Magasinet Vårt Felleskjøp

VRT FELLESKJP 1

LYKKES BONDEN, LYKKES VI

SIDE 46

FKRA MED NYTT UTSTYR FOR GJDSEL- HNDTERING

SIDE 2629

NYHETER FRA JOHN

DEERE SIDE 1819

Satellitter i Norgestoppen

SIDE 711

VART FELLESKJPKUNDEMAGASIN FOR FKRA NOVEMBER 2015

2 VRT FELLESKJP

Med mat i tankeneelkommen til hstutgaven 2015 av Vrt Felleskjp. Magasinet skal bidra til skape stolthet over hva FKRA og bndene fr til. Det handler i bunn og grunn om lokal matproduksjon. FKRA er og vil vre en viktig brikke fra jord til bord.

Derfor annonserer vi med store bokstaver at vi har mat i tankene, og er stolte av det.

Det ha mat i tankene betyr at vi m vre svrt nye med hvilke rvarer, leverandrer og kontrollregimer som skal brukes. I hovedsak vil gjerne 60-70 % av en standard kraftfrblanding vre laget av norske kornrvarer. Norsk landbruk er likevel avhengig av importere rvarer. Importbehovet fastsettes rlig utfra prognoser for forbruk og norsk produksjon. P den mten er vi sikret at vi i Norge fr utnyttet produktive arealer til norsk matproduksjon.

Import av rvarer, og srlig proteinrvarer som soya, fr noen ganger betydelig negativ fokus i media. I dette magasinet prver vi fortelle mer om vr rolle som importr av disse rvarene. Kjttbeinmjl eller fiskemjl som inntil for f r siden var regnet som gode norske proteinrvarer, kan vi ikke lenger bruke. Dermed m vi ta inn alternative planteproteiner. Pstander om at norske dyr blir fret med soya fra regnskogen er journalistiske lettvintheter som lett blir sittende i folks bevissthet, om de blir stende uimotsagte. Virkeligheten er at det meste av energi og proteinforsyningen til norske dyr stammer fra norsk frproduksjon enten det er gras, korn eller andre frvekster.

Landbruket er sikkert ikke den eneste bransjen der pstandene fr strre plass enn fakta og kunnskap. Lite fakta -og kunnskapsbaserte pstander blir ekstra krevende nr det er bransjens egne folk som framsetter dem. Vi har alle et stort ansvar for f frem faktabasert og mer nyansert informasjon.

Magasinet denne gang handler om litt av hvert og gjenspeiler mye av det som kjennetegner landbruket i vr region. Fra Agder i sr til Eidfjord i nord, fra innhold i gras til tekniske spesifikasjoner p nye John Deere, fra alvor til skjemt. Artikkelen Godt for graset passer jo godt etter denne vekstsesongen. Forhpentligvis vil magasinet bidra med nok fakta til gjre en og annen diskusjon mer nyansert.

God lesning.

REDAKTRAasne Aasland, Markedssjef landbrukREDAKSJONGrethe Sevdal og May-Linda Schjlberg FORMGIVERTrond Thorsen, trondthorsen.noTRYKKINGKai HansenUTGAVEMagasin nr. 15, november 2015FORSIDEBILDE:Jan Tore MortveitFOTO:May-Linda Schjlberg

V

Aasne AaslandMarkedssjef landbruk

VRT FELLESKJP 3

Med mat i tankene

FAGARTIKLER 14 Fiskemel gir smgrisen en god start 16 Fokus p fiber til purka 20 rets grovfravling 36 Varmgang i fullfret gir store tap 40 Grovfr hestens

viktigste nringskilde 42 Gode tips for sau og lam 43 Slaktekyllingfr uten narasin 46 Sertifiserte rvarer fra regnskogs-

omrder til FKRA 48 Gjdsling pvirker frverdien

KUNDEBESK 7 Nes Purkering topper resultatlisten 8 Viktige hverdagsrutiner

lfter resultatet 10 Smgrisproduksjon er omsorgsarbeid 23 Ett par fire produksjoner 30 Prima skorn fra Hornnes 32 Sammen om Hardangermjlk 34 Eksotiske frvekster p Randaberg

DET SKJER I FKRA 26 Nye gjdselmaskiner skaper

begeistring bde inne og ute 38 Som man sr, hster man 44 Butikkbesk i Tvedestrand 50 Hekta p motorsag 51 Nytt maskinsenter i

Haugesund

PRODUKTNYTT 17 Calsea pig forebygger

halebiting hos gris 18 Svinger opp med ekstra

heste krefter og enda bedre komfort

28 Nytt gjdselsortiment

DIVERSE 4 Portrett: Lykkes bonden,

lykkes vi 12 Kseri: Sommeren

vi helst vil glemme 52 Reportasje:

Jren tractorpulling 54 Smplukk

Men det er ikke ensbetydende med de billigste prisene. Vr jobb er bidra til at bonden fr et s godt resultat som overhode mulig, og det er spennende!

MED MAT I TANKENEPer Harald Vab er direktr for landbruks-divisjonen i Felleskjpet Rogaland Agder. Med bakgrunn fra frproduksjon til oppdrettsnringen kom han inn i FKRA for 15 r siden og har siden den gang satt flere tydelige avtrykk etter seg, bde i og utenfor organisasjonen. Ett av dem blir bare mer tydelig etter hvert som rene gr. Med mat i tankene, slagordet som pryder alle FKRAs biler og hengere og som florerer p de fleste reklamemakeres lister over vellykkede slogans, ble til for rundt ti r siden. Jeg tror det var i 2004. Per Harald Vab er alts mannen bak det

ufattelig treffende slagordet som p mange mter er blitt FKRAs kanskje viktigste ledestjerne. Rent konkret kjrer vi jo rundt med mat i

tankene, p norske veier, til norske bnder og utsalgssteder. Vi m dessuten ha mat i tankene nr vi lager kraftfret vrt, og bonden m ha mat i tankene nr han utfrer sitt arbeid. Jo mer arbeid vi legger inn i dette, jo bedre kvalitet vil produktene f, noe som igjen vil gi grunnlag for kt inntjening i hele landbruket.Det er ikke mye nling ute og gr nr Vab

svarer p sprsml eller legger fram en sak. Det meste virker vre gjennomtenkt.

LOV OM GOD HANDELSSKIKK I gr s jeg et program om matvarekjedene i Norge, der maktkonsentrasjonen bare blir strre og strre. Tre aktrer styrer i dag 95 prosent av det norske dagligvaremarkedet! Mindre produsenter strever med i det hele tatt

komme i tale med de store kjedene som ogs etablerer sine egne merkevarer. For bndene betyr dette blant annet en svekking av deres egne merkevarer, og det er bekymringsfullt! Du s ikke programmet, alts?! Hva mener du m gjres? Jeg tror politikerne er obs! og ser at

kjedene har for mye makt. Det m komme en lov om god handelsskikk. Tre kjeder kan ikke diktere markedet. Det er uhrt! Her m noe skje! Vab er tydelig engasjert. Kjedene driver ikke produktutvikling og

innovasjon. Fortsetter denne utviklingen svekkes innovasjonskraften, og det er ingen tjent med, fastslr han.

INNOVASJON ER LIVSNDVENDIGDirektren er opptatt av innovasjon og er synlig imponert over historien bondestanden kan vise til i s mte. Bare tenk deg det bnder p Jren,

drevet av nsket om produsere bedre og mer effektivt, har utviklet av produkter og forbedringer innen landbruket. Det har ikke bare resultert i en omfattende landbruksin-

dustri, men ogs bidratt til videreutviklinger innen oljenringen. Vab forteller om Felleskjpets satsing p forskning og utvikling, noe han mener er helt avgjrende ikke bare rent kvalitets-messig, men ogs i et forretningsmessig perspektiv. Felleskjpene har et eget selskap,

Felleskjpet frutvikling, hvor vi bruker godt over 20 millioner i ret. Her jobber vi med fr bde til ku, svin og fjrfe. Tidligere

var dette en statlig oppgave, utrolig nok. Helt fram til 1994, faktisk, men n er det nringen selv som sitter i frersetet. Det er relativt store investeringer dette? Ja, men vi har over tid vist at n krone inn

gir ti tilbake. Dette er ikke bare viktig, det er ogs lnnsomt, og det er i trd med hovedmlet for virksomheten vr: jobbe for kt lnnsomhet for bonden. Hver eneste dag.

PROFESJONELLE BNDERHan beskriver et landbruksmarked der kundene blir stadig frre, strre og mer spesialiserte. Bndene er blitt langt mer profesjonelle

n enn for bare f r tilbake. De omfattende strukturendringene i landbruket krever nye driftsmnstre og krever ogs mer av oss enn tidligere. Det er spennende! Direktren skryter av kompetente

medarbeidere og forteller at de har tatt ml av seg om ligge i forkant av utviklingen, noe som selvsagt er krevende. Ikke minst s lenge bndene er tett p

utviklingen selv. Mange har nrkontakt med utviklingen i Europa, og de mest framoverlente utfordrer oss gjerne. Slik blir ogs vi bedre.Og det er stadig utfordringer lse. En av

dem er gjdselvolum og spredeareal.

Formlsparagrafen til Felleskjpet Rogaland Agder er krystallklar: Vi skal ke lnnsomheten for bonden.

TEKST: BETHI DIRDAL JTUN FOTO: MAY-LINDA SCHJLBERG

Vab er mannen bak slagordet Med mat i tankene.

Bare tenk deg det bnder p Jren har utviklet av produkter og forbedringer innen landbruket.

Per Harald Vab

Lykkes bonden, lykkes viPORTRETT: PER HARALD VAB

FORTSETTER P NESTE SIDE

4 VRT FELLESKJP

VRT FELLESKJP 5

6 VRT FELLESKJP

FRAMTID I BIOGASS Sammen med Lyse, IVAR og Fylkes-kommunen jobber vi for f etablert strre og mindre anlegg for biogassproduksjon. Akkurat n investerer vi i et pilotanlegg p en grd i Klepp, der hpet er at vi etter to rs drift skal ha gjort oss erfaringer nok til utvikle en kompetansepakke til nytte for bnder generelt.Han ser for seg at bnder kan produsere

biogass i egne sm anlegg p egen grd tilkoplet eksisterende ledningsnett som i fremtiden vil g fra Grdaland i sr til Mekjarvik i nord. Et biogassanlegg vil gi en langt bedre

utnyttelse av egen gjdsel, noe som igjen avlaster spredeareal. Selve biogassproduk-sjonen vil dessuten kunne gi bonden en fin biinntekt, mener han. Et av prosjektene som diskuteres med

Fylkeskommunen og Kolumbus er f bussene over p biogass. Med det kan vi bidra til den skalt grnne

konomien som politikerne s gjerne snakker om. Jeg opplever dette som en viktig begynnelse p noe som kan bli veldig mye strre, men det fordrer at politikerne ser sin beskelsestid!Ogs dette arbeidet plasserer direktren

for landbruksdivisjonen i Felleskjpet Rogaland Agder inn i formlsparagrafen han begynte med: Biogassprosjektet er for omfattende til at

enkeltbnder kan ta det som kreves av investeringer for komme i gang. Mlet er bygge opp en kompetansebank slik at flest

mulig p sikt skal kunne etablere egne anlegg med lav risiko og slik ke lnnsomheten p sin gard.

HYERE SELVFORSYNINGSPROSENT Hva skjer med norsk landbruk framover? For ikke lenge siden kom en Stortings-

melding under navnet Velkommen til bords! Og det er akkurat det utviklingen dreier seg om. Innen 2030 er vi blitt n million flere mennesker i dette landet, og innen 2050 teller verdens befolkning 9,3 milliarder mennesker. They still need lunch! var det en som sa. En del politikere mangler dette perspektivet. Det er s altfor lett kjpe alt fra utlandet. Norge har i dag en selvforsyningsprosent p under 50 prosent. Det er bekymringsfullt. Etter mitt syn m vi snu denne trenden, og jeg tror det vil skje. Men det er viktig at de som styrer dette landet tar grep.Vab fikk som mange andre nordmenn

med seg NRKs Sommerbten-programmer i sommer. Fra nord til sr stoppet bten i havner der levende distrikter ble vist fram og vakte stolthet ikke bare hos lokalbefolk-ningen selv, men hos nordmenn flest. Dette er ikke selvsagt! Uten distriktspo-

litikk kan vi risikere at store omrder blir lagt de, noe som har skjedd blant annet i Sverige, sier han. Vab er opptatt av kulturlandskapet,

ppeker at turistene kommer for oppleve norsk natur, der nettopp kulturlandskapet utgjr en vesentlig del. I Ryfylke er det ikke lenger fri sikt til

fjorden alle plasser. Landskapet er grodd

igjen fordi det ikke er nok beitedyr ute. Dyrene er selve nkkelen til kulturlandskapet som turistene s gjerne vil oppleve.

