehelseutfor-dring, og sykdommer som delvis henger sammen


med livsstil og levevaner er blant de viktigste årsa-kene til tapte leveår.

Tall fra det globale sykdomsbyrdeprosjektet2010 viser at to av tre tapte leveår i Norge er forår-saket av kreftsykdommer eller hjerte- og karlidel-ser. Hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft, tykk-tarmskreft og kols er de fem største årsakene tiltapte leveår. Kjente risikofaktorer for disse syk-domsgruppene er usunt kosthold, røyking, skade-lig alkoholforbruk og stillesitting. De fem ledendeårsakene til helsetap er korsryggsmerter, alvorlig

depresjon, angstlidelser, nakkesmerter og fallu-lykker.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen har som utgangspunkt at folkehelse-politikken skal videreutvikles og styrkes innenforde eksisterende økonomiske budsjettrammene.Virkemidlene skal utnyttes mer effektivt. Tiltaksom krever økte bevilgninger, vil avhenge av deårlige statsbudsjettene.


Del INye innsatsområder i folkehelsepolitikken

Figur 2.1


2 Psykisk helse i folkehelsearbeidet

Regjeringen vil inkludere psykisk helse som en like-verdig del av folkehelsearbeidet. Flere skal opplevegod psykisk helse og trivsel, og de sosiale forskjellenei psykisk helse skal reduseres. Bedre behandlingstil-bud og sterkere forebyggende arbeid i helse- ogomsorgstjenester er nødvendig. Men skal vi lykkesmå vi også løfte blikket ut over helseog omsorgstje-nesten og rette oppmerksomheten mot andre påvirk-ningsfaktorer som levekår, barnehager, skole- oglæringsmiljø, arbeid og arbeidsmiljø, frivillig delta-kelse og forhold i nærmiljøet.

Psykiske helseproblemer er blant de største folke-helseutfordringene i dag. Nesten en firedel av denvoksne befolkning har en psykisk lidelse. De sosialeforskjellene er store. Deler av innvandrerbefolknin-gen har høyere forekomst av psykiske lidelser ennbefolkningen for øvrig. Personer med psykiske lidel-ser har høyere forekomst av somatiske sykdommerog lever kortere enn andre. Mange har både psy-kiske lidelser og rusproblemer. Det er noen bekym-ringsfulle utviklingstrekk som kan tyde på at det desiste tiårene har vært en økning i psykiske plagerblant barn og unge.

Regjeringen vil sette i gang et utviklingsarbeidmed sikte på å etablere et program for folkehelsear-beid i kommunene med vekt på psykisk helse og rus-forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Psykiskhelse og livskvalitet skal ivaretas i arbeidet med åvidereutvikle folkehelseprofiler, fylkesundersøkelserog andre verktøy for å sette psykisk helse på dagsor-den i folkehelsearbeidet. Vi vil legge til rette fortrygge oppvekstvilkår, barnehagetilbud av god kvali-tet til alle barn, økt gjennomføringsgrad i videregå-ende skole og et læringsmiljø som fremmer helse,trivsel og god sosial utvikling. Regjeringen vil støtteopp under frivillig arbeid for å forebygge ensomhetog bidra til sosial inkludering.

Barn som vokser opp i fattige familier i Norgeskal gis mer likeverdige muligheter til å delta i sosi-ale fellesskap. Barnevernet skal videreutvikles ogstyrkes gjennom strukturgjennomgang og endringeri lovgivningen. Barn og familier som har problemer,skal få rask og tilpasset hjelp. Når omsorgen i hjem-met svikter, skal hjelpeapparatet være på plass.Forebyggende og foreldrestøttende tiltak skal få enstørre plass i arbeidet. Innsatsen mot vold og seksu-

elle overgrep i nære relasjoner skal prioriteres gjen-nom forebyggende arbeid, tidlig innsats og samar-beid på tvers av tjenester.

Personer med psykiske lidelser skal kunne gjen-nomføre utdanning og delta i ordinært arbeidsliv.Ordningen Raskere tilbake skal i større grad rettesmot arbeidstakere med psykiske lidelser og muskel-og skjelettlidelser. Når evalueringen av pilot- og for-søksprosjektene i Oppfølgingsplan for arbeid og psy-kisk helse foreligger, vil regjeringen vurdere eventu-ell videreføring av tiltakene.

Psykisk helse og forebyggende arbeid skal priori-teres sterkere i helsetjenesten. Psykologkompetanseni kommunene skal styrkes og helsestasjons- og skole-helsetjenesten skal videreutvikles. Det psykiske helse-tilbudet til barn i barnevernsinstitusjoner skal styr-kes.

Kunnskapen om befolkningens psykiske helseskal styrkes gjennom etablering av et register for psy-kiske lidelser og ruslidelser, satsingen på bedre helse-data i regi av regjeringens langtidsplan forforskning og gjennom oppfølging av HelseOmsorg21.

2.1 En strategi for å ivareta psykisk helse på tvers av sektorer

Regjeringen vil styrke samarbeidet på tvers avsektorer for å skape et samfunn som fremmer psy-kisk helse og trivsel. Psykisk helse skal ivaretas iarbeidet med å bygge opp kompetanse og utvikleog spre verktøy og modeller for folkehelsearbeid ikommunene.

Psykisk helse i folkehelsearbeidet innebærer årette oppmerksomheten mot forhold som påvirkerden psykiske helsen i befolkningen, se figur 2.1.Det gjelder både faktorer som bidrar til å fremmemestring, tilhørighet, utvikling og vekst og opple-velse av mening og faktorer som gir økt risiko formistrivsel og psykiske helseproblemer. Sosialstøtte og sosiale nettverk virker positivt på denpsykiske helsen, mens ensomhet, stress og uten-forskap har negativ effekt. Evnen til å mestrehverdagslivets krav og utfordringer har storbetydning for den psykiske helsen. Ensomhet og


mangel på sosial støtte er en folkehelseutfordring.For å fremme psykisk helse og trivsel er det nød-vendig å stimulere til etablering av sosiale nett-verk, deltakelse og sosial støtte i hverdagslivetgjennom sentrale arenaer som barnehage, skoleog arbeidsliv, og gjennom tiltak for å legge bedretil rette for deltakelse i frivillige organisasjoner,kulturliv og nærmiljø.

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeidmed kommunesektoren sette i gang et utviklings-arbeid med sikte på å etablere et program for fol-kehelsearbeid i kommunene. Formålet er å bidratil en langsiktig styrking av kommunenes arbeidmed å fremme befolkningens helse. Programmetskal rettes inn mot psykisk helse og rusforebyg-ging. Barn og unge skal være en prioritert mål-gruppe. Psykisk helse skal integreres som en like-verdig del av folkehelsearbeidet og programmetvil være et viktig virkemiddel for å integrere detteperspektivet i lokalt folkehelsearbeid.

Programmet skal bidra til å styrke den tverr-sektorielle innretningen og den politiske forank-ringen av folkehelsearbeidet. Videre skal pro-grammet bidra til å utløse lokalt engasjement ogtil å gi drahjelp til lokale aktiviteter. Programmetbør omfatte tiltak for å hindre utstøting og styrkebarn og ungdoms egne ressurser, deltakelse ogaktivitet i lokalsamfunnet. Aktuelle eksempler kan

være å skape sosiale møteplasser, legge til rettefor rusfrie tilbud, tilbud om åpen barnehage, tiltakfor å styrke foreldreferdigheter, helsefremmendeskoler og fritidsaktiviteter knyttet til skole ogSFO. Se kapittel 7 Støtte til folkehelsearbeidet ikommunene.

Integrere psykisk helse i verktøy på folkehelseområdet

Folkehelseinstituttet utarbeider folkehelseprofi-ler for alle kommuner og fylker. Folkehelseprofi-lene skal hjelpe lokale og regionale myndighetermed å skaffe oversikt over helsetilstanden ibefolkningen. Profilene gir informasjon om statuspå helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Folkehel-seprofilene for kommunene fra 2014 viser foreksempel at det er store variasjoner mellom kom-munene når det gjelder hvor stor del av befolknin-gen som har psykiske lidelser. Folkehelseinstitut-tet arbeider med å skaffe nye datakilder slik atinnholdet i folkehelseprofilene kan utvides. Detskal utvikles flere indikatorer på levekår og andrefaktorer som påvirker innbyggernes psykiskehelse og trivsel. Oversiktene er et viktig grunnlagfor kommunenes planstrategier, fastsetting av fol-kehelsemål og gjennomføring av tiltak.