OGS HUNDEFRI tillegg til stillingen som landbruksdirektr i FKRA har ogs Vab en del andre engasje-menter, et av dem er styreplassen i FKRAs selskap, Fish4Dogs. Vi har et eget varemerke som heter Labb

og som utgjr 20 prosent av det norske markedet. Fret produseres her i Stavanger og i Aksdal. Vi har dessuten valgt g inn p eiersiden i selskapet Fish4Dogs da vi hadde ledig produksjonskapasitet p vr fabrikk for kjldedyrfr her i Stavanger. Fish4Dogs selges i dag i 25 land med hjemmemarkedet i England som det strste i Europa og Singapore det strste i Asia. Du finner ogs det i vre butikker, forteller Vab og kommenterer seg selv: Hvorfor er FKRA engasjert i dette? Jo,

tidligere produserte vi fiskefr og sitter dermed p nyttig kompetanse for Fish4dogs som baserer seg p biprodukter fra norsk fiskeri- og havbruksnring. Dette gir lrdom begge veier. Sammen kan det gi en spennende utvikling, tror han.Det mangler ikke p arbeidsoppgaver for

direktren som gjerne kunne tenke seg se mer til bndene han jobber for, men tiden strekker ikke alltid til. Han mister dem likevel aldri av syne: Det er bndene vi jobber for. Hver eneste

dag!

Det er bndene vi jobber for. Hver eneste dag.

PORTRETT: PER HARALD VAB

FORTSETTELSE FRA FORRIGE SIDE

VRT FELLESKJP 7

TEKST: SJUR HLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJLBERG

Norske svinebesetninger har vrt mye i medielyset det siste halve ret. Kampen mot MRSA-bakterien har rammet flere av vre dyktige produsenter. Noen fr hverdagen snudd opp ned og m slakte ut og desinfisere, mens andre har greid unng smitten og kan drive videre. Vrt Felleskjp har beskt to produsenter og presenterer her bilder og tekster fra kollegaer som p denne mten nsker bidra med oppmunt-ring til svineprodusentene som har

hatt det ekstra tungt den siste tiden. Tre av landets 10 beste satellitter i

fjor hrer til Nes Purkering. Brit Oddrun Stuve og Helge Lien Reinertsen fra Sveio er nummer ni. Jan Tore Mortveit fra Skjold deler topplasseringen p lista med Sofie Vestersj og Tom Dyrskog fra rdal. Vrt Felleskjp har beskt de to sistnevnte besetningene sammen med Felleskjpet sin kundekonsulent svin, Gert Vognstoft.

NES PURKERING OG SATELLITTER TOPPER RESULTATLISTENFelleskjpet Rogaland Agder er med p vinnerlaget som kraftfrleverandr og faglig rdgiver.

Driftsleder Oleksandr Ivanchuk fra Nes purkering p besk hos Jan Tore Mortveit.

FAKTA

NES PURKERING, SKJOLDASTRAUMENn 1600 purker, 1200 i navet, resten ute i satelittenen Ikke eldre enn 6 kull. 4-5 er ideeltn Fokus p dyrevelferd, ogs under transportn Eneste purkeringen i Nord-Rogalandn Har vrt i drift siden 2006n Driftsleder Oleksandr Ivanchukn 10 satelittbesetninger, hvorav 3 nye i 2014n 3 satelitter p landstoppen i 2014n Ml om fire blant de 10 beste i 2015

BLA OM

KUNDEBESK

8 VRT FELLESKJP

Felleskjpet Rogaland Agder sin rolle i Jan Tore sitt liv har endret seg fra arbeidsgiver til kraftfrleverandr og rdgiver. De mange grisene utgjr ikke hele

dyreportefljen hos bonden. Sauene hrer med. Slikt ligger i genene til folk fra Vindafjord, og 120 vinterfra sauer med tilhrende lam bidrar til holde bde kulturlandskapet og Jan Tore i orden.

VILLE HA FULLTIDSJOBBOg bare for ta det med fr vi dykker inn i det snaut to r nye grisehuset p 1.000 kvadratmeter med 54 fdebinger: Jan Tore hadde lyst til skape seg en fulltidsjobb p hjemmegrden som han tok over i 2005. Jeg jobbet bde i verkstedet og med

i-mek for Felleskjpet, dermed var jeg ute i felten og s mange grisehus fra innsiden. drive med gris virket interessant, sier han. Valget stod mellom bli satelittbesetning i

purkering eller satse p smgrisproduksjon med egen enhet. Det ble purkering, og det ble litt av en start for en fersk svineprodusent som ikke hadde tatt i en nyfdt grisunge fr de frste lyserde s dagens lys for to r siden. Jan Tore fremhever innsatsen til Judith Kristensen, rdgiver i Nortura. Hun har gjort en kjempejobb, lrt meg

opp og terpet p f rutinene og detaljene p plass, understreker han.

GRISING HVER 8. UKEKonsesjonen legger til grunn at Jan Tore fr 54 purker fra navet Nes Purkering og driftsleder Oleksandr Ivanchuk hver 8. uke. De drektige purkene kommer i hus tre uker fr

grising og fr dermed god tid til klimatisere seg. Etter grising dier grisungene purka i fem uker fr fravenning. Grisungene blir flyttet over i smgrisavdelingen, som ligger vegg i vegg i lengderetningen med fdeavdelingen, mens purkene blir transportert til navet. Her blir purkene som ikke skal utsjaltes inseminert og fr utmerket stell fr neste runde. Da Vrt Felleskjp var p besk hadde Jan

Tore nettopp solgt unna en del smgris, mens purkene l med tre uker gamle smgriser.

HYE TALLDe som driver med gris vet hva et tall som 14,1 gjerne refererer til. Det er gjennomsnitt tall smgriser som purkene ligger med n etter tre uker, og er status etter siste grisingen hos Jan Tore. Det er det beste resultatet jeg har hatt s

langt, sier bonden. Resultatet fra fjorret er 13,9 levendefdte

og 12,8 avvente per kull. Status for 2015 ser ikke ut til bli drligere. I slutten av august, etter fire avvenninger, er tallet 13,5 avvente. Det er nok mulig klare 14, men holde

s hyt snitt over lengre tid er vanskelig, tror den ferske svineprodusenten.Gert Vognstoft som er Felleskjpet

Rogaland Agder sin rdgiver hos Jan Tore erfarer at nye produsenter ofte er flinke til ta i bruk kunnskap og til omsette teori til alminnelig praksis i egne besetninger. Jan Tore er flink og har veldig gode

rutiner, ikke minst i tida rundt grisingene. Bonden blir mtt av resultattavla p kontoret sitt hver dag, og han vet hele tiden hvor han

skal mlrette innsatsen for spisse resultatet ytterligere, forklarer Gert. Godt resultat i grisehuset betyr bedre

konomi. Om en bonde har 50 purker per innsett og klarer ke tallet p avvendte grisunger med tre stykker per kull, betyr det minst 150.000 kroner i bonus per innsett. Om en regner 8 innsett, blir det fort

mange kroner hente med et godt resultat, ppeker fringsrdgiveren.

DYKTIG NAVBde Jan Tore og Gert er opptatt av gi honnr til Nes Purkering sitt nav og til driftsleder Oleksandr. Ukraineren har styrt drifta av navet i snart 3 r. Han kom til Norge etter landbruksutdanning med tilhrende praksis p en dansk grd med 400 purker. Erfaringene herfra har han tatt med seg til Nes. Noe blant andre Jan Tore Mortveit nyter godt av. Det er ingen slitt floskel, men fungerende

teori. Vi spiller p lag og driver hverandre for f opp resultata, sier Jan Tore, og fr et bekreftende nikk fra Oleksandr som har kommet innom grden.

FELLESKJPET ER MEDFelleskjpet Rogaland Agder er ogs med p laget. I tillegg til spissa rdgiving er kraftfrkvaliteten en nkkelfaktor for den som vil lykkes med gris. Jeg fr beskjed med en gang bndene har

sprsml om fret. Dette samarbeidet er med p gjre oss som frprodusenter skjerpa. Fret skal blant mange viktige egenskaper ikke variere i smak. Det skal

VIKTIGE HVERDAGSRUTINER LFTER RESULTATETJan Tore Mortveit har havnet p rett hylle. Bilmekanikeren fra Skjold med tidligere yrkeserfaring i Felleskjpet sin verkstedhall i Haugesund har lagt vekk dieseldysene og blitt dyrepasser.

16 levendefdde. Det er de sm hverdagslige rutinene over heile linja som gir resultat.

Praksisen med kullutjevning ut fra strrelse og antall er ogs en av suksessfaktorene hos Jan Tore.

Gert Vognstoft, rdgiver hos Felleskjpet Rogaland Agder, er imponert over resultatene.

TEKST: SJUR HLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJLBERG

KUNDEBESK

VRT FELLESKJP 9

VIKTIGE HVERDAGSRUTINER LFTER RESULTATETsmake godt og gi purkene og smgrisene god appetitt.Kraftfrslagene hos Jan Tore er

Format Purke, Format Fdsel (tilleggsfr fra innsett til grising), Format Kvikk 160 F og Format Kvikk 140. Trrfring fungerer bra, er billig i drift med lite tekniske problemer, erfarer Jan Tore.

GJR DET RETTEMen om navet er p topp og kraftfret og rdgivingen likes, kommer ikke resultatet ute i satelittbesetningen av seg selv. Jan Tore er ingen trollmann med magiske arbeidshender. Han er heller ikke vken dgnet rundt. Mange tror at det handler om

vre til stedes natt og dag, srlig under grisinga. Slik er det ikke, selv gr jeg oppe til 2-3 tida om natta de tre - fire dagene grisinga er p det mest hektiske. Deretter kryper jeg under dyna. S er jeg p plass i grisehuset klokka sju om morgenen. Jeg tror at gode resultat handler om vre veldig bevisst p at vi jobber med dyr, og at det er de sm hverdagslige rutinene over heile linja som gir resultat. Jeg m gjre de rette tingene til nyaktig rett tid, understreker Jan Tore, og forteller om rutiner som for eksempel handler om daglig sjekk under lokket i smgrishjrnet og om bruk av melkeerstatning der det er behov for det. Praksisen med kullutjevning ut fra

strrelse og antall er ogs en av suksessfaktorene hos Jan Tore, sier Gert. Det er bare et av de mange eksemplene p at Jan Tore Mortveit gjr de rette tingene.

Jan Tore blir mtt av resultattavla p kontoret sitt hver dag, og har hele tiden fokus p hvor han kan forbedre seg.

Gode resultat handler om vre veldig bevisst p at vi jobber med dyr. Jan Tore Mortveit

BLA OM

10 VRT FELLESKJP

SMGRISPRODUKSJON ER OMSORGSARBEIDSofie Vestersj og Tom Dyrskog fra rdal i Ryfylke topper resultatlista i norske satelittbesetninger sammen med Jan Tore Mortveit fra Skjold. TEKST: SJUR HLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJLBERG

Nybegynnerflaks, vi er langt fra noen verdensmestre, sier de to beskjedent.Sofie og Tom har mange r p nakken som

bnder. Smgrisproduksjonen er imidlertid ganske ny p grden. N kan paret snart oppsummere to rs erfaring som smgrispro-dusenter. Det har vrt kjekkere enn vi trodde, og

det har vrt langt travlere enn vi regnet med, oppsummerer de to.

4000 SMGRISERDet nye grisehuset p 1180 kvadratmeter ligger 200 meter unna tunet p grden Valheim i rdal. Huset har en fdeavdeling med 54 fdebinger p 22 ganger 25 meter pluss to smgrisavdelinger. Siste puljen hadde 14,3 levende fdde

grisunger. Da Vrt Felleskjp var p besk utp sensommeren, l purkene med 13,3 grisunger i snitt. Sommervarmen den siste tiden har frt

til litt mer svinn enn vanlig, forteller Sofie og Tom. Resultatene er uansett formidable. Purkene som griste i mai hadde 15,1 levende fdde grisunger og 14,2 ved avvenning. For ret 2014 var det samla tallet avvente per kull 12,9, mens nkkeltall for 2015 viser 13,3. Tapsprosenten ligger for tida p 5,7. I fjor solgte Sofie og Tom unna 3.600

smgriser, i r hper de bikke 4.000. Mlet er selge 650 smgriser hver 8. uke. N m du ikke lage dette om til skryt,

understreker de to, og viser vei inn til kontoret som minner mer om en trivelig stue enn et fjskontor. Her er det kjkkenkrok og raust med plass

til komfortable mbler. Om grisehuset ligger bak ene veggen, finnes det ikke antydning til fjslukt. Et viktig rom. Her skal det vre mulighet

til slappe av og kople ut litt, sier Sofie og skjenker kaffe.

ARBEIDSPLASS FOR BEGGETil husdyrportefljen p grden Valheim hrer i tillegg til gris, fringsokser og sau. Tidligere drev de ogs med slaktegriser. Det var travelt i perioder, srlig da barna, Jrgen (18), Serine (16) og Vemund (12), var sm. Begge hadde vekselvis jobb utenom grden.Da tiden var moden for gjre noe med

det eldre grisehuset ble flere alternativer vurdert. Vi hadde begge lyst til vre hjemme.

Smgris- eller kombinert produksjon ble diskutert som alternativ, men det virket veldig krevende. Da det kom p tale bli medlem av Nes purkering, slo vi til. vre medlem av en purkering krever selvsagt kunnskap og interesse, men vi blir samtidig med i et nettverk der det er hjelp hente, og der vi kan bygge opp egen kompetanse etter hvert. Vi behver ikke kunne absolutt alt p forhnd, sier Sofie, og fr et bekreftende nikk fra Tom.I likhet med satellitt-kollega Jan Tore

Mortveit, hadde heller ikke Sofie og Tom erfaring med smgrisproduksjon.

GODT NETTVERKEtter at grisehuset stod ferdig, flyttet frste pulja med purker inn i november 2013. Rett fr jul begynte grisinga. De to hadde ikke

behov for agere eksperter selv, men tok heller imot hjelp og rdgiving der slikt var finne. Det gikk bra. Vi fikk en god start, ikke

minst takket vre veldig gode rdgivere, dyrleger og svineprodusenter i nrheten, forteller Sofie Vestersj og Tom Dyrskog. De to opplever samarbeidet med navet,

Nes purkering, som svrt godt. To lastebil-transporter med drektige purker rygger til lasterampen hver 8. uke. Det hele er forutsigbart og planlagt p forhnd. Nr purkene blir plassert i fdeavdelingen passer de p blande eldre purker og ungpurker slik at dyrene som ikke er vant til transport og nytt milj blir roet ned av de erfarne purkene som har vrt p flyttefot fr. Sofie og Tom har vrt bevisst p eget

kunnskapsniv og behovet for lre av kollegaer og rdgivere. Ambisjonen om betjene gjelda, helst med god margin, har blitt oppndd. bli heiet framover av nettverket rundt

oss betyr enormt mye, erfarer de to.

OMSORG FOR DYRA I tillegg er det ett og annet som kanskje ikke kan lres, men som ligger under huden. Omsorg for eksempel. Det er veldig viktig for meg hele tiden

vite at dyra har det bra, understreker Sofie. - I tillegg har vi gjort mange erfaringer. Som at det er viktig for resultatet i produksjonen at vi hele tiden observerer enkeltdyra og at vi ikke ser p klokka og registrerer timeforbruk. Gert Vognstoft, rdgiver hos Felleskjpet

Rogaland Agder, er storfornyd.

De minste fr spesialbehandling med kraftfrsuppe og ekstra godt stell.

Vi jevner ut kulla etter frste dgnet.

Godt vre to. Sofie og Tom utfyller hverandre godt.

AJ strmel er fantastisk. Vi bruker bde AJ Kross Grov og fin, veldig bra sugeevne og klistrer seg ikke til betong.

KUNDEBESK

VRT FELLESKJP 11

SMGRISPRODUKSJON ER OMSORGSARBEID Smgrisproduksjon slik vi ser det

her, betyr at slaktegrisprodusentene fr veldig god gris, noe som er avgjrende for konomien til produsentene. Her er det snakk om lnnsomhet i alle ledd, understreker han. En investering p sju millioner

kroner i nytt produksjonslokale og oppstart med en ny produksjon p grden gir ogs en effekt i seg selv. Vi har blitt oppgldde, sier Sofie og

Tom.

RD FRA SOFIE OG TOM:n Se og lr av andren Breie ganger foran og bak

fdebingene (lett adkomst til smgrishjrnene)

n Varme i alle rom (kan styre temperaturen, verdt 500.000 ekstra kroner i investering)

n Er begge i grisehuset, srlig viktig i tida rundt grising

n Jevner ut kulla etter frste dgnetn Sorterer smgrisene ved avvenningn Bruker mye silo til purkene og

smgrisenen Nye p unng trekkn Bruker notisblokk (noterer etter

hvert for unng glemme ting som dukker opp i lpet av dagen)

n Nye p registrering, fr ogs jevnlige rapporter fra navet

n Prioriterer grisehuset, srlig i de tre intense ukene omkring grising. De fem andre ukene er vi bevisste p sette av tid til familieliv og fritid.

N m du ikke lage dette om til skryt, understreker de to.

VRT FELLESKJP 11

Det er veldig viktig for meg hele tiden vite at dyra har det bra.Sofie Vestersj

12 VRT FELLESKJP

KSERI AV SJUR HLAND

VRT FELLESKJP 1312 VRT FELLESKJP

Godt for grasetodt for graset, har vrt min svoger sitt forunderlige mantra s lenge jeg har kjent han. Det er snart 40 r siden han fridde frimodig til

min sster og fikk ja til svar, selv om hun hardnakka gjennom barne- og ungdomsra holdt fram at hun aldri skulle gifte seg til en grd.

Bonden fra Vigrestad er av kjent merke og edel rgang. N ser han ut slik som bndene p Jren gjorde da jeg var liten. Det var den gangen DDT var tillatt mot alt, og atomprvesprengninger, i og utenfor atmosfren, var dagligdags. I disse gylne rene var bndene p Jren alle gamle og litt skeive, i det minste sett gjennom mine ransakende barneyne.

Min svoger har blitt eldre, og litt skeiv. Det skeive er relatert til at kroppen ikke lenger er helt i vater, eller helt i lodd, som det heter p Jren, noe som skyldes slitasje gjennom hardt fysisk arbeid p grden, kombinert med mye vind. Det blser ofte p Vigrestad.

- Vind? Dette? Nei, dette er bare litt trekk, roper min svoger nkternt for overdve brlet fra et skummende opprrt Jrhav mens han kompenserer mot naturen sine iherdige forsk p blse han over ende ved lene den magre kroppen mot retningen de stive kulingkasta kommer fra.

I sommer har det vrt mye trekk og ditto regn. Langt fra

noen idealsommer for bndene, skulle vi gjerne tro. Det gjelder ikke min svoger. Han har den irriterende egenskapen at han gjr akkurat som de gamle jrbuene gjorde. Stiller seg inn under takskjegget p driftsbyg-ningen for unng bli blaut til skinnet, tygger p et friskt og grnt timoteistr i skytemodus, kikker opp p den blsvarte himmelen, smatter fornyd og sier: Godt for graset.

Han er forresten ikke alene om like regn. I sommer var jeg p besk hos Hordaland Mjlk. Bndene der oppe i vakre Hardanger var, av meteorologiske grunner, ikke like

vindskeive som min svoger fra Vigrestad, men de var minst like begeistret over f regn fra oven nesten hver dag. - Godt for graset, sa de, og kikket fornyd mot et stadig voksende berg av hvite rundballer.

N skal jeg vre forsiktig med lage billige poeng og blse av den krevende sommeren. Det har vrt

tffe dager for de som har sitt daglige virke p eng, korn- og grnsakskrer og i fjs. Vronna startet tidlig i mars med spreiing av husdyrgjdsel hos noen ganske f som vget seg utp, og var ikke over fr de siste bndene, noe oppgitte, sdde grasfr eller korn sist i juni. arbeide i pakt med naturen var mer enn en velbrukt klisje denne vren og sommeren. Bndene mtte st i fjsdra, se regnet hamre mot bakken og sanne at det er naturen, klimaet og far og snn Gislefoss som har frste og siste ordet.

G

Godt for graset, sa de, og kikket fornyd mot et stadig voksende berg av

hvite rundballer.

Sommeren vi helst vil glemme:

VRT FELLESKJP 13VRT FELLESKJP 1312 VRT FELLESKJP

Beiteslippet var ogs sterkt forsinket i vr. Da sauene endelig ble fraktet til heis, mtte dyretransport-bilene bryte seg vinterskodd vei og lete mellom snfonnene etter bare flekker der ivrige sauer og spente lam kunne slippes ut i frisk fjelluft fra den lune transporten. Kyr og ungdyr har sttt alt for mye ved grinda med kryl p ryggen og halene vendt mot vinden denne sommeren. Siloslttene har foregtt i rekordtempo innimellom regnbygene, og bnder med planer om ideell fortrking og perfekt forenhetskonsentrasjon har sttt p, og gtt p akkord med oppdatert teori om hva som br presenteres av strfr for melkekyr og fringsokser utover hsten og vinteren.

- Takk og lov for teknologien, har jeg tenkt der jeg har passert jordene p bilvei hjem i regulert kupklima fra jobb i sommer. Effektive maskiner jafser unna 100 ml med gras p like mange timer som min svoger hadde brukt dager p i de gylne tidene da Volvo Buster og frhsteren, Serigstad 115, rdde odelsgrunnen. Den gangen var det silosaft, ikke flomvann som fylte elver, bekker og steinsatte kanaler p Jren.

Rotorrivene ligner p gedigne tivolihjul som har veltet over ende. Sammen med effektive rundballepresser og maskuline traktorer blir scenariet ute p jordene et fascinerende skue for oss som betrakter det hele fra utsiden. For bndene er det alvor.

Klimaendringene er ikke lenger pessimistisk teori fra fjerne forskere. Det har blitt merkbart vtere og villere, srlig sommerstid. Vi kimser selvsagt ikke av klimaend-ringene og de fuktige utfordringene som flger med. Men det er typisk her i Srvest utnytte det positivt. For om

vret er krevende, og om det vte og ville klimaet stiller strenge krav til grftetilstand, breiere dekk og lettere slangespredere sammen med bnder som er til stede og p hugget i samme yeblikk som solen titter gjennom skydekket, s kommer vi ikke utenom at min svoger har helt rett med sitt utsagn som han har repetert irriterende ofte opp gjennom rene: Godt for graset.

Det blir meldt om eventyrlige avlinger. Temperatur og fuktighet har vrt ideell for graset i sommer. P det meste og beste har de gode kjelvene gitt opp mot 1.500 kilo trrstoff fordelt p fire sltter med en forenhets-konsentrasjon p mellom 0,88-0,98. Sl den alle som slr gras!

En sommer som mange av oss vil glemme s snart som rd, er til ende. Min vindskeive svoger fra Vigrestad har n konsentrert oppmerksomheten om dyra innomhus. Bare en flokk med alelam gr ute og pusser mysommelig ned hstens ettervekst. Graset skal forhpentligvis om kort tid inn i en god og ndvendig vinterdvale.

Nr s frosten kanskje kommer og klaken begynner krype nedover, vil mange bnder garantert glede seg over utrivelige vilkr for stankelbeinlarvene samtidig som de begynner bli urolige for det som skal spire og gro til vren.

Slike bekymringer biter naturligvis ikke p min svoger. Han kommer til st p post, skeiv som en gjerdeple som sommerens kviger har kldd seg mot. Under takskjegget i det friskluftventilerte robotfjset, i bitende frost med et str av sommerens surfr mellom tennene, vil han i en gr sky av frostryk komme med flgende ytring:

Godt for graset!

Bndene mtte st i fjsdra, se regnet hamre mot bakken og sanne

at det er naturen, klimaet og far og snn Gislefoss som har

frste og siste ordet.

14 VRT FELLESKJP

Smgrisen gr gjennom flere perioder i den korte tiden fra fdsel til salg/flytting til slaktegrisavdelingen, og det er viktig gi den en god start for utnytte vekstpotensialet den har. TEKST: BORGHILD BARSTAD FOTO: MAY-LINDA SCHJLBERG

Borghild Barstad, fagleder svin: - Prv vrt smgrisfr med fiskemel, og se forskjellene selv.