Indikatorer på psykisk helse og trivsel inngårsom en del av det pågående arbeidet med å utviklesektorvise folkehelseindikatorer. Helsedirektora-tet har fått i oppdrag å utvikle slike indikatorer i

Figur 2.2 Påvirkningsfaktorer for psykisk helse

Sosioø

konomiske,

juridiske og kulturelle faktorer

Nærmiljø og bolig

Familie

Barnehage

Skole

Utdanningog arbeid

Kulturog fritid

Helse, omsorgs-

og sosial-

tjenester

Helse og livskvalite

t

Sosial støtte og nettverk

Levevane

r og mestring

Fri videreutvikling av Dahlgren & Whiteheads modell fra 1991


nært i samarbeid med andre statlige direktoraterog fagmiljøer. Indikatorene skal gjøre det mulig åfølge utviklingen i folkehelsearbeidet og tilpasseden nasjonale politikken til endringer i forholdsom har stor betydning for befolkningens helse.Utviklingsarbeidet bygger videre på det rapporte-ringssystemet som er etablert for å følge utviklin-gen i arbeidet for å utjevne sosiale forskjeller ihelse.

Det er behov for å styrke samarbeidet på tversav sektorer og etablere en felles forståelse forhvilke forhold som påvirker den psykiske helsen.Helsedirektoratets arbeid med sosial støtte, delta-kelse og psykisk helse skal bidra til å identifisereog systematisere kunnskap og sette dette inn i enfolkehelsesammenheng. Psykisk helse bør væreet sentralt tema i utdanninger for profesjoner somkvalifiserer til arbeid med barn og unge.

KS’ læringsnettverk for folkehelse, samarbei-det mellom Utdanningsdirektoratet og Helsedi-rektoratet om psykisk helse i skolen, og samarbei-det om Oppfølgingsplan for arbeid og psykiskhelse er eksempler på tiltak som bidrar til å settepsykisk helse på dagsorden i det tverrsektoriellesamarbeidet og til å skape arenaer som har psy-kisk helse som tema.

Internasjonalt arbeid

Norge har vært en pådriver for å løfte fram folke-helseperspektivet på psykisk helse i det interna-sjonale arbeidet. Regjeringen vil videreføre detglobale engasjementet og følge opp tilnærmingeni den nasjonale politikken.

2.2 Oppvekstvilkår som fremmer psykisk helse

Regjeringen vil skape oppvekstvilkår som frem-mer psykisk helse, livskvalitet og trivsel. En godbarndom er viktig i seg selv og legger grunnlagetfor den psykiske helsen senere i livet. Gode felles-skapsløsninger og målrettet innsats er avgjørendefor utvikling av et godt og inkluderende oppvekst-miljø. Barns rett til en trygg oppvekst er engrunnleggende rettighet som er omtalt i FNs kon-vensjon om barnets rettigheter. Alle barn har retttil liv og helse, skolegang og utvikling, deltakelseog innflytelse og omsorg og beskyttelse. Regjerin-gen jobber aktivt med å ivareta barns rettighetergjennom overvåking av barnekonvensjonen.

Regjeringen ønsker å styrke familiens stilling isamfunnet. Velfungerende familier gir trygghet,tilhørighet og rom for utvikling. En viktig oppgave

er å legge til rette for en trygg økonomisk ogsosial situasjon for barn, ungdom og deres fami-lier. Barn har rett til begge foreldre, og det er for-eldrenes ansvar å gi barna trygghet, omsorg og

Boks 2.1 Internasjonale prosesser

FNs forslag til bærekraftige utviklingsmål2015–2030: FNs tusenårsmål har bidratt tilmobilisering og partnerskap for fattigdomsbe-kjempelse, helse, likestilling og utdanning glo-balt. FNs forslag til nye bærekraftigeutviklingsmål omfatter også psykisk helse.Målene skal være universelle og integreremiljø, sosiale og økonomiske dimensjoner.

Verdens helseorganisasjons Mental HealthAction Plan 2013–2020: Handlingsplanen inne-holder seks globale mål for arbeidet med psy-kisk helse. Handlingsplanen omfatter planerog politikk, lovverk, helsetjenester, helsefrem-mende og forebyggende programmer, fore-bygging av selvmord og informasjons-systemer. Europaregionen i Verdens helseor-ganisasjon er omforent om en felles strategifor å utvikle landenes psykiske helsesystemer.Verdens helseorganisasjons Mental HealthAtlas 2014 har samlet nøkkeldata fra alle med-lemslandene for å følge med på hvordan lan-dene ligger an for å nå målene i den globalehandlingsplanen. Det skal samles inn dataannet hvert år fram til 2020.