FAGARTIKKEL

I dieperioden er melk fra purka primrra-sjonen til spedgrisen, men rundt avvenning og i smgrisavdelingen er det viktig at den fr i seg riktig fr med god smakelighet og riktig tilfrsel av nringsstoffene den trenger for god helse og god tilvekst. Allerede fra frste leveuke br en starte med tilvenning av kraftfr til spedgris for oppn god utvikling av tarmene, og tilvenning til fast fde. Sm mengder, flere ganger til dagen er gunstig for lre spedgrisen til spise kraftfr s tidlig som mulig.

TO VERSJONER KVIKKVrt mest solgte smgrisfr er FORMAT Kvikk 160. I vinter ble fabrikken p Kvalaberget bygget om for tilfredsstille EU-krav om en separat produksjonslinje for fr som inneholder fiskemel. Etter dette har vi hatt to versjoner av FORMAT Kvikk 160 for salg, n med og n uten fiskemel, for gi

smgrisprodusenten mulighet til velge. Trenden utover vren og sommeren har vrt at salget p FORMAT Kvitt 160 (F) med hyt innhold av fiskemel ker jevnt og trutt, samtidig som salget av FORMAT Kvikk 160 uten fiskemel gr ned.

HVA ER BRA MED FISKEMELFiskemel er en proteinrvare med god aminosyresammensetning som er godt egnet til smgrisen og dens behov. I tillegg er fiskemel lettfordyelig og gir god smaklighet til fret som igjen gir godt fropptak allerede fra starten av. Forsk med smgrisfr som inneholder fiskemel viser en bedre tarmut-vikling p smgrisen, samt bedre tarmflora sammenlignet med smgris som har spist fr uten fiskemel. Fiskemel gir derfor en smgris med god helse som har hyt opptak av nringsstoffer i tarmen, som igjen vil utnytte det gode vekstpotensialet en smgris har.

Tilbakemeldinger fra markedet i FKRA viser en kning i daglig tilvekst p 50-100 gram ved bruk av FORMAT Kvikk 160 (F) kontra FORMAT Kvikk 160 uten fiskemel. Dette vil i praksis bety tyngre smgris ved salg, eller ca. 1 uke mindre i oppfring fr smgrisen er salgsklar. Vi vil derfor anbefale dere prve vrt smgrisfr med fiskemel, og se forskjellene selv.

VRT FRSORTIMENT TIL SMGRIS: n FORMAT Start 170 varenummer: 81185n FORMAT Kvikk 160 (F) varenummer: 81199n FORMAT Kvikk 160 varenummer: 87030n FORMAT Kvikk 140 varenummer: 87032n FORMAT Robust 150 varenummer: 87031

Vi i felleskjpet har et bredt sortiment av smgrisfr, og kan finne gode lsninger i alle typer produksjoner. Ta kontakt med en av vre konsulenter dersom dere har sprsml angende fr og fring av gris.

GI SMGRISEN EN GOD START

(f) = med fiskemel

VRT FELLESKJP 15

SVRT FORNYD MED FORMAT KVIKK 160 (F)

Forskjellen med og uten fiskefr er klar. Vi har foret med og uten fiskemel. Forskjellen er vesentlig.

Det skiller over 100 gram p tilveksten hos smgrisen i kontrollperioden.

Vi er utrolig fornyd med det nye smgrisfret til Felleskjpet. Det har gitt en veldig god tilvekst. Samtidig fikk vi mindre problemer med diar og svinn.

Kunne selge smgrisene 1 uke tidligere.

Hkon Kverme, smgris-produsent fra Bore i klepp

Olav Tjelta, smgris- produsent fra Tjelta i Sola.

Allerede fra frste leveuke br en starte med tilvenning av kraftfr til spedgris for oppn god utvikling av tarmene.

16 VRT FELLESKJP

FAGARTIKKEL

I drektighetsperioden fr purka moderate mengder fr for unng at hun blir for stor opp mot grising. Ved sultflelse og lite mat kan purka bli urolig og frustrert, og i noen tilfeller kan magesr bli et problem. Fiber har stor oppsugingsevne, og vil svelle i magen slik at purka fler seg mettere. Ved gi purka fiber gjennom hele drektigheten kan en bidra med bedre dyrevelferden, samt forebygge eventuelle problemer som magesr, forlenga fdselsforlp og forebygge forstoppelse rundt grising. Hyt fiberinnhold av god kvalitet i purkas rasjon vil ogs

stimulere rmelksproduksjonen og bedre kvaliteten p rmelken. Melkeproduksjonen kommer i gang fortere, mengden melk er hyere fra dag 1 etter grising, og kvaliteten p melken, da spesielt rmelken, blir bedre.

MER FIBER MED FORMAT FDSELI vrt frsortiment har vi utviklet FORMAT Fdsel som et overgangsfr i siste del av drektighetsperioden (siste 3 uker) og de frste 3-5 dagene etter grising. Dette fret

inneholder mye fiber av god kvalitet, og byttes ut med 1,5 FEn av purkas daglige frrasjon.

FK ROESUPERI tillegg kan vi anbefale FK Roesuper som bestr av roesnitter i pelletfrm. Dette er ogs fiber av god kvalitet som kan brukes i drektighetsavdelingen, samt til rekrutter, slaktegris og smgris. Til drektige purker anbefales 200-300 gram per purke per dag og 100-200 gram til purker de frste 3-5 dagene etter grising. Andre alternativer er selvflgelig grovfr av god kvalitet,

hy, silo eller halm. Vi er klar over at grovfr kan skape problemer i vakuumtrekk og gjdselrenner i enkelte besetninger, men det gjelder finne den gylne balansen mellom nok tildeling til dekke behovet, men lite nok til at purka/purkene spiser det opp for hver gang. Her er det bare prve seg frem til riktig mengde for din besetning, det er ofte ikke mye som skal til.

Purka har ulike behov i ulike faser av syklusen. Et omrde som er viktig fokusere p er fiber, spesielt i drektigheten og rundt grising.

FOKUS P FIBER TIL PURKATEKST: BORGHILD BARSTAD FOTO: MAY-LINDA SCHJLBERG

FORMAT Fdsel inneholder mye fiber av god kvalitet. FORMAT Fdsel stimulerer til mer rmelk av hyere kvalitet.

PRODUKTNYTT

CALSEA PIG FOREBYGGER HALEBITING HOS GRIS

or lette litt p trykket og forebygge halebiting kan vi tilby en mineralstein spesielt utviklet for gris som biter haler.

FAKTA OM STEINENCalsea pig er en mineralstein p 15 kg. Steinen er sammensatt av flere mineraler i en optimal blanding utviklet for roe ned grisen. Den inneholder blant annet magnesium som er stressdempende, og det er tilsatt plantearoma og melasse for god smaklighet. Steinen er presset sammen under hyt trykk, og er

derfor kompakt og dry i bruk. Vi anbefaler benytte tilhrende holdere som monteres p veggen i bingene etter Do-rull prinsippet. P den mten vil steinen rulle rundt nr grisen slikker p den slik at steinen brukes jevnt. I tillegg vil bevegelsen fungere aktiviserende og

stimulere til mer bruk. Dersom steinen settes p gulvet i bingen vil den bli skitten og grisene vil fort miste interessen for den. Kan ogs nevnes at det er lurt ta denne av

holderen under nedvasking av husdyrrommet da vannet vil spise den opp.

I perioder kan det vre utfordringer rundt stress og halebiting i enkelte besetninger. Halebiting er et problem for grisens helse og velferd, og halesr gir anmerkninger, konomisk trekk og noen ganger kassaksjoner p slakteriet. TEKST: BORGHILD BARSTAD FOTO: MAY-LINDA SCHJLBERG

F

CALSEAPIG 15 KG Varenummer FKRA: 35410SLIKKESTEINSHOLDER GRIS Varenummer FKRA: 90194

VRT FELLESKJP 17

18 VRT FELLESKJP18 VRT FELLESKJP

6110R TIL 6155R I NY UTGAVESamtlige modeller fr kt effekten med 5 hestekrefter. Dette gjenspeiles i modellbetegnelsene. I tillegg kommer bedre IPM effekt. Denne kan tas ut i kraftuttaksdrevet arbeid, eller ved hastigheter over 15 KMT. Kort forklart vil 6110R ha 110 hestekrefter, og en maksimal effekt p 135 hestekrefter. 6155R gir 155 hestekrefter, maksimal effekt blir da hele 202 smidige hestekrefter.I pvente av at 6110R til 6155R skal ankomme lager, viser Jon Magne

Torsteinb, oss storebror 6175R. 6R traktorene er srlig populre i det norske markedet, forteller

Jon Magne. Traktorene er spesielt utviklet for de som nsker en kompakt, allsidig, komfortabel og sterk arbeidshest.

FOKUS P KOMFORTHytta p de minste 6R-modellene fr n samme komfort som de strste modellene. John Deere tar automasjonen og frermiljet et langt skritt videre. Komforten i en 6R er n som i en moderne personbil.

Alle funksjoner er lett tilgengelig p hyre side. Nytt av ret er ogs en oppjustert utgave av commandsenter skjermen som n er p hele 10 tommer. Her er det mye som er forbedret. Du har mulighet til

programmere joystick p for eksempel utvendige ventiler. Vi har ftt veldig gode tilbakemeldinger fra kunder som har gjort dette. Tenk bare kjre slept slmaskin som styres fra joystick, det er klart bonden blir fornyd, sier Torsteinb engasjert.360 graders belysning gjr arbeid i mrket uproblematisk, de nye

modellene kan ogs leveres med arbeidslys i LED.Traktorene kan leveres med 4 eller 5 ulike transmisjonsvalg. Du kan

velge fra Power Quad plus til Autopower trinnls transmisjon. Det har aldri vrt enklere kjre traktor, denne komforten er viktig srlig med tanke p sikkerheten til freren, understreker Torsteinb.

DIRECT DRIVE6R serien har selvsagt med Direct Drive. Dette gjr arbeidsopera-sjonene enklere og arbeidsmiljet mindre belastende.

De strste traktorene i den populre 6R serien fikk allerede hsten 2014 en oppgradering. Som sine storessken, fr n ogs de minste modellene i 6R serien en solid oppjustering. Ekstra hestekrefter, renere eksos og bedre frerkomfort er de store endringene.TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJLBERG

SVINGER OPP MED EKSTRA HESTE KREFTER OG ENDA BEDRE KOMFORT

Komforten i en 6R er som i en moderne personbil.

Sm eller store modeller, lekkert er det uansett!

Commandsenter skjermen er n 10 tommer.

PRODUKTNYTT

VRT FELLESKJP 19

Direct Drive, er et dobbel clutch-konsept som gir minimalt effekttap i tillegg til fleksibilitet og brukervennlighet, forklarer Torsteinb. Samtidig gir Direct Drive deg en mer drivstoffgjerrig traktor som igjen gir en enda bedre totalkonomi, ppeker Torsteinb.

AMS MED PINLIG NYAKTIGHET John Deere er som kjent den ledende aktren innen presisjonsland-bruket. John Deere sine AMS-systemer (Agricultural Management Solution) er et omfattende produkt og fagomrde som inneholder en rekke lsninger som forenkler og effektiviserer bondens arbeid.Alle traktorene kan selvflgelig utstyres med John Deere sitt AMS

utstyr. Dette er intrigert i skjermen som er i hytta. Her kan traktoren styres med en presisjon ned til 2 cm. N blir det ogs muligheter for f John Deere link p disse

traktorene. For kunden kan det bety at han har muligheter for hente inn opplysninger fra traktoren ute p jordet. Ogs Felleskjpet kan g inn og se p hvordan traktoren er oppsatt og eventuelt lese av feilmel-dinger. Kunden kan med hjelp av dette ogs f alarm om traktoren beveger seg utenfor oppsatt omrde eller tidspunkt.Ja, verden gr videre innenfor John Deere traktorer.

GOLDEN KEY N FOR ALLE 6R KUNDER6R serien produseres i John Deere fabrikken i Mannheim, Tyskland. Tidligere var de ettertraktede Golden key turene reservert for kunder som kjpte de strste traktorene i 6R seriene. N utvider vi konseptet til gjelde alle 6R modellene. Denne eksklusive kundegruppen fr tilgang til det aller helligste. En personlig omvisning i fabrikken den dagen deres egen traktor ruller skinnende grnn ut av produksjons-hallen. Hvem vil ikke vre med p det, sier Jon Magne overbevisende.

20 VRT FELLESKJP

Det meste av rets grovfr er n berget. Det meldes om store avlinger og rikelig med grovfr. Dette er svrt positivt og vel fortjent etter flere drlige r. TEKST: INGRID ROPEIDFOTO: MAY-LINDA SCHJLBERG

Vrt laboratorium har ftt inn en god del prver av rets frstesltt og vi ser n trendene.

BRA ENERGINIV OG MYE SUKKERP gjennomsnittsbasis er rets 1. sltt rik p energi, passe fiber og bra med sukker sammenlignet med tidligere r.Hyt sukkerniv er bra da dette gir energi for mikrobene i vomma

og viser at en har hatt ei god gjring. Grovfr med mye sukker kan derimot gi utfordringer som varmgang ved pning. Innblanding av luft ved utfring i f.eks. fullfrvogn vil fremskynde denne varmgangen. Flere har da hatt god erfaring med bruk av syrepro-duktet GrasAAT Korn som hemmer varmgang.

LAVT PROTEINFlere av prvene som har kommet inn viser at innholdet av protein er veldig lavt. Snittverdiene hittil ligger omtrent 2 % lavere enn fjorrets frstesltt. Enkelte prver ligger vesentlig lavere.

Hyt energiniv og lavt proteinniv i en rasjon kan erfaringsvis gi utfordringer der en kan f lavere ytelse enn forventet og risikere at kyr, spesielt sent i laktasjonen, legger p seg for mye hold.Nr det gjelder praktisk fring vil dette bety at det for flere vil bli

ndvendig gi et kraftfr som inneholder mer protein. En br vurdere bruke en 70-variant av kraftfr og kanskje supplere med proteinkon-sentrat, som f.eks. FORMEL Protein 42.

TA EGNE GROVFRANALYSER Analyser av grovfret gjr at man kan beregne kraftfrvalget mer nyaktig. Det er lettere planlegge kraftfrmengde nr en har informasjon om grovfrets innhold av energi, fiber og gjrings-kvalitet. Ved mange skifter og grovfr av ulik kvalitet vil n eller flere grovfrprver vre til stor hjelp i frplanleggingen. Srlig p 1. sltten vil grovfrkvaliteten variere mer fra r til r enn mellom de ulike skiftene.

NYTT FOR SESONGEN!N kan vi ogs analysere hygienisk kvalitet av fret. Vi analyserer for mugg og gjrsopp i tillegg til smrsyresporer.

FAGARTIKKEL

RETS GROVFRAVLING

Mer informasjon og bestillings- skjema p www.fkra.no

Lite protein og mye sukker

VRT FELLESKJP 21

RETS GROVFRAVLING

Hg ytelse Hg fettprosent Hg proteinprosent

FORMEL Favr + + +FORMEL Elite ++ +++ +++FORMEL Energi Basis +++ + +FORMEL Energi Premium ++++ ++ ++FORMEL ProFet ++ ++++ ++FORMEL Optima ++++ + +++

Proteininnhold mellom 11 og 14 prosent


Proteininnhold over 17 prosent

Seint hsta grovfr Middels hsta grovfr Tidlig hsta grovfr

Tallkode 70 80 90

Kraftfr til mjlkekyr

Denne delen av figuren indikerer hvilken tallkode man skal ha p blandingen utifra hstetid og proteininnhold i grovfret.

Hg ytelse Hg fettprosent Hg proteinprosent

FORMEL Favr + + +FORMEL Elite ++ +++ +++FORMEL Energi Basis +++ + +FORMEL Energi Premium ++++ ++ ++FORMEL ProFet ++ ++++ ++FORMEL Optima ++++ + +++



Proteininnhold over 17 prosent

Seint hsta grovfr Middels hsta grovfr Tidlig hsta grovfr

Tallkode 70 80 90

1. sltt 2010 2011 2012 2013 2014 2015Trrstoff, % 33,1 29,1 34,3 30,3 33,5 29FEm/kgTS 0,9 0,8 0,87 0,87 0,85 0,88NDF, % 52,9 58 54,6 56,9 55,5 54,7Protein, % 15,6 14 13,5 14,5 15,3 13,2Sukker, % 8,1 4,8 9,5 6,5 6,8 9,5Smrsyre, % 2,4 4 3,2 3,7 3,6 4,5NH3-N, % av N 10 9,5 10,6 11,1 10,4 11,9

2010 2011 2012 2013 2014 2015Trrstoff, % 33,1 29,1 34,3 30,3 33,5 29FEm/kgTS 0,9 0,8 0,87 0,87 0,85 0,88NDF, % 52,9 58 54,6 56,9 55,5 54,7Protein, % 15,6 14 13,5 14,5 15,3 13,2Sukker, % 8,1 4,8 9,5 6,5 6,8 9,5Smrsyre, % 2,4 4 3,2 3,7 3,6 4,5NH3-N, % av N 10 9,5 10,6 11,1 10,4 11,9

Felleskjpet Rogaland Agder (FKRA ) bidrar til kt lnnsomhet for bonden! Vi produserer og selger fr, gjdsel og svarer. Vi leverer dessuten traktorer og maskinvarer. Vi har 19 butikker og 7 verksteder fra Sunnhordland i nord til Tvedestrand i sr. Hovedkontoret ligger i Stavanger, mens maskindivisjonen ledes fra Klepp.

HOS OSS ER GODE RD GRATIS

Ta kontakt med en av vre konsulenter for kraftfr og tilskuddsfr:

Bestill p www.fkra.no eller ring vr ordretelefon 994 30 640.

Daniel Vignes - Salgssjef kraftfr992 28 403 [email protected]

Svein Kjetil Litlehamar - Salgsleder kraftfr912 41 [email protected]

Ingrid Ropeid - Fagleder storfe/tilskuddsfrHele FKRA sitt omrde 916 09 [email protected]

Lone Vierdal Salgskonsulent storfeJren og Dalane 908 63 [email protected]

Marte Johannessen - Salgskonsulent storfe og hest Jren og Ryfylke980 76 [email protected]

dne Undheim - Fagkonsulent storfe/smfeStorfe: Ryfylke og Haugalandet Smfe: Hele FKRA sitt omde 907 62 [email protected]

Silja Caroline Eriksen - Fagleder fjrfe Hele FKRA sitt omrde 952 30 [email protected]

Sven Grdeland - Salgskonsulent fjrfeHele FKRA sitt omrde 974 01 [email protected]

Borghild Barstad - Fagleder svinHele FKRA sitt omrde 413 12 [email protected]

Gert Vognstoft - Salgskonsulent svinHele FKRA sitt omrde 970 53 [email protected]

Egil Hervik - Kundekonsulent alle dyreslagNord-Rogaland og Hordaland 915 47 [email protected]

Ola Stene Fagleder storfeAgder 952 16 [email protected]

Harald Styl - Kundekonsulent alle dyreslagAgder 975 60 [email protected]

VRT FELLESKJP 23

Innledningen ble kanskje litt feil. Marianne Berge Vestb og Johannes Vestb driver ingen besksgrd. Om gjestfriheten er p topp, smila er breie og praten gr lett, har de to neppe tid til ta imot srlig mange tilfeldig passerende gjester. Til det er dagene for travle.P Vestb betyr begrepet variert hverdag mer enn en

teori. De to har ikke satset bondefremtid og karriere p n spesialproduksjon. I stedet kjrer de to p for fullt med fire produksjoner p grden.

TRAVELT Det koker nesten over av travel aktivitet p Vestb en alminnelig hverdag sist i juni.

I meste laget til tider, med det er med p gjre bondetilvrelsen spennende. Dette blir aldri kjedelig, sier Johannes Vestb mens han svinger seg ut av det fjrende traktorsetet og jumper ned p det asfalterte tunet. Melkeproduksjon bestr av 25 rskyr, 197.000 liter i

kvote og fullt psett. I tillegg driver de kombinert svinebesetning opp mot konsesjonsgrensa, eggpro-duksjon med 3.750 verpehner, og sist men ikke minst, utgjr dyreportefljen 100 vinterfra sauer.

Liker du Jakten p kjrligheten? Ser du p Farmen eller har du bare behov for litt indremedisin gjennom et mte med en positiv bonde eller to? Sving innom grden Vestb i Sandeid. Der finner du alt dette og veldig mye mer. TEKST: SJUR HLAND FOTO: MAY-LINDA SCHJLBERG

ETT PAR fire produksjoner

Med fire produk-sjoner blir hver-dagen aldri monoton.

KUNDEBESK

BLA OM


BEGGE ER HJEMMEAt familien er glad i dyr, brer tunet preg av. Her er hester, hunder og katter. Her er unger p trampolinen og ungdommer p hesteryggen. Marianne og Johannes har fire produksjoner og fire barn. Liv (19), Jan (18), Eli (15) og Ola p tolv r. I et av husene i tunet bor far til Johannes, Jan. Marianne og Johannes har rukket gjre seg opp noen

meninger og erfaringer etter 13 r som bnder. Marianne er utdannet lrer, men valgte ha arbeidsplassen sin hjemme. Vi ville begge vre hjemme og valgte ruste produk-

sjonen slik at dette var mulig, forteller de to. Arbeidsfordelingen har gtt seg til gjennom rene.

Marianne tar seg av eggproduksjonen, steller smgrisene og melker kyrne, mens Johannes steller sauene og slaktegrisene i tillegg til alt det andre som m gjres av mangfoldige sysler. Han er nok den som tar seg av

det meste av organiseringen av alt som m gjres utenom alt fjsstellet, forklarer Marianne. Familien har med andre ord nok

henge fingrene i. Til drifta hrer et disponibelt areal p 220 dekar dyrka jord og 550 ml inn- og utmark.

M YTE OVER MIDDELS Fire omfattende produksjoner. Er ikke det litt i

overkant? Hva med spesialisering og kompetansespissing? Vi ville ikke valgt annerledes om vi skulle begynt i dag.

Med fire produksjoner blir hverdagen aldri monoton. Vi blir rett og slett aldri leie. Om vi for eksempel hadde valgt bort sauen, hadde vi gtt glipp av den intense lemminga og vi hadde ikke ftt de samme mulighetene for komme til fjells som n. De to har innsett at det ikke er mulig toppe produk-

sjonsresultatene med de fire husdyrslaga. Vi er ikke opptatt av ligge p topp, men er veldig

bevisste p at vi resultatmessig m ligge over middels p alle produksjonene. Ytelsen i melkebesetningen har vrt over 10.000 kilo per

rsku. N ligger snitt-ytinga p drygt 8.000 kilo EKM. Med to lam per vinterfra sau syter ogs denne produksjonen for et bra bidrag til sluttsummen p rsregnskapet. I svinebesetningen merkes det kanskje best at kompetansen m fordeles over et vidt spekter. Men her kan vi ikke matche de beste, understreker

Marianne og Johannes. Melk er basisproduksjonen, og kyrne er nok de dyrene

som bndene p Vestb er mest knyttet til. Navn p enkeltdyra er selvsagt. P Geno sitt rsmte p nyret fikk gromkua Gaml utmerkelse etter ha levert 100.000 liter melk p 12 r, noe som betyr at hun har melket imponerende 11.000 liter p hver laktasjon.

SAMBEITING OG HUSDYRSTELLGode produksjonsresultater kommer ikke av seg selv. Marianne og Johannes Vestb er nye p stellet av husdyra. Med 21 teiger dyrka mark og store beiteomrde, krever

bde eng og kulturlandskapet full innsats med gjdsling og annet stell gjennom vekstsesongen. Her er sauen med p jobben.

Sambeiting med sau og storfe holder kulturbeita fine, erfarer de to.

MANGE I ARBEIDMarianne og Johannes er ikke helt alene med alt som skal gjres til enhver tid. Faktisk har grden et helt team av medarbeidere. Far til Johannes er med, det samme gjelder en nabo, som de har et veldig godt samarbeid med. Barna bidrar selvsagt, og i tillegg har de en person ansatt i halv stilling. Han bruker mesteparten av tida p vedlikehold og

reparasjoner av det tekniske utstyret. Det er mye mekanikk som skal fungere til enhver tid, understreker Johannes, som

i tillegg til agronomutdanningen har yrkespraksis som tmrer. Det kommer ogs vel med.

Avlsing er utfordrende. Det er ndvendig med to avlsere. I tillegg br det vre folk heime i tunet som kjenner drifta og detaljene og som kan tr til om noe spesielt skulle oppst. Men tid til ro og stillhet blir det. Nrmiljet frister mest. Hytta p fjellet er uunnvrlig

for oss. 600 meter over Sandeid-fjorden nytes srt tiltrengte fristunder,

sier Marianne.