EUs Joint Action on Mental Health andWellbeing: Skal legge grunnlag for utviklingav psykisk helsepolitikk i Europa. Prosjektetinneholder arbeidspakker på psykisk helse iskolen og på arbeidsplassen, forebygging avdepresjon og selvmord og integrering av psy-kisk helse på tvers av politikkområder (helse ialt vi gjør).

OECD: Psykisk helse er et sentralt områdei statistikk- og rapportproduksjonen. Aktuelleeksempler er Making Mental Health Count:The Social and Economic Costs of NeglectingMental Health Care og The Mental Health andWork Project – Norway fra 2013 og FamilyData Base: Child Well-being Module fra 2014.

World Economic Forum: Psykisk helse blesatt på dagsorden i 2014. Global Agenda Coun-cil on Mental Health arbeider for å sette psy-kisk helse på den globale helseog utviklings-agendaen, avstigmatisere psykisk sykdom,bedre behandlingen og levere økonomiskeargumenter for å investere i psykisk helse.


kjærlighet. Samtidig er det viktig at samfunnet hargode ordninger for å ivareta barn som ikke hartrygge forhold i hjemmet.

Regjeringen vil videreutvikle arbeidet mot bar-nefattigdom og uheldige konsekvenser av fattig-dom blant barn og ungdom. Barn i fattige familierhar større risiko for både psykiske og fysiske hel-seplager. Fattigdom henger sammen med margi-nalisering, psykiske plager, uførhet, sosiale pro-blemer og rusproblemer. En rekke tiltak er iverk-satt, og de vil inngå i en strategi mot barnefattig-dom. Regjeringens politikk for å sikre grunnleg-gende økonomisk trygghet, tilknytning tilutdanning og arbeidsliv og trygge oppvekstvilkårer nærmere omtalt i kapittel 5 Et sterkere sosialtsikkerhetsnett. De viktigste innsatsområdene er åbekjempe fattigdom, utvikle et sosialt sikkerhets-nett som omfatter alle innbyggere på like vilkår,videreutvikle barnehage og skole som arenaer forå utjevne sosiale forskjeller, sikre deltakelse oginkludering i fritid, kultur og idrett for barn ogungdom og å legge til rette for et åpent og inklu-derende arbeidsliv.

2.2.1 Bedre psykososialt læringsmiljø og forebygging av mobbing

Barnehager og skoler av god kvalitet er viktig forbarn og unges fysiske og psykiske utvikling. Etgodt oppvekst- og læringsmiljø gir opplevelse avfellesskap og mestring og bidrar til å utvikle ogopprettholde vennskap og sosiale nettverk. Triv-sel i barnehage og skole har sammenheng medutvikling av god psykisk helse, trivsel og mestringsenere i livet.

Utviklingen av språk og sosial kompetanse ernært knyttet sammen, og barnehagepersonalethar en viktig oppgave i å sørge for at barn som sli-ter med å få være med i lek med andre barn, fårhjelp og støtte til å bli inkludert i det sosiale felles-skapet. Personalets arbeid for å fremme godeholdninger til inkludering og toleranse er ogsåviktig med tanke på forebygging av mobbing.

Satsing på bedre læringsmiljø

Den nasjonale satsingen Bedre læringsmiljø harpågått over hele landet siden 2010. Utgangspunk-tet er at skoler med et trygt og godt læringsmiljøhar lite mobbing. Satsingen blir nå evaluert og deendelige resultatene vil være klare i 2015. Videreer det i NOU 2015: 2 Å høre til – Virkemidler for ettrygt psykososialt skolemiljø gjort en vurderingav de samlede virkemidlene for å skape et godtpsykososialt skolemiljø for å motvirke og hånd-tere mobbing, krenkelser og andre uønskede hen-delser i skolen. Det framgår av mandatet at utval-get også skulle «gjennomgå lov- og regelverket pådette området med bakgrunn i erfaringer fra man-glende oppfølging av alvorlige mobbesaker medstore konsekvenser». I påvente av utvalgets anbe-falinger, ble satsingen Bedre Læringsmiljø forlen-get ut 2015. Det samme gjelder samarbeidet gjen-nom Manifest mot mobbing og den statlige støt-ten til anti-mobbeprogrammene. Vurderinger ogforslag i utredningen vil bli brukt som grunnlagfor å videreutvikle virkemidler og tiltak for åskape gode læringsmiljøer og bekjempe mobbing.

Digital mobbing foregår i rommet mellomskole og fritid. Som en oppfølging av tiltak 12 i til-taksplanen mot vold og seksuelle overgrep motbarn og ungdom (2014–2017), vil det bli utarbei-det en kunnskapsstatus og arrangert et ekspert-møte om digital mobbing.

Barn med annet morsmål enn norsk og/ellermed annen kulturbakgrunn kan møte utfordrin-ger på grunn av mobbing i utdanningsløpet.Undersøkelser utført av Nova i sammenheng medevalueringen av Kunnskapsløftet, tyder på at et

Boks 2.2 Kilder til psykisk helse og trivsel

God psykisk helse og trivsel kan styrkes gjen-nom et samfunn som legger til rette for atmennesker opplever:• Identitet og selvrespekt – Jeg er noe, jeg er

noe verdt.• Mening i livet – Jeg er del av noe større enn

meg selv, det er noen som har bruk formeg.

• Mestring – Jeg duger til noe, det er noe jegfår til.

• Tilhørighet – Jeg hører til et sted, det ernoen jeg føler meg knyttet til.

• Trygghet – Jeg kan tenke, føle og utfoldemeg uten å være redd.

• Deltakelse og involvering – Jeg engasjerermeg i aktiviteter som angår andre mennes-ker.

• Fellesskap og sosial støtte – Jeg har noen ådele erfaringer, tanker og følelser med. Deter noen som er glad i meg, bryr seg ommeg og som vil hjelpe meg når det trengs.

Kilde: Folkehelseinstituttet


godt læringsmiljø er enda viktigere for minoritets-språklige elevers læringsutbytte enn det er forøvrige elever. Skolene kan gjennom gode fagligelæringsmiljøer bidra til å kompensere for noen avforholdene som skaper språklige, kulturelle ogklassemessige barrierer for de minoritetsspråk-lige elevene.

Det nasjonale arbeidet med psykisk helse iskolen er under utvikling. Prosjektet Skolen somarena for barn og unges psykiske helse (2013–2018), i regi av Utdanningsdirektoratet og Helse-direktoratet, har som mål å øke kompetansen påhvordan grunnskole og videregående skole kanstyrke barn og unges psykiske helse. Bedret prak-sis i skolen og samordnet kompetanseutnyttelse ikommunen og fylkeskommunen rundt barn ogunge er sentralt. Utviklingsarbeidet som skjer påskolene i kommunene og fylkeskommunene vil gikunnskap og eksempler på god praksis som kanbrukes i arbeidet med barn og unges psykiskehelse i skolen. Satsingen på psykisk helse i skolenskal videreutvikles og sikres en sterkere for-ankring i skolen.

Rett til opplæring for asylsøkere

Barn og unge i grunnskolealder som er asylsø-kere, har rett og plikt til grunnskoleopplæring.Retten til grunnskoleopplæring gjelder fra dettidspunktet det er sannsynlig at barnet skal opp-holde seg i Norge i mer enn tre måneder. Det haringen betydning for retten til grunnskoleopplæ-ring om oppholdet i landet er ulovlig.

Elevene har de samme rettigheter etter opplæ-ringsloven som alle andre elever i norsk skole, foreksempel rett til spesialundervisning og særskiltspråkopplæring dersom de har behov for det.Dette gjelder selvsagt også barn og unge asylsø-kere med nedsatt funksjonsevne. 1. august 2014fikk også ungdom mellom 16–18 år som opphol-der seg i lovlig i landet i påvente av å få avgjortsøknad om oppholdstillatelse, rett til grunnskole-opplæring og videregående opplæring.

Barn og unge som er asylsøkere er en sværtsammensatt gruppe. Noen kommer sammen medforeldrene, eldre søsken eller andre familiemed-lemmer, og noen kommer alene. Tiden de harvært på flukt kan variere fra kort tid til flere år.Mange har vært i andre mottak i Norge, og noenhar vært flere år i flyktningleire i utlandet. Detsom er felles for alle i denne gruppen, er at de harreist fra mye og at situasjonen deres er usikker.Hvor lenge de skal være i et mottak, hvor de even-tuelt blir bosatt, om de må vende tilbake til ethjemland de har sett det nødvendig å flykte fra, erusikkert. I tillegg kan både barna og de voksne deer sammen med ha traumer og problemer meddramatiske hendelser de har opplevd forut for ogunder flukten. Det å bo i et asylmottak kan i segselv være en stor belastning.