KONTROLL MED KONOMIEN Det koster drive grd. P Vestb er bndene

opptatt av sette tring etter nring. Ndvendig om- og pbygging er tatt uten de store

lneopptakene. Det betyr at gjelda ikke er hyere i dag enn den var da de tok over grden for 13 r siden.

konomistyring er viktig. Med en rlig omsetning p flere millioner kroner er det ikke nok droppe innom bankkontoen ved hve. Alle som driver grd vet at det er mye penger i omlp

til enhver tid. Et godt tillitsforhold til banken, sammen med god oversikt og gode rutiner, er viktig. Bruk av flexiln er veldig bra, om det brukes fornuftig. Det gir mulighet til hente litt ekstra nr behovet melder seg. Men en slik ordning krever streng disiplin og nye oppflging, ppeker Johannes.

NY JOHN DEEREUngene er engasjert. Det handler om familietrivsel og fremtidig rekruttering. Marianne og Johannes har nettopp investert i en ny John Deere R 6125. Ogs den viktige rundballepressa, av samme merket, er ny. Dette er den frste traktoren vi har kjpt helt ny. Klart

det er stas for hele familien og bidrar til skape engasjement.

KANSKJE NYTT FJS Hva m til fremover for holde trivselen og engasje-

mentet p topp? Vi har ftt planer p nytt fjs til melkeproduksjon,

forteller Johannes og fyller kaffekoppene. Men Marianne krever at jeg frst fr opp listene rundt

vinduene inne frst. Det er visst noe som har ligget p vent en stund, humrer han.

Vi ville ikke valgt

annerledes om vi skulle

begynt i dag.

Vi ville begge vre hjemme og

valgte ruste produksjonen slik at dette var mulig.

KUNDEBESK

VRT FELLESKJP 25VRT FELLESKJP 25

VERST TIL VENSTRE: Glade unger p Vestb gard.MIDTEN TIL VENSTRE: Sambeiting med sau og storfe holder kulturbeita fine.VERST TIL HYRE: I tillegg til 4 produksjoner har Eli ftt sin egen islandshest.

MIDTEN TIL HYRE: En skinnende ny John Deere R 6125 og Premium presse gjr seg i tunet p Sandeid.NEDERST: Vestb grd ligger idyllisk til i hjertet av Sandeid.


Maskinavdelingen i Felleskjpet Rogaland Agder har det siste halvret jobbet mlrettet med hele produktsortimentet innen gjdselhndtering. I slutten av juni gikk pressemeldingen ut: Vi har ndd vr mlsetting. Fra 1. juli 2015 tilbyr Felleskjpet Rogaland Agder det beste gjdselhndte-ringsprogrammet for den norske bonde bde n og for framtiden!

ALLEREDE SOLGT 50 VOGNERSalgssjef Jon Magne Torsteinb og produktsjef for traktor og redskaper, Gaute Risdal, bobler nrmest over etter at vi i andektig stillhet har beskuet den store, slvglinsende gjdselvognen fra Fliegl utstilt i maskinutsenteret i Klepp. Vi har allerede 50 vogner i bestilling, og

fr stadig henvendelser fra bnder som nsker vite mer om de nye produktene. Salgssjefen smiler fra re til re. Det skal ikke vre en bonde i dette omrdet

som ikke har blitt kjent med de nye maskinene vre i lpet av denne hsten, lover han.

Salgsapparatet i FKRAs maskinavdeling planlegger flere visninger og arrangementer bde i eget hus og i tilknytning til messer og andre naturlige mtepunkter. Landbruks-dagene i Evje i sommer var frste stopp og timingen hrfin: Utstillingsvognene kom med danskebten samme dag. Vi fikk en fantastisk respons fra markedet,

noe som resulterte i flere salg den uka, husker Risdal som sammen med Torsteinb har vrt tett p forhandlingsprosessen med den tyske storprodusenten.

ENELEVERANDR Vi kjenner dette markedet ut og inn og vet hva bndene her i omrdet trenger. Sprsmlet var om Fliegl kunne innfri kravene vre.Landbruksleverandren fra Tyskland, som

er ledende p det europeiske markedet, er riktignok ikke et helt nytt bekjentskap for FKRA som siden 2009 har importert betongmiksere og etterhvert ogs grasvogner fra Fliegl.

Men dette er en liten gren av vr virksomhet sammenliknet med det vi selger av gjdselvogner, sier Torsteinb som innrmmer at han i utgangspunktet stilte seg tvilende til om den tyske landbruksgi-ganten var villige til tilpasse produktene etter norske forhold. Det skulle imidlertid vise seg at bekymringen var grunnls. Vi fikk nye modeller tilpasset vre

forhold, og fikk ogs forhandlet oss fram til en forbedret logistikklsning. Fliegl har vrt utrolig imtekommende og samarbeids-villige. Det er tydelig at de som oss har store forventninger til samarbeidet, smiler han.Felleskjpet Rogaland Agder er enelve-

randr av Fliegl gjdselvogner i Norge. For oss er det imidlertid viktig i frste

omgang konsentrere innsatsen om Felles-kjpet Rogaland Agder sitt salgsomrde, understreker Torsteinb og peker sammen med Risdal p en siste ting: Samarbeidsavtalen med Fliegl har bde

gitt oss tilgang til et bredere produktspekter og til innovative lsninger. Dette gir oss

Gjdselvogner fra Fliegl er selve krumtappen i FKRAs nye sortiment for husdyrgjdselhndtering. I tillegg kommer gjdselpumper og miksere fra Duun og en satsing p slangesprederanlegg fra HMR Voss. TEKST: BETHI DIRDAL JTUNFOTO: MAY-LINDA SCHJLBERG

SKAPER BEGEISTRING BDE INNE OG UTE

NYE GJDSELMASKINERFlagget til topps, n tilbyr vi alt innen gjdselhndtering.

Morten Skrettingland klargjr maskinhallen p Klepp for nye produkter.

Torsteinb forteller at gjdselvognene skreddersys til den enkelte bonde.

DET SKJER I FKRA

VRT FELLESKJP 27

SKAPER BEGEISTRING BDE INNE OG UTE

muligheten til vre i forkant av utviklingen, noe vi vet bndene vil sette pris p!

FLERE NYE PRODUKTERMen det er ikke bare gjdselvognsortimentet som har ftt et lft. Det er ogs blitt nedlagt en stor innsats for styrke sortimentet innen gjdselpumper og miksere, noe som blant annet har resultert i et utvidet samarbeid med kvalitetsleverandren Duun Industrier i Nord-Trndelag: De produserer pumper og miksere under

vrt merkevarenavn. Produktene holder en meget hy standard bde nr det gjelder konstruksjon og kvalitet, forteller de to.Ogs Slangesprederanleggene har ftt hy

prioritet, og Felleskjpet Rogaland Agder har et fruktbart samarbeid med HMR Voss som leverer produkter av ypperste kvalitet med konstruksjoner for norske forhold, alt til fornuftige priser.Det formelig sprudler rundt de to herrene

nr de forteller. Det er tydelig at arbeidet inspirerer.

HELTENTE FOLK Vi har lrt utrolig mye gjennom denne prosessen og gleder oss til lre mer. I hst skal vi bli enda bedre kjent med de nye produktene slik at vi str best mulig rustet i mte med markedet. At produktene er suverene, vet vi, men vi skal kjenne hver finesse for betjene kundene vre slik de fortjener. Torsteinb forteller om et salgsteam mer

motivert enn noen gang. Det var rene halleluja-stemningen da vi

presenterte det nye programmet, ler han fornyd og legger til at gjdselvognene selvsagt kan skreddersys den enkelte bonde: Vi setter oss ned sammen med kunden

og gr gjennom alle spesifikasjonene. P den mten fr kunden skreddersy gjdselvognen etter sine nsker og behov. Mlet er selge mest mulig p forsesongsalget n i hst. Da fr kunden vogna til best mulig pris, levert til 2016-sesongen.

BEDRE OG BREDEREGjennom de nye avtalene har ikke bare

Felleskjpet Agder Rogaland ftt et bedre produktsortiment rent kvalitetsmessig, men de har ogs ftt en langt strre bredde. N tilbyr vi alt innen gjdsel! Vi har det

bonden trenger, s enkelt er det, fastslr Jon Magne Torsteinb som innrmmer at han undervegs har kjent p et visst forvent-ningspress. g over til noe helt nytt, er alltid

forbundet med risiko. Nyhetene skal ikke bare selges inn i markedet, men de skal ogs sl rot i egen organisasjon. Derfor er det spesielt gledelig oppleve det genuine engasjementet selgerne vre viser. Jeg har sjelden sett maken. Dette blir knallbra!Og med et komplett sortiment er det vel

ikke s mye lure p. Vi har stilt store krav til de nye leveran-

drene vre bde nr det gjelder produkt-kvalitet, sortiment, teknologi og ikke minst konkurransedyktige betingelser. Vi er stolte over kunne presentere dette til bndene vre og gleder oss til vise dem det hele!

Jon Magne Torsteinb og Gaute Risdal er strlende fornyde med det nye sortimentet.

28 VRT FELLESKJP

PRODUKTNYTT

FK GjdselmikserGjdselmikser produsert av norsk kvalitets-leverandr for FKRA. Mikseren leveres i utgavene 5 og 7 meter. Den lavbygde mikseren kan monteres p et miksetrn som hever mikseren over hye hindringer. Under utviklingen av mikseren er det brukt ekspertise fra NTNU for f en mikser med hy kapasitet og virkningsgrad i forhold til tilfrt energi.

FK ProffpumpeDenne har alle fordelene til FK Gardspumpe, men den kan skilte med en ekstrem kapasitet; 20.000 l/min i rring og 10.000 l/min under pumping, med et kraftbehov p 85 hk. Pumpa kan leveres i enkel utgave der all betjening, som p FK Gardspumpa skjer manuelt ved hjelp av spaker. Den kan leveres i mer avanserte modeller der skifte mellom rring og pumping, samt betjening av lasterr, skjer ved hjelp av hydraulikk. Enten styrt fra traktoren eller ved hjelp av en radiostyring.

FK GardspumpeEnkel gjdselpumpe med en kapasitet p hele 9000 l/min i rring og 5000 l/min i pumping, med et kraftbehov p beskjedne 45 hk p kraftuttaket. Kan leveres som stang eller kombimodell. Deler som har kontakt med gjdsel er produsert i galvanisert stl eller plast. En unik rredyse gjr opprring av gjdsla til en enkel jobb.

HMV slangesprederanleggEffektiv utspreding og ekstremt lavt marktrykk er bare noen av fordelene med slangesprederanlegg. HMR-Voss leverer slangespredingsutstyr av hg kvalitet og med stor fleksibilitet. Utvalget av pumper og spredelsninger, samt annet utstyr er stort. Ved kombinere ulike komponenter vil vi kunne levere deg som kunde det anlegget som passer din drift best.

VRT FELLESKJP 29

Fliegl Vakuumvogner Solide og driftssikre vakuumvogner fra Fliegl til en konkurransedyktig pris. I alt kan den leveres i 16 ulike strrelser, der den minste er 3000 liter og den strste 30.000 liter. Utstyrsnivet velger du selv, alt fra de helt enkle til godt utstyrte modeller. Vognene med en aksel kan utstyres med nedsenka aksel for lavt tyngdepunkt, hgtrykkspumpe og gjdselkanon, hydraulisk turbofyller for raskere fylling og andre lsninger for fylling uten at frer m bevege seg ut av traktor. Vognene kan som alle andre bltgjdselvogner fra Fliegl utstyres med slange-bommer utstyrt med Fliegls patenterte fordeler.

Fliegl Polyline glassfibervognerEr du p utkikk etter en solid vogn med ekstra lang levetid er PolyLine med ramme i galvanisert stl og tank i glassfiber lsningen for deg. Fliegl tilbyr vogner i strrelsen 6.000, 9.000, 11.000, 12.500, 15.000 og 18.500 liter. For nyaktig kontroll av gjdselmengden kan vognene utstyres med elektronisk strmningsmler.De fleste gjdselvognene i alle seriene kan utstyres med hjuloppheng som kan skyves forover eller bakover for endre vektoverfringen til traktor. Et annet ekstrautstyr som kan velges er utskyvbar aksel som kan endre vognas sporbredde p jordet.