Livssituasjonen gjør at dette er barn og ungesom kan være svært sårbare og ha spesielle

Boks 2.3 Råd og veiledningstilbud om nettbruk

Det er etablert en rekke råd- og veiledningstil-bud om nettbruk for barn og unge. Eksemplerpå slike nettsteder er:– Trygg bruk til Medietilsynet bistår med

ressurser på nett og med rådgivning tilkommuner, skoler og privatpersoner ombarn, unge og medier.

– Bruk hue-kampanjen som Medietilsynethar gjennomført i samarbeid med Barne-vakten, Røde Kors og Telenor.

– Dubestemmer.no i regi av Senter for IKT iutdanningene som gir råd om god bruk avnye medier for elever, foreldre og lærere.

– Slettmeg.no til Norsk senter for informa-sjonssikring som gir råd og hjelp for å fåfjernet opplysninger om en selv på nettet.

– Barnevakten.no som gir råd om barn ogunges mediebruk og holder foreldremøteri skoler og barnehager om samme tema.

– Kors på halsen-nettsiden, chat og kontakt-telefonen til Røde kors.

– Rød knapp i regi av Kripos som kan brukestil varsling om straffbare forhold barnmøter på nett, for eksempel voksne medseksuelle hensikter som oppsøker barn pånett.

– Nettvett.no der Nasjonal kommunikasjons-myndighet (Nkom) gir veiledning for for-brukere og bedrifter om sikker bruk avinternett.

– Ung.no som er Barne-, ungdoms- og fami-liedirektoratets nettportal for ungdom. Por-talen har spørsmål og svartjenester på enrekke områder. Portalen har samer som eteget tema.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-mentet samarbeider også med Norges barne-og ungdomsorganisasjoner, LNU og Ungdomog fritid om mobbing i fritidsmiljøet.


læringsutfordringer. Barnehage og skole børutvikle rutiner for innhenting av nødvendig infor-masjon om barnet og etablere rutiner for samar-beid med alle som er involverte i barnets livssitua-sjon. På Nasjonalt senter for flerkulturell opplæ-rings (Nafo) nettsider er det informasjon om pro-sjektet Opplæring for barn og unge asylsøkere.Nafo har også en veiledningstelefon om opplæringfor barn og unge asylsøkere.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten)

PP-tjenesten er en kommunal eller fylkeskommu-nal rådgivende tjeneste som skal hjelpe barn, ung-dom og voksne som strever i utviklingen, ellersom har en vanskelig opplæringssituasjon. PP-tje-nestens mandat er forankret i opplæringsloven.Tjenesten gir systemrettet støtte, med råd og vei-ledning til skoler om pedagogisk ledelse avgruppe- og læringsmiljø, og bistand med kompe-tanse- og organisasjonsutvikling. Tjenesten girogså individrettet støtte, sørger for at det blir utar-beidet sakkyndig vurdering der opplæringslovenkrever det, og gir skoler råd og veiledning om til-rettelegging for elever som har behov for det. Tje-nesten utreder og gir råd og veiledning om barn,unge og voksne som har utfordringer som kan fåkonsekvenser for læring. Elever over 15 år, for-eldre, skoler og andre instanser, for eksempel hel-sesøster, kan kontakte og søke råd hos PP-tje-nesten. Ved bekymring for barns utvikling ellerlæring, kan dette drøftes anonymt med PP-tje-nesten før det blir en formell sak og en henvis-ning. PP-tjenesten har ikke en lovfestet plikt til åjobbe systemrettet overfor barnehagene. I flerekommuner jobber imidlertid PP-tjenesten system-rettet også overfor barnehagene. PP-tjenesten haren rolle overfor barnehagen i vurderingen av ombarn har særskilte behov.