Fliegl StlvognerMed sin lave inngangspris er dette modellen du fr mest volum for pengene. Du fr en solid og godt utstyrt gjdselvogn med mange muligheter. Du kan velge mellom 12 ulike strrelser fra 5000 til 25.000 liter. Vognene leveres med hydraulisk tappeluke og bremser p alle hjul som standard. Tanken og ramme er i basismodellen i galvanisert stl, men om du har behov for en lettere vogn kan tanken ogs leveres i rustfritt stl. Stlvogner, og vakuumvogner, med flere aksler er utstyrt med fjrende hjuloppheng inkludert i grunnprisen. Av tilleggsutstyr kan disse vognene leveres med medlpssving p bakre aksel, hydraulisk oppheng for slangebom og fyllearmen Elefant.

Fliegl ADS fastgjdselvognerFliegls unike ADS fastgjdselvogner som i stedet for bunnbelter bruker avskyvingsprinsippet for tmming av trrgjdsla. Frontveggen skyves bakover hydraulisk og presser gjdsla mot spredeaggregatet i nsket hastighet. Vognene leveres i strrelser fra 6m3 til 19m3. Alle er utstyrt med et solid spredeaggregat med 2 store vertikale spredevalser. Vognene leveres med brems p alle hjul som standard. For ke bruksomrdet kan vognene leveres med en

ekstra bakluke som byttes med spredeaggregatet nr det er behov. Da har du en tilhenger som bruker avskyverprin-sippet.


P Hornnes i Evje og Hornnes kommune strekker sommergrnne havreaks seg stolt mot augusthimmelen. Kornet rasler lett i det svalene sneier toppene. TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJLBERG

Denne havren, av ypperste kvalitet, skal bli til neste rs skorn. Evje bonden Notto Hornnes viser nkternt frem rets avlinger, han

vger ikke tippe p hvor mange kilo han fr p mlet.Nabo og tremenning Jon Morten Hornnes avslrer at Notto

alltid er litt pessimistisk. Han bekrefter mine antydninger, om at det blir gode avlinger denne hsten ogs.

LEVERER BDE SKORN OG SFR TIL FKRA Notto dyrker p 7. ret skorn p kontrakt for Felleskjpet Rogaland Agder. Sfr har han produsert helt tilbake til 1980. Dette ret har han 160 ml havre av typen Odal og 50 ml timotei av typen Grindstad som skal trkes og leveres til svareavdelingen i Stavanger.

Timoteien str gul og fin og har frstengler som er lengre enn en bondeneve. Jeg regner med at vi kan ta inn timoteien allerede

neste uke, rundt 20. august. Det er en utfordring finne optimalt tidspunkt for innhsting, forklarer Notto. Vi er avhengig av at det er trt lenge nok.

Telefonen ringer og mens Notto snakker fr jeg tid til kikke meg rundt.Det er enkelt se at p Hornnes gard er det kontroll p det meste.

Bruket er ryddig, krene plettfrie og gressplenen nysltt. Til og med en kjkkenhage bugner rikt i tunet. I tillegg til vre bonde driver jeg ogs Hornnes camping, s det

er alltid noe ta tak i, sier den travle bonden i det han legger telefonen i bukselomma.

Notto overtok garden etter faren i 1981. Han er oppvokst p stedet og er fulltidsbonde, og alts campingplasseier.

EGEN SKURTRESKER OG TRKE Nei n m du m bli med se p skurtreskeren, ja og p trka selvsagt. Mlbevisst og med lange steg strener Notto ned til et rdmalt redskapshus. Notto Hornnes har bygd korn- og frtrke p garden sin. Trka har

to rom og god kapasitet. Trkeprosessen er effektiv, men nr kornet er trket er det fremdeles en del jobb igjen. Vi fyller nemlig timotei-frene i storsekker for hnd. Det er tungt arbeid, stvet kan vre

ganske intenst, forklarer bonden.

I samme redskapshus troner en skurtresker av merket John Deere 1032. Jon Morten forteller at han og Notto kjpte den sammen for 20 r siden. Da skulle du sette ungguttene i bygda, de sto langs veien her med store yne.

STRENGE KVALITETSKRAV Alt fr og skorn som omsettes i Norge skal vre sertifisert. Dette krever kontroll. I og med at Notto deler skurtresker med naboen Jon Morten utfrer FKRA manuell kontroll p

Hornnes gard hvert eneste r. I dag har Geir Paulsen, Tor Osmund Vga og Bjrn Frafjord fra

svareavdelingen i FKRA, tatt turen til Evje for g gjennom Nottos havrekrer.

Vi ser etter floghavre og andre kornslag, forklarer Geir Paulsen, ny avdelingssjef i svareavdelingen. Floghavre i keren frer til reduserte avlinger og har en frst ftt floghavren forverres det for hver sesong. For skornprodusenter er det derfor ekstra viktig unng floghavre.Tor Osmund Vga forteller at skorndyrkerne holder et hgt faglig

niv. Jevnt over har de avlinger som er godt over gjennomsnittet. Vi har aldri funnet noe floghavre her p Hornnes gard. Det eneste utfordringen dette ret er at havren har vokst seg s tett og hy. En br nesten vre over 1,80 for g kontroll her, avslutter Vga lattermild.

Bjrn Frafjord og Geir Paulsen gr manngard for lete

etter floghavre.

Prima skorn FRA HORNNES

Alt ligger til rett for at skornet som skal ss til vren har prima kvalitet.

KUNDEBESK

VRT FELLESKJP 31

Notto i den stedsbyggde trka. Denne treskeren er 20 r gammel, og den har det ikke vrt mye tull med, sier Jon Morten.

Fin dag g kontroll p.Jon Morten er srlig glad i havre, han spiser havregrt hver eneste lrdag.

32 VRT FELLESKJP

Frisk ferskvare fra Hardanger er mer enn plommer og moreller. Innerst i en fjordarm, et sted mellom Hardangerjkulen og Folgefonna, produserer tre bnder med 55 kyr en halv million liter kvalitets-melk p gras fra mer enn 40 teiger, supplert med kraftfr fra Felleskjpet. Friskere blir det ikke.TEKST: SJUR HLANDFOTO: MAY-LINDA SCHJLBERG

vre Eidfjord i Hardanger er ikke verdens ende. Det kan for en stakket stund kanskje virke slik for

mer urbane folk som farer forbi det vesle og vakre tettstedet med om lag 200 innbyggere. Om en derimot tar seg tid til stoppe opp, kan en lett f assosiasjoner til hvor en travel sjel burde sltt seg ned. En sommerdag i vre Eidfjord, en uke eller to fr turistene gjr sitt inntog med busser og bobiler, er definitivt en god dag.

ENESTE MELKEBRUKETSuset fra elva Bjoreia, som bidrar til mate Vringsfossen, er eneste lyden. Bortsett fra en velholdt John Deere som kommer summende over en nysltt eng med en nypressa rundballe bak p trepunkten.Einar Sb, Harald Myklatun, sammen

med Geir Sb og hans samboer Margrete Medhus, driver samdrifta Hardanger Mjlk, og str dermed sammen om det eneste melkeproduksjonsbruket i Eidfjord kommune. - Jeg og Geir hadde melkekvote, Einar

hadde grunnen som driftsbygningen ble bygget p, forklarer Harald Myklatun og myser mot sola og mot samdriftspartner Einar Sb som kommer glidende over enga i John Deere en.Det startet med et felles dyrkingsprosjekt

p en stor myr p fjellet. De tre erfarte at de var gode p samarbeid og at kjemien stemte. Senere, da landbruks-strukturutviklingen begynte merkes skikkelig i bygda, ble det utfordrende skaffe avlser og f litt srt tiltrengt fritid. Dermed ble det samdrift.

BYGD I 2007Samdriftsfjset p 1400 kvadratmeter ble bygd i 2007. Melkekvoten tilhrende Hardanger Mjlk er 430 000 liter. Tallet p rskyr er 55, alle ungdyra blir satt p til liv. - Vi har spredd kalving gjennom ret.

Ytelsen ligger p omkring 8000 kilo EKM, med bra verdier p bde fett og protein, forteller Harald. Nrmeste melkeprodusent-kollega holder

til i Brve i Kvam herad, seks mil unna. Melkebilen kommer til vre Eidfjord fra Tine sitt meieri p Voss, en snau times biltur unna.

GODT MED GRAS For Hardanger Mjlk har denne sommeren vrt eventyrlig. Da Vrt Felleskjp beskte bndene sist i juni var frstesltten nettopp avsluttet. Jorda er skrinn og grunn, og vrstatistikken vitner om et omrde med lite nedbr. Men i r har vrgudene vrt rause med fuktigheten for bnder som er opptatt av grasavlinga. - Bedre sltt enn normalt, og langt bedre

enn i fjor. Det skal helst vre litt kaldt og gjerne regn hver dag, slik det har vrt i det siste, sier Harald og Einar fornyd. P det ene jordet, som mler 19 dekar, ble det pressa hele 71 rundballer. De to forklarer at det vanlige er hste to sltter, en eventuell tredje sltt er bonus.

SELGER FRET TIL SAMDRIFTAHardanger Mjlk bruker mesteparten av dyrkaarealet i bygda til frproduksjon. I tillegg hster de gras p fjellet, og p leieareal i Eidfjord, sju kilometer unna. Til

sammen blir det hsta gras p 20 ulike gardsbruk, tallet p teiger er det doble, omkring 40. Samdriftsmedlemmene driver jorda hver for seg og selger fret til samdrifta. I tillegg til egne avlinger, blir det ogs kjpt inn en del grovfr fra andre bnder i omrdet.

NORDAVIND OG FNVARME Mye av arealet ligger rundt 20-30 meter over Eidsfjorden. Klimaet er mildt, frblandinger med raigras klarer seg fint, og det er lite problemer med overvintringsskader. Det er ikke flust med beiteareal rundt driftsbyg-ningen, men gjeldkyr og kviger fr luftet seg skikkelig sommerstid p stlen Rinden i Bjorheimsdalen. Luft er det ellers mer enn nok av bde mellom og over fjella i Hardanger. - Nordavinden kommer fra alle kanter. Og

nr sommersola varmer i tillegg, er det som en gigantisk fne sveiper over ker og eng, forklarer de to.

FORDELER ARBEIDETSamdrifta kan regnes for fungere slik samdriftene i starten var ment fungere.- Vi fordeler ktene oss imellom. Det betyr

at nr en av oss er p jobb, har de andre fri. Turnusen er en uke p, s to uker fri. I vr- eller slttonna, eller nr det er ekstra travelt ellers, arbeider vi selvsagt sammen, forklarer Harald og Geir. Arbeidsfordelingen betyr ikke at samdriftsdeltakerne har fri de ukene de ikke er i fjset. Det er behov for tiltakslystne ressurser i omrdet.- Vi driver alle med litt anna utenom, som

SAMMEN OM Hardangermjlk

Harald Myklatun og Einar Sb driver sammen med Geir Sb samdrifta Hardanger Mjlk.

KUNDEBESK

VRT FELLESKJP 33

snbryting og forskjellig entreprenrarbeid, forklarer Harald, som blant annet bryter Hardangervidda for Mesta vinterstid. Einar driver ogs med bryting, mens Geir sammen med Margrete har en sauebesetning p 130 vinterfra. I tillegg jobber Geir p komposte-ringsanlegget til Lindum nr han ikke er i samdriftsfjset.

M VRE MEKANIKERE drive aktivt landbruk ute i distriktet er ingen ulempe. Men vi m vre flinke til planlegge, sier de to. Nrmeste FK butikk ligger p Voss, mens kraftfret, for tiden Formel Favr 90 til kyrne og Formel Biff til ungdyra, kommer som bestilt fra Felleskjpet Rogaland Agder i Stavanger. En handletur til

Bergen ligger to timer unna. Om de heller vil til Haugesund, tar den turen tre timer. - Kraftfrbilen kommer til grds om lag

hver tredje uke. Rekvisita og anna blir levert med Krakk Transport sin rutebil.Det er med andre ord langt til servicefolk.

Det betyr ikke all verden, selv om mekanise-ringsgraden er stor, med blant annet melkerobot fra DeLaval og Feed Robot med reservoar fra TKS. - Det handler om vre selvhjulpne i

strst mulig grad. Hos oss m alle ha topp mekanikerkompetanse.

VIL BLI BEDRE- Planer framover?- , du veit, vi prver n overleve, det vil

nok f frste prioritet ogs i tida som kommer, humrer Harald. - S m vi vurdere g over til mer bruk av

bladfaks, raigras er stressgras, kommenterer Einar. - vre bnder er krevende. Butikken gr

rundt, men det er likt hos oss, som hos de fleste andre, marginene er sm og samsvarer dessverre ikke alltid med behovet for nyinvesteringer og ndvendig vedlikehold. Men vi klorer oss fast, og er alltid

konsentrert om bli bedre og gjre en stadig bedre jobb i samdrifta det er motiverende i seg selv. S er vi privilegert som fr drive i lag. Vi har alltid noen konferere med og vi har masse helgefri.

Harald Myklatun srger for at det er ryddig og rikelig med fr p frbrettet.

Samdrifta har i dag ftt besk av inseminr.

Driftsbygningen ligger idyllisk til like ved elva Bjoreia

Melkebilen kommer til vre Eid-fjord fra Tine sitt meieri p Voss.

Kraftfr i bulk blir levert hver tredje uke.

34 VRT FELLESKJP

KUNDEBESK

Det gr 11000 fr pr. ml. Maisfrene settes i jorda med 10-15 cm mellomrom. 3 uker etter sing.

Trond er en av f dyrkere p Jren som ikke har mista troen p at maissurfr kan vre et godt supplement til grassurfr i mjlkeproduk-sjonen. I samarbeid med Felleskjpet Rogaland Agder jakter derfor Trond n p maissorter som kan tle jrsk klima enda bedre.

VI M VGE FOR BLI BEDRE Trond har ptatt seg dette forsket helt uten betaling, forteller Jens Randby. Vi er glade for bnder som vger prve nye veier. Uten forsk og testverter blir det vanske-ligere for oss dokumentere og skille ut de beste sortene. Er en redd for prve noe nytt blir det

kjedelig vre bonde, skyter Vistnes inn.

Det er bra at FKRA har fattet interesse for mais som alternativ til gras. Maisensilasje er rikt p energi, men relativt

proteinfattig. I Danmark har maisdyrking kt de siste rene. nske om en gangs hsting i stedet for fire gangers hsting av gras, er sterkt medvirkende til utviklinga. Mange omrder i vr region egner seg

egentlig godt for maisdyrking, forteller Jens Randby. Men som graset er avlings-mengden avhengig av vret. Vistnes istemmer, Noen r har jeg ikke ftt mer avling enn jeg m, da er det ikke lnnsomt. Andre r, nr sommeren er litt varm og trr, da er det faktisk svrt lnnsomt.

Optimalt s br en s mais i mai. Men temperaturen var ikke p lag med Randaberg-bonden denne vren. Juni er egentlig i seneste laget s, men det nytter ikke vre pessimist fortsetter Trond. Og ganske riktig, nr vi besker feltet p nytt i august rager maisplantene allerede 2,5 meter, fremdeles er det 2 mneder igjen til hsting.Vi sdde i r veldig sent og har hatt den

drligste sommer i manns minne. Det er derfor interessant se hvordan maisen utnytter det varme fine vret vi har hatt i det siste.

EN KASSE BANANERDet var mange som rista p hodet nr den uredde bonden for 5 r siden sdde de frste maisfrene p forblste Jren. En sambygding var skeptisk og sa: Du skal

f en kasse med bananer om du holder p om 5 r. Og her er han, Trond Vistnes, p 5. ret dyrker han fremdeles mais som surfr. S n blir det vel bananer fremover, sier

Trond lattermildt.

Det er juni 2015. Trond Vistnes heller en sekk med knallrde maisbelger ned i smaskinen. En jordlapp p Randaberg ligger nyplyd og klar til ta imot ulike maissorter til utprving under jrske vekstforhold.TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJLBERG

EKSOTISKE FRVEKSTER P RANDABERGFelleskjpet Rogaland Agder prver nye maissorter

VRT FELLESKJP 35

3 uker etter sing. Midten av august, nesten 2,5 meter.

Som frmiddel til drvtyggere er maissurfr hyt verdsatt. Under gunstige forhold kan mais gi ei hg frenhetsavling pr dekar. Mais hstes bare en gang i motsetning til engareal som m hstes 3-4 ganger.

Ved dyrking av mais er det frst og fremst stivelsen vi er p jakt etter. Mais av god kvalitet inneholder mye stivelse som blir seint nedbrutt i vomma. Sein nedbryting av stivelsen reduserer risikoen for sur vom.

For oppn tilfredsstillende kvalitet i maishelgrde m maisplanten ved hsting ha 30-32 % trrstoff. Maisen er en varmekrevene plante som trenger lang vekstsesong. Derfor m maisen ses p de beste arealene, helst srvendt og solrikt.

Ved frost m maisen hstes innen en ukes tid. Derfor er vi i Norge avhengig av bruke de tidligste sortene, slik at det er mulig hste tidsnok. P tross av det vil vi i enkelte r med kjlig sommer likevel ikke oppn tilfreds-stillende kvalitet.

MAIS KAN VRE ET ALTERNATIVT FRMIDDEL

EKSOTISKE FRVEKSTER P RANDABERGFelleskjpet Rogaland Agder prver nye maissorter

Trond Vistnes jakter p de beste mais-sortene.

Om denne sorten er oppkalt etter den innovative bonden vites ikke.

36 VRT FELLESKJP

VARMGANG I FULLFRET GIR STORE TAP

GrasAAT Korn er et syrebasert konserve-ringsmiddel for lagring av korn, mais, fullfr, vtfr og biprodukter av korn. GrasAAT Korn er langt mer brukervennlig enn f.eks. ren propionsyre. Produktet er langt mindre etsende og

korroderende, og det gjr arbeidsmiljet betydelig sikrere enn med rene syrer. GrasAAT Korn er mindre flyktig, og man slipper den sterke lukten som ren propionsyre har. Ved bruk at GrasAAT Korn kan en unng nringstap, appetittsvikt og kassaksjon av fr som varmgang ofte gir. Vi fr svrt gode tilbakemeldinger fra produsenter som har tatt produktet i bruk.

BRUKSOMRDERn stabilisering av fullfr og vtfrn lagring av fuktig, helt kornn ensilering av krosset kornn ensilering av sterkt fortrket gras

DOSERING VED STABILISERING AV FULLFRDet tilsettes 1 3 liter GrasAAT Korn pr tonn fullfr. Start med lav dosering, og k ved behov. Husk at bruk av effektive ensileringsmidler i grashstinga, reduserer risiko for varmgang i fullfret.

KONSERVERING AV RTT, HELT KORNVed bruk av GrasAAT Korn kan kornet anvendes i egen besetning uten forutgende trking. Dette krever mindre investeringer i faste anlegg, og metoden har stor kapasitet ved innhstingen.

KROSSING OG ENSILERING AV KORN GrasAAT Korn er et effektivt ensilerings-middel ved krossing av korn. Ogs denne metoden gjr det mulig bruke eget korn i husdyrproduksjonen uten forutgende trking.

KONSERVERING AV STERKT FORTRKET GRASVed produksjon av sterkt fortrka hyensilasje til hest, er ofte muggdannelse et problem. GrasAAT Korn gir bedre virkning mot mugg og gjrsopp.

Fullfret er svrt utsatt for varmgang etter at det er mikset i fullfrblanderen. Sammen-setningen av GrasAAT Korn gir en effektiv beskyttelse mot varm gang i fullfr, og mot uheldig bakterievekst i vtfr.TEKST: OLE TJEMSLAND FOTO: MAY-LINDA SCHJLBERG

GrasAAT Korn leveres i kanner, fat og containere. Produktdatablad kan lastes ned p www.fkra.no

FAGARTIKKEL

GrasAAT Korn er et syrebasert konserveringsmiddel.

Srg for god og allsidig fringHsten er viktig for sluttfring av lam og forberedelse til paringssesongen.

FORMEL SauTil bruk for syer og livlam fra innsett p hsten til beiteslipp. Gir godt grunnlag for god melkeytelse.

FORMEL Sau IntensivSpesialblanding med svrt hgt fiberinnhold. Dekker vitamin- og mineralbehovet for sau om vinteren.

FORMEL Lam HaustTester viser en tilvekst p 10-12 kg p en mned med fri tilgang p FORMEL Lam Haust. Tilpasset lam som er fullt utviklet drvtyggere. NB! Lamma m vaksineres og markbehandles fr en starter en gradvis oppfring med FORMEL Lam Haust.

Mineral- og vitamintilskuddPluss Sau og Pluss Sau Appetitt.


kt lnnsomhet med FORMEL til sau


GrasAAT Korn er et syrebasert konserveringsmiddel.

Srg for god og allsidig fringHsten er viktig for sluttfring av lam og forberedelse til paringssesongen.

FORMEL SauTil bruk for syer og livlam fra innsett p hsten til beiteslipp. Gir godt grunnlag for god melkeytelse.

FORMEL Sau IntensivSpesialblanding med svrt hgt fiberinnhold. Dekker vitamin- og mineralbehovet for sau om vinteren.

FORMEL Lam HaustTester viser en tilvekst p 10-12 kg p en mned med fri tilgang p FORMEL Lam Haust. Tilpasset lam som er fullt utviklet drvtyggere. NB! Lamma m vaksineres og markbehandles fr en starter en gradvis oppfring med FORMEL Lam Haust.

Mineral- og vitamintilskuddPluss Sau og Pluss Sau Appetitt.


kt lnnsomhet med FORMEL til sau


38 VRT FELLESKJP

N gr han av med pensjon, men frst skal han sette arvtaker Geir Paulsen skikkelig inn i tingene. Det er med refrykt jeg gr inn i lederstillingen etter Tor Osmund.

Selv om jeg har jobbet mye med grasproduksjon, spesielt de siste rene, er jeg ydmyk i forhold til oppgavene som venter og veldig glad for at denne mannen skal flge meg en god stund til.

RENSEMASKINEN GRVrt Felleskjp mter de to svareekspertene p kontoret i produk-sjonslokalene i Hillevg, Stavanger. En jevn dur forteller om full aktivitet i rensemaskinen der akkurat n kornet fra en av de tte kontraktsbndene klargjres for salg. Kvalitetskravene er hye, og maskinen skiller stadig ut sm, lette korn som ikke holder ml. Men vi kaster dem ikke. Disse gr inn i kraftfrproduksjonen,

opplyser Vga. Maskinen styres fra en datamaskin plassert i det ene hjrnet av

kontoret og settes som regel i gang noe fr klokken sju hver eneste morgen. Om sommeren tar imidlertid ogs rensemaskinen ferie. Sommeren er forholdsvis rolig, noe som for s vidt passer godt,

smiler Vga som har vrt en viktig del av FKRAs satsing p korn og fr store deler av sitt yrkesaktive liv.

P LAG MED NRINGEN Jeg hadde min frste arbeidsdag her den 2. februar i 1970. P den tiden var det hele 155.000 aktive grdsbruk i Norge. Iflge statistikken var antallet 46.600 grdsruk i 2010, s jeg

tipper vi er under 40.000 n. Vga sitter med tallene foran seg. Effektivitetsutviklingen har vrt helt utrolig. Hver enkelt bonde

produserer dobbelt s mye i dag som for 25 r siden. Og arealet som holdes i drift er s si det samme, kommer det fra

Geir Paulsen som i flere r har vrt tilknyttet Norsk landbruksrd-givning. De tre siste rene har han jobbet ved NIBIO, tidligere Bioforsk p Srheim i Klepp, med ulike forskningsprosjekter innen grovfr og gras. Han kjenner med andre ord godt til fagfeltet. Den kontakten avdelingen har med bndene, landbruksrdgiv-

ningen og forskningsmiljene, er utrolig viktig og helt avgjrende for at vi skal kunne tilby kundene vre det ypperste bde av det vi selv produserer og kjper inn, ppeker han. Det lille fret har alltid fascinert. At noe s lite kan bli til noe s stort, er spennende. Ekstra kjekt er

det at vi har vr egen produksjon av bde gras og korn, sier han.

SPESIALBLANDINGER P BESTILLINGI alt 30 bnder produserer svarer til FKRAs anlegg i Stavanger, tte av dem korn og de resterende fr. Jevnlige kontroller er pkrevd. Tidligere var dette en myndighetsoppgave. N foretar vi

kontrollene selv, etter plegg fra Mattilsynet, forklarer Vga som p ingen mte opplever beskene som en plikt. Vi er heldige som fr ha denne kontakten med bndene som

leverer til oss, sier han. De vrige skornprodusentene er bnder i Rogaland, sju i tallet,

mens all frproduksjon foregr p bruk i Aust-Agder. De har det beste klimaet og dermed ogs de lengste tradisjonene,

opplyser Vga og Paulsen.Felleskjpet i Rogaland Agder er n av tre norske svareforretninger

som produserer sine egne frblandinger. Et utrolig spennende felt. Her har vi m

Magasinet Vårt Felleskjøp

Documents

Transcript of Magasinet Vårt Felleskjøp