I 2013 ble det iverksatt en toårig prøveordningsom gir PP-tjenesten, i enkelte kommuner, henvis-ningsrett til barne- og ungdomspsykiatrisk polikli-nikk (BUP) og habiliteringstjenesten for barn ogunge (HABU) i spesialisthelsetjenesten. Måletmed prøveordningen er å se på om henvisnings-kompetanse for PP-tjenesten kan medvirke til åstyrke satsingen på psykisk helse blant barn ogunge, både ved at det gis raskere hjelp og ved atinformasjon blir raskere delt mellom spesialisthel-setjenesten og ansvarlig kommunalt nivå. Sintefsevalueringsrapport fra desember 2014 viser aterfaringene i hovedsak er positive, men at detogså er behov for mer utredning før en kan trekkenoen konklusjon. Henvisningsprosessen er blittraskere og samhandlingen mellom de aktuelleaktørene er blitt styrket. Kunnskapsdepartemen-tet og Helse- og omsorgsdepartementet vil vur-dere om erfaringene fra prøveprosjektet tilsierjusteringer i henvisningsretten. Regjeringen harfremmet lovproposisjon for Stortinget (Prop. 59 L(2014–2015) Endringer i folketrygdloven (henvis-ning fra psykolog), med forslag om at psykologerskal ha adgang til å skrive henvisninger til spe-sialisthelsetjenesten, slik at det offentlige dekkerutgiftene. Forslaget omfatter psykologer i PP-tje-

Boks 2.4 Et lag rundt eleven

Et lag rundt eleven er et forsknings- ogutviklingsoppdrag i regi av Kunnskapsdepar-tementet om bruk av flerfaglig kompetanse iskolen. Et lag rundt eleven skal se eleveneshelse og utdanning i sammenheng. Målene erat:– elevene skal få et bedre læringsmiljø som

forebygger mobbing og psykiske proble-mer

– elevene skal ha større mulighet til åkomme i kontakt med voksne som kanhjelpe dem med ulike psykososiale og hel-semessige utfordringer

– utsatte barn og unge skal fanges opp og føl-ges opp

– lærerne skal få frigjort tid til undervisningog til å utvikle rollen som klasseleder

Yrkesgrupper som for eksempel barne-vernspedagoger, sosionomer og vernepleierevil være sentrale i et styrket lag rundt eleven.Sammen med læreren, eleven og de foresattekan de raskt følge opp bekymringer for enkelt-elever og iverksette tiltak som kan snu negativutvikling. Styrking av skolehelsetjenesten måsees i sammenheng med dette arbeidet. Kon-takt med helsetjenestene eller annet hjelpeap-parat skal gi rask hjelp til elever som trengersærskilt oppfølging fra andre tjenester, gjen-nom bedre tverretatlig samarbeid og samar-beid med foreldre og andre foresatte.

Det foregår en utvikling av modeller for etlag rundt eleven. Felles for modellene er atarbeidet innebærer å endre kultur, organise-ring og rutiner for samarbeid og koordinering.Modellutviklingen innebærer blant annet sys-tematisk bruk av allerede eksisterende perso-nalressurser internt på skolen og/eller i kom-munen og/eller å styrke skolens personalemed miljøfaglig kompetanse.


nesten og vil gi et løft til tjenesten og arbeidet medbarn og unge. På bakgrunn av prøveordningen ogSintef-rapporten skal Helse- og omsorgsdeparte-mentet og Kunnskapsdepartementet sammen vur-dere om leder i PP-tjenesten skal gis henvisnings-rett i tillegg.

Kartlegginger viser at størsteparten avarbeidstiden til de ansatte i PP-tjenesten går tilindividrettet arbeid. Denne ressursbruken er detet ønske om å snu, både fra PP-tjenesten, brukereog utdanningsmyndigheter. Strategi for etter- ogvidereutdanning av ansatte i PPT (2013–2018) harsom mål å øke fokus på det systemrettede arbei-det i PP-tjenesten, og å gjøre tjenesten bedre istand til å være tettere på skolen og barnehagenog i større grad arbeide forebyggende. Videreut-danningstilbudet ble igangsatt høsten 2014 og vilbli følgeevaluert. De prioriterte områdene i perio-den 2013–2018 er: organisasjonsutvikling ogendringsarbeid, læringsmiljø og gruppeledelse,veiledning og rådgivning og lederutdanning.

2.2.2 Frivillighet, kultur og fritid

Regjeringen ønsker å skape større rom for frivilliginitiativ, bedre vilkårene for frivillige organisasjo-ner og legge til rette for et godt samspill mellomfrivillig sektor og myndighetene. Regjeringens fri-villighetserklæring skal legge rammene for dialogog samspill mellom frivilligheten og regjeringen.Regjeringen vil med erklæringen sikre frivilligsektor forutsigbarhet og skape åpenhet, tillit ogtilgjengelighet i dialogen uavhengig av hvilketdepartement organisasjonene er i kontakt med.Frivillighetserklæringen ble sendt på bred høringmed frist 5. mars 2015. Erklæringen vil bli fulgtopp med årlige statusmøter mellom frivillig sektorog regjeringen, og gjennom å legge til rette fornasjonale møteplasser for frivillig sektor, kom-mune og stat.

Frivilligheten er en avgjørende kraft i samfun-net. Det at folk engasjerer seg og tar ansvar i nær-miljøet, bidrar til å bygge felleskap og redusereensomhet. Frivilligheten skaper glede, trivsel, til-hørighet og fremmer helse og demokrati. Men-nesker som er aktive i frivillige organisasjoner harbedre helse og er mer tilfredse med livet. Frivil-lige organisasjoner stimulerer barn og unge tilengasjement og medansvar og er en arena formedbestemmelse og demokrati. I Norge deltarom lag halvparten av befolkningen i frivillig inn-sats. Det er størst deltakelse i grupper med høyinntekt, høy utdanning og tilknytning til arbeidsli-vet. Frivillige organisasjoner innen idrett og kunst

og kultur legger tilrette for de viktigste fritidsakti-vitetene for barn og unge i Norge.

Det er også sosiale forskjeller i barns delta-kelse i organisasjonslivet. Regjeringen vil legge tilrette for at flest mulig skal kunne delta i frivillighe-ten og sikre at flere barn og unge kan delta på vik-tige sosiale arenaer, uavhengig av foreldrenes inn-tekt. Det lokale integreringsarbeidet skal styrkesgjennom å gi kommuner og frivillige organisasjo-ner ressurser til å drive integreringsarbeid. Frivil-lige organisasjoner som særlig bidrar til integre-ring av innvandrer- og flyktningkvinner i storsam-funnet skal styrkes. Frifond, frivilligsentraler ogInkludering i idrettslag er ordninger som leggertil rette for økt deltakelse.

Frivillige organisasjoner er en ressurs for åinkludere ulike grupper i aktiviteter som gir sosialkontakt og nettverk, og de kan nå mennesker somdet offentlige ikke når. For personer med innvan-drerbakgrunn, kan frivillige organisasjoner repre-

Boks 2.5 Psykisk helse i skolen

Prosjektet Skolen som arena for barn ogunges psykiske helse (2013–2017), i regi avUtdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet,har som mål å øke kompetansen om hvordangrunnskole og videregående skole kan styrkebarn og unges psykiske helse. Bedret praksisi skolen og bedre utnyttelse av kompetansen ikommunen og fylkeskommunen er sentralt.Utviklingsarbeidet som skjer på skolene vil gikunnskap og eksempler på god praksis somkan brukes til å videreutvikle arbeidet medbarn og unges psykiske helse i skolen.

Helsedirektoratet forvalter tilskuddsord-ningen Psykisk helse i skolen. Tilskuddsord-ningen har som mål å styrke området psykiskhelse i skolen med vekt på læringsmiljø,kompetanse, tidlig innsats og samhandlingmellom sentrale instanser og tjenester forbarn og unge. Programmer som fikk tilskudd i2014:– Zippys venner– Venn1– Drømmeskolen– MOT i ungdomsskolen– Skoleproffene– Hva er det med Monica?– Alle har en psykisk helse– Olweus-programmet– Utenfor-us@hordaland


sentere et interessefellesskap og være en inn-gangsport til deltakelse i samfunnet. Kultur- og fri-tidsaktiviteter er viktige sosiale møteplasser forbarn og unge. Deltakelse er med på å skape sosialtilhørighet og fellesskap i en ungdomsgenerasjonsom er mer mangfoldig enn tidligere generasjo-ner. I tillegg til organiserte aktiviteter, er åpnemøteplasser for barn og unge som fritidsklubber,ungdomskaféer, kultur-, musikk- og danseverkste-der o.l. viktige tilbud som når barn og ungdom påtvers av sosiale skillelinjer.

Regjeringen har etablert en ny nasjonal til-skuddsordning mot barnefattigdom i 2014. For-målet med ordningen er å motvirke og dempefattigdomsproblemer blant barn og ungdom gjen-nom å legge til rette for at flere skal få delta på vik-tige sosiale arenaer. Alle landets kommuner kansøke om tilsk

Meld. St. 19 (2014–2015) - Regjeringen.no · 2015. 3. 25. · Meld. St. 19 (2014–2015) Melding...

Documents

Transcript of Meld. St. 19 (2014–2015) - Regjeringen.no · 2015. 3. 25. · Meld. St. 19 (2014–2015) Melding...